Statsbudsjettet 2023

Norsk reiselivs- og serveringsnæring var langt hardere rammet enn de fleste andre bransjer under Covid-19 pandemien, med tapte inntekter og tap av egenkapital. Dette har satt næringen i en svært utfordrende situasjon.

Selv om reiselivet hentet seg raskere inn etter pandemien enn hva de fleste ved årsskiftet trodde var mulig, med gode bookinger vår, sommer og høst 2022, har det vært betydelige utfordringer med mangel på kvalifisert arbeidskraft, økte kostander til blant annet strøm og drivstoff, mangel på råvarer og renteøkninger.

Det er stor usikkerhet rundt utviklingen videre og vi forventer tøff internasjonal konkurranse i lang tid fremover, både i forhold til utlendinger som skal velge Norge og nordmenns valg av reisemål. Norsk reiselivsnæring vil måtte kjempe for sin posisjon i markedet, noe som krever at næringen må styrkes økonomisk og utvikles i tråd med mer bærekraftige kundebehov.

Vi vil peke på tre viktige områder som spesielt vil være en utfordring for reiselivs- og serveringsnæringen:

1. Den foreslåtte økning i formueskatt, utbytteskatt og arbeidsgiveravgift, samt reduksjon i verdsettelsesrabatten
2. Moms på reiselivstjenester og servering opprettholdes på et høyt nivå
3. Halvering av Taxfree-kvoten på tobakksvarer

1. Den foreslåtte økning i formueskatt, utbytteskatt og arbeidsgiveravgift, samt reduksjon i verdsettelsesrabatten (Kap 3.1 Utbytteskatt, Kap 4 Formueskatt og Kap 5.1 Arbeidsgiveravgift)

Norsk reiselivsnæring står i en krevende situasjon. De foreslåtte økningene i formuesskatt, utbytteskatt og verdsettelse som regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2023, samt økt arbeidsgiveravgift for inntekter over 750.000 kroner vil øke kostnadene for bedriftene og gjøre det svært vanskelig for mange bedriftseiere.

Regjeringens forbud mot utbytte for alle som mottar strømstøtte, setter i tillegg mange bedriftseiere i en svært vanskelig situasjon i og med at de ikke kan ta ut utbytte for å betale formuesskatt. I tillegg er mange hotelleiendommer høyt skattlagt, mye høyere enn hva som er reell salgspris i markedet.

Formueskatten skader norske bedrifters evne til å skape nye arbeidsplasser i hele landet, samtidig som den gjør det vanskelig å beholde norsk eierskap, siden denne kun betales av personer bosatt i Norge. Mange reiselivsbedrifter har hatt som tradisjon å kanalisere overskudd tilbake til bedriftene og bruke dette til nybygging, utvikling og vedlikehold av blant annet hotelleiendommer. Konsekvensene nå blir at eiere tvinges til å tappe bedriftene for egenkapital eller ta opp lån for å betale formuesskatt selv om bedriftene ikke tjener penger.  

Konsekvensene av økt skatt på utbytte gjør i tillegg at de beløp som må tas ut i utbytte for å betale formueskatt blir høyere og dermed tapper bedriftene for nødvendig egenkapital.

Verdsettelsesrabatten for norske hoteller og overnattingssteder var i 2021 på 45 pst. Rabatten foreslås for 2023 satt ned til 20 pst. Dette innebærer en betydelig skatteøkning for norskeide hoteller og overnattingssteder. Noe som vil ha negativ effekt på vedlikehold og nye, nødvendige investeringer for å være konkurransedyktig i et stadig tøffere marked.

Økt arbeidsgiveravgift på 5 pst. for inntekter over 750.000 kroner vil medføre en stor kostnadsøkning for reiselivsbedrifter, spesielt i byene og i bynære områder fordi det er her konkurransen om arbeidskraften er størst med press på lønninger for dyktige medarbeidere.

Økte kostander svekker konkurranseevnen og nødvendig styrking av egenkapitalen for reiselivsbedrifter som har vært igjennom en tøff periode under Covid-19 pandemien.

2. Moms på reiselivstjenester (Kap 7 Merverdiavgift)

I forslaget til statsbudsjett for 2023 foreslås det å opprettholde lav sats, 12. pst. for reiselivstjenester som persontransport, overnatting, skiheiser og fornøyelsesparker. Serveringsmomsen foreslås videreført på 25. pst. Dette svekker konkurranseevnen i et tøft marked. Norge har i dag de høyeste momssatsene i Europa på servering og vi ligger i toppsjiktet på momssatsen for reiselivstjenester.

Senterpartiet har programfestet at partiet vil «sikre et permanent lavt nivå på momsen for reiseliv, persontransport og kultur». Dette nivået har de tallfestet til 8 pst. permanent, noe vi mener er et godt forslag som vil styrke Norges konkurranseevne både i forhold til det utenlandske markedet og for at flere nordmenn skal velge å feriere i eget land.

Serveringsmomsen er på 25 pst., mens moms på mat kjøpt i butikk og take away er 15 pst. Dette oppleves som urettferdig og konkurransevridende, samtidig som det medfører administrative merkostnader for serveringsstedene. En harmonisering av dette nivået vil avhjelpe serveringsbedriftene i en svært krevende økonomisk situasjon.

3. Halvering av Taxfree-kvoten på tobakksvarer (Kap 8.3 Avgift på tobakksvarer)

I statsbudsjettet fremkommer det at regjeringen ønsker å halvere taxfreekvoten for tobakk for alle som er bosatt i Norge, men bevare den på dagens nivå for alle andre reisende. Dersom forslaget får flertall, vil de som er bosatt i Norge kun få ta med seg inntil 100 sigaretter og 125 gram snus/andre tobakksprodukter fra 1. januar 2023. Alle reisende bosatt utenfor Norge vil kunne fortsette å føre inn det dobbelte til landet, det vil si tilsvarende dagens kvote.

Forslaget vil ha betydelige negative økonomiske konsekvenser for alle som har tillatelse til å drive taxfree-utsalg. Dette vil svekke verdiskapningen, rutetilbudene og arbeidsplassene som ordningen er ment å styrke. Det vil svekke tilgangen på turister til og i Norge, med betydelige ringvirkninger for norsk reiselivsnæring over hele landet.

Fra aktørsiden advares det i tillegg om at en så rask innføring ikke er praktisk gjennomførbart, siden det vil utgjøre en komplisert omlegging som berører mange ledd – fra produksjon og distribusjon og helt ut til salgsleddet.

Innenfor Norden er utenriksfergene pålagt å kontrollere at passasjerer ikke får handle mer enn tillatt kvote, med den følge at taxfreeutsalgene får et kontrollansvar basert på bosted – uten at det eksisterer gyldige ID-dokumenter med bostedsadresse (GDPR, mv.). Denne betydelige praktiske utfordringen er ikke engang adressert i forslaget.

Taxfree utgjør et viktig bidrag til å opprettholde daglige, helårlige fergeforbindelsene mellom Norge og Danmark/Tyskland, og er derfor viktig for at fergerederier som Color Line og Fjord Line skal kunne opprettholde sine rutetilbud og antall ansatte. Taxfree utgjør i tillegg et vesentlig inntektsbidrag for Avinor, inntekter som igjen allokeres til drift og utvikling av flyplasser over hele landet.

De foreslåtte endringene vil gi et betydelig inntektsbortfall for fergerederiene. Det vil igjen føre til negative ringvirkninger for både det norske reiselivet og godstransporten til/fra Norge, som vil gå på tvers av målsettingene om å fremme reiselivet som en bærekraftig vekstnæring og sjøveien som miljøveien for godstransport. I tillegg kommer de praktiske utfordringene med å tilby både særnorske og standardiserte produktstørrelser avhengig av reisendes bostedsadresse, som igjen vil øke fergerederiene og taxfreeutsalgenes driftskostnader.

Manglende konsekvensutredning er en betydelig svakhet ved forslaget, spesielt fordi taxfree- ordningen blant annet er begrunnet med behovet for helårlige rutetilbud, tilbud om flyplasser i distriktene og opprettholdelse av arbeidsplasser. Videre vil ventelig mange oppleve det som uakseptabelt å forskjellsbehandle bosatte i Norge mot andre reisende. Dette aspektet er imidlertid ikke diskutert i forslaget til statsbudsjett. Til sist er det høyst uklart hvordan en slik ordning skal kunne kontrolleres, da adresse ikke fremgår av gyldige ID-dokumenter.

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) sine budsjettinnspill:

NLF ønsker at:

• Stortinget sikrer oppstart av de fire prioriterte veiprosjektene Vegvesenet har gitt klarsignal
• Stortinget gir avansert biodrivstoff fritak for veibruksavgift
• Stortinget midlertidig fjerner veibruksavgiften og CO2-avgiften på diesel til transportnæringen
• Stortinget bevilger 3 mill. kroner til Grønt Landtransportprogram
• Stortinget sikrer kompensasjon til underentreprenører i vinterdriftsavtaler
• Stortinget sikrer en lik, men lavere, arbeidsgiveravgift for godstransport på vei

Sikre oppstart av kritiske veiprosjekter

Statens vegvesen har i sine anbefalinger pekt på fire veiprosjekter som er klare til oppstart. Strekningene er E134 Oslofjordforbindelsen, E134 Røldal-Seljestad, E6 Megården-Mørsvikbotn og E16 Hylland-Slæen. I regjeringens forslag til statsbudsjett har ingen av disse prosjektene fått midler.

Veiene er yrkessjåførenes fabrikkgulv. Strekningene som nå utelates er alle svært trafikkfarlige og rasutsatt. På E 16 raster det i snitt annenhver dag, oslofjordtunellen er stengt like ofte, 14 av 16 tuneller på E6 i Nordland tilfredsstiller ikke sikkerhetskravene og er svært rasutsatt. Vi kan ikke fortsette å basere arbeidet mot alvorlige arbeids- og trafikkulykker på flaks, slik vi nå gjør på disse strekningene. Utbedring vil føre til kraftig forbedret trafikksikkerhet, bedre arbeidsmiljø for sjåfører, færre ulykker, mer bærekraftig transport, og et mer effektivt norsk næringsliv. I tillegg er E134 Røldalstunellen et prosjekt som bør få oppstartsbevilgning.

NLF ber derfor Stortinget:

• Sikre midler til oppstart av de fire prioriterte veiprosjektene Statens Vegvesen har gitt klarsignal på i tillegg til å sikre oppstartsbevilgning for E134 - Røldalstunellen.

Redusert veibruksavgift på biodrivstoff for å oppnå utslippskutt

Det vises i denne forbindelse til brev signert NLF, NHO Transport og Neste Corporation sendt til finansministeren med kopi til komiteen 5. mai. 2022.

Norge har ambisiøse klimamål, og regjeringen har i Hurdalsplattformen signalisert at Norge skal redusere utslippene med 55 % innen 2030. Biodrivstoff bidrar i dag med utslippsreduksjoner i størrelsesordenen 1,3 millioner tonn CO₂ årlig. Det er et stort potensial for ytterligere utslippsreduksjoner fra økt bruk av biodrivstoff som erstatning for fossilt drivstoff.

Utfordringen med dagens omsetningskrav er at det ikke stimulerer til ytterligere utslippsreduksjoner utover det som følger av omsetningskravene. Det er to grunner til dette:

1) Alt biodrivstoff er ilagt veibruksavgift, ikke bare det som brukes til å oppfylle omsetningskravet.

2) Direktoratet for økonomistyring og Miljødirektoratet utarbeidet i 2021 en drivstoffmatrise for tunge kjøretøy. Matrisen gir biodrivstoff 0 klimapoeng.

I Hurdalsplattformen viser regjeringen til at den vil øke bruken av biodrivstoff gjennom skjerpede krav til innblanding, men også gjennom å redusere veibruksavgift og avgift på både fossilt dirvstoff og biodrivstoff.

NLF ber derfor Stortinget:

• sørger for fritak for veibruksavgift for 100 prosent avansert biodrivstoff og samtidig innfører en ordning for rapportering av biodrivstoff solgt utover det som rapporteres som del av omsetningskravet.
• arbeider for endringer i drivstoffmatrisen slik at avansert biodrivstoff utenfor omsetningskravet gis klimapoeng på lik linje med biogass fra tilsvarende råstoff og ikke likestilles med fossil diesel, slik det gjøres i dag.

På denne måten vil transportkjøpere/vareeiere kunne benytte transportører som bruker bærekraftig biodrivstoff og redusere utslipp.

Mer treffsikre måter å fremme det grønne skiftet

Godsanalysene bak NTP 22-33 viser at godstransport vil øke kraftig. NLF erkjenner at vår nærings aktivitet har negative følger for miljø og klima, og ønsker å bidra til å minimere disse. Da trenger bedriftene økonomisk handlingsrom til å kjøpe mer bærekraftig teknologi. Norsk transportnæring består i hovedsak av små og mellomstore bedrifter. Om lag 76 % av NLFs bedrifter færre en 10 biler i daglig drift.

NLF-medlemmers raske utskifting til Euro VI-teknologi har nærmest eliminert problemet med lokal forurensing og kuttet dieselforbruket. Skal man kutte mer i CO2-utslippene må lastebiler ta i bruk nye energibærere. Dette kan f.eks. være avansert biodiesel, biogass, hydrogen, batteri osv. Selv om teknologiutviklingen er rask på alternative energibærere for tungtransporten, vil det ta tid før disse er økonomisk og teknisk modent nok til å tas i bruk av den jevne lastebileier.

Regjeringens foreslåtte grep med økning av CO2-avgift og en reduksjon i veibruksavgiften er ikke tilstrekkelig. I en tid der den norske stat har svært høy fortjeneste, må ikke næringslivet som har fått ekstraordinære utgifter fra krigen i Ukraina straffes. Alternativene er begrenset, og en avgiftsøkning vil medføre at næringens økonomiske evne til å bidra i det grønne skiftet svekkes. Veibruksavgiften og CO2-avgiften bør midlertidig fjernes på diesel til transportnæringen

NLF deltar sammen med 26 andre næringsorganisasjoner og en rekke partnerbedrifter i Grønt landtransportprogram (GLP). I budsjettet er det foreslått bevilget 1,5 mill. kroner til dette formålet. Dette er en reduksjon på en halv million kroner fra 2022.  For å oppnå landets klimaambisjoner er landet helt avhengig av næringslivet. Vi ber om at Stortinget bevilger 3 mill. kroner slik at det kan arbeides aktivt og raskt med å finne løsninger som reduserer klimautslippene fra transport.

NLF ber derfor at Stortinget:

• Midlertidig fjernee veibruksavgiften og CO2-avgiften på diesel til transportnæringen.
• Bevilgee 3 millioner kroner til Grønt Landtransportprogram

Lik, men lavere, arbeidsgiveravgift for godstransport på vei

Utviklingen i godstransportmarkedet peker mot at det er nødvendig å endre dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift i vår næring, da denne skaper ulike konkurransevilkår mellom ulike deler av landet.  Gjeninnføringen av differensiert arbeidsgiveravgift for transportnæringen har bidratt til ytterligere å forsterke konkurranseforhold mellom bedrifter som konkurrerer i det samme markedet. Norske transportører i internasjonal transport blir utkonkurrert av transportører fra land med lavere kostnader. Utviklingen av kabotasjekjøringog kombinerte transporter gjør at denne konkurranseulikheten også brer seg inn i det norske innenlandsmarkedet. Som et ledd i å styrke næringens konkurranseevne og jevne ut konkurranseskjevheter mellom landsdelene bør avgiftene være lik. For å jevne ut konkurransen mot utenlandske aktører, bør avgiften i tillegg være så lav som mulig.

Kompensasjon i vinterdriftsavtaler

Grunnet de ekstraordinære kostnadsøkningene har Statens vegvesen gitt ekstra kompensasjon til sine hovedentreprenører på vinterdrift på riks- og Europaveiene. Denne kompensasjonen har som hovedregel ikke blitt videreført til underentreprenører. Underentreprenørene får som hovedregel kun justert prisene sine én gang i året, før neste vintersesong. Konsekvensen er at hovedentreprenørene har kommet gunstigere ut av krisen enn de som faktisk utfører arbeidet. Statens vegvesen har besvart våre bekymringer med at de ikke har anledning til å gripe inn i kontraktsforholdet mellom hovedentreprenør og deres underentreprenører.

Underentreprenørene har måttet ta kostnadsøkningen på egen regning, og i enkelttilfeller kjørt med tap. Dette er neppe intensjonen, eller akseptabelt, og kan medføre konkurser. Det synliggjør en svært uheldig risikofordeling mellom kontraktspartene. Resultatet kan bli at mulige underleverandører ikke ønsker, eller kan, levere tilbud om å utføre arbeidet.

NLF ber derfor Stortinget:

• Sikre at underentreprenørene får sin del i de kompensasjonsordningene som det eventuelt legges til rette for i anbudsutlysningen med oppstart i 2023
• Sørge for at Statens vegvesen går inn i eksisterende kontrakter og sikre at hovedentreprenørene skal kompensere underentreprenørene

Vennlig hilsen Norges Lastebileier-Forbund

v/ Geir A. Mo, administrerende direktør 

Dette innspillet handler primært om skatter og avgifter. Naturvernforbundets endringsforslag er oppsummert i tabellen under:

Endringer i inntekter (mill. kr)
Veibruksavgift på drivstoff (kap. 5538 post 70, 71 og 72): økes med 1730
Avgift på mineralolje mv. (kap. 5542 post 70): økes med 1350
Merverdiavgift (kap. 5521 post 70) (fritak for reparasjon, utleie m.m.): reduseres med 450
Avgift på deponi av mineralske masser (NY): økes med 750
Sum endringer i inntekter, finanskomiteen: økes med 3380

Av viktige endringer som tilhører andre komiteer, vil vi nevne behovet for å reversere kutt og øke bevilgningene til skogvern og andre naturtiltak som behovet for å satse mer på energieffektiviseringstiltak i husholdningene. Vi savner også større kutt i motorveibygging, særlig hos Nye Veier AS, som dessverre skånes for kutt i regjeringens budsjettforslag. Et helhetlig notat med alle endringsforslag er sendt til partigruppene på Stortinget. Oppsummert for de andre komiteene foreslår vi følgende endringer i utgiftene (mill. kr), netto:

Utenriks- og forsvarskomiteen (kap. 162 og 163): økes med 1000
Familie- og kulturkomiteen (kap. 315 post 70): økes med 175
Kommunal- og forvaltningskomiteen (kap. 500 post 30): reduseres med 205
Næringskomiteen (kap. 1149 og 1150): reduseres med 65
Transport- og kommunikasjonskomiteen: reduseres med 1500
Energi- og miljøkomiteen: økes med 1870

Naturvernforbundets forslag vil i sum bedre budsjettbalansen med 2105 mill. kroner.

Drivstoffavgifter
For å kutte utslipp og vri økonomien i grønn retning må miljøavgiftene trappes opp – for å gi riktige insentiver for omstilling. Det er bra at CO₂-avgiftene økes, men det er feil at drivstoffavgiftene senkes. Reduksjonen i drivstoffavgiftene som regjeringen foreslår, vil for diesel mer enn nulle ut effekten av økt CO₂-avgift. For bensin vil redusert drivstoffavgift redusere store deler av effekten. Reduksjon i grunnavgiften på mineralolje er stor og vil langt overstige økt CO₂-avgift, noe som er svært negativt.

Naturvernforbundet støtter heller ikke forslaget om å senke grunnavgiften på mineralolje for biodrivstoff. Avgiften skal speile de eksterne kostnadene med blant annet veislitasje, ulykker og svevestøv, og dette påvirkes ikke av at drivstoff er produsert med andre hydrokarboner enn fossile. Det er også betydelige negative miljøkonsekvenser av ulike former for biodrivstoff. Naturvernforbundet ønsker ingen tilleggsvirkemidler for bruk av biodrivstoff i veitrafikken utover omsetningskravet.

Nye avgifter for en sirkulær økonomi
For å løse miljøutfordringene må vi gjøre noe drastisk med overforbruket og bruke ressursene mer effektivt.

I dag velger altfor mange å kjøpe nytt, da det er for dyrt og utilgjengelig å reparere eller leie. Det er derfor nødvendig å utvikle lønnsomme forretningsmodeller og nye tjenester som utdaterer bruk-og-kast-samfunnet ved å gjøre det enkelt, behagelig og lønnsomt for både privatpersoner og selskaper å låne, leie, gjenbruke og selge videre. Fritak for merverdiavgift (altså nullsats) på reparasjon og utleie av klær og sko, tur- og sportsutstyr, møbler, verktøy og elektronikk er et viktig virkemiddel, og vi ber om at dette innføres. Vi baserer provenyeffekten på at avgiftsendringen innføres 1. april 2023.

Naturvernforbundet foreslår at det innføre en ny avgift på deponi av mineralske masser for å redusere både avfallsproblemer, arealinngrep og klimagassutslipp og bidra til en mer sirkulær økonomi. Avgiften må utformes slik at den fremmer både driftsformer som gir lite avfall til ytre deponi, og alternativ bruk av overskuddsmassene. I første omgang foreslår vi en ny miljøavgift på deponi av gruveavfall. Avgiften kan eventuelt skaleres fra f.eks. 35 til 150 kroner/tonn, avhengig av massens innhold av miljøgifter og andre skadelige stoffer samt av deponiløsning. Vi baserer provenyeffekten på at avgiften innføres 1. april 2023.

Naturvernforbundet foreslår følgende komitémerknader:
«Stortinget ber regjeringen utrede materialavgift på jomfruelige materialer, i første omgang for plastemballasje, med tanke på innføring i statsbudsjettet for 2024. Avgiften skal bidra til å redusere bruken av jomfruelig plast og øke etterspørselen etter resirkulert plast. Avgiften skaleres ned ved innblanding av resirkulert materiale i nytt produkt. Nivået på avgiften samt skalering er blant temaene som må utredes.»

«Stortinget ber regjeringen utrede karbonavgift til fordeling, med tanke på innføring i statsbudsjettet for 2024. Hensikten er å øke oppslutningen om klimapolitikken ved at det økte provenyet betales tilbake til landets innbyggere med et likt beløp. Dermed vil folk som ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder klimapåvirkning, ikke få noen netto avgiftsendringer. Videre vil et slikt prinsipp unngå at offentlige budsjetter gjøres avhengig av inntekter fra høye utslipp, noe som kan gi uheldige virkninger. Utredningen må bl.a. se på prinsipper for tilbakebetaling samt hvilke avgifter eller økninger i avgifter som skal omfattes av ordningen.»

Petroleumsskatt
Naturvernforbundet er positiv til at det åpnes for å redusere friinntekten i de midlertidige bestemmelsene for petroleumsskatten, innført i juni 2020. Likevel er det skuffende at ikke hele friinntekten fjernes, da det ikke eksisterer grunnlag for den. Friinntekten under petroleumsskatten fram til 2020 var ment som et kompenserende tiltak for at investeringer på rørledninger og produksjonsinnretninger måtte avskrives over seks år. Da skatten ble omlagt til en kontantstrømskatt, falt grunnlaget for en friinntekt bort.

Friinntekten fungerer altså som en subsidie og kan føre til at samfunnsøkonomiske ulønnsomme prosjekter blir bedriftsøkonomisk lønnsomme for det enkelte selskapet. Med denne ordningen tar staten mesteparten av risikoen, som for flere prosjekter kan være oppe i flere titalls milliarder.

Det er forventes at mange feltutbygginger skal behandles av departementet og Stortinget neste år, noe som vil bidra til både økte klimagassutslipp samt stor klimarisiko for staten. I en verden som skal innfri klimamålene, kan flere av de kommende utbyggingene bli tapsprosjekter. Store investeringer i petroleumsvirksomheten vil også føre til et økende press på norsk økonomi, som kan bidra til økt prisstigning og til at arbeidskraft bindes opp i aktiviteter som ikke bidrar til det grønne skiftet.

Naturvernforbundet foreslår at hele friiinntekten bortfaller på nye prosjekter. Dette vil påvirke størrelsen av Oljefondet, men ikke handlingsrommet i statsbudsjettet.

Grunnrenteskatt
Naturvernforbundet støtter regjeringens forslag om innføring av grunnrenteskatt, bl.a. på havbruk og vindkraft, som begge er industrier som medfører stor påvirkning på lokalt og regionalt naturmiljø. Samtidig er det viktig at også såkalt landbasert oppdrett omfattes av samme system, slik at denne formen for oppdrett ikke stimuleres ytterligere i forhold til øvrig oppdrett, jf. tidligere utsendt bekymringsbrev.

I forslaget fra regjeringen heter det at halvparten av inntektene fra grunnrenteskatten skal tilfalle kommunesektoren. Naturvernforbundet mener at de ekstra skatteinntektene må kompensere for belastningen havbruk og vindkraft har og vil ha på natur og miljø. Derfor bør kommunenes del av grunnrenteskatten øremerkes til miljøovervåking i økosystemene som rammes av industriene, samt til økt miljøfaglig kompetanse i kommunene. Det er i tillegg viktig at nye avgifter ikke reduserer insentivene til oppgradering av eksisterende kraftverk.

Merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner
Regjeringen har i Hurdalsplattformen gitt løfte om full og regelstyrt merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner (kap. 315 post 70, Kultur- og likestillingsdepartementet). Dette skjer ikke i 2023. Frivillighet Norge anslår at det må bevilges minst 175 mill. kroner ekstra for å innfri målet og ber Stortinget om at dette gjennomføres. Naturvernforbundet støtter dette kravet.

IKT-Norge vil innledningsvis peke på at Norge har har store dokumenterte behov knyttet til digital kompetanse, digital infrastruktur og et nødvendig grønt skifte. Dette er områder hvor regjeringen selv har skapt store forventninger om økt satsing, men hvor leveransen ikke står i stil til løftene. Konsekvensene  av en manglende satsing på disse områdene er regjeringen både skyver egne ambisjoner og Norges utfordringer foran seg. 

IKT-Norge mener at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 er dårlige nyheter for omstillingen av Norge og for det kunnskapsintensive, digitale næringslivet vi skal leve av i framtiden. 

IKT-Norge ber Stortinget om å gjøre en rekke endringer i regjeringens forslag til statsbudsjett, men de absolutt viktigste sakene er. 

1. Reversere forslaget om økt arbeidsgiveravgift på inntekter over 750.000 kroner.
2. Reversere eller justere forslagene om å fjerne mva-fritaket for digitale nyhetstjenester og lav el-avgift for datasenter.
3. Minimum 1.000 nye studieplasser innenfor IKT-området.
4. Økte bevilgninger til digital infrastruktur; bredbånd og mobildekning langs riksveier og jernbane
5. Reversere kutt i viktige digitaliseringsprosjekt som Datafabrikken, medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter og den teknologiske skolesekken.
6. Stimulere til økt bruk av kunstig intelligens bl.a. i forbindelse med grønt industriløft. 
7. Målrettede skattelettelser som bidrar til digitalisering og omstilling.

Det lar seg ikke argumentere utfyllende på disse områdene innenfor den gitte begrensningen på 8.000 tegn. Vi vil i stedet videreformidle våre synspunkt og argumenter til finanskomiteens medlemmer på mail. 

På mer generelt grunnlag vil vi påpeke følgende.

Regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer ingen satsing på økt kompetanse på viktige områder som IKT, cybersikkerhet og bærekraft, og den kompetansen som finnes skal skattlegges betydelig hardere gjennom økt arbeidsgiveravgift. Det betyr at det både blir vanskeligere å starte nye bedrifter og omstille eksisterende næringsliv basert på den kompetansen Norge er avhengig av, og det blir vanskeligere og dyrere å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft som både offentlig sektor og det private næringslivet har akutt behov for. Når regjeringen i tillegg gjør det mindre lønnsomt å investere og eie i norske bedrifter og norsk næringsliv, er summen kritisk.

I tillegg foreslår regjeringen å fjerne redusert el-avgift for norske datasenter, og ikke lenger likestille datasentre med annen kraftkrevende industri i Norge. Dette viser manglende kompetanse og forståelse for hvor viktig datasentre er for Norges kritiske telecom-infrastruktur, og hindrer Norges muligheter til å etablere en ny industri i Norge. 

IKT-Norge har forståelse for at statsbudsjettet for 2023 har et krevende økonomisk bakteppe og at det er behov for å holde igjen på den samlede oljepengebruken. Det er imidlertid fullt mulig å prioritere betydelig annerledes innenfor de samlede økonomiske rammene. Regjeringen velger å skattelegge kompetanse for å finansiere økte offentlige utgifter og prioriterer dessverre å bruke penger på reverseringstiltak, fortidens løsninger, samfunnsøkonomisk ulønnsomme samferdselsprosjekt  og varige offentlige utgiftsøkninger, i stedet for å investere i digitalisering og kunnskap som vil gi betydelig meravkastning over tid.

Manglende taktsskifte i digitalisering

IKT-Norge var veldig fornøyd med regjeringserklæringen. Den inneholdt mange og gode formuleringer og understerket at digitalisering var en av tre store utfordringer som skulle løses, sammen med klimakrisen og trygging av velferdsstaten. I tillegg lovet regjeringen et taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor. ​​Forslaget til statsbudsjett for 2023 viser dessverre at det for det meste var tomme ord. Det varslede taktskiftet, er i beste fall på stedet hvil. Det vises også igjen på internasjonale undersøkelser som viser at Norge det siste året har gått fra å være nest best til dårligst på digitalisering i Skandinavia.

Det er positivt med en økning på 100 mill. kroner til bredbåndsutbygging, men det er dessverre ikke nok til å innfri regjeringens eget løfte om full dekning til alle innen 2025. Når den økte satsingen skjer ved at det samtidig kuttes i andre digitaliseringsprosjekter som Datafabrikken, Digitaliseringsdirektoratet, IKT-forskning og medfinansieringsordningen for digitalisering er vi like lang.

Kompetansekrisen eskalerer

Det er akutt behov for kompetanse innen områder som IKT, cybersikkerhet og bærekraft. Det gjelder både i privat og offentlig sektor. I 2030 trenger vi 40.000 flere med IT-utdanning enn i dag. 

Dette vet regjeringen. De har lovet flere IKT-studieplasser, men leveransen er fraværende. Snarere foreslår regjeringen reduksjon i det totale antallet studieplasser, noe som også vil gå ut over studier innen IKT. Så mange som 1 500 av 2 800 plasser kan forsvinne. Resultatet er at regjeringen skyver problemene foran seg. Skal vi dekket behovet i 2030, trenger vi nesten å doble antall IKT-studieplasser, ikke redusere dem. Regjeringens svar er null. I stedet prioriteres det studieplasser til studiesteder uten søkere og det innføres studieavgift for utenlandske studenter som gjør at kvaliteten på viktige studier reduseres. Igjen er prioriteringen og retningen feil.

Regjeringsplattformens løfter om en vurdering av et nasjonalt fond for digital etter- og videreutdanning er også fraværende. Når regjeringen i tillegg velger å skattlegge høykompetanse gjennom en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 pst på inntekter over 750.000 kroner betyr det at regjeringen ikke verdsetter kompetanse.

Det grønne skiftet som forsvant

Regjeringen har lovet et forsterket klimamål i 2030 gjennom en “ambisiøs og effektiv klimapolitikk”.  Regjeringens forslag er verken spesielt ambisiøst eller effektivt. Snarere er det en rekke forslag som motvirker en slik politikk, f.eks. innenfor skatte- og avgiftsopplegget. Det grønne industriløftet er som så mye annet, satt på vent. Storstilte lovnader om 60 mrd. kroner innen 2025 er forduftet. Vi vet bl.a. at bruk av ny teknologi og kunstig intelligens vil være motoren i det grønne skiftet og kan føre til både produktivitetsvekst og konkurransemessige fordeler for bedrifter og næringer, men det skjer ikke av seg selv. Når regjeringen kutter i en rekke ordninger som f.eks. miljøteknologiordningen, klimasats og tilskuddsordninger rettet mot etablere og bedrifter under Innovasjon Norge som kunne bidratt til dette, viser det at det meste er tomme løfter uten innhold.

Nærings- og miljøfiendtlig skatte- og avgiftsopplegg

IKT-Norge reagerer også negativt til summen av regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg. Regjeringen foreslår ensidig økt skattelegging av norsk næringsliv og norsk eierskap med 12,5 mrd. kroner gjennom økt arbeidsgiveravgift, økt formuesskatt og økt utbytteskatt.

Regjeringens forslag vil være direkte skadelig for investeringsviljen i norsk næringsliv i en periode med stor usikkerhet og hvor behovene for å investere i ny teknologi og nye mer miljøvennlige produksjonsformer fortsatt er stort, påpeker Husby. Når det samtidig foreslås skattegrep som premierer utslipp gjennom over 3 mrd. kroner i lettelser i avgifter på bensin og diesel og avgiftene på nullutslippsbiler økes med flere milliarder kroner er summen av regjeringens forslag til endringer i skatte- og avgiftssystemet rimelig uforståelig.

Innspill til Stortingets behandling av regjeringens forslag til statsbudsjettet 2023

 SMB Norge er en næringslivsorganisasjon som representerer mange små og mellomstore bedrifter. Vi har om lag 5500 medlemsbedrifter, hvorav cirka halvparten har inntil fem ansatte. Små og mellomstore bedrifter utgjør ryggraden i norsk næringsliv. Bedriftene vi representerer sysselsetter i overkant av 25 000 arbeidsplasser.

Vi ønsker med dette å komme med innspill til Finanskomiteens behandling av regjeringens forslag til statsbudsjett 2023.

En strømstøtteordning for bedrifter i 2023

SMB Norge vil advare mot et kommende konkursras i norsk næringsliv. Dette som følge av de svært høye og uforutsigbare strømprisene. Regjeringen har lagt frem et forslag til ordning for strømstøtte for bedrifter, men denne gjelder kun for månedene oktober, november og desember 2022. SMB Norge mener det også vil være behov for strømstøtte til bedrifter i 2023, minst frem til sommeren.

SMB Norge anbefaler:

• Det innføres en strømstøtteordning for bedrifter fra og med 1. januar 2023, der man tar utgangspunkt i ordningen som gjelder for husholdningene, både når det gjelder modell og støttenivå.
  
  
• Strømstøtteordningen må vare frem til sommeren 2023, eller så lenge som situasjonen med galopperende strømpriser vedvarer.
  
  
• Hvis man skal følge samme modell som regjeringen legger opp til i ordningen for oktober, november og desember 2022, kan man f.eks. gi 60-70 prosent over 70 øre og ytterligere 20-30 prosent for ENØK-tiltak.
  
  
• Ordningen bør inkludere ENØK-tiltak som er gjennomført i løpet av de siste tre årene med året 2022 inkludert.

Ikke øke skatten på norsk eierskap

I regjeringens forslag til statsbudsjett, foreslås det å øke formuesskattesatsen for formuer under 20 millioner kroner fra 0,95 til 1,0 prosent. Dette gjennomføres ved at den statlige formuesskattesatsen for personlige og upersonlige skattytere økes fra 0,25 prosent til 0,3 prosent i 2023.

SMB Norge vil anbefale Stortinget å ikke gå for denne økningen. Mange norske eiere av SMB-bedrifter har formuer i dette intervallet, hovedsakelig som følge av verdien på selskapet eller selskapene de eier. Skjerpelsen av formuesskatten treffer særlig SMB-sektoren, mens de store formuene ikke får noen skjerpelse av sin formuesskatt.

Videre vil vi påpeke at det er positivt at verdsettelsen av driftsmidler i formuesskatten senkes fra 75 prosent til 70 prosent. På den andre siden er det ikke bra at verdsettelsen for aksjer og næringseiendom mv. økes fra 75 prosent til 80 prosent.

SMB Norge vil også minne om at formuesskatten er en særnorsk skatt utelukkende på norsk eierskap. Skatten har flere uheldige konsekvenser. Derfor burde formuesskatten fjernes i sin helhet. Vi konstaterer at det ikke er et politisk flertall på Stortinget som ønsker dette. Derfor nøyer vi oss med å spille inn at formuesskatten ikke bør økes ytterligere.

SMB Norge anbefaler:

• At Stortinget ikke øker den statlige formuesskattesatsen for personlige og upersonlige skatteytere fra 0,25 til 0,3 prosent i 2023.
• At Stortinget støtter at verdsettelsen av driftsmidler i formuesskatten senkes fra 75 prosent til 70 prosent.
• At Stortinget ikke støtter at verdsettelsen for aksjer og næringseiendom mv. økes fra 75 prosent til 80 prosent.

Skatt på utbytte

I forslaget til statsbudsjettet 2023 foreslår regjeringen å øke skattesatsen for utbytte fra 35,2 prosent til 37,8 prosent. I praksis skal dette skje ved at oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. økes fra 1,60 til 1,72. Sett i sammenheng med at Stortinget også i fjor valgte å øke skatten for utbytte, har nå den samlede skattebyrden blitt svært høy.

SMB Norge vil påpeke at mange aksjonærer i SMB-bedrifter er nødt til å ta ut utbytte, som først er beskattet med en sats på 22 prosent, for å kunne betale formuesskatten. Dette tapper bedrifter for kapital som kan brukes til investeringer, videreutvikling og trygging av arbeidsplasser.

SMB Norge anbefaler:

• At Stortinget ikke øker skatten på utbytte mv. gjennom å øke oppjusteringsfaktoren fra 1,60 til 1,72, men heller vurderer å senke faktoren tilbake til 1,44 som for skatteåret 2021.

Innføring av ekstra arbeidsgiveravgift på lønninger over 750 000 kr

SMB Norge støtter ikke regjeringens forslag til ekstra arbeidsgiveravgift på lønninger over 750 000 kroner. Tiltaket vil ikke ha noen særlige konsekvenser for det aller meste av offentlige arbeidsplasser, og for den saks skyld større bedrifter. Derimot rammer dette hardt for mange små og mellomstore bedrifter. Bakgrunnen for dette er at lønnsmidler og sosiale utgifter utgjør en relativt sett større andel av små og mellomstore bedrifters omsetning.

SMB Norge anbefaler derfor at Stortinget ikke går videre med regjeringens forslag til ekstra arbeidsgiveravgift på lønninger over 750 000 kroner.

Reduksjon av avgifter

I regjeringens forslag til statsbudsjett 2023 er det foreslått å redusere drivstoffavgiftene, særlig for anleggsdiesel. Dette er positivt, og tiltaket støttes av SMB Norge. Vi mener imidlertid at forslaget ikke går langt nok, spesielt dersom det sees i sammenheng med kostnadsveksten som næringslivet har opplevd det siste halvannet året. Strøm og drivstoff nevnes som viktige innsatsfaktorer. Derfor ber vi Stortinget om å foreta ytterligere reduksjon av avgiftene.

SMB Norge anbefaler:

• Fjerne elavgiften helt for bedrifter fra og med 1. januar 2023.
• Ytterligere reduksjon av drivstoffavgiftene for å kompensere for massiv kostnadsvekst og vedvarende høyt prisnivå.

Klagebehandlingstiden i Skatteklagenemnda må reduseres betraktelig

Bedrifter som har klaget på vedtak fra Skatteetaten, får nå beskjed om at klagebehandlingen i Skatteklagenemnda vil ta opp mot tre år. Samtidig krever Skatteetaten at kravet skal betales innen ett år. Dette er en uholdbar situasjon.

Derfor foreslår SMB Norge at skatte- og avgiftskrav som bestrides, gis oppsettende virkning og ikke drives inn inntil saken er avgjort. Samtidig må det gis tilstrekkelig ressurser for å redusere klagebehandlingstiden dramatisk så snart som mulig.

Rådgivningstjeneste for konkurstruede bedrifter

SMB Norge vil igjen minne om Stortingets vedtak ved revidert nasjonalbudsjett 2021 der det ble besluttet å opprette en rådgivningstjeneste for sårbare småbedrifter og gründere.

Det ble bevilget 3,5 millioner kroner til SMB Norge og stiftelsen Rettferd for å etablere et lavterskeltilbud for kriserammede småbedrifter og gründere. I løpet av høsten 2021 fikk vi hjulpet mange bedrifter fra konkurs, samt bistått mange gründere som slet da deres livsverk gikk i grus. Etableringen av denne rådgivningstjenesten var også ment for å informere om den nye rekonstruksjonsloven og veilede småbedrifter ved og under en konkursprosess.

Tiltaket var en suksess. Derfor var det meget forunderlig at det ikke ble satt midler til dette for 2022, og tjenesten ble dermed lagt ned. Siden den gang har krisen for småbedrifter blitt enda verre og behovet større. SMB Norge ber om at Stortinget bevilger kr fem millioner for en re-start av denne rådgivningstjenesten.

SMB Norge anbefaler:

• Stortinget bevilger kr fem millioner for en restart av denne rådgivningstjenesten.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 foreslås det å avvikle fritaket for elektroniske nyhetstjenester i merverdiavgiftsloven § 6-2. Konsekvensen av dette forslaget er dypt alvorlig og problematisk for medienes samfunnsrolle og norsk offentlighet. Stortinget må sikre at fritaket for elektroniske nyhetstjenester beholdes, og bidra til at de utilsiktede konsekvensene knyttet til TV-distributørenes salg av TV-kanalpakker løses gjennom justeringer, avgrensninger eller endret praktisering av fritaket i tett dialog med mediene.

Om medienes samfunnsrolle og rammebetingelser  

Mediemangfold og en sterk offentlighet i hele Norge er forutsetninger for et levende demokrati. Frie og uavhengige redaktørstyrte medier spiller i dag en unik rolle i folks liv, og i demokratiet. Mediene har, i møte med den digitale transformasjonen, tatt store steg for å befeste sin samfunnsrolle. Man ville ikke greid det uten aktiv bred politisk vilje til å lage forutsigbare fremtidsrettede rammer, i tråd med statens ansvar for å legge ”til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale” (Grunnlovens § 100).

Det viktigste nyere eksemplet på slik politisk vilje er vedtaket om momsfritak for elektroniske nyhetstjenester fra 2016. Et samlet Storting sørget for at fritaket for aviser Norge alltid har hatt, ble gjort teknologi- og plattformnøytralt. Det gjorde Norge til det første land i Europa med momsfritak som sikret likebehandling av nyheter på papir og i elektronisk form. Fritaket er nå igjen knyttet til nyhetsinnhold, et innhold som er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Dermed legges det reelt til rette for medienes digitale transformasjon og fortsatt sterkt mediemangfold.

Det er ingen garanti for at norske medier klarer å bevare sin samfunnsrolle og evne til å finansiere journalistikken. Tvert imot. Denne rollen er under stort og økende press i møte med den raskt økende globale konkurransen. Fordi globale teknologigiganter – som ikke er underlagt redaktøransvar og som ikke leverer journalistisk innhold - vinner stadig mer av folks tid. Vaner og forventninger endres stadig raskere, med økende generasjonsforskjeller, hvor yngre i stort foretrekker lyd og levende bilder, mens eldre i stort foretrekker tekst og stillbilder. Dermed er det enda viktigere at mediene får forutsigbare fremtidsrettede rammer.

Regjeringens forslag om å fjerne momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester (§ 6-2) er det stikk motsatte, og vil være et alvorlig tilbakeslag. Konsekvensen vil utfordre medienes mulighet til en innovasjonstakt i tråd med teknologiutviklingen, og dermed vår samfunnsrolle.

Om momsfritak for elektroniske nyhetstjenester

Momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester ble vedtatt av Stortinget i 2015. Ordningen ble godkjent av ESA i 2016. Den likestiller digitale nyhetstjenester med papiraviser, som alltid har hatt et tilsvarende fritak.

Regjeringen annonserte i februar 2022 at de forlenget ordningen til 2028. I statens notifikasjon til ESA står det tydelig at momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester er et sentralt virkemiddel for å oppfylle infrastrukturkravet i Grunnlovens § 100: statens ansvar for å legge til rette for en åpen og opplyst samfunnsdebatt.

Om regjeringens forslag

Momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester er i statsbudsjettet for 2023 foreslått avviklet i sin helhet (§ 6-2). I 2020 ble elektroniske aviser flyttet fra bestemmelsen om elektroniske nyhetstjenester, slik at fritaket som nå fjernes gjelder elektroniske nyhetstjenester som ikke er å anse som aviser. Definisjonen av avis knytter seg til å “i hovedsak inneholde tekst og stillbilder”. I merverdiavgiftsretten betyr hovedsak 80 prosent (se også forarbeider i prop. 107 LS (2019-2020)).

Fra merverdiavgiftsloven kapittel 6:

• 6-1. Aviser

(1) Omsetning av aviser, herunder elektroniske aviser, som i hovedsak inneholder tekst og stillbilder, er fritatt for merverdiavgift.  

• 6-2.Elektroniske nyhetstjenester

(1) Omsetning av elektroniske nyhetstjenester som ikke er omfattet av § 6-1, er fritatt for merverdiavgift.  

I regjeringens forslag til statsbudsjett er verken konsekvenser for andre redaktørstyrte medier som produserer journalistisk nyhetsinnhold i formatene lyd og bilde eller hensynet til plattformnøytralitet omtalt. Med plattformnøytralitet menes likebehandling av nyhetstjenester, uavhengig av om formatet er tekst, stillbilde, lyd eller levende bilde, i tråd med vedtaket i 2015.

Alvorlig konsekvens for samfunnsutviklingen

Å fjerne fritaket er prinsipielt problematisk. Å gjeninnføre avgift på det frie ord står i direkte kontrast til Grunnlovens § 100. Regjeringen er opptatt av mediemangfold og et godt medietilbud til alle samfunnsgrupper. Likevel, og uten forvarsel har de nå foreslått å fjerne dette viktige momsfritaket. Det er gammeldags og uforutsigbar styring som vil ramme norsk journalistikk hardt.

Norske redaktørstyrte medier kan ikke drive fremtidsrettet digital nyhetsformidling i konkurranse med globale teknologigiganter ved å hovedsakelig produsere tekst og stillbilder. Med forslaget om å skille på formatene tekst og stillbilde (momsfritak) vs. lyd og levende bilde (uten momsfritak) vil regjeringen svekke medienes innovasjonskraft, og dermed medienes relevans og samfunnsrolle. Svært mange norske medier har allerede disse formatene som kjernekomponenter i sine digitale aviser, og lyd og levende bilde er avgjørende i medienes strategier for fremtiden.

Journalistikk koster og må finansieres. Inntektene fra papiravis og seertid på lineær TV fortsetter å falle. Globale giganter tar stadig større del av det digitale annonsemarkedet. Digitale brukerinntekter blir dermed stadig viktigere for å finansiere journalistikken. Et fremtidsrettet momsfritak bidrar til å sikre at mediene kan svare opp brukernes økende forventninger, som igjen kan gi større brukerinntekter som vil finansiere samfunnsoppdraget.

Fritaket er et viktig bidrag til at nyheter, aktualiteter og debatt i størst mulig grad er tilgjengelig for alle. Vedtas forslaget om å fjerne fritaket, slås en ny barriere inn i norske redaktørstyrte mediers innovasjonsarbeid for å løse en av de største samfunnsoppgavene foran oss; å sette mediene i bedre stand til å nå yngre generasjoner av mediebrukere, slik at mediene kan levere enda sterkere på samfunnsoppdraget - nå og i fremtiden - i møte med den økende globale konkurransen.

Fritaket må beholdes, men de utilsiktede konsekvensene adresseres

Regjeringens forslag begrunnes særlig med at “fritaket har gitt uheldige tilpasninger ved at det brukes for å redusere TV-distributørenes merverdiavgiftsbelastning ved omsetning av sports- og underholdningspakker. Fritaket har dermed fått en langt videre anvendelse enn det som var lagt til grunn ved innføringen, og innebærer i praksis støtte til selskaper som distribuerer TV-kanaler”.

Forslaget er altså begrunnet i utilsiktede konsekvenser av fritaket, i form av uheldige tilpasninger som gjør at TV-distributørene har brukt fritaket til å øke sin inntjening. I stedet for å redusere tilpasningsmulighetene, foreslås nå hele fritaket fjernet.

Det er riktig at deler av fritaket har gitt utilsiktede konsekvenser knyttet til TV-distributører, som mediebransjen selv løftet til Finansdepartementet allerede i 2017, med ønske om dialog for å løse dette. Vi mener fortsatt at det er mulig å finne alternative måter å løse disse utilsiktede konsekvensene på, samtidig som fritaket for elektroniske nyhetstjenester beholdes, men da med et vesentlig lavere provenytap.

Stortinget må sikre at fritaket for elektroniske nyhetstjenester beholdes og bidra til at de utilsiktede konsekvensene knyttet til TV-distributørenes salg av TV-kanalpakker løses gjennom justeringer, avgrensninger eller endret praktisering av fritaket i tett dialog med mediene.

Reidun Kjelling Nybø, Norsk Redaktørforening

Dag Idar Tryggestad, Norsk Journalistlag

Tomas Bruvik, Landslaget for lokalaviser

Per Brikt Olsen, Fagpressen

Randi S. Øgrey, Mediebedriftenes Landsforening (randi@mediebedriftene.no 91185601)

Norges Bondelag representerer 62 000 medlemmer med direkte og indirekte tilknytning til norsk landbruk. Norsk landbruksproduksjon legger grunnlaget for en av Norges få komplette verdikjeder, med tilhørende ringvirkninger for bosetting, sysselsetting og verdiskaping i en rekke andre sektorer, herunder fastlandsindustrien.

Norges Bondelag viser til høringsbrevet til næringskomiteen for generelle kommentarer om budsjettet. Vi har i tillegg følgende merknader til statsbudsjettet for 2023:

Endringene i skattesatser og innslagspunkter som foreslått i Prop. 1LS (2022-2023) har en tydelig omfordelende effekt. For selvstendig næringsdrivende er det særlig tre punkter vi vil kommentere:

1. Prop. 1 LS kap 6 - Eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer

Forslaget går ut på at verdien av grunnen under kraftlinjene inkluderes i nettanlegget ved beregning av eiendomsskattegrunnlaget. Dette skal gjøres ved et sjablongfastsatt tillegg. Saken er kommet opp som et resultat av en dom i lagmannsretten hvor retten ga Statnett medhold i at grunneiere kunne holdes ansvarlig for eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer. Fra grunneiernes ståsted er det helt sentralt at det ikke er grunneierne, men ledningseier, som holdes ansvarlig for skatten. Det uttales i proposisjonen at grunnen kun skattlegges hos nettselskapet.

• Norges Bondelag vil understreke nødvendigheten av at grunneierne ikke holdes ansvarlig for eiendomsskatt for verdien av grunn under nettanlegget. Det bes om at komiteen stiller seg bak dette når saken behandles av Stortinget.

2. Prop. 1 LS kap 4 – Formuesskatt

Norges Bondelag er opptatt av gode og forutsigbare rammevilkår for selvstendig næringsdrivende. Regjeringen foreslår økt rabatt for driftsmidler som eies direkte av næringsdrivende (verdsettes til 70 %), mens øvrig arbeidende kapital (aksjer mv.) gis lavere rabatt (verdsettes til 80 %).

•  Norges Bondelag støtter forslaget.

3. Prop. 1 LS kap 11 - Skattefavorisert pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende mv.

Forslaget om å øke grunnlaget for skattefavorisert pensjonssparing gir selvstendig næringsdrivende, personlige deltakere i selskap med deltakerfastsetting mv. økt mulighet for å spare til egen pensjon. Dette samsvarer bedre med endringene i OTP-loven med obligatorisk pensjonssparing for ansatte fra første krone.

•  Norges Bondelag støtter forslaget.

Kommentarer knyttet til drivstoffavgifter, toll og strømstøtte for jordbruket:

Reduksjon i avgifter på anleggsdiesel

Forslaget om å redusere grunnavgiften på mineralolje er et positivt bidrag for å møte sterkt økende drivstoffpriser for anleggs- og jordbruksnæringen. Redusert grunnavgift korrigert for økt CO2 avgift gir en redusert avgift tilsvarende 92 øre/liter. Dette må ses i sammenheng med at grunnavgiften utvides til å også omfatte biodiesel når innblandingskrav for avansert biodrivstoff til ikke-veigående maskiner innføres i 2023. Norges Bondelag er positiv til at det innføres et innblandingskrav på biodiesel, men forutsetter at kostnadsøkningen dette medfører for jordbruksnæringen kompenseres.

•  Norges Bondelag støtter forslaget.

 
Toll – importvernet må styrkes

I Hurdalsplattformen slår regjeringa fast at den vil «Sikre importvernet for norsk jordbruk, blant anna gjennom val mellom prosent- og kronetoll, og sørgje for at importvernet ikkje blir svekka, når ein inngår nye handelsavtaler». 

Tollvernet er helt avgjørende for at Norge skal kunne opprette en egen produksjon av landbruksprodukter. Kaldt klima, små bruk spredt over hele landet, høye kostnader og høye krav til standarder gjør oss lite konkurransedyktige på pris. For å kunne opprettholde en produksjon over hele landet – også i et selvforsynings- og beredskapsperspektiv - er det derfor helt nødvendig å kunne beskytte norsk produksjon gjennom tollvernet. I dag er om lag 70 prosent av inntektene markedsinntekter. Importvernet handler om å sikre langsiktighet og forutsigbarhet i matproduksjonen, i tillegg til mer kortsiktige konkurranseforhold. Å styrke importvernet er viktig for å nå målet om å tette inntektsgapet mellom bonden og andre grupper. Det vil bety at bonden kan ta ut økt inntekt også gjennom markedet.

Gjennom WTO-avtalen fra 1994 har Norge rett til å veksle mellom krone- og prosenttoll alt etter hva som gir best beskyttelse. Norge har i stor grad brukt kronetoll. Tollsatsene er ikke blitt oppjustert i forhold til inflasjon eller økt differanse mellom norske og utenlandske produkter. Tollvernet er derfor gradvis blitt svekket. Ved å innføre prosenttoll kan importvernet styrkes uten at man bryter WTO-avtalen.

Stortinget vedtok følgende da RNB ble behandlet i juni (vedtak nr. 836):

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 vurdere overgang fra kronetoll til prosenttoll, blant annet for tollinjene storfe, svin, sau, lam og potet».

• Norges Bondelag ser at regjeringen ikke følger opp vedtaket med konkrete forslag. Stortinget må derfor på nytt be regjeringen så raskt som mulig, dvs. i RNB, komme med forslag om å flytte produkter fra kronetoll til prosenttoll.

Prop. 1 S kap 1142 – Strømstøtte til jordbruk

Finanskomiteen behandler i disse dager endringer i strømstøtteordningen for landbruket for resterende del av 2022. Herav økningen av øvre tak i støtteordningen for jordbruket fra 20.000 kwh til 60.000 kwh per måned fra 1. oktober. I Statsbudsjettet for 2023 kan de se ut til at denne økningen ikke blir videreført. Om dette stemmer vil det bli spesielt utfordrende for grønt-produsenter som produserer på friland, og som er helt avhengig av å tørke, kjøle og lagre varene på egne lagre gjennom vinteren. Flere av disse produsentene har et strømforbruk som er tre-fire ganger så høyt som 20.000 kWt. Det samme gjelder også for flere husdyrprodusenter.

•  Norges Bondelag ber om det øvre taket på 60.000 kwh/mnd videreføres i 2023. 

Med vennlig hilsen

Elektronisk godkjent, uten underskrift

Bjørn Gimming                                                                                              Sigrid Hjørnegård

Hovedorganisasjonen Virke representerer 25 000 virksomheter i handels- og tjenestenæringen, med over 300 000 sysselsatte. Handels- og tjenestenæringen spiller en sentral rolle i norsk økonomi og sysselsetter nærmere 70 prosent av alle arbeidstakere i privat sektor. En fortsatt konkurransedyktig handels- og tjenestenæring er avgjørende for fremtidig jobbvekst og verdiskaping i Norge.

Mange virksomheter går en hard vinter i møte, preget av stor usikkerhet og historisk høye strømpriser. Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett en forventing om sterkere forløp i produksjon, etterspørsel og sysselsetting enn de fleste andre. Virke er bekymret for om Regjeringen kan ha vært for optimistisk i sine anslag med hensyn på utviklingen i norsk økonomi, at budsjettets kostnadsside ikke tøyles og at regjeringen legger opp til at større deler av kostnadsøkningene skal bæres av private virksomheter i form av økte skatter og avgifter midt i et økonomisk taktomslag.

Virksomhetene må få tilgang til den arbeidskraften de trenger og konkurrere på like vilkår som det offentlige

Mange av Virkes medlemmer reagerer svært negativt på forslaget om å øke arbeidsgiveravgiften på lønn over 750 000. Dette var en stor overraskelse, og det er merkelig at regjeringen ønsker å gjøre det dyrere å ansette folk og på den måten stimulere til økt innleie. Vi ser at regjeringen skriver at dette er et «situasjonstilpasset tiltak» og ber om at det presiseres at tiltaket skal gjelde kun for 2023.

Virke er bekymret for at modellen for økt arbeidsgiveravgift vil skape konkurransevridninger mellom offentlig og privat virksomhet. I budsjettet er det foreslått at arbeidsgivere i offentlig sektor skal kompenseres for den økte arbeidsgiveravgiften. Virke mener det er urimelig at private virksomheter gjennom dette grepet blir pålagt ekstra utgifter - tilsynelatende utelukkende for å redde budsjettbalansen, samtidig som offentlige arbeidsgivere skal bli kompensert for den samme utgiften. Private og ideelle virksomheter ender i realiteten opp med å måtte betale høyere arbeidsgiveravgift enn offentlige, selv om man konkurrerer om den samme arbeidskraften i bransjer som helse, IKT og rådgiving.

Virke er glade for styrket satsing på unge voksne for at flere skal kunne fullføre videregående opplæring og komme inn i arbeidslivet. Det er også veldig positivt med styrket bevilgning til fagskolene.

Virke hadde likevel ventet en sterkere satsing på inkludering i arbeidslivet. Det er et akutt behov for å få flere av de 600 000 i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet inn i jobb – kutt i arbeidsmarkedstiltak er ikke rett medisin.

Rettferdig omstilling og grønn vekst

De høye utgiftene i statsbudsjettet for 2023 finansieres i for stor grad av næringslivet. Dette skaper problemer både på kort og lang sikt. Regjeringens skatteøkninger bærer sten til byrden. Bedriftene får mindre penger til å betale strømregningen, investere i grønn omstilling og ansette flere.

Økt formuesskatt og økt utbytteskatt rammer mange små og mellomstore bedrifter. Mange eiere er avhengige av å ta ut utbytte for å betale sin formuesskatt, som nå vil øke. De som gjør det, vil ikke kunne søke strømstøtte selv om virksomheten ellers skulle være kvalifisert. Det er åpenbart urimelig.

I møte med de høye strømprisene, hadde vi forventet en tydelig satsing på energieffektivisering. Spesielt etterlyser vi en enøksatsing på bygg.

Virke er glade for at regjeringen i sitt forslag til budsjett øker lånerammen for grønne vekstlån og Grønn plattform. Men økte kostnader, samt de økte kravene som stilles til virksomhetene, f.eks. i forbindelse med Åpenhetsloven og utvidet produsentansvar, gir lite fleksibilitet for virksomhetene til å omstille seg. Virksomhetene trenger handlingsrom for å gjennomføre grønn omstilling.

Virke er også glade for at ordningen med momskompensasjon for frivillige organisasjoner er styrket vesentlig.

Med vennlig hilsen

Hovedorganisasjonen Virke

Mille Haslund Mellbye
Konstituert administrerende direktør

 Forebygging er god samfunnsøkonomi 

Stadig flere får kreft, og dette tallet vil fortsette å øke markant i tiden som kommer – både som et resultat av at vi lever lenger, men også som følge av levevanene våre. Så mange som ett av tre krefttilfeller henger sammen med levemåten vår og kan forebygges. Det er utvilsomt samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse mer på forebygging.  

Noen eksempler:   

• Røyking er den viktigste årsaken til tidlig død og tapte friske leveår i Norge. Helsedirektoratet anslo i 2010 at de samfunnsøkonomiske kostnadene av røyking utgjør 80 mrd. kroner per år. Helsetjenestekostnader (utenom pleie- og omsorgskostnader) per lungekreftpasient utgjør alene langt over en halv million i året, ifølge Oslo Economics, samtidig som vi vet at røyking er årsak til rundt 80 prosent av lungekrefttilfellene. 
• Ny forskning har vist at rundt 95.000 krefttilfeller kan unngås i løpet av 30 år dersom alle slutter å røyke. Særlig gjelder det for lungekreft og blærekreft. Dette viser et enormt potensial som ligger i å satse på røykeslutt. 
• Rapporten Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker (2013) viser til at dersom den norske befolkningen følger de norske kostrådene kan de potensielle samfunnsgevinstene bli 154 mrd. kr per år. Dette inkluderer reduserte helsetjenestekostnader på anslagsvis 12 mrd. per år.  
• I 2019 regnet Menon Economics ut at fedme alene koster samfunnet 68 milliarder kroner i året i sykdomsbyrde, tapt arbeidsinnsats og helsetjenestekostnader.   

Tobakksavgifter forbygger kreft  

Kreftforeningen vil gi ros til regjeringen for forslaget om å halvere den avgiftsfrie kvoten for tobakksvarer som kan innføres som reisegods. Dette er et skritt i riktig retning, og det bør være en målsetting å begrense kvoten ytterligere. Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader (Tobakkskonvensjonen) 1 gir under Artikkel 6 partene tydelig anmodning om å benytte pris- avgifts- og grensehandelstiltak å redusere etterspørselen etter tobakk.   

• Vi ber Stortinget støtte regjeringens forslag om halvering av kvoten for innførsel av tobakksvarer som reisegods.  

Økte tobakksavgifter som gir høyere tobakkspriser er et av de aller viktigste virkemidlene for å hindre at barn og unge begynner å bruke tobakk, redusere bruken av tobakk, redusere helseforskjellene og øke inntektene til statskassen. Vi vet at ungdom er spesielt følsomme for prisendringer på tobakk, to til tre ganger mer enn voksne. Selv om tobakksbruk skaper avhengighet, faller etterspørselen når prisen på tobakk øker. Det er dokumentert at en økning i avgiften på 10 prosent i Norge kan redusere forbruket med 3,5 prosent - også når det tas høyde for grensehandel. Dette er bakgrunnen for at Kreftforeningen mener tobakksavgiftene bør økes utover budsjettforslaget.    

• Vi ber Stortinget om å øke avgiftene for tobakk med 10 prosent ut over prisstigning.  
• I tillegg til å øke avgiftene bør tobakk fjernes fra taxfreehyllene. Hvis Norge i tillegg reduserer de tollfrie tobakkskvotene for grensehandel til et minimum, er Norge sikret økt proveny og arbeidsplasser. I neste omgang vil det da bli enklere å få gehør for økte tobakksavgifter.   

Vi viser til våre budsjettinnspill til Helse- og omsorgsdepartementet og helse- og omsorgskomiteen om å innføre en sektoravgift for tobakksindustrien for å finansiere blant annet et offentlig røykesluttilbud. En slik avgift kan også brukes til fjerning av miljøavfall (sneiper, snusposer og e-sigaretter).  

Utrede sunn og bærekraftig skatteveksling  

Norge følger en global, negativ trend og ligger på fedmetoppen i Europa. Fedme alene årsaker flere tusen dødsfall i året og øker risikoen for kreft. 87 prosent av vår sykdomsbyrde skyldes de ikke-smittsomme sykdommene og høyt på listen over risikofaktorer står et dårlig kosthold. Skal vi gjøre noe med dette, må vi legge bedre til rette for at flere kan gjøre gode valg.  Avgifter er noe av det mest effektive vi har for å påvirke hva folk kjøper og forbruker. Vi trenger en smart sukkeravgift med folkehelseformål som kan dreie forbruket i en mer helsefremmende retning.   

En spørreundersøkelse utført på vegne av Nasjonalforeningen for folkehelse viser at befolkningen støtter bruk av avgifter for å fremme helse. Et flertall av respondentene svarer at de ønsker at sunn mat skal være billigere enn usunn mat, og at de vil spise mindre sukkerholdige varer dersom prisen på disse varene gikk opp. 70 prosent av respondentene svarer også at de er ganske eller helt enig i at avgiftene på mat burde ta hensyn til helse.   

Vi viser for øvrig til innspillet fra NCD-alliansen. 

• Vi ber Stortinget ta initiativ til å nedsette et ekspertutvalg som kan utrede konkrete forslag til et system for sunn og bærekraftig skatteveksling.  

Gjeninnføre avgift på sukkerholdig alkoholfri drikke 

Høyt inntak av sukker øker risiko for flere ikke-smittsomme sykdommer som diabetes type-2, hjerte- og karsykdommer og en rekke krefttyper. Bare i fjor drakk hver nordmann 111 liter brus, hvor cirka halvparten var brus med sukker. Det var ikke godt nytt for folkehelsen da forrige regjering valgte å ta bort avgiften på alkoholfrie drikkevarer. Den burde blitt tatt bort på det sukkerfrie og beholdt på det sukkerholdige. Billigere sukkerholdige varer er det motsatte av det vi behøver for å løse utfordringene knyttet til økt overvekt, fedme og sykdom i befolkningen. På lang sikt mener vi at det bør innføres en ny og helsebegrunnet avgift som bedre treffer varer som har en skadelig effekt på helsen vår, men på kort sikt bør avgiften på alkoholfri sukkerholdig drikke gjeninnføres. En slik avgift vil dulte forbrukerne over på de sukkerfrie og avgiftsfrie alternativene og dermed få stor betydning for folkehelsen uten at det får effekter i for eksempel grensehandel. Da sukkeravgiften ble tatt bort ble det beregnet et provenytap på 1 milliard kroner.  

• Vi ber Stortinget om å gjeninnføre avgiften på sukkerholdige drikkevarer.  

Alkoholavgift

Alkoholinntak påvirker kreftstatistikken: Alkoholavgift (Kap. 5526 post 70 Avgift på alkohol). Alkohol er kreftfremkallende og alkoholholdige drikker bidrar til økt kreftbyrde i befolkningen. Cirka 5 prosent av krefttilfeller i Norge kan tilskrives alkohol. Selv et lavt alkoholforbruk gir økt kreftrisiko, og det finnes ingen nedre grense som er sikker.  Folkehelseinstituttet har beregnet at 5 prosent økning i alkoholpris vil tilsvare 100 færre dødsfall per år. En økning i alkoholprisen kan også bidra til å redusere de sosiale helseforskjellene.  

• Kreftforeningen ber Stortinget om å øke alkoholavgiftene utover forventet prisstigning.  

Arbeidsgiveravgift – innføring av et ekstra trinn på lønnsinntekter over 750 000 kroner 

Kreftforeningen er usikre på grepet om å innføre en ny arbeidsgiveravgift for lønninger over 750.000 uten at vi vet mer om hva slags utslag dette vil få. I Kreftforeningen er vi opptatt av behovet for å bygge en sterk helsenæring, og vi vet at helsenæringen i stor grad består av kunnskapsbedrifter. Dette vil utgjøre en betydelig kostnad for mange av disse, og vi hører allerede at det er en frykt for at dette vil redusere investeringene i denne næringen. Selv om dette i mindre grad treffer vår egen sektor, vil det også i noen grad ha en innvirkning på frivillig sektor, og det totale bildet er at rammevilkårene for frivillig sektor svekkes i det foreslåtte budsjettet 

Kraftfylkas medlemmer er opptatt av at det produseres nok kraft til rett pris, og at inntektene fra kraftproduksjonen bidrar til å kompensere lokalsamfunnene som stiller areal og naturverdier til rådighet.

Regjeringen foreslår innføring av 40 prosent grunnrenteskatt på vindkraft og at grunnrenteskatten på vannkraft økes fra 37 til 45 prosent. Det er en tung bør å bære for produsentene, særlig i områder med mer normale kraftpriser enn det vi har sett på Øst- og Sør-Vestlandet det siste året. Kraftfylka ber om at nivået på grunnrenteskatten blir lik uavhengig av energibærer, altså at grunnrenteskatten på vannkraft ikke overstiger 40 prosent som satt for vindkraft. På den måten sikrer man at skattenivået ikke diskriminerer vannkraft i forhold til andre energikilder, samt at nivået ikke rammer ekstra hardt i prisområdene uten unormalt høye prisnivåer.

Norge er avhengig av økt kraftproduksjon i årene framover. For å etablere en samfunnsmessig aksept for naturinngrepene og belastningene dette medfører lokalt og regionalt må kompensasjonen stå i forhold til inngrepene.

Naturressursskatt er forutsatt å være en del av kommunenes og fylkeskommunenes andel av grunnrenten, men slik skattesystemet er utformet i dag øker inntektene fra grunnrenteskatten langt mer enn fra naturressursskatten. Mens statens inntekter fra grunnrenteskatten øker parallelt med prisutviklingen, er inntekten fra naturressursskatten i realiteten raskt synkende. Satsen på naturressursskatten har ikke vært endret siden 1997, og kommunenes og fylkenes inntekter fra denne skatten har derfor i effekt vært fallende i alle disse årene.

Kraftfylka mener derfor at en større andel av grunnrenteskatten bør tilfalle vertsfylker og -kommuner, og at naturressursskatten må indeksreguleres så inntektene kommer opp på det prisjusterte nivået det hadde da skatten ble innført. Kraftfylka mener at en prisvekstjustert naturressursskatt bør løftes ut av inntektsutjevningssystemet på linje med eiendomsskatten, da begge er knyttet til en stedbunden ressurs og det er naturlig å likebehandle de to skattene.

Med vennlig hilsen
Olav Hallset,
Daglig leder i Kraftfylka

Nye skatter må være grundig utredet og drøftet

Norwea ber Stortinget utsette innføringen av grunnrenteskatt på vindkraft til varslet høring er gjennomført og alle sider ved saken er godt belyst og grundig utredet.

Det er mange essensielle forhold knyttet til skatteforslaget fra regjeringen som fortsatt er uavklart. Avgjørende rammevilkår for fornybarsatsingen og vertskommunene kan ikke vedtas på så kort varsel og innklemt i en hektisk budsjetthøst. Regjeringen må raskt få detaljene i forslaget ut på høring, slik at fornybarnæringen og kommunesektoren kan bidra med konstruktive og konkrete innspill til hvordan grunnrenteskatten kan gis en innretning som sikrer både investeringer og verdideling med lokalsamfunn.

Norge styrer mot kraftunderskudd

Norwea har forståelse for at fellesskapet trenger større inntekter i årene framover og at dette er et viktig premiss for neste års statsbudsjett. Stortinget må imidlertid ta på dypt alvor at Norge styrer mot kraftunderskudd i 2026, og at endringer av skattesystemet derfor må sikre ny og eksisterende produksjon av fornybar energi. Det er helt avgjørende for gjennomføringen av viktige klimatiltak og for å sikre næringsliv og husholdninger tilgang på ren og rimelig kraft. 

Basert på tydelige bekymringsmeldinger fra fornybarnæringen, så vil regjeringens forslag til nye skatter på vindkraft bremse utviklingen av ny vindkraft. I verste fall kan regjeringens forslag føre til at eksisterende anlegg går konkurs. 

Forslaget kan også vanskeliggjøre langsiktige kraftkontrakter. Industrien selv er krystallklar på at den trenger ny vindkraft. Med tillatelse fra Hydro, gjengir vi dette sitatet: «For industrien er det avgjørende at det kan utvikles ny kraftproduksjon i takt med økt etterspørsel i markedet. I dette tiåret er det kun vindkraft på land som kan bidra med det volumet som er nødvendig for å utvikle ny og bærekraftig industri og møte økt etterspørsel som følge av elektrifisering. For fastlandsindustrien er det grunnleggende at grunnrentebeskatningen innrettes på en slik måte at det ikke svekker investeringsviljen i norsk vindkraft. Grunnrenteskatten må være investeringsnøytral og basere seg på produsentens faktiske kostnader og inntekter.»

Ikke særskilt høy avkastning i vindkraft

Norwea støtter at vindkraftnæringen skal bidra med mer gjennom både grunnrenteskatt og økt produksjonsavgift, men det forutsetter riktig utforming. Regjeringens forslag må endres slik at ordningene tar innover seg at vindparker er forskjellige. Noen har høy lønnsomhet, mens andre har lav. Dette handler blant annet om at Norge består av flere prisområder, parker har ulik størrelse og at mange selger store deler av sin produksjon til lave priser til industrien. Omtrent halvparten av produksjonen av vindkraft i Norge er bundet opp i kraftavtaler med industrien.

Finansdepartementet har selv påpekt at det ikke er særskilt høy avkastning i vindkraft, og det eneste året man har kunnet påvise grunnrente er i 2021 – et år med ekstrempriser som viste seg å være preget av opptakten til krigen i Ukraina.

Usikkert inntektsanslag fra skattene

Regjeringens anslag på inntekter fra de nye skattene er høyst usikre. Dette handler blant annet om at mye av kraften selges på langsiktig avtaler, og at det kun er kjøper og selger som har innsikt i disse prisene. Mange av de siste industrikraftavtalene i Norge er gjort med basis i vindkraft og det er grunn til å tro at de er gjort med veldig gunstige priser. Norwea tror regjeringen har overvurdert hvor store inntekter grunnrenteskatten vil gi. Dette kommer vi tilbake til når vi har gjort grundigere beregninger.

Norwea ber Stortinget om følgende

Vi ber Stortinget utsette innføringen av grunnrenteskatt på vindkraft. Samtidig ber vi Stortinget påpeke viktige hensyn som regjeringen må ivareta i det videre arbeidet med skattene:

• Få på plass en overgangsordning som sikrer at den nye skatten:
  - ikke fører til at eksisterende vindkraftprosjekter får problemer med å klare sine låneforpliktelser.
  - ikke reduserer den for de fleste eksisterende prosjekter beskjedne avkastningen, da en slik inndragelse er svært urimelig og vil gå ut over investeringsviljen i denne og andre næringer som f.eks. havvind.
• Sikre at den nye grunnrenteskatten blir en ren kontantstrømskatt med direkte utbetaling av negativ skatt uten fremføring slik som for nye investeringer i vannkraft.
• Sikre at systemet stimulerer til inngåelse av langsiktige kraftsalgsavtaler ved at inntektene fra disse kan legges til grunn i skatteberegningen.
• Sikre at grunneiererstatninger gjøres fradragsberettiget.
• Øke produksjonsavgiften for nye vindkraftprosjekter til 2 øre, som foreslått, men holde avgiften for eksisterende prosjekter, som har dårligere bæreevne, på 1 øre.
• Innføre en naturressursskatt på 1,3 øre for vindkraft, som foreslått, dog slik at denne ikke inngår i inntektsutjevningen, men går uavkortet til lokalsamfunnene med de faktiske inngrepene.
• Heve innslagspunktet for grunnrenteskatt for vindkraft fra 1 MW / 5 turbiner til 10 MW, tilsvarende grensen for småskala vannkraft, for å sikre likebehandling mellom teknologiene og legge til rette for mindre utbygginger av vindkraft på industrialiserte områder.

Bredt forlik

Norge har gode tradisjoner for å legge stor vekt på stabile og forutsigbare rammebetingelser for næringslivet. Vi ber derfor partiene i Stortinget om å jobbe for et bredt forlik i denne saken. 

Norwea ønsker med dette representantene lykke til med det viktige budsjettarbeidet. Vi oppfordrer alle komitemedlemmene til å ta kontakt med oss om det skulle være noen spørsmål eller behov for ytterligere innspill.

Vennlig hilsen

Øistein Schmidt Galaaen, direktør i Norwea
Tlf: 91 84 44 89 I e-post: galaaen@norwea.no

Prop. 1 LS (2022–2023), kap 8.10.5 Avgift på forbrenning av avfall

Behandling av restavfall som ikke lar seg materialgjenvinne, skjer ofte ved avfallsforbrenning med energigjenvinning, noe som sørger for at avfallet ikke blir deponert og dermed forhindrer utslipp av miljøgifter og metangass.

Noen positive fordeler med denne typen avfallshåndtering er at man fjerner farlige stoffer fra kretsløpet og naturen, samtidig som man gjenvinner den energien som er i avfallet og avlaster strømnett og kraftmarkedet.

Gate-feen (prisen avfallsbesitter må betale til anleggene for at de skal ta imot og behandle restavfallet) blir bestemt i et nordisk marked, og er historisk sett bestemt av svenske anlegg som har ledig kapasitet og bedre utbygd fjernvarmenett. Den negative konkurransefordelen de svenske anleggene har hatt  som følge av at de er underlagt ETS og en svensk avfallsforbrenningsavgift, har blitt oppveid av den positive effekten av et bedre utbygd fjernvarmenett og større avsetning av fjernvarme.

Dette har medført at ca. halvparten av det norske restavfallet som går til avfallsforbrenning blir eksportert til svenske anlegg.

Nå har svenske politikere foreslått å fjerne den svenske avgiften fra 2023 (100 SEK i 2022), samtidig som det fra den norske regjeringen er foreslått å øke den norske avgiften på forbrenning av avfall med 141%, fra kr. 192,-til kr. 476 ,- per tonn fossilt CO2 i statsbudsjettet for 2023.

Det svenske skatteverket har evaluert den svenske avgiften, og funnet at den har ingen innvirkning på reduserte CO2-utslipp fra forbrenningen av avfall. Se:

https://skatteverket.se/download/18.96cca41179bad4b1aa991d/1633068526576/Utv%C3%A4rdering%20av%20avfallsf%C3%B6rbr%C3%A4nningsskatten.pdf

En fjerning av avgiften i Sverige, samtidig som man beholder og øker avgiften i Norge, vil kunne ha sterke negative konsekvenser for norske anlegg som konkurrerer i et nordisk marked for avfallshåndtering. Dette vil medføre mindre produksjon av energi i Norge, samtidig som man kan risikere store økte utslipp fra transport av store avfallsmengder fra Norge til Sverige.

Vi ber komiteens medlemmer vurdere om dette er den ønskede effekten av avgiften, som har tvilsom effekt som et klimagassreduserende tiltak allerede ihht det svenske skatteverket.

Tiltak for å redusere klimagassutslippene fra avfallshåndtering bør ha virkning tidligere i verdikjeden, da avfallsforbrenningsanleggene ikke kan påvirke sammensetningen av restavfallet som blir levert til avfallsforbrenningsanleggene.

Annen konkurranseutsatt industri får avbøtende tiltak for den negative effekten skatter og avgifter har for konkurranseevnen til norske bedrifter og arbeidsplasser, og vi ber derfor komiteens medlemmer vurdere å  fjerne avgiften for å sikre norske arbeidsplasser, norsk energiproduksjon og en forsvarlig norsk behandling av avfall som ikke lar seg materialgjenvinne.

Organisasjonen Norsk Datasenter Industri representerer datasenterbransjen, leverandørindustrien og verdikjeden i tilknytning til datasentrene, og har i dag om lag 40 medlemsbedrifter.

I forslag til statsbudsjett for 2023 foreslås det å avvikle redusert sats i elavgiften for datasentre. Vi oppfatter at bakgrunnen for forslaget i første omgang i hovedsak er tenkt for å begrense kryptoutvinning.

 I dagens energisituasjon forstår vi skepsisen til kryptoutvinning i Norge. Det er allikevel forhastet å avvikle redusert sats i elavgift, da dette også vil ramme den profesjonelle datasenterindustrien betydelig. Stortinget bør avvente nytt avgiftsregime til man har implementert nytt rapporteringsregime og vurdere dette opp mot nye avgifter overfor aktører som driver med kryptoutvinning.

I 2017 ble datasenter definert som kraftkrevende industri og fikk da redusert elavgift på samme måte som resten av den kraftkrevende industrien har hatt i årtier. I 2018 fikk Norge, som det eneste land i verden, en egen datasenterstrategi – «Norge som datasenternasjon». Denne ble lansert for å bidra til økt vekst i datasenternæringen og samtidig tilrettelegge for at utviklingen skal skje på en bærekraftig måte. Datasenterstrategien ble revidert i 2021 – «Norske datasenter - berekraftige, digitale kraftsenter». I september i år sa Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik at regjeringen skal i gang med en ny revidering av datasenterstrategien. Dette er et tydelig tegn på at regjeringen prioriterer og tar datasenterbransjen på alvor.

 Det paradoksale er da at regjeringen i statsbudsjettet for 2023 foreslår å avvikle den reduserte satsen i elavgiften for datasentre. Dette begrunnes med at Norge har mangel på kraft og at regjeringen er skeptisk til kryptoutvinning.

Hovedbudskap:

I dagens energisituasjon forstår Norsk datasenter Industri skepsisen til kryptoutvinning i Norge. Det er allikevel forhastet å avvikle redusert sats i elavgift, da dette vil ramme den profesjonelle datasenterindustrien betydelig. Norsk datasenter Industri anbefaler Stortinget å avvente nytt avgiftsregime til man har implementert nytt rapporteringsregime og vurdere dette opp mot nye avgifter til kryptoaktører.

Støttende argumenter:

• Datasentre er en essensiell del av vår felles digitale grunnmur. Uten datasentre fungerer ikke det digitale samfunnet, hverken i det offentlige, i næringslivet eller for privatpersoner. Denne erkjennelsen ligger til grunn for at næringen har fått stabile og forutsigbare rammevilkår. For Norsk Datasenter Industri er det viktig at datasentre fortsatt kan driftes bærekraftig på norsk jord og at Norge som nasjon også skal kunne tiltrekke seg internasjonale kunder som skaper nye arbeidsplasser og investeringer i milliardklassen. Uten stabile rammevilkår settes den videre utviklingen i fare.
• Datasenterbransjen venter investeringer på flere titalls milliarder de neste årene. Avtalene som blir inngått har lang løpetid, ofte med en horisont på 10-20 år. Derfor er det uhyre viktig for bransjens vekst, at det er forutsigbare rammebetingelser med tverrpolitisk enighet relatert til strømpris, skatter og avgifter. En plutselig endring av elavgiften vil også skape usikkerhet rundt andre rammebetingelser og vilkår i Norge, slik mange av aktørene allerede opplever ellers i Europa.
• Regjeringen har allerede hatt ute på høring en endring i NKOM-loven. Her er det foreslått et nytt regulerings- og rapporteringsregime som muliggjør en selektiv skatte- og avgiftspolitikk for kryptoaktører og vanlige datasenteraktører. Dette forslaget støtter Norsk datasenter Industri fullt ut, da det vil redusere kryptoutvinning i Norge og samtidig beholde og videreutvikle datasenterindustrien. Dette arbeider bør fullføres før endelig konklusjon fattes.
• Datasenterbransjen i Norge har de siste årene hatt en formidabel vekst. Bransjen bidrar med dobbelt så høy verdiskaping på energien som brukes, enn tradisjonell kraftkrevende industri (Kilde: Menon Economics). Verdiskaping per ansatt er dessuten høyest for datasentre blant nye kraftintensive industrier. Ringvirkningsrapporten utarbeidet for KMD av Implement Group i 2020, viste at det allerede da var etablert flere tusen arbeidsplasser. Samtidig viser deres scenario-analyse at bransjen har stort potensiale til å mangedoble disse tallene i årene fremover. En stor andel av disse arbeidsplassene er det forventet vil ligge i distriktene, spesielt i kommuner som allerede har satset mye på å tiltrekke seg denne type virksomhet.
• Norge er blant verdens mest bærekraftige steder å etablere datasentre. Vi har naturgitte forutsetninger som kaldt klima og grønn strøm, og ligger helt i tet når det gjelder løsninger for gjenbruk av varme, sirkulærprosjekter og bærekraftige bygg. Datasenterbransjen er blitt spesifikt utfordret av regjering på gjenbruk av restvarme og her har bransjen tatt grep og er ledende når det gjelder utviklingen av denne type prosjekter. «De norske løsningene» er i ferd med å bli en ny eksportmulighet for Norge. Internasjonale datasenteraktører ser til Norge for å lære hvordan restvarme for eksempel kan varme opp leiligheter, drivhus eller produsere fisk i oppdrettsanlegg.

Med dette som bakgrunn ber vi Stortinget gjøre følgende vedtak:

1.

«Stortinget ber regjeringen utsette avviklingen av redusert sats i el-avgift for datasenter, jfr. gjeldende §1, bokstav c i avgift på elektrisk kraft, til ny regulering av datasenter gjennom endring i ekomforskriften er fastsatt. Stortinget ber deretter regjeringen om eventuelt å fremme forslag om å avvikle redusert sats for datasenter som kan betegnes som «krytpotovalutadatasenter», basert på at hovedvirksomhet er utvinning av kryptovaluta. Øvrige datasenter skal beholde redusert sats»

2.

«I regjeringens forslag til vedtak om elektrisk kraft for 2023 gjøres følgende endring i romertallsforslag I §1: ny bokstav c. Datasenter med uttak over 0,5 MW.

Opprinnelig forslag c. og d. blir d. og f»

Kopi: Stortingets energi- og miljøkomité; Stortingets kommunal- og forvaltningskomité; Stortingets næringskomité.

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Vi representerer mer enn 2 700 virksomheter og 58 000 årsverk innen IKT, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor.

Norge står overfor store utfordringer. I tillegg til å navigere de globale klima- og bærekraftsutfordringene, ta vår del av ansvaret som energileverandør, og bygge løsninger i en mer utrygg og uforutsigbar verden, må vi legge grunnlaget for fremtidens nærings- og arbeidsliv.

Digital teknologi en forutsetning for å skape verdi fra disse nye næringene. Dersom vi skal fortsette å finansiere velferdsstaten på hverandres arbeid, kan vi ikke kjøpe forskningen fra utlandet, overlate sikkerheten til andre eller nøye oss med å implementere løsninger andre har utviklet. Vi må utvikle kritiske deler selv.

Verdens ledende økonomier investerer i grønn, digital omstilling i krisetid for å sikre vekst, verdiskaping og velferd. Det bør også Norge gjøre. Et visjonært statsbudsjett må prioritere det som skal sikre velferden for Norge de neste 50 årene. Ressursene vi har må vris mot fremtidsnæringer og tiltak som funker på lang sikt: Kunnskap, forskning, teknologiutvikling.

Våre konkrete innspill til Finanskomiteen ifm. statsbudsjettet 2023 går på følgende punkter:

• Elavgift for datasentre (Prop 1 LS, Del 2, kap. 8.6) og forslagets påvirkning på datasentervirksomhet i Norge.
• Arbeidsgiveravgiften (Prop 1 LS, Del 1, kap. 1.2) og dens påvirkning på SMB-segmentet, og kompetansetilgangen for det kunnskapsintensive og høyt utdannede næringslivet.
• Økt formuesskatt (Prop 1 LS, Del 1, kap. 1.2) og påvirkningen av slik skattlegging på oppstarts- og høyvekstforetak, og norsk eierskap i fremtidens næringsliv.
• Skattefradrag for gaver til frivilligheten

Nærmere om enkelte kapitler:

Prop 1 LS, Del 2, kap 8.6: Avvikling av redusert elavgift for datasentre

Datasenternæringen i Norge hadde i 2021 en omsetning på ca. 2 milliarder kroner, med en direkte sysselsetting på 600 ansatte. Den økende viktigheten av sikker tilgang på stabile data for både samfunnssikkerhet og næringsutvikling gir grunn til å tro at de reelle ringvirkningene knyttet til datasentre er langt høyere. En analyse gjennomført på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2021 anslår at datasenterindustrien i Norge kan understøtte 15,000 ansatte og et bidrag til BNP på NOK 18,9 milliarder i 2030.

Abelia reagerer sterkt på at det gjøres et skille mellom datasentre og annen kraftkrevende industri i dagens situasjon med etterspørselspress på kraft. Særlig ettersom vi vet at datasentre kun utgjør 8 promille av Norges totale energiforbruk, samtidig som næringen skaper langt høyere sysselsetting, verdiskaping og ringvirkninger per megawatt (MW) sammenlignet med annen kraftkrevende industri. Datasentre slipper ikke ut klimagasser i drift, slik øvrig kraftkrevende industri gjør. Det er en styrke for vår digitale robusthet at vi har kapasiteter for databehandling og lagring på norsk jord. Fremtidens teknologier – også CCS, havvind, batterier – vil stille høye krav til lagring av data, og til nærhet mellom data og bruker.

Avviklingen av redusert elavgift for datasentre slår bena under en hel industri som sikrer at kritisk digital infrastruktur behandles med grønn norsk kraft. Dette setter hjørnestensbedrifter i distriktene under press og reduserer fortrinnet Norge har hatt som vertsland for strategisk viktig datainfrastruktur. I en urolig verden med krig i Europa og en kraftig økning i digitale angrep globalt, risikerer regjeringen nå å flytte digital infrastruktur og verdifulle data ut av landet.

Abelia mener dette er direkte uansvarlig gitt tiden vi lever i. Satt opp mot provenyeffekten på knappe 100 millioner kroner, fremstår et mulig tap av strategisk og kritisk infrastruktur som en dårlig løsning både for nasjonaløkonomien og samfunnssikkerheten. Dersom myndighetene ønsker å ramme en mikronæring som kryptoindustrien, finnes det andre og mer treffsikre løsninger enn å gjøre Norge mindre attraktiv for datasentervirksomhet. Tiltak som påvirker hele sektorer, slik som endringer i avgiftsregimer for industri, fortjener bedre utredning og behandling enn å bli henvist til en fotnote i budsjettbehandlingen.

• Abelia ber om at redusert elavgiftsats for datasentre beholdes som i dag.

Prop 1 LS, Del 1, kap. 1.2: Økt arbeidsgiveravgift for arbeidstakere med lønn over 750 000 kr

Kompetanse i stort er det største hinderet for norsk omstillingsevne, som har vært jevnt nedadgående siden 2016. Forslaget om økt arbeidsgiveravgift for arbeidstakere med lønn over 750 000 kr treffer spesialister med høy utdanning og ettertraktet kompetanse. Ifølge bransjenettstedet Kode24 er gjennomsnittslønnen for norske programmerere kr 770 000. Forslaget vil gjøre norske IKT-hoder og problemløsere dyrere i drift og kan bidra til at mer utvikling må flyttes ut av landet. Avgiften rammer oppstartsselskaper, høyvekstforetak og SMB-segmentet i særlig grad, siden disse virksomhetene allerede konkurrerer hardt med etablert næringsliv og offentlig sektor om talentene.

Bedrifter i sektorer der man lykkes med å holde lønningene nede, går fri fra forslaget om økt arbeidsgiveravgift. Dersom formålet med avgiftsøkningen er å omfordele, må man heller skattlegge inntekten til de som tjener godt. Ikke øke kostnadene for å ansette arbeidskraft det allerede er stor konkurranse om, og som vil gjøre det vanskeligere for mindre virksomheter å vinne frem.

• Abelia ber om at arbeidsgiveravgiften beholdes uendret.

Prop 1 LS, Del 1, kap. 1.2: Økt formuesskatt

Når man skal skattlegge formuende kapitaleiere gjennom å verdsette investeringer i småbedrifter høyere enn før, så bidrar politikken til å strupe kapitaltilgangen for alle nye næringer i Norge. Dette setter også bremsene på for det grønne skiftet. Abelias holdning til skattlegging av arbeidende kapital og den negative innflytelsen formuesskatten har på norsk eierskap, er kjent. Vi mener formuesskatten generelt bidrar negativt til at viktige innovasjoner fra Norge forblir på norske hender.

Som et minimum bør det finnes en måte å unngå å straffe gründerne hvis formue ikke er annet enn papirverdier. Den som lykkes i å skape en ny kunnskapsbedrift, må ha ekstern kapital for å finansiere årene det tar å gå fra smart idé, til lønnsom bedrift. Desto mer man lykkes i å få investorer med, desto mer blir gründerens aksjer verdt – på papiret. Og desto mer penger må hentes ut av bedriften, selv lenge før den har blitt lønnsom.

• Abelia ber om at særlig gründere skjermes fra økt formuesskatt.

Skattefradrag for gaver til frivilligheten og ideell sektor

I statsbudsjettet for 2022 ble skattefradragsordningen for gaver til visse frivillige organisasjoner kuttet fra 50 000 til 25 000 kroner. Ordningen er ment å stimulere til private givere, og på den måten gi ideelle og frivillige organisasjoner mer finansiell selvstendighet. Det er ikke en skatteletteordning, men en ordning som sikrer omfordeling fra de med god økonomi til sosiale formål i regi av ideelle aktører. Økte inntekter fra gaver stimulerer kjerneaktivitetene til mottakerne og gir økt handlefrihet til å arbeide for organisasjonenes formål. Det er snakk om velferd, folkehelse, beredskap, arbeid for bekjempelse av fattigdom og for å innfri klima- og bærekraftsmålene - for å nevne noe.

• Abelia ber om en generell økning av skattefradraget til frivillig/ideell sektor til 100 000 kroner.

Statsbudsjettet er en anledning for å sette retning for fremtiden. Teknologinæringslivet og problemløserne Abelia representerer, legger grunnlaget for verdiskaping og velferd for tiårene som kommer. Det må satses langt mer ambisiøst og langsiktig på kompetanse, forskning og innovasjon for å løse de store samfunnsutfordringene Norge og verden står overfor. Abelia mener dette fordrer en helhetlig vekstplan for teknologinæringslivet.

Nils-Ola Widme /s/                                                                Jo Eikeland Roald /s/ 
Næringspolitisk direktør                                                         Leder teknologipolitikk 

Aktiviteten i norsk økonomi gjennom 2022 har vært høy, og arbeidsledigheten lav. Et flertall av NHO-bedriftene melder om en god markedssituasjon, men andelen har falt det siste halve året. Et stort flertall venter forverret markedssituasjon de neste seks måneder. Bakteppet er høy prisvekst som følge av bl a høye energipriser, som reduserer husholdningenes kjøpekraft og øker bedriftenes kostnader, samt økte renter. Bedriftene vil stå overfor en utfordrende situasjon fremover og regjeringen er trolig for optimistisk i sine anslag for inflasjon, sysselsetting og aktivitet. Vi venter at aktivitetsveksten avtar og arbeidsledigheten øker i 2023.

Når utgiftene i statsbudsjettet må reduseres og tilpasses inntektene, må vi se nærmere både på ambisjonene for hva det offentlige skal finansiere og hvordan oppgavene skal løses. Ingen OECD-land bruker mer av sin verdiskaping på utdanning enn Norge, og likevel har vi relativt få teknisk utdannede. Ifølge OECD er Norges helseutgifter per innbygger høyest i Europa. Tross dette scorer ikke Norge bedre på ulike helseindikatorer enn liknende land, men har størst sykefravær og høyest andel uføre. Sett i lys av regjeringens signaler om nødvendigheten av et stramt budsjett, forventet vi flere forslag om reformer og innsparinger i offentlig sektor.

Offentlig sektors omfang og det høye utgiftsnivået må møtes med bedre organisering, ny teknologi og bruk av innovasjonskraften i private løsninger. Det trengs godt og tillitsbasert offentlig-privat samarbeid, ikke "utfasing" av private bedrifter og innleieforbud.

Flere i jobb gir høyere verdiskaping og lavere trygdeutgifter. Det må skapes nye jobber i privat sektor, og målet må være at privat sektor utgjør en større del av norsk økonomi.

Det kan bli større behov for arbeidsmarkedstiltak enn regjeringen legger til grunn.

Vi støtter at Regjeringen prioriterer de unge gjennom tiltak for at flere skal fullføre videregående utdanning, flere lavterskeltilbud for psykisk helse, en ungdomsgaranti som skal gi tettere og mer koordinert oppfølging, og forsøk med arbeidsorientert uføretrygd.

Samtidig øker andelen med nedsatt arbeidsevne og helserelaterte ytelser. Inntektssikringsordningene må innrettes bedre for å motvirke utviklingen.

Det er ikke en riktig prioriterering å innføre feriepengetillegg til dagpenger – en støtte som utbetales også etter at man er kommet i jobb.

Kraftig økning i skatter og avgifter

Skatte- og avgiftsopplegget skaper stor usikkerhet og uforutsigbarhet i skattesystemet. Nye og økte skatter med ikrafttredelse straks, eller før høring og før stortingsvedtak, er uheldig for tilliten til Norge som et stabilt land å investere i.

Grunnrenteskatt på havbruk foreslås innført fra 1.1.2023 mens saken fortsatt er på høring. Lovvedtak skal fattes våren 2023, mens provenyet allerede ligger i budsjettet. Ny teknologi gjør næringen mer mobil enn før. Skattetrykket må derfor hensynta at Norge fortsatt skal være attraktivt for havbruksinvesteringer. Dersom en særskattlegging av havbruket skal vurderes, bør det gjøres i en bredere sammenheng, slik som i Torvik-utvalgets arbeid.

Grunnrenteskatten på vannkraft foreslås økt med 8 prosentpoeng med virkning for 2022, ett år etter at det den ble omgjort til en kontantstrømskatt. Regjeringen skriver at satsen må holdes stabil og ikke endres i takt med svingende kraftpriser, for å holde på grunnrenteskattens nøytrale egenskaper. Likevel settes den opp begrunnet med en ekstraordinær energisituasjon. I tillegg innføres et høyprisbidrag som ikke er nøytralt. Endringene svekker insentivene til fornybar energiutbygging og gir økte priser på sikt. Samtidig forventer regjeringen at kraftnæringen skal tilby gunstige fastprisavtaler fra neste år. Det er positivt at det foreslås unntak for fastprisavtaler. Resultatet av skatteøkningene blir imidlertid færre og dårligere avtaler. Forslaget om ny grunnrenteskatt på landbasert vindkraft med virkning fra 1.1.2023 burde vært på høring før forslaget ble lagt fram.

Regjeringen foreslår å endre de midlertidige skattereglene for petroleumssektoren. Forslaget innebærer at friinntektssatsen reduseres.. Dette kommer drøye to måneder før fristen for å levere prosjektplaner. Forslaget skaper usikkerhet for både prosjektframdrift og underleverandører.

Formuesskatten økes også neste år både ved høyere skattesats og høyere verdsettelse på aksjer og næringseiendom. Sammen med nok en økning i utbytteskatten, allerede fra 6. oktober 2022, blir samlet eierbeskatning svært høy.

Økt utbytteskatt gir enda større differanse til skatt på andre kapitalinntekter. I fjorårets budsjett het det at det burde vurderes hvor store satsforskjeller systemet tåler, før ytterligere økning. Det fremgår ikke hvilke vurderinger som er gjort.

Ekstra arbeidsgiveravgift på lønn som overstiger kr 750 000 kom også helt overraskende. Offentlige arbeidsgivere kompenseres. Private arbeidsgiveres kostnader øker med 7,7 mrd i en tid der også en rekke andre kostnader øker. Muligheten til å velte dette over i økte priser vil være begrenset for mange, og vil evt. bidra til økt inflasjon. Forslaget vil øke lønnskostnadene for de som tjener over 750 000 kr., og kan dermed redusere etterspørselen etter høyt utdannede. Den ekstra arbeidsgiveravgiften slår inn for om lag hver femte lønnstaker. Regjeringen skriver at dette er et situasjonstilpasset tiltak, men uttrykker ikke eksplisitt at det skal være midlertidig.

NHO er kritisk til forslaget om å fjerne den reduserte satsen i el-avgiften for datasentre. Næringen er samfunnskritisk digital infrastruktur og trenger stabile og forutsigbare rammevilkår.

Andre grep som ruster oss for omstilling

Ekstreme strømpriser og utsikter til strammere energibalanse skaper usikkerhet for skalering av grønne verdikjeder og klimaomstilling. Nå trenger vi økt fornybarproduksjon og et krafttak for energieffektivisering.

Det bør settes av minst 1 milliard kr. hos Enova i 2023 til ENØK-tiltak for husholdninger og bedrifter.

Skal strømstøtten for bedrifter avvikles fra nyttår må det være på plass langsiktige fastprisavtaler som gir bedrifter mulighet til prissikring til et akseptabelt prisnivå.

Næringsrettet forskning og innovasjon er å anse som investering i fremtidig verdiskaping og sysselsetting. Det er uheldig at midler til FoI reduseres med 470 mill.kr.

Regjeringen foreslår et kvoteprisgulv for CO2-kompensasjonsordningen for industrien. Vi forstår at Regjeringen er bekymret for økte kostnader, men understreker samtidig at dette er ett av de viktigste rammevilkårene for kraftkrevende industri. Kuttet gir usikkerhet for fremtidige investeringer.

For å lykkes med ambisiøse eksportsatsinger trengs en opptrapping av midlene som gjør det mulig å realisere satsingene fullt ut. EU-programmer, Nasjonalt Eksportråd og strategiske industripartnerskap er viktige.

Digital infrastruktur er nødvendig for bedrifter og arbeidsplasser i hele landet. Det er positivt at bredbåndsstøtteordningen er økt til 412,7 mill. kr., men det er langt frem til gigabit-dekning for minst 95 prosent av husholdningene.

Det er positivt at igangsatte samferdselsprosjekter gjennomføres, men det bekymrer at gryteklare prosjekter utsettes. Stopp i planlegging og prosjektering kan gjøre prosjekter dyrere, og medføre at det ikke er klare prosjekter de neste årene. Da mister næringen kompetanse og det kan gå ut over samferdselsprosjekter senere år.

Tilgangen på kompetent arbeidskraft for næringslivet må bedres. NHO støtter prioriteringen av tiltak for at flere skal fullføre og bestå videregående opplæring ved at flere skal få læreplass, og økt tilskudd til Fagbrev på jobb. Det er bra at regjeringen øker stipendet til borteboere og utstyr samt starter opptrappingen i fagskolesektoren med 500 nye studieplasser.

Bransjeprogram er et viktig tiltak for arbeidsrelevant etter- og videreutdanning. Reduserte midler vil føre til at programmer som har tidshorisont til 2023 avsluttes, uten at flere opprettes.

NHO ønsker flere IKT-studieplasser, siden det udekkede behovet for IKT-kompetanse i Norge er stort.

NOTAT  

Kommentarer til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 Stortingets Finanskomite 13. oktober 2022

Oppsummering:

I dette notatet kommenteres (1) skatte- og avgiftsopplegget for 2023, (2) forholdet mellom særavgifter og grensehandel, (3) fastprisavtaler for strøm til næringslivet. NHO Mat og Drikke viser ellers til Næringslivets Hovedorganisasjons høringsnotat til Finanskomiteen.

 Prop. 1 LS (2022-2023) Skatter, avgifter og toll 2022. Kapittel 1 Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken.

Skatte- og avgiftsopplegget for 2023 skaper stor usikkerhet og uforutsigbarhet i skatte- og avgiftssystemet. Nye og økte skatter med ikrafttredelse straks, før høringsperioden er ute, før innholdet i reglene er kjent og før stortingsvedtak er fattet, er uheldig for tilliten til Norge som et stabilt land å investere i. For mat- og drikkenæringen er økningen i formueskatt og ekstra arbeidsgiveravgift på inntekter over 750.000 kroner spesielt problematisk. Det øker bedriftenes kostnader ekstraordinært i en situasjon som allerede er preget av voldsomme kostnadsøkninger som følge av pressproblemer skapt av pandemien, konsekvensene av Russlands invasjon av Ukraina og av energikrisen.

 Prop. 1 LS (2022-2023) Skatter, avgifter og toll 2022. Kapittel 8 Særavgiftene på alkohol og tobakk.

For norske mat- og drikkeprodusenter og den samlede verdikjeden for mat og drikke i Norge, er det avgjørende at det samlede avgiftstrykket harmoniseres med Sverige for å gi likere konkurransevilkår. Isolert sett er det positivt at regjeringen i 2023 foreslår å halvere taxfreekvoten på avgiftsfri tobakk. Samtidig foreslår regjeringen i statsbudsjettet for 2023 å øke avgiftene på alkohol med 2,8 prosent og tobakk med 2,5-3,3 prosent i 2023. Dette bidrar til å øke den norske avgiftsulempen i forhold til Sverige og må antas å bidra til å drive grensehandelen ytterligere. Hovedproblemet med grensehandel er forskjell i kostnads- og prisnivå mellom Norge og Sverige, og forskjeller i avgifter er den største enkeltårsaken til prisforskjellene. Hverken kvotereduksjoner eller avgiftsøkninger i Norge bidrar til å tette dette gapet.

Fra Statistisk sentralbyrås (SSB) utvidete grensehandelsstatistikk som ble utgitt for første gang i juli 2022 vet vi anslagsvis at tobakk og alkohol utgjorde 25 prosent av all grensehandel i første kvartal 2022. Grensehandel med langtidsholdbare produkter som alkohol, tobakk og brus- og mineralvann utgjorde 40 prosent, mens ordinære dagligvarer utgjorde 40 prosent av all grensehandel første kvartal 2022.

 Den stengte grensen i 2020 og 2021 har gitt unik innsikt i hvordan mat- og drikkenæringens omsetning, verdiskaping og sysselsetting vil være dersom det var likeverdige rammevilkår for produksjon og salg av mat og drikke i Norge og Sverige. Det var i denne perioden rekordstor vekst i salg og omsetning av mat- og drikke i Norge. Det var også rekordhøye avgiftsinntekter til staten fra særavgiftene på alkoholfrie drikkevarer, alkohol, sjokolade- og sukkervarer og tobakk.

 Beregninger fra analyseselskapet NielsenIQ og tall fra salget på Vinmonopolet både før og under pandemien viser at en stor andel nordmenn handler alkohol, tobakk og dagligvarer i Sverige i stedet for å handle det i Norge. Basert på dette synes det klart at grensehandel med langtidsholdbare og høyt avgiftsbelagte produkter som tobakk og alkohol er hoveddrivverkene for grensehandelen. Dette har til dels betydelige negative virkninger på arbeidsplasser og inntekter på norsk side av grensen. Den store grensehandelen med avgiftsbelagte varer reiser på sin side spørsmålet om høye norske avgifter gjør at nordmenn handler slike produkter i Sverige, og at avgiftene dermed ikke påvirker konsumet av slike produkter, kun valg av handelssted.  

 Veksten vi så i perioden hvor grensen til Sverige var stengt, illustrerer hva en avgiftsharmonisering vil gi av økt økonomisk aktivitet og arbeidsplasser i Norge. Beregninger som NHO utførte i 2020 viser at dersom avgiftene på sjokolade og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer fjernes helt, og avgiftene på alkohol og tobakk halveres, vil dette kunne gi 7800 flere arbeidsplasser på bakgrunn av høyere produksjon, salg og omsetning i Norge. Bare under pandemien ble det skapt 5000 nye, men midlertidige arbeidsplasser i dagligvarehandelen, på grunn av bortfall av grensehandel.

 Regjeringen anerkjenner dette i Hurdalsplattformen, som i kapittelet om Handel og eksportfremme bl.a. sier:

 Regjeringen vil…(…): Gjennomgå grensehandelsproblematikken i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som Danmark, og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv.

 NHO Mat og Drikke ønsker på bakgrunn av teksten i Hurdalsplattformen at regjeringen raskt setter ned et utvalg som utrede årsakene til grensehandel, og foreslå tiltak som reduserer grensehandelen. Partene i Grensehandelsalliansen har hatt hyppig dialog med Nærings- og fiskeridepartementet om dette, men venter på en oppfølging. Utvalget bør få et bredt mandat med tilstrekkelige ressurser, og må sette grensehandel i sammenheng med spørsmål som verdiskaping og sysselsetting i Norge, kosthold- og folkehelse, klima- og miljø, og smugling og annen illegal grensehandel.

 Prop. 1 LS (2022-2023), Kap. 1600 Finansdepartementet. Grunnrenteskattar.

Det er positivt at det foreslås et nytt grunnrenteskatteunntak for fastprisavtaler. Tilfredsstillende fastprisavtaler kan imidlertid være krevende å få på plass til årsskriftet. Det er vesentlig med en tett politisk oppfølging for å sikre at det er rammebetingelser som sikrer forutsigbare og bærekraftige energikostnader.

 NHO Mat og Drikke mener det er helt avgjørende at fastprisregimet, som regjeringen mener skal sikre levelige strømpriser på mellomlang sikt, realiseres fra nyttår og at de pristilbudene som da tilbys på mellomlang sikt er til å leve med. Dersom dette ikke skjer, vil situasjonen for store deler av fastlandsindustrien bli uhåndterlig, også selv om strømstøtteordningen skulle videreføres inn i 2023. Den varslede strømstøtteordningen er isolert sett bra for de bedriftene som faller inn under ordningen når det gjelder fjerde kvartal 2022, men for fastlandsindustrien under ett er imidlertid ordningen langt fra tilstrekkelig.

 Medlemsundersøkelser i NHO Mat og Drikke viser at de høye strømkostnadene har negative konsekvenser for verdiskaping, fremtidig produksjon, sysselsetting og investeringsevne i store deler av fastlands-industrien. Daglige samtaler og møter med medlemsbedriftene bekrefter at strømkostnadene og mangel på løsning i sikte, for tiden er det desidert største problem for industrien.

Foreningen Fredet representerer 3500 nasjonale fredede kulturminner i privat eie (FRIP). Fredning er den høyeste grad av vern av nasjonale kulturminner og kulturmiljø. Staten pålegger eier en kostbar forvaltningsoppgave uten at Staten påtar seg noe finansielt ansvar. I 2023 er det 100 år siden de første nasjonale fredninger ble gjennomført som ledd i nasjonsbyggingen. 

Foreningen er meget bekymret for den negative utviklingen i rammevilkår for FRIP.

25 % av fredede kulturminner I Norge har gått tapt pga. manglende vedlikehold. Ytterligere 16 %, dvs. 550 FRIP, er i tilstandsgrad 3 og står i fare for å gå tapt. 44 % er i tilstandsgrad 2.

De siste 3 år har Kap. 1429, post 71 (tilskudd til antikvarisk merkostnad ved istandsetting av FRIP) hatt en realnedgang på 20 % (38 millioner kr). Avslagsprosenten har steget kraftig; 70 % av søknader ble avslått i 2022. Øvre ramme for tilskudd er redusert til 50 %. Offentlige stiftelser og museer er tildelt flere titalls millioner kr av post 71, som ifølge forskrift skal forbeholdes fredede kulturminner i privat eie.

I dag er det ingen avgifts- eller skattefordel for FRIP, i motsetning til i Danmark og Sverige.

Stortinget vedtok våren 2020 «å be regjeringen i samband med bevaringsstrategiene fremme forslag om hvordan staten kan stimulere private eiere av kulturminner til jevnt, godt vedlikehold gjennom skatte- og avgifts-insentiver.» Stortinget har gjort lignende vedtak i 2005 og 2013 uten at noe har skjedd. Saken er overmoden for iverksetting av tiltak.

Riksrevisjonen har etterlyst regjeringens gjennomføring av stortingsvedtaket. Stortingets finanskomité har behandlet sak fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen om manglende oppfølging av ovennevnte stortingsvedtak. Foreningen fikk i 2021 beskjed fra finansminister Jan Tore Sanner om at saken lå til utredning hos Riksantikvaren. 

Majoriteten av nasjonale fredede kulturminner har ikke-momspliktige eiere. Reelt sett er tilskuddsrammen derfor 25 % lavere enn tildelingen over statsbudsjettet, siden momsen på istandsettingsarbeidene i disse tilfellene går direkte tilbake til staten.

Momskompensasjon er nevnt som et mulig tiltak i Kulturmiljømeldinga. 22.000 frivillige organisasjoner, stiftelser, museer og andre forvaltere av kulturminner har allerede full momskompensasjon.

Strakstiltak er nødvendige for å unngå at mange fredede nasjonale kulturminner går tapt.

Foreningen Fredet anbefaler i første omgang at momskompensasjon innvilges fra 1.1.2023 for FRIP som innvilges tilskudd fra post 71. Dette kan gjennomføres raskt og enkelt, med et proveny beregnet til om lag 30 millioner kr årlig. Regnskap og prosjektrapport må uansett sendes inn til offentlig myndighet før tilskudd utbetales.

Andre skatte- og avgiftsinsentiver kan utredes videre.

Foreningen Fredet v Hans Roger Selnes og Sjur Agdestein

Det er bred politisk enighet om at det skal legges til rette for vekst og utvikling i sjømatnæringen. Dette er en næring som har hatt vekst og hvor Norge har sterke industrielle miljøer. Sjømatnæringen, inkludert ringvirkninger, bidro ifølge tall fra Menon Economics, Nofima og Norse i 2020 med 93.000 ansatte i mer enn 9.000 små og store bedrifter. Disse ga et årlig bidrag på mer 30 milliarder til fellesskapet i form av skatter og avgifter. Lakse- og ørretnæringen har særbidrag utover ordinære skatter som gir store bidrag til fellesskapet. Til tross for dette er Sjømat Norge positiv til å yte et merbidrag utover ovennevnte direkte- og indirekte bidrag. Modellen for merbidraget må forankres bredt og være tuftet på gode, inkluderende diskusjoner for å forhindre at veksten i næringen slakker av, at folk permitteres, at investeringer kanselleres, at verdikjeden forkortes og at inntektene til stat og vertskommuner reduseres. 

Regjeringens foreslåtte endring i næringens rammevilkår har allerede fått store konsekvenser for norske kystsamfunn:

• Flere selskaper har investeringsstans. Samlet beløper investeringsstansene seg til over23 mrd.
• Hovedvekten av selskaper har levert tilbake vekst kjøpt på fastpris
• Salg av vekst på auksjon tegner til å bli vesentlig lavere enn forventet
• Lakseaksjene falt med 68 milliarder pr 10. oktober 2022
• Samlet verdifall på over 100 milliarder i lakse- og ørretnæringen
• Folketrygdfondet alene mistet verdier for 3,5 milliarder

Oppsummering av Sjømat Norges innspill til Stortingets finanskomite: 

• Sjømat Norge ber Stortinget om å sikre at de skattemessige rammevilkårene for sjømatnæringene blir håndtert på en forsvarlig måte. Begrunnelsen for en straksinnføring uten forsvarlig forutgående prosess er åpenbart ikke riktig. Med dette som bakgrunn oppfordrer Sjømat Norge Stortinget til å legge opp til en bred og inkluderende prosess rundt særskattlegging av havbruket enn det regjeringen har lagt opp til. 
• Sjømat Norge beklager at regjeringen gjennom en pressekonferanse har bidratt til å utløse et sterkt fall i verdien på bedrifter i næringsklyngen, estimert til 67 milliarder ifølge DNB, og at dette synes å være gjort uten å være i henhold til begrunnelse knyttet til krig og en ekstrem økonomisk situasjon. 
• Sjømat Norge anmoder Stortinget om at særskattlegging av havbruket må baseres på ryddige og forutsigbare prosesser. Forslaget fra regjeringen medfører at det skal innføres en ny, særnorsk, grunnrenteskatt på lakse- og ørretproduksjonen med virkning fra 1. januar 2023. Høringsfrist på forslag til skatteregime er satt til 4. januar 2023. Dette medfører at næringen pålegges en helt ny skatt som påløper før regelverket er kjent eller vedtatt. Sjømat Norge anmoder Stortinget om å bidra til korrigeringer av regjeringens fremlegg slik at det blir en ordinær behandling som gir næringen forutsigbarhet. 
• Sjømat Norge kan ikke se at det er vesentlige forskjeller i regjeringens fremlegg til grunnrenteskatt og den modell for grunnrenteskatt de samme partier avviste gjennom skatteforliket i forrige periode. 
• Sjømat Norge anmoder Stortinget om å reversere vedtak om verdifastsettelse og økning av satsene for utbytte- og formuesskatt. 

Norges Bilbransjeforbund (NBF) gir med dette vårt innspill til Finanskomiteens arbeid med Statsbudsjettet 2023 – særlig knyttet til Prop. 1 LS (2022 – 23) Skatter, avgifter og toll.

På personbiler er paradigmeskiftet allerede over: det blir nullutslipp. Andel elbiler er ikke spørsmålet, antall elbiler er svaret. Målsetningen fremover må være hvor raskt kan Norge klare å kutte alle utslippene fra veitransporten. Vi oppfordrer Stortinget til å starte arbeidet med dette. Dessverre går regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2023 i feil retning.

Slik NBF ser det med en grønn politikk som bidrar til å få så mange elektriske biler på veien så fort som mulig kan vi i praksis ha tilnærmet null utslipp fra personbilparken i god tid før 2040. Når vi samtidig vet at produktene for tunge biler vil kunne være nullutslipp tidlig på 2030-tallet så vil også denne delen av veitransporten i kunne være nullutslipp i samme periode.

Poenget er at i løpet av 17 år er det trolig mulig å fjerne store deler/mesteparten av klimagassutslippene fra veitransporten (veitrafikken stod for 18 prosent i 2021), dvs en tredjedel av utslippene fra ikke-kvotepliktig sektor.

Forslaget til Statsbudsjettet viser en retning som vil gjøre at man taper tid i det grønne skiftet.

Regjeringen varslet innføringen av mva på elbil tidlig, allerede ved Statsbudsjettet for 2022. Modell ble lansert i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen skal ha honnør for en forutsigbar innføring. Den nye vektavgiften er ikke forutsigbar. Verken for kunder eller bransje. Ventetiden på å få ny bil er lang, ofte opp mot ett år. Dvs at svært mange vil få en ubehagelig overraskelse over nyttår.

Den nye vektavgiften er ikke varslet eller utredet. Foruten å gjøre elbiler dyrere og øke utslipp, er det usikkert hvilken andre konsekvenser den vil ha.

NBF ber Stortinget om å si nei til å innføre en ny vektkomponent i engangsavgiften. Fremtidens bilavgifter bør utredes og vurderes i sammenheng med vegmyndighetenes utredning av veiprising. Det er kombinasjonen av kjøpsbaserte og bruksbaserte avgifter som gir den beste avgifts- og klimapolitikken. Som nevnt, målet bør være å øke tempoet i det grønne skiftet, ikke redusere det.

Vi minner om at i tillegg til vektavgift foreslås det økte bompenger på elbil (fra 50 til 70 prosent av fossildrevne biler, økt omregistreringsavgift samt innføringen av mva på kjøpesummen på over 500 000,-. Heller ikke forslås økning i støtten til elvarebil, selv om dette ble vedtatt i Revidert nasjonabudsjett.  

NBF har forståelse for at merverdiavgift på elbiler vil føre til at engangsavgiften for bensin- og dieselbiler økes for å opprettholde elbilens konkurransekraft, slik det ble varslet i RNB 2022.  Økningen er betydelig, men ikke overraskende.

For de ladbare hybridene var det en stor avgiftsøkning fra 2021 til 2022, med senkning av vektfradrag fra 23 til 15 prosent og økning i rekkeviddekravet. Dette har gitt kraftige utslag på salgsstatistikken. Ladbare hybrider utgjorde 21.7 prosent av nybilsalget i 2021, per oktober 2022 er det 10 prosent. Reduksjon i vektfradraget i statsbudsjettet for 2023 er på et rimelig nivå.

NBF er tilfreds med at regjeringen varsler at de resterende fordelene nå skal trappes gradvis ned over tre år. Dette gir bransje og forbrukere nettopp den ønskede forutsigbarheten frem mot 2025-målet om et utslippsfritt nybilsalg.

Å fjerne fordelene elbiler har i firmabilbeskatningen er uheldig fordi det er firmabil-segmentet som henger etter i det grønne skiftet. Forslaget om økt firmabilbeskatning på elektriske biler ble også foreslått i statsbudsjettet for 2022, men da avvist av Stortinget.

NBF ber Stortinget gjøre Statsbudsjettet grønnere:

• Ikke innfør en ny vektkompement i engangsavgiften for alle biler. Fremtidens bilavgifter bør utredes og ses i sammenheng med vegmyndighetens utredning av veiprising. Er det helt umulig å fjerne denne komponenten må innslagspunktet økes til minimum 1500kg for elektriske biler

• Støtte regjeringens forslag om å trappe ned fordelene for ladbare hybrider gradvis over tre år.

• Opprettholde 20-prosentfordelen i firmabilbeskatningen for elbiler også i budsjettet for 2023.

• Holde regjeringen til vedtaket fra Revidert nasjonalbudsjett om å øke støtten til elvarebiler.

I omstillingen av Norge har innovasjonsselskapene en sentral rolle. De utgjør en innovasjonsinfrastruktur som kobler sammen gründere, etablert næringsliv, forskning/akademia og kapital for å utvikle fremtidens næringsliv. Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge har medlemmer som jobber med kommersialisering fra forskning, inkubasjon, tidligfasekapital, testfasiliteter og klyngeutvikling.   

Vi befinner oss i en svært krevende verdenssituasjon med lite økonomisk handlingsrom, og med enda dårligere tid til å løse klimakrisen. Dette krever at vi bruker stramme statsbudsjett til å tilrettelegge for at nytt, grønt og eksportrettet næringsliv får vokse fram.

Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge er bekymret for at en for sterk sektorvis budsjettbehandling bidrar til at de gode løsningene blir fortrengt av forslag som bidrar i motsatt ende.

Våre forslag innebærer en økning på 501,7 millioner kroner sammenlignet med Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2023. Dette kan fullfinansieres ved å reversere avgiftskuttet i dieselavgiften på til sammen 1,3 mrd. kr., eller ved å kutte andre bevilgninger som hemmer omstillingstakten i norsk økonomi.  

Omprioritere midler for det grønne skiftet, flere arbeidsplasser og økt eksport
Vi ber om at det omfordeles midler til følgende satsinger i statsbudsjettet for 2023:

• Norsk katapult økes fra 188,3 mill. kr. til 500 mill. kr. NFD: Kap. 2426 Siva SF post 71 Tilskudd til testfasiliteter
• Klyngeprogrammet økes fra 142,3 mill. kr. til 207,3 mill.kr. NFD/KDD: Kap. 2421 Innovasjon Norge post 71 Innovative næringsmiljøer / Kap. 553. Regional- og distriktsutvikling post 74 Klynger og innovasjon
• Ny ordning for kommersialisering fra forskning økes fra 60 mill. kr. til 160 mill. kr. NFD/KD: Kap. 920 Norges forskningsråd post 50 Tilskudd til næringsrettet forskning / Kap. 285 Noregs forskningsråd post 53 Sektoroverskridande og strategiske satsingar
• Ny satsing på skalering i Sivas inkubasjonsprogram på 25 mill. kr. NFD: Kap. 2426 Siva SF post 70 Tilskudd.
  
  

Styrke Norsk katapult for grønn industrialisering og økt eksport
Det er etablert fem norske bransjespesifikke test- og piloteringssentre med en ambisjon om å etablere flere. Industriaktører stiller eksisterende utstyr tilgjengelig for andre bedrifter, og som gulrot får delfinansiering i nytt relevant utstyr.

Investeringene i testinfrastruktur er svært kapitalkrevende, og Norge investerer langt mindre i testfasiliteter enn land vi konkurrerer med. Ordningen gir mindre industribedrifter tilgang til moderne utstyr, redusert investeringsrisiko, og muligheter for raskere markedspenetrasjon. Spesielt gjelder dette områder som batteri, grønn skipsfart, sirkulærøkonomi, flytende havvind og digitalisering.

Katapultsentrene kan vise til svært gode resultater. De tilbyr bedrifter utstyr og testfasiliteter til en verdi av 1,6 mrd. kr. Det er ti ganger investeringene i utstyr med offentlig støtte. Prosjektene som er gjennomført har en verdi på 3 mrd. kr. Det er 20 ganger investeringene i utstyr med offentlig støtte via katapult-sentrene.

Vi foreslår en bevilgning på 500 mill. kr. til testfasiliteter i statsbudsjettet for 2023. Bevilgningen bør gå til en forsterket satsing på infrastruktur i eksisterende sentre, og til etablering av flere sentre hvor Norge har et stort potensial til å utvikle norsk næringsliv, som energi, klima og helse.

Styrke klyngeprogrammet for grønn omstilling og økt eksport
For 2022 er det et kutt på 60 millioner kroner til klyngeprogrammet, og i forslaget til statsbudsjettet for 2023 er det foreslått et ytterligere kutt på 3,1 millioner kroner.

Klyngene våre utgjør en avgjørende infrastruktur om Norge skal lykkes med sine ambisjoner innen næringsutvikling og eksport. De er lokalisert over hele landet og samler ca. 2 300 bedrifter i tillegg til FoU-aktører og kapitalmiljøer.

Tall fra 2021 viser at bedrifter som er medlem av klynger har høyere verdiskaping, høyere salgsinntekter og flere ansatte sammenlignet med bedrifter som ikke er medlem av klynger. I tillegg bistår de med å utvikle utdanningstilbud som næringslivet har behov for og hjelper bedrifter med deltakelse i EU-prosjekter.  

Vi mener at totalbevilgningen til klyngeprogrammet som et minimum må holdes på samme nivå som for 2021, dvs. en økning på budsjettet for 2023 på 65 mill. kr.

Styrke satsingen på kommersialisering fra forskning for økt verdiskaping og eksport
Flere evalueringer og utredninger slår fast at Norge har et stort potensial for mer næringsutvikling pr. investerte forskningskrone.

Budsjettet for 2023 foreslår at FORNY2020-programmet som finansierer teknologioverføringskontorenes (TTOenes) tidligste kommersialiseringsarbeid gjennom ordningen med lokale prosjektmidler erstattes av en ny søkbar ordning i Forskningsrådet. Ordningen skal bidra til å finansiere den tidligste fasen av teknologioverføringsprosessen, («TTO-funksjonen»), i et kommersialiseringsløp.

I den nye ordningen legges det opp til at det er godkjente forskningsinstitusjoner som kan søke i motsetning til dagens 10 TTOer. Dette øker antallet mulige søkere fra 10 til 160. FIN er bekymret for at den svake finansieringen av ordningen ikke vil føre til ønsket effekt. Ved å spre 60 mill. kr. på 16 ganger så mange aktører, vil dette bremse aktivitetsnivået totalt sett. Resultatet vil bli mindre forskningsbasert innovasjon.

For å møte Norges behov for omstilling, verdiskaping og etablering av nye næringsområder, foreslår vi at det settes av minst 160 mill. kr. til den nye søknadsbaserte ordningen i Forskningsrådet.

Satse på skalering i Sivas inkubasjonsprogram for økt verdiskaping og eksport
Bedrifter med høyt vekstpotensial preges av stor innovasjonshøyde, og vil følgelig løse mange av morgendagens utfordringer og bidra til å tette eksportgapet. Slike skaleringsbedrifter er viktige for sysselsetting, ettersom to av tre nye arbeidsplasser i Norge skapes i nye bedrifter. 

I perioden 2012-2022 har programmet bestått av 33 inkubatorer lokalisert i alle landets regioner. Programmet har svært gode resultater å vise til. Over 6 000 bedrifter har fått bistand til å utvikle sin virksomhet av inkubatorene. Disse har en akkumulert verdiskaping på ca. 14 mrd. kr., som er mer enn 14 ganger så mye som det offentlige bidraget.

Med bakgrunn i behovet til næringslivet over hele landet, må skalering etableres som nytt element i inkubasjonsprogrammet. Det har ikke Regjeringen funnet rom til.

Vi foreslår at det bevilges 25 mill. kr. til skaleringstiltak i Sivas inkubasjonsprogram på budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet. Midlene kan for eksempel øremerkes på Kap. 2426 Siva SF post 70 Tilskudd.

Økt arbeidsgiveravgift på lønninger over 750 000 kr.
Mangel på kompetanse er blant de største veksthindrene for norske bedrifter. Forslaget om økt arbeidsgiveravgift for arbeidstakere med lønn over 750 000 kr. treffer spesialister med høy utdanning og ettertraktet kompetanse. Dette gjør norsk høykompetent arbeidskraft dyrere i drift og kan bidra til at mer utvikling flyttes ut av landet. Avgiften rammer innovasjonssystemene og de som jobber med å få frem nytt næringsliv, og særlig oppstartsselskaper, høyvekstforetak og SMB-segmentet. Disse virksomhetene er i svært hard konkurranse nasjonalt og internasjonalt, og med etablert næringsliv og offentlig sektor om talenter.

Vi ber om at arbeidsgiveravgiften beholdes uendret.

Vennlig hilsen, 

Trine Ellingsen
daglig leder 

Sondre Jahr Nygaard
politisk rådgiver 

Alliansen for norsk privat eierskap representerer bredden i norsk næringsliv og består av 11 næringsorganisasjoner: Næringslivets Hovedorganisasjon, Hovedorganisasjonen Virke, Norges Rederiforbund, Norges Bondelag, Norges Fiskarlag, Norges Lastebileier-Forbund, Norges Skogeierforbund, NORSKOG, Maskinentreprenørenes Forbund, SMB-Norge og Regnskap Norge. Alliansen representerer ca. 1 million arbeidsplasser.

Alliansen ber Stortinget legge til rette for private eiere i norske bedrifter over hele landet. Et viktig tiltak er å trappe ned  formuesskatt på arbeidende kapital gjennom økt verdsettelsesrabatt, og at denne skatten fases ut på sikt. Sammen med utbytteskatten er skatten på eierskap høy i Norge, og nivået må derfor trappes ned.

Pandemien er avløst av en ny krise med krig i Europa, høye energipriser, inflasjon og stor usikkerhet på alle måter. Trygghet er et grunnleggende mål i regjeringens budsjett. Trygghet henger også sammen med å ha god økonomi, en jobb å gå til, og et levende lokalsamfunn å bo i.

Private eiere som investerer sin egen kapital i en bedrift skaper økonomisk verdi gjennom bedriften. Bedriften kan skattlegges for sitt overskudd, og kundene betaler merverdiavgift for de varer og tjenester bedriftene produserer. Bedriftene er folks arbeidsplasser, og bedrifter og eiere bidrar til sitt lokalsamfunn og til storsamfunnet gjennom innkjøp av innsatsfaktorer, leveranse av varer og tjenester, og liv og røre i samfunnene over hele landet. Slik sett gir kapitalen som investeres ringvirkninger som har stor verdi for mange.

Vi bør heie på alle som bidrar til vellykkede bedrifter, både eierne som stiller kapital, de ansatte som legger inn sin arbeidsinnsats, og på samfunnet rundt som legger til rette for gode rammebetingelser for å drive næring.

Private norske eiere reagerer på at formuesskatten nok en gang øker i statsbudsjettet for neste år, etter en dramatisk økning inneværende år. Med økningen i utbytteskatten blir eierbeskatningen i Norge svært høy.

Formuesskatten er formelt en skatt på personer, men for eiere som har en stor del av sin kapital i maskiner, bygninger, varelager og utstyr i bedriften sin, blir det i praksis en skatt som påvirker bedriftens økonomi og tilgang på kapital.

Formueskatten fastsettes uavhengig av bedriftenes lønnsomhet og likviditet. Økt formuesskatt på arbeidende kapital forsterker en allerede krevende økonomisk situasjon for mange bedrifter. Dette påvirker bedriftenes evne til å fornye og omstille seg i tiden etter krisen.

Mange bedrifter er inne i en omstillingsperiode med investeringer i ny teknologi, digitale og mer bærekraftige løsninger. Alliansen for privat, norsk eierskap mener det er helt nødvendig at norske bedriftseiere får beholde mest mulig egenkapital for å klare omstillingene, styrke konkurranseevnen og ansette flere.

Formuesskatt på den arbeidende kapitalen rammer særlig små og mellomstore bedrifter, og særlig bedrifter i distriktene, der kapitaltilgangen er svakere og bedriftene i stor grad er avhengige av eiernes egenkapital. Kapitaltilgangsutvalget (NOU 2018: 5) pekte på at formuesskatten virker negativt på næringslivets tilgang på kapital. Vi har behov for mer kunnskap om hvordan det står til med norskeide bedrifters egenkapital og kapitaltilgang etter pandemien, og knyttet til bedriftenes omstillingsbehov.

De fleste av våre handelspartnere har ikke formuesskatt. De land som har formuesskatt, har en mer moderat beskatning av den arbeidende kapitalen enn det vi har i Norge. Høy formuesskatt på toppen av selskapsskatt og utbytteskatt bidrar til at den samlede norske eierbeskatningen blir høy.

Arbeidende kapital er ikke midler som benyttes til privat forbruk, boliger eller hytter, men til å omstille og utvikle virksomhetene. Med økt formuesskatt på arbeidende kapital vil norske eiere måtte tappe bedriftene for kapital for å dekke eiernes formuesskatt.

I årene som kommer vil Norge står overfor en storstilt omstilling. Vi skal bygge et næringsliv som kan opprettholde verdiskaping og arbeidsplasser samtidig som utslippene skal drastisk ned. Norge har et godt utgangspunkt for å lykkes med omstilling med et framoverlent næringsliv, et velfungerende partsamarbeid og sterke teknologimiljøer. Akademikerne mener det er helt riktig å styrke forsvar, sikkerhet og beredskap innenfor et stramt budsjett. Men, det er også viktig å også ha et langsiktig perspektiv og investere i de rette tingene, og Akademikerne mener det derfor er behov for omprioriteringer. Under følger våre forslag til prioriteringer.

Næringsbeskatning - ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønn over 750 000 kroner

Regjeringens forslag til økt arbeidsgiveravgift på lønninger over 750 000 kroner gjør det dyrere å ansette og beholde høyt utdannet arbeidskraft. Å legge skatt på kompetanse midt i det grønne skiftet er uklokt. Skatten vil ramme kunnskapsbedrifter, blant annet innenfor IKT, teknologiutvikling og finans. Da risikerer vi at oppgaver og kompetansemiljø flyttes ut av Norge. Det vil kunne få konsekvenser for beredskap og samfunnssikkerhet, og at norsk konkurransekraft svekkes.

Med dette forslaget står vi også i fare for å oppleve aldersdiskriminering. Det er mange erfarne arbeidstakere med viktig kompetanse som kommer over terskelen, og da vil økningen kunne presse dem ut av arbeidsmarkedet. Det er et dårlig signal å sende i vår tid, da man ellers oppfordrer folk til å stå lenger i stillingene sine. Da må man også gi virksomhetene motivasjon til å beholde dem. Akademikerne mener forslaget må avvises.

• Akademikerne ber Stortinget om å avvise regjeringens forslag om økt arbeidsgiveravgift for inntekt over 750 000 kroner.

 Pensjonssparing over 7,1G for selvstendig næringsdrivende

Akademikerne er tilfredse med at regjeringen foreslår skattefavorisert sparing fra første krone i innskuddspensjonsordninger for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Men det er viktig at selvstendig næringsdrivende også har lik mulighet som arbeidstakere til å spare til pensjon for inntekt over 7,1G. I motsetning til ordinære arbeidsforhold, gis det ikke skattefordeler for frilansere og selvstendig næringsdrivende ved økt pensjonssparing for bruttoinntekt mellom 7,1G og 12G. Dette er ubegrunnede forskjeller, som bør rettes opp. Det er nødvendig for at systemet skal oppfattes rettferdig og for å gjøre det mer attraktivt å starte og drive egen virksomhet i Norge.

• Akademikerne mener selvstendig næringsdrivende må ha lik mulighet som arbeidstakere til å spare til pensjon for inntekt over 7,1G.

Dagpenger

Programkategori 33.30, kap. 2341

Opptjeningsperiode for minsteinntekt

Rett til dagpenger krever i dag enten arbeidsinntekt på minst 1,5G de siste 12 måneder, eller 3G de siste 36 måneder. Regjeringen går inn for å fjerne den lange opptjeningsperioden. Dette innebærer at mange som har hatt lav – og varierende – inntekt siste tre år mister rett til dagpenger. Dette forslaget er ikke utredet og konsekvensvurdert, og Akademikerne mener forslaget må avvises. Forslaget vil ramme grupper med lav stillingsandel, lav inntekt og dessuten grupper med variabel inntekt de siste tre år, eksempelvis personer som har vært delvis i jobb og delvis i utdanning. Det er for eksempel viktig å vurdere konsekvensene av hvordan dette slår ut i forhold til omstilling og kompetanseutvikling.

• Akademikerne mener regjeringens forslag om å endre på opptjeningsperioden for rett til dagpenger må avvises.

Kunnskap og forskning

Programkategori 07.60, programkategori 07.80 og programkategori 17.20

Akademikerne mener det er viktig å ha et langsiktig perspektiv i og investere i det vi vet gir fremtidig avkastning. Forskning og utdanning bidrar sterkt til å sikre vår velferd og fremtidig verdiskaping. Regjeringens budsjettforslag kutter 476 millioner kroner til forskning og utvikling, og gjør lite med studiestøtten til studentene.

I tillegg vil regjeringen redusere stipendet til norske studenter i utlandet og innføre skolepenger for studenter som kommer til Norge. Dette er usolidariske tiltak som rammer de som har minst fra før, og det vil gå utover internasjonalt kunnskapssamarbeid og kunnskapsutveksling.

Akademikerne mener at poster på Kunnskapsdepartementets og Nærings- og fiskeridepartementets budsjett må styrkes for å ivareta helt nødvendige investeringer i kunnskap og forskning slik at vi kan lykkes med den grønne omstillingen

• Akademikerne mener forslaget til kutt i bevilgningen til forskning og innovasjon må reverseres, og bevilgningene til Forskningsrådet økes.
• Akademikerne mener studiestøtten må heves og knyttes til grunnbeløpet i Folketrygden. På sikt må studiestøtten opp til minst 1,5 ganger grunnbeløpet.
• Akademikerne ber Stortinget reversere forslaget om studieavgift for utenlandske studenter og forslaget om redusert stipendandel for norske studenter i utlandet.

Avgift på kraftproduksjon (Høyprisbidrag, Kap 5540, post 70 )
I en situasjon med høye strømpriser er det riktig at kraftnæringen bidrar mer. ZERO er derimot kritisk til innretningen av ekstrabeskatningen av fornybar energi, særlig innføringen av høyprisbidraget. I en tid hvor vi trenger mer kraft for å styrke kraftbalansen og mer effekt for implementere 30 GW uregulerbar havvind, er det svært viktig at insentivene for å bygge ut mer fornybart ikke svekkes. Det er særlig utformingen av høyprisbidraget som bidrar til at investeringer blir ulønnsomme. ZERO foreslår primært å fjerne høyprisbidraget. Sekundert foreslår ZERO at høyprisbidraget baseres på gjennomsnittlig månedspris - utregnet på samme måte som strømkompensasjonen, framfor spotprisen i den aktuelle produksjonstimen. Dette vil bidra til at ikke intensivene til å spare på vannet svekkes, samt at insentivene til investering i effektregulering svekkes mindre. Høyprisbidraget bør være midlertidig. 

CO2-avgift på avfallsforbrenning til finansiering av CCS (kap. 1428, post 50)

Provenyet fra økningen i CO2-avgiften på avfallsforbrenning, som er foreslått i statsbudsjettet, bør benyttes til å finansiere utrulling av CCS på norske avfallsforbrenningsanlegg. Avfallsforbrenning slipper ut 1 million tonn CO2 i Norge, og om lag like mye utslipp av biogen opprinnelse. Enova bør få i oppgave å realisere CCS på minimum 6 norske avfallsforbrenningsanlegg, som kan fullfinansieres i samarbeid med de aktuelle kommunene. 

Avgift på fossil plast (Kap. 5559, ny post)  

Innføring av en avgift på jomfruelig fossil plastemballasje vil øke lønnsomheten for bruk av resirkulert og fornybar plast, øke etterspørsel etter utsortert plast, og få mer fart på gjennvinning av plastavfall med økt kvalitet og volum. En fossil materialavgift bør kobles til nivået på CO2-avgiften. Med CO2-avgift i 2023 på 952 kr/tonn CO2 tilsvarer det en fossil materialavgift for plast på 2,95 kr/kg plast. Avgiften bør økes i årene framover i tråd med den årlige økningen i CO2-avgiften til 2000 kr/tonn innen 2030. Avgiften bør i første omgang omfatte all plastemballasje. Det finnes god oversikt over plaststrømmene og det planlegges å opprette et emballasjeregister for plastemballasje. Avgiften bør legges på returselskapene, eller innhentes via emballasjeregisteret for plast. Regjeringen bør sørge for at emballasjeregisteret opprettes så raskt som mulig, og at registeret samler inn informasjon som er nødvendig for innkreving av avgift. Midlene fra avgiften bør brukes til CCS på avfallsforbrenning, administrert gjennom Enova.

Forslag til endring: Det bør innføres en fossil materialavgift, koblet til nivået på den generelle CO2-avgiften. 

Omstillingsavgift på produksjon av olje (ny post) 

Dagens petroleumsproduksjon har ikke en plass i nullutslippssamfunnet. En omstillingsavgift kan finansiere utslippskutt i verdikjeden til norsk olje og gass, for eksempel gjennom havvind og CO2-lagring. En slik avgift vil bidra til å dempe klimarisikoen ved norsk olje- og gassproduksjon, og gjøre sektoren mer robust mot innstramminger i klimapolitikken internasjonalt og reduserte oljepriser. ZERO mener det bør innføres en omstillingsavgift på 8 kr/fat produksjon av olje i statsbudsjettet for 2023. Avgiften kan innrettes langt høyere for å finansiere klimaløsninger utover dette forslaget. Olje- og gassindustrien opplever dessuten svært høye priser og inntekter på grunn av krigen i Europa, og timingen for å implementere en ny avgift er derfor svært god.

Forslag til endring: Innfør en ny omstillingsavgift for petroleum på minst 8 kr/fat produsert olje for 2023.

Høyprisbidrag på fossil gass (ny post)

I statsbudsjettet foreslås det innført et høyprisbidrag på vann og vindkraft som følge av særlige høye priser på kraft. Kraftprisene drives i hovedsak av svært høye gasspriser, langt over normal og forventede langsiktige gasspriser før energikrisen som oppsto som følge av Russlands hybride krigføring. Ved innføring av høyprisbidrag på fornybar strøm bør det likeledes innføres et høyprisbidrag fra fossil gass. Inntektene bør uavkortet gå inn i SPU. Dette vil også redusere selskapene mulighet til investeringer, som er positivt i en periode der vi trenger avkjøling av økonomien. ZERO foreslår et høyprisbidrag på 17 prosent over 10 dollar/ MMBTU, slik at marginalskattesatsen over den foreslåtte prisen blir 95 prosent.

Bilavgifter 

Engangsavgift kjøretøy (Kap. 5536, post 71)

Regjeringen går i sitt budsjettforslag bort fra løftene i Hurdalsplattformen om at elbilens konkurransekraft mot fossilt ikke skal svekkes. Det er særlig innføring av vektavgift som er uheldig. Det bør innføres høyere avgift på de fossile bilene, slik at moms på beløpet over 500.000 ikke svekker konkurransekraften til elbilen. Dette gjelder også varebil og tyngre kjøretøy, hvor fossilbilene i dag har en større fordel enn for personbil.  Økte avgifter, ikke bare på fossile personbiler, men også vare- og lastebiler, vil bidra til økte inntekter.

• Senke innslagspunkt for CO2-komponenten i engangsavgiften fra dagens 87g ned til 70 g for å styrke elbilen mot fossilt og plugg-inn hybrid. ZERO støtter forslaget om å øke CO2-komponenten til 23,4 prosent.
• Vektfradraget for plugg-inn hybrider bør kuttes fra 15% til 0 i 2023 (regjeringen foreslår 10%).
• Reversere regjeringens forslag om vektavgift for elbilene. Etter å ha sett virkningen av toppmoms på elbiler på bilsalget, kan det vurderes å trappe opp en vektavgift fra 2024, hvis salget fortsatt går bra. Dette må i så fall varsles i RNB for å sikre forutsigbarhet for bilkjøperne og bransjen.
• Øke CO2-komponentene i engangsavgift på varebil til 50% av personbilsatsene. Det bør i prinsippet være lik CO2-beskatning mellom personbil og varebil, og det bør derfor varsles en årlig opptrapping på 10 prosent til dette er oppnådd.
• Innføre engangsavgift på tunge kjøretøy over 7,5 tonn basert på NOx og CO2-komponenten i engangsavgiften. Dette kan beregnes ut fra VECTO, og bør starte på 10 prosent i 2023 og trappes opp med 10 prosent årlig frem til tungbil markedet er helt utslippsfritt.
• Det innføres engangsavgift for alle busser, på samme nivå som det er for minibuss.

Behold omregistreringsavgiften for elbil på 25 prosent (Kap. 5536, post 75)

Regjeringen har foreslått å omregistreringsavgiften opp til 100 prosent. Det vil slå inn i bruktmarkedet på elbil, noe som er svært uheldig for de som ikke har råd til å kjøpe ny bil. 

Forslag til endring: Beholde omregistreringsavgiften på elbil på 2022 nivå (25 prosent).

Behold rabatten for elbil i firmabilbeskatningen (Kap: 5501, post 70+71+72)

Regjeringen foreslår å likebehandle elbil med fossilbil i firmabilbeskatningen. 

Forslag til endring: Opprettholde rabatten for elbil i firmabilbeskatningen på 2022-nivå.

Fjern moms på kortidsleie av elbil (Kap 1632 Ny post. Eventuelt Kap 5521, post 70) 

For å øke elbiler for bildeling og bilutleie, der elbilen i dag har en ulempe opp mot de fossile, bør moms fjernes på korttidsleie av elbiler. Eventuelt innføre merverdikompensasjon for kortidsleie av elbiler, midlertidig frem til 2025. 

Forslag til endring: Fjern moms på korttidsleie av elbiler.

Øk avskrivningssatsen for elektriske lastebiler (Kap. 5501, post 74)

For å bedre insentivet til å investere i utslippsfrie tunge kjøretøy bør avskrivningssatsen økes fra dagens 30 prosent til 50 prosent for 2023. Økt avskriving bør vare fram til merkostnaden for utslippsfrie tunge kjøretøy er redusert tilstrekkelig til å være konkurransedyktig uten Enova-støtte.  

Forslag til endring: Øk avskrivningssatsen for elektriske tunge kjøretøy fra dagens 30 prosent til 50 prosent.

Fritak for elavgift for elbuss (Kap. 5541, post 70)

I dag må elektriske busser betale el.avgift, mens all øvrig elektrisk kollektivtrafikk med tog, trikk, t-bane og trollybuss er fritatt. 

Forslag til endring: Innføre fritak for elavgift for strøm til elektriske busser, slik det er for all skinnegående kollektivtrafikk. 

Høringsinnspill til Finanskomiteen fra Byggenæringens Landsforening 

Den urolige verdenssituasjonen påvirker byggenæringen betydelig, og vi ser kraftig fall i deler av markedet. Rentehevingene og varsler om ytterligere rentehevinger har ført til en raskt fall i private investeringer. Salget på nye boliger ha på ett år falt med over 20% det siste året, deler av byggevareindustri opplever betydelige fall i omsetningen og det forventes fall i privatmarkedet (ROT). Det er derfor viktig for byggenæringen at det føres en stram økonomisk politikk for å holde rente- og kostnadsnivået nede.   

Det har vært en god vekst i byggenæringen de siste årene, og vi ser behovet for å bremse den økonomiske aktiviteten. Vi er imidlertid bekymret for at dette ikke blir naturlig korrigering av aktivitetsnivå, men en dobbel oppbremsing av aktiviteten næringen fordi økt rente begynner å virke samtidig som det offentlige strammer inn. 

Som landets største fastlandsnæring med om lag 350 000 medarbeidere som er over hele Norge, i by og bygd.  Det er ikke unaturlig at også vår næring brukes som et konjunkturverktøy i økonomien, men BNL ber om at det brukes med forsiktighet. Kapasitet og kompetanse blir borte dersom det blir for raske og store svingninger i markedet. Dette har vi smertefulle erfaringer med fra årene 1989 til 1995. Næringen vil samlet fort gå fra en situasjon hvor vi har mangel på arbeidskraft til at næringen må permittere og si opp medarbeidere. Vår erfaring gjennom mange år er at det er svært vanskelig å få tilbake oppsagte medarbeidere.  

I prisregioner med høy strømpris er det svært krevende situasjon for næringslivet, og ofte vanskelig å få tatt ut økte kostnader i markedet på grunn konkurranse mellom prisregioner og allerede inngåtte avtaler. BNL støtter den strømstøtten som regjeringen har lagt frem for Stortinget for 2022. Samtidig ser vi at innretningen på ordningen treffer byggenæringens bedrifter dårlig, til tross for at byggevare-, trevare- og treindustri opplever svært høye strømutgifter. Flere bedrifter i byggenæringen hadde vært omfattet av ordningen dersom det var høstens strømpriser som var grunnlaget for å falle inn under ordningen. Viktigst for byggenæringen er varige løsninger, og at det kommer på plass fastprisavtaler med et akseptabelt prisnivå. Vi trenger også tilpasninger i ordningen slik at også trebasert industri omfattes av nytt fastprisregime. Vi er bekymret for at akseptable fastprisavtaler er tilgjengelig fra nyttår. Det er viktig med en tett politisk oppfølging for å sikre at det er rammebetingelser som sikrer forutsigbare og bærekraftige energikostnader.  

Dersom strømstøtten må videreføres etter nyttår må ordningen justeres slik at bedriftene i byggenæringen med ekstraordinære utgifter knyttet til strøm inkluderes. I tillegg må ENØK-støtten kunne inkludere gårdeiere, slik at man kan utløse energieffektivisering i næringsbyggene 

En sterk satsning på energieffektivisering kunne vært et tiltak som avdempet bråbremsen i byggenæringen, som bidrar til å spare energi i en presset kraftsituasjon, og som gir mange oppdrag i en vanskelig tid. Dessverre innebærer ikke forslaget til statsbudsjettet en slik satsning på energieffektivisering i både bolig og næringsbygg som samfunnet har behov for. 

Statsbudsjettet har gitt byggenæringen økte skatter gjennom både økt skatt på utbytte og formue og en økning i arbeidsgiveravgift. Samtidig omfattes vi i liten grad av strømstøtteordningen, og opplever stopp i planlagte anleggsprosjekter. Sammen med en kraftig oppbremsing i det privatmarkedet er vi bekymret for at statsbudsjettet gir en for kraftig nedbremsing i byggenæringen.  

Byggenæringens Landsforening ber om at: 

• Det føres en stram økonomisk politikk for å holde rente og kostnadsnivået nede 
• Sikre en forutsigbar og forsiktig nedtrapping i offentlig bygg og anleggsprosjekter, slik at byggenæringen ikke opplever en bråbrems 
• Fastprisavtaler som også inkludere treindustrien i byggenæringen, og som gir en bærekraftig energikostnad for bedriftene 
• Økt satsning på energieffektivisering både i bolig og næringsbygg. 

YS takker for muligheten til å komme med innspill til budsjettet. 

Overordnet mener vi innretningen av budsjettet er god. Det er nødvendig at det legges opp til en negativ budsjettimpuls i en tid med høy prisvekst og økende rente, slik at pengepolitikken og finanspolitikken spiller på lag. 

Samtidig står vi i et konjunkturomslag. Aktiviteten i næringslivet og jobbveksten har bremset opp, og det er utsikter til økt ledighet framover ifølge prognoser både fra Norges Bank og SSB. Derfor er det ikke behov for en veldig sterk innstramming i finanspolitikken. Budsjettet bør etter vår mening ikke bli strammere enn det er lagt opp til fra Regjeringens side.

Bruken av midlene over statsbudsjettet må innrettes slik at vi legger til rette for høy verdiskaping og sysselsetting i fremtiden, samtidig som vi når klimamålene våre. YS mener det er et stort rom for forbedringer av budsjettforslaget når det gjelder virkningen på langsiktig verdiskaping, grønn omstilling og sysselsetting. 

Overordnet savner vi en tydeligere prioritering av investering i vår viktigste ressurs, arbeidskraften vår. Omstillingen som følger av klimatiltak og ny teknologi er i gang, og vil stramme seg til ytterligere fremover. Mange av dagens arbeidstakere skal løse nye oppgaver og trenger kompetanseutvikling for å kunne ta del i en rettferdig omstilling. Derfor mener vi det er avgjørende med tiltak som gjør det mulig for arbeidstakere å kombinere opplæring med arbeid. Regjeringen må komme i gang med sin kompetansereform, ikke minst knyttet til opp mot læring i arbeidslivet, og det må ikke kuttes på kompetansefeltet. 

Videre er vi bekymret for at ekstra arbeidsgiveravgift på lønn over 750 000 kroner vil kunne svekke sysselsettingen. Forslaget gjør det dyrere å ansette, og vil føre til at bedrifter heller leier inn selvstendig næringsdrivende konsulenter eller setter ut funksjoner til utlandet. Generelt mener YS det er ønskelig å vri skattleggingen fra arbeid og over mot immobile skattegrunnlag, slik som eiendom. 

Vi er fornøyd med forslagene som gjelder grunnrenteskatt i regjeringens budsjettforslag. Men vi er ikke fornøyd med hvordan skatte- og avgiftsopplegget legger til rette for det grønne skiftet.

Vi trenger mer ren kraft framover. De høye kraftprisene vi har hatt den siste tiden er både et symptom på mangelen på kraft, og samtidig et signal til markedsaktører om å investere i ny kraftproduksjon. Det foreslåtte høyprisbidraget for kraft tilpasses ikke etter lønnsomheten, slik grunnrenteskatten gjør. Det vil derfor være prosjekter som er lønnsomme før avgift, som blir ulønnsomme etter avgift. Resultatet blir at samfunnsøkonomisk lønnsom utbygging av ny kraftproduksjon ikke kommer i stand. Høyprisbidraget vil også gi mindre insentiv for kraftprodusenter til å holde igjen vann i magasinene i påvente av å kunne selge når prisen er høy. Det vil altså føre til dårligere disponering av vannkraftressursene våre, med fare for lavere vannstand i magasinene. 

Vi oppfordrer derfor komiteen til å se på andre og bedre alternativer for å trekke inn ekstraordinære inntekter fra kraftsektoren. Ytterligere økning i satsen i grunnrenteskatten er et alternativ, i tillegg til å fjerne unntaket fra grunnrenteskatt for kraftverk med merkeytelse under 10 000 kVA. Utvalget som vurderte skattleggingen av vannkraft i 2019, pekte på at den nedre grensen i grunnrenteskatten for kraftverk førte til tap av fornybar kraft, reduserte verdier for samfunnet og reduserte skatteinntekter til fellesskapet. Analyser fra NVE viser at det er et stort potensial for å få mer kraft gjennom å oppgradere eksisterende vannkraftverk. Avskaffelse av den nedre grensen vil kunne bidra til dette.

Til slutt vil vi ta opp situasjonen i tolletaten, hvor YS organiserer mange. Vi er glad for at regjeringen foreslår å avskaffe ABE-reformen. Men mange år med ABE-kutt har rammet kjerneoppgaver i tolletaten hardt, og i tillegg trues etaten av en betydelig personellflukt. Tollerne får jobbtilbud utenfor etaten med lønn langt over det etaten har mulighet til å møte, og 70 prosent av tollerne svarer i en undersøkelse at de vurderer å slutte. Problemene med bemanning er så store at etaten er nødt til å nedskalere aktiviteten, noe som har gitt betydelig nedgang i beslagene ved grensen. I en tid med økende press mot grensene er dette svært uheldig. Norsk Tollerforbund har ment at det trengs en krisepakke til etaten på 300 mill. kroner bare for å løse de akutte problemene. Komiteen bør derfor sørge for at bevilgningene til tolletaten i neste års budsjett økes betydelig.

Historisk skatteskjerpelse på næringsliv og høykompetanse svekker konkurransekraft
I en tid med inflasjonspress er det viktig å holde igjen på oljepengebruken, men desto viktigere å prioritere fremtidig vekstkraft i økonomien. Statsbudsjettforslaget for 2023 innebærer en historisk høy skatteskjerpelse på næringsvirksomhet. Å trekke så store midler ut av privat sektor for å øke offentlige utgifter vil redusere næringslivets mulighet til å gjennomføre nødvendige investeringer i omstilling, det grønne skiftet og nye verdiskapende arbeidsplasser og prosjekter, og true fremtidig finansiell stabilitet.

Det norske finansmarkedet er tett sammenvevd med, og helt avhengig av det internasjonale kapitalmarked. Statsbudsjettet er ikke stramt nok til å hindre videre inflasjonspress og økte renter, og faren er at den norske kronen kan svekke seg videre. Vi er bekymret for at grepene i statsbudsjettet vil gjøre det dyrere for norsk næringsliv å få finansiering. I kapitalmarkedene er man avhengig av tillit, som fordrer langsiktighet og forutsigbarhet. Det er skapt en uro der utenlandske investorer oppfatter en økt risiko som gjør at de vil kreve høyere avkastning for å finansiere norsk næringsliv. Det er allerede tegn på at utenlandske investorer vurderer å vekte seg ned. Skal Norge lykkes med å nå sine klimamål, vil en trenge risikovillig kapital til innovasjon og skalering av det nye næringsliv.

Skatt på høykompetanse og seniorarbeidstagere
Finans Norge vil spesielt peke på forslaget om å innføre en særlig arbeidsgiveravgift på inntekter over 750 000 kroner. Dette er i praksis en kompetanseavgift som vil ramme kunnskapsarbeidsplasser over hele landet. Mange helt vanlige arbeidstakere med høyere utdanning og som har stått i arbeidslivet noen år har en lønn over 750 000 kroner. En særskatt for slik kompetanse vil gi norske bedrifter en betydelig konkurranseulempe og svekke vekstkraften og vår evne til å finansiere fremtidens vekstsamfunn. Effekten vil være å hente slik kompetanse utenfor Norge. Dette er stikk i strid med det kompetanseløftet vi har behov for.

For finansnæringen kommer denne ekstra arbeidsgiveravgiften på toppen av at man allerede har 5 prosent ekstra arbeidsgiveravgift for alle ansatte og økt skatt på overskudd gjennom finansskatten. Svært mange av finansnæringens ansatte jobber i lokale og regionale banker over hele landet. Vi minner også om at regjeringen i Hurdalsplattformen lovet å foreslå en omlegging av finansskatten bort fra den ekstra arbeidsgiveravgiften man allerede har. Nå går man motsatt vei ved å ytterligere skattlegge arbeidsplasser.

Økt skatt på sparebanker
Regjeringen foreslår en dobling av formueskattesatsen for upersonlige skatteytere fra nivået i 2022. I RNB ble skattesatsen for upersonlige skatteytere økt fra 0,15% til 0,25%, og nå legger regjeringen opp til en ytterligere økning til 0,3%. Dette rammer sparebankene og deres stiftelser hardt, og svekker deres mulighet til å støtte samfunnsutvikling og allmennytte formål over hele landet. Sparebanker har i flere hundre år blitt bygget opp av lokalsamfunn, som har stilt kapital til rådighet uten å kreve eierskap i retur. Ved siden av eierandelskapitalen, som er knyttet til egenkapitalbevis, representerer den eierløse samfunnskapitalen en viktig del av sparebankenes samlede finansiering og representerer en viktig støtpute for lokale sparebanker ved fremtidige sjokk til finanssektoren. En foreløpig beregning viser at sparebankenes formueskattekostnad vil bli om lag 290 millioner kroner neste år.

I tillegg til særskilte kapitalkrav, og at sparebanksektoren treffes ekstra hardt av finansskatten, bidrar formuesskatten til et press mot sparebanksektoren og gir konkurranseulemper for denne forretningsmodellen. Næringen preges av mange fusjoner, og flere vil komme om rammevilkårene for sparebanker forverres.

Prioritering av vekstfremme i statsbudsjettet
Oljepengebruken må holdes igjen, og innstramninger bør i større grad skje i offentlig sektor for å bidra til omstilling og dempet inflasjonspress.  Fra perspektivmeldingen pekes det særlig på behovet for å øke produktivitetsveksten i offentlig sektor som viktig for å sikre bærekraft i offentlige finanser. Statsbudsjettet burde derfor ha kuttet utgifter og prioritert digitalisering av offentlig sektor og utvikling av fremragende kompetanse.

Investeringer i digitalisering
Norge er et av verdens mest digitaliserte land, men vi har fortsatt et stort potensial. Dette viser prosjektene som en rekke offentlige etater og finansnæringen har kjørt sammen over flere år: Digital Samhandling Offentlig Privat. Her har blant andre Skatteetaten, NAV, Politiet, Økokrim, Kartverket, Domstolsadministrasjonen, Brønnøysundregistrene, Digitaliseringsdirektoratet og finansnæringen utviklet digitale prosjekter som er beregnet til å spare det norske samfunnet for 60 milliarder kroner over de neste 10 årene. Investeringene i disse prosjektene er nesten usynlige i forhold til gevinstene de gir. Finans Norge frykter at dette er investeringer som kan kuttes dersom ikke budsjettene til relevante etater er eksplisitte på bevilgninger til formålet. Det er også et urovekkende signal at regjeringen foreslår å kutte budsjettet til Digitaliseringsdirektoratet – som er det organet som samordner denne satsingen.  

Pensjon fra første krone for selvstendig næringsdrivende
Finans Norge er fornøyd med at regjeringen foreslår at også selvstendig næringsdrivende kan få skattefavorisert tjenestepensjonssparing fra første krone i 2023 ved å fjerne «bunnfradraget» på 1G for tjenestepensjonsordninger etablert på frivillig grunnlag. Dette er en god nyhet for de rundt 200 000 selvstendig næringsdrivende i Norge. Finans Norge oppfordrer Stortinget til å støtte dette.

Nytt verktøy for bedre klimapolitisk styring
Statsbudsjettet medfølges for første gang av en klimastatus og -plan. Finans Norge ønsker at disse brukes som strategiske verktøy for klimapolitisk styring og mener det er nyttig for å diskutere retning og tiltak. Offentliggjøringen av klimastatus og -plan bør være en årlig øvelse sett i sammenheng med publiseringen av statsbudsjettet. Dette vil gjøre det enklere å se sammenhengen mellom behovet for utslippskutt og virkemidler/tiltak for å bidra til dette, og de økonomiske prioriteringene til regjeringen. Selv om det er positivt at regjeringen lanserer en klimastatus og -plan, er det viktig å være bevisst på at planen viser at Norge i årene 2021 og 2022 har opparbeidet seg en «utslippsgjeld» på til sammen 900 000 tonn CO2e. Det er viktig at Stortinget sørger for at trykket holdes oppe på tiltak og virkemidler for å sikre kutt i klimagassutslipp, i tråd med Norges klimamål og «utslippsbudsjettet» tilgjengelig i årene frem mot 2030 og 2050.

Manglende satsing på klimaforebygging
Finans Norge er skuffet over at regjeringen heller ikke i år har styrket satsingen på flom- og skredforebygging. Behovet for å gjøre Norge mer robust mot naturskader er stort, og samfunnsøkonomisk er det billigere å forebygge enn å erstatte og reparere når skaden har inntruffet. NVE har tidligere anslått et etterslep på nødvendige tiltak på over 4 milliarder kroner, og viser i sin oversikt at det vil koste 85 milliarder kroner å sikre eksisterende bebyggelse mot flom, kvikkleireskred og erosjon. Det anslås at hele 210 000 bygninger har et sikringsbehov. Bevilgningsforslaget til kap. 1820 post 22 skred- og flomforebygging er for svakt, og bør dobles fra 263 til 526 millioner kroner.

Hvitvasking – register over reelle rettighetshavere
Finans Norge merker seg med bekymring at fase 2 av register over reelle rettighetshavere ikke gjennomføres i statsbudsjettet. Vi har tidligere påpekt at lov og forskrifter om reelle rettighetshavere er problematisk i forhold til hvitvaskingsloven. Med denne manglende finansieringen vil registerets nytteverdi i hvitvaskingssammenheng ytterligere svekkes. Det sender uheldige signaler om viljen til å bekjempe økonomisk kriminalitet.

Utslippsfremskrivningene i nasjonalbudsjettet viser tydelig at vi ikke når våre klimamål med dagens tiltak, verken målene for 2030 eller 2050. Dette skyldes ikke at vi ikke vet om og hvordan målene kan nås, men at tiltakene ikke er kraftige nok, samt at det mangler tiltak rettet mot å utløse utslippskutt i industrien.

Fastlandsindustrien står fortsatt for klimagassutslipp som tilsvarer 11 - 12 millioner tonn CO₂, hvorav 10 - 11 millioner tonn i kvotepliktig sektor. Forum for Miljøteknologi har i mange år holdt frem at fastlandsindustrien mot 2030 kan kutte minst halvparten av disse utslippene hovedsakelig med tilgjengelig teknologi og med lavere kostnad enn mange andre utslippskutt regjeringen legger opp til. Dette er nå bekreftet både av Miljødirektoratet i rapporten «Grønn omstilling» og i regjeringens egen plan for «Grønt industriløft». Potensialet for utslippskutt mot 2030 i fastlandsindustrien tilsvarer over 10 prosent av de totale norske utslippene. Dette er et vesentlig - og helt nødvendig - bidrag til å nå de norske klimamålene. Vi vet hva vi kan oppnå og hva som skal til.

Det er bemerkelsesverdig at regjeringen ikke følger sitt egen veikart for et «Grønt industriløft» i sitt forslag til budsjett. Tvert imot kuttes satsingen på grønn omstilling på vesentlige punkter. Regjeringen lanserer en «Grønn nærings- og eksportomstillingspakke» som i ubetydelig grad innebærer ny satsing og hvor det det foretas et betydelig kutt i miljøteknologiordningen, som i over ti år har vært et grunnleggende virkemiddel for utslippskutt i industrien. En økt ramme for grønne vekstlån er positiv, men fremstår som lite reell. Dette skyldes at tapsavsetningene er redusert kraftig slik at Innovasjon Norges reelle muligheter til å øke sine innovasjonslån er betydelig svekket. Og rammen er uansett langt under behovet. I «Grønt industriløft» har regjeringen anslått et behov for statlige lån, garantier og egenkapital på 60 milliarder kroner.

Næringslivet og industrien trenger forutsigbare rammer for sin klimasatsing. Målsettinger, strategier, «pakker» og intensjoner er positivt, men ikke nok. Det må etableres virkemidler i tråd med intensjonene, og bedriftene må kunne legge til grunn at de ikke fjernes eller kuttes underveis, slik vi nå ser dramatiske kutt i miljøteknologiordningen. Stortinget kan ikke svekke virkemidlene samtidig som ambisjonene økes!

En stor og økende andel av klimagassutslippene skjer innenfor rammen av kvoteplikt. Den altoverveiende delen av utslippene i fastlandsindustrien er kvotepliktige. Kvotesystemet er ikke tilstrekkelig til å utløse reduksjonspotensialet i industrien frem til 2030, og det er ikke lenger nasjonale virkemidler tilgjengelig. Kvotepliktige utslipp er utenfor Enovas eksisterende mandat. Det er derfor et stort gap mellom regjeringens framskrivninger av utslipp av klimagasser i fastlandsindustrien og det som er mulig fram til 2030. Kampen om klimaendringene er en kamp om tid. Industrien må ta i bruk tilgjengelige lavutslippsløsninger nå. Vi har ikke råd til å vente.

Internasjonalt satses det nå betydelig på utslippskutt i industrien. Norske bedrifter står i fare for å sakke akterut og mister konkurransekraft. Flere norske bedrifter velger å etablere ny produksjon og utvikle ny teknologi i land med bedre vilkår for utslippskutt enn det Norge har.

Det haster med å etablere et sett av forutsigbare virkemidler som er dimensjonert slik at potensialet for kutt i utslipp i industrien kan realiseres. Forum for Miljøteknologi mener:

• Miljøteknologiordningen må økes til 1 milliard kroner
  Regjeringen foreslår et kutt på over 100 millioner kroner. I og med at 83 millioner kroner er øremerket Grønn Plattform, er den reelle reduksjonen på nesten 200 millioner kroner, eller 37 prosent!
  
  
• Det må etableres virkemidler som utløser utslippskutt i kvotepliktig industri
  Om Enovas mandat ikke endres slik at kvotepliktig industri omfattes, må det etableres virkemidler utenfor Enova, for eksempel i regi av Innovasjon Norge. Investeringsstøtte og differansekontrakter er aktuelle virkemidler.
  
  
• Tilgangen på lån, garantier og egenkapital må økes betydelig
  Regjeringen har selv anslått et behov på 60 milliarder kroner. En betydelig del av dette må være tilgjengelig i løpet av 2-3 år for å være relevant i et 2030-perspektiv. Grønne vekstlån (Innovasjon Norge) er et godt og aktuelt virkemiddel gitt at rammene er vide nok. Men dette må suppleres med lån og egenkapital med mer tilpasset tildeling, for eksempel i regi av Nysnø Kapitalinvesteringer. Nysnø har imidlertid en forvaltningskapital i dag som er altfor lav til å være relevant for større industriprosjekter.

Med vennlig hilsen

Forum for Miljøteknologi

Marianne Lie (sign)

----------------------------------

Medlemmer i Forum for Miljøteknologi

Yara                                        Selvaag Gruppen                   Fellesforbundet

Elkem                          Hellefoss Paper                                 Alcoa Norge

Norsk Hydro               Borregaard                                         Glencore

TerraWatt                               Energi Norge

Forum for Miljøteknologi (FFM) består av en rekke av de største bedriftene i Norge innen prosessindustri, papirproduksjon, energiproduksjon og byggenæringen. Våre medlemmer har egne prosjekter innen miljøteknologi og fornybar energi. FFMs ambisjon er at norske bedrifter skal være verdensledende i utvikling og bruk av miljøteknologi

Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) vil knytte kommentarer til to forhold:

Boliginvesteringene og boligmarkedet

NEF er bekymret for fallet i boliginvesteringene. I forslaget til statsbudsjett bygger regjeringen på optimistiske makroøkonomiske anslag for 2023. Regjeringens anslag for boliginvesteringer med en vekst på 1,6 prosent i 2023 og en vekst på 0,3 prosent i 2024 framstår som direkte urealistisk.

Til sammenligning anslår Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) et fall i boliginvesteringene på 1,9 prosent i 2023 og et fall på 2,6 prosent i 2024, en analyse som baseres på den mest fullstendige oversikten over boligbyggingen i Norge «ECON nye boliger».

Boliginvesteringene er i kraftig fall. Salget av nye boliger har falt 20 % hittil i 2022 og salget av nye hytter har falt 55 % (Statistikk pr august 2022 fra Boligprodusentenes forening/Prognosesenteret). Hovedårsaken er høye byggekostnader spesielt som følge av importerte byggevarer, høyere finansieringskostnader for både boligprodusenter og forbrukere og økende usikkerhet. Vi forventer at omsetningsfallet vil eskalere når den aggressive pengepolitikken for alvor slår inn i boligmarkedet. Ved markante omsetningsfall trekkes mange boligprosjekter fra markedet og færre nye prosjekter lanseres. De fleste boligutviklerne kan ikke bære risikoen for ulønnsomme prosjekter. I kommende måneder vil dette resultere i lavere igangsetting av boligbygging og et betydelig fall i produksjon og sysselsetting gjennom hele boligindustrien.

Selv om prognoser alltid er beheftet med stor usikkerhet, fremstår det som klart at regjeringen ikke har tatt inn over seg den negative utviklingen boligindustrien er inne i. I dette perspektivet er det et paradoks at regjeringen legger til grunn en vekst i sysselsettingen på 0,8 prosent i 2023, mens Norges Bank anslår en nedgang i sysselsettingen på 0,4 prosent.

Byggenæringen er Norges nest største fastlandsindustri med over 260 000 arbeidsplasser. Fallhøyden er stor. Regjeringens forslag om økt skatte- og avgiftstrykk vil åpenbart gjøre vondt verre for en allerede presset næring. Forslaget om økt arbeidsgiveravgift vil forsterke det betydelige kostnadsproblemet boligindustrien allerede sliter med og derfor øke risikoen for ulønnsomme prosjekter. Timingen av forslaget er svært negativ for boliginvesteringene.

Forskning viser at renteeffekten kommer med en større forsinkelse i bruktboligmarkedet, siden om lag 95 prosent av norske låntakere har flytende rente. Til gjengjeld er rentevåpenet skarpere i Norge fordi husholdninger har høy gjeldsgrad og renteendringer treffer bredt i et kredittmarked dominert av flytende rente. Salget av brukte boliger har falt nær 10 prosent hittil i 2022. Antall førstegangskjøpere har falt markant fra 2021 til 2022, mens de etablerte boligeierne har vært mer aktive i bruktboligmarkedet. Boligprisene har steget relativt mye fram til september. Fra september ser vi imidlertid et klart trendskifte. Det legges ut langt flere boliger for salg enn det som omsettes, og tilbudssiden øker nå raskt. Vi forventer en sterkere priskorreksjon enn normalt i tiden som kommer etter hvert som renteeffekten reduserer kjøpekraften. En korreksjon ned fra usunne prisnivåer i bruktmarkedet er ikke i seg selv et problem, men vil samtidig bidra til svekket forbrukertillit som erfaringsvis svekker boliginvesteringene ytterligere.

NEF er kritisk til innretningen på budsjettet. Det er behov for en strammere finanspolitikk, men innstramningene bør i større grad komme som kutt i offentlige utgifter. Innstramninger i form av høyere skatte- og avgiftstrykk på bransjer som går svært godt er akseptabelt, men for en bransje som går dårlig blir det helt feil å innføre en ekstra arbeidsgiveravgift. Det vil bare føre til et mer dramatisk fall i boliginvesteringer og sysselsetting enn det regjeringen legger til grunn i budsjettet.

Utlånsreguleringen og sårbarhet ved lån til flytende rente

NEF mener at utlånsreguleringen bør videreføres i sin nåværende form med et unntak.

Det bør åpnes for at førstegangskjøpere med god betjeningsevne kan få lån med lavere egenkapital når de binder seg til lange fastrentekontrakter eller en annen form for sikring mot renteøkning. I dag legges det for stor vekt på egenkapital og boligverdi ved behandling av lånesøknader. Det øker nedsiden ved fall i boligverdier. Med større vekt på betjeningsevne og sikring i form av fastrente trygges både låntaker og långiver. Det løser flere problemer for førstegangskjøpere. Det reduserer avhengigheten av foreldrehjelp, det letter likviditetssituasjonen for husholdninger som i dag binder nesten all likviditet til egenkapital ved boligkjøp, og det kan redusere behovet for rentestresstesting.

I dag har om lag 95 prosent av nordmenn boliglån med flytende rente. Flytende rente gjør både husholdningsøkonomien og samfunnsøkonomien mer sårbar for rentehevinger. Det bør tenkes nytt rundt dagens kultur som leder nesten alle låntakere inn i kontrakter med flytende renter uten noen form for sikring mot overraskende rentehopp. Sårbare husholdninger får større forutsigbarhet med fastrentekontrakt. Ved en utredning av alternative løsninger, bør man vurdere ulike type fastrentelån og reguleringen av slike lån med sikte på å redusere problemer med innlåsingseffekter knyttet til fastrentelån.

Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK) er et tverrpolitisk nettverk som har 78 medlemskommuner, spredt langs kysten fra Båtsfjord i nord til Farsund i sør. Våre medlemmer er vertskap for over to tredjedeler av all oppdrettsproduksjon i Norge. Kyst- og fjordkommunene er svært bekymret over hvordan forslaget om innføring av grunnrenteskatt på havbruk vil slå ut for vertskapskommunene, og at forslaget i liten grad er konsekvensutredet.

Havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping, og det er en nasjonal ambisjon om videre vekst. Arbeiderpartiet og Senterpartiet slår i Hurdalsplattformen fast at de vil «legge til rette for videre vekst for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter…». NFKK forventer en politikk som bidrar til å utvikle næringen til det beste for vertskapskommunene og landet i sin helhet.

Vertskapskommunene har over flere år lagt til rette for utvikling av havbruket i den kommunale sjøallmenningen. For dette arbeidet har vertskapskommunene blitt kompensert for ulempene næringen bringer med seg gjennom havbruksfondet. Dette har gitt legitimitet og mer aksept lokalt. Skal kystkommunene legge til rette for ny vekst gjennom arealtildeling i kystsoneplaner, må den største delen av verdiskapingen komme kysten til gode.

NFKK ønsker å gi følgende innspill til forslaget om innføring av grunnrenteskatt:

1. Forslaget er ikke konsekvensutredet og gir uheldig virkninger for havbrukskommunene
NFKK er bekymret over at forslaget ikke er grundig konsekvensutredet. Det er i liten grad adressert hvordan dette vil påvirke konkurransesituasjonen til havbruks- og sjømatproduksjon i Norge. NFKK frykter at det i ytterste konsekvens kan medføre at ambisjonene om mer havbruk i Norge snus til det motsatte – nemlig utflagging og tap av arbeidsplasser.

Videre har forslaget allerede bidratt til en investeringsstopp langs kysten. Dette er investeringer som bidrar til utvikling av arbeidsplasser og således utvikling av distriktene. NFKK frykter videre at usikkerheten og ordrestoppen i leverandørleddene vil kunne gi store negative konsekvenser for arbeidsplasser i leverandørindustri som i stor grad er basert lokalt.

Videre frykter vi at investeringene som nå er stoppet opp eller utsatt vil medføre at kapital flyttes vekk fra kysten og over i andre sektorer, helt andre steder, og derav sentraliserer kapital vekk fra kysten.

2. Høringsforslaget sammenfaller ikke med beskrivelsene eller virkeligheten
Da forslaget ble lagt frem av regjeringen ble det vektlagt at forslaget bare skulle ramme de største havbruksaktørene, og at vertskommunene skulle få mer igjen for å legge til rette for sjømatproduksjon i den kommunale sjøallmenningen. Forslaget som er sendt på høring viser noe annet. Mange mellomstore selskaper vil også bli berørt, og alle, både små og store, vil bli berørt av naturressursavgiften. Sistnevnte kan imidlertid være både forståelig og akseptabelt.
Forslaget om grunnrentebeskatning som er på høring vil dermed i praksis berøre alle oppdrettsselskapene, også de mindre lokalt eide selskapene.

Det er for øvrig kommunisert tvetydig rundt temaet bunnfradrag. Her argumenteres det i høringsnotatet om at det er tatt utgangspunktet er MTB (maksimalt tillatt biomasse), mens fradraget er knyttet til produksjon. Det er herunder viktig å merke seg at produksjon normalt defineres som tilveksten, mens det er forståelig at man her legger til grunn definisjonen som slaktet/solgt kvantum. Innunder dette må det defineres klarere hvilke vektklasser (rundt vekt eller sløyd vekt) det dreier seg om.

Videre er det lagt opp til at andelen som hentes inn skal fordeles likt mellom staten og kommunal sektor. Men sistnevnte er kommunisert på en måte som har etterlatt et inntrykk av at det er vertskommunene som eksklusivt skal tilgodeses. Vi skjønner nå at det er feil, og dermed må det vurderes om det blir riktig og rettferdig i forhold hvem som er berettiget kompensasjon for ulemper og hvem det er som bør få insitament. For øvrig er forslaget rigget slik at det nødvendiggjør både såkalte «ekstrabevilgninger», og årlige bevilgningsvedtak i stortinget. Sistnevnte hva angår produksjonsavgiften anser vi for uforutsigbart og unødvendig.  NFKK forventer at produksjonsavgiften hjemles i egen forskrift.

3. Konsekvenser for årets auksjon av oppdrettstillatelser
Hvordan forslaget har slått ut for årets auksjon er enda uklart, men resultatene fra årets auksjon vil i løpet av kort tid være klart. Mange vertskapskommuner har budsjettert med inntekter fra havbruksfondet inneværende år. Blir uttellingen fra årets auksjon mindre enn det som var rimelig å forvente ut fra de sammenlignbare årene 2018 og 2020, må staten kompensere dette umiddelbart.

4. Den totale skattebelastningen
Oppdrettsselskapenes totale skattebelastning har økt betraktelig den siste tiden. Først ble Solberg-regjeringens forslag til endringer i verdifastsettelse av oppdrettstillatelser videreført og forsterket. Og med forslaget om innføring av grunnrenteskatt for havbruksnæringen øker skattebelastningen ytterligere. Det treffer særlig de lokale familieeide bedriftene som må bruke store deler av overskuddet i virksomhetene for å kunne dekke formueskatten.

5. Øvrige merknader
Nettverk fjord- og kystkommuner er videre særlig bekymret for hvordan forslaget, slik det er sendt på høring, vil slå ut for utviklingen av norsk sjømatproduksjon, arbeidsplasser, verdiskaping og vertskapskommunene.

Nettverk fjord- og kystkommuner har derfor engasjert et kompetente fagmiljø for å avklare dette nærmere. Dette burde i utgangspunktet vært helt unødvendig, for det er statens ansvar å sørge for at forslag er ordentlige utredet før de blir fremmet. NFKK mener videre at forslaget uansett burde vært avventet til det nye skatteutvalget (Torvik-utvalget) avgir sine vurderinger. I denne sammenheng må det også forventes en langt breiere og bedre vurdering av konsekvenser for grunnrentebeskatning i havbruksnæringa, samtidig som også andre aktuelle grunnrentenæringer som knytter seg til bruk og høsting av felles naturressurser, og ikke minst tomter og eiendommer i sentrale strøk som gir meravkastning som følge av storsamfunnets og andres investeringer og tilrettelegging, blir vurdert nærmere.

For øvrig må forslaget også få en kritisk gjennomgang i forhold til de mange avgrensningsproblemene som oppstår: Grunnrentedelen er satt til det som foregår i sjøanleggene, men hvordan avgrense og kontrollere i forhold til tilvekst som flyttes på land (stadig større smolt og smålaks produseres på land, før de overføres til sjøanlegg)? Er det ønskelig at dette skjer ut fra behovet for fornybar energi som dette forårsaker, i en situasjon der det er knapphet på dette? Er det riktig å gi et indirekte insitament til å flytte mer av produksjonen på land gjennom gratis konsesjoner?  Hva med det som flyttes til havs? Osv.

Det er et uttalt tverrpolitisk mål om å øke den innenlandske verdiskapingen, ved mer foredling til konsumklare produkter og bedre utnyttelse av bistrømmer/biprodukter. Som et insitament for at det kan skje, må slike investeringer inngå i fratrekket for grunnrentebeskatning. Vi antar det er fullt mulig juridisk, dersom stortingets vilje er reelt til stede for å fremme den innenlandske verdiskapingen i havbruks- og sjømatnæringen.

Siden Nettverk fjord- og kystkommuner har bestilt en egen utredning av konsekvenser, så vil vi kunne komme med mer utfyllende tilbakemeldinger på høring om grunnrenteskatt på havbruk som er sendt ut av nærings- og fiskeridepartementet.

Fagforbundet er fornøyd med at regjeringen i en stram økonomisk situasjon prioriterer rettferdig fordeling og trygghet for vanlig arbeidsfolk. Det viktigste for Fagforbundet er at medlemmene ikke opplever en forverring i den økonomiske krisen som mange står i, med økte priser og stigende renter. Det er derfor betryggende at den rødgrønne regjeringa prioriterer å utjevne forskjeller, gode velferdstjenester og hverdagsøkonomien til vanlige arbeidsfolk.

For Fagforbundet er utviklingen av kommune- og sykehusøkonomien særdeles viktig for våre medlemmer. Både som arbeidstakere og innbyggere. Regjeringens budsjettforslag gir betydelig økte rammer til disse områdene. Samtidig vil vi uttrykke bekymring knyttet til usikkerheten rundt de anslag for prisstigning som proposisjonen bygger på. Mange helseforetak melder nå om ubalanse i økonomien i en situasjon der det er et betydelig etterslep i pasientbehandlingen etter pandemien.

En viktig del av kommuneøkonomien for flere kommuner er ordningen med toppfinansieringen av ressurskrevende tjenester (kap. 575). Under forrige regjering økte dessverre egenandelen til kommunene betydelig over kommunedeflatoren og 2022 var første år på lenge hvor egenandelen til kommunene ikke økte. Fagforbundet mener kommunene må få dekket en større andel av utgifter til ressurskrevende tjenester. Rent konkret ber vi om:

• At innslagspunktet for egenandelen reduseres
• En gradert tilleggskompensasjonen til ressurskrevende tjenester må også gjelde for aktuelle kommuner med innbyggertall over 3.200 innbyggere.

Fagforbundet mener det er svært uheldig at investeringstilskuddet til sykehjemsplasser og omsorgsboliger er fjernet i regjeringens forslag til statsbudsjett og håper Stortinget vil reversere dette.

For å finansiere de behov Fagforbundet har pekt på ovenfor vil vi peke på to mulige finansieringsforslag:

1.    Finansskatt på overskudd økes fra 3 prosent til 6 prosent. Kapittel 5502, post 71

Begrunnelse: Finansielle foretak har hatt høy lønnsomhet over tid og Fagforbundet mener det er grunnlag for å øke finansskatten på overskudd fra 3 prosent og til 6 prosent. Da vil samlet skatt på overskudd være på samme nivå som i 2013 for finansielle foretak. Økt finansskatt gir grunnlag for å styrke finansieringen av offentlig sektor.

2.    Innføre merverdiavgift på 25 prosent på private helseforsikringer. Kapittel 5521

Begrunnelse: Antall med behandlingsforsikring har økt kraftig fra om lag 34 000 i 2003 til om lag 700 000 i 2021 (Finans Norge, 2022). Dette fører til en todeling av helsevesenet, samtidig som det kan på sikt føre til mindre oppslutning om et fellesfinansiert helsevesen. En innføring av merverdiavgift på private helseforsikringer vil da bidra til å redusere omfanget av det. Samtidig som at økte inntekter til det offentlig gir muli

Kirkens Nødhjelp takker Finanskomiteen for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2023.

Konsekvensene av krig og ustabilitet setter sitt tydelige preg på statsbudsjettet for 2023. Selv om denne situasjonen også nå gir Norge historisk høye inntekter til staten, har Kirkens Nødhjelp stor forståelse for at det i en usikker og ustabil tid, med ressurskriser og høy prisvekst blant konsekvensene, er behov for i finanspolitikken å prioritere annerledes og strammere.

Regjeringen betoner fra start i gul bok, Prop. 1 S (2022-2023) at et hovedmål er å bidra til å få kontroll på den kraftige prisveksten. Rettferdig fordeling og reduserte forskjeller uttrykkes som et gjennomgående hensyn når stramme prioriteringer er foretatt. Det skal utjevnes og fordeles bedre.

Et langt mer solidarisk internasjonalt bidrag helt nødvendig

I et statsbudsjett hvor statens inntekter er rekordhøye, og rettferdig fordeling og reduserte forskjeller er uttrykte mål, foreslås det samtidig å dramatisk redusere andelen av budsjettet til bistand til verdens fattigste. Det foreslås at Norge i 2023 skal beholde 99,25 prosent av våre inntekter, en økning fra tidligere 99,0 prosent. Dette er et brudd med en langvarig og bred politisk enighet om å avsette 1 prosent av BNI til bistand i de årlige budsjetter.

Som regjeringen skriver i sin referanse til bistandsbevilgningene, i Prop. 1 S (2022-2023) (Gul bok), kap. 5; «veksten i anslått brutto nasjonalinntekt (BNI) er ekstraordinært høy». Anførte argumenter for å i 2023 ikke på langt nær oppfylle målet om å bevilge 1 prosent av dette til utviklingsbistand, ser bl.a. ut til å være knyttet til at også bistandsbudsjettet er del av et samlet og presset budsjett. Det anføres også at å øke bevilgningen til bistand med i størrelsesorden 16 milliarder kroner i 2023 kan gi risiko for manglende mottakskapasitet til å anvende slike vesentlig økte midler på en effektiv og god måte. En tredje innvendig ser ut til å være at det ikke vil være forutsigbart og langsiktig. Da vises det til at et redusert BNI i 2024 sammenlignet med 2023 vil gi reduksjon i hva 1 % bistand vil utgjøre, og at brå svingninger i tildelingen til bistand vil være uheldig.

Til det første: En økt bruk av penger til å bekjempe sult og fattigdom utenfor Norges grenser vil ikke ha betydning for press på priser og renter i Norge. Til det andre og det tredje: Store aktørers evne til å effektivt sette eventuelle økte norske kortsiktige enkeltbidrag i arbeid, er stor. Dimensjonen på krisene som utfolder seg i verden, forsterket av klimaendringer, krig, konflikt og økonomisk krise, er enorme. 16 milliarder er ikke et beløp som vil overbelaste systemer der aktører allerede står klare for å skalere opp sin kortsiktige humanitære innsats i henhold til planer - om finansiering legges på bordet.

Kirkens Nødhjelp ber komiteen:

• Om å i statsbudsjettet for 2023 øke bevilgningen til utviklingsbistand, fra foreslåtte 0,75% til 1% av BNI, med fokus på fattigdomsbekjempelse og de mest sårbare.

Klimafinansiering

Klimainvesteringsfondet har blitt omtalt som en mulig del av løsningen på å få bistandsprosenten opp. Bevilgninger til dette vil hovedsakelig kunne tas under streken og dermed rent teknisk ikke være en budsjettbevilgning, men en overføring fra Oljefondet til klimainvesteringsfondet. Dette vil således også virke nøytralt med tanke på budsjettimpulsen.

Kirkens Nødhjelp er svært opptatt av å styrke klimafinansieringen. Norge har langt større forpliktelser til dette enn vi i dag lever opp til. Vi vil være positive til engangsbevilgninger i 2023-budsjettet til et slikt formål. Dette erstatter ikke det store behovet for å kraftfullt styrke bevilgninger til utviklingshjelp, i tråd med Stortingets vedtak om å avsette 1% av BNI til bistand i de årlige budsjetter.

Anmodningsvedtak 35, punkt 37 og 38 (Prop 1. LS): 19 Skattlegging av internasjonale konsern (side 250)

Det vises til Stortingets anmodningsvedtak om internasjonale skattetilpasninger ved fjorårets Prop. 1 LS (2021-2022). I anmodningsvedtak(ene) ber Stortinget regjeringen intensivere arbeidet mot internasjonale skattetilpasninger og ber departmentet «utrede tiltak mot overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget utover OECDs Inclusive Frameworks konsensusløsning om endringer i fordeling av beskatningsrett og minimumsskatt (to-pilarløsningen».

Departementet anser i årets Prop. 1 LS vedtaket som oppfylt. Det vises i den sammenheng i all hovedsak til utviklingen i OECD BEPS-prosjektet som det gis en utfyllende statusoppdatering på i meldingen. Vi kan ikke se at departementet har vurdert eller utredet internasjonale løsninger utover OECD/BEPS slik Stortingets vedtak eksplisitt la vekt på. I den sammenheng vil vi særlig trekke fram den voksende støtten for en internasjonal skattekonvensjon. Et slik arbeid ble nylig etterlyst av FNs generalsekretær António Guterres etter at en rekke afrikanske finansministre kom med et tilsvarende krav. Dette er et felt der Norge og regjeringen kan ta ledelses og som vil kreve et nært samarbeid mellom UD og Finansdepartementet.

Kirkens Nødhjelp ber komiteen:  

• om å fastholde fjorårets anmodningsvedtak om å utrede tiltak utover OECDs inclusive Framework mot overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget.

Anmodningsvedtak nr. 48, 15 november 2016, anmodningsvedtak 35-36 (2021-22) Utvida land-for-land (LLR) etter regnskapslova

Kirkens Nødhjelp har i en årrekke etterlyst handling fra departementet for å få på plass utvidet land-for-land rapportering. Departementet har lenge ventet på at EU skulle utforme et regelverk. Nå foreligger det og departmentet vil nå utarbeide og sende på høring et lovforslag.

Kirkens Nødhjelp ber komiteen:

• om å i sammenheng med at lovforslag om utvidet land-for-land rapportering skal ut på høring understreke at lovendringer må svare på Stortingets vedtak om en utvidet land-for-land rapportering som også inkluderer støtteland.

Offshore Norge vil trekke fram to forhold ved det foreslåtte statsbudsjettet:

• De foreslåtte endringene i friinntekten i de midlertidige reglene bør ikke vedtas
• Økte bevilgninger til NVE og OED sikrer framdrift for havvindsatsingen i Norge

I det framlagte forslaget til statsbudsjett reduseres friinntektssatsen i de midlertidige reglene. Forslaget bryter med regjeringens løfte i Hurdalsplattformen om at det midlertidige petroleumsskatteregimet fra 2020 skal ligge fast. Forslaget bryter også med uttrykt støtte fra et bredt flertall i Stortinget om at de midlertidige reglene skulle videreføres slik de ble vedtatt i juni 2020. Dette ble presisert i forbindelse med behandlingen av omleggingen av særskatten for petroleumsvirksomhet til en kontantstrømskatt i juni i år.

Offshore Norge mener at forslaget ikke bør vedtas, fordi det vil svekke forutsigbarheten i det norske petroleumsskattesystemet om det blir gjennomført. Brudd på politiske lovnader og brede flertallsvedtak gir politisk uforutsigbarhet og risikoen ved fremtidige investeringer på norsk sokkel er økt – for en industri som er helt avhengig av langsiktige og forutsigbare rammebetingelser.

Bakgrunn for de midlertidige endringene i petroleumsskatteloven

De midlertidige reglene har fungert etter hensikten. Store permitteringer ble unngått og aktiviteten ble opprettholdt i tråd med forventningene fra før pandemien. Vår investeringsanalyse fra desember 2021 bekrefter dette, og den viser at investeringsnivået i årene 2023 til 2025 er ventet å være på om lag samme nivå som i 2019. De midlertidige reglene har medført at man har ivaretatt kompetanse, teknologiutvikling og finansielle muskler, både hos energiselskapene og leverandørindustrien på land. Det er nødvendig i den energiomstillingen vi må igjennom for å nå klimamålene, samtidig som vi sikrer Norge og våre allierte pålitelig energi.

Konsekvenser av forslaget om å endre friinntekten i de midlertidige reglene

Svekket forutsigbarhet for rammevilkår

Senest ved behandlingen av omleggingen av særskatten for petroleumsvirksomhet til en kontantstrømskatt, mente Finanskomiteens medlemmer fra regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet at de midlertidige reglene skulle ligge fast. Etter dette klare signalet har selskapene gått videre med prosjektplanleggingen, under forutsetning om at man etter årets vedtatte endringer i petroleumsskatten kunne forvente et forutsigbart skattesystem framover.

Mange av prosjektene som ennå ikke har levert PUD[1], er besluttet videreført basert på bekreftelsen om at de midlertidige reglene besto. I forståelse med OED og PUD-veileder er det inngått kontrakter for forprosjektering og design som samlet utgjør flere milliarder kroner. Forslaget om endringer nå skaper usikkerhet, og kan medføre at prosjekter som anses som samfunnsøkonomisk lønnsomme blir utsatt eller kansellert.

Ved tidligere endringer i friinntekten, har endringene kun fått effekt for nye prosjekter framover i tid. Forslaget i statsbudsjettet påvirker både allerede innleverte og/eller godkjente PUDer og prosjekter der PUD planlegges innlevert før nyttår. Estimater og prognoser i PUDen er beregnet med skatteregimet slik det var forespeilt av stortingets flertall, og forslaget må ikke vedtas med effekt for prosjekter som allerede er sendt inn.

Lønnsomhetsvurderinger

Finansdepartementet har ved en rekke anledninger understreket at framtidige investeringsfradrag er sikre, og derfor skal verdsettes med et risikofritt avkastningskrav. Forslaget om å redusere friinntekten, også for investeringer som allerede er besluttet, fjerner en viktig forutsetning for departementets beregninger og begrunnelser.

Selskapene foretar grundige lønnsomhetsvurderinger før et prosjekt sanksjoneres. Selskapene har strenge krav til balansepriser og avkastningskrav, blant annet fordi de må inkludere usikkerhet knyttet til framtidig beskatning og annen usikkerhet knyttet til petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Om et prosjekt framstår som lønnsomt før skatt ved lave avkastningskrav, vil ikke det være tilstrekkelig for at det blir fattet en investeringsbeslutning.

Regjeringens forslag til reduksjon i friinntekten medfører en mindre økning i statens inntekter, men for de prosjektene som berøres innebærer det en vesentlig økning i balansepriser.

For selskapene innebærer den foreslåtte reduksjonen i friinntekt en økning på omtrent 40 % av selskapenes andel av investeringene i nominelle termer. Det er nå flere prosjekter som er planlagt levert innen PUD-fristen i de midlertidige reglene, og dette er store investeringsbeslutninger som krever langsiktig finansiell planlegging. Selskapene trenger nå tilstrekkelig med tid til å tilpasse seg og vurdere hvilket investeringsnivå som er forsvarlig å gjennomføre i tråd med dette.

Usikkerhet for framtidige endringer

Med forslaget om å endre friinntekten under de midlertidige reglene har regjeringen valgt å åpne opp for at friinntekten kan justeres. Forslaget skaper dermed ikke bare usikkerhet for hva friinntekten blir i 2023, men også alle år framover til alle prosjektene under de midlertidige reglene har kommet til produksjonsstart.

For investeringer på norsk sokkel, med høyt skattetrykk, lang ledetid og betydelig prisrisiko, har forutsigbare rammebetingelser vært et viktig konkurransefortrinn. Forslaget bidrar til at forutsigbarheten i det norske petroleumsskattesystemet svekkes betydelig, særlig når endringen gis tilbakevirkende kraft. Dette kan svekke norsk sokkels attraktivitet og også påvirke investeringer de neste årene, i en tid da EU ber om at Norge opprettholder sin produksjon og er en trygg og forutsigbar leverandør av energi.

Konklusjoner

De midlertidige reglene har fungert etter hensikten. Endringer skaper usikkerhet i olje- og gassnæringen. Offshore Norge mener derfor at forslaget i sin helhet må forkastes.

Om forslaget likevel blir vedtatt, er det to forhold Offshore Norge vil trekke fram:

1. Selskapene trenger tilstrekkelig tid til å tilpasse seg en ny virkelighet og vurdere hvilket investeringsnivå som er forsvarlig å gjennomføre, og vi ber om at PUD-fristen utsettes med minst tre måneder.
2. Det må innføres overgangsregler, på lik linje som da friinntekten ble redusert i 2013, for investeringer som er omfattet av PUD eller PAD mottatt i OED før 6.oktober 2022[2]

[1] PUD benyttes her som fellesbetegnelse for Plan for utbygging og Drift av felt eller anlegg.

[2] Overgangsregelen gjelder også for investeringer som er omfattet av søknad om fritak for eller skriftlig underretning (søknad) om vesentlige avvik fra PUD eller PAD mottatt i OED før 6. oktober.

Økte bevilgninger til OED og NVE sikrer framdrift i havvindssatsingen i Norge

Offshore Norge er tilfreds med at regjeringen foreslår flere satsinger som legger til rette for å opprettholde fremdriften for havvindsatsingen i Norge. Offshore Norge har over lang tid påpekt at det haster å komme i gang med havvind på norsk sokkel, og vi merker oss at regjeringen slår fast at utlysning og tildeling av areal på Utsira Nord og første fase av Sørlige Nordsjø II skal skje i 2023. Skal 30 GW realiseres innen 2040 må en åpne nye områder for havvind fra og med denne stortingsperioden og rammeverket må på plass. Det er derfor bra at det foreslås økte midler til blant annet grunnundersøkelser, sjøfuglprogrammene og at det foreslås en økning for å øke OEDs og NVEs saksbehandlingskapasitet. Dette gir gode muligheter for å beholde framdriften.

CO2-avgiften må inngå i et nytt fond for grunnfinansiering av tiltakene som skal til for at industri og næringsliv når målene i det grønne skiftet.

Bakgrunnen for forslaget

Økning av CO2-avgiften er regjeringens viktigste tiltak for å få ned utslippene av klimagasser, nå reduksjonsmålet for 2030 og følge utslippsbudsjettet i den inngåtte klimaavtalen med EU.

Ved at det blir dyrere å forurense, får virksomhetene et økonomisk incitament til å investere i tiltak som fjerner både utslippene og den tilhørende avgiften. For 2023 er avgiften satt til 952 kroner per tonn i 2023, noe som vil merkes for mange virksomheter, sammen med økte kostnader for både energi og råvarer. Innen 2030 skal avgiften opp til 2000 kroner per tonn CO2, pluss inflasjon.

Behovet for omstillinger presser seg derfor fram, men utfordringen er at avgiften ikke frigjør investeringsmidler for å gjøre de nødvendige tiltakene. Derfor foreslår Energigass Norge at CO2-avgiften må inngå i et fond for grunnfinansiering av det grønne skiftet. Et slikt fond vil kunne utløse mange investeringer og redusere omstillingsrisikoen for bedriftene.

I budsjettforslaget for 2023 er inntektene fra CO2-avgiften beregnet til nærmere 15 milliarder fra landbasert virksomhet og 7,3 milliarder fra aktiviteten offshore. For landbasert virksomhet utgjør økningen fra 2022 til neste år hele 2,7 milliarder kroner.

En del av klimapartnerskapet

CO2-fondet kan inngå i klimapartnerskapet som skal inngås mellom næringsliv og myndigheter, og fondets virksomhet kan reguleres i avtalen som skal inngås.

Utfylle Enovas rolle

CO2-fondet vil også utfylle Enovas rolle ved at det er mer spesifikt, og gir støtte til alle typer tiltak som får ned klimagassutslippene, mens Enova i større grad må legge vekt på innovasjon innenfor sitt arbeidsområde som er sen teknologiutvikling, tidlig markedsintroduksjon.  

Viktig for gassbrukere

Mange bedrifter er avhengige av å bruke gass i produksjonen siden det ikke er nok elektrisk kraft tilgjengelig eller en er avhengig av høy temperatur eller åpen flamme. Dette er en situasjon som vil vedvare.

Overgang fra olje til gass har allerede gitt betydelige reduksjoner i utslippene av klimagasser fra industrien. Men for å oppfylle kravene i det grønne skiftet, vurderer mange gassbrukende bedrifter å gå over til fornybare gasser som biogass og hydrogen.

For skipsfarten er det aktuelt med ammoniakk i en kombinasjon med batterier, som alternativ til bruk av diesel.

Disse nye løsningene vil kreve store investeringer for å bli realisert. Et nytt CO2-fond som kan bidra med en grunnfinansiering, vil kunne utløse disse investeringene og sikre arbeidsplasser og næringsliv over hele landet.

Skatteopplegget

Norsk Tjenestemannslag støtter innføringen av grunnrenteskatt på havbruk og landbasert vindkraft i tillegg til forhøyet sats for vannkraft. Det er også positivt at det samlede skatteopplegget er innrettet mer progressivt og omfordelende enn tidligere. NTL støtter økningen, men mener at både formuesbeskatningen og selskapsbeskatningen bør økes ytterligere. NTL mener at det fremdeles er behov for en mer progressiv profil på skatteopplegget.

Driftskutt

NTL er glade for at regjeringen har skrotet ABE-reformen, men er kritisk til at det foreslås såkalte målrettede kutt i form av kutt i reiseutgifter og kutt i kostnader til arealer. Det er ikke realistisk å redusere utgifter til reiser i den størrelsesorden det legges opp til i mange virksomheter. For å unngå at kuttet rammer virksomhetenes mulighet til å løse sine samfunnsoppdrag bør mulighetene for kutt i reise vurderes særskilt i de ulike virksomhetene.  Kutt i utgifter til arealer gir et press på å få dårligere arbeidslokaler som svekker ansattes mulighet til å utføre jobben og vi anmoder om at komiteen fjerner disse kuttene.

Skatteetaten

Selv om forslaget til statsbudsjettet for 2023 gir en økning fra saldert budsjett for 2022 er det likevel et budsjett som gir etaten for liten mulighet til å kunne øke kontrollnivået og veiledningen for å bedre etterlevelsen. Det samme gjelder arbeidet mot arbeidskriminalitet og økonomisk kriminalitet.

Forslaget innebærer for Skatteetaten i realiteten skjerpede krav til effektivisering, innsparinger og gevinstrealiseringer på grovt regnet 80 millioner kroner. Med dette budsjettforslaget vil nedbemanningen i Skatteetaten måtte fortsette også gjennom 2023.

En ytterligere reduksjon i bemanningen vil få konsekvenser. Det vil påvirke muligheten til å sikre etterlevelse gjennom veiledning til skattepliktige og kontroll av skatte- og avgiftsmeldinger. Ventetiden på veiledning vil øke, antallet som får veiledning vil reduseres, saksbehandlingstider vil bli lengre og antall kontroller som gjennomføres vil gå ned.

 Dette vil kunne føre til at muligheten for å nå hovedmålene om at «de skatte- og opplysningspliktige etterlever skatte- og avgiftsreglene», «Skatteetaten sikrer brukerne tilgang til registerdata og informasjon med god kvalitet» og «at samfunnet har tillit til Skatteetaten» vil påvirkes negativt. Skatteetatens mulighet til å ivareta virksomhetens samfunnsoppdrag om «å sikre et finansielt hovedgrunnlag for offentlig virksomhet» vil da bli svekket. 

I Hurdalsplattformen varslet regjeringen en styrking av blant annet Skatteetaten for å: «Bekjempe skatteunndragelser og økonomisk kriminalitet, samt motvirke skatteomgåelse» Når forslaget til budsjett i realiteten innebærer skjerpede krav til effektivisering, innsparinger og gevinstrealiseringer på grovt regnet 80 millioner kroner, bidrar det ikke til å oppfylle regjeringens mål. Kampen mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet vil kunne svekkes som følge av budsjettforslaget. 

NTL ber komiteen innstille på en økning av Skatteetatens driftsbudsjett for 2023 hvor man unngår ytterligere nedbemanning og kan opprettholde og styrke driften. Skatteetatens driftsbudsjett for 2023, Kapittel 1618, post 01 bør økes med minst 100 millioner kroner. Disse budsjettmidlene må anvendes til å øke bemanningen til kontroll og veiledning for å øke oppdagelsesrisikoen. En slik styrking vil øke provenyet, sammenlignet med det foreliggende forslaget.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

DFØ ble omorganisert i 2020 når fagområdene til avdeling for ledelse, avdeling for utredning og analyse og avdeling for offentlige innkjøp i Digitaliseringsdirektoratet ble flyttet til DFØ.  Samlingen av fagmiljø er forventet å legge til rette for nye muligheter og legge til rette for effektiv ressursbruk og bidra til ei kunnskapsbasert utvikling og forvaltning. 

Arbeidet med å tilpasse virksomheten til endringene som ble foretatt ved omorganiseringen i 2020 og hente ut synergieffekter på tvers av fagområdene vil måtte fortsette i 2023. Samtidig øker volumet i oppgavene som DFØ forventes å løse.  Budsjettåret 2022 har vært preget av store kutt som følge av reduksjonen som ble foretatt i virksomhetens budsjett fra 2021 til 2022. 

Etter NTLs mening bør driftsbudsjettet for 2023 økes 20 millioner kroner.  En slik økning vil sette DFØ i bedre til å stand til å bidra til en effektiv økonomistyring i virksomhetene.

 Tolletaten

Tolletaten har over flere år fått ABE-kutt som har medført kutt i den operative tjenesten. Våre medlemmer Tolletaten oppgir at mange tollfaglige ansatte forlater etaten til fordel for bedre betalte stillinger i det private næringslivet eller andre offentlige virksomheter. Som følge av personellmangel er det krevende å fylle turnuslistene og bemanningen ved flere grenseoverganger. I Hurdalsplattformen varslet regjeringen en styrking av etaten.

NTL ber om at komiteen innstiller på en betydelig økning av driftsbudsjettet allerede i neste budsjettår slik at Tolletaten kan styrkes og oppbemannes.

Dersom komiteens medlemmer har spørsmål vedrørende notatet, rettes henvendelsen til forbundssekretær Torstein Brechan, e-post: tb@ntl.no, telefon: 94970794.

Revisorforeningen er glad for at Regjeringen foreslår et stramt budsjett, men er bekymret både for om det er stramt nok og om virkemidlene som foreslås er de riktige i den situasjonen vi nå er i.

Revisjonsbransjen har mer enn 10 000 ansatte og fører kontroll med over 97 prosent av all næringsomsetning i Norge. Vi har solid kjennskap til norsk næringsliv. 

1. Grunnrenteskatt og ekstra arbeidsgiveravgift må utsettes og konsekvensutredning gjennomføres

Næringsbeskatningen i Norge er overordnet sett rimelig og konkurransedyktig. Vår tillitsbaserte kultur er i tillegg et betydelig aktivum som gjør det attraktivt å drive næringsvirksomhet her. Revisorforeningen mener viktige deler av forslaget til budsjett for 2023 kan endre dette bildet. Vi ber derfor Stortinget avvise følende forslag inntil konsekvensutredning er gjennomført:

• Ekstra arbeidsgiveravgift på inntekter over 750 000 kroner
• Grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen

Innføring av ekstra arbeidsgiveravgift er nådeløs, da den må betales uavhengig av hvordan det går økonomisk i bedriften. Den rammer også kompetansebedrifter og seniorressurser spesielt, noe vi mener er uheldig. 

Revisorforeningen støtter prinsippet om at grunnrente skal beskattes. Vår innvending i første rekke knyttet til prosess og fravær av utredning av økonomiske konsekvenser. 

2. Innstramminger må være balanserte og ikke kun ramme næringslivet

Revisorforeningen er enig i at høy prisvekst skaper behov for innstramminger. Vi mener imidlertid at det må være forutsigbarhet og balanse i virkemidlene. 

Norge har en svært stor offentlig sektor. Offentlige utgifter eksklusiv oljevirksomheten utgjør om lag 60 prosent av verdiskapningen i fastlandsøkonomien. En innstramming som nær utelukkende rettes mot næringslivet er ikke bare urimelig, men kan også være skadelig for samfunnet. Offentlig sektor må være med på dugnaden. 

De finanspolitiske grepene må justeres i forhold til den store innstrammingseffekten som allerede ligger i høy kostnadsvekst og økte renter. Viktige budsjettforutsetninger må bygge på oppdatert informasjon for å unngå at tiltakene skaper utilsiktede uheldige konsekvenser.

3. Store deler av norsk næringsliv sliter

Etter to år med pandemi og nå historisk høy generell prisvekst, kombinert med ekstreme priser på energi, er situasjonen i mange SMB-virksomheter alvorlig. Kostnadsveksten er høy og etterspørselen fallende.

Vi kjenner ennå ikke den fulle effekten av økte renter og prisvekst, men det er åpenbart at etterspørselen etter varer og tjenester vil fortsette å falle både i husholdninger og blant bedrifter. Konsekvensene blir størst i privat sektor, som domineres av handel og service. Om den viktige julehandelen også svikter, kan vi raskt få en bølge av konkurser, avviklinger og tap av arbeidsplasser.

I en slik situasjon synes det uklokt å legge nye byrder på norsk eierskap gjennom økt utbytteskatt og økt formuesskatt, som begge vil utløse økt behov for kapitaluttak fra bedriftene. Det er etter Revisorforeningens syn helt nødvendig å ha en helhetlig tilnærming til skattlegging av virksomheter og skatt på eierskap. 

4. Stabilitet og forutsigbarhet er avgjørende for verdiskapningen

Det har vært en styrke for Norge at viktige rammevilkår for næringslivet er stabile og forutsigbare, uavhengig av hvem som sitter i regjering. Det har bidratt til høy tillit og skapt et godt klima for investeringer og langsiktighet. Også tradisjonen for å finne gode samlende kompromisser i skattepolitikken har bidratt til dette.

Store, uventede og inngripende skattegrep som ikke er betryggende utredet, har motsatt effekt. I kombinasjon med en skarp og polariserende retorikk, vil dette gi økt risiko og kunne bidra til svekket vilje og evne til å investere i Norge.

Politikken må innrettes slik at vi når våre felles mål uten å svekke forutsetningene for verdiskapning. Strekkes strikken for langt kan det få langsiktige konsekvenser for investeringer, sysselsetting og vår evne til å finansiere velferden.

5. Forenklinger og digitalisering som virkemiddel, avvikende regnskapsår

Sammen med offentlige utgiftskutt gjennom klarere prioritering, er økt digitaliseringsgrad i offentlig sektor og forenklinger for næringslivet veien å gå for å lette byrder og kutte kostnader. Blant mange åpenbare kandidater er:

• Økt forpliktende digitalisering i kommunesektoren
• Enklere adgang for næringslivet til å velge avvikende regnskapsår

Vi utdyper gjerne disse ved en senere anledning.                                                                                                          

Vennlig hilsen
Den norske Revisorforening

Karen Kvalevåg (sign.)                                                                        Kjersti Okstad Kirkeby (sign.)
Adm. direktør                                                                                          Fagdirektør selskapsrapportering og
                                                                                                                         bærekraft

Vi vil med dette på vegne av våre medlemmer gi innspill til følgende saker i arbeidet med statsbudsjettet for 2023:

•  Statlig kompensasjon for høye energipriser bør innrettes likt for fornybare energibærere i varmemarkedet
•  ENOVA må settes i stand til å støtte konvertering fra elektrisk til energifleksibel oppvarming
•  Avgiften på avfallsforbrenning må endres

Våre innspill vil bidra til bedre utnyttelse av fornybare energiløsninger som avlaster strømnettet, gi reduserte kostnader for samfunnet, større forutsigbarhet for innbyggerne og faktiske utslippskutt fra avfallsforbrenning.

Rettferdig kompensasjonsordningen i varmemarkedet

Det er både viktig og riktig at staten bruker de høye inntektene i kraftmarkedet til å hjelpe husholdningene med de historisk høye strømprisene. Samtidig er det avgjørende viktig at denne kompensasjonsordningen ikke diskriminerer mellom ulike former for fornybare løsninger i oppvarmingsmarkedet - dersom man ønsker å fremme energiløsninger som avlaster strømnettet.

Konsekvensene av innretningen på den midlertidige kompensasjonsordningen for husholdningene, hvor statlig kompensasjon bare gis til strømkunden, er mer uforutsigbare rammevilkår for alternativene i varmemarkedet, som fjernvarme. Dette er å gå i motsatt retning av hva man egentlig ønsker når det gjelder å fremme fornybare alternativer til strøm.

Det er positivt at fjernvarmekundene er inkludert i bedriftsstøtteordningen, men negativt at konvertering fra elektrisk til vannbåren varme ikke er på listen over ENØK-tiltak som kvalifiserer til støtte. Dette må endres, spesielt hvis denne midlertidige ordningen skal videreføres.

Vannbåren varme kan spare store mengder strøm

Hele 50 TWh strøm brukes hvert år på å holde bygninger varme i Norge. Store deler av dette forbruket kan leveres fra andre, fornybare varmekilder, men krever at bygninger som har helelektrisk oppvarmingsløsninger bygges om til energifleksible løsninger. I dag krever dette investeringer som er vanskelig å regne hjem for forbrukerne.

Her kan ENOVA-midler være avgjørende for at eksisterende næringsbygg, offentlige bygg og boliganlegg kan konverterer fra oppvarming av strøm til oppvarming fra andre kilder. Det er viktig at det er satt av nok midler til slike konverteringer og det er viktig med politisk oppfordring til at også eksisterende bygg legger til rette for energifleksibilitet.

Avgiften for avfallsforbrenning må endres

I statsbudsjett for 2022 valgte Senterpartiet og Arbeiderpartiet å videreføre forslaget fra Solbergregjeringen om en avfallsforbrenningsavgift. Dette til tross for at et flertall på Stortinget ifjor anmodet at avgiften burde flyttes høyere opp i verdikjeden:

«Stortinget ber regjeringen om at avgiften på avfallsforbrenning må flyttes tidligere i verdikjeden for både å stimulere til mindre volum på avfall og for å håndtere avfallet i Norge.» (Avgift på avfallsforbrenning Vedtak nr. 795, 13. april 2021)

Det er vanskelig å forstå på hvilket grunnlag denne avgiften ble innført og hvilken utredning som ligger til grunn. Det er spesielt kritikkverdig at klimaeffektene tilsynelatende ikke er utredet, men også hvilke virkninger avgiften vil ha for de enkelte anleggene. Tidligere utredninger har vist at en slik avgift ikke innebære reelle utslippskutt, men heller en flytting av utslipp ved at avfall sendes til utlandet og forbrennes der i stedet.  Norske avfallsforbrenningsanlegg er pålagt en oppgave om å håndtere det unødvendige avfallet som skapes i samfunnet. Anleggene selv er hverken årsaken til at restavfallet oppstår eller at det må forbrennes. Ansvaret ligger hos produsentene og forbrukerne. Det er viktigere med virkemidler for å stimulere til sortering og gjenbruk, både for å få ned mengden restavfall og plastinnholdet i den, og slik redusere utslippene fra forbrenningen.

Avgiften bidrar i sin nåværende utforming ikke til dette, noe tunge utredninger blant annet i Sverige med tydelighet slått fast.  Avgiften lar seg i dagens marked heller ikke legges på behandlingsprisen (gate-fee) – den stopper hos avfallsforbrenningsanleggene. Dette er ytterligere forsterket ved at Sverige med all sannsynlighet fjerner sin avgift fra nyttår.  Avgiften vil derfor redusere norske anleggs konkurransekraft betydelig, mer avfall vil gå til svenske anlegg og det vil gå ut over både norske arbeidsplasser og evnen til å finansiere opp fremtidige miljø og klimatiltak, som for eksempel CCS.

Isteden må avgiften flyttes til selve restavfallet, slik at den gjelder alt norsk restavfall, ikke bare det som sendes til norske anlegg. Nederland har en slik løsning i dag, som nå utredes av næringen i Norge.

Trygve Mellvang Tomren-Berg                       Oda T. Gipling

Daglig leder                                                    Seniorrådgiver

Bilimportørenes Landsforening (BIL), de norske bilimportørenes bransjeorganisasjon, gir med dette vårt innspill til Finanskomiteens arbeid med Statsbudsjettet 2023 – særlig knyttet til Prop. 1 LS (2022 – 23) Skatter, avgifter og toll.

Redusert tempo i det grønne skiftet
Med regjeringens forslag til statsbudsjett får alle nye biler kraftige avgiftsøkninger. Provenyet fra engangsavgiften vil nesten fordobles, fra om lag kr 3,2 milliarder til kr 6,3 milliarder. I tillegg kommer økte inntekter fra elbilmoms, omregistrerings- og trafikkforsikringsavgiftet.

Den samlede avgiftsøkningen på alle nye biler blir dermed voldsom. Økningen kommer i en tid der svært mange familiers og bedrifters økonomi er under betydelig press, og hvor leveringssituasjonen for bilbransjen fortsatt er krevende. Resultatet blir et fallende nybilsalg i 2023. Dette vil igjen føre til at eldre bensin- og dieselbiler med høye utslipp av klimagasser, forblir på veien. Dermed blir tempoet i det grønne skiftet satt betydelig tilbake. 

Skal målet om å redusere norske utslipp med 50 – 55 prosent i 2030 nås, må veitrafikken ta en betydelig andel av kuttene. Dette forutsetter at biler med høye utslipp raskt erstattes med utslippsfrie alternativer. Da må salget av nye biler økes. Statsbudsjettet i 2023 vil føre til det motsatte.

BIL mener det er tre overordnede prinsipper som må ligge til grunn for alle endringer i bilrelaterte avgifter. Endringer må være forutsigbare, de må gjøres med små skritt og de må bidra til en grønnere transportsektor. I regjeringens forslag til statsbudsjett er skrittene store, flere kommer uten forvarsel eller dialog med bransjen og forbrukerne, og de svekker tempoet det grønne skiftet. Det er svært uheldig.

Ny vektavgift i engangsavgiften må fjernes, subsidiært endres
Vektlegging av forutsigbarhet for det grønne skiftet ble brukt som argument av regjeringspartiene for å varsle momsinnfasing for elektriske biler allerede i revidert nasjonalbudsjett 2022 (RNB). Derfor er det svært uheldig og i strid med tidligere løfter om forutsigbarhet, at det over natten nå innføres en ny vektavgift i engangsavgiften. Dette gjør alle nye biler dyrere, og vil som nevnt svekke utskiftingstakten av gamle biler med høye utslipp.

BIL ber Stortinget om å si nei til å innføre en ny vektkomponent i engangsavgiften slik regjeringen foreslår (proposisjonens side 181). BIL mener fremtidens bilavgifter bør utredes grundig og også ses i sammenheng med vegmyndighetenes utredning av veiprising. Det er kombinasjonen av kjøpsbaserte og bruksbaserte avgifter som gir den beste avgifts- og klimapolitikken. Vi ber derfor Stortinget om en utredning av fremtidens bilavgifter før det innføres nye komponenter i engangsavgiften.

Elektriske biler rammes spesielt hardt av den foreslåtte vektavgiften fordi batteriet gjør at elbilen har vesentlig høyere egenvekt enn en tilsvarende modell med fossil drivlinje. Slik avgiften nå presenteres, blir den i stor grad en avgift på rekkevidde. Vår klare anbefaling er at eventuell engangsavgift på elbil må utredes, høres og presenteres i god tid før den skal innføres.

Subsidiært ber vi Stortinget om en mildere innfasing av vektavgiften. For å forhindre at vektavgiften blir en rekkeviddeavgift, og for å sikre intensjonene fra RNB 2022 om å skåne nøkterne elbiler fra merverdiavgift, bør bunnfradraget i vektavgiften økes til 1500 kg for nullutslippsbiler. Slik vil vektavgiften kompensere for batterivekt og bedre insentivene for å velge nullutslipp.

Riktig med en nedtrappingsplan for ladbare hybrider
BIL har vært forberedt på at merverdiavgift på elbiler vil føre til at engangsavgiften for bensin- og dieselbiler vil øke for å opprettholde elbilens konkurransekraft, slik det ble varslet i RNB 2022. Regjeringens foreslåtte økning i CO2-komponenten i engangsavgiften med 20 prosent oppleves som betydelig, men den kommer ikke uventet.

For de ladbare hybridene var det en betydelig avgiftsøkning fra 2021 til 2022, med senkning av vektfradrag fra 23 til 15 prosent og økning i rekkeviddekravet for å få fullt vektfradrag fra 50 til 100 kilometer. Dette har gitt kraftige utslag på salgsstatistikken. Mens ladbare hybrider utgjorde 21.7 prosent av nybilsalget i 2021, er andelen per oktober 2022 halvert til 10 prosent.

At vektfradraget i budsjettforslaget for 2023 er foreslått redusert fra 15 til 10 prosent vil ytterligere forsterke utviklingen med høyere avgifter på denne drivlinjen. BIL er tilfreds med at regjeringen varsler at de resterende fordelene nå skal trappes gradvis ned over tre år. Dette gir bransje og forbrukere nettopp den ønskede forutsigbarheten frem mot 2025-målet om et utslippsfritt nybilsalg.

Firmabilbeskatningen for elbil må ikke endres
Å fjerne fordelene elbiler har i firmabilbeskatningen er svært uheldig fordi det er firmabil-segmentet som henger etter i det grønne skiftet. Nesten alle privatpersoner som i dag kjøper ny bil velger en elektrisk drivlinje, mens det fortsatt er en betydelig andel fossilet drevne firmabiler. Dersom elbiler likebehandles med biler med fossile drivlinjer skattemessig, vil dette bildet bli videreført. Det er svært uheldig fordi svært mange firmabiler selges til privatpersoner når den treårige leasingperioden er over.

Forslaget om økt firmabilbeskatning på elektriske biler ble også foreslått i statsbudsjettet for 2022, men da avvist av Stortinget. Vi ber Stortinget om å opprettholde 20-prosentfordelen i firmabilbeskatningen for elbiler også i budsjettet for 2023.

BIL ber Stortinget om følgende: 

• Avvise forslaget om å innføre en ny vektkompement i engangsavgiften for alle biler fordi dette vil svekke tempoet i det grønne skiftet. Fremtidens bilavgifter bør nå utredes og ses i sammenheng med vegmyndighetens utredning av veiprising.
  
  
• Subsidiært bør innslagspunktet for den nye vektkomponenten økes fra 500 kg til 1500 kg for elektriske biler slik at vektkomponenten ikke blir en skatt på rekkevidde. 

• Støtte regjeringens forslag om å trappe ned fordelene for ladbare hybrider gradvis over tre år. 

• Opprettholde 20-prosentfordelen i firmabilbeskatningen for elbiler også i budsjettet for 2023.

 Situasjonen for norsk industri per oktober

Det er fremdeles høyt aktivitetsnivå i industrien, men det er liten tvil om at resesjonen fra Europa vil skylle inn over industrien raskt. De mest konsumentorienterte bransjene merker dette allerede i form av tydelige fall i ordremassen. Skyhøye strømpriser skaper en stadig mer krevende situasjon for tusenvis av bedrifter, flere bedrifter har allerede redusert produksjonen på grunn av kraftpris og mange stiller spørsmål om de kan fortsette.

Arbeidsgiveravgift

Norsk Industri er negativt overrasket over regjeringens forslag om en økt, midlertidig avgift på lønn i form av økt arbeidsgiveravgift på fem prosent. Regjeringens forslag vil øke prisveksten pga. overslag i produktpriser. Det er det siste landets låntakere og bedriftene trenger i en situasjon hvor Norges Bank løpende vurderer tempoet for videre renteøkning ettersom prisveksten er på nivåer vi må tiår tilbake for å finne. Regjeringens finanspolitikk er på denne måten på kollisjonskurs med pengepolitikken i Norges Bank.

Økt arbeidsgiveravgift i denne størrelsesorden vil ellers klart svekke marginene i de mest ingeniørtunge industribedriftene. Ekstraskatten fremstilles som situasjonstilpasset, men det sies ingenting om varigheten. Dette er uholdbart for bedrifter som løpende regner på jobber som skal gjøres også i 2024. Den begrunnes også ved høy temperatur i arbeidsmarkedet. Her har regjeringen delvis feil virkelighetsforståelse. Vi minner om at Norges Bank allerede 21. september i sin kvartalsrapport (PPR 3/22) - snart fire uker siden – bl.a. sa: “Arbeidsmarkedet er stramt, men vi ser tydelige tegn til et omslag i norsk økonomi.” og “Det siste året er styringsrenten blitt økt fra et svært lavt nivå, og pengepolitikken begynner nå å virke innstrammende på norsk økonomi.”

Regjeringen spår økt sysselsetting og ingen økt ledighet neste år. Norges Bank spår fallende sysselsetting og økt ledighet neste år. Det er ikke bra at regjeringen styrer på basis av ikke-oppdaterte analyser av norsk økonomi som avviker fra analysene i Norges Bank.

CO₂-kompensasjon

I forslaget til statsbudsjett for 2023 foreslår regjeringen et kvoteprisgulv på 200 kroner. Dette forslaget om å kraftig svekke CO₂-kompensasjonsordningen for kraftforedlende, fornybarbasert industri er overraskende og dramatisk. Det skaper en unødvendig usikkerhet for den ordningen som har betydd mest for kraftforedlende industris satsinger, reduserer mulighetene for å nå klimamålene, truer arbeidsplasser og svekker tempoet i det grønne skiftet.

Bedriftene bokfører CO₂-kompensasjon ved å føre den forventede utbetalingen som inntekter for året kompensasjonen gjelder, selv om beløpet blir utbetalt året etter. Dette er i tråd med revisorers forventninger. For 2022 har mange av bedriftene antatt at den ordningen som var på høring, var den som ville blir vedtatt. Den helt uventede avkortningen innebærer store ekstraordinære tap i regnskapene til bedriftene, og øker karbonlekkasje og reduserer sannsynligheten for at investeringer gjøres i Norge.

Vi ber Stortinget om å fjerne kvoteprisgulvet fra CO₂-kompensasjonsordningen. Dersom Stortinget likevel ønsker et kvoteprisgulv, må dette reduseres kraftig for å ikke svekke konkurransekraften til norsk industri.

Økt kraftverksbeskatning

Norsk Industri tar til etterretning at regjeringen vil ha mer av de ekstraordinære inntektene i 2022 og 2023 som skyldes priser langt over normalen. Men det er ikke uvesentlig hvordan disse hentes inn. Særlig høyprisbidraget må vurderes i innretning og varighet. Hensynet til økte investeringer i kraftsektoren og hensynet til regjeringens egne planer om å stimulere til et bredere regime for fastpriskontrakter fra nyttår, må ikke lide.

Finanskomiteen må forsikre seg om at bedriftenes ønske om at fastprisregime ikke bare som i dag skal tilbys noen bransjer på basis av NACE-koder, men være et regime som i praksis fra nyttår må kunne tilby flere bedrifter levelige priser på mellomlang sikt. Regjeringen har gode intensjoner, men vi er spørrende til om de riktige grepene gjøres. Hvis dette mot formodning ikke fungerer i januar, må Stortinget minst videreføre strømstøtteordningen i en bredere versjon enn i dag.

Tilsvarende må investeringer i kraftsektoren, særlig i nødvendig effekt, bli realisert. Både av hensyn til en sulteforet leverandørindustri og fordi strømprisen over tid kun løses med mer innenlandsk produsert kraft.

Skatt på arbeidende kapital

Skatten på arbeidende kapital gjennom formuesskatt og skatt på utbytte er allerede mer enn fordoblet fra 2021 til 2022. I budsjettet for 2023 legger regjeringen opp til ytterligere økninger i skattene som norske eiere betaler på arbeidende kapital. For alle eiere økes utbytteskatten med regjeringens opplegg, mens kun norske eiere rammes av økt formuesskatt på maskiner og produksjonsutstyr. Vi forstår ikke hvorfor utenlandske eiere skal komme bedre ut.

Skattereglene for petroleumsutvinning

Norsk Industri har registrert sterk bekymring både hos operatører og leverandører på endring i friinntekten og at skattepakken nå er satt i spill fra regjeringen. Svært mange planlagte PUD prosjektinnleveringer, med frist før nyttår regnes det nå intensivt gjennom på nytt. Vi minner om Europas behov for norsk gass i flere år fremover. Flere av elektrifiseringsprosjektene er økonomisk marginale og kan ryke, da ryker også klimamålene.

Norsk økonomi vil rammes av kommende resesjon i Europa, og ringvirkningene fra lavere aktivitet på sokkelen øker dermed risikoen for et økonomisk tilbakeslag i 2023.

CO₂-avgift – avfallsforbrenning

Regjeringen ønsker å avvikle CO₂-avgiften for kvotepliktige avfallsforbrenningsanlegg, da ileggelse av både avgift og kvoteplikt er dobbel virkemiddelbruk. Norsk Industri støtter dette. I mellomtiden foreslår Regjeringen å differensiere CO₂-avgiften for kvotepliktige og ikke-kvotepliktige avfallsforbrenningsanlegg. For kvotepliktige anlegg foreslås det en halvering av CO₂-avgiften sammenlignet med 2022, dvs. 95 kr/tonn CO₂. For ikke-kvotepliktig avfallsforbrenning foreslås det at avgiften øker med 141 prosent til 476 kr/tonn CO₂. De to avgiftssatsene vil da utgjøre hhv. 10 og 50 prosent av det generelle CO₂-avgiftsnivået. Forslaget er et skritt i retning av likere konkurransevilkår i avfallsforbrenningsmarkedet. Norsk Industri legger til grunn at differensierte satser vil innføres fra 1. januar 2023. Fullt avgiftsfritak for kvotepliktig avfallsforbrenning må innføres så raskt som mulig

Opprinnelsesgarantier

Regjeringen foreslår at inntekter fra opprinnelsesgarantier skal inngå i grunnlaget for grunnrenteskatt på vannkraft med virkning fra og med inntektsåret 2023. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «Fjerne ordningen med opprinnelsesgarantier og prioritere industriens kraftbehov». Sistnevnte støtter Norsk Industri opp om og forventer at regjeringen raskt følger opp, slik at skadene som påføres norsk næringslivs konkurranseevne begrenses mest mulig.

Statsbudsjettet 2023
Høring i Finanskomiteen

Småkraftforeninga har forståelse for at regjeringen vil ta inn noe av ekstrafortjenesten kraftbransjen i Sør-Norge har fra ekstremt høye kraftpriser. Samtidig bør innretningen på beskatningen hverken motarbeide nasjonale mål om mer fornybar kraft eller true eksistensen til eksisterende kraftverk.  

Småkraften har ikke grunnrenteskatt og vi konsentrerer oss her om Høyprisbidraget. Samtidig minner vi om at meravkastningen / grunnrenten i småkraften går til rundt 7000 bønder og andre lokale grunneiere. Dette er resultatet av en vellykket, villet politikk siden starten av 2000-tallet. 

Høyprisbidraget

I likhet med resten av kraftbransjen mener vi at høyprisbidraget kan skade næringen og at det ikke oppfyller hensikten. Blant annet vil utbyggingen av ny fornybar kraft reduseres kraftig. Høyprisbidraget bør altså ikke vedtas slik det nå foreligger. Hovedutfordringen er at man beskatter pris og ikke inntekt eller overskudd. Dette skaper en rekke dysfunksjoner både for nye prosjekter og eksisterende kraftverk. Eksempelvis: 

• Beregninger fra småkraftutbyggere indikerer at investeringsterskelen for et nytt småkraftprosjekt reduseres med 25 prosent. Dette med utgangspunkt prisene så langt i 2022. Parallelt med dette øker man et annet sted i budsjettet bevilgningene til NVE kraftig for blant annet å legge til rette for mer småkraftutbygging.
• Reelt innslagspunkt for Høyprisbidraget er 40 øre per kWh (og ikke 70 øre) – vel og merke om man legger oppnådd snittpris for flere konkrete småkraftverk i 2022 til grunn. For småkrafteieren er det snittpris gjennom året som betyr noe – ikke svingningene fra time til time. Til orientering ligger kraftprisen man investerer i nye verk på vesentlig over 40 øre.    
• Et kraftverk kan ha svak lønnsomhet eller til og med gå med underskudd, men likevel måtte betale høyprisbidrag på grunn av timesavregning. Det blir tydelig nord for flaskehalsene i nettet hvor småkraften allerede er hardt presset av svært lave priser. En undersøkelse basert på regnskapene for drøye 300 småkraftverk i dette området viser følgende status ved utløpet av 2022: 
  -24 prosent vil ha negativ egenkapital.
  -47 prosent vil ha utilstrekkelig evne til å betjene gjeld – det vil si at de er konkurstruet og må gå i dialog med banken.
  -12 prosent er antatt nær konkurs. Eller at de må selge verket mot sin vilje. 
  -Skulle krisen vare i flere år vil tallene over forverres.
  Det er åpenbart urimelig at disse verkene skal betale høyprisbidrag de timene prisen måtte stige over 70 øre per kWh. Samme effekt kan slå inn syd for flaskehalsene - alt etter prisutvikling og det enkelte verks økonomi.
• I den moderne småkraften er det inngått rundt 1000 ulike, unike avtaler med grunneiere om leie av vannfall. Alle har leie avledet av faktisk oppnådd kraftpris basert på brutto inntjening, overskudd eller en kombinasjon. Forslaget om høyprisbidrag inneholder ingen ting om hvordan disse avtalene skal håndteres. Dette vil skape stor økonomisk usikkerhet og potensielt svært høyt konfliktnivå når leien skal betales.
• Beregninger fra småkraftaktører viser at forslaget hverken tar høyde for falleie, at småkraftaktører sikrer pris med høypris- og lavpriskraftverk i samme sikring eller hvordan kombinasjonen falleie og grunnrenteskatt slår ut. Dette gjør at flere kraftverk vil komme i situasjoner hvor det er økonomisk uforsvarlig å la en del kraftverk produsere når prisene er høye og etterspørselen av kraft er høy. Kraftverket må stoppes i slike perioder. Dette kan ikke være hensikten.

Basert på ovenstående slutter Småkraftforeninga seg til Energi Norges anmodning til Stortinget. Sitat:

1. beslutte at høyprisavgiften skal utredes (særlig om ekstraordinære priser automatisk gir ekstraordinære resultater, over hvilket tidsintervall høypris skal beregnes – time/uke/mnd/år, tidsbegrensing av ordningen og prosentsats) og sendes på høring før den kan vurderes iverksatt, og
2. be regjeringen utrede alternative tiltak med færre skadevirkninger og be om at virkemidlenes konsekvenser for investeringer og vanndisponering tillegges stor vekt.

Om Stortinget skulle ønske å gå direkte videre med Høyprisbidraget foreslår vi følgende justeringer som vi i sum tror vil avhjelpe noe av usikkerheten vi nå ser: 

• Høyprisbidraget avregnes på årlig inntekt.
• Nye prosjekter unntas fra Høyprisdraget. Det vil si for nye kraftverk og for oppgraderinger – inkludert effektprosjekter. Her er det etablert metodikk fra tildelingen av elsertifikater. Rene effektprosjekter kan eksempelvis løses gjennom sjabloner som kan brukes ved kalkulering av prosjektene.  
• Deler av den spesielt høye fortjenesten vi ser nå går til grunneiere som fallrettsleie. Høyprisbidraget må hensynta dette, slik at ikke kraftverkseier må betale avgift for ekstrainntekt som tilfaller andre.
• Reglene for behandling av sikring må ta høyde for sikring av kraftverksgrupper på tvers av prisområder.
•  Ordningen skal være midlertidig med en avgrenset varighet.
• Det innføres en unntaksbestemmelse hvor man etter søknad kan få unntak der hvor avgiften får store og åpenbart utilsiktede konsekvenser.  
• Før forskriften ferdigstilles må den sendes ut på høring. 

15.10.2022 KOT/RH

Norske Trevarer representerer nærmere 300 selvstendige norske trevarebedrifter som lager innredning i treverk. Våre bedrifter skaper direkte og indirekte i overkant av 7000 årsverk, jobber som ofte er svært viktige for lokalsamfunn utenfor de store byene. Til felleskapet betaler vår bransje nesten 2 milliarder kroner i skatt.

Hele byggenæringen, og trevarebransjen spesielt, opplever nå en svært utfordrende markedssituasjon på grunn av høye råvare- og strømpriser. Krigen i Ukraina har resultert i høyere kostnader, høyere råvarepriser, lavere aktivitet og svakere inntjening. Absolutt alle innsatsfaktorer er blitt dyrere.

Mange trevarefabrikker har allerede små marginer. Mange av dem erfarer dessuten sterk konkurranse fra utlandet, slik at det ikke er lett å øke prisene. Rundt mange styrebord diskuteres derfor permitteringer eller om det rett og slett er kroken på døren. Konkurser har allerede forekommet, og flere kan komme. Hvis denne situasjonen varer ved, kan resultatet bli en massiv industridød blant små og mellomstore bedrifter i distriktene.

Mange av våre medlemmer opplever spesielt strømprisene som svært krevende. Vi har medlemmer med 800 prosent økning i strømutgiftene sammenlignet med et normalår. De fleste har spotprisavtaler og kvalifiserer heller ikke til industrikraftavtaler da det krever høyere forbruk enn hva de har.

Regjeringens forslag til næringslivsstøtte baserer seg kun på strømutgifter første halvår, og det er usikkert hvor mange (om noen) som vil omfattes av den. Til tross for Næringsministerens oppfordring om at offentlige oppdragsgivere må ta mer av risikoen, ser vi ingen tegn til det i markedet. Mange opplever dessuten prisforskjellene internt i Norge på strøm som utfordrende da det skapes en uheldig konkurransevridning. Strømprisene kan variere enormt mellom nabodistrikter. De som ligger på feil side av prisskillet kan i verste fall tape oppdrag.

Fastprisavtaler for strøm
Vi ser det som positivt at Regjeringen ser på ordninger som raskt kan avhjelpe og bidra til forutsigbarhet for næringslivet i en krevende situasjon med sterkt økende energikostnader. Trebearbeidende industri som vi representerer spiller en viktig rolle i det grønne skifte ved å levere energieffektive vinduer og dører med lavt klimafotavtrykk til byggenæringen.

Regjeringen foreslår endringer i grunnrenteskatten for å legge til rette for bedre fastprisavtaler på strøm til sluttbrukere. I forslaget som var på høring var det foreslått en avgrensning mot næringskoder som er dekket av regimet for industrikraftavtaler, slik som produksjon av trelast og treprodukter. Dette vil slå svært urimelig ut for trebearbeidende industri, som da vil falle mellom to stoler der man ikke får mulighet til langsiktige strømavtaler.

Bedriftene i Norske Trevarer benytter ikke industrikraftavtaler i dag. Våre bedrifter er i stor grad små og mellomstore bedrifter, og en industrikraftavtale er ikke aktuelt for de fleste fordi de ligger langt under volumkravet på 150 GWh som ligger til grunn for slike avtaler.

De vil dermed verken få industrikraftavtaler eller gunstige fastprisavtaler dersom de ikke inkluderes i den nye fastprisordningen. Dette vil være svært urimelig. Det er derfor positivt at Regjeringen i omtalen i statsbudsjettet har tatt hensyn til dette og vil legge til rette for at avgrensningen av kontraktsunntaket justeres. Dette slik at bedrifter som har produksjon innenfor NACE-koder som omfattes av industrikraftregimet, men som ikke har kraftkjøpsavtaler, skal kunne få tilgang til de nye fastprisavtalene. Det legges opp til å gjennomføre en slik justering gjennom forskrift, og Norske Trevarer forutsetter at tilpasningen kan gjennomføres som forespeilet. 

Det er videre viktig at fastprisavtalene som tilbys i markedet faktisk er brukervennlige og med et prisnivå som er til å leve med for næringslivet. Avtalene foreslås avgrenses til faste volum, som er å flytte risiko over på kjøper. Det er hensiktsmessig at produsenter kan velge ulike ordninger og har en fleksibilitet, særlig i usikre tider. Ordningen bør også burde omfatte fastprisavtaler på variable volum, men forstår at dette begrenses for å lette administrasjon slik at ordningen kan komme raskt på plass. Det er da viktig at de standardiserte fastprisavtalene som skal ligge til grunn er tilpasset den store variasjonen i strømforbruk, ulik størrelse på bedriftene, ulik produksjon, produkter og organisering. Det nye kontraktsunntaket er foreslått som en midlertidig ordning ut 2024. Det må vurderes å videreføre ordningen permanent, der man etter hvert også inkluderer variable volum.

Den nye fastprisordningen er pekt på som selve hovedgrepet for å bistå næringslivet i strømkrisen. Det er ikke gitt at endringer i grunnrentebeskatningen vil være tilstrekkelig for å sikre et bedre utbud av fastprisavtaler med et akseptabelt prisnivå for næringslivet. Dette på grunn av de svært høye markedsprisene på strøm og usikkerheten i markedet.  Ordningen mangler en mekanisme som sikrer at det leveres på det næringslivet trenger nå. Norske Trevarer mener det er viktig med tett politisk oppfølging for å sikre at næringslivet faktisk får forutsigbare kostnader som er til å leve med, raskt.

Norske Trevarer ber derfor om at:

• Det må på plass ordninger for forutsigbare strømkostnader som er på et nivå som er akseptabelt og til å leve med for næringslivet.
• Norske Trevarer må omfattes av tilpasningene i grunnrenteskatt og fastprisavtaler på strøm, og avtalene må være tilpasset ulike brukerbehov.
• Stortinget må følge opp med nødvendige tiltak for å få på plass løsninger for næringslivet nå.
• Forutsigbare rammebetingelser og like konkurransevilkår er det fremste behovet til næringslivet, særlig i usikre tider.

• Dropp den foreslåtte vektavgiften på biler

Regjeringen foreslår å innføre en ny vektavgift på alle nye biler, på 12,5 kroner per kilo på vekten over 500 kilo. Det vil være et feilgrep å gjennomføre. I dag ligger personbilene så langt vi vet an til å være det eneste området som greier klimakutt i tråd med Parismålene. Vi ser allerede nå at elbilandelen i nybilsalget har gått ned de siste månedene; fra å ligge på rundt 80 - 85 prosent på starten av 2022, til å ligge på godt under 80 prosent de siste seks månedene (april-september). I juli var andelen på 71 prosent. Dette viser at det høye elbilsalget (og dermed 2025-målet) ikke er hugget i stein, men snarere kan være sårbart for ytre faktorer.

Det er ti grunner til at vi er mot innføringen av en slik vektavgift:

1. En vektavgift på elbiler er en rekkeviddeavgift, fordi jo større batteri, jo større vekt på bilen. Biler kommer med stadig større batterier, og også mer sikkerhetsutstyr som øker vekten, og denne avgiften virker i motsatt retning av denne utviklingen.

2. Det er fordyrende for forbrukeren. Sammen med momsen kan dette dreie seg om fra 30-60 000 kroner, gjerne mer, se detaljer på https://nye.naf.no/elbil/elbil-nytt/prissjokk-for-familieelbiler.  

3. Dette er uforutsigbart for forbrukeren, fordi denne avgiften på 2,3 milliarder kroner er verken varslet tidlig nok eller godt nok. I motsetning til momsen ble engangsavgiften som kjent ikke varslet tydelig i mai, i revidert statsbudsjett, slik tradisjonen er med bilavgifter. Dette slår ekstra hardt ut nå, fordi det er lange ventelister på elbiler, på grunn av leveringsproblemer, og svært mange biler bestilt i 2022 blir levert i 2023. Det gjør at veldig mange forbrukere med denne avgiften får en overraskende og uventet ekstraregning.

4. Denne vektavgiften slår hardere ut på elbiler enn på bensin- og dieselbiler, fordi elbiler veier mye mer enn en tilsvarende bensin- eller dieselbil, på grunn av batteriet.

5. Økte kjøpsavgifter på elbil vil bremse nedgangen i klimautslippene fra bilparken. TØI har simulert hva en gradvis økning av kjøpsavgiftene på elbil kan bety for elbilsalget og klimakutt. Forskjellen mellom rammevilkårene i 2021 og en økning av kjøpsavgiftene betyr et kraftig fall i andelen elbiler av nybilsalget, og en samlet økning i utslipp fra 2023 til 2030 på 1,8 mill. tonn CO₂.[1]

6. En kjøpsavgift vil ramme distriktene hardest. Tradisjonelt har elbilandelen vært lavest i distriktene, men omsetningstall viser at distriktene nå kommer etter. Konsekvensen kan bli at forbrukerne, i valget mellom en dyrere elbil og en billigere, brukt bensin- eller dieselbil velger det siste, som betyr at det binder forbrukeren til en bil med høyere driftsutgifter og økte klimautslipp.

7. Det kommer en ketchup-effekt på elbilavgifter nå. I tillegg til en ny vektavgift kommer det forslag om økte bompenger på elbil (fra 50 til 70 prosent av bensin-/dieselbil), økt omregistreringsavgift (se eget punkt under), og moms på kjøpesummen over 500 000 kr (ikke 600 000 kr som lovet). Dette er underlig, tatt i betraktning det tverrpolitiske målet om at innen 2025 skal alle nye biler være elbiler.

8. En vektavgift er ikke en treffsikker avgift, fordi tunge biler sliter ikke målbart mer på veiene enn lettere biler. TØI sier at man må opp i lette lastebiler på 7,5 tonn før man kan merke forskjell. På personbiler går skillelinjene på veislitasje ikke på vekt eller mellom bensin/diesel og elbil, men hvorvidt man bruker piggdekk eller ikke. Se https://www.faktisk.no/artikler/z35y0/tesla-bilene-er-store-tunge-biler-som-sliter-pa-veien for detaljer.

9. En engangsavgift, slik vektavgiften er, er ingen god miljøavgift. Det er fordi avgiften er nøyaktig like stor uansett om man bruker bilen mye eller lite.

10. Å innføre en ny kjøpsavgift på elbiler er å kortslutte regjeringens utredning av veiprising. Konseptutvalgsutredningen vil bli levert 1. november, mens Torvikutvalget, som skal se på bilavgiftene i sin helhet, leverer sin utredning senest 16. desember. Regjeringen burde ventet med å innføre nye avgifter til man ser hva man vil med veiprising spesielt og bilavgifter generelt.

• Kutt i drivstoffavgiftene

Det prisnivået vi har sett på pumpene i 2022, etter at avgiftene på statsbudsjettet ble vedtatt i desember 2021, er høyere enn selv det MDG foreslo i sitt alternative statsbudsjett (pluss 5 kroner per literen, fra en literpris på 16-17 kroner literen). Det er derfor helt rimelig å forvente at Stortinget kommer bilistene mer i møte i 2023. Regjeringen har lovet å kutte i avgifter «som rammer folk flest, som for eksempel elavgift og drivstoffavgifter» (regjeringsplattformen side 9). Vi anser selvsagt ikke dette løftet som innfridd gjennom de kuttene som foreslås på grunnavgiften i anleggsdiesel.

For folk flest blåser det nå fra fire kanter; økte matpriser, økte strømpriser, økte renter og økte drivstoffutgifter. Det siste slår spesielt hardt ut i distriktene, hvor elbilandelen er lav og bilavhengigheten er stor. Norge er ett av få land i Europa hvor myndighetene ikke har kommet bilistene i møte, i møte med de høye drivstoffprisene. I Sverige har hver bilist mottatt 1000 kroner i kontantstøtte, og man har fått 500 kroner i tillegg om man bor i distriktene.

CO₂-komponenten i drivstoff er begrunnet i klimahensyn. NAF har tidligere vist at høye drivstoffavgifter ikke er nødvendig for å få til store klimakutt på personbil. Personbilen er tvert imot ett av få områder – muligens det eneste – som klarer klimakutt i tråd med ambisjonene i Paris-avtalen. Dette er på grunn av rask innfasing av elbiler, på grunn av biodrivstoff og fordi nye biler kjøres lengre enn eldre biler.

• Dropp økningen av omregistreringsavgiften

Regjeringen har foreslått å øke omregistreringsavgiften på brukte elbiler fra 25 prosent av bensin-/dieselbil til full sats, til maksimalt 6868 kroner per bil.

Omregistreringsavgiften gjør bilen til ett av svært få produkter som har en avgift på bruktomsetning; i alle andre sammenhenger heies bruktkjøp fram som noe positivt, og er moms- og avgiftsfri. En lav omregistreringsavgift gir mange vanlige familier bedre muligheter til å kjøpe seg en brukt elbil. Elbilen vil med dette forslaget stå helt uten fordeler i bruktkjøpmarkedet.

Omregistreringsavgiften er del av en ketchup-effekt på elbilavgifter, som også inkluderer forslag om vektavgift på elbiler og økte bompenger. Dette understreker at vi trenger en informativ og samlet debatt av hvordan fremtidens bilavgifter skal se ut, slik det ble igangsatt– men ikke avsluttet – av Solberg-regjeringen. Den debatten bør komme når regjeringen er ferdige med å utrede veiprising, ikke gjennom at man innfører de tradisjonelle bilavgiftene på elbil klatt for klatt.

[1] Elbilsalget vil utgjøre 16 prosentpoeng lavere andel av nybilsalget i 2025 enn det ellers ville vært, og 22 prosentpoeng lavere i 2030. Forskjellen i elbilandel av bilparken vil være to prosentpoeng lavere i 2025 og ni prosentpoeng lavere i 2030. Forskjellen i klimautslipp fra personbil vil være 2 prosentpoeng høyere i 2025 og 16 prosentpoeng høyere i 2030 enn det ellers ville vært. Kilde / for forutsetninger for beregningene, se: Fridstrøm og Østli 2021, «Forsering eller hvileskjær? Om utsiktene til klimagasskutt i veitransporten» TØI rapport 1846/2021

Biogass Norge er interesseorganisasjonen for norsk biogassbransje. Medlemmene kommer fra hele den sirkulære verdikjeden som bærekraftig biogass er en del av: produsenter, landbruket, fiskeri, distributører og brukere.

Innledningsvis vil Biogass Norge takke for flere positive biogassvedtak i Stortinget siste året som har bidratt til økt etterspørsel etter biogass, men det gjenstår en jobb for å øke produksjonen og sikre konkurransedyktige rammevilkår sammenlignet med Danmark og Sverige.

I statsbudsjettet for 2023 er det blant annet satt av en milliard til reduksjon i avgiftene på anleggsdielsel. Biogass Norge har ikke et synspunkt på denne ene prioriteringen, men er grønn omstilling et mål burde uten tvil biogassmarkedet vært tilgodesett med tilsvarende midler. Det er grundig dokumentert at bærekraftig biogass er sirkulær og bidrar til reduserte CO2 utslipp. Biogass er et fortrukket grønt drivstoff for mange transportører og i økende grad i anleggssektoren. En milliard til biogassektoren ville samtidig tatt oss opp på nivå med satsingen i Sverige og Danmark. De ligger omtrent på dette nivået i årlig støtte til egen biogassbransje. Og skal gjøre det i flere år fremover.

Statsbudsjettet for 2023 inneholder derfor flere punkter som berører biogassmarkedet som vi ber om følges opp av Stortinget:

CO2 avgift
Det er positivt at CO2 avgiften økes. Prinsipielt er CO2 avgiften viktig for å skape grønn omstilling, men foreløpig er avgiftsnivået for lavt til å gi nødvendig omstillingseffekt i biogassmarkedet. Samtidig forstår vi at CO2 avgiften berører mange sektorer i økonomien og derfor ikke kan justeres opp til 2000 kroner per kg som er anbefalt mål i Klimakur, men vårt budskap er: jo høyere jo bedre – og dermed raskere grønn omstilling.

Bionova
Det er bra Bionova nå etableres. Bionova kan bli et godt verktøy for å styrke norsk bioøkonomi, men det er viktig at det blir satt av midler til prosjekter, ikke bare etablering av nytt kontor. Biogass Norge er opptatt av at Bionova brukes aktivt til å utvikle biogassmarkedet, særlig inn mot landbruket. Biogass spiller en aktiv rolle i den grønne omstillingen av landbruket og vi anser Bionova som et viktig verktøy for å nå målene. I 2023 bør det settes av 500 millioner kroner til nye prosjekter.

Enova
Hvordan Enova tildeler midler er et tilbakevendende tema i biogassbransjen. Biogass Norge har ved flere anledninger pekt på svakheter i avtaleverket mellom Klima- og miljødepartementet og Enova med tanke på hvilke prosjekter som prioriteres. Problemet har ikke blitt noe mindre siste året. I siste tildelingsrunde var det syv prosjekter som søkte om investeringsstøtte. Ingen av prosjektene ble tildelt midler.

Enova har vært viktig for å skape vekst i bransjen, men det er for vanskelig å nå frem når alle søknader avslås - også de virkelig gode søknadene som vi vet kunne bidratt til reduserte CO2 utslipp. For biogassaktørene i bransjen er det et tankekors at Stortinget stadig vekk fremhever behovet for rask grønn omstilling fordi det er kritisk for kloden å redusere CO2 utslipp – samtidig som det samme Stortinget ikke gir rammevilkår som gjør det mulig å levere på målene.

Biogass Norge ber derfor om at avtalen mellom Kommunal- og regionaldepartementet revideres og at CO2 kutt i prosjektene blir et tildelingskriterie, det er, paradoksalt nok, ikke tilfelle i dag. Enova bør også få en ramme for tildeling av midler for å oppskalere produksjonen av fornybar energi. Biogassbransjen kan for eksempel øke sin produksjon til 10 TWH. Både i Sverige og Danmark er det igangsatt oppskaleringstiltak. Det samme er tilfelle i EU. I EU skal de bruke 340 milliarder kroner på nye biogassanlegg innen 2030. I Norge sleper vi beina etter oss. Sa noen krise?

Med bakgrunn i situasjonen i Ukraina og EU sin grønne omstilling haster det å få på plass rammevilkår for biogassbransjen som gjør det mulig å ta ut potensiale som finnes. Bransjen kan bidra med fornybar energi ti ganger det årlige energiforbruket til husholdningene i Drammen.

Realiteten i dagens biogassmarked er at etterspørselen overgår produksjonen og denne markedsutviklingen gjør at behovet for å øke produksjonen er stort. Vi vet at det finnes flere gode prosjekter i bransjen, men de oppnår ikke støtte og kan derfor ikke igangsettes som ønskelig. Til det er markedet for umodent per i dag.  

Dialog med havbruksnæringen
I forbindelse med energimeldingen ble det vedtatt et punkt om dialog med blant annet havbruksnæringen for å sikre tilgang på substrater til biogassproduksjon. Dette punktet er foreløpig ikke fulgt opp av departementet, men Biogass Norge vil understreke betydningen av å legge til rette for tilgang på substrater for å øke biogassproduksjonen.

Et helhetlig virkemiddelapparat
Avslutningsvis vil Biogass Norge peke på at det i Danmark og Sverige er gjennomført en helhetlig politikk for biogassmarkedet; innenfor EØS regelverket. Satsingen har gitt resultater og den har gjort det mulig å oppskalere produksjonen betydelig. Biogass Norge ber om at Stortinget rigger virkemiddelapparatet, dvs Enova, Innovasjon Norge, Bionova og landbruksavtalen, slik at virkemidlene støtter oppunder biogassproduksjonen og markedet for bruk av biogass på en effektiv og konkurransedyktig måte. Vi etterspør derfor en helhetlig politikk der virkemiddelapparatet er koordinert og jobber for felles mål.

Er det spørsmål til innspillene er det bare å ta kontakt: Pia Farstad von Hall; phall@samfunnsbedriftene.no,
mobil: 97100904.

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er interesseorganisasjonen for 41 boligbyggelag. Disse har over 1.186.000 medlemmer og forvalter 594.000 boliger i over 15.300 boligselskap over hele landet. Boligbyggelagene bidro til bygging av cirka 5 000 boliger i 2021. Boligbyggelagene forvalter ca. 6 000 omsorgsboliger.

Stabilitet og forutsigbarhet i bolig- og byggesektoren

Å kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø er nødvendig for alle. NBBL jobber spesielt for at flere kan eie egen bolig, samtidig som det er viktig vi har en velfungerende leiesektor.

For å nå dette målet må det bygges et tilstrekkelig antall nye boliger – spesielt i pressområdene, men også i distriktene der det mange steder er behov for nye boliger.

Eksisterende boliger må oppgraderes til gode boliger for framtida. Ikke minst er det viktig for å redusere boligenes energibehov og legge til rette for et økende antall eldre.

For å sikre en tilstrekkelig boligbygging- og oppgradering, er det viktig at boligprisene blir liggende på et akseptabelt nivå, renten må ikke øke for mye, kostnadene må holdes i sjakk og det må være tilgjengelig og kompetent arbeidskraft i bransjen. Dette krever stabilitet og forutsigbarhet for utbyggere.

NBBL støtter opp om regjeringens statsbudsjett som skal dempe presset i økonomien, redusere inflasjonen og dermed bidra til å begrense behovet for økte renter – samtidig som man har som mål å holde sysselsettingen oppe. Frigjort kapasitet i bygg og anlegg kan settes i arbeid, slik at boligbyggingen kan holdes stabil. Fall i boligbyggingen vil medføre boligknapphet – særlig i pressområder – som fortsatt vil gjøre det vanskelig å skaffe seg sted å bo. Men vi ser at både regjeringens og Norges Banks anslag på boliginvesteringene, jf. tabell 1, forventes å ligge forholdsvis høyt neste år sammenlignet med signalene NBBL får fra boligbyggelagene. Mange må utsette prosjekter, Det er stor usikkerhet knyttet til dette markedet for tiden.

Tabell 1. Boliginvestering

                                      2021 2022 2023 2024

Nasjonalbudsjett 2023     0,6   -0,7   1,6     0,3

Pengepolitisk rapport 3/22

Norges Bank                   0,6  -0,01  0,97  1,35

For å få bygget nok boliger må statlige og kommunale myndigheter forenkle regelverk, effektivisere og digitalisere prosesser og ikke minst redusere behandlingstiden i reguleringsprosesser. Det vil også bidra til å redusere bygge- og tomtekostnadene som har vokst langt mer enn ordinær prisvekst. Å bygge ut infrastruktur er god boligpolitikk og regelverket må stimulere til et mer smidig løp. Da bygger man bo- og arbeidsmarkedsregionen.

Der markedet ikke fungerer, er det viktig at det innføres nødvendige tiltak for å legge til rette for bygging og oppgradering – spesielt gjelder dette tiltak i Enova, Husbanken og ikke minst kommunenes initiativ.

NBBL ber Finanskomiteen i sin budsjettbehandling sørge for at forutsetningene er til stede for et stabilt bolig- og byggemarked.

Fjern dokumentavgift ved riving av bygg i Stortingsvedtak om særavgifter

NBBL vil påpeke at dagens dokumentavgift for overføring av hjemmel til fast eiendom gir økte klimagassutslipp i byggsektoren. Dersom deler av et bygg gjenbrukes, for eksempel byggets bæresystem, blir det ilagt full dokumentavgift på 2,5 % for overføring av hjemmel. Men hvis hele bygget rives og det oppføres et helt nytt bygg, så betales det kun dokumentavgift av salgsverdien av tomta. For en boligutvikler kan denne forskjellen bety at riving blir mer økonomisk lønnsomt enn å bevare og gjenbruke. Avgiftssystemet stimulerer således til økte klimagassutslipp. NBBL mener dokumentavgift må fjernes på nybygg som er basert på gjenbruk av deler av eksisterende bygg.

Styrk BSU-ordningen – svært viktig med dagens boliglånsforskrift

Beløpsgrensene i BSU-ordningen må styrkes slik at flere kan spare til egenkapitalkravet. NBBL benytter muligheten til å orientere komitéen om at det nå er viktig at utlånsforskriften ikke strammes inn ytterligere slik Finanstilsynet har foreslått. Strammes fleksibilitetskvoten og inntektsbegrensningene inn, rammes førstegangsetablerere spesielt hardt.

Å øremerke BSU-ordningen til å gjelde kun den første boligen ga en innsparing på anslagsvis 500 mill. kroner. De midlene bør rettes inn mot førstegangsetablerere. Dette vil gi rom for både å øke årlig sparebeløp til 40 000 kr og totalt sparebeløp til 400 000 kroner i tillegg til annen satsing på målgruppen.

NCD-alliansen består av Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Diabetesforbundet, LHL og Rådet for psykisk helse. Vi representerer de største sykdomsgruppene som ligger innenfor definisjonen ikke-smittsomme sykdommer. Nær 90 prosent av sykdomsbyrden i Norge er knyttet til ikke-smittsomme sykdommer hvor en stor andel kan forebygges ved å legge til rette for sunnere levevaner. Mye unødig sykdom og for tidlig død på grunn av disse sykdommene har store samfunnskostnader. Strukturelle og befolkningsrettede tiltak som prisvirkemidler er blant de aller mest effektive vi har for å påvirke adferd som kan redusere sykdomsforekomst.

Alliansen har tre krav til forslag til statsbudsjett 2023: (1) En utredning om sunn og bærekraftig skatteveksling, (2) gjeninnføring av avgift på sukkerholdig alkoholfri drikke og (3) økte avgifter på tobakk.

Utrede sunn og bærekraftig skatteveksling

Sunn skatteveksling innebærer å gjør det sunne billigere og det usunne dyrere. Verdens helseorganisasjon (WHO) trekker fram sunn skatteveksling som et av de mest kostnadseffektive tiltakene ("Best buys") i arbeidet for å forebygge utvikling av ikke-smittsomme sykdommer. I sitt innspill til folkehelsemelding har Helsedirektoratet anbefalt regjeringen å innføre sunn skatteveksling. En kombinasjon av avgift på usunn mat og subsidier på sunn mat vil ha stor effekt på folkehelsen. Med prinsippet «forurenser betaler» har vi i mange år brukt avgifter for å påvirke til gode miljø- og klimavalg. Tiden er kommet for å se vurdere hvordan vi kan se folkehelse, miljø og sosial ulikhet i sammenheng og innføre en skatteveksling som gavner både helse og miljø. Vi trenger et helhetlig system som både er forutsigbart for næringslivet og som utgjør et effektivt bidrag til god folkehelse og bærekraftig utvikling. Flertallet i både utvalg om særavgifter (NOU 2007:8) og flertallet i utvalgene som vurderte særavgiftene (NOU 2007:8) og avgifter på sjokolade-, sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer (NOU 2019: 8) konkluderte med at vi bør innføre helsebegrunnede avgifter. Det som mangler er en helhetlig utredning av hvordan slike avgifter kan innrettes i praksis for å nå målene.

NCD-alliansen ber om at komiteen tar sunn og bærekraftig skatteveksling på alvor og tar initiativ til å nedsette et ekspertutvalg som kan utrede konkrete forslag til et system for sunn og bærekraftig skatteveksling.

Innføre avgift på sukkerholdig alkoholfri drikke

Vi vet at et høyt inntak av sukker øker risiko for flere ikke-smittsomme sykdommer som diabetes type-2, hjerte- og karsykdommer og en rekke krefttyper. Bare i fjor drakk hver nordmann 111 liter brus, hvor ca. halvparten var brus med sukker. Det var ikke godt nytt for folkehelsen da forrige regjering valgte å ta bort avgiften på alkoholfrie drikkevarer. Den burde blitt tatt bort på det sukkerfrie og beholdt på det sukkerholdige. Billigere sukkerholdige varer er det motsatte av det vi behøver for å løse utfordringene knyttet til økt overvekt, fedme og sykdom i befolkningen. På lang sikt mener vi at det bør innføres en ny og helsebegrunnet avgift som bedre treffer varer som har en skadelig effekt på helsen vår, men på kort sikt bør avgiften på alkoholfri sukkerholdig drikke gjeninnføres. En slik avgift vil dulte forbrukerne over på de sukkerfrie og avgiftsfrie alternativene og dermed få stor betydning for folkehelsen uten at det får effekter i for eksempel grensehandel. Da sukkeravgiften ble tatt bort ble det beregnet et provenytap på 1 milliard kroner. Vi ber komiteen om å gjeninnføre avgiften på den sukkerholdige drikken.

Øke avgiftene på tobakk

NCD-alliansen vil gi ros til regjeringen for forslaget om å halvere den avgiftsfrie kvoten for tobakksvarer som kan innføres som reisegods. Dette er et skritt i riktig retning, og det bør være en målsetting å begrense kvoten ytterligere. Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader (Tobakkskonvensjonen) gir partene tydelig anmodning om å benytte pris- avgifts- og grensehandelstiltak å redusere etterspørselen etter tobakk. Vi ber Stortinget støtte regjeringens forslag om halvering av kvoten for innførsel av tobakksvarer som reisegods. 

Økte tobakksavgifter som gir høyere tobakkspriser er et av de aller viktigste virkemidlene for å hindre at barn og unge begynner å bruke tobakk, redusere bruken av tobakk, redusere helseforskjellene og øke inntektene til statskassen. Vi vet at ungdom er spesielt følsomme for prisendringer på tobakk, to til tre ganger mer enn voksne. Selv om tobakksbruk skaper avhengighet, faller etterspørselen når prisen på tobakk øker. Det er dokumentert at en økning i avgiften på 10 prosent i Norge kan redusere forbruket med 3,5 prosent - også når det tas høyde for grensehandel. Dette er bakgrunnen for at vi mener tobakksavgiftene bør økes utover budsjettforslaget. NCD-Alliansen ber Stortinget om å øke avgiftene for tobakk med 10 prosent ut over prisstigning. I tillegg til å øke avgiftene bør tobakk fjernes fra taxfreehyllene. Hvis Norge i tillegg reduserer de tollfrie tobakkskvotene for grensehandel til et minimum, er Norge sikret økt proveny og arbeidsplasser. I neste omgang vil det da bli enklere å få gehør for økte tobakksavgifter.

Nasjonalbudsjettet 2023

Det er spesielle tider med krig i Europa, energi-krise og råvareinitiert høy inflasjon. BNP-veksten i Norge har ikke vært særlig imponerende etter november i fjor. Samtidig er sysselsettingen høy og arbeidsledigheten svært lav. Presset i arbeidsmarkedet er forsterket av at antall ikke-bosatte arbeidstakere er vesentlig lavere enn før pandemien.

Sentralbankene i OECD-område er stort sett alle svært bekymret for inflasjonen. Rentene og renteutsiktene er kraftig økt. Så langt har arbeidsledigheten fortsatt å falle, men nå ser vi også noen tegn til svakere utvikling, i hovedsak nedgang i boligprisene og økt pessimisme i bedrifter og husholdninger. De makroøkonomiske anslagene i Nasjonalbudsjettet er svært optimistiske sammenliknet med anslagene til Norges Bank og SSB. Arbeidsledigheten holder seg tilnærmet på dagens lave nivå, mens inflasjonen faller kraftig.      

Statsbudsjettet 2023

I budsjettforslaget reduseres oljepengebruken markert fra i år til neste år, til et nivå klart under handlingsregelens krittstrek. Dette er tilsynelatende godt tilpasset både dagens konjunktursituasjon og hensynet til bærekraftige offentlige finanser på lang sikt. Modellberegninger antyder imidlertid at budsjettet virker nær nøytralt på økonomien. Gitt det økonomiske bildet som tegnes av regjeringen, burde budsjettet nok vært mer innstrammende. Men usikkerheten i beregningene er ekstra stor med de mange store endringene som foreslås og bør derfor tas med en klype salt.

Mange forhold peker mot en langt svakere utvikling i norsk økonomi i tiden framover enn det som er lagt til grunn i budsjettopplegget. Regjeringen bør derfor ha gode planer for hvordan økonomien raskt kan stimuleres, dersom en langt svakere utvikling skulle materialisere seg.   

Kommuneøkonomien i 2023

KS vurderer at det store flertall av kommuner og fylkeskommuner gjennom 2023 vil oppleve en klart innstrammet kommuneøkonomi, sammenlignet med situasjonen ved inngangen til 2022, og også sammenlignet med vurderingen av kommuneøkonomien i Revidert Nasjonalbudsjett 2022. Hovedårsaken er at den sterke prisveksten i 2022, også etter at RNB 2022 ble lagt fram, varig reduserer realverdien på kommunesektorens inntekter. Selv når det tas hensyn til at realveksten i frie inntekter i statsbudsjettet 2023 er noe høyere enn signalene som ble gitt i kommuneproposisjonen 2023, er kjøpekraften av kommunesektorens frie inntekter i 2023 hensyntatt økte demografikostnader redusert med 7,5-8 mrd. kroner sammenlignet med anslaget i Kommuneproposisjonen 2023 i henhold til regjeringens anslag i Nasjonalbudsjettet 2023 på prisveksten i 2022. Det er en betydelig sannsynlighet for at prisveksten blir enda høyere, og derfor vil svekke kjøpekraften ytterligere.  Dette vil nødvendigvis også merkes av innbyggerne i form av mindre kapasitet i det kommunale tjenestetilbudet. En del kommuner vil samtidig kunne forvente å få økte inntekter knyttet til spesielt kraft (vertskommuner/eierkommuner), med åpenbare variasjoner i hvor mye dette vil utgjøre i kroner per innbygger. Det er derfor særlig kommuner med lave eller ingen slike ekstra inntekter som i størst grad vil bli stilt overfor svært krevende budsjettavveininger.

Videre kommenteres noen av de mest krevende kuttene i særskilte ordninger som har vært viktige for kommunene/fylkeskommunene.

Klimasats

«Klimakrisen kan ikke settes på vent» skriver regjeringen i statsbudsjettet. Klimasats har vært en meget vellykket ordning med over 1500 gjennomførte prosjekter i kommuner og fylkeskommuner for reduserte klimautslipp. Ordningen har i særlig grad bidratt til omstilling og grønn næringsutvikling i store deler av landet. I lys av Norges forpliktelse om å redusere egne klimagassutslipp med 50-55 pst innen 2030, er det svært beklagelig at ordningen ikke videreføres for nye prosjektsøknader i 2023. KS ber om at dette revurderes i Stortinget.

Forebyggende flom og skredsikringstiltak

Det er anslått at 210 000 boliger befinner seg i risikoutsatte områder for flom og skred, og klimaendringene øker sannsynligheten for slike hendelser. Det er også tidligere vist at svært mange forebyggende skredsikringstiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Innenfor et stramt budsjettopplegg bør det derfor være rom for å øke innsatsen for å forebygge flom og skredhendelser som utgjør stor fare for liv og helse.

Barnevern

Den sentrale barnevernsforvaltningen har fått et kutt på 280 millioner kroner i statsbudsjettforslaget. Kommunene melder om et stort og til dels udekket bistandsbehov fra Bufetat. Eventuell redusert etterspørsel fra kommunene etter institusjonsplasser i statlig barnevern, som er begrunnelse for kuttet, medfører ikke at samlet bistandsbehov fra Bufetat til den kommunale barnevernstjenesten reduseres. Det er eksempelvis behov for betydelig mer bistand til kommunene når det gjelder rekruttering av ordinære fosterhjem, tilbud om spesialiserte fosterhjem, og støtte til kommunenes arbeid med å utvikle foreldrestøttende tiltak. Det må påregnes at statsbudsjettforslaget på dette punktet vil svekke kapasiteten også i det kommunale barnevernet.    KS anmoder om at kuttet ikke gjennomføres.

Investeringstilskudd heldøgns omsorgsplasser

Investeringstilskuddsordningen til utbygging av heldøgns omsorgsplasser settes på vent i 2023, og det foreslås kun utbetaling av tilskudd til tidligere gitte tilsagn. Dette vil forsinke nødvendig rehabilitering og utbygging av nye heldøgns omsorgsplasser. Det er fortsatt den generelle kommuneøkonomien og tilgang på kvalifisert personell som er den største bærekraftsutfordringen for framtidens omsorgstjeneste, men investeringstilskuddsordningen er et svært verdifullt tiltak for å stimulere utbyggingstakten. KS ber om at det settes rammer for ordningen som åpner for nye tilsagn også i 2023.

Tilskudd til anskaffelse av utleieboliger

Denne tilskuddsordningen er også foreslått stoppet for nye tilsagn i 2023, og i tillegg foreslått permanent avviklet. Tilskuddsordningen ville i 2023 – dersom det ble videreført – være til stor nytte for kommunenes arbeid med å sikre boligtilbud til nyankomne flyktninger. Pga pågående krig i Ukraina ventes dette tallet å være rekordhøyt også i 2023.  Avviklingen vil generelt svekke kommunenes evne til å kunne tilby egnede boliger til de høyest prioriterte gruppene i både statens og kommunenes boligpolitiske strategier.

Etterslep vedlikehold av fylkesveger

Både et bredt flertall i forrige stortingsperiode og nåværende regjeringsplattform har lovet en klar økning i støtten til fylkeskommunenes innsats for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier, ikke minst for å styrke konkurransekraften til næringslivet i distriktene. Det er positivt at regjeringen prioriterer å satse på drift og vedlikehold av veinettet. Det er derfor overraskende at satsingen ikke følges opp med et tilsvarende løft til det enorme etterslepet på fylkesvei. Fylkeskommunene har ansvar for landets lengste vegnett med sine snaue 45000 kilometer. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvei er nylig estimert til om lag 73 milliarder 2021-kroner, med et betydelig usikkerhetsintervall.[1] 

Informasjonssikkerhet i kommuner og fylkeskommuner

Da Stortinget behandlet tilleggsbevilgninger til statsbudsjettet i 2022 som følge av krigen i Ukraina ble det bevilget 50 millioner kr ekstra til styrking av informasjonssikkerheten i kommunene.  Per nå er ikke bevilgningen benyttet, men mesteparten av ekstrabevilgningen er overførbar til 2023.

Etter KS vurdering tilsier den internasjonale trusselsituasjonen at hele den ekstra bevilgningen som ble gitt i 2022 til kommunal informasjonssikkerhet må overføres til 2023, og tas i bruk. Det må videre sikres en varig finansiering av styrket informasjonssikkerhet for kommunal sektor.

[1] https://nye.naf.no/politikk-og-samfunn/samferdsel/naf-fylkesveier-vedlikehold

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening er den største masterforeningen i Norge, og den største fagforeningen i Akademikerne med over 97 000 medlemmer. Våre medlemmer har mastergrad eller mer fra tekniske og naturvitenskapelige fagområder.

Arbeidsgiveravgift (kap. 613, post 1)

Tekna er kritisk til regjeringens forslag om økt arbeidsgiveravgift for ansatte med lønn over 750 000 kroner. Forslaget vil gjøre det dyrere for norske virksomheter å beholde og ansette høyt utdannet arbeidskraft. Dette kommer i tillegg til en rekke andre skatteskjerpelser for næringslivet. Tekna frykter at dette vil svekke konkurranseevnen for norske virksomheter, og at konsekvensen kan bli at arbeidsoppgaver og arbeidsplasser blir flyttet ut av landet.

Forslaget vil også ramme andre satsninger regjeringen ønsker å gjøre. Til eksempel vil mer enn den foreslåtte økningen av grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene gå til å betale den ekstra arbeidsgiveravgiften. Forslaget vil derfor, i tillegg til å svekke konkurranseevnen, føre til at færre midler går til forskning og utvikling av ny teknologi.

Tekna mener at Stortinget må avvise regjeringens forslag om å innføre ekstra arbeidsgiveravgift på de som tjener mer enn 750 000 kroner for å forhindre at vår konkurransekraft svekkes.

Avvikling av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen)

Tekna er fornøyd med at ABE-reformen er fjernet fra årets statsbudsjett, men frykter at kuttene i reformen videreføres under nytt navn. Tekna er av den klare oppfatning om at videreføring av statlige rammekutt, uavhengig av ordlyden på kuttene, vil bidra til å ytterligere svekke kvaliteten og oppfølgingsarbeidet og det faglige arbeidet i Nav, universitets – og høyskolesektoren og helseforetakene. Når administrative støttefunksjoner reduseres forsvinner ikke arbeidsoppgavene, men overføres til andre ansattegrupper som for eksempel vitenskapelige ansatte i UH-sektoren. Dette er ikke hensiktsmessig og effektiv bruk av denne kompetansen.

Tekna frykter at de kuttene i drift som man kan se i eksempelvis departementenes rammer og i underliggende forvaltningsorganer vil få de samme konsekvensene som en videreføring av ABE-reformen.

Tekna mener man ikke må gjennomføre kutt i driftsutgifter i offentlig sektor før man har etablert og implementert tillitsreformen.

Dagpenger (kap. 2541, post 70)

Regjeringen foreslår å redusere opptjeningsperioden på dagpenger fra tre til ett år. Det betyr en svekkelse av dagpengeordningen og av de som allerede er svakest tilknyttet arbeidslivet. Vi er ikke tjent med at ulikhetene øker i samfunnet. Regjeringens forsikringer om at ingen som har dagpenger i dag vil mister retten til dagpenger på grunn av de nye reglene baserer seg på en svært optimistisk prognose for arbeidsledigheten i Norge. Tekna mener at det er en overveiende sannsynlighet at ledighetstallene vil øke mer enn hva regjeringen tar høyde for.

Tekna mener at forslaget om kutt i opptjeningsperioden for dagpenger må reverseres.

Legge til rette for klimavennlig teknologi og innovasjon (kap. 920, post 50, kap. 2421, post 75 og kap. 2426, post 71)

Tekna støtter den foreslåtte grønne nærings- og omstillingspakken. Videre satsning gjennom samarbeid med næringsliv, forskningsinstitusjonene og akademia er viktig for å berede grunnen for ulike teknologier som kan ta oss igjennom det grønne skiftet. Tekna er derfor bekymret for at kuttene på til sammen 470 mill. kroner som gjøres i sektordepartementenes forskningsporteføljer vil føre til press på de næringsrettede konkurranseutsatte midlene.  

Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) er et treffsikkert tiltak for å stimulere til forskningsaktivitet i bedrifter og FoU-miljøer. Forskningsrådet har de siste årene mottatt svært mange søknader til IPN og har måttet avvise mange prosjekter med høyest karakter. Ordningen bør som et minimum opprettholdes på samme nivå som 2022.

Tekna ber Stortinget sikre at IPN-ordningen opprettholdes på nivå med 2022 for å sikre næringsrettet forskning med høy forskningskvalitet og god kunnskapsspredning gjennom samarbeid mellom bedrifter og FoU-miljø.

Satsingen Grønn plattform retter seg mot konsortier av bedrifter og forskningsmiljøer som går sammen om forskning og teknologiutvikling der ferdige løsninger i markedet er målet. Hensikten er å skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid. Tekna mener den nye utlysningsrunden bør være på samme nivå som den forrige.

Tekna ber om at Stortinget sikrer at en ny periode med Grønn plattform fra 2023 til 2025 er på samme nivå som forrige periode.

Studieavgift for utenlandsstudenter (kap. 260, post 50)

Tekna er svært opptatt av at gratisprinsippet i norsk høyere utdanning skal ligge fast, også for studenter som komme fra land utenfor EØS/Sveits. Tekna er svært bekymret over tilgangen på studenter innen de såkalte MNT-fagene, og mener derfor vi må sikre at vi har tilflyt av studenter med interesse for teknologi og realfag. Disse vil etter master også kunne være kandidater til våre doktorgradsprogrammer (utviklet god kjennskap til Norge og norsk språk). Bare på NTNU har man i dag 1405 studenter fra land utenfor Europa.

Det er sterk internasjonal konkurranse mellom utdanningsinstitusjoner om studentene. For Norge er økonomiske fordeler som gratis utdanning helt nødvendig for å sikre rekrutteringen av studenter innen MNT-fagene.

Tekna ber Stortinget videreføre gratisprinsippet også for studenter utenfor EØS/Sveits for å sikre tilgang på nødvendig kompetanse innen teknologi og realfag.

Fortgang i konsesjonsprosessen for havvind

Tekna ser fram til oppstarten av tildelinger av konsesjoner for vindkraft til havs i Sørlige Nordsjø II (bunnfast) og Utsira Nord (flytende). Det er viktig at man får begynt å utlyse konsesjonene så raskt som mulig når vilkårene er klare. For å korte ned konsesjonsprosessen bør det vurderes å øke bevilgningen til miljøkartlegging i regi av NVE og OED.

Tekna ber Stortinget om å øke bevilgningen til NVE og OED til tidlig utredning av miljøkonsekvenser av havvind anlegg i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.

Klimasats må videreføres (kap. 1220, post 61)

Tekna er tilfreds med at regjeringen for første gang legger frem en helhetlig klimaplan kombinert med et utslippsregnskap og -budsjett. Dette vil bli et viktig redskap for å nå utslippsmålene mot 2030.

Likevel er det klart at vi har store utfordringer i å få på plass både reduksjoner i klimagassutslipp og effektive tiltak for klimatilpasning. Riksrevisjonen påpekte for eksempel i sin rapport fra 3. mars i år at innsatsen for klimatilpasning er altfor svak. På denne bakgrunn er Tekna skuffet over at Miljødirektoratets ordning Klimasats nå termineres. Ordningen har vært en godt benyttet og effektiv ordning for å stimulere klimainnsatsen i kommuner og fylkeskommuner og det er her mye av klimainnsatsen må gjøres.

Tekna ber Stortinget videreføre klimasats-ordningen.

Innsatsen for naturen må økes, ikke reduseres (Kap. 1410 og 1420)

Tilstanden for naturen forverres raskt både i Norge og internasjonalt. Vi har mye kunnskap om klimaet, men vi vet alt for lite om naturen og naturtilstanden. Samtidig ser vi at innsatsen for naturen står på stedet hvil eller reduseres fra år til år.

Det er positivt at regjeringen ønsker å styrke effekten av innsatsen for skogvern, men det er ikke positivt at dette brukes som argument for å redusere den samlede innsatsen for naturen med et kutt til skogvern på 235 mill. Stortinget vedtok i 2016 et mål om at 15 prosent av forringet natur i Norge skal vernes og restaureres. Dessverre følges ikke dette arbeidet opp med midler til vern, restaurering, kunnskapsutvikling og reguleringer. Vi vet også at det i desember skal vedtas en ny global naturavtale og at det innenfor EUs grønne giv vil komme nye krav til Norge om innsats for naturen.

Tekna ber Stortinget om at rammen for innsats for naturen økes med 300 millioner som anslagsvis vil reversere de nåværende samlede kuttene.

Bakgrunn

Paris-avtalen og nullvekstmålet for personbiltrafikk, dvs. at all vekst i persontrafikken skal tas av sykkel, gange og kollektiv, krever statlig tilrettelegging utover å bygge ut gang- og sykkelveier. Tilrettelegging for sykkel er videre blant de mest lønnsomme investeringene som kan gjøres i samferdselssektoren. Mer enn halvparten av alle reiser i Norge er under 5 kilometer^[1].

Norge har massive folkehelsekostnader: hele 11,3 prosent av BNP i 2020. Det er ikke det verste; de øker også for hvert år^[2]. Beregninger fra helsedirektoratet viser at vær ny syklet kilometer frembringer samfunnsøkonomisk overskudd på 16,5 kroner i reduserte helsekostnader^[3]. Når vi klart å nå nullvekstmålet til år 2061, til en kalkulert investeringskostnad om sammenlagt 2,5 mrd. kr, vil samfunnet spare hele 3,3 mrd. kr hvert år fremover i helsevirkninger^[4].

1. La flere få tilgang til elsykkel

«… staten subsidierer kjøp av personbiler fremfor annet forbruk, herunder mer miljøvennlig transport som kollektivtransport og sykkel. Et slik system er verken økonomisk eller miljømessig bærekraftig.»

– Prop. 1 LS (2022-2023), Skatter, avgifter og toll 2023, s. 158

Elsykkel er en reell erstatning for personbil på mange reiser, for mange mennesker. Over halvparten av alle reiser under tre kilometer tas med bil, og om lag 40 % av den norske arbeidsstokken har under fem kilometer til arbeid. Med elsykkel senkes terskelen for å bytte ut bilen på disse reisene betydelig.

Transportøkonomisk institutt gjennomførte en studie av elsykkelstøtteordingen i Oslo i 2016. De fant ut at samlet sett ble CO2-utslippet redusert med mellom 440 og 720 gram per dag for hver av elsyklistene. Elsykkel bidro til at folk syklet mellom 12 og 18 km mer per uke, sammenlignet med om de hadde brukt vanlig sykkel. De framtidige elsykkeleierne hadde en sykkelandel på 5 % mens de som hadde kjøpt elsykkel (i all hovedsak de samme personene) hadde en sykkelandel på 16 %. Det var flest bilturer som ble byttet ut med el-sykling. Det er dokumentert i flere studier at elsykkel også har en betydelig positiv helseeffekt.

Elsykler er imidlertid kostbare og ikke alle vil eller kan ta seg råd til å anskaffe en. Mva.-fritak er et tiltak som har vist seg å fungere for elbilsalget, og det fremstår fornuftsstridig at det eksisterer mva.-fritak på elektrisk moped og ikke på elsykkel, og vi mener de samfunnsmessige konsekvenser av å innføre et mva.-fritak på elsykler må utredes.

Syklistforeningen ber om at følgende merknad inkluderes i statsbudsjettet (Prop. 1 LS (2022-2023), Skatter, avgifter og toll 2023, kap. 7 Merverdiavgift):

• Det skal innføres et merverdiavgiftsfritak knyttet til kjøp av elsykler.

2. Gjør sykkelreparasjon billigere

I tråd med bærekraftskrav bør staten legge til rette for at flere velger å reparere eksisterende materiell i stedet for å kjøpe nytt. Vårt forbruk av varer og tjenester bidrar i betydelig grad til de miljøutfordringer verden står overfor. Mellom 60 og 80 prosent av miljøpåvirkningene globalt kommer fra husholdningenes forbruk og 80 prosent av karbonutslippene fra husholdningenes forbruk er kommer fra produksjon av varer som vi kjøper. Hvis vi endret forbruksvanene våre, vil det med andre ord ha en stor og positiv effekt på klima og miljø.

Sverige har innført mva-reduksjon på enkelte reparasjoner. Det svenske Skatteverket opplyser: «Momsen på tjänster för att reparera cyklar, skor, lädervaror, kläder och hushållslinne är 12 procent». Syklistforeningen mener Norge bør følge etter Sverige. Å stimulere til større grad av gjenbruk og reparasjon av eksisterende sykkel og sykkelutstyr vil gi både en miljøgevinst og å sikre arbeidsplasser i en voksende næring i Norge.

Syklistforeningen ber om at følgende merknad inkluderes i statsbudsjettet (Prop. 1 LS (2022-2023), Skatter, avgifter og toll 2023, kap. 7 Merverdiavgift):

• Det skal innføres et merverdiavgiftsfritak knyttet til reparasjon av sykler.

3. Innfør skattefri sykkelgodtgjørelse

Inntil 2016 fikk du skattefri godtgjørelse kr 2 pr km for bruk av egen sykkel i jobben. Men fra 2016 ble godtgjørelsen kuttet fra Statens Reiseregulativ. Satsen bør gjeninnføres og harmoneres med bilsatsen for kjøring.

Syklistforeningen ber om at følgende merknad inkluderes i statsbudsjettet (Prop. 1 LS (2022-2023), Skatter, avgifter og toll 2023, Del III Omtalesaker):

• Skattefri sykkelgodtgjørelse innføres i Statens Reiseregulativ.

For Syklistenes Landsforening
Emil Rensvala
Konstituert generalsekretær

[1] Opinion AS (2020) Nasjonal reisevaneundersøkelse (RVU) Nøkkeltallsrapport 2020.
[2] Statistisk sentralbyrå (2021) Helseregnskap. Helseutgifter, nøkkeltall, 2014-2020.
[3] Vegdirektoratet (2021) Konsekvensanalyser. S. 72.
[4] Vegdirektoratet (2021) Konsekvensanalyser. S. 61-2.

Budsjettkapitlene fordelt til finanskomiteen kan på sitt beste være en sterk driver for det grønne skiftet. For å få til det må avgiftene være treffsikre og ha folkelig oppslutning, virkemiddelapparatet vris mot bærekraftige løsninger og klimamålet være med i vurderingen av alle tiltak. 

Sammendrag av våre prioriterte innspill for finanskapitlene (helhetlig innspill tilgjengelig på framtiden.no) 

• Flypassasjeravgift: 150kr lav sats og 400kr høy sats - –1370 mill påløpt - kap. 5561, p. 70 - estimert klimakutt ikke tallfestet, men positiv
• Veibruksavgift: reversere avgiftskuttet for bruk av drivstoff  - –1730 mill påløpt - kap. 5538, p. 70-71 - estimert klimakutt 135 000 tonn CO2E
• Reversere kutt i grunnavgift på mineralolje og biodiesel - –1350 mill påløpt - kap. 5542, p. 70 - estimert klimakutt 30 000 tonn CO2E
• MVA-fritak for reparasjon, bruktsalg og utleie av sko, klær, husholdnings- og fritidsvarer - 500 mill påløpt - estimert klimakutt ikke tallfestet, men svak positiv
• Økt elavgift for datasentre, særlig kryptoutvinning - –150 mill påløpt - kap. 5541, p. 70 - estimert klimakutt ikke tallfestet

Stramme budsjett for både pengebruk og klimautslipp 
Vi kan ikke avlyse klimakrisa for å håndtere andre kriser. I en tid der vi trenger budsjettdisiplin for å løse regjeringens mål for både folks lommebok og klimamålet for 2023, er det behov for tøffe prioriteringer. Regjeringens budsjettforslag etterlater et utslippsgap på 400 000 tonn CO2-ekvivalenter mellom forventet mål og tiltak i ikke-kvotepliktig sektor og 6,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen skog og arealbruk for 2023. Framtiden i våre henders helhetlige budsjettforslag prioriter krisetiltak som både kutter utslipp og utgifter for folk og næringer i hele landet, framfor å bruke inntektene fra klimaavgiftene til å undergrave effekten av dem. 

Flypassasjeravgift 
Å fly er noe av det mest utslippsdrivende vi gjør som enkeltpersoner. Utslippene som kommer fra flytrafikken er også tydelige indikatorer for urettferdigheten i klimakrisa, ettersom det er den rikeste delen av verden som flyr, mens den fattigste delen av verden lider mest under konsekvensene av klimaendringene flyvningen bidrar til. For å bidra til at flere velger jernbane eller andre mer miljøvennlige reisemåter, og at flere arbeidsreiser heller tas som digitale møter, foreslår vi at lav sats endres fra regjeringens forslag på 82kr til 150kr, og at høy sats endres fra regjeringens forslag på 220kr til 400 kr (1).  

I tillegg til avgiftsendringen ønsker vi et anmodningsvedtak der Stortinget ber regjeringen om å utrede en flyseteavgift som på sikt vil erstatte en flypassasjeravgift for å gjøre ordningen mer treffsikker som klimavirkemiddel. Unntak for FOT-ruter og elektrifisert luftfart bør ligge til grunn. 

MVA-fritak for reparasjon, bruktsalg og utleie av sko, klær, husholdnings- og fritidsvarer 
Norsk økonomi er 2,4 % sirkulær. Det vil gagne sirkulærøkonomien om reparasjon, bruktsalg og utleie av eiendeler blir gunstigere enn å kjøpe nye eiendeler. Videre er delings- og ta-vare-på-økonomien ofte bedre for husholdningsøkonomien. Bruken av reparasjons – og deletjenester avhenger av (a) tilgjengelighet og (b) pris på tjenesten, og MVA påvirker begge. For å gjøre det lettere og billigere å beholde forbruksvarer ønsker vi å bedre vilkårene gjennom MVA-fritak for bruktsalg, utleie og reparasjon av sko, klær, husholdnings- og fritidsvarer (2).

Veibruksavgift og grunnavgift på mineralolje og biodiesel 
Det er positivt at CO2-avgiften økes lineært som planlagt, men vi reagerer negativt på at veibruksavgiften svekkes, slik av klimaeffekten av CO2-avgiften fullstendig oppheves. Regjeringens Klimastatus og -plan for 2023 viser at det vil mangle kutt på rundt 400 000 tonn i ikke-kvotepliktig sektor neste år om Norge tilslutter seg EUs oppdaterte klimapakke Fit for 55. Å vanne ut effekten av klimaavgifter på denne måten er ikke i tråd med Menon Economics’ funn i rapporten “Sett pris på klimaet – økt aksept for avgifter som virker” (3) som tydelig viser at flere er for å øke dagens klimaavgifter enn de som er imot, samt at aksepten for avgifter øker dersom avgiftsinntektene øremerkes tiltak som gjør det lettere for folk og næringer i hele landet å kutte utslipp. Vi ønsker derfor å reversere kuttene i veibruksavgift for drivstoff og overføre provenyet til budsjettrammer som premierer klimavalg.

Elavgift for kryptovaluta-datasentre 
Når samfunnet i Norge lener seg så mye på internett og datalagring som det gjør, er det ansvarlig at datasentre ligger i Norge i stedet for at vi bruker kapasiteten til datasentre i andre land, hvorav flere kan ha en langt mindre ren energimiks. Likevel har datasentre en klimaeffekt. Vi har sett flere eksempler på at datasentre bygges på matjord eller urørt natur, og Regjeringens Klimastatus- og plan estimerer at nedbygging av natur vil skape 2,9 millioner tonn CO2-utslipp hvert eneste år fram mot 2025. Halvparten av datasentrene i Norge produserer kryptovaluta heller enn å løse samfunnets reelle behov på nettet. Dette er ikke god bruk av knappe energi- og naturressurser. Derfor foreslår vi at elavgiften økes ytterligere for datasentre. I tillegg ønsker vi et anmodningsvedtak der Stortinget ber regjeringen om å utrede en differensiert avgift for datasentre for utvikling av kryptovaluta og for andre datasentre. 

I tillegg til disse innspillene til finans, vil vi gjøre oppmerksom på at finanskomiteens vedtak om et Register for reelle rettighetshavere behøver 23 millioner kroner (kap. 904, p. 21) for å realiseres. Dette er utbrodert i våre innspill til næringskomiteen, men ettersom den politiske behandlingen av registeret tidligere har gått i finanskomiteens medlemmer konferere med sine kolleger om saken.  

(1)  Som bakgrunn for provenyestimatet viser vi til Finansdepartementets svar på budsjettspørsmål nr. 250 fra SV til Statsbudsjettet i 2021, men understreker at provenyet vil ha endret seg noe som følge av øvrig økonomisk utvikling siden spørsmålet ble besvart. 
 
(2) Som bakgrunn for provenyestimatet viser vi til Finansdepartementets svar på budsjettspørsmål nr. 34 fra MDG til Statsbudsjettet i 2019: 
Et merverdiavgiftsfritak for reparasjoner av blant annet sko, klær, husholdnings- og fritidsvarer, kan på usikkert grunnlag anslås å gi et provenytap på i størrelsesorden 0,5 mrd. kroner årlig. Det er i anslagene ikke tatt hensyn til eventuelle tilpasninger. Det er i beregningene tatt utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelse og Nasjonalregnskapet. Det må understrekes at disse anslagene er svært usikre. 

(3) https://www.menon.no/sett-pris-pa-klimaet-okt-aksept-avgifter-virker/  

Budsjettforslaget bærer preg av et begrenset økonomisk handlingsrom. For å møte energikrisen vil regjeringen videreføre strømstøtten, noe som, alt annet likt, vil øke strømforbruket. Det mangler satsinger i budsjettet som på kort og mellomlang sikt kan bedre energibalansen.

Regjeringens 10 TWh plan for energieffektivisering og økt strømproduksjon i bygg mangler fortsatt

Vi hadde forventet, etter budsjettforliket med SV i fjor, at regjeringen ville levere en plan med et sett tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030, og øke strømproduksjonen i bygg.

I budsjettet har regjeringen, ved å endre målet fra "bygg" til "eksisterende bygg", kommet frem til at målet i stor grad nås av seg selv. Samtidig har NVE, i notat til Energikommisjonen, vurdert at man fullt ut kan nå Stortingets mål om energieffektivisering i bygg i 2030, dersom virkemidlene forsterkes. Det kom en gledelig nyhet 12. oktober fra Energi og miljøkomiteen om at stortingsflertallet ber regjeringen gi Enova et tilleggsmandat for få fart på energisparing og solkraft på bygg. Nelfo trekker frem at det også må til økonomiske virkemidler for å støtte tiltak i husholdningene og yrkesbygg.

Vi vil også legge til at mens vi i Norge møter en regjering som ikke vil gjøre nødvendig innsats for å nå flere år gamle vedtatte mål, så har EU nylig trappet opp satsingen på energieffektivisering med 40 prosent. For å følge EUs ambisjonsnivå skulle Norge faktisk spare så mye som 25 TWh.

Nelfo ber derfor Stortinget og komiteen:

1. Øke energisparemålet til 10 TWh energieffektivisering og 5 TWh egenproduksjon av strøm i bygg innen 2030. Målet stilles til hele bygningsmassen (nye og eksisterende bygg i 2030).
2. I merknad konkretisere at det trengs en nedtrappingsplan for hvordan man år for år skal redusere energibehovet i bygg med gode tiltak, og at planen må leveres til Stortinget ved egnet anledning.
3. Øke/øremerke bevilgningene til energitiltak i husholdningene gjennom Enova til 1 milliard kroner i 2023. I tilleggsavtalen må det presiseres at Enova skal støtte kjente og velprøvde energitiltak.
4. Be regjeringen om å gjeninnføre og utvide Enovas støtteordninger til energieffektivisering i yrkesbygg. Vi må sikre at bedrifter kan bedre konkurranseevnen i lokaler som er energieffektive.

Rekkeviddeavgiften (vektavgiften) på elbiler må droppes

Nelfo ber Stortinget og komiteen droppe forslaget om å innføre vektavgiften på nye elbiler. I 2023 innføres allerede merverdiavgift for elbiler. Det nye forslaget innebærer en tilleggsavgift som rammer helt vanlige familie-elbiler med om lag 17.500 kr ekstra. Ettersom elbiler med lengre rekkevidde har større batterier og dermed veier mer, vil dette i praksis være en rekkeviddeavgift. Batteriene gjør elbiler er tyngre enn sine fossile alternativer, noe som medfører at avgiften blir en omvendt klimaavgift. Forslaget gjør elbilpolitikken fullstendig uforutsigbar og vil bremse den nødvendige omleggingen til utslippsfri transport.

Elavgift og modell for deling av overskuddsproduksjon av strøm

Stortinget har i flere år hatt som mål å utvide plusskundeordningen. Høringer er endelig gjennomført sommeren 2022.

Nelfos er svært positive til at det etableres en bedre ordning for å dele overskuddsproduksjon, og at denne må tre i kraft senest 1. januar 2023. Nelfo mener også at ordningen bør unngå unødvendige avgrensinger som vil redusere utbyggingen av solkraft. Norge trenger mer kraft. Ifølge Statnett vil Sør-Norge trolig ha et kraftunderskudd allerede i 2025. Med få muligheter til å utvide produksjonen fra vind- og vannkraft, må vi legge til rette for økt utbygging av egenproduksjon og energisparing i bygg.

I høringsnotatene fra RME kommer det frem at RME mener ordningen må avgrenses. Begrunnelsen er at ordningen vil gi flere nettkunder redusert nettleie og reduserte avgifter, men vil ikke redusere de samlede kostnadene i nettet, samt at omfordelingsvirkningene gjør det nødvendig å avgrense ordningen.

Nelfo er ikke enig i disse vurderingene fra RME. Utbygging av mer egenproduksjon kan redusere de samlede kostnadene i nettet. Egenproduksjon med solceller og/eller vindkraft, vil også redusere nettets tapskostnader betydelig så lenge produksjonen går til lokalt forbruk. Videre vil egenproduksjon, sammen med lokale lagringsløsninger, utløse store kostnadsbesparelser gjennom redusert topplast og utsatt behov for nyinvesteringer og kapasitetsutvidelser. Dersom det blir slik at nettkunder med egenproduksjon ikke dekker sin andel av de samlede kostnadene i nettet, vil en bedre løsning være å justere nettariffene. Det er lite rasjonelt å møte svakheter i nettprisingen ved å avgrense nettkundenes mulighet for egenproduksjon.

Nelfo viser også til at Stortingsflertallet ved behandlingen av Energimeldingen våren 2022, i flere vedtak ba regjeringen rydde vei i regelverket for å stimulere til økt bruk av solenergi, blant annet for å stimulere til større områdeutbygginger med solenergi og nabolagsstrøm. Stortinget ba også regjeringen vurdere å fjerne begrensningene for hvor mye solenergi som kan deles innenfor eget areal innen revidert budsjett 2023. Avgrensingene RME legger i forslaget fremstår derfor, etter vår mening, i strid med Stortingets intensjon.

Nelfo ber derfor Stortinget og komiteen sikre at:

1. En bedre ordning for å dele overskuddsproduksjon av strøm trer i kraft senest 1. jan 2023.
2. Flertallsvedtak om å stimulere til større områdeutbygginger med solenergi og nabolagsstrøm, og hvordan fjerne begrensningene for hvor mye solenergi som kan deles innenfor eget areal presenteres av regjeringen i RNB 2023.

Økonomiske tiltak i møte med ekstraordinære strømutgifter mv. (Prop 142 S (2021-2022))

Komiteen har også til behandling viktige endringer i statsbudsjettet 2022. Nelfo støtter forslaget til strømstøtteordningen for virksomheter, med en egen Energitilskuddsordning, men også andre tiltak som lånegarantiordning for likviditet, bedre tilgang på fastprisavtaler og raskere utbygging av fornybar kraft.

Når det gjelder Energitilskuddsordningen er det avgjørende at Enova lager en ubyråkratisk ordning. Det må bli enkelt og forutsigbart for bedriftene å få sine tilskudd når de nå utfører energikartlegging og enøktiltak. Enovas ordning for husholdningene er rettighetsbasert, og det samme bør støtten til virksomhetene bli.

Bredbånd og ekomsikkerhet

Nelfo registrerer at bredbåndsstøtteordningen er økt til 412,7 millioner kroner fra årets ca 300 millioner. Selv om det er positivt at bevilgningen øker, mener Nelfo at den burde ligge på 1 milliard kroner per år i 4 år for å nå målet om gigabit-dekning for minimum 95 prosent av husholdninger og virksomheter innen 2025.

Til tross at nettdekningen i Norge er god totalt sett, er det fortsatt store forskjeller mellom tettbygde og spredtbygde strøk. Faren for digital ekskludering er reell. Utviklingen går fort, og de som ikke henger med nå, kan ikke nødvendigvis ta igjen dette om noen år. Gitt dagens krigssituasjon i Europa og et mer alvorlig trusselbilde, er Nelfo skuffet over den beskjedne økningen i bevilgningen til ekomsikkerhet og -beredskap. En foreslått bevilgning på 182 millioner kroner er langt under 2020-nivå som var 230 millioner kroner.

Kutt i tilskuddsordningen for etterinstallering av heis må reverseres, og beløpet økes i 2023.

Nelfo ber komiteen sørge for at tilskudd til heis og tilstandsvurdering videreføres som en egen tilskuddsordning, og med en økt bevilgning på 70 millioner kroner for 2023. Heistilskuddet har vært et målrettet og effektivt tiltak som kommer mange til gode. Den begrensede tilskuddsordningen vi har hatt, har ført til at ca. 6 000 boliger har fått tilgang til heis fra 1990 og fram til i dag. Mange har derfor kunne bo hjemme lengre enn om det ikke hadde heis. Vi vet at antall eldre øker kraftig fremover, noe som vil gi økt behovet for trygge og tilgjengelige boliger for eldre. Vi mener derfor at en egen satsing på heis er nødvendig, og at tilskuddet til heis må økes, ikke fjernes.

Tore Strandskog | tlf 994 77 834 | tore.strandskog@nelfo.no

Vi takker for anledningen til å delta på Finanskomitéens høring til statsbudsjettet 2023, og sender med dette over våre innspill og vurderinger.

Ekspansivt budsjett

I lys av finansminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp) forventningsavklarende foredrag en drøy måned før budsjettfremleggelsen hadde vi ventet at pengebruken skulle reduseres betydelig sammenlignet med forslaget til statsbudsjett 2023.

Budsjettet er ifølge Finansdepartement tilnærmet nøytralt. Oljepengebruken er derimot i kroner og øre svært høy, og ligger nå langt høyere enn årene før korona-pandemien.

Vi frykter at dette budsjettet er såpass ekspansivt at det vil bidra til enda høyere styringsrente i Norge. Hvor ekspansivt budsjettet faktisk er, får vi først avklart ved Norges Banks rentebeslutning 3. november, og i verste fall ikke før årets siste pengepolitiske rapport i desember.

Vi vil derfor advare mot at budsjettforhandlingene med SV løses med ytterligere pengebruk.

Eiendom Norges vurdering er at budsjett er ekspansivt og ikke innstrammende.

Et ekspansivt budsjett vil heve rentebanen til Norges Bank ytterligere. Dette vil slik situasjonen står nå være negativt for norsk økonomi generelt og boligmarkedet spesielt.

Få reelle inflasjonsdempende tiltak

Hvis hovedmålet med budsjettet er å få ned inflasjonen er lavere offentlig pengebruk og klare prioriteringer løsningen.

Slikt budsjettet er innrettet nå sendes regningen til privat sektor gjennom historisk store skatteskjerpelser, fremfor reelle prioriteringer i offentlig sektor.

Etter vår vurdering kunne regjeringen prioritert mye sterkere å få ned den delen av inflasjonen som kommer fra innenlandske forhold og da spesielt strømprisene. Ifølge SSB har strømstøtten til husholdningene redusert inflasjonen i Norge, målt som KPI, betydelig.

Hadde regjeringen redusert momsen på strøm, hevet strømstøtten ytterligere og/eller gjort strukturelle grep for å redusere utenlandseksport av strøm av hensyn til norsk forsyningssikkerhet ville de fått ned den innenlandske inflasjonen. Dette er ikke prioritert, snarere er utgiftene til offentlig sektor mer eller mindre status quo.

Gitt dagens pengepolitikk vil dette gi høyere styringsrente i Norge.

Boligmarkedet og finansiell stabilitet

Eiendom Norges boligprisstatistikk for september 2022 viste et kraftig fall i boligprisene, og vi venter at boligprisene vil falle mer enn vanlig gjennom høsten.

I kombinasjon med svakere utvikling i norsk økonomi, betydelig høyere rente, fortsatt streng utlånsforskrift og ny finansavtalelov fra 1. januar 2023 mener vi det er stor risiko for en svært svak utvikling i boligprisene neste år.

Regjeringen må derfor avskaffes utlånsforskriften fra nyttår.

Når prisen på penger før jul vil være normalisert etter kunstig lave renter siden finanskrisen, skal kredittrasjonering via utlånsforskriften avskaffes. 

Den nye finansavtaleloven fra nyttår endrer også etter vår vurdering spillereglene for kredittgivning i Norge. Frarådningsplikten endres en avslagsplikt.

Dette vil gjøre at mange av dem som i dag får boliglån under fleksiblitetskvoten i utlånsforskriften vil blankt avslag på sine lånesøknader. Dette er typisk lånesøknader fra f.eks par bestående av vanlig lønnsmottakere i offentlig sektor med stabile og ikke konjunkturutsatte yrker som sykepleier, lærere, brannfolk og politi med mer.

Disse endringer i kombinasjon med svakere økonomisk utvikling vil gi enda lavere boligbygging selv om det er et demografisk behov. Fordi boligbygging tar lang tid bør det være et politisk mål å sikre stabil boligforskyning. Historisk har vi dessverre sett store svingninger i boligbygging, typisk boom-bust syklus. Enda lavere boligbygging nå vi bare komme tilbake som et prisproblem senere.

Derfor vil å stramme inn utlånsforskriften nå, slik Finanstilsynet ønsker, bidra til finansiell ustabilitet, det motsatte av hensikten med forskriften. Etter vår vurdering dekkes hensynet til finansiell stabilitet av den nye finansavtaleloven og kravene til bankenes krav til egenkapital og motsyklisk kapitalbuffer med mer.

Uforståelig kutt for økokrim

Invasjonen av Ukraina og EUs sanksjonsliste over russiske borgere med tilknytning til det russiske regime har aktualisert arbeidet med hvitvasking i eiendomsmarkedet og behovet for bedre verktøy, da spesielt gjennom registeret over reelle rettighetshavere.

Vi stiller derfor spørsmål ved regjeringens rasjonale ved å kutte bevilgningen til Brønnøysundregisterets arbeid med registeret over reelle rettighetshavere. Det vil innebære at arbeidet stopper opp og blir forsinket før nye bevilgninger kommer. Det er svært negativt for hvitvaskningsarbeidet i eiendomsmeglingsbransjen, hvor bransjen både er pålagt en lang rekke oppgaver og hvor også risikoen for hvitvaskningsforsøk er blitt betydelig forhøyet etter invasjonen av Ukraina.

Henning Lauridsen                                                                                Erik Lundesgaard

Admininstrerende direktør                                                                 Sjef for kommunikasjon og politikk

Tlf. 997 20 485                                                                                       Tlf. 95 88 19 87

Høringsinnspill til Stortingets Finanskomité - om regjeringens forslag til bilavgifter for 2023

Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV), paraplyorganisasjon for 23 landsomfattende organisasjoner og 30 bedrifter, ønsker med dette å gi innspill til Finanskomiteens arbeid med Statsbudsjettet 2023 – særlig knyttet til Prop. 1 LS (2022 – 23) Skatter, avgifter og toll.

Forutsigbarhet i avgiftspolitikken er avgjørende

Målet om at alle nye solgte personbiler i 2025 skal være nullutslippsbiler, er et godt forankret mål som politikerne har satt, og som bilbransjen har tatt et klart ansvar for å levere på. Forutsigbarhet er helt avgjørende, skal vi lykkes med å nå målet i 2025. Det handler om forutsigbarhet for bransjen som skal levere produktene, forutsigbarhet for privat- og næringsmarkedet som skal gjøre investeringene, og at energiinfrastrukturen gjør det praktisk mulig å bruke nullutslippsbiler i slikt omfang at målet nås.

Forslaget om å innføre en ny vektavgift for alle personbiler, og gjennom det avslutte avgiftsfritaket for elbiler som har eksistert siden 1991, var ikke varslet på forhånd, på tross av gjentatte løfter om forutsigbarhet i avgiftspolitikken. Regjeringen foreslår i tillegg at elbilene også mister avgiftsfordelen når det gjelder firmabilbeskatning og omregistreringsavgift.

OFV mener regjeringens samlede avgiftssjokk for elektriske biler er uheldig. Spesielt i en tid der regjeringen er opptatt av å skape trygghet for folks økonomi og bidra til sikkerhet i en usikker tid. Privat- og bedriftsøkonomien er for mange blitt svært stram. Det er all grunn til å tro at det alene vil påvirke bilsalget og vår felles evne til å skifte ut bilparken mot 2025-målet.

Tall fra SSB viser at Husholdninger med høyere inntekt kjøper flere nye biler enn husholdninger med lavere inntekt. Kobling av data fra Kjøretøyregisteret og Inntekts- og formuesstatistikken for husholdningen viser at elbilkjøp er mer vanlig i husholdninger med høy inntekt enn i lavinntektshusholdninger. Avgiftsfritaket har derfor en sosial skjevfordeling.[1] Basert på SSBs tall er det grunnlag for å anta at kjøp av ny bil vil bremse kraftig opp i alle husholdninger med regjeringens forslag til avgiftsopplegg.

Det er viktig å huske på at leveringssituasjonen i nybilmarkedet er krevende, og at krigen i Ukraina, samt etterdønningene fra pandemien har skapt utfordringer for både produksjon og leveranser av nye biler. Mange forbrukere som har bestilt ny bil tidlig i 2022, vil oppleve å få bilen levert i løpet av 2023 – og med regjeringens forslag til en vesentlig høyere kostnad enn forutsett. OFV mener at det både er uforutsigbart, urimelig og et brudd med regjeringens løfte om å understøtte folks og bedrifters økonomiske situasjon i en uforutsigbar tid.

OFV ber derfor Stortinget om å vurdere løsninger for å bidra til denne forutsigbarheten. For fremtiden bør også bransjen, forbrukerrådet og relevante organisasjoner inviteres med på råd når bilavgiftssystemet skal bearbeides. De aller fleste er både forberedt og innstilt på at også nullutslippsbiler må være med å ta en større del av regningen ettersom vi nærmer oss 2025-målet.

OFV mener at den foreslåtte nye vektavgiften for alle personbiler, og dermed snikinnføring av engangsavgift for elbiler, bryter med prinsippet om forutsigbarhet og derfor må utredes nærmere i dialog med bransjen, og eventuelt varsles innført i revidert nasjonalbudsjett for 2023 med innføring 1. januar 2024.

Dersom det ikke skapes flertall for dette, vil vi oppfordre komiteen til å foreslå følgende:

• Komiteen ber regjeringen sikre at kontrakter for kjøp av ny personbil som er inngått før 6. oktober 2022, fritas eller kompenseres for økt vektavgift og innføring av vektavgift ut 2023. Innføringen av mva. for elbiler over kr 500 000 ble varslet i revidert nasjonalbudsjett for 2022 og omfattes dermed ikke av det foreslåtte fritaket.

Provenyet til staten dobles i 2023 om ikke salget bremser opp

Endringene i engangsavgift, som foreslått i budsjettet, medfører etter OFVs beregninger en dobling av statens inntekter fra bilavgiftene neste år. Under forutsetning av at nybilkjøperne velger samme personbiler neste år som de har gjort i år, vil gjennomsnittsavgiften per bil øke fra ca. kr 23 000 til ca. kr 46 000 i 2023.

Våre beregninger viser at CO2-avgiften vil øke med om lag kr 250 millioner og NOx-avgiften øker med kr 900 000. Økningen i den etablerte vektavgiften vil bli om lag kr 300 millioner, og innføring av ny vektavgift vil øke provenyet med kr 2,5 milliarder. Til sammen vil provenyet øke fra om lag kr 3,2 milliarder til kr 6,3 milliarder.

I tillegg kommer økte inntekter fra elbilmoms, omregistreringsavgift, drivstoffavgifter og trafikkforsikringsavgiften.

Utsikter til en dobling av bilrelaterte avgifter på ett år kan medføre at en del husholdninger og bedrifter vil vente med å kjøpe ny eller brukt bil. Det er overveiende sannsynlig at nybilsalget derfor vil bremse opp, og at provenyet blir redusert i forhold til våre beregninger.

Noen har hevdet at siden avgiftene også øker for biler med forbrenningsmotor, så vil det grønne skiftet fortsette med samme styrke som foregående år. OFV tror ikke det. Med en elbilandel på ca. 80 prosent av nye personbiler i 2022 har mye av potensialet allerede blitt tatt ut. De siste 20 prosentene er de vanskeligste å omvende, så dersom elbilens konkurransefortrinn svekkes så kraftig som foreslått i 2023-budsjettet, vil sannsynligheten for å nå 2025-målet bli vesentlig redusert.

OFV oppfordrer derfor Finanskomiteen til å opprettholde elbilenes fordeler innen firmabilbeskatning og omregistreringsavgift ut 2023.  Det vil gjøre det finansielt noe enklere å overbevise nybilkjøpere og bruktbilkjøpere om å velge elbil. Det vil også styrke muligheten for å nå Stortingets målsetting om bare nullutslippsbiler i 2025.

[1] https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/landtransport/artikler/flere-kjoeper-elbil-fremfor-fossildrevet-bil

Pensjonistforbundets innspill til
Finanskomiteen i behandlingen av Statsbudsjettet for 2023

 Pensjonistforbundets uttalelse er på vegne av SAKO (Pensjonistforbundet, LO-Stats Pensjonistutvalg, Telepensjonistenes Forbund, Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg, Postens Pensjonistforbund, Politiets Pensjonistforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund og Statens Vegvesens Pensjonistforbund).

 Innledning

Pensjonistforbundet er bekymret for økende forskjeller, som forsterkes av høy prisvekst som rammer dem med lavest inntekt mest. Skattesystemet bør benyttes til å skape en mer rettferdig omfordeling av verdiskapingen. Minstepensjonister har imidlertid så lav inntekt at de ikke betaler inntektsskatt, men de betaler andre indirekte skatter og avgifter, slik som merverdiavgift og kommunale avgifter. Regjeringen har foreslått redusert inntektsskatt for inntekter under 750 000 kroner, og våre beregninger viser at en lønnstaker med 600 000 kroner i inntekt får skatten redusert med om lag 2 300 kroner i 2023. En pensjonist med mindre enn 240 000 kroner i inntekt får imidlertid ingen bedring av kjøpekraften gjennom de foreslåtte skatteendringene. Vi krever derfor økt minstepensjon for å styrke kjøpekraften også for pensjonister med lav inntekt.

Lave anslag på lønns- og prisvekst

Vi viser til anslått lønns- og prisvekst for 2022 (lønnsvekst: 3,9 pst, prisvekst: 4,8 pst) og 2023 (lønnsvekst: 4,2 pst , prisvekst: 2,8 pst) i Nasjonalbudsjettet 2023. Finansdepartementets anslag er betydelig lavere enn anslag fra SSB og Norges Bank, spesielt når det gjelder prisvekst. SSB forventer en lønnsvekst på 3,8 pst i 2022 og 4,4 pst i 2023, og at prisveksten i 2022 blir 5,7 pst og i 2023 blir 3,5 pst. Norges Bank forventer en lønnsvekst på 4 pst i 2022 og 4,6  pst i 2023. Norges Bank forventer videre at prisveksten i inneværende år blir 5,4 pst og 4,5 pst neste år.  Lønns- og prisveksten inngår i beregningen av oppreguleringen av alderspensjon fra folketrygden, og påvirker også justeringene av grensene i skattesystemet.

Alderspensjon fra folketrygden vil i 2023 øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, justert for avvik mellom den anslåtte lønns- og prisveksten som ble benyttet i trygdeoppgjøret 2022 og den faktiske lønns- og prisveksten som beregnes av Statistisk sentralbyrå når 2022 er over.

Anslått vekst i alderspensjon i 2023, vil bli 4,32 pst gitt regjeringens anslag, 5,19 pst med SSB sine anslag og 5,75 pst med Norges Bank sine anslag på lønns- og prisveksten.

Pensjonistforbundet reagerer på at Finansdepartementet anslår en prisvekst som er såpass mye lavere enn SSB og Norges Bank. Dersom det viser seg at prisveksten blir høyere enn Finansdepartementet anslår vil reguleringen av alderspensjon også bli høyere. Dette får konsekvenser for skattesystemet. Trinnene i nedtrappingen av det særskilte skattefradraget for pensjonister øker i takt med forventet vekst i alderspensjon. Dersom veksten i alderspensjon undervurderes vil disse trinnene ikke øke like mye som de burde, og dermed nedtrappes skattefradraget også hurtigere enn hva en nøytral økning skulle tilsi.

Minstepensjonister må betale inntektsskatt?

Det særskilte skattefradraget for pensjonister settes til 33 250 kroner, og innslagspunktene for nedtrapping av fradraget justeres med anslått pensjonsvekst på 4,3 prosent. Det særskilte skattefradraget skal blant annet sikre at minstepensjonister og andre med lave pensjonsinntekter ikke betaler inntektsskatt. For 2023 er grensene satt slik at enslige minstepensjonister vil ha en inntekt som ligger svært nær innslagspunktet for å betale skatt. Dersom pensjonsøkningen i 2023 dermed blir høyere enn forutsatt i statsbudsjettet kan minstepensjonistene overstige innslagspunktet, og dermed få en høy marginalskatt på inntekten som overstiger denne grensen. Vi ber om at det særskilte skattefradraget og nedtrappingsgrensene justeres slik at minstepensjonister og andre med lave pensjoner ikke overstiger innslagspunktet for inntektsskatt i 2023.

Skatteendringene slår ut ulikt for lønnstakere og pensjonister

Lønnsinntekt og pensjonsinntekt har ulike skatteregler. Blant annet ulik trygdeavgift, ulikt minstefradrag og et særskilt skattefradrag for pensjonsinntekt. Vi viser til at trygdeavgiften på lønnsinntekt foreslås nedjustert fra 8 til 7,9 prosent, mens den holdes uendret på 5,1 prosent for pensjonsinntekt. Våre beregninger viser at pensjonister med inntekter under 750 000 kroner får noe lavere reduksjon av inntektsskatten enn lønnstakere. Vi savner beregninger i statsbudsjettet som viser hvordan de foreslåtte skatteendringene slår ut for pensjonister, og for lønnstakere. I Prop. 1 LS (2022-2023) s. 30 vises det kun anslåtte fordelingsvirkninger av endringene i personbeskatningen for alle personer 17 år og eldre, uten å skille mellom lønnstakere og pensjonsmottakere.

De som har mest, kan betale mer skatt

Vi viser til Prop. 1 LS (2022-2023), kapittel 5501, post 75, Formuesskatt. I forslaget til statsbudsjett er formuesskattesatsen økt fra 0,95 prosent til 1,0 prosent i trinn 1. Det vil si formuer mellom 1,7 og 20 millioner kroner. Det er imidlertid ingen økning av satsene i trinn 2, som gjelder formuer over 20 millioner kroner. Vi mener at de som har størst formuer også kan betale noe høyere formuesskatt, og at satsen i trinn 2 også bør økes. Provenyet kan benyttes til å styrke inntekten til personer med lav inntekt, slik som minstepensjonister og bostøttemottakere.

Økt bistand

Når Norge nå får ekstraordinære inntekter fra olje- og gass, er det ikke et argument for å senke målene for bistandsbudsjettet. Tvert imot bør vi vise internasjonal solidaritet. Anslått oljepengebruk i 2023 er på kun 2,5 prosent av fondskapitalen og dermed godt innenfor handlingsregelen. Økte overføringer til bistand skaper ikke press i norsk økonomi. Dyrere mat, energi og gjødsel fører til at flere mennesker sulter i ulike deler av verden. Pensjonistforbundet vil fremheve at eldre personer er ekstra utsatt i konfliktområder og fattige land, da de kan ha vanskeligere for å flykte og har større behov for helsehjelp.

Fripolisene

Pensjon fra fripoliser i livselskaper er nesten ikke blitt oppregulert etter 2008, og pensjonsytelsenes verdi har falt nesten like fort som prisene stiger. I løpet av de siste seks årene har kjøpekraften til en gjennomsnittlig fripolise falt med 12 %. Bare i 2021 forsvant det kjøpekraft for 9 milliarder kroner.

 Den elendige utviklingen av fripolisene skyldes at :

• Fripolisekapitalen forvaltes med elendig avkastning. Livselskapene forvalter pensjonskapitalen med sikte på minst mulig risiko for tap av egenkapital. Det gir en avkastning som så vidt ligger over den garanterte renten de er pålagt å tilføre hvert år. Det gir langt dårligere resultater enn det for eksempel Folketrygdfondet og de fleste norske pensjonskasser kan fremvise.
• Fripolisekundene får ikke sin rettmessige andel av de beskjedne overskuddene som tross alt fremkommer. Lovens regler blir ikke fulgt. Det gjør at fripolisekundene nå får bare rundt 25 % av overskuddet fra fripoliser, mot minst 65 % før 2008.

 Pensjonistforbundet krever at det må ryddes opp i praktiseringen av lovens bestemmelser, slik at fripolisekundene får sin rettmessige andel av overskuddet. Selv om lovens bestemmelser blir fulgt i fremtiden, vil imidlertid mange av fripolisekundene være tjent med å legge sin pensjonskapital i andre produkter enn fripoliser med livsvarige ytelser, enten for å få større avkastning eller for å få med seg alt overskudd. Vi ber derfor om at fripolisekunder som måtte ønske det, også pensjonistene, får anledning til å omgjøre fripolisen til enten:

• Egen pensjonskonto.
• Fripolise med opphørende ytelser. Det vil si at man kan få utbetalt pensjonen med større årlige beløp i et begrenset antall år.

Finanskomiteen

Stortinget

Postboks 1700 Sentrum

0026 Oslo

Vår ref.:  VIM/SE                                                                Oslo, 13.10.2022

Finansforbundets kommentarer til forslag til statsbudsjett 2023

Finansforbundet er det største fagforbundet i finansnæringen, med 33.000 medlemmer. Finansforbundet er opptatt av å sikre gode og forutsigbare rammebetingelser for finansnæringen, og ivareta kundenes rettigheter. Vi vil med dette knytte noen kommentarer til statsbudsjettet som ble lagt frem av Regjeringen Støre den 6. oktober.

FINANSSKATTEN

Finansskatten ble innført fra 1. januar 2017. Hensikten med finansskatten var å korrigere for manglende merverdiavgift på finansielle tjenester og den ble innført bestående av to elementer; 5 % finansskatt av lønnsgrunnlaget (arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget) og 3 % høyere beskatning av overskuddet.

Lokal tilstedeværelse og rådgivning er en stor verdi for norske lokalsamfunn. Likevel er finansskatten innrettet med en forhøyet arbeidsgiveravgift. Dette straffer banker som velger å opprettholde arbeidsplasser og rådgivningstilbud nært folk, fremfor å henvise kundene til selvbetjening gjennom sentraliserte løsninger. Dette er særlig skadelig for lokale sparebanker, som ofte relativt sett har betydelig høyere lønnsutgifter enn større forretningsbanker. Derfor må finansskatten legges om innenfor en provenynøytral ramme.

Finansforbundet viser til regjeringens tydelige anerkjennelse av lokalbankenes betydning for kapital og næringsutvikling i Distrikts-Norge gjennom Hurdalsplattformen. Også Kapitaltilgangsutvalget fremhevet betydningen av lokale banker og refererer til forskning som viser at det «I kommuner der lokalbanken har en høy markedsandel […] både er lettere for små bedrifter å få lån og lettere å få mer lån, uten at sannsynligheten for mislighold øker».

Lokal- og regionbankene representerer i sum 8 500 høykompetansearbeidsplasser i distriktene som har stor nærings- og samfunnsmessig betydning, og som er avgjørende for fortsatt lys i hus over hele landet.

Vi merket oss at regjeringen gjennom Hurdalsplattformen ga et tydelig løfte om en provenynøytral omlegging av finansskatten og en fjerning av den forhøyede arbeidsgiveravgiften. Regjeringen sier selv at en robust finanssektor er avgjørende for en vellykket omstilling, og at regjeringen vil legge til rette for økonomisk vekst i hele landet. Dersom dette skal oppfylles mener vi at finansskatten må endres.

Nå som regjeringen i tillegg foreslår å innføre 5% høyere arbeidsgiveravgift på ansatte med over 750.000 kroner i lønn vil dette komme på toppen av finansskatten. Lokale banker som velger å opprettholde arbeidsplasser og rådgivningstilbud nært folk, straffes dobbelt med det fremlagte statsbudsjettet. Det går fra vondt til verre og det blir enda vanskeligere å opprettholde kompetansearbeidsplasser i hele landet.

Medeierskap

I fjor avviklet regjeringen den daværende skatteordningen for ansattaksjer, men lovet at en ny ordning skal komme på plass. Den lar vente på seg. Flere ansattaksjonærer bidrar til jevnere fordeling av eierskap i norsk næringsliv. Det reduserer ulikheten og styrker bedriftsdemokratiet. Denne gruppen eiere flagger heller ikke ut.

Finansforbundet har forståelse for at rabatt på aksjer i egen bedrift ikke har høyeste prioritet i et statsbudsjett som har krig og energikrise i Europa og høy prisvekst her hjemme som bakteppe. Samtidig kan nettopp høyere innslag av ansattes medeierskap bidra til å dempe presset i økonomien, dersom norske bedrifter, fremfor å overby hverandre på lønn, hadde tilbudt arbeidstakerne eierandeler i bedriften.

Omfattende forskning finner at ansatteide bedrifter har høyere produktivitet. Det blir mer til fordeling, ikke bare til ansatte og eiere, men også til staten gjennom økt skatteinngang. En ny ordning vil dermed kunne betale for seg selv.

I Norge er ansattes medeierskap lite utbredt og skattereglene til hinder for at det endrer seg. Særlig for lavtlønte er det vanskelig å komme i eierposisjon. Ferske tall som Finansforbundet har hentet inn fra SSB viser at høyinntektsgrupper er tydelig overrepresentert blant de som eier aksjer i arbeidsgiverselskapet. For at det skal kunne endre seg, må det for eksempel åpnes for skattefri tildeling av aksjer til ansatte som ikke har egne sparepenger til overs. En slik tildeling av «gratisaksjer» ville i dag utløse skatt på tildelingstidspunktet. Skattesystemet setter dermed en effektiv stopper for inkluderende medeierskapsordninger, der også de med dårligst råd kan delta.

Derfor tar Finansforbundet til orde for brede, effektive skatteinsentivordninger som er fordelaktige nok til at ikke bare de mest bemidlede får nytte av dem.

En rapport, som KPMG har utredet på initiativ fra Finansforbundet, viser mulighetsrommet for å utforme skatteinsentiver for ansattes medeierskap. Rapporten vektlegger særlig kollektive medeierskapsmodeller, der de ansatte eier deler av bedriften i felleskap. Ut fra dette arbeidet, der også Abelia og Tankesmien Agenda bidro med synspunkter, har Finansforbundet laget en skisse for en ny skatteordning som vi vedlegger dette brevet.

Finansforbundet mener at regjeringen snarlig bør utrede nye og forbedrede incentiver for økt demokratisering av virksomheter i norsk arbeidsliv. Eksempelvis bør kollektive ordninger for økt medeierskap vurderes, samt øvrige tiltak som bidrar til økt demokrati, små forskjeller og økt arbeidstakerinnflytelse i norsk arbeidsliv.

Med vennlig hilsen

FINANSFORBUNDET

Vigdis Mathisen

Forbundsleder

Vi er inne i en utfordrende økonomisk situasjon for landet. Den viktigste oppgaven er å holde prisveksten nede, og dermed unngå ytterligere rentehevinger. Statsbudsjettet for 2023 svarer godt på denne utfordringen gjennom at det er et stramt budsjett. Men det betyr samtidig at det kommende året vil bli svært krevende for mange. Forslaget til statsbudsjett betyr betydelige innstramminger for virksomheter som er bevilgningsfinansierte.  

Det kan med utgangspunkt i den situasjonen vi er inne i være behov for skatteskjerpelser for næringslivet. Men dette må balanseres slik at man ikke begrenser næringslivets muligheter for vekst og utvikling. Det er derfor helt avgjørende at den foreslåtte økningen i arbeidsgiveravgift for ansatte med over 750 000 kroner i lønn er midlertidig og den avskaffes så snart som mulig.

 Spekter støtter lavere oljepengebruk 

Mer bruk av oljepenger er ikke løsningen på de utfordringene vi står foran. Nå er den økonomiske virkeligheten snudd på hodet på grunn av det høye tempoet i økonomien og den store mangelen på arbeidskraft.  

 Vi kan ikke gjøre som man har gjort i tidligere år, der det stadig har blitt brukt mer oljepenger for å løse de utfordringene man står foran. Samtidig vil Spekter advare mot at man i denne situasjonen blir preget av handlingspanikk, og at det blir vedtatt en politikk som på kort sikt gir økonomisk innsparing, men som på lenger sikt kan gi mindre effektivitet og lavere produktivitet. Dette vil bidra til å øke kostnadene på sikt, og den type kortsiktige beslutninger må unngås.  

De politiske ambisjonene må sees opp mot de ressursene som er til rådighet. Blant annet krever den sykehusstrukturen vi har valgt mer ressurser til sektoren for å opprettholde et kvalitativt godt tilbud. Budsjettet er stramt, men fortsatt har regjeringen funnet rom for enkeltprosjekter som både er dyre og har liten samfunnsøkonomisk nytte. Spekter er for eksempel overrasket over at regjeringen prioriterer å gå videre med gjennomføring av en skipstunnel gjennom Stadlandet - i noe som blir beskrevet som et svært krevende år for norsk økonomi. Det er en prioritering som vi ber Stortinget vurdere på nytt. 

For lavt anslag på prisvekst – situasjonen må følges nøye 

Regjeringens anslag for prisvekst for 2023 synes å være satt altfor lavt, og det ligger godt under både SSB og Norges Bank sine anslag for prisvekst. Dette betyr i praksis en ekstra innstramming for virksomheter som er finansiert over statsbudsjettet, og som ikke vil bli kompensert for økte kostnader. Regjeringens prisvekstanslag er også betydelig redusert av at husholdningene får strømstøtte, noe de færreste bedrifter får. For virksomheter som ikke får strømstøtte er prisveksten i inneværende år i realiteten mellom 8 og 9 prosent, avhengig av hvor de er lokalisert i landet.  

Dette vil også ha overslagseffekt inn i 2023. Spekter ber derfor om at situasjonen for de bevilgningsfinansierte virksomhetene følges nøye gjennom første halvår 2023, og at det i Revidert Nasjonalbudsjett 2023 legges frem et helhetlig forslag til kompenserende tiltak hvis det viser seg at prisveksten blir høyere enn det som ligger inne i forslaget til Statsbudsjett for 2023. 

Omstillingsbehovet øker 

Omstilling har alltid vært et kjennetegn ved norsk arbeidsliv, og forslaget til statsbudsjett for 2023 øker omstillingsbehovet i offentlig sektor. Derfor mener Spekter at det nå må iverksettes tiltak for å hente ut produktivitetsgevinster i offentlig sektor. De bevilgningsfinansierte virksomhetene må sikres bedre rammevilkår for omstilling. Derfor bør Produktivitetskommisjonens anbefalinger for omstilling av offentlig sektor hentes frem på nytt. Vi må få mer ut av hver anvendt krone. Samtidig som virksomhetene må sikres bedre og reelle rammevilkår for omstilling.  

Kommisjonen støttet blant annet flertallet i Arbeidstidsutvalgets forslag om endringer i arbeidstidsreglene, slik at de er bedre tilpasset dagens behov. I tillegg presiserte kommisjonen behovet for mindre detaljstyring i offentlig sektor, og behovet for å etablere tilstrekkelig bred politisk støtte for å kunne gjennomføre større reformer.  

Produktivitetskommisjonen understreket i tillegg behovet for at utdanning må tilpasses arbeidslivets behov, og at veksten i befolkningens utdanningsnivå må komme på områder som er direkte knyttet til innovasjon og verdiskaping.  

Det er typisk norsk å samles om brede forlik i krevende tider og saker. Det er stort behov for nye reformer for å løse utfordringene Norge står overfor.  

Norske arbeidsplasser og norsk verdiskaping svekkes av grensehandel

VBF understreker behovet for å styrke norsk verdiskaping og norske arbeidsplasser. Grensehandelen øker igjen, og vi ser nå reduksjon i handelen på norsk side av grensen; Vinmonopolet rapporterer om en salgsnedgang på 20 % hittil i år. (Økningen i salget på Vinmonopolet var under pandemien på hele 43 %, noe som i perioden resulterte i 9,6 mrd. mer til fellesskapet i skatter og avgifter). I budsjettet foreslås det likevel på nytt å øke alkoholavgiftene. Dette vil bidra til ytterligere avstand til blant annet svensk prisnivå og være en gavepakke til svensk handel og ikke minst det svenske Systembolaget. 

Regjeringen sier selv i 2.4.2 Særavgifter at et "høyt avgiftsnivå på forbruksvarer kan omgås ved grensehandel, tax free-handel, smugling og hjemmebrenning av alkohol. Helseeffektene ved avgiftsleggingen må vurderes opp mot de samfunnsmessige kostnadene ved disse aktivitetene". Det sier seg vel nesten selv at hamstring og smugling lett kan skje når man bruker tid og ressurser på å dra et annet sted enn til nærbutikk og lokalt vinmonopol. At grensehandelen er på vei til å ta seg opp er vel også et bevis på dette.

Regjeringen hevder i 2.9.3 Provenyberegninger med atferdsvirkninger at "en økning i avgiftene på brennevin ikke bare vil øke prisen og redusere etterspørselen etter brennevin. Økningen kan også vri alkoholkonsumet fra brennevin til vin eller øl. En økning i avgiften på brennevin kan derfor øke provenyet fra avgiftene på vin og øl". Dette er overhodet ikke dokumentert og er påstander som viser at man ikke følger med på grensehandelsmønsteret eller skjønner vin- og brennevinsmarkedet; whiskykonsumenter for eksempel er nok ikke ute etter vin eller øl som erstatning.

Siden 2013 har brennevinsavgiftene økt med mer enn dobbelt så mye som vin-/ølavgiftene, og brennevin er en viktig grensehandelsvare fordi dette er tungt avgiftsbelastet.

Vin - og brennevinleverandørenes forening (VBF) mener at avgiftene må ned for å beholde norske arbeidsplasser, norsk produksjon og et reelt salg på polet.

Regjeringen har slått fast i Hurdalsplattformen at den vil foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv. Dette må følges opp nå; grensehandelen tar seg raskt opp, ref. blant annet nedgangen i salget på Vinmonopolet i høst.

VBFs anbefaling for å styrke norske arbeidsplasser og norsk økonomi:

• Avgiftsforslaget på alkohol reverseres. Hensikten: Få folk til å handle i Norge
• Følge opp Hurdalsplattformen med et utvalg/melding som ser på tiltak for å få ned grensehandelen

Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets finanskomité 17. oktober 2022. Under følger våre kommentarer til Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023. 

Rederinæringen har gjennom mange år opplevd bred politisk støtte til de maritime rammevilkårene. Det vurderes derfor som positivt at Støre-regjeringen viderefører stabile rammevilkår for maritim næring. Rederiskatteordningen og nettolønnsordningen er sentrale maritime rammevilkår som sikrer at norske rederier og sjøfolk er konkurransedyktige sammenlignet med ordningene i Europa for øvrig. 

Den makroøkonomiske situasjonen gjør det viktigere enn noen gang å prioritere vekstkraften i økonomien, og ikke gjøre endringer i rammevilkårene som svekker bedrifter og eieres muligheter til å investere i jobber og verdiskaping. Likevel vil forslagene til økning av formuesskatten og utbytteskatten ramme bedriftene ved at den økte skatten vil kreve høyere utbytte. I tillegg vil den økte arbeidsgiveravgiften tappe bedriftene for kapital. I årets budsjett skulle vi gjerne sett en annen balanse i inndekningen, og en tydeligere satsning på å bedre rammevilkårene for grønn omstilling i næringen, gjennom ordninger som CO2-fond og differansekontrakter. 

1. URIMELIG SKATTEBELASTNING PÅ NORSK NÆRINGSLIV

Konkurransedyktige rammebetingelser for privat eierskap er sentralt for videreutviklingen av blant annet den maritime klyngen i Norge. Forslagene til økt formuesskatt, utbytteskatt og arbeidsgiveravgift vil tappe bedriftene for kapital, blant annet gjennom behov for høyere utbytte fra bedriftene. Norsk maritim næring er eiet med stort innslag av norske private eiere, og de foreslåtte økningene i blant annet eierbeskatningen vil svekke investeringer i grønn teknologi og videreutvikling av fremoverlente virksomheter. 

Norges Rederiforbund mener Stortinget bør reversere regjeringens forslag til økning av formuesskatt, utbytteskatt og arbeidsgiveravgift. 

2. NØDVENDIG Å STYRKE KONKURRANSEDYKTIGHETEN TIL DEN NORSKE REDERISKATTEORDNINGEN

Stortinget har tidligere anmodet regjeringen om å utrede og vurdere endringer i rederiskatteordningen, slik at selskaper innenfor ordningen i tillegg til virksomhet som kvalifiserer for rederibeskatning kan drive virksomhet som ikke er støtteberettiget, og som skal beskattes ordinært, jf. anmodningsvedtak nr. 784 (2019-2020). En slik endring er viktig for norske rederier, og for å sikre konkurransedyktigheten til den norske rederiskatteordningen. Det vil gjøre den norske rederiskatteordningen mer lik de ordningene som er i andre europeiske land.  

Et lovforslag har vært på høring, og i høringsnotatet tok Finansdepartementet sikte på at endringene skulle tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2022. Et lovforslag ble imidlertid ikke fremmet med virkning fra og med inneværende år, og i statsbudsjettet for 2023 er det uttalt at «Departementet arbeider med oppfølging av høringen», jf. Prop. 1 LS (2022-2023) kapittel 15. Rederiforbundet mener det haster med å få på plass disse endringene i rederiskatteordningen, og anmoder derfor Stortinget om å be regjeringen legge frem nødvendige lovforslag så raskt som mulig.  

Norges Rederiforbind ber Stortinget anmode regjeringen om å følge opp anmodsninsvedtak nr. 784 (2019-2020) med nødvendige lovforslag så raskt som mulig.  

3. BEVARE OG STYRKE TILSKUDDSORDNINGEN FOR NORSKE SJØFOLK

Tilskuddsordningen er sentral for å sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske arbeidstakere til sjøs. Ordningen legger til rette for maritim virksomhet, og den bidrar til at norske rederier får konkurransedyktige vilkår i forhold til vilkårene i andre land. Norske sjøfolks kompetanse og erfaring er viktig for å opprettholde konkurransekraften i den norske maritime klyngen. Forslaget om å videreføre tilskuddsordninger til sysselsetting av norske sjøfolk i 2023 er derfor svært viktig, men maksimaltaket bør inflasjonsjusteres.   

Norges Rederiforbund ber Stortinget om å styrke tilskuddsordningene for sjøfolk ved å prisjustere makstaket på 220 000 kroner per sysselsatt i tilskuddsordningene for NOR og NIS. 

4. KLIMAVIRKEMIDLER OG CO2-FOND FOR GRØNN OMSTILLING AV SKIPSFARTEN 

Norsk maritim næring er en spydspiss i den internasjonale skipsfartens arbeid med klima- og miljøteknologi. Rederiene bestiller i dag skip som trolig vil seile frem mot 2050, og utslippene fra næringen vil derfor avhenge av beslutninger som tas fra nå av og i årene fremover. Omstillingen til mer miljøvennlige alternativer er kostbar, og det er nødvendig med et virkemiddelapparat som senker risikoen og tar en del av kostnadene.  

Et eget CO2-fond kan sette fart på teknologiutvikling og bruk av alternative energiformer i maritim næring. Næringen har gode erfaringer med en tilsvarende ordning for å redusere NOx-utslipp. Den samme mekanismen bør etableres for CO2, finansiert av deler av inntektene fra den økte CO2-avgiften i Norge, og midlene som norske rederier vil betale inn i EUs kvotehandelssystem (ETS). På denne måten vil næringen i praksis finansiere sin egen grønne omstilling, etter modell fra EU. Dette er penger som ikke er en del av det norske statsbudsjettet i dag, og vil således ikke kreve at man må ta midler fra andre områder. 

Norges Rederiforbund mener de økte CO2-avgiftenene bør benyttes til å etablere et CO2-fond, etter modell av NOx-fondet, for utvikling og skalering av nullutslippsteknologi. Norges Rederiforbund mener Stortinget bør legge frem en plan for differansekontrakter for økt produksjon og bruk av utslippsfritt drivstoff som hydrogen med mål om etablering av ordningen innen utgangen av 2023. 

5. ØKT SATSING PÅ FORSKNING OG UTVIKLING

Ocean Space Centre er regjeringens viktigste prioritering innenfor maritim forsking, utdanning og innovasjon. Det er derfor viktig at det bevilges midler til bygging, utstyr og inventar for Ocean Space Centre og at arbeidet med senteret er i tråd med foreliggende planer. Senteret ventes å stå ferdig i 2028. 

Norges Rederiforbund mener Stortinget bør prioritere tildeling av midler til Ocean Space Centre, som er viktig for videre teknologiutvikling og forskning i maritim næring. 

Med vennlig hilsen 

Harald Solberg 
Administrerende direktør 

Treindustrien er bransjeorganisasjon for produsenter av byggematerialer i tre som trelast, impregnert virke og bygningselementer, samt treemballasje og pellets. Våre medlemmer produserer også betydelig bioenergi til eget bruk, er leverandører av bioenergi/fjernvarme til sine lokalmiljø eller leverer flis til slike anlegg. Bedriftene i treindustrien spiller en nøkkelrolle i flere verdikjeder. Dette både som leverandør til byggenæringen, og ved at sidestrømmer fra skog- og treindustri er avgjørende for andre sektorer slik som transport, prosessindustri, treforedlingsindustri og bioenergi/fjernvarme.

Fastprisavtaler for strøm

Regjeringen foreslår endringer i grunnrenteskatten for å legge til rette for bedre fastprisavtaler på strøm til sluttbrukere. I forslaget som var på høring var det foreslått en avgrensning mot næringskoder som er dekket av regimet for industrikraftavtaler, som ville slått uheldig ut for treindustri. Bedriftene i Treindustrien benytter ikke industrikraftavtaler i dag, grunnet krav til svært høyt strømforbruk på minst 150 GWh og minst 7 års bindingstid.  Flere av bedriftene har ikke et slikt strømforbruk. De vil dermed falle utenfor alle ordningene som skal legge til rette for forutsigbare prisavtaler, noe som vil være svært urimelig. Det er derfor positivt at Regjeringen i omtalen i Statsbudsjettet vil legge til rette for at den foreslåtte avgrensningen justeres. Dette slik at bedrifter som har produksjon innenfor NACE-koder som omfattes av industrikraftregimet, men som ikke har kraftkjøpsavtaler, skal kunne få tilgang til de nye fastprisavtalene. Det legges opp til å gjennomføre en slik justering gjennom forskrift, og Treindustrien forutsetter at tilpasningen kan gjennomføres som forespeilet.  

Det er videre viktig at fastprisavtalene som tilbys i markedet faktisk er brukervennlige og med et prisnivå som er til å leve med for næringslivet. Avtalene foreslås avgrenset til faste volum, som er å flytte risiko over på kjøper. Treindustrien mener ordningen også burde omfatte fastprisavtaler på variable volum, men forstår at dette begrenses for å lette administrasjon slik at ordningen kan komme raskt på plass. Det er foreløpig mye som er uklart rundt innretningen av den nye fastprisordningen, og som må håndteres i videre oppfølging og utarbeidelse av standardiserte fastprisavtaler som Energi Norge nå jobber med. Det er viktig at de standardiserte fastprisavtalene er tilpasset ulike uttaksprofiler og den enkelte brukers behov, som kan være svært varierende. Det må eksempelvis tas hensyn til sesongvariasjoner, varierende forbruk på ulike tider av døgnet og mulighet til å ta produksjon opp og ned. Avtaler med fast volum kan bli kompliserte for forbrukere og beregning av over- og underforbruk kan innebære risiko for kunden. Det er nødvendig at avtalene blir balanserte. Det nye kontraktsunntaket er foreslått som en midlertidig ordning ut 2024. Det må vurderes å videreføre ordningen permanent, der man etter hvert også inkluderer variable volum.

Den nye fastprisordningen er pekt på som selve hovedgrepet for å bistå næringslivet i strømkrisen. Det er ikke gitt at endringer i grunnrentebeskatningen vil være tilstrekkelig for å sikre et bedre utbud av fastprisavtaler med et akseptabelt prisnivå for næringslivet. Dette på grunn av de svært høye markedsprisene på strøm og usikkerheten i markedet. Ordningen mangler en mekanisme som sikrer at det leveres på det næringslivet trenger nå. Treindustrien mener det er viktig med tett politisk oppfølging for å sikre at næringslivet faktisk får forutsigbare kostnader som er til å leve med, raskt.

Våre bedrifter har ikke mangel på likviditet for øyeblikket, men omfattende fall i salg kombinert med økte strømkostnader gir tap. Med utgangpunkt i driftsresultat i et normalår vil strømpriser på dagens nivå spise opp hele driftsresultatet og gi røde tall på bunnlinjen for svært mange bedrifter. Bedrifter i treindustrien har allerede permittert eller står overfor permitteringer.  

• Det må på plass ordninger for forutsigbare strømkostnader på et nivå som er akseptabelt og til å leve med for næringslivet.
• Treindustrien må omfattes av tilpasningene i grunnrenteskatt og fastprisavtaler på strøm, og avtalene må være tilpasset ulike brukerbehov.
• Stortinget må følge opp med nødvendige tiltak for å få på plass løsninger for næringslivet nå.
• Forutsigbare rammebetingelser og like konkurransevilkår er det fremste behovet til næringslivet, særlig i usikre tider.

Bakgrunn

Borgarting lagmannsrett kom i dom 11. oktober 2021 til at grunneier skulle svare skatt på grunn under kraftlinjene. Lagmannsretten var i tvil om resultatet[1], da det var i strid med lovens ordlyd og takstpraksis. Kommunene har i alle år skrevet ut eiendomsskatt på grunn på netteier og det har aldri vært skrevet ut eiendomsskatt på grunneier. LVK tok saken opp i komiteen i SB for 2022, men regjeringen ønsket å avvente Høyesteretts behandling. Både Borgarting og Høyesterett har henvist spørsmålet til lovgiver.

At regjeringen nå foreslår lovendring er bra, men forslaget som ble sendt på høring 23. juni 2022 var ikke tilfredsstillende. Det gikk i korthet ut på at det fortsatt skulle være slik at både Statnett og grunneier skulle betale skatt på grunn, riktignok med en beskjeden andel på grunneierne. Forslaget brøt med grunnprinsippet i eiendomsskatten. Dessuten måtte samtlige kommuner omtaksere.

LVK og KS forslag

LVK og KS var sterkt kritisk til forslaget og fremmet et alternativt forslag, som viderefører dagens praksis. Forslaget er enkelt, det eneste som må til er en tilføyelse i dagens esktl. § 8 A-2 (2) siste setning:

«Det er eier av anlegget som skal svare skatt på anlegget, inkludert tomte som høyrer til».

LVK og KS ba videre om at forslaget ble gitt virkning allerede fra inneværende år (1.1.2022), for å hindre omtakseringer i 2022 i alle kommuner om følge av dommen.

Regjeringens reviderte forslag har ikke avhjulpet behovet for omtaksering

Regjeringen har etter høringen revidert forslaget, se kap 6 i Prop 1. LS. Forlaget ivaretar LVK og KS innvendinger et stykke på vei, men det hinder ikke omtakseringer. Blir det vedtatt, må alle kommuner omtaksere ikke bare Statnetts linjer, men alt regional- og distribusjonsnett.

Det er et omfattende arbeid for noe som betyr svært lite i kroner og øre. Regjeringen foreslår en ny sjablong for grunn, som reduseres fra 6 til 3 pst. Det betyr at 3 pst i stedet skal henføres anlegget og avskrives over 70 år. For netteier blir det en helt marginal forskjell siden netteier uansett skal betale skatt både for grunn og anlegg; - for en ny linje betyr endringen tilnærmet null, - for en kraftlinje som er 23 år betyr det 1 pst lavere takst, og for en linje som er 46 år 2 pst. En så ubetydelig forskjell kan ikke forsvare bruk av offentlige ressurser til omtaksering i alle landets kommuner. I tillegg kommer at sjablongen på 6 pst er basert på empirisk grunnlag fra SINTEF. Det er helt uforståelig at departementet har valgt å legge til grunn en annen sjablong, som fremstår helt udokumentert.

At forslaget skulle medføre omtaksering, er i strid med hva finansministeren sa i pressemelding 12. mai 2022[2]:  «Dommen i lagmannsretten kan føre til at svært mange kommuner må legge om sin praksis for eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer. Det synes vi er en dårlig løsning, så vi vil sende et lovforslag på høring så snart som mulig, som hindrer dette». (understreket her)

Naturressurskommunene ber Stortinget

• Vedta KS og LVKs alternative forslag til lovtekst, som sikrer videreføring av gjeldende praksis.
• Lovendringen må trer i kraft straks med virkning for inneværende år 1.1.2022.

Det er ingen fare for ulovlig tilbakevirkning her. Ved av virkningstidspunktet settes til 1.1.2022. Da hindrer man samtidig at kommunene må foreta omtakseringer basert på lagmannsrettens dom i 2022, kun for ett år.

FORSLAG OM NYTT SKATTEREGIME FOR HAVBRUK OG FOR VINDKRAFT, KAP 5.3, 5.4 OG 8.7

Naturressurskommunene støtter innføring av grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft

mener det er prinsipielt riktig med endret skatteregime for havbruk og vind, med innføringen av en grunnrenteskatt på disse næringene.

Naturressurskommunene går ikke inn på detaljene i utformingen, men vil påpeke at det fremstår unøyaktig når det gis inntrykk av at grunnrenteskatten for 50 pst del vil gå til de berørte vertskommuner for vindkraft. Det som står, er at det går til kommunesektoren. Det er ikke nødvendigvis de samme kommunene som er vertskommuner for vindkraften. Naturressurs-kommunene mener derfor at det bør presiseres at deler av grunnrenteskatten skal gå direkte til vertskommunene, eksempelvis 10 pst.

Grunnrenteskatt og lokal verdiandel til vertskommunene bør innføres også på mineralnæringen

Naturressurskommunene har i flere år etterlyst et mer helhetlig og likere beskatningsregime for næringer som gir opphav til en grunnrente.  Naturressurskommunene mener det bør innføres for mineralnæringen. Et forslag om endret mineralskatteregime, hvor en andel av verdiskapingen går til de berørte kommuner, fremmes samtidig med den nye mineralstrategien som regjeringen har varslet. En riktig utformet grunnrenteskatt vil ikke påvirke investeringene, og en grunnrenteskatt kan gjerne innføres før det oppstår noen grunnrente.

NATURRESSURSSKATT OG PRODUKSJONSAVGIFT PÅ VIND – KAP 5.2 OG  8.7

Produksjonsavgiften på vindkraft er foreslått økt fra 1 øre til 2 øre/kWh. Vi mener den bør økes til 3 øre/kWh og at den også bør indeksjusteres.

Naturressursskatten utjevnes også fullt ut i inntektssystemet, og mange vertskommuner vil bli sittende igjen bare en mindre del. Naturressursskatten bør derfor holdes utenfor inntektsutjevningen, slik også bransjen har foreslått.

[1] Oslo tingrett kom til motsatt resultat av lagmannsretten.

[2] Pressmelding på regjeringen.no

Del 1 - 1.2:

«Regjeringen foreslår at det innføres grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft på land, med virkning fra og med inntektsåret 2023. En sentral del av forslaget er at lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon, skal sikres en andel av grunnrenten.»

• - LNVK slutter seg til forslaget.

Del 2 - 5.4: Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft

«En sentral del av forslaget vil være at lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon, skal sikres en andel av grunnrenten.»

              - LNVK støtter regjeringens utsagn i Hurdalsplattformen og det som her er sagt, men etterlyser bedre grep for å sikre berørte lokalsamfunn « en andel av grunnrenten.»

5.4.2 Vurderinger

«Omregnet til 2022-kroner har produksjonskostnaden for nye vindkraftanlegg falt fra om lag 57 øre/kWh i 2012 til om lag 31 øre/kWh i 2021. Kostnadsutviklingen har gjort landbasert vindkraft til den mest kostnadseffektive kraftteknologien i gjennomsnitt. Frem mot 2030 forventes produksjonskostnadene å falle videre, til om lag 23 øre/kWh.»

              -Vindkraft er rimeligere å bygge ut enn vannkraft. Da bør skatte- og avgiftsregimet for vindkraft i større grad likestilles med vannkraftsektoren.

5.4.4. Fordeling av inntekter mellom stat og kommunesektor

«På svært usikkert grunnlag anslås bruttoprovenyet fra en grunnrenteskatt på landbasert vindkraft til om lag 2,5 mrd. Kroner påløpt i 2023(..) Innst.2 S (2020-2021): «Stortinget ber regjeringen sikre at fremtidige vindkraftutbygginger fører til tydelige lokale ringvirkninger, blant annet ved at det legges til rette for kommunale inntekter.» Regjeringen legger opp til at kommunesektoren skal få halvparten av provenyet fra grunnrenteskatten på landbasert vindkraft.»

Kommunesektorens andel fordeles gjennom flere virkemidler. Produksjonsavgiften, som fordeles til vertskommunene uten videre omfordeling, økes fra 1 til 2 øre/kWh, se pkt 8.7. Regjeringen vil også foreslå å innføre en naturressursskatt som inngår i inntektsutjevningen. Naturressursskatten vil foreslås satt til 1,3 øre/kWh, der 1,1 øre/kWh går til kommunene og 0, 2 øre /kWh til fylkeskommunene.»

LNVK: Kommuneandelen av grunnrenteskatten fordeles på hele kommunesektoren, og så vidt skjønnes etter alminnelige kriterier i det statlige overføringssystemet for kommunene. Det vil føre til at hovedtyngden av «kommuneandelen» av grunnrenteskatten vil tilflyte sentrale, tettbefolkede strøk, og ikke vertskommunene for vindkraftanlegg. LNVK ber om at 10% av grunnrenteskatten forbeholdes vertskommunene.

Naturressursskatten inntektsutjevnes i det statlige overføringssystemet. Det fører til at hovedtyngden av naturressursskatten tilflyter sentrale, tettbefolkede strøk, og ikke vertskommuner for vindkraftanlegg.

 LNVK ber om at naturressursskatten holdes utenfor inntektsutjevningen.

Naturressursskatten og produksjonsavgiften bør verdisikres ved en lovfestet indeksjustering, på samme måte som konsesjonsavgiftene på vannkraftsektoren, jf vannfallrettighetsloven § 18.

8.7 Avgift på landbasert vindkraft

«For 2023 foreslås det å øke satsen til 2 øre/kWh, se forslag til avgiftsvedtak §1 og omtale i pkt 5.4.(..)Avgiften er fiskal og  går  til statskassen, men det er likevel forutsatt at inntekten fra avgiften fordeles til vertskommuner, jf prop. 1 LS (2021-2022)

 Oppsummering:

• - 10 prosent av grunnrenteskatten bør tildeles vertskommunen
• - Naturressursskatten bør holdes utenfor inntektssystemets inntektsbegrep
• - Naturressursskatt og produksjonsavgiften bør verdisikres gjennom lovfestet indeksjustering

Drivkraft Norge er bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi. Våre medlemmer omsetter om lag 95 prosent av drivstoffet som selges til veitrafikken i Norge og flere tilbyr hurtiglading for elektriske kjøretøy. Bransjen er avhengig av forutsigbare og langsiktige rammevilkår basert på teknologinøytrale virkemidler for å nå klimamålene for 2030 og 2050, og for å sikre en kostnadseffektiv infrastruktur.

Oppsummert er våre innspill til Finanskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2023:

1. Innfør dynamisk veiprising (posisjonsbasert veibruksavgift) – et rettferdig og teknologinøytralt virkemiddel som ivaretar forutsigbar inntekt for staten
2. Utred reduksjonsplikt der alle fornybare drivstoffer inngår i mandatet for å redusere utslippene av klimagasser fra veitrafikken
3. Myndighetene må bidra mer aktivt for å sikre god utbygging av flere hurtigladere, ikke minst for tungtransporten

Dynamisk veiprising er fremtidsrettet og rettferdig

Dynamisk veiprising (posisjonsbasert veibruksavgift) bør erstatte dagens innretning av veibruksavgifter for å sikre et bærekraftig, framtidsrettet og rettferdig avgiftssystem for veitrafikken. Drivkraft Norge støtter derfor opp under den pågående utredningen om posisjonsbasert veibruksavgift og bompenger i regi av Skatteetaten og Statens veivesen. I et system vil avgiften avhenger av hvor, når og hva man kjører. Det vil sikre at formålene med veibruksavgiften blir ivaretatt; at alle betaler for de kostnadene man påfører samfunnet ved bruk av bil, samt å sikre staten inntekter. I dag er det det en økende andel med elbiler som ikke betaler veibruksavgift. Prognoser fra regjeringen viser at inntektene fra veibruksavgiften vil falle framover hvis elbiler ikke betaler for bruken av veien. Med dynamisk veiprising vil innhentingen av avgiften vris fra det flytende drivstoffet til selve bruken av kjøretøyet. All trafikk vil dermed bli inkludert, og vil bli et mer rettferdig og samfunnsøkonomisk virkemiddel enn dagens innretning av veibruksavgiften. Dynamisk veiprising er dermed teknologinøytralt, ved at all trafikk inkluderes. Innhenting av bompenger kan også innlemmes i dette systemet. Fordelen med det er at all trafikk innenfor området som er omfattet av bompenger inkluderes, ikke kun trafikken som passerer en bompengestasjon. Dette gjør at samlet innhenting av bompenger fordeles på flere brukere av veiene.

CO2-avgiften bør ikke innlemmes i et veiprisingssystem, men beholdes slik den er innrettet i dag ved at den er inkludert i prisen på selve drivstoffpumpen. Dette fordi CO2-avgiften kun skal pålegges bruk av fossilt drivstoff. Dagens innretning av CO2-avgift treffer formålet godt.

Utred reduksjonsplikt som erstatning for dagens omsetningskrav for biodrivstoff

Dagens omsetningskrav for veitrafikken gjelder kun for biodrivstoff. Våre medlemmer selger i tillegg elektrisitet og biogass, som også bidrar til vesentlige reduksjoner av klimagassutslipp. Disse inngår imidlertid ikke i omsetningskravet.

Norge bør utrede og innføre reduksjonsplikt på lik linje som det EU har foreslått i revisjonen av fornybardirektivet som kom med Fit for 55 pakken. Der foreslås det at alle fornybare løsninger skal inngå i en reduksjonsplikt for å redusere utslippene av klimagasser. En slik innretning er teknologinøytral, og vil bidra til at alle fornybare energibærere blir stilt overfor likelydende krav til bærekraft og utslippsreduksjoner. Vi vil da gå fra et omsetningskrav som har målsetting om hvor mye biodrivstoff som skal brukes, til et system som måles opp mot faktiske utslippsreduksjoner. Reduksjonsplikt betyr at omsettere blir pålagt å redusere utslippene fra produktene de selger målt opp mot hvis de kun hadde solgt fossile drivstoffer. En slik direkte kobling mellom virkemiddel og mål, vil sikre en mer teknologinøytral og treffsikker innretting for å oppnå ønsket reduksjon av klimagassutslipp.

Innføring av reduksjonsplikt vil i tillegg legge til rette for økt norsk produksjon av fornybare energibærere, ved at produsenter sikres et marked for alle fornybare drivstoffer.

Forslag til anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede reduksjonsplikt til erstatning for dagens omsetningskrav. For oppfyllelse av reduksjonsplikten skal alle fornybare energibærere kunne bidra til å oppfylle kravet. Dette for å sikre en teknologinøytral innretning.»

Legg bedre til rette for utbygging av hurtiglading i hele landet

Både bransjen og etatenes kunnskapsgrunnlag om hurtiglading til regjeringens ladestrategi peker på flere barrierer som hindrer effektiv utbygging av hurtigladeinfrastrukturen i Norge. Bransjen opplever spesielt utfordringer med sen og ulik saksbehandling hos nettselskapene for tilkobling til strømnettet. Dette hindrer at utbygging av hurtigladenettverket ikke holder tritt med den økende andelen med elbiler. Et tilstrekkelig hurtigladetilbud er en forutsetning for en vellykket utrulling av elbiler som er nødvendig bidrag for at å innfri Norges klimaforpliktelser. Tilkobling av hurtigladestasjoner til strømnettet bør derfor prioriteres. I tillegg så er det en betydelig utfordring for tungtransporten at det i dag ikke eksisterer støtteordninger og en helhetlig plan for et hurtigladenettverk tilpasset elektrisk tungtransport. I tillegg er mangel på areal til slikt tilbud i sentrale områder en betydelig barriere. Infrastrukturen må på plass før transportøren kjøper en slik lastebil. Denne barrieren må myndighetene bidra aktivt med å redusere.

Forslag til anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for en raskere og mer enhetlig saksbehandling av søknader og sørge for prioritert tilknytning til strømnettet for hurtigladere. Videre ber Stortinget regjeringen om å sikre tilstrekkelig med areal og strømnett langs veiene og støtte til etablering av et hurtigladetilbud for tungtransporten.»

Ekstra arbeidsgiveravgift på høye lønninger rammer eldre og kompetent arbeidskraft

Regjeringens forslag om ekstra arbeidsgiveravgift på lønninger over 750.000 kroner vil innebære en betydelig utgiftsøkning for både offentlige og private bedrifter i hele landet. Det vil særlig gjelde bedrifter som har arbeidstakere med lang utdannelse og erfaring, siden disse ofte har høy lønn. Samfunnsbedriftenes arbeidslivsundersøkelse viser at mange av medlemmene våre mangler høyere teknisk kompetanse, og at dette er vanskelig å rekruttere. Med en ekstra arbeidsgiveravgift på slik ettertraktet og kostbar kompetanse, frykter vi at arbeidsgiverne ikke vil ta seg råd til dette – noe som kan gi mindre innovasjon og dårlige tjenester. Hvis bedriftene prøver å komme «billigere unna» ved å rekruttere ansatte med mindre erfaring, kan det slå negativt ut for eldre arbeidstakere med mye erfaring. Mangelen på arbeidskraft i Norge burde tilsi at vi bør beholde eldre arbeidstakere lengre i arbeid. Det vil øke verdiskaping og skatteinntekter, og samtidig redusere trygdeytelser. En undersøkelse fra Senter for seniorpolitikk viser at ett års økning i gjennomsnittlig avgangsalder betyr en samfunnsøkonomisk gevinst på ca. 40 milliarder kroner (2019-tall). Da blir det feil å sende et signal om at det er mindre attraktivt å ansette eller beholde eldre arbeidstakere med mye kompetanse. Ikke minst fordi de eldre arbeidstakernes erfaring allerede er «dyrere» ved at de har en ekstra ferieuke og andre seniortiltak som gir en økt kostnad for bedriftene. 

En forbrenningsavgift på avfall virker ikke

Samfunnsbedriftene mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen beholder en avgift på forbrenning av avfall, og i tillegg velger å øke den kraftig. En slik avgift vil ikke redusere mengden avfall som går til forbrenning. Årsaken er enkel: Avgiften er ikke lagt på produsenter og importører, som kan gjøre noe med avfallet gjennom å lage produkter som i større grad kan gjenvinnes, gjenbrukes og repareres. I stedet velger regjeringen å legge avgiften på kommunale selskaper som ikke har noe annet valg enn å sende avfallet til forbrenning. En forbrenningsavgift lever ikke opp til prinsippet om at forurenser skal betale. Forurenser er produsenter og importører som sender dårlige produkter ut i markedet, og dermed sørger for at vi står igjen med avfall som ikke kan gjenvinnes, men som må forbrennes. For å løse dette, kan man ikke legge en avgift på selve forbrenningen – man må legge avgiften på den som er skyld i at det er så mye som må forbrennes. Og det er produsenter og importører. Vi er overbevist om at det er langt mer effektivt med en materialavgift høyere oppe i verdikjeden. Hele poenget med produsentansvarsordninger og prinsippet om at forurenser skal betale, er nettopp at de som produserer og selger varer ut i markedet også skal få insentiver til endring av produktene. Bedre produkter = mindre forbrenning. I 2022 er det innført plastikkskatt i EU på 0,8 euro/kg for plast som ikke kan gjenvinnes. Samme type avgift er innført i Storbritannia, og Spania innfører avgift for ikke-materialgjenvinnbar plast i 2023. Dette lar seg altså gjennomføre, og det er vesentlig for å legge kostnaden på forurenseren som nå skal betale. 

Kommunale selskaper må få tilgang til grønne investeringsmidler

Regjeringen vil bidra til grønn omstilling i næringslivet både for å nå klimamålene og stimulere til ny næringsvirksomhet. Samtidig er offentlig næringsliv avskåret fra grønne investeringsmidler i dagens ordninger. Myndighetene har stilt omfattende krav til utsortering og materialgjenvinning. Det er bra, siden det er helt grunnleggende for overgang til en sirkulær økonomi. Det er imidlertid behov for store investeringer i infrastruktur og nye løsninger for kommunal avfallsbransje. Vi mener derfor det er naturlig at alle som bidrar til den sirkulære økonomien og investeringer i grønn teknologi, bør få tilgang til investeringsstøtte. I dag er det kun kommersielle aktører som får slik støtte. Ironisk nok har disse kommersielle aktørene ingen krav til om rapportering til mengder av utsortering. Det er derimot kommunale foretak som får slike krav, og det haster nå med å få på plass investeringsmidler også for disse aktørene hvis vi skal nå de ambisiøse målene. Menon Economics har på oppdrag fra Samfunnsbedriftene utredet kostnadene ved gjennomføring av krav om økt utsortering for materialgjenvinning fram mot 2035, slik det fremstår fra EU og i vedtak fra Stortinget, samt i oppfølging fra miljømyndighetene. Grovt sett er det snakk om ekstra kostnader ved behov for investeringer i teknologi og drift av nye systemer i størrelsesorden inntil 2,2 milliarder hvert eneste år fram til 2035, og dette beløper øker for hvert år det ikke skjer noen utvikling. Statsbudsjettet må understreke at penger som tilføres ulike støtteordninger, for eksempel gjennom Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova m.fl. også må være tilgjengelig for de som blir pålagt en plikt til å levere på det grønne skiftet – uavhengig av hvem som står som eier av slike anlegg.

Vi trenger en energinøytral skatt – ikke en skatteskjerpelse på bekostning av klimaet

Samfunnsbedriftene støtter tre helt sentrale bærebjelker for langsiktig norsk energipolitikk. Det vil si: 

• Forutsigbare fiskale rammebetingelser for å stimulere til langsiktige investeringer og ekstraordinære inntekter i form av grunnrente til fellesskapet for bruk av felles naturressurser.
• Som den tredje bjelken kommer Stortingets tydelige klimapolitikk som forutsetter at investeringene vris mot fornybar satsning, på bekostning og med utfasing av fossil energi.

Vi forstår det slik at et samlet politisk miljø stiller seg bak disse prinsippene. Likevel ser vi nå et budsjettforslag som bryter drastisk med disse fiskale forutsetningene. Samfunnsbedriftene representerer fornybare kraftselskaper som, bokstavelig talt, «over natten» har fått en skjerpet beskatning på nærmere 30 milliarder kroner. Det er derfor grunn til å spørre om vi har et forutsigbart og energinøytralt forslag til statsbudsjett? Svaret er et rungende NEI når regjeringen kreativt salderer et budsjett med betydelige og (i beste fall) kreative skatteskjerpelser som tilsynelatende helt er uten tanke for signaleffekten for fremtidige investeringer. Vi skal kort anføre:

• En asymmetrisk skatt med ukjent tidsperspektiv i form av «høyprisbidrag» medfører en marginalskatt på 90%. Da vel og merke bare for oppsiden, staten tar ikke nedsiderisiko
• Økning av grunnrenteskatten fra 37 til 45 pst slår ut med full effekt på kraftverk bygget før 2020 og gjør det særlig kostbart å produsere kraft over marginalgrensene for investert effekt.
• Skatt og avgifter på vind- og vannkraft synes ilagt helt vilkårlig - uten dialog med bransjen og konsekvensutredninger
• Fossil og fornybar kraft forskjellsbehandles, med negativt fortegn for klimaet når førstnevnte nå får 78% beskatning mot marginalskatt på 90% for vannkraft

Vi skal fremheve at det er positivt at det nå legges opp til økt kompensasjon lokalt for bruk av naturressursene. Det skjer imidlertid ved hjelp av fiskale innstramminger som samlet vil medføre at investeringsviljen i fornybar kraft reduseres. Vi må derfor be finanskomiteen og stortingets politiske flertall om å gjennomgå og endre regjeringens forslag til energibeskatning. Høyprisbidraget må fjernes og ikke innføres som en uforutsigbar salderingspost slik det legges opp til nå. Som et minimum må den endres til toppskatt på snittpris, gjøres mer symmetrisk og få tydelige rammer for hva som menes med «begrenset bruk». Tilsvarende må innretningen på grunnrenten vurderes, herunder muligheten for å innføre et bunnfradrag, slik Samfunnsbedriftene har foreslått for Finansdepartementet for å gi insentiv til økt produksjon av fornybar energi. Og endelig – vi ber om at Stortinget ser energibeskatningen i sammenheng med klare klima-ambisjoner. Olje og gass må beskattes minst like hardt som vann og vind. Da må dette budsjettet justeres tilsvarende. 

1. NHO Luftfart representerer tilnærmet all ervervsmessig luftfart i Norge, dvs. fly og helikopter, bakkeansatte, verksteder, ikke-statlige lufthavner, flyskoler mv. Samlet har foreningen over 70 medlemsbedrifter, med normalt ca 13.000 ansatte, i en næring med mellom 60.000 – 70.000 mennesker direkte eller indirekte sysselsatt. I tillegg er luftfarten katalysator for mye annen næringsvirksomhet.

2. I Norge har vi ca 50 flyplasser med regelmessige flyruter, og flest i nord. Samlet flytrafikk var før pandemien på nesten 38 millioner flyreiser, hvorav nesten halvparten var innenlands. Luftfarten er en forutsetning for driften av kjernen av velferdssamfunnet; helsevesenet, rettsstaten og næringslivet. En stor andel av de flyreisende har ikke reelle alternativer til luftfart, og fly er i Norge det eneste landsdekkende transportmiddelet. Spesielt i distriktene er luftfart en del av kollektivtrafikken.

3. Norsk luftfart dekker alle kostnader ved sin virksomhet. Flyselskapene betaler for bruk av all infrastruktur og eksterne kostnader knyttet til miljø. Hele luftfartssystemet er selvfinansiert, og gjennom luftfartsavgifter og kommersielle inntekter får Avinor normalt dekket alle kostnader til drift og investeringer. I tillegg krever staten høy avkastning på kapitalen i selskapet og årlige høye utbytter.

4. Norsk luftfartsnæring er fremdeles preget av konsekvensene av pandemien, som nå er forsterket av virkningene av krigen i Ukraina. Økte kostnader for flyselskapene og redusert kjøpekraft i det norske markedet svekker utsiktene for luftfarten. Spesielt kan nevnes at bransjen nå opplever svært høye drivstoffpriser kombinert med økende kostnader for klimagassutslipp. Kvoteprisene i EU ETS er eksempelvis mer enn tredoblet fra 2019 til 2022, fra ca 25 euro til ca 80 euro.

5. Hittil i år (per september) har flytrafikken gått ned med 22 % sammenholdt med 2019. Av dette er tilbakegangen hele 27% for internasjonale reiser og 14% for innenriks reiser. Redusert omsetning for flyselskapene i det norske markedet forventes å kunne utgjøre omlag 7 milliarder kroner for hele 2022, sammenholdt med 2019-nivå. Den økonomiske bråstoppen i 2020 skyldes pandemien og de smittevern- og reiserestriksjonene som myndighetene iverksatte for å slå ned virusutbruddet. Effekten av krigen i Ukraina setter nå sitt dystre preg på luftfarten, før bransjen er i nærheten av å hente seg inn etter pandemien. Den nye krisen overlapper den gamle.

6. Flyselskapene har så langt overlevd gjennom betydelig nedskalering av virksomheten, samt gjennom låneopptak og ny kapital fra eiere. Det forventes nå et vesentlig nedjustert flyrutetilbud både i norsk innenriks og det internasjonale markedet for den kommende vinterperioden. Flyselskapene har så langt i år hatt betydelige økonomiske tap, og det er et godt stykke frem til lønnsom drift. Store deler av bransjen er finansielt svak og spesielt sårbar for etablering av konkurrerende flyselskap fra andre land med lavere kostnadsnivå og gunstigere lønns- og ansettelsesvilkår.

7. Avinor har i sine prognoser for 2023 lagt til grunn en trafikkreduksjon på omtrent 10% sammenholdt med 2019-nivå. Det er således ennå et stykke frem til den "nye normalen". Til tross for etter-virkningene av pandemien og konsekvensene av krigen i Ukraina foreslår regjeringen i statsbudsjettet for 2023 tiltak som vil ytterligere svekke rammebetingelser og konkurransekraft for norsk luftfart. Dette er bekymringsfullt.

8. NHO Luftfart minner om at regjeringen gjeninnførte flypassasjeravgiften 1. juli i år. Denne avgiften utgjør en stor belastning for de norske flyselskapene; som dekker omtrent 2/3 av provenyet. Flypassasjeravgiften ble innført i 2016 nærmest som en konjunkturavgift for å dempe flytrafikken. Så er på ingen måte tilfellet i dag, men like fullt videreføres avgiften med oppjustering i samsvar med budsjettert inflasjon.

9. Regjeringen foreslår innføring av en ekstra arbeidsgiveravgift på 5% for lønnsinntekter over 750 000 kroner. Dette treffer flyselskapene spesielt siden en stor andel av personellet er piloter med et generelt høyt lønnsnivå. Dette gjør det enda mer gunstig å lokalisere flyvirksomhet utenfor Norge – enten gjennom etablering av baser eller egne selskaper – slik vi har sett tilfeller av tidligere. Utenlandske selskaper vil ytterligere forsterke sitt konkurransefortrinn. I en utfordrende tid med stor sårbarhet for de norske aktørene er dette veldig uheldig.

10. NHO Luftfart støtter at luftfarten skal betale for miljøkostnadene, og er enig i at utslipp av klimagasser skal koste. Derfor har vi også støttet at Norge går inn i EUs kvoteregime på luftfartsområdet, og hovedpunktene i forslaget fra EU kommisjonen i "Fit for 55- pakken". Dermed har man satt et kvotetak og etablert en prismekanisme. Nasjonale særavgifter på toppen av kvotesystemet vil ikke bidra til et bedre klima, jf at regjeringen sier det samme i Prop 1 LS (s. 205). Tvert imot vil dette frigjøre kvoter i Norge som i prinsippet sendes til andre flyselskaper, til en lavere pris. NHO Luftfart har alternativt foreslått at deler av særnorske klimaavgifter kan brukes til å fremskynde overgangen til bruk av et bærekraftig og nasjonalt produsert flydrivstoff, f.eks gjennom fondsløsninger, differansekontrakter eller skatteincentiver. I Danmark har regjeringen nå foreslått en slik løsning. Med en sterkt økende kvotepris vil Norge etter hvert også disponere et betydelig proveny som kan anvendes til å fremme konkrete klimaløsninger for luftfarten, som da kan bidra til å oppfylle nasjonale utslippsmål. På denne måten sikrer man en levedyktig norsk luftfart med konkurransekraft mot internasjonale selskaper, og evne til å investere i null- og lavutslippsteknologi. Konkret foreslår vi at norske myndigheter inviterer til et Klimapartnerskap med bransjen for å få fart i dette arbeidet.

11. NHO Luftfart vil anmode komiteen om å ikke støtte innføring av økt arbeidsgiveravgift. De særnorske klimaavgiftene innenfor luftfarten bør ses i sammenheng med varslede endringer i klimavirkemidlene i norsk og europeisk luftfart, og innrettes på konkrete klimatiltak som gir reelle utslippsreduksjoner i Norge. Vi vil også henvise til arbeidet med en norsk luftfartsstrategi, med ønske om at regjeringen her foretar en helhetlig gjennomgang og evaluering av luftfartens skatte- og avgift regime.

Forslaget til statsbudsjett svekker muligheten for å nå 2025-målet om utslippsfritt nybilsalg. Det er dårlig nytt for klimapolitikken. Videre bryter forslaget til statsbudsjett 2023 med vedtaket i Stortinget om at konkurransefordelene til elbiler i alle personbilsegmenter skal opprettholdes. Forutsigbarheten for forbrukerne som ble skapt i siste budsjettforlik blir brutt når man foreslår at alle elbiler, også de aller billigste, blir dyrere.

Elbilforeningen mener elbilmarkedet i 2023 er modent for noe moms på elbiler, og har støttet at man starter innfasing av moms fra 2023. Å fase inn moms på elbil er en stor oppgave, og man bør derfor være varsom med å svekke andre viktige virkemidler i elbilpolitikken samtidig. Totalen av alle forslag og skatteskjerpelser på elbil som nå foreslås fra regjeringen, betyr at konkurransekraften mot de forurensende bilene ikke blir ivaretatt. Det setter opptrappingen mot 2025-målet i fare.

For å nå 2025-målet er Elbilforeningens innspill til statsbudsjettet 2023 følgende:

• Avvise en ny vektavgift for alle biler, inkludert elbiler, i engangsavgiften
• Fjerne vektfradraget ladbare hybrider har i den eksisterende vektkomponenten i engangsavgiften. Videre bør man skjerpe miljøprofilen i engangsavgiftens CO2-komponent for personbiler.
• Avvise forslaget om å svekke miljørabatten i bomtakster.
• Stoppe forslaget om likebehandling av elbiler med andre biler i firmabilbeskatningen.
• Styrke miljøprofilen i engangsavgifter for varebiler.
• Sikre økt elbilandel i leasing- og næringsmarkedet.
• Avvise innføring av full omregistreringsavgift for elbiler 

Avvise å innføre en ny vektavgift i engangsavgiften for alle biler, også elbiler

Å innføre en ny vektavgift i engangsavgiften for alle personbiler i avgiftsgruppe a, inkludert elbiler, bør avvises. Forslaget vil gjøre alle elbiler dyrere. Basert på bilsalget fra januar-april har vi beregnet at elbiler i snitt vil bli over 19 000 kroner dyrere på grunn av den nye vektkomponenten alene. Som beregningen under viser, vil den foreslåtte avgiften isolert sett svekke konkurransekraften til elbiler. Elbiler får i snitt en større økning i avgiften enn alle andre typer biler, unntatt ladbare dieselhybrider. Grunnen til dette er at elbiler gjerne er noe tynge enn tilsvarende fossile biler på grunn av batteriet.

I tillegg kommer den allerede nevnte toppmomsen, samt andre foreslåtte skjerpelser. I endel tilfeller slår endringene totalt sett heldigere ut for de fossildrevne alternativene, altså svekkes konkurransekraften til elbiler.

Drivstoff                                               Antall biler               Gj.snitt avgiftsøkning per bil (NOK)

Bensin                                                    1 524                          10 611

Diesel                                                     1 288                          16 358

Bensin Ladbar Hybrid                             3 188                          18 045

Elektrisitet                                             34 002                          19 384

Bensin Hybrid                                          1 891                          10 722

Diesel Ladbar Hybrid                                  132                          24 584

Hydrogen                                                        8                          17 750

 Beregning av gjennomsnittlig ny vektkomponent per drivstoff basert på nybilsalget januar-april 2022. Kilde til grunnlagstall er OFV.

Den foreslåtte nye vektavgiften vil gjøre alle elbiler dyrere, stikk i strid med løftet man har gitt forbrukerne ved innfasing av moms gjennom en toppmomsmodell. En folkelig bil som Nissan Leaf vil få om lag 15 000 kroner i økt avgift. Også små elbiler, som Opel Corsa-e (+12 000 kroner), Mini (+11 000 kroner) og Kia e-soul (+13 000 kroner) får økte avgifter. Til sammenligning får den mest solgte småbilen, den ikke ladbare bensinhybriden Toyota Yaris, en avgiftsøkning på bare fra 8 000 kroner.

Istedenfor bør miljøprofilen i engangsavgiften styrkes for både personbiler og varebiler som har utslipp.

Styrke miljøprofilen i engangsavgiften for personbiler herunder fjerne hele vektfradraget for ladbar hybrider[1]

(kap. 5536, post 71)

2025-målet nås blant annet ved å:   

• Fjerne hele rabatten/fradraget som ladbare hybrider har i den eksisterende vektkomponenten i engangsavgiften. Disse bilene er fremdeles den største konkurrenten til elbil.
• Forslag 2: Nedjustering av innslagspunktet i CO2-komponenten i engangsavgiften fra 87 til 70 gram. Treffer alle biler med utslipp.

Avvise forslaget om å svekke miljørabatten i bom 

Norsk elbilforening mener at det er dårlig miljøpolitikk å fjerne 50-prosentregelen om at elbiler maksimalt skal betale 50 prosent av det bensinbiler betaler i bompenger. Bompengerabatt for elbiler har vært et av de viktigste virkemidlene for å få fart på elbilsatsingen i Norge. De ti kommunene i Norge med høyest elbiltetthet er alle kommuner der en stor andel av beboerne jevnlig passerer bomstasjoner.

Elbilister skal bidra, men vi råder Stortinget å bevare dagens miljørabatt og avvise regjeringens forslag om å svekke 50-prosentregelen.

Stoppe forslaget om likebehandling av elbiler med andre biler i firmabilbeskatningen

(FIN, Kap: 5501, Post 70+71+72)

Avviklingen av elbilpolitikken i firmabilbeskatningen svekker muligheten til å nå 2025-målet.

Blant dem som har firmabil er en del pålagt dette av arbeidsgiver. Da tilsvarende forslag ble foreslått for ett år siden, skrev elbil.no denne saken om selgerne til Coca Cola som risikerte en betydelig skatteskjerpelse fordi de kjøpte utslippsfritt.

Regjeringens forslag er en uforutsett skatteskjerpelse på et valg arbeidstakere ikke nødvendigvis har tatt selv. Dette er lite hensiktsmessig, og kan på sikt svekke elektrifiseringen i et bilmarked der elbiler har lavere konkurransekraft.

Vårt innspill er derfor at firmabilbeskatningen videreføres på 2022 nivå.

5. Styrke miljøprofilen i engangsavgiften for varebiler:

Lette varebiler er også omfattet av 2025-målet, men de to viktigste virkemidlene, fritak for moms og engangsavgift, virker mye svakere for varebiler enn for personbiler. Elvarebilandelen i 2021 var på bare 17 prosent. Norsk elbilforening mener at varebiler ikke bør skjermes for miljøkomponentene i engangsavgiften. Varebiler bør ha like høy NO_X-avgift som personbiler. CO₂-komponenten i engangsavgiften bør på sikt harmoniseres mot de samme satsene som personbil har, og en første tilnærming bør gjøres i 2023.

6. Sikre at regjeringen følger opp løftet om tiltak for å bedre elbilandelen i leasing

Mellom 40-50 prosent av alle nye biler blir leaset eller kjøpt av bedrifter. Elbiler gjør det vesentlig dårligere i leasing enn i privatkjøpsmarkedet. Så langt i 2022 ser vi en elbilandel på 78 prosent i nybilsalget. Av de som kjøper bilen selv, så er andelen på hele 92 prosent, mens elbilandelen i næring/leasing/firmabil kun er på 58 prosent.

Tross dette varsler regjeringen nok en gang at de ikke har fulgt opp budsjettenigheten fra høsten 2021 om å komme med tiltak som kan bedre elbilandelen i leasing, selv om det var lovet til RNB 2022 (anmodningsvedtak nr 34, s 245 i Prop 1, skatter og avgifter). Flere av elbilforslagene i forslaget til statsbudsjett vil i stedet svekke elbilers konkurransekraft i leasing/næring/firmabilmarkedet.

Elbilforeningen representerer over 120.000 elbilister over hele landet. Vi håper at Stortinget vil lytte til våre innspill til statsbudsjettet for 2023.

Med vennlig hilsen

Unni Berge        

Leder Kommunikasjon og samfunnskontakt

unni@elbil.no

og

Simon Dyhr

Politisk rådgiver

simon@elbil.no 

NHO Reiseliv takker for muligheten til å gi våre kommentarer til neste års statsbudsjett. Vi er den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet i Norge med over 3 700 medlemsbedrifter. Vi er tilknyttet NHO som er den største interesseorganisasjonen i Norge, og vi arbeider for å sikre våre medlemmer arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som styrker reiselivsnæringen, slik at man legger best mulig til rette for økt lønnsomhet og sunn vekst for våre medlemmer.

De viktigste punktene for NHO Reiseliv i neste års budsjett er

• Økningen i formuesskatten de to siste årene dobler skatten for norskeide reiselivsbedrifter. Sammen med økninger i utbyttebeskatningen, inntektsbeskatning og økt arbeidsgiveravgift gir regjeringen nå norskeide reiselivsbedrifter en krevende skatteøkning som vil svekke verdiskaping- og sysselsettingsevnen til norsk reiseliv.
• Reiselivsmomsen på 12 % bør senkes til 8 % for 2022

Formuesskattekuttene de siste årene må ikke reverseres (Prop. 1 LS kap 4).

Reiselivs-bedrifter tror på trangere tider for reiselivsmarkedet og 35 prosent av medlemmene sier nå at de frykter for sin bedrifts fremtid. Med den økningen i formuesskatt, utbytteskatt og verdsettelse som regjeringen foreslår i dag, vil stadig flere reelt måtte vurdere om de skal selge hele eller deler av bedriften, tappe bedriftens kasse for å betale økte skatter, eller selge bedriften til nye eiere som bor utenfor Norge og dermed ikke må betale en slik skatt. Formuesskatten skader norske bedrifters evne til å skape nye arbeidsplasser i hele landet. Formuesskatten gjør også at det er vanskelig å holde hoteller i norsk eierskap, siden denne kun betales av personer bosatt i Norge. Konsekvensen av formuesskatt er at eiere tvinges til å tappe bedriftene for egenkapital eller ta opp lån for å betale formueskatt selv om bedriften ikke tjener penger.

I forbindelse med behandlingen av Reiselivsmeldingen (Meld.St. 19 (2016–2017)) ga Stortingets flertall i 2017 (partiene Sp, H, V, Krf og Frp) sin tilslutning til forslag om lettelser i formuesskatten på hoteller/overnattingssteder gjennom en vesentlig økning i verdsettelsesrabatten. Denne rabatten var i 2021 på 45 %. Budsjettet for 2022 og budsjettforslaget 2023 innebærer en reversering av de siste års økning av verdsettelsesrabatten. Rabatten er foreslått for 2023 ned til 20 %. Dette innebærer en stor skatteøkning til norskeide reiselivsbedrifter. Et lite, historisk distrikts-hotell som er medlem i NHO Reiseliv får sammenliknet med 2021 nesten doblet formuesskatten sin til snart 300.000 kroner hvis forslaget for statsbudsjett for 2023 går igjennom. Dette vil i de kommende årene ha negativ effekt på nødvendig vedlikehold, nye investeringer, nye ansettelser eller nye konsepter. Som en konsekvens av pandemien og dens strenge restriksjoner som førte til stengte dører eller svært få gjester, står disse nå i en svært krevende likviditetssituasjon og trenger tid for å opparbeide seg buffere. Det er ikke rom for økte skatter hos disse nå.

For dem som må ta ut utbytte for å betale formueskatten, blir skatteregningen større. Grovt utregnet kan en si at har du 20 mill som skattegrunnlag, blir skatten 200 000. Overskuddsskatt er 22 prosent. Da sitter personen igjen med 78 prosent, som vedkommende betaler 37,8 prosent på i utbytte. Det gir en skatt på uttak til formueskatt på 51,5 prosent per 100 kroner tjent. Skatteyteren må altså ut med over 100 000 i skatt for å betale 200 000 i formueskatt, som gir en total skattebelastning på 300 000. Dette er situasjonen for mange reiselivsbedrifter, de må ta ut utbytte for å betale formuesskatten. Når oppjusteringsfaktoren for utbytteskatt også øker, øker dermed belastningen ytterligere. 

NHO Reiseliv mener at man i tråd med reiselivsmeldingen fra 2017 bør fortsette å anerkjenne belastningen formuesskatten gir norske reiselivsbedrifter og derfor skjerme overnattingsbedriftene fra økningene i formuesskatten. Å øke skattene på næringslivet svekker bedriftene ytterligere i et tøft marked med økte strømpriser, renter og kostnader.

Reiselivsmomsen (lav sats) bør senkes til 8 % for 2022 (Prop. 1 LS kap 7).

NHO Reiseliv minner om at Senterpartiet har programfestet at partiet vil “sikre et permanent lavt nivå på momsen for reiseliv, persontransport og kultur.” Dette nivået har de tallfestet offentlig til 8 % permanent. Dette er et godt forslag. Norske overnattingsbedrifter hadde en gjennomsnittlig driftsmargin på rundt NULL allerede før koronaen traff oss. I 2018 hadde én av tre hoteller i Norge røde tall, men mange hadde allikevel penger på bok og dermed litt å gå på. Pandemien tappet svært mange reiselivsbedrifter for likviditet, og nå står de som befinner seg i de tre sørlige strømsonene overfor strømregninger som er fem og seks-doblet. Tidenes største likviditetskrise blir dermed etterfulgt av en historisk økning i strømprisene samt at innkjøpsprisene på råvarer er økt betydelig. Reiselivet trenger rammebetingelser som anerkjenner den krisen de har vært i og konsekvensene av denne på lang sikt. En reduksjon av overnattingsmomsen til 8 % ville hjulpet situasjonen betydelig. Slik det er nå, har norsk reiseliv med Senterpartiet i regjering og med finansministeren kun fått økt formuesskatt uten noen reduksjoner i merverdiavgiften.

Serveringsmoms på 25 % samtidig som momsen på mat kjøpt på butikk og take away er 15 % oppleves som urettferdig og konkurransevridende. Sverige gjennomførte en slik harmonisering i 2012, og kunne dokumentere 10.000 nye arbeidsplasser og nesten 500 nye bedrifter ila to år. Da reiselivet har en svært god evne til å gi personer som har ramlet utenfor arbeidslivet nye muligheter til jobb, er en slik endring av momsen også et godt grep for å redusere utenforskapet og belastningen på offentlige budsjetter. En harmonisering av dette nivået vil også avhjelpe serveringsbedriftenes svært krevende likviditetssituasjon pga økning i strøm og råvarepriser.

Mvh NHO Reiseliv

Kristin Devold, adm. dir. 

Ole Michael Bjørndal, fagdirektør næringspolitikk 

 Endringer i rederiskatteordningen

I statsbudsjettet kommer det frem at det enda jobbes med endringer i rederiskatteordningen (omtalesak 15), som også skal notifiseres i ESA. Det er to sentrale punkter som vi ber komiteen følge opp angående endringer i Rederiskatteordningen:

• Avlusningsaktiviteter og andre tilknyttede aktiviteter innen nærskipsfarten må tillates innenfor rederiskatteordningen
• Kravet til utseilt distanse må endres/presiseres eller tas bort.

Skal vi ha en fortsatt utvikling og sysselsetting innen maritim næring må aktiviteter tilknyttet transportoppdragene i nærskipskipsfarten anses som en lovlig aktivitet under rederiskatteordningen, slik det har vært praktisert i 26 år. I høringen legger Finansdepartementet opp til at inntekter fra slik aktivitet skal skattlegges. En skattlegging av slik aktivitet vil redusere rederienes konkurranseevne mot utenlandske skip og begrense utviklingen av skipsfarten.

I høringen foreslås det videre å innføre et krav om at rederiene må oppnå en utseilt distanse på 30 nt mil (distansekravet) for å ta del i ordningen. Skattemyndighetenes nye og ulogiske tolkning rundt hvordan utseilingskravet skal måles, gjør det svært utfordrende for norske rederier langs kysten å oppfylle, i tillegg til at ingen andre land med tilsvarende ordninger, har ett slikt krav. Kravet må derfor ikke innføres i ordningen. En rekke medlemsrederier har allerede mottatt varsel om utkastelse fra ordningen, med usikkerheten rundt aktivitet og utselingskravet lagt til grunn. Det haster derfor med en politisk korrigering på området.

Økt belastning for rederiene

I budsjettet foreslås det videre en økt arbeidsgiveravgift på 5 % for inntekter over 750 000 kroner. Formueskatten skal økes til 1 %, og Co2-avgiften økes med hele 21 %. Disse tre endringene, på toppen av en svekket nettolønnsordning gir en betydelig og uforholdsmessig økt belastning for rederiene. Vi ber derfor om at nærskipsfarten som allerede har fått kutt i nettolønnsordningen og som har betydelig usikkerhet i de sentrale rammevilkårene, samt står i en situasjon med rekordhøye energi og drivstoffpriser, fritas fra å omfattes av økningen på arbeidsgiveravgiften.

Norge har en unik kyst, med en særnorsk aktivitet som de norske grunnleggende rammevilkårene må omfatte, slik også de andre nasjoners ordninger omfatter deres nasjonale skipsfartsaktiviteter. Dersom rederiene ikke sikres konkurransekraft, og avgiftsnivået øker betydelig vil sjøtransportens investering og omstillingsevne reduseres betydelig. Det norske flagget vil også være umulig å opprettholde og både arbeidsplasser og verdiskaping i distriktene går tapt. Uavhengig av innføringen av norske lønns og arbeidsvilkår vil dette være ett problem, så det er svært viktig at det nå tas konkrete politiske grep for å sikre norske rederier og sjøfolk.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen) er videre ett av de viktigste vilkårene for å sikre norske sjøfolk og kompetanse. I de usikre tidene vi alle står overfor er vi positive til stabiliteten i ordningen ved at den videreføres, men vi minner om at det i Hurdalsplattformen slås fast at ordningen skal styrkes. En styrking av ordningen er sentral for å kunne opprettholde norsk konkurranseevne og ett norsk flagg med norske sjøfolk i årene som kommer.

Distansekravet i de maritime rammevilkårene

Skattemyndighetenes tolkning av distansekravet, gjør til at vilkåret om utseilt distanse nå bør oppheves idet det gir helt tilfeldige utslag og ikke er et egnet kriterium for å avgrense de maritime rammevilkårene. Ett utseilingskrav er videre kontraproduktivt ved at det hindrer godsoverføring mellom norske havner, det øker klimagassutslippene, samt bidrar til at norske skip ikke kan konkurrere på kontrakter der avstanden mellom havnene er under 30 nautiske mil.

Kravet om utseilt distanse er i dag innrettet slik at det ligger inne i sjømannsfradraget, og sjømannsfradraget ligger til grunn for at rederiene kan være deltaker ei både tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, i tillegg til rederiskatteordningen. Prinsipputtalelsen rundt hvordan utseilingen skal måles vil altså medføre at rederiene mister tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og mulighetene innenfor rederiskatteordningen, i tillegg til at sjøfolkene mister sin viktigste kompensasjon for at de er borte fra familie og hjem halve året, sjømannsfradraget. Uten disse rammevilkårene er ikke norsk skipsfart og norske sjøfolk konkurransedyktige mot utenlandske skip.

Stad tunnelen

Kystrederiene er svært fornøyde med videreførelsen av Stad tunnelen i budsjettet. Tunnelen vil være ett viktig tiltak for økt sikkerhet og bedre regularitet langs kysten, som igjen kan gi økt godsoverføring fra land til sjø.

Grønn omstilling- Klimapartnerskap

Kystrederiene er positive til at det i forslag til statsbudsjett for 2023 bevilges 400 millioner til innovasjonslån for nærskipsfarten. Vi er også tilfreds med at den resterende summen av kondemneringsordningen for nærskipsfarten er videreført. Dette er en ordning det er et stort behov for, men som ikke fungerer på grunn av måten den er utformet på. Kystrederiene mener derfor ordningen må endres, og det er noe Kystrederiene har gjentatt siden ordningen ble etablert. Skal vi sammen nå målene om å kutte klimagassutslippene må vi har virkemidler som fungerer i praksis. En godt utformet kondemneringsordning vil bidra til nødvendig flåtefornyelse.

I Hurdalsplattformen sier regjeringen at den vil lansere en Grønn omstillingspakke for klimavennlig omstilling av skip. Dette ønsker Kystrederiene velkommen, og vi vil gjerne bidra med forslag som er godt forankret i hele den norske maritime klyngen. I dag prøves det ut en rekke nye teknologier i skipsfarten; som nye drivstoff, hybridløsninger, ruteplanlegging og landstrøm. Ingen av disse prosjektene hadde vært mulig å få til uten tilrettelegging fra myndighetene.

Fremover trengs et enda mer treffsikkert virkemiddelapparat for å fremskynde det grønne skiftet. I dette bør alt fra støtteordninger, regelverkstilpasning, utjevning av prisforskjell mellom fossilt og fornybart drivstoff gjennom differansekontrakter, toppfinansieringsordninger og tiltak for å skalere og kommersialisere løsninger inngå. Også målrettete tiltak som en del av offentlige ansettelser, vil være viktig for en grønn omstilling av skipsfarten. Det bør med bakgrunn i dette opprettes et forpliktende klimapartnerskap mellom maritim næring og staten, slik at det settes konkrete steg mot en bærekraftig og miljøvennlig sjøtransport.

Samordning av transportformer og helhetlig transportstyring

Gods som overføres fra vei til sjø vil naturlig inngå i en integrert transportkjede over sjø og land. En slik godsoverføring vil kreve medvirkning fra flere etater og fra kommunale havner. Det er i dag ingen instans med ansvar for slike tverrsektorielle transporter.

Kystrederiene ønsker derfor en utredning av sterkere koordinering av transportformene som kan sikre en helhetlig forvaltning og bruk av infrastruktur og ressurser. Ved bedre samordning vil en bedre kunne utnytte de ulike transportformenes fortrinn ut fra transportøkonomiske, klimapolitiske og geografiske forutsetninger. Man må da også se på klima aspekter slik som at veibruksavgiften er redusert for å kompensere for økt Co2-avgift i veitransporten, men ikkje for sjøtransporten.

Kontakt:

Næringspolitisk rådgiver Karsten Sprenger, 45 79 16 72, karsten@kystrederiene.no

Næringspolitisk rådgiver Linn Therese Hosteland, 40 61 73 42, linn@kystrederiene.no

Vi viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring og vil med dette kommentere Regjeringens budsjettforslag ihht Gul bok kapittel 1.1, kapittel 4.4 og kapittel 4.6, samt Meld.St.1 (2022-2023), kapittel 5.2.6 og 5.4.2.

Målretta forskningsinvesteringer og økt internasjonalt forskningssamarbeid er avgjørende for Norges omstillingskraft og bæreevne i krisetid

Norge og verden er i krise. Krig i Ukraina, energimangel i Europa, kostnadsvekst og inflasjon gjør at vi har stor forståelse for at statsbudsjettet 2023 må være stramt. Samtidig må vi makte å møte klima- og miljøkrisen, som var hovedutfordringen før krigsutbruddet i februar 2022 og som ikke har blitt mindre. Det ti-året vi er inne i, blir avgjørende for hvordan livene våre blir i fortsettelsen og for hvilket samfunn vi overlater til kommende generasjoner. Vi må greie å omstille norsk økonomi, skape nye grønne arbeidsplasser, et rettferdig og bærekraftig velferdssamfunn og oppnå FNs bærekraftmål i 2030 og 2050. Det krever at vi ikke reduserer investeringene i forskning og innovasjon, men tvert imot bruker fellesskapets midler mer effektivt og treffsikkert slik at forskningen tas i bruk og får samfunnseffekt.

Regjeringens budsjettforslag gir en reell nedgang i forskningsinvesteringene fra 2022, fra 0,88% av BNP (1,1% iflg Statsbudsjett 2022) til 0,77% av BNP. I tråd med EU-kommisjonens anbefaling mener FFA at offentlig investering i forskning bør ligge på 1,25 % av BNP for å bygge kunnskapsgrunnlag for nødvendig omstilling. Det vil si et samlet budsjett til forskning på ca. 50 mrd. kr. Regjeringen foreslår å investere 43,6 mrd. kr i FoU i 2023, en reell nedgang på 476 mill kr. Vi er bekymret for at uten å prioritere kunnskapsbygging og teknologiutvikling som møter utfordringene, vil ikke vårt samfunn evne å gjøre de helt nødvendige omstillingene. Det vil kreve tung investering i næringsrettet og anvendt forskning og teknologiutvikling med tydelig retning mot lavutslipp, digitalisering, effektivisering og nye arbeidsmåter. Det kan ikke vente. For en rask utvikling og skalering av nye løsninger kreves et tett samarbeid mellom bedrifter, offentlige virksomheter og forskningsmiljø. Og det kreves at vi bruker offentlige virkemidler mer effektivt.

FFA vil framheve regjeringens satsing på å vri de offentlige virkemidlene mot mer grønn omstilling, europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid og Retur-EU som svært viktige i statsbudsjettet. 

FFA er godt fornøyd med følgende i budsjettforslaget:

• Det gis en ramme på 500 mill kr for Retur-EU, en ordning som gir forskingsinstituttene mulighet til å fortsette å hente hjem forskningsmidler fra EU og bringe norsk næringsliv og offentlig virksomhet til europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid. Én krone investert i Retur-EU gir to kroner direkte tilbake fra EU, og gir tilgang til forskning til verdi av ti kroner gjennom samarbeidsprosjektene som omfatter de beste bedrifter og forskningsmiljø i Europa.
• Av de næringsretta virkemidlene innrettes 900 mill kr mot å bidra til lavutslipp, bl.a. ved 600 mill kr til ny utlysning i Grønn Plattform. Forskning og teknologiutvikling er avgjørende for å få til den omstillingen Perspektivmeldingen peker på for de neste 10 årene.
• Ocean Space Centre i Trondheim bygges. Senteret er avgjørende for å sikre fremtidig verdiskaping for Norge gjennom konkurransedyktige havromsnæringer.

For å øke omstillingstakten mot det grønne skiftet, har FFA følgende konkrete forslag for 2023:

• Invester i kunnskapsbygging for grønn og rettferdig omstilling til et trygt og bærekraftig nullutslippsamfunn

Myndighetenes FoU-investeringer i budsjettet styrkes til 1% av BNP ved at

• Sektorer som har stor del av statsbudsjettet og som investerer i langsiktig velferd og infrastruktur (SD, AID, JD, NFD og KD) får krav om å øke sin andel til FoU-investeringer
• Digitalisering er kjernen i omstilling i næringsliv og offentlige velferdstjenester og forvaltning. Forskningsmidler til IKT og digitalisering er redusert til 1/3 siste årene. I 2023 skal alle relevante departementer øke sin investering i IKT-forskning for å styrke Norges sikkerhet og omstillingsevne
• Veksten i forskningsmidlene bør fordeles via Forskningsrådets konkurransearena.

 Offentlige FoU-midler må brukes mer målrettet, effektivt og gi større multiplikatoreffekt, slik at en får mer igjen for fellesskapets investeringer. Forskningsmidlene må brukes på virkemidler som øker næringslivets forskningsinvesteringer og øker bruken av forskningsresultater i samfunnet. Gode eksempler på slike virkemidler er Retur-EU, Innovasjonsprosjekter i Næringslivet, Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP), Senter for forskningsdrevet innovasjon og Grønn plattform. SkatteFunn står for mesteparten av veksten i statens finansiering av FoU i næringslivet og er nå viktigste virkemiddel for næringsrettet forskning og utvikling med en budsjettert provenyeffekt på 3 mrd kr i 2023. Evalueringer av SkatteFunn viser at ordningen er effektiv som lavterskelmulighet for unge bedrifter, små og mellomstore bedrifter og særlig bedrifter som ikke har erfaring med FoU. Ordningen virker utløsende for denne gruppen bedrifter som gjør systematisk forskning eller utvikling for første gang. Dette var også målgruppen for SkatteFunn da ordningen ble etablert.

For de største prosjektene og de største bedriftene har SkatteFunn imidlertid lav addisjonalitet, prosjektene ville blitt gjennomført av bedriftene uansett. Evalueringen viser også at ordningen gir tilskudd og skattelette for mer utvikling enn forskning. I denne situasjonen bør en vurdere om de minst effektive delene av SkatteFunn kan omdisponeres til mer treffsikker virkemiddelbruk som skaper merverdi, næringsretta forskning med kvalitet og som spres og gir økt konkurransekraft. OECDs anbefaler også mer treffsikre virkemidler enn generelle skatteinsentiver.

Biomarint forum består av LO med forbundene Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Industri Energi, Fellesforbundet, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund. NHO med Sjømat Norge og Norsk Industri, samt Norges Fiskarlag og Fiskebåt. Vi representerer det brede spekteret av sjømatbedrifter, leverandørbedrifter og fagarbeidere, fiskere, rederier og sjøfolk i den biomarine verdikjeden. Næringens 75 000 årsverk bidro med 113 milliarder kr. til BNP i 2021 (Sintef).

Verden består av 70% hav, likevel kommer bare 2% av verdens matinntak fra havet. Mer av verdens befolkning må kunne mettes av havet. Norge har unike naturressurser koblet med sterke samfunnsmessige og industrielle kvaliteter. Den norske samarbeidsmodellen med høy organisasjonsgrad blant bedrifter og arbeidstakere har bidratt til høy grad av tillit, lavt konfliktnivå, god omstillingsevne og høy produktivitet. Vi er allerede en betydelig eksportør av sjømat, men vi både kan og bør utvikle de biomarine næringene videre. Biomarint forum vil jobbe for å skape ytterligere eksportverdier for landet, skape flere arbeidsplasser i distriktene OG bidra til å forsyne verden med trygg og sund mat på en klimavennlig og bærekraftig måte.

Trygg økonomisk styring er avgjørende

I krevende og svært usikre tider har regjeringen lagt fram et budsjett som skal ta ned prisveksten samtidig som arbeidsledigheten skal forblir lav. Vi håper regjeringen får rett i sine anslag. Trygg økonomisk styring er det viktigste nå. Den grunnleggende rammebetingelsen for eksportrettet næringsliv, som den biomarine, er at inflasjon, rente og valuta er forutsigbar og konkurransedyktig ift. våre handelspartnere og i de markedene vi eksporterer til.

Regjeringen bidrar til et organisert arbeidsliv

Det er bra at regjeringen i forslaget til statsbudsjettet legger opp til både forsterket kamp mot arbeidslivskriminalitet og styrking av det organiserte arbeidslivet. Fagforeningsfradraget er et av flere virkemidler for å øke organisasjonsgraden.

Vi vet vi må utdanne flere fagarbeidere i årene framover. Satsingen på yrkesfagene, med økningen i fagskoleplasser og økning av utstyrsstipendet som regjeringen legger opp til, legges det til rette både for de som går på videregående skoler og for de som har behov for å fylle på med kompetanse. Morgendagens grønne arbeidsplasser i den biomarine næringen avhenger av kunnskapsrike fagarbeidere.

Bekymring for innretningen av grunnrenteskatt

Regjeringen foreslår i budsjettet å innføre grunnrenteskatt, øke produksjonsavgiften og innføre en ny naturressursskatt på havbruk. Regjeringen skriver i Prop. 1 LS at grunnrente kan ilegges høy skatt uten at det svekker selskapenes investeringsinsentiver. Saken ble kjent og sendt på høring 28. september 2022 med høringsfrist 3. januar 2023, men gjeldende fra 1. januar 2023. Regjeringen opplyser at den vil komme tilbake til Stortinget med forslag til lov i løpet av våren 2023.

Det er viktig at det samlede skattetrykket innrettes på en slik måte at det ikke står i veien for næringsutvikling langs kysten og bidrar til forutsigbarhet. Biomarint forum vil i høringsrunden, sammen med eierorganisasjonene, se nærmere på innretningen særlig for å påpeke eventuelle utilsiktede konsekvenser av forslaget og om havbruk gir grunnlag for grunnrenteskatt. I denne budsjetthøringen vil vi nøye oss med å peke på noen bekymringer, som vi ber komiteen merke seg i den videre behandlingen av forslaget. Vi er usikre på om konsekvensen av det foreslåtte bunnfradraget som skal skjerme de mange mindre aktørene langs kysten, kan få den uheldig virkning at aktørene vil tilpasse seg bunnfradraget som et tak for vekst. Det er neppe regjeringens intensjon at skattesystemet skal stimulere til status quo og hindre vekst og utvikling langs kysten. Vi vil også se svært nøye på forslaget om at det kun er investeringer i anlegget i sjø som gir fradrag i grunnrenten, og om dette vil kunne slå negativt ut ift. andre nødvendige investeringer i verdikjeden, f.eks. i smoltanlegg og foredlingsindustri på land.   

Vi må sikre areal for matproduksjon til havs

Europa er akkurat nå i en energikrise, mens hele verden kan stå på trappene til en matvarekrise. Krigen i Ukraina har ført til at eksport av korn har blitt hindret. I kombinasjon med en rekordtørr sommer er matproduksjonen i alle verdensdeler svekket. Fiskeri, havbruk og høsting av andre nye biomarine ressurser i norske havområder vil kunne spille en enda viktigere rolle i global matforsyning, i tillegg til den verdiskaping og arbeidsplasser det innebærer for Norge. Tilgang til areal vil være avgjørende. Det er bra at regjeringen har fokus på god sameksistens mellom havnæringene og setter av 10 millioner til Havforskingsinstituttet og Fiskeridirektoratet for å få vite mer om hvordan eksisterende og nye næringer påvirker hverandre og økosystemene. Biomarint forum mener at det parallelt med kartleggingen av nye egnede områder for havvind må sikres at de områdene som er best egnet for fiske og matproduksjon til havs blir avsatt til det. De varslede næringsplanene for Nordsjøen, Barentshavet og Norskehavet vil også kunne bli et sentralt verktøy for å vurdere havnæringenes behov for areal og egnede områder for ulike typer næringsaktivitet og mulig sameksistens.

En aktiv biomarin politikk som del av den grønne omstillingen

Regjeringen er opptatt av å utvikle en mer bærekraftig matproduksjon. I følge NFDs budsjettproposisjon står fôr og fôrproduksjon for over 70 prosent av klimagassutslippene i havbruksnæringen. I tillegg blir over 90 prosent av fôrråvarene importert. Vi er derfor glade for at regjeringen varsler at den i ny langtidsplan for forsking og høyere utdanning foreslår bærekraftig fôr som ett av to samfunnsoppdrag, med mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene.

Biomarint forum er glade for at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kompensasjonsordningen for fiskeflåten. Det betyr at fiskeflåten får kompensert for økningene i CO2-avgiften. Kystrekeflåten er i en spesielt krevende situasjon på grunn av høye drivstoffpriser. Det er bra at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2023 foreslår å sette av 21 millioner kroner i en ekstraordinær tilskuddsordning. Det vil bidra positivt for denne utsatte flåtegruppen.

Bedre markedsadgang vil bidra til å innfri nasjonale eksportmål

Europa er vårt hovedmarked for sjømat med rundt 65 prosent av eksportinntektene. Rundt 70 prosent av norsk sjømateksport møter imidlertid importtoll i EU. For bearbeidede produkter, som laks, sild og makrell er vi effektivt utestengt fra EU-markedet. Vi forsyner industrien i EU med våre råvarer og mister med det enorme kvanta av stadig mer verdifullt biomarint restråstoff.

Forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang for sjømat vil pågå parallelt i 2023. Biomarint Forum vil anbefale at en fra norsk side setter kravet om bedre markedsadgang for sjømatprodukter inn i en ny kontekst og søker å unngå den tradisjonelle koblingen mellom landbruk og fiskeri. Norge er en langsiktig og lojal medspiller visavis EU, og vi har et bredt samarbeid innenfor EØS. Vi burde derfor ha minst like gode markedsbetingelser som EUs øvrige handelspartnere. Norge er en stabil garantist for energileveranser til EU, ikke minst når det gjelder gass. Vi anbefaler at Norges offensive interesser innenfor sjømat ses i sammenheng med EUs offensive interesser for langsiktige avtaler på energiområdet.

Tilrettelegging for velfungerende forvaltning og infrastruktur

Regjeringen foreslår å sette av 1,15 mrd. kr. til bygging, utstyr og inventar for Ocean Space Centre. Senteret forventes å være bygd ferdig i 2028. Biomarint forum er glade for at regjeringen endelig fjerner den usikkerheten som ble skapt i Revidert budsjett om realisering av Ocean Space Center.

Econa er en arbeidstagerorganisasjon med nærmere 30 000 økonomer med høyere utdannelse som medlemmer, og takker for muligheten til å delta i høringen. 

Oljepengebruk og stramhet i norsk økonomi 

Ulikt regjeringens forhåndsinnsalg før budsjettfremleggelsen, er dette ikke et stramt budsjett. Når det justeres for de ekstraordinære koronamidlene fra revidert nasjonalbudsjett 2022 på 24,7 mrd. kroner, ligger oljepengebruken i 2023 høyere enn i 2022. 

Skattetrykk 

Econa er bekymret for at et for høyt skattetrykk på det verdiskapende private næringslivet svekker viljen til å investere i arbeidsplasser og viljen til å ta risiko i privat sektor. 

Offentlige utgifter som andel av BNP ligger for fastlands-Norge over 60 prosent. Det er på topp i hele OECD. For å holde oppe og øke et allerede høyt offentlig utgiftsnivå er det i statsbudsjettet foreslått bokførte skatte- og avgiftsøkninger på 46 mrd. kroner, høyere enn i noe annet budsjettforslag som er lagt frem i historien. 

Nytt trinn i arbeidsgiveravgiften 

Forslaget om ytterligere 5 pst. arbeidsgiveravgift på lønn ut over 750 000 er et meget uheldig signal om at regjeringen ikke ønsker å satse på kompetansearbeidsplasser i Norge. Dette innebærer økt inntektsskatt for en svært høy andel av landets høyt utdannede, og rammer privat sektor. 

Grunnrenteskatt 

Grunnrenteskatt på utnyttelse av stedbundne naturressurser er en av de bedre formene for beskatning. Econa støtter derfor grunnrenteskatt på havbruk, landbasert vindkraft og økt grunnrenteskatt på vannkraft. 

Econa stiller seg undrende til at det ikke er foreslått innført grunnrenteskatt på havvind allerede i 2023-budsjettet. Tidlig innføring av grunnrenteskatt innebærer at staten subsidierer investeringene mot å ta del i avkastningen som antas å komme senere. Det vil være en bedre innretning enn å gi investeringsstøtte gjennom Enova og deretter skape usikkerhet ved senere innføring av grunnrenteskatt når havvind er mer modent. 

Høyprisbidrag fra vannkraft 

I en situasjon med plutselig og uventet økning av strømprisen er det fornuftig å innføre et midlertidig høyprisbidrag fra vannkraftprodusentene. På lengre sikt er dette imidlertid en dårlig løsning som hindrer fornuftige tilpasninger hos produsenter. Det vil derfor være viktig at Stortinget setter en tydelig sluttdato for høyprisbidraget. 

Høyprisbidraget fører til svakere incentiver til å produsere mer strøm når prisen er ekstra høy. Vi ser at planlagte pumpekraftverk legges på is fordi investeringen blir ulønnsom når kraftprodusenten ikke mottar den høye strømprisen som oppstår når det er misforhold mellom tilbud og etterspørsel. 

Budsjettkapitler i prop 1 LS: Nytt kap 5544, post 70 – samt makroøkonomiske betraktninger

Regjeringen har lagt frem et forslag til budsjett med stramme prioriteringer. Håndteringen av naturkrisen er ikke prioritert. Selv i krevende tider det nødvendig å investere i å ta bedre vare på natur, i alle sektorer. Stadig mer kunnskap, blant annet fra Naturpanelet og Klimapanelet, etterlater ingen tvil om at vi må spille mer på lag med naturen og forvalte naturkapitalen bedre. Dette må vi gjøre både for oss selv og våre etterkommere – fordi det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, fordi vi er forpliktet, og på grunn av naturens egenverdi. Og det haster, før vi taper enda mer naturkapital og passerer for mange irreversible vippepunkter.

Nasjonalt naturregnskap og naturbudsjett

Norge har god forvaltning av finanskapitalen, og god overvåkning, klare rammer og mekanismer for å hindre overforbruk og sikre langsiktighet. Vi har også god kunnskap og mye oppmerksomhet om humankapitalen. Naturkapitalen går i større grad for lut og kaldt vann. Vi har mangelfull overvåkning av utviklingen, nesten ingen oversikt over helheten av verken hva vi har brukt eller bruker i øyeblikket, og svake styringsmekanismer for å hindre ulønnsomt forbruk av naturkapital. Derfor har vi havnet i luksusfella for natur, med et pågående tap av naturmangfold og full fart inn i en naturkrise.

Et nasjonalt naturregnskap ville gi oss nødvendig kunnskap om situasjon og utvikling, og et naturbudsjett ville sette grenser for tap av natur og klare mål for naturrestaurering på alle administrative nivåer og for alle sektorer. Sabima mener regjeringens arbeid med naturregnskap må forseres, og at det må fattes et prinsippvedtak om et nasjonalt naturbudsjett som er sektorovergripende, og sette i gang et hurtig utredningsarbeid for å operasjonalisere begge deler.

Naturavgift

Arealendringer er den største årsaken til tap av naturmangfold. Forbruk av natur fremstår som gratis eller billig, og legger derfor til rette for overforbruk. Grønn skattekommisjon (NOU 2015:15) anbefalte å innføre en avgift på naturinngrep. Vi foreslår at det igangsettes en utredning av en naturavgift på utnyttelse av naturområder. Målet med avgiften vil være å internalisere miljøkostnaden ved utbygging og forhindre utbygginger med lav samfunnsøkonomisk nytte i forhold til naturkostnaden. Vi foreslår at provenyen fra en slik avgift går til å finansiere et nytt restaureringsfond.

Det er noen fallgruver ved innføring av en naturavgift, og det er derfor behov for å utrede muligheter og omfang nærmere for å sikre at det ikke blir en løsning som grønnvasker eller sågar fremmer naturinngrep. Det er viktig å presisere at en naturavgift ikke på noen måte kan erstatte gjeldende regimer for konsesjoner, konsekvensutredninger, tillatelser, eller gjeldende regelverk for naturinngrep hjemlet i plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven og andre lovverk. Naturverdier må fortsatt være minst like godt beskyttet mot naturinngrep uavhengig av utbyggers evne/vilje til betaling av en naturavgift.

Naturavgiften vil kun være aktuell når det omsøkte tiltaket er behandlet, og tillatelser gitt etter gjeldende regelverk. Vi vil også presisere at forurenser-betaler-prinsippet i naturmangfoldloven må ligge fast, i dette tilfellet ved at avbøtende og kompenserende tiltak må finansieres av utbygger. En naturavgift må komme i tillegg, og ikke være en del av å betale for eksempelvis kompenserende restaurering.

Det er videre viktig at provenyet ved avgiften går til staten, eventuelt et statlig restaureringsfond slik vi foreslår, ikke kommunen. Dette fordi en avgift ikke skape insentiv for kommuner til å tillate naturinngrep for å skaffe seg inntekter. En rapport av Menon Economics fra 2017 vurderte hvor høy en naturavgift må være for at den skal ha en effekt på arealbruks­endringer. I en fersk rapport fra Norsk Institutt for Naturforskning påpekes blant annet hvor komplisert det er å fastsette riktig avgiftsnivå. Det er behov for videre utredning av hvordan en slik avgift kan innføres i praksis

Torvavgift

I norske myrer er det lagret karbon tilsvarende 3,5 mrd. tonn CO₂. Det tilsvarer vårt totale klimautslipp i 66 år. Når myrer ødelegges, dannes CO₂ som bidrar til global oppvarming. De siste 20 årene har 20 000 dekar med torvmyr blitt ødelagt for uttak av torv. Mange har derfor tatt til orde for utfasing av bruk av torv, i første omgang for det private markedet og deretter for gartnerindustrien. Miljødirektoratet har nylig foreslått et forbud mot uttak av torv. I regjeringas klimastatus- og plan er vurdering av forbud mot nye torvuttak lagt inn som et ledd i arbeidet med å redusere utslipp fra «skog og arealbruk. Vi mener at forbud bør kombineres med avgift

En utfordring ved å finne erstatningsmaterialer for torv er at prisen på torvprodukter er uhensiktsmessig lav og ikke reflekterer miljøkostnaden ved uttak. I tråd med anbefalinger fra Grønn Skattekommisjon (NOU 2015:15) foreslår vi at det innføres en CO₂-avgift på klimagassutslipp fra bruken av torv. Dette vil gjøre at den samfunnsøkonomiske kostnaden ved uttak av torv internaliseres, uavhengig av om den er utvunnet i Norge eller importert, og mer klimavennlige alternativer til torv blir mer attraktivt.

Utrede avgift på nedbygging av myr

Miljødirektoratet anbefaler å utrede ulike muligheter for å hindre nedbygging av myr. De anbefaler å se på tre tiltak: forbud mot nedbygging av myr og torvmark, avgift på nedbygging, og innstramming av fire virkemidler rettet mot kommunens arealplanlegging.

Miljødirektoratet skriver:

Et forbud med restriktive dispensasjonsmuligheter vil gi den sikreste beskyttelsen mot nedbygging av myr og torvmark. Virkeområde, dispensasjonsmuligheter, mulige reduksjoner i klimagassutslipp og opprettholdelse av naturverdier, kostnader, fordelingsvirkninger mv. må utredes nærmere. (…).

Effekten av en avgift vil avhenge av virkeområde og avgiftssats. En ren CO2-avgift ved nedbygging av karbonrike arealer er allerede delvis utredet og vil sannsynligvis være for lav til å ha betydelig effekt, samtidig som den ikke tar hensyn til tap av viktige naturverdier. En avgift som priser tap av naturverdier ved nedbygging av arealer i tillegg til utslipp er ikke utredet, og vi foreslår at innretning og nivå på en slik avgift blir utredet. Dersom en avgift er riktig satt, slik at den reflekterer alle negative eksterne effekter, vil den kunne forhindre byggeprosjekter som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Litteratur

• Myr på Sabimas nettside: https://www.sabima.no/trua-natur/myr/
• Miljødirektoratet (2018): Utfasing av uttak og bruk av torv: Kunnskapsutredning om konsekvenser for naturmangfold, klima, næring og forbrukere: https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m951/m951.pdf
• Rapport fra grønn skattekommisjon (NOU 2015:15) Sett pris på miljøet: https://www.regjeringen.no/contentassets/38978c0304534ce6bd703c7c4cf32fc1/no/pdfs/nou201520150015000dddpdfs.pdf
• Vista analyse (2015): Grunnlag for nærmere utredning av naturavgift: https://www.regjeringen.no/contentassets/38978c0304534ce6bd703c7c4cf32fc1/no/sved/01.pdf
• Menon Econonomics (2017): Hvor høy må en eventuell naturavgift være for å endre utbyggingsbeslutninger? En utredning gjennom 12 eksempelstudier: https://www.regjeringen.no/contentassets/a05fffdd5fa54f76b81c60a789727275/hvor_hoy_ma_en_eventuell_naturavgift_vare_for_a_endre_utbyggingsbeslutninger_menon-publikasjon_76_2017.pdf
• Miljødirektoratet foreslår forbud mot utvinning av torv (2022). Torv-forbud kan kutte utslipp av klimagasser. https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2022/oktober-2022/torv-forbud-kan-kutte-utslipp-av-klimagasser/
• Miljødirektoratet (2022): Vurdering av virkemidler for å hindre nedbygging av myr. https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/fagmeldinger/2022/juni-2022/vurdering-av-virkemidler-for-a-hindre-nedbygging-av-myr
• NINA (2022): Nye virkemidler i arealforvaltningen – naturrestaurering, arealregnskap og naturavgift. https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2981763

Norge trenger mer fornybar energi for å dekke økt etterspørsel og kutte utslipp, men regjeringens budsjettforslag gjør det mindre lønnsomt å investere i ny kraftproduksjon.

Skatteøkning med feil innretning stopper investeringer

Stor vannkraft er underlagt et omfattende skatteregime der grunn­renteskatten utgjør ett av seks elementer. Regjeringen foreslår å:

• øke grunnrenteskattesatsen på vannkraft fra 37 til 45 prosent
• inkludere opprinnelsesgarantier i ordningen
• innføre "høyprisbidrag" (i praksis en avgift) på 23 prosent av kraftpris over 70 øre/kWh

Med høyprisavgiften blir marginalskatten for stor vannkraft hele 90 prosent. Allerede i dag er effektiv skattebelastning (inkl. avskriving) for stor vannkraft høyere enn for petroleum. Med foreslåtte endringer øker forskjellen betydelig i vannkraftens disfavør.

Dagens grunnrenteskatt bidrar til å trekke inn mer skatt til staten i perioder med ekstra fortjeneste til kraftprodusentene. Våre beregninger viser at staten, før skatte­endringene, vil motta 70 mrd. kr ekstra i 2022 sammenlignet med et år med "normalpris" på 40 øre/kWh. Hvis skatteforslagene vedtas, vil vannkraften netto bidra med ytterligere 10 mrd kr. Medaljens bakside er at forslaget vil gjøre et tosifret antall store vannkraftoppgraderinger ulønnsomme, se: https://bit.ly/kraftskatt2023

Særlig investeringer i effekt rammes hardt, dvs. muligheten til å produsere mye strøm på en gang. NVE (2022) har varslet om en strammere effektbalanse fremover, og påpeker at pumpekraft og effektutvidelser blir viktige. Slike investeringer blir ikke lønnsomme med regjeringens forslag. Særlig høyprisavgiften virker negativt inn.

En vanlig misforståelse er at siden 70 øre/kWh er en høy pris i Norge, er det "mer enn nok" til å reinvestere. Problemet er at effekt- og pumpekraftverk er avhengige av høypristimer. Fremtidens kraftsystem med mye vind og sol vil preges av lange perioder med lave priser, etterfulgt av kortere perioder med lite vind/sol og høy pris. Effektkraftverk bygges for å dekke etterspørsel i høypristimer. I lavpristimer står de stille. Et "gammeldags" kraftverk kan ha 6000 driftstimer per år, mens et effektkraftverk kan ha under halvparten så mange ­timer å fordele investeringskostnaden på. Pumpekraftverk kjøper billig kraft til å pumpe vannet opp når prisen er lav, for så å produsere i noen få høypristimer senere. Hvis staten tar hele overskuddet fra høypristimene, fjernes incentivet til investeringer i effekt- og pumpekraftverk. Det vil gi høyere strømpris over tid.

I tillegg til å påvirke investeringer og strømpris negativt, vil høyprisskatten også påvirke produsentenes vanndisponering. Når verdien av høyere pris frem i tid fjernes av staten, reduseres markedssignalet om å spare vann til tidspunkter med større etterspørsel, stikk i strid med det regjeringen ønsker å oppnå med sin nye styringsmekanisme. Slik inngripen i markedet må utredes grundig med tanke på effekten på kraftsystemet.

Forslaget om økt grunnrenteskattesats gir en stor kapitaloverføring fra kommunale, fylkeskommunale og private eiere til staten, og mange kommuner har uttrykt sterk kritikk av forslaget. Om grunnrenteskatten økes, er også forutsetningen om nøytralitet for gjennomførte investeringer brutt. Dette må evt. kompenseres for å gjenopprette nøytralitet.

Energi Norge ber Stortinget om å:

• fjerne den foreslåtte høyprisavgiften,

subsidiært:

1. beslutte at høyprisavgiften skal utredes (særlig om ekstraordinære priser automatisk gir ekstraordinære resultater, over hvilket tidsintervall høypris skal beregnes – time/uke/mnd/år, tidsbegrensing av ordningen og prosentsats) og sendes på høring før den kan vurderes iverksatt, og
2. be regjeringen utrede alternative tiltak med færre skadevirkninger og be om at virkemidlenes konsekvenser for investeringer og vanndisponering tillegges stor vekt

samt:

• redusere grunnrenteskattesatsøkningen vesentlig, vurdere tilpasninger for ulike prisområder og gjøre den tidsavgrenset ved dato,
• endre tidspunkt for ikrafttredelse slik at økt grunnrenteskattesats ikke får tilbakevirkende kraft, men gjelder fra 1. januar 2023.

Fastprisavtaler (kontraktsunntak i grunnrenteskatten)

Det er bra at regjeringen avklarer sentrale rammebetingelser for fastprisavtaler, herunder kontraktsunntaket i grunnrenteskatten og avklaring om at avtalene bør være på fast volum. Vi noterer oss at Fin.dep. mener høyprisbidraget vil gjøre det mer attraktivt for kraftprodusenter å tilby slike avtaler. Det er vi svært uenige i. Det er et økende behov for prissikring i hele verdikjeden og bransjen skal levere på dette behovet, men høyprisbidraget blir kun en kostnad som gjør avtalene dyrere.

Vindkraft

Vindkraftnæringen vil øke vertskommunenes andel av skatteinntektene fra vindkraft og er prinsipielt positiv til grunnrenteskatt, men vindkraften har i liten grad har hatt ekstraordinær inntekt det siste året. Mye av vindkraften ligger nord for Sognefjorden der prisene har vært lave. I tillegg har mye av vind­kraften lange fastprisavtaler inngått før strøm­priskrisen. Det er derfor god grunn til å rette opp svakhetene i regjeringens forslag før grunnrenteskatt innføres.

Regjeringen sier skatten vil utformes som en kontantstrømskatt, men beskriver noe annet. Forslaget har flere avvik fra prinsippene i en kontantstrømskatt som gjør at den foreslåtte innretningen ikke blir investeringsnøytral. Bl.a. vil regjeringen at beregnet underskudd skal fremføres og ikke utbetales, og de unntar relevante kostnader, f.eks. høyprisavgiften, fra fradragsretten.

Eksisterende prosjekt kommer særlig dårlig ut, og flere har varslet at de vil få problemer med å møte sine låneforpliktelser. I så fall risikerer industrien å miste inngåtte fast­pris­avtaler fordi motparten, vindkraftverket, går konkurs.

Det må kompenseres for at prosjektene ikke har fått fradrag i skatten for tidligere investeringer siden skatten ikke fantes i investeringsåret. Fin.dep. anerkjenner behovet for kompensasjon og foreslår at gjenstående skattemessige verdier kan avskrives. Disse verdiene er kunstig lave som følge av de spesielle sertifikat­relaterte avskrivningsreglene som gjaldt til og med 2021. Det må derfor finnes en kompensasjonsordning som gjør skatten nøytral også for disse prosjektene og som samtidig hindrer betalingsvansker. Ellers vil dette være et alvorlig skremmeskudd for alle som vurderer større fornybarinvesteringer i Norge.

I tillegg må man kunne legge kontrakts­priser til grunn ved beregning av grunnrente­skatt. Fastprisavtaler er avgjørende for finansiering av vindkraft­investeringer.

Vertskommunene får noe økte inntekter gjennom forslagene, men bare om økt produksjonsavgift øremerkes vertskommuner. Energi Norge mener 2 øre/kWh er et godt forslag for nye, ikke påbegynte prosjekter, men for eksisterende kraftverk kan det føre til betalingsvansker. Naturressursskatt og foreslått ekstrabevilgning på 700 mill. er foreslått fordelt iht. rammetilskuddsordningen. Dette får vertskommunene lite glede av, og skattene blir til lite nytte med tanke på lokal aksept for ny vindkraft.

Energi Norge ber Stortinget om å:

• Utsette innføringen av grunnrenteskatt på vindkraft til varslet høring er gjennomført og alle sider ved saken er belyst og utredet.

Elavgift og CO2-avgift

Økt CO2-avgift er bra, men forslaget om å redusere veibruksavgiften gjør at for transportsektoren vil CO2-avgiftsøkningen motvirkes kraftig. Det er mulig at høye drivstoffpriser likevel bidrar til lavere forbruk av fossilt. Dersom dette er årsaken til redusert veibruksavgift, bør det fremgå at dette er midlertidig. Om man ser bort fra dagens høye drivstoffpriser er det vanskelig å se at en slik reduksjon i veibruksavgiften er kompatibel med tilstrekkelig utslippsreduksjon i transportsektoren frem mot 2030.

Det er grunn til bekymring rundt husholdningers energikostnader. Elavgiften er en mer naturlig avgift å kutte i fordi den ikke bidrar til reduksjon i forbruk av fossil energi.

Energi Norge ber Stortinget om å:

• Ikke redusere veibruksavgiften, evt. tydeliggjøre at reduksjonen er midlertidig
• Fjerne elavgiften

Innspill fra Virke Handel til Prop. 1 LS (2022–2023) Skatter, avgifter og toll

Særavgifter som påvirker grensehandelen – kapittel 8

Grensehandelen tok seg kraftig opp etter gjenåpningen etter pandemien fra februar i år. Grensehandelen i Sverige er imidlertid foreløpig under nivået fra før pandemien. Fjerning av avgiftene på alkoholfrie drikkevarer og sjokolade- og sukkeravgiften har bidratt til reduserte priser i norske dagligvarebutikker, og styrker norsk handels- og næringsmiddelindustris konkurranseevne. Det er imidlertid fortsatt særavgifter som lokker norske forbrukere til handleturer over grensen.  Regjeringen foreslår i kapittel 8 prisjustering av avgiftene som påvirker grensehandelen. Virke mener prisjusteringen bidrar til å øke lokkevareeffekten, som kan gi økt grensehandel.

Virke foreslår derfor:

• Å holde avgiftene på alkoholvarer (kapittel 8,2) og tobakksvarer (kapittel 8,3) uendret sammenlignet med 2022.
• Å legge om grunnavgiften på drikkevareemballasje (kapittel 8,19) til en materialavgift som premierer ikke-fossilt materiale og på den måten bidrar til en mer sirkulær økonomi og redusert utslipp av CO2. Dette kan gjøres provenynøytralt i 2023.

Grensehandelsalliansen, der Virke deltar sammen med LO og NHO, har bedt regjeringen om et samarbeid for å fremme kunnskapen om grensehandelen og innføre målrettede tiltak for å stanse ytterligere vekst i grensehandelen. Dette vil gi grunnlag for økt omsetning av disse varene i Norge, og dermed flere arbeidsplasser i norsk handel og næringsmiddelindustri. Virke mener det er særlig viktig å undersøke nærmere hvordan avgiftsnivået påvirker grensehandel. Her kan vi hente erfaringer fra bl.a. Danmark. I tillegg er det viktig å øke kunnskapen om grensehandelens betydning på folkehelsen.

Toll ved netthandel – kapittel 9

Vi hadde i perioden 2015-2020 en sterk økning i netthandel av varer med verdi under 350 kr handlet i utenlandske nettbutikker. Mva-fritak for disse varene bidro til denne veksten. De to seneste årene har norske handelsbedrifter tatt en større del av netthandelsveksten. Etableringen av mva-ordningen for utenlandske nettbutikker som selger varer til norske kunder, VAT On E-Commerce (VOEC) 1. april 2020, har bidratt til like avgiftsvilkår og dermed bedre konkurransevilkår for norsk handel. Virke Handel mener likevel det fortsatt er betydelig mva-unndragelse ved handel i utenlandske nettbutikker. Dette har vært vanskelig å kontrollere på grunn av det midlertidige deklarasjonsunntaket for varer med verdi under 350 kr som ble innført fra april 2020 og som gjelder fortsatt.  

Virke Handel er derfor tilfreds med at Stortinget ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett før sommeren vedtok å fjerne deklarasjonsunntaket i 2023. Virke Handel mener dette bør skje 1.1.2023.

Selv om det nå er like avgiftsvilkår er det imidlertid fortsatt ulike tollvilkår mellom norske handelsaktører og utenlandske nettbutikker. Regjeringen Solberg valgte ved innføringen av VOEC-ordningen i april 2020 å gi et tollfritak for tekstilvarer med verdi opp til 3.000 kr handlet i utenlandske nettbutikker, samtidig som norske tekstilhandelsbedrifter må betale toll på opptil 10,7 prosent av importerte tekstilvarer: Klær, sportsartikler og hjemtekstiler. Denne konkurransevridningen er etter Virke Handels oppfatning ikke bærekraftig. Virke Handel ber derfor om at tollfritaket for de utenlandske nettbutikkene i VOEC-ordningen fjernes. Dette vil gi økte inntekter til staten.

 Vi ser at skogen nevnes som et viktig satsingsfelt i mange departementer. Det viser at skogen er i ferd med å få den plassen den fortjener, og som vi som samfunn behøver, som en grønn oppfølger i oljeøkonomien.

 Øverst på ønskelisten til våre politikere står fortsatt aksept for betydningen av det aktive skogbruket i miljø- og klimasammenheng på de arealene vi skal drive, kombinert med full kompensasjon av båndlagte arealer.

 Formuesskatt

NORSKOG ser med bekymring på de skatteskjerpelser som er foreslått for det private, norske næringslivet. For skog- og trenæringen som arbeider med å utvikle eksisterende, og ny skogindustri i Norge, er dette svært dårlige nyheter. Dette vil bidra til å svekke næringslivet, arbeidsplasser vil stå i fare og bedriftene blir mindre robuste. I en tid med allerede høye kostnader, og med behov for omstilling til digitale og bærekraftige løsninger, er disse skatteskjerpelsene svært uheldige. Det må være slik at det skal lønne seg å investere i arbeidsplasser i stedet for dyre hus og hytter.

 Skatt i privat konsum

 Departementet har fremmet forslag om å sette en stopper for at selskap kan eie formuesgjenstander som i realiteten brukes privat. Dette skal gjøres gjennom en høy beskatning. Man skal «tvinges» til å eie formuesgjenstander privat som kan tenkes brukt privat.
Formålet med de foreslåtte reglene er å hindre at eier og selskap oppnår en urettmessig gunstig beskatning ved at private kostnader dekkes av selskap.

Det blir urimelig at boligutleie og landbrukseiendom skal kategoriseres som kapitalallokering på lik linje med de selskap som investerer i strid med fritaksmetodens forutsetninger. Det må innføres et unntak for landbrukseiendom, og bolig og fritidseiendommer i selskap der utleie og kjøp/salg av disse er en del av selskapets virksomhet.

Nivået på skattleggingen av omfattede formuesobjekter rammer for hardt og er urimelig.
Totalt sett er forslaget lite treffsikkert og for vidtgående.

I Statsbudsjettet fremgår det at departementet tar sikte på å fremme et nytt forslag om regler i 2023. Vi forutsetter at dette er mer treffsikkert.

 Mva. på jakt og fiske

 De fleste partiene fremhever behovet for en bedre utnyttelse av arealene, deriblant jakt og fiske. Dette er veldig bra og riktig. Første skritt må da være å fjerne konkurransevridningen i private grunneieres disfavør. Dagens regelverk er fortsatt slik at det er fritak for merverdiavgift på salgsinntekter fra jakt- og fiskerettigheter for statlig grunn m.fl. Private grunneiere må få fritak for merverdiavgift på salgsinntekter fra jakt- og fiskerettigheter på lik linje med FEFO, NJFF, bygdeallmenninger, statsallmenninger, Statskog SF, Statskog Glomma AS, og annen statlig grunn. NORSKOG ber om at denne konkurranseulempen fjernes umiddelbart.

 Samferdsel

 Jernbane

Regjeringen leverer ikke innenfor jernbanesektoren. Det er brukt store summer på planer og utredninger, men ikke noen tiltak er gjennomført. God og effektiv transport er av stor betydning for skogbruket som håndterer store volumer og der transportkostnader er avgjørende for aktiviteten. Det gjenstår å se om persontrafikken nok en gang trekker det lengste strået når det gjelder satsingen på jernbane. Skal vi få mer gods over på bane, slik Riksrevisjonen også har påpekt, er det viktig at det er nok midler til gjennomføring av de svært viktige jernbanetiltakene raskt.

Bruprogrammet

Det foreslås bevilget 21 mill. kroner til en tilskuddsordning som omfatter flaskehalser for tømmervogntog på fylkesveinettet. Dette er langt mindre enn det som var planen når dette bruprogrammet ble igangsatt. Planen var da at det skulle bevilges 50 mill. kroner i seks år, totalt 300 mill. kroner. Dette er ikke blitt fulgt opp, noe som gir en uheldig uforutsigbarhet og for lav gjennomføringsmulighet av viktige oppgraderinger. Forsterking av bruer og utbedringer er nødvendig for å oppnå en effektiv transport i skog- og treindustrien, som er en forutsetning for verdiskaping og konkurransekraft.

Klimatiltak i skogen

NORSKOG synes det er positivt at regjeringen har en målrettet satsing på å bygge opp det norske karbonlageret i skog gjennom skogstreforedling, gjødsling og tettere planting. Her kunne man imidlertid ha økt satsingen mye mer og utnyttet fotosyntesen i fullt monn, eksempelvis ved å øke bevilgningen til planting på gjengroingsarealer som et billig og effektivt klimatiltak både miljødirektoratet og landbruksdirektoratet har stilt seg bak. Skogen bør få en mye større plass i statsbudsjettet, som en viktig bidragsyter inn i det grønne skiftet.

Tiltak for å øke aktiviteten i skogen jf. Hurdalsplattformen

Et effektivt tiltak vil være å oppheve gevinstbeskatningen ved salg ut av familie ved eiertid over ti år.

Frem til 2005 kunne landbrukseiendommer selges uten gevinstbeskatning dersom selger hadde vært eier av eiendommen i minst ti år. I dag beskattes slik gevinst som kapitalinntekt. Skatteskjerpelsen ved salg ut av familien reduserer lysten til å selge, og mange velger å beholde eiendommen fremfor å selge den ut av familien i påvente av at et familiemedlem finner det for godt å kjøpe. Denne forskjellen i beskatning hindrer effektiv omsetning og strukturendring av eiendommer. NORSKOG mener at fritaket for gevinstbeskatning ved salg ut av familien bør gjeninnføres ved eiertid over ti år. Dette vil være et viktig bidrag til å modernisere eiendomsstrukturen og dermed også øke aktiviteten.

Arbeidsgiveravgift og merverdiavgift på forskning finansiert av eksterne kilder

Et skatte- og avgiftssystem skal finansiere fellesgoder, oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkår for norsk næringsliv, samtidig som skattesystemet skal ha en sosial profil. Dette er det universell enighet om, uavhengig av partitilhørighet.

Medisinsk forskning er en av disse fellesgodene, som skal gi oss bedre og mer moderne helsetjenester i morgen. Slik forskning ligger naturlig nok en pasientforening nært. Volumet på forskning kan være begrenset av flere forhold, men det er dessverre slik at mye av begrensningene ligger i finansieringen. Forskningsprosjekter og kliniske studier finansieres gjennom forskjellige kilder. Som pasientforening prioriterer vi i Hjernesvulstforeningen også mye av våre innsamlede midler til relevant forskning, både i form av driftsmidler til forskerne. Vi er godkjent søkerorganisasjon gjennom Stiftelsen Dam og forskerne kan søke om midler til sine prosjekter, typiske doktorgradsstudier over tre år, gjennom oss.

Forskningsprosjektene gjennomføres og regnskapsføres som egne områder ved forskningsinstitusjon-ene, og regnskap avlegges til og godkjennes av dem som har tildelt midlene. Driften av forskningen omfatter i noen grad innkjøp, men det er de totale lønnskostnadene, alle sosiale utgifter inkludert som naturlig nok er den største kostnadsposten. Blant annet arbeidsgiveravgiften bidrar til dette og er i Norge inndelt i ulike satser i geografiske soner. Det aller meste av den medisinske forskningen foregår i den høyeste sonen av arbeidsgiveravgift som i dag utgjør 14,1 prosent. Denne beregnes også av feriepenger. Arbeidsgiveravgiften er et viktig bidrag til finansiering av våre velferdsgoder og er en skatt som arbeidsgivere skal betale for å ha ansatte i arbeid. Tanken er god, og ordningen er solidarisk og tilpasset gjennom reduksjon i avgiften i distriktene.

Det som vi imidlertid synes er unødig og faktisk trekker midler bort fra den viktige forskningen, er at der hvor det gis gaver til klinisk forskning for å gi f.eks. hjernesvulstpasienter lengre og bedre liv, må det også betales arbeidsgiveravgift. Arbeidsgiveravgift på dette er faktisk ren skatt på forskning. En skatt som rammer omfanget av forskningen og fordyrer arbeidet.

Koronapandemien har vist oss at det er mulig å redusere arbeidsgiveravgiften uten at samfunnet stopper opp. Vi tenker at det kunne gjøres et tilsvarende grep for medisinsk forskning, selv om vi ikke har mulighet til å anslå den totale kostnaden ved å (fortrinnsvis) fjerne arbeidsgiveravgiften helt for denne gruppen eller (alternativt) å betraktelig redusere den.. Vi ser uansett på dette som en liten andel av den samlede arbeidsgiveravgiften og et stort bidrag og potensial for flere gode forskningsprosjekter. Mange av norske forskningsprosjekter er i verdensklasse og kan danne utgangspunkt for utvikling av norsk farmasøytisk industri og sikre nye arbeidsplasser og fremtidig økte inntekter i form av skatter og avgifter.

Selv om lønn er største kostnadspost, så er kjøp av tjenester og utstyr som de kliniske studiene er avhengige av, belagt med merverdiavgift. Kostnader til nødvendige undersøkelser som f.eks. ved bruk av PET-skanning og annet som må utføres ved sykehusene og andre steder, er uunngåelige. Det som kan unngås er at utstyr og undersøkelser som inngår i forskning skal bli dyrere enn nødvendig pga. merverdiavgiften. Reglene for inngående og utgående merverdiavgift regulerer noe av dette, men det er i dag ingen avgiftsunntak. Også her er det lett og se for seg muligheter til å erstatte dette fra dagens inntektsside i statsbudsjettet. 

Vi ber komiteen om å bidra til å endre relevant lovgivning for å sikre at ekstern finansiering av medisinsk forskning blir avgiftsfri, så langt det er mulig. Arbeidsgiveravgift og andre avgifter spiser av den potten som er tilgjengelig fra oss og andre som finansierer sterkt etterlengtet medisinsk forskning. 3 av 4 overlever i dag kreft, enkelte kreftformer har heldigvis så mye som 95 % overlevelse. For hjernesvulster er statistikken langt dårligere. For de dårligst stilte er det snakk om ca. 12 måneder gjennomsnittlig overlevelse. Flere hjernesvulstdiagnoser er sjeldne, og det er få forskningsprosjekter som startes for disse diagnosene. Ved å fjerne skatt på forskning slik som vi foreslår, er det mulig å få mer og bedre forskning for pengene, noe som er i tråd med regjeringens overordnede mål for bruk av skatte- og avgiftspolitikken.

Økt arbeidsgiveravgift på inntekter over kr 750 000,-

Dette treffer samtlige leger ved sykehusene som er lønnet som LIS4 eller høyere lønnet. Ved universiteter og høyskoler treffer dette stillinger som førsteamanuensis og professor, samt noen lektorer/forskere plassert i andre stillingskoder. Økt arbeidsgiveravgift for inntekter over kr 750 000,- vil således bidra til å fjerne midler fra pasientbehandling og skape enda større ubalanse mellom behov for behandling og de kostnader som følger med, og helseforetakenes knappe tildelinger. Spesielt med tanke på etterslepet som sykehusene opplever nå og deres økte kostnader som har medført at det per i dag rapporteres om milliardunderskudd for 2022 i forhold til budsjettene, anser vi at økt arbeidsgiveravgift som treffer en så stor del av de ansatte ved sykehusene og utdanningsinstitusjonene som direkte skadelig for viktig behandling og forskning.

Vi takker for denne muligheten til å komme med innspill til det fremlagte statsbudsjettet.

Norsk Tollerforbund mener det fremlagte budsjettet setter Tolletaten i en nærmest uholdbar situasjon fremover. Dette begrunner vi med at budsjettet ikke dekker opp for følgende utfordringer:

• Historiske ressursutfordringer innenfor tollfaglige grupper
• Et mangelfullt utstyrsnivå
• Ikke tilfredsstillende kontrollokasjoner flere steder i landet
• Utfordringene med en budsjettramme ikke hensyntar økt varevolum, reisevirksomhet og kompleksitet i varestrømmene

Tidligere har vi i Norsk Tollerforbund gjort det kjent for flere av partiene, departementet og finansministeren at Tolletaten er i en svært krevende situasjon når det kommer til ressurser og budsjett. Dette mener vi ikke er synliggjort i proposisjonen (kap. 1610, s 76). På mindre enn to år har Tolletaten mistet nærmere 20% tollere i operativ tjeneste. Norsk Tollerforbund mener derfor at beskrivelsen i proposisjonen ikke samsvarer med virkeligheten. Den planlagte rekrutteringen vil ikke kunne kompensere for den avgangen vi nå opplever. Tollserien på TV2 har økt omdømme til etaten betydelig, noe som også har bidratt til store søkertall til bachelorutdanningen i toll og vareførsel ved Universitetet i Stavanger. Det er likevel ingen garanti for at studentene søker tolletaten etter endt utdanning og av samme grunn er dette et stort usikkerhetsmoment når det kommer til fremtidige ressurser.

I budsjettet for 2023 er etatens svekkede kontrollaktivitet og dårligere kontrollresultater delvis forklart med pandemien. Virkeligheten vi ser nå, etter pandemien, er at kontrollberedskapen og kontrollevnen fortsatt er svekket mange steder. Norsk Tollerforbund er nylig gjort kjent med at kontrollresultatene har stupt ytterligere første halvår i år sammenliknet med 2021. Ved Svinesund tollsted, som er en av Norges største grenseoverganger, har antallet alvorlige overtredelser gått ned 45%. Dette kan også få konsekvenser for samarbeidende etater.

Tolletaten står nå i en situasjon hvor ekspedisjon av legal varestrøm må prioriteres og kontroll av illegal varer som blant annet narkotika og våpen samt kontroll av restriksjonsbelagte varer, eksempelvis planter, matvarer og dyr, vil svekkes kraftig I hele landet. Tolletaten står dermed I en meget krevende situasjon.

Historisk sett har Tolletaten stått for nærme 70% av alle narkotikabeslag i landet. Som en samfunnsbeskyttende etat er det bekymringsfullt at kontrollevnen av den illegale varestrømmen svekkes.

Det hevdes videre i budsjettet at etterretning og analyse ligger til grunn for mye av kontrollene og beslagene som blir foretatt, uten at dette er dokumentert. Det oppleves at dette er et utsagn for å rettferdiggjøre den massive satsningen på etterretning. Norsk Tollerforbund har stor forståelse for at dette er et viktig satsningsområde, men vi opplever ikke at det er balanse mellom tilgjengelige tollfaglig bemanning og kontrollressurser på grensene opp mot den store satsningen på etterretning og analyse.

Norsk Tollerforbund mener den krevende ressurs- og bemanningssituasjonen vi nå står i vil gå utover sikkerheten i samfunnet vårt. Det vil også kunne få konsekvenser for næringslivet. Som vi har meddelt tidligere er bemanningen nå så lav at det vurderes å stenge betjente grenseoverganger. Dette er tollsteder med en viktig rolle for næringslivet og den legale varestrømmen. Næringslivet vil kunne oppleve lengre ventetid, økte kostnader og forsinket vareførsel.

Norsk Tollerforbund har, på bakgrunn av dette, fremmet et forslag om en egen krisepakke for Tolletaten på kr 300 millioner for å rekruttere og beholde kritisk tollfaglig kompetanse og for å gjøre helt nødvendige investeringer til lokaliteter og kontrollutstyr.

Antallet tollere som slutter i Tolletaten har økt de siste årene. Dette har blant annet sin bakgrunn i en svært dårlig avlønning av de tollfaglige sammenliknet med andre statlige virksomheter. Gjennomsnittlig lønn for ansatte i staten er pr 1. jan 2022 kr. 656 000, gjennomsnittlig lønnsnivå for tollfaglige I Tolletaten er kr. 502.000, - (uten variable tillegg).

Norsk Tollerforbund har nylig gjennomført en medlemsundersøkelse hvor det kommer frem at 70% av våre medlemmer vurderer å slutte i Tolletaten, og at over 30% av våre medlemmer allerede har søkt annen jobb.

Norsk Tollerforbund har også fått tilbakemelding fra studentene I toll og vareførsel ved Universitetet I Stavanger om at de ikke ønsker å jobbe I en Tolletat med dårlige lønnsvilkår. Vi har også fått tilbakemeldinger på et økt arbeidspress som vanskeliggjør å løse samfunnsoppdraget.

Andre nordiske land har i de siste årene økt bemanningen i sine respektive tolletater, noe som spesielt er synlig i Sverige, Danmark og Island. Både antallet ansatte og budsjettene er styrket med hovedfokus på den operative grensekontrollen. Gjennom samarbeidsforumet Nordisk Tolltjenestemanns Organisasjon har vi fått en felles uttalelse med støtte fra våre søsterorganisasjoner, som er sendt finansministeren.

Norsk Tollerforbund ber om at Finanskomiteen ser på Tolletatens samfunnsoppdrag opp mot den stramme budsjett- og ressurssituasjonen. Vi ber om at budsjettet til Tolletaten styrkes slik at Tolletaten kan gjenopprette og styrke kontrollevnen og løse samfunnsoppdraget på en tilfredsstillende mate.

Med vennlig hilsen

Karin Tanderø Schaug

Forbundsleder                                                               

Vi viser til Prop 1 LS kapittel 1.2, 2.3.3 og 3.1.9 og kapittel 4

I en tid preget av krig i Europa, høye strømpriser og økte renter, mener Huseierne det er viktig at budsjettforslaget bidrar til økt stabilitet og forutsigbarhet for norske boligeiere og husholdninger.

Forbrukerorganisasjonen Huseierne representerer vanlige boligeiere over hele landet. Vi har 265.000 medlemmer som utgjør over 10 prosent av alle landets husholdninger. Huseierne arbeider for at flest mulig kan eie sitt eget hjem og verner om den norske boligmodellen.

Den norske boligmodellen er unik sammenlignet med andre land. Regjeringen sier i Hurdalsplattformen at den vil at flere skal få mulighet til å eie egen bolig og vi i Huseierne støtter dette. Vi mener eierskap til eget hjem er en viktig pilar i velferdssamfunnet og gir trygge rammer rundt livene våre. Den norske eierlinjen bidrar til mindre formuesforskjeller og ulikhet.

Økte bokostnader setter den norske boligmodellen under press

Det er krevende økonomiske tider for husholdningene. Som Huseierne tidligere har advart mot, øker kostnadene ved å eie og bo i sin egen bolig kraftig. Fra 2021 til 2022 steg bokostnadene med 18 prosent og den negative utviklingen kommer til å fortsette. Det kommer frem av prognosene i Bokostnadsindeksen, laget av analysemiljøet Samfunnsøkonomisk Analyse på oppdrag fra Huseierne.

Enkle og rimelige banktjenester

Regjeringen skriver i Hurdalsplattformen at den vil jobbe for å gjøre banktjenester enkle og rimelige for vanlige folk, blant annet gjennom å gjøre det enklere å bytte bank og sørge for mer gjennomsiktighet av bankenes boliglånsrenter og øvrig prising av tjenester. Huseierne støtter dette.

Konkurransen mellom bankene er for dårlig. Dette fører til at boliglånskunder betaler for mye for boliglånene sine. Tiltak som vil styrke boliglånskundenes stilling og bidra til økt bankkonkurranse, og som vi ber komiteen bidra til at blir iverksatt, er:

• Forbedret renteinformasjon i Finansportalen gjennom bankers rapportering av gjennomsnittlige renter på utbetalte boliglån
• Rapporteringsplikt for bankene om hvilke geografiske områder de tilbyr lån i

• Krav til offentliggjøring av data som danner grunnlag for bankers beslutninger om tildeling av og prissetting av lån – kommunescore og områdescore
• Tydeligere plassering av ansvar for tilsyn og økt satsing på tilsyn til forbrukernes beste

Huseierne mener disse tiltakene vil styrke boliglånskundenes stilling og bidra til økt bankkonkurranse.

Men for å lykkes med å oppfylle dette punktet i Hurdalsplattformen, er man avhengig av at Forbrukerrådet og Forbrukertilsynet får store nok bevilgninger til å følge opp dette.

Forbrukerrådet får i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 116,2 millioner kroner i bevilgning, mot 109 millioner kroner i saldert budsjett 2022.

Forbrukertilsynet er foreslått en bevilgning for 2023 på 128,4 millioner kroner. Det er en oppgang fra 124,6 millioner kroner i saldert budsjett 2022.

Huseierne er glad for bevilgningene til Forbrukerrådet og Forbrukertilsynet og håper ekstrabevilgningene særlig går til å sørge for økt bankkonkurranse, der besparelsen for forbrukerne er størst.

Husholdningene trenger trygghet og forutsigbarhet

Strømprisene er i store deler av landet ekstreme, sammenlignet med hva vi er vant til. Sammen med andre forhold, vil det innebære at de fleste av oss vil oppleve merkbar nedgang i reallønn og kjøpekraft.

I en tid som er krevende for mange, har husholdningene behov for trygghet og forutsigbarhet. For å kunne planlegge, trenger vi i størst mulig grad å vite hvordan kostnadene våre ser ut i tiden som står foran oss.

I månedene fremover vil strømregningen utgjøre en betydelig del av husholdningenes kostnader. Dagens ordning med strømrefusjon gir dessverre ikke i tilstrekkelig grad den tryggheten og forutsigbarheten husholdningene trenger i en krevende tid. Den må derfor forbedres.

Ordningen med strømrefusjon må forbedres 

Den store uroen på energimarkedet gjør det umulig for både eksperter og husholdninger å spå strømprisen utover høsten og vinteren. Uforutsigbarheten er stor. Mange frykter at strømprisen løper enda mer løpsk når temperaturen synker og strømforbruket øker. Uforutsigbarheten gir stor utrygghet for mange. En helt vanlig familie med to voksne, to barn og nøkternt strømforbruk, kan få samlede strømutgifter på 7.500 kroner i januar etter strømstøtte - hvis strømprisen snitter 10 kroner per kilowattime.

Hvis spotprisen er 5 kroner per kilowattime vil regningen for januar komme på 5.800 kroner.

Derfor mener vi det er et behov for å styrke ordningen med strømrefusjon hvor hovedhensikten er å gi økt trygghet og forutsigbarhet. Vi mener innslagspunktet for ordningen bør reduseres og at prisen utover innslagspunktet fullt ut tilbakebetales til husholdningene fra staten. Gjennom å gi 100% støtte og ikke 90% over innslagspunktet, skapes den forutsigbarheten husholdningene nå trenger.

Vårt konkrete forslag er å beholde prinsippene i dagens strømstøtteordning, men å senke innslagspunktet til 50 øre pr. KWh og at spotpris utover dette kompenseres fullt ut. Vårt forslag innebærer at husholdningene vil ha energikostnader som ligger 30% høyere og det offentlige vesentlig større inntekter enn i normalår.

Fritak for merverdiavgift på isolasjon, vinduer og dører

NVE har beregnet at riktige tiltak for energieffektivisering i boligene våre, kan frigjøre rundt 4 TWh årlig, noe som tilsvarer ca. 10% av husholdningenes totale forbruk. Husholdningene har mye å bidra med når det gjelder energieffektivisering. Imidlertid er det slik at tiltakene som virkelig monner, utløser ganske store investeringer. I boligmassen med de laveste energiklassene (F og G), er det gjennom etterisolering og ny kledning, skifte av vinduer og dører og isolering av grunnmur, det kan frigjøres store mengder fornybar energi. Dette er tiltak som vil koste mellom en halv og en hel million kroner å gjennomføre. Mange vil slite med å gjennomføre dette uten målrettede tilskuddsordninger.

Vi mener derfor at mandatet til Enova må endres slik at det kan gis støtte til oppgradering og tiltak til energieffektivisering som tas skrittvis og som fordeles over flere år.

For å utløse de nødvendige energieffektiviseringstiltakene i boligene våre, mener Huseierne også at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å gi stimulans gjennom skatte- og avgiftslettelser i en tidsbegrenset periode.

Etterisolering av vegger, loft og tak og utskifting av vinduer og dører vil være de aller viktigste tiltakene for å redusere energiforbruket i den eldre boligmassen.

Huseierne foreslår at innkjøp av isolasjonsmateriale, vinduer og dører fritas for merverdiavgift i en tidsbegrenset periode. Dette kan være med å utløse rask og nødvendig energioppgradering av boligmassen som i dag har de laveste energiklassene.

BSU

I budsjettforslaget er det maksimale årlige sparebeløpet i BSU-ordningen 27 500 kroner, slik som i 2022. Vi i Huseierne ønsker at flest mulig skal kunne komme inn på boligmarkedet. Da er det viktig å ha egenkapital og å kunne vise spare- og betalingsevne. Huseierne mener at BSU er et godt tiltak for dette. Men i tråd med boligprisstigningen mener vi at det maksimale sparebeløpet må endres, slik at maksimalt sparebeløp tilsvarer 5 G. Vi ber komiteen sikre dette gjennom sin behandling av budsjettet.

Eiendomsskatt

Kommunenes samlede inntekter fra eiendomsskatten var om lag 15,6 mrd. kroner i 2021, hvorav 7,6 mrd. kroner var eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendommer.

Huseierne påpeker at til tross for at mange kommuner har satt ned skattesatsen, har kommunene til sammen budsjettert med høyere eiendomsskatteinntekter fra bolig- og fritidsbolig i alle årene i perioden 2022-2025 sammenlignet med 2021. Det viser Huseiernes undersøkelse. Flere kommuner gjennomfører eller har planer om å gjennomføre nye takseringer, noe som kan føre til økte boligskatter. Sammen med stor økning i kommunale gebyrer, er en slik utvikling ytterligere med å forsterke husholdningenes økonomiske utfordringer ytterligere.

Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) er bransjeforeningen for de rådgivende ingeniørfirmaene, som er spredt på over 500 lokalkontorer over hele landet med mer enn 15.000 ansatte.

Vi planlegger, utformer og utvikler bærekraftige løsninger for bygg, infrastruktur og steder som skaper store verdier for det norske samfunn.

I rapporten State of the Nation – Norges tilstand har RIF dokumentert hvilke utfordringer Norge står overfor når det kommer til å vedlikeholde, oppgradere og utvikle bygg, infrastruktur og energiproduksjon. Behovet for oppgradering er nå estimert til å være 3200 milliarder kroner, og kostnadene vil bli større i møte med økt ekstremvær og klimaforandringer. Dette er svimlende tall, særlig i lys av dagens krevende og alvorlige økonomiske situasjon. Men man kan likevel ikke lukke øynene og håpe på at behovet blir mindre i fremtiden. Om man skal ha en godt fungerende infrastruktur i Norge, må man ta grep nå. 

Med dette som bakteppe, ønsker RIF å fremme våre innspill til finanskomiteen arbeid med Statsbudsjettet for 2023:

God planlegging er lønnsomt og må prioriteres for å ta vare på nasjonalformuen

Gode bygg og sikker, fungerende infrastruktur er en forutsetning for bærekraftige distrikter og lokalsamfunn. Det er Norges ryggrad og vår viktigste nasjonalformue.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å videreføre flere store, pågående statlige byggeprosjekter. Det er positivt. Samtidig er RIF kritisk til at regjeringen legger opp til å stoppe, krympe og sette på pause planleggingen av flere kommende prosjekter, og dermed bare skyver utfordringene foran seg.

Selv om det er behov for innsparinger, vil verken klimaendringene eller behovet for oppgradering av bygg og infrastruktur forsvinne. Prosjektene som nå står i fare, er viktige prosjekter for samfunnet som det haster å komme i gang med. Start og stopp i planlegging er kostbart i seg selv. Ved å stoppe viktig planlegging, svekkes dessuten mulighetene for å kutte utslipp og redusere kostnader. Konsekvensen er ikke bare flere gryteklare prosjekter som samfunnet trenger vil bli dyrere å realisere. Norge blir også dårligere rustet i møte med fremtiden. Både i møte med klimautfordringene vi opplever i form av tørke, flom, og ekstremvær, men også omstillingen av næringslivet. 

RIF vil derfor understreke at budsjettbehandlingen ikke må reduseres til en slankekonkurranse som bare omhandler utbyggingskostnader på kort sikt. Stortinget må heller se på hvor det er mulig å få ned totalkostnadene, uten å stoppe alt, og se på samfunnsnytten på lang sikt. Målet må være å jobbe for tiltak og prioriteringer som bidrar til forutsigbarhet og kontinuitet slik at verdiene i infrastrukturen ivaretas, samtidig som utbygging og vedlikehold skjer på en bærekraftig måte og er i tråd med samfunnets krav.

 Vi foreslår derfor følgende: 

• Prioriter samfunnssikkerhet og klima. Mange av de store investeringene i vann- og avløp, samferdsel, sykehus og til klimatilpasning mot alvorlige flommer og skred, kan ikke utsettes. Kostnadsfokuset må derfor ikke reduseres til å omhandle utbyggingskostnader på kort sikt. Å utsette kritisk viktig infrastrukturbygging, vedlikehold og klimatilpasning vil koste samfunnet dyrt og gjøre oss mer sårbare. Dette må vektlegges i mye større grad i budsjettprioriteringene. 

• Omprioriter mer ressurser til bedre planlegging i tidlig fase av prosjektene. Dette er avgjørende for å optimalisere utsatte prosjekter, redusere risiko og sikre mer effektiv utbygging. Videre bør det utredes hvordan planprosessene kan forbedres med tanke på ekstern påvirkning på utbyggingsprosjektene, herunder hvordan kommunenes ønsker om endringer påvirker kostnadene og løsningsvalg.
  
  
• Staten må bruke sin innkjøpsmakt og premiere innovative og klimavennlige anskaffelser. Leverandørens kompetanse og evne til å skape best mulig samfunnsnytte må vektlegges høyere og bestilles slik at offentlige bygg og anlegg blir bærekraftige. Det er helt nødvendig for å stimulere til innsparinger, innovasjon og fremming av gode miljø- og klimaløsninger.
  
  
• Omprioriter FoUI-virkemidlene til bygg og anlegg. Bygg- og anleggsnæringen må utvikle betydelig ny kompetanse og innsikt for å kunne bygge mer kostnadseffektivt og redusere klimafotavtrykket. Kun 3,6 prosent av de offentlige forsknings- og utviklingsmidlene er i dag rettet inn mot bygg- og anleggsnæringen, en næring som står for rundt 20 prosent av verdiskapingen. Det er et stort behov for en målrettet offentlig innsats for å utløse og akselerere grønn omstilling og innovasjon i denne viktige sektoren.

Stopp særskatt på kompetansearbeidskraft

Rådgivende ingeniører, arkitekter og andre yrker som krever teknisk kompetanse former ryggraden i det moderne Norge. Fra kontorer til veier og jernbane og til usynlig infrastruktur som vann og avløp blir planlagt, bygget og vedlikeholdt, er kunnskapen i våre bransjer helt sentral i å finne de smarte løsningene som sparer samfunnet for penger, sikrer høy kvalitet og et funksjonelt, bærekraftig resultat.

Vi er derfor svært overrasket over den kraftige skjerpelsen i næringsbeskatning, og særlig urolig over den foreslåtte økningen i arbeidsgiveravgiften på kompetansearbeidskraft. Dette er en ekstraskatt som pålegges selskapene på ansatte med høyere utdanning, som ingeniører, arkitekter og andre viktige yrker som krever teknisk kompetanse. Denne kompetansen trenger samfunnet for å utvikle bærekraftige løsninger for bygg og infrastruktur. I sum kan dette føre til en svekkelse av konkurransekraften til kompetansebedrifter i Norge og føre til at mer produksjonsarbeid sendes ut av landet.

RIF vil i høringen presentere data og konsekvenser som en økning i arbeidsgiveravgiften på kompetansearbeidskraft vil føre til.

Endringer i rederiskatteordningen 
I statsbudsjettet kommer det frem at det enda jobbes med endringer i rederiskatteordningen (omtalesak 15), som også skal notifiseres i ESA. Det er to sentrale punkter som vi ber komiteen følge opp angående endringer i Rederiskatteordningen:  

• Avlusningsaktiviteter og andre tilknyttede aktiviteter for brønnbåter må tillates innenfor rederiskatteordningen
• Kravet til utseilt distanse må endres/presiseres eller tas bort. 

 Brønnbåtflåten er i dag større enn den havgående fiskeflåten og sysselsetter tusenvis av norske sjøfolk. I tillegg til dette bygges mange av de nye skipene ved norske verft, og teknologien til skipene utvikles og i stor grad produseres i Norge, av norske leverandører. Årlige verkstedopphold og oppgraderinger blir også alltid gjort i Norge, og er viktig for særlig mindre skipsverft langs hele kysten. Skal vi ha en fortsatt utvikling og sysselsetting, må aktiviteter tilknyttet transportoppdragene til fartøyene, anses som en lovlig aktivitet under rederiskatteordningen, slik det har vært praktisert i 26 år.

 Ettersom eksempelvis avlusning til dels er myndighetspålagt er det spesielt maktpåliggende å tillate aktiviteten innenfor ordningen. I høringsrunden som har vært, legger Finansdepartementet opp til at inntekter fra slik aktivitet skal skattlegges. En skattlegging av slik aktivitet vil utvilsomt redusere rederienes konkurranseevne og begrense utviklingen av skipsfarten, i tillegg til at verdiskapingen langs kysten vil begrenses betydelig.

Departementet foreslår også å innføre et krav om at rederiene må oppnå en utseilt distanse på 30 nt mil (distansekravet). Skattemyndighetenes nye og ulogiske tolkning rundt hvordan utseilingskravet skal måles er vanskelig å tolke, samt oppnå og forstå med driftsmønsteret til brønnbåtene. I tillegg til dette har ingen andre land med tilsvarende ordninger ett tilsvarende krav.  (https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/prinsipputtalelser/om-begrepet-utseilt-distanse-for-skip-i-fart--skatteloven--8-11-forste-ledd/),  

En rekke medlemsrederier har allerede mottatt varsel om utkastelse fra ordningen, med usikkerheten rundt aktivitet og utselingskravet lagt til grunn. Det haster derfor med en politisk korrigering på området, slik at vi unngår utflagging med en betydelig nedskalering av næringen. 

Distansekravet i de maritime rammevilkårene 
Skattemyndighetenes tolkning av distansekravet, gjør til også at vilkåret om utseilt distanse nå bør oppheves idet det gir helt tilfeldige utslag og ikke er et egnet kriterium for å avgrense de maritime rammevilkårene. Ett utseilingskrav er videre kontraproduktivt ved at det hindrer godsoverføring mellom norske havner, det øker klimagassutslippene, samt bidrar til at norske skip ikke kan konkurrere på kontrakter der avstanden mellom havnene er under 30 nautiske mil.  

 Kravet om utseilt distanse er i dag innrettet slik at det ligger inne i sjømannsfradraget, og sjømannsfradraget ligger til grunn for at rederiene kan være deltakere i både tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, i tillegg til rederiskatteordningen. Prinsipputtalelsen rundt hvordan utseilingen skal måles vil altså medføre at rederiene mister tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og mulighetene innenfor rederiskatteordningen, i tillegg til at sjøfolkene mister sin viktigste kompensasjon for at de er borte fra familie og hjem halve året, sjømannsfradraget. Uten disse rammevilkårene er ikke brønnbåtene med norske sjøfolk konkurransedyktige. 

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk  
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen) er videre ett av de viktigste vilkårene for å sikre norske sjøfolk og kompetanse. I de usikre tidene vi alle står overfor er vi positive til stabiliteten i ordningen ved at den videreføres, men vi minner om at det i Hurdalsplattformen slås fast at ordningen skal styrkes. En styrking av ordningen er sentral for å kunne opprettholde norsk konkurranseevne og ett norsk flagg med norske sjøfolk i årene som kommer.  

Stad tunnelen 
Kystrederiene er svært fornøyde med videreførelsen av Stad tunnelen i budsjettet. Tunnelen vil være ett viktig tiltak for økt sikkerhet og bedre regularitet langs kysten, som igjen kan gi økt godsoverføring fra land til sjø. 

Økt belastning for rederiene 
I budsjettet foreslås det videre en økt arbeidsgiveravgift på 5 % for inntekter over 750 000 kroner. 

Formueskatten skal økes til 1 %, og Co2-avgiften økes med hele 21 %, på toppen av økningen i utbytteskatten. Disse endringene, i tillegg til en svekket nettolønnsordning gir en betydelig og uforholdsmessig økt belastning for rederiene.

Norge har en unik kyst, med en særnorsk aktivitet som de norske grunnleggende rammevilkårene må omfatte, slik også de andre nasjoners ordninger omfatter deres nasjonale skipsfartsaktiviteter.  

Dersom rederiene ikke sikres konkurransekraft, og avgiftsnivået øker betydelig vil brønnbåtenes investering og omstillingsevne reduseres betydelig. Det norske flagget vil også være umulig å opprettholde og både arbeidsplasser og verdiskaping i distriktene går tapt. Uavhengig av innføringen av norske lønns og arbeidsvilkår vil dette være ett problem, så det er svært viktig at det nå tas konkrete politiske grep for å sikre både norske rederier og sjøfolk. 

Kontakt: 

Næringspolitisk rådgiver Linn Therese Hosteland, 40 61 73 42, linn@kystrederiene.no. 

Til Finanskomiteen

Fundraising Norge er en paraplyorganisasjon for frivillig og ideell sektor. Vi representerer 130 frivillige organisasjoner. Frivillig og ideell sektor er en signifikant aktør i norsk økonomi, og står bak nærmere 1/20 av norsk verdiskapning (SSB, 2018). Bransjen er en avgjørende brikke i leveranser av tjenester til sivilsamfunnet, blant annet innenfor innovasjon av velferd, sosiale tjenester, folkehelse, inkludering, forskning, beredskap og bærekraft.

2022 har bydd på utfordringer knyttet til svekket kjøpekraft, svakere insentiver til å gi og krigen i Ukraina. De ideelle organisasjonene merker fremdeles etterdønningene av pandemien, og før de fikk muligheten til å omstille seg til en ny normal etter pandemien ble neste krise kastet i fanget på dem. 2022 har vært et utfordrende år for ideell sektor.

Høringssvar Prop 1 LS Skatter, avgifter og toll 2023 Tabell 1.10 S. 36

Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner er nominelt videreført

I første omgang mener vi at fradragsgrensen bør heves tilbake til 2021-nivå og på sikt trappes opp ytterligere for å styrke insentivene til å gi. Andre insentiver som funger er å øke andelen det gis fradrag for.

I dag får privatpersoner og næringsdrivende fradrag på lik linje for inntil 25.000 kr. Av disse gis det 22% fradrag. Dette innebærer at både privatpersoner og næringsdrivende kan få opptil 5500kr i fradrag per år for sine gaver. For å styrke insentivordningen må fradragsprosenten økes, eller nivået på fradragsgrensen heves.

Å styrke ideell sektors finansieringsgrunnlag er en effektiv metode for å utføre mer velferd for sivilsamfunnet. Smart utnyttelse av effektiv velferd er helt avgjørende for å få alle med igjennom utfordringene den høye inflasjonen fører med seg. En økning av skattefradraget til frivillige og ideelle organisasjoner representerer en samfunnsøkonomisk gevinst fordi frivillig alltid vil få mest mulig ut av hver krone. Styrket velferd kommer de som er dårligst rustet for sterk prisvekst til gode. Vi er der når det gjelder, men vi er avhengige av effektiv finansiering for å levere.

I henhold til satellittregnskapet for 2018 kommer omtrent 55% av finansieringen i sektoren av private inntektsskapende aktiviteter. Skattefradragsordningen representerer slik både et insentiv til å gi, men også et gode for giveren.

Fundraising Norge foreslår:

• Å heve skattefradraget for gaver til frivillige og ideelle organisasjoner fra dagens nivå på 25.000 kr til 50.000 kr for privatpersoner.
• Å øke fradragsprosenten for å styrke insentivordningen ytterligere.
• Å heve skattefradraget for gaver til frivillige og ideelle organisasjoner gitt av private næringsdrivende til 100.000 kr, og at fradraget på sikt trappes opp mot 5.000.000 kr.

Fundraising Norge og Frivillighet Norge deler flere av de samme innspillene og taler derfor på vegne av en samlet frivillig sektor.

Med vennlig hilsen

Siri Nodland
Generalsekretær

908 78 718

Fundraising Norge

Øvre Slottsgate 3

0157 Oslo

Vi i VPFF er opptatt av at AS Norge går godt på alle plan, og vi har ingen egen agenda for budsjettpostene. Vi har ikke sterke oppfatninger om utgiftspostene. Inndekningen, derimot, bekymrer oss.  Linjen i budsjettet er ikke næringsvennlig, den er ikke aksjonærvennlig, og den gir ikke rette signaler om behovet for utvikling av norsk næringsliv basert på tilførsel av risikokapital og kompetanse/motivasjon fra lokale eiere.

Det er med stor bekymring vi registrerer de negative reaksjonene til internasjonale investorer på den foreslåtte skatteendringen for oppdrettsselskapene spesielt, og de andre brå skatteendringene mot næringslivet generelt. Oslo Børs har sammen med våre foretak brukt flere årtier på å etablere tilliten til det norske kapitalmarkedet ute blant de store finansforvalterne internasjonalt. Kombinert med stabile og fornuftige rammevilkår for norsk næringsliv over flere år, og et solid Finanstilsyn som sikrer at spillereglene blir fulgt, har disse investorene i økende grad tatt del i finansieringen av norsk næringsliv. Vi ser det tydelig i våre tall over aksjeemisjonene vi gjør for børsnoterte selskaper, at vi i Norge har klart å hente inn betydelige milliardbeløp for å finansiere vårt hjemlige næringsliv med internasjonal kapital. Dette gjelder spesielt de store norske bedriftene og de store emisjonene. Det er grunn til å minne om at 40% av verdiene på Oslo Børs er eiet av internasjonale investorer, og vi ser i våre tall at i enkelte store aksjeemisjoner har opp mot 80% av totalbeløpet kommet utenfra.

Det er uvisst hvordan dette tillitsbruddet og den endrede oppfatningen av Norge og Oslo Børs i negativ retning vil slå ut på den fremtidige internasjonale investeringsviljen i Norge og vårt næringsliv. Å gjennomføre en så drastisk endring i skattebyrden for en sektor for å saldere et statsbudsjett er unorsk. Slike endringer har vi søkt gjennom bred politisk enighet, slik at vi ikke utsetter næringslivet og eiere for brå endringer avhengig av hvilke partier som er i regjering. Det er dette bruddet med forutsigbarhet internasjonale investorer reagerer sterkest på.

Norge er et lite land, og våre børsnoterte foretak er med få unntak meget små i internasjonal målestokk. Det betyr at institusjonelle forvaltere av kapital internasjonalt ikke tar særlig stor risiko ved ikke å være investert i Norge. Utviklingen med forutsigbarhet og rasjonelle tilpasninger for å legge til rette for verdiskapning og lønnsomhet i næringslivet har vært bærebjelken for tilliten til investorene utenfor Norge, og som har gjort at de allikevel har kommet med risikokapital til vårt norske næringsliv. Denne endringen vil ikke gå upåaktet hen.

Videre er vi sterkt bekymret for effekten av den økte arbeidsgiveravgiften. For den delen av næringslivet i Norge som er utsatt for internasjonal konkurranse, vil denne økningen innebære en klar forverring av konkurranseevnen. Innenlands er det grunn til å vente at denne økningen vil resultere i forskjellige tilpasninger som oppsigelser og/eller høyere priser ut mot sluttkunder. 

Våre medlemsforetak i Finans er allerede rammet av den forhøyede arbeidsgiveravgiften og vil med dette forslaget få en ny 5% økning. Våre norske ansatte vil med dette bli yttelrigere mer kostbare enn ansatte i andre Nordiske land der flere av våre foretak har operasjoner. En dreining mot færre ansettelser i Norge kan ventes.

Kombinert med økningen i skatt på utbytte og formueskatt blir hovedinntrykket at regjeringen driver en farlig negativ politikk rettet mot de som skaper verdiene velferdsstaten er avhengig av.