Statens pensjonsfond 2022

UN Global Compact Norge, FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, takker for mulighet til å delta i høring om Meld. St. 9 (2021-2022) Statens pensjonsfond 2022.  

UN Global Compact Norge støtter ekspertgruppens for klimarisiko og Oljefondets ambisjon om at Statens pensjonsfond utlands (SPU) arbeid med klimarisiko skal være verdensledende. Med sin brede portefølje spiller SPU en viktig og ledende global rolle innen ansvarlig forvaltning. UN Global Compact Norge støtter regjeringens uttalelse om at den vil skjerpe reglene for når SPU skal trekke seg ut av selskaper, spesielt de som bryter menneskerettigheter og ILO-konvensjonen for arbeidstakerrettigheter. Videre ser vi positivt på ambisjonen om at SPUs arbeid med klimarisiko skal være verdensledende. Det er også positivt at det åpnes for mer investering i infrastruktur for fornybar energi og annen klimateknologi. 

Klimamål for SPUs portefølje 

Departementet sier at en utslippsutvikling i tråd med ambisjonene om netto nullutslipp som ligger til grunn for Parisavtalen bør være referansepunktet for Norges Banks ansvarlige forvaltning og dialogen med selskapene fondet er investert i.

Samtidig sier departementet at fondet ikke bør forvaltes med sikte på å oppnå andre mål enn høyest mulig avkastning, ved for eksempel å sette et klimamål. UN Global Compact mener at det må settes mål om null utslipp for forvaltningen av SUP portefølje som er i tråd med Norges forpliktelser og målene i Parisavtalen.  

Vitenskapsbaserte klimamål, som blir godkjent og verifisert av et forskerpanel gjennom «Science Based Targets Initaitive» i regi av blant annet WWF og UN Global Compact, er en metode som kan konkretisere et nullutslippsmål. SPU bør sette vitenskapsbaserte klimamål, slik mange andre store finansaktører nå har gjort 

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen sette mål om at statens pensjonsfond utland skal sette nulluttslippsmål for forvaltningen av porteføljen, i tråd med målene i Parisavtalen. 

Omstillingsplaner for selskaper i porteføljen 

Departementer sier i meldingen at Norges Bank må stille forventninger til selskapene om at de har en strategi som tar inn over seg hvordan de kan være lønnsomme i et lavutslippssamfunn, samt ha en troverdig plan for å håndtere denne overgangen. Eierskapsutøvelse vil være et av de fremste virkemidlene for å håndtere klimarisiko i fondet. UN Global Compact ser derfor positivt på at Norges Bank vil øke eierskapsaktiviteten mot selskaper med de største utslippene, og særlig mot selskaper som har mangelfull klimarapportering og ikke har offentliggjort noen klimaplan.  

UN Global Compact Norge mener at SUP må stille krav om at alle selskapene lager troverdige omstillingsplaner. Samtidig er det viktig at slike omstillingsplaner følger en omforent standard som lar SUP, andre investorer, forbrukere og politikere sammenligne ulike selskaper.  

Internasjonalt arbeides det med å utvikle en standard for omstillingsplaner, blant annet fra Glasgow Financial Alliance for Net Zero (GFANZ) og Carbon Disclosure Porject (CDP). I Storbritannia har myndighetene satt ned en ekspertgruppe som skal utvikle obligatoriske krav om omstillingsplaner som ble annonsert under COP26. Gruppen ledes av topplederen for forsikringsselskapet Aviva og ministeren for finanstjenester. UN Global Compact Norge mener norske myndigheter må vurdere det samme i Norge. Vi jobber nå, sammen med NHO og de største norske selskapene, med hvordan en standard for omstillingsplaner kan se ut i Norge. Vi, og det deltakende næringslivet, vil komme med en anbefaling til norske myndigheter.  

Troverdige omstillingsplaner må være knyttet til vitenskapsbaserte klimamål. Ekspertgruppens oversikt over sentrale initiativer innen klimarisikohåndtering for finansinstitusjoner viser at Science Based Targets initiative er det eneste som har målsetting som hovedfokus. UN Global Compact Norge har oppfordret regjeringen til å stille krav om at alle statlig eide selskaper setter vitenskapsbaserte klimamål, det samme bør gjelde for SPU. 

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen pålegge SPU å kreve omstillingsplaner fra alle selskapene i porteføljen. 

Pr 31.12.2021 hadde Statens pensjonsfond utland (SPU) mer enn 133 milliarder kroner investert i alkoholselskaper. IOGT mener den høye investeringen i alkoholselskaper er svært problematisk, og ber Finanskomiteen sikre at investeringene i Statens pensjonsfond utland ikke går til alkoholselskaper.

Investeringene i multinasjonale alkoholselskaper bidrar til økt skade og er i skarp konflikt med de politiske målene for global helse som Norge arbeider for å fremme gjennom utviklings- og bistandsvirksomheten. Vi mener derfor at alkohol må forstås som et helseskadelig produkt på linje med tobakk og cannabis.

Risikobasert nedsalg basert på alkoholselskapers adferd

Det er en stadig konsentrasjon i alkoholsektoren, og markedet er dominert av noen få gigantselskaper globalt. De globale selskapene eier og kontrollerer nasjonale selskaper, og bildet under illustrerer utviklingen fra 1980 til 2018. Størrelsen gir makt, både nasjonalt og globalt, til å påvirke politiske prosesser fra å være helseorientert til å gi størst mulig rom for promotering og salg av alkohol. De globale alkoholselskapene, særlig innen sprit og øl, satser nå tungt på markedsføring, påvirkning av alkoholpolitikken og bruk eller trusler om rettsvesenet for å fremme egne interesser i kampen om nye markeder[1].

Dette er Norge med på ved å fortsatt investere i flere av de store globale aktørene, som for eksempel Heineken og Diageo. Vi mener at dette ikke kan fortsette, og at det er på høy tid å utrede grunnlaget for å utelukke flere av selskapene på grunn av deres opptreden med aggressiv markedsføring av en av de store risikofaktorene for global helse, samt deres aktive påvirkningsarbeid av politiske prosesser globalt og nasjonalt.

Produktbasert uttrekk av alkohol fra SPU

Kort tid etter at SPU ble etablert, ble tobakk trukket som investeringsobjekt på grunn av de negative helseeffektene av produktet. Det er på tide at de negative effektene av alkohol globalt blir gjenstand for samme oppmerksomhet. Alkohol er ingen vanlig vare, men SPU sine investeringer i alkoholselskaper øker. Dette skjer samtidig som det blir etablert globale mekanismer for å redusere skadene fra alkohol globalt. Verdens Helseorganisasjon (WHO) skal på helseforsamlingen mai 2022 vedta en global handlingsplan for å redusere alkoholskader globalt. 

Alkohol er anerkjent som en av de store risikofaktorene for global folkehelse, inkludert psykisk helse og ikke-smittsomme sykdommer. WHO har, med Norges støtte, blant annet laget strategier for ikke-smittsomme sykdommer (NCDs), der alkohol er en av fem risikofaktorer. Og i 2019 vedtok Norge, det første landet i verden, en egen strategi for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer i utviklingssamarbeidet[3]. Denne strategien peker på at Norge skal være en global pådriver og jobbe helhetlig for å fremme global innsats for å redusere ikke-smittsomme sykdommer. Den påpeker også hvordan kommersielle krefter ofte går på tvers av hensynet til å forebygge sykdom og skader.

Vi mener global helse er tatt for lite hensyn til når det gjelder ansvarlig investeringer i SPU. Tobakk var et viktig og riktig grep – etter det lite utvikling, til tross for stor utvikling på kunnskap rundt risikofaktorene for global helse i tillegg til internasjonale politiske initiativ for å begrense skadene fra alkohol.

IOGT i Norge foreslår at Finanskomiteen: 

• Ber Finansdepartementet gi Eierskapsutvalget i Norges Bank et oppdrag om å utrede grunnlaget for å trekke SPU ut av alkoholselskapene slik det allerede er gjort for tobakk og cannabis.
• Ber Etikkrådet utrede om alkoholselskapenes bruk av uetisk markedsføring (blant annet rettet mot barn og unge) og utilbørlig innblanding i nasjonale og internasjonale politikkprosesser er grunnlag for å be NBIM trekke seg ut av enkelte alkoholselskap

Oslo, 29. april 2022

Vennlig hilsen IOGT i Norge 

Hanne Cecilie Widnes
Generalsekretær

[1] https://doi.org/10.1016/S2214-109X(21)00570-2

[2] Bakke, Øystein (2022) Presentasjon på Actis fagdag 22. april 2022

[3] Regjeringen (2019) Better Health, Better lives – strategi for ikke-smittsomme sykdommer i lavinntekstland

Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) takker for muligheten til å komme med innspill til årets stortingsmelding om Statens Pensjonsfond. LAG er en solidaritetsorganisasjon som jobber med grasrotorganisasjoner i Latin-Amerika. Vårt innspill til finanskomiteen vil peke på mangel på åpenhet og informasjonstilgang som en utfordring, spesielt når man har investeringer i land som Colombia og Brasil, hvor det å være miljøforkjemper er livsfarlig.  Vi vil også trekke frem behovet for å styrke aktsomhetsvurderinger for fondets eksisterende portefølje.

Rapportering på risikoanalyse

LAG er glade for at forhåndsfiltrering er tatt inn som en metode for å avdekke risiko. Det er også nevnt i meldingen at selskaper kan velges bort om de bidrar til avskoging. Bra, men det må også komme tydelig frem hvordan dette er gjennomført og hvilke kriterier som ligger til grunn både for forhåndsfiltrering, men også i andre aktsomhetsvurderinger som risikobasert nedsalg og videresending av selskaper til etikkrådet. LAG vil her vise til Amnesty Internationals merknad og stiller oss bak den.

Aktsomhetsvurderinger av eksisterende portefølje

Forhånsfiltrering er veldig viktig og kan forhindre at fondet kommer i lignende situasjoner som vi ser i Brasil og Colombia i dag, hvor SPU er investert i selskaper som bidrar til avskoging og degradering av miljø, samt manglende respekt for urfolk og småbønders rettigheter. De samme strenger etiske kriteriene som settes for forhåndsfiltereing må settes for selskaper som allerede finnes i porteføljen.

I innspill til fjorårets melding nevnte vi to eksempler på selskaper henholdsvis det irske selskapet Smurfit Kappa (4,63 % aksjeandel) som operer i Colombia og det brasilianske selskapet Suzano S.A (2,18 % aksjeandel) som driver produksjon av tømmer til cellulose (herunder gran og eukalyptus) hvor vi ser at produksjonen legger beslag på store landområder i stater med en av verdens skjeveste jordfordeling, som også har vært kilde til konflikt og borgerkrig. selv etter advarsler om selskapene ser vi at aksjeandelen i Suzano har økt fra 0,88 til 2,18% siden sist melding. Suzano er også den tredje største investeringen SPU har i Latin-Amerika med nesten NOK 3 milliarder.

LAG har dokumentert konsekvenser av disse selskapene for både miljø og mennesker. LAGs rapport fra 2016^[1] om eukalyptusindustrien i delstaten Bahia i Brasil viser at Suzanos drift fører til tørke og nye ørkenområder i regnskogen, utsletting av biologisk mangfold, branner og forurenset drikkevann, i tillegg til tvangsflytting av urfolk og bønder. Dette blir også tydeliggjort i dokumentarfilmen MATA fra 2020. I 2018^[2] dokumenterte LAG i samarbeid med colombianske grasrotorganisasjoner at Smurfit Kappas skogsdrift i Colombia har vært involvert i krenkelser av grunnleggende rettigheter til lokalbefolkningen og miljø, og at vilkårene for selskapets driftskonsesjoner i området ikke overholdes. Disse forholdene vedvarer fortsatt, og i løpet av 2021 har lokalbefolkningen ved flere anledninger prøvd å få tilbake jorden sin.  Ansatte ved selskapet har tydd til vold mot lokalbefolkningen og hæren og anti-opprørspolitiet er også blitt brukt.

Det at småbønder og urfolk blir drevet ut av sine tradisjonelle områder betyr brudd på ILO-konvensjonen 169, menneskerettigheter og SPUs egne retningslinjer for ansvarlig forvaltning. Det at SPU har aksjeandeler i de omtalte selskapene, kan da bety at kravene til aktsomhetsvurderinger, eierskapsdialog og oppfølging av forventningsdokumenter ikke fungerer.

LAG ønsker å understreke behovet for å styrke aktsomhetsvuderinger av fondets eksisterende portefølje, hvor vurderingskriterier må komme tydelig frem og det må bli større åpenhet rundt fondets arbeid med risikoanalyse.

LAG stiller seg også bak ForUMs merknad om at Etikkrådet må prioritere og følge opp de større investeringer i fondet.

Mål om nullutslipp

LAG vil også understreke at det er veldig positivt at det settes et langsiktig null mål for utslipp. Vi vet at de som allerede er mest sårbar i dag også er de som får de største konsekvensene av klimaendringene. Vi ser derfor på sterke klimamål som en måte å styrke arbeidet for menneskerettigheter. Det er likevel viktig å sørge for at grønne investeringer ikke går på bekostning av lokalsamfunn og urfolk. Vi stiller oss bak Fremtiden i våre henders innspill om netto-null mål, og hvilke kriterier som bør ligge til grunn for et slikt mål.  

På vegne av Latin-Amerikagruppene i Norge

Vilde Haugsnes, daglig leder

vilde@lagnorge.no/ 45243499

^[1] Rapport 2016: Den grønne ørkenen, LAG. https://issuu.com/lag-brigader/docs/den_gr__nne___rkenen__interaktiv._/2

^[2] Rapport LAG 2018, Oljefondets investeringer i Colombia

Forum for utvikling og miljø, et nettverk av 57 norske sivilsamfunnsorganisasjoner, vil med dette sende sine innspill til finanskomiteens behandling av årets stortingsmelding om Statens Pensjonsfond.  

Klimarisiko
ForUM er svært glade for at ekspertgruppens forslag om å sette et nullutslippmål for fondet, i tråd med Paris-avtalen, følges opp av departementet. Dersom verden skal nå bærekraftsmålene og målene i Paris-avtalen er det helt avgjørende at institusjonelle investorer viser handlekraft, og vi støtter derfor regjeringens uttalte mål om at NBIM skal bli verdensledende på håndtering av klimarisiko. 

Samtidig er det behov for en operasjonalisering av hva et nullutslippsmål betyr. For det første mener ForUM at det eksplisitt må uttales at dette målet må oppnås innen 2050, slik Paris-avtalen legger opp til. Det er ikke tilstrekkelig at den globale økonomien omstilles «i andre halvdel av dette århundret», slik departementet skriver i meldingen. Omstillingen skjer allerede nå, og den må være i mål aller senest innen 2050. Det må reflekteres også i fondets mål.  

Videre mener ForUM at oppnåelse av et nullutslippsmål avhenger av åpenhet og jevnlig rapportering. Vi mener at Stortinget må be departementet om snarest å utarbeide en konkret plan for å nå nullutslippsmålet, og at en slik plan må inkludere delmål, modeller for utslippsbaner og en konkretisering av hva og hvor hyppig fondet skal rapportere på arbeidet med å nå et nullutslippsmål.  

Vi vil ellers vise til høringsinnspill og merknader fra Verdens Naturfond og Framtiden i Våre Hender på dette temaet, og stiller oss bak disse.  

ForUM ber om at komiteen gjør følgende vedtak i behandling av stortingsmeldingen: 

• Et overordnet nullutslippsmål innen 2050 for selskapene fondet er investert i, i tråd med Paris-avtalen 
• En instruks til finansdepartementet om snarest å utarbeide en konkret plan for oppnåelse av nullutslippsmålet, og at en slik plan inkluderer konkrete formuleringer om delmål, rapportering og utslippsbaner 

Åpenhet rundt forhåndsfiltrering 
Ved behandlingen av Meld. St. 24 (2020-2021) om statens pensjonsfond ba Stortinget om «en årlig rapportering på hvordan fondet har vurdert bærekraft i sine forhåndsvurderinger, eksempelvis fordelt på sektor og tematikk, slik at en sikrer tilstrekkelig transparens overfor Stortinget.» Siden den gang har fondet annonsert at de nå foretar seg risikobaserte forhåndsfiltreringer av alle nye selskaper i referanseindeksen før fondet tar dem inn i sin portefølje. Denne endringen representerer et linjeskifte i fondets ansvarlighetsarbeid, og det er gledelig å se at banken ser slik filtrering som et ledd i arbeidet med risikoreduksjon. 

Samtidig er fondets rapportering, både på forhåndsfiltrering og generelt i ansvarlighetsarbeidet, preget av anekdotiske eksempler og manglende innsyn i hvordan de forskjellige verktøyene for ansvarlighet er knyttet sammen. Særlig gjelder dette innsyn i hvilke kriterier som ligger til grunn for at fondet utfører risikobaserte nedsalg, og hvor fondet setter terskelen for å sende saker videre til Etikkrådet. ForUM vil på dette punktet ellers vise til merknad fra Amnesty International, og stiller oss bak denne.  

Antall selskaper i fondets portefølje
I fjorårets stortingsmelding om fondet presenterte Finansdepartementet et forslag om å redusere antall selskaper i fondets referanseindeks med om lag 25 – 30 %. Det ble den gang pekt på at en reduksjon av antall selskaper i porteføljen ville ha en kostnadseffektiv effekt for fondet, uten at det i særlig grad ville påvirke fondets risikospredning. Det ble også vist til at en reduksjon i antall selskaper ville gjøre Etikkrådets arbeid enklere.  

Vi kan derimot ikke se at dette omtales i årets stortingsmelding, og fondet er fortsatt investert i over 9300 selskaper. En slik reduksjon av selskaper i porteføljen ville vært et betydelige grep i fondets ansvarlighetsarbeid, og det ville vært naturlig å se til verktøyet for forhåndsfiltrering dersom det blir gjennomført. ForUM er overrasket over at dette forslaget virker å være lagt vekk uten ytterligere diskusjon, og mener Stortinget bør be finansdepartementet om en orientering om hvorfor dette tiltaket nå synes å være lagt til side.   

Mer effektiv ansvarsfordeling 
Med innføringen av risikobasert forhåndsfiltrering, og den allerede etablerte praksisen i NBIM med risikobaserte nedsalg, har fondet bygget opp effektive verktøy for å unngå risikoen forbundet med å investere i mindre selskaper som ikke møter fondets forventninger til ansvarlighet. Det er i all hovedsak mindre selskaper som legges til fondets referanseindeks, og dermed disse som filtreres ut ved forhåndsfiltrering. Banken er også tydelig på at den prioriterer aktiv eierskapsutøvelse mot de største selskapene i porteføljen, og i større grad benytter seg av risikobaserte nedsalg for mindre selskaper. 

Samtidig er det mindre tydelig hvilke konsekvenser det får for større selskaper som konsekvent bryter med fondets forventninger til ansvarlighet. Det er svært få større selskaper som kommer inn i referanseindeksen, og det er utfordrende for fondet å selge seg ut av store investeringer innenfor rammene av referanseindeksen. Det hører også til sjeldenhetene at NBIM ber Etikkrådet om å vurdere ansvarlighetsarbeidet til større selskaper i porteføljen.  

Dagens mandat gjør at Etikkrådet behandler alle selskaper likt. ForUM frykter at det kan bidra til at rådet bruker ressurser på selskaper som banken kan filtrere ut ved andre verktøy, fremfor å prioritere sine begrensede ressurser på de selskapene som det er mer utfordrende for NBIM å filtrere ut. Vi mener derfor at man bør vurdere en endring av Etikkrådets mandat, for å sikre en mer effektiv bruk av rådets ressurser.  

ForUM ber om at komiteen tar inn følgende merknad i sin behandling av meldingen: 

•  Komiteen går inn for å legge til et nytt punkt under §5 i retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland, med følgende ordlyd:  
  «Etikkrådet skal i sitt arbeid prioritere å følge opp større investeringer i fondets portefølje».  

Framtiden i våre hender takker for muligheten til å komme med innspill til Stortingsmelding 9 (2021-2022) Statens Pensjonsfond 2022.  

Langsiktig netto nullmål i 2050

Klimafeltet i finansbransjen utvikler seg i raskt tempo. En rekke investorer anerkjenner at å omstille økonomien i tråd med Parisavtalens 1,5-gradersmål ikke bare er moralsk riktig, men også mest hensiktsmessige av finansielle hensyn. Vi er derfor glade for at Finansdepartementet legger opp til at fondet skal være verdensledende innen ansvarlig forvaltning og håndtering av klimarisiko, og at det skal styres etter et langsiktig mål om nullutslipp fra selskapene fondet er investert i. Denne ambisjonen er også i tråd med Ekspertgruppens tilrådning. Det er veldig bra at Stortingsmeldingen inkluderer rapporteringskrav for håndtering av klimarisiko i mandatet, og at disse skal basere seg på ledende internasjonale standarder. Det er også bra at det legges opp til at Norges Bank i sin rapportering skal legge sektorvise referansebaner til grunn.

Framtiden i våre hender er imidlertid kritisk til at klimamålene er foreslått å nås uten konkrete tidsmål, delmål og uten at det gjøres strategiske endringer i måten fondet investerer sine midler.

Delmål og rapportering

I tråd med Parisavtalens artikkel om å justere kapitalstrømmer til omstillingen mot lavutslippssamfunnet, har en lang rekke banker og finanshus erklært at de jobber for netto nullutslipp. Sammenslutningen Net Zero Asset Managers Initiative omfatter til sammen om lag 1/3 av global forvaltningskapital. De fleste har satt seg delmål for 2030 og mange for 2025, herunder norske KLP, DNB og Nordea. Ekspertutvalget for klimarisiko for SPU anbefalte også slike delmål. Uten delmål vil verken forvalter, eier eller offentligheten vite om fondet er på vei mot nullutslipp. Delmål er sentrale styringsverktøy.

For at det skal være mulig å måle framdrift på klimajusteringen av porteføljen, mener Framtiden i våre hender at det bør settes jevnlige delmål fra 2025, slik at Stortinget som eier av fondet kan følge med på utviklingen og vurdere om fondet når Parisavtalens mål om netto nullutslipp i 2050.

Åpenhet og rapportering er grunnleggende aspekter av implementeringen. Vi er derfor glade for at det legges opp til rapporteringskrav for håndtering av klimarisiko i mandatet og at rapporteringen skal basere seg på ledende internasjonale standarder. Et rapporteringsverktøy kan følge modell av en såkalt Paris Alignment score (0-100 %), som raskt gir eier og offentligheten et innblikk i fremdrift i omstillingen mot delmålene. Bestepraksis inkluderer åpenhet om kortsiktige delmål og hvilke vitenskapelige scenarioer eller referansebaner som legges til grunn for måling og målsetting. Måloppnåelse på sektornivå og danner grunnlag for helhetlig Paris Alignment score eller klimajustering.

Verktøy for håndtering av klimarisiko

Vi leser i meldingen at det ikke realistisk å forvente at selskapene i en bredt investert portefølje er på vei mot netto nullutslipp, om verden generelt ikke er på vei mot netto nullutslipp. Regjeringen legger til grunn at markedet er velfungerende og at karbonutslipp ikke er systematisk feilpriset. Vi kunne ikke vært mer uenige, og en slik tilnærming er ikke bestepraksis for håndtering av klimarisiko.

Den sjette delrapporten fra FNs klimapanel som nylig ble publisert viste tydelig at karbonutslipp er feilpriset. Tross mangfoldige år med alarm om behov for omstilling, har ikke markedet vist i nærheten av det tempoet vi trenger. Som understreket under Klimatoppmøtet i 2021, spiller finansbransjen en avgjørende rolle i klimaomstillingen, fordi verdens kapital må allokeres til selskaper som evner å omstille seg.

Skancke-utvalget anbefaler at Stortinget fastsetter krav som sikrer utvikling og deling av innsikt, og etablering av gode standarder for identifikasjon, styring og rapportering av klimarisiko. Det er i fondets egeninteresse at klimarisiko håndteres på en god måte, slik at denne risikoen ikke bidrar til å undergrave den verdiskapingen som over tid er grunnlag for fondets avkastning. SPU er bundet av en referanseindeks som gjenspeiler sammensetningen og verdiutviklingen i markedet. Dagens referanseindeks gjenspeiler et marked som bidrar til oppvarming over 1,5-gradersmålet. Skal Oljefondet bli verdensledende på håndtering av klimarisiko, slik Stortingsmeldingen legger opp til, må dette også gjenspeiles i en klimajustert referanseindeks.

Framtiden i våre hender mener Finansdepartementet bør utrede og utvikle verktøy som gjør SPU i stand til å nå målet om netto nullutslipp. Vi anbefaler derfor Stortinget å blant annet vurdere en klimajustert referanseindeks som et strategisk verktøy for håndtering av klimarisiko.

Vi mener stortinget bør:

• Vedta et overordnet langsiktig mål i fondets mandat om netto nullutslipp av klimagasser fra selskapene fondet er investert i innen 2050
• Fastsette konkrete delmål for porteføljens samlede utslippsreduksjon på sektornivå fra 2025, og Norges Bank bes rapportere på dette
• Be Finansdepartementet utrede og utvikle verktøy som gjør Oljefondet i stand til å nå målet om netto nullutslipp, blant annet en klimajustert referanseindeks

På vegne av Framtiden i våre hender,

Anja Bakken Riise, Leder

Kontakt:

Åsa Paaske Gulbrandsen, Politisk rådgiver

aasa@framtiden.no / 48007292

Kirkens Nødhjelp vil takke komiteen for muligheten til å delta i høring.  

Klimarisiko og oppfølging av Parisavtalen 

Kirkens Nødhjelp er svært fornøyd med at departementet går inn for å sette et nullutslippsmål for fondet og dermed følger opp Parisavtalen. Vi stiller spørsmål ved formuleringen i meldingen (side 102) der det står at ambisjonene for Parisavtalen er å nå et nullutslippssamfunn i «andre halvdel av dette århundret». Kirkens Nødhjelp forventer at departementet er tydelige på at ambisjonene må være at Parisavtalen, og målet om nullutslipp, nås i 2050.  

Tydelige ambisjoner bør følges av en konkret plan for hvordan nullutslippsmålet skal nås og SPUs bidrag til dette. Vi mener derfor det bør utarbeides delmål og milepæler med rapportering til Stortinget.  

Arbeidet med klimarisiko og håndtering og prising av denne bør fortsette og videreutvikles. I meldingen er departementet tydelig på at SPU skal følge markedet og at man anser at klimarisiko prises korrekt inn i markedet. Dette er en forestilling som det er viktig å kontinuerlig teste holdbarheten til. Fondets størrelse er en utfordring ved design av alternative grønne indekser. Det er få fond som SPU. Kirkens Nødhjelp mener likevel Stortinget bør etterspørre at departementet utreder nærmere hvordan en referanseindeks som tar inn nullutslippsmålet vil se ut.  

Kirkens Nødhjelp ber komiteen: 

• Anmode departementet om en konkret plan med delmål for hvordan SPU skal nå målet om nullutslipp innen 2050.  

• Etterlyse en utredning av hvordan en referanseindeks oppdatert til å inkludere nullutslippsmålet bør se ut. 

Forhåndsfiltrering 

Det er flott at departementet i meldingen rapporterer på og understreker at forhåndfiltrering er noe som nå NBIM er i gang med. Det er gledelig å se at fondet nå unngår å investere i selskap i utgangspunktet. I fortsettelsen ønsker vi oss større åpenhet om kriterier NBIM bruker for å utelukke selskap og hvordan disse brukes. Det fortsetter å være et dilemma at NBIM tar utgangspunkt i økonomisk bærekraft og ikke er satt til å gjøre rene etiske vurderinger. Et annet dilemma er at det er krevende for NBIM å skulle utelukke store selskaper da det ofte vil kunne gi et for stort avvik fra referanseindeksen.  

Kirkens Nødhjelp ber komiteen:  

• Understreke at den årlige rapporteringen til NBIM gir nødvendig åpenhet og oversikt over kriterier som brukes til å utelukke selskap gjennom forhåndsfiltrering.  

Kirkens Nødhjelp viser til høringsinnspill fra ForUM, Amnesty International Norge, WWF og Framtiden i våre hender.   

Med vennlig hilsen  

Dag Ivar Belck-Olsen
Leder, seksjon for politikk og samfunn 

Kjetil G. Abildsnes 
Seniorrådgiver, seksjon for politikk og samfunn 

Fellesutvalget for Palestina takkar for høvet til å kome med innspel til årets stortingsmelding om forvaltninga av Statens pensjonsfond utland (SPU).

Uttrekk frå selskap som krenkar menneskerettane på Vestbreidda

I 2021 vedtok Norges Banks hovedstyre å selge seg ut av fem selskap som opererer på Vestbreidda etter tilråding frå Etikkrådet. Dette er ei svært gledeleg utvikling. Dei fem selskapa er alle involvert i grove krenkingar av palestinske menneskerettar gjennom utbygging av dei folkerettsstridige israelske busettingane på okkupert palestinsk jord.

Samtidig er SPU framleis investert i 24 av selskapa som FN sin høgkommissær for menneskerettar har svartelista for deira folkerettsstridige verksemd på okkupert palestinsk område. Deriblant 5 israelske bankar som er med å finansiere klare brot på folkeretten, som utbygginga av Jerusalem Light Rail som fraktar israelske busettarar frå Vest-Jerusalem direkte inn i det ulovlege busetnadane på okkupert jord. Oljefondet er og ein stor eigar i CAF som bygger ut bana. Utbygginga er eit klart brot på Genevekonvensjonen artikkel 49 og FN sin høgkommisær for menneskerettar skildrar desse selskapa sine aktivitetar som uforenlige med UNGP og folkeretten. Så lenge SPU er investert i desse selskapa og bankane møter det ikkje forpliktingane det har som ansvarleg investor etter UNGP og OECD sine retningsliner.

Framlegg til merknad

• Stortinget ber regjeringa endre atferdskriteriet for observasjon og utelukkelse av selskap for å sikre at Statens pensjonsfond utland trekk investeringane sine ut av selskap knytt til folkerettsstridig verksemd på okkuperte områder og andre folkerettsbrot. 

Førehandsfiltrering

Vi er glade for at fondet no driv risikobasert førehandsfiltrering av selskap som skal inn i referanseindeksen. Samtidig meiner vi at det må vere openheit kring korleis dette verkemiddelet vert nytta saman med dei andre verkemidla for risikoreduksjon. Det er ikkje fullt innsyn i kva kriterium banken brukar for å vurdere risiko før investering og i overvakinga av portefølgen, og kor banken set terskelen for å sende saker vidare til Etikkrådet.

Vi stiller oss bak innspel frå ForUM og merknad frå Amnesty International på dette temaet.

Statens pensjonsfond utland (SPU) har per 31.deseber 2021 mer enn 133 milliarder kroner investert i multinasjonale alkoholselskaper og investeringene har økt betydelig de siste 10 årene. FORUT mener at dette er svært problematisk, og ber Finanskomiteen sikre at investeringene i Statens pensjonsfond utland ikke går til alkoholselskaper.

Vår begrunnelse for dette er den negative innflytelsen alkohol har på helse og velferd. Vi mener alkohol må forstås som et helseskadelig produkt på linje med tobakk og cannabis.

Investeringene i multinasjonale alkoholselskaper bidrar til økt skade og er i skarp konflikt med de politiske målene for global helse som Norge arbeider for å fremme gjennom utviklings- og bistandsvirksomheten.

Norge må støtte den globale innsatsen for å redusere alkoholskadene

Alkohol for lengst blitt anerkjent som en av de store risikofaktorene for global folkehelse, inkludert psykisk helse og ikke-smittsomme sykdommer (f.eks. kreft). Verdens helseorganisasjon (WHO) vedtok i 2010 en global strategi for å redusere skader fra alkohol^[1]. Senere har WHO fulgt opp tematikken med strategier for ikke-smittsomme sykdommer (NCDs), der alkohol er en av fem risikofaktorer^[2] og et spesifikt program, SAFER^[3], som skal fremme de best dokumenterte metoder for alkoholkontroll.  I 2015 ble kampen mot alkohol- og narkotikaskader inkludert som et eget delmål (3.5) i Bærekraftsmålene. WHO skal på helseforsamlingen i mai 2022 vedta, med Norges støtte, en handlingsplan for å redusere alkoholskader globalt.

Norges strategi for ikke-smittsomme sykdommer i utviklingssamarbeidet

Norge er det første landet i verden som har utarbeidet en egen strategi for inkluderingen av ikke-smittsomme sykdommer i utviklingsarbeidet, lansert i november 2019^[4]. Denne strategien peker på at Norge skal være en global pådriver og jobbe helhetlig for å fremme global innsats for å redusere ikke-smittsomme sykdommer. Den påpeker også hvordan kommersielle krefter ofte går på tvers av hensynet til å forebygge sykdom og skader.

Konsentrasjon og utilbørlig innblanding fra alkoholindustrien

Fra FORUTs side som en bistandsorganisasjon, vil vi trekke frem at folk og land i sør rammes ekstra hardt av alkoholskader. I Afrika er hvert fjerde dødsfall under 40 år knyttet til alkoholbruk.

I 2016 var, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO), 2,8 millioner dødsfall direkte relatert til alkoholbruk. Unge rammes hardest. Globalt er alkohol den ledende risikofaktoren for tidlig død og dårlig helse i aldersgruppen 25–49 år, med store kostnader for samfunnet i form av større andel syke, tapt arbeidsinnsats og økt belastning på helsesystemet. 

Den globale alkoholindustrien, som domineres av fem til ti store aktører, ser nå unge voksne i Asia og Afrika som sitt største vekstpotensial. I Afrika sør for Sahara utgjør nå aldergruppen 20-25 år om lag 100 millioner mennesker, og befolkningsgruppen er i sterk vekst i årene framover.  Til sammenligning var det 11 millioner mennesker i samme aldergruppe i Vest-Europa i 2020.  Bloomberg[5] melder at alkoholkonsumet I Afrika forventes å øke med 18% i volum og med 20% i verdi mellom 2021 og 2025. Og dette skjer i land med uregulerte markeder, det vil si at det ikke finnes alkohollovgivning som setter folkehelsen foran næringsinteressene.  

De globale alkoholselskapene, særlig innen sprit og øl, satser nå tungt på markedsføring, påvirkning av alkoholpolitikken og bruk eller trusler om rettsvesenet for å fremme egne interesser i kampen om nye markeder[6].

 Investeringene undergraver Norges mål

Investeringene i alkoholselskaper undergraver derfor Norges viktige posisjon som en global folkehelseaktør, i tillegg til Norges målsetting om Agenda 2030 og bærekraftsmålene. Alkohol utgjør en betydelig risikofaktor for å ikke nå flere av målene, særlig mål 3 om god helse og livskvalitet, mål 5 om likestilling mellom kjønnene og mål 17 om samarbeid for å nå målene^[7]. Bekjempelse av alkoholskader er definert som et eget delmål (3.5) under mål 3.

 Derfor foreslår FORUT at Finanskomiteen tar inn følgende merknader til Meld. St. 9 (2021-2022):

• Ber Finansdepartementet gi Eierskapsutvalget i Norges Bank et oppdrag om å utrede grunnlaget for å trekke SPU ut av alkoholselskapene slik det allerede er gjort for tobakk og cannabis.
• Ber Etikkrådet utrede om alkoholselskapenes bruk av uetisk reklame (blant annet rettet mot barn og unge) og utilbørlig innblanding i nasjonale og internasjonale politikkprosesser er grunnlag for å be NBIM trekke seg ut av enkelte alkoholselskap

Vennlig hilsen

FORUT

Ida Oleanna Hagen

generalsekretær

[1] WHO (2010) Global strategy to reduce the harmful use of alcohol

[2] WHO (2013) Global Action Plan for the Prevention and Control of NCDs 2013-2020

[3] https://www.who.int/substance_abuse/safer/en/

[4] Regjeringen (2019) Better Health, Better lives – strategi for ikke-smittsomme sykdommer i lavinntekstland

[5]Gitau, Mumbi. Alcohol Sales Were on the Rocks in Africa, Then Along Came a Twist. Bloomberg 13 April 2022. https://www.bloomberg.com/news/articles/2022-04-13/alcohol-sales-rebound-in-africa-with-influencer-marketing

[6] https://doi.org/10.1016/S2214-109X(21)00570-2

[7] https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal

WWF Verdens naturfond takker for muligheten til å komme med innspill til behandling av Meld. St. 9. Norge har et internasjonalt ansvar som global kapitalforvalter. For at vi skal leve opp til ambisjonen om å være ledende på ansvarlig forvaltning, kreves det strukturelle endringer i måten SPU forvaltes på.

WWF mener Stortinget bør:

1. vedta et overordnet langsiktig mål i fondets forvaltningsmandat om nettonullutslipp fra selskapene fondet har investert i, i tråd med Parisavtalen.
2. be Finansdepartementet utrede og utvikle verktøy for å best mulig operasjonalisere nettonullmålet, herunder en referanseindeks tilpasset SPUs særtrekk, og konkrete delmål med utslippsbaner for alle sektorene i hele porteføljen.

Et nettonullmål vil sørge for at fondet følger utviklingen i bransjen.
Et økende antall finansinstitusjoner, herunder KLP, Storebrand og DNB, har besluttet å tilpasse investeringsporteføljen i tråd med Parisavtalens artikkel 2.1c. Mer enn 65 institusjonelle investorer som til sammen forvalter mer enn 10 000 milliarder dollar er med i Net-Zero Asset Owner Alliance i tillegg til en rekke tilsvarende allianser. Dette viser at et nettonullmandat ikke lenger representerer en politisering av SPU, men at det tvert imot er et nødvendig steg for at fondet skal kunne bli ledende og sørge for at Norges formue ivaretas på en ansvarlig måte. Tunge forskningsmiljøer som Cambridge University har estimert at en diversifisert aksjeportefølje vil kunne tape opp mot 45% av verdiene hvis vi ikke lykkes med å nå klimamålene. Halvparten av dette tapet kan hvert enkelt fond begrense ved å være proaktive, i henhold til samme forskningsinstitusjon. Den resterende halvparten kan bare reddes dersom markedet som helhet går sammen om å endre adferden til børsselskapene. Dette gjør man ikke ved å skyve ansvaret for nullutslipp over på selskapene.

Departementets forslag er at «Bankens ansvarlige forvaltning baseres på et langsiktig mål om at selskapene fondet er investert i, innretter virksomheten slik at den er forenlig med globale netto nullutslipp i tråd med Parisavtalen» og at målet «suppleres med regelmessig rapportering». WWF mener at nettonullmål ikke bare skal integreres i ansvarlig forvaltning, men at det også kreves verktøy for å oppnå dette målet. Slik forslaget er satt opp nå vil det være betydelig svakere enn hva finansbransjen allerede har fått på plass gjennom Net Zero Alliance. For i det minste å leve opp til minimumsstandarden, bør finanskomiteen presisere at SPUs nettonullmål må inneholde delmål som gjelder allerede fra 2025, og som inkluderer utslippsbaner for alle sektorer i hele porteføljen. Rammeverket bør bygge på det mest ambisiøse og oppdaterte 1,5-gradersscenariet fra IPCC.

En referanseindeks for å sikre måloppnåelse og forsterke eierskapsutøvelse.
SPU og andre institusjonelle investorer er bundet av en referanseindeks som gjenspeiler sammensetningen og verdiutviklingen i markedet. I praksis er det denne «handlelisten» som NBIM får av Finansdepartement som styrer hvordan porteføljen skal bygges, hvor mange selskaper det skal investeres i, i hvilke sektorer, og i hvilke land.

Problemet er at dagens referanseindeks gjenspeiler et marked som bidrar til at den gjennomsnittlige globale oppvarmingen er på vei mot et nivå langt over 1,5-gradersmålet. Til tross for visse geografiske justeringer, samt eksklusjonen av kull- og en del av petroleumssektoren, er SPUs aksjeportefølje fortsatt ikke i tråd med Parisavtalen. Det er eieren av fondet som er ansvarlig for at nettonullmålet gjenspeiles i referanseindeksen SPU investerer etter og måles mot. 

I juni 2021 konkluderte NBIM med at dersom et nettonullmål ble vedtatt, «bør dette i så fall gjenspeiles i sammensetningen av referanseindeksen». NBIM pekte også på at eksisterende Paris-justerte indekser ikke er egnet for en så stor investor som SPU. Dette er et syn vi deler. I august i fjor leverte Skancke-utvalget sin innstilling om SPU og klimarisiko. Der gjentok de at det ikke finnes klimajusterte referanseindekser som er tilpasset SPUs særtrekk. Nå er imidlertid situasjonen den at slike referanseindekser er under utvikling, både i akademia (e.g. Columbia University) og hos indeksleverandørene. Det er viktig og naturlig at SPU blir en del av denne utviklingen, spesielt ettersom ambisjonen er at SPU skal være blant de mest ansvarlige pensjonsfond i verden.

Finansdepartement støtter seg på Skancke-utvalget og Norges Bank når det sier at aktiv eierskapsutøvelse skal være det sentrale virkemiddelet for å nå klimamålet. Vi er kritiske til aktivt eierskap som ensidig strategi for å nå nettonullmålsettingen. Å satse på at alle selskaper når nettonullmål på vegne av fondet, er lite realistisk og innebærer, i tillegg til større finansiell risiko, også en potensiell omdømmerisiko.

Vi mener derfor at finanskomiteen må be Finansdepartementet utrede og bidra til å utvikle en referanseindeks som bygges rundt SPUs særtrekk med hensyn på å gjøre fondets strategiske portefølje forenlig med klimamålene. I dag trekker Norges Banks tiltak for å tilpasse seg klimamålene på bankens ramme for avvik fra referanseindeksen. Dette er en gal tilnærming. Stortinget og Finansdepartementet må, som oppdragsgiver, sørge for at klimamålene er forankret i den strategiske porteføljen slik den defineres av referanseindeksen. En nettonull-tilpasset referanseindeks kan gradvis integreres i fondets forvaltning og forsterke fondets eierskapsstrategi.

Vennlig hilsen

WWF Verdens naturfond

Amnesty takker for muligheten til å gi innspill til finanskomiteens behandling av årets stortingsmelding om Statens Pensjonsfond.

Som menneskerettighetsorganisasjon støtter Amnesty det uttalte målet om at Statens pensjonsfond utland (SPU) skal bli verdensledende i ansvarlig forvaltning av investeringer og håndtering av klima- og naturrisiko. I så måte var det en milepæl at Stortinget i 2021 vedtok den viktigste styrkingen av fondets etiske rammeverk siden de etiske retningslinjene for fondet kom på plass i 2004.

Transparens om risikoanalyser og forhåndsfiltrering

Amnesty er glade for at Norges Bank har begynt å forhåndsfiltrere selskaper som er på vei inn i fondets referanseindeks. Vi og flere andre har tatt til orde for det i en årrekke. Vi mener det kan forhindre at SPU er investert i selskaper som bidrar til menneskerettighetsbrudd og brudd på andre etiske normer. Dette vil styrke den etiske forvaltningen. Vi merker oss at banken rapporterer at forhåndsfiltreringen både har ført til at fondet har unngått å gå inn i selskaper med uetisk virksomhet, og at analysene har bidratt til å styrke bankens aktive eierskapsutøvelse. Fondsmeldingen gjengir fra bankens rapport om ansvarlig forvaltning at disse analysene er forbundet med betydelig usikkerhet, men meldingen utelater at banken i neste setning konkluderer med følgende: «Til tross for denne usikkerheten har forhåndsfiltreringen samlet sett ytterligere styrket vår evne til å avdekke og håndtere risikoer i porteføljen.» (Ansvarlig forvaltning 2021, s 37)

Samtidig mener vi at transparensen rundt forhåndsfiltreringen bør bli bedre. I forbindelse med behandlingen av fondsmeldingen i 2021 uttrykte Stortinget ønske om økt transparens rundt bankens arbeid med risikoanalyser av selskaper for å sikre at dette arbeidet er i tråd med fondets etiske rammeverk. Amnesty vurderer at bankens rapportering har blitt bedre, men at den fremdeles verken gir Stortinget en systematisk oversikt eller den nødvendige innsikten i kriteriene som benyttes for bankens vurdering av risiko. Vi oppfordrer Stortinget til å videreføre kravet om transparens og fremmer derfor merknadsforslag som konkretiserer dette.

Amnestys forslag til merknad:

Komiteen viser til sin merknad til Meld. St. 24 (2020-2021) der et flertall ser det som «ønskelig med en årlig rapportering på hvordan fondet har vurdert bærekraft i sine forhåndsvurderinger, eksempelvis fordelt på sektor og tematikk, slik at en sikrer tilstrekkelig transparens overfor Stortinget.»

Komiteen er tilfreds med at Norges Bank rapporterer at forhåndsfiltreringen av selskaper på vei inn i fondets referanseindeks både har ført til at banken har unngått å investere i selskaper som har vist systematisk svikt knyttet til miljøforurensning og menneskerettigheter, men også at forhåndsfiltreringen har vist seg å styrke bankens aktive eierskapsutøvelse. Komiteen etterlyser imidlertid mer åpenhet om bankens arbeid med risikoanalyser.

Det er en uttalt målsetning at fondet skal bli verdensledende i ansvarlig forvaltning og håndtering av klima- og naturrisiko. For å sikre transparens overfor Stortinget rundt bankens arbeid med dette, ser Komiteen det som ønskelig at den årlige rapporteringen gir en uttømmende oversikt over hvilke kriterier banken benytter for å vurdere risiko både før investering og i overvåkningen av porteføljen, og vektingen av de ulike kriteriene som benyttes.

Rapporteringen om bankens risikoanalyser består i dag av en delvis anekdotisk liste med eksempler over sektorer og tematikk. Komiteen ber om at banken rapporterer uttømmende om hvilke sektorer og ut fra hvilken tematikk selskaper filtreres ut av porteføljen.

Endelig rapporterer banken at den legger forventningsdokumentene til grunn for kvantifisering av risiko. Komiteen ønsker mer innsikt i hva dette innebærer.

Konkretisering av mål om nullutslipp

Amnesty ønsker dessuten å understreke at den økende klimakrisen også er en menneskerettslig krise som truer med å undergrave selve muligheten til å kunne ivareta alle menneskerettighetene. Det er på sin plass at årets melding har fokus på klima og miljø, og i tråd med dette at departementet går inn for at Norges forpliktelse i henhold til Parisavtalen blir stadfestet gjennom et nullutslippsmål for fondet. Det må imidlertid tidfestes at nullutslippet skal nås innen 2050. Det må også spesifiseres hvordan fondet skal komme i mål gjennom å fastsette delmål og jevnlig rapportering til Stortinget.

Vi støtter forslag til merknad fra ForUM om dette.

Vennlig hilsen, på vegne av Amnesty International i Norge

 Ina Tin, seniorrådgiver. E-post itin@amnesty.no, telefon 474 00 285

Ingrid Westgaard Stolpestad, politisk rådgiver. E-post: istolpestad@amnesty.no, telefon 993 64 696

SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk takker for anledningen til å komme med innspill til Meld. St. 9 (2021-2022) – Statens pensjonsfond 2022. Vi registrerer forslaget om å ta ut dagens bestemmelse om statsfinansiell styrke fra forvaltningsmandatet. Dersom dette gjøres uten at formålet med de eksisterende retningslinjene for godkjenning av utstedere av statsobligasjoner forankres i mandatet, mener vi det vil svekke hensynet til å sikre robust statsfinansiell styrke i fondets statsobligasjonsportofølje.

Vi deler synet om at hensynet til statsfinansiell styrke er ivaretatt i dagens rutine for godkjenning av utstedere, men mener denne rutinen har en svakere formell stilling enn forskriften. Hensynet til statsfinansiell styrke bør derfor forbli eksplisitt nevnt i mandatet, eventuelt gjennom en ny formulering i mandatsteksten. Vi vil i det følgende foreslå en relevant formulering, dersom det blir aktuelt å erstatte den omtalte bestemmelsen med en ny formulering som ivaretar samme formål.

Statsobligasjoner

SLUG har fulgt arbeidet med opprettelsen av systemet for godkjenning av utstedere av statsobligasjoner tett. I perioden 2016-2019 ble det innført at Norges Banks hovedstyre skal godkjenne alle utstedere av statsobligasjoner før de tas inn i porteføljen. På grunn av kravet om godkjenning, fremlegges det i årets stortingsmelding et forslag om å fjerne bestemmelsen om statsfinansiell styrke (§ 2-4 (8)). Argumentet er at kravet har gjort bestemmelsen overflødig.

Hvor kravet omtales står det i mandatet (§ 3-10 (1)) at det skal finnes en rutine for slik godkjenning. Hva rutinen skal innebære er ikke spesifisert. Det betyr at bestemmelsen om statsfinansiell styrke er det eneste punktet i mandatet som konkretiserer hva hovedstyret skal ta i betraktning når de foretar vurderingene. Fjerner man bestemmelsen, uten å forankre rutinens hensikt i en annen bestemmelse, åpner man ytterligere opp for at rutinens intensjon kan endres vesentlig uten politisk diskusjon. 

Det finnes i dag offentlig tilgjengelig informasjon om retningslinjene rutinen består i. Vi er enig i at disse er formulert slik at de omfatter forhold knyttet til statsfinansiell styrke, og at de på den måten isolert sett gjør bestemmelsen ‘overflødig’. Det er imidlertid en svakhet at retningslinjene fungerer som en intern instruks, og ikke er nedfelt i fondets mandat. Dette åpner et stort rom for endring i ordlyd og hensikt uten demokratisk debatt og kontroll. For å styrke systemet for godkjenning av utstedere av statsobligasjoner, mener vi derfor mandatet bør endres slik at det eksplisitt bekrefter formålet med de eksisterende retningslinjene.

SLUGs forslag

Eksisterende setning:

• 3-10. Godkjenning av instrumenter og investeringsgjennomgang

(1) «For investeringer i statsobligasjoner skal hovedstyret godkjenne alle utstederland».

SLUGs foreslåtte tillegg:

«For investeringer i statsobligasjoner skal hovedstyret godkjenne alle utstederland i henhold til bestemmelser nedfelt i «Rutine for godkjenning av utstedere av statsobligasjoner» som krever aktsomhet og forutsetter informasjonstilgang»

Med vennlig hilsen

Daglig leder

Maren Hemsett