NOAS støtter representantforslag om reform av UNE
Representantforslag om reform av UNE
Dokument 8:210 S (2022-2023)
NOAS støtter samtlige forslag. Vi mener det er helt nødvendig med endringer i UNE for å sikre rettsikkerheten for de som får sakene sine behandlet av UNE.
UNE behandler saker som er av stor betydning for enkeltmennesker. Saker som handler om oppholdstillatelse i Norge, ivaretagelse av familieliv og beskyttelse fra forfølgelse. I ytterste konsekvens kan feil avgjørelser fra UNE få fatale konsekvenser.
Manglende rettsikkerhet i UNE har vist seg både gjennom utredninger og domstolsprøving. UNE taper et stort antall saker som prøves i domstolene. I 2022 tapte UNE 24 av 53 saker der det forelå en rettskraftig avgjørelse, som utgjør tap i 45 prosent av sakene[1].
Graverutvalgets utredning[2] fra mars 2017, peker på særlig to svakheter ved rettssikkerheten i dagens klageordning i asylsaker: Mangel på kontradiksjon og mangel på muntlighet.
Topartsprosess vil styrke retten til kontradiksjon
Kontradiksjon er et grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp, og innebærer at asylsøkeren skal gis mulighet til å imøtegå UNEs argumenter og fremstilling av saken.
Det er mangelfull kontradiksjon når asylsøkeren og advokaten ikke får innsyn i hvilke vurderingstemaer UNE mener er avgjørende. UNE vurderer i en del asylsaker andre forhold enn Utlendingsdirektoratet (UDI), uten at asylsøkeren gis mulighet til å uttale seg om de nye vurderingene.
I saker hvor UNEs behandling utelukkende er basert på innsendte skriftlige dokumenter, noe som gjelder de aller fleste saker, vil asylsøkeren ikke ha mulighet til å imøtegå UNEs nye vurderinger ved å oppklare misforståelser eller legge fram viktige tilleggsopplysninger. Slik manglende kontradiksjon øker risikoen for at UNE fatter feil vedtak.
Når et endelig avslag i en asylsak baserer seg på forhold som det ikke har vært mulig for utlendingen å imøtegå, svekker det ikke bare den enkeltes rettssikkerhet. Det vil i mange tilfeller gjøre det vanskeligere for forvaltningen å fatte et korrekt vedtak, fordi viktige opplysninger ikke kommer frem eller misforståelser ikke blir oppklart. Dette er særlig alvorlig på et saksområde hvor konsekvensene av et uriktig vedtak i verste fall kan være fatale. Ved å innføre en topartsprosess vil utlendingen få en reell mulighet til å imøtegå argumentasjonen og oppklare eventuelle misforståelser – både fra UDI og UNE.[3] Dersom UDI må forsvare egne vedtak overfor klageinstansen kan dette også gi bedre begrunnede vedtak.
Få får forklare seg muntlig
Et viktig formål med opprettelsen av UNE i 2001, var at flere søkere skulle gis mulighet til å forklare seg muntlig under klagebehandlingen. Men i 2022 fikk kun 7 prosent av asylsøkerne[4] mulighet til å forklare seg muntlig for UNE. I familieinnvandringssaker fikk under 2 prosent mulighet til muntlig forklaring[5].
Ifølge utlendingsloven skal det gjennomføres nemndmøte i saker der det foreligger «vesentlige tvilsspørsmål», det vil si tvil om spørsmål som kan ha betydning for resultatet i saken. Det er den enkelte beslutningstager i UNE som selv bestemmer om det skal holdes nemndmøte i den enkelte saken. Dersom det gjennomføres nemndmøte, skal asylsøkeren ifølge utlendingsloven som hovedregel få mulighet til å forklare seg muntlig.
Muntlig forklaring er viktig for å opplyse saken og styrke den enkeltes rettssikkerhet, og vil bidra til at det fattes riktige vedtak. Muligheten til å bli hørt er viktig for opplevd og reell rettssikkerhet. Flere muntlige behandlinger vil gi UNEs avgjørelser mer legitimitet, både hos den vedtaket gjelder og i allmennheten.
Forslag til regelverksendringer
For at flere skal få forklare seg muntlig for beslutningstakerne i UNE, foreslår NOAS følgende regelverksendringer:
- Endre «vesentlige tvilsspørsmål» til «tvilsspørsmål» i utlendingsloven § 78 og utlendingsforskriften § 16-9 og § 16-11.
- Endre nåværende punkt a. i utlendingsforskriften § 16-9 første ledd til: «det er tvil om klagerens forklaring om faktiske forhold som kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken ikke legges til grunn, med mindre det er åpenbart at forklaringen ikke kan legges til grunn,»
- Legge til det følgende som et nytt punkt e. i utlendingsforskriften § 16-9 første ledd: «det er nye opplysninger som kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken, og som klageren ikke tidligere har fått forklart seg direkte og muntlig om,»
NOAS, 24.04.2023
Kontakt i NOAS:
Hannah Tembeka Tørres, rettspolitisk rådgiver (hannah.t.torres@noas.org / 99 27 17 57)
[1] Rettssaker i 2022 - Utlendingsnemnda (UNE)
[2] NOU 2017: 8 - regjeringen.no
[3] Graverutvalget tok også til orde for en topartsprosess, se side 353 i NOU 2017: 8 (regjeringen.no)
[4] arsrapport-une-2022_nynorsk.pdf
[5] Familieinnvandring - Utlendingsnemnda (UNE)