Representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad og Bengt Rune Strifeldt om å legge forholdene til rette for at Alta kommune og innbyggerne i Alta kan velge fylkestilhørighet

INNSPILL – DOK 8 FORSLAG.  

TIL  Prop. 113 LS (2021-2022) «Deling av fylker og Ålesund kommune, Dokument 8:29 S (2021-2022)

Representantforslag om å legge forholdene til rette for at Alta kommune og innbyggerne i Alta kan velge fylkestilhørighet.

I forkant av stortingsvalget i 2021, var reversering av regionreformen et stort tema som fikk mye oppmerksomhet. I juni 2021 behandlet kommunestyret en sak om fordeler og ulemper for Alta kommune ved tilhørighet til "nye Finnmark" eller "nye Troms". 

I november 2021 besluttet kommunestyret at Alta kommune skulle forsøke å få laget en utredning som i større grad belyser fordeler og ulemper for Alta ved valg av fylkestilhøringhet, enn det som fremkom i saksutredninge ved behandlingen før valget. På bakgrunn av disse fakta skulle det gjennomføres en folkeavstemning som grunnlag for kommunestyrets behandling tilknyttet deling av Troms & Finnmark fylke.

Å lage en utredning på eget initiativ som er konkret og objektiv i forhold til fordeler og ulemper viste seg relativt raskt som en svært vanskelig oppgave, men en folkeavstemning ble avholdt 10. mai 2022. Det var ca 38 % av de stemmeberetigede som avla stemme, og av disse stemte 50,06% for at Alta skulle være en del av Nye Finnmark Fylke etter deling.

Det ble altså et knapt flertall i folkeavstemningen, men et enstemmig kommunestyre vedtok fredag 13. mai å følge resultatet av folkeavstemningen.

Selv om dette DOK 8 forsalget knytter seg til det som er nevnt over og som nå er avklart, er det allikevel viktig for kommunen å få belyst bakgrunnen for engasjementet i denne saken.

Kommune- og regionreformen har skapt mye debatt og frustrasjon gjennom flere år, uavhengig av

hvilket forhold man har hatt til reformenes innhold.

I vårt lokalsamfunn har det selvsagt også vært debatt om reformene, men Alta kommune har vært

positive til utvikling og å utforske de mulighetsrom som reformer gir med tanke på utfordringene

som står foran oss. Alta kommunes primære standpunkt har derfor vært at regionreformen bør

videreføres og innholdet styrkes.

Alta er et regionsenter i vekst, og ganske «utypisk» i forhold til utviklingen i tilnærmet alle andre kommuner i Nord Troms og Finnmark. Alta har en befolkning på om lag 22 000 innbyggere og er med det like stor som Hammerfest kommune og Sør Varanger kommune til sammen. Det er næringsvekst, investeringsvilje og en ung befolkning som sikrer høye fødselstall. Denne utviklingen strekker seg 30- 40 år tilbake i tid og har medført en sammenhengende vekst for Alta. Sysselsetting og utvikling av nye arbeidsplasser skapes i all hovedsak i privat sektor der 70% av alle sysselsatte har sitt arbeidssted. Denne veksten har også medført at Alta som bo- og arbeidssted har vært viktig for flytting internt i regionen og dermed demmet opp for fraflytting. Kommunen har gjennom mange år hatt «bolyst» som et strategisk viktig satsingsområde.

Som en følge av Altas vekst har det har etablert seg en holding i regionen om at "Alta tar alt".  Selvsagt har Alta opplevd nyetableringer og relokaliseringer som har vært til gunst for utviklingen. Samtidig er det lett å glemme at Frionor, Helly Hansen, Sweco, Forsvaret, Telenor m.fl har lagt ned sin virksomhet i Alta, noe som representerer en betydelig mengde arbeidsplasser. 

Regionenes rolle overfor kommunene er knyttet til særskilte fag- og samfunnsområder, der det er forutsatt at regionalt nivå skal kunne bistå kommunene med faglige råd og støtte. For at dette skal kunne fungere, betinger det at regionalt nivå både har tilstrekkelig med ressurser og har høyere kompetanse enn det kommunene selv har. 

Rekrutteringsutfordringene er betydelig i Norge, og særlig i distriktene der også «gjennomtrekk» i stillinger er betydelig. For Altas del var derfor tilgangen til regionalt fagmiljø i Troms en betydelig styrke. Den korte tiden vi fikk mulighet til å dra veksler på en sterkere region, var svært positiv. Fagmiljøene opplevdes mer tilgjengelig, prosjekter ble initiert og blant annet var ikke Altas størrelse eller vekst lengre et «problem», men en ressurs.

Videregående utdanning har vært et viktig tema, der Alta har en skole med omlag 1000 elever. Det er investert betydelig i denne skolen fra fylkeskommuens side de siste år, men Alta kommune er bekymret for at denne skolen blir utsatt for kutt som følge av fylkeskommuens økonomi og mange videregående skoler i nye Finnmark. 

Alta kommune har egne erfaringer med oppbygging av fagkompetanse og vet hvor vanskelig rekruttering kan være. Det er en kjennsgjerning at det generelt sett er lettere å få tak i riktig kompteanse til større byer/steder, og det er liten tvil om at Tromsø som et kompetansesenter har mer å bidra med overfor kommunene i regionen enn f.eks det denne proposisjonen nå medfører i vår region.

Flere NOU`er er blitt utarbeidet bl.a. tilknyttet demografiutfordringer, næringslivets betydning for distriktene, og etter Gjerdrum ulykken tilknyttet geoteknikk (NOU 2022:3 På trygg grunn). Ingenting av dette tilsier at mindre fagmiljø skal kunne møte disse utfordringene på en bedre måte. Tvert om er det grunn til å stille spørsmålstegn ved hvor anbefalingene i disse NOU`ene blir av i praktisk politikk?

Det vil si at krav og forventninger som sentrale myndigheter har til regionalt og lokalt nivå bare øker, mens muligheten til å bygge sterke fagmiljø er svært utfordrende. For eksempel vil kommunenes ansvar i saker tilknyttet kvikkleire/geoteknikk øke, mens slike fagmiljø i regional- og lokal forvaltning er tilnærmet «ikke eksisterende». Det meste av slik kompetanse i Norge er i ulike konsulentselskaper eller på direktoratsnivå (NVE) – og ikke i førstelinjetjenesten i kommunene. Hvem skal kommunene henvende seg til?

Et annet eksempel er nasjonale mål om vekst i havbruksnæringen. Alta kommune har siden 1980-tallet vært en stor oppdrettskommune og har lang erfaring med utviklingen i næringen. Som kommune erfarer vi at nasjonal, regional og lokal forvaltning ikke er tilstrekkelig koordinert for å utvikle en slik vekst, og kompetansebehovet er fortsatt stort. 

I nord finnes viktige ressurser tilknyttet havbruk, olje og gass, bergverk osv. Alle viktige elementer i utviklingen av et grønt skifte. Krigen i Ukraina har gitt oss en ny hverdag der sikkerhetspolitikk og forholdet mellom NATO og Russland setter nye premisser for fremtiden. Dette gir, sammen med kjente demografiutfordringer i nord, en betydelig distriktspolitisk utfordring med store konsekvenser også utenfor Norges grenser. I dette bildet, der unge trekkes mot byene, er det derfor viktig at de større byene i nord gis vekstimpulser som legger tilrette for befloknings- og næringsvekst.  Hva vil i så fall alternativet være? 

Lite av slike vurderinger som nevnt ovenfor fremkommer i de utredningene som ligger til grunn for proposisjonen, og det har skapt et stort engasjement i vår kommune. Slike vurderinger burde etter vår mening hatt en større plass i konstruksjonen av et nytt nord, og ville vært svært nyttig som beslutningsgrunnlag for den institusjonsbygging som nasjonen nå gjør.

I dette bildet er det av nasjonal betydning at også Alta som et regionalt senter og befolkningsmessig tyngdepunkt gis en sentral rolle i og for utviklingen i Finnmark.

Det er flere muligheter for hvordan dette kan skje, men institusjonsbygging og infrastruktur i nord et er stikkord. I dette perspektivet er Alta kommune klar for å gjøre sin del av jobben.

Høringsinnspill om Deling av fylker og Ålesund kommune - Prop. 113 LS (2021-2022)   «Vi som vil være i Ålesund» takker for muligheten til å komme med innspill til Representantforslag om Deling av fylker og Ålesund kommune. Vi er takknemlige for muligheten vi har fått til å forsøke å opplyse våre øverste folkevalgte om hvordan avgjørelser tatt av Stortinget i denne saken vil påvirke de respektive innbyggerne berørt i denne saken om våre folkevalgte skulle sette lokaldemokratiet foran partipolitisk spill.  

11 av de 12 kommunene som ble tvangssammenslått av Stortinget i 2017 valgte å ikke sende inn søknad om reversering og løsrivelse når dagens regjering åpnet opp for dette. Ålesund kommune derimot vedtok med 42 mot 35 stemmer at de skulle skille ut en del av det som tidligere var Haram kommune, men at de delene av tidligere Haram som ønsket å fortsette i Ålesund skulle få lov til dette basert på den rådgivende folkeavstemningen og opinionsundersøkelsen de hadde blant sine innbyggere i tidligere Haram kommune.

Faresignalene for innbyggerne i Haram og Ålesund ved å gjennomføre en reversering kommer godt frem i BDO-rapporten bestilt av Ålesund kommunestyre, kort oppsummert er de 4 hovedargumentene:
- Fare for å stå uten nødvendig kompetanse og kapasitet til å ivareta oppgaver og myndighet som en generalistkommune
-Høye kostnader ved gjennomføring av en utskillelse og det er betydelig risiko rundt fremtidig driftsnivå.
-Uklart i hvilken grad alle tjenester kan videreføres som i dag med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. For enkelte tjenester og fagområder er dagens kapasitet på et kritisk nivå og dermed veldig sårbar. Legetjenesten er et eksempel på dette.
-Endringstrøtthet i kommuneorganisasjonen og variabel motivasjon for fortsatt omstilling.

 Det er på bakgrunn av disse argumentene og at man med rimelig stor grad av sikkerhet kan slå fast at ROBEK vil bli utfallet for både Ålesund og Haram kommune at innbyggerne i områder nærmest Ålesund kommune ikke ønsket en reversering og opprettet et innbyggerinitiativ og fikk gehør for dette i kommunestyret. Kommunestyret ville følge folkeviljen, også i de kommunedelene som IKKE ønsker en reversering.

Søknaden fra Ålesund kommune kunne blitt behandlet i departementet, men da med et avslag eller en godkjenning. En slik «halv» reversering av Haram kommune var ikke godt nok for dagens regjering. Paradoksalt nok ønsker regjeringen å gjøre opp for tvangen Stortinget utsatte kommunene for i 2017, ved å nok en gang sette et vedtak fattet av et kommunestyre til side og bruke tvang overfor lokaldemokratiet gjennom Stortinget.

For å møte framtidens utfordringer, og sørge for gode tjenester til innbyggerne, er det mer enn noen gang behov for å samle alle gode krefter til felles innsats. Vi håper Stortinget ser helheten og det beste for innbyggerne og avviser forslaget om deling av Ålesund kommune.