Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margret Hagerup, Svein Harberg, Kari-Anne Jønnes, Jan Tore Sanner og Erna Solberg om en realfagsstrategi for å fremme utvikling av realfagskompetanse og rekruttering av realfagskandidater til utdanning og arbeidsliv

Nasjonalt senter for realfagsrekruttering (NSR) støtter forslaget om en ny og langsiktig realfagsstrategi, og at evalueringen av den utgåtte strategien «Tett på realfag» må være retningsgivende for en ny strategi. Evalueringen viste at man ikke har oppnådd ønsket resultat av forrige strategi mtp resultater, motivasjon og interesse for realfagene, noe som dels forklares med at strategien ikke fikk tid til å virke.

NSR mener det er riktig at arbeidet skal starte allerede i barnehagen og fortsette gjennom de første skoleårene, men at det er særlig viktig å rette seg mot elever i overgangen barneskole/ungdomsskole, gjennom ungdomsskolen og i videregående, hvor mange mister motivasjon og interesse for realfagene. For få elever velger fordypning i realfagene i videregående og dermed ikke er kvalifisert for høyere utdanning innafor teknologi- og realfagene.

Forslagsstillerne viser til at sentrale elementer i strategien fra 2015-2019 bør videreføres, men viser også til andre elementer som bør inkluderes, herunder;

• Tiltak som bidrar til å utnytte handlingsrommet i fagfornyelsen for mer praktisk og variert undervisning
• Samarbeid med aktører utenfor skolen som f.eks. «Jenter og teknologi»

 NSR mener at bruk av tiltak som bidrar til mer praktisk og variert undervisning og samarbeid med aktører og tiltak tilsvarende Jenter og teknologi, må være et hovedmål i en ny strategi. Samarbeid med arbeidslivet og aktualisering av fagene var fraværende i «Tett på realfag». I en ny strategi må ambisjonen være at alle skoler har samarbeid med arbeidslivet, slik at tiltakene når ut til alle elever i norsk skole.

I en undersøkelse NSR gjennomførte kom det fram at både ungdomsskoler og videregående skoler i større grad ønsker å ta i bruk tiltak i regi av aktører utenfor skolen, men etter eget utsagn har ikke skolene god nok oversikt over tiltakene som finnes lokalt, regionalt og nasjonalt. Undersøkelsen ble besvart av realfagslærere, rådgivere og skoleledere i ungdomsskole og videregående skole over hele landet (2022, N=361).

NSR er enig i at fagfornyelsens handlingsrom må utnyttes bedre, og når lokalt og regionalt arbeidsliv bidrar med tiltak som inkluderer praktiske øvelser, bedriftsbesøk, møte med rollemodeller og tiltak som Jenter og teknologi og Girl Tech Fest m.fl., må skolene i større grad benytte tilbudene. Skolens samhandling med lokalt og regionalt arbeidsliv er viktig for lokal/regional kompetanse, næringsutvikling og verdiskapning. SFF

I satsningen «STEM for fremtiden» foreslår NSR mfl. hvordan rekruttering til teknologi- og realfagene (STEM-fagene) kan styrkes med utgangspunkt i tre hovedpunkter:

• 1) Styrke teknologi- og realfagene i skolen
• 2) Bedre rammevilkårene for ingeniør- og teknologiutdanningene
• 3) Etablere tverrsektorielle samhandlingsmodeller; STEM økosystemer 

NSRs hovedprioritet i satsningen er punkt 3); «STEM økosystem». Tverrsektorielle, regionale nettverk av aktører som fremmer realfagsinteresse gjør eksisterende tiltak tilgjengelig for skolene. NSR er positive til realfagskommuner og nettverkene disse har skapt, og mener de bør bygges videre på. Sammen med UiT er NSR i gang med et pilotprosjekt for et regionalt STEM økosystem i nord.

Samarbeid med lokalt og regionalt arbeidsliv må også forankres hos skoleeiere; kommuner og fylkeskommuner, slik at bruk av tiltak ikke overlates til ildsjeler, men blir en del av skolenes årsplaner. Med en slik forankring kan vi sørge for at elever gjennom hele skoleløpet møter tiltak som inkluderer virkelighetsnære og praktiske øvelser, bedriftsbesøk, møter med rollemodeller, m.m.  

NSR mener at samarbeid med arbeidslivet og bruk av tiltak som gir unge forståelse av hva fagene brukes til i praksis må inkluderes som et hovedgrep i en ny og langsiktig realfagsstrategi. NSR er en nøytral aktør og er i posisjon til å koordinere tiltak slik at de er enkelt tilgjengelig for dem som skal ta dem i bruk.

Universitetet i Oslo takker for muligheten til å komme med innspill til denne viktige saken. Tilstanden er kritisk og vi deler problembeskrivelsen i forslaget. Vi er glad for at temaet er løftet til politisk behandling, da dette ikke kan løses av en aktør, men krever gjennomgående innsats i utdanningsløpet fra barnehage til høyskoler og universitet.

Næringslivet og skolene roper etter flere realister og teknologer, samtidig som rekrutteringen er på et kritisk nivå. I tillegg velger stadig færre å utdanne seg til realfagslærer.

En rapport fra Oslo Economics, gjort på oppdrag av LO og NHO vinteren 2022, viser tydelig at mangelen på realistkompetanse vil bli en flaskehals på veien mot grønne industrisatsinger knyttet til havvind, batteriteknologi og produksjon, hydrogen, smarte energisystemer, bærekraftig transport og bygg og anlegg. Dersom man skal lykkes med en grønn omstilling, eller oppnå ambisjonene i blant annet Utsynsmeldingen, må vi gjøre noe med situasjonen for realfagene.

Det gir grunn til bekymring at realfagene står svakt i videregående skole. Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at 13 prosent av elevene i studieforberedende programmer velger å fordype seg i matematikk for realfag, og kun 7 prosent fordyper seg i fysikk. Det er ikke tilstrekkelig for å fylle plassene i de realfaglige utdanningene ved universiteter og høgskoler. I 2022 var det 7250 studieplasser i Norge som krevde at søkerne hadde full fordypning matematikk for realfag, mens det bare er omlag 6200 elever som tar dette faget hvert år. Dette er kritisk, men det kan bli verre.

Mange av realfagslærerne i videregående skole nærmer seg pensjonsalder, og skolene sliter med å rekruttere nye. Denne situasjonen vil bare forverre seg dersom det ikke tas grep. Tall fra Samordna opptak viser at over 40 prosent færre kvalifiserte søkere hadde lektorutdanning i realfag som sitt førstevalg i fjor sammenlignet med 2019. Den svake søkningen til realfaglige utdanning gjelder ikke bare lektorutdanning. Tall fra OECD viser at Norge rekrutter vesentlig dårligere enn de andre nordiske landene i utdanninger innenfor realfag, IT og teknologi samlet sett. Utfordringene er ytterligere beskrevet i kronikken «Realfagskrisen kan stoppe de grønne skiftet i Norge» i Khrono 05.02.2023, signert rektorene ved UiO, NTNU og adm. dir. i NHO.

Når det gjelder forslagene til tiltak i representantforslaget er det i stor grad i tråd med de tiltak som vi har identifisert. Det virker hensiktsmessig å se forslaget i sammenheng med oppfølgingen av Stortingets vedtak fra februar 2022 om en reform av ungdomsskolen. Vi er også helt enige i at strategien bør utarbeides i samarbeid med organisasjonene i sektoren, relevante kunnskapsmiljøer på universitet og høyskoler og nære samarbeidsparter i realfagsundervisning, samt hente inspirasjon og erfaringer fra realfagssatsingen i andre nordiske land. Vi har følgende innspill til konkrete tiltak / innhold i en realfagssatsing i utdanningsløpet:

Satse på naturfag på ungdomstrinnet

• Én ekstra time naturfagsundervisning i uka på ungdomstrinnet for å gi bedre tid til utforskende arbeidsmåter.
• Etter- og videreutdanning av naturfagslærere på ungdomstrinnet.

Styrke læreres kompetanse

• Økte midler til langvarige kollektive kompetanseutviklingsprosjekt i realfag i skolene
• Egen utdanning for utviklingsledere i fagene matematikk og naturfagene (tilsvarende lærerspesialistutdanningen) 
• Midler til utdanning/program for lærerutdannere i matematikk og naturfagene
• Midler til målrettet kompetanseutvikling av lærere knyttet til elever med stort læringspotensial.

Rekrutteringstiltak rettet mot elevene

• Møter med rollemodeller som bryter ned stereotypier
• Praktiske øvelser og utforskende aktiviteter.
• Gi elevene kunnskap om hva man bruker teknologi- og realfagene til i arbeidslivet, og hvilke karrieremuligheter man har.
  
  

Bevisstgjøre rådgivere om betydningen av fagvalg

• Kurse rådgivere både på ungdomstrinnet og i videregående skole i hvordan de kan veilede elever med interesse for realfag til å velge de riktig fagene.
• Elever på ungdomsskolen bør også oppmuntres til å velge forsering i teoretisk matematikk og valgfag som kan motivere og kvalifisere dem til senere realfagsstudier.
• I videregående opplæring er det spesielt viktig å motivere elever til å velge programfagene matematikk for realfag, fysikk og kjemi.

Økt status for lærerprofesjonen

• Det kan antas at tiltak som bedrer læreres arbeidsforhold og øker statusen til lærerprofesjonen generelt, vil kunne styrke rekrutteringen til realfaglige lærerutdanninger.

Endre opptakskrav til praktisk-pedagogisk utdanning

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) har lenge vært en sentral leverandør av lærere og lektorer til ungdomstrinnet og videregående skole. Etter at det i 2019 ble innført et krav om fullført mastergrad for å få opptak til PPU, har antallet søkere falt drastisk, og flere utdanningsinstitusjoner må nå legge ned PPU-tilbudet innen flere skolefag. I tillegg har masterkravet ført til en stor økning av PPU-studenter som kun har undervisningskompetanse i ett skolefag, noe som i liten grad er ønsket av de skolene de senere skal søke jobb ved. Masterkravet ser dessuten ut til å ha rammet realfagene spesielt hardt. I 2018 uteksaminerte UiO 80 kandidater fra PPU med matematikk som undervisningsfag og 95 med naturfag. I 2022 hadde tallene falt ned til 25 kandidater med matematikk og 45 med naturfag. Et tiltak kan derfor være å endre opptakskravet til PPU til at søkerne må ha avlagt en bachelorgrad.

Insentiver for å velge fordypning i realfag

I dag har programfagene i realfag lavere karaktersnitt enn de fleste samfunnsfag og språkfag. Elever som er opptatt av et høyt snitt, vil dermed ha et insentiv til å velge bort realfag. Derfor må man vurdere å beholde tilleggspoeng for realfag. Alternativt å vekte realfagskarakterene, for å motvirke det som i dag fremstår som et inverst insentiv.

Vekke barn og unges interesse for realfag

Øke støtten til aktører som formidler realfag til barn og unge.

Svein Stølen

Rektor, Universitetet i Oslo

Skal vi klare å løse de oppgavene vi står overfor og skal vi klare være relevante og konkurransedyktige i et internasjonalt marked samtidig som vi skal ivareta nasjonale interesser og ambisjoner på en god måte, må vi klare å utløse mer interesse for realfagene.

Realfagene har betydning for svært mange yrkesvalg, alt fra fagutdanning til forskning.

Utsynsmeldingen skisserer en klar prioritering av utdanninger hvor realfagene er svært relevante når det vises til økt satsning på IT, helse og grønn omstilling.

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er tydelig på satsninger og mål som fordrer høy realfaglig kompetanse med særlig vekt på bærekraftige løsninger. Samfunnsoppdragene knyttet til fornybar energi og dyrefor lar seg ikke løse uten god kapasitet innen naturvitenskapelige disipliner og med bruk av teknologi.

Tekna støtter derfor representantenes forslag om å be regjeringen legge frem en realfagsstrategi med en tiårig horisont og en femårig rullering for å fremme utvikling av realfagskompetanse og rekruttering av realfagskandidater til utdanning og arbeidsliv.

Svekket rekruttering til realfaglige studier

Tekna viser til politiske beslutninger samt forslag om ytterligere tiltak som vil svekke rekrutteringen til realfagene.

Tekna viser i den sammenheng til beslutningen om å innføre studieavgift for utenlandsstudenter fra land utenfor EØS/Sveits. All erfaring tilsier at det vil bli et kraftig nedtrekk i antallet søkere til realfagsstudiene med innføring av en slik avgift. Tekna viser til sitt høringsinnspill i denne saken.

Det foreligger også et forslag om å fjerne tilleggspoeng for fordypning i realfag på videregående skole i NOU 2022:17. Dette vil bidra til lavere motivasjon for å velge fordypning i realfag, og svekker grunnlaget for rekruttering til høyere utdanning. Tekna viser til vårt innspill til denne rapporten.

En ny strategi bør derfor være et ledd i et større arbeid med rekruttering til realfag.

Realfagenes mulighet i arbeidet med en mer praktisk og variert skole

Matematikk og naturfag egner seg svært godt til praktisk læring. Det er viktig å sørge for at alle ressursene som er tilgjengelig for å få dette til må nå frem til og brukes av lærerne.

Det ligger et godt grunnlag for å utøve praktisk læring i langt større grad gjennom bruk av eksterne ressurser utenfor skolen. Dette kan være organiserte tilbud, det kan være kompetansetilbud og det kan være enkeltstående tilbud som ikke er blitt tilgjengeliggjort for andre.

Det finnes flere ulike arenaer og aktører som tilbyr undervisningsopplegg hvor elevene får en annen tilnærming til realfagene enn ved den vanlig skoleundervisning. Tekna mener dette er verdifulle ressurser som i større grad må benyttes av skolene. Skoleeierne må oppmuntre til og tilrettelegge for en økt bruk av disse ressursene, og sørge for at alle elever får jobbe med elevaktive metoder og utforsking.

Høsten 2020 ble programmering en del av læreplanene i realfag. Ved å ta i bruk programmering i fag, kan man bidra til mer kreativitet, utforsking, refleksjon og bedre forståelse. Samtidig melder flere lærere om at de mangler kompetansen som skal til for å ta programmering inn i undervisningen.

Programfaget teknologi og forskningslære (ToF) gir elevene mulighet til utforsking og dybdelæring, men tilbys kun på et fåtall skoler. Ungdomsskolevalgfaget Teknologi og design hadde ambisjoner om det samme, men tilbys på enda færre skoler.

Tekna mener en slik strategi bør kobles opp mot regjeringens arbeid med innføring av mer praktisk og variert skole.

Videreføring av elementer i strategien fra 2015-2019.

Tekna er enig i at en ny strategi bør videreføre flere av de sentrale elementene i strategien fra 2015–2019.

Tekna er kjent med evalueringen av Tett på realfag, men understreker at endringer i utdanningssektoren tar tid. Blant tiltakene i realfagsstrategien var realfagskommunenes nettverk. Disse ble pekt på som et verktøy som muliggjorde refleksjon, utveksling, kunnskap om andre enheter og en opplevelse av fellesskap, og forenklet samarbeid om overganger mellom barnehage, skole og høyere utdanning. I en evaluering gjennomført av Rambøll oppgir 81% av barnehage- og skoleeiere at realfagsnettverkene i stor eller svært stor grad har bidratt til kompetanseheving blant ansatte.

Tekna påpeker viktigheten av at ressurser finner sammen, og anbefaler å gjenopprette realfagsnettverkene.

Tekna mener det er stort behov for kompetanseheving av lærere som underviser i realfagene og i teknologi. Det er nødvendig å sette inn ressurser for å sikre at lærere med spesiell interesse og med vilje og evne til å bidra til å løfte disse, får en mulighet for det.

Lærerspesialistordningen, og utdanningen knyttet til denne ordningen, er avviklet, noe Tekna mener var feil.

Tekna mener lærerspesialistordningen kan utvides til å gjelde flere fagområder, og Tekna er særlig opptatt av at naturfagene kan bli en del av lærerspesialistordningen.

Tekna støtter forslaget om at regjeringen må vurdere å gjeninnføre lærerspesialist-ordningen. Tekna ønsker særlig fokus på utvikling og kompetanseheving knyttet til praktisk læring i realfagene.

Kompetansekrav til lærerne

Tekna mener det er riktig å stille krav til lærernes kompetanse for å kunne undervise i realfagene.

Tekna mener det må på plass en rett og en plikt til videreutdanning for lærere på alle nivåer. Det er kjent at lektorer i liten grad har nytt godt av offentlig finansierte etter- og videreutdanningstilbud.

Det bør være egne ordninger for lærere, med vekt på faglig påfyll og oppdatering og oppgradering av lærere som jobber i skolen.

Tekna mener man ikke bør ha en felles pott for kompetansehevingsmidler for alle som jobber i skole og barnehage.

Tekna mener naturfag er et fag som gir grunnleggende og nødvendig kompetanse om menneskene og kloden vår. 

Tekna mener naturfag bør bli et kjernefag på linje med norsk, matte og engelsk og at det innføres kompetansekrav for å undervise i faget også i barneskolen.

Lærermangel

Tekna er svært bekymret over utviklingen med stadig svakere rekruttering av studenter til lærerutdanningene – særlig innen realfag. Tekna erfarer at det er nedgang i søkere til de integrerte lektorutdanningene innen realfag ved de fleste studiestedene. Ved UiO er PPU innen matematikk nesten uten søkere og vi ser også en svak nedgang i fordypning i naturfag ved grunnskolelærerutdanningene ved flere av lærestedene.

Tekna mener en realfagsstrategi må ha et eget satsningsområde med tiltak for å rekruttere og beholde realfagslærere i skolen.

Karriereveiledning

Koblingen realfag og yrkesvalg er slik vi opplever det, ikke tilfredsstillende ivaretatt i karriereveiledningen av elevene i grunnskolen.

Etter Teknas syn er en godt kvalifisert rådgivningstjeneste i skolen et viktig ledd i arbeidet med å skape motivasjon for videre skolegang og hjelpe elevene i deres valg. Den foreliggende rapporten til forsknings- og utviklingsprosjektet «Nye ambisjoner for karriereveiledning i skolen», som er gjennomført på oppdrag fra HK-dir, er et godt utgangspunkt for videreutviklingen av karriereveiledningen.

Tekna deler rapportens ambisjon om at det må være et minstekrav om formell utdannelse, og at kompetanseheving må inngå i en langsiktig prioritering av karriereveiledningen. Tekna mener det er en stor utfordring at dette i dag er et fagfelt uten konkrete beskrivelser av hva innholdet i karriereveiledningen i skolen skal eller bør være. Tekna støtter synet om at alle skoler skal kjenne til eksisterende eksterne ressurser, og ha et formalisert samarbeid med disse. Samarbeidet må være satt i system, ha en tydelig målsetning og evalueres jevnlig.

Tekna er enig i at karriereveiledning må være en del av strategien. 

 NHO takker for muligheten til å gi innspill på representantforslaget om en realfagsstrategi for å fremme utvikling av realfagskompetanse og rekruttering av realfagskandidater til utdanning og arbeidsliv.

Vårt utgangspunkt er at vi er positive til en slik realfagsstrategi. NHOs kompetansebarometer har over tid vist stort behov og en mangel på ansatte med STEM-kompetanse fra ulike nivåer utdanningssystemet. Vi har tidligere påpekt at det er behov for en nasjonal strategi på området, og har vært spesielt bekymret for mulighetene for å nå ambisjonene i det grønne skiftet uten en bedring i rekruttering til disse fagområdene.

Vi støtter initiativet til å styrke STEM-fagene og spesielt intensjonen om å bruke trepartssamarbeidet som ramme for å utvikle en slik strategi. For oss er det viktig å understreke at en slik strategi får klart mest verdi dersom den utformes i tett samarbeid med partene i arbeidslivet. Partene bør også ha klart definerte roller i den videre oppfølgingen av strategien.

NHO støtter intensjonen om en ny realfagsstrategi slik forslaget skisserer. Flere av målene som ble satt i den forrige realfagsstrategien vil fortsatt være relevante. NHO mener at den videre utformingen og prioriteringen av fokusområder og tiltak i en slik strategi må skje innenfor rammen av trepartssamarbeidet.