Statsbudsjettet 2024

NORIN, som er en forskningsallianse bestående av tre uavhengige forskningsinstitutt med Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Klima- og miljøinstituttet NILU og Institutt for energiteknikk (IFE) og har som formål å drive forskning og utvikling innen energi, miljø, klima, samfunnssikkerhet og digitalisering som kommer næringslivet og offentlig sektor til gode. 

Statlige midler må ha tydelige forventninger
Verden endrer seg raskt og vi står foran krevende tider. Næringslivet sammen med samfunnet må omstille seg. Det grønne og digitale skifte er sentralt for å oppnå netto null samfunnet eller til og med ønsket om å komme litt i pluss til 2050.

Ifølge Indikatorrapporten 2022 rapporterer næringslivet selv at de investerer mest i utvikling. Cirka 80 prosent av FoU-investeringene fra næringslivet er utvikling og 20 prosent er forskning. Innen IKT er tallene som rapporteres inn 90 prosent utvikling og 10 prosent forskning. Det er ikke noe galt med utviklingsarbeid, men denne formen for innovasjon gir sjelden tilgang på ny kvalitetssikret kunnskap (altså forskning). Dette gir grunnlag for nye løsninger til næringslivet som har behov for å kunne omstille seg raskt nok. Med signaler fra regjeringen om en strammere økonomi for forskning og utvikling fremover må statlige investeringer målrettes mer for å faktisk utløse det man er ute etter i det store bildet. Så hvis det er slik regjeringen ønsker at næringslivet skal investere mer i forskning, må de legge forholdene til rette for at virkemidlene de investerer i gjennom statsbudsjettet krever forskningssamarbeid mellom næringsliv, forskningssektor og akademia slik at vi får ny kunnskap som har god kvalitet som kan verifiseres, øke konkurransekraften og tas i bruk, samt spres slik at flere bedrifter og samfunnet for øvrig kan få noe ut av de statlige investeringene.

I Norge har vi en del virkemidler langs hele modenhetsskalaen fra forskning til forretning (TRL 1-9). Det har vært en økning av statlige investeringer til FoU fra 2009-2019, men spørsmålet som nå må stilles er om investeringene i FoU midler har vært målrettet nok for å få ønsket effekt? Benyttes de statlige investeringene på en mest mulig gunstig måte slik at det kommer hele samfunnet til gode, og ses de som verktøy for å realisere og iverksette politikk som bidrar til et grønt og digitalt skifte? Det ser ut som det er her forskningspolitikken svikter litt i dag og det er derfor viktig at midlene som investeres gjennom statsbudsjettet er med på å bidra til hva som er best bruk av skattebetalernes penger.

1. Det har vært en kraftig økning i staten sine investeringer av FoU-midler de siste 10 år, men det har ikke vært økning av midler til Forskningsrådet mellom 2009-2019 for å sikre målrettet investeringer i FoU som er næringsrelevant.
2. Veksten i næringslivets FoU de siste årene finnes i hovedsak innen FoU-arten "utviklingsarbeid". Utviklingsarbeid utgjør 79% i 2019, mot 70% i 2001 slik at sammensetningen av FoU-porteføljen til næringslivet viser økende TRL-nivå i perioden, og tilskuddene går også mer til egen virksomhet.
3. Andelen samarbeid med mellom næringsliv og forskningsmiljøer i inn- og utland ser ut til å ha gått ned i perioden 2009-2019.

På bakgrunn av disse trendene mener vi det er behov for å styrke følgende punkter for å øke næringslivets FoU.

1. Det er behov for mer næringsrettet og næringsrelevante FoU-midler fra alle sektordepartementene. Statlige investeringer er viktig og må innrettes på en måte som fremmer kvalitet, relevans og samfunnsnytte. Kuttene i næringsrelevante FoU-midler fra SB23 viser at forskningspolitikken i dag ikke er godt nok forankret i hele regjeringen. Sentralt å styrke investeringene gjennom
   de åpne utlysningene til Forskningsrådet.
2. Det er behov for å se på balansen i bruken av midler slik at ikke nasjonens kunnskapsberedskap og langsiktige kompetanse bygges ned. Analyser for forskning og utvikling viser at den mer anvendte forskningen har svekket sin posisjon siden 2009. Det er derfor sentralt å heve kravet om kvalitet, relevans og forskningshøyde i utlysningene. Dette vil bidra til at forskningsmidlene faktisk utløser næringsrettede forskningsprosjekter og initiativer som ellers ikke ville vært påbegynt uten risikoavlastning fra staten og samarbeid med godkjente forskningsmiljøer.
3. Det bør være mer forventninger om samarbeid med forskningsmiljøer slik at næringslivet får tilgang på kunnskap og kapasitet som kan bidra til ny kunnskapsutvikling, gi relevans og verifisering, samt bidra til spredning av resultater som kommer mer enn en enkeltbedrift til gode. Det er spesielt viktig for de mindre bedriftene at kunnskap utviklet gjennom statlig støtte kommer også de små- og mellomstore bedriftene til gode.
4. Staten bør sette krav til seg selv om å benytte seg mer av innovative offentlige anskaffelser slik at næringslivet sammen med forskningsmiljøene kan finne nye og bedre løsninger som er besparende både for samfunnet og miljøet.
5. SkatteFunn kan med fordel målrettes bedre gjennom at den ikke nødvendigvis bør være rettighetsbasert, noe som reduserer muligheten for å gi avslag på søknader som ikke treffer ønskede mål. Det bør settes mer krav til kvalitet, relevans og forskning i prosjektene, og man bør tilbake til at det incentiveres til samarbeid med godkjente forskningsmiljøer. Det bør være Forskningsrådets definisjon på godkjente forskningsmiljøer anvendes, NFD sin forenklede definisjon for SkatteFunn bør fjernes.

Kun små justeringer i kapittel og post

• Det ble en del kutt i SB23 til næringsrelevant forskning sammen med en ny arbeidsgiveravgift som treffer uavhengige forskningsmiljøer hard. Dette er en avgift som gjør at rammevilkårene for forskningsinstituttene blir svekket da alt av overskudd går tilbake til å investeringer i forskning og forskningsinfrastruktur. At denne posten skal «fases» ut med en liten økning i innslagspunkt er ikke en utfasing, men vil påvirke instituttene negativt i 2024 også.
• NFD kap 920 post 50 Forskningsrådet. Det er fint å se at det ikke kommer stire ytterligere kutt fra NFD til Forskningsrådet. 100 mill kr til IPN er bra, men kompenserer ikke det store kuttet fra 2023.
• Vi registrere at Grønn plattform fortsatt skal videreføres, men uten friske midler. Dette er et virkemidler som trekker forskningsmiljøer og industri sammen, men innretningen på ordningen er etter hva vi erfarer for høyt på TRL skalaen og mot eksport slik at FoU er nedprioritert. Industriens behov for å få ny kunnskap for å øke konkurransekraften er svekket, og det er mer søkelys på eksport og kommersialisering som er for tidlig i en del av de nye energisystemene der teknologi og miljø-kunnskap må økes for å oppnå sameksistens.
• FORNY- det har vært en omlegging av FORNY. Det er viktig at dette programmet forblir et forskningsdrevet program i Forskningsrådet slik at vi legger til rette for at forsknings kan tas i bruk.
• Det er positivt å se at NFD legger opp til en liten økning i de tekniskindustrielles grunnfinansiering, men dette er kun en liten økning som kompenserer i beste fall lønns- og prisjustering også med tanke på den arbeidsgiveravgiften på kunnskap. Det er derfor viktig at Komiteen støtter de små økningene som er foreslått til forskningsinstituttene.
• KD kap. 285 ny post 51 strategiske midler. Dette er en samlepost som kommer av endringen fra nettobudsjett til bruttobudsjett for Forskningsrådet. Vi synes det er bra at regjeringen foreslår en øking på 1 milliard kr. Til KI og digitalisering etter flere års tørke fra KDD og regjeringen. Det har vært store kutt i forskningsmidler til digitalisering gjennom Forskningsrådet og detter er viktige midler. Det er uklart hva midlene skal benyttes til, det ser ikke ut til å være friske midler og vi er spent på hva dette vil gå ut over. Det er også veldig uklart for oss i forskningsmiljøene om hvor mye som skal være av næringsrelevant forskning. Komiteen må bidra til at dette blir forskningsmidler med både kvalitet og relevans.
• Vi registrere at regjeringen ikke endrer rammen for den resultat baserte grunnfinansieringen til forskningsinstituttene gjennom RETUR-EU, den legges på samme nivå som SB
  23 altså 500 millioner over post 51. Instituttene har hentet mer midler enn regjeringens ambisjon og en begrensning på denne kompensatoriske ordningen vil sette brems på aktiviteten. Dette skulle man ikke tro at Norge hadde råd til, med tanke på investeringer i kontingenten.
• Regjeringen erkjenner gjennom KDD sitt budsjettforslag at den lave tilslagsraten i EU programmet DIGITAL kommer av manglende nasjonal medfinansiering blant annet til EDIH’ene som skal bidra til at SMB’er tar digital ny kunnskap i bruk. Det er kun satt av midler til kontingent også for 2024, så vi er på tivoli, men er ikke med på aktivitetene.
• OED kap 1850 post 50: Midler til Forskningsrådet. Vi registrerer at det er kutt i forskningsmidler til sentrale programmer for omstilling for ny klimavennlig teknologi gjennom programmene climit, energiX og FME.

Det kan være sentralt å se tilbake til hva Norge investerte i næringsliv, forskning og utdanning på begynnelsen av 1970-tallet da oljeeventyret begynte. Da var industrimeldingen fra 1971 svært opptatt av å bygge kunnskap Norge hadde behov for slik at vi kunne bygge et helhetlig nærings- og kompetansesystem. For å drive frem nye energusystemer må Stortinget bevilge midler for en helhetlig satsning, som gir oss nye industrieventyr som er kunnskapsbaserte, i takt med miljøet omkring sameksistens, naturmangfold og klima, sammen med økt konkurransekraft.

Vi takker for muligheten,

Med vennlig hilsen
Carina Hundhammer
Daglig leder
NORIN Research AS

Fastlandsindustrien kan halvere sine utslipp mot 2030 og bli utslippsfri i 2050
Styrkede nasjonale virkemidler og krafttilgang er nødvendig for å realisere dette

Potensialet for utslippskutt mot 2030 i fastlandsindustrien tilsvarer minst 10 prosent av de totale norske utslippene (5-6 millioner tonn CO₂), hovedsakelig med tilgjengelig teknologi og med lavere kostnad enn mange andre utslippskutt regjeringen legger opp til. Industrien kan fjerne utslippene mot 2050.

Miljødirektoratet fastslår i sin rapport «Klimatiltak i Norge mot 2030» at det aller meste av potensialet for utslippskutt mot 2030 i industrien forutsetter nasjonale virkemidler utover det som eksisterer i dag og utover de incentivene det europeiske klimakvotesystemet gir. I tillegg er tilgang på kraft en forutsetning for å nå klimamålene.

I regjeringens klimastatus og -plan er det lagt til grunn at kvotesystemet utløser utslippskutt på 62 prosent i kvotepliktig sektor mot 2030 (fra 2005), og at dette gjør at målet på 55 prosent utslippskutt totalt oppnås, på tross av kun 50 prosent måloppnåelse i ikke-kvotepliktig sektor. Det er imidlertid klart at de kvotepliktige utslippskuttene ikke vil skje i Norge, men ellers i Europa, jf. rapporten fra Miljødirektoratet. Kvoteprisene er ikke høye nok til å utløse vesentlig utslippsreduksjoner i norsk industri før 2030. I tillegg har andre land i og utenfor Europa styrket sine nasjonale virkemidler kraftig. Konsekvensen av mangel på nasjonale virkemidler er at norsk industri vil bli hengende etter i det grønne skiftet. Dette forsterkes av at regjeringen i alt for liten grad legger til rette for økt krafttilgang. Regjeringen har valgt ikke å følge sitt eget nylig reviderte veikart for et «Grønt industriløft» i sitt forslag til budsjett.

For å nå klimamålene og for å sikre nødvendig kraftbehov, må virkemidler og forutsetninger på plass meget raskt. Tiden er i ferd med å renne ut for å igangsette prosjekter som gir utslippskutt innen 2030. Stortinget må vedta kraftfulle tiltak på bred front i år om målene skal kunne nås.

Forum for Miljøteknologi mener følgende virkemidler og forutsetninger må på plass meget raskt:

Virkemidler for utvikling av miljøteknologi må styrkes kraftig
Miljøteknologiordningen er betydelig redusert på få år. I år foreslås en bevilgning på MNOK 415,9, på linje med inneværende års bevilgning. For å realisere potensialet for nullutslipp i industrien, er ordningen vesentlig. Den bør økes til minst MNOK 1.000 for å møte behovet for risikoavlastning i pilotfasen av teknologiutvikling og for å være relevant for større industriprosjekter. Tilgangen på risikoavlastning i den krevende pilot- og demonstrasjonsfasen er avgjørende ikke bare for at prosjektene blir realisert, men også for at utvikling av ny miljøteknologi igangsettes.

Tilsagnsfullmakten må justeres i henhold til bevilgningen. Den forslåtte tilsagnsfullmakten er kun nok til å innvilge nye søknader tilsvarende ca. MNOK 220. Tilsagnsfullmakten å derfor uansett økes med MNOK 200 for at den foreslåtte bevilgningen reelt er MNOK 415,9.

Grønne finansieringsordninger må løftes betydelig
Regjeringen har selv anslått et behov statlig risikoavlastning frem mot 2025 til 60 milliarder kroner. For å nå dette nivået, må gode ordninger etableres med vide rammer raskt. Grønne vekstlån er et godt og aktuelt virkemiddel, men rammen er altfor lav og den foreslåtte risikokapitalbevilgningen for lav til at Innovasjon Norge kan bevilge lån innenfor rammen. Rammen på MNOK 900 er ikke nok til at ordningen er relevant for store industriprosjekter. Vi mener rammen bør utvides til minst MNOK 5.000. Bevilgningene til tapsavsetninger må økes i samsvar med dette.

Enova må støtte utslippskutt i kvotepliktig sektor/i fastlandsindustrien
Kvotepliktige utslipp er utenfor Enovas eksisterende mandat. Enovas mandat må endres slik at utslippskutt i kvotepliktig sektor inngår i målekriteriene, som igjen gjør at Enova prioriterer virkemidler rettet mot utslipp i industrien., blant annet investeringsstøtte og differansekontrakter.

Krafttilgangen må økes betydelig og raskt.
Regjeringen må raskt følge opp anbefalingene fra Energikommisjonen. Det er stort behov for ny kraft for at industrien skal kunne gjennomføre sin grønne omstilling. Kommisjonen vektlegger raskere og bedre saksgang som en nøkkel for å kunne realisere potensialet for ny krafttilgang raskt nok. Dette gjelder også i høy grad utbygging av kraftnettet. Det må gjøres vedtak om bygging av kraftnett i forkant av etterspørselsutviklingen.

Det er et stort potensial for energieffektivisering. Energikommisjonen anslår realistisk potensial innen 2030 til 1-5 TWh i industrien og 15-20 TWh i bygg. Regjeringens nye plan for energieffektivisering inneholder konkrete tiltak for å utløse kun en brøkdel av dette.
Enova ble opprettet for å fremme energieffektivisering. I det mandatet som trådte i kraft i 2021, ble energieffektivisering fjernet som målekriterium for Enova. Mandatet må snarest endres slik at energieffektivisering igjen inngår som en sentral del av Enovas oppgaver, slik Energikommisjonen foreslår. Det tidligere suksessfulle Industriprogrammet må gjeninnføres slik at potensialet for energieffektivisering kan realiseres.

Med vennlig hilsen
Forum for Miljøteknologi
Marianne Lie (sign)
Sekretariatsleder

Forum for Miljøteknologi (FFM) består av en rekke av de største bedriftene i Norge innen prosessindustri og treforedling. Våre medlemmer har egne prosjekter innen miljøteknologi og fornybar energi. FFMs mål er at norske bedrifter skal være verdensledende i utvikling og bruk av miljøteknologi.

FFMs medlemmer: Yara International - Norsk Hydro - Alcoa Norway – Borregaard – Glencore - Vafos Pulp - Hellefoss Paper – Fellesforbundet - Fornybar Norge

Handelslekkasjer kan forebygges

Næringspolitikken må legge grunnlaget for både å beholde arbeidsplasser og verdiskaping, og utvikle dette. Grensehandelen har tradisjonelt vært omfattende og økende, og regjeringen har slått fast i Hurdalsplattformen at den vil:

Gjennomgå grensehandelsproblematikken i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som Danmark, og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv.  

Det er det motsatte som skjer nå; regjeringen holder ikke lovnadene i erklæringen: I statsbudsjettet nevnes ikke grensehandel med et ord, snarere tvert imot; det foreslås at alkoholavgiftene øker med

3, 8 %. Dette er et tiltak vi vet stimulerer til mer grensehandling og reising over grensen, og det styrker ikke norsk næringsliv og norsk handel.

Pandemien førte til mer handel i Norge, noe som ga flere arbeidsplasser i handelen og i norsk produksjon, og mange milliarder ekstra til fellesskapet. Økningen i salget på Vinmonopolet var under pandemien på mer enn 40 % (de siste årene har utviklingen ligget på rundt + - en prosent), noe som resulterte i 9, 6 mrd. mer til fellesskapet i skatter og avgifter. I 2022 gikk salget i minus 18 % og hittil i år er det minus 2,2 %.

Grensehandelen på vei opp

SSB meldte om mer eller mindre fraværende grensehandling i koronaperioden, men nå øker den hver måned Grensehandel (ssb.no)  De høye, norske alkoholavgiftene bidrar normalt i stort monn til svenske arbeidsplasser og subsidiering av Systembolaget. Straks svenskegrensen krysses, er avgiftsgapet på vin og brennevin dessverre godt synlig. Norske, prisbevisste forbrukere – som det er mange av nå - bør få beskjed i form av ingen økning i alkoholavgiftene om at det er viktigere å handle i Norge fremfor i Sverige.

VBF mener at det norske avgiftsnivået på grensehandelsutsatte varer gradvis må harmoneres med det svenske for å motvirke handelslekkasjer, tap av arbeidsplasser og proveny.

VBFs anbefaling:

• Avgiftsforslaget på alkohol reverseres; ingen økning
• Følge opp Hurdalsplattformens lovnader om tiltak for å få ned grensehandelen

12.10.2023

INNSPILL TIL PROP. 1S (2024)

KAPITLER TILDELT NÆRINGSKOMITEEN

Spire takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2023, herunder næringskomiteens tildelte kapitler. Spires innspill gjelder Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), og Landbruks- og matdepartementet (LMD) sin proposisjon.

TOLL

Et styrket norsk tollvern har vært etterspurt, men med dagens tollsatser svekkes tollvernet kontinuerlig. Stortingets vedtak 868 om “å sikre norsk matberedskap og norsk matproduksjon gjennom et velfungerende tollvern” ved at “regjeringen i statsbudsjettet for 2024 skulle gå fra krone- til prosenttoll for enkeltprodukt”, ble fulgt opp med prosenttoll på fire grønnsaker med liten betydning for norsk import. Spire er skuffet over oppfølgingen av vedtaket til Stortinget, og mener at det må sterkere tiltak til for å sikre norsk matproduksjons konkurransekraft mot importvarer, med prosenttoll på matvarer fra husdyrproduksjon. Norge har fremforhandlet seg retten til å velge mellom krone- og prosenttoll i WTO, og Spire mener at regjeringen må bruke mulighetsrommet for å sikre et sterkt tollvern for norsk matproduksjon. Regjeringen må etterstrebe en gradvis innføring av prosenttoll på alle matvarer vi har forutsetning for å produsere selv, fordi det er det som vil gi sterkest tollbeskyttelse over tid.  

Spire foreslår følgende merknad: 

• Stortinget anmoder regjeringen om å til enhver tid benytte tollsatser for krone- eller prosenttoll som gir det sterkeste tollvernet for norsk matproduksjon, og innføre en gradvis overgang til prosenttoll på matvarer vi har forutsetning for å produsere på egenhånd. 

ØKT ØKOLOGISK MATPRODUKSJON

For å sikre bærekraftig landbruk i Norge med mindre bruk av importerte innsatsfaktorer, må økologisk matproduksjon økes til minst 25% innen 2030. Bevilgninger til Kap 1138 post 72 til NORSØK på 9,7 millioner kroner er positive. Vi er glade for økningen, men det er langt ifra nok til å kunne øke økologisk produksjon til det nivået det trenger å være på. 

Matpriser blir brukt som et argument mot å styrke tollvernet, men økt tollvern vil ha lite å si for matprisene. Økt tollvern og økologisk produksjon er gode virkemidler for bærekraftige og rettferdige matsystemer, men utfordres av den enorme makta Norges tre dagligvarekjeder har over matpriser og produksjonsvilkår. Statsbudsjettet må sees i sammenheng med den markedsmakta disse matkjedene har, og det må innføres politiske grep for å bryte opp denne maktkonsentrasjonen.  

Spire foreslår følgende merknad: 

• Stortinget anmoder regjeringen til å følge opp tiltak for økt økologisk produksjon med politiske virkemidler for å bryte opp maktkonsentrasjonen i dagligvaremarkedet i Norge, for å styrke matprodusentenes vilkår. 

ØKT SJØLFORSYNING

Landets sjølforsyning må økes betraktelig. Spire så fram til regjeringens sjølforsyningsplan som skulle medfølge Prop 1S, slik som Stortingets vedtak 868 etterspurte i juni. Spire er positive til at post 21 kapt. 1142 er økt, for etablering av beredskapslager for korn. Vi vil likevel påpeke at et beredskapslager ikke er tilstrekkelig for økt matsikkerhet og sjølforsyning. Vi trenger et bredere fokus på økt norsk matproduksjon i hele landet basert på tilgjengelige ressurser. Matproduksjon spredd over hele landet er også et sentralt klimatilpasningstiltak. 

Spire foreslår følgende merknad:

• Stortinget anmoder regjeringen om å følge opp etablering av beredskapslager for korn med en helhetlig plan for sjølforsyning, som må komme på plass umiddelbart. 

SIVILSAMFUNN OG MATSUVERENITET

Matsuverenitet har blitt en viktig fane for Regjeringen ved utviklingsministeren i spissen. For å sikre økt matsuverenitet til land og lokalsamfunn, må de internasjonale handelsstrukturene utfordres. Sivilsamfunnet må ha tilgang til, og påvirkningsmulighet på, internasjonale prosesser på handel. Kapittel 1138 post 70 foreslås økt for å kunne muliggjøre at norsk sivilsamfunn kan følge internasjonale prosesser som omhandler handel og mat, for å sørge for at Norge kan ta førersete for matsuverenitet internasjonalt. 

Spire foreslår: 

• Å øke støtten i kapittel 1138 post 70 ytterligere, for å muliggjøre sivilsamfunnets oppfølging av internasjonale prosesser på sammenhengen mellom internasjonal handel og matsuverenitet. 

GARANTIORDNINGER SINE RETNINGSLINJER FOR GJELDSBÆREKRAFT OG MENNESKERETTIGHETER

Rammene for garantiordningen EksportFinans Norge i Kap. 2460 har økt. Spire vil trekke fram garantiordningens retningslinjer for gjeldsbærekraft og menneskerettigheter i prosjekter som mottar garantistøtte. 

Spire foreslår å legge til følgende merknad: 

• Stortinget anmoder regjeringen om å ikke tillate garantifondet EksportFinans å lempe på retningslinjer for gjeldsbærekraft og menneskerettigheter for å kunne ta større risiko i prosjekter ved økning i garantirammen for fondet. 

Biomarint forum samarbeidsarena bestående av LO med forbundene Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Industri Energi, Fellesforbundet, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund. NHO med Sjømat Norge og Norsk Industri, samt Norges Fiskarlag og Fiskebåt.

Fiskeri- og havbruksnæringen er Norges nest største eksportnæring og spiller en helt avgjørende rolle for bosetting, sysselsetting og næringsutvikling langs kysten. Det er i dag rundt 90 000 årsverk i næringen, fordelt på fiskeri, havbruk, fiskeindustri, leverandører og salg (Menon, Nofim5a og Norce 2022). Verdien av fiskeeksporten endte samlet på rekordhøye 151,4 mrd. kr. i 2022 (Norges Sjømatråd). Det tilsvarer 40 millioner måltider hver eneste dag, hele året. Fisk har et svært lavt klimaavtrykk sammenlignet med annet animalsk protein.

Biomarint forum ønsker å bidra til at det skapes ytterligere eksportverdier for landet, flere arbeidsplasser med ordnede lønns- og arbeidsvilkår og slik bidra til å forsyne verden med trygg og sunn mat på en klimavennlig og bærekraftig måte.

Usikkerhet knyttet til grunnrentespørsmålet i havbruk til havs svekker grunnlaget for satsing

Stortingets vedtak våren 2023 om å innføre en grunnrenteskatt på 25 pst. for kystnært havbruk i Norge innebærer nødvendigvis mindre kapital til utviklingen av havbruk til havs (HTH), så lenge det er selskapene som i dag driver kystnær oppdrettsvirksomhet som også finansierer utviklingen av HTH. Etter Stortingets skattevedtak må investorene i tillegg ta høyde for at det kan bli innført grunnrenteskatt også på HTH når lønnsomhet er vist. Vi opplever at det er bred faglig enighet blant samfunnsøkonomer om at dersom grunnrenteskatt skal innføres i en næring bør den innføres så tidlig som mulig.

Utvikling HTH representerer en stor og viktig mulighet for ny industribygging i Norge. Vi mener at utvikling av HTH kan være nøkkelen til lønnsom og bærekraftig vekst, og vil kunne bidra til å sikre vår posisjon innen lakseoppdrett langt inn i fremtiden. HTH vil bygge på norsk spisskompetanse fra leverandørindustrien til offshore olje og gass, tradisjonelt havbruk og maritim industri og vil kunne bidra til å tette noe av gapet som følge av redusert aktivitet innen olje og gass. Biomarint forum m.fl. har derfor igangsatt en ringvirknings- og verdikjedeanalyse for å utrede hva en satsing på HTH kan bety for Norge. Rapporten fra Menon og Sintef skal være klar ultimo oktober 2023.

I Innst. 372 L (2022-2023) fra finanskomiteens behandling av grunnrenteskatt på kystnært havbruk i vårsesjonen ber et flertall regjeringen om å utrede om havbruk til havs skal omfattes av grunnrenteskatt. "Stortinget ber regjeringen frem til statsbudsjettet for 2024 utrede forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs. Utredningen må gi en avklaring om det er grunnlag for grunnrente på havbruk til havs." 

I forslaget til statsbudsjett holder Finansdepartementet fast på konklusjonen om at det ikke er aktuelt å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs nå og viser til vurderingen som ble gjort i Prop. 78 LS (2022-2023). Biomarint forum mener at regjeringen ikke har utredet grunnrentespørsmålet knyttet til havbruk til havs godt nok og ber derfor Stortinget anmode regjeringen om å sette ned et hurtigarbeidende utvalg hvor partene er representert og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert budsjett våren 2024. Biomarint forum er opptatt av at utredningen må avklare rammebetingelsene på en måte som gjør at næringen kan ha tillit til at konklusjonene blir stående over tid, og med det gir investorene trygghet for at myndighetene legger til rette for utvikling og investeringsvilje som kan skape nye arbeidsplasser med ordnede lønns- og arbeidsvilkår i hele verdikjeden. 

En aktiv biomarin politikk for en grønn omstilling

I følge NFDs budsjettproposisjon for 2024 står fôr og fôrproduksjon for over 70 prosent av klimagassutslippene i havbruksnæringen. Hovedgrunnen til det er at over 90 prosent av fôrråvarene blir importert. Vi er glade for at regjeringen har besluttet at bærekraftig fôr er utpekt som et samfunnsoppdrag hvor forskning og utvikling skal kobles tettere med regelverk- og politikkutforming.  Det er bra at Mattilsynet styrkes med 5 mill. kr. for å styrke arbeidet med regelverk for at restråstoff og biprodukter kan utnyttes sirkulært.

Kompensasjonsordningen for fiskeflåten må bedres (kapittel 919, post 73 og 77)

Biomarint forum er i utgangspunktet glade for at regjeringen viderefører kompensasjonsordningen for CO2-avgiften i fiskeflåten, dog foreslås kun en ren nominell videreføring av beløpet for inneværende år. Det kompenserer ikke for den foreslåtte økningen av CO2-avgiften i 2024 eller for økte drivstoffkostnader som følge av innblandingskravet til biodrivstoff på 6 pst. Det er også utfordrende for næringen at kompensasjonsordningen er lagt opp etterskuddsvis slik at fiskebåtrederiene ikke får visshet om de blir kompensert for CO2-avgiften før året etter de faktisk har gjennomført fisket. Biomarint forum mener derfor at Stortinget i behandlingen av Statsbudsjettet for 2024 bør avklare bevilgningen til ordningen også for året 2024, og ikke bare for det året som snart er omme.   

Kystrekeflåten er i en spesielt krevende situasjon på grunn av høye drivstoffpriser. Vi er glade for at regjeringen foreslår å midlertidig videreføre tilskuddsordningen med 22,3 mill. kroner i 2024. For den større rekeflåten ville en justering av grensen for avgiftsregimet fra 250 nautiske mil til 200 nautiske mil, tilsvarende Norges økonomiske sone (NØS), være et viktig bidrag. En harmonisering av avgiftsregimet for CO2 med hvordan NOx-avgiften inndrives innenfor NØS ville derfor være formålstjenlig.

Bedre markedsadgang vil bidra til å innfri nasjonale eksportmål

Biomarint forum støtter regjeringens mål om å øke eksporten utenom olje og gass med minst 50% innen 2030. Europa er vårt hovedmarked for sjømat og bidrar med rundt 65% av eksportinntektene fra næringen. Rundt 70% av norsk sjømateksport møter imidlertid importtoll i EU. Vi forsyner industrien i EU med våre råvarer, og gir med det fra oss muligheten til å skape verdier og aktivitet av disse råvarene her hjemme. Samtidig mister vi også store kvanta av stadig mer verdifullt biomarint restråstoff.

De parallelle forhandlingene om EØS-midler og markedsadgang for sjømat pågår. Forhandlingene om markedsadgang er allerede langt på overtid og vi vet ikke når de kommer i mål. Biomarint forum mener at en fra regjeringens side må sette kravet om bedre markedsadgang for sjømatprodukter inn i en ny kontekst. Norge er en langsiktig og lojal medspiller vis-a-vis EU, og vi har et bredt samarbeid innenfor EØS. Vi burde derfor ha minst like gode markedsbetingelser som EUs øvrige tredjelandshandelspartnere. Norge er en stabil garantist for energileveranser til EU, ikke minst har vi sett betydningen av det etter Russlands angrepskrig i Ukraina. Biomarint forum vil derfor appellere om at Norges offensive interesser innenfor fiskeri og sjømat ses i sammenheng med EUs offensive interesser for langsiktige avtaler på energiområdet.

Det må avsettes tilstrekkelig ressurser til forvaltningen av sjømateksport (Kap. 1115 - Mattilsynet)

Eksporten av sjømat som går andre steder enn til EØS-området møter, i tillegg til rene tollbarrierer, også såkalte ikke-tariffere handelshindre. Det kan være veterinær-grensekontroll, godkjenningsordninger, listeføringer, helsesertifikat mv. Det er en tydelig trend at stadig flere land innfører veterinære handelshindre. Oppfølging slike krav, herunder å inngå avtaler med andre lands myndigheter er ressurskrevende. Sjømatindustriens erfaring med markedsarbeidet er at dagens kapasitet i myndighetsapparatet ikke synes å være dimensjonert for dette arbeidet. For å kunne opprettholde dagens markedsadgang er det derfor avgjørende at det settes av flere ressurser. Dette er mest akutt i Mattilsynet hvor eksportarbeidet etter Biomarint forums syn må tilføres økt kapasitet.  

Norge trenger en sterk helsenæring 

Fremover vil Norge trenger flere næringer som bidrar til omstillingen av norsk økonomi. For å lykkes må Norge stimulere til utvikling av industri i Norge, og ha konkurransedyktige rammevilkår for internasjonale selskaper. Budsjettet for 2024 må derfor sikre jobbskaping, kompetanse og etablering av ny industri i Norge.  

Norge har særlige forutsetninger for å lykkes med å bygge en større legemiddelindustri: velutviklede helseregistre og biobanker, politisk og klimatisk stabilitet, stabil tilgang til ren energi, arealkapasitet og tilgang til hav for transport. I tillegg har Norge en utdannings- og sysselsettingsprofil som egner seg for legemiddelindustrien. Vi har et høyt utdanningsnivå, og små lønnsforskjeller som sikrer et internasjonalt konkurransedyktig lønnsnivå for høykompetent arbeidskraft. I tillegg styrker trepartssamarbeidet denne konkurransekraften ved å gi forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår. 

Helsenæringen er en av næringene Nasjonalt eksportråd har anbefalt som satsingsområde for å øke eksporten fra Norge i fremtiden. Satsingen må følges opp med tilstrekkelig midler over statsbudsjettet, og det er positivt at regjeringen foreslår 150 millioner som et startskudd for satsingen. Norge har i dag sterke forskningsmiljøer, men for at forskningen skal komme pasientene til gode, skape norske arbeidsplasser og eksportinntekter må det legges til rette for at forskning omgjøres til selskaper slik at de komplette verdikjedene og produksjonen etableres i Norge. Forskning er legemiddelindustriens ‘råvare’. Forskningsmiljøene må derfor stimuleres til å samarbeide mer med næringslivet og tiltrekke mer privat kapital og kompetanse i den forskningsbaserte verdikjeden. 

LMI anmoder komiteen om å bidra til følgende grep i behandlingen av budsjettforslaget:  

1. Støtte opp om «Hele Norge eksporterer»: Regjeringens satsing på økt eksport fra Norge er en riktig og viktig reform for å sikre eksportinntekter i fremtiden. Satsingen må følges opp med tilstrekkelige midler over statsbudsjettet, og LMI anmoder komiteen støtte opp om midlene regjeringen har foreslått til dette. 
2. Støtte opp om Veikartet for helsenæringen: Veikartet for helsenæringen tegner opp en retning som vil ta norsk helseindustri i riktig retning. En sterk helsenæring i Norge er avgjørende for å sikre en sterk helseberedskap. LMI anmoder komiteen om å støtte opp om intensjonen i veikartet. 
3. Katapultordningen: Regjeringen foreslår å sette av 26 mill. kroner til å styrke Katapultordningen. LMI anmoder komiteen om å legge føringer for at deler av denne potten skal forbeholdes utviklingen av en egen katapultordning for helseindustrien, i tråd med veikartet for helsenæringen. 
4. Etablere en nasjonal satsing innen legemiddelproduksjon: Regjeringen har gitt Siva i samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet i mandat å etablere en nasjonal satsing innenfor legemiddelproduksjon, innenfor eksisterende rammer og virkemidler. LMI anmoder komiteen om å forplikte regjeringen til å følge opp denne satsingen. 
5. Frihandelsavtaler og EØS-avtalen: Legemiddelindustrien opererer i internasjonale markeder og er avhengig av tilgang til markeder utenfor Norge og at vi har likeverdige konkurransevilkår. Det er derfor viktig at NFD i 2024 prioriterer frihandel og forutsigbar markedsadgang for norsk næringsliv gjennom å fremme EØS-avtalen og forhandle nye frihandelsavtaler.
6. Jobbe for konkurransedyktige skatter- og avgifter, slik at eierskap til norske selskaper forblir i Norge, det blir mer attraktivt for utenlandske investorer å investere i norske selskaper, og internasjonale selskaper legger sin virksomhet til Norge. Regjeringen foreslår at innslagspunktet for den ekstra arbeidsgiveravgiften fra årets budsjett settes noe opp neste år til 850 000 kroner, men den vil fortsatt ramme omtrent hver femte arbeidstager i privat sektor. Eierbeskatningen blir i stor grad stående. Eierbeskatningen er for høy i Norge og den ekstra arbeidsgiveravgiften er skadelig for omstillingen av næringslivet og bør fjernes i sin helhet i dette budsjettet.
7. Styrke satsingen på forskningsbasert innovasjon: Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til næringsrettet forskning og grunnbevilgning til teknisk-industrielle institutter med 101,7 millioner. Økningen bør i størst grad gå til ordninger som støtter næringslivets egen FoU aktivitet og som utløser private investeringer i FoU, slik som Innovasjonsprosjekter i næringslivet. LMI anmoder komiteen om å støtte opp om økt satsing på forskning og innovasjon i og for næringslivet. 

UiT Norges arktiske universitet takker for muligheten til å gi innspill til kapitlene i Prop. 1 S (2023-2024) som er fordelte til Næringskomiteen.

Nærings- og fiskeridepartementet foreslår i sitt budsjettforslag 5 millioner kroner i kapittel 922 Romvirksomhet, Post 74 til et nasjonalt kunnskapssenter for jordobservasjon i Tromsø. Siden UiT blir en sentral aktør i oppbyggingen av dette senteret, er dette hovedfokus i høringsinnspillet til Næringskomiteen.

UiT gir sine innspill om regjeringens nye samarbeidsmodell om nordområdepolitikken til Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Fordi våre innspill handler om styrket næring til næring-samarbeid i Nord-Norden, orienterer vi også Næringskomiteen om disse.

Til slutt vil UiT løfte for Næringskomiteen at regjeringens budsjettforslag ikke støtter arbeidet med et nasjonalt laboratorium for fangst, lagring og bruk av karbon, slik vi også har gjort det i høringsinnspillet til Energi- og miljøkomiteen.  

Senter som utvikler romsatsing i en hel landsdel

UiT er tilfreds med at regjeringen i budsjettforslaget gir fart i arbeidet for et nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø, med fem millioner kroner øremerket i kapittel 922 Romvirksomhet, Post 74 Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter. Satsingen følger opp Stortingets behandling av Meld. St. 10 (2019-2020) Høytflyvende satellitter - jordnære formål. En strategi for norsk romvirksomhet der næringskomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i en merknad ba regjeringen vurdere å legge et senter for jordobservasjon knyttet til Norges deltakelse i Copernicus til Tromsø.

Det nye senteret skal legge til rette for at offentlige virksomheter og private bedrifter kan effektivisere og utvikle nye tjenester når de kan bruke de store datamengdene om jorda og atmosfæren som kommer fra satellitter, fly og droner. UiT, Tromsø kommune og Kongsberg Satellitt Services (KSAT) har gjennom formålsselskapet Jordobservasjon Tromsø AS arbeidet for etableringen av dette senteret i nært samarbeid med andre relevante aktører i landsdelen.

Det er i Norges interesse at denne satsingen skjer i nord: Jordobservasjon er viktig i overvåkingen av klimaendringene og klimaendringenes konsekvenser i nordområdene. Forsvarskommisjonen løfter i NOU 2023: 14 Forsvarskommisjonen av 2021. Forsvar for fred og frihet fram jordobservasjon som sentralt for god situasjonsforståelse i en krevende sikkerhetspolitisk situasjon. Det nasjonale senteret for jordobservasjon vil også styrke romsatsing spesielt og næringsutvikling generelt i Nord-Norge. Det nasjonale kunnskapssenteret vil fremme mer kunnskap om mulighetene for å bruke data fra jordobservasjon, blant annet fra satellittene som om kort tid skal skytes opp fra Andøya. Data fra det planlagte senteret vil også gi kunnskap for bærekraftig næringsutvikling i nord innenfor blant annet fiskeri, turisme og offshore.

Etableringen i Tromsø er naturlig fordi byen allerede har et internasjonalt ledende fagmiljø på romvirksomhet, med sirka 600 sysselsatte og en omsetning på 2,5 milliarder kroner. UiT er det eneste norske universitetet som tilbyr masterutdanninger innen jordobservasjon fra satellitt, og universitetet leverer derfor også mange doktorgradsarbeid på dette feltet. I tillegg til denne kompetansen innen utdanning og forskning, har Tromsø flere offentlige virksomheter som allerede bruker og kommer til å ta i bruk større mengder data fra jordobservasjon. Eksempler på dette er Norsk Polarinstitutt og Meteorologisk Institutt.

På denne bakgrunnen anbefaler UiT for det første at bevilgningen på fem millioner blir en oppstartsbevilgning som blir fulgt opp i statsbudsjettene for påfølgende år. Videre anbefaler UiT at Stortinget sikrer at midlene overføres til en av kunnskapsaktørene på jordobservasjon i Tromsø, som gis i oppgave å definere forprosjektet i samråd med andre sentrale aktører på feltet. Stortinget bør også sikre at midlene øremerkes og defineres som forprosjektmidler for etablering av et senter. Slike presiseringer vil sikre at bevilgningen fører fram til en permanent etablering av et kunnskapssenter og nye arbeidsplasser i romindustrien i nord.

Fra folk-til-folk til næring-til-næring i Nord-Norden

I budsjettforslaget fra Kommunal- og distriksdepartementet går det fram at dette departementet overtar ansvaret for det norske Barentssekretariatet og at oppgavene til sekretariatet skal dreies over på grensekryssende samarbeid mellom aktører i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland.

UiT anbefaler at mandatet til Barentssekretariatet inkluderer næring til næring-samarbeid i Nord-Norden for å skape næringskjeder for grønn omstilling. På tvers av Nord-Norden er det nå til dels parallelle initiativ og planer for nyindustrialisering med grønn energi. Regionen har også felles utfordringer, særlig mangelen på kompetent arbeidskraft, et framtidig kraftunderskudd og effektiv, miljøvennlig transport som kan gjøre regionen til en integrert bo- og arbeidsregion.

Det er sterk vilje i regionen for å samarbeide på tvers av land og sektorer for å møte felles utfordringer sammen og gi kraft til planene for nyindustrialisering og grønn omstilling. Denne viljen er foreløpig kanalisert gjennom organiserte og uorganiserte samtaler på konferanser og lignende møteplasser, men det gjenstår å etablere mer formelle samarbeid i klynger på tvers av landene i Nord-Norden.

Slike klynger vil kunne fremme felles løsninger for grønn omstilling og bli en dialogpartner for politiske myndigheter som må koordinere prosesser og sikre raskere beslutninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå og som ivaretar menneskeretter og biologisk mangfold.

Fangst, lagring og utnyttelse av karbon på Senja 

UiT er undrende til at regjeringen ikke vil gi starthjelp til et nasjonalt laboratorium for fangst, lagring og utnyttelse av karbon som er planlagt på Finnfjord i Senja, i tilknytning til smelteverket der.  

UiT har i mange år samarbeidet med smelteverket i et pilotprosjekt der alger spiser karbondioksid og nitrogenoksid fra fabrikkrøyken. Algene renser altså røyken før de blir en sunn, kortreist og bærekraftig marin råvare i fiskefôr. Erfaringene fra dette vellykkede pilotprosjektet og det gode samarbeidet mellom akademia og industri på Finnfjord er blitt til planene om et innovasjonssenter for å fange, lagre og utnytte CO₂ fra fabrikkrøyken til andre høyverdige produkt. Det nasjonale senteret skal tilby infrastruktur for røykgass og CO₂, undervisningslokaler og arbeidsplasser. Målgruppen er forskere og studenter fra alle landets forsknings- og undervisningsinstitusjoner, men også bedrifter som vil teste innovative, sirkulærøkonomiske løsninger i et relevant industrielt miljø. 

Kostnadsestimatet for bygget, som skal huse undervisning og FoU-aktivitet, og et utendørs algeanlegg er 200 millioner kroner. Her vil SIVA være en aktuell aktør og er allerede etablert på Finnfjord. Det er etablert dialog, og SIVA vil kunne gjennomføre et slikt prosjekt. UiTs årlige minimumskostnader til drift vil være 20 millioner kroner, da det er forventet at senteret skal leve av betydelig ekstern prosjektfinansiering. 

Senteret vil bidra til kandidater med kompetanse for det grønne skiftet, i tråd med regjeringens prioritering i Meld. St. 14 (2022-2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge. I tillegg er bærekraftig fôr er et av samfunnsoppdragene regjeringen har gitt norske forsknings- og innovasjonsmiljø i Meld. St. 5 (2022-2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032.  

Gjennom media blir UiT kjent med at departementet ikke anser prosessen i pilotprosjektet, der alger utnytter karbon fra fabrikkrøyk, som et klimatiltak. Til dette er det for det første å si at prosessen stanser et betydelig punktutslipp av CO₂ fra fabrikkrøyk. For det andre viser uavhengige beregninger at finnfjordfôret vil fortrenge tilsvarende utslipp fra CO₂ i alternativ produksjon og transport av marine råvarer i fôrproduksjon.

Vennlig hilsen

Kathrine Tveiterås

Prorektor

Hovedorganisasjonen Virke representerer 25 000 virksomheter med 300 000 ansatte i handel og tjenestenæringene.

For å skape verdier er det avgjørende at norske bedrifter har rammevilkår som gjør at de kan konkurrere, innovere og investere i ny teknologi og grønn omstilling. Skatte- og avgiftspolitikken er avgjørende rammevilkår for å lykkes. For å utvikle nye bærekraftige forretningsmodeller har også bedrifter behov for samarbeid med det offentlige virkemiddelapparatet. Virke er derfor glade for at regjeringen høsten 2023 vil utvikle en strategi for økt FoU i næringslivet, og også har lansert arbeidet med en stortingsmelding om forskningssystemet i 2025.

Prop 1 S (2023-2024) Nærings- og fiskeridepartementet

Kap 920 Norges forskningsråd, post 50 næringsrettet forskning

De mest sentrale virkemidlene for forskningsbasert innovasjon i bedrifter under Norges forskningsråd er Skattefunn og Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN). Disse virkemidlene treffer bredden i næringslivet og skal bidra til vekst og konkurransekraft i alle regioner og næringer. Forslaget til økning på 100 mill. kroner til innovasjonsprosjekter i næringslivet er derfor er svært positivt, gitt reduksjonen til dette formålet i budsjettet for 2023 og en øremerking på 10 mill. kroner av dette til instituttsektoren i 2024. 

Kunnskapsflyt mellom utdannings- og forskningssystemet og næringslivet er avgjørende for satsingen på økt FoU i næringslivet. Tjenestenæringene er svært heterogene og befinner seg i hele skalaen av FoU-intensitet. Samarbeidet mellom akademia og næringslivet er i enkelte tjenestenæringer hemmet av lav kapasitet til å fange opp forskning. Dette skyldes barrierer knyttet lav FoU-intensitet og lavt utdanningsnivå i mange bransjer. Mange av har også liten tradisjon og kultur for forpliktende forskningssamarbeid. Det vil kreve endringer både i næringene, akademia og virkemiddelapparatet for å utvikle denne relasjonen bedre. Det er vårt mål at regjeringens kommende strategi for økt FoU i næringslivet, sammen med økte midler til innovasjonsprosjekter i regi av forskningsrådet i 2024 skal bidra til dette.

Kap. 2421 Innovasjon Norge

Regjeringen foreslår en gründerpakke på 220 millioner kroner i 2024. Av disse går 70 mill. kroner til styrking av Innovasjon Norge sine ordninger for etablerere og vekstselskaper (landsdekkende etablerertilskudd og oppstartslån, kompetanse- og nettverkstjenester), post 50 Tilskudd til etablerere og bedrifter. Arbeidet med å styrke innsatsen for oppstartselskaper på inntil 70 mill. kroner mener vi er positivt, og særlig at styrkingen skal bidra til grønn omstilling. Det er også gledelig at regjeringen styrker innsatsen for et mer brukervennlig tilbud til kundene.

Kap 940 Internasjonaliseringstiltak

Virke har merket oss at det foreslås å øke bevilgningen til eksportfremme (kap. 940 Internasjonaliseringstiltak, post 70) med 45 mill. kroner i 2024 for å finansiere de ulike nasjonale eksportfremmesatsingene under Hele Norge eksporterer - en samlet bevilgning på 94,7 mill. kroner i 2024. Vi støtter sterkt den nye satsingen på reiselivsnæringen, som er den femte næringen det skal satses på. Virke mener satsingen bør utvides ytterligere innen handel- og tjenestenæringene.

Skatte- og avgiftspolitikken, Meld St 1 kapittel 4 og Prop 1 LS kapittel 6 og 8

Virke mener at budsjettforslaget i for liten grad bidrar til bærekraftig vekst, sysselsetting og grønn omstilling. For Næringskomiteen vil vi derfor trekke fram følgende saker som vi ber Stortinget endre på i skatte- og avgiftspolitikken.

• - Virke har fått utredet mva-systemet for kultur og reiseliv. Sektoren har store økonomiske og administrative kostnader knyttet til ulike satser og at noen tjenester faller utenfor og noen innenfor mva-systemet. Virke anmoder Stortinget om å be regjeringen om en opprydning og innføre én sats på 12 pst (laveste sats) for hele kultur- og reiselivsområdet.
• - Virke etterlyser flere virkemidler som kan fremme sirkulær økonomi og foreslår å fjerne mva på bruktsalg og reparasjonstjenester i handelen. Virke har fått mange innspill fra handelsbedrifter om at disse tiltakene vil sette fart i tilbudet av bruktsalg og reparasjonstjenester, noe også en undersøkelse gjennomført av Forbrukerrådet dokumenterer.
• - I 2020 ble det etablert en mva-ordning for utenlandske nettbutikker (VOEC) med et tollfritak for varer med verdi opp til 3000 kroner. Dette gjelder i praksis tekstilvarer, og har skapt en betydelig konkurransevridning mellom norske og utenlandske bedrifter. Virke anmoder Stortinget om å be regjeringen fjerne tollfritaket i VOEC så snart som mulig, gitt at Norge fortsatt skal holde seg med tekstiltoll.

Konkurransepolitikken i dagligvaremarkedet 

Tiltak og pågående prosesser om konkurransesituasjonen i verdikjeden for mat- og dagligvarer er omtalt i Prop 1 S (2023-2024) Nærings- og fiskeridepartementet. Virke vil her trekke fram to «nye» forslag fra regjeringen som vi mener er uheldig for konkurransen, utvalg og priser til forbruker.

1. Forslag om endring/fjerning av konkurransefremmende tiltak i meierisektoren

Landbruks- og matdepartementet foreslår bortfall/endringer i alle de tre hovedelementene i prisutjevningsordningen med virkning fra 1. januar 2024. Vår klare anbefaling i vårt høringssvar er at forslaget til endringer av de konkurransefremmende tiltakene i meierisektoren trekkes tilbake med tanke på en større og mer helhetlig vurdering. Vi mener endringene som foreslås i høringsnotatet fra departementet vil bidra til å svekke konkurransen i leverandørmarkedene, noe som åpenbart vil få negative konsekvenser for forbrukerne i dagligvaremarkedet.

1. Importvernet

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet en overgang fra kronetoll til prosenttoll for hel issalat, kålrot, rødbetter og knokkselleri fra 1. januar 2024, og vil vurdere en overgang for andre produkter senere. Frukt og grønt er de varekategoriene som i dag stiger mest i pris til forbruker, noe som blant annet henger sammen med stort innslag av importvarer og svak kronekurs. All erfaring tilsier at en overgang fra kronetoll til prosenttoll vil bidra til å øke pris til forbruker. Dette en motsetning til hva regjeringen i konkurransepolitikken ønsker å bidra til.

UN Global Compact Norge takker for muligheten til å delta i høringen om statsbudsjettet for 2024. Vi er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, og er verdens, og Norges største bedriftsnettverk for bærekraft. 

Norge, og norsk næringsliv, står ovenfor en krevende omstilling til et lavutslippssamfunn i 2050. Næringslivet spiller en avgjørende rolle for at Norge klarer å nå klimamålene for 2030 og videre. Regjeringen har sagt at klima og natur skal være rammen rundt all politikk. 

Regjeringen har tatt viktige grep dette året som fremmer omstilling i næringslivet, som oppdaterte krav i eierskapsmeldingen og skjerpede krav til klima og miljø i offentlige anskaffelser.  

Vi støtter regjeringens hovedprioritering for 2024 om å “fremme forskning, innovasjon og grønn omstilling i næringslivet gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet. Styrking av tiltak som Grønn plattform (Kap. 2421, post 75), Nysnø (Kap. 953, Post 50, 95), Siva (Kap. 2426 Post 70) og Eksfin (Kap. 2460) ønskes velkommen.  

Hovedsatsning - Grønt industriløft og grønn omstilling i næringslivet 

Departementet skriver i proposisjonen at Norge har gode forutsetninger for å lykkes i det grønne skiftet. Som proposisjonen fremhever krever det større ambisjoner, høyere tempo og bedre gjennomføringsevne. Departementet skriver videre at regjeringen vil legge til rette for å utløse private initiativ gjennom gode rammebetingelser og en aktiv nærings- og industripolitikk.  

Da første utgave av grønt industriløft ble lansert i 2022 anslo regjeringen at behovet for statlig risikoavlastning til grønne industriprosjekter var om lag 60 milliarder kroner frem til 2025. Det er gledelig at regjeringen oppdaterer industriløftet og nå inkluderer solindustri og prosessindustrien. 

Næringsministeren har selv anslått at det til nå er brukt 20 milliarder kroner på industriløftet. Vi er enige med departementet som skriver at ambisjonene og tempoet må opp.  

For å styrke feltet, og nå regjeringens egne anslag, mener vi en total bevilgning på 15 milliarder kroner ikke er tilstrekkelig.  

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen styrke tiltakene under grønt industriløft med 20 milliarder i budsjettet for 2024.  

Kap. 2421, post 76 Miljøteknologi 

Departementets tilrådning innebærer en videreføring av fjorårets betydelige kutt i rammen for miljøteknologiordningen fra 527 526 000 NOK i 2022. I tilrådningen for 2024 er rammen lagt til 415 900 000 NOK. Det er store kostnader forbundet med å teste ut ny teknologi. Gjennom ordningen stiller det offentlige med viktig risikoavlastning i utvikling, bygging og testing av miljøteknologi. Regjeringen har som ambisjon at Norge skal ta en ledende rolle innen nye, spesielt fornybare, næringer. Miljøteknologiordningen er et viktig tiltak for å sikre utviklingen av miljøteknologi og verdiskapning i Norge.  

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen styrke miljøteknologiordningen, og som et minimum reversere det betydelige kuttet i saldert budsjett for 2023. 

Kap. 905 Post 1, Kap. 928 Post 21 Havvindsatsing 

Departementets tilrådning foreslår en bevilgning på samlet 49,5 millioner NOK til Mareano for oppfølgning av havvindsatsingen i 2024, med 31 millioner NOK til Kap. 905 Post 1 og 18,5 millioner NOK til Kap. 928 Post 21. UN Global Compact Norge understreker at etablering av havvindparker kan ha betydelige miljøpåvirkninger. Det er derfor essensielt å skaffe dypere kunnskap om hvordan dette påvirker naturen, miljøet, og det marine livet. Denne kunnskapen er avgjørende for å balansere utviklingen av fornybar energi med bevaring av havmiljøet. 

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen styrke forskningsprogrammer som Mareano for å sikre tilstrekkelig grunndata om naturen i havet i lys av havvindsatsingen.  

USS er en interesseorganisasjon for 102 kommuner med store utmarksområder som totalt utgjør mer enn 40 prosent av Norges fastlandsareal. Formålet er å styrke det lokale selvstyret i saker om bruk og vern av utmarksområder for å fremme en bærekraftig utvikling og livskraftige lokalsamfunn. I 2013 opprettet USS et eget underutvalg – Mineralkommunene – som har et særlig fokus på vertskommunenes rolle og ansvar i mineralsaker.

Mineralstrategien – Vertskommunene må få en andel av verdiskapningen fra mineralnæringen

Som en oppfølgning av Stortingets anmodningsvedtak nr. 1137, 4. juni 2021, og Grønt industriløft, la regjeringen frem sin mineralstrategi 21. juni 2023.

USS hadde store forventninger til den varslede mineralstrategien, men ble svært skuffet da innholdet ble kjent. Selv om det i forordet til strategien heter at «Et godt forhold til kommuner, grunneiere, lokalsamfunn og samiske interesser og rettighetshavere er avgjørende for sosialt bærekraftig mineralvirksomhet og for virksomhetenes samfunnsaksept», står det ingenting om hvilke konkrete tiltak som vil bli iverksatt for å sikre lokal oppslutning eller styrke kommunenes posisjon, rolle, ansvar eller rettigheter i mineralsaker fremover.

Heller ikke i budsjettforslaget har regjeringen foreslått noen konsesjons- og/eller skatteregler som innebærer at en andel av verdiskapningen naturressursene gir opphav til blir igjen i de berørte lokalsamfunnene.

I Hurdalsplattformen er prinsippet om lokal verdiandel av mineralnæringen kommet til uttrykk. Her heter det:

«Regjeringen vil vurdere hvordan staten kan sikre at en større del av verdiskapningen i mineralnæringen kan bli igjen lokalt og nasjonalt.»

USS mener det bør etableres et skatte- og avgifts-regime for mineraler etter en modell fra vannkraften, og som nå også delvis er foreslått innført på vindkraftsektoren, hvor en andel av grunnrenten blir liggende igjen lokalt. Dette innebærer både en verdiandel og en kompensasjon:

• En kommunal mineralavgift som lovfestes i mineralloven (må tilpasses ulike mineraler),
• en kommunal mineralskatt (naturressursskatt)
• og en grunnrenteskatt

USS understreker at dersom man skal få til grønn omstilling er det nødvendig med lokal medvirkning og aksept. USS mener derfor Næringskomiteen bør be departementet komme tilbake med en utredning av et skatteregime på mineralnæringen hvor vertskommunene får en andel av verdiskapningen.

Mineralloven - Kommunenes rolle som den primære arealforvalter må ikke svekkes

Til stortingets anmodningsvedtak nr. 99, 1. desember 2022, om at regjeringen i løpet av 2023 skal stille «strengere krav til gruvevirksomhet om tilbakefylling og økt ressursutnyttelse» har departementet vist til at regjeringen i sin mineralstrategi har som ambisjon at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring. Det opplyses at anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom implementering av tiltakene i regjeringens mineralstrategi, hvor det må vurderes nærmere hvilke tiltak som krever endringer i lov og forskrift. Vurdering av endringer i lov og forskrift vil foretas i det pågående arbeidet med oppfølging av NOU 2022:8 Ny minerallov.

Når det gjelder status i arbeidet med ny minerallov opplyses det om at departementet har gjennomgått og sammenstilt alle høringsinnspillene og skal nå i gang med oppfølgingen av utvalgets anbefalinger.

USS har i tidligere høringsuttalelse sluttet seg til mange av utvalgets lovforslag, men minner om at særlig to forslag er svært uheldig og vil svekke kommunene som den primære arealforvalter på bekostning av det kommunale selvstyret. Dette gjelder følgende forslag:

1. Å gi DMF myndighet til å treffe vedtak om dispensasjon fra kommunale arealplaner mv. i forbindelse med vedtak om undersøkelsestillatelse.
2. Å innføre en egen hjemmel om statlig plan som senker terskelen for når staten kan treffe vedtak om statlig arealplan for å legge til rette for mineralutvinning.

Det grønne skifte vil innebære behov for mer fornybar energi og økt tilgang på mineraler, og både utbygging av fornybar energi og mineralutvinning krever areal. Kommunene har som den primære arealforvalter etter plan- og bygningsloven en helt sentral rolle. Bare når helt nødvendige nasjonale hensyn krever det, bør kommunenes arealmyndighet overtas av staten. For å bedre samordningen mellom arealavklaring, konsesjonsbehandling og kommunenes aksept, er det avgjørende at kommunene blir involvert på et tidligere stadium og ved å styrke kommunenes rolle i saker om mineralutvinning. Basert på erfaringen fra blant annet vindkraft, vil USS fraråde å følge utvalgets forslag som svekker kommunenes rolle som den primære planmyndighet. Om vi skal nå klimamålene i Paris-avtalen og samtidig oppfylle Naturavtalen, må kommunene rolle styrkes, ikke svekkes.

USS ber Næringskomiteen presisere at forholdet mellom gjeldende minerallov og plan- og bygningslov må videreføres, ved at plan- og bygningsloven fortsatt må gjelde på alle stadier i saker om mineralutvinning.

Budsjettøkningen for å styrke NGUs undersøkelser mv. støttes

USS vil avslutningsvis kommentere at den støtter budsjettforslaget kapittel 905, 906 og 920 om å øke bevillingene på til sammen 15 mill. kroner, hvor 5 mill. kroner skal gå til Norges geologiske undersøkelse til økt kartlegging av kritiske mineraler, 5 mill. kroner til Forskningsrådet for å legge til rette for en bærekraftig mineralforvaltning og 5 mill. kroner til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard for å legge til rette for raskere realisering av mineralprosjekter.

Reiselivsnæringen består av flere bransjer som tilbyr varer og tjenester til mennesker på reise. De viktigste er overnatting, aktiviteter, attraksjoner og severdigheter, servering, møter og arrangementer, kultur og underholdning, transport, informasjon og formidling, samt handel og tilknyttede tjenester. Reiselivsnæringen står for 4,2 prosent av BNP, er en av Norges største eksportnæringer og sysselsetter 182 900 årsverk (SSB:2019). Norges internasjonale posisjon i reiselivet har blitt styrket det siste året etter pandemien. Den norske reiselivsnæringen har derfor gode muligheter til å ta internasjonale markedsandeler fremover, men det er hard konkurranse om gjestene.  

Reiseliv er en viktig næring for Virke og over 1 600 virksomheter innenfor området publikum og opplevelser og er organisert hos oss. 

Oppfølging av den nasjonale reiselivsstrategien (programområde 17) 

Den nasjonale reiselivsstrategien «Sterke opplevelser, små avtrykk» har tydelige mål om å øke verdiskapingen og jobbskapingen i en av Norges største eksportnæringer og sysselsetter, og samtidig bidra til attraktive lokalsamfunn og fornøyde innbyggere over hele landet ved å satse på målgrupper med høy betalingsvillighet og økt gjenkjøp, men samtidig bidra til at Norge blir et lavutslippssamfunn.  

Det er derfor gledelig at Regjeringen er tydelig på at de vil følge opp den strategien og har satt i gang flere av de foreslåtte tiltakene i strategien.  

Reisemålsutvalget har levert utredningen NOU 2023:10 «Leve og oppleve – reisemål for en bærekraftig fremtid» og har gjort en bred gjennomgang av ulike problemstillinger for å belyse utfordringene som norske reisemål, dvs. lokalt næringsliv, forvaltning, miljø og lokalbefolkning, står overfor. Virke reiseliv mener at dette er en god faglig utredning hvor man har klart å se sammenhengen mellom reisemålsutvikling, besøksforvaltning og fellesgodefinansiering, og et viktig arbeid å følge opp.  

Et av tiltakene som utvalget foreslår er innføringen av et besøksbidrag. Virke reiseliv er prinsipielt positive til at det etableres en form for besøksbidrag i Norge, men vil sterkt anbefale at finansieringsmodellen er lokalt forankret, hjemlet i en nasjonal forskrift slik at ordningen er forutsigbar og at det ikke er opp til hver enkelt kommune å selv bestemme reglene knyttet til inndrivelse og forvaltning. Virke reiseliv er opptatt av at reiselivsnæringen lokalt får medbestemmelse sammen med kommunen når besøksbidraget skal brukes for å skape gode opplevelser både for de tilreisende og lokalbefolkningen. Virke reiseliv mener at det er behov for å prøve ut lokal fellesgodefinansiering hos utvalgte pilotreisemål før det åpnes opp for en nasjonal modell.

Innspill fra Virke reiseliv: 

• Virke reiseliv ber regjeringen om å følge opp de 22 tiltakene i Nasjonal reiselivsstrategi ved at de gjennomgås og prioriteres som nevnt i Hurdalsplattformen.
• Virke reiseliv ber regjeringen om å prioritere igangsette lokale piloter for besøksbidrag som avtalt i budsjettavtalen med SV i 2023. 

Internasjonal markedsføring (Kap. 2421, post 74) 

Regjeringen foreslår en økning i bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge som reisemål til Innovasjon Norge som økes med 11 mill. kroner til 195 mill. kroner. Økningen er marginal og blir spist opp av prisveksten. Internasjonal markedsføring har også blitt dyrere da mange av kostnadene går til internasjonale innkjøp og drift av Innovasjon Norges utekontorer, grunnet en svakere norsk krone.  

Virke reiseliv merker seg at regjeringen ønsker at bevilgningen i større grad skal brukes til produktutvikling. Virke er ikke uenige i at det er behov for offentlig risikokapital for å øke verdiskapings- og omstillingsevnen i norsk reiselivsnæring, men er samtidig tydelig på at de øremerkede midlene til markedsføring av Norge som reisemål bør i størst mulig grad gå til dette formålet. Hovedutfordringen er sikre tilgjengelighet for reiselivsnæringen til eksisterende virkemidlene i Innovasjon Norge, DOGA, SIVA, Enova og Forskningsrådet. Det vises her til tiltak 19 i nasjonal reiselivsstrategi «Gjennomgang av bedriftsrettede virkemidler i reiselivet». 

Samtidig er det gledelig at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til eksportsatsingen «Hele Norge eksporterer» med 45 mill. kroner (kap. 941) og at reiseliv er blitt valgt som en av dem fem eksportsatsingene. Det er nå opp til reiselivsnæringen selv å komme opp med et konkret forslag til satsing.  

Innspill fra Virke reiseliv: 

• Bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge som reisemål (Kap. 2421 Post 74) bør økes med 50 mill. kroner til 245 mill. kroner for å øke verdiskapingsevnen i norsk reiselivsnæring. 

Ny reisegarantiordning (Programkategori 11.30) 

Regjeringen fikk i 2021 overlevert rapporten fra «Reisegarantiutvalget» som har sett på behovet for en ny reisegarantiordning. Etter overleveringen har ingenting skjedd, antagelig fordi man venter på EUs nye pakkereisedirektiv. Virke reiseliv er tydelige det haster å få på plass en ny reisegarantiordning som sikrer bransjen større forutberegnelighet rundt fastsettelsen av garantipliktig beløp.  

Samtidig imøteser man stiller tydelige krav og forventninger til administrasjonen av ordningen, herunder om praktiseringen av vilkårene om fastsettelse av reisegarantiens størrelse, klagebehandling og saksbehandlingstid.   

Innspill fra Virke reiseliv: 

• Virke Reiseliv ber om at ordningen som er anbefalt i Reisegarantiutvalgets rapport legges til grunn å få på plass en ny reisegarantiordning og at dette arbeidet prioriteres. 

Flere filmproduksjoner i Norge (Kap. 334, post 72)   

Insentivordningen for film- og serieproduksjon styrkes, og får en ramme på 130 mill. kroner, som tilsier 84 mill. kroner i friske midler for 2024.  

Styrkingen vil bidra til at flere norske og utenlandske film- og tv-produksjoner kan legges i Norge. En ramme på 130 mill. kroner vil føre til en verdiskaping i Norge på 4,7 ganger dette beløpet, altså over 600 mill. kromer. Dette vil komme norsk reiselivsnæring til gode gjennom kjøp av reiselivstjenester, men også gjennom profileringseffekten som film- og tv-produksjon skaper, både under og etter innspilling. Dette er godt dokumentert gjennom ferske offentlige analyserapporter. 

Selv om rammen for insentivordningen er foreslått økt, så er Norges konkurranseevne blitt svekket og fører til at vi mister både norske og utenlandske innspillinger til andre land med bedre og mer forutsigbare ordninger. 

Innspill fra Virke reiseliv:  

• Virke reiseliv ber regjeringen fremme forslag om å forbedre Insentivordningen for film- og serieproduksjoner gjennom at ordningen gjøres regelstyrt. Subsidiært må rammen styrkes betraktelig

Norges Bygdekvinnelag er en frivillig organisasjon og en pådriver for levende bygder, norsk matproduksjon og matkultur. Vi kjemper for likestilling, folkehelse og et aktivt og inkluderende lokalmiljø. Vi har 11.000 medlemmer, 430 lokallag og 17 distriktslag.

Til                                                                                          

Næringskomiteen                                                                     Oslo, 11. oktober 2023                                                                                              

Norges Bygdekvinnelags innspill til Prop. 1 S (2023-2024) – LMDs budsjett

Norges Bygdekvinnelag er fornøyd med at regjeringen i sum har stort fokus på nasjonal matsikkerhet og beredskap blant annet ved beredskapslager for matkorn, en strammere jordvernpolitikk og økt selvforsyning gjennom styrking av konkurransekraften mot import. Norges Bygdekvinnelag har likevel noen kommentarer til regjerings politikk og virkemidler på området.

• Matkunnskap er matberedskap

Totalberedskapskommisjonen leverte i juni sin rapport «Nå er det alvor», om hvordan vi forbereder oss best før en krise eventuelt inntreffer. For eksempel dersom vi plutselig ikke kan kjøpe fisk, kjøtt eller hvetemel i matbutikken. Norges Bygdekvinnelag finner mange gode råd om tilgangen på råvarer og hva vi skal ha i beredskapslageret vårt, men for oss bygdekvinner er praktisk matkunnskap en sentral del av beredskapen. Denne kunnskapen opplever vi er uteglemt av kommisjonen og den inngår heller ikke som et ledd i den nasjonale matberedskapen for Norge.

Beredskap må også handle om befolkningens bevissthet og kunnskap om å lage og ta vare på mat med utgangspunkt i de lokale og nasjonale matressursene våre.

Hva hjelper det med mer selvforsyning og økt lagerhold om vi ikke har kunnskap om hvordan lage mat når komfyren står der taus og mørk, uten strøm? Når vi mangler kunnskap om hvordan lage næringsrik og mettende mat når vi bare har tilgang på et fåtall av råvarer? Eller ikke vet hvordan vi lagrer maten vår i flere uker, uten fryser og kjøleskap?

Norges Bygdekvinnelag har over flere år jobbet målrettet med formidling av tradisjonell matkunnskap. Dette har styrket organisasjonens rolle som nasjonal matformidler. I 2018 fikk vi UNESCO status for denne kunnskapen.   

Norges Bygdekvinnelag mottar organisasjonsstøtte over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Støtten har vært holdt uendret siden 2012. Arbeidet med å ta vare på og formidle den tradisjonelle matkulturen gjøres på frivillig basis av bygdekvinner over hele landet. Å øke støtten vil være en god investering i å bygge totalberedskapen for Norge.

Vi ber derfor om at organisasjonsstøtten til Norges Bygdekvinnelag økes fra 400 000 kroner til 1 000 000 kroner.

• Jordvern

Vern av matjord er en forutsetning for at vi kan produsere mat i Norge, opprettholde en nasjonal matberedskap og sikre forbrukernes rett til å velge norsk, trygg og næringsrik mat basert på lokale ressurser. Regjeringen har gjennom den nye jordvernstrategien endret maksimal omdisponering av dyrka mark fra 3 000 til 2 000 dekar årlig, og det er i budsjettet gitt en økning i midler til kommunenes egne strategier for vern av matjord. Det er et skritt i riktig retning. Men tiltakene har liten virkning når kommuner som Time i Rogaland likevel kan vedta utbygging av et datalagringssenter på 1 500 mål av den beste jorda for matproduksjon i Norge. Et slikt prosjekt er ikke forenlig med behovet for et strengt jordvern.

Norges Bygdekvinnelag mener all nedbygging av matjord må stoppes og at det innføres et forbud mot opsjonsavtaler. Det må være statens ansvar å styre arealpolitikken. Den kan ikke overlates til utbyggere og enkeltbønder.

• Importvern

For å styrke selvforsyningsgraden foreslår regjeringen å innføre prosenttoll på issalat, sellerirot, rødbeter og kålrot. Omleggingen er viktig, og det er bra at regjeringen har startet opp denne prosessen. Men det er, så langt vi kan erfare, for få produkter for at det skal kunne gi noen effekt på graden av selvforsyning. Et strengt importvern er helt avgjørende for at vi i fremtiden skal kunne produsere mat til egen befolkning på egne ressurser. Da må importvernet brukes aktivt slik at det er gir lønnsomhet og forutsigbarhet for bonden å produsere den maten vi har geografiske og klimatiske forutsetninger for å produsere i Norge.

Regjeringens forslag om å innføre prosenttoll bør etter Norges Bygdekvinnelags vurdering omfatte flere produkter og produksjoner som er sentrale i norsk matproduksjon, og som dermed utgjør selve ryggraden i vår nasjonale selvforsyning. Det vil gi oss som forbrukere stabil tilgang på et mangfold av norske matvarer i butikk, og trygghet rundt nasjonal matsikkerhet og matberedskap.

Beste hilsen

Jorun Henriksen, leder                            Cesilie Aurbakken, generalsekretær

 SKOGBRUK – en strategisk næring for Norge! 

Skogen nevnes som et viktig satsingsfelt av mange departementer. Dette viser at skogen er i ferd med å få den plassen den fortjener: Som en grønn oppfølger i oljeøkonomien. For NORSKOG er det viktig å understreke at for å få fart i det grønne skiftet, må politikere akseptere betydningen av et aktivt skogbruk kombinert med full erstatning for klausuleringer. 

Skogvern  

Frivillig vern er et viktig virkemiddel for å redusere konfliktene rundt vern og holde kostnadene nede. At man holder hardt på prinsippet om frivillighet er helt avgjørende. Samtidig vil vi minne om at arealer med miljøhensyn, inkludert vern, alene båndlegger om lag 15 % av stående volum i Norge. Midlene til skogvern i budsjettet for 2024 er kraftig redusert sammenlignet med 2023. Med denne bevilgningen vil køen av skogeiere som venter på oppgjør for vern fortsette å øke. Staten vil heller ikke kunne gjøre opp for seg for inngåtte avtaler på flere år. I tillegg får man avslag på saker hvor man allerede har forhandlet erstatningen, og en rekke saker havner i vernekø uten tidsestimat eller lovnad om vern. Det er uakseptabelt, og svekker ordningens legitimitet.   

EU-avtaler, EUs grønne giv, Fit for 55, LULUCF og Grønt industriløft 

I Hurdalsplattformen er skogbruket nevnt flere ganger, og ambisjonene for hva skogen kan bidra med fremover er store og gode. Skogen er også en av syv satsingsområder i Grønt industriløft. Skal disse ambisjonene innfris kan vi ikke inngå en avtale om implementering av LULUCF som gjør at vi ikke kan utnytte skogens potensiale på en god måte. Beregninger viser at vi kan hogge 15-16 mill m3 årlig av en tilvekst på ca. 25 mill m3. Å senke dette ambisjonsnivået for å erstatte forbruket med ikke-fornybare ressurser er ikke god klimapolitikk. 

Klimatiltak i skogen og transport 

I både Hurdalsplattformen og budsjettet understrekes det at klimatiltakene i skog er kostnadseffektive og blant de billigste klimatiltakene som kan gjennomføres nasjonalt. I Klimakur 2030 går det fram at tiltakene har et langsiktig potensial til å øke opptaket av CO2 i skog med 4–6 millioner tonn CO2 årlig fram mot 2100. Det er positivt at regjeringen har en målrettet satsing på å bygge opp det norske karbonlageret i skog gjennom skogstreforedling, gjødsling og tettere planting.  Her kunne man imidlertid ha økt satsingen mye mer og utnytte fotosyntesen i fullt monn. Skogen bør totalt sett få en mye større plass, som en viktig bidragsyter inn i det grønne skiftet. 

Tilskudd til ungskogpleie bør økes. Å gi fremtidstrærne bedre rom og voksevilkår er et viktig tiltak både for å sørge for god CO2-binding, og for å bedre kvaliteten på virket som kan lagre CO2 enda lenger frem i tid som bygningmaterialer. Vi ser et stort etterslep på ungskogpleie i dag. På dette området er det dermed mye å hente. 

 Uten bedre og flere skogsbilveier vil man få ineffektive og kostnadskrevende drifter, samt lang transport i terrenget. Dette vil påvirke miljøet negativt om man sammenligner med transport på vei. 

Når det også er ønskelig å fokusere mer på avvirkning ved bruk av lukkede hogstformer, vil terrenginngrepene bli enda mer omfattende hvis man ikke har nok skogsbilveger med god kvalitet. 

Tiltak for å øke aktiviteten i skogbruket jf. mål i Hurdalplattformen 

1. Fjerning av boplikt på rene skog – og skogdominerte eiendommer 

NORSKOG har i alle år vært opptatt av å fremme et aktivt skogbruk og en god eiendomsstruktur. Deler av lovverket som omhandler jord- og skogbruket påvirker dette på en måte vi mener er uheldig. 

Ser man på tallene fra SSB er stadig flere skogeiere over 67 år, og færre under 40 år. Samtidig er antall skogeiendommer i Norge nokså uendret. Det er få eiendommer som gjøres tilgjengelige for salg ut av familien, og generasjonsskiftene innad i familien forgår i de fleste tilfeller på et sent tidspunkt.   

Vi mener at boplikten kan føre til at eiendommene ikke drives optimalt og at mange eiendommer har liten eller ingen aktivitet som resultat av dette. Man ser også gjerne at investeringsviljen synker med stigende alder.  

Boplikten skremmer mange fra å ta over, da de gjerne har arbeid et annet sted enn i den kommunen eiendommen ligger. I tillegg har de ofte nettverk, skole/barnehage for barna og omgangskrets i området der de bor og jobber. Det å drive en skogeiendom fra en annen kommune er fullt mulig. Skogen trenger ikke daglig eller ukentlig tilsyn, noe som skiller skogbruket vesentlig fra jordbruket. Boplikten har ingen berettigelse i skogbruket, som er en usubsidiert næring basert på entreprenørdrift. Både forvaltningen av, og det praktiske arbeidet i skogen er for de fleste allerede outsourcet.  

NORSKOG anbefaler å endre regelverket etter samme prinsipp som ved prisregulering. Rene skogeiendommer og skogdominerte eiendommer, med inntil 35 daa fulldyrket og overflatedyrka jord, må fritas for boplikt uansett om det er en bebygd eiendom eller ikke. 

2. Oppheve gevinstbeskatningen ved salg ut av familie ved eiertid over ti år 

Frem til 2005 kunne landbrukseiendommer selges uten gevinstbeskatning dersom selger hadde vært eier av eiendommen i minst ti år. I dag beskattes slik gevinst som kapitalinntekt. Skatteskjerpelsen ved salg ut av familien reduserer lysten til å selge. Mange velger å beholde eiendommen fremfor å selge den ut av familien i påvente av at et familiemedlem finner det for godt å kjøpe. Denne forskjellen i beskatning hindrer effektiv omsetning og strukturendring av eiendommer. NORSKOG mener at fritaket for gevinstbeskatning ved salg ut av familien bør gjeninnføres ved eiertid over ti år. Dette vil være et viktig bidrag til å modernisere eiendomsstrukturen og dermed også øke aktiviteten. 

3. Fjerne prisreguleringen på skogdominerte eiendommer selv om de ikke er bebygd 

Skogdominerte eiendommer må fritas for prisregulering uansett om de er bebygde eller ikke.  I dagens regelverk er skogdominerte eiendommer (med inntil 35 daa dyrket jord) fritatt for prisregulering om den er bebygd. Om eiendommen IKKE er bebygd, utføres prisregulering dersom eiendommen har mer enn én kvadratmeter dyrket jord. Dette er ikke logisk. 

Statsbudsjettet for 2024 legger stor vekt på prioriteringer og tiltak som skal fremme vekst i akvakulturindustrien. Norske Lakseelver (NL) mener at budsjettet i større grad må fokusere på tiltak som kan redusere miljøpåvirkningen og forbedre dyrevelferden for oppdrettslaks og villaks. Vekst må vente til det er kontroll på utfordringen med lakselus, virus- og bakteriesykdommer.  

Status for den norske villaksen er i dag at den er på rødliste. Bakgrunnen er at det har vært en halvering av innsiget siste 30 år, og at tre fjerdedeler av bestandene er negativt påvirket genetisk av rømt oppdrettslaks. 

Forskerne i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning peker på rømt oppdrettslaks og lakselus fra oppdrettslaks som de to største trusslene mot villaks.

Lakselusproblemet må løses for at lakseoppdrett skal bli bærekraftig  

NL mener at lakselusproblemene må løses hvis akvakulturindustrien skal bli miljømessig bærekraftig. Behandling mot lus har vist seg å være svært utfordrende, og NL mener at forebygging ved fysisk adskillelse av oppdrettslaks og lus er løsningen. Anlegg som hindrer lakselus i å smitte oppdrettslaksen finnes og er i drift i dag, men en storstilt omlegging fra åpne merder til denne typen anlegg fordrer en politikk som motiverer oppdrettsselskapene til å konvertere. Et tilbud om økt biomasse til de som legger om produksjonen er vurdert som et effektivt virkemiddel for å initiere prosessen. En miljøavgift for de som fortsetter med oppdrett i åpne merder vil sette ytterligere fart på omstillingen. Menon Economics har utredet en slik konverteringsordning for NL i rapporten Havbruk: Nye virkemidler for vern av miljø, bedre fiskevelferd og økt verdiskaping. Havbruksutvalget presenterte nylig NOU-en «Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping». Der foreslår utvalget at oppdrettsselskaper skal kunne øke tillatelseskapasitet i ordinære akvakulturtillatelser ved oppfyllelse av særskilte miljøkrav. Ordningen har mange fellestrekk med konverteringsordningen som er foreslått av NL, og er i NOUen omtalt som miljøfleksibilitet. NL mener at dette er veien ut av luseproblemene og anbefaler Næringskomiteen å se nærmere på ordningen som er beskrevet i kapittel 8.6.4 i NOU-en. 

Trafikklyssystemet må justeres

I dag reguleres maksimal tillat biomasse (MTB) gjennom det såkalte Trafikklyssystemet, der lakseluspåført dødeligheten på villaks er eneste indikator. Trafikklyssystemet ble etablert i 2017, med hensikt å redusere lakseluspåvirkningen på villaksen samtidig som systemet skulle legge til rette for bærekraftig og forutsigbar vekst i akvakulturindustrien. Slik har det dessverre ikke blitt, og etter seks år med trafikklysfarelegging er lakselus et større problem for både villaks og oppdrettslaks enn noen gang. Foreløpige rapporter fra 2023 tilsier at sannsynligheten er stor for enda flere gule og røde produksjonsområder i neste trafikklysperiode (2024-2025). Man står nå i en klassisk tap-tap-situasjon der alt for mye villaks dør, og der oppdrettsselskapene må redusere produksjonen. NL foreslår derfor at statsbudsjettet for 2023-2024 legger til rette for en innfasing av den nevnte miljøfleksibilitetsordningen, parallelt med at trafikklyssystemet forbedres. Helt siden trafikklyssystemet ble satt i forskrift har målet vært forbedring gjennom innfasing av flere indikatorer som styringsparametere for biomasseregulering. I Stortingsmelding 16 og etterfølgende dokumenter er det satt som en forutsetning at trafikklyssystemet også skal inkludere mulige effekter av lakselus på sjøørret og sjørøye. Styringsgruppen for vurdering av lakseluspåvirkning har i sin siste rapport til NFD anbefalt at «det snarest utarbeides kriterier for å inkludere sjøørret og sjørøye i Trafikklyssystemet.» Norske Lakseelver mener at det bør bevilges mer penger til dette arbeidet i budsjettet for 2023-2024. Nylig publiserte Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) rapporten Trusselvurdering for sjøørret4, som viser at lakselus utgjøre en fundamental trussel mot sjøørreten. Det haster mer enn noen gang å implementere en handlingsregel som gir bedre beskyttelse for både laks og sjøørreten mot lakselus. 

Økt bevilgning til Mattilsynet og forvaltningsstøtteinstituttene  

I 2023 la Riksrevisjonen frem en rapport som konkluderer med at myndighetenes arbeid med fiskehelse og fiskevelferd i havbruksnæringen er kritikkverdig. Mye av kritikken rettes mot Mattilsynet, blant annet for at det gjennomføres for få tilsyn, og for at system for risikobasert tilsyn har vesentlig forbedringspotensial. Mattilsynet kritiseres også for at det ikke er innhentet kunnskapsstøtte til å ha et selvstendig grunnlag for å vurdere konsekvensene av ny teknologi og produksjonsmetoder på et tidlig nok tidspunkt.  

Det er åpenbart at Mattilsynet og kunnskapsstøtteinstitutter som Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet har for lite ressurser til å gjennomføre pålagte oppgaver. NL er bekymret for at Mattilsynet ikke har midler til å overvåke, samt gjennomføre tilsyn og tiltak mot det økende omfanget av alvorlige fiskesykdommer som ILA og BKD. Vi er helt avhengig av et styrket Mattilsyn inkludert kunnskapsstøtte får å kunne gjennomføre overvåkings- og kartleggingsprogrammer som Norge, i tråd med EØS-avtalen, er forpliktet til å ha for å sikre fiskehelse, fiskevelferd og handelstilgang til EUs indre marked. Overvåkningsprogrammet for ILA er ett eksempel.  

Det er et stort behov for å styrke Mattilsynet i dagens situasjon med klimaendringer, økende vanntemperatur og økt fare for at fremmede arter og nye smittestoffer etablerer seg i norske fjorder og elver. Det er også et stort behov for bedre kontroll og mer kunnskap om smitteoverføring mellom oppdrettsanlegg og mellom oppdrettsfisk og villfisk. NL ber derfor om en kraftig økning i bevilgningene til Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet. Bevilgningene i 2023-2024-budsjettet bør være starten på en langvarig og vesentlig opprusting av Mattilsynet slik at det kan gjennomføre nødvendige tiltak for å kontrollere å redusere alvorlige smittsommes sykdommer fra kjente og ukjente parasitter, virus og bakterier.    

Sporing av rømt oppdrettslaks 

Ifølge Prop. 1 S (2023 – 2024) har tiltak mot rømming vært prioritert både av myndighetene og næringen de siste årene. Myndighetene har fastsatt strengere krav til teknisk utforming av anleggene og styrket tilsynet med at reglene overholdes. Ifølge oppdrettsselskapenes egen rømningsstatistikk som publiseres på Fiskeridirektoratets nettsider, har det vært en nedgang i antallet rømte oppdrettslaks de siste årene. Utviklingen er positivt, men det rømmer fortsatt fisk, og nesten hver høst skjer det store rømminger. NL har i mer enn 10 år bedt om en sporingsløsning for rømt oppdrettslaks. I NFDs tildelingsbrev til Fiskeridirektoratet for 2022 nevnes etablering av et forskriftsfestet krav om felles sporingsløsning for alle innehavere av tillatelser etter laksetildelingsforskriften. Ifølge Prop. 1 S (2023 – 2024) arbeides det med en slik løsning. Sporing av rømt oppdrettslaks tilbake til rette eier vil øke fokuset på rømming, og rømningskilden kan identifiseres raskt. Vi ber derfor om at det bevilges midler til at arbeidet kan ferdigstilles raskt, og at komiteen ber om at arbeidet forseres. 

I omstillingen av Norge har innovasjonsselskapene en sentral rolle. De utgjør en innovasjonsinfrastruktur som kobler sammen gründere, etablert næringsliv, forskning/akademia og kapital for å utvikle fremtidens næringsliv. FINs medlemmer jobber med kommersialisering fra forskning, inkubasjon, tidligfasekapital, testfasiliteter og klyngeutvikling.   

FIN mener den viktigste politiske oppgaven fremover er å tilrettelegge for at nytt, grønt og eksportrettet næringsliv får vokse frem. Vi står overfor en formidabel omstilling de kommende årene. Norge må ha en like offensiv næringspolitikk som de landene vi konkurrerer med i internasjonale markeder dersom vi skal lykkes med å opprettholde velferdsstaten på det nivået vi ønsker.

For å lykkes, må tempoet opp og vi må investere i hele verdikjeden, fra forskning, til oppstart, skalering og eksport. Videre må vi styrke økosystemet for innovasjon og bygge videre på den innovasjonsinfrastrukturen som forvaltes gjennom innovasjonsselskaper.

Våre endringsforslag til statsbudsjettet 2023 omhandler å styrke innovasjonssystemene, tette hull i virkemiddelkjeden og satse på virkemidler som har vist seg å ha en stor effekt på verdiskaping og arbeidsplasser. Dette vil være avgjørende for å få opp det tempoet og det samarbeidet som er nødvendig for å lykkes med den grønne omstillingen av Norge.

Styrke kommersialisering fra forskning – Kap. 920 Norges forskningsråd post 50 Tilskudd til næringsrettet forskning
Flere evalueringer og utredninger har slått fast at Norge har et stort potensial for å få mer igjen for investerte forskningskroner i form av verdiskaping, arbeidsplasser og gode samfunnsløsninger.

I 2023 har det blitt opprettet en ny søknadsbasert ordning i Forskningsrådet som erstattet FORNY2020-programmet og teknologioverføringskontorenes (TTOenes) tidligste kommersialiseringsarbeid gjennom ordningen med Lokale prosjektmidler.

I den nye ordningen, er det godkjente forskningsinstitusjoner som er søkere i motsetning til de 10 etablerte TTOene. Dette har økt antallet mulige søkere fra 10 til 160. Det er avsatt 60 mill. kr. til ordningen som er spredt på 16 ganger så mange aktører som tidligere.

FIN er bekymret for at den svake finansieringen av ordningen vil bremse aktivitetsnivået i FoU-institusjonene og TTO-miljøene. Resultatet vil bli mindre forskningsbasert innovasjon.

For å møte Norges behov for omstilling, verdiskaping og etablering av nye næringsområder, foreslår vi at det settes av minst 160 mill. kr. til den nye søknadsbaserte ordningen i Forskningsrådet.

Økt satsing på skalering i Sivas inkubasjonsprogram – Kap. 2426 Siva SF post 70 Tilskudd
Bedrifter med høyt vekstpotensial preges av stor innovasjonshøyde, og vil følgelig løse mange av morgendagens utfordringer og bidra til å tette eksportgapet. Slike skaleringsbedrifter er viktige for sysselsetting ettersom to av tre nye arbeidsplasser i Norge skapes i nye bedrifter. 

I 2023 trådte et nytt tiårig inkubasjonsprogram i kraft bestående av 35 inkubatorer i alle landets regioner. De siste ti årene har over 6 000 bedrifter, både oppstart og etablert næringsliv, fått rådgivning innen forretningsutvikling av inkubatorene. I programmet får gründere og bedrifter hovedsakelig hjelp i oppstartsfasen og frem til markedsintroduksjon. Her slippes de fleste bedriftene og for få oppnår internasjonal vekst, slik tilfellet er for de fleste SMBer i Norge.

Inkubatorene er i en svært god posisjon til å hjelpe bedrifter med internasjonal vekst og eksport siden de har spisskompetanse innen forretningsutvikling, kapitalinnhenting, salg og marked. De inngår i et nasjonalt nettverk hvor de samarbeider på tvers, som betyr at bedriftene får tilgang på landets beste kompetanse uavhengig av lokasjon.

Vi foreslår en øremerket bevilgning til skaleringstiltak i Sivas inkubasjonsprogram på 25 mill. kr. Midlene kan for eksempel øremerkes på Kap. 2426 Siva SF post 70 Tilskudd.

Styrke tilgang på kapital i tidligfase – Kap. 952 Investinor post 50 Risikokapital og post 95 Kapitalinnskudd 
Tilgangen på kapital svikter der hvor behovet er størst, i den kritiske oppstartsfasen og den første oppskaleringsfasen for nye vekstbedrifter med stort verdiskapende potensial. Dette rammer særlig unge gründerbedrifter som forsøker å kommersialisere forskningsresultater og har en lang utviklingstid.

For å bedre oppstartsselskapers tilgang på tidligfase-kapital, er det behov for å styrke Investinors mandater med ytterligere 750 mill. kr. totalt på post 95 og 50 for 2024. I tillegg er det behov for å endre vedtektene i Investinors mandat for direkteinvesteringer, slik at Investinor gis mulighet til å investere direkte i selskaper som har fått finansiering gjennom de andre mandatene til Investinor.  

Styrke Norsk katapult - Kap. 2426 Siva SF post 71 Tilskudd til testfasiliteter 
Det er etablert fem norske bransjespesifikke testsentre i tillegg til en ordning med åtte såkalte noder (testfasiliteter i distriktene koblet til de fem etablerte sentrene). Her stiller industriaktører eksisterende utstyr tilgjengelig for andre bedrifter, og som gulrot får de delfinansiering i nytt utstyr. 

Norsk katapult møter et tydelig behov i markedet. Bedriftene får tilgang til topp moderne utstyr, gevinst i form av redusert økonomisk risiko, økt kompetanse, samt mulighet til raskere markedsintroduksjon. Mer enn 1 000 bedrifter får årlig verdiøkende tjenester fra sentrene.

Norsk katapult er avgjørende for å realisere ambisjonene i strategiske veikart som «Grønt Industriløft 2.0» og «Veikart for Helsenæringen», men sentrenes økonomiske handlingsrom er på smertegrensen, og de industrielle partnernes motivasjon trues av manglende bevilgninger.

Vi foreslår en bevilgning på 600 mill. kr. til testfasiliteter. Midlene bør gå til en forsterket satsing på eksisterende sentre, til testfasiliteter i distriktene, og til etablering av nye sentre som ikke dekkes av eksisterende innen områder som f.eks. helse, energi og klima.  

Styrke klyngeprogrammet - Kap. 2421 Innovasjon Norge post 71 Innovative næringsmiljøer
Klyngeprogrammet finansieres over både Nærings- og fiskeridepartementets og Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett. I perioden 2022-23 har klyngeprogrammet blitt kuttet med 63,1 mill.kr. med resultat at det ikke har vært noen utlysninger i programmet. Regjeringens forslag til finansiering for 2024 veier ikke opp for disse kuttene.

Klyngene våre utgjør en avgjørende infrastruktur om vi skal lykkes med våre ambisjoner innen næringsutvikling og eksport. De er lokalisert over hele landet og samler ca. 2 300 bedrifter i tillegg til FoU-aktører og kapitalmiljøer.

Tall fra 2022 viser at bedrifter som er medlem av klynger har høyere verdiskaping, høyere salgsinntekter og flere ansatte sammenlignet med bedrifter som ikke er medlem av klynger. I tillegg bistår de med å utvikle utdanningstilbud som næringslivet har behov for og hjelper bedrifter med deltakelse i EU-prosjekter.

Vi foreslår en totalbevilgning til klyngeprogrammet på 275 mill. kr. 225 mill. kr. bør gå til å justere programmet tilbake på 2021-nivå (inflasjonsjustert 2021-kroner). I tillegg bør 50 mill. kr. avsettes til delprogram for modne klynger, slik at de modne klyngene sikres et finansieringstilbud for å gjennomføre større prosjekter som bidrar til å nå regjeringens ambisjoner innen eksport og grønn industriell omstilling.

Ikke legg ned RFF – Regionale forskningsfond
De regionale forskningsfondene bidrar til økt FoU-innsats gjennom å mobilisere og kvalifisere bedrifter til å delta i nasjonal og internasjonal forskning. For oppstartsbedrifter er fondene et viktig virkemiddel som fyller et hull i finansieringssystemet for innovasjonsprosjekter. Ved å overføre midlene til offentlig sektor, som foreslått, er dette et kutt i framtidig konkurransekraft.

Vennlig hilsen, 

Trine Ellingsen
daglig leder, FIN 

​​

Vi takker for muligheten til å komme med innspill til neste års næringsbudsjett. NHO Reiseliv er den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet i Norge med over 3 800 medlemsbedrifter. Vi er tilknyttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som er den største interesseorganisasjonen i Norge, og vi arbeider for å sikre våre medlemmer arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som styrker reiselivsnæringen, slik at man legger best mulig til rette for økt lønnsomhet og sunn vekst for våre medlemmer.   

Markedsføringsmidler i Innovasjon Norge: Kap. 2421 post 74  

Den statlige bevilgningen til Innovasjon Norges markedsføringsvirksomhet justeres i tråd med prisstigningen til 195 millioner. Dette er bra. Imidlertid har denne blitt redusert over mange år og ble reellt kuttet med 51.5 million etter 2019. Det som trengs nå er å styrke Norges evne til å tiltrekke seg flere av de lønnsomme kundene som reiser lenger, langsommere og legger igjen flere penger. Norge har god plass til mange flere turister særlig i skuldersesongene. Ifølge SSB lå hotellbelegget i Norge i snitt på 55 % før pandemien og distriktene har større sesongsvingninger enn byene, med større behov for å markedsføre lavsesongene. Norge har som ambisjon å selge "Hele Norge, hele året" og Reiseliv blir nå en av 5 eksportsatsinger. Mangel på tilstrekkelig med markedsføringsmidler vanskeliggjør disse ambisjonene og gir heller makt rundt salg og profilering av Norge til store globale aktører innen online-booking og cruise, som ikke skatter til Norge og bidrar lite til sysselsettingsvekst.   

NHO Reiseliv mener at i tillegg til en prisjustering på 11 millioner, bør det bevilges ytterligere 50 millioner, til sammen 245 millioner NOK, til markedsføringsarbeidet, slik at nivået er tilbake på det det var før 2020.  

 Hele Norge eksporterer: Kap. 940 post 70  

 Det foreslås å øke bevilgningen med 45 mill. kroner i 2024 for å finansiere de ulike nasjonale eksportfremmesatsingene under Hele Norge eksporterer. Reiseliv blir nå som nevnt en av 5 eksportsatsinger, og vi støtter denne satsingen. Midlene vil komme godt med i arbeidet med å utvikle treffsikre tiltak for å øke norsk reiselivs eksportevne, som igjen vil sikre Norge viktige inntekter og arbeidsplasser i hele landet.  

 Turistskatt: Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 83 

Regjeringen skriver i Prop. 1 at “Regjeringen vil i 2024 fortsette arbeidet med å sette i gang pilotprosjekter for kommunal innføring av besøksbidrag.” Regjeringen skriver at ikke fremmer konkrete forslag til en lokal eller statlig turistskatt i statsbudsjettet for 2024 og at den vil komme tilbake til Stortinget med oppfølging av anmodningsvedtaket på et senere tidspunkt. NHO Reiseliv viser her til sitt høringssvar til “NOU 2023:1 Leve og oppleve” hvor NHO Reiseliv, i tråd med Hurdalserklæringen, anbefaler å gjennomføre pilotprosjekt for besøksbidrag, samt en grundig må evaluering av disse, før det innføres en generell adgang til besøksbidrag i Norge.  

 NHO Reiseliv minner også om at NOUen bekrefter at det å kreve inn besøksbidraget bare via overnattingsbedriftene er en urimelig belastning for en enkelt bransje, og at et viktig prinsipp for ordningen er at det heller bør kreves inn små bidrag fra mange kilder, altså forurensningsleddet.   

 Vårt utgangspunkt er at det kun bør åpnes for turistskatt/besøksbidrag der det eksisterer problemer av trengsel eller forsøpling og at det er naturlig at skatten da legges på forurensningsleddet, som landtransport eller ilandstigning fra cruise, og ikke til gjestene på overnatting- eller serveringsbedrifter. Dette er også utgangspunktet i de pilotprosjektene som er foreslått rundt omkring på ulike destinasjoner. Besøksbidrag eller turistskatt er en kraftig endring av en rammebetingelse for reiselivet i Norge og det er svært viktig at det lovmessige grunnlaget for disse pilotprosjektene er godt utredet. NHO Reiseliv har derfor forståelse for at regjeringen trenger å bruke tid på å gjøre denne jobben grundig.  

 Rekrutteringskampanje til Restaurant- og matfagene: Tidligere Kap 1100 post 21   

Skal Norge lykkes med å bli en matnasjon, må vi sikre rekrutteringen til hele mat- og måltidsnæringen: Til matindustrien, institusjoner og reiselivet. I budsjettet for 2021, ble det satt av 2 millioner til en rekrutteringskampanje for restaurant- og matfagene. En søknadsbasert utvelgelsesprosess, førte til en utvidelse av NHO Reiselivs allerede eksisterende kampanje, Smak deg frem. I revidert nasjonalbudsjett for 2023 ble det tildelt 500 000 til rekrutteringskampanjen. De ekstra midlene ble tildelt under landbruksdepartementets disposisjonspost for spesielle driftsutgifter.   

NHO Reiseliv bygget opp “smak deg frem”-kampanjen i 2020. Siden har vi fått med oss mange flere, og gjennomføres nå som prosjekt i samarbeid mellom NHO Reiseliv, NHO Mat og Drikke, NHO Service og Handel, Virke. Fellesforbundet, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, Norske Kokkers Landsforening, Baker- og Konditorbransjens Landsforening og Foreningen for Opplæringskontorene i Restaurant- og Matfag. Etter flere år med nedgang, snudde søkertallene til Restaurant- og matfag i 2022, men det er fortsatt behov for å informere både søkere og deres foresatte om hvilke muligheter man får ved å velge restaurant- og matfag.  

Å få landbruks- og matdepartementet med på spleiselaget, har hjulpet kampanjen til å nå svært mange flere i målgruppene. Vi hadde virkelig håpet at det skulle bli gitt rom for å støtte opp under dette viktige arbeidet med en fast post hos LMD.  Vi ber derfor om 2 millioner kroner i neste års statsbudsjett for å sikre rekrutteringen til mat- og måltidsnæringen. 

I Stortingets behandling av Klimameldingen (2020-2021) var det bred enighet om blant annet en kraftig økning i CO₂-avgiften frem mot 2030. Det var også bred enighet om at økte kostnader i tilknytning til CO₂-avgiften skal kompenseres gjennom lette i andre skatter og avgifter (grønt skifte). Kompensasjonsordningen for CO₂-avgift for fiskeflåten er en sentral del av dette grønne skiftet. Ordningen er også viktig for å redusere kostnadsulempen for norske fiskefartøyer i forhold til utenlandske konkurrenter.

I Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon, kapittel 919, post 73 om tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift, foreslår regjeringen å videreføre kompensasjonsordningen for fiskerinæringen med 346,8 mill. kroner i 2024. Det vil innebære en nominell videreføring av beløpet for 2023. Fiskebåt viser samtidig til at fiskeflåten får en økning i CO₂-avgiften med 64 øre pr liter, som basert på siste års avgiftspliktige forbruk gir en ekstrakostnad for fiskeflåten på rundt 175 mill. kroner. Det er da tatt hensyn til det innførte omsetningskravet for flytende biodrivstoff på 6% fra 1. oktober 2023, som det ikke skal betales CO₂-avgift for. Dette omsetningskravet vil samtidig med dagens priser og seilingsmønster gi fiskeflåten en ytterligere kostnadsøkning på rundt 275 mill. kroner i 2024.

Den forsterkede klimapolitikken vil dermed kunne påføre fiskeflåten en ekstrakostnad på 450 mill. kroner i 2024, sammenlignet med situasjonen før omsetningskravet trådte i kraft 1. oktober 2023. Det er dramatisk i en situasjon der også andre kostnader øker kraftig, samtidig som næringen står foran en betydelig kvotenedgang for sentrale bestander som nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse og norsk vårgytende sild i 2024.

Fiskebåt mener at Stortinget må skjerme fiskeflåten for den dramatiske kostnadsøkningen, og vil anmode om at bevilgningen til kompensasjonsordningen for CO₂-avgift økes til minimum 550 mill. kroner for 2023. Fiskebåt mener også at det er uheldig at bevilgningen til kompensasjonsordningen gjøres etterskuddsvis. Dette skaper lite forutsigbarhet for næringen, og ordningen mister mye av sin omstillingseffekt. Fiskebåt mener derfor at Stortinget må sørge for at også bevilgningen til ordningen i 2024 blir avklart i tilknytning til behandlingen av statsbudsjettet for 2024, og ikke bare bevilgningen for året vi er i ferd med å legge bak oss (2023).

Fiskebåt er generelt bekymret for konsekvensene av regjeringens klimapolitikk overfor maritim sektor. Mens det legges opp til at store deler av skipsfarten etter hvert kommer inn under EUs kvotesystem (EU-ETS) og FuelEU maritime, og dermed får likeverdige konkurransevilkår med resten av EØS-området når det gjelder prisingen av klimagassutslipp, legges det opp til at ikke-kvotepliktig sektor som fiskeflåten tilhører får vesentlig dårligere rammevilkår enn våre kolleger i EØS-området. Fiskebåt frykter at dette vil få store negative konsekvenser for norsk fiskerinæring, som vi ennå bare har sett litt av effekten av. 

Fiskebåt vil understreke at vi ikke er negative til at også fiskeflåten må betale klimaavgifter. Det er imidlertid viktig at avgiftspolitikken overfor mobile enheter som fiskeflåten harmoniseres med klimapolitikken i de landene vi konkurrerer med, i første rekke i EØS-området. Fiskebåt er involvert i forhandlingene med regjeringen om et klimapartnerskap for innenriks sjøfart og fiske. Vi håper at disse forhandlingene vil bidra til å belyse de utfordringene som fiskeflåten står overfor i forhold til den varslede klimapolitikken. Fiskebåt mener at Stortinget bør bidra til å sikre at også fiskeripolitiske målsettinger ivaretas gjennom disse partnerskapsavtalene. Dette gjelder ikke minst å sikre at norske fiskefartøyer er i stand til å fiske norske kvoter, utjevning av sesongtopper og at mest mulig av fangstene landes i Norge. Skal vi lykkes med dette må avgiftspolitikken overfor den norske fiskeflåten i langt større grad harmoniseres med landene rundt oss. 

I Stortingets behandling av Dokument 8:227 S (2020-2021) diskuterte Næringskomiteen tiltak for å øke det norske rekefisket i Barentshavet for å sikre den norske rekeindustrien råstoff. Forslaget var fremmet av representanten Torgeir Knag Fylkesnes m.fl. En samlet komite var opptatt av øke kvoteuttnyttelsen av reker i Barentshavet, og øke den norske andelen av dette fisket. Økt rekefiske i Barentshavet blir også sett på som viktig for å hevde norsk suverenitet i nordområdene. Dagens regjeringspartier, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, fremmet i innstillingen (Innst. 587 S (2020-2021) følgende forslag:

"Stortinget ber regjeringen utrede hvordan avgiftssystemet kan brukes til å stimulere til at fartøy med reketråltillatelse finner det lønnsomt å høste reker og andre mindre lønnsomme arter."

Fiskebåt viser til at det norske rekefisket i Barentshavet for en stor del foregår i såkalte fjerne farvann, som er definert som områder utenfor 250 nautiske mil (nm) fra grunnlinjen. Dersom fartøyene utelukkende fisker i fjerne farvann har de så langt sluppet å betale enkelte avgifter, herunder CO₂-avgiften. Det er samtidig slik at dersom fartøyene fisker en dag innenfor denne grensen i løpet av turen (som ofte varer 4 - 6 uker), må de betale CO₂-avgift for hele turen. Dette har ført til at norske fiskefartøyer stort sett fisker reker utenfor 250 nm fra grunnlinjen, mens feltene nærmere norskekysten i større grad er overlatt til våre utenlandske konkurrenter. En samlet fiskerinæring har i flere år bedt om at definisjonen for fjerne farvann endres til områder utenfor NØS. Vi har også bedt om at avgiftsplikten endres tilsvarende som for NOx-avgiften, der det betales avgift for de dagene fartøyene opererer i nære farvann, men ikke i fjerne farvann. Dette er fortsatt en viktig sak som Stortinget bør gripe fatt i.

Fiskebåt vil samtidig vise til at Stortinget har bestemt at omsetningskravet for biodrivstoff også skal gjelde for fiske i fjerne farvann. Dette har påført den norske reketrålflåten, og også mange andre fiskefartøyer, en ny kostnad som ytterligere svekker konkurranseevnen til norske fiskefartøyer. I tillegg varser regjeringen i årets statsbudsjett (Regjeringens klimastatus og -plan), at avgiftsfritaket for CO₂-avgift for fjerne farvann skal avvikles over fireårsperioden 2025-2028. Dette er stikk i strid med forslaget fra de samme partiene om å bruke avgiftssystemet for å fremme fisket etter reker og andre mindre lønnsomme arter. Dersom dette forslaget blir en realitet, snakker vi om en avvikling av norsk rekenæring slik vi kjenner den i dag, og en favorisering av utenlandske aktører. Forslaget vil også få store negative konsekvenser for andre norske fiskerier.

Fiskebåt vil på det sterkeste anmode Stortinget om å avvise forslaget om å avvikle avgiftsfritaket for CO₂-avgift ved fiske på fjerne farvann i perioden 2025 - 2028. Stortinget bør i stedet anmode regjeringen om å se på definisjonen for fjerne farvann, slik at ikke norske fiskefartøyer fortsatt blir diskriminert i forhold til våre utenlandske konkurrenter.

Vennlig hilsen
Fiskebåt
Jan Ivar Maråk

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S) er en solid sosial entreprenør med en stolt historie som strekker seg over 127 år. Vi er Norges største kvinneorganisasjon med 43 000 medlemmer og over 550 lokalforeninger. Vi eier og drifter fem sykehus, og tilbyr tjenester innen spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, samt jobber for å tette hull og utvikler nye tilbud som et supplement til det offentlige. Våre virksomheter har en lang og stolt historie som innovative bidragsytere, og Sanitetskvinnene er pionerer innen utviklingen av helse- og omsorgstjenester i velferdsstaten. Vi er en betydelig samfunnsaktør som eier og driver virksomheter innenfor et stort mangfold av velferdstjenester, og er en viktig forskningsaktør innen kvinnehelse. Vi ber om følgene:  

• Tilgang for ideelle aktører til Innovasjon Norges virkemiddelapparat. 
• Opprettelse av Innovasjonspott for ideelle aktører. 

Sikre tilgang for ideelle aktører til Innovasjon Norges virkemiddelapparat (Kap.2421) 

Innovasjon Norges virkemiddelapparat tilgjengeliggjøres for en rekke næringer og virksomheter, men i liten grad ideell sektor. Flere av løsningene som tilbys kunne passe for utvikling av våre virksomheter innen spesialist- og kommunehelsetjenesten, samt vår nysatsing N.K.S. Kvinnhelsehus. Det er flere forskjellige løsninger som omstillingsmidler og ulike støtteordninger som kunne vært relevant for våre ideelle virksomheter – men vi er ikke kvalifisert til å søke og kriteriene treffer ikke helt. I formen er det stort sett nøytralt i forhold til profittorientert og ideell virksomhet, men i praksis egner det seg ikke for ideelles aktiviteter. Våre virksomheter kjennetegnes ved at de er ideelle aksjeselskaper (AS). Det betyr at det er vedtektsfestet at et eventuelt overskudd går tilbake til formålet. Våre virksomheter har ikke som mål å utvide til utlandet eller øke profitt – vårt fokus ligger på brukergruppene som virksomhetene retter seg mot og det sosiale og helsemessige formålet som er vedtektsfestet ved virksomheten.  

• N.K.S ber om at ideelle aktører sikres lik tilgang til Innovasjon Norges virkemiddelapparat. 

Opprettelse av innovasjonspott til ideelle aktører (Ny post)  

Sanitetskvinnene ønsker å bidra mer i den ideelle veksten i helsesektoren, og spesielt innenfor de områder hvor vi ser at sårbare faller mellom tjenestenivåene eller der lav kapasitet reduserer de svakeste mulighet til å få tilstrekkelig behandling. Ideelle aktører har lav eller ingen egen risikokapital, og anbud som virkemiddel vil alltid skje innenfor allerede etablerte tjenestenivå. Vi har ikke som formål å skape økonomisk overskudd til eierne, men å øke samfunnsnytten og kommer derfor ofte skjevt på virkemidlene som er rettet mot tjenester som skaper overskudd for eierne. Vi utvikler heller ikke typisk eksportindustri, men kan utvikle metoder som kan spres til andre land. Som et målrettet tiltak for å øke andelen ideelle og bidra til nyskaping, foreslår dermed N.K.S. at det settes av midler til en egen innovasjonspott. Virke sitt Veikart for ideell vekst fra 2020 anbefaler også dette som tiltak for å skape vekst i ideell sektor. Hovedhensikten med en slik pott er å sikre flere mennesker i sårbare livssituasjoner hjelp. Vi som representerer de ideelle kan være et supplement til det offentlige og bidra inn her i enda sterkere grad – også i samspill med det offentlige. Dette kan gjøres på flere måter. En måte å gjøre det på kan være at ideelle får mulighet til å søke på en slik pott for å få støtte til utvikling og oppstart av virksomhet der det er behov. Det kan for eksempel utvikles en pilot/piloter som tilbud for de som i dag ofte faller mellom ulike tilbud, det være unge med spiseforstyrrelser, pårørende eller psykisk syke som har behov for bo- og arbeidstilbud. Det kan være nye måter å tilby denne gruppen mennesker et tilbud på i en sårbar fase av livet. For å få dette til bør det sikres minimum 3 års finansiering før det går over til ordinær drift.  

• N.K.S. ber om opprettelse av en innovasjonspott for ideelle aktører på 50 millioner kroner. 

I tillegg bør det iverksettes en strategi for ideell vekst. Det er tverrpolitisk enighet om at ideelle skal øke sin andel innen helse og omsorg, og Regjeringen er tydelig i sin politiske plattform at de skal øke samarbeidet med ideell sektor innen skattefinansierte velferdstjenester. Vårt bidrag til velferdssamfunnet har en viktig historisk dimensjon, og med framtiden foran oss- der bærekraftsmålene viser vei til nullutslippssamfunnet må alle gode krefter dra samme retning. Vi er positive til regjerningens fokus på ideelle i Hurdalsplattformen, men de konkrete virkemidlene og verktøykassa som vi trenger for å kunne ta en større del av velferdstjenestene mangler.  

Bakgrunn

Matsentralene bidrar til å redusere matbransjens matsvinn gjennom å redde overskuddsmat og distribuere den videre til veldedige organisasjoner. De veldedige organisasjonene gir mathjelp til mennesker som er økonomisk vanskeligstilte. Landets 8 matsentraler fra Tromsø i nord til Kristiansand har et tett samarbeid med matbransjen og mottar overskuddsmat fra 274 leverandører. Overskuddsmaten distribueres vederlagsfritt til over 550 veldedige organisasjoner landet over som gir gratis mathjelp. Dette gjør vi med stor innsats fra frivillige og minimalt med faste ansettelser.  

Ved å sikre at overskudd fra matbransjen kommer mennesker uten kjøpekraft til gode, danner matsentralene grunnlaget for forsyningen av mat i frivillighetens mathjelp i Norge. Mathjelpen gjør frivilligheten bedre i stand til å mobilisere sitt spekter av hjelpetilbud for mennesker i sårbare situasjoner. Mathjelpen fører til at frivillig sektor i Norge bedre kan gjøre en innsats for å bøte på økte forskjeller i Norge som følge av dyrtida. 

Utvikling i 2023

Prognosene for 2023 viser at matsentralene kommer til å redistribuere 6.600 tonn overskuddsmat, og slik redde 13,2 millioner måltider fra å bli kastet. Dette er en økning på 62 % fra 2021 og 92% fra 2020. Hver uke mottar om lag 77.000 mennesker mathjelp, enten i form av en matpose eller et varmt måltid. Mathjelp gjør uka litt lettere for mennesker som sliter.

Volumøkningen har krevd en økning i kapasitet ved 6 av landets 8 matsentraler i 2023. Dette innebærer større lokaler og høyere leie- og driftskostnader. Budsjetterte driftskostnader for landets matsentraler i 2024 er estimert til 36 millioner kroner, en økning på 12 millioner fra 2022. På inntektssiden har to sentrale bidragsytere, veldedige stiftelser, avslått søknader fra Matsentralene om støtte til videre drift og utvikling i 2024 grunnet interne forhold i stiftelsene. Disse forholdene gjør den økonomiske situasjonen for matsentralene i 2024 særlig utfordrende.   

Det regjeringsoppnevnte Matsvinnutvalget skal avgi sine anbefalinger ved utgangen av 2023. Utvalget skal blant annet vurdere tiltak for å redusere matsvinnet med 50% innen 2030, herunder en matkastelov og tiltak for å øke donasjoner av overskuddsmat til matsentralene. Matsentralenes erfaring er at det er stor forskjell mellom aktører i matbransjen, og hvor systematisk de jobber med eget matsvinn og donasjoner av overskuddsmat. Vi ser at jo mer systematisk arbeidet med matsvinn er, desto mer øker donasjon av overskuddsmat. Matsentralene har, på bakgrunn av vår egen volumutvikling, regjeringens målsetning samt matsvinnutvalgets arbeid, lagt til grunn av volum av overskuddsmat som doneres vil fortsette å øke fram mot 2030.   

Om statsbudsjettet

Matsentralen Norge søkte LMD om 25 millioner kroner under post 70. Vi ga også et innspill til BFD om å omtale og støtte frivillighetens mathjelp under kap. 846. Regjeringens innstilling omtaler ikke frivillighetens mathjelp under BFD. Matsentralene er innstilt med en støtte på kr 14 607 000 under post 70 under LMD. På post 70 er dette en høy støtte, men likevel representerer Regjeringens innstilling et kutt på kr 427 268 korrigert for prisstigningen, og det ligger 10,4 millioner under nødvendige støttenivå for å sikre drift av matsentralene i 2024. 

Konsekvenser for 2024

Regjeringens forslag er uheldig, og skjer på et verst tenkelig tidspunkt. Midt under dyrtida, mens 450 000 husstander enten sliter eller er ille ute økonomisk, mens pågangen etter mathjelp er rekordhøy og samtidig som matsentralene redder mer mat enn noen gang før. Matsentralenes fokus burde være å få økt inngangen av overskuddsmat enda mer. Nå står vi overfor mulige permisjoner og redusert drift i løpet av 2024. 

På bakgrunn av det store behovet for mathjelp og økte donasjoner av overskuddsmat fra matbransjen, ber matsentralene om at Stortinget sikrer matsentralenes drift gjennom å øke støtten til matsentralene under post 70 til 25 millioner kroner i 2024. 

Tanker om 2025 – BFD og matsvinnfond

Etter å ha lagt fram et forslag om å kutte i støtten til matsentralene for 2023, innrømmet Regjeringen at dette kuttet hadde skjedd ved en feil. Under forhandlingene ble kuttet reversert og støtten økte betydelig. Likevel var ikke økningen nok til å dekke de økte kostnadene som følge av kapasitetsutvidelser. Økningen som er foreslått  på post 70 følger ikke prisstigning og er i realiteten et kutt. Dette skjer samtidig som volumet av overskuddsmat og mathjelpbehovet er rekordhøyt. Matsentralene fyller en viktig samfunnsfunksjon i verdikjeden for mat som har ikke bare har konkret betydning for svært mange aktører, men også helheten. Det er uheldig at vårt formål utelukkende støttes på at post 70. Erfaringen er at post 70 har begrensninger, og at ikke er rigget til å handtere at matsentralenes lykkes med vårt samfunnsoppdrag gjennom å øke kapasiteten. Dette er bekymringsverdig.  Det er ønskelig å finne alternativer som gir en mer forutsigbar støtte. 

Driften av store lager, frysere og kjølere er kostnadskrevende og kostbare leieforhold er flerårig forpliktende (5+5 år). For å kunne ivareta sin samfunnsfunksjon trenger matsentralene å sikres forutsigbar økonomi.

Med tanke på vår rolle som matleverandør til mathjelpen frivilligheten yter, er det hensiktsmessig at matsentralene og frivillighetens mathjelp ble støttet og synliggjort  av BFD. I tillegg vil målet om å redusere matsvinn med 50 % innen 2030 forsvare at dagens støttenivå til matsentralene under post 70 opprettholdes. 

Matsentralen Norge er representert i matsvinnutvalget, og har fremmet forslag om å etablere et eget bransjefond for redusert matsvinn etter modell av Handelens miljøfond . Etableringen av et slikt fond vil tidligst kunne være på plass i 2025, og vil kunne bidra til at matsentralenes arbeid med å redusere matbransjens matsvinn og yte mathjelp til vanskeligstilte sikres forutsigbar økonomi. Pt er det imidlertid altfor tidlig å forskuttere at utvalget vil stille seg bak Matsentralen Norges forslag om et matsvinnfond. Likevel, anbefalingene fra Matsvinnutvalget vil kunne være av stor betydning for det videre arbeidet med å redusere matsvinn, både finansiering og organisering av tiltak. 

Matsentralene ber Stortinget om å etterkomme vår søknad om driftsstøtte for 2024 på kr 25 millioner, og at et støttenivå for 2025 vurderes i lys av Matsvinnutvalgets anbefalinger. 

Om NKK
NKK består av 267 medlemsklubber, med over 100 000 medlemmer. Vi registrerer om lag 35 00 valper i året, som er halvparten av valpene som fødes i Norge. Vår viktigste oppgave er å ivareta hundens og hundeholdets interesser.

Forskning på hund
I nesten 125 år har NKK arbeidet målrettet og dedikert for å fremme godt hundehold og ansvarlig og kunnskapsbasert avl. En forutsetning for god helse og velferd hos hund er at informasjonen som ligger til grunn for den organiserte avlen er forskningsbasert. Ansvarlig og organisert avl er et ansvar som forplikter, og det skal vi levere på. Men, da må også behovet for mer objektiv, vitenskapelig kunnskap om hunders helse og sykdommer møtes.

NKK registrerer at regjeringen understreker at midler til forskning og innovasjon skal bidra til god dyrehelse og god dyrevelferd:
I tillegg skal midlane bidra til kunnskap som er viktig for å oppretthalde god dyrehelse og dyrevelferd, og eit lågt forbruk av antibiotika. Det same gjeld kunnskap om samanhengen mellom plantehelse, dyrehelse, folkehelse, matproduksjon og miljø.
1,2 millioner lever med hund i Norge. Det gjør at forskning på god dyrehelse og dyrevelferd hos hunder vil ha stor betydning for svært mange mennesker i Norge.

Forskningsmidler er pr. i dag unntaksvis tilgjengelig i form av mindre legater, der det kan skaffes noen driftsmidler. De siste 15 årene har utlysninger av prosjektmidler i Norges forskningsråd (NFR), som kan brukes til forskning på hundens dyrevelferd, vært utilgjengelig. I noen få år var det begrensede midler knyttet opp mot de såkalte fôravgiftmidlene som ble lagt på hundefôr, men føringen på disse vanskeliggjorde forskning på dyrevelferd og helse.

NKK har likevel lyktes med å bidra i noen prosjekter, både som samarbeidspartner med NMBU-veterinærhøgskolen, gjennom næringsrettede PhD-prosjekter, med bidrag fra egne ansatte og driftsmidler, og som hovedsøker til NFR i brukerstyrte prosjekter.  Utfordringen med brukerstyrte prosjekter i NFR er imidlertid at de er tilpasset industri eller landbruk, og at det er satt krav til at forskningsresultatene skal bidra til stor økonomisk inntjening i bedriften.[1]

På grunn av hundens viktige rolle i samfunnet og mangelen på offentlige forskningsmidler, har NKK selv tatt initiativ til å etablere Stiftelsen Norsk Kennel Klubs Forskningsfond. Fondet har som formål å medvirke til å sikre økt finansiering og gi støtte til forskning til det beste for hundens helse, sunnhet, trivsel og samfunnsnytte.

I hundeavl er bedret helse og dyrevelferd et hovedmål som ikke lett kan knyttes til dokumentert økt økonomisk resultat verken for NKK eller andre. Det betyr at også brukerstyrte prosjekter i hovedsak også «er stengt» for forskning på hund.

Det gjennomføres mye god dyreforskning i Norge, men i all hovedsak rettet mot produksjonsdyr. Det kan være store forskjeller i både hunderaser, populasjoner og sykdommer fra land til land. Til tross for dette forskes det svært lite på norske hundebestander. Hver dag bidrar norske hunder i viktige samfunnsoppdrag, som førerhunder, gjeterhunder eller som rednings- og spesialsøkshunder. Når hunden er en så viktig del av nordmenns liv, er det et tankekors at det mangler offentlige forskningsmidler til hund, noe vi også gjorde rede for i våre innspill til stortingsmelding om dyrevelferd.  

Krav om god dyrevelferd må gjelde alle dyr uavhengig av bruksområde. Det betyr at forskning på dyrehelse ikke bare må være knyttet til dyrs økonomiske produksjonsverdi.

[1]https://www.vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/2023/dyrehelserapporten-2022

Maritimt Forum viser til Støre-regjeringens budsjettforslag og høring i Stortingets næringskomité, tirsdag 17. oktober.  

Norge er i dag en av verdens største og mest avanserte maritime nasjoner. Den norske maritime klyngen bidrar til betydelige eksportinntekter, høy sysselsetting og gir sterke ringvirkninger til andre næringer. For å videreutvikle denne posisjonen er vi avhengige av en aktiv maritim politikk med gode og konkurransedyktige rammebetingelser.

Det er helt avgjørende for bærekraften i næringen at grunnleggende rammevilkår forblir forutsigbare og stabile. Tilskuddsordningen for norske sjøfolk (nettolønn), rederiskatteordningen og eksportfinansieringen er med på å opprettholde og videreutvikle norsk maritim sysselsetting og kompetanse.

Vi ønsker å fremme tre punkter til næringskomiteens vurdering:  

1. Styrke tilskuddsordningen for norske sjøfolk ved å prisjustere makstaket på 220 000 kroner per sysselsatt i NOR- og NIS-registrene.

Tilskuddsordningen er sentral for å sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske arbeidstakere til sjøs. Ordningen legger til rette for maritim virksomhet, og den bidrar til at norske rederier får konkurransedyktige vilkår sammenlignet med vilkårene i andre sammenlignbare land. Norske sjøfolks kompetanse og erfaring er viktig for å opprettholde konkurransekraften i den norske maritime klyngen. Forslaget om å videreføre tilskuddsordninger til sysselsetting av norske sjøfolk i 2023 er derfor svært viktig, men maksimaltaket bør inflasjonsjusteres. 

Reelt sett er tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk betydelig svekket de siste årene ved at makstaket ikke er prisjustert i en tid med svært høy prisvekst.

Maritimt Forum ber Stortinget bidra til å inflasjonsjustere makstaket på 220 000 kroner per sysselsatt i NOR- og NIS-registrene i tilskuddsordningen for sjøfolk (NFD, kap. 909, post 73).

2. Standardisert pilot bør på plass allerede i 2024

Norge befinner seg nå i en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon og vår nåværende forsvarsevne svarer ikke til omgivelsesbildet og fremtidens utfordringer. Med en aldrende flåte, verdens neste lengste kystlinje og havområder som er mer enn seks ganger større enn landområdene har Forsvaret behov å skifte ut store deler av dagens flåte med nye skip før 2030, samt også tilføre nye kapasiteter jf. dagens begrensede overflate struktur. Denne situasjonen har vært dokumentert både i Fagmilitært råd fra Forsvarssjefen og Forsvarskommisjonen.

Økende alliert tilstedeværelse i norske nærområder krever både en relevant norsk flåte og en relevant norsk maritim næring som har evne til å understøtte med norske høyteknologiske løsninger. Norske maritime kunnskapsmiljøer, utstyrsprodusenter og verft ligger helt i verdenstoppen når det gjelder å designe, utstyre og bygge avanserte fartøy.

Det haster å fase inn nye, standardiserte fartøystyper inn i Sjøforsvaret. Derfor er det bra at regjeringen signaliserer vilje til å forsere dette i ny fartøysstryktur for Sjøforsvaret. Maritim næring foreslår at regjeringen nå, så fort som mulig, starter prosess for å bygge et standardisert pilotfartøy allerede i 2024.

Et standardisert pilotfartøy vil gi svar på hvilke sivile teknologier som kan anvendes til militært bruk, før man går til serieproduksjon. Det vil berede grunnen for den forestående sjømilitære flåtefornyelsen, og sikre at norske verft og utstyrsleverandører får et forsprang der flere allierte land nå går til anskaffelse av samme fartøystyper. Det vil også bidra til at Forsvarets evne ikke blir svekket gjennom for sen innfasing av ny struktur.

Maritim Forum ber komiteen anmode regjeringen om at det kommer på plass en ramme for en standardisert pilot i statsbudsjettet for 2024.

 3.Klimavirkemidler og grønn, maritim omtilling

Norsk maritim næring er en spydspiss i den internasjonale skipsfartens arbeid med klima- og miljøteknologi. Rederiene bestiller i dag skip som trolig vil seile frem mot 2050, og utslippene fra næringen vil derfor avhenge av beslutninger som tas fra nå av og i årene fremover.

Omstillingen til mer miljøvennlige alternativer er kostbar, og det er nødvendig med et virkemiddelapparat som senker risikoen og tar en del av kostnadene.

Derfor er det viktig at norsk skipsfart blir en del av EUs kvotehandelssystem fra 2024. Når kvotehandelssystemet er fullt faset inn i 2026 anslås det at norske rederier vil betale 2-3 mrd. kroner i avgifter. Disse innbetalingene bør brukes til å opprette et fond etter modell av NOx-fondet. Dette vil bidra til utslippskutt på eksisterende skip, og sikre finansiering av ny grønn maritim teknologi. I tillegg kan innbetalingene brukes til å finansiere differansekontrakter, som sikrer konkurransedyktige priser på alternative energibærere til olje og diesel.

Maritimt Forum mener at innbetalinger fra rederinæringen under EUs kvotehandelsssystem bør brukes til å opprette et fond, som kan bidra med kapital til CO2-reduserende tiltak i næringen, samt til differansekontrakter for økt produksjon og bruk av utslippsfritt drivstoff.

                                                                              ---***---

Drivkraft Norge er bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi. Våre medlemmer omsetter om lag 95 prosent av drivstoffet som selges i Norge. Våre medlemmer dekker i tillegg 95 prosent av hurtiglademarkedet. Bransjen er avhengig av forutsigbare og langsiktige rammevilkår basert på teknologinøytrale virkemidler for å bidra best mulig til nå klimamålene for 2030 og 2050.

Oppsummert er våre innspill til Næringskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2024:

1. Biodrivstoff må anerkjennes som en klimaløsning for offentlige anskaffelser også
2. Erstatt omsetningskrav med reduksjonsplikt der alle fornybare drivstoffer inkluderes
3. Prioriter etablering av hurtigladere
4. Erstatt veibruksavgiftene med dynamisk veiprising

Biodrivstoff – en klimaløsning for offentlige anskaffelser også

Drivkraft Norge støtter opp om å satse på teknologier som fremmer økt bruk og produksjon av fornybare energibærere for å redusere klimagassutslippene. Regjeringens egne framskrivninger mot 2030 viser at biodrivstoff er det tiltaket som kommer til å redusere utslippene mest, ved at det direkte erstatter bruk av fossile drivstoffer i forbrenningsmotoren. Det er derfor noe underlig at myndighetene bevisst velger å utelukke det mest effektive klimatiltaket fra offentlige anskaffelser. I dag anbefaler ikke miljømyndighetene og DFØ å bruke biodrivstoff som klimatiltak i offentlige anskaffelser. De mener at bruken av bærekraftig biodrivstoff skal dekkes av omsetningskravene. Og at bruk av biodrivstoff vil hindre overgangen til andre teknologier. Drivkraft Norge er ikke enig i disse premissene. Det er fullt mulig å anskaffe biodrivstoff utenfor omsetningskravet, slik at anskaffelsen fører til ytterligere klimareduksjoner. Myndighetene vet dette, men velger bevisst å ignorere muligheten. Valget fører til at mange offentlige anskaffelser heller velger fossilt drivstoff istedenfor biodrivstoff. Med de klimautslippene man da får med på kjøpet. Dette fordi det ikke er tilgang på batteridrevne maskiner til de formålene som anskaffelsen skal dekke. Eller fordi det ikke er lønnsomt for entreprenøren å framskynde investeringer i en ny maskinpark. Som et klimatiltak for å oppnå klimaforpliktelsene er biodrivstoff et like godt tiltak som andre klimanøytrale energibærere, som biogass. Produksjon av klimaeffektivt avansert bærekraftig biodrivstoff er også avansert teknologi. Offentlige anskaffelser av avansert biodrivstoff vil gi insentiver til økt produksjon i Norge. Det vil samtidig øke muligheten til å tilby klimanøytrale løsninger med dagens kjøretøy- og maskinpark, ikke minst på anleggsplasser der alternativer ikke er godt nok tilgjengelig enda.

Forslag til anmodningsvedtak:

"Stortinget ber Regjeringen å anerkjenne klimagevinsten ved bruk av bærekraftig biodrivstoff utenfor omsetningskravet, og anbefale slik bruk i offentlige anskaffelser også."

Innfør reduksjonsplikt – et teknologinøytral og klimaeffektivt virkemiddel

For transportsektoren betyr klimamålene at bruken av fossile drivstoffer må halveres. For å nå disse må Norge ta i bruk alle fornybare løsninger for å redusere utslippene av klimagasser så raskt og effektivt som mulig. Dagens ulike omsetningskrav er kun rettet inn mot bruk av biodrivstoff, ikke inn mot hvor stor reduksjonseffekt det har på de klimagassutslippene. Norge bør derfor se til EU, der de arbeider med å innføre en reduksjonsplikt gjennom revidering av fornybardirektivet – lansert i Fit-for-55-pakken. Innføring av en reduksjonsplikt, der alle fornybare energibærere inngår i mandatet, betyr at omsettere blir pålagt å redusere utslippene fra produktene de selger med en gitt prosentandel målt opp mot hvis de kun solgte fossile drivstoffer. Vi får da et virkemiddel som teller antall tonn CO₂ redusert istedenfor å telle antall liter biodrivstoff. Det er et teknologinøytralt virkemiddel som er mer styringseffektivt og kostnadseffektivt enn dagens omsetningskrav. Drivkraft Norge oppfordrer Stortinget til å anmode regjeringen om å innføre reduksjonsplikt til erstatning for omsetningskrav. Det vil bidra til å øke tilbudet av flere fornybare energibærere ved at salg av blant annet strøm og biogass også kan inngå i oppnåelse av mandatet.

Forslag til anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede reduksjonsplikt til erstatning for dagens omsetningskrav. For oppfyllelse av reduksjonsplikten skal alle fornybare energibærere kunne bidra til å oppfylle kravet. Dette for å sikre en teknologinøytral innretning.»

Prioriter etablering av hurtigladere

Utbyggingen av hurtigladetilbudet over hele landet må holde tritt med økningen i antall elbiler, i tillegg må vi legge til rette for elektrifisering av tungtransporten og bygge et hurtigladetilbud dedikert slike kjøretøy. Begrenset tilgang til areal og tilstrekkelig nettilgang gjør at planlagte prosjekter ikke realiseres, i tillegg til at det er lange køer for å få behandlet søknader om nettilknytning. Drivkraft Norge mener hurtigladeinfrastruktur må prioriteres som samfunnskritisk infrastruktur og søknader om areal og etablering og nettilknytning må prioriteres for å sikre en godt nasjonal ladeinfrastruktur for alle transportformer.

Forslag til anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for en raskere og mer enhetlig saksbehandling av søknader og sørge for prioritert tilknytning til strømnettet for hurtigladere. Videre ber Stortinget regjeringen om å sikre tilstrekkelig med areal og strømnett langs veiene og støtte til etablering av et hurtigladetilbud for tungtransporten.»

Erstatt veibruksavgiftene med dynamisk veiprising

Dynamisk veiprising, eller posisjonsbasert veibruksavgift, bør erstatte dagens veibruksavgifter og bompengesnitt for å sikre et framtidsrettet og rettferdig avgiftssystem for bruk av bil. Overgangen bør gjelde for all trafikk for å sikre et forutsigbart, teknologinøytralt og effektivt virkemiddel. Ved å vri avgiftsbelastningen fra flytende drivstoff til selve bruken av bilen, vil all bruk av bil måtte betale for seg. Ved siden av å sikre staten forutsigbart proveny, vil det også føre til at forurenser betaler prinsippet opprettholdes for all bilbruk. Dynamisk veiprising der satsene settes ut ifra hvor, når og hva man kjører, vil da bli et mer rettferdig og effektivt virkemiddel enn dagen veibruksavgifter.

Prop. 1 S (2023 – 2024) Landbruks- og matdepartementet, kapittel 1115 og 4115 Mattilsynet

Det er positivt at bevilgningen til Mattilsynets øker med 6,3 prosent i 2024 som er godt over anslaget for prisvekst på 3,8 prosent. NHO Mat og Drikke opplever at Mattilsynet sliter med å løse sentrale oppgaver av stor betydning for næringen, og særlig opplever vi at matområdet gis for lav prioritet. Mat- og drikkeproduksjon er et gjennomregulert område som er harmonisert med EU gjennom EØS-avtalen. Oppfølging av EUs regelverksprosesser gjennom fremme av norske data og posisjoner, strukturert implementering i Norge og lett tilgjengelig veiledning om regelverket, er avgjørende for mat- og drikkenæringens konkurransekraft. NHO Mat og Drikke er bekymret over redusert ressursbruk og innsats på disse områdene, særlig i lys av at også nye store saker skal følges opp bl.a. økt innsats for utvikling av bærekraftige matsystemer. 

I budsjettframlegget framheves brukermedvirkning og digitalisering som viktige satsninger for Mattilsynet, men NHO Mat og Drikke savner synlige resultater. Brukerdialogen er lite konkret og målrettet. NHO Mat og Drikke mener at Mattilsynet må prioritere høyere arbeidet med regelverksutvikling på EØS-nivå, og at næringen systematisk involveres i dette arbeidet tidlig i prosessene. NHO Mat og Drikke mener videre at Mattilsynet må ha budsjettmessige rammer som er tilpasset deres oppgaver og om nødvendig tilføres ressurser. 

Prop. 1 S (2023-2024) Nærings- og fiskeridepartementet. Kapittel 1 Regjeringens nærings- fiskeri- og havpolitikk. 

Regjeringen sier i kapittel 1 i Prop. 1 S (2023-2024) bl.a. at: 

"(…) Målet for næringspolitikken er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, noe som innebærer at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig, og ikke gå ut over jordens tåleevne. Næringspolitikkens oppgave er ikke å styre ressursene, men å legge til rette for at lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser kan skapes og fortsette å skape verdier for samfunnet." 

Forutsetningene for næringspolitikken slik en er beskrevet ovenfor er forutberegnelige og konkurransedyktige rammevilkår. For mat- og drikkeprodusentene og den samlede verdikjeden for mat og drikke, er det avgjørende at rammevilkårene, og det samlede avgiftstrykket på mat- og drikke er forutberegnelige, og er tilpasset næringens internasjonale konkurransesituasjon. Dette innebærer bl.a. at avgiftsnivået på grensehandelsutsatte varer må harmoniseres med nivået i Sverige for å gi likere konkurransevilkår, som i sin tur vil bidra til å redusere grensehandelen. 

Regjeringen anslår i statsbudsjettet 2024 en generell prisvekst på 3,8 prosent. Regjeringen foreslår videre å øke avgiftene på grensehandelsutsatte varer som alkohol med 3,8 prosent, emballasjeavgiftene øker innenfor intervallet med 3,8 til 3,9 prosent, og tobakk innenfor intervallet 4,0 og 4,3 prosent. Indeksregulering av avgifter øker prisforskjellene mellom Norge og Sverige og svekker norsk konkurransekraft i møte med internasjonal konkurranse i form av grensehandel. Indeksregulering av avgiftene på enkelte produkter over den generelle prisveksten som for tobakksvarer økter prisforskjellen på disse produktene ytterligere og motiverer norske forbrukere til å handle slike varer i Sverige fremfor Norge. 

Svekkelsen av mat- og drikkenæringens rammevilkår knyttet til grensehandel skjer i en situasjon skjer der Statistisk sentralbyrås (SSB) nye og forbedrete grensehandelsstatistikk viser at grensehandelen igjen vokser etter pandemien, og er på vei tilbake til høye nivåer. SSBs tall viser at grensehandelen økte fra 2,2 milliarder i 2. kvartal 2022 til 2,6 milliarder i 2023. I løpet av første halvår i 2023 grensehandlet nordmenn for 4,5 milliarder kroner fordelt på 2,3 millioner dagsturer. Grensehandelen øker også kraftig fra første til andre kvartal 2023. På tross av økningen i 2023 ligger den lavere enn i toppåret 2019. 

Selv med høy prisvekst på mat- og drikke i nabolandene våre så er det fremdeles betydelige prisforskjeller på tungt avgiftsbelagte varer som alkoholholdige drikkevarer og tobakksprodukter. Grensehandelsstatistikken viser at disse produktene utgjorde 25,7 prosent av grensehandelen første halvår 2023. Statistikken viser videre at grensehandel med langtidsholdbare produkter som alkohol, tobakk og brus- og mineralvann utgjorde 37 prosent, mens ordinære dagligvarer utgjorde 42 prosent av grensehandelen første halvår. Tungt avgiftsbelagte varegrupper, og langtidsholdbare varer er med andre ord lokkevarer, som driver grensehandel med ordinære dagligvarer som ikke er tungt avgiftsbelagt. Mat- og drikkeprodukter utgjorde til sammen 79 prosent av all grensehandel første halvår 2023. Økning av avgifter på grensehandelsutsatte varer vil stimulere til fortsatt vekst i grensehandel i 2024. 

Regjeringen sier selv i kapittel 2.4.2 i Prop. 1 LS (2023-2024) Skatter, avgifter og toll 2024 at: 

(…) Et høyt avgiftsnivå på forbruksvarer kan medføre økt grensehandel, tax free-handel, smugling og hjemmebrenning av alkohol. Slik uregistrert omsetning svekker kontrollen med forbruket, og innebærer tap av avgiftsinntekter. Helseeffektene ved at avgiftsleggingen normalt reduserer forbruket, må vurderes opp mot de samfunnsmessige kostnadene ved uregistrert omsetning."

 Under kapittel 7.2 Avgift på alkohol, og 7.3 Avgift på tobakksvarer mv. har regjeringen likelydende formuleringer som sier at: 

"(…) Avgiften øker prisen på alkoholholdige drikkevarer [og tobakksvarer]. Dette bidrar til redusert forbruk av alkohol [og tobakk], slik at de helsemessige skadene fra bruk av alkohol [og tobakk] også reduseres. En høy avgift kan imidlertid føre til økt grensehandel, tax free-handel, hjemmeproduksjon og smugling. Slik omsetning svekker kontrollen med forbruket, og innebærer tap av avgiftsinntekter." 

Når det gjelder avgiftsnivået på tobakksvarer så sier regjeringen i omtalen av kapittel 7.3 Avgift på tobakksvarer mv.  at tall fra Folkehelseinstituttet indikerer at om lag 40 prosent av tobakksforbruket i Norge enten stammer fra grensehandel, smugling eller tax free.  

Faktagrunnlaget ovenfor viser med tydelighet det uheldige med avgiftsøkninger i Norge i 2024. Økningene vil stimulere til økt grensehandel, og økt uregistrert forbruk av alkohol og tobakk. Som et positivt tiltak for å redusere grensehandelen burde avgiftene som et minimum holdes uendret fra 2023 til 2024, noe som i tillegg vil gi tid til å utrede effektive tiltak for en permanent reduksjon av grensehandelen. 

Regjeringen anerkjenner grensehandel som en alvorlig problemstilling i Hurdalsplattformen, som i kapittelet om Handel og eksportfremme bl.a. sier: 

Regjeringen vil (…) Gjennomgå grensehandelsproblematikken i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som Danmark, og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv. 

Det er dialog mellom næringsministeren og Grensehandelsalliansen om oppfølgingen av dette punktet i Hurdalsplattformen. Så langt er det ikke kommet noe konkret ut av denne dialogen. 

Reduksjon i grensehandel handler om trygge arbeidsplasser og lønnsomme bedrifter i mat- og drikkenæringen, og forbrukervelferd gjennom lavere priser i Norge. Redusert grensehandel handler videre om å få en større del av nordmenns kjøp av alkohol og tobakk over på lovlige norske kanaler, slik at både omsetning, salg og avgiftsinntekter skjer i Norge. Den beste måten for å finne tiltak som permanent reduserer grensehandelen er en offentlig utredning av avgifter og andre rammevilkår som driver grensehandelen, for å finne tiltakene som gir den ønskede effekten.

Biogass Norge er interesseorganisasjonen for norsk biogassbransje. Medlemmene kommer fra hele den sirkulære verdikjeden for bærekraftig biogass. Medlemmene er: produsenter, landbruket, distributører og brukere.

Tre år siden det ble gjort en investeringsbeslutning
I stortinget er det flere ganger gjort positive vedtak som understreker et ønske om å utvikle biogassbransjen i Norge. Samtidig har Enova kuttet støtteordningene som kunne bidratt til en vekst i bransjen. Både støtten til fyllestasjoner og kjøretøy er fjernet.

Bransjen står igjen med en investeringsstøtte som i praksis ikke fungerer. Selv om det er prosjekter som har fått støtte de tre siste årene, er det ikke gjort en investeringsbeslutning ennå på grunnlag av tildelingene. Det er med andre tre år siden det ble igangsatt bygging av et produksjonsanlegg for biogass. Det forteller mye om effekten av virkemiddelapparatet. Vi får ingen grønn omstilling innen 2030 i dette tempoet.

Biogass Norge mener det er på tide å se med nye øyne på hvordan vi finansierer grønn omstilling i Norge slik at vi faktis får ting gjort. At det haster, er det felles enighet om.

Bionova – eget biogassprogram på 300 millioner kroner
Biogass Norge ser til Bionova når det gjelder nye virkemidler for bransjen. Vi mener det bære etableres et eget biogassprogram i Bionova som kan tildele investeringsstøtte til industrielle biogassanlegg. I dag er det kun støtteordning for gårdsanlegg.

Vi mener en investeringsstøtte i Bionova-regi bør legge til grunn hele verdikjeden til biogassanlegget, ikke bare produksjonsanlegget slik som i dag. Nye biogassanlegg bygges med flytendegjøringsanlegg, CO2 fangst – og for noen anlegge er det også aktuelt å bygge egen jordfabrikk for å produsere en biorest som kan benyttes av landbruket.  

For å komme i gang med biogassprogrammet i 2024 bør det sette av 300 millioner kroner til Bionova utover dagens rammer.

Dialog med havbruksnæringen
I forbindelse med energimeldingen ble det av Stortinget vedtatt et punkt om dialog med blant annet havbruksnæringen for å sikre tilgang på substrater til biogassproduksjon. Dette punktet er fortsatt ikke fulgt opp av departementet, men Biogass Norge vil understreke betydningen av å legge til rette for større tilgang på substrater for å øke biogassproduksjonen.

Et helhetlig virkemiddelapparat
Avslutningsvis vil Biogass Norge peke på at det i Danmark og Sverige er gjennomført en helhetlig politikk for biogassmarkedet; innenfor EØS regelverket. Satsingen har gitt resultater og den har gjort det mulig å oppskalere produksjonen betydelig. Biogass Norge ber om at Stortinget rigger virkemiddelapparatet slik at virkemidlene støtter oppunder biogassproduksjonen og markedet for bruk av biogass på en effektiv og konkurransedyktig måte.

Vi etterspør derfor en helhetlig politikk der virkemiddelapparatet er koordinert og jobber for felles mål.

Reiselivsnæringen i Norge sysselsatte i 2019 rundt 171 000 årsverk og skapte ifølge Statistisk sentralbyrå verdier for 130 milliarder kroner. Dette utgjorde 7,1 prosent av sysselsettingen og 4,2 prosent av verdiskapingen i norsk fastlandsøkonomi. Både nasjonalt og internasjonalt hadde reiselivsnæringen en betydelig vekst frem til koronautbruddet, og nå ønsker regjeringen å bidra til at Norge skal posisjoneres enda sterkere som reiselivsdestinasjon. Sunnaasstiftelsen vil gjerne bidra til å fremheve et segment i markedet som synes mer eller mindre forsømt i denne satsingen. Personer med nedsatt funksjonsevne har ikke nødvendigvis nedsatt reiselyst, men tilbudene er ofte ikke tilgjengelige. Næringen kan øke inntjeningen med milliardbeløp dersom tilbudene i større grad tar hensyn til de mange som trenger noe tilrettelegging.

140 millioner personer i EU med behov for tilrettelagte tilbud

Sunnaasstiftelsen har tatt initiativ til å øke markedspotensialet for reiselivet i Norge. Det har vi gjort inspirert av hva enkelte andre land har gjort for å tilrettelegge sine reise- og opplevelsestilbud for personer med nedsatt funksjonsevne, deriblant Spania og USA. Accessible tourism er blitt et satsingsområde for flere land, og bygger på en erkjennelse av at personer med behov for tilrettelagte tilbud ikke har vært viet tilstrekkelig oppmerksomhet fra næringens side. Dette er personer som enten på grunn av alder, sykdom eller skade, har begrenset førlighet. Globalt er denne kundegruppen stor, og økende. Bare i EU, er det i dag 140 millioner mennesker med ekstra behov som innebærer krav til tilgjengelighet og tilrettelegging. Forskere fra Universitetet i Surrey viste i 2014 at europeiske reisemål tapte € 142 milliarder på grunn av manglende tilrettelegging.

Ofte lite som skal til                                                                                                                                    

Sunnaasstiftelsens treårige reiselivsprogram Adapt2Explore tester utvalgte destinasjoner i Nord-Norge. Der ønsker vi i samarbeid med reiselivsnæringen å øke bevisstheten og iverksette tiltak som kan gjøre reise- og opplevelsestilbudet i vår nordligste landsdel lettere tilgjengelig for reiselystne med nedsatt funksjonsevne. Erfaringene fra dette programmet bekrefter at samarbeid med næringens aktører i Nord fører til konkrete tilpasninger som fjerner hindre og ofte med enkle tiltak gjør tilbudene tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er ikke alltid at dette dreier seg om universell tilpasning per definisjon, men intensjonen om å åpne tilbudene for flere nås med tiltak som er gode nok. Erfaringen viser også at næringens aktører etter dialog med stiftelsen og besøk av brukere med nedsatt funksjonsevne, blir positivt overrasket over hvordan enkle tiltak kan øke tilgjengeligheten. Med ny kunnskap og trygghet i forhold til hva som fungerer, øker også motivasjonen til å gjennomføre tiltakene.

Bærekraftig næringsutvikling og sosial bærekraft

Mens Sunnaasstiftelsens primære hensikt med reiselivsprosjektet Adapt2Explore er å åpne nye muligheter for gode reiseopplevelser for personer med nedsatt funksjonsevne, er næringen naturlig nok opptatt av den muligheten en økt satsing på denne kundegruppen kan ha når det gjelder å øke markedspotensialet. Det er ingen motsetning mellom disse, og gjennom vårt prosjekt Adapt2Explore har vi etablert et nettverk av aktører som utfyller hverandre i arbeidet for å hente ut de samlede gevinstene som ligger i et bedre tilrettelagt og mer inkluderende reiseliv. Det er bærekraftig både når det gjelder næringsutvikling og i et sosialt perspektiv.   

Et betydelig inntjeningspotensial

For å illustrere merverdien, har stiftelsen engasjert Menon Economics. Deres rapport har kartlagt potensialet i Nord-Norge, og den viser at et mer inkluderende reiseliv vil kunne gi en økning i antall gjestedøgn bare i Nord-Norge på 10,6 prosent, sammenlignet med «normalåret» 2019. Det tilsvarer en økning på 285 000 gjestedøgn, og en økt omsetning på 228 millioner kroner.

Nasjonalt er det grunn til å tro at næringen har et inntjeningspotensial på milliardbeløp med en mer bevisst og systematisk satsing på å tilrettelegge sine tilbud for personer med nedsatt funksjonsevne.

Utprøving og samarbeid gir gode løsninger

Sunnaasstiftelsen representerer brukerperspektivet i en slik satsing, og vi har gjennom vårt pilotprosjekt og vårt samarbeid med reiselivsnæringen i Nord-Norge fått ytterligere kompetanse på feltet. Vi har besøkt destinasjoner i Lofoten, Alta og Kautokeino gjennom de to siste årene. I 2024 skal vi ha en nettverkssamling i Troms der vi sammen med representanter for næringen og kundegruppen (personer med funksjonsnedsettelse) skal høste nye erfaringer og gi våre anbefalinger for et bedre tilrettelagt tilbud.

Sunnaasstiftelsen er blant annet gjennom sine tilbud for Aktiv rehabilitering og sitt mentorprogram (et utdanningsløp over et år for likepersoner) en forholdsvis stor bruker av reiselivstjenester (transport, hoteller, serveringssteder og tilbydere av opplevelser/aktiviteter). Årlig har vi over 200 brukere (personer som har fått ryggmargs- eller hjerneskade etter alvorlig ulykke eller sykdom) på ulike destinasjoner sammen med våre mentorer, helsepersonell, ledere og instruktører. Under disse arrangementene ser vi hva som fungerer og hva som mangler i kjeden av reiselivstilbud, og vi ønsker i en god dialog med næringen å bidra til økt forståelse og innsats for å utvikle et mer inkluderende tilbud – også etter at det treårige pilotprosjektet i Nord-Norge avsluttes i 2024. Det vil langt flere enn våre målgrupper ha glede av.

Gjennom gjensidig erfaringsutveksling, praktisk utprøving og samarbeid mellom reiselivsnæringen og kundegruppen (personer med funksjonsnedsettelse) skaper vi positive endringer. Vi erfarer at vi gjennom planlegging og gjennomføring av stiftelsens arrangementer i samarbeid med reise- og opplevelsesnæringen, bidrar til at reiselivet oppdager potensialet og senker terskelen for å ta imot og tilrettelegge for kundegruppen. Krav til universell utforming kan være vanskelige å etterkomme for enkelte reiselivsdestinasjoner. Ofte er det frykt for ikke å kunne tilby gode nok tilbud, som er barriere for å ønske personer med funksjonsnedsettelse velkommen. Målet er selvfølgelig at alle destinasjoner er 100 prosent tilgjengelig for alle. På veien dit er våre erfaringer at flere kunder med nedsatt funksjonsevne kan reise ved hjelp av enkel praktisk tilrettelegging. Økt bevissthet om denne kundegruppens behov med mer brukerrettet informasjon og en «hva kan jeg gjøre for deg»-holdning vil åpne nye muligheter både for næringen og for personer som ellers kan velge destinasjoner i andre land enn Norge.

Om Sunnaasstiftelsen

Sunnaasstiftelsen er en landsdekkende ideell stiftelse som bidrar til at mennesker med nedsatt funksjonsevne som følge av ervervet ryggmargs- eller hjerneskade blir i stand til å mestre sin livssituasjon og leve gode, aktive liv.  Gjennom å kombinere faglig kompetanse med likepersonsarbeid, stimuleres personer utsatt for alvorlig skade eller sykdom til å mestre dagliglivets oppgaver på egen hånd. Vi arbeider for å øke kunnskap og dele kompetanse på rehabiliteringsfeltet. Vårt tilbud er et verdifullt supplement til de offentlige helse- og velferdstjenestene. Det er etterspurt, livsendrende og livreddende for våre brukere.

1) Kap. 1138, post 70: Støtte til Dyrevernalliansen

Dyrevernalliansen formidler kunnskap og forståelse for dyrevelferd, som er en viktig del av norsk landbruk og matproduksjon. Vårt utgangspunkt er at god dyrevelferd også er god landbrukspolitikk, og vi ønsker å målbære dette synet i den offentlige debatten og gjennom politiske prosesser.

Over mange år har Dyrevernalliansen blitt tildelt statsstøtte over Landbruks- og matdepartementets budsjetter. De siste fem årene har størrelsen på denne tildelingen enten stått uendret eller blitt redusert. I statsbudsjettet for 2023 ble Dyrevernalliansens statsstøtte redusert fra 740.000 til 694.524 kroner. I regjeringens budsjettforslag for 2024 er støttebeløpet satt til 700.000. Justert for forventet prisvekst tilsvarer dette et reelt kutt i tildelingen på over 25.000 kroner sammenlignet med inneværende år.

Tildelingen på 754.000 kroner som Dyrevernallinsen ble gitt i budsjettåret 2019 tilsvarer nå i overkant av 910.000, hvis vi regner om beløpet til 2024-kroner. Vi ønsker å påpeke at ideell sektor, i likhet med næringslivet, rammes hardt av høy lønns- og prisstigning. Ettersom støttebeløpet vi mottar enten har stått stille eller blitt redusert de siste fem årene, har statsstøtten til vårt arbeid i praksis blitt kuttet år etter år.

Vi ønsker videre å minne om at dyrevernorganisasjonene mottar en svært liten og minkende andel av organisasjonsstøtten som tildeles over Landbruks- og matdepartementets budsjetter. Med regjeringens budsjettforslag for 2024 er andelen av støtten som går til dyrevernformål kun 3 prosent.

Dyrevernalliansen ber derfor om at støtten til vårt dyrevelferdsarbeid økes med kr 300.000 for å kompensere for lønns- og prisvekst.

Forslag til merknad: Tildelingen til Dyrevernalliansen økes med kr 300.000 for å støtte videre drift.

2) Kap. 1112, post 50: Statlig senter for alternativer til dyreforsøk

I statsbudsjettet for 2024 finnes det ingen øremerking av midler til å formidle kunnskap om reduksjon, forbedring og erstatning av dyreforsøk. Norge bruker i dag flere forsøksdyr per innbygger enn noen andre land i verden. I 2022 ble over 1,4 millioner dyr brukt i norske forsøk.[1]

Norecopa har nylig publisert en studie av bruken av forsøksdyr i Norge i årene 2018 til 2021. I denne studien fremkommer det blant annet at belastningen på forsøksdyrene totalt sett er økende.[2] Norge bruker i dag om lag en femtedel av det samlede antallet forsøksdyr som i dag brukes innenfor hele EU.[3]

Alternativer til dyreforsøk omtales gjerne under samtalebetegnelsen 3R, som står for Reduction, Refinement og Replacement. I motsetning til Norge, har alle våre tre nærmeste naboland for lengst opprettet et 3R-senter med langsiktig, statlig finansiering som kan fremme alternativer til dyreforsøk.

Norges nasjonale komité for beskyttelse av forsøksdyr, som er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet, har anbefalt å opprette et statlig senter for alternativer til dyreforsøk.[4]

Regjeringen er i gang med å lage en ny dyrevelferdsmelding, og har tidligere kommunisert at behovet for et 3R-senter vil bli vurdert i denne meldingen. Dyrevernalliansen ønsker derfor å minne om at dette temaet ble diskutert allerede i den forrige stortingsmeldingen om dyrevelferd, og at denne meldingen anbefalte å opprette et 3R-senter. Siden 2003 har over 45 millioner dyr blitt brukt i norske forsøk.

Det er blitt estimert at over 80 prosent av all forskning på dyr er bortkastet, hovedsakelig fordi studiene stiller feil spørsmål, har dårlig design eller er mangelfullt rapportert.[5] Tester på forsøksdyr er både kostbare og tidkrevende, og alternativene kan være både bedre og betydelig billigere. Alle tiltak som forbedrer, reduserer eller erstatter dyreforsøk med alternativer, vil derfor kunne ha en betydelig samfunnsmessig gevinst.

Norecopa er i dag underlagt Veterinærinstituttet, som innehar høy kompetanse på gjennomføring av dyreforsøk og arbeid med alternativer. Det vil derfor være naturlig at Veterinærinstituttet også gis ansvaret for å opprette og drifte et statlig 3R-senter. En slik institusjonell tilknytning vil gi senteret både troverdighet og uavhengighet, samtidig som alle instituttets ressurser innenfor 3R da kan videreføres med et bredere mandat.

Forslag til merknad: Bevilgningen til Veterinærinstituttet økes med kr 20 millioner for å finansiere oppstart av et statlig forskningssenter innenfor 3R.

3) Kap. 1115, post 01: Økte overføringer til Mattilsynet

Regjeringens forslag til budsjett legger opp til å styrke Mattilsynet med 10 millioner kroner. Dette er dessverre en dråpe i havet i forhold til behovet.

Mattilsynet har i realiteten vært underfinansiert helt siden opprettelsen i 2003. Over de siste to tiårene har tilsynet fått tilført stadig flere nye oppgaver, uten at tilstrekkelig finansering har fulgt med. Dette har hatt store konsekvenser for Mattilsynets evne til å levere på sitt samfunnsoppdrag.

Nylig advarte Akademikerne om at Mattilsynet styrer mot et merforbruk på 29,8 millioner kroner i 2023, og at det derfor vurderes omfattende budsjettkutt.[6] Dette er en varslet krise. Dyrevernalliansen har i flere år advart om at overføringene til Mattilsynet ikke møter behovet, og dette ble også påpekt i klartekst fra flere ulike hold da Næringskomiteen behandlet regjeringens budsjettproposisjon for 2023.

Mattilsynet har en rekke lovpålagte oppgaver som må følges opp. Dyrevelferdstilsyn er en sentral del av samfunnsoppdraget til Mattilsynet, men er ikke definert som en «må-oppgave». Når tilsynet presses på ressurser, er det gjerne tilsynsaktiviteten som trappes ned først.

I 2018 foretok Mattilsynet 7.857 tilsyn med dyrevelferden. I 2022 var det tilsvarende tallet kun 1.905. Antall dyrevelferdstilsyn er altså redusert med over 75 prosent på bare fem år. Med regjeringens forslag til budsjett vil denne trenden fortsette.

Vi ser også at ressurssituasjonen påvirker Mattilsynets mulighet til å følge opp bekymringsmeldinger fra publikum. I 2018 mottok Mattilsynet 12.666 bekymringsmeldinger om dyrevelferd, hvorav 3.894 ble sendt videre til inspeksjon, dvs. 30,7 prosent. I 2022 ble det registrert 11.134 mottatte meldinger, men bare 848 av disse ble sendt videre til inspeksjon, dvs. 7,6 prosent.

De ansatte i Mattilsynet har ropt varsko på vegne av dyrevelferden over lengre tid, og Veterinærforeningen har i flere år bedt om et betydelig ressursløft for Mattilsynet. Vi håper derfor at Stortinget vil bidra til at Mattilsynet får etterlengtet finansiering til å trappe opp innsatsen med å gjennomføre dyrevelferdstilsyn.

Forslag til merknad: Mattilsynets driftsbudsjett styrkes med kr 100 millioner, hvorav kr 20 millioner øremerkes til nye veterinærstillinger for å sikre bedre tilsyn med dyrevelferden.

Kilder:

[1] Mattilsynet, "Bruk av dyr i forsøk i 2022", URL: mattilsynet.no, 2023..

[2] Champetier, A. and Smith, A., Research animal use in Norway from 2018 to 2021: A preliminary report with emphasis on severity and purpose, Report, Norecopa, 2023.

[3] European Commission, Summary Report on the statistics on the use of animals for scientific purposes in the Member States of the European Union and Norway in 2019, Statistical Report, SWD(2022)199, 2022.

[4] Nasjonal komité for beskyttelse av forsøksdyr, Overgang til forskning uten forsøksdyr, Uttalelse, august 2020.

[5] Chalmers, I. and Glasziou, P., “Avoidable waste in the production and reporting of research evidence”, Obstetrics and Gynecology 114(6):1341-5, December 2009.

[6] Jakobsen, B. W., "Nå må det være nok, Pollestad – Mattilsynet er ditt ansvar", Nationen.no, publisert 5. oktober 2023.

Notat til høring i næringskomiteen om statsbudsjett 2024

Forskerforbundet viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring, og vil med dette kommentere regjeringens budsjettforslag for 2024 med særlig vekt på vilkår for forskning ved de forskningsinstituttene som faller inn under kapitler tildelt næringskomiteen. Forskerforbundet organiserer forskere i instituttsektoren. Vi er opptatt av hvordan vi best kan realiserer det potensialet Norge har for mer og bedre forskning til beste for nærings- og samfunnsutvikling. Her spiller forskerne en nøkkelrolle.

Behov for kraftigere forskningsinnsats
Samlet forskningsbevilgning har en realvekst på 5,6 prosent. Hovedparten av veksten er knyttet til økt kontingent til EUs rammeprogram og utgifter til bygg. Fratrukket dette er veksten i samlede forskningsbevilgninger om lag 0,57 %. Det er lavere i enn snittveksten i statsbudsjettet på 0.7%. Det står i skarp kontrast til den kraftfulle satsingen et Norge i omstilling trenger, og er lite ambisiøst sammenlignet med våre nordisk naboland og anbefalinger fra EU. Budsjettforslaget innebærer for øvrig at andelen til FoU av BNP øker fra 0,88 til 0,92. Det er positivt, men betyr også at vi igjen ligger under målet om 1 prosent. Dersom man skal nå 3 prosentmålet innen 2030, herunder lykkes med å øke næringslivets andel til 2 prosent, kreves en langt mer målrettet og systematisk satsing.

I store trekk videreføres dermed forskningsbevilgningen på nivå med 2023 – et år der mange av departementene kuttet i sine forskningsbevilgninger. For sektordepartementene NFD, OED, KLD og LMD var kuttet på totalt 470 mill. kr. I nærings- og fiskeridepartementet og landbruks- og matdepartementet tilsvarte det en realnedgang på henholdsvis 5,4 og 4,5 prosent. Forslag til budsjett for 2024 veier ikke i tilstrekkelig grad opp for dette. Den næringsrettede forskningen er vesentlig for å møte store samfunnsutfordringer og omstillingsbehov.  Departementenes sektoransvar er tilsvarende viktig for å sikre en forskningsbasert politikkutforming og en bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling. Derfor er det nødvendig med vesentlig større forskningsbevilgninger i sektordepartementene.   

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning fastslår at forskning og høyere utdanning er viktigere enn noen gang, men den ble for første gang vedtatt uten forpliktende opptrappings-planer. I stedet ble det henvist til de årlige statsbudsjettene. I langtidsplanen er hav og kyst, klima, miljø og energi og muliggjørende og industrielle teknologier samt bærekraftig fôr tydelige prioriteringer. Det skulle tilsi en langt sterkere budsjettmessig oppfølging enn det vi ser av forslaget for 2024.

Grunnfinansiering og arbeidsvilkår i instituttsektoren
Det er bred enighet om forskningsinstituttenes betydning for norsk omstillings- og innovasjonsevne. Forskningsinstituttene er en sentral leverandør av FoU-tjenester til både offentlig og privat sektor nasjonalt og regionalt, og dermed avgjørende for regjeringens mulighet til å drive en kunnskapsbasert politikk på sentrale samfunnsområder. OECD og Forskningsrådet sine instituttevalueringer viser tydelig at grunnfinansieringen må økes dersom man skal kunne utnytte det forsknings-  og innovasjonspotensialet sektoren representerer. Den norske instituttsektoren har i gjennomsnitt en grunnfinansiering på 10 prosent, mens det for tilsvarende institutter i Europa ligger på mellom 20 og 50 prosent.

Grunnfinansieringen skal sikre langsiktig kunnskaps- og kompetansebygging. Denne direkte støtten til forskningsinstitutter som departementene er ansvarlige for har med noen unntak blitt redusert over tid. For 2024 får både miljøinstituttene, de teknisk-industrielle instituttene og primærnæringsinstituttene en realøkning på 2%, gitt den pris- og lønnsveksten som er lagt til grunn. Dette er ikke tilstrekkelig til å få grunnfinansieringen opp på ett mer konkurransedyktig nivå.

Forskerforbundet har nylig gjennomført en medlemsundersøkelse om arbeidsvilkår i instituttsektoren.[1] Også den understreker behovet for å styrke rammevilkårene. I undersøkelsen oppgir ni av ti at det samlede arbeidspresset er for stort til at det lar seg løse innenfor normal arbeidstid og tre av fire bruker mer av fritiden enn ønskelig på arbeidet. Tre av fire mener oppdragene ofte er underfinansierte og halvparten oppgir å bruke uforholdsmessig mye tid på prosjektakkvisisjon. Under halvparten vurdere tilgangen på oppdragsmidler som god. En av tre har ikke tilgang til tilfredsstillende forskningsinfrastruktur og digitale plattformer for åpen forskning og en av tre får ikke dekket sitt nødvendig behov for lesetilgang og publisering gjennom forlagsavtaler. Forskerbundet mener dette er funn som svekker både  kunnskapsutvikling og innovasjonskraft.

Retur-EU og økonomisk forutsigbarhet  
En vesentlig del av realveksten i den totale forskningsbevilgningen skyldes økt kontingent for deltakelse i Horisont Europa. Så langt har norsk instituttsektor lykkes svært godt på denne konkurransearenaen og står så langt for om lag 37 prosent av forskningsmidlene som er hentet hjem. Retur-EU er avgjørende for at forskningsmiljøene skal fortsette å delta i rammeprogrammet og Forskerforbundet er derfor glad for at regjeringen i 2023 satt av 500 mill. kroner til dette. Det er imidlertid heftet stor usikkerhet ved hvorvidt dette er tilstrekkelig. Forskningsrådets beregninger viser at dersom suksessraten fortsetter er rammen for liten allerede i 2024. Det kan i verste fall begrense instituttene deltakelse. Vi viser i den sammenheng igjen til nevnte medlemsundersøkelse. Her svarer 43 prosent av de det er aktuelt for, at de i høy eller noen grad er blitt mer tilbakeholdne med å søke forskningsmidler gjennom Horisont Europa som følge av usikkerheten rundt Retur-EU-ordningen.

Regjeringen har sagt at den vil komme tilbake til en eventuelt økt ramme i 2025. Instituttene må imidlertid sikres nødvendig økonomisk forutsigbarhet allerede fra 2024. Det betyr at Retur-EU må økes i takt med instituttene aktivitetsnivå og suksessrate.

Forskerforbundet foreslår:

• At det inngås en tverrpolitisk avtale om en kraftfull, langsiktig satsing på norsk forskning. Avtalen må inkludere en forpliktende opptrapping av forskningsbevilgningene med budsjettvirkning fra 2024 slik at den offentlige forskningsinnsatsen gradvis økes til 1,5 % av BNP.
• At Stortinget styrker den langsiktig anvendte forskningen ved å be regjeringen utarbeide en forpliktende opptrappingsplan for grunnfinansieringen til 25 % av omsetningen over en femårsperiode.
• At Stortinget i budsjettbehandlingen sikrer at Retur-EU gjøres til en rettighetsbasert ordning på åpen ramme.

[1] Forskerforbundet skriftserien 3/23. Rapporten er tilgjengelig på Forskerforbundets nettsider 17. oktober.

Norges Bygdeungdomslag (NBU) er en landsdekkende bygde- og kulturorganisasjon av og for ungdom, som arbeider for levende bygder over hele landet og for å gi våre medlemmer alle muligheter. Organisasjonen skaper sosiale møteplasser for ungdom på bygda. NBU har ca 6600 medlemmer fordelt på over 100 lokallag i totalt 11 fylkeslag

 Kap. 1138 post 70. Støtte til organisasjoner 

Organisasjoner i jordbruket, og med tilknytting til jordbruket gjør en viktig jobb med å fremme næringas interesser gjennom samfunnsdebatt og organisasjonsvirksomhet. Ordninga har til formål å støtte organisasjoner som arbeider innenfor Landbruks- og matdepartementets målområde ved å fremme kunnskap og forståelse for landbruket, synliggjør yrkesmuligheter knyttet til gårdens ressurser, og som fremmer bærekraftig landbruk.

I årets forslag til statsbudsjett har regjeringen gjort endringer i forslag til bevilling over ordningen som blant annet kommer undertegnede organisasjon til gode. Vi vil takke regjeringen for annerkjennelsen og samtidig anmode Stortinget om å vedta regjeringens budsjettforslag på dette området.

Norges Bygdeungdomslag gjør et viktig arbeid med å fremme landbruket for øvrig befolkning gjennom tevlinger, dialog og omfattende skoleringsvirksomhet som er med på å sikre fremtidens landbruk gode ambassadører. Samtidig skaper vi en organisert og sosial arena for unge bønder og øvrig bygdeungdom som bidrar til samarbeid og dialog internt i næringa, og på tvers av næringer.

En økt budsjettbevilling gjør det også mulig for oss å utvide samarbeidet med ungdomsutvalget til Norske Reindriftssamers Landsforbund med mål om å skape mer dialog og forståelse mellom to viktige bygdenæringer.

 Gode inntektsmuligheter er landbrukets viktigste rekrutteringsvirkemiddel 

Unge bønder som skal ta over, eller har tatt over gården må ha en inntekt å leve av. I dag er kapitalkravene for å komme inn i næringa så store at unge bønder i mange tilfeller setter seg i en umulig gjeldssituasjon for å drive familiegården videre, for ikke å snakke om de som kjøper gården på det åpne markedet. Vi har en lang vei å gå før vi kan snakke om inntekt på nivå med andre grupper.

I behandlingen av årets jordbruksavtale var en av forutsetningene for flertallet at det ble vurdert endringer i viktige toll-linjer fra krone- til prosenttoll. I regjeringens forslag til statsbudsjett har man tatt inn overgang på fire varelinjer. Knollselleri, issalat, kålrot og rødbeter. Dette er ikke godt nok. Et styrka tollvern på viktige varelinjer som storfe, sau, lam, svin og potet er essensielt for at ungdommen som skal inn i landbruket har forutsigbarhet i markedet. Ikke minst er den store importen av kjøttvarer til landet et stort bærekraftsproblem, både i dyrevelferds- og klimasammenheng. Vi må øke forutsetningene for norsk produksjon.

Selv om det ikke ligger under næringskomiteens budsjettkapitler ber vi komiteen ta med seg at et av de viktigste grepene Stortinget kan gjøre for å bedre bondens økonomi på lang sikt er å gå over til prosent-toll på en rekke landbruksvarer. Her har ikke Regjeringen levert på Stortingets ønske.

Næringskomiteen bes arbeide for at tollendringer skjer på andre viktige varelinjer som gjør det mulig for landbruket å bruke markedet aktivt til å kompensere for økte kostnader på gårdsnivå.

 Beredskapslagring av korn 

I en tid med så mye global uro er det lett å erkjenne at vi i for lang tid har nedprioritert egen beredskapsevne. Å bygge opp en kornberedskap i den eksisterende kornstrømmen tar tid, og det er derfor bra at regjeringen har satt av 63 millioner kroner til å starte opp beredskapslagringa fra neste år.

Norges Bygdeungdomslag ber Stortinget vedta regjeringens forslag til bevilling på dette punktet.

 Bionova 

Det grønne skiftet i landbruket krever store investeringer hos enkeltprodusenter som ikke kan forsvare med dagens inntektssituasjon. Norges Bygdeungdomslag ser derfor positivt på at Regjeringen har økt bevillingen til Bionova i det fremlagte statsbudsjettet, til 171 millioner kroner. Dette er et grep som vil sørge for utslippskutt i sektoren. Som representanter for unge bønder er det særlig viktig for oss å understreke viktigheten av å følge opp landbrukets klimaplan med midler som gjør de tyngste investeringene lettere å bære for enkeltbonden. Næringer som lever av og med naturen kjenner allerede klimaendringene på kroppen, og vi ser et tydelig behov for å, fremover, styrke prioriteringen av klimatiltak i jordbruket med statlige bevillinger.

Norges Bygdeungdomslag ber næringskomiteen opprettholde Regjeringens budsjettforslag i kapittel 1152, Bionova.

På vegne av Norges Bygdeungdomslag

Henrik Nordtun Gjertsen

styreleder

Karine Berge

Bygdepolitisk nestleder

Fundraising Norge er en paraplyorganisasjon for frivillig og ideell sektor. Vi representerer 142 frivillige organisasjoner. Frivillig og ideell sektor er en signifikant aktør i norsk økonomi, og står bak nærmere 1/20 av norsk verdiskapning (SSB, 2018), og 90.000 ansatte.  Ideelle og frivillige organisasjoner er en forlengelse av de offentlige velferdstjenestene. 

Kapitel 2.5 En enklere hverdag for bedriftene 

Skattefradragsordningen for gaver fra privat næringsliv til frivillig og ideell sektor er nødvendig for å skape engasjement og naturlig kompetanseoverføring og samarbeid. Dette vil i tillegg bidra til å nå bærekraftsmålene og øke kompetanse på i begge sektorer. 

Sammenliknet med andre land ligger vi langt bak når det gjelder skattefragsordningen. Spesielt gjelder dette næringsliv. For næringslivet bør ordningen trappes opp til å kunne trekke fra 5 millioner kroner. 

Styrkede rammevilkår for samarbeid mellom næringslivet og frivillig sektor er god næringspolitikk, god finanspolitikk og god frivillighetspolitikk. I dag får privatpersoner og næringsdrivende fradrag på lik linje for inntil 25.000kr. Av disse gis det 22% fradrag. Dette innebærer at både privatpersoner og næringsdrivende kan få opptil 5500kr i fradrag per år for sine gaver. For å styrke insentivordningen må nivået på fradragsgrensen heves.  

Kapitel 2421 Innovasjon Norge 

Utgiftspost 70, 71, 74, 75, 76 og 90 

Ingen av utgiftspostene nevner innovasjon i frivillig og ideell sektor. Vi ønsker å et pilotprosjekt på et innovasjonsfond for frivillig og ideell sektor for innovative ideelle miljøer på lik linje som for innovative næringsmiljøer.  

Risikosikkerheten som tilbys private aktører gjennom Innovasjon Norge må tilgjengeliggjøres for frivillig og ideell sektor. Innovasjon knyttes ofte veldig sterkt til digitalisering, men det er kritisk å ha med at innovasjon også kan skje innen sosiale tjenester. Dette er frivillige og ideelle organisasjoner spesialister på.  

Innovasjon krever frie midler, noe som er mangelvare blant frivillige og ideelle organisasjoner som har liten investeringsevne til innovasjon. Sektoren rapporterer på formålsprosent, administrasjonsprosent og innsamlingsprosent. Dette gjør de for å være transparente og etterrettelige i sin pengebruk overfor giverne. Dette hinder for svært mange å gjøre nødvendige investeringer i innovasjon.    

På bakgrunn av dette, er det behov for et innovasjonsfond der man kan søke midler spesifikt til nyskapning. Norske organisasjoner som jobber utenfor Norge, kan søke Innovasjon Norge om tilsvarende. Det synes derfor naturlig at dette legges innunder Innovasjon Norge.  

Fundraising Norge foreslår: 

• Å opprette et innovasjonsfond for frivillige og ideelle organisasjoners arbeid administrert under Innovasjon Norge, med pilotprosjekt på 10 millioner kroner i første omgang. 
• Å opprette en egen skattefradragsordning for gaver til frivillige og ideelle organisasjoner gitt av private næringsdrivende med en opptrappingsmodell opp til 5.000.000 kr. 

Norge er i en omstilling der ny teknologi og klimakrav endrer måten vi jobber og produserer varer på. For å møte utfordringene og utnytte mulighetene omstillingen bør statsbudsjettet gi insentiver til næringslivet slik at det satser på kompetanse, forskning, utvikling og innovasjon. Utvikling av grønnere næringer og nye forretningsmodeller er nødvendig for å møte nye utslippskrav, for å øke produktiviteten, bedre konkurransekraften og sikre arbeidsplasser.

Det næringsrettede virkemiddelapparatet skal hjelpe bedrifter som vil skape noe nytt, vokse og skalere og nå internasjonale markeder. Arbeidet med å utvikle et enklere, mer brukerorientert og grønnere virkemiddelmiddelapparat for næringslivet og tiltak som fremmer investering i FOU i næringslivet. må prioriteres og forsterkes. Samtidig er det viktig at staten bidrar med midler til forskning og innovasjon og reduserer risikoen for næringslivet. Virkemiddelaktørene må ha nødvendige ressurser og rammer til å oppfylle sine oppdrag og samlet være en motor for innovasjon, forskning og utvikling.

Regjeringen har en ambisjon om at forskning og utvikling i næringslivet skal utgjøre 2 prosent av BNP innen 2030, og skal legge fram en strategi for dette. Det fordrer en helhetlig politikk på tvers av departementene, og at næringslivet får nødvendige rammebetingelser og virkemidler til å få dette til.  Blant annet ser vi at den midlertidige arbeidsgiveravgiften på inntekt over (det nye foreslåtte innslagspunktet) 850 000 kroner fungerer som en brems for å realisere målet. Slike åpenbare hindringer må derfor ryddes av veien snarest mulig.

Akademikerne har følgende kommentarer til budsjettet:

IPN-ordningen

Programkategori 17.20, kap. 920, post 50

Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) er et treffsikkert tiltak for å utløse private investeringer i forskning og utvikling og bidrar til nyskaping, verdiskaping og bærekraft. Tildelingene skjer innenfor tema som hav, energi, muliggjørende teknologier, mat og bioressurser.

IPN-prosjektene er viktige for å nå regjeringens ambisjoner om at 2 prosent av FoU skal komme fra næringslivet og for satsingen Grønt industriløft. Interessen for IPN er stor. Forskningsrådet mottok i 2022 søknader for 3,5 milliarder kroner.  Likevel er IPN-ordningen betydelig redusert de senere år. I 2021 ble det innvilget 1,36 mrd. mot 1,84 mrd. kroner i 2020. I 2022 og 2023 var det hhv. 820 og 971 millioner kroner.

Kun 26 prosent av søknadene ble innvilget i 2022 og mange prosjekter med høyeste karakter ble avvist. Det betyr at mye teknologiutvikling, innovasjon og nye verdikjeder i næringslivet ikke blir realisert. Trangt nåløye betyr tapte muligheter for rask omstilling til lavutslippssamfunnet og utvikling av nye bærekraftige markeder og produkter.

Tilskuddet til næringsrettet forskning under Norges forskningsråd foreslås økt med 101,7 millioner kroner neste år. Bevilgningen skal gå til IPN og til de teknisk-industrielle instituttene. Akademikerne mener flere gryteklare prosjekter bør realiseres.

• Akademikerne ber Stortinget forsterke satsingen på innovasjon og FOU i næringslivet. Tilskuddene til IPN-ordningen økes slik at det kan lyses ut prosjekter i samme omfang som i 2021, dvs. 1,3 milliarder kroner.

Nærings-ph.d.-ordningen

Programkategori 17.20, kap. 920, post 50

Økt forskningskompetanse i næringslivet styrker samspillet mellom næringslivet og akademia og bedrer muligheten for at virksomhetene selv forsker. Nærings-ph.d.-ordningen gir prosjektstøtte til bedrifter med ansatte som tar en doktorgrad i bedriften og bidrar til å styrke forskerrekrutteringen til næringslivet. Totalt forblir cirka 70 prosent av kandidatene i næringslivet etter fullført prosjekt.

Søkningen til Nærings-ph.d. har vært stor, og har vært økende de siste årene. Samtidig har bevilgningene gått noe ned. I 2022 det kun utlyst 50 mill. kroner. Dette ble tildelt midler til 25 prosjekter, mens det var 110 søknader. Det er derfor kritisk å øke bevilgningene til ordningen for å utløse mer FOU og innovasjon i næringslivet.

• Akademikerne ber Stortinget forsterke nærings-ph.d.-ordningen med 70 mill. kroner for å utløse flere søknader.

Grønn plattform

Programkategori 17.20, kap. 920, post 50, kap. 2421, post 75 og kap. 2426, post 71

Grønn plattform er en felles konkurransearena i regi av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva. Formålet med ordningen er å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling. Ordningen er unik og ser hele løpet fra forskning til kommersialisering og markedsintroduksjon i sammenheng, og på tvers av de involverte virkemiddelaktørene.

Erfaringene fra de tidligere utlysningsrundene er at det er mange gode prosjekter, og at det søkes for betydelig mer midler enn hva som er tilgjengelig. Terskelen for å investere i nye teknologier og markeder er høy, og Grønn plattform er et viktig virkemiddel for å utvikle klima- og miljøvennlige løsninger i næringslivet.

For perioden 2023–2025 er det satt av 600 mill. kroner til nye prosjekter. Til sammenligning ble det bevilget 1 mrd. kroner over årene 2020–2022, og i revidert nasjonalbudsjett 2021 ble det bevilget ytterligere 125 mill. kroner.

Grønn plattform er foreslått videreført, men det legges ikke opp til en ny utlysning i 2024. Midlene skal benyttes til de treårige prosjektene som har fått tilsagn om støtte i tidligere utlysninger. Norge har behov for å øke omstillingstakten og satse på nye grønne løsninger og arbeidsplasser.

• Akademikerne ber Stortinget videreføre satsingen på Grønn plattform på samme nivå som forrige programperiode. Det må legges opp til ny utlysningsrunde i 2024 med en ramme på ca 700 millioner kroner.

Norges Skogeierforbund er en nasjonal overbygning for fire skogeiersamvirker og rundt 30 000 skogeiere over hele landet. Vi driver et bærekraftig skogbruk i Norge, og tilnærmet hele det norske skogbruket er miljøsertifisert. Miljøstandarden er nylig revidert, i samarbeid med organisasjoner som representerer miljø, friluftsliv, skogeier-, industri-, arbeidstaker-, likestilling-, klima-, natur- og friluftslivsinteresser. Et bærekraftig skogbruk innebærer å ta hensyn til biologisk mangfold, kulturhistorie og friluftsliv samtidig som vi driver et lønnsomt skogbruk.

Norge har et ansvar for å bruke skogen aktivt i klimakampen. Vi må erstatte fossile ressurser med fornybare, og vi må bruke mer tre. I Hurdalsplattformen understreker den rødgrønne regjeringen viktigheten av en offensiv skogpolitikk og «at skogbruk er en konkret og billig klimaløsning». De skriver også at de vil «Auke tilskotet til skogplanting, ungskogpleie og andre skogkulturtiltak for å auke CO2-opptaket og sikre ressursgrunnlaget for industrien.» 

Hva er foreslått i Landbruks- og matdepartementets budsjett, kap. 1149? Budsjettforslaget for 2024 innebærer enten en videreføring eller et kutt på skogbrukets poster. 

Kap. 1149 post 51 Skogbrukets Utviklingsfond

Posten er kuttet med 1,4 mill. kroner. Utviklingsfondet er svært viktig for å få finansiert næringsrettede FOU-prosjekter som er viktige for det operative skogbruket. Prosjektene kan ha stor betydning for effektivisering og økt skogproduksjon i skogbruket, og det er skuffende og uheldig at denne bevilgningen kuttes. Skogeierforbundet ber om at denne posten styrkes med 5 mill. kr. 

Kap 1149 post 71 Verdiskapingstiltak i skogbruket

Bevilgningen økes med 3 mill. kroner, fra 51,2 mill. kroner til 54,2 mill. kroner. Økningen utgjør om lag 6%, noe som er mindre enn kostnadsveksten på 7,5%. Det er fortsatt et stort behov for å modernisere eksisterende vegnett, slik at vegene tilfredsstiller de krav som et endret klima medfører, og som moderne tømmertransport betinger. Bygging om ombygging av skogsbilveger er ofte store, langsiktige investeringer som gjennomføres i samarbeid med mange skogeiere. Ofte er tilskudd helt avgjørende for å få gjennomført slike prosjekter. Skogeierforbundet ber om at bevilgningen økes med 50 mill. kroner.

 Kap 1149 post 73 Tilskot til skog-, klima- og energitiltak

Midlene på post 73 kan brukes til ungskogpleie, skogplanteforedling, gjødsling og tettere planting. Posten burde utvides til også å omfatte råtebekjempelse. Disse tiltakene er definert som klimatiltak i skog i Klimaplan 2021-2030. Det er beregnet at disse tiltakene kan bidra med økt opptak i størrelsesorden 0,25-0,87 mill. tonn CO2 innen 2030 og med 3,5-5,7 mill. Tonn CO2 i et langsiktig perspektiv (2100).

 Posten videreføres på samme nivå i 2024 som i 2023, 55,9. mill. kroner. Da posten ble vurdert i regjeringens grønne bok i fjor, ble det sagt at bevilgningen ville bidra til at om lag en tredjedel av potensialet ble utløst (side 107, 2 spalte). I årets grønne bok er tiltaket ikke vurdert. Dette er tiltak som det burde vært satset på i mye større grad. For å utløse en større del av potensialet, ber Skogeierforbundet om at denne posten økes med 50 mill. kroner.

Grønt industriløft

Det er i budsjettframlegget lagt vekt på at næringslivet dreier sine aktiviteter mot mer klima- og miljøvennlige løsninger. Sett fra skognæringens side er det mange positive tiltak for å sette fart i denne omstillingen. Det som ikke er adressert i tilstrekkelig grad er at aktiviteten og investeringene i den oljebaserte industrien har økt kraftig de siste årene. Det legger en betydelig skygge over tilgangen på kompetanse og kapital for fastlandsindustrien. Dette sammen med at nye industrier som batteri, vindkraft, hydrogen, karbonfangst m.v. vektlegges tungt, gjør at investeringene i den eksisterende fastlandsindustrien blir hengende etter.

Vi ber komiteen understreke at satsingen på eksisterende fastlandsindustri må prioriteres i virkemiddelapparatet.

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Vi representerer mer enn 2 800 virksomheter og 65 000 årsverk innen IKT, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor. 

Norge står overfor store utfordringer. I tillegg til å navigere de globale klima- og bærekraftsutfordringene, ta vår del av ansvaret som energileverandør, og bygge løsninger i en mer utrygg og uforutsigbar verden, må vi legge grunnlaget for fremtidens nærings- og arbeidsliv. 

Digital teknologi en forutsetning for å skape verdi fra disse nye næringene. Dersom vi skal fortsette å finansiere velferdsstaten på hverandres arbeid, kan vi ikke kjøpe forskningen fra utlandet, overlate sikkerheten til andre eller nøye oss med å implementere løsninger andre har utviklet. Vi må utvikle kritiske deler selv. 

Verdens ledende økonomier investerer i grønn, digital omstilling i krisetid for å sikre vekst, verdiskaping og velferd. Det bør også Norge gjøre. Et visjonært statsbudsjett må prioritere det som skal sikre velferden for Norge de neste 50 årene. Ressursene vi har må vris mot fremtidsnæringer og tiltak som funker på lang sikt: Kunnskap, forskning, teknologiutvikling.

Vårt forslag til en grønn omstillingspakke tar mål av seg til å svare opp disse utfordringene. 

Kapittel 920 post 50

Forskning: Næringsrettet, EU-deltakelse og FND-er

Grunnbevilgning til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene: Norske forskningsinstitutt er kritisk underfinansiert sammenlignet med tilsvarende organisasjoner i resten av Europa. Grunnbevilgningen gjør at instituttene utvikler ny teknologi og nye kunnskapsområder før markedet etterspør dem. Norske institutter har 10% grunnbevilgning, mot europeiske institutters 25%-50%. At det satses såpass lavt på norske anvendte kunnskapsmiljø omtaler OECD som en «lost opportunity».  

• Tiltak: Opptrapping av grunnbevilgning med 60 millioner kroner.

Forskningssenter for næringsrettet digitalisering: Forskning på digitalisering og muliggjørende teknologi har vært gjenstand for budsjettkutt de siste årene. Digital21-strategien understreker at IKT-forsking er motoren i digitaliseringen, og anbefalte etablering av forskningssentre for næringsrettet digitalisering (FND-er) på fire strategiske områder for å oppnå den kritiske massen som må til for å betjene næringslivet i tiden fremover: AI, stordata, IoT, og autonome systemer.

• Tiltak: Etablere FND-ene med en bevilgning på 60 millioner for det første av åtte år.

Nasjonal medfinansiering av DIGITAL: DIGITAL er et investerings- og kapasitetsbyggingsprogram for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier i samfunn og næringsliv. Abelias omstillingsbarometer viser at norsk næringsliv i mindre grad enn våre naboland tar i bruk muliggjørende teknologi. Norge har allerede betalt nærmere 2 mrd. kroner for å delta i programmet, denne kontingenten finansieres over KDDs budsjett. Medfinansiering vil kunne utløse betydelige returmidler til norsk næringsliv.

• Tiltak: Sikre nasjonal medfinansiering til DIGITAL med 50 millioner kroner.

Kapittel 920 post 50 (NFD) og kapittel 285 post 51 (KD)

Teknologioverføring: Fra kunnskap til verdiskaping og arbeidsplasser 

TTO-ene er brobyggere mellom akademiske miljøer og næringslivet. De identifiserer kommersielt potensial, bistår med patentering, og hjelper med å legge grunnlaget for nye oppstartsbedrifter. TTO-ene tar dermed bort mye av den risikoen som forbindes med umodne teknologiprosjekter, og å gjør forskningsideene investorklare. Hver krone investert av det offentlige har utløst tre kroner i privat investert kapital.

• Tiltak: Økt bevilgning med 160 millioner kroner.

Kapittel 952, post 50, 95 (Investinor), kapittel 953, post 50, 95 (Nysnø)

Tidligfasekapital: Styrke tilgang på tidligfase

Tilgangen på kapital svikter i den kritiske oppstartsfasen og oppskaleringsfasen for nye vekstbedrifter. Investinors beregninger tilsier at norske startups har et behov for 10 milliarder kroner i 2023, men kun 5-6 milliarder er tilgjengelig fra norske kilder. Abelia mener at Investinors fondsmandat bør styrkes, og i tillegg gis mulighet til å investere direkte i selskaper finansiert av fondsmandatet. I tillegg bør Nysnø oppkapitaliseres til 20 mrd. kroner som annonsert ved opprettelsen, tilsvarende 2,4 mrd. årlig frem mot 2030.

• Tiltak: Økt bevilgning til Investinor med 750 millioner kroner og til Nysnø med 2,4 milliarder kroner.

Kapittel 2426, post 70:

Inkubasjon: Økt satsing på skalering i Siva

I 2023 trådte et nytt tiårig inkubasjonsprogram i kraft bestående av 35 inkubatorer i alle landets regioner. De siste ti årene har over 6 000 bedrifter, både oppstart og etablert næringsliv, fått bistand rådgivning innen forretningsutvikling av inkubatorene. I programmet får gründere og bedrifter hovedsakelig hjelp i oppstartsfasen og frem til markedsintroduksjon. Deretter "slippes" bedriftene. Inkubatorene er i en svært god posisjon til å også hjelpe med internasjonal vekst og eksport.

• Tiltak: Øremerket bevilgning til skaleringstiltak (25 millioner kroner) i Sivas inkubasjonsprogram.

Kapittel 2426 post 71

Testfasiliteter: Styrke Norsk katapult

Det er etablert fem norske bransjespesifikke testsentre i tillegg til en ordning med åtte såkalte noder. Her stiller industriaktører eksisterende utstyr tilgjengelig for andre bedrifter, og som gulrot får de delfinansiering i nytt utstyr. Mer enn 1 000 bedrifter får årlig verdiøkende tjenester fra sentrene. Norsk katapult er avgjørende for å realisere ambisjonene i «Grønt Industriløft 2.0» og «Veikart for Helsenæringen». Næringslivet står klar med investeringer og avventer matching fra Siva.

• Tiltak: Øke bevilgningen til testfasiliteter med 433 millioner kroner.

Kapittel 2421 post 71 (NFD) og kapittel 553 post 71 (KDD):

Klynger: Styrke klyngeprogrammet

Klyngeprogrammet i Norge styrker næringslivets innovasjonskapasitet ved å samle bedrifter, kunnskapsinstitusjoner og offentlige aktører. Dette fremmer rask kunnskaps- og teknologiopptak og forskningssamarbeid. Klyngene har spisskompetanse innen ulike industrier og bistår bedrifter med tilgang til nye markeder. Tall fra 2022 viser at klyngebedrifter har høyere inntjening og vekst enn andre. De støtter også næringslivets utdanningsbehov og EU-prosjektengasjement.

• Tiltak: Totalbevilgning til klyngeprogrammet på 275 millioner kroner, hvorav 50 millioner kroner avsettes til delprogram for modne klynger.

Kapittel 2421 post 76 (NFD) og kapittel 540 post 21 (KDD):

Innovasjonsfremmende samspill offentlig-privat

Budsjettdokumentet omtaler grønne offentlige anskaffelser en rekke steder, blant annet i regelverksutviklingen knyttet til offentlige innkjøp. Men det er viktigere hva det offentlige kjøper enn hvordan. Abelia etterlyser kraftigere satsning på ordningene som sikrer at innovative, forskningsbaserte og teknologidrevne løsninger tilpasset kunder og brukere frembringes av det offentlige som krevende kunde. Særlig to ordninger bør prioriteres høyere:

Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge har vært viktig for oppstarts- og vekstselskaper og treffer rett i hjertet av grønn og digital omstilling. Ordningen er åpen for alle typer virksomheter som utvikler løsninger som både svarer opp ambisjonene i Norges klimamål og norske eksportambisjoner. Abelia mener ordningen bør trappes opp. I stedet ser vi at bevilgningene ligger 150 millioner kroner under nivået før pandemien.

• Tiltak: Øke bevilgningen til Miljøteknologiordningen med 150 millioner kroner, tilbake til pre-pandeminivå.

StartOff har lagt til rette for at det offentlige kan få nye perspektiver, ny teknologi og smartere løsninger. Ved å legge opp prosesser der gründere og innkjøpere tas med i ideutviklingen, har StartOff senket terskelen for at oppstartsselskaper kan komme i posisjon til å vise hva de er gode for. Dette har skapt muligheter for et titalls oppstartsselskaper gjennom de 3 årene ordningen har eksistert. Abelia mener StartOff har livet rett, og bevilgningene bør økes til minst 10 millioner kroner.

• Tiltak: Stopp avviklingen av StartOff og øke bevilgningen til 10 millioner kroner.

Kreftforeningen takker for muligheten til å komme med innspill til Prop. 1 S (2023–2024) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) – Kapitler fordelt til Nærings- og fiskeridepartementet.

Helse- og omsorgssektoren står overfor enorme omstillingsbehov, disse er godt beskrevet både i perspektivmeldingen og i helsepersonellkommisjonens rapport. Skal vi lykkes med nødvendig omstilling for å sikre en bærekraftig helsetjeneste også i fremtiden, er økt tempo og innovasjon i helsenæringen en avgjørende del av løsningen.

Langsiktig finansiering av virkemiddelapparatet for Helsenæringen

Kreftforeningen støtter regjeringens forslag til en gründerpakke på til sammen 220 millioner kroner i statsbudsjettet for 2024. 70 millioner av disse kronene skal gå til å styrke Innovasjon Norges ordninger for etablererte og vekstselskap.  Det er også positivt at det er foreslått 50 millioner kroner til investeringer i tidligfasebedrifter gjennom Investinor. Offentlig støtte og såkornmidler er et viktig element i å utvikle ny norsk helsenæring, og satsingen er velkommen.

Regjeringen har etablert en større satsning på helseindustri gjennom både veikart for helsenæring, og den kommende eksportssatsningen på helsenæring. Dette er Kreftforeningen svært glade for at endelig skjer, etter at det dessverre har skjedd alt for lite etter at Helsenæringsmeldingen kom. Kreftforeningen investerer årlig mellom 200 og 300 millioner kroner i forskning, men for at den forskningen skal bli til behandling og produkter som pasientene kan ha nytte av så trenger vi at industrien tar forskningen helt frem til klinikkene og utvikler produkter.

Det er mange gode tiltak i veikartet for helsenæringsmeldingen, men vi savner konkrete satsinger i dette budsjettet.

Det står blant annet at Innovasjon Norge i løpet av 2024 skal komme med en ny innretning av klyngeprogrammet. Helseklyngene har i veldig mange år savnet forutsigbarhet i finansieringen, og det vil være svært svekkende for satsingen på helsenæringen dersom klyngene må fortsette å bruke mye tid og energi på å sikre sin egen eksistens – fremfor å legge til rette for utvikling av ny helseindustri. Vi ber derfor Stortinget om å være tydelige på at den løsningen Innovasjon Norge kommer med må gi gode og langsiktige rammer for klyngene på helseområdet, slik at de kan være den kraften i satsingen til regjeringen som veikartet for helsenæring legger opp til.

En tverrsektoriell tilnærming

Skal vi lykkes med helsenæringen i Norge og som en del av eksportsatsingen er vi også avhengig av at departementene klarer å jobbe på tvers. Vi er glade at Næringsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har funnet sammen i arbeidet med veikartet og eksportstrategien, men vi savner fremdeles at Helse- og omsorgsdepartementet prioriterer å gi oppdrag og finansiering til virkemiddelapparatet i Innovasjon Norge. Vi er klar over at dette ligger til en annen proposisjon og et annet budsjett enn det som behandles i denne komiteen, men på samme måte som departementene må snakke sammen må også Stortingets komiteer ha en helhetlig tilnærming. Vi ber derfor medlemmer av denne komiteen om å jobbe gjennoms sine kollegaer i helse- og omsorgskomiteen, for å få dem til å prioritere helsenæringen og finansiering gjennom Innovasjon Norge – noe vi tror er en viktig forutsetning for å ta denne satsingen et skritt videre.

Mangel på kompetanse

Å bringe et produkt fra idéfase til markedet krever en bred kompetanse i alle ledd i verdikjeden. For å nå målene med hensyn til industrialisering og oppskalering, er det avgjørende å tidlig integrere ekspertise innenfor områder som er kritiske for vekst. Dette inkluderer forståelse for regelverk, produksjon, markedsføring og salg, samt tilgang til engasjerte investorer og kunnskapsrik kapital.

I arbeidet med å løfte helsenæringen i Norge er det en rekke aktører som har løftet utfordringer knyttet til rekruttering av internasjonal ekspertise, gitt den sterke globale konkurransen om spesialkompetanse, og etableringen av tiltak i andre land for å tiltrekke seg denne.

Skal vi lykkes med en satsing på utvikling av norsk helsenæring så vil det kreve tiltak for å tiltrekke seg denne kompetansen til Norge. I Danmark gjøres dette blant annet gjennom en særegen forskerskatteordning. Vi savner konkrete tiltak i dette budsjettet som vil bidra til å tiltrekke seg nødvendig kompetanse til Norge.

Industrien gjennomfører i 2023/24 store investeringer i nye, mer klima- og miljøvennlige produksjonsanlegg, stabile rammebetingelser, svak krone, investeringer i infrastruktur/forskning og krafttilgang på konkurransedyktige vilkår er en forutsetning for at dette skal fortsette. Industrien har i en tid hatt høyt aktivitetsnivå, men det roer seg fremover. Eksportindustrien har nå langt lavere ordreinngang da internasjonale konjunkturer peker nedover. De bransjene som fikk aktivitetsvekst under pandemien har nå mindre etterspørsel. Leverandørene til boligbygging nedbemanner ettersom boligbyggingen raser. Leverandørindustrien til oppdrettsnæringen har lavt aktivitetsnivå ettersom regjeringen ennå ikke har klarlagt skattesystemet for kundene. Leverandørindustrien til olje og gass har høyt aktivitetsnivå i noen år til blant annet på grunn av skattepakka Stortinget har vedtatt.

CO2-kompensasjon

I budsjettet for 2023 ble det, uten forutgående prosess, innført et kvoteprisgulv på 200 kroner for 2022 (etterskuddsvis utbetaling) begrunnet fra Regjeringen med at dette ville gjøre ordningen mer robust. Regjeringen skulle etter dette gå i dialog med industrien for å meisle ut prinsippene for en forutsigbar ordning. I budsjettet for 2024 gjentar historien seg. Uten forutgående dialog om prinsipper heves gulvet ytterligere til 375 kroner for utbetalingene i 2023. Begrunnelsen er den samme som for budsjettet for 2023. Brå endringer i rammebetingelser to år på rad bidrar til svært sterke reaksjoner fra eierne av kraftintensiv industri.

Kraftskatt, høyprisbidraget

Høyprisbidraget for kraftproduksjon ble innført for å omfordele mer av de ekstraordinært høye inntektene fra kraftproduksjon. Det er gledelig at regjeringen varsler at høyprisbidraget avvikles allerede fra og med 1. oktober 2023. 

Skal vi nå verdiskapings- og klimamålene våre viser alle utredninger og prognoser at Norge trenger mye mer ny kraft på svært kort tid. Med denne skattejusteringen forventer Norsk Industri at de kraftinvesteringene som vannkraftaktørene la på vent på grunn innføringen av høyprisbidraget nå snarest kommer på skinner igjen.

Formuesskatt

Norske eiere av arbeidende kapital betaler dobbelt så mye i formuesskatt i 2023 i forhold til 2021. Dette blir feil overfor norske eiere som må presse frem økt utbytte. Stortinget bør redusere skatten for arbeidende kapital og uansett ikke øke formuesskatten ytterligere.

Grønt Industriløft

Regjeringen lanserte i september Grønt industriløft. Vi verdsetter at SIVA i Saldert skal få en ekstra milliard til å kunne avlaste større industriinvesteringer. Men den økte garantirammen til Eksfin bør ledsages av et mer fleksibelt mandat, som gjør at Eksfin i større grad enn i dag kan bidra til å utløse større etableringer i Norge i en hard internasjonal konkurranse.

Ekstra arbeidsgiveravgift

Vi konstaterer at regjeringen foreslår å videreføre ekstra arbeidsgiveravgift, selv om innslaget er marginalt justert opp. Denne avgiften er fordyrende for svært mange bedrifter og gjør det vanskelig å regne hjem ordre fremover i tid, da man ikke vet hva slags kostnadsnivå man skal ta høyde for. Vi ønsker avgiften fjernet, sekundært få et langt høyere innslagspunkt.

Havbruk til havs

Stortinget har bedt regjeringen revurdere sitt syn på grunnrenteskatt for havbruk til havs. Regjeringen svarer at den ikke vil innføre grunnrenteskatt nå, men holder døra åpen for å gjøre dette senere. Det er beste oppskrift for at havbruk til havs blir en fiasko. Når investorene ikke vet hva slags skatteregime som kommer, og attpåtil vet at grunnrenteskatt i ettertid gjør at staten kun forsyner seg av oppsiden, bidrar regjeringen til at investorene holder seg unna. Dette ødelegger for vår mulighet for en ny, spennende næring, som er viktig for økt lakseproduksjon og også viktig som nytt markedsområde for en leverandørindustri under omstilling. Etter å ha kastet bort tid på dette gjenstår nå kun to alternativer. Stortinget må enten instruere regjeringen til å innføre grunnrenteskatt fra dag en eller vedta at denne skatten aldri skal innføres.

Fagskole og fagbrev

Vi verdsetter 22,8 millioner kroner til 500 nye studieplasser på fagskolene. Og også en økning med 30 millioner til 189 millioner for at alle skal kunne ta nytt fagbrev selv om de har ett fra før eller har generell studiekompetanse. Slikt gir økt trygghet for den enkelte arbeidstaker under omstilling og økt produktivitet for bedriftene.

Satsing på anvendt forskning er å satse på norske arbeidsplasser, norsk beredskap og norsk konkurransekraft

Norges fossilavhengige økonomi gjør at vi står overfor enda større omstillingsutfordringer enn resten av Europa. Vi trenger nye, grønne og rettferdige løsninger, og vi trenger dem raskt. Vi må få maksimalt ut av vår arbeidskraft og kompetanse gjennom økt produktivitet og bedre bruk av våre menneskelige og naturgitte ressurser.

FFA mener at forskningsinvesteringene må brukes systematisk som verktøy for å nå samfunnsmål. Politiske ambisjoner på viktige samfunnsområder må styre innretning på forskningsinvesteringene. Retningsvalg og virkemidler må være fundert på beste kunnskap. Når forskningsmiljø og de som skal bruke resultatene samarbeider, bygges kunnskap som gjør bedrifter og offentlige virksomheter i stand til å omstille og innovere raskt. Grønt industriløft må underbygges med investeringer i forskning for å levere på målsettingene. Når færre ansatte skal yte helse- og omsorgstjenester til mange flere syke og gamle, trengs teknologiutvikling og nye arbeidsmåter. Teknologien som finnes i dag kan bidra nå, men skal vi nå klimamålene i 2050, trenger vi teknologi og løsninger som ikke finnes enda. Totalberedskapskommisjonen må følges opp forskningssamarbeid på tvers av sektorer, osv. Regjeringens budsjettforslag har noen tydelige satsinger, som for eksempel med ny bevilgning på 104 mill kr til forskning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Men på den andre siden kuttes for eksempel forskningsbevilgninger i OED til ny klimateknologi og fornybar energi for andre år på rad. Det vil svekke Norges omstilling til nullutslippsamfunn.

Regjeringens budsjettforslag innebærer at forskningsbevilgningene på 48,6 mrd kr utgjør 0,92% av BNP, en realvekst på 2,6 mrd etter et lavmål på 0,77% i statsbudsjettet for 2023. I tråd med EU-kommisjonens anbefaling mener FFA at samlet investering i forskning bør ligge på 3% av BNP, og offentlig investering i forskning for grønn og digital omstilling bør ligge på 1,25 % av BNP. Det vil si 66,2 mrd. kr i 2024. Den offentlige investeringen i forskning er lavest i Norge, men også næringslivets investeringer ligger lavt. En grunn til forskjellene er at våre naboland har flere store og forskningstunge bedrifter. Vi støtter derfor regjeringens mål om at næringslivet skal øke sin FoU-aktivitet.

Regjeringen øker kontingenten til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon med 1,3 mrd kr. Internasjonalt samarbeid om kunnskapsbygging og teknologiutvikling er avgjørende for at Norge fortsatt skal være verdensledende på noen områder og greie de store samfunnsomstillingene. For å få fullt utbytte av den norske kontingenten til EU, må norske aktører delta aktivt. Pr des 2022 er "returen" av forskningsmidler fra EU på 3,35%, dvs vesentlig høyere enn målet 2,8%, og forskningsinstituttene henter hjem mest. Den resultatbaserte ordningen Retur-EU er avgjørende for at norske forskningsinstitutter skal ha mulighet til å delta og samarbeide med norske bedrifter og offentlige virksomheter i EUs program. Én krone investert i Retur-EU gir to kroner direkte tilbake fra EU, og gir tilgang til forskning til verdi av ti kroner gjennom samarbeidsprosjektene som omfatter de beste forskningsmiljø og bedrifter i Europa. Vi har tillit til at Stortinget viderefører Retur-EU ordningen slik at instituttene ikke må redusere sin aktivitet og dermed krympe returen av forskningsmidler fra EU.

Offentlige FoU-midler må brukes målrettet, effektivt og gi multiplikatoreffekt, slik at fellesskapet får mest mulig igjen for investeringene. Dvs slik at en utløser næringslivets forskningsinvesteringer og øker bruken av forskningsresultater i samfunnet. SkatteFunn har vokst mye siden etableringen og er det eneste rettighetsbaserte og det største virkemiddelet for næringsrettet forskning og utvikling. SkatteFunn er budsjettert provenyeffekt på 3,2 mrd kr i 2023. Evalueringer av SkatteFunn viser at ordningen er effektiv som lavterskelmulighet for unge bedrifter, små og mellomstore bedrifter som ikke har erfaring med FoU. Dette var også målgruppen for SkatteFunn da ordningen ble etablert. For andre har SkatteFunn lav addisjonalitet. Evaluering viser at ordningen i økende grad gir tilskudd og skattelette til utviklingsarbeid (78%) og mindre forskning. Arbeidet skjer i stor grad internt i en bedrift og resultatene låses inne i enkeltbedrift. En fersk rapport^[2] peker på at vår SkatteFunn-ordning er svært raus i forhold til skatteinsentivordninger i våre nordiske naboland. OECD anbefaler mer treffsikre virkemidler enn generelle skatteinsentiver. Et krav til samarbeid med FoU-miljø ville sikre forskningskvalitet og gjøre at resultatene kan gjenbrukes.

FFA vil framheve regjeringens satsing på å vri offentlige virkemidler mot mer grønn omstilling, arbeid og verdiskaping, trygghet og beredskap og europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid som svært viktige i statsbudsjettet. Vi er samtidig bekymret for at regjeringen på OEDs budsjett kutter bevilgningene til ny klimavennlig teknologi og fremtidens energiløsninger. Uten sterkere kunnskapsbygging og teknologiutvikling retta mot utfordringene, vil ikke vårt samfunn evne å gjøre de nødvendige omstillingene.

FFA er godt fornøyd med følgende i budsjettforslaget:

• Det gis en realvekst til forskning til realisering av mål og prioriteringer i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.
• En styrket satsing på virkemidler for å øke forskningsbasert, bærekraftig omstilling og innovasjon i næringslivet med formål å legge til rette for økt verdiskaping i næringslivet, grønn omstilling i norsk økonomi og bedre samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøer og næringsliv.
• Det settes av minst 1 mrd kr over 5 år til forskning på kunstig intelligens, digital trygghet og samfunnskonsekvenser av teknologiutviklinga. Vi mener midlene må innrettes mot innovasjon og omstilling i næringslivet og i offentlige helse- og velferdstjenester.
• De næringsrettede virkemidlene innrettes i stor grad mot å bidra til nullutslipp.

Dersom Norge skal lede an i det grønne skiftet, må vi investere mer målretta i anvendt og næringsretta forskning. FFA har følgende konkrete forslag for 2024:

• Offentlige næringsretta FoU-midler må brukes mer målrettet, effektivt og gi større multiplikatoreffekt, slik at en får mer igjen for fellesskapets investeringer. Forskningsmidlene må brukes på virkemidler som dokumentert økt næringslivets forskningsinvesteringer og øker bruken av forskningsresultater i samfunnet. Gode eksempler er Retur-EU, Innovasjonsprosjekter i Næringslivet, Kompetanse- og samarbeidsprosjekt, Senter for forskningsdrevet innovasjon og Grønn plattform. Se gjerne til EUs partnerskap som modell for samarbeid og samfinansiering mellom bedrifter, forskningsmiljø og myndigheter for å nå felles mål.
• Grunnfinansieringen til de teknisk-industrielle instituttene bør økes med 50 mill kr ut over priskompensasjon (Kap.920, post 50) bygger framtidas konkurransekraft i næringslivet.
• Styrk, ikke kutt, forskningsprogrammet BIONÆR (LMD Kap.1137 Forsking og innovasjon, post 50), et program som bidrar til økt selvforsyning, redusere klimagassutslipp gjennom samarbeid mellom forskningsmiljø og industrien.
• Justeringer i SkatteFunn, bør vurderes. Mindre endringer kan gi større multiplikatoreffekt, bedre forskning som spres og gjenbrukes og som dermed gir økt norsk konkurransekraft. Deler av SkatteFunn-midler vil kunne omdisponeres til dokumentert mer effektive virkemidler for å øke næringslivets forskningsaktivitet.
• Vi er kritiske regjeringens forslag om å legge ned Regionale Forskningsfond (KD). RFF er et velfungerende instrument for å øke FoI-samarbeid i distriktene, hvor regionene gjør FoU-prioriteringene og Forskningsrådet kvalitetssikrer prosjektene. Fjerning av RFF vil hemme kompetanseutvikling og framtidig konkurransekraft i distriktene. Vi mener det foreslåtte kuttet på 122 mill kr ikke må gjennomføres.

Industrikommunene er en intresseorganisasjon for kommuner med stor industri. Formålet er å sikre industrien og vertskommunene gode rammevilkår, som grunnlag for et langsiktig partnerskap mellom næringen og berørte lokalsamfunn. Samtidig må kommunene sikres en andel av verdiskapingen. Under høringen i næringskomitéen vil Industrikommunene omtale følgende temaer:

1. Revisjon av statsstøttereglene i EØS

Programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser i NDFs Prop.1 S (2023-2024).

Veikart 2.0 for et Grønt Industriløft, betegnes som en hovedsatsing og en rettesnor for Regjeringens industripolitikk i 2024.

Industrikommunene mener veikartet inneholder en rekke gode tiltak og satsinger, men er kritisk til at vertskommunene ikke omtales i veikartet. Regjeringen skriver i pkt 3.1 at den vil arbeide for sterkere samordning i forvaltningen, gjennom «god dialog med fylkeskommunene og regionale aktører» slik at utviklingen «støtter opp om regionale muligheter og fortrinn».

Industrikommunene mener det er en alvorlig mangel ved veikartet at ikke vertskommunene inkluderes i en satsing på sterkere samordning i forvaltningen. Kommunen må være det viktigste myndighetsorganet, og en viktig samarbeidspartner, for all ny industriutvikling.

2. CO2-kompensasjonordning for kraftintensiv industri

Programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser i NDFs Prop. 1 S (2023-2024)

Regjeringen mener «CO2-kompensasjonsordningen for kraftintensiv industri bidrar til å motvirke at norske bedrifter flytter sin virksomhet til eller velger å investere i land utenfor Europa med svakere klimareguleringer», se Prop S. 1 s. 77, hvor det videre fremgår: «Regjeringen arbeider overfor EU for å ivareta hensynet til en ren norsk industri, herunder å sikre likebehandling av karbonlekkasjeutsatte virksomheter og samtidig ivareta insentivene for reduksjon av klimagassutslipp.»

EU har utarbeidet nye retningslinjer for ordningen med CO2-kompensasjon som skal gjelde for perioden 2021–2030.

Industrikommunene mener det er viktig at rammebetingelsene for industrien i Norge er minst like gode som de som gjelder i EU.

Industrikommunene mener videre at disse rammebetingelsene må sees i sammenheng med Inflation Reduction Act som er vedtatt i den amerikanske kongressen.  

3. Kompensasjonsordning for bortfall av inntekter til kommunene fra eiendomsskatt på verk og bruk

Stortinget vedtok i 2017 med virkning fra 1. januar 2019, å endre reglene i eiendomsskatteloven ved at begrepet verk og bruk ble opphevet og slike at anlegg heretter skal verdsettes som næringseiendom, hvor produksjonsutstyr og -installasjoner ikke lenger inngår i eiendomsskattegrunnlaget. Dagens regjeringspartier var imot endringen. Da endringen ble vedtatt lovet Stortingsflertallet at kommunene skulle få en «tilnærmet full kompensasjon» for tapene, oppad begrenset til 500 mill kr. fullt innfaset. I statsbudsjettet for 2021 ble beløpet redusert til 300 mill kr. fullt innfaset, og kompensasjonen utgjør nå mindre enn 30% av tapet.

Industrikommunene mener kompensasjonsordningen må økes slik at industrikommunenes reelle tap på kr 950 mill dekkes. Komiteen bør uansett presisere at kompensasjonen skal fortsette også etter 2025, slik stortingsflertallet forutsatte.

Industrikommunene mener videre at det bør foretas en gjennomgang av eiendomsskattereglene for de industrianleggene med sikte på modernisering. Omleggingen av verk og bruk skatten har ført til en rekke tvister, og en revisjon av reglene bør ha som mål å forenkle regelverket samtidig som kommunene sikres en andel av verdiskapingen.. Det grønne industriløftet kan bare gjennomføres med lokal tilslutning. Bedre og mer forutsigbare rammebetingelser for både kommunene og bedriftene vil bidra til lokal aksept av ny grønn industrireisning.

Norsk Sjøoffiserforbund er Norges største fagforening for maritime ledere og operatører, med nærmere 8000 medlemmer. Forbundet har medlemmer innenfor samtlige fartsområder. Den operative maritime kompetansen til norske sjøfolk spiller en essensiell rolle for fremtidig teknologiutvikling, innovasjon og vekstkraften til den verdensledende maritime klyngen vi har i Norge.

Vi takker for muligheten til å komme med innspill til denne høringen. Vårt fokus knytter seg til kapittel 909, post 73, om sjømannsfradrag og nettolønn.

Formålet med tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, er å legge til rette for maritim virksomhet. Ordningen skal sikre norsk maritim kompetanse, rekruttering av norske arbeidstakere til sjøs og bidra til at norske rederier får konkurransedyktige vilkår i forhold til vilkårene i andre land.

Norske sjøfolk er verdensledende på maritim kompetanse, spiller en kritisk rolle for hele den norske maritime verdikjeden, og er også en sentral del av norsk totalberedskap. Vi er derfor overrasket og bekymret over at regjeringens forslag til budsjett legger opp til en svekkelse av tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk.

Ordningen er i regjeringens forslag til budsjett, ikke inflasjonsjustert. Den forblir uendret på 220.000 kroner, fremfor å økes til 251.000 kroner, i takt prisene for øvrig. Differansen utgjør 12,5%, og er en direkte svekkelse av konkurransekraften til norske sjøfolk.

Konsekvensene av svekkelsen er at ordningen ikke lengre sikrer at norsk maritim kompetanse, rekruttering av norske arbeidstakere til sjøs, og bidrag til at norske rederier får konkurransedyktige vilkår i forhold til vilkårene i andre land.

Vi har opplevd den sittende næringskomiteen som lyttende og med forståelse for viktigheten av å ha konkurransedyktig rederier i Norge, som ivaretar sysselsettingen av norske sjøfolk. Vi håper og tror derfor komiteen vil bidra til at regjeringen inflasjonsjusterer taket på refusjonssatsen i ordningen i henhold til løftet i hurdalsplattformen, hvor de slår fast at tilskuddsordningen skal styrkes.

16. mai inngikk Norges Bondelag en jordbruksavtale som Stortinget behandlet og sluttet seg til før sommeren. Norges Bondelag konstaterer at bevilgninger over jordbruksavtalens post 1150 er fulgt opp i forslaget til statsbudsjett for 2024. Norges Bondelag vil understreke at gode jordbruksoppgjør som legger til rette for å redusere inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet og utjevner inntektsforskjeller mellom produksjoner, områder og bruksstørrelser; er viktig for rekruttering og investeringer for framtida for å sikre matberedskap og matproduksjon i hele landet.

Forutsetningene for gode avlinger vil variere fra år til år. Årets sesong ble krevende mange steder i landet, med tørke etterfulgt av flom og mye nedbør i innhøstingsperioden. I sesonger der været utfordrer matproduksjonen, kan landsdelene spille på hverandre. At Norge er et langstrakt land, er en styrke for beredskapen.

Vi har de siste årene lært mye om verdien av beredskap og matsikkerhet. Det er bare to år siden folk hamstret i butikkene, og man fryktet tomme butikkhyller. Krigen i Europa varer ved og det er ny intensitet i konflikten i Midt-østen. Vi må ruste oss for en mer usikker framtid. Totalberedskapskommisjonen har slått fast at det må satses på mer norsk matproduksjon dersom vi skal ha en god beredskapsevne. Ved å ha en spredt matproduksjon, i hele landet, sikrer vi oss en så god matforsyning som mulig i både fred og krise.

Norges Bondelag stiller seg positivt til at Regjeringen bevilger 63 mill. kr til beredskapslager for korn. Vi ser fram til at Regjeringen i samråd med faglagene legger fram en plan for økt sjølforsyning opp til 50 % sjølforsyningsgrad.

Overgang til prosenttoll

Et sterkt tollvern er helt avgjørende for å kunne ha et bærekraftig landbruk over hele landet. Importen av landbruksvarer er mer enn doblet de siste ti årene, fra 45 mrd. kr i 2012 til 103 mrd. kr i 2022. Kaldt klima, små bruk spredt over hele landet, høye kostnader og høye krav til standarder gjør oss lite konkurransedyktige på pris. Et av få grep regjeringen kan ta for å styrke tollvernet og som Hurdalserklæringen legger opp til å bruke, er overgang til prosenttoll. Gjennom WTO-avtalen har Norge rett til å benytte både krone- og prosenttoll. Kronetollen har blitt stadig svekket gjennom inflasjon siden innføringen i 1995. Mange produkter får derfor sterkere vern gjennom å gå over til prosenttoll.

Ved behandlingen av årets jordbruksoppgjør vedtok Stortinget (Vedtak 868) å «be regjeringen sikre norsk matberedskap og norsk matproduksjon gjennom et velfungerende tollvern, og at regjeringen i statsbudsjettet for 2024 går fra krone- til prosenttoll for enkeltprodukt for å sikre dette.»

Regjeringen fremmer forslag om overgang til prosenttoll for 4 grønt-produkter (5 tollinjer). Det er Knollselleri, rødbeter, kålrot og issalat. I følge Budsjettnemnda for jordbruket utgjorde disse en førstehåndsverdi på til sammen 340 mill. kroner i 2022. En omlegging til prosenttoll for disse omfatter da beskjedne 8 promille av samlet førstehåndsomsetning i jordbruket. En omlegging av tollvernet for disse 4 varene er positivt, men langt fra nok for å «sikre norsk matberedskap og norsk matproduksjon», slik Stortinget ønsker. For å få et større bidrag til dette, må tollinjer for volumtunge varer legges om til prosenttoll, slik som kjøtt, potet, frukt og meierivarer. Vi vil understreke at en omlegging ikke vil gi seg utslag i høyere matvarepriser nå, men skape et framtidig handlingsrom for prisuttak basert på tilbud- og etterspørselsfunksjoner.

Norges Bondelag ber Stortingets Næringskomité bidra til å få lagt om flere tollinjer. Om ønskelig sender vi over en prioritert liste over toll-linjer.

Inntektsgap

I Prop. 1 S (2023-2024) for Landbruks- og matdepartementet s. 27 vises det til vedtak nr 35, vedtakspunkt 29 for statsbudsjettet 2022, hvor Stortinget ber regjeringen legge fram en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022 for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Regjeringen sier de arbeider for å få fram saken så fort det er forsvarlig. Norges Bondelag vil minne om at Grytten-utvalget la fram sin NOU 3. oktober 2022 og at det nå har gått 10 måneder siden departementet fikk inn høringsinnspill til NOU’en. Vi etterlyste også fortgang i saken i vårt innspill til fjorårets statsbudsjett. Det er nå helt avgjørende at Stortinget får gjort nødvendige avklaringer slik at Budsjettnemnda for jordbruket til kommende jordbruksforhandlinger får nok tid til å utarbeide et grunnlagsmateriale som kan måle inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet.

Norges Bondelag ber Stortingets Næringskomité bidra til fortgang i saken.

Melkekvoter – fritak for beregnet personinntekt ved salg.

Norges Bondelag mener det er hensiktsmessig at melkebønder i større grad eier egen kvote, framfor å leie. Dette ønsket er også uttalt av Stortingets Næringskomité tidligere. Vi er tilfreds med at regjeringen i forslag til statsbudsjett følger opp forutsetningen fra jordbruksavtalen om å gi fritak for personinntektsberegning på gevinst ved salg av kvote der kvota selges separat fra gården.

I noen få tilfeller ser vi at kvoter er blitt balanseført i samdrifter (deltakerlignede selskaper). Fritaket vil ikke omfatte slike tilfeller. For likebehandling av kvoteeierne, mener vi at også kvoter som er balanseført i samdrifter, må komme inn under fritaket.

Norges Bondelag ber Stortingets Næringskomité bidra til nødvendig lovendring for å frita kvotesalg som skjer fra samdrifta (selskapet), fra utdelingsskatt.

Veterinærdekning.

Det er avgjørende for husdyrproduksjon at bønder får tak i veterinær når dyra trenger det. God veterinærtilgang er nødvendig infrastruktur for bonden av hensyn til god dyrehelse, dyrevelferd, mattrygghet og produksjonsøkonomi. De siste årene har utfordringene økt med veterinærdekning på vakt, men også på dagtid. De er ikke isolert til en bestemt del av landet, men er størst i områder med store reiseavstander og få husdyrbesetninger. I tillegg til å følge opp Regjeringens rapport om tilgang på veterinærtjenester, er det nødvendig å øke både vaktgodtgjørelse og stimuleringstilskudd. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til veterinærdekning med 6,6 %. Vi viser til Veterinærforeningens beregninger for 2024, som sier at bevilgningen må økes med ytterligere 76 mill. kr, til 272 mill. kr.

Norges Bondelag ber Stortingets Næringskomité bidra til å styrke veterinærdekningen mer enn budsjettforslaget legger opp til.

Mattilsynet. 

Mattilsynet må ha driftsressurser til å gjennomføre tilsyn med dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet i hele landet, samt ha god beredskap og oppfølging av dyresykdommer. Med ny risiko knyttet til afrikansk svinepest i Sverige og flere langvarige og komplekse hendelser, er en opprustning riktig. Norges Bondelag støtter økningen i tildeling av midler til Mattilsynet. Det er avgjørende at Mattilsynet får til tilstrekkelig ressurser for gjennomføring av nødvendige investeringer i digital utvikling for å unytte tilgjengelige data, kompetansen til inspektørene bedre, differensiere regelbrudd, risikovurdere tilsyn og øke effektiviteten på sikt.

Bionova

Norges Bondelag vil videreutvikle Bionova som et redskap for å oppfylle landbrukets klimaplan og klimaavtalen mellom jordbruket og staten. Vi støtter Regjeringens forslag til økt bevilgning med 83,6 mill. kr. Norges Bondelag vil understreke at disse midlene inkludert verdiskapningsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling, skal gå til landbruket og at det fortsatt er behov for omlegging innenfor veksthussektoren.

Med hilsen

Elektronisk godkjent, uten underskrift

Bjørn Gimming       

Sigrid Hjørnegård

Næringskomiteen

Prop 1 S (2023-2024) Statsbudsjettet 2024

Merknader til kap 904 fra Norsk Presseforbund

Kapittel 4 - Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak, Stortingssesjon 2013–2014, Informasjon om eiere av aksjeselskaper:

Forslag til merknad fra komiteen:

«Komiteen viser til gjentatte merknader fra Stortinget om å følge opp anmodningsvedtak 496 fra 2014 om etablering av et offentlig aksjeeierregister. Næringskomiteen har gjennom flere år påpekt at vedtaket om å etablere et offentlig aksjeeierregister ikke er oppfylt og etterlyst fremdrift i saken. Nå haster det å få på plass et fullverdig offentlig aksjeeierregister.

Komiteen viser til KVU-en «Løsning for helhetlig og forenklet rapportering og tilgjengeliggjøring av eierskapsinformasjon» som ble utarbeidet av Skatteetaten og Brønnøysundregistrene og overlevert næringsdepartementet september 2021.    

Komiteen mener det er avgjørende viktig at departementet foretar et konseptutvalg og sørger for at Skatteetaten og Brønnøysund har tilstrekkelige midler til å få på plass registeret i løpet av første halvdel av 2024.»

Begrunnelse: Tidslinje over arbeid med å få på plass et digitalt, åpent aksjeeierregister:

Vedtak 496 16. juni 2014 om etablering av aksjeeierregister. 
«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.»

November 2014 leverer Brønnøysundregistrene en utredning om innføring av digital aksjeeierbok til Næringsdepartementet.

Vedtak 602 5. juni 2015 om et norsk offentlig eierskapsregister.
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et norsk offentlig eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskap og styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking. Et slikt register må følge opp Financial Action Task Forces anbefalinger fra 2012 om internasjonale standarder for bekjempelse av hvitvasking og bekjempelse av terrorfinansiering og spredning, og registeret må også følge opp EU-reguleringen på dette området.» 

21 desember 2015: Nærings- og fiskeridepartementet sender, i samarbeid med Finansdepartementet, ut forslag til hvordan man kan sikre økt åpenhet om informasjon om eiere i aksjeselskaper i tråd med anmodningsvedtaket fra 2014. Høringen er fremdeles «under behandling».

November 2017: Skriftlig spørsmål på Stortinget om hvordan det går med register over reelle eiere. Daværende finansminister Siv Jensen svarer at dette registeret må sees i sammenheng med aksjonærregisteret og viser til høringen som ble sendt ut i desember 2015. Jensen lover å komme tilbake til Stortinget med forslag så raskt som mulig. 

Statsbudsjett for 2018: I Prop. 1 S. (2017-2018) del 2 punkt 4 skriver NFD at regjeringen tar sikre på å fremme forslag til nødvendige lovendringer i forbindelse med etableringen av et aksjeeierregister i denne stortingssesjonen.

I Prop. 1 S (2017-2018) etterlyser næringskomiteen fremdrift i arbeidet med å få på plass et aksjonærregister og understreker behovet for å sikre rask fremdrift i saken. 

Mai 2018: skriftlig spørsmål på Stortinget om FIN jobber med innføring av et eierskapsregister med utgangspunkt i forslaget fra Hvitvaskingslovutvalget eller stortingsvedtaket. FIN svarer da at Stortinget i 2015 har vedtatt å opprette et offentlig eierskapsregister i Norge, og at det skal være åpent for alle. 

Statsbudsjettet for 2019: NFD skriver at regjeringen har oppfylt anmodningsvedtak 496 gjennom arbeid med å etablere et register over reelle rettighetshavere, jf Prop 1 S (2018-2019) del 1 punkt 3.

Næringskomiteen tilbakeviser dette i Innst. 8 S (2018-2019) punkt 5.1.38:
«Komiteen vil på dette grunnlag understreke at arbeidet med å følge opp anmodningsvedtak nr. 496 om å etablere en offentlig løsning om eiere av aksjeselskaper ikke er ferdigstilt med Prop. 109 L (2017–2018), og at dette arbeidet nå må videreføres og sluttføres.» 

I behandlingen av statsbudsjettet for 2020 gjentar næringskomiteen viktigheten av rask fremdrift i saken, jf. Innst. 8 S (2019–2020): «Komiteen viser til regjeringens rapportering på feltet. Komiteen viser til at det har tatt lang tid å følge opp vedtaket. Komiteen vil understreke viktigheten av rask fremdrift i saken.» 

Juni 2020 får Skatteetaten og Brønnøysundregistrene (BR) i oppdrag fra NFD og FIN å komme å gjennomføre et forprosjekt for konseptvalgutredning om en løsning for et åpent aksjeeierregister.  De leverer KVU til departementet høsten 2021.

Februar 2022 får regjeringen kritikk fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen for tidsbruken med å følge opp anmodningsvedtaket fra 2014.

Februar 2022 etterlyser SV oppfølging av Stortingets vedtak fra 2014.  Næringsminister Vestre svarer at han vil komme tilbake til Stortinget med forslag til lovregulering som kan danne grunnlag for bygging av et slikt register så snart innretningen av registret er nærmere avklart.

I statsbudsjettet for 2022 (del 1 kap 3) anser departementet vedtaket fra 2014 om aksjeeierregister som fulgt opp. Det vises til arbeid med register over reelle rettighetshavere, endringer i aksjelovgivningen og KVUen til Brønnøysund og Skatteetaten som ble fremlagt for departementet samme år.  

I Innst. 8 S (2021-2022) understreker komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, at arbeidet med å følge opp anmodningsvedtak nr. 496 om å etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper, ikke er ferdigstilt med Prop. 1 S (2021–2022), og dette arbeidet må nå videreføres og sluttføres.

I Statsbudsjettet for 2023, Prop. 1 S (2022-2023) viser departementet til pågående arbeid med å gå gjennom KVUen fra 2021 og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om hvordan vedtaket følges opp.

SMB Norge er de små og mellomstore bedriftenes interesseorganisasjon. Små og mellomstore bedrifter utgjør 99,2 prosent av norsk næringsliv, det vil si over 600.000 bedrifter. Små og mellomstore bedrifter utgjør ryggraden i norsk næringsliv.

Vi viser til at regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett fredag 6. oktober 2023. SMB Norge ønsker med dette å komme med noen viktige innspill til næringskomiteens behandling av regjeringens forslag til statsbudsjettet.

1. Rådgivningstjeneste for konkurstruede bedrifter

SMB Norge viser til Stortingets vedtak ved revidert nasjonalbudsjett 2021, der det ble besluttet å opprette en rådgivningstjeneste for sårbare småbedrifter og gründere. Det ble bevilget 3,5 millioner kroner til SMB Norge og stiftelsen Rettferd for å etablere et lavterskeltilbud for kriserammede småbedrifter og gründere. Fokus var rådgivning innenfor spørsmål knyttet til juridiske problemstillinger og økonomi, men tjenesten var også viktig for mange da man kunne prate med noen om situasjonen man var i. Det kan være krevende rent helsemessig å stå i en slik situasjon, noe også forskningen viser.

I løpet av høsten 2021 fikk vi hjulpet mange bedrifter fra konkurs, samt bistått mange gründere som slet da deres livsverk gikk i grus. Etableringen av denne rådgivningstjenesten var også ment for å informere om den nye rekonstruksjonsloven og veilede småbedrifter ved og under en konkursprosess.

Tiltaket var en suksess. Derfor var det meget forunderlig at det ikke ble satt midler til dette for 2022, og tjenesten ble dermed lagt ned. Siden den gang har krisen for småbedrifter blitt enda verre og behovet større. Det viser også konkurstallene så langt i 2023.

SMB Norge anbefaler Stortinget følgende:

• At det bevilges 5 millioner kroner for en reetablering av denne rådgivningstjenesten i 2024.

2. Statsstøtte for etablererkurs og veiledning for ukrainske flyktninger

SMB Norge viser til at Norge for tiden bosetter flere tusen ukrainske flyktninger over hele landet. Vi mener det vil være fordelaktig fra alle parter om flere av disse flyktningene gis kursing og opplæring i hvordan man kan starte og drive sin egen bedrift. Med nødvendig støtte fra myndighetene, er det et arbeid som SMB Norge kan foreta. Her viser vi til erfaringene med tilsvarende prosjekt som pågår i Tsjekkia sammen med vår søsterorganisasjon, erfaringene Danmark har med lignende, samt det pågående kursserien for SMB-sektoren som SMB Norge gjennomfører sammen med Google Norge.

Dette tiltaket vil også være helt i tråd med Nansen-programmet. I forbindelse med fremleggelsen så argumenterte regjeringen også for at næringslivet i Ukraina må bygges opp igjen, når det er mulig. Vårt prosjekt vil bidra til kompetanse for de ukrainske flyktningene når mange av de skal hjem etter krigen og bidra til oppbyggingen av næringslivet lokalt.

SMB Norge anbefaler Stortinget følgende:

• At Stortinget bevilger totalt kroner 18 millioner kroner til et etablererkurs og veiledning for ukrainske flyktninger i Norge, i regi av SMB Norge.

3. Igangsette prosjekt «bærekraftig SMB-sektor»

For å nå Norges klimamål er det viktig at tempoet for den grønne omstillingen blant små og mellomstore bedrifter økes. Derfor mener SMB Norge at det er viktig å gjennomføre et prosjekt for å gjøre SMB-sektoren mer bærekraftig, og hvordan SMB-sektoren kan bidra til det grønne skiftet. Dette vil være en oppfølging av tidligere igangsatt arbeid hvor det ble bevilget 400.000 kr til et forprosjekt. SMB Norge fasiliteter gjerne oppfølgingen av tidligere arbeid i et slikt prosjekt som beskrevet ovenfor.

SMB Norge anbefaler Stortinget følgende:

• At Stortinget bevilger 3 millioner kroner til prosjektet «bærekraftig SMB-sektor» i regi av SMB Norge. Midlene bevilges for 2024 og 2025.

Med vennlig hilsen

Jørund H. Rytman

Administrerende direktør

For budsjettåret 2024 vil NOAH å bl.a. adressere forskjellsbehandlingen ifm organisasjonsstøtte, behovet for satsing på plantebasert mat, samt dyrevelferd, miljø og natur. Økonomiske virkemidler er svært viktige for å fase ut praksiser som fører til lidelse for dyr og tap av naturmangfold, samt støtte opp under praksiser som tar hensyn til dyr og natur.

LMD: Støtte til organisasjoner

Støtteordningen kap 1138, post 70 skal oppfylle grunnlovens § 100, som tilsier at styresmaktene skal legge til rette for et åpent og opplyst offentlig ordskifte. NOAH er et av de fremste talerørene for et skifte i landbruket mot mer plantebasert mat og en av de sterkeste stemmene for truede rovdyr. Statsstøtteordningen til frivilligheten mister sin legitimitet dersom regjeringen skal kunne bruke den til å svekke ideelle samfunnsaktører ut i fra egne politiske meninger, slik tilfellet er i saken om NOAH. Dette undergraver hele formålet med ordningen. NOAH oppfyller ordningens kriterier og skiller seg ikke negativt ut fra andre som får støtte, ift objektive kriterier.

NOAH anmoder om at støtte på 700 000 NOK til NOAH tilbakeføres.

LMD: Tiltak for plantebasert mat

NOAH mener en post ved navn «Tilskudd til tiltak for plantebasert mat» under Landbruks- og matdepartementet (kap. 1100) eller under Landbruksdirektoratet (kap. 1142) må på plass for økt konsum og produksjon av plantebasert mat - det helse- og klimatiltaket som utpekes som mest effektivt.

I Miljødirektoratets (2023) nye rapport, Klimatiltak i Norge mot 2030, fremheves kjøttkutt i tråd med gjeldende nasjonale kostholdsråd som klimatiltaket med størst potensial for utslippskutt fram mot 2030 i Norge. I regjeringens klimaavtale med jordbruket ligger det også fast at regjeringen skal arbeide med forbruksendringer som kan medføre reduksjoner i klimagassutslipp – som endringer i matforbruk i henhold til kostrådene. Ikke minst vil en reduksjon i kjøttforbruket tilsvarende kostholdsrådene kunne gi besparelser på 30 mrd. kroner årlig i helseutgifter i følge Helsedirektoratet.

NOAH mener det er på høy tid at arbeidet for økt plantebasert forbruk og redusert kjøttforbruk trappes opp.

NOAH foreslår ny post under kap. 1100: «Tilskudd til tiltak for plantebasert mat» på minst 30 millioner NOK.

LMD: Norskprodusert plantemat

Mer plantebasert mat istedenfor husdyrprodukter er viktig både for klima, natur, helse og selvforsyning. Det er stor interesse for mer plantebasert forbruk i Norge, og norsk landbruksnæring må delta i verdiskapningen dette markedet gir. Det er nødvendig at det legges føringer for neste års jordbruksoppgjør, slik at subsidiene til landbruk vris fra animalsk produksjon til planteproduksjon.

Regjeringen har bevilget 171,2 mill. kroner over kap. 1152 til Bionova som skal bidra til å redusere klimagassutslipp. Totalt, inkludert midler over jordbruksoppgjøret, mottar Bionova 393,2 mill. kroner i 2024. Dette er midler som kunne vært brukt mer effektivt ved å fremme en omlegging til produksjon av matvekster. NOAH bemerker at midler til planebasert omstilling også naturlig kan tas fra subsidier som i dag går til kjøttproduksjon.

NOAH foreslår at følgende legges til i budsjettet: «Omstilling fra animalsk til plantebasert produksjon: Å erstatte en større andel av konsumet og produksjonen av animalske matvarer i Norge med plantebaserte varer er et hovedmål. Pristilskudd, direktetilskudd og andre produksjonstilskudd skal gjennomgås med sikte på å redusere tilskudd til den animalske produksjon, og øke insentiver til plantebasert matproduksjon direkte til mennesker. Det skal satses på produksjon av norskproduserte grønnsaker, frukt, bær, nøtter, korn, proteinvekster og oljevekster direkte til menneskemat. Det skal også satses på utvikling av plantebaserte matprodukter basert på for eksempel norskprodusert korn og belgvekster, så vel som å legge til rette for økt plantebasert landbruk til menneskeføde. Dette må reflekteres i kommende jordbruksforhandlinger.»

NOAH vil også påpeke at de 14% bønder som i følge Klimakur 2030 ønsker å gå over fra animalsk til plantebasert produksjon bør få egen støtteordning til å gjøre nettopp dette. NOAH foreslår en mulig risikoavlastningsordning for gårder som ønsker å teste ut planteproduksjon:

«Risikoavlastningsordning for gårder som ønsker å teste ut (ny) plantematproduksjon: Det skal utformes en statlig støtteordning for å gi investerings- og driftsstøtte til pilotgårder som ønsker å satse på plantebasert matproduksjon.»

«Støtteordning for gårder som ønsker å legge om fra animalsk produksjon til plantematproduksjon: Det skal utformes en statlig støtteordning for omstilling av gårder som ønsker å satse gå over fra animalsk produksjon til plantebasert matproduksjon.»

LMD: Naturkrisen og ville dyrs egenverdi

NOAH mener primært at forvaltningsansvaret for de høstbare viltressursene må føres tilbake til Klima- og miljødepartementet for å ivareta hensynet til natur og internasjonale forpliktelser. Sekundært må fjerningen av ansvar for såkalt «høstbare arter» ikke overføres til Landbruksdirektoratet, men bli værende hos Miljødirektoratet for å sikre et helhetlig faglig ansvar for naturen.

 FNs naturpanel påpeker at jakt, fangst og fiske er en av hovedårsakene til tap av natur, kun overgått av habitatendringer. Norge er forpliktet til å bevare de ville dyrene gjennom Bernkonvensjonen og Aichi-målene. Allikevel driver man i Norge jakt på rødlistede arter, i tillegg til at jakt subsidieres over statsbudsjettet. I 2024 foreslås det bl.a. ca 8 millioner til støtte til organisasjoner som fremmer jakt (kap.  1141 post 75), herunder 1,2 millioner til å «stimulere barn og unge» til jakt.  

NOAH foreslår at kap. 1141, post 75 på ca 8 millioner i sin helhet fjernes, og i særdeleshet tilskudd på 1,2 millioner til å fremme jakt overfor barn. Alternativt må tilskuddet gis til en søknadsordning for naturmangfold.

LMD: Dyrevernmeldingen

Det er ikke faktagrunnlag for å fremstille Norge som bedre enn alle andre land på dyrevelferd som i tidligere budsjett. EU-parlamentet sitt vedtak om en mer bærekraftig matproduksjon er et eksempel på hvordan Norge ligger etter med tanke på dyrevelferd og mer bærekraftige matsystemer. EU-parlamentets vedtak inneholder flere resolusjoner for et mer bærekraftig matsystem, inkludert strengere dyrevelferdsregelverk med gradvis slutt på å holde dyr i bur, samt tiltak for å redusere forbruk av kjøtt.

NOAH foreslår at følgende legges til i budsjettet: «Det er et mål at Norge skal være i fremste rekke på dyrevelferd, og regelverksutviklingen skal være i front for å sikre dette.»  og «Det skal tas konkrete regelverksgrep for å bedre fiskevelferden.»

LMD: Alternativer til dyreforsøk

Norge er et av landene som satser minst på utvikling og bruk av dyrefrie metoder. I forrige dyrevelferdsmelding lovet regjeringen å satse penger på alternativer til dyreforsøk - dette har i svært liten grad blitt gjort.

NOAH foreslår at følgende legges til i budsjettet: «Det er et mål at Norge skal fase ut dyreforsøk. Det skal utredes hvordan dette kan gjennomføres og finansieres. Det skal innføres en avgift for å bruke dyr i forsøk som en insentiv for reduksjon.»

NFD: Stryke subsidier til selfangst

NOAH vil bemerke at tiltak til selfangst under NFDs budsjett, på samme måte som fremme av økt utnyttelse av andre ville dyr, er i utakt med kunnskapsgrunnlag og tidsånd: Selfangst er en i all hovedsak statssubsidiert fangst, og det ikke forsvarlig å videreføre noen subsidier: Grønlandsselen, som er gjenstand for fangst, hadde en ungeproduksjon redusert med 40% fra 2012 til 2018, og er som is-avhengig art svært sårbar for klimaendringer. Fangsten utføres med metoder som Fiskeridepartementet delvis ønsket å forby i 2010.

NOAH mener det er uforsvarlig å subsidiere fangsten. Tilskuddet bør strykes.

Vi håper næringskomiteen ønsker å ta våre innspill i betraktning i behandlingen av årets budsjett. På forhånd, takk.

Til
Næringskomiteen,

Stortinget

Fra

Norsk industriforum for romvirksomhet (NIFRO)

HØRINGSINNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN, STATSBUDSJETTET 2022 FRA NIFRO – KAP. 922 «ROMVIRKSOMHET»

Innledning

Sommeren 2020 vedtok et samlet Storting en ny romstrategi, og bestilte en større norsk romsatsing. Det er vi nå i ferd med å resultater av. Statsbudsjettet for 2024 viderefører en betydelig europeisk og nasjonal satsing, inkludert betydelig deltakelse i EUs romprogram. Vi fikk også, med Stortingets hjelp, avverget fjorårets dramatiske forslag til kutt i Norges langsiktige bidrag til den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Dette var helt avgjørende for fremtiden til norsk romnæring. Ved siden av å dekke nasjonale behov bidrar EU- og ESA-deltakelsen til å sikre norske bedrifter kompetansebygging og vekstmuligheter gjennom tilgang til vårt europeiske hjemmemarked.

Fra næringens side er vi tilfreds med hovedtrekkene i årets forslag til statsbudsjett. Dette betyr likevel ikke at himmelen er skyfri. Vi vil ta opp fire temaer:

1. Sikkerhet og sårbarhet

Dokumentene fra Regjeringen knyttet til statsbudsjettet og ellers beskriver i liten grad den store og sterkt økende betydningen verdensrommet har for at hele det norske samfunnet skal fungere. Bruk av verdensrommet har en helt uvurderlig betydning for norsk samfunnssikkerhet generelt, innenfor nær sagt alle sektorer.

Denne avhengigheten medfører også en betydelig sårbarhet. Både det sivile samfunnets og Forsvarets behov for å sikre disse kapabilitetene burde etter NIFROs syn vært bedre belyst og ivaretatt. Disse problemstillingene er for øvrig belyst på en utmerket måte i Nasjonal Sikkerhetsmyndighets (NSMs) Sikkerhetsfaglige råd, som ble lagt frem 9. mai i år (se https://nsm.no/getfile.php/1312994-1683615611/NSM/Filer/Dokumenter/Rapporter/Sikkerhetsfaglig%20r%C3%A5d%20-%20Et%20motstandsdyktig%20Norge.pdf).

2. Post 72: Nasjonale følgemidler

Denne posten er videreført på nivået fra 2023-budsjettet, med kun en beskjeden inflasjonsjustering. I realiteten er posten svekket med om lag to tredjedeler siden 2010-nivået. Det første målet i Romstrategien er å fremme lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting innen romnæringen. Post 72 – Nasjonale følgemidler, som støtter romteknologiutvikling, er et viktig verktøy i denne sammenhengen. Dette er vårt beste nasjonale virkemiddel for å gi norsk romnæring, og kanskje først og fremst de små og nyskapende gründer-bedriftene, en fot innenfor døren og dermed muligheter til å bygge seg opp for å kunne ta kontrakter i ESA og EUs romprogrammer. Det er dermed svært uheldig at når Norge nå satser stort på romvirksomhet, så er Post 72 redusert med om lag to tredjedeler siden 2010.

NIFRO anbefaler at Post 72 minimum økes til 70 MNOK, et tilsvarende nivå som i 2010 (inflasjonsjustert). Midlene bør primært tildeles mindre aktører som har behov for støtte til å utvikle teknologi eller kompetanse som gjør dem i stand til å ta kontrakter i EU og ESA, eller til å starte nye aktiviteter knyttet til nasjonale prosjekter som eksempelvis Andøya Spaceport og norske satellitter. Dette er for øvrig i tråd med en praksis vi ser i utstrakt bruk i en rekke andre land.

3. EUs romsatsing

EU satser stadig sterkere på romkapasiteter. Secure Connectivity (SC) og det nært tilknyttede programmet IRIS² (Infrastructure for Resilience, Interconnectivity and Security by Satellite – satellitter og bakkebasert infrastruktur som er nødvendig for å kunne virkeliggjøre Secure Connectivity) står høyt på EUs agenda. Programmene omfattes ikke av EØS-avtalen, og både norske myndigheter og norsk romnæring er inntil videre utelukket fra deltakelse. Det foreligger nå også planer om en ny EU-tjeneste for jordobservasjon, der Norge også står utenfor.

SC og IRIS² vil bli helt sentrale systemer/nettverk for informasjonsflyt i fremtidens Europa – av både gradert og mindre sensitiv karakter. Det vi derfor være veldig alvorlig for norske myndigheter på mange samfunnsområder, inkludert forsvarssektoren – og i siste instans for Norge som samfunn og nasjon – om vi blir stående utenfor. Samtaler om norsk deltakelse føres i øyeblikket på embetsnivå i regi av Nærings- og fiskeridepartementet, men fremdriften er langsom. Dette må løftes til et høyere nivå, fortrinnsvis politisk.

4. Næringsutvikling innen romsektoren: Behov for en nasjonal strategisk plan for utvikling av romkapabiliteter

NIFRO anbefaler at sivile norske myndigheter, gjerne i samarbeid med forsvarssektoren, starter et arbeid med å legge en strategisk plan som tar sikte på å styre utviklingen av norske romkapabiliteter og samtidig videreutvikle den nasjonale romindustrien.

Norge har og utvikler verdensledende kapabiliteter som har direkte anvendelse for sivilsamfunnets og Forsvarets behov. Skal Norge evne å fremskaffe effektive romkapabiliteter innenfor en forsvarlig økonomi, bør det skje i tett samarbeid mellom Forsvaret, industrien og forskningsmiljøene – et «trekantsamarbeid» etter modell av forsvarsindustrien ellers. Dette vil også bidra til å utvikle kompetansen og konkurranseevnen i den norske romnæringen, og i det norske samfunnet generelt. Dette vil også være et effektivt tiltak for å redusere sårbarheten i samfunnet. Vi bidrar gjerne til å utdype dette temaet ytterligere.

Med vennlig hilsen

Gunnar Heløe                                                            

Daglig leder, NIFRO                                                                          

gunnar@nifro.no

Tel 488 92 340

Det er svært beklagelig at det ikke står noe i Næringsdepartementets fagproposisjon om et sanntid aksjeeierregister (eierskapsregister). Det er fjerde gang i departementets budsjettdokumenter (fagproposisjon på side 62) at dette registeret blandes med rettighetshaverregisteret.

I statsbudsjettet 2024 foreligger det imidlertid tilstrekkelige midler som kan benyttes til å få på plass første fase av et elektronisk aksjonærregister. Regjeringen har i statsbudsjettet 2024 avsatt 87,7 millioner til Brønnøysundregistrene (fagproposisjonen side 114, post 45). Disse midlene er i utgangspunktet allokert til Brønnøysundregistrenes eksisterende portefølje. Bevilgningen bør reprioriteres til etableringen av et dypt savnet digitalt aksjonærregister. Dette er det muligheter for, ettersom det i pressemeldingen av 6. oktober i år fra næringsminister Vestre, presiseres at sekkepostbevillingen har som formål å skulle «redusere kostnadene for næringslivet» og «styrke forenklingsarbeidet i Brønnøysundregistrene».

Gjennom flere år har Brønnøysundregistrene jobbet med en pilot for en digital publiseringsløsning, der umiddelbart innsyn i eierskap blir tilgjengelig øyeblikkelig etter en transaksjon eller selskapshendelse. Verdenspremiere på løsningen skal vises 26. oktober i Trondheim. Dette er en start på anmodningsvedtaket fra 2014 om et sanntid aksjeeierregister, og avsatte midler til næringslivets forenklingsarbeid må kunne brukes til dette.

Vi viser til Norsk Presseforbunds tidslinje om prosessen og forslag til merknad om videre fremdrift. Norge ligger bakpå internasjonalt. Registerets åpenhet er nå helt avgjørende for tilliten til det norske politiske systemet. Det vil gjøre oss sterkere i kampen mot kameraderi, maktmisbruk og korrupsjon. Et sanntid aksjeeierregister vil kunne gi oss nødvendig kunnskap om makt og eierforhold i norsk næringsliv. Det vil kunne være et svært viktig journalistisk arbeidsredskap for å avsløre bindinger og dobbeltroller, i samfunnets og fellesskapets interesse. Myndighetene har også behov for basen til sine kontrollformål. Med et slikt register vil man til enhver tid kunne se hvem som har eierinteresser i selskapene. Registeret må inneholde historiske opplysninger minst ti år tilbake i tid, i tråd med blant annet skatteforvaltningsloven § 12-6.

Anmodningsvedtak nr. 496, av 16. juni 2014, som det vises til i fagproposisjonen, gjelder det digitale aksjonærregistret. Rettighetshaverregisteret, som departementets tekst på samme side omhandler, bygger på anmodningsvedtak nr. 602, av 5. juni 2015. Det blir ikke mer sant å gjenta en feilaktig fremstilling. Departementet vet bedre, og da er det naturlig å spørre hva som er motivet bak å blande sammen to ulike registre som hver for seg har politisk støtte på tvers av Stortinget.

Statsbudsjettet 2024 er med andre ord atter engang en forvaltningsmessig tilsnikelse av to ulike lovgivningsprosesser, med to ulike stortingsvedtak bak seg. Habilitetssakene, som både regjeringen og tidligere regjering nå sliter med, bør være en øyeåpner for at det haster å få på plass begge registrene.

Departementet kan ikke lenger neglisjerer både finanskomiteens og næringskomiteens presiseringer i tidligere budsjettdokumenter, der det heter at arbeidet med et digitalt aksjonærregister «ikke er ferdigstilt» med et rettighetshaverregister, «men må videreføres og sluttføres», jf. blant annet Innst. 143L (2018-2019) side 2 og Innst.8. S (2018-2019) side 53.

Kritikken fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen fra i fjor må tas på alvor. Her presiserer komiteen at oppfølgningen av anmodningsvedtaket fra 2014 «ikke kan utkvitteres, og påpeker at tidsbruken er uheldig», jf. Innst. 141 S (2021-2022).

Tilgang til aksjeeieropplysninger skjer i dag ved at Skatteetaten kun gir ut et årlig, samlet uttrekk fra sitt aksjonærregister. Denne statiske oversikten gir kun et «øyeblikksbilde» per årsskiftet. Det kan gå inntil 16 måneder før endringer i aksjeeierskap synliggjøres i eierskapsopplysningene Skatteetaten gir ut. I praksis må den som ønsker oppdatert informasjon om aksjeeierskap, derfor henvende seg til det enkelte selskap for å be om innsyn i oppdatert aksjeeierbok. Dette oppleves som svært tungvint og kostbart, og årets habilitetssaker viser problemene med ordningen.

Et rettighetshaverregister («beneficial ownership») vil gjøre det vanskelig å skjule hvem som reelt sett har kontroll over og eierskap i en virksomhet, og dermed være et sentralt verktøy i kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering. Databasen vil gi økt gjennomsiktighet i forretningsverden, og være en viktig mekanisme for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Det vil gi myndighetene og mediene nødvendig informasjon for å holde bedrifter og individer ansvarlige for deres økonomiske aktiviteter.

Når det gjelder sistnevnte register, har regjeringen i fagproposisjon side 113 (post 904) heldigvis avsatt 6,8 millioner til drift og forvaltning av løsningen i 2024, samt 35 millioner til videreutvikling av ny registerplattform. I brev av 18. oktober 2021 informerte Brønnøysundregistrene Næringsdepartementet om prosjektets fremdrift, og beskrev tre faser som er nødvendig for å få på plass et fullverdig register. De avsatte midlene må kunne tolkes slik at vi nå endelig også kan få etablert et rettighetshaverregister. Når det i budsjettdokumentene nå står at regjeringen «på egnet måte skal komme tilbake til Stortinget» med dette, bør det bare være klarsignalet vi venter på.

Forslag til merknad:

«Komiteen ber Nærings- og fiskeridepartementet om at bevilgningen på 87,7 millioner til Brønnøysundregistrene (fagproposisjonen side 114, post 45), som i utgangspunktet er allokert til Brønnøysundregistrenes eksisterende portefølje, reprioriteres til etablering av et sanntid aksjeeierregister i tråd med anmodningsvedtak nr. 496, av 16. juni 2014. Formålet med bevilgningen, om å redusere kostnadene for næringslivet og styrke forenklingsarbeidet i Brønnøysundregistrene, opprettholdes.»

For å nå Hurdalsplattformens mål om å øke norsk eksport fra fastlandet med 50 prosent innen 2030 fordrer det en offensiv politikk for bygging av industri. Fellesforbundet stiller seg positiv til regjeringens planer om flere lønnsomme jobber, økte grønne investeringer, økt fastlandseksport og kutt i klimagassutslipp mot nullutslippssamfunnet. Fellesforbundet støtter oppunder ambisjonene som regjeringen har i sitt veikart for Grønt industriløft.

Fellesforbundet er positive til utvidelsen av garantirammene på 10 milliarder for Eksfin, 3 milliarder i kapitaltilførsel til Nysnø/Siva/Investinor og 2 milliarder  i form av økte lånerammer/teknologitilskudd for Innovasjon Norge. Statlige lån og garantier til de beste prosjektene vil bidra til raskere teknologiutvikling og til flere private investeringer i Norge.

Økte garantirammer er et forhold, hvilke betingelser som utløser garantiene et annet. For skipsverftene er kapitalbinding i eksisterende ordremasse en utfordring. Fellesforbundet ønsker at egenkapitalkravet senkes, dette for å sikre at norske verft er i stand til å ta på seg nye kontrakter.

Fellesforbundet er glade for at det er iverksatt arbeid knyttet til standard fartøyklasse for Sjøforsvaret. Det haster med å følge dette opp. For komme i gang med en miljøvennlig, kostnadseffektiv og mer driftseffektiv flåte må det snarest iverksettes en pilot for standardiserte fartøy. 

Fellesforbundet ønsker at kraftgarantiordningen utvides. For å gjennomføre elektrifiseringen som er nødvendig for det grønne skiftet bør bransjebegrensning tas bort. Ordningen må treffe flere industribedrifter enn de som er omfattet av dagens ordning.  

Fellesforbundet ønsker en sterk vekting av klima og miljø i offentlige anskaffelser. Regjeringen har innført 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn ved offentlige anskaffelser. Fellesforbundet mener andelen bør kunne økes ytterligere, og at nullutslipp må prioriteres klarere i innkjøpsprosesser.  En sterkere vekting av klima og miljø vil bidra til å skape et hjemmemarked for grønne produkter, løsninger og tjenester.

Regjeringen har bevilget 10 millioner for å styrke den offentlige innkjøpskompetansen. Fellesforbundet mener at midlene må sørge for at det etablereres en enhet som direktorater, kommunale og fylkeskommunale innkjøpere kan lene seg på. Dette enheten bør også kunne ha kompetanse på hvilke handlingsrom man har, ikke minst ovenfor land utenfor EØS.

Fellesforbundet mener at det må legges til rette for å utvikle industriell fôrproduksjon i Norge. Regjeringen har målsetning om at fôr til havbruksnæringen skal komme fra bærekraftige kilder innen 2030. At Mattilsynet styrkes med midler for arbeid med regelverk er et første steg på arbeidet. Det er sentralt at det fortsatt jobbes simultant slik at det faktisk vil være tilgjengelig fôr innen 2030.

Miljøteknologiordningen må styrkes i tråd med regjeringens ambisjoner for industriutvikling og klima. Pilot- og demonstrasjonsprosjekter er viktig for å holde vår internasjonale konkurransekraft oppe og bidra til industrien fortsetter sin jobb som vår viktigste klimaløser.  

• Dersom avgiftsgapet mellom Norge og nabolandene øker slik som regjeringen foreslår, vil veksten i grensehandelen fortsette – stikk i strid med ambisjonene i Hurdalsplattformen

Stengte grenser under pandemien viste hvilket potensial som ligger i å redusere grensehandelen. Norsk produksjon og salg av ulike drikkevarer økte med mellom 12 og 40 % for ulike varekategorier når folk i en periode ikke kunne ta dagsturer over grensen.

Tall fra SSB viser at grensehandelen i andre kvartal var 39 % høyere enn første kvartal. Selv om man tar høyde for sesongsvingninger ser vi altså kraftig vekst. Media rapporterer om rekordtall fra kjøpesentrene på Nordby – og om jubel den dagen statsbudsjettet ble lagt fram og nyhetene om avgiftsøkninger ble kjent.

I mange år har de norske særavgiftene på typiske lokkevarer i grensehandelen vært betydelig høyere enn avgiftene i nabolandene.

• For en vanlig halvliter pils i butikk betaler nordmenn mer bare i avgifter (18,36 kroner) enn totalprisen på et tilsvarende produkt i kassa på Systembolaget (13,50 kroner[1])
• For en halvannen liter brus betaler vi 3,73 ganger så mye i avgift som i Sverige.

Hvis Stortinget vedtar å øke særavgiftene med 3,8 prosent så øker avgiftsgapet ytterligere.

Da snakker vi om et politisk vedtatt insentiv for å sette seg i bilen og ta turen over Svinesund i stedet for å handle i norske butikker.

Avgiftsgapet mellom Norge og nabolandene er et finanspolitisk, næringspolitisk og helsepolitisk paradoks. Finansdepartementet forklarer dette i grunnen ganske presist i Prop. 1 LS, s. 61:

«Et høyt avgiftsnivå på forbruksvarer kan medføre økt grensehandel, tax free-handel, smugling og hjemmebrenning av alkohol. Slik uregistrert omsetning svekker kontrollen med forbruket, og innebærer tap av avgiftsinntekter. Helseeffektene ved at avgiftsleggingen normalt reduserer forbruket, må vurderes opp mot de samfunnsmessige kostnadene ved uregistrert omsetning.»

Finanspolitisk handler det om avgiftsinntekter. Det er selvfølgelig krevende å si nøyaktig hva redusert grensehandel vil innebære av inntektsendringer, men som et eksempel vet vi at det økte «pandemisalget» på Vinmonopolet alene medførte 9,6 mrd. mer i skatter og avgifter til fellesskapet.

Næringspolitisk handler det om arbeidsplasser, produksjon og verdiskaping. Økt innenlandsk produksjon og salg under pandemien innebar tusenvis av nye arbeidsplasser – mange av dem lavterskeljobber som ble tilgjengelige for langtidsledige i regioner som har høyere arbeidsledighet enn landssnittet.

Helsepolitisk handler det om at uregistrert konsum både gir mindre innsikt og at man vanskeligere kan kontrollere forbruket. Men et annet underkommunisert paradoks er de helsemessige konsekvensene av at folk hamstrer når de grensehandler: Handlekurven og bagasjerommet fylles når du tar turen over grensen. Denne hamstringen fører i neste omgang til overforbruk.

Sentio intervjuet i april 2023 folk som hadde handlet på Nordby. Undersøkelsen gir en god indikasjon på hva folk fyller bagasjerommene med når de kjører på dagsturer over grensen – og hvor mye de tar med seg. Noen eksempler:

De som handlet sukkerholdig brus kjøpte i snitt 16 liter. Men obs: Så mange som 44% av dem tok med seg mellom 17 og 36 liter på en og samme tur. De som kjøpte sukkerholdig energidrikk kjøpte i snitt mer enn 19 liter. Tretti prosent av de som ble intervjuet kjøpte mer enn de hadde tenkt på forhånd.

Her i Norge har vi satt verdensrekord i å kutte sukkerinntaket fra brus. Etter systematisk arbeid i mange år har sukkerfri brus nå en markedsandel på 67 % - et resultat som vekker oppsikt internasjonalt.

Svensk sukker er imidlertid ikke sunnere enn norsk sukker, og svensk alkohol er ikke sunnere enn norsk alkohol. Derimot fører grensehandelshamstring til høyere totalforbruk enn når du gjør helgehandelen av godteri og brus, bacon og øl på nærbutikken. De helsepolitiske paradoksene står altså i kø når særavgiftene økes.

Danmarks tetting av handelslekkasjen mot Tyskland viser noe annet viktig: Det er ingen naturlov at avgiftskutt fører til økt konsum. Danskene klarte å halvere grensehandelen uten at forbruket av verken øl eller brus gikk opp.

Regjeringen sier i Hurdalsplattformen at den vil "Gjennomgå grensehandelsproblematikken i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som Danmark, og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv."

Å øke særavgiftene vil være et skritt i stikk motsatt retning.

Vi takker for muligheten til å komme med innspill, og bidrar gjerne med mer informasjon.

Erlend Vagnild Fuglum
direktør, Bryggeri- og drikkevareforeningen

Mobil: 40215198
Epost: erlend.fuglum@bryggeriforeningen.no

[1] Omregnet til NOK

Det er nødvendig å investere i å ta bedre vare på natur – som er en investering i vårt eget livsgrunnlag. I tillegg gjør den nylig vedtatte og ambisiøse Naturavtalen at vi må øke innsatsen i Norge vesentlig for å nå målene om 30 prosent restaurering og 30 prosent bevaring av natur. Stadig mer faglig kunnskap, blant annet fra Naturpanelet og Klimapanelet, etterlater ingen tvil om at vi må spille mer på lag med naturen og forvalte naturkapitalen bedre. Dette må vi gjøre både for oss selv og våre etterkommere – fordi det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, fordi vi er juridisk og internasjonalt forpliktet, og på grunn av naturens egenverdi. Statsbudsjettet for 2024 må ta på alvor at natur og klima skal være rammen for all politikk – også landbrukspolitikk og øvrig næringspolitikk.

Dessverre speiles ikke den alvorlige situasjonen med naturkrise i LMDs budsjettproposisjon for 2024.

Det er store hull i budsjettet når det gjelder bevaring og helthetlig forvaltning av verdifull og sårbar natur, og det bevilges fortsatt for mye til miljøfiendtlige subsidier. Noen beskjedne justeringer vil sikre et langt bedre grunnlag for at næringsvirksomheten kan bidra bedre til livskvalitet og trygghet for landets innbyggere, gjennom bedre forvaltning av naturen og de ressurser og tjenester den tilbyr.

Oversikt over Sabimas forslag til endringer i budsjettet under Landbruks- og matdepartementet finnes under. I det følgende er Sabimas budsjettinnspill sortert under temaene restaurering av natur, miljøvennlig skogbruk samt insekter og pollinatorer.

Sabimas samlede forslag til budsjett Landbruks- og matdepartementet:

Kap. 1150, post 50. Utvalgte kulturlandskap og pollinatorhandlingsplan 30 mill. kr.

Kap. 1150, post 77. Utviklingstiltak. Underpost 77.12 Tilskott til frøavl m.m. 2 mill. kr.

Kap. 1150, post 74. Vannmiljøtiltak under regionalt miljøprogram 49 mill. kr.

Kap. 1149, post 71. Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket til drift i vanskelig terreng -15 mill. kr.

Kap. 1149, post 73. Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak -36 mill. kr.

Kap. 1150, post 50. Tilskudd til veibygging og drift i bratt og vanskelig terreng -24 mill. kr.

Kap. 1150, post 50. Metodeutvikling og kartlegging av gammelskog 20 mill. kr.

Sum endringer utgifter 26 mill. kr. 

Restaurering av forringet og ødelagt natur

Kap. 1150, post 50. Landbrukets utviklingsfond (LUF) økes med 75 mill. (tilsvarende kutt beskrevet under skogkapitteletunder overskriften “Miljøvennlig skogbruk” under her) øremerket tilskudd til omlegging til lukka hogster som ledd i restaurering av skog.

Kap. 1150, post 50. Landbrukets utviklingsfond (LUF) økes med 25 mill. øremerket restaurering av kulturlandskap gjennom SMIL-ordningen

Kap. 1150, post 50. Landbrukets utviklingsfond (LUF) økes med 25 mill. øremerket restaurering av kulturlandskap gjennom Regionalt miljøprogram (RMP)

Kap. 1150, post 74. Økes med 49 mill. til vannmiljøtiltak under regionalt miljøprogram (vannmiljø-  og restaureringstiltak).

Totalt kap. 1150, post 50: 74 mill. kr.

Restaurering av natur beskrives av Naturpanelet som svært lønnsomt, med gjennomsnittlig gevinst på 10 ganger investeringskostnaden. Norge har tilsluttet seg internasjonale mål om restaurering av natur. I den forbindelse har Stortinget vedtatt et mål om å restaurere 15 prosent av forringede økosystemer innen 2025. I desember 2022 ble det internasjonale målet, med Norge som pådriver, økt til 30 prosent innen 203 under naturtoppmøtet i Montreal, men vi mangler fortsatt både en plan og tilstrekkelige ressurser.

Regjeringen må gi betydelig støtte til skogbruket, øremerket tiltak for å gjøre skogbruket mer miljøvennlig og restaurere forringede skogsystemer, samt mer til restaurering og skjøtsel av kulturlandskap.

Miljøvennlig skogbruk

Kap. 1150, post 50. Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF): Det settes av 20 mill. til metodeutvikling og kartlegging av biologisk gammel skog.

Kap. 1149, post 71. Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket; midler til drift i vanskelig terreng reduseres med 15 mill.

Kap. 1149, post 73. Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak: Av bevilgningen på 45 mill. fjernes 36 mill., mens tilskuddet på 9 mill. til Skogfrøverket beholdes.

Kap. 1150, post 50. Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF) reduseres med 24 mill. til veibygging og drift i bratt og vanskelig terreng

Disse kuttene, til sammen 75 mill., tilføres Landbrukets utviklingsfond øremerket tilskudd til omlegging til lukka hogster som ledd i restaurering av skog; se kapittelet om restaurering.

Totalt til miljøvennlig skogbruk -35 mill. kr.

Vern er langt fra nok til å ta vare på det biologiske mangfoldet i skogen. Selv når Stortingets mål om 10 prosent vern er nådd, vil det meste av skogen ikke være vernet – og det er derfor avgjørende at skognæringen benytter mer naturvennlige metoder enn i dag og tar mer miljøhensyn.

Kartlegging av gammelskog: 20 mill. kr.:

Skog er den naturtypen som inneholder flest rødlistearter, og de fleste av disse er knyttet til gammelskog. Kun en liten andel av skogen i Norge regnes som «biologisk gammel», og det er nødvendig å ta vare på denne skogen for å stanse tapet av biomangfold i norske skoger. Derfor vedtok Stortinget i forbindelse med Skogmeldingen i 2017 at den gamle skogen skal kartlegges for å kunne ta bedre vare på den, og Stortinget understreket at dette skulle gjennomføres snarest mulig for å unngå at vi feilaktig hogger skog som burde vært vernet eller bevart på andre måter, men dette er ikke gjort.

Miljøfiendtlige subsidier: Kutt på til sammen 75 mill. kr.:

Det er et dokumentert sammenfall mellom skog i bratt terreng og gammelskog med livsmiljøer som er viktige for trua arter. Både OECD og Grønn skattekommisjon har påpekt at subsidiering av hogst i bratt terreng har negative miljøeffekter, og at disse burde fjernes. Det er en internasjonal målsetting i Aichi-mål 3 om at miljøskadelige subsidier skulle ha vært fjernet innen 2020, og dette målet er vesentlig forsterket i Naturavtalen. Sabima mener at inntil all gammelskog er kartfestet og vernemålet nådd, må det ikke gis tilskudd til hogst i bratt og vanskelig terreng av skog som ikke er åpenbar industriskog eller plantasjeskog eller til nye veier i veiløse områder.

Det ble i 2015 igangsatt en ordning for angivelige klimatiltak i skog, som tettere planting ved foryngelse av skog, gjødsling i skog og skogplanteforedling. Sabima mener disse tiltakene har vesentlig negativ effekt på naturmangfold, og klimaeffektene er omstridt og at denne budsjettposten bør fjernes.

Insekter og kulturlandskap

Kap. 1150, post 50. utvalgte kulturlandskap og pollinatorhandlingsplan. Økes med 3 mill. til gjennomføring av pollinatorstrategien og 10 mill. til økt satsing på utvalgte kulturlandskap. Totalt 13 mill.

Kap. 1150, post 77.12 Utviklingstiltak. Underpost 77.12 Tilskott til frøavl m.m. Økes med ytterligere 2 mill. til NIBIOs arbeid med pollinatorvennlige naturfrøblandinger.

I Klima – og miljødepartementets budsjettforslag for 2024 er det gjort store kutt innen dette området: Kutt i Utvalgte kulturlandskap på 3,8 millioner og kutt i tilskuddsordning for pollinerende insekter på 0,5 millioner (kap. 1420, post 80). Sabima mener disse kuttene må reverseres, og at kuttforslagene gjør det ekstra viktig å satse på insekter og kulturlandskap i LMDs budsjett.

En tredjedel av de norske ville biene er utrydningstrua. Biene, som inkluderer humlene, er våre viktigste pollinatorer. Et mer bievennlig jordbruk med et rikt kulturlandskap er den viktigste måten å ta vare på våre ville pollinatorer på. Dette må gjøres gjennom flere tiltak. Insentivordningene rettet mot kulturlandskapet bør gjennom presiseringer i budsjett¬proposisjonen også i større grad rettes mot det artsrike kulturlandskapet, noe som også vil bidra til å sikre drift i hele landet, variert bruksstruktur, utmarksbeite på de artsrike arealene og setring – i tråd med Hurdals¬plattformen. Hurdalsplattformen har også intensivert innsats for bier og andre pollinerende insekter som et prioritert punkt.

Både i regjeringsplattformen og i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er det fastsatt at tre prosent-målet for norsk forskning skal opprettholdes. Målet skal realiseres innen 2030, dels ved at næringslivets FoU-innsats skal dobles til å utgjøre to prosent av BNP, og dels ved at offentlige investeringer i FoU skal utgjøre ett prosent av BNP. Dagens utfordringsbilde tilsier at forskningsinvesteringene må økes i kommende år.  

En dobling av FoU-aktiviteten i næringslivet fordrer at dagens næringsliv investerer mer i FoU og at nye næringer er mer forskningsintensive. Dette er et svært utfordrende mål å nå og krever tilrettelegging fra det offentlige, blant annet for utdanning av relevant kompetanse og investering i forskning, forskningsbasert innovasjon og forskningsinfrastruktur innenfor muliggjørende, digitale og industrielle teknologier. Det offentlige må også gi signaler om at økt FoU-innsats oppfattes som nødvendig og viktig, samt at staten vil bidra gjennom en vesentlig styrking av de næringsrettede ordningene. Det bør vurderes en egen stimuleringsinnsats for næringslivet over offentlige budsjetter, som kan medføre at offentlige utgifter til FoU går over ett prosent av BNP i en periode, slik at satsingen ikke går på bekostning av de øvrige viktige målene for forskningen. Forskningsrådet har anerkjente, effektfulle og ordninger som får mange søknader med høy kvalitet, som næringsphd, sentre og innovasjonsprosjekter som kan skaleres.    

Regjeringens mål om at næringslivets investeringer i FoU skal dobles innen 2030 til to prosent av BNP begrunnes med at næringslivets omstilling skal være forskningsdrevet. Det er behov for etablering av ny næringsvirksomhet og fornyelse i den eksisterende, og omstillingen skal gå i retning av et mer kunnskaps- og forskningsintensivt næringsliv. Dette fordrer et tettere samarbeid mellom næringsliv og akademia i alle deler av landet, bedre utnyttelse av FoU-resultater og at næringslivet har tilgang på kvalifiserte kandidater. Samspillet mellom forsknings-, sektor- og næringspolitikken og strategier på disse områdene må styrkes og videreutvikles. Samarbeidet mellom aktørene i det næringsrettede virkemiddelapparatet styrkes og rammevilkårene for FoU-intensivt næringsliv i Norge må bedres. Skal bedrifter gjennomføre langsiktige, dristige satsinger på FoU med høyere risiko og høyere gevinstmuligheter, må de ha tillit til at virkemiddelapparatet vil gi støtte så lenge satsingene holder kvalitet og fremdrift.   

Det norske forskningssystemet må i større grad enn i dag være pådriver for omstilling og ny næringsutvikling. Dette fordrer at FoU-kapasiteten økes, spesielt på forskningsdrevet grønn og digital omstilling, og at samspillet mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet styrkes.  

Tildelingene til Forskningsrådet i regjeringens forslag til statsbudsjettet videreføres på omtrent samme nivå som tidligere, med en knapp realnedgang mot justert 2023-nivå. 

Det er flere positive satsinger i budsjettet, som milliardsatsingen på kunstig intelligens (KI), økt tilskudd til næringsrettet forskning og satsing på forskning i primærhelsetjenesten.  

I budsjettet foreslår regjeringen å øke tilskuddet til næringsrettet forskning under Norges forskningsråd med totalt 101,7 millioner kroner. Økningen går i hovedsak til ordningen med innovasjonsprosjekter i næringslivet og noe over 10 mill. går til de teknisk-industrielle instituttene.  

I tillegg skal Grønn plattform videreføres med 205 millioner i 2024. Dette er positivt, særlig med tanke på at all næringsutvikling i årene fremover fortrinnsvis må være karbonnøytral og også da ordningen forenkler næringslivets møte med virkemiddelapparatet.  

Imidlertid er støtten til næringsrettet FoU både nasjonalt og i Forskningsrådet gjennom de siste årene flat eller fallende.  

De to samfunnsoppdragene som er under forberedelse, er så langt ikke tilgodesett med bevilgninger. Det ene – om bærekraftig fôr - vil ha stor betydning for aktørene i husdyr- og oppdrettsnæringene. Dersom vi lykkes med oppdraget, vil vi i tillegg til store miljøgevinster nasjonalt også kunne legge grunnlaget for en bærekraftig eksportindustri. Det andre samfunnsoppdraget – om inkludering av barn og unge – vil kunne ha stor betydning for kompetanse og arbeidskraft. Det er derfor avgjørende viktig at det finnes offentlig finansiering når oppdragene er klare til å gå av stabelen. 

Verden står i flere kriser som må håndteres raskt og i fellesskap for å forhindre at økosystemer kollapser og samfunnsstrukturer forvitrer. Klimakrisen, tap av naturmangfold, den demografiske utviklingen og truslene mot demokrati og en regelbasert verdensorden må håndteres med nye og kunnskapsbaserte løsninger. Kunstig intelligens vil gi oss nye verktøy for å møte utfordringer og finne løsninger, og vil samtidig utfordre oss på mange områder. Internasjonalt forskningssamarbeid kobler verden sammen i en tid der globalt og multilateralt samarbeid svekkes til fordel for proteksjonisme og bilaterale avtaler.  

Regjeringen har i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning formulert store ambisjoner for hva forskningssystemet skal levere til samfunnet. Forskningssystemet må dimensjoneres slik at alle samfunnssektorer understøttes av høy kompetanse og tilstrekkelig kapasitet for å møte utfordringene, utnytte mulighetene og styrke samfunnets kunnskapsberedskap. Gitt utfordringsbildet og den høye endringstakten må det sikres en god balanse mellom langsiktig grunnleggende forskning og utfordringsdrevet og næringsrettet forskning.  

RHvorfor skal vi oppfylle klimaforpliktelsene våre med importert biodrivstoff, når vi kan nå det samme målet med biogass som lages her i landet?

Regjeringen har satt i gang Grønt industriløft for å få i gang klimaomstillingen i næringslivet.

Målet med denne satsingen er «å gjøre Norge til en grønn industri- og energigigant basert på våre naturressurser, kunnskapsmiljøer, industrielle kompetanse og historiske fortrinn».

Dette er en satsing vi stiller oss fullt og helt bak.

Derfor er det svært underlig at redningen for våre klimaforpliktelser fram mot 2030 er å importere store mengder biodrivstoff fra andre land for innblanding i bensin og diesel til biler, fly og skip i Norge.

Norge er storforbruker av biodrivstoff, selv om vi omtrent ikke produserer noe selv. Det gjør at vi – i Norge – allerede importerer åtte til ti prosent av verdens produksjon av biodrivstoff. Frem til 2030 kan vi med regjeringens planer komme opp i en andel på godt over ti prosent av verdens bioressurser. Når vi som utgjør 0,07 prosent av verdens befolkning, allerede bruker nærmere ti prosent av verdens ressurser, og vil øke det uttaket vesentlig, er det ikke bare underlig; en må også kunne stille spørsmål om de storstilte planene om bruk av importert biodrivstoff i Norge er direkte umoralske?

Avfall er også en ressurs

Målet for Norge er å bygge en grønn industri- og energigigant basert på norske naturressurser. Ser vi på ressursene med sirkulærøkonomiske øyne, har vi ikke bare jomfruelig skog som ressurs, men også det som vanligvis omtales som avfall, men som for oss i biogassbransjen er råstoff for energi og flere andre produkter.

Dette er naturressurser som allerede er produsert, men som ikke brukes eller er til overs. Det gjelder mat som ikke blir spist eller ikke kan spises, kloakk fra mennesker, dyr (som riktignok blir brukt som gjødsel) og ikke minst fisk, og annet organisk avfall med ulik opprinnelse. Dette er ressurser som i liten grad utnyttes i dag.

Fra 1.1.23 ble det innført tvungen innsamling av matavfall i Norge, men kapasiteten til å håndtere avfallet er ikke stor nok, slik at deler av det innsamlede matavfallet eksporteres til andre land. Vi har også satt som mål at 30 prosent av husdyrgjødsla skal brukes til produksjon av biogass. I dag er volumet 1,3 prosent.

Fiskeslam kan bli et svært viktig råstoff for produksjon av biogass. I dag samles det opp fra anlegg på land og noen få anlegg i sjøen, og går videre til Danmark for produksjon av biogass der. Det slammet som ikke samles opp, går rett i sjøen, og det gjelder det aller meste.

Stort potensiale for biogass

En kartlegging som Energigass Norge har fått gjort, viser at det er nok råstoff til å produsere seks TWh biogass i Norge i dag, som er nok til å forsyne 15 000 trailere med drivstoff i ett år. Hvis havbruksnæringen når sine planer om vekst, og vi får tatt i bruk nye produksjonsmetoder for biogass, kan biogassproduksjonen dobles og tredobles.

Produksjonen av biogass gir ikke bare gass. Reststoffet fra produksjonen kan brukes som gjødsel til ny matproduksjon, videreforedles til andre produkter og fór, og gir mulighet for å gjenvinne viktige ressurser som fosfor og nitrogen. Fosfor er en begrenset ressurs, og Norge er storforbruker også av dette råstoffet til blant annet fiskefór. Ved at vi ikke samler opp slammet, går halvparten av fosforet som tilsettes fiskefóret på havet og forsvinner for godt.

Viktig klimatiltak

Biogass er også et viktig klimatiltak med klimagevinst i alle ledd. Hvis vi starter med å utløse biogasspotensialet i dag, og klarer å nå en produksjon på fem TWh i 2030, og all denne biogassen erstatter diesel, vil klimagevinsten bli større enn det en oppnår med å importere biodrivstoff i samme periode.

Det produseres i dag 0,7 TWh biogass i Norge, fordelt på vel femti anlegg. Det er så mange som 20 -30 nye anlegg under planlegging, basert på lokale avfallsressurser. Men uklare, politiske rammevilkår gjør at det er vanskelig å få investorene på banen og anleggene realisert. På tross av de mange planene, er det tre år siden det startet opp et nytt biogassanlegg.

I regjeringens grønne bok kan vi lese mange fine ord om biogass, men ved at en nå sier at en skal satse på importert biodrivstoff, undergraver en igjen satsingen på de norske biogass-ressursene.  Vi etterlyser derfor klare politiske signaler om en langsiktig og helhetlig satsing på biogass i Norge! På den måten blir vi en grønn industri- og energigigant - basert på våre egne naturressurser, og ikke bare andres.

Grønt industriløft:

Varmeindustrien må med 

Vi viser til regjeringens forslag til Grønt industriløft, omtalt i flere deler av forslaget til statsbudsjett for 2024. Vi ber Stortinget sørge for:

• At utnyttelse av overskuddsvarme blir med som en sentral del av Grønt industriløft
• At «lokal energiproduksjon» også handler om bruk av omgivelsesvarme og gjenbruk av overskuddvarme
• At gjenbruk av industriell overskuddsvarme ikke hindres av skatte- og avgiftssystemet

 I Grønt industriløft skriver regjeringen:

«Regjeringen vil legge til rette for utbygging av lokalprodusert energi i Norge, herunder solenergi, blant annet ved å gjennomføre en kartlegging av regulatoriske barrierer for lokal energiproduksjon. Regjeringen ønsker å se nærmere på hvordan lokal energiproduksjon tilknyttet lokalt forbruk i industri og næringseiendom kan bidra til å unngå behov for nye nettinvesteringer. Regjeringen vil blant annet vurdere om nye bygg bør produsere deler av sitt eget kraftbehov.»

Vi vil understreke at «lokal energiproduksjon» må handle om mer enn produksjon av strøm. Det ligger et stort industrielt potensial i bedre utnyttelse av termisk overskuddsenergi, både varm og kald, i lokale systemer. Utnyttelse av slike lokale energikilder er i stor grad væruavhengig, slik at de, i større grad enn lokal, uregulerbar kraftproduksjon, bidrar når energisystemet trenger det mest.

I flere sammenhenger, seinest ved framleggelsen av handlingsplanen for energieffektivisering, har regjeringen løftet fram hvor viktig det er å gjenbruke overskuddsenergi i oppvarmingsmarkedet, enten varmen kommer fra hydrogenproduksjon, fra industrien generelt, fra avfallsforbrenning eller fra sjøvann. I statsbudsjettet for 2024 er det understreket at regjeringen ønsker et bedre samspill mellom fjernvarme og strøm – og Energikommisjonen løfter også fram potensialet i dette samspillet.

Vi savner imidlertid både omtale og tiltak knyttet til dette i den framlagte strategien, og omtalen av den i statsbudsjettet, tiltak som i stor grad handler om regulatoriske grep.

Det er helt nødvendig med satsing på mer nett og mer produksjon av strøm, enten fra vann, vind eller sol, men dette er nødt til å bli supplert av en klar politikk for gjenbruk av varme i oppvarmingsmarkedet. Mer gjenbruk av varme vil frigjøre kapasitet i kraftsystemet, som vil bidra til mer elektrifisering raskere – uten konsekvenser for natur eller dyreliv. Men dette krever tiltak i oppvarmingsmarkedet, slik at overskuddsvarmen faktisk kan tas i bruk.

Det er ligger også et rom for regjeringen og Stortinget ved at EU liberaliserer statsstøtteregelverket, som når oss gjennom EØS-avtalen og kan gi fart i satsingen på fornybar energi. Det er i den sammenheng verd å merke seg at EU-regelverket også legger opp til at mer utnyttelse av overskuddsvarme til oppvarming av bygninger. I de fleste EU-land betyr dette direkte utfasing av fossil energi, mens gjenbruk av overskuddsenergi i oppvarmingsmarkedet i Norge først og fremst vil bidra til utslippskutt indirekte, ved at fornybarprodusert elektrisitet frigjøres til fossilutfasing i andre sektorer. Utnyttelse av overskuddsvarme er en av de viktigste virkemidlene for å bidra til fossilutfasing.

Men også i Norge er det fortsatt mye fossil energi som brukes til varme i industri, på byggeplasser, i landbruket og i mange andre sammenhenger som kan erstattes av overskuddsenergi distribuert i fjernvarmesystemer.

Vi mener Stortinget bør la seg inspirere av EUs strategi for sektorkobling i energisystemet, som knytter gjenbruk av energi til sirkulærøkonomiske prinsipper. Å gjenbruke energiressurser er ikke mindre viktig enn å gjenbruke andre ressurser.

En viktig bidragsyter i klima- og energisystemet er avfallsforbrenningsanleggene. De destruerer restavfall som ikke kan eller bør materialgjenvinnes og har en godt utviklet infrastruktur for å forsyne omgivelsene med overskuddsvarmen. Denne varmen avlaster kraftnettet og er dermed en direkte ressurs for å rydde plass til mer kraft til industrien. Vi håper den foreslåtte avgiftsøkningen på avfallsforbrenning i Norge kuttes som en del av satsingen på Grønt industriløft som et bidrag til å sikre forsyningssikkerheten i tiden framover.

Den viktigste miljøinvesteringen Norge kan gjøre er å bidra til karbonfangst, bruk og lagring ved norske avfallsforbrenningsanlegg. Dette bør løftes sterkere fram i satsingen på mer grønn industri.

Med vennlig hilsen

Trygve Mellvang Tomren-Berg, daglig leder                           

Oda Therese Gipling, seniorrådgiver

Næringskomiteen

Dette er Naturvernforbundets forslag til endringer i statsbudsjettet for 2024 for næringskomiteens kapitler og poster, sett opp mot regjeringens forslag.

Endringer i utgifter (mill. 2024-kroner)

Verdiskapingstiltak i skogbruket (kap. 1149 post 71): -30

Skog-, klima- og energitiltak (kap. 1149 post 73): -40

Landbrukets utviklingsfond (kap. 1150 post 50) (veibygging og drift i vanskelig terreng): -50

Landbrukets utviklingsfond (kap. 1150 post 50) (kartlegging av gammelskog): +20

Tilskudd til regionale miljøprogram (kap. 1150 post 74) (vannmiljø- og pollinatortiltak): +20

Sum endringer i utgifter: -80

Skogbruk
Her er det to viktige forhold som må påvirke statsbudsjettet.

Det ene gjelder Aichi-mål nr. 3 fra FN-konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), som lyder slik: «Senest innen 2020 er virkemidler, inkludert subsidier, som er skadelige for biologisk mangfold, fjernet, faset ut eller endret for å minimere eller unngå negative konsekvenser.» Det andre gjelder klimagassutslipp fra skogbruket, der vi vil vise til rapporten Increasing tree harvest does not help to reach Paris agreement targets fra Finnish Environmental Institute: https://www.syke.fi/en-US/Current/Increasing_tree_harvest_does_not_help_to(63331)

I sum tilsier dette at skogbruket må drives annerledes. Det betyr at vi må vri innsatsen vekk fra flatehogst og over på hogstformer som skåner naturmangfoldet og øker skogens rolle som karbonlager. Rapporten Gammel skog kan være viktig for karbonfangst fra NIBIO gir også verdifull kunnskap her: https://www.nibio.no/nyheter/gammel-skog-kan-vaere-viktig-for-karbonfangst

Konkret foreslår vi at verdiskapingstiltak i skogbruket (kap. 1149 post 71) reduseres med 30 mill. kroner. Reduksjonen gjelder nye skogsveier og skogsdrift i vanskelig terreng og eventuelle andre miljøskadelige subsidier. Nye skogsveier gir store negative effekter på naturmangfoldet. Vi risikerer veibygging i skoger med villmarkspreg, områder som er dokumentert å være biologisk svært viktige, med et naturmangfold som er sammenliknbart med naturreservat og nasjonalparker og dobbelt så stort som i vanlig drevne skoger.

Vi foreslår at bevilgningen til skog-, klima- og energitiltak (kap. 1149 post 73) reduseres med 40 mill. kroner. Reduksjonen gjelder tilskudd til tettere skogplanting, gjødsling av skog og skogplanteforedling. Vi støtter ikke slike tiltak, da de til dels har dårlig klimabegrunnelse og negative konsekvenser for naturmangfold og friluftsliv. Om det fortsatt skal bevilges penger over denne posten i 2024, må de brukes på tiltak med god klimaeffekt og samtidig positiv virkning på naturmangfoldet, som f.eks. tilskudd til utstakt bruk av lukka hogstformer og å forlenge omløpstida på et skogbestand før det hogges.

Når det gjelder landbrukets utviklingsfond (kap. 1150 post 50), ber vi om at midlene til veibygging og drift i bratt og vanskelig terreng reduseres med 50 mill. kroner. Dette begrunner vi på samme måte som reduksjonen vi foreslår på kap. 1149 post 71. Under landbrukets utviklingsfond ønsker vi imidlertid at det settes av 20 mill. til kartlegging av gammelskog.

Naturvernforbundet foreslår følgende komitémerknad:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fjerne alle poster med miljøskadelige subsidier. Dette må baseres på faglig oppdatert kunnskap om blant annet klimaeffektene av ulike hogstformer. Skogbruket må stimuleres til tiltak som er klima- og natursmarte i tråd med nasjonale miljømål og internasjonale miljøforpliktelser. Miljøsmarte løsninger som å endre fra flatehogst til lukkede hogstformer, utsette hogst i eldre skog til over hogstmodenhetsalder samt å kutte gjødsling, grøfting og markberedning vil være eksempler på klima- og natursmarte tiltak som må prioriteres.»

Regionale miljøprogram
Bevilgningen til tilskudd til regionale miljøprogram (kap. 1150 post 74.19) bør økes for å minske miljøfotavtrykket fra landbruket. Vi vil særlig framheve behovet for å øke innsatsen på vannmiljøtiltak, bl.a. til restaurering av økosystemer, til tiltak som hindrer avrenning og til andre tiltak som forbedrer miljøet, bl.a. i Oslofjorden. Også pollinatortiltak bør prioriteres her.

Andre saker
Naturvernforbundet foreslår overfor finanskomiteen at det innføres avgift på deponi av mineralske masser på i gjennomsnitt 50 kroner/tonn. Dette vil øke det bokførte provenyet med om lag 1000 mill. kroner på årsbasis. Dette kan bidra til å redusere det store avfallsproblemet og de store arealinngrepene denne bransjen forårsaker. Avgiften må utformes slik at den fremmer både driftsformer som gir lite avfall til ytre deponi, og alternativ bruk av overskuddsmassene. Dette vil føre til mindre naturinngrep/miljøbelastning og lavere klimagassutslipp – og en bedre ressursutnyttelse.

Econa er positive til at det settes av mer midler til sirkulære prosjekter. Sirkulærøkonomi er helt nødvendig for å få til det grønne skiftet, og vil føre til framvekst av ny industri, opprettelse av nye arbeidsplasser og redusert press på naturressursene våre.

Ifølge The Circular Gap Report Norway^[1] er den norske økonomien i dag kun 2,4 prosent sirkulær. Skal vi få til det sirkulære skiftet må vi derfor ta i bruk flere virkemidler som vil øke sirkulære produksjons- og forbruksmønstre og stimulere verdiskaping og sysselsetting basert på sirkulære løsninger.

Forurenser må betale også for bruk og kast av naturressurser

Vi må sikre at forurenser (produsenter) alltid betaler for sine utslipp, samt for sin bruk av jomfruelige naturressurser. Ikke bare gjelder dette i produksjon, men det bør også koste å kaste ukurante varer. Dette vil insentivere til optimalisering av volum produsert og økt kvalitet på varene.

En studie fra 2020[2] på vegne av Miljødirektoratet viser at norske forhandlere av klær og tekstil sitter igjen med minst 700 tonn usolgte varer hvert år, og sender minst 95 tonn til forbrenning (potensielt mye mer).

Econa mener at man i større grad kan legge vekt på å sette krav om å resirkulere eller gjenbruke materialene i de ukurante varene, slik som har blitt gjort i Frankrike^[3] med en egen anti-avfallslov. Anti-avfallsloven innebærer et forbud mot å destruere usolgte varer (eksempelvis klær, sko, skjønnhetsprodukter, bøker og forbrukerelektronikk). Forbudet gjelder produsenter, distributører og forhandlere. Loven krever at usolgte varer må bli donert, videresolgt, gjenbrukt eller resirkulert. De som ikke følger loven, vil bli bøtelagt opptil 15 000 €. Med andre ord insentiverer loven til å designe for gjenbruk og resirkulering.

Insentiver for å stimulere til den sirkulære omstillingen

For å sette fart på sirkulærøkonomien er det nødvendig med økonomiske insentiver. Econa ønsker derfor en kraftig redusert merverdiavgift, helst nullsats, på arbeidskostnaden ved reparasjonstjenester og vedlikeholdstjenester, og på salg av brukte varer ettersom merverdiavgift allerede er betalt ved kjøp da produktet var nytt.

EUs handlingsplan for en sirkulær økonomi oppfordrer til bruk av økonomiske insentiver for å øke produkters levetid og derigjennom redusere klimagassutslipp og forbruk av ikke-fornybare og jomfruelige ressurser. Differensiert merverdiavgift fremheves spesielt for å stimulere til reparasjon, gjenbruk og bruktsalg. Redusert sats eller nullsats for merverdiavgift på reparasjon og bruktsalg er innført i Storbritannia, Frankrike, Polen, Nederland, Belgia, Sverige, Finland, Irland, Luxembourg, Slovenia og Malta. Sverige, Spania og Østerrike har innført skattereduksjoner (inntektsfradrag eller refusjonsordninger) som insentiv til økt reparasjon.

I tråd med EU-kommisjonens oppfordring og inspirert av praksis i nevnte land, oppfordrer Econa Stortinget til å innføre en nullsats for merverdiavgift eller kraftig redusert merverdiavgift for reparasjoner av en lang rekke forbrukerprodukter.

Econa foreslår tiltak og insentiver på følgende aktiviteter:

• Reparasjon: 0% MVA på arbeidskostnaden ved reparasjon, vedlikehold og oppgradering av produkter som møbler, elektronikk & hvitevarer, bygningsmateriell, sykler, sko og lærvarer. Det bør i tillegg ytes skattefradrag opp til en øvrig årlig grense for reparasjoner av disse varene.
• Bruktsalg: 0% MVA på salg av brukte varer, ettersom merverdiavgift allerede er betalt ved kjøp da produktet var nytt.
• Gjenbruk: Samme MVA på alle deler til elbiler som på kjøp av bilen, for å insentivere til reparasjon fremfor skraping av elbiler som har blitt påført mer omfattende skader.

Dette vil medføre opprettelse av nye arbeidsplasser og redusert press på naturressursene våre. Sintef[4] har anslått at reparasjon av elektronikkprodukter alene kan gi Norge ti milliarder kroner i økt verdiskaping og en netto jobbtilvekst på 12.000 årsverk.

CBAM – Når skal Norge forplikte seg til EUs karbontoll?

I budsjettet finnes det ingen konkrete signaler om at Norge vil akseptere EUs karbontoll (CBAM). EU skal endelig stramme opp klimapolitikken internt ved å fjerne gratiskvotene i EUs kvotehandelssystem (ETS). I takt med at gratiskvotene utfases skal en karbontoll innfases. For å sikre prinsippet om at forurenser betaler også skal gjelde importerte varer og forhindre karbonlekkasje er det helt nødvendig å innføre en karbontoll. Karbontoll (CBAM) og utfasing av gratiskvoter handler om at forurenser i større grad skal betale for sine utslipp.

Det er usikkert hvem som skal bære kostnaden for økt kvotepris når gratiskvotene forsvinner fra EUs kvotehandelssystem, dersom ikke CBAM innføres på grensa til Norge. Hvis industrien selv må bære kostnaden for økt CO2-pris (i EU ETS), mens importørene ikke trenger å betale for en karbontoll, kan det i verste fall føre til industridød i Norge. For å sikre at det lønner seg å forurense mindre må Norge slutte seg til CBAM.

Med vennlig hilsen,
Nina Riibe

Administrerende direktør, Econa

Econa er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for alle masterutdannede økonomer, siviløkonomer og studenter innen økonomisk-administrative fag. Econa har over 29.000 medlemmer, hvorav 4000 er studentmedlemmer. Econa er medlem av hovedsammenslutningen Akademikerne.  

^[1] Wit, M. et al. (2020). The Circular Gap Report Norway. Circular Norway.

[2] Watson D., Ruback S. & Johnsen F. M. (2020). Kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge. PlanMiljø & Norsus.

^[3] Ministère de la transition écologique (2022). La loi anti-gaspillage pour une économie circulaire (Norsk: Antiavfallsloven for en sirkulær økonomi).

[4] Wiebe K. S. & Nørstebø V. S. (2021). Mindre kasting kan skape tusenvis av arbeidsplasser. SINTEF. https://www.sintef.no/siste-nytt/2021/mindre-kasting-kan-skape-tusenvis-av-arbeidsplasser/

På vegne av 350 høyt utdannede selvstendig næringsdrivende innen helse vil Akupunkturforeningen bemerke at budsjettforslaget for 2024 ikke inneholder noen av de etterlengtede avklaringene akupunktører og deres pasienter trenger.

Etter at akupunkturbehandling momspliktig fra 1. januar 2022 har utdannede akupunktører mistet mye av grunnlaget for sin drift, og pasienter har mistet tilgang på nødvendig helsehjelp. Samtidig kan andre behandlergrupper tilby ukvalifisert akupunkturbehandling mva-fritt til sine kunder uten at dette blir fulgt opp av skattemyndighetene eller helsemyndighetene. Dette går i all hovedsak ut over pasientene som i stadig større grad oppsøker akupunkturbehandling utført av ukvalifiserte behandlere, med de konsekvenser det har for blant annet pasientsikkerheten og kvaliteten på behandlingen.

Akupunkturforeningen vil minne Næringskomiteens medlemmer om at den urimelige konkurransesituasjonen moms-vedtaket har skapt presser flere og flere høyt kvalifiserte akupunktører ut av markedet og ut av arbeidslivet. Den faglige avklaringen om akupunkturbehandling er å regne som helsehjelp er en sak for helsemyndighetene. Den prinsipielle avklaringen om like konkurransevilkår for næringsdrivende i samme bransje er en næringspolitisk budsjettsak. Spørsmålet ligger også til behandling i ESA. 

Slik regelverket praktiseres i dag er akupunkturbehandling utført på sykehus, i offentlig helsevesen og av behandlere med autorisasjon som for eksempel fysioterapeut eller kiropraktor fritatt mva. Akupunktur gitt av behandler som primært er akupunktør er derimot mva-pliktig. Myndighetene har dermed momsbelagt yrkesgruppen utdannede akupunktører, ikke tjenesten akupunktur. Ordningen incentiverer at pasienter som oppsøker akupunkturbehandling går til en terapeut som først og fremst har en annen kompetanse, og ikke til en behandler som har utdanning i akupunktur. Dette kan umulig ha vært intensjonen.

Akupunktører i Norge venter på avklaring av anmodningsvedtak 417 på "om akupunktur kan regnes som helsehjelp og at det dermed skal være fritatt mva". Helse- og omsorgsdepartementet har i sitt budsjettforslag bekreftet at dette vedtaket skal utkvitteres i forbindelse med «Nasjonal helse- og samhandlingsplan» høsten 2023. Departementet har avvist Akupunkturforeningens ønsker om å komme med innspill til denne planen, foreningen forventer allikevel at regjeringen belyser saken på en ryddig måte og fremmer nødvendige forslag. Vi ber om at Stortinget sørger for at dette faktisk skjer og at saken får en avklaring som er til det beste for pasientene og næringsdrivende i bransjen.

Akupunkturforeningen vil gjøre komiteens medlemmer oppmerksomme på at anmodningsvedtaket 417 fra 2022 kun er det siste i en rekke vedtak hvor departementet anser at det ferskeste opphever det forrige. Akupunktørene og deres pasienter har ventet lenge på denne avklaringen og har fått løfter underveis som ikke har blitt oppfylt.

Oversikt over nyere vedtak:

Vedtak nr 165 fra 2020: 

«Stortinget ber regjeringen gi offentlig autorisasjon til naprapater og osteopater, samt ta en ny vurdering av om akupunktører skal autoriseres som helsepersonell. Inntil vurderingen av akupunktører er fullført skal momsunntak videreføres.»

Vedtak nr 328 fra 2020: 

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt noen av medlemmene i de organisasjoner som i dag er registrert i registeret for alternative behandlere, kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige endringer som gjør det mulig for disse å få fritak fra merverdiavgiftsloven».

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Rødt (flertall med støtte fra Frp): "det kan være yrkesgrupper som i dag regnes som alternative behandlere, men som det kan være gode grunner til å inkludere under omsetning og formidling av helsetjenester."

Vedtak nr 417 fra 2022: 

«Stortinget ber regjeringen avklare hvilke av tjenestetilbyderne som er registrert i Registeret for utøvere av alternativ behandling, som kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av ordningene for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell, herunder en vurdering av hvilke grupper som skal omfattes av disse ordningene og få fritak fra merverdiavgiftsloven, så snart som mulig».

Merknad i statsbudsjettet for 2023

4.43 Kap. 783 Personell

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus mener det har fått uheldige konsekvenser for både behandlere og brukere at momsfritaket for akupunktur er fjernet. Disse medlemmer viser til at akupunktur blir nevnt som behandling i flere veiledere og Norsk Legemiddelhåndbok. Disse medlemmer påpeker at 37 pst. av landets sykehus tilbyr akupunktur som behandlingsform.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn:

«Stortinget ber regjeringen om å gjeninnføre momsfritaket for akupunkturbehandling midlertidig fra 1. januar 2023, i påvente av regjeringens utkvittering av anmodningsvedtak nr. 328 og nr. 417.»

Skriftlig spørsmål om provenyet

Spørsmålet er stilt senest i juni 2023 (15:2652) og det har ikke vært mulig å fremskaffe noe svar på dette fra Finansdepartementets side. I sitt svar anfører Finansministeren at «det dessuten [er] flere akupunktører som ikke driver eget foretak, men som i stedet er ansatt ved større klinikker. Disse akupunktørene er ikke selv registrert i merverdiavgiftsregisteret.» Dette stemmer ikke, det finnes svært få akupunktører som er ansatt ved større klinikker. I all hovedsak jobber akupunktører og andre behandlere som selvstendig næringsdrivende i klinikkfellesskap med leieavtaler basert på andel av omsetningen. De fleste behandlere i et slikt fellesskap er fritatt mva, mens behandlergruppen akupunktører må betale moms.

Det er positivt at regjeringen legger fram en plan for hvordan Norge skal innfri klimaforpliktelsen med EU. Grønn bok viser samtidig at budsjettforslaget ikke gir det taktskiftet vi trenger for å kutte Norges utslipp med 55 prosent innen 2030. ZERO mener det er bra forslag i grønt industriløft 2.0 med økte midler til Nysnø, Siva og Eksfin, men støtte til utslippskutt i industrien og klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen er fraværende. Regjeringens uttalte storsatsning på både maritim eksport og omstilling av norsk eksport, mangler foreløpig mye innhold. Vi ser heller ikke at de utpekte grønne innsatsområdene eller ambisjoner innen sirkulærøkonomi følges opp med ny politikk. 

Bionova (kap. 1152 post 70) - økte midler til støtte til biogass
Bionova skal bidra til å redusere utslipp fra landbruket og en sirkulær bioøkonomi. Det er positivt at regjeringen styrker ordningen og arbeidet med klimakutt i landbruket, men ZERO savner satsingen på sirkulær bioøkonomi, og minner om at Innovasjon Norges Bioøkonomiprogram (55 mill. kr i 2022) er innlemmet i Bionova. ZERO foreslår at Bionova får i oppdrag å støtte økt produksjon av biogass og at det tilføres 300 mill. kr til dette for 2024. ZERO mener Bionova bør få tilført en egenkapital på 1 milliard over tre år, og forslaget om økning er i tråd med dette. 
Forslag til endring: +300 mill. kr til støtte til økt (industriell) produksjon av biogass

Miljøteknologiordningen (kap. 2421 post 76) - styrk ordningen på tidligere års nivå
Ordningen er viktig for tiltak i flere sektorer, samt for Pilot-E-ordningen. Regjeringen viser at i snitt matches hver krone fra ordningen med fire kroner fra andre investorer. Det foreslås at ordningen øker fra 400 mill kr. i 2023 til 415 mill. kr i 2024, men dette er en nedgang fra 505 mill. kr i 2022 og 631 mill. 2021. ZERO foreslår at Miljøteknologiordningen styrkes på nivå med tidligere år.
Forslag til endring: +300 mill. kr

Grønn plattform (kap. 2421 post 75) - styrk ordningen for nye utlysninger i 2024
Regjeringen foreslår ingen ny utlysning i grønn plattform, men viser samtidig at interessen og søknaden til ordningen har vært høye de siste årene. ZERO mener ordningen bør videreføres og knyttes tettere til kommersialisering av regjeringens innsatsområder i grønt industriløft (hydrogen, CO2-håndtering, batterier, grønne prosjekter i prosessindustri, maritim industri, bioøkonomi, solindustri og manufacturing) og sirkulær omstilling.
Forslag til endring: + 300 mill. kr til nye utlysninger innen grønne innsatsområder og sirkulær omstilling av materialtyper med høyt klima- og naturfotavtrykk

Kystverket (kap. 916 post 70 eller ny post) - økte midler for omstilling av havner
Norske havner trenger støtte og veiledning for omstilling knyttet til etablering av landstrøm og lading, samt tilrettelegging for skip som skal gå på nye klimavennlige drivstoff. Dette er en forutsetning for satsing på grønn skipsteknologi som igjen kan bidra til å styrke maritim teknologieksport.
Forslag til endring: +40 mill. kr til tilskuddsordningen for effektive og miljøvennlige havner, eller en ny tilskuddsordning for å sikre midler til grønn omstilling av havner

Offentlige anskaffelser (kap. 1605 post 1)
Det er veldig bra at det fra 1.1.2024 kommer strengere krav til offentlige anskaffelser. For mange kommuner er det uklart hvordan dette skal følges opp. Et krav om vekting med 30 prosent kan gjøres på ulike måter. For å sørge for at dette får mest mulig effekt, og flest mulig kommuner gjør dette på en god måte for å oppnå sine klima- og miljømål, vil en styrking av DFØ sin veiledning på spesifikke tema innen klima være nødvendig. DFØ gisi regjeringens forslag 10 mill. kr til veiledning på klima og miljø, og dette bør økes til 30 mill. kr og styrkes videre. Det vil bidra til en god regional rådgivningstjeneste for klima og miljø i offentlige anskaffelser i hele landet. Rådgivere som sitter regionalt og kan hjelpe flere kommuner i samme region vil være en effektiv modell. En slik ordning har vært prøvd ut gjennom flere år i Østfold og Viken. Som en del av dette bør Riksrevisjonens anbefaling fra 2022 om opprettelse av et sentralt register som fastsetter standardiserte minimumskrav til miljø følges opp.
Forslag til endring: +20 mill. kr 

Regionale Forskningsfond (kap. 286. post 60)
Kunnskapsdepartementet foreslår å avvikle tildeling til de regionale forskningsfondene i 2024, og midlene foreslås omprioritert til et forskningsprogram i Forskningsrådet, for kommunale helse- og omsorgstjenester og kommunenes strategiske forskningsorgan KSF. Avviklingen er uheldig særlig for sirkulær omstilling, da en rekke av de regionale forskningsfondene målrettet har finansiert lokale sirkulære initiativer som ikke har latt seg finansiere gjennom andre ordninger (se f.eks. porteføljen til RFF Oslo). RFF-ordningens gratis tilbud om  kompetansemeglere har særlig vært verdifull for næringslivet.
Forslag til endring: Opprettholde Regionale Forskningsfond eller sikre målrettede sirkulære utlysninger av minimum samme verdi innenfor Forskningsrådets programmer i tildelingsbrev for 2024, herunder sikre videreføring av tjenesten kompetansemegler.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (kap 4605, post 01)
Innovasjonsprogrammet “StartOff” planlegges avviklet. Dette er ett av få programmer som har finansiert viktige initiativer for sirkulær omstilling i offentlig sektor. Programmet har samtidig bidratt til næringsutvikling blant små oppstartsbedrifter. ZERO foreslår også at DFØ bør gis midler til å iverksette etablering av en dokumentert samfunnsøkonomisk lønnsom digital markedsplass for ombruk av møbler og byggevarer
Forslag til endring:    
+4,9 mill. kr til å opprettholde innovasjonsprogrammet StartOff. 
+50 mill kr for å iverksette etablering av en nasjonal digital markedsløsning for ombruk

CO2-kompensasjon: innfør en prøveordning for klimakrav i 2024 (kap. 1420 post 74)
Regjeringen foreslår å øke kvoteprisgulvet i ordningen fra 200 til 375 kr/tonn CO2. ZERO mener det viktigste for å sikre en forutsigbar ordning er å stille klimakrav om utslippskutt og energieffektivisering. Vi foreslår derfor at økningen i kvoteprisgulvet dedikeres til en prøveordning for klimakrav i 2024. Regjeringen vil foreslå en langsiktig løsning for CO2-kompensasjonsordningen og klimakrav i 2025, og en slik prøveordning i 2024 kan sikre verdifull erfaring og kunnskap til en langsiktig løsning:
Forslag til endring: +2,4 mrd. kr til en prøveordning for klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen

Framtiden i våre henders innspill til næringskomiteens arbeid med Statsbudsjettet 2024 

Budsjettkapitlene fordelt næringskomiteen har et stort potensial til å kutte mer klimagassutslipp og bevare mer natur. Vi er glade for å se at det skjer positive grep i regjeringens budsjettforslag, men vi mener likevel at mye av potensialet fortsatt er uforløst. 

Sammendrag av våre prioriterte innspill for landbrukskapitlene  

• 1152, p.70. Bionova: påløpt økning 206,5 millioner 
• Ny post. Utrede og igangsette tiltak mot underutnyttede matressurser. Påløpt økning: 10 millioner (estimat)
• 1138, p. 70. Matsentralen Norge. Ikke økt beløp, men langsiktig finansiering 

Bionova 
Vi er glade for at Bionova styrkes med ytterligere 83,6 millioner, men reagerer på at det totale beløpet Bionova forvalter kun er på 393,5 millioner og at denne summen inkluderer løyvinger fra jordbruksoppgjøret. Vi foreslår en økning på 206,5 millioner slik at det totalt bevilges 600 millioner til Bionova.  

I tillegg til de rene utslippskuttene er det viktig at Bionova bidrar til å bevare natur og til å oppskalere den sirkulære bioøkonomien også utenfor landbruket.  For å følge opp hele sitt mandat, med både de nevnte tiltakene og mer sirkulære løsninger på avfall fra havbruksnæringen, videreforedling i Norge av biomasse fra skogbruket og mer, trenger Bionova en styrket finansiering. 

Framtiden i våre hender ønsker også at foretakets mandat burde sørge for at midlene er enkelt tilgjengelige for målgruppene og at aktører i alle størrelser skal ha mulighet til å nyttiggjøre seg av ordningen. Vi foreslår derfor at Bionova i hovedsak burde ha rettighetsbaserte støtteordninger for bønder og andre produsenter i primærnæringene, samt at det burde vurderes å etablere støtteordninger på bygdenivå for større tiltak som ikke egner seg for små aktører, som anlegg for produksjon av biogass eller for korntørking. Dette vil sørge for at det ikke kun er store aktører som vil kunne dra nytte av Bionova men også mindre aktører, som igjen vil bidra til levedyktig, grønn næringsvirksomhet i hele landet. 

Matsentralen Norge  
Nivået på støtten til Matsentralene er god i 2024. Fjorårets behandling av statsbudsjett bidro til en unødvendig usikkerhet for Matsentralene. Mangel på planleggingsmuligheter og stabilitet gjør at Matsentralen Norge må bruke tid på å kjempe for eget tilbud som de kunne brukt på å utvikle og gjennomføre tilbudet. 

Økt støtte til Matsentralene er særlig viktig med den svært krevende økonomiske situasjonen flere norske husholdninger nå står i. Matsentralenes verdi begrenser seg ikke kun til å bedre folks økonomiske situasjon ved å redusere matbudsjettet deres. Rollen Matsentralene spiller i å redusere matsvinnet, med ressurssløsingen og klimagassavtrykket det står for, er også mer enn betydelig nok at en langsiktig finansiering, for eksempel i form av en femårig avtale, ikke avhenger av øvrig makroøkonomisk utvikling. 

Oppfølging av stortingsvedtak i forbindelse med jordbruksavtalen  
Det har ikke kommet noen strategi for økt selvforsyning, slik Stortinget vedtok 16. juni 2023 at regjeringen skal levere. Imidlertid er Framtiden i våre hender positive til at regjeringen i budsjettet anerkjenner at å øke selvforsyningen først og fremst handler om å forbedre og øke produksjonen av planteprodukter, i tillegg til å styrke konkurransekraften mot import.  

I dag går over 90% av tilskuddene til husdyrhold, mens planteproduksjonen avspises med noen få prosenter. Skal vi ha ambisjoner om å øke grøntproduksjonen, må mer av tilskuddene gå til disse – og det bør spesielt være fokus på de små og mellomstore aktørene. Det er svært vanskelig for små aktører å få markedstilgang på grunn av den store maktkonsentrasjonen i butikk- og grossistledd. Som resultat har mange av de minste satset på direktesalg til forbruker gjennom REKO-ring, andelsbruk og markedshager. Disse aktørene mottar nesten ingen midler, men har ofte svært og mangfoldig bærekraftig drift med få innsatsfaktorer og høy produktivitet - på arealer som ellers ville grodd igjen. Disse aktørene bør styrkes med egne tilskuddsordninger. I tillegg bør man gi bedre markedstilgang til mellomstore grøntprodusenter ved å opprette støtteordninger for felleslagre og –pakkerier, samt andre typer regionssamarbeid.  

Tollendringene i statsbudsjettet om overgang fra krone- til prosenttoll for enkeltprodukter, omfatter kun fire grønnsakstyper. Det monner lite for å styrke tollvernet, slik regjeringen har sagt at de ønsker og stortingsflertallet har vedtatt. Vi ber derfor om at tollvernet utvides til å styrke flere matvekster.  
 
Landbruket i klimastatus og -plan  
Regjeringens klimastatus og -plan skal ikke behandles av Stortinget. Vi ønsker likevel å omtale de delene som omhandler landbruket, da vi mener at det er av interesse for næringskomiteen.  

Regjeringen planlegger at det meste av klimakuttene i landbruket skal realiseres ved hjelp av metanhemmere i fôr (1,4 millioner tonn). Dette er et tiltak som Miljødirektoratet mener er for dårlig utredet til å kunne effektberegnes. Det innebærer heller ikke en aktiv politikk for å kutte utslipp, kun en endring hva dyrene spiser. i Framtiden i våre hender mener derfor det er en passiv og lite troverdig plan for å kutte klimagassutslipp i landbruket.  

I sin framleggelse av klimastatus og -plan understreket Regjeringen at de ikke lenger regner inn utslippsreduksjon fra kostholdstiltaket i "4.3 Status for klimamål for 2030 under Parisavtalen". I utgangspunktet er det ryddig bokføring da Regjeringen ennå ikke har lagt fram virkemidler for å oppnå disse kuttene. Samtidig er det verdt å minne om at kostholdstiltaket, sammen med tiltak for halvering av matsvinn, blant de ti mest effektive tiltakene Miljødirektoratet har utredet for kutt fram mot 2030.  
 
Framtiden i våre hender reagerer derfor på at kostholdsendringer likevel ser ut til å utgjøre en vesentlig andel av kuttene for å lykkes med omstillingsmålet på 55 % kutt i hele økonomien (figur 4,7 i Klimastatus og –plan). Regjeringen legger opp til at befolkningen skal spise betydelig mindre kjøtt for å nå sitt eget klimamål, men har ingen vedtatt politikk for å realisere dette, i tillegg til at medlemmer i Regjeringen offentlig har avblåst det såkalte kostrådstiltaket. Framtiden i våre hender imøteser en troverdig plan for økt grøntproduksjon og for å tilrettelegge for at befolkningen spiser i tråd med de kommende nye kostrådene.  
 
Det er også verdt å påpeke at et lite utredet tiltak med uklar kutteffekt (metanhemmere) prioriteres over to grundig utredede tiltak med svært høy kutteffekt (kostholdstiltaket og matsvinntiltaket). 

Andre elementer  
Framtiden i våre hender er fornøyd med å regjeringen legger opp til 9,7 millioner i tilskudd til norsk senter for økologisk landbruk. 

Rapporten “Underutnytta matressursar på menyen” viser at det reelle matsvinnet i Norge er minst dobbelt så høyt som det rapporterte matsvinner, dersom en også regner med spiselige ressurser som aldri når butikken. Framtiden i våre hender mener at å utrede tiltak for økt bruk av underutnyttede matressurser, vil være sterkt i tråd med andre prioriterte områder for regjeringen, som å tette inntektsgapet mellom bønder og øvrige arbeidstakere gjennom å sørge for at flere av bøndenes produkter når markedet. Vi ber derfor om 10 millioner til å utrede tiltak for å øke bruken av underutnyttede matressurser.  

Høringssvaret gjelder: Landbruk og mat, Programkategori 15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak. Kapittel 1139 Post 70 Tilskott til bevaring og berekraftig bruk av husdyr-, plante- og skogtregenetiske ressursar, og kapittel 1138 tabell 4.4 Støtte til organisasjonar.

Oppsummering: Foreningen Kvann arbeider med å ta vare på det genetiske mangfoldet i norske nyttevekster. Ved å dyrke, formere og dele frø- og plantemateriale er vi en viktig del av landbrukets beredskap og klimatilpassing. Foreningens medlemmer er spredt over hele landet og bidrar gjennom sine hager og gårder til at vi har levende genbanker for grønnsaker, frukt, poteter, urter og andre viktige nytteplanter. Når plantene bevares på denne måten tilpasses de til lokalt klima og et klima i endring, i motsetning til frøene som oppbevares i frøhvelvet på Svalbard. Vi er den primære kontakten mellom allmennheten, de norske klonarkivene og NordGens frøgenbank for tilgang til det bevarte plantemangfoldet. Kvann driver også kursvirksomhet for å øke kunnskapen om planter, formeringsmetoder, plantehelse og skjøtsel. I tillegg jobber vi med å teste nye sorter og arter som kan bli viktige for framtidig norsk matproduksjon, og vi bistår en lang rekke historiske hager over hele landet gjennom nettverket "Schübelers hager".

Fordi foreningens arbeid bidrar til å gjennomføre "Bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser - Handlingsplan for nytteplanter 2021-2025" har vi over flere år søkt om og fått innvilget støtte til vår drift over utlyste midler fra statsbudsjettets post 70 (Tilskott til bevaring og berekraftig bruk...). Dette er vi svært takknemlige for, men vi i KVANN har nå høyere ambisjoner for vårt arbeid. Vi ønsker å gjennomføre flere prosjekter og oppnå større resultater. Det er også blitt mer utfordrende å ta vare på de gamle sortene f.eks. fordi kravene til virusrensing av podekvister av gamle epletrær er blitt strammet inn. Vi ber derfor komiteen vurdere om a) det kan være mulig å støtte KVANNs drift med 250 000/år gjennom kapittel 1138 tabell 4.4 støtte til organisasjonar, og b) om Kapittel 1139 post 70 kan styrkes. 

Forslag til merknad 1: Tillegg til Kapittel 1138 tabell 4.4: KVANN - Kunnskap og Vern av Nytteplanter i Norge (Norwegian Seed Savers); Løyving 2024: 250 000 NOK. Totalsummen i kapittel 1138 økes til 43 312 000 NOK for 2024.

Forslag til merknad 2: Av beredskapsårsaker grunnet klimaendringer og en urolig verdenssituasjon er det behov for å styrke arbeidet med plantegenetiske ressurser. Kapittel 1139 Post 70 styrkes med 2 000 000 NOK.  

Bakgrunn: Med et klima og samfunn i rask endring vil vi bli stadig mer avhengige av å kunne tilpasse sortene vi dyrker i landbruket i Norge. Blir somrene våtere og varmere, må vi ha grønnsaker som kan tilpasse seg endringen. For bær, frukt og grønt hadde vi i 2022 en selvforsyningsgrad på henholdsvis 18, 5 og 48 %. Men det er en svært liten del av frøene til disse grønnsakene som er produsert i Norge. Global frøproduksjon domineres av fire store selskaper, og mange viktige lokale sorter er i ferd med å forsvinne rundt i verden. Kommersielt produserte frø er bevisst avlet fram for å ha svært liten genetisk variasjon. Dette har fordeler hvis man ønsker å dyrke 100 mål med identiske blomkål. Men hvis været slår feil eller det kommer en ny type sykdom eller skadegjører så vil hele avlingen svikte. Gjennom historien har vi sett flere eksempler på dette, f.eks. med potetavlingen som sviktet i Irland på 1800-tallet, og den velsmakende Gros Michel-bananen som dominerte verdensmarkedet til den plutselig forsvant på grunn av et virus på 50-tallet. Har man større genetisk variasjon vil noen av plantene trives bedre enn andre, og vi vil kunne få avlinger også i dårlige år. Tar vi vare på frøene fra plantene som trives, så vil vi etterhvert utvikle sorter som er tilpasset vårt nye klima. En ekstra utfordring er at mange av de importerte frøene er produsert på en slik måte at man må kjøpe nye frø hvert år, man kan ikke ta vare på egne frø og dyrke videre på dem. Dette gjør oss mer sårbare både for konsekvensene av klimaendringene, og for andre endringer på verdensmarkedet.

I Norge står KVANN i bresjen for å berge mange av de gamle kulturarvsortene, og å ta vare på den genetiske variasjonen i norske nytteplanter over hele landet. Noen eksempler på dette er samlingen av gamle matløk på Ringve i Trondheim, bevaringen av middelaldergrønnsaken vossakvann, og arbeidet med å dyrke opp igjen den tradisjonsrike svedjenepa på Finnskogen. Vi er også, i samarbeid med aktører som klonarkivene, NIBIO, Norsk genressurssenter o.a., et av myndighetenes viktigste verktøy for å sikre at det finnes "backup" av plantesortene fra klonarkivene og frøgenbanken. Disse sikkerhetskopiene av grønnsaker, bær, frukt, og poteter bidrar vi til å spre hvert år, og vi holder også en rekke kurs for å gi folk over hele landet kompetanse til å pode sine egne frukttrær, og ta vare på og dele egne frø. Dette arbeidet er en viktig del av Norges bidrag for å oppfylle the International Treaty on Plant Genetic Resources for Food and Agriculture, ITPGRFA (The Plant Treaty), som vist i "Bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser - Handlingsplan for nytteplanter 2021-2025".

Foreningen KVANN ble stiftet i 2016 med utspring i planteklubbene som ble etablert og drevet av Norsk genressurssenter. Formålet har hele tiden vært å bidra til å ivareta de viktige genressursene som ligger i norske nytteplanter. Foreningen har vært drevet med lite budsjett basert på mange timer frivillig arbeid, men har de siste årene tatt grep for å profesjonalisere innsatsen. I 2021 ble et nettverk for historiske hager etablert. Schübelers hager er basert på et historisk nettverk av prestegårdshager som ble brukt for uttesting av ulike nyttevekster på 1800-tallet. Vårt nye Schübeler-nettverket består av nesten 50 hager, og inkluderer både prestegårder, botaniske hager, museumshager og andre hager med historisk verdi. For KVANN er det viktigste å sikre at gamle nytteplanter blir ivaretatt, og at det finnes gode arenaer for å teste ut nye. Men vi ser også at vi gjennom Schübelers hager vil kunne bidra til å ivareta en til dels glemt del av norsk kulturarv, vekke engasjement for planter og matkultur, og bidra til å skape gode attraksjoner for besøksnæringen rundt omkring i landet. 

I 2023 fikk foreningen sin første ansatte, en organisasjonssekretær i 25 % stilling. Målet er at dette skal bidra til mer effektiv drift og kommunikasjon, og frigjøre kapasitet hos de frivillige. Ivaretakelse av planter er et langsiktig arbeid, som det er svært viktig å ha en kontinuitet på. Derfor har KVANN hvert år søkt på utlyste midler og fått støtte fra Landbruksdirektoratet til drift av våre kjerneaktiviteter; oppformering av gamle potetsorter, kurs i poding av frukttrær og deling av podekvister av gamle eple- og pæresorter, oppdyrking og deling av ulike linjer av vossakvann, osv. Vi er svært takknemlige for støtten, uten den hadde det ikke vært mulig å gjennomføre disse aktivitetene, da kostnadene til innkjøp av materiell og porto ville blitt for store. Men fordi dette bærer preg av å være jevnlige driftskostnader, og fordi det er så tett koblet oppfylling av statens forpliktelser overfor "The International Treaty on Plant Genetic Resources for Food and Agriculture", ber vi komiteen vurdere om det kunne være mulig å gi KVANN 250 000 NOK i støtte til drift gjennom kapittel 1138 tabell 4.4. Støtte til organisasjonar. Dette grepet vil frigjøre kapasitet i en liten organisasjon til å kunne utvikle nye prosjekter og kurs, og kunne ivareta enda flere typer nytteplanter. 

Foreningen KVANN er positive til at NORSØK og Senter for norsk fjellandbruk kommer styrket ut av budsjettet. Vi vil i tillegg be komiteen vurdere om det kan være mulig å styrke Kapittel 1139 post 70 med 2 000 000 NOK. Dette er midler som kan føre til samarbeidsprosjekter på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og gi mulighet for å utløse ressurser fra flere ulike sektorer. 

Takk for muligheten til å komme med innspill til budsjettprosessen.

Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon slår fast at omstillingen til et lavutslippssamfunn er vår tids største utfordring. Miljøfyrtårn er enige i dette, og vil også peke på den nødvendige omstillingen med hensyn til natur og biologisk mangfold. Vi oppfordrer komiteen til å ha de langsiktige målene for klima og natur i tankene når dere arbeider med innstillingen til fremlagt budsjett.  

Stiftelsen Miljøfyrtårn er en ikke-kommersiell ordning for tredjeparts miljøsertifisering og en leverandør av styringsverktøy for kontinuerlig forbedring av vesentlige klima- og miljøaspekter i virksomheter. Hovedmålgruppen vår er små og mellomstore virksomheter. Ordningen skal bidra med positiv miljøeffekt gjennom konkrete tiltak i de sertifiserte virksomhetene. Vi er i landets mest brukte miljøsertifisering med mer enn 10 000 brukere. Stifterne våre er LO, NHO, Virke, SMB Norge, KS, Innovasjon Norge og et antall kommuner og fylkeskommuner.   

Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon viser tydelig at fremtidens konkurransekraft er grønn. Vi savner effektive tiltak som tilrettelegger for at mindre, lokale næringsdrivende lettere kan ta del i den nødvendige omstillingen og samtidig skape lønnsomhet. Miljøfyrtårn frykter for småbedriftenes fremtidige konkurranseevne dersom det ikke legges bedre til rette.

Høringsforslaget presenterer to forslag til merknader. 

1. Styrke små og mellomstore bedrifters mulighet til å svare ut miljøkrav i offentlige anskaffelser

Fra 1. januar 2024 skal klima- og miljøhensyn vektes med minimum 30 prosent i offentlige anskaffelser, der det ikke stilles absolutte miljøkrav til varen eller tjenesten som anskaffes. Miljøfyrtårn stiller seg bak intensjonen i forskriftsendringen: Å skjerpe miljøkrav i offentlige anskaffelser. Men forskriftsendringen slik den trer i kraft, innebærer en uforutsigbarhet for leverandører som ikke vet hva slags miljøkrav offentlige innkjøpere vil stille. Vi er bekymret for at små og mellomstore bedrifter er uforberedt på miljøkravene som vil følge av forskriftsendringen.

Budsjettforslaget foreslår 10 millioner kroner til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) for å styrke offentlige innkjøperes kompetanse til å stille gode miljøkrav. Dette støtter vi. Det er avgjørende at nasjonale myndigheter også legger til rette for at små og mellomstore leverandører kan leve opp til de skjerpede kravene. Uten bistand til å svare ut miljøkrav, blir det vanskeligere for mindre, lokale næringsdrivende å vinne offentlige anbud. Det kan få dramatisk effekt for deres inntjening og lokale verdiskaping. 

En må kunne anta at innkjøpere vil stille krav som berører vesentlige miljøaspekter ved produktene og tjenestene som anskaffes. Miljøfyrtårn foreslår derfor å opprette en nasjonal støtteordning for miljøsertifisering for landets små og mellomstore bedrifter. 

En miljøsertifisert leverandør arbeider systematisk med å forbedre miljøpåvirkning fra egen drift og verdikjede på de områdene der virksomheten har størst påvirkning. En miljøsertifisert leverandør har et bevisst forhold til sine vesentlige miljøpåvirkninger, har definert mål, iverksatt tiltak og rapporterer på effekt av disse. En miljøsertifisert leverandør vil derfor være bedre stilt til å svare ut og dokumentere ulike miljøkrav i offentlige anbud. Anerkjente miljøsertifiseringer i Norge er ISO 14001, Miljøfyrtårn og EMAS som er EUs egen ordning for miljøsertifisering.

Forslag til merknad:

Komiteen anmoder regjeringen om å opprette en nasjonal støtteordning for offentlig anerkjent miljøsertifisering for små og mellomstore bedrifter. For 2024 foreslås å avsette 40 millioner kroner til ordningen. Dette vil forenkle mindre bedrifters grønne omstilling og mulighet til å konkurrere om offentlige anbud.

2. Innføre miljøsertifisering som minimumskrav for virksomheter som ønsker støtte fra det næringspolitiske virkemiddelapparatet.

Regjeringen har innført et prinsipp om at alle prosjekter som får støtte av det næringsrettede virkemiddelapparatet skal ha sin plass på veien mot lavutslippssamfunnet i 2050. Årets budsjettforslag fortsetter dreiningen mot grønn omstilling gjennom virkemiddelapparatet. Retningen er tydelig, men det virker uklart hvordan prinsippet omsettes i praksis.

Miljøfyrtårn mener miljøsertifisering bør være et minimumskrav for virksomheter som får støtte fra det næringspolitiske virkemiddelapparatet. Miljøsertifisering sikrer at virksomheten arbeider systematisk med å redusere negativ miljøpåvirkning og styrke positiv påvirkning på natur og samfunn fra både drift og verdikjeder. Sertifiseringskriteriene er i stor grad sammenfallende med kravene som på sikt vil fases inn via EUs direktiv for bærekraftsrapportering. Begge stiller krav til systematisk klima- og miljøstyring med vekt på vesentlige miljøaspekter. Miljøsertifiserte virksomheter bidrar slik til å nå klima- og naturmålene, og er i tillegg bedre rustet til å svare ut omfattende rapporteringskrav innen bærekraft som vil treffe norsk næringsliv fra og med neste år. 

Forslag til merknad:

Komiteen støtter regjeringens forslag om å fortsette dreiningen mot grønn omstilling gjennom virkemiddelapparatet. Som en oppfølging av denne intensjonen, ber komiteen regjeringen innføre miljøsertifisering som et minimumskrav for næringsdrivende som får støtte fra det næringsrettede virkemiddelapparatet.

Norges Fiskarlag er opptatt av at den økonomiske politikken er ansvarlig og legger til rette for eksportrettede næringer. Sjømatnæringen har de siste årene fått et betydelig løft gjennom svekkelsen av kronekursen. Inntektsveksten målt i norske kroner har maskert at prisveksten ute i sluttmarkedene ikke har vært like sterk, og Norges Fiskarlag er bekymret for at kjøpekraften og markedene vil svekke seg. Rente- og kostnadsøkningene vi har fått de siste årene har også rammet fiskeflåten. 

Fiskerinæringen er eksportbasert og konkurranseutsatt, og er avhengig av at inflasjon, rente og valuta er konkurransedyktig sett i forhold til våre handelspartnere og i de markedene vi eksporterer til. Det er svært viktig at de rammebetingelsene som norske politiske myndigheter kan kontrollere er så stable og forutsigbare som mulige.  

Norges Fiskarlag mener budsjettforslaget for 2024 overordnet sett er balansert og tilpasset den økonomiske situasjonen.  

Fiskeflåtens konkurranseevne
Samtidig er det grunn til å advare mot en utvikling som forsterkes ytterligere gjennom dette budsjettforslaget; fiskeflåten utsettes for et avgiftstrykk som er langt høyere enn fartøy fra andre land som opererer i våre havområder og leverer til de samme markedene. Dette svekker konkurranseevnen, og vil medføre at norske fiskeressurser ikke utnyttes ettersom lønnsomheten i flere av fiskeriene blir borte. Dette gjelder blant annet rekefisket, både kystnært og i Barentshavet, fisket etter snabeluer og fisket etter sei og hyse. Norges Fiskarlag mener det er nødvendig med en helhetlig gjennomgang av hvordan ulike avgifter påvirker fiskeflåtens konkurranseevne og produksjon av klimavennlig mat. 

Norges Fiskarlag er fornøyd med regjeringen viderefører kompensasjonsordningen for CO2-avgiften i fiskeflåten, men vi er svært kritiske til at det kun legges opp til en nominell videreføring av beløpet for inneværende år. Vi mener at kompensasjonsordningen minimum må oppjusteres i tråd med økningen av CO2-avgiften.

Fiskebåt, et av medlemslagene i Norges Fiskarlag, har estimert at de ulike avgiftsøkningene og andre tiltak vil kunne påføre fiskeflåten en ekstrakostnad på 450 mill. kroner i 2024, sammenlignet med situasjonen før omsetningskravet for biodrivstoff trådte i kraft 1. oktober 2023. Dette er dramatisk i en situasjon der også andre kostnader øker kraftig, samtidig som næringen står foran en betydelig kvotenedgang for sentrale bestander som nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse og norsk vårgytende sild i 2024.

Norges Fiskarlag mener at Stortinget må skjerme fiskeflåten for denne dramatiske kostnadsøkningen, og vil anmode om at bevilgningen til kompensasjonsordningen for CO₂-avgift økes til minimum 550 mill. kroner for 2023.

Det er også utfordrende for næringen at kompensasjonen utbetales etterskuddsvis på årlig basis. Dette svekker likviditeten og binder kapital, og vi mener (deler av) kompensasjonen må utbetales løpende. Norges Fiskarlag vil i denne sammenheng også vise til innblandingskravet til biodrivstoff på 6 pst. som trådte i kraft fra 1. oktober i år. Dette er enda et eksempel på et kostnadsdrivende tiltak, og vi mener dette kravet ikke må trappes ytterligere opp før det er høstet erfaringer og den samlede belastningen på fiskeflåten har blitt vurdert. 

Fiskarlaget er glade for at regjeringen viderefører tilskuddsordningen for kystreketrålerne. Dette er en fartøygruppe som er under sterkt press, både av høye drivstoffpriser og en betydelig kvotenedgang. 

Infrastruktur og velferd
Norges Fiskarlag støtter regjeringens prioritering av infrastruktur langs kysten, blant annet gjennom fiskerihavnene. Vi mener også at prioriteringen av natur- og miljøkartlegging knyttet til havvind er helt nødvendig. 

Velferdsstasjonene for fiskerne er et viktig tiltak, spesielt for fiskere på mindre fartøy som driver sesongfiskerier. Fiskarlaget får gode tilbakemeldinger fra fiskere som benytter seg av tilbudet på våre velferdsstasjoner, og tilskuddet gjør det mulig å opprettholde dette tilbudet. Velferdsstasjonene er en del av fiskernes infrastruktur langs kysten.

Andøya Space og sameksistens
Norges Fiskarlag er bekymret for at opptrappingen av aktiviteten i Andøya Space vil gjøre utfordringene med sameksistens i dette området enda vanskeligere. Når et økende antall oppskytinger av raketter og testing av militære systemer stenger fiskefeltene, så reduseres verdiskapingen fra havet. Andøya Space og fiskeriorganisasjonene har lenge vært enige om at etablering og drift av Andøya Space ikke skal gå på bekostning av arbeidsplasser og verdiskaping i fiskerinæringen. Dette har også vært Stortingets forutsetning for økt egenkapital til Andøya Space. sluttet seg til. Vi mener at ytterligere bevilgninger til Andøya Space må følges av tydelige føringer på at fiskerinæringens interesser må ivaretas på en forsvarlig måte. 

Norsk havteknologisenter
Norges Fiskarlag mener at Norsk havteknologisenter er en avgjørende satsing for utvikling av kunnskap og teknologi for grønn omstilling i de marine og maritime næringene. Fiskarlaget er fornøyd med at regjeringen følger opp bevilgningen til Norsk havteknologisenter i forslaget til statsbudsjett for 2024, men vi vil samtidig peke på investeringen i en sentral del av prosjektet, nemlig Fjordlab, foreløpig er utsatt. Fjordlab handler om teknologi, utdanning og forskning i selve sjøen. Her møtes en rekke fagfelt og anvendelser i samme laboratorieinfrastruktur. Fjordlab blir sentralt på mange områder, herunder utvikling og verifisere teknologi for å måle og detektere kjemiske og biologiske substanser som ulike typer forurensing, plankton og lavtrofiske arter. I tillegg vil Fjordlab være et løft for utvikling av autonome fartøy og robotikk. Norges Fiskarlag mener det er nødvendig at også Fjordlab snarlig sikres en tilstrekkelig bevilgning. 

Norge er i en unik situasjon med store mengder regulerbar- og fornybar elektrisitet og betydelige biomasseressurser som gjør det mulig å oppfylle våre innenlandske klimaforpliktelser. Det sentrale er å benytte elektrisiteten som et konkurransefortrinn og andre fornybare energibærere i sektorer der elektrisitet kan frigjøres til mer klimanyttige formål. Fossil energi og elektrisitet til oppvarming kan erstattes med kollektive løsninger basert på ressurser som ellers ikke ville ha blitt utnyttet, f.eks. biobrensel og avfall.

Overgang fra oppvarming med strøm til vannbåren varme vil kunne frigjøre store mengder kraft som vi trenger til den planlagte elektrifiseringen av samfunnet. Det vil også bidra til mindre behov for kostbar utbedring av kraftnettet hvis flere slipper å skru opp panelovnene de kaldeste vinterdagene. Bioenergi er ett av alternativene her og har samtidig potensiale til å skape varige grønne arbeidsplasser over hele landet -hvor landbruket spiller en sentral rolle.

Budsjettkapittel 1150, post 50, kap. 1152, post 70, og kap. 1428, post 50

I 2003 ble Bioenergiprogrammet startet opp, et program forvaltet av Innovasjon Norge – og som i dag går under navnet Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket (heretter VSP). VSP har ført til stor verdiskaping i landbruket og i landet som helhet med reduksjon av klimagassutslipp og lokale arbeidsplasser mm. Landbruket har mye å bidra med på veien til et nullutslippssamfunn og kan i flere tilfeller bli selvforsynt med fornybar energi, være en leverandør av energi til næringsformål og gå i front på andre klimatiltak.

VSP har gitt gode resultater og har bidratt til fornybar energiproduksjon på totalt 600 GWh. Ifølge Innovasjon Norge er det gjennom programmet satt i gang omtrent 2900 anlegg med en samlet årlig reduksjon i klimagassutslippene estimert til 112 700 tonn CO2-ekvivalenter. De siste årene har VSP blitt utvidet til å gjelde flere teknologier. VSPs økonomiske rammer har dessverre ikke økt i takt med dette og trenger oppjustering. I år gikk programmet tomt for midler allerede i slutten av februar. Vi var med i mange prosesser for å få ekstraordinær tilføring av midler på årets ramme – noe som heldigvis bar frukter og har bidratt til at mer enn 400 søknader på gode prosjekter ble innvilget!

VSP ble i år tilført 60 mill. kroner ekstra over Jordbruksoppgjøret. Dette er nok et steg i positiv retning, men fremdeles for lite for å gi den optimale virkningen. Det trengs forutsigbare rammevilkår for å få til endring – ikke sulteforing slik vi har sett de siste årene. Å ha stabile overførbare (fra år til år) økonomiske rammer vil gi spillerom for mer fornybar energi i landbruket og også større fokus på teknologiutvikling - dette er nødvendig for at vi skal nå frem i det grønne skiftet Dette vil føre til at bruken av elektrisk kraft vil gå ned i landbruket, gjennom å ta i bruk andre fornybare kilder til oppvarming av bygninger og anlegg. Det vil videre kunne være med å bidra til å oppfylle flere tiltak i landbrukets klimaplan.   

Norsk Bioenergiforening ber med dette om at Bionova tilføres 50 millioner overførbare kroner ekstra i nasjonalbudsjettet for 2024 – øremerket Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket, dvs. en total økning på 110 millioner kroner på programmets ramme.

Finansiering

Vi vil påpeke at landbruket over en årrekker har betalt inn et stort beløp til Enova over strømregning, uten at denne summen kommer landbruket til gode. Tall fra SSB viser at jordbruket årlig bruker 4,7 TWh elektrisitet. Elektrisitet til veksthus og skogbrukseiendommer er ikke medberegnet og elforbruk til næringsvirksomhet oppgis av SSB som ett minimumstall. Beregning for elforbruk på bolig er erfaringstall og summen er derfor også her et minimum.

Enovas klima- og energifond tilføres årlig et beløp til bruk til fornybar energi, ved at all bruk av elektrisitet er pålagt en avgift på 1 øre/kWh. Klima- og energifondet ble opprettet i 2001 og avgiften har vært uendret siden. Landbruket har etter disse beregningene tilført fondet årlige midler på kroner 47 244 720.

Dette viser at landbruket har tilført fondet en betydelig sum over de 22 årene fondet har vært i drift – mer enn 1 milliard kroner.

Med dette som bakgrunn ville det være logisk å tilbakeføre innbetalt denne avgiften fra landbruket til klima – og energitiltak i landbruket. Det kunne vært utført ved å opprette et landbrukets energifond innenfor Klima- og energifondet som Bionova kunne hentet midler fra.

Forslag til vedtak:

• Det overføres 50 millioner overførbare kroner til kap. 1152 post 70 fra kap. 1428, post 50, øremerket Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket
• Det opprettes et landbrukets energifond innenfor Klima- og energifondet som Bionova kan hente ut midler til klima – og energitiltak i landbruket.

I tillegg til dette vil vi sette fokus på to andre momenter:

• Vi registrerer at det er redusert satsing på forskning og utvikling i statsbudsjettet. Her undres vi i en tid hvor vi trenger mer, og ikke mindre, fokus på dette området for å oppnå de klimamål som er satt.
• Strømstøtten skal bidra til å hjelpe de som trenger det – og det er bra. Men hvis regjeringen ønsker mer av alt, slik Energikommisjonens rapport legger opp til, er denne ordningen diskriminerende overfor alternative energikilder i konkurransen med strømbaserte oppvarmingsløsninger. Slik støtteordningen, med unntak av kompensasjonsordningene for frivillige organisasjoner og bedrifter, er innrettet vil det lønne seg å bruke strøm til oppvarming fremfor andre alternativer.

Vi ber om en revurdering av disse momentene.

Ser frem til høring og utdyper gjerne innspillet om ønskelig – lykke til i prosessen!

Med vennlig hilsen

Henriette Vivestad
Daglig leder
Norsk Bioenergiforening                                                                                        

Viser til budsjettforslaget, kapittel 900 Nærings- og fiskeridepartementet. Stiftelsen Miljømerking Norge, som forvalter Svanemerket og EU Ecolabel i Norge, ønsker å bidra med innspill som gjelder bruk av offentlige anskaffelser for å stimulere til raskere grønn omstilling av næringslivet.

Offentlige innkjøp som motor for grønn omstilling
Offentlige innkjøpere gjør anskaffelser for 740 milliarder kroner i året, og kan dermed fungere som en motor for overgangen til en fornybar, sirkulær og mer bærekraftig økonomi. Men en forutsetning for dette, er at innkjøperne i større grad enn tidligere stiller gode miljøkrav i  anskaffelsene. Vi hilser derfor endringene i anskaffelsesregelverket, der miljø skal vektes med minst 30 % i anbud, velkommen. Det er bra at regelverket for offentlige anskaffelser nå gjennomgås.

Miljømerking Norge har utstrakt kontakt med mange offentlige innkjøpere. Vi har også, i likhet med Riksrevisjonen, gjort undersøkelser blant offentlige innkjøpere for å avdekke i hvilken grad de stiller miljøkrav og hva som eventuelt hindrer dem. Alt peker i samme retning: For få stiller miljøkrav til anskaffelser, de oppfatter det som vanskelig å få til, og de er presset på tid.

Skal vi klare å utløse potensialet for grønn omstilling som ligger i offentlige anskaffelser, er behovet for forenkling og standardisering stort. Det må bli enkelt å stille ambisiøse klima- og miljøkrav, uansett hvilken kompetanse den enkelte innkjøper har. Når mange innkjøpere stiller standardiserte og likelydende krav, vil dette også bidra til økt forutsigbarhet og raskere omstillingstakt i næringslivet, og spesielt for små- og mellomstore bedrifter.

Verktøy som forenkler
Svanemerket er myndighetens eget offisielle, nordiske miljømerke. Svanemerket er et helhetlig miljømerke som fremmer sirkulær økonomi, effektiv ressursbruk, redusert klimabelastning og bevaring av naturmangfold – alltid med strenge krav til skadelige kjemikalier. Hele produktets livssyklus blir vurdert: fra råmaterialer og produksjon, til bruk, gjenbruk og avfall. Svanemerket gjør det enkelt for både forbrukere og profesjonelle innkjøpere å ta gode klima- og miljøvalg – uten at man trenger å være miljøekspert selv.

Svanemerket styrker miljøkravene sine jevnlig, og skal ligge i forkant av både norsk og europeisk regelverk. Svanemerket følger utviklingen, og alt som skjer i forlengelse av Green Deal, nøye. Dette gir trygghet både for profesjonelle innkjøpere og virksomheter.

I statsbudsjettet poengteres det at dersom offentlige innkjøp skal bli en motor for grønn omstilling, er det en forutsetning at innkjøperne har god, relevant kompetanse. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) skal bidra til å bygge kompetansen om klima- og miljøvennlige innkjøp hos innkjøperne, og det blir foreslått å øke DFØs bevilgning slik at de kan jobbe mer med kompetanseheving hos offentlige innkjøpere. Intensjonen bak dette er positiv, da miljøkompetansen blant innkjøpere er varierende.

Likevel er det verken realistisk eller ønskelig at alle kommuner i Norge må etablere store byråkrati og ha egne miljøspesialister for å manøvrere et omfattende klima- og miljøregelverk i stadig endring.

Ved å bruke Svanemerket eller tilsvarende merker som krav i anbud blir profesjonelle innkjøpere i stand til å stille strenge klima- og miljøkrav, uten at de behøver å være eksperter selv. En lavthengende frukt vil derfor være å heve innkjøpernes kompetanse på å bruke de verktøyene som allerede finnes i verktøykassa.

På bakgrunn av dette ber vi om at komiteen i sin behandling av statsbudsjettet vektlegger arbeidet med verktøy som fremmer prioriterte klima- og miljømål:

• Sikre forenkling og standardisering av klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser ved økt bruk av miljømerker som Svanemerket eller tilsvarende.
• Styrke kompetansen om bruk av miljøkrav i offentlige anskaffelser, og forenkle arbeidet gjennom økt bruk av miljømerker som Svanemerket eller tilsvarende. Det vil gjøre det enklere for profesjonelle innkjøpere å stille krav til klima og miljø i sine anbud, og skape forutsigbarhet for virksomheter som bidrar til grønn innovasjon.

Bakgrunn:

Hvert år bruker det offentlige 740 milliarder norske kroner på innkjøp av varer og tjenester. I Svanemerkets undersøkelse av 100 innkjøpsansvarlige i kommuner og fylkeskommuner, svarer kun halvparten (48 %) at de har satt miljø- og klimamål for sine anskaffelser. Kun 3 av 10 sier at de i stor grad bruker anskaffelser for å nå miljø- og klimamål, og 3 av 4 synes det er delvis til svært utfordrende å stille miljø- og klimakrav i anbud. Dette gjelder både for små og store kommuner, by og land (Respons analyse, 2022).

Svanemerket er et helhetlig miljømerke som fremmer sirkulær økonomi, effektiv ressursbruk, redusert klimabelastning og bevaring av naturmangfold – alltid med strenge krav til skadelige kjemikalier. Hele produktets livssyklus blir vurdert: fra råmaterialer og produksjon, til bruk, gjenbruk og avfall. Svanemerket er Nordens offisielle og mest kjente miljømerke, og er støttet av myndighetene i alle de nordiske landene. Det er en troverdig og uavhengig tredjeparts­sertifisering, som gir virksomheter dokumentasjon på at deres produkter er blant de beste på miljø.

Per i dag finnes det mer enn 40.000 svanemerkede varer og tjenester på det nordiske markedet. For eksempel på hygieneartikler, vaskemidler, tekstiler, møbler, hotell, byggevarer, bil- og bussvaskehaller, skole/barnehage/- og leilighetsbygg, investeringsfond og et stort antall andre kategorier. Når offentlige virksomheter setter opp en skole eller barnehage som oppnår det offisielle miljømerket, gir dette synlighet og stolthet i hele lokalsamfunn. Det er stort potensiale i å utnytte motivasjonen dette gir for å bidra til det grønne skiftet.

Med vennlig hilsen

Cathrine Pia Lund, administrerende direktør, Stiftelsen Miljømerking Norge

Oppsummering

• Norges geologiske undersøkelse (kap. 905, post 01) økes med 10 mill. kroner
• Havforskningsinstituttet (kap. 923 post 01) økes med 175 mill. kroner
• Havforskningsinstituttet (kap. 923 post 22) økes med 50 mill. kroner
• Havforskningsinstituttet (kap. 923 post 45) økes med 25 mill. kroner

Gruvedrift på havbunnen

Regjeringen har en stor satsning på grønn omstilling i budsjettet gjennom styrking av låneordninger, garantier og tilskudd til næringslivet. Dette med blant annet økning i Kap 920 Norges forskningsråd post 50 Tilskudd til næringsrettet forskning og grunnbevilgning til teknisk- industrielle institutter mv., og Kap 2421 post 75 Grønn plattform, Kap. 953 Nysnø klimainvesteringer AS.

Grønne midler i statsbudsjettet kan ikke benyttes til utgifter tilknyttet gruvedrift på havbunnen, det samme gjelder midler til gründerpakken. Gruvedrift på havbunnen er ikke en grønn industri, da det ikke finnes tilstrekkelig kunnskap for å dokumentere at man kan omgå betydelig risiko for stor negativ naturpåvirkning. Eksempelvis har EUs investeringsbank ekskludert havbunnsmineraler fra sine investeringer på grunn av negativt klima- og miljøavtrykk. Havbunnsmineraler er heller ikke inkludert i EUs taksonomi, noe som kan begrense tilgang til støtte eller kapitalmarkeder. Høye kostnader, stor usikkerhet i lønnsomhet og manglende forankring av havbunnsmineraler innenfor det grønne skiftet gir svært svakt grunnlag for statlig støtte til havbunnsmineraler.

Når hverken teknologi eller mineralene kan klassifiseres som grønne, og heller ikke er tilstrekkelig behovsprøvd mot det grønne skiftet, mener WWF det vil være problematisk at staten på dette grunnlag å velge ut en “næringsvinner” som skal tilgodesees med betydelige økonomiske midler når det er såpass stor usikkerhet om fordelene. WWF mener dette da kan fortrenge tiltak og mulighetsrommet i andre deler av økonomien hvor både potensialet for verdiskapning og utslippskutt er større og mer etablert. Da er det bedre at midlene går til faktiske grønne næringer som er en del av løsningen på det grønne skiftet.

Forslag til merknad:

Mineralvirksomhet på havbunnen utelukkes som støtteberettiget under gjeldende budsjettposter som omhandler regjeringens satsning på grønn omstilling,  Kap 90, Post 50, Kap 2421, Post 75, og utelates fra investeringsmandatet til Nysnø, Kap 953. Utelukkelsen vil gjelde uavhengig av utfall i behandling av Stortingsmelding 25 (2022-2023), og stå inntil det kan dokumenteres bærekraftige fremgangsmåter for utvinning av havbunnsmineraler.  

Havforskningsinstituttet (HI) og Norsk geologisk undersøkelse (NGU)

Satsningen på havvind er regjeringens største industrisatsning siden vi begynte med olje- og gassvirksomhet i Norge, og det som vil avgjøre naturfotavtrykket fra dette er plassering og gode avbøtende tiltak. God naturkartlegging og forskning om effekter er en forutsetning for å oppnå dette, og Stortinget har vedtatt at «utbygging og drift skal gjøres på en måte som sikrer svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid,» (vedtak 737 fra 10. Juni 2022), «sikre god miljøkunnskap for alle deler av havmiljøet i områder som er, og kan bli, aktuelle for norsk havvind. Oppsummering og kartlegging skal starte i 2022, og resultatene skal legges til grunn for utlysning av områder samt for natur- og miljøkrav til utbygging og drift.»(vedtak 721)

Medlemsorganisasjonene i Olje- og energidepartementets sameksistensgruppe – Det Norske Veritas, Fiskarlaget, Fiskebåt, Fornybar Norge, HI, Offshore Norge, og WWF Verdens naturfond – har samlet inn informasjon om hva som minst må avsettes i 2024 års budsjett for å ha en sjanse å oppfylle disse vedtakene. Samtlige er enige om at det kreves minst 154 mill. kr totalt i tilleggsmidler til Mareano i 2024 års budsjett og minst 52 mill. kr i en tilleggsbevilgning til Havforskningsinstituttet.

Likevel er der ingen tilleggsbevilgninger øremerket for naturkartlegging av aktuelle havvindområder og det er uklart hvilke midler som faktisk skal gå til naturkartlegging og til hvem i OEDs sitt kapitel 1850 post 21 om spesielle driftsutgifter (side 102). Siden driftsutgiftene for NGU og HI i Mareano-programmet skal gå på NFD sitt budsjett ber derfor WWF om at det sikres minst 20 millioner fordelt til NGU og HIs arbeid med kartlegging av potensielle havvindområder i 2024 års budsjett, samt 52 millioner til HIs driftsutgifter for undersøkelser av vannmassene.

Havforskningsinstituttet får i tillegg stadig flere nye arbeidsoppgaver; herunder kunnskapsinnhenting og rådgiving for nye kommersielle arter, utvikling av flerbestandsmodeller, mer forståelse og kartlegging av karbonlagring i norske hav- og kystområder, samt rådgiving i forbindelse med økt næringslivsaktivitet både fra eksisterende og nye næringer langs kysten og i havet. Dette krever en større satsing på havforskning enn forslaget til statsbudsjettet for 2024 legger opp til og kapittel 923 på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett for Havforskningsinstituttet bør ytterligere styrkes med 188 mill. kr. Disse fordeles på post 01, post 22 og post 45.

Forslag til merknad:

• Norges geologiske undersøkelser (kap. 905, post 01) bevilges en økning på 10 mill. kroner til sitt arbeid for naturkartlegging av havbunn i potensielle havvindområder gjennom Mareano.
• Havforskningsinstituttet (kap. 923, post 01, post 22 og post 45) styrkes med 250 mill. kroner for å kunne levere faglige råd i tråd med økt satsing på hav i norske farvann, dette inkluderer arbeid med naturkartlegging av havbunn i potensielle havvindområder gjennom Mareano (10 mill. kroner) og naturkartlegging av liv i vannmasser i havvindområder og forskning på effekter fra havvind (52 mill. kroner).

Statens eierskap må utøves i tråd med 1.5-gradersmålet – også for oljenæringen

I eierskapsmeldingen (Meld. St. 6 Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap) er hensynet til bærekraft i statens mål som eier tydeliggjort og forsterket. For selskaper som opererer i konkurranse med hverandre, det vil si Equinor, er statens mål endret til: «Høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer».

Videre står det i meldingen (kap. 12.2): Gjennom å stille tydelige forventninger til selskapene ønsker staten å bidra til å nå statens mål som eier på en bærekraftig måte. Dette forutsetter at selskapene balanserer økonomiske, sosiale og miljømessige forhold uten å redusere muligheten for at kommende generasjoner kan få dekket sine behov.

Equinor sine investeringsplaner, spesielt selskapets nye investeringsbeslutning i Rosebank-prosjektet utenfor Storbritannia, samsvarer ikke med statens mål om høyest mulig avkastning over tid uten å redusere muligheten for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. En aktiv statlig eierskapsoppfølging i tråd med Parisavtalen må være en av hovedprioriteringene for Nærings- og fiskeridepartementet i 2024, og bety en mer aktiv oppfølging som fører til at Equinor innretter seg etter føringene som gis i eierskapsmeldingen, og dermed sørge for å kutte de absolutte utslippene fra egen drift og verdikjede i tråd med 1,5-gradersmålet.

Forslag til merknad:

Mhp. 2.10 “Hovedsatsing - Aktivt statlig eierskap” og 2.10.1 “Hovedprioriteringer 2024” (Prop. 1 S), bør hovedprioriteringene i 2024 innlemme aktiv eierskapsoppfølging for å sørge for at selskaper setter troverdige mål og iverksetter tiltak for absolutt reduksjon i klimagassutslipp på kort og lang sikt i tråd med Parisavtalen, og rapporterer om måloppnåelse i tråd med eierskapsmeldingen (Meld. St. 6). Dette må inkludere utslipp i hele verdikjeden.

Norske rederier er i skarp konkurranse med internasjonale aktører med svært gunstige betingelser. Rederiene er derfor avhengige av rammebetingelser som gjør det konkurransedyktig og forutsigbart å ha hovedkontor og drive virksomheten sin i Norge.

Hva må gjøres?

1. Sjømannsfradraget må justeres

Statsbudsjettet omtaler endringer i sjømannsfradraget. Kystrederiene har over de senere år arbeidet for at sjøfolk på kysten, med lik kompetanse og lik ulempe som sjøfolk i utenriksfart, har like vilkår og lik rett på sjømannsfradrag, uten at nye sektorer kommer til. Vi sikrer dette ved at:

• Kravet om at skipene må seile minst 30 nautiske mil (utseilingskrav) for at sjømannen skal kunne motta fradrag, tolkes på en slik måte at kystfarten inkluderes. Skattemyndighetenes prinsipputtalelse fra 2019 er ulogisk for generell drift av fartøy langs kysten. Eventuelt bør fradraget justeres ihht maritim turnusordning 1:1.
• Regjeringen kommer med uttalelse i tråd med brev fra Nærings og Fiskeridepartementet til Sjøfartsdirektoratet 13.mars. 19 (2018/93358-1), hvor det presiseres at sjømannsfradraget ikke gis til ansatte på skip under 15 meter, som ikke har krav til målebrev.

Nevnte presiseringer vil sikre at de sjøfolka som skal omfattes er inkludert, samt at ikke flere kommer inn i ordningen, og de ikke øker i kostnad og omfang.

1. Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk må styrkes

I årets forslag til statsbudsjett er tilskudds ordningen «fryst», uten noen form for justering. Med prisvekst, lønnsvekst m.m, betyr dette at vilkårene for norske sjøfolk svekkes kommende år. Dette skjer til tross for at regjeringen har lovet å styrke ordningen. For å sikre norske sjøfolk, må begrensningen på tilskudd for NOR- fartøy reverseres, og ordningen må justeres for å sikre forutsigbarhet. I inneværende statsbudsjett må ordningen i det minste KPI-reguleres.

På lengre sikt må ordningen gjøres mer bærekraftig og robust, i tett dialog med næringen, enten gjennom et lovarbeid, eller slik som i Danmark, hvor ordningen er en rendyrket nettolønnsordning og ikke en utgiftspost på statsbudsjettet som forhandles om årlig.

1. Presisering rundt rederiskatteordningen

Regjeringen har i en omtalesak av rederiskatteordningen uttalt at det ikke vil komme endringer i perioden hvor ordningen allerede er godkjent fram til 2027. Kystrederiene ser likevel behov for at Stortinget og Regjeringen kommer med nasjonale presiseringer og uttalelser om ordningen;

• I 2017 da ordningen sist blei godkjent av ESA forelå det ingen prinsipputtalelse av hvordan 30 nautiske mil (utseilingskrav) skal måles, for at skip skal kvalifisere for ordningen. For å sikre at norske skip kan være konkurransedyktige på egen kyst, og kunne drive godstransport mellom norske havner på konkurransedyktige vilkår, må prinsipputtalelsen fra 2019 legges til side og den faktiske utseilte distansen legges til grunn.
• Det er behov for å presisere at nærskipsfarten med tilhørende aktiviteter, som avlusning og forankring etc, defineres som tillate aktiviteter innenfor ordningen.

1. Klimapartnerskap for grønn omstilling

Utslippene fra innenriks sjøfart og fiske skal halveres innen 2030, sammenlignet med 2005. FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) vedtok i juli 2023 en historisk ambisjon om nullutslipp for internasjonal skipsfart i 2050, og nye ambisiøse utslippsmål for 2030 og 2040, som skal sikre at skipsfarten er på vei mot null i 2050. Utviklingen i utslippene viser at omstillingen går for sakte for å nå både nasjonale og globale ambisjoner, og at det må et taktskifte til.

Kystrederiene synes i denne sammenheng at det er skuffende at det ikke er avsatt midler for et forpliktende klimapartnerskap med næringen. Dette legger en skygge av usikkerhet over et viktig initiativ. Vi ber om at det i tråd med den maritime næringens ambisjoner for klimakutt, settes i gang konkrete målrettede tiltak for å få ned utslipp i norske farvann.

Dette kan inkludere anvendelse av EU/ETS-midler, bruk av differansekontrakter, CO-2 kompensasjon/fond, økte risikolån, en fungerende kondemneringsordning, samt høyere vekting av klima og miljø i offentlige anskaffelser.

5.Øvrige skatter og avgifter

• Regjeringen nevner i fremlegg til statsbudsjett urimeligheten i at innenriks sjøfart skal betale dobbelt for utslipp, både gjennom avgift og kvotesystemet når de skriver at «[i] utgangspunktet bør kvotepliktige utslipp fritas for avgift.». Det er derfor uforståelig for Kystrederiene at regjeringen velger å forhøye CO2-avgiftssatsen for innenriks sjøfart før muligheten for lav sats er avklart. Vi ber derfor om at CO-2 avgiften for nærskipsfarten blir værende på 2023-nivå i påvente av avklaring mot ESA, om mulighet for å sette lavere sats.
• Økningen på arbeidsgiveravgiften som blei innført i 2023 må avskaffes. Med pris og lønnsøkningen som har vært er denne avgiften betydelig, også ved hevet grenseverdi.
• Formueskatt på arbeidende kapital må avskaffes. Skatten er direkte kontraproduktiv for videre utvikling av maritim næring og gjør det mindre attraktive med virksomhet i Norge, sammenlignet med andre land.

1. En samfunnskritisk del av beredskapen i Norge.

Under hele Korona-pandemien fungerte Kystrederienes medlemmer som en samfunnskritisk del av beredskapen i Norge.  Nærskipsfarten kan fremover også spille en viktig rolle innen samfunnssikkerhet og beredskap, ettersom det er direkte dialog med skipsredere med en omfattende og variert flåte som ikke vil returnere til utenlandske farvann, dersom det skulle oppstå en konflikt.

Kystrederiene er i fortløpende dialog med Sjøfartsdirektoratet, Kystverket og myndigheter om maritim sikkerhet, og det har vært flere samtaler om å inkludere Kystrederiene i Notraship sitt arbeid.  Både globale konflikter og klimaendringer vil kunne gi økende utfordringer for norsk samfunnssikkerhet og beredskap, både på kort og lang sikt.

Tilgjengeligheten av en norsk flåte vil ikke koste samfunnet ekstra midler, men det er viktig at eksisterende rammevilkår videreføres og hvor nødvendig styrkes.

Hvorfor?

Norge er, og har alltid vært, en sjøfartsnasjon. I den grønne omstillingen, kan maritim sektor spille en nøkkelrolle. Politikken må sikre gode vilkår for norske sjøfolk og at det legges til rette for aktivitet i hele verdikjeden.» En fremtidsrettet maritim politikk må bygges på å styrke og utvikle hele den maritime verdikjeden.

Kontakt:

Rådgiver politikk, analyse og samfunnskontakt Karsten Sprenger, karsten@kystrederiene.no, tlf: 457 91 672

Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets næringskomité 17. oktober 2023. Under følger våre kommentarer til Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024. 

Rederinæringen har gjennom mange år opplevd bred politisk støtte til de maritime rammevilkårene. Det vurderes derfor som positivt at Støre-regjeringen viderefører stabile rammevilkår for maritim næring. Rederiskatteordningen og nettolønnsordningen er sentrale maritime rammevilkår som sikrer at norske rederier og sjøfolk er konkurransedyktige sammenlignet med ordningene i Europa for øvrig.  

Den makroøkonomiske situasjonen gjør det imidlertid viktigere enn noen gang å prioritere vekstkraften i økonomien, og ikke gjøre endringer i rammevilkårene som svekker bedrifter og eieres muligheter til å investere i jobber og verdiskaping. I årets budsjett videreføres et høyt skattenivå på norsk privat eierskap og næringslivet, samt på kompetansearbeidsplasser. Det mener vi er svært uheldig, og vi skulle gjerne sett en tydeligere satsning på blant annet bedre rammevilkår for grønn omstilling i rederinæringen. 

DEN EKSTRA ARBEIDSGIVERAVGIFTEN MÅ FJERNES

Regjeringen innførte ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over 750 000 kroner i 2023. Det var da en forutsetning at den ekstra arbeidsgiveravgiften skulle være midlertidig. I statsbudsjettet for 2024 har regjeringen kun foreslått å heve beløpsgrensen til 850 000 kroner. Norges Rederiforbund mener den midlertidige økte arbeidsgiveravgiften må fjernes i sin helhet. Avgiften er en stor ulempe for de bedriftene som ansetter høykompetent arbeidskraft, blant annet for å finne innovative løsninger for å kutte klimautslipp. Derfor er det viktig for næringslivet at statsbudsjettet bidrar til at denne kompetansen både eksisterer, er tilgjengelig og er konkurransedyktig.  

Norges Rederiforbund ber Stortinget om å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften i sin helhet.  

NØDVENDIG Å STYRKE KONKURRANSEDYKTIGHETEN TIL REDERISKATTEORDNINGEN

Stortinget har tidligere anmodet regjeringen om å utrede og vurdere endringer i rederiskatteordningen, slik at selskaper innenfor ordningen i tillegg til virksomhet som kvalifiserer for rederibeskatning kan drive virksomhet som ikke er støtteberettiget, og som skal beskattes ordinært, jf. anmodningsvedtak nr. 784 (2019-2020). Et lovforslag har vært på høring, og i høringsnotatet tok Finansdepartementet sikte på at endringene skulle tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2022. I statsbudsjettet for 2024 uttaler Finansdepartementet at de likevel ikke vil fremme forslag om delt virksomhet i rederiskatteordningen. Det vises blant annet til at forslaget vil kreve en egen notifikasjon og godkjennelse fra ESA. Norges Rederiforbund mener det haster med å få på plass de lovendringene som var på høring høsten 2021. Endringene vil gjøre den norske rederiskatteordningen mer lik ordningene i andre europeiske land, så bør det være uproblematisk å få en godkjennelse fra ESA. Uten disse endringene svekkes konkurransedyktigheten til den norske rederiskatteordningen. 

Norges Rederiforbind ber Stortinget anmode regjeringen om å følge opp anmodsninsvedtak nr. 784 (2019-2020) med nødvendige lovforslag så raskt som mulig.  

BEVARE OG STYRKE TILSKUDDSORDNINGEN FOR NORSKE SJØFOLK

Tilskuddsordningen er avgjørende for å sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske arbeidstakere til sjøs. Ordningen legger til rette for maritim virksomhet, og den bidrar til at norske rederier får konkurransedyktige vilkår i forhold til vilkårene i andre land. Norske sjøfolks kompetanse og erfaring er viktig for å opprettholde konkurransekraften i hele den norske maritime klyngen. Forslaget om å videreføre tilskuddsordninger til sysselsetting av norske sjøfolk i 2023 er derfor svært viktig, men maksimaltaket bør inflasjonsjusteres. I regjeringserklæringen er det lovet å styrke tilskuddsordningen, men den forblir uendret på 220.000 kroner, mens den skulle som et minimum ha vært inflasjonsjustert opp til over 251.000 kroner. Differansen på 12,5% er en betydelig svekkelse av konkurransekraften til ordningen.  

Norges Rederiforbund ber Stortinget om å styrke tilskuddsordningene for sjøfolk ved å prisjustere makstaket på 220 000 kroner per sysselsatt i tilskuddsordningene for NOR og NIS. 

Norske rederier satser offensivt innenfor havvindskip. Nye fartøysdesign, forskning og satsing mot nullutslippsteknologi, fokus på lavere drivstoff-forbruk allerede i designfasen, samt et tydelig fokus på utvikling av mest mulig effektive fartøy legger grunnlag for mange nye arbeidsplasser. Dette gjelder også for mannskapet som skal være ombord og drifte og operere disse høyteknologiske nyvinningene av fartøy. Med dagens rammebetingelser er utsiktene for de norske sjøfolkene som ønsker å bli med i denne omstillingen heller dårlige, gitt dagens nettolønnsordning. Operasjonsområdene ligger utenfor norsk sokkel, og den spisskompetansen norske sjøfolk allerede har opparbeidet seg i driften og utviklingen av denne type fartøy, går tapende ut i kampen mot kostnadsnivået for å kunne vinne langtidskontrakter i internasjonal konkurranse. For å sikre utvikling av den sjøbaserte kompetansen er det behov for en konkurransedyktig nettolønnsordning for sysselsetting av norske sjøfolk på havvindskip i NIS. Dette vil sikre at vi ikke mister den norske erfaringsbaserte kompetansen, samtidig som det vil sende et viktig signal om rekruttering av norske sjøfolk til den grønne omstillingen. 

Norges Rederiforbund ber Stortinget om å sikre en velfungerende tilskuddsornding for NIS-skip i havvind, slik arbeidslivets parter foreslår. Partene anbefaler en 6+2-ordning, som vil si to stillinger på bro, to på dekk/forpleining og to i maskinbesetning – pluss to opplæringsstillinger. I opplæringsstillingene kan rederiene selv velge mellom lærlinger, kadett eller offiser under opplæring. Dette vil både være konkurransedyktig internasjonalt og sikre karrierestigen fra lærling til toppoffiser, samtidig som det vil skape nye grønne arbeidsplasser i et marked i vekst. 

STERKERE KLIMAVIRKEMIDLER FOR GRØNN OMSTILLING AV SKIPSFARTEN 

Maritim næring er en spydspiss i den internasjonale skipsfartens arbeid med klima- og miljøteknologi. Norges Rederiforbund mener det er viktig at norsk skipsfart blir en del av EUs kvotehandelssystem fra 2024. Når kvotehandelssystemet er fullt faset inn i 2026 anslås det at norske rederier vil betale 2-3 milliarder kroner i avgifter. Disse innbetalingene bør brukes til å opprette et fond etter modell av NOx-fondet, som kan sikre finansiering av ny grønn maritim teknologi. I tillegg kan innbetalingene brukes til å finansiere differansekontrakter, som sikrer konkurransedyktige priser på alternative energibærere.  

Norges Rederiforbund mener at innbetalinger fra rederinæringen under EUs kvotehandelsssystem bør brukes til å opprette et fond, som kan bidra med kapital til CO2-reduserende tiltak i næringen, samt til differansekontrakter for økt produksjon og bruk av utslippsfritt drivstoff. 

NORSK PRIVAT EIERSKAP – VERDSETTELSEN AV ARBEIDENDE KAPITAL 

Konkurransedyktige rammebetingelser for eierskap er sentralt for videreutviklingen av blant annet den maritime klyngen i Norge, herunder grønn omstilling. Stortinget har de siste årene økt både formuesskatten og utbytteskatten, og dette har svekket det norske private eierskapet. Det er behov for en betydlig reduksjon av blant annet formuesskatten på såkalt arbeidende kapital for å sikre norsk privat eierskap. 

Norges Rederiforbund mener arbeidende kapital bør fritas for formuesskatt. På veien mot et fullt fritak, bør verdsettelsesrabatten for arbeidende kapital økes. 

Med vennlig hilsen 

Harald Solberg 
Administrerende direktør 

Øke Kapittel 1142, post 60

Veterinærer er ikke bare avgjørende for dyrehelse og dyrevelferd, men også for mattrygghet, folkehelse og miljø. I Hurdalsplattformen er målet å styrke veterinærtjenesten i hele landet for å sikre god behandling av alle dyr. Dette gjenspeiles ikke i statsbudsjettet for 2024.

Kommunene har i dag et lovpålagt ansvar å tilby veterinærtjenester og mottar øremerkede tilskudd av varierende størrelse for å finansiere dette. Flere kommuner opplever store utfordringer med å rekruttere og beholde veterinærer, både på dagtid og utenfor ordinær arbeidstid. Vi forventer at anbefalingene i rapporten om tilgang til veterinærtjenester, nå blir vurdert og fører til konkret handling.

Veterinærforeningen foreslår følgende umiddelbare tiltak for å løse veterinærkrisen

1. Økt økonomisk støtte (stimuleringstilskudd) til kommunene for å tiltrekke veterinærer og bedre utnytte eksisterende kompetanse.
2. Bedre vilkår for veterinærer som jobber utenom vanlig arbeidstid (veterinærvakt).
3. Etablering av en betalt mentorordning for nyutdannede veterinærer
4. Ansettelse av veterinærer i kommuner med lite næringsgrunnlag, med fokus på dagtid og beredskapsvakt.

Veterinærforeningen ber derfor om at kap. 1142, post 60, i statsbudsjettet 2024 økes fra 196 millioner til totalt 272 millioner for 2024.  

Kapittel 1115- Mattilsynet

Underfinansieringen av Mattilsynet har pågått over flere år. De siste årene har Mattilsynet kontinuerlig håndtert alvorlige beredskapssituasjoner (bl.a. fugleinfluensa, storfetuberkulose og infeksiøs lakseanemi) med budsjetter som ikke er rustet for arbeid i krigstid. En økning på 10 millioner er ikke nok til utvikling av tilsyn og beredskap. For å være tilstrekkelig rustet til å både forebygge og håndtere utbrudd, i tillegg til å utføre viktige oppgaver som dyrevelferd på land og i vann, matsikkerhet, mattrygghet, rent drikkevann og én helse, må det mer friske midler til. Mattilsynet trenger flere veterinærer som med sin brede biologiske kompetanse er helt nødvendige for at Mattilsynet skal kunne levere på sitt samfunnsoppdrag.

Veterinærforeningen ber derfor om at kap. 1115 økes med 50 millioner til beredskapsstøtte og opprettelse av 20 nye veterinære stillinger.

 Mangelfull hydrogensatsing i Grønt industriløft

Grønt industriløft og grønn omstilling i næringslivet er Nærings- og fiskeridepartementets hovedsatsing. Hydrogen omtales i Veikart 2.0 som én av flere nye næringer som regjeringen satser på, men veikartet inneholder dessverre få konkrete tiltak.

Stortingets ba i vedtak nr. 920 fra juni 2023 om at regjeringens arbeid ses i lys av andre lands satsing på grønn omstilling og grønn industri, som USAs Inflation Reduction Act og EUs Net Zero Industry Act. I begge disse satsingene er hydrogen helt sentrale elementer. NHF mener at differansekontrakter for hydrogen og støtte til hydrogenteknologi bør inngå i regjeringens grønne industriløft.

Regjeringen følger ikke opp Stortingets vedtak om en plan for differansekontrakter

Regjeringen følger ikke opp anmodningsvedtak nr. 106 fra 1. desember 2022 der «Stortinget ber regjeringen komme med en plan om å innføre et system for differansekontrakter for hydrogen i løpet av 2023.»

Differansekontrakter innebærer at staten dekker prisforskjellen mellom fossil energi og klimavennlig hydrogen frem til dette blir konkurransedyktig. Differansekontrakter vil redusere risikoen for investorene og sørge for at vi raskere klarer å etablere en sammenhengende verdikjede for hydrogen. Det vil bidra til økt verdiskapning og at vi når klimamålene i 2030.  Så snart hydrogen er konkurransedyktig på pris, trenger vi ikke lenger differansekontrakter.

NHF har foreslått for regjeringen at det gjennomføres en første utlysning av differansekontrakter for produksjon og bruk av hydrogen i Norge med en produksjonskapasitet på 25 000 tonn. Hydrogenet kan brukes til industri, maritim transport og tungtransport. For å gi tilstrekkelig forutsigbarhet, bør kontraktene ha en varighet på minimum 10 år. Dette vil bidra til store utslippsreduksjoner hvert år. Vi estimerer at den første utlysningen vil ha en kostnad for staten på ca. 3 milliarder i 10-årsperioden. Det innebærer at det settes av 300 millioner på budsjettet for 2024 til dette.

^{Det er behov for nye virkemidler for å nå klimamålene}

IEAs siste globale hydrogenrapport viser at det er kun 4 % av de annonserte prosjektene i verden som har tatt endelig investeringsbeslutning, dette på grunn av økte kostnader, manglende støtte og treg oppstart. 

Miljødirektoratets kunnskapsgrunnlag «Klimatiltak i Norge mot 2030» peker på at klimapolitikken må styrkes. Forutsigbarhet og flere utrullingsvirkemidler er nødvendig. Hydrogen- og ammoniakkbransjen er avhengig av risikoavlastende kapital for å sikre tidlige investeringer. CO₂-prisen og kvoteprisen øker ikke raskt nok til å utløse investeringer i dagens marked.

Utredningen “Sammenhengende verdikjeder for hydrogen” fra Oslo Economics, Sintef og Greensight konkluderer med at "Dersom myndighetene legger stor vekt på oppnåelse av mål om hydrogenverdikjeder, er vår vurdering at differansekontrakter rettet spesifikt mot grønn hydrogenproduksjon vil være et effektivt virkemiddel." LO, NHO, Zero, Norges Rederiforbund, Grønt Skipsfartsprogram og NHF konkluderer også med at differansekontrakter må innføres raskt.

Danmark, Storbritannia, Nederland og Italia er blant landene som har innført nasjonale støtteordninger for å få fart på hydrogenproduksjon og -bruk.

• Italia fikk 3. april notifisert til EU en ordning med 450 millioner euro i støtte til produksjon av fornybart hydrogen.
• Danske myndigheter utlyste den 19. april en støtteordning for produksjon av fornybart hydrogen på 1,25 milliarder danske kroner.
• Nederland fikk i juli notifisert en ordning med 246 millioner euro i støtte til produksjon av fornybart hydrogen.
• Storbritannia har gjennomført en første auksjonsrunde med forventet kontraktstildeling i Q4 2023.

^{Norsk hydrogensatsing kan ikke overlates til EU}

Regjeringen forsøker å kvittere ut anmodningsvedtaket ved å vise til at de «tar sikte på at norske aktører så tidlig som mulig skal kunne delta i utlysninger i den europeiske hydrogenbanken.» Det er viktig og riktig at norske virksomheter kan delta i den første pilotauksjonen i EU, men dette alene vil ikke bidra til at vi får en storstilt hydrogensatsing i Norge. Selv om det er 800 millioner euro i potten, vil det bli prosjekter fra mange land med i konkurransen. Vi kan ikke forvente at en stor del av midlene vil komme norske prosjekter til gode. Regjeringen har heller ikke benyttet seg av muligheten for avsetning av midler til norske prosjekt som ikke når opp i konkurransen i den europeiske hydrogenbanken, slik man har mulighet til gjennom “Auction as a service”.

Hydrogenteknologi er en viktig del av Manufacturing

NHF mener det er positivt at manufacturing kommer inn som nytt innsatsområde i Veikart 2.0. Det kan imidlertid se ut til at viktig hydrogenteknologi ikke inngår i regjeringens ambisjoner. Elektrolysører, brenselceller og lagertanker er områder som er prioritert i EUs Net Zero Industry Act. Her har Norge ledende bedrifter og stadig nye etableres. EU har mål om 10 millioner tonn egenprodusert hydrogen innen 2030, noe som innebærer behov for å en betydelig oppskalering av produksjonen av hydrogenteknologi. Blant annet må produksjonskapasiteten for elektrolysører øke fra dagens 3 GW til 100 GW.

Norge har veldig gode forutsetninger for å ta en stor andel av dette markedet, og norske bedrifter kan bidra til betydelig verdiskaping og eksportinntekter i årene som kommer. Bransjen har imidlertid behov for støtte for oppskalering av hydrogenteknologi. I Frankrike har myndighetene støttet hydrogenselskapet McPhy med over 1,2 milliarder kroner for å bygge en fabrikk for storskalaproduksjon av elektrolysører. Italia vil bruke 100 millioner euro på støtte til produksjon av elektrolysører og har nylig fått godkjennelse fra EU-kommisjonen. Denne typen virkemidler trenger også norske produsenter av hydrogenteknologi, og satsingen bør etter vårt syn være en naturlig del av regjeringens grønne industriløft.

Innspill til merknader

• Komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en støtteordning til oppskalering av hydrogenteknologi.
• Komiteen anmoder regjeringen om å følge opp stortingets vedtak å innføre differansekontrakter på statsbudsjettet for 2024. Det bør settes av en total ramme på 3 milliarder kroner fordelt over 10 år, med 300 millioner på budsjettet for 2024.

Vennlig hilsen

Norsk Hydrogenforum

LMDs budsjett kap. 1112 Veterinærinstituttet:

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap

Norge bruker fortsatt om lag en femtedel av antallet forsøksdyr som brukes i hele EU. Dette vekker oppsikt. Det skyldes i hovedsak behov for støtte til oppdrettsnæringen. Vi bruker også et relativt høyt antall landdyr i forhold til andre land, og belastningsgraden på dyrene er relativt høy [1].

Norge har gjennomført EUs forsøksdyrdirektiv. EUs mål er å fase ut dyreforsøk på lengre sikt, og å redusere belastningen på dyrene mens dette arbeidet pågår. Antallet forsøksdyr og belastningsgraden som brukes i Norge passer dårlig med EUs intensjoner.

Med sitt høye forbruk bør Norge være ledende i arbeidet med å utvikle alternativer til dyreforsøk.

Hurdalsplattformen nevner spesifikt at regjeringen vil ‘støtte opp under prosjekt for å utvikle alternativer til dyreforsøk’. To år inn i regjeringsperioden er det ingenting som tyder på at det foregår arbeid for å gjennomføre dette løftet, annet enn at saken skal drøftes i forbindelse med den varslede dyrevelferdsmeldingen.

 En ekspansjon av oppdrettsnæringen vil trolig føre til enda større utslag på statistikken. Dette vil lett skape negativ publisitet i Europa om den norske havbruksnæringen.

Kan vi redusere bruk av forsøksdyr?

Alle våre naboland satser på å utvikle nye metoder som kan enten erstatte («Replace»), Redusere eller forbedre («Refine») dyreforsøk, det som på fagspråk kalles for "de 3 R-ene". I Europa er det nå etablert om lag 30 3R-sentre for å drive dette arbeidet videre. Sverige har f.eks. 9 ansatte i sitt 3R-senter. I tillegg har det svenske Vetenskapsrådet bevilget 10-15 millioner kroner til øremerket 3R-forskning i flere tiår. Det pågår spredt 3R-arbeid i Norge, men det er vanskelig å skaffe oversikt over miljøene som driver med dette, og Forskningsrådet øremerker heller ikke midler til saken.

Norecopa, som skal være Norges nasjonale konsensus-plattform for de 3 R-ene, kan spille en viktig rolle i arbeidet framover, men med sitt ene årsverk er den ikke stor nok alene. Norecopa gis ikke forskningsmidler, og driver kun formidling.

Det har vært bred politisk interesse for alternativer til dyreforsøk i mange år, ikke minst i Næringskomitéen, men mest blant de små partiene.

Hva trengs nå?

Hverken forsøksdyr, Norecopa eller et 3R-senter er nevnt i regjeringens proposisjoner for 2024.

Takket være Næringskomitéen har Norecopa nå fått:

• en hel stilling som sekretær, knyttet til Veterinærinstituttet
• kr 500 000 i driftsmidler

Men sekretæren fyller 69 år i januar 2024 og det er høyst usikkert hva som skjer med stillingen når han slutter.

Vi ber Næringskomitéen om å skrive en merknad som ligner på sin innstilling i 2021:

Komiteen viser til merknadene fra en samlet komité i Innst. 8 S (2021–2022) som omtaler Norecopa. Komiteen forutsetter at det innenfor rammen av regjeringens forslag til statsbudsjett med tillegg fortsatt sikres nok midler til en hel stilling til sekretariatet for Norecopa.

Videre ber vi om en merknad om at Norecopa sikres driftsmidler på 500 000 kroner, slik Norecopa har fått siden 2020.

Dessuten ber vi om at merknaden inkludere en setning om at stillingen og driftsmidlene bør være en permanent ordning. 

I tillegg bør Norge slutte seg til uttalelser fra bl.a. Mattilsynet[2], Veterinærinstituttet[3] og den nasjonale forsøksdyrkomitéen (som gjennomfører en del av bestemmelsene i EU-direktivet)[4]:

• et fysisk 3R-senter bør etableres i tillegg til Norecopa. Senteret vil kunne spille en nøkkelrolle i overgangen til dyrefrie metoder. Senterets arbeid kan være hovedsakelig kontorbasert, og vil kunne stimulere en innsats fra andre parter, som f.eks. å søke om forskningsmidler.
  Norecopa foreslår at det settes av 15 millioner kroner i 2024 til etableringen av et slikt senter. Veterinærinstituttet har foreslått en slik satsing i innspill til LMD siden 2023.
• øremerkede midler til forsknings- og utviklingsarbeid. Dette vil fremskynde utviklingen av alternativer til dyreforsøk. Dette kan lett gjennomføres ved å øremerke eksisterende forskningsmidler.
  Norecopa foreslår at Forskningsrådet øremerker 10 millioner kroner i 2024 til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor 3R-området.

Et notat om gevinstene ved å etablere et 3R-senter kan lastes ned fra https://norecopa.no/3rsenter

[1] https://norecopa.no/media/kepbpfxk/report_animal_use_2018-2021.pdf

[2] https://www.regjeringen.no/contentassets/5bccb513f5cf47c78995247bce67b672/mattilsynet.pdf

[3] https://www.regjeringen.no/contentassets/5bccb513f5cf47c78995247bce67b672/veterinarinstituttet.pdf

[4] https://www.forsoksdyrkomiteen.no/wp-content/uploads/2020/08/Forsoksdyrkomitéens-uttalelse-Overgang-til-forskning-uten-forsoksdyr-august-2020.pdf

Norge har i likhet med EU, vedtatt svært ambisiøse mål om kraftige utslippsreduksjoner, samtidig vil det foregå en formidabel omstillingsprosess av norsk næringsliv for å bli karbonnøytrale. Det er viktig at dette arbeidet ikke forringes av manglende oppfølging og tiltak fra myndighetenes side. Den grønne omstillingen er tilgodesett med store offentlige programmer i en rekke land. EU har vedtatt et omfattende omstillingsprogram kalt «Green Deal» samtidig har USA kommet med sin enorme skattekredittpakke (IRA: Inflation Reduction Act). I Norge har et effektivt kvotemarked sammen med CO2 kompensasjonsordning vært fundamenter for å nå klimamålene og samtidig hindre karbonlekkasje og tap av bedrifter.
Vi vil spesielt minne om følgende utfordringer for et skapende næringsliv:

• Omfattende og kompliserte reguleringer kan skremme potensielle gründere og bedrifter fra å investere og utvide.
• Mangel på tilgang til kapital: Dersom det er vanskelig å få tilgang til finansiering og lån, kan det være utfordrende for bedrifter å vokse eller starte opp.
• Usikker økonomisk situasjon: Makroøkonomiske faktorer som inflasjon, høy arbeidsledighet eller ustabile rentesatser kan dempe investorers og bedrifters appetitt for risiko.
• Svak infrastruktur: Dårlig infrastruktur, som veier, telekommunikasjon og energiforsyning, kan begrense næringslivets vekstmuligheter.
• Mangel på kompetent arbeidskraft: Hvis det er vanskelig å finne kvalifisert arbeidskraft, kan bedrifter ha problemer med å utvide eller øke produksjonen.
• Manglende innovasjon og teknologisk utvikling: Dersom det ikke er tilstrekkelig støtte for forskning og utvikling, kan bedrifter slite med å holde tritt med konkurransen.
• Mangel på politisk forutsigbarhet: Uro rundt viktige ordninger som EUs ETS system, som Norge har vedtatt, og da særlig CO2 kompensasjonsordningen nå for andre året på rad er relativt svekket i forhold til konkurrentland. Slik politisk usikkerhet rundt fundamentale ordninger kan skape et ugunstig investeringsklima.

Vi ønsker et sterkt, bærekraftig næringsliv og industri også etter 2050, etter utfasingen av olje og gassnæringen, etter at målene om karbonnøytralitet er nådd, men da trenger vi virkemidler som er kraftfulle og gir norske bedrifter komparative fortrinn sammenlignet med våre viktigste konkurrentland. Norske særkostnader kan i mange sammenhenger ikke henføres til kundens produktpris i en global konkurranse.
Tiltak som kan skape et mer dynamisk og konkurransedyktig næringsliv er:

1. Fremme tilgang til kapital: Tilby gunstige finansieringsordninger, støtteordninger og skatteinsentiver for å hjelpe bedrifter med å skaffe kapital.
2. Stimulere til FoU og innovasjon: Gi insentiver for forskning og utvikling, og støtte innovasjon og teknologisk utvikling i næringslivet.
3. Fremme bærekraft og miljøvennlige initiativer: Støtte tiltak som bidrar til en bærekraftig utvikling og oppmuntrer bedrifter til å ta ansvar for miljøet.
4. Skape et attraktivt investeringsklima: Sikre politiske stabile rammevilkår og forutsigbare rammebetingelser for investorer.
5. Styrke samarbeidet mellom offentlig og privat sektor: Etablere dialogplattformer som gir næringslivet mulighet til å påvirke politiske beslutninger, som for eksempel CO2 kompensasjonen der Stortinget inviterte til dialog, men Regjeringen ikke leverte rundt CO2 kompensasjonen.

Regjeringen foreslår i statsbudsjett for 2024 å bevilge 195 mill kroner til Innovasjon Norges ordinære arbeid med å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører. Dette er en økning på 11 millioner kroner fra 2023.

Økningen skal, i tillegg til en justering i forhold til pris- og lønnsvekst blant annet brukes til en styrking av klynge- og bedriftsnettverksatsingen i reiselivet. Dette er viktig, men det er vel så viktig å styrke det internasjonale markedsarbeidet i en stadig tøffere internasjonal konkurransesituasjon, styrke rekrutteringen til bransjen og komme med tiltak for å redusere det økte kostnadsnivået for reiselivsbedriftene.  

Situasjonen for reiselivet

De fleste reiselivsbedriftene har hatt god pågang av norske og utenlandske besøkende etter at Norge åpnet opp etter Korona-pandemien i 2022. Bookingtallene for vår, sommer og høst 2023 har vært bra, spesielt for Oslo, Vestlandet og Nord-Norge, men det har også vært betydelige utfordringer for reiselivsbedriftene med mangel på kompetent arbeidskraft, økte kostander og renteøkninger. 

Selv med gode utviklingstrekk er det større usikkerhet i bransjen nå enn på mange år. Vi forventer tøff internasjonal konkurranse i lang tid fremover, både i forhold til utlendinger som skal velge Norge, nordmenns valg av reisemål og Norge som destinasjon for kurs, konferanser og events.

Norge har til tross for større usikkerhet gode forutsetninger for å hevde seg i den internasjonale konkurransen med målrettet markedsføring, produkt- og destinasjonsutvikling, samtidig som det må jobbes for at reiselivet skal nå klimamålene.

Konsulentselskapet McKinsey Norge lanserte i februar 2022 rapporten «Norge i morgen». Her uttaler de at reiseliv er en av ti mulighetsnæringer for Norge. 

Veksten i reiselivet må i følge McKinsey skje gjennom flere høyt betalingsvillige og klimabevisste turister. Dette målet må være utgangspunkt for utvikling av næringen og markedsføringen av Norge mot utlandet, slik at Norges omdømme som bærekraftig destinasjon styrkes internasjonalt. Gjennom et grønt industriløft og grønne transportløsninger kan reiselivet være med på å skape jobber, øke eksporten og bidra til å kutte klimagassutslipp.

Reiseliv ble i 2023 pekt ut som den femte strategiske eksportsatsinger i regjeringens eksportreform «Hele Norge eksporterer». Satsingen skal bidra til økt eksport og bidra til en mer konkurransedyktig reiselivsnæring som både er mer bærekraftig og lønnsom.

Skal vi lykkes med dette er vi avhengig av konkurransedyktige rammebetingelser, ettertraktede reiselivsprodukter, målrettet markedsføring, tilgjengelighet og infrastruktur. En fremtidig vekst i reiselivet vil i stor grad komme fra utlandet og vi har her gode muligheter til å ta internasjonale markedsandeler. Dette skyldes økende etterspørsel etter natur- og kulturbasert opplevelsesturisme som tilbys i Norge, og fordi norsk reiseliv har jobbet målrettet for å øke kvalitetsnivået.

Vi vil peke på tre viktige områder som spesielt må ivaretas i budsjettbehandlingene for å sikre bærekraftig vekst i reiselivet:  

1. Internasjonal reiselivsmarkedsføring gjennom Innovasjon Norge må styrkes
2. Konkurransedyktige rammebetingelser
3. Styrke rekrutteringen til bransjen

Internasjonal reiselivsmarkedsføring (Kap 2421, post 74)

Regjeringen foreslår 195 mill. kroner til Innovasjon Norges ordinære arbeid med å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører i 2024. 

For å stimulere til økt verdiskaping i reiselivsnæringen innenfor bærekraftige rammer fremheves det i budsjettet at Innovasjon Norge skal bidra til å profilere Norge som helårlig reisemål.

Det trengs offentlige midler og ikke minst bedre samarbeid både innen utvikling og gjennomføring av markedsaktiviteter mellom Innovasjon Norge og reiselivet, for at en slik målsetting skal kunne realiseres. Med den situasjonen reiselivsnæringen nå står i er det samfinansierte markedskampanjer mellom Innovasjon Norge og reiselivet som skaper best reiselyst. Budsjettforslaget muliggjør ikke dette, både i forhold til størrelsen på budsjettet og mangel på føringer i budsjetteksten om krav til samarbeid og delfinansiering mellom Innovasjon Norge og reiselivsnæringen.

Skal Norge lykkes i et stadig tøffere internasjonalt reiselivsmarked må det satses nå. Næringen klarer ikke å være like synlig selv og i hvert fall ikke nå hvor det ikke finnes penger i reiselivsbedriftene, selv om de er smarte og jobber digitalt. Her må både det offentlige og reiselivet stille opp med markedsmidler for at vi skal lykkes.

Det er av vesentlig betydning at midlene til markedsarbeidet både går til ferie- og fritidsrelaterte markedsaktiviteter og til forretningsreisemarkedet med fokus på kurs, konferanser og events. Mens ferie- og fritidsmarkedet har fokus på feriesesongene i Norge og utlandet, er det forretningsbaserte reiselivet spesielt avgjørende for at reiselivsnæringen skal sikre virksomheten både nasjonalt og internasjonalt, høst, vinter og vår.

Vi mener det er behov for å styrke denne budsjettrammen med 50 mill kroner i 2024, ut over den foreslåtte økningen.

Konkurransedyktige rammebetingelser

I forslaget til statsbudsjett for 2024 foreslås det å opprettholde lav sats, 12. pst. for reiselivstjenester som persontransport, overnatting, skiheiser og fornøyelsesparker. Serveringsmomsen foreslås videreført på 25. pst.

Dette svekker konkurranseevnen i et tøft marked. Norge har i dag den høyeste momssatsen i Europa på servering og vi ligger i toppsjiktet på momssatsen for reiselivstjenester.

Flypassasjeravgiften ble etter et midlertidig opphold under Korona-pandemien, gjeninført fra 1. januar 2022. I budsjettavtalen for 2023 mellom regjeringen og SV, ble den lave satsen økt til 82 kroner og den høye satsen ble økt til 320 kroner.

Det er små marginer i nasjonal og internasjonal luftfart. Flyselskapene har hatt store tap under pandemien og som en følge av dette pådratt seg stor gjeld. De har nå behov for styrke konkurranseevnen både nasjonalt og internasjonalt, og ikke minst bedre lønnsomheten og gjenoppbygge likviditeten i selskapene.

Luftfarten er en sentral del av det norske reiselivsproduktet. Den er spesielt viktig for internasjonal turisme til Norge og for tilgjengelighet til reiselivsbedriftene i distriktene, spesielt i Nord-Norge og på Vestlandet.

NOU 2023: 10 Leve og oppleve – "Reisemål for en bærekraftig fremtid" foreslår en nasjonal ordning for turistskatt. Norsk Reiseliv advarer mot en slik løsning, og støtter regjeringens signaler på at de vil sette i gang kommunale pilotprosjekter i løpet av 2024.

Det er viktig at Norge har konkurransedyktige rammebetingelser og at skatter og avgifter harmoniseres i forhold til våre viktigste konkurrentland.

Rekruttering til bransjen

Reiselivet i Norge har siden Korona-pandemien slitt med å få tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Dette svekker næringen og kvaliteten på reiselivsproduktet.

Vi må få en mer effektiv rekruttering til utdanningsinstitusjonene og økt satsing på kompetanse og tilgang på kvalifisert personale til reiselivsbedriftene.  Dette er avgjørende for at vi skal kunne konkurrere i et internasjonalt marked.

Norge har gode muligheter for å skape fremtidige verdier i reiselivet i form av verdiskaping og sysselsetting ved riktig satsing og samarbeid mellom myndigheter, utdanningsinstitusjoner, virkemiddelapparatet og reiselivsnæringen.

Om Norsk Reiseliv

Norsk Reiseliv/Norwegian Tourism Partners er en uavhengig bransjeforening for reiselivet i Norge. Foreningen ble opprettet i 2004 og har som formål å styrke norsk reiselivsnærings globale konkurransekraft og Norge som et ledende bærekraftig reisemål.

Foreningen jobber for en samlet norsk reiselivsnæring og representerer hele bredden av norsk reiseliv, dvs overnatting, servering, transport (luft, sjø og land), formidling, opplevelsesbedrifter og landsdels- og destinasjonsselskap. Norsk Reiseliv finansieres gjennom medlemsavgift innbetalt av de 15 største aktørene i reiselivet.

Museene skal bevare, formidle og ivareta kulturarven for samfunnet nå og for framtiden, men driver også nærings- og næringsliknende virksomhet som støtter opp om og finansierer museenes formål. Selv om næring ikke er hovedformålet med museenes drift, trenger museene driftsinntekter til å realisere sitt samfunnsoppdrag og utvikle gode opplevelser til publikum. 

Mange av museene har samlinger og utstillinger som er sentrale reiselivsmål både for norske og utenlandske turister. De arbeider aktivt med utvikling av opplevelser og reiselivsaktiviteter, blant annet i samarbeid med andre reiselivsaktører. Museenes arbeid knyttet til reiseliv spenner fra målrettede tilbud til hurtigrute- og cruiseturister, samarbeid om formidling av sjømatnæringens historie på visningsanlegg for oppdrettslaks flere steder i landet til formidling av mattradisjoner til andre formidlings- og opplevelsesprodukter med utgangspunkt i hele bredden av vår kulturhistorie er viktig. Dette innbefatter både historiske og samtidsaktuelle tema. Noen museer har de senere årene blitt sentrale motorer i lokal reiselivsutvikling. Det er imidlertid rom for videre utvikling, ikke minst knyttet til økt digitalisering og synliggjøring av museene på web, i spill etc. Mange museer bidrar til utvikling av tradisjonshåndverk og til styrket kompetanse i ulike håndverksnæringer lokalt ved kjøp og salg av tjenester. Mange museer arbeider også strategisk med å sikre kvalitet i hva de tilbyr i museumsbutikken og bidrar til å løfte lokalt kunsthåndverk, doudji mv. Museenes drift gir med andre ord betydelige næringsmessige ringvirkninger.

Strategien regjeringen la frem for kultur og reiseliv i 2019 skulle bidra til å gjøre Norge til et helårlig og mer mangfoldig reisemål. Det var en god start på nytenkning om kulturens plass i næringsvirksomhet. Innovasjon Norge la i mai 2021 frem en ny nasjonal reiselivsstrategi. Den har større vekt på kultur, og har fanget opp at nyere undersøkelser viser at kultur er viktig for turister, ikke bare natur. I 2022 ble utredningen «Leve og oppleve. Reisemål for en bærekraftig fremtid lagt frem. Vi henviser her til vårt innspill til denne: Innspill-NOU-2023-10-Leve-og-oppleve-Reisemal-for-en-baerekraftig-fremtid-NMF.pdf (museumsforbundet.no)

Museumsforbundet savner imidlertid en tydeligere bevissthet om kulturens og museenes rolle i reiselivet både i næringspolitikken, fra Innovasjon Norge og i den omtalte NOU-en. I Hurdalsplattformen mangler også kulturperspektivet i omtalen av reiselivssatsingen. Vi mener det er viktig å ha også museene, og kulturen bredt, i fokus i dette arbeidet for å få til en helhetlig positiv samfunnseffekt. Det vil være ønskelig om Innovasjon Norge innlemmer flere av museene i sine programmer og på sikt utvikler et kompetanseprogram for utvikling av næringsaspekter i museene knyttet til oppfølging av strategien for kultur og reiseliv og konkretisering av denne. Mange museer opplever at Innovasjon Norge stiller spørsmål ved deres deltagelse. Museumsforbundet mener at Innovasjon Norge må anerkjenne at museene har en likeverdig rolle i prosjekter knyttet til reiselivs- og annen næringsutvikling.

Kystverksmusea

I forslaget til budsjett for 2024 er det lagt inn 12 millioner kroner til Kystverksmusea. Det er samme beløp som ble foreslått og vedtatt for 2023, noe som betyr at det heller ikke for 2024 foreslås noen prisjustering til kystverksmuseas arbeid. Stadig økende driftsutgifter knyttet til strøm, lønns- og prisvekst generelt bidrar dette til å svekke arbeidet til kystverksmusene. Museumsforbundet mener forslaget må styrkes med en million kroner for å kompensere for manglende kompensasjon de siste budsjettene.

Kystverksmusea er ikke lenger synliggjort i budsjettproposisjonen, men er lagt inn i forslaget til Kystverkets samlede driftsbudsjett. Det bidrar til at Kystverksmusea blir usynliggjort som et etatsmuseum. Museumsforbundet vil anbefale at departementet går tilbake til tidligere praksis og synliggjør det gjennom en egen oppføring.

Kystverksmusea har de senere årene flere ganger blitt flyttet mellom Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Museumsforbundet er av den oppfatning at Kystverksmusa like gjerne hører hjemme i Samferdselsdepartementet som i dag har ansvar for to museer: Norsk jernbanemuseum og Norsk vegmuseum. En samling i Samferdselsdepartementet vil kunne bidra til å styrke museumsfokuset og bidra til en bedre og mer helhetlig forvaltning av disse museene.