Mål med mening. Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030

Det vises til Meld.St 40 (2020-2021) Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030.

Norges Bondelag er den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. I Norges Bondelag sitt næringspolitiske program for perioden 2020-2024 er bærekraft et nøkkelbegrep og styret i Norges Bondelag vedtok i juni 2021 sin egen Bærekraftstrategi.

Bondelagets bærekraftstrategi poengterer at de tre dimensjonene av bærekraft; miljø, økonomi og sosial bærekraft må sees på under ett skal vi klare å nå bærekraftsmålene. Videre skal bærekraftstrategien være med å definere norsk matproduksjons bidrag til FNs bærekraftsmål og ikke minst sette en retning for hvordan norsk matproduksjon skal bli mer bærekraftig fram mot 2030.

Norges Bondelag viser til tidligere innspill til arbeidet som har ledet fram til stortingsmeldingen, og Norges Bondelag sin egen bærekraftstrategi for norsk matproduksjon med 20 ulike satsingsområder, som også ble sendt inn som innspill til stortingsmeldingen.

Norges Bondelag er fornøyd med at Stortingsmeldinga viser bredden i FNs bærekraftsmål og at målene henger sammen. Bærekraft er mer enn klima og naturmangfold og det kommer fram på en tydelig måte.

Videre mener Norges Bondelag det er positivt at regjeringa omsetter bærekraftsmålene til norsk virkelighet og poengterer at lokale forhold må hensyntas i vurderingen av oppfylling av bærekraftsmålene.

På klimaområdet anerkjenner regjeringa landbrukets klimaarbeid med å få ned utslippene per produsert enhet og de anerkjenner landbruket og skogen som en del av klimaløsningen. Men det er også viktig å se skogen og landbruket sin betydning for det grønne skiftet. Dette ser ut til å være for lite vektlagt i Stortingsmeldingen.  Når vi skal fase ut olje er vi helt avhengig av skog som kilde til materialer, kjemikalier og energi. Vi oppnår stor klimaeffekt når vi erstatter stål og betong med trevirke i bygninger. Jordbruket kan også bidra til det grønne skiftet ved produksjon av bioenergi fra landbruket, eksempelvis gjennom produksjon av biogass.

Den økonomiske og sosiale bærekraften i landbruket er en forutsetning for å få måloppnåelse på den miljømessige bærekraften. Norges Bondelag er tilfreds med at regjeringa anerkjenner behovet for å øke inntektene til landbruket til samme nivå som resten av samfunnet og at dette blir særlig utrykt under delmål 2.3 (side 25):

«For Norges del forstås dette delmålet som at selvstendig næringsdrivende i jordbruk, akvakultur og fiske skal ha muligheter for samme inntektsutvikling som befolkningen ellers. Inntektsmulighetene må være til stede innenfor en variert bruksstruktur i hele landet. En bærekraftig kostnadsutvikling, god markedstilpasning og produktivitetsutvikling vil være en forutsetning for inntektsutviklingen»

Videre er det positivt at regjeringa anerkjenner behovet for å produsere mer norsk mat (side 33):

«Legge til rette for at norsk landbruk og fiskeri, innenfor bærekraftige rammer, produserer mer av de matvarene vi har forutsetninger for å produsere og som forbrukerne etterspør»

Vi er imidlertid i tvil om produktivitetsvekst og andel av utgifter per husholdning som brukes på matvarer og alkoholfrie drikkevarer er et godt mål på oppfyllelse av bærekraftsmål 2.1 (s 28)

Vi er positive til at meldingen anerkjenner gjeldende norsk landbrukspolitikk og husdyrproduksjonen som en viktig del i å nå flere av bærekraftsmålene, hvor det blant annet står (side 32):

«Husdyrhold er en bærebjelke for å opprettholde landbruk over hele landet, og økt bruk av norske fôrressurser er et satsingsområde i jordbruksavtalen»

Videre løfter Stortingsmeldinga fram beitebruk i utmark som et viktig tiltak for å ta vare på biologisk mangfold. Beiting i utmarka er også helt nødvendig dersom vi skal opprettholde produksjonen av storfe, sau og geit på egne fôrressurser. Med vårt knappe jordbruksareal, er vi avhengig av det fôret beitedyra henter i utmarka.

Det er også positivt at meldingen anerkjenner behovet for jordvern og å holde jorda i god hevd, som her:

«Satsing på landbruk over hele landet, fellestiltak for å utvikle blant annet dyre- og plantemateriale, og investeringer i drenering av arealer som trenger det, gjør at samfunnet har flere ben å stå på i møte med endringer som vil komme. Jordbruksarealer i god hevd bidrar også til at man på landskapsnivå er bedre rustet til å motstå ekstremvær.»

Vi savner derimot en tydelig distriktspolitikk i bærekraftmeldinga. Som for andre bosatte i distriktene er landbruksnæringa avhengig av velfungerende lokalsamfunn med skole, barnehage, helsetjenester, offentlig kommunikasjon, brann- og redningstjenester, politi, butikker, m.m. I tillegg er veterinærtjenester viktig. Sentralisering av offentlige tjenestetilbud øker sjansen for at bruk fraflyttes, og at jordbruksareal går ut av drift. Dette mener vi bør falle inn under Mål 9 og 11.

Det er positivt at meldingen trekker betydningen av opplæring av barn og unge i ernæring og kosthold. I meldingen blir det trukket fram eksempler fra sjømatsiden. Det er viktig å trekke fram gode eksempler fra hele matsektoren, også landbruket. Eksempel på dette er «Norsk smaksskule», «Geitmyra matkultursenter», Den grønne skolen og Skolehageprosjektet og tradisjonsmatskolen ved Bygdekvinnelaget

Meldingen er klar på betydningen av at hele samfunnet må samarbeide for at vi skal klare å nå målene både nasjonalt og internasjonalt.  I dette arbeidet forventer vi at vi blir invitert med i det videre arbeidet gjennom å bli med i nasjonalt forum for 2030-agendaen og eventuell annen oppfølging av denne meldingen. Gjennom vår bærekraftstrategi har vi allerede startet dette arbeidet og bidrar gjerne med våre konkrete bidrag til å følge opp meldinga.

Med vennlig hilsen

 Elektronisk godkjent, uten underskrift                    

Gunnar Alstad                                                                                 Kari Marte Sjøvik

Leder av Miljø og bærekraftsutvalget                                             Rådgiver

Kari Marte Sjøvik

 Kommunal og forvaltningskomiten på stortinget  07.01.22

Innspill til høring i kommunal- og forvaltningskomiteen om Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030 

Som medlem av ForUM for Utvikling og Miljø stiller FN-sambandet seg bak deres høringsinnspill. I tillegg vil vi benytte anledningen til å vektlegge betydningen av FNs bærekraftsmål 4.7, som skal sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetansen som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling. Dette delmålet er en nøkkelfaktor for omlegging til et bærekraftig samfunn, underforstått for å oppnå alle bærekraftsmålene.  UNESCO understreker at utdanning for bærekraftig utvikling, nedfelt i delmål 4.7, er nøkkelen til oppnåelse av alle bærekraftsmålene.

Indikatorene for delmål 4.7 sier at utdanning for bærekraftig utvikling og globalt medborgerskap skal integreres på alle nivåer av utdanningssystemet: a) i nasjonale styringsdokumenter, b) i læreplaner, c) i lærerutdanningene og d) i vurdering av elevene. 

Mens indikator a) og b) kan sies å være oppfylt gjennom henholdsvis Stortingsmelding 28 og Kunnskapsløftet 2020, selv om det fortsatt er en vei å gå fra plandokumenter til praksis, kan vi ikke se at det er noen plan for å integrere utdanning for bærekraftig utvikling og globalt medborgerskap i lærerutdanningenes rammeplaner, retningslinjer og praksis. Fagpersoner mener det er et paradoks at styringsdokumentene for lærerutdanningene ikke samsvarer med styringsdokumentene for skolene. Når bærekraftig utvikling er inne i skolens læreplaner, bør de også inn i planene for lærerutdanningene.  

FN-sambandet er derfor sterkt bekymret for at undervisning for bærekraftig utvikling (UBU) ikke er blitt gjennomført som en integrert del av lærerutdanningen i Norge, en bekymring som deles av Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO  Forståelsen av begrepet bærekraftig utvikling må også favne over så vel de økonomiske og sosiale aspekt, som de økologiske knyttet til klima og miljø.

Vi foreslår at handlingsplanen prioriterer delmål 4.7, med følgende hovedmomenter:   

• Lærere og skoleledere gis ressurser til etterutdanning og kompetanseheving innenfor tverrfaglig undervisning, herunder undervisning om bærekraftig utvikling og globalt medborgerskap, slik at de får tid til å oppdatere seg på tverrfaglighet som metode og ikke kun ender opp med et tilbud som må gjennomføres ved siden av ordinær drift. 
• Lærerutdanningsinstitusjoner forpliktes til å innlemme utdanning for bærekraftig utvikling og globalt medborgerskap i rammeplaner, retningslinjer og praksis.
• Skolelederutdanningene forpliktes til å gi utdanning om bærekraftig utvikling og globalt medborgerskap. 
• Det utvikles nye nasjonale indikatorer for å måle måloppnåelse av mål 4.7 på mer kvalitative områder enn kun innhold i læreplaner, pensumlister og lignende.

Med vennlig hilsen

Anne Cathrine Uteng da Silva

Generalsekretær 

 FN-sambandet

Gjør det attraktivt for de globale digitale talentene å komme til Norge for å løse bærekraftsmålene og samtidig fylle norsk næringsliv og akademia med digital kompetanse.

IKT-Norge applauderer punktet i Hurdalserklæringen -“Regjeringen vil ta initiativ til en nordisk hub for globale digitale miljøer for å bidra til utvalgte bærekraftsmål.” Og ber om at komiteen ser dette punktet i sammenheng med og inkluderer satsning på denne hubben i Handlingsplanen.

NHOs veikart mot fremtidens næringsliv peker på at Norge kommer til å trenge 250 000 nye arbeidsplasser innen 2030. Våre beregninger viser at et sted mellom 50-60 000 av disse kommer til å kreve IKT-utdannelse og digital forståelse i sammenheng med bærekraftskompetanse. Ettersom kun 3000 studenter går ut av Norske Universiteter og høyskoler med denne kompetansen i året, er kompetanseunderskuddet alvorlig stort. Det enorme etterslepet i IKT-kompetanse i Norge er nå så prekært at bedriftene baserer seg på rekruttering fra utlandet eller bygger egne interne utdanningsløp i direkte konkurranse med akademia. Hvis Stortinget mener alvor med å bruke teknologi og digitalisering som verktøy for å nå bærekraftsmålene er denne hubben unik og gyllen mulighet som ikke bør overses i handlingsplanen. Vi vil bidra til å lykkes med dette arbeidet og utviklingen av den nevnte hubben og har derfor startet GoForIT

Hva er GoForIt? GoForIT er et unikt samarbeid mellom teknologinæringen og Universitetene i Norge. Vi jobber for å utvikle Norge til et kraftsentrum for talent- og kunnskapsutvikling i kryssningen mellom digitalisering og bærekraft. GoForIT samler ledelsen i Norges akademiske institusjoner, konsernledelsen i teknologibedriftene og bransjeforeningene i en felles nasjonal arena for kompetanse- og kunnskapsutvikling i kryssningen mellom digitalisering og bærekraft.  Nettverket utvikler egne studieløp MBAs og etterutdanningskurs, internasjonalt forskernettverk, studentnettverk, grønn-hack-konkurranser, verktøykasse på bærekraftig digitalisering for for næringslivet, podcast, temaspesifikke gjesteforelesninger innen grønn IT, utvikling av studentcaser, workshops og en nasjonal konferanse om det store digitale kompetansegapet 7.april 2022 med tema “Hvordan sikre at vi i Norge får tilgang på de fremste digitale talentene i verden” GoForIt- ble lansert i april 2021 ogbestår av: IKT-Norge, Microsoft, Itera, Atea, Bouvet, Telia, NTNU, NMBU, UIA,, Sparebank1- utvikling, IBM, Sopra Steria, Accenture,Tekna, NITO, Høyskolen i Kristiania; Universitetet i Sørøst-Norge, Dell, Sintef-Digital, IGM, Redpill-Linpro og Knowbe4, Capgemini, Oslo Met, KnowIT, Webstep og Cisco.

Beste hilsen 

GoForIT-samarbeidet og IKT-Norge 

v/Mali Hole Skogen 

Teknologi og Bærekraftsdirektør

Vi takker for at Econa får anledning til å gi innspill til kommunal- og forvaltningskomiteen arbeid med handlingsplanen for å nå bærekraftsmålene, og vil her utdype våre innspill.

Econa er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for siviløkonomer, masterutdannede og studenter innen økonomisk-administrative fag. Vi har mer enn 27.000 medlemmer, og om lag 80% av våre medlemmer er eller blir ledere i løpet av karrieren.

Våre innspill går under FNs bærekraftsmål nr.12 om ansvarlig forbruk og produksjon og bærekraftsmål nr.9 om innovasjon, industrialisering og infrastruktur.

Disse to målene må gå hånd i hånd. Næringslivet skal skape økonomisk vekst, samtidig som de bidrar til å kutte utslipp og stoppe klimaendringene. Bedrifter som ikke tar klima- og miljøproblemene på alvor, vil på sikt tape konkurransekraft og lønnsomhet. For å få frem de riktige handlingene må både holdningsendringer og økonomiske virkemidler tas i bruk.

Econa ønsker å legge to konkrete verktøy oppi myndighetenes verktøykasse:

1: Utslippsrapportering som en del av årsregnskapet

Kunnskap gir bedre beslutninger. De færreste bedriftsledere kjenner i dag hvor store utslipp bedriften står for, eller hvor de kommer fra. Da er det også vanskelig å kutte utslipp på en effektiv måte. Virksomhetens klimamessige fotavtrykk må gjøres kjent både internt i virksomheten og for allmennheten. Econa mener derfor at utslippsrapportering må bli en obligatorisk del av årsregnskapet. Dette skaper en kunnskapsbasert bevissthet som gjør bedriftens ledere og ansatte i stand til å kutte utslippene der hvor det monner.

Vi økonomer bidrar gjerne til å utvikle standarder som sikrer at rapporteringen blir relevant og ubyråkratisk for den enkelte bedrift, samtidig som den gir innsikt til bedriftens ledelse, kunder, investorer og andre interessenter.

2: Klimatoll: forurenser skal betale

Forurenser skal betale for de skader som påføres miljøet og klimaet. Det er et bærende prinsipp for norske klima- og miljøavgifter som skal sikre en best mulig ressursutnyttelse ved at forurenser stilles overfor relevante kostnader som påføres samfunnet. I økonomiske termer beskrives dette som å gjøre opp for sine negative eksterne virkninger.

Ved import av varer gjelder imidlertid ikke dette. Om en vare for eksempel er fremstilt med bruk av forurensende kullkraft og med store miljøutslipp i elvene, er det opp til produsentens hjemland om disse miljøødeleggelsene skal avgiftsbelegges. Når varen ankommer Norges grense, stilles det ingen spørsmål ved om det er betalt avgifter for de miljøødeleggelsene som følger med varen. Det er en meningsløs tilnærming til de globale klimautfordringene.

Econa mener derfor at Norge bør innføre klimatoll. Da vil varer som ankommer landet få krav om deklarering av tilhørende miljøutslipp og klimagassutslipp, og videre hvilke avgifter som er betalt for å kompensere for dette. Dersom det ikke er betalt tilstrekkelige avgifter bør norske myndigheter ilegge en importtoll for varen. Først da får vi like konkurransevilkår mellom land som tar miljø- og klimautfordringene på alvor, og land som lukker øynene for at egen økonomisk vekst går på bekostning av klodens ressurser.

Klimatoll er i tråd med EU sin «Green Deal» og CBAM, en CO2-grensetilpasningsmekanisme som i første omgang vil omfatte utvalgte sektorer som stål, glass og sement. Norge bør ta en ledende rolle både i arbeidet med klimatoll, og i Europas vei mot klimanøytralitet. Vi økonomer står klare for å bruke vår kompetanse i dette arbeidet, og bidra til å akselerere farten mot den grønne omstillingen.

Med vennlig hilsen

Nina Riibe                                          Jelena Mandić

Administrerende direktør                  Fagansvarlig bærekraft og mangfold

Oslo, 07.01.2021

FFO ønsker å ta opp med komiteen noen områder og tiltak som etter vårt syn kan bidra til å sikre mennesker med funksjonsnedsettelse bedre i handlingsplanen for bærekraftsmålene.

Bærekraftsmålene og handlingsplanen skal sikre at ingen står igjen, og bidra til likhet i befolkningen og gode liv for alle. Funksjonshemmede og kronisk syke er blant de gruppene som står lengst tilbake og må løftes særskilt i handlingsplanen. Den må adressere barrierene de møter, både de fysiske og de som sitter i hodene på folk i form av negative holdninger og fordommer. De har rot i en lang historie om utenforskap, og handler om at mennesker med funksjonsnedsettelse er annerledes, ikke får til så mye, har «spesielle behov», og må hjelpes med ytelser, tjenester og omsorg.

Dette gjelder alle livsområder, både oppvekst, skole, arbeidsliv, helse, levekår, rettigheter og universell utforming. Handlingsplanen må ta tak i dette, og vi har konkrete innspill til de nasjonale tiltakene. Vi vil innledningsvis understreke at handlingsplanen må ses i sammenheng med FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og oppfyllingen av denne, samt strategi og handlingsplan for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse og handlingsplan for universell utforming.

Universell utforming av samfunnet er helt grunnleggende for at funksjonshemmede ikke skal stå igjen, og vi ber komiteen om å ta inn mål om et universelt utformet samfunn innen 2035, samt universell utforming av skolebygg innen 2030 (se bærekraftsmål 4 god utdanning). Vi kommer gjerne med utdypende tekstinnspill til sakene vi tar opp med komiteen.

Bærekraftsmål 1. Utrydde fattigdom og 8. Anstendig arbeid

Sysselsetting av personer med funksjonsnedsettelse

Innsatser for å få flere funksjonshemmede i jobb handler om økonomisk selvstendighet og å hindre fattigdom, men det handler like mye om en arbeidslivspolitikk som sikrer et likestilt arbeidsliv. Vi savner forankring av mangfold i arbeidslivet som grunnleggende verdi for å oppnå bærekraftsmål 8. Også godt kvalifiserte funksjonshemmede stenges ute fra jobber pga holdninger som ikke underbygger mangfold. Det vises flere steder til Inkluderingsdugnaden, men det er behov for en inkluderingspolitikk som ikke handler om dugnad. Dugnad er ikke forpliktende nok for å få flere med funksjonsnedsettelse i jobb, det krever en større innsats blant annet rundt strukturell diskriminering.

• Vi ber komiteen legge til et eget punkt under bærekraftsmål 8 om at regjeringen vil arbeide for at flere med funksjonsnedsettelse skal øke sin deltakelse i arbeidslivet.
• Vi ber komiteen legge inn tiltak og innsatser knyttet til delmål 8.5. som kan bidra til et mer likestilt og ikke-diskriminerende arbeidsliv for personer med funksjonsnedsettelse.

Bosituasjonen til personer med funksjonsnedsettelse

Personer med funksjonsnedsettelse og bosituasjon berøres direkte og indirekte av flere bærekraftsmål og delmål. Når den enkelte ikke er i stand til å ivareta sine interesser på boligmarkedet og heller ikke klarer å skaffe seg bolig ved hjelp av opplysninger, råd og veiledning, bør særlig vanskeligstilte få et rettskrav på bolig som sikrer en varig bosituasjon.

• Vi ber komiteen om å be regjeringen innføre en individuell rett til bolig.

Bostøtte er et sentralt boligsosialt virkemiddel for personer med lav inntekt. Mange uføre og andre med forholdsvis lav inntekt kvalifiserer ikke til bostøtte.

• Vi ber komiteen om å ta inn andel bostøttemottakere som et målepunkt under delmål 11.1, og/eller under delmål 1.3.

Det vises i meldingen til det prioriterte innsatsområdet «Alle trenger et trygt hjem» (2021–2024 i ny boligsosial strategi), som blant annet handler om at funksjonshemmede skal kunne velge hvor og hvordan de vil bo. Det er i tråd med CRPD. Dette må vektlegges tydelig i handlingsplanen, og kommunenes ansvar må styrkes i dette. Rettighetsutvalget fant at utviklingshemmede har særlige utfordringer på boligmarkedet og få valgmuligheter, og bare ti prosent eier sin egen bolig.

• Vi ber komiteen om å styrke de nasjonale innsatsene i handlingsplanen for å bedre utviklingshemmedes bosituasjon. Institusjonslignende boliger må bli historie.

Bærekraftsmål 4 God helse og livskvalitet

Det er sosiale og geografiske helseforskjeller i Norge, og mellom pasientgrupper. Det er eksempelvis stor forskjell på levealder i Finnmark og i Akershus, og mellom bydeler i Oslo. FFO mener at planen i større grad bør ta tak i dette, og også beskrive sentrale utfordringer i dagens norske helsetjeneste – som svak allmenlegedekning og rekrutteringsutfordringer, at noen pasient/brukergrupper ikke får behandlingen de trenger, som habilitering og rehabilitering, og at mennesker med sammensatte helseutfordringer ikke får individuell plan eller får tjenestene planen beskriver at de trenger.

Lærings- og mestringstilbud er svært viktig for å mestre livet med kronisk sykdom, og tilbys også av noen frisklivsentraler. Vi mangler imidlertid data på omfang og tilbud av denne viktige tjenesten. Effekten av å gi tilbud om mestringskurs er at det kan gi større grad av selvstendighet og redusert behov for hjelp, noe som vil kunne bidra til en mer bærekraftig tjeneste.

Kommunale helsetjenester som helsestasjon og skolehelsetjeneste, friskliv, læring og mestring er viktige lavterskeltilbud for befolkningen. De siste årene har Stortinget bevilget mye penger for å styrke helsestasjon og skolehelsetjenesten, men vi er ikke sikre på at satsingen har bidratt til så mange nye stillinger som bevilgningene tilsier. En rapport fra Sintef i 2020 viser imidlertid at det er vanskelig å rekruttere nok helsesykepleiere fordi utdanningskapasiteten er for lav. Det rapporteres også at yrket er preget av deltid, prosjektstillinger og lav lønn. Dette medfører negative konsekvenser for kontinuiteten og kompetansebygging i tjenestene.

Rapporten viser også til at viktige oppgaver må nedprioriteres på grunn av kapasitet. FFO mener utfordringene særlig i skolehelsetjenesten må synliggjøres i en stortingsmelding om bærekraftsmålene. Dette er et særdeles viktig lavterskelhelsetilbud til barn og unge i skolen.

Et område handlingsplanen ikke berører,er situasjonen til pårørende og familier med funksjonshemmede og alvorlig syke barn. Riksrevisjonen leverte nylig en rapport som viser store mangler i tilbudet og oppfølgingen av disse familiene, og at de som resultat sliter seg ut. Ikke på jobben med barna, men på å få tilbudet og støtten de har krav på. De er svært utsatte for å bli stående tilbake.

FFO ber komiteen om å etterspørre omtale av og tiltak for de områdene og sakene vi tar opp under dette punktet i handlingsplanen for bærekraftsmålene.

Bærekraftsmål 4 God utdanning

Det er mange ting vi kunne tatt opp under dette målet, men vi vil spille inn to saker til komiteen på den begrensede plassen vi har i merknaden. Det ene har vi tatt opp med komiteen flere ganger tidligere, og gjelder å sikre en inkluderende nærskole ved å gjennomføre Veikart for en universelt utformet skole innen 2030. Vi ber komiteen om å ta inn dette inn som tiltak i handlingsplanen.

 Videre savner vi noe mer omtale om funksjonshemmede elever, særlig i videregående opplæring. Vi ber komiteen om å etterspørre en omtale i handlingsplanen av den nylig igangsatte strategien for å sikre at flere elever med funksjonsnedsettelse gjennomfører videregående opplæring. Dette er et svært godt tiltak under fullføringsreformen.

KS takker for muligheten til å gi innspill til høring om Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening — Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030.

Kommuner og fylkeskommuner bidrar vesentlig til oppnåelse av FNs bærekraftsmål gjennom tjenesteleveranser, velferdsproduksjon og utviklingsarbeid. FN har anslått at om lag to tredjedeler av de 169 delmålene til FNs bærekraftsmål ikke kan nås uten lokale og regionale myndigheters innsats.

Norge har manglet en helhetlig plan for gjennomføring og KS er derfor positive til den foreslåtte handlingsplanen, men ser flere forbedringspunkter og ber komiteen vurdere følgende forslag til merknader.

Helhetlig koordinering

I kapittel 5 Helhetlig oppfølging mot 2030 vises det til at regjeringen vil føre en samstemt politikk for bærekraftig utvikling slik at nasjonal og internasjonal poli­tikk bidrar til å nå bærekraftsmålene, og at arbeidet krever en samordnet innsats i offentlig sektor. Det påpekes at manglende koordinering mellom departementer er en utfordring, og at sektorprinsippet ikke er tilpasset arbeidet med å nå bærekraftsmålene. Beskrivelsen er god, men planen er svak på hvordan dette skal håndteres. KS’ kartlegging av kommunesektorens arbeid med bærekraftsmålene (Voluntary Subnational Review) viser at mangelfull samstemt politikk mellom forvaltningsnivå påvirker lokal og regional måloppnåelse. Sektorovergripende tenkning og evne til å løse utviklingsdilemma i kommunesektoren begrenses av statlig sektorpolitikk.

Manglende koordinering mellom departementer og politikkområder ble også påpekt i Riksrevisjonens undersøkelse av Norges oppfølging av bærekraftsmålene i 2020. Skal Norge lykkes i arbeidet med FNs bærekraftsmål krever det helhetlig og tverrsektoriell tilnærming i statlig sektor og mellom statlig sektor, kommunesektoren og øvrige deler av samfunnet. Det er behov for konsistent politikk i alle ledd og mellom sektorene. Kritiske sammenhenger mellom satsingsområder og mulige målkonflikter må adresseres og håndteres. Skal Norge lykkes i arbeidet vil det derfor kreve en helhetlig koordinering på tvers av departementer og forvaltning.

Forslag til merknad:

• Komiteen ber departementet inkludere beskrivelse av hvordan det skal legges til rette for en helhetlig koordinering på tvers av departementer og forvaltning.

Nasjonale målepunkter

I kapittel 2.2 Nasjonale målepunkter vises det til at SSB og nasjonale kunnskapsprodusenter vil få i oppdrag å videreutvikle målepunktene og utvikle statistikk og data til disse, og at regjeringen vil samarbeide med kommunesektoren om å videreutvikle nasjonale målepunkter som kan brukes av kommuner og fylkeskommuner. KS støtter disse tiltakene, men ser behov for en styrket satsing.

Indikatorbasert rapportering er en viktig del av arbeidet med FNs bærekraftsmål, og tilgang til etterprøvbar statistikk er en forutsetning for å kunne måle framdriften på delmålene og indikatorene til de 17 hovedmålene og 169 delmålene. KS er opptatt av at arbeidet med å måle fremgang i arbeidet med FNs bærekraftsmål ikke tar form av et belastende rapporteringsregime for kommunesektoren, og at det må gi en reell merverdi for lokalt og regionalt nivå. KS støtter handlingsplanens ambisjon om å supplere de globale indikatorene med nasjonale målepunkter for å følge måloppnåelsen i Norge. Gjennom nasjonale målepunkter vil innsatsen vurderes ut fra nasjonale forhold / kontekst, utviklingen kan følges over tid og innsatsen for å nå målene kan korrigeres. Men gitt kommunesektorens betydning for Norges måloppnåelse burde det lokale og regionale arbeidet gis en tydeligere prioritering.

KS samarbeider med SSB for å gjøre det enklere for kommuner og fylkeskommuner å måle egen innsats i arbeidet med FNs bærekraftsmål. Det er utviklet en klassifiseringsmodell (taksonomi) for å systematisere indikatorer og indikatorsett som kan benyttes til å måle bærekraft slik at det blir tydeligere hva de ulike settene faktisk måler, og hvor gode de er til å måle bærekraft på ulike nivåer. Denne modellen vinner nå internasjonal anerkjennelse og kan inngå i det nasjonale arbeidet med målepunkter.

Forslag til merknad:

• Komiteen ber departementet sikre at SSB får et tydelig mandat og tilstrekkelig ressurser til å utvikle nasjonale måleindikatorer som inkluderer kommunesektoren 

Behovet for flernivå-samarbeid og felles innsats

Nesten alle mål og delmål i bærekraftsagendaen har koblinger til arbeidslivet. Samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene og myndighetene har vært en bærebjelke i utviklingen av Norge og kan ha en utløsende rolle i arbeidet med bærekraftsmålene. NHO, KS og LO har derfor tatt initiativ til et bredt partnerskap -"Bærekraftsløftet". Bærekraftsløftet skal få fart på den lokale gjennomføringen av FNs bærekraftsmål gjennom styrking av det regionale partssamarbeidet og offentlig privat samarbeid. KS ser det som avgjørende at det foreslåtte Nasjonale forumet samspiller med slike arenaer og samarbeid.

KS opplever at kommunesektorens innspill til regjeringens handlingsplan for å nå FNs bærekraftsmål innen 2030 er ivaretatt, og at kommuner og fylkeskommuners viktige rolle i arbeidet vektlegges i planen. I handlingsplanen legger regjeringen opp til et tett utviklings- og innovasjonssamarbeid med kommunesektoren for å nå bærekraftsmålene. Samarbeidsavtalen om innovasjon og bærekraftsagendaen som er inngått mellom regjeringen og KS vil strukturere og gi kraft til dette arbeidet.

KS vil påpeke viktigheten av å anerkjenne lokale og regionale myndigheters viktige rolle for at Norge og verden skal nå bærekraftsmålene. Slutterklæringen (Ministererklæringen) fra FNs høynivåforum for oppfølging av bærekraftsmålene (HLPF) i 2021 inkluderte en tydeliggjøring av behovet for flernivå-samarbeid og felles innsats;

Pkt 22: «We commit to promoting public engagement and innovative partnerships through a whole-of-government approach, regional and local mobilization and actions, and meaningful participation and involvement of communities, people, civil society, volunteers, academia and the private sector”.

Kristin Weidemann Wieland, Områdedirektør Forskning, innovasjon og digitalisering

Anne Romsaas, Fagsjef FNs bærekraftsmål

Tekna er den største masterforeningen i Norge, og den største fagforeningen i Akademikerne med over 93 000 medlemmer. Våre medlemmer har mastergrad eller mer fra teknisk-naturvitenskapelige fagområder. Våre medlemmer arbeider i mange samfunnssektorer og bidrar til å oppfylle alle bærekraftsmålene.

Tekna har tidligere gitt innspill til regjeringens arbeid med handlingsplanen[1] og vil kommentere på noen av de punktene i meldingen som vi mener er mest relevant i arbeidet med å realisere bærekraftsmålene.

Norges utvikling mot bærekraft går for langsomt – vi trenger et taktskifte

Det å stanse klimaendringene, unngå tap av natur og bedre kårene for verdens fattigste, er de største bærekraftutfordringene. Uten solid kunnskap, en klar vilje samt en sunn økonomi som gir ressurser til å møte disse utfordringene, kan man ikke lykkes. Tekna mener Norge med sin økonomi derfor har en viktig rolle i å bidra til å løse bærekraftutfordringene.

Analysene fra FNs klimapanel og miljøpanel viser at verden på tross av fremskritt på Klimatoppmøtet i Glasgow trenger en mer samlet styrke for å klare å oppfylle bærekreftsmålene.

Norge må klare å omstille norsk næringsliv for å sikre verdiskaping, økt eksportverdi og stabil sysselsetting samtidig som man gjennomfører det grønne skiftet. Selv om Norge bidrar til regnskogsbevaring og fattigdomsbekjempning internasjonalt, må vi parallelt redusere nasjonale utslipp og ta vare på norsk natur.

Tekna mener vi ikke bare trenger et grønt skifte, men et grønt taktskifte gjennom en dypere samfunnstransformasjon.

Tekna mener regjeringens bærekreftsplan ikke er tilstrekkelig til å sikre en nødvendig grønn samfunnstransformasjon.

Regjeringens handlingsplan – et velment grep, men ikke kraftfullt nok

Tekna viser til sitt innspill og vil kommentere på de viktigste tiltakene for å skape resultater.

1. Klima og miljø (bærekraftsmålene 6, 7, 13, 14, og 15)

Tekna mener det er viktig at planen legger til rette for tverrfaglig og tverrsektoriell innsats. Det er videre behov for å belyse dilemmaene der bærekraftsmålene står opp mot hverandre for å finne de virkelig innovative og tverrfaglige løsningene. For Tekna er teknologiutvikling og innovasjon, energi, transport, bygg og anlegg samt digitalisering naturligvis viktige områder. Men Tekna mener også det er nødvendig at fokus på vern og restaurering av natur og urbant biomangfold styrkes. Det viktigste som kan gjøres i regi av en bærekraftplan er å heve ambisjonene, systematisere arbeidet, skape oversikt over hva som gjøres, skape dialog om konkrete tiltak hvor ulike aktører kan bidra.

Tekna mener at etablering av standarder og regelverk som ikke hemmer, men fremskynder bærekraftige løsninger bør omtales bedre i handlingsplanen.

2. Utdanning (bærekraftmål 4)

Realfag er grunnleggende for å forstå truslene mot klima og naturmangfoldet og for å utvikle de gode løsningene. Tekna jobber for at flere unge skal velge en teknologi eller realfaglig utdanning.

Bærekraftplanen bør fremme betydningen av realfag som nøkkel til å sikre klimaet og miljøet.

Tekna mener det er viktig at undervisning i klima- og miljøutfordringer inngår i alle studieretningene innen teknisk-naturvitenskapelige fag innen høyere utdanning. Kunnskap om bærekraftig utvikling må også inn i all undervisning allerede fra grunnskolen av. Dette for å sikre visjonen om et fremtidig nullutslippssamfunnsom også tar vare på arter og naturtyper. Undervisningen må fokusere både på tekniske og sosiale løsninger og bidra til å bygge allmenne holdninger for bærekraft.

Tekna mener at et realfagløft bør inngå som en del av handlingsplanen og at dette ses i sammenheng med bærekraftutfordringene. Vi trenger et løft som går fra barnehage, gjennom hele utdanningsløpet og inn i arbeidslivet.

3. Anstendig arbeidsliv (bærekraftmål 8)

Den norske modellen er vårt største fortrinn og helt nødvendig for å gjennomføre en bærekraftig omstilling av samfunnet. Den norske modellen må ikke tas for gitt, den må vernes og videreutvikles. Omstilling blir enklest og mest kraftfull om alle er på samme lag. Et organisert arbeidsliv er tryggere, mer omstillingsdyktig og enklere for alle. Lokalt samarbeid og tillit er det beste utgangspunktet for bærekraftig omstilling.

Tekna savner konkrete mål om lokalt samarbeid i virksomhetene for å sikre og videreutvikle den norske modellen samt tiltak for å møte utfordringer knyttet til likestilling, diskriminering og mangfold.

Handlingsplanen legger ikke tilstrekkelig til rette for felles innsats for internasjonalt å sikre reell organisasjonsfrihet og bekjempe både tvangsarbeid og barnearbeid.

4. Innovasjon og næringsutvikling (bærekraftsmål 9)

Tekna mener vi må sikre å dra nytte av den kompetansen som ligger i våre fremste kompetanse- og teknologimiljøer.

Tekna støtter at det legge til rette for en systematisk teknologioverføring mellom bransjer og sektorer og arbeidet for å sikre teknologiutvikling og innovasjon som bidrar til omstilling. Våre utdanningsinstitusjoner må utvikles for å bidra. Stikkordet er her livslang læring.

Maritim næring og havrommet er av særlig betydning for Norge. En kraftig kunnskapsbasert satsing på havrommet er viktig for å utvikle ny teknologi for fremtidens mat- og kraftproduksjon, og for å utnytte ressursene som ligger der på en bærekraftig måte. Samtidig må vi styrke det marine vernet.

Tekna savner konkretiseringer som ivaretar en bærekraftig maritim næringsutvikling.

5. Bærekraftig by og samfunnsutvikling (bærekraftsmål 11)

Bygg og anlegg står for 40 prosent av norske klimautslipp og området er helt sentralt for å gjennomføre det grønne skiftet. Både teknologiske løsninger, klimatilpasning, nullutslippsløsninger i rehabilitering og nybygg, er sentrale temaer. Det samme er bærekraftige transportløsninger og fokus på biomangfold i urbane strøk.

Tekna ønsker en tydeligere satsing for å sikre gode lokale samhandlingsarenaer.

6. Aktive virkemidler for å utløse samhandling (bærekraftsmål 17)

For å bygge en nasjonal samhandlingsarena for bærekraft mener Tekna det er viktig å etablere virkemidler med finansiering både til å bygge viktige funksjoner for selve samhandlingsarenaen, til bærekraftprosjekter med utgangspunkt i arenaen og til tiltak for erfaringsutveksling og følgeforskning. Både Forskningsrådet og Innovasjon Norge har sentral kunnskap og viktige erfaringer som kan brukes i utformingen av slike virkemidler, både når det gjelder dimensjonering og konkret utforming.

Tekna mener det må følge økonomiske midler til å etablere nødvendige tverrgående samhandlingsarenaer.

7. Et forskningsbasert og lett tilgjengelig målbilde og kunnskapsgrunnlag (bærekraftsmål 4)

Tekna mener en ny Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (LTP) må vies en større overordnet satsning knyttet til bærekraft.  I inneværende plan er det et teknologiløft, nå må ambisjonene og satsningene løftes tilsvarende innen bærekraft. FNs bærekraftsmål må gjennomsyre det vi gjør i forskning og høyere utdanning. Tekna mener vi må ruste opp sektorene innenfor de etablerte strukturene og institusjonene vi har for å få til raskere resultater og større tyngde i å realisere målene som skal nås.

Tekna mener det er viktig at man ser hen til det arbeidet som pågår i EU og at vi tilpasser vår innsats innen bærekraft til EUs strategier og overordnede ambisjoner. Det er viktig å få mest mulig uttelling i det europeiske forskningssamarbeidet.

Tekna ber om et krafttak for bærekraft som overordnet satsning i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som ferdigstilles høsten 2022. Dette må følges opp med økte bevilgninger.

[1] https://www.tekna.no/globalassets/filer/politikkdokumenter/horingsdokumenter/2020/20201130-innspill-til-regjeringens-handlingsplan-for-barekraft.pdf

Kreftforeningen takker for å få ta del i høringen. Vi ønsker med dette å komme med våre bidrag for å nå bærekraftsmålene, slik som også planen oppfordrer til i innledningen, og som er konkretisert i bærekraftsmål nr. 17. Bærekraftsmålene henger nært sammen med flere av foreningens viktigste interesseområder, og Kreftforeningen er derfor svært positive til at det nå har blitt utviklet en egen handlingsplan for hvordan Norge skal nå bærekraftsmålene innen 2030. Vi ønsker innledningsvis å takke for at handlingsplanen inkluderer forslag til flere mulige målepunkter som oppleves som relevante for kreftsaken, herunder bl.a. andel overlevende ved kreftsykdom, andel dagligrøykere og snusere, samt debutalder for tobakk. Dette blir tatt opp under bærekraftsmål 3 God helse og livskvalitet og under delmål 3.4. og 3A.

På et overordnet nivå stiller vi oss likevel undrende til at en så sentral handlingsplan inneholder så få beskrivelser av konkrete handlingspunkter og tiltak. Kreftforeningen ønsker derfor å fremheve punkter vi håper Stortinget kan ta med seg videre i dette viktige arbeidet. Kreftforeningen mener regjeringen og Stortinget ikke hittil har nyttiggjort seg av dette potensialet i tilstrekkelig grad. Økonomiske virkemidler og avgifter er konsekvent rapportert som de mest effektive politiske grepene for å redusere forbruk av produkter som er skadelige for helsen (Verdens helseorganisasjon, OECD, World Bank, Unicef, World Cancer Research Fund

Kreftforeningen mener videre at Stortinget må be om at handlingsplanen også må inneholde, eller følges opp med, sterke og klare mekanismer for rapportering.

Kreftforeningen vil med dette fremheve følgende områder:

Tiltak for å bekjempe sosial ulikhet

Sosial ulikhet, og sosial ulikhet i helse, er sentrale tema innen både bærekraftsmål nr. 3 og 10. Nasjonalt ser man at Norge ligger an til å nå målet om redusert prematur dødelighet, som omtalt under bærekraftsmål 3.4. om de ikke-smittsomme sykdommene (NCDs). Sosial ulikhet er likevel en utfordring i Norge som i andre høyinntektsland. I en artikkel fra 2019 publisert i Scandinavian Journal of Public Health om 29 forslag til tiltak for å forebygge sosiale ulikhet fremkommer det at Norge til og med har større sosiale helseforskjeller enn flere andre europeiske land. Vi kan derfor ikke lene oss tilbake og være fornøyde hvis vi klarer å oppnå målet om redusert dødelighet, når vi vet at fordelingen av god helse ikke er rettferdig. Norge har satt høye mål for folkehelsepolitikken, og det er også tverrpolitisk enighet om å redusere sosial ulikhet i helse. Sosiale forskjeller skyldes først og fremst strukturelle forhold ved samfunnet. Skatte- og avgiftspolitikken er derfor et viktig verktøy i dette arbeidet, fordi risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer, som røyking, usunt kosthold, fysisk aktivitet, alkohol og andre rusmidler fordeles ulikt avhengig av sosioøkonomiske forhold.

Tiltak for å nå mål 3a Styrke gjennomføringa av rammekonvensjonen fra WHO om forebygging av tobakksskader i alle land

Forebygging av ikke-smittsomme sykdommer og oppnåelse av bærekraftsmålene, går hånd i hånd med implementeringen av FCTC. Tobakkskonvensjonen (WHO FCTC) er først og fremst en helseavtale som skal «beskytte nålevende og framtidige generasjoner mot de ødeleggende helsemessige, sosiale, miljømessige og økonomiske følgene av tobakksbruk og eksponering for tobakksrøyk, ved å stille til rådighet et rammeverk for tiltak til forebygging av tobakksskader som skal iverksettes av partene på nasjonalt, regionalt og internasjonalt plan for å oppnå en vedvarende og betydelig reduksjon i utbredelsen av tobakksbruk og eksponering for tobakksrøyk.» (FCTC artikkel 3).

New Zealand lanserte nylig en ambisiøs handlingsplan for hvordan man skal nå et tobakksfritt samfunn, det burde vi få i Norge også. Kreftforeningen etterspør derfor et høyere ambisjonsnivå for tobakkspolitikken i lys av bærekraftsarbeidet og folkehelsepolitikken frem mot 2030. Globalt tar tobakksbruk livet av mer enn 8 millioner mennesker i året. Røyking er fortsatt den enkeltfaktoren som bidrar mest til sykdom og for tidlig død her til lands. Hvert år dør rundt 6 000 personer av røykerelaterte sykdommer som handlingsplanen selv skriver.

Kreftforeningen synes det er flott at Norge på mange måter har en aktiv og langsiktig tobakkspolitikk, med løpende gjennomføring av tobakkskonvensjonen og årlig økonomisk støtte fra norske myndigheter til sekretariatet for tobakkskonvensjonen for å styrke gjennomføringen av konvensjonen i lav- og mellominntektsland. Kreftforeningen mener likevel at Norge må jobbe for en raskere implementering, og at det bør ses igjennom hva Norge har forpliktet seg til som part til WHO FCTC. Det innebærer et høyt pris- og avgiftsnivå på tobakksprodukter. Land bør også hjelpe hverandre, forske for å samle og dele ny kunnskap, styrke partnerskap og samarbeid med mellomstatlige institusjoner og sivilsamfunn, og deretter forene krefter for å bekjempe tobakksindustrien.

Selv om tobakksbruk skaper avhengighet, faller etterspørselen når prisen på tobakk øker. En økning i avgiften på 10 prosent kan redusere forbruket med 3,5 prosent - også når det tas høyde for grensehandel. Dette går frem av en rapport HOD selv bestilte for to år siden. Å forhindre at nye generasjoner begynner med tobakk er blant de viktigste målene i tobakksstrategien. Vi vet at ungdom er spesielt følsomme for prisendringer på tobakk, to til tre ganger mer enn voksne. I tillegg til å øke avgiftene bør tobakk fjernes fra taxfreehyllene. Hvis Norge i tillegg reduserer de tollfrie tobakkskvotene for grensehandel til et minimum, er Norge sikret økt proveny og arbeidsplasser. I neste omgang vil det da bli enklere å få gehør for økte tobakksavgifter. 

Alkohol er kreftfremkallende og alkoholholdige drikker bidrar til økt kreftbyrde i befolkningen. Cirka 5 prosent av krefttilfeller i Norge kan tilskrives alkohol. Selv et lavt alkoholforbruk gir økt kreftrisiko, og det finnes ingen nedre grense som er sikker. Når man sammenligner med kjøpekraften, har alkohol blitt stadig billigere i Norge de siste 25 årene. Folkehelseinstituttet har beregnet at 5 prosent økning i alkoholpris vil tilsvare 100 færre dødsfall per år. En økning i alkoholprisen kan også bidra til å redusere de sosiale helseforskjellene. Kreftforeningen ber regjeringen om å øke alkoholavgiftene utover forventet prisstigning.

Markedsføring – Behov for en helhetlig utredning av markedsføringslovgivningen i lys av den digitale utviklingen

Som følge av den digitale utviklingen, hvor stadig nye aktører bedriver markedsføring og i nye kanaler, mener Kreftforeningen det er behov for en utredning som ser på alle lovene om markedsføring og reklame på digitale flater, særlig relatert til alkohol, tobakk og matvarer. Det er her et særlig hensyn til barn og unge som en sårbar målgruppe som bør legges til grunn, noe barneombudet også har uttrykt gjennom bekymring for at unge er for dårlig beskyttet mot kommersiell utnytting på nett.

Kreftforeningen støtter derfor Barneombudet og Forbrukerrådet som ber regjeringen om at det oppnevnes et offentlig utvalg som gjennomgår regelverket som gjelder for markedsføring rettet mot barn og unge.

Avslutning

I en rapport fra forskere ved University of Washington School of Medicine kom det frem at det var 10 millioner kreftdødsfall og mer 23 millioner nye krefttilfeller i 2019. Det representerte en økning på 21 % flere dødsfall per år siden 2010, og 26 % flere krefttilfeller. Dette er en alvorlig utvikling som viser at det haster med strukturelle tiltak som vet har effekt. Derfor er det også sentralt at bærekraftsplanen løfter frem disse målepunktene og at Stortinget støtter opp under disse slik at man har gode indikatorer for progresjon eller tilbakegang i arbeidet. Derimot har vi påpekt at det trengs langt flere konkrete tiltak som følger opp de gode intensjonene. Vi tror at dette kan være med å bidra til høyere måloppnåelse for bærekraftsmålene i 2030.

Agder fylkeskommune jobber systematisk med bærekraftsmålene gjennom regionplanen vår, for å bli et attraktivt og bærekraftig lavutslippssamfunn med gode levekår innen 2030. Klimautslippene skal ned og levekårene skal opp!

Disse målene representerer langsiktige satsinger som Agder fylkeskommune har samarbeidet med offentlige og private aktører om over lang tid.  Det er høy bevissthet rundt kompleksiteten i de store samfunnsflokene som skal løses, og ikke minst at kommuner og fylkeskommuner sammen har ansvar for mange av delmålene i Agenda 2030 som stiller store krav til samarbeid: fra naturmangfold og vannforvaltning til utdanning og kompetanse, og ikke mist gjennomføring av den ambisiøse visjonen vår om å bli en helelektrisk region innen 2030. 

Samarbeidsstrukturer regionalt og nasjonalt

Vi har de to siste årene lagt ned mye arbeid i å etablere en struktur for samarbeid i regionen, #vårtagder, hvor vi involverer bredt og utvikler løsninger sammen, på tvers av sektorer og ansvarsområder og i nært samarbeid med KS regionalt. Forum for samfunnsutvikling samler bredden av aktører, og er strukturert etter de tre dimensjonene av bærekraft, samtidig som man ser etter helhetlige løsninger også på tvers av sosial, økologisk og økonomisk bærekraft, og griper fatt i målkonflikter når det er nødvendig. 

Regjeringen foreslår i st.meld.40 å etablere en nasjonal møteplass for å utveksle erfaringer om utfordringer og dilemmaer. Agder har allerede gjort seg erfaringer på regionalt nivå, som kan være nyttige i utformingen av et nasjonalt forum, og ser et tydelig behov for å samarbeide på tvers av sektorer, både når det gjelder helheten i bærekraftsarbeidet, de ulike dimensjonene og konkrete fagnettverk. I tillegg har Agder fylkeskommune stor nytte av deltakelse i KS’ Bærekraftsnettverk for kommuner og fylkeskommune. 

Staten kan med fordel ta initiativ til etablering av en nasjonal samhandlingsstruktur, som involverer bredden av aktører, herunder fremoverlente kommuner og fylkeskommuner. En tydelig ansvarsdeling mellom statsforvalterens og fylkeskommunens roller på dette feltet vil også kunne styrke samarbeidet vårt i regionen ytterligere.

Målepunkter og indikatorer

I Stortingsmeldingen legger regjeringen også fram forslag til nasjonale målepunkter for utviklingen mot et bærekraftig samfunn. Mange kommuner og fylkeskommuner jobber nå aktivt med å finne fram til gode og relevante indikatorer som kan brytes ned på lokalt nivå, og dette er også på agendaen i Agder Vi vurderer å ta i bruk etablerte indikatorsett, men dette er fortsatt et utfordrende landskap å navigere i. Vi ser på arbeidet med relevante og treffsikre indikatorer som som særlig viktig for å gjøre bærekraftsmålene mer håndgripelige. Felles indikatorer og tilgjengelige data for  kommuner og fylkeskommuner å prioritere de riktige satsingene regionalt, og å gi støtte lokalt både innenfor planlegging og helhetlige satsinger. Agder fylkeskommune har med andre ord både ambisjoner og gjennomføringsevne når det gjelder å prioritere bærekraftig utvikling i vår region.

Rammevilkår for grønn industri og satsing på havvind

Fra regjeringens side trenger vi at det raskt kommer på plass gode rammevilkår for grønn industri: Agder fylkeskommune er opptatt av ny grønn industriutvikling bygd på tilgang til fornybar kraft. Vi samarbeider nært med Eyde-klyngen for å få dette til, og er avhengig av at det kommer på plass nasjonale rammevilkår for karbonfangst innen 2025, samt bedre rammebetingelser for styrking av kraftnettet (både sentralnett og regionalnett). Det må også tas sikte på å utvikle havvind til en ny nasjonal næring. Fylkestinget i Agder har her gjort egne vedtak for den nasjonale havvindpolitikken, og fylkeskommunen støtter en egen regional næringslivssatsing kalt Fremtidens Havvind.

Bærekraftig samfunnsutvikling gjennom helhetlig levekårssatsing

I Agder arbeider vi systematisk for bedre levekår i regionen. Forskning viser at utenforskap og dårlige levekår i stor grad går i arv, og at det er nødvendig å bryte den negative sirkelen som mange familier dessverre befinner seg i. Økningen i eldre innbyggere fordrer at langt flere av våre ungdommer mestrer overgangen fra ungdomsliv til arbeidsliv, og at både den fysiske og psykiske helsen er god nok til å gjennomføre skolegang og gå inn i et yrke, slik det også beskrives i meldingen. Samfunnet trenger alle ledige hender framover!

Vi vil trekke fram folkehelseprogrammet, hvor Agder var med i første runde, og er nå i ferd med å avslutte sine prosjekter, og Forskningsrådets program for innovasjon i offentlig sektor som gode nasjonale virkemidler for regionale og lokale satsinger.

Videre er vi stolte over at prosjekter hvor Agder fylkeskommune er i førersetet trekkes fram som viktige tiltak for sosial bærekraft i stortingsmedingen. Vi har tro på sertifiseringsordningen for Likestilt arbeidsliv kan bli en nasjonal ordning. Venneslabrua som støtter ungdom i å gjennomføre videregående skole og andre tilsvarende ordninger skal vi satse videre på, for at så mange som mulig av ungdommene våre skal med i fellesskapet.

Vi ser behovet for nasjonale midler for å kunne prøve ut nye måter å løse samfunnsfloker på, men også gode arenaer for å dele erfaringer og lære av hverandre på tvers av regioner og sektorer, og vi er innstilt på å bidra til å gjennomføre vår felles handlingsplan, slik at vi når målene som er satt i Agenda 2030.

Forum for utvikling og miljø (ForUM), et nettverk av mer enn 50 norske sivilsamfunnsorganisasjoner, takker for muligheten til å delta på høring om Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening — Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030.

Norges bidrag til global måloppnåelse 

Norge ligger godt an i arbeidet med bærekraftsmålene nasjonalt, men har noen store utfordringer knyttet til enkeltmål. Norge gjør det blant annet dårlig på SDG Index sin spillover-rangering, som måler Norges påvirkning på andre lands mulighet til å nå målene. Konsekvensene av norsk politikk utover våre landegrenser må være en sentral del av handlingsplanen. Det er positivt at handlingsplanen inneholder både nasjonale og internasjonale tiltak for hvert av bærekraftsmålene, men problembeskrivelsen og listen over nødvendige tiltak er ufullstendig så lenge man ikke inkluderer påvirkningen av nasjonal politikk ut over egne landegrenser. For å sikre at Norge bidrar positivt til global måloppnåelse, bør egne målepunkter for dette utvikles, som for eksempel et forbruksbasert klimaregnskap.  

Merknader:

• Komiteen ber departementet styrke vurderingene av påvirkningen nasjonal politikk har på global måloppnåelse i handlingsplanen og inkludere tiltak for å redusere Norges negative globale fotavtrykk. Departementet bes også sørge for egne målepunkter for å måle Norges påvirkning på global måloppnåelse.

Samstemt politikk for bærekraftig utvikling 

Bærekraftsmålene kan kun oppnås dersom alle målene forstås som en helhet, og at all politikk trekker i samme retning. For å få dette til, må bedre koordinering mellom departementer samt gode rutiner for vurdering av og rapportering på utfordringer og dilemmaer på plass. I kapittel 5 Helhetlig oppfølging mot 2030 er det flere gode forslag for styrket rapportering på arbeidet med bærekraftsmålene i statlige virksomheter. I listen over tiltak står det at man skal utarbeide en årlig statusoppdatering om arbeidet med bærekraftsmålene nasjonalt og internasjonalt, i tillegg til rapporteringen i departementenes budsjettproposisjoner. Vurderinger av relevante meldinger, proposisjoner og strategiers påvirkning på bærekraftsmålene er også et viktig tiltak som kan styrke samstemtheten. 

Det er derimot bekymringsverdig at rapporteringen på samstemthet blir flyttet fra UDs budsjettproposisjon annethvert år til Norges VNR-rapportering til FN hvert fjerde år. Dette skaper uklarhet om hva den årlige rapporteringen på arbeidet med bærekraftsmålene skal inneholde, da dilemmaer og konflikter i arbeidet med bærekraftsmålene er en viktig del av en styrket rapportering og grunnlaget for å utvikle politikk for å nå målene innen 2030. Samstemhetsrapporteringen bør heller inngå i den årlige rapporteringen på bærekraftsmålene som blir lagt frem for Stortinget. Vurderingen av virkningen på bærekraftsmålene av relevante meldinger, proposisjoner og strategier bør konkretiseres med klare krav til vurderingene og utvides til å gjelde alle nye meldinger, proposisjoner og strategier som blir lagt frem.  

Merknader: 

• Komiteen ber departementet inkludere rapportering på samstemt politikk for bærekraftig utvikling i den årlige rapporteringen fra departementene på arbeidet med bærekraftsmålene til Stortinget.  
• Komiteen ber departementet inkludere beskrivelse av hvordan det skal legges til rette for en helhetlig koordinering på tvers av departementer og forvaltning.
• Komiteen ber departementet utarbeide krav til rapporteringen for å sikre meningsfull rapportering som belyser utfordringer og muligheter samt hindringer for å føre en samstemt politikk for bærekraftig utvikling.  
• Komiteen ber departementet utvide vurderingene av virkningen på bærekraftsmålene til alle meldinger, proposisjoner og strategier, og utarbeide tydelige krav til vurderingene for å sikre samstemt politikk for bærekraftig utvikling. 

Nasjonale målepunkter

I kapittel 2.2 Nasjonale målepunkter er det positivt at regjeringa ønsker å utvikle nasjonale målepunkt for å måle måloppnåelse i Norge. Dette arbeidet vil kreve mye koordinering og bør igangsettes snarest. SSB må få tilstrekkelige ressurser til å utvikle relevante måleindikatorer på en helhetlig og demokratisk måte. 

Vi er også enige i at det å avklare mål- og interessekonflikter er politiske valg og at målepunktene bør bidra til å produsere bedre kunnskap og innsikt i dilemmaene vi står overfor for å sikre fremgang i arbeidet. 

Merknader:

• Komiteen ber departementet sikre at SSB får tilstrekkelige ressurser og et tydelig mandat til å utvikle nasjonale indikatorer for status for måloppnåelse i Norge og Norges bidrag til global måloppnåelse. Indikatorene bør utvikles i samarbeid med samfunnsaktører som kan gi innspill til hva man bør måle og hvordan man bør måle det.

Evaluering og revidering av planen 

For å sørge for at tiltakene i handlingsplanen treffer og er mest mulig effektive, bør handlingsplanen evalueres og revideres jevnlig. Dette bør gjøres av statlige myndigheter med innspill fra relevante samfunnsaktører. I tillegg bør planen bli vurdert av uavhengige internasjonale aktører som kan gi innspill til hvordan planen kan bli bedre og gi konkrete forslag til hvordan man kan utbedre mangler.

Merknader:  

• Komiteen ber departementet lage en plan for evaluering og revidering av handlingsplanen som inkluderer innspill fra ikke-statlige aktører samt vurderinger fra uavhengige internasjonale aktører.  

Nasjonalt forum for bærekraftsmålene 

Det er svært positivt at regjeringen ønsker å opprette et nasjonalt forum for bærekraftsmålene, der myndighetene og ikke-statlige aktører kommer sammen og diskuterer vanskelige problemstillinger knyttet til bærekraftsmålene samt finner konkrete anbefalinger for hvordan man kan gjennomføre bærekraftsmålene i Norge. Et slikt forum vil trenge ressurser for å være effektivt og det bør knyttes til øverste politiske nivå for å sikre tyngden som trengs for å koordinere på tvers av departementer. ForUM har nylig publisert en brief med erfaringer fra nasjonale forum for bærekraftsmålene i Tyskland, Finland og Mexico og har på bakgrunn av det utarbeidet anbefalinger til etableringen av et nasjonalt forum for bærekraftsmålene i Norge.  

Merknader:  

• Komiteen ber departementet sikre ressurser til et sekretariat for det nasjonale forumet for bærekraftsmålene for å sørge for effektivt arbeid i forumet .  
• Komiteen ber departementet presisere at det nasjonale forumet for bærekraftsmålene skal knyttes til statsministerens kontor for å sikre god koordinering mellom departementer. 
• Komiteen ber departementet tydeliggjøre at forumet skal ha et sterkt mandat og spille en sentral rolle i alle relevante politiske prosesser knyttet til bærekraftsmålene.

Partnerskap med sivilsamfunnet

Samarbeid på tvers av sektorer og nivåer er sentralt i arbeidet med bærekraftsmålene, noe som ble understreket i slutterklæringen fra FNs høynivåforum for bærekraftsmålene (HLPF). Sivilsamfunnet er inkludert i store deler av handlingsplanen, men mangler en konkret og strategisk rolle i flere sentrale initiativer. Lag og organisasjoner sitter på unik kompetanse og kapasitet på alle nivåer og bør bli inkludert for å sikre god implementering og bred forankring av initiativer iverksatt av myndigheter og privat sektor. Ressurser for å koordinere deltakelse fra sivilsamfunnet bør sikres i alle relevante tiltak.       

Merknader:

• Komiteen ber departementet tydeliggjøre og konkretisere sivilsamfunnets strategiske rolle i å nå bærekraftsmålene, både lokalt, nasjonalt og globalt.

Vennlig hilsen

Kathrine Sund-Henriksen
Daglig leder Forum for Utvikling og Miljø

LO takker for anledningen til å gi innspill til stortingsmeldingen.

Bærekraftsmålene er et ekstra verktøy til å få fart på arbeidet for en bedre samfunnsutvikling.

Stortingsmeldingen bidrar til å konkretisere målene i en norsk kontekst, noe som er positivt. Samtidig er det viktig å unngå at det videre arbeidet blir preget av tomme ord, unødvendig byråkrati og mange nye strukturer.

Største utfordring

Fagbevegelsen ser ulikhet som en av de største politiske utfordringene for å realisere bærekraftsmålene. Store forskjeller er ikke bare urettferdig, det kan hindre oss i å finne gode fellesskapsløsninger, svekke vekstevnen i økonomien og true samholdet i samfunnet.

Ulikhet dreier seg om dimensjoner utover økonomi, for eksempel om å delta aktivt i arbeidsliv og samfunn, til å få utdanning og kompetansepåfyll gjennom yrkeslivet, til å ha et godt arbeidsmiljø, et sundt ytre miljø og god helse.

Den norske modellen

Nesten alle mål og delmål i bærekraftsagendaen har koblinger til arbeidslivet, og Stortingsmeldingen understreker nøkkelrollen arbeidslivets parter har i omstillingen til et mer bærekraftig Norge.

Det er viktig med et taktskifte. LO mener at løsningen er å gjøre mer av det vi vet fungerer. Det må bygges videre på den norske arbeidslivsmodellen lokalt, regionalt og nasjonalt.

Modellen består av tre pilarer: Organisert arbeidsliv, økonomisk styring og offentlig velferd. Pilarene virker sammen og forsterker hverandre.

Partssamarbeidet har vært en bærebjelke i utviklingen av dagens velferdssamfunn, og har hjulpet oss å finne gode, inkluderende og rettferdige ordninger. Løsninger som bidrar til å redusere ulikhet og opprettholde tilliten vi er så avhengig av for at Norge skal fortsette å være konkurransedyktig og lykkes med det grønne skiftet.

Bærekraftsløftet

LO har i partnerskap med NHO og KS etablert Bærekraftsløftet, som skal bidra til å få fart på den lokale gjennomføringen av FNs bærekraftsmål gjennom styrking av det regionale partssamarbeidet og offentlig privat samarbeid. Bærekraftsløftet tar utgangspunkt i lokale analyser av status på måloppnåelse, og vil prioritere innsats på de områdene med størst behov og potensiale for innovasjon og verdiskaping. Gjennom å koble initiativer og aktører skal det legges til rette for utvikling og skalering av gode løsninger. Bærekraftsløftet skal bidra til samarbeid om meningsfulle handlinger, forretningsmuligheter og jobbskaping.

Investeringer og offentlige anskaffelser

Det må stimuleres til investeringer og satsninger der Norge har et konkurransefortrinn.

Kommuner og offentlige etater må stille enda tydeligere krav og slik bidra til at norske bedrifter med gode løsninger vinner frem.

Offentlige anskaffelsers rolle i å stimulere bærekraftig utvikling er godt beskrevet i meldingen.

LO ønsker imidlertid å presidere at anskaffelsesregelverket har viktige regler som knapt utnyttes. Regler som kan hindre at man benytter leverandører som medvirker til brudd på internasjonale menneskerettigheter og krigens folkerett i konfliktområder. Disse må tas i bruk for å sikre at vi ikke bidrar til konflikt og undergraver rettighetene og utviklingsmulighetene til de mest sårbare.

Som verdens største statlige fond, har forvaltningen av SPU et viktig ansvar som eksempel for andre investorer. Fondets langsiktige avkastning er avhengig av en utvikling som er bærekraftig.

Norfund, Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, er et sentralt utviklingspolitisk virkemiddel. Men det må være mer fokus på å sikre at jobbene som skapes er anstendige.

Nasjonale målepunkter              

Meldingen danner en felles ramme for den videre innsatsen, men LO savner mer fokus på den helhetlige koordineringen og økonomiske tiltak for å sikre suksess. Det er blant annet viktig at SSB får de nødvendige ressursene for å gjøre jobben.

Felles indikatorer som operasjonaliserer målene og gjør måloppnåelse målbart er nødvendig. Det er viktig at målepunktene oppleves som relevante. LO ønsker derfor at de foreslåtte indikatorene gjennomgås med relevante aktører i et kost og nytteperspektiv.

Partnerskap for målene

LO støtter tanken om økt bruk og deling av data som grunnlag for effektivt samarbeid og innovasjon. LO er positiv til opprettelsen av et Nasjonalt Forum for 2030-agendaen som inkluderer partene i arbeidslivets og som samarbeider med Bærekraftsløftet. LO ser frem til å videreutvikle trepartssamarbeidet til et samarbeid om bærekraftsmålene.

Til Stortingets Kommunal- og forvaltningskomité

Skriftlige innspill fra Hjernerådet om Meld. St. 40 (2020-2021)

Mål med mening, Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030.

Bærekraftsmålene er et godt redskap for å få til en god utvikling mot viktige mål. Handlingsplanen understreker at ingen skal utelates. Alle skal ha god helse og livskvalitet hele livet. Det er gode mål.

«Den nye kreften»

En gruppe er lite omtalt i denne handlingsplanen, de som er kronikere på grunn av sykdom, skade eller funksjonsforstyrrelser i vårt viktigste organ, hjernen og nervesystemet. Hjernens helse er grunnlaget for all annen helse. Vi snakker om en stor gruppe. 1 av 3, eller 30 prosent av befolkningen, eller 1 600 000 nordmenn vil få en hjernelidelse i løpet av livet.

WHO peker på at hjernelidelser er den viktigste årsaken til funksjonsnedsettelser og den nest viktigste årsaken til død. Helseutfordringene er store og økende. Hjernelidelser vil bli «den nye kreften». Skal Norge være opptatt av bærekraft innen helse framover, må vi ha bærekraftsmål som får betydning for mennesker med disse utfordringene.

Eksempler på hjernediagnoser

Den største av hjernediagnosene – og av alle diagnoser – er hodepine og migrene. 1 million nordmenn er rammet ifølge registreringene til Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine. Av disse har 150 000 kronisk migrene som er sterkt invalidiserende. Det er i stor grad denne gruppen som står for 2 millioner tapte arbeidsdager og en halv million tapte skoledager hvert år. Dette er et problem for den enkelte, men også et samfunnsøkonomisk problem som ikke er bærekraftig.

Demens rammer i dag 101 000 nordmenn. Det øker til 237 000 i 2050, viser forskning fra Aldring og helse, basert på HUNT-undersøkelsen. Det er 10-11 000 hjerneslag hvert år. Ca. 1700 dør i løpet av tre måneder, ifølge Hjerneslagsregisteret. Ca. 60-70 000 nordmenn lever med følgene av hjerneslaget, også yngre mennesker under 50 år. Altfor mange faller ut av arbeidslivet. 45 000 har epilepsi. Epilepsi rammer i alle aldre og har ulike årsaker. Ulike nevroutviklingsforstyrrelser er godt representert i gruppen på 30 000 som har sjeldne diagnoser.

12 000 nordmenn har hjernesykdommen multippel sklerose (MS). Norge har høy forekomst sammenliknet med verden ellers. Vi vet ikke hvorfor. MS debuterer i 20-40 års alderen, og pasientene lever med MS resten av livet. Får en kvinne MS i starten av 20-årene og lever like lenge som en gjennomsnittlig norsk kvinne, vil hun leve 60 år med MS.

For de fleste hjernesykdommer er årsaken ukjent. Vi mangler kunnskap om anslagsvis 90 prosent av hjernen, og dagens behandling kan derfor ikke bli optimal eller bærekraftig. Mange med hjernelidelser opplever stigma pga. sykdommen sin. Det er ikke kult å ha en sykdom eller skade i hjernen og nervesystemet. Dette er tilleggslidelser som er vonde å bære i hverdagen, og som fører til utenforskap og diskriminering.

Hjernelidelser er ikke-smittsomme sykdommer eller NCD

Både nevrologiske lidelser og psykiske lidelser tilhører hjernens område. Psykiske lidelser er i dag tatt med i NCD-begrepet og regnes som ikke-smittsomme sykdommer, mens nevrologiske lidelser er utelatt selv om dette også er ikke-smittsomme sykdommer. Det skjer til tross for at forskningen nå stadig peker på at livsstilvalg har betydning for utvikling av hjernesykdom.

Demenskommisjonen til det vitenskapelige tidsskriftet Lancet viser at inntil 40 prosent av demenstilfellene kan unngås eller utsettes hvis risikofaktorene tas på alvor. Risikofaktorer er manglende utdanning, depresjon, fysisk inaktivitet, lite sosial aktivitet, hodeskader, røyking, alkohol, luftforurensing, høyt blodtrykk, fedme og hørselstap midt i livet. Alt dette er relatert til sosiale ulikheter og livsstilsvaner. 

Tilsvarende kunne inntil 80 prosent av hjerneslagene vært forebygd. Forskningen avdekker stadig mer at også hjernens sykdommer har mye sammenheng med livsstil. Man skal trene fordi det er godt for hjertet, sies det, men hjernen er det organet i kroppen som har mest nytte av fysisk aktivitet. Dette fremheves nå stadig av bl.a. treningslege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle.

Autisme og nevroutviklingsforstyrrelser øker. Det kan ha sammenheng med miljøforurensning. Her trengs mer forskning.

Det vi beskriver her, er ikke bærekraftig. Tiltakene i handlingsplanen er ikke godt nok rettet inn mot disse alvorlige helseutfordringene som skaper og opprettholder store ulikheter i befolkningen.

Innspill til bærekraftsmål 3:

Hjernerådet mener at man nå må anerkjenne at også nevrologiske lidelser er ikke-smittsomme sykdommer, slik at dette perspektivet kommer med både i denne planen og i den nye NCD-strategien og den nye folkehelsemeldingen som er under arbeid. Det er unaturlig at bare ca. halvparten av hjernelidelsene er inkludert i NCD-begrepet, mens de øvrige – de nevrologiske lidelsene – holdes utenfor. Også nevrologiske sykdommer er ikke-smittsomme sykdommer. Side 42 i Stortingsmeldingen.

Demens omtales bl.a. på side 36. Man snakker veldig fort om det økende behovet for helse- og omsorgstjenester. Det er sant. Men vi kommer til å mangle mennesker til å gå inn i disse tjenestene. Derfor må omtalen av demens i mye sterkere grad dreie seg om forebygging for å utsette eller forhindre sykdommen, samt hvordan man lengst mulig kan bidra til at demensrammede kan bevare sine funksjoner, bo hjemme og være en del av samfunnet. Det er det siste perspektivet som inneholder bærekraft for den store utfordringen som vil komme for kommunenes helse- og omsorgstjenester, og som de ikke er rigget for. Under norske målepunkt for delmål 3:4 må man ta med kulepunkt om:

• antall mennesker som er rammet av demens. (Dette tallet vil øke framover, men denne økningen er en kraftig påminnelse om hvor vi har en stor helseutfordring, og hvor vi må sette inn støtet.)
• antall mennesker som er rammet av nevrologiske lidelser.

Innspill til bærekraftsmål 10:

Bærekraftsmål 10 handler om mindre ulikhet. Deltakelse i arbeidslivet er viktig for å kunne tilstrebe større likhet i befolkningen. Gruppen av mennesker med ulike funksjonsnedsettelser strever ofte med å komme i arbeid og å beholde arbeidet. Dette skyldes ikke bare funksjonsnedsettelsen i seg selv, men også samfunnets stigma av mennesker med hjernesykdom og annen kronisk sykdom.

Slik handlingsplanen er formulert nå, er de norske målepunktene mye konsentrert om personer med innvandrerbakgrunn. Det er vel og bra, men planen må også ha fokus på mennesker som er diskriminert eller tilsidesatt fordi de har en funksjonsnedsettelse. Disse har problem med å komme i arbeid, og de berøres ofte først ved permitteringer. Eksempler på mennesker med ulike hjernediagnoser som ofte opplever å falle ut av arbeidslivet, er mennesker med migrene og sterk hodepine, hjerneslagpasienter og mennesker født med ulike nevroutviklingsforstyrrelser. Under norske målepunkt for delmål 10.2 må det med et punkt om andel mennesker med funksjonsnedsettelser som er i arbeid:

• andel av funksjonshemmede som er i arbeid, helt eller delvis.
• andel mennesker med sterk hodepine og migrene (gruppen på 150 000 med kronisk migrene) som er i arbeid, helt eller delvis.

Hvem er Hjernerådet?

Hjernerådet er en paraplyorganisasjon av brukerorganisasjoner og fagmiljø innen hjernefeltet. Hjernerådet ble stiftet i 2007 av framsynte ledere som ville at brukere og fagfolk skulle samarbeide tett, altså prinsippene i HelseOmsorg21-strategien, som kom noen år etter. Hjernerådet har 66 medlemsorganisasjoner. Våre 26 brukerorganisasjoner har totalt over 200 000 personer som medlemmer. 4-5 000 fagpersoner er knyttet til Hjernerådets 40 fagmedlemmer. Dette er både faglige interesseorganisasjoner, kompetansetjenester og forskningsmiljø, og behandlingsinstitusjoner. Vi arbeider for at mennesker med hjernelidelser skal få bedre behandling og livskvalitet, samt at hjerneforskningen blir styrket og finner fram til årsaker og god behandling. www.hjerneradet.no

Takk for muligheten til å gi innspill i denne viktige saken. Vi er svært glade for at det er kommet en handlingsplan for Norges arbeid med å oppfylle 2030-agendaen, og ser frem til fortsatt og styrket samarbeid mellom Den norske kirke og det offentlige på alle nivå, både nasjonalt, lokalt i kommuner og lokalsamfunn i hele Norge, og i det internasjonale arbeidet.  

Den norske kirke er, med sin svært sterke forankring og aktive tilstedeværelse i alle lokalsamfunn i hele landet, regelmessige møtepunkter med kommunenes politiske og administrative ledelse, og sterke samarbeid med andre kirker i Norges kristne Råd, en viktig samskaper med det offentlige i realiseringen av målene lokalt og regionalt. Den norske kirke har 3.6 millioner medlemmer, 7000 ansatte og nesten 100.000 frivillige. Mye av virksomheten lokalt kan knyttes til de fleste bærekraftmålene. Noen eksempler: 230.000 barn og unge mellom 0 og 18 år deltar i opplæring, flere tusen møteplasser for eldre, aktiv deltager ved naturkatastrofer og kriser i lokalsamfunnene, jfr Gjerdrum og Kongsberg siste året, flere hundre tiltak for inkludering av migranter, mer enn 14.000 konserter og kulturarrangementer årlig og over 400 menigheter har forpliktet seg som Grønne menigheter.  Bærekraftmålene står sentralt i Kirkemøtets nylig vedtatt strategi for Den norske kirke frem mot år 2030, nesten 10.000 eksemplarer av et teologisk fundert hefte om alle bærekraftmålene er distribuert i Norge og er oversatt til en rekke språk, det er nylig utarbeidet en arbeidsgiverpolitikk for fremme av bærekraftmålene, det utredes hvordan innkjøpspolitikken kan bli mer bærekraftig og bærekraftmålene prioriteres i utviklingen av kirkens diakoni eller omsorgstjeneste. Den norske kirke er derfor klar til å delta aktivt i utviklingen av konkrete strategier og planer sammen med det offentlige og privat sektor.

Vi har tre områder der vi mener planen bør forbedres for å bli et enda bedre verktøy for å nå de viktige og ambisiøse målene i agendaen:

1. Sivilsamfunnets rolle må styrkes, inkludert Den norske kirke som en av landets største sivilsamfunnsaktører.
2. Det nasjonale forumet for bærekraftsmålene må få et solid mandat og tilstrekkelige ressurser, og det må etableres gode strukturer for oppfølging, rapportering og evaluering av handlingsplan og måloppnåelse.
3. Strategier og verktøy for å styrke Norges bidrag til global måloppnåelse må styrkes

 
1. Sivilsamfunnet, inkludert Den norske kirke og andre tros- og livssynsaktører, bør gis en tydelig strategisk rolle i å oppfylle bærekraftsmålene. Brede partnerskap og involvering av ulike samfunnsaktører er helt sentralt for at Agenda 2030 skal lykkes, noe som er reflektert gjennom hele agendaen, i mål 17 spesielt og også i den brede involveringen i prosessen mot å utforme selve målene. Sivilsamfunnet har tradisjonelt i Norge en rolle som gjennomfører, overvåker og innovatør i utviklingen av demokrati og velferdssamfunnet. Bærekraftprosessens inkludering av sivilsamfunnet samstemmer derfor godt med hva vi er kjent med i utviklingen av det norske samfunnet.

Den foreliggende planen inkluderer sivilt samfunn og frivillige organisasjoner på et overordnet nivå. Det mangler imidlertid i kap 5 – Helhetlig oppfølging mot 2030 -en analyse og eksempler på hvordan selvstendige aktører i sivilsamfunnet kan stimuleres til å forsterke sin samhandling med det offentlige lokalt, regionalt og nasjonalt for å nå målene. I de konkrete eksemplene på samhandlingsplattformer er sivilsamfunnet sjeldent inkludert. Vi mener at en reell forankring i det norske sivilsamfunnet, hvor befolkningen både har eierskap til og er med å gjennomføre bærekraftsmålene er avgjørende for å lykkes, også her i Norge.

Forslag til merknader:

• Komiteen ber departementet gi sivilsamfunnet en sentral strategisk rolle i implementeringen av bærekraftsmålene.
• Komiteen ber departementet presisere at Den norske kirke og andre trossamfunn er viktige aktører for å implementere bærekraftsmålene i kommunene, og legge til rette for økt samarbeid mellom kommunene og disse.
  
  

2. Handlingsplanen kommer på overtid. Nå er det viktig at det settes av tilstrekkelig med økonomiske og menneskelige ressurser til å intensivere arbeidet for bærekraftsmålene frem mot 2030. Det må etableres solide strukturer for mål- og indikatorutvikling, oppfølging og evaluering. Et nasjonalt forum med minister-deltakelse i tillegg til privat sektor og sivilsamfunn er helt sentralt her. På bakgrunn av kirkens rolle for bærekraftsarbeidet lokalt som vi beskrev innledningsvis, vil vi argumentere for at Den norske kirke bør være representert i et slikt forum. Den norske kirke vil gi arbeidet med bærekraftsmålene høy prioritet på alle nivå i vårt eget arbeid, og ser frem til et styrket samarbeid for å nå bærekraftsmålene innen 2030.

Forslag til merknader:

• Komiteen ber departementet sikre at det nasjonale forumet for bærekraftsmålene får et godt mandat og tilstrekkelige sekretariatsressurser til å fungere effektivt.
• Komiteen ber departementet presisere at det nasjonale forumet skal knyttes til statsministerens kontor for å sikre god koordinering mellom departementer.
• Komiteen ber departementet etablere solide strukturer for mål- og indikatorutvikling, oppfølging og rapportering på bærekraftsmålene.
• Komiteen ber departementet sikre en god representasjon fra sivilsamfunnet i det nasjonale forumet, og at Den norske kirke inviteres til å ha en representant i forumet.
• Komiteen ber departementet lage en plan for evaluering og revidering av handlingsplanen og av Norges måloppnåelse både på det nasjonale og det internasjonale området. Kirken og andre sivilsamfunnsaktører bør involveres i fremtidige evalueringer og revideringer av handlingsplanen.

3. Strategier for Norges bidrag til global måloppnåelse må styrkes i planen. Det er positivt at utvikling av større samstemthet er anerkjent og en del av oppfølgingen, men dette må styrkes ytterligere.

Norge bidrar positivt til global måloppnåelse gjennom bistand, mens på andre politikkområder har vi et negativt globalt fotavtrykk. Dette skyldes blant annet et høyt importbasert materielt forbruk som gir utslipp der varene produseres, og som også kan medvirke til menneskerettighetsbrudd. I SDG Index’ rangering, som også er sitert i stortingsmeldingen, rangerer Norge godt i forhold til andre land på nasjonal måloppnåelse, mens vi har fått en bunnplassering når det gjelder bidrag til global måloppnåelse, blant annet pga nettopp vårt høye importbaserte materielle forbruk. Dette er et godt eksempel på hvordan denne agendaen utfordrer oss til å både tenke og handle helhetlig, med global måloppnåelse for øyet. Det er prisverdig at stortingsmeldingen nevner denne utfordringen, men dessverre er det ikke tilstrekkelig fulgt opp med mål, indikatorer og tiltak.

Forslag til merknader:

• Komiteen ber departementet styrke fokuset på Norges globale fotavtrykk i meldingen, inkludert i mål og indikatorer/målepunkter.
• Komiteen ber departementet identifisere tiltak for å redusere negative miljø- og klimaeffekter fra import. Dette kan for eksempel gjøres gjennom et styrket arbeid for sirkulærøkonomi og for redusert materielt forbruk.
• Komiteen ber departementet presisere at en effektiv implementering av Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (“Åpenhetsloven”) er viktig for å redusere risikoen for utnyttelse av mennesker i globale leverandørkjeder.

Bærekraftsmålene er viktige for å få en mer rettferdig verden med mindre ulikheter, bedre klima og miljø, respekt for menneskerettighetene og globalt et mer anstendig arbeidsliv. Næringslivet har en særskilt rolle i omstillingen måloppnåelse krever.  

NHOs veikart for fremtidens næringsliv “Neste Trekk” peker retning for en sosial, økonomisk og miljømessig bærekraftig utvikling i Norge. Veikartet viste hvordan bedrifter og myndigheter kan gripe mulighetene og omstille seg slik at Norge i 2030 er et godt samfunn å leve og drive virksomhet i. I veikartet presenterte NHO bl.a. ti ambisjoner for 2030 som særskilt avgjørende for at vi skal lykkes med en slik omstilling. For å sikre et bærekraftig samfunn må Norge lykkes med særskilt to ting; skape flere produktive jobber og å kutte utslipp.  

Nasjonale målepunkter  

Stortingsmeldingen har også som et sentralt premiss å utvikle felles indikatorer som operasjonaliserer målene og gjør måloppnåelse målbart. Det er helt nødvendig å følge utviklingen over tid slik at innsatsen kan korrigeres ved behov. Samtidig må det ikke utvikle seg til et rapporteringsregime som i ytterste konsekvens virker hemmende. Operasjonaliseringen må oppleves som et relevant verktøy. Samtidig må det stimuleres til at det blir enklest mulig å velge de bærekraftige løsningene og ta de gode miljøvalgene. En kritisk gjennomgang av foreslåtte indikatorer bør gjennomføres der målet med hver enkelt indikator vurderes opp mot kostnaden og nytten.   

Vi mener at tilnærmingen med å sette de globale målene i en norsk kontekst er god. Det bidrar til å gjøre dem mer tilgjengelig for norske aktører. Tempoet i omstillingen må opp og meldingen er et viktig steg i retning av å danne ramme for felles innsats. Samtidig etterlyser NHO tydeligere ambisjoner, milepæler og tiltak i meldingen. Det vil for eksempel være avgjørende med tiltak som stimulerer til investeringer og satsinger der Norge har identifiserte konkurransefortrinn og forutsetninger for å kunne bidra med bærekraftige løsninger, eksempelvis innenfor grønne verdikjeder. 

Næringslivets rolle i å drive agendaen 

Næringslivets rolle i bærekraftig utvikling er tydelig belyst i meldingen. NHO ønsker ytterligere å understreke viktigheten av partnerskap som bidrar til operasjonalisering av målene. Vi ønsker særlig å løfte frem tre relevante satsninger som gode eksempler i en slik sammenheng.  

Bærekraftsløftet 

Nesten alle mål og delmål i bærekraftsagendaen har koblinger til arbeidslivet, og Stortingsmeldingen understreker nøkkelrollen arbeidslivets parter har i omstillingen til et mer bærekraftig Norge. NHO har i partnerskap med LO og KS etablert Bærekraftsløftet, som skal bidra til fart på den lokale gjennomføringen av FNs bærekraftsmål gjennom styrking av det regionale partssamarbeidet og offentlig privat samarbeid. Bærekraftsløftet tar utgangspunkt i analyser som gjennomføres lokalt og regionalt for å kartlegge status på måloppnåelse, og partnerskapet vil sette fokus på innsats på de områdene med størst behov og potensiale for innovasjon og verdiskaping. Gjennom å koble initiativer og aktører skal det legges til rette for utvikling og skalering av gode løsninger. Bærekraftsløftet skal være en katalysator for å jobbe på tvers og bidra til at bærekraftsmålene operasjonaliseres inn i en kontekst som gir meningsfulle handlinger, nye løsninger, forretningsmuligheter og jobbskaping. 

Offentlige anskaffelser  

Offentlige anskaffelser rolle i å stimulere bærekraftig utvikling er godt beskrevet i meldingen. Tilbakemeldinger fra NHOs medlemmer viser likevel at pris for ofte blir tildelt altfor stor vekt. Vi vil derfor oppfordre om at det legges til rette for en mer bærekraftig innkjøpspraksis, og at kvalitet, klima og miljø må tillegges økt vekt i anskaffelsene. Vi opplever at våre medlemmer ønsker å bli målt på kriterier som underbygger 2030-agendaen. I tillegg til de ovennevnte, er innovasjon, lærlinger og sosiale kriterier avgjørende for å sette morgendagens løsninger i arbeid for å oppnå bærekraftsmålene. 

Innovative og bærekraftige offentlige anskaffelser er sentrale verktøy i å mobilisere samhandling og samskapning for bærekraftsmålene. Her har Leverandørutviklingsprogrammet en sentral rolle i å mobilisere for at felles anskaffelser på tvers av regioner kan skape tilstrekkelig marked for de gode, innovative løsningene omstillingen avhenger av. Et velfungerende hjemmemarked for bærekraftsløsninger er viktig for å skape flere produktive jobber og øke eksporten. Det er når vi kan bidra med mat, materialer, teknologi og andre løsninger for et internasjonalt marked at bærekraftsarbeidet for alvor setter spor. 

Grønt landtransportprogram 

Grønt landtransportprogram (GLP) er et initiativ fra næringslivet til et forpliktende offentlig privat samarbeid om grønt skifte i den landbaserte næringstransporten. 26 organisasjoner har tilsluttet seg programmet. Formålet med GLP er å bidra til å realisere vedtatte nasjonale klimamål, og stimulere til et bredt teknologiskifte. Programmet skal bistå norske bedrifter med å kutte utslipp fra transport raskt og kostnadseffektivt. GLP skal bygge en arena for samhandling mellom næringsorganisasjonene, bedriftene og myndighetene, og bidra til konsensus om teknologiske løsninger, rammebetingelser og infrastruktur. Ett av programmets viktigste mål utover å samle verdikjeden og dele kunnskap, er å bistå myndighetene med å utarbeide rammebetingelser som bidrar til det grønne skiftet i næringslivets transporter og at utslippene reduseres på en effektiv måte. 

Partnerskap for målene  

NHO støtter opprettelsen av et Nasjonalt Forum for 2030-agendaen som inkluderer partene i arbeidslivets og som samspiller med Bærekraftsløftet. Samstemthetsforumet foreslås innlemmet i forumet, men vi er usikre på om dette vil ivareta de utviklingspolitiske agendapunktene på en tilfredsstillende måte. Slik det nasjonale forumet beskrives vil nettopp nasjonale og ikke internasjonale spørsmål og tema styre agendaen. Respekt for internasjonale kjøreregler bidrar til en bærekraftig utvikling og styrker muligheten for at alle land skal kunne nå bærekraftsmålene. Gode rammebetingelser for investeringer og gjensidig handelstilgang får vi gjennom WTO, EØS-avtalen og frihandelsavtaler. 

Tempoet for omstilling må opp og innsatsen må rettes inn på å etablere gjensidig forpliktende partnerskap mellom næringsliv og myndigheter som sikrer at et grønt skifte også er et taktskifte. Sentrale punkter blir et tydelig ambisjonsnivå, gode koblinger til internasjonale markeder, målrettet risikoavlastning der det er behov, høyere tempo i offentlige prosesser og et kompetanseløft. Det vil tjene en mer bærekraftig utvikling av samfunnet vårt. 

Høringsinnspill til Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som jobber med folkehelse, forskning på hjerte- karsykdommer og demens, og er en interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende.

Vi takker for muligheten til å gi innspill til høringen av Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030 (Meld. St. 40 (2020-2021)).

Handlingsplanen for å nå bærekraftsmålene innen 2030 inneholder mange viktige tiltak som haster. Samtidig mener Nasjonalforeningen for folkehelsen at planen i stor grad omfatter allerede vedtatte tiltak, og dermed tilfører lite nytt i bærekraftsarbeidet.

Folkehelse er en sentral del av sosial bærekraft, og henger tett sammen med både økonomisk og miljømessig bærekraft. Klimakrisen er også en helsekrise. Klimaendringer, forurensning og naturødeleggelse er blant de største truslene mot menneskers helse globalt. Pandemien har satt det globale bærekraftsarbeidet flere skritt tilbake, og vi har et ansvar nasjonalt og globalt til å sørge for å snu tilbakegangen.

Bærekraftige matsystemer

Om lag 1/3 av klimagassutslippene kommer fra matproduksjon, forbruk og avfall. Bærekraftig matproduksjon handler ikke bare om å nå klimamålene, men også om ressursutnyttelse, biologisk mangfold, vannforbruk, bevaring av matjord, naturvern, dyrevelferd og sosiale forhold. Slik blant annet Klimakur-rapporten har vist, er det et stort potensial i kostholdsendring og mindre matsvinn. Handlingsplanen trekker frem mange viktige tiltak på området og nevner blant annet de reviderte ernæringsanbefalingene som snart skal publiseres. Nasjonalforeningen for folkehelsen er glad for at ernæringsanbefalingene skal ha et bærekraftsperspektiv. Samtidig er det viktig å understreke at oppdaterte kostholdsråd alene er et altfor svakt virkemiddel for endring. Informasjonskampanjer har også svært begrenset effekt. Merking kan ha positiv effekt, sammen med andre tiltak. Aktiv bruk av prisregulering, som avgift og moms, er virkemidler som vi vet fungerer og må tas i bruk for å skape ønsket endring blant forbrukere for kostholdsvalg som er bedre både for helse og klima. Samtidig må det skapes insentiver som gjør at det som er sunt og bærekraftig blir lønnsomt for næringen. Det bør foretas en gjennomgang av det statlige virkemiddelapparatet på feltet, fra subsidier til støtte til informasjon, for å sikre at disse virker på lag med bærekraft og god folkehelse.

Bedre samordning

I handlingsplanen presenteres alle relevante målepunkter for hvordan bærekraftsmålene skal følges opp. Det er helt nødvendig å bryte opp mål og målepunkter for å se utviklingen og gjøre målene håndterbare. Samtidig kommer det ikke godt nok frem hvordan arbeidet skal samordnes. Alle de 17 målene er gjensidig avhengig av hverandre. Vi oppnår ikke bedre helse og livskvalitet uten å se målet i sammenheng med de andre. Vi mener det er behov for en sterkere tverrsektoriell koordinering av bærekraftsarbeidet, slik at hvert enkelt område får eierskap til bredden av målene.

Utjevne sosial ulikhet

Klimakrisen og helsekriser som Covid-19-pandemien rammer ulikt, både mellom og innen land. Store ulikheter er både en årsak til og konsekvens av globale miljø- og helsekriser. En god og jevnt fordelt helse i befolkningen er en av samfunnets viktigste ressurser. Store forskjeller i skader folkehelsen og tilliten i samfunnet, som vi er avhengige av for å skape nødvendige endringer for å nå bærekraftsmålene.

Til tross for at reduksjon av sosial ulikhet i helse har vært et mål for regjeringer i over 20 år, har ulikheten økt. Nasjonalforeningen for folkehelsen er glad det står i handlingsplanen at regjeringen vil systematisk vurdere hvordan statlige tiltak påvirker befolkningens helse og livskvalitet og den sosiale fordelingen av dette, i tråd med kravene i utredningsinstruksen og folkehelseloven. Det trengs økt kompetanse og verktøy for å systematisk vurdere og identifisere hvordan tiltak og strategier påvirker fordelingen av helse sosialt og geografisk er nødvendig. For å forhindre at tiltak har utilsiktede konsekvenser, slik som økt ulikhet, må fordelingsperspektivet være med i initiering, utredning, planlegging, implementering og evaluering i myndighetenes daglige virke. I tillegg bør det utvikles måleparametere for å fange opp sosial ulikhet, ikke bare andelsmål eller fokus på fattigdomsutfordringer.

Ikke-smittsomme sykdommer

Det er paradoksalt at de sykdommene som koster samfunnet mest, er sykdommer som i stor grad kan forebygges. Ikke-smittsomme sykdommer, slik som demens, hjerte- og karsyksommer, kreft, diabetes, KOLS, psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser, deler mange av de samme risikofaktorene, gir redusert livskvalitet og bidrar til store utgifter.

Delmål 3.4 handler om å redusere prematur dødelighet forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer med en tredel gjennom forebygging og behandling, og fremme mental helse og livskvalitet. Til dette målet er det satt opp 9 mål basert på risikofaktorer slik som blant annet alkohol, fysisk inaktivitet, usunt kosthold og tobakksbruk. Norge er på god vei for å nå flere av disse målene, men vi nærmer oss ikke målene for å redusere fysisk inaktivitet blant barn og unge eller målet for å stoppe økningen i andelen med fedme og diabetes. For å snu utviklingen av inaktivitet og økningen i antall med overvekt og fedme trengs det å satses mer på forebygging på tvers av sektorer og forvaltningsområder.

Frivillighetens rolle

Frivilligheten arbeider innen nesten alle samfunnsområder og er samarbeidspartnere for det offentlige, næringslivet og i forskning. Frivilligheten er dermed den sektoren som i sin bredde arbeider innenfor alle bærekraftsmålene og er sentral for å oppå bærekraftsmål 17 – Samarbeid for å nå målene.

En utfordring for mange frivillige organisasjoner er utfordrende rammebetingelser. Frivilligheten har i lang tid bedt om økt forutsigbarhet og forenkling i de økonomiske støtteordningene, der det i større grad gis støtte til drift framfor kortvarige prosjektmidler der frivilligheten i stor grad blir leverandør for å løse statlige og kommunale bestillinger. Utvikling, organisering og koordinering av frivilligheten krever ressurser. Det tar også tid å forankre gode ordninger i kommuner og nærmiljøer. For mange søknadsordninger som er prosjektbasert flytter organisasjonenes ressurser vekk fra godt forankrede og bærekraftige tilbud. Vi mener støtte til frivilligheten i størst mulig grad må gis som ubundne midler og at økonomiske ordninger i større grad må bli flerårige.

Handlingsplanen viser flere steder til hvor viktig det er med godt samarbeid med frivilligheten, men hvordan frivillighetens rolle kan forsterkes i arbeidet er ikke inkludert.

Landsrådet for Norges- barne og ungdomsorganisasjoner sitt høringssvar til Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030 (Meld. St. 40 2020-2021).

LNU er en paraplyorganisasjon for 97 barne- og ungdomsorganisasjoner med om lag 450.000 medlemskap og om lag 11.000 lokallag over hele landet. Våre medlemsorganisasjoner er allerede viktige aktører i bærekraftsarbeidet og jobber hver og en med ulike mål og delmål blant alle de 17 bærekraftsmålene.

Vi vil takke for muligheten til å gi innspill til kommunal- og forvaltningskomiteen sin behandling av handlingsplanen.  

Barne- og ungdomsorganisasjoner som egen målgruppe

Barn og unge er de som skal leve lengst med konsekvensene dersom vi ikke når Agenda 2030. Ungdom må bli inkludert i det politiske arbeidet for å nå målene. LNU mener derfor at det er viktig at myndighetene har barne- og ungdomsorganisasjoner som en spesifikk målgruppe i arbeidet med handlingsplanen.

I handlingsplanens kapittel 5 om den helhetlige oppfølgingen mot 2030, ber regjeringen alle deler av samfunnet om å mobilisere til forsterket felles innsats. I dette spiller den unge frivilligheten også en viktig rolle. Barne- og ungdomsorganisasjonene er samfunnsnyttige og verdifulle institusjoner – både som arenaer for å lære at ens stemme betyr noe, og som tilbydere av mangfoldige aktiviteter for barn og unge over hele landet.  

Som handlingsplanen sier, må klimamålene nås i samarbeid med andre land. Her spiller FN en viktig rolle. Å sikre internasjonal fred og sikkerhet har alltid vært FNs hovedoppgave, og delmål 16.7 er å sikre lydhøre, inkluderende, deltakelsesbaserte og representative beslutningsprosesser på alle nivåer. FNs resolusjon 2250 - Ungdom, fred og sikkerhet poengterer at inkludering av ungdom i fredsprosesser skaper varig fred. Dette understreker hvor viktig det er at ungdom ikke faller utenfor hverken når avgjørelsene skal tas, eller det faktiske arbeidet skal gjøres.  

Reell og meningsfull medvirkning

For at handlingsplanen skal være et nyttig verktøy, må det aktivt skapes arenaer der ungdomsorganisasjoner kan medvirke og bli lyttet til. Dette må inkludere hele spekteret og mangfoldet av barne- og ungdomsorganisasjoner. LNU mener planen bør følge disse fem prinsippene for reell og meningsfull medvirkning: 

1. Selvstendighet:Ungdom må selv få velge hvilke saker de ønsker å engasjere seg i. Ungdom har rett til å bli hørt i alle beslutningsprosesser som angår dem, og i beslutningsprosesser som angår tema der ungdom er engasjert. Prosesser der unge er med på like vilkår med voksne gir reell innflytelse. 
2. Representasjon:Ungdom må selv få velge sine egne representanter, og disse representantene må stå til ansvar overfor andre unge, slik som i den demokratiske barne- og ungdomsfrivilligheten.
3. Kompetanse:Ungdom må anerkjennes som en faglig ressurs med nødvendig ekspertise som ingen andre kan erstatte. 
4. Informasjon:Medvirkningsorganer for unge må ha tilgang på all relevant informasjon slik at de kan sette seg inn i alle saker som angår ungdom. 
5. Kontinuitet:Ungdom må kunne medvirke i alle ledd av den politiske prosessen. Enkeltstående arrangementer og prosesser som ikke har en forankring noe sted gir ikke medvirkning. 

LNUs innspill til merknader

LNU har følgende to forslag til merknader:

1. Komiteen ber departementet utarbeide en plan for hvordan barne- og ungdomsorganisasjoner skal få reell og meningsfull medvirkning i arbeidet med handlingsplanen for å nå bærekraftsmålene innen 2030.
2. Komiteen ber departementet om å inkludere en representant fra det unge sivilsamfunnet i nasjonalt forum for bærekraftsmålene

LNUs innspill til handlingsplanen for å nå bærekraftsmålene 2030

LNU har forslag til nye og reviderte norske målepunkter i handlingsplanen:

Vi foreslår nytt norsk målepunkt under delmål 16.6: utvikle effektive, ansvarlige og åpne institusjoner på alle nivåer:

• Barn og unges medvirkning i Norges freds- og sikkerhetsarbeid i FN.

Vi foreslår nytt norsk målepunkt under delmål 16.7: Sikre lydhøre, inkluderende, deltaksbaserte og representative beslutningsprosesser på alle nivåer:

• Barn og unges mulighet til å få reell og meningsfull medvirkning i beslutningsprosesser

Vi foreslår at det norske målepunktet “innbyggernes opplevelse av å bli tatt med på råd i utviklingen av offentlige tjenester” under delmål 16.7 endres til:

• Innbyggernes mulighet til å bli tatt med på råd i utviklingen av offentlige tjenester.

Vi foreslår at det norske målepunktet “innbyggernes opplevelse av å bli lyttet til og behandlet med respekt” under delmål 16.7 endres til:

• Innbyggernes mulighet til å bli lyttet til og behandlet med respekt.

Med vennlig hilsen

Martine Tønnessen
Generalsekretær

Isa Maline Isene
Styreleder

En handlingsplan for arbeidet med å nå bærekraftmålene er positivt. I Norsk Sykepleierforbund (NSF) sitt innspill til handlingsplanen[1] understreket vi at den måtte gi rammer og retning for arbeidet, samt konkretisere hvordan bærekraftmålene kan følges opp i neste tiårsperiode – lokalt og nasjonalt.

Planen gir retning, men vi hadde forventet en plan som i større grad foreslo konkrete, nye, kraftfulle tiltak og som også løftet spørsmålet om utvikling må innebære økonomisk vekst. Vi er usikre på om denne planen sikrer en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. Planen beskriver hovedsakelig oppfølging av eksisterende planer og tiltak, og er lite egnet til å skape forståelse og engasjement hos den enkelte innbygger. Videre oppfølging av planen må vektlegge å gi målene mening – for den enkelte innbygger, ansatte og tillitsvalgte.

Vi konsentrerer våre innspill om bærekraftmålene 3 -God helse og livskvalitet, 5 -Likestilling mellom kjønnene og 10 - Mindre ulikhet.

Klimaendringer skyldes ikke minst krav til vekst og forbruk, og er den største globale trusselen mot helse i det 21. århundre. Hadde den globale helsesektoren vært et land, var den verdens 5. største produsent av klimagassutslipp. I Norge står helsesektoren for 4,3 pst. av utslippene. Klimaendringer og naturødeleggelser vil i stor grad få konsekvenser for helsetjenesten og må anerkjennes som trusler mot folkehelsen[2][3][4]. Med andre ord: vi har en jobb å gjøre både med folkehelsen og innad i helsesektoren.

Folkehelsearbeidet og bærekraftmålenes felles sosiale dimensjon vektlegges ikke tydelig nok i denne meldingen, og den sier lite om hva som må til for å oppnå en bærekraftig helsetjeneste. Tilgang på universelle helsetjenester og reduksjon av ulikheter er avgjørende for en bærekraftig utvikling. Meldingen bekrefter økte sosiale forskjeller i helse og dødelighet, også i den mest velstående tidsperioden i Norge. De økende forskjellene rammer spesielt barn og unge, deler av innvandrer-befolkningen, og mennesker med psykisk sykdom og ruslidelser. Vi vet at universelle tiltak på befolkningsnivå er mest treffsikre for å utjevne sosiale ulikheter i helse. Til tross for dette er universelle tiltak og tjenester under stadig press når faktiske prioriteringer skal gjøres.

En bærekraftig helsetjeneste kan utvikles gjennom nye teknologiske løsninger og verktøy, og etablering av styringsmodeller, kulturer og rammebetingelser som muliggjør innovasjon i tjenestene. Helsepersonells forståelse av hensikten med endrings- og utviklingsprosesser er avgjørende for å få til god innovasjon. Videre er en klimaplan for helsesektoren et forslag som NSF har støttet[5].

Skal vi oppnå en bærekraftig helsetjeneste kommer vi imidlertid ikke utenom å håndtere sykepleierkrisen. Sykepleierne er nøkkelen til en bærekraftig helsetjeneste med god kvalitet- både nasjonalt og globalt. I 2035 vil vi ifølge SSB mangle 28.000 sykepleiere i Norge. Den store sykepleiermangelen utfordrer både pasientsikkerheten og målet om et likeverdig helsetilbud.

Sykepleierkrisen lar seg ikke løse kun ved nytenkning, teknologi og oppgaveglidning. Pandemien har med all mulig tydelighet vist oss hvor sårbar helsetjenesten er under større kriser - bla. som følge av mangel på intensivsykepleiere og helsesykepleiere, og mangelfull beredskap.

Likeverdige helsetjenester for alle i hele landet kan ikke oppnås uten å satse på sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere. Større grad av koordinering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er et viktig bærekrafttiltak. Her mener vi at både nasjonal sjefsykepleier og nasjonal sjefjordmor vil kunne ivareta viktige funksjoner.

Likeverdige helsetjenester må også avspeiles i måleindikatorene. Disse bør i større grad etterspørre personellgrupper vi har kritisk mangel på; intensivsykepleiere, helsesykepleiere, jordmødre og fastleger. De må i større grad dokumentere universelle tjenestetilbud som helsestasjon- og skolehelsetjeneste, vaksinasjonsstatus, seksualitetsundervisning mm. Det må satses på utvikling av få og målrettede indikatorer som sektorene enkelt kan rapportere på.

Bærekraftmål 3 og 5 må sees i sammenheng.  Sykepleie er ikke og skal ikke betraktes som et «kvinneyrke». Hvordan sykepleiere behandles som yrkesgruppe, vil imidlertid ofte reflektere hvordan kvinner behandles i samfunnet, fordi kvinner er i stort flertall i yrket.  Vi har også reelle kjønnsforskjeller når det kommer til helse. Sykdommer som i størst grad rammer kvinner, får mindre oppmerksomhet enn de som oftest rammer menn. Kvinners helse har fortsatt lavere status i forskningsmiljøer. Det er et samfunnsproblem og en trussel mot det grunnleggende prinsippet at vi skal ha like gode helsetjenester uavhengig av kjønn. Samtidig er det også slik at menn har helseutfordringer som ikke får oppmerksomhet. Tradisjonelle kjønnsroller begrenser både kvinners og menns livsutfoldelse og tilsier at vi bør ha et kjønnsperspektiv på helse.

Kvinners klimaavtrykk er i gjennomsnitt lavere enn menns. Samtidig vil klimatiltak kunne ramme kvinner hardere enn menn, bl.a. fordi kvinners sosioøkonomiske profil er annerledes enn menns. Selv i Norge lever kvinner og menn ganske ulike livsløp. Disse forskjellene må tydelig adresseres også i det videre nasjonale arbeidet med bærekraftmålene.

Vi har tidligere pekt på at handlingsplanen må gi tjenestene konkrete redskap for arbeid med og oppfølging av bærekraftmålene. Den må beskrive hvordan arbeidstakerorganisasjoner og ansatte kan informeres, involveres og være sentrale bidragsytere – både på det lokale og nasjonale planet. En kartlegging blant sykepleiere, lærere og forskere som Fafo[6] gjorde for UNIO i -21 peker på at for å få oppslutning om bærekraftmålene må de gi konkret mening for de ansatte i tjenestene. Det stiller krav til involvering av ansatte og tillitsvalgte. Dette forventer vi blir tydeliggjort i det videre arbeidet med handlingsplanen.

Norsk Sykepleierforbund og våre medlemmer både kan og ønsker å være sentrale endringsaktører og påvirkere i bærekraftarbeidet. Vi ser fram til videre involvering i arbeidet med å gi bærekraftmålene mening og fremdrift.

[1] Høringsinnspill fra Norsk Sykepleierforbund, 30.11.2020 (DM#1175153).

[2]https://onehealthejp.eu/about/

[3]https://www.planetaryhealthalliance.org/

[4]https://www.dropbox.com/s/fl6fe6dowb80eo8/Norway%202021%20-%20Lancet%20Countdown%20Policy%20Brief.pdf?dl=0

[5] Høring Dok.8:143 S (2020-2021), 20.04.2021

[6]https://www.fafo.no/images/pub/2021/20798.pdf

Folkehøgskolerådet takker for muligheten til å komme med innspill til Stortingsmelding 40: Mål med mening. Folkehøgskolerådet er samarbeidsorgan for alle de 86 folkehøgskolene i Norge.

I 2019 gjorde folkehøgskoleorganisasjonene et felles styrevedtak om bærekraftig utvikling i folkehøgskolene. Vedtaket har som mål å redusere klimagassutslippene til folkehøgskolene med 40% innen 2030, ha bærekraftig utvikling som sentralt tema i selvevalueringen, bruke Globalvettreglene i planlegging av studieturer og annet globalt engasjement i skolen, og å utarbeide en årlig klimaplan og strategi for den enkelte skole for å nå bærekraftsmålene.

Til høringen har Folkehøgskolerådet fokus på kapittel 4.4; God utdanning, med følgende innspill:

• Styrk mangfold av tiltak for at flere fullfører videregående utdanning – bruk folkehøgskolene. (delmål 4.1.)
• «Hele skolen» - helhetlig tilnærming i implementeringen av delmål 4.7
• Styrk forskning på hvordan ulike pedagogiske og didaktiske metoder bidrar til å realisere bærekraftsmålene (delmål 4.7.)

Fullføring av videregående utdanning (Delmål 4.1.)

Norge har stort fokus på frafall i videregående skole og flere gode tiltak som har til hensikt å unngå frafall. Folkehøgskolerådet mener det er viktig å fortsette å jobbe mot ulikhet og utenforskap i Norge, både i skolen og ellers i samfunnet. Folkehøgskolene nevnes ikke i St.meld. 40. Vi mener det er en svakhet med meldingen siden folkehøgskolene har lang erfaring med å hjelpe elever med å finne tilbake motivasjon for å gjennomføre videregående opplæring.  Pilotprosjektet «Mentorordningen» som ble gjennomført i folkehøgskolene i 2016-2018 viste at denne måten å arbeide sammen med elevene på, bidro til ny motivasjon for å fullføre videregående skole.

Forslag til merknad:

• Stortinget ber regjeringen om å høste erfaring fra folkehøgskolenes Mentorordning og legge til rette for videreføring av dette prosjektet og lignende tiltak.

Helhetlig tilnærming – «hele skolen» (Delmål 4.7)

Folkehøgskolene har lang erfaring med «hele skolen»- tilnærmingen som UNESCO trekker fram i implementering av bærekraft i skolen. Våre elever bor og spiser på skolen. Det gir unike muligheter for samarbeid mellom kjøkkenpersonell, driftsansvarlige, ledelse, pedagogisk personale og elever for å gjøre skolen og skolehverdagen mer bærekraftig. I samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn og Vestlandsforskning har vi utarbeidet et eget verktøy for klimaregnskap tilpasset folkehøgskoler.  Folkehøgskolerådet mener at Stortinget i oppfølgingen av St.meld. 40 bør gjøre midler tilgjengelig til lignende samarbeid på tvers av sektorer for å skape løsninger som bidrar til kartlegging og reduksjon av klimagassutslipp.

For å få til strukturelle bærekraftige endringer i samfunnet må både formell- og ikke-formell utdanning ha fokus på hvilke systemendringer det er behov for og hva individer og grupper kan bidra med for å endre disse.

Delmål 4.7 må forankres godt i lærerutdanningene, og det må sikres at det er sammenheng mellom det som læres i lærerutdanningene og det som læres i skolen. Videre mener Folkehøgskolerådet at det er det viktig å støtte initiativer også fra privat utdanningstilbydere, ikke-formell utdanning og voksenopplæringen, som bidrar til å nå delmål 4.7. Folkehøgskolerådet mener det er svært viktig at også de som underviser i folkehøgskolene får ta del i tilbudene om etter- og videreutdanning for lærere slik at de kan holde seg oppdaterte og relevante i arbeidet med å nå bærekraftsmålene. 

Forslag til merknad:

• Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres tverrsektorielt og tverrfaglige samarbeid i skoler og mellom skoleslag og lokalsamfunn.
• Stortinget ber regjeringen sikre at det er sammenheng mellom innholdet i lærerutdanningene og det som skal læres i utdanningsvirksomhetene.
• Stortinget ber regjeringen inkludere folkehøgskolenes lærere i etter- og videreutdanningstilbud for lærere.
• Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for verktøy som gjør det mulig for utdannings-institusjoner å føre enkle klima- og miljøregnskap.

Forskning

Folkehøgskolerådet støtter intensjonene i St.meld. 40 om mer forskning på tvers av sektorer (s. 55). Etter vår mening er det et stort behov for å vite mer om hvordan ulike pedagogiske og didaktiske metoder bidrar til utdanning for, om, i og som bærekraftig utvikling. Denne forskningen må ikke kun konsentrere seg om formell utdanning, men like mye på tvers av skoleslag, både i formell – og ikke-formell sektor.

Forslag til merknad:

• Stortinget ber regjeringen initiere forskning på hvordan ulike pedagogiske og didaktiske metoder bidrar til utdanning for, om, i og som bærekraftig utvikling.

Samstemt

Samstemthet og helhetlig tenkning er helt sentralt for å oppnå de 17 bærekraftsmålene. For å sørge for at flere perspektiver blir ivaretatt, er det viktig at Nasjonalt forum for 2030-agendaen (s. 190) representerer mangfoldet i samfunnet, både når det gjelder etnisitet, kjønn, alder m.m. Flertallet i forumet bør bestå av yngre medlemmer. Utdanningssektoren er ikke nevnt eksplisitt blant de som skal være representert i forumet. Folkehøgskolerådet mener det vil styrke mulighetene for å nå bærekraftmålene dersom formell- og ikke-formell utdanningssektor blir representert i Nasjonalt forum for 2030-agendaen.

Forslag til merknad:

• Stortinget ber regjeringen sørge for at Nasjonalt forum for 2030-agendaen har flertall av yngre medlemmer, og at formell og ikke-formell utdanningssektor blir representert i utvalget.

Hilsen

Folkehøgskolerådet

Anne Tingelstad Wøien /s/                                                                                        Brita Phuthi /s/

Daglig leder                                                                                                                       Internasjonal rådgiver

Spire takker for muligheten til å komme med innspill. Vi er svært glad for at handlingsplan for bærekraftsmålene ble lansert, dette er et viktig tiltak for å avdekke status samt fremme tiltak som sikrer en helhetlig, bærekraftig utvikling. Dessverre er planen, slik den foreligger, svak når gjelder å presentere tiltak og på å fremme løsninger som går på tvers av nivå og sektor. 

Nasjonal og global måloppnåelse og tiltak
Selv om Norge ligger godt an på en rekke bærekraftsmål nasjonalt, er de globale konsekvensene store. SDG index spillover-rangering viste nylig at Norge kommer på 155.plass av 165 over land som har negativ påvirkning på at andre land får oppfylt bærekraftsmålene. De negative globale konsekvensene av nasjonal politikk anerkjennes i situasjonsbeskrivelsen i handlingsplanen. Likevel blir dette i stor grad ignorert når det gjelder oppfølging og tiltak regjeringa presenterer. Skal den nasjonale og globale politikken henge sammen og dra i samme retning, må man inkludere de globale konsekvensene av nasjonale tiltak. 

Forslag til merknad:

• Komitéen ber regjeringa om å legge til måleindikatorer som ser de globale konsekvensene av nasjonale tiltak
• Komitéen ber regjeringa om å legge til konkrete tiltak som reduserer Norges negative påvirkning på andre lands mulighet til å oppnå bærekraftsmålene

Manglende samstemthet
Selv om bærekraftsmålene skal være en helhetlig agenda vet vi at tiltak for å styrke et mål fort kan undergrave et annet mål. Derfor kreves det en sterk koordinering, helhetlig forståelse og nøye vurderinger av også utilsikta konsekvenser av ulike politiske tiltak. 

Vi må bort fra dagens silotankegang for å unngå at vedtak bringer negative følger på andre områder. Dette har vi blant annet sett når klimatiltak får negative følger for naturmangfold, eller handelsavtaler undergraver menneskerettigheter og miljø utenfor Norges grenser. Manglende koordinering mellom departementene og politikkområder, var også blant funnene til Riksrevisjonen i deres undersøkelse av Norges oppfølging av bærekraftsmålene i 2020. Handlingsplanen, slik den foreligger, kan forsterke siloene ettersom den mangler tiltak som går på tvers av bærekraftsmål eller vurderinger om hvordan tiltak under ett mål kan undergrave et annet. 

Videre er det avgjørende med god rapportering på bærekraftsmåla for å avdekke samstemthetsdilemmaer og utviklingen. Det er positivt at departementene skal rapportere på arbeidet med bærekraftsmåla nasjonalt og globalt ved årlig statusoppdatering og ved budsjettproposisjonene. Samtidig er det bekymringsverdig at rapportering på samstemthet er foreslått flyttet fra UDs budsjettposisjon annethvert år til VNR-rapporteringa hvert fjerde år. Dette skaper usikkerhet rundt samstemthetens rolle i årlig rapportering og vil kunne føre til en nedprioritering av helhetlige tiltak.

Forslag til merknad:

• Komiteen ber regjeringa om at samstemthet inkluderes i årlig rapportering fra departementene på bærekraftsmåla. Det må også utarbeides krav til rapportering som sikrer at dilemmaer inkluderes. 
• Komiteen ber regjeringa om at det innføres en egen samstemthetsansvarlig i hvert departement for å sikre at dilemmaer, motsetninger og interessekonflikter identifiseres, avstemmes og håndteres, herunder med skadebegrensende tiltak.
• Komiteen ber regjeringa om å sørge for en helhetlig koordinering på tvers av departement og forvaltning for å sikre at arbeid og tiltak drar i en helhetlig retning, hvor det er et tydelig minimumskrav at ingen tiltak kan undergrave andre mål. 

Fra vekst til gode liv og miljø
Gjennomgående i handlingsplanen hevdes det at økonomisk vekst er avgjørende for å oppfylle bærekraftsmålene. Dette er feilaktig. Noen land, lokalsamfunn og mennesker behøver økonomisk vekst, men ikke verden eller Norge samlet sett. Derimot behøves en omfordeling av økonomiske ressurser. European Energy Bureau har påpekt at å frakoble naturbelastning og økonomisk vekst ikke har vært mulig, og FN har vist hvordan tap av naturmangfold i seg selv er den største trusselen mot økonomien. Når vekst legges til grunn som et hovedmål i seg selv, følger tiltak og prioriteringer som setter økonomien over både menneskerettigheter og miljøet. Bruk av BNP er et eksempel der man bruker et verktøy som måler økonomisk vekst, men sier ingenting om fordeling eller miljøhensyn. I 2021 var “overshoot day” - dagen vi har brukt opp ressursene for hele året, allerede 12.april i Norge. Dette viser at Norge, samlet sett, har et altfor høyt forbruk som må kraftig reduseres. 

Det finnes verktøy som bidrar til å sikre at politikken som føres sikrer alle mennesker gode liv innafor jordas tålegrense, med andre ord: hjelper oss å oppfylle helheten av bærekraftsmåla. Smultringøkonomi (Doughnut economics), utviklet av økonom Kate Raworth og Stockholm Resilience center, er et teoretisk rammeverk for å omstrukturere økonomien. De økologiske tålegrensene til jorda visualiseres som ytterpunkter i en sirkel for hva menneskelig aktivitet kan gjøre før vi når vippepunktene, mens sosial bærekraft vises i smultringens indre sirkel. Den sosiale bærekraften handler om å ivareta menneskerettigheter og fundamentale sosiale behov for anstendige gode liv. Det oppnås ved å holde seg inne i smultringen, uten å legge press på ytterpunktene. En rekke byer, land og selskaper verden over har tatt i bruk modellen og dens tilhørende verktøy, for å omstrukturere økonomien og den politiske utviklinga. Dette kan være et nyttig verktøy også for Norge i arbeidet med bærekraftsmåla. 

Forslag til merknad:

• Komitéen ber regjeringa om at handlingsplanen prioriterer helheten av bærekraftsmålene, gode liv for alle og miljø over kortsiktig økonomisk vekst. 
• Komitéen ber regjeringa om å endre målepunktene, særlig under mål 8 og 12, fra BNP til indikatorer som viser forskjellene i både økonomisk vekst og forbruk. 
• Komitéen ber regjeringa om å starte pilotprosjekt med bruk av smultringøkonomi som verktøy i norske byer og/eller departement. 

Nasjonalt forum for bærekraftsmålene
Det er positivt at handlingsplanen lanserer et innspillsforum for bærekraftsmålene. For at dette skal ha reell effekt er det viktig å ta lærdom fra det tidligere samstemthetsforumet. Forumet må det ha et tydelig mandat, ha en bred og representativ gruppe representanter og mulighet til å ta opp saker. Det må også ha økonomiske ressurser og et sekretariat for å følge opp arbeidet. 

Forslag til merknad:

• Komiteen ber regjeringa om å sikre at innspillsforumet har flere representanter fra sivilsamfunn og akademia. For eksempel bør det være en ungdomsrepresentant og en urfolksrepresentant i forumet i tillegg til det generelle sivilsamfunn. 
• Komitéen ber regjeringa om at innspillsforumet for samstemthet får en aktiv rådgivende rolle i arbeidet med å følge opp handlingsplanen og tiltakene som iverksettes. 
• Komiteen ber regjeringa om at det bevilges midler til et sekretariat som kan koordinere arbeidet, samt gjennomføre nødvendig kunnskapsinnhenting ved behov. 

Evaluering og oppfølging av handlingsplanen
Bærekraftsmålene skal være oppfylt innen 2030. Som vi alle vet skjer det stadige samfunnsendringer og det vil være behov for å vurdere tiltak i handlingsplanen gjennom årene. I revideringer av handlingsplanen må det norske sivilsamfunnet bli involvert, i tillegg bør internasjonale og uavhengige aktører inkluderes og komme med veiledende råd for nye tiltak. I tillegg det jevnlig bevilges midler til å følge opp handlingsplanen og nødvendige tiltak.

Forslag til merknad:

• Komiteen ber regjeringa om å sørge for at handlingsplanen jevnlig tas opp for evaluering og revidering hvor sivilsamfunn og uavhengige aktører inviteres inn. 
• Komiteen ber regjeringa om å  bevilge økonomiske midler og menneskelige ressurser til å følge opp handlingsplanen og dens tiltak.

Vennlig hilsen, 

Julie Rødje
Leder i Spire

Samfunnsbedriftene er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for kommunale selskaper. Vi har 570 medlemmer innen bransjer som energi, avfall, brann og redning, vann og avløp, havn, økonomi, kultur, helse, kompetanse, arkiv, IKT, parkering m.fl.   

Våre medlemmer leverer grunnleggende tjenester til innbyggere og næringsliv i hele landet. Derfor er de sentrale i arbeidet med implementering av tiltakene som EU og norske myndigheter legger opp til innen grønn omstilling for å oppfylle FNs bærekraftsmål. Samtidig er Samfunnsbedriftene en arbeidsgiverorganisasjon som forvalter tariffavtaler for alle våre medlemsbedrifter. Dermed støtter vi opp under det organiserte arbeidsliv, som er en viktig pilar i bærekraftsmål 8 Anstendig arbeid.  

Samfunnsbedriftene mener vi må utnytte flere av de ledige arbeidskraftressursene i samfunnet. Det kan gjøres ved at de som jobber deltid får mulighet til å øke stillingsandel, at eldre arbeidstakere står lengre i jobb, og inkludering av flere som står utenfor arbeidslivet. Det er en bekymringsfull økning i andelen unge som mottar langvarige helserelaterte ytelser fra det offentlige.  

Vi etterlyser et estimert anslag for hva det vil koste å oppnå de ulike bærekraftsmålene. I tillegg trenger vi en diskusjon om rapporteringssystemer som viser hvordan Norge samlet når målene. Vi er bekymret for at små og mellomstore bedrifter som arbeider med å nå målene vil kunne oppleve økt byråkrati hvis det innføres ulike rapporteringssystemer.  

I det følgende legger vi vekt på bærekraftsmålene 7, 9, 11, 12 og 13. 

Investeringsstøtte og et utvidet produsentansvar vil bidra til sirkulær økonomi 

Regjeringen ønsker at «Norge skal bli et foregangsland i omstilling til en mer sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre ...». Dette griper inn i en rekke mål og delmål. De kommunale avfallsselskapene har en sentral rolle for å kunne øke utsortering av materialer. Dersom Norge skal nå kravet om 65% materialgjenvinning innen 2035 (delmål 11.6 og 12.5), vil dette kreve årlige investeringer i størrelsesorden 1,2 til 2,2 milliarder kroner i ettersorteringsanlegg (9.2 og 9.4). Det går frem av rapporten «Økte krav til utsortering av avfall» som er utarbeidet av Menon Economics. Det er derfor viktig med finansieringsordninger som likestiller kommunale og kommersielle aktører, og at det utformes målepunkter for investeringer i grønn infrastruktur i avfallsbransjen uavhengig av eierskap.  

Det må også stilles strengere krav til produsenter. Hensikten med et utvidet produsentansvar er at produsenter og importører skal ha ansvar for kostnader gjennom et produkts livsløp, også når det blir avfall. Dette skal bidra til en sirkulær økonomi og klimagassreduksjoner (12.5, 13.1 og 13.3). Forbrenningsavgiften på avfall som ble vedtatt i årets statsbudsjett, vil føre til en undergraving av prinsippet om at forurenser skal betale. En materialavgift og et reelt produsentansvar vil være bedre alternativer for å stimulere til en sirkulær økonomi. 

Økt satsing på sjøtransport gjør transporten grønnere og veiene tryggere 

I dag står transportsektoren for 60 prosent av klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor i Norge. Samtidig vet vi at sjøtransport har betydelig lavere utslipp enn veitransport (allerede med dagens skipsteknologi er den 50-70 prosent lavere). Det ligger et stort potensial i godstransport langs kysten, og Samfunnsbedriftene mener derfor at man må sørge for at sjøtransport blir konkurransedyktig med innenlands veitransport. Det vil være behov for omfattende økonomiske virkemidler (veiprising) og investeringer for å stimulere til mer godsoverføring fra vei til sjø. Dette vil imidlertid gi betydelige kutt i klimagassutslippene (mål 13). Veitransport må også bruke lav- og nullutslippsdrivstoff for å få full klimaeffekt i transportsektoren.  

Det er også viktig å understreke sjøtransportens bidrag til reduksjon av trafikkulykker (3.6), reduksjon av mikroplast langs kysten (14.1), biologisk mangfold (15.1, 15.5, 15.9), og som del av en bærekraftig og robust infrastruktur (9.1). I tillegg til positive effekter på klima, miljø og sikkerhet, er sjøtransport viktig for næringsliv og utvikling av grønne næringer (vindmøller, batterifabrikker, karbonfangst og lagring, produksjon og transport av hydrogen og ammoniakk). Vi oppfordrer derfor komiteen til å ha et bredere blikk på havnenes rolle i oppfyllelsen av bærekraftsmålene. 

Bedre rammevilkår for fornybar kraft bidrar til grønn omstilling   

Norge har en svært høy andel av fornybar kraft i energimiksen, men det er fortsatt et stort potensial for mer kraftproduksjon. Det er likevel noen hindringer for å få dette på plass, enten det er utbygging av mer vindkraft på land eller til havs, eller oppgradering og nybygging av vannkraftverk. Flere steder i landet er strømnettet for dårlig til å håndtere utbygging av mer kraftproduksjon og ren energiforsyning til industrien (7.2 og 9.1). Vi støtter derfor regjeringens plan om å sette ned en energikommisjon for å styrke produksjonssiden. Vi samarbeider også med Strømnettutvalget, som skal utarbeide en utredning om hvordan man kan styrke og effektivisere strømnettet. Samtidig vil vi påpeke at utredninger og kommisjoner ikke må bli bremseklosser for kortsiktige og langsiktige tiltak. Myndighetene må sikre nødvendige ressurser for fremdrift, gjennomføre hurtige, parallelle og inkluderende høringsprosesser, samt iverksette løsninger og nye tiltak fortløpende så snart de tar form.  

Kommunal beredskap viktig for å tilpasse seg klimarelaterte farer og naturkatastrofer 

Kommunenes beredskapsansvar og brann- og redningstjenestens operative evne blir stadig oftere utfordret av klimaendringene gjennom mer ekstremvær med flom og ras, som også kan gi bortfall av strøm og kommunikasjon. Dette øker behovet for ressurser og kompetanse i kommunene og i brann- og redningstjenestene. I tillegg er det viktig at regjeringen vektlegger forebygging av hendelser, gjennom å gjøre kommunene bedre i stand til å unngå at ekstremvær får store konsekvenser. Dette kan for eksempel være forebyggende tiltak som rassikring og håndtering av store mengder overvann (13.1 og 13.2). 

Samfunnsbedriftene mener at det er behov for strukturendringer innen vann og avløp, herunder i selskapsstrukturen. Tekniske tjenester bør i større grad løses på tvers av kommunegrensene, gjerne gjennom interkommunale selskaper (IKS). Vi mener at større selskaper er bedre rustet til å sikre rent og trygt drikkevann. Vannforvaltningen er i dag svært fragmentert i både lovverk og politisk ansvar. Vi mener derfor regjeringen må vurdere å samle hele vannforvaltningen i ett departement.  

Til slutt 

FNs bærekraftsmål er til inspirasjon og en rettesnor for alt vi foretar oss i Samfunnsbedriftene. Våre medlemmer kan også være gode samarbeidspartnere for å nå målene, enten det er krisesentre som arbeider mot vold, nettselskaper som bygger ut bredbånd i områder der det er liten kommersiell interesse, opplæringskontorer som sørger for gode læreplasser for lærlingekandidater, eller friluftsråd som ivaretar og øker kunnskapen om gode økosystemer. Derfor er vi naturligvis svært interessert i å bidra mer gjennom oppfølgende møter eller arbeidsgrupper, dersom det er ønskelig. 

Med vennlig hilsen  

Øivind Brevik, 

Administrerende direktør i Samfunnsbedriftene

Vi viser til høyring i kommunal- og forvaltningskomiteen om Meld. St. 40 (2020-2021) «Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030».

Noregs institusjon for menneskerettar (NIM) har som hovudoppgåve å fremje og verne menneskerettane i Noreg i tråd med Grunnlova, menneskerettslova og lovgivinga elles, samt internasjonale traktatar og folkeretten elles. Som eit ledd i dette har NIM som oppgåve å gi råd til Stortinget, regjeringa, og andre styringsorgan i spørsmål om menneskerettane.

NIM uttalar seg i utgangspunktet ikkje i nokon særleg grad om hensiktsmessigheita eller prioriteringa av verkemidla styresmaktene vel for å ivareta dei menneskerettslege pliktene sine. Dette høyringsinnspelet er avgrensa til overordna menneskerettslege spørsmål, og går i liten grad inn i dei konkrete verkemidla i stortingsmeldinga.

1. Saknar tydeleg skile mellom politiske mål og folkerettslege forpliktingar

Stortingsmeldinga er tydeleg på at bærekraftsmåla og menneskerettane i mange tilfelle komplementarar kvarandre.¹ Fleire av måla handlar om menneskerettslege tema som diskriminering, vald i nære relasjonar, og rettstryggleik. NIM meiner difor det er positivt at menneskerettane er omtalt mange gonger i meldinga.

Samtidig opplever vi at stortingsmeldinga i fleire tilfelle blander folkerettslege forpliktingar og langsiktige politiske mål, noko vi vil åtvare mot. Vi vil minne om at menneskerettane er rettsleg bindande for norske styresmakter allereie i dag, og ikkje eit politisk mål som kan oppfyllast først i 2030. Sivile og politiske rettar skal innfriast umiddelbart av statane allereie ved ratifikasjon, og heller ikkje for økonomiske, sosiale og kulturelle rettar kan Noreg ta ressursatterhald i like stor grad som fattige statar kan.

NIM håper difor skilet mellom politiske mål og menneskerettslege forpliktingar presiserast tydelegare i den vidare oppfølginga av meldinga. Dette er nødvendig for å unngå ei misforståing om at bærekraftsmåla er identisk med menneskerettane. Det er et behov for at skilnaden mellom politiske mål og folkerettslege forpliktingar kommuniserast tydeleg til alle aktørar, inkludert til kommunane, som har eit sjølvstendig ansvar for å gjennomføre menneskerettane. NIM gav nyleg ut ein rapport om kommunar og menneskerettar,² som mellom anna viser at det er varierande kjennskap til menneskerettane blant kommunale leiarar. NIM meiner difor det er behov for å styrke kunnskapen om menneskerettane i kommunane.

2. Behov for menneskerettslege vurderingar i alle relevante politiske tiltak

Eit av tiltaka i handlingsplanen er at departementa skal vurdere og omtale konsekvensane av føreslåtte tiltak på bærekraftsmåla i alle nye relevante proposisjonar, stortingsmeldingar og strategiar. NIM meiner det på same måte bør bli føretatt menneskerettslege vurderingar i alle politiske tiltak som kan påverke menneskerettane. Dessverre ser vi at dette ofte manglar i praksis. NIM svarer på ei rekke høyringar kvart år, som på ulikt vis tangerer ulike rettigheiter. Ofte er tilbakemeldingane frå NIM i høyringane at forhaldet til menneskerettane ikkje er vurdert, eller at det ikkje er gjort grundige nok konkrete vurderingar. På bakgrunn av dette har NIM i fleire av våre årsmeldingar til Stortinget løfta anbefalinga om at kravet til utredning av forhaldet til menneskerettane bør kome fram eksplisitt av utredningsinstruksa.³ Nyleg har vi òg oppretta dialog med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring om behovet for ein eigen rettleiar om korleis styresmaktene kan gjere gode menneskerettslege vurderingar i høyringsnotat, proposisjonar, meldingar, m.m.⁴

3. Avslutning

Avslutningsvis vil vi nemne at vi er glade for at NIMs rolle løftast særskild opp under mål 16.A. Ein sentral del av NIMs mandat er å gi råd til Stortinget og regjeringa om menneskerettslege spørsmål og gjennomføringa av menneskerettane i Noreg. Vi bistår gjerne komiteen i arbeidet med oppfølging av handlingsplanen om det er ønskeleg.

Venleg helsing

for Noregs institusjon for menneskerettar

Adele Matheson Mestad, Direktør

Eivind Digranes, Rådgivar

Fotnoter:

[1] Meld. St. 40 (2020-2021), s. 8

[2] Rapporten er tilgjengelig her: https://www.nhri.no/rapport/kommuner/

[3] NIMs årsmelding for 2016, s. 20-21 og NIMs årsmelding for 2017, s. 19-20

[4] Brevet er tilgjengeleg her: https://www.nhri.no/wp-content/uploads/2021/06/Vedrorende-krav-til-menneskerettslige-utredninger.pdf

Forbrukerorganisasjonen Huseierne representerer vanlige boligeiere over hele landet. Vi har 250.000 medlemmer som utgjør ca. 10 prosent av alle landets husholdninger. Huseiernes formål er blant annet å arbeide for at flest mulig kan eie sitt eget hjem og sørge for å ivareta den norske boligmodellen.

Huseierne mener det må gjøres enkelt og lønnsomt for boligeiere å delta i det grønne skiftet gjennom boligoppgradering, energieffektivisering og smart strømforbruk. Huseierne ønsker et oversiktlig, forståelig og transparent marked for norske boligeiere, slik at det er enkelt å ta gode og informerte valg for egen bolig og strømregning.

Huseierne vil arbeide for at norske boligeiere motiveres til å delta i det grønne skiftet og tar gode, bærekraftige og miljøvennlige boligvalg, ved hjelp av brede og gode tilskudds-, fradrags- og støtteordninger.

Huseierne savner at forbrukerne tas med for å nå klimamålene. Dette har vi konkretisert i punktene under.

Bærekraftsmål 1 - Utrydde fattigdom

Forskning viser de positive ringvirkningene av å eie egen bolig og hva boforhold har å si for helse, utdanning og arbeidsdeltakelse. Virkemidler som hjelper folk til å kunne kjøpe egen bolig er viktig og har positive konsekvenser.

Vi i Huseierne mener det er viktig at flest mulig skal eie sin egen bolig fordi eierskapet gir trygge rammer rundt livene våre og forsterker gode bomiljøer. Et godt bomiljø kan være avgjørende for å komme ut av dårlige mønstre i livet^[1].

Delmål 1.4: Innen 2030 sikre at alle menn og kvinner, særlig fattige og sårbare, har lik rett til økonomiske ressurser og tilgang til grunnleggende tjenester, til å eie og kontrollere jord og andre former for eiendom, og til arv, naturressurser, ny teknologi og finansielle tjenester, inkludert mikrofinansiering

Huseierne foreslår i tillegg følgende målepunkt: Andel som mottar startlån.

Delmål 1.3: Innføre nasjonalt tilpassede sosiale velferdsordninger og tiltak for alle, inkludert minstestandarder, og innen 2030 oppnå en vesentlig dekning av fattige og sårbare

Huseierne foreslår i tillegg følgende målepunkt: Andel av befolkningen som mottar bostøtte.

Bærekraftsmål 6 – Rent vann og gode sanitærforhold

Huseierne mener at alle er interessert i rent vann i springen og et avløpssystem som fungerer. Men en rapport anslår at investeringsbehovet innen vann og avløp vil bli på 332 milliarder kroner frem til 2040[2]. Huseierne mener investeringsbehovet innen vann og avløp er en tikkende kostnadsbombe for mange husholdninger. Spesielt gjelder dette i utkantkommuner med store avstander, hvor det er få husholdninger å dele regningen på. Huseierne mener at staten må inn og ta en del av kostnadene.

Delmål 6.1: Innen 2030 sørge for likeverdig tilgang til trygt drikkevann til en overkommelig pris for alle.  Her mener Huseierne det mangler målepunkter når det gjelder «overkommelig pris».

Huseierne foreslår disse målepunktene:

• pris på de kommunale tjenestene vann og avløp
• det innføres lovpålagt måling av effektiviteten - benchmarking - i kommunale tjenester finansiert gjennom selvkostprinsippet
• bruken av ny teknologi for å få kostnadene ned

Bærekraftsmål 7 – Ren energi til alle

Stortingsmeldingen hevder at «et veldrevet og effektivt energisystem gir norske kunder god forsyningssikkerhet og bidrar til å holde kostnadene for energi nede.» De høye strømprisene i vinter har imidlertid vært og er en stor utfordring for mange husholdninger her til lands.

Delmål 7.1: Innen 2030 sikre allmenn tilgang til pålitelige og moderne energitjenester til en overkommelig pris.

Huseierne foreslår dette målepunktet:

• pris på strøm

Bærekraftsmål 11 – Bærekraftige byer og lokalsamfunn

Bokostnadsindeksen forteller hvor mye det koster å bo i en bolig som en norsk husholdning eier selv[3]. Bokostnadsindeksen inkluderer eiendomsskatt, kommunale gebyrer, energikostnader, rentekostnader, forsikring og vedlikeholdskostnader. Det er grunn til å tro at kostnadene ved å bo i og eie sin egen bolig vil øke kraftig i årene som kommer. Blant annet har vann- og avløpsbransjen varslet store investeringsbehov de kommende årene. I tillegg har strømprisen steget kraftig.

Delmål 11.6: Innen 2030 redusere byenes og lokalsamfunnenes negative påvirkning på miljøet (målt per innbygger), med særlig vekt på luftkvalitet og avfallshåndtering i offentlig eller privat regi

Huseierne foreslår dette målepunktet:

• andel materialgjenvunnet avfall fra husholdningene

Bærekraftsmål 13 - Stoppe klimaendringene

Huseierne mener at vi må utvikle gode boliger i gode og trygge bomiljøer og at det blir strengere krav til kartlegging av og kontroll med risikoutsatte boområder. Dette gjelder blant annet også flomutsatte områder.

Delmål 13.1: Styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farer og naturkatastrofer i alle land

Huseierne foreslår følgende norske målepunkt:

• antall kommuner som gjennomfører kartlegging av områder med kvikkleire
• antall kommuner som gjennomfører kontroll med risikoutsatte boområder

Delmål 13.3: Styrke enkeltpersoners og institusjoners evne til å motvirke, tilpasse seg og redusere konsekvensene av klimaendringer og deres evne til tidlig varsling, samt styrke kunnskapen og bevisstgjøringen om dette.

Huseierne foreslår følgende norske målepunkt:

• nivå på støtteordninger/skattefradrag for energiøkonomisering i husholdninger

[1] https://www.regjeringen.no/contentassets/c2d6de6c12d5484495d4ddeb7d103ad5/oppdatert-versjon-alle-trenger-en-nytt-hjem.pdf

[2] Norsk Vann rapport 259 Kommunalt investeringsbehov for vann og avløp 2021 

[3] https://www.huseierne.no/globalassets/boligfakta/boligfakta-2020/r29-2020-bokostnadsindeksen-for-norske-husholdninger---enebolig.pdf

UN Global Compact Norge, FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, takker for mulighet til å delta i høring om Meld. St. 40 om handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030.  

UN Global Compact Norge mener det er positivt at regjeringen har lagt frem en helhetlig og langsiktig plan mot 2030 i tråd med FNs bærekraftsmål. Videre er det positivt med konkrete målepunkter som vist i handlingsplanen, noe som gjør planen til et verktøy som kan brukes i flere år fremover.  

UN Global Compact Norge takker for anerkjennelsen av vårt arbeid i meldingen, vist gjennom flere henvisninger til vårt arbeid og initiativer, men også ved forslag om antall medlemmer hos oss som en indikator for måloppnåelse på bærekraftsmål 17. Næringslivets bidrag er avgjørende for å nå bærekraftsmålene, og bidrar med verdiskapning som skal sikre Norges velferd i årene fremover. Som medlem hos oss forplikter virksomheter seg til drift og rapportering i tråd med FNs ti prinsipper for ansvarlig næringsliv, og får tilgang på lærings- og innovasjonsarenaer for å sette dette ut i live.  

Tverrpolitisk enighet og langsiktig finansiering 

Tiltakene i planen har behov for en tydelig og langsiktig finansieringsplan utover det enkelte statsbudsjett og er avhengig av tverrpolitisk enighet frem mot 2030. For å sørge for at handlingsplanen ikke faller bort som følge av politisk uenighet er det avgjørende med et samlet Storting som viderefører handlingsplanens ambisjoner. 

Nasjonale indikatorer for bærekraftsmålene og nasjonal standard for omstillingsplaner for bedrifter 

UN Global Compact Norge ser positivt på at handlingsplanen legger frem forslag til konkrete indikatorer for oppnåelse av bærekraftsmålene nasjonalt. Med de foreslåtte indikatorene blir det dermed viktig å videreutvikle SSBs rammeverk for indikatorene, for å sørge for at dette kan følges opp tilstrekkelig. For å kunne følge opp disse tilstrekkelig foreslår UN Global Compact Norge at det opprettes et nasjonalt rammeverk for omstillingsplaner for bedrifter mot 2030.  

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen ta initiativ til et nasjonalt rammeverk for omstillingsplaner for bedrifter mot 2030. Dette kan gjøres som et initiativ fra næringslivet selv.  

Krav til norske bedrifter om å sette vitenskapsbaserte klimamål 

Forslag om å implementere et standard regnskapsverktøy for overvåking av de økonomiske og miljømessige aspektene ved bærekraftig turisme (side 121) er et godt tiltak, men vi etterspør slike målepunkter for de øvrige bærekraftsmålene. Måling av bærekraft er avgjørende om vi skal vite hvor vi står, og hvor vi skal. 

Som et konkret tiltak for å effektivt gjøre bedrifter klare for omstilling er å sette tydelige mål og ambisjoner, samt troverdige planer for å nå målene. Et av de ledende verktøyene for dette er Science Based Target initiative, etablert i partnerskap mellom Carbon Disclosure Project (CDP), FNs Global Compact, World Resources Institute (WRI) og World Wide Fund for Nature (WWF).  

SBTi definerer og fremmer “best practice” innen vitenskapsbasert målsetting, og tilbyr teknisk bistand og ekspertressurser til selskaper som setter vitenskapsbaserte mål i tråd med den nyeste klimavitenskapen, gjennom en rekke målsettende ressurser og veiledning. Videre vurderer SBTi og godkjenner uavhengig selskapenes mål i tråd med sine strenge kriterier. 

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen undersøke muligheter for å innføre krav om å sette vitenskapsbaserte klima- og naturmål for de største norske selskapene, med særlig fokus på selskaper med statlig eierskap. 

Nasjonalt bærekraftsforum 

Videre ser vi på opprettelsen av et Bærekraftsforumet, som et viktig initiativ for å sørge for at vi når bærekraftsmålene innen 2030. Her ser vi det som essensielt at statsministeren leder forumet, for å gi en tydelig politisk forankring i regjeringens arbeid. UN Global Compact Norge vil sørge for å være en god støttespiller i forumet. Vi mener forumet bør være av en handlekraftig størrelse, og ha med både kommunal- og moderniseringsministeren, næringsministeren, utviklingsministeren og klima- og miljøministeren i tillegg til statsministeren.  

Jevnlig bærekraftsoppdatering til Stortinget 

Vi ser positivt på at meldingen legger frem ambisjoner om å innføre en årlig rapportering og oppdatering på arbeidet med bærekraftsmålene nasjonalt og internasjonalt. Nasjonalt er dette ment å gjøres i Stortinget, noe som er et godt utgangspunkt for å sørge for tverrpolitisk koordinering rundt bærekraftsmålene. Vi ønsker imidlertid en hyppigere frekvens på slike oppdateringer nasjonalt, for å sikre at Stortinget holdes orientert om utviklingen i bærekraftsarbeidet i alle samfunnets sektorer.  

Bedriftsprogram for næringslivet for å levere på bærekraftsmålene 

For å sikre at bedrifter over hele landet har verktøyene til å lykkes i omstillingen, utvikler vi Norges mest ambisiøse program for omstilling. Her vil medlemmer få tilgang på kompetanse, verktøy til å sette ambisiøse mål og lage troverdige planer for å nå målene, i tillegg til å få arenaer å utvikle løsningene de trenger for å nå målene. Programmet er under pilotering nå, og vi henter innspill fra både næringsliv, akademia, det offentlige og politikken.  

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen undersøke muligheter for å støtte et eget nasjonalt bærekraftsprogram for bedrifter, som gir rettledning i blant annet klimaregnskap, klimarisiko, Åpenhetsloven og andre aktuelle standarder.  

Nasjonal finansieringsplan av tiltakene og initiativ for bærekraftig finans 

Som merknad til meldingen, etterspør vi en tydelig redegjørelse for finansiering av tiltakene handlingsplanen legger frem. Det er behov for investeringer på 12 000 milliarder for å nå klimamålene, og Norge henger etter på grønn innovasjon og skalering. Investorene og bedriftene er uenig om hva dette skyldes. Norge bør derfor få på plass et nasjonalt initiativ for bærekraftig finans. Vi ønsker en nasjonal strategi for grønn og bærekraftig finans mot 2030, slik de har gjort i Storbritannia, som også kan inkludere en grønn statsobligasjon og nye skatte insentiver- og virkemidler. Et steg på veien mot en helhetlig nasjonal strategi er å lytte til Finans Norge, NHO og Rederiforbundet, som nå ber om at det etableres et nasjonalt forum for oppfølging av EUs handlingsplan for bærekraftig finans. 

Forslag til merknader: Komiteen ber regjeringen utrede en konkret handlingsplan for finansiering av bærekraftsarbeidet i Norge, samt en handlingsplan for bærekraftig finans.  

Kontakt: 

Admin. direktør Kim Gabrielli, kim.gabrielli@globalcompact.no, tlf. 974 24 587 

Politisk rådgiver, Thomas Campbell, thomas.campbell@globalcompact.no, tlf. 966 57 464