Finansmarkedsmeldingen 2023

Årets finansmarkedsmelding legges frem i en utfordrende tid, hvor verdien av en solid og trygg finanssektor både for privatpersoner og bedrifter er mer synlig enn før. Det gjør det enda viktigere å finne den riktige balansen mellom regulering og soliditet, og rammebetingelser som setter næringen i stand til å spille sin viktige samfunnsrolle. Finans Norge er opptatt av å sikre en regulering av finansnæringen som hensyntar en mangfoldig, innovativ og solid næring over hele landet.

Finansmarkedsmeldingen reflekterer gjeldende politikk for næringen. Et sentralt mål bør være å sørge for gode og stabile rammevilkår som setter finansnæringen i stand til å bidra til jobbskaping, å finansiere norske bedrifter og de samfunnsomstillingene vi står overfor – de grønne skiftet, videre digitalisering og behovet for et kompetanseløft.

Finans Norge har sendt utfyllende kommentarer i eget brev til komiteen.

Aktivt arbeid med EØS-avtalen
En velfungerende EØS-avtale er svært viktig for norsk finansnæring og det skjer mye på regelverksområdet, både med hensyn til mengde og kompleksitet. Det er viktig at myndighetene benytter de kanalene man har gjennom EØS-avtalen til tidlig påvirkning. Vi ber Stortinget anmode regjeringen om å sette av tilstrekkelig ressurser til dette arbeidet. Det må også økt innsats til for å redusere etterslepet i å ta inn relevant regelverk i EØS-avtalen. Verdipapiriseringsregelverket er f.eks over fire år på etterskudd.

Rammevilkår for banknæringen – resiprositet
Likeverdige konkurransevilkår mellom banker som opererer i Norge er en viktig forutsetning for sunn konkurranse og finansiell stabilitet. Der et norsk handlingsrom resulterer i skjerpede kapitalkrav for norske banker, er det en forutsetning at utenlandske bankers tilsynsmyndigheter anerkjenner de norske kravene for virksomheten i Norge (resiprositet). Etter Finans Norges forståelse er det kun svenske myndigheter som har anerkjent norske krav.

Vi ber Stortinget om å oppfordre Finansdepartementet til å følge opp andre nordiske tilsynsmyndigheter. Lykkes ikke dette, bør innretningen av norske kapitalkrav revurderes for å unngå skjeve konkurransevilkår.

Rammer for forbrukslån
Tiltakene som er iverksatt for å begrense veksten i forbruksgjeld (utlånsforskriften og gjeldregistrene) er treffsikre, og har redusert nordmenns usikrede gjeld. Det er ikke grunn til å innføre nye tiltak som rentetak. Vi har ikke samme utfordringer som mange andre land med lån med kort løpetid og skyhøye renter og et rentetak kan ha utilsiktede konsekvenser. Settes taket for høyt, kan det danne en norm som lavere renter strekker seg opp mot. Settes det for lavt, kan det bli vanskeligere å få forbrukslån for den som trenger det da risikoen forbundet med å tilby produktet blir for høyt

Finans Norge ber Stortinget oppfordre regjeringen til å påskynde utvidelse av gjeldsregistrene.

Bedrageri og svindel
Finans Norge savner omtale av det økende problemet med bedrageri og svindel rettet mot forbrukene i årets melding. Profesjonelle svindlere retter svært målrettede og sofistikerte angrep mot kunder, som er vanskelig å gjennomskue. Dette kan på mange måter ses på som moderne bankran. Det er et problem at denne type svindlere i for lite grad etterforskes og straffes. 

Finans Norge ber Stortinget anmode regjeringen om å etablere den planlagte bedragerienheten under Økokrim så snart som mulig, og at denne lokaliseres slik at enheten kan etableres i sikre lokaler og bemannes med tung kompetanse for å kunne være operativ fra dag én. 

Finansiell inkludering
Ikke alle mennesker i Norge er, kommer til å bli, eller kommer til å forbli digitale. Finans Norge har lansert en bransjenorm om hvordan bankene skal møte ikke-digitale kunder. Det er viktig at finansnæringen arbeider videre med finansiell inkludering, og det bør være et tett og godt samarbeid med statlige aktører for å tilrettelegge for dette.

Bankbyttetjenester
Det er allerede enkelt å bytte bank i Norge, takket være BankID og digitale løsninger. Med de løsningene som nå rulles ut for forenkling av flytting av AvtaleGiro mener vi at norske forbrukere vil ha fått bankbytteløsninger som er blant mest effektive i verdenssammenheng. Vi anser det derfor lite hensiktsmessig å innføre ressurskrevende tiltak knyttet til bankbytte som ikke vil ha nevneverdig gevinst.

Garanterte produkter -fripoliser
Finans Norge oppfordrer Stortinget til å støtte lovforslaget om et fleksibelt bufferfond for fripoliser. Begrensningene i dagens regelverk gjør at fripolisene forvaltes kortsiktig med lave aksjeandeler, noe som har gitt lavere avkastning. Pensjonskundene er de store taperne.

Digitalisering som konkurransefortrinn
Offentlig-privat samarbeid er nøkkelen for at Norge skal lykkes videre med digitalisering. Finans Norge ber Stortinget være en pådriver for at det settes av tilstrekkelig ressurser til offentlig-privat digitaliseringssamarbeid i relevante offentlige instanser, som til programmet Digital Samhandling Offentlig Privat. Det må bli mer fokus på digitaliseringsvennlig regelverk. 

Deling av data fra A-ordningen bør utvides til også å gjelde leverandører av offentlig tjenestepensjon, og. En samlet finanskomité ba også i sin innstilling til Finansmarkedsmeldingen i 2021 om en snarlig avklaring av en slik utvidelse. Vi ber om at Stortinget i behandling av årets melding etterlyser avklaring fra regjeringen på status. Digitalt førstevalg bør innføres for alle tjenestepensjonsordninger og pensjonsprodukter

Arbeid mot hvitvasking og økonomisk kriminalitet
Finans Norge er fornøyd med at regjeringen har igangsatt et arbeid med en Stortingsmelding om bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Vi ber Stortinget være en pådriver for at det offentlige setter av tilstrekkelig ressurser til hvitvaskingsarbeidet og prioriterer offentlig-privat samarbeid, som er nøkkelen til å bekjempe denne typen kriminalitet. Vi ber også Stortinget be regjeringen prioritere arbeidet med EUs kommende nye hvitvaskingsdirektiv. Videre bør det gjennomføres en evaluering av Finanstilsynets tilsynspraksis og styrke dets veiledningsansvar.

Bærekraftig finans
Det er positivt at regjeringen anerkjenner finansnæringens roll i omstillingen til en bærekraftig økonomi. Finans Norge støtter Regjeringens vekt på bærekraftrapportering, og noterer oss blant annet at Regjeringen planlegger samtidig implementering av bærekraftrapporteringsdirektivet (CSRD) i Norge og EU. God bærekraftrapportering vil bli et konkurransefortrinn for kapitaltilgang (både egenkapital og fremmedkapital), i anbudsprosesser, i konkurranse om offentlige tilskudd og ikke minst mot forbruker.

Finans Norge oppfordrer Stortinget til å være en pådriver for å gjøre det enkelt for norske foretak å rapportere bærekraftsinformasjon og for interessenter å bruke denne informasjonen, og oppfordre regjeringen til å avklare nasjonale uklarheter i implementeringen av EUs taksonomi.

Cybersikkerhet og digital sårbarhet
For finansnæringen er det særlig viktig å ha et godt forsvar mot cyberangrep. Finansnæringen forvalter samfunnskritisk viktig infrastruktur, og et angrep på denne kan få alvorlige konsekvenser for hele samfunnet. Finans Norge la i vår frem et Veikart for cybersikkerhet i finansnæringen, med mål om at alle aktørene uavhengig av størrelse har samme forutsetninger for et sterkt cybervern.  

Et godt samarbeid mellom offentlige og private aktører er helt avgjørende for å kunne bekjempe dataangrep. Gode samarbeidsmekanismer bør være en viktig del av regjeringens strategi for å styrke arbeidet med cybersikkerhet.

Udekket kompetansebehov
Finans Norge ber Finanskomiteen oppfordre regjeringen til å se nærmere på konsekvensene av et udekket kompetansebehov i finansnæringen og hvilke tiltak som kan iverksettes for å bidra til å tette kompetansegapet.

Regler for egenkapitalbevis
Egenkapitalbeviset er av avgjørende betydning for sparebankene. De fungerer godt som egenkapitalinstrument, og gjør at sparebankene kan konkurrere med aksjebankene. Eventuelle regelendringer må være solid forankret og grundig utredet.

Notat 3. mai 2023

Fra: Norges Eiendomsmeglerforbund

Til: Finanskomiteen

Høring – Finansmarkedsmeldingen 2023

NEF vil knytte en kort kommentar til utviklingen i boligmarkedet, og risikobildet.

Renteoppgangen i fjor høst utløste en midlertidig avkjøling i bruktmarkedet, preget av usikkerhet og lavere etterspørsel. I løpet av høsten korrigerte bruktprisene ned med 7 prosent nominelt. Dette utgjorde det nest største prisfallet målt de siste 20 år. Fra årsskiftet er det igjen full aktivitet i bruktmarkedet. Til tross at de fleste prognosemakerne har spådd prisfall gjennom 2023, fortsetter bruktprisene å stige. Antallet solgte bruktboliger er ifølge Eiendom Norges statistikk hittil i år det nest høyeste av de siste 5 år, bare slått av rekordåret 2021.

Samtidig falt både antall og andel førstegangskjøpere til bunnivå gjennom 2022, ifølge statistikk fra NEF, Ambita og Samfunnsøkonomisk Analyse.

Hvordan kan disse tallene forklares? Fallet blant førstegangskjøpere kan i hovedsak forklares med at denne gruppen er mer rente- og prisfølsomme enn andre. Vi ser at etablerte kjøpere med robust økonomi er mer dominerende i boligmarkedet etter renteoppgangen. Samtidig ser vi at langt flere enn normalt har preferanse for bruktbolig, mens høye bygge- og finansieringskostnader har presset nyboligprisene opp og skapt større usikkerhet i markedet for nye boliger. Statistikk fra Boligprodusentene viser at salg og igangsetting av nye boliger har falt til svært lave nivåer.  

Ser man bruktboligmarkedet isolert har altså bruktsalget steget, men ser man det i sammenheng med nyboligmarkedet har det totale boligsalget i Norge falt.

Dette betyr at det underliggende boligbehovet i større grad enn normalt dekkes gjennom bruktmarkedet. Dette forklarer i hovedsak hvorfor bruktboligprisene utvikler seg relativt sterkt til tross for høyere renter. I tillegg har nedjusteringen av rentestressterskelen i utlånsforskriften bidratt til en viss bedring i kjøpekraften, som kan ha bidratt til å dempe fallet i etterspørsel fra førstegangskjøpere.

I lys av disse utviklingstrekkene vil vi påpeke at renteoppgangen biter vesentlig sterkere på nyboligmarkedet enn bruktmarkedet. NEF har tidligere påpekt overfor Finanskomiteen at både Finansdepartementet og Norges Bank har operert med alt for optimistiske anslag for boliginvesteringene, med forventning om en vekst i 2023 og 2024. I praksis styrer vi nå mot et kraftig fall i boliginvesteringer i 2023 og sannsynligvis et nytt fall i 2024. Samfunnsøkonomisk Analyse har anslått et fall i boliginvesteringer på 6,8 prosent i 2023 og 1,6 prosent i 2024.

NEF er alvorlig bekymret for hva som vil skje med tilbudssiden om 12-18 måneder når vi får full effekt av det lave nyboligsalget. Parallelt med befolkningsvekst og endringer i det demografiske boligbehovet (eldrebølgen, etc) ligger det an til at det vil bli ferdigstilt alt for få nye boliger i forhold til behovet i pressområdene de nærmeste årene.

Erfaringen fra årene etter finanskrisen tilsier at det kan ta lang tid å øke byggevolumene til bærekraftige nivåer. I mellomtiden er det fare for at bruktboligprisene blir presset videre opp. Med høyere finansiering- og bokostnader frykter vi at relativt mange vil bli tvunget til å leie bolig til relativt høy pris i et presset leiemarked. Vi tror at en slik utvikling vil svekke eierlinjen i den norske boligmodellen.

Forbrukerrådets innspill til Finansmarkedsmeldingen følger samme rekkefølge som kapitlene i meldingen.

Kap 2.2.2 Sårbarheter husholdningenes gjeld. 

Det er truffet flere viktige regulatoriske tiltak for å forebygge risikoen med gjeldstyngede husholdninger. Kapitalkrav til finansforetak og krav til egenkapital for boligkjøpere er bare to eksempler. Andre er ny finansavtalelov, som trer i full kraft i 2023. Loven oppstiller et ansvar for långivere som ikke utøver forsvarlig utlånspraksis. Det er helt kritisk all den tid det er utlånerne som i praksis avgjør gjeldstrykket i husholdningene. Det samme kan sies om utlånsforskriften.

De nevnte tiltakene hindrer ikke den negative gjeldsutviklingen i husholdningene og ytterligere tiltak må vurderes. Stortinget skal senere ta stilling til representantforlag 88:215 Rettferdig inkasso og gjeld i dyrtid. Med tilslutning til forslaget bidrar Stortinget til å forebygge økonomisk sårbarhet. 

Myndighetene må også sikre klarere bestemmelser for privatleasing, da dette er blitt en stadig vanligere måte å finansiere bilhold på.

Kap. 3.3: Rammer for forbrukslån. 

Nøkkeltall fra Gjeldsregisteret for mars 2023 viser at den samlede rentebærende forbruksgjelden har økt med 4,6 mrd. kroner siden juni 2022. Forbrukerrådet tolker utviklingen dithen at flere tyr til forbrukslån og kredittkort for å finansiere nødvendige husholdningskostnader, nå som mange husholdninger har brukt opp reservene de bygget opp under pandemien. Med økte priser og renter får flere utfordringer med å prioritere mellom betaling av nødvendige utgifter til mat, strøm, økende bokostnader og forbruksgjeld.[1]

Rentetak og kostnadstak

Rentetak og kostnadstak eksisterer i mange land, også i Norge (forsinkelsesrente). Finland er et foregangsland på dette feltet. Rentetaket i Finland er satt til 20 prosent, med et tilhørende kostnadstak på € 150. Av oppdaterte tall fra Finansportalen.no ser vi at det markedsføres 122 forbrukslån fra til sammen 79 banker med renter som er høyere enn taket i Finland[2]. Gjeldende rente- og kostnadstak i Finland trådte i kraft i 2019 og er under revurdering. Under pandemien ble rentetaket midlertidig senket til 10 prosent. Finske myndigheter behandler nå et lovforslag som vil gjøre at rentetaket settes ved 17,5 prosent. 

Forbrukerrådet mener det må innføres et rente- og kostnadstak i Norge, etter modell fra våre naboland, for å forhindre fremvekst av uansvarlige gjeldsprodukter i Norge. Stortinget kan bidra til dette under behandlingen av representantforlag 88:215 Rettferdig inkasso og gjeld i dyrtid.  

Tilleggsfordeler kreditt

Regjeringen skriver i Finansmarkedsmeldingen at Justis- og beredskapsdepartementet vurderer eventuell oppfølging av høringen høsten 2022 om regulering av tilleggsfordeler knyttet til kreditt.

Forbrukerrådet mener det haster å innføre regler om forbud mot tilleggsfordeler ved kredittopptak. Dersom adgangen til å tilby tilleggsfordeler til kredittkunder beholdes, må de samme tilleggsfordelene også tilbys til kunder som ønsker å betale med debetløsninger.

Kap. 3.5.1: Digitalisering og utenforskap. 

Utenforskapsrapporten

Høsten 2022 gjennomførte YouGov en landsrepresentativ undersøkelse for Forbrukerrådet om digitale og andre hindringer som står i veien for at forbrukere kan kjøpe ulike varer og tjenester. Mens de fleste av oss uten problemer beveger oss uten kontanter i et digitalt samfunn, opplever andre at de blir stående utenfor. Mange tusen nordmenn utestenges fra sentrale markeder fordi de mangler nødvendig nettilgang, maskin- eller programvare. 38 prosent av oss har hatt store problemer med å bestille eller betale for en vare det siste året. 

Andre funn i undersøkelsen er at om lag 200 000 personer i Norge ikke disponerer BankID (4 prosent), og at omtrent like mange mangler smarttelefon (5 prosent). Anslagsvis 360 000 personer over 16 år disponerer heller ikke Vipps (9 prosent).[3]

Teknologi kan bidra til å redusere barrierer, men undersøkelsen Forbrukerrådet har fått utført om utenforskap viser at teknologi også kan medvirke til at det oppstår barrierer. Løsningen er ikke nødvendigvis alltid mer teknologi, men bedre teknologi og i noen tilfeller også mindre teknologi der det er nødvendig for å sikre allmenn tilgang til viktige forbrukermarkeder.

Forbrukerrådet mener at tilgang til bredbånd med tilstrekkelig kapasitet og til konkurransedyktige priser er nødvendig infrastruktur. Samtidig er det viktig å opprettholde tilgangen til å kunne betale med kontanter. Alle skal ha mulighet til å kunne foreta betalinger, også forbrukere som av ulike grunner ikke har tilgang til bankkontotjenester.

Kap. 3.6: Det private pensjonsmarkedet.

Innføringen av Egen pensjonskonto har lagt forholdene til rette for at det skal bli lettere å være forbruker i det private pensjonsmarkedet. Egen pensjonskonto har brakt konkurranse til et marked, hvor det tidligere knapt fantes virksom konkurranse. Samtidig er flertallet av pensjonskapitalbevis fortsatt utenfor ordningen [4].  Dette er pensjonsbeholdningen til over en halv million personer som er ansatt i offentlig sektor, studenter, hjemmeværende, eller alderspensjonister som ikke har fått Egen pensjonskonto. Disse betaler vesentlig høyere gebyrer på gamle pensjonskapitalbevis ved å stå utenfor ordningen.

Både bransjeaktører og Forbrukerrådet mener at regelverket for Egen pensjonskonto må utvides til også å gjelde frittstående pensjonskapitalbevis. Det vil sikre bedre vilkår for en pensjonsbeholdning som beløper seg til over 50 mrd. kroner.

Forbrukerrådet mener dessuten at fripoliseproblemet, som er aktualisert med Prop 83 L, delvis lempes hvis fripoliseholderne får en rett til å konvertere sine garanterte fripoliser til pensjonssparing som kan inntas i Egen pensjonskonto. Det vil åpne for mer rasjonell forvaltning av pensjonsmidlene og samtidig frigjøre livselskapene for vanskene med fripolisene, som de særlig fremmet under lavrenteregimet vi var i inntil nokså nylig. Forbrukerrådet viser til skriftlige innspill til finanskomiteen ifm. høringen om Prop. 83 L.

Kap. 5.2.4: Bedre informasjon til investorer og kunder.

Merking av aksjefond.

Forbrukere må settes i stand til å velge bærekraftig ved kjøp av ulike finansielle produkter og tjenester. Det er derfor nødvendig at det etableres tydelige merkeordninger om bærekraftige investeringer. Informasjon om finansielle tjenester må være like god som for andre varer og tjenester.

For å styrke forbrukerbeskyttelsen og forhindre grønnvasking tar Forbrukerrådet sikte på å innføre merking av aksjefond på finansportalen.no i løpet av 2024. Slik merking vil skje i overensstemmelse med EUs taksonomiforordning om bærekraftig økonomisk aktivitet. Det er viktig at finansielle produkter som selges som bærekraftige blir formidlet sannferdig.

Merking av boliglån.

Husholdningenes gjeld til norske långivere utgjorde i desember 2022 om lag 4 159 mrd. kroner. Størsteparten av denne gjelden knytter seg til boliglånsmarkedet. 

Fremveksten av såkalte grønne boliglån har vært en innovasjon i bankmarkedet, men det er fortsatt utydelige kriterier knyttet til slike lån. Fraværet av tydelige kriterier øker risikoen for grønnvasking og står i kontrast til utviklingen i obligasjonsmarkedet.

Revisjonen av EUs bygningsenergidirektiv vil få stor betydning for norske husholdninger. Direktivet vil bl.a. stille forhøyede krav til energieffektivitet både i nye og eksisterende bygg. I den sammenheng kan grønne boliglån spille en rolle og norske myndigheter bør derfor etablere tydelige kriterier for hva som skal kunne kvalifisere til betegnelsen «grønne boliglån».

[1]Gjeldsregisteret: https://gjeldsregisteret.com/blog/post/voldsom-vekst-i-forbruksgjelden.

[2] Beregningene er basert på smålån til et beløp av 10 000 kroner som skal tilbakebetales over 5 år.

[3] Forbrukerrådet: https://storage.forbrukerradet.no/media/2023/01/forbrukerradet-utanforskap-i-forbrukarmarknadene-no-dobbeltsidig.pdf

[4] Se www.finansnorge.no/tema/statistikk-og-analyse/pensjon-og-sparing/egen-pensjonskonto/

Norges Skogeierforbund mener det er riktig at skog og skogbruk bør være en del av EUs klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet. Skog og skogbruk et ett av områdene som de to første kriteriene om reduksjon/forebygging av klimagassutslipp og klimatilpasning omfatter. Det har også vært med ved utarbeidelsen av kriterier for de fire andre områdene.

Plattformens forslag om skog/skogbruk og biologisk mangfold, er sterkt omstridt. Det var dissens i Plattformen rundt disse forslagene. Både representanten fra Business Europe og fra Europas familieskogbruk (CEPF) sto bak dissensen. Kommisjonen har lyttet til innvendingene og bestemt at arbeidet med å finne kriterier, fortsetter. Det er en representant fra det finske forskningssenteret LUKE som har fått hovedansvaret for å videreføre arbeidet.   

Norges Skogeierforbund har vært glad for at regjeringen i tidligere høringsinnspill til Kommisjonen har understreket at skogbruket må sees på som en bærekraftig sektor. 

Hvorfor er Skogeierforbundet opptatt av taksonomien?

I utgangspunktet gjaldt taksonomien store aktører i finansnæringen. Vi merker oss imidlertid at taksonomiens målgruppe stadig utvides. Skogbruksindustrien vil, som andre større sektorer, være avhengig av grønne lån og obligasjoner. Regjeringen oppfordrer også foretak som ikke omfattes, til å tilpasse seg regelverket. Det er derfor naturlig å anta at taksonomien vil få stor betydning over tid. Vi antar at dette vil være det regelverket som aktørene ser til for å vurdere om en aktivitet er bærekraftig eller ikke. Selv om det stadig understrekes at aktiviteter kan være bærekraftig selv om de ikke omfattes av taksonomien, anser Skogeierforbundet det som svært sannsynlig at det som faller utenfor, i praksis vil bli stemplet som «brunt», eller ikke bærekraftig. Vi ser også at EU-kommisjonen tar inn henvisning til taksonomikriteriene i nye forslag på andre områder. Dermed får kriteriene stor innflytelse på mange områder.

Hva er problemet med forslaget fra Plattformens flertall?

Kriteriene skal være vitenskapsbaserte, og gjelde både innenfor og utenfor Europa. Det gjør det vanskelig med kriterier som går på en viss mengde/antall/meter. Forslaget fra Plattformens flertall har blant annet bestemmelser rundt antall treslag, at skog over 60 år skal vernes og hvor brede kantsoner det skal være rundt elver og innsjøer. Forslagene er i stor grad basert på prinsippet «One size fits all». Vi mener det må utarbeides kriterier som kan tilpasses de lokale/regionale naturgitte forholdene.

Et av forslagene fra flertallet er at det i skogen skal være minimum tre forskjellige treslag, der hvert treslag skal utgjøre +/- 20 prosent av skogen.  I deler av den boreale skogen i Norden vil det være umulig å få til dette pga. de naturgitte forholdene. Dette gjelder f.eks. furumoene i Nord-Østerdal.

Et annet forslag forbyr hogst i skog som ikke har vært kommersielt drevet i løpet av 60 år. I Norge er det vanlig at trær vokser i 70-100 år før de er hogstmodne, og det er ikke uvanlig at skogen står urørt i 60 år. Dette forslaget vil ha store konsekvenser for skogbasert virksomhet i Norge og Norden.

Den svenske regjeringen har kommet med en kritisk uttalelse til flertallets forslag, og viser blant annet til forslaget om at kantsoner skal være 30 meter. I stedet for et visst antall meter, mener den svenske regjeringen at man bør se på jordsmonn mv. på det aktuelle området, og tilpasse kantsonen til de lokale forholdene. I Norge har vi vanligvis kantsoner rundt 15 meter og det utgjør rundt 6-7% av det produktive arealet. Hvis antall meter dobles, vil 12-14 prosent av det produktive arealet bli tatt ut av drift.

Den svenske regjeringen oppfordrer til at kriteriene må bygge på eksisterende internasjonal lovgivning og rapportering, og ikke lage nye og ukjente måter å dele inn skogen på. Den inndelingen av skogen som flertallet i Plattformen foreslo, er ukjent for store deler av det europeiske skogbruket, men sannsynligvis vanligere i andre deler av verden, der man f.eks. har plantasjeskogbruk. 

Konklusjon:

Norges Skogeierforbund vil oppfordre regjering og Storting til å gi tilbakemelding til Kommisjonen om at forslagene som gjelder skog og biologisk mangfold må ta hensyn til og tilpasses lokale naturgitte forhold, og bygge på eksisterende internasjonalt avtaleverk.

Vi oppfordrer regjeringen til å ha et tett samarbeide med de andre nordiske landene i disse spørsmålene.

Tross spådommer om en svak utvikling, har boligprisene på ny skutt fart inn i 2023.

Etter et krapt fall i boligprisene gjennom høsten i 2022 endte boligprisutviklingen gjennom fjoråret på 1,5 prosent, ifølge Eiendom Norges boligprisstatistikk. I 2022 fikk vi sjeldent store svingninger i boligmarkedet. Først med en historisk sterk oppgang i første halvår på grunn av den nye avhendingsloven. Siden med kraftig fall i kjølvannet av Norges Banks renteøkninger gjennom høsten.

Så langt i 2023 har boligprisene i Norge steget med 5,8 prosent, og mesteparten av boligprisfallet gjennom høsten er hentet inn igjen.

Sett i lys av at styringsrenten nå er kommet opp på det høyeste nivået siden 2008 er dette oppsiktsvekkende. Vi knytter utviklingen til at det fortsatt er en sterk utvikling i norsk økonomi, et sterkt arbeidsmarked og lettelsene i utlånsforskriften fra 1. januar 2023.

Da renten raskt ble satt opp i høst gjorde dette at stresstesten på fem prosentpoengs rentepåslag slo hardt inn i marginalkjøperens boligbudsjett og reduserte disses kjøpekraft betydelig. Med reduksjonene i stresstesten fra fem til tre prosentpoeng rentepåslag fra nyttår har dette gjort at kjøpekraften for marginalkjøperen omtrent er tilbake nivået den var sommeren 2022.

Tilbud og etterspørsel

På kort sikt er det etterspørselssiden som avgjør boligprisutviklingen. På lang sikt er det tilbudssiden gjennom boligbyggingen som avgjør. For øyeblikket går utviklingen på tilbudssiden gjennom nyboligsalget fra vondt til verre, og det gir svært dystre prognoser for boligbyggingen i de nærmeste årene. Lavt boligsalg nå vil ha negativ effekt norsk økonomi og sysselsetting frem i tid, tillegg til å ikke øke boligtilbudet.

Vi har nå det laveste salget av nye boliger siden finanskrisen og vi kan snart tangere bunnpunktet. Salget har tikket sakte, men sikkert nedover fra en topp på i underkant av 30 000 solgte nyboliger sommeren 2021 til en nær halvering av dette nivået i mars 2023. Trolig vil salgstakten fortsette nedover de neste månedene.

Dette er en paradoksalt fordi befolkningsveksten igjen har skutt fart og er nå på det høyeste siden 2012 etter flere år med mer moderat utvikling. Det er særlig et stort antall flyktninger fra Ukraina som gjort at befolkningsveksten har tatt seg opp. Når det i tillegg har vært for lav boligbygging spesielt på det sentrale Østlandet over mange år målt mot befolkningsveksten, er det trolig dette vil skape ubalanser i boligmarkedet fremover. En markant redusert tilførsel av nye boliger de kommende årene vil gi press på boligprisene og det spesielt i pressområdene i Norge.

Hvem skal ut: Byggekostnadene eller boligprisene?

Vi risikerer nå den paradoksale situasjonen at boligprisene forsetter å stige samtidig som renten stiger og gjeldsveksten tikker sakte nedover. Salgsnedgangen i nyboligmarkedet forklares med både økte finansieringskostnader og økte byggekostnader som gjør det krevende å regne hjem prosjekter med en tilstrekkelig profittmargin målt mot risikoen.

Ifølge SSBs byggekostnadsindeks har byggekostnadene kommet noe ned etter den sterke veksten i byggekostnadene gjennom 2021 og inn i 2022, men nivået er fortsatt mye høyere enn før pandemien. Enten så må byggekostnadene ned eller så må boligprisene opp. Når byggekostnadene hovedsakelig avgjøres av internasjonale materialpriser og energipriser, samt norske reguleringer og norske lønninger, er det lite sannsynlig at byggekostnadene vil komme mye ned det kommende året, med mindre regjeringen gjør noe med byggereglene.

Derfor er det mest sannsynlige scenarioet at boligprisene vil fortsette å stige, da byggekostnadene vil utgjøre et gulv for hvor lave boligprisene kan være. Med markant høyere byggekostnader nå enn før pandemien betyr det at det nå er langt flere områder, og da særlig i distriktene, hvor bygging av nye boliger ikke er regningssvarende.

Vi mener derfor at regjeringen må fortgang med sin bebudede boligmelding til Stortinget som først er annonsert i 2024. Meldingen må adressere hva regjeringen kan gjøre for å redusere byggekostnadene og løse problemet med manglende boligbygging.

Vi mener også utlånsforskriften må oppheves. Jo høyere renten er, jo mindre legitime grunner er det for å regulere kreditt direkte på denne måten, da prisen på kreditt vil regulere dette i tilstrekkelig grad alene. Dessuten er hensynet til finansiell stabilitet ivaretatt av andre reguleringer, da spesielt bankenes kapitalkrav.

Med vennlig hilsen

Eiendom Norge

Henning Lauridsen                                                                                         Erik Lundesgaard

Administrerende direktør                                                                            Sjef for kommunikasjon og politikk

Bakgrunn

Rentekostnadene er den største bokostnaden for norske boligeiere og tynger husholdningenes økonomi. Det skjer samtidig med at bankenes marginer og fortjeneste øker. Boligeiere kan selv velge billigste alternativ for boliglån, men bankmarkedet er uoversiktlig og konkurransen må økes ved å sikre best mulig informasjon til forbrukerne. Det vil bidra til at forbrukerne styrker sin forhandlingsposisjon i møte med bankene.

Bokostnadene øker kraftig og det er blitt mye dyrere å bo i og eie egen bolig. I 2022 steg bokostnadene med 18 prosent og prognosene for 2023 innebærer en økning i bokostnadene på ytterligere 16 prosent. Det viser Bokostnadsindeksen utarbeidet av Samfunnsøkonomisk Analyse. I gjennomsnitt koster det 178.000 kroner å bo i og eie egen bolig i 2023. Bokostnadene inkluderer renter, strøm, kommunale avgifter, vedlikehold av egen bolig, forsikring og eiendomsskatt.

Til sammenligning hadde konsumprisindeksen en økning på 5,9 prosent i perioden desember 2021 til desember 2022. Det betyr at bokostnadene øker mer enn prisene ellers i samfunnet.

I Hurdalsplattformen sier regjeringen at den vil: «Jobbe for å gjøre banktjenester enkle og rimelige for vanlige folk, blant annet gjennom å gjøre det enklere å bytte bank og sørge for mer gjennomsiktighet av bankenes boliglånsrenter og øvrig prising av tjenester.»

Norske banker skal i dag rapportere renter på boliglån til Finansportalen. Dette er rentene fra bankenes «prislister». Bevisste og ressurssterke forbrukere pruter seg frem til bedre vilkår enn hva som kommer frem av listene og mange norske banker gir dermed andre priser enn det som er oppgitt som listepris.

Forbrukerne hadde hatt et langt bedre grunnlag for å vurdere tilbud om boliglån om de visste hva de andre kundene faktisk får i rente. I tillegg er det enkelte banker som ikke oppgir renter på flere av sine boliglån.

Konsentrasjonen av banker er størst sør i Norge: Sørlandet, det sentrale Østlandet og Trøndelag har flere lokalbanker enn ellers i landet. Dette betyr at bankkunder i disse områdene kan nyte godt av større bankkonkurranse. De nordlige landsdelene har færre lokale banker. Der er det i tillegg færre landsdekkende banker som har kontorer eller representasjon, noe som innebærer at bankkonkurransen er dårligere nord i landet.

Norske banker bruker ved lånebehandling et system der de gir poeng til boliger ut fra salgspris og omsetning der boligene ligger. Hvis kommunen eller området har for lav poengsum, innvilger ikke banken lån. Dette kalles kommunescore. Det er i tillegg laget et finmasket nett som vurderer den enkelte bolig også innenfor den enkelte kommune. Dette kalles områdescore. Dette er informasjon som bankene har tilgang på og bruker i sin vurdering av boliger og søknader om boliglån, men som bankkunder ikke selv har tilgang til. Denne informasjon er viktig for forbrukerne for å kunne vite hvilke banker som gir lån der man har bolig, og hvorfor bankene vurderer lånevilkårene som de gjør.

Det må bli lettere for forbrukerne å orientere seg i bankmarkedet. Renteoversiktene må bli bedre ved at bankene blir pålagt å rapportere sine faktiske gjennomsnittlige renter på utbetalte boliglån den siste måneden, slik ordningen er i Sverige. Dette vil øke konkurransen mellom bankene.

Boliglånsbanker skal i dag oppgi om de er landsdekkende, regionale eller lokale, men det er ikke noe krav om at bankene oppgir hvilket område de eventuelt gir lån i. Dette er en utfordring for forbrukerne som nå ikke vet hvilke banker som gir lån der de bor. Dermed er det vanskelig å vite hvordan konkurransen faktisk er, og hvilke banker som gir lån i egen kommunene.

Det er viktig ved innføring av nye og forbedrede regler for rapportering av rentevilkår at tilsynsansvaret plasseres klart. I dag er ikke dette ansvaret tilstrekkelig tydelig, men faller mellom flere ulike organer. Finansportalen driver med tilsyn av renteoversiktene og Forbrukertilsynet har ansvar for blant annet tilsyn av markedsføringen. I tillegg har Finanstilsynet ansvar for forbrukernes rettigheter. Finanstilsynet har opprettet en ny avdeling for forbrukervern som blant annet skal ha tilsyn med kundebehandling og krav til god forretningsskikk.

Utfordringen med dette er at tilsynet med bankmarkedet er delt mellom ulike departement, da Finansportalen/Forbrukerrådet og Forbrukertilsynet ligger under Barne- og familiedepartementet, mens Finanstilsynet ligger under Finansdepartementet.

Huseierne savner mer om bankkonkurranse i Finansmarkedsmeldingen. Huseierne foreslår følgende:

1. Forbedret renteinformasjon i Finansportalen gjennom bankers rapportering av gjennomsnittlige renter på utbetalte boliglån.
2. Innføre rapporteringsplikt for bankene om hvilke geografiske områder de tilbyr lån i.
3. Utarbeide krav til offentliggjøring av data som danner grunnlag for bankers beslutninger om tildeling av og prissetting av lån, såkalt kommunescore og områdescore.
4. Tydeliggjøre plassering av ansvar for tilsyn og økt satsing på tilsyn til forbrukernes beste.