Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Norges museumsforbund (NMF) og vår fagseksjon Samisk museumslag (SML) arbeider for å styrke de samiske museene faglig og ressursmessig. Vi har de senere årene utformet en rekke innspill og høringssvar knyttet til museene under Sametinget og flere tema som berøres i Meld. St. 16 (2021-2022) Samisk språk, kultur og samfunnsliv. Vi minner om disse.

Museene under Sametinget bidrar til å bevare, formidle og forvalte den samiske kulturarven og samiske kulturmiljøer. I tillegg genereres det ny kunnskap gjennom forskning, innsamlings- og dokumentasjonsarbeid i museene. Museene har mange ansatte med forskningskompetanse sett i forhold til størrelsen på institusjonene. Det hindrer museene i å ta ut forskningspotensialet sitt fullt ut. Museene er sentrale institusjoner både for å spre kunnskap om ulike deler av samisk kultur og historie samt materiell og immateriell kulturarv til den samiske befolkningen og et bredt publikum i Sápmi. De er viktige i arbeidet med å øke kunnskapen om og forståelsen for samer, samisk kultur og historie. Her kan museene også bidra mer dersom de styrkes økonomisk slik at de kan videreutvikle og utvide dette arbeidet. 

De seks samiske museumsenhetene er attraktive turistdestinasjoner og viktige arenaer for utvikling av kulturturisme. De bidrar til lokal og regional utvikling av samiske kreative næringer og samisk reiseliv generelt, der samisk språk og kultur utgjør kjernen i næringsutviklingen. Som kompetansesentre spiller museene en viktig rolle i sammenhengen mellom språk, kultur og næring. Interessen for samisk kunst og kultur har de siste årene vært betydelig både i Norge og internasjonalt, så det er potensial for å nå videre ut. 

Språk er nært knyttet til immateriell kultur og gjenstandssamlingene i museene, og «rett til permisjon med lønn for å øke samisk språkkompetanse», kan bidra til språkutvikling i museene på en god måte.  Det er viktig for å dokumentere samlingen, men også i arbeidet med å holde språket knyttet til materiell og immateriell kunnskap levende. Museumsforbundet mener derfor det er viktig at det ikke bare er ansatte i skoler- og utdanningsinstitusjoner som bør kunne benytte seg av dette, men også ansatte i andre faglig relevante institusjoner. Dette gjelder særlig samiske museer i kommuner som vil være del av det samiske språkområdet. Et av de nasjonale kulturpolitiske målene i Barne- og ungdomskulturmeldingen er nettopp å styrke de samiske språkene. Samtidig fremheves det at kunst- og kulturuttrykk er avhengige av sterke og vitale språk. 

Språkutvikling er viktig også for museene, både fordi flere av dem også fungerer som språksentre, men også for å oppnå et nødvendig faglig grunnlag er mange avhengige av økt kunnskap i samiske språk. Flere av museene samler, bevarer, formidler og forsker på materiale relatert til de samiske språkene i Norge. For å ivareta de samiske gruppenes interesser, også språklig, kan et økt kompetansefokus på de samiske språkene gjøre museene bedre rustet som en sosial læringsarena for alle. Der de samiskspråklige ikke finner sitt språk i lokalsamfunnet, kan det opprettes kontakt med relevante museer, for å utvikle løsninger som kan gjøre de samiske språkene levende i nærmiljøet og øke språkenes status. Her kan økt samisk språkkompetanse gi uttelling begge veier. 

Museene er kunnskapsbanker og arbeider for å integrere, spre kunnskap og være steder for gjenkjennelse for utsatte grupper. Mange steder er museet den viktige kunnskapsprodusenten og -formidleren i lokalsamfunnet. Synlige og språkbevisste museer kan bidra til å nå de overordnede språkpolitiske målene for de samiske språkene. Utdanningspermisjon med lønn vil også kunne øke rekrutteringsgrunnlaget for museene. 

Museene er en hovedarena for formidling av kulturarv til barn og unge og samisk språkkompetanse en forutsetning i dette arbeidet. Når museer bli mer tilgjengelige, skaper de mer tilhørighet, vekker identitetsfølelse og bidra til større innsikt i de samiske samlingene. Mange museer har et sterkt ønske om å bidra til å formidle og skape forståelse for flerspråklighet og ta vare på hele historien, fortellingene samt språket som beskriver for eksempel duodji eller arbeidsprosesser. Flere museer har ønske om å arbeide mer systematisk med samisk både som fagspråk og administrativt og det arbeides for å utvikle nomenklatur slik at utrykk og benevnelser kan registreres og dokumenteres for ettertiden. Organisatorisk drives mye av det samiske språkarbeidet gjennom spesielle prosjekter og forskningssamarbeid med andre institusjoner, organisasjoner eller personer som er relevante for de samiske samfunnene. De samiske museene mottar imidlertid ikke tospråklighetsmidler for å kunne arbeide administrativt og faglig med samiske språk.

I Hurdalsplattformen står det også at regjeringen ønsker å «forbedre etablerte refusjonsordninger og etablere nye ordninger til kommunene for å styrke samisk språkopplæring og øke antall språkbærere». Dersom de samiske språkene skal styrkes og bevares, har fylkeskommunene et ansvar og kommunenes arbeid innen språk, kultur og samfunnsutvikling må etterfølges med tilskuddsmidler.

Museumsforbundet og SML mener at både regjeringen, fylker og kommuner må bidra med ressurser til dette arbeidet og til arbeidet i museene generelt slik at man sikrer bevaring av og videreføring av viktig kulturarv samt tilbakeføring av samlinger gjennom Bååstede-prosjektet. Museene under Sametinget har i dag mer begrenset støtte fra kommune og fylkeskommune enn de fleste museene i Det nasjonale museumsnettverket. Økt støtte vil ruste museene til å gi mer tilbake til samfunnet, og gjøre det mulig å gripe fatt i flere aktuelle tema.

NMF og SML støtter den foreslåtte satsingen på handlingsplan mot samehets. Av kunnskapsrapporten til Minotenk går det frem at rasisme og diskriminering også henger sammen med likestillingsbegrepet, og at mekanismene som driver frem rasisme og diskriminering forhindrer reell likestilling (s.11). Begrepene er knyttet mot innvandring så vel som mot nasjonale minoritetsgrupper; samer, romfolket, romani, skogfinner, kvener og jøder. Museumsforbundet mener at det er nødvendig å ta med hele bredden av utfordringer og forståelse av problematikken inn både i arbeidet med en handlingsplan mot rasisme og diskriminering og mot samehets.

Mange departementer har ansvar for områder som berører den samiske befolkningen, næringsutvikling og de samiske museene. For å få til god utvikling er god dialog mellom departementene viktig, men også med fylkeskommuner og kommuner.

Sametinget bemerker at stortingsmeldingen ikke varsler noen styrking av samenes rettighetssituasjon eller rammebetingelser, og at spørsmål om menneskerettigheter og arealinngrep ikke blir adressert. Både Stortingsmeldingen og Hurdalsplattformen formulerer noen mål og ambisjoner for å styrke samisk språk, kultur og samfunnsliv, men mangler konkrete tiltak og strategier for hvordan regjeringen akter nå disse målene.

I en framoverskuende melding må regjeringen være villige til å presentere konkrete strategier og tiltak for å oppnå de samepolitiske ambisjonene presentert i stortingsmeldingene. For å sikre forutsigbarhet og kontinuitet må det være slik at arbeidet med meldingen fortsetter, selv om det er stortingsvalg og/eller regjeringsskifter. Sametinget forventer at regjeringen i meldingene våger å foreslå og forplikte seg til en mer ambisiøs samepolitikk for å følge opp meldingene på kort og lang sikt.

Regjeringens ambisjoner på det samepolitiske feltet presentert i stortingsmeldingen vil ikke kunne dekkes innen de eksisterende budsjettrammene. Sametinget forventer at de årlige meldingene følges opp med tiltak og økte bevilgninger til Sametinget og andre sentrale aktører og institusjoner innen samisk språk, kultur og samfunnsliv. Det forutsettes at bevilgninger til Sametinget gis uten føringer og øremerkninger, slik at Sametingets økonomiske selvbestemmelse sikres.