Statens pensjonsfond 2023

Høring Meld. St. 17 2022-2023. 

WWF Verdens naturfond viser til Meld. St. 17 av 31.03.2023. 

Som beskrevet i vårt høringsinnspill til NOU 2022:12 Fondet i en Brytningstid, mener WWF Verdens naturfond at Statens Pensjonsfond Utland ikke kan forventes å være den ledende forvalteren av klima- og naturrisiko som Regjeringen legger opp til. Dette henger sammen med at Oljefondet er investert langs en referanseindeks som ikke tar klimahensyn og at fondets forvaltere blir målt på hvor mye penger de tjener relativt til denne indeksen og ikke i forhold til jobben de gjør for klima og miljø. WWF har påpekt behovet for en klimajustert referanseindeks for Oljefondet, men en indeks som tilfredsstiller Oljefondets størrelse og særtrekk vil ta flere år å utvikle. 

Norge trenger et nytt statlig investeringsfond som både kan gjøre forvaltningen av nasjonalformuen mer klimavennlig og samtidig legge til rette for en mest mulig faglig forankret omstilling av norsk økonomi. Det nye fondet må kunne ta strategiske, politisk begrunnede investeringer og vil derfor komplettere andre statlige investeringsfond, som ikke kan gjøre slike investeringer. Helt konkret bør fondets mandat være å bidra til storskala finansiering av det grønne skiftet globalt, på kommersielle vilkår. Dette kan inkludere oppkapitalisering av bistandsmidler gjennom såkalte blandede finansieringsløsninger, noe som i seg selv vil bidra til å kvalitetsikre investeringsprosessene. I sum vil et fond som dette være risikoavlastende for Norge, både i forhold til hvordan statens direkte investeringer foretas i dag og i forhold til en nasjonalformue som i hovedsak er plassert i Oljefondet.

Etableringen av en ny investeringsenhet i Tromsø er en god anledning til å vurdere et nytt statlig investeringsfond som beskrevet. Med opprettelsen av et slikt fond, kan NBIM rendyrke sin rolle som finansiell investor. Det nye fondet vil imidlertid kreve noen av landets tyngste ressurser innenfor politikk, finans og næringsliv, så den geografiske forankringen bør minst være todelt. Dette bør ikke være til hinder for at Regjering og Storting benytter denne anledningen til å vurdere et fond som kan sette Norge på verdenskartet i omstillingssammenheng og legge til rette for en mest mulig vellykket omstilling og utvikling for vår økonomi.

Framtiden i våre hender takker for muligheten til å komme med innspill til Stortingsmelding 17 (2022-2023) Statens Pensjonsfond 2023. Våre kommentarer er knyttet til Statens Pensjonsfond Utland, SPU.

Langsiktig netto nullmål i 2050 på porteføljenivå – ikke bare for selskapene

Det er under syv år til 2030 og på de årene må svært store utslippskutt gjennomføres om vi skal nå Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Ekspertgruppen for klimarisiko sin tilrådning fra 2021 understreket at “Statens Pensjonsfond Utland er tjent med, og bør med utgangspunkt i sitt mandat bidra til, at målene i Parisavtalen nås, og at overgangen til et nullutslippssamfunn skjer på en ordnet måte”. Dessverre er de globale utslippstrendene stadig langt unna FNs klimapanels utslippsbaner som holder oss innenfor 1,5 grader. Vi må spørre oss hvilken finansiell risiko det har for SPU at verden styrer mot at overgangen til nullutslippssamfunnet skjer på en uordnet, abrupt og smertefull måte der reguleringer må strammes til hurtig etter mange års mangelfull handling.

Det er prisverdig at SPU nå har et netto nullmål for selskapene i sin portefølje og at NBIM anvender en aktiv eierskapsutøvelse for å få til dette. Imidlertid er NBIMs evne til å håndtere den finansielle klimarisikoen fondet står overfor begrenset så lenge nullmålet ikke er satt for selve fondet, kun for selskapene fondet er investert i, av følgende årsaker:

1. NBIMs evne til koordinering og samhandling med andre kapitaleiere med samme målsetning (begrenset klimarisiko gjennom ordnet overgang til nullutslippssamfunn) er lagt bånd på av at fondet ikke kan bli med i Net Zero Asset Owner Alliance (NZAOA). Dette er en gruppe bestående av pensjonsfond, forsikringsselskap og statseide fond som representerer nesten 10 ganger Oljefondets kapital. Medlemmer av Alliansen forplikter seg til netto nullutslipp fra sine porteføljer innen 2050, men òg til delmål om 22–32 prosent utslippsreduksjon innen 2025, og 40–60 prosent reduksjon innen 2030. Så lenge SPUs klimamål gjelder for selskapene i porteføljen, ikke for porteføljen som helhet, oppfyller ikke fondet medlemskravet.
2. Fondets referanseindeks skaper en begrensning på hvor mange og hvilke selskaper fondet kan selge seg ut av. Dersom referanseindeksen forblir uendret over tid, samtidig som selskapene i fondet og verden for øvrig mislykkes med en ordnet omstilling, vil den finansielle klimarisikoen til SPU vokse seg svært stor. Store investeringer vil være plassert i selskaper som risikerer abrupte og smertefulle regulatoriske og markedsmessige endringer (overgangsrisiko) og hele porteføljen vil være utsatt for fysisk klimarisiko. Vår påstand er at en klimarisikojustert referanseindeks vil være klart mer finansielt gunstig i et scenario der verden sliter med å nå klimamålene. Vi er kjent med at NBIM ikke mener det på nåværende tidspunkt er utviklet tilstrekkelig gode klimarisikojusterte referanseindekser, men mener dette er et spørsmål om tid.
3. Et klimamål på porteføljenivå vil åpne for ned- og utsalg fra selskaper som har vedvarende høyt klimaavtrykk og utilstrekkelige planer for å redusere dette. Nedsalg i slike selskap kan være finansielt gunstige i seg selv, som vi argumenterer for i punkt 2, men i tillegg skaper et klimamål på porteføljenivå en troverdig trussel overfor selskaper som vurderer om de skal følge NBIMs anbefalinger i eierskapsdialogen eller ikke. Så lenge vi har en referanseindeks som i praksis utelukker nedsalg i en rekke store selskaper, skapes en moral hazard for selskapene. De vet at det ikke følger sanksjoner fra NBIM uansett hvor utilstrekkelig deres klimarisikohåndtering er. Vi merker oss at NBIM og Finansdepartementet har stor tro på eierskapsutøvelse, og mener et klimamål på porteføljenivå vil styrke kraften i eierskapsdialogen.

Delmål og rapportering

Ekspertgruppen for klimarisiko for SPU anbefalte delmål i tillegg til det langsiktige nullutslippsmålet. Uten delmål og årlig rapportering om progresjon mot disse, vil verken forvalter, eier eller offentligheten vite om fondet er på vei mot nullutslipp. Delmål for utslippsreduksjon er sentrale styringsverktøy som gir eierskapsdialogen den nødvendige tyngden i form av incentiver for at selskaper gjennomfører den avkarboniseringen som kreves.

For at det skal være mulig å måle framdrift på klimajusteringen av porteføljen, mener Framtiden i våre hender at det bør settes jevnlige delmål fra 2025, slik at Stortinget som eier av fondet kan følge med på utviklingen og vurdere om fondet vil nå Parisavtalens mål om netto nullutslipp i 2050.

Åpenhet og rapportering er grunnleggende aspekter av implementeringen. Vi er derfor glade for at det legges opp til rapporteringskrav for håndtering av klimarisiko i mandatet og at rapporteringen skal basere seg på ledende internasjonale standarder. Et rapporteringsverktøy kan følge modell av en såkalt Paris Alignment score (0-100 %), som raskt gir eier og offentligheten et innblikk i fremdrift i omstillingen mot delmålene. Bestepraksis inkluderer åpenhet om kortsiktige delmål og hvilke vitenskapelige scenarioer eller referansebaner som legges til grunn for måling og målsetting. Måloppnåelse på sektornivå og danner grunnlag for helhetlig Paris Alignment score eller klimajustering.

Verktøy for håndtering av klimarisiko

Ekspertgruppen for klimarisiko for SPU anbefalte at Stortinget fastsetter krav som sikrer utvikling og deling av innsikt, og etablering av gode standarder for identifikasjon, styring og rapportering av klimarisiko. Det er i fondets egeninteresse at klimarisiko håndteres på en god måte, slik at denne risikoen ikke bidrar til å undergrave den verdiskapingen som over tid er grunnlag for fondets avkastning. SPU er bundet av en referanseindeks som gjenspeiler sammensetningen og verdiutviklingen i markedet. Dagens referanseindeks gjenspeiler et marked som bidrar til oppvarming langt over 1,5-gradersmålet. Skal Oljefondet bli verdensledende på ansvarlig forvaltning, slik Stortingsmeldingen og Hurdalsplattformen legger opp til, må dette også gjenspeiles i en klimarisikojustert referanseindeks. NBIM beregner selv i sin rapport “Ansvarlig forvaltning 2022” at aksjeporteføljens implisitte temperaturstigning var 2,4 °C i 2022. NBIM uttalte også i juni 2021 at et på den tid eventuelt nettonullmål burde «gjenspeiles i sammensetningen av referanseindeksen».

Framtiden i våre hender anbefaler Stortinget be Finansdepartementet være proaktive i å utvikle en klimajustert referanseindeks som et strategisk verktøy for håndtering av klimarisiko for fondet.

Framtiden i våre hender mener Stortinget bør be regjeringen:

• Tilføye et mål i mandatet for Statens pensjonsfond utland om netto nullutslipp for investeringsporteføljen innen 2050.
• Fastsette konkrete framoverskuende delmål for porteføljens samlede utslippsreduksjon på sektornivå fra 2025, konsistente med medlemskap i Net Zero Asset Owners Alliance (NZAOA). Norges Bank bes rapportere årlig om progresjon mot disse.
• Utrede og utvikle verktøy som gjør Statens pensjonsfond utland i stand til å nå målet om netto nullutslipp i tråd med Parisavtalens 1,5-gradersmål, blant annet en klimarisikojustert referanseindeks

På vegne av Framtiden i våre hender,

Tollak Nylænde Bowitz, rådgiver for bærekraftig finans

Johan Hermstad Reinertsen, leder politisk avdeling

Vi viser til Meld. St. 17 (2022-2023) Statens pensjonsfond 2023 og takker for muligheten til å delta på åpen høring i Stortingets finanskomité, tirsdag 18. april 2023.

De siste årene har Fagforbundet og Norsk Folkehjelp prøvd å sette søkelys på Statens pensjonsfond utland sine beholdninger i selskaper i konfliktområder – og spesielt på det okkuperte palestinske området – som har virksomhet som er uforenlig med folkeretten og internasjonale retningslinjer for ansvarlig næringsliv.

Selskapene driver bl.a. med bygging og finansiering av folkerettsstridige israelske bosettinger samt levering av infrastruktur og tjenester til disse. Noen av selskapene har produksjon eller lokaler i bosettingene, mens noen driver med utvinning av naturressurser som er en direkte overtredelse av Haag-konvensjonens artikkel 55.

Det er ingen tvil på at selskaper med virksomhet i konfliktområder har fått større oppmerksomhet de siste årene hos NBIM og Etikkrådet. Som meldingen beskriver (s. 23), oppdaterte NBIM i 2022 forventningsdokumentet sitt om menneskerettigheter og tydeliggjorde forventninger til selskaper med virksomhet i konfliktområder. Det har vært en klar økning av saker som vurderes av Etikkrådet etter krig- og konfliktkriteriet de siste par årene (s. 34) og forhåndsfiltrering av selskaper på vei inn i fondets referanseindeks (se s. 27) - innført i 2021 - har vært en positiv utvikling.

Alt dette er i tråd med de internasjonale retningslinjene for ansvarlig næringsliv som fondet baserer sitt ansvarlige forvaltningsregime på (OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper). Disse oppfordrer til respekt for internasjonal humanitærrett og en forhøyet grad av aktsomhet i høyrisiko- og konfliktområder.

En gjennomgang av fondets beholdninger per 31. desember 2022 viser likevel at antall selskaper i porteføljen som driver med aktiviteter på okkupert palestinsk område som er uforenlig med folkeretten og anerkjente standarder (66 selskaper) er ganske lik tallet for slike selskaper per 31. desember 2019 (62 selskaper). Noen selskaper er lagt til listen, noen selskaper er fjernet (som følge av at de har besluttet å flytte virksomheten sin ut av bosettingene), og noen har blitt ekskludert av NBIM etter tilrådninger fra Etikkrådet. Se nettsiden https://wtools.fagforbundet.no/oljefondet/ for mer informasjon om selskapene.

Forhåndsfiltrering av selskaper, den kontinuerlige overvåkingen av selskaper i porteføljen, og aktsomhetsvurderinger av selskapene ut fra bankens forventninger til bærekraft har foreløpig ikke klart å luke ut alle selskapene som opererer på kant med internasjonale retningslinjer og folkeretten, og som bør ha blitt oppfattet som selskaper med høy risikoeksponering.

Sverdrup-utvalget (NOU 2022:12) peker på faren for at det kan oppstå et gap mellom forventningene til resultatene i utøvelsen av rammeverket [for fondet] og hva som er realistisk å oppnå (s. 77). Erfaringen fra andre norske institusjonelle investorer viser at det ikke er urealistisk å forvente et bedre resultat fra utøvelsen av rammeverket.   

Finansaktører som Storebrand Kapitalforvaltning, KLP Kapitalforvaltning, Eika Kapitalforvaltning og DNB Kapitalforvaltning har ekskludert eller solgt seg ut av mange av selskapene i fondets portefølje med aktivitet uforenlig med folkeretten. Noen eksempler av dette er lokale banker som finansierer byggeprosjekter i israelske bosettinger gjennom lån og finansielle garantier til byggherrene.

Å søke å påvirke selskaper gjennom ansvarlige forvaltning må gjerne være hovedvirkemiddelet fremfor utelukkelser, som både Sverdrup-utvalget og Finansdepartementet støtter opp under, og som er i tråd med anerkjente standarder. Men når en rekke andre finansaktører har tatt konsekvensene av manglende fremgang hos selskapene de har prøvd å øve påvirkning på, er det tide også for NBIM å leve opp til forventningene. Siden 2019 har minst 40 selskaper med problematisk virksomhet på okkupert palestinsk område blitt ekskludert eller solgt ned av nordiske finansaktører.

Forslag til merknad: Komiteen anerkjenner det økte oppmerksomhet fra fondet på selskaper med virksomhet i konfliktområder, men understreker behovet for at alle selskaper med virksomhet i konfliktområder gjennomgås med en forhøyet grad av aktsomhet.

Øvrige kommentarer:

• Vi stiller oss positive til Amnesty International Norges forslag om en utredning av om utviklingen av en ny referanseindeks med et lavere antall selskaper, med større grad av forhåndsfiltrering og aktsomhetsvurderinger, og en økning i risikorammen for avvik fra denne indeksen, kan styrke fondets håndtering av klima- og etisk risiko.

Innspill: Meld. St. 17 (2022-2023) Statens Pensjonsfond 2023

Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen i Norge (ICAN Norge), Norske leger mot atomvåpen og Nei til Atomvåpen takker for muligheten til å komme med innspill til Stortingsmeldingen om Statens Pensjonsfond 2023. Vi ønsker å ta opp praktiseringen av det produktbaserte uttrekkskriteriet for investeringer i selskap involvert i atomvåpenindustrien. 

Det er positivt at Statens pensjonsfond utland (SPU) har ekskludert selskaper som utvikler eller produserer sentrale komponenter til atomvåpen, og det er gledelig at det er bred politisk enighet om at Norges sparepenger ikke skal investeres i masseødeleggelsesvåpen. 

Til tross for det tydelige kriteriet og innstramninger i operasjonaliseringen av retningslinjene i 2021 til også å omfatte leveringsplattformer, investerer dessverre SPU fortsatt i selskaper involvert i atomvåpenindustrien. 

Vi anmoder Finanskomiteen om å be om ytterligere klargjøringer i retningslinjene for å sikre at SPU ikke investerer i atomvåpen:

• Praktiseringen av retningslinjene for utelukkelse må skjerpes ytterligere slik at selskaper involvert i produksjon og utvikling av atomvåpen og sentrale komponenter faktisk ekskluderes. 
• Utvidelsen av det produktbaserte uttrekkskriteriet til å omfatte produksjon av plattformer til kjernevåpen der eneste formål er å føre kjernevåpen, må følges opp i praksis. SPU har enda ikke trukket seg ut av selskaper som er involvert i produksjon av leveringsplattformer til atomvåpen. 

Ifølge rapporten Risky Returns, Nuclear weapon producers and their financiers¹, av The international campaign to abolish nuclear weapons (ICAN) og den nederlandske organisasjonen PAX har SPU investeringer i General Dynamics, L3 Harris Technologies, Leidos, Leonardo, Raytheon Technologies Corporation, og Thales². Alle selskaper som er involverte i atomvåpen. For å beskrive hvordan disse selskapene er involvert i atomvåpenindustrien, går vi under gjennom to eksempler. Vi ettersender gjerne informasjon også om de andre selskapene.  

General Dynamics 

• SPU har investert 473,2 millioner dollar i General Dynamics

General Dynamics (GD) er et amerikansk selskap. De bygger USAs nye undervannsbåter (Columbia-klassen) – via sitt heleide datterselskap General Dynamics Electric Boat (GD/EB)³ – for den amerikanske marinen. Congressional Research Service skriver at Columbia skal ta over for Ohio-klassen og at GE/EB er “the prime contractor for designing and building the Columbia-class boats”³. Dette bekreftes av USAs Nuclear Posture Review fra 2018⁴. Columbia-klassen utstyres med ballistiske missiler med atomstridshoder⁵.

KLP har ekskludert GD og begrunnet i 2021 sin ekskludering i at selskapets beskjeftigelser knyttes til leveringsplattformer som er laget for unikt for levering av atomvåpen⁶. KLP viser til endringene i Norges Banks retningslinjer i 2021 som klargjorde at produksjon av plattformer til atomvåpen skal kunne føre til utelukkelse fra fondet⁷.

GD ble fjernet fra Norges Banks liste over ekskluderte selskaper i 2019⁸. GD burde igjen ekskluderes fra SPUs portefølje, begrunnet i GE/EBs tunge involvering i utvikling av USAs Columbia-klasse ubåter som skal utstyres med atomvåpen.

L3 Harris Technologies

• SPU har investert 314,6 millioner dollar i L3 Harris Technologies

L3 Harris Technologies (L3HT) er et amerikansk selskap som er involvert i utvikling og produksjon av det interkontinentale ballistiske missilet Sentinel og produserer kjernekomponenter for missilsystemet Trident II (D5)⁹.

L3HT er tar del i utviklingen av Sentinel¹⁰, sammen med blant andre Northrop Grumman Corp. Northrop Grumman Corp. har vært ekskludert fra SPUs portefølje siden 2006 på grunn av selskapets involvering i produksjon av atomvåpen. Sentinel er et landbasert interkontinentalt ballistisk missil som ennå er i produksjonsfase og som på tid kan erstatte LGM-30 Minuteman III¹¹. I mars 2019 ble det bestemt at Sentinel skal bære atomstridshodet W87 Mod 1¹².

L3HTs datterselskap Interstate Electronics Corporation ble i 2021 tildelt en femårskontrakt for “flight test instrument support” (FTI) og andre tjenester relatert til Trident II (D5) missilsystemet¹³. Trident II (D5) er et ballistisk missil som er utplassert på amerikanske og britiske undervannsbåter, deriblant undervannsbåtene av Columbia-klasse, som nevnt i avsnittet om GD. 

Til tross for retningslinjene, investerer altså SPU fortsatt i atomvåpen. I en tid der spenningen stiger og faren for bruk av atomvåpen øker, er det svært viktig at retningslinjene som skal hindre investeringer i masseødeleggelsesvåpen etterfølges. 

Takk for muligheten til å komme med innspill og lykke til med det viktige arbeidet.

Med Vennlig hilsen,
Tuva Widskjold, koordinator ICAN Norge   
Anja Lillegraven, daglig leder Norske leger mot atomvåpen
Nina Pedersen, daglig leder Nei til Atomvåpen

Kilder:

¹⁾ Muñoz, Alejandra. 2022. Risky Returns: Nuclear weapon producers and their financiers. PAX and ICAN: https://www.dontbankonthebomb.com/wp-content/uploads/2022/12/DBotB_Risky-Returns_FINAL_web_spread.pdf

²⁾ Rapporten viser i tillegg at SPU hadde investeringer i det indiske selskapet Bharat Dynamics Limited (BDL i 2022). BDL ble trukket fra SPUs portefølje den 24. januar 2023 grunnet eksport til militæret i Myanmar. BLD er involvert i det Indiske atomvåpenprogrammet. Vi mener koblingen til Indias atomvåpenprogram styrker denne ekskluderingen, om den skulle revurderes i fremtiden.

³⁾ O'Rourke, Ronald. 2023. Navy Columbia (SSBN-826) Class Ballistic Missile Submarine Program. Congressional Research Service: https://sgp.fas.org/crs/weapons/R41129.pdf

⁴⁾ Office of the Secretary of Defense. 2018. Nuclear Posture Review. https://media.defense.gov/2018/Feb/02/2001872886/-1/-1/1/2018-NUCLEAR-POSTURE-REVIEW-FINAL-REPORT.PDF

⁵⁾ “The SSBNs, in contrast, perform a singular mission of strategic nuclear deterrence” (s.1. O'Rourke 2023). O'Rourke, Ronald. 2023. Navy Columbia (SSBN-826) Class Ballistic Missile Submarine Program. Congressional Research Service: https://sgp.fas.org/crs/weapons/R41129.pdf 

⁶⁾ KLP. 2021. Decision to exclude companies that produce controversial weapons. https://www.klp.no/en/corporate-responsibility-and-responsible-investments/exclusion-and-dialogue/Decision%20to%20exclude%20companies%20that%20produce%20controversial%20weapons.pdf

⁷⁾ Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland. 2022. Årsmelding 2022. https://files.nettsteder.regjeringen.no/wpuploads01/sites/275/2023/03/Etikkradet_arsmelding_2022_Norsk_UU.pdf

⁸⁾ Norges Bank Investment Management. 2019. Beslutning om opphevelse av utelukkelser fra Statens pensjonsfond utland: https://www.nbim.no/no/oljefondet/nyheter/2019/beslutning-om-opphevelse-av-utelukkelser-fra-statens-pensjonsfond-utland/

⁹⁾ Muñoz, Alejandra. 2022. Risky Returns: Nuclear weapon producers and their financiers. PAX and ICAN: https://www.dontbankonthebomb.com/wp-content/uploads/2022/12/DBotB_Risky-Returns_FINAL_web_spread.pdf

¹⁰⁾ L3HARRIS. 2020. L3 Harris Technologies Enters missile system training with ground based strategic deterrent contract award: https://www.l3harris.com/newsroom/press-release/2020/09/l3harris-technologies-enters-missile-systems-training-ground-based

¹¹⁾ L3HARRIS. 2020. L3 Harris Technologies Enters missile system training with ground based strategic deterrent contract award: https://www.l3harris.com/newsroom/press-release/2020/09/l3harris-technologies-enters-missile-systems-training-ground-based

¹²⁾ Secretary of the Air Force Public Affairs. 2022. Air Force’s new intercontinental ballistic missile system has a name: Sentinel. https://www.af.mil/News/Article-Display/Article/2990069/air-forces-new-intercontinental-ballistic-missile-system-has-a-name-sentinel/  

¹³⁾ U.S. Department of Defense. 2021. Contracts. https://www.defense.gov/News/Contracts/Contract/Article/2796431/

Amnesty International Norge vil takke for muligheten til å gi innspill.

Årets fondsmelding er preget av Sverdruputvalgets vurderinger av de finansielle og etiske utfordringer som fondet vil stå overfor fremover. Amnestys kommentarer er knyttet til dette.

Sammenheng mellom klima og menneskerettighetene

Klimakrisen er i dag den største trusselen mot muligheten til å ivareta menneskerettighetene. Amnesty kan ikke se at sammenhengene mellom klimakrisen og presset mot menneskerettighetene er godt belyst i Sverdrup-utvalgets NOU 2022:12. Dette perspektivet er også fraværende i årets fondsmelding. Vi oppfordrer derfor Stortinget til å sikre at slike analyser blir integrert i det videre arbeidet med fondets investeringsstrategi og videreutvikling av forvaltningen av fondet.

Sverdruputvalget skisserer en rekke krevende globale utviklingstrekk som fondet som global investor vil stå overfor i årene fremover. Det er utfordringer som norske myndigheter må møte politisk, men oljefondet er gjennom sine investeringer på mange måter Norges største fotavtrykk i verden. Legitimiteten til fondet avhenger av at det opptrer i tråd med de langsiktige politiske målene som Norge styrer etter.

Etisk ansvarlighet demper risiko

Amnesty mener at Sverdruputvalget sender et problematisk og defensivt signal når utvalget angir at det kan bli nødvendig å justere ned ambisjonene for fondet som etisk ansvarlig investor som en konsekvens av de utfordringene fondet vil møte fremover.

En vekting av avkastning som et gode for fremtidige generasjoner opp mot etisk ansvarlighet i dagens investeringsstrategi er feil strategi. Risikoen dempes ikke av å senke det etiske ambisjonsnivået. Tvert imot bør det etiske rammeverket og den aktive forvaltningen rigges bedre for å møte de utfordringene verden, og fondet i verden, vil stå overfor.

Fondet har allerede en forpliktende ambisjon om å være ledende på ansvarlig eierskap. Siden fondet ble etablert har det dessuten skjedd en betydelig styrking og rettsliggjøring av næringslivets ansvar for å respektere og fremme menneskerettighetene. Norge som en ressursrik stat har en unik mulighet til å holde høy etisk standard. Det gir tillit til Norge som et lite land som forsvarer av en regelstyrt global orden.

Håndtering av klimarisiko og menneskerettslig risiko

Sverdruputvalget skisserer i et scenario at klimakrisen skaper finanskrise, og at fondets legitimitet kommer under press. Amnesty mener at slike utfordringer bør tas på det største alvor.

Ut fra et menneskerettslig perspektiv advarer Amnesty mot å utsette omleggingen fra fossilt til fornybart nettopp for å unngå det scenariet utvalget tegner opp der klimakrisen forverres på grunn av manglende politisk handling, for deretter å se en dramatisk politikkomlegging. En slik brå omlegging vil ikke bare føre til finanskrise, men dramatisk svekke muligheten til å kunne ivareta menneskerettighetene. Klimaendringene vil i seg selv ha ført til omfattende krenkelser av menneskerettighetene og den brå omleggingen av samfunnet vil ha uoverskuelige menneskerettslige omkostninger. Dette er en utfordring som må håndteres politisk i dag, men fondet bør også bidra til å utvikle en bedre forståelse av klimarisiko, slik fondet har bidratt til standardutvikling på en rekke andre områder gjennom sine forventningsdokumenter til selskaper.

I dag forutsetter forvaltningen av fondet at klimarisiko er riktig priset i markedet. Utvalget er ikke alene om å påpeke at det kan være en forutsetning fondet ikke bør hvile på. Amnesty savner en vurdering av hvordan fondet som ledende på aktiv forvaltning kan bidra til en bedre forståelse av den faktiske klimarisikoen i relevante selskaper.

Utvalget forutser i samme scenario at det kommer forslag om oppsplitting av fondet i et globalt klimaskadefond og et grønt generasjonsfond så vel som «krav om at Norge betaler for ødeleggelser etter naturkatastrofer, sikringstiltak mot stigende havnivå, støttefond for lavtliggende øystater mv., krav som en rekke norske institusjoner slutter seg til.» (NOU 2022:12 s 179)

Amnesty vil påpeke at Høyesterett i klimadommen har fastslått at Norge har ansvar for CO2-utslipp fra eksporterte fossile brennstoffer fra norsk sokkel. Slike krav kan derfor ha sin berettigelse, og bør møtes ved at Stortinget presiserer i mandatet til SPU at fondet skal være en drivkraft blant investorer, ikke bare for netto nullutslipp, men for finansiering av omleggingen til en fornybar og bærekraftig økonomi.

Ansvarlige investorer trenger verktøy som tar høyde for systemisk risiko knyttet til klima, geopolitikk og menneskerettslig utvikling. I tillegg til avkastningsmål bør man vurdere parametere som hensyntar behovet for investeringer som bidrar til bærekraft.

Ny handleliste og mer aktivt eierskap

Det er også et utviklingstrekk at fremvoksende markeder øker sin betydning. Amnesty har tidligere påpekt at denne utviklingen innebærer at fondet blir eksponert for økt menneskerettslig risiko. I forbindelse med Mestadutvalgets arbeid med styrking av det etiske rammeverket til fondet, spilte vi inn flere forslag for å håndtere slik risiko. Innføring av risikobasert forhåndsfiltrering av nye selskaper var et forslag som NBIM senere har innført i sin forvaltning. Amnesty mener det styrker muligheten til en etisk forsvarlig forvaltning, men etterlyser mer åpenhet om kriteriene som brukes i risikovurderingene. Dessuten tar vi til orde for å vurdere ytterligere grep.

Amnesty oppfordrer Stortinget til å be om en utredning av grep som kan bedre håndteringen av risiko i forvaltningen av fondet fremover, inkludert forvaltningen av de største investeringene. Vi støtter Sverdruputvalgets vurdering av at en mer skreddersydd referanseindeks kan bli nødvendig. Utredningen bør se på om utvikling av en skreddersydd referanseindeks i tillegg til en økning i risikorammen for avvik fra referanseindeksen til sammen kan styrke fondets håndtering av klimarisiko og etisk risiko. Referanseindeksen bør baseres på transparente etiske og finansielle kriterier, og vil innebære større grad av forhåndsfiltrering og aktsomhetsvurderinger av et lavere antall selskaper. Slike grep vil gi rom for mer aktivt eierskap, men dermed også øke behovet for mer åpenhet om forvaltningen slik at Stortinget har mulighet til å utøve sin demokratiske kontroll med fondet.

Merknadsforslag

Stortinget ber om en utredning av om utvikling av en ny referanseindeks med større grad av forhåndsfiltrering og aktsomhetsvurderinger av et lavere antall selskaper i tillegg til en økning i risikorammen for avvik fra referanseindeksen, til sammen kan bidra til å styrke fondets håndtering av klimarisiko og etisk risiko fremover.  

Amnesty International Norge

v/ Seniorrådgiver Ina Tin, itin@amnesty.no

Høringsinnspill fra Tax Justice Norge på Meld. St. 17 (2022-2023)

Tax Justice Norge (TJN) takker for anledningen til å gi innspill på meldingen, og ønsker å gi to innspill til Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning av Statens Pensjonsfond Utland: For det første om en mindre oppdatering av bankens forventningsdokument på skatt og åpenhet, og for det andre om tiltak som kan sikre større åpenhet om bankens risikobaserte nedsalg.

Forventningsdokument på skatt og åpenhet.

TJN har gjentatte ganger og over en årrekke at bedt om en tydeliggjøring av at selskapers skatteunndragelser og uetisk skatteadferd kan anses som en alvorlig krenkelse under de etiske retningslinjene og dermed grunnlag for Etikkrådet til å anbefale utelukkelse av selskaper.

Etikkutvalget (NOU 2020: 7 Verdier og ansvar) foreslo at de etiske retningslinjene ble endret gjennom en utvidelse av korrupsjonskriteriet til å omfatte «annen grov økonomisk kriminalitet» (side 198). Utvalget var tydelig på at grov skatteunndragelse og hvitvasking faller inn under dette kriteriet. Oljefondets etiske retningslinjer ble oppdatert i etterkant av Etikkutvalgets utredning i 2020 i henhold til utvalgets forslag. TJN ser på det som svært positivt at Etikkrådet nå har fått et avklart mandat til å kunne gjøre uttrekksanbefalinger basert på selskapers skatteadferd.

TJN oppfordrer til en oppdatering av Norges Banks forventningsdokument på skatt og åpenhet, slik at dette gir en spesifikk henvisning til endringen i de etiske retningslinjene, og at Oljefondet kommuniserer i forventningsdokumentet at selskaper nå kan bli utelukket basert på uetisk skatteadferd. Dette vil synliggjøre Oljefondets etiske virkemidler på skatteområdet, og vil kunne fungere som et «ris bak speilet» for Norges Banks andre virkemidler innen ansvarlig og etisk forvaltning på skatteområdet. 

Større åpenhet om risikobaserte nedsalg

I tillegg til at selskaper kan utelukkes fra investeringene i Oljefondsporteføljen gjennom anbefalinger fra Etikkrådet, gjennomfører også Norges Bank risikobaserte nedsalg av selskaper direkte, og ofte selskaper som har svak etterlevelse etter bankens forventningsdokumenter. I følge stortingsmeldingen har banken gjennomført risikobaserte nedsalg i 440 selskaper siden 2012, blant annet på grunn av skatteforhold.

I motsetning til selskapene som er under observasjon eller utelukket på basert på anbefalinger fra Etikkrådet, er det ingen offentlig tilgang til informasjon om hvilke selskaper Norges Bank selv velger å gjøre risikobaserte nedsalg i. Dette til tross for at selskapene som blir omfattet av et risikobasert nedsalg potensielt kan være gjenstand for vurderinger for utelukkelse fra Etikkrådet, og at grunnlaget og begrunnelse for utelukkelse og risikobasert nedsalg kan være overlappende. 

Da Oljefondet i 2017 innførte sitt forventningsdokument på skatt og åpenhet, tok det en internasjonal lederrolle blant investorer knyttet til standardsetting på åpenhet og skattepraksis. Mange mindre investorer med langt mindre ressurser enn NBIM ser til Oljefondets praksis når det gjelder forventningene de stiller på skatt og åpenhet. At Oljefondet hemmeligholder sine nedsalg basert på svak etterlevelse av disse forventningsdokumentene, gjør at andre investorer ikke kan observere hvor NBIM setter «grensen» for akseptabel skattepraksis. Oljefondet kunne hatt en langt viktigere rolle som standardsettende når det gjelder akseptabel skatteadferd, dersom man hadde operert med åpenhet knyttet til risikobaserte nedsalg basert på svak etterlevelse på områder hvor NBIM har forventningsdokumenter.

TJN oppfordrer til at Stortinget gis en redegjørelse for hvordan NBIM kunne utøvd større åpenhet rundt risikobaserte nedsalg, og særlig knyttet til selskap som har svak etterlevelse på Oljefondets forventningsdokumenter. 

Et forslag til en slik åpenhetspraksis kunne vært at Oljefondet offentliggjør navn på selskaper som de har gjennomført risikobaserte nedsalg i, og som også scorer blant de 10% dårligste i etterlevelse av ett eller flere av Oljefondets forventningsdokumenter. Dette ville sikret at fondet fortsatt kunne gjennomført risikobaserte nedsalg basert på rene finansielle vurderinger, men samtidig en større åpenhet og signaleffekt knyttet til selskaper med svak etterlevelse på områder hvor banken har forventningsdokumenter. 

Med beste hilsen,

Sigrid Klæboe Jacobsen,
Daglig leder

Peter Ringstad,
Politisk leder

Tax Justice Norge 

Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) takker for muligheten til å komme med innspill til årets stortingsmelding om Statens Pensjonsfond. LAG er en solidaritetsorganisasjon som jobber med grasrotorganisasjoner i Latin-Amerika.

Ansvarlig forvaltning og bærekraft

LAG er glade for at fondet gjennom forventningsdokumenter, internasjonale standarder og prinsipper setter menneskerettigheter og bærekraft i fokus. Det oppleves likevel at klimamessig bærekraft vektlegges i større grad enn sosial og samfunnsmessig bærekraft. Det kommer frem at ILO og andre internasjonale konvensjoner skal følges opp og overholdes, men dette er vanskelig å sikre. En slik usikkerhet bør fremkomme av forvalters risikoanalyse. Hvordan de internasjonale konvensjonene blir etterlevd på bakkeplan slik at selskapene ikke bidrar til miljø- og menneskerettighetsbrudd bør tydeliggjøres.

Vi har tidligere vist gjennom eksempler fra selskapene, Smurfit Kappa i Colombia og brasilianske Suzano S.A. Begge driver med produksjon av tømmer til cellulose (herunder gran og eukalyptus), hvor produksjonene har brutt både miljø- og urfolks og menneskerettigheter. Eierandel i Suzano har nå gått ned fra 2,18% i fjor til 1,12% nå. Det er bra.

Det at småbønder og urfolk blir drevet ut av sine tradisjonelle områder betyr brudd på ILO-konvensjonen 169, menneskerettigheter og SPUs egne retningslinjer for ansvarlig forvaltning. Det at SPU har aksjeandeler i de omtalte selskapene, kan da bety at kravene til aktsomhetsvurderinger, eierskapsdialog og oppfølging av forventningsdokumenter ikke fungerer godt nok.

For å forhindre at fondet investerer i selskaper i konflikt med miljø og mennesker burde forhåndsfiltrering ytterligere styrkes. Det bør også være mer åpenhet rundt hvilke kriterier som ligger til grunn for en slik filtrering.

Det bør også gis mer ressurser til Etikkrådet slik at det i større grad kan gjennomgå flere selskaper i portefølje og gi dem mer makt til også å ekskludere store selskaper.

Klimarisiko

Et langsiktig null mål for utslipp er veldig bra. Det bør her også legges inn delmål som kan kontrolleres og rapporteres på for å vise fremgang mot målet. Det generelle arbeidet med klimarisiko er også svært viktig da de mest sårbar i dag også er de som får de største konsekvensene av klimaendringene. Sterke klimamål er en måte å styrke arbeidet for menneskerettigheter, men det er likevel viktig å sørge for at grønne investeringer ikke går på bekostning av lokalsamfunn og urfolk. 

LAG mener det bør utvikles en ny referanseindex for fondet med færre selskaper hvor forhåndsfiltrering og aktsomhetsvurderinger blir mer aktivt brukt. Dette vil redusere klimarisiko og sannsynlighet for menneskerettighetsbrudd.

Ny enhet for statlig kapitalforvaltning i Tromsø:

Om Norge skal ha enda en enhet for statlig kapitalforvaltning bør målet for fondet være bredere enn det vi ser i dagens fond. Det bør være fokus på bærekraftige investeringer som kan være med på å bidra til en reel grønn omstilling, og som ikke er tuftete på miljø og menneskerettighetsbrudd for å nå høyest mulig økonomisk avkastning.