Fullmakt til å inngå ein tosidig differansekontrakt for støtte til fornybar energiproduksjon til havs frå første fase av Sørlege Nordsjø II

Konsortiet Shell, Lyse og Eviny har i tidligere høringsrunder argumentert for at tildelingen av Sørlig Nordsjø II (SN II) burde bli avgjort basert på kvalitative kriterier og at nett-tilknytning burde bygges av staten gjennom Statnett. Dette ville liknet på den velprøvde hollandske modellen og staten kunne brukt sitt finansielle bidrag til å dekke nettoperatøren sin kostnad i stedet for å finansiere støtte til havvindutvikleren gjennom en differansekontrakt, Uavhengig av denne høringen mener vi at en slik modell vil være et godt utgangspunkt også for Utsira nord – i tillegg til investeringsstøtte forbundet med utviklingsrisiko knyttet til storskala flytende havvind. Etter vårt syn innebærer valget av differansekontrakt og den foreslåtte innretningen for SN II fase 1 betydelig større risiko for utvikler. Endringer i henhold til punktene under kan imidlertid øke sannsynligheten for en vellykket gjennomføring av auksjon og utbygging. Vi viser ellers til viktige innspill fra Offshore Norge og Fornybar Norge blant annet når det gjelder «havvindvektet» prisfastsettelse og valutaeksponering.

1 a) Norge bør følge etablert praksis fra andre europeiske markeder, der den nasjonale nettoperatøren (TSO) tar eierskap og driftsansvar for nettanlegg til havs når prosjektet settes i drift. SN II krever en HVDC substasjon 200km fra land. Dette er en betydelig mer kompleks og kostbar del av totalprosjektet enn det som er tilfelle for andre bunnfaste prosjekter som regjeringen synes å sammenlikne det med. Etter vårt syn kan totaløkonomien i SN II bedres vesentlig ved at staten finansierer en løsning der Statnett overtar eierskap og driftsansvar for nett-tilkoplingen etter oppstart av anlegget og tilbyr kapasitet vederlagsfritt til utbygger av vindparken. Da kan ytterligere støtte i form av differansekontrakt være overflødig.

1b) Et alternativ til 1 a) som kan redusere behovet for støtte gjennom differansekontrakt, er at myndighetene tillater at utviklerne selger infrastrukturen til en tredjepart når anlegget settes i drift. Med dagens ordlyd åpner ikke proposisjonen for dette. En slik løsning vil kunne være interessant for selskaper som spesialiserer seg på langsiktig eierskap av infrastruktur. Utviklerne vil fortsatt være ansvarlig for prosjektgjennomføringen.

2) Regjeringen foreslår å inflasjonsjustere differansekontrakten fra Q1 2024 til første kvartal i det året parken settes i drift. Fra dette punket vil prisen ligge fast. Vi mener at inflasjonsjusteringen av både kontraktspris og taket for samlete betalinger må fortsette ut kontraktsperioden. Uten inflasjonsjustering etter idriftsettelse er det en risiko for at aktørene må by en høyere pris i auksjonen for kunne oppnå en kontraktspris som dekker fremtidig inflasjon.

3) Utbetalingen av støtte fra differansekontrakten kan skje over en kortere periode enn de foreslåtte 15 år. Dette kan øke den tilgjengelige støtten til utbygger i den tidlige driftsfasen og overdra markedsrisikoen med mulighet for utbygger til å beholde høyere salgspris fra et tidligere tidspunkt.

__PRESENT

Høringsinnspill til Prop. 93 S – Forslag om fullmakt til å inngå en tosidig differansekontrakt for støtte til fornybar energiproduksjon til havs fra første fase av Sørlige Nordsjø II

Rederiforbundet representerer 130 medlemsbedrifter som driver skipsfarts- og offshore virksomhet verden over. Disse står sentralt i den avanserte teknologiutviklingen i olje- og gassnæringen, og bruker erfaringen og kompetansen fra offshoreindustrien til å etablere seg i nye markeder. Denne teknologi- og kunnskapsoverføringen er avgjørende for å lykkes i andre havnæringer, som havvind, der flere av våre medlemmer allerede er godt etablerte på det internasjonale markedet.

Rederiforbundet støtter forslaget om tosidige differansekontrakter

Rederiforbundet mener det er positivt at departementet åpner for en statsstøttemodell for å sikre at prosjektene blir realisert. Tosidige differansekontrakter er en god og utprøvd modell internasjonalt, og vil bidra til å sikre at prosjekter faktisk gjennomføres. Regjeringen bør få en fullmakt til å inngå en tosidig differansekontrakt for støtte til fornybar energiproduksjon til havs fra første fase av Sørlige Nordsjø II.

Vi har imidlertid følgende kommentarer til forslaget.

Referanseperiode for fastsettelse av referansepris

Det er bra at regjeringen har endret perioden for fastsettelse av referansepris fra et år til en måned. Det vil skape en bedre deling av risiko mellom stat og produsent enn i det opprinnelige forslaget. Vi er imidlertid bekymret for at en månedsbasert referansepris ikke i tilstrekkelig grad gir den risikoavlastningen som trengs for å gjennomføre prosjektet. Med månedsbaserte referansepriser vil flere måtte tegne langsiktige strømavtaler som vil gi en lavere oppnådd pris enn med timesbaserte differansekontrakter. Dette må igjen bakes inn i budrunden.

En kort referanseperiode på for eksempel en time eller en dag, vil ta ned risikoen og følgelig føre til lavere budpriser for støtteordningen. Også i andre land med tosidige differansekontrakter er det kortere referanseperioder som dominerer.  

Varighet på differansekontrakten

Regjeringen foreslår en 15 års varighet fra planlagt oppstartsdato. Rederiforbundet understreker at dette bør være et minimumsnivå dersom man skal oppnå den langsiktigheten og forutsigbarheten som trengs.

Taket må inflasjonsjusteres

Departementet foreslår et symmetrisk tak for statsstøtte og utbetaling fra produsenten på 15 milliarder kroner (netto). Rederiforbundet mener dette taket må inflasjonsjusteres fortløpende i prosjektperioden.

Rederiforbundet er bekymret for at kostnadsanslaget ikke i tilstrekkelig grad tar inn over seg kostnadsveksten og den geopolitiske uroen fra de siste årene. Departementet skriver at kostnadene er vanskelige å anslå, og at de preges av volatile råvarepriser, logistikkproblemer etter Covid-19 og konsekvensene av krigen i Ukraina. Samtidig mener departementet at dette vil stabilisere og normalisere seg på sikt. Det er imidlertid ingen umiddelbar løsning på krigen i Ukraina, vi ser fortsatt utfordringer knyttet til Covid-19 og økt inflasjon, og kompetansefremskrivningene innen både havvindnæringen og i maritim næring, nasjonalt og globalt, vil føre til ressursknapphet og ytterligere økte kostnader.

Et viktig formål med differansekontraktene er å redusere risikoen slik at man får igangsatt havvindindustrien i Norge. Dersom det ikke tas høyde for inflasjonsjustering vil risikoen for produsenten øke, noe som igjen vil forsinke og fordyre prosessen for alle parter.

***

Rederiforbundet vil understreke at vi setter pris på at regjeringen har lagt opp til en åpen prosess, at regjeringen har lyttet til flere av innspillene fra næringen. Det er også viktig at regjeringen legger opp til å holde den skisserte tidslinjen slik at tildeling av havbunnsområder kan skje i løpet av 2023, og kraftproduksjonen starte i god tid før 2030.

Med vennlig hilsen

Harald Solberg
Administrerende direktør
Norges rederiforbund