Statsbudsjettet 2024

Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) arbeider for å bremse den økende utviklingen av astma, allergi og overfølsomhetssykdommer, og for at de som har sykdommene skal kunne leve best mulig. 

Astma og allergi er kroniske sykdommer med stadig økende forekomst, særlig blant barn og unge. Dette er et folkehelseproblem, som ikke bare medfører en stor belastning for dem det gjelder, men også samfunnet. 

Kap. 5536, post 72 Trafikkforsikringsavgift 

Luftforurensing er den miljøfaktoren som er mest skadelig for helsen. At langtidseffekten av høy luftforurensing er svært helseskadelig kommer tydelig frem av beregninger gjort av Sykdomsbyrdeprosjektet Global burden of Disease som anslår at flere enn tusen mennesker dør for tidlig hvert år som følge av luftforurensing i Norge, samt at flere opplever forverret sykdom og helseplager. Kortidseffekten av høy luftforurensing er ikke mindre nedslående. En rapport fra Folkehelseinstituttet viser at årlig mister Oslo-folk til sammen 1753 friske leveår som følge av forurensingen. European Environment Agency har også en rapport som viser at luftkvaliteten til tider er så dårlig at flere med hjerte- og lungeplager dør i perioden etter dager med ekstra høy luftforurensning. 

Det er fullt mulig å gjøre noe med dette. Studien “Associations of improved air quality with lung function growth from childhood to adulthood: the BAMSE study” konkluder med at langsiktig reduksjon av luftforurensing er assosiert med positiv lungefunksjonsutvikling fra barndom til ung voksen. Veitrafikk er en av de største bidragsyterne til lokal luftforurensing i norske byer. Et viktig ledd på veien for å redusere luftforurensingen er å sikre en miljø- og helsevennlig bilpark og føre en politikk som favoriserer utslippsfri teknologi. 

De siste årene har det stadig blitt dyrere med elbil. I 2021 ble det innført trafikkforsikringsavgift for elbiler på 1790 kroner, mens avgiften for fossilbiler var 3049 kroner. I 2023 er det lik trafikkforsikringsavgift for elbiler og fossilbiler. I budsjettet for 2024 foreslås det å redusere avgiften for fossilbiler, og øke den for elbiler. Elbilister må, dersom dette innføres, betale 337 kroner mer enn de med fossilbiler. Når vi vet hvilke konsekvenser forurensing har for miljøet, og ikke minst for helsen til mennesker, er det uforståelig at trafikkforsikringsavgiften skal være rimeligere for de med fossile biler. Dette gir et feil insentiv. 

Norges Astma- og Allergiforbund oppfordrer til at trafikkforsikringsavgiften for elbiler videreføres med dagens nivå, samt at avgiftsøkningen gis til autodiesel og bensinbiler i tråd med målene i Nasjonal Transportplan 2022-2033. 

Ringvirkninger fra Sjømatnæringen
Sjømatnæringen er blant Norges viktigste distriktsnæringer. Næringen er representert i hele landet, men det er i regionene i Vest- og Nord-Norge at næringen har størst betydning for verdiskaping og sysselsetting. Få næringer har vokst mer enn sjømatnæringen de siste 15 årene, og i 2021 ble det eksportert norsk sjømat for rekordhøyde 120 milliarder kroner. Dette fremkommer i Rapport: Ringvirkninger av sjømatnæringen 2021. Rapporten er utført av Norce, Nofima, og Menon Economics, på oppdrag fra FHF.
Rapporten viser videre at gjennom kjøp av varer og tjenester legger sjømatnæringen grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i hele landet. Ifølge beregningene var de totale sysselsettingseffektene av sjømatnæringens aktivitet på om lag 106 000 sysselsatte i 2021. Dette er en oppgang fra 2020 på omtrent 13 000 sysselsatte. Økningen i antall ansatte fordelte seg jevnt mellom ansatte i næringen (de direkte effektene) og ansatte i annet næringsliv som følge av sjømatnæringens kjøp av varer og tjenester og investeringer (de indirekte effektene).
Analysene som er utført i rapporten viser at det i 2021 ble generert netto verdiskaping for 120 milliarder kroner i sjømatnæringen, inkludert ringvirkninger. Det er en økning på om lag 11 milliarder fra 2020. Verdiskapingen i sjømatnæringen er på et historisk høyt nivå. Verdiskapingen i næringen la grunnlag for samlede skatteeffekter på rundt 34 milliarder kroner i 2021.
Sjømatbedriftene mener at de private bedriftene og det private eierskapet er norskekystens livsnerve, og Norge vil i årene fremover bli enda mer avhengig av kystens næringsliv. I dette perspektivet vil lokalt og regionalt eierskap er en viktig strategisk kraft i mange kystkommuner, og med betydelig bidrag i tillegg til skatter og avgifter, til f.eks. idrett, kultur, utdanning og infrastruktur i det enkelte lokalsamfunn. Sjømatbedriftene vil derfor legge til rette for et styrket privat eierskap, og hvor eierskapet har sitt utspring fra et lokalt-, regionalt eller nasjonalt eierperspektiv.
Næringens bidrag til fellesskapet:
Sjømatnæringen har bygget seg opp til å bli en av de største bidragsyterne til landets velferd. Havbruksnæringen har gått fra å være en attåtnæring til å bli en global industri. Med dette som bakgrunn blir det stadig oftere skapt ett inntrykk av at næringen ikke bidrar til fellesskapet, selv om faktum viser at havbruksnæringen allerede betaler enorme beløp i skatter- og avgifter.
Fra 2018/2019 til 2023 har norske lakseprodusenter betalt:
➢
16,5 milliarder kroner i «frivillig skatt» for å vokse. Kjøp av vekst gjennom auksjon.
➢
3,8 milliarder kroner i en lovpålagt eksportavgift
➢
Ca. 1,350 milliarder kr. i produksjonsavgift
➢
Totalt blir dette 25,450 mrd. kr. ekstra i forhold til øvrig næringsvirksomhet.
➢
I tillegg betaler man selskapsskatt, formuesskatt og utbytteskatt, på lik linje som alle andre.
Ifølge rapport: Ringvirkning av sjømatnæringen 2021, fremkommer det at sjømatnæringen, i 2021, bidro med 34 milliarder kr. i samlet skatt. Dette bidraget tilsvarer finansieringen av om lag 97% av alle landets heldøgns- pleie og omsorgsplasser, eller finansieringen av 255 000 grunnskoleplasser.

Sjømatnæringen, indirekte og direkte, sysselsetter om lag 106 000 mennesker. Dette innebærer at næringen gir et vesentlig grunnlag for sysselsetting, fortsatt bosetting, og dermed framtidshåp i mange små og store lokalsamfunn langs kysten. Havbruks- og sjømatnæringen er med dette blitt det viktigste verktøyet i verktøykassen til å oppfylle politikernes distriktspolitiske målsetninger.
Faktum er at norsk havbruksnæring- og sjømatnæring har utviklet seg fra å være en attåtnæring til å bli landets største eksportnæring, etter olje- og gass, og gjennom det blitt en vesentlig bidragsyter til fellesskapet og for å opprettholde den norske velferdsstaten.
Skatter- og avgifter
Regjeringen foreslo for 2023 å øke skatter og avgifter med 44,8 milliarder kroner. Om lag 24 milliarder kroner av økningen var såkalt «midlertidige» økninger. Sjømatbedriftene er svært skuffet over at regjeringen ikke starter en tydelig utfasing de «midlertidige» skatter- og avgifter.
For Sjømatnæringen har det de siste årene vært gjennomført betydelige skatteskjerpelser, og spesielt gjelder dette for havbruksnæringen:
Grunnrenteskatt:
Fra 2023 er det innført grunnrenteskatt på havbruk. Skatten fastsettes som en kontantstrømskatt med umiddelbare fradrag for investeringer i sjøfasen. Eventuelle ubenyttede fradrag fremføres med en risikofri rente. Våren 2023 ble det inngått forlik i stortinget om grunnrenteskatt for havbruk. Forlike innebar blant annet at skatteprosenten ble redusert fra 35 pst. til 25 pst. Dette innebærer at den formelle grunnrenteskattesatsen er 32,1 pst. i 2023 og 2024. Det gis videre et bunnfradrag på 70 mill. kroner per konsernselskap.
Sjømatbedriftene har merket seg at regjeringen har lagt til grunn for statsbudsjettet 2024 at statens inntekter fra grunnrenteskatt fra havbruk vil beløpe seg til om lag 5 milliarder kroner.
Sjømatbedriftene viser til at de fremste meglerhusene og sjømatanalytikerne peker på en laksepris på mellom 92-94 kroner for perioden 2023 – 2025. Basert på ovennevnte grunnlag fremstår regjeringens anslag om en samlet inntekt til staten fra grunnrenteskatt på havbruk (5 milliarder kroner) som svært urealistisk, og svært lav. Dette innebærer at regjeringen har basert sine beregninger på en gjennomsnittlig laksepris på litt over 70 kr. per kg., noe som fremstår som svært lite sannsynlig, og som også ligger langt under den faktiske lakseprisen så langt for inneværende år.
Beregninger Sjømatbedriftene har fått gjennomført viser at inntektene fra grunnrenteskatten i 2024 vil beløpe seg til i overkant av 11,5 milliarder kroner. Det er da lagt til grunn en gjennomsnittlig laksepris på 92 kr.kg.
Sjømatbedriftene stiller seg svært undrende til regjeringens anslag for 2024.
Produksjonsavgiften:
I statsbudsjettet for 2023 ble avgiften, fra 1. juli, og økte fra 56 øre per kg sløyd fisk, til 90 øre per kg. Siden 2022 er avgiften økt fra 40,5 øre per kg til 90 øre per kg, noe som innebærer en økning på 122,22 pst.

Produksjonsavgiften kan riktig nok trekkes fra krone for krone i fastsatt grunnrenteskatt. Regjeringen fremhever at avgiften ikke utgjør noen ekstra belastning for selskaper som betaler grunnrenteskatt. Sjømatbedriftene vil understreke at de selskapene som ikke kommer i grunnrenteskatteposisjon har fått en betydelig økning i produksjonsavgiften.
Produksjonsavgiften fordeles til havbrukskommuner og -fylkeskommuner gjennom Havbruksfondet.
Grunnrenteskatt for havbruk til havs
I forbindelse med behandlingen av Prop. 78 LS (2022–2023) Grunnrenteskatt på havbruk fattet Stortinget flere anmodningsvedtak, blant annet om grunnrenteskatt på havbruk til havs (vedtak 716):
«Stortinget ber regjeringen frem til statsbudsjettet for 2024 utrede forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs. Utredningen må gi en avklaring om det er grunnlag for grunnrente på havbruk til havs.»
Frem mot at statsbudsjettet for 2024 ble lagt frem har et uttalt krav fra både næringsaktører, Sjømatbedriftene, og fagbevegelsen vært tydelig på at regjeringen bør innføre en nøytral kontantstrøms grunnrenteskatt for havbruk til havs. En slik innføring vil utvilsomt være gunstig for den videre utvikling og satsing i næringen.
Sjømatbedriftene er svært skuffet over at regjeringen har satt ned foten og sier i statsbudsjettet for 2024 et bastant nei til å innføre grunnrenteskatt for havbruk til havs. Dette vil i realiteten kunne bety at en av de store nye industrisatsingene vil kunne bli skrinlagt før den har kommet i gang.
Sjømatbedriftene ber regjeringen innføre en nøytral kontantstrøms grunnrenteskatt for havbruk til havs.
Formuesskatt og utbytteskatt
Sjømatbedriftene mener det er viktig å slå ring rundt det private norske eierskapet, og at det har en vesentlig betydning hvor eiermiljøene sitter.
I statsbudsjettet for 2024 foreslår regjeringen i all hovedsak å videreføre gjeldende satser når det gjelder formuesskatt, og utbytteskatt. Dette innebærer at man viderefører det skyhøye skattetrykket på norsk eierskap, også i 2024
Ser vi nærmere på formuesskatten så viser tall fra statsbudsjettet 2024 at norske eiere har fått fordoblet formuesskatten fra 2021 til 2023. Ifølge finansdepartementets anslag så er det ventet at staten inntekter fra formuesskatten i 2023 vil bli på 31 milliarder kroner.
Sjømatbedriftene vil understreke at formuesskatten og utbytteskatten er skatter som straffer det norske private eierskapet hard, og vi mener at formuesskatten burde vært fjernet, subsidiært at man hadde fjernet formueskatten på arbeidende kapital.
Sjømatbedriftene mener det er et naturlig spørsmål og stille: Hvorfor Norge ikke skattlegger utenlandske selskaper som får drive med super lav skatt. Det er videre nærliggende å stille spørsmål om hvor mye f.eks. Apple eller Google betaler i skatt i Norge sammenliknet med lakseprodusentene.

Sjømatbedriftene ber stortinget starte en nedtrapping av formuesskatten med det siktemål at den skal fjernes. Subsidiært at formuesskatten på arbeidende kapital fjernes. Videre ber Sjømatbedriftene om at utbytteskatten reduseres til 31,5%.
I den forbindelse mener Sjømatbedriftene det bør fremlegges et helhetlig forslag om en skattepakke som har til formål å fremme norsk privat eierskap, og at dette legges frem i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024.
Arbeidsgiveravgift
Sjømatbedriftene viser til at ett av de mest kritiserte forslagene regjeringen kom med i statsbudsjettet for 2023 var innføringen av den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 prosent for lønnsinntekt over 750 000 kroner. Den ekstra skatten var for 2023 anslått til å gi staten en ekstra inntekt på 7,7 milliarder kroner.
Sjømatbedriftene viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2024 ikke foreslår å fjerne den ekstra avgiften for å ansette folk med høyre kompetanse, men at innslagspunktet økes fra en årslønnsinntekt på 750 000 kroner til 850 000 kroner. Dette innebærer at arbeidsgivere også i 2024 må betale 5 prosent ekstra arbeidsgiveravgift for alle ansatte som tjener over 850 000 kroner.
Justert for forventet lønnsutvikling i 2024 vil fortsatt den ekstra arbeidsgiveravgiften ramme rundt 375 000 arbeidstakere i privat sektor. Dette ifølge beregninger fra NHO.
Sjømatbedriftene konstaterer at tiltaket i seg selv vil bety at kostnadene øker, ved at bedriftene må øke sine priser for å forsvare marginene. Dette innebærer at hele tiltaket fremstår som noe underligg i en tid hvor vi er preget av dyrtid og høy inflasjon.
Sjømatbedriftene vil videre minne om at regjeringen har gitt et klart uttrykk for at de «midlertidige» skattene var «midlertidig», og skulle avskaffet når man fikk andre skatteinntekter. Det er i den anledning verdt å påpeke at staten ar fått andre skatteinntekter – grunnrenteskatt for havbruk, er ett eksempel.
Sjømatbedriftene ber stortinget avskaffe den ekstra arbeidsgiveravgiften. Den fremstår som uheldig for både nødvendig omstilling og for næringslivet.

NHO Service og Handel takker for muligheten til å delta i Finanskomiteens budsjetthøring og sender med dette vårt høringsinnspill.

NHO Service og Handel er NHO-fellesskapets nest største landsforening. NHO Service og Handel har ca 7.100 medlemsbedrifter som sysselsetter ca 86.200 årsverk og ca 155.000 ansatte. Våre medlemsbedrifter driver innenfor seks bransjer:

• Sikkerhet og beredskap
• Handel
• Bemanning og rekruttering
• Drift og Service, herunder renhold, kantine, bygningsdrift og skadebegrensning
• Frisør og velvære
• Arbeid og inkludering

Ekstra arbeidsgiveravgift

Vi viser til den midlertidige økningen i arbeidsgiveravgiften som regjeringen foreslo, og Stortinget vedtok, i Statsbudsjettet for 2023. 6 av ti medlemsbedrifter i NHO Service og Handel er berørt av denne økningen. Vi mener denne økningen burde vært fjernet i sin helhet i Statsbudsjettet for 2024. I stedet har regjeringen foreslått en marginal reduksjon, noe som ikke er tilstrekkelig etter vår oppfatning.

Grensehandel

Regjeringen varsler i statsbudsjettet 2024 en generell prisvekst på 3,8 prosent. Regjeringen sier videre at den vil øke avgiftene på grensehandelsutsatte varer som alkohol med 3,8 prosent, tobakk innenfor intervallet 4,0 og 4,3 prosent, og emballasje med 3,8 prosent. Indeksregulering av avgifter øker prisforskjellene mellom Norge og Sverige og svekker norsk konkurransekraft i møte med grensehandel. Indeksreguleringen av avgiftene på enkelte produkter er høyere enn den generelle prisveksten. Dette øker prisforskjellen på disse produktene ytterligere, og forsterker motivasjonen for norske forbrukere til å handle i Sverige fremfor Norge. Dette skjer i en situasjon der Statistisk sentralbyrås (SSB) nye og forbedrete grensehandelsstatistikk viser at grensehandelen sakte, men sikkert, er på vei tilbake til høye nivåer. Dette er ikke et bidrag til å ta ned grensehandelen, noe regjeringen varslet i Hurdalsplattformen at den ville gjøre.

 Brukthandel og reparasjon

Skal vi få fart på sirkulærøkonomien, må det lønne seg for forbrukerne å velge brukt eller å reparere fremfor å kjøpe nytt. Vi viser til omtalen i Klima- og miljødepartementets budsjettproposisjon hvor det står at Regjeringen vil legge frem en handlingsplan for sirkulærøkonomi. NHO Service og Handel oppfordrer til at ett av tiltakene i planen blir å utrede å kutte merverdiavgiften på brukthandel, reparasjon og utleie av varer.  

Vi ser frem til å utdype dette i komiteens høring.

Vennlig hilsen

NHO Service og Handel

Skjalg Engebø (sign.)         

Direktør kommunikasjon og politikk                                                                                   

Epost: se@nhosh.no  

Mobil: 900 51 698   

Bénédicte Røer (sign.)

Fagleder næringspolitikk og myndighetskontakt

Epost: ber@nhosh.no

Mobil: 45 25 18 22

Drivkraft Norge er bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi. Våre medlemmer omsetter om lag 95 prosent av drivstoffet som selges i Norge. Våre medlemmer dekker i tillegg 95 prosent av hurtiglademarkedet. Bransjen er avhengig av forutsigbare og langsiktige rammevilkår basert på teknologinøytrale virkemidler for å bidra best mulig til nå klimamålene for 2030 og 2050.

Oppsummert er våre innspill til Finanskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2024:

1. Juster veibruksavgiften for biodrivstoff på lik linje som for fossilt drivstoff
2. Erstatt omsetningskrav med reduksjonsplikt der alle fornybare drivstoffer inkluderes
3. Prioriter etablering av hurtigladere
4. Erstatt veibruksavgiftene med dynamisk veiprising

Veibruksavgift på biodrivstoff

Regjeringen foreslår å prisjustere opp veibruksavgiftene på biodiesel og bioetanol, mens satsene for fossil autodiesel og bensin reduseres. Avgiftsforslaget har ført til at et klimanøytralt drivstoff som biodiesel får høyere veibruksavgift enn fossil diesel. Dette vil skape en uheldig konkurransevridning innen drivstoffmarkedet. Avgiftsforskjellen er også vanskelig å forstå i og med at veibruksavgiften skal reflektere samfunnskostnadene bilbruk påfører samfunnet. Det er ingen grunn til å påstå at bruk av biodiesel i kjøretøy fører til høyere samfunnskostnader enn hvis samme kjøretøy bruker fossil diesel. For få år siden ble veibruksavgiften for bioetanol redusert slik at den ble lik med fossil bensin, når avgiftssatsene justeres med hensyn til drivstoffenes energiinnhold. Regjeringens forslag bryter med dette prinsippet, noe som er uheldig. Avgiftsforslagene fører til at bærekraftig biodrivstoff blir mindre konkurransedyktig mot fossilt drivstoff, noe som er uheldig for å oppnå en høyere fornybarandel i drivstoffene. Veibrukavgiften for både bioetanol og biodiesel bør derfor reduseres like mye som for fossil bensin og diesel.

Innfør reduksjonsplikt – et teknologinøytral og klimaeffektivt virkemiddel

For transportsektoren betyr klimamålene at bruken av fossile drivstoffer må halveres. For å nå disse må Norge ta i bruk alle fornybare løsninger for å redusere utslippene av klimagasser så raskt og effektivt som mulig. Dagens ulike omsetningskrav er kun rettet inn mot bruk av biodrivstoff, ikke inn mot hvor stor reduksjonseffekt det har på de klimagassutslippene. Norge bør derfor se til EU, der de arbeider med å innføre en reduksjonsplikt gjennom revidering av fornybardirektivet – lansert i Fit-for-55-pakken. Innføring av en reduksjonsplikt, der alle fornybare energibærere inngår i mandatet, betyr at omsettere blir pålagt å redusere utslippene fra produktene de selger med en gitt prosentandel målt opp mot hvis de kun solgte fossile drivstoffer. Vi får da et virkemiddel som teller antall tonn CO₂ redusert istedenfor å telle antall liter biodrivstoff. Det er et teknologinøytralt virkemiddel som er mer styringseffektivt og kostnadseffektivt enn dagens omsetningskrav. Drivkraft Norge oppfordrer Stortinget til å anmode regjeringen om å innføre reduksjonsplikt til erstatning for omsetningskrav. Det vil bidra til å øke tilbudet av flere fornybare energibærere ved at salg av blant annet strøm og biogass også kan inngå i oppnåelse av mandatet.

Forslag til anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede reduksjonsplikt til erstatning for dagens omsetningskrav. For oppfyllelse av reduksjonsplikten skal alle fornybare energibærere kunne bidra til å oppfylle kravet. Dette for å sikre en teknologinøytral innretning.»

Prioriter etablering av hurtigladere

Utbyggingen av hurtigladetilbudet over hele landet må holde tritt med økningen i antall elbiler, i tillegg må vi legge til rette for elektrifisering av tungtransporten og bygge et hurtigladetilbud dedikert slike kjøretøy. Begrenset tilgang til areal og tilstrekkelig nettilgang gjør at planlagte prosjekter ikke realiseres, i tillegg til at det er lange køer for å få behandlet søknader om nettilknytning. Drivkraft Norge mener hurtigladeinfrastruktur må prioriteres som samfunnskritisk infrastruktur og søknader om areal og etablering og nettilknytning må prioriteres for å sikre en godt nasjonal ladeinfrastruktur for alle transportformer.

Forslag til anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen om å legge til rette for en raskere og mer enhetlig saksbehandling av søknader og sørge for prioritert tilknytning til strømnettet for hurtigladere. Videre ber Stortinget regjeringen om å sikre tilstrekkelig med areal og strømnett langs veiene og støtte til etablering av et hurtigladetilbud for tungtransporten.»

Erstatt veibruksavgiftene med dynamisk veiprising

Dynamisk veiprising, eller posisjonsbasert veibruksavgift, bør erstatte dagens veibruksavgifter og bompengesnitt for å sikre et framtidsrettet og rettferdig avgiftssystem for bruk av bil. Overgangen bør gjelde for all trafikk for å sikre et forutsigbart, teknologinøytralt og effektivt virkemiddel. Ved å vri avgiftsbelastningen fra flytende drivstoff til selve bruken av bilen, vil all bruk av bil måtte betale for seg. Ved siden av å sikre staten forutsigbart proveny, vil det også føre til at forurenser betaler prinsippet opprettholdes for all bilbruk. Dynamisk veiprising der satsene settes ut ifra hvor, når og hva man kjører, vil da bli et mer rettferdig og effektivt virkemiddel enn dagen veibruksavgifter. 

Fastlandsindustrien kan halvere sine utslipp mot 2030 og bli utslippsfri i 2050
Styrkede nasjonale virkemidler og krafttilgang er nødvendig for å realisere dette

Potensialet for utslippskutt mot 2030 i fastlandsindustrien tilsvarer minst 10 prosent av de totale norske utslippene (5-6 millioner tonn CO₂), hovedsakelig med tilgjengelig teknologi og med lavere kostnad enn mange andre utslippskutt regjeringen legger opp til. Industrien kan fjerne utslippene mot 2050.

Miljødirektoratet fastslår i sin rapport «Klimatiltak i Norge mot 2030» at det aller meste av potensialet for utslippskutt mot 2030 i industrien forutsetter nasjonale virkemidler utover det som eksisterer i dag og utover de incentivene det europeiske klimakvotesystemet gir. I tillegg er tilgang på kraft en forutsetning for å nå klimamålene.

I regjeringens klimastatus og -plan er det lagt til grunn at kvotesystemet utløser utslippskutt på 62 prosent i kvotepliktig sektor mot 2030 (fra 2005), og at dette gjør at målet på 55 prosent utslippskutt totalt oppnås, på tross av kun 50 prosent måloppnåelse i ikke-kvotepliktig sektor. Det er imidlertid klart at de kvotepliktige utslippskuttene ikke vil skje i Norge, men ellers i Europa, jf. rapporten fra Miljødirektoratet. Kvoteprisene er ikke høye nok til å utløse vesentlig utslippsreduksjoner i norsk industri før 2030. I tillegg har andre land i og utenfor Europa styrket sine nasjonale virkemidler kraftig. Konsekvensen av mangel på nasjonale virkemidler er at norsk industri vil bli hengende etter i det grønne skiftet. Dette forsterkes av at regjeringen i alt for liten grad legger til rette for økt krafttilgang. Regjeringen har valgt ikke å følge sitt eget nylig reviderte veikart for et «Grønt industriløft» i sitt forslag til budsjett.

For å nå klimamålene og for å sikre nødvendig kraftbehov, må virkemidler og forutsetninger på plass meget raskt. Tiden er i ferd med å renne ut for å igangsette prosjekter som gir utslippskutt innen 2030. Stortinget må vedta kraftfulle tiltak på bred front i år om målene skal kunne nås.

Forum for Miljøteknologi mener følgende virkemidler og forutsetninger må på plass meget raskt:

Enova må støtte utslippskutt i kvotepliktig sektor/i fastlandsindustrien
Kvotepliktige utslipp er utenfor Enovas eksisterende mandat. Enovas mandat må endres slik at utslippskutt i kvotepliktig sektor inngår i målekriteriene, som igjen gjør at Enova prioriterer virkemidler rettet mot utslipp i industrien, blant annet investeringsstøtte og differansekontrakter.

Klima- og energifondet må videre tilføres midler i tråd med de behov omstillingen i fastlandsindustrien krever.

Virkemidler for utvikling av miljøteknologi må styrkes kraftig
Miljøteknologiordningen er betydelig redusert på få år. For å realisere potensialet for nullutslipp i industrien, er ordningen vesentlig. Den bør økes til minst MNOK 1.000 for å møte behovet for risikoavlastning i pilotfasen av teknologiutvikling og for å være relevant for større industriprosjekter. Tilgangen på risikoavlastning i den krevende pilot- og demonstrasjonsfasen er avgjørende ikke bare for at prosjektene blir realisert, men også for at utvikling av ny miljøteknologi igangsettes. 

Tilsagnsfullmakten må justeres i henhold til bevilgningen. Det foreslås en bevilgning på MNOK 415,9. Tilsagnsfullmakten er kun nok til innvilge nye søknader tilsvarende ca. MNOK 220. Tilsagnsfullmakten å derfor uansett økes med MNOK 200.

Grønne finansieringsordninger må løftes betydelig
Regjeringen har selv anslått et behov statlig risikoavlastning frem mot 2025 til 60 milliarder kroner. For å nå dette nivået, må gode ordninger etableres med vide rammer raskt. Grønne vekstlån er et godt og aktuelt virkemiddel, men rammen er altfor lav til å være aktuell for større industriprosjekter. Den bør økes til minst MNOK 5.000. Bevilgningene til tapsavsetninger må økes i samsvar med dette.

Krafttilgangen må økes betydelig og raskt.
Regjeringen må raskt følge opp anbefalingene fra Energikommisjonen. Det er stort behov for ny kraft for at industrien skal kunne gjennomføre sin grønne omstilling. Kommisjonen vektlegger raskere og bedre saksgang som en nøkkel for å kunne realisere potensialet for ny krafttilgang raskt nok. Dette gjelder også i høy grad utbygging av kraftnettet. Det må gjøres vedtak om bygging av kraftnett i forkant av etterspørselsutviklingen. 

Det er et stort potensial for energieffektivisering. Energikommisjonen anslår realistisk potensial innen 2030 til 1-5 TWh i industrien og 15-20 TWh i bygg. Regjeringens nye plan for energieffektivisering inneholder konkrete tiltak for å utløse kun en brøkdel av dette.

Enova ble opprettet for å fremme energieffektivisering. I det mandatet som trådte i kraft i 2021, ble energieffektivisering fjernet som målekriterium for Enova. Mandatet må snarest endres slik at energieffektivisering igjen inngår som en sentral del av Enovas oppgaver, slik Energikommisjonen foreslår. Det tidligere suksessfulle Industriprogrammet må gjeninnføres slik at potensialet for energieffektivisering kan realiseres.
  

Med vennlig hilsen
Forum for Miljøteknologi
Marianne Lie (sign)
Sekretariatsleder

Forum for Miljøteknologi (FFM) består av en rekke av de største bedriftene i Norge innen prosessindustri og treforedling. Våre medlemmer har egne prosjekter innen miljøteknologi og fornybar energi. FFMs mål er at norske bedrifter skal være verdensledende i utvikling og bruk av miljøteknologi.

FFMs medlemmer: Yara International - Norsk Hydro - Alcoa Norway – Borregaard – Glencore - Vafos Pulp - Hellefoss Paper – Fellesforbundet - Fornybar Norge

Kystrederiene representerer over 200 rederier som hovedsakelig opererer langs norskekysten og sysselsetter nær 8000 norske sjøfolk, samt bidrar til solid rekruttering innen maritim næring.

Rederienes verdiskaping med ringvirkninger er stor, og bidrar til å sette Norge i førersetet innen maritim transport. Konkurransedyktige og langsiktige rammebetingelser er kritisk for å opprettholde Norge sin posisjon, sikre eksisterende arbeidsplasser og verdiskaping, og for å få til en nødvendig grønn omstilling av sektoren.

Maritime rammebetingelser

I år ønsker vi å ha et spesielt fokus på begrepet «utseilt distanse» og «stasjonær virksomhet» under kravet «skip i fart» innenfor de maritime rammevilkårene. Kravet er i dag innrettet slik at det ligger inne i sjømannsfradraget (FSFIN § 6-61-1). Sjømannsfradraget ligger videre til grunn for at rederiene kan være deltakere i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, som betyr at dersom en mister fradraget ryker begge deler. Kravet er også gjeldende i rederiskatteordningen gjennom egen forskrift (FSFIN § 8-11-1 bokstav d).

Utseilingskravet ble innført i 1947 når sjømannsskatten ble etablert. I seinere år har Skattemyndighetenes ulogiske tolkning av kravet gitt helt tilfeldige utslag, og er med denne lagt til grunn ikke et egnet kriterium for å avgrense de maritime rammevilkårene (https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/prinsipputtalelser/om-begrepet-utseilt-distanse-for-skip-i-fart--skatteloven--8-11-forste-ledd/).

Uttalelsen bidrar også til at norske skip ikke kan konkurrere om oppdrag på egen kyst hvor hele 66 % av aktiviteten allerede skjer på utenlandskflaggede skip.

Uten de grunnleggende rammevilkårene er ikke norsk skipsfart og norske sjøfolk konkurransedyktige. Både sjømannsfradraget, tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og rederiskatteordningen må sikres for norske sjøfolk og kystfart. Våre innspill for å lykkes med de maritime rammebetingelsene oppsummeres i to punkter;

1: Sjømannsfradraget må justeres
Statsbudsjettet omtaler at endringer i sjømannsfradraget er sendt på høring. Kystrederiene har over de senere år arbeidet for at sjøfolk på kysten, med lik kompetanse og lik ulempe som sjøfolk i utenriksfart, har like vilkår og lik rett på sjømannsfradrag, uten at nye sektorer kommer til. Vi sikrer dette ved at:

• Kravet om at skipene må seile minst 30 nautiske mil (utseilingskrav) for at sjømannen skal kunne motta fradrag, tolkes på en slik måte at kystfarten inkluderes. Skattemyndighetenes prinsipputtalelse fra 2019 er ulogisk for generell drift av fartøy langs kysten. Eventuelt bør fradraget justeres ihht maritim turnusordning 1:1.
• Regjeringen eller Stortinget kommer med uttalelse i tråd med brev fra Nærings og Fiskeridepartementet til Sjøfartsdirektoratet 13.mars. 19 (2018/93358-1), hvor det presiseres at sjømannsfradraget ikke gis til ansatte på skip under 15 meter, som ikke har krav til målebrev.

Nevnte presiseringer vil sikre at de sjøfolka som skal omfattes av ordningene er inkludert, samt at ikke flere kommer inn i ordningene, slik at de øker i kostnad og omfang.

2: Presisering om rederiskatteordningen
Regjeringen har i en omtalesak av rederiskatteordningen uttalt at det ikke vil komme endringer i perioden hvor ordningen allerede er godkjent fram til 2027. Kystrederiene ser likevel behov for at Stortinget og Regjeringen kommer med nasjonale presiseringer og uttalelser om ordningen;

• I 2017 da ordningen sist blei godkjent av ESA forelå det ingen prinsipputtalelse av hvordan 30 nautiske mil (utseilingskrav) skal måles, for at skip skal kvalifisere for ordningen. For å sikre at norske skip kan være konkurransedyktige på egen kyst, og kunne drive godstransport mellom norske havner på konkurransedyktige vilkår, må prinsipputtalelsen fra 2019 legges til side og den faktiske utseilte distansen legges til grunn.
• Det er behov for å presisere at nærskipsfarten med tilhørende aktiviteter, som avlusning og forankring etc, fortsatt defineres som tillate aktiviteter innenfor ordningen.

Skatter, avgifter og virkemidler

For å være konkurransedyktige må skatte- og avgiftsnivået for norske virksomheter i sum være på noenlunde samme nivå som i konkurrende nasjoner. Skal Norge lykkes med den grønne omstillingen må grep tas snarlig. Vi ønsker i denne sammenheng å fremme at:

• Regjeringen nevner i fremlegg til statsbudsjett urimeligheten i at innenriks sjøfart skal betale dobbelt for utslipp, både gjennom avgift og kvotesystemet når de skriver at «[i] utgangspunktet bør kvotepliktige utslipp fritas for avgift.». Det er derfor uforståelig for Kystrederiene at regjeringen velger å forhøye CO2-avgiftssatsen for innenriks sjøfart før muligheten for lav sats er avklart. Vi ber derfor om at CO-2 avgiften for nærskipsfarten blir værende på 2023-nivå i påvente av avklaring mot ESA, om mulighet for å sette en lavere sats.
• Økningen på arbeidsgiveravgiften som blei innført i 2023 må avskaffes. Med pris og lønnsøkningen som har vært er denne avgiften betydelig, også ved hevet grenseverdi.
• Formueskatt på arbeidende kapital må avskaffes. Skatten er direkte kontraproduktiv for videre utvikling av maritim næring og gjør det mindre attraktive med virksomhet i Norge, sammenlignet med andre land.
  
  

Klimapartnerskap
Utslippene fra innenriks sjøfart og fiske skal halveres innen 2030, sammenlignet med 2005. FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) vedtok i juli 2023 en historisk ambisjon om nullutslipp for internasjonal skipsfart i 2050, og nye ambisiøse utslippsmål for 2030 og 2040, som skal sikre at skipsfarten er på vei mot null i 2050. Utviklingen i utslippene viser at omstillingen går for sakte for å nå både nasjonale og globale ambisjoner, og at det må et taktskifte til.

Kystrederiene synes i denne sammenheng at det er skuffende at det ikke er avsatt midler for et forpliktende klimapartnerskap med næringen. Dette legger en skygge av usikkerhet over et viktig initiativ. Vi ber om at det i tråd med den maritime næringens ambisjoner for klimakutt, settes i gang konkrete målrettede tiltak for å få ned utslipp i norske farvann.

Dette kan inkludere anvendelse av EU/ETS-midler, bruk av differansekontrakter, CO-2 kompensasjon/fond, økte risikolån, en fungerende kondemneringsordning, samt høyere vekting av klima og miljø i offentlige anskaffelser.

Kontakt:  
Næringspolitisk rådgiver Linn Therese S. Hosteland, linn@kystrederiene.no, tlf: 406 17 342. Rådgiver politikk, analyse og samfunnskontakt Karsten Sprenger, karsten@kystrederiene.no, tlf: 457 91 672

Norsk verdiskaping svekkes av grensehandel

VBF understreker behovet for å styrke norsk verdiskaping. Grensehandelen øker igjen, og konsekvensen av dette er lavere produksjon og salg i Norge. SSB meldte om mer eller mindre fraværende grensehandling i koronaperioden, men nå er handelslekkasjene på vei tilbake til "normalen": Grensehandel (ssb.no)  De høye, norske alkoholavgiftene bidrar til svenske arbeidsplasser og subsidiering av Systembolaget. Økningen i salget på Vinmonopolet var under pandemien på mer enn 40 %, noe som i perioden resulterte i 9,6 mrd. mer til fellesskapet i skatter og avgifter. Nå er salget på vei ned; i 2022 minus 18 % og hittil i år minus 2, 2 %.

I budsjettet for neste år foreslås det på nytt å øke alkoholavgiftene med 3, 8 %. Dette vil dessverre bidra til ytterligere avstand til blant annet svensk prisnivå, og stimulere prisbevisste nordmenn – som det er mange av nå – til å ta turen over til svenske handlesentra.

Grensehandelen tilbake

Regjeringen sier selv i 2.4.2 Særavgifter at "Et høyt avgiftsnivå på forbruksvarer kan medføre økt grensehandel, tax free-handel, smugling og hjemmebrenning av alkohol. Slik uregistrert omsetning svekker kontrollen med forbruket, og innebærer tap av avgiftsinntekter. Helseeffektene ved avgiftsleggingen må vurderes opp mot de samfunnsmessige kostnadene ved disse aktivitetene". Det sier seg vel nesten selv at hamstring og smugling lett kan skje når man bruker tid og ressurser på å dra et annet sted enn til nærbutikk og lokalt vinmonopol. At grensehandelen er på vei tilbake til et høyt nivå er vel også et bevis på dette. Regjeringen har slått fast i Hurdalsplattformen:

Gjennomgå grensehandelsproblematikken i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som Danmark, og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv.  

Det er det motsatte som skjer; regjeringen foreslår tiltak som stimulerer til økt grensehandling.

Udokumenterte påstander

Regjeringen hevder i 2.8.3 Provenyberegninger med atferdsvirkninger at "en økning i avgiftene på brennevin ikke bare vil øke prisen og redusere etterspørselen etter brennevin. Økningen kan også vri alkoholkonsumet fra brennevin til vin eller øl. En økning i avgiften på brennevin kan derfor øke provenyet fra avgiftene på vin og øl". Dette er overhodet ikke dokumentert og er påstander som viser at man ikke følger med på grensehandelsmønsteret eller skjønner preferanser i vin- og brennevinsmarkedet; whiskykonsumenter for eksempel er nok ikke ute etter vin eller øl som erstatning, det er heller ikke de som vil ha en norskprodusert akevitt. Siden 2013 har brennevinsavgiftene økt med mer enn dobbelt så mye som vin-/ølavgiftene, og brennevin er dessverre en viktig grensehandelsvare fordi dette er tungt avgiftsbelastet.

VBFs anbefaling:

• Avgiftsforslaget på alkohol reverseres. Hensikt: Få folk til å handle i Norge
• Følge opp Hurdalsplattformens lovnader om tiltak for å få ned grensehandelen

Regjeringens budsjettforslag tvinger en uforsvarlig nedbygging av Tolletaten – i en tid som krever mer av Tolletaten enn noen gang før.

Fremlagte budsjett setter Tolletaten i en vedvarende kritisk situasjon som i realiteten vil ende med færre beslag, svekket kontroll av legal vareførsel, kortere åpningstider, lavere service, nedleggelse av Tollsteder, langt mindre tilstedeværelse og mindre opplevd og reell oppdagelsesrisiko.

Etaten innehar det laveste antall årsverk på mange år, og tallet er synkende. Nødvendig kompetanse er i ferd med å bli kritisk lav. Og tross færre årsverk innehar likevel ikke etaten midler til helt avgjørende verktøy, utstyr og ikke minst, nødvendig mobilitet.

Vi har fremstilt tabeller fra analyseenheten i Tolletaten vedrørende budsjettutviklingen til Tolletaten samt utvikling av tollfaglige ressurser. Disse kan fremlegges dersom det er ønskelig. (Fikk ikke kopiert de inn her dessverre.)

 Tolletatens oppdrag er vidt og favner store deler av samfunnet. Tolletatens arbeid får innvirkning på flere andre sektorer, som helse, justis og samferdsel for å nevne noen. I tillegg forvalter vi regelverket til 19 andre regelverkseiere. Alt dette skjer pga vår sentrale rolle på grensen og ansvar for vareførsel. Konsekvensene er derfor store for både regelverkseiere og andre sektorer dersom Tolletaten bygges ned.

Forslag til budsjett gir Tolletaten en styrking på om lag 10 %. Det aller meste er kompensasjon for prisvekst, lønnsvekst samt pålagte oppgaver som Svalbard, kontroll av russiske fartøy og digitalisering. Om lag 30 millioner står igjen til styrket kontroll evne og modernisering av utstyr.

I realiteten gir 30 millioner lite eller ingen handlingsrom da behovet er en styrking på minst 400 årsverk. Det hjelper også lite på modernisering av utstyr. Vi anslår en budsjettøkning på mellom 600 og 900 millioner som helt nødvendig for å komme i balanse. Økningen kan komme over 3-5 år, med en start i 2024 på størrelsesorden 150 -200 millioner.

Eksempler på andre kostnader som ikke dekkes inn i fremlagt budsjett:

Etaten innehar 4 gamle skannere som de neste årene alene krever betydelige summer i servicekostnader. Dersom dette ikke ivaretas vil etaten om kort tid stå igjen med kun en skanner, den nye på Magnormoen.

Som eksempel på effektiviteten til en skanner: en skanner kan gjennomlyse opp mot 90 containere på 6 timer, med rett bemanning og kompetanse. Vi har i dag 4 «gamle» skannere som snart må avvikles dersom service ikke opprettholdes.

Vi ønsker å nevne fartøy, et område som bør styrkes, men som i verste fall vil måtte legges ned. Kysten til Norge er lang og det er liten tvil om at illegale varer som narkotika, våpen mm kommer sjøveien. Det er behov for både flere fartøy og vedlikehold av de vi har. Dette koster betydelig hvert år. I dag innehar etaten 5 fartøy, hvor hele fartøysparken er i ferd med å gå ut på dato og må fornyes. 

Etatens ansvarsområde strekker seg over 100 000 km med kystgrense og over 2500 km landegrense. Det betyr store avstander der bil er eneste fremkomstmiddel. Både veistrekninger og vær, krever sitt av bilene, noe som igjen er en betydelig kostnad. Etaten innehar i dag 195 biler som er helt avgjørende for vår mobiltet og samfunnsoppdrag.

Siste område vi ønsker å fremme er et kritisk behov for kontrollfasiliteter. Flere steder i landet gjennomføres kontroller uten forsvarlige lokasjoner eller helt uten lokasjoner, noe som er både utfordrende og risikofylt. Ikke minst så svekker det kontrollevnen til etaten.

Vi lever i et krevende samfunn, som stadig utvikles i feil retning. Seneste utvikling i Sverige bekrefter dette bildet.  Organisert kriminalitet må settes høyt på dagsorden for både politi og tolletaten da vi sammen har et stort ansvar. Organisert kriminalitet er grenseoverskridende, der valuta, våpen, varer og narkotika er noen av bærebjelkene. En svekket tolletat med lav kontroll evne får derfor store konsekvenser i dette bildet.

Oppsummering:

For å kunne utføre vårt oppdrag må helt grunnleggende elementer være på plass. Disse elementene er riktig kompetanse og ressurser, IT-utstyr og- systemer, lokasjoner, biler, skannere, fartøy og hunder. Sammen er det dette som skaper resultatene som i andre enden sikrer og beskytter Norge.

Vi har i dag en ny trussel fra Russland, en pågående krig i Europa, en voldsbølge i Sverige og en nystartet krig i midt- Østen. I denne sammenhengen er det et paradoks at Tolletaten er utsatt for en pågående nedbygging av Tolletatens operative evne gjennom stadige budsjettkutt over de siste fem år, hvor etatens operative bemanning er redusert med 20 %. Regjeringens budsjettforslag for 2024 viderefører denne utviklingen og vil bidra til uforsvarlig lav kontroll- og beredskapsevne.

Styrking av Tolletaten i tråd med volumer og samfunnsutviklingen gir store gevinster for landet vårt. I motsatt fall, å spare inn budsjettmidler i en etat som Toll, vil gå utover andre sektorers evne til å løse sine samfunnsoppdrag. På grensen tar vi mengdene, vi sikrer konkuranseevne og et trygt samfunn. Dersom Tolletaten ikke klarer å løse sitt oppdrag tilstrekkelig, overføres og øker kostnadene til regelverkseiere som ikke er til stede på grensen, enkeltindivider, næringslivet og andre sektorer.

Mvh

Karin Tanderø Schaug

forbundsleder

Den ekstra arbeidsgiveravgiften må fjernes umiddelbart  
Norge er inne i en kritisk tid, preget av geopolitisk uro, klimakrise, rivende teknologisk utvikling og en aldrende befolkning. Alt dette stiller helt spesielle krav til oss alle, og ikke minst til næringslivet. Fremover må Norge bidra til grønn omstilling og forberede oss på stadig mer ekstremvær. I en tid der vi burde satset på mer kunnskap og innovasjon, er det alvorlig at regjeringen skattlegger høykompetente arbeidsplasser ved å beholde den ekstra arbeidsgiveravgiften, som skulle være midlertidig. 

For RIFs medlemsbedrifter koster den ekstra avgiften ca. 160 millioner kroner ekstra hvert år. Dette reduserer ingeniørfirmaenes resultatmargin med nesten 10 prosent. I en bransje der marginene er en-sifrede, spiser dette opp de reserver bedriftene kunne brukt på å investere i gode fagmiljøer i hele landet.  

Justeringen av innslagspunktet til 850 000 kroner gjør liten forskjell, spesielt i en tid med høy konsumprisvekst. Finansdepartementet påpeker selv at det nye innslagspunktet er ca 60 000 kroner høyere enn om innslagspunktet kun ble justert i tråd med forventet lønnsvekst i Norge. 

RIF er spesielt bekymret for konsekvensen den ekstra arbeidsgiveravgiften vil få for norsk konkurransekraft og kompetansearbeidsplasser, spesielt i distriktene. Kompetanseskatten legger en ekstra byrde på små, lokale bedrifter og fagmiljøer som allerede kjemper en oppoverbakke for å tiltrekke seg og beholde spisskompetanse.  

Norske bedrifter har lenge pekt på manglende tilgang på kompetanse som det største hinderet for vekst, innovasjon og omstilling. NAVs bedriftsundersøkelse for 20231, bekrefter at kompetansemangelen er akutt, og spesielt innenfor industri, energi og bygg- og anleggssektoren er det et skrikende behov etter mer ingeniørkompetanse. Denne avgiften forsterker problemet, ved å gjøre det mindre attraktivt å investere i høyt utdannet arbeidskraft.  

Dette er ikke bare et slag mot norske bedrifters evne til å konkurrere globalt. Den skader også norske fagmiljøers evne til å konkurrere om store oppdrag i Norge, der bransjen er i en internasjonal konkurransesituasjon. I ytterste konsekvens vil derfor kompetanseskatten føre til at spesialistkompetanse flyttes ut av landet, noe som vil svekke Norge som kunnskapsnasjon ytterligere. 

Finansdepartementets eget rådgivende utvalg, Finanspolitikkutvalget, har tydelig advart mot at den ekstra arbeidsgiveravgiften kan bidra til lavere sysselsetting, redusert tilbud og høyere priser. Også Norges forskningsråds rapport om barrierer og mulige tiltak for økt privat finansiering av forskning, utvikling og innovasjon, konkluderer klart med at avgiften må fjernes for å gjøre høyt kvalifisert arbeidskraft i Norge mer konkurransedyktig.  

Vi ber derfor Stortinget til å ta disse advarslene på alvor og arbeide for å avskaffe den ekstra arbeidsgiveravgiften snarest. 
 

Økt innsats mot flom og skred 
Klimaendringene har allerede satt sitt preg på Norge, med skader på liv, helse, matproduksjon, infrastruktur og eiendom. Det er grunn til å tro at skadene vil fortsette å øke i omfang. Katastrofer som truer liv og helse er blant de verste, slik som det tragiske kvikkleireskredet i Gjerdrum. Ekstremværet Hans ga også en brutal påminnelse om klimaendringenes konsekvenser. Selv om det er positivt at regjeringen bevilger midler til krise- og hastetiltak, mener RIF at det også burde vært satt av ekstra midler til forebygging. Det som kom med Hans, er bare starten. Vi må ruste opp nå, før neste ekstremvær treffer. Vi er allerede på etterskudd med sikring av viktig infrastruktur som veier, jernbaner, samt folks hus og hjem. 

Regjeringen foreslår å styrke NVEs arbeid med flom- og skredsikring med 70 millioner kroner i statsbudsjettet, samt å sette av 150 millioner kroner til hastetiltak etter Hans. Dette er forsvinnende lite, spesielt når NVE har dokumentert et behov på hele 85 milliarder for å sikre eksisterende bebyggelse mot alvorlige flommer og skred. Hele 210 000 bygninger trenger sikring. I tillegg kommer nødvendig klimatilpasning og sikring av offentlig infrastruktur som vei og bane. Med et allerede varslet etterslep på 85 milliarder kroner vil det med tempoet regjeringen nå legger opp til, ta over 1200 år for å for å sikre eksisterende bebyggelse mot flo, kvikkleireskred og erosjon. Dette viser tydelig hvor alvorlig underfinansiert dette budsjettforslaget er. Å utsette investeringer i klimatilpasning vil bare føre til enda større kostnader senere. 

Kommunesektoren har en viktig rolle i arbeidet med klimatilpasning gjennom lokale klimatiltak. RIF mener derfor er det oppsiktsvekkende at regjeringen nok en gang forsøker å legge ned Klimasatsordningen. Dette er en ordning som har vært en suksess, og som regjeringen i Hurdalsplattformen har sagt at skal styrkes. 

RIF forventer derfor at Stortinget tar grep og øker bevilgningene til sikring mot mer ekstremvær i statsbudsjettet for 2024. Det er både behov for økte midler til NVEs arbeid med flom- og skredsikring og en styrking av ressurser og kompetanse hos NVE. Klimasatsordningen må også videreføres og styrkes, slik at kommuner og fylkeskommuner kan motta støtte til essensielt lokalt og regionalt klimaarbeid.  

Bygg og infrastruktur må prioriteres høyere 
I tillegg til en mer kraftfull satsing på flom- og skredsikring, etterlyser RIF en satsing på mer bærekraftig planlegging av og investering i oppgradering av riksveier og jernbane.  

Det er helt nødvendig med en bedre kommuneøkonomi som gjør det mulig å ta igjen forfall og oppgradere skoler, helsebygg og kommunale og fylkeskommunale veier.   

RIF har lenge advart om det prekære oppgraderingsbehovet på bygg og infrastruktur, som etter flere år med underfinansiering nå er estimert til 3200 milliarder kroner, ifølge vår rapport State of the Nation, som ble lagt frem våren 2021. Dersom vi fortsetter å utsette dette, vil det medføre store kostnader for innbyggere og næringsliv på kort og lang sikt.  

Vi vil i denne sammenheng påpeke at Totalberedskapskommisjonens NOU, som nylig var på høring, har understreket behovet for å sikre at veier og jernbaner er bygget og vedlikeholdt til en standard som kan motstå fremtidige klimautfordringer. En mer robust infrastruktur vil gi økt nasjonal sikkerhet og forebygge og avbøte kommende krisesituasjoner. 

Med vennlig hilsen  
Rådgivende Ingeniørers Forening 

NOTAT Finanskomiteen
12.10.23

Samfunnsbedriftene er en arbeidsgiverorganisasjon for kommunalt eide bedrifter. Vi representerer et bredt spekter av fagområder og særlig fagområdene energi, avfall, arbeidsinkludering, havner og brann- og redning.

Vi har følgende innspill:

• Arbeidsliv: ekstra arbeidsgiveravgift fases ut fra nyttår
• Arbeidsinkludering: Endre VTA-tiltaket fra rammebevilgning til overslagsbevilgning, slik at det blir en rettighet for målgruppen. Som kortsiktig tiltak bør antall VTA plasser i budsjettet for 2024 økes med minst 100 plasser.
• Avfall: At virkemiddelapparatet innrettes slik at finansieringsstøtte kan gis uavhengig av eierskap og sektor når målet er knyttet til miljøteknologi som støtter oppunder en sirkulær økonomi.
• Energi: en energinøytral skatt – fornybart skattes fortsatt hardere enn fossilt  

Ekstra arbeidsgiveravgift på høye lønninger må fjernes
Samfunnsbedriftene er bekymret for at den ekstra arbeidsgiveravgiften på høye lønninger ikke fjernes i budsjettet for 2024. Dette er en avgift som særlig rammer kompetansebedrifter i kommunal sektor og den gjør at den kompetansen som er mest etterspurt i forbindelse med det grønne skifte vil koste mer. Det mener Samfunnsbedriftene er feil virkemiddel å ta i bruk i dagens arbeidsmarked så vi ber om at den fases ut allerede fra nyttår.

Arbeidsinkludering – vi trenger flere VTA plasser raskere (kap 634, post 77)
500 nye plasser i «Varig tilrettelagte arbeid» (VTA) er positivt, men samtidig kun nok til å dekke drøyt en fjerdedel av den årlige tilveksten av mennesker som har behov for tilbudet. Selv om det er et skritt riktig retning, så er det ikke nok. Som et minimum bør antall plasser i budsjettet for 2024 økes med minst 100 plasser.

Samfunnsbedriftene mener at VTA må bli en rettighet for målgruppen. Dette er personer som mottar uføretrygd, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Ved at statsbudsjettets kapittel 634, post 77, endres fra rammebevilgning til overslagsbevilgning vil Varig tilrettelagt arbeid (VTA) kunne bli en reell rettighet for målgruppen. Målgruppen for VTA har rett til uføretrygd, som er en overslagsbevilgning. For å styrke arbeidslinjen bør VTA følge samme prinsipp og dermed overslagsbevilges.

Regjeringen varsler regelendringer for å styrke oppfølgingen i Varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv. Vi mener behovet er utredet i en slik grad at nye ordninger kan igangsettes tidligere enn i 2025, som regjeringen varsler. I Samfunnsbedriftenes arbeidslivsundersøkelse etterlyser våre medlemmer ekstern faglig oppfølging for lettere å kunne ta inn personer som står utenfor arbeidslivet. For å utnytte et arbeidsmarked med stor etterspørsel etter arbeidskraft så er det viktig å starte innsatsen raskt. Vi mener Norges 320 arbeidsinkluderingsbedrifter har den nødvendige kompetanse og er best skikket til å følge opp Varig tilrettelagt arbeid i ordinære virksomheter.

Kommunale avfallsselskaper trenger grønne investeringsmidler
Både Stortinget og regjeringen ønsker en raskere overgang til en sirkulær økonomi. Da er den kommunale avfallsbransjen avgjørende for å lykkes, men det er svært kostbart å investere i nødvendig infrastruktur for å legge til rette for gode sirkulære avfallsløsninger.

Det virkemiddelapparatet vi har i dag støtter ikke oppunder det som tydelig er kommunisert som en ønsket endring.

Kommunale selskaper er avskåret fra grønne investeringsmidler og det gir rett og slett ikke mening.

Samfunnsbedriftene ønsker at det skal kunne gis finansieringsstøtte til alle virksomheter som forventes å bidra til det grønne skiftet. I dag får bare privat næringsliv finansieringsstøtte gjennom virkemiddelapparatet, mens en større del av plikten havner på offentlig næringsliv.

Samfunnsbedriftene mener at virkemiddelapparatet må innrettes slik at finansieringsstøtte kan gis uavhengig av eierskap og sektor når målet er knyttet til miljøteknologi som støtter oppunder en sirkulær økonomi.

Vi trenger en energinøytral skatt – fornybart skattes fortsatt hardere enn fossilt 
Samfunnsbedriftene støtter de helt sentrale bærebjelker for langsiktig norsk energipolitikk. Det vil si; forutsigbare fiskale rammebetingelser for å stimulere til langsiktige fornybarinvesteringer, god omfordeling av felleskapets ressurser og en helt tydelig klimapolitikk. Dette gir forutsetninger for at investeringene vris mot fornybar satsning, på bekostning og med utfasing av fossil energi.

 Vi forstår det slik at et samlet politisk miljø stiller seg bak disse prinsippene. Likevel ser vi nok en gang et budsjettforslag som bryter med disse forutsetningene.

Samfunnsbedriftene representerer fornybare kraftselskaper som har fått en kraftig skjerpet beskatning de siste årene. Det reduserer investeringsviljen i ny fornybar energi som vi trenger. Samtidig ser vi at regjeringen ikke leverer på sitt løfte i Hurdalsplattformen om å utjevne nettleien

Norge. Dagens ordning vaskes i stedet bort av regjeringen million for million, og en ny ordning uteblir. Det er derfor grunn til å spørre om vi har et forutsigbart, klimavennlig og omfordelende forslag til statsbudsjett?

Vi er grunnleggende uenige med regjeringens prioritering når den velger å salder budsjettet med skatteskjerpelser som gir feil incentiver med tanke på det store behovet vi som samfunn og klode har for en historisk rask og stor energiomstilling. Regjeringens skattepolitikk er tilsynelatende helt uten tanke for signaleffekten den har for fremtidige investeringer.

Vi skal kort utdype: 

• Økning av grunnrenteskatten for vannkraft fra 37 til 45 prosent står fast også i årets budsjett. En økning som ble argumentert som følge av høye strømpriser. Nå er derimot prisene langt lavere, men skattesatsen står på stedet hvil. Om vi skal nå klimamålene må det generelle skattetrykket til fornybar energi reduseres, ikke økes.
• Når det gjelder landbasert vindkraft, tror vi det er bra at det kommer en omfordelende grunnrenteskatt, hvor staten er en passiv investor. Samtidig er satsen høy. Vi har merket oss at man på havbruk har landet på en betydelig lavere sats en den opprinnelige foreslått fra regjeringen. Ved innføring av grunnrenteskatt foreligger det også en politisk risiko. Vi har sett med bekymring på at staten til stadighet har endret grunnrenteskatten for vannkraften, og vil derfor vil argumentere for grunnrentesatsen for landbasert vindkraft settes lavere enn dagens forslag.
• Det er positivt med en økt produksjonsavgift på vindkraft på land til vertskommunen og at det utredes en avgift til direkte berørte interesser. Dette vil bidra til å bygge ned lokal motstand. Det er bra. Likevel, tror vi det trengs sterkere lut for å komme i mål. Kommunene må inn på eiersiden for å skape legitimitet. Da må de få tilgang til ordninger, for eksempel for finansiering, slik at de kan ta en posisjon på eiersiden.
• Til slutt vil vi sette lys på en kjernesak for å redusere et forskjells-Norge. Norge skal investere i mer kraftnett framover. Det vil øke nettleien flere steder i landet og skape store ujevnheter. Kraftprisen går ned, men folk vil merke nettleien mer og mer. En ordentlig utjevning av nettleien var varslet av regjeringen i Hurdalsplattformen, men har så langt uteblitt. Vi ber om at Stortinget tar saken på alvor, slik at vi får folk med på det grønne skiftet, ikke mot.

 Vi vil fremheve at det er positivt at regjeringens «høyprisbidrag» blir faset ut og at det bevilges mer midler til NVEs saksbehandling. Likevel, er hovedutfordringen at beskatningen må justeres for å matche klimapolitikken. Her bør innretningen på grunnrenten vurderes, herunder muligheten for å innføre et bunnfradrag, slik Samfunnsbedriftene har foreslått for Finansdepartementet. Det gir insentiv til økt produksjon av fornybar energi. Og endelig – vi ber om at Stortinget ser energibeskatningen i sammenheng med klima-ambisjonene. Da må dette budsjettet justeres tilsvarende. 

Skriftlig innspill fra Norges Bilbransjeforbund (NBF) til Finanskomiteens høring av Prop. 1S (2023-2024) Statsbudsjettet 2024

Norges Bilbransjeforbund (NBF) takker for muligheten til å spille inn til Finanskomiteens arbeid med Statsbudsjettet for 2024. NBF er bilbransjens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon og representerer 1550 virksomheter som sysselsetter om lag 26 000 årsverk i bilbransjen. 

Personbil
NBF sendte allerede i juli en sterk bekymringsmelding om tilstanden for norsk bilbransje til finansministeren. Svekket kjøpekraft hos forbrukerne vil medføre at tempoet i det grønne skiftet på veiene går ned, gjennom at mange færre nye nullutslippsbiler kommer på veiene. 

Nye tall fra våre medlemsbedrifter viser at personbilsalget de kommende 12 måneder vil ha det laveste nivået på 20 år. Ifht. til tidligere prognoser betyr dette at så mange som 50.000 nye elbiler ikke vil komme på veien de neste 12 måneder. Bilbransjen forventer en reduksjon i omsetning på 35 milliarder de neste 12 mnd. ifht. tidligere prognoser.

NBF er derfor tilfreds med at regjeringen foreslår at mva.-fritaket for elbil på kjøpsbeløp opp til 500 000 kroner videreføres og at satsene i engangsavgiften for personbil kun prisjusteres.

NBF vil sterkt advare Stortinget mot ytterligere skjerpelser for personbilene i dagens situasjon.

Firmabil
Firmabilmarkedet henger etter på elektrifisering, og NBF mener det er sterkt beklagelig at regjeringen ikke ønsker å gi noen fordeler for nullutslippsbiler i firmabilmarkedet. 

Samtidig er det behov for en full gjennomgang av hele skatteordningen og satsene for firmabiler. Firmabil skal beskattes etter prinsippet om naturalytelser i arbeidsforhold, altså reell markedsverdi. Dette fastslår Skattelovens §5-3: «Fordel som består i annet enn norsk mynt, verdsettes til omsetningsverdi.»

NBFs analyser som er basert på Opplysningsrådet for Veitrafikkens (OFV) bilholdkostnader, viser at overbeskatningen på firmabil kan utgjøre over 100 % (påslaget i inntekt) i forhold til reelle kostnader ved eget bilhold.

NBF ber Stortinget be regjeringen om å gjeninnføre verdsettelsesrabatten for elbiler i firmabilbeskatningen, og samtidig igangsette en full gjennomgang av hele firmabilskatteordningen.

Leasing
Som et svar på Stortingets anmodningsvedtak fra 2022 om å gjøre elbiler mer konkurransedyktige på leasing, varsler regjeringen i Statsbudsjettet at den vil sende ut på høring et lovforslag som fjerner minimum holdingperiode på 48 måneder for å unngå å tilbakeføre mva. på en leasingavtale. 

Regjeringen ønsker å erstatte dette med en ordning hvor restverdien på bilen etter endt leasingperiode legges til grunn for hvor mye mva. det gis fradrag for. En slik ordning vil medføre at elbiler over kroner 500.000, - blir dyrere å lease enn i dag. Dette bidrar ikke positivt til å øke andelen i næringsmarkedet.

Når dette kommer på toppen av innstramningene i låneforskriften fra 1. juli, vil konsekvensen være at mange færre får mulighet til å skaffe seg en ny nullutslippsbil.

NBF mener regjeringens forslag på ingen måte svarer ut Stortingets. Forslaget vil tvert om gjøre biler vesentlig dyrere å lease, og i praksis kunne ta livet av leasing som finansieringsform. NBF må derfor advare sterkt mot konsekvensene.

Foreløpige beregninger viser at denne endringen kan utgjøre 4300 kroner mer per år ved leasing av en elbil til rundt kr. 600.000. Manglende reduksjon i trafikkforsikringsavgiften for elbiler, som har fått mye oppmerksomhet, utgjør som kjent 400 kroner i året.

Så lenge elbilene har mindre mva. enn øvrige drivlinjer, vil forslaget bidra til at leasingkostnadene på elbiler på kort sikt øker mindre på øvrige biler. Men når elbilene på et tidspunkt får full mva., vil det eneste man har oppnådd være å gjøre leasing som finansieringsalternativ mye mer kostbart og mindre aktuelt. 

NBF ber Stortinget be regjeringen stoppe forslaget om å endre mva.-lovverket for leasing.
 
Merverdiavgift kortidsutleie bil
Bildeling og korttidsleie henger etter i arbeidet med å elektrifisere bilparken. Dette skyldes i hovedsak fraværet av mva-fritaket som har vært utslagsgivende i det ordinære nybilmarkedet. Skillet er uhensiktsmessig og bidrar til en lav elbilandel innen korttidsleie.

Så langt i 2023 har de største aktørene innen bilutleie stått for hver tredje fossile personbil registrert på salgsstatistikken. Dette er biler som normalt kjører vesentlig flere kilometer enn privateide biler. Derfor vil en elektrifisering av dette markedet bidra vesentlig til utslippskutt. Ved slutten av 2022 var kun 21,5 prosent av delings- og korttidsutleieflåten elektrifisert.   

NBF foreslår derfor å endre Merverdiavgiftsloven § 6-7 til også å omfatte korttidsutleie av elbil. NBF ber om at utleie av elbiler under 30 dager likebehandles med utleie av elbiler over 30 dager når det gjelder mva. og avgifter.

Nyttekjøretøy
For personbilene som bruker diesel eller bensin foreslår regjeringen å redusere trafikkforsikrings-avgiften i en utveksling mot økte drivstoffavgifter, og økte krav til innblanding av biodrivstoff. Selv om dette regnestykket er kurant for mange av privatbilene, vil økte innblandingskrav gi betydelig høyere drivstoffpris for næringstransporten.

Regjeringen foreslår en økning i CO2-avgiften på varebil på 5 % utover prisjustering. NBF mener avgiftene på dieselvarebilene må holdes nede til det finnes fullgode elektriske alternativer.

For varebilene er det fortsatt klare mangler i det elektriske modelltilfanget, og el-varebiler med 4x4 og høy nyttelast og hengervekt finnes ikke tilgjengelig i markedet. Først etter 2027 er det ventet at det vil finnes elektriske varebiler i alle segmentene.

Da statsbudsjettet for inneværende år ble vedtatt, påla Stortinget regjeringen å utrede engangsavgift for tunge kjøretøy til statsbudsjettet for 2024. Regjeringen problematiserer en rekke sider ved en slik avgift i sitt svar til Stortinget, men foreslår likevel å utrede videre.

NBF har gjort regjeringen oppmerksom på hvor uheldig en slik særnorsk avgift ville være for transportnæringen, som lever med sterk internasjonal konkurranse. Vi mener videre utredning bør skrinlegges. 

Næringstransporten må gjøre svært store utslippskutt i årene fremover for å bidra til at Norge når 2030-målene. Foreløpig har det vært en betydelig mismatch mellom politiske ambisjoner og virkemiddelbruken. En rekke støtteordninger for nyttekjøretøy i ENOVA-regi er kuttet det siste året.

NBF ber Stortinget stoppe videre utredning av engangsavgift for tunge kjøretøy, og be regjeringen om en helhetlig tiltakspakke for å fremme det grønne skiftet innenfor næringstransporten.

Stabile og gode rammevilkår er helt avgjørende for det digitale næringslivet. Våre medlemsbedrifter investerer store summer hvert år i løsninger som skal stå seg over tid. Disse investeringene er samfunnsøkonomisk svært lønnsomme og bidrar til å nå viktige politiske mål som grønn omstilling, bosetting og næringsutvikling i hele landet og en mer effektiv offentlig sektor. 

IKT-Norge vil også peke på at Norge har store dokumenterte behov knyttet til digital kompetanse, digital infrastruktur og et nødvendig grønt skifte. Dette er områder hvor regjeringen selv har skapt store forventninger om økt satsing, men hvor leveransen i beste fall er utsatt. Konsekvensene av en manglende satsing på disse områdene er at regjeringen både skyver egne ambisjoner og Norges utfordringer foran seg. 

Vi vil i dette høringsinnspillet imidlertid avgrense oss til å komme med forslag til skatte- og avgiftsopplegget. 

AVVIKLE DEN MIDLERTIDIGE ORDNINGEN MED EKSTRA ARBEIDSGIVERAVGIFT

Den “situasjonsbestemte” og midlertidig ekstra arbeidsgiveravgiften med 5 prosent er etter IKT-Norges syn særdeles uklok, og må avvikles fra og med 1.1.2024. 

For det første undergraver det en av Norges store relative konkurransefortrinn. Tilgang på høykompetent arbeidskraft til en relativt sett lav kostnad. 

For det andre er det en merbelastning som rammer de arbeidsplassene og den kompetansen som regjeringen er helt avhengig av for å få gjennomført det grønne industriløftet. 

For det tredje var tiltaket “situasjonstilpasset” til en situasjon som ikke lenger er gjeldende.

Vi vil peke på at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2024 legger opp til en oljepengebruk som er 93 milliarder kroner, eller nesten 30 prosent, høyere enn da den økte avgiften ble “situasjonsbestemt” innført.  Vi har også merket oss at Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Eigil Knutsen har lovet at den økte arbeidsgiveravgiften “skal bort så fort som mulig” (Aftenposten 13.6.23). “Så fort som mulig” er avgjort fra 1.1.2024.

Dersom Stortinget mot formodning skal videreføre en form for økt arbeidsgiveravgift i 2024 må den også gjelde for offentlig sektor (ingen kompensasjon av merutgifter). Dagens praksis fører til en direkte styrking av den offentlige konkurransekraften på bekostning av det private næringslivet. 

SIKRE KONKURRANSEKRAFTEN TIL NORSKE EIERE OG INVESTORER I HELE LANDET

IKT-Norge er bekymret for konkurransekraften til norske eiere og investorer. De samlede og uforutsigbare skatteendringene under denne regjering har medført at det er vanskeligere å få risikovillig kapital til viktige og riktige næringsetableringer eller utvidelser, og planlagte investeringer i egne virksomheter er i beste fall satt på vent mange steder.

Det paradoksale i denne situasjonen er at regjeringen i veikartet for det grønne industriløftet vil “mobilisere mest mulig privat kapital til det grønne skiftet blant annet gjennom internasjonalt konkurransedyktige ordninger for risikoavlastning.” 

Det samme gjelder for den nylig framlagte mineralstrategien hvor det gjentas at “god tilgang til privat kapital for utvikling og realisering av lønnsomme og bærekraftige mineralprosjekter”.  

IKT-Norge ber derfor stortinget primært redusere formuesskatten for såkalt “arbeidende kapital” tilbake til 2021-nivå. Om nødvendig kan deler av dette finansieres gjennom å droppe regjeringens forslag til lettelser i formuesskatten for næringsbygg.

Sekundært ber vi stortinget be regjeringen legge fram en plan om hvordan norske investorer og eiere skal sikres konkurransekraft og likebehandling med utenlandske eiere.

SKATTEENDRINGER SOM BIDRAR TIL ØKT DIGITALISERING OG REDUSERER KOMPETANSEGAPET

IKT-Norge mener at skattesystemet skal brukes til å stimulere det vi vil ha mer av, herunder økt digitalisering, økt kompetanse, økt privat investeringvilje i nye arbeidsplasser. Vi foreslår følgende målrettede skatte- og avgiftsendringer:

Fjerne den skattepliktige fordelen av telefon og bredbånd betalt av arbeidsgiver

Dagens regler er laget for en annen tid og et annet arbeidsmønster. I en tid med en sterk økning av bruk av hjemmekontor er det urimelig at arbeidstakere skal skattlegges for om lag 4 500 kroner (4 392 kroner i 2023) for en fordel som i liten grad kan hevdes å være en fordel. Snarere fremstår det som en ekstra belastning for mange. I tillegg bør skattereglene knyttet til hjemmekontor generelt gjennomgås og forenkles. I 2024 bør grensen reduseres til 2 500 kroner for så å avvikles helt i 2025.

Gjeninnføre og forbedre ordningen med skatteincentiver for medeierskap

IKT-Norge beklager at regjeringen avviklet ordningen med skatteincentiver for medeierskap i statsbudsjettet for 2022, selv om denne ikke var optimalt utformet. Medeierskap virker positivt på innovasjon og omstilling, reduserer ulikhet og øker samtidig produktivitet og lønnsomhet i bedriftene. IKT-Norge viser til rapporten «Skatteincentiver for medeierskap» utført av KPMG på vegne av Finansforbundet og Abelia, hvor det er flere modeller for hvordan en slik ordning kan utformes.  

Utvide opsjonsskatteordningen til også å gjelde Fintech-selskaper. 

IKT-Norge har forståelse for at den nye opsjonsskatteordningen bør ha enkelte avgrensninger, men mener at dagens avgrensninger er for generelle og utelukker en rekke selskaper som naturlig bør omfattes av ordningen og ordningens intensjoner. 

Dagens avgrensninger, når det f.eks. gjelder Fintech-selskaper, er et hinder for digital omstilling, svakt begrunnet og bør enkelt kunne endres. 

Gjennomgå og forbedre skattereglene for etter- og videreutdanning for ansatte

IKT-Norge mener at det er behov for å gjennomgå skattereglene for etter- og videreutdanning for ansatte for å sikre økt kompetanse i norske bedrifter. Spesielt innen teknologiutvikling og digitalisering skjer utviklingen så raskt at dagens regelverk framstår som utdatert. Fradragsretten for kostnader til utdanning bør derfor utvides til også å gjelde for videreutdanning og omstilling, ikke kun for å «vedlikeholde oppnådd grad/kompetanse» slik dagens regelverk er utformet.

Fradrag for driftsmidler knyttet til teknologi og digitalisering

Utviklingen innen teknologi og digitalisering skjer raskt. Driftsmidler må oppdateres jevnlig eller blir raskt utdatert. Dagens avskrivningsregler er ikke tilpasset dette, og mange investeringer avskrives lenge etter at de er tatt ut av bruk. Ideelt sett mener IKT-Norge at det bør innføres direkte fradrag for kostnader knyttet til driftsmidler innenfor teknologi og digitalisering, sekundært at det opprettes en egen saldogruppe med avskrivningssats på 30 prosent. IKT-Norge er innforstått med at det vil være enkelte avgrensningsutfordringer knyttet til definisjonen “teknologi og digitalisering” og ber Stortinget gi et oppdrag til Finansdepartementet om å utrede dette nærmere. 

Endrede SkatteFUNN-grenser for FOU-prosjekter knyttet til KI

Implementering av kunstig intelligens vil medføre store endringer, men ikke minst store muligheter for norsk næringsliv. For å stimulere utviklingen av kunstig intelligens mener IKT-Norge at beløps- og prosentgrensen i SkatteFUNN-ordningen til FOU-prosjekter knyttet til kunstig intelligens må økes. Det samlede beløp bør økes fra 25 til 50 millioner kroner og prosentsatsen økes fra 19 til 22 prosent = generell prosentsats.

Gjeninnføre redusert sats i el-avgift for “vanlige” datasenter

IKT-Norge har forståelse for at Stortinget - i en tid med knapphet på elektrisk kraft - ikke ønsker å subsidiere utvinning/mining av kryptovaluta. Vi mener likevel det er gode argumenter for å gjeninnføre redusert sats i el-avgiften for datasenter som ikke kan omtales som “kryptovalutadatasenter”.  

Begrunnelsen om at det ikke er avgiftsteknisk mulig å avgrense redusert sats til “vanlige datasenter” er ikke riktig. Regjeringen har nylig hatt på høring forslag til ny regulering av datasenter gjennom ekomforskriften, der datasenter bl.a. blir pålagt nytt rapporteringsregime, og det vil være en smal sak å skille “vanlige” samfunnsnyttige datasenter fra “kryptovalutadatasenter”.  

Finanspolitikken må bidra til å dempe inflasjonen. Det gjør det desto viktigere å prioritere fremtidig vekstkraft i økonomien.  Gode og forutsigbare rammebetingelser er avgjørende for at finansnæringen og næringslivet skal kunne bidra til nødvendig omstilling og verdiskaping.

Finans Norge ber Stortinget i sin behandling av Statsbudsjettet om å prioritere følgende:

• Avvikle den ekstra arbeidsgiveravgiften
• Støtte og prioritere tiltak og virkemidler som bidrar til omstilling til et bærekraftig og digitalisert samfunn
• Oppfordre myndighetene til å vurdere den norske bufferinnretningen og tilknyttede begrunnelser slik at en oppnår full anerkjennelse fra alle relevante EU/EØS-stater
• Støtte forslaget om at staten kan gi likviditetslån til Bankenes Sikringsfond.
• Styrke flom-og skredbevilgningene til NVE i kap. 1820, særlig post 22, 60 og 72.
• Støtte forslaget om å dekke kravene fra de skadelidte etter Alpha-konkursen, og oppfordre regjeringen til å finne en løsning som tetter regelverkshullet.
• Støtte en styrking av politiets arbeid mot svindel og økonomisk kriminalitet, og vektlegge viktigheten av at dette prioriteres videre.

Den midlertidige arbeidsgiveravgiften må avvikles
Det er skuffende at regjeringen foreslår å videreføre den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften med kun en justering av innslagspunktet, som i praksis gir begrenset effekt gitt en lønnsøkning på om lag 5 prosent.

For norske bedrifter og omstilling av norsk økonomi, som vil kreve høykompetent arbeidskraft, er dette svært alvorlig og bidrar til å svekke norske bedrifters konkurransekraft.

For finansnæringen kommer denne ekstra arbeidsgiveravgiften på toppen av den allerede forhøyede arbeidsgiveravgiften som følger av finansskatten. I sum betaler nå finansnæringen 25 prosent arbeidsgiveravgift for deler av lønnsmassen, og særlig for kritiske stillinger der etterspørselen er stor og som er viktig for omstilling. Dette går spesielt utover små og mellomstore banker spredd utover hele Norge, som har en forretningsmodell som gjør at de ofte har en høyere bemanning per omsatte krone enn større banker. Finansskatten og denne ekstra arbeidsgiveravgiften er dermed konkurransevridende og kan føre til økt outsourcing og innkjøp av konsulenttjenester fra andre nordiske land, og dermed flytte verdiskaping ut av Norge.

Virkemidler for omstilling i næringslivet
Næringslivet og finansnæringen er viktige drivere i omstilling til et bærekraftig samfunn. Det er derfor positivt at regjeringen styrker låne- og garantiordninger, tilskudd og andre virkemidler som skal hjelpe bedriftene i omstillingen. Styrking av Eksfin, støtte til gründerprogrammer og forskning på grønn omstilling, mer grønne innkjøp, økt kapital til Nysnø og Siva er positive deler av en fremtidsrettet næringspolitikk. Det er imidlertid viktig å sørge for at virkemiddelapparatet, som står for en totalt sett svært liten del av norsk næringslivs finansiering, innrettes på en slik måte at det mobiliserer, ikke fortrenger privat kapital.

Finansiell stabilitet og makroregulering
Et velfungerende kredittmarked, i både høy- og lavkonjunkturer, forutsetter forutsigbarhet om bankenes rammevilkår. I Nasjonalbudsjettet vises det til bankenes sentrale betydning for kredittmarkedet og at det er «viktig at de fortsetter å bygge solide buffere». Norske banker er allerede svært solide, og er pålagt de strengeste generelle kapitalbufferkravene i hele EU/EØS-området. Kapitalbufferkravene oppfylles allerede med god margin. Det vises videre til at sårbarhetene i det finansielle systemet «ikke har bygd seg videre opp det siste året». Dette taler på ingen måte for ytterligere skjerpelser av bankenes kapitalbufferkrav, som etter vår vurdering dessuten er vesentlig høyere nivå enn i andre EU/EØS-stater for sammenliknbar risiko.

En kapitalkravsinnretning som avviker sterkt fra praksis i andre land vanskeliggjør oppnåelse av jevnbyrdige konkurransevilkår i det norske bankmarkedet. Utenlandske filialbanker har betydelige markedsandeler i Norge, noe som bidrar positivt til sterk konkurranse, effektivisering og over tid klare produktivitetsgevinster som kommer forbrukerne til gode. Samtidig er disse i hovedsak regulert av sine hjemlandsmyndigheter, og like bufferkrav i det norske markedet forutsetter at hjemlandsmyndighetene anerkjenner norske krav for slike bankers eksponeringer i Norge. De aktuelle landene som må anerkjenne enkelte norske krav er Sverige, Danmark og Finland. Sverige og Danmark har fullt ut anerkjent norske krav, mens Finland har kun delvis anerkjent et sentralt norsk kapitalbufferkrav (systemrisikobuffer).

Viktig forslag om Bankenes Sikringsfond
Finans Norge støtter regjeringens forslag om å gi fullmakt til at staten kan gi likviditetslån til Bankenes Sikringsfond. Dette er et viktig tiltak for å sikre at innskyterne er trygge på at de raskt kan få tilgang til sine innskudd dersom banken deres opplever store utfordringer og ordningens tilgjengelige midler ikke er tilstrekkelig eller der hvor bruk av private likviditetskilder vurderes å kunne true den finansielle stabiliteten.

Finans Norge merker seg omtalen av at innskuddsgarantifondet bør være om lag på 2,5 prosent av samlede garanterte innskudd for å sikre tillit til ordningen. Finansnæringen har i lengre tid vært opptatt av at det igangsettes en prosess for å utrede et målnivå for innskuddsgarantifondet og krisetiltaksfondet, gitt at dagens fond er godt over regelverkets minstekrav.

Behov for ytterligere satsing på flom- og skredforebygging
Selv om regjeringen foreslår en styrking av bevilgningene til flom- og skredforebygging, ligger nivået fremdeles langt under behovet både Riksrevisjonen, NVE og Gjerdrumutvalget har pekt på. Vekten må ytterligere skiftes fra å reparere etter skader til å forebygge, noe som er samfunnsøkonomisk mye mer lønnsomt. Ekstremværet «Hans» viser hvor utsatte vi er for klimarelaterte naturhendelser i Norge. NVE har anslått et skredsikringsbehov på 85 mrd. kroner for eksisterende bygg. Riksrevisjonen kritiserte myndighetene i 2022 for ikke å ha sikret seg tilstrekkelig oversikt og iverksatt nødvendige tiltak. Gjerdrumutvalget på sin side anbefalte at bevilgningene til NVEs sikringsarbeid økes kraftig til 1,5 mrd. kroner årlig. Finans Norge ser frem til regjeringens varslede stortingsmelding for flom og skred i 2024, som vi håper vil resultere i et reelt taktskifte. Behovene er imidlertid allerede vel dokumenterte.

Yrkesskade – Alpha Insurance
Finans Norge mener det er bra at regjeringen tar ansvar og foreslår å sette av midler til de norske arbeidstakere som hadde yrkesskadeforsikring direkte i det danske morselskapet Alpha Insurance, som på grunn av huller i lovverket verken var dekket av den danske eller norske garantiordningen. Det er viktig at arbeidet med å tette det utilsiktede regelverkshullet prioriteres, for å forhindre tilsvarende situasjon i fremtiden.

Digitalisering
Det er positivt at det i statsbudsjettet foreslås en økning av midler til digitaliseringstiltak. Sett i forhold til digitaliseringens sentrale plass i å skape et mer effektivt og bærekraftig samfunn, burde man sett en mer kraftfull investering for fremtidige gevinster. Finans Norge savner også en tydeligere og høyere prioritering av IKT-utdanning. Vi håper at regjeringen gjennom arbeidet med ny digitaliseringsstrategi avdekker betydelige samfunnsøkonomiske gevinster ved å satse på digitalisering til fremtidige kostnadsbesparelser. Samarbeidet mellom finansnæringen og offentlige etater gjennom DSOP-programmet er et godt eksempel på dette.

Økt satsing på økonomisk kriminalitet
Regjeringens foreslåtte bevilgning på 50 mill. kroner for å styrke arbeidet mot økonomisk kriminalitet er viktig, og høyst nødvendig. Økonomisk kriminalitet og bedrageri er et samfunnsproblem, og vi mener det riktig og viktig at politiet styrkes med tanke på både forebygging og etterforskning av svindel. Det er viktig at Økokrims planlagte bedragerienhet på Gjøvik kan etableres og gjøres operativ så snart som mulig. 

Grunnrenteskattemodellen på kystnært havbruk må endres  

Stortinget vedtok 31. mai 2023, med tilbakevirkende kraft til 01.01.2023 og uten kompensasjon for tidligere investeringer og risikotaking, en ny grunnrenteskatt på 32,1 % for norsk havbruksnæring. Dette til tross for at nesten samtlige høringsinnspill var negative til hele eller deler av skatten. Grunnrenteskatten kommer på toppen av eksisterende grunnrenteskatt(er) i form av produksjonsavgiften, som i forslaget fra regjeringens foreslås økt med 131 % sammenlignet med nivået i 2022, auksjonering av vekst og adgangen til å ilegge eiendomsskatt. I tillegg til overnevnte skatter og avgifter rammes også havbruksnæringen hardt av den kraftige økningen i formuesskatten på kjetting, levende fisk i sjø og annen arbeidende kapital og økningen i utbytteskatten. Summen av dette har ført til at investeringer i for milliarder av kroner i flere jobber, vekst og verdiskapning langs kysten er lagt på is.  

Havbruksnæringen har vært klare på at de har både evne og vilje til å bidra med provenyet som ble skissert av regjeringen da forslaget ble presentert 28. september 2022. Samtidig har havbruksnæringen også vært tydelig på at modellen, innretningen og nivået på det totale skattetrykket må endres og reduseres. Næringen har derfor tatt til orde for en midlertidig økning i produksjonsavgiften for å dekke regjeringens skisserte provenybehov mens en konsekvensutredning og en utredning av en særskilt økning i selskapsskatten samt en norsk, regionalisert variant av den færøyske modellen for innhenting av grunnrente, gjennomføres. Det er fortsatt Sjømat Norges posisjon.  

Grunnrente for havbruk til havs 

I forslaget til statsbudsjett holder regjeringen fast på at det ikke er aktuelt å innføre grunnrenteskatt for havbruk til havs. Med dette etableres en forventning om at staten ikke er med på å ta risikoen i en utviklingsperiode, men utelukker heller ikke at de kan komme inn og ta del i overskuddet når risikoen er tatt og lønnsomhet er påvist. Dette gir svekkede insentiver til investorer om å ta sjansen på investeringsprosjekter – og kraftig øker den politiske risikoen i næringslivet generelt, og i havbruk til havs spesielt. Det argumenteres med at det ikke er å betrakte som en stedbunden næring og pekes på at tilgangen til havareal ikke er begrenset på samme måte som ved kystnært havbruk. Det er flere forhold i som ikke er utredet tilstrekkelig, blant annet muligheten for å innføre grunnrenteskatt med tilbakevirkende kostnadsrefusjon, som regjeringen foreslår på landvind. Med rett innramming av grunnrenteskatten er det mulig å unngå uheldige tilpasninger, jf. lignende utfordringer innen petroleum.  

Sjømat Norge mener at regjeringen ikke har utredet grunnrentespørsmålet i havbruk til havs godt nok og ber om at det settes ned et hurtigarbeidende utvalg hvor partene er med, til å utrede og avklare om det er grunnrente i havbruk til havs. Utredningen må gjennomføres på en måte som kan inngi nødvendig tillit til fremtidige rammebetingelser for en av Norges fremste fremtidsnæringer. I tillegg bør konklusjonen forankres i et enstemmig Storting. Vi ber om at utvalgets arbeid presenteres i forbindelse med RNB 2024.  

Presisering om rederiskatteordningen 

Rederiskatteordningen gir skattefritak for skipsfartsinntekter og er viktig for næringens lønnsomhet og investeringsevne. Ordningen har de siste 20 årene omfattet fartøy i havbruksnæringen, herunder brønnbåter, på samme måte som flere andre fartøygrupper. På grunn at en tolkningsendring i Skattedirektoratet risikerer nå disse å falle ut av ordningen med de negative konsekvenser det vil få for norske arbeidsplasser, verdiskapning og vekstmuligheter. 

Regjeringen har i omtalesak av rederiskatteordningen uttalt at det ikke vil komme endringer i perioden frem til 2027 hvor ordningen er godkjent av ESA. Sjømat Norge ser likevel behov for at Stortinget i budsjettbehandlingen ber regjeringen om å gi følgende presiseringer om ordningen;  

1. I 2017 da rederiskatteordningen sist ble godkjent av ESA forelå det ingen prinsipputtalelse fra norske skattemyndigheter om hvordan 30 nautiske mil (utseilingskravet) skal måles, for at skip skal kvalifisere for ordningen. For å sikre at norske skip kan være konkurransedyktige på egen kyst og hindre at rederier kastes ut av ordningen, skal den reelle utseilte distansen legges til grunn. Tolkningen innebærer at Skattedirektoratets prinsipputtalelse fra 2019 av kravet til utseilt distanse ikke lenger er gjeldende.    

1. Det presiseres at nærskipsfarten med tilhørende aktiviteter, som avlusning og forankring etc., fortsatt defineres som tillate aktiviteter innenfor ordningen.  

Fartøy i havbruksnæringen bidrar til betydelig verdiskapning i Norge. En verdiskapingsanalyse gjennomført av Menon Economics i 2021 viser at brønnbåtene i Norge sysselsetter over 1200 sjøfolk med maritim kompetanse. Ifølge analysen er brønnbåtene med på å styrke norsk verftsindustri, både ved at en stor andel av båtene bygges i Norge og ved at utrustning av skipene stadig setter krav til forbedring og tilpasninger fra verftene sin side. Dette segmentet av rederinæringen står derfor for et betydelig bidrag til sysselsetting, spesielt i lokale samfunn langs norskekysten.  

1. Forutsigbarhet for bilbransjen 

Regjeringens forslag til bilavgifter for 2024 viser måtehold og forutsigbarhet. I motsetning til forslaget for inneværende år vil ikke neste år medføre store overraskelser i bilavgiftene. Avgiftsforslaget for 2024 er i tråd med de signalene som Stortinget og regjeringen har gitt tidligere. Det gjeninnfører den forutsigbarheten som bilbransjeaktørene har bedt om.   

 OFV mener dette vil betyr at bilsalget neste år ikke vil bli vesentlig påvirket av justeringene i bilavgiftene. Det er den generelle økonomiske situasjonen som i størst grad vil prege nivået på salget av nye biler. 

 2. Bilsalget faller; vil vi nå 2025 målet?  

Den kraftige omleggingen i bilavgifter i 2023 har medført et tydelig fall i førstegangsregistrerte nye personbiler. Ved utgangen av tredje kvartal 2023 er det registrert 95 000 nye personbiler, en nedgang på 7 prosent sammenlignet med 2022. Registreringene i september er om lag 30 prosent lavere enn september i fjor.  

 De fleste nye personbilene som er registrert i år, var bestilt i 2022. Nye bestillinger har falt med 50-60 prosent i år. Fortsetter denne trenden de tre siste månedene i 2023, vil totalsalget ende på om lag 125 000-130 000 nye personbiler i år, noe vi varslet komiteen om på fjorårets høring. Til komiteens orientering ble det registrert 174 315 nye personbiler i fjor. “Normalnivået” de siste 10 årene har vært om lag 150 000 biler per år.   

   OFV anslår at nybilsalget neste år vil ligge på samme nivå som i 2023. Justering av avgiftssatsene for 2024 gir stabilitet, men få, om noen insentiver til å kjøpe ny bil.  

 Elbilandelen er på 83,4 prosent så langt i år. Vi anslår at andelen vil kunne øke noen prosentpoeng i 2024, men at det er lite sannsynlig at elbilandelen når 90 prosent eller mer i 2024.  

 Uten ytterligere insentiver, blir det vanskelig å nå 2025-målet om 100 prosent nullutslippsbiler. Stortinget bør vurdere om 2025-målet er urokkelig eller om en andel på 90 – 95 prosent er en akseptabel måloppnåelse.  

 3. Provenyvirkninger i 2024   

Endringene i engangsavgift, som foreslått i budsjettet, vil etter OFVs beregninger medføre en økning av statens inntekter fra bilavgiftene på om lag kr 500 millioner.    
 For ladbare hybrider vil gjennomsnittsavgiften øke kraftig som en følge av at vektfradraget på 10 prosent, fjernes helt. Våre beregninger tilsier at gjennomsnittsavgiften for disse bilene vil øke med ca. kr 42 500 per bil i 2024. Det vil bety en klar nedgang i antall nye ladbare hybrider neste år.  

  Selv om budsjettforslaget for 2024 inneholder en reduksjon i veibruksavgiften på bensin og diesel, øker CO2-avgiften på drivstoff kraftig også neste år.  

 OFV ber Stortinget vurdere hvorvidt det er ønskelig at næringstransporten skal få økte kostnader som en følge av økte drivstoffavgifter og økt krav til innblanding av biodrivstoff. Dette særlig fordi ENOVAS støtteordning for kjøp av elektrisk varebil er avviklet.  

 4. Elbil som firmabil  

Regjeringen foreslår ingen endringer i firmabilbeskatningen for elbiler. Fra 1. januar 2023 ble skatterabatten for elbiler som firmabil fjernet.  

 Konsekvensen er at markedsandelen til elbilen er 15 prosent lavere i næring enn i privatmarkedet. Dette svekker muligheten for å oppnå nullutslippsmålet i 2025.  

 OFV mener at det er behov for insentiver for å nå 2025-målet og ber Stortinget om å gjeninnføre skattelettelse for bruk av elbiler som firmabiler fra 1. januar 2024.  

  5.CO2-komponenten i engangsavgiften for varebiler øker kraftig  

Regjeringen foreslår å stimulere kjøp av nye nullutslipps-varebiler gjennom å øke avgiften på kjøp av varebiler med diesel- og bensinmotorer.  

 Det er forståelig ut fra 2025-målet om at alle personbiler og lette varebiler skal være nullutslippsbiler, men det er likevel for tidlig sett ut fra hvilke elvarebiler man kan velge mellom i dag og neste år. Det er fortsatt for få elektriske varebiler med lang rekkevidde, rask ladetid og høy nyttelast, og som i tillegg har firehjulstrekk og kan trekke tunge tilhengere. Det er slike varebiler store deler av norsk næringsliv ønsker seg.  

 OFV ber Stortinget vurdere om en slik avgiftsøkningen er riktig når tilbudet av alternative nullutslippsbiler er lavt og vi lever i en dyrtid der næringslivet også vil få økte kostnader til drift av bilparken neste år. 

I omstillingen av Norge har innovasjonsselskapene en sentral rolle. De utgjør en innovasjonsinfrastruktur som kobler sammen gründere, etablert næringsliv, forskning/akademia og kapital for å utvikle fremtidens næringsliv. Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge har medlemmer som jobber med kommersialisering fra forskning, inkubasjon, tidligfasekapital, testfasiliteter og klyngeutvikling.

Vi befinner oss i en svært krevende verdenssituasjon med enda dårligere tid til å løse klimakrisen. Dette krever at vi prioriterer midler som tilrettelegger for at nytt, grønt og eksportrettet næringsliv får vokse fram.

Ekstra arbeidsgiveravgift på lønninger over 850 000 kr.
Prop. 1 LS, Del 2, kap. 5.1
Mangel på kompetanse er blant de største veksthindrene for norske bedrifter. Forslaget om økt arbeidsgiveravgift for arbeidstakere med lønn over 850 000 kr., er en særavgifter på høykompetent arbeidskraft som straffer de bedriftene vi trenger flere av hvis vi skal omstille oss vekk fra olje- og gass. Avgiften rammer innovasjonssystemene og de som jobber med å få frem nytt næringsliv, og særlig oppstartsselskaper, høyvekstforetak og SMB-segmentet. Disse virksomhetene er i svært hard konkurranse om talenter.

Vi ber om at den ekstra arbeidsgiveravgiften fjernes i sin helhet fra 1.1.2024.

Skjerming av formuesskatt på investeringer i oppstarts- og vekstselskaper
Prop. 1 LS, Del 2, kap. 4
Vekstselskaper utvikler varer og tjenester med stor innovasjonshøyde for et internasjonalt marked. Dette krever store investeringer i ulike faser før selskapet er modent nok til å kunne børsnoteres. I disse fasene er selskapene særlig sårbare for formuesskatten, ettersom formuesverdsettelsen av selskapet prises svært høyt når de henter kapital.

For å dekke regningen, må eierne enten ta ut verdifull investeringskapital fra selskapet i form av utbytte lenge før selskapet er lønnsomt, eller selge aksjer i eget selskap. For å få tilstrekkelig avkastning, selges eksempelvis aksjene til utenlandske aktører, som bidrar til å vanne ut den norske eierandelen i fremtidens eksporteventyr. Vi mener at formuesskatten bør fjernes, subsidiært at det bør innføres ordninger som skjermer gründere av høyvekstforetak fra de negative virkningene av formuesskatten. Det må utredes ulike ordninger for hvordan dette kan realiseres.

Vi ber om at formuesskatten fjernes eller differensieres for å styrke norsk eierskap.

Omprioritere midler for det grønne skiftet, flere arbeidsplasser og økt eksport
Vi er bekymret for at en for sterk sektorvis budsjettbehandling bidrar til at virkemidler og ordninger som bør ses i sammenheng ikke sikres tilstrekkelig med finansiering. Vi ber om at det omfordeles midler til følgende satsinger i statsbudsjettet for 2024: 

• Satsingen på kommersialisering fra forskning økes fra 60 mill. kr. til 160 mill. kr. NFD: Kap. 920 Norges forskningsråd post 50 Tilskudd til næringsrettet forskning / KD: Kap. 285 Noregs forskningsråd post 51 Strategiske forskningsprioriteringar

• Styrke kapital i tidligfase ved å øke bevilgningen til Investinor fra 150 mill. kr til 900 mill. kr. NFD: Kap. 952 Investinor post 50 Risikokapital og post 95 Kapitalinnskudd

• Ny satsing på skalering i Sivas inkubasjonsprogram på 25 mill. kr. NFD: Kap. 2426 Siva SF post 70 Tilskudd / KDD: Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling.

• Norsk katapult økes fra 214,3 mill. kr. til 600 mill. kr. NFD: Kap. 2426 Siva SF post 71 Tilskudd til testfasiliteter
  
  
• Klyngeprogrammet økes fra 154,6 mill. kr. til 275 mill.kr. NFD: Kap. 2421 Innovasjon Norge post 71 Innovative næringsmiljøer / KDD: Kap. 553. Regional- og distriktsutvikling post 74 Klynger og innovasjon.

Styrke satsingen på kommersialisering fra forskning for økt verdiskaping og eksport
Flere utredninger slår fast at Norge har et stort potensial for mer næringsutvikling pr. investerte forskningskrone.

I 2023 har det blitt opprettet en ny søknadsbasert ordning i Forskningsrådet som erstattet FORNY2020-programmet og teknologioverføringskontorenes (TTOenes) tidligste kommersialiseringsarbeid.

I den nye ordningen, er det godkjente forskningsinstitusjoner som er søkere i motsetning til de 10 etablerte TTOene. Dette har økt antallet mulige søkere fra 10 til 160. Det er avsatt 60 mill. kr. til ordningen som er spredt på 16 ganger så mange aktører som tidligere.

For å møte Norges behov for omstilling, verdiskaping og etablering av nye næringsområder, foreslår vi at det settes av minst 160 mill. kr. til den nye søknadsbaserte ordningen i Forskningsrådet.

Satse på skalering i Sivas inkubasjonsprogram for økt verdiskaping og eksport
Bedrifter med høyt vekstpotensial preges av stor innovasjonshøyde, og vil følgelig løse mange av morgendagens utfordringer og bidra til å tette eksportgapet. Slike skaleringsbedrifter er viktige for sysselsetting, ettersom to av tre nye arbeidsplasser i Norge skapes i nye bedrifter. 

I 2023 trådte et nytt tiårig inkubasjonsprogram i kraft bestående av 35 inkubatorer lokalisert i alle landets regioner. De siste ti årene har over 6 000 bedrifter, både oppstart og etablert næringsliv, fått rådgivning innen forretningsutvikling av inkubatorene. I programmet får gründere og bedrifter hovedsakelig hjelp i oppstartsfasen og frem til markedsintroduksjon. Her slippes de fleste bedriftene og for få oppnår internasjonal vekst.

Inkubatorene er i en svært god posisjon til å hjelpe bedrifter med internasjonal vekst og eksport siden de har spisskompetanse innen forretningsutvikling, kapitalinnhenting, salg og marked. De inngår i et nasjonalt nettverk hvor de samarbeider på tvers, som betyr at bedriftene får tilgang på landets beste kompetanse uavhengig av lokasjon.

Vi foreslår en øremerking av 25 mill. kr. til skaleringstiltak i Sivas inkubasjonsprogram for at flere bedrifter skal oppnå internasjonal vekst. Midlene skal benyttes til å etablere samarbeidskonsortier for de mest lovende bedriftene.

Styrke Norsk katapult for grønn industrialisering og økt eksport
Det er etablert fem norske bransjespesifikke testsentre i tillegg til en ordning med åtte såkalte noder (testfasiliteter i distriktene koblet til de fem etablerte sentrene). Her stiller industriaktører eksisterende utstyr tilgjengelig for andre bedrifter, og som gulrot får de delfinansiering i nytt utstyr.  Norsk katapult møter et tydelig behov i markedet. Mer enn 1 000 bedrifter får årlig verdiøkende tjenester fra katapultene.

Norsk katapult er avgjørende for å realisere ambisjonene i strategiske veikart som «Grønt Industriløft 2.0» og «Veikart for Helsenæringen», men sentrenes økonomiske handlingsrom er på smertegrensen, og de industrielle partnernes motivasjon trues av manglende bevilgninger.

Vi foreslår en bevilgning på 600 mill. kr. til testfasiliteter. Midlene bør gå til en forsterket satsing på eksisterende sentre, til testfasiliteter i distriktene, og til etablering av nye sentre som ikke dekkes av eksisterende sentre innen områder som f.eks. helse, energi og klima.  

Styrke klyngeprogrammet for grønn omstilling og økt eksport
Klyngene våre utgjør en avgjørende infrastruktur om vi skal lykkes med våre ambisjoner innen næringsutvikling og eksport. De er lokalisert over hele landet og samler ca. 2 300 bedrifter i tillegg til FoU-aktører og kapitalmiljøer.

Tall fra 2022 viser at bedrifter som er medlem av klynger har høyere verdiskaping, høyere salgsinntekter og flere ansatte sammenlignet med bedrifter som ikke er medlem av klynger.

Totalbevilgningen til klyngeprogrammet bør være på 275 mill. kr. 225 mill. kr. bør gå til å oppjustere programmet tilbake på 2021-nivå (inflasjonsjustert 2021-kroner). I tillegg bør 50 mill. kr. avsettes til delprogram for modne klynger, slik at de modne klyngene sikres et finansieringstilbud for å gjennomføre større prosjekter som bidrar til å nå regjeringens ambisjoner innen eksport og grønn industriell omstilling.

Vennlig hilsen, 

Trine Ellingsen
daglig leder, FIN

 SKOGBRUK – en strategisk næring for Norge! 

Vi ser at skog nevnes som et viktig satsingsfelt i mange departementer. Dette viser at skogen er i ferd med å få den plassen den fortjener, og som vi som samfunn behøver: Som en grønn oppfølger til oljeøkonomien. 

 Øverst på vår ønskeliste står fortsatt aksept for betydningen av det aktive skogbruket i miljø- og klimasammenheng på de arealene vi skal drive, kombinert med full kompensasjon av båndlagte arealer. 

Formuesskatt 

 NORSKOG ser med bekymring på de skatteskjerpelser som er gjennomført for det private, norske næringslivet de to siste årene. Vi hadde forventet en reduksjon i skattenivået her.  For skog- og trenæringen, som arbeider med å utvikle både eksisterende og ny skogindustri i Norge, er dette svært dårlige nyheter. Manglende reduksjon i skattenivået bidrar til å svekke næringslivet. Arbeidsplasser står dermed i fare, og bedriftene blir mindre robuste. I en tid med allerede høye kostnader, og med behov for omstilling til digitale og bærekraftige løsninger, er disse skatteskjerpelsene svært uheldige. Det må lønne seg å investere i arbeidsplasser fremfor dyre hus og hytter. 

Bunnfradraget i formueskatten videreføres uten inflasjonsjusteringer, hvilket i realiteten er en foreslått reduksjon av innslagspunktene for formueskatt. 

 Verdsettelse av næringseiendom 

 Regjerningen foreslår en økning i kalkulasjonsfaktor med 1% for næringseiendom utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Det vil gi en reduksjon i formuesverdier med om lag 10%. Dette er gjort for å bøte på sjablongmetoden hvilket har vist seg å gi for høye verdsettelser av næringseiendom i distriktene. Dette ser NORSKOG på som et positivt tiltak. 

 Skatt i privat konsum 

NORSKOG er fornøyd med at regjeringen nå har valgt å bruke lengre tid på å finne gode løsninger på dette feltet. Arbeidet er krevende, noe vi så av forslaget som ble lagt frem i fjor. Totalt sett var det forslaget lite treffsikkert og for vidtgående. 

Høyprisbidrag 

 Det er positivt at regjeringen har fremskyndet utfasingen av høyprisbidraget med foreslått virkning fra oktober 2023. Dette er viktig for å kunne øke produksjon av vannkraft og gå i gang med nye prosjekter.  

Skogvern  

Midler til frivillig vern er et viktig virkemiddel for å redusere konfliktene rundt vern. At man står fast på prinsippet om frivillighet er helt avgjørende. Samtidig vil vi minne om at arealer med miljøhensyn, inkludert vern, alene båndlegger om lag 15 % av stående volum i Norge. Midlene til skogvern i budsjettet for 2024 er kraftig redusert sammenlignet med 2023. Med denne bevilgningen vil køene av de som venter på oppgjør for vern fortsatt øke.  Staten vil heller ikke kunne gjøre opp for seg for inngåtte avtaler på flere år. I tillegg får man avslag på saker hvor man allerede har forhandlet erstatninger, og en rekke saker havner i vernekø uten tidsestimat eller lovnad om vern. Dette er uakseptabelt, og svekker ordningens legitimitet.   

Mva. på jakt og fiske 

De fleste partiene fremhever behovet for bedre arealutnyttelse, også når det gjelder jakt og fiske. Dette er veldig bra og riktig. Første skritt for å oppnå dette er å fjerne konkurransevridningen i private grunneieres disfavør. Dagens regelverk er fortsatt slik at det er fritak for merverdiavgift på salgsinntekter fra jakt- og fiskerettigheter for statlig grunn m.fl. Private grunneiere må få fritak for merverdiavgift på salgsinntekter fra jakt- og fiskerettigheter på lik linje med FEFO, NJFF, bygdeallmenninger, statsallmenninger, Statskog SF, Statskog Glomma AS, og annen statlig grunn. NORSKOG ber om at denne konkurranseulempen fjernes.. 

Samferdsel 

 Jernbane 

Regjeringen leverer ikke på gjennomføring av tiltak for jernbanesektoren. Det er brukt store summer på planer og utredninger, men ingen tiltak er gjennomført. God og effektiv transport er av stor betydning for skogbruket. Her håndteres store volum, og transportkostnader er avgjørende for aktiviteten. Det gjenstår å se om persontrafikken nok en gang trekker det lengste strået når det gjelder satsingen på jernbane. Skal vi få mer gods over på bane, slik Riksrevisjonen også har påpekt, er det viktig med tilstrekkelige midler til rask gjennomføring av de svært viktige jernbanetiltakene. 

 Bruprogrammet 

Det foreslås bevilget 22,4 mill. kroner til en tilskuddsordning som omfatter flaskehalser for tømmervogntog på fylkesveinettet. Dette er langt mindre enn det som var planen når bruprogrammet ble igangsatt. Planen var da at det skulle bevilges 50 mill. kroner i seks år, totalt 300 mill. kroner. Dette er ikke blitt fulgt opp, noe som gir en uheldig uforutsigbarhet og for lav gjennomføringsmulighet av viktige oppgraderinger. Forsterking av bruer og utbedringer er nødvendig for å oppnå effektiv transport i skog- og treindustrien, som er en forutsetning for verdiskaping og konkurransekraft. 

Tiltak for å øke aktiviteten i skogen jf. Hurdalsplattformen 

Et effektivt tiltak for å øke aktivitet vil være å oppheve gevinstbeskatningen ved salg ut av familie ved eiertid over ti år.  

Frem til 2005 kunne landbrukseiendommer selges uten gevinstbeskatning dersom selger hadde vært eier av eiendommen i minst ti år. I dag beskattes slik gevinst som kapitalinntekt. Skatteskjerpelsen ved salg ut av familien reduserer lysten til å selge. Mange velger derfor å beholde eiendommen fremfor å selge den ut av familien i påvente av at et familiemedlem finner det for godt å kjøpe. Denne forskjellen i beskatning hindrer effektiv omsetning og strukturendring av eiendommer. NORSKOG mener at fritaket for gevinstbeskatning ved salg ut av familien bør gjeninnføres ved eiertid over ti år. Dette vil være et viktig bidrag til å modernisere eiendomsstrukturen og dermed også øke aktiviteten. 

Budsjetthøring 17.10.2023

Trafikkforsikringsavgift for elbiler

Elbilene har over tid hatt hatt en økning i trafikkforsikringsavgiften. I budsjettforslaget foreslår regjeringen å redusere denne avgiften for bensin- og dieselbiler, og NAF støtter dette.  Samtidig merker vi oss at når avgiften knyttet til elbiler ikke reduseres, kan det bidra til å svekke elbilens konkurransekraft. Det kan gjøre overgangen til elbil mer krevende. NAF mener trafikkforsikringsavgiften for elbiler bør reduseres.

Avgiftsfordelene for elbiler svekkes nå ytterligere. En viktig fordel har vært lav trafikkforsikringsavgift, tidligere kjent som årsavgiften. Den har økt kraftig de siste to årene, og i 2023 har det vært lik avgift for elbiler og fossilbiler. NAF er bekymret for signalene som fremkommer i budsjettforslaget for 2024, der elbileiere ligger an til å måtte betale 337 kroner mer enn bensin- og dieselbilistene.

Økte elbilavgifter vil forsinke utskifting av bilparken. Fremdeles er det over to millioner bilister som skal gå over til elbil i årene som kommer.

I budsjettforslaget for 2024 foreslås det ingen økning i vektavgiften på nye biler, men en justering i tråd med prisveksten. Det er positivt, viktig og riktig at vektavgiften ikke økes. NAF støtter dette.

Når regjeringen foreslår at vektfradraget på ladbare hybrider skal fases ut, er det viktig at man samtidig stimulerer til å velge elbil framfor bensin og dieselbil. Hittil i år er om lag seks prosent av nybilsalget hybrider som ikke kan lades. NAF vil samtidig minne om at vi ved behandlingen av statsbudsjettet for 2023 advarte mot innføringen av vektavgiften. Avgiften slår hardere ut på elbiler enn på bensin- og dieselbiler, all den tid elbiler gjennomgående har høyere vekt en tilsvarende bensin- eller dieselbil.

Drivstoffavgifter

Regjeringen foreslår å øke drivstoffavgiftene for bensin og diesel med 15 øre per liter, samt heve krav om innblanding av biodiesel. Regjeringen ønsker å heve drivstoffavgiftene og øke innblanding av biodiesel. Økt krav om innblanding av biodiesel kan øke literprisen for diesel ytterligere til 27 øre.

NAF støtter ikke dette grepet, og viser ellers til at avgiftsøkningen på drivstoff er et klart brudd med regjeringens egne løfter i Hurdalsplattformen.

Folk opplever nå at det blåser fra mange kanter med både økte matpriser, økte renter og økte drivstoffutgifter. Det siste slår spesielt hardt ut i distriktene, hvor elbilandelen er lav og bilavhengigheten er stor.

Fylkesveier – vedlikeholdsetterslep

NAF etterlyser en kraftig satsing på fylkesveiene. Det er krevende for veieier å prioritere midler som monner for å hente opp forfallet. Heller ikke på skredsikring ser vi noen reell økning.

Til tross for at klimaendringene krever økt forebyggende innsats, har ikke ras- og skredsikring av veinettet vært prioritert høyt nok.

I oktober i år la Statens vegvesen frem anslag på at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene har økt til mellom 83 og 95 milliarder kroner. NAF erkjenner vi at det vil ta tid å ta igjen forfallet, men innsatsen må trappes opp. I juni slo riksrevisjonen fast at dårlige veier tar 30 liv i året. Et årlig løft på 1,5 mrd. kroner til fylkesvei ut over regjeringens forslag, vil bidra til å bremse forfallet.

Geir Arne Servan                        
Kommunikasjonssjef                        
geir.arne.servan@naf.no 

Lars-Erik Sletner
Politisk seniorrådgiver             
lars-erik.sletner@naf.no

Oppsummering:

I dette notatet kommenteres (1) skatte- og avgiftsopplegget for 2024, (2) forholdet mellom særavgifter og grensehandel. NHO Mat og Drikke viser ellers til Næringslivets Hovedorganisasjons høringsnotat til Finanskomiteen.

Prop. 1 LS (2023-2024) Skatter, avgifter og toll 2024. Kapittel 7 Særavgiftene på alkohol, tobakk og emballasje

Regjeringen sier i kapittel 1 Hovedtrekkene i skatte- og avgiftspolitikken i Prop. 1 LS (2023-2024) Skatter, avgifter og toll 2024:

"(…) at skatte- og avgiftspolitikken skal gi gode rammebetingelser for arbeid og verdiskaping i hele landet og for investeringer i nye virksomheter. Næringslivet skal ha stabile og konkurransedyktige skattemessige rammevilkår. De negative virkningene av ulike skatter varierer sterkt. Det er viktig for regjeringen å prioritere skatter med minst mulig ulemper."

Forutsetningene for skatte- og avgiftspolitikken slik en er beskrevet ovenfor er bl.a. forutberegnelige og konkurransedyktige rammevilkår for næringslivet. For mat- og drikkeprodusentene og den samlede verdikjeden for mat og drikke, er det avgjørende at rammevilkårene, og det samlede avgiftstrykket på mat- og drikke er tilpasset næringens internasjonale konkurransesituasjon. Dette innebærer bl.a. avgiftsnivået på grensehandelsutsatte varer må harmoniseres med nivået i Sverige for å gi likere konkurransevilkår, som vil bidra til å redusere grensehandelen.

Regjeringen anslår i statsbudsjettet 2024 en generell prisvekst på 3,8 prosent. Regjeringen foreslår videre å øke avgiftene på grensehandelsutsatte varer som alkohol med 3,8 prosent, emballasjeavgiftene øker med 3,8 til 3,9 prosent, og tobakk innenfor intervallet 4,0 og 4,3 prosent. Indeksregulering av avgifter øker prisforskjellene mellom Norge og Sverige og svekker norsk konkurransekraft i møte med internasjonal konkurranse i form av grensehandel. Indeksregulering av avgiftene på enkelte produkter over den generelle prisveksten, som for tobakksvarer, øker prisforskjellen på disse produktene ytterligere og motiverer norske forbrukere til å handle slike varer i Sverige fremfor Norge.

Dette skjer i en situasjon der Statistisk sentralbyrås (SSB) nye og forbedrete grensehandelsstatistikk viser at grensehandelen igjen vokser etter pandemien, og er på vei tilbake til høye nivåer. SSBs tall viser at grensehandelen økte fra 2,2 milliarder i 2. kvartal 2022 til 2,6 milliarder i 2023. I løpet av første halvår i 2023 grensehandlet nordmenn for 4,5 milliarder kroner fordelt på 2,3 millioner dagsturer. Grensehandelen øker også kraftig fra første til andre kvartal 2023. På tross av økningen i 2023 ligger den lavere enn i toppåret 2019.

Selv med høy prisvekst på mat- og drikke i nabolandene våre så er det fremdeles betydelige prisforskjeller på tungt avgiftsbelagte varer som alkoholholdige drikkevarer og tobakksprodukter. Grensehandelsstatistikken viser at disse produktene utgjorde 25,7 prosent av grensehandelen første halvår 2023. Statistikken viser videre at grensehandel med langtidsholdbare produkter som alkohol, tobakk og brus- og mineralvann utgjorde 37 prosent, mens ordinære dagligvarer utgjorde 42 prosent av grensehandelen første halvår. Tungt avgiftsbelagte varegrupper, og langtidsholdbare varer, er med andre ord lokkevarer som driver grensehandel også for ordinære dagligvarer som ikke er tungt avgiftsbelagt. Mat- og drikkeprodukter utgjorde til sammen 79 prosent av all grensehandel første halvår 2023. Økning av avgifter på grensehandelsutsatte varer vil stimulere til fortsatt vekst i grensehandel i 2024. 

Regjeringen sier selv i kapittel 2.4.2 i Prop. 1 LS (2023-2024) statsbudsjettet for 2024 at: 

"(…) Et høyt avgiftsnivå på forbruksvarer kan medføre økt grensehandel, tax free-handel, smugling og hjemmebrenning av alkohol. Slik uregistrert omsetning svekker kontrollen med forbruket, og innebærer tap av avgiftsinntekter. Helseeffektene ved at avgiftsleggingen normalt reduserer forbruket, må vurderes opp mot de samfunnsmessige kostnadene ved uregistrert omsetning." 

Under kapittel 7.2 Avgift på alkohol, og 7.3 Avgift på tobakksvarer mv. har regjeringen likelydende formuleringer som sier at: 

"(…) Avgiften øker prisen på alkoholholdige drikkevarer [og tobakksvarer]. Dette bidrar til redusert forbruk av alkohol [og tobakk], slik at de helsemessige skadene fra bruk av alkohol [og tobakk] også reduseres. En høy avgift kan imidlertid føre til økt grensehandel, tax free-handel, hjemmeproduksjon og smugling. Slik omsetning svekker kontrollen med forbruket, og innebærer tap av avgiftsinntekter." 

Når det gjelder avgiftsnivået på tobakksvarer så sier regjeringen i omtalen av kapittel 7.3 Avgift på tobakksvarer mv.  at tall fra Folkehelseinstituttet indikerer at om lag 40 prosent av tobakksforbruket i Norge enten stammer fra grensehandel, smugling eller tax free. 

Faktagrunnlaget ovenfor viser med tydelighet det uheldige med avgiftsøkninger i Norge i 2024. Økningene vil stimulere til økt grensehandel, og økt uregistrert forbruk av alkohol og tobakk. Som et positivt tiltak for å redusere grensehandelen burde avgiftene som et minimum holdes uendret fra 2023 til 2024, noe som i tillegg vil gi tid til å utrede effektive tiltak for en permanent reduksjon av grensehandelen.   

Regjeringen anerkjenner grensehandel som en alvorlig problemstilling i Hurdalsplattformen, som i kapittelet om Handel og eksportfremme bl.a. sier: 

Regjeringen vil (…) Gjennomgå grensehandelsproblematikken i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som Danmark, og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv. 

Det er dialog mellom næringsministeren og Grensehandelsalliansen om oppfølgingen av dette punktet i Hurdalsplattformen. Så langt er det ikke kommet noe konkret ut av denne dialogen. 

Reduksjon i grensehandel handler om trygge arbeidsplasser og lønnsomme bedrifter i mat- og drikkenæringen, og forbrukervelferd gjennom lavere priser i Norge. Redusert grensehandel handler videre om å få en større del av nordmenns kjøp av alkohol og tobakk over på lovlige norske kanaler, slik at både omsetning, salg og avgiftsinntekter skjer i Norge. Den beste måten for å finne tiltak som permanent reduserer grensehandelen er en offentlig utredning av avgifter og andre rammevilkår som driver grensehandelen, for å finne tiltakene som gir den ønskede effekten.

Kraftfylka representerer fylker med kraftproduksjon fra Troms og Finnmark i nord til Agder i sør, og er opptatt av å ivareta det regionale perspektivet i debatten om fornybar kraftproduksjon og nettutbygging.

Solide økonomiske incentiver står sentralt om lokalsamfunn skal avse areal og naturverdier for å få plass til fornybar energiproduksjon. Regjeringen har tatt den lokale motstanden inn over seg, og foreslår at staten og kommunene deler på inntektene fra grunnrenteskatt på vindkraft på land, samt at kommunene mottar produksjonsavgift. Vi reagerer på at vertsfylkene overhodet ikke kompenseres i regjeringens forslag.

Vertsfylkene må kompenseres for inngrepene som gjøres for å møte landets kraftbehov. De negative konsekvensene ved vindkraft på land stanser ikke ved kommunegrensen. Det er vanskelig å forstå hvorfor den økonomiske kompensasjonen skal gjøre det.

Kraftfylka har to konkrete forslag til endring av den foreslåtte skattestrukturen for vindkraft på land (og bakkemontert solkraft):

1. Grunnrenteskatten fra vindkraft fordeles mellom staten, vertsfylkene og vertskommunene.
2. Vindkraft på land, samt bakkemontert solkraft, må svare naturressursskatt på linje med vannkraft. Naturressursskatten hemmer ikke kraftinvesteringer da den gir fratrekk i selskapsskatten, men bidrar til kommunenes og fylkenes inntektsutjevningssystem. Da skatten i sin tid ble innført var begrunnelsen å gi også fylkene en andel av grunnrenten. Denne intensjonen bør følges opp også for andre arealkrevende energikilder.

Videre om forslagene:

Grunnrenteskatten må fordeles på alle forvaltningsnivåene. Slik kan regjeringen hevde å ta regionale hensyn i den videre kraftutbyggingen. Det er ingen grunn til ikke å kompensere vertsfylker på linje med vertskommunene. Slik vi ser det er regjeringens forslag om å løfte enkeltkommuner på bekostning av regionale hensyn svært uhensiktsmessig. Regionale hensyn legges til grunn både med tanke på planlegging av nett, kraftproduksjon og prognoser. Likeledes må også fordelingen av skatteinntekter fra vindkraften bidra til å løfte regionene som stiller areal og naturverdier til disposisjon for kraftproduksjon. De senere årenes motstand mot kraft- og særlig vindkraftutbygging må tas på alvor. Skal man ha mulighet til å nå de svært ambisiøse produksjonsnivåene som blant annet energikommisjonen har satt, må samfunnets aksept for å bytte natur mot energi styrkes. Fylkes- og kommunepolitikere må gis verktøy for å si ja til kraftutbygging og til å ta ansvar for regioners energi- og nettilgang. En fordeling av inntekter fra grunnrenteskatten vil være et kraftfullt virkemiddel.

Også vind- og (bakkemontert) solkraftprodusenter bør svare naturressursskatt på linje med vannkraftprodusenter. For det første bidrar det til inntekter fra kraftproduksjon til kommunenes og fylkenes inntektsutjevningssystem. For det andre er det et viktig selvstendig poeng at skattesystemet for de ulike energikildene er så likt som mulig. Både vann-, vind og bakkemontert solkraft vil inngå i framtidens energimiks. Det må reflekteres også i skattesystemet. I dag er det store ulikheter mellom de forskjellige energikildene, noe som etter Kraftfylkas syn er svært uhensiktsmessig. Vi er bekymret for at man undervurderer konfliktpotensialet i bakkemontert solkraft. Også dette er en arealkrevende form for kraftproduksjon, og skal man unngå en gjentakelse av konfliktene rundt vindkraft bør man allerede nå sette opp et skattesystem som belønner lokalsamfunnene for å stille områder til rådighet. Fordi naturressursskatten er lav (1,3 øre/kWh), vil også provenyvirkningene av å  innføre denne også for vind- og solkraft være svært begrenset. I 2022 ble det produsert 16,9 TWh vindkraft. Dersom også disse produsentene skal svare naturressursskatt som gir fradrag i selskapsskatten, vil provenytapet kun bli 219 700 kr. Skattesatsen har stått uendret siden innføringen i 1997 og bør prisjusteres. Om skattesatsen prisjusteres til 2022-nivå blir provenytapet (omfordelingen fra stat til kommuner og fylker) kr. 386 000.

Kraftfylka ser frem til videre samarbeid om virkemidler for økt kraftproduksjon framover.

Med vennlig hilsen
Olav Hallset,
daglig leder i Kraftfylka

Fagforbundet er fornøyd med at regjeringen i en utrygg tid prioriterer rettferdig fordeling og trygghet for vanlig arbeidsfolk. Det viktigste for Fagforbundet er at medlemmene ikke opplever en forverring i den økonomiske krisen som mange står i. Derfor er det viktig og bra at den rødgrønne regjeringa blant annet prioriterer å senke maksprisen på barnehager.

Nå er arbeidsledigheten relativ lav på 3.5 prosent, men arbeidsledigheten har økt noe siden årsskiftet. I Nasjonalbudsjettet 2024 ser vi at det er ventet noe høyere arbeidsledighet og lav vekst i sysselsettingen i 2024. Samtidig har inflasjonen og veksten i BNP falt i den siste tiden (SSB, 2023). Anslaget fra NB 2024 er at budsjettimpulsen er nøytral. Vi mener derfor det er rom for noe mer ekspansiv finanspolitikk for å sikre makroøkonomiske målsettinger, som lav arbeidsledighet og høyere verdiskapning.

I den sammenheng mener vi at kommunene er et godt verktøy for å holde etterspørselen oppe i økonomien. En styrking av kommuneøkonomien bidrar også til vekst og økt etterspørsel i hele landet, og det kan realiseres ganske raskt. Som et finanspolitisk tiltak foreslår vi derfor en styrking av kommunalt konsum og investeringer, som et verktøy for å kunne holde arbeidsledigheten nede og sikre videre økt verdiskapning. Økt kommunalt konsum og investeringer gir økt sysselsetting i både privat og kommunal sektor (Stambøl, 2008).

Rent konkret foreslår vi at rammetilskuddet til kommunene gjennom kapittel 571 økes.

Dette reduserer også sannsynligheten for store kutt i kommunale tjenester i kommuner med lave disposjonsfond og skatteinntekter, og dermed en lavere sannsynlig for kontraktiv finanspolitikk. Det bør vurderes om at midlene skal fordeles progressivt med hensyn til gjennomsnittlig skatteinntekter i kommunene. Det vil si relativt mer til kommuner med lave skatteinntekter.

Forskning fra SSB (Aaberge mfl. 2021) viser at kommunale tjenester bidrar sterkt til å redusere inntektsulikheten i Norge. Et økt økonomisk handlingsrom gir også grunnlag for økte kommunale tjenester, som igjen bidrar til å senke den økonomiske ulikheten.

For å finansiere økningene foreslår vi en samlet skattepakke som gir grunnlag for økt offentlig ressursbruk. Fagforbundet foreslår at:

• Finansskatten på overskudd økes fra 3 prosent til 6 prosent
• Innføre merverdiavgift på 25 prosent på private helseforsikringer
• Redusere innslagspunkt i trinn 2 i formueskatten fra 20 000 000 kr og til 15 000 000 kr
• Samt å øke satsen i trinn 2 i formueskatten fra 0.4 prosent og til 0.5 prosent

Dette bidrar til å sikre offentlig finanser for å kunne gjennomføre en noe mer ekspansiv finanspolitikk.

Fagforbundets samlede forslag bidrar til å:

• bedre makroøkonomiske forhold (lav arbeidsledighet og høyere verdiskapning)
• styrke kommuneøkonomien
• redusere ulikheten

Satsing på anvendt forskning er å satse på norske arbeidsplasser, norsk beredskap og norsk konkurransekraft.

Politiske ambisjoner på viktige samfunnsområder må styre innretning på forskningsinvesteringene. Retningsvalg og virkemidler må være fundert på beste kunnskap. Når forskningsmiljø og de som skal bruke resultatene samarbeider, bygges kunnskap som gjør bedrifter og offentlige virksomheter i stand til å omstille og innovere raskt. Grønt industriløft må underbygges med investeringer i forskning for å levere på målsettingene. Når færre ansatte skal yte helse- og omsorgstjenester til mange flere syke og gamle, trengs teknologiutvikling og nye arbeidsmåter. Teknologien som finnes i dag kan bidra nå, men skal vi nå klimamålene i 2050, trenger vi teknologi og løsninger som ikke finnes enda. Totalberedskapskommisjonen må følges opp forskningssamarbeid på tvers av sektorer, osv. Regjeringens budsjettforslag har noen tydelige satsinger, som for eksempel med ny bevilgning på 104 mill kr til forskning for kommunale helse- og omsorgstjenester. Samtidig kuttes forskningsbevilgninger til ny klimateknologi og framtidas energisystemer for andre år på rad. Det svekker Norges omstilling til nullutslippsamfunn.

Regjeringens budsjettforslag innebærer at forskningsbevilgningene på 48,6 mrd kr utgjør 0,92 prosent av BNP, en realvekst på 2,6 mrd etter et lavmål på 0,77prosent i statsbudsjettet for 2023. I tråd med EU-kommisjonens anbefaling mener FFA at samlet investering i forskning bør ligge på 3 prosent av BNP, og offentlig investering i forskning for grønn og digital omstilling bør ligge på 1,25 prosent av BNP. Det vil si 66,2 mrd. kr i 2024. Norge har lav samlet investering (næringsliv og offentlig) i forskning, sammenlignet med våre naboland. I 2020 utgjorde FoU 2,3 prosent av BNP i Norge (ekstraordinært høyt pga pandemi-bevilgning), mens våre nordiske naboland investerte fra 2,9 prosent til 3,5 prosent av BNP i forskning. Den offentlige investeringen i forskning er lavest i Norge, men også næringslivets investeringer ligger lavt. En grunn til forskjellene er at våre naboland har flere store og forskningstunge bedrifter. Vi støtter derfor regjeringens mål om at næringslivet skal øke sin FoU-aktivitet.

Regjeringen øker kontingenten til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon med 1,3 mrd kr. Internasjonalt samarbeid om kunnskapsbygging og teknologiutvikling er avgjørende for at Norge fortsatt skal være verdensledende på noen områder og greie de store samfunnsomstillingene. For å få fullt utbytte av den norske kontingenten til EU, må norske aktører delta aktivt. Pr des 2022 er "returen" av forskningsmidler fra EU på 3,35 prosent, vesentlig høyere enn målet 2,8 prosent, og forskningsinstituttene henter hjem mest. Den resultatbaserte ordningen Retur-EU er avgjørende for at norske forskningsinstitutter skal ha mulighet til å delta og samarbeide med norske bedrifter og offentlige virksomheter i EUs program. Én krone investert i Retur-EU gir to kroner direkte tilbake fra EU, og gir tilgang til forskning til verdi av ti kroner gjennom samarbeidsprosjektene med de beste forskningsmiljø og bedrifter i Europa. Vi har tillit til at Stortinget viderefører Retur-EU ordningen slik at instituttene ikke må redusere sin aktivitet og dermed krympe returen av forskningsmidler fra EU.

Offentlige FoU-midler må brukes målrettet, effektivt og gi multiplikatoreffekt, slik at fellesskapet får mest mulig igjen for investeringene. Dvs slik at en utløser næringslivets forskningsinvesteringer og øker bruken av forskningsresultater i samfunnet. SkatteFunn har vokst mye siden etableringen og er det eneste rettighetsbaserte og det største virkemiddelet for næringsrettet forskning og utvikling. SkatteFunn er budsjettert provenyeffekt på 3,2 mrd kr i 2023. Evalueringer av SkatteFunn viser at ordningen er effektiv som lavterskelmulighet for unge bedrifter, små og mellomstore bedrifter som ikke har erfaring med FoU. Dette var også målgruppen for SkatteFunn da ordningen ble etablert. For de største prosjektene og de største bedriftene har SkatteFunn imidlertid lav addisjonalitet. Evaluering viser at ordningen i økende grad gir tilskudd og skattelette til utviklingsarbeid (78 prosent) og mindre forskning. Arbeidet skjer i stor grad internt i en bedrift og resultatene låses inne i enkeltbedrift. En fersk rapport[2] peker på at vår SkatteFunn-ordning er svært raus i forhold til skatteinsentivordninger i våre nordiske naboland. OECD anbefaler mer treffsikre virkemidler enn generelle skatteinsentiver. Et krav til samarbeid med FoU-miljø ville sikre forskningskvalitet og gjøre at resultatene kan gjenbrukes.

FFA vil framheve regjeringens satsing på grønn omstilling, arbeid og verdiskaping, trygghet og beredskap og europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid som svært viktige i statsbudsjettet. 

FFA er godt fornøyd med følgende i budsjettforslaget:

• Det gis en realvekst til forskning på 2,6 mrd kr til realisering av mål og prioriteringer i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.
• Regjeringen foreslår at deler av bevilgningene til Forskningsrådet (KD post 51 Strategiske forskningsprioriteringar) skal bidra til å styrke næringslivets kontakt med forskingsutførende sektor og øke næringslivets kompetanse, og slik på sikt øke næringslivets forskningsinnsats
• Det settes av minst 1 mrd kr over 5 år til forskning på kunstig intelligens, digital trygghet og samfunnskonsekvenser av teknologiutviklinga. Vi mener midlene må innrettes mot innovasjon og omstilling i næringslivet og i offentlige helse- og velferdstjenester
• De næringsretta virkemidlene innrettes i stor grad mot å bidra til nullutslipp.

Dersom Norge skal lede an i det grønne skiftet, må vi investere mer i anvendt forskning. FFA har følgende konkrete forslag for 2024:

Invester i anvendt forskning og teknologiutvikling for grønn og rettferdig omstilling til et trygt og bærekraftig nullutslippsamfunn. Statens FoU-investeringer i budsjettet må styrkes ved at

• Sektorer som har stor del av statsbudsjettet og som investerer i langsiktig velferd og infrastruktur (SD, AID, JD, NFD og KD) må prioritere FoU-investeringer med en økning på 10 prosent ut over forventa prisvekst, til 1,25 prosent målet nås. Veksten i forskningsmidler må fordeles via Forskningsrådets konkurransearena for å sikre beste kvalitet. Direkte tildelinger til enkeltmiljø undergraver tilliten til at offentlige midler benyttes slik at de gir best kvalitet og relevans. 

• Få mer igjen for fellesskapets investering i forskning. Pengene må brukes så målretta og effektivt som mulig. Justeringer i SkatteFunn, bør vurderes. Mindre endringer kan gi større multiplikatoreffekt, bedre forskning som spres og gjenbrukes og som dermed gir økt norsk konkurransekraft. Deler av SkatteFunn-midler vil da kunne omdisponeres til dokumentert mer effektive virkemidler for å øke næringslivets forskningsaktivitet.

Vennlig hilsen

Agnes Landstad

Daglig leder FFA

Forskningsinstituttenes Fellesarena organiserer 33 selvstendige non-profit forskningsinstitutter og -konsern som fyller kriteriene for grunnfinansiering fra sektordepartementene via Forskningsrådet. De utgjør til sammen 7000 årsverk og 11 mrd kr i årlig omsetning, hvorav 1,4 mrd kr fra utlandet. Samfunnsoppdraget krever at instituttene skal bidra med forskning av høy kvalitet og relevans til anvendelse i næringsliv, forvaltning og i samfunnet for øvrig. Forskningsinstituttene er sentrale forsknings- og innovasjonspartnere for bedriftene og offentlige virksomheter og fungerer som akseleratorer for innovasjon og omstilling i samfunnet. Instituttene bygger bro mellom grunnleggende forskning og private og offentlige virksomheters behov for ny kunnskap og nye løsninger.  

NHO Reiseliv takker for muligheten til å gi våre kommentarer til neste års statsbudsjett. Vi er den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet i Norge med over 3 800 medlemsbedrifter. Vi er tilknyttet NHO som er den største interesseorganisasjonen i Norge, og vi arbeider for å sikre våre medlemmer arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som styrker reiselivsnæringen, slik at man legger best mulig til rette for økt lønnsomhet og sunn vekst for våre medlemmer.  

De viktigste punktene for NHO Reiseliv i neste års budsjett er

• Endringen i kalkulasjonsrenten for formuesskatten er en positiv justering for dem det angår, men er fra et allerede for høyt nivå. Norskeide reiselivsbedrifter har siden regjeringen Støre tok over i oktober 2021 opplevd en dobling av i formuesskatten. Sammen med økninger i utbyttebeskatningen, inntektsbeskatning og økt arbeidsgiveravgift betyr dette at norskeide reiselivsbedrifter har redusert verdiskaping- og sysselsettingsevne og dermed står i en dårligere konkurransesituasjon mot sine europeiske konkurrenter.
• Forslaget til endring av nøytrale merverdiavgiftsregler ved leasing vil ha en dramatisk negativ effekt for norsk bilutleiebransje og bør ikke gjennomføres.
• Merverdiavgiften på korttidsutleie av elbil bør fjernes for å sikre like konkurransevilkår og et grønt skifte med økt andel elbiler hos bilutleie og bildelingsbransjen.

Formuesskatt (Prop. 1 LS kap 4).

I kap 4.2.1 skriver regjeringen at den “vil øke kalkulasjonsrenten som benyttes ved beregningen av markedsverdien av næringseiendom for formuesskatteformål, med 1 prosentenhet for eiendommer som er lokalisert utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger”. Regjeringen gjør dette på basis av en rapport fra NTNU Samfunnsforskning som viser at metoden for å beregne markedsverdien av næringseiendom er for lite treffsier, og at dette dermed er en endring for å oppnå en mer rettferdig og treffsikker beskatning av næringseiendom. Provenytapet er beregnet til 450 mill.

Finansdepartementet venter rundt 31 milliarder kroner i inntekter fra formuesskatten i 2023, så en provenyreduksjon på 450 mill vil utgjøre ca 1,45 % av dette. Men denne lille lettelsen blir fra et allerede historisk høyt nivå. Totalt, gjennom reduksjon av verdsettelsesrabatten og økning av sats, har norske eiere fått fordoblet formuesskatten fra 2021 til 2023. Eierbeskatningen i Norge har aldri vært høyere enn den er i 2023 og formuesskatten har doblet seg med om lag 15 mrd. kroner under Støre-regjeringens første to år. Formuesskatten skader norske bedrifters evne til å skape nye arbeidsplasser i hele landet. Formuesskatten gjør også at det er vanskelig å holde hoteller i norsk eierskap, siden denne kun betales av personer bosatt i Norge. Konsekvensen av formuesskatt er at eiere tvinges til å tappe bedriftene for egenkapital eller ta opp lån for å betale formueskatt selv om bedriften ikke tjener penger. For dem som må ta ut utbytte for å betale formueskatten, blir skatteregningen større. Grovt utregnet kan en si at har du 20 mill som skattegrunnlag, blir skatten 200 000. Overskuddsskatt er 22 prosent. Da sitter personen igjen med 78 prosent, som vedkommende betaler 37,8 prosent på i utbytte. Det gir en skatt på uttak til formueskatt på 51,5 prosent per 100 kroner tjent. Skatteyteren må altså ut med over 100 000 i skatt for å betale 200 000 i formueskatt, som gir en total skattebelastning på 300 000.

Våre medlemsundersøkelser viser at fremtidsutsiktene til reiselivet er krevende. Fra optimisme rett etter pandemien, har det siden høsten 2022 og de kostnadsøkninger man har sett siden da, blitt flere og flere som melder om svake resultater og dårlig driftsmargin. Regjeringen burde, for å sikre norsk eierskap i norsk reiseliv, øke verdsettelsesrabatten og senke satsen for formuesskatt. NHO Reiseliv er ellers enig med NHO om at den ekstra arbeidsgiveravgiften burde fjernes.  

Turistskatt – oppfølging av anmodningsvedtak nr. 83 (Prop. 1 LS kap. 17)

Regjeringen skriver at ikke fremmer konkrete forslag til en lokal eller statlig turistskatt i statsbudsjettet for 2024 og at den vil komme tilbake til Stortinget med oppfølging av anmodningsvedtaket på et senere tidspunkt. NHO Reiseliv viser her til sitt høringssvar til “NOU 2023:1 Leve og oppleve” hvor NHO Reiseliv, i tråd med Hurdalserklæringen, anbefaler å gjennomføre pilotprosjekt for besøksbidrag, samt en grundig må evaluering av disse, før det innføres en generell adgang til besøksbidrag i Norge. NHO Reiseliv minner også om at NOUen bekrefter at det å kreve inn besøksbidraget bare via overnattingsbedriftene er en urimelig belastning for en enkelt bransje, og at et viktig prinsipp for ordningen er at det heller bør kreves inn små bidrag fra mange kilder, altså forurensingsleddet.

Nøytrale merverdiavgiftsregler ved leasing mv. (Prop. 1 LS kap. 15)

Regjeringen varsler i Prop 1 LS at den nå vil sende et forslag til mer nøytrale merverdiavgiftsregler på høring. NHO Reiseliv vil følge denne saken tett og kan allerede nå varsle at den er svært bekymret for forslaget slik det foreligger i kapittel 15. Det er en estimert kostnadsøkning til langt over 200 millioner kroner for aktørene i bransjen, og flere i bransjen frykter at dette vil føre til at mange aktører forsvinner fordi prisøkningen som må til for å dekke inn de økte kostnadene vil føre til at kunder finner alternativer til leiebil. En endring til et dårligere og mindre mangfoldig leiebiltilbud vil ha dramatiske konsekvenser også for tilgjengeligheten til det norske reiselivsproduktet, hvor leiebil er en viktig del av verdikjeden. NHO Reiseliv ber Stortinget be regjeringen stoppe forslaget om å endre mva.-lovverket for leasing.

Merverdiavgift kortidsutleie bil (Kap. 6)

Bildeling og korttidsleie henger etter i arbeidet med å elektrifisere bilparken. Dette skyldes i hovedsak fraværet av mva-fritaket som har vært utslagsgivende i det ordinære nybilmarkedet. Skillet er uhensiktsmessig og bidrar til en lav elbilandel innen korttidsleie.

Så langt i 2023 har de største aktørene innen bilutleie stått for hver tredje fossile personbil registrert på salgsstatistikken. Dette er biler som ofte kjører vesentlig flere kilometer sammenlignet med privateide biler. Derfor vil en elektrifisering av dette markedet bidra kraftig i arbeidet med å kutte utslipp. Ved slutten av 2022 var kun 21,5 prosent av korttidsleieflåten elektrifisert.  

NHO Reiseliv foreslår derfor å endre Merverdiavgiftsloven § 6-7 til også å omfatte korttidsutleie av elbil under 30 dager. Vi ber med andre ord om at utleie av elbiler under 30 dager likebehandles med utleie av elbiler over 30 dager i avgiftspolitikken.

Mvh NHO Reiseliv

1. Premisser for endringsforslaget:

• Skattelovens system om at fordel vunnet ved arbeid skal beskattes som lønn og fordel vunnet ved kapital skal beskattes som kapitalinntekt.
• Lik beskatning av alle spareformer.
• Forhindre Inntektskifte.
• De som har mest, skal bidra mest.

 2. Utgangspunkt

I dag beskattes kapitalinntekter 22%. Dette gjelder blant annet renteinntekter, skattepliktige leieinntekter og krypto-gevinster. Aksjeinntekter (gevinster og utbytte) er også kapitalinntekter, men oppjusteres etter fradrag for skjerming med faktor 1,72 som gir 37,84% som reell skattesats.

3. Endringsforslaget

Løsningsforslaget vårt er at privatpersoners aksjeinntekter som ikke kan inntektskiftes, beskattes på lik linje med privatpersoners øvrige kapitalinntekter. Det gjøres mulig gjennom en ordning som er like gjennomførbar og effektiv som logisk.

3.1 Subjekter som omfattes av ordningen.

Vårt forslag er at ordningen forbeholdes privatpersoner. Privatpersoner som eier aksjer eller aksjefond er lette å identifisere ettersom deres innehav er registrert på deres personnummer. Høytlønnede med stor formue investerer normalt via egne investeringsselskaper som i registrene er identifisert med organisasjonsnummer. Inntekter fra slike investeringsselskaper vil etter vårt forslag ikke omfattes av ordningen.

• Slik oppfylles langt på vei ambisjonen om at de som har mest bidrar mest.

3.2 Objekter som omfattes av ordningen

Målet er at aksjeinntekter som ikke kan sammenblandes med lønn så langt det er mulig skal beskattes som kapitalinntekter. Det vil alltid gjelde inntekter fra aksjefond. Når det gjelder inntekter fra aksjer går det ingen eksakt grense mellom hvilke inntekter som kan og ikke kan inntektskiftes. Her må det defineres en realistisk grense etter enkle og lett etterprøvbare kriterier. Sikkert er det at inntekter som stammer fra selskaper som f.eks. ved årets begynnelse oppfyller minst to av følgende tre kriterier ikke kan inntektskiftes: 

• Et minimum på f.eks. 50 aksjonærer
• Ingen enkeltaksjonær kontrollerer 50 % eller mer
• Er børsnotert.

Grensene kan og bør diskuteres. Viktigst er imidlertid at man ikke lar det beste bli det godes fiende. En fordel ved vårt avgrensningsforslag er at Skatteetaten fra Aksjonærregisteret lett kan trekke ut hvilke selskaper som oppfyller de to første kriteriene.

• Ordningen vil dermed ikke stå i veien for ambisjonen om å forhindre inntektskifte.

3.3 Proveny

Dette forslaget vil gi noe lavere skatteinntekter til staten. Det forhold at en betydelig del av de aksjer og aksjefond det her er tale om ligger i aksjesparekontoer demper imidlertid provenyeffekten på kort sikt. For å bøte på dette kan skjermingsfradraget, som de færreste forstår noe av, fjernes på aksjeinntekter som ikke oppjusteres. Det er også naturlig å anta at fremtidig skattegrunnlag for aksjegevinster vil øke dersom skattereglene stimulerer til økt aksjesparing.  

• Vårt forslag vil medføre at spareformer beskattes likt og dermed forhindre at skattesystemet påvirker hvordan private sparere velger å plassere sin formue.
• Likeledes vil aksjeinntekter igjen følge skattelovens system der fordel vunnet ved kapital skal beskattes som kapitalinntekt og ikke på linje med lønn.

 4. Konklusjon

Vi ber derfor Stortinget gi Regjeringen i oppdrag å utarbeide regler som innebærer at privatpersoners aksjeinntekter som ikke kan inntektskiftes unntas oppjustering og dermed beskattes på linje med all annen kapitalinntekt. Vi anser at vårt forslag er et konstruktivt og realistisk innspill og utgangspunkt for et slik arbeid.

I årene som kommer vil Norge står overfor en storstilt omstilling. Vi skal utvikle et næringsliv som kan opprettholde verdiskaping og arbeidsplasser samtidig som utslippene skal drastisk ned. Norge har et godt utgangspunkt for å lykkes med omstilling med et framoverlent næringsliv, et velfungerende partsamarbeid og sterke teknologimiljøer. Akademikerne mener det er helt riktig å styrke forsvar, sikkerhet og beredskap i urolige tider, men vi må samtidig ha et langsiktig perspektiv og investere i verdiskaping og kompetanse for fremtiden. Under følger våre forslag til endringer i budsjettet.

Skatter og avgifter

Næringsbeskatning - ekstra arbeidsgiveravgift

Den ekstra arbeidsgiveravgiften på fem prosent av inntekt over 750.000 kroner ble lansert uten forutgående prosess, medvirkning eller involvering fra partene i arbeidslivet.

Den ekstra arbeidsgiveravgiften er skadelig for omstillingen av norsk arbeidsliv. Skatten rammer både små og store bedrifter i hele landet. Avgiften forverrer rekrutteringsutfordringer som virksomheter peker på som det største hinderet for vekst, innovasjon og omstilling. Den gjør det dyrere å ansette og beholde høyt utdannet arbeidskraft. Skal vi løse de store utfordringene innen klima, natur, helse, samferdsel, energi og sikkerhet trenger vi flere høykompetente arbeidsplasser som utvikler nye løsninger basert på forskning, utvikling og innovasjon. Da må vi legge til rette for dette, ikke skape usikkerhet og disincentiver som dette.

For å møte kritikken foreslår regjeringen for neste budsjettår å øke innslagspunktet fra 750.000 kroner til 850.000 kroner. Om vi tar lønnsveksten i inneværende år i betraktning, utgjør ikke dette noen stor forskjell. Mange av forskerne og fagekspertene i norsk næringsliv, som vi så sårt trenger – og som vi gjerne skulle hatt flere av – har inntekter over dette nivået.  Med å videreføre ordningen for denne gruppen legger man fortatt en ekstraskatt på deres kompetanse. Det er ikke satt en sluttdato. Det skaper en uforutsigbarhet for et næringsliv som trenger trygge, forutsigbare rammebetingelser for å blomstre.

• Akademikerne ber Stortinget om å avvise regjeringens forslag om å videreføre økt arbeidsgiveravgift for inntekter over 850 000 kroner. Subsidiært ber vi om at det settes en tydelig sluttdato og at avgiften avvikles innen utgangen av 2024.

Innføring av CBAM (karbontoll)

EU vedtok 25. april i år å innføre CBAM (karbontoll). Regjeringen har ikke tatt stilling til om CBAM skal inkluderes i EØS-avtalen. Dersom Norge velger å stå utenfor kan det bety at Norge, for å sitere klimaminister Espen Barth Eide, blir et «dumpeområde for produkter med veldig dårlig klimaprofil som ikke lenger kan selges konkurransedyktig i Europa» og kunne svekke konkurransesituasjonen til norske leverandører i Norge mot varer fra utlandet. Hvis industrien selv må bære kostnaden for økt Co2-pris mens importørene ikke trenger å betale klimatoll kan det i verste fall føre til industridød i Norge.

• Akademikerne ber Stortinget be regjeringen raskt om å slutte seg til CBAM for å sikre norske virksomheter konkurransevilkår i det europeiske markedet; forhindre karbonlekkasje og sørge for at prinsippet om at forurenser betaler også gjelder importerte varer.

Utvid opsjonsskatteordningen for oppstarts- og vekstselskaper
Opsjoner er et sentralt virkemiddel selskaper benytter for å kunne ansette nødvendig spisskompetanse og fremragende talenter tidlig i innovasjonsløpet, der ansatte aksepterer lavere lønn mot en andel opsjoner for å ta del i verdiskapningen. Opsjoner reduserer likviditetsbelastningen i utviklingsfasen før inntektene kommer.

Fra 1. januar 2022 fikk vi nye og bedre regler om skattelegging av ansatteopsjoner i oppstarts- og vekstselskaper i Norge. Samtidig utvidet Sverige sin ordning, slik at større selskaper omfattes. Grensen der er nå satt til 150 ansatte, i stedet for tidligere 50. Videre økte den maksimale nettoomsetningen eller balansesummen til 280 millioner kroner, i stedet for tidligere 80 millioner kroner. Sverige har de samme kravene knyttet til selskapets alder som i Norge (maks 10 år), og beløpsgrensene er maksimalt 3 millioner kroner per opsjonshaver og 75 millioner kroner totalt i personalopsjoner i selskapet.

Mange av selskapene, for eksempel innen biotech, livsvitenskap og avansert materialer og teknologi, har lang utviklingstid før produkter og tjenester kan kommersialiseres. Den maksimale varigheten på ansatteopsjonene bør derfor utvides.

• Akademikerne ber Stortinget om å utvide opsjonsskatteordningen for oppstarts- og vekstselskaper til å omfatte virksomheter på nivå med Sverige og utvide den maksimale varigheten på ansatteopsjonene til 15 år.

Pensjonssparing over 7,1G for selvstendig næringsdrivende

Det er viktig for norsk arbeidsliv at høyt utdannede, med til dels høye alternative lønninger som ansatte, tørr å starte egen virksomhet. I motsetning til ordinære ansettelsesforhold, gis det ikke skattefordeler for frilansere og selvstendig næringsdrivende ved økt pensjonssparing for bruttoinntekt mellom 7,1G og 12G. En selvstendig næringsdrivende (uten ansatte) har mulighet til å etablere en tjenestepensjonsordning hvis ønskelig. Da kan det, som for arbeidstakere, fradragsføres inntil sju prosent av personinntekt fra næringsvirksomheten mellom 1G og 12 G.

I motsetning til ordinære ansettelsesforhold, gis det ikke økte skattefordeler ved økt pensjonssparing for bruttoinntekt mellom 7,1G og 12G for selvstendig næringsdrivende. Arbeidsgivere får skattefradrag for privat tjenestepensjonssparing på inntil sju prosent av bruttolønn opp til 12 G. I tillegg kan arbeidsgivere spare 18,1 prosent av bruttoinntekten mellom 7,1 G og 12 G, og få fradrag for dette.

Slike ubegrunnede forskjeller i adgangen til skattegunstig sparing bør rettes opp for å gjøre det mer rettferdig og mer attraktivt å starte og drive egen virksomhet i Norge.

• Akademikerne ber Stortinget å pålegge regjeringen å harmonisere regelverket slik at selvstendig næringsdrivende fra og med 2025 får likeverdige muligheter for pensjonssparing som ansatte for inntekter mellom 7,1 og 12 G.

Kunnskap og forskning

Studiestøtten må opp

Programkategori 07.80, kap. 2410

Studiestøtten økte med 7 pst. for studieåret 2023-2024. Dette viste seg å bli spist opp av den høye inflasjonen. For studieåret 2024-2024 foreslår regjeringen å øke studiestøtten med 3,8 pst., altså kun en prisjustering.

Studiestøttens kjøpekraft har falt siden midten av 90-tallet. For studieåret 1994/1995 utgjorde studiestøtten 1,58 ganger grunnbeløpet, mens den for 2023/2024 tilsvarer 1,16 ganger grunnbeløpet.

Ni av ti studenter sier de må jobbe ved siden av studiene, og mange så mye at det går ut over læring og studieprogresjon.

I 2023 valgte 7 prosentpoeng færre i alderen 15-25 å investere i høyere utdanning. Dette er dårlige nyheter for norsk verdiskaping og produktivitet.

Dersom studiestøtten økes til 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (om lag 177 000 kr), vil studenter få 40 000 kr mer å rutte med. De vil dermed kunne bruke mer tid på å studere fremfor deltidsjobben og raskere komme ut i ordinært arbeid. 

• Akademikerne ber Stortinget om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden, og heve den til 1,5 ganger grunnbeløpet.

Foreningen «Fredet» representerer de ca. 3.000 vedtaksfreda bygningene som er i privat eie her i landet.

Blant annet jobber foreningen med å samordne  eiere av freda  bygg sine interesser i møte med både forvaltning og politikere som dere.

«Fredets»  hovedbudskap til dere i dag er at det er et for stort misforhold mellom de forpliktelsene som fredningen innebærer og den støtten som vi får fra staten gjennom fylkene.

I år er det 100 år siden de første bygningene ble vedtaksfredet i Norge

Det er en fin anledning til å etablere bedre støtteordninger slik at eierne i større grad blir i stand til å ta vare på det som vi er pålagt.

Et første steg er å følge opp Hurdalsplattformen og tidligere stortingsvedtak om å utrede skatte og avgiftsinsentiver  i kulturminnevernet.

Både Sverige og Danmark bruker skatt og avgifter som virkemidler for å kompensere kostnadene til vedlikehold av freda bygninger

Kulturminneloven er tydelig på at eiere skal bli kompensert merkostnader knyttet til istandsettelse og bevaring av freda bygg og anlegg.

Stortinget har valgt å regulere dette gjennom kapitel 1429 - post 71, som er en tilskuddsordning med midler fra statsbudsjettet. Denne ordningen er avgjørende for oss som har ansvar for vedtaksfreda bygninger.

I år er foreslått en bevilgning på 152 mill,- Dette er under halvparten av de årlige behovene, -  som betyr at eiere ikke får dekket de kostnadene som er forutsatt i kulturminneloven.

I tillegg vil vi påpeke at ca. 20-25 mill av disse midlene faktisk går til offentlige  stiftelser og museer og at den andelen av post 71 som går til andre enn private eiere har vært økende de siste årene.

I Vestland fylke går hele 30 % av disse midlene offentlige stiftelser og museer.

Foreningen «Fredet» har påklaget denne forvaltningspraksisen til Riksantikvaren som vi mener er i strid med den forskriften som regulerer tildelingene.

Vi som private eiere må, med noen få unntak, som alle andre dessuten betale moms for alt vedlikehold, -

Det reduserer det gjenværende beløpet på ca. 130 mill. med ytterligere 40 mill.

Vi vil minne om at vedlikehold av freda bygninger innebærer som regel en vesentlige merkostnader pga. spesielle krav til utføring av arbeidet både når det gjelder materialvalg, utførelse og krav til kompetanse

For eks: utvendig maling på hovedbygningen på Kaupanger Hovedgård koster ca. 1 mill. pga. krav om bruk av maling og krav til utførelse.

Derfor er støtteordningene svært viktige for å ta vare på disse bygningene som gjennom fredningen er definert som nasjonale kulturskatter.

Oppsummert:

Styrke post 71 med flere penger/større ramme

Endret forvaltningspraksis slik at post 71  går til kulturminner i privat eie

Innføre en momskompensasjon,- følge opp/implementere  Stortingsvedtakene om skatte – og avgifts incitamenter 

MEF ber Finanskomiteen om å:

• Redusere beskatningen på arbeidende kapital for norske bedrifter
• Styrke ordningene som bidrar til innfasing av utslippsfritt materiell og økt bruk av bærekraftig biodrivstoff
• Avskaffe ekstra midlertidig arbeidsgiveravgift omgående

MEF er en frittstående bransje- og arbeidsgiverorganisasjon som representerer mer enn 2 400 entreprenørbedrifter. Samlet omsetter medlemsbedriftene for over 100 mrd. kroner i året og sysselsetter mer enn 40 000 arbeidsfolk.

Formuesskatt

Formuesskatten opprettholdes i regjeringens budsjettforslag på et høyt nivå. Våre entreprenører driver i en kapitalintensiv sektor av næringslivet. Dagens beskatning av norsk eierskap tapper entreprenørbedrifter for egenkapital, også når bedriften ikke tjener penger. Det er en konkurranseulempe for norske entreprenører som ikke utenlandsk eide bedrifter har.

Eksempelvis koster en gravemaskin om lag 2,5 mill. kr. Eks. mva. per stykk. I tillegg skal bedriften gjerne ha en servicebil, per anleggsarbeider. Det betyr 3 mill. kr. Realkapital per ansatt i anleggsnæringen. I tillegg skal man ha verktøy, brakker, lastebiler, andre anleggsmaskiner mv. for å kunne drive en entreprenørbedrift. Alle disse driftsmidlene er grunnlag for formuesbeskatning. For våre entreprenører er dette verktøyene helt grunnleggende for å kunne drive bedrift som sysselsetter arbeidsfolk. Effekten på bedriftenes soliditet er ekstra negativ med økt utbytteskatt.

Drivstoff

Regjeringen foreslår å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 19 prosent. Dette følger opp den varslede opptrappingen av avgiftene til 2 000 2020-kroner per tonn CO2 i 2030. Forslaget innebærer at avgiftene blir 1 176 kroner per tonn CO2 i 2024. Økning i CO2-avgiften fører til at avgift pr. liter anleggsdiesel øker med 64 øre - en økning på i overkant av 25 prosent. Dette er en planlagt opptrapping som vil gjøre det dyrere å bygge landet. MEF mener at opptrapping av avgifter må følges opp med stimuli til innfasing av ny utslippsfri teknologi – det siste året har vi opplevd det motsatte med tydelig svekkelse av Enovas støtteordning for anleggsmaskiner. Våre anslag på provenyeffekten av økt CO2-avgift på anleggsdiesel er 570 mill. Kr.

Økt bruk av biodrivstoff

Siden biodrivstoff er et kostbart alternativ til fossilt drivstoff vil det også å gi økonomiske insentiver til raskere overgang til andre utslippsfrie alternativer til fossilt drivstoff og biogass. Direktoratet for Økonomiforvaltning (DFØ) anbefaler ikke bruk av biodrivstoff for diesel og bensin brukt til anleggsmaskiner og veibruk fordi drivstoff brukt i denne sammenheng er omfattet av et omsetningskrav. Denne endringen kom fra 2020, da det ikke lenger ble gitt fritak for veibruksavgift gitt utenfor omsetningskravet. I realiteten fungerer omsetningskravet som et tak for bruk av biodrivstoff, mens det tidligere fungerte som et gulv, der de som ønsket å gå lenger for å oppnå klimagevinst gjorde det.

Som bransjeorganisasjon mener vi at for å sikre utslippskutt på kortere sikt, og med det materiellet vi faktisk har tilgjengelig i markedet nå og de neste årene, må det legges til rette for ordninger som sikrer at bruk av biodiesel ut over innblandingskravet bidrar til utslippsreduksjoner.

Næringen er innforstått med at Norge ønsker at økningen i bruk av biodrivstoff skal kommer fra avansert (avfallsbasert) biodrivstoff, og legger det til grunn for våre forslag. 

1. Omsetningskravene for omsetning av biodrivstoff i veitrafikk og andre formål reguleres i produktforskriften. Næringen ønsker at det tas inn følgende formuleringer i produktforskriften: 

a. I § 3-3, første ledd annet punktum skal det fra 1. januar 2024 lyde: "Biogass og omsetning av 100 % avansert biodrivstoff skal holdes utenfor kravet" 

b. I § 3-3c, første ledd annet punktum skal det  fra 1. januar 2024 lyde "Biogass og omsetning av 100 % avansert biodrivstoff skal holdes utenfor kravet"  

2. Det er samtidig viktig at alt biodrivstoff som omsettes i Norge, også den som ikke omfattes av omsettingskravet, skal oppfylle EUs bærekraftskriterier, for å unngå at biodrivstoff som ikke oppfyller EUs stadig strengere bærekraftskriterier omsettes utenfor omsetningskravet. Dette må klart fremgå av produktforskriften.

a. I produktforskriftens § 3-5 første ledd, bokstav b skal lyde: "er omfattet av økonomiske støtteordninger, herunder all biodrivstoff som ikke ilegges CO2-avgift, skal, uavhengig av opprinnelsesland oppfylle bærekraftskriteriene § 3-6 til § 3-9."

b. Det kan også slås fast i avgiftsvedtakene gjennom å ilegge (en stadig økende) CO2-avgift på biodrivstoff som ikke oppfyller produktforkriftens/EUs bærekraftskriterier.  

I vedtaksforslaget i Prp. 1 LS FIN (2023-2024) (s.255) Miljøavgifter på mineraske produkter, bokstav B, Romertall I, § 1 a. første punktum skal lyde: "Mineralolje og biobasert drivstoff som ikke oppfyller bærekraftskriteriene i produktforkriftens § 3-6 til § 3-9. (generell sats): kr 3,17 per liter."

3. Uavhengig av endringer i produktforskriften arbeider næringen med utforming av en veileder for kjøp av 100 % biodrivstoff utenfor omsetningskravet. Denne ordningen innebærer frivilling tredjepartsverifisert rapportering av biodrivstoffet til Miljødirektoratet. I den anledning ønsker vi at Stortinget skal vedta følgende anmodningsvedtak: 

"Stortinget ber Regjeringen instruere DFØ i tildelingsbrev for 2024 til å anerkjenne klimagevinsten ved bruk av avansert biodrivstoff omsatt utenfor omsetningskravet og anbefale slik bruk." 

4. Det er i tillegg ønskelig at det gis økonomiske incentiver til å ta i bruk avansert biodrivstoff utover omsetningskravet. Dette var praksis frem til 1. juli 2020, da en ordning med omsetning av all biodrivstoff utover omsetningspåbudet fikk fritak for veibruksavgift. Et slikt forslag som gir incentiver til å selge 100 % biodrivstoff vil også fremtvinge dokumentasjon til skattemyndighetene. For å et slikt økonomisk incentiv foreslår næringen følgende knyttet til avgiftsvedtaket for veibruksavgift: 

I Prp. 1 LS FIN (2023-2024) (s. 254) "Veibruksavgift på drivstoff" § 1 nytt annet ledd mellom foreslått annet og tredje ledd foreslås nytt ledd: "Omsetning av 100 % avansert biodrivstoff inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregningen av avgiften etter første ledd bokstav e og f." 

Arbeidsgiveravgift

Regjeringen forslår å opprettholde ekstra arbeidsgiveravgift. Innslagspunktet settes til 850 000,- kr. For anleggsbransjen er det flere yrkesgrupper som fortsatt vil være gjenstand for ekstraavgiften. Dette gjelder eksempelvis tunellarbeidere, bergsprengingsledere og anleggsledere.

Skatt

Økt fradrag for den skattefrie delen av dekning av kost for opphold på brakker, pensjonat og hybel med kokemuligheter økes fra 250 kroner til 400 kroner. Dette er et positivt bidrag til ansatte som pendler til anleggsområdene. Vår vurdering er at dette kan gjøre det enklere for entreprenørene å rekruttere arbeidsfolk til å jobbe på anlegg lenger unna hjemplassen.

 Med vennlig hilsen,

 Julie Brodtkorb

Adm.dir. i Maskinentreprenørenes forbund (MEF)

Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner – LNVK – er interesseorganisasjon for landets vindkraftkommuner, og har om lag 40 medlemskommuner. Formålet er å ivareta vertskommunenes interesser i saker om landbasert vindkraft, herunder at de kommuner som avstår verdifulle naturressurser til storsamfunnet med irreversible naturinngrep til følge, beholder en rettmessig andel av verdiskapingen. I tillegg skal LNVK sikre en videreføring av kommunenes råderett over egne naturverdier.

Regjeringen foreslår i Prop. 2 LS (2023-2024) side 6:

• Økning i produksjonsavgiften til vertskommuner med 0,3 øre/KWh, til 2,3 øre
• Denne økningen motsvares av at forslaget i høringsnotatet om innføring av naturressursskatt med 1,1 øre/KWh ikke videreføres
• Ny avgift på 0,2 øre/KWh til natur,- reindrift og andre berørte interesser (skal utredes)
• Det innføres grunnrenteskatt med effektiv skattesats på 35 pst.
• Minst halvparten av grunnrenteskatt en skal gå til kommunene «gjennom produksjonsavgiften og en ekstra bevilgning i år med høy grunnrente.»

LNVK mener:

«En av vår tids største hindre for å få til økt kraftproduksjon, og da særlig vindkraft på land, er mangel på folkelig og lokal oppslutning. Skal den utfordringen tas på alvor, må virkemidler for å fjerne dette hinderet tas i bruk(..) det er også en stor utfordring å få opp tempoet i fornybarutbyggingen. Det stiller store krav til effektivisering av våre konsesjonsprosesser. Her viser erfaring at jo tydeligere de positive, lokale virkninger av en utbygging er, desto lavere blir konfliktgraden og jo raskere går prosessen.» (Energikommisjonen, NOU 2023:3 kap. 1.9 og 10.4.6)

Når den foreslåtte økning av produksjonsavgiften motsvares av et bortfall av den foreslåtte naturressursskatten, blir dette forslaget negativt for vertskommunen.

LNVK ber om at produksjonsavgiften settes til 3 øre/KWh. Avgiften bør verdisikres på samme måte som konsesjonsavgiften på vannkraft.

Forslaget om at halvparten av grunnrenteskatten skal gå til «kommunene», skal løses med «[...] en ekstra bevilging i år med høy grunnrente.»

LNVKs innvending er:

a) Hva er «høy grunnrente» og hvem definerer det?

b) Hva er «ekstra bevilging» og hvem definerer størrelsen på den?

c) Hvem er «kommunene»?

 LNVK mener at forslaget til nytt skatte- og avgiftsregime for landbasert vindkraft ikke gir tilstrekkelige insentiver for å sikre den nødvendige lokale oppslutningen om en ønsket utbygging. I tillegg kommer at innretningen på grunnrenteskatten mer er egnet til å hemme enn å fremme den nødvendige lokale oppslutningen. Regjeringen synes ikke å ha forstått Energikommisjonens budskap om at «[...] jo tydeligere de positive, lokale virkninger av en utbygging er, desto lavere blir konfliktgraden og jo raskere går prosessen».

Regjeringen har fastholdt at en ekstrabevilgning i år der grunnrenten er høy, skal fordeles etter nøklene i rammetilskuddet til kommunene. En slik fordelingsnøkkel vil gi følgende virkninger: 86 pst. vil gå til andre kommuner enn vertskommunene for vindkraftanleggene, 14 pst. vil gå til vertskommunene. Fordelingsvirkningene skyldes fordelingsnøkkelen i rammetilskuddet, som i hovedsak er innbyggertallet.

LNVK er uenig i en slik fordeling av grunnrenteskattens «kommuneandel». For det første fordi den er helt løsrevet fra prinsippet om den lokale beskatningsretten ved at det alt vesentlige av grunnrenteskattens kommuneandel går til kommuner helt uten vindkraftanlegg og dermed helt uten irreversible og uunngåelige naturinngrep i sin natur. For det andre fordi ordningen helt mangler forutsigbarhet både i tid og i omfang, jf. pkt. a-c ovenfor. Og for det tredje fordi det er sterkt villedende å kalle en bevilgning over statsbudsjettet for en skatteordning.

LNVK slutter seg til Energikommisjonen, som i kap. 1.9 foreslår:

«Kommisjonen anbefaler at en fast andel på 15 prosent av grunnrenteskatten til staten fra det enkelte vindkraftanlegg skal tilfalle den berørte kommunen som stiller sine naturressurser til disposisjon for storsamfunnet.»

I motsetning til regjeringens forslag i statsbudsjettet gir dette forslaget større forutsigbarhet, er treffsikkert på målet (vertskommunene), gir tydelige positive lokale virkninger, er en skatteordning og endelig vil være egnet til å gi mulige vindkraftkommuner klare økonomiske insentiver, som er helt nødvendige for å sikre den lokale forankringen som landbasert vindkraft er helt avhengig av.

Det står om vi skal nå våre fornybar- og klimamål i tide.

Høringssvar Prop 1LS, skatter og avgifter 2024

Kapitel 1, hovedtrekk i skatte og avgiftspolitikken

1.5 skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser, tabell 1.7, maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner, side 33

Fradragsnivået er nominelt videreført på 25.000kr i året.

Fundraising Norge er en paraplyorganisasjon for frivillig og ideell sektor. Vi representerer 142 frivillige organisasjoner. Frivillig og ideell sektor er en signifikant aktør i norsk økonomi, og står bak nærmere 1/20 av norsk verdiskapning (SSB, 2018).

Frivillig og ideell sektor er samfunnskritisk for det norske samfunnet.

Skattefradraget på gaver til frivillig og ideell sektor er god finanspolitikk, god omfordelingspolitikk og god frivillighetspolitikk.

Skattefradragsordningen er med å sikre frie midler inn til organisasjonene som de kan bruke på formålet. Det er et insentiv som beviselig fungerer og må forsterkes.

I dag står private givere for 44% av finansieringen av frivillig sektor, og næringslivet står for 11% (SSB, 2018). Konsekvensene av å miste denne finansieringskilden vil gå direkte utover de som mottar tjenester som det offentlige ikke tilbyr. Dette er tjenester som fungerer omfordelende i det norske samfunnet, som vi er avhengig av.

Hver eneste dag sørger frivillige og ideelle organisasjoner for at det deles ut matkasser, samles inn penger til forskning på Kreft og Alzheimer og støtte til arbeidet mot utenforskap og ensomhet. Hver eneste dag går nærmere 90.000 mennesker i Norge på jobb for å bidra til en forskjell for de som har behov for at noen stiller opp for dem.

For at dette skal opprettholdes må inntektene til frivillige og ideelle organisasjoner sikres. Ansettelsesforholdene må også sikres. Norske frivillige og ideelle organisasjoner er kunnskapsorganisasjoner som krever kompetente ansatte for å levere på sitt formål til sivilsamfunnet. Skattefradragsordningen bidrar til å sikre norske organisasjoners økonomi.

Medlemmer av Fundraising Norge har tatt inn over seg de konsekvenser perspektivmeldingen beskriver for fremtiden. Offentlige tildelinger vil ikke kunne dekke alle behov. Derfor mener vi at fradragsgrensen må heves til 50.000kr i året, og på sikt trappes opp ytterligere for å styrke insentivene til å gi. Frivillige og ideelle organisasjoner er avhengig av frie midler. Slik kan vi fortsatt hjelpe de som trenger at noen er der, når ingen andre kan.

I dag får privatpersoner og næringsdrivende fradrag på lik linje for inntil 25.000kr. Av disse gis det 22% fradrag. Dette innebærer at både privatpersoner og næringsdrivende kan få opptil 5500kr i fradrag per år for sine gaver. Summen det gis fradrag for er ikke verdt rapporteringsjobben for næringslivet.

Styringsrenta er historisk høy. Køene utenfor Frelsesarmeens mattilbud har aldri vært lenger. 110 700 barn i Norge lever i familier med vedvarende lavinntekt. Hvert tiende barn i Norge vokser opp i fattigdom. I en stadig mer ekstrem verden trenger verden radikal giverglede for å kunne hjelpe de som trenger det mest. For å skape radikal giverglede mener vi at betydelig sterkere insentiver må til.

Fundraising Norge foreslår:

• Å heve skattefradraget for gaver til frivillige og ideelle organisasjoner fra dagens nivå på 25.000 kr til 50.000 kr for privatpersoner, og på sikt trappes opp til 500.000kr i året.
• Å heve skattefradraget for gaver til frivillige og ideelle organisasjoner gitt av private næringsdrivende til 100.000 kr i året, og på sikt trappes opp mot 5.000.000 kr.

Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar- LVK- har i 45 år ivaretatt vertskommunenes interesser i saker om vannkraftutbygging. Mer enn halvparten av kommune-Norge er vertskap for vannkraftanlegg. Det gjenværende vannkraftpotensialet gjennom opprusting, utvidelser og pumpekraftverk ligger i LVKs medlemskommuner.

1. Skatte- og avgiftsregimet må tilpasses effekt- og pumpekraftverk

Energikommisjonen (NOU 2023:3) uttaler i kap. 1.9: «En av vår tids største hindre for å få til økt kraftproduksjon (..) er mangel på folkelig og lokal oppslutning. Skal den utfordringen tas på alvor, må virkemidler for å fjerne dette hinderet tas i bruk. Kommisjonen mener det er avgjørende at samfunnskontrakten mellom storsamfunnet og de berørte lokalsamfunn som vår vannkrafthistorie er bygget på, videreføres. Kommisjonen vil derfor anbefale at det snarest foretas en gjennomgang av gjeldende vannkraftregime med sikte på en kartlegging av hvor godt det treffer morgendagens vannkraftutbygging sett fra vertskommunenes ståsted.»

Kommisjonen viser til at dagens skatteregime bygger på energiproduksjonen og fanger ikke opp den effektutbygging som selskapene nå planlegger og som det grønne skiftet vil være helt avhengig av. Gjeldende regler vil føre til at vertskommuner taper inntekter.

Statsbudsjettet verken omtaler eller søker å fjerne dette viktige hinderet.

Det er ni måneder siden kommisjonens utredning ble overlevert regjeringen under mottoet - «Mer av alt – raskere». Om tilslutning fra berørte kommuner uttaler kommisjonen at «[...] det er en avgjørende forutsetning for gjennomføringen av det grønne skiftet.» (kap. 10.4.6)

LVK anmoder komiteen om å be regjeringen igangsette en tilpasning av vannkraftregimet til morgendagens vannkraftutbygging, sammen med bransjens forslag til insentiver for å fremme effekt- og pumpekraftplaner.

2. Maksimumsverdien for vannkraftanlegg i eiendomsskatteloven må fjernes eller verdisikres

Hovedregelen for eiendomsskatt er at den skal bygge på anleggets omsetningsverdi. Vannkraftanleggene ble i 2004 unntatt fra denne regelen da Stortinget innførte en maksimumsverdi, som fra 2013 har ført til at skattegrunnlaget aldri skal settes høyere enn 2,74 kr/KWh, uavhengig av at omsetningsverdien er vesentlig høyere.

Dette taket har stått fast siden, til tross for at Finansdepartementet i 2011 uttalte:

«Grenser i skattesystemet som ikke justeres, vil over tid ikke reflektere samme realverdi. På dette grunnlaget foreslår Finansdepartementet at maksimums- og minimumsreglene justeres i årene framover. En slik løsning vil balansere argumentene mot nominelt uendrede grenser på den ene siden, og hensynet til budsjett- og fordelingsvirkninger på den andre siden. Løsningen innebærer at vertskommunene i årene framover vil få en større del av en ev. inntektsøkning i kraftsektoren sammenliknet med dagens system. Finansdepartementet vil komme tilbake til omfanget av justeringen i budsjettet for 2012.»

Dersom realverdien av maksimumsverdien skal opprettholdes, vil maksimumsverdien tilsvare 3,66 kr/KWh i 2023.

Statsbudsjettet for 2024 er de trettende budsjettet hvor Finansdepartementet verken drøfter ordningen med maksimumsverdi eller foreslår en verdisikring, og det til tross for at departementet i 2011 uttalte: «Vi skal ha respekt for at det blir opplevd som urimelig.»

LVK anmoder komiteen å be regjeringen fremme forslag om avvikling av maksimumsverdien eller i det minste en verdisikring fastsatt i forskrift.

3. Kommunene må ha innsyn og klageadgang over eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg

LVK har fremmet krav om at kommunene må få innsyn og klageadgang over Skatteetatens fastsettelse av eiendomsskattegrunnlagene for kraftanlegg. Kommunene har som eneste skattekreditor og utskrivningsmyndighet en åpenbar interesse i å få innsyn og klagerett over eiendomsskattegrunnlaget som fastsettes av statlig skattemyndighet. Stortinget har tidligere vært samstemt om at kommunene burde gis innsyn og klagerett i «eget» skattegrunnlag, se anmodningsvedtak 28. april 2016. Da saken ble fremmet for Stortinget, frarådet Finansdepartementet å gi kommunen slike rettigheter, fordi det ville påføre sentrale skattemyndigheter mer arbeid. En slik innvending savner saklig grunnlag.

Riksrevisjonen har tidligere avdekket en betydelig underrapportering fra kraftforetakene som skattytere.

Innsyn og klagerett for skattekreditor i skattegrunnlagene er en elementær rettssikkerhetsgaranti. LVK ber komiteen på nytt ta saken opp med Finansdepartementet.

Samfunnet og økonomien vår har de siste årene blitt utsatt for en rekke store forstyrrelser som har rammet levekårene til brede lag av befolkningen. I gjeninnhentingen etter koronapandemien var det god vekst i økonomien, men på grunn av overraskende sterk prisvekst opplevde folk likevel at de mistet kjøpekraft. Samtidig har overskuddene og utbyttene i deler av næringslivet vært svært høye. Når økonomien nå bremser, er det fare for at det nok en gang blir arbeidstakerne som må betale den største delen av regningen. Det gjelder særlig hvis den økonomiske aktiviteten bremser så mye at mange mister jobben. De ansvarlige myndighetene må styre for en myk landing – der prisveksten etter hvert kommer ned, men der sysselsettingen kan holdes oppe. 

YS mener budsjettet som helhet er godt tilpasset den økonomiske situasjonen. Men skulle ledigheten øke brått og mye, må det raskt settes inn tiltak for å holde folk i jobb.  

Den ekstra arbeidsgiveravgiften på høye lønnsinntekter hemmer sysselsettingen, og det er også indikasjoner på at den hemmer lønnsveksten. I lys av den negative kjøpekraftsutviklingen de siste årene, og med utsikter til avmatting i arbeidsmarkedet framover, bør avgiften fjernes i sin helhet i 2024. 

Dyrtiden som folk står i, burde etter vår mening vært håndtert mer offensivt i budsjettet for 2024. YS har foreslått en rekke tiltak, på tvers av forskjellige departementer, for å hjelpe dem som har utfordringer i dyrtiden. Vi ber finanskomiteen vurdere kritisk om det gjøres nok for dem som har minst i budsjettforslaget for neste år.  

Skattesystemet kan blant annet gi rom for betydelig større omfordeling enn det regjeringens forslag legger opp til. I tillegg er det svært skuffende at barnetrygden holdes nominelt uendret. Av de som sliter mest i dyrtiden, er det mange barnefamilier. 

De siste årene har barnetrygden blitt oppjustert noe, men mest til de minste barna. I forslaget for neste år har regjeringen valgt å igjen tilgodese småbarnsfamilier gjennom å redusere barnehageprisene. Familier med større barn får derimot en innstramming gjennom redusert realverdi av barnetrygden. Som et minimum bør barnetrygdsatsen for barn over seks år prisjusteres i dette budsjettet, og helst bør satsen oppjusteres til samme nivå som for barn under seks år.  

Samfunnssikkerhet og beredskap er en hovedprioritering for YS, og vi registrerer at regjerningen også omtaler dette som en hovedprioritering for dem. Det er imidlertid ikke lett å få øye på i budsjettforslaget.   

Kun en mindre del av de økte bevilgningene til forsvarssektoren er nye satsninger. Styrking av forsvaret er kun på 1,8 mrd. Det meste av økningen på forsvarsbudsjettet er støtte til Ukraina og kompensasjon for prisstigning. Forsvaret står i en stor personellkrise, og midlene som er avsatt bidrar ikke til å løse denne. 

Heller ikke for politiet, tolletaten, kriminalomsorgen eller arbeidstilsynet, som alle er en del av totalberedskapen, legges tilstrekkelige satsinger på bordet. Regjeringen må få på plass en overordnet plan for samfunnssikkerhet og beredskap, med de satsingene vi trenger. 

Helsetjenesten og kommunesektoren er svært viktige i en totalberedskap. Kommunesektoren står overfor store og voksende oppgaver, og vil være under sterkt press i årene som kommer. Regjeringen har riktignok økt kommunenes frie midler noe, men når man tar høyde for utgiftsøkningen og regjeringens avsetning til øremerkede midler, blir det økonomiske handlingsrommet brukt opp. Tilsvarende kan man si for sykehusene. Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning til sykehusene på 2,2 milliarder kroner, utover lønns- og prisvekst, men varsler samtidig at mye av dette skal brukes til å få ned ventetidene på behandling. Utfordringen med at det må legges bedre til rette for å prioritere investeringer uten at det går på bekostning av kortsiktig drift, blir dermed ikke tilstrekkelig adressert i budsjettforslaget.  

Heller ikke i kollektivtrafikken settes det av nok til drift. Det er isolert sett positivt at det legges opp til økninger til kollektivprosjekter i byene, men på grunn av lavere passasjertall etter pandemien vil det med foreliggende budsjettforslag bli kutt i kollektivtilbudet eller kraftige økninger i billettprisene mange steder. Dette strider mot målet om å få flere til å velge kollektivtransport over bilen. 

Med vennlig hilsen 
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS 

Finanskomitéen 

Vi viser til Prop. 1 LS kapittel 1.5, 2.3.3 

I en tid preget av hyppige renteoppganger, høy prisvekst og krig i Europa, mener Huseierne det er viktig at budsjettforslaget bidrar til økt stabilitet og forutsigbarhet for norske boligeiere og husholdninger.  

Forbrukerorganisasjonen Huseierne representerer vanlige boligeiere over hele landet. Vi er en uavhengig forbrukerorganisasjon uten politiske bindinger som er til for alle som eier hjemmet sitt. Vi har 275.000 medlemmer som utgjør om lag 15 prosent av alle landets selveiende husholdninger. Huseierne arbeider for at flest mulig skal ha mulighet til å ta vare på og eie sitt eget hjem.  

Huseierne verner om den norske boligmodellen som er unik sammenlignet med andre land. Vi mener det er viktig å eie egen bolig fordi det gir trygge rammer rundt livene våre og forsterker gode bomiljøer.  
Tre av fire boligeiere oppgir trygghet og forutsigbarhet som aller viktigste grunn til å eie boligen sin. Det viser en spørreundersøkelse Opinion har gjort blant norske boligeiere (2023). 

Den norske eierlinjen hvor folk flest får mulighet til å eie boligen bidrar til mindre formuesforskjeller og ulikhet. Huseierne mener eierskap til eget hjem er en viktig pilar i velferdssamfunnet.  

Husholdningene trenger trygghet og forutsigbarhet 

Budsjettforslaget inneholder ingen skatteendring når det gjelder bolig. Vi i Huseierne er fornøyd med at budsjettet ikke øker kostnadene til å kjøpe, eie og ta vare på eget hjem ytterligere. Bokostnadene øker imidlertid kraftig og vi i Huseierne savner at regjeringen kommer med tiltak i budsjettforslaget som vil kunne lette på det høye presset på husholdningenes økonomi. 

Økte bokostnader setter den norske boligmodellen i fare 

Det er krevende økonomiske tider for husholdningene. Som Huseierne tidligere har advart mot, øker kostnadene ved å eie og bo i sin egen bolig drastisk. Fra 2022 til 2023 stiger bokostnadene med 23 prosent. Bokostnadene er på 179.126 kroner i gjennomsnitt for en enebolig på 120 m2 i 2023. Oslo har landets høyeste bokostnader på hele 270.095 kroner i år. 

Økte renter, kommunale avgifter og eiendomsskatt er årsaker til den drastiske økningen. Den aller største bokostnaden for norske husholdninger er rentekostnaden og renten er satt opp 13 ganger på kort tid.  

Økningen i bokostnader fortsetter i 2024 med en forventet oppgang på 12 prosent på landsbasis. Bokostnadene for en gjennomsnittlig husholdning er fordoblet siden 2016. Det kommer frem av prognosene i Bokostnadsindeksen, laget av analysemiljøet Samfunnsøkonomisk Analyse på oppdrag fra Huseierne.  

Huseiernes bokostnadsindeks inkluderer: 

• Rentekostnader 
• Kommunale avgifter 
• Vedlikehold 
• Eiendomsskatt 
• Energikostnader 

• Forsikring 

Den kraftige økningen i bokostnadene påvirker i hvilken grad husholdningene prioriterer nødvendig vedlikehold. Økte bokostnader har ført til at husholdningene har redusert vedlikeholdet på boligene sine. Vanlige boligeiere har ikke lenger råd til å vedlikeholde boligene sine på samme måte som før. Dette bekymrer oss i Huseierne. 

Huseierne frykter at den norske boligmodellen er i fare hvis den drastiske økningen i kostnadene for å eie og ta vare på eget hjem fortsetter.  

Enkle og rimelige banktjenester 

Regjeringen skrev i Hurdalsplattformen at den ville jobbe for å gjøre banktjenester enkle og rimelige for vanlige folk, blant annet gjennom å gjøre det enklere å bytte bank og sørge for mer gjennomsiktighet av bankenes boliglånsrenter og øvrig prising av tjenester. Huseierne støtter dette. Regjeringen skriver at «Høyere rente slår ut i privatøkonomien til folk som har boliglån og bidrar til å øke levekostnadene.» Vi i Huseierne hadde ventet at regjeringen ville legge frem virkemidler og bevilgninger for økt bankkonkurranse i forslag til statsbudsjett.  

Huseierne mener konkurransen mellom bankene er for dårlig. Dette fører til at boliglånskunder betaler for mye for boliglånene sine. Huseiernes bokostnadsindeks har gjennom mange år vist at rentekostnadene er den høyeste bokostnaden for boligeiere.  
Tiltak som vil styrke boliglånskundenes stilling og bidra til økt bankkonkurranse, og som vi ber komiteen bidra til at blir iverksatt, er: 

• Forbedret renteinformasjon i Finansportalen gjennom bankers rapportering av gjennomsnittlige renter på utbetalte boliglån 
• Rapporteringsplikt for bankene om hvilke geografiske områder de tilbyr lån i 
• Krav til offentliggjøring av data som danner grunnlag for bankers beslutninger om tildeling av og prissetting av lån – kommunescore og områdescore 

• Tydeligere plassering av ansvar for tilsyn og økt satsing på tilsyn til forbrukernes beste 

BSU og dokumentavgift 

Vi i Huseierne ønsker at flest mulig skal kunne komme inn på boligmarkedet. Da er det viktig å ha egenkapital og å kunne vise spare- og betalingsevne. Huseierne mener at BSU er et godt tiltak for dette. I budsjettforslaget er det maksimale årlige sparebeløpet i BSU-ordningen 27 500 kroner, slik som i 2023.  

Vi i Huseierne mener det maksimale sparebeløpet må endres i tråd med prisstigningen, slik at maksimalt sparebeløp tilsvarer 5 G. Skattefradraget bør tilbake til nivået fra 2022 hvor det var på 20%. Vi ber komiteen sikre dette gjennom sin behandling av budsjettet.  

Dokumentavgiften opprettholdes på samme nivå. Huseierne mener dokumentavgiften bør reduseres gradvis. 

Eiendomsskatt 

Kommunenes samlede inntekter fra eiendomsskatten var om lag 16,1 mrd. kroner i 2022, hvorav 8,1 mrd. kroner var eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendommer. Dette er en økning på 0,5 mrd. kroner sammenlignet med 2022. 

Flere kommuner gjennomfører eller har planer om å gjennomføre nye takseringer, noe som kan føre til økte boligskatter. Sammen med stor økning i kommunale gebyrer, er en slik utvikling ytterligere med å forsterke husholdningenes økonomiske utfordringer. Huseierne mener mange kommuner kaster bort penger på egen taksering, istedenfor å benytte skatteetatens og SSBs eiendomsverdi ved utskriving av eiendomsskatt. I tillegg til pengesløsing, skaper det utfordringer for boligeierne som må forholde seg til at kommune og stat har ulik oppfatning av hva egen bolig er verdsatt til. Vi mener Stortinget bør pålegge kommunene å benytte skatteetatens formuesverdi ved utskriving av eiendomsskatt. Vi mener også at Stortinget bør pålegge regjeringen å gjøre forbedringer i systemet for fastsettelse av formuesverdi på boliger. 

Norge er i en unik situasjon med store mengder regulerbar- og fornybar elektrisitet og betydelige biomasseressurser som gjør det realistisk å oppfylle våre innenlandske klimaforpliktelser. Det sentrale er å benytte rett energi til rett formål – om det er i fast, flytende eller gassform. Biomasse til biodrivstoff er eksempel på dette.

Omstillingen fra fossilt til fornybart er omfattende – og da er det viktig med forutsigbare og rette incentiver for å få omleggingen fremover. Veien blir til mens man går, men det er i alle fall viktig å opprettholde forskjellen i incentiver for bruk av fossilt og fornybart – ergo vårt innspill til finanskomiteens budsjettfremlegg.  

Budsjettkapittel 5538
Det foreslås i statsbudsjettet å redusere i veibruksavgiftene for fossil bensin og diesel, men ikke for bioetanol og biodiesel. Grepet gjør at forskjellen i veibruksavgiften for nevnte fossile og fornybare drivstoff reduseres – til gode for det fossile. Dette virker uforståelig i en tid hvor samfunnet har behov for økt bruk av fornybare energibærere til transport. Forskjellen på veibruksavgift på bensin, diesel og biodiesel, bioetanol bør opprettholdes for å gi incentiv til å velge biodrivstoff fremfor fossilt drivstoff.

Våre forslag til vedtak:

• Veibruksavgiften for biodiesel og bioetanol reduseres tilsvarende reduksjonen i veibruksavgift for bensin og diesel, eller
• Veibruksavgiften for bensin og diesel opprettholdes på nivå med 2023 og prisjusteres på lik måte som biodiesel og bioetanol.

Ser frem til høring og utdyper gjerne innspillet om ønskelig – lykke til i prosessen!

Med vennlig hilsen

Henriette Vivestad
Daglig leder                                                                                                     
Norsk Bioenergiforening

Offshore Norge takker for muligheten til å gi innspill til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024.

De siste årene er det gjennomført flere til dels store omlegginger i rammebetingelsene for olje- og gassnæringen. I statsbudsjettet for 2023 ble de midlertidige reglene i petroleumsskatten endret ved at friinntektssatsen ble redusert fra 17,69 til 12,4 prosent. Dette rammet alle prosjekter under de midlertidige reglene, også de prosjektene der utbyggingsplan ble innlevert før framleggelsen av statsbudsjettet, og førte til betydelig usikkerhet i næringen.

Offshore Norge understreker at de midlertidige endringene i petroleumsskattesystemet både var riktige og viktige for å opprettholde aktiviteten i leverandørindustrien i en krevende tid.

Offshore Norge er fornøyd med at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 ikke legger opp til ytterligere endringer i rammevilkårene for næringen. Forutsigbarhet i rammebetingelsene er avgjørende for en næring som de neste årene skal investere for om lag 200 milliarder kroner årlig på norsk sokkel. Denne aktiviteten danner grunnlaget for arbeidsplasser rundt om i hele landet, store inntekter til felleskapet og viktig energi til Europa. Det er avgjørende at man derfor fremover ikke ser svekkelser i de fiskale så vel som de arealmessige rammebetingelsene.

Olje- og gassnæringen har i tråd med anmodningen fra Stortinget satt seg ambisiøse mål om å redusere egne utslipp med 50% innen 2030 og nær null i 2050. Olje- og gasselskapene på norsk sokkel vil med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 eksponeres for en samlet karbonpris på ca. 1 800 kroner per tonn CO2.  Offshore Norge støtter prinsippet om at forurenser betaler og gjennom det prising av utslipp ved hjelp av avgifter og deltakelse i kvotesystem. For å sikre næringens konkurransekraft, og for å gi trygghet til å foreta langsiktige klima- og teknologiinvesteringer, er imidlertid forutsigbarhet også i utviklingen av karbonprisen viktig. Kvoteprisen i EU har økt kraftig de siste årene, og det er positivt at regjeringen ikke øker CO2-avgiften for petroleumsnæringen utover prisjustering i årets budsjett. Dette er i tråd med Stortingets vedtak om en gradvis opptrapping av karbonprisen til en samlet pris på 2000 kroner per tonn i 2030.

Norges Bilutleieforbund og NHO Reiseliv Mobility Group takker for muligheten til å gi våre kommentarer til neste års statsbudsjett. Under NHO Reiseliv Mobility er det over 100 bedrifter som driver med bilutleie, inkludert de største aktørene i bransjen. 

Våre hovedpunkter til denne høringen av statsbudsjettet for 2024 er

• Norges Bilutleieforbund og NHO Reiseliv Mobility Group ønsker en endring i dagens lovverk om fritak for merverdiavgift ved leasing av elbiler og omsetning av elbilbatterier i Merverdiavgiftsloven § 6-7 til også å omfatte korttidsutleie av elbil under 30 dager.
• Regjeringen varsler i Prop 1 LS at den nå vil sende et forslag til mer nøytrale merverdiavgiftsregler på høring. Norges bilutleieforbund og NHO Reiseliv Mobility Group vil følge denne saken tett og kan allerede nå varsle at den er svært bekymret for forslaget slik det foreligger i kapittel 15 og ber Stortinget be regjeringen stoppe forslaget om å endre mva.-lovverket for leasing

Korttidsutleie og elbiler – en mangel i det grønne skiftet

Bilutleie og det voksende markedet for bildelingstjenester henger etter i arbeidet med å elektrifisere bilparken, og dette skyldes i hovedsak fraværet av det MVA-fritaket som har bidratt positivt i det tradisjonelle nybilmarkedet. Så langt i 2023 har de største aktørene innen bilutleie som er organisert i NHO Reiseliv Mobility Group stått for hver tredje fossile personbil registrert på salgsstatistikken. I tillegg kommer andre korttidsleieaktører som ikke er organisert i NHO Reiseliv Mobility Group på toppen, blant andre bildelingsaktørene. Det er en stor andel nye biler som selges til bilutleieselskaper og bildelingsaktører hvert eneste år. I tillegg er dette biler som ofte kjører vesentlig flere kilometer sammenlignet med privateide biler. Derfor vil en elektrifisering av dette markedet bidra kraftig i arbeidet med å kutte utslipp. Ved slutten av 2022 var kun 21,5 prosent av deres bilflåte elektrifisert.

Helt kort foreslås en endring i dagens lovverk om Fritak for merverdiavgift ved leasing av elbiler og omsetning av elbilbatterier i Merverdiavgiftsloven § 6-7 til også å omfatte korttidsutleie av elbil under 30 dager.

Vi ber med andre ord om at utleie av elbiler under 30 dager likebehandles med utleie av elbiler over 30 dager i avgiftspolitikken. Det skillet er uhensiktsmessig og bidrar til en lav elbilandel innen korttidsleie og svekker konkurransekraft mot kjøp og leasing som er mindre miljøvennlige alternativer til mobilitet.

Statistikk fra bilutleiebransjen

Aktørene i NHO Reiseliv Mobility Group har nylig utarbeidet statistikk med tall med om tilstanden i det markedet vi løfter frem her. De skriver følgende om elbilandelen for de store bilutleieaktørene fra 2022, og nyinnkjøp i perioden januar til juli 2023:

• Andelen kjøp av elektrisk januar til juli 2023 er totalt 34,53% for oss i denne perioden, mot 80,83% for Norge totalt.
• Pr 31.12.2022 var 21,49% av personbilparken til de nevnte selskapene helelektrisk.
• Av totalparken av personbiler pr 27.8.2023 er 29,07% av flåten for de nevnte selskapene elektrisk. Personbilflåten vår er forholdsvis ny, 81,82% av flåten er fra 2022 eller 2023.

Avgiftsreglene rundt innkjøp og korttidsutleie av elektrisk bil gjør at prisen ut til kunde oppleves som høy, som igjen gjør at kunden i stor grad etterspør fossile alternativer fremfor elektrisk når de skal leie bil

For eksporten av grønt, norsk reiseliv vil dette også være gunstig. Det er tre hovedfaktorer som bestemmer den norske reiselivsnæringens konkurranseposisjon:

1. Innholdet, det vil si omfanget og kvaliteten på det norske reiselivsproduktet – kombinasjonen av kommersielle produkter og ikke-kommersielle natur- og kulturgoder
2. Tilgjengeligheten, det vil si den fysiske infrastrukturen og transportmulighetene på denne infrastrukturen (fly, tog, båt, bil)
3. Prisen, på enkeltprodukter og på det helhetlige reiselivsproduktet – inklusiv de ikke-kommersielle natur- og kulturgodene

Leiebil er et viktig element for tilgjengeligheten til det norske reiselivsproduktet. Et mva-fritak for korttidsutleie av elbil vil imidlertid påvirke alle tre faktorer: Innholdet blir mer attraktivt gjennom økt tilbud av utslippsfrie alternativer, tilgjengeligheten ivaretas og gjøres enda mer utslippsfri og prisen på det utslippsfrie alternativet blir enda mer konkurransedyktig.

Det er og verdt å merke seg noen av høringsinnspillene når dette skillet først ble innført for å gi de samme incentivene innen leasing av elbil som kjøp av elbil.

Helsedirektoratet stilte i sitt høringssvar til Skattedirektoratet sin høring 28.05.2015 et legitimt spørsmål

“I et helse- og miljøperspektiv er korttidsleie og bilkollektivordninger en del av løsningen på mer helse- og miljøvennlig transport, og kan bidra til at de nasjonale målsettingene om at veksten i persontransport skal tas av sykkel, gange og kollektivtransport. Vi ønsker sterkere insentiver for å ikke eie egen (el)bil, men i stedet bruke korttidsleie for reiser som krever personbil.”

15 Nøytrale merverdiavgiftsregler ved leasing mv.

Regjeringen varsler i Prop 1 LS at den nå vil sende et forslag til mer nøytrale merverdiavgiftsregler på høring. NHO Reiseliv Mobility Group vil følge denne saken tett og kan allerede nå varsle at den er svært bekymret for forslaget slik det foreligger i kapittel 15. Det er en estimert kostnadsøkning til langt over 200 millioner kroner for aktørene i bransjen, og flere i bransjen frykter at dette vil føre til at mange aktører forsvinner fordi prisøkningen som må til for å dekke inn de økte kostnadene vil føre til at kunder finner alternativer til leiebil. En endring til et dårligere og mindre mangfoldig leiebiltilbud vil ha dramatiske konsekvenser også for tilgjengeligheten til det norske reiselivsproduktet, hvor leiebil er en viktig del av verdikjeden. For øvrig viser vi også til høringssvaret til statsbudsjettet for 2024 fra Norges Bilbransjeforbund om denne saken, og de momenter NBF trekker frem der. 

Tillegg: Utkast forslag til endring i Merverdiloven §6-7

For å øke elbilandelen i kortidsleiesegmentet er det behov for samme incentiver som man har innen leasing og bilkjøper. Helt konkret foreslås følgende endringer i Merverdiavgiftsloven.

Vi foreslår å inkludere utleie i mval § 6-8 første ledd til:

(1) Omsetning, leasing og utleie av kjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller, er fritatt for merverdiavgift.

Og fjerne avgrensningen for at mva-fritaket kun gjelder utleie over 30 dager i mval § 6-8 tredje ledd slik at ny tekst blir:

(3) Leasing og utleie av personkjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten leveres fra batteripakke som kan lades fra ekstern strømkilde, er fritatt for merverdiavgift dersom virksomhetens kostpris for det utleide personkjøretøyet er 500 000 kroner eller lavere. Dersom kostprisen er høyere, skal det beregnes merverdiavgift av leien multiplisert med kostpris som overstiger 500 000 kroner dividert med kostpris.

Kjære komitè,

BIL vil starte med å gi regjeringen skryt. Forslaget til bilrelaterte avgifter for 2024 inneholder få og små endringer. Det er svært positivt. Både det grønne skiftet i veitrafikken – og vi som bransje – er avhengig av at bilavgiftene er forutsigbare og at endringer skjer med små skritt.

Veitrafikken står midt i det grønne skiftet og utviklingen går nå svært raskt. 83 prosent av alle nye personbiler så langt i år, er helt utslippsfrie. Målet om at hele nybilsalget skal være utslippsfritt i løpet av 2025, er definitivt innenfor rekkevidde. Dette viser med all tydelighet at gulrot er et bedre virkemiddel enn pisk. Jeg håper Stortinget viderefører den linjen, både i dette og i fremtidige budsjetter.

Prognosene fra Statens veivesen indikerer at personbilparken vil slippe ut 75 prosent mindre CO2 i 2030 enn i 1990. Dette er svært gledelig, men forutsetter at nullutslippsbiler fases inn i samme tempo som vi har sett de siste årene. Det er ikke sikkert.

For det første har dyrtiden ført til at nybilsalget er svakt. Dette er selvsagt et problem for oss i bransjen, men det er også et problem for det grønne skiftet. Lavere salg av nye biler reduserer utskiftingen av gamle fossilbiler. Langt færre gamle biler vrakes nå gjennom Autoretur-ordningen. Dette er ikke bra – hverken for klima eller miljø. Dagens vrakpant på 3.000,- har stått uendret på siden 2016, og må økes.

Vårt forslag nr 1:

Vrakpanten økes til 5.000,- 

Min andre bekymring er knyttet til firmabilbeskatningen. Mens elbilandelen er omtrent 95% for privatkjøp, er den bare på 2/3-deler i firmabilmarkedet. Her er det jo arbeidsgiver som betaler både for drivstoff, bompenger og verkstedsregninger. I budsjettet for 2023 falt den eneste gulroten for elektriske firmabiler bort, nemlig redusert beskatning.

Vårt forslag nr 2:

Satsen på firmabilskatt for elbiler settes tilbake til 80% av satsen for fossile biler.

Til slutt vil jeg knytte en kommentar til situasjonen for lastebiler. Her har det grønne skiftet startet, men teknologien er ikke like moden som for personbiler. Derfor går utviklingen vesentlig saktere. Her må myndighetene utrede tiltak.

Vårt forslag nr 3:

Er at Stortinget ber regjeringen om å utrede mulige incentiver for nullutslipps varebiler og lastebiler slik at det grønne skiftet i veitrafikken kan følges opp - også av nyttekjøretøyene (anmodningsvedtak).

Er budsjettet tilpasset utsiktene for norsk økonomi?

Arbeidsledigheten har økt litt i over ett år, men nivået er fremdeles relativt lavt. Selv om produksjonsutviklingen er svak peker situasjonen i arbeidsmarkedet i dag mot en stram finanspolitikk. Høy rente som husholdningene ennå ikke har fått merke fullt ut, og svak reallønnsutvikling de siste årene, kan fort lede til en svakere utvikling enn den 0-veksten vi har sett i det siste. Boliginvesteringene har alt nærmest kollapset og heller ikke oljeinvesteringene har så langt vist det lenge forventede oppsvinget. Det er få tegn til positive drivkrefter, med unntak av at svak krone bedrer den kostnadsmessige konkurranseevnen. Begrensende forhold på tilbudssiden som høyt sykefravær, svak produktivitet og beskjeden kortsiktig arbeidsinnvandring kan snu – noe som isolert sett vil øke arbeidsledigheten. Ut ifra en konjunkturell synsvinkel, virker en nøytral innretning av finanspolitikken i 2024 dermed fornuftig.

Budsjettet må imidlertid også ses i lys av den langsiktige bærekraften i offentlige finanser. Usikkerhet om avkastningen av fondet og kommende økte utgiftsbehov knyttet til aldring, klima, forsvar og infrastruktur, peker i retning av en mindre økning av oljepengebruken. I et år med store kostnader knyttet til flyktninger fra Ukraina og en kraftig heving av forsvarsutgiftene må det likevel sies å være bra at oljepengebruken er 0,3 prosentpoeng under handlingsregelens krittstrek. Samlet sett virker innretningen av budsjettet i makro dermed å balansere de ulike hensynene på en god måte.

Gir kommuneopplegget i 2024 grunnlag for å utvikle tjenestetilbudet?

Høyere skatteinngang og lavere prisvekst enn tidligere ventet, gjør at sektorens økonomiske handlingsrom i år nå ser bedre ut enn i mai. Høyt kostnadsnivå etter kraftig prisvekst gjennom 2021 og 2022 gjør likevel at kommunene varsler om svake resultater i år. Basert på innrapporterte tall fra et utvalg kommuner, kan netto driftsresultatet anslås til i underkant av 1 prosent. Det er klart under TBUs anbefaling om at resultatet over tid bør være 1¾ prosent.

Veksten i de frie inntektene som foreslås til neste år er langt høyere enn det som har vært vanlig, men det samme gjelder også kostnadene. Nesten hele inntektsveksten vil gå til å øke tjenestetilbudet i takt med de demografiske endringene og til å dekke økte pensjonskostnader. Kommunene opplever også at underliggende press på kommunale tjenester og kommunebudsjetter er sterkere enn det som kan forklares av befolkningsendringene alene. Tilbakemeldingene fra et utvalg kommuner etter 2. tertialtall viser også at pleie og omsorgsutgiftene i år øker noe mer enn det kostnadsøkningen og demografikostnadene kan forklare. 

Høyere prisvekst enn lagt til grunn i budsjettene har en permanent effekt, men dette har stadig blitt kompensert av midlertidig merskattevekst. Ifølge nasjonalbudsjettet vil realveksten i frie inntekter fra 2016 til 2024 akkurat tilsvare økningen i demografikostnader og pensjonskostnader ut over lønnsvekst i løpet av disse årene. Rentekostnadene vil øke betydelig og bidra til utfordringene for sektoren. Hvis rentene sektoren står overfor hadde endret seg i takt med endringer i styringsrenta, ville de årlige renteutgiftene ha økt med 12 mrd. kroner fra 2021 til 2024. I Kommunal Rapports kommunedirektørundersøkelse svarte 53 prosent at kommunerammene som ble varslet i kommuneproposisjon ikke ga rom for å opprettholde tjenestetilbudet til innbyggerne. 

I Nasjonalbudsjettet anslås veksten i konsumprisindeksen neste år til 3,8 prosent, og den kommunale deflatoren, som inkluderer lønnsvekst, anslås til 4,3 prosent. Vi har ikke noe faglig grunnlag for å trekke anslaget i tvil, men kan konstatere at prisanslaget er lavere enn anslagene til Norges Bank og SSB. Usikkerheten er åpenbart svært stor. Hvis Norges Bank skulle få rett i sitt prisanslag, vil det isolert sett redusere kommunesektorens handlingsrom med 2,1 mrd. kroner, og hvis SSB får rett vil reduksjonen bli 0,4 mrd. kroner.

KS er sterkt kritisk til at kommuner og sykehus skal finansiere statlig satsing på digital samhandling. Reelt sett vil kommunene ha liten innflytelse på statens dimensjonering, prioritering og kostnadsbruk i en slik satsing. Mange av gevinstene som oppnås vil først og fremst være bedre tjenestekvalitet for innbyggerne, og KS forutsetter at disse ikke trekkes inn i gevinstberegninger som gjelder kommunene. KS vil oppfordre Stortinget til å gi konkrete føringer om at slike statlige satsinger ikke finansieres med trekk i kommunerammen.

Får vi nok kompetent arbeidskraft til velferdstjenestenestene?

En hovedutfordring for de offentlige velferdstjenestene både i 2024 og årene videre er rekruttering av nok helsepersonell. En grunnleggende forutsetning for kommunesektoren er tilstrekkelig økonomiske handlingsrom. Kommunesektoren arbeider aktivt på mange områder for å skaffe nok helsearbeidere.  Et lite, men svært positivt bidrag for å få folk ut fra utenforskap og inn i arbeidslivet, er prosjektet Menn i Helse som gis tilskudd over statsbudsjettet. Gjennom dette prosjektet har om lag 1000 menn fått fagbrev og gått fra å stå utenfor arbeidslivet til å komme inn i jobb. Budsjettforslaget innebærer dessverre at prosjektet står i fare for å måtte nedskaleres. KS ber om at bevilgningen til Menn i Helse styrkes, slik at dette viktige arbeidet kan videreføres på dagens nivå.

Hvordan kan vi bosette og inkludere ytterligere 35 000 flyktninger i 2024?

Den store tilstrømmingen av flyktninger er en utfordring både for Norge og kommunesektoren. Det må legges til rette for at flyktningene kan komme raskt i arbeid. Det har vist seg at flyktningene fra Ukraina har større behov for norskopplæring enn man først antok, som igjen svekker forutsetningene for permanent arbeidslivstilknytning. Dagens bevilgning til opplæring i norsk og samfunnskunnskap gir ikke kommunene tilstrekkelig grunnlag for å gi opplæring som setter de nyankomne i stand til å møte kravene til språkferdigheter i arbeidsmarkedet. Tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap bør derfor økes. 

Når tilgang på boliger er en begrensende faktor i kommunene, er Husbankens tilskudd til kjøp av utleieboliger et av flere tiltak for å skaffe egnede boliger. KS er kritiske til at dette målrettede tilskuddet foreslås avviklet i dagens situasjon. Dette tilskuddet styrker også kommunenes boligsosiale arbeid mer generelt.

Hvordan kan kommunesektoren innsats til klimaomstilling styrkes gjennom statsbudsjettet?

De kraftige uværene vi har opplevd de siste månedene har minnet oss på behovet for god beredskap og flom- og skredsikring. KS har lenge etterlyst et varig taktskifte i bevilgningene til forebyggende flom- og skredsikring. Økningen på 70 millioner er en forsiktig start som vi håper forsterkes av Stortinget.

I budsjettforslaget foreslås det å fjerne Klimasats. Denne ordningen har bidratt til å realisere viktige klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner og har vært en driver for lokal omstilling. KS ber Stortinget opprettholder Klimasats.

Tilfredsstiller veiene næringslivets og distriktenes behov?

Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene anslås nå til 85-95 mrd. kroner. Dette hemmer verdiskaping over hele landet, og bidrar til høye ulykkestall. Det er positivt at en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på riksveier og på fylkesveier skal følges opp som en del av Nasjonal transportplan. KS mener allikevel at økte midler til fylkesveier må være en del av satsningen innen samferdsel også i statsbudsjettet 2024, slik at fylkeskommunene vil bli i stand til å redusere vedlikeholdsetterslepet.

Kan regional forskning være et viktig virkemiddel for å fremme regional utvikling?

Forslaget om å avvikle regionale forskningsfond er svært uheldig. Regionale forskningsfond har bidratt til store resultater med små midler og har mobilisert både næringsliv og kommuner aktivt inn i regionalt utviklingsarbeid. Avviklingen svekker fylkeskommunenes viktige rolle som regional samfunnsutvikler.

Det er nødvendig å investere i å ta bedre vare på natur i alle sektorer. Stadig mer faglig kunnskap, blant annet fra Naturpanelet og Klimapanelet, etterlater ingen tvil om at vi må spille mer på lag med naturen og forvalte naturkapitalen bedre. Dette må vi gjøre både for oss selv og våre etterkommere – fordi det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, fordi vi er juridisk og internasjonalt forpliktet, og på grunn av naturens egenverdi.

Derfor mener Sabima det haster at Norge får et naturregnskap og naturbudsjett, som gjelder og fungerer operativt for alle administrative nivåer og alle sektorer. Regjeringen jobber med å utarbeide et naturregnskap, og for at det skal fungere etter hensikten er det behov for langt flere og mer presise indikatorer fra blant annet Statistisk Sentralbyrå, noe som krever vesentlig mer ressurser enn det regjeringen foreslår (Kap. 1620, post 01 – driftsutgifter SSB).

Norske myrer lagrer tilsv. 3,5 mrd. tonn CO2, tilsvarende totale norske utslipp i 66 år. Ødeleggelse av myr må regnes inn i regjeringens klimastatus- og plan (“Grønn bok”). I tråd med Grønn Skattekommisjon (NOU 2015:15) foreslår vi at det utredes en CO2-avgift på bruk av torv, slik at samfunnsøkonomisk kostnad internaliseres. Arealendringer er hovedårsak til tap av naturmangfold. Grønn skattekommisjon anbefalte også å innføre en avgift på naturinngrep, og vi foreslår at det igangsettes en konkret utredning av en slik avgift – som ikke bare gjelder vindkraftutbygging, og som primært virker slik at utbygging av verdifull natur unngås og gjør transformasjonsprosjekter av allerede utbygd/ødelagt natur mer økonomisk lønnsomt.

Naturregnskap nå!

Miljødirektoratet har varslet i sin nyeste rapport “Etablering av naturregnskap i Norge” knyttet til statsbudsjettet at de kun ligger an til å kunne levere naturregnskap på nasjonalt/regionalt nivå, og ikke operativt på kommunalt nivå og prosjektnivå. De varsler også at statistikk for økosystemregnskap krever betydelig utvikling, som de mangler ressurser til. Dette er svært urovekkende og ødeleggende for tilliten til arbeidet med naturregnskap.

Totalt sett har regjeringen i sitt budsjettforslag for 2024 økt bevilgningen til naturregnskap med 10 mill. kr. (kap. 1420, post 21). Med bakgrunn i hva som er lagt fram i «Grønn bok» og øvrige budsjettforslag, mener Sabima at dette ikke er tilstrekkelig til å utvikle et forvaltningsrelevant naturregnskap. Vi foreslår at det totalt bevilges ytterligere 110 mill. kr i 2024 til å utvikle økosystemregnskap, som spesifisert på poster under.

Sabimas forslag til styrket budsjett for Naturregnskap 2024:

Kap. 1400 post 01 drift: 10 mill. for ledelse og utarbeiding av naturregnskap

Kap. 1410 post 21 miljødata: 65 mill. til utarbeidelse av innhold i naturregnskap

Kap. 1620 post 01 driftsutgifter: Statistisk sentralbyrå: 35 mill. øremerket til utarbeidelse av statistikkgrunnlag for økosystemregnskap

Totalt til naturregnskap 110 mill. kr

En kunnskapsbasert forvaltning av naturen krever bedre oversikt. Vi ber regjeringen bevilge tilstrekkelige ressurser til en ambisiøs linje for utarbeidelse av naturregnskap som er forvaltningsrelevant for norske kommuner, samferdsels- og energimyndighetene og styrke arbeidet med å sikre god tilstand i norske økosystemer og naturtyper. Et naturregnskap som gir økt kunnskap om natur vil dempe konflikter, øke forutsigbarhet, effektivisere beslutningsprosesser, spare ressurser og være bra for investorer, beslutningstakere, planleggere, utbyggere og innbyggere. Naturregnskapet er et nødvendig kunnskapsgrunnlag i arbeidet med å nå mål om arealnøytralitet og naturpositivitet, og er sterkt etterspurt av kommuner og næringsliv. Da er vi avhengig av oversikt over naturen, ned på prosjekt-nivå.

I Miljødirektoratets rapport Etablering av naturregnskap, publisert 06.10.23, er skriver de at «Fram mot 2026 er handlingsrommet for å innhente nye data og utvikle nye metoder nokså begrenset. Eksisterende data og metoder vil derfor legge noen føringer for hvor detaljerte regnskap som kan utvikles på kort sikt. Miljødirektoratet vurderer at en realistisk ambisjon innen 2026 er å utvikle regnskaper som gir tall om økosystemenes arealutbredelse, tilstand og forsyning og bruk av økosystemtjenester på nasjonal/regional skala.» Sabima har god dialog med forskningsmiljøet på området og anerkjenner at det er en kompleks oppgave, men med økt finansiering kan vi få på plass et ikke fullstendig, men et mer forvaltningsrelevant naturregnskap innen utgangen av 2024.  Det krever to satsninger på:

• Et heldekkende økosystemkart
• Et heldekkende karbonlagringskart

Dette vil gi konkret ny informasjon inn i alle planprosesser og unngå at flere prosjekter som er i konflikt med viktige natur- og klimamål videreutvikles.

Videre støtter Sabima Miljødirektoratets anbefaling om at en nasjonal satsing bør omfatte:

1. Utvikling av et kartfestet arealregnskap som gir god arealstatistikk til bruk på nasjonalt og kommunalt forvaltningsnivå og grunnlag for internasjonal rapportering. 
2. Utvikling av tilstandsregnskaper som gir grunnlag for forvaltning av natur på nasjonal, kommunal og lokal skala og internasjonal rapportering. For å etablere slike regnskaper er det behov for å:

• Utvikle indikatorer for tilstand iht. krav fra Eurostat,
• Vurdere løsninger for å ta i bruk eksisterende data fra fagsystemet for økologisk tilstand i et tilstandsregnskap som er konsistent med EUs arealtypeinndeling
• Utrede muligheter for videreutvikling av fagsystemet slik at det gir data som understøtter forvaltning av natur på kommunal og lokal skala

3. Utvikling av regnskap for økosystemtjenester, som gir grunnlag for forvaltning av natur på nasjonal, kommunal og lokal skala og innfrir kravene til internasjonal rapportering. For å etablere et slikt regnskap er det behov for å

• Utvikle indikatorer for økosystemtjenester iht. krav fra Eurostat (herunder vurdere mulige forbedringer)
• Komplettere regnskapet for økosystemtjenester (herunder vurdere økonomisk verdsetting av tjenestene)

Innføring av CO2-avgift på klimagassutslipp på bruken av torv

I tråd med anbefalinger fra Grønn Skattekommisjon, foreslår vi at det utredes CO2-avgift på klimagassutslipp på bruken av torv. En avgift på bruk av torv kan være et ryddig grep som synliggjør de egentlige kostnadene ved torvuttak – både naturinngrepene og klimagassutslippene, og skaper insentiv for å bruke alternative råstoffer. Avgift på bruken av torv vil sikre at det ikke blir forskjell på om torven kommer fra norske eller utenlandske kilder, og den vil styrke konkurransedyktigheten til de som utvikler torvfrie alternativer. I tillegg til grep som sikrer utfasing av torv, er det behov for midler til utvikling av alternativer, noe som bør gjøres i dialog med bransjen. Dette arbeidet bør det samarbeides om med andre land som også arbeider med torv-utfasing. En CO2-avgift på torv kan være et første skritt for å innføre en generell naturavgift for utnyttelse av naturområder.

Bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen er Norges største fastlandsnæring. Totalt jobber over 400.000 i næringen, med en samlet omsetning på vel 1500 milliarder og en verdiskaping på kr. 400 mrd. Vi sørger for sysselsetting i omtrent hver eneste kommune over det ganske land. Byggenæringens Landsforening (BNL) er den største arbeidsgiver og interesseorganisasjonen for byggenæringen i Norge. BNL er en paraplyorganisasjon for 13 bransjer, og har om lag 3600 medlemsbedrifter med 77 000 årsverk.

Byggenæringen opplever en svært krevende markedssituasjon på grunn av økte renter, økte byggekostnader og usikkerhet i markedet. Fallet i nyboligmarkedet er verre enn under finanskrisen, korrigert for befolkningsøkning. Prognosene til Veidekke tilsier en nedgang i byggmarkedet på 20 prosent i løpet av 2025. Det tilsvarer ca. 30 000 årsverk i hele verdikjeden til byggmarkedet. Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har på oppdrag fra Husbanken gjort en vurdering av kostnadsøkninger og usikkerhet i boligmarkedet. De fremhever at:

• Husholdninger med lav inntekt får det mer krevende for å komme inn på boligmarkedet.
• Flere lavinntektshusholdninger har utfordringer med å leie egnet bolig.
• Eldre husholdninger i distrikts Norge har problemer med å flytte til egnet bolig.
• Risiko for samfunnsøkonomiske tap dersom fallet i boligbyggingen blir for sterk og byggenæringen mister fagfolk. Det kan igjen medføre boligknapphet og påfølgende sterk prisøkning om noen år.

Det er derfor viktig at Statsbudsjettet for 2024 tar innover seg markedssituasjonen i byggenæringen. Byggenæringens Landsforening har tre forslag som kan bidra til å dempe fallet i markedet - og samtidig bidra til å nå andre viktige samfunnsmål.

Økt satsing på Husbanken

Husbanken er et godt virkemiddel for å bidra til økt boligforsyning. Det er behov for økte lånerammer til Husbanken og utvide ordningene. Det gjelder blant annet mulighet for ordningen "leie til eie" og boligforsyning til flyktninger. Det er også et stort behov for flere studentboliger. Økt låneramme til Husbanken er ikke en direkte utgift på statsbudsjettet, men vil være et svært viktig virkemiddel i dagens boligmarked. Studentsamskipnaden har anslått at det er mulig å øke antall studentboliger fra 1650 til 2000 i 2024. Det fordrer at det åpnes for tilskudd til rehabilitering, og å øke støttesatsen fra 27 til 40 prosent både for nye og rehabiliterte studentboliger.

• Vi ber om at kap. 2412, post 90 økes til 27 mrd (startlån, boligkvalitetsordning, studentboliger og utleieboliger).
• BNL foreslår at det i kap. 270, post 75 gis tilsagn for opptil 2000 studentboliger med en støttesats på 40 prosent, og at tilskuddsbeløpet økes tilsvarende.

Energieffektivisering

Energieffektivisering er det tiltaket som raskest kan frigjøre ren fornybar energ i til andre formål i samfunnet. Energikommisjonen viste til et stort potensial for energieffektivisering, opp mot 20TWh frem mot 2030. Kraftløftet i regi av LO og NHO har tatt til orde for at energibruken i bygg ikke skal være mer enn 69 TWh i 2030. Energikommisjonen pekte på at det er nødvendig med en virkemiddelpakke for å utløse det store energisparepotensialet. En sentral del av dette er økte tilskudd til energieffektivisering både i bolig og næringsbygg. SINTEF, NTNU, EBA og Skanska har laget en rapport som peker på at det er nødvendig med et støttebeløp på kr. 4-5 mrd. for å utløse 13 TWh i 2030. Energitilskuddsordningen til husholdningene har ikke vært innrettet på en måte som har gitt volum av energisparing i husholdningene, og den totale bevilgningen har vært for liten. For å øke volum ber vi om at tilskuddsordningene til husholdningene utvides til teknologinøytrale tilskuddsordninger tilsvarende det som er for næringsbygg.

• BNL ber om at kap. 1825, post 50 økes fra 180 millioner til kr. 2 mrd. til energieffektivisering:
• Kr. 1 mrd. til energitilskuddsordningen i husholdningene, til å utløse sparepotensialet som ligger i kjente løsninger.
• Det settes også av kr. 1 mrd. til energieffektivisering av næringsbygg.

Permitteringsregelverket

BNL opplever dessverre stor pågang fra bedrifter som må nedbemanne. Slik regelverket er nå, ser vi at flere bedrifter velger oppsigelse fremfor den midlertidige løsningen permittering. Byggenæringen mister nødvendig fagkompetanse.  Det er derfor av avgjørende betydning at permitteringsregelverket er utformet på en måte som bidrar til å beholde viktig kompetanse inntil produksjonen igjen tar seg opp. Dette er spesielt viktig med tanke på den viktige omstillingen til et grønt og bærekraftig samfunn som byggenæringen skal bidra til.

BNL ber om tre endringer i permitteringsregelverket: 

• Arbeidsgiverperioden reduseres fra 15 dager til 5 dager (og at)
• Perioden hvor arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikt utvides fra 26 uker til 52 uker.

Kap. 2541, post 70 må økes i tråd med endringene i permitteringsregelverket.

Vi viser til den foreslåtte opptrappingen av avgiften på avfallsforbrenning i Norge med 85,3 prosent. Opptrappingen vil både spenne beina under samfunnskritisk infrastruktur og ramme energiforsyningen – uten at den gir utslippskutt.

Vi ber derfor Stortinget om å

• Fjerne dagens forbrenningsavgift
• Endre innretningen på avgiften slik at den gjelder alt norsk restavfall uavhengig av hvor det forbrennes
• Legge til rette for mer, ikke mindre, utnyttelse av overskuddsvarme

Formålet med avfallsforbrenning er å destruere restavfall som ikke kan eller bør materialgjenvinnes. I forbindelse med at Norge, som et av de første landene i verden, innførte et deponiforbud for restavfall i 2009, ble den norske forbrenningskapasiteten sterkt utvidet og dekker nå rundt to tredeler av alt norsk restavfall. Foruten strenge rensekrav, er anleggene pålagt å gjenvinne mest mulig av overskuddsvarmen fra forbrenningen.

Det har ført til at omlag 3 TWh overskuddsvarme fra avfallsforbrenning årlig utnyttes til fjernvarme i byene der anleggene er plassert, som er en dobling fra nivået da deponiforbudet ble innført. Overskuddsvarmen er en svært viktig ressurs for forsyningssikkerheten i energisystemet, ettersom den er tilgjengelig også den kaldeste dagen det kaldeste året.

I Statsbudsjettet for 2022 innførte Regjeringen en avgift på det fossile utslippet fra avfallsforbrenningen i Norge, som i praksis skyldes plastinnholdet i restavfallet som sendes til forbrenningsanleggene. Ifølge Skattedirektoratet er formålet med avgiften å bidra til

«kostnadseffektive reduksjoner av utslipp av klimagasser, og slik bidra til at Norge innfrir sine internasjonale forpliktelser på klimaområdet».  

Avgiften skal ifølge Klimakur 2030 gi insentiver til økt utsortering og materialgjenvinning gjennom investeringer i innsamlings- og/eller ettersorteringsløsninger, og ved å gi husholdninger insentiver til økt utsortering. Avgiften skal også bidra til å gjøre CO₂-fangst mer økonomisk attraktivt.

Avgiften, slik den i dag er innrettet, leverer ikke på noen av disse målene.

Årsaken er at prisene på forbrenning av restavfall settes i et annet marked enn det norske, nemlig i Sverige. I motsetning til i Norge har Sverige stor overkapasitet på avfallsforbrenning og de svenske aktørene har helt andre rammebetingelser enn de norske anleggene. De svenske aktørene kan prise sin overkapasitet på forbrenningstjenester svært lavt i det norske markedet, godt hjulpet av høyere energiinntekter og et generelt lavere kostnadsnivå enn i Norge. At svenske anlegg er inkludert i det europeiske kvotesystemet endrer ikke på dette.

De norske anleggene kan derfor ikke kreve inn forbrenningsavgiften fra sine kunder, ettersom kundene da velger å kjøpe forbrenningstjenesten i Sverige. Avgiften gir derfor verken insentiver til å sortere ut mer plast fra restavfallet eller økt lønnsomhet for materialgjenvinning, ettersom prissignalet ikke treffer avfallsbesitteren.

Avgiften bidrar heller ikke til å finansiere CCS, ettersom penger som burde brukes på dette, forsvinner til staten gjennom forbrenningsavgiften. Ingen anlegg har i dag karbonfangst. Forhåpentligvis vil det komme på plass om fem til ti år, men da vil anleggene uansett konkurrere med svensk overkapasitet.

Istedenfor å gjøre noe med innretningen på avgiften, har Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2024 foreslått å heve avgiften på avfallsforbrenning til 882 kroner for hvert tonn fossil CO₂ som slippes ut, en økning på hele 85,3 prosent. Dette er en oppskrift på nedbygging av norsk forbrenningskapasitet, ettersom avgiften sammen med øvrige kostnader fjerner lønnsomheten for anleggene. Det er begrenset hvor lenge selv kommunalt eide anlegg kan drive med underskudd.

Konkurser og nedleggelse av anlegg vil bety mer eksport av restavfall ut av landet og dermed også overskuddsvarmen fra forbrenningen. I byene det gjelder, vil dette gi store konsekvenser for strømnettet, ettersom denne varmen i praksis da må erstattes av strømbasert oppvarming.

Foruten å svekke forsyningssikkerheten i energisystemet, vil nedleggelser også ramme den lokale avfallsberedskapen. Evnen til å destruere smittefarlig avfall er viktig i krisesituasjoner som under pandemien eller fugleinfluensaen, noe Norge har fersk erfaring med.

Vi anerkjenner og støtter prinsippet om at fossile CO₂-utslipp skal ha en kostnad, noe som også bør gjelde forbrenning av fossil plast. Men for at en CO₂-avgifter skal virke, må den føre til faktiske utslippskutt. Regjeringen anerkjenner selv av de anslåtte, svært lave, utslippskuttene fra avgiften er «svært usikre».

Løsningen er å innrette den norske forbrenningsavgiften slik at den treffer fossile utslipp fra alt norsk restavfall som leveres forbrenning, uavhengig av hvor forbrenningen finner sted. Norsk Fjernvarme har både utredet en modell for hvordan dette kan gjøres og fått verifisert at modellen er i tråd med EØS-retten. Foruten å kunne oppfylle intensjonen med dagens løsning, vil utvidelsen av avgiftssubjektet i tillegg øke avgiftens proveny med om lag 50 prosent.

Vi møter gjerne komiteen til et eget møte for å legge fram de to utredningene.

Med vennlig hilsen

Trygve Mellvang Tomren-Berg,
Daglig leder 

Oda T. Gipling
Seniorrådgiver

Norsk Fjernvarme representerer 50 selskaper innen produksjon og distribusjon av varme og kjøling, og 80 selskaper fra leverandørindustrien. Medlemmene står for over 90 % av fjernvarme-produksjonen i Norge.

Skatteetaten

NTL er bekymret for at fremlegget til budsjett for Skatteetaten for 2024 ikke er tilstrekkelig for å oppfylle samfunnsoppdraget. Forslaget innebærer skjerpede krav til effektivisering, innsparinger og gevinstrealiseringer regnet til 73 millioner kroner. Med dette budsjettforslaget vil nedbemanningen i Skatteetaten måtte fortsette i 2024.

En ytterligere reduksjon i bemanningen vil få konsekvenser. Det vil påvirke muligheten til å sikre etterlevelse gjennom veiledning til skattepliktige og kontroll av skatte- og avgiftsmeldinger. Ventetiden på veiledning vil øke, antallet som får veiledning vil reduseres, saksbehandlingstider vil bli lengre og antall kontroller som gjennomføres vil gå ned.

Dette vil kunne føre til at muligheten for å nå hovedmålene om at «de skatte- og opplysningspliktige etterlever skatte- og avgiftsreglene», «Skatteetaten sikrer brukerne tilgang til registerdata og informasjon med god kvalitet» og «at samfunnet har tillit til Skatteetaten» vil påvirkes negativt. Skatteetatens mulighet til å ivareta virksomhetens samfunnsoppdrag om «å sikre et finansielt hovedgrunnlag for offentlig virksomhet» vil da bli svekket. 

Skatteetaten har over tid kuttet vesentlig i antall årsverk veiledning, saksbehandling og kontrolloppgaver. Utviklingen av Sirius/ny skattemelding har forbedret skatteyternes tilgjengelighet, men har samtidig ført til økt pågang og arbeidspress på ansatte som gir veiledning. Kombinasjonen av spørsmål knyttet til forståelsen av ny skattemelding og brukere med lav digital kompetanse fører til stort arbeidspress og lange ventetider på veiledning og saksbehandling. Allerede i dag er man avhengig av høy overtidsbruk og internt innlån som fører til høy turnover og tap av kompetanse. NTL ber komiteen innstille på 60 millioner til å forsterke bemanning, ivareta kompetanse og sikre en forsvarlig førstelinje i Skatteetaten som kan levere på rettmessig saksbehandlingstider.

 I Hurdalsplattformen varslet regjeringen en styrking av blant annet Skatteetaten for å: «Bekjempe skatteunndragelser og økonomisk kriminalitet, samt motvirke skatteomgåelse». Økt kontroll vil føre til økt reell oppdagelsesrisiko og bidra til bedre etterlevelse blant annet på næringsinntekter.

 For å oppnå dette formålet ber NTL komiteen innstille på en økning på 40 millioner til kontrollformål.

 NTL ber komiteen innstille på en samlet økning av Skatteetatens driftsbudsjett for 2024 hvor man unngår ytterligere nedbemanning og kan opprettholde og styrke driften. Skatteetatens driftsbudsjett for 2024, Kapittel 1618, post 01 bør økes med til sammen 100 millioner kroner. Disse budsjettmidlene må anvendes til å øke bemanningen til kontroll og veiledning for å øke oppdagelsesrisikoen. En slik styrking vil øke provenyet, sammenlignet med det foreliggende forslaget.

 Dersom komiteens medlemmer har spørsmål vedrørende notatet, rettes henvendelsen til forbundssekretær Torstein Brechan, e-post: tb@ntl.no, telefon: 94970794.

Arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid er samfunnsøkonomisk lønnsomt for Norge, men er kun oppført som utgift i statsbudsjettet (Kapittel 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 77).

Vi vil argumentere for at den samfunnsøkonomiske gevinsten av disse arbeidsplassene må tas med i betraktning når Stortinget beslutter endelig nivå på bevilgningen for 2024.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Kortversjonen: Her presenterer vi nye tall som viser anslag for den samfunnsøkonomiske effekten av Varig tilrettelagt arbeid. Beregningene viser at hver arbeidsplass i tiltaket Varig tilrettelagt arbeid gir en positiv samfunnsøkonomisk effekt på over 120.000 kroner pr arbeidsplass. Dette er et konservativt anslag, da summen ikke hensyntar for eksempel redusert bruk av helsetjenester som følge av at en person er inkludert i arbeidslivet.

Regjeringen har foreslått en bevilgning på 500 jobber årlig. Behovet er minst 1000 nye jobber. Ved ikke å bevilge de 500 jobbene som mangler, taper samfunnet over 60 millioner bare i 2024.

 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Hva er Varig tilrettelagt arbeid (VTA)?

• Arbeidsmarkedstiltak som retter seg mot personer som mottar uføretrygd, eller som forventes å få slik trygd i nær fremtid. De ansatte trenger spesiell tilrettelegging og oppfølging.
• Å få innvilget Varig tilrettelagt arbeid innebærer å bli ansatt. De ansatte får en bonuslønn i tillegg til uføretrygden. Som ansatt bidrar de de det gjelder til en produksjon av varer og tjenester – en verdiproduksjon Norge altså ville gått glipp av uten dette tiltaket.

Varig tilrettelagt arbeid innebærer pluss i samfunnsregnskapet – ikke minus

Våre beregninger er laget med etablerte samfunnsøkonomiske metoder. Vi har tatt utgangspunkt i tall fra 2021. Tallene er pr arbeidsplass.

1 Først regner vi ut den samfunnsøkonomiske effekten av 1 varig tilrettelagt arbeidsplass:

Verdiskaping*                                                     112612 kr

Bonuslønn                                                                   3357 kr

Administrativt NAV                                                   -3206 kr

SAMFUNNSØKONOMISK EFFEKT                  142763 kr

*Utregningene av verdiskapning følger egen formel – vi vil ettersende hele beregningen

2 Så regner vi ut nettobelastning for det offentlige for 1 varig tilrettelagt arbeidsplass:

Tilskudd pr VTA-plass                                       -217515 kr

Mva, VTA                                                                   101190 kr

Inntektsskatt, VTA                                                  9408 kr

Arbeidsgiveravgift, VTA                                          6030 kr

Administrativt NAV                                                -3202 kr

NETTOBELASTNING                                       -103820 kr

3 Ut i fra nettobelastningen beregner vi en skattekostnad

Skattekostnaden er det det koster å drive inn beløpet via skattesystemet. Skattekostnad er etter Finansdepartementets guide for Samfunnsøkonomiske analyser satt til 20 prosent av nettobelastningen. Her blir skattekostnaden (103820 kr * 20 prosent)= 20746 kr.

OPPSUMMERING: Hva er den (positive) samfunnsøkonomiske kostnaden pr arbeidsplass?

I henhold til etablerte samfunnsøkonomiske metoder, tar ikke den samfunnsøkonomiske kostnaden hensyn til nettobelastningen (se punkt 2 over), da denne siste kun regnes som en overføring innad i staten.

Samfunnsøkonomisk effekt                                                       142763 kr 

Skattekostnad                                                                                   -20746 kr

Sum samfunnsøkonomisk kostnad (positiv = gevinst)             121999 kr

Industrien gjennomfører i 2023/24 store investeringer i nye, mer klima- og miljøvennlige produksjonsanlegg.  Industrien har i en tid hatt høyt aktivitetsnivå, men det roer seg fremover. Eksportindustrien har nå langt lavere ordreinngang, da internasjonale konjunkturer peker nedover. De bransjene som fikk aktivitetsvekst under pandemien har nå mindre etterspørsel. Leverandørene til boligbygging nedbemanner ettersom boligbyggingen raser. Leverandørindustrien til oppdrettsnæringen har lavt aktivitetsnivå ettersom regjeringen ennå ikke har klarlagt skattesystemet for kundene. Leverandørindustrien til olje og gass har høyt aktivitetsnivå i noen år til blant annet på grunn av skattepakka Stortinget har vedtatt.

CO2-kompensasjon

I budsjettet for 2023 ble det, uten forutgående prosess, innført et kvoteprisgulv på 200 kroner for 2022 (etterskuddsvis utbetaling) begrunnet fra Regjeringen med at dette ville gjøre ordningen mer robust. Regjeringen skulle etter dette gå i dialog med industrien for å meisle ut prinsippene for en forutsigbar ordning. I budsjettet for 2024 gjentar historien seg. Uten forutgående dialog om prinsipper heves gulvet ytterligere til 375 kroner for utbetalingene i 2023. Begrunnelsen er den samme som for budsjettet for 2023. Brå endringer i rammebetingelser to år på rad bidrar til svært sterke reaksjoner fra eierne av kraftintensiv industri.  

Kuttet svekker godheten i ordningen i det som er en krevende tid. Våre konkurrentland, både innenfor EU og ikke minst utenfor, øker sin satsing på en industriutvikling som gir stadig lavere utslipp. Relevante konkurrentland i EU utnytter ordningen fullt ut. I en periode hvor industrien står overfor store investeringer for å redusere sine klimagassutslipp er industrien ekstra sårbar. Norsk Industri mener tidspunktet for å innføre et kutt i refusjonen av påslaget industrien får i kraftprisen er helt feil. Industrien er samtidig positive til å drøfte ulike krav, slik Stortinget vedtok i Statsbudsjettet for 2023 og slik regjeringen inviterer til. Vi trenger å meisle ut prinsippene for en forutsigbar ordning som vil bidra til at industrien kan lykkes i å få utslippene ned raskest mulig og målene i Grønt Industriløft kan nås.

Norsk Industri er fornøyd med at regjeringen foreslår å sette av en buffer på fem prosent for å ta høyde for uforutsette innvirkninger på budsjettet. KLD har flere klagesaker til behandling, og det jobbes for at utelatte sektorer skal kunne komme inn under ordningen. Det er viktig at disse sakene får en raskest mulig avgjørelse.

Kraftskatt, høyprisbidraget

Høyprisbidraget for kraftproduksjon ble innført for å omfordele mer av de ekstraordinært høye inntektene fra kraftproduksjon. Det er gledelig at regjeringen varsler at høyprisbidraget avvikles allerede fra og med 1. oktober 2023. 

Skal vi nå verdiskapings- og klimamålene våre viser alle utredninger og prognoser at Norge trenger mye mer ny kraft på svært kort tid. Med denne skattejusteringen forventer Norsk Industri at de kraftinvesteringene som vannkraftaktørene la på vent på grunn av innføringen av høyprisbidraget nå snarest kommer på skinner igjen.

Tidsbegrensningen på fysiske kraftavtaler må fjernes 

Det er svært gledelig at regjeringen legger opp til at vindkraftkontrakter solgt til industrien blir verdsatt til kontraktspris, i stedet for spotpris. Avtalene et helt avgjørende bidrag til industriarbeidsplasser og hjørnesteinsbedrifter. Ordningen gjelder per i dag kun for prosjekter som etableres frem til 2030. Tidsbegrensningen skaper stor usikkerhet knyttet til industriens tilgang på nye vindkraftkontrakter og bør fjernes.

Grunnrenteskatt på landvind

Landvind er et sentralt element for rask krafttilgang. Regjeringen trakk i revidert i 2023 grunnrenteskatt på landvind for å lansere det på nytt nå. Norsk Industri stiller spørsmål ved om forslaget er riktig innrettet for å sikre investeringer. Stortinget må gå dypere inn i dette.

Vedr. CO2-avgift for avfallsforbrenning

Norsk Industri støtter forslaget om differensierte avgiftssatser for ikke-kvotepliktig og kvotepliktig avfallsforbrenning. Klimagassutslipp fra kvotepliktig industri prises allerede i EUs kvotemarked. Det gir da ikke mening å øke avgiften for kvotepliktig avfallsforbrenning. Vi legger til grunn at differensierte avgifter, slik Regjeringen foreslår, vil innføres fra 1. januar 2024. Fullt avgiftsfritak for kvotepliktig avfallsforbrenning må innføres så raskt som mulig.

Havbruk til havs

Stortinget har bedt regjeringen revurdere sitt syn på grunnrenteskatt for havbruk til havs. Regjeringen svarer at den ikke vil innføre grunnrenteskatt nå, men holder døra åpen for å gjøre dette senere. Det er beste oppskrift for at havbruk til havs blir en fiasko. Når investorene ikke vet hva slags skatteregime som kommer, og attpåtil vet at grunnrenteskatt i ettertid gjør at staten kun forsyner seg av oppsiden, bidrar regjeringen til at investorene holder seg unna. Dette ødelegger for vår mulighet for en ny, spennende næring, som er viktig for økt lakseproduksjon og også viktig som nytt markedsområde for en leverandørindustri under omstilling. Etter å ha kastet bort tid på dette gjenstår nå kun to alternativer. Stortinget må enten instruere regjeringen til å innføre grunnrenteskatt fra dag en eller vedta at denne skatten aldri skal innføres.

Formuesskatt

Norske eiere av arbeidende kapital betaler dobbelt så mye i formuesskatt i 2023 i forhold til 2021. Dette blir feil overfor norske eiere som må presse frem økt utbytte. Stortinget bør redusere skatten for arbeidende kapital og uansett ikke øke formuesskatten ytterligere.

Grønt industriløft

Regjeringen lanserte i september Grønt industriløft. Vi verdsetter at SIVA i Saldert budsjett skal få en ekstra milliard til å kunne avlaste større industriinvesteringer. Men den økte garantirammen til Eksfin bør ledsages av et mer fleksibelt mandat, som gjør at Eksfin i større grad enn i dag kan bidra til å utløse større etableringer i Norge i en hard internasjonal konkurranse.

Ekstra arbeidsgiveravgift

Vi konstaterer at regjeringen foreslår å videreføre ekstra arbeidsgiveravgift, selv om innslaget er marginalt justert opp. Denne avgiften er fordyrende for svært mange bedrifter og gjør det vanskelig å regne hjem ordre fremover i tid, da man ikke vet hva slags kostnadsnivå man skal ta høyde for. Vi ønsker avgiften fjernet, sekundært få et langt høyere innslagspunkt.

Fagskole og fagbrev

Vi verdsetter 22,8 millioner kroner til 500 nye studieplasser på fagskolene. Og også en økning med 30 millioner til 189 millioner for at alle skal kunne ta nytt fagbrev selv om de har ett fra før eller har generell studiekompetanse. Slikt gir økt trygghet for den enkelte arbeidstaker under omstilling og økt produktivitet for bedriftene.

Avfall Norge har meldt seg på statsbudsjett-høring i Finanskomiteen ang avgift på forbrenning av avfall, Kap 5546, Post 70. 

Forslaget til en generell økning i avgiften på forbrenning av avfall fra kr. 238,- til kr. 294,- per tonn CO2 vil ha store negative konsekvenser for de norske avfallsforbrenningsselskapene, og hvis departementet i tillegg iverksetter økningen i romertallsvedtak II og III, og setter opp avgiften til kr. 882 per tonn CO2, vil mange norske anlegg bli utkonkurrert på pris av svenske anlegg. 

For kommunalt avfall så kan anleggene i stor grad legge avgiftsøkningen på prisen de tar for å behandle avfallet, som igjen blir pålagt innbyggerne over VAR-gebyret etter selvkostprinsippet. Da kan avgiften ha en påvirkning på sammensetningen av avfallet som blir levert til avfallsforbrenning, da avfall uten fossilt innhold vil være billigere å behandle.

For øvrig avfall er det sterk konkurranse i Norden om å behandle avfallet, da avfallet er en ressurs for å produsere fjernvarme. Prisen blir satt i et nordisk marked, og blir prisen for høy i Norge for å behandle restavfallet, vil dette finne veien til markeder der denne behandlingen er billigere. Da får man ikke tatt den ønskede avgiftskostnaden ut i markedet, og den vil heller ikke påvirke sammensetningen av avfallet. Da vil det være billigere for avfallsbesitter med mye plast i avfallet, og levere dette til f.eks Sverige der denne avgiften ikke legges på prisen.

I tillegg til eksport av klimagassutslipp og økte utslipp på grunn av lengre transport, vil man gå glipp av mye energi som blir produsert på disse anleggene. Kortreist energi som kan avlaste øvrig nett- og kraftutbygging.

Formålet med avgift på forbrenning av avfall (som i stor grad er restavfall ingen har sortert)  er å redusere klimagassutslipp. Det er beregnet at den foreslåtte økningen i avgiftene på avfallsforbrenning isolert sett kan gi en reduksjon i utslepp på om lag 50 000 tonn CO2-ekvivalentar (se regjeringens Klimastatus og -plan side 133) av anleggenes årlige utslipp på 950 000 tonn. Med så liten effekt er tiltakskostnaden formidabel, og særlig siden det er stor usikkerhet om også denne beregningen.

Det gjenstår å se om vi får delta på høring, men vi tar gjerne imot spm. eller stiller i et møte for å gi mer informasjon.

Kåre Fostervold

Avfall Norge

Høring: Statsbudsjettet 2024

Finanskomiteen                                                                                Oslo 12.10.2023

Prop. 1 S (2023-2024) Statsbudsjettet 2024 

Momsfritak og støtteordninger i politikken må være plattformnøytrale

 Fagpressen har forståelse for at det var nødvendig å justere det norske mva-fritaket relatert til innhold av lyd og levende bilder – fordi internasjonale strømmetjenester og distributører utnyttet utilsiktede svakheter i fritaksordningen.

Ønsket og målet om å «fikse et hull» som det ble benevnt under en mediepolitisk debatt nylig, fikk dessverre som resultat at hele ordningen ble fjernet. Stortinget ba om en ny gjennomgang fordi man tverrpolitisk så at en total fjerning av ordningen gir konkurransevridende og negative konsekvenser for norsk redaktørstyrt journalistikk.  

Fagpressen forventet derfor at det i Statsbudsjettet 2024 skulle komme en fremtidsrettet og god løsning som stimulerer til innovasjon i norske redaktørstyrte medier.

En samlet mediebransje tok utfordringen og har bidratt med høringssvar på en konstruktiv måte med løsningsforslag som vil tette de utilsiktede hullene og samtidig bidra til like konkurransevilkår mellom tek-gigantene og norske medier. Provenyet i foreslått løsning er av MBL beregnet til i overkant av 200 millioner kroner. Dette vil medføre at provenyet fra den tidligere ordningen er redusert med 400 millioner kroner fra om lag 600 millioner kroner.

Nå har departementet lagt fram et nytt forslag med forskrift som øker «lyd og bilde-kvoten» hos nettaviser til 49% med mva-fritak. Dette er en klar forbedring for dybdejournalistikken på kort sikt, men det har en konkurransevridende effekt på lengre sikt. Løsningen fremstår som unødvendig komplisert og detaljstyrende. Fagpressen har noen prinsipielle kommentarer som vi mener må innarbeides i ordningen, dersom redaktørstyrte medier skal ha muligheter for å nå fram til målgruppene sine gjennom innovasjon og videreutvikling.

 Mediebrukerne i dagens samfunn har utvilsomt vennet seg til at også redaktørstyrt journalistikk er å finne på digitale flater. De har også – i særlig grad de yngre aldersgruppene – latt de raske flatene bli de foretrukne, også når det gjelder konsum av nyheter. Vi vet fra en rekke undersøkelser at unge mediebrukere i stor grad henter nyheter og informasjon fra sosiale plattformer. Der gjelder høy hastighet, og ofte lav redaktørinnflytelse. Dette er en utvikling som går framover i raskt tempo, med algoritme-teknologi og muligheter for profitt som sterke drivkrefter.

I Norge har vi fortsatt en ganske godt opplyst offentlig samtale, med deltakelse fra de fleste grupper i samfunnet. De redaktørstyrte mediene har inntil nylig bidratt vesentlig til «opplysningen», men de taper stadig mer for Tik-Tok, Meta-plattformer og andre pengesterke konsern som ikke har som sin viktige ambisjon å skape kritiske samfunnsborgere verken i Norge eller andre steder.

Derfor er utviklingen i den norske mediepolitikken nå og framover av avgjørende viktighet. For å opprettholde mediemangfoldet og mediebrukernes tillit til det innholdet de får i redaktørstyrte medier, må det skapes et fundament for medienes rammer der vises politisk vilje, visjon og handlekraft for å sikre et høyt nivå også i framtidens offentlige samtale.

De redaktørstyrte mediene omfatter både store og små, spesialiserte og brede, de som hele døgnet byr på dekning av hendelsesnyheter, og de som gir dybde i et fag eller en sektor. Og de som kjenner lokalsamfunnet og gir folk journalistikk om det som foregår i både åpne og lukkede rom.

Når mediepolitikerne i 2023 ser seg nødt til å justere hvordan mva-fritaksordninger fungerer, må de ikke legge stein til byrden for de redaksjonene som kjemper for at det skal være interessante og viktige nyheter på alle disse områdene. Mediepolitikerne må legge til grunn at det er disse ulike medietypene som utgjør mediemangfoldet. Derfor må det ikke lages et regime som kan legge begrensninger på 243 fag- og dybdemedier, fra å innovere og utvikle seg. Hvis disse mediegruppene får detaljerte begrensninger på hvordan benytte AI og ny teknologi i sin innovasjon, ja – da vil vi ganske opplagt og temmelig raskt ende der at vi ikke når fram til målgruppene våre. Fagpressen vil så sterkt vi kan, understreke at både fritaks- og støtteordninger i mediepolitikken derfor må være plattformnøytrale.

Mediebedriftenes landsforening har i sitt høringsbidrag beskrevet de samme utfordringene:

«Medierevolusjonen som siden har skjedd, først med TV og deretter med internett, innebærer at det som var de trykte avisenes demokratiske rolle kan og må løses på mange plattformer og med mange formater. At nyhetsmediene benytter seg av disse mulighetene, styrker deres demokratiske funksjon. Denne medieutviklingen var også bakgrunnen for at et samlet Storting gjorde fritaket plattformnøytralt fra 2016.»
«Et plattformnøytralt fritak er fremtidsrettet, og nøkkelen til at norske nyhetsmedier skal kunne lykkes med å nå unge brukere og ivareta medienes samfunnsrolle for nye generasjoner. Mediene er i en tøff konkurranse med globale teknologiganter om folks tid. Det stiller store krav til innovasjon og at mediene formidler nyheter- og aktualitetsstoff på en måte som er attraktiv for brukerne.»

I Fagpressen stiller vi oss bak denne analysen.

Adm direktør i Fagpressen                                        Nestleder i Fagpressen                     

Per Brikt Olsen                                                               Berit Nyman

Til Stortingets finanskomité

12.10.2023

Forslaget til grunnrenteskatt på vindkraft må endres for å sikre energi, utslippskutt og arbeidsplasser 

Norge står foran en kraftig forverret kraftbalanse. Konsekvensene blir dyrere strøm, utrygge arbeidsplasser og at nødvendige klimatiltak ikke blir gjennomført. I de nærmeste årene trengs det store investeringer i landbasert produksjon av fornybar energi. Det skal gjøres uten subsidier, noe som krever riktige satser og innretning på kraftskattene. Ikke minst kreves at utbyggerne av kraft har tillit til at rammevilkårene ligger fast over tid, slik at de har sikkerhet for sine investeringer. Fjorårets uventede satsøkning på vannkraft og innføring av høyprisbidrag var ikke utredet og juridisk tvilsom, noe som har bidratt til å undergrave tilliten til Norge som et trygt land å investere i. Det er imidlertid bra at regjeringen nå avvikler det svært skadelige høyprisbidraget. Vi mener også at satsøkningen på grunnrenteskatten på vannkraft fra fjorårets statsbudsjett bør reverseres slik at de kommunale eierne får tilbakeført sine rettmessige eiendeler

Regjeringens grunnlag for innføringen av grunnrenteskatten er en forventning om økte kraftpriser og lavere investeringskostnader. Vi mener imidlertid at det ikke er utsikter for ekstraordinær avkastning i vindkraft. De siste årene har investeringskostnadene økt dramatisk. Vindkraft produserer mest i timer med lave priser. Dette vil tilta når kraftsystemet får et større innslag av havvind.

Regjeringens forslag til grunnrenteskatt vil true lønnsomheten til både nye og eksisterende anlegg og dermed øke faren for kraftmangel. Det er en lite nærings- og klimavennlig politikk. Derfor ber vi om endringer som legger bedre til rette for fornybar energi, industri og vekst over hele landet.

Fornybar Norge ber Stortinget om å:

• Unnta eksisterende kraftverk fra grunnrenteskatten på vindkraft.
• Sikre at negativ grunnrenteskatt utbetales ved årlig skatteoppgjør etter samme prinsipp som gjelder for vannkraft og petroleum
• Fjerne tidsbegrensningen på fysiske kraftavtaler for å legge til rette for både vindkraftens og kraftforedlende industris prissikringsbehov
• Redusere satsen på grunnrenteskatten til 25 %

Nærmere om hvert enkelt kulepunkt:

Unnta eksisterende kraftverk fra grunnrenteskatten på vindkraft

Regjeringen foreslår at eksisterende anlegg skal kompenseres for en inngangsverdi tilsvarende den skattemessige verdien under normale saldoavskrivningsregler. Denne "romslige" ordningen er ikke i nærheten av å oppfylle prinsippet om at staten skal ta en lik andel av utgifter og inntekter. Derfor vil den true lønnsomheten i mange eksisterende anlegg.

Det er usikre utsikter for grunnrente i vindkraft generelt, men for eksisterende anlegg er det særlig tvilsomt at de vil oppnå meravkastning, da mange ble bygd med høyere investeringskostnader enn anlegg som blir bygd i dag. Derfor er lønnsomheten deres særlig sårbar for unøytrale skatter. 

Innføring av skatt med så store konsekvenser for eksisterende virksomhet kan også få store konsekvenser for tilliten til Norge som et trygt land å investere i. Det svært begrensede provenyet som forventes kan på ingen måte rettferdiggjøre denne risikoen. Derfor må eksisterende anlegg unntas grunnrenteskatten.

Negativ grunnrenteskatt må utbetales etter samme prinsipp som gjelder for vannkraft og petroleum

Hovedprinsippet for en grunnrenteskatt er at investeringer som er lønnsomme før skatt også skal være lønnsomme etter skatt. En kontantstrømskatt oppfyller dette prinsippet ved at staten tar en lik andel av inntekter og utgifter. I særskatten for petroleum og vannkraft oppfylles dette ved at staten utbetaler negativ grunnrenteskatt i år med underskudd. I regjeringens forslag til grunnrenteskatt på vindkraft foreslås det i stedet at negativ grunnrenteskatt fremføres med risikofri rente. Deretter kan den trekkes fra positiv grunnrenteskatt i år med overskudd. Vindkraftverk er finansiert med en høyere rente enn den risikofrie renten regjeringen foreslår å bruke. Derfor vil den foreslåtte ordningen skjære dypt inn i lønnsomheten i vindkraft.

Direkte utbetaling av negativ grunnrenteskatt er det viktigste grepet stortinget kan gjøre for å sikre nøytralitet i grunnrenteskatten på vindkraft.

En slik endring bidrar til at skatten treffer balansegangen som bør være ønsket politikk. Den avlaster risikoen i tider med dårlig lønnsomhet i anlegget og stimulerer med det til økt produksjon av fornybar energi. Samtidig sikrer den at næringen bidrar betydelig mer til fellesskapet når fortjenesten er god. Vi mener en slik innretning sender et positivt signal til investorer, både i Norge og utlandet. Den forteller at Norge ønsker å satse på industri og energi. 

Fjerne tidsbegrensningen på fysiske kraftavtaler for å legge til rette for både vindkraftens og kraftforedlende industris prissikringsbehov

Omtrent halvparten av vindkraft som produseres i Norge selges til industrien gjennom kraftkontrakter. Det er betydelig risiko ved investeringer i vindkraft, og dette kan avbøtes med kraftavtaler. Samtidig utgjør disse avtalene et helt avgjørende bidrag til industriarbeidsplasser og hjørnesteinsbedrifter. Det er derfor positivt at regjeringen legger opp til at kraft solgt i slike kontrakter blir verdsatt til kontraktspris, i stedet for spotpris. Det er imidlertid vanskeligere å forstå hvorfor denne ordningen kun skal gjelde for prosjekter som etableres frem til 2030. Med dagens lange konsesjonstider vil det være vanskelig for nye prosjekter å være klare til å ta en investeringsbeslutning før 2030. Tidsbegrensningen skaper stor usikkerhet knyttet til industriens tilgang på nye kraftkontrakter fra vindkraft i fremtiden.

Redusere satsen på grunnrenteskatten til 25 %

Det er positivt at regjeringen har senket satsen fra 40 % til 35 % i det nye forslaget. Den er imidlertid fortsatt altfor høy. Vi mener det ikke er utsikter til grunnrente i vindkraft. Dette kommer bl.a. av at investeringskostnadene har økt med opptil 30 % de siste par årene og at vindkraften produserer mer i timer med lavere priser. Innføring av grunnrenteskatt i en næring uten grunnrente er i seg selv svært inngripende, konsekvensene kan reduseres ved en lavere sats. Vi mener et godt utgangspunkt er den samme satsen som grunnrenteskatten på havbruk på 25 %.

Fornybar energi skaper store muligheter for Norge. Vi ønsker komiteen lykke til med budsjettarbeidet og oppfordrer dens medlemmer til å satse på fornybar energi.

Ta gjerne kontakt dersom dere har spørsmål eller ønsker ytterligere informasjon.

Vi er skuffet over at budsjettet ikke leverer bedre på oppgaver som er nødvendige i møte med at vi blir stadig flere eldre hvert år. Vi har økende mangel på sykehjem og omsorgsboliger. Vi har digitaliseringsutfordringer som rammer eldre. Vi savner tiltak for å redusere ensomhet blant eldre for eksempel gjennom kulturtilbud. Vi trenger en tannhelsereform, slik at sykdommer og skader i munnen likestilles med resten av kroppen. Og vi ønsker virkemidler som legger til rette for økt frivillighet hvor man kan ta i bruk den ressursen som godt voksne er. Budsjettforslaget til regjeringen savner samtidig en sosial profil som tar hensyn til at vi befinner oss i en dyrtid med svært høy prisvekst som rammer minstepensjonister og andre grupper med lav inntekt hardest. De som har minst må gis et løft.

Oljepengebruk og rom innenfor handlingsregelen

Regjeringen legger opp til å bruke oljepenger tilsvarende 2,68 prosent av verdien av oljefondet. Dette er langt innenfor handlingsregelen, som sier at man over tid kan bruke om lag 3,0 prosent.

Velferdsløft kan finansieres gjennom økt oljepengebruk og fremdeles ligge trygt innenfor handlingsregelen. Dersom oljepengebruken økes til 2,75 prosent, frigjøres 11 milliarder kroner ekstra. Å øke minstepensjon opp til fattigdomsgrensen vil koste om lag 4 milliarder kroner. Samtidig bør kommuneøkonomien styrkes og sikre en nettovekst av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Videre må man styrke de økonomiske virkemidlene innenfor Bo trygt hjemme-reformen, som skal stimulere til at flere eldre kan bo lenger hjemme. Et ytterligere tiltak for å bedre budsjettets sosiale profil er å redusere avgifter. Avgifter rammer dem med lavest inntekt hardest, da det utgjør en relativt sett større del av deres inntekter. Redusert pris på barnehager er et flott tiltak som treffer barnefamilier, men vi savner også øvrige tiltak som treffer enda bredere. Matprisene bidrar sterkt til den høye prisveksten og for mange er en vanlig handlepose blitt fryktelig dyr. Et tiltak er å redusere avgiftene på matvarer.

Pensjonsvekst

I 2023 øker pensjon under utbetaling med 6,91 prosent. Den relativt høye nominelle veksten følger av den lovfestede reguleringsmetoden som sier at pensjon skal øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. En vesentlig del av veksten i 2023 skyldes imidlertid at det ble gitt for lite i 2022, og det korrigeres det for i år. Samtidig er den høye nominelle veksten et resultat av at prisene har steget svært mye. Ser man 2022 og 2023 under ett anslås pensjonistene å få redusert kjøpekraften med 0,7 prosent. Realveksten var -1,6 prosent i 2022, og anslås å øke med 0,9 prosent i 2023. Prisene har steget mer enn pensjonene de siste to årene.

Fra 2024 skal det såkalte gjenlevendetillegget for etterlatte alderspensjonister født i 1944 eller senere ikke lenger oppreguleres, og beløpet skal fryses hvert år fremover. Tillegget går i all hovedsak til enker, og inngår som en del av deres ordinære alderspensjon fra folketrygden. Endringen vil redusere enkers kjøpekraft i alle år fremover, resten av deres liv. Dette er Pensjonistforbundet sterkt imot. Enker bør ikke få en annenrangs pensjonsregulering, og det bør videreføres en etterlattepensjon i folketrygden også for yngre årskull.

Lave anslag på lønns- og prisvekst

Vi viser til anslått lønns- og prisvekst for 2024 i nasjonalbudsjettet. Regjeringen har lavere anslag på både lønns- og prisvekst enn SSB og Norges Bank. Regjeringen anslår en lønnsvekst på 4,9 prosent, SSB anslår 5,1 prosent og Norges Bank 5,2 prosent. Regjeringen anslår en prisvekst på 3,8 prosent, mens SSB anslår 4,0 prosent og Norges Bank anslår 4,8 prosent. Lønns- og prisveksten inngår i beregningen av oppreguleringen av alderspensjon fra folketrygden, og påvirker også justeringene av grensene i skattesystemet. Et for lavt prisvekstanslag kan undervurderer kommunenes kostnader, noe vi også så i fjorårets budsjett. Her risikerer man å gjenta tabben fra i fjor.

Anslått vekst i alderspensjon i 2024

Alderspensjon fra folketrygden skal i 2024 øke i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, tillagt eventuelle avvik mellom anslått og faktisk lønns- og prisvekst fra 2023. Regjeringens anslag fra statsbudsjettet gir en vekst i alderspensjoner under utbetaling på 4,79 prosent neste år, mens SSBs anslag gir en vekst på 4,89 prosent, og Norges Banks anslag gir 5,34 prosent vekst.  Den anslått pensjonsveksten i statsbudsjettet er hele 0,55 prosentpoeng lavere enn Norges Banks anslag.

Dette kan få konsekvenser for skattesystemet. Trinnene i nedtrappingen av det særskilte skattefradraget for pensjonister øker i takt med forventet vekst i alderspensjon. Dersom veksten i alderspensjon undervurderes vil disse trinnene ikke øke like mye som de burde. Det kan gi økt skatt for pensjonistene, og en reduksjon av deres kjøpekraft.

Fripoliser

Vi viser til Stortingets vedtak om å slå sammen tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond til et felles bufferfond for private garanterte pensjonsprodukter, herunder fripoliser, med virkning fra 1. januar 2024. Regelendringen innebærer at fripolisekundene tar en større del av risikoen for forvaltningen enn tidligere, da bufferfondet også skal kunne dekke negativ avkastning. For at denne endringen ikke skal være utelukkende til pensjonsleverandørenes fordel gjenstår det å innføre regler som sikrer at midlene i bufferfondet vil utbetales til kundene. Stortinget har vedtatt at regjeringen skal nedsette et hurtigarbeidende utvalg med representanter fra berørte parter, for å se på mulige regelendringer for ytterligere å sikre verdiene i og reguleringene av fripoliser. Pensjonistforbundet ber Finanskomiteens medlemmer om å følge opp saken slik at dette utvalget nedsettes så raskt som mulig.

Alliansen for norsk privat eierskap representerer bredden i norsk næringsliv og består av 11 næringsorganisasjoner: Næringslivets Hovedorganisasjon, Hovedorganisasjonen Virke, Norges Rederiforbund, Norges Bondelag, Norges Fiskarlag, Norges Lastebileier-Forbund, Norges Skogeierforbund, NORSKOG, Maskinentreprenørenes Forbund, SMB-Norge og Regnskap Norge. Alliansen representerer ca. 1 million arbeidsplasser.

Alliansen ber Stortinget legge til rette for private eiere i norske bedrifter over hele landet. Et viktig tiltak er å trappe ned formuesskatt på arbeidende kapital gjennom økt verdsettelsesrabatt, og at denne skatten fases ut på sikt. Sammen med utbytteskatten er skatten på eierskap høy i Norge, og nivået må derfor trappes ned.

 Private eiere som investerer sin egen kapital i en bedrift skaper økonomisk verdi gjennom bedriften. Bedriften kan skattlegges for sitt overskudd, og kundene betaler merverdiavgift for de varer og tjenester bedriftene produserer. Bedriftene er folks arbeidsplasser, og bedrifter og eiere bidrar til sitt lokalsamfunn og til storsamfunnet gjennom innkjøp av innsatsfaktorer, leveranse av varer og tjenester, og liv og røre i samfunnene over hele landet. Slik sett gir kapitalen som investeres ringvirkninger som har stor verdi for mange.

 Vi bør heie på alle som bidrar til vellykkede bedrifter, både eierne som stiller kapital, de ansatte som legger inn sin arbeidsinnsats, og på samfunnet rundt som legger til rette for gode rammebetingelser for å drive næring.

 Høy formuesskatt på toppen av selskapsskatt og utbytteskatt bidrar til at den samlede norske eierbeskatningen blir høy. Det er positivt at næringseiendommer utenfor storbyene nå får en riktigere verdsettelse. Samlet skatt kan likevel utgjøre over 100 prosent av realavkastningen for enkelte investeringer. De fleste av våre handelspartnere har ikke formuesskatt. De land som har formuesskatt, har en mer moderat beskatning av den arbeidende kapitalen enn det vi har i Norge.

Formuesskatten er formelt en skatt på personer, men for eiere som har en stor del av sin kapital i maskiner, bygninger, varelager og utstyr i bedriften sin, blir det i praksis en skatt som påvirker bedriftens økonomi og tilgang på kapital.

Formueskatten fastsettes uavhengig av bedriftenes lønnsomhet og likviditet. Økt formuesskatt på arbeidende kapital forsterker en allerede krevende økonomisk situasjon for mange bedrifter. Dette påvirker bedriftenes evne til å fornye og omstille seg i tiden etter krisen.

Mange bedrifter er inne i en omstillingsperiode med investeringer i ny teknologi, digitale og mer bærekraftige løsninger. Alliansen for privat, norsk eierskap mener det er helt nødvendig at norske bedriftseiere får beholde mest mulig egenkapital for å klare omstillingene, styrke konkurranseevnen og ansette flere.

Formuesskatt på den arbeidende kapitalen rammer særlig små og mellomstore bedrifter, og særlig bedrifter i distriktene, der kapitaltilgangen er svakere og bedriftene i stor grad er avhengige av eiernes egenkapital. Kapitaltilgangsutvalget (NOU 2018: 5) pekte på at formuesskatten virker negativt på næringslivets tilgang på kapital. Vi har behov for mer kunnskap om hvordan det står til med norskeide bedrifters egenkapital og kapitaltilgang etter pandemien, og knyttet til bedriftenes omstillingsbehov.

Arbeidende kapital er ikke midler som benyttes til privat forbruk, boliger eller hytter, men til å omstille og utvikle virksomhetene. Med økt formuesskatt på arbeidende kapital vil norske eiere måtte tappe bedriftene for kapital for å dekke eiernes formuesskatt.

Flere norske eiere har flyttet ut av landet i det siste. En utredning fra NHH (Belsvik og Ramberg 2023) viser at eierbeskatning, usikkerhet om fremtidig skatt og økt politisk risiko er viktige drivere. 60 prosent av eierne som flytter sier at hensynet til bedriften og behov for investeringer er et avgjørende motiv for å flytte. Hard politisk retorikk om eiere spiller også en rolle. Utflytting betyr ikke at eierskap i Norge opphører, men det blir mer krevende å være aktiv eier på avstand. Studien viser at de som flytter over tid investerer mindre i Norge og mer i andre land.

En annen strategi for å håndtere formuesskatt kan være å selge virksomheten man er aktiv i til utenlandske eiere, og sitte med en mer likvid formue der det er lettere å hente ut midler til skatt. Det er grunn til å se nærmere på hva konsekvensen for lokalsamfunnene vil være dersom lokalt eierskap erstattes av eiere uten relasjon til stedet bedriften ligger. En rapport fra Menon (2021) viser at utelandske eiere dette året for første gang hadde større eierskap i Norge enn norske private eiere, målt i andel av verdiskapingen.

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening er den største masterforeningen i Norge, og den største fagforeningen i Akademikerne med over 104 000 medlemmer. Våre medlemmer har mastergrad eller mer fra tekniske og naturvitenskapelige fagområder.

Arbeidsgiveravgift (kap. 5700, post 72)

Den ekstra arbeidsgiveravgiften på inntekt over 850 000 kroner er i realiteten en kompetanseskatt som gjør det dyrere å ansette høyt utdannede spesialister. Økningen i innslagspunktet er beskjeden, spesielt tatt i betraktning av at mye allerede er spist opp av årets lønnsoppgjør.

Skatten har store konsekvenser for norsk arbeidsliv. Den økte avgiften gjør det vanskeligere å rekruttere og beholde høyt utdannet arbeidskraft i Norge, skape nye arbeidsplasser, og drive forskning og utvikling. Avgiften forsinker virksomhetenes omstillingsevne og utsetter dermed også det grønne skiftet i Norge.         

* Teknologer og realister er helt avgjørende i den grønne omstillinga Norge skal gjennom. Stortingsmeldingen «Utsyn over kompetansebehovet i Norge» beskrev at det allerede er et stort behov for denne type kompetanse i de fleste bransjer. Dette behovet kommer bare til å øke i de fornybare næringene i årene framover. Dette er høyt utdannede spesialister innenfor sine felt og Tekna frykter den økte arbeidsgiveravgiften hindrer bedriftene fra å kunne ansette de folkene de trenger.

* Økt arbeidsgiveravgift får konsekvenser for virksomhetenes muligheter til å investere i forskning og utvikling. Avgiften har truffet forskningsinstituttene hardt og vil spise opp den foreslåtte økningen i grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene. Penger som kunne gått til å investere i kunnskap og kompetanse og å utvikle framtidas nye teknologiske løsninger, går nå i stedet til å betale en ekstra avgift.

* Norske eksportbedrifter konkurrerer hver eneste dag med resten av verden, da er de avhengige av gode rammevilkår i Norge. Verken de eller de ansatte er tjent med at bedriften må betale en ekstra avgift for å ansette høykompetente spesialister som kan styrke bedriften i konkurransen med utlandet.

Tekna ber Stortinget om at den økte arbeidsgiveravgiften må avvikles med det samme, og ikke trappes ned slik regjeringen har foreslått. Skatten hemmer norsk næringsliv og gjør høyt utdannede arbeidstakere mer utsatt på arbeidsmarkedet.

16. mai inngikk Norges Bondelag en jordbruksavtale som Stortinget behandlet og sluttet seg til før sommeren. Norges Bondelag konstaterer at bevilgninger over jordbruksavtalens post 1150 er fulgt opp i forslaget til statsbudsjett for 2024. Norges Bondelag vil understreke at gode jordbruksoppgjør som legger til rette for å redusere inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet og utjevner inntektsforskjeller mellom produksjoner, områder og bruksstørrelser; er viktig for rekruttering og investeringer for framtida for å sikre matberedskap og matproduksjon i hele landet.

Forutsetningene for gode avlinger vil variere fra år til år. Årets sesong ble krevende mange steder i landet, med tørke etterfulgt av flom og mye nedbør i innhøstingsperioden. I sesonger der været utfordrer matproduksjonen, kan landsdelene spille på hverandre. At Norge er et langstrakt land, er en styrke for beredskapen. 

Vi har de siste årene lært mye om verdien av beredskap og matsikkerhet. Det er bare to år siden folk hamstret i butikkene, og man fryktet tomme butikkhyller. Krigen i Europa varer ved og det er ny intensitet i konflikten i Midt-østen. Vi må ruste oss for en mer usikker framtid. Totalberedskapskomisjonen har slått fast at det må satses på mer norsk matproduksjon dersom vi skal ha en god beredskapsevne. Ved å ha en spredt matproduksjon, i hele landet, sikrer vi oss en så god matforsyning som mulig i både fred og krise.

Norges Bondelag stiller seg positivt til at Regjeringen bevilger 63 mill. kr til beredskapslager for korn. Vi ser fram til at Regjeringen i samråd med faglagene legger fram en plan for økt sjølforsyning opp til 50 % sjølforsyningsgrad.

Overgang til prosenttoll

Et sterkt tollvern er helt avgjørende for å kunne ha et bærekraftig landbruk over hele landet. Importen av landbruksvarer er mer enn doblet de siste ti årene, fra 45 mrd. kr i 2012 til 103 mrd. kr i 2022. Kaldt klima, små bruk spredt over hele landet, høye kostnader og høye krav til standarder gjør oss lite konkurransedyktige på pris. Et av få grep regjeringen kan ta for å styrke tollvernet og som Hurdalserklæringen legger opp til å bruke, er overgang til prosenttoll. Gjennom WTO-avtalen har Norge rett til å benytte både krone- og prosenttoll. Kronetollen har blitt stadig svekket gjennom inflasjon siden innføringen i 1995. Mange produkter får derfor sterkere vern gjennom å gå over til prosenttoll.

Ved behandlingen av årets jordbruksoppgjør vedtok Stortinget (Vedtak 868) å «be regjeringen sikre norsk matberedskap og norsk matproduksjon gjennom et velfungerende tollvern, og at regjeringen i statsbudsjettet for 2024 går fra krone- til prosenttoll for enkeltprodukt for å sikre dette.»

Regjeringen fremmer forslag om overgang til prosenttoll for 4 grønt-produkter (5 tollinjer). Det er Knollselleri, rødbeter, kålrot og issalat. I følge Budsjettnemnda for jordbruket utgjorde disse en førstehåndsverdi på til sammen 340 mill. kroner i 2022. En omlegging til prosenttoll for disse omfatter da beskjedne 8 promille av samlet førstehåndsomsetning i jordbruket. En omlegging av tollvernet for disse 4 varene er positivt, men langt fra nok for å «sikre norsk matberedskap og norsk matproduksjon», slik Stortinget ønsker. For å få et større bidrag til dette, må tollinjer for volumtunge varer legges om til prosenttoll, slik som kjøtt, potet, frukt og meierivarer. Vi vil understreke at en omlegging ikke vil gi seg utslag i høyere matvarepriser nå, men skape et framtidig handlingsrom for prisuttak basert på tilbud- og etterspørselsfunksjoner.

Norges Bondelag ber Stortingets Næringskomité bidra til å få lagt om flere tollinjer. Om ønskelig sender vi over en prioritert liste over toll-linjer.

Melkekvoter – fritak for beregnet personinntekt ved salg

Norges Bondelag mener det er hensiktsmessig at melkebønder i større grad eier egen kvote, framfor å leie. Det er derfor ønskelig å få flere kvoter ut for salg. I budsjettet følger regjeringen opp forutsetninger fra jordbruksavtalen om å gi fritak for personinntektsberegning på gevinst ved salg av kvote der kvota selges separat fra gården. Et slikt fritak mener vi er et godt tiltak for å få flere kvoter ut på markedet, og støtter forslaget.

I noen få tilfeller ser vi at kvoter (av litt ulike årsaker), er blitt balanseført i samdrifter (deltakerlignede selskaper). Fritaket som er presentert i lovforslaget vil ikke omfatte bønder som har kvote som brukes av samdrift, og er balanseført der. For å oppnå målet om størst mulig utbud av kvoter, og for å oppnå full likebehandling av kvoteeierne, mener vi at også kvoter som ligger i samdrifter, må tas inn under fritaket.

Norges Bondelag ber om at Stortinget vedtar nødvendig lovendring for å frita kvotesalg som skjer fra samdrifta (selskapet), fra utdelingsskatt.

Økt grense for direkte fradragsføring fra 15000 kr til 30000 kr

Grensen har stått stille siden 1992, og forslaget fra regjeringen om å doble den, støttes. Dette vil gi alle næringsdrivende skattefradrag tidligere enn i dag, og er et velkomment tiltak.

Formuesskatt – forslag om redusert grunnlag for næringsbygg utenfor storbyene

I budsjettet for 2024 er det lagt inn forslag om økt kalkulasjonsrente med 1 prosent for beregning av formuesskattegrunnlaget for næringsbygg utenfor storbyene. Effekten av dette er at skattegrunnlaget går ned med ca. 10 prosent for næringsbyggene utenfor storbyene. Norges Bondelag er fornøyd med at regjeringen tar grep for å jevne ut ulikheter i skattesystemet, selv om vi kunne ønske kraftigere grep mht. å frita formuesskatt på arbeidende kapital.

Avgiftsøkninger gir ekstra kostnader for bonden

Regjeringen foreslår at CO2 avgiften økes, som medfører en avgiftsøkning på diesel på 64 øre. I tillegg legges det på N2O-avgift på 4 øre pr. liter. Videre foreslår man en reduksjon i veibruksavgiften på 32 øre som delvis kompenserer for økningen i de øvrige avgiftene. Norges Bondelag vil påpeke at det ikke er veibruksavgift på anleggsdiesel, og at reduksjonen i denne avgiften ikke er kompenserende for landbruket. Kostnadsøkningen for landbruket som følge av avgiftsøkningene er beregnet til ca. 100 millioner kroner, som utgjør 2500 kroner per årsverk i redusert inntektsvekst enn det man forutsatte i jordbruksavtalen for 2024. Den foreslåtte reduksjonen i trafikkforsikringsavgiften for traktor reduserer kostnaden med å eie/lease traktor med ca. 34 millioner kroner for sektoren. Samlet gir disse endringene en kostnadsøkning på ca. 66 millioner kroner.

Økning i Co2-avgift på gass rammer særskilt veksthusnæringa. Det må øremerkes tilstrekkelige midler fra Bionova så produsentene gjøres i stand til å gjennomføre omleggingen til en mer klimavennlig produksjon uten at det gir negative økonomiske konsekvenser for næringen.

Med hilsen

Elektronisk godkjent, uten underskrift

Bjørn Gimming

Sigrid Hjørnegård

Høring

Finanskomiteen

Småkraftforeninga

Statsbudsjettet 2024

Småkraftforeninga vil gjerne gi følgende innspill til Statsbudsjettet for 2024.

• Det er bra at Høyprisbidraget fjernes. Det bør heller ikke gjeninnføres. Det finnes vannkraftverk som går med underskudd, men likevel må betale høyprisbidrag. For uregulert vannkraft kan denne skatten slå inn allerede på en snittpris gjennom året på litt over 30 øre. Nå man vet at nye utbygginger skjer med en forventning på rundt 60 øre i snitt så sier det seg selv at høyprisbidraget bremser det grønne skiftet. Vi vil også peke på at om man hadde beholdt regjeringens forslag om å avregne avgiften time for time så vill en rekke småkraftverk nord for flaskehalsene havnet i alvorlige økonomiske problemer.  Endringen vi fikk til med månedsavregning forhindret noe av dette, men det viser at man ikke bør skattlegge næringer uten forutgående tunge, faglige prosesser og høringsrunder.   
• Den ekstra Arbeidsgiveravgiften på inntekter over 800.000 kroner bør fjernes i sin helhet. Dette er igjen en bremse for det grønne skiftet. Flere aktører opplever utfordringer med å rekruttere vannkraftingeniører og annen kompetanse i forbindelse med utbygging og drift. Her er lønn en viktig faktor. Ikke minst fordi man til dels konkurrerer med oljebransjen.
• Innføring av Grunnrenteskatt på eksisterende vindkraft kan få store konsekvenser for tilliten til Norge som et trygt land å investere i. Dette er svært alvorlig i en tid hvor man trenger langsiktig risikokapital for å få fart på det grønne skiftet. Situasjonen sees på med stor bekymring også hos småkraftinvestorer.
• Småkraftforeninga slutter seg ellers i hovedtrekk til høringsinnspillet til Fornybar Norge.
• Oppsummert så vil vi peke på at Skatt er et felt hvor dere får det dere vedtar. Ønsker man en grønn omstilling er det viktig å forstå at man ikke får dette uten de rette rammevilkårene. Da må skattepolitikken henge sammen med målene på andre politikkområder.

Oslo, 12.10.2023

Introduksjon

Et levende demokrati er helt avhengig av frie og uavhengige medier. Redaktørstyrte medier er sentrale for tilliten i samfunnet, og er den viktigste motvekten mot den økende strømmen av feilinformasjon, desinformasjon og påvirkningsforsøk. 

For å sikre de norske redaktørstyrte medienes samfunnsrolle i konkurransen mot globale teknologigiganter, må mediene ha full anledning til å nå folk med journalistisk innhold i alle formater og på alle plattformer. Dette er særlig viktig for å sikre at journalistikken når nye generasjoner. Momsfritaket for nyhetsmedier må derfor være plattformnøytralt og fremtidsrettet, slik det var før statsbudsjettet i 2023. Forslaget fra regjeringen i årets statsbudsjett må derfor forbedres. 

Om statsbudsjettet i 2023 og forslaget i 2024 

I statsbudsjett 2023 ble det plattformnøytrale momsfritaket for nyhetsmedier endret. Nyhetsmedier som utelukkende benyttet seg av lyd og levende bilder, slik som TV 2, mistet momsfritak, mens avisenes muligheter til å formidle nyheter gjennom annet enn tekst og stillbilder ble kraftig snevret inn. Regjeringens begrunnelse var å forhindre at deler av momsfritaket kom TV-distributører til gode. Stortinget vedtok forslaget, men ba regjeringen om å følge opp saken og "vurdere tiltak for å sikre at lokal- og regionaviser ikke får begrensninger i mulighet til produksjon av video og lyd gjennom mva.-endringene”.  

I forslaget til statsbudsjett 2024 foreslår regjeringen justeringer i momsfritaket for aviser. Nyheter kun i lyd eller levende bilder får ikke tilbake momsfritak. For avisene åpnes det for mer bruk av lyd og levende bilder, men det er ikke sikret at avisene ikke får begrensninger jfr. vedtaket og det grunnleggende problemet løses ikke. Konkret endres lovteksten fra at en avis “i hovedsak må inneholde tekst eller stillbilder”, til at den «har et overveiende innhold av tekst eller stillbilder". Finansdepartementet understreker også at “hovedformålet til avisen må likevel fortsatt være å produsere nyhet- og aktualitetsstoff i form av tekst eller stillbilder”.  

Om momsfritaket 

Momsfritaket virker og har positive effekter for brukerne, mediene, mediemangfoldet og demokratiet. Fritaket har en lang historie og norske politikere har alltid slått ring om prinsippet om å ikke avgiftsbelegge det frie ord. Allerede da omsetningsavgift ble innført i 1935 ble avisene fritatt. Da momsen kom i 1970 ble aviser og tidsskrifter fritatt. Nyhetsmedienes særstilling som demokratisk infrastruktur ble særlig understreket: "Denne særstillingen for avisene er begrunnet i ønsket om å opprettholde en differensiert dagspresse og derved skape grunnlag for en mangesidig og fri opinionsdannelse". I 1969 var det kun de trykte avisene blant mediene som kunne fylle denne funksjonen og samtidig pålegges en avgift. Fritaket ble også begrunnet med at det var "betenkelig å beskatte det trykte ord i et så lite språksamfunn som det norske. (…) at en eventuell avgiftsplikt kan virke hemmende for en fri opinionsdannelse og at kulturelle hensyn vil bli skadelidende". Medierevolusjonen som siden har skjedd, innebærer at det som var de trykte avisenes demokratiske rolle kan og må løses på mange plattformer og med mange formater. Denne medieutviklingen var også bakgrunnen for at et samlet Storting gjorde fritaket plattformnøytralt fra 2016. 

Våre innvendinger til forslaget 

Forslaget til justeringer fra regjeringen er verken prinsipielt eller fremtidsrettet. Abonnement på nyhetsmedier er fritatt fordi det journalistiske innholdet har stor betydning for demokratiet. Dette prinsippet må også gjelde om innholdet formidles i video, tekst, stillbilder, lyd eller i ulike kombinasjoner. Derfor må fritaket være plattformnøytralt. Dette prinsipielle utgangspunktet, som det ble brutt med i 2023, har vært en suksess og vært avgjørende for at norske medier er blant de som har lyktes best i verden med digitalisering. 

Et plattformnøytralt fritak er fremtidsrettet, og nøkkelen til at norske nyhetsmedier skal kunne lykkes med å nå unge brukere og ivareta medienes samfunnsrolle for nye generasjoner. Mediene er i en tøff konkurranse med globale teknologiganter om folks tid. Det stiller store krav til innovasjon og at mediene formidler nyheter- og aktualitetsstoff på en måte som er attraktiv for brukerne. Medievanene endrer seg raskt, og spesielt yngre brukere er vant til og forventer formidling gjennom lyd og levende bilder. Et brukerbetalt nyhetsprodukt kun basert på de unges medievaner, ville måtte være så tydelig basert på lyd og levende bilder at det hadde falt utenfor regjeringens utforming av momsfritaket. Med kunstig intelligens får mediene nye muligheter til å nå frem med den samme journalistikken i ulike formater, hvor teknologien kan oversette mellom ulike formater som lyd, video og tekst og stillbilder.  

Ved å knytte fritaket til tekst og stillbilder, begrenses avisenes muligheter og det skapes usikkerhet om rekkevidden av fritaket. Medieøkonomien er skjør, og fremtiden blir krevende. Å investere tid og penger i å nå ut til unge, treffe nye medievaner og utnytte ny teknologi, er risikabelt og dyrt, selv uten en risiko for å falle utenfor momsfritaket. Dette gjelder særlig for de mindre mediehusene.  Blir dette forslaget stående, vil norske nyhetsmedier være dårligere rustet i kampen mot de globale teknologigantene, og det blir mer krevende å sikre medienes samfunnsrolle.  

Regjeringens forslag innebærer også at TV 2 Nyheter er det eneste norske nyhetstilbudet som ikke er omfattet av momsfritak. 

Statsministeren understreket så sent som for to uker siden at rollen til de redaktørstyrte mediene er viktigere enn noen gang. Det er ingen garanti for at denne rollen er der i fremtiden. Et moderne plattformnøytralt momsfritak for nyhetsmedier vil bidra til at mediene kan konkurrere mot de globale teknologigantene på likere vilkår, utvikle seg i takt med teknologiens muligheter og brukernes forventninger og nå frem med redaktørstyrt, kvalitetssikret og sannhetssøkende journalistikk i en form som nye generasjoner bruker og forstår. 

Forslag til løsning 

Det er mulig å sikre et fremtidsrettet og plattformøytralt momsfritak som åpner for nødvendig innovasjon, samtidig som man adresserer regjeringens begrunnelse for å stramme inn: at deler av momsfritaket kom TV-distributører til gode. Mediebransjen har spilt inn to forslag:  

• Forslag knyttet til den avviklede mval. § 6-2: fritaket for elektroniske nyhetstjenester presiseres til å gjelde nyhetstjenester som er særlig rettet mot norske forhold eller et norsk publikum.  
• En annen mulig avgrensning er å endre mval. § 6-1 slik at momsfritaket gjelder ved omsetning av nyhetstjenester fra medier omfattet av medieansvarsloven.  

Begge disse forslagene er utredet juridisk og spilt inn i høringsrunden, og forslag til lovtekst samt provenyberegning sendes til komiteens postmottak.

Provenyberegning

I Prop. 1S Skatter og avgifter (2023-2024) sier departementet at: “Provenytapet ved et fritak utformet i tråd med MBL antas derfor å være om lag likt som ved gjeninnføring av fritaket for elektroniske nyhetstjenester. I budsjettet for 2023 ble det anslått at avvikling av fritaket for elektroniske nyhetstjenester ga en årlig provenyøkning på 600 mill. kroner." 

Vi kan ikke se at dette stemmer. Det er kjent at TV-distributører satte avgiftsfritt grunnlag til den andelen nyhetskanaler utgjorde av antall kanaler. MBLs forslag innebærer at antallet fritatte nyhetskanaler blir langt færre, og at provenytapet dermed blir langt lavere. Basert på dette og Finansdepartementets beregning ved fjerning av fritaket for elektroniske nyhetstjenester i 2023, har mediebransjen beregnet proveny til 225 mill. kr påløpt og bokført 188 mill. kr ved innføring fra 1.1.2024. Beregningen sendes sammen med forslag til lovtekst til komiteens postmottak. 

Kapittel 5700: Arbeidsgiveravgiften med dens førhøyde sats for inntekter over 850 000 kroner

NITO er skuffet over at regjeringen kun øker innslagspunktet og dermed viderefører den midlertidige forhøyede arbeidsgiveravgiften. I statsbudsjettet for 2023 ble arbeidsgiveravgiften midlertidig økt for lønn over 750 000 kroner. I forslaget til budsjett for neste år foreslår regjeringen å øke innslagspunktet til 850.000 kroner.

Arbeidstakere med inntekt over 850 000 kjennetegnes ofte av å ha høy kompetanse, erfaring og å være etterspurt i arbeidsmarkedet. Dette er egenskaper vi normalt belønner. Over tid vil økte utgifter på innsatsfaktorene i produksjonen av varer og tjenester svekke norske virksomheters konkurranseevne. Mange virksomheter vil velge å velte de økte kostnadene over på sine kunder eller de vil være mindre villige til å øke lønningene til sine arbeidstakere. Begge deler er like uheldige.

Hvis de økte kostnadene fører til økte priser bidrar det til økt inflasjon og svekker norsk næringslivs konkurranseevne, noe som over tid kan bety færre i arbeid. Hvis virksomhetene velger å holde igjen på lønnsveksten, vil de svekke sin egen tilgang til den kompetanse de har behov for. Begge deler kan gjøre det vanskelig for regjeringen å nå sine mål om å gjennomføre et grønt og digitalt skifte.

NITO ber derfor om at den forhøyde arbeidsgiveravgiften fjernes for statsbudsjettet for 2024.

Forslaget om økt sats for fradrag av fagforeningskontingent slik det er beskrevet i Prop. 1 LS Skatter og avgifter 2024

Den norske arbeidslivsmodellen er en suksess, og det er fornuftig å utvikle den videre. For at modellen skal ha legitimitet er det viktig med stor oppslutning om den blant både arbeidsgivere og arbeidstakere. Etter vår mening er muligheten til å få fratrekk for utgifter til organisering et viktig signal fra staten om at de vektlegger betydningen av et organisert arbeidsliv høyt. Det er vår oppgave i fagforeningene å tilby tjenester som sikrer medlemmene faglig fellesskap, trygge, gode arbeidsplasser og god lønn, men vi mener at et fradrag for fagforeningskontingent bidrar til at flere organiserer seg.  

NITO har over tid ønsket oss en mekanisme for at fradraget økes i takt med enten lønnsutvikling eller reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden. Selv om en slik mekanisme ikke er etablert, finner vi det positivt at regjeringen i sitt forslag i Prop. 1 LS ønsker å øke fradraget for fagforeningskontenigent i tråd med anslått prisvekst for neste år.

Energifeltet

På energifeltet vil NITO understreke at det er positivt at høyprisbidraget på vind- og vannkraft foreslås fjernet fra 1. 10. 2023. Det grønne skiftet er i stor grad et energiskifte, og behovet for elektrisk kraft øke kraftig framover. God tilgang på rimelig og ren energi er en forutsetning for å gjøre grønne løsninger konkurransedyktige for forbrukere, og for å opprettholde og videreutvikle norsk industri og næringsliv. Høyprisbidraget bidrar til det motsatte, ved å bremse utviklingen og utnyttelsen av eksisterende kraftverk, og utsette eller stanse etablering av ny kraftproduksjon. NITO er derfor glad for at denne skatten er foreslått fjernet, og håper Stortinget sørger for at denne type beskatning ikke blir innført igjen.  

Forslaget om innføring av grunnrenteskatt for vindkraft på land i Prop. 2 LS Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft

NITO er glad for at regjeringen har justert sitt forslag til grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, men frykter det ikke er godt nok for å sikre økt produksjon i årene framover. Det er positivt at satsen er noe nedjustert sats og endringer i overgangsordningene sammenlignet med tidligere forslag. Det er også positivt at vertskommunene blir sittende igjen med mer. Det er likevel tvilsomt om forslaget er tilstrekkelig til å opprettholde lønnsomheten i eksisterende landvindkraftverk. NITO tror heller ikke at innretningen på skatten er god nok med tanke på å utløse mer fornybar kraft.

Det er avgjørende med en innretning på grunnrenteskatten som både ivaretar behovet for mer fornybar energi, inntekter til felleskassen og god investortillit til Norge. For å sikre dette i årene framover mener NITO Stortinget bør:

• Innføre kontantutbetaling av negativ grunnrente, og dermed sikre at negativ grunnrenteskatt utbetales ved årlig skatteoppgjør etter samme prinsipp som for vannkraft og petroleum
• Redusere satsen på grunnrenteskatten
• Unnta eksisterende kraftverk og dermed unngå tilbakevirkende kraft i ordningen.   
• Fjerne tidsbegrensningen på fysiske kraftavtaler for å legge til rette for kraftforedlende industris prissikringsbehov

Kirkens Nødhjelp takker Finanskomiteen for muligheten til å komme med innspill til Statsbudsjettet for 2024.

Begrensninger ved skattesamarbeidet i OECD

Det vises til Prop. 1 LS, omtalesak 12 Global minimumsbeskatning av store konserner (pilar 2), som gir en redegjørelse av OECDs «Inclusive Framework on BEPS» og implementeringen av pilar 2. Pilar 2 etablerer en minsteskatt på 15 % for flernasjonale konsern. 

Kirkens Nødhjelp er positive til at det innføres en global minsteskatt. Det vil gi noe større skatteinntekter og noe mer inntekter fra flernasjonale konsern. Men det er dessverre store problemer med hvordan de nye reglene vil fungere for utviklingsland.

For det første er satsen på 15% for lav. De fleste land, også utviklingsland, har en høyere sats. Det er grunn til å forvente at de nye reglene vil bidra til et kappløp ned mot 15%.

Det er heller ikke sikkert det er mulig for utviklingsland å nyttiggjøre seg minsteskatten selv når selskap betaler mindre enn 15%. Årsaken er de mange skatteinsentivene og investeringsavtalene (BITS) som utviklingsland har inngått. Disse legger tydelige begrensinger på endrete rammebetingelser som økte skatter. Dermed kan utviklingsland havne i den underlige situasjonen at de risikerer å bli saksøkt om de øker skattene til et flernasjonalt konsern. Et lavskattland der selskapet er hjemhørende kan da øke skatten til 15% siden kildestaten krever inn mindre enn 15%.

En global skattekonvensjon i FN

Selv om Pilar 2 vil ha noen positive effekter og bør følges opp, vil vi understreke at det ikke er nok. Finanskomiteen må ikke slå seg til ro med BEPS-pakken pilar 1 og 2 fra OECD. Vi vil her peke på skattekonvensjon og diskusjonene i FN.

FN pekes på av mange utviklingsland fordi arbeidet i OECD ikke har invitert inn partene på likefot, under like forutsetninger. Mange lavinntektsland krever en prosess der OECD-medlemmer ikke allerede har lagt premissene, men heller forhandlinger på en multilateral arena der alle stater har lik tilgang, som FN.

Vi vil gjøre Finanskomiteen oppmerksom på Regjeringens ambisjon om å være ledende på blant annet skattespørsmål, beskrevet i Utenriksdepartementets budsjettforslag. “Regjeringen vil at Norge skal ha en ledende rolle i arbeidet med å styrke internasjonale normer, standarder og operative tiltak for å forebygge og bekjempe korrupsjon, bestikkelser, skatteunndragelser, hvitvasking og tilhørende ulovlig kapitalflyt. Arbeidet foregår i første rekke i FN, OECD, Globalt Forum for åpenhet og utveksling av informasjon for skatteformål, Financial Action Task Force (FATF) og utviklingsbankene, men også i Europarådet og OSSE.”

Kirkens Nødhjelp vil vektlegge betydningen av FN som eneste universelle internasjonale organisasjon som kan etablere normer og regler for å bekjempe skatteunndragelse og uønsket skattetilpasning. I skrivende stund pågår diskusjoner i FNs annen komité, der Afrika-gruppen har tatt ledelsen for å få på plass en skattekonvensjon i FN.

Kirkens Nødhjelp ber komiteen:

• Etterlyse en tydelig støtte til skattekonvensjon i FN fra regjeringen under pågående behandling av dette spørsmålet i FNs andre komité, og på andre relevante arenaer.

• Dersom avgiftsgapet mellom Norge og nabolandene øker slik som regjeringen foreslår, vil veksten i grensehandelen fortsette – stikk i strid med ambisjonene i Hurdalsplattformen

Stengte grenser under pandemien viste hvilket potensial som ligger i å redusere grensehandelen. Norsk produksjon og salg av ulike drikkevarer økte med mellom 12 og 40 % for ulike varekategorier når folk i en periode ikke kunne ta dagsturer over grensen.

Tall fra SSB viser at grensehandelen i andre kvartal var 39 % høyere enn første kvartal. Selv om man tar høyde for sesongsvingninger ser vi altså kraftig vekst. Media rapporterer som rekordtall fra kjøpesentrene på Nordby – og om jubel den dagen statsbudsjettet ble lagt fram og nyhetene om avgiftsøkninger ble kjent.

I mange år har de norske særavgiftene på typiske lokkevarer i grensehandelen vært betydelig høyere enn avgiftene i nabolandene.

• For en vanlig halvliter pils i butikk betaler nordmenn mer bare i avgifter (18,36 kroner) enn totalprisen på et tilsvarende produkt i kassa på Systembolaget (13,50 kroner[1])
• For en halvannen liter brus betaler vi 3,73 ganger så mye i avgift som i Sverige.

Hvis Stortinget vedtar å øke særavgiftene med 3,8 prosent så øker avgiftsgapet ytterligere.

Da snakker vi om et politisk vedtatt insentiv for å sette seg i bilen og ta turen over Svinesund i stedet for å handle i norske butikker.

Avgiftsgapet mellom Norge og nabolandene er et finanspolitisk, næringspolitisk og helsepolitisk paradoks. Finansdepartementet forklarer dette i grunnen ganske presist i Prop. 1 LS, s. 61:

«Et høyt avgiftsnivå på forbruksvarer kan medføre økt grensehandel, tax free-handel, smugling og hjemmebrenning av alkohol. Slik uregistrert omsetning svekker kontrollen med forbruket, og innebærer tap av avgiftsinntekter. Helseeffektene ved at avgiftsleggingen normalt reduserer forbruket, må vurderes opp mot de samfunnsmessige kostnadene ved uregistrert omsetning.»

Finanspolitisk handler det om avgiftsinntekter. Det er selvfølgelig krevende å si nøyaktig hva redusert grensehandel vil innebære av inntektsendringer, men som et eksempel vet vi at det økte «pandemisalget» på Vinmonopolet alene medførte 9,6 mrd. mer i skatter og avgifter til fellesskapet.

Næringspolitisk handler det om arbeidsplasser, produksjon og verdiskaping. Økt innenlandsk produksjon og salg under pandemien innebar tusenvis av nye arbeidsplasser – mange av dem lavterskeljobber som ble tilgjengelige for langtidsledige i regioner som har høyere arbeidsledighet enn landssnittet.

Helsepolitisk handler det om at uregistrert konsum både gir mindre innsikt og at man vanskeligere kan kontrollere forbruket. Men et annet underkommunisert paradoks er de helsemessige konsekvensene av at folk hamstrer når de grensehandler: Handlekurven og bagasjerommet fylles når du tar turen over grensen. Denne hamstringen fører i neste omgang til overforbruk.

Sentio intervjuet i april 2023 folk som hadde handlet på Nordby. Undersøkelsen gir en god indikasjon på hva folk fyller bagasjerommene med når de kjører på dagsturer over grensen – og hvor mye de tar med seg. Noen eksempler:

De som handlet sukkerholdig brus kjøpte i snitt 16 liter. Men obs: Så mange som 44% av dem tok med seg mellom 17 og 36 liter på en og samme tur. De som kjøpte sukkerholdig energidrikk kjøpte i snitt mer enn 19 liter. Tretti prosent av de som ble intervjuet kjøpte mer enn de hadde tenkt på forhånd.

Her i Norge har vi satt verdensrekord i å kutte sukkerinntaket fra brus. Etter systematisk arbeid i mange år har sukkerfri brus nå en markedsandel på 67 % - et resultat som vekker oppsikt internasjonalt.

Svensk sukker er imidlertid ikke sunnere enn norsk sukker, og svensk alkohol er ikke sunnere enn norsk alkohol. Derimot fører grensehandelshamstring til høyere totalforbruk enn når du gjør helgehandelen av godteri og brus, bacon og øl på nærbutikken. De helsepolitiske paradoksene står altså i kø når særavgiftene økes.

Danmarks tetting av handelslekkasjen mot Tyskland viser noe annet viktig: Det er ingen naturlov at avgiftskutt fører til økt konsum. Danskene klarte å halvere grensehandelen uten at forbruket av verken øl eller brus gikk opp.

Regjeringen sier i Hurdalsplattformen at den vil "Gjennomgå grensehandelsproblematikken i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som Danmark, og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv."

Å øke særavgiftene vil være et skritt i stikk motsatt retning.

Vi takker for muligheten til å komme med innspill, og bidrar gjerne med mer informasjon.

Erlend Vagnild Fuglum
direktør, Bryggeri- og drikkevareforeningen

Mobil: 40215198
Epost: erlend.fuglum@bryggeriforeningen.no

[1] Omregnet til NOK

Finanskomiteen

Dette notatet handler primært om saker som finanskomiteen har ansvaret for, alstå skatter og avgifter, men vi innleder med en tabell som viser Naturvernforbundets helhetlige forslag til endringer, sett i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024. Forslaget innebærer at budsjettbalansen bedres med 520 mill. kroner. Et fullstendig notat er sendt til alle partigruppene:

Endringer i skatter og avgifter (mill. 2024-kroner)
Veibruksavgift på drivstoff (kap. 5538 post 70, 71 og 72): +780

CO₂-avgift på mineralske produkter (5543 post 70): +2100

Merverdiavgift (kap. 5521 post 70) (fritak for reparasjon, utleie m.m.): -450

Avgift på deponi av mineralske masser (NY): 750

Sum endringer i inntekter: +3180

Endring i bevilgninger (mill. 2024-kroner)
Utenriks- og forsvarskomiteen:

Matsikkerhet, fisk og landbruk (kap. 162 post 71): +100

Fornybar energi (kap. 162 post 72): +400

Miljø og klima (kap. 163 post 70): +500

Kommunal- og forvaltningskomiteen:

Nytt regjeringskvartal, ombygging av Ring 1 (kap. 500 post 30): -545

Næringskomiteen: 

Verdiskapingstiltak i skogbruket (kap. 1149 post 71): -30

Skog-, klima- og energitiltak (kap. 1149 post 73): -40

Landbrukets utviklingsfond (kap. 1150 post 50) (veibygging og drift i vanskelig terreng): -50

Landbrukets utviklingsfond (kap. 1150 post 50) (kartlegging av gammelskog): +20

Tilskudd til regionale miljøprogram (kap. 1150 post 74) (vannmiljø- og pollinatortiltak): +20

Transport- og kommunikasjonskomiteen:

Statens vegvesen (kap. 1320 post 30 (store prosjekter inkludert planlegging): -500

Statens vegvesen (kap. 1320 post 30 (utbedringer og gang/sykkel) og post 22 (vedlikehold): +500

Nye Veier AS (kap. 1321): -2000

Jernbanedirektoratet (kap. 1352): +2000

Energi- og miljøkomiteen:

Miljødata (kap. 1410 post 21): +50

Mareano (kap. 1410 post 23): +10

Spesielle driftsutgifter (kap. 1420 post 21) (generell vassforvaltning): +20

Tiltak i verneområde og restaurering (kap. 1420 post 31): +75

Statlege tileiningar, vern av naturområde (kap. 1420 post 32) (skogvern): +400

Tilskot til klimatiltak (kap. 1420 post 61) (Klimasats): +225

Tilskot til tiltak for å ta vare på natur (kap. 1420 post 80): +50

Frivillige klima- og miljøorganisasjoner samt klima- og miljøstiftelser (kap. 1420 post 86): +5

Klima- og energifondet (kap. 1428 post 50) (energieffektivisering i byggsektoren): +1000

Internasjonale klima- og utviklingstiltak (post 1482) (klima- og skoginitiativet): +500

Spesielle driftsutgifter (Kap. 1810 post 21) (kartlegging av petroleums- og mineralressurser): -50

Drivstoff- og CO₂-avgifter
For å gi riktige insentiver for utslippskutt og omstilling må miljøavgiftene trappes opp. Det er bra at CO₂-avgiftene økes, men det er feil at veibruksavgiftene senkes. Vi foreslår at reduksjonen i veibruksavgiftene droppes.

Naturvernforbundet kan ikke støtte ytterligere opptrapping av biodrivstoffbruken, som kan gi økte klimagassutslipp, naturødeleggelser og/eller mangel på råstoff som bør brukes til andre formål. Samtidig er det viktig at trykke på å oppnå utslippskutt forsterkes. CO₂-avgiften på mineralske produkter er et viktig virkemiddel for å oppnå Norges forpliktelser i klimapolitikken i ikke-kvotepliktig sektor. Avgiften må trappes raskere opp enn hva regjeringen foreslår, dels for å kompensere for mindre bruk av biodrivstoff enn regjeringen legger opp til. Vi foreslår at den i 2024 økes med det dobbelte av hva regjeringen foreslår (reelt), altså at den generelle satsen økes til 1364 kroner per tonn mot foreslått 1176 kroner per tonn. Med samme begrunnelse må den trappes opp mer enn regjeringens plan fram til 2030. Det bør i tillegg være et prinsipp at den norske CO₂-avgiften i ikke-kvotepliktig sektor ikke bør være lavere enn hva som forventes å være kvoteprisen i EU ETS.

Avgiftsendringer for en sirkulær økonomi
For å løse miljøutfordringene må vi gjøre noe drastisk med overforbruket og bruke ressursene mer effektivt.

I dag velger altfor mange å kjøpe nytt, da det er for dyrt og utilgjengelig å reparere eller leie. Det er derfor nødvendig å utvikle lønnsomme forretningsmodeller og nye tjenester som utdaterer bruk-og-kast-samfunnet ved å gjøre det enkelt, behagelig og lønnsomt for både privatpersoner og selskaper å låne, leie, gjenbruke og selge videre. Fritak for merverdiavgift (altså nullsats) på reparasjon og utleie av klær og sko, tur- og sportsutstyr, møbler, verktøy og elektronikk er et viktig virkemiddel, og vi ber om at dette innføres. Vi baserer provenyeffekten på at avgiftsendringen innføres 1. april 2024.

Naturvernforbundet foreslår at det innføres en ny avgift på deponi av mineralske masser på f.eks. minimum 50 kroner/tonn for å redusere både avfallsproblemer, arealinngrep og klimagassutslipp og bidra til en mer sirkulær økonomi. Avgiften må utformes slik at den fremmer både driftsformer som gir lite avfall til ytre deponi, og alternativ bruk av overskuddsmassene. I første omgang foreslår vi en ny miljøavgift på deponi av gruveavfall. Avgiften kan eventuelt skaleres fra f.eks. 35 til 150 kroner/tonn, avhengig av massens innhold av miljøgifter og andre skadelige stoffer samt av deponiløsning. Vi baserer provenyeffekten på at avgiften innføres 1. april 2024.

Naturvernforbundet foreslår følgende komitémerknader om nye avgiftsgrep som må utredes:

«Stortinget ber regjeringen utrede materialavgift på jomfruelige materialer, i første omgang for plastemballasje, med tanke på innføring i statsbudsjettet for 2025. Avgiften skal bidra til å redusere bruken av jomfruelig plast og øke etterspørselen etter resirkulert plast. Avgiften skaleres ned ved innblanding av resirkulert materiale i nytt produkt. Nivået på avgiften samt skalering er blant temaene som må utredes.»

«Stortinget ber regjeringen utrede karbonavgift til fordeling, med tanke på innføring i statsbudsjettet for 2025. Hensikten er å øke oppslutningen om klimapolitikken ved at det økte provenyet betales tilbake til landets innbyggere med et likt beløp. Dermed vil folk som ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder klimapåvirkning, ikke få noen netto avgiftsendringer. Videre vil et slikt prinsipp unngå at offentlige budsjetter gjøres avhengig av inntekter fra høye utslipp, noe som kan gi uheldige virkninger. Utredningen må bl.a. se på prinsipper for tilbakebetaling samt hvilke avgifter eller økninger i avgifter som skal omfattes av ordningen.»

Omstillingsavgift for petroleumssektoren
Naturvernforbundet foreslår følgende komitémerknad om nytt avgiftsgrep som må utredes:

«CO₂-avgiften for petroleumsvirksomheten har til hensikt å motvirke negative eksternaliteter som følge av utslippene fra utvinning av olje og gass. De store utslippene kommer imidlertid fra forbrenning. Mye olje og gass eksporteres til land uten CO₂-avgift eller et effektivt kvotesystem. For å kompensere for manglende klimavirkemidler ber Stortinget derfor regjeringen om å utrede en omstillingsavgift slik klimaomstillingsutvalget foreslo. En slik avgift vil stimulere til nødvendig omstilling og skape nye arbeidsplasser og skatteinntekter. Arbeidet med å utrede en slik avgift må starte umiddelbart, med tanke på innføring 1. januar 2025.»

Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft
Naturvernforbundet støtter innføring av grunnrenteskatten på landbasert vindkraft, men mener at dette må bli en statlig avgift på samme måte som andre avgifter. At kommunene skal få en del av inntektene, mener vi er uheldig, da dette kan gjøre det vanskeligere for kommunepolitikerne å ha ryggrad til å si nei til naturødeleggende vindkraftprosjekter.

Merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner
Regjeringen har i Hurdalsplattformen gitt løfte om full og regelstyrt merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner (kap. 315 post 70, Kultur- og likestillingsdepartementet). Dette skjer ikke i 2024. Naturvernforbundet støtter Frivillighet Norge i kravet om at ordningen må fullfinansieres og regelstyres.

NCD-alliansen består av Diabetesforbundet, Kreftforeningen, LHL, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Rådet for psykisk helse. Vi representerer de store sykdomsgruppene som ligger innenfor definisjonen «ikke-smittsomme sykdommer» («noncommunicable diseases» eller «NCDs»): diabetes, kreft, kroniske hjerte-, kar- og lungesykdommer, og psykiske lidelser, som sammenlagt utgjør 90% av den nasjonale sykdomsbyrden. Vi jobber for at det iverksettes forebyggende og helsefremmende tiltak som reduserer risikofaktorene knyttet til disse sykdommene og styrker livskvalitet i befolkningen.

Alliansen har følgende krav til regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2024: 1) En «barnepakke» for en sunn og trygg oppvekst; 2) en utredning om en helhetlig sunn skatteveksling; og 3) høyere alkoholavgifter, høyere tobakksavgifter og gratis røykeslutt til alle.

En «barnepakke» for en sunn og trygg oppvekst

Vi lever i en tid med stadig økende utgifter, noe som legger ytterligere press særlig på de som har dårlige levekår fra før av. Den nylig publiserte SIFO-rapporten «Dyrtid 4» viser at totalt 429 000 husholdninger sliter eller er ille ute økonomisk, og 40% av disse har barn. Nå sliter i overkant av hver tiende norske husholdning med å sikre tilgang på mat. Totalt 62% av dem som er ille ute økonomisk har droppet måltider de siste fire ukene på grunn av pengemangel, og over en tredjedel sier at dette har skjedd minst tre ganger i den perioden. Hele 92% av de som er ille ute og 68% av de som sliter økonomisk har ikke råd til et sunt og balansert kosthold.

Oppvekst i en familie med lav økonomisk trygghet er en stor risikofaktor for både den fysiske og psykiske helsen. Det er en sammenheng mellom fattigdom, gjeld, betalingsproblemer, livskvalitet og risiko for selvmord. Samtidig viser en ny rapport fra WHO Europa at over 25% av norske barn og unge i alderen 10-19 år har overvekt eller fedme. Dette tyder på at vi er i ferd med å følge den globale trenden med en forespeilet dobling av tilfeller innen 2035. Vi vet at barn og unge sitter for mye stille og har for høyt inntak av sukker, samtidig som de spiser mindre frukt og grønt enn anbefalt. Barn i økonomisk vanskeligstilte familier har redusert tilgang til sunne kosthold og dårligere muligheter for deltakelse i skole- og fritidsaktiviteter, som blant annet bidrar til sosialt fellesskap med andre barn og fysisk aktivitet.

NCD-alliansen har bedt regjeringen prioritere en “barnepakke” for en sunn og trygg oppvekst i statsbudsjettet med seks tiltak som innebærer a) å øke barnetrygden for barn over 6 år; b) sette av 100 millioner kroner til oppstart av program for daglig fysisk aktivitet i skolen; c) sette av 100 millioner kroner til oppstart av et program for et sunt og gratis skolemåltid; d) innføring av mobilfrie skoler; e) sette av 50 millioner kroner til tiltak for inkludering i fritidsaktiviteter; og f) gjennomføre et momskutt for frukt, grønnsaker og fisk. NCD-alliansen ber Stortinget om å prioritere barn og unges helse og utvikling ved å innføre strakstiltak med momsreduksjon på frukt, grønt og fisk.

En utredning om en helhetlig sunn skatteveksling

Vi lever i en dyrtid hvor det usunne er billigere enn det sunne, og dette har konsekvenser for befolkningens helse, men særlig de som er økonomisk vanskeligstilte. Tall fra FHI viser at en norsk familie med dårlig økonomi må bruke 40% av inntekten på mat for å kunne følge kostrådene mot 20% hos gjennomsnittsfamilien. Dette bidrar til å forsterke den negative utvikling innen helse og sosiale ulikheter. Derfor mener NCD-alliansen at en storsatsing på sunn skatteveksling er nødvendig, der man bruker helsebegrunnede avgifter og subsidier til å oppnå en veksling mellom det sunne og det usunne, der det sunne blir billigere mens det usunne blir dyrere. Særavgiften på sjokolade- og sukkervarer er et eksempel på dette, som vi mener bør gjeninnføres som et første steg i dette arbeidet.

Det er positivt at regjeringen som en oppfølging av Folkehelsemeldingen har nedsatt en ekspertgruppe som skal vurdere tiltak og virkemidler for sunnere kosthold. Selv om utredningen skal inneholde samfunnsøkonomiske vurderinger, skal ikke utvalget vurdere endringer i merverdiavgiftssystemet. Regulatoriske virkemidler og økonomiske insentiver har mest å si for folkets levevaner, og vi understreker at vi ikke vil lykkes med kostholdspolitikken uten en helhetlig sunn skatteveksling. I tillegg til ekspertgruppen som ser på et bredt sett av virkemidler, er det behov for å utrede sunn skatteveksling. NCD-alliansen ber Stortinget om å nedsette et eget ekspertutvalg om sunn skatteveksling.

Høyere alkoholavgifter, høyere tobakksavgifter og gratis røykeslutt til alle

Alkohol har stadig blitt billigere de siste 25 årene sammenliknet med utvikling i kjøpekraften, samtidig som at vi vet at alkoholbruk er en av de viktigste risikofaktorene for tap av friske leveår i befolkningen. Det er godt dokumentert at høye priser på alkohol og begrensninger i tilgjengeligheten er de mest effektive tiltakene for å begrense omfanget av de alkoholrelaterte skadene i befolkningen. En økning i alkoholprisen kan også bidra til å redusere sosiale helseforskjeller. NCD-alliansen ber om at Stortinget øker alkoholavgiften i statsbudsjettet for 2024 utover forventet prisstigning. Igangsetting av et arbeid for å utrede muligheten for å fjerne innførselskvoten på alkohol vil også være viktig for folkehelsen.

I Folkehelsemeldingen vises det til at tobakksforebygging er det enkelttiltaket som vil ha størst betydning for å bedre helsen og utjevne sosial ulikhet i helse. WHOs tobakkskonvensjon gir tydelig anmodning om å benytte pris-, avgifts- og grensehandelstiltak til å redusere etterspørselen etter tobakk. Vi understreker at økte avgifter som gir høyere tobakkspriser er et av de aller viktigste virkemidlene for å hindre at barn og unge begynner å bruke tobakk, som samtidig reduserer bruken av tobakk i befolkningen ellers, reduserer helseforskjeller og øker inntektene til statskassen. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 ønsker de å øke avgiftene etter forventet prisstigning. Vi mener Stortinget bør sørge for å øke avgiftene utover prisstigningen, og at dette er riktig tidspunkt etter at halveringen av tobakkskvotene har bidratt til redusert grensehandel. NCD-alliansen ber Stortinget om å øke tobakksavgiftene med 10% utover prisjustering. I tillegg til å øke tobakksavgiftene bør tobakk fjernes fra taxfreehyllene.

Norge har tidligere hatt en offensiv tobakkspolitikk, som de siste årene ikke har utviklet seg i takt med markedet. Når terrenget forandrer seg, må også kartet endres. Derfor mener NCD-alliansen at det er gledelig at Stortinget vedtok regjeringens forslag om å innføre et nasjonalt program for røykslutt. Å hjelpe folk med å slutte å røyke vil være et viktig tiltak som kan få Norge opp fra bunnsjiktet i Europa. Det er vesentlig å sørge for at folk som ønsker å slutte å røyke får et slikt tilbud fra det offentlige, uavhengig av bosted, inntekt og andre sosiale faktorer. NCD-alliansen ber Stortinget komme med en finansieringsplan for røykeslutt i statsbudsjettet for 2024. En mulighet er å finansiere det nasjonale røykeavvenningsprogrammet ved å skattlegge tobakksindustrien med en egen sektoravgift. Det er på tide at industrien tar et større økonomisk ansvar for helseskadene som produktene de selger påfører enkeltmennesker, familier, samfunnet og miljøet. 

Med vennlig hilsen,

NCD-alliansen

- Cecilie Roksvåg, fungerende generalsekretær i Diabetesforbundet

- Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen

- Mari Larsen, konstituert generalsekretær i LHL

- Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen

- Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse

SMB Norge er de små og mellomstore bedriftenes interesseorganisasjon. Små og mellomstore bedrifter utgjør 99,2 prosent av norsk næringsliv, det vil si over 600.000 bedrifter. Små og mellomstore bedrifter utgjør ryggraden i norsk næringsliv.

Vi viser til at regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett fredag 6. oktober 2023. SMB Norge ønsker med dette å komme med våre innspill til stortingspartienes behandling av regjeringens forslag til statsbudsjettet.

Innledningsvis ønsker vi å gi vår støtte til de forslag som er fremmet som vil være positive for næringslivet. Det er positivt at næringseiendommer utenfor storbyene nå får en mer riktig verdsettelse, men formueskatten på arbeidende kapital er fortsatt veldig skadelig for norsk verdiskapning, innovasjon og eierskap. Økningen til gründere via Innovasjon Norge og Investinor er også positivt, men det usikkert om dette vil ha stor innvirkning når norsk privat risikokapital uteblir pga høy skatt og politisk uforutsigbarhet.

1. Rådgivningstjeneste for konkurstruede bedrifter

SMB Norge viser til Stortingets vedtak ved revidert nasjonalbudsjett 2021, der det ble besluttet å opprette en rådgivningstjeneste for sårbare småbedrifter og gründere. Det ble bevilget 3,5 millioner kroner til SMB Norge og stiftelsen Rettferd for å etablere et lavterskeltilbud for kriserammede småbedrifter og gründere. Fokus var rådgivning innenfor spørsmål knyttet til juridiske problemstillinger og økonomi, men tjenesten var også viktig for mange da man kunne prate med noen om situasjonen man var i. Det kan være krevende rent helsemessig å stå i en slik situasjon, noe også forskningen viser.

I løpet av høsten 2021 fikk vi hjulpet mange bedrifter fra konkurs, samt bistått mange gründere som slet da deres livsverk gikk i grus. Etableringen av denne rådgivningstjenesten var også ment for å informere om den nye rekonstruksjonsloven og veilede småbedrifter ved og under en konkursprosess.

Tiltaket var en suksess. Derfor var det meget forunderlig at det ikke ble satt midler til dette for 2022, og tjenesten ble dermed lagt ned. Siden den gang har krisen for småbedrifter blitt enda verre og behovet større. Det viser også konkurstallene så langt i 2023.

SMB Norge anbefaler Stortinget følgende:

• At det bevilges 5 millioner kroner for en reetablering av denne rådgivningstjenesten i 2024.

2. Statsstøtte for etablererkurs og veiledning for ukrainske flyktninger

SMB Norge viser til at Norge for tiden bosetter flere tusen ukrainske flyktninger over hele landet. Vi mener det vil være fordelaktig fra alle parter om flere av disse flyktningene gis kursing og opplæring i hvordan man kan starte og drive sin egen bedrift. Med nødvendig støtte fra myndighetene, er det et arbeid som SMB Norge kan foreta. Her viser vi til erfaringene med tilsvarende prosjekt som pågår i Tsjekkia sammen med vår søsterorganisasjon, erfaringene Danmark har med lignende, samt det pågående kursserien for SMB-sektoren som SMB Norge gjennomfører sammen med Google Norge.

Dette tiltaket vil også være helt i tråd med Nansen-programmet. I forbindelse med fremleggelsen så argumenterte regjeringen også for at næringslivet i Ukraina må bygges opp igjen, når det er mulig. Vårt prosjekt vil bidra til kompetanse for de ukrainske flyktningene når mange av de skal hjem etter krigen og bidra til oppbyggingen av næringslivet lokalt.

SMB Norge anbefaler Stortinget følgende:

• At Stortinget bevilger totalt kroner 18 millioner kroner til et etablererkurs og veiledning for ukrainske flyktninger i Norge, i regi av SMB Norge.

3. Reduksjon av skatter og avgifter

I regjeringens forslag til statsbudsjett er i all hovedsak vedtatt nivå for skatter og avgifter videreført. I løpet av vinteren har vi sett økende konkurstall i Norge, i tråd med advarslene fra SMB Norge gjennom lang tid. I tillegg har vi sett at flere norske eiere etter hvert har blitt en så stor konkurranseulempe for sine bedrifter, at de har valgt å flytte ut av Norge.

SMB Norge anbefaler Stortinget følgende:

• Å redusere formuesskatten, minimum til det nivået det var på for skatteåret 2021.
• Å be regjeringen legge frem en langsiktig plan for hvordan formuesskatten, særlig på arbeidende kapital, kan fjernes på en periode på tre-fire år.
• Å redusere avgiftsnivået på drivstoff for å senke transportkostnader. Dette vil spesielt være viktig for bedriftene i distriktene som ofte har store kostnader til transport.

4. Fjern den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften på lønninger over 850 000 kr

SMB Norge viser til at regjeringen i sitt forslag har videreført den ekstra arbeidsgiveravgiften, men økt innslagspunktet til kr 850 000. Denne ekstraregningen for norske bedrifter har rammet hardt, særlig for mange små og mellomstore bedrifter. Det skyldes at lønnsmidler og sosiale utgifter utgjør en relativt sett større andel av små og mellomstore bedrifters omsetning.

SMB Norge anbefaler Stortinget følgende: 

• At den ekstraordinære arbeidsgiveravgift på lønninger over kr 850 000 fjernes.

5. Fjerne MVA på såkalt alternativ behandling

Alternativ behandling – eller komplementære behandlinger – avlaster helsesystemet og sparer samfunnet for store utgifter. Det er derfor gode grunner for å fjerne merverdiavgiften for en rekke grupper som yter komplementær helsehjelp.

Mange pasienter opplever stor nytte av ulike behandlingsformer. De tar ofte selv ansvar for å bedre sin helse og livskvalitet, øke sin arbeidsevne og forebygge helseplager ved å betale full pris for behandlingsformer uten tilskudd fra staten. Det er derfor urimelig og urettferdig at disse pasientene tillegges en ekstraskatt ved å betale merverdiavgift, på behandling som for mange er viktig, funger og gir bedre livskvalitet.

SMB Norge anbefaler Stortinget følgende:

• At merverdiavgiftsplikten for alle behandlergrupper i registeret for utøvere av alternativ behandling fjernes.

6. Igangsette prosjekt «bærekraftig SMB-sektor»

For å nå Norges klimamål er det viktig at tempoet for den grønne omstillingen blant små og mellomstore bedrifter økes. Derfor mener SMB Norge at det er viktig å gjennomføre et prosjekt for å gjøre SMB-sektoren mer bærekraftig, og hvordan SMB-sektoren kan bidra til det grønne skiftet. Dette vil være en oppfølging av tidligere igangsatt arbeid hvor det ble bevilget 400.000 kr til et forprosjekt. SMB Norge fasiliteter gjerne oppfølgingen av tidligere arbeid i et slikt prosjekt som beskrevet ovenfor.

SMB Norge anbefaler Stortinget følgende:

• At Stortinget bevilger 3 millioner kroner til prosjektet «bærekraftig SMB-sektor» i regi av SMB Norge. Midlene bevilges for 2024 og 2025.

SMB Norge ønsker Stortinget lykke til i arbeidet med statsbudsjettet for 2024, og ser frem til dialog om viktige saker for små og mellomstore bedrifter. 

Med vennlig hilsen

Karl-Anders Grønland, Forbundsstyrets leder

Jørund H. Rytman, Administrerende direktør

Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets finanskomité 16. oktober 2023. Under følger våre kommentarer til Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024.

Rederinæringen har gjennom mange år opplevd bred politisk støtte til de maritime rammevilkårene. Det vurderes derfor som positivt at Støre-regjeringen viderefører stabile rammevilkår for maritim næring. Rederiskatteordningen og nettolønnsordningen er sentrale maritime rammevilkår som sikrer at norske rederier og sjøfolk er konkurransedyktige sammenlignet med ordningene i Europa for øvrig.

Den makroøkonomiske situasjonen gjør det imidlertid viktigere enn noen gang å prioritere vekstkraften i økonomien, og ikke gjøre endringer i rammevilkårene som svekker bedrifter og eieres muligheter til å investere i jobber og verdiskaping. I årets budsjett videreføres et høyt skattenivå på norsk privat eierskap og næringslivet, samt på kompetansearbeidsplasser. Det mener vi er svært uheldig, og vi skulle gjerne sett en tydeligere satsning på blant annet bedre rammevilkår for grønn omstilling i rederinæringen.

1 DEN EKSTRA ARBEIDSGIVERAVGIFTEN MÅ FJERNES

Regjeringen innførte ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over 750 000 kroner i 2023. Det var da en forutsetning at den ekstra arbeidsgiveravgiften skulle være midlertidig. I statsbudsjettet for 2024 har regjeringen kun foreslått å heve beløpsgrensen til 850 000 kroner. Norges Rederiforbund mener den midlertidige økte arbeidsgiveravgiften må fjernes i sin helhet. Avgiften er en stor ulempe for de bedriftene som ansetter høykompetent arbeidskraft, blant annet for å finne innovative løsninger for å kutte klimautslipp. Derfor er det viktig for næringslivet at statsbudsjettet bidrar til at denne kompetansen både eksisterer, er tilgjengelig og er konkurransedyktig. 

Norges Rederiforbund ber Stortinget om å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften i sin helhet.

2 NØDVENDIG Å STYRKE KONKURRANSEDYKTIGHETEN TIL REDERISKATTEORDNINGEN

Stortinget har tidligere anmodet regjeringen om å utrede og vurdere endringer i rederiskatteordningen, slik at selskaper innenfor ordningen i tillegg til virksomhet som kvalifiserer for rederibeskatning kan drive virksomhet som ikke er støtteberettiget, og som skal beskattes ordinært, jf. anmodningsvedtak nr. 784 (2019-2020). Et lovforslag har vært på høring, og i høringsnotatet tok Finansdepartementet sikte på at endringene skulle tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2022. I statsbudsjettet for 2024 uttaler Finansdepartementet at de likevel ikke vil fremme forslag om delt virksomhet i rederiskatteordningen. Det vises blant annet til at forslaget vil kreve en egen notifikasjon og godkjennelse fra ESA. Norges Rederiforbund mener det haster med å få på plass de lovendringene som var på høring høsten 2021. Endringene vil gjøre den norske rederiskatteordningen mer lik ordningene i andre europeiske land, så bør det være uproblematisk å få en godkjennelse fra ESA. Uten disse endringene svekkes konkurransedyktigheten til den norske rederiskatteordningen.

Norges Rederiforbind ber Stortinget anmode regjeringen om å følge opp anmodsninsvedtak nr. 784 (2019-2020) med nødvendige lovforslag så raskt som mulig.

3 BEVARE OG STYRKE TILSKUDDSORDNINGEN FOR NORSKE SJØFOLK

Tilskuddsordningen er avgjørende for å sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske arbeidstakere til sjøs. Ordningen legger til rette for maritim virksomhet, og den bidrar til at norske rederier får konkurransedyktige vilkår i forhold til vilkårene i andre land. Norske sjøfolks kompetanse og erfaring er viktig for å opprettholde konkurransekraften i hele den norske maritime klyngen. Forslaget om å videreføre tilskuddsordninger til sysselsetting av norske sjøfolk i 2023 er derfor svært viktig, men maksimaltaket bør inflasjonsjusteres. I regjeringserklæringen er det lovet å styrke tilskuddsordningen, men den forblir uendret på 220.000 kroner, mens den skulle som et minimum ha vært inflasjonsjustert opp til over 251.000 kroner. Differansen på 12,5% er en betydelig svekkelse av konkurransekraften til ordningen.

Norges Rederiforbund ber Stortinget om å styrke tilskuddsordningene for sjøfolk ved å prisjustere makstaket på 220 000 kroner per sysselsatt i tilskuddsordningene for NOR og NIS.

4 STERKERE KLIMAVIRKEMIDLER FOR GRØNN OMSTILLING AV SKIPSFARTEN

Maritim næring er en spydspiss i den internasjonale skipsfartens arbeid med klima- og miljøteknologi. Norges Rederiforbund mener det er viktig at norsk skipsfart blir en del av EUs kvotehandelssystem fra 2024. Når kvotehandelssystemet er fullt faset inn i 2026 anslås det at norske rederier vil betale 2-3 milliarder kroner i avgifter. Disse innbetalingene bør brukes til å opprette et fond etter modell av NOx-fondet, som kan sikre finansiering av ny grønn maritim teknologi. I tillegg kan innbetalingene brukes til å finansiere differansekontrakter, som sikrer konkurransedyktige priser på alternative energibærere.

Norges Rederiforbund mener at innbetalinger fra rederinæringen under EUs kvotehandelsssystem bør brukes til å opprette et fond, som kan bidra med kapital til CO2-reduserende tiltak i næringen, samt til differansekontrakter for økt produksjon og bruk av utslippsfritt drivstoff.

5 NORSK PRIVAT EIERSKAP – VERDSETTELSEN AV ARBEIDENDE KAPITAL

Konkurransedyktige rammebetingelser for eierskap er sentralt for videreutviklingen av blant annet den maritime klyngen i Norge, herunder grønn omstilling. Stortinget har de siste årene økt både formuesskatten og utbytteskatten, og dette har svekket det norske private eierskapet. Det er behov for en betydlig reduksjon av blant annet formuesskatten på såkalt arbeidende kapital for å sikre norsk privat eierskap.

Norges Rederiforbund mener arbeidende kapital bør fritas for formuesskatt. På veien mot et fullt fritak, bør verdsettelsesrabatten for arbeidende kapital økes.

6 GRUNNRENTESKATT PÅ VINDKRAFT PÅ LAND

Regjeringen har foreslått at det innføres en grunnrenteskatt på vindkraft på land. Forslaget om innføring av grunnrenteskatt for landbasert vindkraft har medført uheldige forventningseffekter for havvind. De knytter seg både til prosessen som ledet frem til en grunnrenteskatt, og nivået på den foreslåtte grunnrenteskatten. Det er viktig med en forutsigbar politikkutforming, og en klargjøring av hvilke rammebetingelser som skal gjelde for havvind før investeringsbeslutningene blir tatt.

Norges Rederiforbund mener det må klargjøres hvilke rammebetingelser som skal gjelde for havvind. Innføring av grunnrenteskatt på landvind må skje på en reelt nøytral måte for allerede etablerte investeringer.

Klima- og skogsatsningen, kap. 1482, post 73  

Å stanse raseringen av verdens tropiske regnskoger er noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å stanse den globale klima- og naturkrisen. Det siste året har vi sett stor fremgang, med redusert avskoging i land som Brasil, Indonesia og Colombia, og et endret politisk klima som gir håp om nye kutt fremover. Vi har også bak oss signeringen av naturavtalen i Montreal, og et vellykket toppmøte mellom Amazonaslandene som endte med en erklæring om tettere samarbeid for Amazonas.

For å støtte opp under fremgangen og ambisjonene i regnskogland må Norges klima- og skogsatsing trappes opp, i tråd med målet om å betydelig øke naturfinansieringen frem mot 2025. Den økningen må begynne allerede i 2024. Norges klima- og skogsatsning har i en årrekke styrket Norges posisjon og anseelse som en aktør i internasjonal klima- og utviklingspolitikk. Med et voksende antall resultatbaserte utbetalinger, som følge av redusert avskoging i flere land, blir handlingsrommet for andre satsinger betydelig mindre med regjeringens forslag. Særlig er vi bekymret for at Norge ikke i tilstrekkelig grad vil kunne støtte opp under viktige nye satsinger i Brasil, gjennom blant annet Amazonasfondet. Fondet er en helt avgjørende finansieringskilde for Lula-regjeringens plan for å oppnå nullavskoging i 2030.

Regnskogfondet foreslår følgende løsning:

• Klima- og skogssatsningen økes i 2024 med 500 mill.
  
  

Økt omsetningskrav for biodrivstoff

De norske reglene for biodrivstoff har gjort at det nesten ikke har vært solgt biodrivstoff laget av palmeolje og biprodukter fra palmeolje de siste årene. Med regjeringens forslag til økt omsetningskrav for biodrivstoff frykter vi at det igjen kan åpnes for palmeolje og soya.

Palmeoljeproduksjon er en av de viktigste årsakene til ødeleggelse av regnskog og torvmyr i Indonesia og Malaysia. Ødeleggelsene fører til enorme klimagassutslipp, tap av uerstattelig biologisk mangfold og at mennesker mister tilgang på landet og naturressursene de lever av. I tillegg er soya et råstoff som de senere årene har blitt brukt til biodrivstoff i Norge. Økt etterspørsel etter soya fører til omfattende avskoging i Sør-Amerika.

Det er kun avansert biodrivstoff fra råstoffer som avfall og rester fra jordbruk og skogbruk og industriprosesser (A-råstoff) som kan anses som reelt bærekraftig. Biodrivstoff fra brukt matolje og animalsk fett (B-råstoff) har utfordringer knyttet til fare for svindel, og medfører også risiko for avskoging. Derfor er det viktig å tilrettelegge for produksjon av A-råstoffer, ikke minst i lys av ambisjonene om ytterligere bruk av biodrivstoff i Norge.

Regnskogfondet foreslår følgende løsning:

• Delkravet for avansert biodrivstoff øker fra 12,5 til 14,5 pst, i tråd med Stortingsflertallets vedtak fra juni.
• Det innføres et delkrav på A-råstoff for 2024 på minst 1 pst, med sikte på en gradvis opptrapping.

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er interesseorganisasjonen for 41 boligbyggelag. Disse har over 1.230.000 medlemmer og forvalter 600.000 boliger i over 15.800 boligselskap over hele landet. Boligbyggelagene bidro til bygging av cirka 4 000 boliger i 2022

NBBLs innspill til Finanskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2024 

NBBL mener det er riktig av regjeringen å begrense pengebruken i en tid hvor Norges Bank fortsatt vurderer at det er behov for en innstrammende pengepolitikk. Samtidig bør budsjettet gi tilstrekkelig handlingsrom til å avhjelpe de gruppene som rammes særlig av dyrtiden. En nøytral linje i budsjettpolitikken er derfor riktig nå. NBBL mener pengebruken ikke bør overstige det som ligger i budsjettforslaget.

Antall igangsettinger av nye boliger har falt kraftig så langt i år, og ligger an til å bli betraktelig lavere enn det estimerte boligbehovet. Dette blir trolig også tilfelle til neste år. Antall igangsettingstillatelser kan anslås å ende på om lag 21.000- 22.000 i år. Prognosesenteret har estimert et årlig boligbehov 29800.  

Fall i boligbyggingen vil medføre boligknapphet – særlig i pressområder – noe som kan gjøre det enda vanskeligere for førstegangskjøpere å komme seg inn på boligmarkedet.

Tabell 1. Husholdningenes boliginvestering, år/år-endring i prosent.  

2023  2024   2025

-15     -4       15,6

Vi merker oss at Finansdepartementets anslag på boliginvesteringene, jf. tabell 1, forventes å ligge svært høyt i 2025, 15,6 prosent. For at en slik tilvekst skal være mulig, er det nødvendig at kapasiteten i ikke bygges for mye ned, slik at de vil være i stand til å gjenoppta et høyt aktivitetsnivå når markedssituasjonen tilsier det

For at boligbyggingen raskt kan gjenopptas, er det nødvendig at det er tilgjengelig og kompetent arbeidskraft i bransjen. Derfor mener NBBL det er viktig at frigjort kapasitet settes i arbeid. Dette kan gjøres ved å legge til rette for bygging av boliger der markedet ikke fungerer, som boliger for spesielle grupper og boliger i distriktene. Spesielt gjelder dette tiltak i Husbanken og Enova. 

For å få bygget nok boliger må statlige og kommunale myndigheter forenkle regelverk, effektivisere og digitalisere prosesser og ikke minst redusere behandlingstiden i reguleringsprosesser. Det vil også bidra til å redusere bygge- og tomtekostnadene som har vokst langt mer enn ordinær prisvekst.

NBBL ber Finanskomiteen i sin budsjettbehandling bidra til at kapasiteten i bygge- og anleggsbransjen ikke bygges ned for mye og at unge personer muligheter for å kjøpe sin første bolig ikke forverres.

Styrk BSU-ordningen

Beløpsgrensene i BSU-ordningen må styrkes slik at flere kan spare til egenkapitalkravet.

I 2021 ble BSU-ordningen målrettet til å gjelde kun den første boligen. Dette ga en innsparing på anslagsvis 500 mill. kroner. Disse midlene bør rettes inn mot førstegangsetablerere. Dette vil gi rom for både styrket BSU og annen satsing på målgruppen.

NBBL foreslår: Øke årlig sparebeløp til 40 000 kr og totalt sparebeløp til 400 000 kroner

Fjern dokumentavgift ved riving av bygg i Stortingsvedtak om særavgifter

Dagens dokumentavgift for overføring av hjemmel til fast eiendom bidrar til mindre effektiv ressursutnyttelse og gir økte klimagassutslipp i byggsektoren. Dersom deler av et bygg gjenbrukes, for eksempel byggets bæresystem, blir det ilagt full dokumentavgift på 2,5 % for overføring av hjemmel. Dersom i stedet hele bygget rives og det oppføres et helt nytt bygg, betales det kun dokumentavgift av salgsverdien av tomten. For en boligutvikler kan denne forskjellen bety at riving blir mer økonomisk lønnsomt enn å bevare og gjenbruke. I dagens marked med fallende boligbygging og et akkumulerende boligbehov er det særlig viktig å legge til rette for effektiv ressursbruk i byggesektoren.

NBBL foreslår: Dokumentavgift må fjernes på nybygg som er basert på gjenbruk av deler av eksisterende bygg.

Utlånsforskriftens begrensning på avdragsfrihet bør midlertidig oppheves

Dagens utlånsforskrift pålegger bankene å kreve avdragsinnbetalinger fra alle boliglånskunder som har over 60 prosent belåningsgrad. Svært mye av belastningen fra de økte rentene blir båret av personer med stor gjeld, ofte unge, nyetablerte med høy belåningsgrad. Personer med over 60 prosent av kjøpesummen i lån, er typisk unge med gode inntektsutsikter foran seg. Ved høy inflasjon, slik vi har nå, vil boliglånets realverdi falle mer enn det vanligvis gjør.

NBBL ber om at komiteen anmoder regjeringen midlertidig - og så lenge markedssituasjonen med prisvekst over inflasjonsmålet og en innstrammende pengepolitikk vedvarer - å fjerne begrensningen på avdragsfrihet, slik at avdragsfrihet også er mulig for låntakere med over 60 prosent belåningsgrad.

Planeten vår står både i en klimakrise og en naturkrise. Det er også derfor regjeringen i Hurdalsplattformen har uttalt at klima og natur skal være rammen rundt all politikk. Dessverre gir ikke forslaget til statsbudsjett for 2024 de løsningene vi trenger. WWF Verdens naturfond har derfor følgende innspill til Finanskomiteen vedrørende de kapitler som er fordelt til komiteen:

Tabell 1: Inntektsforslag

Kapittel 5508, post 70: 

Øke CO2-avgift på petroleumsvirksomhet med 19% ut over prisstigning

Budsjettvirkning: 

– 14 800 mill. kroner 

Tabell 2: Verbalforslag: 

1. Stortinget ber Regjeringen legge frem et forslag til omstillingsavgift på produksjon av olje og gass i revidert nasjonalbudsjett
2. Stortinget ber Regjeringen legge frem et avgiftsforslag på plastemballasje i revidert nasjonalbudsjett.
3. Stortinget ber Regjeringen utrede forslag til skatte- og avgiftsvirkemidler som bidrar til en overgang til en mer sirkulær økonomi, og legge fram forslag til slike avgifter senest i forslaget til statsbudsjett for 2025.
4. Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at det nasjonale klimamålet om 50% utslippskutt skal nås uten økt innblanding av biodrivstoff.
5. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en utslippsbane for å nå målet om 50% utslippskutt innen 2030 uten økt innblanding av biodrivstoff, og om å legge fram forslag til endret avgiftsnivå på CO2, som gjør at utslippsbanen innfris uten slik innblanding, i revidert nasjonalbudsjett 2024.
6. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag om en avgift på nedbygging av natur i forslaget til statsbudsjett for 2025.

CO-2 avgiften må brukes som virkemiddel for å få ned utslipp i petroleumsvirksomheten
Se inntektsforslag 1 i tabell 1

Sokkeldirektoratet anslår at utslippene fra petroleumsvirksomheten kun vil bli redusert med 37% innen 2030, godt under målsetningen om 50%. I Grønn bok omtales CO2-avgiften som et hovedvirkemiddel for å få gjennomført større utslippskutt fra næringen. Dette bekreftes også av Equinor, som i sin årsrapport peker på økt CO2-avgift som et insentiv for å kutte utslipp og investere i lavkarbonløsninger.

I Statsbudsjettforslaget økes CO2-avgift for ikke-kvotepliktig sektor med 19% utover prisvekst, mens CO2-avgiften for petroleumsvirksomhet kun prisjusteres. Det er uheldig at petroleumsvirksomheten unntas fra den forutsigbare økningen i CO2-avgift som store deler av den norske økonomien står ovenfor. I en tid hvor petroleumsnæringen sliter med å nå egne utslippsmål er det nødvendig å styrke insentivene for utslippskutt for å sikre at både petroleumsnæringen og Norges klimamål oppfylles.  

En omstillingsavgift er nødvendig for å sikre den grønne omstillingen i Norge
Se verbalforslag 1 i tabell 2

Den midlertidige, men generøse oljeskattepakken som ble innført i 2020 har ført til svært høy aktivitet i oljeindustrien. Dette har bidratt til kostnadsvekst og lønnsvekst i oljebransjen, og er en utfordring for andre næringer som sliter med å konkurrere om nødvendig arbeidskraft og investeringer. Som et resultat har den norske økonomien blitt mer oljeavhengig, stikk i strid med politiske målsetninger om en grønn omstilling.

En omstillingsavgift på produksjon av olje og gass er nødvendig for å sette fart på det grønne skiftet og for å redusere den stadig økende klimarisikoen for norsk økonomi. Konkret vil en omstillingsavgift senke klimarisiko ved å begrense utbygging av olje- og gassprosjekter med usikker lønnsomhet, gi direkte utslippskutt fra norsk sokkel, og gi betydelige provenyinntekter som kan bidra til å finansiere kostbare satsinger innenfor eksempel havvind.

En avgift på plastemballasje kan og bør innføres nå

Se verbalforslag 2 i tabell 2

WWF er kjent med at det foreligger et kunnskapsgrunnlag om utformingen av en avgift på plastemballasje som er levert av Skattedirektoratet til Finansdepartementet, men ser at dette ikke ble innført eller nevnt i årets budsjett. Med dagens utvikling vil produksjonen av plast mer enn dobles og mengden plast i havet tredobles innen 2040, og gi høyere klimagassutslipp som følge av økt produksjon og forbrenning. En smart innrettet avgift vil være et effektivt tiltak for å redusere forbruket av unødvendig plast og skape inntekter som kan brukes på miljøtiltak.

Skatteutvalgets rapport av 2022 viser at en avgift på emballasje kan være mulig å innføre med den informasjonen vi har nå, og at flere land har gjort dette allerede. Emballasje er også den produktgruppen som bruker mest plast og den utgjør hele 40% av avfallet i Norge. Bare 24 % av plastemballasje gjenvinnes. Mesteparten brennes og for mye havner i naturen.

Innfasing av skatte- og avgiftsvirkemidler for å fremme sirkulær økonomi
Se verbalforslag 3 i tabell 2

Rapporten Circular Gap viser at Norge i 2020 kun var 2.4% sirkulære. Dette er verdier på avveie - bedre ressursutnyttelse gir verdiskapning og øker forsyningssikkerheten, f.eks for mineraler. SINTEF har også utredet utslippskutt på 6 -10 MtCO2e.

Regjeringens politikk mangler virkningsfulle tiltak for å fremme sirkulær økonomi, til tross for ambisjoner i Hurdalsplattformen og veikart for grønn industriløft. De har heller ikke fulgt opp vedtak nr. 450 om å utrede virkemiddelbruk for å fremme sirk.øk.  

Skjerping av CO2-avgift som virkemiddel for å nå mål om 50% utslippskutt uten økt innblanding av biodrivstoff

Se verbalforslag 4 i tabell 2

Regjeringens klimastatus og plan viser at CO2 avgiften ikke er tilstrekkelig for å oppfylle klimamål.

Miljødirektoratet har utredet utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor inntil 50% kutt i 2030. Disse vises i grønn bok som «utgreid potensial for utslippskutt», hvor størsteparten av kuttene ikke utløst med dagens politikk. Som alternativ benytter Regjeringens budsjett biodrivstoff som løsning for å ta majoriteten av norske utslippskutt innen 2030.

Regjeringens klimastatus og plan viser at CO2 avgiften ikke er tilstrekkelig for å oppfylle klimamål. Miljødirektoratet har utredet utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor inntil 50% kutt i 2030 (Klimatiltak i Norge mot 2030, Mdir).

Disse vises i grønn bok som «utgreid potensial for utslippskutt», hvor størsteparten av kuttene ikke blir utløst med dagens politikk. Som alternativ benytter Regjeringens budsjett biodrivstoff som løsning for å ta majoriteten av norske utslippskutt innen 2030.

Miljødirektoratets egne analyse viser at kostnader for økt bruk av avansert biodrivstoff er 4500 – 6500kr tonnet. Det er trolig langt høyere enn å utløse tilsvarende kutt ved skjerpet CO2-avgift.

Det er også kortsiktig sammenliknet med langsiktige nullutslippsløsninger som elektrifisering og grønt hydrogen. Videre bidrar det til økt press på natur og matjord, spesielt hvis konvensjonelt biodrivstoff laget på palmeolje eller mat-avlinger benyttes.

En desentraliserende naturavgift som motor for restaurering av verdifull natur 

Se verbalforslag 5 i tabell 2

En lang rekke aktører og offentlige utredninger har tatt til orde for en naturavgift på nedbygging av natur. WWF foreslår at avgiften for et naturinngrep fastsettes ut fra prisen på å restaurere like mye tilsvarende natur et annet sted, inkludert arealkostnadene knyttet til restaurering, og hvor også prisen på tapt karbonlagring bygges inn. En slik avgift skal ikke erstatte annen saksbehandling hos de relevante myndighetene, men virke som en generell stimulans til å utnytte arealer som allerede er i bruk. Innretningen vi foreslår vil gi relativt høyere avgift i pressområder, og vil dermed fungere desentraliserende på nye investeringer. Vi foreslår at inntekten fra ordningen går inn i et fond for restaurering av natur. Slik vil avgiften fungere som et virkemiddel for arealnøytralitet, som både kommuner og bedrifter i økende grad setter seg som mål. 

Regnskap Norge viser til regjeringens forslag i Prop. 1 LS (2023-2024) Skatter og avgifter 2024. Vi ønsker å gi kommentarer til punktene om formuesskatten (kap. 4), ekstra arbeidsgiveravgift (kap. 5.1), forenklingsmål vs. status, samt den foreslåtte økte beløpsgrensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler (kap. 5.3).

Utfordrende for landets små og mellomstore bedrifter

99 prosent av norsk næringsliv består av små og mellomstore bedrifter. Hele 95 prosent er mikrobedrifter – dvs. med færre enn 10 ansatte. Dette er det næringslivet som utgjør grunnlaget for vekst, verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet.

Det er økonomisk krevende tider for næringslivet blant annet med økt inflasjon, økte rentekostnader og til tider høye energipriser. I en slik situasjon er det bekymringsfullt å bli påført vedvarende tunge kostnader – uavhengig av lønnsomhet.

Aftenposten har beregnet at litt over 2700 personer i Norge i årene 2010–2020 har hatt en ligningsformue på over 100 millioner kroner i ett, flere eller alle årene. Regjeringens mål om å skattlegge denne målgruppen hardere gjennom økt utbytteskatt, økt formueskatt og det siste året også økt arbeidsgiveravgift, rammer samtidig landets over 600 000 små og mellomstore bedrifter.

Stortinget er nødt til å ta særlig hensyn til det lokale næringslivet. Den vilkårlige ekstra arbeidsgiveravgiften, som bare foreslås svakt justert i årets statsbudsjett, samt de siste to års økte skattekostnader på utbytte og formue må reverseres.

Dette vil vi utdype nedenfor.

Utbytte- og formuesskatten

Statsbudsjettet inneholdt ikke ytterligere skjerpelser i satsen på formue- og utbytteskatten. Budsjettet inneholdt imidlertid heller ingen lettelser, dog med unntak for en justering i kalkulasjonsfaktoren på næringseiendom utenfor storbyene.

Etter vår vurdering er skattetrykket for privat norsk eierskap for stort. Vi er bekymret for økende inkassotall, flere konkurser og at viljen til å starte opp virksomhet og ta risiko i landet vil bli negativt påvirket ved at nedsiden ved å etablere egen virksomhet anses for stor.

Mange bedriftseiere er avhengige av å ta ut utbytte av virksomheten for å betale formuesskatten. Dette innebærer en likviditetsutfordring for virksomheten, som blir større jo høyere utbytteskatten i seg selv er. Dessuten forutsetter uttak fra selskapets midler at det faktisk er mulig etter aksjelovens bestemmelser å dele ut utbyttet fra selskapet.

Utfordringen med formuesskatten på arbeidende kapital er dessuten at den samlede skattebelastningen avhenger av om selskapets eiere er bosatt i Norge eller i utlandet. Som kjent betales ikke formuesskatt til Norge av eiere som er bosatt utenfor Norge, og som også kjent er formuesskatten avskaffet i nær sagt alle andre europeiske land. Dermed bidrar den norske formuesskatten til å favorisere utenlandsk eierskap av norske virksomheter.

• Regnskap Norge mener formuesskatten på arbeidende kapital må klart reduseres.
• Videre mener vi utbytteskatten for personlige aksjonærer må tilbake til 2021-nivået på 31,68 pst.

Ekstra arbeidsgiveravgift

I fjor innførte regjeringen en midlertidig ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for lønnsinntekter over 750 000 kroner. Avgiften kom på toppen av flere andre innstramminger, som har bidratt til ytterligere press på bedriftene. Den gjelder også helt uten hensyn til virksomhetens lønnsomhet.

Den ekstra arbeidsgiveravgiften var dårlig utredet da den kom, er ulogisk og straffer kompetanse i et allerede hardt prøvet næringsliv. Regjeringens forslag om å øke innslagspunktet fra 750 til 850.000 er ubetydelig. Ved innføringen ble det klart sagt at ordningen var situasjonsbetinget, knyttet til 2023. Det er fortsatt ingen utredninger som berettiger at den skal forbli.

En utfasing er ikke tilstrekkelig, og vi frykter et løp som vil ta år – i strid med den uttalte forutsetningen for innføringen.

• Vi anmoder om at den ekstra arbeidsgiveravgiften fjernes helt fra 2024. Sekundært er vår oppfordring at Stortinget gir klar føring om at ordningen avvikles senest fra og med 2025.

Forenklinger - Forenklingsmålet vs status

Regjeringen følger i årets budsjett opp noen svært etterlengtede forslag til forenklinger. Blant annet at grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler øker fra 15.000 til 30.000 kroner, og endring som gjør at beregningen av formuesverdien for næringseiendommer utenfor storbyene treffer bedre. Det varsles også forslag som skal forenkle innkrevingsprosessene.

Dette er bra, og er forslag som Regnskap Norge selv har reist. Problemet er likevel at forenklingsarbeidet går alt for sakte, og er langt unna den målsetningen som regjeringen og Stortinget selv har satt. Det er en lang vei fra 160 millioner til 11 mrd.

• Regnskap Norge forventer fortgang i det videre forenklingsarbeidet. Vi viser i denne forbindelse også til vår Forenklingsrapport 2023, som inneholder en liste med nær 40 forenklingsforslag. Et av forslagene er å sette i gang arbeid for å forenkle reise og diett-reglene, som etter våre beregninger har et besparelsespotensiale på opptil 4,4 mrd. Vi anmoder Stortinget om å be regjeringen sette i gang et slikt arbeid.

Regnskap Norges liste med forenklingsforslag er tilgjengelig her: https://www.regnskapnorge.no/globalassets/naringspolitikk/forenklingsrapport/forenklingsrapport-2023.pdf

Forenklinger - Beløpsgrensen for direkte utgiftsføring (jf. Prop 1 LS kapittel 5.3)

Vi er som nevnt glade for at regjeringen i årets budsjett sørger for å oppjustere beløpsgrensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler i tråd med prisutviklingen. Før det har den stått uberørt i 30 år. Grensen er av praktisk stor betydning for virksomhetene da det innebærer mye ekstraarbeid å aktivere og årlig saldoavskrive et for stort antall driftsmidler i virksomheten.

Vi ønsker ikke en situasjon der det potensielt skal gå 30 år til før det skjer en ny justering av beløpsgrensen. Etter vårt syn bør det derfor legges til rette for at denne type beløpsgrenser lettere kan reguleres for å opprettholde sin reelle verdi over tid. I så henseende er det mer hensiktsmessig at beløpsgrensen er lagt til forskrift. Til sammenligning vises til terskelverdiene for frivillig revisjon, som i 2018 ble flyttet til forskrift nettopp for å legge til rette for å opprettholde nivået som ble fastsatt da regelen kom.^[1]

• Vi foreslår at beløpsgrensen tas ut av skattelovens bestemmelse og flyttes over i den tilhørende skatteforskriften FSFIN. Fremtidige oppdateringer av beløpsgrensen i tråd med inflasjonsjusterte tall kan dermed skje ved ren forskriftsendring. Se vedlegg for forslag til hvordan dette kan løses lovteknisk.

 ^{[1] Jf. Prop. 112 L (2016-2017) kapittel 7.2.5, jf. aksjeloven § 7-6 første ledd.}

Med vennlig hilsen
Regnskap Norge

Rune Aale-Hansen (sign.)
Adm.dir.

Hanne Opsahl (sign.)
Direktør næringspolitikk og kvalitet

Jørgen Strøm-Andresen (sign.)
Advokat, fagansvarlig skatt

Vedlegg

Forslag til endring av skatteloven § 14-40 om beløpsgrense for direkte utgiftsføring, endring i kursiv:

14-40.Hvilke driftsmidler som kan saldoavskrives

(1) Følgende driftsmidler avskrives etter §§ 14-41 til 14-48:

1. Varige og betydelige driftsmidler. Et driftsmiddel regnes som varig når det ved ervervet antas å ha en brukstid på minst tre år. Det regnes som betydelig når kostpris er lik eller høyere enn beløpsgrensen etter fjerde ledd, inkludert merverdiavgift dersom det ikke foreligger fradragsrett.
2. Ervervet forretningsverdi med kostpris lik eller høyere enn beløpsgrensen etter fjerde ledd.

(2) Driftsmiddel med kortere brukstid enn tre år eller lavere kostpris enn beløpsgrensen etter fjerde ledd kan fradragsføres i anskaffelsesåret eller avskrives.

(3) Påkostning på driftsmiddel som avskrives skal føres inn på saldo selv om påkostningen er mindre enn beløpsgrensen etter fjerde ledd.

(4) Departementet fastsetter beløpsgrensen i første ledd bokstav a og b, annet ledd og tredje ledd i forskrift.

CO2-avgiften 

Det er veldig bra at regjeringen fortsetter opptrappingen av CO2-avgiften. ZERO støtter også at avgiften utvides til flere sektorer. Det er imidlertid uheldig at avgiften for petroleumsvirksomheten kun prisjusteres.

Høyere avgift på petroleum er viktig selv om dette er inntekt til SPU, fordi skatte- og avgiftspolitikken allerede bidrar til å dreie investeringer bort fra fornybart og inn i fossilt. ZERO har også foreslått en elavgift på kraft fra land for olje- og gassinstallasjoner. Sammen med en høyere CO2-avgift ville det gi et sterkere insentiv for egenprodusert kraft med havvind. Det ville også gjort det lettere å realisere prosjekter som Trollvind.

Proveny fra CO2-avgift bør i større grad kobles til støtte til klimatiltak. Det er i budsjettet samlede inntekter fra salg av kvoter, CO2-avgift (unntatt petroleum) og andre klimaavgifter på 37 milliarder kroner. Samlede utgifter til klimatiltak er 25,9 milliarder kroner. 

Utslippskutt i industrien

I juni la Miljødirektoratet fram sin analyse av klimatiltak mot 2030. Her trekkes utslippskutt med kjent teknologi i industrien fram som det som kan gi størst utslippskutt innen 2030. 

Viktige saker i budsjettforhandlingene bør derfor være:

• Oppfølging av fjorårets verbalvedtak om innføring av differansekontrakter for hydrogen ved å sette av 300 millioner hvert år i 10 år. Dette kan gjøres som en egen ordning i Norge, eller gjennom å supplere EUs hydrogenbank med norske midler. 
• Ekstrabevilgning på 1 mrd. kr og tilleggsmandat til Enova for å etablere en ordning med karbondifferansekontrakter for utslippskutt i industrien.  

Karbondifferansekontrakter (ny post)

Industrien i Norge er underlagt EUs kvotesystem, men kvoteprisene er fortsatt for lave til å utløse store kutt til 2030. ZERO mener det bør innføres karbondifferansekontrakter for støtte til utslippskutt i industrien. Dette vil gjøre betydelige klimaprosjekter lønnsomme dette tiåret, styrke den eksisterende industrien og være en kostnadseffektiv måte å støtte utslippskutt. Tyskland innfører karbondifferansekontrakter i industrien i år.

Forslag til endring: +1 mrd. kr i tilleggsbevilgning til Enova med tilleggsmandat som presiserer at støtten skal gå til utslippskutt

Omvendt CO2-avgift eller auksjoner (ny post)

Det finnes i dag ikke virkemidler for å realisere negative utslipp (CO2-fjerning). Det bør innføres en omvendt CO2-avgift eller omvendte auksjoner, som Miljødirektoratet har utredet og foreslått. En slik støtte bør kunne kombineres med salg av klimakreditter i det frivillige karbonmarkedet, for å gjøre prosjekter lønnsomme og begrense statlig støtte. 

Forslag til endring: innfør en omvendt avgift på 2000 kr/t CO2 eller omvendte auksjon for CO2-fjerning fra biogene utslipp (bio-CCS) og direkte fangst av CO2 fra luft (DACCS)

CO2-avgift på avfallsforbrenning, kombinert med eksportavgift på avfall og insentiv for CO2-fjerning (kap. 1428, post 50)

Regjeringen øker forbrenningsavgiften på avfall med 85 prosent, og anslår at det vil gi et kutt på 600.000 tonn fram til 2030. Men disse kuttene vil trolig komme som følge av nedleggelser, og ikke gjennom klimatiltak som karbonfangst. For å forhindre at avfall eksporteres ut av landet bør det innføres en eksportavgift på avfall, eller avgiften bør innrettes tidligere i verdikjeden på alt restavfall. For å gjøre CCS på avfallsforbrenningsanlegg lønnsomt, bør det innføres en omvendt CO2-avgift eller omvendte auksjoner, slik Miljødirektoratet har foreslått.

ZERO mener at en materialavgift på jomfruelig plast vil være et godt alternativ til å øke forbrenningsavgiften på avfall, se omtale nedenfor.

CO2-kompensasjon: innfør en prøveordning for klimakrav i 2024 (kap. 1420 post 74)

Regjeringen foreslår å øke kvoteprisgulvet i ordningen fra 200 til 375 kr/tonn CO2. ZERO mener det viktigste for å sikre en forutsigbar ordning er å stille klimakrav om utslippskutt og energieffektivisering. Vi foreslår derfor at økningen i kvoteprisgulvet dedikeres til en prøveordning for klimakrav i 2024. Regjeringen vil foreslå en langsiktig løsning for CO2-kompensasjonsordningen og klimakrav i 2025, og en slik prøveordning i 2024 kan sikre verdifull erfaring og kunnskap til en langsiktig løsning:

Forslag til endring: +2,4 mrd. kr til en prøveordning for klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen.

Differansekontrakter for hydrogenproduksjon (ny post)

Regjeringen viser til norske bedrifters adgang til auksjonene under EUs hydrogenbank. Men på grunn av kriteriene, vil trolig ikke dette sikre etablering av produksjon og verdikjeder i Norge. Hydrogenbanken bør suppleres med norske virkemidler. Både en nasjonal ordning med differansekontrakter og midler til norske prosjekter gjennom auction-as-a-service fra EU hydrogen bank, vil kunne få i gang markeder og verdikjeder i Norge som sikrer utslippskutt i 2030. Vi mener det må på plass 3 mrd over de neste 10 årene, 300 millioner årlig, fra 2024.

Avgift på fossil plast (Kap. 5559, ny post)  

Innføring av en avgift på jomfruelig fossil plastemballasje vil øke lønnsomheten for bruk av resirkulert og fornybar plast, øke etterspørsel etter utsortert plast, og få mer fart på gjenvinning av plastavfall med økt kvalitet og volum. En fossil materialavgift bør kobles til nivået på CO2-avgiften. Med CO2-avgift i 2023 på 952 kr/tonn CO2 tilsvarer det en fossil materialavgift for plast på 2,95 kr/kg plast. Avgiften bør økes i årene framover i tråd med den årlige økningen i CO2-avgiften til 2000 kr/tonn innen 2030. Avgiften bør i første omgang omfatte all plastemballasje fordi det finnes god oversikt over plaststrømmene. Miljødirektoratet har startet arbeidet med å etablere et emballasjeregister for plast, og avgiften kan innhentes via dette.

Forslag til endring: Det bør innføres en fossil materialavgift, koblet til nivået på den generelle CO2-avgiften. Proveny bør øremerkes næringsutvikling for utfasing av fossil plast, økt materialgjenvinning av plast i Norge, samt CCS på avfallsforbrenning.

Bilavgifter, kap 5542-43

Økningen i CO2-avgiften bør ikke kombineres med fradrag i veibruksavgiften for bensin og diesel. Redusert veibruksavgift på bensin med 0,26 kroner per liter etter prisjustering anslås å gi et provenytap på 160 mill. kroner påløpt og 150 mill. kroner bokført i 2024. Redusert veibruksavgift på mineralolje med 0,32 kroner per liter etter prisjustering anslås å gi et provenytap på 690 mill. kroner påløpt og 630 mill. kroner bokført i 2024. 

Dette utgjør samlet et provenytap på 850 millioner kroner påløpt og 780 millioner kroner bokført i 2024, som kan finansiere ekstra penger til Enova.

Forslag: beholde veibruksavgiften for bensin og diesel på dagens nivå med prisjustering +850 mill.

Engangsavgift kjøretøy (Kap. 5536, post 71)

Regjeringen tar noen positve grep i år, men disse kan forsterkes:

• CO2-fradraget for plug-in hybrider bør fjernes. 
• Innslagspunktet for CO2-komponenten i engangsavgiften bør senkes til 50 g CO2/km for å bli mer treffsikker mot ladbare hybrider.
• Regjeringen foreslår å øke CO2-komponenten i engangsavgiften for varebiler i avgiftsgruppe b med 5 prosent. Dette er positivt, men ZERO mener den bør økes med 20 prosent.

Post 72 : Trafikkforsikringsavgiften bør også redusere for utslippsfrie biler, slik at endringene ikke blir konkurransevridende mot fossilt. For elvarebil, hvor andelen av nybilsalget er betydelig lavere, bør den halveres eller fjernes.

Punkt 5.4: Regjeringen foreslår å avslutte fordelen elvarebiler har hatt med høyere avskrivningssats (unntak for elvarebil i avskrivningssats i saldogruppe c). Den har vært på 30 prosent, og foreslås å bli det samme som fossile med 24 prosent. Høyere avskrivningssats bør beholdes og utvides til ellastebil, elvogntog. Elvarebiler og ellastebiler har et høyere verditap enn fossile varebiler, og økt avskrivning vil derfor veie opp for dette.

5521, post 70 merverdiavgift: For å sørge for flere elbiler inn i bildeling bør moms på kortidsleie av elbil fjernes. Dagens ordning gjør utslippsfrie biler dyrere enn de fossile i bruk i bildeling.

Til: Finanskomiteen

Fra: Norges Eiendomsmeglerforbund

Høring Statsbudsjettet 2024, Prop. 1 S (2023–2024).

Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) er bekymret for at regjeringen undervurderer fallet i boliginvesteringer og sannsynlige konsekvenser for norsk økonomi og for boligforsyningen til en voksende befolkning.

Boliginvesteringene og boligkrisen

Under finanskomiteens høring om statsbudsjettet for 2023 var NEF sterkt kritisk til regjeringens anslag for boliginvesteringer. Regjeringens anslag var en vekst på 1,6 prosent i 2023 og en vekst på 0,3 prosent i 2024. Vi påpekte at all kunnskap om salg og produksjon av nye boliger gjennom våren og høsten 2023 tilsa at vi snarere ville få et dramatisk fall i boliginvesteringer fra 2023. Regjeringens anslag i statsbudsjettet for 2023 var fullstendig urealistiske, og dermed egnet til å underkommunisere utfordringene i landets største fastlandsindustri. Når analysen er helt feil, bidrar det til svakere kriseforståelse i både regjering og Storting, og det vil nødvendigvis påvirke prioriteringene i statsbudsjettet.

Situasjonen per nå er at vi registrerer det største fallet i boliginvesteringer siden 90-tallet (statistikk fra Boligprodusentene og Samfunnsøkonomisk Analyse). Det er foreløpig få tegn til bedring selv om inflasjonen er lavere og styringsrenten er nær toppen. Det har vært en kontinuerlig forverring i markedssituasjonen de siste 24 månedene. Krisen har forsterket seg gjennom 2023. Mye kompetanse og kapasitet vil forsvinne som følge av lav aktivitet i boligindustrien. Med så lavt boligsalg må vi forvente et kraftig fall i sysselsetting i byggenæringen. All erfaring tilsier at jo dypere krisen blir, jo lenger tid vi det ta før kapasiteten i boligproduksjonen tar seg opp til normale nivåer.

I statsbudsjettet for 2024 har regjeringen nå tatt inn over seg at boliginvesteringene faller kraftig i 2023 og anslår et fall på 15 prosent, hvorav det meste av fallet allerede er registrert i statistikkene. Det er imidlertid bekymringsfullt at regjeringen deretter anslår et noe mer moderat fall i 2024 på 4 prosent før de så anslår en vekst i boliginvesteringene på hele 15,6 prosent i 2025. Dette framstår igjen som helt urealistisk. All erfaring etter finanskrisen i 2007-2009, tilsier at det vil ta lang tid å øke kapasiteten og få opp farten i byggenæringen etter et så dypt fall som vi ser nå. Vi må forvente at det tar lenger tid å få opp byggeaktiviteten på tilfredsstillende nivåer. Det betyr at sysselsettingen kommer til å være vesentlig lavere og boligforsyningen langt svakere enn regjeringen legger til grunn de nærmeste årene.

Etter vårt skjønn er det nødvendig at regjeringen erkjenner boligkrisen og inviterer bransjeaktørene til et aktivt samarbeid for å dempe krisen, og søke gode langsiktige løsninger. I dag fokuserer regjeringen primært på boligrelaterte tiltak som vil hjelpe noen få, og bruker lite tid og ressurser på brede tiltak som vil hjelpe mange. Befolkningen vokser sterkt og en svak boligforsyning vil kunne skape store økonomiske utfordringer og større forskjeller mellom folk i årene som kommer. Fraværet av kriseforståelse bidrar til å forsterke krisen.

Kriseforståelsen bør også reflekteres i statsbudsjettet for 2024. NEF har forståelse for at det er behov for en stram finanspolitikk, men innretningen på statsbudsjettet bør i større grad hensynta utfordringene i boligindustrien og stimulere til økt aktivitet. Alle positive signaler vil på sikt bidra til å bedre situasjonen. Tiltak som kan vurdere er blant annet:

• Utvide rammene for BSU for å stimulere flere til spare egenkapital til kjøp av bolig
• Likestilling av formuesbeskatningen av sekundærboliger med aksjer, for å stimulere til et høyere forhåndssalg i boligprosjekter og styrke tilbudet i leiemarkedet
• Utvidet bruk av startlånsordningen i Husbanken
• Oppheve den utvidete arbeidsgiveravgiften for boligprodusenter
• Gis låntakere med god betjeningsevne, men for lav egenkapital, tilgang til lån med redusert egenkapital mot rentebinding eller annen for sikring mot høyere renter

Budsjettkapitlene fordelt til finanskomiteen kan på sitt beste være en sterk driver for det grønne skiftet. For å få til det må avgiftene være treffsikre og ha folkelig oppslutning, virkemiddelapparatet vris mot bærekraftige løsninger og klimamålet være med i vurderingen av alle tiltak. 

Våre prioriterte innspill for finanskapitlene:

• Flypassasjeravgift: 150kr lav sats og 400kr høy sats. Kap. 5561, p. 70. Påløpt økning ikke estimert.
• Veibruksavgift: reversere avgiftskuttet for bruk av drivstoff. Kap. 5538, p. 70-71. Påløpt økning -780 mill.
• Gradvis gjeninnføre grunnavgift på mineralolje. Kap. 5542, p. 70. Påløpt økning -1000 mill.
• Fjerne omsetningsavgift for brukte elbiler. Kap. 5536, p. 75. Påløpt økning 250 mill.
• MVA-fritak for reparasjon av sko, klær m.m. Ny post. Påløpt økning 500 mill.

Flypassasjeravgift 
Å fly er noe av det mest utslippsdrivende vi gjør som enkeltpersoner. Utslippene som kommer fra flytrafikken er også tydelige indikatorer for urettferdigheten i klimakrisa, ettersom det er den rikeste delen av verden som flyr, mens den fattigste delen av verden lider mest under konsekvensene av klimaendringene flyvningen bidrar til. For å bidra til at flere velger jernbane eller andre mer miljøvennlige reisemåter, og at flere arbeidsreiser heller tas som digitale møter, foreslår vi at lav sats endres fra regjeringens forslag på 85kr til 150kr, og at høy sats endres fra regjeringens forslag på 332kr til 400 kr. 

For å redusere flytrafikken er det avgjørende å ha gode nok alternativer til fly. Økningen av flypassasjeravgiften bes derfor ses i sammenheng med Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon og transportkomiteens budsjettarbeid. Vedlikeholdsetterslepet i jernbanen er ventet å øke med 1,8 milliarder. Økning i flypassasjeravgiften kan, sammen med andre klimaavgifter, bidra til å tette dette gapet. Å overføre bare 15% av flytrafikken til jernbanen på strekninger med gode jernbanealternativer i Norge vil gi tre ganger så store utslippskutt som innblanding av alternative drivstoff. 

I tillegg til avgiftsendringen ønsker vi et anmodningsvedtak om at flypassasjeravgiften gjøres om til en reell flyseteavgift, for å gjøre ordningen mer treffsikker som klimavirkemiddel. Unntak for FOT-ruter og elektrifisert luftfart bør ligge til grunn. 

Veibruksavgift og grunnavgift på mineralolje 
Framtiden i våre hender ser alvorlig på at regjeringen lener seg så tungt på økt innblanding av biodrivstoff for å kutte klimagassutslippene, og ser på dette som en dyr og ineffektiv omvei. Biodrivstoff er en av mange løsninger i den fornybare omstillingen, men det er ikke en løsning som kan skaleres opp til hele transportsektoren. Biodrivstoff produseres fra knappe ressurser, og har høy risiko for å bidra til naturtap og økte utslipp i andre land. I stedet for å involvere oss for tungt i dette sårbare markedet, må fokuset være på å komme i gang med vår egen omstilling. Heller enn tung satsing på biodrivstoff må vi gjøre mer av det som vi vet at fungerer. En av disse tingene er å gjøre det dyrere å forurense og billigere å velge miljøvennlig.  

Vi er skuffet over at regjeringen gjentar sitt grep fra i fjor om å nulle ut effekten av økt CO2-avgift med å redusere veibruksavgiften tilsvarende. Når også trafikkforsikringsavgiften senkes, blir det i sum billigere å kjøre fossilbil. Dette gir ingen insentiv til verken å elektrifisere veitransporten eller å redusere behovet for biltrafikk, for eksempel gjennom bedre kollektivtilbud og økt bildeling. Vi anbefaler en gradvis gjenopptrapping av veibruksavgiften og grunnavgiften til prisnivået gjenspeiler samfunnskostnadene av veitrafikk. Dette er særlig viktig i sammenheng med den ventede overgangen til et nytt system for veiprising. Isolert sett kan det gi negative sosiale utslag å gjøre det dyrere å kjøre fossilbil, særlig for lavinntektshusholdninger i distriktene. Vi ønsker at fordelingspolitikken veier opp for dette, og at provenyet av å øke disse avgiftene går til å gjøre nettopp det. 

Fjerne omsetningsavgift på brukte elbiler 
Elbilfordelene fases gradvis ut. Et eksempel på dette er regjeringens budsjettforslags grep om trafikkforsikringsavgiften, som senkes til 7,60 kr daglig for fossilbiler, men økes til 8,70kr daglig for elbiler. Generelt ser Framtiden i våre hender behovet for å jevne ut fordelene etter hvert som elbilene utgjør en større og større del av den totale bilparken. Dessuten er det viktig å huske på at selv om elbiler er mer miljøvennlige enn fossilbiler, er det aller beste å redusere behovet for bilkjøring overhode. Likevel er det behov for enkelte elbilfordeler fortsatt. Derfor foreslår vi at brukte elbiler får fritak fra omregistreringsavgiften. 

Som det står i Prop. 1 LS Skatter og avgifter 2024 om omregistreringsavgiften: “Avgiften gir blant annet importerte bruktbiler en konkurransefordel sammenlignet med tilsvarende bruktbiler som omsettes i Norge. Avgiften bidrar også til at annenhåndsmarkedet for biler fungerer dårligere fordi kostnadene ved omsetning av brukte kjøretøy blir høye”. Det er et behov for å gjøre det lettere å velge elbil på bruktmarkedet, og en slik avgiftslette vil kunne bidra til det. Dette er særlig viktig for å sikre at alle befolkningsgrupper har muligheten til å ta i bruk lavutslippsteknologi. 

MVA-fritak på reparasjon av sko, klær m.m 
Norsk økonomi er kun 2,4 % sirkulær, noe som ligger betydelig under det globale snittet på 8,6 %. Behovet for mer gjenbruk er stort i flere sektorer – blant annet når det kommer til våre forbruksvaner av klær, sko og andre fritidsvarer. I dag opplever mange at reparasjon av slike varer er både dyrt og utilgjengelig, og at veien derfor er kortere til å kjøpe nye varer hver gang noe blir ødelagt. 

Det vil gagne sirkulærøkonomien om reparasjon, bruktsalg og utleie av eiendeler blir gunstigere enn å kjøpe nye eiendeler. Videre er delings- og ta-vare-på-økonomien ofte bedre for husholdningsøkonomien. Bruken av reparasjons– og delingstjenester avhenger av a) tilgjengelighet og b) pris på tjenesten, og MVA påvirker begge. For å gjøre det lettere og billigere å beholde forbruksvarer ønsker vi å bedre vilkårene gjennom MVA-fritak for bruktsalg, utleie og reparasjon av sko, klær, husholdnings og fritidsvarer, og starte i 2024 med å innføre MVA-fritak for reparasjon. 

Alle provenyanslag er gjort på bakgrunn av tall fra regjeringens budsjettproposisjoner og/eller departementenes svar på budsjettspørsmål.

Miljødirektoratet har pekt på mangelen på strøm som den største barrieren mot å realisere utslippskutt, og at krafttilgang og kraftnett må på plass før prosjektene kan gjennomføres.

Å bygge ny fornybar kraft tar tid. Det forventes lite ny utbygging av vindkraft på land og vannkraft frem mot 2030. Havvind vil bidra først etter 2030. Mange norske industriaktører har over lang tid gitt tydelig uttrykk for at det haster å få tilgang på mer strøm.

Hovedbudskapet til Energikommisjonen er at skal klimamålene nås, betyr dette massive behov for mer fornybar kraft og energieffektivisering. Kommisjonen legger stor vekt på det er tidskritisk å øke takten for å komme så nær klimamålene i 2030 som mulig. Dette krever ekstraordinære tiltak på kort sikt. Energikommisjonen påpeker at energieffektivisering kan gi en rask effekt fordi det ikke er avhengig av konsesjonsprosesser, utbygging av nett eller teknologiutvikling. Kommisjonen mener dette taler sterkt for å prioritere å gjennomføre tiltak på dette området så raskt som mulig.

Energieffektivisering kan bidra både til bedre kraftbalanse, effektbalanse, til å avlaste nettet og til å bremse behovet for nettutbygging og ny kraftproduksjon. Virkningen av energieffektivisering er også ofte størst om vinteren, når presset på kraftsystemet er størst og kraftprisene er høyest.

Norsk Varmepumpeforening er fornøyd med målet som skal utredes i handlingsplanen på 10 TWh strømsparing i 2030 sammenlignet med 2015. Tiltakene som ligger inne i planen er ikke tilstrekkelige for å nå dette målet. Midlene som ligger inne i statsbudsjettet for 2024 er en brøkdel av det som trengs for å nå målet om 10 TWh strømsparing innen 2030. Sintef og Skanska har beregnet at for å nå dette målet trengs det investeringer på 18 milliarder kroner hvert år frem til 2020. Det offentlige må her bidra med 4 – 5 milliarder i subsidier. Det er i statsbudsjettet øremerket 480 millioner kroner til energieffektivisering. I tillegg finnes det rettighetsbaserte og søknadsbaserte ordninger hos Enova som vi først ved utgangen av 2024 vet effekten av.

Forslag inndekning

• Fjerne midlertidig ordning redusert sats 9,16 øre per kWh for elektrisk kraft i perioden 1. januar til 31. mars - provenyeffekt 1,8 milliarder kroner
• Fjerne ordning med mva fritak for elektrisk kraft for husholdninger i Nord-Norge - provenyeffekt 1 milliard kroner

Fra:       Syklistenes Landsforening

Til:        Stortingets Finanskomité                                                                Dato: 09.10.2023

Innspill til Finanskomiteen angående statsbudsjettet 2024

Syklistenes Landsforening er Norges eneste landsdekkende medlemsorganisasjon for hverdagssykling. Foreningen ble grunnlagt i 1947 og har siden vært en viktig pådriver for å bedre sykkelforholdene i Norge. I dag har vi nærmere 6000 medlemmer 19 lokallag landet rundt.

Syklistenes Landsforening takker for denne muligheten til å spille inn til Stortingets arbeid med statsbudsjett for 2024.

Aktiv transport lønner seg for samfunnet

Skatte incentiv som gjør det enkelt å velge aktiv transport bidrar til å nå politiske viktige politiske mål. Nullvekstmålet for personbiltrafikk, dvs. at all vekst i persontrafikken skal tas med sykkel, gange og kollektiv, krever statlig tilrettelegging utover bygging av infrastruktur. Statlige incentivordninger som legger til rette for økt bruk av sykkel er politikk som bidrar til bedre folkehelse, lavere klimagassutslipp, smartere arealbruk og flere andre forhold som på sikt gir store besparelser for samfunnet. Syklistens Landsforening foreslår å innføre incentivordninger hver enkelt innbygger merker i hverdagen, både privat og som arbeidstaker. Skattepolitikken fremmer i dag elbil, el-motorsykkel og el-moped. Men i det en tråkker til, så er det er det ingen belønning for å velge sykling og aktiv transport.

Syklistenes Landsforening mener derfor at Stortinget må be regjeringen å:

Gjøre kjøp av sykkel billigere for flere

Elsykkel er for mage en reell erstatning for personbil på kortere reiser. Inntoget av el-sykler på det norske markedet har ført til at langt flere mennesker sykler i hverdagen, og de ser det som realistisk å sykle lengere avstander enn med vanlig sykkel.  For mange lavinntektsfamilier er det å gå til anskaffelse av en el-sykkel en stor utgift. El-lastesyker, som i enda større grad kan erstatte bil, er en enda større utgift. For å legge til rette for at alle kan delta i den grønne mobilitetsutviklingen, og bidra til å hjelpe lavinntektsgrupper må regjeringen fjerne MVA på el-sykler og el-lastesyker.  

Syklistenes Landsforening mener: 

Stortinget ber regjeringen om å innføre fritak fra merverdiavgift knytt til kjøp av alle el-sykler.

Provenyeffekt: NOK 280 millioner (basert på tall for solgte el-sykler (2022) med en snittpris på 20 000).

Bidra til at reparasjon og vedlikehold av sykler blir gunstigere enn nykjøp 

Det grønne skiftet og overgang til sirkulærøkonomi er viktig for et bærekraftig samfunn.  Nyproduksjon av sykler har et minimalt fotavtrykk sammenlignet med andre kjøretøy. Samtidig kan de ha en lang levetid ved godt vedlikehold. Staten bør stimulere til at reparasjon som tjeneste kan konkurrere på pris med å kjøpe nytt. Sykler er et godt eksempel på varer som lar seg reparere. Dessverre lønner det seg ofte økonomisk å kaste, framfor å sette i stand.

Syklistenes Landsforening mener:

Regjeringen bør innføre fritak for merverdiavgift knyttet til reparasjon av sykler. 

Provenyeffekten: vi har ikke tall på dette, men den ansås å ligge i større NOK 3 – 5 millioner.

1. Belønne aktiv sykkeltransport i tjeneste

Tidligere, fram til 2016, fikk ansatte skattefri godtgjørelse for bruk av egen sykkel i tjeneste. Godtgjørelsen i Statens reiseregulativ tar sikte på å kompensere den ansattes utgifter til drift, vedlikehold og slitasje på eget framkomstmiddel. Satsen bør bruke skattepolitikken for å fremme bruken av sykkel i tjeneste. For å få kraft i ordningen bør satsen være dobbelt så høy som satsen for bil. Korte tjenestereiser på sykkel gir arbeidsgiver en effektiviseringsvinst som også kan vise seg i lavere sykefravær.

Syklistenes Landsforening mener:

Stortinget ber regjeringen om å innføre skattefri godtgjørelse for transport med sykkel i Statens reiseregulativ. Syklistenes Landsforening foreslår at satsen er den doble satsen for bruk av bil. Dette for å motivere til økt fysisk aktivitet, mindre biltrafikk i byer og tettsteder og på sikt bidra til mindre press på arealer (parkeringsplasser og veier).

Ta gjerne kontakt om dere har spørsmål,

Eline Oftedal                                                                          Emil Rensvala                                          

Generalsekretær                                                                  Fagsjef

eline@syklistforeningen.no                                             emil@syklistforeningen.no    helle@syklistforeningen.no
92206943                                                                                41213484        

Blind for boligkrisen

Regjeringen i statsbudsjettet blind for den største krisen i boligforsyningen siden bankkrisen. Igangsetting tikker nå ned mot 15000 boliger i år mot et rent demografisk behov på rundt 30000 boliger.

Det haster med tiltak for økt boligbygging, hvis vi skal unngå finansiell ustabilitet i årene som kommer.

Norge styrer mot en nedgangskonjunktur på Fastlands-Norge, samtidig som vi er på vei inn en supersyklus i olje og gass.

På toppen av dette skal regjeringen konkurrere med olje-næringen om ressursene til grønn industrisatsning. Som ikke det er nok: Uten flere boliger har ikke arbeiderne til alle disse satsningene noe sted å bo.

Vi vil få en alvorlig boligkrise og knappheten på boliger vil gå fra vondt til verre i årene som kommer. 

Arbeid + Bolig = Sant

Regjeringen forutsetter at boligmarkedet og kommunene skal fikse tilstrekkelig boligbygging på egen hånd og gjennom det opprettholde den norske boligmodellen, hvor 8 av 10 til enhver tid eier egen bolig.

Med ambisjonene for grønn industri er det et stort paradoks at regjeringen ikke har noen tanker om hvordan arbeidskraften som skal realisere den aktive næringspolitikken skal komme fra eller hvordan og hvor denne arbeidskraften skal bosettes.

Arendal, hvor Morrow bygger en enorm batterifabrikk, er et eksempel. Arbeiderne på batterifabrikken kommer i stor grad fra Sør-Korea, men fordi det ikke finnes nok boliger må de bosettes på boligrigger.

Koblingen mellom arbeidsmarkedet og boligmarkedet er ekstremt viktig i en moderne økonomi, og det er en realitet alt for få har tatt i over seg blant norske politikere, økonomer og organisasjonsfolk.

Faktum er at det hjelper ikke med industrisatsninger, hvis disse fortrenger ressurser i økonomien til tiltrengt boligbygging og høyproduktive næringer i Norge for øvrig.

Boliginvesteringene drar ned BNP

Ifølge SSB har den stadig lavere boligbyggingen det siste året dratt ned BNP i Norge.

SpareBank1 Markets mener fallet i nybyggingsmarkedet vil redusere bemanningen i bygg og anlegg med hele 20 prosent, noe som utgjør 2 prosent av sysselsettingen i Norge.

Med olje og gass tilbake som vekstmotor i norsk økonomi, er et er grunn til å minne om at det ikke er mange år siden boligbygging var en vekstmotor i norsk økonomi under oljebremsen.

Vi har nå det svakeste nyboligsalget siden bankkrisen for 30 år siden, og dette betyr at impulsen fra boligbyggingen på BNP vil fortsette å være negativt i lang tid fremover.

Vi vet det er behov for boligene som nå ikke blir bygget. Bare i Oslo er det bygget om lag 40 000 for få boliger siden år 2000, og den sterke folkeveksten nå gjennom blant annet flyktninger fra Ukraina bidrar til enda større ubalanser i boligmarkedet.

Lav boligbygging nå vil legge grunnlaget for en sterk rekyl i bruktboligprisene, når renten må settes ned igjen i 2024 på grunn av svak utvikling i norsk økonomi grunnet blant annet lav boligbygging.

Boligdugnad uten tiltak

Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) lanserte i juni en kampanje kalt boligdugnaden for å øke tilbudet av utleieboliger i Norge.

Det er få satsninger i budsjettet som støtter opp under denne boligdugnaden og å øke boligtilbudet i Norge. Regjeringen kunne gjort mye om hadde en vilje til det.

Hvis ikke Stortinget får endret budsjettet til et budsjett for å løse boligkrisen, vil vi dessverre øke risikoen for finansiell ustabilitet fordi lav boligbygging i årene som kommer gi oss enda høyere boligpriser og enda mer husholdningsgjeld.

Eiendom Norges tiltak for økt boligbygging:

Mer midler til Husbankens grunnlån til boligbyggere. Den forslåtte økningen på 3 milliarder er for lite. Det er i tider som nå Husbanken skal være en motkonjunkturbank, samtidig som de bidrar til det grønne skifte med enda mer energieffektiver boliger.

Kommunale boligkjøp i nyboligmarkedet. Låneordninger fra staten og øremerkede midler til kommunene for å kjøpe nye boliger på kontrakt for å få i gang boligprosjekter og stimulere til boligbygging der boligene trengs.

Lavere formuesskatt på sekundærboliger. Formuesskatten rammer de svakeste mest gjennom økte leiepriser. Skatt på sekundærbolig gir færre utleieboliger og enda høyere leiepriser.

Bygging av studentboliger der behovet er størst. Bevilgningen til 1650 studentboliger i 2024 er for lite. Enda flere studentboliger vil gi lavere vekst i leieprisene og avlaste presset på det ordinære leiemarkedet. Målet bør være 3000 årlig.

Fra elbilstøtte til boligstøtte. Den foreslåtte økningen til Enova på 400 millioner er lite gitt hvor mye forbrukerne betaler. Vi trenger en gradvis overføring av elbilstøtten til boligstøtte. Forbrukervennlig støtte til lav-terskel energieffektivisering i norske boliger, som vi bidra til redusert energiforbruk og grønn omstilling. Det er estimert at 10 TWH kan frigjøres i eiendomsmassen i Norge.

Kost-nytt gjennomgang av byggereglene. De lave rentene de siste 15 årene har fordekket de reelle kostandene med de omfattende kravene til nye boliger. Byggereglene må kost-nytte evalueres med mål om å redusere byggekostnadene i Norge.

Avskaffelse av utlånsforskriften. Med normalisering av renten har forskriften gått ut på dato. Inflasjonen fører også realgjeldsnedgang og derav økt finansiell stabilitet. Høyere pris på penger begrenser i seg selv faren for finansielle bobler.

Med vennlig hilsen

Eiendom Norge

Henning Lauridsen                                                                                         Erik Lundesgaard

Administrerende direktør                                                                            Sjef for kommunikasjon og politikk

Regjeringen vil avvikle fritaket for merverdiavgift på hydrogenbiler

I forslag til statsbudsjett for 2024 fremgår det under «Skatter og avgifter kapittel 6.2.» at regjeringen foreslår å avvikle fritaket for merverdiavgift på hydrogenbiler. Regjeringen begrunner forslaget med at hydrogenelektriske biler ikke er et reelt alternativ til batteribaserte elbiler og biler med forbrenningsmotor. Dette er en uheldig og uriktig konklusjon. Skal vi nå NTP-målene for 2025 med 100 % nullutslipp fra lette kjøretøy, må både el- og hydrogenbiler tas i bruk.

NHF mener det må lønne seg å velge nullutslippsløsninger. Hydrogenbiler har lang rekkevidde, rask fylletid og gode egenskaper ved lave temperaturer. Dette gjør hydrogenelektriske biler til et reelt alternativ, særlig i Norge. Forslaget bryter i tillegg med Stortingets vedtak i 2017 om at hydrogenbiler skal ha de samme fordelene som elbilene hadde til og med 2025.

Forordningen om infrastruktur for alternative drivstoff (AFIR) stiller krav til at hydrogenstasjoner skal betjene både tunge og lette hydrogenkjøretøy, og flere hundre stasjoner skal bygges i Europa fram mot 2030. I Norge har Enova nylig gitt tilsagn om støtte til tre stasjoner, og stasjonsselskapene ønsker å etablere et landsdekkende nettverk av hydrogenstasjoner som også vil legge til rette for grensekryssende trafikk.

Regjeringen følger ikke opp Stortingets vedtak om en plan for differansekontrakter

Regjeringen følger ikke opp anmodningsvedtak nr. 106 fra 1. desember 2022 der «Stortinget ber regjeringen komme med en plan om å innføre et system for differansekontrakter for hydrogen i løpet av 2023.»

Differansekontrakter innebærer at staten dekker prisforskjellen mellom fossil energi og klimavennlig hydrogen frem til dette blir konkurransedyktig. Differansekontrakter vil redusere risikoen for investorene og sørge for at vi raskere klarer å etablere en sammenhengende verdikjede for hydrogen. Det vil bidra til økt verdiskapning og at vi når klimamålene i 2030.  Så snart hydrogen er konkurransedyktig på pris, trenger vi ikke lenger differansekontrakter.

NHF har foreslått for regjeringen at det gjennomføres en første utlysning av differansekontrakter for produksjon og bruk av hydrogen i Norge med en produksjonskapasitet på 25 000 tonn. Hydrogenet kan brukes til industri, maritim transport og tungtransport. For å gi tilstrekkelig forutsigbarhet, bør kontraktene ha en varighet på minimum 10 år. Dette vil bidra til store utslippsreduksjoner hvert år. Vi estimerer at den første utlysningen vil ha en kostnad for staten på ca. 3 milliarder i 10-årsperioden. Det innebærer at det settes av 300 millioner på budsjettet for 2024 til dette.

_{Det er behov for nye virkemidler for å nå klimamålene}

IEAs siste globale hydrogenrapport viser at det er kun 4 % av de annonserte prosjektene i verden som har tatt endelig investeringsbeslutning, dette på grunn av økte kostnader, manglende støtte og treg oppstart.  

Miljødirektoratets kunnskapsgrunnlag «Klimatiltak i Norge mot 2030» peker på at klimapolitikken må styrkes. Forutsigbarhet og flere utrullingsvirkemidler er nødvendig. Hydrogen- og ammoniakkbransjen er avhengig av risikoavlastende kapital for å sikre tidlige investeringer. CO₂-prisen og kvoteprisen øker ikke raskt nok til å utløse investeringer i dagens marked.

Utredningen “Sammenhengende verdikjeder for hydrogen” fra Oslo Economics, Sintef og Greensight konkluderer med at "Dersom myndighetene legger stor vekt på oppnåelse av mål om hydrogenverdikjeder, er vår vurdering at differansekontrakter rettet spesifikt mot grønn hydrogenproduksjon vil være et effektivt virkemiddel." LO, NHO, Zero, Norges Rederiforbund, Grønt Skipsfartsprogram og NHF konkluderer også med at differansekontrakter må innføres raskt.

Danmark, Storbritannia, Nederland og Italia er blant landene som har innført nasjonale støtteordninger for å få fart på hydrogenproduksjon og -bruk.

• Italia fikk 3. april notifisert til EU en ordning med 450 millioner euro i støtte til produksjon av fornybart hydrogen.
• Danske myndigheter utlyste den 19. april en støtteordning for produksjon av fornybart hydrogen på 1,25 milliarder danske kroner.
• Nederland fikk i juli notifisert en ordning med 246 millioner euro i støtte til produksjon av fornybart hydrogen.
• Storbritannia har gjennomført en første auksjonsrunde med forventet kontraktstildeling i Q4 2023.

^{Norsk hydrogensatsing kan ikke overlates til EU}

Regjeringen forsøker å kvittere ut anmodningsvedtaket ved å vise til at de «tar sikte på at norske aktører så tidlig som mulig skal kunne delta i utlysninger i den europeiske hydrogenbanken.» Det er viktig og riktig at norske virksomheter kan delta i den første pilotauksjonen i EU, men dette alene vil ikke bidra til at vi får en storstilt hydrogensatsing i Norge. Selv om det er 800 millioner euro i potten, vil det bli prosjekter fra mange land med i konkurransen. Vi kan ikke forvente at en stor del av midlene vil komme norske prosjekter til gode. Regjeringen har heller ikke benyttet seg av muligheten for avsetning av midler til norske prosjekt som ikke når opp i konkurransen i den europeiske hydrogenbanken, slik man har mulighet til gjennom “Auction as a service”.

Innspill til merknader

• Komiteen anmoder regjeringen om å videreføre fritaket for merverdiavgift på hydrogenbiler og notifisere ordningen til ESA.
• Komiteen anmoder regjeringen om å følge opp stortingets vedtak å innføre differansekontrakter på statsbudsjettet for 2024. Det bør settes av en total ramme på 3 milliarder kroner fordelt over 10 år, med 300 millioner på budsjettet for 2024.

Vennlig hilsen 

Norsk Hydrogenforum

5 Næringsbeskatning, forslag til merknad

Norges Blindeforbund ber Stortinget gjøre unntak fra arbeidsgiveravgiften for grupper som i dag, i større grad enn andre, står på utsiden av arbeidsmarkedet. 

Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

Norges Blindeforbund ber Stortinget øke beløpsgrensen til kr. 50 000 for privatpersoner og kr. 100 000 for næringsdrivende.

Kap. 315 Frivillighetsformål, post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, forslag til merknad

Stortinget ber regjeringen omgjøre kap. 315 Frivillighetsformål, post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner til en overslagsbevilgning. Dette for å sikre trygge og gode rammer for ordningene de finansierer.

kap. 634 post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet til overslagsbevilgninger, forslag til merknad

Stortinget ber regjeringen omgjøre kap. 634 post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet til en overslagsbevilgning. Dette for å sikre trygge og gode rammer for ordningene de finansierer.

Kap. 1330 Særskilte transporttiltak, post 60 Utvidet TT-ordning for brukere med særskilt behov, anmodning og forslag til merknad

Norges Blindeforbund ber Stortinget om å bevilge ytterligere kr. 100 mill. til den nasjonale TT-ordningen slik at den kan utvides til å gjelde hele landet.

Stortinget ber regjeringen flytte den utvidede TT-ordningen inn i NAV, slik at den blir forvaltet på et statlig nivå.

Utdyping av forslag til merknader og anmodninger

5 Næringsbeskatning

Situasjonen på arbeidsmarkedet, for mennesker med nedsatt funksjonsevne, er alvorlig. Mange står på utsiden av et arbeidsmarked de ønsker å være en del av. Grunnen til dette er bl.a. arbeidsgiveres holdninger. Det er dokumentert gjennom flere undersøkelser at arbeidsgivere vegrer seg for å ta personer med nedsatt funksjonsevne inn til intervju.

En av de mest effektive virkemidlene for å snu denne typen holdninger er at arbeidsgivere får møte og erfare personer med nedsatt funksjonsevne i en arbeidssituasjon. Vi mener derfor det vil være et effektivt virkemiddel å gjøre unntak for arbeidsgiveravgiften for denne gruppen. På den måten vil man også skape et insentiv til arbeidsgivere, til å inkludere grupper som står på utsiden.

Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

Skattefradragsordningen er ikke en tilskuddsordning, men en incentivordning for å stimulere skatteytere til å gi gaver til frivillige organisasjoner. En reduksjon i fradragsbeløpet svekker incentivet til å gi. Gaver er en viktig inntektskilde for frivillig sektor, og skattefradragsordningen har stor prinsipiell og økonomisk betydning. Frivillighet Norge mener beløpsgrensen må heves slik at den igjen blir 50 000 kr for privatpersoner, og at det innføres en egen beløpsgrense i skattefradragsordningen for næringsdrivende på 100 000 kr. 

Kap. 315 Frivillighetsformål, post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Det er et uttalt mål fra regjeringen at merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner skal fullfinansieres. Så lenge ordningen er rammefinansiert, er dette vanskelig å oppnå, da man ikke helt vet hvor stort kravet vil være fra år til år. Dagens situasjon skaper usikkerhet rundt ordningen og utbetalingene kommer alt for sent på året. Ordningen må derfor bli en overslagsbevilgning.

Kap. 634 post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet til overslagsbevilgninger

I år måtte Stortinget gjøre en tilleggsbevilgning over revidert nasjonalbudsjett, til funksjonsassistanse i arbeidslivet. Dette viser med tydelighet at ordningen ikke har de trygge og solide rammene den trenger. Det er derfor nødvendig at denne viktige ordningen blir gjort om til en overslagsbevilgning, for å sikre tilgangen til arbeidsmarkedet for personer med funksjonsnedsettelse. 

Kap. 1330 Særskilte transporttiltak, post 60 Utvidet TT-ordning for brukere med særskilt behov

Den nasjonale TT-ordningen har vært en stor suksess for de som har fått være med i den. Veldig mange har endelig fått muligheten til å delta i samfunnet, familielivet og organisasjonslivet på sine egne premisser. I dag er det fire fylker/deler av fylker, som ikke er med i den nasjonale TT-ordningen. Dette oppleves som meget urettferdig og diskriminerende. Det må derfor bevilges mer penger til denne ordningen.

Det er også en stor og reell fare for at pengene til den nasjonale TT-ordningen vil brukes til andre formål, hvis pengene overføres til fylkeskommunens rammebevilgning. Ordningen må derfor overføres til NAV.

Oslo, 12.10.23

Med vennlig hilsen

Norges Blindeforbund

Sverre Fuglerud                               Stian Innerdal

Seksjonsleder                                  Nestleder interessepolitisk avdeling

Norsk luftfart skal gjennom EUs kvotesystem bidra til at utslippene av klimagasser i alle kvotepliktige virksomheter samlet reduseres med 62 prosent innen 2030 i forhold til 2005-nivå.

I tillegg vil EU stille krav om innblanding av bærekraftig flydrivstoff. Det starter med 2 prosent i 2025, 6 prosent i 2030, gradvis økende til 70 prosent i 2050. I dag er dette drivstoffet 3 til 6 ganger dyrere enn tradisjonelt fossilt drivstoff.

Summen av disse tiltakene gjør at prisen for å fly for norske passasjerer vil stige med flere milliarder på årlig basis inn mot 2030. Kostnadene forventes å øke videre.  

Norsk luftfartsbransje har vært en pådriver for disse tiltakene fordi det er en kostnadseffektiv måte å sikre reelle utslippsreduksjoner (kvotesystemet) og fordi det bidrar til et langsiktig teknologiskifte (omsetningskrav for bærekraftig flydrivstoff). Når tiltakene gjennomføres likt i hele Europa unngås konkurransevridning og vi svekker ikke posisjonen til norske flyselskap med norske lønns- og arbeidsvilkår. Vi støtter en gradvis tilstramming av kvotesystemet etter 2030 og enda høyere Europeiske krav til bruk av bærekraftig flydrivstoff.

Samfunnet bruker store summer på utbygging og vedlikehold av veger og jernbane. Fellesskapet gjør dette fordi et godt transporttilbud betyr mye for å sikre folk gode liv og fordi det øker vekstkraften i økonomien.

I regjeringserklæringen slås det fast at "det skal være enkelt og rimelig (…) å reise raskt og klimasmart mellom landsdelene (…) og til utlandet." Regjeringen har besluttet at maksimalprisen for de flyrutene som har svakest trafikkgrunnlag og som drives med offentlig støtte skal prisen halveres fra 1. april neste år. Setekapasiteten økes og det etableres to nye FOT-ruter. Det bidrar til å øke attraktiviteten ved mange lokalsamfunn og styrker næringsutviklingen. Men hoveddelen av flytilbudet, også i distriktene, utgjøres av et rent kommersielt flytilbud der prisene har økt og forventes å øke vesentlig.  

Med unntak av overskuddet fra Taxfree-salget, som brukes til å finansiere drift av de minste flyplassene og andre samfunnsoppgaver, dekker luftfarten som eneste transportform sine egne infrastrukturkostnader.

Når luftfarten betaler for egen infrastruktur og for sine miljøkostnader innebærer alle ekstra skatter og avgifter på toppen et velferdstap. Flyprisene går opp og rutetilbudet går ned. Vekstkraften i økonomien blir dårligere og attraktiviteten til ulike steder og regioner svekkes.

Norge innførte i 2003 en CO2-avgift for luftfarten og er det eneste landet i Europa som har en slik avgift på toppen av kvotesystemet. I statsbudsjettet for 2016 ble det også innført en flypassasjeravgift som del av et grønt skatteskifte. Fordi det blir dyrere å fly, reiser litt færre og utslippene går ned i Norge. Men fordi Norge er del av EUs kvotesystem er resultatet at det frigjøres kvoter som benyttes av andre virksomheter i kvotesystemet. De samlede utslippene i Europa går altså ikke ned.

Som Finansdepartementet selv skriver (Prop. 1 LS, s. 160): "Avgifter på kvotepliktige utslipp av klimagasser bidrar til reduksjoner av utslipp i det norske utslippsregnskapet, men antas å ha begrenset virkning på globale utslipp. Det skyldes at redusert utslipp i én sektor vil frigjøre utslippskvoter som kan benyttes av annen kvotepliktig virksomhet og gi økte utslipp der."

CO2-avgiften for flysektoren og flypassasjeravgiften er altså ikke avgifter som gir miljøgevinst, men avgifter som primært gir et velferdstap og som svekker hjemmemarkedet til norske bedrifter med norske lønns- og arbeidsvilkår.

Et enstemmig Storting ba i vår "regjeringen legge frem en plan for hvordan Norge kan få en ledende posisjon i produksjon av bærekraftig drivstoff, slik at Norge er godt posisjonert gjennom et industrielt miljø når innblandingskravene blir innført i EU". Det haster med å gå gjennom de samlede virkemiddelene for å sikre at det faktisk investeres i produksjonsanlegg for bærekraftige flydrivstoff som norske flyselskap vil trenge for å kunne fly i fremtiden.

NHO Luftfart mener primært at CO2-avgiften for kvotepliktig luftfart og flypassasjeravgiften bør avvikles. Er det ikke mulig å få flertall for dette mener vi at midlene som tas inn bør benyttes til målrettede tiltak for å akselerere det grønne skiftet i næringen.

Det statlige selskapet som driver de fleste flyplassene i Norge, Avinor, har store økonomiske utfordringer. Flytrafikken er 7 prosent lavere enn i 2019 før pandemien, og inntekter fra de reisende, flyselskapene og salg på flyplassene er dramatisk mye lavere enn det som ble lagt til grunn for statens investeringsbeslutninger før pandemien. Videre har en rekke politiske vedtak de siste årene bidratt til å svekke Avinors inntektsside og øke Avinors utgifter økt. Tax free-kvotene er kraftig redusert, mens en rekke nye oppgaver er blitt pålagt Avinor av staten uten at selskapet har fått kompensert for dette. Avinor er derfor finansielt ikke lenger bærekraftig med dagens rammevilkår. Selskapet har overfor Samferdselsdepartementet foreslått å øke sine avgifter i 2024 mange ganger mer enn den generelle prisstigningen, noe som selvsagt vil øke kostnadene ved å fly. Selv om Samferdselsdepartementet skulle ta til følge Avinors forslag om rekordøkning av avgiftene er Avinors egenkapital, som allerede er i under myndighetskravene, forventet å svekkes ytterligere i 2024. Bevilgende myndighet må være forberedt på å ta vesentlige økonomiske grep for å bringe Avinor-modellen i balanse i året som kommer, men Regjeringen må først forberede et underlag for dette.

Momsfritaket for nyhetsmedier må igjen bli plattformnøytralt 

Norske politikere har i flere tiår slått ring rundt prinsippet om å ikke avgiftsbelegge det frie ord. Allerede da omsetningsavgiften ble innført i 1935, ble avisene fritatt. Da momsen kom i 1970, ble aviser og tidsskrifter fritatt. I 2016 ble momsfritaket gjort plattformnøytralt, og Norge ble det første landet i Europa som innførte et avgiftsfritak for elektroniske nyhetsmedier. I fjor ble dette prinsippet brutt, og trass i massive protester, har man ikke klart å finne en løsning som er god nok.

Dette får store konsekvenser for journalistikken og for publikum – særlig unge mediebrukere. Frie, uavhengige og redaktørstyrte medier er en helt grunnleggende forutsetning for et levende demokrati. Den viktigste motvekten mot desinformasjon, påvirkningsforsøk og svekket tillit til samfunnsinstitusjonene, er journalistikk som du kan stole på.

Dersom regjeringens forslag ikke forbedres, vil TV 2 stå uten momsfritak for sitt nyhetsinnhold. Dette vil få store konsekvenser for TV 2s evne til å tilby nyhetsjournalistikk til sitt publikum. Forslaget rammer også avisenes evne og mulighet til å nå fram til dagens og morgendagens mediebrukere.

Den løsningen Finansdepartementet foreslår er prinsipielt problematisk og meget krevende å skulle gjennomføre i praksis. Ordningen fremstår som tilbakeskuende og ikke tilpasset den virkeligheten mediene må forholde seg til i 2023. Som vi også påpekte da forslaget til merverdiavgiftsfritak var på høring sommeren 2023, innebærer forslaget en reell begrensning på de redaktørstyrte medienes muligheter til å formidle journalistikk via lyd og levende bilder, en formidlingsform som er svært viktig for å kunne nå et ungt publikum.

Etter høringsrunden legger man fortsatt opp til en ordning der det må gjøres skjønnsmessige vurderinger som vil medføre en indirekte inngripen i redaktørens frihet til selv å velge hva slags redaksjonelt innhold som skal publiseres og hvordan dette skal formidles.

Når myndighetene registrerer at man har en ordning der det finnes "smutthull" for aktører ordningen ikke var ment for og man umiddelbart ikke finner gode måter å tette dette på, så er det åpenbart bedre å videreføre ordningen til man har en god løsning. I dette tilfellet har man endret en ordning slik at den rammer hardt og uforståelig noen av dem som ordningen faktisk er til for.

Det er fullt mulig å sikre et fremtidsrettet momsfritak som åpner for innovasjon, samtidig som man adresserer regjeringens begrunnelse for å stramme inn: at deler av momsfritaket kom TV- distributører til gode. Mediebransjen har i høringsrunden foreslått flere mulige løsninger – blant annet at fritaket for elektroniske nyhetstjenester presiseres til å gjelde tjenester som er særlig rettet mot norske forhold eller et norsk publikum eller å avgrense slik at fritaket gjelder for nyhetstjenester fra medier omfattet av medieansvarsloven.

Begge forslagene er utredet juridisk og spilt inn i høringsrunden. Her viser vi til lovtekst og  provenyberegning fra Mediebedriftenes Landsforening.

Det er helt nødvendig at momsfritaket for nyhetsmedier knyttes til journalistikken, ikke formidlingen. Det er innholdet som er viktig for demokratiet, ikke om det er formidlet i video, tekst, stillbilder, lyd eller på annen måte. Vi ber Finanskomiteen om å sikre at momsfritaket for nyheter igjen blir plattformnøytralt.

Econa takker for muligheten til å komme med et skriftlig høringsinnspill til komiteen.

Selv om regjeringen forholder seg til handlingsregelen, er budsjettet og oljepengebruken rekordstor. Econa er bekymret for anslaget for prisvekst i det kommende året. I 2022 ble det nødvendig med tilføring av nye midler gjennom revidert budsjett, samtidig som mange offentlige virksomheter fikk en trangere økonomi enn det som var tiltenkt. Vi er redd for at et anslag som ligger en hel prosent under anslagene til SSB og Norges bank, og med mye usikkerhet knyttet til prisveksten, kan gjøre at historien gjentar seg i 2024. Med en økning på 10,1% i leiemarkedet for bolig medførte dette også at den såkalte «økningen» i studiestøtten ikke engang ble en prisjustering av studiestøtten.

Den «situasjonsbestemte» straffeskatten på kunnskap må fjernes (Prop. 1 LS, kapittel 5.1).

I fjor innførte regjeringen en straffeskatt på kunnskap basert på et «tenk på et tall»-øvelse og landet på 750.000. I år har regjeringen tenkt på et annet tall, men straffeskatt på kunnskap er fortsatt en forferdelig dårlig idé. Den gjør det dyrere å ansette arbeidskraften vi trenger for å lykkes med omstillinger, den grønne skiftet og digitale løft, for å nevne noe. Det øker også kostnaden på en rekke tjenester, som psykolog, veterinær og konsulenttjenester. Dette kan ramme små- og mellomstore bedrifter ekstra hardt, når de i tillegg til å møte nye regulatoriske krav, får en økt kostnad på arbeidskraft, ofte i et presset marked. Særlig kan dette skade arbeidsmarkedet for høyt utdannede i distriktene, hvor det allerede er et begrenset antall arbeidsplasser for denne gruppen.

Det skal koste å forurense

I budsjettet finnes det ingen konkrete signaler om at Norge vil akseptere EUs karbontoll (CBAM). EU skal endelig stramme opp klimapolitikken internt ved å fjerne gratiskvotene i EUs kvotehandelssystem (ETS). I takt med at gratiskvotene utfases skal en karbontoll innfases. For å sikre prinsippet om at forurenser betaler også skal gjelde importerte varer og forhindre karbonlekkasje er det helt nødvendig å innføre en karbontoll. Karbontoll (CBAM) og utfasing av gratiskvoter handler om at forurenser i større grad skal betale for sine utslipp.  

Dersom CBAM ikke innføres i Norge er det uklart hvem som skal bære kostnaden for økt kvotepris når gratiskvotene forsvinner fra EUs kvotehandelssystem. Hvis industrien selv må bære kostnaden for økt CO2-pris (i EU ETS), mens importørene ikke trenger å betale for en karbontoll, kan det i verste fall føre til industridød i Norge. For å sikre at det lønner seg å forurense mindre må Norge slutte seg til CBAM.  

Livslang læring

Vi er glade for at det settes av midler til forskning på kunstig intelligens, men vi er generelt bekymret for høyere utdanning og forskning. Vi står i en grønn omstilling, en ny sikkerhetssituasjon og en stadig raskere teknologisk utvikling. Det krever kunnskap og kompetanse av høy kvalitet. Vi må satse på livslang læring også for de med høyere utdanning. Det må altså være mulig å satse på utdanning lokalt for å dekke kritiske kompetansebehov som lærere og sykepleiere, og samtidig tilby utdanninger av høy internasjonal kvalitet.

Med vennlig hilsen,
Nina Riibe
Administrerende direktør, Econa

Fattignettverket Norge (FnN) har i mange år deltatt i høringer om statsbudsjettet i flere komiteer i Stortinget.  Vi har tatt opp mange saker som er viktige for fattigdomsbevegelsen, men det blir veldig stykkevis og delt.  Vår innsats har i liten grad gitt resultater i bedre fattigdomsbekjempelse og vi tror det kan være vanskelig for de ulike komiteene å få nok midler til en effektiv endring av de fattiges situasjon i Norge.  Fattigdommen bekjempes best ved å gi mer penger til de fattige.

På denne bakgrunn har vi et ønske om å ta opp dette i Finanskomiteen som har den økonomiske oversikten og kan ta tak for å samordne alle lappetiltakene mot fattigdom i de mange departementene.  FnN og mange andre mener at det er penger de fattige trenger, penger på budsjettet, derfor mener vi Finanskomiteen må ha hovedansvaret for fattigdomsbekjempelsen i Norge.  Det er på tide å snu utviklingen.

Dagens uryddige ordning for fattigdomsbekjempelse står i strid med målsettingen til Storting og Regjering om å bekjempe fattigdommen i Norge.  I 2005 ble dette sak nummer en.  Dagens politikk gir heller ikke insentiver til å nå FNs bærekraftsmål for 2030, der mål nummer en er «Utrydd Fattigdommen».  Både sunn fornuft, forskning, Grunnloven, NAV-loven og menneskerettighetene tilsier at politikerne har ansvaret for de lidelser og sosiale problemer som fattigdommen medfører og at det tilligger politikerne å sørge for de fattiges rett til et anstendig liv.

FnN ønsker derfor at rammene for fattigdomsbekjempelsen og reduksjonen av ulikhet må økes betraktelig og ser ingen annen mulighet enn at Finanskomiteen må skape grunnlaget for å avskaffe fattigdommen gjennom en koordinert tiltaksplan der de enkelte komiteene blir tilført betydelig mer midler til sine budsjetter.  Også kommunene må få større øremerkede bevilgninger til fattigdomsbekjempelse.  Bare slik tror vi at målet om å avskaffe fattigdom kan realiseres, og kravene fra FNs bærekraftmål kan imøtekommes.

Redusere ulikhet:
Fattignettverket Norge vil oppmode Finanskomiteen til å ta tak i helheten i fattigdomsbekjempelsen og i arbeidet med å redusere økonomisk ulikhet.  Bare en koordinert innsats fra finanskomiteen kan gi ønskede resultater og oppfylle målsettinger og menneskerettigheter.

FnN vil påpeke at forslagene i Statsbudsjettet er klart utilstrekkelige for å oppnå målene om mindre fattigdom og mindre ulikhet. "I statsbudsjettet for 2024 foreslår regjeringen å nominelt videreføre en rekke ordninger, deriblant kontantstøtten, de laveste grunnstønadssatsene, engangsstønaden og integreringstilskuddet. Barnetrygden foreslås videreført med uendret nivå, etter at den er økt betydelig under denne regjeringen." 

Fattignettverket tror det kan være lurt å samarbeide med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) om en mer samordnet innsats i bekjempelsen av fattigdom.  «Regjeringa arbeider med å utvikle DFØ til eit kompetansesenter for offentleg ressursbruk for å styrkje merksemda og kompetansen på effektiv ressursbruk i forvaltninga. DFØ leverer fleire tenester knytta til organisering, leiing, styring og gode avgjerdsgrunnlag i staten.»

Rapporteringsgrunnlaget fra offentligheten må forbedres, vi trenger en ny giv for fattigdomsforskningen og Statistisk Sentralbyrå (SSB) må bli både mer spesifikk og mer helhetlige i sitt arbeid med fattigdomsstatistikken.  SSB skal «halde fram med å ta i bruk nye datakjelder, metodar og teknologi for å utvikle ny statistikk og meir effektiv statistikkproduksjon.  (-) og ei rekkje nye statistikkar på helse- og omsorgsfeltet.»

FnN viser også til at oppmodingvedtak nr. 35-32, 2. desember 2021 ikke er avsluttet:

«Stortinget ber regjeringen fra og med statsbudsjettet 2023 rapportere om fordeling og ulikhet på grunnlag av flere parametere enn i dag. Eierinntekter skal inngå i rapporteringen så snart det er praktisk mulig. Rapporteringen skal bidra til å nå målet om å redusere økonomisk ulikhet.»

"Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget på eit eigna tidspunkt når det faglege grunnlaget for ei rapportering er greidd ut og avklara i samråd med Statistisk sentralbyrå."

Fattigdomsfella Inkasso og innkreving:
«I 2022 starta programmet Fremtidens innkreving, som er planlagt ferdig i 2028. Skatteetaten skal, i samarbeid med Nav, Brønnøysundregistera, politiet, Lånekassa og fleire andre etatar, modernisere statleg innkrevjing ved å harmonisere og koordinere tenester, lovverk, prosessar, IT-system og brukarflater. Innkrevjing av skattar, avgifter og andre pengekrav skal effektiviserast gjennom datadeling og moderniserte og integrerte løysingar med brukaren i sentrum. (-) Finansdepartementet og Skatteetaten samarbeider om ei ny lov om innkrevjing av statlege krav m.m. Målet er å få ei samordna, systematisk og moderne lov, som gjev eit oversiktleg og brukarvenleg regelverk.» 

Fattignettverket har deltatt i arbeidet med den nye Inkassoloven og har lovet å følge opp denne saken.  Til tross for en liten forbedring, så vokser antall inkassosaker og det er i stor grad de med minst inntekter som sørger for store inntekter til inkassobransjen.  Vi er også oppmerksomme på at de offentlige innkrevingsselskapene kan være verre enn de private, som er mer lovregulert.  Vi er derfor glade for at programmet Fremtidens innkreving skal komme med forslag om bedre og mer brukervennlige løsninger.  FnN mener at det er viktig å ta hensyn til de fattiges erfaringer i et slikt utredningsarbeid og står gjerne til disposisjon for å styrke brukermedvirkningen.

Menneskerettigheter:
Fattignettverket Norge er opptatt av menneskerettigheter og hevder ofte at norsk sosialpolitikk ikke oppfyller menneskerettigheten «Et adekvat livsopphold».  For eksempel mener vi at de statlige anbefalte satsene for økonomisk sosialhjelp kun dekker ca 60% av det Statens Institutt for Forbruksforskning i sin standardbudsjettforskning viser hva et anstendig livsopphold i Norge koster.  Dette temaet i vid forstand har vi hatt åpne møter om under Arendalsuka de to siste årene, men det er ikke lett å dokumentere at slike forhold utgjør menneskerettighetsbrudd.

FnN har kontaktet Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) som har et bredt arbeidsfelt, for å få større klarhet i hvilke minstestandardkrav de ulike rettighetskonvensjonene gir i forhold til fattigdom.  Men vårt inntrykk er at NIM mangler ressurser og kompetanse på menneskerettighetene innen vårt felt, også når det gjelder FNs konvensjon om Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

«NIM skal bidra til å styrkje gjennomføringa av menneskerettane, særleg ved å overvake og rapportere om menneskerettane si stilling i Noreg. Dette inneber å leggje fram tilrådingar for å sikre at Noreg oppfyller dei menneskerettslege forpliktingane sine, og å gi råd til Stortinget, regjeringa, Sametinget og andre offentlege organ og private aktørar om gjennomføringa av menneskerettane. NIM skal òg informere om menneskerettane, medrekna å rettleie enkeltpersonar om nasjonale og internasjonale klageordningar, fremje opplæring, utdanning og forsking på menneskerettane, leggje til rette for samarbeid med relevante offentlege organ og andre aktørar som arbeider med menneskerettane, og delta i internasjonalt samarbeid for å fremje og beskytte menneskerettane.»

«NIMs visjon er eit sterkt og heilskapleg menneskerettsvern for alle. Det betyr at NIM må jobbe innanfor ei heil rekkje felt og ha tilsvarande brei kunnskap i organisasjonen.  (-) NIM gir tilrådingar på nokre område der dei meiner norsk lovgiving eller praksis bryt med menneskerettane, og på område der det er rom for forbetring eller der det er særlege utfordringar som styresmaktene bør vere merksame på.»

Fattignettverket vil på denne bakgrunnen be Finanskomiteen om å gi Norges institusjon for menneskerettigheter en større økning enn 6,1% i Statsbudsjettet for 2024, slik at det rekker til to nye stillinger for å styrke NIMs kompetanse på økonomiske, kulturelle og sosiale menneskerettigheter. 

Stortinget bør prioritere tiltak som sikrer grønn omstilling, herunder forbedringer i grunnrenteskatt for vindkraft, forutsigbar CO2-kompensasjon og et krafttak for energieffektivisering. Høyt skattetrykk er en stor utfordring. Den ekstra arbeidsgiveravgiften må avvikles, og eierbeskatningen bør ned. Kompetanse og tilgang på arbeidskraft må sikres, arbeidslinja står sentralt og ytterligere satsing på grønn og digital kompetanse behøves.

Utgifter i offentlig sektors andel av BNP er nær 62 pst. Stortinget må be regjeringen starte arbeidet med strukturendringer som sikrer bærekraft i offentlig utgiftsvekst. Dette er enda viktigere i lys av at avkastningen av fondet er usikker. Forslag fra bl.a. Sysselsettingsutvalget og Helsepersonellkommisjonen må følges opp. NHO bidrar gjerne i arbeidet.

Norske bedrifter har håndtert det største kostnadssjokket på nesten 50 år. Nå er det tydelige tegn på at bremsene er på i norsk økonomi, men vi kommer fra et høyt aktivitetsnivå. Dette bekreftes også av Næringslivets Økonomibarometer der halvparten av bedriftene svarer at de venter dårligere lønnsomhet fremover. Videreføring av økt arbeidsgiveravgift bidrar til dette. Offentlige utgifter i Norge er høyest av 27 OECD-land. Samtidig er arbeidskraft en begrenset ressurs, og økt offentlig pengebruk vil dermed hemme tilgangen på arbeidskraft for de private bedriftene. Dette forsterkes av lavere arbeidsgiveravgift for offentlig sektor.

Forslaget til statsbudsjett virker finanspolitisk nøytralt på norsk økonomi. Like fullt er disposisjonene det legges opp til fra oljefondet bekymringsfullt høye. Petroleumsinntektene ventes å reduseres i fremtiden uavhengig av hvilken utvinningspolitikk som føres. I tillegg står vi foran store utgiftsøkninger knyttet til en aldrende befolkning, det grønne skiftet og behovet for å styrke vår sikkerhet- og beredskapsevne. NHO er bekymret for en stadig større fondsbruk som finansierer en stadig større offentlig sektor. Nasjonaløkonomien er avhengig av et vekstkraftig næringsliv, noe som sikres av gode rammevilkår.

Næringspolitisk innsats som øker tempoet i energi- og klimaomstillingen og sikrer norske bedrifters konkurranseevne

• I løpet av det siste året har EU og USAs satsing på grønn omstilling, jobbskaping og motstandsdyktige verdikjeder utfordret grønne investeringer i Norge. NHO er positive til regjeringens grønne industriløft, men virkemiddelapparatet kan benyttes enda bedre for å utløse norske industriinvesteringer. Norge må også ha kapasitet og vilje til å øke tempoet i implementeringen av EØS-rettsakter.
• Det foreslås å svekke CO2-kompensasjonsordningen. Det er svært uheldig, og man må gå i dialog med industrien før ordningen endres, som tidligere lovet.
• Det må etableres løsninger som sikrer investeringer i grønne verdikjeder, f.eks. innen batteri, og bedriftene bør sikres mulighet til finansiering i en oppskaleringsfase. EksFin må gis utvidet mandat for høyere risiko, f.eks. avgrenset til en ramme på 5-10 mrd. kr.
• For å bygge en norsk hydrogennæring trengs differansekontrakter, infrastruktur og investeringsstøtte, i tillegg til målrettet forskning og et velfungerende innovasjonsøkosystem. En norsk hydrogennæring kan både gi utslippskutt i Norge og bidra til å dekke etterspørselen etter lavutslipps hydrogen i EU.

Tilstrekkelig tilgang til fornybar kraft er avgjørende for både klimaomstilling og industriutvikling.

• Skattesystemet må gjøre fornybar energi lønnsomt. Når høyprisavgiften for kraft er fjernet, ligger det til rette for økte investeringer i fornybar kraft. Forslaget om grunnrente på vindkraft på land må justeres for å utløse investeringer - slik at vi sikrer investeringsnøytralitet og gode overgangsordninger for etablerte anlegg. Midler til vertskommuner er positivt.
• Energieffektivisering er den raskeste og mest ukontroversielle veien til mer kraft. LO og NHO la nylig frem en helhetlig strategi for et krafttak for energieffektivisering. Nå trengs tydelige og forpliktende mål og midler som mobiliserer og skalerer energieffektivisering hos husholdninger og bedrifter. Vi er glade for styrkingen av ENOVA med 180 mill. kroner til energieffektivisering, men foreslår økning til 1 mrd. kr. Enovas mandat må åpne for mer enn støtte til teknologiutvikling.
• Grønn bok er et godt verktøy for å vurdere hvordan vi ligger an i forhold til klimaforpliktelsene. Den viser at vi er på etterskudd i forhold til klimamålene og at det kreves styrket innsats for utslippskutt. Det legges opp til en betydelig utslippsgjeld i klimaregnskapet som skal innfris på slutten av 2020-tallet. Mer må gjøres nå for å sikre realisme i planene. I tillegg til satsing på kraft, energieffektivisering og differansekontrakter for hydrogen etterlyser vi at CO2-avgiften brukes på klimatiltak, satsing på et punktutslippsprogram for industrien og utrulling av ladeinfrastruktur og bedre innkjøpsstøtte for utslippsfrie kjøretøy

 Det er positivt at grønt og digitalt prioriteres i omtale i årets budsjett, men prioriteringene gjenspeiles ikke i bevilgningene.

• Næringslivet spiller en avgjørende rolle i grønn og digital omstilling. Regjeringen vil at næringslivet skal doble FoU-innsatsen. Da må næringslivets FoU-behov være utgangspunkt for både økninger og prioriteringer i forskningsbudsjettet. Kuttene i næringsrettet forskning i 2023-budsjettet er ikke reversert, selv med en økning på 100 mill. kr. fra NFD.
• Den lovede milliarden over 5 år til forskning på kunstig intelligens er positiv, men er ikke konkretisert.
• Regjeringens samlede satsing på digitalisering svarer ikke til fremtidens behov. Digitalisering av offentlig sektor, digital kompetanse, sikkerhet og infrastruktur er områder med behov for tydelige løft. Ny helseteknologiordning og digital samhandling er positive signaler på innovasjon i helse fra regjeringen.
• 400 mill kr til digital infrastruktur er i praksis en videreføring av fjorårets budsjett, og ikke tilstrekkelig til å møte behovene fremover.
• Et skattesystem som legger til rette for at bedrifter og eiere kan skape verdier og arbeidsplasser.
• Formuesskatten og utbytteskatten i Norge er nå svært høy og må reduseres. Vi ser nå at eiere faktisk flytter ut av landet. Det er positivt at næringseiendommer får en riktigere verdsettelse. Samlet skatt kan likevel utgjøre over 100 prosent av realavkastningen for enkelte investeringer.
• Ekstra arbeidsgiveravgift skulle aldri vært innført og bør fjernes i sin helhet fra 2024. Bedriftene opplever at den er konkurransevridende og gir lavere lønn for alle, uten at den har gode fordelingsvirkninger.
• Norge har et særskilt ansvar for å sikre energiforsyningene til Europa, som Europas største gassleverandør. Forutsigbarhet for olje- og gassnæringen er avgjørende, og Stortinget må ikke svekke rammevilkårene.

Større samsvar mellom befolkningens kompetanse og bedriftenes behov.

• Det er et viktig signal fra regjeringen at arbeidslinja er fremhevet. Med utsikter til økt ledighet, et betydelig antall flyktninger som skal i jobb, samtidig som en økende andel av befolkningen står utenfor arbeidslivet og mottar helserelaterte ytelser, blir en politikk som støtter arbeidslinja desto viktigere framover.NHO oppfordrer Stortinget til å følge opp sysselsettingsutvalgets forslag.
• Fagbrev på jobb-ordningen foreslås styrket. Det er positivt at arbeidslivsnære, effektive veier til fagbrev prioriteres for den voksne målgruppen.
• Det foreslås 500 nye studieplasser til fagskolesektoren. Det er bra at den lovede opptrappingen er i gang.
• Det foreslås 100 nye IKT-studieplasser. Antallet må trappes videre opp mot 1000, som kan dekkes innen sektorens ramme gjennom pålegg om å vri utdanningsproduksjonen i retning av realfag og IKT.
• Konsekvensene av den foreslåtte nye tilskuddsmodellen for private skoler er uklar, men mye tyder på dramatiske utslag for enkeltskoler.
• Nyboligmarkedet er svært krevende. For å ta vare på kjernekompetansen i byggenæringen bør lånerammen i Husbanken utvides, særlig for flyktninge- og studentboliger.

Høringsinnspill fra Blå Kors til Finanskomiteen i forbindelse med statsbudsjettet

Blå Kors arbeider med og for mennesker som strever med å mestre hverdagen. Vi retter oss spesielt mot dem som på grunn av egen eller andres rus eller annen avhengighet er i en vanskelig livssituasjon. Blå Kors jobber med forebyggende tiltak, spesielt mot barn og unge, samt behandling og oppfølging etter behandling. Som ideell aktør har Blå Kors i over hundre år gjort en viktig innsats for å hjelpe personer som er direkte eller indirekte rammet.  Vi håper Regjeringen kan finne rom i statsbudsjettet til viktige satsinger for noen av de mest utsatte gruppene i samfunnet.  

Kapittel 5700, Post 72. Arbeidsgiveravgift

Innslagspunktet for den ekstra arbeidsgiveravgiften økes i hht. budsjettforslaget fra 750 000 til 850 000. Regionale helseforetak får i hht budsjettforslaget kompensert denne økte kostnaden. Intensjonen med denne kompensasjonen er å verne offentlig velferd.

Blå Kors og mange ideelle aktører har avtale med statlige RHF om å yte spesialisthelsetjenester. Dette er tjenester vi drifter på vegne av det offentlige, med offentlige midler. Innenfor rusfeltet, eller TSB, ytes størstedelen av den samlede kapasiteten innenfor spesialisthelsetjenesten av privat ideelle aktører.

Da den ekstra arbeidsgiveravgiften ble innført i 2023, utgjorde den en vesentlig endring av  rammebetingelsene for oss og andre ideelle virksomheter med avtale med statlige RHF. En videreføring av avgiften, slik foreslått i statsbudsjett for 2024, om enn på et høyere innslagspunkt,  har fortsatt en svært alvorlig effekt i for oss og de tilbudene vi yter.

Det som gjør ekstraavgiften så alvorlige for Blå Kors- og andre ideelle aktører, er at vi ikke har et fritt handlingsrom for omstilling.  Bakgrunnen er at avtalene mellom de statlige RHFene og  ideelle organisasjoner/virksomheter er slik innrettet, at de nokså detaljert regulerer hvor mange årsverk vi til enhver tid skal ha, herunder ulike kompetansesammensetninger. I realiteten betyr det at vi ikke kan «øke produktiviteten» for å sikre en bærekraftig margin. Videre har ideelle organisasjoner med slike avtaler heller ikke mulighet til å ta inn økte kostnader med økning av inntekter- for eksempel pasientbetaling. Vi er ytere helsetjenester, med offentlige oppdragsgivere.

Ideelle organisasjoner som tilbyr spesialisthelsetjeneste etter avtale med de regionale helseforetak, må kunne tilby lønn og pensjon på nivå med det offentlige. Dette er dels knyttet til tariff, men dels også konkurransemessig: altså for  å  for kunne møte våre avtaleforpliktelser når det gjelder spesialistbemanning må det være attraktivt å jobbe hos ideelle.

Vi har estimert at økningen i arbeidsgiveravgift, innenfor spesialisthelsetjeneste området av Blå Kors (altså ikke hele Blå Kors), til sammen utgjør 1,5 mill i 2024. Med inneværende års lønnsøkning – som i spesialisthelsetjenesten ligger på mellom 5  % og 6%, er forskjellen mellom innslagspunktet i 2023 og 2024 svært beskjedent. Slik vi leser regjeringens budsjett forslag og grunnlag – bekreftes dette når det skrives at endring av innslagspunkt er på omlag 60 000 kroner når man har justert for forventet lønnsvekst. Et rent lønnsvekstjustert innslagspunkt ville svart til om lag 790 000 kroner.

Blå Kors mener det er bra at man nå starter utfasingen av denne tilleggsbeskatningen av en offentlig finansiert velferdstjeneste. Vi ber likevel om at også ideelle organisasjoner med avtale med regionale helseforetak får dette kompensert. Og, vi ber om at stortinget vedtar et endelig tidspunkt for tilbakeføring av arbeidsgiveravgiften til 2022-nivå, fortrinnsvis i 2024.

Viktige velferdstjenester står i fare for å forringes når denne skatteleggingen av ideelle opprettholdes. Innenfor TSB, er andelen ideelle avtaleparter betydelig. Skatteleggingens virkning innebærer i realiteten at betyr at det er en allerede utsatt gruppe, nemlig rusavhengige, som i praksis i legges en økt byrde.

Inflasjonsjustering

Den økte arbeidsgiveravgiften sammen med for lavt regulert defaltor, har rammet oss og ideelle organisasjoner hardt i 2023. Deflator ble justert i revidert nasjonalbudsjett til 5,3%. De statlige foretakene omsatte imidlertid dette videre med å regulere avtale med ideelle avtaleparter med 5,1%.

Begrunnelsen for at 0,2% forsvinner finnes slik vi forstår det ingen steder. Vi kan ikke se at dette er i tråd med stortingets intensjon. Vi finner heller ingen reduserte forventninger til våre leveranser.

Vi ber om at det legges inn en forutsetning om at statlige avtaleparter deflatorjusteres i hht statsbudsjett/revidert statsbudsjett.

Det må sterkere virkemiddelbruk til for å nå 2025-målet om utslippsfritt nybilsalg for person- og varebiler. Vi kan få langt større kutt i klimagassutslippene med en målrettet satsing på elektrifisering av tungtransporten.

Personbiler:

Norsk elbilforening støtter regjeringens forslag om å fjerne fradraget ladbare hybrider har i vektkomponenten i engangsavgiften.

Det er behov for å skjerpe miljøprofilen i engangsavgiften for biler med utslipp ytterligere. Dette er nå biler som skal fullstendig fases ut i nybilsalget. (Kap. 5536, post 71)

• Regjeringens forslag om å gi en fossil­rabatt i milliardklassen ved kun å redusere trafikkforsikringsavgiften for biler med utslipp er prinsipielt problematisk. For personbilmarkedet gir det et underlig signal om at man må forurense for å få rabatt, og i varebilmarkedet er forslaget direkte skadelig. Skal man sette ned denne avgiften, så bør man gjøre det også til dem som har tatt et klimavennlig valg. (Kap. 5536, post, 72).
• Fordelsbeskatning for privat bruk av firmabil er nå utformet slik at den gir fossilbiler en fordel og den overbeskatter elbiler. Fordelsbeskatningen bør som et minimum være nøytralt utformet. Problemet er at personer med privat bruk av firmabil fordelsbeskattes utelukkende utfra kjøpspris (listepris) på bilen, selv om arbeidsgiver også dekker drivstoff og andre bilholdskostnader. Dette slår skjevt ut for elbiler. Beregner man bilholdskostnadene for en elbil med innkjøpspris på 450 000 kr, er de hele 18 000 lavere per år enn for bensinbil med samme innkjøpspris (OFV). En første rask løsning er å gå tilbake til ordningen i 2022 der verdsettelsen av fordel for privat bruk av elektrisk firmabil ble beregnet ut fra 80 prosent av listeprisen.

Elektriske varebiler:

Bare 33 prosent av varebilsalget er elektrisk så langt i år. Etter at Enova plutselig fjernet støtteordningen for elvarebil har andelen elektriske varebiler i nybilsalget falt fra 38 prosent i mars til bare 25 prosent i september. Dette stå i skarp kontrast til Enovas påstand om at elektriske varebiler utgjorde 50 prosent av salget, og at markedet nå var modent for elektrifisering uten støtteordning.

I forslaget til statsbudsjett svekkes dessuten avskrivningsregler for elektriske varebiler. Den høyere satsen for avskriving av elektriske varebiler på 30 prosent videreføres ikke, og settes ned til 24 prosent. Og på toppen av det hele foreslår regjeringen høyere trafikkforsikringsavgift for elektriske varebiler enn fossile varebiler.

For å bedre elektriske varebilers konkurransekraft, må virkemiddelbruken styrkes. Dette kan gjøres på følgende måte:  

• Miljøprofilen i engangsavgiften for varebiler styrkes betydelig. Regjeringen øker CO2-satsene noe, men langt fra nok
• Fritak for trafikkforsikringsavgift for elektriske varebiler
• Nasjonalt bompengefritak for elvarebiler

Elektriske lastebiler:

Elektrifisering av lastebiler er ett av de største nye klimatiltakene i transportsektoren framover. Hittil i år (tom august) er det solgt nye 412 elektriske lastebiler, noe som utgjør 10,7 prosent av salget. Det er likevel en barriere mot videre vekst at kostnadene for innkjøp er for høye.

• Enova har støtteprogram for innkjøp av el-lastebil, depotlading og lading langs vei, men støttebeløpene er for lave. Stortinget bør gi en direktebevilgning Enova for å styrke støtteordningen for elektriske lastebiler og tilhørende lading i depot og langs vei. I tillegg vil nasjonalt bompengefritak for elektriske lastebiler være et godt virkemiddel. (Kap. 1428, post 50).

Vi håper at finanskomiteen vil lytte til våre innspill. På vegne av Norsk elbilforening og flere enn 130.000 elbilister fra hele landet.

Vennlig hilsen

Unni Berge, Leder kommunikasjon og samfunnskontakt, unni@elbil.no 

Simon Dyhr, Politisk rådgiver, simon@elbil.no 

 Kap. 5700, post 72

Arbeidsgiveravgift og merverdiavgift på forskning finansiert av eksterne kilder

Et skatte- og avgiftssystem skal finansiere fellesgoder, oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkår for norsk næringsliv, samtidig som skattesystemet skal ha en sosial profil. Dette er det universell enighet om, uavhengig av partitilhørighet.

Medisinsk forskning er en av disse fellesgodene, som skal gi oss bedre og mer moderne helsetjenester i morgen. Slik forskning ligger naturlig nok en pasientforening nært. Volumet på forskning kan være begrenset av flere forhold, men det er dessverre slik at mye av begrensningene ligger i finansieringen. Forskningsprosjekter og kliniske studier finansieres gjennom forskjellige kilder. Som pasientforening prioriterer vi i Hjernesvulstforeningen også mye av våre innsamlede midler til relevant forskning, både i form av driftsmidler til forskerne. Vi er godkjent søkerorganisasjon gjennom Stiftelsen Dam og forskerne kan søke om midler til sine prosjekter, typiske doktorgradsstudier over tre år, gjennom oss.

Forskningsprosjektene gjennomføres og regnskapsføres som egne områder ved forskningsinstitusjon-ene, og regnskap avlegges til og godkjennes av dem som har tildelt midlene. Driften av forskningen omfatter i noen grad innkjøp, men det er de totale lønnskostnadene, alle sosiale utgifter inkludert som naturlig nok er den største kostnadsposten. Blant annet arbeidsgiveravgiften bidrar til dette og er i Norge inndelt i ulike satser i geografiske soner. Det aller meste av den medisinske forskningen foregår i den høyeste sonen av arbeidsgiveravgift som i dag utgjør 14,1 prosent. Denne beregnes også av feriepenger. Arbeidsgiveravgiften er et viktig bidrag til finansiering av våre velferdsgoder og er en skatt som arbeidsgivere skal betale for å ha ansatte i arbeid. Tanken er god, og ordningen er solidarisk og tilpasset gjennom reduksjon i avgiften i distriktene.

Det som vi imidlertid synes er unødig og faktisk trekker midler bort fra den viktige forskningen, er at der hvor det gis gaver til klinisk forskning for å gi f.eks. hjernesvulstpasienter lengre og bedre liv, må det også betales arbeidsgiveravgift. Arbeidsgiveravgift på dette er faktisk ren skatt på forskning. En skatt som rammer omfanget av forskningen og fordyrer arbeidet.

Koronapandemien har vist oss at det er mulig å redusere arbeidsgiveravgiften uten at samfunnet stopper opp. Vi tenker at det kunne gjøres et tilsvarende grep for medisinsk forskning, selv om vi ikke har mulighet til å anslå den totale kostnaden ved å (fortrinnsvis) fjerne arbeidsgiveravgiften helt for denne gruppen eller (alternativt) å betraktelig redusere den.. Vi ser uansett på dette som en liten andel av den samlede arbeidsgiveravgiften og et stort bidrag og potensial for flere gode forskningsprosjekter. Mange av norske forskningsprosjekter er i verdensklasse og kan danne utgangspunkt for utvikling av norsk farmasøytisk industri og sikre nye arbeidsplasser og fremtidig økte inntekter i form av skatter og avgifter.

Selv om lønn er største kostnadspost, så er kjøp av tjenester og utstyr som de kliniske studiene er avhengige av, belagt med merverdiavgift. Kostnader til nødvendige undersøkelser som f.eks. ved bruk av PET-skanning og annet som må utføres ved sykehusene og andre steder, er uunngåelige. Det som kan unngås er at utstyr og undersøkelser som inngår i forskning skal bli dyrere enn nødvendig pga. merverdiavgiften. Reglene for inngående og utgående merverdiavgift regulerer noe av dette, men det er i dag ingen avgiftsunntak. Også her er det lett og se for seg muligheter til å erstatte dette fra dagens inntektsside i statsbudsjettet. 

Vi ber komiteen om å bidra til å endre relevant lovgivning for å sikre at ekstern finansiering av medisinsk forskning blir avgiftsfri, så langt det er mulig. Arbeidsgiveravgift og andre avgifter spiser av den potten som er tilgjengelig fra oss og andre som finansierer sterkt etterlengtet medisinsk forskning. 3 av 4 overlever i dag kreft, enkelte kreftformer har heldigvis så mye som 95 % overlevelse. For hjernesvulster er statistikken langt dårligere. For de dårligst stilte er det snakk om ca. 12 måneder gjennomsnittlig overlevelse. Flere hjernesvulstdiagnoser er sjeldne, og det er få forskningsprosjekter som startes for disse diagnosene. Ved å fjerne skatt på forskning slik som vi foreslår, er det mulig å få mer og bedre forskning for pengene, noe som er i tråd med regjeringens overordnede mål for bruk av skatte- og avgiftspolitikken.

Økt arbeidsgiveravgift på inntekter over kr 850 000,-

Også pensjonskostnader og andre lønnsmessige tillegg inngår i grunnlaget for ekstra arbeidsgiveravgift. Dette treffer samtlige leger ved sykehusene som er lønnet som LIS4 eller høyere lønnet. Ved universiteter og høyskoler treffer dette stillinger som førsteamanuensis og professor, samt noen lektorer/forskere plassert i andre stillingskoder. Økt arbeidsgiveravgift for inntekter over kr 850 000,- vil således bidra til å fjerne midler fra pasientbehandling og skape enda større ubalanse mellom behov for behandling og de kostnader som følger med, og helseforetakenes knappe tildelinger. Spesielt med tanke på etterslepet som sykehusene opplever nå og deres økte kostnader som har medført at det per i dag rapporteres om milliardunderskudd for 2023 i forhold til budsjettene, anser vi at økt arbeidsgiveravgift som treffer en så stor del av de ansatte ved sykehusene og utdanningsinstitusjonene som direkte skadelig for viktig behandling og forskning.

Selv om offentlige etater kompenseres for den økte arbeidsgiveravgiften, er det ikke fritt for at dette belaster andre viktige aktører i samfunnet som leverer tjenester til det offentlige, teknologiselskaper som bidrar til viktig utvikling av velferdssamfunnet og andre. Vi foreslår derfor at innslagspunktet heves til kr 1 250 000,-, hvis ikke den ekstraordinære avgiften kan bortfalle i sin helhet.

Kap 5572, post 75 Tobakksavgifter

Tobakk som røykes er utrolig nok fortsatt i daglig bruk hos mer enn halv million nordmenn. I tillegg kommer en om lag like stor andel som er såkalte festrøykere. Tobakksskader er ubestridt årsak til store kostnader for samfunnet, og vi finner det merkverdig at ikke regjeringen vil øke tobakksavgiften mer enn den foreslår. Vårt forslag er å øke sektoravgiften for tobakksvarer med 3MNOK, slik at det for det første blir en sterkere økonomisk motivasjon for å slutte å røyke og for det andre i større grad bidrar til statens inntekter for å dekke kostnadene som tobakksskader medfører. 

Finansforbundet er det største fagforbundet i finansnæringen, med 34.000 medlemmer. Vi vil med dette knytte noen kommentarer til statsbudsjettet som ble lagt frem av Regjeringen Støre den 6. oktober. 

HØYERE ARBEIDSGIVERAVGIFT 

Finansforbundet er svært skuffet over at avgiften ikke skal fjernes. Endringen som foreslås som ledd i en utfasingsplan er minimal. Dette bidrar til lite forutsigbare rammebetingelser for norsk næringsliv og finansbransjen, og svekker hele næringslivets evne til å investere og drive innovasjon. En ekstra arbeidsgiveravgift, på toppen av den eksisterende finansskatten, rammer finansnæringen ekstra hardt og straffer spesielt de som velger å satse på høykompetansearbeidsplasser og rådgivningstilbud i distriktene. Den ekstra arbeidsgiveravgiften bidrar kun til å svekke norsk konkurransekraft og sette arbeidsplasser i fare. 

I det korte bildet er forhøyet arbeidsgiveravgift en skatt som bæres av arbeidsgiverne. I det lengre bildet flyttes byrden over til arbeidstakerne i form av lavere lønnsvekst. Med denne skatten griper regjeringen dermed direkte inn i inntektspolitikken, som er partenes ansvar. Finansforbundet mener dette er i strid med den norske modellen. Effekten for den enkelte arbeidstaker er mye større enn de marginale endringene i personskatten som regjeringen legger opp til. 

MEDEIERSKAP 

Finansforbundet er skuffet over manglende satsing på ansatte som medeiere på arbeidsplassen. I 2021 avviklet regjeringen den daværende skatteordningen for ansattaksjer, men lovet at en ny ordning skal komme på plass. Den lar vente på seg. Flere ansattaksjonærer bidrar til jevnere fordeling av eierskap i norsk næringsliv. 

Ansatteierskap fremmer ikke bare jevnere fordeling. Overskuddet blir også større fordi ansatteide bedrifter har høyere produktivitet. Dermed blir det mer til fordeling, både til ansatte og eiere. Dette henger sammen med de ansattes økte motivasjon når de samtidig er aksjonærer. Dagens skatteregler hindrer imidlertid ansatte fra å bli medeier i arbeidsgiverbedriften. Inngangsbilletten har blitt dyrere og den ansatte blir beskattet for en svært usikker fordel. Veien til en demokratisering av eierskapet i norsk næringsliv har blitt lengre. En ny ordning, som sikrer bred deltagelse blant ansatte på alle lønnsnivåer bør komme på plass. 

POSITIVT MED SATSING PÅ KUNSTIG INTELLIGENS 

Vi er glade for at regjeringen nå setter av 1 milliard over de neste 5 årene til forskning på kunstig intelligens og digital teknologi. Det er liten tvil om at kunstig intelligens vil ha enorm påvirkning på arbeidslivet. Vi er derfor positive til at regjeringen nå prioriterer forskning på området. Dette også bør innebære å se på hvilke konsekvenser disse teknologiene har på arbeidslivet. 

Ifølge Finansforbundets rapport om bruken av kunstig intelligens (2022), bruker 85% av norske banker og forsikringsselskaper KI-teknologi hver eneste dag. Vi har tidligere etterlyst myndighetenes søkelys på hvilke konsekvenser økt bruk av kunstig intelligens har på næringslivet og samfunnet for øvrig. Midlene skal fordeles av Forskningsrådet. Kunnskapsdepartementet opplyser at satsingen gjelder tre hovedområder, der det ene skal sette søkelys på forskning på konsekvensene av KI på samfunnet, herunder etikk, tillit, personvern, demokrati og rettsikkerhet. Dette mener vi er et viktig område. Forskning på hvilke konsekvenser økt bruk av kunstig intelligens vil ha på samfunnet, deriblant arbeidslivet, er et svært viktig arbeid. Samtidig mener Finansforbundet at arbeidet med regulering av kunstig intelligens må prioriteres.  

FORTSATT BEHOV FOR ØKT SATSNING PÅ CYBERSIKKERHET 

På sektornivå er norsk finansnæring godt rustet i møte med cybertrusler. Det er derimot et behov for økt tverr-sektoriell samhandling. Koordinering, informasjonsutveksling og tydelig rollefordeling på tvers av ulike sektorer er avgjørende for å sikre Norges totalberedskap. Finansnæringen har lang erfaring og omfattende kompetanse på cybersikkerhet, og vil kunne bistå med verdifull kapasitet, dersom det legges til rette for dette. 

På tross av at Regjeringen har trappet opp satsningen på cybersikkerhet, ser man fremdeles et behov for økt samarbeid mellom myndigheter og næringslivet. Gjennom initiativ, slik som NFCERT, har finansnæringen et godt nordisk samarbeid om cyberforsvar. Man ser også at samarbeidsprogrammet Digital samhandling offentlig privat (DSOP) har hatt positiv effekt. Det er fortsatt et behov for å bedre den tverrsektorielle organiseringen. Gitt dagens sikkerhetspolitiske situasjon, vil konsekvensene av svakheter i beredskap bli desto mer alvorlige. 

SAMLET INNSATS FOR BEDRE BÆREKRAFTSDATA 

Næringslivet og det offentlige må sammen styre økonomien mot en grønnere og mer bærekraftig fremtid, og deler av dette avhenger av kvaliteten og tilgjengeligheten av informasjon på bærekraft. Innføringen av Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) vil gi bedre innsikt i hvordan en skal satse på det grønne skiftet. For at dette skal ha en effekt trenger finansbransjen, resten av næringslivet og det offentlige enkel tilgang på bærekraftsdata. 

Finansforbundet er positiv til digitaliseringsprosessen i Brønnøysundregistrene. Selskapsrett har vært et prioritert område for EU i de siste årene, og en oppgradering av brukervennligheten og tilgjengeligheten til registeret vil være et konkurransefortrinn for Norge. Da burde også løsninger for bærekraftsdata forbedres, slik at beslutningslaget for offentlige og private aktører i det grønne skiftet styrkes. Aktører innenfor finansbransjen har allerede begynt å bygge egne systemer, som for eksempel DNB’s ESG hub. Vi mener at aktørene i finansbransjen ikke alene kan ta på seg ansvaret for å få en infrastruktur for bærekraftdata på plass.  

POSITIV BRUK AV VIRKEMIDDELAPPARATET I DEN BÆREKRAFTIGE UTVIKLINGEN 

Finansforbundet støtter opp om å bruke virkemiddelapparatet til å få fart på en bærekraftig utvikling. Det skal lønne seg å skape bærekraftige arbeidsplasser, og straffe seg å ikke kutte utslipp. En gjennomgang av offentlige innkjøpsordninger er en positiv utvikling. Verdien på offentlige innkjøp ligger på over 15% av Norges BNP og har en stor innvirkning på hvor framtidens investeringer havner. Et fokus på bærekraft i offentlige innkjøp og innvesteringer vil gjøre det enklere for finansbransjen å være med på laget for å finansiere bærekraftig utvikling. 

ETTERLYSER STØRRE SATSNING PÅ FINTECH 

Finansforbundets siste rapport om norsk fintechnæring (2023), viste at det i 2022 kun ble opprettet 4 nye selskaper innenfor fintech. Det lave tallet er en skremmende utvikling og signaliserer vanskelige tider for norske gründere i finans. Regjeringen bevilger 150 millioner til Investinor for investeringer i tidligfasebedrifter, tilsvarende en økning på 8 millioner fra foregående år. Videre bevilges det 70 millioner til styrking av Innovasjon Norges ordninger for oppstarts- og vekstselskaper. I sum er dette for svakt. 

Det er særlig skadelig for norsk innovasjonskraft med en uforutsigbar skattepolitikk. At regjeringen nå velger å beholde ekstra arbeidsgiveravgift, med kun en liten justering, rammer kunnskapsarbeidsplasser i hele Norge på en svært negativ måte. Signalet fra regjeringen har hele tiden vært at dette skulle være en midlertidig ordning, noe årets statsbudsjett skuffende nok ikke viser. Finansforbundet mener at dette er en avgift som rammer innovasjon og nyskapning i finansnæringen. 

Med vennlig hilsen 

Vigdis Mathisen 

Forbundsleder i Finansforbundet 

Takk for muligheten til å adressere Finanskomiteen. Vi vil bruke våre tilmålte minutter til å snakke om én sak: Kapitalmarkedet og evnene til å finansiere innovasjon og omstilling over Børs.

VPFF er en interesseorganisasjon for VP-foretakene i Norge. Vi har ingen syk mor, vi trenger ikke noe direkte selv; vi er utelukkende opptatt av at AS Norge fungerer godt på kort og lang sikt.

Vi minner om Kapittel 5 i Stm1: ‘Konkurransedyktig næringsliv.

Offentlig sektor sysselsetter en tredjedel av arbeidstakerne i Norge, og de samlede utgiftene i offentlig forvaltning utgjør over 60 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien.’

Dette er høyt og en så omfattende offentlig sektor fordrer et høyproduktivt og svært velfungerende privat, konkurranseutsatt næringsliv. Stortingets ansvar er å legge til rette for at det konkurranseutsatte næringslivet får best mulig rammebetingelser for videreutvikling. I næringslivet er det behov for kontinuerlig innovasjon og restrukturering. Konkurransen i næringslivet, kombinert med stadig endrede behov og ønsker hos kundene, gjør at bedriftene hele tiden må ta risikoen med å endre seg for å være tilpasset en usikker fremtid. Hverdagen i næringslivet er ikke melking av bedrifter for å få overskudd til å konsumere, hverdagen er kontinuerlig årvåkenhet og villighet til å endre og utvikle. Dette er ubehagelig og risikabelt. Dette krever ofte tilførsel av risikokapital, og i børsmarkedet er det våre medlemsforetak som bistår med tilrettelegging og kontakt med potensielle investorer for å få dem til å bidra med kapital. Dette gjør vi daglig og vi har tusenvis av investorkontakter ukentlig.

 Oslo Børs har sammen med våre foretak brukt flere årtier på å etablere tilliten til det norske kapitalmarkedet ute blant de store finansforvalterne internasjonalt. Kombinert med stabile og fornuftige rammevilkår for norsk næringsliv over flere år, og et solid Finanstilsyn som sikrer at spillereglene blir fulgt, har disse investorene i økende grad tatt del i finansieringen av norsk næringsliv. Vi ser det tydelig i våre tall over aksjeemisjonene vi gjør for børsnoterte selskaper, at vi har klart å hente inn betydelige milliardbeløp for å finansiere vårt hjemlige næringsliv med internasjonal kapital. Dette gjelder spesielt de virkelig store norske bedriftene og de store emisjonene. Det er grunn til å minne om at 40% av verdiene på Oslo Børs er eiet av internasjonale investorer, og vi ser i våre tall at i enkelte store aksjeemisjoner, har opp mot 80% av totalbeløpet kommet utenfra.

Den andre investorgruppen som finansierer næringslivet over børs, er norske private kapitaleiere. Vi må minne om at Staten er en statisk eier i de store børslokomotivene som deler ut store utbytter årlig. Staten er ikke en dynamisk eier som vi kan ringe til når vi henter inn risikokapital. Staten mottar årlig 30-70 mrd i utbytte fra sine investeringer på Børsen og det er bare unntaksvis at Staten bidrar med frisk kapital inn. Det er det de aktive norske private kapitaleierne som gjør.

Våre tall viser at i mindre emisjoner på børsen, dvs under 500 mill kr, kommer 80-100% av beløpet fra norske investorer. Vi gjør veldig mange slike transaksjoner årlig, gjennomsnittet for de seneste 5 årene er xx transaksjoner under 500 mill kr.  Disse pengene kommer stort sett fra ‘rikingene’, dvs næringslivseiere som har egen investeringsselskaper, såkalt family offices, ved siden av sin ordinære aktivitet. Denne kapitalkilden er derved helt kritisk for å sikre blodtilførselen av risikokapital til norsk hjemlig næringsliv.

Oppsummert viser våre tall, og vår kollektive erfaring via hundrevis av transaksjoner, da at det er to hovedgrupper investorer som tilfører kapital over Børsen; hjemlige, norske kapitaleiere og internasjonale forvaltere.

Begge disse gruppen med kapitalkilder må man da ta hensyn til for å sikre fremtidig utvikling av et konkurransedyktig og høyproduktivt næringsliv, som igjen kan bære den norske velferdsstaten.

I korthet betyr dette at Stortinget må utforme et skatteregime som ikke tapper norsk næringsliv for kapital via eierbeskatningen. Formueskatten er dysfunksjonell og må avvikles. ‘Monsterskatten’ er vi prinsipielt tilhengere av, da alt privat forbruk skal skje med ferdig beskattede midler. Utbytteskatten bør reduseres til 33%. Selskapsskatten kan med justeres noe opp for å få dette provenynøytralt.

Internasjonale investorer trenger stabilitet og tillit. Stortinget må kommunisere klarerere at man har forstått at begrepet grunnrenteskatt ikke er det samme som ‘skatt på alt som ekstra lønnsomt’. Det skaper farlig usikkerhet når internasjonale investorer får inntrykk av at Norge styres etter innfallsmetoden på skatteområdet.

Begge disse områdene er kritisk viktige for å sikre den norske modellen på lang sikt.

Takk for oppmerksomheten.

Reiselivet fremheves som en fremtidsnæring i Hurdalsplattformen. Ifølge SSBs satellittregnskap for turisme var det samlede turistkonsumet i Norge 194 milliarder kroner i 2019, hvorav 60 milliarder kroner kommer fra utenlandske besøkende. Dette gjør reiselivet til den 5. største eksportnæringen i Norge, etter olje/gass, maritim, sjømat og prosessindustrien.

Reiselivets andel i BNP var 4,2 prosent i 2019. 7 av 100 jobber er i norsk reiselivsnæring, dette utgjør 182.900 sysselsatte. Norsk reiselivs totale sysselsettingseffekt inkl ringvirkninger utgjør i følge Menon Economics vel 350.000 arbeidsplasser.

Situasjonsbeskrivelse

De fleste reiselivsbedriftene har hatt god pågang av norske og utenlandske besøkende etter at Norge åpnet opp etter Korona-pandemien i 2022. Antallet internasjonale ankomster til Norge ligger i 2023 ifølge European Travel Monitor på samme nivå som i 2019, mens antallet flybevegelser ligger på ca 90 prosent, noe som i hovedsak skyldes redusert kapasitet, færre flybevegelser og dyrere flybilletter. 

Selv med gode utviklingstrekk er det større usikkerhet i bransjen nå enn på mange år. Vi forventer tøff internasjonal konkurranse i lang tid fremover, både i forhold til utlendinger som skal velge Norge, nordmenns valg av reisemål og Norge som destinasjon for kurs, konferanser og events.

Norge har til tross for større usikkerhet gode forutsetninger for å hevde seg i den internasjonale konkurransen med målrettet produktutvikling og markedsføring, spesielt i våre nærmarkeder. Konsulentselskapet McKinsey Norge lanserte i februar 2022 rapporten «Norge i morgen». Her uttaler de at reiseliv er en av ti mulighetsnæringer for Norge. 

Veksten i reiselivet må i følge McKinsey skje gjennom flere høyt betalingsvillige og klimabevisste turister. Dette målet må være utgangspunkt for utvikling av næringen og markedsføringen av Norge mot utlandet, slik at Norges omdømme som bærekraftig destinasjon styrkes internasjonalt. Gjennom et grønt industriløft og grønne transportløsninger kan reiselivet være med på å skape jobber, øke eksporten og bidra til å kutte klimagassutslipp.

En vellykket storsatsing for norsk reiseliv vil i følge McKinsey kunne bidra med 45 milliarder kroner i økt verdiskaping (BNP) og 17.000 nye arbeidsplasser i 2030. For å lykkes her er vi avhengig av samspillet mellom offentlige myndigheter, virkemiddelapparatet, landsdels- og destinasjonsselskap og den kommersielle delen av reiselivet.

Reiseliv ble i 2023 pekt ut som den femte strategiske eksportsatsinger i regjeringens eksportreform «Hele Norge eksporterer». Satsingen skal bidra til økt eksport og bidra til en mer konkurransedyktig reiselivsnæring som både er mer bærekraftig og lønnsom.

Skal vi lykkes med dette er vi avhengig av konkurransedyktige rammebetingelser, ettertraktede reiselivsprodukter, tilgjengelighet og infrastruktur. En fremtidig vekst i reiselivet vil i stor grad komme fra utlandet og vi har her gode muligheter til å ta internasjonale markedsandeler. Dette skyldes økende etterspørsel etter natur- og kulturbasert opplevelsesturisme som tilbys i Norge, og fordi norsk reiseliv har jobbet målrettet for å øke kvalitetsnivået.

Vi vil peke på tre viktige områder som spesielt vil være en utfordring for reiselivs- og serveringsnæringen: 

1. Skatte- og avgiftsnivået rammer reiselivets konkurranseevne
2. Moms på reiselivstjenester
3. Flypassasjeravgiften svekker marginene for flyselskapene

Skatte og avgiftsnivået rammer reiselivets konkurranseevne (Formuesskatt Kap 4 og Ekstra arbeidsgiveravgift Kap 5,1).

Reiselivet er til tross for økte volum fortsatt i en vanskelig kostnadssituasjon, noe som svekker konkurranseevnen og nødvendig styrking av egenkapitalen etter å ha hatt store tap under Korona-pandemien.

Formueskatten skader norske bedrifters evne til å skape nye arbeidsplasser i hele landet, samtidig som den gjør det vanskelig å beholde norsk eierskap, siden denne kun betales av personer bosatt i Norge. I en situasjon hvor norske reiselivsbedrifter selges til utenlandske eiere blir dette spesielt konkurransevridende.

Mange reiselivsbedrifter har hatt som tradisjon å kanalisere overskudd tilbake til bedriftene og bruke dette til nybygging, utvikling og vedlikehold av blant annet hotelleiendommer. Konsekvensene er at eiere tvinges til å tappe bedriftene for egenkapital eller ta opp lån for å betale formuesskatt selv om bedriftene ikke tjener penger.  

Regjeringen innførte for 2023 en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 pst. for inntekter over 750.000 kroner. Dette skulle være en midlertidig ordning, men vi ser nå at den videreføres for 2024 da med en justering opp til 850.000 kroner. Dette er en betydelig kostnad for reiselivsbedrifter, spesielt i byene og i bynære områder fordi det er her konkurransen om arbeidskraften er størst med press på lønninger for dyktige medarbeidere.

Moms på reiselivstjenester (Kap. 7)

I forslaget til statsbudsjett for 2024 foreslås det å opprettholde lav sats, 12. pst. for reiselivstjenester som persontransport, overnatting, skiheiser og fornøyelsesparker. Serveringsmomsen foreslås videreført på 25. pst.

Dette svekker konkurranseevnen i et tøft marked. Norge har i dag den høyeste momssatsen i Europa på servering og vi ligger i toppsjiktet på momssatsen for reiselivstjenester.

Serveringsmomsen er på 25 pst., mens moms på mat kjøpt i butikk og take away er 15 pst. Dette oppleves som urettferdig og konkurransevridende, samtidig som det medfører administrative merkostnader for serveringsstedene. En harmonisering av dette nivået vil avhjelpe serveringsbedriftene i en svært krevende økonomisk situasjon.

Flypassasjeravgift (Kap 5561 post 70)

Flypassasjeravgiften ble etter et midlertidig opphold under Korona-pandemien, gjeninført fra 1. januar 2022. I budsjettavtalen for 2023 mellom regjeringen og SV, ble den lave satsen økt til 82 kroner og den høye satsen ble økt til 320 kroner.

Det er små marginer i nasjonal og internasjonal luftfart. Flyselskapene har hatt store tap under pandemien og som en følge av dette pådratt seg stor gjeld. De har nå behov for styrke konkurranseevnen både nasjonalt og internasjonalt, og ikke minst bedre lønnsomheten og gjenoppbygge likviditeten i selskapene.

Luftfarten er en sentral del av det norske reiselivsproduktet. Den er spesielt viktig for internasjonal turisme til Norge og for tilgjengelighet til reiselivsbedriftene i distriktene, spesielt i Nord-Norge og på Vestlandet.

Det er derfor av vesentlig betydning å sikre en konkurransedyktig norsk luftfartsnæring som gir de reisende og turistene gode flytilbud og at det tilrettelegges for dette ved å opprettholde en god og fremtidsrettet infrastruktur for luftfart over hele landet.

Skal norsk reiselivsnæring og flyselskapene hente seg inn etter pandemien, er vi avhengig av en reduksjon i flypassasjeravgiften, eventuelt at de særavgifter som påføres bransjen, øremerkes til forskning og utvikling av bærekraftige løsninger for luftfarten.

Det er likeledes behov for andre finansieringsmekanismer for å bidra til at luftfartsbransjen kan gå gjennom «det grønne skiftet» uten å miste konkurransekraften og svekke det økonomiske grunnlaget i en bransje som fortsatt ligger svært dårlig an etter pandemien. 

Om Norsk Reiseliv

Norsk Reiseliv/Norwegian Tourism Partners er en uavhengig bransjeforening for reiselivet i Norge. Foreningen ble opprettet i 2004 og har som formål å styrke norsk reiselivsnærings globale konkurransekraft og Norge som et ledende bærekraftig reisemål.

Foreningen jobber for en samlet norsk reiselivsnæring og representerer hele bredden av norsk reiseliv, dvs overnatting, servering, transport (luft, sjø og land), formidling, opplevelsesbedrifter og landsdels- og destinasjonsselskap. Norsk Reiseliv finansieres gjennom medlemsavgift innbetalt av de 15 største aktørene i reiselivet.

Hovedorganisasjonen Virke representerer 25 000 virksomheter i handels- og tjenestenæringene og frivillig sektor. Virke har følgende innspill til Meld St 1 og Prop 1 LS.

Meld St.1, kapittel 3

Virke mener at statsbudsjettet for 2023 la for mye av ansvaret for budsjettbalansen på næringslivet, både bedrifter og ideelle virksomheter. Forslaget til statsbudsjett for 2024 bidrar i større grad til forutsigbarhet, men ikke tilstrekkelig i en situasjon der mange virksomheter er preget av stor usikkerhet knyttet til fallende marginer, økte utgifter og fallende etterspørsel. Budsjettforslaget legger heller ikke godt nok til rette for grønn omstilling av økonomien, bærekraftig vekst, inkludering og flere arbeidsplasser i privat og ideell sektor. Virkes kommentarer og forslag er knyttet til dette.  

Virke stiller seg positiv til at regjeringen i budsjettforslaget styrker arbeidsmarkedstiltak. Virke etterlyser likevel flere tiltak som kan styrke inkluderingsarbeidet, i form av samarbeid mellom NAV og virksomhetene og styrking av lønnstilskuddsordningen for å redusere arbeidsgiveres risiko ved inkludering. Handels- og tjenestesektoren er hovedarena for inkluderingsarbeidet.

Næringer som opplever stor usikkerhet er store deler av handelsnæringen og hele byggenæringen, dvs alle deler av verdikjeden. Dette er Norges to største fastlandsnæringer. Byggenæringen har gjennom 2023 opplevd så stor nedgang i prosjekter og omsetning at næringen står i fare for å miste kompetanse det kan bli vanskelig å bygge opp igjen. For å unngå langsiktige negative konsekvenser bør aktiviteten i næringen økes, bl.a gjennom energieffektiviseringstiltak. Økningen til Enova er for svak og treffer i liten grad byggesektoren. For å oppnå vedtatte mål om energieffektivisering må virkemidlene rettes mot eksisterende bygg, bl.a støtte til isolering. Dette bør ses i sammenheng med tilrettelegging for økt produksjon av fornybar energi. Her har vi mye å gå på i Norge.

Urealistisk lav inflasjonsjustering av budsjettet for 2023 skapte store problemer for velferdssektoren. Ideelle virksomheter i velferdssektoren ble rammet dobbelt, av deflatoren og den økte arbeidsgiveravgiften. Virke ber om at ideelle virksomheter i velferdssektoren blir kompensert for disse utgiftene på linje med offentlig virksomhet, som helseforetakene. Virke ber også Stortinget presisere i merknad, knyttet til kapittel 3.1.4 om det økonomiske opplegget for kommunesektoren, at ideelle velferdstilbydere må få dekket de historiske pensjonskostnadene også i kommunesektoren, som i den statlige sektoren. Dette vil være i tråd med tidligere vedtak i Stortinget. 

Prop 1 LS kapittel 4-8.

Formuesskatt (kap 4). Virke ser ikke at den foreslåtte regelendringen for verdsettelse av enkelte typer næringseiendom har annet enn marginal betydning for næringslivet. Virke mener det er viktig å styrke norsk privat eierskap i alle deler av næringslivet etter noen år hvor eierbeskatningen har økt kraftig, og norske eiere og gründere er svekket i konkurransen med utenlandske. Virke foreslår derfor å øke verdsettelsesrabatten på driftsmidler og aksjer for alle eiere i norsk næringsliv.

Arbeidsgiveravgiften (Kap 5,1). Virke legger til grunn at økningen av arbeidsgiveravgiften for 2023 er midlertidig, slik regjeringen kommuniserte og Stortinget presiserte i fjor høst. En økning av innslagspunktet til 850 000 er bare et lite skritt i riktig retning, dvs tilbake til 2022-nivå. Den økte arbeidsgiveravgiften rammer kunnskapsnæringer, bl.a IKT og helse, og har skapt uforutsigbarhet. Stortinget bør vedta et tidspunkt for tilbakeføring til 2022-nivå, fortrinnsvis i 2024.

Merverdiavgift (Kap 6). Virke mener at merverdiavgiftssystemet kan forenkles og i større grad fremme sirkulær økonomi. Virke ber Stortinget om følgende tiltak:

• Virke har fått utredet mva-systemet for kultur og reiseliv. Sektoren har store økonomiske og administrative kostnader knyttet til ulike satser og at noen tjenester faller utenfor og noen innenfor mva-systemet. Virke anmoder Stortinget om å be regjeringen om en opprydning og innføre én sats på 12 pst (laveste sats) for hele kultur- og reiselivsområdet.
• Frivillig sektor er utenfor mva-systemet og er avhengig av mva-kompensasjon. Virke har merket seg at regjeringen går inn for full kompensasjon, men mener ordningen bør være regelstyrt. Det vil gi større forutsigbarhet for frivillig sektor.
• Virke etterlyser flere virkemidler som kan fremme sirkulær økonomi og foreslår å fjerne mva på bruktsalg og reparasjonstjenester i handelen. Virke har fått mange innspill fra handelsbedrifter om at disse tiltakene vil sette fart i tilbudet av bruktsalg og reparasjonstjenester, noe også en undersøkelse gjennomført av Forbrukerrådet dokumenterer.

Avgift på drikkevareemballasje (Kap 7.19). Virke mener at grunnavgiften på drikkevareemballasje bør legges om til en materialavgift som differensierer mellom fossilt og fornybart materiale. Avgiften bør ha et tydelig miljøformål og vil med en slik omlegging samspille med miljøavgiften på emballasje og bidra til både reduserte karbonutslipp og mer sirkulær økonomi. Avgiftsomleggingen vil være provenynøytral i innføringsåret, men gi reduserte inntekter i årene fremover som følge av overgang til mer fornybart materiale.

Toll og netthandel (Kap 8). Da mva-ordningen for utenlandske nettbutikker (VOEC) ble etablert 1.4.2020 ble det innført et tollfritak for varer med verdi opp til 3000 kroner. Dette gjelder i praksis tekstilvarer, og har skapt en betydelig konkurransevridning mellom norske bedrifter, som må betale opptil 10,7 prosent toll på tekstilvarer, og utenlandske nettkonkurrenter som har registrert seg i VOEC. Virke anmoder Stortinget om å be regjeringen fjerne tollfritaket i VOEC så snart som mulig, gitt at Norge fortsatt skal holde seg med tekstiltoll.

Entreprenørforengen Bygg og Anlegg (EBA) er den største bransjeorganisasjonen i Byggenæringens Landsforening i NHO og representerer medlemmer som i 2022 hadde 147 milliarder kroner i omsetning. Dette er drøyt en fjerdedel av det samlede bygg- og anleggsmarkedet i Norge.

Innspill til Finanskomiteen om makrosituasjonen

På tross av at det går generelt godt med norsk økonomi og arbeidsledigheten er lav, står byggenæringen i en krevende situasjon med høy inflasjon, høye kostnader på byggematerialer og økende renter. Dette gjør at kostnaden for nybygg går opp. Høyere renter bidrar til at folk får mindre å rutte med når de kjøper bolig, noe som har gitt sterke svingninger i boligprisen. Usikkerhet knyttet til hva folk får for boligen når de overtar to år frem i tid, gjør at folk velger å la være å kjøpe nye boliger. Dette har ført til en kraftig nedgang i boligbyggingen over hele landet. Fallet i nyboligmarkedet er verre enn under finanskrisen, korrigert for befolkningsøkning. Økte rentekostnader slår også inn i kommunenes budsjetter og reduserer investeringer i skoler og sykehjem og i vedlikehold. Dette fører til permitteringer og oppsigelser i flere deler av verdikjeden på kort sikt, med risiko for å tape viktig kompetanse til andre næringer som går bedre enn byggenæringen. 

Prognosene til Veidekke tilsier en nedgang i byggmarkedet på 20% frem mot 2025. Det utgjør om lag 30 000 årsverk. Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har på oppdrag fra Husbanken gjort en vurdering av kostnadsøkninger og usikkerhet i boligmarkedet. De fremhever at:

• Husholdninger med lav inntekt får det mer krevende med å komme inn på boligmarkedet
• Flere lavinntektshusholdninger har utfordringer med å leie egnet bolig
• Eldre husholdninger i distrikts-Norge har problemer med å flytte til egnet bolig
• Risiko for samfunnsøkonomiske tap dersom fallet i boligbyggingen blir for sterk og byggenæringen mister fagfolk. Det kan igjen medføre boligknapphet og påfølgende sterke prisøkning om noen år.

EBA forventer at Stortinget, i arbeidet med statsbudsjettet for 2024, tar grep for å unngå at byggebransjen opplever betydelig med oppsigelser og tap av kompetanse, gjennom blant annet å bruke den ledige kapasiteten til å bygge samfunnsnyttige bygg, energieffektivisere, og å vedlikeholde/fornye det vi har av bygg og infrastruktur. Vi kommer med konkrete forslag til kapitler og poster i de øvrige komiteenes høringer og viser ellers til Byggenæringens Landsforenings høring.

Biodrivstoff

Bygg- og anleggsnæringen står for om lag 9,8 millioner tonn CO2 (2019-tall). Om lag 1,9 millioner tonn er anslått av miljødirektoratet til å være fossilt drivstoff/diesel. 1,55 millioner tonn er knyttet til offentlige bygg og anleggsprosjekter, ifølge oppdatert kunnskapsgrunnlag fra Klima- og miljødepartementet.

Byggenæringen vil gjøre vår del av jobben for å nå det nasjonale omstillingsmålet gjennom å redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent innen 2030.  Vi mener at bærekraftig biodrivstoff er en del av løsningen for å sørge for å kutte utslipp frem mot 2030 og videre.  

Siden biodrivstoff er et kostbart alternativ til fossilt drivstoff vil økt bruk gi økonomiske incentiver til raskere overgang til andre utslippsfrie alternativer til fossilt drivstoff og biogass. Direktoratet for Økonomiforvaltning anbefaler ikke bruk av biodrivstoff for diesel og bensin brukt til anleggsmaskiner og veibruk fordi drivstoff brukt i denne sammenheng er omfattet av et omsetningskrav. Denne endringen kom fra 2020, da det ikke lenger ble gitt fritak for veibruksavgift gitt utenfor omsetningskravet. I realiteten fungerer omsetningskravet som et tak for bruk av biodrivstoff, mens det tidligere fungerte som et gulv, der de som ønsket å gå lenger for å oppnå klimagevinst gjorde det. 

Vi som bransjeorganisasjoner for bygg og anleggsnæringen ønsker å åpne for at omsetning av 100 % biodrivstoff ikke skal omfattes av omsetningskravet og dermed kunne regnes å gi klimagevinst når det erstatter bruk av fossilt driovstoff. Dette er i tråd med hva Stortinget vedtok i budsjettet for 2022.

Næringen er innforstått med at Norge ønsker at økningen i bruk av biodrivstoff skal kommer fra avansert (avfallsbasert) biodrivstoff, og legger det til grunn for de forslag vi ber Stortinget fremme. Under er de forslag som er relevante for finanskomiteens behandling av skatte- og avgiftsvedtakene:

• Det er ønskelig at det gis økonomiske incentiver til å ta i bruk avansert biodrivstoff utover omsetningskravet. Dette var praksis frem til 1. juli 2020, da en ordning med omsetning av all biodrivstoff utover omsetningspåbudet fikk fritak for veibruksavgift. Et slikt forslag som gir incentiver til å selge 100 % avansert biodrivstoff vil også fremtvinge dokumentasjon til skattemyndighetene. For å få på plass et slikt økonomisk incentiv foreslår næringen at Stortinget endrer avgiftsvedtaket for veibruksavgift slik at:

I Prp. 1 LS FIN (2023-2024) (s. 254) "Veibruksavgift på drivstoff" § 1 nytt annet ledd mellom foreslått annet og tredje ledd foreslås nytt ledd: "Omsetning av 100 % avansert biodrivstoff inngår ikke i avgiftsgrunnlaget ved beregningen av avgiften etter første ledd bokstav e og f."

• Det er viktig all biodrivstoff som omsettes i Norge, også den som ikke omfattes av omsettingskravet, skal oppfylle EUs bærekraftskriterier. Slik unngås at biodrivstoff som ikke oppfyller EUs stadig strengere bærekraftskriterier omsettes utenfor omsetningskravet. Dette kan slås fast i avgiftsvedtakene gjennom å ilegge CO2-avgift på biodrivstoff som ikke oppfyller produktforskriftens/EUs bærekraftskriterier. EBA foreslår at Stortinget fremmer følgende:

I vedtaksforslaget i Prp. 1 LS FIN (2023-2024) (s.256) Miljøavgifter på mineralske produkter, bokstav B, Romertall I, § 1 a. første punktum skal lyde: "Mineralolje og biobasert drivstoff som ikke oppfyller bærekraftskriteriene i produktforskriftens § 3-6 til § 3-9. (generell sats): kr 3,17 per liter."

• Uavhengig av mulige endringer i avgiftsordninger og produktforskrift arbeider drivstoffnæringen med utforming av en veileder for kjøp av 100 % biodrivstoff utenfor omsetningskravet. Denne ordningen innebærer frivilling tredjepartsverifisert rapportering av biodrivstoffet til Miljødirektoratet. I den anledning ønsker vi at Stortinget skal vedta følgende anmodningsvedtak:

"Stortinget ber Regjeringen instruere DFØ i tildelingsbrev for 2024 til å anerkjenne klimagevinsten ved bruk av avansert biodrivstoff omsatt utenfor omsetningskravet og anbefale slik bruk."

Øvrige forslag er knyttet til produktforskriften og vil bli fremmet overfor Energi- og miljøkomiteen:

• Omsetningskravene for omsetning av biodrivstoff i veitrafikk og andre formål reguleres i produktforskriften. Næringen ønsker derfor at Regjeringen endre produktforskriften til at: 

I § 3-3, første ledd annet punktum skal det fra 1. januar 2024 lyde: "Biogass og omsetning av 100 % avansert biodrivstoff skal holdes utenfor kravet" 

I § 3-3c, første ledd annet punktum skal det fra 1. januar 2024 lyde "Biogass og omsetning av 100 % avansert biodrivstoff skal holdes utenfor kravet"

• Ved å endre produktforskriften er det også mulig å ta grep for å sikre compliance med bærekraftskriteriene for all biodrivstoff som omsettes:

I produktforskriftens § 3-5 første ledd, bokstav b skal lyde: "er omfattet av økonomiske støtteordninger, samt all biodrivstoff som ikke ilegges CO2-avgift, skal, uavhengig av opprinnelsesland oppfylle bærekraftskriteriene § 3-6 til §3-9."

Norsk Eiendom er eiendomsbransjens talerør og pådriver. Som bransjeforening for mer enn 300 eiendomsaktører over hele landet. Våre medlemmer utvikler og tar vare på bolig- og næringseiendom i hele landet. Vår bransje sikrer folk en bolig og arbeidsfolk et bygg å jobbe i. Vi har følgende to problemstillinger å ta opp: 

1. Nivået for formuesbeskatning som er blitt en reell trussel for norsk eierskap til eiendom i Norge 

1. Mangelen på skattemessig avskrivning for profesjonell boligutleie, fører til at færre velger å investere i boligutleie fremfor kontor- eller lagerbygg som kan saldoavskrives. 

Formuesbeskatningen må reduseres 

Den skattemessige belastningen fra formueskatten har økt drastisk de senere årene, og langt ut over økningene i formueskattesatsene. Dette har sammenheng med at man også har strammet inn verdsettelsesreglene for formuesfastsettelsen, samt økt skattesatsen for utbytte. Man har dermed fått en trippel effekt på skattetrykket. 

Norsk Eiendom får gjentatte og stadig sterkere signaler om at flere av de familieeide eiendomsselskapene i Norge nå teller på knappene om de skal flytte til utlandet med henvisning til skjerpelsene i formuesskatten de senere årene. De får ikke likviditetsstrømmen i sine selskap til å gå rundt, med den følge at man blant annet ikke har midler til å gjøre nødvendige tiltak på sine eiendommer for å opprettholde bygningsmassens standard eller foreta nødvendige oppgraderinger for å møte nye miljøkrav.   

I forbindelse med skattejusteringene i 2021 var målet for endringene å gjøre det mer lønnsomt å kanalisere privat sparing til investeringer i næringsvirksomhet og arbeidsplasser. 

Med de endringene som har kommet de siste to årene så har man gjort det tilnærmet umulig å stimulere til dette. Endringer i formuesskatten og utbytteskatten har fått stor betydning for norske eiere som eier eiendom gjennom ikke-børsnoterte aksjeselskap, illustrert under:  

2021  

Verdsettelses-rabatt for aksjer (V): 45%

Formuesskattesats og bunnfradrag(F) : 0,85% for 1 500 000 kroner og over   

Skatt på utbytte(U) : 31,68%  

2022  

V: 25%  

F: 0,95% for 1 700 000 kroner og 1,1% <20 000 001 kroner 

U: 35,2% frem til 6. okt, 37,84%  etter

2023  

V: 20%  

F: 1% for 1 700 001 kroner – 20 000 000 kroner , 1,1% for 20 000 001 kroner  

U: 37,84%  

Effekten av disse endringene kan illustreres med et eksempel (vi ser bort fra bunnfradrag, annen formue, gjeld mv.). En aksjonær som eier alle aksjene i et selskap med skattemessig formuesverdi på 100 millioner kroner og som deler ut et utbytte på 1 million kroner: 

Formuesskatt: 2021: 460 488    2023: 846 740     %vis økning: 84% 

Utbytteskatt: 2021: 316 800      2023:378 400     %vis økning: 19% 

Samlet skatt: 2021: 777 288      2023: 1 225 140     %vis økning: 58% 

Rest utbytte etter skatt : 2021: 222 712        2023: - 225 140 

 Man ser av eksempelet at den samlede effekten av økt formueskatt innebærer en skatteøkning på 58 % over tre år. Vi har også regneeksempler om viser at mens man i 2021 betalte 82 % av samlede skatter i prosent av realavkastningen på 4%, så er tallet økt til 112 % av realavkastningen i 2023. 

I regjeringens budsjettforslag for 2024 videreføres nivået for 2023, uten at satsene økes i takt med prisveksten. Med andre ord legger regjeringen opp til en reell skjerpelse i en situasjon hvor personer med mindre formuer enn de aller rikeste allerede vurderer utflytting eller salg til utenlandske investorer. Et typisk eksempel er familieeide eiendomsselskaper, der de underliggende eiendomsverdiene er betydelige, men der den løpende avkastningen fra eiendommene er på den marginale siden. Hvis norske politikere ønsker at eiendom i Norge fremdeles skal eies fra Norge, av norske eiere, er det tvingende nødvendig med en reversering av beskatningen av næringseiendom.  

Vi ser allerede konsekvenser av lavere forventet skatteinngang for kommunene etter at innbyggere har flyttet. Eksempelvis har Asker kommune innført ansettelsesstopp frem til de ser effekten av at deres største skattebidragsyter er flyttet ut. Skatteinnretningen fører i dag ikke bare til manglende investeringer og fast på det grønne skiftet. Det får indirekte effekt til tjenestetilbudet i våre kommuner.  

Vårt forslag er: Økt verdsettelsesrabatten for aksjer til å nærme seg 2021-nivå. Ha samme sats på all formue over 1.7 mill og reduser formueskattesatsen ned mot 0,85%. Med disse grepene så kan satsen på utbytteskatt forbli uendret.    

Innfør saldoavskrivning for profesjonell boligutleie 

Som bransjeforening for de profesjonelle boligutleierne har Norsk Eiendom registrert at flere potensielle investorer nå vegrer seg for å gå inn i boligutleie, og at flere av de profesjonelle som allerede er inne velger å selge boliger som i utgangspunktet var tenkt brukt til utleie. Dette gjør de fordi utleie ikke kan regnes hjem med dagens rammebetingelser og kostnadsnivå.  

Bygninger benyttet til profesjonell boligutleievirksomhet kan i dag ikke avskrives på lik linje med næringsbygg. Denne forskjellsbehandlingen gjør det mer attraktivt for næringslivet å investere i kontor-, hotell- og logistikkbygg enn i gode hjem for dem av oss som leier bolig. Dagens regler strider følgelig mot nøytralitetsprinsippet. Til sammenligning har Sverige tillatt avskrivninger på bolig til utleie siden 1972.   

Det norske utleiemarkedet preges i dag av akutt mangel på utleieboliger, med mange små private aktører som tilbyr utleieobjekter av varierende kvalitet. De profesjonelle aktørene er underrepresentert på markedet. Dette harmonerer dårlig med By- og levekårsutvalgets målsetning om at det å leie bolig skal være et godt og reelt alternativ til å eie.  En viktig faktor for at man ikke har lykkes med å etablere et mer velfungerende og stabilt utleiemarked, er for dårlige rammebetingelser for de profesjonelle utleierne. Skal man oppnå et stabilt og velfungerende leiemarked over tid, er det helt nødvendig å få etablert rammevilkår som gir den profesjonelle boligutleiebransjen rom å investere i et langsiktig perspektiv. Både forskere og myndigheter peker på at profesjonelle boligutleiere har en sentral rolle i arbeidet med å skape et mer velfungerende leiemarked.  

Økte investeringer fra profesjonelle aktører vil også føre til flere utleieboliger på markedet. Videre viser erfaringer at de profesjonelle aktørene opptrer med større grad av seriøsitet og stabilitet, og tilbyr bedre tjenester til sine kunder private utleiere gjør. Profesjonalisering fører med andre ord til et sunnere utleiemarked der leietakerne blir bedre ivaretatt. Vekst i utleiebransjen skaper også arbeidsplasser i form av ansatte som nettopp jobber for at leietakerne skal ivaretas på en god måte gjennom forvaltnings-, medvirknings- og tjenesteoppgaver og tilbud. 

Vekst i det profesjonelle utleiemarkedet fremstår i dag som den eneste realistiske løsningen på de utfordringene man ser i dagens utleiemarked, der antall leieboliger på markedet går ned som følge av at private aktører selger sekundærboligene sine. Norsk Eiendom anser avskrivningsrett for profesjonelle boligutleiere som det viktigste enkelttiltaket for å stimulere tilstrekkelig investeringsvilje i den norske utleiesektoren, skal man nå målsetningen som beskrives i den nasjonale strategien for sosial boligpolitikk.   

Vårt forslag: Innfør saldoavskrivning for boligutleie på lik linje med gjeldende regler for næringsbygg og utleieboliger i bygg dominert av næring. Dette innebærer:  

• At boligbygg til bruk i utleie i næring inkluderes i saldogruppe i, på lik linje med forretningsbygg som avskrives med 2 %, jf. skattelovens § 14-41 (1).  

• At faste tekniske installasjoner i boligbygg til utleie i næring inkluderes i saldogruppe j, på lik linje med hva som gjelder for tekniske installasjoner i forretningsbygg som avskrives med 10 %.       

Da det allerede foreligger avskrivningsrett for utleieboliger i bygg med mer enn 50 % næringsarealer, innebærer forslaget ikke mer enn at man utvider avskrivingsretten til å gjelde alle utleieboliger som benyttes i profesjonell boligutleie.  

Biomarint forum samarbeidsarena bestående av LO med forbundene Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Industri Energi, Fellesforbundet, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund. NHO med Sjømat Norge og Norsk Industri, samt Norges Fiskarlag og Fiskebåt. Sammen representerer vi det brede spekteret av sjømatbedrifter, leverandørbedrifter og ansatte, fiskere, rederier og sjøfolk i hele den biomarine verdikjeden. Biomarint forum ønsker å bidra til at det skapes ytterligere eksportverdier for landet, flere arbeidsplasser med ordnede lønns- og arbeidsvilkår og slik bidra til å forsyne verden med trygg og sunn mat på en klimavennlig og bærekraftig måte.

Fiskeri- og havbruksnæringen er Norges nest største eksportnæring og spiller en helt avgjørende rolle for bosetting, sysselsetting og næringsutvikling langs kysten. Det er i dag rundt 90 000 årsverk i næringen, fordelt på fiskeri, havbruk, fiskeindustri, leverandører og salg (Menon, Nofima og Norce 2022). Den norske fiskeflåten leverte ifølge Norges Sjømatråd 1,6 millioner tonn til eksport, mens havbruket leverte 1,3 millioner tonn i 2022. Verdien av fiskeeksporten endte samlet på rekordhøye 151,4 mrd. kr. i 2022 (Norges Sjømatråd). Det tilsvarer 40 millioner måltider hver eneste dag, hele året. Fisk har et svært lavt klimaavtrykk sammenlignet med annet animalsk protein. 

Trygg økonomisk styring er avgjørende for forutsigbarhet
I krevende og svært usikre tider har regjeringen lagt fram et budsjett som skal ta ned prisveksten samtidig som arbeidsledigheten skal forblir lav. Vi håper regjeringen får rett i sine anslag. Den grunnleggende rammebetingelsen for eksportrettet næringsliv, som den biomarine, er at inflasjon, rente og valuta er forutsigbar og konkurransedyktig sett i forhold til våre handelspartnere og i de markedene vi eksporterer til. Det er med utgangspunkt i en mer uforutsigbar verdenssituasjon enn på lenge som bakteppe, svært viktig at de rammebetingelsene som norske politiske myndigheter kan kontrollere er så stabile og forutsigbare som mulig.

Usikkerhet knyttet til grunnrentespørsmålet i havbruk til havs svekker grunnlaget for satsing
Det er viktig at samlet skattetrykk innrettes på en slik måte at det ikke står i veien for næringsutvikling langs kysten og bidrar til forutsigbarhet. Selskaper og bedrifter gjør vurderinger av risiko og avkastning før de beslutter å investere. En konsekvens av høyere skattetrykk og økende produksjonskostnader kan være at eierne velger å investere i andre land med lavere risiko og potensielt høyere avkastning enn i Norge. 

Stortingets vedtak våren 2023 om å innføre en grunnrenteskatt på 25 pst. for kystnært havbruk i Norge innebærer nødvendigvis mindre kapital til utviklingen av havbruk til havs (HTH), så lenge det er selskapene som i dag driver kystnær oppdrettsvirksomhet som også finansierer utviklingen av HTH. Etter Stortingets skattevedtak må investorene i tillegg ta høyde for at det kan bli innført grunnrenteskatt også på HTH når lønnsomhet er vist. Vi opplever at det er bred faglig enighet blant samfunnsøkonomer om at dersom grunnrenteskatt skal innføres i en næring bør den innføres så tidlig som mulig slik at staten også er med på risikotakingen.

Utvikling HTH representerer en stor og viktig mulighet for ny industribygging i Norge. Norge er i dag verdensledende innen lakseoppdrett. Samtidig ser vi at volumvekst i fjordene er begrenset. Vi mener at utvikling av HTH kan være nøkkelen til lønnsom og bærekraftig vekst, og vil kunne bidra til å sikre vår posisjon innen lakseoppdrett langt inn i fremtiden. HTH vil bygge på norsk spisskompetanse fra leverandørindustrien til offshore olje og gass, tradisjonelt havbruk og maritim industri og vil kunne bidra til å tette noe av gapet som følge av redusert aktivitet innen olje og gass. Biomarint forum m.fl. har derfor igangsatt en ringvirknings- og verdikjedeanalyse for å utrede hva en satsing på HTH kan bety for Norge. Rapporten fra Menon og Sintef skal være klar ultimo oktober 2023.

Vi er glade for at regjeringen har gjort HTH til et av satsningsområdene for fremtidens havbruk, med mål å ha det regulatoriske arbeidet på plass innen årsskiftet. En slik tydelig politisk ambisjon må imidlertid følges av nødvendige avklaringer av rammevilkår. I Innst. 372 L (2022-2023) fra finanskomiteens behandling av grunnrenteskatt på kystnært havbruk i vårsesjonen ber et flertall regjeringen om å utrede om havbruk til havs skal omfattes av grunnrenteskatt. "Stortinget ber regjeringen frem til statsbudsjettet for 2024 utrede forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs. Utredningen må gi en avklaring om det er grunnlag for grunnrente på havbruk til havs." (Ref.: Løse forslag til saken nr. 9 fra Pollestad, Geir på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Pasientfokus)

I forslaget til statsbudsjett holder Finansdepartementet fast på konklusjonen om at det ikke er aktuelt å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs nå og viser til vurderingen som ble gjort i Prop. 78 LS (2022-2023). Etter vårt syn har ikke regjeringen utredet saken på en tilfredsstillende måte slik Stortinget ba om og følgelig heller ikke avklart spørsmålet om grunnrente i havbruk til havs på en tillitsvekkende måte. Vi er redd det med dette etableres en forventning om at staten ikke er med på å ta risikoen i en utviklingsperiode, men heller ikke utelukker at de kan komme inn og ta en større andel av overskuddet når risikoen er tatt og lønnsomhet er vist. Dette gir svekkede insentiver til aktørene om å ta sjansen på investeringsprosjekter innen HTH.

Biomarint forum mener at regjeringen ikke har utredet grunnrentespørsmålet knyttet til havbruk til havs godt nok og ber derfor Stortinget anmode regjeringen om å sette ned et hurtigarbeidende utvalg hvor partene er representert og kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert budsjett våren 2024. Biomarint forum er opptatt av at utredningen må avklare rammebetingelsene på en måte som gjør at næringen kan ha tillit til at konklusjonene blir stående over tid, og med det gir investorene trygghet for at myndighetene legger til rette for utvikling og investeringsvilje som kan skape nye arbeidsplasser med ordnede lønns- og arbeidsvilkår i hele verdikjeden. 

Kompensasjonsordningen for fiskeflåten må bedres (NFD-prop - kapittel 919, post 73 og 77)
Biomarint forum er i utgangspunktet glade for at regjeringen viderefører kompensasjonsordningen for CO2-avgiften i fiskeflåten, dog foreslås kun en ren nominell videreføring av beløpet for inneværende år. Det kompenserer ikke for den foreslåtte økningen av CO2-avgiften i 2024 eller for økte drivstoffkostnader som følge av innblandingskravet til biodrivstoff på 6 pst. som trådte i kraft fra 1. oktober i år. Det er også utfordrende for næringen at kompensasjonsordningen er lagt opp etterskuddsvis slik at fiskebåtrederiene ikke får visshet om de blir kompensert for CO2-avgiften før året etter de faktisk har gjennomført fisket. Biomarint forum mener derfor at Stortinget i behandlingen av Statsbudsjettet for 2024 bør avklare bevilgningen til ordningen også for året 2024, og ikke bare for det året som snart er omme.   

Vi er glade for at regjeringen foreslår å midlertidig videreføre ordningen med 22,3 mill. kroner i 2024 for kystrekeflåten. For den større rekeflåten ville en justering av grensen for avgiftsregimet fra 250 nautiske mil til 200 nautiske mil, tilsvarende Norges økonomiske sone (NØS), være et viktig bidrag. Slik det er i dag fisker norske fartøyer reker utenfor 250 nm fra grunnlinjen, mens feltene nærmere norskekysten i større grad er overlatt til konkurrerende utenlandske fiskefartøy. En harmonisering av avgiftsregimet for CO2 med hvordan NOx-avgiften inndrives innenfor NØS ville derfor være formålstjenlig.