Lov om pengespill (pengespilloven)

Produktutvikling – mulighet for å tilby digitale og/eller virtuelle pengespill på hest

Etter at innfasing av ulike ansvarlighetstiltak for spillere hos NR ble gjennomført, ikke minst spillgrenser for hver enkelt kunde, har omsetningen på NRs produkter sunket dramatisk. I 2017 hadde NR sitt rekordår med 3,984 mrd., mens omsetningen i 2021 vil nå i underkant av 3,2 mrd. kr. Tiltakene har også medført økte kostnader hos spillselskapet, slik at de totale overføringene til hestesporten over tid reduseres betydelig til tross for at totalisatoravgiften er fjernet. Det er derfor særdeles viktig at NR blir gitt gode rammebetingelser til å kunne drive produktutvikling, slik at tapet av «storspillere» kan erstattes med flere «småspillere». Norsk Tipping har hele tiden hatt gode muligheter for slik produktutvikling, og har i perioden fra 2017 til 2020 økt sin omsetning fra 35 mrd. kr til 43 mrd. kr. I 2011 var omsetningen på 16,2 mrd. kr.

I forslaget til ny pengespillov § 14 fremgår det at en aktør kan få tillatelse til å tilby «pengespill på hest». Det fremgår av Prop. 220 L at departementet ser for seg at det er NR som vil få denne tillatelsen. Det fremgår videre at departementet mener pengespill på hest skal tolkes slik at det gjelder fysiske arrangementer eller konkurranser med hest, og at pengespill på hest ikke skal inkludere «for eksempel virtuelle spill hvor figurer, tegninger og lignende av hest inngår», se punkt 12.5.3.4 siste avsnitt.

Det er etter vårt syn uheldig at departementet begrenser definisjonen av pengespill på hest. Gjennom denne begrensningen innskrenkes innovasjonsmulighetene som kan være gode bidrag til å sikre fortsatt utvikling av hestespillet, og ikke minst sikre NRs kanaliseringsevne. Pengespill på hest mister attraktivitet over hele verden, og NR må derfor fornye både produkter og tjenester. I denne forbindelse har stiftelsen laget noen eksempler som viser blant annet hvordan digitalisering av historiske hesteløp kan være en modell, samt et annet spennende alternativ hvor spilleren får tilbud om å spille på en egendefinert hest som er virtuell. Den virtuelle hesten løper i et fysisk løp som faktisk foregår. Norsk Rikstoto mener altså at pengespilloven må åpne for at slike varianter må kvalifisere innenfor rammene av «pengespill på hest».

Organisering av Stiftelsen Norsk Rikstoto

Stiftelsen Norsk Rikstoto (NR) er stiftet av hhv. Det Norske Travselskap (DNT) og Norsk Jockeyklub (NJ). NR har et styre på 7 medlemmer som utpekes av LMD. Før styret blir satt av LMD skal stifterne foreslå minst fire av styrets medlemmer til stiftelsens innstillingsråd. I tillegg velges ved direkte valg, av og blant de ansatte 2 styremedlemmer. Innstillingsråd avgir sin innstilling på styremedlemmer til LMD før disse utpekes. Vi foreslår at denne praksisen opprettholdes i stiftelsens vedtekter.

I forslaget til ny pengespillov er det foreslått en styringsmodell som skal sikre Staten styreflertall i NR uten at dette er begrunnet i et legitimt behov, noe som oppleves som et uforholdsmessig inngrep i NRs virksomhet. I forslaget er det også lagt opp til statlig instruksjonsmyndighet overfor styrets medlemmer. Dette vil oppleves som en ekspropriasjon av stiftelsen og dens verdier fra Statens side. I tillegg mener vi det vil føre til en sammenblanding av roller for Staten og føre til en svekkelse av en helhetlig og ansvarlig spillpolitikk. Et faglig sterkt lotteritilsyn med tilpassede fullmakter for hele spillmarkedet, inkludert å aktivt utestenge uregulerte aktører, vil være en forvaltningsmessig bedre regulering enn det fremlagte forslaget.

Stifterne (Det Norske Travselskap og Norsk Jockeyklub) vil i samråd med Rikstoto følge opp Hurdalsplattformen og Stortingets anmodningsvedtak fra desember 2020 overfor regjeringen, vedrørende individuell tilpasning av tapsgrensene.

Oslo 10. desember 2021

Frivillighet Norge er et interessepolitisk samarbeidsforum for frivillig sektor og representerer over 350 frivillige organisasjoner i frivillighetspolitiske spørsmål. Uavhengig av modell, mener Frivillighet Norge at spillpolitikken må være basert på ansvarlighet og lovlighet og at overskuddet må videreformidles til frivillige organisasjoner. Vi har tidligere spilt inn til ny Lov om pengespill og har noen kommentarer til forslaget slik det foreligger nå.

Frivillighet kommer det offentlige til gode

I lovforslagets §19 foreslår departementet noen vilkår for hva overskuddet fra pengespill kan brukes til, deriblant at det ikke skal brukes til «å finansiere oppgaver som ved lov er lagt til offentlige organer eller virksomhet som utføres av eller på vegne av offentlige organer eller kommer det offentlige til gode».

Det er en uheldig formulering som også viser hvorfor det er problematisk å avgrense mot såkalte offentlige oppgaver. De aller fleste oppgaver frivilligheten utfører, kommer det offentlige til gode, enten det er snakk om leksehjelp, fysisk aktivitet, rusbehandling, besøksvenn for eldre eller de 200 000 timene som en organisasjon som Norske Kvinners Sanitetsforening alene har brukt på å vaksinere befolkninga mot Covid-19.

Organisasjoner som ikke anses som allmennyttige, kan nektes registrering i Frivillighetsregisteret. Begrepet “allmennyttig virksomhet” kan forstås som virksomhet som kommer det offentlige til gode. Satt på spissen vil det dermed med denne lovformuleringen ikke være mulig å stå i Frivillighetsregisteret og å motta overskudd fra pengespill. Vi regner med det ikke er hensikten og foreslår at siste ledd av setningen strykes, slik at det som blir stående er «å finansiere oppgaver som ved lov er lagt til offentlige organer eller virksomhet som utføres av eller på vegne av offentlige organer».

Kulturens andel må forskriftsfestes

Tippenøkkelen fordeler Norsk Tippings overskudd mellom idrett, kultur og frivillighet. Andelen til idrett og humanitære eller samfunnsnyttige organisasjoner er forskriftsregulert, men kulturens andel har ingen slik regulering. Dette skaper uforutsigbarhet og usikkerhet for de formålene som finansieres gjennom kulturens andel av spillemidlene. Frivillighet Norge foreslår at kulturens andel reguleres gjennom forskrift.

Bra med DNS-blokkering

Å hindre spill hos uregulerte aktører er viktig for en ansvarlig pengespillspolitikk, særlig i arbeidet med å forebygge spilleavhengighet. Det er også vesentlig for å sørge for at overskuddet fra spill ikke går til private eiere utenlands, men fordeles på frivillige organisasjoner. Frivillighet Norge har tidligere bedt departementet innføre DNS-blokkering av uregulerte aktører, og er glad for at det nå er tatt inn i forslaget.

Vennlig hilsen

Stian Slotterøy Johnsen
Generalsekretær
Frivillighet Norge

Guri Idsø Viken
Politisk seniorrådgiver
Frivillighet Norge

NOTAT TIL HØRING OM NY PENGESPILLOV

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) vil takke for muligheten for å komme med innspill til komiteens behandling av den nye loven.

Norsk pengespillpolitikk har som hovedmål å forebygge problematisk spilleadferd, økonomisk mislighold og å begrense privatfortjeneste knyttet til pengespill. Lovutkastet ivaretar etter NIFs mening disse hensynene på en god måte. For NIF vil det alltid være viktigst at norsk pengespillpolitikk har som hovedmål å forebygge og begrense problemspilling. NIF mener at en enerettsmodell er best egnet til dette.

• NIF er spesielt fornøyd med at lovutkastet er utformet slik at det bidrar til å styrke enerettsmodellen, og vil spesielt understreke at organisasjonen støtter at betalingsformidlingsforbudet opprettholdes, og gjerne styrkes, og at loven tydeliggjør at det er forbudt for de utenlandske selskapene å drive med markedsføring rettet mot Norge.
• NIF støtter forslaget til omlegging av hvordan tilskuddet fra Norsk Tipping til tiltak mot problemspilling, skal beregnes.
• Det er viktig at enerettsaktørene gis muligheter til å utvikle sine spilleporteføljer slik at de kan lykkes med sitt kanaliseringsoppdrag.
• NIF støtter forslagene som gjør det enklere å gjennomføre mindre lotterier og at det ikke blir meldeplikt for disse.
• Idrettsforbundets forståelse av forslagets presisering om at betaling og distribusjon via elektroniske og digitale vil være tillatt, innebærer at arrangører av små lotterier må kunne ha anledning til å anskaffe og benytte programvare for nettopp å kunne motta betaling og distribuere lodd digitalt. Dette mener NIF er helt  nødvendig i en tid der den gamle fysiske loddboka forsvinner.
• Det er etter NIFs mening riktig at det i mindre grad baseres på skjønn hvilke organisasjoner som er lotteriverdige. NIF forstår det slik at dette trolig vil føre til at flere organisasjoner kan gjennomføre mindre lotterier, noe vi er positive til. Samtidig vil NIF uttrykke bekymring dersom denne endringen, sammen med innføringen av de fem store lotteriene og en forventet profesjonalisering av øvrige lotterier med bruk av medhjelper, fører til en økning i andelen spill som foregår på utsiden av enerettsaktørene, og om dette over tid vil svekke enerettsmodellen.
• Når det gjelder bingomarkedet, er det viktig at lovgiver finner gode løsninger slik at det ikke blir mulig for bingoentreprenører å kreve motytelser fra mottakerne av overskudd fra bingohallene.
• NIF ønsker å styrke lovens intensjon og mål om å forebygge problematisk spilleadferd gjennom å forby spill på kreditt, og at en i tråd med Stortingets anmodningsvedtak, lovfester DNS-blokkering og ikke kun DNS-varsling.
• NIF ønsker at den nye pengespilloven har bestemmelser som sørger for nødvendige straffesanksjoner for lovovertredelser, slik at lovbrudd forhindres

DNS-blokkering vil undergrave sikkerheten og tilliten til
internett.

ISOC (Internet Society) sin hovedbekymring ved forslaget dreier seg om dets virkning på
den tekniske sikkerheten i, og dermed tilliten til, internettets infrastruktur.

Internett har nå blitt samfunnskritisk - for et tiår siden ville kanskje utsagnet vært en
overdrivelse, men i dag er internett-infrastrukturen like viktig for samfunnet som vei-, og
strømnett. Denne er en utvikling som ISOC selvfølgelig ønsker velkommen, men den
medfører også utfordringer, ved at det stilles stadig høyere forventninger og krav til sikkerhet
og tillit til internettets infrastruktur.

Internett i den form det opprinnelig oppsto, hadde så og si ingen sikkerhetsmekanismer
innebygget. ISOC og likesinnede organisasjoner har jobbet i snart tre tiår med å forbedre
internett, og vi anser dette arbeidet som helt nødvendig for å sikre samfunnets fortsatte tillit
til nettet. At det norske folks tillit til sikkerheten på internett i 2021 er synkende [ref. 1],
underbygger våre bekymringer.

En kjede er ikke sterkere enn det svakeste ledd, og et av de svakere leddene i
internettsikkerhetskjeden er i dag DNS. Derfor er denne delen av internett i endring. Sikring
av DNS gjøres idag med tekniske standarder som DNSSEC, DoH og DoT, og er allerede i
utbredt bruk - inkludert på www.stortinget.no [ref.2]. Utbredelsen av disse standardene er
økende i stor grad fordi de løser konkrete svakheter.

DNSSEC

DNSSEC er mekanismen som brukes for å dokumentere at DNS-svar er autentiske - det vil
si at adressen faktisk peker til den IP-adressen som eier av domenenavnet har bestemt. Om
DNS-svaret endres underveis i responsen, anses det som forfalsket. Hensikten med
DNSSEC er primært å avsløre DNS-svar som har blitt manipulert i ond hensikt - ofte kalt
“DNS-spoofing.”

Ved slik manipulasjon vil en trusselaktør kunne sende sluttbrukeren til en falsk nettside - for
eksempel en falsk versjon av www.stortinget.no, eller en falsk versjon av en nettbank. Vi
anser det derfor som essensielt for den fremtidige tilliten til internett at denne
sikkerhetsmekanismen får størst mulig utbredelse. I den sammenheng er vi glade for å se at
Stortinget selv har signert sitt domenenavn med DNSSEC. Dette er også i tråd med NORIDs
anbefalinger for norske domenenavn [ref. 3].

Imidlertid finnes ingen mekanisme for å avsløre hvorfor et DNS-svar er endret fra det
domenenavnets eier har bestemt. Det vil si at en blokkering og/eller omdirigering som nevnt i
forslaget vil fremstå for DNSSEC som en ondsinnet handling, som undergraver premisset
om at kun illegitime aktører vil forfalske et DNS-svar.
Vi vil derfor fraråde å bidra til å undergrave en slik viktig mekanisme for sikkerhet og tillit på
internett, ved å lovpålegge manipulasjon av DNS-svar til norske internettbrukere.

DoH / DoT

DoH / DoT er teknologier som har som hensikt å forbedre hemmeligheten i DNS. DNS-svar
er i utgangspunktet helt ukrypterte, noe som gjør det trivielt å avlytte trafikken og dermed
enkeltpersoner og organisasjoners aktivitet på internett.

Av disse vil vi henlede oppmerksomheten på DoH (DNS-over-HTTPS), som foreløpig er den
mest utbredte. DoH er nå tilgjengelig i alle de vanligste nettlesere og mobiltelefoner, og er
enkelt å ta i bruk også for vanlige internettbrukere uten spesiell teknisk interesse (se ref. [4]
for eksempler.)

DoH har også som virkning at valget hvilken DNS-server en internettbruker benytter løsrives
fra norske internettleverandørenes kontroll. I praksis vil vanlige brukere benytte utenlandske
DNS-tjenere ved DoH, noe som naturlig nok vil innebære at DNS-blokkeringen som er
foreslått i høringen omgås trivielt. Dette bidrar til vårt syn om at de negative sidene ved
forslaget om blokkering ikke er proporsjonale med den faktiske effekten av tilgang til
utenlandske pengespill.

Flere problematiske sider ved forslaget

Etter ISOC sin oppfatning mangler høringsnotatet også viktige vurderinger av andre
problematiske sider ved DNS-blokkering.

Som også Datatilsynet påpeker i sitt skriftlige høringssvar [ref. 5], vil DNS-blokkering slik
som foreslått, innebære overvåking av alle forsøk på å aksessere blokkerte sider. Vi deler
oppfatningen av at dette er problematisk opp mot Personvernforordningens artikkel 5.

Vurderingen av det internasjonale erfaringsgrunnlaget for effekten av DNS-blokkering i
høringsnotatet, virker helt fraværende med unntak av at man har spurt om det fungerer i
Danmark. I kapittel fire i notatet beskrives internasjonale erfaringer med vage formuleringer
som “Blokkering oppgis å være et effektivt informasjonstiltak, som også gir innsikt om
forbrukeratferd på nett og medvirker til at en del spillere avskrekkes fra å prøve uregulerte
pengespill.” Her burde et bedre og mer systematisk fremstilt erfaringsgrunnlag inkluderes.
Det må også sies å være oppsiktsvekkende med tanke på Personvernforordningen, at man
tilsynelatende vurderer det som hensiktsmessig å skaffe seg “innsikt om forbrukeradferd”
via en blokkeringsmekanisme. Slik innsikt er åpenbart ikke mulig uten overvåking.

Referanser
[1]: https://www.digdir.no/informasjonssikkerhet/lavere-tillit-til-internettsikkerhet-er-det-sa-noye/3064
[2]: https://dnssec-analyzer.verisignlabs.com/stortinget.no
[3]: https://www.norid.no/no/om-domenenavn/veiledere/sikrere-norske-domenenavn-med-dnssec/
[4]: https://developers.cloudflare.com/1.1.1.1/encrypted-dns/dns-over-https/encrypted-dns-browsers
[5]:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hoering-dns-blokkering/id2869304/?uid=742520c9-044b-4f
9c-9871-b408f1ab6e4b

Har ikke levert notat. 

Har ikke levert notat. 

Norwegian Unix User Group (NUUG) anbefaler Stortinget en mindre skadelig og
langt mer presis styring av Internett-trafikk enn DNS-varsling eller DNS-blokkering
(Domain Name System). Man kan heller bruke «web-applikasjon brannmur» fordi
tukling med DNS vil påføre Internettet tekniske feil som hindrer datasikkerhet, det vil
gi falsk trygghet og vil kunne omgås ved virtuelt privat nettverk (VPN). Dette med
bruk av f.eks. «webapplikasjon brannmur» som følger åpne standarder.

Vårt anliggende er å følge Forvaltningslovens paragraf 17: Forvaltningsorganet
skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.

NUUG ble dannet i juni 1984, og har som formål å stimulere til økt interesse og bruk
av Unix-lignende systemer. Herunder fri programvare. For å skape gode vilkår for
innhenting, bearbeiding og utveksling av informasjon og erfaring mellom brukere.
NUUG samarbeider med brukergrupper tilknyttet de forskjellige utviklere,
leverandører og brukere av forskjellige systemer inkludert lokale Unix- og
Linux-grupper over hele landet og hele verden.

Tre minutter på høring gir ikke plass til å gå i dybden på hvordan lovforslaget vil
ramme adressesystemet på Internett (DNS), så vi bruker analogien med delt telefon
på hybelhus.

Vi har 20 studenter som bor på hver sin hybel hvor de deler telefon på gangen.
Telefonen har et telefonnummer. Den ringer stadig vekk og det er nesten alltid noen
som tar telefonen, og får tak i rette vedkommende. Alle vet at Ole i leilighet 6 driver
med ulovlig pengespill.

Så hvordan stopper man at Ole formidler pengespill via telefonen? Er det ikke bare å
fjerne telefonen, vil noen si? Det blir som å blokkere DNS å ta fra folk telefonen.
Problemet er at de 19 andre lovlydige studentene ikke får snakket med venner,
kjæresten, mor eller hvem det skulle være. Ved å blokkere telefonen, så rammer en
også lovlig bruk. Og dette kanskje i 30-80 prosent av tilfellene viser studier. Lenke:
https://publications.parliament.uk/pa/cm201617/cmpublic/digitaleconomy/memo/DEB
63.pdf

Man bruker på en måte en spade for å rense vekk fiskebein. Og fiskebein er en form
for pengespill. Slike bein er mye lettere å fjerne med kniv og pinsett, framfor å hindre
alle å spise fisk. Fisk er som kjent en viktig del av godt kosthold.

Derfor vil NUUG peke på «web applikasjon brannmur» som en mer egnet
mekanisme for å stoppe spillnettsteder fordi det sikrer «kirurgisk» presisjon i å hindre
utenlandske nettspillsteder.

Kilde:
https://en.wikipedia.org/wiki/Web_application_firewall
Notat til Stortinget fra NUUG til åpen høring pengespilloven 1 av 2
Bruker man derimot DNS-varsling eller DNS-blokkering så får man dessverre
negative sideeffekter. Her er et utvalgt av en rekke eksempler:

1. Man får 30-80 prosent underblokkering av nett-trafikken man vil ha stanset.
Videre får man 2-6 prosent overblokkering.

2. Man rammer sikkerheten på Internett i seg selv da manipulasjon av DNS, gjør
at man ikke sikkert vet hvem som er koblet sammen på nettet. Og opererer i
strid med sikkerheten for navn på Internett. Også kjent som
Internett-standarden «The Domain Name System Security Extention»
(DNSSEC). Standarden brukes for blant annet å sikre trygg betaling over
Internett ved netthandel. Lenke:
https://en.wikipedia.org/wiki/Domain_Name_System_Security_Extensions

3. De som vil nå utenlandske pengespill kan bruke virtuelt privat nettverk (VPN)
til andre land hvor nettspill er lovlig. Dermed har manipulasjon av DNS i
Norge, ingen effekt.

Ut fra dette er vår oppfatning at lovgiver vil kunne nå lengre i å nå lovforslagets
hensikt, ved å be Internett-tilbydere innføre standardisert teknologi for
«web-applikasjon brannmur».

Vi håper dette bidrar til å opplyse saken slik at Stortinget vedtar hensiktsmessig
lovgivning på feltet.

Beste hilsener
Peter N M Hansteen Knut Yrvin
Styreleder - NUUG Nestleder - NUUG
Notat til

Har ikke levert notat. 

Norges blindeforbund er glad for at den norske enerettsmodellen blir styrket gjennom den nye pengespilloven. Blindeforbundet er også glad for at det tas videre grep for å sikre en ansvarlig spillpolitikk i Norge.

Digitale landslotterier

Det er viktig at det nå kommer på plass en mulighet for frivilligheten til å ha digitale landslotterier. I dagens spillmarked har frivilligheten liten eller ingen mulighet for å drifte analoge skrapelodd, dette må kunne gjøres på en digital plattform. Digitale skrapelodd er ikke forbundet med risiko for spillavhengighet og et stort flertall av partiene på Stortinget støttet forslaget om å åpne for dette. Vedtak nr. 640, 2. mai 2017: «Stortinget ber regjeringen vurdere en endring av Forskrift til lov om lotterier m.v. § 5, punkt 4, med mål om å myke opp forbudet mot interaktive trekninger distribuert via elektroniske kommunikasjonsnett slik at flere aktører kan gis tillatelse til for eksempel å selge skrapelodd via mobilapplikasjoner.»

Bingo

Det er også viktig at bingo i Norge omfattes av kravet til registrering av spillere, slik både Norsk tipping og Rikstoto har i dag. Dette gjør at vi kan observere spillmønster til hver enkelt spiller og vi kan sette en øvre taps grense, som er på kroner 20.000 per spiller per måned i dag. Det samme som Norsk Tipping og Rikstoto har.

Norsk tipping, Rikstoto, nærradioer og nær TV stasjoner, som sender bingo i dag, kan registrere sine spillere på nettet. Det er derfor ikke rimelig, når reguleringen er lik for alle disse aktørene, at det kun skal være krav om fysisk registrering i hall for Bingo.

Utvidede fullmakter til lotteri og stiftelsestilsynet

Norges blindeforbund er usikker på hva det vil bety at lotteri og stiftelsestilsynet skal gis utvidede fullmakter. Vi ber om at dette konkretiseres gjennom egen høring og forskrift.

Oslo, 6.12.21

Kindred takker for muligheten til å gi kommentarer til komiteens behandling av Prop. 220 L (2020-2021) Lov om pengespill. Vi har følgende innspill.

Norske forbrukere velger bort spillmonopolet                                                                                      Lovforslaget gjenspeiler ikke dagens teknologiske virkelighet eller forbrukeradferd. På tross av stadig mer inngripende reguleringer, informasjonskampanjer fra Lotteritilsynet og omfattende markedsføring fra Norsk Tipping, foregår godt over halvparten av spill på internett fra norske forbrukere hos internasjonale aktører. Dette skjer fordi de oppfatter internasjonale pengespill som et attraktivt og trygt alternativ til de norske monopolspillene. Fremtidige reguleringer må ta utgangspunkt i denne realiteten. Alternativet er å fortsette en politikk hvor man innfører stadig nye og mer inngripende tiltak i et forsøk på å beskytte norske spill som forbrukerne ikke ønsker å spille på. I en digital verden kan man ikke kan tvinge forbrukere til å spille kun hos Norsk Tipping.  

Lovlig for norske forbrukere å spille på nett                                                                                                Lovforslaget gjenspeiler heller ikke det faktum at deltakelse i utenlandske pengespill er en lovlig aktivitet for norske forbrukere. Lovligheten til å fritt oppsøke internasjonale nettsider som tilbyr pengespill, ble senest bekreftet av tidligere kulturminister Abid Raja, 4. oktober 2021. I et skriftlig svar til Stortinget skrev statsråden, «Jeg kan bekrefte at det ikke er forbudt for nordmenn å spille på utenlandske pengespillnettsider».

Betenkelige forslag til nye sanksjoner og fullmakter                                                                                 Lovforslaget følger et ensrettet spor hvor man har innført stadig mer inngripende beskyttelsestiltak for å verne om det norske spillmonopolet. I lovforslaget foreslås det følgende:                                                                                                                                                                                                                                  Opplysningsplikten                                                                                                                                              En generell vidtrekkende plikt for enhver til å gi Lotteritilsynet alle typer opplysninger og dokumentasjon. Det er tilsynet selv som skal bestemme hvilken informasjon de skal ha innsyn i. Det foreligger ingen begrensninger i omfang av tilgang på informasjon eller hvilke personer/aktører som kan pålegges å gi informasjon.

Inspeksjonsretten                                                                                                                                                Lotteritilsynet skal få adgang til steder eller lokaler hvor «det er grunn til å tro» at det foregår aktivitet som omfattes av loven. Dette innebærer at tilsynet fritt skal få tilgang til lokaler og andre fasiliteter i tilknytning til disse hvor man tror pengespillaktivitet avholdes. Det legges opp til en generell, men uprøvbar plikt til å legge til rette for tilsynet som kan gjennomføres uten politiets bistand som er et krav i dag.

Bøter                                                                                                                                                      Lotteritilsynet får hjemmel til å treffe vedtak om bøter. Dette gjelder mulige overtredelser av av pengespilloven f.eks. brudd på opplysningsplikten og inspeksjonsretten.                                                   

Uklarheter i forhold til medvirkningsansvaret                                                                                              Det foreslås et forbud mot å medvirke til markedsføring av spill som ikke er tillatt. Dette betyr at tredjeparter som driver lovlige næringer og har en tilknytning til utenlandske spillselskaper, kan få et medvirkningsansvar og være gjenstand for sanksjoner fra Lotteritilsynet. Dette selv om personene eller selskapene er ikke direkte involvert i tilbud og markedsføring av pengespill.

Legalitetsprinsippet i norsk rett (Grunnloven § 113 og EMK artikkel 7) stiller krav om at bestemmelser som hjemler ileggelse av sanksjoner må være tydelige og klare. Dette slik at myndighetenes inngrep ovenfor den enkelte er forutsigbare. Det må fremgå tydelig i loven hvilke handlinger eller unnlatelser som kan føre til en sanksjon ved overtredelse, og hvilken personkrets, eventuelt foretak, som det kan reageres mot. I forslaget er det ikke tatt hensyn til slike rettsikkerhetsgarantier. Det er ikke satt noen begrensninger om hvem som kan omfattes av de nye sanksjonene, og heller ikke foretatt noen avgrensninger på hvilke konkrete handlinger og aktiviteter som omfattes. Dette gjør det vanskelig for aktører som ikke er direkte involvert i tilbud og markedsføring av pengespill å vurdere hvorvidt deres aktiviteter er lovlig eller ikke.    

Lotteritilsynet får en ubegrenset politimyndighet uten tilstrekkelige skranker                            Lotteritilsynet har i dag hjemmel til tilbakekalling av tillatelser, godkjenning og autorisasjoner, pålegg om retting og stengning samt mulighet til å gi tvangsmulkt. Med de foreslåtte sanksjoner og fullmakter gis Lotteritilsynet et ubegrenset skjønn til selv å vurdere bruk av utvidede fullmakter og sanksjoner. Tilsynet får i praksis helt frie tøyler til å handle etter det man mener er hensiktsmessig.

Forslaget vil gi tilsynet et selvstendig ansvar for å utvikle regelverket, gjennomføre kontroll og tilsyn, fastsette sanksjoner og gjennomføre straff ved bøter. Det er betenkelig at så mye makt gis til et offentlig organ uten politifaglig kompetanse eller forutgående domstollskontroll. Dette er uten sammenlikning i norsk forvaltning og utfordrer prinsippene for rettsstaten.

Et utvidet kontrollregime eller en ny fremtidsrettet regulering?                                                                Lovforslaget er først og fremst utformet for å beskytte inntektene til Norsk Tipping og inneholder ingen nye tiltak som beviselig vil ha effekt på spilleproblemer. Vi mener at Norge heller burde se til våre naboland fremfor å bygge opp et utvidet og svært ressurskrevende kontrollregime som utfordrer våre grunnleggende rettsstatsprinsipper. Utfordringene med spillavhengighet kunne blitt ivaretatt langt bedre dersom de internasjonale spillselskapene hadde blitt lisensiert og regulert i henhold til norsk lov. Et eksempel på dette er innføring av et felles ekskluderingssystem hvor nærmere 100.000 svenske- og danske problemspillere har ekskludert seg selv fra deltagelse i pengespill. Slike tiltak kan enkelt bli innført i en fremtidig norsk lisensmodell.

Kindred ønsker å bli en del av et norsk lisenssystem                                                                    Kindred er et svenskbasert spillkonsern som opererer med lisenser i Sverige, Danmark og en lang rekke andre europeiske land. I tillegg til Australia og flere delstater i USA.

Kindred tar ansvarlighet på største alvor og dette er selve hovedfundamentet i vår virksomhet. Kindred har som det første spillselskap vedtatt en nullvisjon om at selskapet innen 2023 ikke skal ha inntekter fra problemspillere. Vi ønsker å bli underlagt norsk regulering, få en tillatelse til å tilby spill i Norge, betale skatt og bidra til det norske sivilsamfunnet. En regulering av spillselskapene som norske forbrukere helt lovlig velger å spille hos, vil gjøre oss til en del av løsningen og ikke problemet. Norge har en unik mulighet til å skape et ansvarlig lisenssystem som vil kunne ivareta hovedhensynene i spillpolitikken. Dette vil være en politikk som er fremtidsrettet og gjenspeiler dagens teknologiske virkelighet og forbrukeradferd, samt være den beste løsning for å hindre spilleproblemer.   

Kreftforeningens høringsnotat til Familie- og kulturkomiteen om Prop. 220 L (2020–2021) Lov om pengespill (pengespilloven). 10 desember 2021  

Kreftforeningen er en landsdekkende, frivillig organisasjon innen kreftarbeidet i Norge og har over 128 000 medlemmer og om lag 20 000 frivillige. Kreftforeningen jobber for at færre skal få kreft, at flere skal overleve kreft og at kreftrammede og pårørende skal ha best mulig livskvalitet. Vi er en aktiv samfunnsaktør og bidrar til målrettet innsats innen forskning, omsorg, forebygging, informasjon, internasjonalt arbeid og politisk påvirkningsarbeid. Arbeidet er basert på innsamlede midler, testamentariske gaver og tippemidler. Den brede støtten i befolkningen gjør oss til den ledende frivillige organisasjonen innen kreftarbeidet i Norge.

Kreftforengen støtter de overordnende føringene i lovforslaget. Vi mener det er svært positivt at vi nå får et helhetlig og sammenhengende regelverk for pengespill, gjennom at dette nå samles i et felles lovverk, at Lotteritilsynets rolle styrkes og tydeliggjøres, og at ansvaret for pengespillpolitikken samles i ett departement. Vi ønsker spesielt å uttrykke vår fulle støtte til videreføring og styrking av enerettsmodellen, og at en ansvarlig spillpolitikk som setter behovene til sårbare spillere først er det grunnleggende formålet med den nye loven.

I et folkehelseperspektiv er det viktig å følge opp det regulatoriske arbeidet med en forsterket innsats mot de negative effektene av pengespill. Det er dokumentert mangler og store regionale forskjeller i behandlingstilbudet for spillavhengige. Vi støtter derfor tiltak i loven som setter av 0,5 prosent av overskuddet fra Norsk Tipping til tiltak mot spillavhengighet.

Kreftforeningen støtter for øvrig departementets forslag om DNS-blokkering, og ber om at virkemiddelet inkluderes i den nye loven om pengespill så fort som mulig etter at det eventuelt vedtas.

Med vennlig hilsen

Asle Steiestøl Wingsternes

Spesialrådgiver

Kreftforeningen

Familie- og kulturkomiteen

Stortinget 

Oslo, 06.12.21

Høringssvar fra Røde Kors –– Lov om pengespill (pengespilloven)Prop. 220 L (2020-2021)

Som overskuddsmottaker og eier av Pantelotteriet er det avgjørende for Røde Kors at finansieringen av den frivillige beredskapen skjer i så ansvarlige rammer som mulig, og hvor hensynet til risikospillere og deres familier ivaretas og vektlegges.

Innledende kommentarer

Røde Kors ser med stor bekymring hvordan de ulovlige spillselskapene påvirker mennesker med problematisk spilleratferd. Mennesker som sliter med spillavhengighet, risikerer å ødelegge sin egen og familiens økonomi. Det rammer den enkelte og deres familier hardt, og flere bruker år for å bli bedre fra sin avhengighet og gjenbygge tillit i sine relasjoner. 

En ansvarlig pengespillpolitikk som reduserer spillavhengighet og motarbeider problematisk spilleratferd er derfor svært viktig. Røde Kors er derfor glad for at lovproposisjonen ønsker å videreføre og styrke enerettsmodellen som den beste modellen for å begrense de negative konsekvensene av pengespill. Røde Kors støtter det overordnede grepet med å samle hele pengespillfeltet i en felles lov. Vi mener det vil forenkle feltet, og sikre en mer robust spillmodell for fremtiden.

Formål og felles spilleregler

Røde Kors støtter lovforslagets overordnede målsetting, ved at forebygging av spilleproblemer prioriteres. Likeså er vi glade for at regjeringen fortsatt ønsker at overskuddet fra pengespill skal gå til frivillige organisasjoner og ikke-fortjenestebaserte formål.

Røde Kors er glade for tydelige grep for å sikre ansvarlighet i enerettsmodellen, og støtter § 4-6 og 8-9 i sin helhet. Det er viktig at Lotteritilsynet får tilstrekkelige verktøy for å overvåke og håndheve lovverket slik det er skissert i proposisjonen, og at krav til tilbydere tydeliggjøres.

Røde Kors støtter i hovedsak § 7 som omtaler 18-årsgrense for pengespill, men ønsker å kommentere denne paragrafen noe. Pantelotteriet, som Røde Kors eier, utgjør ikke en risiko tilsvarende andre lotterier. Pantelotteriet har siden oppstarten i 2008 ikke opplevd at personer under 18 år har vunnet gevinsten på 1 million. Dersom dette skulle skje, har Pantelotteriet rutiner for utbetalingen av gevinsten for å ivareta systemet etter vergemålsloven. Å innføre et krav om 18-årsgrense for å delta i Pantelotteriet vil innebære et krav om identifisering. Dette vil i praksis gjøre det så lite attraktivt å delta i lotteriet at Pantelotteriet vil få store problemer med sin virksomhet.

Røde Kors mener at unntakene for aldersgrense i størst mulig grad bør gis i loven, ikke forskrift. Dette bør primært knyttes mot de karakteristikkene beskrevet ovenfor for Pantelotteriet, men det kan også kobles mot risiko ved lotteriene, slik at det kommer frem at lotterier med risiko under et visst nivå unntas.  Vi ser dessverre ikke at dette er tatt inn i lovtekst, og ber komiteen foreslå denne endringen under § 7.  

Fordeling av overskudd

Røde Kors er glad for at den overordnede fordelingen av overskuddet til Norsk Tipping er tydeliggjort i lov. Det sikrer forutsigbarhet for organisasjonene, og fortsatt bred forankring i Stortinget. Røde Kors forutsetter at nærmere fordeling av overskuddet i forskrift skjer i tett dialog med overskuddsmottakerne, og med hensyn til organisasjonenes behov for forutsigbare rammevilkår.  

Krav til tilbydere og bruken av midlene

Røde Kors er glad for at regjeringen viderefører at frivillige organisasjoner skal kunne tilby pengespill i begrenset omfang, og støtter i hovedsak kravene som stilles til lotteriverdige organisasjoner.

Røde Kors har forståelse for at departementet ser behov for å avgrense potensielle tilbydere gitt det store antallet organisasjoner som er registrert i Frivillighetsregisteret for å sikre at omfanget av pengespill ikke øker. Vi er glade for at departementet viser forståelse for at eksempelvis Røde Kors hjelpekorps må ha anledning til å stille enkelte krav til frivillige, uten at organisasjonen regnes som lukket. Vi er likevel bekymret over følgende formulering i § 19: «Det kan ikke finansiere oppgaver som ved lov er lagt til offentlige organer, virksomhet som utføres av eller på vegne av offentlige organer eller kommer det offentlige til gode, eller fritidsaktiviteter for voksne.»

Røde Kors er enige i at offentlige oppgaver ikke skal finansieres gjennom inntekter fra lotterier. Vi støtter derfor intensjonen i denne delen av lovproposisjonen. Samtidig er det verdt å stille spørsmål ved hva som i dag, og i fremtiden vil, regnes som en offentlig oppgave. For Røde Kors sin del, kan man tenke seg at det stilles spørsmål ved grensetilfeller som beredskapsarbeid, besøkstjenester for eldre, integreringsarbeid, helsehjelp for papirløse, m.m. Her mener vi at regjeringen utviser manglende forståelse for frivillighetens tradisjoner, rolle og mangfold av oppgaver.

Frivilligheten har en lang tradisjon for å supplere det offentlige tjenestetilbudet der de ser behov. Ofte er dette oppgaver som senere har blitt tatt over av det offentlige, og det er også mye samarbeid mellom det offentlige og frivilligheten, for eksempel innenfor beredskap, helsehjelp, språkopplæring og inkludering av migranter og flyktninger. I proposisjonen heter det at «Oppgaver som er lovpålagt kommuner eller andre offentlige organ, vil oftest være typisk offentlige oppgaver.». Beredskapsplikten ligger til kommunene, men de frivillige beredskapsorganisasjonene er sentrale samarbeidspartnere med kommunen og nødetatene i krisesituasjoner. Røde Kors er støtteaktør for myndighetene i fred, krise og krig. I tillegg legger regjeringen til at man ikke kan finansiere oppgaver som kommer det offentlige til gode. Røde Kors mener dette kravet blir umulig å definere og håndheve, og ber komiteen fjerne dette punktet og anmode regjeringen om å definere unntak for § 19 i forskrift.  

Videre ser Røde Kors behovet for å avgrense en del aktiviteter som ikke strekker seg ut over engasjement i egen vennekrets, men vil påpeke samfunnsnytten i organisasjoner som inkluderer brede befolkningsgrupper. Verdien av organisasjoner som driver aktiviteter for voksne er sjelden bare aktiviteten alene. Røde Kors har en rekke aktiviteter for voksne, f.eks. turgrupper, Nettverk etter soning, og til og med en motorsykkelklubb for tidligere kriminelle.

Med vennlig hilsen,

Ivar Stokkereit,

Enhetsleder,

Humanitære verdier og folkerett,

Røde Kors i Norge

Det er mange som spiller poker i Norge, og poker er ikke blant spillene med størst risiko for å utvikle spillavhengighet, likevel er det ikke noe tilbud om nettpoker innenfor enerettsmodellen.

I følge befolkningsundersøkelsen om penge- og dataspillproblemer fra 2019, spilte 137 000 nordmenn poker på internett i løpet av året. Pengespill på internett har hatt en klar økning under pandemien, og dermed har vi god grunn til å anta at det har vært en økning i 2021. For poker totalt er tallet enda høyere. En undersøkelse Ipsos gjorde for Norsk Pokerforbund i 2016 viser at hele 400 000 nordmenn hadde spilt poker i løpet av det siste året.

Statistikk fra Hjelpelinjen.no viser at det i 2020 kun var 22 innringere som oppga poker som hoved eller eneste problemspill. Til sammenligning var tallet for kasinospill: 230 og oddspill: 76. Det bør dermed være godt belegg for å si at poker ikke er blant de spillene som gir størst spillproblemer.

For Norsk Pokerforbund er det viktig å ta spillproblemer på alvor, men det er svært mange som har stor glede i hverdagen av å spille poker, og det er viktig at også vi har en stemme i debatten.

I Norge har vi en restriktivt spillpolitikk for å beskytte spillavhengige. Dessverre er konsekvensen av politikken ikke alltid slik den er tiltenkt. Ettersom det ikke finnes noe tilbud om poker på nett innenfor Enerettsmodellen, har betalingsforbudet til og fra utenlandske spillselskaper ført til en stor vekst i markedet for pengespill på mobilapper i Norge. Dette er et fullstendig uregulert, svart marked, hvor inntektene går til privatpersoner som drifter det. Betaling foregår som regel på Vipps, og utlånsvirksomhet er vanlig.

Vi i Norsk Pokerforbund ønsker oss en ansvarlig politikk som regulerer poker både på internett og «live», slik at de mange pokerspillerne i landet kan utøve sin hobby og lidenskap samtidig som hensyn til de sårbare er ivaretatt.

Enerettsmodellen som reguleringsform                                 

Hovedfundamentet i det norske pengespillmarkedet er enerettsmodellen som har til formål å hindre spilleproblemer og sikre inntekter til gode formål. Det er fastsatt flere tiltak for å beskytte denne, herunder markedsføringsforbud i både pengespill- og kringkastingslovgivningen, samt et betalingsformidlingsforbud. 

Uønskede effekter av enerettsmodellen   

Lotteritilsynets estimater viser at omsetningen til utenlandske operatører økte fra ca. 700 millioner kroner i 2012, til over 2 milliarder i 2020. I årsstatistikk for 2021 estimeres netto omsetning til utenlandske spillselskaper å være mellom 1,7 og 2,1 milliarder kroner. Andre tall for 2020 viser at 66 % av alt onlinespill fant sted hos utenlandske spillselskaper.

Befolkningsundersøkelsen fra mai 2020 viser en økning i antall problemspillere fra 21.000 i 2015 til 55.000 i 2019 og at antallet moderate risikospillere økte fra 88.000 til 122.000 i samme periode. Majoriteten av økningen i problemspilling fra 2015 – 2019 tilskrives nasjonalt regulerte spillene. Mens økningen fra ikke norsk regulerte pengespill fremstår moderat.

Til tross for en rekke forsøk på å begrense spill hos aktører utenfor enerettsmodellen, er under halvparten av onlinespill i dag innenfor norsk regulering. Dette viser at forsøk på å opprettholde og beskytte enerettsmodellen ikke har hatt en tilsiktet effekt. 

NBO støtter en regulering av pengespillmarkedet i Norge, men at denne bør gjenspeile dagens realitet der forbrukere tilegner seg informasjon på tvers av landegrenser i en digitalisert og globalisert verden. En mer egnet regulering vil være et lisenssystem. 

Enerettsmodellen fungerer i dag ikke etter intensjonen. Da fremstår det som et paradoks at man ønsker å videreføre den med forslaget til ny pengespillov.

Paradokser som en konsekvens av den nye pengespilloven

• Konkurranse (som er i strid med spillpolitikken) på det norske markedet opprettholdes som Belago og entreprenør Bingo, Lotto og Norsk Rikstotos StallTips, Nabolaget og Postkodelotteriet og Flax og landslotteri.
• Norsk Tipping utvikler nye spillkonsepter med bl.a. raskere og større premieutbetalinger via selskapet LEIA i samarbeid med Danske Lotteri Spill AS, Française des Jeux og Veikkaus. Française des Jeux er et privatisert og børsnotert selskap, og deltar i hverken Eurojackpot eller Viking Lotto. LEIA skal utvikle nye spillkonsepter med raskere og større premieutbetalinger uttalte selskapets leder til E24 i 2018. Dette er en betenkelig konstruksjon.
• Norsk Rikstotos tilbyr deltagelse i internasjonalt spill og over 50% av deres omsetning går til utlandet. Nordmenn som deltar i slike spill er delvis underlagt spillreglement og løpsreglement til den utenlandske operatøren, som i alle tilfeller er i jurisdiksjoner med et lisensregime (som Sverige og Frankrike).

NBO ønsker ikke at stanse disse konstruksjonene, men problematikken bør løses via et omregulert marked. Her vil det kun åpnes for å konkurranseutsatte onlinespill (som i Sverige og Danmark). Spill som Lotto, Ekstra, Joker, Tipping og Belago fortsatt vil være eksklusive for Norsk Tipping. Disse står for 78% av selskapets nåværende inntekter og spillene vil fortsatt være eksklusive for Norsk Tipping ved en omregulering. 

Spelfriheten                                                                                                                              

NBO vil synliggjøre at det finnes miljø som jobber med spillproblematikk som er av den oppfatning av at et omregulert marked til lisens er en bedre reguleringsform. Spelfriheten i Sverige støttet lisensmodell både før og etter omregulering av det svenske spillmarkedet. 

Rammevilkårene for Norsk Rikstoto

Rammevilkårene for Norsk Rikstoto har vært diskutert både på Stortinget og i hestesporten. NBO har notert seg at man i Hurdalsplattformen har gitt plass til at man på nytt skal vurdere Norsk Rikstotos tapsgrenser. I tillegg har vi notert oss at det er bred politisk enighet om at man ikke ønsker statlig styring av Norsk Rikstoto.

Betenkelige forslag til nye sanksjoner og fullmakter og utvidelse av medvirkningsansvaret 

Forslaget inneholder flere nye fullmakter og sanksjonsmuligheter for Lotteritilsynet, som reiser flere fundamentale og prinsipielle problemstillinger i forhold til rettsikkerhetsgarantiene i den norske rettsstaten. Det foreslås en opplysningsplikt uten begrensninger i omfang av tilgang på informasjon eller kretsen av personer som kan pålegges å gi informasjon. I tillegg foreslås det en inspeksjonsrett; med en ubegrenset tilgang til lokaler og andre fasiliteter. Denne er uprøvbar og kan gjennomføres uten politiets bistand - hvilket er et krav i dag. Det er også foreslått at tilsynet skal kunne gi bøter.

NBO vil påpeke at bransjeorganisasjonen vil være omfattet av opplysningsplikten, noe som er betenkelig idet NBO opererer kun innenfor den politiske ytringsfriheten.  

Forslaget inneholder en utvidelse av medvirkningsansvaret som innebærer at tredjeparter som driver lovlige næringer, og har en tilknytning til et utenlandsk spillselskap, men ikke er direkte involvert i tilbud og markedsføring av pengespill vil få et medvirkningsansvar og kan være subjekter for sanksjoner fra Lotteritilsynet. Det er ikke foretatt noen avgrensninger med hensyn til hvem og hvilke konkrete handlinger og aktiviteter som kan omfattes av medvirkningsbegrepet og dermed sanksjonene. Dette reiser problemstillinger i forhold til legalitetsprinsippet (Grunnloven § 113 og EMK artikkel 7) som stiller krav om at bestemmelser som hjemler ileggelse av sanksjoner må være tydelige og klare, slik at myndighetenes inngrep overfor den enkelte er forutsigbare.

Lotteritilsynets politi- og domsmyndighet

Forslaget innebærer at Lotteritilsynet får et ubegrenset skjønn til selv å vurdere bruk av de utvidede fullmaktene og sanksjonene, og får nærmest frie tøyler til å handle etter det man selv mener er hensiktsmessig. Dersom dette vedtas, vil tilsynet få et selvstendig ansvar for å utvikle regelverket, gjennomføre kontroll og tilsyn, fastsette sanksjoner og gjennomføre straff ved bøter. Dette passer ikke i en rettsstat.

Et utvidet kontrollregime eller en ny fremtidsrettet regulering?                                                                             

NBO vil stille spørsmål om hensiktsmessigheten med å bygge opp et utvidet og ressurskrevende kontrollregime som reiser flere fundamentale problemstillinger i forhold til rettsstatsprinsippene enn å vurdere en ny regulering for det norske markedet som vil kunne ivareta de samme hensynene bak enerettsmodellen.

Ut fra  det vi forstår fra høringsnotatet er formålet med DNS-blokkering av utenlandske spilltjeneste for å  redusere skadevirkning for spillavhengige.  Vi deler oppfatning av at å redusere skade er  legitimt og verdig formål.  Vi er imidlertid uenige i at DNS blokkering er et hensiktsmessig og proporsjonalt tiltak.  Faktisk mener vi at det ikke er noen av delene, og det er det vi vil argumentere for her.

Hensiktsmessighet

I høringsnotatet sier at DNS blokkering kan omgås, men at det vil
kreve en del innsats, og  derfor vil bidra til å minske antall
spillere hos utenlandske aktører. Som støtte for dette nevnes
uttalelser fra Danske myndigheter om at blokkering virker. VPN
(Virtuelle private nettverk) nevnes som den mest aktuelle teknologien
for å omgå DNS blokkering, og at det er endel arbeid involvert i å
sette opp dette.  

VPN vil kunne omgå DNS blokkering men er langt fra den enkleste måten
å gjøre det på.   “DNS over HTTPS” er en funksjon som nå er bygd inn i
mange av de store nettleserne (chrome, edge, firefox, opera, minst). 
Å skru på denne funksjonen tar ikke lang tid, og etter det virker ikke
DNS blokkering.  For en person som er sterkt motivert til å bedrive
pengespill  er ikke dette en høy barriere.  Det krever ikke
installasjon av noe ny programvare, kun  å finne frem til riktig meny
og trykke på en knapp og vips, ikke mer dns blokkering.  Nyere enheter
fra Apple (etter september 2021) har en funksjon kalt “iCloud Private
Relay”  som i praksis er et VPN som er “skrudd på fra fabrikken”. 
Brukere trenger ikke å gjøre noe for å omgå DNS blokkering, det skjer
helt av seg selv.

Basert på dette resonnementet er ikke DNS blokkering hensiktsmessig. 
Det vil ikke representere noen vesentlig friksjon i forhold til bruk
av utenlandske pengespill for spillavhengige.

Noen vil kanskje si at departementet tok høyde for dette i
høringsnotatet når de konkluderte med at til tross for at det er
enkelt å omgå blokkering så vil tiltaket likevel være
hensiktsmessig. Vi vil bestride dette på to vis.  For det første ble
ikke DNS over HTTPS, som altså er innebygd i mange av de store
nettleserne, vurdert.  I stedet ble kun den ganske mye mer kompliserte
VPN teknologien vurdert.  Videre er bevisførselen på selve
nyttevurderingen som gjøres i høringsdokumentet tynn.  Det eneste vi
kan finne av direkte evidens for at tiltaket i det hele tatt virker er
“Lotteritilsynet har bl.a. vært i dialog med danske
pengespillmyndigheter, som har gitt uttrykk for at DNS-blokkering er
et effektivt grep for å begrense tilbudet av uregulerte spillselskap
og fungerer som et insentiv for at spillere skal bruke det lovlige
tilbudet.”  Dette er ikke den bevisstandard man legger til grunn andre
steder, feks. for finne ut om en vaksine virker eller ikke.  Dette er
synsing uten videre dokumentasjon fra et annet lands myndigheter
basert på teknologisituasjonen for mange år siden og befolkning et
annet sted enn Norge.  Vår konklusjon er derfor at premissene for
departementes konklusjon om hensiktsmessighet ikke holder vann, og at
konlusjonen derfor er ugyldig.

Proporsjonalitet

Står nytten av tiltaket står i forhold til ulempene tiltaket medfører?
Vår konklusjon er at siden nytten antas å være svært svært liten så er
tiltaket ikke proporsjonalt, men for at dette skal bli veldig tydelig
vil vi også ta for oss noen av skadene tiltaket vil medføre:

Forslaget går ut på at oppslag til uønskede domener,
f.eks. "slemmespill.utland" skal sendes til lotteritilsynets
server. Tjeneren skal levere en side som forteller brukeren at
slemmespill.utland er en side man ikke skal se på.  Dette er
problematisk fordi:

• Lotteritilsynet får tilgang til IP adresser for alle som forsøker å
  slå opp DNS på noen av de “ulovlige” adressene.
• Datatilsynet påpeker i at det i høringsdokumentet ikke er gjort
  vurderinger av personvern. I motsetning til f.eks. teleoperatørene er
  ikke departementet underlagt ekomloven, og det er derfor ikke opplagt
  at IP adressene som er mottatt vil bli behandlet godt ihtt
  personvern. Høringsnotatet gir ingen føringer i så måte.
• Nettleseren som blir dirigert til lotteritilsynets side vil blokkere
  siden, slik at det er ganske sannsynlig at lotteritilsynets tekst ikke
  vil leses: Siden slemmespill.utland mest sannsynlig bruker et
  kryptografisk sertifikat for å sikre adgang til domenet sitt, så vil
  nettleseren oppdage at et eventuelt sertifikat som er brukt av
  lotteritilsynet ikke er det samme som slemmespill.utland har brukt, og
  vil blokkere fremvising av siden.

Teknikken lovforslaget legger opp til er kalt "dns cache poisoning/dns
spoofing" og er en velkjent teknikk for å forfalske innhold, gjøre
datainnbrudd etc.  Mange teknikker forsvarer mot spoofing.  Noen av
disse er:

• Nettleserens sjekk av sertifikater som nevnt over.
• Sette DNS tjeneren til å bli 8.8.8.8 (Google) eller en annen offentlig
  tilgjengelig DNS-tjener utenfor norge.  Den norske nettleverandørens
  DNS tjener (f.eks. Telenor sin) vil da ikke brukes av nettleseren, og
  følgelig vil heller ikke DNS blokkeringen virke.
• Sjekke at resultatene fra DNS selv er kryptografisk signerte av
  domene-eier (DNSSEC).
• Apples iOS 15, utgitt i sep. 2021 har innebygd en funksjon kalt
  “iCloud Private Relay” som i praksis er en VPN tjeneste som er skrudd
  på i alle nye Apple-enheter.  Det er altså ikke nødvendig for brukeren
  med noen tiltak for å unngå DNS spoofing.

Dersom den norske staten bestemmer seg for å introdusere lovgivning
som fører til at man alle steder, selv hos seriøse
internettleverandører i Norge, må anta at DNS spoofing finner sted, da
vil rasjonelle aktører skru på beskyttelse mot slike tiltak.

Teknologien vil i utgangspunktet betrakte DNS blokkering som en
sikkerhets-defekt og først blokkere resultatene av den, slik
nettlesere gjør og deretter rute trafikken rundt problemet, f.eks. ved
DNS over https, eller VPN, eller andre teknikker. DNS-blokkeringen vil
utvilsom ødelegger tilliten til internettets integritet i Norge og den
norske stats vilje til å opprettholde denne,.

Ytringsfriheten er beskyttet gjennom grunnloven og EMK. Grunnloven har
et særlig vern mot forhåndssensur som går utover de forpliktelser vi
har etter EMK. Det følger derfor ikke uten videre at et virkemiddel
som kan aksepteres under EMK også oppfyller Grunnlovens beskyttelse
mot forhåndssensur. Et nettsted kan ha flere former og det er ikke
sikkert at alle deler av nettstedet inneholder ulovlig informasjon, en
blokkering må derfor være en vekting av de lovlige opp mot de ulovlige
delene av nettstedet.

Det er mulig at DNS-blokkering er i strid med EØS avtalen og at loven
vil måtte settes til side som følge av eventuelle rettsaker om dette.
Dette er ikke noe vi fra EFNs side vil gå nærmere inn på men vi har
lest andre aktørers høringsuttalser, og mener at det er rimelig å
tenke på dette som en potensiell skadevirkning av å innføre denne
loven.  Det vil i så fall ikke være første gang stortinget har forsøkt
å introdusere lovgivning for å regulere internett-trafikk og så har
fått dette underkjent av europeiske domsstoler.  Vi nevner her
endringene i etteretningsloven for å introdusere “digitalt
grenseforsvar” og introduksjon av det omstridte
“datalagringsdirektivet”.

I høringsdokumentet fares det med harelabb over farene med både
overblokkering og underblokkering.  Det påstås at ingen av delene vil
være spesielt problematiske.  Vi kan ikke se at departemenetet har
utredet dette spesielt grundig.  Det britiske parlamentet utredet en
lignende problemstilling i forbindelse med pornografisk materiale fant
en undersøkelse at det forekom store mengder både overblokkering
(2-6%) og underblokkering (30-60%).  Vi vet ikke hva konsekvensene vil
være mhp over og undeblokkering av spill fra norge, men det er ganske
trygt å påstå at det vet ikke departementet heller, og det ble i alle
fall ikke spesielt grundig behandlet i
høringsnotatet. https://publications.parliament.uk/pa/cm201617/cmpublic/digitaleconomy/memo/DEB63.pdf

Det overordnede målet med reguleringen av pengespillmarkedet i Norge er å sikre at pengespill tilbys i trygge og ansvarlige former, for å begrense uheldig spilleadferd. Norsk Tipping mener at forslaget til ny pengespillov viderefører og forsterker dette overordnende målet.

Norske myndigheter har tradisjon med å ta betydelige regulatoriske grep for å styre utviklingen i det norske pengespillmarkedet i en ansvarlig retning. Tidlig på 2000-tallet ble automatmarkedet kraftig regulert for å ta ned utviklingen av problemspill og kriminalitet knyttet til automatmarkedet. I 2009 ble alt spill hos Norsk Tipping registrert etter vedtak fra Kulturdepartementet. Dette har medført utvikling av et verdensledende ansvarlighetsrammeverk rundt Norsk Tippings spill og har redusert risikoen for kriminalitet knyttet til pengespill i Norge. Fra 2016 besluttet Kulturdepartementet at det skulle være tapsgrenser på Norsk Tippings spill. Det har tatt flere år før liknende regulatoriske grep er tatt i andre land, og de fleste steder er ikke slike effektive myndighetstiltak iverksatt.

Parallelt med utviklingen av ansvarlighetsrammeverket i Norsk Tipping har myndighetene jobbet målrettet med å begrense ulovlige spill i Norge. Dette myndighetsarbeidet har kommet langt og også på dette området har utviklingen i Norge kommet lenger enn mange andre land det er naturlig å sammenlikne seg med, herunder de andre nordiske landene. Dette til tross for at alle markeder har utfordringer med et eksisterende ulovlig spillmarked.

Historisk har dermed myndighetenes regulering av pengespillsektoren i Norge gjenspeilet et ønske om et høyt beskyttelsesnivå for norske borgere.  Norsk Tipping finner derfor det naturlig at de sårbares interesser blir avgjørende når nivået av beskyttelsesnivå skal gjenspeiles i en fremtidig pengespillregulering. I den sammenheng bør ikke spillselskapenes egne interesser tillegges særlig vekt på bekostning av forbrukervernet. Siden pengespill og pengespillmarkedet i større grad enn andre markeder har iboende risikoer for utvikling av uheldig forbrukeradferd og kriminalitet, bør en fremtidig ny pengespillov vekte forbrukernes interesser langt høyere enn næringsinteressene i pengespillmarkedet. 

I et overordnet perspektiv mener Norsk Tippings at denne prioriteringen gjenspeiles godt i ny pengespillov. Norsk Tipping forstår forslaget til ny pengespillov slik at det gjennomgående er en klar styrking av kravene til at alle aktører som opptrer på det norske markedet, som har et ansvar for å sørge for at spill tilbys i ansvarlige former og at man må ha en føre-var-tilnærming hvor den som tilbyr pengespill også har et ansvar for å oppdage, forebygge og reagere mot uheldig spilleadferd.  Lotteritilsynets tilsynsrolle vil også bli styrket for å begrense ulovlig spillaktivitet.

Forslaget til ny pengespillov er derfor etter Norsk Tippings oppfatning en fortsettelse av en allerede etablert myndighetspraksis for å begrense uheldig spilladferd. Forslaget til ny pengespillov er dermed en god lov for fremtidens norske spillmarked.

Stiftelsen Dam tildeler penger til helse- og forskningsprosjekter som skal gi bedre helse gjennom deltakelse, aktivitet og mestring for folk i Norge. Vi har eneansvar for å fordele andelen av tippeoverskuddet som er øremerket helse og rehabilitering til de frivillige organisasjonene. Disse rollene forplikter oss til innsats mot de negative følgende av pengespill.  

Formålet med norsk pengespillpolitikk er å begrense skadelig spill og sørge for at spill tilbys i trygge og ansvarlige former. Stiftelsen Dam mener forslaget til ny lov om pengespill vil oppfylle dette formålet bedre enn dagens regelverk.

Vi mener det er klokt med en felles lov for pengespill, at Lotteritilsynets rolle styrkes og tydeliggjøres, at det legges opp til en dynamisk lov som kan tilpasses endringer og utfordringer, og at ansvaret for pengespillpolitikken samles i ett departement. Videre er det positivt at Lotteritilsynets mulighet til å slå ned på lovbrudd styrkes. Det vi gi en mer effektiv regulering og gjøre det vanskeligere for aktører uten tillatelse å operere i det norske markedet.

Samtidig mener vi at den nye loven ikke kan være endestasjon for det politiske arbeidet for en bedre spillregulering i Norge. Lovforslaget som foreligger er dynamisk, men det er likevel nødvendig å kontinuerlig videreutvikle enerettsmodellen i takt med den teknologiske og markedsmessige utviklingen.

Behov for forsterket innsats mot spillavhengighet

Det regulatoriske arbeidet må følges opp med en forsterket innsats mot de negative følgene av pengespill. Det er dokumentert mangler og store regionale forskjeller i behandlingstilbudet for spillavhengige. Det er positivt at det i lovforslaget settes av minst 0,5 prosent av overskuddet fra Norsk Tipping til tiltak mot spillavhengighet. Dette må følges opp med politisk handling. Det er nødvendig å styrke forskning, behandlingstilbud og organisasjonene som gir de spillavhengige en stemme. 

Lootbokser må reguleres

Pengespill-lignende elementer i dataspill, herunder lootbokser, har vokst betydelig i omfang de siste årene. Kulturdepartementet anerkjenner problemstillingen, men har konkludert med at lootbokser ikke hører hjemme i lovforslaget. Stiftelsen Dam vil påpeke at mange unge kommer i kontakt med lootbokser gjennom konsoll- og dataspill, og at lootbokser er særlig skadelig for personer med spilleproblemer. Vi oppfordrer komiteen til å sette i gang et arbeid for å hente inn mer kunnskap og regulere også denne formen for pengespill.

Ut over dette mener Stiftelsen Dam at 

• Innføring av DNS-blokkering, som er til behandling i en annen sak, må inkluderes i den nye loven om pengespill så fort som mulig etter at det eventuelt vedtas.
• Det bør innføres registrert spill og strengere ansvarlighetstiltak for databingo.

Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan er en pådriver for en ansvarlig ruspolitikk. Sammen med våre 35 medlemsorganisasjoner jobber vi for å forebygge og begrense skadene ved bruk av alkohol, narkotika og pengespill.  

Actis er positive til at lovforslaget samler de tre gjeldende lover for pengespill slik at de samme hensynene til ansvarlighet og risikovurderingom uønsket spilleatferd gjør seg gjeldene for alle typer pengespill. Vi er også glad for at Lotteritilsynets virkemidler for å sikre at pengespill skjer i lovlige former styrkes, og at Lotterinemda blir klageinstans for alle Lotteritilsynets enkeltvedtak på pengespillfeltet. Videre er vi positive til at ansvaret for pengespillpolitikken samles under Kulturdepartementet. Det er særlig positivt at lovforslaget gir relevante myndigheter nye kraftfulle virkemidler til å slå ned på pengespill uten tillatelse og at forbudet mot å markedsføre pengespill som ikke har tillatelse i Norge tydeliggjøres. Disse bestemmelsene vil styrke enerettsmodellen og gi bedre beskyttelse til sårbare spillere.  

Lotteritilsynet sanksjonsmuligheter  

De siste årenes utvikling i pengespillmarkedet har synliggjort at reguleringen av pengespillfeltet, samt de reaksjons- og sanksjonsmuligheter som norske myndigheter har kunnet benytte seg av, ikke har vært tilstrekkelig for å hindre utenlandske spillselskap fra å tilby og markedsføre ulovlige pengespill. Det finnes et høyt antall utenlandske pengespillselskaper som ikke respekterer det norske forbudet og som bruker kreative metoder for å kunne tilby og markedsføre pengespill mot norske forbrukere.  

Vi er glad for at Lotteritilsynets sanksjonsmuligheter til å slå ned på lovbrudd og ilegge ansvarlige aktører gebyrer, tvangsmulkt, fengselsstraff og pålegg om retting eller stenging styrkes. Vi støtter også en innføring av generell opplysningsplikt som gir Lotteritilsynet mulighet til å kreve opplysninger og adgang til lokaler for å kunne gjennomføre et godt og effektivt tilsyn, og at opplysningsplikten omfatter samtlige aktører og alle typer informasjon som Lotteritilsynet har behov for innsyn i. Vi håper og tror at utvidelsen av Lotteritilsynets sanksjonsmuligheter vil bidra til å hindre ulovlig tilbud og markedsføring av uregulerte pengespillaktører.   

Norsk Rikstoto 

Actis mener at det ville ha styrket enerettsmodellen ytterligere om pengespill og totalisatorspill hadde blitt samlet og underlagt samme enerettsaktør. Dette ville bidratt til å sikre god offentlig kontroll og styring av pengespillmarkedet. Når lovforslaget ikke legger opp til en sammenslåing av Norsk Rikstoto og Norsk Tipping, er vi glad for at det foreslås en ytterligere styrking av den offentlige kontrollen med Norsk Rikstoto, noe vi mener vil bidra til en større harmonisering av Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Norsk Rikstoto ligger bak Norsk Tipping når det gjelder utvikling av ansvarlige rammer for sitt spilltilbud. Vi er svært positive til at den offentlige kontrollen med Norsk Rikstoto styrkes ved at departementet skal ha rett til å oppnevne et flertall av medlemmene i styret, samt at tillatelsen kan inneholde vilkår og instrukser.  

Forbud mot spill på kreditt 

Adgang til spill på kreditt harmoniserer dårlig med lovens hovedformål om å forebygge spilleproblemer, vern av sårbare spillere og andre negative konsekvenser av pengespill. Vi er glade for at departementet foreslår å lovfeste et forbud mot å tilby pengespill på kreditt. Dette vil fungere som et viktig signal når det gjelder tilbydernes ansvar for å sikre at pengespill tilbys på en ansvarlig måte, samt bidra til å sikre at betalingsløsninger i fremtiden utvikles på en slik måte at spill på kreditt unngås så langt det er mulig.  

Databingo  

Ifølge befolkningsundersøkelsen «Omfang av penge- og dataspillproblemer i Norge i 2019» har noen pengespill som tilbys på det private markedet en overrepresentasjon av risiko- og problemspillere, blant annet databingo. Vi er svært positive til at departementet foreslår å lovfeste at pengespill som tilbys av andre enn enerettstilbyderne ikke skal ha høy risiko for pengespillproblemer. Videre er det viktig at det i utarbeidelsen av et nytt regelverk for disse aktørene at de underlegges de samme kravene til ansvarlighet som Norsk Tipping, deriblant registrert spill og tapsgrenser.  

Med vennlig hilsen 

Lars Fjærli Hjetland 

Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan 

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som jobber med folkehelse, forskning på hjerte- karsykdommer og demens, og er en interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende.

I likhet med mange andre frivillige organisasjoner, er pengespill en viktig inntektskilde for Nasjonalforeningen for folkehelsen, og rammebetingelsene for pengespill er derfor viktige for frivillig sektor. Nasjonalforeningen for folkehelsen lever av innsamlede midler. Vi har lokallag over hele landet, som blant genererer inntekt til demens- og hjerteforskning gjennom basarer og lotterier.

Som mottagere av spillemidler er det for oss helt avgjørende at disse inntektene kommer som resultat av en ansvarlig pengespillpolitikk der hensynet til sårbare spillere veier tyngst. Etter vår mening er det enerettsmodellen som best ivaretar dette hensynet. Derfor er det viktig at lovverket som regulerer pengespill verner om enerettsmodellen. Vi er glade for at dette slås fast i det foreliggende forslaget. Vi støtter forslaget til ny pengespillov slik det foreligger, men ønsker å kommentere enkelte elementer nærmere.

Det er positivt at dagens tre lover samles i én, felles lov, og ansvaret for pengespillpolitikken legges til Kulturdepartementet. Tilgangen til spill som tilbys fra uregulerte aktører må begrenses så mye som mulig, blant annet gjennom å sørge for at Lotteritilsynet får de virkemidlene som er nødvendige for å sikre at pengespill i Norge skjer innenfor rammene av norsk lovverk, som mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr, pålegg om retting eller stenging, tvangsmulkt mm. Det er også positivt at det er foreslått én klageinstans, Lotterinemda, i stedet for dagens tre.

Pengespill som kan tilbys av andre enn enerettstilbydere

Vi støtter forslag om at pengespill som kan tilbys av andre enn enerettstilbydere skal ha lav omsetning, begrenset premiestørrelse og ikke høy risiko for pengespillproblemer. Departementets forslag til krav til aktører som ikke er enerettstilbydere og kravene til bruken av midlene støttes.

Vi er også positive til forslagene om forenkling av prosedyrene for lotterier med omsetning på under 200.000 kroner, og at inntektene fra slike pengespill kan være til inntekt for ethvert ikke-fortjenestebasert

Lootbokser

Vi deler departementets vurdering av at det er lite hensiktsmessig å lage et regelverk som skal omfatte alle spill, eller elementer i spill, som er egnet til å skape avhengighetsproblemer. Imidlertid mener vi det er grunn til å utrede hvordan lotterilignende elementer i dataspill bør reguleres, da både de økonomiske og sosiale konsekvensene av et risikofylt spillemønster vil være svært like konsekvensene av mer tradisjonelle pengespill. Videre viser befolkningsundersøkelsen at er det en viss sammenheng mellom problemspilling for øvrig, kjøp av lootbokser og problemer med lootbokser. Lotterilignende elementer i dataspill appellerer særlig til en ung målgruppe, noe som gir ytterligere grunn til å utrede dette spørsmålet nærmere.

Departementet viser til for at et spill skal kunne defineres som pengespill, må det blant annet være et vilkår at en premie skal kunne omsettes til noe av økonomisk verdi, og mener at en forutsetning for at premievilkåret skal anses som oppfylt, er at spillet eller spillplattformen legger til rette for eller unngår å forhindre at premien skal kunne videreselges eller byttes inn i noe av økonomisk verdi utenfor dataspillverdenen. Dette kan for eksempel gjøres gjennom spillets brukervilkår forbyr videresalg utenfor spillplattformen, og at brudd på forbudet sanksjoneres ved eksempelvis utestengelse. Det er for oss uklart hvordan et eventuelt svart marked skal kunne overvåkes og hvordan slike brudd skal kunne fanges opp.

Videre er vi bekymret for at en uklar eller manglende regulering av lotterilignende elementer i dataspill skal kunne utfordre konsistensen i norsk pengespillpolitikk og med det, enerettsmodellen.

DNS-blokkering

Vi forutsetter at lovforslagets tekst om DNS-blokkering/varsling oppdateres når høringen om forslaget om DNS-blokkering av nettsider som tilbyr ulovlige pengespill er gjennomført. Nasjonalforeningen for folkehelsen har støttet dette forslaget, og mener at DNS-blokkering, i tillegg til reklame- og betalingsformidlingsforbudet, vil være et viktig tiltak for å forhindre at uregulerte aktører har innpass i det norske spillmarkedet

Offerspill er Norges største sjakklubb, og har siden januar 2020 vært støttet med betydelige sponsormidler av Kindred Group plc, en global spilloperatør notert på Stockholmsbörsen.

Vår klubb favner den unge, oppvoksende generasjonen. Vi representerer også de mange hundretusen nordmenn som driver organisert idrett eller egenorganisert idrett utenfor Norges Idrettsforbund, og som dermed ikke får ett øre av de 3.231 milliarder kronene som i fjor (2020) ble overført fra Norsk Tipping til idrettsformål og mer enn 1.7 millioner medlemmer under NIF-paraplyen.

I september 2020 inngav vi våre skriftlige synspunkter på Regjeringens forslag til ny lov om pengespill. Flere av våre prinsipielle innvendinger, ble for øvrig også fremført i vårt innspill til forslag om DNS-blokkering (oktober 2021).

• Innstramningene, som foreslås i den nye pengespilloven, mangler en grunnleggende virkelighetsforståelse og aksept for den teknologidrevne verden vi lever i, anno 2021/2022. Myndighetene later ikke til å ønske - eller ville - ta inn over seg at denne formen for beskrankninger og obstruksjon av vår handlefrihet – en inngripen i selve infrastrukturen på Internett – beveger oss mot styreprinsipper som nordmenn normalt ikke ønsker å assosieres med, og som det offisielle Norge er raske med å ta avstand fra når borgeres grunnleggende rettigheter i andre land utfordres eller brytes.

• I en digital verden er ikke «det norske spillmonopolet» lenger et reelt, fungerende monopol. Det finnes nemlig ingen «enerett» på Internett. Produktene (online, underholdningsbaserte pengespill), som Regjeringen nå vil hindre nordmenn tilgang til, ansees av mange – stadig flere nordmenn – for å være til dels betydelig bedre enn de Staten selv selger og markedsfører. Dette er produkter som både kjøpes og kan brukes helt lovlig i Norge. Når myndighetene lukker døren og nekter oss tilgang til disse, vil det bare svekke respekten for myndighetenes autoritet og tiltak, og øke interessen for å finne omveier frem til disse produktene.

• Vi er ganske forferdet over at Regjeringens saksutredning i runde etter runde bygges på et svært mangelfullt faktagrunnlag. Eksempelvis underbygges ikke hovedtesen/-konklusjonen – den at monopolet er bedre egnet til å forebygge spillproblemer enn et lisenssystem - med etterprøvbar dokumentasjon eller konkret sammenligningsgrunnlag. Det føres for eksempel ikke konkrete bevis – eksempelvis gjennom benchmarkanalyser – for at Norges (Norsk Tippings) ansvarlighetsregime faktisk er tryggere, mer effektivt og mer ansvarlig enn et topp moderne ansvarlighetsregime i en ny, norsk lisensmodell.

• Etterprøvbare fakta fra våre naboland Sverige og Danmark, som har hatt velfungerende lisenssystemer i hhv. to og ni år, er konsekvent utelatt når det norske monopolet forsvares og strammes inn. Saksutrederne later nesten som om slike erfaringer og fakta ikke eksisterer. Årsaken er kanskje at et objektivt og bredt anlagt faktagrunnlag, fremlagt for politisk behandling i komiteen, muligens ville gjort det betydelig vanskeligere å argumentere håndfast for de foreslåtte innstramningene i monopolordningen? Det er ofte enklere å ty til bastante, sementerte påstander og myter.

• I våre naboland har lisensinnehaverne blant annet gitt et betydelig, årlig løft i inntektene til idrett og frivillighet – organisert og uorganisert, både under og utenfor det nasjonale idrettsforbundet - uten at slike fakta og regnestykker løftes objektivt frem for dere som nå skal ta den politiske beslutningen om den norske modellen. At inntektene til de tidligere danske og svenske monpolselskapene, Danske Spil og Svenska Spel, faktisk er blitt styrket etter økt konkurranse gjennom lisensordningen, er et faktum som tydeligvis ikke passer godt nok inn i den norske historiefortellingen.

• Frem til Kindred Group trådte inn som sponsor for Offerspill, var sponsorinntekter nærmest fraværende i norsk sjakk - hvis man ser bort fra hos vår klubbs styreleder Magnus Carlsen. De to siste årene har denne støtten gitt klubben og hele sjakksporten et betydelig løft: Vi har arrangert cirka 300 turneringer (online og fysisk), der rundt 20.000 sjakkspillere fra hele verden har deltatt. Vi har eksempelvis arrangert sjakkskoler, skapt stipendordninger, arrangert treningsleirer, og profesjonalisert driften for å bygge Norges desidert største sjakklubb. Uten en slik, alternativ pengestrøm utenfor den som spillmonopolordningen genererer, ville ingenting av dette ha vært mulig.

• Når Offerspills medlemmer konkurrerer internasjonalt, treffer vi sjakkvenner fra regimer der myndighetene regulerer bort alt eller det meste av det de ikke liker. Dette er regimer som driver forhåndskontroll med hvor innbyggerne skal handle, spise, gå eller søke kunnskap. Dette er myndighetsutøvelse som norske myndigheter ofte tar offisiell avstand fra, spesielt i spørsmål som gjelder menneskerettigheter og sensur. Våre internasjonale sjakkvenner snakker gjennomgående varmt om Norge, de beundrer vår frihet og vårt demokrati. Derfor gjør erkjennelsen av at vårt smakspoliti samtidig blokkerer lovlig virksomhet på Internett, oss både litt flaue og ganske ubekvemme.

• Det strider også mot vår grunnleggende rettsoppfatning at Regjeringen i det ene lovforslaget etter det andre gir Lotteritilsynet utvidede fullmakter, gjennom at tilsynet egen hånd a) skal håndheve regelverket, b) skal drive etterforskning og c) skal drive påtale og utføre sanksjonering for påståtte brudd på den nye loven – uten noen form for kontradiksjon eller rettslig vurdering og prøving. Det skaper skumle rammer for et isolert overvåkings-, etterforsknings- og dømmende organ, som gir assosiasjoner til historie og regimer vi absolutt ikke ønsker å identifisere oss med.
  
• For hvor stanser for eksempel tilsynets påtrykk til bankene om å stanse pengeoverføringer fra seriøse, internasjonalt regulerte utenlandske selskaper som leverer lovlige online pengespill? Kommer honorarer til advokater som bistår selskapene også til å bli stanset? Hva med andre konsulenter eller utviklere av teknologi, som gir råd eller yter tjenester? Er neste skritt at sponsorbidraget til Offerspill også blir stanset på grensen, fordi pengene fra Kindred kommer fra såkalte «ulovlige aktører»?
  
  
• Etter hvert som Norge går stadig mer ekstremt til verks for å regulere vår digitale frihet, kontrollere våre bankbevegelser og sensurere kommersiell ytringsfrihet, blir vi stadig mer svekket i troen på at dette utelukkende gjøres for å beskytte de sårbare spillerne, slik grunnforutsetningen for monopolordningen jo skal være. Vi får en stadig mer uggen følelse av at den egentlige motivasjonen for at sensuren skjerpes, er for å beskytte Norsk Tippings - og den privilegerte delen av idrettsbevegelsens – inntekter. Det er i så fall en dobbeltmoral, som svekker Norges troverdighet – spesielt når vi i hjemlige og internasjonale fora er kjappe med å ta avstand fra uakseptabel myndighetsinngripen i andre land.

• Omtrent en halv million nordmenn spiller fortsatt månedlig hos utenlandske spillselskaper, på tross av betydelige innstramninger (reklame, betalingsformidling m.v.) de siste årene. Mer enn halvparten av alle nordmenn som spiller slike spill online, søker seg til utenlandske nettsteder. Dette viser at Norge har en spillpolitikk og et monopol som ikke fungerer. Dette skjer samtidig som det fortsatt er en høy andel risikospillere som rapporterer problemspill hos Norsk Tipping og Norsk Rikstoto.

• Andelen med problemspill hos de norske monopolselskapene har nemlig ikke gått nevneverdig ned de siste årene, selv om de utenlandske selskapene har fått betydelig hardere kår. Dette er noe saksutredningen også unngår å problematisere. Men det viser like fullt at en likhetsbasert lisensordning – en ny modell forbedret etter inspirasjon fra Sverige og Danmark - er den mest fremtidsrettede kursen for en moderne, norsk spillpolitikk.

Offerspill Sjakklubb, 5. desember 2021