Felles høringsinnspill fra Norsk Industri/NHO, Kongsberggruppen ASA, NAMMO AS og Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening er oversendt komiteen på e-post.
Norge har et av verdens strengeste regelverk når det gjelder eksport av forsvarsmateriell. I meldingen blir det vektlagt at eksportregelverket skal være strengt, tydelig og forutsigbart. LO er enig i dette og ønsker at regjeringen fortsetter dette arbeidet.
Dette gjelder også det internasjonale arbeidet om sluttbrukerdokumentasjon som en felles norm i NATO og reeksportforsikringer. Selv om det så langt ikke har vært mulig å få oppslutning om initiativet er det viktig at man fortsatt arbeider for dette. Etableringen av ATT (Arms Trade Treaty) i desember 2014 var et viktig bidrag til ansvarlig kontroll med handel av konvensjonelle våpen. LO støtter regjeringens arbeid med å sikre størst mulig internasjonal tilslutning til avtalen og støtte til implementering av avtalens normer.
LO ønsker først og fremst å kommentere det som angår forsvarsindustrien i Norge og internasjonalt industrisamarbeid. LO mener at stabile og forutsigbare rammevilkår, som er internasjonalt konkurransedyktige, er en nødvendighet for å kunne opprettholde en levedyktig forsvarsindustri i Norge. Forsvarsindustrien er en forutsetning for et effektivt nasjonalt forsvar.
Samtidig viser krigen i Ukraina nødvendigheten av å ha en industri som kan styrke både egen nasjonal beredskap og gi materiell støtte til våre allierte. Det er stor etterspørsel etter forsvarsmateriell til de ukrainske styrkene. Dette viser at forsvarsindustrien er en integrert del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.
Innholdet i både Forsvarskommisjonens rapport og Totalberedskapskommisjonens rapport, som også Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) viser alle til behovet for økt fokus på forsvar og beredskap. Forsvarsindustrien spiller en svært viktig rolle i oppbyggingen av dette, og er avgjørende for nasjonal og alliert forsvarsevne og beredskap.
Meldingen omtaler den siste tids eksport av forsvarsmateriell til Ukraina, og slår fast at den støtte som Stortinget har vedtatt og godkjent er godt forankret innenfor rammeverket for eksportkontroll. Dette er en vurdering som LO støtter.
I Meld. St. 17 (2020–2021) «Samarbeid for sikkerhet – Nasjonal forsvarsindustriell strategi for et høyteknologiske og fremtidsrettet forsvar» beskrives viktigheten av en nasjonal forsvarsindustri for norsk forsvarsevne. Den understreker også viktigheten av internasjonal markedsadgang for å opprettholde kompetanse og teknologinivå i industrien slik at denne er konkurransedyktig. EUs direktiv for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser har ikke ført til et åpent marked for industrien, noe som var intensjonen da det ble implementert. Ettersom Norge har et lite hjemmemarked, er man avhengig av å kunne eksportere og industrien må derfor ha likeverdige rammebetingelser. LO mener at internasjonalt industrisamarbeid og et forutsigbart regelverk for eksport bidrar til dette.
LO har gjennom sine forbund mange medlemmer i norsk forsvarsindustri, og er derfor meget opptatt av industrien skal være i stand til å opprettholde og utvikle fremtidsrettede kompetansearbeidsplasser. Om lag 7500 årsverk i over 200 virksomheter er direkte involvert i norsk forsvarsindustri, og industrien omsetter årlig for en verdi av rundt 23 milliarder kroner og er økende. Tallene illustrerer industriens sterke betydning for norsk verdiskaping og sysselsetting. I tillegg kommer ringvirkningene av at forsvarsindustrien i stor grad benytter små og mellomstore norske bedrifter som underleverandører. Det finnes underleverandører i nesten alle fylker.
Videre ser vi spin-off effekter til det sivile markedet gjennom teknologispredning. Et velkjent eksempel her er utviklingen av Penguin-missilet på 1970 tallet som førte til utviklingen av romfartsindustrien på Kongsberg. Teknologien for navigasjonsenheten i missilet er senere blitt videreutviklet og tatt i bruk i norskprodusert utstyr for dynamisk posisjonering (DP) av oljerigger og skip. Her har Norge en ledende posisjon i verdensmarkedet. Et annet eksempel er de nye fjernstyrte kontrolltårnene på norske flyplasser med opprinnelse både fra missilutviklingen og fjernstyrte våpenstasjoner.
Forsvars- og sikkerhetsindustrien kjennetegnes ved avanserte, høyteknologiske løsninger og har derfor bidratt til kunnskaps- og kompetanseheving innenfor mange områder.
Nettopp derfor vil LO understreke viktigheten av at Norge beholder og videreutvikler slike kompetansebaserte arbeidsplasser. Norge er et avansert velferdssamfunn med et høyt kostnadsnivå. Vår industri kan ikke konkurrere med lavkostland i produksjon av enkle produkter. Derfor er det avgjørende at vi satser på den type industri hvor vi er konkurransedyktige internasjonalt når det gjelder kompetanse og teknologi.
Et velfungerende samspill mellom Forsvaret og industrien er svært viktig. For det første bidrar dette til å opprettholde et Forsvar som er på et tilstrekkelig teknologinivå til at vi kan operere sammen med våre allierte på en tilfredsstillende måte. For det andre gjør samspillet det mulig å skape ny kunnskap og arbeidsplasser spredt til bedrifter i hele Norge. Uten dette samarbeidet vil Norges sikkerhets- og beredskapsmessige evne bli sterkt redusert.
Norsk forsvarsindustri er konkurransedyktig. Det har gitt industrien flere internasjonale samarbeidsmuligheter. På den annen side er det internasjonale forsvarsmarkedet fremdeles et lukket marked preget av proteksjonisme av egen industri. Ved større materiellkjøp fra utlandet er det derfor avgjørende viktig at norske myndigheter krever industrielle samarbeidsavtaler for å sikre norsk forsvarsindustri adgang til andre utenlandske markeder. Det er også viktig at Norge fremstår som stabil samarbeidspartner og deltager i blant annet Det europeiske forsvarsfondet og i NATOs initiativ DIANA.
Changemaker viser til Meld. St. 21 (2022-2023) og takker for muligheten til å komme med innspill.
Stans eksport av forsvarsmateriell til diktaturet Qatar
Som det fremkommer i stortingsmeldingen har det vært en dramatisk økning i Norges salg til det autoritære regimet Qatar. I 2021 eksporterte Norge forsvarsmateriell for omtrent 924 millioner kroner. I 2022 økte eksportverdien til ca. 2,3 milliarder kroner, som tilsvarer mer enn en dobling.
Nesten hele eksporten var av type A-materiell, hvor 1,3 milliarder var i varegruppen ”Bomber, torpedoer, raketter, missiler og eksplosiver samt tilhørende komponenter“. Freedom House gir landet en score på 25/100 og Qatar karakteriseres dermed som “not free”. Myndighetene nekter befolkningen demokratiske rettigheter, bryter grunnleggende menneskerettigheter, og Qatar har fått berettiget kritikk i forbindelse med arrangeringen av fotball-VM i 2022 fra blant annet ILO om migrantarbeideres uverdige arbeidsforhold som har resultert i tusenvis av dødsfall. I tillegg til det har menneskerettighetsorganisasjoner som for eksempel Amnesty, avslørt grove menneskerettighetsbrudd og uverdige forhold for LHBTQ+personer.
I juni i år meldte også utenriksdepartementet i Russland at president Vladimir Putin hadde hatt en telefonsamtale med emiren av Qatar, Tamim bin Hamad Al Thani for å diskutere samarbeid. Der skal de antakeligvis ha bekreftet deres felles interesse av å styrke samarbeidet på ulike arenaer. Changemaker stiller seg kritisk til denne uttalelsen sett i lys av Norges rolle i invasjonen av Ukraina. Norge støtter heldigvis Ukrainas forsvar av eget territorium, da er det paradoksalt at vi er med på å militært ruste opp et land som støtter Russland og deres interesser.
Det er vanskelig å se hvordan eksporten av forsvarsmateriell til Qatar , hvor vi vet at innbyggere
fengsles for å kritisere myndighetene og politiske partier er forbudt, oppfyller intensjonen i regelverket og
Stortingets vedtak av 19591 og 19972 . Changemaker mener at et lands menneskerettighetssituasjon og autoritære styre alene burde være grunnlag nok for å stanse våpensalg. Dette er blant annet på grunnlag av Kriterium 2 i UDs retningslinjer for vurdering av eksport (s. 18, i Meld. St. 21). Changemaker mener derfor at Norge ikke burde støtte Qatar militært og bidra til å øke deres militære kapasitet. Det er ikke i tråd med en streng føre-var-linje i eksportkontrollen. Det er også paradoksalt at Norge som fredsnasjon kritiserer grove menneskerettighetsbrudd i ett rom, og samtidig selger rekordmye våpen til samme land i et annet.
Changemaker anmoder derfor komiteen til å stanse all eksport av forsvarsmateriell til Qatar.
Tolkningen av dagens regelverk må skjerpes
EUs kriterium 2 er, slik det i dag tolkes i norsk eksportkontroll, en svekkelse av Stortingets vedtak. Kriteriet
kvalifiserer kontrollen blant annet på den måten at hver enkelt lisens skal avslås om det er fare for at nettopp dette utstyret skal brukes til intern undertrykking, og legger derfor til rette for at den generelle
menneskerettighetssituasjonen i mottakerlandet kan ignoreres. For å sikre at norske strategiske varer ikke styrker den militære makten et autoritært regime har over egen befolkning, og slik brukes til å bryte
menneskerettighetene og undergrave demokratiske rettigheter.
Changemaker anmoder derfor komiteen til å skjerpe tolkningen av dagens regelverk slik at intensjonen i regelverket opprettholdes.
Vi trenger en gjennomgang av norsk eksportkontrollregelverk og -praksis
Vi trenger en gjennomgang av eksportkontrollregelverket og hvordan det etterleves for å sikre at norske våpen ikke brukes i krig eller der krig truer, til å bryte folkeretten eller som et middel i menneskerettighetsbrudd og intern undertrykking. Riksrevisjonen fra 2021 viser at eksportkontrollen ikke er grundig nok, og at den ikke sikrer at Stortingets forutsetninger følges opp. Riksrevisjonen påpekte blant annet at vi ikke har god nok oversikt og kontroll
på om norske våpen og krigsmateriell blir brukt i krig, eller hvilken sluttbruker de ender opp hos.
At norske våpen havner i sluttbruk vi ikke ønsker har skjedd flere ganger, for eksempel norske våpen som gjennom salg til USA har havnet i Israel. En av Norges største kunder er USA, og deres største kunder er Saudi-Arabia og Emiratene. Det er stater som Norge har sagt vi ikke skal eksportere til. Likevel stiller ikke Norge krav til sluttbrukererklæring med reeksportklausul til USA og andre allierte i landgruppe 1. Det er derfor sannsynlighet for å tro at våpnene vi selger til USA kan havne på avveie, og det er bekymringsverdig. Det viser at vi trenger en helhetlig gjennomgang av regelverket og hvordan det praktiseres. Changemaker mener at dersom Norge skal være en troverdig fredsnasjon, så trenger vi en betydelig mer restriktiv eksportkontroll. Vi må sikre at norske våpen ikke havner i krig og vi må tenke aktivt gjennom hvilke land vi ønsker å støtte militært.
Changemaker anmoder derfor komiteen til å be regjeringen sette ned et bredt offentlig utvalg som skal se på norsk eksportkontrollregelverk- og praksis.
Vi ønsker komiteen og Stortinget lykke til med det viktige arbeidet med behandlingen av stortingsmeldingen. Vi står også til disposisjon dersom komiteens medlemmer skulle ha spørsmål eller ønske om utfyllende informasjon omkring våre innspill.
På vegne av Changemaker
Marte Hansen Haugan, leder
marte@changemaker.no
+47 405 16 973
Fotnoter
1 Utenriksdepartementets vurdering av disse forholdene omfatter en vurdering av en rekke politiske spørsmål, herunder spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.
2 Stortinget tar til etterretning den erklæring Statsministeren på vegne av Regjeringen har lagt frem. Stortinget vil sterkt understreke at eksport av våpen og ammunisjon fra Norge bare må skje etter en omhyggelig vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forhold i vedkommende område. Denne vurdering må etter Stortingets mening være avgjørende for om eksport skal finne sted.