Statsbudsjettet 2024

Budsjettets innretning og effektiviseringskrav

Forsvarsbudsjettet reflekterer den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen og behovet for å øke Forsvarets kapasitet til å ivareta sikkerhet og beredskap, samtidig som mangler i eksisterende struktur rettes opp.  Forsvaret har vært underfinansiert i en årrekke noe som gjør at regjeringas budsjett bare finansierer noe av de utbedringene og oppbemanninga det er behov for. 

Forsvarssektoren har i denne LTP-perioden vært preget av toppstyrte moderniserings- og effektiviseringsprosesser (M&E). Dette har ført til at organisasjonen i sektoren er preget av usikkerhet og omstillingstrøtthet. Det er derfor positivt at det ikke signaliseres noen nye store omstillingsgrep i dette budsjettet. Det er derimot svært uheldig at innsparingskrava fra inneværende LTP videreføres i dette budsjettet. Det er påfallende at når departementet lister alle M&E prosessene i punkt 3.1.8 framgår det ikke om det er spart inn midler og eventuelt hvor mye. Prosessene i Forsvaret og FMA så langt, har vist at det er urealistisk å nå innsparingsmåla på 2,3 milliarder kroner i 2024 og dermed vil ikke innsparingsmidler kunne brukes til investering som planlagt. Hvis dette ikke kompenseres på annen måte vil det innebære at man ikke kan foreta de investeringene som er planlagt.
 

Personell og kompetanse

Norsk Tjenestemannslag (NTL) mener satsingen på personell er for liten og for snever. Totalt blir det tilført 200 nye stillinger i 2024, noe som på langt nær dekker behovet. Det skal satses på flere studieplasser innen befals- og offisersutdannelser noe som er bra, men NTL savner tiltak for å sikre rett kompetanse på rett sted, slik en rekke rapporter har etterlyst. Vi er bekymret for at personell med god virksomhetsforståelse og kompetanse slutter fordi innsparingskravene innen stabs- og støttefunksjoner fortsetter i en allerede omstillingstrøtt organisasjon. Erfaringer fra økonomiomstillingen som nettopp er ferdigstilt, er at verdifull kompetanse forsvinner ut leirportene i stadig større omfang. NTL mener man i større grad bør frigjøre militært personell i støttefunksjoner som økonomi, HR og logistikk og disponere disse i operative funksjoner hvor det er stort behov for å fylle eksisterende struktur. Stillingene i støttefunksjonene kan erstattes av sivilt personell som har kontrakt om styrkedisponering.  

Det settes av en del midler til å rekruttere og beholde personell i sektoren, men dette kan framstå som brannslukking. NTL mener man i større grad burde se på årsakene til at folk slutter slik at kostbare tiltak som iverksettes har ønsket effekt. 

  IKT

Det er behov gjennomgående utvikling av IKT-infrastrukturen i Forsvaret, og dermed betydelige investeringer. Dette er lite synlig i dette budsjettforslaget. Det settes av noe midler til felles IKT satsinger for departementsområdene og til kampnær IKT, men NTL etterlyser større ambisjoner på dette feltet. Vi oppfordrer derfor komiteen, og resten av Stortinget, til å se spesielt på dette området og muligheten for å utvikle plattformer og lagringsmuligheter for hele offentlig sektor som også Forsvaret kan benytte seg av.

  Bygg og anlegg

Vedlikeholdsetterslepet innen EBA er betydelig i hele sektoren, og vil hemme annen strukturutvikling de kommende årene. I 2024 settes det av 485 millioner til EBA-investeringer for å tilrettelegge for personellopptrapping. Dette er positivt selv om man må erkjenne at økte bevillinger i de kommende årene er strengt nødvendig for å sikre at forsvaret kan vokse i den takten som er nødvendig.

  Andøya

Det settes av totalt 300 millioner av budsjettet til videre drift av forsvarets anlegg på Andøya. Alliert mottak og samarbeid om romsatsing blir prioritert. Nye økonomiske midler og klarere rammer vil skape mer stabilitet for sektorens ansatte på øya, men mye er fortsatt uavklart og situasjonen er derfor fortsatt usikker for personellet på Andøya. NTL forutsetter at personellet ivaretas på en god måte og at planene blir mer konkretisert. 

  Klima og miljø

Budsjettet setter av 20 millioner kroner til klimatiltak. Dette er for smått. NTL er spesielt overraska over at regjeringa ikke prioritere å utbygge lokale energikilder som solceller i leire innenfor et budsjett på 90,8 milliarder korner. Å bygge ut egne energikilder vil øke beredskapen, kutte klimautslipp og være økonomisk lønnsomt på sikt. Dette er en tapt mulighet. 

Forsvarets museer

Regjeringa melder i budsjettet at Forsvarets museer skal flyttes ut av Forsvaret, men forbli i sektoren. Dette framstår som ei bedre løsning enn at museene flyttes ut av sektoren. NTL vil advare mot at det opprettes en ny etat eller lignende under forsvarsdepartementet som skal huse museene da dette vil føre til økte kostnader.

Hovedinntrykk
Norges offisers- og spesialistforbunds (NOF) hovedinntrykk av Prop 1S (Forsvar) er at det fra et økonomisk perspektiv fremstår som en forsiktig start. Samtidig er utfordringene i forsvarssektoren av et slikt omfang, at det vil kreve et stort økonomisk løft over lengere tid, for å løse disse. En klare satsning på personellområdet, fremstår som en riktig prioritering. Gitt den økonomiske rammen, fremstår helheten og hovedprioriteringene i budsjettforslaget som god og riktig prioritering.

NOF vil fremheve følgende positive forhold:

• At økningen i den økonomiske rammen for vårt nasjonale forsvar ligger 1.5 mrd over forutsetningene i LTP.
• At det i tillegg gis en særskilt kompensasjon for valuta-relaterte kostnader utover forutsetningene i LTP.
• At budsjettforslaget inneholder en tydelig styrking av personellområdet, gjennom økt bemanning, økt utdanning, tiltak for personellrelatert-EBA og tiltak for å beholde personell.  

Norges offisers- og spesialistforbund vil peke på følgende områder for forsterkninger av budsjettet:

Personellstyrking og evne til å beholde personell (Incentiver / Ståtid / Utdanning)
Etter vår vurdering inneholder budsjettforslaget flere tiltak som samlet sett gir bedre forutsetninger for å styrke bemanningen, øke utdanningen og evnen til å beholde personell.

Samtidig vil vi anføre at dette bare er et første steg, som i kommende år må styrkes ytterligere, for å sikre tilstrekkelig og kompetent bemanning i forsvarssektoren. Det vil også kunne vært gjort mer allerede i 2024, for å bedre situasjonen enda mer. Særlig kunne oppbemanningen vært større i omfang.

Vi viser videre til at vår største bekymring er knyttet til forsvarets evne til å beholde personell. I den sammenheng slår vi fast at det er bredt sett med vilkår og forutsetninger som må være tilstede for at forsvarssektoren skal sikres tilstrekkelig kompetanse over tid, og i særdeles øke evnen til å beholde personell. I denne sammenhengen anbefaler vi at incentivene må styrkes, og ikke bare endres. Tilsvarende bør utdanningsordningen styrkes. Vi viser til at Forsvarsombudsnemden har belyst utfordringen med funksjonelt fravær ved utdanning. Og etter vår oppfatning har flere av de tidligere og nå foreslåtte interneffektiviserings tiltak, vil bidra til motsatt effekt.

Stortinget har ved flere anledninger bedt om en evaluering av utdanningsreformen (URE). Budsjettforslaget omtaler en slik evaluering, med fokus på om de definerte tiltakene i reformen ble nådd. Etter vår meget klare vurdering, er dette feil fokus på evalueringen. Fokuset burde i langt større grad, vært på om nåværende ordninger dekker sektorens behov. Vår vurdering på dette området er klart nei, og mener det bør iverksettes en større revisjon av utdanningsordningen for å dekke fremtidens behov.

Budsjettet for 2023 inneholdt tiltak fra for å lette overgang fra T35- til T60-ansettelse, gjennom bibehold av opptjent bonus. Dette tiltak er ikke konkret omtalt i forslaget for 2024. Vi mener ordningen som ble etablert i 2023, bør videreføres i 2024.

Vi viser til at pensjon, særalderspensjon og pensjonsopptjening på ATF-tillegg, opptar svært mange av forsvarets ansatte. Tilstrekkelig gode løsninger på disse områdene fremstår som avgjørende for forsvarets evne til å beholde personell. Stortinget bør innta en klar forventning til Regjeringen å finne akseptable løsninger på disse områdene.

Krav til interneffektivisering (IE)
Budsjettforslaget omtaler arbeidene med LTP sitt krav om interneffektivisering på samlet 2.3 mrd i perioden. Mulighetene for å innfri kravet fremstår totalt urealistisk, og prosessene dette medfører skaper uro og gir betydelige kompetansetap, og prosessene vil, etter vår vurdering, medføre betydelig risiko for å svekke forsvarsevnen. Noe som vi ikke bør risikere i disse dager. Omfanget og innretningen av krav til interneffektivisering, bør revurderes i sin helhet.

Flytting av aktivitet fra Kjevik til Værnes.
Vi noterer oss at budsjettforslaget varsler at det skal gjøres ny kartlegging og vurdering av kostnader ifm flytting av aktivitet fra Kjevik til Værnes. Vår vurdering er at en slik flytting, ikke kan gjennomføres uten at kostnadene vil bli vesentlig høyere enn forutsatt når vedtaket ble fattet. Dette tilsier at vedtaket bør vurderes på nytt. Samtidig er det vår opplevelse at det har heftet betydelig tvil om de tall og kalkyler som har vært presentert rundt dette spørsmålet. I den sammenheng vil vi be om Stortinget slår fast at denne nye kartleggingen skal gjøres til gjenstand for behandling i tråd med bestemmelsene i Hovedavtalen i Staten, slik at tillitsvalgte på ulike nivå skal få uttale seg om tallgrunnlaget.

Andøya
Vi noterer oss videre de målsetninger og ambisjoner som er beskrevet for Andøya flystasjon og driften der. Vi forventer at det ifm neste LTP, vil kunne komme ytterligere aktivitet og oppdrag til stasjonen. Samtidig er det et par sentrale forhold ved dagens drift av stasjonen, som ikke er avklart, og da særlig knyttet til ansvar for vakthold og sikring, samt brann og redning. Vi anbefaler Stortinget å etterspørre en rask avklaring på dette, og gi en klar anbefaling om at begge disse fortsatt bør være i regi av Forsvaret.

Strategisk samarbeid / Out-sourcing / Privatisering
Vi viser til at NOF i flere runder har uttrykt bekymring rundt planene om strategisk samarbeid på ulike områder av forsvarets drift. Vår opplevelse er at slike avtaler ofte leder til ulike former for out-sourcing/privatisering, noe som bekymrer oss.

Vår vurdering er at out-sourcing/strategisk samarbeid bare bør vurderes hvis følgende kan ivaretas og dokumenteres:

• Det gir en økonomisk besparelse.
• Forsvaret har tilstrekkelig kompetanse «in-house» til en forsvarlig drift.
• At beredskapsmessig forhold er ivaretatt, også i en krigs-/krisesituasjon.
• Folkerettforpliktelser ivaretas

Vi viser til at Regjeringen i Hurdalsplattformen har varslet en gjennomgang av slike samarbeid, med de nevnte fokus. Vi er usikre på om denne gjennomgangen reelt sett er startet opp, og uansett fremstår fremdriften heller lav. Vi anbefaler Stortinget å etterlyse fremdriften i den varslede gjennomgangen.

Behov for å få det vi har til å virke / Deretter nye styrkinger
St.Meld-10, Forsvarskommisjonens rapport og FMR 2023 gir etter vår vurdering, en bekreftelse på at vi ved inngangen til inneværende LTP-periode ikke hadde den tilstand i forsvarssektoren som vi burde ha. Så langt i perioden vurderer vi at vi i bestefall har bedret situasjonen marginalt. Summen av beskrevne utfordringer, på mange ulike områder, blir samlet sett en betydelig utfordring. Men som i lys av den sikkerhetspolitiske situasjon, fremstår meget påkrevd å løse. Budsjettforslaget fremstår i dette perspektivet som en forsiktig start i riktig retning.

Forsvarsindustrien er kritisk for forsvarsevnen og beredskapen.  Forsvarskommisjonen slår fast at: «Norsk forsvarsindustri er en del av den nasjonale forsyningssikkerheten, totalforsvaret og alliansens industribase og må bidra til styrkingen av Norges og alliertes forsvarsevne.»

Videre peker kommisjonen på at: «Forsvarssektorens samarbeid med norsk sikkerhets- og forsvarsindustri må styrkes. Nasjonal industri gir en egenevne til å sikre at forsvarsevnen er teknologisk oppdatert, med løsninger som er tilpasset norske forhold og behov. Dette gir også forsyningssikkerhet. Norsk industri er en del av byrdefordelingen med allierte, og en sterk industri sikrer innovasjon, samarbeid og tilgang til alliert teknologi og forsyninger»

I budsjettforslaget slår regjeringen fast at: «Teknologibasert samarbeid med sivil industri, forsvarsindustri og allierte vert stadig viktigare. Det vert mellom anna meir naudsynt med strategiske partnarskap, auka evne til hurtige avgjerder og meir fleksible investeringsprosessar.»  Dette er helt i samsvar med den forsvarsindustrielle strategien fra 2021, men så langt har vi sett få tiltak som i særlig grad legger til rette for dette. Det haster å etablere mer strategisk, forpliktende og langsiktig samarbeid, som gir forutsigbarhet for industrien og nasjonal beredskap.

Forsyningssikkerhet forutsetter at virksomheter som skal understøtte Forsvaret har et forutsigbart hjemmemarked. Langsiktige forpliktende avtaler og tilrettelegging gjennom å nyttiggjøre seg handlingsrommet i EØS-avtalen er nødvendig. Det siste støttes av FSJs fagmilitære råd: «Forsvaret bør i større grad benytte direkte anskaffelser og unntaksbestemmelser i EØS-regelverket i tilfeller hvor anskaffelser er tidskritiske og nødvendige.». Flere nasjoner iverksetter tiltak for å styrke nasjonal industri og forsyningssikkerhet. F.eks. Danmark, som har endret praktiseringen av unntaksbestemmelsene i EU/EØS for å kunne samarbeide tettere, inngå kontrakter med varighet på 20 - 30 år og gjennomføre direkteanskaffelser fra nasjonal industri.

Krigen i Ukraina har avdekket at produksjonen ikke kan økes raskt nok. Det eksisterer ingen forsvarsindustriell beredskap i Norge, eller i Europa. I mer enn 30 år har anskaffelser blitt optimalisert for å sikre kosteffektive leveranser til en forsvarsstruktur som har blitt bygget ned. Industrien har kostnadsoptimalisert produksjonen, effektivisert leverandørkjedene og redusert kapitalbindingen til et minimum. Det gir liten evne til rask opptrapping og i praksis ingen beredskap.

Økt etterspørsel, kommer på toppen av en historisk høy ordrereserve.  Norsk industri investerer milliarder i økt kapasitet. Flere tusen medarbeidere ansettes. Det er allikevel ikke nok til å dekke den økte etterspørselen som følger av donasjoner til Ukraina, modernisering og styrking av Forsvaret og gjenoppbygging av beredskapslagre/reserver.  Tilstrekkelig produksjonskapasitet kan ikke finansieres med lån og egenkapital. Kapasitetsøkninger, utover det som forventes å bli normal etterspørsel på sikt, krever tilskudd til investeringer, eller inngåelse av langsiktige kontrakter med tilstrekkelig omfang til at investeringer kan avskrives i sin helhet i løpet av kontraktsperioden. Det haster, eksisterende produksjonskapasitet er allerede langt på vei belagt i flere år fremover. Overkapasiteten oppbyggingen kan føre til på sikt blir en nasjonal beredskap som i fremtiden kan sikre langt hurtigere opptrapping av leveranser enn det som har vært tilfelle etter 24. februar 2022.

1. Kap. 1700/Post 73, Forskning og utvikling (FOU)

Regjeringen vil øke bevilgingen til FOU på kap.1700/post 73 med 30 mill. kroner. Det er bra at kuttet på 50 mill. kroner i fjorårets budsjett delvis reverseres. Det er imidlertid ingen satsning. Omfanget er fortsatt betydelig mindre enn i 2022.  FFI sin statistikk viser at investeringene i FOU de siste to årene om lag er halvert.  Skal Norge ha en forsvarsindustri som kan utvikle og levere kosteffektive løsninger som blir hyllevare i NATO, må satsingen på FOU styrkes betydelig.  Krigen i Ukraina forsterker behovet.  Norsk teknologi og våpensystemer brukes nå i krigen. En konsekvens er at Russland, og andre nasjoner, forbedrer sin forståelse av materiellets og ytelser, styrker og svakheter og kan tilpasse sine operasjonskonsepter og bruk av mottiltak.  Det er derfor helt nødvendig at det investeres mye mer i FOU.

Budsjettet øker med 15 milliarder kroner. Da bør det være rom for å prioritere større beløp til FOU. Dersom satsningen skal være troverdig, må beløpet økes. En tildeling på 150 millioner vil innebære at ordningen, kompensert for kostnadsvekst, er tilbake på samme nivå som på 1990-tallet. Vi foreslår at kapittel 1700/post 73 styrkes med 75 millioner kroner fra 2023 til 2024 og at det legges opp til ytterligere styrking fra 2025.  

Norges deltagelse i det europeiske forsvarsfondet har så langt gitt svært god uttelling.  Derfor er det et viktig og riktig tiltak, som FSi støtter, når regjeringen foreslår å øke bevilgingen til virkemiddelapparatet for deltakelse i EDF med 45 millioner kroner i 2024.

1. Norsk deltakelse i EUs nye instrumenter for å styrke europeiske felles anskaffelser og produksjonskapasitet for ammunisjon og missiler – nye initiativer i EU

Regjeringen har besluttet at Norge deltar i to nye EU-initiativer for å styrke produksjonskapasitet av ammunisjon og missiler (ASAP), og for å tilrettelegge for fellesanskaffelser (EDIRPA). FSi støtter dette. Det er svært positivt at Norge blir med i disse programmene. Norsk forsvarsindustri får muligheten til å delta med leveranser innenfor de to initiativene.  Enda viktigere er det at Regjeringen følger opp utviklingen i EU på forsvarsindustriområdet. Det sikrer en helhetlig norsk tilnærming som er helt avgjørende for å sikre markedsadgang for norsk forsvarsindustri i Europa.

EU-kommisjonen har annonsert at den i løpet av kort tid vil presentere en europeisk forsvarsindustristrategi og at et europeisk investeringsprogram for forsvarsmateriell (EDIP) vil bli lansert før utgangen av året, med forventet oppstart i 2024.  FSi forventer at Norge vil få anledning i å delta innenfor rammen av EØS-avtalen.  Det er svært viktig at Norge deltar. EDIP blir et viktig program for å omsette resultater fra prosjektene i det europeiske forsvarsfondet til anskaffelser, og deltagelse i EDIP blir avgjørende for å opprettholde markedsadgang for norsk forsvarsindustri i Europa.

1. Standardiserte fartøyer, Kap.1760/Post 45

I proposisjonen legger regjeringen opp til at: «Ny fartøystruktur for Sjøforsvaret, inkludert muligheten for en standardisert fartøyklasse og eventuelle forseringer vil bli vurdert og behandlet i forbindelse med den kommende langtidsplanen for forsvarssektoren.»

Det er bra at regjeringen signaliserer vilje til å forsere. Oppstart av et prosjekt for å bygge et pilotfartøy bør skje så fort som mulig og bør kunne iverksettes før ny langtidsplan er vedtatt. Et pilotfartøy vil bidra til å redusere risiko for en fremtidig serieanskaffelse.  Det kan gi svar på hvilke sivile teknologier som egner seg for militære formål, styrker og svakheter ved aktuelle teknologier samt behov for tilpasninger. Det vil også bidra til å sikre at norske maritim industri får et forsprang når flere allierte nasjoner nå planlegger å anskaffe tilsvarende fartøyer.

1. Eksport av forsvarsmateriell - Etablering av ny etat for eksportkontroll og sanksjoner.

FSi viser til forslaget til Utenriksdepartementets budsjett for 2024 der regjeringen foreslår å bevilge 45 millioner kroner til etableringen av en ny etat.  FSi støtter etableringen av en slik etat under forutsetning av at eksportkontrollen forblir integrert i utenriks- og sikkerhetspolitikken og at UD viderefører et internt kompetansemiljø for eksportkontroll for å håndtere saker som krever politisk behandling og politiske beslutninger.  Videre er det viktig at etaten lokaliseres slik at den er tilgjengelig for bedriftene og slik at etatens rekrutteringspotensial ikke unødig begrenses.

Forsvar av Norge står på tre gjensidige forsterkende elementer, nasjonal evne, kollektivt forsvar gjennom NATO og bilateral støtte fra nære allierte.

Det fremlagte budsjett påpeker den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjon vi står i nå. "… tryggingspolitiske situasjonen i dag er ikkje den sama som han var i går" Dette forteller oss at vi må iverksette tiltak i dag, ikke i morgen.

Dette budsjettet skal levere på de fastlagte definerte ambisjonsnivåer og fastlagte rammer gjennom hele konfliktspekteret i fred, krise og krig.

 Regjeringen har foreslått en økning på 15 milliarder kroner til neste års forsvarsbudsjett. Parat forsvar mener det reelle tallet blir vesentlig lavere. Går man dypere inn i tallene, ser man at den reelle veksten er under en tredjedel av dette. Det er for lite. Vi står i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, og vi opplever ikke at budsjettforslaget i tilstrekkelig grad tar inn over seg "…den tyggingspolitiske situasjonen…" og anbefalingene fra både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen. Det er viktig og riktig at regjeringen kompenserer for pris- og lønnskomp, samt valuta og avsetninger til støtte til Ukraina. Likevel mener vi at den andelen som går til reell styring av egen evne ikke er tilstrekkelig.

De ansatte har levert på innsats i operasjoner ute som hjemme og de har levert på effektiviseringskutt og innsparingskrav. Vi opplever at det leveres over norm på en rekke områder. Fortsatt står vi i effektiviserings spaketen, vi har enda ikke sett de reelle effektene av sentralisering av en rekke fagmiljøer. Oppi alt dette opplever vi nå at regjeringen jobber mot de ansatte. Det oppleves at Forsvarets ansatte ikke blir prioritert i forhold til pensjonsopptjening og øvrige personal politiske virkemidler, så undrer vi oss over hva regjeringen legger til grunn for at personell er vår viktigste ressurs.

Parat forsvar registrerer at regjeringen følger Langtidsplanens opptrapping, det var forventet. Parat forsvar hadde vel forventet at det lå mere penger i potten sett i lys av det sikkerhetspolitiske bilde som har endret seg dramatisk.

Vi skaper ikke operativ evne og vi får ikke det vi har til å virke gjennom at flere og flere slutter i Forsvaret på grunn av høyt arbeidspress og uforutsigbare rammebetingelser. 4,2 mrd. kroner settes av til økt forsvarsevne. Parat forsvar mener dette er i snaueste laget. Forsvaret skal bygge forsyningsberedskap, det skal brukes i underkant av 500 millioner på personell og utdanning, i hovedsak utdanning. Det settes av midler til drift av viktig flykapasiteter, e-tj styrkes, hv styrkes med 100 millioner og midler settes av til Bodø og Andøya. Vi mener dette er for lite, det er nå vi må gire opp tempo, det er nå vi må styrke Forsvaret betydelig. Onde tunger vil ha til at Forsvaret ikke har kompetanse til å bygge opp, etter år med nedbygging. Det mener vi er helt feil, forsvarets ansatte innehar god kunnskap som bør benyttes til oppbygging og utvikling i stedet for nedskjæringer og effektiviseringskutt.

 Vi ser dessverre lite tegn til at satsingen på personellet og det ligger ikke gode nok virkemidler for å beholde flere over tid. Budsjettet skriver at de vil beholde flere, men kommer ikke konkret opp med midler. Det pekes mot pågående insentivprosjekt, men ikke midler. Personellopptrappingen knyttet til utdanning som er beskrevet er positivt, men vi velger ikke å lese dette som en reel styrking, dette er i beste fall erstatninger av alle de som slutter og som kommer til å gå av med pensjon de nærmeste årene.
EBA knyttet til personell er riktige og viktige tiltak i et beholde- og rekruteringsperspektiv. Vi mener at regjeringen kunne vært enda mer offensiv i forhold til personalpolitiske tiltak og insentiver. Pågående insentivprosjekt er positivt, om det finnes midler? men spørsmålet er om det er nok.

 Signaler vi fanger opp er at flere velger nå å slutte i Forsvaret pga. uforutsigbarheten som har oppstått. Feilslått pensjonsreform som slår negativt ut for svært mange, feilslått pensjonsordninger knyttet til særalders stillinger. Feilslåtte signaler om endringer i særalders grenser. Tiden er inne for å verdsette og gi anerkjennelse ikke pisk før gulrot.

Parat forsvar savner en nærmere utredning og beskrivelse av fenomenet strategisk partnerskap. Vi erkjenner at forsvarssektoren ikke kan inneha all kompetanse selv, men samtidig ser vi at partnerskapsmodeller vokser frem. Partnerskap og bruk av sivile selskaper under hele konfliktspennet ser vi som utfordrende, all den tid at sivilt tilsatte i sektoren ikke blir styrkedisponert. Det oppleves fortsatt nærmest uetisk at sivile gjennom en partnerskapsmodell blir disponert, mens våre egne ansatte ikke blir det!

Parat forsvar viser til Vedtak nr.133, 1 des.2020 «Stortinget ber regjeringen innen 2022 legge frem en utredning om bruk av ikke-militært ansatte og forhold knyttet til krigens folkerett og ikke-militært personell som legitime militære mål» Dette er et sært viktig spørsmål å få svar på. Parat forsvar er av den oppfatting at mange oppgaver som i dag tilligger militært ansatt, er mer lønnsomt at sivilt tilsatte gjør. Vi må benytte militære der må og sivile der vi kan, dvs mange sivile vil kunne inngå i styrke strukturen. Vi knytter også spenning til hvilke vurderinger og konklusjoner bruken av strategiske partnere vil medføre.

Vi registrerer fortsatt en betydelig innstramming på bruken av sivile stillinger innen en rekke områder, med forklaring knyttet til krigens folkerett og siviles gripbarhet knyttet til krise og krig. Vår oppfatting er fortsatt at militært tilsatte skal bekle militærspesifikke og operative stillinger, sivile skal bekle stab- støtte- og lager- og driftsstillinger. Sivilt ansatte i Forsvaret utgjør svært ofte stabiliteten i en rekke stillinger og avdelinger på alle nivåer i Forsvaret. Det å styrkedisponere sivilt personell slik at de også er en resurs i krise og krig vil utgjøre en stor forskjell.

Store deler av budsjetter er bundet i faste utgifter, det skulle vel egentlig bare mangle. Drift av dagens forsvar med de krav til kompetanse tilsier at det er naturlig, uten kompetent arbeidskraft militær og sivil virker ikke forsvaret vårt. Vi mener at det skulle vært mere økonomiske midler til drift, nettopp for å beholde og utvikle de ansatte, militære som sivile. Parat forsvar stiller seg positiv til forenkling av anskaffelsesregelverket. Med en forenkling vil tiden på anskaffelser gå ned etter vår oppfattelse. Det er viktig at vi anskaffer materiell nå, da må ikke regelverket stå i veien for raske og gode beslutninger.

Lykke til med viktig arbeid.

Vennlig hilsen

 Johan Hovde

Forbundsleder

Parat forsvar

Befalets Fellesorganisasjon (BFO) registrerer at det legges til grunn at forsvarsbudsjettet gis en nominell økning på 15 mrd. Isolert sett fremstår dette som en betydelig økning, men reelt sett innebærer økningen i budsjettet ikke mer enn 1,5 mrd over det som er målet i planperioden for inneværende langtidsplan. Selv om det er positivt at budsjettet legger opp til at det økonomiske LTP-målet nås ved utgangen av planperioden, innebærer dette at den planlagte opptrappingen ikke har blitt iverksatt som forutsatt. Selv om det er hevet over enhver tvil at det er behov for å styrke Forsvaret, henvises, skyves og utsettes en rekke tiltak til neste langtidsplan. Dette bekymrer gitt den alvorlige beskrivelsen som ligger i proposisjonen rundt den sikkerhetspolitiske situasjonen. Sammenlignet med andre har sikkerhetssituasjonen i liten grad påvirket nasjonen Norge, til å omsette ord til handling for å styrke Forsvarets egenevne. Det oppleves å være skapt et noe uriktig inntrykk av at Forsvaret ikke har evne til å omsette en større bevilgning. Skulle dette medføre riktighet, er det i så fall et uttrykk for at situasjonene er langt mer alvorlig og krever langt kraftigere virkemidler enn det som er lagt til grunn i budsjettet.  

Det er i budsjettet lagt inn positive tiltak på drift, personell og kompetanseområdet, det er positivt. BFO mener samtidig at tiltakene er svake, til en viss grad for detaljstyrende, men likevel for lite målrettede gitt den faktiske situasjonen. BFO får tilbakemeldinger om at Forsvaret er preget av mange huller og vakanser i operative avdelinger, stor avgang av kompetent personell nå og de kommende årene, samt for lav kompetanseproduksjon over tid. Kraftigere, målrettede tiltak her er avgjørende for å håndtere en kritisk nåsituasjon, men også bygge en bedre grunnmur for å kunne håndtere en kraftig årsverks økning de neste 5 årene. De svakheter vi ser i dag vil videreføres med de begrensede tiltakene som ligger i budsjettet. BFO opplever derfor at budsjettet ikke gjenspeiler den kriseforståelsen andre nasjoner legger til grunn og som det i enkelte sammenhenger blir vist til fra Regjeringen. 

BFO mener følgende grep må gjøres for å forbedre dette budsjettet 

• Satsningen på utdanning må omformuleres slik at FHS ikke detaljstyres, men gis handlingsrom til å omsette og investere til Forsvarets beste og derigjennom utnytte eksisterende kapasitet og legge til rette for økt utdanningsevne totalt sett. 
• For å sikre opprettholdelse av nødvendig volum av militær kompetanse, må det legges til rette for at lengre militær utdannelse ikke antallsmessig går tilbake for kortere utdanningsløp. 
• Reetablerer en ettårig befalsskolemodell i alle forsvarsgrener for å øke utdanningen av ledere på lavt nivå.  
• Øk antall nye årsverk fra 200 til 400 for å styrke operativ evne og beredskap allerede i 2024 og legg til rette for ytterligere økt bemanning fra 2025.  
• Evaluere og gå gjennom hele T-35 tilsettingsordningen.  
• Etabler finansiering og målsetninger for å sikre effektfulle insentiver som faktisk vil bidra til å beholde personell i Forsvaret. 
• Satsning på personellnær EBA bør økes ytterligere og ikke utsettes i påvente av ny langtidsplan.  
• Øk bevilgninger som bidrar til å sette tilstrekkelige lagerførte materiellbeholdninger i bestilling nå. 

Bakgrunn 

BFO viser til tidligere budsjettinnspill, spesielt med hensyn på situasjonsbeskrivelse av status for Forsvaret. Til tross for at det har vært en økning i budsjettene over tid, kommer effekten av tidligere omstillinger nå til syne. På flere områder er det tydelig at ønsket nå-tilstand ikke har latt seg realisere. Dette gjelder effektiviseringsprosesser, som reelt sett har vært rene nedskjæringsprosesser, og endringer i utdannings- og tilsettingsordninger. I denne sammenhengen er det viktig å fremholde at forutgående omstillinger er initiert forut for den endrede sikkerhetspolitiske situasjon og at Forsvaret dermed står ovenfor en utfordring som er relativt ny for nesten en hel generasjon – Forsvaret skal vokse. Utfordringen knyttet til at prisveksten for militært materiell overgår annen prisvekst innebærer at kostnadene for å øke Forsvarets egenevne, vil bli vesentlig større enn hva nasjonen Norge er forberedt på. Sammenlignet med tidligere generasjoners opprustning av Forsvaret, har nasjonen Norge i dag de finansielle musklene som trengs. I vår tid trenger vi derfor bare politisk vilje til å beslutte nivå og til å følge opp egne beslutninger for å sikre Forsvarets egenevne. 

BFO erfarer at personellsituasjonen i Forsvaret over tid har utviklet seg i negativ retning og at denne utviklingen ikke viser tegn til å snu. En alvorlig situasjon oppleves å være i ferd med å bli verre. Balansen mellom personellets rettigheter og plikter står ikke lenger i forhold til hverandre. Ubalansen innebærer at personellet opplever andre arbeidsgivere som mer attraktive. Bildet er ikke ensidig negativt, ettersom mange unge etter gjennomført førstegangstjeneste ønsker videre tjeneste. Forsvaret rekrutterer derfor godt. Utfordringen er imidlertid at selv om man rekrutterer godt så er det en utfordring å beholde personell. Det må derfor etableres tiltak som faktisk fungerer, for å beholde kompetent personell.  

Forsvaret står overfor en aldersbølge av personell som vil gå av for oppnådd aldersgrense i årene som kommer. Dette kommer på toppen av tilfeldig avgang, samt at årskull med til dels stort antall etterfølges av mindre årskull som et resultat av ønskede endringer fra slutten av 1990-tallet. Endringen av Forsvarets utdanningsordninger har medført at kapasiteten i utdanningssystemet er redusert og i dag begrenset av så vel tilgjengelige lærekrefter som eiendom, bygg og anlegg (EBA). Den dimensjonerende faktor har ikke vært satt til å skulle utdanne et større volum til erstatning for økt avgang. Utfordringen med kapasitet i utdanningssystemet øker derfor ytterligere når det legges til grunn at Forsvaret utover å erstatte ansatte i tillegg må utdanne for å håndtere vekst, uten at rammefaktorene endres. For å optimalt utnytte eksisterende kapasitet i utdanningssystemet, må Forsvarets Høgskole (FHS) gis tillit og ansvar for selv å identifisere hvordan ressurser og midler best kan omsettes fremfor den detaljstyringen på antall utdanningsplasser, type utdanning og lokasjoner som foreligger i budsjettet. I tillegg er det viktig at kortsiktige tiltak, som å prioritere kortere utdanning fremfor lengre militær utdanning, ikke medfører at kompetanse som det tar tid å produsere taper kampen om begrensede ressurser. Dette vil i så fall medføre et kompetansetap som vil være krevende å reetablere. 

Forsvarets egenart innebærer at det følger en rekke plikter for personellet. Dette innebærer opphold på steder som det er av militær betydning at Forsvaret er lokalisert. Denne utfordringer løses kun gjennom å sikre gode insentiver, en livsfaseorientert personalpolitikk og normale boforhold. Forsvarssektoren sliter i dag med et enormt etterslep på EBA. Det er positivt at Regjeringen erkjenner at det må treffes tiltak, men det tjener ingen å avvente strengt nødvendige tiltak på personellnær EBA i påvente av en langtidsplan. Her kan og må det satses ytterligere i inneværende budsjett. 

BFO finner ingen holdepunkter i budsjettet for at Regjeringen har lagt inn tiltak for å motvirke negative effekter av forestående endring av særalderspensjon. Tilbakemeldinger som BFO får fra militære arbeidstakere tilsier at ny pensjonsordning kan gi særdeles negative personellkonsekvenser. Dette burde reelt bekymre samtlige av Stortingets 169 medlemmer – som eiere av behovet for å holde nasjonen Norge med et militært forsvar. 

BFO stiller gjerne opp i etterkant av høringen for å utdype våre synspunkt.  

LO er opptatt av at Norge skal ha et forsvar som kan løse sine oppgaver på en god måte, der Forsvaret utgjør en krigsforebyggende terskel og sikrer troverdig avskrekking.

Årets budsjettforslag gjenspeiler den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen som vi står ovenfor, samt ambisjoner allerede nedfelt i langtidsplanen for Forsvaret (LTP). Krigen i Ukraina har endret de sikkerhetspolitiske rammene i overskuelig fremtid, også i Norges nærområder.  

Det er derfor et stort behov for å øke Forsvarets kapasiteter til å ivareta sikkerhet og beredskap. LO har notert seg at forslaget styrker budsjettet med en reell økning på 10 milliarder kroner. Utover kompensasjon for valutakostnader, donasjoner til Ukraina samt oppfølging av LTP innebærer dette en styrking på 1,5 milliarder. Men gitt en ny sikkerhetspolitisk situasjon, vil det være nødvendig med en sterk og kontinuerlig styrking også i årene fremover. Forsvarskommisjonens rapport og Forsvarsjefens fagmilitære råd (FMR) beskriver behov for en sterk økonomisk satsning. Budsjettets forslag om en økning på 1,5 milliarder utgjør slik et minimum av hva som er nødvendig.

Det er positivt at årets budsjettforslag blant annet prioriterer økt bemanning, bosituasjon for ansatte og styrket utdanning.                    

Nedenfor følger LOs synspunkter på utvalgte deler av forsvarsbudsjettet.

Økonomi

LO registrerer at heller ikke årets budsjett når det vedtatte målet i NATO om at prosent av BNP skal brukes til forsvar. Regjeringen har satt seg som mål å nå dette innen 2026. LO vil minne på at målet skal være et gulv og ikke et tak i NATO. Samtidig er det effekten som må måles, ikke kun ører og kroner.

Forsvarssektoren er i inneværende langtidsperiode preget av moderniserings- og effektiviseringsprosesser (M&E). Det er positivt at det ikke planlegges nye store omstillingsgrep i dette budsjettet. Det er viktig å unngå for stor omstillingstrøtthet, og heller la endringene få virke. Samtidig er det uheldig at et urealistisk innsparingskrav på 2,3 milliarder videreføres. Det er en utfordring dersom planlagte investeringer er avhengig av innsparingsmidler som man ikke har klart å gjennomføre. Dette må eventuelt kompenseres gjennom økte midler.

Personell og kompetanse

Personell er Forsvarets viktigste ressurs. Likevel preges Forsvaret i dag av stor personellflukt. Selv om man styrker organisasjonen med 200 nye stillinger tviler LO på om dette er nok. Det å beholde tilstrekkelig personell, samt evnen til kompetanseproduksjon er to av de største utfordringene som Forsvaret står ovenfor. Det er derfor positivt at det satses på studieplasser innen befals- og offisersutdanningen. I budsjettet settes det av midler til å rekruttere og beholde personell i sektoren. LO vil peke på at man også bør se på årsaken til at folk slutter slik at tiltak får ønsket effekt. 

IKT

Det er i dag et stort behov for utvikling av IKT-infrastrukturen i Forsvaret. LO ser det er satt av noen midler i budsjettet, men savner større ambisjoner på dette området.

Bygg og anlegg

I budsjettet for 2024 settes det av 485 millioner kroner til EBA- investeringer for å tilrettelegge for personellopptrapping. Dette er bra, men også helt nødvendig for å sikre at forsvaret kan ta imot økt antall personell. Allerede i dag er det flere steder hvor antall boliger og kvarter er kritisk lavt.

Nordområdene

Nordområdene har vært og er fremdeles i en særstilling. LO støtter derfor regjeringens budsjettforslag som styrker den operative aktiviteten og beredskapen i nord. I budsjettet settes det av totalt 300 millioner kroner til videre drift av forsvarets anlegg på Andøya. Prioritert er alliert mottak og samarbeid om romsatsning. Dette er positivt, og vil skape mer stabilitet for ansatte på Andøya. Likevel er mye fortsatt uavklart og LO forutsetter at personellet ivaretas på en god måte og at planene blir mer konkretisert.

Klima og miljø

Det foreslås å sette av 20 millioner til miljøtiltak. LO mener dette er for lite. Forsvaret har en lang vei for å bli klimanøytrale, og det må satses nå.

Heimevernet

Det er positivt at regjeringen legger til grunn et fortsatt høyt nivå på øving av innsatsstyrkene og hele områdestrukturen og videre oppbygging av denne også i neste budsjettperiode. Samtidig er det tydelig at det er et stort behov for mer ressurser til PBU (personlig bekledning og utrustning). HV har også opplevd utfordringer med å få tilstrekkelig logistisk støtte under utdanning, trening og øving. LO mener at HV må sikres en troverdig logistikk.

Privatisering i Forsvaret:

Når det gjelder samarbeid med private aktører ser LO at dette i visse tilfeller er hensiktsmessig. Det må imidlertid ved planlagte privatiseringer gjennomføres analyser som både ser på lønnsomheten i privatiseringen som også en vurdering av leveringssikkerhet i krise og krig samt konsekvensene av at Forsvaret mister kompetanse, kontinuitet og omstillingsevne. LO mener at Forsvarets strategiske partnere må komme i tillegg til Forsvarets kjerneaktiviteter, ikke istedenfor den kompetanse og kapasitet som Forsvaret selv skal ha.

LO viser til Hurdalplattformens målsetting om en utredning som klargjør hva som er forsvarlig grad av bortsetting, sett ut fra operative krav, og ikke kun økonomiske vurderinger. LO forventer å bli involvert når regjeringen starter gjennomgangen av dette.

Et viktig aspekt ved Forsvarets involvering av private aktører er ivaretagelse av Norges folkerettslige plikt til å beskytte sivile mot farene ved militære operasjoner. LO ser frem til fremleggelsen av utredning om bruk av ikke-militært ansatte og forhold knyttet til krigens folkerett.

Norsk forsvarsindustri

Norsk forsvarsindustri er en fundamental del av vår forsvarsevne og den nasjonale beredskapen. LO mener at det av sikkerhets- og beredskapshensyn er avgjørende at Forsvaret bidrar til høy selvforsyningsgrad for produksjon av forsvarsmateriell i Norge.

Innovasjon og produktutvikling skjer i nært samarbeid med allierte. For norsk forsvarsindustri er det avgjørende at det ved kjøp av utenlandskprodusert materiell inngås gjenkjøpsavtaler, hvor norsk industri blir en del av teknologiutviklingen.

I forslaget til statsbudsjettet legger regjeringen opp til at ny fartøystruktur for Sjøforsvaret, inkludert muligheten for en standardisert fartøyklasse og eventuelle forseringer vil bli vurdert i forbindelse med kommende langtidsplan. LO vil peke på at en standardisering vil kunne bidra med en mer miljøvennlig, kostnadseffektiv og driftseffektiv flåte.

LO mener at et pilotprosjekt må igangsettes raskt for å få svar på hvilke sivile teknologier som kan anvendes for militær bruk, før man går over til serieproduksjon. Norske verft er en del av vår sikkerhetspolitiske infrastruktur med kapasitet og kompetanse til bygge standardiserte fartøy både for Norge og eksport. Grunnet lange ledetider bør prosessen med bygging av en pilot skje allerede i 2024. Konsekvensene av å ikke forsere bygging, vil begrense evnen til suverenitet i havområdene, redusere eksportmulighetene, svekke beredskapen, samt tap av kompetanse og arbeidsplasser i norske kystkommuner.

FOU og EU-initiativer

LO har notert seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til FOU-prosjekter med 30 millioner kroner. LO vil peke på at dette ikke er tilstrekkelig for å reversere kuttet på 50 millioner i fjorårets budsjett. Dersom Norge skal ha en forsvarsindustri som kan utvikle nye systemer og produkter, må satsningen på forskning og utvikling styrkes. Dette er viktig for nyskaping og arbeidsplasser.

LO støtter regjeringens beslutning om at Norge skal delta i to nye EU-initiativer, ASAP (styrking av produksjonskapasitet av ammunisjon og missiler) og EDIRPA (tilrettelegging av anskaffelser i fellesskap). Samtidig ventes det at EU snart lanserer en europeisk forsvarsindustriell strategi samt et europeisk investeringsprogram for forsvarsmateriell (EDIP) med oppstart i 2024. Det er svært viktig at Norge blir med i et slikt program for å sikre markedsadgang for norsk forsvarsindustri i Europa. 

Oslo,

20. oktober 2023

Til
Utenriks- og forsvarskomiteen,
Stortinget

Fra

Norsk industriforum for romvirksomhet (NIFRO)

HØRINGSINNSPILL TIL UTENRIKS- OG FORSVARSKOMITEEN, STATSBUDSJETTET 2024 FRA NIFRO – KAP. 1720 «FORSVARET» OG KAP. 1735 «ETTERRETNINGSTJENESTEN»

NIFRO er bransjeorganisasjonen for romnæringen i Norge, og organiserer om lag 45 bedrifter (både fra offentlig og privat sektor) samt forsknings- og utdanningsinstitusjoner, bl a Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).

Innledning

Etter NIFROs vurdering har Forsvarskommisjonen i sin rapport i mai i år beskrevet viktigheten av romkapasiteter godt, primært i avsnittene 9.7: Romteknologien gir få gjemmesteder og 12.3.8: Det ytre rom. Disse avsnittene gir en god beskrivelse på overordnet nivå. Også Forsvarssjefens fagmilitære råd gir en god beskrivelse av en del av sektorens behov for romkapabiliteter – primært innen overvåkning, etterretning, navigasjon, effektiv målbekjempelse og satellittkommunikasjon. Krigen i Ukraina har til fulle demonstrert viktigheten av robuste romkapabiliteter for et moderne forsvar.

I Forsvarsdepartementets forslag til statsbudsjett for 2024 er imidlertid romkapabiliteter viet overraskende liten plass, annet enn i generelle ordelag. Vi vil berømme forslaget om å sette av 150 millioner kroner til sikringstiltak ved Andøya Spaceport.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2023 fikk vi for øvrig, med Stortingets hjelp, avverget dramatiske forslag til kutt i Norges langsiktige bidrag til den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Dette var helt avgjørende for fremtiden til norsk romnæring, og vi vil berømme Stortinget som grep inn og fikk endret dette.

Vi vil ta opp fire temaer:

1. Sikkerhet og sårbarhet

De ovennevnte dokumentene fra forsvarssektoren beskriver i overraskende liten grad den store og sterkt økende betydningen verdensrommet har for nesten alle sektorer i det norske samfunnet. Bruk av verdensrommet har en helt uvurderlig betydning for norsk samfunnssikkerhet generelt, men også for Forsvarets virksomhet på mange områder.

Denne avhengigheten medfører også en betydelig sårbarhet. Både det sivile samfunnets og Forsvarets behov for å sikre disse kapabilitetene burde etter NIFROs syn vært bedre belyst. Disse problemstillingene er for øvrig beskrevet på en utmerket måte i Nasjonal Sikkerhetsmyndighets (NSMs) Sikkerhetsfaglige råd, som også ble lagt frem i mai (se https://nsm.no/getfile.php/1312994-1683615611/NSM/Filer/Dokumenter/Rapporter/Sikkerhetsfaglig%20r%C3%A5d%20-%20Et%20motstandsdyktig%20Norge.pdf).

2. Organisering av ansvarsforhold for romvirksomhet i Forsvaret

Innen Forsvaret ble hele ansvaret for romvirksomhet ved årsskiftet 2021/22 overført til sjefen for Forsvarets etterretningstjeneste. Under E-tjenestens budsjettkapittel (kap 1735) er likevel romvirksomhet ikke nevnt. Det er utvilsomt gode argumenter for en slik innretning, kanskje gir det bedre koordinering av romvirksomheten internt i Forsvaret. Sett utenfra gir likevel denne organiseringen grunn til bekymring. Fra romnæringens side opplever vi at det blir stadig vanskeligere å få innsyn i og kontakt med romsatsingen innen forsvarssektoren.  Dette er et tankekors i en tid der vi ser stadig større synergi og behov for samordning mellom sivil og militær bruk av verdensrommet. Denne måten å organisere arbeidet med romkapabiliteter på, er for øvrig så vidt vites unik blant NATOs medlemsland. NATO har erklært rommet (Space) som det femte operasjonsdomene og flere land har opprettet egne Space-enheter i sine forsvarsstrukturer.

Det pågår en betydelig romsatsing innen forsvarssektoren, med store prosjekter innen bl a satellittkommunikasjon, maritim overvåkning og etterretning – men samordningen med sivil sektor synes mangelfull. Det finnes riktig nok noen samordningsfora, men også disse fortoner seg svært lukkede. Vi håper forsvarssektoren i fremtiden vil være mer åpen om sine planer og for innspill fra norsk romnæring. Vi vil sterkt anbefale at Forsvaret finner en annen måte å organisere ansvaret for rom-satsningen på.

3. EUs romsatsning 

EU satser stadig sterkere på romkapasiteter. Secure Connectivity (SC) og det nært tilknyttede programmet IRIS² (Infrastructure for Resilience, Interconnectivity and Security by Satellite – satellitter og bakkebasert infrastruktur som er nødvendig for å kunne virkeliggjøre Secure Connectivity) står høyt på EUs agenda. Programmene omfattes ikke av EØS-avtalen, og både norske myndigheter og norsk romnæring er inntil videre utelukket fra deltakelse. 

SC og IRIS² vil bli helt sentrale systemer/nettverk for informasjonsflyt i fremtidens Europa – av både gradert og mindre sensitiv karakter. Det vi derfor være veldig alvorlig for norske myndigheter på mange samfunnsområder, inkludert forsvarssektoren – og i siste instans for Norge som samfunn og nasjon – om vi blir stående utenfor. Forhandlinger om norsk deltakelse må løftes til et høyere nivå, fortrinnsvis politisk.

4. Næringsutvikling innen romsektoren: Behov for en nasjonal strategisk plan for utvikling av romkapabiliteter. Trekantmodellen.

For å sikre en helhetlig og strategisk tilnærming som maksimerer nytteverdien av den norske romsatsingen, anbefaler vi at det arbeides videre med en nasjonal romindustriell strategi som fungerer på tvers av sektorer og departementer, og som konkretiserer ambisjoner, ansvarsområde, samarbeidsmodeller og virkemidler. En slik strategi bør ta sikte på å styre utviklingen av norske romkapabiliteter og samtidig videreutvikle den nasjonale romindustrien.

Vi ser en stadig tydeligere synergi og sammenfall mellom militær og sivil romvirksomhet. Opprettelsen av en generaldirektør for forsvarsindustri og romvirksomhet (DG DEFIS) under EU-kommisjonen er en direkte konsekvens av dette. Dette forsterkes av at romsektoren og den forsvarsindustrielle sektoren har klare fellestrekk ved at de i hovedsak er offentlig drevne; staten er i stor grad hovedkunde, finansieringskilde og premissleverandør for virksomheten.

Derfor har NIFRO stor tro på den såkalte Trekantmodellen, som innebærer et samarbeid mellom offentlige myndigheter (Forsvarsdepartementet, Forsvaret, Forsvarsmateriell), forskningsmiljøene og industrien. Denne modellen har bidratt på en helt avgjørende måte til en positiv utvikling innen forsvarsindustrien. Den kan, med små tilpasninger, også anvendes innen romfartssektoren for å bidra til et gjensidig fruktbart samarbeid mellom industrien, forskningsmiljøene og det offentlige – både sivilt og militært.

Med vennlig hilsen

Gunnar Heløe                                                             

Daglig leder, NIFRO                                                                          

gunnar@nifro.no

Tel 488 92 340

Innledning

Statens aller viktigste oppgave er å sørge for frihet, demokrati og sikkerhet. Forsvaret er det viktigste verktøyet for å løse det oppdraget – i tett samarbeid med forsvarsindustrien.

I forslaget til forsvarsbudsjett nevnes industrien 86 ganger. Den forsvarsindustrielle politikken er «tydelig og tungt forankret». Norges nasjonale forsvarsindustrielle strategi (St.mld. 17) er like tydelig: Å få et overtak i krig, eller avskrekke en motstander er «utenkelig» uten et nært samspill med industrien.

Nammo er en av kun fire større produsenter av ammunisjon i Europa. Vi er en av bare to store rakettmotorprodusenter. Selskapet leverer også panservernvåpen. Dette gir oss en strategisk og sentral rolle som leverandør til Norges forsvar, og til NATO-allierte.

Samtidig står vi i den mest krevende situasjonen i vår historie. Vår kommentar til Forsvarsbudsjettet handler mest om det som ikke står der: Det er ikke i særlig grad tatt hensyn til de ytterst spesielle forholdene industrien nå står oppe i, som følge av krigen i Ukraina og en dramatisk forverret sikkerhetssituasjon. Konsekvensene av underinvestering kan få store beredskapsmessige konsekvenser.

Ukraina

Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022. Det ble raskt klart at krigens materielle behov var enorme. Etterspørselen gikk i taket, og mest tydelig når det gjaldt artilleriammunisjon: Ukraina sa i mars 2023 at landet trenger ca 600.000 artillerigranater i måneden. Det tilsvarer drøyt 7 millioner i året.

Mange NATO-land donerte store mengder artilleriammunisjon – ofte fra lagre som var små i utgangspunktet. De innså raskt at de måtte etterfylle. Nammos anslag er at NATOs europeiske ammunisjonsbehov er i størrelsesorden 13 millioner granater. Dette er et konservativt tall som kun dekker 30 dagers krigsberedskap.

Det samlede behovet i Europa er dermed minst 20 millioner granater som statene ønsker innen kort tid. Det er dessverre umulig for industrien å levere dette raskt. Nammo anslår at den samlede årlige europeiske produksjonskapasiteten er under en halv million granater.

Konsekvensen er en europeisk forsvarskrise: Med dagens produksjonstakt vil det ta minst 40 år å lage dette. Både Ukraina og NATO kan meget vel gå tilnærmet tomme.

Vi vil ikke ta for oss missiler og luftvern like detaljert. Men situasjonen er foruroligende lik. vi har sett at hele årsproduksjoner i noen tilfeller er brukt på en enkelt dag.

En industriell krig

Ukraina står midt oppe i en utmattelseskrig. Vestlige NATO-land som donerer og produserer våpen deltar indirekte i en industriell krig.

Akkurat nå er utsiktene dystre: For Norges del vil det ta årevis før Forsvaret får det de trenger. Jens Stoltenberg sier at forbruket i Ukraina er så høyt at det langt overstiger den samlede produksjonskapasiteten i alliansen.

Årsaken kan vi finne i tre tiår med fred og små forsvarsbestillinger. Forrige gang Norge bestilte artilleriammunisjon var på 1990-tallet. Sverige bestilte sist på 1980-tallet. Andre land har typisk bestilt i størrelsesorden 5 til 20.000 granater, med lang tid mellom ordrene. Det er dette vi har dimensjonert produksjonen til. Nå trengs det plutselig millioner av granater.

Nammo tror ikke at europeisk industri kan dekke mer enn 5-10% av etterspørselen på kort sikt. Forsvarskommisjonens nye rapport er inne på det samme. Industrien beskrives som «betydelig nedbygget» med en «svært begrenset» kapasitet. Manglene omtales som så store at «europeerne vil slite med å gjennomføre operasjoner på egen hånd selv i den lavere enden av konfliktskalaen». Kommisjonens formulering gjenspeiler det enkle faktum at stridsevnen til alt fra artilleriskyts til kampfly eller stridsvogner synker raskt ned mot null uten ammunisjon.

Denne høringsuttalelsen er også ment som et tydelig varsku til våre politiske myndigheter, om manglende beredskap. Industrien har en stor underkapasitet. Skal vi klare å levere, trenger vi hjelp.

Forsvarsbudsjettet og investeringsbehov

Budsjettforslaget omtaler i avsnitt 1.2 et kjøp av artillerigranater for 4,3 milliarder kroner. Så langt er 1.9mrd (ink.mva.) av dette kontraktsfestet. Avtalene innebærer også at Nammo får investeringsmidler på om lag 75 millioner kroner.

Nammo er glad for dette bidraget. Det utgjør imidlertid ikke mer enn ca 0,5% av det som må investeres i artilleriproduksjon. Og størrelsen på det som i dag finnes av bestillinger fra norske myndigheter, gir heller ikke noe grunnlag for større investeringer.

Nammo har i dag 20-25% av det europeiske markedet for artillerigranater. Vi anslår at det må investeres 70 milliarder kroner i en øket produksjonskapasitet. Nammos andel kan være i størrelsesorden 15-20 milliarder.

EU har startet blant annet ASAP-initiativet, som skal samordne bestillinger og investere i industriens produksjonsevne. Nammo ser få tegn til resultater så langt, og prosessen ser ut til å trekke ut i tid.

Det norske forsvarsbudsjettet har heller ingen direkte bevilgninger til industriell kapasitet. Dette står i kontrast til andre land som Finland og USA. Der foretas det store statlige direkteinvesteringer.

Lønnsomhet, FoU og strøm

Nammo har fortsatt ingen garanti for at vi får den nødvendige kraftforsyningen til utbyggingsprosjekter. TikToks datasenter tar enorme mengder strøm industrien gjerne skulle hatt. Og vi kan måtte betale store anleggsbidrag for infrastrukturen på Raufoss.

Vi vurderer nå om deler av ammunisjonsproduksjonen heller bør bygges opp i utlandet. Nammo er et nordisk forsvarskonsern som skal drive etter forretningsmessige prinsipper. Det er mest naturlig at vi bygger kapasitet der myndighetene støtter investeringer.

Det er lett å tenke at forsvarsindustrien nå opplever stor etterspørsel, økende priser og gode marginer. Nammo opplever likevel at det er ytterst krevende å oppnå god lønnsomhet i vår artillerivirksomhet (LCS). Det skyldes milliardinvesteringer i råvarer og maskiner. Innsatsfaktorene har økt sterkt i pris, mens eksisterende kontrakter i stor grad er låst. Da faller marginene. Vi må ta opp store lån med økende renter, mens inntektene ofte ligger flere år fram i tid.

Nammo-konsernet har allerede investert 5-10 ganger mer enn i et vanlig år. På Raufoss er investeringene 20 ganger høyere. Kapasiteten til å bære investeringer er nå strukket til det ytterste.

Til sist: Forskning og utvikling er et særdeles viktig tema. Russland og Kina utvikler ny teknologi samtidig som NATO-systemer blir brukt i Ukraina med den følge at Russland øker sin forståelse av dem. For å holde på Vestens overtak er det helt avgjørende at bevilgningene til FoU økes. Regjeringen foreslår å reversere deler av FoU-kuttet fra i fjor, men det ligger fortsatt under tidligere nivåer. Nammo foreslår en ytterligere styrking i kap 1700/post 73.

Mulige løsninger

Tar man med rakettmotor- og missilsegmentet samt annen ammunisjon øker det europeiske investeringsbehovet til 100-150 mrd. Nammos andel av dette kan samlet ligge så høyt som 20-30 mrd.

Selskapet har ingen mulighet til å klare dette på egen hånd.

Nammo har tidligere bedt om 850 millioner for å ivareta Norges og NATOs behov for militær produksjon. Dette er en start og et forsiktig og konservativt anslag. Ettersom mange innsatsfaktorer kjøpes inn fra utlandet, og mye av salget går til utlandet, vil den inflasjonsdrivende effekten være minimal.

Norsk forsvarsindustri sysselsetter i dag over 8000 personer. Vi er verdensledende på flere teknologiområder, og industrien er samfunnsøkonomisk lønnsom. En Menon-analyse har vist at hver krone som brukes til forsvarsanskaffelser, gir 1,8 kroner tilbake til samfunnet. Nammo betaler også skatt og utbytte til eierne.

En investeringsstøtte kan gi mange positive ringvirkninger, i tillegg til å øke den militære kapasiteten.

Forsvarskommisjonen har anbefalt en historisk oppbygging av industrien. Vi står ved et veiskille. Krigen i Ukraina og den massive underkapasiteten i Europa gjør en oppbygging nødvendig. Det er også en mulighet, til å sikre en god beredskap for Norge og NATO og til å skape en lønnsom industri for mange tiår fremover.

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner er en frivillig interesse- og brukerorganisasjon som arbeider for skadde veteraners helsemessige, sosiale og økonomiske vilkår i samfunnet. For SIOPS er det viktig at myndighetene ivaretar de menn og kvinner som har blitt sent ut til krigs- og konfliktområder på vegne av felleskapet vårt. Særlig er det viktig at beslutningstakere i regjeringen og på Stortinget prioriterer midler til ivaretakelsen av våre borgere som har deltatt i internasjonale operasjoner. SIOPS er en nasjonal kunnskapsressurs for offentlige aktører i spørsmål om skadde veteraner.  

SIOPS gir med dette en skriftlig høringsuttalelse til stortingshøringen om statsbudsjettet for 2024, kapitler fordelt på utenriks- og forsvarskomiteen.    

Ingen endring for veteranaktører i Forsvaret

I regjeringens forslag til forsvarsbudsjett legges det ikke opp til en økning for Forsvarets veterantjeneste (FVT) i posten til Forsvarets personell- og vernepliktssenter (Kapitel 1720, post 01), men overføringen foreslås videreført tilsvarende nivå som saldert budsjett for 2023.

FVT er en viktig aktør i det norske veteranarbeidet, som blant annet bistår veteraner med å anskaffe relevant operativ dokumentasjon for erstatningssaker i Statens Pensjonskasse, NAV og for FNs veteranerstatning. Dokumentasjon som dette er helt avgjørende i erstatningssakene som omfatter skadde veteraner i dag.

Avdelingen driver også Forsvarets veteransenter ved Kongsvinger, et livslangt rekreasjonssted for norske veteraner. SIOPS ønsker at veteransenteret kan utvide sin kapasitet, slik at flere veteraner og veteranfamilier kan benytte seg av tilbudet. Senteret bør få muligheten til å utvide tilbudet sitt spesielt i helgene, samt at aktiviteter rettet mot veteranfamiliene og stadig tjenestegjørende styrkes. En slik utvidelse avhenger av at bevilgningen til FVT økes i budsjettet. Politiske myndigheter må ta i betraktning at antallet av skadde veteraner vil øke i årene som kommer, noe som vil aktualisere behovet for en videre utvidelse på veteransenteret. Vi mener slike tiltak kan være mer kostnadsbesparende ved å gjennomføre forebyggende tiltak nå for å unngå at vi på nytt havner i en situasjon med langt flere skadde enn nødvendig om noen år fremover.

SIOPS forventer at de folkevalgte på Stortinget styrker finansieringen til FVT. Forsvaret trenger en samlet faginstans for veteranfeltet.

Forslag fra SIOPS:

• Øke bevilgningen til Forvarets veterantjeneste (FVT) fra 2023-nivået i posten for Forsvarets personell- og vernepliktssenter.
• Legge inn en merknad i komiteens innstilling om at eksistensen til FVT-avdelingen sikres av sittende stortingsflertall.    

Veteranorganisasjonenes sentrale rolle

De frivillige veteranorganisasjonene har en viktig funksjon som aktive kunnskapsmiljøer om situasjonen for Norges veteraner, både overfor Forsvaret, Forsvarsdepartementet og andre aktører i sivilsamfunnet. Organisasjonene som er uavhengige av Forsvaret, tilbyr i dag ulike aktiviteter for veteranene og deres familier, og bistår enkeltveteraner som er i et behandlings- eller saksforløp.    

Veteranorganisasjonene kan avlaste offentlige myndigheter på flere områder, blant annet ved å gi bistand til skadde ukrainske krigsveteraner som er til behandling i Norge gjennom våre likepersonsnettverk.

Tilskuddsordningen til veteranorganisasjonene er i dag ikke tilstrekkelig for å dekke kostnadene organisasjonene har i forbindelse med sitt arbeid for landets veteraner. De siste årene har det vært en generell prisstigning i samfunnet knyttet til kjøp av varer og tjenester i forbindelse med aktiviteter spesielt, samt økte kostnader for leie av lokaler, lønn av ansatte og lignende. Politikerne må ta med dette perspektivet videre i den varslende revideringen av tilskuddsordningen i 2024.

Stortingspolitikerne bør selv ha interesse i å videreutvikle en levende og uavhengig ideell sektor, også på veteranfeltet.

I regjeringens budsjettforslag for Forsvarsdepartementet (kapitel 1720, post 71) videreføres overføringene til veteranorganisasjonene på dagens nivå, et nivå som ikke er tilstrekkelig for å bedrive et omfattende frivillig og uavhengig veteranarbeid.

Forslag fra SIOPS:

• Øke overføringene til veteranorganisasjoner og prosjekter i Norge gjennom tildelingen til tilskuddsordningen i nytt forsvarsbudsjett for 2024. 
• Legge inn en merknad i komiteens innstilling om at ansvarlige myndigheter må ta høyde for en generell prisstigning i samfunnet, og at veteranorganisasjonene i dag utvider sitt virkeområde når tilskuddsforskriften revideres i 2024. Merknaden bør også presisere at en reorientering mot prosjektfinansiering i tilskuddsordningen vil svekke organisasjonenes mulighet for å bedrive en forsvarlig og langsiktig drift.

Uklart om ny tiltaksplan for veteraner

Regjeringens nye tiltaksplan for veteranene nevnes flere steder i budsjettforslaget, men det nevnes ikke om hvordan den økonomiske inndekningen skal forekomme. Finansieringen av tiltakene i ny tiltaksplan burde vært presisert i budsjettforslaget, og SIOPS forventer at dette følges opp i kommende statsbudsjett. Tiltaksplanen må forplikte, også konkret i budsjettpolitikken.

I budsjettforslaget beskrives arbeidet med planen som tverrdepartemental, men har i realiteten vært dominert av Forsvarsdepartementet og Forsvaret.

Forslag fra SIOPS:

• Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen om å presisere den økonomiske inndekningen av ny tiltaksplan for veteraner i forslag til forsvarsbudsjett for 2025.
• Legge inn en merknad i komiteens innstilling om at ny tiltaksplan for veteraner må forplikte regjeringen konkret i budsjettpolitikken de kommende år.

Veteranforskning

SIOPS er fornøyd med at regjeringen prioriterer veteranforskningen i posten for Forsvarets sanitet og Forsvarets høgskole. Et oppdatert kunnskapsgrunnlag er helt avgjørende for at veteranarbeidet videreutvikles.

Samtidig er vi kritiske til at forskningsinitiativene fortsatt er dominert av aktører tilknyttet Forsvaret. SIOPS etterlyser et sterkere sivilt innslag på aktørsiden.

Veteraner som ressurs i Forsvaret

SIOPS er positive til at veteranene og deres unike kompetanse er understreket i dette budsjettforslaget, på lik linje med fjorårets budsjett. Vi savner likevel en oversikt over hvilke tiltak eller prosjekter som regjeringen ser for seg i bruken av veteraner i Forsvaret, eller andre steder i staten.

SIOPS har tidligere foreslått at Forsvaret kan opprette egne stillingshjemler for skadde veteraner. Egne stillingshjemler for skadde veteraner bidrar til å øke det totale soldatvolumet i Forsvaret, både blant faste ansatte og reservister i alle avdelinger, og bidrar til en styrking av landets forsvarsevne, da veteranene fortsatt kan benytte sin unike operative og militærfaglige kompetanse i beskyttelsen av Norge.

Slike ordninger kan dekkes inn over personalpostene i forsvarsbudsjettet, eller som en egen post for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Forslag fra SIOPS:

• Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen om å opprette egne stillingshjemler for skadde veteraner i Forsvaret. Ordningen kan finansieres over budsjettet for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.  

1 Innledning

Tillitsvalgtordningen i Forsvaret (TVO) sender inn sitt høringsinnspill til Statsbudsjettet 2024 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen - Forsvar) i forkant av høringen i Utenriks- og forsvarskomiteen.

2 Bakgrunn

TVO omtaler vernepliktige inne til førstegangstjeneste, militære studenter og militære førsteårslærlinger som soldater.

3 Innspill til Forsvarsbudsjettet

TVO vil trekke frem de tre områdene innenfor verneplikten der TVO i størst grad ser behovet for en økning i økonomiske rammer, som forutsetning for at de vernepliktige som avtjener straffesanksjonert plikttjeneste skal bli ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

3.1 Personell, mangfold og kompetanse

Forsvarets ansatte og tjenestegjørende soldater representerer i dag en langt mer mangfoldig gruppe enn tidligere. Mange stillinger i Forsvaret er vakante eller fylt av personell uten tilstrekkelig kompetanse til å bekle stillingen. For at soldater skal oppleve likeverdig ivaretakelse, må Forsvaret utvikle en bredere forståelse og bedre tilrettelegging innenfor blant annet tros- og livssynsutøvelse, forpleiningstilbud og kjønnsforskjeller i tjenesten.

Forsvaret legger per i dag ikke til rette for at alle soldater får repetert soldatferdigheter fra rekruttutdanningen gjennom førstegangstjenesten. Videre fører det til en styrkestruktur med svært varierende kompetanse innen flere sentrale soldatferdigheter.

Forsvaret trenger ytterligere personell til å ivareta soldatene inne til plikttjeneste. TVO opplever at det ikke er nok ressurser til å ansette ledere og annet støttepersonell til å ivareta og heve kompetansen til soldatene på en tilfredsstillende måte, og dette må anerkjennes fra politisk hold ved å bevilge nok penger i statsbudsjettet til å øke antall årsverk.

3.2 Eiendom, bygg og anlegg (EBA)

TVO mener at arbeidet med forbedring av eiendom, bygg og anlegg (EBA) i forsvarssektoren ikke er tilfredsstillende. Siden 2022 og frem til i dag har det blitt bevilget

øremerkede midler for personellrelatert EBA (PEBA). Midlene har blitt brukt til å gjøre enkle renoveringer på utvalgte kaserner i Forsvaret, noe som på kort sikt bidrar til å forbedre boforholdene for soldatene. TVO mener imidlertid at bevilgningene ikke er tilstrekkelige og samtidig bidrar til å utsette nødvendige utvidelser og utbedringer. Forsvaret skal i årene som kommer kalle inn flere soldater, og det er avgjørende at tilfredsstillende EBA er på plass før dette skjer. Dette gjelder blant annet etablering av helsefremmende kaserner, idrett- og velferdsfasiliteter. Det er i dag flere leirer som står helt uten velferdsbygg, noe som i ytterste konsekvens svekker den operative evnen til soldatene, ettersom de ikke får tilstrekkelig rekreasjon og hvile.

For å imøtekomme fremtidens EBA-behov mener TVO det er nødvendig at investeringsmidlene til PEBA økes. For å bedre statusen på kort sikt, bør tildelingen av PEBA-midler også videreføres. Eiendom, bygg og anlegg er en forutsetning for at Forsvaret skal kunne øke personellet, ettersom dette må være på plass før Forsvaret kan ansette flere. TVO mener Utenriks- og forsvarskomiteen må vise at de tar dette på alvor ved å øke investeringsmidlene til EBA betraktelig.

3.3 Karriereveiledning

TVO mener at dagens karriereveiledningstilbud for soldatene ikke fungerer, og har løftet behovet for en bedre ordning gjentatte ganger over flere år. Når det gjelder militær karriereveiledning, gjennomføres dette primært med henblikk på videre tjeneste i egen avdeling. Dette er en utfordring både for den enkelte soldat og for den strategiske utnyttelsen av kompetanse og personell i Forsvaret. TVO mener Forsvaret i større grad bør legge til rette for at soldater også kan søke seg til stillinger på tvers av avdelinger og driftsenheter i Forsvaret. Alle avdelinger bør ha ansvarlig og kompetent personell som gjennomfører karriereveiledning. TVO mener forsvarsbudsjettet bør adressere disse behovene og sette økonomiske rammer, slik at soldatene har tilgang til god militær og sivil karriereveiledning.

4 Konklusjon

Kompetanse og trening på grunnleggende soldatferdigheter er viktig for soldatene som er i tjeneste, samt for Heimevernet og styrkestrukturen som helhet. I tillegg opplever TVO et økt behov for et bredere syn på helhetlig ivaretakelse, slik at soldatene blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. TVO understreker behovet for at kompetente ledere, støttepersonell og EBA er på plass før soldatmassen økes. En styrket verneplikt er et styrket forsvar, og behovet for en større soldatmasse er betraktelig høyere i dag enn hva det har vært på mange år. Forsvarsbudsjettet er nødt til å anerkjenne omfanget av dette behovet, samt se dette i tråd med den sikkerhetspolitiske situasjonen i dag.

Microsoft takker for muligheten til å komme med skriftlig innspill til Utenriks- og forsvarskomiteen høring om statsbudsjettet for 2024, og har kommentarer til følgende 2 poster:

• Kapittel 1700 Post 52 om bevilgningen til forskning på kunstig intelligens (KI) i Norges forskningsråd.
• Kapittel 1720 Post 1 om bevilgning til Cyberforsvaret.

Kunstig intelligens blir stadig viktigere for forsvarssektoren. Kunnskap om dette er avgjørende for å rigge oss for fremtidens trusselbilde. Satsning på forskning kan bidra til økt forståelse for trusler og muligheter for økt forsvar ved bruk av kunstig intelligens, og vil kunne rede grunnen for nødvendig lovgiving og politikk som omhandler kunstig intelligens i forsvarssektoren.

Cybersikkerhet er en selvsagt del av Norges «totalforsvar». Økt digitalisering av samfunnet, gir nye sårbarheter og nye angrepsflater. Cybersikkerhet og robusthet er grenseoverskridende. Et internasjonalt samarbeid på tvers av Norden, Europa og NATO blir derfor stadig viktigere. For å få gjennomført de politiske ambisjonene i Forsvarets langtidsplan og sikre et robust Cyberforsvar, må samarbeidet mellom Forsvaret og teknologiaktører rundt cybersikkerhet forsterkes.

Bevilgning til Norges forskningsråd Kap. 1700 Post 52:

Regjeringen fremmer i Prop. 1 S (2023-2024) kapittel 1700 Post 52 forslag om å bevilge 25,6 millioner til statlige forvaltningsorganer, herunder om lag 14,5 millioner kroner til Norges forskingsråd. Bevilgningen til Forskingsrådet har til hensikt å opprettholde satsingen på muliggjørende teknologier innen kunstig intelligens, autonomi og kvanteteknologi. Dette er områder særlig sentrale for forsvarssektoren.

Microsoft mener det er viktig å prioritere en styrking av forskningen innenfor kunstig intelligens i forsvarssektoren. Økte midler til dette vil også styrke samarbeidet med fagmiljøer på sivil side for bedre å kunne raskt utnytte ny teknologi i tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren. Vi foreslår derfor en økning fra 14,5 millioner kroner 20 millioner kroner på denne posten.

Bevilgning til Cyberforsvaret Kap. 1720 Post 1:

Regjeringen fremmer i Prop. 1 S (2023-2024) i Tabell 6.7 innenfor kapittel 1720, 1,98 mrd. kroner til Cyberforsvaret.

Med krig i Ukraina og en spent sikkerhetssituasjon i Europa har cyber sikkerhet og robusthet aldri vært viktigere. Teknologien er vårt fremste forsvar, og datasentre er en del av vår robuste digitale grunnmur. Microsoft er eier av verdens største fysiske sky-infrastruktur. En av våre viktigste roller er derfor å hjelpe til med å forebygge og forsvare virksomheter, regjeringer og land mot målrettede destruktive cyberangrep, cyberspionasje og påvirknings- operasjoner. Sjelden har denne rollen vært viktigere enn i en tid med krig der ukrainske myndigheter og virksomheter er våre kunder. Rask implementering av ny teknologi er kritisk for en robust digital infrastruktur, og for å holde tritt med en rivende teknologiutvikling særlig innenfor kunstig intelligens.

Microsoft mener at økningen til Cyberforsvaret er viktig og riktig med tanke på å ruste forsvaret i møte med dagens sikkerhetsbilde. Microsoft understreker viktigheten av å få mest mulig verdi ut av midlene, og at samarbeid er veien å gå.

Vi ønsker dialog med komiteen, og svarer mer enn gjerne på spørsmål knyttet til høringsinnspillet.

Regjeringen foreslår for 2023 en bevilgning på 36,445 millioner kroner. Størstedelen av økningen kommer i prosjektstøtten, der vi blant annet har fått tilskudd til å delfinansiere et ammunisjons-bidrag til de yngre skytterne igjen. Dette er svært viktig i for å stimulere aktiviteten i en tid med stor prisstigning på ammunisjon.

Det frivillige Skyttervesen (DFS) er en landsdekkende breddeorganisasjon med cirka 130 000 medlemmer. De ca. 820 skytterlagene driver grunnleggende våpenopplæring og skyteaktivitet i hele landet. Den statlige støtten sikrer at organisasjonen kan prioritere å gi flest mulig skyteopplæring, med grunnlag i en sunn våpenkultur som setter sikkerhet i høysetet. En strukturert våpenopplæring og det sosiale samværet på tvers av alder og kjønn i skytterlagene, gir våre ungdommer gode holdninger i et trygt og godt miljø.

Dette arbeidet har stor nytteverdi både for Forsvaret og samfunnet for øvrig.

Stortinget godkjente i 2016 ny formålsparagraf for DFS, som gir organisasjonen et mer omfattende og langt bredere samfunnsoppdrag. Dette utvidede samfunnsoppdraget har vi tatt. Vi prioriterer å lære flere praktiske skyteferdigheter og god våpenkultur gjennom å arrangere flere skyteskoler, utvidet samarbeid med skoleverket og instruktørutdanning. Organisasjonen har økt fokus på skytebaner, bl.a. gjennom sentralt skytebaneregister, og økt bevisstgjøring på miljø.

DFS har et nært samarbeid med Forsvaret, og spesielt Heimevernet (HV) som vi har egen samarbeidsavtale med. Samarbeidet er av strategisk og operativ betydning for begge parter. Det er utviklet kurstilbud tilpasset Forsvarets behov, spesielt kurs for skyteinstruktører, der vi har årlige samarbeidskurs med HV. Tilgangen på DFS’ skytebaner utgjør en stor verdi for Forsvaret/HV.

Storsamfunnet er i en krevende sikkerhetspolitisk tid. Som en av de største frivillige støtte-organisasjonene til Forsvaret opplever vi større oppmerksomhet om våre aktiviteter og betydning for totalforsvaret. Krigen i Ukraina har vist at forsvarsvilje har stor betydning for nasjonens evne til å forsvare seg. Våpenopplæring, skyteaktiviteter og skytebaner er viktig for forsvarsviljen og forsvarsevnen i landet vårt.

Krigen i Ukraina har også medført nye utfordringer, med stor prisstigning og mindre tilgang på ammunisjon som kan få konsekvenser for skyteaktiviteten. Regjeringen tildelte 2 millioner ekstra til ammunisjonsbidrag i 2023, og fortsetter å støtte ordningen i 2024. Vi svært takknemlige for dette!

Blysaken i EU
Den største utfordringen vår nå er Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) sitt forslag om forbud mot bruk av bly i ammunisjon, og hvilke konsekvenser det kan få for skyteaktiviteten framover. I ECHAs forslag er det tatt inn et mulig unntak for sportsskyting, men de foreslåtte krav til kulefang vil medføre enorme kostnader som ikke er mulig å finansiere for frivilligheten. Forslaget er f.t. til behandling i EU-kommisjonen. DFS er opptatt av miljø og bærekraft. Vi tester for tida enklere tekniske løsninger som kan være like gode for miljøet, og samtidig økonomisk bærekraftig for skytterlagene. DFS og de andre skytterorganisasjonene ønsker således nasjonale tilpasninger av krav til oppsamling av bly (kulefang), for å finne de samlet sett mest bærekraftige løsningene.

Totalforsvar og beredskap
Slagordet til DFS første leder - Ola Five; «Best å væra budd», er like aktuell i dag som i 1893.

DFS representerer viktig beredskap for landet vårt, der organisasjonen bidrar til å utvikle skyte-ferdighetene i befolkningen og samtidig sikre tilgang på skytebaner over hele landet. Frivillighetsinnsatsen i skytterlagene har dermed stor verdi for forsvarsviljen og forsvarsevnen.
Det gode og tette samarbeidet med HV er avgjørende for at HV-soldatene får gjennomført sin tjeneste på en effektiv og god måte. Det er mer effektivt for HV å trene nær der soldatene bor. Derfor er DFS, med skytterlagenes aktiviteter og skytebaneanlegg, viktig for totalforsvaret i Norge.

Forsvaret er gjennom DFS’ grunnregler sikret tilgang på skytebaner over hele landet. I dag bruker Heimevernet nærmere 200 skytebaner trening og øvelser. Våre medlemmer legger ned hundretusenvis av dugnadstimer i oppbygging, drift og vedlikehold av skytebanene. Dette arbeidet kompenseres ikke økonomisk, og er sammen med våpenopplæring og praktisk skytetrening vårt viktigste bidrag tilbake til Forsvaret og staten. Dette forsterker DFS’ betydning for totalforsvaret. 

Forsvaret er viktig for DFS. Kjerneaktivitetene i DFS er nært knyttet til Forsvaret og forsvarsviljen i folket. Den viktigste profileringen av samarbeidet skjer gjennom det årlige Landsskytterstevnet, der Forsvaret og DFS har egen samarbeidsavtale om gjennomføring av stevnet.

Regjeringens forslag innebærer en svært viktig satsing på Forsvaret og nasjonal beredskap.
DFS har i dag ca. 10.000 medlemmer under 18 år, derav ca. 30 % jenter. Våre ungdommer utgjør således et stort rekrutteringspotensial for Forsvaret.

Avslutning
Det frivillige Skyttervesen er fornøyd med foreslått tildeling for 2024. Vi vektlegger nå arbeidet med å styrke våpenopplæring og skyteaktivitet. I tillegg gjør vi vårt beste for å bidra til å bygge forsvarsvilje og forsvarsevne i en krevende sikkerhetspolitisk tid.

Veteranmeldingen fra 2020 erstattet en handlingsplan og en oppfølgingsplan med over 150 tiltak for bedring av anerkjennelse og ivaretakelse av veteranene og deres familier, med å angi tre prioriterte områder. Ingen departementer fikk ansvar for å følge opp de prioriterte områdene. NVIO tok derfor til orde for at en tiltaksplan måtte utvikles, slik at det ble handling bak prioritetene.

I Hurdalsplattformen har regjeringen angitt to områder for veteranarbeidet og bruker verb som å bedre og å sørge for når de beskriver tilnærmingen til veteranarbeid. Dette indikerer en for NVIO en kvalitetsheving.

NVIO ble endelig hørt da regjeringen i juli 2022 ga i oppdrag å utarbeide en tverrdepartemental tiltaksplan for det videre veteranarbeidet. Det er nå over 15 måneder siden, men vi har ennå ikke sett noe resultat. Skulle ikke være så vanskelig å utarbeide en tiltaksplan?

Det blir vanskelig når bare to av departementene bak den såkalte IDA-gruppen (interdepartemental arbeidsgruppe) har noe som helst om veteranarbeid i årets Prop 1S, FD og HOD. Hvor er forpliktelsen fra de andre fem departementene i IDA? Manglende forpliktelse i IDA har vært en kritikk reist av NVIO flere ganger siden oppstarten av arbeidet. Det paradoksale er at tiltaksplanen trekkes frem i Prop. 1 S flere ganger som vidundermidlet i veteranarbeidet, uten at det kommer frem klare målsettinger som konkretiserer hva regjeringen vil oppnå.

I arbeidet er det bra at FD tar ansvar, i og med at de har hovedansvaret for produksjonen av veteraner. Utfordringen er at veteranarbeid skjer ute i kommunene, og i så måte jobber NVIO for 500 000 som er berørt av at de ca 52 000 gjenlevende veteranene har satt et politisk oppdrag foran seg selv og sin famille. Da snakker vi om anerkjennelse og ivaretakelse av veteranen og veteranfamilien. Disse bor ikke i en militær garnison, men er avhengig av det lokale legekontoret, arbeidsformidlingen, skolekontoret, barnehagen mm.

Det neste punktet som skaper utfordringer i arbeidet med tiltaksplanen er hvem planen er til for? Kart og terreng stemmer ikke for de Norge sender utenlands for å løse oppdragene dere politikere påtar Norge. I forsvarsloven har Stortinget koblet veteranbegrepet mot begrepet internasjonale operasjoner – og som det står i lovens forarbeider; en internasjonal operasjon finner ikke sted på NATO-territoriet. Det vil si at hvis Russland går inn i Litauen blir ikke det norske personellet i eFP veteraner når de tar til våpen og gjør motstand. Dette er ikke verdig. Forsvarsloven gjelder kun for personell fra Forsvaret og vi har hatt oppdrag der Norge har hatt personell fra flere departementer under samme militære ledelse, men det er kun det militære personellet som er dekket av forsvarsloven. Regjeringen har en mulighet til å ta en bred diskusjon på dette, men har så langt valgt ikke å gjøre det. Argumentet som ofte kommer er at en utvidelse av veteranbegrepet vil bli for dyrt. Det må bety at det er noen som ikke er ivaretatt på den måten Staten burde.

Et annet aspekt er at regjeringen ikke vil ta opp saken (tiltaksplanen) i Stortinget. De vil orientere Stortinget på egnet måte. Skal man få til de gode endringene i veteranarbeid må enkelte saker, eks å ta opp endringer i forsvarsloven, tas opp i Stortinget.

Regjeringen har en målsetting i denne Prop. 1S å videreføre styrkingen av forskning på veteranfeltet og stimulere til utvikling av et tverrfaglig forskningsmiljø for veteranforskning. Rammene til Forsvarets sanitet og Forsvarets høgskole er en videreføring av rammene fra 2022, målsettingen er at dette skal styrke forskningen.
Stiftelsen veteranhjelp har fått tildelt 25 000 kr de siste fem årene. Tilskuddsordningen foreslås videreført på 2023-nivå.
Tilskuddsordningen som sikrer at man har veteranorganisasjoner som driver politisk interessepolitikk, er en samfunnsaktør, driver kameratstøtte og gjennomfører aktiviteter for veteraner og deres familier blir også videreført på tilsvarende nivå.

De fleste har fått med seg at at Norge har en lønns- og prisvekst som reduserer kjøpekraften fra et år til et annet hvis man hele tiden viderefører den samme summen. Om videreføring av en sum bidrar til å styrke veteranarbeidet, styrke forskningen og stimulerer til utvikling av et tverrfaglig forskningsmiljø, eller gir bedre muligheter for en stiftelse må betegnes som en utopi. Dette er bare tre eksempler fra årets Prop. 1S hvor videreføring skal medføre styrking.

Når regjeringen sier at den vil styrke ivaretakelsen av veteranene, særlig når det gjelder helse, sosial oppfølging, økonomisk sikkerhet og pårørende er NVIO skeptisk til at regjeringen kommer seg ut fra avfarende plass og når målsettingene gitt i Hurdalsplattformen. Det kan virke som det verken er styringsfart eller styringsvilje i det de foretar seg, og da blir man stående på samme sted. Her er det mye å gripe fatt i, og i enkelhet kan det oppsummeres med at å bruke begrepet videreføring ikke innebærer en bedring.

Kravet fra NVIO er at alle tildelingene innen veteranfeltet som minimum heves i forhold til KPI, og skal det bli en styrking må summene økes ut over dette.

Høringsuttalelse Forsvarsbudsjettet Prop. 1.S – YS Stat

Dette budsjettet legges fram i en meget usikker tid. Dette er godt beskrevet og kommer klart fram i beskrivelsen i proposisjonen. Det er positivt at en oppfyller det økonomiske målet i den gjeldende langtidsplan, og det er viktig at vedtak som er tatt tidligere følges opp. Det er også positive signaler i det framlagte budsjettet når det gjelder å satse på utvikling av Forsvaret framover. Samtidig hadde vi forventet at flere av disse tiltakene i større grad skulle vært finansiert i dette budsjettet. Her ligger det en klar svakhet gitt den situasjonen vi står i og med de svakheter som er avdekket i dagens forsvarsstruktur. Her burde man i mye større grad valgt å følge de rådene som ligger i Forsvarskommisjonene sin rapport.

Det er i budsjettet lagt inn positive tiltak på personell og kompetanse, EBA og investeringer. Dette er viktige signaler. Vi ser det som en klar erkjennelse på at det er store utfordringer på flere av disse områdene. Lav kompetanseproduksjon over tid og nylige personellreformer har satt sektoren i en vanskelig situasjon og det må her tas et kraftig oppgjør. Slik budsjettet framstår er det ikke lagt inn tilstrekkelige midler for å rette opp dette, noe vi hadde forventet.

YS Stat mener følgende grep må tas for å forberede dette budsjettet

• - Økning i elevhjemler må understøttes med konkrete grep med EBA og antall ansatte.
• - Økning i elevhjemler må i større grad komme på treårig utdanninger.
• - Økningen i antall årsverk økes til minimum 300.
• - EBA grep som er signalisert må i større grad konkretiseres i dette budsjettet og ikke skyves over i kommende langtidsplan, dette for å legge til rette for vekst raskere.
• - Det må legges inn mer økonomi på å styrke evnen til å beholde kompetanse og ansatte, dette haster.

Utdypning av innspill til Budsjettet

Personell og kompetanse

Basert på de innspill vi får fra våre forbund haster det med tiltak for å bygge opp når det gjelder personell, kompetanse og utdanning. Det er mange huller i organisasjonene og det er økende tilfeldig avgang. De kommende årene vil også mange ansatte gå av på aldersgrense. Dermed oppstår det et samtidighetsproblem der kompetanseunderskuddet øker. Vi erkjenner at regjeringen prøver adresserer dette problemet, da budsjettet framstår som en satsing på utdanning og personell. Det budsjettet faktisk gjør er å reparere og reversere nylige tiltak som har redusert utdanning og tilførte midler til insentiver vil kun rekke opp noen av incentivene som er fjernet de seneste årene.

Imidlertid mener YS stat at satsningen ikke er tilstrekkelig, da ledetid på de store volum med offiserskompetanse er svært lang – fra minimum 4 til opp mot 20 år. Etter vår mening er det nå for mye som skyves inn i neste langtidsplan, noe som er en klar svakhet. Et særlig tema som øker usikkerheten, er de store negative grepene som er gjort på særalder med svært kort overgangsordning, sterkt reduserte muligheter til annet lønnet arbeid etter pensjonsalder og en lav inntekstberegning så lenge man har en uavklart situasjon med opptjening på de tariffestede tilleggene i ny offentlig tjenestepensjon.
Kun 10% av de økte økonomiske satsningene er rettet direkte mot kompetanse og personell. Det er overveiende sannsynlig at dette ikke er tilstrekkelig til å korrigere dagens negative utvikling, og det er en betydelig risiko for at forsvaret vil oppleve en kompetansekollaps innen de neste ti år. Dette gjelder for alle ansattekategorier.

Det er en positiv vekst i antall elevhjemler ved Forsvarets høyskole (FHS). Vi mener at for mange av disse kommer på de korte utdanningene, og det er en svakhet. En større økning på antall elever på treårig utdanning burde kommet allerede nå. I tillegg mener vi at FHS ikke tilføres tilstrekkelige med økte ressurser for å bygge opp tilstrekkelig innen utdanning.
Utdanningstakt og -volum kan ikke begrenses av tilgang på EBA. Her må regjeringen styre Forsvarsdepartementet i retning av å leie lokaler og lokaliteter på midlere sikt slik at man kan øke kapasiteten nå, i påvente av tilgang på egen EBA. Man må ikke glemme at dette er en løsning som skaper fleksibilitet til å eventuelt redusere omfanget dersom behovet endrer seg – noe som er svært vanskelig dersom man bygger ut i de ulike leirene. Dette er en løsning som fortjener å bli utnyttet nå.

Eiendom, bygg og anlegg (EBA)

Det gjøres viktige erkjennelser av at det er store mangler på EBA i sektoren og at dette vil være et stort hinder for å bygge oppunder vekst. Det settes også inn ressurser til å rette opp deler av situasjonen, noe som er gledelig. Dessverre, som for flere deler av budsjettforslaget, skyves for mange av tiltakene inn i den kommende langtidsplanen. Dette er en stor svakhet. Vi mener at med erkjennelsen av at EBA for ansatte må på plass for å vokse i den kommende tiden, burde det kommet mer forpliktende tiltak i dette budsjettet.

Effektivisering og modernisering

Det er positivt at dette budsjettet erkjenner at det er krevende å nå målene for effektivisering som ligger i gjeldende langtidsplan. Vi støtter regjeringens anbefaling om at dette nå evalueres. Det er også et berettiget spørsmål om man, i påvente av evalueringen, skal stanse flere av de pågående prosjektene, da de – etter vårt syn, er direkte kontraproduktive i den tiden vi er inne i. Mange av de oppdrag som Forsavrsdepatrementet har gitt Forsvaret, er basert på analyser i perioden 2011-2015, noe som nå absolutt ikke passer inn i den labile sikkerhetssituasjonen. Et eksempel på hvor feil dette kan gå, er utdanningsreformen som kom til effekt i 2018, og som allerede nå må bygges opp igjen. Det er stor risiko for at det samme kan skje innen stabsfunksjoner, fag- og funksjonsutdanning og HR.
Her anbefaler vi på det sterkeste at en slik evaluering og gjennomgang skjer i tett samarbeid med partene i sektoren, da disse sitter med full tilgang til «Forsvarets puls» - hver dag.

Avslutning

Signalene om at Forsvaret må styrkes er positivt og vi mener det er mange gode tiltak og signaler i dette budsjettet. YS Stat hadde imidlertid forventet at proposisjonen i større grad tok tak i det som beskrives med stor risiko, personell og kompetanse. Her haster det med tiltak, og satsningene bør økes betydelig. Dette gjelder spesielt innen utdanning, EBA og virkemidler for å beholde de ansatte. De tiltak som er foreslått vil sannsynligvis ikke rette opp dagens situasjon, men kun bidra til å bremse den negative utvikling i noe grad.

Vi stiller gjerne opp i etterkant av høringen for å utdype våre synspunkt.

Vh

Jens B Jahren

Leder YS Stat

Creo–forbundet for kunst og kultur er Norges største kunstnerorganisasjon med nesten 11.000 medlemmer. Creos medlemmer arbeider innenfor alle deler av kulturlivet; Noen er artister, noen er utøvende musikere i et band, i et ensemble, i en kirke eller i et orkester.

Noen er pedagoger eller underviser i musikk eller andre kunstfag i grunnskolen, på videregående skoler, i private og kommunale kulturskoler, ved en høyskole eller et universitet. Noen er låtskrivere eller komponister eller begge deler. Noen danser ballett eller moderne dans, noen jobber med lyd og lys eller gjør andre ting «bak scenen» og noen er scenografer, kostymedesignere eller musikkterapeuter.

Innspill til komiteen:

Forsvarets musikk (FMUS) forvalter og formidler en sentral del av Norges musikkhistorie, og den militære kulturarv og tradisjon. På oppdrag fra staten forvalter og formidler Forsvarets musikk (FMUS) en sentral del av Norges musikkhistorie samt den militære kulturarv og tradisjon. FMUS skal samtidig utgjøre et bindeledd mellom Forsvaret og sivilsamfunnet gjennom en bredt og variert anlagt konsertaktivitet og som en viktig del av Norges totale kulturelle infrastruktur. Dette er FMUS sin samfunnsrolle. FMUS skal også bidra til ivaretakelse og videreutvikling av militær profesjonsidentitet og profesjonskultur.

FMUS besitter i dag meget høy faglig kvalitet, men denne kvaliteten er svakt forankret og beskrevet i Forsvarsdepartementet og i Forsvaret. Forsvarsdepartementet og Forsvaret som eier har gjennom 200 år i svært liten grad uttrykt noen faglig ambisjon eller forståelse for hvordan kulturinstitusjonen FMUS skal forvaltes på en god måte, med unntak av St meld 19 (1992 – 1993) Om Forsvarsmusikken og St.meld 33 Kultur å forsvare (2008 – 2009). Den siste meldingen tok til orde for en styrking av Forsvarets musikk gjennom en gradvis og moderat opptrapping. Nå,14 år etter ser vi at det motsatte har skjedd. Musikerstillinger har gått tapt, og stadige trusler om nedskjæringer og nedleggelse fører til stress og helseplager for de ansatte. Dette er dokumentert i undersøkelsen Arbeidsmiljø og helseprofil hos musikere – en spørreundersøkelse blant profesjonelle militære og sivile musikkorkestre i Norge.

Mangelen på økonomisk prioritering og faglige ambisjoner gjør at virksomheten verken drives i tråd med de politiske føringene som er beskrevet gjennom stortingsmeldinger eller i henhold til sektoransvarsprinsippet i Staten. Vi ser at FMUS gis svært liten mulighet for å utnytte sitt fulle potensiale som kulturinstitusjon i dagens forvaltningsmodell med gjentagende nedleggingsforslag, interne endringsprosesser, og uforutsigbare og stadig dårligere økonomiske vilkår.

Forsvarets musikk trenger en stabil og forutsigbar organisasjon med en bærekraftig struktur. Det må avsettes tilstrekkelige driftsmidler slik at hele samfunnssoppdraget kan løses, og forsvarsmusikkens egenart som kulturbærer i Forsvarets uniform må styrkes.

• Vi foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en egen stortingsmelding for Forsvarets musikk.

Med vennlig hilsen

Hans Ole Rian

Forbundsleder

Creo – forbundet for kunst og kultur

Innspill til videre arbeid med Forsvarsbudsjettet 2024.

Viser til mulighet til å sende inn høringsnotat til komiteen, her er Troms og Finnmark sitt notat jf. invitasjonen. 

Innledningsvis vil jeg vise til fylkestinget i Troms og Finnmark sin innsendte høring på ny Forsvarskommisjon, og det arbeidet som er lagt ned i å aktivt bruke politiske virkemidler for å dempe endringer som motvirker Norges langsiktige strategiske interesser.

I etterkant av dette vedtaket har konseptutredningen for transport i Nord blitt lagt frem. Det er naturlig at Forsvaret har et bredere perspektiv på transport enn «samfunnsøkonomisk nytte»

For å sikre positiv samfunnsutvikling, styrke totalforsvaret, samfunnssikkerhet og beredskap og Forsvarets mobilitetsevne i den strategisk viktigste delen av landet, er det nødvendig med langvarig og bred satsing på samferdselsinfrastruktur i Troms og Finnmark på tvers av alle transportformer. Her må Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet samarbeide, der det enkelttiltaket som vil gi klart best effekt er realisering av jernbane i Troms og Finnmark. Etappevis realisering av en Nord-Norgebane er definitivt realistisk, med en første, kritisk viktig etappe mellom Narvik og hærens baser i indre Troms. 

Realisering av jernbaneforbindelse vil i likhet med annen investering i samfunnssikkerhet og beredskap sjelden være samfunnsøkonomisk lønnsomt, inntil den dagen en har bruk for den. Men samfunnsnytte, særlig i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen i nord, er langt viktigere enn samfunnsøkonomiske beregningskriterier hvis ikke er tilpasset landsdelens forhold.   En realisering vil øke landstyrkenes mobiltetsevne dramatisk, sikre redundans og være et strategisk viktig alternativ til et sårbart vegnett. Samtidig vil infrastrukturen ha en definerende rolle i utviklingen av nærings- og samfunnsliv i hele landsdelen, koble sammen bo- og arbeidsmarkedsregioner og styrke forutsetningene til verdiskaping og omstilling til lavutslippssamfunnet i form av et klimanøytralt og arealeffektivt transportalternativ. Men tiltaket er også kritisk viktig for å sikre positivitet og framtidstro i en region der totalforsvaret svekkes for hver ungdom som i dag flytter ut som følge av manglende satsing og tilrettelegging. 

Dagens situasjon krever også en mer helhetlig og rettet innsats mot å løse dagens kritiske tiltak for fremkommelighet av spesielt tyngre kjøretøy som raskt kan realiseres på prioriterte fylkesvegstrekninger i både Finnmark og Troms.

Et annet moment som bør løftes frem er Forsvarssjefens vurderinger av mangel på offiserer og befal i 2028. I sitt fagmilitære råd sies det at man vil mangle opp mot 2700 personell i disse kategoriene. Troms og Finnmark er klare til å ta imot etableringer som bøter på denne mangelen. Fylkeskommunene bidrar gjerne i å få fortgang i en regional etablering om Storting og Regjering ønsker å styrke utdanning i landsdelen og rekruttering fra landsdelen.

Midt inne i prosessene som gikk om utvikling av landsdelen kom det et overraskende forslag om statlig overtagelse av fylkeskommunale veier med stor betydning for Forsvaret. Jeg ber også Komiteen merke seg vedtakspunktene i denne saken.

Fylkestinget er svært positiv til at behovet for investeringer i transportsystemet i fylket, også ut fra et forsvars-, beredskaps- og samfunnssikkerhetsmessig perspektiv etter lang tids påtrykk fra fylkeskommunen, kommuner og andre endelig ser ut som å bli anerkjent nasjonalt. I lys av Forsvarets direkte behov, men også av hensynet til totalforsvaret, er det kritisk viktig at en snarlig får på plass en langvarig og sterk prioritet på utviklingen av transportinfrastrukturen i fylket på tvers av ansvarsområder.

Og videre:

Fylkestinget anmoder om at fylkesvegene i Troms generelt, inklusivt tilhørende bruinfrastruktur, utredes for en ekstraordinær Statlig bevilgning til planlegging, utbygging (herunder sikringstiltak og trafikksikkerhetstiltak), drift og vedlikehold i lys av sin samfunnskritiske funksjonalitet og for å imøtekomme behov knyttet til forsvar, beredskap og samfunnssikkerhet.

Jeg viser også til Fylkestingets vedtak ang havneberedskapsforskriften.

Komtieen har fått mange kloke innspill til arbeidet med nytt Forsvarsbudsjett. Jeg legger til grunn at prosessen videre vil brukes til å løfte frem en helhet der både distriktsmeldingen, satsning på transport, totalberedskapskommisjonen og ny langtidsplan sees på i en helhet. Det er kun på denne måten man kan sikre at Forsvaret og landsdelen trekker i samme retning og underbygger hverandres behov. 

Jeg vil derfor oppfordre komiteen til å komme med følgende merknader til Statsbudsjettets del om forsvaret.

1. Stortinget ber Regjeringen utrede etablerting av offisersutdanning i Troms og Finnmark.

2. Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med et helhetlig løft for strategisk vikrige fylkesveier, med henblikk på å redusere etterslep og øke mobiliteten.

3. Forsvarsdepartementet bes om å komme tilbake til Stortinget med en egen konseptuell utredning som belyser forsvarets behov for mobilitet i landsdelen, herunder hvorvidt Forsvarets behov er tilstrekkelig belyst i den fremlagte konseptvalgutregningen for Nord-Norge. Utredningen kan ta utgangspunkt i den fremlagte KVU for Nord-Norge samt belyse hvordan infrastrukturen i Nord understøtter evne til alliert mottak.

Kristina Torbergsen, fylkesrådsleder Troms og Finnmark fylkeskommune.

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) er Norges største kvinneorganisasjon og representerer over 43 000 medlemmer og 550 lokalforeninger. Vi er en stor, nasjonal beredskapsaktør med over 4000 beredskapsfrivillige og omsorgsberedskapsgrupper i over 150 kommuner. Vi har plass i både kommunale beredskapsråd og fylkesberedskapsråd. I tillegg har vi nasjonale samarbeidsavtaler med Helsedirektoratet, DSB og Politidirektoratet. Sanitetskvinnene har også et engasjement i Heimevernet, med representanter i både Landsrådet og alle 11 distriktsråd. Vi ønsker å trekke frem følgende punkt:

• En satsing på frivillige beredskapsorganisasjoner som bidrar inn i Totalforsvaret. Kap. 1720, Post 71.

Både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen peker på at vi bruker for lite ressurser på forsvars, sikkerhets- og beredskapsinnsats. Skal vi håndtere større hendelser i hele krisespekteret, kreves det at de sivile og militære beredskapsressursene samarbeider. Vi trenger et beredskapsløft, og beredskap har en kostnad. Men beredskap er imidlertid mye mer enn Forsvaret. Forsvarskommisjonen beregner kostnaden ved en styrket forsvarsevne. Vi merker oss at en satsing på det sivil-militære samarbeidet ikke kostnadsberegnes, i motsetning til Totalberedskapskommisjonen som anslår et straksbehov i størrelsesorden 80-100 millioner. Skal frivillige beredskapsorganisasjoner ha forutsetninger for å være gode samvirkeaktører, vil det ha en kostnad.  

Sanitetskvinnene er en del av løsningen med tusenvis av beredskapsfrivillige hvor vi har sett over 20% økning av beredskapsfrivillige de siste årene. Vi er opptatt av at den sivile delen av Totalforsvaret også omfatter frivillige organisasjoner. Totalforsvaret skal ivareta alt som gjøres av planlegging for, så vel som forebygging og håndtering av, en lang rekke samfunnsutfordringer, både i fred, krise og krig. Her spiller frivilligheten en viktig rolle.

Vi har tatt initiativ til en studie utført av Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) for å kartlegge frivillige organisasjoners rolle i Totalforsvaret. Studien er et samarbeid mellom Sanitetskvinnene, HV, DSB, Norsk Folkehjelp og Røde Kors. Studien skal etter planen være klar ved slutten av 2023, og vil kunne brukes som kunnskapsgrunnlag i politikkutvikling.  

Vi kan bidra med å øke kunnskapen om Totalforsvaret i befolkningen, som igjen vil øke vår reelle evne til koordinering. Vi har tatt initiativ til regionale Totalforsvarssamlinger i samarbeid med DSB, Statsforvalter og blant annet Heimevernet. Her har bredden av samvirkeaktørene deltatt. Dette har vært viktige regionale arenaer for å avklare kapasiteter knyttet spesifikt opp mot Totalforsvaret, og for å utfordre ulike aktører på egne kapasiteter og behov. Dette konseptet har blitt gjennomført i tre fylker med god støtte fra Forsvarsdepartementet, og kan også tas ned på kommunalt nivå.     

Dagens sammensatte trusselbilde krever sammensatte virkemidler. En avgjørende viktig faktor for å stå mot trusler er mobilisering av et folks motstandskraft, og i det spiller frivillige organisasjoner en nøkkelrolle. Vi har stor tillit i befolkningen, vi er over hele landet og vi når frem til mennesker myndighetene ikke alltid når.

Vi oppfordrer dere sterkt til å styrke frivillighetens rolle i totalforsvaret. At overordnet koordinering og samordning blir tydelig, at insentivene for å ta frivilligheten i bruk styrkes og at vi kompenseres for den innsatsen vi yter slik at vi kan fortsette å stille opp for mennesker over hele landet når krise og krig truer. Vi mener frivillige beredskapsorganisasjoner er en del av Totalforsvaret og bør derfor sikres gode rammebetingelser for å være en reell samvirkeaktør.