Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatloven)

Til justiskomiteen - Fra NHO

Innledning

Våre flere enn 30 000 medlemmer er en del av "det rettssøkende publikum". Mange store, privateide bedrifter er blant dem, mens langt de fleste av medlemmene er små og mellomstore. Vi er opptatt av at de får best mulig tilgang til juridisk bistand. I større bedrifter og i bedrifter i særlig regulerte sektorer, er det vanlig ha egne ansatte advokater (internadvokater).

Vi yter selv advokatbistand til våre medlemmer, gjennom NHO Advokattjenester, som består av organisasjonsadvokater. Dessuten har vi ansatte internadvokater, som yter advokatbistand til NHO som arbeidsgiver.

Klienter må kunne ha tillit til at advokaten ivaretar deres interesser, uten å ha andre agendaer. Advokaten skal alltid ha klientens beste for øye. Vi understreker derfor at regelverkets viktigste funksjon er at klientenes behov blir ivaretatt. Vi er derfor tilfreds med at det kommer en helhetlig advokatlovgivning.

Vi ønsker å kommentere noen av punktene i proposisjonen nærmere.

Advokaters uavhengighet og andre grunnleggende prinsipper (proposisjonen kapittel 7)

Vi er meget fornøyd med forslaget om lovfesting – i lovens kapittel 8 – av grunnleggende krav til advokater, som uavhengighet, pliktene som gjelder taushet og lojalitet og forbudet mot instruksjon. Vi understreker at disse kravene henger nært sammen med hverandre. For eksempel ville en lojalitetsplikt overfor klienten bli uthulet uten en tilhørende taushetsplikt.

I punkt 7.4.3.2 foreslår departementet en egen regel for uavhengighet for advokater som yter advokathjelp til et selskap osv. der han eller hun er en del av ledelsen. Advokatlovutvalget foreslo et absolutt forbud mot slik advokathjelp.

Vi er imot forbud. Vi begrunnet dette slik i e-post til departementet:

"Det forbudet utvalget har laget utkast til, vil selvfølgelig gjøre det mindre attraktivt for advokater å sitte i styrer, ettersom det vil utelukke klienter. Bedriftene går på sin side glipp av effektivt tilgjengelig styrekompetanse.

Kostnadene for bedriftene vil gå opp fordi de må benytte en annen advokat, alternativt vil bedriftene kunne løpe større juridisk risiko og øke sannsynligheten for at lover og regler ikke blir overholdt. Denne konsekvensen er negativ også for samfunnet.

Uten det forbudet som utvalget har laget utkast til, vil både selskapet og advokaten måtte vurdere om uavhengighetsprinsippet gjør at advokaten ikke bør være styremedlem. Det er sannsynlig at selskapet ikke vil ha advokaten som styremedlem hvis det i for stor grad avskjærer dem fra å bruke advokaten også til advokatoppdrag. På samme måte er det sannsynlig at advokaten ikke selv ønsker å være styremedlem hvis det i for stor grad avskjærer ham fra å påta se advokatoppdrag for selskapet. Det er ikke noe i veien for at proposisjonen beskriver slike forutsetninger i omtalen av uavhengighetskravet.

Når spørsmålet om uavhengighet i så stor grad som vi har pekt på ovenfor, kan besvares med en generell regel om uavhengighet, gjerne med utdyping i proposisjonen, mener vi at ulempene for bedriftene veier tyngre enn behovet for et absolutt forbud."

Departementet foreslår nå et forbud som kan modifiseres i forskrift. Forutsetningen skal være at det er "klart ubetenkelig".

Etter vår vurdering er forbudet (og dermed forskriftshjemmelen) unødvendig, idet det allerede skal gjelde et absolutt krav om uavhengighet etter § 26. Realiteten i forslaget er derfor at det ikke bare skal gjelde et krav om uavhengighet.; i tillegg skal det også være "klart ubetenkelig". Det ser ut til å bety at en advokat skal være "ekstra" uavhengig hvis han eller hun skal rådgi virksomheten. Vi kan ikke se noen grunn til at det akkurat i dette forholdet mellom advokat og klient er behov for noen annen form for uavhengighet enn i alle andre advokat/klient-forhold.

Vi mener derfor at Stortinget ikke bør vedta § 27 tredje og fjerde ledd.

I punkt 7.4.4.3 drøfter departementet en særregulering av instruksjonsforbudet overfor internadvokater.

Når en advokat er ansatt hos den som skal motta advokatbistanden, kan det oppstå et spenningsforhold mellom dem, slik det kan også mellom eksterne advokater og deres klienter. Et lovkrav om uavhengighet reduserer dette spenningsforholdet.

Instruksjonsforbudet innskrenker arbeidsgivers styringsrett. Det innebærer at det blir et tydeligere vern av internadvokaten. Internadvokaten kan derfor være tryggere på at råd kan gis uten at arbeidsgivers (klienten) påvirkning. Det viktige med reguleringen er likevel at arbeidsgiver/klienten kan være tilsvarende tryggere på at den juridiske rådgivningen man mottar, blir gitt under de samme rammevilkår som om man hadde benyttet en ekstern advokat.

Vi støtter derfor forslaget om et uttrykkelig forbud mot at arbeidsgiver kan instruere internadvokat om den faglige utførelsen av advokatbistanden (§ 28 tredje ledd). Dette er – som departementet skriver – en utvidelse av det forbudet som allerede gjelder.

Organisering av advokatvirksomhet (proposisjonen kapittel 12)

Den mest kjente formen for organisering, er at én eller flere advokater driver et advokatfirma.

Internadvokater er advokater som kort sagt yter advokatbistand til egen arbeidsgiver som klient, se punkt 12.7.3). På samme måte som advokater i advokatfirmaer, får internadvokaten dermed inntekt fra klienten.

Særlig for større virksomheter og virksomheter som i bransjer med særlige rammevilkår, er det praktisk å ha egne advokater ansatt. Det gir muligheten til umiddelbar advokatbistand til lavere kostnad, fra advokater som kjenner virksomheten godt. Internadvokatene kan også ha funksjoner som øker sannsynligheten for at virksomheten etterlever de regelverk som gjelder for dem. Dette er i tråd med advokatlovutvalgets vurderinger.

Vi støtter derfor forslaget om at dagens regler i hovedsak videreføres når det gjelder adgangen for bedrifter, organisasjoner mv. til å ha ansatte advokater.

Organisasjonsadvokater er navnet på advokater som ikke er ansatt i et advokatfirma, men der advokathjelpen ytes til arbeidsgivers medlemmer e.l., typisk i foreninger eller organisasjoner (punkt 12.7.4).

Ordningen gjør at medlemmer kan motta høyt kvalifisert og spesialisert advokathjelp fra organisasjonen, ofte til en lavere pris enn hos advokatfirmaene.

Vi støtter derfor forslaget om at dagens regler i hovedsak videreføres når det gjelder adgangen til å yte advokathjelp som organisasjonsadvokat.

Ikraftsetting og overgangsregler

I kapittel 22 foreslår departementet at Stortinget senere skal behandle ikraftsetting i en egen lov, sammen med overgangsregler. Det er langt vanligere at departementet selv fastsetter dette tidspunktet, overgangsregler og forskrift.

Vi regner med at det departementet nå foreslår, gjør at det vil ta lengre tid enn vanlig før loven kan tre i kraft. Med vanlig saksbehandling kan det fort bli 2024 eller 2025 før loven trer i kraft.

Vi oppfordrer komiteen til å (i det minste) legge konkrete føringer for saksbehandlingen etter at advokatloven er vedtatt.

Vennlig hilsen

Halvor E. Sigurdsen

Fagleder næringsjuss

Tlf 9306 3694

Høringsinnspill til Lov om advokater og andre som yter
rettslig bistand (advokatloven)

Dato: 14.01.2021

LO har ved tidligere anledning levert høringssvar angående innføring av krav til hederlig vandel og betydningen av å sikre advokaters uavhengighet, vedlagt nedenfor. Nå som hele forslaget til
advokatloven er på høring, vil vi dedikere høringsinnspillet til en grunnleggende del av vår rettssikkerhet: taushetsplikten.

Den sterke taushetsplikten skal sikre at enhver kan være helt fortrolig med sin advokat. Det er avgjørende for at advokaten kan utføre arbeidet sitt for vedkommende, uansett hvem denne
personen er. Taushetsplikten bidrar således til rettssikkerhet for alle i Norge. LO støtter fullt ut advokaters strenge taushetsplikt når den utøves etter intensjonen.

Advokatvirksomhet har de siste tiårene blitt stadig mer preget av økonomisk og finansiell skatterådgivning. Bare siden år 2000 har antallet praktiserende advokater doblet seg i Norge, med næringslivet som den desidert største brukeren1. Nordens største advokatfirma, DLA Piper, reklamerer på deres nettsider med globale skattetjenester for å redusere den globale effektive skatteraten2, samtidig som klientene får fordelen av å være beskyttet av advokaters taushetsplikt3. Det samme advokatfirmaet viser fortsatt til tidligere arbeid med eierskapsstrukturer for å unngå skatt, f.eks. komplekse holdingselskaper i Nederland og Luxembourg4.

Aggressiv skatteplanlegging er ikke forenlig med den norske modellen, basert på at alle bidrar etter evne. Når ressurssterke aktører unngår og unndrar skatt, undergraver det tilliten vi har til hverandre og myndighetene. Det svekker velferdsstaten og forutsetningene for det egalitære og høy-produktive Norge vi kjenner i dag.

Internasjonale organisasjoner anerkjenner hvilken utfordring hemmeligholdet utgjør i kampen mot global aggressiv skatteplanlegging. OECD og FNs FACTI-panel mener nå at det trengs strengere krav til advokaters åpenhet5. I likhet med disse organisasjonene, mener LO at dagens situasjon bryter med intensjonen til advokaters sterke taushetsplikt og at loven må endres for å ivareta dens opprinnelige hensikt og viktige samfunnshensyn. Prop. 214L (advokatloven) understøtter at «viktige samfunnshensyn» tilsier at advokaters taushetsplikt ikke kan være absolutt. Hensynet til Norges skattegrunnlag og bærekraften til velferdsstaten tilsier at skatterådgivning må unntas fra advokaters sterke taushetsplikt.

Etter LOs syn er det behov for å skille mellom «egentlig og uegentlig advokatvirksomhet»6. NOUen Tiltak mot skatteunndragelser (2009) foreslo å innføre gradert taushetsplikt for tidlig juridisk rådgivning og bistand, dvs. frem til innlevering av pliktige avgifts- og ligningsoppgaver. Det påfølgende arbeidet som gjøres, på et senere kontrollstadium eller ved rettsaker, underlegges fortsatt den sterke taushetsplikten. En slik gradering vil kunne sikre at advokaters sterke taushetsplikt blir tilpasset dagens situasjon og kunne bidra til å dra det nødvendige skillet mellom egentlig og uegentlig advokatvirksomhet.

Dersom dette konkrete forslaget likevel viser seg umulig å gjennomføre, vil det være viktig at Regjeringen kommer med andre forslag snarest for å sikre myndighetens innsyn og at skatterådgivning unntas fra advokaters sterke taushetsplikt.

LO mener også at det haster med å innføre opplysningsplikt om skattearrangement for skatterådgivere, som anbefalt av Skatterådgiverutvalget i 2019 i hht. OECDs anbefalinger i BEPS (uthuling av skattegrunnlaget og overskuddsflytting)-prosjektets tiltak 12. LO konstaterer at forslaget til ny advokatlov ikke inkluderer en slik opplysningsplikt.
6 NOU 2015:3 «Advokaten i samfunnet», punkt 15.2.2.4.

1 Tilsynrådets årsrapport 2020 og 2000. Pr. 31. desember 2020 var 8 306 personer registrert som praktiserende advokater. 31.
desember 2000 var det 4 152.
2 https://www.dlapiper.com/en/us/services/tax/international-tax-counsel/?tab=capabilities#0
3 https://www.dlapiper.com/en/us/services/tax/
4 https://www.dlapiper.com/en/us/services/tax/international-tax-counsel/?tab=experience
5 OECD-rapporten “Ending the Shell Game: Cracking down on the Professionals who enable Tax and White Collar Crimes” og
FACTI-rapporten “Financial Integrity for Sustainable Development”.

Justis- og beredskapsdepartementet
Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO
Att: Oslo, 12.10.2020 Vår ref. 20/1957-9
600.01/HEHE

Høring - endring i advokatregelverket - forslag om innføring av krav til hederlig vandel mv.

Vi syner til høyringsbrev frå Justis- og beredskapsdepartementet av 12. august 2020 der LO blir bedt om høyringsinnspel til framlegg om å innføre vandelskrav for eigarar og personar i leiinga i advokatføretak som ikkje har advokatbevilling.

LO er samd med departementet i at det er viktig at dei som er eigarar av eller deltek i styret/leiinga av advokatfirma har heiderleg vandel og ikkje er uskikka. Vi ser at lovframlegget kan medverke til
at kriminelle og andre som ikkje bør ha noko med advokatverksemd å gjere, blir hindra i å vere ein del av advokatbransjen. Isolert sett har vi difor ikkje motsegner mot framlegget som er sendt på
høyring.

LO stiller likevel spørsmål ved om framlegget – som er meint å vere ein del av ei ny advokatlov – vil verte iverksett tidsnok til å motverke dei problema som vi ser tilløp til i bransjen allereie i dag. Desse problema er knytt til ei utvikling der andre enn advokatar i aukande grad ser ut til å ha kome inn på eigarsida og i dei styrande organa til advokatfirma. Denne utviklinga har opna for at kriminelle har fått innpass i bransjen, og for at advokatar som har mist bevillinga si eller har store økonomiske vanskar blir verande. Det er uheldig både for integriteten til bransjen og for tilliten advokatar treng frå samfunnet. Dersom arbeidet med ny advokatlov trekkjer ut i tid, er det difor mogeleg at det bør takast inn ei tilsvarande føresegn i Domstolslova ganske umiddelbart.

Vi vil likevel påpeike at vandelskrav til eigarar og dei som deltek i styret/leiinga i advokatføretak, ikkje er tilstrekkeleg for å sikre at advokatverksemd blir drive i samsvar med dei advokatetiske retningslinene. Etter LO sitt syn må slik regulering supplerast med krav til kven som kan eige og sitje i leiinga/styret til advokatføretak. Vi syner her til kapittel 4 i utkast til ny advokatlov. Der har Advokatlovutvalet gjort framlegg om at det berre er advokatar som utøver yrkesaktivitet i advokatføretaket som kan vere (med)eigarar og om at advokatar som utøver yrkesaktivitet i advokatføretaket skal ha fleirtal i eit eventuelt styre.

Prinsippet om at advokatar skal vere uavhengige og at advokatar står personleg til ansvar overfor klientane er sentrale omsyn bak utvalet sitt framlegg. Slik LO vurderer det, vil ikkje desse omsyna 4
verte tilstrekkeleg ivaretatt dersom advokatbransjen vert liberalisert, i den meininga at lovfastsette avgrensingar i kven som kan eige og sitje i styret/leiinga til advokatføretak vert fjerna.

Utan slike klåre lovfastsette krav til organisasjonsform, aukar risikoen for at advokatar kan hamne i interessekonflikt. Slike konfliktar kan verte forårsaka av eigar/leiinga sine finansielle interesser
eller av eigar/leiinga sine interesser i andre typar verksemd dei er involvert/integrert i. Press mot advokatar forårsaka av interessekonfliktar kan redusere kvaliteten på advokatarbeidet, svekke advokatstanden sin integritet og skade den tilliten som advokatar treng for å gjere ein god jobb. Å opne for større deltaking frå andre enn advokatar, vil i tillegg svekke advokatsamfunnet sin mulighet for eigenkontroll med og vidareutvikling av advokatetikken.

LO har registrert at justispolitikarar frå partiet Høyre har tatt til orde for deregulering, etter det dei hevdar, for å sikre kapital til naudsynt teknologisk omstilling i bransjen. LO ser på si side ikkje behov for det. Kapitaltilgangen i Norge er god, og advokatbransjen er ein bransje som, samanlikna med mange andre, er lite kapitalkrevjande. LO har ikkje registrert at advokatbransjen har gitt uttrykk for at den har problem med å skaffe naudsynt kapital.

Eit argument Høyre brukar for deregulering er at det kan dempe prisveksten i advokatbransjen. LO meiner det er ynskeleg å dempe prisveksten, men meiner at det finnest meir treffsikre og effektive tiltak for å sikre lågare prisar og tilgang til gode advokattenester enn den typen deregulering Høyre har tatt til orde for. For advokattenester til privatpersonar er til dømes individuelle og kollektive rettshjelpsforsikringar viktige verkemiddel. Det er også offentlege ordningar for rettshjelp. Dette kjem LO attende til i eigen høyringsuttale til framlegg til ny lov om rettshjelp.

Med vennlig hilsen
LO Norge
Terje Olav Olsson
(sign.)
Herdis Helle
(sign.)
Dette brevet er godkjent elektronisk i Landsorganisasjonen i Norge og har derfor ingen signatur.

HØRINGSINNSPILL TIL NY ADVOKATLOV:

Fjerning av rettsrådsmonopolet og forbudet mot eksternt eierskap, er nødvendig for å skape innovasjon

Å stille spørsmålet om vi bør fjerne rettsrådsmonopolet og tillate ekstern eierskap av advokatvirksomhet er etter vårt syn det samme som å stille spørsmålet om vi bør tilrettelegge for innovasjon i advokatbransjen eller ikke. Svaret på det bør helst være ja.

For om vi ser på andre bransjer som har gjennomgått store endringer som fornyelse og nyskapning fører til - har de aller fleste kommet styrket ut av dem med nye tjenestetilbud og leveransemodeller, som kommer ansatte, kunder og samfunnet til gode. Ta avmonopoliseringen av Televerket som eksempel, hvor vi i dag nyter godt av mangfoldet i tjenestetilbud, hastigheter, utbredelser og priser.

Advokatbransjen er i det store og det hele fortsatt en veldig homogen bransje, som står med føttene godt plantet i det gamle når det gjelder hvem som jobber i dem, eier dem og hvordan tjenestene leveres. Vi mener at det først og fremst er kravet til eierskap som hindrer den endringen som skal til for å skape større mangfold i type selskap, eierstruktur og forretningsmodeller, som igjen bidrar til økonomisk vekst og kan sikre alle en adekvat tilgang til jus.

For endringene i helse-, finans- og mediebransjen ville neppe skjedd om det kun var leger som kunne eie og drive helsevirksomhet, siviløkonomer som kunne eie og drive banker eller journalister som kunne eie og drive mediehus. Ville drosjeeierne laget Uber? Eller hotelleierne AirBnb? På 80-tallet trodde man kanskje at det var Televerket som skulle lage videotelefoni, men dette kom faktisk fra Skype og Zoom som var drevet av selskaper med sterke investorer utenfor telebransjen. Vi har ingen tro på at dette er annerledes for advokater. Man trenger mangfold for å skape endring!

Innvendingen fra de store etablerte advokathusene er at advokatene kan klare å innovere seg selv, og synes da implisitt å mene at de både har mangfoldet og midlene som kreves for å skape innovasjon.

Dette reiser den klassiske problemstilligen om hvorvidt innovasjon faktisk kan skje i etablerte virksomheter. Det mest kjente eksemplet er Kodak som hele tiden lagde bedre kamera film, men som ikke klarte å levere bilder på en helt ny måte selv om de faktisk var de første som utviklet teknologi for digitalkamera. Årsaken til at innovasjon normalt ikke skjer er at det ikke er tilstrekkelig med press, fokus, eller rom for å feile i innovasjonsprosjekter finansiert av en virksomhet som allerede har en fungerende forretningsmodell. Du er bundet til én “investor”, og må innovere innenfor rammene av den eksisterende kulturen, strukturen og intensivene. Slike begrensninger er døden for den skjøre kreativiteten og driven som skal til for å innovere på ordentlig, og er derfor en mye vanskeligere øvelse enn å innovere under frie rammer, uten hensyn til politikk, med dedikert finansiering og hvor hele selskapet jobber mot samme mål, - slik man gjør i et gründerselskap.

Å innovere innebærer å skape noe nytt eller å fornye. Fokuset til de etablerte advokatfirmaene synes å være effektivisering av interne prosesser eller gradvis forbedring av sine tjenester. Dette kalles ikke innovasjon, men forbedringer. Syretesten for innovasjon i advokatbransjen bør være om sluttbrukeren av juridiske tjenester får tilgang til noe de ikke har hatt før.

I gründerselskap jobber alle de ansatte med innovasjon (dog er ikke dette uttalt i bedriften, fordi det er jo det hele virksomheten går ut på). Vi utforsker hvordan vi kan finne løsninger på eksisterende problemer som ikke er godt nok løst fra før - og dette krever prøving og feiling. Det krever at hele selskapet har som mål å løse dette problemet, at alle eksperimenterer, lærer, itererer. Dette er det uhyre vanskelig å få til innenfor rammene av en etablert advokatvirksomhet.

Vi i Lexolve ønsker å gjøre det enklere for små selskaper å få adekvat juridisk rådgivning i sine forretningsbeslutninger. Vi tror at vi med vår løsning kan bidra til færre konkurser, færre tap som følge av juridiske problemer og bedre juridisk helse i disse selskapene. Men for å lage en god løsning må vi ha råd til å prøve og feile på veien, og det krever at vi har dedikerte investorer som tillater oss det. Og vi kommer oss heller ikke utenom at vi trenger advokater som en del av denne løsningen. Behovet for advokater gjør at slike som oss kommer inn i en unødvendig vanskelig regulatorisk situasjon som legger hindre for innovasjonen vi forsøker å skape. Det er nettopp slike krumspring som kan føre til at en organisasjon som vår som lever av innovasjonstakten sin vil “dø av tusen kutt”. av en organisasjon som lever av innovasjonstakten sin. Hvorfor kan vi ikke legge bedre til rette for å gjøre ordentlig innovasjon her?

Det andre store motargumentet er at ekstern kapital kan svekke advokatens uavhengighet. I mediabransjen har man løst tilsvarende problemstilling om eksternt eierskap ved å sikre redaksjonell uavhengighet gjennom Redaktørplakaten. Vi undrer oss litt over at i mens konsesjonskrav og uavhengige tilsyn synes å være tilstrekkelig for andre bransjer for å ivareta denne typen hensyn, insisterer advokatene på at den beste måten å ha kontroll på er å føre tilsyn med seg selv.

I tillegg advares det mot uforutsette konsekvenser om det gis “frislipp” av reglene. Men er det en yrkesgruppe vi har tro på klarer å minimere slike uforutsette konsekvenser, samt sikre uavhengighet, ved å gi innspill til god regulering - så er det vel nettopp advokatene.

Vi vet ikke enda hva digitalkameraet for advokattjenester er. Men vi tror det kommer flere gode ting enn dårlige i kjølevannet av å tilrettelegge bedre for innovasjon i advokatbransjen. Å fjerne rettsrådsmonopolet og tillatte ekstern eierskap av advokatvirksomhet tilfører oksygenet vi trenger for å skape innovasjon i advokatbransjen og muliggjør fremveksten av
fremtidens advokattjenester.
Med vennlig hilsen
Merete Nygaard
Gründer og daglig lederLawbotics AS (Lexolve)
Author: Merete Nygaard
Date: 14 januar 2022

Eksternt eierskap i advokatfirmaer.

Det er en forutsetning for investering i en hvilken som helst virksomhet, også i advokatfirmaer, at den som investerer får ta del i en mulig fremtidig gevinst. Forbud mot eksterne eiere innebærer at advokater som eier advokatfirmaet (partnerne) ikke kan beholde eierandelen i firmaet når de slutter. Det fører til at partnerne ikke investerer tid og penger i langsiktig innovasjon, men heller velger å tømme advokatfirmaene for kapital hvert år. Man får dermed en bransje som har kortsiktig profittmaksimering som forretningsmål, noe som også gjenspeiler seg  de årlige "hvem-tok-mest-ut-av-advokatfirmaet"-kåringene i media. 

Advokatbransjen er blitt en leverandør til de få som har råd, og trenger innovatører som kan gjøre skikkelige advokattjenester tilgjengelig for alle. Tjenestene er for dyre fordi arbeidsmetoder og forretningsmodeller er foreldete og bruk av effektiviserende teknologi er svært lav. Endring her krever at advokatene investerer i egen virksomhet, og da må de ha mulighet til fortsatt å eie i advokatfirmaet dersom de slutter (altså eksternt eierskap). 

Dette avhjelpes ikke tilstrekkelig av opprettelsen av "juristforetaket", fordi det å gå i retten er noe av det dyreste man kan gjøre som klient. Også her trengs det innovasjon for at folk/bedrifter skal ha mulighet til å sikre sine rettigheter fullt ut gjennom domstolsbehandling. 

Forbud mot eksternt eierskap er ingen garanti mot uetisk opptreden eller brudd på uavhengigheten. Saker/skandaler i media bekrefter det. Etisk opptreden sikres med et effektivt og sterkt tilsynsorgan. Erfaring fra utlandet bekrefter at eksternt eide advokatfirmaer ikke opptrer mer uetisk enn ordinært eide advokatfirmaer. 

HELP Forsikrings innspill til Stortingets justiskomites behandling av Prop. 214 L, (2020-2021) Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatloven)

HELP Forsikring AS er et norsk forsikringsselskap som ble etablert for 16 år siden. Siden den gang har vi bidratt til økt rettssikkerhet for vanlige folk, med vanlige inntekter. En gruppe der de fleste ellers ikke hadde hatt råd til å gå til advokat for å hevde sin rett. Vår visjon er å gjøre advokattjenester tilgjengelig for alle.

Rettshjelp for alle?

Vi vet at 2/3 av de som er kunder hos oss ikke hadde brukt advokat om de ikke hadde forsikring, fordi det er for dyrt. Siden 2005 har våre advokater håndtert 200.000 saker i stort og smått, fra en husleieavtale til å bestemme barns bosted i Høyesterett. Våre kunder er i dag ca 300.000 medlemmer i LO-forbund, halvparten av alle boligkjøpere og alle mobilkunder i Telenor. Våre advokater bistår innen familiesaker, arv, nabosaker, eiendom, kjøp, håndverker, netthets og ID-tyveri. Kundene betaler kun en forsikringspremie, ikke noen timepris og er dekket også mot motpartens advokatkostnader i retten. Det skaper trygghet og bidrar til gode løsninger. Vi er også det miljøet som har benyttet utenomrettslig advokatmekling mer enn noen, over 300 saker bare det siste året. Advokatmekling inngår i forsikringen og koster verken kunden eller motparter noe ekstra.

Forslaget til ny advokatlov slik vi ser det, svarer ikke på oppgaven om å gi flere tilgang til rettshjelp. Det er i dag et stort udekket behov, og ny lov vil ikke gi det rettssøkende publikum bedre tilgang til advokattjenester. Vi er vel alle enige om at advokater har blitt for dyrt for folk flest, og kostnadene ved å gå til retten er doblet siste 10 år. Vi har siden arbeidet med ny lov ble påbegynt i 2013 hevdet at bransjen trenger mer konkurranse og innovasjon. Vi innser nå at ny lov ikke vil følge etter England og åpne opp for eksterne eiere i advokatbransjen, men vi håper utredningen fortsetter.

Vi har de siste 16 årene gjort noe håndfast for å bidra til at flere får tilgang til advokat. Dette har vi fått til gjennom sterk spesialisering, investering i teknologi og vi tilbyr juridisk bistand på områder som folk trenger. Forretningsmodellen er forsikring, der alle betaler en forsikringspremie og de som trenger det får nær ubegrenset advokatbistand. Vi var først ute, men har fått flere konkurrenter og andre store norske forsikringsselskap tilbyr nå også advokatforsikring.
Lovforslaget slik det foreligger, stenger for at vi – og andre forsikringsselskap – kan ha ansatt egne advokater som bistår kundene. For å sikre vanlige folk tilgang til advokat når man trenger det, til en pris alle har råd til å betale – så håper vi Stortinget kan følge vår anbefaling, og legge til rette for at dette tilbudet kan videreføres slik at advokater ansatt i forsikringsselskap underlagt norsk finanstilsyn kan utøve sin advokatgjerning.

Lovendringen bør ivareta blant annet følgende:
• Foretak som er gitt konsesjon etter Lov 2015-04-10 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern § 2-12 første til tredje ledd til å yte rettshjelpdekning kan utøve advokatvirksomhet for å levere denne tjenesten.
• Når en advokat som utøver advokatvirksomhet etter denne bestemmelsen opptrer utad, skal det fremgå hvilket forhold advokaten har til forsikringsforetaket.
• Advokatvirksomheten skal organiseres adskilt fra den øvrige virksomheten i forsikringsforetaket.
• Advokatenes uavhengighet skal sikres ved organiseringen av virksomheten.
• Det forutsettes at slik advokatvirksomheten skal organiseres og utøves i samsvar med reglene i advokatloven og Regler for god advokatskikk.

Justiskomiteen på Stortinget Dato 14. januar 2022

HØRING OM UTKAST TIL NY ADVOKATLOV – PROP. 214 L (2020-2021)

1. Innledning og anbefaling
Norsk Økrimforening (NØF) er en tverrfaglig interesseorganisasjon med ca 1.000 medlemmer fra politi/påtalemyndighet, skatteetaten, NAV, tolletaten, revisorer, granskere og anti-hvitvaskingsenheter i bank og forsikring. Medlemmene utgjør i praksis "førstelinjen" i kampen mot økonomisk kriminalitet, og kjenner utfordringene knyttet til innsyn og taushetsplikt i sitt daglige arbeide.

Foreningens mål er mest mulig effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet, og vi representerer således de samfunnsinteressene som advokaters taushetsplikt må og vektes og balanseres mot. Denne anbefalingen retter seg dermed mot de delene av lovforslaget som gjelder advokaters taushetsplikt.

Advokaters taushetsplikt er begrunnet i vern av et viktige hensyn; Enhver borger skal kunne få bistand til å få avklart sin rettsstilling uten innsyn. Taushetsplikten skal verne klientenes berettigede forventning om den fortrolige kommunikasjonen mellom advokat og klient.

Advokaters taushetsplikt må imidlertid vektes mot offentlige myndigheter behov for innsyn og informasjon, og av hensyn til slike samfunnsinteresser er det viktig at advokaters taushetsplikt ikke rekker lengre enn de hensynene som begrunner taushetsplikten tilsier.
Vår anbefaling til komiteen er som følger:

 Vedtakelse og ikrafttredelse av advokatloven utsettes
 Regjeringen må utrede konsekvensene av en utvidet taushetsplikt opp mot behovet for nødvendige unntakshjemler i særlovgivningen i tråd med mandatet fra Stortinget
 nye unntak fra taushetsplikten i særlovgivningen må på plass før advokatloven kan tre i kraft

2. Dagens trusselbilde
Økokrim har i sin trusselvurdering fra 18. november 2021 pekt på at enkelte advokater tilrettelegger for økonomisk kriminalitet1.

I Økokrims rapport om profesjonelle aktører2 heter det bl.a.om advokaters roller:
«Vurdering: Det er meget sannsynlig at profesjonelle aktører vil være sentrale i gjennomføringen av alvorlig kriminalitet. Det er primært etablerte kriminelle aktører samt aktører i kjente kriminelle nettverk som benytter seg av profesjonelle tilretteleggere.»

Avdekking og etterforskning av saker om økonomisk kriminalitet er ofte komplekse og omfattende, og byr på store bevismessige utfordringer3. Skatteetaten opplever jevnlig at
«påberopelse av taushetsplikten er omvendt proporsjonal med sakenes kompleksitet og størrelse, slik at taushetsplikten blir et hinder for informasjonstilgang og kontroll der informasjonsbehovet er størst»4.
Også datalekkasjer som Panama Papers o.l. viser at norske og internasjonale advokater er nøkkelaktører for å tilrettelegge og muliggjøre blant annet skatteplanlegging i lovens gråsoner og hvitvasking av kriminelt utbytte.

3. Konklusjon: konsekvensene av en utvidelse av advokaters taushetsplikt er ikke forsvarlig/tilstrekkelig utredet.
Med departementet/regjeringens forslag til ny advokatlov utvides advokaters taushetsplikt ut over de hensyn som begrunner den sterke taushetsplikten.

NØF er ikke enig i en slik utvidelse og vil advare mot konsekvensene dette vil få for bekjempelsen av økonomisk kriminalitet. Utvalget og departementet har ikke fulgt opp mandatet fra Regjeringens om at utvalget skulle foreta en interesseavveiningen mellom samfunnets behov for kontroll og innsyn opp mot klientens behov for konfidensialitet. Disse manglene i utredningen ble påpekt av flere instanser i høringsrunden for NOU 2015:3 Lovproposisjonen inneholder heller ingen slik drøftelse og lovforslaget er dermed ikke tuftet på en slik vesentlig og nødvendig interesseavveining som det opprinnelige ble bedt om.

Lovteknisk baserer løsningen seg på en videreføring av skille mellom «egentlig» og «uegentlig» advokatvirksomhet, men uten at dette skille er tilstrekkelig avklart. Dette medfører at det er uklart hvorvidt det i særlovgivningen foreligger tilstrekkelige unntakshjemler som ivaretar de ovennevnte hensyn til det offentliges behov for informasjonstilgang. Dette vil f.eks. gjelde rekkevidden av skatteetatens krav på innsyn i transaksjonsrådgivning forut for en skattefastsettelse.

En utvidelse av taushetsplikten flytter balansepunktet for den interesseavveining som ligger mellom hensyn bak advokaters taushetsplikt og det offentliges behov for tilgang på informasjon, der heller ikke konsekvensene er tilstrekkelig drøftet og vurdert. Regjeringen/departementet legger opp til at det kan gis unntak i særlovgivningen, men har da allerede forskjøvet utgangspunktet for den vurdering som må gjøres.

En utvidelse av advokaters taushetsplikt med unntak i særlovgivingen, vil kanskje tilsynelatende kun få virkning for allmenhetens tilgang til informasjon, men realiteten er at det også rører ved den grunnleggende åpenheten som er fundamentet for velferdsstaten, og det legger et ytterligere press på de unntaksbestemmelsene vi har i særlovgivningen.
Unntakene i særlovgivningen er som regel er knyttet til kontrollbestemmelser og dermed bruk av det offentliges tyngste virkemidler. En utvidelse av advokaters taushetsplikt vil altså på flere måter kunne påvirke skattesystemets legitimitet5.

På denne bakgrunn bør advokatloven utsettes.
Sentralstyret i Norsk Økrimforening

1 Profesjonelle aktører som tilretteleggere - Økokrim (okokrim.no)
2 Rapport om profesjonelle aktører - Økokrim (okokrim.no)
3 okokrim.pdf (regjeringen.no)
4 skattedirektoratet.pdf (regjeringen.no)
5 skattedirektoratet.pdf (regjeringen.no)

Det vises til Justiskomiteens høring om Prop. 214 L (2020-2021) Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatloven). Finans Norge vil i det følgende redegjøre for våre hovedsynspunkter. 

Organisering av advokatvirksomhet – særregulering for internadvokater

I proposisjonen foreslår Justis- og beredskapsdepartementet en tredeling i advokatloven; advokatforetak, internadvokater og organisasjonsadvokater. Dette innebærer en videreføring av ordningen med at advokater kan yte advokatbistand i andre foretak eller andre organisasjonsformer enn advokatforetak, som internadvokat eller organisasjonsadvokat. Prinsippene om advokaters uavhengighet og at advokatene skal ha det personlige ansvaret for sine advokathandlinger vil fortsatt være bærende hensyn bak reglene om organisering av advokatvirksomhet.

 De foreslåtte regler om advokaters organisasjonsmessige plassering, rådgivende rolle, instruksjonsforbud og taushetsplikt er etter Finans Norge syn egnet til å ivareta viktige hensyn for advokatrollen, samtidig som de ivaretar finansforetaks interne behov for advokater på en hensiktsmessig måte.

 Forsikringsforetak bør kunne tilby advokattjenester

Forslaget fra Justis- og beredskapsdepartementet innskrenker imidlertid muligheten for forsikringsselskap fra å tilby advokattjenester til sine kunder slik de gjør i dag. Foretak som er organisert som rettshjelpsforsikring vil ikke kunne opprettholde samme organisering etter forslaget.

Finans Norge mener det er gode grunner for at forsikringsselskap bør kunne tilby advokattjenester til sine kunder. Forsikringsselskapene er underlagt strenge regulatoriske krav i finansforetaksloven, herunder konsesjonskrav, krav til eiere og krav til egnethet for ledelsen mv. av finansforetaket, krav om god kundebehandling, samt krav til forsvarlig organisering av virksomheten og krav om forsvarlig økonomi. I tillegg til de regulatoriske kravene er forsikringsselskapene også underlagt tilsyn av Finanstilsynet.

Forsikringsforetak som tilbyr advokattjenester vil kunne tilføre advokatbransjen mer konkurranse og innovasjon, samt bidra til nødvendig mangfold. Prismodellen som forsikringsforetak tilbyr sine kunder med en årlig premie vil også kunne være egnet til å sikre en større andel av befolkningen tilgang til juridisk bistand.

Vi anmoder derfor at Justiskomiteen endrer lovforslaget slik at også forsikringsforetak kan tilby advokattjenester til sine kunder.

I et litt lengre perspektiv vil vi også fremheve viktigheten av at eksternt eierskap av advokatvirksomhet utredes nærmere, slik også departementet gir uttrykk for i proposisjonen.

Changemaker takker for muligheten til å komme med innspill til behandlingen av advokatloven. 

Ulovlig kapitalflukt er en av de grunnleggende årsakene til urettferdighet i verden. FACTI-panelet i FN anslo i fjor at det hvert år går tapt 600 milliarder dollar i skatteinntekter globalt, på grunn av ulovlig kapitalflukt. Dette bidrar til å øke forskjellene, både innad i land og ellers i verden.  Kapitalflukten er muliggjort av et komplekst lovverk og hemmelighold. 

De siste årene har vi sett ulike dokumentlekkasjer fra skatteparadiser, senest Pandora Papers høsten 2021. En gjenganger er at advokater er sentrale aktører i opprettelsen av de ulovlige skattearrangementene. Advokater har en sentral rolle i å bistå selskaper med å skatte riktig beløp på riktig måte. Men lekkasjene viser at advokater også legger til rette for ulovlig kapitalflukt. 

De som flytter penger ut av landet er helt avhengig av hjelp fra tilretteleggere med god kjennskap til regelverket, typisk revisorer og advokater. Store advokatfirmaer i Norge har reklamert med at de kan tilby hjelp til å sette opp globale skattearrangementer fra team med “advokaters taushetsplikt”. At taushetsplikten blir reklamert med i forbindelse med opprettelse av skattearrangementene er illustrerende. Det er naivt å tro at taushetsplikten ikke blir misbrukt på en måte som bidrar til urett ved slike oppdrag. 

Økokrim uttrykker bekymring i nasjonal risikovurdering for hvitvasking og terrorfinansiering 2020 at advokater kan misbruke klientkontoer for å holde midler utenfor innsyn og kontroll av andre aktører. Skatteetaten har også uttrykt bekymring over at den sterke taushetsplikten er i veien for innhenting av dokumenter og opplysninger som tjener til kontroll og fastsetting av skattegrunnlag. Dette er dokumenter de ellers kan innhente, men denne muligheten mister de om en advokat har vært inne og gitt råd. Se NOU 2019: 15 s. 101-102. Så skattemyndighetene selv ser på taushetsplikten som en utfordring, noe som burde være tungtveiende i behandlingen av advokatloven.

Advokaters sterke taushetsplikten er helt nødvendig for rettssikkerheten i et samfunn, og for å kunne sikre en rettferdig rettergang. Som Departementet skriver på side 142 i Prop. 214. L  har klienten behov for å kunne søke rettslig bistand i fortrolighet. Hensynet gjør seg imidlertid ikke gjeldende i samme grad når advokater hjelper klienten med å sette opp skattearrangementer. Changemaker mener at samfunnets behov for å unngå at advokater bidrar til å opprette ulovlige skattearrangementer, må veie tyngre enn klientens behov for taushetsplikt i slike saker. Det er vanskelig å se hvorfor advokater som gir råd om skatt skal nyte et annet vern enn revisorer som tilbyr samme tjenester. 

Changemaker støtter også opp om Tax Justice Network Norges høringssvar, da dette reflekterer våre synspunkter på problematikken: 

• Advokatloven bør inneholde et unntak fra den sterke taushetsplikten ved skatterådgivning. Dette vil i praksis kunne innebære at det trekkes en grense mellom egentlig og uegentlig advokatvirksomhet.
• Dersom en slik grensedraging ikkje gjøres, ber vi Stortinget innta følgende merknad: «Justiskomiteen ber regjeringen sikre at det utredes et uttrykkelig unntak fra taushetsplikten i skattelovgivningen for skatterådgivning. Et slik avklaring må senest fremsettes i forbindelse med forventet forslag om opplysningsplikt for skatterådgivere.»

Vi ønsker justiskomiteen lykke til med behandlingen, og vi ser frem til mer åpenhet rundt ulovlig kapitalflukt.

Ved spørsmål om høringssvaret ta kontakt med Markus Frislid, leder for utvalg for gjeld og kapitalflukt i Changemaker, på markus@changemaker.no.

KFUK-KFUM Global takker med dette for muligheten til å gi innspill til Prop. 214 L (2020–2021) Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatloven), og vil gi vårt innspill til kapittel 8, §§ 32 og 33 om advokaters taushetsplikt. 

Advokaters taushetsplikt og klienters rettssikkerhet er viktig å ta vare på – og vi mener det er spesielt viktig å sette klare grenser for hvor taushetsplikten er gjeldende og ved hvilke områder den er begrenset. I formulering av advokatloven bør en vektlegge å konkretisere taushetspliktens grenser, og da særlig i de sammenhenger hvor taushetsplikten fører med seg store negative konsekvenser for samfunnet regionalt, nasjonalt og globalt. Vi mener tilfeller der advokater blir brukt som konsulenter med mål om å oppnå skatteunndragelse bør presiseres som unntak fra taushetsplikten, eller som uegentlig advokatvirksomhet. 

Tillit og omfordeling av goder er to viktige grunnsteiner blant norske verdier, og advokatloven bør bidra til opprettholdelse av denne kulturen. Dette er verdier som er med på å opprettholde norske innbyggeres velferd og lykke og en viktig del av samfunnskontrakten. Gjennom flere avsløringer, som Pandora Papers, kommer det frem at skatterådgiving som bidrar til hemmelighold om ulovlig skatteunndragelse også er utbredt i Norge. Taushetspliktens omfang tilrettelegger i dag for finansielt hemmelighold og ulovlig skatteunndragelse, og er med på å svekke betydningen av verdiene, samt å både opprettholde og styrke ulikheter i samfunnet. 

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de vil: 

• Sørge for at Norge inntar en ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å bekjempe ulovlig kapitalflyt og skatteunndragelse, 
• Styrke bærekraftige skattesystemer og drive institusjonsbygging gjennom «Skatt for utvikling»-programmet, og 
• Arbeide for en internasjonal konvensjon om økonomisk åpenhet. 

Med Norges høye ambisjoner for global skatterettferdighet, bør vi starte med å se på lovgivningen her hjemme, og sørge for at smutthullene for å bedrive eller søke rådgivning ved skatteflukt lukkes. En ny advokatlov er en gylden mulighet til å gjøre nøyaktig dette, gjennom å ytterligere presisere taushetspliktens grenser. 

Hvis vi løfter blikket globalt, ser vi at verdiene som forsvinner på grunn av skatteunndragelse for eksempel på det afrikanske kontinentet, estimeres til å være større enn det som totalt kommer inn i form av bistand. Skatteunndragelser i lavinntektsland bidrar på denne måten til å undergrave vårt globale bærekraftsprosjekt. Stansing av illegitim og ulovlig kapitalflukt blir trukket fram av FN som sentralt for å sikre finansiering av bærekraftsmålene: velferdsgoder som utdanning og helsehjelp er avhengige av nasjonal finansering. Størsteparten av et lands inntekter kommer i all hovedsak fra skatter og avgifter. Derfor er det viktig at ingen lovverk står til hinder for betaling av skatt, eller bidrar i tilretteleggelse for skatteunndragelse. En spesifisering av advokaters taushetsplikt som blant annet omfatter områdene skatteplanlegging, skatteunndragelse og annen skatteflukt er dermed viktig i et bærekraftsperspektiv.  

Til Justiskomiteen 

Overordnet 

Overordnet er vi enige med Advokatforeningen om departementets forslag til ny advokatlov. Vi har imidlertid funnet  grunn til å utdype to problemstillinger som er av særlig betydning for klienter og ansatte i våre advokatvirksomheter. 

Ny advokatlov - Arbeidsformer 

I proposisjonen fremheves klientenes behov for sammensatte tjenester fra flere profesjoner: 

«Klientene vil være tjent med at advokatforetakene tilføres annen ekspertise, og kvaliteten på  advokatbistanden kan høynes ved bistand fra personer med kompetanse innenfor de fagfelt som  oppdragene omfatter.» (pkt. 12.7.2.2) 

Forslaget til ny advokatlov § 20 annet ledd fastsetter imidlertid at kun advokater og advokatfullmektiger kan «utøve  advokatvirksomhet» på vegne av et advokatfirma. Advokatvirksomhet omfatter etter definisjonene i § 2 blant annet  «råd og annen bistand om rettslige spørsmål som ytes til andre».  

Gjennom reguleringen av hvem som kan gi råd til klientene om hva kan loven lett oppfattes å være til hinder for  hensiktsmessige arbeidsformer i de tverrfaglige teamene. I proposisjonen heter det riktignok i departementets 
kommentar til § 20 annet ledd at «bestemmelsen viderefører dagens adgang for advokatforetak å tilby sammensatte  tjenester fra flere profesjoner».  

Vi er imidlertid bekymret for at ordlyden og kommentarene til denne vil kunne forstås slik at advokatfirmaene må  skille så klart mellom rettslige spørsmål og andre faglige spørsmål at det vil vanskeligjøre reell tverrfaglighet i praksis.  Når advokatforetak forutsettes å kunne ha medarbeidere med annen kompetanse som kan komplettere den  juridiske, bør det ikke være problematisk dersom personell med annen fagkompetanse på vegne av advokatfirmaet  skulle gi et råd innenfor sin spesialkompetanse, selv om rådet også skulle ha et rettslig element.  

Et advokatfirma kan eksempelvis se seg tjent med å ansette barnevernfaglig kompetanse for å kunne gi helhetlige 

råd i barnevernssaker, en arkitekt for å gi helhetlige råd i byggesaker, en økonom for å kunne gi helhetlige råd i  skattesaker, en datateknolog for å kunne gi råd i saker som gjelder anvendelse eller utvikling av datateknologi, med  videre. Som det fremgår av proposisjonen vil kvaliteten på advokatbistanden kunne høynes ved bistand fra personer  med kompetanse innenfor tilgrensende fagfelt som oppdragene omfatter. Klientenes behov vil ikke være tilstrekkelig  ivaretatt i alle tilfeller dersom de må henvises til andre foretak enn advokatforetak for å få sammensatte tjenester fra  flere profesjoner som inkluderer rettslig bistand.  

Bruk av tverrfaglige team kan imidlertid bli vanskelig i praksis dersom personell med annen bakgrunn enn den  juridiske skulle være forhindret fra enhver ytring overfor klienter om spørsmål som har en rettslig side innen rammen  av det faget personellet for øvrig representerer. Vi foreslår at komiteen legger inn følgende merknad til § 20 annet  ledd (utover en tilslutning til departementets kommentarer):  

Bestemmelsen skal ikke anses å være til hinder for at ansatte som ikke er advokater eller advokatfullmektiger  kan gi råd på advokatfirmaets vegne i faglige sammensatte spørsmål som måtte ha en rettslig side ved siden av  det faget personellet selv representerer. 

Komiteen bør også vurdere behovet for å gi departementet forskriftsfullmakt relatert til bestemmelsen. 

Behovet for overgangsregler for skatterådgivere med rettshjelperstatus 

Forslaget til ny advokatlov innebærer at ordningen med at registrerte rettshjelpere etter domstolloven § 218 annet  ledd nr. 3 kan utøve advokatvirksomhet på vegne av advokatselskaper etter domstolloven § 231 femte ledd vil falle  bort. Personene det gjelder vil kunne yte rettslig bistand som «enhver» etter den nye loven § 66, men sammen med  forslaget til § 20 tredje ledd vil endringen innebære at tidligere registrerte rettshjelpere ikke lenger vil ha adgang til å  gi rettsråd på vegne av et advokatforetak.  

Våre advokatforetak, Deloitte Advokatfirma AS, Ernst & Young Advokatfirma AS, PwC Advokatfirma AS og KPMG  Advokatfirma AS, har i dag over 70 personer som gir skattejuridiske råd til våre klienter med tillatelse etter  domstolloven § 218 annet ledd nr. 3, basert på at de har dokumentert tilfredsstillende utdanning innenfor  skatteretten overfor Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet. 

Skatterådgiverne er å finne blant partnere/eiere og medarbeidere i våre virksomheter. De gir i dag råd til store  nasjonale og internasjonale virksomheter, hvorav mange er børsnoterte og store foretak av offentlig interesse. Det  vil oppstå en rekke praktiske problemer, ikke bare for klientene men også personlig for den enkelte skatterådgiver,  om disse plutselig skal fratas både retten til å utøve sitt yrke og sitt eierskap i et advokatforetak, etter å ha drevet 
med slik virksomhet i medhold av domstolslovens § 231 femte ledd i flere ti-år.  

Advokatlovutvalget foreslo opprinnelig i sin utredning NOU 2015:3 «Advokaten i samfunnet» punkt 14.2.4.1.2 å frata  ikke-advokater retten til eierskap i advokatforetak. Utvalget mente imidlertid at det ville være behov for 
overgangsregler for å ivareta ikke-advokater som hadde hatt anledning til å være eiere etter dagens regler. Utvalgets  syn var at disse burde få beholde sin eierposisjon, og la til grunn at en slik overgangsregel også ville ivareta hensynet  til Grunnloven § 97.  

Hvis ordningen med registrerte rettshjelpere faller bort er det behov for en overgangsregel som gir de personer som  ved lovens ikrafttredelse er registrerte rettshjelpere i advokatforetak en personlig rett til fortsatt å yte rettsråd på  vegne av advokatforetaket basert på sin spesialkompetanse. Derved vil de også beholde sin rett til eierskap i  foretaket så lenge de fortsetter å utøve en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i advokatforetaket, jfr. forslag til 
advokatlov § 21 annet ledd.                 

Med mindre komiteen som foreslått av Advokatforeningen går inn for å endre lovforslaget slik at departementet gis  hjemmel til å fastsette overgangsregler, bør komiteen etter vår oppfatning innta følgende bestemmelse i loven:  

• 73 Overgangsregel

Personer som på tidspunktet for lovens ikrafttredelse er registrert som rettshjelpere etter domstolloven § 

218 annet ledd nr. 3 tilknyttet et advokatforetak etter domstolloven § 231 femte ledd skal fortsatt ha rett til å  utøve advokatvirksomhet ved å yte rettslig bistand utenfor rettergang på det aktuelle rettsområdet på vegne av  det aktuelle advokatforetak.  

Slike personer har de samme pliktene som personer med norsk advokatbevilling, og lovens bestemmelser  om advokater skal ellers gjelde så langt den passer for slike personer.  

Advokattilsynet viderefører register over registrerte rettshjelpere med fortsatt adgang til å utøve  advokatvirksomhet på vegne av et advokatforetak etter domstollovens bestemmelse slik den lød ved vedtagelse av loven. 

Med vennlig hilsen

Ernst & Young Advokatfirma AS, ved Per Oskar Tobiassen på vegne av: 

Deloitte Advokatfirma AS, Rolf J. Saastad

KPMG Law Advokatfirma AS, Cathrine Bjerke Dalheim

Advokatfirmaet PwC AS, Svein Gunnar Stang-Hansen 

Det er nå 10 år siden Advokatlovutvalget ble oppnevnt. Både lovutvalgets NOU og proposisjonen inneholder grundige drøftelser og avveininger. Lovforslaget innebærer en ytterligere styrking av den norske rettsstaten.

Overordnet mener vi at lovforslaget regulerer rettshjelpsmarkedet på en god måte, til beste for de som søker juridisk bistand og til beste for rettsstaten, samtidig som advokatene selv blir underlagt klare rammevilkår. I tillegg er viktige prinsipper om advokatrollen foreslått lovfestet. Det gjelder selv om det er flere punkter Advokatforeningen kunne ønske ble regulert på en annen måte, for eksempel er vi imot å fjerne kravene til personer som vil tilby juridisk bistand, og som ikke er advokater.

Blant forslagene som styrker rettsstaten er:

• En velfungerende rettsstat forutsetter et uavhengig domstolsapparat, med uavhengige advokater. Forslagets lovfesting av advokaters uavhengighet er en naturlig del av den styrking av rettsstaten som lovgiver i de senere år har foretatt, gjennom grunnlovfesting av påtalemyndighetens uavhengighet og styrking av domstolenes uavhengighet.
• Gjennom forslaget forenkles og effektiviseres tilsynet og den disiplinære oppfølgningen av advokatene. En effektiv oppfølgning er nødvendig for å sikre etterlevelse av reglene for advokatvirksomhet, og for å sikre tillit til advokatene.
• I vårt rettsliggjorte samfunn, er det viktig at innbyggerne har anledning til å innhente juridisk bistand for å få klargjort sine rettigheter og plikter. For at denne bistanden skal være reell, må den skje i fortrolighet. Lovforslaget tydeliggjør innbyggernes rett til slik fortrolig bistand, slik dette følger av Grunnloven § 102 og EMK art. 8, og det tegner et klart rammeverk for hvordan unntak fra taushetsplikten skal håndteres.

Behov for ytterligere tydeliggjøring av advokaters uavhengighet

Advokater skal opptre uavhengig, men de må også sikres institusjonell uavhengighet. Som ledd i dette er det advokatene selv som fastsetter de advokatetiske reglene (Regler for god advokatskikk) i moderne demokratier. Dette er i tråd med anbefalinger både fra Europarådet og FN.¹ I Norge, som skiller seg fra andre land ved at det ikke er obligatorisk medlemskap i en advokatforening, har Justisdepartementet siden 1996 stadfestet Advokatforeningens Regler for god advokatskikk gjennom forskrift slik at reglene skal gjelde for alle Norges advokater, uavhengig av medlemskap i Advokatforeningen. I proposisjonen er dagens system foreslått videreført. Imidlertid sender den foreslåtte ordlyden uheldige signaler ved at den antyder at det er staten som er i førersetet for utformingen de advokatetiske reglene. Den foreslåtte bestemmelsen, § 37 (2), lyder:

Departementet gir forskrift om god advokatskikk. Den Norske Advokatforening fremmer forslag til forskrift og endring av forskrift om hva som skal regnes som god advokatskikk. Departementet kan godkjenne eller forkaste forslaget.

Advokatforeningen mener at gjeldende bestemmelse i domstolloven § 224 gir bedre uttrykk for realitetene, og at ny bestemmelse bør bygges på denne, for eksempel slik:

Den Norske Advokatforening kan utarbeide nærmere regler for hva som skal anses som god advokatskikk. Reglene kan stadfestes av departementet og har i så fall virkning som forskrift. Departementet kan godkjenne eller forkaste forslaget.

Endringen kunne eksempelvis blitt kommentert slik i merknadene:

«I tilknytning til lovforslaget § 37 (2) finner komitéen det viktig å fremheve at det i velfungerende rettsstater er slik at staten ikke kan fastsette etiske regler for advokater. Dette skyldes at advokatene ikke bare skal opptre uavhengig, men de må også sikres institusjonell uavhengighet. På samme måte som disiplinærorganet må være uavhengig av staten, slik forslaget legger opp til, må også tilblivelsen av de advokatetiske reglene skje uavhengig av staten. Prinsippene er de samme som gjelder for pressens etiske regler og klagesaksbehandling. Første setning i forslaget § 37 (2) sender i så måte uheldige signaler ved at den forskriver at det er departementet som gir forskrift om god advokatskikk. Det har fra departements side ikke vært meningen å endre gjeldende rett. Etter komitéens syn gir gjeldende bestemmelse i domstolloven § 224 annet ledd uttrykk for realitetene på en bedre måte: Det er bransjen selv, representert ved Advokatforeningen, som må ta initiativ til endringer i Regler for god advokatskikk, og departementets handlingsrom er begrenset til å enten stadfeste endringene ved å innta dem i forskrift, eller forkaste dem.

Komitéen understreker at hensynet til advokatenes uavhengighet tilsier at terskelen for å forkaste forslag til endringer i Regler for god advokatskikk, må være svært høy. Dette gjelder spesielt i tilfeller der departementet vurderer å forkaste forslaget med henvisning til at ordlyden i forslaget ikke egner seg til fastsettelse i forskrift. De advokatetiske reglene er normerende. Reglenes utforming følger ikke de prinsipper som gjelder for utforming av lov- og forskriftsbestemmelser, men er innrettet slik at de kan anvendes som normer i en bransjeetisk vurdering i den konkrete sak – av et eget disiplinærorgan.»

Arbeidsformer

I proposisjonen fremheves klientenes behov for sammensatte tjenester fra flere profesjoner:

«Klientene vil være tjent med at advokatforetakene tilføres annen ekspertise, og kvaliteten på advokatbistanden kan høynes ved bistand fra personer med kompetanse innenfor de fagfelt som oppdragene omfatter.» (pkt. 12.7.2.2)

Proposisjonen åpner derfor for at advokatforetak kan tilby sammensatte tjenester, slik som i dag. Forslaget til § 20 som regulerer dette, kan gjennom sitt krav til hvem som kan ha kontakt med kundene, være til hinder for hensiktsmessige arbeidsformer i de tverrfaglige teamene. Det er derfor behov for komitémerknader som klargjør reglene, eller en hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift.

Ikraftsetting

Departementet har signalisert at det vil komme en ikraftsettingslov som vil inneholde overgangsregler. Vi mener at overgangsreglene i stedet bør gis i forskrift. Det er på tide å sette punktum for 10 års arbeid. Loven bør derfor inneholde hjemmel for dette.

Overgangsregler

Flere av lovens bestemmelser vil få store konsekvenser for personer og foretak som har innrettet seg etter dagens regelverk. Som eksempler nevnes:

• Personer som er internadvokater og som yter juridisk bistand til bedriftens kunder etter domstolloven §§ 218 femte ledd og 233 første ledd bokstav a, kan ikke lenger gjøre dette etter forslaget § 24, jf. § 19.
• Personer som ikke er advokat, men som er ansatt i et advokatforetak og yter juridisk bistand til foretakets klienter etter domstolloven § 231 femte ledd, vil ikke lenger kunne gjøre dette etter forslaget § 20 annet og tredje ledd.

Foruten konsekvensene for den enkelte persons yrke og erverv, innebærer forslagene at enkelte foretak ikke vil kunne være organisert slik de er i dag. Det er derfor viktig at det gis overgangsregler som ivaretar hensyn til de personene og foretakene som har innrettet seg etter dagens regler og tillatelser gitt i medhold av disse.

Advokatforeningen mener at komitéen bør kommentere dette i en merknad, eksempelvis slik, dersom man skulle ende med at overgangsreglene gis i lov, og ikke i forskrift:

«Proposisjonen legger opp til at det vil bli fremmet forslag til en egen ikraftsettingslov. Komitéen påpeker at det er viktig at ikraftsettingsloven inneholder regler som ivaretar hensyn til de personene og foretakene som har innrettet seg etter dagens regler og tillatelser gitt i medhold av disse. Dette gjelder blant annet personer som er internadvokater og som yter juridisk bistand til bedriftens kunder etter domstolloven §§ 218 femte ledd og 233 første ledd bokstav a, og personer som ikke er advokat, men som er ansatt i et advokatforetak og yter juridisk bistand til foretakets klienter etter domstolloven § 231 femte ledd.»

[1] Se henholdsvis Rec(2000)21 on the freedom of exercise of the profession of lawyer og  Basic Principles on the Role of Lawyer

Tax Justice Network - Norge (TJNN) er en ideell organisasjon med 21 medlemsorganisasjoner. TJNN jobber for et demokratisk og åpent skattesystem gjennom offentlig debatt, opplysningsarbeid, politikkutvikling og forskning, nasjonalt og internasjonalt.

Norsk Journalistlag (NJ) er organisasjonen for alle som jobber med journalistikk eller bidrar til redaksjonelle produkter i norske medier. NJ arbeider for å ivareta de omtrent 8000 medlemmenes journalistfaglige interesser og blant annet verne om ytringsfriheten og den redaksjonelle uavhengigheten.

Organisasjonene samarbeider jevnlig for å sikre myndighetene, journalistenes og offentlighetens tilgang til tilstrekkelig informasjon om særlig skatt og reelt eierskap i selskap, og vi inngir derfor felles skriftlig høringsinnspill om ny advokatlov.

Advokaters taushetsplikt er en grunnsten i rettssikkerheten for at enhver kan søke rettslige råd i fortrolighet og sikre retten til rettferdig rettergang. Området for den sterke taushetsplikten har imidlertid ekspandert til også å omfatte økonomisk og finansiell rådgivning. Dette har alvorlige samfunnsmessige konsekvenser.

Det erkjennes i foreliggende proposisjon på side 155 at «viktige samfunnshensyn» tilsier at advokaters taushetsplikt ikke kan være absolutt. Det er et skrikende behov for en tydeligere avgrensning av rekkevidden til advokaters sterke taushetsplikt, enn hva utkast til ny advokatlov legger opp til.

De siste ti årenes datalekkasjer viser at norske og internasjonale advokater er nøkkelaktører for å muliggjøre blant annet skatteplanlegging i lovens gråsoner for de rikeste og mektigste. Panama Papers og LuxLeaks er gode eksempler på dette. Aggressiv skatteplanlegging er blitt en katalysator for den økende ulikheten. Det trengs likeledes bedre kontrollmekanismer for å avsløre økonomisk kriminalitet.

Den uklare taushetsplikten som foreslås i ny advokatlov blir et hinder for informasjonstilgang og kontroll i saker der informasjonsbehovet er størst. Dette kan for eksempel gjelde ved transaksjoner i regelverkets yttergrenser, herunder konserninterne transaksjoner over landegrensene. I februar 2021 kom OECD og FNs FACTI-panel med hver sin rapport om bekjempelse av internasjonal skatteunngåelse, hvor det anbefales strengere krav til advokaters åpenhet.

Advokatutvalget skulle i henhold til mandatet «… foreslå en egen lovregulering av advokaters taushetsplikt herunder foreta en hensiktsmessig avveining mot det offentliges og andre legitime behov for informasjon (for eksempel påtalemyndigheten, skattemyndighetene, tilsynsmyndighetene og domstolene)». Utvalget gjorde imidlertid ikke en slik prinsipiell drøftelse, og vi finner den heller ikke i den fremlagte lovproposisjonen. Altså er ikke lovforslaget tuftet på en slik vesentlig og nødvendig interesseavveining.

Foreliggende forslag bidrar ikke til å tydeliggjøre lovtolkningen, og gjør det heller mer tvilsomt enn før om unntakene fra taushetsplikten oppfyller hjemmelskravene. Dersom det ikke etableres et klarere unntak fra taushetsplikten ved taushetsplikt knyttet til skatterådgivning, vil det innebære et smutthull i den demokratiske innsyns- og kontrollfunksjonen.

 Sterke samfunnshensyn tilsier at det i lovverket må innføres et uttrykkelig unntak fra advokaters taushetsplikt ved skatterådgivning. Dette vil ha konsekvenser for myndighetenes kontrollarbeid for å avdekke økonomisk kriminalitet, og myndighetenes informasjonstilgang for å muliggjøre god regelverksutvikling mot aggressiv skatteplanlegging. Det samme gjelder de redaktørstyrte journalistiske medienes mulighet til å kunne utføre sin samfunnsoppgave med hensyn til å ettergå økonomiske transaksjoner som kan true vårt økonomiske system. Mediene har bidratt til å avsløre en rekke tilfeller av for eksempel skatteunndragelse. 

Selv om det eksisterer unntak fra taushetsplikten i skattelovgivningen i dag, er disse uklare og snevre. Dette hindrer blant annen myndighetenes tilgang til nødvendig informasjon i forbindelse med økonomiske transaksjoner for å drive sin kontrollvirksomhet, og mediene går glipp av undersøkende journalistikk om alvorlig kriminalitet.

I NOU 2009: 4 foreslo Skatteunndragelsesutvalget inndeling av advokatenes roller med tilhørende gradert taushetsplikt. Det innebar at den tidlige rådgivnings- og bistandsfasen frem til innlevering av pliktige avgifts- og ligningsoppgaver unntas sterk taushetsplikt. Rådgivning og bistand på det etterfølgende kontrollstadiet, og bistand ved rettsaker, skulle beholde den sterke taushetsplikten.  

I NOU 2019:15 anbefalte Skatterådgiverutvalget å innføre opplysningsplikt om skattearrangement for skatterådgivere i norsk rett i tråd med OECDs anbefalinger i BEPS-prosjektets tiltak 12. Etter vår mening haster det at Regjeringen legger frem et slikt forslag.

Vi mener

• Advokatloven bør inneholde et unntak fra den sterke taushetsplikten ved skatterådgivning. Dette vil i praksis kunne innebære at det trekkes en grense mellom egentlig og uegentlig advokatvirksomhet.
• Dersom en slik grensedraging ikkje gjøres, ber vi Stortinget innta følgende merknad: «Justiskomiteen ber regjeringen sikre at det utredes et uttrykkelig unntak fra taushetsplikten i skattelovgivningen for skatterådgivning. Et slik avklaring må senest fremsettes i forbindelse med forventet forslag om opplysningsplikt for skatterådgivere.»

Signert

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Network – Norge

Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag

Til : Stortingets justiskomité

Fra : Norges Juristforbund

1. januar 2022

Prop. 214 L (2020-2021) Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand

Norges Juristforbund er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for over 21 000 jurister og juridiske studenter, inkl. om lag 3700 advokater og advokatfullmektiger. Forslaget til ny advokatlov er av sentral og grunnleggende betydning for landets jurister og for Juristforbundet.

Lovbeskyttelse av tittelen «jurist»
Yrkestittelen «jurist» skaper forventninger om juridisk kompetanse på høyt nivå. Den som søker råd hos eller får et brev undertegnet av en jurist, forventer at vedkommende, gjennom sin utdanning, har tilegnet seg en bredde- og dybdekunnskap som gjør vedkommende godt egnet til å løse komplekse saker.

Juristforbundet støtter utvalgets forslag om å lovfeste at bare den som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap kan bruke tittelen «jurist». Juristforbundet støtter videre lovforslagets forbud mot å villede ved uriktig bruk av tittelen eller gi uriktig inntrykk av at man har kvalifikasjoner som jurist. Forbundet støtter også forslaget om at personer med godkjent utenlandsk juristutdanning ikke kan benytte tittelen «jurist», men kan oppgi sin utenlandske tittel.

Videre støtter Juristforbundet forslaget om at de som uriktig utgir seg for å være jurist, kan straffes etter straffeloven § 165.

Vilkår for advokatbevilling
Advokatlovutvalget foreslår endringer i vilkårene for å få advokatbevilling. Grunnkravet skal fortsatt være master i rettsvitenskap eller juridisk embetseksamen. Det foreslås for det første at praksistiden skal være tre år, dvs. ett år lengre enn dagens ordning. Til gjengjeld skal praksis fra alle slags juridiske stillinger kvalifisere. For det andre foreslås det en relativt omfattende advokatutdanning, tilsvarende 30 studiepoeng (et halvt års fullt studium). Utdanningen skal bl.a. inneholde en praktisk del med prosedyretrening. Dette vil erstatte dagens prosedyrekrav.

Juristforbundet er enig i hovedgrepet som her gjøres, men mener at prosedyrekravet bør opprettholdes eventuelt i kombinasjon med en evaluering og godkjenning. Juristforbundet er innforstått med at det under den foreslåtte ordning kan være vanskelig å skaffe seg prosedyreerfaring for kandidater som ikke arbeider ved et advokatkontor, men dette bør etter forbundets syn ikke være avgjørende ved en slik kvalitetsreform av advokatutdanningen. Erfaring fra rettergang kan ikke erstattes av en praktisk prøve utenfor rettergang uten at utdanningen og tjenestene svekkes.

Juristforbundet er enig i at praksis fra alle juridiske stillinger skal kunne kvalifisere til advokatbevilling. Dagens praksiskrav er problematiske, bl.a. fordi det synes noe tilfeldig hvilke stillinger som kvalifiserer til advokatbevilling. Juristforbundet vil spesielt peke på at offentlig ansatte jurister har svært få muligheter til å få bevilling etter dagens regler. Erfaring fra offentlig virksomhet er nyttig kunnskap for jurister som blir advokater. Dagens praksiskrav kan med fordel erstattes av et generelt krav til juridisk praksis kombinert med en advokatutdanning, slik det er foreslått.

Rettsråds- og prosessmonopolet
Juristforbundet er særlig skeptisk til forslaget om opphevelse av rettsrådsmonopolet. Dagens ordning hindrer ikke at andre yrkesgrupper yter rettshjelp innenfor sine fagområder, f.eks. arkitekter, regnskapsførere og revisorer, noe som syntes å være noe av begrunnelsen for å oppheve monopolet. Rettsrådsmonopolet sikrer det rettsøkende publikum kvalitativ juridisk kompetanse gjennom løpende etterutdanning, forsikringsordninger, etiske regler og disiplinærordning.

Vi mener opprettholdelse av rettsrådsmonopolet henger sammen med begrunnelsen for behovet for en spesialistordning for advokater: Rettsliggjøringen av samfunnet og det store antall komplekse rettsregler krever særskilt innsikt. Forslaget virker også umusikalsk all den tid det i NOU 2021:07 «Trygg og enkel eiendomsmegling — Evaluering av eiendomsmeglingsloven og forslag til en fremtidsrettet regulering» gås inn for motsatt løsning – å monopolisere eiendomsmegling og utelate advokater fra dette.

Kravene til å få advokatbevilling skjerpes og det stilles strenge krav til advokater når det gjelder forsikringsplikt og etiske krav. Det fremstår da som et paradoks at adgangen til å yte rettslig bistand utvides og det lempes på kravene til ikke-advokater som yter slik bistand. Dette vil innebære to ulike systemer for rettslig bistand med veldig ulike krav til kvalitet og sikkerhet for den private part. Det vil være svært vanskelig for det rettssøkende publikum å skille mellom advokater og ikke-jurister som gir juridisk bistand. Publikum kan rett og slett bli villedet fordi rettsrådskompetanse tradisjonelt er oppfattet som juridisk bistand gitt av en jurist.

Juristforbundet mener at en forutsetning for evt. opphevelse av rettsrådsmonopolet er at juristtittelen lovbeskyttes og at det stilles krav til sikkerhetsstillelse og en forsvarlig utøvelse av bistanden, også for ikke-advokater. Det bør også gis regler om taushetsplikt for personer som yter rettslig bistand; hvorvidt en parts personlige opplysninger er underlagt taushetsplikt bør ikke avhenge av tittelen til den vedkommende søker rettsråd hos.

I NOUen kapittel 28 er det foreslått at retten til å yte rettslig bistand skal kunne fratas, noe Juristforbundet støtter. En slik adgang bør imidlertid kombineres med en form for tilsyns- eller rapporteringsordning for dem som yter rettslig bistand.

I forlengelsen av opphevelsen av rettsrådsmonopolet er det foreslått at jurister uten advokatbevilling skal kunne opptre for domstolene. Juristforbundet er skeptisk til dette fordi det kan utvikles to ulike standarder for prosesshjelp, med ulike krav til kvalitet, sikkerhet og tilsyn. Det viktigste for Juristforbundet er å sikre kvalitet og kompetanse i tjenestene til dem som søker bistand. Etter vårt syn sikres tjenestene best ved at det stilles krav om advokatbevilling eller stilling som advokatfullmektig under tilsyn av en advokat. De økte kravene til å få advokatbevilling, herunder advokatutdanningen med prosedyrekurset, vil bidra til å høyne den generelle kvaliteten sammenliknet med i dag. Det er viktig at dette ikke undergraves ved at det gis mulighet for å opptre for domstolene uten tilsvarende kompetanse.

Juristforbundet ser at parter i enkelte saker kan ha legitimt behov for bistand av en bestemt jurist som ikke har advokatbevilling. Etter vårt syn kan slike behov ivaretas gjennom adgangen for retten til å tillate andre skikkede personer å opptre som prosessfullmektig, jf. tvisteloven § 3-3.

Bestemmelsen om taushetsplikt
Norges Juristforbundet ser det som en stor fordel at advokaters taushetsplikt lovreguleres.

Advokatsamfunnet
Juristforbundet ser det som svært viktig at advokatstanden sikres stor grad av uavhengighet og at det legges stor vekt på dette ved valg av modell for organisering av advokatstanden, tilsynsordninger mv. En uavhengig advokatstand er en viktig forutsetning for en uavhengig rettspleie.

Saksbehandler: Gry Hellberg Munthe

Innledning

Det vises til Justiskomiteens behandling av regjeringens forslag til ny advokatlov (Prop. 214 L (2020-2021)).

Norske boligbyggelags landsforbund (NBBL) er interesseorganisasjonen for 41 boligbyggelag. Disse har 1.135.000 medlemmer og forvalter om lag 570.000 boliger i over 14.700 borettslag og sameier over hele landet. Boligselskapene og boligbyggelagene er betydelige innkjøpere av juridisk bistand. Videre yter boligbyggelagene og NBBL juridisk bistand til boligselskap, gjennom ansatte advokater og jurister. 

Forslaget til ny advokatlov har betydning for innkjøp og levering av juridiske tjenester, og NBBL ønsker derfor å gi innspill til Justiskomiteens behandling av loven. I tillegg til dette skriftlige innspillet, vil vi også holde et innlegg under det muntlige høringsmøtet.

NBBL har følgende innspill til lovforslaget:

- Det bør åpnes for eksternt eierskap i advokatforetak

Boligbyggelagene og deres medlemmer er betydelige innkjøpere av juridiske tjenester. Eksternt eierskap i advokatforetak kan bidra til mer innovasjon i markedet for juridisk bistand, noen som kan bidra til rimeligere advokattjenester som bedre er tilpasset kundens behov. Dette vil være særlig være viktig for forbrukere og mindre næringskunder, slik som boligselskapene.

Etter NBBL sin vurdering er ikke advokateide advokatforetak bedre i stand til å ivareta kundenes interesser enn andre foretak. Selv om det er mange unntak, kjennetegnes advokatfirmaer av at de yter tjenester på tradisjonelt vis og at kundene faktureres per medgåtte time. Dette gjelder ikke minst de mindre advokatfirmaene som leverer tjenester til borettslag og eierseksjonssameier. Denne forretningsmodellen kan gi advokater incentiver til å bruke tid på sakene og å rettsliggjøre tvisten på et tidlig tidspunkt for å få dekket sakskostnader gjennom rettshjelpsordninger og forsikringer. 

- Det bør presiseres at organisasjonsadvokater ikke hovedsakelig skal ha et økonomisk formål og det bør ikke innføres et selvkostprinsipp

Flere boligbyggelag har egne ansatte advokater. Mange av disse gir både advokatbistand direkte til sin arbeidsgiver, boligbyggelaget, og til borettslag og sameier som forvaltes av boligbyggelaget. Som for de fleste organisasjonsadvokater, gis bistanden til borettslag og sameier til en lavere timesats enn det advokateide virksomheter tilbyr for lignende spesialisert bistand.

Advokatlovutvalget foreslo at det skulle innføres et selvkostprinsipp for organisasjonsadvokater, det vil si at arbeidsgiver kun får dekket kostnader ved å ha ansatte advokater. Forslaget var blant annet begrunnet med at eiere eller medlemmer ikke skal kunne ta utbytte fra virksomheten til organisasjonsadvokater.

Dette forslaget ville skapt utfordringer for boligbyggelagene samtidig som det har liten hensikt. Formålet til boligbyggelag er å skaffe og forvalte boliger til medlemmene og det kan ikke gis utbytte dersom virksomheten genererer et overskudd. Boligbyggelag kan derfor ikke innrette advokatvirksomheten sin slik at den gir utbytte til medlemmene. Å innarbeide et selvkostprinsipp for organisasjonsadvokatvirksomheten i boligbyggelagene vil samtidig kreve systemer og en organisering som gir liten fleksibilitet og er kostnadskrevende. 

Organisasjonsadvokatene yter bistand i konkurranse med advokateide virksomheter. Ved å innføre et selvkostprinsipp kan dette gjøre at organisasjoner i mindre grad ansetter egne advokater. Dette vil igjen føre til at medlemmene i større grad må kjøpe advokattjenester fra advokatfirmaer, som presumtivt tar mer betalt for spesialisert advokatbistand.  

Selvkostprinsippet kan omgås ved å opprette et eget selskap som er advokateid og tilknyttet organisasjonen, eller eventuelt at organisasjonen knytter til seg et allerede eksisterende advokatfirma. Dette vil imidlertid også være en kostnadskrevende og lite fleksibel løsning.

NBBL støtter derfor forslaget i Prop. 214 L (2020-2021) s. 134 om ikke å innføre noe selvkostprinsipp. Dette bør imidlertid også tydeliggjøres i lovteksten, for eksempel ved at det gjøres følgende endring i § 25 første ledd (forslag til endring er i kursiv):

«En organisasjonsadvokat er en advokat som er ansatt i en organisasjon eller annen enhet, og som yter advokatbistand til medlemmene eller andre. Hovedformålet med advokatvirksomheten kan ikke være økonomisk.»

- Forslaget om å fjerne rettsrådsmonopolet støttes

NBBL er enig i at rettsrådsmonopolet bør fjernes og er enig i begrunnelsen som fremgå av Advokatlovutvalgets utredning og i Prop. 214 L (2020-2021) s. 25 og 26. Det er flere enn advokater som kan gi gode juridiske råd utenfor rettergang. Dette gjelder ikke minst alle de spesialiserte juristene som jobber i boligbyggelagene. Selv om det allerede i dag er vid adgang til å gi juridisk bistand for ikke-advokater er grensene noe uklare, og det er derfor viktig å fjerne dette monopolet.   

- Det bør ikke innføres regnskaps- og revisjonsplikt for organisasjonsadvokater, slik Advokatlovutvalget foreslo

I Prop. 214 L (2020-2021) s. 170 drøftes Advokatlovutvalgets forslag om å innføre regnskaps- og revisjonsplikten for organisasjonsadvokater. Departementet konkludere med at det ikke skal innføres en slik plikt. NBBL er enige i dette og begrunnelsen som gis i proposisjonen. En regnskaps- og revisjonsplikt er begrunnet i at advokater behandler klientmidler. Men dette er ikke tilfellet for de fleste boligbyggelag og interesseorganisasjoner. Advokatlovutvalgets forslag om regnskaps- og revisjonsplikt for organisasjonsadvokater vil derfor bare pålegge boligbyggelag og interesseorganisasjoner ekstra kostnader, uten at det er noe behov for dette.

- Forslaget om å forby kombinasjonen av styreverv og advokatoppdrag for ett og samme selskap støttes. Det bør gis mulighet til å gi unntak der dette klart er ubetenkelig.

I forslag til ny advokatlov § 27 (3) er det forbudt for advokater som sitter i ledelsen å ta på seg advokatoppdrag for virksomheten. Å inneha et styreverv likestilles med det å sitte i ledelsen. Etter bestemmelsens fjerde ledd kan departementet dispensere fra dette forbudet der det er klart ubetenkelig.

NBBL støtter forslaget. Selv om det i noen tilfeller er problematisk å kombinere rollen som advokat som tar oppdrag for boligselskapet og det å være styremedlem for samme selskap, er det unødvendig firkantet å fullstendig forby muligheten til å kombinere disse rollene. Det er viktig at boligselskapene kan benytte seg av beboerne og styremedlemmenes kompetanse der det ikke medfører betenkeligheter. Det samme gjelder for frivillige organisasjoner.

Med vennlig hilsen
Norske boligbyggelags landsforbund SA

Bård Folke Fredriksen
adm. dir.