Representantforslag frå stortingsrepresentantane Liv Kari Eskeland, Ingunn Foss, Lene Westgaard-Halle, Turid Kristensen og Anne Kristine Linnestad om revidering av brukthandellova for å sikre god sirkulærøkonomi

Vi går rett på sak; det må bli enklare å starte opp og drive gjenbruksverksemd i Noreg! Bidraget gjenbruksbutikkar gir innan gjenbruk av ressursar er sjølvsagt viktig. Men kanskje endå viktigare er gjenbruksbutikkane sitt bidrag for å endre forbrukarar sine vanar og haldningar.

Dei siste par åra har det dukka opp mange ulike gjenbruksinitiativ med forretningsmodellar ein ikkje tidlegare har sett. Fleire av desse har på ulike tidspunkt funne ut at dei ikkje har drive i samsvar med lovverket, då ein plutseleg har blitt gjort merksame på brutkhandelslova. Dette gjeld ikkje berre små og urøynde oppstartsbedrifter, men også til dømes Bergans. Dei måtte stenge ned sitt gjenbruksinitiativ ein periode i påvente av innvilga brukthandelsløyve. Dette viser tydeleg at dagens løysing med løyve og eige lovverk verken er intuitivt eller hensiktsmessig når sjølv erfarne aktørar går i fella.

Upscale AS er ein liten gjenbruksbutikk på bygda som sel brukte klede og abonnement på klesbyte. Vi kjem med dette høyringsinnspelet på vegne av fleire liknande små gjenbruksverksemder frå heile Noreg; Egna AS, Butikken? AS, Green Dawn AS, Loppeliten AS, Prisløs AS, Fellesskapet Kristiansand AS, The Treasure Box AS, Det Gule Hus AS, Unikum Design AS, og Kirppis Norge AS. 

Vi er dei små bedriftene som gjer gjenbruk nært, personleg og tilgjengeleg for folk flest - gjerne der ein ikkje skulle tru det var mogleg å drive kommersielt gjenbruk. 

Våre innspel og forslag er som følgande:

Brukthandelsløyve:

Ordninga med brukthandelsløyve blir erstatta med ei betre registrering i Brønnøysundregistrene. I registreringsprosessen blir det spesifikt spurt om ein skal drive handel med brukte varer. Dette fører til at ein blir registrert som verksemd som driv brukthandel. Dette vil gi politiet betre overblikk over brukthandlarar enn i dag, der mange ikkje ein gong veit dei skal søke løyve. Det vil også spare politiet for ressursbruk i tilknytning til handsaming av løyver.

Vi gjer også komitéen merksam på at det verkar å vere store regionale skilnader på korleis politiet handsamar løyvene; både når det gjeld bruk av tidsavgrensing og unnatak for protokollføring, samt behandlingstid før innvilging av løyve. Vi har også erfart at løyve vert gitt munnleg med lovnad om skriftleg løyve, men at løyvet aldri dukkar opp skriftleg.

I brukthandelslova §2 står det “Ein må ha løyve alle stader der verksemda vert driven, både på innkjøpsstad og salsstad.” Dette gjer det umogleg å delta på torgdagar eller ha pop-ups slik andre butikkar kan. Om det er essensielt å halde oversikt over dette, foreslår vi eit orienteringsskjema i altinn der verksemder kan registrere mellombelse utsalsstadar fram til t.d. dagen før salet startar på den nye staden.

Moglegheita for tidsavgrensing av brukthandelsløyve skapar lite tryggleik for drivarar, og gjer det lite føreseieleg å satse på utvikling av eigne konsept. Vi foreslår at dette blir fjerna, men at det i staden blir innført moglegheit for at politiet kan søke om å innføre særskilte og tidsavgrensa tiltak for verksemder der politiet klarer å dokumentere ein høg risiko for heleri eller kvitvasking.

Brukthandelsforskrifta §9 - Den handlande må ikkje ta imot ting frå personar under 18 år

Denne paragrafen står i vegen for at born og unge kan bli miljømedvitne og gjere eigne tiltak for å bli miljøvenlege. Vi foreslår at denne paragrafen blir fjerna, slik at born og unge kan ha ansvar for eige forbruk. 

I distriktsnoreg er det svært mange ungdomar som bur på hybel medan dei går på vidaregåande. For desse kan ulike klesbyteordningar vere viktig både for deira miljøvanar og haldningar, men særskilt også for lommeboka.

I dei omstender gjenbruksverksemda har ein forretningsmodell som krever ei kontrakt (abonnementsordningar o.l.) mellom seljar og kjøpar, må denne sjølvsagt inngåast med ein føresett for dei som er under 18 år. Men lovverket bør opne for innlevering av brukte gjenstandar og klede uavhengig av alder.

Brukthandelsforskrifta §10 - Protokollføring

Protokollføringa som lovverket legg opp til, er truleg det som tar knekken på dei fleste gjenbruksinitiativ som ønskjer å satse på “vanlege forbrukarar”, og på den måten nå ut til massane for å endre deira forbruksvanar. 

Eit døme frå Upscale illustrerer dette. Upscale med 1,1 årsverk mottar årleg om lag 20.000 plagg frå forbrukarar i nærområdet. Protokollføring etter dagens lovverk vil ut frå registrert tidsbruk på bulkregistrering ta 60% av eit årsverk. Og då har ein mindre enn halvparten av arbeidskapasiteten igjen på sortering av klede, klargjering, sal, marknadsføring, økonomi, forretningsutvikling osv.

Vi foreslår eit generelt og automatisk unnatak frå protokollføring for alle verksemder der over 80% av omsetninga av brukte varer har utsalspris lågare enn 10.000kr (indeksregulert). Unnataket er basert på førre års omsetning. Første år er alltid unnatatt.

Politiet kan her òg søke om å få innføre særskilte og tidsavgrensa tiltak for verksemder der politiet klarer å dokumentere ein høg risiko for heleri eller kvitvasking.

Brukthandelsforskrifta §11 - 14-dagersregel

Denne regelen er konkurransevridande då brukthandelsverksemder ofte først får innlevert klede for ein ny sesong når vanlege butikkar har fått desse ut på stativa. Då innser forbrukarane at dei ønskjer å byte ut det gamle dei har, og leverer inn til gjenbruksbutikkar. Om ein i tillegg må halde varene 14 dagar på lager før sal, er ein spelt sjakk matt. For dei som er unnateke protokollføringsplikt, er det uansett ikkje noko poeng med denne regelen.

Vårt forslag er at denne paragrafen forsvinn, men at den blir lista opp som eit forslag til kva politiet kan gjennomføre ved innvilga løyve om å innføre særskilte og tidsavgrensa tiltak i høve driftsrutiner.

Tilstøytande lovverk som treng tilpassing

Enkelte gjenbruksbutikkar brukar virtuelle valutaer og avansesystem for utrekning av mva. Då dokumentasjonsplikta bokføringsforskrifta legg opp til for avansesystemet er høvesvis lik den som i dag er i brukthandelsforskrifta, vil nokre verksemder, sjølv med unnatak frå protokollføring i høve brukthandelslova, likevel måtte dokumentere og protokollføre uhensiktsmessig mykje. Vi rår til at det blir gjort tilpassingar i dette bokføringslovverket som kan samkøyrast med endringane i brukthandelslovverket.

Framtidas gjenbruksverksemder

Som siste punkt ønsker vi å understreke viktigheita av at det komande regelverket ikkje lar seg avgrense av forretningsmodellane blant dagens gjenbruksverksemder. Vi oppmodar til formuleringar som kan opne for nye og spennande forretningskonsept i framtida. 

Då eksisterande brukthandelslov blei skriven, var det vel få som hadde sett for seg at ein skulle handle brukte klede med “grøn karma” i Bergen, og at ein skulle ha moglegheit for å ha familieabonnement på klesbytte på vesle Sandane.

Skal ein nå fram med grøn vekst, og eit sirkulært handlemønster i Noreg, er det svært viktig at det blir lagt til rette for at kommersielle aktørar kan drive dette. Gjenbruk er ikkje berre velferd drivne av velgjerande organisasjonar - det er retninga for framtida si næringsutvikling!

Det vises til dok-8-forslag om brukthandelregelverket fra representantene Liv Kari Eskeland, Ingunn Foss, Lene Westgaard-Halle, Turid Kristensen og Anne Kristine Linnestad og den kommende komitehøringen om forslaget.

NHO Service og Handel ønsker i den anledning å gi kommentarer til dagens brukthandelslov.

Vårt primærsyn er at det fortsatt skal være seriøsitetskrav til driftere av brukthandelsvirksomhet. Handelskanalene er i dag mange, både gjennom fysiske og digitale handelsarenaer. Arenaene må sikres likere rammer som gjør at konseptene kan overleve og utvikles. I dag er det kun 3 prosent av produktene som gjenbrukes. Å kjøpe brukt, bør bli like vanlig og enkelt som å kjøpe nytt.Brukthandelsloven er 23 år gammel. Vi mener at virkemidlene for transparens i regelverk eller praksis ikke er tilrettelagt for moderne forretningsførsel. Det har vokst frem flere store digitale plattformer hvor private kan selge brukte varer uten å rammes av brukthandelloven. Samtidig må alle butikker som tar imot varer, klargjør disse og selger dem ut igjen, forholde seg til lovens krav. Dette skaper konkurransevridning.

Lovverk og praksis må forenkle, digitalisere og modernisere bedriftenes dokumentasjonsbyrde. Bedrifter har også gitt tilbakemelding om frustrasjon over forskjeller i lokal praksis. Våre forslag til endringer, følger nederst i dette dokumentet .

Brukthandel, konkurranse på like vilkår og bærekraft

Det er fortsatt nødvendig med lovkrav som sikrer trygghet mot flere typer kriminalitet (heleri, skatt og arbeidslivskriminalitet). Fravær av offentlig regulering er skadelig for samfunnet, samt gir heller ikke tilstrekkelige rammer for konkurranse på like vilkår.

Med bedre tilretteleggelse kan handelsaktører utvikle flere forretningsmodeller som øker gjenbruk av produkter. I så måte må ikke det formelle regelverket, eller praksis, stå i veien for den utviklingen.

Endringene må sikre at gründere og andre aktører i handelen opplever det formålstjenlig og lønnsomt å velge brukthandel som en del av sin forretningsløsning. Flere aktører opplyser at de har avventet, eller valgt å ikke ekspandere, sin virksomhet på området. Årsaken er at tidsbruken er uforholdsmessig og kravene omstendelige, byråkratiske og lite kostnadseffektive. Bedriftene har oppgitt flere konkrete problemområder som virker løsbare, og de er listet nedenfor.

Forretningsutvikling på området

Tradisjonelle butikker ser i økende grad på hele kjeden av deres virksomhet. Eksempler fra våre medlemsbedrifter er oppløftende:

IKEA: Har åpnet gjenbruksbutikk som en butikk i eksisterende varehus. Gjenbruksbutikken omfatter både utgåtte, ubrukte produkter og utstillingsmodeller, samt brukte møbler kjøpt tilbake fra kundene som er reparert eller vedlikeholdt før de kommer ut for salg igjen. Produktene i gjenbruksbutikken er så populære at de forsvinner umiddelbart. IKEA tester også ut samarbeid med avfallsanlegg for å sortere ut brukte møbler de kan gjenselge.

XXL: Har utviklet et helt nytt konsept med salg av brukte telt, soveposer, ryggsekker og turtøy. Melhus-bedriften Barents Outdoor reparerer og sertifiserer friluftsutstyret, som deretter selges på nytt hos XXL.

Fretex: Selskapet er Norges største secondhandkjede. Landsdekkende brukthandelskjede som tar imot, klargjør og selger produkter både fra privatpersoner og fra bedrifter. Produkter mottatt fra virksomheter er både brukte og helt nye varer fra overskuddslager.

Thune: Som en seriøs aktør i gullsmed- og urbransjen driver de med butikkdrift og salg av nye produkter, i tillegg til egen produksjon av sølv/gull produkter med gjenbruk av innsamlede materialer. Ved gjenbruk / redesign av gull som utgjør en sentral andel av arbeidet til gullsmedene, gjelder brukthandelslovens regler.

Synsam: Har etablert sin første outlet i Norge etter vellykket drift i Sverige. Outlet selger resirkulerte og brukte briller som har fått nytt liv og kan selges på ny til forbrukere.

Bedriftsoppfatninger, endringsområder og forslag

Felles for våre medlemmer er at de ser behovet for en modernisering av regelverket som gjør det enklere å samle inn, og å selge produktene. Lovverket oppfattes lite innrettet mot dagens salgsvirksomhet av brukte gjenstander blant landsdekkende og veletablerte aktører. Det er tidkrevende og ressurskrevende med listeføring og oppbevaring, og til dels ulik praksis i kommunene. Selv om det er mulig for store aktører å få dispensasjon og felles godkjenning for sine utsalgssted samt listeføring, er det et uttalt og

forent ønske å forenkle og modernisere lovverket. Dagens lovverk bidrar til å holde andelen av gjenbrukte produkter nede. Flere vi har vært i kontakt med, har bekreftet at regelverket hindrer dem i å øke satsning på salg av gjenbrukte varer. Dette gjelder både brukthandlerlovens fordyrende bestemmelser, og at det må legges på full mva-sats på 25 prosent på brukte varer. Begge deler har stor betydning for mulig kostnadseffektiv og lønnsomt bruktsalg.

På samme tid, må hensynet bak dagens lovverk ivaretas. Verdiskapningen for de beste bedriftene til å skape bærekraftige forretningsutvikling, må ikke bli undergravd av virksomhet bygd på heleri, finansiell- eller arbeidskriminalitet. Derfor er det gode grunner for at slik næringsvirksomhet fortsatt skal ha en eller annen form for godkjenning, hvor politiet har en rolle.

Vi vil derfor at formålet og rammer for lovverket består, men for at det skal bli tilstrekkelig lønnsomt, må man endre regler om:

· I dag gjelder godkjenningen et år av gangen. For det som er veletablerte og transparente virksomheter er dette ikke hensiktsmessig og tidshorisonten bør utvides til minst tre år.

· Forutsigbarhet og utvidelse av praksisen om sentral godkjenning for bedrifter som driver kjedevirksomhet, slik at alle butikker i en kjede kan godkjennes i en og samme søknad

· Godkjenningen kan med fordel moderniseres slik at den ivaretar behovet for kontroll og gjør dagens krav om listeføring overflødig. Eventuelt må man forenkle kravet til listeføring over hvem som har levert inn varer, samt de enkelte varene som er levert inn. Dette må da digitales, og det må utvikles en sentral og felles løsning. Vi mener det er behov for en rekke unntak dersom listeføring videreføres, blant annet for bedrifter som er mottaksapparat for egne solgte produkter, og som klargjøres og selges igjen.

· Gjenstander skal oppbevares i 14 dager før de kan selges. Dette er for lenge, fordyrende og utfordrende å gjennomføre i praksis for butikker, og er direkte til hinder for mottak og omsetning av en stadig økt mengde varer til bruktmarkedet. Det bør vurderes å fjerne denne plikten helt. Eventuelt fjerne plikten som en hovedregel, men med noen avgrensede og definerte unntak.

Videre prosess

Vi håper innspillene er nyttige i arbeidet og bidrar gjerne i etterarbeidet med bedrifter som opplever loven og praksisen som unødvendig byråkratisk. I den anledning: ta gjerne også kontakt med advokat Johan Henrik Bjørge i NHO Service og Handel på epost jhb@nhosh.no for utdypning.

Framtiden i våre hender takker for anledningen til å komme med innspill til komiteen. På vegne av våre vel 45 000 medlemmer, benytter vi vårt høringsinnspill til å støtte forslaget om å fjerne barrierer for sirkulær drift i varehandelen.

Framtidens varehandel er sirkulær

Norges økonomi er bare 2,4 prosent sirkulær. Det er langt under det globale estimatet på 8,6 prosent og milevis unna EU og EØS. Circularity Gap Norway estimerer at norsk økonomi kan bli 45,8 prosent sirkulært ved å omstille norsk næringsliv.¹ Sintef estimerte i 2021 at en omlegging til sirkulærøkonomi vil kunne tilby 20 000 nye arbeidsplasser her til lands.²

Her er det med andre ord et stort potensial. Vi må få på plass mekanismer som sikrer lavere behov for materialuttak av jordskorpa, gjennom mer effektiv bruk av ressursene. Et enkelt sted å starte er ved å holde varer som allerede er produsert i et lenger livsløp. Brukthandel er en vesentlig del av løsningen, og en næring med stort potensiale for vekst. Framtidens varehandel består av hybride løsninger av både resirkulerte, nye og brukte varer. Mange aktører er allerede er i gang med utleie, abonnementsløsninger og bruktsalg i butikker som også driver innen nysalg. Flere næringsdrivende i dette segmentet melder om brukthandelloven som en vesentlig barriere for å etablere, eller utvide, virksomhet innen bruktsalg.

Intensjon til hinder

Brukthandellovens intensjon om å hindre heleri og hvitvasking bør innrettes mot bransjer som er spesielt utsatt for vinningskriminalitet, og ikke hele brukthandelfeltet. Dagens lovtekst gjør at aktører som omsetter brukte tekstiler omfattes av krav om løyvesøknad for ansatte, protokoll og merking av varer og en karantenetid for varelager på 14 dager. Dette er en vesentlig hemsko, som gjør at flere handelsbedrifter som vurderer å satse på å ta inn brukte varer, bearbeide dem og selge dem på nytt, dropper dette i møte med kostnadsdrivende krav. Det kunne vi lese av Virkes uttalelse til Finansavisen i mai 2022.

Det kan være legitime grunner til at segmenter som omsetter brukte varer av høy verdi, har behov for reguleringer som sørger for en seriøs bransje forbrukeren kan ha tillitt til. Likevel bør ikke disse hensyn stå til hinder for sirkulære forretningsmodeller i den øvrige varehandelen.

Mulige unntak: Protokoll, karantene og løyve

Realiteten for mange brukthandelaktører innen klær og utstyr er at de risikerer å ilegges bøter eller må ta kostnadene ved å ha store varebeholdninger over tid, og at de taper i konkurransen mot nysalg-aktørene. Protokollføringskravet er svært tidskrevende, og bedriftene beskriver å bruke uforholdsmessig stor andel av sin arbeidskapasitet å veie og beskrive varer i et komplisert register.

Derfor foreslår Framtiden i våre hender at brukthandelloven som et minimum bør revideres med intensjon om å unnta brukthandel av klær og utstyr fra lovens virkeområde. Det kan være gjennom å innføre unntak på varegruppenivå i lovens forskrift, eventuelt å innføre en pris- eller omsetningsbasert terskelverdi for unntak av krav om protokollføring og karantenetid.

Flere brukthandelaktører melder også om løyvekravet står til hinder for etablering av drift, og er kilde til usikkerhet. Det er tidkrevende å få løyvet og selve løyvet er tidsbegrenset. Det er også tilknyttet det omsøkte lokalet for virksomheten. Tidsbegrensningen representerer en usikkerhet sett i forhold til leiekontrakter, og at løyvet er knyttet til ett lokale hindrer mulighet for ambulerende utsalgssteder på markedsdager og lignende. Framtiden i våre hender støtter derfor brukthandelaktørenes eget forslag om et registreringskrav framfor krav om å søke løyve for aktører som ønsker å omsette varer som brukte klær og utstyr. Det vil gi brukthandelaktørene bedre mulighet til å konkurrere på lik linje med andre nøringsdrivende innen detaljhandelen.

Sirkulær næringsutvikling

Framtiden i våre hender mener lovens intensjon bør kunne ivaretas uten at det står til hinder for omleggingen til sirkulære forretningsmodeller som vi er nødt til å styre mot. Nærings- og fiskeridepartementet konkluderte nylig i en tolkningsuttalelse at aktører som driver brukthandel som frivillig virksomhet ikke blir omfattet av brukthandelloven. Det er bra, men framtidens varehandel er ikke drevet utelukkende av frivilligheten. Vi trenger en aktiv næringspolitikk som gir sirkulære forretningsmodeller konkurransekraft og gjør det lønnsomt å drive miljøvennlig. Oppsummert foreslår vi som et minimum følgende revidering i Brukthandelloven, for å bidra til næringsutvikling til sirkulære forretningsmodeller i varehandelen:

• Unntak på varegruppenivå i lovens forskrift, eventuelt å innføre en pris- eller omsetningsbasert terskelverdi for unntak fra krav om protokollføring og karantenetid.
• Innføre et registreringskrav for aktører som ønsker å omsette brukte varer innen kategorien klær og utstyr, som alternativ til dagens krav om å søke løyve.

Åsa Paaske Gulbrandsen
Politisk rådgiver

Kontakt: aasa@framtiden.no

Noter:

1: Circularity Gap Reporting Initiative, 2021. 

2: SINTEF 2020, Studie av potensialet for verdiskaping og sysselsetting av sirkulærøkonomiske tiltak.

Naturvernforbundet takker for anledningen til å komme med innspill. På vegne av våre vel 37 000 medlemmer, benytter vi vårt innspill til å støtte forslaget om å fjerne barrierer for sirkulær drift i varehandelen. 

Vårt materielle forbruk forårsaker store miljøproblemer globalt, som klimagassutslipp, lokal forurensing, overforbruk av natur ressurser og forsøpling. Vi må både endre og redusere vårt materielle forbruk. Det er viktig å innrette politikken slik at vi fremmer bedre ressursefektivitet i både design, produksjon, bruk og ombruk. Dagens økonomi er svært lineær, hvilket betyr at fossile og ikke fornybare ressurser utvinnes i et økende tempo, og inngår i et kretsløp der produkter har kort levetid og raskt blir til avfall eller i beste fall går til gjenvinning.

Om brukthandelloven:

Naturvernforbundet har i flere år påpekt at dagens regelverk er til hindring for bruktmarkedet, og gjør det unødvendig byråkratisk å skulle operere innenfor dette feltet. Derfor støtter vi forslag om å oppheve brukthandelloven med noen presiseringer.

Lovens intensjon kan oppnås uten å være til hinder for miljøet
Naturvernforbundet mener at brukthandellovens intensjon om å hindre heleri og kriminell økonomisk aktivitet kan oppnås uten å legge uforholdsmessige hindringer for etablering og drift av brukthandel. Den eksisterende loven gjør det krevende for næringsaktører som vil satse på bearbeiding og salg av brukte varer å kunne drive økonomisk bærekraftig i konkurranse med aktører som selger nye varer.

Protokoll og karantene:
Brukthandelaktører innen segmentet klær og utstyr risikerer å ilegges bøter eller må tåle store kostnader knyttet til oppbevaring av store varebeholdninger over tid. Dette bidrar til at brukthandels-aktører taper i konkurransen mot nysalg-aktørene. Protokollføringskravet er og svært tidskrevende.

Klær og utstyr bør derfor unntas brukthandellovens virkeområde. Dette kan gjøres gjennom å innføre unntak på varegruppenivå i lovens forskrift, eventuelt å innføre en pris- eller omsetningsbasert terskelverdi for unntak av krav om protokollføring og karantenetid.

Krav om løyve:

Flere brukthandelaktører melder også om at løyvekravet vanskeliggjør etablering av drift; det er både tidkrevende å få løyvet, og deretter er det både tids- og steds begrenset. Det reduserer muligheten til å delta på markedsdager og lignende. Disse begrensningene har ikke nysalgsegmentet. Naturvernforbundet støtter derfor forslag om et registreringskrav framfor krav om å søke løyve for disse aktørene. Det vil gi større grad av likhet mellom krav til brukthandleaktørene og andre næringsdrivende innen detaljhandelen.

Samtidig mener vi det er viktig å beholde deler av bevillingssystemet som er innrettet mot bruktbilsalg. Dette har særlig en sammenheng med reklamasjonstiden på bilsalg, som er 5 år fra firmaer og 2 år på salg av bruktbiler fra privatpersoner. Dersom brukthandelbevillingen forsvinner helt frykter vi at flere selgere vil flytte salget fra firma til privatpersoner, og dermed at reklamasjonstiden går ned. Vi mener likevel det burde være mulig å forenkle systemet noe, så lenge hoved essensen fortsatt består.

Aktører omfattet av loven:
Nærings- og fiskeridepartementet konkluderte nylig i en tolkningsuttalelse at aktører som driver brukthandel som frivillig virksomhet ikke blir omfattet av brukthandelloven. Naturvernforbundet støtter denne tolkningen, men vil samtidig påpeke at framtidens varehandel ikke er drevet av frivilligheten. Vi trenger en aktiv næringspolitikk for hele landet, som gir sirkulære forretningsmodeller konkurransekraft og er lønnsomt for både næringsdrivende og forbrukere.

Det er viktig for Naturvernforbundet å understreke at å fjerne brukthandellova bare er første skritt i retning av en mer sirkulær økonomi, og at det fortsatt gjenstår mye arbeid før Norge virkelig kan bli et sirkulært samfunn. Vi ber regjeringen videre ha særlig fokus på følgende områder:

Andre tiltak for å fremme brukthandel:

Offentlig anskaffelser av brukte produkter og reparasjon

For å redusere miljøbelastningen ved innkjøp er det en svært god løsning å kjøpe brukte produkter. Men regelverket er i dag en hindring for at offentlige innkjøpere kan bruke bruktmarkedet for å få tak i produkter og tjenester som trengs. Det må gis veiledning til offentlige innkjøpere om hvordan skaffe kvittering og ordne med transport når man kjøper brukte produkter, eller låner eller leier produkter. Videre er det viktig at regelverket om offentlige anskaffelser må ta høyde for at innkjøp i stor grad bør være innkjøp av tjenester for å reparere og vedlikeholde, fremfor å kjøpe nytt. Dessverre er det lite informasjon og veiledning til offentlige innkjøpere om hvordan «unngå å kjøpe nytt».

Kommunenes ansvar for reparasjon, ombruk og gjenvinning

Det er ønskelig at kommuner tilrettelegger for reparasjon og gjenvinning når de henter avfall fra boliger, hytter og returpunkter. Dette kan for eksempel gjennomføres ved at kommunene (1) utvider ombrukskapasiteten på alle kommunens minigjenbruksstasjoner, (2) forhindrer at brukbare gjenstander og materialer blir kategorisert som avfall, (3) gir informasjon til innbyggerne om hvor de kan levere eller finne ting til ombruk, (4) arrangerer reparasjonsmarkeder på gjenbruksstasjonene og (5) oppretter en materialbank for brukbare byggematerialer som f.eks. isopor, treverk, papp, metall og plast og (6) tilrettelegger for ombruksbutikker i sentrale næringslokaler.

Virke representerer 25 000 virksomheter i handels- og tjenestenæringene, herunder 16 000 handelsbedrifter og mange virksomheter i frivillig sektor. Et økende antall av Virkes medlemmer ønsker å satse på utvikling av sirkulære forretningsmodeller, herunder bruktsalg.

Brukthandelloven innebærer økonomiske og administrative kostnader for mange handelsbedrifter i form av søknad om løyve for ansatte i butikker som skal drive med bruktsalg, krav om protokollføring og oppbevaring av kundeopplysninger, krav om oppbevaring av varer med mer. Påleggene i loven rammer fysiske butikker, og i enda større grad netthandel. Lovkravene er overhodet ikke tilpasset en virkelighet der varer i økende grad handles på nettet, og der forretningskonsepter i handelen tilpasses dette handlemønsteret.

Virke er glad for at frivillige virksomheter har fått unntak fra brukthandellovens bestemmelser.  Brukthandelloven rammer imidlertid bred, bl.a bransjer som sport, tekstil, byggevarer, utstyr, møbel og interiør. Virke får høre fra handelsbedrifter som vurderer å satse på å ta inn brukte varer, bearbeide dem og selge dem på nytt, dropper dette i møte med alle de byråkratiske, tidkrevende og kostnadsdrivende kravene.

For det første mener vi det er meningsløst at bedrifter som Ikea og Bergans skal måtte søke løyve hos politiet for sine ansatte som er involvert i bruktsalg. Lokale politikontorer kan som kjent ha lang ventetid. Bedrifter må ofte vente i mange måneder for å få løyve. Vi stiller oss også tvilende til om dette er effektiv ressursbruk hos politiet.

For det andre er kravene rundt protokoll og merking av bruktvarer en vesentlig hemsko. Loven har virket i mange tiår med manuell protokollføring. Men nå er bokføring og merverdirapportering digitalisert, og seriøse bedrifter som vil drive med bruktsalg har digitale regnskapssystemer som kan følge ethvert innkjøp fra leverandør, med kjøpesum, betaling, artikkelnummer, artikkelspesifikasjon osv helt frem til hvem salget er utført til og til hvilken pris. Denne digitaliseringen har vært drevet av offentlige myndigheter, særlig skattemyndighetene, bl.a begrunnet med at bedriftene skal slippe manuelle registrerings, oppbevarings-, og innrapporteringsprosesser. Myndighetene møter seg selv i døren når bedriftene likevel må drive med dobbelt bokholderi på grunn av brukthandelloven.

For det tredje er oppbevaringsplikten problematisk. I dag er det slik at etter innkjøp av en brukt vare må denne oppbevares på eget lager i 14 dager før den næringsdrivende kan bearbeide varen og selge den. Med dagens krav til høy omløpstid er dette etter vårt syn svært unødvendig og kostnadsdrivende for handelen.

Kontroll av slike krav utføres sjelden, og burde heller ikke være nødvendig. Ofte er det slik at handelsbedriften har kunnskap om bruktvaren, f.eks dersom den opprinnelig er solgt i egen butikk. Det burde være tilstrekkelig at bedriften holder igjen varer der det er mistanke om heleri, og at politiet evt kontaktes. En slik løsning ville være mindre ressursbelastende for politiet og samtidig hensynta bedriftens behov for å ha et levedyktig brukthandelskonsept.

Brukthandelloven er, slik Virke ser det, ikke et egnet og kostnadseffektivt virkemiddel til å bekjempe heleri i norsk varehandel. Brukthandelloven er etter vårt syn mer en kostnad for alle de seriøse bedriftene enn et virkemiddel mot de useriøse.  Virke mener at bestemmelsene i straffeprosessloven burde gi tilstrekkelige virkemidler for å etterforske helerivirksomhet. Dette kan styrkes ved å gi politiet økt adgang til å føre kontroll. Slik kontroll bør rettes mot enkelte bransjer der heleri og useriøsitet har vært en utfordring. Bilbransjen har pekt på behov for mer oppfølging fra politiet mot ulovlig bruktbilsalg. Dette bør følges opp.

I lys av dagens omsetningsmønster for brukte gjenstander og utvikling av sirkulære forretningsmodeller er verken samfunnet eller næringslivet tjent med lovkrav som pålegger brukthandelaktører økte administrative byrder, slik bestemmelsene i brukthandelloven gjør. Bestemmelsene innebærer økonomiske og administrative kostnader i form av søknad om bevilling, protokollføring, oppbevaring av varer med mer.

Virke støtter derfor forslaget om å fjerne forhold i brukthandelloven som vanskeliggjør handel med bruktvarer som klær, møbler, interiør og utstyr. Aller helst bør hele loven fjernes etter Virkes oppfatning.

Virke er kjent med at Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med en gjennomgang av brukthandelloven, og at det må være mulig å fremme et forslag om endring eller fjerning av loven i løpet av 1. halvår 2023.