Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Abid Raja, Jan Tore Sanner, Kari-Anne Jønnes og Margret Hagerup om en plan for å ta igjen tapt faglig og sosial læring og tette kunnskapshull for elever i norsk skole

Til Stortingets Utdannings- og forskningskomité
_{Innspill fra Fagforbundet til representantforslaget om en plan for å ta igjen tapt faglig og sosial læring og tette kunnskapshull for elever i norsk skole – 118 S (2021-2022)}

Fagforbundet organiserer ansatte i barnehage, grunnopplæringa og skolefritidsordning. Fagforbundet har gjennom hele pandemien støttet opp om regjeringens arbeid med smittevern og de midlertidige tiltakene for å avhjelpe hverdagen til barn og unge. Nå viser det seg likevel, til tross for stor innsats fra de ansatte under høyt smittetrykk i skole- og oppvekstsektoren, at det er nødvendig med ekstra og ytterligere målrettet arbeid for å bøte på og kompensere for tapt faglig og sosial læring, og forebygge det som forhåpentligvis kan betraktes som etterdønningene av pandemien. Fagforbundet støtter den innledende situasjonsbeskrivelsen som gis i representantforslag 118S.

Parr-utvalget kom med en rapport der de fremmet flere tiltak for trivsel og læring etter pandemien. Utvalget beskrev både sosiale og faglige utfordringer som barn og unge nå står overfor, og de foreslo tiltak som i sum etter vår mening betyr at både intensiv læring, tett oppfølging og effektivt samarbeid mellom eiere, ledere og alle de ansatte vil gi best uttelling for barn og unge.

De ulike delene av landet og ulike konsekvenser av pandemien gjør at tiltakene vil måtte variere mellom kommunene. Fagforbundet mener kommunene og fylkeskommunene med utgangspunkt i Parr-utvalgets forslag til tiltak må få tillit til å utvikle sine målrettede tiltak. Til dette trenger de støtte- materiell og veiledninger og de trenger ressurser, utover det som allerede er bevilget. Kommunene og fylkeskommunene må dokumentere hvordan de vil arbeide med og iverksette tiltak for å tette kunnskapshull og støtte barn og unges faglige og sosiale læring. I tillegg vil det være nødvendig å styrke andre funksjoner som rådgivningstjenesten og skolehelsetjenesten, og også ta pandemi-perspektivet inn i det spesialpedagogiske kompetanseløftet.
Parr-utvalget understreker viktighetene av at lokale aktører får eierskap til tiltakene (kap.4 side 14), og Fagforbundet mener dette er et viktig poeng for å få effekt av tiltak som blir godt forankret. Utvikling og gjennomføring av tiltak må bygge på partssamarbeidet.

En skal ikke ta lett på utfordringene for barn og unge som følge av pandemien. Det kan handle om mer ensomhet, nedgang i motivasjon og mestring, fremmedgjøring på grunn av nedstengte skoler, mindre spesialundervisning, mindre særskilt språkopplæring, overfladisk og sporadisk læring og et mer fragmentert lag rundt barn og elever. Manglende nærhet til miljøet i barnehagen og skolen og SFO kan for noen ha ført til en følelse av manglende tilhørighet og inkludering.

Det er viktig på kort sikt nå å følge opp med en del midlertidige tiltak og innsatser som direkte skal kompensere for tapt læring samtidig som en del tiltak vil ha lengre tidsperspektiv. Vi må også lære av eventuelle positive erfaringer fra læring i pandemiens tid. For eksempel hvordan bevare og utvikle det som gjorde at noen elever kom mer til sin rett gjennom mer digital undervisning.

Fagforbundet støtter Parr-rapportens tre kategorier med tiltak for å motvirke de negative konsekvensene av pandemien.
«Tiltak for å sikre inkludering for alle i gode skole- og læringsfellesskap.
Tiltak for å identifisere og følge opp elever med stort faglig og sosialt læringstap.
Tiltak for å kompensere for tapt læring og progresjon for alle.»

Fagforbundet anbefaler å ta hele laget rundt eleven i bruk for å arbeide med tiltak under disse kategoriene.

Med vennlig hilsen
FAGFORBUNDET

Til Utdannings- og forskningskomiteen

Oslo, 16. mars 2022

Redd Barnas innspill til representantforslaget om en plan for å ta igjen tapt faglig og sosial læring og tette kunnskapshull for elever i norsk skole

Redd Barna takker for mulighet til å sende inn våre innspill. Vi arbeider for styrking av barns rettigheter i Norge, og overvåker brudd på barnerettighetene med spesielt vekt på sårbare grupper barn.

Redd Barna ønsker å løfte de utfordringene vi ser elever har i kjølvannet av pandemien og de strenge restriksjonene barn og unge har levd innunder de siste to årene. Vi vil løfte hvilke tiltak vi mener må til framover både for å sikre at elevene opplever en trygg tilhørighet til skolen, god læring og mestring, en bedre psykisk helse og mindre forskjeller mellom elevene - også som et ledd mot det økte skolefraværet vi ser både skoler og hjelpeapparat melder om.

BARNS RETTIGHETER OG HVA ELEVENE HAR TAPT DE SISTE TO ÅRENE

Redd Barna er bekymret for hvordan barns rettigheter har blitt satt til side ved utformingen av smitteverntiltak under hele pandemien, uten en konkret begrunnelse for hvordan hensynet til barnet beste er vurdert og avveid mot andre hensyn, jf. barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 og Grunnloven § 104.

Vi er også kritiske til at barn og unge har i liten eller ingen grad blitt involvert og hørt i hvordan smitteverntiltakene lokalt har påvirket deres skolehverdag, og heller ikke fått spilt inn på hvordan tiltak som for eksempel hjemmeskole kunne blitt gjennomført mer på deres premisser for å sikre god læring, bedre mestring og mindre psykisk uhelse og sosial isolasjon.

Redd Barna er bekymret for følgende konsekvenser etter pandemien, som vi har summert opp under her. I en eventuell plan for å hjelpe elevene til å mestre skolehverdagen, og ta igjen tapt læring og ta del i den faglige og sosiale læringsarenaen som skolen er, samt for å forebygge høyt skolefravær og frafall, må man innføre treffsikre tiltak for å bøte på pandemiens konsekvenser:

• Tap av læringsutbytte for alle elever og slitasjen på lærere.
• Tap av spesialundervisning og mangel på spesialpedagoger og en styrket PP-tjeneste. Barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne og kronisk sykdom har opplevd at mangel på helsetjenester, tap av spesialundervisning og manglende tilrettelegging har påvirket deres utdanningsløp og deres sosiale liv i høy grad.
• Høyt skolefravær og stor risiko for frafall.
• Koronapandemien har vist at det er en bemanningskrise i skolen. Først og fremst er det for lav bemanning av lærere i skolen. I tillegg er det helt nødvendig med en styrking av laget rundt eleven.
• Skolehelsetjenesten har blitt omdisponert og helsesykepleiere har blitt brukt til smittesporing og vaksinering, når de heller burde være tilgjengelige for elever.
• Barn og ungdom som har levd med omsorgssvikt, vold og overgrep i nære relasjoner.
• Krisesentre for personer utsatt for vold i nære relasjoner melder om stor bekymring for den tid barn og unge ikke har tilgang til barnehage og skole, som for barna oppleves som et fristed.
• Elever har hatt ulike erfaringer med kvaliteten med digital hjemmeskole, og at enkelte elever møter ulike barrierer for å delta digitalt, som blant annet dårlig nettilgang.  
• Den relativt brå overgangen til digital hjemmeskole over hele landet har ikke tatt nok hensyn til elevers rett til privatliv og ivaretakelsen av elevers personvern.
• Barn i lavinntektsfamilier har blitt rammet ekstra hardt under tiden med hjemmeskole, isolasjon og karantener, og at smittevernstiltak har ført til økte sosiale forskjeller for barn og unge, som har hatt svært uheldige konsekvenser for elevenes sosiale og faglige læring.
• Skiftene mellom de ulike nivåene i trafikklysmodellen har påvirket det systematiske arbeidet med å skape trygge og inkluderende barnehage- og skolemiljøer i negativ forstand. Flere skoler melder ifra om at det tar tid å skape et trygt «vi-fellesskap» i klassene igjen.
• For den sosiale isolasjonen og økningen i psykiske helseplager blant barn og unge.
• Minoritetsrådgivere har rapportert om en økning i antall saker som omhandler negativ sosial kontroll, trusler og vold og frykt for tvangsekteskap.

For å bøte på disse og andre konsekvenser elever sitter igjen med etter pandemien, vil Redd Barna understreke hvor viktig det er å involvere barn og unge i planleggingen, utviklingen og gjennomføringen av planen - for å sikre at tiltakene blir relevante, treffsikre og på barn og unges premisser, både på kort og lengre sikt. Dette er viktig for å innfri barnas rett til å bli hørt og få påvirke de tiltakene som i framtiden settes inn både lokalt og nasjonalt.

Redd Barna vil gjerne i etterkant av høringen sende inn et utvidet notat med våre forslag til tiltak framover, hvis det er ønskelig fra komiteen.

Med vennlig hilsen Redd Barna   

Thale Skybak                                                                            Anne Elin Kleva

Seksjonsleder i Norgesprogrammet                                        Skolerådgiver

Hvis dere har spørsmål til innholdet i notatet, ta gjerne kontakt for videre dialog. Kontaktinfo til Anne Elin Kleva, skolerådgiver, er: anne.elin.kleva@reddbarna.no

Voksne for Barn er en ideell medlemsorganisasjon som særlig arbeider med utfordringene knyttet til barns psykiske helse og oppvekstsvilkår. Et av våre mål er å bidra til å hindre utenforskap og utjevne sosiale ulikheter både i barndommen og i et livsløp. 

Voksne for Barn vil berømme forslaget om en hurtig iverksatt plan for å ta igjen tapt faglig og sosial læring for elever i norsk skole. Vi så et behov for å styrke det sosiale og relasjonelle i skolen før pandemien, og ser en stor økning i det behovet på vei ut av pandemien. 

Vi vil belyse det vi mener er mangler, og områder vi mener bør defineres tydeligere. 

1. Styrk psykisk helse i skolen

Vi kommer til å se konsekvensene av pandemien i lang tid fremover, og det må settes inn tiltak for å forebygge at barn og unge faller utenfor. 

Vi opplever at Parr-rapporten legger frem gode tiltak for å ta igjen tapt faglig læring, men at den ikke evner å ta for seg den tapte sosiale og relasjonelle lærdommen. Vi er bekymret for at det i kommunens prioriteringer ikke vil vektlegges tungt nok at det etter to år med variabel nedstenging er behov for mer relasjonell kompetanse. 

For elevene er skolen den viktigste sosiale arenaen. Kvaliteten på relasjoner elevene imellom er avgjørende for om de har det bra på skolen eller ikke. Dette vil videre få betydning for deres faglige utvikling. 

Inkludering, sosial tilhørighet og vennskap er viktig for god psykisk helse. Det å oppleve aksept og tilhørighet blant jevnaldrende er grunnleggende sosiale behov. 1 av 10 mellom 13 og 19 år rapporterer at de ikke har en eneste nær venn (Ungdata 2016). Blant ungdommene som står i et utenforskap er tallet hele 8 av 10. Dette støttes av forskning som er gjort på feltet, der det kommer frem at sosialt sårbare elever i mindre grad opplever inkludering enn andre elever. 

Det å ikke ha venner og å føle seg ensom er alvorlig for de det gjelder. Ensomhet henger nært sammen med ufrivillig skolefravær og tanker om å slutte på videregående skole. Ungdommene i våre undersøkelser opplever det å ikke ha venner som svært skamfullt og smertefullt. Noen håndterer dette ved å bli hjemme fra skolen. 

Sosial kompetanse fungerer på mange måter en beskyttelsesfaktor for elever som lever med ulike former for risiko, for eksempel vanskelige hjemmeforhold, faglige vansker eller atferdsvansker. I mange sammenhenger vil en reell mulighet til å delta i et meningsskapende fellesskap være den beste læringsarenaen for å mestre følelser og tilegne seg sosiale ferdigheter. 

Flere tiltak som er igangsatt under satsingen «Psykisk helse i skolen», slik som livsmestringsprogrammet Zippys venner, vil være gode verktøy for å sikre at alle barn får tilegnet seg disse ferdighetene. Et slikt tiltak sikrer de tverrfaglige ressursene det er behov for, og midlene til tilskuddsordningen “Psykisk helse i skolen” bør økes, for å sikre muligheten for at flere elever kan få tilgang til tilbudene som eksisterer. 

Voksne for Barn mener derfor at midlene til psykisk helse i skolen må økes, for å tilgjengeliggjøre livsmestringsprogrammer til flere skoler og kommuner. 

2. Arbeidet med å forhindre fravær og frafall

Når barn ikke orker å gå på skolen er det fordi vi voksne har sviktet, ikke sett eller anerkjent deres behov, eller tatt beslutninger som påvirker deres liv negativt. 

Under pandemien har mange vanlige og sunne rutiner blitt satt ut av spill. Barn har blitt rykket ut av det livet de har vært vant til, og sosiale ferdigheter har ikke fått utvikle seg naturlig. Mange har også opplevd en forverring av et eksisterende bilde med psykisk sykdom. 

Noen ganger kan det føles enklere og tryggere å være hjemme, uten at barna egentlig har en grunn til å engste seg for å gå på skolen. Samtidig er det viktig å huske at det for mange barn er snakk om mer alvorlige forhold. Det kan være barn som har opplevd mobbing, eller barn som sliter med ulike former for angst. Barna ønsker å gå på skolen, men skolen møter ikke deres behov. 

For barna som sliter bør det så raskt som mulig lages en individuell plan. Utgangspunktet må være en trygg dialog med barnet og foreldrene, så barnet skal få sette premissene. Skolehelsetjeneste og lærere trenger både å se på faktorer som bidrar til at barnet ikke orker å gå på skolen, og faktorer som barnet liker ved skolen og som man må satse mer på. Sentrale punkt må være sosial tilhørighet, håndtering av angst og stress, tilpasning av undervisning og tiltak for tilvenning. 

Voksne for Barn mener derfor punkt 6 i forslaget må utvides med å forplikte skoleeiere til at alle barn som sliter med ufrivillig skolefravær, får individuell oppfølging, med særlig fokus på barnets psykiske helse. I dialog med barnet og foreldrene bør det utarbeides en individuell plan med tiltak for å styrke sosial tilhørighet, håndtere angst og stress, tilpasse undervisningen, og tilrettelegge for tilvenning til skolemiljø og læringssituasjon. 

Utdanningsforbundet takker for muligheten til å la seg høre i behandlingen av representantforslag 118 S (2021-2022) om en plan for å ta igjen tapt faglig og sosial læring og tette kunnskapshull for elever i norsk skole.

Koronapandemien har ført til at mange elever i grunnskolen og i videregående opplæring har fått dårligere opplæringstilbud. Både omfanget og kvaliteten har vært redusert. Noe av dette har sin direkte årsak i smitteverntiltak og sykefravær, men mye skyldes også at pandemien indirekte har forsterket og synliggjort underliggende svakheter i utdanningssektoren.

Forskning, undersøkelser, rapporteringer og utredninger gir et entydig bilde av at en del av elevpopulasjonen i norsk skole nå sliter med motivasjon for skolearbeid, føler manglende tilhørighet i det faglige og sosiale læringsfellesskapet og er usikre på hva fremtiden bringer. Det er vanskelig å si noe om de langsiktige konsekvensene av dette, men for at disse elevene igjen skal kjenne trygghet og tilhørighet på skolen, er det avgjørende at det settes inn tiltak umiddelbart.

Utdanningsdirektoratet rapporterte nylig at skolehverdagen for elever med strenge smitteverntiltak har vært preget av mer individuell oppgaveløsning, mindre tilpasset opplæring, mindre tilbakemelding fra lærer og mindre samarbeid og sosialt samvær. Dette har ført til redusert motivasjon. Utdanningsforbundet mener at disse tilbakemeldingene bør være sentrale for tiltak i skolen etter pandemien, gjennom en generell styrking av sektoren:

• Økt lærertetthet gir muligheten til tettere faglig og sosial oppfølging

Utdanningsforbundet mener det er avgjørende å styrke lærertettheten for å kunne gi kvalifiserte lærere bedre tid til hver elev. Denne tiden er viktig for å kunne bygge og gjenoppbygge relasjoner, vurdere elevenes individuelle og kollektive læringsbehov og kunne gi god tilpasset opplæring gjennom tolærersystem og i mindre grupper. Dette vil også ivareta behovet for å styrke og følge opp språk-, lese- og skriveopplæringen. En styrket bemanningssituasjon i skolene vil samtidig gi skolen et større handlingsrom ved fravær, slik at personalet kan omdisponeres uten å ramme individuelle rettigheter som spesialundervisning og særskilt språkopplæring.

• Et styrket lag rundt eleven sikrer kontaktlærers oppfølgingsansvar

Det er kontaktlærers særlige ansvar å oppdage elevenes praktiske og sosialpedagogiske behov, men det er ikke nødvendigvis kontaktlærers ansvar å møte og følge opp alle disse behovene. Det trenger lærerne hjelp til. Ved siden av sosiale og faglige utfordringer har også flere elever kjent på psykiske utfordringer denne perioden. Mange elever vil ha behov for støtte og trygghet utover det læreren kan gi. Utdanningsforbundet mener det derfor er særlig viktig å styrke det spesialpedagogiske, helsefaglige og sosialpedagogiske tilbudet i skolen. Dette krever at kommunen stiller til rådighet den kompetansen og de ressursene den har, og at disse ressursene styrkes gjennom en nasjonal satsing, for å kunne etablere et styrket lag rundt eleven.

Samtidig som vi nå skal jobbe for et løft for trivsel og læring etter koronapandemien, må vi ta inn over oss den situasjonen vi nå vil stå overfor. Det er krig i Europa. Kommunene vil fremover få nye, store oppgaver å håndtere, og utdanningssektoren vil mest sannsynlig preges av dette i stor grad. Kommunene trenger kompetanse og kapasitet til å møte og ivareta de barna og unge som nå kommer som flyktninger. Vi må derfor finne løsninger som evner å møte både den krisen vi nå er i ferd med å legge bak oss og den som står foran oss. Dette mener vi aktualiserer vår oppfordring om å styrke sektoren.

Representantene fremmer seks forslag, og i lys av den situasjonen vi nå står overfor, mener Utdanningsforbundet det er svært viktig å gjøre gode prioriteringer. Representantene løfter i særlig grad opp dette med å «tette kunnskapshull» som begrunnelse for sine forslag til tiltak. Utdanningsforbundet ønsker å advare mot en slik instrumentalistisk tilnærming til elevenes læring og de utfordringene de står i nå i etterkant av to år med annerledesskole. Utdanningsforbundet er opptatt av å se de lange linjene, fremfor å legge hovedvekten på de mer kortsiktige løsningene som ikke løser de grunnleggende utfordringene. Vi mener vi gjennom denne pandemien er gitt tydelige signaler på hva som fungerer og hva som må til for å skape en trygg, stabil og utviklende skole for våre barn og unge. Utdanningsforbundet ber derfor om at en hovedprioritering i arbeidet med å følge opp tapt sosial og faglig læring, er en generell styrking av skolen på skolens premisser.

1. Utdanningsforbundet støtter at det bør legges fram en tiltakspakke som følger opp sentrale anbefalinger fra Parr-utvalget. En slik tiltakspakke må være forpliktende for kommunene og fullfinansiert fra statens side.
2. Utdanningsforbundet mener at mange barn og unge har hatt positive opplevelser gjennom sommerskolen. Utdanningsforbundet mener sommerskole kan bidra til kulturelle og sosiale opplevelser. Vi vil imidlertid advare mot en satsing på sommerskoler der elever med ofte sviktende motivasjon skal få fylt såkalte «kunnskapshull». Elevenes kunnskapsgrunnlag bør bygges i den ordinære skolen, ikke gjennom frivillige sommerskoler med svært ulik utbredelse og tilgjengelighet for ulike elever.
3. Utdanningsforbundet mener forslaget om en generell kartlegging av lese- og regneferdigheter viser en manglende tillit til det arbeidet norske lærere gjør. Tilpasset opplæring er i dag en grunnleggende del av norsk skole, og lærere vurderer forløpende hvilke faglige utfordringer elevene har som en del av det ordinære arbeidet. Utdanningsforbundet vil også peke på at en slik obligatorisk kartlegging vil være tidkrevende å gjennomføre, og mener det vil være lite hensiktsmessig å bruke store ressurser på en unødvendig kartlegging av alle elever.
4. Utdanningsforbundet støtter intensjonen bak innføringsfag. Det må være en sammenheng mellom det faglige nivået elevene er på når de starter i videregående skole, og det nivået læreplanene krever at elevene er på. Før et slikt innføringsfag kan innføres mener imidlertid Utdanningsforbundet at en rekke forhold må avklares.
5. Utdanningsforbundet er usikre på hva et eventuelt leseløft konkret skal bestå av. Lesing er en grunnleggende ferdighet som allerede i dag får stor oppmerksomhet i skolen. Hvis oppmerksomheten mot lesing skal styrkes ytterligere, må ressursene til skolen økes. Uten tilførte midler vil en slik satsing kunne gå på bekostning av andre viktige områder i skolen. Utdanningsforbundet synes det er vanskelig å ta stilling til en slik satsing uten at dette er avklart.
6. Utdanningsforbundet minner om at skolen i dag har en indirekte plikt til å følge opp elever som ikke møter til opplæringen. I forslag til ny opplæringslov fremmes forslag om en lovpålagt oppfølgingsplikt. Denne er imidlertid ikke vedtatt. Selv om Utdanningsforbundet i sitt høringssvar støtter en slik plikt, mener vi at det ikke er hensiktsmessig å behandle dette forslaget i denne sammenhengen.

KS høringsinnspill til Representantforslag 118 S (2021-2022)

Hovedpoeng fra KS

• KS støtter forslaget om særskilte bevilgninger til kompenserende tiltak over tid, også til sommerskole.
• Tiltak for å styrke læring og sosial utvikling etter pandemien må gi rom for tilpasninger til varierende lokale utfordringer og behov. Det må være rom for å sette inn tiltak for å styrke laget rundt eleven, eksempelvis i regi av psykisk helsetjeneste.
• Det er viktig å styrke det ordinære arbeidet med fagutvikling og profesjonsutvikling, herunder implementering av nytt læreplanverk, fremfor å innføre helt nye satsinger og tiltak.
• Det bør ikke innføres nye forpliktelser om generell kartlegging av elevene, som vil ta tid og ressurser fra mer målrettede og elevrettede tiltak. Arbeidet med intensiv opplæring må følges opp i tråd med gjeldene regelverk.

 KS støtter forslaget om å videreføre og forsterke tiltak for å støtte elevenes faglige og sosiale læring og utvikling etter to år med pandemi.  Dette må sees i en bredere sammenheng og dekke et helhetlig oppvekstperspektiv der både utdanning og andre tjenester for barn og unge inngår, slik det påpekes både i Parr- utvalgets rapport og i statusrapporter fra koordineringsgruppen som følger opp situasjonen for sårbare barn og unge under pandemien. Midler til dette formålet må derfor også kunne benyttes til å forsterke tilbud og tjenester innenfor eksempelvis psykisk helse.

Kommunene har hatt klar nytte av særskilte bevilgninger til kompenserende tiltak, og flere løfter fram sommerskolen som en positiv erfaring. Tiltaksmidlene er eksempelvis benyttet til tidlig innsats, særskilte tiltak rettet for minoritetsspråklige, inkluderende læringsmiljø, styrket kontaktlærerressurs og arbeid med bedre overgang mellom barnehage og skole.

KS viser til at smitteverntiltak, læringstap og sosiale konsekvenser har rammet elever ulikt i ulike deler av landet, og at det er variasjon i behov for tiltak også mellom skoler og elever. Det er derfor viktig å merke seg følgende uttalelse fra Parr- utvalget; «Det er viktig at skoleeierne har rom til å selv vurdere hvilke tiltak som er best egnet for egne skoler.» KS anbefaler at lokale tiltak utformes i godt samarbeid med ansatte og elever.

KS har inngått en ny arbeidstidsavtale med lærerorganisasjonene, der det er avsatt mer tid til kontaktlærerressursen. Dette vil styrke kontaktlærernes mulighet for å følge opp elevene og læringsmiljøet, slik det er særlig behov for etter pandemien. KS og arbeidstakerorganisasjonene har også inngått en avtale om særskilt kompensasjon for korona-relatert overtidsarbeid, som fordobler betalingen for overtidsarbeid og i noen tilfeller også merarbeid under pandemien. Dette bidrar til å mobilisere tilstrekkelig med personell slik at elevenes læring og utvikling kan ivaretas bedre.

KS mener man bør forsterke ordinære ordninger som fremmer god læring og gode læringsmiljø, fremfor å iverksette helt nye tiltak og satsinger. Kommunene peker på at profesjonsfellesskapene også er preget av pandemien. Lærere har hatt begrenset mulighet for profesjonsfaglig erfaringsdeling eller skolebasert kompetanseutvikling under pandemien. Det er viktig at arbeidet med implementeringen av det nye læreplanverket nå kan revitaliseres og at kompetansetiltak eksempelvis for spesialpedagogikk og inkluderende praksis gjennomføres som planlagt. Dette vil også styrke skolens evne til å støtte elevenes læring og sosiale utvikling etter pandemien. Et nytt nasjonalt leseløfte vil forstyrre den helhetlige innføringen av nytt læreplanverk. Det er behov for mer midler til nye læremidler som vil understøtte iverksettingen av fagfornyelsen. Det er også viktig at skolene har tilgang til gode støtteressurser for et godt skolemiljø. Kompetansepakker fra Utdanningsdirektoratet er nyttige og verdfulle, og kan med fordel styrkes.  

Skolene gjennomfører både kartlegginger og nasjonale prøver og bruker disse for å vurdere tiltak, herunder for å følge opp plikten til intensiv opplæring. Nye krav om generelle kartlegginger vurderes ikke som hensiktsmessig. Det er langt viktigere å gi god faglig veiledning til hvordan dette arbeidet best kan gjøres gjennom kompetansepakker og støtteverktøy. Dette kan også bidra til gode målrettede tiltak for elever som har særlig behov for dette.