Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap. Statens direkte eierskap i selskaper

De store utfordringene vi har med tanke på klima og miljø gjør at norsk samfunns- og næringsliv i høy grad må omstille seg de neste årene. Eierskapsmeldingen viser hvor viktig det er at vi kommer raskt i gang og at vi benytter alle virkemidler vi har. Miljømerking Norge, som forvalter de offisielle miljømerkene Svanemerket og EU Ecolabel, ønsker med dette å gi innspill til næringskomiteens arbeid med stortingsmeldingen.

Vi mener at miljømerker er et nyttig verktøy for økt bærekraft i statlige selskaper. I dag skyldes tre fjerdedeler av belastningen på klima og miljø indirekte utslipp, det vil si innkjøp av varer og tjenester. Ved å bruke merkeordninger til å stille ambisiøse klima- og miljøkrav til selskapenes anskaffelser, blir det enklere for selskapene å redusere sin miljøbelastning med tanke på klima, naturmangfold, sirkulær økonomi og sosiale forhold. Vi mener også at ansvaret for reduksjon av miljøbelastning må gjøres sterkere gjeldende i eierskapsforvaltningen, sammensetning av styrer og eierskapsdialog.

Svanemerket er myndighetenes offisielle miljømerke. Merkeordningen utvikler miljøkrav for varer og tjenester basert på en helhetlig livsløpsvurdering, der klimapåvirkning og sirkulær økonomi er en viktig del. Svanemerket er en veileder for forbrukere og innkjøpere, og gjør det mulig å ta gode klima- og miljøvalg ved kjøp og anskaffelser. Svanemerket stiller for eksempel krav til fornybare og resirkulerte materialer i bygg, og ressurs- og energikrav i produksjonsfasen i industrien. Per i dag finnes det mer enn 40.000 svanemerkede varer og tjenester på det nordiske markedet.

Statens påvirkning gjennom eierskap

UNDP gjennomgikk planene om kutt i CO₂-utslipp som verdens land har lagt frem. De viser at om vi legger politikken som føres i dag til grunn, er vi på vei mot 2,8 graders oppvarming. Omstillingsbehovet er altså akutt. Bildet er like krevende for Norge. Ifølge OECD ligger vi an til å kutte utslippene med kun 20 prosent frem mot 2030, og langt unna regjeringens mål om 55 prosent kutt.

Gjennom det direkte statlige eierskapet eier vi i fellesskap verdier for 1 179 milliarder kroner. Tydelig eierstyring og forventinger gir store muligheter til å sikre raskere omstilling i selskapene og deres verdikjeder. Miljømerking er derfor glad for at Eierskapsmeldingen legger opp til økte krav og forventninger til arbeidet med både klima, naturmangfold og økosystemer.

Statens forventninger til selskapene (kap.11)

Miljømerking berømmer tydelige krav i Eierskapsmeldingen til at selskapene skal sette mål og iverksette tiltak for både reduksjon i klimagassutslipp og tap av naturmangfold. Disse henger uløselig sammen. Klimagassutslipp fører til mindre biologisk mangfold, og når planter og dyrs leveområder bygges ned eller ødelegges, svekkes også naturens økosystemer og evnen til å fange og lagre karbon fra atmosfæren.

Miljømerking vil understreke viktigheten av at målene til selskapene er vitenskapsbasert så langt det er mulig. Dette sikrer i større grad at vi når målene, og at selskapene beholder sin troverdighet når det gjelder kommunikasjon om klima og miljø.

Forventningene i Eierskapsmeldingen om at selskapene setter mål og iverksetter tiltak på klima og naturmangfold er viktig. Imidlertid må tiltakene som settes i verk strekke seg lengre enn til egne direkte utslipp. For de fleste selskaper utgjør de indirekte utslippene (fra innkjøp av varer og tjenester) over tre fjerdedeler av de faktiske klimautslippene til selskapet.

Miljømerking mener derfor at statlige selskaper bør etterspørre miljømerker type 1, både når de anskaffer materialer til produksjon og til egen drift. Helhetlige merker som Svanemerket og EU Ecolabel setter høye krav til både klima- og naturpåvirkning og til sirkularitet. Bruk av slike merker vil bidra til forutsigbarhet og standardisering av krav til hele verdikjeden og dermed raskere omstilling. Ikke minst gjør miljømerker det mulig for innkjøpere å stille relevante krav som overgår den miljøfaglige kompetansen i det enkelte selskap. Det er også viktig at det skal settes krav til at selskapene rapporterer på måloppnåelse både for direkte og indirekte utslipp. Ved å rapportere på måloppnåelse i innkjøp vil vi se ringvirkninger i hele verdikjeden hos selskapene. Statistikk på bruk av helhetlige miljømerker vil dekke klima og miljø, men også krav til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Når offentlige innkjøpere krever Svanemerket eller tilsvarende merker, vil dette fungere som en pådriver for norsk næringsliv og industri, og gi nødvendig forutsigbarhet for en mer bærekraftig produksjon. Å benytte Svanemerket er også et konkurransefortrinn for norsk industri som skal konkurrere internasjonalt. Dette sikrer at de møter relevante krav i tråd med nasjonale føringer og utvikling i EU. Miljømerker type 1 er en gjenkjennbar standard i andre markeder, tilsvarende tyske Blaue Engel og europeiske EU Ecolabel.

Vurdering av selskapets arbeid med statens forventninger (kap. 12)

Eierskapsmeldingen signaliserer at man i eierskapsoppfølgingen skal vurdere hvordan selskapene identifiserer og håndterer risiko og muligheter knyttet til klima, naturmangfold og økosystemer, i tillegg til mulige brudd på arbeidstakerrettigheter i verdikjeden. Ved bruk av miljømerker type 1, som Svanemerket og EU Ecolabel, vil selskapene ha trygghet for at slike risikovurderinger er gjort gjennom kontrolltiltak fra Nordisk Miljømerking.

Miljømerking vil understreke at det er viktig å sette tydelige krav til selskapsledelse og styresammensetning. På området klima- og naturmangfold har kompleksiteten økt raskt de siste årene. Det er kommet hyppige regulatoriske endringer og et raskt teknologisk skifte. Med forhandlingene om en ny naturavtale i FN og forventningene om å nå 55 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030 vil dette bildet sannsynligvis forsterke seg fremover. Dette krever at styrets kompetanse kan møte denne kompleksiteten.

Miljømerking mener derfor at staten bør innføre et prinsipp om at minst en representant i styret skal ha dokumentert kompetanse på klima og miljø. Til sist vil vi anbefale at det i introduksjonssamtalen med nye styremedlemmer legges inn et eget punkt om styremedlemmets ansvar for å bidra til økt bevissthet og bedre måloppnåelse på miljøområdet.

Med vennlig hilsen

Cathrine Pia Lund

Administrerende direktør

Miljømerking Norge

Vi takker for muligheten til å komme med våre innspill og kommentarer til Meld. St. 6 (2022-2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap. Våre innspill dreier seg hovedsakelig om statens forventninger til selskapene, herunder ansvarlig virksomhet, menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold.

Etisk handel Norge er en medlemsorganisasjon som veileder bedrifter og offentlige virksomheter i ansvarlighet både innenfor klima, miljø, menneskerettigheter og korrupsjon jf. OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. I tillegg jobber våre medlemmer med dyrevelferd, som trolig kommer inn i OECDs retningslinjer til våren.

Med eierskapsmeldingen hever staten standarden for klima- og naturrapportering som også vil få ringvirkninger for hele næringslivet. Samtidig er det på tide at også statlige virksomheter leverer klimaregnskap og kutter utslippene langt mer enn det som er fasiten i dag. På naturmangfoldsiden har de færreste virksomheter kommet i gang. Det er ingen rapporterings-standarder og her må staten gå foran med utgangspunkt i en ny naturavtale som fremforhandles under COP15 i Montreal.

Med Eierskapsmeldingen 2022-2023 skrur staten ytterligere opp ambisjonsnivået fra forrige Eierskapsmelding på området ansvarlig virksomhet. For første gang er det også tatt inn om selskaper som operer i konfliktområder må vise respekt for internasjonal humanitær rett. Dette må følges opp.

Det er bra at staten skal være ledende i arbeidet og følge til enhver tid beste praksis på aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs veileder, men vår bekymring er at det ikke settes gode nok måleindikatorer og benchmark og at det derfor ikke følges godt nok opp i eierdialogen med selskapene. I Eierrapporten for 2021 for eksempel, nevnes knapt menneskerettigheter i oppsummeringen fra selskapene. Her må det, både i eierdialogen med selskapene og i Eierrapporten, settes inn et avsnitt om menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Selskapene må sette måleindikatorer og benchmark, slik at selskapenes utvikling over tid kan følges. Eierskapsmeldingen definerer å være ledende i arbeidet med anstendige arbeidsforhold i selskapenes egen virksomhet og i leverandørkjeden innen følgende områder og disse må måles eksplisitt:

• Faglige rettigheter – hvor stor andel er fagorganisert i egen virksomhet og i leverandørkjeden, hva er målet, og hvilke tiltak settes inn
• Levelønn i– hva er baseline og måleindikatorene i leverandørkjeden, tiltak
• Helse miljø og sikkerhet på arbeidsplassen – hva er mål og benchmark, tiltak
• Interessentdialog – hvordan gjøres det, mål, benchmark og tiltak
• Marginaliserte grupper, spesielt urfolk, barn og kvinner – mål, benchmark, tiltak
• Gjenoppretting – mål, benchmark, tiltak

Aktsomhetsvurderinger er risikobaserte, og det vil derfor avhenge av bla. størrelse, leverandørkjede og kontekst og risikoanalysen, og deretter prioritering av risiko-område – men alle nevnte punkter må sjekkes av som et minimum av selskapene.

Etisk handel Norge satt i lovutvalget som skrev utkast til åpenhetsloven. Med åpenhetsloven har også staten et viktig verktøy for å følge opp selskapene på deres aktsomhetsvurderinger på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, så fremt virksomhetene er dekket av åpenhetsloven. Første rapport/redegjørelse skal være lett tilgjengelige på nettsidene senest innen 30.06.23. Rapportene må brukes aktivt og her kan det også lage best praksis, måleindikatorer og benchmark. Staten, kan som alle andre, bruke informasjonsretten jf. åpenhetsloven og be selskapene om informasjon om hvordan de arbeider for å ivareta grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid både i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Dette må følges opp.

Med vennlig hilsen

Heidi Furustøl, daglig leder Etisk handel Norge

Høringssvaret er basert på Etisk handel Norges sekretariats mange års faglige erfaring med bærekraftig forretningspraksis.

Vi står overfor avgjørende tiår for det grønne skiftet. Utfordringene er massive. Norge må være konkurransedyktige. Vi må bevare og styrke konkurransefortrinn knyttet til naturressurser. Det statlige eierskapet må bidra sammen med privat kapital, til nye, grønne industrielle verdikjeder.

Regjeringens forventninger til selskapene

Vi er tilfreds med at de sentrale rammene for eierpolitikken blir videreført. At eierpolitikken ikke blir endret brått og hyppig, gjør at selskapene, styrene og medinvestorer kan ha et forutsigbart og langsiktig perspektiv, som igjen er en forutsetning for å kombinere lønnsomhet og bærekraft.

Kommentarene våre gjelder i det vesentlige utvalgte temaer for selskapene i kategori 1.

Generelt om forventningene

Vi mener meldingen legger til rette for at staten skal være en eier som bidrar til ansvarlige og langsiktige virksomheter, med en tydelig retning for bærekraft.

Forventningstemaene er hensiktsmessige. I hovedsak omfatter de temaer både omverdenen og aksjonærer er opptatt av, og som selskapene allerede er vant til å forholde seg til. Meldingens henvisninger til etablerte og anerkjente standarder gjør at selskapene kan fortsette og videreutvikle sin praksis uten store omlegginger.

Meldingen fremhever at selskapene er ulike, at forventningene må tilpasses selskapenes egenart mv. og at det er styrene som avgjør hvordan selskapene skal følge opp forventningene. Premissene er viktige. De speiler rolledelingen mellom aksjonærer og styret, som "bygger på en forutsetning om et tillitsforhold mellom aksjeeiere og selskapets styre" (side 74).

Vi understreker at styret skal ivareta selskapets interesser og være tillitspersoner for hele aksjonærfellesskapet. I selskaper staten ikke eier alene, kan andre aksjonærer ha andre mål og forventninger enn dem staten har.

Klima og naturmangfold og økosystemer

Vi oppfatter at det er bred tilslutning til disse sentrale forventningene. Flere selskaper er allerede ledende i sine bransjer. Vi støtter forventningen om at reduksjon av klimagasser skal være basert på vitenskapsbaserte metoder, der slike er tilgjengelige.

Der vitenskapsbaserte metoder ennå ikke er tilgjengelig, skaper forventningen en viss uforutsigbarhet for både selskapene og staten som eier. Det er ikke gitt at metodene får en hensiktsmessig utforming. Metodebruk bør ikke gjelde ubetinget for sektorer der metoder ennå ikke er tilgjengelige, men vurderes når de foreligger. Gjennom eierskap og eierdialog har staten mulighet til å utdype forventningene til selskapene etter hvert som metoder blir tilgjengelige.

Lønn og godtgjørelse

Regjeringen viderefører langt på vei gjeldende politikk, som nedfelt i statens retningslinjer fra april 2021, men skjerper den gjeldende forventningen til moderasjonshensyn.

Regjeringen går imidlertid altfor langt i å gripe detaljert inn i lønnsfastsettelsen. Forslaget er et brudd med de prinsippene som meldingen ellers vektlegger, nemlig at staten stiller opp overordnede forventninger, og at det er opp til styret å utvikle løsninger som tjener det enkelte selskap.

En av styrets viktigste oppgaver er å sette sammen ledelsen. Vi er enig i at “det er vesentlig at selskapene kan tilby konkurransedyktig godtgjørelse slik at de kan rekruttere og beholde gode ledere” og at lønnsvilkår er “et sentralt virkemiddel”. Selskapene har ikke interesse i at godtgjørelsen er høyere enn nødvendig.

Det er anerkjent at aksjonærer kan ha oppfatninger om lederlønn. De skjerpede forventningene forrykker likevel balansen mellom aksjonærene og styret. Endringen vil bli oppfattet av norske og utenlandske aksjonærer som et brudd med etablerte prinsipper for eierstyring og selskapsledelse. Forslaget er et inngrep i det tillitsforholdet mellom aksjonærer og styret meldingen forutsetter (side 74).

Selskaper konkurrerer om å være verdensledende i sine sektorer. Ordninger for lederlønn må føre til at selskapene kan tiltrekke seg og beholde de riktige kandidatene. Vurderinger av ordninger krever dyp innsikt i selskapene og er tid- og ressurskrevende allerede i dag. Styrene har langt bedre forutsetninger enn aksjonærene til å vurdere ordningene.

Retningslinjer og rapporter om lederlønn gir allerede tilstrekkelig informasjon til å vurdere styrenes håndtering av spørsmålet. Statens kan dessuten følge opp forventinger overfor selskapene, blant annet gjennom eierdialogen.

"En kraftig innstramming i forventningene til lønn …  Dette handler om å dempe lønnsveksten og bidra til å minske forskjellene", het det i pressemeldingen da meldingen ble presentert. Selv om styrene ifølge meldingen fortsatt har formell frihet til å fastsette lederlønn, er det tydelige signalet fra regjeringen at friheten nå blir reelt begrenset.

Begrensningen er negativ for selskapene.

• Det er allerede sterk konkurranse om dyktige ledere, både i den norske og utenlandske deler av virksomhetene. Konkurransen øker i sektorer der behovet for kompetente ledere øker, særlig der det grønne skiftet gjennomføres.
• Man risikerer å skape to ulike markeder for ledere. Ansatte og potensielle ansatte merker seg at lønnsutviklingen kan bli dårligere enn i andre selskaper. Selskaper med statlig eierandel blir påført en ulempe. I sin tur vil det kunne svekke selskapenes konkurransekraft.
• Moderasjonsforventningene for ledelsene vil ha betydning også for lavere ledernivåer. En relativt sammenpresset lønnsstruktur gjør at også ledelsens handlingsrom for bruk av lønnsinsentiver blir innskrenket. Forventningene vil derfor svekke selskapenes mulighet til å tiltrekke og beholde ledere også på nivåene under toppledelsen.
• Med skjerpede forventninger må eksisterende ordninger for lederlønn, også for variabel godtgjørelse, legges om. –Selskapene må etterleve inngåtte avtaler. Også mer skjønnsmessige ordninger må ligge tålig fast over tid, slik at selskapene kan opptre forutsigbart og beholde ledere. Regjeringen forventer likevel at selskapene må fravike etablerte ordninger.
• Begrensning av lederlønn som verktøy for å utvikle selskapene vil gjøre det mindre attraktivt å påta seg styreverv i selskaper med statlig eierskap. Det er allerede konkurranse om å trekke til seg kompetente personer til styreverv.

Endring av statens retningslinjer

Staten endret retningslinjene for lederlønn i april 2021. Selskapene fikk i praksis omtrent trekvart år på seg til å tilpasse egne retningslinjer. Ordninger for godtgjørelse er en kompleks og tidkrevende sak for styret. Enda mer komplekst blir arbeidet hvis etablerte ordninger må legges om.

Uavhengig av hvordan departementet ender med å endre retningslinjene, understreker vi sterkt at selskapene vil ha behov for god tid til å følge opp statens forventninger i egne retningslinjer.

Omfanget av statlig eierskap

Myndighetene har flere virkemidler å benytte for å bøte på ulike former for markedssvikt eller for å oppnå politiske mål, herunder reguleringer, skatter og avgifter, direkte tilskudd og garantier.

De tre nye begrunnelsene utvider omfanget av mulig statlig eierskap. Vi mener at offentlig inngripen prinsipielt bør avgrenses til å avhjelpe markeder som ikke fungerer, for å oppnå en bedre utnyttelse av ressursene. Meldingen begrunner etter vårt syn ikke godt nok hva man skal oppnå av netto samfunnsøkonomiske gevinster med statlig eierskap, og særlig ikke sammenlignet med andre virkemidler.

Eierskapet bør derfor begrenses, snarere enn å utvides. Et minstekrav ved ev. utvidet eierskap må være at det i det enkelte tilfelle gis en vurdering og begrunnelse av samfunnsøkonomiske gevinster.

Eierutøvelse, organisering og åpenhet

Statens eierskapsutøvelse oppfattes som profesjonell. En betingelse er at regjeringen fortsatt er åpen om mål/forventninger og at den følger dem opp i praksis. Vi er enig i at sammensetning av styrer er blant aksjonærenes viktigste oppgaver. Staten bør bruke atskillige ressurser i dette arbeidet.

UN Global Compact Norge takker for muligheten til å delta i høring om Meld. St. 6 (2022-2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap. Vi er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, og er verdens, og Norges største bedriftsnettverk for bærekraft. 

Staten har eierskap i flere av Norges største selskaper og disse har igjen en utstrakt verdikjede, både i Norge og i utlandet. Virksomhetsstyringen knyttet til ansvarlig næringsliv, og grønn omstilling i disse selskapene, er med på å sette standarden for norsk næringsliv og drive omstillingen fremover.  

Vi er glade for at regjeringen følger opp dens utalte mål om at klima og natur skal være rammen rundt all politikk med forsterkede og tydelige forventninger til selskaper den har eierskap i. Næringslivet er avgjørende for at Norge skal oppnå sine internasjonale forpliktelser under Paris-avtalen, og regjeringens omstillingsmål. Videre er det viktig at norsk næringsliv opererer ansvarlig, både i Norge og i globale verdikjeder.  

Bærekraft og ansvarlig næringsliv 

Eierskapsmeldingen tydeliggjør og forsterker hensynet til bærekraft i statens mål som eier. Det er en viktig presisering at selskaper i kategori 1 har som mål om høyest mulig avkastning over tid, men innenfor bærekraftige rammer. Det er viktig at selskaper med statlig eierskap er ledende i arbeidet med ansvarlig næringsliv og gjennomfører aktsomhetsvurderinger. I dette arbeidet må selskapene ha et bevist og aktivt forhold til ansvarlighet i hele verdikjeden. Vi støtter også eierskapsmeldingens tydelige forventing knyttet til likestilling og mangfold. Rapportering og åpenhet om arbeidet er viktig særlig for selskaper med statlig eierskap. De bør benytte et rapporteringssystem som dekker alle hensyn om ansvarlig næringsliv og som gir et bredt sammenligningsgrunnlag. UN Global Compacts rapportering er den mest brukte rapporteringsplattformen som tar med alle slike hensyn, med nærmere 20.000 selskaper globalt. Per i dag benytter 21 av de 70 selskapene denne plattformen. De resterende bør oppfordres til det samme.  

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen oppfordre selskaper med statlig eierskap til å benytte rapporteringsplattformen til UN Global Compact. 

Vitenskapsbaserte klimamål 

Vitenskapsbaserte klimamål er en sentral del av løsningen for å omstille verdensøkonomien, selskap for selskap – statseid som privat. Norge blir nå første land i verden som forventer at selskaper med statlig eierskap setter slike mål. Eierskapsmeldingen viser til Science Based Targets initiative (SBTi). Dette er den beste eksisterende metoden og alle selskapene bør sette mål gjennom dette initiativet. Eierskapsmeldingen sier at målene er vitenskapsbaserte der dette er tilgjengelig. Vi ønsker å presisere at selskaper gjennom SBTi kan sette slike mål også der det ikke er sektorspesifikke veiledere.  

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen presisere at alle selskaper kan sette vitenskapsbaserte klimamål, eksempelvis gjennom Science Based Targets initiative, også der det ikke finnes sektorspesifikke veiledere. 

Vitenskapsbaserte klimamål i verdikjedene 

Selskaper med statlig eierskap som rapporterer på utslipp slipper ut 500 millioner tonn klimagasser (CO2-ekvivalenter) gjennom sine verdikjeder. Det er ti ganger mer enn resten av det norske næringslivet. Omstilling i verdikjedene er dermed avgjørende for at selskapene klarer å nå sine klimamål og oppfylle statens forventninger. Kongsberggruppen og Telenor har begge satt vitenskapsbaserte klimamål, men går lenger med krav om slike mål også for underleverandører.  Kongsberggruppen har satt krav om at 2/3 av underleverandørene skal sette slike mål innen 5 år.  Det bør være en forventing om at selskapene i kategori 1 stiller slike krav til sine underleverandører.  

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen stille en forventing om at selskaper i kategori 1 stiller krav om vitenskapsbaserte klimamål fra 2/3 av sine underleverandører.  

Insentivordning for å sette vitenskapsbaserte klimamål 

Prosessen med å sette vitenskapsbaserte klimamål er krevende. Selskaper med statlig eierskap må hjelpe sine underleverandører med dette arbeidet, slik Kongsberggruppen gjør. Men staten bør også opprette en støtteordning for norske selskaper som ønsker å sette vitenskapsbaserte klimamål. Det vil hjelpe selskaper med statlig eierskap oppnå statens forventninger. Det vil også bidra til regjeringens mål om at hele det norske næringslivet skal omstille seg i retning lavutslippssamfunnet, slik den sier i eierskapsmeldingen. 

Her kan regjeringen se til Japan som har en slik insentivordning. Den har vært meget effektiv. Japan gikk fra 17 selskaper med slike mål før ordningen kom på plass til nå å være landet med nest flest selskaper, 398, med vitenskapsbaserte klimamål. I Norge er det nå 59 selskaper med slike mål. 

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen innføre en insentivordning for selskaper som ønsker å sette vitenskapsbaserte klimamål. 

Naturmangfold og økosystemer 

Klimakrisen og naturkrisen henger tett sammen. FN anslår at mer enn 1 million arter er utrydningstruet, et utrydningstempo vi ikke har sett på 10 millioner år. FNs Global Land Outlook 2022 sier at så mye som 40 prosent av verdens landareal er degradert. En gjennomgang av Climate Disclosure Project (CDP) viser at flesteparten av virksomheter ikke har omgjort strategier eller forpliktelser knyttet til natur om til faktisk handling. Det er derfor gledelig at regjeringen innfører en ny forventning knyttet til naturmangfold og økosystemer.  

Eierskapsmeldingen viser til at Science Based Targets initiative (SBTi) utvikler et internasjonalt rammeverk for vitenskapsbaserte mål for natur på områdene naturmangfold, vann, land og hav.  

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen stille en forventning om at selskaper med statlig eierskap i kategori 1 setter vitenskapsbaserte mål for natur når et rammeverk for dette er lansert. 

Takk for muligheten til å komme med innspill til Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap — Statens direkte eierskap i selskaper. Stiftelsen Miljøfyrtårn er landets mest brukte ordning for tredjeparts-sertifisert miljøledelse. Ordningen skal bidra med positiv miljøeffekt gjennom konkrete tiltak i de sertifiserte virksomhetene. Over 9200 virksomheter er miljøfyrtårnsertifisert, og bruker vårt digitale styringsverktøy for kontinuerlig klima- og miljøforbedring. Stifterne våre er LO, NHO, Virke, SMB Norge, KS, Innovasjon Norge og en rekke kommuner og fylkeskommuner. 

Miljøfyrtårn gir vår fulle støtte til at bærekraft nå er del av statens mål med eierskapet i både konkurranseutsatte og ikke-konkurranseutsatte virksomheter. Meldingen gir en etterlengtet og nødvendig tydeliggjøring av statens forventning til statlig eide selskapers arbeid for å redusere avtrykket på klima og natur. (11.4 og 11.5). De tydelige forventningene til målsettinger, rapportering og åpenhet, og ikke minst til konkrete handlingsplaner som definerer hvordan virksomheten skal nå målene, er klima- og miljøledelse i praksis. Selskapenes klimamål forventes å være i tråd med Parisavtalen. Når det bli enighet om en global naturavtale, bør staten forvente at selskapenes målsettinger for naturmangfold og økosystemer minst er i tråd med denne avtalens ambisjoner.

Forventningene til statlig eide selskaper vil ha konsekvenser for selskapenes verdikjeder. Ringeffekten kan bli stor når selskapene stiller klima- og miljøkrav videre til leverandører og produsenter. Å etterspørre miljøledelse vil ofte være relevant, i kombinasjon med andre miljøkrav. Når de etterspør miljøledelse, sikrer statlig eide selskaper at de velger leverandører som arbeider kontinuerlig med å redusere klima- og miljøavtrykket på områder som er vesentlige for leverandøren, og at leverandøren stiller miljøkrav videre i sine verdikjeder. Effekten av å stille miljøkrav i innkjøp kunne vært tydeligere uttrykt i meldingen.

Den nødvendige omstillingen vil bli krevende for næringslivet, og kanskje særlig for mindre bedrifter. Vi trenger statlige selskaper som går foran og kan dele verdifull erfaring og kompetanse med det øvrige næringslivet. I tillegg til åpenhet om mål, tiltak og rapportering, mener Miljøfyrtårn at statlig eide selskaper bør forventes å dele læring fra arbeidet med klima og miljø. Sentrale myndigheter, for eksempel Miljødirektoratet, bør hente inn praktisk læring og metoder og tilgjengeliggjøre dette i form av forenklede verktøy som bredden av næringslivet kan dra nytte av.

Miljøfyrtårn har følgende tre forslag til merknader:

Komiteen ber regjeringen formidle til statlig eide selskaper at staten, når det foreligger en global naturavtale, vil forvente at selskapenes målsettinger for naturmangfold og økosystemer minst er i tråd med ambisjonene i den internasjonale avtalen.

Komiteen understreker at miljøhensyn i verdikjedene er ett av de nødvendige verktøyene selskapene vil måtte ta i bruk for å oppfylle forventningene innen klima og natur. For eksempel vil det i de fleste innkjøp være relevant å kreve at leverandørene har god miljøledelse på plass og dermed jobber kontinuerlig med å forbedre klima- og miljøavtrykket fra drift og verdikjeder.

Komiteen ber regjeringen legge til rette for at privat næringsliv, herunder små og mellomstore bedrifter, kan dra nytte av statlig eide selskapers læring fra arbeid med klima, naturmangfold og økosystemer. Dette kan være i form av metoder og forenklede verktøy til bruk i bedrifters grønne omstilling, for eksempel åpenhet om metoder for klimaregnskap.

Med vennlig hilsen

Ann-Kristin Ytreberg

Administrerende direktør
Stiftelsen Miljøfyrtårn