Lov om omsetning av bøker (bokloven)

 Innhold:

1. Lovens virkeområde
2. Norsk språk
3. Bredde i utgivelsene
4. Rekruttering og utvikling av forfatterskap
5. Opprettholde et desentralisert nettverk av studentbokhandlere
6. Er fastprisen til hinder for innovasjon?
7. Normalkontrakt
8. Fastprisens lengde

1. Lovens virkeområde 

Fagbokforlaget i Vigmostad & Bjørke mener en boklov bør gjelde omsetning av skjønnlitteratur, sakprosa, fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning.  

Vi mener altså at lovens virkeområde også må omfatte det som i dag benevnes som bokgruppe 2.   

Vi mener at en boklov med fastpris er viktig for å gi forutsigbarhet for forfatter og forlag. Den bidrar til en bredde i utgivelsene, opprettholder studentbokhandlene og bidrar til å vedlikeholde og utvikle et norsk fagspråk.

2. Norsk språk 

For skjønnlitteratur og sakprosa er det stor enighet om at en boklov med fastpris er absolutt nødvendig for norsk språk. Den fysiske bokhandelen fremheves som en helt nødvendig kanal for utbredelsen av litteratur, og fastprisen er en helt nødvendig betingelse. Den fremheves også som viktig for å ivareta forfatterøkonomien. Vi mener at disse helt grunnleggende målsettingene også gjelder for fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning.  

Det overordnede målet for språkpolitikken er å sikre norsk som et fullverdig og samfunnsbærende språk. For å styrke målsettingen ble det vedtatt en språklov i 2022. Det er videre nedfelt i universitets- og høyskoleloven et ansvar for å utvikle norsk fagspråk. Dette er en viktig samfunnsmessig målsetting, men også en målsetting som kan utfordres av utviklingen i sektoren. 

Det å opprettholde fastprisen for fag og pensumbøker, er det viktigste tiltaket for å nå målsettingen om å opprettholde og utvikle et norsk fagspråk gjennom faglitteraturen. Et viktig forhold i en aktiv språkpolitikk, er å muliggjøre et bredt utvalg av fagbøker/pensumbøker, slik at det grunnleggende kan formidles på norsk, både på bachelor og masternivå. Et utviklet og levende fagspråk på norsk er viktig for den akademiske formidling, og at fagspråket får relevans og «oversettes» slik at det bidrar i den opplyste offentlighet som demokratiet er avhengig av.  

Vi ser også at i store språkområder, som for eksempel Tyskland og Frankrike, er den reguleringen som ligger i bindende videresalgspris sett på som helt nødvendig for å beskytte og videreutvikle et fagspråk. 

3. Bredde i utgivelsene 

Kvalitetsreformen gjorde både strukturen i høyere utdanning og markedet mer fragmentert. Fastprisen bidrar til en forutberegnelighet som gir forlagene muligheter for bredde i utgivelsene, også i smale fag. Det som produseres av fagbøker har høye initialkostnader og ofte små målgrupper. Bøkene trenger tid i markedet for å dekke inn investeringskostnadene. Det å opprettholde bredden i utgivelsene er krevende, og fastpris er et viktig virkemiddel for å opprettholde bredden. Den gjør forlagenes investeringer forutsigbare, og det blir mulig å utgi fagbøker på smalere områder som ikke er så lønnsomme. Bredden i utgivelser styrker sektoren, ved at det utvikles fagbøker på de fleste områder. Muligheter for å investere i utgivelser for smale områder gir UH-sektoren som helhet kvalitet. 

_{4. Rekruttering og utvikling av forfatterskap} 

Det å opprettholde bredde i utgivelsen er tett forbundet med incitamenter og forutsigbarhet for forfatterne. I et lite språksamfunn, mener vi det er viktig med ordninger som oppretteholder og gir insentiver for bredde, i forlagenes utgivelser, for forfatterne og i forhandlerleddet.  

For forfatterne gir fastprisen et stabilt grunnlag for beregning av royalty. Når royaltyen kan beregnes ut fra en gitt fastpris over en gitt periode, gir dette både forlag og forfattere forutsigbarhet med hensyn til inntjening. Det gjør at forlagene kan gå inn på kontrakter som knytter royalty til bruttoprisen på bøker. Med fripris er det sannsynlig at royaltyen vil måtte beregnes ut fra bokens nettopris. Dette vil kunne gi bredden av forfattere langt mindre stabilitet og forutberegnelighet. 

_{5. Opprettholde et desentralisert nettverk av studentbokhandlere i UH- sektoren}  

Fysisk bokhandel gjør en viktig jobb ute ved universitetene og høgskolene. De er i kontakt med nær sagt alle forelesere og forlag og sørger for at studentene får bøkene de trenger når de har behov for dem. De samler pensum fra alle forlag verden over og de bidrar med service, lokal kunnskap om pensum og konkurransedyktige priser på pensumpakker, som ingen andre aktører kan tilby.  

Tilstedeværelse er kritisk for salget i dette markedet som i de fleste andre. Skulle campusbokhandelen forsvinne vil salget reduseres, studentenes tilgang på pensumlitteratur vil bli dårligere. I sin tur vil færre inntekter tilfalle forfattere og forlag. Dette er inntekter som benyttes til å utvikle nye bøker. I Norge har vi i dag et bredt utvalg av pensumbøker, også for smale fag. Lavere inntekter vil medføre at bøker i det smalere segmentet forsvinner. I veldig mange tilfeller finnes alternativer på engelsk.  

Fastprisen er et viktig virkemiddel for bokhandel. At bøkene verken kan selges til en høyere eller lavere pris enn den som er satt i en gitt periode skaper forutsigbarhet. Inntektene som genereres av disse bøkene og mersalg av andre varer som kundene tar med seg er med på å skape et eksistensgrunnlag for en bokhandel som ikke kun benytter seg av pris som virkemiddel. Campusbokhandelens styrke er lokalkunnskap, nettverk og service. Fastprisen er med på å opprettholde campusbokhandelen som en viktig bidragsyter i norsk bokbransje.  

Et vitalt og sterkt nettverk av fysiske bokhandlere fremheves som et viktig argument i bokgruppene 3-6 for å opprettholde spredningen og lesingen av norsk litteratur. Argumentene er ikke svakere for bokgruppe 2, snarere tvert imot.  

6. Er fastprisen til hinder for innovasjon i markedet for fag- og pensumbøker?  

Et av argumentene for fripris er at fastprisen hindrer innovasjon. Eksempelvis vil ikke en strømmetjeneste inkludere nye bøker og nye utgaver av bøker fra den dagen boken er i salg. Vi mener at inntektene som kommer fra nye bøker og ikke minst inntektene som genereres til forfatterne i et fastprisregime er viktigere for innovasjonen. Det er få om ingen strømmetjenester som genererer gode inntekter for bredden av forfatterne. Dette vil føre til utfordringer med å rekruttere forfattere.  

I høringsforslaget til bokloven for bokgruppene 3-6 er det foreslått at lydbøker kan tilbys som stykksalg i strømmeløsninger. Dette er en løsning som også vil fungere fint for bokgruppe 2. Den potensielle nedsiden ved å fjerne fastprisen og de konsekvensene det kan få for forfattere, forlag og ikke minst studentbokhandel kan ikke oppveies ved fordelen av å kunne legge nye bøker direkte i strømmetjenester.  

Det finnes allerede gode digitale tjenester for studentene i høyere utdanning. Norske forlag og norske ed- tech bedrifter vil ikke ha problemer med å kunne lage gode digitale tjenester selv om fastprisen beholdes. 

7. Normalkontrakt 

I bokloven er det to viktige unntak fra konkurransereglene som spiller sammen, fastpris og samarbeid om vilkår gjennom normalkontrakter. 

Vigmostad & Bjørke er ikke medlem av Forleggerforeningen. Vi har derfor ikke benyttet normalkontraktene som har vært en del av bransjeavtalen. Vigmostad & Bjørkes forlagsavtale samsvarer i det alt vesentligste med normalkontrakten for skolebøker og for pensum og fagbøker. Grunnlaget for normalkontrakten er ikke problematisk.

Dersom fagbøker og pensumbøker, på samme måte som bøker for grunnutdanningen, ikke er innenfor lovens virkeområde, mener vi det er viktig at departementet presiserer hvordan samarbeid og bruk av normalkontrakter reguleres for bokgrupper som eventuelt er utenfor lovens virkeområde, jamfør Konkurranselovens § 10 (3). 

8. Fastprisens lengde  

En fastpris skal balansere hensynet til forutsigbarhet for bransjen og rettighetshaver, samtidig en fleksibilitet i markedet i forhold til forbruker.  Vår anbefaling: 12 måneders rullerende fastprisperiode på verksnivå.

Den norske bokloven vil bidra til å sikre en fungerende struktur for produksjon og distribusjon av fag- og lærebøker i Norge. Gjennom dette er den med på å styrke kunnskapsutviklingen vår. Ved å inkludere fag- og lærebøker i loven samtidig som det åpnes for salg av pakker med ulike formater av samme tittel i fastprisperioden, sørger regjeringen for at lovens viktigste målgrupper blir hørt. 

I arbeidet som ledet opp til den nye loven hentet regjeringen inn innspill fra en rekke aktører. Det ble presisert at de to viktigste målgruppene i loven er leserne og forfatterne. Begge disse gruppene ga svært tydelig prioriteringer i sine høringssvar til regjeringen. Som svar på spørsmålet i høringsnotatet om fag- og lærebøker skulle være en del av den norske bokloven svarte både studentene (leserne), forskerne og fagbokforfatterne et helt klart ja.   

Det samme svarte også Språkrådet, Kulturrådet, Forfatterforeningen, Bokhandlerforeningen, Direktoratet for høyere utdanning og kunnskap, Forskerforbundet, Samskipnadsrådet, studentsamskipnadene, Universitets- og høyskolerådet, lærested, kommuner og fylkeskommuner og flere forlag. Blant forlagene som argumenterte for inkludering av fag- og lærebøker var Samlaget, Pax og Dreyer og Vigmostad & Bjørke (inkludert Fagbokforlaget). 

I høringssvaret fra Samlaget kan vi lese at det er særlig viktig at fag- og lærebøker inkluderes i loven. Forlaget nevner betydningen for norsk som fagspråk og at dette er utgivelser det tar lang tid å utvikle, få vurdert og etablert på pensumlister. De mener dette betyr at forfattere og forlag trenger forutsigbare rammevilkår i dette arbeidet. De nevner også at for små fagområder og mindre forlag er dette spesielt viktig.  

Når det gjelder innovasjon, skriver Samlaget at muligheten til å tilby rabatt på pakker med ulike format av samme tittel vil bidra til dette punktet. De skriver også at forslaget om å kunne selge eksemplar av nye bøker i abonnementstjenester kan bidra til å løse et mulig behov for å få tilgang til alt ønsket innhold i disse. Dette er gode poeng, som vi som bokhandler også kan stille oss bak. 

Når bokloven nå er offentliggjort, er Norsk studentorganisasjon (NSO) og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) svært fornøyde med at fag- og lærebøker er inkludert i loven. I Khrono omtaler Arne Vestbø i NFFO inkluderingen av fag- og lærebøker som «et veldig viktig virkemiddel, særlig for å sikre norsk fagspråk». Maika Godal Dam i NSO uttaler at loven bidrar til at studenter over hele landet får tilgang til pensum. Hun trekker også fram campusbokhandelens rolle i dette arbeidet. 

Den sterkeste motstanden mot å inkludere fag- og lærebøker i loven kommer fra en del av forlagsbransjen gjennom Forleggerforeningen. Foreningen påstår at fastpris vil gi et dårligere tilbud til studentene. Vi mener dette er en dårlig begrunnet påstand.  

Forleggerforeningen har blant annet to hovedargumenter: det ene er at nye fag- og lærebøker ikke kan være inkludert fordi det da betyr at de ikke kan være en del av et strømmeabonnement (som Allvit, eid av Aschehoug og Cappelen Damm), det andre er at norske forlag, i motsetning til internasjonale forlag, ikke kan utnytte potensialet som ligger i etterspørsel etter pensum i ulike format. 

Til det første kan vi si at det ikke er et hovedmål for bokloven at studenter skal tilbys å abonnere på komplette strømmeløsninger med norske læremidler, hvor all litteraturen de trenger er inkludert. Dette har heller ikke studentene etterspurt eller lagt vekt på i høringen. Tilgjengelighet til litteraturen, derimot, er en prioritet i loven og en del av formålet. Departementet skrev i høringsutkastet at fastprisen skal bidra til å sikre den norske modellen der strømming av lydbøker fungerer som en backlist-tjeneste kombinert med eksemplarsalg i fastprisperioden (s. 32 i høringsnotatet) og videre at inntektene fra strømming er vesentlig lavere enn fra eksemplarsalg av bøker og at en «forflytning fra eksemplarsalg til strømming kan undergrave den tradisjonelle forfatter- og forlagsøkonomien, og med det også grunnlaget for å nå litteraturpolitiske mål (s. 38 i høringsnotatet). Akademika støtter denne forståelsen av markedet og understreker at det er viktig å holde på eksemplar-modellen også for fag- og lærebøker.  

Til det andre kan vi vise til det Samlaget skrev i sitt høringssvar, og som ble en del av lovforslaget: Det åpnes for at man kan tilby ulike format sammen i fastprisperioden. Det vil bidra til at vi kan levere pensum i det formatet leseren ønsker, og slik utnytte dette potensialet. 

Det bør være klart for alle parter at dette er ikke en lov regjeringen lager for å legge til rette for forlagene eller bokhandlerne. I utgangspunktet skal kommersielle bedrifter klare seg selv. Grunnen til at regjeringen mener denne loven er viktig er hovedsakelig norsk kultur- og språkpolitikk. Og de viktigste aktørene for loven er, som nevnt, leserne og forfatterne. 

Studentene ønsker faglitteraturen sin tilgjengelig i både analoge og digitale format. Men må de velge, foretrekker de å lese bøker på papir. Det er slik de mener de lærer best. Akademika har i flere år gjort markedsundersøkelser og svarene fra studentene er konsistente over tid, både før og etter pandemien. 

Bokloven tar høyde for studentenes ønske ved å åpne for samlepakker med nye digitale og trykte bøker. Den legger med dette til rette for at vi tar vare på en fungerende struktur for produksjon og distribusjon av fag- og lærebøker, samtidig som vi har mulighet til å drive innovasjon og utvikling av digitale løsninger.  

Studentene er også tydelige på at de ønsker bokhandlere på campus. De vil ha muligheten til å velge hvordan de skal skaffe seg pensum. De vil kjøpe i bokhandel, på nett, brukt av medstudenter eller låne på bibliotek. De vil ha både digitalt og papir. Når vi nå får en boklov som inkluderer fag- og lærebøker, har vi muligheten til å gi dem dette. Dette legger til rette for godt samarbeid i bransjen, og at også det digitale innholdet gjøres tilgjengelig for salg, sammen med papirbøkene.  

Tilgjengelighet er nevnt som en del av lovens formål og det er på dette punktet bokhandel kan spille en rolle. Dersom fag- og lærebøker ikke hadde blitt regulert i den nye bokloven og ikke lenger skulle ha fastpris, ville campusbokhandlere ha måttet legge ned flere fysiske bokhandlere. Dette vil først og fremst være mindre bokhandlere utenfor de store bysentrene. Dette ville hatt direkte påvirkning på tilgjengeligheten til faglitteraturen både for studenter og en videre allmennhet. Akademika har i dag 22 fysiske butikker, med en markedsandel på i underkant av 40 % i lærebokmarkedet. 

Vi mener det går tydelig ut fra argumentene i høringsnotatet at de negative konsekvensene av innføring av fripris på fag- og lærebøker i sum er mye større enn de mulige negative konsekvensene av å fortsette med fastpris på disse bokgruppene. Det vil derfor være riktig å fortsette likebehandlingen av sammenlignbare bokgrupper og regulere disse i bokloven med fastpris. Dette vil best bidra til å nå lovforslagets formål. Vi viser ellers til vårt høringssvar for en grundigere gjennomgang av dette. 

Vi har en situasjon hvor de viktigste aktørene i loven, studentene og forfatterne, sammen med en rekke andre sentrale aktører som Forskerforbundet, Universitets- og høyskolerådet, Samskipnadsrådet m. fl. er helt samstemte om at det er nødvendig at fag- og lærebøker inkluderes i bokloven.   

Akademika støtter den nye loven og mener det er positivt at studentenes og fagbokforfatternes interesser er tatt vare på. Vi ser fram til å fortsette å tilgjengeliggjøre bredden av faglitteratur i alle format til studenter og alle som har behov for påfyll av kunnskap.   

Arnstein Bjørke, Daglig leder i Akademika AS 

Språkrådet viser til høyringssvaret vårt til høyringa av framlegget til ny boklov.

Lenke til høyringssvaret: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hoering-av-forslag-til-ny-boklov/id2924419/?uid=14bfcc97-23d8-454c-8159-bc7dc2f44fa3

 Ikke-diskrimineringsprinsippet må også omfatte strømming av bøker

Jorunn Sandsmark (Kagge) og Edmund Austigard (Samlaget)

Kort om markedsutviklingen

I løpet av få år har strømming av lydbøker blitt større enn bøker målt i forbruk. Målt i omsetning utgjør strømming rundt 30% av totalomsetningen i allmennmarkedet. Pr. i dag er det flere strømmetjenester i det norske markedet. Strømmetjenestene har bidratt til å motvirke omsetningsnedgangen for forfatterne og forlagene gjennom å gi forbrukerne et nytt og spennende tilbud. I et fallende marked har strømming vært vekstmotoren. Den har over kort tid påvirket litteraturforbruket – fra lesing til lyd – og fordelingen av inntektsstrømmene i bransjen. Tjenestenes markedsposisjon (>50% av tittelforbruket) vil derfor utfordre boklovens formål om bredde, mangfold og kvalitet, hvis de forlagseide tjenestene prioriterer egne titler eller systematisk stenger andre ute.

Faren ved vertikal integrasjon

Forlagsbransjen er preget av vertikal integrasjon, altså at forlagene eier forhandlere. For eksempel eies bokhandlerkjeden ARK av Gyldendal. I følge dagens bokavtale er det ikke tillatt for Gyldendal å bruke dette eierskapet for å favorisere sine egne bøker – og det skjer heller ikke. Også forslaget til boklov har en bestemmelse som skal hindre at andre forlags bøker diskrimineres i ARK. De store strømmetjenestene er også forlagseid, så utfordringen er den samme. Forskjellen er at i strømming ser vi allerede at eierne prioriterer sine egne titler, og at de i utstrakt grad stenger andre forlag ute. Viljen – og evnen – til å diskriminere er altså langt større i strømmetjenestene enn noe annet sted i bransjen.

Derfor er det viktig at også strømming omfattes av et ikke-diskrimineringsprinsipp i bokloven.

I det foreliggende forslaget er det bare nedlasting av stykkfiler i strømmetjenestene som omfattes – men dette er en bitte liten del av omsetningen (6 % av omsetningen på lyd). Det er i abonnementsdelen av tjenestene at de store inntektene skapes (94 % av omsetningen).

Det handler ikke om at alle tjenester skal ha akkurat likt utvalg

Et ikke-diskrimineringsprinsipp trenger ikke være til hinder for at de ulike lydboktjenestene skal kunne gjøre egne kommersielle valg, der de kan spesialisere seg mot ulike målgrupper eller selv styre utvalget sitt. Dette er viktig for å hindre monopolisering.

Hensikten med prinsippet er å sikre at tjenestene ikke favoriserer en eller flere eiere.

Hvordan kommer diskriminering til uttrykk?

I strømmetjenestene finnes det to måter å diskriminere på. Begge disse brukes aktivt.

1. Nekte å ta inn bøker fra andre forlag i tjenesten.
2. Gi konkurrentenes bøker dårligere eksponering.

Konsekvensen av å unnta strømmetjenester fra ikke-diskrimineringsprinsippet

Strømming utgjør en stadig større del av forfatterne og forlagenes inntekter. Dette handler om barnebøker, skjønnlitteratur og sakprosa for allmennmarkedet – litteratur som både skal skape glede og oppfylle litteraturpolitiske mål om bredde, mangfold og kvalitet.

• Diskriminering vil gjøre det vanskelig å etablere nye forlag. Hvis man må eie strømmetjeneste for å lykkes, vil det kreve enorme summer å komme inn på markedet. Innovasjonen og dynamikken som oppstår hos nye forlag vil forsvinne.
• Diskriminering vil gjøre det vanskelig for de forlagene som nå ikke eier tjenester. De vil tape inntekter, men de vil også stille med et stort handikap i kampen om de gode forfatterne. De vil miste muligheten til å tjene penger på såkalt backlist – eldre titler som ikke lenger er å få tak i hos bokhandlerne, men som i strømming kan få et nytt liv og være tilgjengelige for alltid.
• Diskriminering vil ha størst konsekvenser for de små aktørene, de som er avhengige av å lykkes med noen få titler, og som trenger forutsigbar tilgang til forhandlerleddet.
• Diskriminering vil gjøre det vanskeligere å etablere nye forfatterskap. Risikoen blir for høy ved å utgi debutanter og forfattere med lave salgstall, hvis man ikke kan regne med inntekter fra backlist i fremtiden.
• Alle disse faktorene vil bidra til å forsterke tendensene til monopolisering.
• Alle disse faktorene vil bidra til at mangfoldet, bredden og kvaliteten trues.
• Alle disse faktorene vil også bidra til at utvalget av bøker svekkes – på kort sikt bare i strømmetjenestene, men på lengre sikt også i andre formater.

Departementet er klar over problemstillingen

I bokloven slik den nå er formulert, står det at lydbøker til nedlasting som stykkfiler skal være omfattet av tilbuds- og leveringsplikt, men ikke abonnements-delen av strømmetjenestene. Dette er også Forleggerforeningen enig i. Begrunnelsen for dette, som står på side 67 i Prop.82L Lov om omsetning av bøker, er slik:

Forslaget om tilbuds- og leveringsplikt har som formål å forhindre at lydbokmarkedet skal utvikle seg i en proprietær retning der vertikalt integrerte verdikjeder fungerer som abonnementstjenester for en begrenset del av markedet.

Departementet nevner altså «abonnementstjenester» i sin begrunnelse, samtidig som abonnements-delen av tjenestene uttrykkelig er unntatt fra bestemmelsen om ikke-diksriminering. Siden 94 % av inntektene fra lydbøker kommer fra abonnements-delen av tjenestene, er det her slaget står. Et ikke-diskrimineringsprinsipp som kun gjelder nedlasting av enkeltfiler vil ikke ha noen betydning, med mindre det skjer dramatiske endringer i forretningsmodellen til strømmetjenestene.

Konklusjon

For å oppnå formålet med bokloven (å legge til rette for bredde, mangfold og kvalitet i litteraturen som utgis i Norge, og å sikre at alle har god tilgang til denne litteraturen), er det avgjørende at også strømming av bøker i en abonnementsordning eller tilsvarende må omfattes av et ikke-diskrimineringsprinsipp.

For å følge opp et ikke-diskrimineringsprinsipp foreslår vi oppretting av et tvisteløsningsorgan. En slik løsning kan for eksempel modelleres etter organ som Elklagenemnda. Et tvisteløsningsorgan vil trolig virke forebyggende, og det vil gi aktører som opplever diskriminering en objektiv behandling av saken. Dette vil igjen bidra til å hegne om et breitt og mangfoldig tilbud til leserne.

Innspel til boklova frå Norsk Bibliotekforening

Norsk Bibliotekforening er ein interesseorganisasjon for bibliotek og bibliotekbrukarar, med til saman 2700 personlege og institusjonelle medlemer. Vi organiserer heile bibliotek-Noreg med både folkebibliotek, universitets- og høgskulebibliotek, andre fagbibliotek og skulebibliotek i tillegg til bibliotekbrukarar, forfattarar og andre som meiner bibliotek er viktig.

Overordna meiner vi at ei boklov må prøve å ta vare på interessene fyrst og fremst for forfattarane og lesarane, og at reguleringar som følgje av boklova må vera med og sikre at ein så brei litteratur som mogleg blir skriven og utgjeven på dei norske og samiske språka og dei nasjonale minoritetsspråka, samstundes som litteraturen blir tilgjengeleg for lesarane uavhengig av økonomi, status eller kulturell bakgrunn. Biblioteka er eit viktig ledd for å sikre at alle har tilgang.

Vi meiner at Kulturdepartementet sitt framlegg i hovudsak er godt, og at det på ein god måte balanserer dei ulike omsyna boklova må ta, med eitt viktig unntak: spørsmålet om tilgang til e-bøker og lydbøker.

Kven skal avgjera kva som finst på biblioteket?

Dette er det prinsipielle hovudspørsmålet for oss i denne høyringa. I ei reint fysisk verd var det enkelt. Når ei bok eller lydbok vart gjeven ut var ho tilgjengeleg for sal. Den såkalla konsumpsjonsregelen i åndsverkslova gjer at når noko fysisk er kjøpt, eig kjøparen råderetten over det fysiske eksemplaret. Det kan seljast vidare, lånast ut, øydeleggjast og til og med kopierast til eige bruk.

Innanfor det digitale universet er det ei anna tilnærming. Når du vil lese eller lytte digitalt, signerer du samstundes ein avtale om at du IKKJE kan selje vidare, låne ut eller kopiere. Du kjøper tilgang, anten enkeltvis som «eksemplar» eller ved å kjøpe tilgang til ein større database som strøyming. I standardavtalane er desse «eksemplara» likevel bundne til deg som brukar, og du må godta vilkåra ved kjøpet.

I høyringsnotatet til boklova gjorde departementet det klart at ein meinte at papirbøker og e-bøker i prinsippet er det same: «Departementet foreslår at leveringsplikten også skal gjelde for eksemplarsalg av e-bøker. Departementet anser e-bøker som fullverdige bøker og ser ingen grunn til å forskjellsbehandle e-bøker og fysiske bøker når det gjelder plikten til å levere bøker.»

Dette prinsippet støttar vi heilt og fullt. Vi meiner at det òg må gjennomførast for bibliotek. I dag er stoda at bibliotek ikkje får kjøpe eksemplar av e-bøker, men betaler ein pris per lån. Anten i form av pakkar á 10 utlån (6 for lydbøker) eller per enkeltlån. Dette er eit heilt nytt prinsipp, og etter vår meining eit uheldig prinsipp både for biblioteka og lesarane. Biblioteka mistar moglegheita til å byggje varige samlingar. Forfattarorganisasjonane har heller ikkje diskutert, så vidt vi veit, om dei ønskjer at bruken i bibliotek i større grad skal betalast per utlån i staden for per eksemplarsal kombinert med bibliotekvederlag. Bibliotekvederlaget er no vorte teknologiuavhengig, så opphavarane får godtgjort for bibliotekbruken uavhengig av om den er fysisk eller digital.

Departementet sitt opphavlege framlegg til lovtekst i §7 var godt, ved at det slo fast ein leveringsplikt av digitale lydbøker til bibliotek. I det endelege framlegget er det fjerna, med ei tilvising til at rettstilstanden er uklår, og at det trengst ytterlegare utgreiing.

Vår klåre oppfatning er at med bakgrunn i EU-domstolen si avgjerd i sak C-174/15 og lovproposisjonen til åndsverkslova (Prop. 104 (2016-2017)), vil det opphavlege framlegget til lovtekst vera dekkjande. Med dei andre endringane i paragrafen bør formuleringa no bli

«§7 Plikt til å tilby og levere digitale lydbøker

[…] En utgiver skal levere digitale lydbøker som nevnt i første ledd til eksemplarsalg til forhandlere som omsetter digitale lydbøker og til bibliotek. […]

Ei liknande formulering bør inn i §6 om bøker og e-bøker, sidan prinsippet om digitale eksemplar gjeld uavhengig av om det er tekst eller lyd.

Ei innvending mot dette, kan vera at eit pålegg om å levere e-bøker og digitale lydbøker kan gripe inn i den frie forhandlingsretten til partane. Etter vår meining handlar boklova nettopp om ei avveging mellom ulike omsyn for å fremje litteraturen, og ei likehandsaming av fysiske og digitale format er i kjernen av dette. Eit slikt pålegg er ikkje meir urimeleg enn andre rettar og plikter som følgjer av lova. Vi vil mellom anna vise til punktet i Prop. 82 L under 10.4.3 om framlegget til §6 og 11.4.3 i framlegget om §7: leveringsplikta gjeld for dei e-bøkene (§6) og e-lydbøkene (§7) som utgivarane har gjort tilgjengeleg i ei distribusjonsteneste for sal av bøker (t.d. Bokbasen). Når departementet meiner at dette løyser utfordringane med åndsverkslova og leveringsplikta, meiner vi at det òg må gjelde høve til utlån i tråd med EU-domstolen si avgjerd i 2016.

Denne retten vil vera avgrensa til e-bøker og e-lydbøker som blir handtert på same måte som fysiske bøker. Dvs. at biblioteket kjøper ei fil, og lagrar ho i ein sikker base. Når boka blir lånt ut digitalt, vil andre lånarar som vil lesa den same boka måtte stille seg på venteliste. Når lånetida har gått ut eller lånaren er ferdig, mistar lånaren tilgangen og boka går til neste lånar på venteliste. Dersom dei ikkje vil vente på å lesa boka, kan dei bytte app og kjøpe ho hos ein digital bokhandel. Dette er ein rein kopi av den fysiske bibliotektenesta.

Det vil framleis vera ein avtalefridom som gjeld pris (t.d. kan forlaga nekte å gje biblioteka rabatt), og etter fastprisperioden kan det inngåast andre avtalar. Ein kan sjå for seg tidsavgrensa digitale klassesett, tidsavgrensa lisensar til lesesirklar med meir. Dette vil i så fall vera heilt opp til forlaga om dei vil tilby.

Praksisen dei siste åra gjennom både Kulturrådet si innkjøpsordning og det digitale utlånet formidla av Biblioteksentralen og Bokbasen viser at ein no har system som handterer tilgangsstyring på ein slik måte som departementet skildrar i lovproposisjonen og at ein kan handtere ein digital konsumpsjonsregel som kopierer det fysiske bibliotekutlånet.

Departementet har heilt rett i at det med bakgrunn i høyringa kan trengst meir utgreiing om korleis dette skal handterast. Det må gjerast i samband med forskriftsarbeidet. Skal biblioteka vera i stand til å oppfylle samfunnsoppdraget om å tilby kvalitet, allsidigheit og aktualitet i bibliotektilbodet, må dette også inkludere e-bøker og e-lydbøker. Ikkje som noko forlaga kan velje (eller velje bort) å gjera, men noko som bibliotekbrukarane har rett til.

I litteraturfeltet/bokbransjen har det vore diskutert ein del dei siste åra om tilhøvet mellom digital og fysisk lesing/lytting. Vårt poeng er at dette er eit val som den enkelte lesar må få ta. Då er det bransjen, biblioteka og politikarane si oppgåve å leggje til rette for at litteraturen faktisk blir tilgjengeleg for alle og kan formidlast på alle plattformer i åra som kjem.

Med venleg helsing

Norsk Bibliotekforening

Vidar Lund
leiar

Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU) organiserer over 400 barne- og ungdomsbokforfattere. Foreningens formål er å ivareta barne- og ungdomsbokforfatteres faglige og økonomiske interesser, samt å verne og fremme norsk barne- og ungdomslitteratur.

NBU vil aller først applaudere arbeidet med bokloven, og takke Kultur- og Likestillingsdepartementet, både for initiativet og for et grundig stykke arbeid. Vi har innspill til § 1–9, samt § 11–12.

§ 1 Formål
NBU er svært positive til at formålsparagrafen framhever viktigheten av nettopp bredde, mangfold og kvalitet i litteraturen – og at bokloven primært skal ivareta forfattere og leseres interesser. Tilføyelsen av oversettere og visuelle kunstnere i denne paragrafen, herunder illustratører, bokdesignere og tegneserieskapere, er også svært gledelig.

§ 2 Definisjoner
Som NBU har påpekte i vårt skriftlige innspill av 2022, er vi skeptiske til definisjon a) bok, og at lovens virkeområde kun gjelder for lydbøker som er parallellutgaver til en papirbok eller e-bok. Selv om det påpekes i proposisjonen at dette også gjelder hvis lydboken gis ut først, og der det er planlagt senere utgivelse av papirbok og/eller e-bok, er vi bekymret for at forslaget vi begrense innovasjon i et voksende marked som lydbokmarkedet faktisk er.

§ 3 Saklig og geografisk virkeområde
NBU er positive til at loven er utvidet til å også gjelde lover omsetning av bøker på de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes. I tillegg er det å anse som et vesentlig gjennomslag for vår søsterorganisasjon NFFO, samt studenter og bokhandlere, at fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning også omfattes av lovforslaget.

§ 4 Normalkontrakter
Det eksisterer en solidaritet blant forfattere, noe som gjenspeiles i et bredt ønske fra forfatterstanden om likelydende avtaler og honorarsatser. Ikke minst er forutsigbarhet et viktig argument for bruken av normalkontrakter. Det er også gjerne forfatterne som er den svakeste part ved eventuelle kontraktsforhandlinger, og det er derfor en styrke at det er forfatter- og oversetterforeningene som gis mulighet til å forhandle avtaler på vegne av sin kunstnergruppe, og derved gir forfatteren en trygghet i å vite at deres rettigheter er ivaretatt. Det er gledelig at dette nå blir lovfestet. Det er også svært positiv at bokillustratører og -designere gis adgang til å samarbeide om normalkontrakter, da mange barne- og ungdomsbokforfattere, inkludert NBUs medlemmer, er tegneserieskapere og illustratører.

§ 5 Fastpris på bøker
Fastpris på nyutgitte verk sikrer rettighetshaverne en rimelig inntekt av salg og motvirker i noen grad priskonkurranse på nye verk. Fastprisen sikrer bredde og hindrer at smale bøker til fullpris skal måtte konkurrere på pris med paller dekket av fjorårets bestselgere. I tillegg er fastprisen et viktig virkemiddel for å hegne om og forlenge levetiden til den fysiske boka i konkurranse med blant annet lydbøker i strømmetjenester.NBU støtter lovforslaget om 12 måneders rullerende fastpris per format – som er i tråd med vårt skriftelige innspill.

§ 6 Plikt til å skaffe og levere papirbøker og e-bøker
NBU er positive til skaffe- og leveringsplikten for papirbøker lovfestes. NBU støtter forslaget om at skaffe- og leveringsplikt skal gjelde alle butikker som har boksalg som sin kjernevirksomhet. NBU mener også at forlag skal ha plikt til å levere bøker til nettbokhandlere så lenge de oppfyller bestemmelsen om skaffeplikt og for øvrig forholder seg til boklovens bestemmelser. En lovfesting av skaffe- og leveringsplikten fremmer forfatter- og leserinteressene, herunder bredde, kvalitet og mangfold, iht. formålsparagrafen.

§ 7 Plikt til å tilby og levere digitale lydbøker
Det er positivt at nedlastbare lydbøker blir mer tilgjengelige, og at dette kan føre til et bredere utvalg, men det er også en viss bekymring for at strømmetjenestene vil bruke dette som en unnskyldning til å "gjemme" korte barnebøker bak betalingsmurer. Lovforslaget regulerer ikke hva som skjer med nedlastbare lydbøker etter fastprisperioden, og det vil da bli opp til tjenestene hvilke lydbøker de senere vil gjøre tilgjengelig for strømming. Denne bekymringen må ses i sammenheng med at vi allerede har sett indikasjoner på at strømmetjenestene ønsker å stramme inn på utvalget av korte barnebøker, da disse strømmes mye og dermed er mindre lønnsomme for tjenestene.Folkebibliotekene er både demokratiskapende og sosialt utjevnende, og et godt utvalg, også av lydbøker og e-bøker, er viktig. Vi forstår behovet for god tilgang til nedlastbare lydbøker og e-bøker, også til husstander som ikke har tilgang på strømmetjenester for lyd f.eks. av økonomiske årsaker. Likevel er ikke en lovfesting av levering- og skaffeplikt av lydbøker til bibliotekene forenelig med  forlagenes og forfatternes inntekter fra kommersielle strømmetjenester.

§ 8 Litteraturabonnement
NBU støtter forslaget om lovregulerte litteraturabonnementer og mener det er et viktig kulturpolitisk verktøy for å oppnå bredde i bokhandlenes litteratursortiment. Videre er det et gode for forfatterne, som får en viss garantiinntekt ved utgivelse av en ny bok, samt at det ligger en forutsigbarhet i at boka er tilgjengelig hos samtlige forhandlere. Vi mener at en kollektiv abonnentsløsning er å foretrekke, og at det forplikter aktørene i bokmarkedet til å tilby reell bredde og mangfold i sine utvalg.

§ 9 Samarbeid om felles salgsperioder
NBU er enig i at det er et godt virkemiddel at det kan samarbeides om felles kampanjer som kan bidra til å framheve og løfte litteraturen, og skape større rom der litteraturen får en bredere oppmerksomhet. Men det er under en forutsetning at vilkårene i disse kampanjene ikke går på bekostning av forfatterens honorarer, og at det er en gjensidig respekt for det kollektive avtaleverket, da spesielt normalavtalene mellom forfattere og forleggere.

§ 11 Forbud mot forskjellsbehandling
NBU støtter forslaget om at avtaler regulert av denne loven ikke skal inneholde særlig gunstige vilkår basert på eierskap mellom leverandør og forhandler. Særlig med tanke på strømming på lyd, og det vertikale eierskapet mellom forlag og strømmetjenestene, er det viktig å påse at ikke de gjeldende tjenestene gis bedre vilkår av sine eierforlag, og det er en likebehandling av små og store aktører. Loven må videre sikre stor grad av åpenhet og transparens, og sørge for at det ikke finnes skjulte markedsmekanismer som favoriserer noen aktører over andre.

§ 12 Innkjøpsrabatt
NBU støtter forslaget om at avtaler regulert av denne loven ikke skal inneholde særlig gunstige vilkår basert på eierskap mellom leverandør og forhandler.

Forleggerforeningen er glad for forslaget til ny boklov som er svært viktig for å styrke språk og kultur. Men forslaget har noen utilsiktede virkninger:

Bokdefinisjon og berikede formater (§ 2)

Bokdefinisjonen knyttes ensidig til ISBN. ISBN-bruk er frivillig, en utgiver som ikke ønsker fastpris kan omgå boklovens krav. «Med ISBN-nummer» bør fjernes fra ordlyden i Bokloven § 2.

Bokdefinisjonen mangler også klar avgrensning mot digitale formater og tjenester, bl.a. berikelse av e-bøker og lydbøker. Momsens avgrensning sammenfaller ikke alltid med boklovens, momsreglene skal vektlegge flere hensyn. Dette er forsøkt avgrenset noe i forarbeidene, men mange tolkningsspørsmål gjenstår.

Bokloven blir mer robust om bokdefinisjonen viser til åndsverklovens «verk»-begrep.

Lovens virkeområde  (§ 3)

At loven ikke skal omfatte salg fra utlandet av norske bøker til kunder i Norge synes basert på overdreven frykt for at grenseoverskridende handel strider mot EØS-retten. Men proposisjonen viser (s. 18) at det er forholdsmessig og i tråd med EØS-retten å la loven gjelde for aktører etablert i utlandet for salg rettet mot det norske markedet (jf. EØS-avtalen art 13 og C-531/07). Forleggerforeningen mener det er feil at loven ikke kan demme opp for omgåelse (s. 38). Andre lands boklover beskytter bedre mot omgåelser fra utlandet. Det er heller ikke krav om registrert adresse i Norge for å få ISBN. Loven kan omgås ved proforma utgivelse/formidling fra utlandet. Dette kan enkelt endres ved at ordlyden i § 3 (1) b) endres fra «utgis av norske utgivere for salg gjennom norske forhandlere» til «utgis for det norske bokmarkedet».

Utfordringene for studenter (fag- og pensumlitteratur i bokgruppe 2) (§ 3)

Selv med flere studenter de siste årene, går salget av pensum- og studielitteratur ned. KUD argumenterer for at fastpris vil styrke norsk fagspråk og gi flere norske pensumbøker. Men markedet for fag- og pensumlitteratur er så ulikt allmennmarkedet i virkemåte og konkurransesituasjon, at virkemidler for allmennmarkedet ikke passer. Markedet ligner lærebokmarkedet, som står utenfor loven, uten at det er diskutert i proposisjonen.

Få studenter har råd til å kjøpe nødvendig pensum med eksemplarbasert fastprismodell, mange ønsker å kunne leie pensum i kortere perioder, eller kjøpe tilgang i strømmetjenester. Foreslått modell hindrer norske forlag å gi studentene dette tilbudet, men gir engelskspråklige forlag og teknologigiganter fritt leide. I dag er omtrent 40 % av litteraturen på pensum engelske friprisbøker og pensumtjenester. Andelen øker raskt. Digitalt pensum er etterspurt, om det beste tilbudet finnes på engelsk vil flere faglærere sannsynlig velge nettopp dette.

Fastpris på fag- og pensumlitteratur gir forlagene dårligere økonomisk handlingsrom. Konkurransen mot engelske tilbydere skjer på ulike vilkår, foreslått fastpris vil forsterke ulikheten. Færre titler vil bli utgitt, også på papir. Studentene vil få dyrere bøker på norsk og mindre å velge mellom. Dette vil gi negative konsekvenser for forfatterøkonomien, for fagspråket vårt, og harmoniserer i liten grad med de digitaliseringskrav som stilles til UH-sektoren.

• Fag- og pensumlitteratur bør ikke omfattes av bokloven.
  
  

Fastprisens innretning (§ 5)

KUD vil regulere en ikke-utredet fastprismodell direkte i lovtekst uten høring. Forleggerforeningen mener bokloven må på plass nå, men vil peke på at innretningen kan gi utilsiktede virkninger. Flertallet av titlene i allmennmarkedet lanseres under bokhøsten. Med den foreslåtte fastprismodellen får disse fripris neste bokhøst og konkurrerer med nye fastprisbøker inn i julesalget på en helt ny måte. Det kan svekke salget av fastprisbøker i en svært viktig høysesong. (Omsetningen i november og desember er typisk 2-3 ganger høyere enn i en gjennomsnittsmåned.) Lovforslagets fastprismodell er mindre fleksibel enn både dagens modell og høringens modell. Dagens regel om fripris for e-bok når pocket lanseres foreslås fjernet. Det gjør også forleggers mulighet til å justere fastprisen i fastprisperioden. For å gi mangfoldet av titler best mulig inntjening bør dagens mulighet for å justere fastprisen i fastprisperioden derfor beholdes.

Eldre titler kan få et nytt marked i strømmetjenester, men digitaliseringen av dem blir i mange tilfeller ulønnsom hvis en bok som ble utgitt for mange år siden først må gjennom en ny fastprisperiode for lydbok eller e-bok. Dette kan løses med en relativt lang øvre grense for fastpris per verk på f.eks. 36 måneder. 

• For å sikre inntektene til forfattere og forlag bør eksisterende prisdynamikk mellom formatene videreføres ved at dagens mulighet for å kunne justere prisen i perioden for bindende videresalgspris (fastpris) beholdes.
  Forleggerforeningen mener loven bør gi nødvendig mulighet til å kunne justere reguleringen av disse forholdene, ved å endre forskrifthjemmelen i § 5 (4) til: «Departementet kan gi forskrift om fastpris.»
  

Nødvendig fleksibilitet i forskrifter for §§ 8 og 10

Både for litteraturabonnement (§ 8) og for frakt og levering (§ 10), påpeker KUD behovet for et dynamisk avtaleverk der bransjen selv trenger å finne løsninger som kan justeres når forholdene i bransjen endres. Likevel foreslås det bare at forskriften til § 10 skal være fravikelig ved avtale (deklaratorisk), mens det til § 8 foreslås en ufravikelig (preseptorisk) forskrift.

• Det må presiseres at § 8, Litteraturabonnement på samme måte som § 10 frakt- og leveringsbetingelser skal ha en deklaratorisk forskriftsbestemmelse som gjelder der partene ikke har avtalt noe annet.

Forslag til rabattregulering (avanseregulering) har utilsiktede hull

Høringen foreslo at forhandler bør yte «noe ekstra» til «formidling, eksponering, lav returrett og effektive bestillingsrutiner» for å få maksimal innkjøpsrabatt. Forleggerforeningen pekte i høringen på tolkningsutfordringer for disse begrepene, og hvor viktig det er at ytelsene er konkrete og spesifikke. I proposisjonen opprettholdes forslaget, men likevel drøftes ikke hvordan dette skal forstås. Uten en konkretisering, kan hele rabattreguleringen enkelt omgås.

Lovforslaget legger opp til at det i tillegg til maksrabatt skal være mulig å avtale «målbar og formålstjenlig» markedsstøtte. Da det heller ikke her konkretiseres hvilke kriterier målingen og formålstjenlighet skal foregå etter, er det vanskelig å se hvordan dette i praksis skiller seg fra generell markedsstøtte. Forleggerforeningens flertall viser til utfordringene med etterprøvbarhet og foreslår et forbud mot all markedsstøtte.

• Merknader bør presisere at forskriftene konkret må angi hvordan forhandlers ytelser som «formidling, eksponering, lav returrett og effektive bestillingsrutiner» for å få maksrabatt skal forstås
• Uten et generelt forbud mot markedsstøtte vil en rabattregulering lett kunne omgås.

Fortsatt forskjellsbehandling i strømmetjenester

Strømming blir stadig viktigere for forfatter-[1] og forlagsinntekter, backlist er den store hoveddelen av strømmetjenestene. Forleggerforeningen er positiv til at fastpristitler også kan tilbys i strømmetjenester, men mener det er helt utilstrekkelig for god konkurranse om diskrimineringsforbudet ikke skal gjelde for hovedinnholdet i strømmetjenestene. Leserne får smalere tilbud, og forfatterne mindre eksponering dersom forbudet bare skal gjelde fastpristitler. Forleggerforeningen mener boklovens formål blir styrket om også abonnementstjenestene blir dekket av ikke-diskrimineringsprinsippet.

For å følge opp et ikke-diskrimineringsprinsipp mener vi det bør opprettes et tvisteløsningsorgan, f.eks etter modell fra Elklagenemnda. Dette vil trolig virke forebyggende, og det vil gi aktører som opplever diskriminering en objektiv behandling av saken. Dette vil igjen bidra til å hegne om et bredt og mangfoldig tilbud til leserne.

• Kravet til likebehandling må også gjelde hovedinnholdet i strømmetjenestene
• Det bør opprettes et tvisteløsningsorgan

[1] Norge har en unik lydbokavtale med garanterte forfatterinntekter.  https://forleggerforeningen.no/nyhetsarkiv/10637/

Universitetsforlaget støtter fullt ut forslaget om fastpris på bøker til allmennmarkedet. Forslaget til boklov sikrer mangfold og utvikling for norsk skjønnlitteratur.

På lærebøker og fagbøker virker imidlertid fastpris mot sin hensikt. Fastpris utvider ikke markedet, fordi markedet for lærebøker og fagbøker har andre drivere enn bøker for allmennmarkedet. Men verre: Vi må si det så sterkt som at fastpris på lærebøker og fagbøker vil hemme utvikling av ny faglitteratur på norsk, både for studenter og til profesjonsmarkedet. Grunnen til det er at bøker i fastpris får sterke begrensinger på hvilken måte de kan inngå i innovative digitale løsninger før de er ute av fastpris. Dermed vil det være lite attraktivt å utvikle nye løsninger der nye og oppdaterte fagbøker inngår som en del av helheten.. På relativt kort sikt kan dermed fastpris bidra til å innsnevre tilgang på norsk faglitteratur for studenter og til profesjonene. Vi mener derfor at bokgruppe 2.1 og 2.2 må unntas fastpris, i likhet med bøker for grunnskolen.

Hvorfor virker ikke fastpris på samme måte for lærebøker som for allmenn litteratur?

Driverne for hva som påvirker markedet for lærebøker er helt ulikt markedet for allmennlitteratur. I allmennmarkedet er fastprisen et helt nødvendig virkemiddel som gjør at bokhandel kan selge flere bøker og slik utvide markedet og sikre mangfold for norske lesere. For lærebøker utvider ikke bokhandelen markedet. Det som avgjør om en bok blir kjøpt eller ei, er at forfattere og forlag i samarbeid sørger for å lage en lærebok som dekker spesifikke behov for kunnskap på norske universitet- og høyskoler, behov som er identifisert gjennom forlagets tette kontakt med lærestedene. Markedets størrelse bestemmes ene og alene av hvorvidt man «treffer» det behovet lærestedene har definert på sine ulike kurs og antall studenter på disse kursene. Lærestedenes behov er i endring og studentene etterspør i stadig større grad kunnskap fra lærebøker i kombinasjon med kunnskap i andre digitale formater. For at lærebokformatet skal holdes relevant og kunne treffe markedet på en god måte i fremtiden kan det ikke legges begrensninger slik lovutkastet legger opp til.

Situasjonen er enda tydeligere når det gjelder fagbøker rettet mot profesjonsmarkedet.

For det første er det som regel arbeidsgiveren som står for innkjøpet av profesjonslitteraturen. Disse ønsker å administrere innkjøpene på måter som både er kostnadseffektive og treffsikre for sine arbeidstakere. Det har gitt seg utslag i en etterspørsel etter digitale bibliotek og tjenester som erstatter fortidens personalbibliotek og deling av eksemplarer mellom ansatte. For å imøtekomme dette behovet har forlagene lansert tjenester som selges i abonnementsordninger, slik som Juridika og Rettsdata for jurister. For at disse skal kunne være så gode som mulig er det viktig at de også fylles med den nyeste kunnskapen, herunder det som er utgitt i bokformat. En begrensning i adgangen til å innlemme dette i abonnementsordningene vil skade tjenestenes relevans og kunne bidra til et bortfall av inntekter for forfatterne og forlagene.

For det andre kan en salgsbegrensing også resultere i en vridning over i andre formater enn bokformatet. Forfatterne er først og fremst opptatt av å få kunnskapen sin ut i det formatet som treffer flest lesere, får mest spredning og utnyttelse.  Denne tilgangen oppnås best i dag ved å tilby kunnskapen gjennom tjenestene som er godt etablert i markedet. Bokformatet er godt egnet for å formidle dyp og presis faglig kunnskap om et tema, men vi ser at fagbøkene må inngå i en helhet av andre kilder og digital funksjonalitet som tjenestene tilbyr for å kunne utnytte sitt fulle potensial i dagens marked.    

For det tredje ønsker vi å fremheve at for å holde fagbøkene relevante for profesjonsmarkedet i konkurranse med andre formater må de oppdateres hyppigere enn tidligere. Også dette kan bedre imøtekommes ved å innlemme bøkene i digitale abonnementsordninger som sørger for at forfatterne og forlag får løpende inntekter fra utgivelsene. I en slik modell kan bokens innhold bli hyppigere oppdatert, også i mindre deler, uten at det utløser samme behov for kostnadsdrivende utgifter til produksjon, markedsføring, salg og distribusjon.

Kontekst for utgivelse av lærebøker og fagbøker har endret seg radikalt de siste ti årene, siden forrige boklov i 2013. Innovasjon og markedsutvikling endrer de konsekvensene fastpris generelt og restriksjonene på format spesielt vil ha for norske lærebøker og fagbøker framover.

Alternative digitale formater utover eksemplarsalg vokser frem, og denne utviklingen vil fortsette uavhengig av norsk boklov.

Restriksjoner på format i fastprisperioden (eksemplarsalg) har dermed en helt utilsiktet virkning: den hemmer utvikling av nye formater for formidling av faglitteratur på norsk. Dermed vil den på sikt også hemme det norske fagspråk.

Våre internasjonale konkurrenter vil få et stort fortrinn sine løsninger med engelskspråklig litteratur. Internasjonal faglitteratur (hovedsakelig engelspråklig) benyttes i stor grad ved norske universiteter og høyskoler allerede. Nye formater (utover eksemplarsalg) får stadig større gjennomslag hos norske faglærere og studenter for engelskspråklig faglitteratur.

Det er vanskelig å se at ikke norsk faglitteratur blir direkte skadelidende om ny norsk faglitteratur ikke kan formidles i nye formater, når internasjonale aktører allerede er i det norske markedet og kan benytte seg av denne muligheten. Det er også vanskelig å se at ikke

Cappelen Damm er Norges største forlag med et bredt utgivelsesprogram innenfor norsk og oversatt skjønnlitteratur, sakprosa, lærebøker for grunn- og videregående skole, lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjon.

Cappelen Damm støtter alle de kultur- og språkpolitiske formålene i proposisjonens formålsparagraf. Vi mener at lovforslaget i sin nåværende form i hovedsak er godt egnet til å fremme disse formålene når det gjelder allmennmarkedet.

For lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet vil derimot bokloven virke mot sin hensikt. Disse bør i likhet med lærebøker for grunn- og videregående skole ikke omfattes av loven.

Det er grundig belagt at fastpris er et godt virkemiddel innenfor allmennmarkedet. Hvis bokhandel A tar kostnaden ved et lanseringsarrangement for en ny roman, er det viktig at kunden ikke kan gå over gata og kjøpe den billigere hos bokhandel B, som ikke har gjort noe annet enn å sette ned prisen. På allmennmarkedet er fastprisen derfor et virkemiddel som gjør at bokhandel kan selge flere bøker, og slik utvide det totale markedet.

Markedet for høyere utdanning og faglitteratur er imidlertid vesentlig forskjellig fra allmennmarkedet. En lærebok for universitetet har ingen flere potensielle kjøpere enn de studentene som har den på pensumlista. Det er forlagets evne til å utvikle innholdet sammen med forfatteren, samt forlagets markedsføring mot pensumbeslutterne som skaper markedet. Så skal studenten velge om hen vil kjøpe boka i papirformat, ny eller brukt, eller kjøpe en digital versjon. Så lenge papirboka er i fastpris, kan ikke bokhandelen legge den i en komplett og rabattert pensumpakke, eller finne den i en stor abonnementstjeneste med tusenvis av norske og internasjonale lærebøker. For engelskspråklig litteratur finnes det ingen slike begrensninger. Dette er en stor konkurranseulempe for norske lærebøker i en stadig mer engelskdominert og digitalisert høyere utdanning, og til skade for norsk fagspråk, forfattere, forlag og studentene, stikk i strid med boklovens språkpolitiske ambisjon.

Cappelen Damm ønsker å tilby norske studenter både papirbøker og digitale bøker med studievennlig funksjonalitet som søkbarhet, notat- og sitatfunksjon og universell utforming. Lærebøker og profesjonsbøker må være faglig oppdaterte, og det er svært uheldig at forslaget til boklov gir nye bøker i alle formater en særlig konkurranseulempe.

Departementet viser i sitt høringsnotat til at norske fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning er særlig viktige for utviklingen av det norske fagspråket, og har stor betydning for norsk arbeidsliv og samfunnsliv. Dette slutter vi oss til. Vi erfarer at fastpris på fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning allerede med gjeldende bokavtale er et hinder for utvikling og styrking av norsk fagspråk. Fastprisen fører til en begrensning i utbredelsen av norsk pensum, særlig i digitalt format, fordi det er begrensninger knyttet til hvilke tilgangsmodeller som tillates i fastprisperioden. Fordi forlagene ikke kan utnytte potensialet som ligger i etterspørselen etter pensum i ulike format, oppleves fastprisen også som et hinder for økonomisk lønnsomhet i akademisk forleggeri, og virker dermed begrensende på utviklingen av nye bøker (også på papir), og formater og forretningsmodeller som ellers ville bidratt til å styrke det norske fagspråket og dets relevans. Vi er dessuten enige med Forleggerforeningen i at lovforslagets bestemmelse om fastpris risikerer å virke imot bestemmelsen i Universitets- og høyskoleloven § 1-7, som pålegger alle universiteter og høyskoler et ansvar for å vedlikeholde og utvikle norsk fagspråk. Denne forpliktelsen innebærer at institusjonene skal medvirke til at det utvikles norskspråklige læremidler for høyere utdanning, og at det formidles på norsk. Det er vanskeligere for institusjonene å velge norskspråklig pensum når det engelskspråklige oppleves mer relevant og oppdatert og har bedre funksjonalitet. Dette er ikke en hypotetisk situasjon, men reelle tilbakemeldinger til Cappelen Damm Akademisk fra flere av våre største utdanningsinstitusjoner når det diskuteres hvorvidt norske verk skal få plass på pensumlistene. En lov bør ikke hindre forlagene i å svare på utdanningssektorens stadig økende krav til digitale formater og digital læringsteknologi, men tvert imot styrke norske akademiske forlags konkurranse- og innovasjonskraft. Vi vil også påpeke faren for at bokloven gjør det vanskelig for forlagene å møte kravet om at læremidler for universitet og høyskolesektoren skal være universelt utformet. Det svarer dårlig på ett av formålene i forslaget til boklov, som er «å sikre at alle i landet har god tilgang til denne litteraturen».

Forslaget til boklov åpner for rabatt i fastprisperioden ved samtidig salg av en og samme lærebok i digitalt- og papirformat. Det vil dessverre ikke bidra til å styrke markedet for ny norskspråklig faglitteratur. Tvert imot viser erfaringer fra andre land at det fører til at studenter spleiser på pakka, og dermed er markedet redusert, ikke økt.

I dagens bokavtale er ca. 20 % av forlagenes pensumbøker for høyere utdanning i fastpris ved høstsemesterets start. Boklovens rullerende tolv måneders fastpris vil fordoble dette antallet, og ulempene med fastpris øke tilsvarende. Det vil kunne få svært uheldige konsekvenser for forlagets utgivelsesstrategi og porteføljeutvikling. Det vil også gi et veldig uheldig disinsentiv til faglig oppdatering, fordi revisjon utløser ny fastprisperiode.

Oppsummering:

• Fastpris gjør oppdatert norsk pensumlitteratur dyrere for studenten, gir et dårligere tilbud og begrenser studentenes valgmuligheter
• Fastpris svekker norske lærebøkers konkurranseevne i forhold til engelskspråklige bøker og tjenester
• Fastpris gir færre norske fag- og lærebøker
• Fastpris slår særlig uheldig ut for bøker til små fagområder, hvor lønnsomheten i utgangspunktet er lavest
• Fastpris svekker innovasjon og utvikling av nye digitale formater og forretningsmodeller på pensum- og profesjonsmarkedet.

Det er sterkt beklagelig at departementet ikke har utredet effekten av fastpris for fag- og pensumlitteratur spesielt. I stedet har man trukket konklusjoner på grunnlag av erfaringer og utredninger gjort for allmennmarkedet. Erfaringer og utredninger fra allmennmarkedet er ikke overførbare til fag- og pensummarkedet, fordi markedene er vesensforskjellige.

Dersom fag- og lærebøker for høyere utdanning blir omfattet av bokloven, kan det få dramatiske konsekvenser for den norske læreboka. Det vil svekke norsk språk i høyere utdanning, og dermed norsk som samfunnsbærende språk. Cappelen Damm mener at en boklov ikke må omfatte lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet.  

Øvrige synspunkter

Cappelen Damm presiserer at fastpris er et svært viktig virkemiddel for allmennlitteraturen, og vi støtter tolv måneders fastpris for hvert publiseringsformat av en bok, som beskrevet i paragraf 5.

Vi støtter videre at lovforslaget presiserer at forfattere, illustratører og oversettere kan samarbeide om normalkontrakter med utgivere eller representanter for utgivere, og er fornøyd med at normalkontrakter ikke blir obligatoriske og regulert i lov eller forskrift.

Vi er glade for at forslaget om leveringsplikt til bibliotek ikke er med i Bokloven. En lovfestet ubalansert leveringsplikt på lydbøker til bibliotek ville ha satt forlagene i en særlig sårbar posisjon. Å lov- eller forskriftsfeste forhandlingsmekanismer fratar bransjen muligheter til selv å finne gode effektive løsninger, noe som anses nødvendige i et svært dynamisk marked.

Grafill er interesseorganisasjonen for alle som arbeider eller utdanner seg innen design og illustrasjon i Norge. Våre 1700 medlemmer dekker i dag alle de visuelle kommunikasjonsfagene: Grafisk design, illustrasjon, tegneserieskaping, animasjon, digital design og tjenes­te­­design.

1. § 1: Lovens formål

Grafill støtter helhjertet lovens formålsbestemmelse. Vi er svært takknemlige for at «visuelle kunstnere» nå er løftet frem på lik linje med forfattere og oversettere og blitt inkludert i formålsbestemmelsen. Dette viser tydelig at illustratører hører naturlig hjemme blant de aktørene som loven skal ivareta interessene til. Inkluderingen av «visuelle kunstnere» i lovens formål er også en viktig og kjærkommen anerkjennelse av det visuelles rolle i litteraturen. Det visuelle kan både komplementere og berike det skrevne ord, men bidrar også til å uttrykke meninger, følelser og sammenhenger utover hva skriftspråket selv kan formidle. Vi er glade for at lovgiver anerkjenner og fremhever dette gjennom å løfte denne gruppen skapere frem i lovens formålsparagraf. 

2. § 4: Normalkontrakter

2.1. Illustratørers rett til å forhandle normalkontrakter

Vi er svært glade for at illustratører nå – på lik linje med forfattere og oversettere - gis en lovfestet rett til å samarbeide med utgiverne om normalkontrakter. Vi vil også takke for at det kommer så tydelig frem av forarbeidene at illustratørbegrepet skal tolkes vidt, slik at det blant annet omfatter både bokdesignere, billedkunstnere, grafikere og tegneserieforfattere.
 
Grafill representerer et stort mangfold av aktører. Illustratører – i ordets vide forstand – har mange flere typer leveranser til et forlag enn eksempelvis en forfatter har. Det kan blant annet omfatte antologier, lærebøker, barnebøker, enkeltillustrasjoner, omslag, mv. Derfor vil det for noen være naturlig med en royalty-modell, mens det for andre er mer hensiktsmessig med for eksempel engangshonorar. Dette er etter vårt syn ikke til hinder for at det kan fremforhandles normalkontrakter som favner disse variasjonene. Det er en stor fordel for denne gruppen skapere at de kan benytte normalkontrakter uavhengig av om de mottar royalties eller engangshonorar. Det er også vel så viktig at alle illustratører nå vil kunne nyte godt av de øvrige vilkårene som normalkontraktene kan inneholde; for eksempel regler om gjenbruk, rettighetsoverdragelse, navngivelse, endringsrett mv.
 
Hva som blir innholdet i normalkontrakter mellom illustratører og utgivere er ikke gitt på forhånd; det avhenger av hva partene kommer frem til gjennom forhandlinger. Grafill mener derfor at det ikke er hold i argumentet om at normalkontrakter i mange tilfeller vil utløse et lavere honorar enn det illustratører oppnår i dag.
 
Bruk av normalkontrakter kan sikre likhet og trygghet for de som skaper litteraturen, og er essensielt for å oppnå lovens formål om mangfold og bredde i litteraturen. Vi ser frem til å starte forhandlinger om slike kontrakter, som kan bidra til å sikre rettighetene og arbeidsvilkårene for illustratører.

2.2. Hjemmel til å pålegge bruk av normalkontrakter

Vi setter stor pris på at lovgiver ser viktigheten av normalkontrakter. Vi skulle imidlertid gjerne sett at det opprinnelige forslaget om å lovfeste en hjemmel til å vedta forskrift om plikt til å anvende slike kontrakter ble opprettholdt. 
 
Det opprinnelige lovforslagets § 4 annet ledd lød: «Departementet kan gi forskrift om særlige tilfeller hvor normalkontrakter skal anvendes.»  Denne bestemmelsen er etter høringsrunden fjernet fra lovforslaget. Etter vår vurdering er dette uheldig.
 
For det første fjerner det muligheten for å kunne sikre visse minimumsrettigheter for alle skapere innen litteraturfeltet. Illustratører har tradisjonelt blitt ansett som selvstendig næringsdrivende på vårt felt. Vi ser nå en dreining – både nasjonalt og innenfor EU/EØS – i retning av å knytte plattformøkonomien og kunstnerøkonomien mer opp mot prinsippene og retningslinjene som gjelder innenfor arbeidsrettens område. Årsaken til dette er blant annet at man ser at det på disse områdene er behov for å sikre den svake part i avtaleforholdet. EU-kommisjonens retningslinjer om kollektive forhandlinger for selvstendig næringsdrivende av 30.9.22 er et eksempel på dette. Det samme gjelder Konkurransetilsynets uttalelse av 19.10.22 om disse retningslinjene. 
 
Normalkontrakter kan betraktes som vårt felts «tariffavtaler». En forskriftsfestet plikt til å benytte hele eller deler av fremforhandlede normalkontrakter, vil samsvare med systemet for allmenngjøring av tariffavtaler innenfor arbeidslivet. I medhold av allmenngjøringsloven, kan hele eller deler av tariffavtaler gjennom forskrift gjøres gjeldende for alle som arbeider innenfor et fag eller virksomhet, slik at alle sikres et visst minimum av lønns- og arbeidsvilkår. Dette er ikke nødvendigvis til hinder for at arbeidstakere kan ha bedre vilkår enn det som følger av allmenngjøringsforskriften. Det er dermed gode grunner for å anvende samme modell på normalkontrakter.
 
For det andre mener vi det vil være lite inngripende å lovfeste en forskriftshjemmel slik det opprinnelig var foreslått. Bestemmelsen vil kun gi adgang til å pålegge at hele eller deler av fremforhandlede normalkontrakter tas i bruk av andre aktører enn de som i utgangspunktet er bundet av disse. Spørsmålet om det skal vedtas en eller flere slike forskrifter, hva som skal reguleres og hvem som er omfattet, vil måtte bero på en konkret vurdering fra lovgivers side dersom problemstillingen aktualiseres.
 
Departementet skriver i proposisjonens punkt 7.4.4 at et pålegg om bruk av normalkontrakter vil kunne føre til en begrensning i partenes mulighet til å inngå andre avtaler med bedre vilkår for opphaverne. Vi er ikke enige i denne vurderingen. Ved en eventuell vedtakelse av forskrift, vil lovgiver etter vårt syn ha full anledning til å utforme forskriftsbestemmelsene på en slik måte at de ikke er i strid med de rammene som følger av åndsverkloven, konkurranseretten og den alminnelige avtalefriheten.
 
Innføring av en forskriftshjemmel i loven handler først og fremst om å sikre muligheten for å ivareta den svake parten i avtaleforholdet gjennom adgangen til å forskriftsfeste konkrete bestemmelser om minimumsrettigheter. Hvilke rettigheter som sikres, avhenger av hva som konkret reguleres i forskrift. Pålegg om bruk av normalkontrakter kan for eksempel også gjelde i forholdet mellom et norsk forlag og en utenlandsk illustratør, og sikre sistnevnte et minimum av rettigheter med hensyn til honorar og andre vesentlige betingelser.
 
Vi er av den oppfatning at lovens formål bedre oppnås dersom normalkontrakter – helt eller delvis – tas i bruk som standard for alle aktører. Det vil skape en helt ny trygghet for forfatterøkonomien og rettighetene til alle aktører som bidrar til å skape litteratur.
 
Vi ber derfor om at det opprinnelige forslaget til § 4 annet ledd vedtas. Eventuelt med følgende tillegg:
 
«Departementet kan gi forskrift om særlige tilfeller hvor hele eller deler av normalkontrakter skal anvendes.»

Vennlig hilsen

Lene Renneflott
Daglig leder Grafill

Høringsinnspill til Prop. 82 L (2022-2023) Lov om omsetning av bøker fra Aschehoug

Aschehoug ønsker å gi høringsinnspill til bokloven. Vi stiller oss bak forslaget til boklov som vil gi en viktig beskyttelse av mangfold, bredde og kvalitet i den norske litteraturen. Loven vil bidra til å styrke opphavernes posisjon, gi viktige insentiver til utvikling av den norskspråklige litteraturen og sørge for en bred og god tilgjengelighet for leserne. Loven sikrer videreføring av viktige virkemidler i litteraturpolitikken, og lovfester og videreutvikler ordningene fra dagens bokavtale.

Aschehoug er glade for loven og har kun få, men viktige innspill:

Fagbøker og lærebøker for høyere utdanning (gruppe 2)

Dette utgivelsesområdet er foreslått inntatt i fastprisregimet og boklovens virkeområde. Det medfører at den norske pensumlitteraturen og fagbøkene ikke kan rabatteres eller selges til noen annen pris enn fastprisen de første 12 månedene etter utgivelse.

Den nye, norske pensumlitteraturen innenfor høyere utdanning er utsatt for en ekstrem konkurranse fra den engelskspråklige litteraturen både på papir og digitalt. For å sikre en videreføring av den norske pensumlitteraturen og tilgjengelighet til pensum i høyere utdanning på eget språk, mener vi at det ikke er hensiktsmessig å ha fastpris. En fastpris vil hindre rabattering av bøker i pensumpakker og det vil hindre utviklingen av abonnementstjenester hvor hele bredden i pensumlitteraturen inngår.

Det er pt en markant nedgang i salget av papirbøker for akademisk litteratur. Alle aktører, både utgivere, opphavere og studenter har et felles mål om å styrke og bevare den norske faglitteraturen, men har ulik forståelse av virkemidlene.  Vår oppfatning er at fastpris for denne bokgruppen i stor grad vil hemme innovasjonen i feltet, og hindre videreutvikling også av norske digitale pensumløsninger. Tilbudet til studentene vil over tid svekkes, og føre til lavere inntekter for opphaverne. For å styrke den norske faglitteraturen vil det være viktig å kunne konkurrere med de utenlandske pensumtjenestene og abonnementsløsningene fra de store internasjonale læremiddelprodusentene. I tråd med økt bruk av engelsk som fagspråk i det høyere utdanningsfeltet, vil mange studenter velge engelskspråklige, rimelige digitale løsninger hvor alt er inkludert for en månedspris, mens norske aktører ikke vil ha anledning til å tilby slike tjenester med oppdatert innhold. Bokloven må legge til rette for at produksjonsmangfoldet bevares og at utgivelsesporteføljene av norsk pensumlitteratur, særlig for de små fagene, styrkes.

Fastprisen vil ikke ha den samme effekten for dette feltet som det har for allmennfeltet. For pensumlitteraturen er kretsløpet og markedssituasjonen radikalt annerledes: Studentene må skaffe seg pensumlitteraturen i nyeste utgave ved semesterstart. Siden de norske utgiverne ikke kan tilby digitale løsninger i konkurranse med de utenlandske, vil det bidra til å opprettholde et unødvendig høyt prisnivå for studentene og svekke norsk som fagspråk.

Fordi en rask digital utvikling på området alt er i gang, mener vi at det vil være bedre beskyttelse av norsk faglitteratur og lærebøker for høyere utdanning å unnta den fra boklovens virkeområde enn ved å inkludere den.

Avanseregulering

Loven foreslår avanseregulering overfor forhandlerne, dvs i all hovedsak bokhandelens rabatter ved innkjøp av bøker fra forlagene. Dette grepet har til hensikt å skape en rettferdig konkurranse og å sikre god balanse i bokøkonomien mellom utgiver og forhandler. Det er et godt prinsipp, men vi vil som utgiver peker på noen utfordringer ved en slik regulering: når et forlag ønsker å satse på nye titler og nye navn som skal bygges opp i markedet, kreves det insentiver overfor forhandlerne. Ofte vil dette være økte rabatter, markedspakker, avvikende og bedre betingelser enn for den regulære samhandlingen. Dersom en avanseregulering med minimums- og maksimumsnivåer medfører at handlingsrommet blir for trangt, kan bokhandlerne i mindre grad se seg tjent med nye satsinger. En slik regulering vil da bidra til å konservere status quo og stå i veien for bredden i litteraturen. Om en avanseregulering fører til at lønnsomheten i forhandlerleddet svekkes, vil bestselgerne få større fokus, og det vil være nødvendig for bokhandelen å fokusere på disse, siden inntjeningen vil være størst her. En avanseregulering kan også føre til en prioritering av andre varer fremfor bøkene, fordi marginene er høyere for disse. Hele bokøkonomien hviler i stor grad på kryssubsidiering, og med en trang regulering av handlingsrommet mellom topp og bunnnivåer for avanse i bokloven, kan denne balansen være truet.

Vi bygger resonnementet vårt på forlagsperspektivet. Selv om en regulering isolert sett kan bety en svak forbedring i marginen til de store forlagene med mange bestselgere, vil vi advare mot ikke-intenderte effekter over tid. Den fysiske bokhandelen har mange konkurrenter og opplever pressede marginer som store deler av den norske varehandelen. Mange av titlene i bokhandelen er ikke lønnsomme. Om bokhandelen som en følge av bokloven blir mer risikoaverse og ikke vil satse på nye, usikre utgivelser, vil det være svært uheldig.

Regulering av markedet for digitale lydutgivelser

Bokloven har flere helt nye bestemmelser knyttet til lydutgivelser. Lytting til lydbøker har blitt svært populært hos publikum i Norge, blant annet gjennom strømmetjenester. Aschehoug mener at boklovens distinksjon mellom omsetning av lydutgivelser i fastprisperioden, og strømming av lyd-utgivelser etter at fastprisperioden har utløpt, er et viktig og godt grep. Kravet om at alle abonnementstjenester skal tilby samtlige lydbøker i fastpris, vil bidra til å skape tilgjengelighet for publikum til hele bredden av lydutgivelsene, uavhengig av hvilken tjeneste de har valgt å abonnere på. Dette kan også være med på å styrke andre omsetningsmodeller for lyd over tid, og styrke opphaverøkonomien i lydmarkedet.

Å legge til rette for konkurranse i strømmemarkedet slik loven beskriver, mener vi også er klokt.  Det vil bidra til differensiering av tjenestene og gi god dynamikk i tilbudet til publikum, slik vi for eksempel har sett innenfor digitale strømmetjenester for film og tv. Dette står i sterk kontrast til den monopoliseringen som har inntruffet innenfor musikkmarkedet. Å unngå monopolisme er et overordnet mål for å sikre videre konkurranse, produksjon og tilgjengelighet i lydbokmarkedet. Siden strømmemarkedet fortsatt er svært umodent og preget av sterk konkurranse i Norge, mener Aschehoug det er klokt å ikke gripe ytterligere inn i regulering på dette området. Gjennom å regulere lydboken i fastprisperioden mener vi at myndighetene her tar et riktig grep som vil sikre videreutvikling og Innovasjon i et marked preget av sterk dynamikk.

Allvit tilbyr studenter norske digitale akademiske bøker på nett. De kan velge om de vil kjøpe permanent, kjøpe tilgang i en kortere periode eller abonnere på store deler av vårt utvalg. Vårt abonnementsprodukt er under etablering nå og vil betydelig svekkes dersom vi ikke får mulighet til å inkludere nye og oppdaterte utgivelser. 

Vi ser at studenter som har tilgang på digitale bøker gjennom abonnement leser oftere, lengre og flere bøker. De tar mer notater og søker mer i teksten. Nye digitale tjenester og nye forretningsmodeller gagner studenten.

Konkurranse er positivt for nyskaping og for å få fram nye gode tjenester for studentene. Å lovfeste fastpris, og begrense forretningsmodeller, på ny og oppdatert faglitteratur er å begrense tilgjengeligheten.

Allvit ønsker ikke fastpris. Vi ønsker oss flere muligheter til å konkurrere og fleksibilitet på hvordan bøker kan inngå i nye forretningsmodeller. Konkurranse er positivt for nyskaping og for å få fram nye gode tjenester for studentene.

Vi mener fri pris vil føre til større og bredere tilgjengelighet av norsk akademisk litteratur. Med tilgjengelighet mener vi både tilgang til en større bredde litteratur til en pris studentene har råd til, samt tilgjengelighet gjennom universell utforming og tilpasning til den enkelte student. Dette er unikt for digitale løsninger og tilbyr noe papirboken ikke kan.

Om markedet

I dag er det en dominerende aktør i forhandlerleddet for salg av pensumlitteratur til studenter. Det er begrenset konkurranse gjennom begrenset tilgang til fysisk tilstedeværelse på studiestedene for andre aktører. Dersom man skal være konkurransedyktig, samt har et ønske om å gi studentene nye innovative tjenester, så må dette skje digitalt eller på nett.

Salg av akademiske bøker er i stor grad drevet av hva som er på pensum. I en begrenset studentøkonomi prioriterer studentene å kjøpe kun det de må. Det betyr det som er på pensum. Tilgangen til pensumlistene er i stor grad begrenset for andre aktører enn bokhandelen som er lokalisert på studiestedet. Større krav til informasjons- og datadeling og åpne API hos studiestedene kan bidra til at flere aktører kan bidra i å lage gode tjenester for formidling av pensumlitteraturen.

Norsk digital innovasjon og forleggeri utfordres av store internasjonale aktører

Vi mener at fastpris på fagbøker for høyere utdanning vil utfordre det norske pensumets plass på pensumlistene på universiteter og høyskoler. Eksistensen av et norsk fagbokforleggeri er allerede konkurranseutsatt fra store utenlandske forlag med pensum på engelsk. Andelen engelsk på norske pensumlister er økende, og det vil kreves en bevisst politikk for å beholde norsk som fagspråk framover. 

Tilgjengeligheten til internasjonal faglitteratur er også god digitalt. Nye forretningsmodeller gjennom digitale plattformer gir mange muligheter til å skaffe engelsk faglitteratur umiddelbart og enkelt. De norske akademiske forlagene ønsker også å gjøre sine titler like tilgjengelige, blant annet gjennom Allvit som digital plattform. I et fastprisregime vil det være stor forsinkelse før de nyeste norske pensumbøkene kan inkluderes i abonnementsmodeller eller korttidsleie-tilbud på Allvit. Det vil virke hemmende i konkurransen med det engelskspråklige innholdet.

Digital faglitteratur gir mange fordeler

Digital tilgang til faglitteratur gir studenter og andre som leser faglitteratur store fordeler som ikke finnes i trykt format. En av fordelene med å ha digital tilgang til pensumbøker, er tilgjengelighet for alle. I digitale bøker kan man legge til rette for universell utforming og tilgjengelighetsfunksjoner som tekst-til-tale (TTS) som gir opplesning av tekst. Leseropplevelse kan i mye større grad tilpasses individets preferanser, med tanke på tekststørrelse, kontraster og andre innstillinger i en e-bokleser. En annen fordel er direkte kopiering av sitater til bruk i egne oppgaver og innleveringer. Ikke minst er det tidsbesparende og praktisk søke etter nøkkelord direkte i boka i stedet for å bruke et stikkordsregister. Dette er en del av moderne studenters studieteknikk, der digitalt pensum supplerer papirbøkene og selvsagt er umiddelbart tilgjengelige når behovet oppstår. At studenter er forskjellige og lærer på ulike måter må støttes også med ulik tilgang på måter å lære på. Det er lettere å gi studenter like muligheter og lik tilgang på litteratur digitalt, fordi kilden til kunnskap kan i større grad tilpasses. En som trenger lesestøtte vil ofte foretrekke digital litteratur som kan tilby forstørrelse, opplesning og tilpasning av skrifttype. En som lærer best auditivt vil foretrekke å få teksten opplest mot å lese selv. De fleste ønsker variasjon i hvordan til tilegner seg fagstoffet. Alle trenger at det er lett tilgjengelig og det er fint om det ikke koster så mye.

Digital tilgang til en katalog med fagbøker på norsk vil gi muligheter til å søke på norsk på tvers av store mengder faglitteratur. Med søk på innholdet i alle bøkene kan man finne ut mer om bøkene før man eventuelt kjøper tilgang, eller enda bedre kan man lese flere bøker fordi de inngår i abonnementet. Tilgjengelighet er nøkkelordet og vi i Allvit vil stimulere til kombinasjonsbruk mellom papir og e-bøker ved å gi tilgang til faglitteraturen via nye, prisgunstige kjøpsmodeller som abonnement eller korttidskjøp.

Utvalg og pris er kritisk i fagbokmarkedet

Markedet trenger og har rom for denne type digitale tjenester på norsk, hvor det hittil for det meste har vært internasjonale aktører. Digitale innovative løsninger har mulighet til å ta opp konkurransen med internasjonale aktører i markedet, dersom forholdene ligger til rette for å gi et godt utvalg til en god pris. Allvit ønsker i dag å tilby faglitteratur på flere måter enn tradisjonelt stykksalg av e-bøker, for eksempel med korttidskjøp (leie) i noen måneder eller store deler av faglitteraturen inkludert i et abonnement. En undersøkelse gjort av Bokbasen og Perceptor i 2019 og 2021 viser at pris er en av de viktigste faktorene studenter hensyntar når de skaffer faglitteratur (referanse). Dermed er det også viktig for den norske forlags- og teknologibransjen å kunne konkurrere på utvalg og pris. En lov om fastpris vil tvinge nye utgivelser ut av korttidskjøp og abonnement, og studentene må derfor skaffe disse på andre måter eller forholde seg til eldre versjoner av bøkene uten den nyeste kunnskapen.

Hvis studentene skal kunne velge de nye utgivelsene, må de også gjøres tilgjengelige i kjøpsmodellene som digitale tjenester tilbyr. Med fastpris på nye utgivelser vil denne muligheten bli svært begrenset, og konkurranseevnen til norske digitale tjenester svekkes sammenlignet med de store internasjonale aktørene. Lite utvalg i tilgjengelig litteratur i et abonnement og høy pris vil gi internasjonale forlag og teknologiselskaper en stor fordel i det norske markedet, der de norske aktørene får et konkurransehemmende tiltak som fastpris uten mulighet til å tilby utgivelsen i nye forretningsmodeller digitalt i 12 måneder. En svekket tilgjengelighet av ny norsk faglitteratur vil også på sikt svekke muligheten til å gi ut nye og reviderte eksisterende titler. Dermed bidrar fastprisen til å svekke norsk som fagspråk i akademia og arbeidsliv, stikk i strid med regjeringens uttalte politikk.

Bokhandlerforeningen støtter opp om lovens formål, og er glade for at regjeringen så tydelig anerkjenner at bokhandelen er avgjørende for å nå dette målet. Ifølge Leserundersøkelsen 2022 er bokhandelen den viktigste møteplassen mellom boka og leseren. 

OVERORDNET MENER VI: 

1. At en boklov med faste priser på nye bøker gir forutsigbarhet og er avgjørende for å fortsatt sikre folk over hele landet god tilgang på et mangfold av litteratur.
2. At en lov som har som formål å styrke skriftkulturen, også må omfatte faglitteratur for å sikre et levende norsk fagspråk. Fastpris på fag- og lærebøker og gir både studenter og allmennheten god tilgang til forskningsbasert faglitteratur på norsk, i de formatene de selv ønsker seg.
3. At det er oppsiktsvekkende at regjeringen foreslår å innføre et så alvorlig tiltak som avanseregulering uten å kunne dokumentere verken behovet for, eller konsekvensene av, dette.  Det kan føre til at det litterære mangfoldet reduseres og at tilgangen til bokhandler over hele landet forsvinner.
   

Det er ikke gjennomført tilstrekkelige utredninger for å innføre avanseregulering

• Når Stortinget skal behandle et så inngripende tiltak som statlige reguleringer i inntektsfordelingen mellom forhandler og leverandør, bør det som et minimum foreligge upartisk dokumentasjon for å underbygge behovet for dette, og en utredning som synliggjør hvilke konsekvenser dette vil ha. Det gjør det ikke i dag. Det foreligger for eksempel ingen dokumentasjon på forskjellsbehandling av forlag på bakgrunn av eierskap.
• De siste 10 siste årene har over 100 bokhandler forsvunnet, mens det har kommet til flere nye forlag. Norge har allerede et rikt mangfold av forlag, og bokhandler som sikrer en stor bredde av bøker ut til leserne. Bare i 2022 solgte bokhandelen cirka 50 000 ulike titler fra over 1 300 forskjellige forlag.
• Det er ingen andre europeiske boklover som har sammenlignbare reguleringer, og ingen andre næringer i Norge hvor staten går inn og detaljregulerer innkjøpsbetingelsene mellom forhandlingspartnere.
• Bokhandlerforeningen mener derfor, i tråd med bl.a. Advokatforeningen, at det ikke er grunnlag for å innføre avanseregulering før behovet for dette eventuelt er grundig utredet.
• Etter vårt syn må lovens § 12 fjernes. Som et minimum bør første ledd i § 12 endres, fra at det skal gis forskrift om maksimal- og minimumssats, til at dette kan gjøres i forskrift. 

Avanseregulering kan virke mot lovens formål

I dag har Norge en god bokhandlerdekning. Men norske bokhandler har en svært presset økonomi. Hvis vi får reguleringer som gjør at bokhandelen tjener mindre penger på bøker, vil dette gå ut over leseren på minst to måter: 

1. Bokhandelen blir tvunget til å satse mer på andre varer enn nye bøker. Det vil redusere bredden og mangfoldet av bøker.
2. Bokhandler som allerede har marginal lønnsomhet, vil måtte legge ned. Innfører Stortinget avanseregulering – som et føre var- tiltak – må en ikke bli overrasket hvis bokhandler blir lagt ned – som et føre var-tiltak – når det nærmer seg fornyelse av dyre husleiekontrakter. Dette vil særlig gå utover bokhandler som ligger i distriktene og på belastede områder i byene. Men det er ikke bare et utkant-, eller distriktsproblem. Det vil være situasjonen over hele Norge, og gjelde både kjedebokhandler og selvstendige bokhandler. 
   

Hvis Stortinget likevel velger å innføre avanseregulering, er det vesentlig at: 

• Bokhandelen ikke ender opp med dårligere betingelser enn i dag. Det vil si at et rabattvindu må legge til rette for et gjennomsnitt som tilsvarer dagens praksis. Da må man ta høyde for at de fleste bøker selges i få eksemplarer, både i små og store bokhandler. Selv de bøkene som selger svært godt, selger sjelden mer enn 1-2 eksemplarer i uka i en gjennomsnittlig bokhandel, også i høysesong.
• Rabatt-taket må tilsvare dagens nivå på titler som kjøpes inn i store volum. Dette ivaretar insentivet til å kjøpe større volum av enkelte titler. Dette er også viktig for forlagene, og bidrar til å ivareta effektiv drift.
• Det fortsatt er mulig med reelle og individuelle forhandlinger. Å sette rigide kriterier for å oppnå ulike rabattnivåer vil være både problematisk og umulig å gjennomføre i praksis. Dette blant annet fordi:
  - Alle bokhandler er ulike og drives forskjellig. Derfor kan de heller ikke forhandle på samme grunnlag eller utfra samme fastlåste kriterier.
  - Spredning og eksponering av bøker kan skje på ulike måter i ulike bokhandler, avhengig av bl.a. beliggenhet og størrelse. Bestemte føringer vil hindre fri formidling av litteratur og den lokale bestemmelsesretten til bokhandelen. 
  - Det vil være uheldig om forlaget, i tillegg til å sette prisen på utgivelsen, også skal gis makt til å bestemme rabatten til bokhandel og i hvilken grad og hvordan boka skal eksponeres.

Lovfestet fastpris på fag- og lærebøker, sikrer et levende norsk fagspråk også for små fagfelt

• En fjerning av fastprisen vil redusere tilgangen til faglitteratur på norsk, blant annet fordi det vil føre til nedleggelse av campusbokhandler. Studentene har vært svært tydelige på at tilgang på campusbokhandler er viktig for å få tilgang til og veiledning i å skaffe seg pensum.
• Hvis fagbøker unntas fra bokloven, forsvinner skaffe- og leveringsplikten som i dag sikrer tilgangen til faglitteratur hos alle forhandlere.
• Studentene ønsker faglitteratur tilgjengelig i både analoge og digitale format, men mener de lærer best gjennom å lese på papir. Bokloven tar høyde for dette ved å åpne for samlepakker med nye digitale og trykte bøker. 
• Rene abonnementsløsninger kan være en lukrativ forretningsmodell, men vil frata studentene muligheten til å velge de formatene de selv ønsker, og redusere allmenhetens tilgang til å kjøpe og eie faglitteratur.
• Det er ingenting i veien for å tilby gode digitale læremidler i et fastprissystem.
• Både studentene, fagbokforfatterne, Språkrådet, Kulturrådet, Forfatterforeningen, Direktoratet for høyere utdanning og kunnskap, Forskerforbundet, Universitets- og høyskolerådet, Samskipnadsrådet, studentsamskipnadene, lærested, kommuner og fylkeskommuner og flere forlag mente i sine høringsinnspill at fagbøker skal være en del av bokloven.

Husk at...

• Bortfallet av 12,5%-rabatten ikke nødvendigvis fører til dyrere bøker. En fjerning av rabatten kan i stedet gi lavere priser, slik at nye bøker blir billigere hos alle forhandlere.
• En fjerning av 12,5%-rabatten betyr ikke at bokhandelen kommer til å tjene 12,5% mer per bok. Vi anslår at en fjerning av rabatten vil bety en økt inntjening på nye bøker på cirka 2%.
• Innkjøpsrabatt er ikke det samme som fortjeneste. Det er ikke slik at bokhandelen automatisk får solgt alle bøkene de kjøper inn til full pris.
• Markedsstøtte er viktig for å løfte frem boka i konkurransen med andre varer. Det handler om at forlag og bokhandler kan samarbeide om å synliggjøre litteraturen for interesserte lesere. Det er ikke sånn at det bare er de store forlagene som har eierinteresser i kjedebokhandlene som får løftet frem sine bøker. På bestselgerlistene finner vi også flere titler fra små og mindre kjente forlag.
• Både kjeder og selvstendige bokhandler er avgjørende for å opprettholde tilgangen til bokhandler i distriktene. I kommuner med færre enn 10 000 innbyggere, finner vi i dag flest kjedebokhandler.
• Erfaringsmessig er det ikke slik at netthandel overtar salget av bøker når den fysiske bokhandelen forsvinner.

OPPSUMMERT

• Bokhandlerforeningen mener ikke det er grunnlag for å innføre avanseregulering før behovet for dette eventuelt er grundig utredet. Etter vårt syn må lovens § 12 fjernes, eller som et minimum endres. Hvis Stortinget likevel velger å innføre avanseregulering, må bokhandelens betingelser ikke bli dårligere enn i dag.
• En lov som har som formål å styrke skriftkulturen, må også omfatte faglitteratur for å sikre et levende norsk fagspråk. En fjerning av fastprisen vil redusere tilgangen til faglitteratur på norsk, blant annet gjennom at campusbokhandler forsvinner. Studentene har vært svært tydelige på at tilgang på campusbokhandler er viktig.

Vi vil takke for muligheten til å svare på forslag til ny lov om omsetning av bøker (bokloven). Norsk studentorganisasjon (NSO) er en nasjonal interesseorganisasjon for 33 ulike studentdemokrati ved norske universiteter og høyskoler. Samlet representerer vi over 260 000 studenter – den største gruppen av lesere og kunder av fagbøker i Norge. 

Fagbøker må omfattes av loven 

NSO støtter departementets forslag om å inkludere lærebøker for høyere utdanning og fagbøker i bokloven, slik at det settes en fastprisperiode på 12 måneder for lærebøker for høyere utdanning, som spesifisert i §5. Departementet påpeker selv i lovforslaget at det er bred enighet blant studenter, forfattere, studentsamskipnader og bokhandlere om at dette er et viktig tiltak.  

Endringen vil lede til at konkurransen tas bort i forhandlerleddet i fastprisperioden. Dette har flere positive konsekvenser. Tilgangen og prisen på lærebøkene vil ikke være avhengig av hvor mange studenter som har fagboka på sin pensumliste. Det vil lede til økt likebehandling av små og store fag, og er viktig for å sikre pensumlitteratur av høy kvalitet uavhengig av utdanningsløp. Videre vil fastprisordningen bidra til å tilgjengeliggjøre fagbøker for studenter i hele landet, uavhengig av om de studerer i en stor by eller på et lite sted, som er viktig med tanke på det mangfoldige institusjonslandskapet vi har i Norge. Forslaget vil spesielt gi den fysiske campusbokhandlere økt forutsigbarhet i sin drift. Campusbokhandlerne, og menneskene som jobber der, samarbeider tett med institusjonene om pensumlister og pensumpakker, og har en viktig veiledningsfunksjon overfor studenter i valg og bestilling av pensum på campus.  

NSO støtter formålet med å gjøre det lettere og mer attraktivt å gi ut titler på norsk, samisk og kvensk. Akademia har et særskilt ansvar for å vedlikeholde, benytte og utvikle norsk, samisk og kvensk som fagspråk, og studenter som studerer på norsk bør ha mulighet til å få sine lærebøker på norsk. Inklusjonen av lærebøker i bokloven og fastprisordningen vil bedre mulighetene for at norske titler kan være konkurransedyktige på linje med internasjonale titler. 

Erfaringer fra Europa understøtter også fastpris i henhold til de kultur- og språkpolitiske ambisjonene NSO har. En studie av europeisk bokpolitikk fra 2012 viser at i land som opererer med fripris på bøker går bestselgere går opp i pris, og bokmarkedet i sin helhet tilbyr færre titler. Fastpris på den andre siden fører til et større mangfold av titler, lavere gjennomsnittspris og vedlikeholder bokhandlere landet over. 

Studenter i dag er i en presset økonomisk situasjon, hvor kjøpekraften blir stadig svekket. Det er derfor viktig for NSO at prisen på fagbøker holdes på et rimelig nivå, og at en ny boklov ikke bidrar til økt prisnivå. I tillegg til fastpris bør det derfor være fritak fra merverdiavgift på fagbøker, både trykte og i lyd- eller e-bokformat. 

Kvantumsrabatt  

Vi er videre svært positive til departementets forslag om å gi kvantumsrabatter ved samtidig salg av ulike formater av samme bok i fastprisperioden (ref. §5, femte ledd). 

Slik høringsnotatet også fastslår, lærer to av tre studenter best gjennom en kombinasjon av å lese pensum på papir og digitalt. Vi mener derfor kvantumsrabatt er en viktig forutsetning for å sikre studentene tilgang til et bredt utvalg av lærebøker og for å stimulere til økt læringsutbytte. Studenter er en mangfoldig gruppe som lærer på forskjellige måter, derfor vil bundling vil gi studenter fleksibilitet i studiehverdagen. Dette er viktig for å styrke universell utforming og muligheter for individuell tilrettelegging.  

Vi forventer at forlagene legger til rette for bundling, ved at de publiserer formatene i en rekke type formater, som papirutgave, lydbok og i e-format. Når lovforslaget trer i kraft forventer vi også at kvantumsrabatten blir av en betydelig prosent, slik at den samlede prisen for læremidler holdes på et rimelig nivå. 

Norsk Oversetterforening har til formål å samle norske skjønnlitterære oversettere, arbeide for å høyne kvaliteten på norske skjønnlitterære oversettelser, ivareta kunstnergruppens faglige og økonomiske fellesinteresser, og så langt som mulig også bistå og gi råd til enkeltoversettere. Foreningen arbeider også for å høyne oversetterfagets status og synliggjøre oversetteren som opphaver, og for å fremme forståelsen for den samfunnsmessige betydningen av språkkompetanse. Foreningen ble etablert i 1948 og har i dag om lag 350 medlemmer.

Norsk Oversetterforening (NO) ønsker først av alt å berømme regjeringen for å legge frem et forslag til boklov for Stortinget. Loven er etterlengtet, og er viktig for hele litteraturfeltet. Vi vil i det følgende kommentere noen enkeltparagrafer.

1. Formål

Vi er svært begeistret for at oversettere, sammen med visuelle kunstnere, nå er foreslått innlemmet i formålsparagrafens bokstav a) på lik linje med forfattere og lesere. Dette er en viktig anerkjennelse av den oversatte litteraturens betydning for norsk språk og litteratur.

 Vi er videre glade for at det foreslås en bokstav c) som omhandler ytringsfrihet, kultur- og kunnskapsformidling og en bokstav d) der de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes blir likestilt med bokmål, nynorsk og de samiske språkene.

2. Definisjoner

bok: NO fremholder, slik vi skrev i vår høringsuttalelse i forbindelse med arbeidet med proposisjonen, at det er uheldig å definere lydbok som innlest parallellutgave av papirbok og elektronisk bok. I proposisjonen presiseres det at en bok som først utgis i lydbokformat og senere utgis i skriftlig format vil være omfattet av definisjonen «bok». Det er riktignok en forbedring fra utkastet, men vi frykter likevel at titler som utelukkende kommer ut i lydbokformat og er beregnet for strømmemarkedet – uten planer om en utgivelse i tekstformat – vil falle utenfor lovens virkeområde.

3. Saklig og geografisk virkeområde

Ettersom lovens primære formål er å tilrettelegge for bredde, kvalitet og mangfold i norsk litteratur, mener vi det er rett og rimelig at det foreslås at de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes skal omfattes av loven.

 Vi er også glade for at lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet er foreslått tatt inn i loven.

 4. Normalkontrakt

Norsk Oversetterforening applauderer at adgangen til å inngå normalkontrakter foreslås lovfestet. Det er en god videreføring av etablert praksis og befester styrken i det norske litterære systemet. Vi er også glade for at denne adgangen skal omfatte illustratører.

Det er også viktig at proposisjonen inneholder en henvisning til § 69 i åndsverkloven om retten til rimelig vederlag.

5. Fastpris på bøker

Oversetteres grunninntekt er ikke royalty-basert, og fastprisen får som hovedregel ingen direkte innvirkning på oversetterens inntektsgrunnlag. Den delen av oversetterens inntekt som er royalty-basert påløper hovedsakelig etter at fastprisperioden er over, når en bok blir lagt ut for strømming. Vi mener likevel at fastprisen er et gode for oversettere fordi den tilrettelegger for forutsigbarhet og likebehandling i bokbransjen. Fastprisen gjør det også mulig for forlag å kryss-subsidiere utgivelser, slik at det lar seg gjøre å utgi også smalere litteratur i oversettelse. Av denne grunn gikk NO inn for 12 måneders rullerende fastpris, slik det nå foreslås i proposisjonen.

Om NFFO

NFFO er en medlemsorganisasjon for alle som skriver og oversetter faglitteratur. Foreningen skal fremme medlemmenes rettigheter, samordne deres faglige og økonomiske interesser og arbeide for god faglitteratur og trygging av ytringsfriheten. ​

​Med faglitteratur menes allmenn sakprosa for barn, unge og voksne, fagbøker og andre tekster i akademia og arbeidslivet samt ​læremidler og lærebøker for hele utdanningsløpet.​

En boklov gir bredde og mangfold

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) mener en boklov er et essensielt virkemiddel for å ivareta bredde, mangfold, kvalitet og tilgjengelighet i norsk litteratur. Forutsigbare rammevilkår vil være et gode for både forfattere, oversettere og lesere av litteratur. Litteraturen har en viktig rolle i kultur- og kunnskapsformidlingen og for skriftkulturen i Norge, og en boklov må inkludere alt fra biografier til akademiske fagbøker. NFFO støtter det fremlagte forslaget til boklov, og mener forslaget i tråd med formålet på en god måte legger til rette for bredde, mangfold og kvalitet i litteraturen, ivaretar forfatternes og lesernes interesser, legger til rette for et mangfold av aktører, bidrar til å fremme ytringsfrihet og kultur- og kunnskapsformidling og styrker skriftkulturen gjennom en regulering som bidrar til en bærekraftig økonomi for hele det litterære økosystemet.

NFFO mener at:

• Bokloven må inkludere lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet
  Litteraturpolitikk er kunnskapspolitikk. Lærebøker for høyere utdanning og fagbøker (akademiske bøker) er viktige for den kultur- og kunnskapsformidlingen som loven skal bidra til å fremme, og det er derfor vesentlig at bøkene inkluderes i loven.
  
  NFFO deler ikke Forleggerforeningens analyse om at markedet for akademiske bøker er fundamentalt annerledes enn allmennbokmarkedet, og at lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet derfor ikke skal inkluderes i loven. Akademiske bøker har vært omfattet av unntaksforskriften til nå, og dette har sikret en bred og allsidig produksjon av akademisk litteratur og god distribusjon til sluttkunde. Vi ser av høringssvaret til Kulturdepartementets lovutkast at både studentene, Språkrådet, UHR, Forskerforbundet, Norsk Bibliotekforening og enkeltforlag er enige med NFFO: Lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet må inkluderes i loven.   
  
  En boklov som inkluderer lærebøker for høyere utdanning og fagbøker bidrar til at det kan skrives bøker på norsk i alle fag, og sørge for at prisen på pensumbøker ikke blir styrt for mye av hvor mange studenter som faktisk tar faget. Dermed blir det ikke dyrere å studere smale fag enn å studere brede fag. Gjennom å inkludere akademiske fagbøker og lærebøker vil loven sørge for forutsigbare rammebetingelser for forskere og forfattere som ønsker å formidle sin kunnskap på norsk i bokform, og dermed hjelpe universitetene og høyskolene i deres lovpålagte forpliktelse til å styrke og videreutvikle det norske fagspråket.
  
  For at det kan skrives og utgis faglitteratur på norsk, til gode for studenter og profesjonsmarkedet, må det foreligge insentiver og reguleringer som tar sikte på å bevare og utvikle det norske fagspråket. En boklov som sørger for forutsigbare rammevilkår for forfattete og lesere vil, sammen med andre insentiver knyttet til å utgi faglitteratur på norsk, som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanses (HK-dir) lærebokordning for høyere utdanning og prioritering av norsk fagspråk og norske fagbøker i universitets- og høgskolesektoren, bidra til et marked for akademiske kvalitetsbøker, og sørge for at forlagene må tilby lærebøker og fagbøker som tilfredsstiller lesernes faglige forventninger. Dette vil bidra til et mangfold og en bredde av akademisk litteratur også i fremtiden, som igjen bidrar til kunnskapsutviklingen i samfunnet.
  
  NFFO mener at loven ved å inkludere lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet stimulerer til innovasjon innenfor regulering. Ved at abonnementstjenestene kan tilby stykkprissalg av akademiske bøker omfattet av fastpris legger loven til rette for at vi tar vare på en fungerende struktur for produksjon og distribusjon av bøker innenfor alle ledd av bransjen, samtidig som det er mulig å drive innovasjon og utvikle digitale løsninger. I tillegg åpner loven for at det er mulig å selge pakker av samme bok i ulike format, som gir studentene mulighet til å dra nytte av akademiske fagbøker på papir og i digitalt format.
  
  
• En boklov er til det gode for det litterære mangfoldet i Norge
  Et velfungerende fagbokmarked er viktig både kultur-, språk- og kunnskapspolitisk. En boklov sørger for at leseres og forfatteres interesser står i sentrum. En boklov er et essensielt virkemiddel for at hele befolkningen skal ha et godt tilbud av bøker på eget språk. Ved å sørge for regulering som sørger for like konkurransevilkår mellom bokhandlere og forlag av ulik størrelse, vil loven sikre at forlagene utgir et mangfold av bøker, fordi alle typer bøker blir behandlet likt i markedet i fastprisperioden. Samtidig vil loven sikre at bøkene når ut til lesere over hele landet, fordi prisen blir den samme uansett hvor i landet du kjøper en bok. Konkurransen blir på andre vilkår enn pris.  
  
  
• Fastpris på bøker som et grunnleggende prinsipp fører til at det kan utgis en bredde av faglitteratur også i fremtiden
  Fastprisen, som er det mest sentrale elementet i bokloven, vil gi forfatteren et forutsigbart inntektsgrunnlag i en periode, som igjen vil stimulere flere til å skrive bøker i fremtiden. Fastprisen bidrar til å trygge økonomien til bransjeaktørene og opprettholde fagbokhandler over hele landet. Derfor er NFFO positiv til 12 måneders fastpris per utnyttelsesform. 
  
  
• Normalkontrakter gir forutsigbarhet og sørger for at opphaveren får et rimelig vederlag
  Normalkontraktene er i seg selv et sentralt virkemiddel for å sikre bredde og mangfold i norsk litteratur, og er en måte å sørge for at opphaveren, i tråd med åndsverkloven § 69, får rimelig vederlag for sitt åndsverk. Normalkontraktene er med på å gi forfattere og oversettere tydelige regler for rettighetsoverdragelse av åndsverk og forutsigbarhet når det gjelder inntekter. 
  
  
• En boklov bidrar til styrking og utvikling av språket og skriftkulturen
  Gjennom å legge til rette for en bredde av litteratur i Norge, vil bokloven å styrke norsk skriftkultur og offentlig samtale på norsk, kvensk og de samiske språkene, også være et viktig språkpolitisk tiltak som bidrar til å ivareta formålet med språkloven, på styrke norsk som et samfunnsbærende språk som skal kunne brukes på alle områder. 

Den norske Forfatterforening    (Forfatterforeningen) organiserer skjønnlitterære forfattere som skriver for voksne. Formålet er å fremme norsk litteratur og ivareta norske forfatteres interesser. Forfatterforeningen arbeider for forfatteres ytringsfrihet og at det kal finnes et mangfold av ytringer. Foreningen ble etablert i 1893, og har i dag rundt 740 medlemmer. Forfatterforeningen har sendt inn høringssvar, men ønsker i følgende notat å komme med noen betraktninger, henvisninger til paragrafene markert i blått.

 Paragraf 2 Definisjoner

I lovforslaget defineres bok som utgivelse med ISBN-nummer innenfor lovens virkeområde.

Forfatterforeningen vil påpeke at gitt denne definisjonen, vil et forlag som utgir lydbøker basert på litterære tekster, uten ISBN, ikke være omfattet av lovverket. Hvis ISBN er grunnlaget for fastpris, er Forfatterforeningen bekymret for muligheten for omgåelse av loven med en slik definisjon.

I Lovteknikk og lovforberedelse, Veiledning om lov og forskriftsarbeid står det at definisjoner bare bør benyttes dersom det er et særskilt behov for å klargjøre begreper som benyttes i loven. Det står også at lovbestemte definisjoner kan komplisere unødvendig og iblant være direkte uheldig.

Merknad: Konsekvenser av den snevre bokdefinisjonen bør følges tett, og Familie- og kulturkomiteen ber om at definisjonen av bok evalueres innen fire år, og tidligere ved behov, for eksempel ved av utvikling av markeder uten ISBN for unngå loven.

Paragraf 4 Normalkontrakter

Forfatterforeningen verdsatte at det første lovutkastet åpnet opp for, i forskrift, å pålegge bruk av normalkontrakter.  Forfatterforeningen beklager at denne muligheten, etter påtrykk fra forleggersiden, ble trukket tilbake og fjernet fra foreliggende forslag til lov. Forleggerforeningen påpekte at advokat Ole-Andreas Rognstad mente at et lovfestet pålegg om å bruke normalkontrakt ville føre til at forfatterne fratas muligheten til å kunne bestemme hvilke rettigheter som skal overdras til forlaget - blant annet om utnyttelsene av et litterært verk, hvilket han mente ville være i strid med forfatternes enerett. Det er selvfølgelig helt korrekt det Rognstad påpeker om at forslaget vil være i strid med forfatternes enerett, derfor spilt Forfatterforeningen i høringsrundene inn en formulering som vi mener vil løse dette, med ordet tilby: Departementet kan gi forskrift om særlige tilfeller hvor leverandør pålegges å tilby fremforhandlede normalkontrakter til forfattere, illustratører og oversettere. Det er helt avgjørende for en vellykket litteraturpolitikk at det gis anledning til å samarbeide om normalkontrakter, men også at det faktisk samarbeides om normalkontrakter, og at det er bred tilslutning til normalkontraktene.

 Paragraf 5 Fastpris på bøker

Den norske Forfatterforening er opptatt av at fastprisperioden må likestille alle titler og formater. Forfatterforeningen verdsetter derfor at det i lovforslaget innføres:

Rullerende fastprisperiode: Det sikrer i utgangspunktet at alle utgivelser får like lang fastprisperiode, og at fastprisperioden ikke avhenger av når forlaget utgir boka. Fastpris som løper fra den enkelte boks utgivelsesdato vil gi hver bok et like langt kretsløp. Dette er en likbehandling av forfatterne og utgivelsene som Forfatterforeningen flere ganger har tatt til orde for, og som vi verdsetter at nå foreslås innført. Det er også positivt at endringen fører til at en unngår et stort felles salg der fastprisperiodene opphører samtidig for alle titler og alle formater (1. mai slik det er i dag). Salg og nedsatt pris på bøker vil i større grad foregå til ulike tider gjennom året, og kan således brukes som et virkemiddel til på nytt å fremme en tittel som på slutten av fastprisperioden har hatt et lavt salg, eller ikke-salg.

Fastpris på hvert publiseringsformat: Forfatterforeningen er glad for at våre innspill ble hørt og at heller enn fastpris på tittel/verket, landet lovforslaget en modell der hvert format utløser en fastprisperiode. En modell der hvert format ikke har sin egen fastprisperiode, men avhenger av når forlaget utgir de ulike formatene, vil slå beina under målet om likebehandling av utgivelser og forfatterne. I en fastpris per tittel-modell med 12 måneders fastpris ville for eksempel pocketutgaven i praksis ikke hatt en egen fastprisperiode. Forfatterforeningen var også bekymret for en forlagsstyrt vridning av salg over på format der forlagene sitter igjen med en enda større andel av bokkrona enn forfatterne. Forfatterforeningen er glad for at det nå foreligger en fastprisinnretning der hvert format utløser og har sin egen fastprisperiode.

Fastprisens lengde: Forfatterforeningen skulle gjerne ha sett at lovforslaget innehadde en lengre fastprisperiode. En lenger fastprisperiode vil gi forfatterøkonomien bedre beskyttelse og et samlet årsmøte i Den norske Forfatterforening vedtok i mars 2022 følgende uttalelse: «Formålet med en boklov er å legge til rette for mangfold og kvalitet i norsk litteratur, god tilgjengelighet for alle i Norge, og å ivareta forfatter- og leserinteresser. Den norske Forfatterforening ber regjeringen innføre en fastprisperiode på to år. Fastprisperioden må likestille alle titler og formater. Den norske Forfatterforening har sett hvordan utgivere i dag senker forfatternes royaltygrunnlag kort tid etter en bokutgivelse, uten noen forutgående forhandling på foreningsnivå. Dagens fastprisordning reduserer bokas levetid, dens mulighet til å finne nye lesere, og forfatterens honorar blir lavere og mer uforutsigbart.»

Fastpris er fastpris: Forfatterforeningen er glade for at rabatten på inntil 12, 5 prosent til sluttkunder bortfaller. Å åpne opp for generell adgang til å gi rabatt på fastprisbøker ville ha svekket fastprisordningen. 

Fastpris på fag- og lærebøker: Forfatterforeningen er også glade for at fagbøker for profesjonsområdet og lærebøker for høyere utdanning er omfattet av lovens virkeområde og underlagt fastpris. I universitets- og høyskoleloven pålegges universitet og høyskoler ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk. I forarbeidene til språkloven pekes det nettopp på fastprisordningen som et viktig språkpolitisk virkemiddel. En svekkelse av språkpolitikken vil også svekke universitet og høyskolers mulighet for vedlikehold og videreutvikling av norsk som fagspråk, og bør være et sterkt argument for å inkludere fagbøker for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning i lovens virkeområde. Fastprisordningen bidrar til mangfold i både utgivelser og utsalgssteder, styrker forfatterøkonomien samt gir et bedre tilbud til leser og bokkjøper i allmennmarkedet. Det samme vil den bidra til i markedet for fagbøker for profesjonsområdet og lærebøker for høyere utdanning.

Forfatterforeningen viser forøvrig til foreningens avgitte høringssvar: Forfatterforeningens høringsuttalelse boklov (3).pdf

Universitets- og høgskolerådet (UHR) er universitetenes og høyskolenes interesse- og medlemsinstitusjon.

 UHR støtter forslag til ny lov om omsetning av bøker (bokloven), og at loven også skal gjelde for lærebøker for høyere utdanning. Et velfungerende fag- og lærebokmarked er en forutsetning for at universitets- og høyskolesektoren kan ivareta sitt ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk.

Vi er tilfredse med at digitale læringsressurser holdes utenfor lovforslagets definisjon av bok, og dermed ikke vil avgrense utgivernes muligheter til å utvikle slike læringsressurser.

Selv om enkelte akademiske utgivelser oppnår store opplag, er de fleste utgivelsene smale. Hensyn til mangfold, kvalitet og bredde sammen med stabile og forutsigbare rammevilkår er viktige for UH-sektoren.

UHR mener at bokloven vil kunne være et viktig språkpolitisk tiltak og bidra til regjeringens mål i UH-loven om å sørge for at norsk språk blir løftet fram i høyere utdanning og forskning.  Bokloven vil også kunne legge til rette for at fag som tradisjonelt publiserer sin forskning i bokformat, vil kunne gjøre det på norsk, og ikke kun på internasjonale akademiske forlag.

Det er i dag ikke opplagt hva som er en «bok». UHR støtter departementets forslag til definisjon som omfatter digitale utgivelser, e-bøker og lydbøker som er en innlest parallellutgave av papirbok eller e-bok.

UHR er glad for at departementet presiserer at fritaket for merverdiavgift som gjelder for bøker i siste omsetningsledd, også gjelder tilsvarende for parallellutgaver av bøker utgitt som lydbøker eller elektroniske bøker.

Vi registrerer at departementet har fjernet kravet om at leveringsplikten også skal gjelde for eksemplarsalg av e-bøker. Dette mener UHR er uheldig. E-bøker bør få samme vilkår som digitale lydbøker, og krav om enkeltsalg av titler i e-bokformat bør lovfestes slik at e-bøker ikke kan bli låst inn i abonnementstjenester. UHR støtter også det opprinnelige forslaget om at leverandører skal levere lyd- og e-bøker også til bibliotek, og at partene forpliktes til å inngå avtaler om pris og utlånsmodeller.

Innspill til Stortingets høring om forslag til lov om omsetting av bøker (Boklova) fra Norges Blindeforbund.

Tilgang til bøker er viktig for alle. For blinde og svaksynte er bøker i punktskrift og lydbøker viktige. Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek tilgjengeliggjør et utvalg av bøker i punktskrift og på lyd. Det er få lesere av punktskriftbøker og det har i praksis vært mulig for NLB å produsere de punktskriftbøkene som leserne ønsker seg. For lydbøkene derimot er tilgangen på lydbøker begrenset av innlesningskapasitet i NLB og de titlene forlagene selv velger å lese inn. Det er derfor viktig for oss at ny boklov bidrar til at flere bøker blir tilgjengelige som lydbøker, og at de er tilgjengelig samtidig som den trykte boken kommer. Dette for å sikre synshemmede så lik tilgang til litteratur som mulig.

Selv om mange synshemmede og andre som har lesevansker som skyldes funksjonsnedsettelse kan låne bøker gjennom NLB (Vårt bibliotek) er det mange i vår gruppe som kjøper eksemplarer for å ha permanent eller abonnerer på ulike strømmetjenester for å øke omfanget av lydbøker som er tilgjengelige. Vi er nå i en situasjon der svært mange utenfor NLBs brukergruppe ønsker lydbøker som sin foretrukne måte å lese bøker på.

Lydbok samtidig med trykt bok

Det er viktig at lovforslaget bidrar til at forlag som ønsker å selge lydbøker får et incitament til å produsere lydbøkene samtidig med de trykte bøkene.

Det å omfatte også lydbøker i skaffe- og leveringsplikten tror vi er viktig for å gi økt tilgang til nye lydbøker. Det samme er plikt til å levere digitale lydbøker som enkeltsalg i strømmetjenester. 

En støtteordning for produksjon av lydbøker som departementet skriver at de vil vurdere er viktig. Norges Blindeforbund vil anbefale å innrette en slik støtteordning slik at det gir best uttelling om bøkene lanseres samtidig på lyd og i trykt tekst.

Flere tilter tilgjengelig på lyd

Det er bra med ordninger med utveksling av innleste lydbøker mellom NLB og forlagene. For å forenkle dette administrativt bør det åpnes for avtaler om å kunne bytte titler mot hverandre i stedet for å beregne kostnader for hver enkelt overføring og fakturere hverandre. Dette vil kunne øke tilgangen på lydbøker både gjennom forlagene og NLB. Det er viktig at NLB har kapasitet til å lese inn bøker som ikke leses inn av andre slik at tilbudet på nye titler som lydbøker ikke blir redusert.

Plikt til å levere digitale bøker til NLB og Statped

På lik linje med en utveksling av innleste lydbøker mellom NLB og forlagene er det viktig at også NLB kan få tilgang til digitale utgaver av bøker. Dette må skje i et format som forenkler NLBs og Statpeds arbeid med å tilrettelegge bøker i punktskrift og på lyd. Det kan skje ved at produksjon av tilrettelagt litteratur blir lagt til som bruksformål når bøker avleveres elektronisk med Nasjonalbiblioteket. NLB har i dag rett til å tilrettelegge bøker, men det kreves at det skannes og korrekturleses på nytt før selve tilretteleggingen til lyd og punktskrift kan starte. Dette er spesielt viktig for lærebøker og annen faglitteratur.

Tilgjengelige bøker og krav til universell utforming

I høringen til ny boklov er det et stort fokus på at bøker skal være tilgjengelige. Noe som er meget viktig og støttes helt og fullt. For at bøker skal være tilgjengelige er det også viktig at de er universelt utformede, noe som er spesielt viktig for e-bøker og digitale lydbøker. Uten en universell utforming vil mange ikke kunne nyttiggjøre seg disse formatene.

I forslaget til implementering av EUs tilgjengelighetsdirektiv, er det foreslått at det skal være krav til universell utforming av e-bøker og at disse skal ligge i likestillings- og diskrimineringsloven. Dette er en god løsning og vi støtter denne.

Problemet med løsningen, slik vi tolker den, er at kravet ikke omfatter digitale lydbøker. Det er derfor viktig at det også kommer på plass krav til universell utforming for dette formatet. Det vil i utgangspunktet være naturlig at kravet legges inn i likestillings- og diskrimineringsloven, sammen med kravet til e-bøker.

For at vi skal være sikre på at digitale lydbøker blir omfattet av kravet til universell utforming ber vi om at legges inn en henvisning til likestillings- og diskrimineringsloven i den nye bokloven, der det presiseres at kravet til universell utforming også omfatter digitale lydbøker.

Oslo, 20.04.2023 

Med vennlig hilsen
Norges Blindeforbund

Terje Andre Olsen                                   Stian Innerdal
Forbundsleder                                         Nestleder interessepolitisk avdeling