Statsbudsjettet 2022

Det norske maskinistforbund er et forbund med vel 6000 medlemmer som er tilknyttet
Hovedorganisasjonen Unio. Vi organiserer sjøfolk, maskin og elektrooffiserer i hele den norske flåten
og i hele den maritime næringen.

Dnmf har fire innspill til næringskomiteens budsjettarbeid:

• Behovet for en konkurransedyktig nettolønnsordning som innebærer fjerning av taket og
utvidelse av dekningsområdet
• Oppfølging av Stortingets vedtak om å lovregulere norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk
sokkel og i norske farvann, samt en løsning for offshore.
• Gjennomføringen av det grønne skiftet i havrommet og utvikling av nye næringer og
arbeidsplasser krever en tydelig satsing på kompetanse, utdanning og etter og
videreutdanning
• Avsetning av nødvendige midler for fokus på helse, miljø og sikkerhet og arbeidslivsforskning

Den avgåtte regjering foreslår en betydelig reduksjon i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk
også kalt nettolønnsordningen. Forslaget innebærer å senke taket i ordningen fra dagens nivå på
216.000 kr pr år pr sjømann som faller inn under ordningen til 189.000 kr pr år.
Dette er en nivåsenking på hele 12,5%.

I det foreliggende forslag til statsbudsjett ligger også et forslag om å avvikle tilskuddsordningen for
lasteskip i utenriksfart i NIS, kun fire år etter at ordningen bli innført.
Det foreslås en reduksjon på 381 millioner kroner av nettolønnsordningen.

Nettolønnsordningen må styrkes ikke svekkes.
Taket i ordningen må fjernes, dekningsområdet utvides og lasteskip i utenriksfart på NIS må beholdes
i ordningen.

Ordningen er sammen med regulering av norske lønns og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i
norske farvann nødvendig for å sikre like konkurransevilkår, sikre norsk maritim næring tilgang til
nødvendig kompetanse ved sysselsetting av norsk sjøfolk.

Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
Nettolønnsordningen må styrkes
Nettolønnsordningen er lovfestet og skal sikre rekrutteringen av norske sjøfolk. Nivået og den
økonomiske rammen for ordningen blir vedtatt i statsbudsjettet. Det er avgjørende at norsk maritim
næring og norsk maritim kompetanse har forutberegnelige rammevilkår. Forslag om stadig reduksjoner av nettolønnsordningen eller en ordning som internasjonalt ikke er konkurransedyktig
skaper uforutsigbarhet og går ut over norske arbeidsplasser for norsk bosatte sjøfolk.

Ordningen sikrer konkurransedyktige rammevilkår både for sjøfolkene og rederier med skip i både
NOR og NIS. Ordningen har siden sin innføring bidratt sterkt til å opprettholde norske arbeidsplasser
på norske skip, samtidig som den har bidratt til å sikre norsk maritim kompetanse og videre
rekruttering av norske sjøfolk.

Norske sjøfolk, maskin- og elektrooffiserer er navet i den maritime næringen og avgjørende
kompetanse for utvikling og innovasjon i hele den maritime klynge. Dette er kompetansen som skal
utvikle dagens og morgendagens næringer i havrommet og som skal gjennomføre, utvikle gjennom
det grønne skiftet.

Det er derfor helt nødvendig at denne ordningen styrkes og taket fjernes.

Dnmf ber næringskomiteen anmode regjeringen om å reversere Solberg-regjeringens kuttforslag i
tilskuddsordningene for sjøfolk, jf. NFDs budsjettproposisjon kap. 909 post 73 Tilskudd til sysselsetting
av sjøfolk. Tilskuddsmodellen for lasteskip i utenriksfart i NIS må sikres inn under ordningen, og
begrensningen om et makstak på 189 000 kroner per sysselsatt i de øvrige tilskuddsordningene for
NOR og NIS bør fjernes.

Norske lønns og arbeidsvilkår på norsk sokkel i norske farvann inklusive offshore
Vi ber regjeringen og komiteen følge opp Stortingets vedtak av «den maritime stortingsmeldingen
(meld.st. 10 (2020-2021) Smartere og grønnere – morgendagens maritime næring», og at man
prioriterer å raskt følge opp dette punktet i Hurdalsplattformen.

Vi ber om at reguleringen av norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel og i norske farvann
inklusive offshore prioriteres og gjennomføres og at Holmefjordutvalgets anbefalinger følges opp.

Kravet støttes av vår hovedorganisasjon Unio mfl.

Gjennomføringen av det grønne skiftet i havrommet og utvikling av nye næringer og
arbeidsplasser krever en tydelig satsing på kompetanse, utdanning og etter og
videreutdanning
Maritim næring er Norges nest største eksportnæring, kun slått av olje- og gassnæringen. I tillegg står
fisk og havbruk for betydelige eksportinntekter for staten Norge. Dnmf representerer sysselsatte i alle
disse tre næringene.
Den maritime næringen er tiltenkt rollen som av de største økonomiske driverne i nasjonen i dag og i
fremtiden og et grunnlag for velferdsstaten.
Det er vår kompetanse, våre hender og hoder som skal står for en utvikling og innovasjon i denne
avgjørende næringen.
Det er derfor avgjørende at med næringsutvikling følger arbeidsplasser for norsk bosatte sjøfolk.
Skal en drive næring i Norge skal dette gi avkastning i form av arbeidsplasser til norsk bosatt
kompetanse. Sjøfolk bor i alle landets kommuner.

Dnmf mener myndighetene må se seg sitt ansvar bevisst hva gjelder å tilrettelegge for at næringen
sikrer både dagens og fremtidens arbeidsplasser.
Gjennomføringen av det grønne skiftet i havrommet og utvikling av nye næringer og arbeidsplasser
krever en tydelig satsing på kompetanse, utdanning og etter og videreutdanning og at det settes av
nødvendige midler til dette.
I maritim næring foregår i det vesentlige forskning og utvikling samt etter og videreutdanning i
næringen selv. Dette er ikke holdbart for fremtiden at næringen alene skal ta denne kostnaden.
Det må settes av nødvendige offentlige ressurser til etter og videreutdanning, forskning og utvikling
rettet mot maritim næring.
I tillegg må grunnutdanningene være internasjonalt konkurransedyktige.

Avsetning av nødvendige midler for fokus på helse, miljø og sikkerhet og
arbeidslivsforskning
Samtidig må regjeringen i denne massive omstillingen i næringslivet ha fokus på helse, miljø og
sikkerhet og arbeidslivsforskning, da dagens regelverk ikke nødvendigvis er relevant eller tilstrekkelig
for den nye næringen. Det mangler avsetning av nødvendige midler til dette.

Det er avgjørende for å lykkes at en har faste ansettelser, reduserer bruken av bemanningsbyråer og
har gode trygge jobber som tar spillereglene i arbeidslivet på alvor.
Trepartssamarbeidet blir enda viktigere fremover

Vennlig hilsen,
Hege-Merethe Bengtsson Bjørn Thorvaldsen
Administrerende direktør Samfunnskontakt og Politisk rådgiver
Det norske maskinistforbund Det norske maskinistforbund

• Organisasjonsstøtte kap. 1138, post 70.

Norges Bygdekvinnelag ber om at organisasjonsstøtten til frivillige organisasjoner økes for 2022.

For Norges Bygdekvinnelag ber vi om at støtten økes fra 400 000,- til 1 million kroner.

Norges Bygdekvinnelag er en landsdekkende demokratisk organisasjon som arbeider for levende
bygder, norsk matproduksjon og matkultur. Vi fyller kriteriene for støtte på en god måte.

Støtten har vært holdt uendret over flere år. Det er ekstra viktig med organisasjonsstøtte nå i
kjølvannet av koronaen. Norges Bygdekvinnelag har i likhet med andre frivillige organisasjoner, mistet
medlemmer under pandemien. Det er derfor viktig å styrke ordningen for å mobilisere til økt aktivitet,
deltakelse og engasjement over hele landet.

• Full momskompensasjon

Norges Bygdekvinnelag er fornøyd med at regjeringen vil innføre full momskompensasjon for idrett,
frivillighet og kultur. Dette er en ordning som treffer alle lag og foreninger, både store og små over hele
landet.

Norges Bygdekvinnelag ber om at full momskompensasjon legges inn i statsbudsjettet for 2022 slik at
frivilligheten får 100 prosent kompensasjon fra og med regnskapsåret 2021.

• Jordvern

Vern av matjord er en forutsetning for at vi kan produsere mat i Norge, opprettholde en nasjonal
matberedskap og sikre forbrukernes rett til å velge norsk, trygg og næringsrik mat basert på lokale
ressurser, der folk bor.

Norges Bygdekvinnelag har en nullvisjon for å stoppe nedbygging av matjord. Vi er fornøyde med at
jordvernet er løftet i Hurdalsplattformen og at det der settes et mål om maksimal omdisponering fra
3 000 til 2 000 dekar dyrka mark årlig.

Et forbud mot opsjonsavtaler mener vi er bra. Det må være statens ansvar å styre arealpolitikken. Den
kan ikke overlates til utbyggere og enkeltbønder.

I Hurdalsplattformen heter det at regjeringen skal gå kritisk igjennom konkrete nedbyggingsprosjekter
for å vurdere om mengde prosjekt er forenlig med jordvernmålet. Dette er bra og må resultere i at
Time kommunes vedtak om nedbygging av matjord til datasenter på Kaiberg i Rogaland, må
omgjøres.

Beste hilsen

Jorun Henriksen, leder

Cesilie Aurbakken, generalsekretær

Generelt
Sjømatnæringen er Norges viktigste distriktsnæring. Gjennom kjøp av varer og tjenester legger sjømatnæringen grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i hele landet og i store deler av norsk næringsliv.
Kystkommunene og kystdistriktene er avhengig av private bedrifter og privat eierskap. Sjømatbedriftene mener at de private bedriftene og det private eierskapet er norskekystens livsnerve, og Norge vil i årene fremover bli enda mer avhengig av kystens næringsliv. Sjømatbedriftene mener videre at lokalt og regionalt eierskap er en viktig strategisk kraft i mange kystkommuner, og med betydelig bidrag i tillegg til skatter og avgifter, til f.eks. idrett, kultur, utdanning og infrastruktur i lokalsamfunnene. Sjømatbedriftene vil derfor legge til rette for et styrket privat eierskap, og hvor eierskapet har sitt utspring fra et lokalt-, regionalt eller nasjonalt eierperspektiv.
Sjømatbedriftene vil understreke viktigheten av at politikken må legge til rette for tilstrekkelig lønnsomhet på både sjø og land, og at de politiske virkemidlene i langt større grad må se sammenhengen mellom sjøsiden og landsiden. Sjømatbedriftene vil arbeide aktivt for at man får til et «bearbeidingsløft». Det er helt avgjørende at havbruk – og fiskeripolitikken må evne å hensynta industriens etterspørsel og behov etter råstoff -og da med god kvalitet - i langt større grad enn i dag

Fiskeri
Sjømatbedriftene mener det er avgjørende viktig at fiskeripolitikken bidrar til økt forutsigbarhet og stabilitet for næringen. Dette innebærer bl.a. at ressursfordelingen mellom flåtegruppene må ligge fast. Sjømatbedriftene arbeider for at man skal få økt verdiskapning her hjemme av den felles ressurs som havet gir oss. Derfor mener vi at norsk fiskeripolitikk i større grad må sikre at flåtegruppene fisker opp sine tildelte kvoter på de ulike artene, noe som vil bidra til å bedre tilgang på råstoff for landindustrien.

Havbruk
Fra starten på 1970-tallet og frem til i dag har næringen utviklet seg betydelig, og gått fra å være en attåtnæring til å bli global industri. Produksjonen og verdiskapingen har økt, og det har skjedd store teknologiske og regulatoriske endringer. Næringen har på kort tid blitt en stor og betydningsfull næring i norsk økonomi.
Skal Norge lykkes med å beholde og videreutvikle sin posisjon som sjømatnasjon er det helt avgjørende at havbrukspolitikken bygger på prinsippet om en konkurransedyktig og kunnskapsbasert havbruksnæring.
Sjømatbedriftenes overordnede målsetning er å bidra til løsninger som kan sikre økt bærekraftig vekst i havbrukssektoren, og at de politiske virkemidlene i større grad bidrar til å stryke de fortrinn som ligger i det kystnære havbruk.

Om de konkrete budsjettforslag
Kap. 900 – Post 77 - Tilskudd til sjømattiltak
Regjeringen foreslår å bevilge 8 mill. kroner til dette formålet i 2022, noe som betyr en reduksjon på 5,1 mill. kroner i forhold til innværende års bevilgning.
Posten har som formål å stimulere til tiltak som på lengre sikt er med på å øke sjømatkonsumet hos den norske befolkning. I tidligere år har posten finansiert kostholdsprogrammet fiskesprell og den søknadsbaserte tilskuddsordningen for sjømattiltak.
Sjømatbedriftene viser til at regjeringen foreslår å avvikle den søknadsbaserte tilskuddsordningen fra og med 2022. Regjeringen begrunner avviklingen med at ordningen ikke fremstår som tilstrekkelig målrettet. Videre argumenteres det med at det er usikkert om den bidrar til å oppnå målsettingen med å øke sjømatkonsumet blant barn og unge over tid.

Sjømatbedriftene er svært skuffet over at regjeringen har valgt å avvikle bevilgningen til tilskuddsordningen for sjømattiltak rettet mot institusjoner, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner.
Sjømatbedriftene mener imidlertid at ordningen har hatt en feil innretning. Dette har vi også tatt til orde for tidligere. Utfordringen med innretningen er at den i alt for stor grad har gått til å finansiere kostholdsprogram, oppskrifter og diverse kampanjer. I tillegg har bevilgningene til organisasjoner, institusjoner, bedrifter og privatpersoner blitt smurt tynt utover til flest mulig.

Sjømatbedriftene mener ordningen burde vært spisset, og i langt større grad innrettet mot konkrete tiltak som har hatt til hensikt å bringe sjømaten ut til de arenaer barn- og unge deltar på.
Sjømatbedriftene har nylig blitt sjømatnæringens offisielle samarbeidspartner med Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite. Ett av våre satsingsområder er prosjekter hvor næringen sammen med idretten skal bringe sjømat ut på idrettsarenaen hvor barn og unge opptrer. Ett av prosjektene for 2022 er Scandia Cup som avvikles i Trondheim.

Sjømatbedriftene ber Stortinget opprettholde den søknadsbaserte tilskuddsordningen, og at det bevilges 6 mill. kroner for 2022. I tillegg ber vi Stortinget legge tydeligere føringer for tildeling av midlene slik at de i større grad blir dreid inn mot konkrete prosjekter og tiltak hvor man gjør sjømaten tilgengelig for barn- og unge. En slik innretning vil bidra til økt konsum, økt fokus på riktig kosthold, og sunn ernæring.

Forslag:
Sjømatbedriftene ber Stortinget opprettholde den tilskuddsbaserte ordningen, og bevilge 6 millioner til dette formålet i 2022. Posten økes fra 8 mill. kr. til 14 mill. kroner.

Kap. 917 – Fiskeridirektoratet
Post 76 Kontrollavgift for fiskeflåten
Sjømatbedriftene viser til at man i statsbudsjettet for inneværende år innførte en ny kontrollavgift for fiskeflåten på 32 mill. kroner. Formålet med avgiften var å styrke direktoratets arbeid med fiskekontroll.
Sjømatbedriftene er fornøyd med at arbeidet knyttet til fiskekriminalitet styrkes, og mener det er viktig med et godt regime som gjør det enkelt å være seriøs og vanskelig å være kjeltring.
Dette innebærer at vi er avhengig av et effektivt og kompetent tilsynsorgan i kampen mot fiskekriminalitet.
Sjømatbedriftene vil på et generelt grunnlag advare mot at man benytter næringen som en «melkeku» når det gjelder innføring av nye skatter- og avgifter. Kostnadsøkningen til dette formålet burde etter vårt syn vært finansiert direkte over statsbudsjettet, enten gjennom effektiviseringstiltak eller som en netto kostnadsøkning, uten at regningen hadde blitt sendt næringen i form av nye skatter- og avgifter.
Sjømatbedriftene registrerer at avgiften er videreført i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022.
Forslag:
Sjømatbedriftene ber Stortinget avvikle kontrollavgiften for fiskeflåten, og at avviklingen skjer over en 3 årsperiode. Det bes videre om at fiskekontroll knyttet til bekjempelse av fiskekriminalitet finansieres gjennom «friske midler» over statsbudsjettet.

Kap. 3917 Fiskeridirektoratet – post 05 Saksbehandlingsgebyr
Sjømatbedriftene er enige i at det på havbruksområdet er stort behov for digitale løsninger som gir en mer effektiv behandling av søknader på tvers av etater og forvaltningsnivåer.

Sjømatbedriftene viser til at saksbehandlingsgebyret for akvakultursøknader ble økt med 8,8 millioner kroner på inneværende års statsbudsjett. Sjømatbedriftene konstaterer at regjeringen opprettholder fjorårets nivå på saksbehandlingsgebyret.

Sjømatbedriftene er riktig nok glad for at man i fremtiden kan forvente en mer effektiv saksbehandling, men synes det blir feil å sende hele regningen av en nødvendig og tidsriktig oppdatering i offentlig forvaltning til næringen.

Forslag
Sjømatbedriftene vil be Stortinget reduserer saksbehandlingsgebyret med 8,8 mill. kroner, og ber om at direktoratets nødvendige digitalisering finansieres gjennom «friske midler» eller krav om effektivisering.

Kap. 919 Diverse fiskeriformål
Post 60 – Tilskudd kommuner og fylkeskommuner
Posten gjelder kommunenes og fylkeskommunenes andel av vederlag for tildelte oppdrettstillatelser. Formålet med tilskuddet er at kommuner som stiller arealer til disposisjon for havbruksnæringen, skal oppleve positive ringvirkninger fra aktiviteten.

I statsbudsjettet for 2021 besluttet Stortinget å innføre en produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret. En produksjonsavgift på 40 øre per kilo sløyd fisk anslås å gi et proveny på om lag 500 mill. kroner, påløpt i 2021 og bokført i 2022. Stortinget besluttet samtidig at fra og med 2022 skal 60 pst. av inntektene ved kapasitetsjusteringer tilfalle staten. 40 pst. skal fordeles til havbrukskommuner og fylkeskommuner via Havbruksfondet.

Sjømatbedriftene mener det vil være viktig å gi gode insentiver til havbrukskommunene for å legge til rette for nytt produksjonsareal, slik at man kan nå målsetningen om økt produksjonsvekst. På den bakgrunn mener Sjømatbedriftene at dagens fordelingsnøkkel bør endres slik at havbrukskommunene får en større andel av produksjonsavgiften fra Havbruksfondet.

Forslag:
Sjømatbedriftene ber Stortinget om å reversere dagens fordelingsnøkkel fra Havbruksfondet, og gjeninnføre den tidligere fordelingsnøkkelen, slik at kommunene blir til gode sett med 70% - 20 % til staten og 10% til fylkeskommunene.

Post 73 – Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift.
Sjømatbedriftene viser til at fiskeflåtens tidligere refusjonsordning for innbetalt Co2-avgift ble avviklet fra og med 2020, og at det fra 1. januar samme år ble innført full CO2-avgift for fiskeflåten. I statsbudsjettet foreslås det å øke kompensasjonsordningen for Co2-avgift for fiskeflåten. Sjømatbedriftene viser til at avgiftsøkningen, for fiskerinæringen, vil medføre en større belastning enn de fleste andre næringer. I lys av den foreslåtte økningen av CO2-avgiften foreslår regjeringen å øke kompensasjonsordningen for fiskerinæringen med 50 mill. kroner til 305 mill. kroner i 2022. For fiskerinæringen innebærer opplegget samlet sett sterkere insentiver til reduserte utslipp, samtidig som økningen i den samlede avgiftsbelastningen begrenses.
Sjømatbedriftene er glad for at det foreslås å utsette nedtrappingen av kompensasjonsordningen for 2022, og mener dette vil kunne bidra til at bedriftene får frigjort mer investeringsmidler for å omstille flåten til å bli mer miljøvennlig og bærekraftig.

Forslag:
Sjømatbedriftene ber stortinget støtte forslaget om å utsette nedtrappingen av kompensasjonsordningen for 2022.

Kap. 919 – Post 75 – Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene
Regjeringen foreslår at posten bevilges med 12. mill. kroner. Posten dekker tilskudd til følgende områder:
• Føringstilskudd
• Selfangst
• Det frie fiske etter kongekrabbe
• Garantilott

Føringstilskudd:
Formålet med ordningen er å opprettholde lokale fiskerimiljøer og en variert flåtestruktur, bidra til at ressursene utnyttes også i områder hvor det ikke er mottak i umiddelbar nærhet og bidra til en effektiv gjennomføring av fisket ved å føre fisk ut av overskuddsområder.
Tilskuddet har vært bevilget over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett siden 2005, da hovedavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag ble avviklet.

Sjømatbedriftene viser til at det for inneværende år ble avsatt 12 mill. kroner til ordningen fra departementet og at Fiskesalgslagene finansierte den resterende andelen av føringstilskuddet opp til 23,4 mill. kroner gjennom bruk av såkalte inndratte midler.
Sjømatbedriftene viser til at føringstilskuddet har vært satt under kontinuerlig press de siste årene. Ordningen er blitt redusert med 16,4 millioner kroner fra 2017 til 2021. For inneværende år var regjeringens opprinnelige forslag å fjerne ordningen.

I statsbudsjettet for 2022 har regjeringen foreslått at ordningen skal opprettholdes, selv om de ikke sier noe om omfanget av ordningen. Sjømatbedriftene viser til at ordningen er en viktig ordning for mange av våre bedrifter, og den bidrar til å opprettholde lokale fiskerimiljøer og en variert flåtestruktur. Videre bidrar den også til at ressursene utnyttes i områder hvor det ikke er mottak i umiddelbar nærhet. Ordningen er etter vår mening et godt verktøy for effektiv gjennomføring av fiske ved å føre fisk ut av overskuddsområder.

Forslag:
Sjømatbedriftene ber Stortinget om å avsettes 24 mill. kr. i statsbudsjettet for 2022 til ordningen, og at bevilgningen i sin helhet blir bevilget over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Øvrige saker:
Fjern moms på sjømat
Myndighetene har sammen med næringen satt seg et mål om å øke konsumet av sjømat med 20 prosent frem mot 2025. Om vi skal nå ambisjonen vil et viktig grep være å skape «fair-play» i kjøledisken, slik at sjømat er konkurransedyktig alternativ for folk flest.

I 2019 kjørte dagligvarekjeden Kiwi en 6 ukers kampanje hvor de fjernet moms på sjømat. Kjedens mål var å øke salgsvolumet på sjømat med 20 prosent. Resultatene viste at de økte salget av sjømat med 42 prosent på de 6 ukene kampanjen pågikk. Dette bekrefter at å fjerne momsen funker. Det viser både denne kampanjen og tidligere kampanjer hvor man fjernet moms på grønt og frukt.

Sjømatrådets undersøkelse, som ble offentliggjort like før sommeren, viser at hele 20 prosent av de spurte trakk frem pris som den viktigste faktoren for at de ikke spiste mer sjømat.
For inneværende års statsbudsjett besluttet Stortinget å fjerne sukkeravgiften. Sjømatbedriftene mener et godt prinsipp er å kutte prisen på sunne matvarer som vi ønsker at flere skal spise mer av, fremfor å gjøre det motsatte.

Forslag
Sjømatbedriftene ber Stortinget fjerne merverdiavgiften på sjømat.

Ny verdsetting av formue for havbruksnæringen
Sjømatbedriftene viser til at regjeringen foreslår nye prinsippene for verdsetting av formue for havbruksnæringen. De nye reglene vil gi en økning i formuesskatten med 260 millioner kr.

Sjømatbedriftene reagerer på at det her legges opp til å gjøre at kraftig skille mellom de børsnoterte selskapene, og alle de andre selskapene. I realiteten straffer man de familieeide havbruksselskapene som driver kystnært og som har lokal forankring. Vi snakker her om de selskapene som sørger for sysselsetting, verdiskapning, og lys i husene i distriktene og kystsamfunnene.

Sjømatbedriftene synes forslaget er totalt urimelig og vil sørge for at mange små- og mellomstore familieeide selskaper må tappe egenkapitalen i selskapet for å ha råd til å betale formueskatten. I tillegg må selskapene betale over 32 prosent i utbytteskatt på pengene de må ta ut av selskapet for å betale formuesskatten. Det er liten tvil om at forslaget vil bidra til at det blir mindre investeringsmidler til ny og miljøriktig teknologi. Dette kan igjen føre til at norske havbruksselskap taper konkurransekraft i forhold til sine konkurrenter i andre land.

Forslag
Sjømatbedriftene ber Stortinget om å reversere regjeringens forslag om ny verdsetting av formue for havbruksnæringen.

Sjømannsfradraget – behov for endring
Sjømatbedriftene viser til sitt høringsnotat overlevert finanskomiteen, og hvor vi ber Stortinget om å oppheve dagens krav til utseilt distanse (heretter benevnt distansekravet) som et fartøy må oppfylle for at sjøfolkene om bord på fartøyet skal være berettiget til sjømannsfradrag.

Dagens bestemmelse knyttet til distansekravet på 30 nautiske mil for å få sjømannsfradrag innebærer at flere segmenter av nærskipsfarten har store utfordringer med å møte distansekravet slik det forstås og praktiseres av myndighetene i dag.
Nærskipsfarten har endret vesentlig karakter siden gjeldende bestemmelse knyttet til sjømannsfradraget ble besluttet. Det er derfor på høy tid at man evner å tilpasse reglene til den skipssammensetning som faktisk er gjeldende, sett opp mot den intensjon som ordningen skulle ivareta. Det er videre svært være viktig at man tar inn over seg det faktum at nærskipsfarten har endret vesentlig karakter siden ordningen ble lansert og besluttet.

En opphevelse av dagens distansekrav er ikke bare nødvendig av hensyn til sjøfolkene, men også av hensyn til rederiene – idet rederienes rett til refusjon under tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk (heretter benevnt nettolønnsordningen) er betinget av at de ansatte på fartøyene er berettiget til sjømannsfradrag. Konsekvensen av at visse fartøystyper har vansker med å oppfylle distansekravet blir dermed at de aktuelle rederiene får sterkt svekket sin konkurranseevne – noe som igjen svekker sjøfolkenes interesser, og gjør det vanskeligere å rekruttere nødvendig arbeidskraft.

Dagens bestemmelse knyttet til distansekrav på 30 nautiske mil for å få sjømannsfradrag må endres. Konsekvensen av dagens bestemmelse er at akvakultur ikke kommer inn under fradragsordningen. Dette gir svært ulike konkurransevilkår, og kan ikke oppfattes som annet en forskjellsbehandling av sjøfolk innen ulike segmenter.

Forslag:
Sjømatbedriftene ber Stortinget gjøre endringer i dagens bestemmelse knyttet til distansekravet på 30 nautiske mil for å få sjømannsfradrag. Endringene må sørge for at den ivaretar nærskipsfarten og at det skapes like konkurransevilkår for sjøfolk innen ulike segment.

Tall og analyse – Sjømatnæringen
Vi tillater oss med dette og presentere noen nøkkeltall og analyser for de viktigste artene for norsk sjømat. Ved utgangen av september var det eksportert sjømat for 84,7 milliarder kroner, noe som tilsvarer en verdivekst på 10 prosent, eller 7,9 milliarder kroner, målt mot samme periode i fjor.

Den gjeldende eksportrekorden er fra 2019 og lyder på 107,2 milliarder kroner. Etter årets ni første måneder er verdien nå 8,6 milliarder kroner foran samme periode i rekordåret.

Slik er utviklingen kvartal for kvartal:
• Første kvartal: 27,9 milliarder kroner (-2 prosent)
• Andre kvartal: 25,9 milliarder kroner (+5 prosent)
• Tredje kvartal: 31 milliarder kroner (+33 prosent)

Sterkt år for laksen
• Etter de første 9 månedene har laksen hatt et godt år så langt. Norge eksporterte 912 000 tonn laks for 56,9 milliarder kroner i årets ni første måneder.
• Volumet økte med 14 prosent
• Verdien økte med 5,1 milliarder kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor
• Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks hittil i år er på 57,81 kroner, ned 3 prosent fra samme tid i fjor
• Polen, Frankrike og Danmark har vært største mottakere av norsk laks

Vekst for fersk torsk
• Norge eksporterte 55 800 tonn fersk torsk til en verdi av 2 milliarder kroner i årets første ni måneder
• Det er en økning i volum på 33 prosent
• Verdien økte med 171 millioner kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor
• Danmark, Polen og Nederland har vært største mottakere av fersk torsk fra Norge

Fra mai har imidlertid eksportprisene økt i takt med gjenåpningen av viktige markeder i Europa, selv om de fortsatt ligger noe under fjoråret. Størst volumvekst har vi for fersk filet, som har økt hele 42 prosent, mens eksporten av fersk hel torsk har økt 33 prosent.
Verdinedgang for fryst torsk
• Norge eksporterte 57 600 tonn fryst torsk til en verdi av 2,3 milliarder kroner i årets første ni måneder
• Volumet økte med 9 prosent
• Verdien falt med 135 millioner kroner, eller 6 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor
• Kina, Storbritannia og Nederland har vært de største mottakerne av fryst torsk fra Norge

Solid sildeeksport
• Norge eksporterte 206 400 tonn sild til en verdi av 2,4 milliarder kroner i årets ni første måneder
• Det er en økning i volum på 2 prosent
• Verdien falt med 206 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor
• Polen, Litauen og Tyskland har vært de viktigste direkte-eksportmarkedene for norsk sild

Sildeeksporten så langt i år er omtrent på nivå med 2020, som var et godt år.
Med en solid økning i kvoten på norsk vårgytende sild (NVG) var det forventet at prisene ville komme under press, men etterspørselen i markedene, som vi så økte som et resultat av pandemien, har bidratt til å holde prisene oppe.

Sjømatnæringens vekst, verdiskapning og ringvirkninger
Sjømatnæringen har alltid vært en viktig næring for Norge, og på 1940-tallet hadde Norge opp mot 80 000 fiskere. Selv om færre jobber i sjømatnæringen i dag, har omsetningen og verdiskapingen de siste årene nådd historiske nivåer. I perioden fra 2004 til 2019 har verdiskapingen økt fra 10 til 77 milliarder kroner, som tilsvarer en årlig verdiskapingsvekst på hele 15 prosent. Antall ansatte i sjømatnæringens aksjeselskaper har i samme periode vokst fra 16 000 til 37 000, noe som tilsvarer en årlig vekst på 6 prosent gjennom perioden.
Sjømatnæringen utmerker seg som den næringen ved siden av landbruk med størst andel av sysselsetting utenfor sentrale strøk. At sjømatnæringen har stor betydning for verdiskaping i en rekke kystkommuner er det liten tvil om. Næringens distriktsindeks er over 4 ganger så høy som den næring som har nest høyest score.

Ser vi på antall sysselsatte er det Møre og Romsdal hvor det er flest antall sysselsatte innen sjømatnæringen, etterfulgt av Vestland og Nordland. Som andel av total privat sysselsetting i bedriftene, som er et mål på betydningen av en næring for en region, ser vi imidlertid at det er Nordland tett etterfulgt av fylkene Troms og Finnmark, samt Møre og Romsdal som rager høyest.

Den markante økning i omsetning og verdiskaping i sjømatnæringen kan i stor grad forklares med markant økning i eksporten, og da i hovedsak lakseeksporten. I løpet av det siste tiåret har verdien av sjømateksport økt fra 15 prosent av fastlandseksporten i 2009 til 24 prosent i 2019 og sjømatnæringen har blitt en av Fastland-Norges største eksportnæringer. Ifølge Sjømatrådet utgjorde eksporten i 2019 107 milliarder kroner (i tillegg kommer utstyrs-
/teknologieksport fra leverandørindustrien). Siden 2007 har verdien av norsk sjømateksport nesten tredoblet seg, drevet av en stor etterspørsel etter norske sjømatprodukter på verdensbasis.

Analysene viser at sjømatnæringens aktivitet understøttet hele 78 500 årsverk, og om lag 92 000 sysselsatte i 2019. Sysselsettingen fordeler seg med 44 400 i sjømatnæringen (kalt direkte effekter), mens 47 000 kommer nedover i verdikjeden (kalt indirekte effekter). I tillegg hadde næringen verdiskapingseffekter på 127 milliarder kroner, noe som resulterte i en samlet skatteeffekt på om lag 32 milliarder kroner.

Analyser som er foretatt på oppdrag fra FHF, fremkommer det at rundt 1/3 av den samlede verdiskaping, vel 42 milliarder, kommer fra akvakultur eller de indirekte ringvirkninger fra akvakultur. I tillegg vil en overvekt av leverandørindustriens verdiskaping på 26 milliarder komme fra leveranser til akvakultur. Fiskeindustrien, inklusive lakseslakterier24, la grunnlag for en verdiskaping på rundt 29 milliarder kroner i 2019. For fiskeriene er verdiskapingen beregnet til 21 milliarder kr. 25.

Trondheim 21. oktober 2021
Robert Eriksson
Administrerende Direktør
Sjømatbedriftene

Inntekt – tilleggsforhandlinger og kostnadskompensasjon

Vi takker for muligheten til å gi vårt innspill til statsbudsjettet for 2022. Det er en alvorlig situasjon i landbruket, noe bruddet i jordbruksforhandlingene i vår viste. Inntektene må opp! De viktigste politiske verktøyene for dette ligger i de årlige jordbruksforhandlingene på våren, og ikke i behandlinga av statsbudsjettet. Landbruket opplever imidlertid nå en kraftig kostnadsvekst, der kostnadene har spist opp den forventa inntektsøkning Stortinget la til grunn da de vedtok jordbruksoppgjøret i juni. Budsjettnemnda for jordbruket beregna tidlig i september at kostnadene for kunstgjødsel og byggevarer aleine har steget med 754 millioner kroner mer enn forutsatt. I tillegg kommer kraftig kostnadsvekst også på strøm og andre faktorer, samt videre prisøkninger på gjødsel. Faglaga i jordbruket og staten er derfor i tilleggsforhandlinger om kompensasjon for den kraftige kostnadsveksten. En slik kompensasjon må på plass og finansieres i statsbudsjettet for 2022, slik at bonden kan få utbetaling innen rimelig tid - i februar.

 Investeringsvirkemidler til jordbruket

Mens tiltak for høyere inntekt er en del av jordbruksforhandlingene, er statsbudsjettet for 2022 viktig for å sikre investeringsmidler til landbruket. Kravet om overgang til løsdrift for storfe innen 2034 betyr at behovet er svært stort.  Det er stor interesse for investeringsmidler i landbruket generelt. I 2020 ble hele den tilgjengelige ramma til investeringer og bedriftsutvikling i jordbruket (IBU-midlene) brukt opp allerede innen sommeren, i alle fylker med unntak for Troms og Finnmark.

Investeringsbehovet ved overgang til løsdrift skyldes endret regelverk, og ikke naturlig utrangering og nedslitte fjøs. Behovet for investeringer vil derfor komme på et annet tidspunkt enn det som er økonomisk optimalt for bonden. Mange av melkebrukene som skal legge om til løsdrift, er små og mellomstore bruk, og de ligger spredt i landet. Ved å tilføre investeringsmidler sikres ikke bare lokal aktivitet, men også utviklinga av et konkurransedyktig landbruk basert på ulike bruksstørrelser, og dermed tilpassa areal- og ressursgrunnlaget i alle deler av landet.

Norges Bondelag ber Stortinget tilføre investerings- og bedriftsutviklingsmidlene i landbruket (IBU-midlene) ei betydelig tilleggsløyving i statsbudsjettet for 2022. Vi ber også om at man tar inn over seg situasjonen i melke- og storfekjøttproduksjonen i fremtidige bevilgninger og legger til rette for langsiktig forutsigbarhet slik at det vil være mulig å bygge om frem mot 2034. Norges Bondelag mener det er helt avgjørende at også de små og mellomstore brukene kan klare overgangen til løsdrift og ber om at investeringsvirkemidlene innrettes slik at de sikrer en variert bruksstruktur i hele landet.

 Behov for økt satsing på et klimavennlig jordbruk

I forslag til statsbudsjett for 2022 foreligger det ingen nye virkemidler som gir ei styrka satsing på et mer klimavennlig jordbruk. Norges Bondelag viser til behandlingen av Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan 2030 hvor SV og Senterpartiet leverte følgende merknad: «Stortinget ber regjeringen opprette et «Bionova», et klimafond på 10 mrd. kroner for landbruket, hvor utøvere kan søke støtte til omlegging av produksjon og drift slik at klimautslippene reduseres per produsert enhet. Fondet skal også bidra til å finansiere tiltak for økt binding av CO2 i skog og jord.» Denne merknaden er fulgt opp i Hurdalsplattformen, hvor det slås fast at regjeringen vil: «Oppfylle staten og landbrukets avtale om kutt av klimagassutslipp i landbruket ved hjelp av nye verktøy. Det viktigste nye verktøyet vil være etablering av Bionova, en finansieringsmekanisme til støtte for klimatiltak i landbruket.» Norges Bondelag er positiv til at regjeringen skal etablere Bionova. Tiden mot 2030 må brukes godt og det haster å komme i gang. Det må settes av tilstrekkelig med midler til etablering av Bionova allerede i neste års statsbudsjett. Sp og SVs merknad om å etablere et klimafond på 10 mrd. kr. bør legges til grunn. Norges Bondelag vil understreke viktigheten av at avgjørende at finansiering av Bionova legges inn i de ordinære statsbudsjettprosessene og ikke de årlige jordbruksforhandlingene.

 Dyrevelferd

Landbruket trenger et Mattilsyn som har tilstrekkelig ressurser til å følge opp tilsyn og dyrevelferden. Utvikling innenfor dyrevelferd og regelverk må skje på et faglig grunnlag og være konsekvensutredet. Mattilsynet må sikres kompetanse og økonomisk handlingsrom, men bevilgningen som er satt av i dette budsjettet svarer ikke på behovet. En budsjettøkning på 1,6 % som foreslått, inkludert 10 millioner til digitalisering, er reelt sett nedgang fordi det ikke en gang kompenserer lønnsveksten.

God veterinærdekning i hele landet er avgjørende for dyrevelferden og for å kunne opprettholde et landbruk over hele landet. Dagens løsning ikke er bærekraftig, men på bristepunktet. Den må gjøres mer robust så det er trygg tilgang til veterinærtjenester i hele landet, til enhver tid. I forslaget til statsbudsjett er det lagt inn en prisjustering av vaktgodtgjørelsen, men ingen økning i stimuleringstilskudd som ville gitt insentiv til flere veterinærer i praksis.

 Tilskudd til erstatning til, og til omstilling for pelsdyrbønder på grunn av næringsforbudet

Stortinget har vedtatt å avvikle pelsdyrproduksjonen i Norge seinest innen 1. februar 2025. I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringa å øke bevilgningen til kompensasjon og erstatning etter avvikling av pelsdyrhold med 1120 mill. kroner til 1470 mill. kroner.

 Det er fortsatt uvisst hva den samla erstatningssummen vil beløpe seg til, da det gjenstår avklaringer knytta til reglene for erstatningsutmåling. Beregninger utført av næringa sjøl viser at erstatningssummen kan bli vesentlig høyere enn det som er foreslått avsatt i neste års budsjett. Det er samtidig sannsynlig at de aller fleste erstatningssakene vil komme raskt, da næringsutøverne både ønsker og har sterkt behov for å avslutte pelsholdet så raskt som råd slik situasjonen har endt opp, og komme seg videre i livet. Få, om noen, har noe ønske om å bruke tida helt fram til 2025 før de avvikler. Det blir trolig heller ikke mulig, siden infrastrukturen rundt næringa vil rakne før den tid.

 For å ta høyde for å kunne imøtekomme alle krav raskt bør bevilgningene til både til kap. 1142 post 77 Tilskott til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhald og post 78 Tilskott til omstilling ved avvikling av pelsdyrhald, gjøres som overslagsbevilgninger.

 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner

Landbruks- og matdepartementet gir støtte til en rekke organisasjoner som arbeider innenfor departementets målområder. Denne posten er i Statsbudsjettet holdt uendret med unntak av Geitmyra matkultursenter. Støtten til disse organisasjonene har stått uendret i hele 8 årsperioden under den avgåtte regjeringen, noe som betyr en betydelig reell nedgang i støtten til organisasjonene. I tillegg har noen organisasjoner kommet til i samme periode. Dette er sulteforing av organisasjonene over tid. Til sammenligning er posten til organisasjoner over KLDs budsjett (Post 70) økt med 1,4 mill. kroner og fått en priskompensasjon.

Situasjonen i norsk jordbruk er dramatisk. Vår vurdering er at flere jordbrukere gir seg nå enn de siste årene, pga. mange år med dårlig lønnsomhet. Derfor kan vi ikke vente til vårens jordbruksoppgjør med å starte veien mot inntektsjamstilling mellom jordbruket og andre grupper. Det trengs penger på bordet i statsbudsjettet for 2022 som kommer til utbetaling gjennom produksjonstilskuddet i februar 2022, slik at norske jordbrukere ser at det nye stortingsflertallet mener alvor med at det skal bli lønnsomt å produsere mat på norske ressurser over hele landet.

I denne høringa vil vi fokusere på to ting:

Det første og aller viktigste er tilleggsforhandlingene mellom jordbruket og staten som nå pågår. Det andre er investeringspakken som den nye regjeringa har varslet at vil komme i sin tilleggsproposisjon.

1. Tilleggsforhandlingene

Som kjent har kostnadsveksten på kunstgjødsel, bygningsmaterialer og strøm vært betydelig høyere enn det som ble lagt til grunn for jordbruksforhandlingene i vår. Det betyr at hele inntektsøkningen på 18 700 kroner for 2022 som Stortinget vedtok i juni er nullet ut, og vel så det. Våre anslag viser at kostnadsveksten er 1,5 mrd. kroner høyere enn det en la til grunn i vår. Det tilsvarer 30 000 kroner per årsverk. 30 000 kroner minus 18 700 kroner – det er 12 300 kroner – altså en inntektsnedgang for norske bønder på 12 300 kroner.

Jordbruket forhandler nå med staten om kompensasjon.  Budsjettnemnda for jordbruket beregnet kostnadsøkningen på 754 mill. Kroner for kunstgjødsel og bygningsmaterialer i september. Men etter det har prisene på kunstgjødsel steget ytterligere, og i tillegg er det stor kostnadsvekst på strøm. Som sagt anslår vi nå total kostnadsvekst til å være på 1,5 mrd. kroner – og alt tyder på at det vil fortsette å øke i 2022.

Hurdalsplattformen legger opp til at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper skal tettes. Jordbruket ligger nå 200 000 kroner bak snittet ellers i samfunnet, per årsverk. Stortinget må sikre full kompensasjon for de ekstraordinære kostnadsøkningene. Hvis ikke sakker jordbruket ytterligere akterut, og inntektsgapet blir enda mer krevende å tette.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er svært bekymret for situasjonen med sterk uforutsigbar kostnadsvekst i jordbruket og forventer full kostnadskompensasjon.

2. Investeringspakke

I Hurdalsplattformen har regjeringa varslet at den i tilleggsproposisjonen vil legge fram en ekstraordinær investeringsordning for å følge opp løsdriftskravet, og at den skal målrettes mot små og mellomstore melkebruk.

Her har vi fire innspill:

1. Vi vil understreke at denne ordningen også må omfatte ammekufjøs, som også er omfattet av løsdriftskravet.
2. Målrettingen må bety at det kommer nye tildelingskriterier som sikrer høyere støttegrad til de mindre brukene. En masteroppgave fra NHH i fjor beregnet at støttegrad for fjøs som bygges til færre enn 30 kyr må økes til 50 %, begrenset oppad til 3,5 millioner kroner.
3. Med 50 % støttegrad og omlegging til løsdrift uten produksjonsøkning, trengs det 1 milliard kroner årlig mot 2034 til investeringspakka. Men en større del av beløpet må komme tidlig i perioden – vi mener derfor at en raskt bør opp i en ekstra bevilgning på 1,5 mrd. kroner i året . En start er 750 mill. kroner i 2022. For det haster enormt – avskallingen øker hver dag.
4. Det hjelper ikke med investeringsmidler om ikke lønnsomheten styrkes samtidig. Som en start på dette foreslår vi derfor at husdyrtilskuddet for melkeku nr. 1-14 økes til 7700 kr og for ammeku nr. 1-14 til 7000 kr fra og med utbetalingen av produksjonstilskudd i februar 2022. Dette utgjør en økt bevilgning på 434 mill. kroner over kapittel 1150, post 74.11 og et inntektsløft per bruk på ca. 40 000 kr.

Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets næringskomité 25. oktober 2021. Under følger våre kommentarer til Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022.

Rederinæringen har gjennom mange år opplevd bred politisk støtte til de maritime rammevilkårene. Det er derfor beklagelig og svært overraskende at Solberg-regjeringen har foreslått en politikk som svekker den norske maritime klyngen midt i en alvorlig krise. Solberg-regjeringen skaper med sitt budsjettforslag betydelig usikkerhet rundt de viktigste maritime rammebetingelsene i Norge. Dette svekker klyngens konkurransekraft og bidrar ikke til rekrutteringen av norske sjøfolk.

Rederiforbundet mener Hurdalsplattformen viser stor vilje til å føre en aktiv maritim politikk blant annet ved å styrke nettolønnsordningen, legge frem en omstillingspakke for klimavennlig omstilling av skip, sikre ordningene i NIS som ivaretar vilkårene for norske ansatte, og satse på Ocean Space Centre.

NORSK PRIVAT EIERSKAP – VERDSETTELSEN AV ARBEIDENDE KAPITAL

Konkurransedyktige rammebetingelser for eierskap er sentralt for videreutviklingen av blant annet den maritime klyngen i Norge. De siste års reduksjoner i formuesskatten er et viktig skritt i riktig retning for å styrke rammebetingelsene for privat norsk eierskap. Formuesskatten er en særskatt på norsk eierskap, som systematisk diskriminerer norske private eiere i forhold til statlige og utenlandske eiergrupper. Videre tapper den bedriftene for kapital som kunne gått til innovasjon, omstillingstiltak og nye arbeidsplasser. I tillegg ilignes formuesskatt regelmessig på eierskap, uavhengig av selskapets lønnsomhet og likviditet, noe som gjør selskapene spesielt sårbare i nedgangstider. Dette har vi sett flere eksempler på i 2020, som ble et særdeles krevende år for norsk næringsliv, der mange bedrifter har store likviditetsutfordringer som følge av Covid-19 utbruddet og oljeprisfallet.

Norges Rederiforbund mener arbeidende kapital bør fritas for formuesskatt. På veien mot et fullt fritak, bør verdsettelsesrabatten for arbeidende kapital økes til 100 prosent.

REVERSERE KUTT I TILSKUDDSORDNINGEN FOR NORSKE SJØFOLK

Formålet med tilskuddsordningen er å legge til rette for maritim virksomhet. Ordningen skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske arbeidstakere til sjøs, samt bidra til at norske rederier får konkurransedyktige vilkår i forhold til vilkårene i andre land. Norske sjøfolks kompetanse og erfaring er viktig for å opprettholde konkurransekraften i den norske maritime klyngen. Vi er svært glade for at regjeringen i Hurdalsplattformen vil «Styrke nettolønnsordningen».

Solberg-regjeringen har i forslaget til statsbudsjettet for 2022 foreslått å kutte i kap. 909 post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, både ved å fjerne tilskuddsmodellen Lasteskip i utenriksfart i NIS og ved å sette et tak på 189 000 kroner i de øvrige tilskuddsmodellene. Tilskuddet per arbeidstaker under modellen for skip i NIS videreføres begrenset til 26 prosent av tilskuddsgrunnlaget. Ved å fjerne tilskuddsmodellen for lasteskip i utenriksfart og å senke makstaket i øvrige ordninger svekker Solberg-regjeringen konkurransekraften for norske sjøfolk vesentlig. Det er totalt 12 000 konkurranseutsatte norske sjøfolk som er direkte berørt av kuttet i ordningen.

Norges Rederiforbund ber regjeringen om å reversere Solberg-regjeringens forslag om kutt i tilskuddsordningene for sjøfolk, jf. NFDs budsjettproposisjon kap. 909 post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk. For å styrke konkurransekraften til norske sjøfolk under krevende markedsforhold ber vi regjeringen om å sikre tilskuddsmodellen for lasteskip i utenriksfart i NIS og fjerne begrensningen om et makstak på 189 000 kroner per sysselsatt i de øvrige tilskuddsordningene for NOR og NIS.

KLIMAVIRKEMIDLER OG CO₂-FOND FOR GRØNN OMSTILLING AV SKIPSFARTEN

Etableringen av MaritimeZero 2050 er et godt initiativ, men beløpet på 40 millioner er ikke tilstrekkelig for å løse klimautfordringene i skipsfarten. Norske rederier gjennomfører en rekke grensesprengende teknologiprosjekter i dag, men det mangler satsninger for å skalere opp løsningene.

Norges Rederiforbund mener det bør etableres et eget CO₂-fond som kan sette fart på teknologiutvikling og alternative energiformer i maritim næring. Næringen har gode erfaringer med en tilsvarende ordning for å redusere NOx-utslipp. Den samme mekanismen bør etableres for CO₂. I Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 ble det varslet at regjeringen vil trappe opp avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser til om lag 2 000 2020-kroner i 2030. Norges Rederiforbund mener inntektene fra den økte CO2-avgiften bør benyttes til å etablere et CO2-fond for utvikling av grønn teknologi. Norske rederier gjennomfører en rekke grensesprengende teknologiprosjekter i dag, men det mangler satsninger for å skalere opp og industrialisere løsningene.

Norges Rederiforbund vurderer det som positivt at regjeringen i forbindelse med gradvis økt CO2-avgift i Hurdalsplattformen understreker at; «Det skal utarbeides partnerskap med næringslivet, kompensasjonsordninger eller avgiftsreduksjoner for særskilt berørte grupper og næringer og tas hensyn til næringenes konkurransekraft.»

Norges Rederiforbund mener det er behov for økt bevilgning til programmet MaritimeZero 2050 i kap. 1410 post 51. Norges Rederiforbund mener den økte CO₂-avgiften i kap. 5543 post 70 bør benyttes til å etablere et CO₂-fond for utvikling og skalering av nullutslippsteknologi.

MARITIM SIRKULÆRØKONOMI – GRØNNE INVESTERINGER OG RESIRKULERING AV SKIP

Regjeringen etablerte våren 2021 en ny kondemneringsordning som skal gi tilskudd til investeringer i miljøvennlige offshoreskip og til skraping av eldre, forurensende skip. Det er satt av 150 millioner kroner til kondemneringsordningen for 2021, og den er ikke foreslått videreført for 2022.

Rederiforbundet mener kondemneringsordningen bør videreføres for 2022. Kondemneringsordningen bør også utformes slik at kondemneringen og ombyggingen skjer ved norske verft. I den sammenheng viser vi til vedtak 828 i forbindelse med behandling av Meld. St. 10 (2020-2021), Innst. 338 S (2020-2021) hvor «Stortinget ber regjeringen vurdere ordninger som kan bidra til grønn omstilling, eksempelvis en toppfinansieringsordning og en ordning for miljøvennlig resirkulering av offshoreskip og -rigger. Ordningene må utformes slik at de gir aktivitet i norsk verftsindustri». Advokatfirmaet Schjødt har for Rederiforbundet gjennomført en EØS-statsstøtterettslig vurdering av en resirkuleringsordning for offshorefartøy, jf. notat datert 8. februar 2021, men vurderingene er også relevante for kondemneringsordningen. Det fremgår av notatet at det er mulig å stille vilkår om at offshorefartøyene resirkuleres ved et verft som ligger geografisk nærme der skipet ligger i opplag.

Norges Rederiforbund mener kondemneringsordningen bør videreføres for 2022, men justeres slik at den gir aktivitet ved verft i Norge. I tillegg bør regjeringen etablere et resirkuleringsfond for offshorefartøy som er bygget mellom 2000 og 2010, som kan supplere den allerede etablerte kondemneringsordningen.

Med vennlig hilsen

Harald Solberg
Administrerende direktør
Norges Rederiforbund

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Vi organiserer rundt 2.600 virksomheter med ca. 56.000 årsverk. Vår visjon er "et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn". Abelia har medlemmer innen blant annet IKT, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor.

Norsk økonomi står overfor en rekke utfordringer: Fallende eksport, en aldrende befolkning, økende offentlige utgifter, og en krevende omstilling fra en ressursbasert til en kunnskapsbasert næringsstruktur. Fallende petroleumsinntekter gjør velferdsstaten mer sårbar.

Abelia mener den viktigste politiske oppgaven fremover er å bidra i utviklingen av et bærekraftig, kunnskapsbasert, innovativt og globalt konkurransedyktig norsk nærings- og samfunnsliv. Dette vil være avgjørende for å sikre framtidig velferd, sysselsetting og verdiskaping. Det er næringslivet som må være drivkraften i å finne løsninger på disse utfordringene og politikken må legge opp til sterkest mulig innovasjonskraft i norsk økonomi.

For å få til dette må vi stimulere fremveksten av det nye næringslivet gjennom forskning, innovasjon og utvikling. Det kreves derfor gode ordninger for direkte og indirekte stimulanse til innovasjon, samt gode generelle rammevilkår for vekst.

Abelia er derfor svært glade for det i budsjettforslaget foreslås å styrke ordningen for beskatning av ansatteopsjoner i oppstarts- og vekstselskaper. Dette er et viktig virkemiddel for at mindre bedrifter kan konkurrere om knapp kompetanse, og det bidrar til økt spredning av privat eierskap i Norge. Det er også bra at det nå i budsjettforslaget ligger inne midler til norsk deltakelse i COSME og InvestEU.

Abelia mener at satsingen på klyngene som et virkemiddel for innovasjon og vekst bør trappes opp med 150 mill. kr. I forslaget til statsbudsjett for 2022 er det foreslått å redusere bevilgningen til klyngeprogrammet med 91 mill. kr. Vi minner om at Hurdalsplattformen har som mål at flere vekstbedrifter skal ha tilgang til næringsklynger, og ber om at totalbevilgningen til klyngeprogrammet som et minimum holdes på samme nivå som for 2021.

Under følger Abelias innspill til kapitlene:

Kap. 2426 Siva

I regjeringens forslag til budsjett foreslås det at Sivas eierskap i innovasjonsselskapene skal avhendes og programvirksomheten skal flyttes til Innovasjon Norge. Abelia mener dette er en dårlig idé. Gjennom avhending av eierskapet til innovasjonsselskapene er Abelia bekymret for at dette effektivt fører til at en viktig del av innovasjonsøkosystemet blir plukket fra hverandre, uten en tanke om hvordan funksjonen denne viktige delen av økosystemet skal beholdes og videreutvikles. Sivas eierskap i innovasjonsselskaper bidrar til betydelige nettverkseffekter. Nettverket bidrar til samarbeid og koordinering mellom bedriftene på tvers av geografi og bransje. Dette innebærer at bedrifter får tilgang på høykvalitets støtte uavhengig av bedriftens plassering. De bidrar derfor også til at Norge kan nå distriktspolitiske mål om næringsutvikling i hele landet. Abelia mener det er viktig med nasjonal koordinering av innovasjonsaktiviteten for å sikre mest mulig effekt av investeringene i selskapene.

Siva oppleves av våre medlemmer som en effektiv og treffsikker virkemiddelaktør, og vi er bekymret for at å flytte Sivas programvirksomhet vil føre til at det blir vanskeligere for viktige innovasjonsaktører å utføre sitt samfunnsoppdrag.

Det er tilsynelatende ikke gjort noen vurdering av om endringene som planlegges leder til at støtteordningene må behandles strengere under statsstøttereglene i EØS-avtalen. Det legges også opp til en rekke aksjesalg til fylkeskommunene, som kommer til å koste betydelig administrativ kapasitet, antagelig også betydelige advokatkostnader. Ressursene bør heller brukes til innovasjon.

Abelia mener derfor det er avgjørende at Stortinget stopper de foreslåtte endringene i SIVA. Det vil også være i direkte motstrid med ambisjonene i Hurdalsplattformen, som stadfester av Siva skal videreutvikles.

Kap. 2421 Innovasjon Norge og Kap. 2426 SIVA

Det er etablert fem norske testsentre med en ambisjon om å etablere syv til ni. I katapult-sentrene kan innovative bedrifter, særlig SMB og forsknings- og utviklingsmiljøer utvikle prototyper og løsninger for at ideene kommer raskere ut i markedet.

Investeringene i testinfrastruktur er svært kapitalkrevende og Norge investerer langt mindre i testfasiliteter enn land vi konkurrerer med som UK, Frankrike og Spania. Det er helt avgjørende at vi griper muligheten til å utvikle teknologiselskap og industri- og eksportarbeidsplasser innen områder hvor vi er godt posisjonert til å lede an i omstillingen av næringslivet. Abelia mener at bevilgningen til testfasiliteter bør være på 500 mill. kr. i statsbudsjettet for 2022. Bevilgningen bør gå til en forsterket satsing på infrastruktur i eksisterende sentre og til etablering av flere testsentre hvor Norge har et stort potensial for å utvikle norsk næringsliv, for eksempel innen energi, helse og klima.

Abelia er også bekymret for effektene av forslaget om effektiviseringskutt i Innovasjon Norge med 150 millioner kroner. Abelia mener det er svært viktig at slike kutt ikke medfører svekkelse av tjenestene og støttefunksjonen for innovasjonsvirksomhet til bedriftene.

Kap. 920 Noregs forskningsråd, post 50 Tilskudd til forskning

Skal Norge hevde seg i den internasjonale konkurransen er det viktig at det satses på den næringsrettede forskningen. Her er midlene som er bevilget til grønn plattform viktige.

Abelia mener det er bra at budsjettforslaget legger opp til en økning i grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene. De teknisk-industrielle forskningsinstituttene er avgjørende for å bidra med kunnskap om fronten i teknologiutviklingen til bedriftene som konkurrerer i internasjonale markeder. Grunnfinansieringen av forskningsinstituttene i Norge er samtidig langt lavere sammenlignet med i våre europeiske konkurrentland. Dette bidrar til å svekke instituttenes evne til å bistå i utviklingen av norske bedrifter. Abelia mener derfor det er et behov for en opptrapping av grunnfinansieringen for neste periode, slik at både teknisk-industrielle og primærnæringsinstitutter på sikt kommer opp på et konkurransedyktig europeisk nivå.

Norge har et stort potensial for at mer av leder til flere forretningsideer, bedrifter og arbeidsplasser. For å lykkes er det avgjørende at det pågående arbeidet Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet som er igangsatt for å styrke kommersialisering fra offentlig finansiert forskning, samt vurdere teknologioverføringskontorenes (TTOenes) rolle, insentiver og virkemidler. Denne må sikre en bærekraftig finansiering av TTO-oppgavene for å stimulere til økt tempo i kommersialiseringsprosessene. Vi ber Stortinget be regjeringen om å legge frem et forslag som styrker finansieringen av TTOenes oppgaver i statsbudsjettet for 2023. Det er avgjørende at forslaget i statsbudsjettet om å videreføre ordningen i FORNY-programmet med lokale prosjektmidler til TTOene, videreføres som en overgangsordning i 2022 inntil man har fått på plass en ny finansieringsmodell for TTO-oppgavene.

Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

Et viktig virkemiddel for å sikre at flere norske selskaper vokser er tilgang på risikokapital, særlig i bedriftens tidligste fase. Her spiller staten en viktig rolle i å risikoavlaste private investeringer. Abelia er bekymret for at presåkorn-midler blir stadig vanskeligere å få tak i for norske bedrifter. Disse midlene er avgjørende for at bedrifter skal få nødvendig kapitaltilførsel som posisjonerer dem for videre vekst. Abelia mener det er behov for å styrke tidligfaseinvesteringer i norske selskaper, og at Investinor må gis øremerkede midler til dette formålet.

Med vennlig hilsen,

Sondre Jahr Nygaard
Leder for innovasjon og næringsutvikling (kst.)

Innspill til Statsbudsjettet 2022 (Kapitler fordelt til næringskomiteen) Notat til budsjetthøring i Næringskomiteen Kapittel 900 – Nærings- og fiskeridepartementet

Oslo Airport City er en by- og stedsutvikler som skal bygge en ny og bedre by beliggende mellom Oslo Lufthavn Gardermoen og Jessheim. Vår ambisjon er å skape Norges mest miljøvennlige næringsområde. Ved å bygge en utslippsfri bydel med energioverskudd i Norges viktigste trafikknutepunkt, vil OAC være et unikt bærekraftig område både i norsk og europeisk sammenheng. Vi mener det er behov for en nasjonal strategi for klargjøring av grønne industriområder og industriparker med internasjonale konkurransefortrinn.

Ved Oslo Lufthavn Gardermoen bygges det en næringspark, Oslo Airport City, med fokus på bærekraft i nesten alle satsningsområdene. Der bygger vi, blant annet, verdens største sjømatterminal. Vi planlegger også en næringsklynge for legemiddelindustrien ved at vi bygger et stort bedriftsbygg som kan romme innovasjon og såkornbedrifter. Vi trenger nye grønne næringer, og legemiddelindustrien er en slik næring. Det er et sterkt fokus på transport og eksport med minst mulig avtrykk. Gardermoen har kort vei til markedet, legemidler kan produseres rimelig, det er enkelt å opprettholde god miljøstandard i produksjon, og distribusjon på fulle fly og i fulle lastebiler med kort reisevei betyr også mindre CO2-avtrykk. Oslo Airport City vil ferdig utbygd bidra til en kraftig reduksjon i CO2 avtrykket.

Koronapandemien har til fulle lært oss at vi er sårbare når uforutsette hendelser oppstår. Norge er nesten 100 prosent avhengig av å importere legemidler og vaksiner. Det gjør oss ekstra sårbare ved kriser. Regjeringspartiene har i Hurdalsplattformen uttalt at de vil etablere et nasjonalt senter for utvikling og produksjon av vaksiner og biologiske legemidler.  Dette støtter vi fullt ut – og vi er opptatt av at utviklingen må skje i et konstruktivt offentlig-privat samarbeid.

Vi mener at myndighetene må ta en aktiv rolle og legge forholdene til rette for slike etableringer gjennom en aktiv bruk av hele virkemiddelapparatet – og selvsagt innenfor internasjonale konkurranserettslige regler. Herunder mener vi at det er behov for en nasjonal strategi for klargjøring av grønne industriområder og industriparker med internasjonale konkurransefortrinn

Oslo Airport City står klar til å etablere et kompetansesenter for helsenæringen rett ved Oslo Lufthavn, Gardermoen. Gardermoen er Norges desidert viktigste knutepunkt. 40 prosent av den norske befolkningen kan komme seg til Gardermoen innen to timer ved fly, tog eller Europavei. Dette betyr at en stor andel av den norske befolkningen ikke bare kan nås innen kort tid, men også jobbe på Gardermoen. I tillegg er store deler av Europa lett tilgjengelig ved at 300 millioner europeere kan nås på under 2 timer.

Et helsecluster på Gardermoen kan derfor bety flere tusen nye kompetansearbeidsplasser som vil gi ringvirkninger både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.  Dette vil ikke minst være viktig for Ullensaker, Romerike og Innlandet. Helseclusteret har som ambisjon å romme et senter for produksjon og distribusjon av viktige legemidler og vaksiner, med tilhørende forsknings- og fagmiljø. På Gardermoen vil vi binde de helsefaglige kompetansemiljøene som allerede finnes i Norge sammen, samtidig som vi vil kunne tiltrekke oss de store utenlandske legemiddelselskapene og invitere dem til å satse og investere på legemiddelproduksjon i Norge.

Da helsenæringsmeldingen ble lagt frem i 2019 sa den daværende regjeringen at samarbeidet mellom helsenæringen og det offentlige kunne bli som et kinderegg for Norge; Pasientene får et bedre tilbud, helsetjenesten blir mer effektiv og bærekraftig, og vi får en fremvekst av en kunnskapsnæring som bidrar med lønnsomme arbeidsplasser. Selv om norsk helseindustri det siste tiåret har hatt en sterk vekst er næringen liten i Norge, sammenlignet med betydningen av helseindustrien i våre naboland Danmark og Sverige. Danmark og Sverige har satset på å få legemiddelindustrien til å etablere seg. De har lyktes. Det viser at det er mulig. Nå må Norge følge etter.

For å etablere en fremtidsrettet industri i Norge, må det legges til rette for gode rammevilkår. Eksempelvis gjennom å sørge for utlysning av konkurranse i anbudsprosesser som setter krav og kriterier som retter seg mot responstid/forsyningssikkerhet, pris og miljøaspekter. Dette vil kunne skje i overenstemmelse med prinsippene om konkurranse, likebehandling og forholdsmessighet i lovverket om offentlig anskaffelse.

DNTs notat til Stortingets Næringskomite – budsjetthøringer oktober 2021

Programkategori 17.20, kap.2421, post 74 eller 75

DNT anmoder om at det budsjetteres med 2 millioner kroner i øremerkede midler til Grønn Tur-nettverket. Nettverket jobber for at det skal bli enklere å benytte offentlig transport i frilufts- og reiselivssammenheng.

Grønn Tur nettverket vil være et sentralt virkemiddel for å oppfylle Innovasjon Norges reiselivsstrategis tiltak 11.^[1] og i å oppfylle regjeringen Støres ambisjon i Hurdalsplattformen om å «lansere et eget pilotprogram for et bærekraftig reiseliv, som støtter opp om lokal natur- og miljøforvaltning og utslippsfrie reiser til og fra norske reisemål.»

Klimaavtrykket av innenlands ferie- og fritidsaktivitet vil kunne reduseres vesentlig om man fikk en betydelig andel av reisende over i kollektive og grønnere former. Dessverre har man aktivt måttet fraråde denne type reiser i halvannet år på grunn av den pågående koronapandemien. Nå som vi ser slutten av pandemien trenger vi gode tiltak for å få folk til å ikke bare bruke like mye kollektivtransport som før pandemien, men også til å bruke mer kollektivtransport enn før. Dette målet må også gjelde i ferie og fritidssammenheng, og Grønn Tur bidrar her med erfaringsutveksling og gjennomføring av transport-piloter der flere aktører samarbeider. Grønn Tur skal bidra til at lokale piloter hvor man førsøker å finne nye insentiver til å ta ferie- og fritidsreiser med grønn og/ eller kollektive transportmuligheter får en nasjonal overføringsverdi.

Grønn Tur har som mål å utvikle et helhetlig og «sømløst» nett av bærekraftige reise- og turmuligheter, transporttilbud og informasjon for reiser i Norge knyttet til frilufts- og reiseliv. Første fase i Grønn Tur (2017-2019) etablerte et nasjonalt nettverk med over 20 sentrale aktører innen reiseliv, samferdsel og friluftsliv, bl.a. Vy, SJ Nord, GoAhead, Hurtigruten, Havila Kystruten, NorWay Bussekspress, Transportøkonomisk Institutt, Ruter, EnTur, Virke, BaneNOR, Statskog, Innovasjon Norge og Miljødirektoratet. Initiativets andre fase skal utvikle klimasmarte pilotprosjekter bestående av helhetlige og bærekraftige «reise- og friluftslivspakker» og innhenting av mer kunnskap om hva som må til for at flere velger miljøvennlig ferie i Norge.

Det er Grønn Turs prosjektadministrasjon som i en begrenset periode (2-3 år) trenger støtte for å løfte prosjektet over i sin andre fase. Dette vil gjøre det mulig å realisere større satsninger gjennom trinnvis utvikling, som bygger opp om det grønne skiftet. Pilotene er ment å bidra til å bygge allmenn kunnskap innen norsk transportnæring og reiseliv om effektive modeller for kollektivbaserte fritidsreiser og skal bane vei for nasjonale satsninger som realiserer det potensialet Norge har for bærekraftig tur- og friluftsliv. Grønn Tur bygger også opp om Regjeringen Solbergs Klimaplan 2021-2030 som har konkrete mål knyttet til å gjøre det enklere for folk i hele landet å reise klimavennlig.

^[1] 11. Grønne reiser - pilotprosjekt for framtidens transportløsninger
Mål: Økt verdiskaping med mindre avtrykk gjennom sømløse grønne reiseruter til og i Norge.

Til Næringskomiteen

Fra Hovedorganisasjonen Virke

VIRKES INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET FOR 2022

Hovedorganisasjonen Virke takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet 2022.

Virke er hovedorganisasjonen for norsk handels- og tjenestenæring. Vi representerer nær 25 000 medlemsvirksomheter med til sammen 300.000 ansatte i hele Norge. Både store og små, i privat og ideell sektor og innen et bredt spekter av bransjer. To tredjedeler av verdiskapingen i norsk økonomi skjer i disse næringene og om lag 70 prosent av ansatte i privat sektor jobber her. Virkes medlemmer er med andre ord ryggraden i norsk arbeidsliv.

Handels- og tjenestenæringen står overfor flere utfordringer i årene som kommer. Ikke bare skal flere komme seg etter pandemien, men virksomhetene må også imøtekomme kundenes stadig endrede forventinger, ta flere bærekraftige valg, investere i kompetanse og lykkes med innovasjon for å overleve. Samtidig møter mange virksomheter hard internasjonal konkurranse. Spesielt ny teknologi knytter norske virksomheter tettere til resten av verden. Dette må få betydning for satsningene også i budsjettet for 2022.

Omstilling er nødvendig for å klare den langsiktige utfordringen, som handler om å skape flere arbeidsplasser i privat sektor. Med senere års vekst i offentlige utgifter er det under utvikling et urovekkende stort gap mellom kortsiktig tæring og langsiktig næring. Budsjettpolitikken bør ha som et hovedmål å tette igjen dette gapet.

Forskning og innovasjon

Virke støtter budsjettets prioritering av næringsrettet forskning og innovasjon og viser til at det bevilges 8,6 milliarder kr til formålet i 2022.

Virke registrerer at det de senere år er foretatt en styrking av Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) og SkatteFUNN. Uavhengig av bransje og tema er dette virkemidler som støtter forskning og innovasjon i bredden av norsk næringsliv.

Evalueringsresultatene fra Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) er svært positive og det er et velfungerende program som med stor grad av sikkerhet sies å nå programmets mål. Programmet er et hensiktsmessig instrument for opptrapping av næringslivets investeringer i FoU.

BIA utgjør en sentral finansieringskilde til IPN. Den totale satsingen på næringsrettet forskning og innovasjon må derfor innebære en styrking av BIA og en total styrking av IPN.

Det er uheldig at det i realiteten er foreslått et kutt i løpende næringsrettet FoU-aktivitet på totalt 118 mill. kr, hvor drøyt 110 mill. kroner er tatt fra Norges forskningsråd, tilskudd til næringsrettet forskning. Næringslivet står foran store utfordringer når det gjelder grønn omstilling og markedstilpasning, og et kutt vil ramme planlagte aktiviteter.

Vi registrer at Norges Forskningsråd melder om rekordstor tilsøking i 2021. Det er positivt at tilsøkingen nå også er stor fra ulike tjenestenæringer. Det er viktig at det i budsjettet for 2022 sikres at eksisterende prosjekter kan videreføres og nye kan godkjennes også i 2022.

Virke mener:

• Prioriteringen av næringsrettet forskning og innovasjon bør opprettholdes.
• Bevilgningen til IPN bør økes betraktelig, slik at både gamle prosjekter og nye kvalifiserte prosjekter kan finansieres og BIA bør styrkes ytterligere.
• Grønn plattform styrkes med en ny utlysning på ca. 250 mill kr er positivt, og kuttet i næringsrettet FoU aktivitet må reverseres for å oppnå grønn omstilling

Innføre program for forsknings- og innovasjonsprosjekter i handelsnæringen

Handelsnæringen er med sine 380 000 ansatte den største tjenestenæringen i privat sektor og står for 10 prosent av den samlede verdiskapingen i norsk økonomi. Av midlene til næringsrettet forskning i regi av forskningsrådet kanaliseres 2 prosent til handelsnæringen. Den delen av handelsnæringen som har mottatt mest støtte til forskning og utvikling er ofte knyttet til industrivirksomheter – engroshandel med sykepleie- og apotekvarer og maskiner og utstyr, herunder maskiner og utstyr til olje- og gassutvinning og bygge- og anleggsvirksomhet. Andre deler av offentlig støttet forskning i handelen er rettet mot teknologi, landbruk- og fiskerifag. Dette underbygger behovet for en egen sektorsatsing rettet mot digitalisering i handelsnæringen. Virke mener at dette i form av et eget program også vil være svært viktig for at handelsnæringen skal kunne få naturlig innpass i ulike offentlig ordninger.

Virke mener:

• Det settes av 75 mill. kroner til et program for forsknings- og innovasjonsprosjekter i handelsnæringen

Høringsinnspill til Næringskomiteen
Prop. 1 S (2021-2022) Statsbudsjettet 2022

Musikkindustriens næringsråd (MIR) er et nettverk av landsomfattende musikkorganisasjoner som jobber for å styrke musikkindustriens næringsinteresser. Vi representerer artister, komponister, tekstforfattere, musikere, managere, bookingagenter, produsenter, arrangører, plateselskap, forleggere og aktører innen sceneteknisk produksjon. De fire grunnpilarene i musikkbransjen, og dermed også i MIR er live, innspilt, opphaver/rettighetshaver og artist/utøver. 

MIRs oppgave er å sikre at den norske musikkindustrien oppnår gode rammebetingelser, økte inntekter og økt sysselsetting basert på kunstnerisk virksomhet. Musikknæringen i Norge omsatte i følge Menon for drøye 12 milliarder kroner i 2018. Omsetningen fra offentlige aktører utgjorde under fem prosent. Bransjen bestod av 8 000 foretak, hvor rundt 80 prosent var enkeltpersonforetak (ENK). Antall direkte sysselsatte var om lag 10 000. I tillegg la musikkbransjen grunnlag for flere tusen sysselsatte i leverandørnæringene.  

Gjenoppbygging etter koronapandemien
Solberg-regjeringens forslag til budsjett synes langt på vei å gi inntrykk av at koronapandemien er over og at norsk næringsliv er tilbake for fullt. Det er en virkelighetsforståelse vi ikke kjenner oss igjen i. For MIR er det viktig å understreke at det fortsatt er behov for videreføring og justering av tiltak som kan motvirke konsekvensene av koronapandemien. For musikknæringen er det avgjørende at tiltakene varer like lenge som krisen varer.

Kartlegging av konsekvensene av koronapandemien viser at musikknæringen er blant de hardest rammede bransjene. Arrangørene, artistene og alle underleverandørene i næringskjeden for konserter og festivaler ble rammet først, da smittevernrestriksjonene for arrangementer i praksis utgjorde et næringsforbud. De ble også tvunget til å stå i denne ekstremt krevende situasjonen svært lenge. Etter gjenåpningen sliter mange aktører med likviditetsutfordringer, etter å ha lidd store tap og fordi kostnadene ved å gjenoppta aktivitet påløper lenge før inntektene kommer. Samtidig har en rekke musikkaktører fortsatt de største økonomiske tapene foran seg, grunnet lange forsinkelser i pengestrømmene for royalties og rettighetsvederlag. Innenfor enkelte virksomhetsområder har opp mot 30 prosentav arbeidsstokken sluttet og søkt arbeid i andre bransjer. Når det i tillegg ikke har blitt rekruttert nye aktører på halvannet år, utgjør dette et kompetanseunderskudd som musikkbransjen vil dra med seg i mange år fremover.

Kap. 2421 Innovasjon Norge
Koronakrisen har vist oss at de delene av kulturlivet som driver for egen regning og risiko, og som hovedsakelig driver uten støtte fra det offentlige, gjerne også faller utenfor det offentliges fokus. Vi må erkjenne at musikknæringens aktører ikke har et tilstrekkelig sikkerhetsnett når kriser inntreffer. Skal vi bygge og utvikle en fremtidsrettet og bærekraftig musikknæring må det offentlige, og spesielt Nærings- og fiskeridepartementet og Kulturdepartementet, opparbeide seg innsikt og kompetanse om næringen. Det må forskes mer på strukturer og økonomi. Det eksisterende virkemiddelapparatet for næringsutvikling og innovasjon må tilrettelegges bedre for kulturelle og kreative næringer, i tillegg til at det må utvikles mer målrettede tiltak for bransjene. Særlig viktig vil det være at Innovasjon Norge styrkes i sitt mandat for kreative næringer, og at kulturkompetansen i Innovasjon Norge økes. Kapitaltilgangen for musikknæringen må bedres ved å utrede nye og forbedre eksisterende låne- og garantiordninger.

Behovet for kapital til å kunne starte en reell gjenoppbygging av sektoren og raskt re-etablere et aktivitetsnivå til der vi var før pandemien inntraff er avgjørende, og kulturnæringene trenger virkemidler tilpasset denne virkeligheten. Det må omfatte tilgang til kapital gjennom lån- og kredittordninger som bør forvaltes av Innovasjon Norge eller andre med forståelse for kulturlivets næringspotensial og særegne økonomiske modeller. En slik styrking har vært etterlyst lenge før pandemien, og nå har vi en gyllen anledning til å ta kulturlivets verdiskaping og ringvirkningsøkonomi på alvor, slik at vi kommer styrket og mer robuste ut på andre siden. Det vil også redusere faren for at globale aktører kjøper svekkede norske kulturvirksomheter, en trend som har pågått en god stund og som er en reell trussel mot mangfold og norsk eierskap til norsk kultur.

Kap. 2426 Siva SF
Det bør vurderes også å tilrettelegge bedre for kulturelle og kreative næringer i Siva SF. Mange aktører i musikknæringen er pådrivere for nyskaping og innovasjon, og har ofte en sterk posisjon lokalt og regionalt. Som et ledd i å gi aktørene fart ut av krisen og motvirke kompetanseunderskuddet, kan Sivas arbeid med å fremme vekstkraft i distriktene spille en viktig rolle, kanskje særlig gjennom Inkubasjonsprogrammet og Næringshageprogrammet.    

På vegne av organisasjonene i Musikkindustriens næringsråd, MIRs arbeidsutvalg

Erik Brataas, daglig leder i FONO

Marius Øvrebø-Engemoen, daglig leder i Gramart     

Ole Henrik Antonsen, styreleder i NOPA

Tone Østerdal, daglig leder i Norske Konsertarrangører

NHO mener budsjettforslaget har gode tiltak for å skape jobber og kutte klimagassutslipp, men det må mer til for å sette fart på omstillingen.

De nasjonale smitteverntiltakene er fjernet, og aktiviteten i norsk økonomi er høy. Derfor er det riktig å fjerne de fleste økonomiske tiltakene i løpet av inneværende år, og å ta ned oljepengebruken fra neste år. Men det vil fortsatt være næringer som preges av ettervirkninger av krisen, samtidig som vi står overfor store omstillinger for å løse klimautfordringene. Derfor må vi satse på klimaløsninger, kompetanse og tiltak som stimulerer til investeringer i arbeidsplasser og infrastruktur for næringsutvikling i hele landet.

Klimatiltak som virker raskt og styrker konkurransekraften

NHOs Veikart for fremtidens næringsliv og Grønne elektriske verdikjeder viser at det er et stort potensial for å utvikle eksportorienterte forretningsområder på mange områder, som havvind, hydrogen, batterier og maritim sektor. NHO har sammenlignet status for sju spesielt aktuelle verdikjeder i energiomstillingen med relevante land i Europa. Selv om tempoet er høyt i Norge, er det høyere i våre konkurrentland. Til tross for forbedringer, legger ikke norske rammevilkår til rette for industriell utvikling i den skala som er nødvendig. Det betyr at vi raskt kan miste etablerte posisjoner på flere områder og at det haster mer enn før for norsk industribygging.

• Det bør etableres et tettere offentlig privat samarbeid for å utvikle grønne industrielle forretningsområder med særskilt stort eksportpotensial, som havvind, hydrogen, maritim næring og batterier. NHO savner konkrete ambisjoner med tydelige tidsplaner innen utvalgte industrielle satsinger i energiomstillingen.
• Det er positivt at NVE får styrket kapasiteten på konsesjonsbehandling, men etter vårt syn bør beløpet økes for å sikre fremdrift.
• Videreutvikle samarbeidet med EU gjennom en særskilt satsing på EUs grønne deal og større nærvær i Brussel.

NHO er positive til at Grønn Plattform prioriteres videre i 2022, men vi mener behovet for innsats er større. Det gjelder bl.a. midler til energieffektiviseringstiltak, samt at bevilgningen til testfasiliteter for nye grønne industrier bør dobles til 250 mill. kroner. Her kan batterier være et aktuelt område å støtte. Vi ber også om at det gjennomføres en utredning om hvordan differansekontrakter og ev. andre midlertidige risikoavlastningsordninger kan benyttes for å ta ut potensialet Norge har for å bygge ut storskala hydrogenproduksjon. En slik vurdering med tilhørende plan bør kunne være klar til Revidert budsjett 2022. 

NHO støtter prising av CO2 som virkemiddel for reduksjon av klimagassutslipp, men vil understreke at avgiftsøkninger må følges opp med målrettede omstillingstiltak for næringslivet. NHO foreslår følgende tiltak:

• Igangsette forhandlinger med berørte næringsorganisasjoner om en miljøavtale for utslippsreduksjoner i næringstransporten med tilhørende fondsløsning, tilsvarende NOx-fondet. Tilbakeføring av CO2-avgift gjennom fond, målrettede klimasatsinger, kompensasjon eller avgiftslettelser er også etterspurt av andre deler av næringslivet. 
• Avsette midler til lade- og fylleinfrastruktur for utslippsfrie energibærere som el, hydrogen og biogass tilpasset tunge kjøretøy, anlegg- og landbruksmaskiner, og maritim næring.
• Gjennomgå biodrivstoffpolitikken med formål å gi forutsigbarhet for investering i bærekraftig norsk produksjon, samtidig som langsiktige kunder i næringstransporten gis tilgang til høyinnblandet biodrivstoff til en konkurransedyktig pris. Reduksjonsplikt bør vurderes som erstatning for dagens omsetningskrav for biodrivstoff i veitrafikken.

Kompetanse for fremtidens arbeidsliv

Budsjettforslaget følger opp Langtidsplanen for forskning og utvikling med 1 mrd. kroner. Men når 437,5 mill. av disse midlene er gjenbruk av tidligere tildelinger til Forskningsrådet, er vi redd for at det vil forsinke den satsingen på forskning og innovasjon næringslivet trenger. Vi mener det er behov for økte bevilgninger til forskning og innovasjon, og vi ber om 1 mrd. kroner i økte bevilgninger i budsjettet for 2022, herunder Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), som bør styrkes med 250 mill. kroner.

NHO vil særlig trekke frem viktigheten av FoI-prosjekter i samarbeid mellom næringsliv og forskning, for skalering og kommersialisering.  Her er også det avgjørende at Norge er med i internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid, som gir tilgang på kapital, infrastruktur og kompetanse som vi ellers ikke ville hatt tilgang til gjennom programmer som Horisont Europe, DIGITAL, InvestEU og COSME.

NHO mener det bør settes av flere midler til kompetanse og utdanning:

• 100 mill. kroner over en femårsperiode for å sikre VGS tilfredsstillende utstyr for yrkesfaglig opplæring.
• Totalt 160 mill. kroner til bransjeprogrammer for 2022.
• 37 mill. kroner til 1000 nye fagskoleplasser i budsjettet for 2022.
• Forsterket satsing på 1000 nye IKT-studieplasser. Budsjettforslaget legger opp til et betydelig mindre tall.
• Økt kompetanse til fagarbeidere er viktig for omstillingen av norsk næringsliv i lys av det grønne skiftet, blant annet innenfor batterier og havvind.

Eksportfremme og markedsadgang

NHO har lenge etterlyst en mer aktiv politikk for å fremme norsk eksport. Etter hvert vil petroleumsinntektene gå ned og velferdsutgiftene opp. Det blir avgjørende å skape ny, eksportorientert industri. Da må også virkemiddelapparatet innrettes deretter.

• Eksportstrategirådet (ESR) bør få en helt sentral rolle i arbeidet med strategiske eksportsatsinger, i samarbeid med bedriftene og virkemiddelapparatet. ESRs bevilgning må opprettholdes.
• Virkemiddelapparatet må få økte ressurser til den eksportrettede innsatsen.
• Norge trenger økt satsing på skalering- og industrialisering, samt styrking av eksportfinansierings- og garantiordningene, blant annet for den maritime klyngen.
• Forslaget til effektiviseringsmål for Innovasjon Norges budsjett på 75 mill. kroner i 2022 må ikke føre til et dårligere tilbud for brukerne.

Næringslivet må sikres forutsigbar markedsadgang gjennom EØS-avtalen, nye frihandelsavtaler og oppslutning om WTO-regelverket.

• Norge må fremforhandle handels- og investeringsavtaler med store og voksende handelspartnere, herunder en avtale med Kina. Norge må opprettholde trykk i forhandlingene med India og arbeide for å sette i gang forhandlinger med Japan.
• Norge må sikre at norske batterier ikke rammes av toll i handelen mellom EU og Storbritannia.

Andre innspill

Digital infrastruktur
NHO etterlyser en sterkere satsing over statsbudsjettet på utbygging av bredbånd i områder som ikke er kommersielt utbyggbare. Vi er derfor skuffet over at brebåndsstøtten reduseres med cirka 60 millioner kroner til 204,6 millioner.

• Bredbåndsstøtteordningen må økes til 1 milliard årlig fra 2022 til og med 2025. 
• NHO mener at målet for bredbånddekning må være at alle, minimum 95 prosent av husholdninger, bedrifter og offentlige kontorer skal ha tilgang på 1 gigabit-hastighet løpet av 2025. Dette skaper grunnlag for fremtidig næringsutvikling med arbeidsplasser og velferd i distriktene i Norge.

Rabatten på 480 millioner kroner i forbindelse med 5G frekvensauksjonen i bytte mot utbygging i utvalgte distrikter, kan ikke tas til inntekt for finansering av utbygging i 2022 alene. Rabatten kommer til utbetaling over en årrekke i henhold til betalingsplanen for den enkelte kjøper av 5G frekvenser.

Regelrådet, kap. 915

Vi støtter regjeringen ambisjoner og mål for forenkling for bedriftene. Det er ikke mulig å nå disse ambisjonene uten at man unngår nye, unødvendige byrder på næringslivet. Nettopp dette er Regelrådets rolle, og rådets funksjon må derfor styrkes.

Brønnøysundregistrene, kap. 3904 post 1

Gebyrinntektene er overpriset med nesten 250 mill. kroner. Dette er en skjult beskatning. Komiteen bør følge arbeidet med å redusere overprisingen, slik det er signalisert i proposisjonen. 

Norges Bygdeungdomslag (NBU) er en landsdekkende bygde- og kulturorganisasjon av og
for ungdom, som arbeider for levende bygder over hele landet og for å gi våre medlemmer
alle muligheter. Organisasjonen skaper sosiale møteplasser for ungdom på bygda. NBU
har over 5000 medlemmer fordelt på over 100 lokallag i totalt 11 fylkeslag

Investeringsmidler i landbruket
Det siste året har vært ett der norsk landbruk har stått høyt på dagsorden. Vi har hørt historier fra medlemmer og andre bønder som har gjort sterkt inntrykk på oss. Det kommende statsbudsjettet er en utmerket anledning til å vise ungdom på bygda at den nye regjeringen prioriterer landbruket.

Landbrukets største utfordring i dag er manglende inntektsmuligheter. Det nye stortingsflertallet må forplikte seg til en flerårig opptrappingsplan som sikrer bonden gode inntektsmuligheter. Dette er arbeid som tar tid, og vi trenger forutsigbarhet om vi skal satse.

Kapital- og investeringskravene i landbruket er i dag veldig store for unge som vil inn i næringa, og dette hindrer rekrutteringa En god målrettet løsning på dette problemet er gjennom en økt bevilgning til investerings- og bedriftsutviklingsmidlene under kap.1150 post 50 i statsbudsjettet.

Særlig stort er investeringspresset på landets melkebruk som må omstilles til løsdriftsfjøs innen 2034. NIBIO anslår et samlet investeringsbehov på 18–23 mrd. kroner frem mot 2034 for å imøtekomme kravet om løsdrift. Skal vi få med oss hele næringa inn i fremtiden er vi avhengige av at det bevilges penger til disse tiltakene. Norges Bygdeungdomslag (NBU) ønsker løsdriftskravet velkommen, men politiske vedtak om endringer i driftsform bør også finansieres.

NBU vil også minne de to regjeringspartiene om lovnaden fra Hurdalsplattformen om å «Styrke investeringsverkemidla i jordbruket med midlar utanfor jordbruksavtalen». Det er særlig viktig at disse kommer små og mellomstore bruk uten ressursgrunnlag til å utvide driften til gode, da dette er en vesentlig svakhet i ordningen til Innovasjon Norge.

For NBU er det også særlig viktig å trekke frem frukt- og grøntproduksjonen. De siste årene har frukt-, grønt-, og veksthusnæringa hatt en egen øremerket nasjonal ramme i IBUmidlene. Dette har ført til en stor økning i investeringer, samt en sterk mobilisering i grøntsektoren. Ettersom dette også har ført til færre tilslag for melkeprodusenter har en nå besluttet å ta bort denne ramma. NBU ønsker en fortsatt sterk prioritering av frukt- og grøntnæringa, og ser at den eneste måten å imøtekomme de mange sterke behovene for investeringsmidler er å øke den totale rammen som går til investeringsmidler over
statsbudsjettet betydelig.

NBU mener det er på tide å sette et stort fokus på rekruttering til landbruket. Ekstra tilførte midler vil sikre unge bønder mulighet til å satse fremover i landbruket. I tråd med stortingets egen forskrift om løsdriftskrav fra 2034, regjeringens klimaavtale med jordbruket og i det lokale næringslivets interesse er det sterkt nødvendig at potten avsatt til investerings- og bedriftsutvikling økes kraftig.

Norges Bygdeungdomslag krever at:

• Stortingsflertallet forplikter seg til å styrke bondens inntektsmuligheter slik at
  inntekten blir på linje med andre grupper
• Stortinget sikrer rekruttering til landbruket gjennom en satsing på
  investeringsmidler som gjør det lettere å komme inn i næringa.

Norges Bygdeungdomslag ber næringskomiteen sørge for at det i statsbudsjettet
2022 totalt bevilges 1,5mrd. Kroner til investeringsstøtte i landbruket.

Organisasjonsstøtte i landbruket
Regjeringen har over lengre tid bevilget støtte til organisasjoner som arbeider under Landbruks- og matdepartementets områder gjennom statsbudsjettets kap.1138 post 70 støtte til organisasjoner.

Norges Bygdeungdomslag ser det som svært viktig at Stortinget fremover styrker landbruksorganisasjoner fremover. Samtidig som mange aktivitetsbaserte organisasjonersom NBU har hatt sterk medlemsnedgang gjennom pandemien står de viktige landbrukssamvirkene og landbruksorganisasjonene ovenfor stadig sterkere dagligvarekjeder som gjør bonden til en svakere aktør i næringskjeden.

NBU er blant organisasjonene som står for skolering innen landbruk og organisasjonsarbeid for fremtidens tillitsvalgte, politikere og ansatte i ulike landbrukssamvirker og offentlige instanser, og er med dette arbeidet med på å sikre fremtiden til det norske landbruket. Gjennom over 6000 timer med tillitsvalgtskolering hvert år sikrer vi at fremtidens tillitsvalgte i det norske landbruket har det beste grunnlaget for å sikre bonden en god inntekt.

Gjennom våre aktiviteter sørger vi for kunnskapsheving innenfor landbruksfagene, men og en arena som skaper et levende miljø for bonden. Gjennom hele vår historie har vi arrangert tevlinger som gir ungdom en praktisk innføring i landbruket. Eksempler på dette er Norgesmesterskapet i motorsag og presisjonskjøring med traktor som vi arrangerer hvert år på våre sentrale arrangementer. Vi er det norske bygder trenger nå!

Norges Bygdeungdomslag krever:

• En satsing på landbruksorganisasjoner over organisasjonstøtten til Landbruks- og
  Matdepartementet.
• At organisasjoner som arbeider med organisasjonsskolering og -opplæring
  prioriteres i støtteordningen for landbruksorganisasjoner

På vegne av Norges Bygdeungdomslag

Inger Johanne Brandsrud, styreleder

Henrik Nordtun Gjertsen, bygdepolitisk nesteder

Dagens industri er selve grunnmuren i morgendagens industri. Ny industri utvikles på skuldrene av dagens industri. Treindustrien støtter intensjonen i Hurdalsplattformen om en offensiv politikk knyttet til skogindustrien fordi det er god næringspolitikk, god distriktspolitikk og god klimapolitikk.

Norge vil ikke nå klima- og miljømål uten at skogen videreforedles og tas i bruk. Treindustrien spiller en nøkkelrolle for industri- og næringsutvikling for flere sektorer: byggenæringen, transportsektoren og prosessindustrien. Overgangen til sirkulær økonomi forutsetter at også byggenæringen øker bruken av fornybare ressurser, da er treindustrien sentral. Industrielt trebyggeri har store muligheter, også i eksportsammenheng.

Grunnbevilgning til teknisk-industrielle institutter

Treindustrien har gjennom flere år vært opptatt av vilkårene til de teknisk-industrielle instituttene. Disse fagmiljøene har unik faglig kompetanse koblet med kunnskap om materialer og prosessering i industrien. Det er svært positivt at treforedlingsinstituttet RISE PFI nå faller inn under ordningen med grunnfinansiering for forskningsinstitutter. Norsk Treteknisk Institutt er imidlertid fortsatt utelatt. Treindustrien ber om at man ser på kriteriene for tildeling av grunnbevilgning og bruker mulighetsrommet til skjønnsmessig vurdering for tildeling slik at også Treteknisk får grunnbevilgning. I skog- og trenæringen er det en gjensidig avhengighet i verdikjeden. Den delen av tømmerstokken med høyest kvalitet blir til byggevarer i tre, mens sidestrømmer og biprodukter går til annen industri. Treteknisk er skog- og trenæringens viktigste innovasjonspartner knyttet til utnyttelse av den delen av tømmeret som går til bygningsmaterialer. Derfor er grunnbevilgning helt essensiell for at Norsk Treteknisk Institutt som viktigste innovasjonsparter for produsenter i treindustrien kan medvirke til at Norge når ambisiøse mål.

I ny regjeringserklæring vil man ha en tydelig satsing på økt bruk av tre i bygg, dette er svært positivt for å nå klima- og miljømål. Forrige regjering hadde i sin strategi for skog- og trenæringen pekt på næringen som en driver for grønn omstilling. Skal potensialet utløses må virkemidlene ha en innretning som treffer. Treindustrien mener det er svært viktig at FoUI-aktivitet knyttes tett opp mot bedriftene, og at det legges til rette både for radikal innovasjon og stegvise forbedringer.

Industriutvikling er kapitalintensivt, og det er effektivt å bygge videre på investeringer som allerede er gjort i dagens industri. Eksisterende bedrifter spiller en viktig rolle i overgangen til ny produksjon og nye produkter. Her skapes også nye arbeidsplasser. Treindustrien er positiv til en økt satsing på næringsrettet forskning og innovasjon og ser frem til den varslede gjennomgangen av virkemiddelapparatet. Programmene må ikke blir for store, og de må være forståelige og målrettede. 

Avslutningsvis vil vi også peke på det offentliges betydning for innovasjon. Det offentlige utløser en stor del av omsetningen i byggenæringen. Klima- og miljøkrav i anskaffelsene er derfor viktige for å skape markedet for grønnere og mer klimavennlige løsninger.

Kap. 920 Post 50 og aktuelle poster for Innovasjon Norge

• Treindustrien ber om at det varslede utviklingsprogrammet for trebygg og klimavennlig fornying av bygg kommer på plass allerede i Statsbudsjettet for 2022.
• Treindustrien ber om at Forskningsrådet styrkes med midler slik at også Norsk Treteknisk Institutt som et viktig teknisk-industrielt institutt kan komme i posisjon for grunnbevilgning.

Forslag til Statsbudsjettet for 2022 avdekker ingen store overraskelser i de generelle rammebetingelsene for fiskeflåten. På et mer overordnet nivå er Fiskarlaget positive til hovedlinjene i budsjettet. Det er viktig at budsjettet 2022 bidrar til en stabil kronekurs, og forutsigbarhet i næringens rammebetingelser.

Fiskarlaget vil prioritere følgende saker til komiteen:

• Kap. 919 Diverse fiskeriformål, post 73 Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift
• Kap. 919 Diverse fiskeriformål, post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene
• Kap. 1115 Mattilsynet

 Kap. 919 Diverse fiskeriformål, post 73 Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift

Solberg-regjeringen foreslår å øke avgiften fra 1,58 kroner (2021) til 2,05 kroner i statsbudsjettet for 2022, jf. Prop. 1 LS (2021–2022), dvs. en økning på om lag 30 prosent. I forslaget går at for fiskerinæringen vil avgiftsøkningen medføre en større belastning enn de fleste andre næringer. I lys av den foreslåtte økningen av CO2- avgiften foreslås å øke kompensasjonsordningen for fiskerinæringen med 50 mill. kroner til 305 mill. kroner i 2022, dvs. en økning på 19 prosent.

Fiskarlaget viser til at forslaget om en økning i CO2-avgiften med 47 øre pr liter vil påføre fiskeflåten en merkostnad på rundt 125 mill. kroner. (Dette er basert på et beregnet avgiftspliktig bunkersforbruk i fiskeflåten på 265 mill. liter i 2020). Fiskarlaget viser videre til lovnader om å kompensere berørte næringer for økningen i CO2-avgiften. Solberg-regjeringen forslag betyr at fiskeflåten kun delvis blir kompensert for økningen i CO2-avgiften. I lys av at de øvrige kompensasjonstiltakene i liten grad treffer fiskeflåten, betyr forslaget om økt CO2-avgift, en betydelig avgiftsøkning for flåten. Fiskarlaget er redd for at konsekvensene av forslaget vil være økte landinger og bunkring i utlandet, bunkring til sjøs (utenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjen) og reduserte fangster. Dette vil være uheldig både for hele villfisknæringen, for miljøet og for Norge.

Norges Fiskarlag ber om at avsetningen til post 73 Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgiften økes med ytterligere 75 mill. kroner.

Solberg-regjeringen viser til at de vil beholde den sektorvise kompensasjonen i et lengre tidsrom, noe som vil gi flere erfaringer om effekten av ordningen, og dens insentivstruktur, samtidig som flåten får bedre tid til omstilling. Her er det etablert en dialog mellom myndigheter og fiskerinæringen, bl.a. for å avdekke hvilke utfordringer som foreligger for å nå målet om reduksjon i utslipp for de ulike flåtegruppene og hvilke faktorer som kan bidra til nødvendig omstilling. Fiskarlaget er svært tilfreds med det initiativ som er tatt, og prosessen som nå ledes av Nærings- og fiskeridepartementet. Vi vil påpeke at det haster med avklaringer/justeringer av kompensasjonsordningen.

Kap. 919 Diverse fiskeriformål, post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene

Denne posten skal dekke utgifter til ordninger som skal bidra til utvikling og økt lønnsomhet for fiskeri- og fangstnæringen. I forslaget går det frem at det for 2022 tas sikte på å finansiere føringstilskudd, desimeringsfangst av kongekrabbe utenfor området for kommersiell fangst, tilskudd til selfangst og mottak av selprodukter og ordningen med garantilott for fiskere. Andre mindre ordninger kan også være aktuelle. Det foreslås å avsett 12 mill. kroner i 2022, en reduksjon på 3 mill. kroner fra 2021.

Føringstilskudd

Siden 2017 har Solberg-regjeringen drastisk redusert bevilgningen til føringstilskudd. I 2017 var det i statsbudsjettet satt av 35 millioner kroner til denne ordningen. I 2021 bidrar staten med 12 mill. kroner. I budsjettkommentarene blir det henvist til at statens andel er besluttet redusert over tid i henhold til Innst.8 S (2019- 2020). Her går et flertall (medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti) inn for å overføre finansieringen av føringstilskuddet til fiskesalgslagene gjennom bruk av inndratte midler, men at innføring av en ny ordning bør skje over tid. Reduksjonen i forslaget for 2022 anses å være en del av denne nedtrappingen.

Fiskarlaget vil vise til at begrensningen i bruken av inndratte midler til føringstilskudd, er begrunnet med at salgslagene må ha nok økonomiske ressurser til å drive den lovpålagte kontrollvirksomheten. Det vil bety at med en ytterligere nedtrapping av statens andel til null, samtidig som det ikke er rom for å benytte inndratte midler, vil være svært kritisk for mottaksstrukturen og kystflåten. Det vises til at føringstilskuddet sikrer at den minste kystflåten får et tilfredsstillende leveringstilbud, sørger for økt bearbeiding ved at råstoffet fraktes til produksjonsanlegg, og det bidrar til verdiskapning ved at mindre utnyttede arter beskattes på en god måte. Fiskarlaget er tilfreds med at regjeringen i Hurdalsplattformen er tydelig på at ordningen med føringstilskudd skal styrkes, og ber om at det gjøres i statsbudsjettet 2022.

Selfangst

Fra denne posten ble det i 2020 satt av 2,5 mill. kroner til selfangsten. Det gikk tre fartøy på fangst i Vestisen. Det ble avsatt 1,75 mill. kroner til ordningen i 2021. Det gikk kun ett fartøy på fangst i Østisen. I tillegg mottok ett selmottak tilskudd.

Fiskarlaget mener at dagens bevilgning til selfangst vil føre til en avvikling av denne næringen, noe som vil føre til økt beitepress på bl.a. lodde og torsk. I neste omgang vi det føre til reduserte kvoter og verdiskaping i næringen. Fiskarlaget mener det bør lages en plan for hvordan næringen skal kunne utvikles. I 2022 bør det i første omgang settes av minimum 3 mill. kroner, som kan gi rom for tilskudd til minst tre fartøy, samt til selmottak.

Fiskarlaget vil anmode om at bevilgningen til post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, økes til 30 mill. kroner. 

Kap. 1115 Mattilsynet

Mattilsynet har en viktig rolle for sjømatnæringens tilgang til markeder utenfor EØS-området. Dette gjelder arbeidet innenfor standardisering og dokumentasjon for å bidra til forutsigbare rammebetingelser for eksport. De siste årene har det vært en økning i krav til dokumentasjon på at norsk sjømat er trygg og har rett kvalitet. For norsk sjømatnæring er det avgjørende å kunne dokumentere mattrygghet, dyrehelse og kvalitet gjennom heile produksjonskjeden. Dette arbeidet er tidkrevende og krever store administrative ressurser i tilsynet, noe som fører til at det kan ta lang tid før nye aktører godkjennes. Manglende ressurser hos Mattilsynet gjør at markedsadgangen på flere markeder begrenses, noe som fører til tapte muligheter for sjømatnæringen.

Norges Fiskarlag mener det er nødvendig å styrke Mattilsynet, og det er positivt at det i Hurdalsplattformen slås fast at Mattilsynet skal styrkes. Fiskarlaget ber om at Mattilsynet styrkes i statsbudsjett 2022.

 Med hilsen

NORGES FISKARLAG

 Kjell Ingebrigtsen

Sjømatnæringen er en viktig del av det grønne skiftet. Vi kan øke høstingen og produksjonen av klimavennlig sjømat og skape enda flere grønne arbeidsplasser i Norge. En rekke investeringer er gjort de siste årene og skal gjøres i årene fremover. For å fortsette den positive utviklingen må vi ha konkurransedyktige og stabile rammevilkår slik at investeringene gjøres i Norge og arbeidsplassene skapes her.

Sjømatnæringen er en viktig del av den grønne omstillingen
En rekke bevilgninger over statsbudsjettet peker på grønn omstilling i næringslivet og behovet for å skape flere private arbeidsplasser. Sjømatnæringen er en av nøklene for å lykkes. Med stabile og konkurransedyktige rammevilkår og riktig bruk av virkemiddelapparatet kan vi få til økt bearbeiding av ressursene i Norge som igjen bidrar til sirkulærøkonomi, ha en bærekraftig vekst i havbruk, produsere stadig mer av fôringrediensene i Norge og videreutvikle en sterk norsk leverandørnæring.

Konkret fremhever Sjømat Norge at låneordningen for grønn flåtefornyelse innen nærskipsfart og fiskefartøy og Skipsgarantiordningen videreføres i 2022. I tillegg kan bl.a. "Grønn plattform", ENOVA, Nysnø, MaritimZero 2050, Ocean Space Center, øremerkede midler til havbruksforskning, bedre deling av data om havbunnen og midler til FNs havforskningstiår bidra i riktig retning for sjømatnæringen.

Vi ser at sjømatnæringen får stadig større betydning for verftsindustrien og for leverandørindustrien langs kysten. Fremover håper vi at det også blir åpnet opp for havbasert havbruk, og at vi får på plass ordninger som kan bidra til å oppskalere nye fôringredienser. Det kan gi Norge helt nye industrieventyr.

Konkurransedyktig skatte og avgiftsnivå

Lønnsomme private bedrifter er avgjørende for å sikre velferden i Norge. For at investeringer skal gjøres i Norge og arbeidsplassene skapes her må vi ha et konkurransedyktig- og forutsigbart skatte- og avgiftsnivå. I sjømatnæringen investeres det om lag 40 milliarder i året og næringsaktørene betaler over 35 milliarder i skatter og avgifter.

Stortinget vedtok i forrige periode et skatteforlik som medfører at havbruksnæringen fremover skal betale en særskatt i form av en produksjonsavgift på 40 øre pr. produsert kilo laks og ørret. Produksjonsavgiften gir om lag 500 millioner i årlige inntekter til vertskommuner og vertsfylker. Dette i tillegg til at vekst skal selges til markedspris hvert andre år. Veksten bidro til 7 milliarder i 2020 som ble fordelt til staten, vertskommunene og vertsfylkene. Det forventes også fremover at dette gir store inntekter til fellesskapet. Sjømat Norge mener at skatteforliket må videreføres slik det signaliseres i den nye regjeringserklæring.

Det er positivt at formuesskatten på arbeidende kapital er foreslått redusert i budsjettforslaget. Dette er en ekstrabeskatning for norske eiere som må tappe bedriftene for kapital for å betale formueskatt og utbytteskatt. Dette er midler som bedriftene kunne brukt på investeringer i bedriften for å sikre eksisterende arbeidsplasser og skape nye.

Forslaget om at fiskeri- og oppdrettstillatelser ervervet før 1998 skal være gjenstand for formuesskatt, vil treffe en rekke lokaleide familiebedrifter innen havbruksnæringen hardt. Vi ber Stortinget om å utrede konsekvensene for eierstrukturen i havbruksnæringen før dette eventuelt iverksettes. Hvis dette skal innføres ber vi om en trinnvis innføring.  

Sjømat Norge stiller også spørsmål ved metoden for verdifastsetting av havbrukstillatelser. Det foreslås å bruke auksjonsprisen fra siste auksjon som grunnlag, men auksjonene viser ikke hva en havbrukstillatelse isolert sett er verdt. Dette fordi aktørene som kjøper vekst allerede har produksjonsutstyr, lokaliteter etc. til produksjon av fisken. En ren tillatelse uten dette har ikke samme verdi og må derfor prises lavere. Dette gjelder for alle havbrukstillatelser. Hvordan verdivurderingen skal fastsettes må derfor utredes nærmere.

CO2-kompensasjon for fiskeflåten bidrar til sirkulærøkonomi

Å bearbeide mer i Norge av sjømaten vi høster er sirkulærøkonomi i praksis. Det er betydelige verdier i økt bearbeiding av fisken og i restråstoffet som en får fra bearbeidingen. Restråstoffet kan brukes til fôringredienser, direkte til mat, helsekost og f.eks. biodrivstoff. At regjeringen nå øker CO2-kompensasjonen for fiskeflåten for 2022 bidrar til at mer av fiskeriaktiviteten ikke dreies i feil retning med redusert fangst og høyere sesongtopper. Økningen i kompensasjonen kan bidra til at bearbeidingen i Norge kan opprettholdes.

Økt bearbeiding

Det er bred politisk enighet om at vi må øke bearbeidingen på norske råvarer i Norge. I statsbudsjettet skriver regjeringen at den vil videreføre tiltak og ordninger som skal tilrettelegge for helårlige arbeidsplasser i fiskeindustrien, og følge opp strategiene for helårige arbeidsplasser, herunder gjennomgangen av førstehåndsomsetningen og økt verdiskaping av marint restråstoff som ble lagt frem sammen med stortingsmeldingen om fremtidens kvotesystem i fiskerinæringen.

I dag er avkastningen i foredlingsleddet lav og til dels negativ. Vi er langt unna de politiske målsettingene om økt foredlingsgrad. Skal vi snu dette må fiskeindustrien få mer forutsigbar tilgang på råvarer. Dette må skje gjennom en tettere oppfølging av fiskesalgslagene slik at disse organiserer salget på en måte som gir industrien mulighet til å by på norskfangede råvarer. 

Svekkelse av nettolønnsordningene

Sjømat Norge er også en organisasjon for rederier i havbruksnæringen. Denne delen av skipsfarten blir en stadig viktigere del av den norske skipsfarten, og om lag 1300 store og små fartøyer som sysselsetter 5.000-7.000 sjøfolk er knyttet til havbruksvirksomheten.

Forslaget innebærer bl.a. innføring av et tak på 189.000 på NOR-fartøy. De som er inne på ordningen i dag får med dette et dårligere tilbud. Sammen med de øvrige innstrammingene i ordningen gir det et uheldig signal til næringen, og det rammer rekrutteringen av norske sjøfolk. Norske sjøfolks kompetanse er avgjørende for Norges videre satsning i og på havet. Vi hadde i det minste forventet en opprettholdelse av dagens ordninger for å sikre fortsatt forutsigbarhet og stabilitet i viktige rammevilkår.

Oppfølging av trafikklyssystemet og utvalg som skal se på tillatelsessystemet

I statsbudsjettet foreslås det å sette av 3,6 millioner kroner for oppfølging av trafikklyssystemet som ekstrabevilgning til Norsk institutt for naturforskning. I dag er det Havforskningsinstituttet som følger opp dette arbeidet. Det er nedsatt et eget ekspertutvalg som koordinerer og følger opp arbeidet og skal se til at ulike forskningsinstitutt blir involvert i arbeidet. Sjømat Norge mener at det ikke bør splittes opp i ulike særbevilgninger til ulike forskningsmiljø, og er redd for at det vil kunne svekke en helthetlig vurdering.

Sjømat Norge noterer oss at det er nedsatt et eget utvalg som skal se på tillatelsessystemet i havbruksnæringen. Dette er et arbeid som må koordineres tett med næringen og næringens organisasjoner. Dette må ikke hindre utvikling av nye teknologiske løsninger de kommende årene. Sjømat Norge ber derfor om at det kommer på plass en ordning for havbruk utenfor trafikklyssystemet, og at ny tildelingsrunde for miljøteknologitillatelser ikke hindres. Sjømat Norge ser at disse prosessene vil kreve ressurser og kapasitet i forvaltning og til utredninger. Vi anmoder derfor om at de 3,6 millionene overføres til slikt arbeid.

OPS sjømat

Nærings- og fiskeridepartementet og næringsorganisasjonene i sjømatnæringen ser betydelige gevinster med digitalisering og deling av data i sjømatnæringen. Nærings- og fiskeridepartementet og næringsorganisasjonene har derfor sammen etablert OPS sjømat. For å effektivisere datadeling og – utveksling mellom private aktører bør det etableres en samtykkebasert datadelingstjeneste for dette, som både ivaretar eierskap til data og rettigheter for bruk av disse. Det bør derfor avsettes 3 millioner kroner for å bidra til at en slik tjeneste etableres.

I år går FNs toppmøte for sunne, bærekraftige og rettferdige matsystemer av stabelen, viktige endringer må til om det norske matsystemet skal bli mer bærekraftig. FNs klimapanel og naturpanel understreker at husdyrproduksjon innen landbruket er en av hoveddriverne for tap av naturmangfold og utslipp av klimagasser. Særlig er vårt høye kjøttforbruk problematisk for naturen, miljøet, klimaet og dyrene. 83% av landbruksarealene på verdensbasis går til husdyrproduksjon, og vi kan ikke kutte i klimagassutslipp og samtidig lette trykket på naturen, uten å redusere produksjonen og forbruket av produkter fra dyr. Miljødirektoratet understreker i sin rapport Klimakur 2030 at kjøttkutt er det mest kostnadseffektive klimatiltaket i jordbruket og vil ha store effekter i form av utslippsreduksjon. Å erstatte en større andel av konsumet og produksjonen av animalske matvarer i Norge med plantebaserte varer bør derfor være et hovedmål. 

NOAH mener at det er på høy tid at dette også legges til grunn i statsbudsjettet og at den nasjonale pengebruken står i stil med fagkunnskap og internasjonale forpliktelser. Regjeringen er nødt til å anerkjenne reduksjon i kjøttforbruk ikke bare som et klimatiltak, men som et naturtiltak, og ikke minst et dyrevelferdstiltak. Jo færre dyr i produksjon – jo færre dyr som lider i produksjonssystemer. 

1. LMD: Satsing på tiltak for plantebasert mat

NOAH mener en post ved navn «Tilskudd til tiltak for plantebasert mat» må på plass for å begynne tilpasningen til fremtidens matproduksjon. Økt konsum og produksjon av plantebasert mat er det helse- og klima/miljøtiltaket som utpekes som mest effektivt, samtidig som det også er et tiltak som ikke har andre negative side-effekter. Nærings- og fiskeridepartementets har allerede en bevilgning til  «Tilskudd til sjømattiltak» (kap. 900, post 77) for å få folk til å spise mer fisk. NOAH foreslår en lignende ordning under Landbruks- og matdepartementet (kap. 1100) eller under Landbruksdirektoratet (kap. 1142) for å få folk til å spise mer plantebasert. I Norge spiser de færreste av oss nok frukt, grønt, korn, nøtter og belgvekster, samtidig som kjøttforbruket vårt er både helsefarlig og miljøfiendtlig, og vi er langt unna å spise i tråd med kostrådene.

NOAH foreslår ny post under kap. 1100: «Tilskudd til tiltak for plantebasert mat» på minst 14 millioner NOK.

2.  LMD: Anerkjennelse av behovet for mer norskprodusert plantemat

Forskningen er tydelig på at mer plantebasert mat istedenfor animalsk basert mat er viktig både for klima, natur, helse og selvforsyning, dette må løftes frem i statsbudsjettet. Jordbruket og staten har også en oppgave i å følge opp Grøntutvalgets rapport fra 2020, og deres foreslåtte tiltak for økt produksjon og forbruk av norsk frukt og grønt – med en vekstambisjon på 50%. Det er stor interesse for mer plantebasert forbruk i Norge, og norsk landbruksnæring må delta i verdiskapningen dette markedet gir. 

Defor foreslår NOAH en risikoavlastningsordning for gårder som ønsker å teste ut planteproduksjon, i form av en statlig støtteordning hvor prinsippet er å gi investerings- og driftsstøtte til pilotgårder over en viss periode. Dette kan innebære at man slipper økonomisk usikkerhet som følge av stor risiko, og heller kan satse på å optimalisere driften i samarbeid med landbruksrådgivningen og forskningsinstitusjoner. Om resultatene er lovende og produksjonen profitabel kan man omgjøre deler av støtten til lån som må nedbetales. Sammenlignet med IBU-midlene blir dette en spisset ordning for omstilling, produktutvikling og kartlegging av muligheter for norsk matproduksjon, og en mulighet for nyskaping og innovasjon i primærproduksjonen. NOAH vil også påpeke at de 14% bønder som ønsker å gå over fra animalsk til plantebasert produksjon bør få egen støtteordning til å gjøre nettopp dette. 

NOAH foreslår at følgende legges til i budsjettet:

«Satsing på norskprodusert plantemat: Det skal satses på produksjon av norskproduserte grønnsaker, frukt, bær, nøtter, proteinvekster og oljevekster direkte til menneskemat. Det skal også satses på utvikling av plantebaserte matprodukter basert på for eksempel norskprodusert korn og belgvekster, så vel som å legge til rette for økt plantebasert landbruk til menneskeføde. Dette må reflekteres i kommende jordbruksforhandlinger.»

«Risikoavlastningsordning for gårder som ønsker å teste ut (ny) plantematproduksjon: Det skal utformes en statlig støtteordning for å gi investerings- og driftsstøtte til pilotgårder som ønsker å satse på plantebasert matproduksjon.»

«Støtteordning for gårder som ønsker å legge om fra animalsk produksjon til plantematproduksjon: Det skal utformes en statlig støtteordning for omstilling av gårder som ønsker å satse gå over fra animalsk produksjon til plantebasert matproduksjon.»

 3.  LMD: Jordbruksavtalen - vridning av subsidier fra animalsk produksjon til plantebasert

Plantebasert mat er kun nevnt som «prioritert» en gang innledningsvis, men denne "prioriteringen"  forsvinner i milliardene som overføres til kjøtt- og melkeproduksjon via kapittel 1150, bl.a. pristilskudd, direktetilskudd og driftstilskudd. NOAH mener det er helt nødvendig at Stortinget anmoder regjeringen at det legges inn føringer om at jordbruksavtalen for 2022 i forhandlingene endres med tanke på økte klima-, natur- og helsetiltak:

NOAH foreslår at følgende legges til i budsjettet: «Omstilling fra animalsk til plantebasert produksjon: Å erstatte en større andel av konsumet og produksjonen av animalske matvarer i Norge med plantebaserte varer er et hovedmål. En vesentlig andel bønder kan selv tenke seg å omstille til plantebasert produksjon, dette skal muliggjøres og oppmuntres. Pristilskudd, direktetilskudd og andre produksjonstilskudd skal gjennomgås med sikte på å redusere tilskudd til den animalske produksjon, og øke insentiver til plantebasert matproduksjon direkte til mennesker.»

4. LMD: Viltressurser; anerkjennelse av naturkrisen, dyrs egenverdi og at næring basert på dyrelivsturisme har mer næringspotensial enn jaktturisme

FNs naturpanel påpeker at jakt, fangst og fiske er en av hovedårsakene til tap av natur, kun overgått av habitatendringer. Direkte utnytting av dyr og natur på denne måten truer bestander og økosystemer, og også Norge er forpliktet til å bevare de ville dyrene gjennom Bernkonvensjonen og Aichi-målene. Allikevel driver man i Norge jakt på rødlistede arter, i tillegg til at jakt subsidieres over statsbudsjettet. I 2022 foreslås det 11,7 millioner til gjennomføring av jegerprøven og støtte til organisasjoner som fremmer jaktbasert friluftsliv (kap.  1141 post 23 og 75). Under kap. 1141, post 75 inngår 2 millioner til spesifikt å «stimulere barn og unge» til jakt. 

NOAH mener primært at forvaltningsansvaret for de høstbare viltressursene må føres tilbake til Klima- og miljødepartementet for å ivareta hensynet til natur og internasjonale forpliktelser. Sekundært må også LMD innse at næringsvirksomhet og friluftsliv basert på naturressurser i fremtiden må fokusere på friluftsliv basert på å glede seg over levende dyr, dyrelivsturisme. Reiselivsmeldingen fra 2017 slår fast at norsk reiseliv sysselsetter flere personer enn sjømatnæringen, landbruksnæringen og oljeutvinningen til sammen, og det er stort potensiale for å utvikle denne ytterligere med dyrelivsturisme.

NOAH foreslår at kap. 1141, post 75 på ca 8 millioner i sin helhet fjernes, og i særdeleshet tilskudd på 2 millioner til å fremme jakt overfor barn. Alternativt må tilskuddet gis til en søknadsordning for tiltak for kunnskapsutvikling blant barn og unge om viktigheten av naturmangfold.

 NOAH foreslår omformulering av mål «Regjeringa vil auke verdiskapinga frå haustbare viltressursar»  overskrift på kap. 1140 og ellers hvor dette er relevant til: «øke verdiskapning fra naturbaserte opplevelser som dyrelivsturisme».

Med vennlig hilsen, NOAH – for dyrs rettigheter 

v/ Kaisa Sogge-Hautala, fagansvarlig landbruk og Siri Martinsen, leder

Regjeringen Solbergs forslag til Statsbudsjett for 2022 bærer preg av et ønske om å nå de vedtatte klimamålene, men slår i klimarapporteringen fast at budsjettet inneholder utilstrekkelige virkemidler for å få oss dit. Forbedringer kan gjøres både i bruken av provenyet fra økningen i CO2-avgift òg i andre grep for å gjøre en slutt på sløsesamfunnet. 

Framtiden i våre hender har derfor følgende innspill til Statsbudsjettet 2020:  

Et sterkt Bionova finansiert av CO2-avgiften 

Hurdalsplattformen slår fast opprettelsen av Bionova som ett av flere virkemidler for å realisere staten og jordbrukets avtale om kutt av klimagassutslipp i sektoren. Dette støtter Framtiden i våre hender helhjertet og mener statsforetaket bør opprettes og tildeles midler allerede for 2022. Derfor foreslår vi å tilføre Bionova SF (nytt kapittel, ny post) 1 mrd kroner. 

Regjeringen Solberg har foreslått at CO2-avgiften innrettes provenynøytralt, men provenyet er foreslått brukt til generelle lettelser og pendlerfradrag. Begge disse grepene for bruk av provenyet risikerer å redusere den tiltenkte effekten i stedet for å forsterke den. En befolkningsundersøkelse gjennomført av Menon Economics i forbindelse med rapporten Sett pris på klimaet – økt aksept for avgifter som virker viser at folk dessuten er mer positive til økte klimaavgifter dersom avgiftsinntektene anvendes til å støtte klimatiltak og -teknologi og næringer i distriktene enn til å redusere skatter og avgifter. 

Om provenyet fra økte klimaavgifter brukes til å gjøre det lettere for folk og næringer over hele landet å fatte grønne valg, oppstår tre positive effekter samtidig: (1) Bruken av provenyet forsterker heller enn å utvanne klimaeffekten av avgiften, (2) viktige klimatiltak sikres finansiering og (3) oppslutningen om klimapolitikken i befolkningen øker mer enn den ville gjort ved andre former for tilbakebetaling. 

Provenyeffekten av de samlede klimaavgiftgrepene1 er 3 359 millioner kroner i statsbudsjettforslaget, før fordeling til lettelser og fradrag. Vi foreslår at 1 milliard av dette tildeles Bionova, og viser til våre innspill til finans-, transport og energi og miljø-komiteene for de øvrige forslagene til fordeling. 

Bionova bør spille en sentral rolle i å realisere kuttmålet i Landbrukets klimaavtale, og vi viser til og støtter Bondelagets innspill om at Bionova forblir en budsjettsak heller enn å innlemmes i jordbruksforhandlingene. Vi viser også til Bondelagets skisse for hvilke deler av Landbrukets klimaplan Bionova er relevant for. Bionova bør ha et mandat som er mindre avgrenset enn Enovas slik at det ikke bare er teknologi og umodne markeder som støttes, men også skalering av lønnsomme klimatiltak med høy kapitalkostnad for den enkelte bonde. 

Bionovas mandat bør ikke være avgrenset til Landbrukets klimaavtale, men også bidra til å skape bærekraftige og sirkulære forretningsmodeller i bioøkonomien for øvrig. 

Framtiden i våre hender foreslår at Stortinget ber regjeringen om å:  

1. Opprette Bionova SF, og tilordne foretaket 1 milliard under statsbudsjettet 2021.
2. Utvikle et bredt mandat for Bionova som favner hele potensialet for bærekraftig jobbskaping og klimakutt i bioøkonomien. 

Fjern insentivene for bruk-og-kastsamfunnet i varehandelen – stimuler sirkulære jobber 

Dagens skatte- og avgiftsregler gjør det ofte mer lønnsomt for butikker å kaste varer som de har problemer med å få solgt, i stedet for å gi dem bort. Butikker kan skrive av destruerte varer på skatten, men må betale skatt og merverdiavgift for å gi bort varer til andre som kan bruke dem – som for eksempel en bruktbutikk. En NORSUS-rapport på oppdrag fra Miljødirektoratet anslår at norske butikkjeder sitter igjen med minst 700 tonn overflødige klær årlig, og sannsynligvis mye mer, som ikke blir solgt. 

Nordmenn er på toppen av avfallsstatistikken i Europa. Nordmenn kjøper og kaster mest elektronikk i hele verden – 26 kg per innbygger i 2019. I snitt forbruker hver nordmann 64,9 kg møbler årlig. Hver uke kastes det 200 flyttebiler med kontormøbler i Norge, og 1 av 4 kontormøbler som kastes, er i helt brukbar stand, og kunne med enkle grep være brukt om igjen. Med utgangspunkt i normal bruksverdi på kontormøbler innebærer det at vi kaster kontormøbler til en verdi av minst 500 millioner kroner i året. Ifølge SINTEF ville tiltak for økt levetid og mer reparasjon i økonomien skape over 4000 jobber og over 3 milliarder i verdiskaping i Norge som ledd i den sirkulære økonomien. For å stimulere til dette trengs virksomme grep for å gjøre det dyrere å kaste og billigere å reparere.  

 Framtiden i våre hender foreslår at Stortinget ber regjeringen om å:  

1. Utrede hvordan en kan fjerne skattefordelene ved å destruere lagervarer heller enn å donere eller på andre mer bærekraftige vis avhende produktene. 
2. Innføre nullsats for merverdiavgiften på reparasjon og utleie av klær og sko, tur- og sportsutstyr, møbler, verktøy og elektronikk for å stimulere til sirkulær økonomi. 

Bedre virkemidler for plantebasert mat  

FNs klimapanel er helt tydelig på at vi må endre kostholdet og spise mindre kjøtt dersom vi skal klare å nå klimamålene uten at det skal gå på bekostning av bærekraftsmålene. Landbrukets klimaavtale tar ikke tilstrekkelig inn over seg dette, og trenger flere virkemidler for å redusere kjøttforbruket og vri mer av norsk produksjon over på frukt, grønt og matkorn.  

Det er mulig å redusere forbruket av kjøtt i henhold til kostrådene og likevel opprettholde dagens jordbruksareal, i følge et Ruralis-notat fra 2021.

Framtiden i våre hender mener Stortinget bør be regjeringen om å utrede hvordan målene om økt inntekt for bøndene, et jordbruk i hele landet og økt selvforsyning lar seg gjøre i en framtid der nordmenn konsumerer mindre kjøtt. 

Vennlig hilsen 

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, anja@framtiden.no   

Kontakt: Johan Hermstad Reinertsen, politisk rådgiver, johan@framtiden.no

Maritimt:

• Fellesforbundet er glade for Solberg-regjeringen skriver i Forsvarsdepartementets budsjettprop. at det er iverksatt et arbeid med å vurdere en standard fartøyklasse i Sjøforsvaret og at er etablert dialog med norsk industri om dette. I Innst. 338 S (2020-2021) fra Næringskomiteen i våres ble det fremmet følgende merknad;

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den maritime næringen i Norge har behov for økt aktivitet for å bevare kompetanse og sysselsetting ved de norske nybyggingsverftene. En oppegående verftsindustri i Norge har også betydning for nasjonal sikkerhet og beredskap. Forsering av utredningen av ny fartøystruktur for Sjøforsvaret og en påfølgende beslutning om å bygge nye fartøyer til Sjøforsvaret i en konkurranse mellom norske verft vil etter disse medlemmers oppfatning være det fremste konkrete aktivitetsfremmende bidraget til å hjelpe verftene gjennom den pågående krisen. Disse medlemmer forventer at det kommer på plass en ramme for dette i statsbudsjettet for 2022.»

Fellesforbundet ber derfor komiteen om å anmode den nye regjeringen om å fremskynde en oppstartbevilgning til standardiserte fartøy i Statsbudsjettet for 2022. Det er et tiltak som vil sikre høy og langvarig aktivitet ved kriseutsatte norske skipsverft, bidra til å tilføre Sjøforsvaret kostnadseffektiv og mer klimavennlig norsk maritim teknologi, samt muliggjøre for eksport av et nytt fartøykonsept til andre nasjoners mariner.

• Det er bra at regjeringen endelig avklarer støtte til realisering av Ocean Space Senter i Trondheim med 500 mill i oppstartsstøtte for neste år (totalt 6,9 mrd.). Dette er noe Fellesforbundet har kjempet for lenge fordi det er viktig for om Norge fortsatt skal kunne være en ledende maritim nasjon også fremover.  

• Den såkalte Skipsordningen, eller det innenlandske skipsfinansieringstilbudet ble innført som en midlertidig ordning for årene 2018-2020 og ble videreført i 2021. Tilbudet forvaltes av Eksfin og består av lån og garantier for langsiktig finansiering av skip produsert ved verft i Norge som skal brukes i Norge. Fellesforbundet har mottatt tydelige signaler om at ordningen virker etter hensikten og fører til økt aktivitet og sysselsetting. Vi er derfor glade for at regjeringen foreslår å videreføre skipsfinansieringstilbudet ut 2023, men ønsker at ordning gjøres permanent, slik at skipsverftene får større forutsigbarhet i finansieringstilbudet.

Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge:

• Regjeringen foreslår en bevilgning på 527,8 mill. kroner til ordningen i 2022. Det er 56 mill. kroner mindre enn regjeringen foreslo i fjor. Ordningen har vært en suksess og søknadsmengden overskrider rammen med det dobbelte. Det viser at det er mange uforløste miljøprosjekter i industrien som kan bli realisert gjennom en økning av budsjettposten. Nå som ambisjonen igjen er senket, setter vi vår lit til den nye regjeringen og Stortinget om å øke ambisjonene både for industriutvikling og klima. Det er særlig pilot- og demonstrasjonsprosjekter som denne ordningen er til for, som er viktig for å holde vår internasjonale konkurransekraft oppe og bidra til industrien fortsetter sin jobb som vår viktigste klimaløser.  

Reiseliv, hotell og restaurant:

• Vi er skuffet over at kampanjen for å øke rekrutteringen til restaurant- og matfaget, ikke har fått midler i statsbudsjettet 2022. Det ble gitt 2 millioner til en slik kampanje i revidert budsjett for 2021, med en forespeiling av at det skulle være starten på en langsiktig kampanje som skulle få midler i fem år. Pandemien har vist oss hvor viktig det er for Norge å ha egne fagarbeidere i restaurant- og matfagene. En omfattende rekrutteringskampanje hadde vært et verdifullt tiltak for å få en fremtidig god næring.

SIVA: 

• Som ledd i oppfølgingen av områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet foreslår regjeringen at næringshage- og inkubatorprogrammene sammen med katapult-ordningen overføres til Innovasjon Norge, hvor de skal kobles til klyngeprogrammene. Fellesforbundet ønsker at SIVA skal bestå som selskapet for industrivekst, med forsterkede oppgaver knyttet til eiendom, bygg og nye industrielle muligheter. Katapultene må gis mer midler for å oppfylle sin misjon.  

Offentlige anskaffelser:

Fellesforbundet mener at offentlige anskaffelser i større grad må brukes til å femme norsk klimavennlig teknologi, og samtidig bidra til mer verdiskaping og sysselsetting i Norge. Vi er glade for at den nye regjeringen er enige i det og fremhever dette i sin nye regjeringserklæring.

Ifm. behandlingen av den maritime stortingsmeldingen våren 2021 ba Ap, Sp og SV regjeringen om å «opprette en ekspertenhet for offentlige anskaffelser, utrede handlingsrommet for å plassere offentlige oppdrag ved norske verft innenfor EØS-avtalen og sikre at det fylkeskommunale inntektssystemet kompenserer for merkostnaden ved å ta i bruk lav- og nullutslippsteknologi ved anskaffelser av ferger og hurtigbåter».

Solberg-regjeringen kvitterer ut Stortingets anmodningsvedtak om at dagens tilbud gjennom Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) anses som dekkende. Det er Fellesforbundet uenige i. En kartlegging, vi har gjort sammen med Norsk Industri, viser at kun 4 av 10 elferger faktisk bygges i Norge, 1 av 10 i andre land innenfor EØS, mens halvparten av totalt 70 elferger som er bestilt bygges i land utenfor Europa. I tillegg har vi gjennom bare det siste året sett at Havforskningsdirektoratet har satt ut bygging av nytt forskningsskip til Nederland og i sommer gikk et skoleskip til et verft i Danmark.

Fellesforbundet håper derfor på komiteens tilslutning om å be den nye regjeringen gjøre følgende;

1. etablere en ekspertenhet med høy kompetanse på offentlige anbud, som direktorater, kommunale og fylkeskommunale innkjøpere kan lene seg på. 
2. utrede av hvilket handlingsrom vi har, ikke minst overfor land utenfor EØS. 
3. legge til rette for at norsk industris styrker skal vektlegges i utformingen av offentlige anbud og tildeling av oppdrag. Kriterier for ordnede arbeidsvilkår og HMS og klima må være en del av anbudet og vektes høyere. 

Satsing på skogindustri

Fellesforbundet har etter at en samlet skog- og trenæring presenterte Skog22 etterlyst en reell satsing på skogindustri. Denne satsingen er uteblitt. Regjeringens tiltak også i årets budsjettforslag begrenser seg til infrastruktur (kaier, skogsveier, og flaskehalser). Dette stimulerer minst like mye til økt eksport av tømmer og ikke til den foredlingen som skal til for å skape større verdier og flere arbeidsplasser av våre skogressurser. Fellesforbundet mener f.eks. at Statskog kunne vært et viktig virkemiddel til å utvikle/finansiere industriutvikling slik at vi får økt foredling av skogens ressurser framover.

Hurdalsplattformen har ambisiøse formuleringer om utvikling av skognæringene og vi setter derfor vår lit til at starten på en økt satsing vil avspeiles i tilleggsproposisjonen fra den nye regjeringen.  

Oppsummering:

I dette notatet kommenteres (1) Vilkårene for næringslivets verdiskaping, (2) konkurransepolitikk og dagligvaresektoren, (3) innføring av CO2-avgift på naturgass og LPG til veksthusnæringen, (4) Mattilsynet.

Prop. 1 S (2020-2021) Nærings- og fiskeridepartementet, kapittel 1.1 Vilkårene for næringslivets verdiskaping

I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 27 (2019-2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane ble det vedtatt at:

"Stortinget ber "regjeringen snarest mulig legge frem for Stortinget en egen sak om grensehandel hvor det drøftes og foreslås tiltak for å redusere grensehandelen og sikre konkurransekraften til norsk næringsliv."

Regjeringen har i Prop. 1 LS (2021-2022) Skatter, avgifter og toll 2022, kapittel 23 en generell beskrivelse av grensehandelen mellom Norge og Sverige med forslag til en rekke årsaker som påvirker norske forbrukeres tilbøyelighet til å grensehandle mat og drikke i Sverige fremfor i Norge. Omtalen er etter NHO Mat og Drikkes oppfatning delvis mangelfull og, preget av metodefeil og mangler konkrete tiltak for å motvirke grensehandelen som forutsatt i vedtaket. Det er på den bakgrunn uheldig at en rekke andre forhold som klimautslipp fra grensehandel, grensehandelens innvirkning på folkehelsen, potensialet for nye arbeidsplasser ved reversering av grensehandel, hvordan grensehandel påvirker investeringer i norsk næringsliv, økt skatteinngang fra økt omsetning og konsum mm. ikke omtales i kapittelet.

Grensehandelen med Sverige var ifølge SSB på om lag 16 milliarder kroner i 2019. Beregninger utført på bakgrunn av tall fra SSB og NielsenIQ viser at grensehandelen tilsvarte 9 prosent av norsk dagligvareomsetning i 2019. Parallelt med dette viser beregninger på bakgrunn av tall fra SSB at grensehandelen utgjorde 9,7 prosent av omsettingen i den landbaserte næringsmiddelindustrien i 2019. Beregningene viser at grensehandelen utgjør en betydelig andel av omsetningen i produksjon og salg av mat og drikke i Norge. Dette opplagt betydning for lønnsomhet, investeringer og sysselsetting i Norge. Departementet problematiserer ikke disse forholdene, men peker heller på at det er en rekke potensielle drivere for grensehandel.

Veksten i produksjon, omsetning og sysselsetting iden norske mat- og drikkenæringen knyttet fravær av grensehandel under koronapandemien vil på et tidspunkt normalisere seg. NHO Mat og Drikke ønsker produksjonen, verdiskapingen og arbeidsplassene fraværet av grensehandel har skapt blir værende i Norge når grensene igjen åpnes og grensehandelen gjenopptas.

Samtidig viser NHOs medlemsundersøkelser våren 2021 at 53 prosent av bedriftene i mat- og drikkeindustrien frykter å miste markedsandeler til grensehandelen når grensene gjenåpnes, mens 40 prosent av bedriftene står i fare for å redusere bemanning eller utsette planlagte utvidelser dersom grensehandelen gjenopptas som før. Dette gir en klar indikasjon på at det er behov for en betydelig grundigere utredning av årsaker, virkninger og tiltak mot grensehandel en det som foreligger i utkastet til statsbudsjettet for 2022.

Prop. 1 S (2020-2021) Nærings- og fiskeridepartementet, kapittel 3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak. Omtalen av oppfølgingen av stortingsvedtakene Meld. St. 27 (2019-2020 Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, vedtak nr. 572-579

NHO Mat og Drikke er opptatt av virksom konkurranse i hele verdikjeden for mat og drikke til beste for forbrukerne og næringsaktørene. Dagligvaremarkedet er stort og berører alle, og konkurransesituasjonen i markedet har vesentlig betydning for både forbrukerne og mat- og drikkeprodusentene. Hovedproblemstillingen er at mens dagligvarekjedene kan forholde seg til et stort antall norske og utenlandske mat- og drikkeprodusenter med konkurrerende produkter samt egne merkevarer, som kan erstatte andre leverandører, har produsentene kun tre kunder å forholde seg til, nemlig de tre dagligvaregrupperingene.

Regjeringen gir i forslaget til statsbudsjett en omtale av status i oppfølgingen av vedtakene som ble gjort i tilknytning til stortingsmeldingen om konkurransen i dagligvaresektoren. NHO Mat og Drikkes utgangspunkt er at vedtakene i begrenset grad er fulgt opp og ukvittert. Det er viktig at Konkurransetilsynet gis rammer og ressurser til å gjennomføre Stortingets vedtak.

Så langt har Nærings- og fiskeridepartementet og konkurransetilsynet arbeidet med en oppfølging på vedtak 572, innkjøpspriser i dagligvaremarkedet, og vedtak 576 Konkurransetilsynets veiledning. Det er imidlertid ikke klarhet i hvordan vedtakene skal operasjonaliseres for aktørene i markedet og kan etter vårt syn ikke ansees som ukvittert.

NHO Mat og Drikke har ikke inntrykk av at det har vært noen oppfølging av betydning blant annet knyttet til vedtak 574 – rabatter skal i større grad følge varen, vedtak 575 - mer åpenhet i verdikjeden for mat, vedtak 577 - tettere tilsyn med vertikal integrasjon og vertikale bindinger, og vedtak 578 – vertikal integrasjon og egne merkevarer. Dette er viktige spørsmål som har betydning for konkurransesituasjonen i dagligvaresektoren; og dette arbeidet må prioriteres og gjennomføres raskt.

Prop. 1 LS (2021–2022), kapittel 9.9.4 CO2-avgift på mineralske produkter, CO2-avgift på naturgass og LPG til veksthusnæringen.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2022 å fjerne unntaket for CO2-avgift på naturgass og LPG til veksthusnæringen, og gradvis innføre avgiften gjennom en trappetrinnsmodell. En økt avgiftsbyrde vil gi redusert økonomisk kraft for videre omstilling, svekke konkurransekraften til norsk grøntproduksjon og er ikke i tråd med klimaavtalen mellom jordbruket og regjeringen. NHO Mat og Drikke mener unntaket bør opprettholdes.

Prop. 1 S (2021-2022), Landbruks- og matdepartementet, Kapittel 1115, post 01 – Mattilsynet 

Norsk mat- og drikkeindustri er avhengige av at Mattilsynet er et godt og velfungerende tilsyn som driver veiledning og rådgivning som bidrar til god matsikkerhet og vekst i mat- og drikkenæringen. Tilsynet må ha nødvendige ressurser og rutiner for å sikre en god forvaltningspraksis og gjennomføre tilsyn på en god og korrekt måte.  NHO Mat og Drikke ser med bekymring på at Mattilsynets budsjett ikke økes ut over midlene til digital dialog og deling av data. NHO Mat og Drikke mener at det er helt nødvendig at det settes av økte midler til drift av Mattilsynet, slik at det pågående forbedringsarbeidet gjennomføres samtidig med at tilsynet fortløpende løser sine forvaltningsoppgaver. Det er eksempelvis kapasitetsutfordringer i Mattilsynet knyttet til utsteding av eksportsertifikater som må løses i påvente av digitale løsninger.

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Vi organiserer rundt 2.600 virksomheter med ca. 56.000 årsverk. Vår visjon er "et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn". Abelia har medlemmer innen blant annet IKT, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor.

Norsk økonomi står overfor en rekke utfordringer: Fallende eksport, en aldrende befolkning, økende offentlige utgifter, og en krevende omstilling fra en ressursbasert til en kunnskapsbasert næringsstruktur. I tillegg vil inntektene fra petroleumsnæringen falle i fremtiden, noe som setter velferdsstaten i en sårbar posisjon. Abelia mener den viktigste politiske oppgaven fremover er å bidra i utviklingen av et bærekraftig, kunnskapsbasert, innovativt og globalt konkurransedyktig norsk nærings- og samfunnsliv. Dette vil være avgjørende for å sikre framtidig velferd, sysselsetting og verdiskaping.

For å få til dette må vi stimulere til fremveksten av det nye næringslivet gjennom forskning, innovasjon og utvikling. Det kreves derfor gode ordninger for direkte og indirekte stimulanse til innovasjon, samt gode generelle rammevilkår for vekst. Abelia er derfor svært glade for det i budsjettforslaget foreslås å styrke ordningen for beskatning av ansatteopsjoner i oppstarts- og vekstselskaper. Dette er et viktig virkemiddel for at mindre bedrifter kan konkurrere om knapp kompetanse, og det bidrar til økt spredning av privat eierskap i Norge. Det er også bra at det nå i budsjettforslaget ligger inne midler til deltakelse i COSME og InvestEU.

Abelia er også kritiske til det foreslåtte i klyngeprogrammet som behandles av proposisjonen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Klyngene utgjør en viktig del av den nasjonale innovasjonsinfrastrukturen, og er viktig for regional og nasjonal næringsutvikling. Abelia mener klyngeprogrammet derfor som et minimum burde videreføres på samme nivå som i 2021.

Under følger Abelias innspill til kapitlene:

Kap. 2426 Siva

I regjeringens forslag til budsjett foreslås det at Sivas eierskap i innovasjonsselskapene skal avhendes og programvirksomheten skal flyttes til Innovasjon Norge. Abelia mener dette er en dårlig idé. Gjennom avhending av eierskapet til innovasjonsselskapene er Abelia bekymret for at dette effektivt fører til at en viktig del av innovasjonsøkosystemet blir plukket fra hverandre, uten en tanke om hvordan funksjonen denne viktige delen av økosystemet skal beholdes og videreutvikles. Sivas eierskap i innovasjonsselskaper bidrar til betydelige nettverkseffekter. Nettverket bidrar til samarbeid og koordinering mellom bedriftene på tvers av geografi og bransje. Dette innebærer at bedrifter får tilgang på høykvalitets støtte uavhengig av bedriftens plassering. De bidrar derfor også til at Norge kan nå distriktspolitiske mål om næringsutvikling i hele landet. Abelia mener det er viktig med nasjonal koordinering av innovasjonsaktiviteten for å sikre mest mulig effekt av investeringene i selskapene.

Siva oppleves av våre medlemmer som en effektiv og treffsikker virkemiddelaktør, og vi er bekymret for at å flytte Sivas programvirksomhet vil føre til at det blir vanskeligere for viktige innovasjonsaktører å utføre sitt samfunnsoppdrag.

Abelia mener derfor det er avgjørende at Stortinget stopper de foreslåtte endringene i Siva. Det vil også være i direkte motstrid med ambisjonene i Hurdalsplattformen, som stadfester av Siva skal videreutvikles.

Kap. 2421 Innovasjon Norge og Kap. 2426 SIVA

Det er etablert fem norske testsentre med en ambisjon om å etablere syv til ni. I katapult-sentrene kan innovative bedrifter, særlig SMB og forsknings- og utviklingsmiljøer utvikle prototyper og løsninger for at ideene kommer raskere ut i markedet.

Investeringene i testinfrastruktur er svært kapitalkrevende og Norge investerer langt mindre i testfasiliteter enn land vi konkurrerer med som UK, Frankrike og Spania. Det er helt avgjørende at vi griper muligheten til å utvikle teknologiselskap og industri- og eksportarbeidsplasser innen områder hvor vi er godt posisjonert til å lede an i omstillingen av næringslivet. Abelia mener at bevilgningen til testfasiliteter bør være på 500 mill. kr. i statsbudsjettet for 2022. Bevilgningen bør gå til en forsterket satsing på infrastruktur i eksisterende sentre og til etablering av flere testsentre hvor Norge har et stort potensial for å utvikle norsk næringsliv, for eksempel innen energi, helse og klima.

Abelia er også bekymret for effektene av forslaget om effektiviseringskutt i Innovasjon Norge med 150 millioner kroner. Abelia mener det er svært viktig at slike kutt ikke medfører svekkelse av tjenestene og støttefunksjonen for innovasjonsvirksomhet til bedriftene.

Kap. 920 Noregs forskningsråd

Skal Norge hevde seg i den internasjonale konkurransen er det viktig at det satses på den næringsrettede forskningen. Her er midlene som er bevilget til grønn plattform viktige.

Abelia mener det er bra at budsjettforslaget legger opp til en økning i grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene. De teknisk-industrielle forskningsinstituttene er avgjørende for å bidra med kunnskap om fronten i teknologiutviklingen til bedriftene som konkurrerer i internasjonale markeder. Grunnfinansieringen av forskningsinstituttene i Norge er samtidig langt lavere sammenlignet med europeiske konkurrenter. Dette bidrar til å svekke instituttenes evne til å bistå norske bedrifter. Abelia mener derfor det er et behov for en opptrapping av grunnfinansieringen for neste periode, slik at både teknisk-industrielle og primærnæringsinstitutter på sikt kommer opp på et konkurransedyktig europeisk nivå.

Norge har et stort potensial for at forskningen ved landets universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner leder til flere forretningsideer, bedrifter og arbeidsplasser. For å lykkes er det avgjørende at det pågående arbeidet Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet har igangsatt, hvor det ses på muligheter for å styrke kommersialisering fra offentlig finansiert forskning, teknologioverføringskontorenes (TTOenes) rolle, insentiver og virkemidler, sikrer en bærekraftig finansiering at TTO-oppgavene som stimulerer til økt tempo i kommersialiseringsprosessene. Vi ber Stortinget be regjeringen om å legge frem et forslag som styrker finansiering av TTOenes oppgaver i statsbudsjettet for 2023. Det er avgjørende at forslaget i statsbudsjettet om å videreføre ordningen i FORNY-programmet med lokale prosjektmidler til TTOene, videreføres som en overgangsordning i 2022 inntil man har fått på plass en ny finansieringsmodell for TTO-oppgavene.

Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

Et viktig virkemiddel for å sikre at flere norske selskaper vokser er tilgang på med høy risikoprofil, og da særlig i bedriftens tidligste fase. Her spiller staten en viktig rolle i å risikoavlaste private investeringer. Abelia er bekymret for at tilgangen på presåkorn-midler blir stadig vanskeligere å få tak i for norske bedrifter. Disse midlene er avgjørende for at bedrifter skal få nødvendig kapitaltilførsel som posisjonerer dem for videre vekst. Abelia mener det er behov for å styrke tidligfaseinvesteringer i norske selskaper, og at Investinor må gis øremerkede midler til dette formålet.

Med vennlig hilsen,

Sondre Jahr Nygaard
Leder for innovasjon og næringsutvikling (kst.)

Helseprofilen i Næringsdepartementets arbeid med statsbudsjettet  

Kreftforeningen foreslår en overordnet og tydelig helseprofil i statsbudsjettet. Alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å bidra til en bedre folkehelse, og det følger av folkehelseloven at vi skal tenke «health in all policies – helse i alt vi gjør». Dette mener vi bør være styrende også når man lager statsbudsjett. Næringsdepartementet kan bidra med finansielle virkemidler og politikk som gjelder forskning, innovasjon og et helsefremmende næringsliv.  Å ta i bruk disse er viktig med tanke på den økte sykdomsbyrden vi vil se de kommende tiår og for å dempe presset på helsetjenestene i fremtiden. 

• Vi ber Stortinget om en overordnet og tydelig helseprofil i statsbudsjettet for 2022.   

Forskning og innovasjon  

Kap. 5325 Innovasjon Norge. EUs Cancer Mission og langsiktig finansiering av klyngene 

I budsjettforslaget står det at Innovasjon Norge blant annet skal prioritere å «Følge opp Horisont Europa-arbeidet i samarbeid med Norges forskningsråd». Kreft er et av fem satsingsområder som løftes frem i Det Europeiske rammeprogrammet for forskning og innovasjon (Horisont Europa, 2021-2027). I EU har man vært svært opptatt av at enkeltnasjoner konsentrerer seg om samfunnsoppdrag som skaper synergier, og at man ikke oppretter egne parallelle løp.  

Dersom Norge skal klare å hente hjem forsknings- og innovasjonsmidler er det derfor viktig at vi konsentrerer oss om noen områder hvor vi har særlige fortrinn, og kreft er nettopp et slikt område. I EUs Cancer Mission er målet å ha reddet tre millioner menneskeliv innen 2030, ha oppnådd bedre forståelse av kreft og bidra til å ha optimalisert diagnostisering og behandling. Forutsetningen nasjonalt er gode for å lykkes. 

• Vi ber Stortinget ta initiativ til og bidra til at kreft som samfunnsoppdrag blir realisert i Norge og at det legges opp til et samarbeid med EU om en felles satsing på Cancer Mission. 

Som en del av satsingen på helsenæringen mener Kreftforeningen det er på tide å sikre de modne helseklyngene stabilitet gjennom langsiktig finansiering. De modne klyngene på helseområdet i Norge er i dag Oslo Cancer Cluster og Norway Health Tech. Klyngene spiller en svært viktig rolle i utviklingen av den norske helsenæringen. De bidrar til å bygge sterke kompetansemiljøer i Norge, og de er en viktig pådriver og tilrettelegger for privat – offentlig samarbeid. De kan også spille en avgjørende rolle ved å knytte det norske næringslivet til internasjonale miljøer, noe som kan tiltrekke viktig internasjonal kompetanse og store investeringer fra utlandet. Dette kan øke eksporten av norsk innovasjon, som igjen vil skape nye arbeidsplasser i Norge.  

Det er satt av totalt 20 millioner kroner i budsjettet for 2021 til et delprogram forbeholdt de modne klyngene. Tilbakemeldingene vi får fra dem som representerer helseklyngene er at dette ikke er nok. Og selv om det er stor enighet om at helseklyngene spiller en viktig rolle i utviklingen av den norske helsenæringen ser vi jevnlig at det oppstår usikkerhet knyttet til finansieringen. Det er lite hensiktsmessig dersom vi har mål om å nå ambisjonene som er presentert i regjeringens helsenæringsmelding.  

• Kreftforeningen ber Stortinget om å bidra til å forutsigbarhet gjennom langsiktig finansiering av helseklyngene. Vi ber om at det årlig settes av 8-10 millioner til hver av de to modne helseklyngene (OCC og Norway Health Tech), slik at de kan fortsette sitt viktige arbeid i utviklingen av den norske helsenæringen.   

Kap. 2426 Siva SF, Katapultordningen 

For å følge opp områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet foreslår Nærings- og fiskeridepartementet i sitt budsjettforslag en rekke endringer i Sivas virksomhet, blant annet å samle støtten som går til klynger, nettverk og økosystemer hos én aktør – Innovasjon Norge.  Forslaget innebærer at katapultordningen, legges inn under Innovasjon Norge, og samles med klyngeprogrammene.  

I Helsenæringsmeldingen vises det til at næringslivet trenger tilgang til testfasiliteter for utprøving og testing av ny teknologi, nye produkter og nye løsninger. Det foreslås en bevilgning på 83,6 mill. Kreftforeningen er bekymret for at summen som er foreslått til katapultordningen kroner ikke gir grunnlag for nye katapulter, men er knapt nok til drift av de eksisterende testsentrene.  

Med den raske teknologiutviklingen og tettere kobling mellom innovasjon og produksjon i industrien, har dette behovet økt. Innenfor helsenæringen er behovet for testing og verifisering større enn i en del andre næringer. Myndighetene, både i Norge og andre land, stiller strenge krav til produkter og tjenester innenfor helse. Testing og verifisering er nødvendig for å vise hvilken effekt nye produkter og tjenester kan ha for pasienter, pårørende, kommuner og sykehus.  

Lettere tilgang til testfasiliteter kan bidra til raskere produktutvikling og verifisering. Det er foreløpig gitt støtte til etablering av fem katapultsentre innenfor områder av som forventes å ha stor verdi for framtidens industri i Norge. Bedrifter i helsenæringen kan ha nytte av utstyr og kompetanse i de etablerte katapultsentrene i prosessen med utvikling og utprøving av medisinsk utstyr og digitale løsninger. Dette kan bidra til at bedriftene raskere og rimeligere kan teste ulike produkter.  

• For å kunne utvikle gode løsninger for pasienter, pårørende og innbyggere, og for å utvikle en helsenæring, er det et sterkt behov for å et betydelig løft til for å finansiere både eksisterende og nye katapulter. Vi ber om at Stortinget setter av øremerkede midler til dette.  

Programkategori 17.30 Markedsadgang og eksport, Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak

Latin-Amerikagruppene i Norge takker for anledningen til å komme med innspill til budsjettet, og næringskomiteens tildelte kapitler. Vårt innspill retter seg mot bærekraftig handel.

I en rapport fra mai 2019 viser FNs naturpanel til handelen som en viktig driver for tap av naturmangfold og menneskelig påvirkning på land- og havområder. I departementets kapittel om Klima og miljørelevante saker, leser vi i at Norge gjennom EFTA legger frem et kapittel om handel og bærekraftig utvikling i sine frihandelsavtaler.

At avtroppende den regjeringa ønsker å sikre at handelsavtaler hensyntar bærekraft, er positivt. Vi vil likevel varsle om alvorlige mangler i den foreslåtte ordningen som skal ivareta bærekraft i frihandelsavtalene med latin-amerikanske land som Mexico og Chile, og Mercosurlandene Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay.

Svake forpliktelser i møte med Brasils regjering i Mercosur-avtalen

Et forslag til en ny frihandelsavtale mellom EFTA og Mercosur ble fremforhandlet i 2019 og ligger til teknisk og juridisk gjennomgang i departementet. Avtalens bærekraftkapittel løftes fram som en nyvinning, og baner veien for bærekraftarbeidet i EFTA.

Vi har foreløpig ikke innsyn i kapitlet som Norge gjennom EFTA hviler sine bærekraftlovnader på. Det i seg selv ser vi som et demokratisk problem. Vi har imidlertid innsyn i den lignende EU-Mercosuravtalens bærekraftkapittel, som tidligere næringsminister Nybø i et EFTA-dialogmøte i 2020 bekreftet at tilsvarer kapittelet i EFTA-Mercosur. Dette bærekraftkapittelet kritiseres i EU for å være svakt og ikke tilstrekkelig bindende til å sikre vern av miljø, urfolk og arbeidstakerrettigheter. Kapittelet har riktignok referanser til Parisavtalen og ILO-konvensjonen, men referanser er ikke tilstrekkelig for vern i en omfattende og langsiktig handelsavtale. Bærekraftkapitlet er også det eneste kapitlet som ikke er bindende og det mangler sanksjonsmuligheter.

En konsekvensutredning fra 2019, peker på alvorlige mangler ved vern av natur og menneskerettigheter i EU- Mercosuravtalen.[1] Nasjonalforsamlingene i Frankrike, Østerrike og Nederland varslet tidlig at de vil gå imot avtalen, og i oktober 2020 kom et eget vedtak i EU-parlamentet.[2] Det bør være en selvfølge at Norge legger seg på samme linje. På landbruksministermøtet i EU i juli 2021 kom det også fram at EU ikke vil inngå Mercosuravtalen før det er framforhandlet en supplerende avtale om klima og miljøforpliktelser.[3] Bærekraftkapittelet i avtalen er altså ikke ansett som godt nok.

Med dagens administrasjon har Brasil bygget ned institusjoner og mekanismer ment for å beskytte regnskog, og tilrettelegger for nedbrenning til fordel for eksportretta produksjon av soya og andre ettertraktede handelsvarer. Småbrukerorganisasjonen De jordløses bevegelse, og urfolksparaplyen APIB i Brasil har begge uttrykt bekymring for konsekvensene for både mennesker og miljø ved inngåelse av Mercosur. I møte med en slik regjering vil et svakt og uforpliktende bærekraftkapittel i praksis være betydningsløst. Klimadepartementet rapporter i sine budsjettkapitler om kraftig tilbakegang i Norges regnskogssatsning i Brasil, grunnet den politiske ledelsen i landet. Vi kan ikke samtidig argumentere for inngåelse av en frihandelsavtale med samme administrasjon.

Forslag til merknader:

• Stortinget anmoder regjeringen om at avtaleutkastet mellom EFTA og Mercosur utredes for menneskerettslige og miljømessige konsekvenser, og sendes på åpen høring i avtalelandene.
• Stortinget anmoder regjeringen å stanse gjennomgangen av frihandelsavtalen mellom EFTA og Mecosurlandene Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay, for å evaluere om forhandlingene ivaretar hensyn til naturmangfold og urfolks rettigheter i avtalelandene.

Svakt bærekraftkapittel i EFTA

Alt tyder på at et bærekraftkapittel som ble fremforhandlet i utkastet til handelsavtalen mellom EFTA og Mercosur fra 2019, utgjør standarden for dette generelle bærekraftkapittelet i EFTA. Vi har sett at Mercosur-kapitlet er kritisert fra flere hold for å ikke være tilstrekkelig bindende til å verne naturressurser og grunnleggende rettigheter i avtalelandene. Videre finner vi i budsjettforslaget om bærekraftkapitlet i EFTA at avtalepartene gis mulighet til å forelegge en eventuell tvist til et ekspertpanel for uttalelse.

Det er en positiv erkjennelse at et bærekraftskapittel uten en tvisteløsning står svakere enn øvrige avtaledeler. Men denne typen tvisteløsningsmekanisme mangler konkrete tiltak. Det er opp til partene å beslutte å følge rådene fra ekspertpanelet eller ikke. I praksis settes næringsinteresser først og demokratisk makt flyttes vekk fra folkevalgte, befolkning og sivilsamfunn. Det er stikk i strid med den nye regjeringens ambisjoner for handelen. Vi kan lese i Hurdalsplattformen at Norge skal:

“Arbeide for at handels- og investeringsavtaler ivaretar det nasjonale og lokale folkestyret, og råderetten over naturressursene.”

Disse hensyn blir ikke ivaretatt i det foreslåtte EFTA-bærekraftkapitlet. I nye og i eksisterende frihandelsavtaler med land som Brasil, Chile og Mexico kan ikke Norge lene seg på at svake lovnader om bærekraft skal å sikre ivaretakelse av natur og menneskerettighet.

Forslag til merknad: 

• Stortinget anmoder regjeringen å stanse pågående forhandlinger for å evaluere om forhandlingene ivaretar prioriteringene på folkestyre og råderett over naturressursene som nevnt i Hurdalsplattformen.

Regional utvikling

Bevilgningene til regional utvikling er blitt redusert i en årrekke. Disse midlene er svært viktige for å følge opp regjeringsplattformens ambisjon om å «gjennomgå og styrke virkemiddelapparatet og fylkeskommunenes rolle i distrikts- og regionalpolitikken», og «styrke fylkeskommunen som samfunnsutvikler». Det er derfor viktig å snu den negative utviklingen som har vært gjennom de senere år, og som ligger inne i statsbudsjettforslaget for 2022.

Tidligere regjering har over flere år dreid satsingen på næringsutvikling mot nasjonale ordninger og foretatt store kutt i de regionale utviklingsmidlene til fylkeskommunene.

Vi ser en systematisk nedbygging av fylkeskommunenes utviklingskraft. Samtidig opprettes det nye poster og øremerking av midlene ned til minste detalj. Dette kan ikke tolkes som noe annet enn økt statlig styring. Fylkeskommunens handlefrihet til å utøve utviklingsrollen desimeres, og forslaget til statsbudsjett bidrar til å bygge ned fylkeskommunens utviklingskraft.

Dette har vært uheldig for det tilretteleggende arbeidet for innovasjon og verdiskaping, for eksisterende næringsliv og for etablering av ny næringsvirksomhet i distriktskommunene.

Store reduksjoner i bevilgningen av distriktsmidler til Innovasjon Norge fører til at gode ideer blir liggende uutviklet, færre etablerere får hjelp, innovasjonsprosjektene i næringslivet blir færre og koblingen mellom bedrifter og FoU-miljø svekkes. Dette er svært uheldig med tanke på arbeidet som nå gjøres for å omstille næringslivet til en grønnere økonomi.

Det ble gjort et kraftig kutt i midlene til fylkeskommunene for 2019 og dette nivået ble videreført i 2020 og 2021 og foreslås nå ytterligere redusert for 2022

I perioden 2013-2021 er de regionale utviklingsmidlene til Trøndelag over statsbudsjettet, redusert med over 40 %!

I dette kuttet ligger også kutt i midler til Interreg-prosjekter, som reduserer fylkeskommunenes mulighet til å delta i viktig internasjonalt samarbeid, og som ikke er i tråd med de forpliktelser Norge har tatt på seg på dette området. Kutt i bevilgningene til de regionale forskningsfond er en ytterligere svekking av fylkeskommunenes mulighet til å stimulere til innovasjon som utvikler næringslivet og bidrar til det grønne skiftet.

Trøndelag fylkeskommunes forslag til endringer i framlagt budsjettforslag:

• Reverser forslagene til kutt! Budsjettet for regionale utviklingsmidler bør etter mange år med reduksjoner nå økes
• Post 553.61 bør splittes. Svært uheldig at overføringer til Siva og Innovasjon Norge er plassert i samme post, når beløpet til Siva er fastlåst og all reduksjon må tas av Innovasjon Norge.

Situasjonen for Innovasjon Norge

Det er lagt opp til en effektivisering av Innovasjon Norge på 75 mill. kroner i 2022 stigende til 150 mill. kroner i 2024. I tillegg kommer reduserte bevilgninger til ulike ordninger i Innovasjon Norge. Dette vil representere en alvorlig nedbygging av Innovasjon Norge og selskapets mulighet til å være til stede i hele landet. Regjeringsplattformen legger opp til å gjennomgå hele det næringsrettede virkemiddelapparatet, blant annet sammen med fylkeskommunene som er 49% eiere i selskapet. Videre legger plattformen opp til å gi Innovasjon Norge et «tydeligere mandat knyttet til næringsutvikling i distriktene». Med slike ambisjoner vil det være feil å foreta slike kutt som nå er foreslått, og fylkeskommunene ber om at man reverserer de foreslåtte kuttene.

Veiledning i ansvarlig næringsliv og offentlige anskaffelser

    
Etisk handel Norge er en medlemsorganisasjon (stifterne er LO, Virke, Coop og Kirkens Nødhjelp) og ressurssenter for bærekraftig forretningspraksis som i over 20 år har veiledet næringsliv og offentlig sektor i aktsomhetsvurderinger og ansvarlig næringsliv. Alle våre bedriftsmedlemmer er pålagt å rapportere på et objektivt og etterprøvbart kvalitetsnivå i henhold til OECDs og FNs standarder.

Viktig med god veiledningskompetanse i Åpenhetsloven og Lov om offentlige anskaffelser § 5

Åpenhetsloven trer i kraft 1. juli 2022 og pålegger ca 9 000 norske virksomheter om å utføre og rapportere på aktsomhetsvurderinger i hht. OECDs modell, samt plikt til å informere på forespørsler fra allmenheten. Veiledning av bedriftene er sentral for å oppnå lovens formål, slik det også fremgår av § 8. Det er ikke satt av midler i budsjettkapittelet i nærings-og fiskerkomiteen til veiledning av norske bedrifter. Loven om offentlige anskaffelser pålegger offentlige oppdragsgivere å ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved høyrisikoanskaffelser og i den sammenheng har Etisk handel Norge et unikt samordningsprosjekt med offentlige oppdragsgivere (Statsbygg, Sykehusinnkjøp, Stavanger og Oslo kommune m.fl.) som vil gi bærekraftige og effektive anskaffelsespraksiser av høy kvalitet, men prosjektet mangler fortsatt finansiering. Les mer her om Bærekraft-17: https://etiskhandel.no/article/samarbeid-og-koordinering-om-a-fremme-arbeidstakerrettigheter-og-menneskerettigheter-i-risikoanskaffelser-sok/

I utarbeidelsen av lovproposisjonen om Åpenhetsloven samarbeidet NFD og BFD tett, men tilsynet av loven er lagt til Forbrukertilsynet som i budsjettkapitlene til barne- og familiekomiteen er foreslått til 10 millioner kroner. Dette er ikke nok til å veilede 9 000 virksomheter. NFD har ansvar for veiledning av næringslivet, og det tverrdepartementale arbeidet med ansvarlig næringsliv (inkl. adm for OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv), samt det faglige ansvaret (gjennom DFØ) for offentlige anskaffelser. Med den nye Åpenhetsloven, EUs direktiver og regjeringens tydelige forventninger til ansvarlig næringsliv, må det settes av flere midler til veiledning, som non-for-profit aktører med fagekspertise, slik som Etisk handel Norge og OECDs kontaktpunkt kan utføre. Forum for utvikling og miljø, en paraplyorganisasjon for 50 sivilsamfunnsorganisasjoner, ber også om dette i sitt innspill til barne- og familiekomiteen. Forøvrig har vi et godt samarbeid med Forbrukertilsynet i denne saken og vi er alle enige om at det må gis god tid for bedriftene til å tilegne seg aktsomhetsvurderingskompetanse for å oppfylle lovkravene.

Merknad:
Forvaltning og rammebetingelser, kap. 900, post 21 spesielle driftsutgifter, Markedsadgang og eksport kap. 940, post 70 tilskudd særlige prosjekter økes med 10 millioner kroner og øremerkes den frivillige medlemsorganisasjonen Etisk handel Norge frivillig organisasjon samt OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv.

Oslo, 21.20.21

Med vennlig hilsen
Heidi Furustøl, Daglig leder, mobil 99 70 51 45

Etisk handel Norge er en medlemsorganisasjon og flerpartsamarbeid med til sammen 170 medlemmer fra næringslivet, fagbevegelsen, organisasjoner og offentlig sektor, med omsetning/innkjøp på ca 350 milliarder tilsammen, 100.000 leverandører. Våre medlemmer når indirekte 8 millioner arbeidere i de globale leverandørkjedene. Vårt formål er å fremme ansvarlige leverandørkjeder slik at internasjonal handel bidrar til å ivareta menneske- og arbeidstakerrettigheter, samfunn, dyr og miljø. Dette gjøres ved å: styrke oppslutningen om etisk handel, og styrke medlemmenes arbeid med etisk handel/aktsomhetsvurderinger.
Dette høringsinnspillet bygger på sekretariatets erfaringer med fagfeltet og representerer ikke nødvendigvis synet til alle våre rundt 170 medlemmer.

Norsk Hydrogenforum (NHF) er den nasjonale bransjeforeningen for hydrogen og ammoniakk og representerer sentrale aktører innenfor industrien, transportsektoren og forsknings- og utdanningsmiljøene i Norge. Våre medlemmer er involvert i et høyt antall hydrogen- og ammoniakkprosjekter i hele landet, og det er nå behov for en kraftfull langsiktig satsing på hydrogen i Norge.

Behov for sterkere finansiell hydrogensatsing som gir forutsigbarhet

Produksjon og anvendelse av hydrogen og ammoniakk blir viktig for at Norge skal nå utslippsmålene, og vil bidra til betydelig lokal, regional og nasjonal verdiskapning. Potensialet for energi- og teknologieksport i form hydrogen- og ammoniakkløsninger er svært lovende. For å sikre at Norge tar aktivt del i hydrogenutviklingen i Europa må det i statsbudsjettet for 2022 legges opp til en langt mer offensiv og målrettet satsing på hydrogen. Land som Tyskland og Spania har lagt 90 milliarder kroner på bordet i sine hydrogensatsinger de neste årene. Tilsvarende satsing ser vi også i Frankrike og Portugal, som har øremerket 70 milliarder hver.

NHF støtter forslaget om økt CO₂-avgift

NHF støtter forslaget om å øke CO₂-avgiften med 28 prosent fra 591 kroner i 2021 til 766 kroner i 2022. Dersom vi skal lykkes med det grønne skiftet, er det helt avgjørende med en høy prising av CO₂ slik at det lønner seg å velge nullutslippsløsninger som hydrogen og ammoniakk. For å gi den nødvendige forutsigbarheten for næringslivet, imøteser vi at det i statsbudsjettet for 2022 etterspørres en konkret opptrappingsplan for C0₂-avgiften til 2000 kr. i 2030.

Deler av transportsektoren er krevende å omstille, og det er derfor viktig at det ikke legges opp til å kompensere økt CO₂-avgift med redusert veibruksavgift for kjøretøy som gir CO₂ utslipp. En reduksjon av veibruksavgift vil undergrave effekten av økt CO₂-avgift, og vil dermed forsinke omstillingen til utslippsfri transport i tråd med målene i NTP.

Behov for økt og øremerket finansiell støtte til norske IPCEI-prosjekter

I forslaget til statsbudsjett fremgår det at eventuell støtte til norske prosjekter blir dekket innenfor Enovas eksisterende finansielle rammer. Det er en rekke viktige og store nasjonale prosjekter som er aktuelle kandidater for IPCEI. Det betyr at støtten vil utgjøre betydelige beløp. For å sikre at norske virksomheter gis de samme betingelsene som i andre Europeiske land, uten at dette skal gå ut over Enovas muligheter til å finansiere andre viktige satsinger, bør det settes av øremerkede midler til IPCEI, og at dette må komme i tillegg til Enovas foreslåtte ramme på 4,4 milliarder kroner. Et eksempel til etterfølgelse er Danmarks håndtering av dette, der de har satt av 850 millioner danske kroner til sine IPCEI-prosjekter.

Fyllestasjoner for hydrogen må etableres raskt

I forslaget til statsbudsjett for 2022 foreslås det å bevilge 100 millioner kr. til satsing på hydrogeninfrastruktur, med fokus på knutepunkter og leveransekjeder som skal legge til rette for markedsutvikling og kommersiell bruk av hydrogen. Mens det i andre land som i USA (California), Japan og Tyskland er satt konkrete og tidfestede mål for antall hydrogenstasjoner, har norske aktører ikke hatt forutsigbarhet på dette området. Det må etableres en landsdekkende infrastruktur for at hydrogen skal bli et reelt alternativ i transportsektoren. Utbygging må ligge i forkant, slik at manglende infrastruktur ikke blir en barriere for å ta i bruk hydrogen. Det er positivt at det nå legges opp til etablering av knutepunkter langs kysten. I tillegg mener NHF at det også må tilrettelegges for hydrogenstasjoner langs de viktigste transportkorridorene, i tråd med EUs forslag til revidert direktiv for infrastruktur for alternative drivstoff (AFID), som også vil gjelde for Norge.

Det er positivt at det foreslås en økning i budsjettet til Enova. Enova har en særskilt viktig rolle for å bidra til omstilling i transportsektoren. Det er viktig at de tilrettelegger for at fornybare drivstoff kan tas i bruk i transportsektoren uten at dette i en tidlig fase gir store merkostnader for aktørene. Utbygging av infrastruktur tar tid, og programmene må derfor på plass raskt.

Hydrogen på jernbanen bør prøves ut

Det er positivt at det legges opp til en fortsatt satsing på jernbanen i Norge. NHF mener at Jernbanedirektoratets anbefaling om ikke å iverksette prøvedrift med hydrogen, stikk i strid med Stortingsvedtaket fra 2017, baserer seg på et usikkert og til dels feilaktig faglig grunnlag. To års drift med hydrogentog i Tyskland har gitt positive erfaringer, og hydrogentog tas nå i bruk i flere land bla. Sverige, Østerrike, Italia og Storbritannia. NHF anbefaler at det settes av midler til å starte arbeidet med å få på plass prøvedrift at hydrogentog på en av strekningene som i dag opereres av dieseldrevne lokomotiver, som Raumabanen, Nordlandsbanen eller Rørosbanen.

Behov for økt støtte til fylkeskommunene

Ved å satse på hydrogen- og ammoniakkdrevne ferjer og hurtigbåter kan Norge videreføre og forsterke sin posisjon som en ledende verfts- og skipsfartsnasjon. Det offentlige har her en viktig rolle som pådriver, tilrettelegger og kravstiller. Fylkeskommunene følger opp de nasjonale ambisjoner om utslippsfrie ferger og hurtigbåter. Det er imidlertid en økonomisk belastning å være tidlig bruker av ny teknologi. I forslaget til statsbudsjett foreslås det å videreføre Hurtigbåtordningen i Miljødirektoratet med en ramme for nye bevilgninger på 40 millioner kroner i 2022. Flere fylkeskommuner skal ut med anbud på hurtigbåter og ferger de neste årene. Skal de ha muligheten til å velge nullutslipp, må staten sørge for tilstrekkelig støtte til investering og drift. Fylkeskommunene må kompenseres for merkostnadene og beløpet i statsbudsjettet for 2022 må økes betydelig for å oppnå dette.

Behov for kraftfull satsing på forskning og utvikling

I forslaget til statsbudsjett legges det opp til fortsatt kutt i forskning og innovasjon. Det krevende teknologiskiftet vi skal gjennom, tilsier at budsjettene til FoU heller må økes. I vårt innspill til ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning har vi anbefalt en økt og kraftfull satsing på FoU, slik at Norge ikke blir akterutseilt sammenlignet med våre naboland. Med generelt høyt kostnadsnivå i Norge, er kompetansefortrinn en av de siste fordelene Norge kan høste gevinsten av. Det er allerede svært sterk konkurranse internasjonalt om å ta posisjoner i det grønne skiftet. Det som vil skille vinnere fra tapere i dette kappløpet, er den kompetanse som industrien og FoU-miljøene besitter.

Virkemiddelapparatet må styrkes, ikke svekkes

I forslaget til statsbudsjettet legges det opp til kutt i driftsbudsjettene til Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Næringslivet og FoU-miljøene er avhengig av virkemiddelapparatet for at vi alle skal komme gjennom det krevende grønne skiftet. Det er en betydelig økning i antall prosjekter som har behov for støtte i oppstart- og omstillingsfasen, og dette gjelder også i andre bransjer. Vi mener derfor at det er uklokt at det legges opp til kutt for disse aktørene nå. Det bør ikke kuttes i Forskningsrådet og Innovasjon Norge sine rammer på nåværende tidspunkt.

Forslag til merknader:

Komiteen ber regjeringen om å:

• raskt komme tilbake til Stortinget med en målrettet, ambisiøs og konkret plan for en omfattende satsing på hydrogen og ammoniakk, som reflekterer det betydelige potensialet hydrogen representerer for utslippskutt og verdiskaping.
• komme tilbake til Stortinget med en konkret opptrappingsplan for CO2-avgiften i perioden 2022 – 2030, som sikrer forutsigbarhet.
• sette av midler til norske IPCEI Hydrogen prosjekter i budsjettet for 2022.
• komme tilbake til Stortinget med en konkret plan med måltall for etablering av infrastruktur for hydrogen i transportsektoren.
• sette av midler til prøvedrift av hydrogentog.
• kompensere fylkeskommunene for de merkostnadene de har ved anskaffelser av nullutslippsferger og hurtigbåter.

I omstillingen av Norge har innovasjonsselskapene en sentral rolle. De utgjør en innovasjonsinfrastruktur som kobler sammen gründere, etablert næringsliv, forskning og kapital for å utvikle fremtidens næringsliv. FIN – Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge er en bransjeforening i Abelia med medlemmer som jobber med inkubasjon, klyngeutvikling, kommersialisering fra forskning, testfasiliteter og tidligfasekapital.

Overordnet 
FIN mener den viktigste politiske oppgaven fremover er å tilrettelegge for at nytt, kunnskapsbasert og eksportrettet næringsliv får vokse frem.

Den avgåtte regjeringen skal berømmes for å legge frem et budsjettforslag hvor det satses på deltakelse i viktige EU-program som COSME og InvestEU. Det er også positivt at Grønn plattform prioriteres videre for 2022. Samtidig er dette langt fra nok dersom vi skal legge grunnlaget for det taktskiftet Norge trenger med den formidable omstillingen vi står overfor de kommende årene. For å lykkes med å få frem nytt norsk næringsliv, må det satses på virkemidler som støtter opp om hele verdikjeden fra forskning og kommersialisering til oppstart, skalering og eksport. Vi må styrke og bygge videre på eksisterende innovasjonsinfrastruktur som forvaltes gjennom innovasjonsselskaper, og virkemidler som har vist seg å ha en stor effekt på verdiskaping og arbeidsplasser.

Kap. 2426 Siva SF / Kap. 2421 Innovasjon Norge - Områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet
I budsjettet er det foreslått å overføre Sivas programvirksomhet (inkubasjons- og næringshageprogrammene og testfasiliteter) til Innovasjon Norge, og å avhende Sivas eierskap i 77 innovasjonsselskaper. Det foreligger ingen troverdig plan for hvordan en oppsplitting av Siva skal styrke norsk innovasjon og næringsutvikling. Vi frykter at særlig bedrifter i regionene vil få et dårligere tilbud om forslaget gjennomføres. 

Det er kombinasjonen av å forvalte programvirksomheten effektivt gjennom innovasjonsselskaper, og Sivas eierskap i disse selskapene som er nøkkelen til de gode resultatene som inkubatorene og næringshagene skaper for norsk næringsliv. Brukerne av Sivas virkemidler, inkubatorene, næringshagene og testfasilitetene, opplever Siva som en effektiv virkemiddelaktør og frykter økt byråkratisering dersom forslaget blir gjennomført. Bedriftene som mottar tjenester fra innovasjonsselskapene har ingen direkte relasjon til Siva, kun til innovasjonsselskapene, eller til Innovasjon Norges bedriftsrettede virkemidler. Dersom man skulle forenkle virkemiddelapparatet på brukernes premisser, ville det være mer rasjonelt å rendyrke forvaltningen av direkte bedriftsrettede virkemidler i Innovasjon Norge, og indirekte samspillsvirkemidler i Siva. En slik tankegang innebærer at klyngeprogrammet, som i dag forvaltes av Innovasjon Norge, flyttes til Siva. 

Siva er den eneste eieren i over 77 innovasjonsselskaper på tvers av landets 11 regioner. Innovasjonsselskapene opplever Siva som en unik eier med god kompetanse på etablering og utvikling av innovasjonsselskaper som øvrige eiere ikke besitter. Sivas eierskap gjør at innovasjonsselskapene er bundet sammen i et nasjonalt nettverk hvor de kan overføre beste praksis på tvers av regionale grenser og samarbeide om utvikling av bedrifter. Ved å avhende Sivas eierskap i innovasjonsselskapene, vil denne nasjonale innovasjonsinfrastrukturen forvitre, og landets bedrifter vil få et dårligere tilbud på den krevende reisen fra gründerbedrift til eksportbedrift. 

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen ønsker å styrke Siva og at flere bedrifter skal ha tilgang til inkubatorer, næringshager og klynger. FIN foreslår at klyngeprogrammet flyttes fra Innovasjon Norge til Siva. I stedet for å bruke midler på å avhende Sivas eierskap i Innovasjonsselskapene, bør midlene i stedet brukes på å forsterke klyngeprogrammet, inkubasjonsprogrammet og testfasiliteter. 

Kap. 2426 Siva SF post 71 Tilskudd til testfasiliteter / Kap. 2421 Innovasjon Norge post 71 Innovative næringsmiljøer (testfasiliteter)
Det er etablert fem norske testsentre med en ambisjon om å etablere syv-ni. I katapult-sentrene kan innovative bedrifter, særlig SMB, og forsknings- og utviklingsmiljø utvikle prototyper og løsninger slik at ideene kommer raskere ut i markedet.

Investeringene i testinfrastruktur er svært kapitalkrevende og Norge investerer langt mindre i testfasiliteter enn land vi konkurrerer med som UK, Frankrike og Spania. I mangel på investeringer risikerer Norge å miste prosjekter til utlandet. Det er helt avgjørende at vi griper muligheten til å utvikle teknologiselskap og industri- og eksportarbeidsplasser innen områder hvor vi er godt posisjonert til å lede an i omstillingen av næringslivet. FIN mener at bevilgningen til testfasiliteter bør være på 500 mill. kr. i statsbudsjettet for 2022. Bevilgningen bør gå til en forsterket satsing på infrastruktur i eksisterende sentre og til etablering av flere testsentre hvor Norge har et stort potensial for å utvikle norsk næringsliv som energi, klima og helse. 

Kap. 2421 post 71 Innovative næringsmiljøer (klyngeprogrammet)
Klyngene våre utgjør en avgjørende infrastruktur for at Norge skal lykkes med sine ambisjoner innen næringsutvikling og eksport. De er lokalisert over hele landet og samler over 2 100 bedrifter. Tall fra 2020 viser at bedrifter som er medlem av klynger har høyere verdiskaping, høyere salgsinntekter og flere ansatte sammenlignet med bedrifter som ikke er med i klynger.

FIN mener at satsingen på klyngene som et virkemiddel for omstilling bør trappes opp med 150 mill. kr. I statsbudsjettet 2022 er det foreslått å redusere bevilgningen på posten hvor klyngeprogrammet ligger på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett (Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling post 74 Klynger og innovasjon) med 91 mill. kr. Vi minner om at Hurdalsplattformen har som mål at flere vekstbedrifter skal ha tilgang til næringsklynger, og ber om at totalbevilgningen til klyngeprogrammet som et minimum holdes på samme nivå som for 2021. 

Kap. 920 Norges forskningsråd post 50 Tilskudd til næringsrettet forskning
Norge har et stort potensial for at forskningen ved landets universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner leder til flere forretningsideer, bedrifter og arbeidsplasser. For å lykkes er det avgjørende at det pågående arbeidet Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet har igangsatt, hvor det ses på muligheter for å styrke kommersialisering fra offentlig finansiert forskning, teknologioverføringskontorenes (TTOenes) rolle, insentiver og virkemidler, sikrer en bærekraftig finansiering av TTO-oppgavene som stimulerer til økt tempo i kommersialiseringsprosessene. Det er avgjørende at forslaget i statsbudsjettet om å videreføre ordningen i FORNY-programmet med lokale prosjektmidler til TTOene, videreføres som en overgangsordning i 2022 inntil man har fått på plass en ny finansieringsmodell for TTO-oppgavene. Vi ber Stortinget be regjeringen om å legge frem et forslag som styrker finansiering av TTOenes oppgaver i statsbudsjettet for 2023.

Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap post 54 Risikokapital Investinor og post 91 Kapitalinnskudd Investinor AS
Et viktig virkemiddel for å sikre at flere norske selskaper vokser, er tilgangen på kapital med høy risiko, og da særlig i bedriftens aller tidlige fase. Her spiller staten en viktig rolle i å risikoavlaste private investeringer. FIN er bekymret for at tilgangen på presåkorn-midler blir stadig vanskeligere å få tak i for norske bedrifter. Disse midlene er avgjørende for at bedrifter skal få nødvendig kapitaltilførsel som posisjonerer dem for videre vekst.  FIN mener det er behov for å styrke tidligfaseinvesteringer i norske selskaper, og at Investinor må gis øremerkede midler til presåkornfasen.  

Med vennlig hilsen,

Trine Ellingsen
daglig leder, FIN

Skriftlig innspill fra Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) til Stortingets næringskomité i forbindelse med behandlingen av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022

Om MEF
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) representerer over 2 300 medlemsbedrifter. Disse har en samlet omsetning på om lag 90 mrd. Kroner og sørger for at cirka 40 000 ansatte har en jobb å gå til. Hovedtyngden av medlemsbedriftene driver maskinell anleggsvirksomhet, men forbundet organiserer også skogsentreprenører, brønnborere og gjenvinnings- og avfallsbedrifter. MEF har en egen hovedavtale med LO/Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og tariffavtaler med NAF og fellesforbundet. MEF har i tillegg hovedavtale og tariffavtale med YS/Parat.

Økt fokus på leverandørutvikling
Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 90 Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling
MEF viser til at en betydelig andel av medlemsbedriftene har offentlige byggherrer, enten i statlig sektor eller kommunesektoren som oppdragsgivere på små, mellomstore og store infrastrukturprosjekter. Disse byggherrene spiller dermed en rolle for leverandørutvikling i anleggsnæringen. Vi vil her peke på hvilke muligheter som ligger i utformingen av og eventuell oppdeling av kontrakter mellom anleggsentreprenører og offentlig sektor.

Det går fram av den nye regjeringsplattformen at regjeringen vil «sikre at statlige og kommunale anbud er utformet slik at lokale og regionale leverandører kan delta i konkurransen om hele eller deler av oppdraget.» Dette mener MEF er svært viktig for å utvikle anleggsbransjens konkurranseevne og trygge arbeidsplasser over hele landet.

MEF mener samtidig at utformingen av tilskuddet til nasjonalt program for leverandørutvikling også må ha et større fokus på oppdeling av kontrakter. Det vises i denne sammenheng til at størrelsen på en rekke større infrastrukturprosjekter er av en slik art at de kan ekskludere norske anleggsentreprenører fra å delta i konkurransen. Dette ser man blant annet i forhold til kontraktstørrelsen på en del samferdselsprosjekter. Disse kontraktene ekskluderer i stor grad norske leverandører.

Det vises til at regjeringen vil at offentlige anskaffelser må utformes og kontraktstørrelsen må tilpasses slik norske bedrifter kan delta i konkurransen, noe MEF støtter helhjertet.

MEF vil i denne sammenheng vise til de funnene som er lagt frem i rapporten «Virkninger av store offentlige kontrakter» som Oslo Economics utarbeidet i 2020 på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. Her fremgår det at store kontrakter kan gi store besparelser, samtidig som oppdeling gir best norsk konkurranse på lengre sikt.

Det MEF etterlyser er de vurderinger som gjøres når det gjelder oppdeling av kontrakter. MEF mener det er uheldig når offentlige oppdragsgivere har gjort en vurdering i forbindelse med oppdeling av et oppdrag, men at man ikke gis innsyn i hvordan disse vurderingene er blitt gjort. Dette mener MEF er avgjørende for at bransjen kan komme med innspill som er nyttige for å spille offentlige oppdragsgivere gode på innovative anskaffelser og øke kompetansen når det gjelder offentlige anbudsprosesser.

MEF mener Stortingets næringskomite bør vektlegge erfaringer i forbindelse med oppdeling av offentlige kontrakter og hvordan evalueringer gjøres i denne sammenheng.

MEFs kontaktpersoner

Sjeføkonom Stein Gunnes, mobil: 909 86 306, e-post: stein.gunnes@mef.no

Kommunikasjonssjef Fredrik Tronhuus, mobil 414 37 340, e-post: fredrik.tronhuus@mef.no

Næringspolitisk rådgiver, Tore Larsen. Mobil 984 44 244, e-post tore.andreas.larsen@mef.no            

Attac Norge takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2022 (Prop. 1 S (2021–2022), herunder næringskomiteens tildelte kapitler.

FNs IPBES-rapport fra mai 2019 viser til handelen som en indirekte driver for det enorme tapet av naturmangfold og menneskelig påvirkning på land- og havområder. Forbruk, handel og miljøpåvirkning går hånd-i-hånd.

Det er positivt å se at regjeringen forstår behovet for økt søkelys på bærekraft i frihandelsavtalene vi har gjennom EFTA, ved å legge til bærekraftskapitler i nye og gamle avtaler. Det er likevel ikke tilstrekkelig.

Innspillet tar for seg pågående og prioriterte EFTA-forhandlinger.

Programkategori 17.30 Markedsadgang og eksport

Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak

Avtalemodell EFTA

I 2017 ble EFTA-landene enige om en ny avtalemodell som innlemmer bestemmelser som frys- og skralleklausul og negative lister i EFTA-avtaler.

Frys- og skralleklausulen kjenner vi godt igjen fra TISA-forhandlingene. Det er de kontroversielle mekanismene som gjør at tiltak på tjenester (og i noen avtaler også investeringer) kun kan gå i retning av mer liberaliserende tiltak. De eneste alternativene er enten å stå på stedet hvil, eller å liberalisere.

Negativ listing er den mindre kjente broren fra TISA-forhandlingene. Det går ut på at alle tjenester som ikke skal legges under frys- og skrallklausulene må føres opp i lister. Her er det fort å glemme sektorer som skal beskyttes. Det gjorde Norge da vi for første gang skulle innføre negative lister i avtalen med Storbritannia. De andre landene hadde lagt inn såkalte “nye tjenester” - som omhandler alle tjenester etter 1991 (som f.eks. en rekke nye digitale tjenester) - det hadde ikke Norge. Stortinget ba enstemmig om å se på muligheten for å få inn “nye tjenester” i Norges liste. Statsbudsjettet vi har nå viser at det ikke har vært mulig å få til enda.

Avtalemodellen ble altså for første gang fulgt (om enn ikke til punkt og prikke) i utviklingen av den nye frihandelsavtalen med Storbritannia. Dette var første gang Norge signerte en avtale som inneholdt frys- og skralle og negative lister.

Debatten i Stortinget før signering viste at de partiene som nå utgjør flertallet på Stortinget er kritiske til implementering av slike bestemmelser i fremtidige avtaler. I den nye regjeringsplattformen ønskes det å ta i bruk handlingsrommet i EØS-avtalen for å “sikre nasjonal kontroll på områder som norsk arbeidsliv, energi og jernbane”. Et slikt ønske betyr at det ei heller kan ratifiseres avtaler internasjonalt som innskrenker det samme handlingsrommet.

Forslag til merknad

• Stortinget ber regjeringen reforhandle EFTA-avtalemodellen fra 2017 slik at den ikke inneholder frys- og skralleklausul, samt negative lister.

Prioriterte forhandlinger

Det legges fram i statsbudsjettet en rekke prioriterte forhandlinger for EFTA-samarbeidet framover. Spesielt trekkes det fram at Japan og ASEAN (Brunei, Filippinene, Indonesia, Kambodsja, Laos, Malaysia, Myanmar, Singapore, Thailand og Vietnam). Det vises til at forhandlinger med Moldova startet tidligere i år, og at det tas sikte på å starte forhandlinger med Thailand og Pakistan i løpet av høsten. Det legges også fram status på Mercosur-forhandlingene. Her står det:

“Partene gis nå også mulighet til å forelegge en eventuell tvist til et ekspertpanel for uttalelse.”

Denne typen tvisteløsningsmekanisme mangler konkrete tiltak for nettopp løsning. Det er opp til hver enkelt part om de ønsker å følge rådene som kommer i uttalelsen fra ekspertpanelet eller ikke. Det er positivt at det forstås at bærekraftskapitlet uten en tvisteløsning står svakere enn de øvrige delene av avtalene. Likevel er det ikke et mål å utvide områder med tvisteløsning i handelsavtaler. Land skal ha råderett over egen infrastruktur, ressursforvaltning og tjenester. Tvisteløsning gjennom handelsavtaler setter næringsinteresser først og flytter demokratisk makt vekk fra folkevalgte, befolkning og sivilsamfunn.

Det er et stort behov for å se på rammene for avtalene før forhandlinger fortsettes slik at miljø, råderett over ressursforvaltning, solidaritet og politisk handlingsrom ivaretas. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil:

“Arbeide for at handels- og investeringsavtaler ivaretar det nasjonale og lokale folkestyret, og råderetten over naturressursene.”

Forslag til merknad:

• Stortinget anmoder regjeringen å stanse pågående forhandlinger for å evaluere om forhandlingene ivaretar prioriteringene på folkestyre og råderett over naturressursene som nevnt i Hurdalsplattformen.

Med vennlig hilsen,

Hege Skarrud, leder i Attac Norge

Til: Stortingets Næringskomite 

Fra: Norsk Industri 

Dato: 21. oktober 2021 

Sak: Innspill til Næringskomiteens behandling av forslag til statsbudsjett for 2022 

Industri- og bergverksbedriftene, og særlig eksportindustrien, har hatt et godt 2021. Eksportinntektene for fastlandsbedriftene har steget 19 prosent i år. Fastlandseksporten vil passere 500 milliarder kroner for første gang, og sannsynligvis overstige 530 milliarder kroner. Samtidig vil samlet vareeksport passere 1200 milliarder kroner for første gang og handelsoverskuddet vil sette ny rekord i 2021. 

Et annet positivt trekk er at industribedriftene fortsetter med det høye investeringsnivået de har hatt siden 2017. Til tross for utfordringene gjennom pandemien. Mange faktorer har bidratt til dette. Svak krone, innovasjoner, god markedsutvikling for grønne produkter, proaktivt virkemiddelapparat og dyktige bedrifter har lagt grunnlaget for store investeringer. I sommer satte Boliden Odda i verk den største industriinvesteringen siden 1990 med en ramme på syv milliarder kroner. Det er også gode muligheter for milliardinvesteringer i batteriindustri fremover. 

Pandemien har gitt store utfordringer for fri bevegelse av varer og personer. Norsk Industri vil gi honnør til norske og europeiske myndigheter som gjennom pandemien har prioritert varetransport mellom landene. Derimot har varetransporten mellom Europa og Asia støtt på svært store utfordringer de siste to årene, og for mange varer er transportkostnaden mellom de to kontinenter firedoblet de siste året. Industrien plages nå av internasjonale post-korona problemer i form av mangel på komponenter (bl.a. kretskort), svært høye priser på råvarer samt dyr og lite tilgjengelig frakt til sjøs. Flere viktige industriland i Asia har kommet kort i vaksinering og har pågående koronaproblemer som vi i vesten har lagt bak oss. Alt dette vil bidra til at internasjonale vekstutsikter vil måtte nedjusteres for 2022. 

Kraftsituasjonen for industrien 

Bedriftene i kraftforedlende industri har i stor grad langsiktige kontrakter for kraftbehovet på om lag 38 TWh. Kraftavtalene er gjort med vann- og vindkraftprodusenter og har en varighet på minst femten år. Selv om disse bedriftene i mindre grad merker den betydelige økning i spotprisen på kraft høsten 2021, er det ganske store forskjeller på i hvilken grad bedriftene er dekket av slike langsiktige kontrakter og da er eksponert for dagens høye priser. En vedvarende høy kraftpris vil føre til lavere aktivitet ved bedriftene. Tidligere hadde bedriftene større tilgang på egen kraftproduksjon, men ordningen med hjemfall ble avskaffet av Stoltenberg-regjeringen i 2008.  

SIVA 

Norsk Industri mener SIVA bør bestå som mer enn et eiendomsselskap, og utover å håndtere katapultene og klyngene også bør gis rollen som tilrettelegger og risikoavlaster for rask og effektiv klargjøring av industriområder og industriparker. Katapultene må gis mer midler for å oppfylle sin misjon.  

Næringsrettet FoU 

Det er positivt at Grønn plattform, som opplever svært mange og gode søknader, økes i inneværende år. Ellers er det kutt i næringsrettet FoU ved at Forskningsrådet har måttet omprioritere fra forpliktende avsetninger. Dette vil dra sterkt ned på kommende utlysninger. Det er fortsatt stor “kø i kassa” for gode næringsrettede FoU-prosjekter i Forskningsrådet (IPN).  

Eksportstrategirådet 

Det er positivt at Eksportstrategirådet får nye, friske midler. Norsk Industri håper at rådet utpå nyåret kan fatte vedtak om eksportstøtte til bransjer som leverer gode søknader. Innen industrien har både havvind og designindustrien over tid blitt utredet så behovene fremstår der som klare for hva som skal til for eksportvekst. 

Eksfin 

Vi verdsetter også at Eksfin (fusjon av GIEK og Eksportkreditt) har fått videreført det midlertidige skipsfinansieringstilbudet ut 2023. Vi savner imidlertid at Eksfin utnytter bedre det internasjonale handlingsrommet de har under OECD-avtalen om eksportgarantier.  

Ocean Space Center 

At Ocean Space Center nå kan igangsettes er flott for industrien og særlig de havbaserte næringene.  

Prosess21 

Norsk Industri er skuffet over at det ikke gis signaler om at regjeringen ønsker å videreføre Prosess21. En videreføring av Prosess21 som et langsiktig forum vil bidra til å vedlikeholde industriell forankring og sikre at det blir et verktøy for å realisere økt verdiskaping og reduserte klimagassutslipp i landbasert industri.  

“Nye” industrinæringer 

Det er viktig at prosessene fremover går raskt, slik at utbygging av havvind skjer raskere enn de planene som foreløpig er lagt frem. 

Det er viktig at beslutningsprosessen for utbygging av havvind på norsk sokkel går raskt, slik at utbygging av havvind både for bunnfast og flytende løsninger skjer raskere enn de planene som foreløpig er lagt frem.  

Norsk Journalistlag (NJ) og Norsk Presseforbund (NP) er bekymret for at arbeidet med å følge opp Stortingets vedtak om å etablere et åpent, søkbart aksjonærregister, nok en gang ikke følges opp på tilstrekkelig måte. Tilgang til aksjeeieropplysninger skjer som kjent i dag ved at Skatteetaten kun gir ut et årlig, samlet uttrekk fra sitt aksjonærregister. Denne statiske oversikten gir kun et «øyeblikksbilde» per årsskiftet. Det kan gå inntil 16 måneder før endringer i aksjeeierskap synliggjøres i eierskapsopplysningene Skatteetaten gir ut. I praksis må den som ønsker oppdatert informasjon om aksjeeierskap derfor henvende seg til det enkelte selskap for å be om innsyn i oppdatert aksjeeierbok. Dette oppleves som tungvint, og det er heller ikke mulig å få denne tilgangen uten å gi seg til kjenne overfor selskapet. For å ivareta medienes samfunnsoppdrag, har journalister behov for å kunne sammenstille og analysere selskaps- og eierskapsinformasjon.

Vi vil, i likhet med i 2018 og 2019, understreke i budsjetthøringen at det digitale aksjonærregisteret og rettighetshaverregisteret er to ulike registre med ulike intensjoner. Omtalen av disse registrene i budsjettforslaget til Nærings- og fiskeridepartementet i Prop. 1 S (2021-2022) side 56-57 kan gi et annet inntrykk.

I omtalte fagproposisjon gis det feilaktig inntrykk av at Stortingets anmodningsvedtak nr. 496 fra 16. juni 2014 gjelder rettighetshaverregisteret. Vedtaket gjelder imidlertid det digitale aksjonærregisteret, som skal garantere innbyggerne i landet kunnskap om alle hendelser og transaksjoner i norske aksje- og allmennaksjeselskaper. Rettighetshaverregisteret bygger derimot på EUs regulering om hvitvasking og Stortingets anmodningsvedtak nr. 602 fra 5. juni 2015, og har resultert i Finansdepartementets Prop. 109 L (2017-2018), en egen lov og forskrift. Reelle rettighetshavere er fysiske personer som i siste instans eier og kontrollerer alle typer sammenslutninger. Lov om register over reelle rettighetshavere og forskriftens kapittel 1 og 2 trer i kraft 1. november. Arbeidet med det digitale aksjonærregisteret har foreløpig kun resultert i en konseptvalgsutredning av 28. juni i år, utarbeidet av Brønnøysundregistrene og Skatteetaten, på oppdrag fra både Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet. Her anbefales det at det etableres ny kilde for aksjeeierinformasjon i offentlig regi, og at all eierskapsinformasjon er samlet og tilrettelagt for effektiv bruk i selskapenes daglige drift og verdiskapning i samfunnet.

Vi antar at noe av grunnen til sammenblandingen i budsjettdokumentene, er at etableringen av de to registrene involverer to fagdepartementer og to stortingskomiteer. Dette gjør det særlig viktig for næringskomiteen å tydeliggjøre ansvarsfordelingen og bevilgningene i kommende budsjettinnstillinger.

Brønnøysundregistrene skal utvikle og drifte rettighetshaverregisteret, midler bevilges derfor over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, men Finansdepartementet er faglig ansvarlig. Når det gjelder det digitale aksjonærregisteret, vurderer begge departementene nå videre oppfølgning av konseptvalgsutredningen. Likevel er det verken i budsjettpostene til Brønnøysundregistrene eller Skatteetaten lagt inn bevilgninger til etableringen av det digitale aksjonærregisteret.

Rettighetshaverregisteret oppfyller ikke Stortingets anmodninger om et digitalt aksjonærregister. Dette kommer klart frem av næringskomiteens merknad i Innst. 8 S (2018-2019) side 53. Her heter det: «Komiteen vil på dette grunnlag understreke at arbeidet med å følge opp anmodningsvedtak nr. 496 om å etablere en offentlig løsning om eiere av aksjeselskaper, er ikke ferdigstilt med Prop. 109 L (2017-2018), og dette arbeidet nå må videreføres og sluttføres.» Den samme presiseringen ble også gitt av finanskomiteen i Innst. 143 L (2018-2019) side 2.

Vi ber både næringskomiteen om å ta inn liknende merknader i kommende innstilling for denne budsjettperioden, og sørge for at aksjonærregistret gjennomføres etter sitt innhold. Vi ber om at det avsettes tilstrekkelige midler til prosjektets fremdrift i 2022.

Informasjon om rettighetshaverregistret og aksjonærregisteret er helt avgjørende for de redaksjonene og journalistene som ønsker å sette kritisk søkelys på norsk nærings- og finansliv. Dette burde også være i så vel myndighetenes som næringslivets egen interesse.

I Norge har vi lenge sett et stabilt økende forbruk av økologiske varer, mens produksjonen derimot er stabilisert etter flere år med nedgang i areal og produsenter. Dette leder til import av økologiske produkter, som også kan ses i en økning av importbedrifter som importerer økologisk mat. Landbruksdirektoratet har ikke utarbeidet fullverdig statistikk for omsetning av økologiske varer i dagligvarekjedene for årene 2019-2020, og vi vet dermed for lite om omsetningen av økologiske produkter og hvor økningen i salget kommer fra.

Våre naboland og EU har klare målsetninger for økologisk produksjon. Derfor vil Norge, som allerede henger bak på dette området, stå i fare for å bli utkonkurrert på økologisk mat.

Økologisk Norge støtter et skifte i landbrukspolitikken og tetting av inntektsgapet. Vi støtter skiftet og satsingen beskrevet i Hurdalsplattformen, og ønsker at satsingen på norsk landbruk starter ved et revidert statsbudsjettet for 2022. Inntektsgapet og behov for investeringer i landbruket legger til grunn en satsing fra statens side for å opprettholde, og ikke minst rekruttere til norsk landbruk fremover.

Satsing på landbruk må gå hand i hand med økt satsing på mer bærekraftig landbruk. Når regjeringen vil arbeide for et landbruk hvor inntektsgapet reduseres er dette nødt til å skje samtidig som landbruket får insentiver for et mer bærekraftig landbruk.

Økologisk Norge ønsker et tydelig og ambisiøst mål for økologisk produksjon. Dette er vesentlig for å støtte opp under klima- og miljømål, samtidig som det bidrar til å utvikle landbruket i en bærekraftig retning. Økologisk Norge har derfor spilt inn krav om at målet om 15 prosent produksjon og offentlig innkjøp av norsk økologisk mat må gjeninnføres. Økologisk Norge, faglaga og Landbruks- og matdepartementet er enige om at økologisk landbruk er en spydspiss for et mer miljøvennlig og bærekraftig landbruk. Faglaga anerkjenner også at det er behov for en forsterkning og videreutvikling av norsk økologisk landbruk. Ambisjonsnivået må økes for økologisk landbruk i Norge, og Økologisk Norge forventer å se konkrete virkemidler for å nå målet i Hurdalsplattformen om å øke produksjon og omsetning av økologisk mat.

Offentlig innkjøp er et viktig virkemiddel for økt økologisk produksjon. Erfaringer fra Sverige og Danmark viser at offentlige innkjøp av økologiske landbruksvarer kan bidra stort til stabil grunnetterspørsel som gir forutsigbarhet for bøndene. Offentlige innkjøp av norske økologiske varer vil bidrar til sikkerhet for bøndene som tar steget og legger om sin produksjon. Med regjeringens ambisjoner om å bruke offentlig innkjøp som et aktivt virkemiddel i næringspolitikken ligger det til rette for at dette tiltaket kan tas i bruk.

Ytterligere vil vi peke på noen konkrete endringer vi håper får støtte i næringskomiteen:

• Øke organisasjonsstøtten under Landbruks- og matdepartementet, post 70. Støtten til disse organisasjonene har stått uendret i begge de to forrige stortingsperiodene, noe som har gitt en betydelig reell nedgang i støtten til organisasjonene. Tilsvarende post under Klima- og miljødepartementet har både økt og fått en priskompensasjon.
• Gjeninnføre støtten til Biologisk-dynamisk Forening (BdF) under samme post. BdF representerer en viktig del av fagmiljøet for økologisk landbruk, noe som blant annet tydeliggjøres gjennom medlemskapet i Regelverksutvalget for økologisk produksjon.

Vennlig hilsen fra
Markus Hustad,
Daglig leder i Økologisk Norge

Vi viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring og vil med dette kommentere regjeringens budsjettforslag Programkategori 17.20 Forskning og innovasjon, Kap. 920 Norges Forskningsråd, post 50 og Mat- og landbruksdepartementet Kap. 1137, post 50 og 51.

Vekst i forskningsinvesteringene og økt internasjonalt FoI-samarbeid er avgjørende for Norges omstillingskraft

De neste 10 årene blir avgjørende for hvilket samfunn vi overlater til kommende generasjoner. Skal vi greie å omstille norsk økonomi, skape nye arbeidsplasser og et bærekraftig velferdssamfunn, være klimanøytrale i 2050 og oppnå FNs bærekraftmål i 2030, kreves en kraftsatsing på forskning og innovasjon.

Regjeringen Solbergs budsjettforslag gir en reell nedgang i forskningsinvesteringene fra 2021 til 1,07% av BNP. I tråd med EU-kommisjonens anbefaling mener FFA at offentlig investering i forskning må opp på 1,25 % av BNP. Det vil tilsi et samlet budsjett til forskning og innovasjon på ca. 50 mrd. kr, mens regjeringen foreslår 42,7 mrd. kr i 2022. Omstillingene krever tung investering i næringsrettet og anvendt forskning med tydelig retning og bredt samarbeid på tvers i samfunnet. Det kan ikke vente. Vi har 5-10 årene på oss til møte samfunnsutfordringene. For en rask utvikling og skalering av nye løsninger kreves et tett forskningssamarbeid mellom bedrifter, offentlige virksomheter og forskningsmiljøer.

Solberg-regjeringen i forslag til Statsbudsjett 2022 øker totalbevilgningen til FoU fra 2021 med 1,9 mrd. kr, og nye tiltak prioriteres i en grønn retning. Det positivt, men budsjettforslaget er altfor svakt.  Deler av dette er omdisponering av avsetninger i Forskningsrådet og er derved ikke en reell økning. Budsjettforslaget gir en reell nedgang i forskningsinvesteringene fra 1,10% forrige år til 1,07% av BNP og lavere hvis overføringene tas hensyn til. En vekst i bevilgningen til Forskningsrådet på 0,4% på Næringsdepartementets budsjett, er i vesentlig grad basert på omdisponering av avsetninger i Forskningsrådet og er foruroligende svakt.

FFA vil framheve regjeringens satsing på Grønn Plattform, europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid og økningen i grunnfinansiering til de teknisk-industrielle instituttene som særdeles viktige i statsbudsjettet.

FFA er godt fornøyd med følgende i budsjettforslaget:

• FFA er fornøyd med en fortsatt styrking av grunnfinansieringen til de teknisk-industrielle instituttene på 6,4 % fra 2021. Grunnfinansieringen er en strategisk satsing for å dekke kunnskapsbehovet for omstilling og grønn konkurransekraft og nye arbeidsplasser i næringslivet. Økning i grunnfinansiering inkl. STIM-EU må gis en opptrapping til internasjonalt nivå de neste 5 årene.
• Det foreslås 116,5 MNOK i grunnfinansiering til primærnæringsinstitutter i 2022, en økning på 2,6 % fra 2021. Dette er dessverre ingen reell økning da KPI antas å bli høyere enn dette.
• Forslaget om økning av Grønn Plattform med 253 MNOK (ut over de allerede bevilgede 333 MNOK) i 2022, er en særdeles viktig satsing. Forskning og teknologiutvikling er avgjørende for å få til den omstillingen som vi alle er avhengige av. Forskningsinstituttene samarbeider tett med næringslivet og offentlig sektor i denne omstillingen og er kunnskapsmotoren i samspillet. FFA mener at det er nødvendig med en betydelig ytterligere styrking av Grønn Plattform for å få til den nødvendige satsingen Norge trenger fremover.  
• Det er positivt for Norges grønne skifte at Norge har besluttet å delta i EUs forskning- og innovasjonsprogram Horisont Europa. Horisont Europa og European Green Deal setter kunnskaps- og teknologiutvikling for det grønne skiftet tydelig på dagsorden. Det er avgjørende at Norge deltar med tyngde i samarbeidet, både for å delta i den europeiske utviklingen og ikke å bli akterutseilt, og viktigst fordi forskningssamarbeid er avgjørende driver for å utvikle Norge til et bærekraftig samfunn og løse våre egne store omstillingsutfordringer. De næringsrettede instituttene er den viktigste norske samarbeidspartneren for bedriftene i dette samarbeidet. EU dekker kun 60% av forskningsinstituttenes kostnader og forutsetter at det øvrige dekkes av instituttene selv. Norske forskningsinstitutter mottar i snitt 10% grunnfinansiering, mens Europas institutter har 25%-50% grunnfinansiering. STIM-EU er en nødvendighet for at instituttene fortsatt kan ta på seg å være motoren i norsk næringslivs og offentlig sektors deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Uten økning i STIM-EU vil det bli meget krevende for Norge å få den fulle samfunnsnytten av norsk deltakelse. Regjeringen Solberg hevet ambisjonen for norsk retur til 2,8% av rammeprogrammet. Med den foreslåtte bevilgningen til STIM-EU er det vanskelig å komme over 2,1%, som også er lavere enn den returen vi har i dag. Differansen mellom 2,1% og 2,8% utgjør 6 mrd kr gjennom rammeprogrammets 7-årige levetid. Uten en kraftig opptrapping i STIM-EU, vil instituttene bare kunne hente hjem litt over halvparten av ambisjonen.
• Regjeringen foreslår å bevilge 500 MNOK til oppstart av Ocean Space Laboratories i Trondheim. Senteret er avgjørende for å sikre fremtidig verdiskaping for Norge gjennom konkurransedyktige havromsnæringer. Ocean Space Centre handler om havromsteknologi som skal gjøre de norske havromsnæringene mer produktive. Ocean Space Center handler om havromsteknologi som blir svært viktig for at vi fortsatt skal være ledende på havet.
• Regjeringen fortsetter å følge opp prioriteringene i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning med en opptrapping på 339 MNOK innenfor Teknologiløftet, FoU for næringslivet og Kvalitet i utdanning. Erfaringer viser at opptrappingsplanene gir konkrete resultater. Opptrappingsplaner som instrument må tas mer i bruk.

 For å øke omstillingstakten mot det grønne skiftet, har FFA følgende konkrete forslag for 2022:

• Grunnfinansieringen til forskningsinstituttene økes til 25% over en 5-års periode. Økningen rettes mot Langtidsplanens prioriteringer, slik at en bygger langsiktig anvendt forskning på de viktigste områdene
• STIM-EU som differensiert ordning videreføres i hele programperioden for Horisont Europa slik at instituttene kan opprettholde sin aktivitet mot Horisont Europa sammen med bedrifter. Videreføringen bør bekreftes i merknad til Kap. 920 Norges Forskningsråd, post 50 for å gi instituttene forutsigbarhet i samarbeidet og gjøre norske forskningsinstitutter konkurransevilkår nærmere nivået i Europa for øvrig.
• For å realisere Stortingets mål om nødvendige langsiktige omstillinger i næringsliv og samfunn, må myndighetenes næringsrettede forskningsinnsats gjennom Forskningsrådet trappes opp kraftig fremover. Økningen må styrke forskning i, med og for næringslivet som øker norsk konkurransekraft og bidrar til grønn og rettferdig omstilling. Veksten i forskningsmidlene må fordeles via Forskningsrådets konkurransearena.
• Næringsrettet forskning inkl Grønn Plattform og innovasjonsprosjekter i næringslivet styrkes i 2022 med 300 MNOK ut over regjeringens budsjettforslag på Kap. 920 Norges Forskningsråd, post 50. Økningen forutsetter samarbeid mellom bedrifter og godkjent FoU-miljø for å sikre næringsrelevans, forskningskvalitet og kunnskapsspredning av forskningen.

Forskningsinstituttenes Fellesarena organiserer 32 selvstendige non-profit forskningsinstitutter som fyller kriteriene for grunnfinansiering fra sektordepartementene via Forskningsrådet. De utgjør til sammen 6500 årsverk og 11 mrd. kr i årlig omsetning, hvorav 1,3 mrd kr fra utlandet. Samfunnsoppdraget krever at instituttene skal bidra med forskning av høy kvalitet og relevans til anvendelse i næringsliv, forvaltning og i samfunnet for øvrig. Studier viser at forskningsinstituttene holder høy faglig kvalitet, har stor vitenskapelig publisering, høy siteringsfrekvens og henter hjem en stor andel av EU-midlene. Forskningsinstituttene er sentrale forsknings- og innovasjonspartnere for bedriftene og offentlige virksomheter og er akseleratorer for innovasjon og omstilling i samfunnet.   

Drivkraft Norge er bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi. Våre medlemmer omsetter om lag 95 prosent av drivstoffet som selges i Norge, og sørger for at det tilbys drivstoff der det trengs. Bransjens ambisjon er å kutte utslippene fra våre produkter med 50 prosent innen 2030, og være klimanøytral innen 2050. Bransjen er avhengig av forutsigbare og langsiktige rammevilkår basert på teknologinøytrale virkemidler for å nå en slik målsetting.

Biodrivstoff som en klimaløsning i offentlige anskaffelser

Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har tidligere i år endret veilederen for offentlige anskaffelser av drivstoff. Med bakgrunn i vurderinger fra Miljødirektoratet er det nå uttalt i veilederen at bærekraftig biodrivstoff til veitrafikk ikke regnes som et klimatiltak i en offentlig anskaffelse, da samlet volum med bærekraftig biodrivstoff blir bestemt av omsetningskravet. Dette er senere blitt stadfestet i Solberg-regjeringens handlingsplan for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon.  Det er ikke lagt opp til en ordning der det er mulig å registrere salg av bærekraftig biodrivstoff utenfor omsetningskravet. En slik ordning ville ha ført til at offentlige anskaffelser kunne bidratt til ytterligere volum med biodrivstoff ut over omsetningskravet, og dermed ytterligere klimagassreduksjoner. Biodrivstoff er i dag det tiltaket som raskest reduserer klimagassutslippene ved at det kan brukes i eksisterende kjøretøypark.

Beslutningen om å holde biodrivstoff utenfor offentlige anskaffelser er fra regjeringen Solberg også varslet vil gjelde for biodrivstoff til anleggsbransjen og skipsfart når det i løpet av 2022 skal innføres omsetningskrav også for disse sektorene.

Forslag til anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen om å endre veilederen for offentlige anskaffelser av drivstoff, ved å legge til rette for en myndighetsstyrt ordning slik at biodrivstoff igjen kan være et klimatiltak i offentlige anskaffelser.»

Utred reduksjonsplikt som erstatning for dagens omsetningskrav for biodrivstoff

Norge bør innføre reduksjonsplikt for å sikre effektiv bruk av alle fornybare løsninger for å redusere utslippene av klimagasser så raskt og effektivt som mulig. Dagens omsetningskrav har vært effektivt for å fremme økt bruk av biodrivstoff, men er innrettet slik at det måles opp mot hvor mye biodrivstoff som brukes, ikke opp mot hvor stor reduksjonseffekt det har på klimagassutslippene. Reduksjonsplikt betyr at omsettere blir pålagt å redusere utslippene fra produktene de selger med en gitt prosentandel målt opp mot hvis de kun solgte fossile drivstoffer. En slik direkte kobling mellom virkemiddel og mål, vil sikre en mer kostnad- og styringseffektiv innretting for å sikre ønsket reduksjon av klimagassutslipp.

Innføring av reduksjonsplikt mener vi vil legge til rette for økt norsk produksjon av fornybare energibærere. Det vil også bidra til forutsigbare rammebetingelser for økt bruk av på fornybare energibærere.

Forslag til anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede reduksjonsplikt til erstatning for dagens omsetningskrav. For oppfyllelse av reduksjonsplikten skal alle fornybare energibærere kunne bidra til å oppfylle kravet. Dette for å sikre en teknologinøytral innretning.»

Legg bedre til rette for utbygging av hurtiglading i hele landet

Ved utgangen av 2020 utgjorde elbiler 13 % av personbilflåten. Innfasingen av elbiler er økende. Utbyggingen av hurtigladetilbudet over hele landet må holde tritt med den økende elbilflåten. For å få til dette må rammevilkårene for etablering av hurtigladetilbud bli bedre tilpasset at Norge er et langstrakt land med spredt befolkning. Bransjens hovedbarriere mot godt nok ladetilbud i distriktene i dag er manglende lønnsomhet der trafikkgrunnlaget er lavt. Investeringskostnadene er i mange tilfeller for høye i forhold til inntektsgrunnlaget. For å sikre bedre hurtigladetilbud i distriktene trengs det derfor risikoavlastende virkemidler som reduserer barrierene samt bedre tilrettelagte energitariffer for transportsektoren, ved at myndighetene bidrar med investeringstilskudd og samtidig tar ansvar for at det blir tilstrekkelig strømeffekt tilgjengelig langs strategiske veistrekninger.

Forslag til anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for risikoavlastende virkemidler for å sikre et landsdekkende hurtigladenettverk med god tilgang på strøm og areal for etablering av nye hurtigladestasjoner langs veiene»

Kap. 911 Konkurransetilsynet og Kap. 913 Dagligvaretilsynet

De siste årene er det reist betydelig oppmerksomhet om konkurranseforholdene i dagligvaremarkedet, hvor en over tid har sett en utvikling som går i retning av at én aktør får en stadig mer dominerende posisjon og nærmer seg 50 prosent markedsandel i dagligvaremarkedet. Dette har satt et naturlig søkelys på forhold som utvalg og priser til forbrukerne, og også på hvordan prisbetingelsene mellom aktørene i verdikjeden innen dagligvare ikke skal være diskriminerende på en måte som skader konkurransen i markedet. Gjennom ulike undersøkelser og razziaer er det avdekket forskjeller i innkjøpspriser i dagligvarekjedene på 15 – 25 prosent.

Fra politisk hold har det vært en ambisjon om at markedet ikke skal gå i monopoliserende retning, men i stedet ha gode forhold for nyetableringer, utvikling av løsninger som sikrer et bredt utvalg ut til kundene, til en forbrukerpris som ikke holdes kunstig høy. Gjennom behandlingene av dagligvaremeldingen og lov om god handelsskikk i forrige periode er det laget gode mekanismer for å sikre en sunnere utvikling av dagligvaremarkedet – herunder gjennom etableringen av Dagligvaretilsynet. Samtidig har regjeringen også tatt et sterkere grep om Konkurransetilsynets arbeid med dagligvaremarkedet, som tidligere har blitt kritisert for ikke være tilstrekkelig for å blant annet undersøke og avdekke ulovlig prisdiskriminering, blant annet gjennom økte bevilgninger og sterkere styringssignaler.

I forslaget til statsbudsjett foreslås bevilgningen til Arbeidstilsynet redusert sammenlignet med 2021, med begrunnelse om forventet reduksjon i pensjonspremie til Statens pensjonskasse inkl. arbeidsgiveravgift på denne. Målt mot en forventet vekst i fastlandsøkonomien på 3,9 prosent, høy etableringsaktivitet i en rekke sektorer etter pandemien samt tilbakvending til en situasjon hvor norsk dagligvare vil møte økt konkurranse gjennom grensehandel, burde tilsynsaktiviteten i dagligvaremarkedet øke tilsvarende. Stortinget må derfor sikre at Konkurransetilsynet ikke blir underfinansiert i arbeidet med å følge opp Stortingets vedtak og intensjoner i konkurranseforholdene i dagligvaremarkedet. På samme måte er det viktig at det nyopprettede Dagligvaretilsynet sikres tilstrekkelig finansiering til å kunne ivareta sine oppgaver i tråd med Stortingets vedtak og intensjon.

Vennlig hilsen

NHO Service og Handel

Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør

Linda Vist, bransjedirektør handel

Torbjørn Sølsnæs, seniorrådgiver og ansv. for politikk og samfunnskontakt

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening er den største masterforeningen i Norge, og den største fagforeningen i Akademikerne med over 91 500 medlemmer. Våre medlemmer har mastergrad eller mer fra tekniske og naturvitenskapelige fagområder.

Kap. 920, 950: Legge til rette for klimavennlig teknologi og innovasjon

Det må legges til rette for klimavennlig teknologi og innovasjon i norske virksomheter. Det er gjort viktige løft for flere ordninger, men det er mange søknader med høy kvalitet som det ikke er midler til. Videre satsning er viktig for å berede grunnen for ulike teknologier som kan ta oss igjennom det grønne skiftet. Risikoen man står ovenfor ved ikke å satse videre er lavere omstillingstakt mot en grønnere økonomi.

Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) er et treffsikkert tiltak for å stimulere til forskningsaktivitet i bedrifter og FoU-miljøer. Forskningsrådet har de siste årene mottatt svært mange søknader til IPN og har måttet avvist gode prosjekter i næringslivet. Skal IPN opprettholdes på samme nivå som i 2021 må det tilføres 300 mill. kroner for neste år.

Tekna ber Stortinget vedta at posten med IPN styrkes med minst 300 mill. kroner for å sikre næringsretta forskning med høy forskningskvalitet og god kunnskapsspredning gjennom samarbeid mellom bedrifter og FoU-miljø.

Satsingen Grønn plattform, retter seg mot konsortier av bedrifter og forskningsmiljøer som går sammen om forskning og teknologiutvikling der ferdige løsninger i markedet er målet. Hensikten er å skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid.

Stortinget bevilget 1 milliard kroner i 2020 fordelt på tre år fra 2020 til 2022. I RNB 2021 ble Grønn plattform styrket med 125 millioner kroner, medregnet 25 millioner kroner til sirkulær økonomi.

I budsjettet for 2022 foreslår regjeringen å videreføre Grønn plattform og setter av 252,7 millioner kroner for 2022 til en ny utlysningsrunde.

Med bakgrunn i den store søkningen mener Tekna at det er behov for å styrke ordningen ytterligere. 

Tekna ber Stortinget videreføre og styrke satsingen på Grønn plattform med ytterligere 200 millioner kroner, slik at den totale rammen for den nye utlysningsrunden i 2022 blir 450 millioner.

Tekna mener styrkingen av Nysnø med 900 mill. kr gir store muligheter for å utvikle og implementere ny klimavennlig teknologi. Dette er en økning i bevilgningen på 200 mill. kroner sammenliknet med innværende år.

Tekna ber om at Stortinget støtter bevilgningen til Nysnø.

Det foreslåes å bevilges 40 mill. kroner til nullutslippsforskning for havgående skip gjennom den nye ordningen MaritimeZero 2050 som skal inngå i Maroff (Maritim virksomhet og offshore operasjoner). Dette er positivt, men ikke tilstrekkelig for å løse utslippene fra skipsfarten. FoU-investeringene i maritim sektor bør styrkes ytterligere for at Norge skal kunne hevde seg som en ledende maritim nasjon.

Tekna mener Stortinget må fortsette styrkingen av den næringsrettede forsknings- og innovasjonspolitikken for maritim næring ved å videreutvikle Maroff.

Kap. 541: Utbygging av digital infrastruktur

Tekna har i samarbeid med andre 17 andre organisasjoner i arbeidslivet blitt enig om fire prioriteringer som vi ber Stortinget følge opp overfor regjeringen:

Ambisjonen er at alle, men minimum 95% av norske husholdninger, bedrifter og offentlige kontorer, skal ha tilgang til bredbånd med hastigheter på minimum 1 Gbit/s i løpet av 2025.

Resten av landet skal som minimum ha tilgang til bredbånd med 100 Mbit/s i løpet av 2025.

For å lykkes med dette må staten øke tilskuddsordningen for bredbånd i statsbudsjettet til 1 milliard kroner per år, i perioden 2022-2025.

Samtidig foretas en gjennomgang av tilskuddsordningene med sikte på å optimalisere prosessen og effekten.

Tekna ber Stortinget om å starte arbeidet med en opptrappingen av tilskudd til bredbånd og starte gjennomgangen av tilskuddsordningene med sikte på å optimalisere prosessen og effekten.

Kap. 920: Økt basisfinansiering til forskningsinstituttene

Tekna mener at forskningsinstituttene bør få økte rammer for økt deltagelse fra norsk næringsliv og instituttsektoren i Horisont Europa. Slik bygger vi kunnskap for det fremtidige næringslivet og ruster oss for omstilling. I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ligger ambisjon om en trappevis økning av grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene.  

Tekna mener Stortinget må be regjeringen fremme en opptrappingsplan for grunnfinansiering av de teknisk- industrielle instituttene med mål om 25 prosent grunnfinansiering i løpet av neste stortingsperiode. 

Videreføre medlemskap i STIM EU i Horisont Europa

Tekna mener Norges deltagelse i verdens største prosjektsamarbeid gjennom EUs rammeprogram for forskning og innovasjon er avgjørende for norsk omstilling til et bærekraftig samfunn, det grønne og digitale skiftet.

EUs forskningssamarbeid er den viktigste internasjonale arena for norsk forskning. Derfor er det viktig at Norge deltar i dette europeiske samarbeidet med de beste innen forskning og forskningsbasert innovasjon.

Tekna mener Stortinget må be regjeringen sikre at STIM-EU videreutvikles tilpasset Horisont Europa og at man viderefører differensierte satser som også premierer samarbeid med norske virksomheter i hele programperioden.

Digital Europe Programme: Finansiering av European Digital Innovation Hubs (EDIH)

Norge deltar i Digital Europe Programme (DIGITAL) som er EUs nye investerings- og kapasitetsbyggingsprogram for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier i samfunnet og næringslivet. Som del av DIGITAL skal det opprettes et nettverk av digitale innovasjonsnav (European Digital Innovation Hubs, EDIH) fra 2021. Disse skal bistå med digital transformasjon i offentlig sektor og hos SMBer. Innovasjon Norge prioriterer de norske søknadene. De som blir valgt av EU til å delta i det europeiske nettverket av EDIHs får halvparten finansiert av EU, forutsatt at Norge bidrar med samme finansiering i form av nasjonale midler og/eller egenandel.

Tekna ber Stortinget om å pålegge Regjeringen å sikre nasjonal finansiering til EDIHene uten at det medfører nedskalering av andre viktige program rettet mot næringslivet.

Kap. 530, 922 og 260: Forskningsinfrastruktur

Tekna støtter bevilgningene på 500 mill. kroner til å starte byggingen av Ocean Space Centre i Trondheim. Sentret er et viktig løft av norsk forskningsinfrastruktur innen havromsteknologi, som vil bidra til at norske forskningsmiljøer og næringsliv kan være i verdenstoppen innen feltet.

Tekna er fornøyde med at Andøya Space får bevilget 365,6 mill. kroner til egenkapital og tilskudd for å etablere en oppskytningsbase for små satellitter. Norge har en lang romfartstradisjon og er spesielt viktig for Norge gitt de store havområdene og nordområdene. Rominfrastruktur har gått fra å være en nisje til å bli strategisk viktig på mange områder. Andøya Space Port gir store muligheter for norsk industri til å ta en posisjon i et voksende marked for oppskyting av små satellitter.

Tekna støtter også startbevilgning på 120 mill. kroner til prosjektet Blått bygg ved Nord universitet i Bodø. Bygget er et viktig bidrag til å heve kvaliteten på forskning og utvikling innen det marine fagfeltet.

Norsk Sjøoffiserforbund (NSOF) viser til høring i Stortingets Næringskomité om Statsbudsjettet 2022, og ønsker å gi våre innspill til komiteen.

Den maritime næringen har en samlet verdiskapning på om lag 140 mrd kroner, og sysselsetter cirka 90 000 mennesker. Et viktig kjennetegn ved den maritime næringen er at den er i en særstilling når det kommer til behov for operativ kompetanse, herunder sjøansatte. Sjøfolk og deres kunnskap er nødvendig ikke bare for skipsfart og rederinæringen, men også for tilknyttede næringer. For å sikre en jevn tilstrømning av erfaringsbasert kompetanse er det viktig at politisk ledelse legger til rette for dette gjennom gode rammevilkår for næringen.

Dagens situasjon

Skipsfarten er ei næring som kontinuerlig er utsatt for internasjonal konkurranse. Deler av maritim næring vil alltid være under stort press. Dette fører til at rederier til stadighet må ta grep for å kutte i kostnader, blant annet ved å ansette personer fra lavkostland. Resultatet av slike grep er at Norge mister viktig kompetanse. Kompetanse som i fremtiden kan være essensiell for utviklingen av andre havnæringer. 

Tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs

Et av de viktigste virkemidlene vi har for å opprettholde sysselsetting av norske sjøfolk er tilskuddsordningen, populært kalt nettolønnsordningen. Det er bred enighet i sektoren om at den er et av de viktigste rammevilkårene man har. Dette er også slått fast av Oslo Economics i rapporten «Evaluering av tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs/OE-rapport 2020-25» som ble utarbeidet for Nærings- og fiskeridepartementet. Det innebærer høyere kostnader å ansette norske sjøfolk. Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk veier opp for en del av den kostnadsulempen rederier blir påført ved å velge norske sjøfolk, men i de fleste tilfeller ikke hele. Uten en sterk ordning vil rederiene i stor grad bli tvunget til å slutte å rekruttere norske sjøfolk. Hele den maritime klyngen sin innovasjonskraft vil da bli svekket siden alle deler av klyngen ser på operativ kompetanse som avgjørende for utvikling.

For å utvikle og bygge opp norsk maritim kompetanse er det avgjørende med langsiktig stabilitet og forutsigbarhet.  Den midlertidige fjerning av gjeldende tak/begrensninger som tidligere gjaldt for ordningen har bidratt til å opprettholde norske rederi sin mulighet til å sysselsette og utvikle norsk kompetanse.

Fartøy registrert i NIS med norsk bemanning operer innenfor en del segmenter som er avgjørende for å utnytte de mulighetene som ligger i havrommet. Dersom vi ikke legger til rette for å utvikle norsk operativ kompetanse på disse fartøyene går dette ut over hele den norske maritime klyngen.

Helseregister for sjøfolk

Sjøfartsdirektoratets samfunnsoppdrag er ifølge tildelingsbrevet at det skal være en attraktiv sjøfartsadministrasjon med høye krav til sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier. I dette ligger det at direktoratet skal bidra til at skip skal være gode, seriøse og trygge arbeidsplasser. Sjøfolk lever derimot et farlig liv.

Ulykkesfrekvensen er blant de høyeste i noe yrke og sjøfolk har lavest forventet leveutsikt av alle yrkesgrupper. Slik trenger det ikke å være, men vi vet lite om hvorfor sykelighet og dødelighet i denne gruppen arbeidstakere er så høy. Sjøfartsdirektoratet bør derfor følge opp denne problemstillingen mer konkret.

Hvis vi skal kunne sette inn målrettede - og dermed effektive - tiltak, må vi kjenne til detaljer omkring sykdoms- og skadebelastning. Etablering av et Norsk Maritimt Helseregister vil være en kunnskapsbasert, effektiv og langvarig strategi- for å løse denne utfordringen.

Et Norsk Maritimt Helseregister er et tiltak som har fått bred støtte på arbeidstakersiden. Ved tidligere behandling har også et enstemmig utvalg i SAFE støttet det. Når det ble fremlagt for sjøfartsdirektoratet var tilbakemeldingen at dette måtte komme fra departementet. Den borgerlige regjeringen ønsket derimot ikke å prioritere dette viktige HMS-tiltaket.

Driften av dette registeret bør legges til Haukeland universitetssykehus/Norsk senter for maritim- og dykkemedisin (NSMDM) på oppdrag fra Sjøfartsdirektoratet. NSMDM har anslått at driften av registeret vil koste ca. tre millioner årlig.

  Norsk Sjøoffisersforbund oppfordrer myndighetene til:

• Den midlertidige fjerningen av gjeldende tak/begrensninger i tilskuddsordningen for norske sjøfolk bør derfor gjøres permanent.
• Videreføre gjeldendende ordninger for fartøy registrert i NIS.
• Sjøfartsdirektoratet får en tilleggsbevilgning på kr 3.000.000 for innføring av et helseregister for sjøfolk

Innspill til Næringsdepartementets budsjettforslag samt arbeidet med med den varlsede tilleggsproposisjonen

 Først Næringsdepartementets budsjettproposisjon kap. 909 – tiltak for sysselsetting av sjøfolk.

 Den avtroppende regjeringen foreslår å kutte denne posten med 381 millioner kroner sammenlignet med saldert bevilgning for inneværende års budsjett.

 De konkrete kuttene innebærer å senke taket i tilskuddsordningen  fra 216.000 kroner til 189.000 kroner for segment med tak (petroleumsskip i NOR, konstruksjonsskip i NIS, skip i NOR, passasjerskip i NOR i utenriksfart, skip i NOR som betjener strekningen Bergen-Kirkenes og seilskip i NOR.)

Det foreslås også å avvikle tilskuddsmodellen for lasteskip i utenriksfart i NIS.

 I stedet for å senke dette taket, bør taket i utgangspunktet fjernes helt for å styrke konkurransekraften til ordningen. Dette har eksempelvis vært gjeldene under koronaperioden.

Subsidiert bør taket i ordningen heves vesentlig. Å holde ordningen uendret vil eksempelvis innebære at taket blir satt til 218 225 kroner (justert i henhold til regjeringens anslåtte prisvekst på 1,3%).

Vårt innspill er og i tråd med Hurdalsplattformen der det på side 16 slås fast at denne regjeringen vil styrke tilskuddsordningen. En styrking innebærer som et minimum å heve taket i dagens ordning ut over lønns- og prisvekst, samtidig som man opprettholder tilskuddsmodellen for lasteskip i utenriksfart i NIS.

Når det gjelder budsjettproposisjonens omtale av anmodingsvedtak nr 834-837 som omhandler saken om krav til norske lønns- og arbeidsvilkår på kyst og sokkel minner vi om at et flertall i Stortinget tydelig har tilkjennegitt støtte til krav om at dette må komme på plass.

Vi er opptatt av at sjøfolkene har ventet i mange år på en lov som alle andre arbeidstaker i Norge nå tar for gitt. Arbeidet med lov på kysten er allerede i gang i departementet. Sokkelen må komme inn som en del av dette arbeidet, og Stortinget bør kunne forvente å få en lovproposisjon til behandling før påske.

Næringskomiteen

Stortinget

Postboks 1700 Sentrum

0026 Oslo

            Vår ref.: VIM/AKR                                                                                   Oslo, 21.10.2021

Finansforbundets kommentarer til forslag til statsbudsjett 2022

Finansforbundet er den største fagforeningen i finansnæringen, med over 32.000 medlemmer. Finansforbundet er opptatt av å sikre gode og forutsigbare rammebetingelser for finansnæringen, og ivareta de ansattes og kundenes rettigheter. Vi vil med dette knytte noen kommentarer til statsbudsjettet som ble lagt frem av Regjeringen Solberg den 12. oktober.

MEDEIERSKAP OG BESKATNING AV ANSATTE-OPSJONER

Finansforbundet er positiv til at regjeringen innfører ny ordning for beskatning av ansatte-opsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen. Vi er imidlertid skuffet over avgrensningen mot fintech-bransjen og etterlyser et større arbeid for å øke ansattes medeierskap i hele privat sektor. Forbundet er positivt til den foreslåtte nye opsjonsordningen som vil omfatte større og eldre selskap, gi enklere og mer gunstig skattlegging og bedre forutsigbarhet. Gode rammevilkår for oppstartsselskaper er viktig for omstilling og innovasjon.

Regjeringen har valgt å avgrense ordningen mot blant annet bank-, finansierings- og forsikringsvirksomhet. Finansforbundet frykter at den foreslåtte avgrensningen vil ekskludere en stor del av det norske fintech-universet fra å benytte seg av den nye ordningen. Det ga vi også utrykk for i vårt høringssvar. Regjeringen og finansdepartementet har merket seg Finansforbundets innspill, men valgte likevel å holde fast ved den foreslåtte avgrensningen.

Regjeringen hevder i forslaget at det å være medeier i egen bedrift kan virke motiverende både for den enkelte ansatte og for selskapet som helhet, og at det kan gi økt produktivitet og lønnsomhet. Finansforbundet er enig. Vi ønsker likevel å understreke de positive virkningene av ansattes medeierskap og mener at den foreslåtte opsjonsordningen for oppstartsbedrifter bør ses på som ledd i et større arbeid for å øke ansattes medeierskap i hele privat sektor. Finansforbundet mener at fokuset i neste steg bør rettes mot brede og kollektive medeierskapsordninger i privat næringsliv for øvrig, der mesteparten av verdiskapningen skjer.

Finansforbundet har merket seg at det i statsbudsjettet nå foreslås at rabatten for ansattaksjer økes fra 25 til 30 %, mens beløpsgrensen blir liggende fast på kroner 7500.-. Økning i rabatten er i og seg positivt, men forbundet etterlyser langt kraftigere virkemidler og ikke minst ytterligere insentiver for kollektive medeierskapsordninger. 

BEHOV FOR ET STERKT INNOVASJON NORGE

Konkurranse- og innovasjonskraften i norske bedrifter må styrkes dersom vi skal klare å bygge et sterkt og fremtidsrettet næringsliv. Omstillingsbehovet i norsk næringsliv er også økende, og Innovasjon Norge er et av statens og fylkeskommunenes viktigste instrument for å bygge nytt næringsliv og sikre norsk eksport. Det fremlagte statsbudsjettet vil medføre en nedbygging av Innovasjon Norge og vil dermed berøre entreprenørskap, innovasjon, verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet.

I budsjettet er det foreslått en reduksjon av flere av virkemidlene til Innovasjon Norge. Blant annet en reduksjon på 90 millioner kroner til klyngeprogrammet, innovasjonspartnerskap og bioøkonomiordningen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, samt en reduksjon i bedriftsrettede ordninger rettet mot distriktene på 64 millioner kroner. I tillegg foreslås en reduksjon på miljøteknologiordningen med 50 millioner kroner. Ordningen er finansiert av Nærings – og fiskeridepartementet. Regjeringen legger også opp til at Innovasjon Norge må kutte kostnader for totalt 150 millioner kroner. Finansforbundet mener at et slikt kutt i budsjettet ikke er hensiktsmessig, og at det vil kunne føre til nedleggelse av kontorer både i Norge og i utlandet, i tillegg til en reduksjon i antall ansatte med opptil 100 årsverk.

Innovasjon Norge har gjennom pandemien vist hvor relevant og viktig selskapet er for næringslivet i landet, og vist hvordan de ansatte jobbet dedikert for å håndtere alle de ekstra oppdrag som kom.  Mange av oppdragene som ble gitt som følge av pandemien vil kreve oppfølgning over flere år og Innovasjon Norge er dermed ikke ferdig med pandemihåndteringen selv om pandemien i Norge er under kontroll.  Hvis selskapet skal opprettholde kompetansen og innsatsviljen og i tillegg kunne tiltrekke seg riktig kompetanse i årene fremover er det viktig at det ikke spres en oppfattelse av at Innovasjon Norge er en usikker arbeidsplass med usikre rammebetingelser.

En viktig kraft i Innovasjon Norge er den lokale tilstedeværelsen i hele landet. En distribuert kontorløsning er kostnadskrevende, men gir en betydelig merverdi. Det har vært et uttalt ønske fra eierne at Innovasjon Norge skal fungere som en lyttepost nettopp fordi selskapet fanger opp lokale forhold. I tillegg gir lokalkjennskapet merverdi til kundene. Selskapet er også en viktig samarbeidspartner for lokalt næringsliv, herunder lokalbankene. Innovasjon Norge har en viktig misjon for å sikre verdiskaping i hele Norge, og spiller en sentral rolle i det grønne skiftet, gjennom å sikre bærekraftige og grønne løsninger. Det er derfor lite hensiktsmessig at bevilgningene til Miljøteknologiordninger reduseres slik det nå er foreslått.

Med de foreslåtte budsjettkutt kan det bli nødvendig å legge ned lokalkontorer, og dette vil igjen bety nedleggelse av kompetansearbeidsplasser. Et Innovasjon Norge med sterk lokal tilstedeværelse medvirker til at høyutdannet har mulighet for å reise tilbake til sine lokalsamfunn etter endt utdanning og få relevant arbeid. Finansforbundet mener av alle disse årsakene at det ikke er hensiktsmessig å kutte i støtten til Innovasjon Norge på det nåværende tidspunkt.

Med vennlig hilsen

FINANSFORBUNDET

Vigdis Mathisen

forbundsleder

Driftskutt

Budsjettfremlegget foreslår videreføring av flate kutt som går utover kvaliteten på tjenestene. NTL krever at kuttet fjernes til fordel for en reell økning i tråd med den generelle lønns- og prisveksten.

Mattilsynet

Mattilsynet har over flere år vært gjenstand for store ekstraordinære kutt som har rammet utvikling, digitalisering, forbedringstiltak og tilsynsproduksjonen på de fleste fagområder. Det foreslåtte budsjettkuttet for 2022 vil gå ut over tilsynsaktivitet med negative følger for mattrygghet, dyrehelse og dyrevelferd og føre til redusert tilsynsaktivitet på alle fagområder, tregere utvikling og forsinkelser på nye saksbehandlingsverktøy som effektiviserer det daglige arbeidet, og svekkelse av Norges påvirkningskraft i internasjonale fora herunder regelverkspåvirkning overfor EU. 

 NTL mener at et de mangeårige budsjettkuttene under den foregående regjeringen har svekket Mattilsynets evne til å gjennomføre samfunnsoppdraget på en forsvarlig måte. Budsjettet for 2022 bør derfor styrkes utover lønn- og prisvekst og man må starte styrkingen som er varslet i Hurdalserklæringen.

 Fiskeridirektoratet

Direktoratet har vært igjennom omstilling og har mistet ansatte på som følge av dette og kutt i bevilgningene de siste årene. NTL er bekymret for at det nåværende kontrollnivået ikke har tilstrekkelig avskrekkende effekt da oppdagelsesrisikoen er minimal. I foregående år har under én prosent av antall landinger blitt kontrollert. Budsjettet bør styrkes i tråd med Hurdalserklæringen som har varslet forbedret fiskerikontroll, herunder mer kontroll ved landing.

 Siva

I fremlegget til statsbudsjettet har den avgåtte regjeringen på nytt foreslått restrukturering av Siva, ved blant annet å ville legge vesentlige deler av Siva inn i Innovasjon Norge. NTL ønsker ikke en slik overføring. Vi ber komiteen følge opp Hurdalserklæringen og starte en styrking av Siva i neste års budsjett. Siva vil effektivt kunne bidra til en akselerert, grønn industrisatsing. Styrkingen av Siva bør fortrinnsvis gjøres gjennom en sterkere satsing på dagens virkemidler.

Innovasjon Norge

I forslag til statsbudsjett for 2022 har Innovasjon Norge fått et betydelig kutt i administrasjonskostnader. Det går fram av budsjettet at Innovasjon Norge skal spare 150 millioner over 3 år, som i praksis må tas ut i 2022. I tillegg er det kutt i rammer for tilskuddsordninger til næringslivet. Kuttene kombineres med forutsetning om at dette ikke skal gå ut over bedriftene.

 Våre medlemmer i Innovasjon Norge er svært overrasket over budsjettforslagets omfang. Det foreslåtte kuttet vil kunne medføre et nedtrekk på anslagsvis 100 ansatte, som igjen vil bety reduksjon i regional tilstedeværelse i Norge og i utlandet og dårligere kapasitet til å 

levere på eksisterende og nye oppdrag. Nedbyggingen vil gi Innovasjon Norges mindre muligheter til å bidra mer til næringsutvikling i det grønne skiftet og styrkingen av eksportarbeidet.

 De øvrige kuttene som er foreslått på virkemiddelsiden er også betydelige herunder reduksjon på 90 millioner kroner til klyngeprogrammet, innovasjonspartnerskap og bioøkonomiordningen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, samt en reduksjon i bedriftsrettede ordninger rettet mot distriktene på 64 millioner kroner. I tillegg foreslås en reduksjon på miljøteknologiordningen med 50 millioner kroner.

 Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. I Hurdalserklæringen har regjeringen varslet en gjennomgang av hele det næringsrettede virkemiddelapparatet og ønsker å gi Innovasjon Norge et tydeligere mandat knyttet til næringsutvikling i distriktene. Budsjettet for 2022 bør svare opp denne intensjonen.

 Nukleær avvikling

Med vedtakene om nedleggelse av atomreaktorene i Halden og på Kjeller ved Lillestrøm, begge tilhørende IFE, ble det vedtatt å overføre både ansvar for reaktorene og kompetent personale til Norsk nukleær dekommisjonering (NND) innen 2024. Det er svært vesentlig at midler til disse krevende oppgavene fastholdes i statsbudsjettet, ikke minst for å ivareta de ansatte og sikre at nødvendig kompetanse fortsatt finnes i Norge også fremover.

 I 2021 foreslo regjeringen en bevilgning på 691,4 millioner til «opprydning av atomavfall og sikker drift av anleggene». Vi er glade for å se at regjeringen i år øker bevilgningen til 797 millioner. Dette arbeidet er krevende både teknisk og sikkerhetsmessig, og må prioriteres også i fremtidige statsbudsjett.

 Forskning og innovasjon

I 2021 ble det bevilget 9 milliarder over Nærings- og Fiskeridepartementets budsjett til næringsrettet forskning og innovasjon. I 2022 er dette tallet redusert til 8,6 milliarder. Dette møter ikke våre forventninger om økt satsning på havet og havnæringene.

Sentralt i oppfølgingen av forskning på havet og havbruksnæringene står realiseringen av Ocean Space Senter på Tyholt i Trondheim.  Vi er glade for å se at budsjettfremlegget bevilger penger til byggestart, men er redd for at totaliteten i prosjektet ikke har fått stor nok ramme til å fylle fremtidens behov og dekke det enorme potensialet som ligger i et nytt marinteknisk senter.

Vi er kritiske til at primærnæringsinstituttene ikke har fått noen økning justert for prisstigning.

Brønnøysundregistrene

Departementet har under Solbergregjeringen gjennomført drastiske nedtrekk for å med sikte på å nedbemanne Brønnøysundregistrene med opptil 55 årsverk frem mot 2023. Denne planen har ført til lengre saksbehandlingstid og må forkastes. I Hurdalserklæringen ønsker man å redusere behandlingstiden for søknader om tillatelser for næringslivet. Med en oppgaveportefølje per årsverk som har økt med 16 prosent fra 2019 vil en ytterligere nedbemanning medføre enda lengre saksbehandlingstid.

 På toppen av disse kuttene har Brønnøysundregistrene ikke blitt kompensert for en økning av husleien til nytt bygg, noe som ikke ble klart før tampen på byggeperioden. Den økte leiekostnaden utgjør hele 40 millioner per år fra neste år.

 Dersom Brønnøysundregistrene skal kunne levere bedre tjenester til beste for næringsliv, frivilligheten og innbyggerne må denne økningen kompenseres og ABE-kuttene strykes.

 Dersom komiteens medlemmer har spørsmål vedrørende notatet, rettes henvendelsen til forbundssekretær Torstein Brechan, e-post: tb@ntl.no, telefon: 94970794

Å etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper

Stortinget vedtok i 2014 å innføre en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper.

 Vedtak nr. 496, 16. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.»

Dagens åpenhetsløsning oppfyller ikke loven på en tilfredsstillende måte

I følge aksjeloven og allmennaksjeloven skal informasjon om aksjeeiere være tilgjengelige for enhver i dag. Dessverre er imidlertid realiteten at brukere opplever at oppdatert aksjeeierinformasjon er lite tilgjengelig. Dagens ordning er at aksjeselskaper rapporterer aksjonærlister til Skatteetaten ved slutten av kalenderåret. Dette samles i Skatteetatens aksjonærregister. På forespørsel kan det gis innsyn til allmennheten i dette registeret, og pressen og private tjenestetilbydere benytter denne anledningen til å formidle informasjon om aksjeeierskap på private løsninger som aksjeeiere.no. Ved dagens ordning kan det gå opp mot halvannet år før faktiske endringer i aksjeeierskap synliggjøres i disse løsningene, basert på innsyn i Skatteetatens aksjonæropplysninger. 

Stortingets vedtak om et offentlig aksjeeierregister – et viktig vedtak som nå trues 

Stortingsvedtaket fra 2014 var derfor et viktig vedtak, og et offentlig aksjonærregister vil kunne bli et svært samfunnsnyttig tiltak, dersom Stortingets næringskomité hindrer at det nå blir lagt i skuffen. Vi frykter imidlertid at vi ikke vil få noe offentlig aksjeeierregister dersom komiteen aksepterer det som står i Nærings- og Fiskeridepartementets Prop. 1 S (2021– 2022), s.56. Departementet skriver at de nå anser vedtaket om å etablere en offentlig løsning om informasjon om eiere av aksjeselskaper som oppfylt. Begrunnelsen er at Skatteetaten og Brønnøysundregistrene i 2021 ferdigstilte en konseptvalgsutredning om alternativer for en slik løsning. En utredning er vel og bra, men det er ikke det samme som å få etablert en offentlig løsning. 

Stortinget har gjentatte ganger etterspurt fremdrift med å få løsningen på plass. I 2020 og 2021 har Regjeringen endelig satt ressurser inn på å etablere en løsning, ved at Skatteetaten og Brønnøysundregistrene har gjennomført en konseptutvalgsutredning for å peke ut alternative løsninger for et offentlig, oppdatert register over alle aksjeeiere i norske selskap. Konseptvalgsutredningen ble lagt fram for Næringsdepartementet 28. juni 2021, men har ikke blitt offentliggjort. 

Hvorfor trengs et offentlig aksjeeierregister?

Tilgjengeliggjøring av aksjonærinformasjon er viktig av mange grunner. Offentlighetens tilgang til informasjon om eierforhold i næringslivet er avgjørende for et åpent og demokratisk samfunn, og for blant annet å avdekke og forebygge korrupsjon, innsidehandel og annen misbruk. Tilgjengeliggjøring av data er også en råvare for næringsutvikling: Næringslivet får mulighet til å utvikle nye tjenester, produkter og forretningsmodeller basert på tilgang til offentlig informasjon.

At offentligheten kan få tilgang til innsyn om sanntidsinformasjon om aksjeeiere på forespørsel til selskap sikrer ikke den samme åpenheten. Et eksempel: Granskere, gravejournalister og etterforskere vil ofte unngå å gå til selskap for å etterspørre aksjonærlister fra aksjeeierboken, da dette kan «varsle» aktører med lite hederlige motiver om at virksomheten er i søkelyset, og dette kan føre til at de tar grep for å skjule viktig informasjon og bevismateriale. Alternativet, sider som aksjeeiere.no, kan som nevnt være utdatert informasjon. 

Vil ikke behovet for større åpenhet bli oppfylt ved et nytt register for reelle rettighetshavere?

Brønnøysundregistrene er gitt oppgaven med å etablere et register over reelle rettighetshavere. Dette er et helt annet register enn et offentlig aksjeeierregister. De to registrene er begge viktige tiltak for større åpenhet om eierskapsforhold, men har forskjellige formål. Rettighetshaverregisteret vil ikke svare på behovet for større åpenhet om alle aksjeeiere som er bakgrunnen for Stortingsvedtaket nevnt over. Et aksjeeierregister vil gi sanntidsoppdatert informasjon om alle aksjeeiere (førsteledds eierskap) i et selskap. Register for reelle rettighetshavere vil gi informasjon om fysiske personer som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer selskap og andre juridiske personer (vanligvis personer som har over 25% aksjeeierskap).

De to registrene utfyller hverandre, og vil sammen gi offentligheten et godt bilde av eierskapsforhold i norske selskap. For de fleste små og mellomstore norske selskap vil etableringen av et offentlig aksjeeierregister være avgjørende for å minske rapporteringsbyrden ved å etterleve forpliktelsene til register for reelle rettighetshavere. Mange små- og mellomstore norske selskaper har en norsk majoritetseier som da vil være «reell rettighetshaver» for selskapet. Disse opplysningene vil kunne gå direkte fra et nytt aksjeeierregister og sørge for forhåndsutfylling av informasjonen som skal innrapporteres fra selskapet om hvem som er reell rettighetshaver. Dersom Departementet nå stanser utviklingen av aksjeeierregisteret vil altså rapporteringsbyrden for næringslivet øke, ikke bli mindre.

Avslutning

Det vil være et alvorlig tilbakestøt for åpenheten i norsk næringsliv dersom arbeidet for en norsk, offentlig løsning for aksjeeierinformasjon nå strander, slik Departementets forslag åpner for.

Vi vil også påpeke at det ikke er satt av midler i budsjettet til Brønnøysundregistrene til å utvikle et offentlig aksjeeierregister, og ber komiteen sikre at det avsettes tilstrekkelig midler for å sikre fremdrift i prosjektet. 

Forslag til merknad:

«Komiteen viser til Nærings- og fiskeridepartementets rapportering på anmodningsvedtak nr. 496 16. juni 2014 om å etablere en offentlig løsning om eiere av aksjeselskaper. Komiteen merker seg at Regjeringen har gjennomført en konseptvalgutredning. Komiteen vil understreke at vedtaket handler om å etablere en offentlig løsning for aksjeeierinformasjon som lenge har vært etterspurt av Stortinget, og som vil være et viktig tiltak for åpenhet i samfunnet, mot korrupsjon og for effektivisering i næringslivet. Komiteen vil understreke at arbeidet med å følge opp anmodningsvedtak nr. 496 ikke er ferdigstilt med gjennomføringen av en konseptvalgsutredning av alternative løsninger. Komiteen ber Nærings- og fiskeridepartementet legge frem for Stortinget forslag til å etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper, i henhold til det opprinnelige anmodningsvedtaket. Komiteen ber Nærings- og fiskeridepartementet avsette tilstrekkelig midler til Brønnøysundregistrene for å sikre fremdrift i prosjektet.»

• Øker vi avgiftsgapet mellom Norge og nabolandene våre som foreslått, vil det forsterke veksten i grensehandelen. Dagens avgiftssatser på drikkevarer må videreføres uendret eller aller helst kuttes.
• SSB må få nok midler til å undersøke handelslekkasjen grundigere og raskere enn hva som er planlagt til nå.

I en lang periode har Stortinget hvert år vedtatt økninger i særavgiftene på varer som i grensehandelen fungerer som "lokkevarer", inkludert avgiftene på drikkevarer med og uten alkohol. Nabolandene våre har ikke økt sine avgifter tilsvarende, så gapet mellom norsk og svensk/dansk avgiftsnivå har dermed økt år for år – fra et utgangspunkt der de norske avgiftene allerede er betydelig høyere enn i nabolandene.

SSB dokumenterte i en pilotundersøkelse før pandemien at mer enn halvparten av handlekurven til de som grensehandler er varer som har høye avgifter i Norge. Svenske undersøkelser peker også på avgiftsnivået som en viktig driver, og det ferskeste svenske anslaget på omfanget sier at nordmenn grensehandlet for 28 milliarder kroner i 2019.

Etter at pandemien stengte grensene viser salgsøkningen her i Norge at landet vårt går glipp av tusenvis av arbeidsplasser i handel og produksjon på grunn av handelslekkasjen særlig mot Sverige.

Etter de nylige avgiftslettelsene er norske avgifter på brus fortsatt 4 ganger høyere enn i Sverige, og utsalgsprisen på en pils i Sverige er ofte lavere enn avgiftene i Norge alene. Den avgåtte regjeringen foreslo i sitt budsjettforslag å øke alkoholavgiften på øl med 1,3 % og den fiskale avgiften på engangsemballasje med 1,6 %. Finansdepartementet kaller dette en prisjustering – men så lenge våre naboland fryser sitt avgiftsnivå er konsekvensen uansett at forskjellen i avgiftsnivå øker ytterligere, uansett hvilken merkelapp du bruker på økningen (i Sverige betaler de heller ikke emballasjeavgift).

Våre medlemsbedrifter er tydelige på at de frykter grensehandelen nå raskt vil gå opp til det samme unaturlig høye nivået som før pandemien. Nyhetsreportasjer fra shoppingsentrene rett over svenskegrensen tyder på at det er en realistisk frykt. Det varsles at svenskene allerede nå i oktober går for nye rekorder – høyere enn rekordnivået før pandemien. Salgstall i norsk dagligvare og på Vinmonopolet underbygger også at en massiv handelslekkasje er tilbake.

På Stortinget har det over tid tverrpolitisk vært økt oppmerksomhet knyttet til grensehandelsproblemet. Man har bedt regjeringen både utrede spørsmålet, fremskaffe bedre informasjon og også komme opp med tiltak. I de siste budsjettforlikene er også trenden med årlige avgiftsøkninger brutt.

Drikkevarebransjen er veldig glade for at den nye regjeringen i sin plattform sier den vil "Gjennomgå grensehandelsproblematikken i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som Danmark, og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv."

Vi oppfatter det slik at regjeringen vil jobbe grundig med spørsmålet. Det er bra og nødvendig, og vi ser frem til å bidra med vår innsikt til det arbeidet.

Imidlertid må ikke det beste bli det godes fiende: Mye vil skje fortløpende mens regjeringen går grundig inn i spørsmålet, og vi ser som sagt allerede at grensehandelen re-etableres på rekordhøyt nivå. Vi vil derfor peke på to kortsiktige tiltak som Stortinget bør foreta allerede i budsjettet for 2022:

1. Unngå å øke avgiftsgapet mot nabolandene
   Avlyse den forrige regjeringens forslag om å øke ("prisjustere") alkoholavgiften og grunnavgiften på engangsemballasje, og heller kutte avgiften eller som et minimum videreføre årets avgiftssatser.
   
   
2. Øke bevillingen SSB har fått for å utarbeide ny og forbedret grensehandelsstatistikk slik at den kan gjøres mer detaljert og framstilles raskere.
   Stortinget vedtok i anmodningsvedtak 579, 4. februar 2021 at regjeringen skulle "utarbeide grensehandelsbarometer som permanent ordning innen 1. juli 2021." I revidert nasjonalbudsjett anslo regjeringen at det var behov for til sammen 5,7 mill. kroner for å utarbeide statistikken i perioden 2021-2025. For 2021 var det behov for 1,5 mill. kroner og dette ble dekket innenfor gjeldende bevilgning på kap. 900, post 21 under Nærings- og fiskeridepartementet.

Vi har vært i dialog med SSB, som har gode planer for hvordan dette skal gjøres. Imidlertid ser vi at ressursbegrensninger gjør at det også med den nye statistikken fortsatt vil være ubesvarte spørsmål og usikkerhet som vil gjøre det vanskeligere å forstå driverne for grensehandelen godt nok. SSBs fremdriftsplan kan også med fordel fremskyndes, med dagens planer vil de mest detaljerte tallene først være på plass i 2023. En ekstrabevilling fra Stortinget vil kunne gi viktig innsikt raskere, informasjon vi tror trengs for å fatte presise nok tiltak mot handelslekkasjen – og som regjeringen vil trenge i sitt grundige arbeid for å komme opp med tiltak mot grensehandel.

 Vi takker for muligheten til å komme med innspill, og bidrar gjerne med mer informasjon.

Erlend Vagnild Fuglum
direktør, Bryggeri- og drikkevareforeningen

Mobil: 40215198
Epost: erlend.fuglum@bryggeriforeningen.no

Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs er arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for alle landets kommunale avfallsaktører.

Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs mener at penger som tilføres ulike støtteordninger, slik som gjennom Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova m.fl. også må være tilgjengelig for de som nå har plikt til å levere på det grønne skiftet – uavhengig av eierskap. Kommunal avfallsbransje har ingen investeringsstøtte tilgjengelig.

En sirkulær økonomi vil kreve store investeringer i infrastruktur og nye løsninger for økt utsortering og materialgjenvinning. Dette vises det også til i «Ein nasjonal strategi for ein grøn sirkulær økonomi» som regjeringen presenterte i juni i år.

Alle som bidrar til den sirkulære økonomien og investeringer i grønn teknologi, burde få tilgang til investeringsstøtte. I dag får bare kommersielle aktører finansiell støtte, men disse aktørene stilles det ikke krav til om utsortering. Det haster med investeringer hos de kommunale aktørene for å nå målene.

I EU, som først definerte mål for materialgjenvinning, og som vi har adoptert i Norge, stiller opp med rundt 8000 milliarder kroner for investeringer som støtter oppunder Green Deal. Det innebærer også en gjennomgang av statsstøtteregelverket for å rydde unna begrensninger som hindrer alle samfunnsområder i å bidra.

I Norge er det altså kommunale foretak som i økende grad får krav om utsortering og rapportering, og gradvis øker disse med kravene til økt materialgjenvinning fram mot 2035. Det haster med investeringer for å nå målene, men det finnes ingen investeringsstøtte tilgjengelig.

Menon Economics har på oppdrag fra Samfunnsbedriftene utredet kostnadene ved gjennomføring av krav om økt utsortering for materialgjenvinning fram mot 2035, slik det fremstår fra EU og i vedtak fra Stortinget, samt i oppfølging fra miljømyndighetene. Grovt sett er det snakk om ekstra kostnader ved behov for investeringer i teknologi og drift av nye systemer i størrelsesorden 1,2 milliarder til 2,2 milliarder kroner årlig i perioden fram til 2035. Isolert for investeringskostnaden, sier Menon denne vil ligge på 5,5 milliarder hvert 10. år.

Dette er ikke midler kommunene eller de kommunale selskapene har selv. Derfor er det et stort behov for finansieringsstøtte fra statens side i etablering av fremtidens sorteringsløsninger. Det må utredes så raskt som mulig hvordan en løsning kan etableres i Norge. Allerede i 2025 skal vi eksempelvis klare 50% materialgjenvinning av plast i Norge. Dette er ikke mulig uten store investeringer i ny teknologi.

Derfor må statsbudsjettet understreke at penger som tilføres ulike støtteordninger, slik som gjennom Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova m.fl. også må være tilgjengelig for de som nå har plikt til å levere på det grønne skiftet – uavhengig av eierskap.

21.10.2021

Fra

Norsk industriforum for romvirksomhet
(NIFRO)

Til
Næringskomiteen,
Stortinget

HØRINGSINNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN, STATSBUDSJETTET 2022 FRA NIFRO – KAP. 922 «ROMVIRKSOMHET»

Sommeren 2020 vedtok et samlet Storting en ny romstrategi, og bestilte en større norsk romsatsing. Det ser vi nå resultatet av. Statsbudsjettet for 2022 viderefører en betydelig europeisk og nasjonal satsing, inkludert full deltakelse i EUs romprogram. Ved siden av å dekke nasjonale behov bidrar dette til å sikre norske bedrifter vekstmuligheter gjennom tilgang til vårt europeiske hjemmemarked.

Dette er en seier for norske teknologibedrifter, og vil skape omstilling, innovasjon og grønne arbeidsplasser både i storbyer og i distriktene. Romsektoren er en sektor som er i vekst, som er eksportorientert, kunnskapsdrevet og som bidrar direkte inn i Norges største politiske satsingsområder. Den videre satsingen på Andøya Space, som ble offentliggjort for kort tid siden, er svært gledelig og føyer seg inn i dette bildet. Dette kan være starten på en rom-saga som gir uante muligheter for Norge. 

NIFRO støtter derfor også regjeringens forslag om å ruste opp de delene av budsjettet som gir norske myndighetsaktører muligheten til å kunne håndtere flere oppgaver og utnytte den økte satsingen.

NIFRO vil også peke på regjeringens prioriteringer i Hurdalsplattformen, der det blant annet anføres at regjeringen vil satse på romindustrien og legge til rette for en komplett norsk industriell verdikjede for rombasert infrastruktur og tjenester for småsatellitter.

Norske rombedrifter har klart seg relativt bra gjennom korona-krisen, men de er ikke upåvirket. Harde prioriteringer må til for å kunne opprettholde sysselsetningen og holde de viktigste prosjektene i gang. Dette slår negativt ut på innovasjonsbudsjettene til de store bedriftene og er blitt en direkte utfordring for levedyktigheten til enkelte av de små. Korona-krisen har dermed gjort det utfordrende å satse på nye vekstområder, og få med nye bedrifter i den økte satsingen.

Derfor ønsker NIFRO å belyse to utfordringer av relevans for å sikre norske bedrifter tilsvarende muligheter som konkurrenter i andre land og myndighetsaktørene her hjemme for å utnytte den økte romsatsingen:

• Post 72: Nasjonale følgemidler: Det første målet i Romstrategien er å fremme lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting innen romnæringen. Det er helt vesentlig at norske myndigheter sørger for et effektivt virkemiddelapparat for å nå dette målet. Dessverre opplever de fleste rombedrifter at deres prosjekter faller utenfor det generelle virkemiddelapparatet. Dette gjør Post 72 – Nasjonale følgemidler, som støtter romteknologiutvikling, til et viktig verktøy. Dette er vårt beste nasjonale virkemiddel for å gi norsk næring, og kanskje først og fremst de små og nyskapende gründer-bedriftene, en fot innenfor døren og dermed muligheter til å bygge seg opp for å kunne ta kontrakter i ESA og EUs romprogrammer. Midlene bidrar også til å sikre IP-rettigheter som er helt nødvendige for å kunne realisere globale eksportmuligheter. Det er dermed svært uheldig at når Norge nå satser stort på romvirksomhet, så er Post 72 redusert med om lag to tredjedeler siden 2010.

• Anbefaling 1: Post 72 bør minimum økes til 70 MNOK, et tilsvarende nivå som i 2010 (inflasjonsjustert). Midlene bør primært tildeles mindre aktører som har behov for støtte til å utvikle teknologi eller kompetanse som gjør dem i stand til å ta kontrakter i EU og ESA, eller til å starte nye aktiviteter knyttet til nasjonale prosjekter som eksempelvis Andøya Spaceport og norske satellitter.

Dette er for øvrig i tråd med en praksis vi ser i utstrakt bruk i en rekke andre land.

• Offentlige anskaffelser og rollefordelinger: En betydelig del av budsjettøkningen de siste årene på kapittel 922 er knyttet til aktiviteter som utføres av statlige aktører, samt utvidelser av aksjekapital i statseide bedrifter som skal lede an i viktige nasjonale satsinger. Næringens muligheter innen nasjonale satsingsområder blir da begrenset til hva de statlige aktørene engasjerer norske bedrifter i. Vi ser en tendens til at disse aktørene tar flere og flere oppgaver selv, samtidig som det settes ut betydelige oppdrag til utenlandske selskap - noe som svekker mulighetene til den norske næringen for å bygge seg opp betraktelig. Fordi romsektoren i stor grad er en statsdrevet strategisk sektor som kan sammenlignes med forsvarssektoren, savner vi at det gis politiske føringer for at norske prosjekter skal inkludere norske bedrifter i større grad – slik som det i stor utstrekning gjøres i andre land.

• Anbefaling 2: Når det bevilges offentlige midler til institutter, etater og statlige selskaper innen romsektoren for at de skal utvikle nye satsingsområder, så må det gis politiske føringer for at de skal inkludere det norske næringslivet i sine prosjekter. Spesielt viktig er dette når satsingen kan lede til produkter med en kommersiell merverdi.
  
  

Mvh,

Onno Verberne
President, NIFRO

Gunnar Heløe
Daglig leder, NIFRO

Forskerforbundet viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring, og vil med dette kommentere regjeringens budsjettforslag for 2022 for Nærings- og fiskeridepartementet 17.10 Forvaltning og rammebetingelser, kapittel 905 og 17.20 Forskning og innovasjon, kapittel 920, 923.og Landbruks- og matdepartementet, programkategori 15.10 Matpolitikk og 15.20 Forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling.

 Forskerforbundet organiserer forskere og kunnskapsarbeidere i instituttsektoren, inkludert de virksomhetene i instituttsektoren som ligger under næringskomitéens ansvarsområde. Vi er opptatt av arbeids- og forskningsvilkår i sektoren.

Styrking av næringslivsforskning

I forslaget til statsbudsjett for 2022 får de teknisk -industrielle forskningsinstituttene en realøkning på 3,7 prosent. Forskerforbundet støtter den fortsatte styrkingen av de teknisk-industrielle institutter og er glade for satsingen på virkemidler som skal fremme kompetanse og samarbeid i næringslivet. Vi støtter ambisjonene om styrking av forskning på næringsutvikling og framtidas havbruk og er glade for opprettelsen av tilskudd til næringsrettet marin forskning. Å styrke samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøer og næringsliv er svært viktig. Regjeringens målsetting om langsiktig kunnskapsbygging på dette området i Forskningsrådet er riktig, men satsingen på instituttsektoren harmonerer dårlig med en reduksjon av støtten som går direkte til institutter som Havforskningsinstituttet, Nofima, Norsk Geologiske Undersøkelser og NIBIO. Langsiktig kunnskapsbygging er også viktig for denne delen av sektoren, og Forskerforbundet er urolige for utviklingen der den direkte støtten til forskningsinstitutter som departementene er ansvarlige for, reduseres over tid.

Styrke grunnfinansieringen for hele instituttsektoren

Forskerforbundet vil understreke behovet for en generell økning i grunnfinansieringen til forskningsinstituttene og har i flere år, i flere sammenhenger foreslått en økning i grunnfinansieringen opp til 25 % over en periode på fem år. Økningen rettes mot prioriteringer i Langtidsplanen for å bygge langsiktig anvendt forskning på de viktigste områdene. Grunnfinansiering utover 15 % bør rettes mot bærekraftmålene og langtidsplanens strategier. Det er i tråd med forslag fra Forskningsinstituttenes Fellesarena. Et nytt flertall på Stortinget bør finne sammen og sørge for at hele instituttsektoren får en høyere grunnbevilgning i 2022. Det er et viktig bidrag i arbeidet for kunnskapsutvikling, velferdsutvikling og en bærekraftig utvikling.

 Forskerforbundet er glad for at det det ble bevilget nødvendige ekstra midler til deler av instituttsektoren i forbindelse med pandemien. Selv om det ble gitt ekstra midler, er det nå viktig å ikke redusere aktiviteten. Forskningsintensiteten må styrkes dersom instituttene skal være de ledende kunnskapsinstitusjoner som Norge trenger for å realisere målsettinger om nødvendige omstillinger i samfunns- og næringsliv.

 De omstillingene vi står overfor krever tverrfaglighet og kunnskapsutvikling på tvers av sektorer. For å ivareta mangfoldet i instituttsektoren, må hele bredden ivaretas. Forskerforbundet er derfor bekymret for den nedgangen vi ser på arenaen for samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutt, miljøinstitutter og andre enkeltvirksomheter i sektoren. Tverrfaglige utfordringer krever tverrfaglige løsninger. Derfor må hele bredden og mangfoldet i sektoren ivaretas. Forskerforbundet etterlyser også et mer helhetlig perspektiv på forskning og forskningsfinansiering i Norge. Hele forskningssystemet må vurderes og sees i sammenheng, ikke bare sektor for sektor.

STIM-EU

Instituttene henter betydelige summer fra EUs rammeprogrammer. Det er av avgjørende betydning å opprettholde ordningen med stimuleringstiltak som gjør det mulig for instituttene å opprettholde sin aktivitet mot Horisont Europa. Den differensierte ordningen som ble innført i 2019 og 2020 gir opp mot full kostnadsdekning for instituttene. Dette må videreføres, slik at deltakelse i EU prosjekter ikke blir et tapsprosjekt for instituttene.

 Instituttsektoren forventes å drive inn forskningsmidler fra EU, men har ikke samme rammebetingelser som sine konkurrenter, som er tilsvarende institutter i Europa, som har en høyere grunnfinansiering. Den norske instituttsektoren har i gjennomsnitt en grunnfinansiering på 10 prosent, mens det tilsvarende for institutter i Europa ligger på mellom 20 og 50 prosent.

ABE-kutt

Forskerforbundet er kritiske til avbyråkratisering og effektiviseringskuttene som rammer instituttsektoren. Dette er en sektor som ikke preges av stor administrasjon. Nedskjæringer som må gjøres i kjølvannet av effektiviseringskuttene vil derfor nødvendigvis ramme kjerneaktivitetene, som er forskning og utvikling. Kuttene bidrar ikke til økt effektivisering.

 Forskerforbundet foreslår:

• Øk grunnfinansieringen til 25 prosent over en femårsperiode 
• Styrk ordningen med STIM- EU midler
• Reverser ABE-kutt i instituttsektoren
• En mer helhetlig perspektiv på forskningsaktivitet og forskningsfinansiering
• Styrk forskningsbevilgningene slik at den samlede offentlige FoU-andelen økes til 1,5 prosent

Med vennlig hilsen

Guro Elisabeth Lind                                                                       Birgitte Olafsen

Leder                                                                                                   Generalsekretær

I forslaget til statsbudsjett for 2022 fligger det et betydelig kutt til Innovasjon Norge. Det er blant annet foreslått en reduksjon på 90 millioner koner til klynge-programmet, innovasjonspartnerskap og bioøkonomiordningen, samt en reduksjon i bedriftsrettede ordninger rettet mot distriktene på 64 millioner kroner. I tillegg foreslås en reduksjon på miljøteknologiordningen med 50 millioner kroner. På toppen av dette legge budsjettet opp til at Innovasjon Norge må kutte kostnader for totalt 150 millioner kroner. 

Innovasjon Norge er statens og fylkeskommunenes viktigste instrument for å bygge nytt næringsliv og sikre norsk eksport. Norge og næringslivet i fylker som Nordland er på full fart inn i det grønne skiftet og gjennomgår nå en en sterk omstilling. Da bør fokuset fra staten være styrking av statens og fylkeskommunens viktigste verktøy for næringsutvikling.  

Kuttforslaget til Innovasjon Norge kommer på toppen av at bevilgningene til regional utvikling har blitt redusert i en årrekke. Dette er svært treffsikre milder som sikrer entreprenørskap, innovasjon, verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet. Det er viktig å snu den negative utviklingen som har vært gjennom de senere år, og som ligger inne i statsbudsjettforslaget for 2022. I dette kuttet ligger også kutt i midler til Interreg-prosjekter, som reduserer fylkeskommunenes mulighet til å delta i viktig internasjonalt samarbeid, og som ikke er i tråd med de forpliktelser Norge har tatt på seg på dette området. Kutt i bevilgningene til de regionale forskningsfond er en ytterligere svekking av fylkeskommunenes mulighet til å stimulere til innovasjon som utvikler næringslivet og bidrar til det grønne skiftet.

Ressurser og samarbeid for å oppnå regjeringens målsetninger

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) er paraplyorganisasjon for 28 interkommune friluftsråd med 235 medlemskommuner og arbeider for å tilrettelegge for friluftsliv i hele landet. Reiselivet i Norge er i stor grad naturbasert og har mange sammenfallende interesser med friluftslivet. Reiseliv og friluftsliv bruker i stor grad de samme arealene og fasilitetene noe som tilsier at samarbeidet mellom friluftsaktører og reiselivsaktører videreføres og styrkes. Et eksempel på et godt samarbeidsprosjekt er merkehåndboka, som er en nasjonal standard for skilting og merking av turruter, er et samarbeid mellom DNT, Innovasjon Norge og FL.

Regjeringens satsing må følges opp av midler

Det er gledelig å se at regjeringen vil satse på naturbasert reiseliv og jobbe for å gjøre næringen mer bærekraftig. Satsningene som nevnes i plattformen kan være viktige for å bidra til å oppnå flere av FNs bærekraftsmål (3, 11, 17) og for at reiseliv og friluftsliv kan ha et godt samspill.

En av de store utfordringene i norsk reiseliv er utslipp knyttet til transport, både til Norge og innad i landet. Det finnes miljøvennlige alternativer som tog eller andre kollektivtilbud, men miljøvennlige transportmetoder må være en større andel av reisene som gjøres for at fremtidens reiseliv skal være bærekraftig. For å få til dette må det utvikles nye løsninger, og eksisterende løsninger må ses i sammenheng og tilpasses til fremtidens behov. Grønn Tur er et prosjekt som startet i 2017 og har som mål å bidra til å løse noen av disse utfordringene. Prosjektet er et samarbeid mellom reiselivsorganisasjoner, transportaktører, friluftsorganisasjoner og forskningsinstitusjoner. Grønn Tur nevnes i Hurdalsplattformen (punkt 3 under «Reiseliv») og det må følges opp med midler for at prosjektet skal gjennomføres på en god måte.

Nasjonale turiststier er og et prosjekt som bør utvikles og satses videre på, og FL ser derfor med glede at prosjektet videreføres med forslag om midler i klima- og miljødepartementet sitt forslag til statsbudsjett kap. 1420 post 81.

Det er mange tiltak som kan ha positive effekter for reiselivet og friluftslivet i hurdalsplattformen og vi forventer at det settes av midler til disse tiltakene i budsjettet for 2022.

Samarbeid mellom reiseliv og friluftsliv

Som nevnt er det ofte de samme arealene som brukes av lokale friluftslivsbrukere og tilreisende turister. Dette tilsier at friluftslivsaktørene og reiselivsaktørene bør samarbeide om å tilrettelegge områder slik at verken naturen eller opplevelsen til brukerne forringes. Skilting, merking, søppel-, toalett- og parkeringsfasiliteter, og vedlikehold av stier og turruter er essensielt for at både tilreisende og lokale skal ha gode opplevelser i naturen uten at det går på bekostning av naturkvalitetene. De senere årene har vi noen steder sett konflikter rundt dette temaet. Vi har og sett eksempler på gode løsninger for å fremme både reiseliv og friluftsliv, og som demper konfliktnivået. FL vil gjerne bidra i og ser frem til resultatene av pilotprosjektene som omhandler lokalverdiskapning, tilrettelegging og besøksbidrag som omtales i Hurdalsplattformen.  FL ber komiteen gjennom en merknad understreke at allemannsretten må vektlegges i utformingen av lokale besøksbidrag. FL ber om at det settes av midler til reiselivssatsingene som nevnes i Hurdalsplattformen, i kap. 2421 i Nærings- og fiskeridepartementets budsjett for 2022.

Kontaktpersoner:

Ingrid L. Wigestrand, tlf. 913 43 672
Asgeir Knudsen, tlf. 406 46 081

Forslaget til statsbudsjett for 2022 er et uttrykk for at vi er på god vei ut av krisen. Nå som aktiviteten i norsk økonomi har hentet seg inn igjen, er det viktig at de ekstraordinære tiltakene fases ut på en effektiv og god måte. Det er viktig at Stortinget bidrar til moderasjon ved å trappe ned på oljepengebruken i tråd med handlingsregelen.

Jobbskapingen må styrkes, og det er særlig i privat sektor vi må skape flere bærekraftige og verdiskapende arbeidsplasser for å opprettholde velferdsnivået i Norge. Staten legger rammene, men omstilling skjer i privat sektor. Det er avgjørende at vi har en konkurransedyktig privat sektor som kan skape verdier, sikre eksportinntekter og skape nye, grønne jobber. Det er derfor viktig å identifisere hvilke rammebetingelser og premisser som er nødvendig for å skape insentiver for grønn omstilling i næringslivet og at vekstfremmende tiltak prioriteres i årets budsjett.

Finans Norge ber Stortingets næringskomité om å prioritere følgende:

• Bidra til snarlig gjennomføring av tiltak som vil bedre norske bedrifters kapitaltilgang, inkludert utvidelse av opsjonsskatteordningen og tilretteleggelse for verdipapirisering gjennom endring av gebyrstrukturen i Løsøreregisteret
  
  
• Støtte bevilgning av midler til norsk deltakelse i InvestEU og tiltak for grønn omstilling
  
  
• Bidra til videreutvikling av offentlig-privat digitalt samarbeid gjennom DSOP-programmet og et digitaliseringsvennlig regelverk.
  
  
• Bidra til at norske aktører sikres like konkurransevilkår som deres konkurrenter i EU gjennom rask og god innlemmelse av relevant regelverk i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett.

 Grønn omstilling, kapitaltilgang og finansiering av norsk næringsliv
Finansnæringen spiller en sentral rolle i de store omstillingsprosessene vi står overfor. Et velfungerende kapitalmarked og gode finansieringsløsninger er avgjørende. Over 85% av norske bedrifters finansiering kommer fra finansnæringen. Rammevilkårene for finansnæringen vil dermed påvirke hvordan andre næringer fortsetter gjenopphentingen etter pandemien og nødvendig omstilling.

I denne konteksten mener Finans Norge det er beklagelig at provenyet fra den særnorske finansskatten igjen øker med nesten 20% fra 2021 til 2022. I skatteforliket var det bred politisk enighet om at skatten skulle innbringe 3,5 milliarder kroner. Neste år er den oppe i nesten 6 milliarder kroner. Denne ekstra skattebyrden går ut over næringens mulighet til å bidra med finansiering av næringslivet.

Finans Norge er fornøyd med at lovreglene for gjennomføring av EUs verdipapiriseringsregelverk kom på plass i vår. Finans Norge håper at forordningen vil innlemmes i EØS-avtalen så snart som mulig. Dette vil gi norske banker mulighet til å benytte dette som et finansierings- og risikostyringsverktøy på lik linje med andre europeiske banker, og vil bidra til bedre kapitaltilgang for norsk næringsliv.  En løsning for massetinglysning i Løsøreregisteret vil imidlertid være en forutsetning for at verdipapirisering vil kunne tas i bruk på en effektiv måte. Dette er del av den pågående gjennomgangen av gebyrstrukturen i Brønnøysundregistrene. Finans Norge ber Næringskomiteen om å oppfordre regjeringen til å prioritere endring av gebyrstrukturen som muliggjør massetinglysning i løsøreregisteret slik som i dag er tilfelle for grunnboken.

De foreslåtte endringene i opsjonsskatteordningen vil også være et positivt bidrag, og vil kunne bidra til mindre oppstarts- og vekstselskapers mulighet til å rekruttere og beholde ansatte i en viktig fase. Finans Norge håper Stortinget vil støtte den foreslåtte utvidelsen, inkludert utsatt beskatning først når opsjonene innløses.

Selv om det næringsrettede virkemiddelapparatet kun står for en liten andel av fremmedkapitalen til norsk næringsliv, vil dette ha en viktig rolle i omstillingene næringslivet står overfor. For at de offentlige virkemidlene innrettes på en effektivt og brukervennlig måte, og bidrar til å mobilisere privat kapital. Det er fremdeles rom for ytterligere forenkling og innretning av virkemiddelapparatet.

Finans Norge støtter budsjettforslagets økte satsing på grønn omstilling og fremtidig verdiskapning i norsk økonomi. Det er positivt at det er satt av om lag 8,6 milliarder kroner til næringsrettet forskning og innovasjon, og at satsingen på Grønn plattform og Nysnø styrkes.

Finans Norge ber Stortingets næringskomité om å støtte forslaget om å bevilge midler til norsk deltakelse i EU-programmet InvestEU. Dette vil gi norsk næringsliv tilgang til lån-, garanti- og egenkapitalordninger i EU, som skal bidra til økte investeringer i en nyskapende og bærekraftig retning. Både kapitaltilgangsutvalget og Kreutzer-rapporten for Nordisk Ministerråd peker på betydningen av risikokapital, spesielt i start-up- og skaleringsfasen, og InvestEU vil kunne være med på å bøte på disse markedssviktene.

 Digitalisering
Finansnæringen er en viktig bidragsyter til at det norske samfunnet i dag er i forkant av digital utvikling og for at dette fortrinnet skal kunne bevares. Det var mye takket være høy grad av digitalisering og et allerede velutviklet samarbeid mellom finansnæringen og det offentlige at Norge så raskt fikk på plass de nødvendige tekniske løsningene da pandemien traff oss.

Offentlig-privat samarbeid er avgjørende for utvikling av gode og sikre digitale løsninger. Gjennom det såkalte DSOP-programmet (Digital Samhandling Offentlig Privat) samarbeider finansnæringen og en rekke statlige aktører om digitalisering av viktige prosesser i samfunnet. Brønnøysundregistrene er en viktig part i samarbeidet. Prosjektene spenner vidt, og inkluderer eksempelvis digital eiendomshandel, effektivisering av prosessene knyttet til arbeidsavklaringspenger og uførepensjon, oppgjør etter dødsfall og forenkling av selskapsetablering. DSOP-prosjektene har hatt hittil estimerte gevinster for samfunnet og forbrukere på om lag 50-60 milliarder kroner regnet over en 10-års periode. Finans Norge vil oppfordre Stortingets næringskomité til å sørge for at relevante statlige aktører sikres tilstrekkelig ressurser til å kunne prioritere DSOP-arbeidet. Flere aktører mangler budsjett- og finansieringsløsninger til å jobbe med aktiviteter som DSOP, noe som har forsinket flere prosesser. Stortingets næringskomité bes også om å fortsette å bidra til en utvikling av et digitaliseringsvennlig regelverk.

Samarbeid mellom offentlige og private om gode digitale løsninger vil sikre både mer brukervennlige og effektive løsninger. Samtidig er det viktig at det offentlige har en helhetlig tilnærming til digitalisering, og ikke samtidig gjennomfører reguleringer som bremser eller vil være til hinder for digitalisering. Stortingets næringskomité bes om å bidra til en utvikling av et digitaliseringsvennlig regelverk. I ulike sammenhenger har eksempelvis behovet for et lovverk som legger opp til «digitalt førstevalg» blitt tydelig. For at ikke regulatoriske forhold skal medføre stans i viktige digitaliseringsprosjekter, må det gis rom til å gjennomføre nødvendige endringer i lovverket, eksempelvis knyttet til effektiv deling av data.

EØS-avtalen
En velfungerende EØS-avtale er avgjørende for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser. Det er viktig at norske myndigheter benytter de formelle og uformelle mulighetene EØS-avtalen gir til å påvirke EUs prosesser på et tidlig stadium i viktige saker. For å sørge for at norsk næringsliv har samme rammebetingelser som resten av våre partnere i Europa, er det viktig at relevant EØS-regelverk innlemmes i EØS avtalen og implementeres i Norge så raskt som mulig. Det er også viktig at regelverket implementeres i tråd med EU-regelverkets intensjon.

Koronapandemien har gitt store samfunnsmessige omkostninger, og næringspolitikkens betydning for å fremme vekst og sysselsetting er viktigere enn noensinne. Akademikerne er opptatt av at vi i budsjettet for 2022 håndterer både de akutte utfordringene for arbeidstakere og næringslivet, men også at vi bruker krisen konstruktivt i omstillingen til en enda mer kunnskapsbasert og grønn økonomi.

Akademikerne mener at følgende må prioriteres:

• Bedre vilkår for gründere
• Krafttak for den næringsrettede forskningen og forskningsinstituttene
• En tydeligere satsing på klimavennlig teknologi og innovasjon

1.       Vi må satse mer på gründere

Programkategori 17.20, kap. 2421 og kap. 2426

Gründere er et sentralt bidrag i omstillingen av Norge. Nye og innovative virksomheter skaper vekst og arbeidsplasser. Høyt utdannede er overrepresenterte blant grundere og har en høyere verdiskaping per sysselsatt enn andre entreprenører. For å lykkes med omstillingen er det viktigere enn noen gang at virkemiddelapparatet er innrettet slik at det hjelper fram både oppstartsbedrifter og vekstbedrifter.

Akademikerne er bekymret for innretningen og kuttene på budsjettet til Innovasjon Norge, og hvordan det slår ut i arbeidet med å hjelpe fram gründere og vekstbedrifter. I tillegg til støtte gjennom det offentlige virkemiddelapparatet, er det også andre grep som er viktige for å understøtte gründervirksomhet, og som vi ber om at Stortinget vurderer. Disse tiltakene er også spilt inn til finanskomitéen og arbeids- og sosialkomiteen, med utdypende begrunnelser.

• For det første er det viktig at den foreslåtte opsjonsskatteordningen får tilstrekkelig finansiering. Det er viktig at oppstart- og vekstselskap omsider får en opsjonsskatteordning som gjør det mulig for dem å tiltrekke seg og beholde nøkkelkompetanse.
  
  
• I tillegg er det viktig med likestilling av regelverk for de som ønsker å jobbe selvstendig og de som er ansatt. Det er eksempelvis ubegrunnede forskjeller i mulighetene til pensjonssparing mellom ulike tilknytningsformer. Selvstendig næringsdrivende som har inntekt over 7,1 G har i dag ikke de samme skatteinsentivene som arbeidstakere med inntekt over 7,1 G.
  
  
• Akademikerne etterlyser videre en ordning der muligheten for å kreve minstefradrag er et alternativ til å kreve fradrag for faktiske kostnader for enkeltpersonforetak.
  
  
• Sist, men ikke minst mener Akademikerne at muligheten for å starte opp egen virksomhet mens man mottar dagpenger blir utvidet fra 12 til 24 måneder. 12 måneder er kort tid på å få en lønnsom bedrift på beina.

2.       Forsterk den næringsrettede forskningen og forskningsinstituttene

Programkategori 07.60, kap. 287, post 57, programkategori 17.20, kap. 920, post 50, programkategori 12.10, kap. 1410, programkategori 15.20, kap. 1137

Norge står overfor store omstillings- og innovasjonsutfordringer, og løsningene krever ny kunnskap. Den må utvikles i et forskningssamarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljøer.

Selv om næringslivets forskningsinnsats har økt de senere årene, er vi langt fra målet om at tre prosent av BNP skal gå til forskning og utvikling. For å nå dette målet mener Akademikerne at den offentlige FoU-innsatsen bør økes til 1,25 pst. av BNP, samtidig som det må gjøres tydelige grep for å heve næringslivets forskningsinnsats.

Instituttsektoren er et viktig bindeledd mellom næringsliv og forskning. Det er bra at grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene økes, men det må på plass en opptrappingsplan for å styrke basisfinansieringen opp til 25 prosent i sektoren. Lav basisfinansiering er et hinder for langsiktig kompetansebygging, faglig utvikling og deltakelse på like vilkår internasjonalt. Deltagelse i Horisont Europa er avgjørende for at norske forskningsmiljø og bedrifter kan samarbeide med de beste i Europa.

• Akademikerne etterlyser en opptrappingsplan for en styrket basisfinansiering av instituttsektoren. Basisfinansieringen bør utgjøre 25 prosent.

Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) er et treffsikkert tiltak for å utløse private investeringer i forskning og utvikling og bidrar til nyskaping, verdiskaping og bærekraft.  Interessen er stor. Mange søkere forsøker gjennom IPN å gjennomføre sitt første FOU-prosjekt. Forskningsrådet har i år mottatt søknader for 4,9 milliarder kroner, men har kun 1,3 milliarder å investere for hele 2021. Dette betyr at mange gode prosjekter i næringslivet blir avvist.

Det mener vi er svært uheldig. Lav FOU-andel i norsk næringsliv sammenliknet med andre vestlige land tilskrives gjerne norsk næringsstruktur og mange SMB-er. Tilstrømningen til IPN viser at næringslivet nå ser mulighet og verdi av FOU og kontakt med forskningsmiljøer. Det er mange søkere fra prosess- og vareproduserende industri, helse, IKT, energi og materialer, og nå melder også tjenesteområder seg på. Trangt nåløye betyr tapte muligheter for rask omstilling til lavutslippssamfunnet, og det kan kjøle interessen for ny FOU.

• Akademikerne ber Stortinget fremme FoU-innsatsen i næringslivet som gir innovasjon og bærekraftig verdiskapning, og øke bevilgningen til IPN med minimum 300 millioner kroner. 

3.       Staten må investere i klimavennlig teknologi og innovasjon

Programkategori 17.20, kap. 920, post 50, kap. 928, post 21, programkategori 17.40, kap. 950, post 52, Programkategori 17.10, kap. 905, post 01, Programkategori 17.20.

Satsingen Grønn plattform, retter seg mot konsortier av bedrifter og forskningsmiljøer som går sammen om forskning og teknologiutvikling der ferdige løsninger i markedet er målet. Hensikten er å skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid.

Stortinget bevilget 1 milliard kroner i 2020 fordelt på tre år fra 2020 til 2022. I RNB 2021 ble Grønn plattform styrket med 125 millioner kroner, medregnet 25 millioner kroner til sirkulær økonomi.

Midlene ble i september tildelt 10-12 prosjekter. 44 prosjektsøknader ble sendt inn, der det til sammen ble søkt om 4,2 milliarder kroner. Søknadene har høy kvalitet.

I budsjettet for 2022 foreslår regjeringen å videreføre Grønn plattform og setter av 252,7 millioner kroner for 2022 til en ny utlysningsrunde.

Med bakgrunn i den store søkningen mener Akademikerne at det er behov for å styrke ordningen ytterligere.  

• Akademikerne ber Stortinget videreføre og styrke satsingen på Grønn plattform med ytterligere 200 millioner kroner, slik at den totale rammen for den nye utlysningsrunden i 2022 blir 450 millioner.

Regjeringen har de siste årene tilført Nysnø Klimainvesteringer økt kapital, foreslår å bevilge 900 millioner til Nysnø i neste års statsbudsjett. Dette er en økning på 200 millioner sammenlignet med inneværende år.

• Akademikerne ber Stortinget støtte budsjettøkningen til Nysnø

Økt tilgang til relevante data om bunnforhold, biologi og geografi i marine områder gir grunnlag for bedre avveininger mellom økonomiske og økologiske hensyn. Distriktsnæringsutvalget foreslo at arbeidet med å lage marine grunnkart og kartlegge marine naturtyper i kystsonen utvides til hele landet. Kartlegging av havbunnen er avgjørende i arbeidet for bærekraftige hav og av særlig betydning når det gjelder Norges interesser i nordområdene.

Samlet bevilgning over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til Mareano-programmet for 2022 er 46,8 mill. kroner, en økning på ca. 1 mill. Dette er altfor lite, og bør styrkes betydelig.

• Akademikerne ber Stortinget vedta økte midler til økt marin kartlegging.

Prop. 1 S – Regjeringens nærings- og fiskeripolitikk

Norske arbeidsplasser og norsk verdiskaping svekkes av grensehandel

Næringspolitikken må bidra til å skape mer og inkludere flere for å legge grunnlaget for både å beholde arbeidsplasser og verdiskaping, og utvikle dette. Før pandemien trodde vi at vi visste hvor stor grensehandelen var; nå vet vi at den var enorm. Pandemien førte til mer handel i Norge, noe som har gitt flere arbeidsplasser i handelen og i norsk produksjon, og mange milliarder ekstra til fellesskapet. Økningen i salget på Vinmonopolet var under pandemien på hele 47,8 % (de siste årene har utviklingen ligget på rundt + - en prosent). I forslaget til statsbudsjett for 2022 foreslås det likevel på nytt å øke alkoholavgiftene. Vin - og brennevinleverandørenes forening (VBF) mener at avgiftene må ned for å beholde norske arbeidsplasser, norsk produksjon og et reelt salg på polet.

Den avtroppende regjeringen foreslår å øke alkoholavgiftene med 1,3 og 1,4 % (såkalt indeksering). Koronatiden har gitt oss god dokumentasjon på grensehandlingens omfang. SSB melder om mer eller mindre fraværende grensehandling i koronaperioden Grensehandel (ssb.no)  Bare salget på Vinmonopolet har hittil resultert i 8, 4 mrd. mer til fellesskapet i skatter og avgifter. De høye, norske alkoholavgiftene bidrar normalt i stort monn til svenske arbeidsplasser og subsidiering av Systembolaget. Straks svenskegrensen krysses, er avgiftsgapet på vin og brennevin dessverre godt synlig. Det norske budsjettet må derfor nok en gang i k k e være en gavepakke til Systembolaget og svensk handel. Norske forbrukere bør få beskjed i form av ingen økning i alkoholavgiftene om at det er viktigere å handle i Norge fremfor i Sverige. Vi ser nå nedgang i det innenlandske salget (Vinmonopolet er minus 5 % i september), og svenskene har igjen helsides annonser i norske medier.

Den nye regjeringen har slått fast i Hurdalsplattformen at den vil:

Gjennomgå grensehandelsproblematikken i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som Danmark, og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv.  

VBF ber Stortinget om å reversere forslaget om å øke alkoholavgiftene.  Vi mener at det norske avgiftsnivået på grensehandelsutsatte varer, gradvis må harmoneres med det svenske for å motvirke handelslekkasjer. I tillegg bør taxfree-kvoten reduseres til nivået før 1.7.2014 for ytterligere å støtte norske arbeidsplasser og norsk verdiskaping. Disse og flere tiltak bør ses på i et hurtigarbeidende utvalg med bakgrunn i Hurdalsplattformen.

Vi viser til anmodningsvedtak 579 – Dagligvare – grensehandelsbarometer, og ber om at det bevilges ytterligere fem millioner til SSBs arbeid med dette, primært for å kunne gi mest mulig konkret og rask informasjon om omfanget av grensehandelen (f.eks. kunne kjøpe inn tele- og/eller transaksjonsdata).

Regjeringen Solberg har i sin periode økt brennevinsavgiftene med 20 % og vin/øl med 8%.

Ifølge SSB drakk ikke folk mer under korona selv om salget på Vinmonopolet har økt: https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/1-av-3-drikker-alkohol-hver-uke

1.2.3 Markedsadgang og eksport

Programkategori 17.30

Norsk handelspolitikk, frihandelsavtaler og norske beskyttede betegnelser

Vi ønsker at beskyttede betegnelser på mat- og drikkeprodukter (engelsk: geographical indications, forkortet til GI) må innlemmes i frihandelsavtaler og være en del av norsk handelspolitikk, på lik linje med hvordan EU har innlemmet beskyttede betegnelser i sin handelspolitikk. Beskyttede betegnelser sikrer ivaretakelse av immaterielle rettigheter på mat- og drikkeområdet. For å beskytte norsk produksjon, egne produkter og handel – og ikke minst kunne konkurrere på høyt nivå og være på lik linje med EU og andre land, må GI tas med i fremtidige frihandelsavtaler og ved oppdatering av eksisterende.

VBFs anbefaling for å styrke norske arbeidsplasser og norsk økonomi:

• Avgiftsforslaget på alkohol reverseres; ingen økning
• Bevilge fem millioner til SSBs grensehandelsbarometer
• Følge opp Hurdalsplattformen med et hurtigarbeidende utvalg som skal se på tiltak for å få ned grensehandelen
• GI må innlemmes i frihandelsavtaler og være en del av norsk handelspolitikk

Innspill fra Innlandet fylkeskommune til Stortingets næringskomité

Næringsutvikling henger naturlig nok tett sammen med tiltak på en lang rekke fagområder. For Innlandet er for eksempel situasjonen innenfor samferdsel, bredbåndstilgang, kompetansetilgang, forskning, digitalisering og boligsituasjon sentralt. Dette er avgjørende pilarer for hvordan en lykkes med næringsutviklingen regionalt og lokalt, men som det ikke er rom for å komme inn på bredden i her.

Den siste tids utvikling innenfor kraft og ikke minst strømpriser, må også nevnes. For at vi skal drive grønn næringsutvikling i Innlandet er det viktig å kunne ha grønn energi til en konkurransedyktig pris. Dagens ulike strømpriser gjør det vanskelig å satse på industri som har et stort energibehov. Innlandet har en stor produksjon av grønn kraft, men den er ikke tilgjengelig på en enkel måte og har en svært høy pris selv om den er produsert lokalt. Ulik strømpris i deler av landet bidrar til ulik konkurranse om nye arbeidsplasser.

Innlandets utfordringer er på mange måter vel så store som i nordlige deler av landet, samtidig som Innlandets næringsliv nå rammes av strømprisene i tillegg.

Regional næringsutvikling – behovet for virkemidler og virkemiddelapparat
Omstillingsbehovet for næringslivet er stort. Innlandet har et næringsliv og en næringsstruktur med stort potensial innenfor endringene som må komme. Skal Norge lykkes i omstillingen av økonomien, er fastlandsindustrien og de «grønne næringene» avgjørende.

Hele landet må tas i bruk, og Innlandet har nødvendige ressurser, verdikjeder, kompetanse og miljøer for å nå målene. Klimakrise, behovet for tusenvis av nye arbeidsplasser og et nødvendig skifte fra olje og petroleumsøkonomi til sirkulær- og bioøkonomi, forutsetter imidlertid et kompetent, tilstedeværende og mobiliserende virkemiddelapparat. Som er tett på der det skjer! Verdiskapingen må skje ute i det ganske land.

Det må også sikres kapital til grønn og digital omstilling. Det er derfor behov for betydelig offentlig risikoavlastning for å generere nok private investeringer til skalering og vekst innen «grønne» næringer. Innlandet har, og er i ferd med å få på plass, flere lokale fond for næringsutvikling i tett samarbeid mellom private og offentlig regionale og lokale aktører.

Innovasjon Norge sentral i omstillingsarbeidet
Innovasjon Norge er en særlig sentral omstillingsagent i arbeidet med regional og lokal omstilling. Innlandet fylkeskommune er svært bekymret for rammene til Innovasjon Norge i det framlagte budsjettet. Vi mener utfordringene vi står overfor, resultatene som foreligger av eksisterende modeller og arbeid, og det som er skissert som «medisin» i omstillingsarbeidet, ikke på noen måte henger sammen med de kraftige nedtrekkene som er foreslått for IN!

Samspillet mellom virkemiddelaktører på regionalt og lokalt nivå er avgjørende for å løfte næringslivet i hele landet, basert på regionale og lokale behov og forutsetningen. Dette er avgjørende for å mobilisere næringsliv og akademia i hele landet til vekst og ikke minst å øke eksportgraden. Da er det kritisk med kutt i gjennomføringskostnadene til IN.

INs mulighet til å bidra i konkrete regionale, innovative og nødvendige omstillinger i industrien er avgjørende for at utviklingen skal finne sted. Vi har flere, kjente, innovative og «grønne» prosjekter i Innlandet som trenger utløsende midler for å trykke på startknappen. Dette vil være avgjørende for vekst i fastlandsøkonomien, og for å få til et grønt skifte.

Innovasjon Norge trenger med andre ord mer (og ikke mindre) midler i sin portefølje til å støtte opp om regionale, konkrete prosjekter som vil være viktige piloter i omstillingen av Norge. Vi har gode eksempler her i Innlandet på dette. Men det er et for trangt nåløye til å få opp den nødvendige omstillingstakten.

I tillegg til betydningen av investeringsmidler, vil innovasjons- og omstillingsevnen i små og store næringer svekkes hvis INs tilstedeværelse og regionale kompetanse/bemanning reduseres. I et vidstrakt fylke som Innlandet, med en kompetanse- og næringsstruktur preget av mange SMB-bedrifter uten utbredt erfaring og tradisjon for FoU-aktivitet, vil det regionale virkemiddelapparatet spille en avgjørende rolle for mobilisering.

Dette gjelder både IN, SIVA, Forskningsrådet og fylkeskommunen i fellesskap og samspill med høgskoler og universitet, klynger og nettverk, katapulter, inkubatorer og næringshager. Da er det ekstra kritisk med kutt som er foreslått for disse aktørene – på flere kapitler og fagområder i budsjettet.  Konsekvensene kan bli store i sum!

Ikke minst kutt i 553.61-posten (næringsutviklingsmidler over KMD sitt budsjett, til IN regionalt og SIVAs programvirksomhet) medfører en betydelig reduksjon av muligheten til å finansiere investeringer til bedrifter i distriktskommuner, gründere, bedriftsnettverk og bedriftsutvikling i regionene. Dette bekymrer oss sterkt.

Fylkeskommunen som tilrettelegger for næringsutvikling
Dramatiske kutt gjennom siste år i midler til regional næringsutvikling, reduserer en av de viktige funksjonene fylkeskommunen skulle ha med regionreformen. Regionale næringsutviklingsmidler er en forutsetning for å kunne være en den regional utviklingsaktør ved å sikre næringsutvikling basert på regionale fortrinn i fylket.

I det framlagte budsjettet strypes dette ytterligere ved eksempelvis 35 millioner kroner i reduksjon i Interreg-midler, i tillegg til at regionale virkemidler som for eksempel regionale forskningsfond kuttes. Det er vanskelig å se noen effekt av å overføre ansvaret for et tiltak som Kompetansemegling (del av Forregion) til fylkeskommunen når en samtidig skjærer ned på regionale forskningsfond. Alle de nevnte virkemidlene er vesentlige for tilrettelegging for vekst og næringsutvikling.

Hurdalsplattformen understreker at distrikts- og regionalpolitikken må forsterkes og fornyes, og konkretiserer dette gjennom flere tiltak, som bygde- og regionvekstavtaler. Dette skal bidra til vekst og utvikling i hele landet, basert på regionale fortrinn og forskjeller, i et samspill mellom stat, kommuner og fylkeskommuner, og som skal sikre utvikling og vekst i hele landet. Innlandet fylkeskommune har lang erfaring med en slik arbeidsform, ikke minst i interreg-arbeidet, og ser fram til å kunne bidra i dette. 

Reiseliv
Det legges i budsjettet vekt på å følge opp den nye reiselivsstrategien regjeringen la fram i vår. Det er her tre punkter som innlandet ønsker å bidra til og som en ønsker økt satsing på:

Digitalisering, her er det avsatt 2 millioner til et prosjekt for samordning av data. Innlandet fylkeskommune har brukt ca. 4 millioner de siste 3 årene for en samordning av slike data for fylket. Innlandet stiller gjerne opp for å kunne gjøre denne ordningen til et landsdekkende opplegg i henhold til den utprøvinga vi nå gjør i flere områder.

Rammebetingelser for regionale selskap er viktige for Innlandet for å kunne gi alle aktører i et vidstrakt fylke gode tilbud. Det er viktig å ha «et nett» med selskap med god nok kompetanse til å kunne gi bistand på de viktigste fagområder. Her er det viktig å få på plass gode statlige rammer.

Reiselivet har lenge ønsket å få på plass en ordning med fellesgodefinansiering av en del tilbud. I Innlandet har både Beitostølen og Trysil kjørt forsøk med slik finansiering. I Hurdalsplattformen er begrepet besøksbidrag brukt om det vi oppfatter som en slik ordning. Det er viktig å få på plass et regelverk slik at en der det er lokale ønsker om en slik ordning kan opprette dette.  

Landbruk
Landbruk og landbrukets ressurser og verdikjeder er svært viktig i en grønn omstilling. Innlandet har sitt eget prosjekt – BioValley – i tett samarbeid med en rekke aktører. Hovedfokuset er å utnytte fornybare ressurser til nye produkt. Rammebetingelser for omlegging av næringa til mer bærekraftig drift og til finansiering av ny industri er viktig. Program for å øke kompetansen er også viktig i denne sammenheng.

Aud Hove
fylkesvaraordfører, Innlandet fylkeskommune

Veterinærforeningens innspill til høring av statsbudsjettet 2022 i Næringskomiteen

Øke Kapittel 1142, post 60
Tilstrekkelig stimuleringstilskudd for å sikre veterinærdekning

Kommunene har ansvar for veterinærdekningen i Norge. Budsjettet for denne ordningen er foreslått til 179 494 millioner kroner i forslaget til statsbudsjett for 2022, Prop 1 S.

En forutsetning for god dyrevelferd er at veterinærtjenesten styrkes i hele landet slik at alle dyr har tilgang til kvalifisert behandling. Veterinær rekruttering og tilstedeværelse er en forutsetning for å ivareta dyrevelferd, dyrehelse, folkehelse, trygg mat og beredskap i samfunnet når kritiske situasjoner oppstår.

Stimuleringstilskuddet er bærebjelken i nåværende sikring av veterinærtilbudet i næringsfattige områder, både på dagtid og på vakt. Det er vanskelig for kommunene å etablere forutsigbare avtaler med veterinærer når bevilgningene til stimuleringstilskudd varierer mye fra år til år slik de har gjort de siste årene.

Det finnes i dag 160 vaktområder med rundt 750 veterinærer som vaktdeltakere. Veterinærene tar på seg vakt i tillegg til ordinært arbeid. Samtlige statsforvaltere har i brev sommeren 2022, rapportert om utfordringer med rekruttering av veterinærer i flere vaktområder og etterspør en gjennomgang av de kommunale veterinærordningene. Veterinærforeningen støtter dette kravet og bidrar gjerne i prosessen med vår omfattende innsikt i utfordringene.

Landbruksdirektoratet har rapportert en underdekning på nærmere 30 millioner kroner etter fordeling av stimuleringstilskudd for 2021. Den pågående veterinærkrisen krever økte midler nå.

Veterinærforeningen ber derfor om at kap. 1142, post 60, i statsbudsjettet for 2022 økes med 30 millioner til totalt 209 494 for å sikre tilfredsstillende veterinærdekning i Norge i påvente av den etterspurte gjennomgangen av veterinærordningene.

Kapittel 1115- Mattilsynet

Mattilsynet trenger forbedret kapasitet og kompetanse for å henge med i den kunnskapsdrevne utviklingen innen matproduksjonssystemer. Driverne er bærekraft, klimaendringer, økt verdiskapning og innovasjon. Det er videre økt oppmerksomhet på dyrevelferd både nasjonalt og internasjonalt.

Dyr skal ha god dyrevelferd og dette har blitt viktigere for samfunnet både nasjonalt og internasjonalt. Mattilsynets ansatte håndterer kompliserte og omfattende dyrevelferdsaker. Det kan ikke være slik at det må gjøres knallharde prioriteringer på grunn av for lite ressurser slik at dyr som lider ikke får hjelp. Veterinærforeningen mener situasjonen krever en målrettet satsning med minst 20 nye veterinærstillinger innen Mattilsynets dyrevelferdsområde.

Veterinærforeningen ber om at Mattilsynets bevilgninger (Kap. 1115) økes med 110 millioner til totalt 1 531 454 millioner for å sikre tilstrekkelig digital utviklingskraft og for å ivareta behovet for økt satsning på dyrevelferdsområdet med minst 20 nye veterinærstillinger til dyrevelferdsarbeid.

Kapittel 1112 Post 50

Norge har ennå ikke etablert en systematisk tilnærming til forskning på reduksjon av bruk av forsøksdyr (Reduce, Refine, Replace= 3R) utover Norecopa som har minimale ressurser og Mattilsynet som forvalter av forsøksdyrdirektivet. Den altoverveiende delen av dyr som benyttes i forsøk i Norge er fisk, og det er derfor fornuftig både for sjømatnæringen og politikerne at det avsettes midler til opprettelse av et 3-R senter med formål å redusere, erstatte og forbedre bruk av dyr i forsøk; særlig fisk, men også dyr generelt.

Forsøksdyrkomiteen har anbefalt til NFD og LMD at det tas initiativ til en norsk offentlig utredning (NOU) som kan drøfte muligheter for å begrense bruken av dyreforsøk i Norge, til fordel for forskning uten forsøksdyr, og at det bør opprettes et nasjonalt og statlig finansiert 3R-senter som vil kunne spille en nøkkelrolle i overgangen.

Veterinærforeningen ber om at Norecopa for 2022 tildeles støtte på samme nivå som 2021. Det settes av midler til etablering av et statlig finansiert 3 R-senter.

Innledning

SMB Norge i samarbeid med stiftelsen Rettferd har jobbet og jobber tett med gründere og små bedrifter gjennom pandemien. I media kan vi nå lese at norsk næringsliv nå har et oppsving, men det er fortsatt mange tusen bedrifter som ikke er i denne kategorien. Vi erfarer at vi nå har et klassedelt næringsliv, der de små bedriftene som ble hardest rammet av Covid19 (og alle restriksjonene) fortsatt er i en krise. Mange av disse opplever fortsatt store utfordringer og trenger sårt hjelp fra samfunnet. Det er eksempelvis nær 11.000 bedrifter og enkeltpersonforetak som har bedt om utsettelse på enten m.v.a. og/eller arbeidsgiveravgift. I tillegg kommer alle de selskapene av ulike grunner ikke har fått søkt om utsettelse og er konkurstruet – selv om det i utgangspunktet er en levedyktig bedrift. Kilde: https://borsen.dagbladet.no/nyheter/frykter-gigaregningen---skrekkelig-hoyt/74256033

SMB Norge, i samarbeid med stiftelsen Rettferd, besitter kompetansen som disse bedriftene trenger. Vi har bedriftspolitisk kunnskap og solid kompetanse knyttet til gjeld, privatøkonomi og hvordan bedriftene skal navigere rundt i det offentlige hjelpeapparatet. Det er kunnskap vi nå deler med de bedrifter og privatpersoner som tar kontakt med oss for hjelp. Vårt mål er å fortsette en trygg og god rådgivning for bedriftene, slik at verdiskapingen kan styrkes nå og etter koronakrisen. Derfor ønsker stiftelsen Rettferd og SMB Norge en øremerket videreføring av bevilgningen i statsbudsjettet for 2022.

Bakgrunn

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2021, jf. Innst. 600 S (2020-2021) ble det gitt en bevilgning på 3,5 millioner kroner til Stiftelsen Rettferd og SMB Norge for å etablere en rådgivningstjeneste for bedrifter og gründere påvirket av pandemien. Tildelingen kom fra ordningen særskilte prosjekter (kap. 900, post 75).

Dette lavterskeltilbudet for kriserammede småbedrifter og gründere er nå etablert og vi har utvilsomt allerede reddet mange bedrifter fra konkurs. Les mer om denne her: https://www.dinbedrift.no/hjelp/ , samt www.hjelpmedgjeld.no og www.hjelpmednav.no

Mer eller mindre alle partiene på Stortinget har kommunisert at man vil føre offensiv aktiv politikk for å styrke norsk næringsliv, og spesielt små og mellomstore bedrifter og gründere. Det støttes av Rettferd og SMB Norge og vil da minne om at det også er viktig med aktiv næringspolitikk for å redde eksisterende levedyktige bedrifter. 

Et viktig punkt for å styrke norsk næringsliv og for å redde flest mulig norske bedrifter fra konkurs er å forbedre regelverket for rekonstruksjon (rekonstruksjonsloven) slik at selskapene får et rammeverk for omstilling som kan skape muligheter for samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet. For halvannet år siden ble det vedtatt en midlertidig lov for rekonstruksjon, og det ble laget egne forenklede regler for små bedrifter. Likevel har det kun vært to småbedrifter i hele Norge som har dratt nytte av denne. Det er det flere grunner til, men det viser også med tydelighet at vår rådgivningstjeneste passer godt for de bedrifter og gründere som faller mellom to stoler. For små og mellomstore bedrifter trengs det her kompetanse og veiledning som Stiftelsen Rettferd og SMB Norge i dag gir.

Begrunnelse

Stiftelsen Rettferd og SMB Norges tilbud til bedriftene har en liten kostnadsramme i forhold til andre tiltak. Totalt ble 12,5 mrd. kroner delt ut til utvikling og innovasjon til norsk næringsliv fra Innovasjon Norge i 2020. I all hovedsak er det midler som skal bistå gründere og norske bedrifter til å bedriftsetablering, vekst, innovasjon og økt eksport.  Stiftelsen Rettferd og SMB Norge ber om 5,5 millioner kroner for å videreføre eksisterende (og nyetablerte) gratis rådgivningstjeneste for 2022. En svært lav sum for å redde, opprettholde bedrifter og sikre norske arbeidsplasser.

Vi er også av den oppfatning av at behovet kommer til å øke i 2022. Flere blir kjent med tjenesten og flere tar den i bruk. Erfaringene vi har fått så langt med denne nyopprettede rådgivningstjenesten er at dette er et etterlengtet tilbud som også bør videreføres når etterdønningene av Covid19 har lagt seg. Dette underbygges av rapport og tallgrunnlag utført av NyAnalyse på oppdrag av SMB Norge som viser hvor mange nyetablerte som ikke overleverer. Spesielt de aller minste bedriftene, enkeltpersonforetak. For Oslo sin del kun 16% av nyetablerte enkeltpersonforetak har overlevd etter fem år. Et lavterskeltilbud som vi nå yter vil utvilsomt bedre disse tallene.

Hva Stiftelsen Rettferd og SMB Norge skal tilby

Vi ønsker å videreføre og styrke rådgivningsapparatet som bistår bedrifter med gratis råd. Herunder også forslag til rekonstruksjon. I tillegg ønsker vi å bistå i forhandlinger med kreditorer på vegne av bedriftene. Dette skjer før bedriften ser seg nødt til å be tingretten om hjelp til rekonstruksjon eller begjære konkurs.

SMB Norge og Stiftelsen Rettferd ønsker også å bidra til å bedre informasjonsflyten fra det offentlige til gründere og småbedrifter. Mange er ikke klar over hvilke rettigheter og muligheter småbedriftene faktisk har. Det skaper unødvendig forvirring og misforståelser med alvorlige konsekvenser for den involverte, vedkommende sin familie og samfunnet forøvrig.

Ressursbehov

Dagens bevilgning ble gitt i revidert nasjonalbudsjett 2021. Den bebudede rapporten om bruk av midler 1. februar 2022 vil legge et grunnlag for det videre arbeidet, men allerede nå ser vi at tjenesten er etterspurt og ønsket. For å videreføre og styrke tjenesten ber Stiftelsen Rettferd og SMB Norge om 5 500 000 NOK for 2022. Mange tusen må og mellomstore bedrifter er fortsatt i en kritisk fase, og for å imøtekomme deres behov er det avgjørende at vi kan opprettholde og styrke kompetansen i tjenesten.

Vi tilbyr et gratis lavterskelrådgivningstilbud bestående av jurister med spisskompetanse på og/eller erfaring med på rekonstruksjon, konkursbehandling, gjeldsforhandling og økonomi, samt fagrådgivere innen økonomi og bedriftsrådgivning. Kostnader til markedsføring/informasjon, kontormateriell, kontorplass og ordinære administrasjonskostnader har vi inkludert i rammen.

Med vennlig hilsen


Tor Bernard Slaathaug                                                               Jørund Rytman
Generalsekretær                                                                           Leder for politikk og samfunnskontakt
Stiftelsen Rettferd                                                                         SMB Norge

Statsbudsjettet for 2022 – innspill til Næringskomiteen

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) viser til Prop. 1 S (2021-2022) Landbruks- og matdepartementet (LMD) og tilsvarende for Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).

Landbruks- og matdepartementet

Skrantesyke
Det er påvist skrantesyke på villrein i Nordfjella og Hardangervidda villreinområder. Dette er en svært alvorlig situasjon, og forekomst av skrantesyke kan ha betydning for våre bestander av hjortedyr. Det er bred enighet om behovet for en betydelig oppgradering av kunnskapsgrunnlaget og et omfattende kartleggings- og overvåkningsprogram for å gi myndighetene et best mulig grunnlag for å fatte beslutninger om tiltak overfor skrantesyken. Det er helt nødvendig at det igangsettes et bredt faglig anlagt forskningsprosjekt som har som formål å framskaffe et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Dette er nødvendig for å gjennomføre en adaptiv, læringsbasert forvaltning der man setter inn tiltak og løpende overvåker og evaluerer disse før man velger strategi for videre tiltak. Et slikt forskningsprosjekt må ha en lang tidshorisont.

NJFF ber komiteen, sammen med Energi- og miljøkomiteen, om å ta initiativ overfor regjeringen for å etablere et bredt anlagt forskningsprosjekt underlagt Forskningsrådet som kan gå over flere år, og at det settes av 10 millioner kroner på statsbudsjettet for 2022 som en oppstart av prosjektet.

Kap. 1140 Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål
Gjennom innbetaling av jegeravgift og fellingsavgifter bidrar jegerne til finansiering av forvaltningen av de høstbare viltartene, samt tiltak overfor ikke-høstbare viltarter. Det er et viktig prinsipp at minimum 50 % av disse midlene skal gå tilbake til lokale vilttiltak.

Kap. 1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn
Statskog
Forslag for 2022 er tilnærmet en videreføring av nivået for 2021 når det gjelder tilskuddet til Statskog SF for de myndighetsoppgavene Statskog skal utføre og for det arbeidet Statskog gjør for å tilrettelegge for friluftsliv, herunder jakt og fiske, for allmennheten. NJFF har også tidligere anmodet om økning av denne posten, og pekt på viktigheten av at Statskog SF prioriterer å legge til rette for et aktivt friluftsliv. Betydningen av gode muligheter for friluftsliv er godt synliggjort gjennom pandemien. Posten bør økes for å styrke det gode arbeidet Statskog gjør innenfor disse innsatsområdene.

Oppsyn i statsallmenningene
Tilskuddet til oppsyn i statsallmenningene (kap 1161, post 75) er også opprettholdt nesten på nivå med bevilgningene som ble vedtatt for 2021, og den påplussingen som ble vedtatt revidert statsbudsjett våren 2021 er ikke videreført i det framlagte budsjettforslaget. Denne posten har over flere år enten blitt redusert eller stått mer eller mindre på stedet hvil. Dette er uheldig i forhold til den store betydningen for å kunne drive god tilrettelegging for friluftsliv. Videre vil dette ha betydning for å opprettholde fjellstyrenes kompetanse, og for å sikre god og rimelig tilgang på jakt og fiske i statsallmenningene. Fjellstyrene gjennomfører gjerne praktiske tiltak og informasjonsarbeid i samarbeid med frivillige organisasjoner. Det tilrettelegges aktiviteter for et stort antall skoler, barnehager og ulike lag og foreninger. Rekruttering til friluftsliv, jakt og fiske, også rettet mot fremmedkulturelle, er også blant satsingsområdene. Statsallmenningenes betydning for folkehelse og friluftsliv kan og bør økes.

Den betydelige innsatsen fjellstyrene gjør for å stimulere til et aktivt friluftsliv for store befolkningsgrupper, avspeiles ikke i systemet for finansiering av fjellstyrene. NJFF mener dette bør gjøres i form av å sikre en grunnfinansiering av fjellstyrene over statsbudsjettet og at Kap 1161, post 75 bør styrkes med minimum 5 millioner kroner til dette.

Nærings- og fiskeridepartementet

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning kommer med årlige statusrapporter for norske laksebestander. I sammendraget til statusrapporten for laksebestandene i 2020 (Status for norske laksebestander i 2020, Rapport nr. 15, Vitenskapelig råd for lakseforvaltning) heter det blant annet:

«Villaksen sliter fortsatt, til tross for mange gode tiltak. Økt dødelighet på grunn av lakselus er en viktig årsak. 

…. Rømt oppdrettslaks og lakselus er de største truslene mot laks. Lakselus medfører økt dødelighet hos villaks over stadig større deler av landet. Antallet laksebestander som vurderes som kritisk truet på grunn av lakselus har økt. 

Kraftregulering og andre fysiske inngrep er også trusler mot laks. Det er mulig å gjøre mange flere tiltak for å bedre forholdene for laks i regulerte elver. Pukkellaks er en økende trussel, der tiltak og kunnskap om effekter er mangelfulle. Infeksjoner knyttet til lakseoppdrett er også en stor trussel, med mangelfulle tiltak og lite kunnskap.»

En forutsetning for videre vekst i havbruksvirksomheten, er at næringen driver miljømessig bærekraftig. Det vil blant annet si at næringen må løse utfordringene knyttet til lakselus og rømming. Miljøbelastningen fra havbruk er ikke innenfor akseptable rammer i dag. Situasjonen for de ville laksefiskene er fortsatt alvorlig, og på tross av tiltak som er tatt i bruk, er det behov for ytterligere grep fra fiskerimyndighetene for å sikre en miljømessig bærekraftig oppdrettsvirksomhet. Eksempelvis må trafikklyssystemet snarest utvides med flere miljøindikatorer, herunder sjøørret og rømming.

NJFF anmoder om at Stortinget ber regjeringen ta et sterkere grep om rammebetingelsene for oppdrettsnæringen. All videre vekst i næringen, både nye anlegg og utvidelse av eksisterende, må skje med bruk av lukket teknologi allerede fra 2022. I tillegg må det skje en overgang til lukkede løsninger for alle eksisterende oppdrettsanlegg innen 2030.

Videre må det stilles krav om merking av all oppdrettsfisk for å gjøre det enklere å ta ut rømt oppdrettsfisk fra vassdragene og for å finne kilde/årsak.

NJFF gjentar også vår klare oppfordring om at Stortinget må ta initiativ til å samordne trafikklyssystemet og kvalitetsnormen for villaks slik at kvalitetsnormens tilnærming til samlet belastning blir styrende.

Hvalstad, oktober 2021

Om Energi Norge

Energi Norge er den norske fornybarnæringens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. Våre cirka 300 medlemsbedrifter står for nesten all kraftproduksjonen i Norge og sørger for daglige leveranser til cirka 90 prosent av landets strøm- og nettkunder. Energi Norges visjon er at Norge skal ta en global lederposisjon som verdens første fornybare og fullelektriske samfunn.

Økt CO₂-avgift, redusert elavgift

Energi Norge mener det er riktig å øke CO₂-avgiften i tråd med det langsiktige målet om 2000 kr / tonn i 2030. En stabil opptrapping år for år gir nødvendig forutsigbarhet for husholdninger og næringsliv og er i tråd med prinsippet om at forurenser skal betale.

Reduksjonen i elavgift på 1,28 øre/kWh viser riktig retning, men med tanke på at elavgiften i dag er nesten 17 øre per kilowattime (eks. MVA) og har økt langt ut over prisstigningen de senere år, monner forslaget lite på strømregningen for en vanlig familie. Her er det rom for større kutt fra den nye regjeringen. Når det skal bli dyrere å bruke fossil energi, må det også bli rimeligere å bruke fornybar energi. Det er også viktig å minne om at CO2-prisen i det europeiske kvotemarkedet har økt mye de siste årene, og dette slår varig inn i strømprisen. Dette bør kompenseres gjennom ytterligere kutt i elavgiften for å sikre en rettferdig klimaomstilling. På sikt bør elavgiften for vanlig forbruk reduseres til minimumssatsen.

Støtteordninger for utslippskutt og grønn konkurransekraft

Til nå har støtte til klimatiltak dreid seg om støtte til investeringer som ofte også har som konsekvens at driftskostnader blir lavere, f.eks. er det ofte tilfellet der elektromotorer erstatter diesel-/bensinmotorer eller gassturbiner. I årene fremover vil vi se mange tilfeller der klimatiltak vil være assosiert med periodevis eller varig høyere driftskostnader. I slike tilfeller bør differanse­kontrakter etableres som et virkemiddel. På noen områder haster det med å få på plass en slik mulighet, enten for å kunne gå foran med å utvikle eller ta i bruk ny teknologi (f.eks. ammoniakk­drevne skip eller hydrogen­produksjon) eller fordi norske bedrifter kan oppleve høyere kostnader enn konkurrenter i utlandet (f.eks. porselensproduksjon som bytter ut naturgass med biogass).

CO₂-fond for næringstransport

Energi Norge har sammen med NHO etterlyst et CO₂-fond for næringstransport, da denne sektoren ikke har nytte av det generelle momsfritaket for elbiler. Økte inntekter fra CO₂-avgiften bør gjøre det mulig for den nye regjeringen å etablere et slikt fond.  

Produksjonsavgift vindkraft

Den avgåtte regjeringen foreslår å innføre en avgift på landbasert vindkraft med 1 øre/kWh.

Energi Norge er skuffet over at det foreslås en produksjonsavgift for eksisterende vindkraft­anlegg. Dette rammer grønne investeringer som er gjennomført i tillit til stabile rammevilkår. NHO- og LO-organisasjonenes energi- og industripolitiske plattform vektlegger langsiktige og forutsigbare rammevilkår for å sikre fremtidige investeringer i ny kraftproduksjon. Avgifter som innføres for eksisterende anlegg gir regulatorisk usikkerhet og vil kunne bremse investeringer i fornybar energi fremover. Mange vindkraftverk har låst inntektene inn i langsiktige kraftsalgsavtaler med kraftforedlende industri. At disse retroaktivt omfattes av avgiften påvirker viljen til å inngå slike avtaler i fremtiden negativt.

Det er imidlertid bred enighet om at økt lokal kompensasjon for landbasert vindkraft er viktig for videre utvikling av næringen. Det er også enighet blant kommunesektoren og vindkraftnæringen om at dette best oppnås gjennom den følgende todelte modellen:

• Naturressursskatt for vindkraft for alle anlegg, utenom inntektsutjevningen for kommunene, etter modell fra vannkraften, dvs. at naturressursskatten er fradragsberettiget krone for krone i utlignet selskapsskatt. Det blir da i hovedsak en omfordeling mellom staten og vertskommunene.
• Konsesjonsavgift som hjemles i energiloven og nedfelles i konsesjonsvilkårene for nye vindkraftprosjekter, og ved forlengelse av konsesjon for eksisterende anlegg. Dette vil gi forutsigbare rammevilkår for investorene.

Vindkraft på land vil være en viktig bidragsyter til økt fornybar kraftproduksjon, som vi trenger for å bygge ny, grønn industri og nå våre klimamål. Energi Norge anbefaler at Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en modell for lokal kompensasjon etter ovennevnte prinsipper, slik både kommunesektoren og kraftbransjen har bedt om.

Hvis det likevel skal innføres en produksjonsavgift er det positivt at den baseres på faktisk produksjon (kWh) framfor installert effekt (MW). Det understøtter samarbeid i anleggets levetid med basis i interessefellesskapet mellom vindkraftaktør og lokal vertskommune, når anlegget først står der.

Samfunnsøkonomisk lønnsom utvikling av norske havvindressurser

Norske havvindressurser vil på sikt representere et stort bidrag både til å kutte klimagassutslipp og til å utvikle en ny, norsk industri med stor verdiskaping. Det er viktig at havvindnæringen blir lønnsom både for samfunnet og investorer, og markedsadgang til Europa er avgjørende for å realisere dette. Utviklingen må skje på kommersielle vilkår uten subsidier og særskatter, og tilknytning til flere lands markeder gjennom hybride kabler er nødvendig for å sikre lønnsomhet, slik både Statnett og havvindselskapene har presisert. Det er viktig at kundene på land skjermes for nettkostnadene fra et hybrid Nordsjønett.

Saksbehandlingskapasitet i NVE og OED

Det er behov for en betydelig økning i saksbehandlingskapasitet i NVE og OED. 15 millioner kroner til NVE er ikke tilstrekkelig. Viktigheten av dette understrekes blant annet av politisk enighet om grønn industrisatsning og medfølgende behov for utvikling innen nett og kraft­produksjon og store ambisjoner innen havvind på norsk sokkel.

Siva og utvikling av tomter for kraftkrevende industri

Solberg-regjeringen svekker Siva i sitt budsjettforslag. Energi Norge m.fl. har foreslått at Siva brukes til å utvikle industritomter egnet for kraftforedlende industri, ikke minst ved at Siva forskutterer rollen som nettkunde og forbereder tomter slik at ledetiden for industribedrifter og medfølgende risiko reduseres. Hurdalsplattformen støtter dette forslaget. Vi mener Siva dermed burde styrkes.

Pensjon fra første krone

Gjøre de lovmessige og økonomiske vedtakene i Stortinget som innebærer at dette kan innføres snarest mulig.

Styrke A-krimsentrene

Styrke tiltakene, eksempelvis etablere A-krimsentre i alle regioner, som slår ned på arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører i bransjer som er spesielt utsatt.

Øke pendlerfradraget

Pendlerfradraget må økes betydelig så snart som mulig.

Øke fagforeningsfradraget

Fagforeningsfradraget må økes betydelig så snart som mulig.

Fiskeri og sjømatindustri

Solbergregjeringens vedtak i statsbudsjettet i 2019 om å endre permitteringsperioden i fiskeindustrien fra 52 til 26 uker må reverseres. Fortsatt 52 uker i løpet av en 18 mnd. periode, dvs. at reduksjonen ikke skal gjennomføres.

Gode og forutsigbare rammevilkår

NNN mener rammevilkårene til næringsmiddelindustrien må være gode og forutsigbare. Ved endring av vilkår for næringen må det ligge til grunn gode faglige vurderinger som gir forutsigbarhet for industrien.  Endring og utfasing av tiltak må gjennomføres etter grundige utredninger.

Styrke dagligvaretilsynet

NNN er fornøyd med at Dagligvaretilsynets nå endelig er opprettet, men mener at tilsynets rolle, mandat og ressurser må styrkes.

Reduksjon merverdiavgift

Merverdiavgift på mat og drikke utgjør en betydelig del av pris til forbruker. Merverdiavgift på mat og drikke må reduseres for å redusere pris til forbruker, og derigjennom reduseres insentiver til grensehandel. Reduksjon av merverdiavgiften har også en god sosial profil.

Den utdaterte grunnavgiften

Grunnavgiften for drikkevareemballasje, som ikke fungerer i forhold til den opprinnelige målsetningen, bør omgjøres til en gradert miljøavgift. Miljøavgiften skal være avhengig av returandel og gjelde for de emballasjetyper som i dag har grunnavgift.

Reduksjon av særavgifter

NNN krever en reduksjon av særavgiftene som vil kunne styrke det norske mat- og drikkenæringens konkurransekraft i forhold til grensehandel og avgiftsfri import. Som følge av de årlige indeksjusteringene av de norske særavgiftene ser vi dramatiske langsiktige skadevirkninger i konkurransekraften til norsk matindustri og detaljhandel. Våre naboland indeksregulerer ikke avgiftene og avgiftsforskjellene øker.

Grensehandelspakke for å redusere grensehandel

NNN mener Stortinget må vedta en grensehandelspakke etter dansk modell, med formål om å reversere grensehandelen, stimulere til nye investeringer og arbeidsplasser i verdikjeden for mat og drikke, samt styrke folkehelsearbeidet. Vi mener regjeringen må se til Danmark som har hatt suksess med sin "Grensehandelspakke".

Grensehandelsbarometer for god statistikk på grensehandel

Grensehandel tar stadig større andel av omsetningen til den norske matvareproduksjonen og varehandelen. Denne utviklingen mener vi må tas på alvor og vi vil be om at det settes inn tiltak for å sikre god måling.

For å kunne gjøre målrettede tiltak må det på plass god statistikk. Dagens måling foretatt av SSB gir dessverre ikke et fullstendig bilde av situasjonen. Vi mener det må være en offentlig oppgave og produsere nøyaktig og god statistikk og vil be om at det gjøres tilpassinger slik at vi får dekket opp de områdene som mangler i dagens statistikkinnhenting. Det må måles effekt i både volum og verdi. Måling oppdelt i forskjellig varegruppe som for eksempel mat, andre dagligvare, alkoholfri drikke, alkoholholdig drikke, tobakksprodukter, apotekvarer, elektronikk, klær og øvrige butikkvarer. Følgende kanaler må være inkludert. Handel med varer via privatbil, båt, tog, buss og fly, altså varer som forbruker tar med seg inn i Norge. Vi ber om at det settes av ressurser for å følge opp dette.

Rekruttering til mat- og måltidsbransjen

Vi viser til den forrige regjeringens visjon om Norge som matnasjon innen 2030 og rapporten «Uten fagarbeidere – ingen matnasjon», samt bevilgning på 2 mill. kroner i revidert statsbudsjett i år til oppstart av en rekrutteringskampanje. NNN mener det må bevilges 4 mill. kroner til dette formålet i 2022.

Bakgrunn

Strømprisene går til nye høyder nesten daglig, dette er ikke nødvendigvis en trend som snur når vi går mot en elektrifisering av samfunnet. Det er derimot svært viktig å se det hele bildet – se energisystemet i sin helhet. For energisystemet kan ikke bare overleve med elektrisitet – store deler av elektrisiteten vi i dag bruker går til oppvarming. Elektrisitet er et formidabelt produkt som kan brukes til det meste, men det er ikke nødvendigvis det mest fornuftige i alle settinger. Til oppvarming er det en rekke andre alternativer som vi definitivt kan utnytte bedre og som kan avlaste kraftnettet.

Norge er i en unik situasjon med store mengder reguler- og fornybar elektrisitet og betydelige biomasseressurser som gjør det realistisk å oppfylle våre innenlandske klimaforpliktelser, holde prisene konkurransedyktige her og satse videre på fastlandsindustri i Norge og gjøre oss mindre avhengig av olje. Det sentrale er å benytte elektrisiteten som et konkurransefortrinn og andre fornybare energibærere i sektorer der elektrisitet kan frigjøres til mer klimanyttige formål. Fossil energi og elektrisitet til oppvarming kan erstattes med kollektive løsninger basert på ressurser som ellers ikke ville ha blitt utnyttet, f.eks. biobrensel, avfall og spillvarme. Biodrivstoff kan sammen med elektrisitet spille en sentral rolle på veien mot en grønn omstilling av transport- og anleggssektoren, skipsfart og flytrafikken.

Fjern- og nærvarme bidrar i dag til samfunnssikkerhet og beredskap, samtidig som det er en kraftig avlastning i nettet. I vinter så vi flere avisoverskrifter, den ene artikkelen var om Levanger sykehus som mistet strømmen grunnet brann i en trafo. Sykehuset har vannbåren varme, og av denne grunn klarte de å unngå evakuering av de innlagte. Et eksempel som viser hvor essensielt det er med andre løsninger enn bare strøm.

Et annet eksempel, men her på å avlaste kraftnettet: Hordaland Bioenergi etablerte i 2013 en varmesentral i Myrkdalen. Dette for at det lokale nettselskapet skulle kjøpe seg tid til å bygge ut nettet uten at utbygger måtte stoppe utbygginga grunnet for liten kapasitet på nettet. Utbygging av kraftnett er en mye lenger prosess enn utbygging av en hel ski landsby. Med varmesentralens nettavlastning fikk utbygger holde sin utvikling oppe til tross for at nettselskapet ikke hadde fått ny nødvendig trafo på plass og godkjent ny trase for linjebygging. Nødvendig infrastruktur er først nå under utbygging, det tok altså nesten 10 år fra en innså utfordringa til løsningen er under utbygging.

Fjernvarmestatistikken til SSB oppgir at det i fjor ble levert 5369 GWh til forbruker, av dette gikk nesten 3000 GWh til tjenesteyting.

Både privatpersoner og virksomheter vil kunne sikre seg mer stabile energiutgifter over tid ved å investere i vannbåren varme. Samtidig vil det bidra til at Norge når sine mål i klimapolitikken. Overgang fra oppvarming med strøm til vannbåren varme vil kunne frigjøre store mengder kraft som vi trenger til den planlagte elektrifiseringen av samfunnet. Det vil også bidra til mindre behov for kostbar utbedring av kraftnettet hvis flere slipper å skru opp panelovnene de kaldeste vinterdagene. Bioenergi er ett av alternativene her og har også potensialet til å skape varige grønne arbeidsplasser over hele landet.

Budsjettkapittel 1150, post 50, og kap. 1428, post 50

I 2003 ble Bioenergiprogrammet startet opp, et program forvaltet av Innovasjon Norge – og som i dag går under navnet Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket. Programmet har ført til stor verdiskaping i landbruket og i landet som helhet med reduksjon av klimagassutslipp og lokale arbeidsplasser mm. Landbruket har mye å bidra med og kan i flere tilfeller bli selvforsynt med fornybar energi og være en leverandør av energi til næringsformål.

Programmets har siden oppstart bidratt til fornybar energiproduksjon på totalt 508 GWh (IN 2020). 2095 anlegg er satt opp og erstatter i høy grad fossil energiproduksjon. De siste årene har programmet blitt utvidet til å gjelde flere energiproduksjoner enn bioenergi. Programmets rammer har dessverre ikke økt i takt med dette og trenger sårt en oppjustering. I år gikk programmet tom for midler allerede i midten av april noe som fører til en opphopning av søknader som igjen gjør at programmet går tomt tidligere og tidligere hvert år.

Norsk Bioenergiforening ber med dette om at Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket tilføres 100 millioner kroner i nasjonalbudsjettet for 2022, dvs. en total økning på 115 millioner kroner.

Finansiering

Vi vil påpeke at ca. halvparten av denne summen allerede betales inn av landbruket til Enova over strømregning, uten å komme landbruket til gode. Tall fra SSB viser at jordbruket årlig bruker 4,7 TWh elektrisitet. Elektrisitet til veksthus og skogbrukseiendommer er ikke medberegnet og elforbruk til næringsvirksomhet oppgis av SSB som minimumstall. Beregning for elforbruk på bolig er erfaringstall og summen er derfor et minimum.

Enovas energi-/grunnfond tilføres årlig et beløp til bruk til fornybar energi, ved at all bruk av elektrisitet er pålagt en avgift på 1 øre/kWh. Enovas fond ble opprettet i 2001 og avgiften har vært uendret siden. Landbruket har etter disse beregningene tilført fondet årlige midler på kroner 47 244 720.

Dette viser at landbruket har tilført fondet en betydelig sum over de 20 årene fondet har vært i drift – ca. 945 millioner kroner.

Med dette som bakgrunn ville det være logisk å tilbakeføre innbetalt Enovaavgift fra landbruket til bioenergiformål i landbruket. Det kunne vært utført ved å opprette et landbrukets energifond innenfor Enovafondet som Verdiskapingsprogrammet kunne hentet midler fra.

Med vennlig hilsen
Henriette Vivestad

Daglig leder
Norsk Bioenergiforening

Maritimt Forum viser til Solberg-regjeringens budsjettforslag, som ble fremlagt 12. oktober. Et budsjettforslag som dessverre skaper stor usikkerhet for rammevilkårene for den norske maritime klyngen.

Maritimt Forum hilser velkommen den nye regjeringserklæringen. Hurdalsplattformen viser store maritime ambisjoner; ikke minst når det gjelder satsing på norske sjøfolk og rederier, den har tydelige mål om å dekarbonisering og digitalisering, samt også ambisjoner for høy maritim verdiskaping langs hele kysten og eksport til utlandet.

1. Tilskuddsordningen for norske sjøfolk: Reversere kutt og styrke ordningen

Formålet med tilskuddsordningen (nettolønnsordningen) er å legge til rette for høy maritim virksomhet. Ordningen skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske arbeidstakere til sjøs, samt bidra til at norske rederier får konkurransedyktige vilkår i forhold til vilkårene i andre land.  

Vi er svært glade for at regjeringen i Hurdalsplattformen vil «Styrke nettolønnsordningen». Styrking av tilskuddsordningen vil også bidra til å oppfylle målet om mer grønn maritim teknologi og mer dekarbonisering. Syv av ti sjøfolk går i land etter endt tjeneste til sjøs, og blir en del av den maritime landbaserte industrien. Det er denne kompetansen som bidrar til at norske verft og utstyrsprodusenter kan innovere frem nye, grønne teknologier.

Solberg-regjeringen har i forslaget til statsbudsjettet for 2022 foreslått å kutte i kap. 909 post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, både ved å fjerne tilskuddsmodellen Lasteskip i utenriksfart i NIS og ved å sette et tak på 189 000 kroner i de øvrige tilskuddsmodellene. Tilskuddet per arbeidstaker under modellen for skip i NIS videreføres begrenset til 26 prosent av tilskuddsgrunnlaget. Ved å fjerne tilskuddsmodellen for lasteskip i utenriksfart og å senke makstaket i øvrige ordninger svekker Solberg-regjeringen konkurransekraften for norske sjøfolk vesentlig. Det er totalt 10 000 konkurranseutsatte norske sjøfolk som er direkte berørt av kuttet i ordningen.

Maritim Forum ber næringskomiteen anmode regjeringen om å reversere Solberg-regjeringens kuttforslag i tilskuddsordningene for sjøfolk, jf. NFDs budsjettproposisjon kap. 909 post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk. Tilskuddsmodellen for lasteskip i utenriksfart i NIS må sikres, og begrensningen om et makstak på 189 000 kroner per sysselsatt i de øvrige tilskuddsordningene for NOR og NIS bør fjernes.

2.Standardiserte fartøy til sjøforsvaret

Maritimt Forum har siden pandemiutbruddet tatt til orde for at staten bør forsere bygging av standardiserte fartøy til Sjøforsvaret. Dette vil sikre aktivitet, kompetanse og sysselsetting i en krevende tid for norske verft. Samtidig vil bygging av nye fartøy til Sjøforsvaret ved norske verft, tilføre Forsvaret ny og mer klimavennlig fremdriftsteknologi. Byggingen av standardiserte fartøy i Norge vil også innebære en betydelig eksportmulighet for norsk maritim industri. Nye standardiserte fartøy vil samtidig tilføre Sjøforsvaret nye og betydelige kapasiteter til lavere anskaffelseskostnader.

Ovennevnte punkter var flertallet i næringskomiteen på Stortinget enige i, da den maritime stortingsmeldingen ble vedtatt våren 2021. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV viste til at det må komme en utredning av Sjøforsvarets fartøysstruktur og at denne må komme raskt.

 Det er gledelig at det i Solberg-regjeringens budsjettforslag av 12. oktober heter at Forsvarsdepartementet «har iverksatt et arbeid i sektoren med å vurdere en standard fartøyklasse i Sjøforsvarets struktur. For å få på plass et godt kunnskapsgrunnlag for en mulig fremtidig standard fartøyklasse er det etablert dialog med norsk industri i saken.»

 Vi savnet imidlertid en klar henvisning til behovet for nye standardiserte fartøy til Sjøforsvaret i den nye regjeringserklæringen.

Maritim Forum ber komiteen anmode regjeringen om å fremskynde bevilgningene til standardiserte fartøy i statsbudsjettet for 2022. Dette vil være et tiltak som vil sikre høy og langvarig aktivitet ved kriseutsatte norske skipsverft, bidra til å tilføre Sjøforsvaret med kostnadseffektiv og mer klimavennlig norsk maritim teknologi, samt også legge grunnlaget for mer eksport.   

3. Opprette ekspertenhet for offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser må i større grad brukes til å femme norsk klimavennlig teknologi, og samtidig bidra til mer verdiskaping og sysselsetting i Norge. I dag utnytter vi ikke i stor nok grad handlingsrommet som finnes i EØS-regelverket. 

Dette er vi glade for at den nye regjeringen er enige i, og at dette vektlegges så tungt i den nye regjeringserklæringen.

Det var likeledes gledelig at et flertall på Stortinget – inkl. Ap, Sp og SV – i fm. behandlingen av maritim stortingsmelding våren 2021 ba regjeringen om å «opprette en ekspertenhet for offentlige anskaffelser, utrede handlingsrommet for å plassere offentlige oppdrag ved norske verft innenfor EØS-avtalen og sikre at det fylkeskommunale inntektssystemet kompenserer for merkostnaden ved å ta i bruk lav- og nullutslippsteknologi ved anskaffelser av ferger og hurtigbåter».

Solberg- regjeringen har ikke fulgt opp dette, og kvitterer ut Stortingets flertallsvedtak om at «DFØs tilbud anses som dekkende.»

Dette er vi i maritim næring uenige i: En ekspertenhet for offentlige innkjøp vil være det viktigste bidraget for at offentlige etater får den nødvendige hjelpen til å gjennomføre gode og riktige innkjøp, der kriteriene i anbudsprosessen vektlegger flere variabler – som anstendige arbeidsvilkår også i utlandet, grønn teknologiutvikling og mye mer – enn bare pris. 

Maritim Forum ber komiteen anmode regjeringen om å fremskynde opprettelsen av en ekspertenhet for offentlige anskaffelser.

4. CO2-fond for grønn omstilling

Maritimt Forum er glade for at regjeringen i forbindelse med gradvis økt CO2-avgift i Hurdalsplattformen sier at; «Det skal utarbeides partnerskap med næringslivet, kompensasjonsordninger eller avgiftsreduksjoner for særskilt berørte grupper og næringer og tas hensyn til næringenes konkurransekraft.»

Maritimt Forum mener den økte CO₂-avgiften i kap. 5543 post 70 bør benyttes til å etablere et CO₂-fond for utvikling og skalering av nullutslippsteknologi.

5. Maritim sirkulærøkonomi

Regjeringen etablerte våren 2021 en ny kondemneringsordning som skal gi tilskudd til investeringer i miljøvennlige offshoreskip og til skraping av eldre, forurensende skip. Det er satt av 150 millioner kroner til kondemneringsordningen for 2021, og den er ikke foreslått videreført for 2022.

Maritimt Forum mener kondemneringsordningen bør videreføres for 2022, slik at flest mulig utrangerte offshoreskip kondemneres. Videre er det et handlingsrom i EØS-avtalens statsstøtteregelverk som kan sikre at ordningen gir aktivitet ved verft i Norge. Vi mener regjeringen må undersøke nærmere og utnytte dette handlingsrommet i tråd med Hurdalsplattformen.

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) har vært sosial entreprenør innen ideelle virksomheter siden 1896. I dag er vi en betydelig samfunnsaktør som eier og driver 44 virksomheter innenfor et stort mangfold av helse- og sosialinstitusjoner og tjenester. Frivillige og ideelle tilbydere på helse- og omsorgsfeltet må sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift. N.K.S. har derfor følgende innspill til statsbudsjettet:

• Sikre tilgang for ideelle aktører til Innovasjon Norges virkemiddelapparat
• Opprettelse av Innovasjonspott til ideelle aktører

Tilgang for ideelle aktører til Innovasjon Norges virkemiddelapparat (Kap. 2421)

Som ideell aktør ønsker N.K.S. å ta en større del av den ideelle veksten i helsesektoren, og spesielt innenfor områder hvor vi ser at sårbare mennesker faller mellom tjenestenivåene eller der lav kapasitet reduserer de svakeste sin mulighet til å få tilstrekkelig behandling og oppfølging. Vi ser at det er mennesker som ikke alltid får den hjelpen de trenger. Vi har kunnskap og kapasitet til å bidra, men vi har behov for finansiering. Vi er avskåret fra å søke ordninger hos Innovasjon Norge fordi vi er ideelle, og ikke kommersielle. Ideelle aktører har derved ikke tilgang til virkemiddelapparatet for å styrke sin innovasjonskraft på lik linje med kommersielle aktører. Det innebærer at ideelle og kommersiell ikke har like konkurranseforhold.

• N.K.S. ber om at ideelle aktører sikres lik tilgang til Innovasjon Norges virkemiddelapparat.

Innovasjonspott til ideelle aktører

Skal ideell sektor ta større del av den forventede veksten innenfor nye avtaleregulerte områder, vil det også være krevende å bygge opp tilbud i en startfase. Ideelle aktører har lav eller ingen risikokapital, og anbud som virkemiddel vil alltid skje innenfor allerede etablerte tjenestenivå og med en finansieringsstruktur som ikke er særlig tilpasset ideelles virksomhet.  I våre ideelle aksjeselskap med lokalt eierskap går eventuelle overskudd tilbake i driften. Det er vi stolte over, men vi mister dermed konkurransefordelen sammenlignet med de kommersielle kjedene slik anbudsrundene fungerer i dag. Dette handler om at våre lokalt eide ideelle aksjeselskaper, er bundet av regelverket om at eventuelt overskudd skal pløyes tilbake i driften. Vi registrerer også at kun et fåtall av kommunene og ingen av helseforetakene benytter anledningen til å utlyse anbud innenfor reserverte anbudskonkurranse for ideelle.

Som et målrettet tiltak for å øke andelen ideelle og bidra til nyskaping, foreslår dermed N.K.S. at det settes av midler til innovasjonspott. Virke sitt Veikart for ideell vekst fra 2020 anbefaler også dette som tiltak for å skape vekst i ideell sektor. Hovedhensikten med en slik pott er å sikre flere mennesker i sårbare livssituasjoner hjelp. Vi som representerer de ideelle kan være et supplement til det offentlige og bidra inn her i enda sterkere grad – også i samspill med det offentlige.

Dette kan gjøres på flere måter. En måte å gjøre det på kan være at ideelle får mulighet til å søke på en slik pott for å få støtte til utvikling og oppstart av virksomhet der det er behov. Det kan for eksempel utvikles en pilot/piloter som tilbud for de som i dag ofte faller mellom ulike tilbud, det være unge med spiseforstyrrelser, pårørende eller psykisk syke som har behov for bo- og arbeidstilbud. Det kan være nye måter å tilby denne gruppen mennesker et tilbud på i en sårbar fase av livet. For å få dette til bør det sikres minimum 3 års finansiering før det går over til ordinær drift.

• N.K.S. ber om opprettelse av en innovasjonspott for ideelle aktører på 50 millioner kroner

Med vennlig hilsen

Norske Kvinners Sanitetsforening

Grete Herlofson, Generalsekretær

 Brit Eirin Bøe Olssøn, Leder ideell virksomhet, forskning og utvikling

NHO Reiseliv takker for muligheten til å komme med innspill til neste års budsjett.  Vi er den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet i Norge med over 3 500 medlemsbedrifter. Vi er tilknyttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som er den største interesseorganisasjonen i Norge, og vi arbeider for å sikre våre medlemmer arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som styrker reiselivsnæringen, som fortsatt opplever konsekvensene av stengte grenser og utsatte bestillinger på grunn av pandemien.  

 Våre hovedmomenter til næringsbudsjettet er:  

•  Markedsføringsmidlene må økes til minimum 2019-nivå 
• Reiselivet trenger fortsatt omstillingsordninger  
• Den nasjonale rekrutteringskampanjen for mat- og måltidsfag må videreføres i -22  
• Visit Svalbard trenger fortsatt økt bevilgning  

Markedsføringsmidler og avgiftsnivå 
I forslaget til statsbudsjett ligger det i kapittel 2421 post 74, 181,5 mill. kroner til Innovasjon Norges ordinære arbeid med å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører. Dette er en videreføring av kuttet i statsbudsjettet 2020 i støtten til markedsføring av Norge, også kjent som Innovasjon Norges markedsføringsmidler, med 51,5 millioner fra 231,5 millioner. Som et krisetiltak i 2021 ble det allikevel tilført 50 millioner ekstra for å øke profileringen. Dette nivået må videreføres også i 2022. Å ikke tilføre markedsføringen av Norge mer midler i 2022 viser en mangel på anerkjennelse av hvor hardt og hvor lenge reiselivsnæringen i Norge er rammet. Særlig hardt rammet er de nordligste fylkene, fordi disse er har en stor del av kundene fra utenlandsmarkedet. Det krever ekstra midler å rette markedsføringen både mot nærmarkedene – som kan reise til Norge på kort sikt – og fjernmarkedene med lenger planleggingshorisont.  Den internasjonale konkurransen i reiselivsmarkedet er nå svært hard, og om ikke norsk reiseliv profileres skikkelig, vil man sakke akterut i gjenreisningsfasen. Dette vil og være i tråd med reiselivsstrategiens punkt 1: Restart Reiseliv 2021-2024 – et program for gjenoppbygging etter pandemien.  

 Vi minner også om at forslaget for Statsbudsjett 2022 øker avgiftene på transportleddet til reiselivet betydelig (for eksempel gjeninnføring av flypassasjeravgift), samtidig som den lave momssatsen er tilbake på normalt nivå 12 %. Om dette blir stående er det å anse som et fravær av anerkjennelse av hvor hardt og hvor lenge næringen er rammet, og totalen av dette vil uten tvil bidra til å betydelig redusere norsk reiselivs konkurranse- og gjenreisningevne i 2022.    

NHO Reiseliv ser også at den nye regjeringen i Hurdalserklæringen åpner for at den vil gi "kommuner mulighet til å innføre besøksbidrag. Det skal raskt settes i gang ett eller flere pilotprosjekter, for eksempel i Lofoten, basert på lokalt initiativ." Det er viktig at regjeringen ikke forhaster seg i dette arbeidet, slik at man allerede i 2022 innfører en fordyrende avgift på reiseliv allerede før markedet er kommet skikkelig tilbake. Dette vil være skadelig for norsk reiseliv. Det er óg grunn til å minne om at også under “normale” omstendigheter er såkalt overturisme er et marginalt problem i Norge, og gjelder kun noen få områder noen uker ila. året. For å gjøre en eventuell ny ordning mest mulig treffsikker og rettferdig, er det nødvendig med bred involvering av næringen i utformingen av dette besøksbidraget. En eventuell ny avgift eller skatt kan ikke legges på bedrifter som allerede i dag betaler alle normale pålagte skatter og avgifter (eks. overnatting og servering). 

 Omstillingsmidler  
Omstillingsmidler til reiselivsnæringene, Kapittel 2421 post 50, er ikke videreført i budsjettforslaget. NHO Reiseliv mener denne ordningen har fungert godt, men kriteriene for sammenlikningsgrunnlag for tap kunne vært mindre strenge og man kunne åpnet for skjønnsmessige vurderinger av søkerne om de falt utenom. For mange reiselivsbedrifter vil det være under gjenåpningen i 2022 at den faktiske muligheten til å identifisere muligheter for omstilling og å tørre å bruke nok personalressurser på å få gjennomført prosjektet. Ideelt sett burde ordningen vært tilført flere midler og åpnet for en ny søknadsrunde med bedre kriterier før 1.1.2022. Om dette ikke er mulig, bør omstillingsordningen videreføres også i 2022, og da med nye betingelser som er mer treffsikre og ikke ekskluderer reiselivsbedrifter som åpenbart har blitt rammet av pandemien. 

Nasjonal rekrutteringskampanje 
I revidert nasjonalbudsjett 2021 ble det satt av 2 millioner til en egen rekrutteringskampanje for mat- og måltidsbransjen, kapittel 1100 post 21. Bevilgningene var en oppfølging av utvalgsrapporten "uten fagarbeidere – ingen matnasjon" og "Strategien for matnasjonen Norge".  I utvalgsrapporten er kampanjen foreslått å vare i 5 år; Å ikke følge denne opp i 2022 er derfor å parkere det viktigste elementet i strategien for en næring som sårt trenger folk. Prosjektet bør derfor følges opp på samme nivå som i 2021.  

Visit Svalbard   
2022 blir et svært viktig år for både gjenoppbygging og omstilling av Reiselivet på Svalbard etter pandemiens ødeleggende effekt siden mars 2020. Selv om alt reiseliv er berørt, har Svalbard på grunn av helseberedskapene hatt mange flere begrensninger på innreise enn reiselivet i fastlands-Norge.  Destinasjonsselskapet Visit Svalbard har en nøkkelrolle i å få næringen på beina igjen, og raskest mulig få den tilbake til å være en lønnsom, helårs lokalsamfunnsbygger. NHO Reiseliv mener at forslaget på 3,2 millioner i Kapittel 900 post 74, dermed blir for lite, og ber at dette økes til 5 millioner i tråd med budsjettskisse oversendt komiteen og næringsdepartementet fra Visit Svalbard.  

Forum for Miljøteknologi (FFM) består av en rekke av de største bedriftene i Norge innen prosessindustri, papirproduksjon, energiproduksjon og byggenæringen. Våre medlemmer har egne prosjekter innen miljøteknologi og fornybar energi. FFMs ambisjon er at norske bedrifter skal være verdensledende i utvikling og bruk av miljøteknologi.

Fastlandsindustrien har gjort formidable miljø- og energiframskritt de siste tiårene. Siden 1990 er klimagsssutslippene redusert med 40 prosent, samtidig som produksjonen ar økt med 37 prosent. Dette skyldes store investeringer og kontinuerlig forbedringsabeid i bedriftene. Enova har hatt en svært viktig rolle i å gjøre dette mulig ved å bidra til at bedriftene har vært i stand til å ta i bruk miljøteknologi og lavutslippsløsninger raskt. Men fastlandsindustrien står fortsatt for klimgassutslipp som tilsvarer 11-12 millioner tonn CO2, hvorav 10-11 millioner tonn i kvotepliktig sektor. I Finansdepartementets framskrivninger vil utslippene i industrien ikke reduseres de neste ti årene.

Utslippsreduksjoner i kvotepliktig sektor er ikke lenger en del av målekriteriene i det gjeldende mandaet til Enova. I tråd med dette har ikke Enova virkemidler som er rettet mot utslippsreduserende tiltak som kan gjøres på kort sikt med tilgjengelig teknologi. Dette er tiltak som har et potensial på opp mot halvparten av de totale utslippene i fastlandsindustrien. Kvotesystemet er ikke tilstrekkelig til å utløse dette potensialet. Det er derfor et stort gap mellom Solberg-regjeringens framskrivninger av utslipp av klimagasser i fastlandsindustrien og det som er mulig fram til 2030.

Kampen om klimaendringene er en kamp om tid. Industrien må ta i bruk lavutslippsløsninger som er nødvendige nå, ikke bare utvikle nullutslippsløsninger som først kan tas i bruk om noen tiår. Kvotesystemet er ikke alene nok til at nødvendige endringer skjer. Dette dreier seg også om norske bedrifters konkurranseevne.

Det må derfor etableres tiltak rettet mot å realisere utslippskutt med tilgjengelig teknologi, i og utenfor Enova.

Miljøteknologiordningen må økes til 1 milliard kroner

Miljøteknologiordningen har siden etableringen for over ti år siden utløst et stort antall svært virkningsfulle miljøinvesteringer i bedriftene, totale investeringer på 3,2 milliarder kroner siste år.

I statsbudsjettet for 2022 foreslår Solberg-regjeringen at bevilgningene til ordningen reduseres med 50 millioner kroner i forhold til bevilningen for 2021. Innovasjon Norge har i inneværende år mottatt søknader som overskrider den foreslåtte bevilgningen. Økte bevilgninger er en forutsetning for at våre medlemmer skal kunne realisere sine miljøteknologiprosjketer. Bevilgningene må økes til minst 1 milliard kroner pr år.

Nysnø Klimainvesteringer - Stortingets ambisjoner må oppfylles

Nysnø Klimainvesteringer er et sentralt virkemiddel i kampen for klimaet. Selskapet har allerede gjort en rekke interessante investeringer og har en rekke andre i sikte. Nysnø har behov for en kapitaltilførsel som langt overskrider forslaget om kapitaltilførsel på 900 millioner kroner. Skal selskapet være et viktig instrument i bærekraftig teknologiutvikling og industribygging, slik forutsetningen er, må forvaltningskpapitalen økes betydelig.

Vi ber Stortinget følge opp med økte bevilgninger i tråd med selskapets faktiske behov. I tillegg forutsetter Nysnøs troverdighet som langsiktig investeringspartner at Stortinget bekrefter sin ambisjon om en forvaltningskapital på 20 milliarder kroner etter hvert som selskapets portefølje av prosjekter materialiseres.

FFM er av den oppfatning at det ikke er behov for tapsavsetninger knyttet til Nysnø. Foretatte tapsavsetninger er mer enn tilstrekkelig for å dekke behovet.

InvestEU

FFM er tilfreds med at Stortinget før sommeren vedtok deltakelse i InvestEU. Deltakelse i InvestEU vil gi norske bedrifter tilgang til et kraftfullt sett av finansielle virkemidler. Dette vil være svært viktig for å kunne realisere investeringer i det grønne skiftet i årene framover, både innen energisektoren, byggenæringen og i industrien. InvestEU vil være et viktig virkemiddel for realisering også av store industriprosjekter. Uten en omfattende norsk deltakelse i InvestEU vil norske bedrifter mangle en finansieringsmulighet bedrifter i EU har.

For å delta i programmet må Norge stille en garanti for en andel av investeringene som planlegges under ordningen. I tråd med hva EU gjør, foreslår departementet å utgiftsføre 40 prosent av den garantien som stilles. Den foreslåtte avsetningen på 192 millioner kroner tilsvarer deltakelse i kun 50 prosent av programmet. Ikke alle deler av InvestEU er relevant for Norge. Men vi mener 50 prosent av programmet er altfor lavt. Det gjenstår en del konkretisering av programmet og norsk deltakelse. FFM mener Stortinget bør legge til rette for at garantiavsetningen (som ikke er faktiske utbetalinger) ikke bør begrense norsk deltakelse i ordningen, og ber Stortinget vedta en maksimal garantiavsetning til InvestEU.

Med vennlig hilsen
Forum for Miljøteknologi

Marianne Lie (sign)

Medlemmer i Forum for Miljøteknologi

Yara  - Selvaag Gruppen -  Fellesforbundet  - Elkem -  Hellefoss Paper -  Alcoa Norge - Norsk Hydro -  Borregaard -  Glencore  - TerraWatt  - Energi Norge

 Høring om statsbudsjettet for 2022

 Norge vil fremover trenge flere næringer som, til sammen, skal kompensere for reduserte inntekter fra olje- og gassnæringen. Landet må skape 300.000 nye arbeidsplasser for å møte utfordringene beskrevet i Perspektivmeldingen 2021, samtidig som vi må omstille næringslivet til å bli grønnere.

Ved å tilrettelegge for omlegging og nyskaping av nye næringer, vil Norge være rustet til å skape arbeidsplasser og eksportinntekter slik at velferden i sikres.

Budsjettet for 2022 må derfor sikre jobbskaping, kompetanse og grønne løsninger.

I dette bildet er og bør helsenæring være et satsingsområde.

Legemiddelindustrien, som er en stor og viktig del av helsenæringen, eksporterte alene for 20 mrd. kroner i 2019 ifølge en verdiskapingsrapport fra Menon Economics[1]. Helseindustrien omsatte for 58 mrd og eksporterte for 24,5 mrd. kroner. Veksten er på 6,5 prosent; høyere enn veksten i øvrig fastlandsøkonomi.

Det globale helsemarkedet hadde ifølge ‘Statista’ en verdi på 1,27 billiarder US dollar i 2020. Markedet for helseindustrien er forventet å øke med 7-8% de neste årene.

 Norge har særlige forutsetninger for å lykkes med å bygge en større legemiddelindustri: velutviklede helseregistre og biobanker, politisk og klimatisk stabilitet, stabil tilgang til ren energi, arealkapasitet og tilgang til hav for transport er viktig for utvikling og produksjon av legemidler. I tillegg har Norge en utdannings- og sysselsettingsprofil som egner seg for legemiddelindustrien. Vi har et høyt utdanningsnivå, og små lønnsforskjeller som sikrer et internasjonalt konkurransedyktig lønnsnivå for høykompetent arbeidskraft. I tillegg styrker trepartssamarbeidet denne konkurransekraften ved å gi forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår.

Vi har mange gründerbedrifter som søker å kommersialisere sin innovasjon. Ved å legge til rette for produksjon, vil vi høste maksimalt av verdiskapingen fra disse innovasjonsprosjektene.  Etablering av mer produksjonskapasitet vil også tiltrekke lisensproduksjon fra internasjonale aktører, og bidra ytterligere til jobb- og verdiskaping.

Stortingsmeldingen om helsenæringen (Meld.st.18 (2018-2019)) tilrettelegger for en politikk som skal styrke helsenæringens konkurransekraft. Denne meldingen må følges opp av konkrete og målrettet handlingsplaner: 

• - en handlingsplan for å få mer næringsutvikling ut av de 10% av BNP som helsetjenesten representerer
• - etablere et senter for forskning og innovasjon av vaksiner og biologiske legemidler som tiltrekker produksjon fra nasjonale så vel som globale aktører
• - etablere målrettede virkemidler og kapitaltilgangsordninger for å skalere og industrialisere flere av de mange gründerprosjektene innen helse

 I tillegg til at dette vil bidra til utvikling av en høyproduktiv næring, vil en sterkere helsenæring med større produksjonskapasitet kunne bidra til nasjonal beredskap og i globale helsekriser.

 Legemiddelindustrien (LMI) har merket seg følgende saker som vi ønsker å legge fram for komitéen:

• Frihandelsavtaler og EØS-avtalen (Programkategori 17.30 Markedsadgang og eksport)
• Bevilgning til opprettelse av eksportrådet (Kap. 941)
• Ny investeringskapital til Investinor (Programkategori 1740, kap 950)
• Bevilgning til Grønn plattform (programkategori 17.20 Forskning og utvikling)
• Skatteordninger

 Frihandelsavtaler og EØS-avtalen

Legemiddelindustrien opererer i internasjonale markeder og er avhengig av tilgang til markeder utenfor Norge og at vi har likeverdige konkurransevilkår.

Det er derfor viktig at NFD i 2022 vil prioritere frihandel og forutsigbar markedsadgang for norsk næringsliv gjennom å fremme EØS-avtalen og forhandle nye frihandelsavtaler.

 Bevilgning til opprettelse av eksportrådet

Som nevnt innledningsvis har Norge behov for framtidige eksportinntekter, og derfor en ny eksport satsing. Legemiddelindustrien har store forventninger til at arbeidet i eksportrådet skal gi resultater. Eksportstrategirådet kan bidra til en spissing og prioritering av eksportfremmearbeidet til helseindustrien har særskilte fortrinn for å lykkes i internasjonale markeder med sterk vekst.

Vi støtter at det foreslås bevilget 78 millioner til oppstart av eksportstrategirådet.

Ny investeringskapital til Investinor AS

I 2020 samlet regjeringen egenkapitalvirkemidlene som skal bidra til å bedre kapitaltilgangen i

tidligfasemarkedet, hos Investinor. LMI vurderer dette som et vellykket tiltak. tilgang til såkornfond og statlige direkteinvesteringer er avgjørende for kommersialisering og skalering av alle gründerbedriftene i legemiddelindustrien. Kapitalen Investinor fikk i 2020 er allerede investert og det er viktig med bevilgning om ny investeringskapital. 142 millioner som foreslås bevilget er etter vårt syn imidlertid ikke tilstrekkelig til å håndtere den store andelen av oppstartselskaper. I følge Investinors egne beregninger er det behov for 5,5 – 8 mrd. for å håndtere tilfanget av nyskaping. Sett i ly av behovet for omstilling og etablering av ny næringsvekst, synes forslaget om 142 millioner å være altfor lite.

 Grønn plattform og næringsrettede forskningsmidler

LMI er svært positive til at Grønn plattform videreføres i 2022, og at det foreslås midler til en ny utlysning på 250 millioner. Sett i lys av framveksten av helsenæringen – en næring med høy verdiskaping og lite miljømessig fotavtrykk, vil dette være en arena for næringen å søke prosjektfinansiering på.

Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) er ellers det viktigste virkemidlet for legemiddelutviklerne og produsentene ved siden av SkatteFUNNs ordningen. Det er ikke foreslått økt bevilgning på denne potten, og konkurransen om disse midlene er skyhøy. LMI vil anmode om at IPN-virkemidlene styrkes.

Forslaget om å prioritere deltakelse i InvestEU for perioden 2021–2027 støttes. De finansielle instrumentene under InvestEU kan komplementere nasjonale ordninger og gi betydelige muligheter.

LMI støtter forslaget om en bevilgning på 192 mill. kroner til deltakelse i programmet i 2022.

Skatteordninger

Forslagene om redusert formuesskatt ved økt rabatt for arbeidende kapital (fra 45% til 50%) og økt bunnfradrag (fra 1,5 mill til 1,6 mill) vil være et viktig grep som stimulerer til norsk investering og eierskap i helseindustrien.

 Legemiddelindustrien har lang utviklingstid og lang prekommersiell fase. De foreslåtte endringene i opsjonsskatteordningen om at skatt på opsjoner utsettes til aksjene selges samt at rammene for ordningen utvides til å omfatte selskaper opp til 50 ansatte (fra 25), 80 mill. i omsetning (nå 25) og 10 år gamle selskap (6 år nå), treffe bedriftene godt. LMI støtter disse forslagene.

[1] https://www.menon.no/publication/strategier-for-okt-produksjon-og-eksport-av-norsk-helseindustri/

Virke reiseliv organiserer reiselivsaktører i Norge, incoming-virksomheter, reisebyråer og reisearrangører som selger reiser i Norge og til utlandet.

Norsk reiseliv bidrar til arbeidsplasser og attraktive lokalsamfunn i hele landet. I 2019, før pandemien rammet, stod næringen for 4,2 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) og sysselsatte over 170.000 personer. Samlet turistkonsum i Norge var 186 mrd. kroner, hvorav utenlandske gjester utgjorde 55 mrd. kroner.^[1]

Reiseliv er en viktig eksportnæring for Norge og har et stort potensial for videre vekst. I Innovasjon Norges nasjonale reiselivsstrategi 2030 - «Sterke inntrykk med små avtrykk» - er målsetningen å øke eksportverdien av konsumet fra reiseliv med 20 mrd. kroner innen 2030 og det innenlandske konsumet tilsvarende, samt å øke antallet reiselivsrelaterte jobber i Norge med 25 prosent innen 2030.^[2]

Virke Reiseliv mener strategien er god, danner et godt grunnlag for å realisere potensialet i norsk reiselivsnæring og har merket seg at den allerede er etablert som obligatorisk pensum på Harvard Universitys kurs for masterstudenter, «Pursuing Sustainability in the Travel Tourism Sector.»

Videreføring av korona-tiltak for næringer i krise

Nasjonalregnskapet viser at store deler av norsk økonomi er tilbake på før-pandeminivå, men reiselivsnæringen er et unntak. Store deler av næringen er fortsatt i en krisesituasjon som følge av reiserestriksjoner, sviktende etterspørsel og svak økonomi. I Virkes medlemsundersøkelse gjennomført i august 2021 svarer kun 6 prosent av virksomhetene innen reiseliv at de er tilbake på samme nivå som før pandemien. 

Til tross for en sommersesong med Norges-ferier vedvarte andelen reiselivsbedrifter som oppgir å ha store likviditetsutfordringer (34 prosent) og som opplever å stå i overhengende fare for å gå konkurs (33 prosent). De strenge restriksjonene reiselivsnæringen har vært underlagt de første 18 månedene av pandemien har i praksis vært et yrkesforbud for arbeidstakere i næringen. Selv om samfunnet har åpnet opp, vil det ta tid å hente seg inn igjen økonomisk.

For virksomheter som jobber med turisme utenfor Europa, er situasjonen fortsatt svært krevende. I perioden januar til august 2021 var utenlandske besøk til Norge 77 prosent lavere enn for samme periode i 2019, målt ved antall hotellovernattinger. Nedgangen er større enn dette fra viktige markeder som USA, Kina, Nederland og Storbritannia. Disse utfordringene gjenspeiles også i arbeidsmarkedet, der arbeidsledighetsraten for reiseliv fortsatt var dobbelt så høy som det nasjonale gjennomsnittet per 19. oktober 2021.

Virke Reiseliv mener at støtteordningene til reiselivsnæringen må forlenges i 2022, like lenge som krisen varer. Lønnsstøtteordningen bør forlenges, slik at den treffer virksomhetene i de hardest rammede næringene. Det bør også vurderes om ordningen bør utvides og om maksbeløpet bør økes.

Muligheten til å få utsatt innbetaling av skatter og avgifter har vært et viktig tiltak for at kriserammede virksomheter skal klare å holde hodet over vannet mens smitteverntiltakene rammer mulighetene for aktivitet og omsetning. Virke Reiseliv mener at ordningen bør forlenges for de virksomhetene som fortsatt er rammet av pandemien. I tillegg bør det vurderes å forlenge avdragsperioden for innbetaling og redusere renten, og om kriserammede virksomheter som har høyere momsbelagte utgifter enn momsbelagte inntekter bør få trekke fra inngående mva. på vanlig måte.

Videreføring av lav merverdiavgift for reiseliv og kultur

Stortinget vedtok som et krisetiltak under pandemien å halvere den lave merverdiavgiften for reiseliv og kultur fra 12 til 6 prosent frem til 31. oktober 2021.

Virke Reiseliv mener at den lave merverdiavgiften bør videreføres også i 2022. Reiselivet står fremdeles i en svært krevende situasjon som følge av liten reisevirksomhet og restriksjoner som fører til svikt i konferanse og arrangementsmarkedet. Dersom reiselivet får doblet merverdiavgiften f.o.m. 1. november 2021 vil det ha svært negativ effekt for mange virksomheter som allerede sliter tungt. Det vil kunne føre til bortfall av arbeidsplasser og skatteinntekter.

Konkrete tiltak for å styrke norsk reiselivsnæring

Innovasjon Norges reiselivsstrategi inneholder 23 konkrete tiltak som har som mål at Norge skal klare å tiltrekke seg nye gjester, skape flere hjørnesteinsbedrifter og vekst for lokalsamfunn, samtidig som norsk natur ivaretas på best mulig måte for fremtidige generasjoner. Virke Reiseliv er skuffet over at Regjeringen Solberg ikke har prioritert midler til oppfølging av strategien i forslaget til statsbudsjett for 2022 og at det ikke er foreslått en styrking av midlene for markedsføring av Norge som turistdestinasjon, men har forventninger til at Regjeringen Støre vil endre dette.

Hurdalsplattformen slår fast at det skal utvikles en nasjonal plan for reiselivsnæringen med fokus på bærekraftig utvikling, markedsføring, kompetanse, helårlige arbeidsplasser, destinasjonsutvikling og verdiskaping i hele landet. Destinasjonsselskaper og regionalt samarbeid skal sikre grunnlaget for de lokalt forankrede reiselivsbedriftene. Reiselivsstrategien er tydelig på at lønnsomhet og bærekraft er to sider av samme sak, og at det bør utarbeides en forpliktende plan for bærekraftig vekst innenfor reiselivsnæringen som støtter opp om lokal natur- og miljøforvaltning og utslippsfrie reiser til og fra norske reisemål. Dette er i tråd med Virke Reiselivs innspill.

Virke Reiseliv støtter videre at det igangsettes en Reiseliv 21-prosess som et virkemiddel for kunnskapsbasert innovasjon og omstilling i norsk reiseliv. Dette vil bidra til mer forskning og samordning mellom flere offentlige aktører og næringen. Regjeringen Solberg har foreslått å bevilge 2 mill. kroner til et digitalt forprosjekt for økt samarbeid for deling av data. Virke Reiseliv mener at dette er et godt tiltak, men at satsingen bør økes betydelig.

Det bør utvikles en nasjonal godkjenningsordning for lokal- og regionguider, turledere og fjellførere, i samarbeid med friluftsorganisasjonene. Kommunene bør gis mulighet til å innføre besøksbidrag, noe som vil bidra til å sikre lokal verdiskaping og tilrettelegging.  Virke Reiseliv foreslår at det raskt settes i gang ett eller flere pilotprosjekter, for eksempel i Lofoten, basert på lokalt initiativ.  

Det bør legges til rette for at det kan knyttes tettere bånd mellom kulturliv, matprodusenter og reiseliv gjennom kompetanseutvikling, markedsføring og samarbeid om destinasjoner.

Innretningen på reisegarantiordningen for pakkereisearrangører bør endres slik at den ivaretar pakkereiseselskapene på en bedre måte.

På vegne av Virke Reiseliv

Morten Skauge, Seniorrådgiver, Hovedorganisasjonen Virke

[1] Nøkkeltall fra Innovasjon Norge: N_kkeltall_om_norsk_turisme_2019_ny_c28e515f-43f7-43ea-8e7d-6fd01a6ea85b.pdf (simpleviewcms.com)

[2] Nasjonal_Reiselivsstrategi_2021_1__2a784ce5-7b8f-438d-a40b-65a68707dff5.pdf (simpleviewcms.com)

Det foreslås i forslaget til statsbudsjett for 2022 å bevilge 181,5 mill kroner til Innovasjon Norges ordinære arbeid med å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører. Det kanaliseres i tillegg midler (lån og tilskudd) til reiselivsnæringen fra Innovasjon Norges øvrige ordinære ordninger.

Bevilgningen i statsbudsjettet for 2021 var til sammenligning 179,5 mill kroner, i tillegg ble det i RNB for 2021 bevilget 50 mill kroner til ekstra markedsføringstiltak. 

Covid-19 pandemien har satt norsk og internasjonalt reiseliv i en utfordrende situasjon, og vi vet ikke hvor lang tid det tar før reiselivet igjen kan fungere som normalt, eventuelt om vi som næring kommer tilbake til en såkalt normal situasjon.

Nå som nedstengingen og smitteverntiltakene er lagt bak oss og Norge i stor grad er åpnet opp, er det fortsatt reiselivsbedrifter som sliter med betydelige ettervirkninger av pandemien. Det være seg fortsatt sviktende inntekter som en følge av bortfallet av utenlandske turister og svak likviditet som en følge av betydelige tap under pandemien. Kompetanseflukt av viktige medarbeidere på alle nivåer i bedriften. Samtidig som mange bedrifter har tatt opp store lån og fått utsatt innbetaling av skatter og avgifter for å sikre fortsatt drift av virksomheten, noe som har medført store rentekostnader.

Det har i stor grad kun vært nordmenn som har feriert i Norge de to siste årene, de utenlandske turistene har vært fraværende og det er stor usikkerhet rundt hva som skjer fremover med jobbrelaterte reiser, seminarer, møter og konferanser. For å komme tilbake i en normal driftssituasjon er vi avhengig av utenlandske ferie og fritidsturister for å fylle opp kapasiteten på sommer og vinter, samtidig som næringen er avhengig av arrangementer, events og det forretningsbaserte reiselivet for å fylle opp kapasiteten høst, vinter og vår.

Selv om Norge og de fleste andre land i Europa nå ser ut til å ha kontroll over pandemiutbruddene, fortsetter pandemien med uforminsket styrke i mange land, noe som vil ha innvirkning på det internasjonale reisemønsteret i lang tid fremover. 

Vi vil peke på tre viktige områder som spesielt må ivaretas i budsjettbehandlingen;

1. Det må bevilges ekstra midler til Innovasjon Norge for oppfølging av de foreslåtte tiltakene i den nasjonale reiselivsstrategien, med spesiell vekt på program for en bærekraftig gjenoppbygging av reiselivet etter pandemien, styrke verdiskapingen gjennom økt digitalisering, økt fokus på kultur og matopplevelser, rekruttering, kunnskapsbasert innovasjon og omstilling i norsk reiseliv.    
2. Bevilgningen til internasjonal markedsføring må styrkes med 50 mill kroner slik at Innovasjon Norge har midler til internasjonal profilering og markedsføring nå som grensene er åpnet. Disse midlene må besluttes og brukes effektivt og i nært samarbeid med sentrale aktører i reiselivet.
3. Vi må få utsatt den planlagte gjeninnføringen av flypassasjeravgiften 1. januar 2022. Mva satsen på 6 prosent på reiselivstjenester må videreføres minst til sommeren 2022.

Oppfølging av de foreslåtte tiltakene i reiselivsstrategien

Innovasjon Norge lanserte på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet en ny strategi for reiselivet våren 2021. Strategien ble utviklet i nært samarbeid med reiselivsnæringen og deres organisasjoner. Gjennom 23 konkrete tiltak er målet at Norge skal klare å tiltrekke seg nye gjester, skape flere hjørnesteinsbedrifter og vekst for lokalsamfunn.

Det er i arbeidet med den nasjonale reiselivstrategien identifisert fem områder som vil ha stor betydning for utviklingen mot 2030; Smart digitalisering (reiselivets digitale økosystem, inkludert plattform for åpne data som grunnlag for radikal innovasjon). Tjenester & teknologi (hvordan kan teknologi løse produktivtetsutfordringer i reiselivet). Grønn omstilling (reiselivets grønne transportplan – med lavutslipp som premiss mot 2030). Økt foredlingsgrad (konkurransekraft gjennom høy kvalitet og høy kundeverdi). Verdifulle arbeidsplasser (reiselivet må kunne konkurrere om den beste arbeidskraften).

Skal vi sikre oss høyt betalende norske og europeiske gjester i årene som kommer, må det bevilges midler i tillegg til Innovasjon Norges ordinære bevilgninger, slik at tiltakene i strategien kan igangsettes og gjennomføres.  

Internasjonal markedsføring

Regjeringen foreslår 181,5 mill. kroner til Innovasjon Norges ordinære arbeid med å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører i 2022. Vi er langt fra samme nivå som i rekordåret 2019, da budsjettet var på 231,5 mill kroner.

For å stimulere til økt verdiskaping i reiselivsnæringen innenfor bærekraftige rammer fremheves det i budsjettet at Innovasjon Norge skal bidra til å profilere Norge som helårlig reisemål. Det er viktig at Innovasjon Norge er sikret midler til internasjonal markedsføring i samarbeid med reiselivsnæringen når det nå er åpnet for turisme fra Europa.

Med den situasjonen reiselivsnæringen nå står i er det samfinansierte markedskampanjer som skaper reiselyst. Næringen klarer ikke å være like synlig selv og i hvert fall ikke nå hvor det ikke finnes penger i reiselivsbedriftene, selv om de er smarte og jobber digitalt. Vi anslår derfor at det er behov for å styrke denne budsjettrammen med 50 mill kroner i 2022.

Det er av vesentlig betydning at midlene til markedsarbeidet både går til ferie- og fritidsrelaterte aktiviteter og til forretningsreisemarkedet med fokus på kurs, konferanser, møter og internasjonale kongresser. Mens ferie- og fritidsmarkedet har fokus i feriesesongene i Norge og utlandet, er det forretningsbaserte reiselivet spesielt avgjørende for at reiselivsnæringen skal sikre virksomheten både nasjonalt og internasjonalt høst, vinter og vår.

Mva og flypassasjeravgift

Regjeringen har doblet reiselivsmomsen til 12 prosent fra 1. oktober 2021, og varsler en gjeninnføring av flypassasjeravgiften fra 1. januar 2022.

Dette vil skape store utfordringer for reiselivsbedriftene og flyselskapene, svekke deres bunnlinjer ytterligere i en konkurransesituasjon hvor reiselivsbedriftene og flyselskapene som alle har hatt store tap under pandemien, har behov for å være konkurransedyktige og ikke minst gjenoppbygge likviditet og kapitalen i selskapene. Mva satsen på 6 prosent på reiselivstjenester må derfor videreføres minst til sommeren 2022. Flypassasjeravgiften kan ikke gjeninnføres før reiselivet er tilbake på et normalnivå

Om Norsk Reiseliv:

Norsk Reiseliv er en uavhengig bransjeforening for reiselivet i Norge. Vår primære oppgave er å styrke reiselivets posisjon som en ledende industri og legge grunnlaget for at Norge tar en større del av den internasjonale veksten i reiselivet.

Vi har 15 medlemmer, som eier og representerer vel 700 reiselivsbedrifter og 40 destinasjoner med til sammen 50.000 ansatte over hele landet. Medlemsbedriftene er representert innen overnatting/servering, transport, aktivitet/kultur, formidling, landsdels- og destinasjonsselskap og står for over 90 prosent av den internasjonale reiselivsmarkedsføringen for å få turister til å besøke Norge.

Mange av museene har samlinger og utstillinger som er sentrale reiselivsmål både for norske og utenlandske turister. De arbeider aktivt med utvikling av opplevelser og reiselivsaktiviteter, blant annet i samarbeid med andre reiselivsaktører. Museenes arbeid knyttet til reiseliv spenner fra målrettede tilbud til hurtigrute- og cruiseturister, samarbeid om visningsanlegg for oppdrettslaks til formidling av mattradisjoner og andre formidlings- og opplevelsestiltak/produkter med utgangspunkt i norsk kulturhistorie og samtidsaktuelle tema. Noen museer, som Norsk Industriarbeidermuseum, er de siste årene blitt sentrale motorer i lokal reiselivsutvikling. Det er imidlertid rom for videre utvikling, ikke minst knyttet til økt digitalisering og synliggjøring av museene på web, i spill etc.

Strategien regjeringen la frem for kultur og reiseliv i 2019 skulle bidra til å gjøre Norge til et helårlig og mer mangfoldig reisemål. Det var en god start på nytenkning om kulturens plass i næringsvirksomhet. Innovasjon Norge la i mai 2021 frem en ny nasjonal reiselivsstrategi. Den har større vekt på kultur, og har fanget opp at nyere undersøkelser viser at kultur er viktig for turister, ikke bare natur.

Museumsforbundet savner imidlertid en tydeligere bevissthet på kulturens og museenes rolle i reiselivet både i næringspolitikken, fra Innovasjon Norge og i det nylig nedsatte offentlige utvalget som skal se på rammevilkårene for reisemålsutvikling og besøksforvaltning i norske kommuner. Vi mener det er viktig å ha også museene, og kulturen bredt, i fokus i dette arbeidet for å få til en helhetlig positiv samfunnseffekt.

Det er etablert søkbare midler til kulturnæringsprosjekter gjennom Kultur Norge (Kulturrådet), men for å få til et bredt samarbeid mener vi det er nødvendig å gi museene innpass i det generelle arbeidet for innovasjon og reiselivsutvikling gjennom Innovasjon Norge. Det er særlig disse virkemidlene vi anser som relevante:

• Bedriftsnettverk: økt mulighet til deltagelse fra museene i nettverk sammen med andre relevante bedrifter i utvikling av konsepter og tilbud som opplevelsespakker som kan gi utvikling for alle. Dette kan resultere i gode innovasjonspartnerskap.
• Program for klyngeutvikling: økt samspill og samarbeid mellom forsknings- og kunnskapsmiljøer, næringsliv og museer i klynger vil kunne øke innovasjonsevnen i museene, og tilføre andre miljøer kunnskaper og erfaringer fra kultursektoren som vil berike deres perspektiver.

I tillegg vil det være ønskelig at Innovasjon Norge på sikt kunne utvikle et kompetanseprogram for utvikling av næringsaspekter i museene knyttet til oppfølging av strategien for kultur og reiseliv og konkretisering av denne. Dette er noe som kanskje kan bli aktuelt som oppfølging av utvalget for rammevilkårene for reisemålsutvikling og besøksforvaltning i norske kommuner også når dette arbeidet er avsluttet.

Museumsforbundet ser frem til å se resultater av det interdepartementale arbeidet for konkretisering av kultur- og reiselivsstrategien og regner med at dette arbeidet vil skyte fart etter hvert som Covid-19 krever mindre fokus.

------

Kontaktinformasjon:

Liv Ramskjær, generalsekretær, 924 27 878, LR@museumsforbundet.no

Innspill til behandlingen av forslaget til Statsbudsjett 2022

Næringskomiteen  25.oktober 2021

Kontakt for oppfølging: Områdedirektør Anne Kjersti Fahlvik

Telefon: 400 63 500    E-post: akf@forskningsradet.no

Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett vil ikke gi det taktskiftet i satsingen på forskning og innovasjon som Norge trenger. Omstilling av en oljeavhengig økonomi er i gang for å sikre eksportinntekter fra og arbeidsplasser i nye næringer, og møte behovene til en aldrende befolkning. Den nye regjeringen har satt som mål å øke norsk eksport utenom olje og gass med minst 50 prosent og vil øke FoU-investeringene til 3 prosent av BNP innen 2030. Dette vil ikke skje av seg selv. Regjeringen har forpliktet seg til 1 prosent av BNP på FoU og forslaget innebærer 1,07 prosent av BNP. Det er mindre enn mange land vi konkurrerer med. Forskningsrådet har anbefalt at det offentlige investerer minst 1,25 prosent. Dette er tråd med Europakommisjonens anbefaling på 1,25 % for alle EU-land. Det vil tilsi et samlet budsjett til forskning og innovasjon på i overkant av 50 mrd. kroner, mens regjeringen foreslår 42,7 kroner til FoU i 2022.

Forskningsrådet har tatt til orde for et bredt tverrpolitisk omstillingsforlik i Stortinget. Landet har ikke en forpliktende plan for et Norge etter oljealderen og den omstillingen som kreves. Det er dette Stortingets og regjeringens mest påtrengende oppgave. De politiske partiene må søke sammen om ambisjoner og retning. Hurdalsplattformen inneholder mangegode, fragmenterte tiltak for omstilling. Regjering og Storting må tenke helhetlig og sikre en langsiktig satsing på forskning og innovasjon for å muliggjøre omstillingen, i samarbeid mellom næringsliv, offentlig sektor og akademia. 

Det er positivt at Grønn plattform styrkes med en ny utlysning på ca. 250 mill i 2022 – om lag halvparten over Forskningsrådets budsjett. Grønn plattform er det første fellesoppdraget til Forskningsrådet, innovasjon Norge og SIVA for grønn omstilling av næringslivet. Satsingen kobler forskning og marked gjennom samarbeidsprosjekter med næringslivet og forskningsinstitutter. 

Det er også gledelig med den foreslåtte veksten i grunnfinansieringen til de teknisk industrielle forskningsinstituttene med 29,2 mill. kroner. De teknisk-industrielle instituttene er de viktigste FoU-samarbeidspartnere til store deler av det FoU-aktive næringslivet. Gjennom grunnbevilgningen vil instituttene bygge kompetanse og kapasitet for den grønne, digitale omstillingen. Norske institutter har lav grunnbevilgning og flere uavhengige rapporter peker på at de ikke har gode nok rammebetingelser for i tilstrekkelig grad å kunne bidra til omstilling.

Det er uheldig at det foreslås et uspesifisert kutt i løpende næringsrettet FoU-aktivitet på totalt 118 mill. kr, hvor drøyt 110 mill. kroner er tatt på post 920.50. Dette er ikke det Norge trenger i en situasjon der næringslivet står overfor store utfordringer når det gjelder rask omstilling og markedstilpasning. Dette kuttet vil ramme igangsatt og planlagt aktivitet gjennom midler som tidligere er bevilget fra Stortinget til næringsrettet FoU. Solberg-regjeringens budsjettforslag innebærer et kutt snarere enn en vekst for næringsrettet FoU for grønn omstilling. 

Tilsøkningen til Forskningsrådet fra bedrifter er rekordstor i 2021. Likevel får Forskningsrådet stadig lavere budsjetter til å støtte et næringsliv som er i ferd med å omstilles til grønn verdiskaping og sysselsetting. Regjeringens ambisjoner om vekst i FoU i næringslivet er høye. Innovasjonsprosjekter er et viktig grep for å øke FoU i norsk næringsliv i tråd med regjeringens mål om målet i Hurdalplattformen om at næringslivets FoU-innsats skal utgjøre 2 prosent av BNP innen 2030. Bedrifter har i 2021 søkt om 4,9 mrd. kroner og Forskningsrådets tilgjengelige beløp er 1,3 mrd. – og vil bli lavere i 2022 uten en vekst på minst 300 mill. kroner. Forskningsrådet bidrar til at små og store bedrifter i hele landet tar i bruk FoU i sitt utviklingsarbeid. Det er solid tilsøkning fra tradisjonelt sterke områdene som bl.a. energi, havbruk og prosessindustri, og nå også stor vekst fra bl.a. bygg og anlegg, helse, IKT og ulike tjenestenæringer.

Ordningen for studententreprenørskap er foreslått flyttet fra Forskningsrådet og omgjort til en ordning for bedriftsetablering i strid med våre og sektorens råd. Ordningen er viktig for å bygge entreprenørskaps-kompetanse i utdanningsinstitusjonene og hos nyutdannede. OECD har påpekt at det kommer for lite nyskaping og patentering fra utdanningsinstitusjonene og ordningens hensikt, innretting og målgrupper treffer her og er i tråd med Forskningsrådets rolle og ansvar i virkemiddelapparatet. Områdegjennomgangen skal forenkle for brukerne og effektivisere virkemiddelapparatet. Solberg-regjeringens forslag om å flytte ordningen til Innovasjon Norge er et brudd med denne intensjonen. Ordningen er også planlagt evaluert i nærmeste fremtid, og endelig beslutning bør i alle tilfelle avvente evalueringen.

Det er gledelig at Solberg-regjeringen foreslår å støtte opp under nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid på innenfor hav, som er særlig viktig for Norge. Det foreslås å sette av 10 mill. kroner til Forskningsrådets havsekretariat for å følge opp havforskningstiåret. Den samlede innsatsen knyttet til Havforskningstiåret står imidlertid ikke i et rimelig forhold til Norges rolle som havnasjon.

Staten fortsetter å inndra eller omdisponere midler fra Forskningsrådets avsetninger for femte år på rad. Det er i ferd med å føre til full brems i utlysning av midler de nærmeste årene for å dekke allerede inngåtte forpliktelser. Inntektsnivået fra 2020 blir tilbakeført i 2022, men inntektstapet på 1,7 mrd. kroner medfører i verste fall at hele årsbevilgningen til noen områder kun dekker av inngåtte forplikter. Forskningsrådet har 27 mrd. kroner i framtidige kontraktsfestede forpliktelser overfor forskningsinstitusjonen, bedrifter og offentlig sektor. Regjeringen foreslår å omprioritere 42 mill. kroner fra avsetningene i Forskningsrådet til satsing på fremtidens havbruk og 58 mill. kroner til Grønn plattform (100 mill. kr. på NFDs budsjett). 20 mill. kr. på LMDs budsjett er også gjenbruk av midler som allerede er bevilget til Forskningsrådet, og langt på vei allerede er satt i arbeid for å oppfylle andre bevilgningsformål. Dette vil føre til at disse bevilgningsformålene må bremse og nedskalere sine utlysningsaktiviteter.

Ytterligere reduksjoner i virksomhetsbudsjettet på 40 mill. kroner vil svekke Forskningsrådets evne til å ivareta sitt brede samfunnsoppdrag overfor forvaltningen og forskningssektorene. Virksomhets-bevilgningen har dermed blitt kuttet med 178 mill. kroner fra 2016 til 2022, en reduksjon på 23 prosent. Dette er i hovedsak ekstraordinære kutt, utover ABE. Forskningsrådet har vært i front i digitalisering blant forskningsfinaniserende organisasjoner internasjonalt, og mye effektiviseringspotensialet er allerede tatt ut. I 2020 tilsvarte virksomhetskostnadene under 7,1 prosent av FoU-budsjettet.

Det er viktig for omstillingsevnen at Norge har et heldekkende og velfungerende virkemiddelapparat, som kan stimulere til og legge til rette for forskning, innovasjon og utvikling i næringslivet. Kuttene i bevilgninger til Forskningsrådet og de øvrige aktørene i virkemiddelapparatet, fører til tap av framdrift og kompetanse som vil være avgjørende når regjeringens mål for FoU-innsats i næringslivet skal realiseres.

Forskningsrådets forslag til endringer i Prop 1 S (2021-2022) på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett:

Kap 920 post 50

Foreslås økt med 321 mill. kroner (hvorav 21 mill. flyttes fra 2421.50)

110 mill. kroner i uspesifisert kutt på posten reverseres og satsingen på innovasjonsprosjekt i næringslivet styrkes med 190 mill. kroner.

STUD-ENT videreføres som en ordning rettet mot utdanningsinstitusjonene og midlene (21. mill. kroner) tilbakeføres til Forskningsrådet

Budsjettkapitler 1149 og 1150 

Vi når ikke viktige og ambisiøse mål for samfunnet uten å investere. Å investerer i naturen, er å investere i vårt eget livsgrunnlag. Ferske rapporter fra Naturpanelet, Klimapanelet og en rekke andre kilder levner ingen tvil om at vi må spille mer på lag med naturen og forvalte naturkapitalen bedre –fordi det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, fordi vi er juridisk forpliktet, fordi vi har forpliktet oss til dette gjennom internasjonale avtaler, og på grunn av naturens egenverdi. Statsbudsjettet for 2022 må følge opp i praksis at natur og klima skal være rammen for all politikk. 

Dessverre finner vi ikke naturkrisen gjenspeilet i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022. Her følger våre forslag. 

Kap. 1150, post 50. Støtte til utvalgte kulturlandskap og gjennomføringen av pollinatorhandlingsplanen økes med 13 mill.  

Kap. 1150, post 77. Utviklingstiltak. Underpost 77.12 Tilskott til frøavl m.m. økes med 1 mill.  

En tredel av de norske ville biene er utrydningstrua. Biene, som inkluderer humlene, er våre viktigste pollinatorer. Et mer bievennlig landbruk med et artsrikt kulturlandskap er den beste måten å ta vare på våre ville pollinatorer på. Insentivordningene rettet mot kulturlandskapet bør gjennom presiseringer i budsjettproposisjonen også i større grad rettes mot det artsrike kulturlandskapet. Vi foreslår at det øremerkes 3 mill. til oppfølging av pollinatorhndlingsplanen. 

Da ordninga med utvalgte kulturlandskap ble opprettet i 2009, var målet at den skulle omfatte 100 områder, som ville gi variasjon i type og størrelse, samt geografisk spredning. I dag er 46 områder utpekt. I evalueringen av ordningen fra 2013 konkluderte forskerne med at ordningen er vellykket og basert på godt samarbeid. De utvalgte kulturlandskapene er viktige i seg selv for å bevare verdifulle områder, især habitater for pollinerende insekter, men de er også viktige som «laboratorier» og utstillingsvindu for å få testet ut mer mangfoldig og naturvennlig landbruk. Ordninga er gjennom Norsk handlingsplan for naturmangfold vedtatt utvidet. For å sikre videre arbeid og utvidelse av ordninga, må tilskuddene økes ytterligere de neste årene, med samme sum over LUF-midlene og KLD. Sabima mener målet om 100 områder bør nås i løpet av 2023. Både den planlagte økningen av antallet og intensiveringen av arbeidet knyttet til hvert enkelt landskap, vil kreve betydelig økte midler. Vi foreslår derfor at det øremerkes 10 mill. i utvidet støtte til utvalgte kulturlandskap. 

Det er stor etterspørsel etter naturengfrø for etablering av blomsterenger. NIBIO har startet opp produksjon av naturfrø for såing av blomstereng for tørreng og friskeng, og frøblandingene fyller et behov for lokale, stedegne blomsterfrø. Frøblandingene er regionale og består kun av norske arter. Produksjonen og utviklingen av frøblandingene er imidlertid ressurskrevende. Omfanget er heller ikke stort nok til å møte etterspørselen. NIBIO, og eventuelt andre aktører, har behov for øremerkede midler i en utviklingsfase. Vi foreslår at det øremerkes 1 mill. på kap. 1150, post 77 til utvikling av naturengfrø. 

Kap. 1150, post 74. Økt støtte til vannmiljøtiltak under regionalt miljøprogram med 30 mill.   

Landbrukspåvirkning gir fremdeles store vannmiljøutfordringer. Som det framlagte budsjettforslaget sier, har strukturendringer og endring i driftsformer gitt store utfordringer for naturmangfoldet og økosystemtjenestene, og dette gjelder ikke minst jordbrukspåvirket vann- og vassdragsnatur. Dette er velkjente problemstillinger eksempelvis på Østlandet og på Jæren, grunnet avrenning av næringsstoffer som fører til eutrofi, oppblomstring av giftalger etc. som gjør vannet uegnet for både fiskebestander, for bading og som drikkevann. I tillegg har også landbrukssektoren påført mange vassdrag fysiske endringer som er med på å redusere leveområdene til mange arter samt reduserer vassdragenes evne til å utføre økosystemtjenester, som vannrensing. Det er derfor viktig at landbruket får kraftig økte ressurser til miljøtiltak. 

Vi mener det trengs ytterligere økninger for å nå miljømålene for vannet. Restaurering og miljøforbedrende tiltak som vegetasjonsbelter, fangdammer og gjenåpning av bekker må iverksettes og overvåkes, kunnskapsgrunnlaget må kontinuerlig forbedres, og arbeidet i vannområdene må opprettholdes. Det er viktig at midler til overvåking og kunnskapsinnhenting øremerkes basisovervåking på vann. Landbrukssektoren må bidra mer til vannmiljøovervåking knyttet til påvirkninger fra egen sektor, for å matche andre sektorer der overvåking kan pålegges med hjemmel i forurensningsloven eller vannressursloven. Et godt kunnskapsgrunnlag er en forutsetning for tiltaksviljen, og for at samfunnet skal vite hva som faktisk er de største problemene slik at vi vet hvilke tiltak vi må prioritere. Dette er en forutsetning for å oppnå målene i vannforskriften. 

Fjerning av miljøskadelige subsidier 

Kap. 1149, post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket til drift i vanskelig terreng reduseres med 15 mill.  

Kap. 1149, post 73 Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak: Hele bevilgningen på 45 mill. fjernes  

Kap. 1150, post 50 Tilskudd til landbrukets utviklingsfond reduseres med 60 mill. til veibygging og drift i bratt og vanskelig terreng  

Det er et dokumentert sammenfall mellom skog i bratt terreng og gammelskog med livsmiljøer som er viktige for trua arter. Skogsdrift i bratt terreng kan derfor være miljøskadelig. Både OECD og Grønn skattekommisjon har påpekt at subsidiering av hogst i bratt terreng har negative miljøeffekter, og at disse burde fjernes. Det er også en internasjonal målsetting i Aichi-mål 3 under Biomangfoldkonvensjonen at miljøskadelige subsidier skal fjernes innen 2020. Vi foreslår derfor betydelig reduksjon i disse tilskuddsmidlene. 

Samtidig må tilskuddsordningene i skogbruket vris slik at det gjøres lønnsomt for skognæringen å velge overgang til mer naturvennlige hogstformer. Det er et stadig mer presserende behov at en del skogøkosystemer som er forringet av bestandsskogbruk kan transformeres til fleralderskogbruk. Det bør derfor øremerkes større del av tilskudd til ungskogspleie og andre tiltak som gir en sjiktet, fleraldret skog der lukkede hogster vil være lønnsomme i neste omløp.  

Det ble i 2015 igangsatt en ordning for angivelige klimatiltak i skog, som tettere planting ved foryngelse av skog, gjødsling i skog og skogplanteforedling. Bevilgningene har siden økt. Sabima mener disse tiltakene har vesentlig negativ effekt på naturmangfold, og klimaeffektene er omstridt. 

Plantefelt inneholder fra før lite naturmangfold, og enda tettere planting vil forverre situasjonen. Fra før har nitrogentilførselen til norsk natur økt gjennom forurenset nedbør, og gjødsling vil være en betydelig storskala påvirkning av økosystemer – som blant annet kan være negativt for jordboende sopp, essensielle i karbonlagring i skog. Det er betydelig skepsis til skoggjødsling fra forskerhold som sjelden kommer fram i den offentlige debatten i Norge. 

Kap. 1150, post 50. Metodeutvikling og kartlegging av gammelskog, 20 mill. 

Den eneste måten å sikre at tilskudd til hogst i bratt terreng ikke går til å hogge verneverdig gammelskog er å ha god kunnskap om hvor gammelskogene er, og igangsette bevaringstiltak. Den kunnskapen har vi ikke i dag, og det er derfor det i skogmeldingen (Meld. St. 6 (2016-2017) ble varslet en kartlegging av gammelskog. Det som har vært presentert fra departementet om kartlegging av gammelskog så langt gir ikke tilstrekkelig detaljert, geografisk kunnskap til sammenhenger som dette. Vi trenger derfor bedre metoder og gjennomføring av en fyllestgjørende kartlegging av gammelskogen, i tråd med Stortingets vedtak. 

Sabima mener for øvrig at inntil tilstrekkelig kunnskap er på plass, må det i statsbudsjettet for 2022 tydeliggjøres at det ikke skal gis tilskudd til hogst i bratt og vanskelig terreng av skog som ikke er åpenbar industriskog/ plantasjeskog.

KS ønsker med denne høringen at Stortinget sikrer at

1) det reverseres kutt på

• Innovasjon Norge
• Regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene, herunder midler til Interreg, regionale forskningsfond
• Utviklingsmidler Landbruk

2) det overføres nye oppgaver på næringsutvikling i fylkeskommunen i tråd med intensjonen i regionreformen.

Fylkeskommunen som samfunnsutvikler i koronatid.

Koronapandemien medførte store utfordringer innen næringslivet, utdanningssektoren og kollektivsektoren.  Fylkeskommunene har tatt svært viktige grep i denne perioden. De har tatt en regional koordineringsrolle og satt seg i førersetet for videreutvikling av det regionale partnerskapet. Dette er et bredt partnerskap der svært mange har deltatt: (NHO, LO, NAV, KS, Innovasjon Norge, Fylkesmannen, Siva, Regionale forskningsfond /høyskoler og kommunene er de viktigste samarbeidspartnerne).

Arbeidet i partnerskapet har medført at man raskt kunne igangsette tilpassa tiltak overfor næringslivet skreddersydd situasjonen i den enkelte region. Fylkeskommunene har i tillegg brukt av egne midler til dette formålet.

Fylkeskommunens egne virkemidler for næringsutvikling:

Til tross for at fylkeskommunene har tatt klare grep med egne midler for å styrke næringslivet i sine fylker, blei det ikke tilført egne midler til dette gjennom tiltakspakkene fra statens side. Midlene over KMDs budsjett til regional- og distriktspolitiske formål som fylkeskommunene kan disponere slik de selv prioriterer, er sterkt redusert fra 2013 til 2021 og er også foreslått ytterligere redusert i budsjettforslaget for 2022.

Bevilgningen til regional utvikling (post 553.61 KMD) foreslås redusert med over 63 mill. kr for 2022. Midlene er svært viktige for å følge opp regjeringsplattformens ambisjon om å «gjennomgå og styrke virkemiddelapparatet og fylkeskommunenes rolle i distrikts- og regionalpolitikken», og «styrke fylkeskommunen som samfunnsutvikler». Det foreslås også kutt i midler til Interreg-prosjekter med i alt 35,3 mill. kr. (Post 553.63 og 553.76 KMD, som vil begrense fylkeskommunenes mulighet til å delta i viktig internasjonalt samarbeid, og som ikke er i tråd med de forpliktelser Norge har tatt på seg på dette området. Kutt i bevilgningene til de regionale forskningsfond (KD post 286.60) på 40 mill. kr er en ytterligere svekking av fylkeskommunenes mulighet til å stimulere til innovasjon som utvikler næringslivet og bidrar til det grønne skiftet.

Budsjettforslaget inneholder også kutt i utviklingsmidler til fylkeskommunene på landbruksområdet med 9 millioner kr (av 76 millioner).

(Tabell 6.10 Tilskotsramme LUF, reduserer regionale tilretteleggingstiltak 5 mill. kr, rekruttering og kompetanse med 2 mill. kr, regionale kompetansenettverk med 2 mill. kr)

Det er viktig at stortinget snur denne utviklingen og sikrer økte midler til regional næringsutvikling.

Situasjonen for Innovasjon Norge:

Det er lagt opp til en effektivisering av Innovasjon Norge på 75 mill. kroner i 2022 stigende til 150 mill. kroner i 2024. I tillegg kommer reduserte bevilgninger til ulike ordninger i Innovasjon Norge. Dette vil representere en alvorlig nedbygging av Innovasjon Norge og selskapets mulighet til å være til stede i hele landet. Regjeringsplattformen legger opp til å gjennomgå hele det næringsrettede virkemiddelapparatet, blant annet sammen med fylkeskommunene som er 49% eiere i selskapet. Videre legger plattformen opp til å gi Innovasjon Norge et «tydeligere mandat knyttet til næringsutvikling i distriktene». Med slike ambisjoner vil det være feil å foreta slike kutt som nå er foreslått, og fylkeskommunene og KS ber om at man reverserer de foreslåtte kuttene.

Utvidede oppgaver på næringsutvikling for fylkeskommunene:

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «Gjennomgå hele det næringsrettede virkemiddelapparatet, med sikte på å forenkle, tilgjengeliggjøre og styrke ordningene som skal bidra til at norske bedrifter kan vokse. Gjennomgangen skal skje i tett dialog og partnerskap med bedrifter, tillitsvalgte, kommuner og fylker.»

Fylkeskommunene og KS bistår gjerne i gjennomgangen, og ber om at fylkeskommunene styrkes som næringspolitisk aktør ved at de tilføres nye oppgaver og økonomiske ressurser.

Merknad:

KS ber Stortinget om å skrive følgende merknad:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med ny gjennomgang av det næringspolitiske virkemiddelapparatets sikre at fylkeskommunene styrkes som næringspolitisk aktør ved at det tilføres nye oppgaver og økonomiske ressurser.»

Næringskomiteen handsama i januar 2021 representantframlegg om utsetjing av krav om nullutslepp i verdsarvfjordane frå 2026. Saka vart førelagt energi- og miljøkomiteen for uttale. Stortinget fatta i februar 2021 følgjande vedtak i saka: 

Vedtak 691
Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som sikrer verdensarvfjordene som anløpshavn for cruisebåter også etter 2026, blant annet ved at staten sikrer etablering av landstrøm i Flåm som planlagt innen 2022.

Ved henvendingar til Klima- og miljødepartementet i tida etter vedtaket har ikkje departementet kome attende med informasjon om prosessen vidare. Kommunen les i statsbudsjettet at departementet legg til grunn å kome tilbake til Stortinget på eigna måte. Det samsvarar ikkje med tidsfristen i vedtaket, og intensjonen bak denne.

Kommunen ber om at Stortinget følgjer opp vedtaket for å sikre etablering av landstraum i Flåm som planlagt innan 2022. Restfinansieringsbehovet er 57 MNOK. Tiltaket kan til dømes finansierast her:

- kap 900 Nærings- og fiskeridepartementet post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter
- kap 1400 Klima- og miljødepartementet post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak

Det er Aurland kommune som eig prosjektet. Prosjektet er organisert under Aurland hamnevesen KF.

Kort informasjon om saka
Særregelverk for verdsarvfjordane er innført i miljøsikkerheitsforskrifta for skip. Det inneber lågare lokal verdiskaping i reiselivet og stor uvisse i høve framtidig trafikkgrunnlag. I tillegg har Stortinget vedteke både nullutslepp frå passasjerskip- og ferjer innan 2026 og at det skal vere cruiseanløp til Flåm også etter 2026. Førstnemnde på trass av Sjøfartsdirektoratet si tilråding, som peika på at dette ikkje er mogeleg for større skip innan fristen.  

Konsekvensen er at det heftar uforholdsmessig risiko ved investeringar i grøn infrastruktur lokalt. Dette er kapitalkrevjande investeringar, og for ein liten kommune som Aurland vert dette ein uakseptabel risiko å bere. Det var difor ein liten siger for oss då Stortinget vedtok å sikre gjennomføring av desse investeringane. Stortinget har halde ope sitt eige handlingsrom, men samstundes kome fram til at det ikkje skal gå på bekostning av framdrift for tiltak som reduserer utslepp i verdsarvfjordane. Landstraum for cruiseskip reduserer utsleppa per cruiseskip med 65% i verdsarvområdet, og er eit premiss for andre null- og lågutsleppsløysingar. Me ynskjer å kome i gong så snart som råd.

Ved ordinært trafikkgrunnlag ville prosjektet vore økonomisk lønsamt, og ikkje vore avhengig av ekstraordinær støtte. Elles er det ikkje slik at kommunen med dette vert ståande utan kostnadar. I samband med etableringa tilkjem det kostnadar på 35 MNOK for tilpassing av hamneanlegga som kommunen føreset å koste sjølv.

Avsluttande bekymring
Ved livredning av Flåmsbana på 90-talet stilte staten som krav at det vart etablert cruisekai. Aurland har innretta seg etter dette, og cruisekaia er i dag ein av bærebjelkane i lokalt reiseliv. Her er reiselivsnæringa større enn alle andre næringar til saman. Sentrale vedtak gjev difor store lokale konsekvensar. Medan reiselivs Noreg tek sikte på ein skikkeleg rekyl ut av pandemien neste sesong, peikar pilene mot framleis raude tal i lokalt reiseliv. Cruiseindustrien går mot ei auke på over 30% i tal anløp nasjonalt i høve 2019, medan strengare miljøkrav nær halverer anløpa til Flåm.

Som ordførar vert eg uroa over korleis dette sakskomplekset har vorte handsama frå starten. Først som kompromiss i sak om klimastrategi for 2030 utan saksførebuing eller lokal forankring. Deretter med omstendeleg saksgang, lange avgjerdsvegar og vage konklusjonar. No har det gått tre år utan at det er tilført midlar. Det lokale sjølvstyret sit att med ei marginal rolle i eigen fjord, og er prisgitt avgjersler i Storting, departement og direktorat. Det lir me av.

Med von om endring,

Trygve Skjerdal
Ordførar

LMDs budsjett kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet: Post 50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet

Norge bruker om lag en femtedel av antallet forsøksdyr som brukes i hele EU. Dette vakte oppsikt i sommer, da norske tall ble offentliggjort av EU-Kommisjonen for første gang. Uten Norge hadde antallet forsøksdyr i EU gått ned med 5%.

Norge har gjennomført EUs forsøksdyrdirektiv. EUs mål er å fase ut dyreforsøk. Antallet forsøksdyr som brukes i Norge passer derfor dårlig med EUs intensjoner. De norske forsøksdyrene var dessuten overrepresentert i kategoriene for de mest belastende dyreforsøk. Mattilsynet har påpekt at antallet forsøksdyr i Norge er knyttet nært opp mot utviklingsaktiviteten i oppdrettsnæringen[1].

Med sitt høye forbruk bør Norge være ledende i arbeidet med å utvikle alternativer til dyreforsøk.

Hurdalsplattformen nevner eksplisitt at regjeringen vil støtte opp under prosjekt for å utvikle alternativer til dyreforsøk.

Dersom myndighetene ikke satser mer på alternativer, vil en ekspansjon av oppdrettsnæringen trolig føre til store utslag på statistikken. Dette vil lett skape negativ publisitet i Europa om den norske havbruksnæringen. 

Kan vi redusere bruk av forsøksdyr?

Alle våre naboland satser på å utvikle nye metoder som kan enten erstatte («replace»), redusere eller forbedre («refine») dyreforsøk, det som på fagspråk kalles for "de 3 R-ene".  Sverige har 9 ansatte i sitt 3R-senter, 15 millioner svenske kroner til drift, og et årlig statlige bidrag øremerket 3R-forskning på om lag 15 millioner kroner.

Norge er det eneste landet i Skandinavia som mangler et forskningssenter for alternativer til dyreforsøk.

Norecopa, som er Norges nasjonale konsensus-plattform for de 3 R-ene, kan spille en viktig rolle i arbeidet framover, men med sitt ene årsverk er den ikke stor nok alene. Norecopa gis ikke forskningsmidler, og driver kun formidling.

Det har vært bred politisk interesse for alternativer til dyreforsøk i mange år, ikke minst i Næringskomitéen.

Hva trengs nå?

Norecopa er ikke nevnt i LMDs proposisjon. Norecopa må beholde bevilgningen som Næringskomitéen har sørget for de to siste årene:

• en hel stilling som sekretær
• kr 500 000 i driftsmidler

Da kan Norecopa fortsette sitt viktige arbeidet med å formidle informasjon om alternativene til dyreforsøk. Norecopa har bygget opp en database med over 8.000 nettsider om dette temaet.

I tillegg bør Norge slutte seg til en uttalelse fra den nasjonale forsøksdyrkomitéen som gjennomfører en del av bestemmelsene i EU-direktivet[2]:

• et fysisk 3R-senter bør etableres i tillegg til Norecopa. Senteret vil kunne spille en nøkkelrolle i overgangen til dyrefrie metoder, samt koordinere innsatsen fra alle involverte parter
• et øremerket forsknings- og utviklingsfond vil fremskynde utviklingen av alternativer

Norecopa kan vær behjelpelig med mer informasjon om disse kulepunktene.

I denne omgangen ber vi Næringskomitéen om å gjenta sin innstilling fra i fjor. For å unngå ulike fortolkninger i departementene, tillater vi å foreslå følgende tekst, som tilsvarer den som komitéen brukte i fjor:
De økonomiske rammene for Norecopa bør holdes på minst samme nivå som i 2021, og at det innenfor rammen av regjeringens forslag til statsbudsjett forutsettes at det fortsatt sikres nok midler til en hel stilling til sekretariatet for Norecopa i tillegg til driftsmidler på 500 000 kroner.

[1]https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrevelferd/forsoksdyr/bruk_av_dyr_i_forsok_2016.28918/binary/Bruk%20av%20dyr%20i%20forsøk%202016

[2] https://www.forsoksdyrkomiteen.no/wp-content/uploads/2020/08/Forsoksdyrkomitéens-uttalelse-Overgang-til-forskning-uten-forsoksdyr-august-2020.pdf

Norsk Bergindustri er en bransjeforening for bedrifter som leter etter, utvinner, forvalter eller foredler mineralske ressurser i Norge, eller som på annet vis har særlig tilknytning til bergindustrien.  

Vi viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022. Norsk Bergindustri ønsker med dette å gi følgende innspill til næringskomiteen: 

Norges geologiske undersøkelse (NGU) 

Offentlig kartlegging av geologi og mineralressurser gir bedre kunnskap om ressurspotensialer og er av avgjørende betydning for leteaktiviteten, og for reduksjon av økonomisk risiko knyttet til leting. NGU fikk i 2019 og 2020 tildelt 10 mill. kroner øremerket kartlegging rettet mot mineralressurser. Disse midlene har fra 2021 blitt inkludert i NGUs ordinære ramme. Dette er bra. Samtidig mener vi det haster med å få ytterligere fart på spesielt den geofysiske kartleggingen av Norge. For å sikre fremdrift i geofysisk kartlegging og geologisk oppfølging, ønsker vi at det avsettes årlige ekstrabevilgninger på minst 20 millioner kroner (i tillegg til de 10 mill. kroner som beskrevet over) frem til og med 2030. En slik bevilgning kan også bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag om kritiske og strategisk viktige mineralressurser i Norge, inklusive forekomster med sjeldne jordartsmetaller, som bl.a. finnes i Fensfeltet. Kartlegging av ressurspotensial har et langsiktig perspektiv, men vil øke presisjonen og effektiviteten i all fremtidig letevirksomhet, noe som er positivt for dagens og fremtidens mineralnæring. Samtidig kan den geofysiske kartleggingen av Norge antakelig fullføres innen overskuelig fremtid. Vi viser også til Hurdalsplattformen. 

Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) 

Vi er tilfreds med at DMF de siste årene er styrket for å kunne utføre sine forvaltningsoppgaver mer effektivt og redusere saksbehandlingstiden for mineralnæringen. Dette budsjettforslaget legger opp til videreføring av driften, samtidig som det øremerkes penger til viktige sikrings- og miljøtiltak. Samtidig er vi bekymret for at disse øremerkede midler «spiser» opp personalressurser fra ordinær drift. Dette kan gå på bekostning av det løpende planleggings- og konsesjonsarbeidet, videre at nødvendige tilsyn i tråd med godkjente planer og det viktige digitaliseringsarbeidet blir skadelidende.  Det er et stort behov for å ivareta og utvikle veileder- og rådgiverrollen overfor kommuner ifm behandlingen etter plan- og bygningsloven, med mål om å oppnå bedre koordinerte prosesser for dermed å få flere prosjekter fra undersøkelser til drift. Her bør direktoratet derfor styrkes. Vi mener derfor det er på sin plass å styrke driftsbudsjettet med 5 millioner kroner for 2022 (til 65,6 millioner kroner), slik at grunnleggende driftsoppgaver kan ivaretas, samtidig som digitaliseringsarbeidet kan fortsette. 

Risikoavlastning 

Markedet for å kapitalisere opp aktuelle prosjekt i Norge er krevende. Skal vi ha en fossilfri energihverdag i framtiden, trenger vi mye mer av en rekke metaller og mineraler. Vi ønsker etablering av et statlig investeringsfond/selskap innrettet mot kapitalnæringen. Dette kan bidra til å utløse flere vellykkede prosjekter blant annet innenfor kritiske og strategisk viktige mineraler. Ordningen er tenkt innrettet mot selskap i oppstart- eller endringsfasen. Vi viser også her til omtale i Hurdalsplattformen. 

Forskning og utvikling, styrket samspill 

Norsk Bergindustri ønsker seg et offentlig finansiert forskningsprogram for bergindustrien der bransjen og relevante fagmiljø (NTNU, NGU, SINTEF, NIVA m.fl.) samarbeider om å utvikle teknologi og metoder for framtidens miljøvennlige mineralnæring. Aktuelle tema kan være; overskuddsmasser, råstoffoptimalisering, prosessering, bruk av kjemikalier. Vi viser også her til Hurdalsplattformen. 

Avsluttende ord 

Norge har betydelige mineralressurser som gjennom utvinning gir grunnlag for økt verdiskaping og langsiktige private arbeidsplasser, særlig i distriktene. Mineralressursene er helt nødvendige for bygg, veier og infrastruktur. De brukes også i industri- og vareproduksjon og er sentrale innsatsfaktorer i produkter basert på “grønne teknologier” som f.eks. vindmøller, solcellepaneler og elbiler, men også en lang rekke andre produkter, fra telefoner og nettbrett til maling og kosmetikk. 

Våre mineralressurser kan bidra til Europas ressurstilgang, herunder titanmineraler, ilmenitt, kalk, grafitt, olivin, jernmalm, kvarts og sjeldne jordartsmetaller (REE). 

Mineralnæringen jobber solid med innføringen av TSM «Towards Sustainable Mining» – den internasjonale rapporteringsordningen for bærekraftig mineralutvinning. Næringens egen innsats for å utvikle en mer bærekraftig mineralproduksjon i tråd med samfunnets krav og forventninger, er en forutsetning for en lønnsom og fremtidsrettet næring. 

Takk for muligheten til å delta på denne høringen.

Norges Vel er en ideell og uavhengig organisasjon som jobber for en fremtidsrettet og bærekraftig matsektor i Norge og internasjonalt. Vårt engasjement skal bidra til å skape lokal næringsutvikling, verdiskaping og livskraftige lokalsamfunn.

Norsk matproduksjon på norske ressurser er grunnleggende for det grønne skiftet og bioøkonomien. En bedre utnyttelse av nasjonale og lokale fortrinn er et av tiltakene for et mer bærekraftig og klimavennlig landbruk. Derfor har Norges Vel over tid blant annet arbeidet for å få på plass et ressurssenter for fjellandbruk i Norge. Vi er veldig glade for at den nye regjeringen har gått inn for å etablere et slikt senter i den nye regjeringsplattformen. I denne forbindelse ønsker vi å gjøre komiteen oppmerksom på at det i tilknytning til Mat- og landbruksdepartementets budsjett, Kap. 1150, post 50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF) bør sikres en økt bevilgningen til fjellandbruket som tar høyde for etablering og drift av det nye senteret. Senterets behov for bevilgning er estimert til 2 millioner kroner årlig over statsbudsjettet.

Videre ønsker vi å peke på det viktige arbeidet Norge gjør både nasjonalt og internasjonalt i forhold til genressurser. En sentral oppgave her ligger i arbeidet med å oppformere og ta i bruk eldre korn- og frøsorter, noe som blant annet gjøres av Norsk Bruksgenbank for eldre plantemateriale. Vi vil i denne sammenheng be komiteen vurdere en merknad i tilknytning til Mat- og landbruksdepartementets budsjett, Kap. 1139, Post 71 Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak om å prioritere støtte til det viktige arbeidet til Norsk Bruksgenbank i neste budsjettperiode.

Til sist vil vi benytte anledningen til å understreke viktigheten av støtten til organisasjoner under Mat- og landbruksdepartementets budsjett, Kap. 1138, post 70. Landbruket og norsk matproduksjon er inne i en brytningstid der organisasjonenes ulike stemmer og initiativ trenges mer enn på lenge. Muligheten til å ta initiativ til, og igangsette tiltak knyttet til, bærekraftig matproduksjon og bidra med innspill knyttet til fremtidens matsystemer bør gis høy prioritet i det grønne skiftet vi nå går gjennom. Derfor bør støtten til organisasjonene sikres og økes. Vi henstiller til komiteen om å se spesielt på dette i behandlingen av dette budsjettet.

Takk for oss.

Norske Trevarer representerer nærmere 300 selvstendige norske trevarebedrifter som lager innredning i tre. Vi har 4500 dyktige medarbeidere, 9,2 milliarder i omsetning og 170 lærlinger.

Offentlig innkjøp er et avgjørende verktøy for å skape en sirkulærøkonomi. Vi er derfor veldig glad for at Hurdalskameratene har varslet de vil «vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 pst i offentlige anskaffelser og høyere der det er relevant» og at regelverk og praksis for offentlige anskaffelser skal endres slik at de støtter viktige mål som bærekraft. 

Vi har akkurat fått utført en undersøkelse gjennom Norgesbarometeret hvor et klart flertall av rådmenn og ordfører mener det totale klimaavtrykket, inkludert utslipp knyttet til transport, på varer og tjenester man kjøper inn bør telle mer positivt i anbudskonkurranser enn hva det gjør i dag. Videre sier et overveldende flertall seg enig i at kommunen burde ha større mulighet til å foretrekke lokale leverandører i anbudsprosesser, dersom disse ikke skiller seg ut vesentlig på pris. Imidlertid svarer også kommunene at når bygninger skal vedlikeholdes eller oppgraderes er lav anskaffelspris aller viktigst, mens lavt klimaavtrykk på produktet er lavest prioritert.

Den nye regjeringen har derfor en stor jobb å gjøre slik at klima og miljø blir en grønn tråd i alle offentlige anskaffelser, statlig så vel som kommunalt. Statsbygg er proffe og går foran, og kan være en inspirasjon og en kunnskapsbank for kommuner som skal rehabilitere gamle bygg. For å dele et eksempel: I en kommune nordpå skulle Statsbygg restaurere et offentlig bygg. I prosjektet hadde de mange krav til nye vinduer: de skulle først og fremst være i tre – et bærekraftig materiale. De skulle være energieffektive hvilket innebærer at de reduserer varmetapet og sparer strøm, og ikke minst skulle de tilfredsstille nye klimakrav.  

Statsbygg fortjener ros fordi de søkte en norsk kvalitetsleverandør og lyttet til faglige råd.

Vår erfaring er imidlertid at mange kommuner og innkjøpsavdelinger velger en billig leverandør, ofte fra utlandet, for å tilfredsstille innkjøpsbudsjettet, uten å ta hensyn til faglige råd, kvalitet, levetid, vedlikeholdsbehov og kostnader.  Livsløpskostnadene og bærekraft gis sjelden en egen og grundig vurdering.  Få setter krav til lang levetid, nye klimakrav eller tretyper som innebærer mindre vedlikehold. Mange velger for eksempel eik fordi det ser pent ut, uavhengig om det skal være en utendørs benk eller til et vindu, selv om det innebærer vesentlig mer vedlikehold enn andre tretyper for å holde seg fint. I eksemplet over anbefalte vindusprodusenten å bruke tretypen Accoya til vinduene. De er minst like fine som eik, men har 50 års-garanti mot råte.  

I revideringen av regelverket for offentlige anskaffelser så må man sikre at alle livsfaser er med. Alle skal ha med fagfolk og brukere, men skal du få et sannhetens ord om vedlikehold må du ringe vaktmesteren. Tar man med livsløpskostnadene for produktene som kjøpes inn kan man i det lange løp spare både kroner og klima. 

Et siste hjertesukk er at det allerede er gjennomført mange forsøksprosjekter på offentlige anskaffelser som vekter klimaet. Dette er topp, men alle finner opp hjulet på nytt. Utfordringen for både små og store leverandører til disse prosjektene er at det stilles ulike krav til miljødokumentasjon i hvert prosjekt. Skal regelverket legge til rette for at klima blir mainstream er det helt nødvendig å samkjøre/standardisere kravene med tanke på prosess og dokumentasjon.

Så må vi avslutningsvis kommentere et helt annet tema, og det er tilgang på norsk tre til Norske Trevarebedrifter sin produksjon. I Hurdal-plattformen varsler regjeringen at de vil «Sikre størst mulig grad av videreforedling av våre naturressurser i Norge, slik at disse gir merverdier til samfunnet gjennom lengre verdikjeder, flere sysselsatte og større eksportinntekter» og det er bra! For det er et paradoks at tømmeret i dag sendes ut av landet for å videreforedeles, slik Norge dessverre har hatt tradisjon for med med mange av våre råvarer. Vi har eksempler på medlemsbedrifter som har prøvd å rydde opp i en ikke fungerende verdikjede og fått satt opp et lokalt sagbruk til småskalabruk av av sørlandsk eik.

Vi tror imidlertid det er et potensielt stort volum for større grad av bruk av norsk tre. Bare innenfor vindu selges det 1,2 millioner stykk i året. Vårt største medlem Nordan kunne brukt en hel norsk skog til produksjonen av sine vinduer.

Mange av våre medlemmer ville tatt i bruk mer norsk skog hvis det var tilgang til mer foredlede norske trevarer av god kvalitet. Sagbrukene krever volum så her trenger vi mer tall på hvilke tresorter som det kan være marked for å videreforedle. I et bærekraftig perspektiv så skulle vi gjerne hatt flere av innsatsfaktorene til et vindu produsert i Norge. Hvis vi hadde fått igangsatt glassproduksjon i Norge ville for eksempel Co2 avtrykket kunne blitt kraftig redusert.

Det er mye å ta tak i og vi ser fram til et godt samarbeid!

1: Kap. 1138, post 70: Støtte til Dyrevernalliansen

Dyrevernalliansen formidler kunnskap og forståelse for dyrevelferd, som er en viktig del av norsk landbruk og matproduksjon. Vårt utgangspunkt er at god dyrevelferd også er god landbrukspolitikk, og vi ønsker å målbære dette synet i den offentlige debatten og gjennom politiske prosesser.

Vi vil gjerne takke for regjeringens forslag om støtte på kr 740.000 for budsjettåret 2022. Samtidig vil vi påpeke at mangel på økonomiske ressurser er Dyrevernalliansens største hinder for å skape bedre dyrevelferd. Økte midler til drift vil gjøre det mulig for oss å beholde dyktige medarbeidere, og dermed opprettholde aktiviteten.

Forslag til merknad: Tildelingen til Dyrevernalliansen økes med kr 260.000 for å støtte videre drift.

2: Kap. 1112, post 50: Støtte til Norecopa

Vi savner øremerking av midler til å formidle kunnskap om reduksjon, forbedring og erstatning av dyreforsøk. Norge bruker i dag flere forsøksdyr per innbygger enn noen andre land i verden. Vi er på ellevte plass over land som bruker flest forsøksdyr totalt, og i 2020 ble godt over to millioner dyr brukt i norske forsøk. Av disse ble 76.000 dyr utsatt for betydelig belastende forsøk.[1]

Norecopa, som er Norges kompetansesenter for alternativer til dyreforsøk, fikk av Næringskomiteen i 2021 øremerket støtte til én heltidsstilling og 500.000 kroner i driftsmidler gjennom Veterinærinstituttet. Denne støtten bør utvilsomt videreføres i budsjettet for 2022.

Forslag til merknad: Det skal prioriteres en hel stilling til Norecopa for året, samt minimum kr 500.000 i driftsmidler.

3: Kap. 1137, NY POST: Statlig senter for alternativer til dyreforsøk

Norge har implementert EUs direktiv fra 2010 om beskyttelse av dyr som brukes til vitenskapelige formål gjennom EØS-avtalen. Direktivet tar mål om å sikre en «fullstendig erstatning av forsøk på levende dyr til vitenskapelige og utdanningsmessige formål så snart det er vitenskapelig mulig».[2] Likevel bruker Norge om lag en femtedel av det samlede antallet forsøksdyr som i dag brukes innenfor hele EU.

Til tross for målsettingen om en overgang til forskning uten dyreforsøk, har det reelt sett vært svært liten politisk handling på området. Det finnes i dag ingen samordning, koordinering eller finansiering av fremtidsrettet forskning på alternativer til dyreforsøk, og Norge er per i dag det eneste skandinaviske landet som ikke har et statlig senter for 3R (Reduction, Refinement, Replacement).

Norecopa gjør en betydelig innsats med å formidle kunnskap om hvordan dyreforsøk kan erstattes, forbedres og reduseres, men disponerer ikke midler øremerket til forskning. Det er derfor et stort behov for å etablere et statlig 3R-senter, med stabil finansiering, et bredere mandat og en mer fremtredende rolle overfor norske forskningsmiljøer.

Dette er hovedgrunnen til at Norges nasjonale komité for beskyttelse av forsøksdyr, som er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet, har anbefalt å opprette et statlig senter for alternativer til dyreforsøk.[3]

Vi håper derfor at Stortinget vil sørge for å få på plass finansiering til et statlig 3R-senter. Målet med senteret bør være å koordinere innsats fra alle involverte aktører og fremskynde utviklingen av alternativer til dyreforsøk gjennom et tilknyttet forsknings- og utviklingsfond. Basert på erfaringer fra våre naboland, anslår vi at det er behov for en bevilgning på 20 millioner for å finansiere oppstarten av et slikt senter.

Forslag til merknad: Det bevilges kr 20 millioner til opprettelse av et statlig senter for alternativer til dyreforsøk.

4: Kap. 1115, post 01: Økte overføringer til Mattilsynet

I juni 2019 bestilte Stortinget en uavhengig gransking av Mattilsynets tilsynsvirksomhet i grønn og blå sektor. Granskningsarbeidet ble gjennomført av KPMG, som avdekket en rekke problemer knyttet til tilsynets rutiner, organisering og ressursbruk.[4] Riksrevisjonens undersøkelser samme år viste at Mattilsynets innsats med å følge opp brudd på dyrevelferdsloven står til stryk.[5]

Samtidig som det avdekkes store utfordringer hos Mattilsynet, blir tilsynets driftsbudsjett innskrenket år for år. Dette skjer samtidig som antallet bekymringsmeldinger om dyrevelferd øker. I 2020 mottok Mattilsynet 12.406 bekymringsmeldinger om dyrevelferd, men gjennomførte kun 2.840 tilsyn i dyrehold for å kontrollere dyrevelferden. Kun 47 forhold ble anmeldt til politiet. Bare de siste fem årene er antall årlige tilsyn med dyrevelferden redusert med 70 prosent.[6]

Veterinærforeningen har tidligere tatt til orde for at et betydelig ressursløft for Mattilsynet, med 100 millioner øremerket til digitalisering og 30 millioner øremerket til å styrke dyrevelferdsarbeidet med flere veterinærer. Vi mener at Mattilsynet må sikres bedre finansiering dersom de skal lykkes med å utbedre sine rutiner for planlegging, gjennomføring og oppfølging av tilsyn med dyrevelferden, og støtter Veterinærforeningens anbefaling.

Forslag til merknad: Mattilsynets driftsbudsjett styrkes med kr 130 millioner, hvorav kr 30 millioner øremerkes til nye veterinærstillinger for å sikre bedre tilsyn med dyrevelferden.

Med vennlig hilsen
Christian Danielsen
Politisk rådgiver
christian@dyrevern.no
+47 909 800 28

[1] Dyrevernalliansen, «Norge brukte over 2 millioner forsøksdyr i 2020», dyrevern.no, URL: https://dyrevern.no/dyreforsok/norge-brukte-over-2-millioner-forsoksdyr-i-2020/, publisert 1. oktober 2021.

[2] Forskrift 18. juni 2015 om bruk av dyr i forsøk nr. 761.

[3] Nasjonal komité for beskyttelse av forsøksdyr, «Overgang til forskning uten forsøksdyr», Uttalelse, august 2020.

[4] KPMG, «Uavhengig gransking av Mattilsynet», Rapport til Landbruks- og matdepartementet, 2019.

[5] Riksrevisjonen, «Revisjonsrapport om myndighetenes innsats mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven i landbruket», 2019.

[6] Mattilsynet, Mattilsynets arbeid med dyrevelferd i 2020, Rapport, URL: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrevelferd/rapporter_om_dyrevelferd/mattilsynets_arbeid_med_dyrevelferd__a arsrapport_2020.42485/binary/Mattilsynets%20arbeid%20med%20dyrevelferd%20-%20%C3%A5rsrapport%202020, publisert mars 2021.

Vi ser at skogen nevnes som et viktig satsingsfelt i mange departementer. Det viser at skogen er i ferd med å få den plassen den fortjener, som en grønn oppfølger i oljeøkonomien. For NORSKOG er det viktig å understreke at for å få fart i det grønne skiftet, må politikere akseptere betydning av et aktivt skogbruk kombinert med full erstatning for klausuleringer.

Skogvern

Midler til frivillig vern er et viktig virkemiddel for å redusere konfliktene rundt vern. At man holder hardt på prinsippet om frivillighet er helt avgjørende. Samtidig vil vi minne om at arealer med miljøhensyn, inkludert vern, alene båndlegger om lag 15 % av stående volum i Norge. Årets midler til skogvern ser ut til å være i riktig størrelse for å sikre kontinuitet og fremdrift i arbeidet med frivillig vern av skog, men det er for lite til å ta unna arealene som ligger klare til å vernes.

Klimatiltak i skogen

Det er et paradoks at summen til skogvern er større enn summen til å bruke skogen.

NORSKOG synes det er positivt at regjeringen har en målrettet satsing på å bygge opp det norske karbonlageret i skog gjennom skogstreforedling, gjødsling og tettere planting. Her kunne man imidlertid ha økt satsingen mye mer og utnytte fotosyntesen i fullt mon. Skogen bør slik sett få en mye større plass, som en viktig bidragsyter inn i det grønne skiftet.

Det er derfor svært beklagelig at summen til skogbruk via LUF-midler er redusert med 36 mill., samtidig som potten direkte over statsbudsjettet som gjelder skogsbilveg og kaier er redusert med 10.mill.

LUF-midlene skal brukes til bl.a. planting og skogskjøtsel. Det rimer derfor ikke at man i tekstdelen uttrykker en satsing på dette, mens man i overføringene har kraftige reduksjoner.

Tilskudd til ungskogpleie burde helt klart styrkes. Å gi fremtidstrærne bedre rom og voksevilkår er et viktig tiltak både for å sørge for god CO₂-binding, og for å bedre kvaliteten på virket som kan lagre CO₂ enda lenger frem i tid som bygningmaterialer. Det er stort etterslep på ungskogpleie i dag, så her er det mye å hente.

Samferdsel

Innen samferdsel har det vært en stor satsing de siste årene, - økte bevilgninger til veier, kaier og bane. Dette er svært viktige tiltak for vår næring som frakter tungt og langt. Egne midler til å utbedre flaskehalser er nødvendig slik at vi kan utnytte de delene av veinettet som faktisk er bra.  Vi hadde imidlertid forventet at denne potten hadde vært adskillig høyere enn 20,5 millioner ut fra signalene som ble gitt i NTP, med 300 mill. fordelt over 6 år.

Regjeringen har tidligere vist forståelse for skogsbilveienes store betydning, og de har vist vilje til å satse på dette. Det er derfor skuffende at summene her er kraftig redusert. Uten bedre og flere skogsbilveier vil man få ineffektive og kostnadskrevende drifter, samt lang transport i terrenget. Dette vil påvirke miljøet negativt i forhold til å transportere på vei. Terrengkjøring med mål om et minimum av terrengskader blir dessuten mer krevende i en situasjon med klimaendring med bl.a. økt nedbør og mildere vintre. En effektiv skogsindustri og verdikjede vil kreve en jevn flyt av råstoff gjennom året, noe som avhenger av at skog kan drives til tross for slike klimatiske utfordringer. Da er veiene avgjørende.

Tiltak for å bedre eiendomsstrukturen og øke aktiviteten i skogbruket:

1. Fjerning av boplikt på rene skog – og skogdominerte eiendommer

NORSKOG har i alle år vært opptatt av et aktivt skogbruk og en god eiendomsstruktur. Deler av lovverket som omhandler jord- og skogbruket påvirker dette på en måte som vi mener er uheldig.

Ser man på tallene fra SSB er det stadig flere eiere over 67 år, og færre under 40 år, samtidig som antall skogeiendommer i Norge er nokså uendret. Det er få eiendommer som kommer på salg ut av familien, og generasjonsskiftene innad i familien forgår i de fleste tilfeller på et sent tidspunkt. 

Vi mener at boplikten kan føre til at eiendommene ikke drives optimalt og at mange eiendommer har liten eller ingen aktivitet som resultat av dette. Det er også gjerne slik at investeringsviljen synker med stigende alder.

Boplikten skremmer mange fra å ta over, da de gjerne har arbeid et annet sted enn i den kommunen eiendommen ligger. I tillegg har de ofte et nettverk, skole/barnehage for barna og omgangskretsen i området der de bor og jobber. Det er ingen ting i veien for å drive en skogeiendom fra en annen kommune. Skogen trenger ikke daglig eller ukentlig tilsyn, noe som skiller skogbruket vesentlig fra jordbruket. Boplikten har ingen berettigelse i skogbruket som er en usubsidiert næring basert på entreprenørdrift. Både forvaltningen av, og det praktiske arbeidet i skogen er for de fleste allerede outsourcet.

NORSKOG anbefaler å endreregelverket etter samme prinsipp som ved prisregulering. Rene skogeiendommer og skogdominerte eiendommer, med inntil 35 daa fulldyrket og overflatedyrka jord, må fritas for boplikt uansett om det er en bebygd eiendom eller ikke.

2. Oppheve gevinstbeskatningen ved salg ut av familie ved eiertid over ti år

Frem til 2005 kunne landbrukseiendommer selges uten gevinstbeskatning dersom selger hadde vært eier av eiendommen i minst ti år. I dag beskattes slik gevinst som kapitalinntekt. Skatteskjerpelsen ved salg ut av familien reduserer lysten til å selge og mange velger å beholde eiendommen fremfor å selge den ut av familien - i påvente av at et familiemedlem finner det for godt å kjøpe. Denne forskjellen i beskatning hindrer effektiv omsetning og strukturendring av eiendommer. NORSKOG mener at fritaket for gevinstbeskatning ved salg ut av familien bør gjeninnføres ved eiertid over ti år. Dette vil være et viktig bidrag til å modernisere eiendomsstrukturen og dermed også øke aktiviteten.

3. Fjerne prisreguleringen på skogdominerte eiendommer selv om de ikke er bebygd

Skogdominerte eiendommer må fritas for prisregulering uansett om de er bebygde eller ikke.  Nå er regelverket slik at skogdominerte eiendommer (med inntil 35 daa dyrket jord) er fritatt for prisregulering hvis de er bebygd. Men hvis eiendommen IKKE er bebygd, blir det prisregulering om de har mer enn en kvadratmeter dyrket jord. Dette er ikke logisk.

Høringsnotat vedrørende forslag til støtte til frivillige organisasjoner over statsbudsjettet 2022, jfr. kap. 1138, post 70, Støtte til organisasjoner, fra Landbruks- og matdepartementet

Biologisk-dynamisk Forening (BdF) arbeider for å formidle kunnskap og fremme forståelsen for betydningen av økologisk landbruk, matproduksjon og matkultur gjennom en biodynamisk tilnærming, synliggjøre yrkesmuligheter knyttet til gårdenes ressurser og fremme bærekraftig landbruk, verdiskapning og landbruksbasert næringsutvikling tuftet på biodynamiske metoder. BdF arbeider med andre ord innenfor kjernen i Landbruks- og matdepartementets (LMD) målområde for organisasjonsstøtte. Dette dokumenterte vi i støttesøknaden til LMD.

Likevel har BdF opplevd å få avslag på organisasjonsstøtte fra LMD to år på rad, etter å ha mottatt slik støtte fast i en årrekke, og ser nå ut til å få avslag på søknaden på kr. 350.000 også for 2022. Dette er uforståelig for oss, da BdF bidrar så direkte inn i målområdet for ordningen: BdF har vært pådriver i arbeidet for å fremme økologisk landbruk i Norge i mer enn 70 år og har bidratt vesentlig til utvikling av økologisk landbruk, slik driftsformene fremstår i dag, både når det gjelder agronomi og organisering, bla. som initiativtaker til opprettelsen av Debio (De- i navnet Debio viser til Demeter, sertifiseringsmerket for biodynamiske produkter). BdF ble etablert i 1950 som den første organisasjon innen økologisk landbruk i Norge, lenge før andre organisasjoner på feltet, og er en landbruksorganisasjon av og for bønder og forbrukere.

I søknaden til LMD viste vi også at det biodynamiske jordbruket er en spydspiss for helhetlige driftsopplegg i økologisk produksjon, slik det har gått fram av solid forskning vi refererte til.

Da BdF fikk innvilget prosjektstøtte fra Landbruksdirektoratet i 2021 for prosjektet Genera-sjonsskifte og nye krefter i biodynamisk landbruk, under tilskuddsordningen Utviklingstiltak innen økologisk landbruk, skrev Landbruksdirektoratet i sitt tilskuddsbrev (datert 7/4, 2021):

Biodynamisk landbruk er relativt lite i Norge, målt i antall bruk og i areal. Likevel har biodynamiske gårdsbruk de siste 20-30 årene levert et relativt stort spekter av grønnsaker, samt melk og kjøtt til dagligvaremarkedet og andre markedskanaler.

BdF har registrert Demeter som varemerke for biodynamiske produkter i Norge og samarbeider med Demeter International om revidering/utvikling av regelverk for sertifisering, mens Debio utfører sertifisering for Demeter-merket i Norge. BdF er selv en demokratisk styrt medlemsorganisasjon, uten lokallagsstruktur, men med aktive grupper i ulike deler av landet. Tilskuddet vi søker om, kr 350 000,  er nødvendig for å holde oppe aktiviteten i organisasjonen og videreutvikle aktiviteter i tråd med den profilen vi har beskrevet her. Vi ber Næringskomiteen innstendig om å sikre at BdF igjen kommer inn på listen over dem som får organisasjonsstøtte.

Oslo, 18. oktober 2021

Elizabeth Wirsching – styrets leder                                                  Eric Brinkhof  –  daglig leder