Kommuneproposisjonen 2023

1. Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner i 2022 og 2023 

I kommuneproposisjonen signaliseres det en realvekst i frie inntekter i 2023 på 1,8-2,3 mrd. kroner, men dette gir et fortegnet bilde av utviklingen. I realiteten er det signaler om et fall i kjøpekraft på 0,6-1,1 mrd. kroner målt mot realinntektsnivået i 2022 slik det ble anslått etter vedtaket av Nasjonalbudsjett 2022/Statsbudsjettet 2022 i desember, gitt at forutsetningene i RNB22 slår til. Handlingsrommet forverres ytterligere når man tar hensyn til kostnadene knyttet til befolkningens størrelse og sammensetning som nå anslås til 1,4 mrd. kroner.  

Kjøpekraften til frie inntekter i 2023 reduseres av høyere kostnadsvekst enn lagt til grunn ved budsjettbehandlingen i fjor høst. Den isolerte effekten fra den økte prisveksten i disse to årene trekker ned realverdien av frie inntekter i 2023 med om lag 9,9 mrd. kroner. Anslaget på den «varige» merskatteveksten på 7 mrd. kroner som varsles i RNB fører altså samlet til et fall i realverdien av frie inntekter på 2,9 mrd. kroner. Skatteinntektene på 2,5 mrd. kroner som midlertidig beholdes i år gir nesten en kompensasjon for den ekstra utgiftsøkningen i 2021 og 2022, men disse inntektene trekkes altså inn igjen i 2023. 

KS er videre urolig for at kjøpekraftutviklingen kan bli ytterligere svekket. Anslaget for veksten i kommunal deflator i 2022 på 3,7 prosent virker å være for lavt. Byggekostnadene, som veier meget tungt i kommunesektorens budsjetter, har gjennom det siste året økt voldsomt. Det kan virke som verken det eller det at kommunesektoren ikke mottar strømstøtte er blitt tatt tilstrekkelig hensyn til i anslaget. Vi anslår at undervurderingen av kommunal deflator i 2022 vil kunne redusere kjøpekraften til frie inntekter ytterligere i området 2,5-5 mrd. kroner i 2022 og 2023. Forskjellen er ikke knyttet til lønnsvekstanslag, så det ligger ikke an til noen «automatisk» kompensasjon i form av ekstra merskattevekst. 

KS mener videre at realveksten i de frie inntektene til kommunene, utover det å kompensere for demografiske endringer og pensjon og gi kommunen et økonomisk handlingsrom, må ta hensyn til kostnadsveksten innen pleie og omsorg særlig for tjenester til yngre brukere. 

2.En nyskapende og bærekraftig kommunesektor 

KS foreslår at komiteen fremmer to anmodninger til regjeringen, på bakgrunnen av regjeringens omtale av forsøk i offentlig sektor i kapittelet om en nyskapende og bærekraftig kommunesektor:  

1. Stortinget ber regjeringen arbeide for etableringen av en nasjonal ordning for forsøk i offentlig sektor. 
2. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et lovforslag som gir grunnlag for bredere forsøk enn dagens lovgivning gir mulighet for.

Det er positivt at regjeringen vil hente inspirasjon fra Danmark, hvor Folketinget har gitt kommunene fritak fra større deler av lovgivningen innenfor ulike politikkområder, og hvor regjeringen har inngått avtaler med forsøkskommunene. Samtidig ligger det sterke begrensninger på hva det er adgang til å drive forsøk med i Norge. Det er derfor ønskelig å vurdere et nytt rettslig grunnlag for bredere forsøk enn dagens lovgivning gir mulighet for. 

1. Andre tema med tilknytning til kommuneproposisjonen 2023 

Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester 

På bakgrunn av Hurdalsplattformens løfte om å “Gjennomgå og forbedre Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester for å sikre en bærekraftig utvikling av ordningen” foreslår KS at komiteen fremmer følgende forslag til anmodningsvedtak: 

Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 legge fram en vurdering av å utvide toppfinansieringsordningen for ressurskrevende pleie- og omsorgstjenester slik at de som er i ordningen ved fylte 67 år inkluderes også etter fylte 67 år.  

Høyhastighets internett og mobildekning 

På bakgrunn av Hurdalsplattformens løfte om å “Gjøre tilgangen til høykapasitets internett til en rettighet på lik linje med strøm, og sikre at alle husstander der det bor fastboende skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025” ber KS komiteen fremme følgende anmodning til regjeringen i komiteinnstillingen:  

Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for hvordan tilgang til høyhastighets internett til alle der de bor og arbeider kan sikres innen 2025, og hvordan arbeidet med å sikre mobildekning der folk bor, arbeider og ferdes kan styrkes. 

Styrke fylkeskommunen som samfunnsutvikler

På bakgrunn av Hurdalsplattformens løfte om å styrke fylkeskommunen som samfunnsutvikler, og å "vurdere å overføre statsforvalternes oppgaver som ikke omhandler tilsyn, kontroll eller klage, til fylkeskommunene. Jordvern skal være unntatt" ber KS komiteen fremme følgende anmodning til regjeringen i komiteinnstillingen:

Stortinget ber regjeringen omtale i statsbudsjettet 2023 en mulig overføring av statsforvalternes oppgaver som ikke omhandler tilsyn, kontroll eller klage, jordvern unntatt, til fylkeskommunene. 

4.RNB 2022 – koronakompensasjon 

De første månedene av 2022 var preget av rekordhøye smittetall og høyt sykefravær. Ansatte i kommunesektoren strakk seg langt for å holde hjulene i gang. For å gi forsvarlige og gode tjenester blant annet innen omsorgstjenestene, skoler og barnehager har kommunene hatt store ekstrautgifter både til vikarbruk og overtid. Kommunene og fylkeskommunene har stolt på løfter om at merkostnader blir kompensert. Innrapporterte tall til KS tyder på at kommunene og fylkeskommunene har hatt merkostnader de fire første månedene i 2022 på 6,5 til 7,5 mrd. kroner.  

  KS vil anbefale at Stortinget fatter et anmodningsvedtak til regjeringen som gir kommunesektoren sikkerhet for at de koronarelaterte merkostnadene i første halvår 2022 faktisk vil bli dekket: 

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i nysalderingen av statsbudsjettet 2022 som sikrer kommunesektoren full kompensasjon for alle koronarelaterte merutgifter i første halvår 2022.  

1. RNB 2022 – kollektivtrafikk 

Selv om de nasjonale smitteverntiltakene er avviklet, viser trafikktall fra byområdene at bruken av kollektivtilbudet er klart lavere enn før pandemien. Nye anslag fra fylkeskommunene tyder på et inntektsbortfall i annet halvår 2022 på i størrelsesorden 0,9 milliarder kroner.  

 Det er behov for en samlet tiltakspakke for å øke kollektivtrafikkens attraktivitet relativt til personbiltrafikk, særlig i tilknytning til rushtidstrafikk. Det er derfor avgjørende for å nå nasjonale og lokale miljømål at kompensasjonsordningen for kollektivtrafikk videreføres, og at Stortinget bevilger midler til dette ved behandlingen av Prop 115S (2021-22).  

 KS anbefaler at Stortinget bevilger nødvendige ekstra midler til kompensasjon til fylkeskommunene på kap 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene, post 64 Skjønnstilskudd, og samtidig fatter følgende anmodningsvedtak:  

Stortinget ber Regjeringen videreføre kompensasjonsordningen til fylkeskommunal kollektivtrafikk ut 2022.  

1. Fylkeskommunane sine frie inntekter i 2023 (kap. 2.4.1) 

 Regjeringa legger opp til ein realvekst i kommunesektoren sine frie inntekter på mellom 1,8 og 2,3 mrd. kroner i 2023. Regjeringa legg opp til at kommunane får 2/3 av den samla veksten i frie inntekter, mens fylkeskommunane får 1/3 av veksten, som betyr om lag 0,59-0,76 mrd. kr. Dette vil gje ein årleg auke i rammetilskotet til Møre og Romsdal på 29-37 mill. kroner.  

Dersom regjeringa i statsbudsjettet for 2023 legg seg på den lågaste veksten i intervallet for fylkeskommunane, vil meirutgiftene knytt til demografi (m.a. pensjon) for fylkeskommunane vere lik veksten i dei frie inntektene.  

Fylkeskommunane får dermed ingen netto auke i rammene for 2023, til tross for sterk vekst i utgiftene til m.a. driftskontraktar på fylkesveg, ein auke på 65 mill. kr frå 2020 til 2022. Vi ser no også ein sterk prisvekst i alle våre investeringsprosjekt, både dei som gjeld bygg til vidaregåande skole og fylkesveg. I tillegg er lånerenta aukande, noko som også pressar driftsrammene til fylkeskommunane.  

 2. Manglande koronakompensasjon 2022 (kap. 2.3)  

Kollektivtrafikken slit framleis med etterverknader etter koronapandemien, og har i motsetning til biltrafikken ikkje fått tilbake andelen passasjerar frå siste «normalår» 2019.  

I revidert nasjonalbudsjett for 2022 føreslår regjeringa å avvikle kompensasjonen for tapte billettinntekter i kollektivtransporten, trass i Stortinget sitt anmodningsvedtak nr. 631, kor regjeringa i januar vart beden om å legge fram forslag for å kompensere for tap av billettinntekter og forhindre rutekutt. Imidlertid er tilskotet til kommersielle buss- og båtruter føreslått vidareført med 25 mill. kroner. Også for persontrafikken innan tog leggast det opp til ein kompensasjon på 300 mill. kroner på grunn av pandemien. 

Konsekvensane av avviklinga er for Møre og Romsdal fylkeskommune eit inntektstap på buss, båt og ferje for 2. halvår 2022 på om lag 31 mill. kroner. Dersom inntektstapet ikkje vert kompensert må Møre og Romsdal fylkeskommune dekke dette gjennom dagens driftsrammer. Fylkeskommunen gjennomførte store kutt i ruteproduksjonen før pandemien og det er avgrensa handlingsrom for ytterlegare kutt. Busstilbodet i fylket er også i stor grad dimensjonert til å levere lovpålagt skoleskyss. 

Kollektivtrafikken bidreg til å oppfylle det tverrpolitiske nullvekstmålet i byane –kor all vekst skal takast med kollektiv, sykkel og gange. Det er to viktige faktorar som kan hindre kollektivtrafikken i å innfri dette viktige målet:   

• færre passasjerar 
• lågare billettinntekter enn før pandemien.  

 Fylkeskommunen er redd for at nye rutekutt kan føre kollektivtrafikken inn i ein negativ spiral med enda færre reisande og at tilbodet igjen må takast ned, som i sin tur fører til enda færre passasjerar og mindre mogelegheit til å bidra til samfunnsmåla.  

 På bakgrunn av dette speler Møre og Romsdal fylkeskommune inn behov for omstillingsmidlar til kollektivtrafikken, for omstilling til ein ny normal. 

3. Gratis ferje i trafikksvake samband (kap. 3.4) 

Ferjenøkkelen i inntektssystemet er sett saman av normerte ferjekostnadar frå ein kostnadsmodell og normerte billettinntekter frå ein inntektsmodell. Det inneber at netto utrekna beløp til fylkeskommunane for kvart samband, blir det same som normerte kostnadar minus normerte inntekter (for å handtere at det blir riktige kroneverdiar blir tala omrekna til årets kroneverdi, ein omrekningsfaktor). Møre og Romsdal fylkeskommune syner til at trekket frå normerte inntekter er større enn dei faktiske inntektene som fylkeskommunen har. Møre og Romsdal fylkeskommune føreset at det blir kompensert tilsvarande trekket for normerte billettinntekter frå KDD sin modell i ferjenøkkelen.  

Kva samband og strekningar dette skal gjelde for er litt uklart. Det er utarbeidd ein oversikt over fylkeskommunale ferjesamband med under 100 000 passasjerar i 2019, men regjeringa presiserer at oversikta ikkje nødvendigvis er komplett og oppdatert. Møre og Romsdal fylkeskommune vil oppmode om at det blir laga ein oppdatert oversikt over gratis samband /strekningar på regjeringen.no slik at også lokalbefolkning og andre interesserte enkelt kan finne ut kva samband som er inkludert. 

Gratis ferje kan gi ei stor auke i tal køyretøy på strekningar som vert gratis. Når Møre og Romsdal fylkeskommune gjennomførte trafikkanalyser i forkant av utlysing av nye anbod, vart det ikkje teke omsyn til auka trafikk som følgje av gratis ferjer. Møre og Romsdal fylkeskommune har ikkje økonomi til å auke kapasiteten på desse ferjesambanda. Møre og Romsdal fylkeskommune vil også be om at det blir utarbeidd etterspørselsanalyser som følgje av gratis ferjer, og at ein tiltaksplan for å handtere eventuelle utfordringar blir lagt fram.  

4. Nullutsleppsferjer  

Det er i kommuneproposisjonen ikkje lagt opp til ytterlegare styrking av kompensasjon for innføring av låg- og nullutsleppsferjer, noko som inneber at Møre og Romsdal framleis vil ha ei underfinansiering i ferjedrifta. Underfinansieringa i ferjedrifta i 2022 er på 150 mill. kroner berre for Møre og Romsdal. Staten har store forventingar til at fylkeskommunane omstiller ferje- og hurtigbåtdrifta til null- og lågutsleppsfartøy innan kort tid, men rekninga for dette overlét dei i stor grad til fylkeskommunane. Dette økonomiske løftet klarar ikkje Møre og Romsdal fylkeskommune på eiga hand. 

5. Opprusting og fornying av fylkesveg  

 I kommuneproposisjonen for 2023 er ikkje den øyremerka tilskotsordninga til fylkeskommunane i Nasjonal transportplan kommentert. I nasjonal transportplan 2022-2033 er det i første seksårsperiode lagt til grunn ein total ramme på 4,7 mrd. kroner, medan det i andre seksårsperiode er det lagt til grunn 10,7 mrd. kroner. For Møre og Romsdal vil det bety ein årleg gjennomsnittleg utbetaling på om lag 77 mill. kroner i den første seksårsperioden, for å deretter å skulle doblast dei neste 6 åra. For 2022 fekk Møre og Romsdal fylkeskommune 29 mill. kroner i auka opprustingsmidlar. Vi ventar at nivået på løyving vert kraftig auka i 2023 og åra etter, då vedlikehaldsetterslepet på fylkesvegane veks år for år og er no berekna til rundt 11,5 mrd. kroner berre i Møre og Romsdal.  

6. Revidert tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesvegnettet og kommunalt vegnett i Oslo kommune (kap. 7.8.1) 

Tidsfrist  for å innfri krav i tunnelsikkerheitsforskrifta vert endeleg fastsatt i 2023. Møre og Romsdal fylkeskommune er avhengig av at fristen blir forlenga for å unngå brot på forskrifta. 

7. Regnskapstall ved berekning av sektordelar i kostnadsnøklane og samla utgiftsbehov (kap. 3.7) 

Gjennom utgiftsutjamninga rammetilskottet skal fylkeskommunane i prinsippet få full kompensasjon for kostnadsulikheiter som dei sjølv ikkje kan påverke.  

I kommuneproposisjonen for 2023 står det følgjande under kap. 3.7: 

«I utgiftsutjevningen for 2022 ble det derfor tatt utgangspunkt i regnskapstall for 2019, og ikke 2020. 2021 har også vært preget av pandemien, og regnskapstall for 2021 vil heller ikke gjenspeile en normalsituasjon for kommunesektoren. Departementet vil også i utgiftsutjevningen for 2023 vurdere å ta utgangspunkt i regnskapstall for 2019.» 

Utfordringa med at Kommunal- og distriktsdepartementet pga. pandemien nå konsekvent nyttar 2019-rekneskapstall inn i fordelinga av rammetilskottet, er at ein ekstraordinær kostnadsauke i ein sektor i 2020/2021 ikkje vert fanga opp i utgiftsutjamningsordninga og dermed i fordelinga av rammene til dei ulike fylkeskommunane.  

Møre og Romsdal fylkeskommune hadde ein ekstraordinær kostnadsvekst i ferjekontraktane frå 2019 til 2020 kor vi måtte styrke ferjeramma med 120 mill. kroner. Denne kostnadsveksten blir no ikkje fanga opp i inntektssystemet og vi får dermed ikkje full kompensasjon for kostnadsulikheiter som vi sjølv ikkje kan påverke. 

Noregs Mållag har desse innspela til kommuneproposisjonen 2023:

Nynorsk må attende i kommuneproposisjonen

For å oppfylle ordlyden i den nye språklova om å fremje nynorsken som det minst bruka norske skriftspråket må kommuneproposisjonen få attende kapittelet «Bruken av nynorsk i kommunane», som var eit fast kapittel i kvar proposisjon fram til 2014. At dette kapittelet er vekke, er openbert eit tilbakesteg, og det må kome attende. Kommunane og fylkeskommunane er mellom dei alle viktigaste for å nå det overordna målet om å sikre det norske språket sin posisjon som eit fullverdig og samfunnsberande språk i Noreg. For å sitere Kommuneproposisjonen 2012: «For å få til eit meir systematisk arbeid for å styrkje nynorsk språk og den nynorske skriftkulturen på brei basis, er det m.a. naudsynt å rette merksemda mot språk og språkbruk i kommunar og fylkeskommunar».

Departementet må følgje språklova

Den nye språklova var gjeldande frå 1.1.2022. Føremålet for den nye lova gjeld for både kommunane og fylkeskommunane. Etter det nye føremålet har både fylkeskommunar og kommunar no eit særleg ansvar for å fremje nynorsk som det minst bruka norske skriftspråket. Her må Kommunal- og moderniseringsdepartementet ta eit særleg ansvar for å følgje opp den nye lova. Dei må skrive inn desse særlege forventingane for å fremje nynorsk til sine underliggjande etatar og i rettleiinga si til kommunane.

Den nye språklova legg eit endå tyngre ansvar på det offentlege til å fremje nynorsk, og å særskild vurdere situasjonen for nynorsk som mindretalsspråk spesielt – til dømes i politikkutvikling eller regelverkspraktisering som gjeld norsk språk. I proposisjonen vil me særleg trekkje fram det omfattande digitaliseringsarbeidet av kommunal- og fylkeskommunal sektor, som er omtala i proposisjonen.

Innkjøpt teknologi legg i mange tilfelle føringar for kva slags språk som skal bli nytta av brukarane. Krav til språkleg tilgang og kvalitet må bli tatt inn i regelverket for offentlege innkjøp. Særskilt må offentleg innkjøpspolitikk slå fast at Noreg har to offisielle norske skriftspråk, bokmål og nynorsk.

På side 30 i proposisjonen er nye heildigitale tenester for handsaming av byggesaker omtala.

Departementet begynner nå å se at en del kommuner, som for eksempel Skjåk, Lom og Sandnes, benytter handlingsrommet i eForvaltningsforskriften til å gå foran i den digitale omleggingen gjennom å innføre digitalt enevalg lokalt for profesjonelle søkere.

Om ein går inn på t.d. nynorskkommunen Skjåk sine heimesider for å sende ein byggesøknad vert ein automatisk vidaresend til fyrst Direktoratet for byggkvalitet så til eByggsøk. Ikkje eit ord på desse sidene er på noko anna enn bokmål. Det syner at dette er eit felt der omsynet til norsk språkpolitikken er heilt fråverande.

Det er viktig at departementet tek eit særleg språkpolitisk ansvar i det omfattande digitaliseringsarbeidet som er omtala i proposisjonen. Framtida til både norsk og til nynorsk, samisk og dei nasjonale minoritetsspråka avheng av viljen til å prioritere språkpolitikken i digitaliseringsarbeidet.

Delta opplever et økende press på de kommunale tjenestene. Dette til tross for at kommunenes inntekter tilsynelatende ser ut til å ha økt noe de senere årene. Vi får tilbakemeldinger fra tillitsvalgte om trange kommunebudsjetter som gir utslag i nedbemanning og kutt i tjenester. Dette gir mindre rom for tjenesteutvikling og utfordringer med å rekruttere og beholde arbeidskraft.

Rammevilkårene for kommunesektoren er avgjørende for å rekruttere, mobilisere og beholde viktig fagkompetanse i hele og faste stillinger. Økte bevilgninger til kommunene er avgjørende for å styrke muligheten for kompetanseutvikling for alle ansatte og dermed sørge for god kvalitet.

Kommunesektoren står i Ukraina-krisen i første linje og har betydelige oppgaver med bosetting av flyktninger, skaffe barnehageplasser og tilby utdanning og primærhelsetjenester. Kommunene stod i første linje under pandemihåndteringen, og har fortsatt oppgaver knyttet til dette. I tillegg kommer økende utfordringer framover på grunn av endringer i demografien.

Økende personellbehov i kommunale tjenester 

Det er behov for å øke kapasiteten i helse - og omsorgssektoren – jfr perspektivmeldingen som trekker fram behovet for å møte økningen i antall eldre. Det viktigste tiltaket for å mobilisere arbeidskraft i eldreomsorgen er et krafttak for å få flere over i hele stillinger. En satsing på heltidskultur er også viktig for kvaliteten på de kommunale tjenestene.  

I pleie- og omsorgstjenestene er fortsatt under 20 prosent av helsefagarbeiderstillingene som lyses ut heltidsstillinger. Da er det opplagt at det er krevende å få unge til å ønske seg til yrker med så små utsikter til heltidsstilling.  Deltas heltidsmonitor overvåker utlysningspraksisen i kommuner og sykehus. Den viser dessverre lite tegn til bedring. ( Lenke: Deltas heltidsmonitor) 

Behov for bedre oppgavedeling

 Delta vil framheve at noe av det framtidige behovet for arbeidskraft kan dekkes gjennom en mer systematisk satsing på hensiktsmessig oppgavedeling mellom yrkesgruppene. Dette gjelder både i helse- og omsorgstjenestene og i skole og barnehage. Skolesekretærer kan avlaste oppgaver både for rektorer og lærere, helsefagarbeidere og helsesekretærer kan avlaste sykepleiere. Mer hensiktsmessig oppgavedeling med bruk av rett person på rett plass er bra for kvaliteten på tjenestene, mer ressurseffektivt og bedre for den enkelte medarbeider.

Oppløsing av fylkeskommuner og kommuner

Vestfold-Telemark, Viken samt Troms og Finnmark har sammen med Ålesund kommune søkt om oppløsning etter sammenslåing.  Vi viser i den forbindelse til stortingsmeldingen om dette.

Det er krevende nå å gjennomføre en ny stor omstilling for de ansatte i de berørte virksomhetene. Mange ansatte er slitne, stadig omstilling er svært krevende for arbeidsmiljøet. Vi er bekymret for både utrygghet og stor belastning både hos ansatte og tillitsvalgte og frykter at de blir krevende å beholde kompetansen.  Regjeringen skriver at den legger opp til at kommunene og fylkeskommunene vil få kompensert de direkte delingskostnadene gjennom en søknadsbasert ordning. Samtidig skriver regjeringen at søknadene fra kommunene og fylkeskommunene skal basere seg på en svært nøktern tilnærming til hva som er absolutt nødvendig for å gjennomføre delingsprosessen, og at utgifter som kan unngås ikke vil bli kompenser. 

Delta mener det er helt nødvendig at de aktuelle oppløsningsfylkene/kommunene får en forsikring om at omstillingskostnadene bl.a. for medbestemmelse og involvering av tillitsvalgte i prosessene blir dekket fullt ut i disse prosessene.

Dette er Delta 

 Delta er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon for ansatte i offentlig tjenesteyting, har i overkant av 90 000 medlemmer og er det største forbundet i YS. 

Delta er en framoverlent og moderne arbeidstakerorganisasjon som ønsker å bidra til omstilling og endring for å løse framtidens utfordringer. 

Delta organiserer ansatte i både offentlige, ideelle og private virksomheter som yter tjenester som er regulert av det offentlige. Våre medlemmer vet hvilke utfordringer og muligheter som finnes i offentlig tjenesteyting. Delta har løsningsorienterte tillitsvalgte som ønsker å bidra til omstilling og videreutvikling av tjenestetilbudet til innbyggerne. 

1. Inntektssystemet

Regjeringen legger opp til en vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 0,6-0,8 mrd. kroner i 2023, mens 0,6 mrd. kr av de frie inntektene vil gå til å dekke merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Nordland fylkeskommune registrerer at dette vil gi et tilnærmet uendret handlingsrom fra 2022 til 2023, men med prisstigningen som pågår blir handlingsrommet svekket.

Det er lagt fram forslag til justering av delkostnadsnøkkelen for tannhelse, der innbyggere 21-22 år inkluderes som kriterium. Dette anses naturlig for å fordele styrkingen av tannhelsetjenesten som skal gi 50 prosent rabatt for denne aldersgruppen. Videre ser Nordland fylkeskommuen med spenning på ekspertutvalget som gjør en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet til fylkeskommunene. Nordland har en relativt stor andel, 60 prosent, som søker seg til yrkesfag. Dette er mer kostbart enn studiespesialisering, men ikke hensyntatt i dagens kostnadsnøkler. I utgiftsutjevningen har videregående opplæring veldig stor vekt, og for Nordland blir det viktig at valg av studieretning tas inn som kriterium i delkostnadsnøkkelen for videregående opplæring. Fylkeskommunen vil gi konkrete innspill til ekspertuvalget i forbindelse med arbeidet.

1. Gratis ferje

Det er veldig positivt for reisende at det nå innføres gratis ferje på samband med relativt lav trafikk. Nordland fylkeskommune ser samtidig noen utfordringer med innføringen av dette, så det er viktig at tiltaket kvalitetssikres godt og at det fullfinansieres fra staten. Vi ønsker å belyse noen momenter i den forbindelse.

Nordland fylkeskommune er Norges største båtfylke, med hele 23 fylkesferjesamband og 21 hurtigbåtsamband. Gratis ferje vil medføre reduserte inntekter fra hurtigbåtsambandene. Det er for eksempel høyst sannsynlig at vår største båtrute, Bodø-Svolvær, får en nedgang i reisende når alternativ ferje Bodø-Værøy-Røst-Moskenes gjøres gratis. Nordland fylkeskommune vil dermed tape billettinntekter fra hurtigbåt når ferjesamband blir gjort gratis. 

Nordland fylkeskommune har fire samband som er definert som båt, men operer som ferjer. Disse sambandene må også innlemmes som en del av det gratis ferjetilbudet. Hvilke ferjer som skal bli gratis er basert på tall fra 2019, men det har skjedd større endringer etter det, blant annet markert økning i sommertrafikk på ferjene våre. Det er også forventet at gratis ferje vil øke trafikken framover. Hvordan vil det håndteres dersom et samband går ut eller inn av kriteriet for gratis ferje ved at passasjertallet overstiger eller går under 100.000? Videre vil en økning i antall reisende kunne medføre kapasitetsutfordringer, både på ferjene, men også knyttet til kaianlegg, økt tidsbruk ved lasting/lossing med tilhørende forsinkelser, økt antall kundehenvendelser med mere. Spesielt med tanke på tidspunkt for innføring av ordningen ved inngangen til høysesong, vil det kunne skape uheldige utfordringer og negative kundeopplevelser.

Med økt trafikk kan ordningen også få konsekvenser for klima og miljø. Eksempelvis har Nordland mange pendlere fra øysamfunn som tidligere ikke tok med seg bil på ferjene, men som ved gratis ferje sannsynligvis vil endre den praksisen.

1. Fylkesveg – vedlikeholdsetterslep og rassikring

Nordland fylkeskommune har i dag et vedlikeholdsetterslep som grovt er beregnet til 10 mrd. kr. På fylkesvegnettet i Nordland gjenstår det ved inngangen til 2022 12 skredpunkt med høy skredfaktor og 45 skredpunkt med middels skredfaktor, til en samlet kostnad på 4,6 mrd. Man opplever i dag en sterk prisvekst i vegsektoren. Uten en styrking av fylkesvegene vil det medføre at viktige utbedringsprosjekter må utsettes og at det blir mindre vedlikehold. I sum vil forfallet på fylkesvegnettet øke etter at man de siste årene har klart å stoppe forfallet gjennom en økt satsing på fylkesvegnettet. Vi ser ingen satsning på dette i kommuneproposisjonen, men har forventninger om at det må komme med i statsbudsjettet.

1. Korona og kompensasjon

Selv om landet er åpnet, så preger fortsatt pandemien samfunnet. Korona har store konsekvenser, og det er positivt at regjeringen har bevilget midler til å håndtere de økonomiske konsekvensene i 2021 og første halvdel av 2022. Det hersker imidlertid fortsatt usikkerhet til utviklingen framover, og de største konsekvensene ligger innenfor kollektivtrafikken. Nordland fylkeskommune tror ikke inntektsnivået er tilbake til tidligere nivå fra 1. juli, og ber om at det ses på ytterligere støtte ut over denne perioden.

Med vennlig hilsen

Svein Magnar Øien Eggesvik

Nestleder fylkesrådet

Fagforbundet er Norges største fagforening med nær 400 000 medlemmer, hvor 200 000 jobber i kommunal sektor. Vi har 18 000 tillitsvalgte og er representert i alle landets kommuner og fylker.

Ressurskrevende tjenester – til høringen - (kapittel 575, post 60 og 61)

Regjeringen varsler i Kommuneproposisjonen for 2023 endringen som gjelder toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Endringen er en økning av tilleggskompensasjon for kommuner med færre enn 3 200 innbyggere og som har høye utgifter til ressurskrevende tjenester. Bevilgningen foreslås økt med 25 mill. kroner til 80 mill. kroner og foreslås finansiert med trekk i Innbyggertilskuddet.

Fagforbundet har over tid fremmet forslag om styrking av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Spesielt med tanke på at kommunens egenandel til ordningen økte betydelig i perioden 2014 til 2021. Konsekvensen av økt kommunal egenandel var relativt mindre ressurser til andre kommunale tjenester som oppvekst, tekniske tjenester og helse og omsorg.

Fagforbundet er positive til regjeringen sitt forslag om økningen av tilleggskompensasjonen, men mener at forslaget som fremkommer ikke ivaretar kommuner med store utgifter til tjenesten tilstrekkelig. Når endringen finansieres med trekk i Innbyggertilskudd vil kommuner som har noe over fastsatt innbyggertall bli rammet.

Fagforbundet ber derfor Kommunal og forvaltningskomiteen om å fjerne kravet om innbyggertall under 3200 i kriteriet for tilleggskompensasjonen, og dermed gi tillegg til alle kommuner med høye utgifter til ressurskrevende tjenester per innbygger og i kombinasjon med lavt skattenivå. Kapittel 575, post 61 bør dermed økes fra foreslåtte 80 millioner og til 150 millioner kroner.  

Videre ber Fagforbundet om at Kommunal og forvaltningskomiteen legger opp til:

• At det snarest mulig også gis refusjon for brukere over 67 år, forutsatt at brukeren fikk tjenesten før fylte 68 år. 
• At den kommunale egenandelen ikke økes utover kommunedeflatoren i 2023

Kommuneøkonomi – det økonomiske handlingsrommet

Med en foreslått realvekst i frie inntekter på mellom 1.8 og 2.3 milliarder, gir det en økning i det økonomiske handlingsrommet på mellom 0.4 og 0.9 milliarder i 2023, når økte demografiutgifter er estimert til å være 1.4 milliarder. I en tid der regjeringa må sørge for at samlet offentlig pengebruk ikke blir for høy, så er Fagforbundet glad for at de skjermer kommunene slik at de fortsatt får økt handlingsrom i 2023 til å kunne skape gode tjenester.

Fagforbundet mener det er avgjørende at man sikrer en langsiktig god økonomi for kommunesektoren som kan gi grunnlag for en opptrappingsplan for heltid og sikre god bemanning i bla. helse- og omsorgssektoren. Dette gir mulighet for økt grunnbemanning og mindre vikarbruk som tiltak for å styrke rekruttering og redusert sykefraværet. Begge deler er viktige tiltak for å få bukt med rekrutteringsutfordringen i spesielt kommunehelsetjenesten.

Som tidligere forventer Fagforbundet at kommunesektorens økte utgifter og reduserte inntekter som følge av koronapandemien blir kompensert. Det er positivt at arbeidsgruppen som ser på kommunesektorens kostnader i forbindelse med pandemien fortsetter sitt arbeid og hvor det er lagt opp til en nysaldering av 2022-budsjettet for å vurdere kompensasjonen for 2022.

Fagforbundet ber likevel om en fortløpende vurdering om det er behov for en tidligere kompensering og spesielt med tanke på kollektivtransporten. Kommunesektoren har behov for avklarte økonomiske rammer for å kunne løse sine samfunnsoppgaver og da kan det ikke være noe tvil om kompensasjon for kostnader relatert til pandemien.

Barnevernsreformen – kompensasjon til kommunene for økte utgifter  

Barnevernsreformen gir kommunene mer ansvar og økte utgifter på barnevernsområdet. Dette skal kompenseres gjennom økte bevilgninger i rammetilskuddet til kommunene. Fagforbundet har ved flere anledninger påpekt at reformen må fullfinansieres. Vi ser at det nå er tatt grep for å jevne ut uheldige utslag av fordelingsnøkkelen for barnevern. Det er positivt, men det er viktig å følge med om det er tilstrekkelig og om det treffer godt nok. Bekymringen er en følge av at kompensasjonen er basert på datagrunnlaget fra kun ett spesielt år som 2020 var. Samtidig er det viktig for oss å si at man også må ha tilstrekkelig med ansatte i tjenesten for at reformen skal lykkes.  

Fagforbundet mener det er avgjørende at kommunene sikres et godt økonomisk handlingsrom som skaper rom for et tilstrekkelig antall ansatte i det kommunale barnevernet. Det bør være et mål om at saksbehandler ikke skal ha mer enn 9-15 barn/saker. Med utgangspunkt i Bufdirs. tall fra 2019 mangler det 1290 årsverk for å oppnå 15 barn per saksbehandler. Videre bør utviklingen i antall ansatte i det kommunale barnevernet følges tett og hvor det er behov for tiltak hvis målsettingen om antall barn/saker per saksbehandler ikke blir realisert.

Norge går godt, og regjeringen vil stramme inn budsjettet for å unngå en overoppheting av økonomien, høy prisstigning og renteøkninger. I et budsjett med tøffe prioriteringer må kommunene gis handlingsrom til å løse oppgavene de er pålagt.

Kompenser kommunene for pandemiutgifter. Regjeringen vil først i forbindelse med salderingen av budsjettet i høst vurdere behovet for eventuelle endringer i kompensasjonen utgifter kommunene har hatt i forbindelse med pandemien vinteren og våren 2022. Når regjeringen venter med å kompensere for pandemikostnader til slutten av året skaper dette usikkerhet om hvor mye kommunene faktisk har å rutte med. Dette kan gå ut over tjenestetilbudet til innbyggerne i kommuner med lite økonomisk handlingsrom. Akademikerne mener at regjeringen allerede nå i revidert burde kompensert kommunene for ekstrautgifter for å skape forutsigbarhet om kommuneøkonomien, og ber Stortinget sikre dette.

Styrk rekruttering og oppgaveløsning. Regjeringen legger opp til en vekst i kommunesektorens frie inntekter på mellom 0,4 og 0,9 milliarder kroner i 2023. I tillegg dekkes merutgifter som følge av økte demografiutgifter og pensjonskostnader. Disse er anslått til 1,4 milliarder kroner. Med usikkerheten om prisvekstanslaget er det usikkert om kommunene i realiteten får økte frie inntekter.  

Mange kommuner mangler nødvendig kompetanse eller har små og sårbare fagmiljøer. Dette gjør oppgaveløsning krevende og rammer innbyggerne. Dette gjelder for eksempel:

• Rettssikkerhet. Mange kommuner har ikke juridisk kompetanse i eget hus. Dette gjør for eksempel barnevernstjenestene sårbare og kan ramme innbyggernes rettssikkerhet.
• Psykisk helsehjelp. Psykologkompetanse er et lovfestet krav i kommunale helse- og omsorgstjenester fra 2020. Psykologforeningens medlemsundersøkelse fra 2020 viser at psykologer i kommunen opplever at kommunale tjenester gir gode muligheter for å gi tilstrekkelig og nødvendig helsehjelp, men at det i dag ikke kommer alle befolkningsgrupper til gode, særlig ikke personer med alvorlige og langvarige lidelser.
• Tilgang til fastlege. Det å ha samme fastlege over tid, reduserer bruken av legevakt, gir færre sykehusinnleggelser og reduserer dødelighet. 150 000 nordmenn er i dag uten fast lege. Kommunene sliter med å rekruttere fastleger og stadig flere erfarne velger å slutte. Rekrutteringsutfordringene er særlig merkbare i mindre kommuner, men også større kommuner har utfordringer.

Akademikerne er opptatt av at kommunene skal kunne tilby gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Mange lovpålagte oppgaver, for eksempel fastlegeordningen og psykologtjenester i kommunene er underfinansierte og forslag til økonomisk ramme bidrar ikke til å gi nødvendig handlingsrom.

Akademikerne mener Stortinget bør

• gi kommunene økte frie inntekter for å utvide handlingsrommet.
• be regjeringen vurdere lovkrav om juristkompetanse i alle kommuner, i eget hus eller som en del av et interkommunalt samarbeid.
• be regjeringen starte et utredningsarbeid av statlig medfinansiering av psykologer i kommunen som bygger på allerede eksisterende trygdebaserte modeller for finansiering av leger og fysioterapeuter. Dette bør inngå som en del av den varslede stortingsmelding om Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
• be regjeringen styrke finanseringen av fastlegeordningen for å få flere leger inn i ordningen og redusere arbeidsbelastningen.

Gjennomfør forsøk med samarbeidsformer i kommunesektoren. Små fagmiljøer og små arbeidsmarkeder er trolig noe av årsaken til at mange kommuner opplever rekrutteringsutfordringer. Høyt utdannede tiltrekkes av kompetansearbeidsplasser med godt fagmiljø. I en undersøkelse blant akademikere fra 2020 svarer 94 prosent at fagmiljø på arbeidsplassen er svært eller ganske viktig hvis de skal vurdere å flytte til et annet sted.

Akademikerne mener det må legges til rette for systematisk samarbeid på tvers av tjenesteområder for å oppnå mer effektiv og bedre oppgaveløsning og å øke attraktiviteten til kommunesektoren som arbeidsplass for høyt utdannet arbeidskraft. Telemarksforskning (2019) og Norman-utvalget (2020) har også tatt til orde for mer strategisk samarbeid.

Akademikerne foreslår at Stortinget ber regjeringen etablere et program/stimuleringsordning som har som formål å styrke fagmiljøer og forsterke oppgaveløsning, innovasjon og tjenesteutvikling i kommunene.

Programmet bør fremme forsøk med samarbeidsformer for å prøve ut og evt. videreutvikle modeller som bidrar til solide fagmiljø og styrket oppgaveløsning i kommunal sektor. Det bør spesielt legges til rette for at ulike modeller for samarbeid i faste konstellasjoner prøves ut. For å fremme utvikling av samarbeidsmodeller er det nødvendig at staten bidrar med stimuleringsmidler.

Departementet og KS har hatt en arbeidsgruppe som har vurdert hvordan man kan få til mer systematisk bruk av forsøk i offentlig sektor. Regjeringen vil etablere en nasjonal ordning for forsøk i offentlig sektor. Akademikerne mener arbeidstakersiden må være involvert i det videre arbeidet med den nasjonale ordningen, og det er naturlig at forsøk med samarbeidsformer for å styrke fagmiljø bør inngå i den nasjonale ordningen.

Akademikerne har forventninger til tillitsreformen og er glad regjeringen så tydelig vil bruke partssamarbeidet i reformarbeidet. Vi er opptatt av at det må satses på kompetanse og utvikling av gode faglige og lærende fellesskap. Tillit til tjenestene betyr også tillit til at de ansatte har den kompetansen de trenger for å levere tjenestene. 

Notat

Til: Kommunal og forvaltingskomiteen

Frå: Vestland fylkeskommune

Høyringsinnspel - Prop. 110 S (2021-2022) - Kommunal- og forvaltningskomiteen

Vestland fylkeskommune har følgjande innspel til Kommuneproposisjonen 2023:

Frie inntekter

Fylkeskommunane sine inntekter kjem hovudsakleg som frie inntekter gjennom inntektssystemet. Årleg realvekst i desse inntektene er difor avgjerande for fylkeskommunane sine evneer til å yte gode tenester og gjennomføre det tildelte samfunnsoppdraget på ein god måte.

Vestland fylkeskommune registrerer at regjeringa i kommuneproposisjonen legg til grunn vekst i fylkeskommunane sine frie inntekter på mellom 0,6 mrd. kr og knapt 0,75 mrd. kr.

Med den svært sterke prisveksten ein opplever på innsatsvarer både i drifta, men særleg for investeringane. Forslaget frå regjeringa om vekst i frie inntekter er difor langt frå tilstrekkeleg. Fylkeskommunane er mykje meir kapitaltunge enn kommunane, i første rekkje som følgje av ansvaret for fylkesvegane. Prisveksten ein har sett på innsatsvarer den siste tida har difor vore særleg stort for fylkeskommunane. Dersom det høge prisnivået på innsatsvarer vert varig, vil dette få stor innverknad på fylkeskommunane si evne som tenesteytar, om ikkje staten følgjer opp med auke i inntektsrammene.

Vestland fylkeskommune ber difor om at kommunal- og forvaltingskomiteen legg inn høgare vekst i frie inntekter enn gjeldande forslag frå regjeringa. Alternativt ber ein komiteen vurdere å auke fylkeskommunane sin del av den samla veksten ut frå det som er nemnt ovanfor om særleg sterke prisutslag for fylkeskommunane.

Nytt inntektssystem for fylkeskommunane

Kommuneproposisjonen 2023 omtalar arbeidet med nytt inntektssystem som skal presenterast i kommuneproposisjonen for 2024 med sikte på innføring frå og med 2024. Bakgrunnen for revideringa av inntektssystemet er m.a. den nye fylkesinndelinga som vert sett i verk frå 2024.

Vestland fylkeskommune er godt i gang med arbeidet i den nye fylkeskommunen, der kreftene er samla mot felles framtidsmål. Vestland fylkeskommune ber difor komiteen garantere at kompensasjon for meirkostnader til fylkeskommunar som skal splittast opp, ikkje er ein del av den økonomiske ramma for inntektssystemet/frie inntekter.

Vedlikehaldsetterslep

Vestland fylkeskommune har eit stort fylkesvegnett med svært mange tunellar og bruer. Vedlikehaldsetterslepet er stort og for å unngå vidare forfall på vegstandarden krevst det store løyvingar. Gjennom inntektssystemet, den såkalla tabell C, prioriterer ein til ein viss grad fylkeskommunar med særlege utfordringar, men summane er langt frå tilstrekkelege til å makta utfordringane ein står overfor. Øyremerka midlar gjennom eigne program vil vere nødvendig både for det som gjeld tunnelsikring og rassikring.

Grønt skifte

Vestland fylkeskommune er i leiarsjiktet når det gjeld overgang frå fossil til utsleppsfri drift. Ferjeflåten er for ein stor del elektrifisert, bussparken i Bergen og store delar av resten av fylket går også med elektrisk drift. No står hurtigbåtdrifta for tur.

Heller ikkje i kommuneproposisjonen for 2023 kjem regjeringa med signal om kva staten har tenkt å delta med i dette viktige miljøarbeidet. Fylkeskommunane har teke ansvar for å gå frå ord til handling i det grøne skiftet. Vestland fylkeskommune ber komiteen konkretisere kva som kan ventast av statleg draghjelp i tida framover for å få på plass også utsleppsfri hurtigbåtdrift.

Reversering av ansvar for fiskerihamner

Vestland fylkeskommune registrerer at regjeringa i kommuneproposisjonen varslar at ein i statsbudsjettet for 2023 vil overføre ansvaret for fiskerihamnene frå fylkeskommunane til staten etter berre tre år med fylkeskommunalt ansvar.

Vestland fylkeskommune beklagar dette ettersom ein har fått til godt samarbeid med kommunar og hamner i fylket. Vestland fylkeskommune har inngått samarbeidsavtalar og utbyggingsavtalar og legg til grunn at staten overtek desse avtalane fullt ut ved ansvarsoverføringa.

Forbrukerorganisasjonen Huseierne representerer vanlige boligeiere over hele landet. Vi har 250.000 medlemmer som utgjør ca. 10 prosent av alle landets husholdninger. Huseierne jobber for at flest mulig kan eie sitt eget hjem og verner om den norske boligmodellen.

Bokostnadsindeksen viser at bokostnadene øker kraftig. Bokostnadsindeksen inneholder disse bokostnadene:

• Kommunale gebyrer
• Eiendomsskatt
• Energikostnader
• Rentekostnader
• Forsikring
• Vedlikehold

Prognosene for Bokostnadsindeksen viser at samlede bokostnaden i perioden kommer til å stige med 35 prosent. Kommunale avgifter øker trolig med 20 prosent i perioden, se tabell.

Bokostnader for en husholdning med 120 kvadratmeter enebolig. Prognose 2021-2024

Eiendomsskatt 15%

Kommunale avgifter 20%

Energikostnader 46%

Rentekostnader 55%

Forsikring 15%

Vedlikehold 8%

Samlet 35%

Det er et enormt vedlikeholdsetterslep og investeringsbehov innen vann- og avløp her til lands. En rapport fra Norsk Vann (2021), «Kommunalt investeringsbehov for vann og avløp 2021-2040», utarbeidet av Norconsult og SINTEF, viser et investeringsbehov innen vann og avløp på 332 milliarder kroner. De økte investeringene kommer til å innebære kraftig økning i gebyrene for husholdningene.

Kommunal- og distriktsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2021 analysemiljøet Oslo Economics i oppdrag å utarbeide en studie som synliggjør effektiviseringspotensialet i vann- og avløpssektoren. Studien skulle blant annet drøfte hvordan kommunene kan utbedre og fornye ledningsnettet i vann- og avløpssektoren på en raskere og mer kostnadseffektiv måte enn i dag.

Den ferske rapporten fra Oslo Economics, COWI og Kinei gjør den forenklede antakelsen om jevn vekst i vann- og avløpsgebyrene på tvers av kommuner. De kommer frem til at gebyret for en standardbolig i 2040 vil variere fra omlag 7 000 kroner i kommunen med lavest gebyr til omlag 40 000 i kommunen med høyest gebyr. ^[1]

Rapporten konkluderer med at det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme vil være å vedta at de kommunale vann- og avløpsenhetene blir organisert i regionale enheter, for å sørge for best mulig bruk av blant annet infrastruktur og fagfolk. Den konkluderer også med at staten bør innføre en mer systematisk styring av sektoren.

Økte bokostnader gjør at den norske boligmodellen er under press. Høye strømpriser, varslede renteoppganger, økt eiendomsskatt og økning i kommunale avgifter kan komme til å tynge i husholdningsøkonomien. Huseierne arbeider med å ivareta den norske boligmodellen slik at så mange som mulig har råd til å eie sitt eget hjem.

Huseierne mener

Når det gjelder de kommunale gebyrene, mener Huseierne at det er behov for en ny regulering av vann- og avløpsbransjen i Norge, der det stilles klare og målbare krav til effektivisering av produksjonen av vann- og avløpstjenester, og det samtidig legges til rette for at disse kravene kan oppnås. Det er viktig for forbrukerne at vann- og avløpstjenestene driftes så effektivt som mulig, slik at økningen i gebyrene til abonnentene blir så lav som mulig.

En analyse av effektiviteten i den norske vann- og avløpssektoren, utført av Senter for økonomisk forskning i 2021, fant grunnlag for å anslå et nasjonalt effektiviseringspotensial på 26 prosent innen vann og 22 prosent innen avløp.^[2]

Huseierne ønsker at staten påser at kommunene overholder prinsippet om selvkost. Huseierne mener at staten må pålegge kommunene om å rapportere effektivitet i utførelsen av selvkostfinansierte tjenester og lage nasjonale sammenligninger på dette området.

[1] https://www.regjeringen.no/contentassets/aa137c6a37ff4bdd936660ed6668d0f8/mulighetsstudie-for-va-sektoren-rapport-oslo-economics.pdf

[2] https://samforsk.no/uploads/files/Effektivitet-og-effektiviseringspotensialet-i-vann-og-avlopsorganisasjoner-WEB.pdf