Finansmarkedsmeldingen 2022

Høring – Finansmarkedsmeldingen 2022

Boligmarkedet

NEF vil knytte en kort kommentar til utviklingen i boligmarkedet, og risikobildet. 

Boligmarkedet fungerer motsyklisk. I perioder med lavkonjunktur og fallende renter ser vi en klar tendens til vekst i boligpriser og gjeldsopptak. Dette ble tydelig i 2016 da gjelds- og boligprisveksten var sterk til tross for lavkonjunktur med høy ledighet og reallønnsnedgang. Og det samme så vi under pandemien med historisk lave renter og midlertidig liberalisering av utlånskravene. I 2022 er norsk økonomi i høykonjunktur og vi ser nå tegn til avkjøling av boligmarkedet.

Vi har lagt bak oss to år med historisk høye omsetningsvolumer i bruktmarkedet, med over 10 prosent flere omsetninger enn i et normalår. Vi gikk inn i 2022 nesten uten usolgte boliger fra året før. Både tilbud og etterspørsel har korrigert ned og vi forventer betydelig færre omsetninger i 2022, ned mot normale nivåer som kan innebære en reduksjon på rundt 10 prosent. Det er stor usikkerhet knyttet til effektene av krigen i Ukraina på norsk økonomi, og inflasjons- og renteutviklingen. Gjeldsgraden i husholdningene er høy, og vi forventer uansett at renteøkninger vil bite på boligprisene. Det er ikke usannsynlig at vi får en realprisnedgang for en periode, alt avhengig av hvor raskt og hvor mye styringsrenten stiger.

Det er en risiko for at produksjonen av nye boliger bremser opp som følge av høye materialkostnader og forsyningsproblemer. Dette vil på sikt kunne virke negativt på tilbudssiden. I det korte bildet er vi ikke bekymret for tilbudssiden nasjonalt, men Oslo er mer utsatt pga. den lave reguleringstakten. Økt arbeidsinnvandring og flyktninger kan imidlertid påvirke bildet.

Utlånsreguleringen har så langt fungert etter hensikten. Det er all grunn til å tro at gjelds- og prisveksten under pandemien ville vært vesentlig sterkere uten dagens krav til bankenes utlånspraksis. Det er også grunn til å minne om at med de skjerpede utlånskravene i 2017 og påfølgende renteøkninger i 2018 og 2019 utviklet boligmarkedet seg svært balansert, med helt moderat gjelds- og prisvekst og samtidig høye omsetningsvolumer og en høyere andel førstegangskjøpere. Med denne erfaringen bør myndigheten være varsomme med å slippe opp på utlånskravene, når utlånsforskriften skal revurderes høsten 2022.

Koblingssalg mellom bank og eiendomsmegling

Hensynet til forbrukerne er et sentralt tema i finansmarkedsreguleringen og i meldingen. Et felt som bør får større oppmerksomhet i den politiske debatten er forholdet mellom bank og eiendomsmegling, og kobling av lån og eiendomsmeglingstjenester. Dagens Næringsliv har i en serie artikler avdekket at banker i jakten på kundestrøm lager incentivordninger for kundesaksbehandlere som genererer flest mulig kunder til meglervirksomheten, og eiendomsmeglere som genererer flest mulig kunder til banken. Dette er ordninger som legger press på bankrådgivere og eiendomsmeglere til å opptre på en måte som kan svekke forbrukervernet. En bekymring er at kundene ikke får objektive råd og at boligselgere ikke lengre kan velge eiendomsmegler fritt, gitt at de fleste vil være prisgitt en lånevillig bank. Noen beslutninger, som opptak av lån til kjøp av bolig, tas få ganger i livet og kan få stor innvirkning på privatøkonomien. Konkurransen er ikke virksom dersom kunder føler seg presset til å velge bankens meglerkjede for å få boliglån. Den samme bekymringen ble uttrykt av det Eiendomsmeglingsutvalget i NOU 2021:7.

NEF mener at det er behov å trekke tydeligere grenser for samhandling mellom bank og eiendomsmegling, for å sikre et bedre forbrukervern enn dagens lovgivning gir.  Problemstillingen har en side til revisjon av eiendomsmeglingsloven, men må også ses i sammenheng med regulering av bankenes virksomhet. NEF vil oppfordre komiteen til å engasjere seg i problemstillingen fordi dette berører så mange forbrukere.

Teknologirådets høringsinnspill til Finansmarkedsmeldingen 2022

Teknologirådet vil med dette komme med sine innspill til Finansmarkedsmeldingen 2022, kapittel 4.4 «Kryptovaluta og desentralisert finans».

Desentraliserte teknologier for finans er i sterk vekst. Dersom veksten fortsetter, kan det få stor innvirkning finansmarkedene globalt og i Norge. Det er derfor prisverdig at regjeringen vier temaet oppmerksomhet i meldingen. Teknologien kan endre finansmarkedene slik vi kjenner dem, og det er avgjørende at norske myndigheter er tett på utviklingen.

Vi viser for øvrig til kortrapporten «En norsk kurs for kryptovaluta».

4.4.1  Markedsutvikling

Meldingens kapittel 4.4.1 beskriver den kraftige veksten i markedene for kryptoeiendeler de siste årene. Det er særlig gjennom pandemiårene kryptovaluta har tatt steget inn i massemarkedet, og fått sitt endelige gjennombrudd.

I meldingen heter det at “Både i Norge og internasjonalt arbeides det på flere fronter med hvilke muligheter som kan ligge i kryptoaktiva og desentralisert teknologi (DLT) generelt.” Hvilket arbeid som gjøres i Norge konkretiseres imidlertid ikke.

Generelt har norske myndigheter en avventende holdning til kryptovaluta, med begrenset regulering og forbrukerbeskyttelse, og uten noen klar strategi. Norske banker har vist en restriktiv linje overfor kryptovaluta. Til tross for dette har vi sett flere etableringer av selskaper som satser på kryptoverdier i Norge de senere årene, noe som tyder på at det finnes norske næringsmuligheter i dette markedet.

Et viktig spørsmål er hvorvidt myndighetene bør legge bedre til rette for de nye teknologiene, eller om de medfølgende risikoene tilsier at de heller bør forsøke å bremse utviklingen. Regulering av risiko, ved for eksempel å gi forbrukere og investorer bedre rettigheter, kan også øke utbredelsen av kryptoeiendeler.

Andre land har hatt en mer offensiv tilnærming enn Norge, og ønsket etableringer innen kryptovaluta velkommen. I Sveits har for eksempel raske regulatoriske avklaringer bidratt til veksten. Blant annet har det sveitsiske finanstilsynet gitt ut detaljert veiledning for klassifisering av kryptoeiendeler. Dette er noe som også kunne vært vurdert i Norge.

4.4.2 Risiko og 4.4.3 Regulering

Teknologirådet slutter seg til vurderingene av at kryptovaluta kan medføre risiko, som beskrevet i kapittel 4.4.2, med særlig vekt på finansiell stabilitet, energiforbruk og fare for kriminell kryptoaktivitet. Meldingens kapittel 4.4.3 beskriver en rekke internasjonale initiativer for å regulere kryptoaktiva, med hovedvekt på reguleringene fra EU som vil bli EØS-relevante. Men meldingen beskriver i liten grad hvilket handlingsrom og hvilke valgmuligheter norske politikere og myndigheter har i møte med utviklingen.

Finansiell stabilitet

Hittil har store svingninger i kryptomarkedene hatt begrenset gjennomslag til den tradisjonelle økonomien. Men fremveksten av såkalte stablecoins bekymrer myndigheter over hele verden. Blant annet vurderer europeiske og amerikanske myndigheter å innføre kapitalkrav for stablecoins. Men slike krav kan også knytte kryptoøkonomien tettere til tradisjonell finans, og dermed utvide systemrisikoen.

I kapittel 4.4.3 beskrives Baselkomiteens høringsforslag, som vil innebære at «bankene skal oppfylle strenge kapitalkrav ved eksponeringer mot kryptoaktiva som er ansett som særskilt risikofylte, herunder Bitcoin (...), slik at de har nok kapital til å tåle et fullstendig tap av hele beholdningen». Meldingen sier imidlertid ikke noe om norske myndigheters vurdering av om et slikt krav er fornuftig.

Kryptovaluta og desentralisert finans er komplekse teknologiske og økonomiske fenomener. Forskere har pekt på parallellen til situasjonen før finanskrisen i 2008, da avanserte finansielle produkter vokste frem på siden av de regulerte finanstjenestene. Svært få forstod derfor hvor stor risiko dette medførte for hele finanssystemet. En viktig jobb for myndighetene vil derfor være å studere og overvåke fremveksten av kryptoøkonomien tett.

Strømforbruk

Bitcoin-nettverket bruker anslagsvis like mye strøm som hele Norge. EU-parlamentet avviste nylig et forslag om å forby den mest energikrevende metoden for å sikre transaksjoner i kryptovaluta (såkalt proof of work). I stedet skal kraftforbruket motvirkes gjennom økonomiske insentiver, via taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet (omtalt i meldingens kapittel 5.3.2). I Norge nyter aktørene godt av lave elavgifter for datasentre. 

Selv om nye metoder for å verifisere kryptotransaksjoner kan redusere strømforbruket betraktelig, er det knyttet usikkerhet til konsekvensene for andre viktige egenskaper for kryptovalutaene, som sikkerhet og desentralitet.

Kriminell kryptoaktivitet

Ved bruk av kryptovaluta er en i utgangspunktet anonym, samtidig som det er lett å flytte verdiene. Kryptovaluta brukes derfor til hvitvasking, som betalingsmiddel ved utpressing eller løsepengevirus, og til skatteunndragelse. Det spekuleres også i om land som Nord-Korea, og i den senere tid Russland, satser på kryptovaluta for å unngå sanksjoner. På den andre siden er transaksjonene ofte sporbare, og anonymiteten kan i prinsippet være begrenset. Kryptovaluta kan også være et alternativ for dissidenter eller vanlige innbyggere i land med pengepolitisk vanstyre.

Både dagens reguleringer og mulige nye reguleringer fra EU er beskrevet i meldingens kapittel 4.4.3. Teknologirådet etterlyser likevel en vurdering av hvorvidt de foreslåtte reguleringene er i tråd med Norges ønsker og behov, og om de er tilstrekkelige for å møte de utfordringene økt kryptoaktivitet medfører.

4.4.4 Digitale sentralbankpenger

Teknologirådet ser at omtalen av digitale sentralbankpenger i årets finansmarkedsmelding er knapp. Teknologirådet mener tiden er inne for å starte den politiske debatten om digitale sentralbankpenger. I finansmarkedsmeldingen understrekes det også at en eventuell innføring av digitale sentralbankpenger i Norge må forankres politisk. Det er ingen grunn til å vente med denne diskusjonen til alle tekniske spørsmål er avklart.

I Sverige er det nedsatt et utvalg for å utrede en rekke spørsmål knyttet til innføring av digitale sentralbankpenger. Et tilsvarende arbeid kan vurderes også i Norge.

Teknologirådet vil peke på to (av flere) spørsmål som Stortinget bør ta stilling til: 

Skal det være mulig å betale anonymt i fremtiden?

Med kontanter kan du være anonym, både overfor den du handler med, og overfor myndighetene. Når du betaler med bankkort eller giro, registreres derimot detaljerte opplysninger om deg, og om hva du kjøpte fra hvem. Med digitale sentralbankpenger kan vi velge ulike grader av anonymitet. Ikke overraskende har et land som Kina valgt å gi myndighetene fullt innsyn. Men en digital sentralbankvaluta kan også gjøres helt anonym, som dagens kontanter. Så hva skal veie tyngst? Retten til å betale anonymt? Eller muligheten til å motarbeide kriminell aktivitet, som terrorfinansiering eller skatteunndragelse?

Vil en digital krone går bankene i næringen?

Dersom det finnes risikofrie, digitale sentralbankpenger, er det en fare for at befolkningen heller vil ha slike penger, enn vanlige bankinnskudd. Da må bankene finansiere utlån på andre måter. Det kan medføre høyere rente på lån. I urolige tider kan det også gi økt fare for «løp» mot bankene, hvor brukerne veksler inn pengene i panikk og bytter til DSP.

Norges Bank ønsker ikke å undergrave de øvrige bankenes rolle. Banken peker derfor på behovet for å bygge inn tilstrekkelig «friksjon» i form av eventuell (negativ) rente, gebyrer eller tak på beholdningen. Samtidig vil friksjon gjøre digitale sentralbankpenger mindre attraktive sammenlignet med kryptovaluta.

Små og mellomstore banker utgjør en viktig del av det norske bankmarkedet, og bidrar til et godt banktilbud og effektiv konkurranse. Likeverdige rammevilkår og en hensiktsmessig regulering er viktige forutsetninger for at det skal være mulig å drive selvstendige banker i hele Norge.

Norsk plan for systemrisikobuffer ble lagt i 2019
I 2019 innførte norske myndigheter ny systemrisikobuffer i norske bankers kapitalkrav, der systemrisikobufferkravet ble økt fra 3% til 4,5%. De største norske bankene fikk samtidig redusert andre kapitalkrav pga nye EU-regler, slik at de samlet sett endte ut med lavere krav.

Små og mellomstore banker fikk ikke tilsvarende samtidig lettelse i andre krav. De fikk derfor en utsettelse av økningen til utgangen av 2022. Etter planen skulle da EUs nye kapitalkrav for mindre og mellomstore banker være innført, noe som ville gi lettelser på andre områder også for disse bankene.

EU har endret sin tidslinje - nye lettelser er utsatt fra 2022 til 2025.
Store banker i Norge har mulighet til å bruke interne risikomodeller, såkalte IRB-modeller. De mindre bankene benytter standardmetoden for risikoberegning, noe som gir langt høyere kapitalkrav. Bankene som benytter standardmetoden er i hovedsak de lokale sparebankene.

Hensikten i EU har lenge vært å gjøre ulikhetene i kapitalkrav mellom IRB-banker og standardmetodebanker mindre. De planlagte endringene var den siste delen av «Basel III»-anbefalingene (også kaldt Basel IV), og innebærer blant annet lettelser i standardmetodebankens kapitalkrav på flere områder. På tidspunktet Finansdepartementet fastsatte overgangsbestemmelsene, var innføring av disse nye reglene forventet å tre i kraft fra 2022.  Endringene ble først utsatt til starten av 2023, og har nå blitt innarbeidet i EUs regelverkspakke «bankpakken 2021», som ventes å tre i kraft først i 2025.

I Finansmarkedsmeldingen omtales bankpakken 2021 på side 29, (boks 2.4 og avsnittet «Likere kapitalkrav for mindre og større banker»), systemrisikobufferkravet omtales på side 24.

Store konsekvenser for norske lokalbanker, med mindre systemrisikobufferen også justeres
Endringene i EUs tidslinje fører til at en økning i systemrisikobufferen i 2022 vil gi en betydelig kraftigere skjerpelse av små og mellomstore bankers samlede kapitalkrav enn det man så for seg i 2019. Dette vil gjøre det nødvendig for mange å redusere utlånsaktivteten og øke prisene til kundene. Det vil gi svakere konkurranse i bankmarkedet og et dårligere tilbud til norske lånekunder.

Vi mener derfor det er behov for å vurdere innføringen av økt systemrisikobuffer på nytt og utsette en evt bufferøkning frem til «Bankpakken 2021» med en mer risikosensitiv standardmetode, er på plass.

Norske myndigheter står fritt til å gjøre nødvendige endringer
Selv om systemrisikobufferen også er en del av EUs kapitalkravsregelverk, har nasjonale myndigheter full frihet til å fastsette nivå og virkeområde på bufferen. Det er både mulig å frita grupper av banker fra bufferen og å differensiere nivået på bufferen mellom ulike banker.

Andre land, som Finland, Danmark og Sverige har valgt å ikke ha systemrisikobuffer for små banker i det hele tatt. Det er kun i Bulgaria, Kroatia og Island at de mindre bankene er pålagt en systemrisikobuffer.

Om Eika-alliansen og norske standardmetodebanker
Eika Alliansen består av 53 norske lokalbanker spredt over store deler av landet. Hele 65 % av Norges befolkning har minst en bank i Eika til stede med fysisk kontor i sin kommune. Samlet sett forvalter bankene i Eika Alliansen 400 milliarder norske kroner.

Bankene i Eika benytter standardmetoden for beregning av kapitalkrav. Til sammen er det 105 små og mellomstore banker i Norge som benytter standardmetoden. De aller fleste av disse er lokale sparebanker.

Finansmarkedsmeldingen reflekterer i praksis næringspolitikken til finansnæringen. Et sentralt mål for finansmarkedspolitikken bør være å legge til rette for at finansnæringen gjennom gode og stabile rammebetingelser kan bidra til jobbskaping og å finansiere norske bedrifter, til videre digitalisering av samfunnet og det grønne skiftet.

Finans Norge er opptatt av å sikre en regulering av finansnæringen som hensyntar en mangfoldig, innovativ og solid næring over hele landet. God regulering må balansere mellom soliditetshensyn og næringens betydning for virkeevnen i samfunnet. Finans Norge er tilfreds med at regjeringen i årets melding peker på finansnæringens viktige bidrag både til direkte og indirekte verdiskaping.

Finans Norge har sendt mer utfyllende kommentarer i eget brev til komiteen.

Rammebetingelser for banknæringen
I årets finansmarkedsmelding legger regjeringen vekt på betydningen av solide banker og likeverdige konkurransevilkår i det norske markedet – mellom små og store banker, og mellom norske og utenlandske. Vi støtter at denne tematikken løftes frem i årets finansmarkedsmelding. Av viktige tiltak trekkes særlig innføringen av en utvidet SMB-rabatt, samme systemrisikobufferkrav for norske og utenlandske banker og ny og mer risikofølsom standardmetode for kapitalkrav. 

Det er viktig at EUs bankregelverk innføres i Norge så raskt som mulig.  Innretningen av kapitalkrav må fullt ut harmonisere med EUs kapitalkrav, i tråd med Norges EØS-forpliktelser og særnorsk skjevregulering må unngås.

Regjeringen peker spesielt på bruk av nasjonale handlingsrom i EU-regelverket. Det er imidlertid viktig at krav innrettes i samsvar med identifisert risiko og etter prinsippet om lik regulering av lik risiko, der generelle krav omfatter alle aktører i samme marked.

Samsvaret med EU-regelverket må også omfatte tilsynspraksisen for bankindividuelle pilar-2-kapitalkrav. Reguleringen av bankene må være forutsigbar og transparent, og det er nå behov for en nærmere regulering av rammene for Finanstilsynets praksis. Finanstilsynet skal avgi sin pilar-2-vurdering til Finansdepartementet i oktober 2022.

Det pågår et svært viktig arbeid med forslag til ny finanstilsynslov under Skjørestadutvalget. Finans Norge mener helt sentrale virkemidler under den økonomiske politikken skal være underlagt demokratisk kontroll.

Garanterte produkter – fripoliser
Finans Norge har lenge argumentert for at regelverket for garanterte produkter må endres. Fripolisene forvaltes kortsiktig med dårlig avkastning som følge av et lite fleksibelt regelverk. Om lag 350 milliarder kroner i fripoliser er investert med lav risiko og kortsiktig forvaltning og kundene taper stadig mer kjøpekraft for pensjonen sin.

 Stortinget vedtok før jul mer fleksible kapitalbufferregler i kommunale garanterte ordninger. Finans Norge ber om at finanskomiteen anmoder regjeringen om å raskt følge opp med å foreslå fleksibelt kapitalbufferregelverk også for fripolisene.

Digitalisering – Digital Samhandling Offentlig Privat
DSOP-programmet fortsetter å utvikle digitale løsninger som gir store samfunnsøkonomiske gevinster og gjør livet enklere for folk. Som årets Finansmarkedsmelding peker på, møter prosjektene ofte på regelverksutfordringer, for eksempel knyttet til hjemler for datadeling som forsinker eller stopper opp prosjekter. Finans Norge ber Stortinget oppfordre regjeringen til å sørge for gode mekanismer for å fange opp og håndtere disse utfordringene på en effektiv måte.

Bærekraftig finans
Finans Norge støtter at naturrisiko inkluderes som en del av arbeidet med finansiell stabilitet. Vi vil med våre medlemmer jobbe mer med naturrisiko i tiden som kommer, og ønsker et godt samarbeid med myndighetene på dette området.

Det er viktig at regjeringen og myndighetene er proaktive i sin innsats for bærekraftig utvikling, også i finansmarkedene og finansnæringen. Her har Stortinget en viktig rolle i å holde trykket oppe.

Det er ikke minst viktig at regjeringen aktivt følger opp arbeidet i EU på området, både for å sikre bedre gjennomføring av EØS-regelverk i Norge og at norske interesser ivaretas i EU.

Det er behov for ytterligere avklaringer og regelverksendringer knyttet til EUs klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter, taksonomien. Vi ber om at Finanskomiteen ber regjeringen prioritere og påskynde dette arbeidet da det er avgjørende for en vellykket implementering av taksonomien i Norge. Videre ber vi om at Stortinget støtter regjeringens oppfordring til at små og mellomstore bedrifter som er utenfor bærekraftsrapporteringsreglenes virkeområde også rapporterer bærekraftsinformasjon. God informasjon er viktig for at finansforetakene skal kunne ta riktige beslutninger og for at kapitalen styres i en grønn retning.

Regulering av forbrukslånsmarkedet
Årets finansmarkedsmelding tar for seg et viktig dilemma: på den ene siden husholdningenes sårbarhet ved for stor gjeldsvekst, og på den andre siden viktigheten av å få lån. Formålet må derfor være å sørge for at forbrukerne ikke får mer lån enn de kan håndtere.

Tiltakene som er iverksatt for å begrense veksten i forbruksgjeld (utlånsforskriften og gjeldregistrene) fungerer etter hensikten, og Finans Norge mener det ikke er grunn til å innføre nye tiltak som forbud mot tilleggsytelser eller rentetak. Derimot har Finans Norge lenge tatt til orde for en utvidelse av gjeldsregistrene til andre typer gjeld. Vi ber Stortinget be regjeringen om å påskynde arbeidet med i første omgang utvide registrene til å omfatte pantesikret gjeld. Vi mener dette burde kunne gjøres gjennom forskriftsendring.

Finans Norge er videre opptatt at av man følger med på utviklingen av et eventuelt gråmarked for forbrukslån. Eventuelle nye aktører som tilbyr lån utenfor det etablerte banksystemet må underlegges samme forbrukerregler som tradisjonelle utlånsvirksomheter.

Desentralisert finans/kryptovaluta
Finans Norge har lenge tatt til orde for at myndighetene retter økt oppmerksomhet mot utviklingen innen såkalt desentralisert finans og kryptoaktiva. Dette er en utvikling som kan få stor betydning for finansiell kontroll og muligheten til å føre kontroll med finanstjenester. Det er positivt at årets melding inkluderer en gjennomgang av regelverksforslag og pågående diskusjoner.

Finans Norge har også i lengre tid etterlyst bedre veiledning på hvordan bankene skal håndtere veksling av kryptoaktiva for sine kunder innenfor hvitvaskingsregelverket. Som Finansmarkedsmeldingen peker på, sitter om lag 10 prosent av den voksne befolkningen på kryptoaktiva.

Hvitvasking og terrorfinansiering
Innsatsen mot hvitvasking og terrorfinansiering må styrkes, inkludert gjennom tilstrekkelig ressurser og kompetanse til Økokrim. Gode samarbeidsløsninger er avgjørende, og OPS-AT under DSOP vil være et viktig bidrag. Finans Norge ønsker en evaluering av Finanstilsynets tilsynspraksis og veiledningsansvar. Det er viktig med en god oppfølging av pågående lovprosesser i EU og at relevant EU-regelverk gjennomføres på en rask og god måte.

Helhetlig tilnærming til klimatilpasning og forebygging
Vi ser stadig konsekvensene av klimaendringene, med stadig mer skader etter vær- og klimarelaterte hendelser. Finans Norge har lenge etterlyst økt fokus på forebygging. Etterslepet er foruroligende. Samfunnsøkonomisk lønner det seg å forebygge fremfor å reparere. Verdien av forebygging må tydeliggjøres gjennom forskning og gode analyser.

Finans Norge er oppmuntret av regjeringens signaler om at den vil legge frem en klimatilpasningsmelding. Vi har lenge tatt til orde for behovet for en nasjonal klimatilpasningsplan og at det etableres en ekspertgruppe som trekker på all den viktige kompetansen som finnes, og som kan bidra med faktagrunnlag inn i arbeidet med en slik plan.

Utviklingen i boligmarkedet og ny avhendingslov fra nyttår

I 2022 har boligprisene i Norge steget med 7,6 prosent, og prisoppgangen har vært bredt forankret i hele landet. 1. kvartal 2022 er det sterkeste første kvartal Eiendom Norge har målt.

Oppgangen er oppsiktsvekkende fordi den kommer på toppen av den sterke veksten i boligprisene under pandemien.

Styringsrenten er nå hevet tre ganger og det er varslet ytterligere tre renteøkninger i 2022. Samtidig har vi hatt kraftige prisøkninger, spesielt på strøm og energi.

Etter læreboken skal renteøkninger og økte bokostnader redusere boligprisveksten. Men det er en viss treghet i når styringsrenten og økte kostnader slår inn på boligprisene. Rentekutt virker også skarpere enn renteøkninger.

Samtidig er det andre faktorer som drar i retning av høyere boligpriser, som økt boligetterspørsel på grunn av flyktninger fra Ukraina, flere arbeidsinnvandrere etter lemping av korona-tiltakene, lønnsvekst, samt vanskeligheter med å realisere nye boligprosjekter grunnet økte byggekostnader og material-knapphet.

I tillegg har den nye avhendingsloven, som det påpekes i meldingen, skapt utfordringer på tilbudssiden.

I desember 2021 ble solgt historisk mange bruktboliger, trolig fordi mange ønsket å unngå å selge etter nytt lovverk. Dessuten har det vært flaskehalser for å få laget de nye og mer omfattende tilstandsrapportene som loven krever. De nye tilstandsrapportene tar mye lenger tid å lage, samt at det har vært kapasitetsutfordringer i takstbransjen.

I sum gav dette svært få bruktboliger på markedet på begynnelsen av året, som igjen gav et kraftig prispress.

Ved utgangen av april melder imidlertid våre medlemmer, som representerer 98 % av norsk boligomsetning, at tilgangen på tilstandsrapport jevnt over har gått seg til, men at det fortsatt er lang ventetid på tilstandsrapporter i enkelte områder.

Hvordan den nye avhendingsloven vil virke på konfliktnivået i bolighandelen er for tidlig å si noe om, men vi venter at mer data om dette nærmere sommeren.

 Evaluering av utlånsforskriften høsten 2022

Finanstilsynets evaluering av utlånsforskriften og et forslag til ny utlånsforskrift er ventet innen 3. oktober. Vi mener det er viktig at regjeringen gjør lettelser i forskriften for førstegangskjøperne.

Selv om antall førstegangskjøpere økte i 2021 er deres andel mot totalen av markedet mindre, og det finnes heller data heller om hvordan disse finansierer seg. Det er grunn til at anta arv, foreldrehjelp, med-låntakere og/eller kausjonist er utbredt blant førstegangskjøperne og mer enn tidligere.

Førstegangskjøperne er fremtiden for den norske boligmodellen, og vi er spesielt opptatt av at terskelen for å bil boligeier senkes. Svekkes eierlinjen i Norge vil det gi mer ulikhet og utfordre legitimiteten til skattesubsidiene til boligeiere.

En lavt hengende frukt er derfor å øke fleksibilitetskvoten, samt legge til rette for økt bruk av fastrente.

Dagens krav til betjeningsevne i forskriften med 5 prosentpoeng rentepåslag etter fastrente periodens utløp står i veien for dette.

IMF med flere har påpekt den store bruken av flytende rente er en institusjonell risiko mot den finansielle stabiliteten i Norge. Utlånsforskriften bør derfor stimulere til å økt bruk av fastrente.

Ny lov om eiendomsmegling

Sommeren 2021 overlevert Eiendomsmeglingsutvalget NOU 2021: 7 Trygg og enkel eiendomsmegling — Evaluering av eiendomsmeglingsloven og forslag til en fremtidsrettet regulering

Vi er tilfredse med det grundige arbeidet utvalget har utført og ser frem til lovproposisjonen.

Utvalget dokumenterer at lov om eiendomsmegling har fungert godt siden 2008 og gitt økt forbrukertrygghet og effektivitet i boligmarkedet.

Eiendom Norge mener at utvalgets forslag innebærer en forbedring av transaksjonssystemet for kjøp og salg av bolig og eiendom, og øker forbrukertrygghet i det norske boligmarkedet. Dette er svært positivt da kjøp av bolig er den desidert største investeringen nordmenn gjør i livet.

I sum vil mange av forslagene i NOUen innebære forenklinger og forbedringer av regler i bolighandelen som har skapt byråkrati og økte kostnader for forbrukerne. Vi støtter eksempelvis utvalgets forslag om:

• Skjerpete egnethetskrav til fagansvarlig og andre ansatte i et eiendomsmeglingsforetak med lovhjemmel til å forby personer å ha roller innen eiendomsmegling som ikke oppfyller disse. Dette vil gi økt trygghet både for forbruker, eiendomsmeglingsforetak og eiendomsmegler.
• Tiltak mot hemmelige bud og kupping i bolighandelen.
• Strengere krav for advokater til å drive eiendomsmegling.
• Presiseringer i eiendomsmeglers undersøkelses- og opplysningsplikt i bolighandelen.
• Forenklinger av konsesjonssystemet med ulike konsesjoner for bolig, utleie og næring

 Vi kan kontaktes for ytterligere informasjon.

Henning Lauridsen                                                                            Erik Lundesgaard
Administrerende direktør                                                                  Sjef for kommunikasjon og politikk          

Notat til finanskomiteen vedrørende finansmarkedsmeldingen

1. Sparebanker og rammevilkår

Meldingens kapittel 2.5 omhandler rammevilkår for sparebanker. SpareBank 1-alliansen vil understreke at lik regulering av norske og utenlandske banker i Norge er en forutsetning for sunn konkurranse og finansiell stabilitet. SpareBank 1-alliansen er ellers positiv til at Finansdepartementet i meldingen lover å vurdere hvordan sparebankenes egenart og samfunnsfunksjon kan ivaretas og utvikles. En vurdering av kapitalstrukturen i sparebanksektoren er en naturlig del av dette arbeidet. Finanskomiteen kan be om at utfallet av dette arbeidet blir meddelt Stortinget i neste års finansmarkedsmelding.

SpareBank 1-alliansen mener videre at finanskomiteen bør henstille til Finansdepartementet om å sørge for skattemessige avklaringer som samlet sett styrker norsk sparebanknæring og likebehandler ulike organisasjonsformer innenfor sektoren.

Et konkret eksempel gjelder formuesskatt: Det definerende særtrekket ved sparebanker er (innslag av) selveid egenkapital. Før 1988 var alle sparebanker 100 pst. selveide (på linje med stiftelser); fremdeles er brorparten av egenkapitalen i sparebankene selveid. De siste 10-15 årene har det blitt etablert en rekke sparebankstiftelser. Disse forvalter selveid egenkapital som typisk har blitt overført dem fra overtatte sparebanker i forbindelse med sparebankfusjoner. Stiftelsene er fritatt for plikt til å betale formuesskatt.

Sparebanker er derimot definert som upersonlige skatteytere, og må betale formuesskatt (satt til 0,15 prosent i 2022) av den selveide egenkapitalen i banken (jf. kompensasjonsfond, gavefond og enkelte sparebankfond). Ifølge tall fra Skatteetaten betalte norske sparebanker ca. 156 mill. kr i formuesskatt i 2020. Utbytte av selveid egenkapitalen tilfaller samfunnet i form av blant annet økonomisk støtte til allmennyttige formål. Skattemessig forskjellsbehandling av selveid egenkapital i sparebanksektoren samlet sett er uheldig, og et av flere eksempler på behov for en gjennomgang av skattemessige problemstillinger.

 2. Seddel og mynt: tilbud og bruk av kontanter

Finansdepartementet fastsatte i mars nye forskriftsregler som klargjør bankenes plikt til å la kunder sette inn og ta ut kontanter. Dette pålegget må være likt for digitale og «fysisk distribuerte» banker. Departementet varsler i finansmarkedsmeldingen av regjeringen tar sikte på å sette ned et utvalg som skal vurdere kontantenes rolle i samfunnet framover. Det vil i så fall være naturlig at sparebanksektoren er solid representert i et mulig utvalg. I vesentlig større grad enn andre banker, er sparebankene også fysisk til stede i hele landet og vil kunne bringe relevante erfaringer og synspunkter til torgs i et slik utvalgsarbeid.

Til liks med en rekke andre sentralbanker utreder også Norges Bank som kjent en ny form for statlige penger i tillegg til seddel og mynt, nemlig digitale sentralbankpenger. En slik eventuell pengepolitisk reform bør gjennomgå en grundig politisk prosess, jf. både offentlig høring og vedtak i regjering og storting. Det er avgjørende at både den «optimale» andelen av statlige penger i den brede pengemengden og mulige konsekvenser for bankenes og sparebankenes finansiering og kredittgivning blir tilstrekkelig analysert og opplyst i så måte. 

3. Ny lov om Finanstilsynet

Finansdepartementet har som kjent satt ned et utvalg som skal vurdere finanstilsynsloven fra 1956 og Finanstilsynets virksomhet. Utvalget skal levere utredningen sin innen 1. desember 2022. Det ligger i kortene at et framlegg til ny finanstilsynslov vil bli lagt fram for Stortinget før neste stortingsvalg. Finanskomiteen kan alt nå fatte interesse for følgende mer overordnende problemstillinger:

Utvalget skal blant annet gjennomgå arbeidsdelingen mellom departement og tilsyn, inkludert det etter hvert relativt omfattende utredningsarbeidet og regelverksutviklingen som i dag ligger til Finanstilsynet. Demokratiske hensyn bør trolig innebære at Finansdepartementet i fremtiden overtar en større del av ansvaret for slike oppgaver og har det overordne ansvaret. Enhver finansminister både styrer Finansdepartementet og har hele tiden politisk og (ved mulige brudd på Grunnloven) konstitusjonelt ansvar for Finanstilsynet. Stortingets mulighet til å føre oppsyn med dette ansvaret blir sannsynligvis enklere og mer effektivt dersom finansministeren i større grad er direkte ansvarlig for utredninger og regelverksutvikling som gjelder finansnæringen. 

Utvalget skal også drøfte om ordningen med et eget styre i Finanstilsynet bør videreføres eller justeres. Det er uvanlig at et statlig tilsyn har et styre utnevnt av Kongen. I dette tilfellet har ordningen rot i Ot.prp. nr. 49 (1984-85) og forslaget der om å slå sammen Bankinspeksjonen og Forsikringsrådet til et enhetlig finanstilsyn, Kredittilsynet. Forsikringsrådet (etablert i 1912) var et kollegialt tilsynsorgan med tre, dernest (fra 1956) fem medlemmer. Finanstilsynets styre kan sees på som en «arv» i så måte. Finansministerens politiske og konstitusjonelle ansvar for Finanstilsynet kan sies å kompliseres noe av at tilsynet i praksis blir ledet av både et styre og en administrerende direktør, som også kan tenkes å vurdere både prinsipper og enkeltsaker forskjellig. Uansett vil behovet for et eget styre reduseres dersom Finansdepartementet overtar de mer «politiske funksjonene» til Finanstilsynet, mens sistnevnte konsentrerer seg om veilednings- og tilsynsoppgaver.  

Finansdepartementet ønsker at «[u]tvalget skal legge til grunn at tilsynets utgifter fortsatt skal dekkes av foretakene under tilsyn». I dag finansierer de nevnte foretakene både tilsyn, utredningsarbeid og regelverksutvikling. En reform i retning et mer «spisset» Finanstilsyn vil i praksis medføre at foretakene finansierer hovedoppgaven til Finanstilsynet, nemlig finanstilsyn. Både regelverksutvikling og tilsyn bør ikke være tillagt samme institusjon.

Til sist: Det er behov for en bredere formålsbestemmelse i loven. Tilsynsvirksomheten bør ikke bare vektlegge det enkelte finansforetaks soliditet, organisering og etterlevelse av regelverk, men også hensynet til konkurransevilkår og betydningen av like konkurransevilkår for realøkonomisk stabilitet.

4. Kontaktpersoner:

Styreleder i SpareBank 1 og konsernsjef i SpareBank 1 Østlandet Richard Heiberg: richard.heiberg@sparebank1.no

Direktør for samfunnskontakt Morten Søberg: morten.soberg@sparebank1.no

INNSPILL TIL HØRING OM FINANSMARKEDSMELDINGEN 2022

Finansforbundet er det største fagforbundet i finansnæringen, med over 32.000 medlemmer. Finansforbundet er opptatt av å sikre gode og forutsigbare rammebetingelser for finansnæringen, og ivareta kundenes rettigheter.

Næringspolitikk og rammebetingelser for finansnæringen

Finansmarkedsmeldingen er et sentralt næringspolitisk dokument som berører mange av de viktigste rammebetingelsene for næringen. Finansforbundet er glade for at Regjeringen på flere områder anerkjenner den viktige rollen finansnæringen spiller. Dette gjelder både som tilbyder av kapital og kunnskap, ikke minst på regionalt nivå, men også som en viktig faktor i den videre digitaliseringen av Norge og gjennomføringen av det grønne skiftet. Likeverdige konkurransevilkår er viktig for å opprettholde en solid og stabil finansnæring, og dette har Finansforbundet jobbet lenge for. Vi er derfor glade for at det innføres en utvidet SMB-rabatt, og at de lokale bankenes betydning for regionalt næringsliv fremheves som viktig. Vi skulle gjerne sett at regjeringen benyttet sjansen til å utjevne bufferkrav mellom såkalte IRB- og standardmetodebanker nå som bankpakken er foreslått innført 1. juni. Dette hadde bidratt til mer like konkurransevilkår.

Kompetanse og krav til de ansatte i næringen

Finansnæringen spiller som sagt en sentral rolle i mange store omstillingsprosesser Norge står midt oppe i, men næringen og de ansatte spiller også en stor rolle i å opprettholde finansiell stabilitet. Næringen og de ansatte har over de siste årene blitt pålagt mange og omfattende krav til compliance, både når det gjelder arbeidet mot hvitvasking og terror, men også i arbeidet med bærekraftig finans og EU-taksonomien.

For at de ansatte skal kunne oppfylle kravene som stilles er det viktig at det settes av tid og ressurser til kontinuerlig kompetanseheving. Vi har for eksempel tidligere spilt inn at ett aktuelt virkemiddel kan være å opprette et bransjeprogram for å øke kunnskapen rundt bærekraft og nye risikoer knyttet til bla klima og natur, som et viktig og tidskritisk tiltak for å tette kompetansegapet i finanssektoren. Vi håper videre at regjeringen og stortinget vil jobbe for å inkludere finansnæringen i satsinger på livslang læring og i oppfølgingen av stortingsmeldingen om økt arbedslivsrelevans i høyere utdanning.

Grønn omstilling og finansnæringen

Finansforbundet er fornøyde med at grønn omstilling, bærekraftig finans og klimarisiko har en fremtredende plass i Finansmarkedsmelingen. Klimaendringer, tap av natur og andre bærekraftsrelaterte utfordringer truer verdiskapningen og lønnsomheten i næringslivet, samtidig som gode løsninger skaper nye forretningsmuligheter. Det er ytterst viktig at regjeringen og myndighetene er proaktive i sin innsats for en bærekraftig utvikling, også i finansmarkedene og finansnæringen.

Det er særlig viktig at regjeringen støtter arbeidet som EU gjør innenfor bærekraftig finans. Norsk finansnæring og finansforetak er avhengig av stabile rammebetingelser og felles konkurransevilkår med sine europeiske motparter.

Klimarisiko er et tema som har blitt stadig mer fremtredende i finansnæringen de siste årene, og det er positivt at dette også reflekteres i større oppmerksomhet i Finansmarkedsmeldingen, og at håndtering av klimarisiko trekkes frem som en viktig oppgave for Finanstilsynet.

Finansforbundet har i flere sammenhenger vist til nødvendigheten av å satse mer på finansforskning. Det er et stort og økende behov for kunnskap og kompetanse innen bærekraft. Vi foreslår derfor at det bør det etableres et kompetansesenter for bærekraftig finans og klima- og naturrisiko i Norge. Det vil også kunne bidra til økt kunnskapsformidling, relevant forskning og utvikling av finansielle verktøy med bærekraftsformål. Lignende senter eller klynger finnes i allerede i Storbritannia og Sverige.

Digitalisering

Myndighetenes rolle i å koordinere samarbeid på tvers av sektorer er av vesentlig betydning for å opprettholde cybersikkerhet og tillitt til digitale løsninger. Det er derfor positivt å se at Meldingen referer til anbefalingene fra det europeiske systemrisikorådet (ESRB) om et rammeverk for koordinering ved systemiske cyberhendelser, slik at man unngår koordineringssvikt og muliggjør rask kommunikasjon.

Finansforbundet har tidligere vært negative til utflagging av tjenester, spesielt IKT-tjenester, blant annet grunnet tap av kompetanse. Dette har gjort seg spesielt gjeldende i forbindelse med pandemien, og det vil være naturlig å se om det er behov for å redusere sårbarhet ved å hente tilbake kritiske funksjoner fra utlandet.

Tilsynsmyndighetenes rolle i å veilede nye aktører og tjenester innenfor finansnæringen er vesentlig. Det er derfor et viktig signal at Regjeringen vil videreføre arbeidet med den regulatoriske sandkassen i Finanstilsynet. Finansforbundet er spesielt positive til at Finansmarkedsmeldingen også omtaler regulatoriske sandkasser som opererer på tvers av ulike tilsynsmyndigheter. Vi ser frem til å utdype våre innspill under høringen.

Med vennlig hilsen 

FINANSFORBUNDET 

Vigdis Mathisen 

forbundsleder