Endringer i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom og varetekt med elektronisk kontroll)

Høringssvar  - 1) Endringer i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv. 2) Representantforslag om tiltak for bekjempelse av ungdoms- og gjengkriminalitet 3) Representantforslag om å forebygge og bekjempe organisert kriminalitet

FO er fagforeningen for sosialarbeidere. FO organiserer nærmere 36 000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere

FO registrerer at det er tre ulike forslag som skal opp i muntlig høring 7. november. Vi velger å behandle disse samlet i vårt skriftlige innspill. FO har tidligere gitt innspill til arbeidet med de foreslåtte endringene i konfliktrådsloven.

Endringer i konfliktrådsloven Prop.139L (2022-2023).

FO er i utgangspunktet positive til at ungdomsstraffen og ungdomsoppfølging videreutvikles. FO har imidlertid helt siden ungdomsstraffen ble innført, ment at dette er en straffereaksjon som bør ligge under kriminalomsorgens friomsorg.  Det mener vi av flere grunner. 

Friomsorgen er allerede involvert i ungdomsstraffen gjennom utarbeidelse av personundersøkelse, i gjennomføring og ved brudd. Friomsorgen gjennomfører også de andre frihetsrelaterte straffene og har lang erfaring i å jobbe i spenningsfeltet mellom hjelp og kontroll. 

Det foreslås at ungdomsstraffen kan kombineres med ubetinget fengselsstraff hvor bruk av elektronisk kontroll (fotlenke) kan bli aktuelt. Denne soningsformen ligger også hos friomsorgen. Dette er en krevende soningsform som påvirker hele familien til ungdommen. Mange av disse ungdommene vet vi har store utfordringer - mange lever i familier med store levekårsutfordringer, kanskje i trange leiligheter og med flere søsken og foreldre som ikke kan norsk. Å sone med fotlenke innebærer at hjemmet gjøres om til et fengsel hvor også familien får et stort ansvar for gjennomføringa. Det krever mye av de som skal følge dette opp.

Skal fotlenke i større grad benyttes overfor ungdom så må man sikre at de som skal følge dette opp har den barne- og sosialfaglige kompetansen som trengs for at dette blir gjennomført på en forsvarlig måte og med et rehabiliterende innhold.

Vi mener derfor at man på nytt må vurdere om også gjennomføringen av denne straffen skal legges til friomsorgen hvor konfliktråd og gjenopprettede prosesser blir en del av innholdet i gjennomføringa. 

Representantforslag om tiltak for bekjempelse av ungdoms- og gjengkriminalitet

Dokument 8:7 S (2023-2024) fra representantene fra Frp, Marius Arion Nilsen, Per Willy Amundsen, Sylvi Listhaug og Tor Andre Johnsen.

FO er enig med forslagstillerne i at det er en bekymringsfull utvikling av kriminalitet i Norge som vi må ta på alvor. Vi er imidlertid svært uenig i de foreslåtte tiltakene som vi mener særlig vil ramme barn og ungdom som begår kriminalitet. Forslagene dreier seg i stor grad om mer bruk av tvang, fengsel og strengere straffer. Vi mener at det løser ikke et kriminalitets problem og er lite forebyggende. 

Kriminalpolitiske tiltak må være kunnskapsbaserte og ikke basert på tiltak i et straffespor som vi vet ikke virker. Mange av ungdommene som begår alvorlig kriminalitet har store og sammensatte problemer og er i behov av hjelp. Det er dessverre ikke tilfeldig hvem det er som begår kriminalitet - felles for mange er ulike risikofaktorer knytta til omsorgssituasjonen, levekår, utenforskap, rus mm. Å satse på kriminalitetsforebyggende tiltak er derfor det viktigste kriminalpolitiske grepet man kan gjøre. Både for å hindre at ungdom begår kriminalitet, men også som et viktig innhold i en eventuell straffegjennomføring. 

FO hadde derfor ønsket at representantene i stedet hadde vist et større politisk engasjement knytta til det forebyggende arbeid. Vi vet at kommunene nå er sterkt pressa økonomisk og det varsles om kutt i den forebyggende innsatsen i flere kommuner. For å redusere kriminalitet blant barn og unge må man derfor sikre at det ikke legges ned kriminalitets forebyggende tiltak som fritidsklubber, miljøterapeuter i skolen og andre lavterskel tibud for barn og unge som nettopp kan fange opp de som er i faresonen og sette inn tiltak tidligst mulig. Å jobbe kriminalpolitisk handler ikke minst om å jobbe på tvers av departement og direktorat. 

Representantforslag om å forebygge og bekjempe organisert kriminalitet

Dokument 8:13 S (2023-2024) fra representantene fra Venstre - Ingvild Wetrhus Thorsvik, Guri Melby, Grunde Almeland, Alfred Jens Bjørlo og Ola Elvestuen.

Forslagene fra representantene fra Venstre står i sterk kontrast til forslaget over. De vektlegger at tiltakene som iverksettes må være helhetlig og kunnskapsbaserte – og de stiller et betimelig spørsmål om strengere straffer og mer synlig bevæpna politi fører til mer trygghet i befolkningen.

Representantene foreslår at det etableres et pilotprosjekt hvor det bygges en tverrfaglig tiltaksgruppe rundt barn og unge som har høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd, etter modell fra Danmark. FO er usikre på hva det innebærer. Det finnes ulike tverrfaglige grupper allerede rundt mange ungdom – å etablere ansvarsgrupper eller tiltaksgrupper rundt enkelt ungdom er en vesentlig del av det sosialfaglige arbeidet som gjøres i dag. Enten som et tiltak i regi av barnevernet eller som en del av ungdomsoppfølgingen. Vi er derfor usikre på om man trenger et slikt prosjekt. Vår erfaring er at prosjektbaserte tiltak er av kort varighet hvor kommuner eller bydeler som blir tildelt midler til slike tiltak ikke har mulighet til å videreføre det når til prosjekttida er over.  Å sikre de ulike kommunene og bydelene nok ressurser til å kunne drive godt tverrfaglig kriminalitetsforebyggende arbeid på lang sikt, mener vi er bedre og vil ivareta intensjonen i forslaget. 

Med vennlig hilsen

Mimmi Kvisvik                                                              Inger Karseth
forbundsleder                                                              seniorrådgiver

 

KRIMINALITET LØNNER SEG -HVORDAN GJØRE DEN ULØNNSOM? - MIDLENE MÅ INNDRAS

Politiet er altfor lite flinke til å inndra midler som er anskaffet gjennom kriminell virksomhet. 

Hvorfor er det slik?

Pengesporetterforskning er komplisert etterforskning som krever spesialkunnskap. 

Politiet besitter dessverre ikke tilstrekkelig kunnskap eller ressurser og har heller ikke organisert sin etterforskningsledelse slik at det legger til rette for å etterforske pengetransaksjoner som en naturlig del av eks bedrageri og narkotikakriminalitet. 

Det kan ta svært lang tid å etterforske pengeplasseringer og pengespor, mens det tar ett sekund å flytte pengene for dem som disponerer kontoen. Når etterforskningen er i gang, har ofte midlene som kriminaliteten har gitt blitt borte, ført over til andre personer, el. 

Hvorfor velger noen mennesker å bedrive kriminell virksomhet? Etter Politijuristenes erfaring handler det om at kriminell virksomhet kan gi raske penger, status, ære og makt i visse miljøer. 

Politijuristene tenker at en av hovedgrunnene til at de unge lar seg inspirere til å bli med i gjenger, er at kriminaliteten gir mulighet for høy profitt. Dersom det er økonomiske problemer i familien, blir deltagelse i en gjeng med utbetalinger av bonus, et lokkemiddel til å la seg verve.

Dersom man skal gjøre deltagelse i gjenger lite attraktivt, må politiet settes i stand til å inndra verdiene. I dag er dessverre ikke politiet i stand til det. Det fører til at verdiene, profitten og de finansielle musklene forblir i gjengene. De som deltar i gjenger synes ikke at noen fengselsår er avskrekkende nok til å avstå fra å kunne nyte rikdommen på et senere tidspunkt. 

Politijuristene mener tiden er inne for å opprette egne inndragningsteam med tverrfaglig kompetanse i hvert politidistrikt. Inndragningsteamene skal følge de kriminelles penger og sørge for at den kriminelle virksomheten går konkurs. Først da vil gjengkriminalitet miste sin status og evne til fortsatt drift. 

Politijuristene foreslår at hvert inndragningsteam i hvert politidistrikt bør bestå av minst 3 ansatte. En påtalejurist, en økonom og en etterforsker med kompetanse på pengespor. Inndragningsteamenes mandat bør være å velge ut straffesaker som har gitt stort økonomisk utbytte. Utbyttet må inndras til fordel for statskassen. Inndragningsteamene vil etter all sannsynlighet kunne bidra til et netto overskudd for staten. 

Vi håper våre politiske partier er klare til handling.

                                                                  For Politijuristene

                                                                   1. oktober 2023

Marianne Børseth Steensby

    leder 

Elisabeth bru

1. nestleder

Det vises forøvrig til følgende artikkel denne uken: 

https://www.politiforum.no/kronikk/inndragning-tid-for-handling/248242

Kjære Justiskomite på Stortinget :-) Takk for muligheten til å gi innspill til denne høringen. Innspillene bygger på kunnskap fra barn som har fått en straffereaksjon, barns prosessuelle rettigheter og barns rett til medvirkning på systemnivå etter barnekonvensjonen. 

• Innspill 1: Tydeliggjør barns prosessuelle rettigheter 
• Innspill 2: Straffereaksjoner må bli nyttige 
• Innspill 3: Ikke kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengsel
• Innspill 4: Sikre barns rett til medvirkning på systemnivå  

INNSPILL 1: Tydeliggjør barns prosessuelle rettigheter 

Bygd på kunnskap fra barn i FFs undersøkelser er det VIKTIG å ha en paragraf om barns rett til medvirkning, i konfliktrådsloven. Vi ber samtidig om at den inkluderer vurderingen av barnets beste. I alle handlinger og avgjørelser som berører et barn, skal barnets beste være grunnleggende hensyn, jf. Grl. § 104, Barnekonvensjonen art. 3. Barnekomiteen uttaler i Generell kommentar nr. 12 at barnets beste er målet og å høre på barn er fremgangsmåten og nødvendig for å nå dette målet. Det følger også av barnevernloven og Høyesterettspraksis at barnets mening skal være et sentralt moment i vurderingen av hva som er det beste for et barn, bvl. § 1-3 HR-2021-475-A (62).

Barnekonvensjonen gir barn en rett til å uttale seg fritt og i trygge omgivelser. Bygd på kunnskap fra barn vet vi at dette ikke er reelt uten at barn kan ha med seg en person de er trygge på i møte med konfliktrådet. Vi ber dere sikre dette i paragraf  §22b.

Da barnevernloven var på Stortinget i 2021 gjorde Familiekomiteen flere endringer ift barnets beste og barns rett til medvirkning, for å konkretisere. Jfr. §§1-3 og 1-4 i barnevernloven ber vi dere gjøre følgende endring i §22b:

Forslag til ny § 22b i konfliktrådsloven

Våre forslag markert i FET.

§22 b  Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Hva som er til barnets beste må avgjøres etter en konkret vurdering, der barnets mening er et sentralt moment.

Ungdommen har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører ungdommen både før og under gjennomføringen av ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging. Ungdommen skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Ungdommen skal bli lyttet til, og ungdommens meninger skal vektlegges. 

Et barn kan i møter med konfliktrådet gis anledning til å ha med seg en person som barnet har særlig tillit til. Tillitspersonen kan pålegges taushetsplikt.

INNSPILL 2: Straffereaksjoner må bli nyttige

I undersøkelsen “Ikke slem det handler om noe” (FF 2021) svarte mange av ungdommene at måten de ble møtt på av politiet etter kriminalitet gjorde at de fikk det verre. Mange fikk strenge og lite nyttige mål i ungdomsplanen, strenge reaksjoner ved brudd og lite fokus på årsakene til kriminalitet. Reaksjonene har IKKE bidratt til at de stoppet med kriminalitet - og kjentes som lite nyttige for å få det bedre og for å slutte med kriminalitet.

I FFs undersøkelser svarer unge at de vil bli stoppet fra å gjøre kriminalitet. Reaksjonene må bidra til dette. Når de spurt hvordan fremtidens straffereaksjoner bør se ut, har ungdommer svart at:

• Målet må være å hjelpe med det som er grunnene til at ungdommen gjør kriminalitet
• Innholdet må kunne tilpasses hver enkelt ungdom
• Ungdommen må følges opp av en voksen den selv opplever som trygg
• Ungdommen må få hjelp til å finne noe som er meningsfullt for den å fylle dagene med, sånn at det blir enklere å gi slipp på kriminalitet

Vi ber dere om å inkludere disse svarene tydeligere i rammene til ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Reaksjonene må sikre at unge slutter med kriminalitet på lang sikt og blir gode samfunnsborgere.

INNSPILL 3: Ikke kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengsel

Ungdomsstraff ble innført i 2014 med et tydelig mål om at færre barn skulle sone i fengsel, i tråd med anbefalingene fra FN. I innstilling 83L 2011-2012 om barn og straff, viser daværende justiskomite stor forståelse for at kriminalitet er et uttrykk for bakenforliggende årsaker og at unge som begår kriminalitet trenger omsorg. Komiteen skrev blant annet:

  Alvorlig kriminalitet begått av barn er ofte et uttrykk for at forhold rundt barnet har sviktet, enten på             grunn av mangelfull omsorg eller mangelfull bistand fra offentlige instanser som skole, barnevern eller     helsetjeneste. Et dårlig utgangspunkt fritar ikke barnet for ansvar, men stiller særlige krav til                     oppfølgingen. Unge lovbrytere skiller seg fra voksne lovbrytere ved at de har et lovfestet krav på omsorg.     Barn som fortsatt er i utvikling har dessuten et særskilt potensial for endring. Dette forutsetter imidlertid     at de møtes med koordinerte tiltak som er tilpasset den enkeltes livssituasjon og som ivaretar deres   individuelle behov, ikke minst for nødvendig omsorg.

Dagens forslag leser vi som at det har et annet syn på unge og deres behov enn det stortingspolitikerne hadde da ungdomsstraff ble vedtatt. Regjeringen vil nå åpne opp for å kombinere ungdomsstraff med inntil 6 måneder ubetinget fengsel, for at det skal bli enklere å komme i posisjon til å påbegynne atferdsendring. I forarbeidene skriver regjeringen at terskelen for å idømme ubetinget fengselsstraff for ungdom under 18 år ikke er tenkt å senkes. FF i likhet med flere tidligere høringsinstanser frykter at terskelen reelt vil bli lavere når ubetinget fengsel kan idømmes sammen med ungdomsstraff.

Siden 2009 har FF i ulike undersøkelser møtt unge som har sonet i fengsel. Svarene viser at det å måtte sone i fengsel før ungdomsstraff kan ha motsatt effekt av det regjeringen ønsker: Færre kan ønske å gjennomføre ungdomsstraff og det kan bli vanskeligere å hjelpe unge ut av kriminalitet. Å sitte i fengsel kan lage følelser av “oss mot de voksne”. Gjerder og innlåsing gjør det vanskelig å snakke trygt og få det bedre. Fengsel er en opplæring i å gi faen og i å skjule lovbrudd eller et sted der du får tilbud om jobber som innebærer lovbrudd.

Noen svar fra unge justisproffer (overlevert justisministeren i 2009):

De vil vi skal sitte her og tenke at vi skal bli bedre personer. Den som sier noe sånn, må sitte inne sjøl. Da skjønner han fort at det hadde vært flott om det var sånn. I fengsel blir du bare redd, folkesky, avstumpa og gir mer og mer faen

I fengsel glemmer man ikke de gamle problemene. Og så får du et nytt liv med nye problemer med på kjøpet, dårlig ide

Første gangen i fengsel ble jeg med en gang løpegutt. Da lærte jeg å være hjelpegutt for de store

Skal unge fortsatt møtes med stadig strengere reaksjoner? Bør vi ikke, i respekt for alle unge som vil slutte med kriminalitet, heller vedta noe som kan hjelpe dem? De fleste vil stoppes, men på måter som bidrar til at de reelt kan få til det og uten at de ekskluderes fra samfunnet

INNSPILL 4: Sikre barns rett til medvirkning på systemnivå

Når straffereaksjoner for ungdom skal endres, er det en handling som berører barn. Barn har rett til å uttale seg og bli hørt. Dette følger av barnekonvensjonen art 12 og Grunnloven § 104. Barnekomiteen skriver i Generell kommentar nr. 14, avsnitt 91 at statsinstitusjoner må finne måter å høre et representativt utvalg barn og ta tilbørlig hensyn til deres meninger.

I proposisjonen beskriver ikke Regjeringen om eller hvordan unge har blitt involvert i utarbeidelsen av lovforslaget. Barneombudet og Norges Institusjon for Menneskerettigheter er i nylige veiledere tydelige på at Regjeringen har en plikt til å høre synspunktene til et representativt utvalg barn fra den gruppen barn lovgivningen retter seg mot, når nye lover skal lages. Ut fra FFs undersøkelser fra unge som har begått kriminalitet, tror vi forslaget hadde blitt annerledes hvis regjeringen hørte et representativt utvalg barn og tatt tilbørlig hensyn til deres meninger.

Kan vi lenger gjøre lovendringer uten å sikre dette? Vi ber om at Stortinget vedtar at i fremtidige lovendringsprosesser må et representativ utvalg barn for det lovendringen gjelder, få uttale seg og at dette tillegges vekt

Røde Kors er enig med forslagstillerne i at det er behov for en særlig forebyggende innsats mot unge i risiko for å bli trukket inn i kriminelle miljøer. Regjeringen har i forslag til statsbudsjett for 2024 dessverre kuttet i støtten til frivillige organisasjoner som samarbeider med kriminalomsorgen.

Hva ungdommene selv forteller

Vi lanserte nylig rapporten «Ung, lovløs og lovende – fortellinger om veien ut av kriminalitet»[1]. Rapporten forteller historien til 13 personer som var involvert i kriminalitet i ungdomstiden, men som har klart å legge det kriminelle livet bak seg. Det er stemmene til informantene som bærer rapporten.

Rapporten viser at ungdommenes egen vilje ligger til grunn for å få til en endring. Men i tillegg må andre rammevilkår være til stede. Nære relasjoner er svært viktig, men ikke alle ungdommer involvert i kriminalitet har nære relasjoner som kan motivere. Voksne i det offentlige hjelpeapparatet og frivillig sektor har betydd mye for mange av våre informanter. Det motiverer ungdommer når trygge voksne har vist genuin interesse og omsorg. Det er samtidig tydelig i rapporten at sårbare unge trenger oppfølging også etter ordinær arbeidstid. Behovene opphører ikke klokken 16.

Rapporten viser at å bli vist tillitt er viktig, samt å oppleve å være «normal» og bli behandlet som alle andre. Arbeidstrening, sosial trening og mulighet til å opparbeide seg kompetanse og oppleve mestring er faktorer som spiller inn for at unge mennesker skal kunne snu om på livet sitt. Erfaring fra frivillig arbeid har hjulpet mange til å få seg arbeid. Beslutningen om å slutte med kriminalitet må også holdes ved like slik at den varer. Jobb er viktig for å klare det.

Informantene forteller om behovet for meningsfulle fritidsaktiviteter. De trenger en erstatning for adrenalinet de fikk fra kriminalitet, å skifte fokus, og å være i et godt sosialt miljø. Å bryte med det gamle miljøet har også vært viktig for nesten alle.

Mange har prøvd å snu om på livet flere ganger. Det er et sammenfall av elementer som gjør at de klarer det. Når de er klare, er det viktig at hjelpeapparatet og samfunnet som helhet gir dem en sjanse, selv om dette er første, andre eller tredje forsøk. 

Erfaringene fra våre aktiviteter

Røde Kors treffer mange barn og unge som har erfaring med kriminalitet gjennom våre aktiviteter. På konflikthåndteringskurs i regi av Røde Kors Gatemegling forteller 1 av 3 ungdomsdeltakere at de har brukt vold. Gatemegling arbeider for å redusere bruk av vold i konflikter mellom ungdom og gir ungdommene konkrete verktøy og ferdigheter innen kommunikasjon og konflikthåndtering. Røde Kors Gatemegling tilbyr også megling i konfliktsituasjoner.

Røde Kors Nettverk UNG har et mentortilbud til ungdommer mellom 18 og 24 år som sliter med rus og som har begått kriminelle handlinger eller er i faresonen for det. Gjennom tett veiledning og oppfølging fra Røde Kors får ungdommen hjelp til å bygge opp et nytt sosialt nettverk utenfor kriminalitet. De får mulighet til tilrettelagt opplæring og arbeidstrening. Røde Kors driver også Fellesverkene, som er aktivitetshus for unge som finnes i 14 norske byer. Fellesverkene samarbeider med politi, utekontakter og SLT-koordinatorer.

Basert på hva ungdommene selv forteller i den nylig lanserte rapporten og erfaringene fra aktivitetene våre, mener Røde Kors at:

• Det er behov for flere ressurser og en mer helhetlig tilnærming. Unge som begår lovbrudd må raskt få god oppfølging gjennom opplæring i sinnemestring og konflikthåndtering, støtte til å fullføre skole, sikre tilfredsstillende bolig, avslutte ruskarriere, utvikle gjeldsplan, delta i mentorordning eller lignende. Det må tilrettelegges for at de unge har positive nettverk.
• Det må sikres flere langsiktige arbeidsplasser for unge i risiko for å begå kriminalitet, slik at de får mulighet til å stå på egne ben. I dag er bruker Røde Kors mye ressurser for å lage enkeltavtaler med lokale bedrifter for å gi deltakere i Nettverk UNG mulighet til arbeidstrening. Myndighetene bør ta et overordnet ansvar for å få på plass større avtaler med private næringslivsaktører.
• Det må sikres tilstrekkelig og forutsigbar støtte til frivillige organisasjoner som jobber med målgruppen, og som gir ungdommene et tilbud på kvelder og i helger. Regjeringen har i forslag til statsbudsjett for 2024 kuttet i støtten til frivillige organisasjoner som samarbeider med kriminalomsorgen (kap. 430, post 70). Nettverk etter soning, som Nettverk UNG er en del av, mottar støtte gjennom denne bevilgningen. Vi ber om at posten økes med 20 millioner kroner.

 

Med vennlig hilsen

Kaja Tank-Nielsen Heidar

enhetsleder, Enhet for politikk og påvirkning

Norges Røde Kors

[1] Ung, lovløs og lovende - Fortellinger om veien ut av kriminalitet (rodekors.no).

Barneombudet velger å prioritere vårt skriftlige innspill til Prop 139 L.

Barneombudets innspill oppsummert:

• Mange kommuner mangler tiltak som dekker bredden i barns behov, fra «myke» tiltak som f. eks utekontakter, til spesialiserte hjelpetiltak som må være tilgjengelig for ungdom som gjennomfører ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff.
• Justiskomiteen bør være en pådriver for å sikre en mer samordnet innsats på forebyggingsfeltet, der ansvar og behov tydeliggjøres også mellom sektorene.
• Domstolen og påtalemyndigheten bør komme enda tettere på i gjennomføringen av ungdomsstraffen for å bedre kunne følge opp de ungdommene som gjennomfører straffen.

Barneombudet er positive til at justis- og beredskapsdepartementet ønsker å videreutvikle straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Innføringen av egne straffereaksjoner for mindreårige er viktige for å oppfylle FNs barnekonvensjon artikkel 37 om at fengsel kun skal være siste utvei.

Flere lovforslag har som mål å sikre raskere iverksettelse av straffegjennomføringen for mindreårige. Barneombudet støtter blant annet departementets forslag om å lovfeste en tverretatlig koordineringsgruppe (KOG) og økt fleksibilitet i bruk av personundersøkelser for mindreårige. I tillegg ønsker departementet å tydeliggjøre skillet mellom straffereaksjonene, der ungdomsstraff idømmes domstolen og ungdomsoppfølging kun blir en påtalemessig reaksjon. Intensjonen er god, men som vi påpeker i vårt høringssvar forutsetter det at det gis klare retningslinjer som sikrer en rettspraksis i tråd med forpliktelsene som følger av FNs barnekonvensjon og barnekomiteens anbefaling om at myndighetene bør ha som mål å avgjøre flere straffesaker utenfor domstolen.

Barneombudet mener det er særlig to utfordringer som ikke løses med lovforslagene. Det første punktet er helt avgjørende for at straffereaksjonene skal fungere slik de er ment.

1. Kommuner mangler tiltak til å fylle innholdet i straffen med

Unge som begår kriminalitet må har lik tilgang til tiltak som motvirker kriminalitet, og som fremmer positiv utvikling. I dag avhenger hjelpen helt av om ungdommen bor i en kommune som har tiltak tilgjengelig.

Da ungdomsstraff og ungdomsoppfølging ble innført i 2014 valgte lovgiver en modell som flyttet en stor del av ansvaret og den økonomiske belastningen fra staten til kommunale og regionale tjenester som skole, barnevern, helse, rus og rehabilitering.

Barneombudet erfarer at mange kommuner mangler gode tilbud til unge lovbrytere, og at kommunens ansvar ikke er synliggjort i regelverket og styringen av tjenestene. Nordlandsforskning sin følgeevaluering viser stor variasjon i hvilke tiltak som er tilgjengelige og som kan inngå i straffereaksjonene.[1] Store ulikheter i innholdet gjør at unge lovbrytere rundt om i landet ikke har like muligheter til å ta tak i bakenforliggende årsaker, og komme seg ut av en negativ utvikling.

Dette samsvarer med ny kunnskap på feltet som viser at mange kommuner mangler tiltak som dekker bredden i barns behov, fra «myke» tiltak som utekontakter, fritidsklubber og dagtilbud i den ene enden av spekteret, til mer «spisse» hjelpetiltak barn og unge med utfordringer med kriminalitet i den andre enden av spekteret.[2] Barneombudet mener at mangelen på spesialiserte hjelpetiltak for ungdom med utfordringer knyttet til vold, rus, og skadelig seksuell atferd er særlig bekymringsfull, spesielt fordi disse lovbruddene er blant de hyppigste blant målgruppen for disse straffereaksjonene.

Barneombudet har nylig sendt et brev til justis- og beredskapsministeren der vi ber henne ta initiativ overfor de andre departementene for å sikre en mer samordnet innsats mot barne- og ungdomskriminalitet, og hvor ansvar og behov tydeliggjøres. Vi ber om at også justiskomiteen blir en pådriver for at myndighetene kommer i gang med et slikt arbeid.

1. Viktig at domstolen og påtalemyndigheten kommer enda tettere på i gjennomføringen av ungdomsstraff

Ungdomsstraff er et alternativ til ubetinget fengsel for mindreårige som begår alvorlig kriminalitet. Barneombudet har i begge høringsrundene anbefalt departementet å innføre domstolskontroll i gjennomføring av ungdomsstraffen, etter modell av narkotikaprogram med domstolskontroll.

Barneombudet mener at å la domstolen fastsette de mest inngripende tiltakene og følge opp eventuelle brudd på disse ville styrket ungdommens rettsikkerhet. Det ville også gitt større mulighet for fleksibilitet til å tilpasse vilkårene underveis i straffegjennomføringen i tråd med ungdommens utvikling og hjelpebehov. Departementet har valgt å ikke følge opp dette forslaget.

Justis- og beredskapsdepartementet har valgt å videreføre en tosporet modell for håndtering av brudd på vilkår under gjennomføring av ungdomsstraff, der påtalemyndigheten har ansvaret for å følge opp vilkårsbrudd der det er begått nye straffbare handlinger under straffegjennomføring, mens konfliktrådet, etter samtykke fra politi og kriminalomsorgen, kan overføre brudd på vilkår fastsatt i ungdomsplanen til kriminalomsorgens regionale nivå med innstilling om at saken bringes inn for retten for omgjøring.

Oslo tingrett påpeker i sitt skriftlige innspill til justiskomiteen at dette todelte systemet ikke har fungert etter hensikten overfor de mest aktive ungdommene. De viser til at det reageres for sjeldent og sent på vilkårsbrudd i ungdomsplanen, og at det i praksis kun er påtalemyndigheten som har brakt saker inn for retten. Barneombudet deler Oslo tingretts oppfatning om at det vil være mer hensiktsmessig om påtalemyndigheten, som har nær kjennskap til disse ungdomsmiljøene, fremmer alle typer bruddsaker for retten. Det forutsetter imidlertid en tilføyelse i konfliktrådsloven § 33, som gir påtalemyndigheten hjemmel til dette.

Barneombudet vil i tillegg peke på to hensyn som taler for at lovgiver ser nærmere på dette: For det første foreslår nå justis- og beredskapsdepartementet å lovfeste den tverretatlige koordineringsgruppen (KOG). Gruppen er et rådgivende organ for påtalemyndigheten. Ved at konfliktrådet og påtalemyndighetene nå får en lovpålagt samhandlingsstruktur, ligger forholdene til rette for at vilkårsbrudd som oppstår under straffegjennomføring, raskt kan følges opp av ansvarlig påtalejurist.  

For det andre ønsker justis- og beredskapsdepartementet nå å utrede et hurtigspor i domstolen for behandling av straffesaker mot unge lovbrytere i Oslo. Barneombudet er positive til dette. Vi ser imidlertid at videreføringen av den tosporede modellen for håndtering av vilkårsbrudd, som beskrevet ovenfor, kan være til hinder for å nå målet om rask og effektiv saksbehandling.

[1] Nordlandsforskning (2019), «Mellom straff og hjelp».

[2] Se blant annet Riksrevisjonen (2021) «undersøkelse av psykiske helsetjenester, Bufdir (2021) «barn og unge som begår eller står i fare for å begå kriminelle handlinger» og Sintef (2022) «kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2022».

Fra KDI stiller assisterende direktør Jan-Erik Sandlie.

KDI ønsker å presisere nærmere om våre tidligere innspill i høringen av PROP. 139L. Det gjelder særlig vedrørende:

-    bruk av elektronisk og digital kontroll, både i forbindelse med ungdomsstraff og oppholds påbud med        elektronisk kontroll som varetekts surrogat.

o    Generelt om erfaring med EK
o    Generelt om avgjørelsesmyndighet
o    Bruk av oppholds påbud med elektronisk kontroll som varetektsurrogat
o    Ungdomsstraff i kombinasjon med rettighetstap
o    Elektronisk kontroll ved brudd på vilkår for ungdomsstraff

Vi vil understreke at vi synes det er gode og viktige lovendringsforslag i Prop. 139 L (2022-2023). Våre kommentarer knytter seg derfor til viktigheten av å vedta proposisjonen slik den nå foreligger. Det er Konfliktrådet som forvalter disse straffereaksjonene. Vi ønsker å presisere for komiteen at de foreslåtte endringene, sammen med annet pågående utviklingsarbeid, adresserer og møter kjente utfordringer med ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. En stor del er direkte oppfølging av Nordlandsforsknings følgeevaluering av reaksjonene og noe bygger på erfaringer og behov fra våre lokale konfliktråd. Det knytter seg særlig til økt kvalitet, bedre rettsikkerhet for ungdommene, effektivitet, et mer oversiktlig regelverk, og samarbeid så straffen kan komme raskere i gang. Lovendringene vil også bidra til likere praksis på tvers av landet. Det er derfor viktig at endringene som nå vedtas ikke kun bygger på utfordringer. Det har vært en grundig prosess med to høringsrunder. Det er et helhetlig forslag, en helhet det er viktig å ivareta. Det er ca 500 hvert år som får ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff. Ungdomsreaksjonene fungerer for mange – det er et viktig alternativ for de som egner seg, som har et oppfølgingsbehov og kan gjennomføre straff i frihet. 8 av 10 av ungdommene fullfører denne straffereaksjonen. Like viktig er det at de ungdommene som gjennomfører konfliktrådets straffereaksjoner som regel ikke begår kriminalitet i årene etterpå Gjennom ungdomsstraff og ungdomsoppfølging kan straffen tilpasses ungdommens behov - både ved å sette de nødvendige rammene, og å sette inn tiltak for å nå målet om et liv uten kriminalitet. Nordlandsforskning konkluderte i sin følgeevaluering av ungdomsreaksjonene i 2019, med at kombinasjonen tett individuell oppfølging og bruk av gjenopprettende prosess er en god tilnærming til målgruppen. De viktigste elementene for å få unge ut av kriminalitet er å få dem inn i meningsfull dag- og fritidsaktivitet (som skole, praksisplass eller arbeid), samt å bygge gode relasjoner som kan være der når straffen er avsluttet. Vi har også lyst til å påpeke for komiteen, at vi jobber kontinuerlig med utvikling og forbedring av ungdomsreaksjonene, også sammen med aktørene i straffesakskjeden og velferdssektoren. Et eksempel er at vi har jobbet sammen med Bufdir og Helsedirektoratet om forbedringer knyttet til velferdstjenestenes rolle og ansvar i straffereaksjonene. Vi leverte utredningen 31. oktober. Vi jobber kontinuering sammen med de andre aktørene i straffesakskjeden om å redusere tidsbruken fra straffbart forhold er begått til gjennomføring av straff er påbegynt. Tidsbruken fra konfliktrådet mottar saken til ungdomsplanen er signert, har vært synkende siden reaksjonene ble innført, med en median på 52 dager i fjor. Vi jobber videre med å få ned tiden, og deltar blant annet inn i utredningen om et hurtigspor i Oslo. Vi har også nylig gjort forbedringer knyttet til oppfølging ved brudd på straffegjennomføring og jobber tett sammen med kriminalomsorgen om dette. Vi har ventet lenge på disse lovendringene. Det er viktig for at vi skal komme videre med utvikling og forbedring av reaksjonene at lovendringsforslagene blir vedtatt.

I lovforslaget står det at «det vil være et svært viktig preventivt grep med raskere etterforskning, pådømmelse og straffegjennomføring for unge lovbrytere».  

Kirkens Bymisjon er også bekymret for utviklingen i ungdomskriminalitet; at de både blir flere og yngre. Vi er også enige i at lovbruddene/sakene må få konsekvenser og at det må skje raskt. 

Vi deler imidlertid ikke oppfatningen om at pådømmelse og straffegjennomføring for ungdom har preventiv effekt og forhindrer gjentakelse. Å idømme ungdom straff vil være en kortsiktig løsning, som ikke tar tak i roten til problemet, og er en konstruktiv og fremtidsrettet løsning. Det fins heller ikke forskning som dokumenterer at strengere straffer fører til mindre kriminalitet. 

Vi møter mange ungdommer i våre tiltak. Blant annet møter vi mange ungdommer i vårt oppsøkende arbeid på Oslo S. En av guttegjengene vi nylig møtte, illustrerte utfordringen godt:  "Vi er bare her og loker, vi har ikke noe annet å gjøre." Andre vi møter bor så trangt at det ikke er plass til at alle er hjemme og gjør lekser samtidig. Eller til at de kan ta ned seg venner hjem.  

Det vi ser i våre tiltak, og som viser seg i kriminalstatistikker er tegn på utenforskap. Og at kriminelle handlinger blir et symptom eller reaksjon på dette. At de får en følelse av inkludering og at det er der du får penger. 

Økt kriminalitet er et tegn på utenforskap, som ikke løses med fengsel.  

Kirkens Bymisjon mener økt kriminalitet er en varslet katastrofe. Mange av de som nå har blitt en del av kriminalitetsstatistikken kunne unngått å bli en del av statistikken med andre tiltak. Mange av ungdommene vokser opp med dårlig råd, bor trangt, har skolefravær og foreldre som har svak tilknytning til arbeidslivet. 

I Debatten tirsdag 31. oktober ble Grorud trukket fram som et eksempel på der tendensen har snudd. Ungdomskriminaliteten har nå gått ned: I 2018 ble det registrert 19 kriminelle ungdommer i bydelen, et tall som i 2022 ble redusert til 5. Ikke på grunn av strengere straffer og mer spesialiserte tiltak – men gjennom å bygge gode lokalsamfunn med plass til alle.  

Kirkens Bymisjon mener at det er nødvendig å legge til rette for en følelse av tilhørighet og innenforskap, ved å tilby disse barna et alternativ til det de kriminelle miljøene gir. Og da er ofte det enkle det beste; omsorg, trygge voksne, gode mestringsarenaer og et trygt sted å være på fritiden. 

I våre tiltak ser vi at jobb er det viktigste kriminalitetsforebyggende tiltaket. Ikke bare får de en liten inntekt, de får også brukt tiden sin innenfor andre rammer enn å henge ute. For dem som prøver å bryte med uheldige miljøer, forteller oss at det å skulle på jobb er den eneste akseptable «unnskyldningen» og derfor viktig når de prøver å ta avstand fra miljøet.  

Oppsummert mener Kirkens Bymisjon at heller enn strengere straffer bør arbeidet med å bekjempe ungdomskriminalitet fokusere på å gi ungdommene et trygt og godt lag rundt seg, hjelp i skolen, gode fritidstilbud og muligheter for deltidsjobber. 

 

 

 

Juristforbundet vil i utgangspunktet påpeke at veldig mye av det forslagene ønsker å oppnå ikke nødvendigvis handler om mangel på verktøy eller mangel på prosjekter, men mer mangel på ressurser og riktige prioriteringer. Juristforbundet viser til, som vi sa i budsjetthøringen inneværende år, at, litt forenklet, men ikke så langt fra sannheten; det beløpet som tidvis settes av til en oppdatering av bilparken i politiet ville kunne i sin helhet tilnærmet «friskmeldt» både påtalemyndighet og domstol.

 

Juristforbundet påpekte også i samme høring at det er særlig to forhold, to premisser, som må være på plass om det målet som flere av disse forslagene har. Det er høy oppdagelsesrisiko og rask reaksjon. Så enkelt og så vanskelig. Og begge disse er ganske så nødvendige premisser. Det innebærer at fravær av enten høy oppdagelsesrisiko eller fravær av rask reaksjon vil medføre at de verktøy som foreslås innført vil ha mindre, og kanskje ingen, effekt. En rask reaksjon er særlig viktig å påpeke, for det innebærer at hele straffesakskjeden må med, uten at det er «flaskehalser» som gjør at arbeidet stopper. En slik «flaskehals» vil jo da skade, og gjerne ødelegge, godt arbeid andre steder – hos andre etater - i straffesakskjeden. En manglende vilje til å satse på helheten vil dermed også slå beina under å satse på ett enkelt ledd.

 

Et eksempel på dette er den manglende satsning på påtalemyndigheten over mange år.  Påtaleanalysen NOU 2017:5 (som var en helt nødvendig oppfølging av Politianalysen, men som aldri har blitt ordentlig fulgt opp - men som riktignok brukes som begrunnelse for dette budsjettforslaget), sier et enstemmig utvalg i kapittel 11 (11.10.5): 

 

"Som nevnt innledningsvis avgjøres de fleste sakene av påtalemyndigheten og ikke av domstolen. Alene av den grunn kan det med tyngde hevdes at en investering i påtalemyndigheten vil kunne gi store samfunnsmessige gevinster. 

Omkostningene ved kriminalitet, både direkte og indirekte, er høye. Et forsiktig anslag (2009) på 88 milliarder kroner er en massiv sum, selv for et rikt land som Norge. Nå er det ikke realistisk å utradere kriminaliteten slik at denne summen kan gå ned til null, men selv én prosent reduksjon utgjør 880 millioner kroner; og da er kun estimerte kostnader medregnet. I tillegg kommer områder med samfunnsmessige gevinster, som riktignok er vanskelige å tallfeste, som tillit til straffesaks- behandlingen, og verdien av å hindre en uønsket samfunnsutvikling. 

Påtalemyndigheten er en relativt liten etat. Den høyere påtalemyndighet består per oktober 2016 av 128 statsadvokater, mens påtalemyndigheten i politiet utgjør ca. 680 jurister. Som et ledd i å høyne kvaliteten på straffesaksarbeidet har riks- advokaten fokusert på betydningen av økt fagledelse. Selv en relativt beskjeden innsats i kroner og personer vil kunne utgjøre en stor forskjell. Tar man utgangspunkt i en tilførsel på ca. 30 millioner kroner, vil dette forrente seg flere ganger. Selv en marginal reduksjon i kostnadene ved kriminaliteten med én promille vil medføre en innsparing på 88 millioner kroner. Og ambisjonene bør være vesentlig høyere enn som så. Utgiftene man sparer ved dette, antas å være langt høyere enn de konkrete utgiftene man må betale. 

I realiteten snakker vi her om «utgifter til utgiftsreduksjon». 

Et ytterligere moment som tilsier en satsing på påtalemyndigheten, er den pågående satsingen (store ressurser, bred oppgaveportefølje) på politietaten. Sammenlignet med politietaten er påtalemyndigheten en liten etat. Potensialet for samfunnsmessig gevinst som en direkte følge av en investering i påtalemyndigheten er klart større enn ved en tilsvarende satsing på politietaten. 

Utvalget mener det er vanskelig å finne andre statlige etater hvor en så vidt beskjeden investering, vil kunne gi høyere avkastning.»

 

Dette er et godt eksempel på hvordan en satsning på det som kanskje er mindre populært politisk kan gi noe langt mer. Derfor er det gledelig med den satsningen og økningen som er i statsbudsjettet, særlig den på den høyere påtalemyndighet, som etter vårt syn trolig vil være den eneste reelle satsningen. Og samtidig kunne gevinsten, og muligheten til å bekjempe organisert kriminalitet, seksualforbrytelser, økonomiske forbrytelser osv, også vært langt høyere med selv forholdsvis lite midler, dersom det var politisk vilje til å satse på påtalemyndigheten. Det er grunn til å minne om at over 90 % av alle straffesaker avgjøres av påtalemyndigheten.

 

Det samme vil en satsning på domstolen innebære. Hadde det vært en mer helhetlig og harmonisk tilnærming til hele straffesakskjeden så hadde behovene for nye verktøy, særskilte tilpasninger eller nye prosjekter vært langt, langt mindre.

 

Disse satsningene ville samtidig både vært en satsning på effektiv og målrettet kriminalitetsbekjempelse, samtidig som man satser på en human og rettferdig rettspleie og god rettssikkerhet for alle.

 

Dette innebærer på ingen måte at ikke flere av forslagene er gode, eller kan bli gode med noen tilpasninger.

 

Flere av de konkrete forslagene vil vi komme tilbake til i vårt muntlige innspill.

Straffereaksjoner mot unge som begår kriminalitet, må komme raskt hvis de skal ha effekt, og brudd på vilkår i straffen må få konsekvenser. Slik er det ikke i dag.

Regjeringen har lagt fram et lovforslag med flere gode forslag for å rette opp svakhetene i dagens system. På fire punkter mener vi det er nødvendig å gjøre endringer. Oslo politidistrikt støtter også disse endringsforslagene, som allerede er oversendt komiteen.

Det første punktet er helt avgjørende for at et fremtidig hurtigspor i Oslo i U18-saker skal fungere etter hensikten. Også Barneombudet er av samme mening:

1. Påtalemyndigheten må kunne fremme saker om brudd på alle typer vilkår

I mange år har det vært flest avsagte dommer på samfunnsstraff og på betinget fengsel med ungdomsoppfølging. Det har vært få dommer på ungdomsstraff. Lovendringen vil endre dette ved å fjerne rettens adgang til å idømme betinget fengsel med ungdomsoppfølgning. Det blir derfor flere ungdomsstraffer fremover.

Lovforslaget viderefører en tosporet modell når ungdommene bryter vilkårene, men påtalemyndighetens rolle blir nå vesentlig mindre enn før:

• Kriminalomsorgens regionale nivå skal fremme rene bruddsaker på ungdomsstraff.
• Påtalemyndigheten skal følge opp brudd ved ny kriminalitet ved samfunnsstraff og ungdomsstraff. (Det ansvaret påtalemyndigheten har i dag for å følge opp brudd på ungdomsoppfølgning gitt på vilkår for betinget dom opphører, fordi straffereaksjonen faller bort.)

Dette todelte systemet har hittil ikke fungert etter hensikten i Oslo overfor de mest aktive ungdommene.  Det reageres for sjeldent og for sent på brudd, og saksbehandlingstiden blir for lang. I praksis er det kun påtalemyndigheten som har brakt bruddsaker inn for retten.

Det er behov for endringer, ikke en videreføring og en utvidelse av en modell som ikke virker.

Det er helt avgjørende for en vellykket gjennomføring av et hurtigspor-prosjekt i Oslo i U18-sakene at påtalemyndigheten med sin unike kompetanse, raske handleevne, nære kjennskap til ungdomsmiljøet og egne ungdomsjurister, kan fremme alle bruddsaker for retten, både ved ny kriminalitet og ved brudd på vilkår i alle typer saker. Det vil bidra til en raskere og mer effektiv reaksjon ved brudd på vilkårene i ungdomsstraffen. Ved en liten tilføyelse i loven kan Oslo tingrett behandle alle sakene i samme hurtigspor i løpet av få dager. 

2. Domstolen må ikke miste muligheten til å sette vilkår som kan iverksettes raskt

I dag kan retten idømme betinget dom med ungdomsoppfølgning. Her kan retten samtidig fastsette særvilkår som bosted, oppholdssted, arbeid, opplæring, unngå kontakt med visse personer, avstå fra å bruke rusmidler, avgi rusprøver og meldeplikt. Disse vilkårene starter med én gang dommen er rettskraftig, selv om ungdomsoppfølgningen starter senere. Slike særvilkår kan ikke fastsettes samtidig med ungdomsstraff. Betinget fengsel med ungdomsoppfølging brukes derfor langt oftere enn ungdomsstraff.

For å gjøre regelverket mer oversiktlig, vil regjeringen oppheve muligheten for å idømme betinget fengsel med ungdomsoppfølgning, og foreslår at ungdomsstraff i stedet brukes der vi i dag idømmer ungdomsoppfølgning. Problemet er at tiden fra rettskraftig dom til iverksettelse av ungdomsstraff fortsatt vil ta mange uker. I denne perioden kan særlig de mest «aktive» ungdommene begå ny kriminalitet. 

Vi foreslår derfor en tilleggsbestemmelse der retten får mulighet til å fastsette særvilkår sammen med ungdomsstraff, for å sikre faste rammer rundt ungdommen fra dag én. Konfliktrådet kan senere endre disse vilkårene når de utarbeider ungdomsplanen, hvis det er hensiktsmessig.

3. Ungdom må få oppfølging også i mer alvorlige saker

I dag er ungdomsstraff et alternativ til ubetinget fengsel, og de to straffereaksjonene kan ikke kombineres. Dette er en vesentlig grunn til at domstolen kombinerer ubetinget fengselsstraff med betinget fengsel med særvilkår om ungdomsoppfølgning – for øvrig en ordning som de fremste juridiske ekspertene på området anbefaler.

Nå foreslår regjeringen å fjerne denne muligheten. I forslag til ny § 52 d i straffeloven åpnes det i stedet for at det sammen med ungdomsstraff kan idømmes ubetinget fengsel inntil 6 måneder.

Disse to endringene reduserer rettens mulighet til å fastsette riktig straff i de mest alvorlige sakene som drapsforsøk, voldtekt, alvorlige narkotikalovbrudd og gjengkriminalitet, og for de mest aktive gjengangerne.

Retten vil her stå i et dilemma: skal den sikre at ungdommen får oppfølging etter soning, kan ikke den ubetingede fengselsstraffen være mer enn 6 mnd. Det vil mange ganger være for mildt. Retten blir da tvunget til å idømme bare fengselsstraff, der muligheten for ettervern nå stenges. 

Hvis lovgiver fjerner grensen for hvor lang ubetinget fengselsstraff som kan kombineres med ungdomsstraff (ev. setter en betydelig høyere grense), vil retten kunne idømme en kombinasjon av ubetinget fengselsstraff med ungdomsstraff i stedet for en kombinasjon av ubetinget fengsel og betinget fengsel uten oppfølging. Se eksempelet i siste avsnitt som illustrerer betydningen av dette.

4. Kriminalomsorgen bør ikke kunne overprøve rettens beslutning om ubetinget fengsel

I forbindelse med pandemien ble adgangen til å sone med fotlenke for ungdom vesentlig utvidet. Forskriften gjelder fortsatt. Dette innebærer at ungdom kan sone straff for eksempel for voldtekt eller drapsforsøk med fotlenke. Det er Kriminalomsorgen som kan bestemme dette, etter at retten har avsagt dom på ubetinget fengsel. Gitt den høye terskelen for å idømme ubetinget fengsel til mindreårige, bør kriminalomsorgen ikke ha anledning til å beslutte bruk av fotlenke allerede ved soningsstart, men det er opp til departementet å endre dette i forskrift.

Ved brudd på vilkår for ungdomsstraff foreslår nå regjeringen at retten kan bestemme at straffen skal gjennomføres ved bruk av fotlenke, i stedet for å fullbyrde den subsidiære fengselsstraffen (forslag til ny straffeloven § 52 c tredje ledd). Hvis retten her likevel finner at riktig reaksjon er ubetinget fengsel, gir det lite mening at rettens avgjørelse etterpå kan overprøves av kriminalomsorgen ved at de kan beslutte fotlenke fra soningsstart.

Lovgiver bør derfor vurdere å ta inn i merknadene til forslag til straffelovens § 52 c om det er meningen at denne adgangen i forskriften skal kunne brukes ved omgjøring av ungdomsstraff.

Eksempel som viser at retten bør kunne velge hvilken fengselsstraff som kan kombineres med ungdomsstraff (Oslo tingrett 23-039582)

To ofre knivstukket og påført massiv vold i et planlagt angrep. Fire av de fem tiltalte var under 18 år. I dommen ble samfunnsvern og individualpreventive hensyn vektlagt. Med forslaget fra Oslo tingrett kunne deler av straffen vært byttet ut med ungdomsstraff, for å sikre tett oppfølging etter løslatelse i stedet for betinget fengsel.

• A: 17 år og 5 mnd.  Drapsforsøk og grov kroppsskade. Som voksen ville straffen vært fengsel i 7 år og 4 mnd. Dom: 2 år og 4 mnd. ubetinget fengsel og 2 år og 4 mnd. betinget fengsel
  
  
•  B: 17 år og 11 mnd.  2 grove kroppsskader, omgjøring av tidligere dom mm. Som voksen ville straff vært fengsel i 3 år og 10 mnd. Dom: 1 år og 10 mnd. ubetinget fengsel og 1 år og 11 mnd. betinget fengsel. 3,7 mnd. i varetektsfradrag. 

• C: 17 år og 3 mnd.  2 grove kroppsskader. Dom: 1 år og 4 mnd. ubetinget fengsel og 1 år og 4 mnd. betinget fengsel 

• D: 17 år og 2 mnd,  2 grove kroppsskader, omgjøring av tidligere dom mm. Dom: 1 år og 1 mnd. ubetinget fengsel og 1 år og 4 mnd. betinget fengsel.

 

 

Innledning

Det ligger et omfattende og grundig arbeid bak lovforslaget, hvor det blant annet har blitt avholdt to høringsrunder. Det er positivt at regjeringen har fulgt opp dette arbeide. Det er viktig for ungdommene som kommer i konflikt med loven, at reglene er oversiktlige og er bygget på et solid faglig fundament. Mange av endringene som foreslås vil gjøre at flere unge kan lykkes med gjennomføringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Jo flere ungdommer som lykkes, desto større vil gevinsten være både for den enkelte ungdom og for samfunnet som helhet.

Advokatforeningen vil fortsatt understreke at tvangsmidler overfor unge bør unngås i størst mulig grad, og foreslår enkelte tilpasninger som tar sikte på å øke rettssikkerheten for den enkelte ungdom.

Advokatforeningen vil benytte anledningen til å løfte frem to elementer, som vi mener at justiskomiteen bør merke seg.

Innføring av elektronisk kontroll som varetektsurrogat

Advokatforeningen er positive til innføring av elektronisk kontroll som varetektsurrogat for de over 18 år, men vi er kritiske til å innføre et slikt alternativ for mindreårige. Begrunnelsen for dette er at vi er bekymret for at dette vil medføre at flere mindreårige får varetekt. (Forslagets kapittel 30).

Selv om Advokatforeningen er enig med departementet i at frihetsberøvelse ved bruk av elektronisk kontroll er mindre inngripende enn varetektsfengsling, er vi bekymret for at en slik hjemmel kan føre til økt bruk av tvangsinngrep overfor mindreårige.

Skulle Stortinget likevel innføre en slik hjemmel, mener Advokatforeningen at det ikke kan være avgjørende for bruk av elektronisk kontroll, at verge eller den som har foreldreansvar og er myndig, samtykker til bruken av varetektssurrogatet. Advokatforeningen mener dette vil være et mulig hinder for bruken av bestemmelsen, da det kan være praktiske problemer i den enkelte sak som forhindrer at samtykke blir innhentet. For eksempel kan foreldrene til ungdommen være i utlandet og utilgjengelig. Domstolen bør heller gis adgang til fritt å velge hvilket tvangsmiddel den vil benytte og som er mest hensiktsmessig i den enkelte sak, uavhengig av formelle krav. Formålet med å unngå innsettelse i varetekt vil ikke bli oppfylt hvis formelle krav setter hindringer i veien for benyttelsen av bestemmelsen.

Advokatforeningen mener terskelen for innsettelse av ungdom i fengsel vil kunne senkes dersom det kreves et samtykke for bruk av varetektsurrogat. Uten at domstolen får et eksplisitt samtykke så vil alternativet for dommeren lett være en innsettelse i varetekt.

Tilgang til offentlig oppnevnt forsvarer

Advokatforeningen mener at det må gis en ubetinget rett til offentlig oppnevnt forsvarer i ungdomsplanmøte både ved ungdomsoppfølging og ved ungdomsstraff. Videre bør godtgjørelsen for bistand i klagesaker settes til 5 ganger rettshjelpsats, fremfor 3 ganger rettshjelpsats som er regjeringens forslag. (Forslagets kapittel 24.2 og 24.3).

Advokatforeningen mener ungdommer har et særlig behov for advokatbistand. Ofte er det tale om ungdommer som har manglende tillit til sine foreldre, barnevern, politi og andre offentlige organer. For å få ungdommene best mulig i stand til å lykkes med ungdomsstraff, bør ungdommene ha adgang til å få dekket advokatbistand ved gjennomføringen av ungdomsstraffen. Advokatene kan ofte få et annet tillitsforhold til ungdommene enn andre instanser og kan i tillegg til å hjelpe ungdommene med å lykkes med sin gjennomføring av straff, også sørge for smidigere gjennomføring ved sin bistand. Selv om det fører til noe økte kostnadsrammer ved bruk av advokat, kan den totale samfunnsøkonomiske gevinsten være større, hvis det resulterer i flere vellykkede straffegjennomføringer uten tilbakefall til kriminalitet.

Oppsummering:

Advokatforeningen ber komiteen:

• Ikke innfører EK som alternativ til varetektsfengsling for personer under 18. Det kan medføre at flere mindreårige får varetektsfengsel.
• Gi en ubetinget rett til offentlig oppnevnt forsvarer i ungdomsplanmøte både ved ungdomsoppfølging og ved ungdomsstraff.
• Fastsette godtgjørelsen for bistand til klage over vedtak til 5 ganger rettshjelpsats.