Nansen-programmet for Ukraina

Veteranarbeid har en fellesdimensjon, uavhengig av nasjon, og Norges veteranforbund for internasjonale operasjoner mener denne kan utnyttes bedre av våre politikere. Vi ser at det gjøres mye frivillig arbeid for Ukraina hver eneste dag, men NVIO ønsker å invitere politikerne til å koordinere en større nasjonal dugnad på området.  

Fredag 2. februar ble Meld. St. 8 – Nansen-programmet for Ukraina godkjent i statsråd. Meldingen belyser bredden av norsk støtte gjennom Nansen-programmet og det internasjonale samarbeidet, utdyper prinsippene i den politiske avtalen og inviterer Stortinget til drøfting av det største støtteprogrammet i norsk historie.   

Regjeringen uttaler at ivaretakelse av rettighetene til veteraner, militært personell og deres familier er viktig for ukrainske myndigheter, med vekt på sosiale rettigheter og tilbakeføring til det sivile liv. Ukraina vil trenge en styrking av kapasiteten til å ivareta rettighetene til personer med krigsskader, psykiske skader og nedsatt funksjonsevne.   

For å kunne følge opp denne målsettingen opplever NVIO at meldingen er mangelfull. Den mangler ikke gode intensjoner, men konkrete tiltak på hvordan Norge kan bidra inn i Ukraina sitt veteranarbeid er fraværende.   

Høsten 2022 stilte NVIO spørsmål til forsvarsministeren om Norge skulle tilby støtte til Ukraina til å bidra i oppbygging av veteranarbeid for de mange veteranene og deres familier som kommer ut av Ukrainas krig mot Russland. I etterkant av møtet har mange av NVIOs lokalforeninger og enkeltindivider gjort sitt for å gi støtte innenfor sitt mulighetsområde. Dette er eksempelvis støtte til integrering i kommunene, oppfølging av soldater og familier som har blitt behandlet i Norge for krigsskader eller donasjon av materiell direkte til Ukraina.  

Hvorfor tok NVIO opp en slik anmodning med forsvarsministeren? NVIO er Norges eldste og største veteranorganisasjon og har god oversikt over hvordan veteranarbeidet i Norge har vært preget av å løpe etter utfordringene, ikke minst det manglende fokuset på arbeidet med familiene. NVIO mener at dette må starte tidlig slik at man ikke kommer bakpå, og her har regjeringen en mulighet til å søke samarbeid med de frivillige organisasjonene. Innenfor veteranfeltet har NVIO fordelen med mange koblinger inn mot å støtte Ukraina med å bygge opp et viktig veteranarbeid. Både nasjonalt, men også i nordisk sammenheng. 

I det nordiske forsvarssamarbeidet, NORDEFCO, finnes en samarbeidsgruppe innen Cooperation Area/Human Resources and Education, betegnet Veteran Working Group. Med EUs støtte til gjenoppbygging av Ukraina vil tre, om ikke alle nasjonene i NORDEFCO kunne spille på denne arbeidsgruppen.  

I tillegg er det etablert et nordisk veteransamarbeid for over tretti år siden, Board of Nordic Veterans’ Federation (BNVF). BNVF har som målsetting å tilby støtte til Ukraina i å bygge opp et veteranarbeid etter deres ønsker. Dette må kunne betegnes som kapabilitetskoalisjoner som er et begrep brukt i meldingen. Lett modifisert sier regjeringen at kapabilitetskoalisjonene danner grunnlag for at den norske (militære) støtten over tid kan dreies mot enkeltområder der Norge [og Norden] kan bidra særskilt.  

Hva kan vi tilby? NVIO så dagens lys i 1960, og har hatt medlemmer fra andre verdenskrig, krigsseilere og alle de glemte operasjonene. Gjennom dette har forbundet bygd opp grunnkompetanse innen mange områder. Å få på plass rettigheter for veteranene har alltid vært et område vi har hatt oppmerksomhet på. Videre at nasjonen anerkjenner de som gjør en innsats, dette ser man er et område som innledningsvis er avgjørende for å redusere utfordringer på sikt.  

Det området som kan jobbes med i parallell med det offentlige, er kameratstøtte eller likepersonsarbeid, og her må vi inkludere familiene. Dette går ut på å etablere selvhjelpsgrupper slik at man har et lavterskeltilbud som er til stede hele tiden for de som trenger litt støtte på veien, uavhengig av utfordring.  

Alt dette kan kobles opp i det meldingen beskriver som en sosialt bærekraftig stat etter krigen. Ukraina vil stå overfor en massiv demobiliserings- og integreringsprosess etter krigen, men denne har egentlig allerede startet. Ukraina har en befolkning som har opplevd store traumer og hvor det offentlige ikke greier å tilby støtte til alle som trenger det. Her kan erfaringer fra veteranarbeid i Norge og Norden komme til nytte. Vi er klare, men vi trenger hjelp fra våre politikere til å åpne noen dører slik at dette blir et tiltak etter ukrainernes ønsker.  

Så til Stortinget; i deres behandling av meldingen vet dere nå hvor dere kan søke støtte i praktisk gjennomføring av en nasjonal dugnad for Norges støtte til Ukrainas veteranarbeid!  

SOS-barnebyer Norge takker for muligheten til å komme med innspill i forbindelse med den åpne høringen til Nansen-programmet for Ukraina. SOS-barnebyer vi vil i dette innspillet særlig vektlegge følgende to områder som vi mener bør styrkes i meldingen:  

1) Et de-institusjonalisert og reformert barnevernssystem  

2) Anerkjennelse av styrker og kapasitet hos lokale ukrainske organisasjoner og nettverk 

1. Barnevernsreform  

SOS-barnebyer savner en tydelig erkjennelse i stortingsmeldingen av det enorme behovet for å bygge opp et velfungerende barnevernssystem med robuste sikkerhetsnett og sosiale strukturer for å beskytte barn. Dette er viktig nå, og det er viktig i gjennombyggingen av Ukraina. 100 000 barn bodde på uegnede institusjoner før krigen, antallet som trenger alternativ omsorg etter krigen vil mest sannsynlig være mye høyere. Mange av barna på institusjoner i Ukraina har funksjonsnedsettelser eller biologiske foreldre som strever med omsorgsoppgavene sine inkludert psykisk uhelse. Utfordringene i Ukrainas barneverns- og omsorgssystem er av en så alvorlig karakter at det haster å få endret på måten barn uten omsorgspersoner og sårbare familier blir tatt vare på. Vi ser også et behov for å tilrettelegge for bedre alternativ omsorg for barn som er alene nå under krigen, blant annet for de tvangsevakuerte barna som er blitt tilbakeført fra Russland. Nansen-programmet skaper et unikt momentum for å jobbe for, og støtte, umiddelbar og radikale reform av hvordan barn som har mistet omsorgspersoner ivaretas. 

Det er gledelig at barn og unge nevnes som en viktig målgruppe for norsk innsats, og at meldingen løfter frem de barna som ble tvangsdeportert til Russland og deres behov for god omsorg. Imidlertid mangler meldingen et tydelig fokus på hva som skal til for å sikre at et godt omsorgstilbud til disse barna. For de barna som trenger alternativ omsorg i Ukraina nå, må tilbudet utvikles i tråd med FN retningslinjer for alternativ omsorg og FNs barnekonvensjon.  

En rapport fra Verdensbanken løfter frem behovet for en barnevernsreform i Ukraina, med sterkt fokus på å legge ned de skadelige institusjonene. Her kan Norge lede an blant internasjonale aktører med erfaringer og kunnskap om et godt barnevern og være en pådriver for en reform som bidrar til å ivareta de mest utsatte barna i Ukraina.  

2. Lokale organisasjoner og nettverk 

Stortingsmeldingen er tydelig på at Norge vil kanalisere de fleste humanitære midlene i Nansen-programmet gjennom FN og de norske organisasjonene med strategisk partnerskap for humanitær bistand. SOS-barnebyer mener dette kan være klokt i de fleste humanitære kriser, men det er viktig å anerkjenne at Ukraina er en svært annerledes humanitær kontekst. I motsetningen til i mange andre humanitære kriser, har Ukraina både statlige strukturer som fungerer godt. I tillegg har Ukraina et levende lokalt sivilsamfunn som er viktige aktører både under den humanitære innsatsen, men også i det langsiktige arbeidet med å bygge opp landet igjen. Likevel viser tall fra FN (UNOCHA) at kun 1 prosent av midlene gitt til Ukraina i 2022 gikk til lokale aktører.  

Lokale organisasjoner, med lokal forankring og legitimitet vet hva som skal til for å nå ut i hele samfunnet. Lokal deltagelse og påvirkning er enormt viktig for å sikre relevante aktiviteter, eierskap og ikke minst erfaring med å arbeide med de mest utsatte og sårbare gruppene av befolkningen. Ved å støtte de sivilsamfunnsaktørene som allerede har en anerkjent posisjon og tillitt, og som vil fortsette arbeidet for de mest marginaliserte også etter den akutte krisen er over, kan Norge bidra til en reell og bærekraftig endring i Ukraina - på kort og på lang sikt. SOS-barnebyer mener derfor at norske myndigheter må se utover de etablerte humanitære aktørene og anerkjenne betydningen av tilstedeværelse og etablerte nettverk når de velger hvilke organisasjoner som skal få norsk støtte i Ukraina.  Den generøse, fleksible og langsiktige støtten fra norske styresmakter gir en unik mulighet til å støtte langsiktig gjenoppbygging og reform i Ukraina innen flere ulike områder, i tråd med ukrainske styresmakter og organisasjoners prioriteringer. Da må støtten også åpnes opp for en mer variert gruppe med organisasjoner og aktører enn det somkanskje er vanlig i en humanitær kontekst. 

FN-fond og FN-organisasjoner uten tilstedeværelse i Norge har ikke anledning til å delta på Stortinget. FN-sambandet formidler derfor tilbakemeldinger og innspill vi har mottatt fra ulike FN-organisasjoner, med vekt på tre tematiske områder: 

1. Mat og matsikkerhet, samt videreføring av støtten til utviklingsland 
2. Flyktninger 
3. Kvinners rettigheter 

Mat og matsikkerhet, samt videreføring av støtten til utviklingsland  

Verdens matvareprogram (WFP) påpeker at Nansen-programmet dekker viktige områder for humanitær innsats og gjenoppbygging av Ukraina, men understreker samtidig viktigheten av å fortsette støtten til utviklingsland som påvirkes av krigen, og trekker frem ekstrabevilgningen til land i sør som ble lansert sammen med Nansen-programmet i 2023, men som ikke videreføres i år.   

Stortingsmeldingen legger vekt på at Norge vil fortsette å være en sterk støttespiller for utviklingsland, og det er viktig å se støtten i sammenheng med ringvirkningene krigen i Ukraina har for utviklingsland, spesielt når det gjelder matsikkerhet. Krigen vil også i fremtiden ha en negativ innvirkning på matsikkerhetssituasjonen i mange utviklingsland som allerede lider av alvorlige sultkriser. WFP informerer om følgende:  

Globale priser på gjødsel har økt enda raskere enn matvareprisene. Effektene av krigen i Ukraina, inkludert høyere priser på naturgass, har forstyrret global produksjon og eksport av gjødsel, noe som har resultert i reduserte forsyninger, økte priser og trussel om redusert avling.  

• Selv om internasjonale priser på mat, gjødsel og energi har gått ned fra toppen i 2022, er de fortsatt betydelig høyere enn nivåene før pandemien. Matvareprisene er for tiden 25 prosent høyere enn i desember 2019, gjødselprisene er 98 prosent høyere, og energiprisene er 56 prosent høyere enn før-COVID-nivåene. Den generelle prisnedgangen de siste månedene skjuler prisøkninger på enkelte varer, som påvirker sårbare samfunn som allerede strever med å ha råd til og få tilgang på mat. 
• Nedgangen i internasjonale priser har ikke nådd alle forbrukere, ettersom matvareinflasjonen fortsatt er høy i mange land. Matvareprisene har steget med over 10 prosent i 52 land, og prisene har mer enn doblet seg i fire land det siste året.  
• På grunn av avviklingen av Svartehavsinitiativet har eksport av korn vært utfordrende, og WFP har benyttet seg av alternative innkjøpsmuligheter for hvete for å kunne levere mat til de som trenger det. Det finnes alternative kilder på det globale markedet, men med høyere priser og lengre leveringstider, noe som truer effektiviteten i matleveransene.   

Ekstrabevilgningen til bistand til utviklingsland i 2023 var et bidrag til både humanitær innsats og mer langsiktige tiltak. Den viste hvordan Norge kan ta en lederrolle i å sikre at man kan møte akutte humanitære behov samtidig som man gjør gode langsiktige investeringer som bidrar til å redusere behovene over tid. Med økende humanitære behov verden over vil det være viktig at norsk bistand fortsetter å ta hensyn til krigens ringvirkninger. 

På grunn av de økende behovene verden over, ber vi Stortinget unngå at bevilgningene til Ukraina går utover bistanden til andre utviklingsland, spesielt de såkalte «glemte krisene». 

Flyktninger 

I tillegg til å fortsette med humanitær respons, vil FNs koordinerte innsats i Ukraina i 2024, konsentreres om varige løsninger og gjenoppbygging. Dette ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). En nylig publisert rapport bekrefter at flertallet av de som har flyktet fra Ukraina, ønsker å returnere hjem (https://data.unhcr.org/en/documents/details/106738). Flere flyktninger gjennomfører nå kortvarige besøk til Ukraina – omtrent 50% (sammenlignet med 39% i mai 2023) – hovedsakelig for å besøke familie, men også for å sjekke hus og eiendom. 

UNHCR foreslår følgende førende prinsipper for gjenoppbyggingsarbeidet: 

• Gjenoppbyggingen bør være samordnet og koordinert med den umiddelbare humanitære hjelpen. 
• Bistanden må prioritere de som trenger det mest, inkludert personer med ulike funksjonsnedsettelser. 
• Gjenoppbyggingsarbeidet må ta hensyn til utfordringene som sivilbefolkningen opplever som følge av mangelen på grunnleggende samfunnsfunksjoner og tjenester. 
• Enkeltpersoner, likestilling og beskyttelse må stå i sentrum av innsatsen framover.  

Det er positivt å samhandle med og prioritere lokale aktører der det er hensiktsmessig, men FN-sambandet anerkjenner viktigheten av å prioritere store og robuste aktører, noe som også understrekes av Utviklingsministeren som et førende prinsipp (https://www.panoramanyheter.no/bistand-krig-og-konflikt-ukraina/regjeringen-sto-kurs-i-bistanden-til-ukraina-vil-fortsette-a-bruke-store-og-erfarne-aktorer/357979). 

Kvinners rettigheter 

Selv om kvinners rettigheter nevnes overordnet som et mål og prinsipp i meldingen, er kjønnsdimensjonen i liten grad integrert i resten av dokumentet. Dette reagerer FNs befolkningsfond, som jobber konkret med disse utfordringene i Ukraina på.  

Kvinner har spesielle behov og flere helsetjenestebehov enn menn i den reproduktive alder. Det er derfor nødvendig å ta hensyn til disse behovene i planleggingen av helsetjenester. Dette aspektet er ikke nevnt i meldingen. 

Ved bygging av boliger bør det også tas hensyn til kvinners behov, rolle og ansvarsområder. Dette er spesielt viktig i en situasjon der mange husholdninger er kvinnestyrt som følge av krigen. Manglende omtale av dette i rapporten er en svakhet. 

En annen problemstilling er at flere menn mister livet i krigen, og det vil dermed kunne være mange flere enslige mødre. For å sikre arbeidskraften som samfunnet trenger, må det prioriteres likestillingstiltak som barnehager eller andre former for barnepassordninger som gjør at mødre kan delta i arbeidslivet. 

Det er viktig å involvere kvinner i alle relevante områder. Dette prinsippet bør gjelde flere av meldingens temaer. Erfaring viser at hvis man ikke tar hensyn til kvinners situasjon og behov, blir de lett glemt. Dette er et område der Norge har lang erfaring og fagkunnskap, og kan dermed ha  en sterk stemme.  

Den norske Ukrainabistanden må ta hensyn til kvinners perspektiv og inkludere tiltak som adresserer deres behov. Det er avgjørende å sikre likestilling og involvere kvinner i alle aspekter av både den humanitære innsatsen og gjennoppbyggingssarbeidet. 

Redd Barna takker for muligheten til å komme med høringsinnspill.

1. Barn i Ukraina har levd i to år med fullskala krig. De er frarøvet deler av sin barndom, og mange har mistet håpet om at livet vil bli normalt igjen. Med Nansen-programmet har de en langsiktig og forutsigbar støtte å forholde seg til, og som gir dem mulighet til å lære, leke og være trygge. Redd Barna vil berømme regjeringen for det.

• Nansen-programmet bør muliggjøre gode humanitære og senere gjenoppbyggingsprogrammer i Ukraina - med et spesielt fokus på sårbare barn, inkludert barn med nedsatt funksjonsevne. Det er særlig viktig å prioritere barns beskyttelse og utdanning i krise og konflikt.
• Beskyttelse er en av de underfinansierte sektorene, kommer det frem fra analysen til Humanitarian NGO Platform i Ukraina utarbeidet i forkant av SOM om Ukraina i Oslo 26. sept. 2023. Videre understreker analysen manglende finansiering til forebygging av kjønnsbasert vold, inkludert programmer for psykisk helse og barns beskyttelse, styrking av familiebaserte omsorgstilbud, seksuell og reproduktiv helse og andre tjenester som ivaretar behovene til marginaliserte grupper.
• Utdanning: I Ukraina har nesten 6 millioner skolebarn behov for utdanningsstøtte. Det ukrainske utdanningsdepartementet anslår at 1,7 millioner skolebarn kommer til å ha begrenset tilgang til sine klasserom i inneværende skoleåret. Mangel på tilfluktsrom i skolene er en av hovedårsakene. Programmet bør også støtte tilgang til lokale skoler for ukrainske barn i Ukrainas naboland som Polen og Moldova.
• I dialogen med ukrainske myndigheter bør Norge vektlegge betydningen av universell tilgang til offentlig utdanning og helse.
• Lokalisering: vi er langt fra å nå målet fra Grand Bargain om å kanalisere 25% av de humanitære midlene så direkte som mulig til lokale aktører i Ukraina. Norge bør redusere eksisterende hindringer for nasjonale og lokale aktørers tilgang til finansiering, og dekke direkte og indirekte kostnader for ukrainske partnere, inkludert overhead- og støttekostnader.

2. Redd Barna hadde håpet at Stortingsmeldingen ville anbefale en videreføring av ekstrabevilgningen til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger.

De humanitære konsekvensene Russlands krigføring i Ukraina har hatt for verdens fattigste land, er ikke løst på ett år. Derfor er det så skuffende at regjeringen ikke vil videreføre ekstrabevilgningen til land i sør som er rammet av krigens ringvirkninger.

Norge har et unikt finansielt handlingsrom sammenliknet med de fleste andre land og bør vise vei, som Sendings rapporten understreker. De globale behovene for humanitær bistand når en ny topp i år, mens flere land har redusert de humanitære budsjettene sine. Derfor bør Norge videreføre støtte til de mest underfinansierte krisene.

NHO berømmer Regjeringen og Stortinget for langsiktighet og tverrpolitisk samarbeid om bistand til Ukraina. Vi stiller oss bak Nansen-programmet og prioriteringene i meldingen. Betydningen av at vi nasjonalt, i Europa og transatlantisk lykkes med å stå sammen om støtten til Ukraina, må ikke undervurderes. Vi takker for muligheten til å gi innspill.

Støtten til Ukraina består av tre sentrale pilarer, den militære, den humanitære og gjenoppbygging en av Ukraina, NHO mener at Stortingsmeldingen er et godt fundament for arbeidet og dekker særlig godt de to første pilarene, men det er i tiden som kommer behov for å videreutvikle og konkretisere ytterligere elementene i den tredje pilaren.

Gjenoppbyggingsbehovene i Ukraina vil være av historisk målestokk, slik meldingen peker på. Det vil kreve tilsvarende mobilisering av kapital, noe som kun vil være mulig dersom vi lykkes med å mobilisere privat sektor. Dette er et hovedpoeng som Stortinget bør ha med seg i behandlingen av meldingen.

NHOs arbeid med Ukraina

Flere av NHOs medlemmer har virksomhet i Ukraina i dag. Andre leverer kritisk materiell til Ukrainas forsvarskamp, eller til gjenoppbygging av infrastruktur i krigstid. Andre igjen ansetter ukrainske flyktninger i Norge eller har sentrale roller å spille i den langsiktige gjenoppbyggingen av Ukraina.

På denne bakgrunn etablerte NHO i januar 2023 et eget Ukraina-nettverk for medlemsbedrifter med særlig engasjement for Ukraina, omtalt i Stortingsmeldingen. Formålet med nettverket er erfaringsutveksling og dialog for å legge bedre til rette for mobilisering av privat sektor. NHO samarbeider videre nært med norsk-ukrainsk handelskammer (NUCC) og har sammen utarbeidet et forslag til veikart for gjenoppbyggingen av Ukraina. Vi deltar også i internasjonalt samarbeid, bl.a. i Business Europe, om Ukrainas europeiske integrasjon.

Mobilisering av privat sektor

En gjenoppbygging av Ukraina er ikke mulig uten en massiv mobilisering av privat sektor. Gjenoppbyggingen vil kreve produkter, tjenester, teknologi og kapital i et betydelig omfang, og næringslivet er klare til å bidra. Samtidig er utfordringene med å investere i Ukraina i dag svært høye og det er behov for en strategisk tilnærming til Norges bidrag til gjenoppbygging. Tiltak for å sikre risikoavlastning og forsikring er av stor betydning og bør komme på plass så raskt som mulig. Institusjons- og kapasitetsbygging i Ukraina er også viktig, for å muliggjøre utenlandsinvesteringer uten for en stor institusjonell risiko. Et velfungerende sivilsamfunn og en fri presse er også sentrale elementer i utviklingen det ukrainske samfunnet.

I tillegg til den langsiktige gjenoppbyggingen er det av stor betydning å holde hjulene i den ukrainske økonomien i gang. Det er positivt, som meldingen varsler, at frihandelsavtalen mellom EFTA og Ukraina skal oppdateres. Vi støtter at Ukraina gis markedsadgang til Norge på linje med andre frihandelsavtalepartnere.

NHO er overbevist om at norsk næringsliv både kan og bør spille en sentral rolle i gjenoppbyggingen av Ukraina, særlig innenfor sektorer der Norge har fortrinn. Vi opplever betydelig interesse fra ukrainske aktører for norsk kompetanse og løsninger, synliggjort også da president Zelenskyj møtte næringslivet ifm. sitt besøk til Oslo. I den sammenheng er det positivt at regjeringens ønsker å legge til rette for at norske aktører kan delta i og bidra til felleseuropeiske innsatser i energisektoren. I overgangen til et mer bærekraftig samfunn vil fornybar energi være en viktig del av løsningen og et område der norsk næringsliv står i en særstilling.

Vi støtter den vekt meldingen legger på internasjonal koordinering i meldingen og satsningen multilaterale utviklingsbanker. NHO er samtidig opptatt av at terskelen for samarbeid med multilaterale utviklingsbanker er svært høy for små og mellomstore bedrifter. Dette taler for at det bør legges til rette for å øke kjennskapen til mulighetene for finansiering som finnes i de multilaterale utviklingsbankene

I tillegg mener NHO at det norske virkemiddelapparatet bør tas aktivt i bruk, for å utfylle rollene til de store multilaterale aktørene og for å lykkes med mobilisering av privat sektor. Vi er glade for å se konkrete tiltak i meldingen, flere av disse i tråd med våre tidligere innspill. Det er positivt at det legges opp til ekstraordinære rammer for Eksportfinansiering Norge (Eksfin) for å kunne ta direkte risiko i Ukraina. Ordningen er imidlertid begrenset og ytterligere økninger i Eksfins rammer bør vurderes.  Vi er også positive til oppdraget til NORAD om å utarbeide forslag til norsk støtte for økt mobilisering av private investeringer i Ukraina. Bedriftsstøtteordningen og strategisk partnerskap for næringslivsaktører er etablerte program med potensiale for betydelige effekter.

Vi noterer oss fra meldingen at regjeringen vurderer hvordan Norfund kan brukes som virkemiddel for næringsutvikling i Ukraina. NHO mener at det bør etableres et fond for privat sektor-investeringer i Ukraina, forvaltet av Norfund, med tilsvarende modell som for klimainvesteringsfondet med dedikert kapitaltilførsel og en særskilt risikoavsetning. Med et eget fond med midler fra Nansen-programmet kan Norfund spille en viktig rolle som en aktør som kan påta seg høyere risiko enn mange andre investorer.

Vi er positive til at Innovasjon Norge får i oppdrag å følge med på etterspørselen fra norsk næringsliv i forbindelse med gjenoppbyggingen av Ukraina. Tilbakemeldinger fra næringslivet peker på behovet for virkemiddelapparatets styrkede tilstedeværelse i Ukraina, både for å arbeide med rammebetingelser og kapasitetsbygging på ukrainsk side og for å bistå norske aktører som deltar i gjenoppbyggingsarbeidet.

Øvrige kommentarer

NHO ønsker velkommen opprettelsen av et Ukraina-forum og ser frem til å bidra konstruktivt der i nær dialog med våre medlemmer.

Vi er positive til at viktigheten av sosial dialog mellom myndighetene og arbeidslivets parter løftes frem i meldingen, et område der NHO har lang erfaring fra å jobbe med, blant annet sammen med LO, i andre deler av verden.

NHO har i all hovedsak støttet regjeringens politikk for mottak av flyktninger fra Ukraina. Det er selvsagt at Norge stiller opp og gir beskyttelse til de som trenger det. Det er først og fremst viktig at de som kommer til Norge får et trygt og godt opphold. Det innebærer at de som kan jobbe, så raskt som mulig kommer i arbeid. Det er også i Norges interesse, uavhengig av varigheten av oppholdet. NHO har bidratt aktivt sammen med de øvrige partene i arbeidslivet for å legge til rette for integrering i arbeidslivet for ukrainske flyktninger. Samtidig er det lagt til grunn at oppholdet i Norge for flyktninger fra Ukraina skal være midlertidig, og at det skal legges til rette for retur når situasjonen tillater et. NHO støtter dette. Ukrainere som er fordrevet som følge av krigen, vil, som regjeringen skriver i meldingen, være en viktig ressurs for Ukrainas gjenoppbygging.

Idar Kreutzer

Områdedirektør, NHO

FOKUS – Forum for kvinner og utviklingsspørsmål mener at den brede støtten til Nansen-programmet er svært positiv, og et godt utgangspunkt for å gjøre forbedringer, slik at flere sentrale ukrainske aktører som har et stort behov for finansiering inkluderes.  

1. Likestillingsmålene må gjelde: Bistanden må ta høyde for at krigen rammer kvinner og menn ulikt, og aktivt støtte arbeid for likestilling i landet. Norges overordnede likestillingsmål for bistand må gjelde også for Ukraina, for å unngå risiko for økte kjønnsforskjeller og motvirke såkalt anti-gender propaganda.
2. Kvinneorganisasjonene må anerkjennes og styrkes: Det ukrainske samfunnet kjennetegns blant annet av et sterkt sivilt samfunn. Det må sikres at ikke internasjonal bistand innrettes på en slik måte at den kan utkonkurrere det lokale sivilsamfunnsorganisasjoner men heller bidra til å styrke dette, også på lengre sikt.
3. Kvinner må være representert: Kvinner og deres organisasjoner må sikres representasjon i alle fora og diskusjoner om gjenoppbygging, i tråd med hva Norge har forpliktet seg til på kvinner, fred og sikkerhetsagendaen

Likestilling er en viktig indikasjon på grad av demokrati.

Ukraina har gjort store normative fremskritt for et mer likestilt samfunn. Ratifiseringen av Europarådets konvensjon for å forebygge og bekjempe vold mot kvinner er svært viktig, og det er også utarbeidet en nasjonal handlingsplan for implementering av kvinner, fred og sikkerhetsresolusjonene.

Samtidig har Ukraina hatt likestillingsutfordringer lenge og ble f.eks. rangert som nr. 103 av 156 på WEF’s Global Gender Gap Index 2021 for politisk deltakelse. Kvinner har også vært dårlig representert på arenaene hvor gjenoppbygging diskuteres.

Krigen har forsterket kjønnsforskjeller: Kvinners ubetalte omsorgsoppgaver har økt betraktelig, og flere kvinner enn menn har falt under fattigdomsgrensa, særlig blant marginaliserte grupper. Kvinner opplever mer vold og usikkerhet enn før, og risikoen for menneskehandel har økt.

Det er avgjørende at det legges føringer som sikrer at bistanden fordeles rettferdig og at kvinners behov og prioriteringer også blir møtt for at befolkningens behov skal bli møtt. Målet om at minst 50 % av bistanden skal ha likestilling som hoved- eller delmål må gjelde også for Nansen programmet.

Ukrainske kvinneorganisasjoner må ses og høres

Helt siden invasjonen har ukrainske kvinneorganisasjoner vært avgjørende for den humanitære responsen. Disse organisasjonene er  underrepresentert i det internasjonale humanitære systemet, til tross for at de fleste FN-organer og  INGOer har forpliktet seg til å inkludere lokalt ledet humanitær innsats. Den norske støtten til Ukraina representerer en mulighet til å styrke kvinners posisjon. Både ved å sikre at sivilsamfunnsorganisasjoner, som regel kvinneledede, får tilgang til ressurser, men også ved å sørge for at kvinneorganisasjoner har kapasitet til å drive likestillings- og rettighetsarbeid.  Retorikk mot kvinners rettigheter og likestilling er en del av russiske myndigheters antivestlige diskurs, og det er derfor viktig å styrke pådriverne for kvinners rettigheter, LHBT+ og likestilling i Ukraina.

Ukrainsk sivilsamfunn – også mindre organisasjoner (inkl. LHBT+) – må få ta del i bistanden, og sikres langsiktig støtte. Store internasjonale aktører som får midler gjennom Nansen-programmet bør pålegges å rapportere hvor mye av midlene som videreføres til det ukrainske sivilsamfunnet.

Det må stilles krav til ukrainske myndigheter om å inkludere kvinner og være mer representativt når gjenoppbygging av landet diskuteres.

CARE Norge takker for muligheten til å komme med innspill, og verdsetter at støtte til tiltak som styrker jenters og kvinners rettigheter, deltakelse og posisjon i samfunnet, løftes frem som en prioritet. Det er særlig denne prioriteringen vi ønsker å bidra med våre innspill til, basert på vårt samarbeid med mer enn 30 ikke-statlige organisasjoner i Ukraina. Mer om dette arbeidet som våre innspill bygger på følger avslutningsvis.

CARE er en av verdens største hjelpeorganisasjoner, til stede i mer enn 100 land globalt. Vi ser daglig de alvorlige ringvirkningene krigen i Ukraina har også for folk i det globale sør. Vi vil derfor også understreke viktigheten av at Norge svarer på disse økte behovene med økte bevilgninger.

Overordnet har CARE følgende tre innspill:

1. Den søknadsbaserte støtteordningen for ukrainsk sivilsamfunn bør prioritere støtte til jenter og kvinner

Støtteordningen som UD har gitt Norad i oppdrag å utforme, må hensynta at særlig kvinneledede organisasjoner (WLO), kvinnerettighetsorganisasjoner (WRO) og feministgrupper, samt andre deler av sivilsamfunnet i Ukrana, har begrenset erfaring med institusjonelle donorer og med humanitær innsats.

Jenter og kvinner er uforholdsmessig hardt rammet av krisen i Ukraina, som ofte ellers. CAREs kjønnsanalyser (RGA[1]) viser at særlig kvinneledede husholdninger sliter økonomisk, og at risiko for menneskehandle og partnervold øker. Ifølge FN har 2.5 millioner mennesker akutte behov for tiltak for å redusere risiko og sikre hjelp knytta til kjønnsbasert vold. Kvinneorganisasjoner har en sentral rolle i dette, noe støtteordnigen bør hensynta.

2. Områder som er viktige å investere i for å styrke sivilsamfunnet/kvinneorganisasjoners kompetanse og kapasitet:

Kvinneorganisasjoner var blant de første til å yte hjelp til befolkningen, men møter hindringer for å kunne ta del i den formelle humanitære responsen, deriblant mangel på finansiell støtte og omfanget av institusjonelle krav fra givere.

Mangel på kompetanse, verktøy og kjennskap til prosesser og krav for å kunne respondere med den humanitære innsatsen som nå kreves for å dekke befolkningens behov, innebærer at kapasitetsbygging for organisasjonene er viktig, særlig innen kjønnsbasert vold, mental og seksuell helse og for å sikre en respons som lever opp til målet om å «leave no one behind».

Viktige prioriteringer er da fleksible midler til kompetanseheving for WLOs/WROs, samt støtte fra internasjonale organisasjoner knytta til sikkerhet, økonomistyring, logistikk og en respons i tråd med humanitære prinsipper.

3. Norges støtte til Ukraina må ta høyde for hvordan kjønnsroller og diskriminering endres og forverres under krigen og påvirker folks behov

Det er riktig og viktig at Norges støtte til Ukraina gis på ukrainske premisser, slik det tydelig tas til orde for i Stortingsmeldingen. Det fordrer at ukrainske kvinner aktivt deltar i utformingen og gjennomføringen av både kriserespons og fredsprosess.

Kjønns- og identitetsbasert diskriminering og ulikhet eksisterte før krigen og vokser i omfang. Konflikten og den humanitære krisen har ført til økning i kjønnsbasert vold, samtidig som støttenettverket er svekket.

Støtten fra Norge må ta høyde for at en konsekvens av at mange menn blir soldater, er at mange kvinner blir eneforsørgere og rammes særlig hardt av økende arbeidsledighet. Mange kvinner tvinges inn i uformell sektor og fattigdom.

Manglende analyser av blant annet kjønn (gender), alder og funksjonsnivå bidrar til en mindre målrettet humanitær respons som kan sikre resiliens i det lange løp. Tendensen til å se kvinner, menn og andre grupper som homogene, innebærer at ulike behov blir oversett. Her kan Norge gjøre en forskjell ved å nettopp benytte og bidra til slike analyser og en respons som hensyntar kjønnsroller og diskriminering.

Om CAREs arbeid  

CARE har respondert på humanitære behov i Ukraina siden mars 2022 og samarbeider med over 30 ikke-statlige organisasjoner i landet, i hovedsak kvinneledede. Sammen har vi nådd mer enn én million mennesker med beskyttelse, deriblant mot kjønnsbasert vold, psykososial støtte, kontantstøtte, mat, vann, hygieneartikler, helsehjelp, utdanning,  og husly.

CARE gjennomfører kjønnsanalyser (alene og i samarbeid med andre) for å forstå hvordan kriser som krigen i Ukraina rammer befolkningen og anbefale hvordan kjønnsperspektivet kan integreres bedre i den humanitære innsatsen.

CARE bruker metoden Women Lead in Emergencies (WLiE) for å gi kvinner (som individer og kollektivt i grupper og nettverk) direkte rammet av en humanitær krise, en stemme og aktiv lederrolle i den humanitære innsatsen, på tvers av sektorer.

[1] https://careevaluations.org/countries/ukraine/

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) skal bidra til å styrke og verne ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten, som grunnleggende verdier i et demokratisk og åpent samfunn. MBL skal styrke og verne de publisistiske verdier som representeres av Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. 

MBL skal bidra til at et mangfold av økonomisk sunne medier kan fungere som det åpne samfunns arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt. 

MBL representerer ca. 325 medlemsbedrifter med ca. 10.000 ansatte: ca. 210 mediehus, herunder 190 aviser hvorav 150 er lokalaviser. Andre mediehus er kommersiell allmennkringkasting, magasiner og lokal-tv. MBL representerer også virksomheter tilknyttet mediehusene, bl.a. avistrykkerier og distribusjonsselskaper. 

Mål om å styrke frie medier i Ukraina  

Et mangfold av frie og uavhengig redaktørstyrte medier er en forutsetning for demokratiet og et velfungerende sivilsamfunn. Å fremme et mediemangfold, er å fremme demokrati. Frie og uavhengige medier avdekker korrupsjon og andre kritikkverdige forhold, sikrer en åpen og faktabasert offentlig debatt og motvirker desinformasjon og propaganda.  

Derfor er det svært positivt at regjeringen i meldingen anerkjenner viktigheten av frie og uavhengige redaktørstyrte medier, som demokratisk infrastruktur og en forutsetning for demokratiet og et velfungerende sivilsamfunn. Og at på bakgrunn av dette, har som målsetning at Nansen-programmet støtter opp om utviklingen av frie og uavhengige redaktørstyrte medier i Ukraina. 

Under underoverskriften "Styrke demokratiske institusjoner, frie medier og sivilt samfunn" slår regjeringen fast at "Norge vil bidra til å styrke medienes uavhengighet og levedyktighet og beskytte journalister både i det fysiske og det digitale rom. Dette er forutsetninger for å sikre tilgang til pålitelig informasjon og en åpen offentlig debatt i et fungerende demokrati".  

Vi ber Stortinget slutte seg til dette. Dette er også være i tråd med norske myndigheters strategi for ytringsfrihet i utenriks- og utviklingspolitikken. 

Legge til rette for en fortsatt norsk og nordisk rolle 

Norge er i verdenstoppen når det gjelder pressefrihet, ytringsfrihet, mediemangfold og digitalisering av mediene, og norske aktører har derfor mye å bidra med til utviklingen av mediesektoren i Ukraina. 

Umiddelbart etter Russlands fullskalainvasjon gikk nordiske medieorganisasjoner sammen med en polsk medieaktør, Gazeta Wyborcza Foundation, om å opprette Ukrainian Media Fund til støtte for lokal- og regionalmedier i Ukraina. Viktige samarbeidspartnere i Ukraina er Association of Independent Regional Publishers of Ukraine (AIRPU), National Union of Journalists of Ukraine (NUJU), Ukrainian Media Business Association (UMBA). 

Fondet jobber langs fire akser: 1) sørge for at lokale og regionale mediehus i Ukraina har midler til drift, ikke minst til lønninger, 2) sørge for at journalister har beskyttelsesutstyr og annet nødvendig utstyr, 3) hjelpe ukrainske mediefolk og deres familier i eksil og 4) bidra til langsiktig finansiering og gjenoppbygging av medier i Ukraina etter at krigen er over.      

Fondet er i hovedsak finansiert av bidrag fra nordiske mediehus og presseorganisasjoner, og vi får løpende rapporter om at hjelpen virker. Men den må virke over tid for å beholde frie medier, og gjenoppbygge disse som en del av en velfungerende demokratisk infrastruktur i Ukraina. 

Et fremtidsmål er å etablere en “Modern Marshall Plan for Ukrainian Media” som støtter ukrainske mediers arbeid med bekjempelse av korrupsjon og desinformasjon. Presseetikk, redaksjonell uavhengighet, digitalisering og forretningsutvikling er områder hvor behovet er stort, og hvor nordiske medier har spisskompetanse, slik at utveksling, kurs og samarbeidsprogrammer vil være effektivt og hensiktsmessig. Samarbeid med de internasjonale presseorganisasjonene WAN-IFRA og INMA er viktig. Fondet har nå German Marshall Fund som ny samarbeidspartner, som har bred erfaring fra arbeid med å styrke sivilsamfunn. 

Dette initiativet er eksempel på hvordan man gjennom samarbeid kan styrke redaktørstyrte mediers uavhengighet og viktige rolle i Ukraina.  

I meldingen fremkommer det at Utenriksdepartementet har gitt Norad i oppdrag å opprette en søknadsbasert ordning for Ukrainas sivilsamfunn, men det pekes også på at internasjonale flergivermekansimer og UNESCO. Norske og nordiske organisasjoner har mye å tilføre i arbeidet for å styrke Ukrainas frie medier, og vi håper at det vil legges til rette for dette i oppfølgingen av Nansen-programmet.  

Vennlig hilsen 

MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING 

Randi S. Øgrey

Adm.dir. 

Røde Kors vil takke for muligheten til å gi våre innspill til Meld. St. 8 (2023-2024) Nansen-programmet for Ukraina. Siden programmets start, har Norges Røde Kors støttet helsehjelp til mennesker som er rammet av krigen med midlene vi har mottatt. Daglig gis konsultasjoner fra helseteam bestående av leger, sykepleiere, jordmødre og psykologer til mennesker som lever steder der det offentlige helsevesenet ikke strekker til. Så langt er nærmere 250 000 konsultasjoner gitt til over 157 000 mottakere fra disse helseteamene, og flere enn 10 000 har fått førstehjelpsopplæring. Med Nansen-programmets langsiktighet og forutsigbarhet til humanitær nødhjelp, er vi også i stand til å planlegge for ny, nødvendig hjelp sammen med Ukraina Røde Kors og Den internasjonale Røde Kors-komiteen, en hjelp som også vil bygge langsiktig verdi for mennesker som vil leve med konsekvensene av krigen i generasjoner. 

Røde Kors vil berømme meldingen for at den er tydelig rundt viktige prinsipielle spørsmål i Norges totale respons på situasjonen i Ukraina, og vil særlig trekke frem følgende områder som spesielt positive:  

• Det er spesielt viktig at meldingen tydelig skiller ut den humanitære delen fra den militære og sivile innsatsen. Tidligere har dette skillet vært mindre tydelig, hvor hovedfokuset har ligget på forskjellen mellom militær og sivil innsats. Ved å understreke det prinsipielle behovet for å skille ut den humanitære innsatsen og at det ikke kan legges politiske eller sikkerhetspolitiske føringer på denne, bidrar man til å styrke respekten for de humanitære prinsippene og dermed også effektiviteten, tilgangen og bærekraften til det humanitære arbeidet. Dette forsterkes ytterligere ved at meldingen påpeker at Norge må ta ansvar for å sikre at den humanitære innsatsen ikke politiseres, slik at humanitære aktører skal få tilgang til å beskytte sivile, sårede soldater, krigsfanger og sivile internerte. 
• Det er positivt at meldingen anerkjenner behovet for å finne løsninger og gode overganger fra humanitær innsats til gjenoppbygging og langsiktig bistand.  
• Meldingens fokus på nødvendigheten av å investere mer i lokal og nasjonal kapasitet for å kunne avhjelpe humanitære behov, er betydningsfull. Dette er helt nødvendig for å sikre bærekraft, nå en større andel av befolkningen og bygge kapasitet til den store gjenoppbyggingsoppgaven som Ukraina vil stå overfor ved konfliktens slutt.  

Samtidig er det områder hvor vi mener meldingen ikke er tydelig nok, eller burde vært klarere i sine forpliktelser:  

• Det er positivt og svært viktig at meldingen er tydelig på Norges forpliktelse til å bidra til å verne om den etablerte folkeretten og fremme etterlevelse av humanitærretten for å styrke beskyttelsen av sivile. Dessverre er meldingen uklar på hvordan dette skal gjøres, også hvordan man skal påvirke den ukrainske siden å sikre økt respekt for humanitærretten. Dette gjelder spesielt i forhold til trening og opplæring av ukrainsk militært personell, som er fremhevet som én av fire hovedprioriteringer i den militære støtten til Ukraina. Da burde meldingen også understreket at dette innebærer forsvarlig opplæring i internasjonal humanitærrett til ukrainske styrker.  
• Rapporter om utstrakt bruk av landminer og klaseammunisjon i Ukraina er svært bekymringsfullt. Dette har medført sivile ofre, og gjort at mennesker ikke får tilgang til sine hjem, viktig infrastruktur, transportruter og dyrkbare arealer, en situasjon som dessverre vil pågå etter at konflikten er slutt siden det vil ta lang tid å rydde de minelagte områdene. Røde Kors er derfor glad for at meldingen fremhever Norges rolle som «en internasjonal pådriver for overholdelse av FNs konvensjon for bekjempelse av antipersonellminer og Konvensjonen om klaseammunisjon,» men vi skulle gjerne sett hva dette vil innebære av handling for å påvirke begge partene i konflikten. Røde Kors vil spesielt påpeke at Norge har et særskilt ansvar for å sikre at artilleriskytset Norge har donert til Ukraina ikke brukes til å levere klaseammunisjon. Vi er glade for at statsministeren har vært veldig klar og tydelig på Norges holdning til dette og at han også har tatt dette opp i møter med amerikanske myndigheter. Men statsministeren har også bekreftet at Norske myndigheter ikke har lagt noen begrensninger på bruk av klasevåpen på artilleriskyts som Norge donerer til Ukraina. Gitt forpliktelsene som følger av klaseammunisjonskonvensjonen, er Røde Kors overrasket over at Norge tilsynelatende ikke har spesifisert overfor Ukraina at artilleriskytset ikke kan brukes til å levere klaseammunisjon, selv om de ikke er statspart til konvensjonen. Etter vårt syn er det å avstå fra en slik presisering om ikke-bruk av klaseammunisjon svært problematisk. Vi har påpekt dette i brevs form overfor Utenriksdepartementet i juni og desember 2023.  
• Det er bra at meldingen vier mye plass til konsekvensene Ukraina-krigen har for utviklingsland andre steder i verden. Røde Kors verdsetter at meldingen eksplisitt fastslår at Norge skal ha et høyt ambisjonsnivå for utviklingspolitikken, men vi savner konkrete løfter om hvordan denne ambisjonen skal omsettes til mere konkrete løfter og faktisk handling, som ekstrabevilgningen til land i sør i 2023 var et eksempel på.  

Norsk Folkehjelp takker for muligheten til å komme med innspill til Utenrikskomiteens behandling av Stortingsmeldingen som legger føringer for Nansen-programmet.

Vi vil likevel bemerke at høringsfristen var særs kort og at det ikke ble sendt ut invitasjon til organisasjoner som er del av Nansenpakken er beklagelig. Det finnes mye kompetanse på Ukraina i det norske organisasjonslivet og i akademia, vi har ofte kontakt med organisasjoner og deler av det Ukrainske samfunnet som er avgjørende i for å bevare demokrati og godt styresett. Vi håper Stortinget vil benytte seg av kompetansen i tiden som kommer for å sikre et så godt analysegrunlag som mulig for den betydelige støtten det er lagt opp til i Nansen-programmet. 

Akkurat nå løfter det Ukrainske sivilsamfunnet mange av de oppgavene som lokale og sentrale myndigheter tar seg av i fredstid. Samtidig ivaretar de sin vanlige rolle som vaktbikkje for de fundamentale demokratiske verdiene, som Ukraina med internasjonal støtte kjemper heltemodig for å verne om for ved frontlinjen. 

Det er avgjørende at norsk støtte bidrar til å styrke lokalt Ukrainsk sivilsamfunn, og at vi sikrer at den humanitære responsen ikke går på bekostning av den lokale beredskapskapasiteten. Norge må legge til rette for at det ukrainske folket og sivilsamfunnet kan eie sin egen krise. Det ukrainske sivilsamfunnet er rikt og sammensatt som det vi kjenner fra Norge.   

Når det gjelder omfanget av landminer og forurensning av eksplosive våpen vil være en av de største utfordringene Ukraina står overfor i flere tiår fremover, spesielt forurensning av jordbruksareal som påvirker global matsikkerhet. 

Denne utfordringen forsterkes av den pågående konflikten samt periodisk verneplikt for nasjonalt ansatte fra humanitære organisasjoner som forårsaker forstyrrelser i logistikken og leveringen av tjenester.

Støtte til minerydding må inkludere arbeid for å styrke den nasjonale kapasiteten til minemyndighetene. Omfattende minerydding vil være helt essensielt som første viktige steg for å kunne gjenoppbygge samfunnet og sikre tilgang til dyrkbar jord, utbygging av kritisk infrastruktur og samfunnsfunksjoner og sikre økonomisk og sosial utvikling, og lokalt eierskap gjennom styrking av nasjonale minemyndigheter til denne prosessen er avgjørende.

Nansen-programmet må:

• Rydding av landminer, klasevåpen og andre eksplosiver i Ukraina må komplementeres med å sikre at Ukraina kan oppfølge sine forpliktelser som statspart til minekonvensjonen, inkludert destruksjon av lagrede landminer, minerydding og ikke minst å frastå fra enhver bruk av landminer.
• Den humanitære støtten må være bevist hvilke kanaler som benyttes og ta høyde for lokal kapasitet og det ukrainske behovet for å eie egen respons på krisen. Prioriteringen av multilaterale organisasjoner og store humanitære aktører er forståelig fra et effektivitetsperspektiv. Men da er det avgjørende at forvaltningen og den politiske styringen finner mekanismer for å sikre at dette gjøres i likeverdig partnerskap med lokale Ukrainske organisasjoner og myndigheter.
• Støtten til sivilsamfunn må øremerkes og innrettes på en måte som understøtter de lokale kreftene som nå kjemper internt for å passe på mange av de samme verdiene som forsvares ved fronten: demokrati, menneskerettigheter og godt styresett, men også fordeling og sosial rettferdighet. Avhengig av forvaltningskapasitet kan dette arbeidet støttes som direkte finansiering av lokale aktører, eller via norske organisasjoner som har partnerskap med ukrainske organisasjoner  – enten gjennom likemannssamarbeid eller/og til organisasjoner som er gode på aktøranalyse, kontekstanalyse og partnerskap.

Kap. 5.2.1. Norsk humanitær innsats

Ukraina har blitt et farlig sted for tenåringsjenter og kvinner.  Vi er dypt bekymret for kvinners sikkerhet og konsekvensene for likestilling som følge av denne krigen.

I kapittelet «Humanitær bistand og beskyttelse» (s. 60)  står det nevnt en gang; helsetjenester inkludert mental helse, psykososial støtte, seksuell og reproduktiv helse, samt beskyttelse mot seksualisert og kjønnsbasert vold er innsatsområder under Nansen-programmet. Utover denne oppramsingen kommer det ikke frem hvordan Nansen-programmet skal svare ut de enorme utfordringene som er knyttet til likestilling. Plan Internationals erfaring fra vår humanitære tilstedeværelse er at vi står overfor store utfordringer som rammer jenter og kvinner. Dette må adresseres nå slik at vi oppfyller regjeringens handlingsplan for likestilling "En rettferdig verden er en likestilt verden".

Derfor må Nansen-programmet justeres slik at følgende aspektene inkluderes:

Seksuell og kjønnsbasert vold

Vi ser skyhøye tall på kjønnsbasert vold som følge av krigen. Dette er spesielt farlig fordi det legges på toppen av traumer og dårlig mental helse. Våre lokale partnere prøver å svare på tilfellene av seksuell og kjønnsbasert vold som ofte forekommer nær militærbasene. Militarisering og økt dominans av maskulin mentalitet i samfunnet gjør at forekomsten av kjønnsbasert vold og vold i nære relasjoner har økt kraftig. En relatert tendens som Plan International har erfaringer med er gutter som i økende grad er voldelige overfor sine mødre. Homofob mentalitet øker også i kjølvannet av denne utviklingen.

Et studie av IOM viste at opp mot 60% av kvinnene som var spurt var villige til å akseptere høy-risiko tilbud om hjelp både i Ukraina og utenfor landegrensene. Hver fjerde ukrainske kvinne på flukt har opplevd seksuell eller fysisk vold etter at de flyktet fra Ukraina.[1] Søk på nett som inneholder seksuell utnyttelse av ukrainske flyktninger har økt med 300% etter krigens utbrudd. Tenåringsjenter er spesielt utsatt for online trakassering og utnyttende innhold. Vi vet at det ikke er lang vei mellom online trakassering og utnyttelse til fysisk misbruk. Derfor må forebygging av seksuell trakassering på nett bli en del av innsatsen for beskyttelse av tenåringsjenter og kvinner.

Denne utviklingen må adresseres nå og kan ikke utsettes til krigens slutt. Kjønnsbasert vold ødelegger livene til jenter, tenåringer og kvinner. Plan International har lang erfaring med å jobbe med kjønnsbasert vold og vi vet hvordan dette ikke bare ødelegger individet, men familier og lokalsamfunn.

3,6 millioner mennesker i Ukraina trenger enten preventiv beskyttelse mot kjønnsbasert vold og/eller behandling. Kun 4% av behovet for humanitær finansiering til å forhindre og behandle kjønnsbasert vold er dekket. Kjønnsbasert vold er den minst prioriterte sektoren i den internasjonale humanitære innsatsen for Ukraina[2]. Norge må ta et ansvar for denne enorme traumen som i aller størst grad rammer jenter og kvinner. Dette må derfor prioriteres mye høyere i Nansen-programmet.

Beskyttelse av barn

Barn som forflytter seg fra Ukraina til naboland og barn på vei tilbake til Ukraina er i risiko for å bli utnyttet og bli ofre for menneskehandel. Menneskehandel har store mørketall. Barn fra minoriteter og spesielt romfolk er i ekstra stor risiko. Beskyttelse av barn på flukt er svakt omtalt i stortingsmeldingen og bør vies mye større fokus.

Et skrikende behov for støtte til mental helse

Det er et stort behov for støtte til mental helse og psykososial støtte og ivaretakelse av internt fordrevne. Dette er et område som både er underfinansiert og mangler ressurser.

For å illustrere en del av dette bildet er det verdt å nevne at Plan Internationals partner[3]  har gjennomført en spørreundersøkelse blant den voksne befolkningen i Ukraina om deres tilgang til profesjonell hjelp. 42% vet ikke hvordan de skal få tilgang til psykososial støtte[4] og mye stigma er knyttet til å søke hjelp til mental helse. Vi anerkjenner at dette feltet er nevnt i stortingsmeldingen, men omtalen reflekterer ikke det enorme behovet som har utviklet seg.  Derfor må mental helse og psykososial støtte opptrappes betraktelig i Ukraina og nabolandene.

Utdanning

Utdanning er livreddende. Halvparten av barn i skolealder har kun tilgang til online eller hybridutdanning. 2300 skoler langs frontlinjen er stengt på grunn av krigen. Under kapittelet «Barn og ungdom» (s. 60) er det viktig at meldingen viser til erklæringen om trygge skoler og at Norge vil støtte tiltak for beskyttelse av utdanning. Det rapporteres imidlertid om at jenter og tenåringsjenter blir tvunget inn i tradisjonelle kjønnsroller på grunn av at krigen øker deres byrde som forsørgere og dermed at skolegang blir nedprioritert. Vi vil derfor påpeke at jenter og tenåringsjenter må ha et ekstra fokus for å sikres skolegang.

Nansen-programmet må aktivt forhindre at jenter og tenåringsjenter havner opp med forsørgerbyrder som holder dem vekk fra skolen eller annen undervisning.

5.2.2. Risiko ved humanitær innsats

Plan International Norge er opptatt av at vi skal ha en moderne tilnærming til utviklingssamarbeid hvor vi er spesielt opptatt av hvilket verdisett vi bringer med oss og sensitivtet rundt donororganisasjonens makt. Videre er vi opptatt av at samarbeidet mellom en stor bistandsaktør og lokale organisasjoner skal dreie seg om læringsutveksling, ikke kun overføing av kunnskap. Dette er spesielt viktig i vår tilnærming til lokale partnerorganisasjoner.

Det innebærer at vi i kapasitetsbyggingsprosesser tenker på samarbeidet som et tresidig partnerskap der internasjonale bistandsaktører som Plan International bidrar med kompetanse, den lokale partneren bidrar med sin spesialkompetanse og et internasjonalt nettverk av relevante (lokale) organisasjoner bidrar inn i kompetansehevingsprosessen (global connectedness).

Kap 5.8.1 Demokratifremme og støtte til sivilsamfunnet

Lokalt forankrede ungdomsorganisasjoner er viktige endringsagenter for å få til holdningsendringer i samfunnet. Det er viktig at disse anses som betydelige premissleverandører for gjenoppbygning. Ungdomsorganisasjoner er ikke omtalt under støtte til sivilsamfunnet noe vi mener bør fremheves.

Videre er heller ikke minoriteters rolle og deres deltakelse i demokratiutviklingen nevnt. Plan International vil særlig trekke frem rom-befolkningen som er en diskriminert folkegruppe og som bør særlig fremheves som en viktig del av sivilsamfunnet spesielt med tanke på likestilling.

LGBTIQ+ og personer med nedsatt funksjonshemming må sikres aktiv deltakelse i beslutningsprosesser med tanke på gjenoppbygning av landet.

Kanalvalg

Den sivile delen av Nansen-programmet skal svare ut en rekke problemstillinger der det er behov for spesialkompetanse. Vi stiller oss undrende til at det er noen få utvalgte bistandsorganisasjoner (strategiske partnere) som skal oppfylle målene i Nansen-programmet. For både å levere spesialkompetanse og sørge for å ha et bredt spekter av lokale partnere som implementerende parter bør det være en større variasjon blant de humanitære aktørene som er en del av Nansen-programmet.

 Plan Internationals rolle i Ukraina:

Plan International har siden 2022 hatt en partner-ledet humanitær operasjon i Ukraina, Polen, Moldova og Romania. Siden starten har vår innsats dreid seg om livreddende humanitær assistanse, forsterke systemene for barns beskyttelse, utvide tilgjengeligheten for mental helse og psykososial tilbud, beskytte og promotere SRHR, tiltak mot seksuell og kjønnsbasert vold og sørge for formell og alternativ kvalitetsundervisning og læring. Hittil har vi nådd 650 000 personer gjennom 49 lokale partnere, hvorav 149 000 er jenter og  110 000 er gutter.

Fotnoter:

[1]  (www.womenua.today/en)

[2]  (www.reliefweb.int/country/ukr?figures=all#digital-sitrep)

[3]  (www.reliefweb.int/report/ukraine)

[4]  (www.reliefweb.int/report/ukraine)

Kommunesektorens organisasjon KS har dessverre ikke anledning til å delta på den muntlige høringen, men sender her vårt skriftlige innspill til komiteen.

KS ber om at det åpnes for å gi midler til kommune-til-kommunesamarbeid mellom Norge og Ukraina.

KS deler regjeringens vurdering om at «Styrking av Ukrainas reformprosesser for desentralisering, åpenhet, ansvarlighet og integritet i forvaltningen må skje ved kapasitetsbygging og institusjonssamarbeid». Ukrainas fremtid er helt avhengig av at landet har sterke demokratiske institusjoner, både nasjonalt og lokalt. Desentraliserings- og kommunereformen som ble igangsatt i 2014 har vært svært vellykket. Samtidig er det lokale selvstyret nå under press. KS anbefaler at Nansen-programmet innrettes på en slik måte at lokaldemokrati og lokalt selvstyre i ukrainske kommuner blir styrket og at desentraliseringsreformen blir videreført. Her kan norske kommuner spille en viktig rolle.

Gjenoppbyggingen av Ukraina foregår først og fremst i ukrainske kommuner. I meldingen peker regjeringen på at befolkningen i Ukraina har stor tiltro til lokale myndigheter og de tjenestene de leverer. Derfor er det viktig å styrke kapasiteten til ukrainske kommuner, slik at de er i stand til å absorbere bistanden de mottar, samtidig som de fortsetter å yte tjenester til innbyggerne. Kapasitetsbygging i kommunene vil være avgjørende for en vellykket og godt forankret gjenoppbygging, og det reduserer risiko for korrupsjon. Norske kommuner sitter på verdifull kompetanse som kan bidra til å bygge opp kapasitet i ukrainske kommuner.

Landsstyret i KS har oppfordret norske kommuner om å vurdere å opprette kommunesamarbeid med ukrainske kommuner, for å gi et langsiktig bidrag til gjenoppbygging og utvikling av ukrainske lokalsamfunn. Norske kommuner har vist stor vilje til å støtte ukrainske kommuner. 12 norske kommuner har allerede inngått samarbeidsavtale med en ukrainsk kommune, og flere har vedtatt å inngå samarbeid. Manglende finansiering gjør det imidlertid utfordrende å omgjøre den gode viljen til konkrete samarbeidsprosjekter. En støtteordning for kommune-til-kommune-samarbeid mellom norske og ukrainske kommuner vil gjøre handlingsrommet for å iverksette og gjennomføre prosjekter større. Dette vil ha merverdi både for ukrainske og norske kommuner.

I konseptet for kommune-til-kommunesamarbeid som KS allerede har utviklet legges det vekt på både kortsiktige og langsiktige tiltak. De kortsiktige tiltakene kan rette seg mot konkrete, akutte behov som oppstår mens krigen ennå pågår med full styrke, som for eksempel utstyr til oppvarming i løpet av vinteren. De langsiktige tiltakene er på sin side rettet mot systematisk gjenoppbygging av lokalsamfunn når omstendighetene tillater det. Forbindelser som etableres mellom norske og ukrainske kommuner for å avhjelpe akutte behov, kan danne utgangspunkt for langvarig samarbeid om gjenoppbygging, utvikling og styrking av lokaldemokratiet.

Det er viktig å understreke at slike kommunesamarbeid også vil være til nytte for norske kommuner. Et samarbeid med en ukrainsk kommune vil tilføre den norske kommunen nyttig kunnskap og erfaring, blant annet innen digitalisering, krisehåndtering og beredskap. Ukrainske kommuner gjør seg nå dyrekjøpte erfaringer som kan bidra til å gjøre norske lokalsamfunn mindre sårbare. Videre kan et kommunesamarbeid skape engasjement i hele lokalsamfunnet, blant frivillige organisasjoner, lokalt næringsliv og ikke minst ukrainske flyktninger. Kommunesamarbeid kan derfor ha en positiv effekt på integreringsarbeidet i kommunen.

En støtteordning for institusjonelt kommune-til-kommunesamarbeid vil være i tråd med EUs planlagte rammeverk for støtte til Ukraina gjennom det såkalte Ukraine Facility. Ett av de uttrykte målene med rammeverket er å støtte desentralisering og lokal utvikling i Ukraina (mål 2f). Rammeverket er bygget opp rundt tre pilarer, der den tredje pilaren blant annet omhandler tilskudd til kommunesamarbeid mellom ukrainske kommuner og kommuner i EU.

Tyske myndigheter har allerede opprettet slike finansieringsordninger for tyske kommuner som samarbeider med ukrainske kommuner. Tysklands departement for økonomisk samarbeid og utvikling (BMZ) har siden 2015 støttet et nettverk av 176 kommune-til-kommunesamarbeid, gjennom byrået Kommuner i en verden (SKEW). Etter Russlands fullskalainvasjon opprettet SKEW et småprosjektfond for Ukraina, slik at tyske kommuner kan bistå sine ukrainske samarbeidskommuner med å redusere konsekvensene for lokalbefolkningen og det lokale selvstyret. Småprosjektfondet skal muliggjøre lavterskelprosjekt med finansiering opp til 50.000 euro. Videre kan kommunene søke om å få dekket transport av nødutstyr til kommuner i Ukraina opp til 5.000 euro.

KS har mer enn ti års erfaring med å drive prosjekter i Ukraina med det formål å støtte desentralisering og utvikling av et godt styresett. I dette arbeidet har vi utviklet et tett og velfungerende samarbeid med vår ukrainske søsterorganisasjon, Association of Ukrainian Cities (AUC). Etableringen av norsk-ukrainske kommunesamarbeid ivaretas av KS og AUC, og koordineres med initiativer igangsatt av EU og Europarådet, samt andre europeiske og internasjonale paraplyorganisasjoner, deriblant Council of European Municipalities and Regions (CEMR). Dette innbefatter tilknytning til European Alliance of Cities and Regions for the Reconstruction of Ukraine, som er et samarbeidsforum etablert av European Committee of the Regions (Regionkomiteen).

KS har etablert et kommunenettverk for norske kommuner som har eller ønsker en ukrainsk samarbeidskommune, og har utarbeidet en veileder for hvordan et slikt samarbeid kan utvikles.

 Støtte til lokalt sivilsamfunn avgjørende for å lykkes

Helsingforskomiteen ønsker Nansen-programmet velkommen. Det er viktig med langsiktig støtte til den ukrainske staten, men også til sivilsamfunnet.  Det er avgjørende at Norge står ved forpliktelsene i årene som kommer og at den brede politiske enigheten opprettholdes. Helsingforskomiteen mener at den økonomiske rammen for Nansen-programmet bør økes.

1. Inkluder det ukrainske sivilsamfunnet
   For oss som har jobbet sammen med organisasjoner og myndigheter i landet i mange år, er det viktig å understreke at den sivile støtten må bidra til å styrke grasrotdemokratiet i Ukraina og respekten for menneskerettighetene. I løpet av over ti år med revolusjon og krig, har det ukrainske sivilsamfunnet flere ganger spilt en viktig rolle i kampen mot interne og eksterne fiender av et demokratisk Ukraina. Vi så også etter fullskalaangrepet 24. februar 2022 at sivilsamfunnet mobiliserte. De bistår myndighetene med mange former for humanitær hjelp, og ukrainske menneskerettighetsorganisasjoner jobber utrettelig med å dokumentere krigsforbrytelser.
   
   Lokalt eierskap og samarbeid med ukrainske sivilsamfunnsorganisasjoner er avgjørende for å lykkes i arbeidet med å fremme et Ukraina uten korrupsjon og med respekt for menneskerettighetene. Derfor må lokalt sivilsamfunn konkret inkluderes i planen.
2. 
   Krav om lokalt partnerskap

Det er viktig at ikke all støtten går gjennom store internasjonale organisasjoner. Det er nødvendig med lokalt kjennskap og forankring for å oppnå gode resultater.

Små organisasjoner har ofte en struktur som gjør dem smidige og effektive. De er erfaringsmessig langt bedre egnet til å reagere på endringer og utfordringer som måtte oppstå i samfunnet. Lokalt eierskap og tillit i befolkningen gir dem en ekstra fordel, og vi vet at det er vanskelig å oppnå store samfunnsmessige endringer, uten deres aktive involvering. Dette er viktig nå, men vil være enda viktigere i tiden fremover.

Nansen-programmet bør se til at også de store multinasjonale og internasjonale organisasjonene som forvalter støtte, får krav om lokale partnerskap.

1. 
   Øremerket andel til lokalt sivilsamfunn

Av stortingsmeldingen fremgår det at bidraget til ansvarliggjøring, demokrati og menneskerettigheter kun tilsvarte 1 prosent av den totale norske støtten i 2023. Fremover må denne andelen økes betydelig, for å styrke antikorrupsjonsarbeid og Ukraina som en rettstat. Det er stort behov for støtte på en rekke områder, og det er viktig at den bidrar til å dekke de lokale behovene og at lokalt sivilsamfunn tas med på råd.

Helsingforskomiteen foreslår at det øremerkes en solid andel av Nansen-midlene direkte til ukrainsk sivilsamfunn. Dette kan for eksempel gjøres etter modell av EØS-midlene, hvor omkring 10 prosent er satt av til å støtte lokalt sivilsamfunn.

1. Demokratisk utvikling og dokumentasjon av grove menneskerettighetsbrudd og rettsoppgjør

Menneskerettigheter og demokratiutvikling står sentralt for et land i krig der

menneskerettigheter brytes hver dag. Å styrke respekt for menneskerettigheter og demokratiutvikling blir viktig i støtten til Ukraina. Rettsoppgjør og

kapasitetsbygging av domstolene og rettsvesen, samt opplæring i demokrati og

menneskerettigheter, er områder der Norge bidrar mye nå og kan gjøre en forskjell.

Helsingforskomiteen har jobbet målrettet med dokumentasjon av grove menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser i samarbeid med lokale partnere siden krigsutbruddet i 2014, med annekteringen av Krym og invasjonen av Donbas. Denne dokumentasjonen er etter vår mening et viktig bidrag til sannhets- og forsoningsarbeid og det omfattende rettsoppgjøret som vil komme.

Det er derfor viktig at Nansen-programmet viderefører støtten til dokumentasjonsarbeidet i regi av sivilt samfunn.

1. Støtten til Ukraina må suppleres med sanksjoner som blir fulgt

Gjennom en rekke sanksjonspakker forsøker Norge sammen med USA, EU og andre samarbeidsland å svekke den russiske krigsøkonomien og forhindre eksport av produkter som benyttes i krigføringen. Det krever at Norge kontrollerer at norske virksomheter overholder sanksjonene, både statlige eide og private. Selskaper som bevisst har omgått sanksjonsbestemmelsene bør utelukkes fra anbud i programmet.

1. Behov for økte Nansen-midler må vurderes fortløpende

Temaer som antikorrupsjon, menneskerettigheter og forebygging av kjønnsbasert seksuell vold har med rette fått en sentral plass i den varslede støtten til ukrainsk sivilsamfunn. Dette er viktig, og vi forventer at dette følges opp i budsjettprioriteringene. Det er satt av 75 milliarder kroner over en femårsperiode til Nansen-programmet. Siden denne tverrpolitiske beslutningen ble tatt, har krigen fortsatt i Ukraina. Allerede på kort sikt må Norge bevilge ytterligere midler til et krigsherjet Ukraina som utkjemper en krig som angår alle europeiske land.

Vi viser for øvrig til tidligere innsendt innspill til stortingsmeldingen om forvaltning av Nansen-programmet på vegne av en flere norske sivilsamfunnsorganisasjoner, datert 13. september 2023.

Amnesty International vil bemerke den særdeles korte høringsfristen. Nansen-programmet er den største utenrikspolitisk satsningen til regjeringen, sivilsamfunnet forventer derfor at det bestrebes å legge til rette for en åpen debatt og innspill om programmet.

Amnesty International har sammen med flere andre norske menneskerettighetsorganisasjoner tidligere gitt innspill til hva som bør vektlegges i Nansen-programmet. Vi er glade for å se at det i meldingen vektlegges behov for styrking av sivilsamfunnet, dokumentasjonsarbeid, samt støtte til uavhengige mediers rolle lokalt og nasjonalt. Det som derimot ikke kommer frem, er hvordan dette konkret skal følges opp, og finansieres. Vi er bekymret for ett for ensidig fokus på å kanalisere midler igjennom store multilaterale institusjoner. Erfaringsmessig er ikke Verdensbanken eller de store utviklingsbankene de rette kanalene til å styrke og bygge opp kapasitet i sivilsamfunn til å spille den grunnleggende rollen i et demokratisk samfunn.  

Spesielt er det viktig at lokale sivilsamfunnsorganisasjoners rolle som pådrivere for å fremme demokrati, menneskerettigheter og likestilling anerkjennes. Vi savner imidlertid større fokus på verdien av samspillet mellom lokale myndigheter og sivilt samfunn i Ukraina.  Det har bidratt til en positiv utvikling for respekten for menneskerettighetene før krigen og rask, fleksibel respons lokalt etter Russlands fullskala invasjon.  

Innledningsvis i kapittel 3 om Nansen-programmet (s 21), understrekes det at Ukrainas behov skal ligge til grunn for den fleksible norske støtten. Amnesty er opptatt av at det ikke bare må være ukrainske myndigheter som skal få definere hva som er behovene for Ukrainas befolkning. For å sikre at forpliktelsene fra myndighetene overholdes og sørge for kontroll med midlene er det viktig at representanter for sivilt samfunn tas med i forberedelsene, gjennomføringen og evalueringen underveis av hva støtten skal gå til og hvem midlene kanaliseres gjennom.

Støtte til styrket sivilt samfunn

En av målsetningene i Stortingsmeldingen skal være å styrke sivilt samfunn (5.1.8 s 52). Den svenske organisasjonen Kvinna til Kvinna har pekt på at det må settes av midler til utvikling og policy-arbeid for å styrke likestillingen og respekten for kvinners rettigheter i Ukraina. Tilskuddsordningen for sivilsamfunnet må sørge for at uavhengige organisasjoner, inkludert grasrotorganisasjoner, får støtte til sitt langsiktige arbeid. Det er disse organisasjonene som spilte en viktig rolle i reformarbeidet og som vaktbikkjer før Russlands fullskala krig, under krigen og som skal fylle denne rollen i fremtiden. For å sikre at sivilsamfunnet kan fortsette å være en sterk aktør og sørge for en bærekraftig utvikling, må det settes av midler til kapasitetsbygging, organisasjonsutvikling og kjernestøtte slik at organisasjonene ikke utvikles til rene service-leverandører, men har tid til å drive med påvirkningsarbeid overfor myndighetene og bevisstgjøring for å øke respekten om menneskerettighetene. Amnesty International vil foreslå at minimum 10% av den sivile støtten øremerkes styrking av sivilsamfunn og kanaliseres igjennom uavhengige finansieringsmekanismer.  

Krav til inkludering, likebehandling og hensyn til sårbare grupper
Nansen-programmet gir Norge en unik mulighet til å bidra til at ukrainske myndigheter utvikler landet i demokratisk retning. Norge må sette tydelige krav til ukrainske myndigheter når det gjelder implementering av Istanbulkonvensjonen og samtidig stille krav til at alle mennesker likebehandles. Dette gjelder ikke bare respekt for kvinners rettigheter, men også i forhold til skeives rettigheter. Her har Ukraina fortsatt et stykke igjen.  

Vi er glade for at Stortingsmeldingen legger vekt på at “Ukraina vil trenge en styrking av kapasiteten til å ivareta rettighetene til personer med krigsskader, psykiske skader og nedsatt funksjonsevne.” Det er viktig at det i den humanitære innsatsen setter krav om partnerskap med lokale sivilsamfunnsorganisasjoner, inkludert funksjonshemmedes egne organisasjoner, og lokale myndigheter som kjenner forholdene på bakken best.

Sammen med Atlas-alliansen og Norsk Folkehjelp har Amnesty pekt på at eldre med funksjonsnedsettelse er ekstra sårbare etter krigens utbrudd. Ofte blir de eldre igjen i utsatte områder, mens de unge reiser derfra. Amnesty har dokumentert at eldre som flykter har opplevd å bli avvist på mottak på grunn av at de har særskilte behov. Mange havner derfor på institusjoner der de heller ikke får tilrettelagt hjelp.

Et minimumskrav må være at alle mottakerne av norske midler, må følge opp «ingen skal utelates»-prinsippet og ivareta mennesker med funksjonsnedsettelser og eldres rett til beskyttelse og humanitær assistanse. All rapportering bør spesifisere hvordan kvinners, skeives, eldres og funksjonshemmedes rettigheter er ivaretatt og hvor mange som nås. Et annet krav må være å sikre at lokale sivilsamfunnsorganisasjoner, inkludert funksjonshemmedes egne organisasjoner, involveres i planlegging og gjennomføring av responsen.  Gjennom samarbeid med lokale sivilsamfunnsorganisasjoner, kan Norge bidra til en lokalt forankret, universelt utformet og inkluderende respons og gjenoppbygging, samtidig som vi styrker ukrainsk sivilsamfunn.  

Ved å stille tydelige krav til den ukrainske staten og andre støttemottakere, kan Norge være med på å sikre at ingen utelates og at respekten for menneskerettighetene økes.  

Innspill fra Norsk-Ukrainsk Handelskammer til Forsvars- og Utenrikskomiteens ved behandling av Meld. St. 8

Norsk-Ukrainsk Handelskammer (NUCC) representerer 158 norsk og ukrainske medlemsbedrifter som utgjør den vesentlige andelen av norsk-ukrainsk handelssamkvem og investeringer over landegrensene. Sentrale områder for det bilateral samarbeidet har vært og er sjømat, informasjonsteknologi, industriproduksjon og energi. Våre medlemmer har mange tusen ansatte i Ukraina som har levd i vedvarende krigstilstand siden 24. februar 2022. NUCCs engasjement strekker seg tilbake til kammerets opprettelse i 2008, og NUCC har siden 2014 forvaltet offentlige støttemidler som del av Norges langvarige arbeid med å fremme demokratisering, institusjonsbygging og Ukrainas orientering mot Europa.                                                                                                                               
NUCC berømmer Nansen-programmet for dets langsiktige engasjement og brede politiske forankring. Handelskammeret og våre medlemmer stiller seg bak at støtten som ytes under programmet så langt har prioritert det militære og humanitære, og merker oss samtidig at det kommuniseres at fleksibilitet vil være viktig med tanke på krigens gang og endringer i ukrainske behov.        

                                         
NUCC er samtidig overbevist om at det å sikre en robust ukrainsk økonomi, bevare og bygge arbeidsplasser, styrke skatteinntektene og bidra til en bærekraftig gjenoppbyggingsinnsats er kritisk for utfallet av krigen og Ukrainas overlevelsesevne, og dermed for både ukrainske og norske sikkerhetsinteresser. Vi anbefaler at Norge nå ytterligere intensiverer sin støtte til ukrainsk privat sektor.                                                                                                                                                            
Etter militær støtte og våpenhjelp er utvikling av privat sektor den høyest prioriterte målsetningen for Ukraina. Da han besøkte Oslo i desember i fjor, ba president Zelenskiy om personlig å få møte ledende norske bedrifter. Han oppfordret dem til å engasjere seg i Ukraina, mobilisere kapital og samhandle og støtte den ukrainske økonomien.        

                                                                                                        
Våre naboland Danmark, Finland og Sverige har valgt å prioritere betydelige andeler av sine støtteprogrammer til å fremme investeringer og prosjekter i Ukraina. Målsetningen er å fremme økonomisk utvikling i Ukraina ved å legge til rette for at eget næringslivs kompetanse og kapasitet settes i stand til å engasjere seg på bakken i Ukraina. Tradisjonelt har Norge innrettet sin internasjonale bistand annerledes. Vi ønsker imidlertid å utfordre denne tankegangen når det gjelder Ukraina. Både på grunn av situasjonens alvorlighet og nærhet, Ukrainas eget ønske om hvordan bistand skal prioriteres og Ukrainas posisjon som en potensielt betydelig aktør i europeisk økonomi og næringssamkvem.                                                                                                                                   
Nansen-programmet har i stor grad valgt å peke på og kanalisere støttemidler til privat sektors aktivitet i Ukraina via multilaterale finansieringsinstitusjoner (IFIs). Det har vært gode argumenter for å ytterligere kapitalisere opp institusjonen som EBRD, IFC og MIGA for økt aktivitet i Ukraina. De har utvilsomt en viktig rolle å spille i lang tid fremover. Samtidig er det Handelskammerets erfaring at ukrainsk og norsk privat sektor, særlig små og mellomstore bedrifter, men også de store aktørene, finner det uforholdsmessig tids- og kostnadskrevende å komme i effektivt inngrep med utviklingsbankene.                                                                                                                                         
For at norske selskaper skal engasjere seg og hjelpe Ukraina med kapital og kompetanse mens krigen pågår og i tiden etter en eventuell fredsslutning, må det etableres bilaterale, risikoreduserende verktøy for ukrainske og norske aktører. Effektive garanti- og finansieringsordninger vil kunne frigjøre betydelige privat kapital og utgjøre en kostnads- og kapitaleffektiv dimensjon i den samlede støtten til Ukraina. Vi mener Nansen-programmet og Norges innsats vil stå stødigere med et slikt "tredje ben" i tillegg til den militære og humanitære støtten. I tillegg svarer vi opp konkrete ønsker fra ukrainsk side.   

NUCC berømmer at stortingsmeldingen omtaler de mulige økonomiske verktøyene og en egen arbeidsgruppe for energi, som vi, sammen med Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), foreslo ved brev til Nærings- og fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet i juni 2023. Disse verktøyene inkluderer: 

Utvidelse av NORFUNDs mandat til å omfatte investeringer i Ukraina.
Etablering av effektive risikoavlastningsmekanismer for Ukraina gjennom Eksportfinans Norge
Økt innsats fra Innovasjon Norge.                                                                                                    

Stortingsmeldingen mangler imidlertid konkrete planer og tidsrammer for å etablere disse verktøyene. Dette må nå prioriteres for å etablere grunnlaget for et aktivt og utvidet samarbeid mellom norske og ukrainske selskaper og andre aktører, og gjennom dette bidra til en sterk og godt fungerende ukrainsk økonomi.                                                                                                                                                       
En klar forutsetning for norske bedrifters fortsatte engasjement i Ukraina og bruk av norske støttemidler er at Ukraina viderefører arbeidet med bekjempelse av korrupsjon og sikring av et fungerende rettsvesen og andre samfunnskritiske institusjoner, og at kraftfulle og synbare tiltak og resultater kan dokumenteres. Det er i norsk interesse å ta aktiv del i slik institusjonsbygging, inkludert innenfor næringslivsrettet utdanning- og forskningssamarbeid.
 

Anbefalinger/Endringsforslag til Meld. St. 8 ved Stortingsbehandling. 

Vi ber Stortinget sikre klart definerte roller og ansvarsområder for hvert virkemiddel, inkludert klare forventninger til tidslinje for fremdrift og måloppnåelse.

1. Ukraina inkluderes i Norfunds investeringsmandat, og Norfund tildeles egne midler øremerket for investering i Ukraina.          

                                                                                                                           
2. Eksfin får tilført ekstra midler til garantiordninger for fremme av norsk eksport og investeringer i utlandet hvor en andel øremerkes til Ukraina, og hvor det det åpnes for at Eksfin tar 100% risiko (dvs. at det ikke kreves risikodeltagelse fra det private markedet).                                                                         

3. Det settes av midler i Nansen-programmet til Norads programmer for næringsutvikling og det settes en dato for ferdigstillelse og informasjon til markedet. Hvilke programmer og tiltak midlene brukes til, blir til gjennom et tett samarbeid mellom Norad og næringslivet.                                                                   

4. Det gis et konkret mandat til Innovasjon Norge om å hjelpe norske bedrifter med å bidra til gjenoppbyggingen av Ukraina og økt handelssamkvem ved at det allokeres egne midler for næringsfremme og krav til leveranse og fremdrift.                                                                                      

5. Norge stiller klare krav til at Ukraina fortsetter å implementere og dokumentere kraftfulle tiltak for bekjempelse av korrupsjon og sikring av et fungerende rettsvesen og andre samfunnskritiske institusjoner.
  

Signert på vegne av styret i Norsk-Ukrainsk Handelskammer

Ketil Eilev Bøe

Styreleder