Endringer i arbeidsmiljøloven (søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie)

Betydningen av faste ansettelser i topartsrelasjoner

LOs erfaring er at det tross innstrammingene i arbeidsmiljøloven, fortsatt foregår ulovlig innleie i et betydelig omfang. I mange situasjoner misbrukes og/eller misforstås regelverket. Det er derfor viktig med flere virkemidler for å hindre ytterligere utbredelse av ulovlig innleie.

Stillingsvernet har vært, og er fortsatt, en viktig begrunnelse for et regelverk med begrenset adgang til å benytte innleid arbeidskraft. Det er også en begrunnelse for å innføre regler som skal bidra til overholdelse av regelverket. Innleie av arbeidskraft kan utfordre jobbtryggheten fordi de utleide arbeidstakerne i stor grad faktisk har midlertidige ansettelser i vikarbyrået og/eller stillinger med små stillingsprosenter og mye bruk av mertid. I tillegg vil arbeidsgiveren som benytter innleid arbeidskraft få et mindre behov for å ansette egne arbeidstakere på fast basis.

Topartsrelasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er av stor betydning for det norske arbeidsmarkedet. Arbeidsmiljøloven og kollektive avtaleverk baseres i hovedsak på en topartsrelasjon direkte mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Samhandling, blant annet gjennom arbeidsmiljøutvalg og verneombudsordning, og (en viss) maktbalanse mellom partene i arbeidslivet, har ført til et velfungerende arbeidsmarked. LO mener arbeidsmarkedet utfordres på en negativ måte av innleie.

Særlig om aktualitetskravet i saker om ulovlig innleie

Forslagets krav om at rettslig interesse skal foreligge frem til domstidspunktet, er problematisk. Mange innleieforhold er av kort varighet. LO viser i den sammenheng til departementets uttalelse i Prop. 83 L (2012–2013) punkt 3.2.3.2 om at

«dersom det er ønskelig med en klar hjemmel for at fagforeninger skal kunne reise fastsettelsessøksmål om at konkrete innleiesituasjoner var lovstridige, bør det presiseres at kravet til aktualitet skal vurderes på søksmålstidspunktet».

Departementet begrunner ikke hvorfor ikke søksmålstidspunktet skal legges til grunn. LO mener at det er situasjonen på søksmålstidspunktet som må vurderes. En slik regel vil i større grad hindre innleievirksomhetens adgang til å tilpasse situasjonen i perioden mellom stevning og dom (hovedforhandling) for å unngå søksmål. Det en fagforening skal kunne reagere på, er ulovlig innleie, dvs. innleie som er ulovlig på søksmålstidspunktet.

Gitt at navngitte arbeidstakere krever fast ansettelse og/eller erstatning, vil rettslig interesse foreligge selv om innleieforholdet er avsluttet. Når det ikke er aktuelt med slike tilleggskrav, vil kravet om rettslig interesse skape usikkerhet.

For å skape avklaring på dette punkt, foreslår LO at det tas inn i lovteksten en bestemmelse som uttrykkelig sier at det kollektive søksmål også kan reises etter at de omstridte innleie-avtaler er avviklet, eventuelt at kravet til aktualitet må være oppfylt på søksmålstidspunktet.

Om andre aspekter ved den foreslåtte regelen

Ettersom formålet med reglene er flest mulig faste ansettelser, mener LO at § 17-4 nytt tredje ledd må omfatte retten til fast ansettelse. Dersom det først blir konstatert at innleieforholdet er eller var ulovlig, må ikke innleid arbeidstaker være avskåret fra å fremme et slikt krav.

Lovforslaget bryter med grunnleggende sivilprosessuelle og arbeidsrettslige prinsipper.
Det opprettholdes at det er betenkelig at en annen enn den saken gjelder, gis anledning til å ta ut
søksmål uten at den saken gjelder, ønsker dette. En slik regel bryter potensielt både med EMK
artikkel 6 om rettferdig rettergang og EMK artikkel 11 om (negativ) organisasjonsfrihet. Det vises
til Advokatforeningens høringsuttalelse fra 2013 for en nærmere utdyping av disse
synspunktene. Bemerkningene opprettholdes selv om forslaget om utvidet rettskraft er tatt ut
(etter innspill fra blant annet Advokatforeningen) i 2013, og ikke foreslås gjeninnført nå.
Advokatforeningens innvendinger gjør seg også gjeldende for den del av forslaget som nå
foreslås gjeninnført.

Etter Advokatforeningens syn har fagforeningene tilstrekkelige muligheter innenfor
dagens regelverk og tariffestede ordninger til å løfte frem og forfølge mulig ulovlig innleie. Det
vises til at reglene som ble innført i 2013, kom med bakgrunn i at det var innført en rekke regler
som hadde til formål å motvirke misbruk av innleie. Siden den gang har dette blitt ytterligere
styrket, slik det også er redegjort for i høringsnotatet. Etter Advokatforeningens syn vil styrkingen
av materielle verneregler redusere behovet for ekstraordinære, prosessuelle regler for å ivareta
arbeidstakerinteresser i innleiespørsmål. Det vises også til at Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet
og Luftfartstilsynet fra juli 2020 er tillagt tilsyn med om vilkårene for innleie er oppfylt, samt at
fagforeninger har mulighet til å varsle direkte til tilsynsmyndigheten dersom man mener reglene
brytes. Advokatforeningen viser videre til at fagforeninger for egen del kan fremme søksmål etter
de alminnelige reglene i tvisteloven, og er ikke kjent med noen eksempler på at domstolene har
nektet fagforeninger å fremme slike søksmål (selv om det ikke er foretatt noen fullstendig
gjennomgåelse av dette). Etter Advokatforeningens syn er fagforeningers behov for rettslig
prøving tilstrekkelig ivaretatt gjennom tvistelovens alminnelige regler om rettslig interesse. Sett i
lys av de betenkeligheter som foreligger ved å innføre en regel som foreslått, kan ikke
Advokatforeningen se at det foreligger et behov som forsvarer de foreslåtte inngrep i
grunnleggende sivilprosessuelle prinsipper

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) representerer om lag 2 300 små og store bedrifter som driver maskinell anleggsvirksomhet eller tilgrensende virksomhet over hele landet. 

Vi stiller oss negative til forslaget om å lovfeste en rett for en fagforening til å ha søksmålsrett mot bedrifter som har leid inn arbeidstaker fra bemanningsforetak.

Ved å innføre en slik regel åpnes det for at en fagforening kan reise søksmål om ulovlig innleie,
uten den innleides samtykke, og potensielt mot den innleides ønske. Vi har tidligere i praksis erfart
denne problemstillingen, hvor situasjonen var at de innleide fra bemanningsforetak ikke ønsket
at det skulle reises søksmål. Det er i en slik situasjon problematisk og belastende for den
enkelte arbeidstaker.

Videre kan det tenkes at det foreligger interessemotsetninger mellom den som er innleid og
fagforeningen som reiser søksmål. Eksempelvis ved at den innleide arbeidstaker har et ønske om
å være ansatt i bemanningsforetaket enn hos det innleiende foretak.

Det er i tillegg verdt å bemerke at organisasjoner etter gjeldende regler i tvisteloven allerede har en
mulighet til å reise søksmål om forhold som ikke direkte gjelder organisasjonens egne
rettigheter og plikter, jfr. Tvisteloven § 1-4. Videre har en fagforening også muligheten til å
opptre som partshjelp etter samme lovs § 15-7.

Videre fikk Arbeidstilsynet fra sommeren 2020 hjemmel for utvidet tilsynsmyndighet for å føre kontroll med innleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak. Her har altså Arbeidstilsynet mulighet til å føre effektiv kontroll over at vilkårene for innleie fra bemanningsforetak, samt muligheten til å sanksjonere regelbrudd med blant annet overtredelsesgebyr.

Vi mener derfor at eksisterende regelverk er klart tilstrekkelig for å ivareta interessene til
innleide arbeidstakere fra bemanningsbyrå, og at det av de ovennevnte grunnene som angitt i denne høringen ikke er behov for å gjeninnføre reglene om søksmålsrett for fagforeninger.

Høringsinnspill Endringer i arbeidsmiljøloven (søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie)

 Innledende merknader

 Det vises til høring i Arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i arbeidsmiljøloven (søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie).

 Her følger KS sitt høringsinnspill.

 KS tar forslaget til lovendring til etterretning. KS finner imidlertid grunn til å påpeke følgende forhold for Arbeids- og sosialkomiteen:

• Prinsippet om organisasjonsfrihet følger av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, og en kollektiv søksmålsadgang for fagforeninger fremstår å være betenkelig i denne sammenheng.
• Videre finner KS grunn til å påpeke at det reiser prinsipielle problemstillinger vedrørende arbeidstakers personvern ved at det ikke er behov for den ansattes samtykke før sak reises.
• Arbeidstilsynet har fra 1. juli 2020 myndighet til å føre tilsyn med at vilkårene for innleie fra bemanningsforetak og kravet likebehandling ved utleie av arbeidstakere er oppfylt, herunder kompetanse til å gi pålegg og reaksjoner ved brudd på disse reglene. Således er ikke behovet for en kollektiv søksmålsadgang like stort som tidligere. 

KS sin vurdering av de foreslåtte endringer

KS arbeider kontinuerlig sammen med kommunal sektor og tariffpartene, for å sikre et velfungerende arbeidsliv i samsvar med gjeldende lovgivning og tariffavtaler.  

KS kan ikke se at det faktagrunnlaget som fremkommer i forbindelse med lovarbeidet i tilstrekkelig grad tilsier et behov for en kollektiv søksmålsrett for fagforeninger. 

Videre synes ikke problemstillingene forbundet med organisasjonsfrihet å være tilstrekkelig utredet. Ei heller hva gjelder de personvernhensyn som gjør seg gjeldende, og det stilles spørsmål ved om dette har vært en del av vurderingen. For øvrig bemerkes at personvernlovgivningen er mer omfattende og stiller strengere krav til behandling enn hva som var tilfellet i 2012/2013.  

Arbeidstilsynet er fra 1. juli 2020 gitt videre fullmakter til å kontrollere virksomheter, herunder hva gjelder innleie. Dette er i samsvar med arbeidsmiljøloven sitt system om at det er Arbeidstilsynet som fører tilsyn med at lovens bestemmelser overholdes, gi pålegg og ilegge overtredelsesgebyr. En kollektiv søksmålsrett rokker ved det system som allerede er etablert samt utvidet fra 1. juli 2020. Fagforeninger vil ved den endring som foreslås i større grad få en de facto kontrollfunksjon som de hverken etter lov eller tariffavtaler er tiltenkt. 

En kollektiv søksmålsrett vil føre til et tosporet system hvor på den ene Arbeidstilsynet har kompetanse til å gi pålegg og ilegge overtredelsesgebyr og på den andre side fagforeninger har adgang til å ta ut søksmål om de samme forhold. KS kan ikke se at det er behov for et slikt tosporet system og bemerker at dette i seg selv vil virke prosessdrivende uten at forslaget synes å styrke lovens verneformål ut over det som følger av dagens regulering. 

Avsluttende bemerkninger

Gitt de betenkeligheter som gjør seg gjeldende, kan KS ikke se at det uklare faktiske grunnlaget og behovet tilsier en lovendring som foreslått. Dersom lovendringen skal gjennomføres, bør denne i alle tilfeller utredes grundigere. 

NHO viser til Prop. 54 L (2021–2022) og forslaget til endringer i arbeidsmiljøloven om å gjeninnføre søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie. NHO går mot forslaget om å gjeninnføre kollektiv søksmålsrett.

NHO deler departementets syn på at fast ansettelse skal være lovens hovedregel. Norge har allerede svært restriktive regler for innleie sammenlignet med andre europeiske land. Innleieregelverket har siden 2013 vært gjenstand for flere innstramninger. Arbeidstilsynet har fra 2020 fått tilsynskompetanse med å føre tilsyn med vilkårene for innleie. NHO støttet at Arbeidstilsynet skulle gis slik tilsynskompetanse. NHO mener de siste års innstramninger og utvidelse av Arbeidstilsynets tilsynskompetanse må gis tid til å virke og evalueres, før det vurderes om det er behov for å innføre et så omstridt forslag som kollektiv søksmålsrett.

Videre er det NHOs oppfatning at forslaget er egnet til å undergrave etablerte drøftelses- og tvisteløsningsmekanismer. Drøftelsesregler i lov- og avtaleverk sikrer fagforeningene innblikk i og mulighet for å fremme sine interesser, men gir også bedriftene et bedre beslutningsgrunnlag før beslutning om innleie tas. Etter arbeidsmiljøloven § 14-12 tredje ledd, skal arbeidsgiver minst en gang pr år drøfte bruken av innleid arbeidskraft med tillitsvalgte. NHO er bekymret for at forslaget på kort og lengre sikt kan flytte fokuset bort fra dialog og lokal tvisteløsning, og over på et rettslig spor om å prøve saken for domstolene. Forslaget kan slik forrykke balansen i det partsutviklede samarbeidet. Fagforeningene gis langt på vei en form for tilsynsmyndighet, som i det vesentlige overlapper med Arbeidstilsynets tilsynskompetanse, når fagforeningene enkelt kan bringe uenigheten inn for domstolene.

NHO mener på prinsipielt grunnlag at arbeidstaker (innleid) må gis rådighet over egen sak. Forslaget innebærer at søksmål om konkrete innleieforhold kan reises i strid med innleides eget ønske, av en organisasjon den innleide ikke er medlem av og uten at den innleide involveres i saken. Forslaget kan derfor sette den innleide i en vanskelig situasjon om det oppstår interessemotsetninger mellom den innleie og fagforeningen. Dette bryter med grunnleggende sivilprosessuelle prinsipper. NHO vil peke på at det allerede foreligger prosessuelle virkemidler, bl.a. gjennom tvistelovens kapittel 35 om gruppesøksmål, som gir adgang til å løfte frem tvister om ulovlig innleie, sikrer den enkelte innleide herredømme over egen sak og gjør belastningen med sak og terskelen for domstolsbehandling lavere for den enkelte arbeidstaker. NHO vil videre peke på at fagforeningene i stor grad kan forfølge spørsmål knyttet til lovligheten av innleie gjennom tariffavtalene, idet innleieforholdet i stor grad er regulert i disse.

NHO mener derfor at gjeldende regelverk ivaretar behovet for å få prøvet spørsmålet om innleie for domstolene. NHO kan derfor vanskelig se at det foreligger et reelt og nødvendig behov for å gjeninnføre kollektiv søksmålsrett.

Bakgrunn for vårt høringssvar og overordnet syn på saken.

Samfunnsbedriftene (tidligere KS Bedrift) er arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for rundt 570 kommunalt eide bedrifter over hele landet innen brann- og redning, avfall, energi, havn, krisesenter, revisjon, arkiv, rehabilitering, kultur, opplæring, mfl.  

Vi og våre medlemsbedrifter er opptatt av et seriøst og velregulert arbeidsliv der arbeidsgiver tar ansvar for sine ansatte og sikrer dem anstendige og lovlige arbeidsbetingelser. Det kan ikke aksepteres at innleide arbeidstakere har generelt dårligere betingelser enn de med fast tilknytning til virksomheten, og det bør være nulltoleranse for sosial dumping.  

Samfunnsbedriftene kan likevel ikke støtte lovforslaget fra regjeringen.  

Vi mener det går lengre enn nødvendig for å oppnå formålet og at dagens regelverk i tilstrekkelig grad ivaretar behovet for å forfølge virksomheter som bryter innleiereglene. Videre må forslaget ses i sammenheng med andre endringer i arbeidsmiljøloven som er iverksatt de siste årene. I tillegg har vi enkelte prinsipielle innvendinger mot forslaget.  

Samfunnsbedriftene støtter at hovedregelen i norsk arbeidsliv skal være ansettelse i hele og faste stillinger. De fleste arbeidstakere i våre medlemsbedrifter dekker et varig arbeidskraftbehov for virksomheten, og er fast ansatte i all hovedsak i hel stilling. Samtidig kan arbeidskraftbehovet i bedriftene variere ved at det noen ganger oppstår midlertidige behov som ikke kan løses utelukkende ved bruk av den faste bemanningen.  

Dagens lovverk er tilstrekkelig 

Forslaget innebærer at en fagforening som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstaker fra bemanningsforetak, kan reise søksmål i eget navn om lovligheten av slik innleie. Denne søksmålsretten hjemles i arbeidsmiljøloven § 17-1 nytt femte ledd. Etter forslaget kreves det ingen tilknytning mellom fagforeningen og den/de innleide arbeidstakerne. Fagforeningen står dermed fritt til å saksøke virksomheten, uten at det er etterspurt av de innleide arbeidstakerne selv.  

Samfunnsbedriftene stiller seg imidlertid tvilende til om den nye bestemmelsen i § 17-1 femte ledd er nødvendig og hensiktsmessig. Vi vil i denne sammenheng særlig peke på tre punkter. 

1. Tvisteloven har regler om organisasjoners søksmålsadgang  
   Samfunnsbedriftene mener at dagens regelverk i tilstrekkelig grad synes å ivareta det behovet fagforeninger har for å kunne stevne virksomheter for brudd på innleiereglene. Tvisteloven § 1-4 fastsetter en søksmålsadgang for organisasjoner om forhold som det ligger innenfor organisasjonens formål og naturlige virkeområde å ivareta. Vilkåret er jf. tvisteloven § 1-3 (2) at organisasjonen eller fagforeningen som reiser saken må kunne «påvise et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte». Etter det Samfunnsbedriftene forstår, har domstolene ut fra samfunnsmessige behov og gjennom rettspraksis i stor grad akseptert slike søksmål. Med en allerede eksisterende søksmålshjemmel for fagforeninger i dagens lovverk, er det et begrenset behov for å få lovfestet en egen hjemmel om kollektiv søksmålsrett i arbeidsmiljøloven.  
   
   
2. Arbeidstilsynet har virkemidler ved brudd på innleiereglene  
   Samfunnsbedriftene vil videre peke på at dersom en fagforening mistenker ulovlig innleiepraksis på en arbeidsplass den har medlemmer, så bør det naturlige startstedet være at fagforeningen tar opp forholdet direkte med arbeidsgiver, med mål om at slik praksis skal opphøre.  
   
   Fagforeningen og enkeltansatte kan også varsle saken inn for Arbeidstilsynet, som kan iverksette tilsyn. Dersom brudd på innleiereglene påvises, har Arbeidstilsynet flere rettslige og faktiske virkemidler som kan sørge for at de ulovlige forholdene rettes. Departementet viser selv til at Arbeidstilsynet de siste årene har fått utvidet myndighet til å føre tilsyn med ulovlig innleie. Ved alvorlige lovbrudd kan Arbeidstilsynet også bestemme at virksomheten stanses.  
   
   Dette synes etter vår vurdering som mer en gangbar og hensiktsmessig vei for å avdekke og hindre brudd på innleiereglene, enn at fagforeninger utformer søksmålsvarsel, stevner og fører saker mot arbeidsgivere, med alt dette innebærer av prosesskostnader og økt konfliktnivå.  
   
   Det må være et mål å kunne løse både saker om brudd på innleiereglene og andre arbeidsrelaterte konflikter på et lavt nivå og en mest mulig effektiv måte, ikke bidra til flere rettsprosesser.  
   
   
3. Proporsjonalitet - Bransjerelaterte utfordringer  
   Det er velkjent at utfordringene med innleievirksomhet i hovedsak gjelder noen særlige bransjer. I høringsnotatet er det vist til bygg- og anleggsbransjen, samt til industri og handelsnæringen. Innføring og bruk av rettslige virkemidler må ses opp mot det problemet som skal reguleres og løses. De kartlegginger det vises til i høringsnotatet  tilsier ikke at ulovlig innleie er et generelt økende problem. Dette er i så fall positivt og styrker antakelsen om at det norske arbeidslivet er forholdsvis velregulert og gjennomsiktig, og med ansvarlige arbeidsgivere.  
   
   Det bør være samsvar og proporsjonalitet mellom det faktiske omfanget av et problem, og de reglene som foreslås.  

Prinsipielle innvendinger mot forslaget.  
Forslaget innebærer at de (innleide) personer som saken direkte gjelder i prinsippet kan holdes utenfor den prosessen som fagforeningen igangsetter. De har dermed liten innflytelse og medbestemmelse dersom en fagforening velger å kjøre sak mot arbeidsgiver. For den enkelte arbeidstaker kan en posisjon på sidelinjen i en sak som direkte berører hans eller hennes rettsstilling være både uheldig og uønsket. 

Dersom man velger å innføre søksmålsrett for fagforeningene, må det i det minste vurderes nærmere om berørte arbeidstakere kan få en mer formell status og prosessuelle rettigheter i forbindelse med eventuelle søksmål. 

Innstramming av innleiereglene de siste årene  
Vilkårene for innleie etter aml. § 14-12 ble strammet inn fra 1. januar 2019. Det ble samtidig inntatt en definisjon av fast ansettelse som særlig var rettet mot ansettelseskontrakter i bemanningsbransjen. Fra 1. juli 2020 har også håndhevingen blitt styrket ved at innleie- og likebehandlingsreglene er underlagt offentlig tilsyn.  

Samfunnsbedriftene mener at de nye reglene  må få noe tid til å virke før det konkluderes med at det er behov for ytterligere regulering.  

Avslutning 
Problemet som forslaget søker å løse synes ikke å være mangler ved regelverket, men at det innenfor enkelte bransjer og i enkelte virksomheter kan oppstå en praksis som ikke er i samsvar med innleiereglene. Innleie av bemanning som dekker varige arbeidskraftbehov og som dermed fortrenger faste ansettelser, er ikke akseptabelt og skal slås ned på. 

Samfunnsbedriftene mener  imidlertid det er tvilsomt om nye regler som styrker fagforeningenes søksmålsadgang og bereder grunnen for flere rettsprosesser er den rette veien å gå. Man burde heller sette inn konkrete og målrettede tiltak på de områdene der ulovlig innleie viser seg som et gjentakende problem. Samfunnsbedriftene legger til grunn at Arbeidstilsynet har god oversikt over arbeidslivet og kan spisse tilsyn og kontroll inn mot relevante bransjer og arbeidsgivere etter en begrunnet risikovurdering. Det er viktig at ulovlig innleie avdekkes og møtes med reaksjoner. Arbeidstilsynets innsats og fullmakter kan godt styrkes ytterligere på dette punktet. 

Norges Rederiforbund ønsker å delta i høringen i Stortingets Arbeids- og sosialkomité 15. februar 2022 hvor forslaget om gjeninnføring av kollektiv søksmålsrett om ulovlig innleie skal behandles. Norges Rederiforbund er uenig i forlaget av flere grunner, og vi vil i det følgende oppsummere det mest sentrale i vårt høringssvar av 10. desember 2021, samt sette forslaget i sammenheng med andre foreslåtte lovendringer som for tiden er på høring.  

1. Forslaget bryter med sivilprosessuelle prinsipper og norsk rettstradisjon  

Forslaget er etter Rederiforbundets oppfatning i strid med grunnleggende sivilprosessuelle prinsipper om kontradiksjon, disposisjons- og forhandlingsprinsippet og alminnelige regler om søksmålsinteresse og rettskraft. Det er blant annet problematisk at en organisasjon den innleide ikke er medlem av, gis anledning til å ta ut søksmål uten at den innleide ønsker dette eller involveres i saken. Dette utfordrer kravene til rettferdig rettergang i EMK art. 6 og tvisteloven § 1-1, herunder retten til å bli hørt og føre bevis og motbevis i egen sak, samt EMK artikkel 11 om negativ organisasjonsfrihet. 

Videre rokker forslaget ved den norske arbeidslivsmodellen. Norsk arbeidsliv er tuftet på et trepartssamarbeid mellom staten og arbeidslivets parter, og dette bygger igjen på et åpent og tillitsfullt partssamarbeid både lokalt i bedriftene og mellom organisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Kollektiv søksmålsrett gir arbeidstakersiden et urimelig pressmiddel som forrykker balansen mellom arbeidslivets parter, fører til rettsliggjøring av partssamarbeidet, samt til en økt politisering av et presset rettsapparat.  

 2. Dagens regelverk er tilstrekkelig for å prøve lovligheten av arbeidsleie 

Rederiforbundet mener at reglene i tvisteloven gir tilstrekkelige muligheter for fagforeninger som ønsker å forfølge lovligheten av arbeidsleie. Gjennom ordningen med partshjelp og gruppesøksmål kan man redusere belastningen ved å måtte gå til sak, og gjøre terskelen for å fremme saker for domstolsbehandling lavere. Bestemmelser som regulerer innleie er dessuten blitt vanlige i tariffavtaler og også disse reglene gir fagforeningene muligheter til å forfølge tvister om arbeidsleie. 

I tillegg ble Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Luftfartstilsynet fra juli 2020 tillagt tilsyn ved vilkårene for innleie. Fagforeninger har også mulighet til å varsle tilsynsmyndigheten direkte dersom man mener reglene brytes. Før man har høstet erfaringer med, og sett resultatene av, den nylig innførte ordningen med offentlig tilsyn, mener vi at det ikke er grunnlag for samtidig å innføre den høyst kontroversielle ordningen med "private tilsyn" i form av søksmålsrett for fagforeninger.  

3. Forslaget må ses i sammenheng med de foreslåtte endringene i regelverk for inn- og utleie fra bemanningsforetak 

Forslaget om innføring av kollektiv søksmålsrett må ses i sammenheng med forslaget om endringer i regelverk for inn- og utleie fra bemanningsforetak, som ble sendt på høring 19. januar 2022. Et av de mest sentrale forslagene til lovendring er å fjerne muligheten til å leie inn arbeid av midlertidig karakter etter arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd bokstav a. På side 38 i høringsnotatet begrunner departementet nevnte forslag med at tilsynsmyndighetene, Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, i sine høringssvar til forslaget om kollektiv søksmålsrett har uttalt at det er krevende å håndheve bestemmelsen. Departementet skriver videre at vilkåret om at arbeidet må være av "midlertidig karakter" gir anvisning på en bred og skjønnsmessig vurdering, som det er lett for arbeidsgivere å misforstå og misbruke, samt at det er denne bestemmelsen som synes å fortrenge faste ansettelser.  

Dersom adgangen til innleie ved arbeid av midlertidig karakter blir fjernet vil det innebære en forholdsvis stor begrensning i innleieadgangen. Innleie fra bemanningsforetak vil da i praksis kun være aktuelt ved reelle vikariater og ved avtale med de tillitsvalgte, jf. § 14-12 andre ledd. Dette er regler det vil være enkelt for de respektive tilsynsmyndigheter å føre tilsyn ved, og sistnevnte hjemmelsgrunnlag vil fagforeningene uansett ha styring over. Argumentasjonen om at fagforeningene vil være bedre skikket til å vurdere lovligheten av innleie ved arbeid av midlertidig karakter er dermed ikke lenger til stede.        

Norges Rederiforbund anmoder komiteen om å legge vekk forslaget om kollektiv søksmålsrett til man kan vurdere det i sammenheng med eventuelle endringer i regelverk for inn- og utleie fra bemanningsforetak og i lys av erfaringer med det nylig innførte offentlige tilsynet med innleiereglene. 

Norges Rederiforbund står gjerne til disposisjon for å utdype de vurderinger vi har gitt i dette notatet. 

Med vennlig hilsen  

Norges Rederiforbund 

Harald Solberg 

Administrerende direktør 

1. Unio støtter regjeringens forslag om å gjeninnføre kollektiv søksmålsrett for fagforeninger på innleieområdet. Etter vår vurdering er kollektiv søksmålsrett et av flere virkemidler i arbeidet for å sikre etterlevelse av innleiereglene og styrke hovedregelen om fast ansettelse og et seriøst arbeidsliv i Norge. Vi tror at reglene særlig kan ha en funksjon i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Arbeidsmiljøloven er et viktig redskap for utsatte uorganiserte arbeidstakere hvor maktbalansen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver kan være svært forskjøvet i favør av arbeidsgiver.

2. Tilknytningsformene i arbeidslivet henger tett sammen. En innskjerping i regelverket et sted kan føre til mer bruk av en annen løs tilknytningsform. Det er fullt mulig at mange mindre bemanningsselskaper uten tariffavtale istedet for å leie ut arbeidskraft nå vil formidle arbeidskraft som blir ansatt midlertidig. Dersom vi får et regime med økt bruk av midlertidig arbeidskraft som går ut og inn av "formidlingspooler" vil det være en uheldig utvikling i arbeidslivet. Derfor bør en tilsvarende bestemmelse også vurderes innført om ulovlig midlertidig ansettelser. 

I tillegg peker flere av forbundene i Unio på at mange medlemmer ikke tar opp saker om ulovlig midlertidig
ansettelse med arbeidsgiver i frykt for konflikt og for tap av forlengelser, referanser og eventuell senere 
fast ansettelse. Erfaringsmessig ønsker de færreste å ta saken til retten av de samme årsaker. Det er også 
slik at hjemlene for å ansette midlertidig kan fremstå som uklare, og uten tilstrekkelig sikkerhet for å vinne 
frem, med den konsekvens at arbeidstaker ikke våger å ta saken inn for domstolen. En ulovlig midlertidig 
ansatt arbeidstaker vil kunne slippe belastningen med å gå til sak selv, dersom ordningen med kollektiv 
søksmålsrett også blir innført på dette området.

3. Lovforslaget om kollektiv søksmålsrett ved innleie er foreslått inntatt i arbeidsmiljøloven §17- 1 og 17-4. Disse bestemmelsene i arbeidsmiljøloven gjelder ikke for statsansatte, jf. forskrift om unntak fra 
arbeidsmiljøloven for visse typer arbeid og arbeidstakergrupper § 1. Etter Unio sin oppfatning bør reglene 
om kollektiv søksmålsrett også gjøres gjeldende for statlig sektor. 

I kampen mot useriøse aktører trenger vi en velfylt verktøykasse, og den kollektive søksmålsretten vil kunne være et viktig redskap for fagforeningene. Fellesforbundets erfaring er at det tross innstrammingene i arbeidsmiljøloven fra 2019, fortsatt foregår ulovlig innleie i et betydelig omfang. Arbeidsmiljølovens hovedregel (§ 14-12 (1)) om innleie er forholdsvis streng, og blir snart forhåpentligvis enda strengere. Ønsker bedriftene å benytte innleie utover lovens hovedregel, skal det avtales med tillitsvalgte. Likevel ser vi alt for mange situasjoner hvor regelverket misbrukes og i noen tilfeller misforstås. Et eksempel er steinleggingen på Trondheims torv (2019), hvor arbeidet ble utført av innleide arbeidere. Og dette på tross av at entreprenøren ikke hadde tariffavtale og at arbeidet foregikk over en lengre periode. Likevel hevdet entreprenøren at dette var i tråd med regelverket – nemlig at innleie er lov ved midlertidige behov – selv om dette åpenbart var en grov feiltolking av loven. Det er derfor også viktig at bestemmelsen om innleie fra bemanningsforetak etter § 14-12 (1) må avgrenses til kun å være tillatt ved rene vikariater.

Fellesforbundet har lenge stilt krav om at den kollektive søksmålsretten ved ulovlig innleie må gjeninnføres, og det er bra at regjeringen så raskt har fremmet forslag om dette. Fellesforbundet mener det må vurderes om søksmålsretten også bør omfatte ulovlige midlertidige ansettelser og misbruk av selvstendig næringsdrivende som i realiteten er arbeidstakere. Feilklassifisering av arbeidstakere som selvstendig næringsdrivende utgjør etter Fellesforbundets mening et alvorlig samfunnsproblem, og det har ikke minst alvorlige konsekvenser for arbeidstakerne som rammes. Innenfor våre bransjer ser vi nå at dette særlig er et problem i transportbransjen (som budtjenester og varebil), men at potensialet også er stort i andre bransjer. Vi erfarer at virksomheter som tilbyr like type tjenester konkurrerer på helt ulike vilkår. Ett nærliggende eksempel er Foodora, som har ansatte bud og har inngått tariffavtale, mens konkurrenter kun bruker selvstendig næringsdrivende – selv om tjenestene og arbeidet som utføres er så og si identiske med Foodoras. Det er ytterst viktig å stoppe slik praksis.

Regjeringen har signalisert at det er aktuelt å komme tilbake med forslag om utvidelse av ordningen med kollektiv søksmålsrett på et senere tidspunkt. Det er positivt, og vi oppfordrer til at dette skjer i nær framtid.

Hovedorganisasjonen Virke viser til forslag om å lovfeste en adgang for fagforeninger til å saksøke virksomheter for påstått ulovlig innleie fra bemanningsbyrå.

Virke er opptatt av at vi har et seriøst arbeidsliv. Det vil si et velfungerende arbeidsliv i samsvar med gjeldende lovgivning og tariffavtaler. Innleie vil i mange tilfeller være fornuftig bruk av arbeidskraft, og være med å skape nødvendig fleksibilitet i arbeidsstyrken. Det skal heller ikke underslås at mange arbeidstakere ønsker å arbeide for et bemanningforetak, med de muligheter det gir for å få en sammensatt og bred arbeidserfaring. Virke mener ulovlig bruk av innleie, på lik linje med andre lovbrudd, er alvorlig for den gjelder og er med på å undergrave de seriøse bedriftene. Vi kan likevel ikke støtte forslaget og har følgende hovedsynspunkter:

• Søksmålsretten bryter mot grunnleggende prosessprinsipp og personvernhensyn
• Behovet for søksmålsrett er ikke tilstrekkelig dokumentert
• Forslaget er unødvendig: Tilsynsetatene har fått utvidet sitt kompetanseområde til også å føre tilsyn med ulovlig innleie.

1.

Et viktig prosessprinsipp i arbeidslivet, er retten til selv å bestemme om man vil saksøke sin arbeidsgiver eller i dette tilfelle, innleiebedriften. En kollektiv søksmålsrett for fagforeninger for å kjenne et innleieforhold ulovlig, vil si at fagforeningen kan saksøker innleiebedriften, uten at den innleide ønsker det. Arbeidstakeren har benyttet seg av sin organisasjonsfrihet til å stå som uorganisert, eller medlem av en annen fagforening. Forslaget innebærer at arbeidstakeren må tåle at den fagforening han ikke er medlem av, går til sak mot arbeidstakeren ønske.

Bestemmelsen utfordrer kravene til rettferdig rettergang som følger av EMK art. 6 og tvisteloven § 1-1, herunder retten til å bli hørt og føre bevis og motbevis i egen sak. For den enkelte innleide kan også et kollektivt søksmål oppleves som brudd på den negative organisasjonsfriheten, jf. EMK art. 11.Videre finner Virke grunn til å påpeke at det reiser prinsipielle problemstillinger som gjelder arbeidstakers personvern ved at det ikke er behov for den ansattes samtykke før sak reises.

2.

Etter gjeldende rett har fagforeninger en rekke prosessuelle virkemidler som kan brukes i innleiesituasjoner. Fagforeningene kan støtte enkeltindivider (medlemmer) i individuelle søksmål, de kan erklære partshjelp og de kan reise gruppesøksmål. Slik vi ser det har fagforeninger i dag en ikke ubetydelig adgang til å få en rettslig avklaring på påstått ulovlig innleie. Virke mener fagforeningene gjennom disse mulighetene har tilstrekkelige virkemidler til å ivareta egne og medlemmers interesser.

Det fremgår at det er krevende å kartlegge i hvilken grad det skjer brudd på regelverket om innleie. Resultater fra enkelte kartlegginger «...kan tyde på at det forekommer enkelte brudd på regelverket når det gjelder innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak». Dette anser Virke å være et for tynt grunnlag for å innføre en søksmålsadgang som mange finner betenkelig rent prinsipielt.

3.

Arbeidstilsynet har fra 1. juli 2020 myndighet til å føre tilsyn med at vilkårene for innleie fra bemanningsforetak og kravet om likebehandling ved utleie av arbeidstakere, er oppfylt. De har også  kompetanse til å gi pålegg og reaksjoner ved brudd på disse reglene. Det foreligger ingen evaluering av Arbeidstilsynets utvidede kompetanse, så vidt Virke kjenner til, som tilsier at det er nødvendig med en søksmålsadgang for fagforeningene i tillegg til Arbeidstilsynets påleggsadgang.