Kommuneproposisjonen 2024

Kommuneøkonomien i 2023 og 2024

Høyere skatteinngang enn ventet har bidratt til gode regnskapsresultater i kommunesektoren de siste årene. Flere år med svært høy kostnadsvekst reduserer imidlertid kommunenes kjøpekraft sterkt. De ekstra skatteinntektene i 2022 er engangsinntekter, mens det økte prisnivået i 2022 er varig.

KS er fornøyd med at regjeringen følger opp tidligere løfter og kompenserer sektoren for at pris- og lønnsveksten i 2023 ser ut til å bli vesentlig høyere enn ventet i fjor høst. Fylkeskommunene har hatt en særlig sterk kostnadsvekst, og KS støtter derfor forslaget til fordeling av kompensasjonen mellom kommuner og fylkeskommuner. De frie inntektene foreslås også økt utover nettoøkningen i pris- og lønnsveksten. Imidlertid har sektorens merkostnader som følge av høyere befolkningsvekst økt mer enn denne rammeøkningen. Merkostnadene til demografi i 2023 som må dekkes av de frie inntektene, ble 900 mill. kroner høyere enn anslått i statsbudsjettet i fjor høst.

Kostnadsveksten i 2022 ble vel 13 mrd. kroner høyere enn det regjeringen så for seg da fjorårets kommuneproposisjon ble lagt fram. Disse økte kostnadene tar kommuner og fylkeskommuner med seg inn i år. Det er blitt dyrere å drive skoler, sykehjem, kollektivtransport og andre velferdstjenester. Denne kostnadsveksten er ikke kompensert, og det vil merkes. Det vil bety innstramming og omstilling for mange kommuner og fylkeskommuner.

Den signaliserte vekst i kommunesektorens frie inntekter neste år på mellom 5,6 mrd. og 5,9 mrd. kroner er høy. Samtidig øker utgiftene mye som følge av befolkningsvekst og pensjon. Usikkerheten er uvanlig stor, og KS er fornøyd med at regjeringen vil oppdatere disse anslagene og om nødvendig justere kommunerammene som følge av dette. Den signaliserte inntektsveksten er helt nødvendig for at kommunesektoren fortsatt skal levere gode velferdstjenester.

Dersom kommunesektorens inntekter utvikler seg slik som anslått i revidert nasjonalbudsjett og i tråd med signalene i kommuneproposisjonen, vil realverdien av kommunesektorens frie inntekter i 2024 være om lag på samme nivå som i 2019. Samtidig har kommunesektoren hatt betydelige merkostnader som følge av endringer i befolkningen. Dette må dekkes opp innenfor de frie inntektene.   

Investeringstilskudd

Kommunene gir stadig mer omsorgstjenester, og behovene vil øke fremover. Kommunene trenger langsiktige og forutsigbare løsninger for å kunne planlegge fremtidens omsorg. Sett i lys av at den vedtatte tilsagnsrammen i årets statsbudsjett ble oppbrukt allerede i begynnelsen av året, er KS tilfreds med at regjeringen styrker investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Ordningen burde likevel bli mer fleksibel slik at kommunene kan bruke tilskuddet til ulike typer omsorgsboliger inklusive trygghetsboliger.

Bosetting av flyktninger

KS er positive til de tiltakene som er lagt inn for å bedre mulighetene for kommunene til å bosette det store antall flykninger som er kommet – og ventes å komme til Norge i år. Det økte bosettingsbehovet i år skaper store og økende utfordringer for kommunene. Det er viktig at nyankomne flyktninger kommer seg raskt i arbeid. Det er derfor positivt at det nå kommer mer penger til norskopplæring i revidert budsjett. Bevilgningene er likevel under halvparten av det kommunene mottar for andre flyktninger, samtidig har det vist seg at behov for opplæring er om lag det samme. Tilskuddene bør derfor være på samme nivå som det kommunene mottar for å dekke dette tilbudet til andre flyktninger. Fylkeskommunene har etablert innførings/kombinasjonsklasser. Dette er viktig for å kvalifisere ungdom fra Ukraina til videre utdannelse eller arbeid og vil også kunne bidra til å forebygge utenforskap. Det tidligere tilskuddet til kombinasjonsklasser som ble innlemmet i fylkeskommunenes rammetilskudd fra 2020, tok ikke høyde for de ekstraordinære høye ankomstene som vi ser nå. Fortsatt tilstrømming av flyktninger gjør at kapasiteten på dette området må økes, noe som bør dekkes gjennom økte frie inntekter. Dette er en viktig forutsetning for at fylkeskommunene skal kunne gi tilbud til elevene så snart som mulig etter ankomst.

Vedlikehold av fylkesveier

Det foreslås i revidert budsjett for 2023 en reell økning på over 1 mrd. kroner for å styrke vedlikeholdet av riksveier. Dette kommer i tillegg til økningen som følge av den ekstraordinære lønns- og prisjusteringen av budsjettet. Vedlikeholdsetterslepet er imidlertid større på de fylkeskommunale veiene. KS vil understreke at enhver økning av midler til veivedlikehold som regjering og Storting finner rom for i budsjettet, bør fordeles slik at også fylkeskommunene får mulighet til å redusere etterslepet. 

Pensjonspremier og likviditet

I inneværende år ventes en sterk vekst i pensjonspremiene blant annet som følge av høy lønnsvekst og regulering av grunnbeløpet. Den høye reguleringspremien må også ses i sammenheng med omleggingen av reguleringsreglene for pensjoner. Et rimelig anslag på nåværende tidspunkt er at pensjonspremiene kan utgjøre i underkant av 30 prosent av det samlede lønnsgrunnlaget i sektoren. Disse premien skal betales til livselskapene og belaster kommunenes likviditet i år, selv om nedbetalingen av premieavvik fordeles over flere år i kommunenes regnskaper. Økningen i pensjonspremiene i år er en medvirkende årsak til at regjeringen anslår at pensjonskostnadene vil øke med 1,2 mrd. kroner i 2024. Dette anslaget er fortsatt svært usikkert.   

Frikommuneforsøk

Handlingsrom er avgjørende for å få til de omstillingene som det nå er behov for. Det er positivt at regjeringen vil starte opp med frikommuneforsøk, men KS mener det bør åpnes for mer omfattende forsøk enn dagens lovgivning gir rom for. Dette vil kunne gi kommuner og fylkeskommuner større handlingsrom som igjen kan bidra til mer velferd og bedre løsninger for innbyggerne.

Kommunesektoren står overfor store og voksende oppgaver. Stadig flere eldre vil sette økonomien under press i årene som kommer. Med strammere prioriteringer framover kan det være fare for at kommunene ikke klarer å møte sine forpliktelser på å løse de viktigste velferdsoppgavene. 

 Rammevilkårene for kommuneøkonomien er avgjørende for å rekruttere, mobilisere og beholde viktig fagkompetanse i hele og faste stillinger.  

Skal kommunene rustes til omstilling for å møte demografiendringer, teknologiutviklingen og det grønne skiftet må kommunene ha rammebetingelser som styrker muligheten for kompetanseutvikling for alle ansatte og dermed sørge for god kvalitet.   

Vi er selvfølgelig glade for at regjeringen kompenserer for lønns- og prisvekst, men mener at de ikke tar høyde for hele bildet.  Regjeringen anslår en lønnsvekst på 5,25 prosent og en prisvekst på 5,4 prosent. Med en ramme for lønnsoppgjøret i kommunesektoren på 5,4 prosent mener vi at de foreslåtte bevilgningene ikke er tilstrekkelige til å dekke inn det framforhandlede resultatet i kommunesektoren. Det blir derfor lite igjen til å utvikle og oppgradere tjenestene. Delta hadde forventet en større satsing på kommunene i proposisjonen. 

Våre tillitsvalgte rapporterer tilbake om nedskjæringer og omorganiseringer som rammer tjenestene og kvaliteten.  Samtidig merkes det at belastningen og dermed sykefraværet fortsatt er høyt. Belastningene var store under pandemien og ettervirkningene merkes nå. Bildet av kommunenes økonomi og handlingsrom er mer variert enn det som kommer fram i proposisjonen.

TØRN 

Delta er glad for at regjeringen foreslår 30 millioner kroner ekstra til TØRN-prosjektet. Dette er et prosjekt som Delta har vært sterkt involvert i og som vil bidra til bedre oppgavedeling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Flere kommuner kan nå igangsette viktige prosjekter og jobbe for en bedre oppgavedeling der alle yrkesgrupper får brukt sin kompetanse på en best mulig måte.  Videre fram mot statsbudsjettet håper Delta at regjeringen følger opp helsepersonellkommisjonens forslag om en økning på TØRN til 300 mill i året og at prosjektet samtidig utvides til sykehusene.  

Midlene ligger i revidert, ikke i kommuneproposisjonen, men midlene er avgjørende viktig for at kommunene kan ta tak i bemanningsutfordringene og jobbe målrettet med riktig bruk av personell framover. 

1. Inntektssystemet

Nordland fylkeskommune registrerer at departementet i all hovedsak foreslår at utvalgets analyser legges til grunn for forslaget til ny kostnadsnøkkel fra 2024, men er tilfreds med de endringene som gjøres med tanke på alternativ modell for kollektivtransport selv om fylkeskommunen mener kystlinje burde vært et kriterie. Nordland fylkeskommune er også fornøyd med at særskilte midler til fylkesveg blir liggende i tabell C, i motsatt fall ville vedlikeholdsetterslepet blitt betydelig svekket i Nordland.

2. Fylkesveg – vedlikeholdsetterslep og rassikring

Nordland fylkeskommune har i dag et vedlikeholdsetterslep som grovt er beregnet til 9-10 mrd. kr. Det er behov for et vedlikeholdsløft, og uten en styrking av fylkesvegene vil det medføre at viktige utbedringsprosjekter må utsettes og at det blir mindre vedlikehold. Vi ser ingen satsning på dette i kommuneproposisjonen, men har forventninger om at det må komme med i statsbudsjettet.

3. Pris på hurtigbåt

Nordland fylkeskommune ser det som svært positivt at store deler av ferjesambandene nå er blitt gratis for passasjerer. Som et stort kystfylke med mange steder uten vegforbindelse, er Nordland også avhengig av hurtigbåter som eneste offentlige transportmulighet. Det bør ikke være forskjellsbehandling i forhold til de som kan benytte ferje, og fylkeskommunen mener det er naturlig at prisene på hurtigbåt også reduseres. Dette er viktig for befolkningen langs kysten, og Nordland fylkeskommune ber om at det ses på statlig fullfinansierte ordninger som legger til rette for lavere takster på hurtigbåt.

4. Innføring av krav til nullutslipp for nye ferjer og hurtigbåter

Kommuneproposisjonen viser til Hurdalsplattformen hvor det står at regjeringen vil stille krav om nullutslipp i nye anbud for ferjer i 2023 og for hurtigbåter i 2025. Nordland har 23 ferje- og 21 hurtigbåtsamband, og det vil kreve store investeringer i infrastruktur for å få dette på plass. I tillegg ventes det at kontraktene blir dyrere som følge av kravene. For å kunne realisere dette er det derfor viktig at tiltakene fullfinansieres fra Staten.

Med vennlig hilsen

Svein Magnar Øien Eggesvik

Nestleder fylkesrådet

Vi ser i Kommuneproposisjonen at regjeringen jobber med å revidere de statlige planretningslinjene for samordnet bolig, areal- og transportplanlegging, og i den forbindelse har vi noen innspill vi mener Stortinget bør følge opp innstillingen til prp.en.

I tillegg der det behov for å se nærmere på en rekke krav i PBL som omhandler samhandling mellom kommuner og statlige myndigheter. Det gjelder både innsigelser og andre føringer.

Det aller viktigste er at bolig må prioriteres og settes øverst på dagsorden. Staten må derfor i nye retningslinjer si nettopp det til kommunene, og staten må tørre å gi kommunene større frihet til å styre boligbyggingen enn det de har i dag. Statsforvalterens koordinerende rolle må styrkes.

Statlig virksomhet har for stor makt til å diktere kommunene – og statlig virksomhet må i mye større grad samordnes enn det vi ser i dag. Statlige etater oppleves ofte for sektorielle, detaljorienterte, dårlig koordinert og uforutsigbare. Stort potensiale for forenkle plan- og byggesaksbehandling og involveringen av andre myndigheter.

Ideelt mener vi:

o Kun krav av nasjonal interesse som kan stilles

o Tidlig, samtidig og avtalt tidspunkt for krav

o Sektormyndigheter involvert i prosessen med overordnete planer. Kommuner detaljplaner og byggesak.

o Forsøk med prosjektarbeid, der andre myndigheter plikter å gå inn i gjensidig tillitsbasert samarbeid med forslagsstiller/ utbygger og kommunen i utvalgte deler av prosessen

Til slutt – ikke alle har mulighet til selv å skaffe seg en egnet bolig uten videre. Kommunen gjør et viktig arbeid for å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet.

Vi har nå fått en ny Boligsosial lov som blant annet sier at kommunen skal forebygge boligsosiale utfordringer og bidra til å hjelpe de som er vanskeligstilte. Jeg ber Komitéen minne regjeringen om at de må bistå kommunene ved å tilby gode virkemidler gjennom Husbanken for kommunene at kommunene kan gjøre jobben sin – og ikke minst følge opp at kommunene tar ansvar og utnytter de mulighetene som er. Tilskudd til heis, tilskudd til utleieboliger, investeringstilskudd til Trygghetsboliger, tilpasningstilskudd osv. i tillegg til egnede lån. Det haster å få en statlig boligpolitikk på stell for at kommunene kan gjøre sin jobb.

Innledning

Fagforbundet er den største arbeidstagerorganisasjon i Norge med mer enn 400 000 medlemmer, og over 18 000 tillitsvalgte, hovedsakelig i offentlig sektor. Vi er derfor opptatt av ressursgrunnlaget til offentlig sektor. Ressursgrunnlaget legger store føringer på omfanget av offentlig tjenester og arbeidsvilkårene til de ansatte. Fagforbundet vil her trekke fram noen sentrale temaer.

Frie inntekter

Fagforbundet har over tid gitt utrykk for at kommunenes frie inntekter må økes.

Det er bra at Regjeringen holder det de lover, og øker ramma mellom 5,6 og 5,9 mrd., samtidig som det er få nye bindinger. Det er god vekst i frie nominelle inntekter for 2024, og det er bra at Regjeringen åpner for at dersom anslagene for demografi- og pensjonskostnader blir vesentlig endret vil vekst i frie inntekter også kunne bli endret i forbindelse med statsbudsjettet for 2024. Det er forståelse for at det er krevende å gi rette anslag i dagens situasjon. Forslaget gir mulighet for stabil drift for kommunesektoren, men inntektene er ujevnt fordelt. Det stemmer i makro, men det finnes mange unntak.

Behov for endring i inntektssystemet

Det er færre kommuner på ROBEK-lista, og det hevdes at kommunesektoren går så det suser.  Dette har sitt grunnlag i ekstraordinære høye skatteinntekter, lavere renteutgifter lenger enn forventet og store inntekter utenfor kommunenes inntektssystem. Engangseffekter / årseffekter med kort varighet hjelper kommunene ut av ROBEK-lista og gjør at mange kommuner har hatt mulighet til å avsette midler til fond som kan benyttes til fremtidige variasjoner i inntekter og utgifter.

Denne type inntekter gir derimot ikke grunnlag for en stabil kommuneøkonomi, og ikke et ressursgrunnlag som sikrer et godt tjenestetilbud med hele faste stillinger i alle kommuner over hele landet. Spesielt ikke dersom det kommer nye oppgaver og krav til kommunene som skal dekkes innenfor veksten av frie inntekter.

Fagforbundet har laget en figur 1 som viser at det er kommuner med lavest og høyest befolkning som har de største økonomiske resultatene. Alle kommunegrupper har imidlertid økonomiske resultater over anbefalt nivå, når det  ikke korrigeres for inntekter utenfor inntektssystemet. Det er store variasjoner innenfor de ulike gruppene.   

I 2022 var det 19 prosent av kommunen som har et negativt netto driftsresultat. I tillegg var det ytterligere 17 prosent som ligger under anbefalt nivå på 1,75 prosent. Med andre ord er det hele 36 prosent av kommunen som har et resultat under anbefalt nivå (data fra SSB 12.05.23 tabell 12134 – 6% av kommunene har ikke levert data på dette tidspunktet).

Fagforbundet har utarbeidet en figur 2 der det korrigeres for havbruksfond. Da vises et helt annet bilde. Det er kun kommuner med over 50 000 innbyggere som har et netto driftsresultat over anbefalt nivå, og det i et år med høye skatteinntekter.

Ved utgangen av 2022 har kommunene om lag 80 milliarder kroner på disposisjonsfond. En økning på 1,2 prosent fra 2021. Imidlertid er det fortsatt rundt 50 kommuner som har disposisjonsfond under 5 prosent som ansees som lavt økonomisk handlingsrom. Det er sammenheng mellom andel disposisjonsfond og kommuner uten positivt netto driftsresultat. Denne faktoren forsterker behovet for en større utjevning av inntekter mellom kommuner. Noen kommuner har lite handlingsrom og lite mulighet for økonomiske uforutsette utgifter.

Kommunale tjenester er det virkemiddel som i størst grad utjevner ulikhet og en økning i frie inntekter virker utjevnende på den dokumenterte økte ulikheten. Økte midler gir kommunesektoren mulighet til flere hele faste stillinger og stabile velferdstjenester.

For å utjevne ulikheten i skatteinntekter og derigjennom ulike muligheter til å levere gode kommunale tjenester er det viktig at en økende andel av frie inntekter stammer fra rammetilskudd fremfor skatteinntekter. Da det gir en større forutsigbarhet for den enkelte kommune.

En ytterligere økning i frie inntekter vil favne mange av de endringer Fagforbundet har til ulike programområder. Flere utredninger viser behovet for økt kapasitet, og med rett kompetanse. For å ruste kommunesektoren til de utfordringer som vises er det vesentlig med stabile og forutsigbare rammer (NOU 2023: - 4 Tid for handling — Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, NOU 2023: 9 - Generalistkommunesystemet— Likt ansvar – ulike forutsetninger).

Det er viktig at Regjeringen gjør endringer i dagens inntektssystem slik at dette ikke forblir fattigdomsbevarende. Det er forståelse for at det er krevende og tar noe tid, men behovet for endring haster.

Ressurskrevende tjenester

Fagforbundet har over tid hatt søkelys på den økonomiske ordningen for ressurskrevende tjenester. Andelen tjenestemottakere med behov for ressurskrevende tjenester har over tid økt. Innslagspunkt har frem til 2021 økt mer enn kommunal deflator. Dette har medført økte kommunale utgifter til brukergruppen, samtidig som brukernes rettigheter er fastholdt.

Brukerne av ordningen er i dag ujevnt fordelt i Norske kommuner, og noen kommuner har langt større utgifter til denne gruppen innbyggere enn andre. Derfor er det viktig at ordningen blir finansiert så bostedskommune i liten grad får betydning for den tjenesten den enkelte bruker får. Finansieringen ligger i dag utenfor dagens inntektssystem.

Fagforbundet mener følgende endringer må vurderes:

• kommunene må få dekket en større andel av utgifter til ressurskrevende tjenester
• det må igangsettes en konsekvensutredning med mål om å innlemme brukere over 67 år i ordningen
• ekstra kompensasjonsordning som i dag fordeles til kommuner med et innbyggertall under 3200 avvikles, og erstattes med en ekstrakompensasjon fordelt til kommuner med en høy andel utgifter per innbygger
  
  

Fagforbundet ønsker at ordningen endres slik at den i større grad kompenserer kommuner med høye utgifter til ressurskrevende tjenester per innbygger. Dette hadde vi håpet å se spor av i kommuneproposisjonen for 2024, og ber om at dette innarbeides i Statsbudsjettet for 2024.

Tillitsreform

Fagforbundet er svært tilfreds med at tillitsreformen nå har fått fast form. Vi ser fram til mange gode og utviklende forsøk i kommunesektoren. Det er avgjørende for oss at det er satt av ressurser til rådgivning, erfaringsutveksling og evaluering av forsøkene. Fagforbundet håper det også vil være rom for midler til lederutvikling og kompetanseutvikling for ansatte. En kompetanseutvikling som er tilpasset prinsippene i regjeringens tillitsreform.

Kommuner skal ikke straffes for å ikke slå seg sammen

Fagforbundet gir sin støtte til endringen som gjøres for å fjerne den delen i inntektssystemet som straffer kommuner som ikke slår seg sammen. Kommunesammenslåing må ikke presses frem med økonomiske insentiver.