Endringer i politiloven og vaktvirksomhetsloven (virkeområde mv.)

Begrunnelse for høringsinnspill Prop 45 L, 2023-2024

Omfanget av endringen i vaktvirksomhetsloven er stor. Lovforslaget skiller mellom personkontroll og annen kontroll på flyplass. Etter vårt syn fører dette til at proposisjonen ikke i tilstrekkelig grad omtaler hvem som skal ha ansvar i situasjoner som dreier seg om personhåndtering på flyplass. Det er en kjensgjerning at slike situasjoner gjerne oppstår andre steder enn de etablerte stedene for personkontroll (som sikkerhetskontrollen). Regjeringens forslag innebærer at de vil være færre vektere til stede på flyplasser. Hvilke ressurser skal ha ansvar for å håndtere uønskede situasjoner? Dette er et spørsmål som ikke omtales i proposisjonen og som er viktig å avklare.

Regjeringens forlag innebærer at de som ikke har en funksjon direkte relatert til personellkontroll, vil bli berørt av nytt lovverk. Av 1600-1700 ansatte på norske flyplasser, vil rundt halvparten av disse ikke lengre ha behov for vekterkompetanse. Et omfang vi tror verken departement eller de ulike høringsinstansene i utgangspunktet så for seg. Det er på det rene at regjeringens forslag til ramme disse medarbeiderne, uten at vi kan se at konsekvensene av dette er tilstrekkelig belyst i proposisjonen.

Vekteryrket er et yrke med lav status og lav lønn. Sammen med arbeidstakerorganisasjonene, jobber vi på flere fronter for å gjøre det mer attraktivt å jobbe innenfor sikkerhetsbransjen. Vi mener denne proposisjonen bidrar til å gjøre denne prosessen vanskeligere. Lovforslaget som nå ligger på bordet, gjør det nødvendig å foreta et tariffmessig skille mellom de som har vekterutdanning og de som ikke har det.

Etter at politireserven ble lagt ned i 2020, har samfunnet opplevd en krevende pandemi og en sikkerhetspolitisk utfordrende situasjon. Myndighetene har derfor besluttet å opprette en politiforsterkningsressurs, som skal bistå politiet under ekstraordinære hendelser. Offentlige myndigheter har erkjent at samfunnet er sårbart, og at vi har for lite politikapasitet til å løse store samfunnsikkerhetsmessige hendelser. Sikkerhetsbransjen er en av 5 alternativ for å bli valgt ut til å være en slik forsterkningsressurs. I denne sammenhengen er det etter vår mening rart å endre et lovverk som gjør tilgangen til sikkerhetspersonell på flyplass lavere. Vekterutdanningen har betydelige innslag av førstehjelp, evakuering og håndtering av store folkemengder. Elementer som er særlig viktige på en flyplass med begrensede politiressurser. 

Kjære Justiskomiteen på Stortinget :-) Takk for muligheten til å gi innspill. Innspillene bygger på systematisk innhentet kunnskap fra barn som selv er utsatt for vold eller overgrep, som har brukt vold eller begått kriminalitet, sammen med barns prosessuelle rettigheter. 

Proffer heier på dette forslaget 🎉

Å ta inn en bestemmelse om barnets beste i politiloven er viktig for å sikre rettssikkerheten til barn som møter politiet. Dette forplikter JD og Politidirektoratet til å beskrive hvordan disse rettighetene skal sikres, i utarbeidelse og revidering av forskrifter, retningslinjer og veiledere.

MEN vi er samtidig lei oss for at vi enda en gang må komme til dere, for å be dere tydeligere sikre barns prosessuelle rettigheter i lovverk på justisfeltet. Enda en gang har dere muligheten til å ta barns rettigheter til hvordan de skal bli møtt, på dypeste alvor. Vi ber dere huske at barn når barn møter politiet, er det ekstra viktig at disse rettighetene sikres.

Barnekonvensjonen forplikter 

Barnekonvensjonen ble inkorporert i norsk lov i 2003. Noen av rettighetene handler om hvordan barn skal møtes, i alle handlinger og avgjørelser som angår dem. Dette er barns rett til informasjon, rett til å uttale seg fritt, rett til å vite før opplysninger om deg deles. Først når disse rettighetene er sikret, kan det vurderes hva som er til et barns beste. Barnets synspunkt skal være et sentralt element i denne vurderingen (HR-2021-475-A avsnitt 62).

I noen av særlovene som angår barn, er disse prosessuelle rettighetene delvis beskrevet. I 2020 og 2021 vedtok Stortinget med tre enstemmige vedtak at de skulle sikres i alt lovverk - på utdanningsfeltet, helsefeltet og barn og familie. Justiskomiteen vedtok det samme i 2020. Dette har fått noen viktige resultater, ny barnevernlov har tatt inn rettighetene på en måte barn og unge kan forstå og FNs barnekomite har stilt spørsmål til Norge om hvordan dette vedtaket fra Helsekomiteen har blitt fulgt opp. Dette skal Norge rapportere på denne sommeren.   

Barns prosessuelle rettigheter må beskrives konkret i politiloven

Politiet som alle andre voksne har plikt til å vurdere hva som er til barnets beste i alle handlinger og avgjørelser som angår barn opp til 18 år. Eksempel på slike handlinger kan være: å kjøre en ungdom hjem, ransake en ungdom, gjennomføre en bekymringssamtale, ringe til foreldre, bruke fysisk makt eller arrestere en ungdom.

Det foreslås nå å ta inn en bestemmelse i Politiloven om at “Når tjenestehandlingen berører eller skjer over-for eller i nærvær av barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn”. Dette er en start, men flere vesentlige deler mangler, for å sikre barns rettssikkerhet. For å kunne vurdere hva som er til et barns beste, må alle de prosessuelle rettighetene sikres. 

Barns rettigheter sikres ikke godt nok i praksis

Funn fra undersøkelser FF har gjennomført med unge med erfaring fra politiet viser at disse rettighetene alt for ofte ikke sikres. Dette er noen av funnene:

Fra “Ikke Slem det handler om noe” (2021) 103 barn med erfaring fra bekymringssamtale, avhør, straff

• 75% har IKKE fått nok informasjon før, under eller etter bekymringssamtalen
• 81% har IKKE fått nok informasjon før, under eller etter avhør
• 76% har IKKE opplevd det som trygt når foreldre har vært med i bekymringssamtalen
• 91% har IKKE opplevd avhør som trygt
• 81% har IKKE ikke følt på å bli presset til å snakke i avhør

Fra “Rett og Sikkert” (2019) 130 barn med erfaring fra tilrettelagt avhør

• De fleste barna fikk ikke informasjon om at de skulle i avhør, før de ble hentet på skolen eller barnehagen for å kjøre til barnehus. 
• Mange barn opplevde at denne informasjonen var for lite for lite konkret. 
• Mange barn har forklart at det ble så utrygt i avhør at de ikke klarte å fortelle alt eller nok om det vonde de hadde opplevd

I “Retningslinjen for politiets møter med barn” er disse rettighetene beskrevet - HURRA :-)

Retningslinjen beskriver at barn skal få informasjon, få uttale seg trygt, få vite før opplysninger deles og at avgjørelser skal tas til barnets beste. Dette er veldig bra :-) Nå venter vi på og gleder oss til at disse rettighetene også skal stå i andre forskrifter, retningslinjer eller veiledere som gjelder for politiet, som retningslinje for politiavhør av barn som mistenkt i straffesak, forskrift om tilrettelagt avhør og veileder for bekymringssamtale. En politilov som konkret beskriver disse rettighetene, slik som barnevernloven gjør, vil forplikte at rettighetene beskrives i retningslinjer og veiledere. 

Politikere i Familiekomiteen tok svarene fra barn i barnevernet på alvor

Da ny barnevernlov kom til Stortinget i 2021 manglet den konkrete beskrivelsen av de prosessuelle rettighetene barn har, i likhet med dette forslaget. Politikerne i Familiekomiteen tok den gang svarene fra barn på alvor, og la inn konkret om barns rett til å få informasjon, til å uttale seg fritt, til å vite før opplysninger deles og hvordan avgjørelser skulle tas til deres beste.

Alle barn i Norge har disse prosessuelle rettighetene. Barn kan de ikke, politifolk kan de ikke og studenter kan de heller ikke. Vi ber dere derfor sikre dem i politiloven
De fleste barn i Norge vet likevel ikke at de har disse rettighetene, fordi dette ikke er pensum i norsk skole. Elever lærer om barns rettigheter, men lite om hvordan de konkret “virker” i hverdagen. Svært få har lært å kjenne igjen situasjoner der voksne bryter disse rettighetene. Og som en 14-åring sa, etter å ha møtt politiet: Hva er disse rettighetene da verdt? 

Vi ber dere derfor sikre at den svært viktige særloven som Politiloven er, nå tar på alvor at disse rettighetene må stå helt konkret i loven. Bare det vil sikre at politifolk, politistudenter blir lært opp til å bruke dem i alle møter med barn. Det holder IKKE at disse står i menneskerettsloven, den er etter det vi vet ikke pensum for politistudenter og har ikke plass i “årshjulet” for politiets opplæring. 

Vi foreslår at politiloven får tilsvarende lovtekst som barnevernloven

Departementets forslag står i svart, teksten vi foreslår i tillegg, er i fet

§6 5.ledd 

Når tjenestehandlingen berører eller skjer over- for eller i nærvær av barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Hva som er til barnets beste må avgjøres etter en konkret vurdering. Barnets mening er et sentralt moment i vurderingen av barnets beste.

§6 6. ledd og §6 7.ledd

Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

Barn skal informeres om hva opplysninger fra barnet kan brukes til og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene. Barnet har rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysningene skal deles, og barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Først vil jeg få takke for anledningen til å møte i denne høringen og legge frem våre innspill til den aktuelle proposisjonen og de foreslåtte endringer vaktvirksomhetsloven. Vi har hatt tett dialog med LO vedrørende dette, de har ikke hatt anledning til å stille, men støtter våre innspill. Noe som kommer til utrykk i deres høringsnotat.

Norsk Arbeidsmandsforbund organiserer rundt 4500 vektere hvorav en stor del på landets flyplasser som vil bli direkte berørt av de foreslåtte endringene. Vi har og vært deltakende i alle utvalg vedrørende loven siden den så dagen lys første gang i 1988.

Vi har en rekke bekymringer ved den foreslåtte endringen, og jeg vil bruke tiden her til å fokusere på tre av dem.

Det er:

• Endringen medfører en kraftig uthuling av dagens lovverk vedrørende sikkerhetsbransjen
• Endringen medfører en svekkelse av securityarbeidet ved alle norske lufthavner
• Endringen kommer som følge av en prosess hvor de som har skoen på faktisk ikke har vært informert eller involvert.

Den kraftige uthulingen av dagens lovverk skjer ved at proposisjonen setter opp et kunstig skille mellom kontroll av personer og kontrolltjenester generelt. Lovens omfangbestemmelse er klar og tydelig og lyder blant annet:

Med vakttjenester forstås tjenester der det ved bruk av personer, TV-overvåking, elektronisk overvåking eller på annen måte: utføres tilsyn med privat område eller offentlig område, utføres kontrolltjenester.
Loven gjelder ervervsmessig vaktvirksomhet og egenvakthold som drives av private eller forvaltningsorgan. Med forvaltningsorgan forstås i loven her ethvert organ for stat eller kommune»

Dette tilsier helt klart at alt som er foreslått unntatt ved lufthavnene, er omfattet av loven og at det hele tiden har vært lovgivers intensjon.

Dette spørsmålet ble behandlet spesielt ved forrige revisjon av loven og departementet var klar på av vaktlovgivningen skulle gjelde fullt ut også ved lufthavnene. Dette er omtalt nederst på side 24 i proposisjonen.

I proposisjonen vises det til forskriftens § 2 og passusen «særlig risiko for bruk av makt» skulle tilsi at det kun gjelder personkontroll. Denne teksten er ikke ment å innsnevre lovens virkeområde, men å skille mot mer servicepregede oppgaver så som resepsjonstjeneste, garderobetjeneste og annen veiledende vertsfunksjon.

Det er ingenting som tilsier at departementets vurderinger ved forrige revisjon ikke står seg i dag, tvert om, dagens sikkerhetssituasjon taler heller i motsatt retning. Å foreslå svekkelser i sikkerhetskontrollen ved lufthavnene når vi er i en den mest spente sikkerhetspolitiske situasjonen på flere tiår fremstår helt uvirkelig.

Forslaget medfører helt klart en svekkelse av securityarbeidet ved lufthavnene ved at det stilles lavere krav til kompetanse til dem som skal utføre kontrollen. Videre at securityarbeidet fragmenteres ved at gjennomføringen av kontrollene legges på flere aktører og flere kategorier ansatte. Denne endringen skal gjelde for alle landets flyplasser. Det vil si at ved de aller fleste flyplasser vil da personell som ikke er vektere utføre store deler av sikkerhetskontrollen. De vil da gjøre dette som en liten del av sitt øvrige arbeid ved lufthavnene. De vil da følgelig ikke ha samme fokuset på sikkerhet som en vekter som kun har fokus på sikkerhet. Det er helt innlysende at det vil bidra til en klar svekkelse av sikkerhetsarbeidet. Når en bygger hus lar vi ikke samme person til å tømre, legge rør og installere det elektriske. Vi lar folk gjøre den jobben de er utdannet til. Sikkerhetskontroll ved flyplasser er det vektere som er utdannet til og som best gjør den jobben.

 Når det gjelder prosessen med dette forslaget er vi veldig kritisk. Vi ser at denne prosessen startet under forrige regjering. Etter det vi har fått innsyn i startet denne prosessen allerede tilbake i 2018 med en hevendelse fra NHO Luftfart til Justisdepartementet vedrørende sikkerhetskontroll av catering og leveranser til flyplass. Etter det har det vært en omfattende korrespondanse mellom Justis, POD, NHO Luftfart og samferdsel som ledet fram til høringsnotatet høsten 2022.

Her har det altså pågått en diskusjon om endring av vaktvirksomhetsloven over lengre tid uten at de som loven faktisk gjelder for har på noe tidspunkt vært informert eller involvert i prosessen.

Dette opplever vi som svært uryddig og uforsvarlig saksbehandling. Resultat ser en i den foreslåtte proposisjonen som kan sette vaktlovgivningen mange år tilbake og åpner for at bransjen går motsatt vei av det som var intensjonen med loven.

Vi sitter igjen med inntrykk av at hele proposisjonen er et bestillingsverk fra næringsinteresser i luftfarten, som går mot samfunnets beredskapsbehov og mot sunn fornuft. Alt for at noen skal kunne kjøpe litt billigere arbeidskraft. Vi ber om at komitèen ikke legger deler av sikkerheten ved norske lufthavner i hendene på servicemedarbeidere med intern kursopplæring.