Landslaget for nærmiljøskulen (LUFS) arbeider for å hjelpe og styrkje nærmiljøskulane i alle delar av landet. LUFS er partipolitisk nøytral.

So lenge opplæringslova blir fylgd, meinar vi at

• Folkestyret er tufta på ein offentleg,
  gratis skule – der alle må møtast
  • Retten til skule i eige nærmiljø er
  lovfesta – jf. Opplæringslova §8-1
  
  

Sidan kommunane overtok ansvaret i 1986, har det vorte fjerna 1700 nærmiljøskular  · svært mange born vert dermed fråtekne retten til skule i eige nærmiljø.

• 50 000 born er no pålagt daglege skulereiser på 1 time eller meir.
• dei vert grovt diskriminerte grunna foreldra sin buplass.

LUFS legg til grunn at dette er i strid med menneskerettane.

Det er grunn til å minne om at dette gjeld grunnskuleelevar - born heilt ned i 5 års alder.

Staten har det overordna ansvaret for at alle born i Noreg får grunnskuleopplæring i tråd med internasjonale avtaler, norske lover og føresegner. Det må bli oppfylt anten gjennom Opplæringslova eller eventuelt Privatskulelova.

Kunnskapsdepartementet styrer unna kanskje det viktigaste spørsmålet i norsk skuleforvalting: Krenking av barnet sin rett til skule i sitt eige nærmiljø. Overgrepet skjer mot mange tusen born kvart einaste år, gjennom praktiseringa av Opplæringslova.

Noreg har skrive under FN-konvensjonane om Barnerettar og Menneskerettar. Som fylgje av det, lovfesta Stortinget retten til skule i eige nærmiljø (Opplæringslova §8-1). Då 6-åringane kom inn i skulen, blei det endå tydelegare at born må sikrast ein trygg og heimenær aksjonsradius og læringsarena. Lov og førearbeid er ikkje til å mistyde. Å vite at ein høyrer til, er

• grunnleggjande om barnet skal kunne utvikle sunn identitet og røter
• ein føresetnad for gradvis å vekse til gagns menneske og samfunnsborgar
• vilkåret for at barnet skal kunne knyte sosiale band med dei ein lever i lag med i lokalsamfunnet - både i skule, heim og fritid
• basis for ekte læring og varig kunnskap

 I førearbeida til Opplæringslova (NOU 1995:18 "Ny lovgivning om opplæring") heiter det m.a.: • "Det er etter utvalgets oppfatning viktig å gi barna anledning til å skape eller fastholde holdepunkter i nærmiljøet. Et slikt holdepunkt er skolen. Det er derfor viktig at barna har rett til å gå på skole i det som er deres naturlige nærmiljø. I mange tilfeller vil dette også kunne bidra til å sikre barna en tryggere skolevei." (vår understreking)

Det største trugsmålet mot born sine juridiske rettar, kjem i dag gjennom kommunane si nedlegging av nærmiljøskular.

• Eit sterkt aukande tal born er no utsette for diskriminering og tapte menneskerettar, grunna foreldra sin buplass.
• Det er ein uforløyst verkebyll i skule-forvaltinga. Likevel er spørsmålet ikkje nemnt i høyringsnotatet frå departementet.

Til dags dato har embetsverket i departementet late vere å greie ut dette sentrale poenget. Dei har stillteiande gjeve fylkesmenn/statsforvaltarar ryggdekning for å la kommunane gjere som dei vil. Det syner den store mengda klagesaker. Resultatet er 1700 nedlagde grunnskular. Den største skulereforma nokosinne. Aldri drøfta eller vedteke av nasjonale styresmakter.

Eit samrøystes vedtak i stortinget (år 2000) om å greie ut konsekvensane av skulenedlegging, er til no neglisjert av statsforvaltinga.

Sjølv om kommunane frå 1986 overtok mykje av grunnskuledrifta, er det klårt at staten framleis er ansvarleg for at barnet sine menneskerettar vert ivaretekne. Anten gjennom Opplæringslova eller Privatskulelova/Friskulelova.

Framlegga som departementet har lagt fram – og praksisen som i dag er tema i stortingskomiteen – går i stikk motsett lei. Det vil snevre inn det høvet som foreldre i distriktsnoreg har til å skipe privatskule i nærmiljøet sitt.

LUFS sin klåre konklusjon er:

Stortinget bør med bakgrunn i dette oppheve frysvedtaket for handsaming av søknader om godkjenning av friskular med særskild profil - for å hindre at born kan bli diskriminerte på grunn av foreldra sin bustad – om kommunane legg slike ned slike skular i born sitt nærmiljø.

Representantforslag om å oppheve frysvedtaket for behandling av søknader om godkjenning som friskole med særskilt profil eller videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogrammer

Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) representerer frittstående skoler som driver på ideelt grunnlag.

Kunnskapsdepartementet har foreslått å fjerne muligheten for å få godkjent videregående opplæring i yrkesfaglig utdanningsprogram og særskilt profil (friskoleloven §2-1 andre ledd bokstavene h) og i).) Inntil lovendringsforslaget blir behandlet i Stortinget, har departementet også stanset all behandling av søknader fra nye og eksisterende skoler som har et av disse godkjenningsgrunnlagene.

NFFL vil i denne høringen uttrykke at det oppleves som svært urimelig at gjeldende lov er satt til side i påvente av behandlingen av regjeringens lovendringsforslag. Forutsigbarhet er avgjørende for å drive gode og seriøse skoleinstitusjoner. Det oppleves som lite forutsigbart at gjeldende lovverk kan settes til side over natten av en ny regjering.

Når forvaltning endres før lovendringsforslag har vært på høring, gir det en opplevelse av at høringsrunden er en uvesentlig del av arbeidet som fører fram mot en lovendring. Det gir også en opplevelse av at regjeringen tar resultatet av Stortingets behandling for gitt. Dette gjør at både høringsrunde og stortingsbehandling framstår som formaliteter i endringer av loven. Lovendringer bør baseres på en åpen debatt hvor alle momenter kommer på bordet og alle berørte parter får mulighet til å uttale seg, før lovgivende myndighet fatter et vedtak.

Om de foreslåtte godkjenningsgrunnlagene blir vedtatt fjernet fra dagens friskolelov, mener NFFL også at det er urimelig at eksisterende skoler kun skal kunne få godkjent nødvendige driftsendringer. Om godkjenningsgrunnlagene fjernes, bør fortsatt eksisterende skoler ha mulighet til å søke om utvikling og tilpasninger ut fra hensyn til elevene, samfunnet og ivaretagelse av fag og spisskompetanse.

NFFL vil med bakgrunn i dette nevne to eksempler på hvordan lovendringsforslaget og frysevedtaket slår ut.

Eksempel 1: Møbelsnekkerskolen på Mysen

NFFL representerer tre kulturarvskoler som sikrer undervisning i små tradisjonshåndverksfag som utgjør en del av den immaterielle kulturarven. Dette er små fag som Norge har forpliktet seg til å ivareta gjennom UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven.

I februar 2021 sendte en av disse skolene, Møbelsnekkerskolen, inn søknad om å utvide med Vg2 søm og tekstilhåndverk. I sin søknad spesifiserte skolen at de vil opprette undervisning i møbeltapetsering som i dag et verneverdig fag. Det finnes i dag ikke et undervisningstilbud for dette faget hverken i offentlig skole eller i frittstående skole, og bransjen har gitt støtte til skolens søknad og har uttrykt at det er et stort behov for et undervisningstilbud hvis dette faget skal ivaretas for framtida. Det er altså møbeltapetsering som skolen vil sørge for et tilbud for, men Vg2 søm og tekstil er et yrkesfaglig utdanningsprogram og søknaden fra Møbelsnekkerskolen er derfor stilt i bero. Dette fikk skolen varsel om i november 2021. Den foreslåtte lovendringen vil sette en stopper for at det opprettes et skoletilbud for dette faget og det er derfor vanskelig å se hvordan dette verneverdige håndverket skal ivaretas for framtida. Dette er også viktig kompetanse for å kunne ivareta vår materielle kulturarv for framtida.

Flere av yrkesfagtilbudene blant NFFLs videregående skoler, er det svært få eller ingen fylker som tilbyr. Skolene rekrutterer også elever fra hele landet og utgjør i dag et tilbud det offentlige ikke klarer å opprettholde av økonomiske eller andre grunner.

Eksempel 2: Toppidrett på ungdomstrinnet

Toppidrett er allerede veletablert på videregående nivå. Med godkjenningsgrunnlag som profilskole, ble det også mulig å opprette toppdrettsskoler på ungdomsskolenivå. NFFL mener det mangler en god begrunnelse for å fjerne denne muligheten.

Toppidrett på ungdomsskolenivå er et skoletilbud som er aktuelt for en mindre gruppe elever med et spesielt talent og gir disse eleven en mulighet til å satse på toppidrett samtidig som de får en god skolegang. Dagens friskolelov åpner for et slik tilbud på ungdomsskolenivå. Lovendringsforslaget vil imidlertid utelukke denne muligheten og frysvedtaket har også fjernet denne muligheten før et lovendringsforslag er behandlet.

For ungdom som ønsker å satse på idrett tidlig, er det viktig å få gode og trygge rammer rundt idretten. Nå idrett og skole kombineres fra ungdomsskolealder vil det bidra til et godt samarbeid mellom skole, hjem og klubb. Det er viktig også for å utvikle idrettslig allsidighet, samt grunnleggende verdier og holdninger.

NFFL mener det er svært gode idretts- og skolefaglige grunner til å beholde muligheten til å etablere idrettsungdomsskoler også i framtida og vil vise til Norges Idrettsforbunds høringsuttalesle før lovendringen i 2015:

«NIF støtter høringsnotatets forslag om at ungdomsskoler også kan gi elever utvidet tilbud om idrettslig aktivitet. Gjennom slike tilbud kan elever som ønsker å utforske sitt idrettspotensial, bli bedre rustet for senere spesialisert trening i den idretten de velger. […] NIF mener det er helt feil og misvisende å bruke begrepet «toppidrettsungdomsskole». Det idrettsfaglige innholdet på ungdomsskoletrinnet skal fokusere på utvikling av gode holdninger, solid utvikling av generelle – og etter hvert – spesielle allsidige, varierte og grunnleggende basisferdigheter, samt generell kunnskap om utvikling av prestasjonsidrett. […] På ungdomsskolenivå er det spesielt viktig med hyppig foresattekontakt og kontakt med klubbtrenere. Idrettsaktiviteten i skolen skal være et supplement til klubbaktiviteten og tydelig forankret i utøvernes klubber. Et hovedprinsipp må være at elevene skal få tilbud om slik aktivitet i eget nærmiljø, så nær eget bosted som mulig.»

Hvis godkjenningsgrunnlaget ikke videreføres, kan et alternativ være rammer eller begrensninger som ikke ligger i dagens lovgivning. Eksempelvis kan et krav være at profilskoler innen idrett må opprettes i tilknytning til et toppidrettsgymnas. Et annet alternativ er å åpne for profilskoler innen idrett på ungdomsskolenivå i avsnitt om godkjenningsgrunnlaget for toppidrettsgymnasene i paragraf §2-1 i friskoleloven.

I det store bildet er dette en uvesentlig sak, men for et lite samfunn som Dovre er den en vesentlig sak. . Først og fremst så kjenner hele lokalsamfunnet på den avmakt for det som skjer og har skjedd.

Dovre kommune har i mange år hatt to godt fungerende skolekretser med hver sin 1-7 grunnskole; hhv Dovre og Dombås. 8-10 trinn har sin skole på Dombås.

Da skolen på Dovre; av økonomiske årsaker ble vedtatt lagt ned, reiste lokalsamfunnet seg, vi MÅ ha en skole i Dovre Sentrum. Etter grundige studier ble EnSpire`s profil valgt som den mest hensiktmessige.

 Montesorri var også vurdert, men da hadde en pålagt ansatte lærere en vesentlig utgift ifm etterutdannelse. Dette ville ikke være hensiktsmessig, da en antok at de fleste lærere ville være relativt nyetablert, og dermed ha gjeld nok.

Vi hadde god hjelp av Hjerleid Håndverksskole ble det skrevet en søknad om driftstillatelse. Vi hadde også god hjelp av regnskapskontor og EnSpire Norge AS til å sette opp et godt driftbudsjett.

I løpet av en snau uke var det av 44 aksjonærer reist 244.000,- kr i aksjekapital. Dette er en kapital som aksjonærene som følge av friskolelovens økonomiforskrift IKKE har lov å ha utbytte fra. Eneste (og beste) utbytte vil være godt skolerte og fornøyde elever. Vi har også lagt en begrensning på hvor mange aksjer en aksjonær kan ha, slik at ingen kan ha over 5%. Dette for å unngå at èn eller noen få aksjonærer kan gjøre vesentlige forandringer.

Vi har et oppadgående næringsliv i nærområdet, som ekspanderer; og dermed trenger flere ansatte. Felles for de absolutt fleste som flytter til et nytt sted er arbeid, nærhet til skole/barnehage, og butikk. Med en godkjenning av vår søknad ville alle disse tre grunnpilarer være til stede.

Slik det nå er, har de elevene med lengst skolevei ca 50 min i buss hver vei hver dag. Dette går ut over ungenes fritid og muligheter til å bli med på fritidsaktiviteter, i tillegg til at de javnt over får dårligere helse (både fysisk og mentalt).

Vår søknad om driftstillatelse etter gjeldende lovverk ble levert i god tid innen søknadsfristens utløp, og det hadde da falt naturlig å behandle alle 18 innkommende søknader, å ikke som nå; å legge 8 på is. Det vil si 10 søknader er behandlet, deriblandt en annen skole med samme profil; EnSpire. For den gjengse nordmann (og oss) er dette frysvedtaket i overkant urimelig, spesielt når evt nytt lovverk ikke er vedtatt når frysvedtaket kom.

Vi anmoder derfor på det sterkeste om å oppheve frysvedtaket, og behandle de 8 gjenliggende søknader.

Med vennlig hilsen

Mathias Skrugstad

Styreleder Dovre EnSpire AS

Forum for Friskoler organiserer 48 skoler med totalt 10.000 elever.

Frysvedtaket på usikker juridisk grunn

Da Stortinget endret loven i 2015, var det forutsatt i lovproposisjonen at skoler skulle få godkjenning hvis de oppfylte vilkårene. Det vil i så fall bety at departementet ikke kan stå fritt til å avslå søknader, noe departementet i realiteten nå har gjort. Det kan føre til at forvaltningsloven blir brutt. Vi mener derfor at det er tvilsomt om departementet i det hele tatt kunne treffe frysvedtaket i november.

Videregående yrkesfaglige friskoler har en viktig næring- og distriktspolitisk rolle

Regjeringen foreslår i forslag til ny friskolelov å fjerne adgangen til å etablere yrkesfaglige videregående friskoler. Det vil gi negative næringspolitiske og distriktspolitiske konsekvenser, som vil ytterligere forsterkes av frysvedtaket.

Skolene som har blitt godkjent for videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram kjennetegnes ved at de har blitt opprettet på lokalt og regionalt initiativ fra bransjer som har store utfordringer med å skaffe tilstrekkelig kvalifisert kompetanse til å drive sin næringsvirksomhet. Det enten fordi tilbudet ikke finnes i deres region eller fordi det offentlige tilbudet ikke er tilstrekkelig for å dekke deres kompetansebehov.

Et eksempel på det første er Norsk Restaurantskole. De er eid av Lærlingekompaniet som igjen er eid av over 100 hoteller og restauranter i Oslo-området. Selv med det offentlige tilbudet i Oslo er det stor mangel på kvalifisert arbeidskraft i bransjen. Pandemien har forsterket dette problemet ved at mange har forlatt bransjen og størstedelen av den utenlandske arbeidskraften har returnert til sine hjemland. Bransjen har derfor behov for både det offentlige og private tilbudet.

Et eksempel på det andre er Campus BLÅ videregående skole i Brønnøysund. Etableringen (i 2018) var basert på et sterkt lokalt engasjement og med bred støtte fra den lokale havbruksnæringen og deres behov for kvalifisert arbeidskraft. Skolen samarbeider tett med næringslivet, og har blitt en ubetinget suksess. Skolen har høye søkertall, høy andel jenter og ingen elevfrafall. Alle elevene som har gjennomført utdanning hos skolen har tatt videre utdanning eller er ute i praksis etter fullført Vg2.

Oppdrettsnæringen bidrar til både næringsutvikling og arbeidsplasser i distriktene. Ved å tilby videregående yrkesrettet opplæring lokalt bidrar skolen til å opprettholde bosetningen og sikrer seg samtidig god og stabil arbeidskraft.

Frysvedtaket vil forsterke de negative nærings- og distriktspolitiske konsekvensene

Med støtte fra alle de fem kommunene på Sør-Helgeland og i samarbeid med den lokale maritime næringen med Torghatten Trafikkselskap i spissen - et av landets største fergerederier med hovedkontor i Brønnøysund, har Campus BLÅ Videregående skole søkt om 10 elever på ny linje for Vg2 Maritime fag. Denne søknaden er nå stoppet av frysvedtaket, og risikerer nå å aldri bli behandlet.

I tillegg til å dekke et lokalt maritimt behov, vil Vg2 Maritime fag gi skolens søsterselskap – Campus BLÅ Fagskole – grunnlag til å kunne etablere toårig maritim fagskoleutdanning, dvs et seksårig maritimt utdanningsløp ved Campus BLÅ. Dette har bred støtte fra en næring som opplever en betydelig mangel på lærlinger og på kvalifisert arbeidskraft.

Maritimt Forum Nord skriver i sin støtteerklæring til skolens søknad at det er høyst realistisk å anta at behovet for sjøfolk innen den maritime delen av oppdrettsnæringen vil øke med 3000 – 5000 personer de kommende fem-seks årene. Vi viser for øvrig til vedlagte støtteerklæringer fra ordførere i fem kommuner Sør-Helgeland, Maritimt Forum Nord og Torghatten - som ettersendes.

Resultatet blir dessverre at både lovforslaget og frysvedtaket undergraver ambisjonene i Hurdalsplattformen om å:

"Lansere ei reform for desentralisert utdanning over heile landet, blant anna gjennom lokale utdanningssenter som i hovudsak er eigde av fylka eller har samarbeidsavtaler med eksisterande institusjonar. Utdanningssentera skal få eit særleg ansvar for utdanning der folk bur, basert på lokale kompetansebehov."

Frysvedtaket får også negative distrikts- og næringspolitiske konsekvenser for profilskoler i distriktene

En grunnleggende forutsetning for å opprettholde bosettingen i distriktene er et aktivt og livskraftig næringsliv som skaper arbeidsplasser. På den bakgrunn har EnSpire Norge fått godkjent en læreplan for grunnskoler med entreprenørskap som profil.

Ildsjeler i bygder som står i fare for å miste nærskolen sin, har ønsket å starte en grendeskole med en pedagogisk og faglig profil som kunne skape ny bolyst og framtidstro hos dem. Mange har lagt ned mye tid og krefter for å få laget en søknad; Dette har de gjort i tillit til at behandling av søknaden skulle følge gjeldende forvaltningspraksis. Lokale lag og foreninger, enkeltpersoner og bedrifter har bidratt økonomisk med å skaffe tilveie nødvendig startkapital. Frysvedtaket har rammet disse hardt.

Vi mener at frysvedtaket har ført til urimelig forskjellsbehandling av de som har søkt om å bli EnSpireskoler etter gjeldende lov og krav til søknaden. I dette tilfelle fikk Tresfjord friskule godkjent sin søknad i september, mens Dovre Enspire skole og Høydalsfjord friskule ble rammet av frysvedtaket 15. november. Dette skyldes ulik saksbehandlingstid i Udir og kan i liten grad lastes skolene som har fulgt søknadsprosedyren. Skoler som har forholdt seg til samme regelverk har dermed kommet forskjellig ut selv om de har holdt samme fristen.

For å unngå uønskede næringspolitiske og distriktspolitiske konsekvenser anbefaler Forum for Friskoler regjeringen om å ikke fremme forslaget om å fjerne lovgrunnlaget for å godkjenne videregående skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram.

Forum for Friskoler støtter forslaget om å oppheve frysvedtaket og behandle søknadene om å få godkjent skoler som videregående yrkesfaglige skoler og profilskoler etter gjeldende lov og regelverk.

Utdanningsforbundet takker for muligheten til å gi innspill til komitehøring i Utdannings- og forskningskomiteen om dokument 8.93S (2021–2022) om å oppheve frysvedtaket for behandling av søknader om godkjenning av friskoler med særskilt profil.  Vi oversender med dette våre kommentarer.

Utdanningsforbundet støtter ikke representantskapsforslaget fra Høyre, Venstre, FrP og Krf om å oppheve frysvedtaket for behandling av søknader om godkjenning av friskoler med videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram.  

Utdanningsforbundet vil ha en sterk offentlig fellesskole og en tydeligere og mer målrettet satsing på kvalitet i den offentlige skolen. Vi støtter regjeringens mål om å styrke den offentlige fellesskolen og at dagens lov om private skoler må strammes inn, slik det slås fast i Hurdalsplattformen. Vi sluttet oss til forslaget om å oppheve hjemmelen til å godkjenne nye friskoler på grunnlag av videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram og særskilt profil som nylig var på offentlig høring. 

Utdanningsforbundet støtter regjeringens bestemmelse om at innkomne søknader om å etablere nye skoler på grunnlag i Friskoleloven § 2-1 andre ledd bokstavene h) og i) stilles i bero i påvente av stortingsbehandlingen som er forventet å skje våren 2022. Representantene bak forslaget er kritiske til at regjeringen går inn for å sette skoler som har søkt om godkjenning etter gjeldende regelverk på vent. De peker på det de mener er juridiske svakheter i frysvedtaket samtidig som de mener at bestemmelsen reduserer forutsigbarheten til skoler som har forholdt seg til et gjeldende regelverk i søkeprosessen. Utdanningsforbundet mener at friskolene skal ha gode rammevilkår og forutsigbarhet, men kan allikevel ikke støtte forslaget om å oppheve frysvedtaket.

Utdanningsforbundet vil her vise til begrunnelsene for frysvedtaket som Utdanningsdirektoratet gir i sin tolkningsuttalelse på Utdanningsdirektoratets hjemmeside. I tolkningsuttalelsen vises det til at resultatet av Stortingets lovbehandling vil være avgjørende for utfallet av søknadsbehandlingen og at dersom Stortinget gir sin tilslutning til lovforslaget, vil de aktuelle søknadene måtte avslås fordi det ikke lenger vil være hjemmel for godkjenning. Utdanningsdirektoratet viser til at oppholdet i søknadsbehandlingen vil være grunnet, jf. forvaltningsloven § 11a første ledd. Legger vi dette til grunn, er frysvedtaket for behandling av søknad om godkjenning både forsvarlig og mest forutsigbart for skoler som søker godkjenning etter gjeldende regelverk.

Forslagstillerne trekker frem privatskolene som viktige for å sikre valgfrihet og mangfold i skolen og mener det er «oppsiktsvekkende» at regjeringen (bl.a. gjennom frysvedtaket) vil hindre oppstart av skoler som supplerer den offentlige skolen med et alternativ for dem som ønsker et annet faglig, pedagogisk eller religiøst skoletilbud. Utdanningsforbundet legger til grunn at frysvedtaket ikke vil påvirke oppstarten av skoler godkjent på anerkjent pedagogisk retning eller religiøst grunnlag.

Utdanningsforbundet mener at loven fortsatt skal åpne for at private skoler skal kunne godkjennes på et religiøst grunnlag eller på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning. Men den offentlige fellesskolen er den viktigste fellesarenaen der barn og unge møtes på tvers av sosialgruppe, funksjonsevne, tro, livssyn, etnisitet og familiesammensetning, og må derfor være bærebjelken i utdanningssystemet Skoler med brede faglige og kulturelle fellesskap fremmer læring og styrker elevenes identitet og evne til dialog, respekt og toleranse best. En sterk økning i antall privatskoler kan føre til større skillelinjer i tilbud og mellom grupper i samfunnet. Derfor er det et viktig prinsipp at private skoler skal være et reelt alternativ – ikke en konkurrent til den offentlige skolen.   

Utdanningsforbundet mener at sterk offentlig styring av utdanningssektoren er grunnleggende for å sikre demokratisk kontroll og at den offentlige fellesskolen utvikles i en retning som fremmer kvalitet og et likeverdig tilbud for alle. At regjeringen vil stramme inn loven ved å fjerne profilskoler og yrkesfagopplæring som godkjenningsgrunnlag for statstilskudd, og legge større vekt på lokale folkevalgtes vurderinger ved behandlingen av søknader om godkjenning av nye og eksisterende skoler, vil bidra positivt til å styrke et helhetlig offentlig utdanningstilbud som kommer mangfoldet av barn og unge til gode. Utdanningsforbundet vil her også vise til vårt høringssvar til regjeringens forslag til endringer i friskoleloven, som nettopp har vært på høring.

Med vennlig hilsen

Steffen Handal

leder

Virke er hovedorganisasjon for handels- og tjenestenæringen, herunder den delen av de ikke-offentlige skolene som er ideelle. Vi tilbyr medlemmene våre den støtten de trenger for å være gode og seriøse arbeidsgivere, og medlemmene tilbyr oss alle trygge skoler hvor barn og unge møtes som hele mennesker.

Representantforslaget går ut på å oppheve frysvedtaket for behandling av søknader om etablering av profilskoler og yrkesfagsskoler. Frysvedtaket er ifølge Kunnskapsdepartementet fattet for å raskest mulig gjennomføre regjeringsplattformens politikk. Kunnskapsdepartementet har også hatt på høring forslag om å endre friskoleloven slik at de to godkjenningsgrunnlagene tas bort. I vårt høringssvar har Virke tatt til orde for å ikke ta bort de to godkjenningsgrunnlagene.

Vi viser til at eksistensen av et godkjenningsgrunnlag alene ikke er tilstrekkelig for at en ny skole skal kunne starte opp. Myndighetene stiller en rekke krav og vurderer også andre forhold, som konsekvensen for det offentlige skoletilbudet. Vi mener derfor skoler bør kunne bli vurdert etter et mangfold av godkjenningsgrunnlag.

Etter at det ble åpnet for profilskoler i 2015 har det vokst frem forskjellige tilbud, som idrettsfag, realfag, og entreprenørskap. Disse tilbudene er ofte ønsket av kommunene og har vertskommunen som støttespiller. Kommunen har gjerne sett et lokalt behov, for eksempel at ungdom ønsker å fordype seg i et eller flere fagområder for å forberede seg på videre studier og arbeidsliv. Et eksempel på dette er i Bærum kommune, som har et stort høyteknologisk næringsliv, og derfor har ønsket velkommen etableringen av realfagsskole på ungdoms- og videregående nivå. Kommuner og fylkeskommuner skal være lokale motorer for vekst og utvikling, og må derfor ha tilgang på relevante verktøy. Dette tilsier at det fortsatt bør være mulig å få vurdert søknader om slike skoler når det er ønsket lokalt.

Toppidrettstilbudene har eksistert lenge på videregående nivå. Åpningen for profilskoler gjorde det mulig å etablere tilbud på ungdomsskoles nivå også. Disse tilbudene er kun relevante for en mindre gruppe elever med særlig talent for idrett. Hvor mange tilbud på ungdomsskoles nivå som er riktig, er ikke godt å si. Dagens lovgivning legger opp til en konkret vurdering av hver søknad. Frysvedtaket og lovendringen som har vært på høring gjør at det ikke vil være mulig å vurdere søknader fra nå og fremover.

To søknader som rammes av frysinstruksen er NRG-U Asker og NRG-U Fornebu. Deres situasjon er at de svarer på lokale behov og er ønsket av sine vertskommuner. De har levert søknader i henhold til de retningslinjer Utdanningsdirektoratet har gitt, og har lagt ned et stort arbeid i planlegging av driften, samarbeid med vertskommunene og løsninger for bygg. Når søknadene ikke en gang blir behandlet, oppleves dette som uforståelig. Offentlig forvaltning bør kjennetegnes av forutsigbarhet. Plutselige endringer uten forankring i stortingsvedtak er ikke god praksis. Frysvedtaket foregriper Stortingets behandling av den varslede lovsaken om endringer i friskoleloven. Lovendringsprosesser legger til rette for åpen debatt hvor alle relevante momenter kan bli vurdert. Vi oppfordrer derfor komiteen om å vedta representantforslag og la gjeldende lov gjelde frem til dere har tatt stilling til hvordan den eventuelt bør endres.

NOTAT TIL STORTINGETS UTDANNINGSKOMITE

Dokument 8:93 S (2021-2022) om å oppheve frysvedtaket for behandling av søknader om godkjenning som friskole med særskilt profil eller videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

FRA: Lisbeth Hammer Krog, ordfører i Bærum kommune.

Bærum kommune reagerer sterkt på regjeringsbeslutning om stopp for Norges Realfagsgymnas Ungdomsskole Asker AS og Norges Realfagsgymnas Ungdomsskole Fornebu AS. Det er to hovedårsaker til at vi mener denne saken bør omgjøres.

1. Vedtak med tilbakevirkende kraft

Søknadene om etablering av Norges Realfagsgymnas Ungdomsskole Asker AS og Norges Realfagsgymnas Ungdomsskole Fornebu AS er avslått med henvisning til lovbehandling som oppfølging av Hurdalsplattformen om å fjerne profilskoler og yrkesfagopplæring som godkjenningsgrunnlag etter friskoleloven.

Dette til tross for at søknadene er levert innenfor fristen og i tråd med dagens lovverk. Dette skaper høy grad av uforutsigbarhet for søkerne. Vi ser også at det har svært negative konsekvenser for både elever og foreldre som har ønsket tilbudet velkomment og søkt seg til disse, og for eiere og næringsinteresser knyttet til blant annet bygg, eiendom og drift. Det er svært kritikkverdig at Kunnskapsdepartementet foregriper behandlingen av forslag til lovendringer, og gir søknaden tilbakevirkende kraft.

1. Samfunnets- og næringslivets behov for kompetanse

Realfag, IT- og ingeniørkompetanse og yrkesfag er knapphetskompetanser spesielt for næringslivet. Dette er utdanningsløp som både elever og næringslivet etterspør, og som i dag ikke dekkes innenfor det offentlige utdanningssystemet. Vi reagerer sterkt på at regjeringen nå ønsker å hindre oppstart av skoler med en faglig profil som næringslivet så sårt trenger.

1. Valgfrihet og mangfold

Yrkesfaglige utdanningsprogrammer og friskoler med særskilt profil (profilskoler) bidrar til økt mangfold og nyskaping i skolesektoren. Samtidig som tilbudet til elever som ønsker ytterligere fordypning, styrkes. I Bærum erfarer vi at realfagstilbudene er svært populære med høy tilsøking, og i tillegg er skoleresultatene gode.

1. Ikke-kommersielle virksomheter

Vi understreker også at skoler godkjent etter denne loven skal ikke drive kommersiell virksomhet, og tilskudd og elevbetaling skal komme elevene til gode. Det er også forbudt å ta ut utbytte for friskoler i Norge. Samtidig er det et viktig prinsipp at kravene til at kvalitet og innhold skal være like gode som i offentlig skole.

Oppsummering: Vi ber om at frysvedtaket for behandling av søknader om godkjenning som friskole med særskilt profil eller videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogrammer, oppheves.

Høringsinnspill fra Norges Cykleforbund/Norges Cykleforbunds Kompetansesenter AS

_{Vedr. Representantforslag – Dokument 8 : 93 S (2021-2022)NRG-U til Asker – Konsekvenser for idretten ved frysvedtaket angående behandling av søknader om godkjenning som friskole med særskilt profil eller videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogrammer.}

I forbindelse med regjeringens ønskede lovendring for etablering av friskoler er det nødvendig for idretten, på vegne av sine medlemmer, Asker idrettsråd, Viken Idrettskrets og NCF’ sine 43.000 medlemmer, å gjøre oppmerksom på at frysvedtaket vil ramme driftsgrunnlaget til den nye velodromen under bygging i Asker i regi av Norges Cykleforbund.

I dette dokumentet søker vi å systematisk gå gjennom en del av momentene som er viktige.

Bakgrunn

Norges Cykelforbund (NCF) og NRGU (Norges Realfaggymnas Ungdomsskole) har samarbeidet om et felles prosjekt i Asker siden 2017, som innebærer en fleridrettshall/Velodrom, et sidebygg som rommer skoler og idrettsbarnehage og annen viktig samfunnsinfrastruktur i området på Langenga.

Helt siden oppstarten av prosjektet med å etablere en velodrom i Asker har tanken om å ha skoledrift i tilknytning til anlegget vært sentral. Målet har vært å sørge for høy aktivitet ved anlegget på dagtid og samtidig eksponere så mange som mulig for de unike idrettsmulighetene dette anlegget vil gi til Asker, Regionen og som et banebrytende annlegg for norsk sykkelidrett.

Tirsdag 25. januar kom beskjeden om at én av to skoler som skulle holde til i anlegget, likevel ikke får godkjennelse. Det skjer til tross for at søknaden er i tråd med regelverket som gjelder nå, og på tross av at alle høringsuttalelser har vært positive til etableringen av NRGU. For idretten er NRGU en god samarbeidspartner som har vist ved sin non-profit driftsform og gode resultater, at dette er en samarbeidspartner vi kan få gode synergier ut av samarbeide med.

Hva betyr et avslag for velodromen?

Norges sykkelforbund (NCF) og NRGU har samarbeidet om det felles prosjektet i Asker siden 2017. Bygningene innebærer en flerbrukshall, idrettshall og en velodrom, med et sidebygg som rommer skole og barnehage og annen viktig samfunnsinfrastruktur i området; som nye boliger, møteplasser, gang- og sykkelvei og vei infrastruktur. Dette henger tett sammen gjennom inngåtte avtaler.

I markedsundersøkelsene som ble gjort ved vurdering av finansiering, var elever fra NRG-U endel av kundegrunnlaget til velodromen. Det ble regnet med at av elevtallet ville ca. 10% av elevene benytte seg av tilbudet også uternfor ordinær skoletid.. Dette gjaldt både ved oppstart og også som langsiktig base for inntekter. Dersom NRG-U bortfaller vil driftsinntektene minske og velodromen vil stå i fare for ikke være økonomisk bærekraftig.

Tomten ble solgt for 34 mill til Nordr Eiendom AS. Dersom NRGU s leiekontrakt termineres, vil kjøpesummen reduseres med 7 mill. Prognosen for prosjektkostnad ligger per i dag noe over budsjett (253 mill) og bortfall av 7 mill. vil ha store konsekvenser. Markedsundersøkelser som er gjort før bestilling kan tyde på at dersom driftsinntektene til velodromen belastes med ytterligere avdrag og renter, kan dette medføre at driftsinntekter og utgifter ikke balanserer. Beregnet over 10 år, vil bortfall av egenkapital, økte renter og tapte leieinntekter, beløpe seg til ca. nok. 12 mill.

Oppsummert

• Mer presset driftssituasjon ved redusert kundegrunnlag
• Utfordringer med å levere et tilfredsstillende produkt
• Prissettingen vil nødvendigvis bli dyrere med de negative konsekvenser dette vil få for prosjektet, men også i særdeleshet for de mest ressurssvake brukerne.
• Redusert egenkapital gir høyere finanskostnader
• Vi ser ikke at det er mulig å kompensere for konsekvensene av KD’s vedtak ved å løfte kostnadene over på idretten i Asker, regionalt og natiopnalt.

 Konklusjon

Fra NCF/NCK AS side er vi prisgitt myndighetenes beslutning om hvordan man skal sette sammen den norske skolen i fremtiden. I dette tilfellet tror vi likevel at de positive effektene av å la de planene som ble lagt under eksisterende regelverk før frysvedtaket bli gjennomført, vil være betydelig større enn følgene ved et noe endret innslagspunkt for endret politikk.

 Idretten samlet og Norges Cykleforbund spesielt, vil hevde at det må gjennomføres avbøtende tiltak i fall NRGU ikke gis adgang til å starte opp i Asker. Slik vi har beregnet dette, utgjør den økonomiske konsekvensen ved frysverdtasket estimert kr. 12 mill. for idretten.

Vøyenenga 23.02.22

NCF/NCK AS

Dag Schartum-Hansen

Visepresident/Styreleder

Høringsinnspill til " Dokument8:93 S (2021-2022) Representantforslag om å oppheve frysvedtaket for behandling av søknader om godkjenning som friskole med særskilt profil eller videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogrammer".

Søknadene fra NRG-U Asker og NRG-U Fornebu er rammet av frysvedtaket i instruksen datert 15. november 2021. Søknadene ble levert innen fristen 1. februar 2021 med forventet svar fra Udir innen 1. februar 2022.

NRG AS har følgende innspill til representantforslaget:                                                                                                      

1. Vi støtter representantforslaget fullt ut.

2. En minister må forholde seg til de lover som gjelder til enhver tid. Vi mener at kunnskapsministeren setter seg over gjeldende lov med sitt frysvedtak/ instruks.  

Vi krever at kunnskapsministerens instruks og frysvedtak får en juridisk vurdering etter følgende lover:

A. Ansvarlighetsloven Kap. 2. § 8.a. Vedr. særlige bestemmelser om straffansvar for medlemmer av Statsråd og Stortinget, sitat: "Med bøter eller fengsel inntil 5 år straffes det medlem av Statsrådet som ved handling eller undlatelse bevirker at noget som krever beslutning av Stortinget blir foretatt uten Stortingets samtykke."

Vi forstår og aksepterer at den nye regjeringen har en annen ideologi enn den forrige, men en politisk ideologi kan ikke overstyre loven!  Politikere som vil endre loven, må gå veien om demokratiske prosesser og institusjoner. En minister som utøver makt ved å sette seg over loven kan ramme/ være en fare for enkeltpersoner, bedrifter eller organisasjoner. I dette tilfelle er det mange som taper stort som følge av frysvedtaket!

OBS! En dansk minister fikk nylig 6 måneders ubetinget fengselsstraff for et lignende lovbudd!

B. Forvaltningsloven § 11 a første ledd. Vedr. Saksbehandlingstid sitat: "Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold." 

Kunnskapsministeren mener at oppholdet (frysvedtaket) i søknadsbehandlingen er et grunnet opphold.  Vi mener at en politisk ideologi ikke kan defineres som et grunnet opphold! Ministerens instruks/ frysvedtak fikk virkning fra 15. november 2021. Lovforslaget skal behandles i Stortinget våren/ sommeren 2022. Et opphold på ca. 1/2 år!  Kunnskapsministeren hevder at en endring av Friskoleloven ble varslet i Hurdalserklæringen, ja -men det ble ikke varslet en instruks/ frysvedtak med tilbakevirkende kraft for de søknader som allerede lå under behandling!!

C. Forskjellsbehandling/ likebehandling av søknadene som lå til behandling 15. november.

Sitat fra ministeren: "Av likebehandlingshensyn kan vi likevel ikke gjøre unntak fra instruksen bare for denne søknaden. Et slikt unntak ville ikke ha vært forenelig med prinsippet om likebehandling. Et unntak kun for denne søknaden ville ha vært urettferdig overfor de andre som har fremmet søknader om godkjenning av profilskoler og yrkesfagskoler som den forrige regjeringen ikke behandlet."

Allikevel er det gjort unntak for en søknad fra Ålesund Realfagsungdomsskole. Denne søknaden ble behandlet ferdig å godkjent 8. februar 2022! Ministeren viser til en forliksavtale mellom Kunnskapsdepartementet og Akademiet. Unntaket er beskrevet i en note nederst på side 2 i instruksen datert 15. november. Sitat: "Søknad fra Ålesund Realfagsungdomsskole AS (Udirs ref. 2018/13329) om godkjenning på grunnlag av særskilt profil omfattes ikke av denne instruksen. Det vises til forliksavtale mellom staten v/departementet og Akademiet av 8. iuli 2021". 

Søknaden fra Ålesund Realfagsungdomsskole er identisk med søknadene fra NRG-U Asker og NRG-U Fornebu og basert på NRG-Us læreplaner!

Vi mener at dette er svært urettferdig og forskjellsbehandling. Unntaket er også i sterk kontrast til ministerens uttalelser om likebehandling. Vi undres over at en forliksavtale med forrige regjering 8. juli 2021 skal unntas fra frysvedtaket 15. november - et vedtak som bryter gjeldende lov?  

Med hilsen

Roger Elstad

Styreleder, Norges Realfagsgymnas (NRG) og Ungdomsskole (NRG-U), roger@nrg.no, tlf.: 901 58 447

Innledning

Asker kommune viser til frys instruksen, som gjelder behandling av søknader om godkjenning av profilskoler og yrkesfagskoler etter friskoleloven.

Dette vedtaket får store utilsiktede konsekvenser for Asker kommune, lokalsamfunnet, barn og unge og Norges sykkelforbund nye satsning på et kompetansesenter for å fremme og øke interesseen for idretten og sykling i Norge som et allment godt folkehelsetiltak.

I dette prosjektet er det allerede inngått forpliktende avtaler mellom Idretten, skolen NRG- U, Asker kommune og Staten gjennom godkjenning/tildeling av spillemidler til finansiering av idrettsanlegget.  

Ved å gi denne beslutningen tilbakevirkende kraft og t godkjenning ikke gis for friskolen NRG – U, endres rammebetingelsene for prosjektet som allerede er under bygging og ferdigstillelse medio 2022/23.

Prosjektet kommer i en svært krevende økonomisk situasjon og som vil påvirke bruken av anlegget ved idretten og med en god samfunnsprofil, hvor alternativet er mer kommersiell aktiviteter og bruk av anlegget, noe som ikke er ønskelig og svært uheldig.

Historikk

Norges sykkelforbund (NCF) og NRGU har samarbeidet om et felles prosjekt i Asker siden 2017, som innebærer en fler- idrett hall / Velodrom, et sidebygg som rommer en skole og barnehage og annen viktig samfunnsinfrastruktur i området som ny boliger, møteplasser, gang- og sykkelvei og vei infrastruktur. Dette henger tett sammen gjennom inngåtte avtaler.

NRG-U er en ikke-kommersiell profilskole med fokus på motivasjon, fordypning og mestring i matematikk, naturfag og teknologi. NRG-U Asker AS har signert intensjonsavtale med utbygger om skolelokaler i sidebygningen til den nye sykkelvelodromen i Langenga. Skoleanlegget skal være ferdig til innflytting august 2022. Formannskapet i Asker kommune har i 2018 og i 2021 støttet etableringen av NRG-U i kommunen gjennom lokal politiske vedtak.

NRG-U er en integrert del av skoleplanen i Asker kommune. Skolen har søkt Utdanningsdirektoratet om godkjenning for 192 elever. I elevtallsprognosen er det lagt opp til inntak av 64 elever i skoleåret 2022/2023 og at det i skoleåret 2024/2025 vil være 192 elever ved skolen. Skolen vil være åpen for inntak fra hele landet, men den primære målgruppen er elever bosatt i Asker kommune. Asker kommune har vedtatt en skolebehovsplan med prognoser for elevtallsvekst hvor disse 200 plassene er innarbeidet allerede fra skoleåret 2022/23. Dette vil derfor få umiddelbare og negative konsekvenser for barn og unge og elever i Asker mht. tilstrekkelig antall plasser.

Oppsummert

• NCF henvende seg i 2016 til Asker kommune om muligheten for velodrom. NCF hadde mottatt tomt fra giver og spørsmålet var finansiering mm. Etter mange politiske runder ble følgende vedtatt:
• Asker kommune leier idrettsflate i Velodrom i 30 år for 2 mill. i året.
• For å utløse maksimalt spillemidler vedtok Asker og Røyken kommuner å inngå avtale om 5 % hver i investering og drift (interkommunalt anlegg ga 10 mill. ekstra i spillemidler)
• NCf selger 50% av mottatt tomt til Veidekke AS som setter opp næringsbygg på tomten. NCF garanterer NRG-U Asker AS som leietaker i næringsbygg
• Asker kommune garanterer for lån til bank på 170 mill.
• Asker kommune forskutterer infrastruktur oppad begrenset til 70 mill
• Ferdigstilles Q3 2023

Asker kommune er gjennom investeringen deleier i velodrom. Velodromen er eget AS (Norges Cykleforbunds Kompetansesenter AS, NCK). NCK skal drifte velodrom.

Følger av bortfall av NRG-U Asker AS som leietaker i næringsbygg.

I markedsundersøkelsene som ble gjort ved vurdering av finansiering, var elever fra NRG-U endel av kundegrunnlaget til velodromen. Det ble regnet med at av elevtallet ville ca. 10% av elevene benytte seg av tilbudet. Dette gjaldt både ved oppstart og også som langsiktig base for inntekter. Dersom NRG-U bortfaller vil driftsinntektene minske og velodromen vil stå i fare for ikke være økonomisk bærekraftig.

Tomten til Veidekke AS ble solgt for 34 mill. Dersom NRG-U s leiekontrakt termineres, vil kjøpesummen reduseres med 7 mill. Prognosen for prosjektkostnad ligger per i dag noe over budsjett (253 mill) og bortfall av 7 mill. vil ha store konsekvenser. Markedsundersøkelser som er gjort før bestilling kan tyde på at dersom driftsinntektene til velodromen belastes med ytterligere avdrag og renter, kan dette medføre at driftsinntekter og utgifter ikke balanserer og leiekostnadene for den enkelte leietaker øker.

Oppsummert

• vil medføre endringer i skoleplanen
• NCK har behov for ytterligere 7 mill. i investeringsmidler
• Mer presset driftssituasjon med mindre kundegrunnlag
• Høyere leiepriser med mulig virkning på antall leietakere

Vi anmoder komiteen om å ta med seg videre i vurderingene at det er inngått forpliktende avtaler mellom mange aktører og at dette vil få store samfunnsmessige konsekvenser for såvel Asker samfunnet, barn og unge, lokal idretten, mennesker med nedsatt funksjonevne. Dette kan også være til hinder for Norges sykkelforbund ønske om å etablere og utvikle et nytt nasjonalt kompetansesenter for sykkel i Langenga i Asker til beste for Norsk idrett, fremme grønn mobilitet/sykling og folkehelse mm.