Endringer i opplæringslova og privatskolelova (kompetansekrav, faglig ansvar og bruk av fysisk inngripen for å avverge skade m.m.)

Fagforbundet støtter ikke de foreslåtte regelendringene angående bruk av fysisk inngripen, da vi mener de ikke gir en reell endring fra dagens rettstilstand. 

Vi viser til følgende formuleringen i lovforslaget: «Det fysiske inngrepet kan ikke gå lengre enn nødvendig, og det skal stå i eit rimeleg forhold til dei interessene som skal vare takast». Hvem skal definere hva formuleringen «ikke gå lengre enn» betyr? Det vil bli opp til ansatte, elever eller ledelse å tolke hva legges i denne formuleringen, som igjen kan føre til en ulik praktisering. Dette må, etter Fagforbundets syn, konkretiseres nærmere av myndighetene.  
 
Det er viktig for Fagforbundet at våre medlemmer som har skolen som arbeidsplass, opplever at den er trygg og god. Fagforbundets medlemsundersøkelse fra 2023 viser at 80 prosent av våre medlemmer innen oppvekst har opplevd vold de siste tre årene. Dette til tross for at arbeidsmiljøloven sier at arbeidsgiver (i dette tilfellet skoleeier) skal kartlegge forhold ved arbeidssituasjonen som kan medføre at arbeidstakeren blir utsatt for vold og trussel om vold, j.fr. forskrift til arbeidsmiljøloven kapittel 23 A.  
 
Tilbakemeldingen fra våre medlemmer er at de trenger en lovtekst som sier tydelig fra om hva som er lov og ikke lov når det gjelder bruk av fysisk inngripen (bruk av tvang). De opplever heller ikke at det kommer tydelig nok fram hva som menes med nødverge.  
 
Bruk av tvang i Lov om helsepersonell kapittel 4.3 Bruk av tvang og makt i skoletiden etter helselovgivningen 

I helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 er det hjemmel for å bruke tvang og makt som ledd i nærmere angitte helse- og omsorgstjenester, når dette er nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade på personen selv eller andre. 
 
Reglene gjelder for personer som har diagnosen psykisk utviklingshemming når det er fattet vedtak om helse- og omsorgstjenester, j.fr. helse- og omsorgstjenesteloven § 9-2. Det er nå avklart at for elever med denne diagnosen som har et vedtak etter kapittel 9, så kan tiltakene også gjennomføres på skolen i skoletiden av personell fra helse- og omsorgstjenesten, forutsatt at vedtakene (tjenestevedtaket og kapittel 9-vedtaket) også gjelder der. Dette følger blant annet av Helsedirektoratets rundskriv IS-10/2015 punkt 4.2.3 hvor det står følgende: 

«Når det gjelder barn og unge som har vedtak etter kapittel 9, har Kunnskapsdepartementet lagt til grunn at opplæringslova ikke i seg selv er til hinder for at tiltakene også kan gjennomføres når eleven befinner seg skolen i skoletiden.  

For at skolen bl.a. skal kunne ivareta sitt ansvar for forsvarlig undervisning og for elevenes fysiske- og psykososiale arbeidsmiljø, er det imidlertid en forutsetning at skolens ledelse samtykker til at tiltakene kan gjennomføres når eleven er på skolen. Det er videre en forutsetning at tiltakene gjennomføres som ledd i tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, og at tiltakene gjennomføres av personell fra helse- og omsorgstjenesten.» Skolens ledelse må samtykke til at tiltakene kan gjennomføres. Det er en forutsetning at tiltakene gjennomføres av personell fra helse- og omsorgssektoren og som et ledd i tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven.  

Fagforbundet stiller seg undrende til hvordan dette skal gjennomføres i den praktiske hverdagen i skolen.  

Bruk av tvang 

I Norge er bruk av tvang overfor personer regulert i flere lover, blant annet pasient- og brukerrettighetsloven, helsepersonelloven, helse- og omsorgstjenesteloven og psykisk helsevernloven. Fagforbundet mener at også opplæringsloven burde regulert «Bruk av tvang» som fysisk inngripen jo er. Opplæringsutvalget mente det er behov for en egen utredning om bruk av tvang i skolen. Fagforbundet støtter behovet for dette. Når ansatte i skolen skal bruke tvang på vegne av sin myndighetsrolle må dette utredes bedre enn dette høringsforslaget.  
 
Ulike utredninger på skolefeltet har siden 1995 foreslått at det lages regler for bruk av tvang mot elever for å sikre både deres og de ansattes rettigheter og rettssikkerhet. Dette fordi man vet at det forekommer bruk av tvang i sektoren.  
 
Fagforbundet savner en bredere diskusjoner om de etiske problemstillingene rundt bruk av tvang i skolen. Hvor går grensen mellom elevenes rett til et godt og trygt læringsmiljø og de ansattes rett til et godt og trygt arbeidsmiljø? 

Krav om lærerutdanning 

Fagforbundet støtter regjeringen i at det er svært viktig for barn og unges læring, mestring og trivsel at de møter kvalifiserte lærere. Samtidig er det viktig å understreke at det er viktig med flere og andre yrkesgrupper i skolen, der det ikke er nødvendig at de ansatte har lærerutdanning.  
 
Fagforbundet minner om at dagens opplæringslov og ny opplæringslov har lovfestet veiledningskrav for ansatte som ikke har undervisningskompetanse, men som må hjelpe til i undervisningen. Tilbakemeldingen fra våre medlemmer er at dette kravet ikke følges opp, og derfor sjelden blir gjennomført. 
 
NIFU-rapporten «Skolemiljøansattes rolle og kompetanse i laget rundt eleven» viser at neste halvparten av skolemiljøansatte (ansatte i skolen som ikke har lærerutdanning) ikke har fått kompetanseutvikling av nåværende arbeidsgiver. Om man ønsker mer kvalitet i skolen, må hele laget styrkes. De «ufaglærte lærerne» trenger nasjonale kompetansepakker som gjør at de kan bli kvalifisert til oppgavene de skal utøve.  
 
Endringene i loven må ikke redusere muligheten til å styrke laget rundt eleven. Vi trenger mange yrkesgrupper for å sikre at alle elver får et godt utbytte av undervisningen, som gir de mulighet til å fullføre sitt utdanningsløp.  
 
Fagforbundet støtter høringsinstansene som ønsker å videreføre reglene om midlertidig ansettelse for å sikre elevenes rett til opplæring når det er mangel på kvalifiserte søkere til undervisningsstillinger. Samtidig må det legges til rette for at den ansatte kan bli kvalifisert til stillingen. Derfor støtter vi CREO, Skolenes Landsforbund og LO sine innspill om at man bør ha dispensasjonsregler, dersom det ikke er søkere som oppfyller kompetansekravene.  

I dag er det en utfordring å rekruttere yrkesfaglærere. Det må også i fremtiden være mulig å kunne bli yrkesfaglærer som fagarbeider, at de kan kombinere utdanning og jobb for å bli kvalifisert til stillingen.  

 
Fagforbundet mener spesialpedagoger som jobber i spesialskoler, må kunne ha undervisningsansvar når det er denne kompetanse som skoleeier trenger i spesialskolene eller spesialenheter.  

Kompetansekrav for ansettelse i lærerstilling – stryk forslagets §17-3(3)

Norsk Lektorlag støtter kompetansekrav, både for tilsetting og i krav til kompetanse i undervisningsfag.

Lektorlaget støtter endringen i opplæringsloven, slik at det stilles krav om lærerutdanning for ansettelse i lærerstilling.  Men; krav om relevant lærerutdanning er ikke en realitetsendring i loven, det er kun en tydeliggjøring av gjeldende praksis.

Prinsippet om «barnets beste» og å innta et elevperspektiv må innebære at en sørger for at bare kvalifiserte lærere skal ansettes i lærerstilling.

Muligheten i loven til å ansette ukvalifiserte til å undervise, må fjernes. Forslagets §17-3 tredje ledd må strykes. Dette er det viktigste grepet for å øke kvaliteten i opplæringen, ved å fjerne muligheten for å bruke ufaglærte.
 
Å endre rekkefølgen i lovteksten om ansettelse på vilkår og ansettelse midlertidig er ikke et sterkt nok virkemiddel for å sørge for at ukvalifiserte ikke vil ansettes til undervisning i skolen. 

Faglig ansvar for opplæringen I skolen – ta med en definisjon av «undervisning»

Lektorlaget støtter forslaget om at læreres faglige ansvar skal framkomme direkte i loven.

Lektorlaget er skuffet over at departementet ikke har inkludert opplæringslovutvalgets forslag til lovtekst som presiserer hva det faglige ansvaret innebærer, og ber Komiteen vurdere å inkludere dette: «Det faglege ansvaret inneber å førebu og følgje opp opplæringa og som hovedregel å vere til stades saman med elevene i opplæringa.» 

Det må være loven og ikke skoleeier som definerer undervisningsbegrepet, slik at aktiviteter utenfor faglærers pedagogiske opplegg ikke kan erstatte undervisning. 

Undervisning kan defineres som en lektor eller lærers opplæring av og arbeid sammen med elever som 

• tar utgangspunkt i fagets læreplan 
• er en del av underviserens pedagogiske opplegg 
• medfører for- og/eller etterarbeid 

og danner grunnlag for vurdering i faget. Forslaget om faglig ansvar åpner for at annet personale kan hjelpe til i opplæringen, og at skoleeier skal sørge for at de får nødvendig veiledning av en som er tilsatt i lærerstilling.  Dette pålegger et omfattende veiledningsansvar. Veiledningsansvaret av andre ansatte innebærer en reell økning i lærerens arbeidsbyrde. Dette innebærer en merkostnad som forslaget ikke tar høyde for. 

Regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen

Lektorlaget støtter å lovfeste at skoleeier skal sørge for løpende og systematisk arbeid for å unngå at det oppstår situasjoner med fysiske inngrep mot elever. Lektorer og lærere har samme rett til et forsvarlig arbeidsmiljø som ansatte ved andre arbeidsplasser.

En forebyggingsplikt for skoleeier må følges opp med tilstrekkelige ressurser. Slik forebyggende arbeid krever forsvarlige gruppestørrelser og nok lærere med faglig kompetanse, jfr. vårt krav om å fjerne muligheten til å ansette ukvalifiserte midlertidig, uten vilkår. Vi mener gruppestørrelse for ungdomstrinnet og i studieforberedende utdanningsprogrammer ikke må overstige 27 elever. I dag er grupper på 35 elever stadig mer vanlig.

Forslaget om regler for avverging og inngripen er fortsatt ikke tydelig nok.

Når det skal lages et system for meldeplikt og dokumentasjon er det viktig at lærerne skjønner hva som skal dokumenteres, og når, for å forhindre underrapportering. I bestemmelsen om meldeplikten i § 13-5 bør det uttrykkelig fremkomme at meldeplikten gjeld «ein tilsett som har nytta inngrep etter § 13-4 første og annet ledd» og altså ikke § 13-4 tredje ledd.

Lektorlaget støtter at skolens omsorgs- og oppdrageransvar tydelig presiseres, og at dette ikke gir grunnlag for dokumentasjons- og meldekrav.  

Lektorlaget mener det må være tydelig hvor grenseoppgangene går når enkeltelever må korrigeres for å unngå en uholdbar undervisningssituasjon for alle de andre elevene i klasserommet. Det er læring som skal skje i klasserommet.

Lektorer melder at vold og trusler ofte oppstår i situasjoner med grensesetting eller i korrigeringssituasjoner. Det er også i disse situasjonene de fleste påstander om krenkelse etter skolemiljøbestemmelsene kommer opp.

Opplæringslovutvalget foreslo i 2019 en tydelig bestemmelse om at lærere kan gripe inn fysisk mot elever for å holde ro og orden dersom det er nødvendig for å unngå mer inngripende tiltak. Meningen med denne bestemmelsen var ikke å gi en blankofullmakt til lærere om at fysisk inngripen er greit –men å tydeliggjøre at det en sjelden gang vil kunne være lovlig at læreren griper inn fysisk for å hindre at en uønsket situasjon i klasserommet eskalerer, enten dette dreier seg om psykiske krenkelser elevene imellom eller en elevs utagering. Norsk Lektorlag foreslår at denne inkluderes i loven: «tilsette kan og gripe inn fysisk mot elevar for å halde ro og orden dersom det er nødvendig for å unngå meir inngripande tiltak».

En annen bestemmelse som er er avgjørende i videregående skolens arbeid med forebygging av skade og bruk av fysisk inngripen er opplæringslova (2023) § 25-1 fjerde ledd som krever at eleven og de foresatte må samtykke til at relevant informasjon overføres fra ungdomsskolen til videregående skole. Dette innebærer at de videregående skolene nå ikke informeres på forhånd om særskilt voldsutsatte elever, slik at de i praksis ikke vil ha mulighet for å ta forebyggende grep for å sikre elever og lærere en trygg skole og arbeidsplass. Informasjon om elevers voldsbruk må kunne overføres fra barneskolen til ungdomsskolen, og fra ungdomsskolen til videregående skole. Enkeltelevers personvern er ikke viktigere enn risikoforebygging på den enkelte skole, for å avverge skade. Skoleeier må pålegges en plikt til å informere ansatte om farlige elever.

Utdanningsforbundet takker for muligheten til å gi innspill til Utdannings- og forskningskomiteen om forslagene i Prop. 62 L.

Krav for tilsetting i lærerstilling

Utdanningsforbundet viser til proposisjonens omtale av kompetansekrav for tilsetting i lærerstilling. Det er svært viktig for barn og unges læring, mestring og trivsel at de møter kvalifiserte lærere i skolen. Det er en utfordring at det i dag finnes for mange ansatte uten lærerutdanning som jobber som lærere i skolen. Det er positivt at regjeringen ønsker å gjøre noe med denne utfordringen.

Utdanningsforbundet er positiv til at regjeringen har fremmet et lovforslag som tydeliggjør kravet til lærerutdanning for å bli ansatt i lærerstilling i skolen, og at pedagogisk praksis ikke kan erstatte formell kompetanse som grunnlag for ansettelse i skolen. Lovendringen kan være med på å sikre at flere ansatte i lærerstilling har lærerutdanning. For å vurdere hvilken reell betydning forslaget har, må lov og forskrift ses i sammenheng.

Endring i retning av å tydeliggjøre krav til lærerutdanning er viktig for elevene og for lærerne, og for lederne. Dersom det stilles tydelig krav til lærerutdanning for å kunne undervise i skolen, vil dette kunne bidra til å styrke statusen til lærerprofesjonen og lærerutdanningen. Det igjen vil bidra positivt til rekrutteringen til lærerutdanningene og til lærerstillinger i skolen. Utdanningsforbundet vil understreke at ulike elever lærer ulikt og at en lærer med lærerutdanning har en mer solid verktøykasse, som gjør at de kan bruke ulike metoder og tilnærminger for at eleven skal lære best mulig.

Det nye lovforslaget vil fortsatt gi et handlingsrom for kommunene og fylkeskommunene til å kunne gi et opplæringstilbud til elevene i de tilfeller der det ikke finnes lærerutdannede søkere til lærerstillinger.

I Innst. 442 L (2022-2023) fra utdannings- og forskningskomiteen mente komiteen at det må være et klart mål at ansatte i lærerstilling skal være kvalifisert, og at regelverk og virkemidler må ses i sammenheng for å nå dette målet. Utdanningsforbundet støtter dette.

Utdanningsforbundet vil derfor understreke behovet for at lovendringene som nå er til behandling, må følges opp med virkemidler for å redusere antallet ukvalifiserte i skolen. Denne gruppen ansatte kan bidra til å møte rekrutteringsutfordringene ved at de anerkjennes som potensielle lærere og at det legges til rette for at disse fullfører påbegynt lærerutdanning. Dette innebærer tilrettelagte studieløp og målrettede støtteordninger gjennom en nasjonal satsing for å kvalifisere undervisningspersonell uten fullført lærerutdanning. Vi viser til punkt 1.4 i Kunnskapsdepartementets Strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket 2024-2030.

 Avverging av skade og fysiske inngripen

Utdanningsforbundet er overveiende positiv til regjeringens forslag til paragrafen om fysisk inngripen.

Utdanningsforbundet ser at det trengs å forbedre dagens regelverk, som gjør lærerne usikre i sitasjoner der elever opplever å være krenket. Vi mener den foreslåtte teksten rydder hensiktsmessig i dette. Forslaget forplikter skoleeier til å drive et systematisk forbyggende arbeid for å unngå at det oppstår situasjoner der ansatte ved skolen må gripe inn fysisk. Utdanningsforbundet er og glad for at forslaget lovfester det forebyggende arbeidet.

Det er samtidig viktig å presisere at det at lærere nå har fått anledning til å gripe inn fysisk for å avverge skade, ikke må skape en forventning om at lærere skal gripe inn fysisk.  

Vi minner om de forventninger vi spilte inn i høringen. Det er viktig at skolene har en operativ beredskap og en konkret tiltaksplan for å forebygge, håndtere og følge opp situasjoner der fysisk inngripen kan være aktuelt. Vi pekte på at vi er langt unna en slik situasjon i dag, og at kommuner og fylkeskommuner har svært ulik kapasitet og kompetanse til å sørge for at skolene driver et kontinuerlig og systematisk arbeid for at det ikke skal oppstå situasjoner der ansatte må gripe inn fysisk mot elever. 

Utdanningsforbundet kan ikke se at forslaget møter denne forventningen ut over å vise til plikten kommunene og fylkeskommunene har til å sørge for at skolen har rett og nødvendig kompetanse for å kunne oppfylle pliktene og rettighetene etter loven, jf. ny § 17-1.

I høringssvaret støttet Utdanningsforbundet at i saker der det er grepet inn fysisk mot en elev, skal eleven ha en selvfølgelig rett til å få gitt uttrykk for sin opplevelse. Utdanningsforbundet la ellers til grunn at ansattes fulle rett til uttalelse og kontradiksjon, blir ivaretatt. Utdanningsforbundet kan ikke se at dette er kommentert i proposisjonen, verken i lovteksten eller i merknadene til loven. 

Med mindre ansattes rettigheter blir presisert og forsterket, frykter vi at dagens uheldige konsekvenser knyttet til praktiseringen av kapittel 9A, vil bli enda større.

Utdanningsforbundet mener dessuten at loven bør inneholde krav til kommunen/fylkeskommunen om å gi nødvendig støtte og veiledning ved melding om fysisk inngripen.

Med vennlig hilsen

Morten Solheim                                                        Einar Ove Standal

Seksjonsleder                                                            Seniorrådgiver

Brevet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevet signatur.  

En representativ gruppe barn må høres
Det følger av FNs barnekonvensjon art. 12 og Grunnloven § 104 at barn har rett til å uttale seg og bli hørt. Dette gjelder ved handlinger og avgjørelser som gjelder et enkelt barn og ved handlinger og avgjørelser som gjelder barn som gruppe. 

FNs barnekomité skriver i Generell kommentar nr. 14, avsnitt 91: 
Prosedyren for å vurdere og fastsette det beste for barn som gruppe er til en viss grad forskjellig fra den som gjelder et enkelt barn. Når hensynet til et stort antall barn står på spill, må statsinstitusjonene finne måter å høre synspunktene til et representativt utvalg av barn på, og ta tilbørlig hensyn til deres meninger ved planlegging av tiltak eller gjør lovgivende beslutninger som direkte eller indirekte angår gruppen, for å sikre at alle grupper av barn er dekket 

Forandringsfabrikken (FF) kan ikke se at Kunnskapsdepartementet eller regjeringen har funnet måter å høre synspunktene til et representativt utvalg barn på i planlegging av lovproposisjonen som nå er sendt til Stortinget. Et representativt utvalg barn ville vært en stor gruppe elever som går på skolen i dag, inkludert synspunktene til barn som har vært utsatt for fysisk makt. Med dette lovforslaget står hensynet til et stort antall barn på spill, og FF mener barns rett til å bli hørt som gruppe ikke er sikret godt nok.  

Fysisk makt skader
FF har gjennom mange år i undersøkelser hentet inn erfaringer og råd fra barn som har brukt vold eller utagert, og om hvordan det har opplevdes å bli brukt fysisk makt fra voksne. Oppsummerte erfaringer forteller at fysisk maktbruk har store konsekvenser for livet der og da, og på lengre sikt mister barn tillit til de voksne som bruker fysisk makt mot barn. 

Sitater fra barn som har vært vitne til eller utsatt for fysisk makt
Det blir ikke bare traumatisk for eleven læreren bruker makten på, men også dem som ser hendelsen og får høre om det i etterkant. Du blir ganske redd og du får en frykt inni deg for at det kan være deg neste gang.

Jeg tenker at hvis det blir lov at læreren kan holde barn i bakken i Norge, så blir det enda verre for samfunnet og barnet. Å lage et lov hvor læreren kan bruke makt mot barn er som å gå langt tilbake i tid. Det vil få store konsekvenser for den neste generasjonen med barn.

Det kan redusere kvaliteten på hvordan vi lærer fordi elevene kan miste tilliten til læreren og ikke tørre å stille spørsmål.

Jeg får både vondt inni meg overfor dem det skjer med og er redd for at det skal skje med meg. 

Jeg blir så oppgitt og sur fordi at en lærer, et forbilde, en jeg liksom skal se opp til kan gjøre noe sånt mot et annet menneske og spesielt noen som de skal ha ansvar for.

Barn som allerede opplever vold i hjemmet blir fratatt tryggheten de har av å være på skolen. Dette kan være veldig triggende og kan føre til større fravær da elevene kan finne på å stikke av fordi de ikke har noe trygt å gå til. 

Konsekvensen blir at man mister tillit, man skaper en frykt som gjør at man føler at man ikke kan si ifra eller uttrykke seg om ting. Man kan aldri se på den læreren som samme person igjen fordi man endelig skjønner hvilke lengder de er villig til å gå hvis de føler for det.

Hvis du ser at VG legger ut noe sånn, så står det aldri noe om læreren, men alltid noe om eleven. For det er alltid eleven sin feil, men det er nesten aldri sånn situasjonen er i virkeligheten. Det er lærerne som bruker fysisk makt, som forverrer situasjonen.

Jeg personlig hadde mye sinneproblemer, kasta pulter, skrek, sprang og smelte med døren. Jeg kunne bli ordentlig sint, men jeg hadde en grunn til det, som de voksne ikke visste og det kunne ikke jeg noe for. 

Når jeg kom på skolen og fikk utbrudd så tok de det helt feil, dro meg i armen, kastet meg inn i et kott, dro meg ut for at jeg ikke skulle trigge andre, men jeg føler jeg gjorde mye av dette fordi jeg ikke følte meg trygg, men ville føle meg trygg

Han som fikk alle til å bære meg, var veldig på meg og sjekket hvordan jeg hadde det i etterkant. Men det var han som hadde vært mest hardhendt. Uansett hvordan han brydde seg etterpå, hjalp det ikke. Han hadde gjort det samme mot meg som jeg hadde opplevd tidligere. Det åpnet gamle sår.

 Det kjennes helt jævlig å bli utsatt for fysisk makt. Det er skummelt, du kan få angst for tanken på at det kan skje. Jeg fikk panikk, jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, så jeg slo, ropte og gjemte meg. 

Konsekvenser som beskrives fra mange barn:

• fysisk maktbruk lager nye, alvorlige traumer i barn
• fysisk maktbruk trigger tidligere traumer
• barn ikke tør å være på skolen
• barn mister mye tillit til de voksne på skolen

Barn som har vært vitne til at andre barn blir brukt fysisk makt på, beskriver at de kan bli redde for å bli utsatt for det selv.

FF ber om at det må være strenge føringer for bruk av fysisk makt
Lovforslaget kan få store konsekvenser for barn. Slik det står nå, vil lærere ha vilkår for å bruke fysisk makt som er mindre strenge enn politiet, sengeposter og barneverninstitusjoner. Ønsker dere politikere dette for norske elever? 

Bruk av fysisk makt skader barn. FF ber komiteen ta dette dypt til seg og tenke over om dere ønsker å være de politikerne som vedtar et slikt lovverk for norsk skole. 

KONKRETE INNSPILL TIL LOVFORSLAGET
I innspillet har vi tatt ut den lovteksten vi mener må ut. Det som står i kursiv er det vi foreslår at skal komme inn i lovteksten.  

• 13-3 Førebygging
  Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at skolen, leksehjelpa og skolefritidsordninga driv eit kontinuerleg og systematisk arbeid for at det ikkje skal oppstå situasjonar der tilsette må gripe inn fysisk mot elevar. Elevene skal få informasjon om reglene i dette kapitlet. Generelle og individuelle forebyggende tiltak skal utarbeides i samarbeid med elevene. 
  
  
• 13-4 Fysiske inngrep for å avverje skade m.m.
  Elever skal ikke utsettes for fysisk inngrep i deres personlige integritet, med mindre det er strengt nødvendig for å avverje skade på personar.
  
  Dei fysiske inngrepa må vere eigna til å hindre eller avgrense skaden, og dei skal vere så få, kortvarige og skånsame som mogleg. Det kan bare benyttes inngrep som gir en så gunstig virkning at den klart oppveier ulempene med inngrepet. Alle andre virkemidler skal være forsøkt, men også vist seg utilstrekkelige. 

Forandringsfabrikken vil i det skriftlige innspillet vi leverer innen 29.04, begrunne innspillene vi har til å endre lovforslagene.

Kompetansekrav for ansettelse i lærerstilling

KS mener at kvalifiserte lærere er avgjørende for å sikre et godt opplæringstilbud til alle elever.  Sammen med de andre partene i sektoren har KS bidratt med forslag til hvordan kompetansekravene til undervisningsstillinger kan tydeliggjøres, i tråd med Stortingets føringer i innstillingen til ny opplæringslov. KS mener at Regjeringens forslag på en god måte følger opp Stortingets føringer og flere av partenes forslag til løsninger.

Ved å erstatte begrepene «relevant faglig og pedagogisk kompetanse» med «relevant lærerutdanning» i selve lovbestemmelsen, kommer kompetansekravet klarere frem av selve loven og ikke bare av forskriften som i dag. Dette synliggjør at det så langt som mulig skal ansettes lærere med relevant lærerutdanning i undervisningsstillinger. Dette tilstrebes av kommunesektoren allerede i dag, og om lag 95 % av de avtalte årsverkene i grunnskolen dekkes av lærere som oppfyller kompetansekravene ifølge Utdanningsdirektoratets GSI- tall.

 KS vil understreke at det er avgjørende at kommuner og fylkeskommuner i tråd med departementets forslag fortsatt kan gjøre unntak fra kompetansekravene i tilfeller der det ikke er kvalifiserte lærere som søker undervisningsstillinger. Uten slike unntak, vil elevene ikke få innfridd sin grunnleggende rett til opplæring og mange elever vil bli stående uten et skoletilbud. KS støtter derfor forslaget om å videreføre bestemmelser om midlertidig ansettelse, herunder ansettelse på vilkår om at søkeren gjennomfører lærerutdanning. Utfordringer med rekruttering av kvalifiserte lærere må løses gjennom andre tiltak enn lovregulering, eksempelvis gode, desentraliserte utdanningstilbud, et sterkt lag rundt barn og unge og gode arbeidsvilkår for lærere. KS bidrar i en rekke pågående prosesser og samarbeid mellom partene om slike tiltak, for eksempel i arbeidet med ny rekrutteringsstrategi for lærere.

 KS viser til kravet om at lærerutdanning må være påbegynt som grunnlag for ansettelse på vilkår, og mener at dette fortsatt må forstås og praktiseres slik at det bidrar til rekruttering av flere kvalifiserte lærere. Det vises til departementets omtale i pkt 2.6.2, der det fremgår at det er tilstrekkelig at man har startet på et løp som ender i en lærerutdanning som kvalifiserer for fast ansettelse i undervisningsstilling.  KS mener det bør presiseres at dette også omfatter søkere som har relevant kompetanse i undervisningsfag, jfr lovens § 17-4, og som skal starte på en utdanning som PPU eller PPU-Y.  Dette er viktig blant annet for å sikre god rekruttering av lærere på yrkesfag, som har tilstrekkelige faglige kvalifikasjoner, men som må gjennomføre den nødvendige PPU-Y utdanningen for å fylle kompetansekravene.

Videre vil KS påpeke at kravet om relevant lærerutdanning i §17-3 referer til at søkere også oppfyller kravene til relevant fagkompetanse på aktuelle trinn og i fag som vedkommende skal undervise i, jfr §17-4.

 Faglig ansvar for undervisningen

 KS mener at departementets forslag tydeliggjør kravet til lærernes faglige ansvar for opplæringen, samtidig som det gis helt nødvendig handlingsrom for utøvelse av pedagogisk skjønn og gode lokale løsninger for å sikre elevene et godt undervisningstilbud. En for rigid regulering av dette kravet kan for eksempel forhindre løsninger som gruppearbeid, deling av klasser på ulike stasjoner, mulighet for uteskole og andre ønskelige pedagogiske opplegg. I tråd med tillitsreformen må lærere og skolens ledelse kunne gjøre skjønnsmessige vurderinger hvordan andre yrkesgrupper kan hjelpe til med opplæringen, selv om læreren har det faglige ansvaret.

 Regler om avverging av skade og fysisk inngripen

KS anerkjenner behovet for tydeligere rettslige rammer som både ivaretar elever og ansattes trygghet og rettssikkerhet ved bruk av fysisk inngripen. KS mener imidlertid at en rettslig regulering i seg selv ikke løser utfordringene. Det er primært nødvendig å forsterke forebyggende tiltak, som trygger både ansatte og elever i størst mulig grad. KS samarbeider med flere kommuner og partene i sektoren om å utvikle veiledning for forebyggende tiltak og tiltak for å støtte kommunene i deres ansvar for å forebygge og håndtere situasjoner med vold og trusler. KS mener at kommunesektoren, nasjonale myndigheter og partene må samarbeide for å styrke dette arbeidet.

Det er positivt at departementet har fulgt opp høringsinnspill fra KS om andre, om behovet for en tydeligere sammenheng mellom opplæringslovens bestemmelser om fysisk inngripen og reglene om nødverge og nødrett i straffeloven. Dette gjelder eksempelvis en tydeliggjøring av kravet om forholdsmessighet mellom inngrepet og skaden som søkes avverget. Videre mener KS at når man først skal regulere de rettslige rammene for fysisk inngripen, ville det vært hensiktsmessig at også betydningen av omsorgsansvaret ble tydeliggjort i selve lovteksten og ikke bare i forarbeidene. 

KS vil påpeke at det fortsatt vil være krevende skjønnsmessige vurderinger som må foretas av de ansatte i tidvis svært krevende situasjoner. KS mener det er viktig å tydeliggjøre at de ansattes skjønnsutøvelse må vurderes utfra deres ståsted i den gitte situasjonen, og ikke på bakgrunn av etterpåklokskap eller etterrasjonaliseringer.

 Opplæringslovens bestemmelser om skolemiljø, tilpasset opplæring, individuelt tilrettelagt opplæring, informasjon til hjemmet og kravene til internkontroll innebærer at skoleeiere allerede har plikt til å jobbe systematisk med forebygging, at alvorlige hendelser skal dokumenteres og at rektor, samt at foreldre og skoleeier skal varsles når sakens alvor tilsier det. Det følger av kommunelovens § 25 -1 at kommunen skal drive en internkontroll som skal være systematisk og tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. KS mener derfor en dobbeltregulering med egne bestemmelser i opplæringsloven er unødvendig og kan skape uklarhet gjennom dobbeltregulering. Det er derfor viktig at departementet i forarbeidene og videre veiledning bidrar til å klargjøre hvilke vurderinger som skal gjøres.  KS støtter departementets vurdering om at muligheten for å etterprøve bruk av fysiske inngrep ikke skal reguleres i en egen klageordning, men vurderes etter reglene om elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø i den nye opplæringslovens kap 12. 

Redd Barna arbeider nasjonalt og internasjonalt for oppfyllelse og overvåking av barns rettigheter som er nedfelt i FNs barnekonvensjon. Norgesprogrammet arbeider for å styrke barns rettigheter i Norge, og som en barnerettighetsorganisasjon arbeider vi for å sikre at alle elever skal få innfridd sin rett til et trygt og godt skolemiljø, som fremmer trivsel, læring og helse.

Redd Barnas høringsinnspill er til kapittelet om regulering av fysisk inngripen i skolen. Vi vil understreke at nytt reglement med en tydelig veileder, ikke vil holde. Myndigheter og skoleeiere må ta et større ansvar og sikre bedre voksentetthet og flere profesjoner i personalet for å klare å mestre skolehverdagen – samt et godt fungerende hjelpeapparat, bedre samordning mellom tjenester og et styrket hjem-skole-samarbeid.

Kunnskapsgrunnlaget mangler elevstemmen

Vi er glade for at departementet ga et grundig kunnskapsgrunnlag til høringen i fjor. Redd Barna savner fortsatt kunnskap fra elever selv og mener dette ville bidratt til et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag, og en bedre barnerettighetsvurdering. Barn har rett til å si sin mening og bli hørt i saker som angår dem, i tråd med artikkel 12 i barnekonvensjonen.

Regelverket må føre til mindre bruk av fysisk inngripen

Det er avgjørende at et nytt regelverk i størst mulig grad er til elevenes beste og fører til lavere bruk av fysisk inngripen og tvang, enn det omfanget som kunnskapsgrunnlaget i høringsnotatet fra 2023 viste til.

Redd Barna mener det er positivt at departementet har sett behovet for å regulere bruk av fysisk makt mot elever i skolen under forståelse av at en tydeliggjøring i opplæringsloven og privatskoleloven på sitt beste kan bidra til økt rettsikkerhet for elevene og tydeliggjøre rammene for lærernes bruk av fysisk inngripen. Det er dokumentert at det er liten kjennskap til strafferettslige regler om nødrett og nødverge, at dagens regelverk er uklart, og at manglende retningslinjer gjør ansatte i skolen usikre på hvordan de kan, bør og skal gripe inn.

Bedre rettssikkerhet og barns beskyttelsesbehov

Et tydeligere lovverk på dette feltet med krav om at skoler skal drive systematisk og kontinuerlig arbeid for at det ikke skal oppstå situasjoner der ansatte trenger å gripe inn fysisk mot elever, samt meldeplikt, dokumentasjonskrav og klagemulighet via regelverket om skolemiljø hvis det fysiske inngrepet ikke er lovlig etter regelverket, mener vi kan forbedre elevers rettssikkerhet, personlig integritet og beskyttelsesbehov, samt skape en tryggere arbeidshverdag for skoleansatte.

Redd Barna oppfordrer til å sette i gang følgeforskning fra første dag det nye regelverket trer i kraft.

Ny § 13-3 Førebygging

Redd Barna støtter lovforslaget i ny §13-3 om at skoleeier skal sørge for at skolen, leksehjelpen og SFO skal jobbe kontinuerlig og systematisk for at det ikke skal oppstå situasjoner som innebærer fysiske inngripen mot elever.

Ny § 13-4 Fysiske inngrep for å avverje skade m.m.

Redd Barna har forståelse for at fysisk inngripen i enkelte tilfeller vil være helt nødvendig for å sikre elevers rett til et trygt skolemiljø, og for å avverge at elever utgjør en risiko og/eller skader seg selv og/eller andre medelever/ansatte.

Redd Barna støtter delvis ny § 13-4, men vi må understreke behovet for:

• Tydelig og tilgjengelig veiledningsmateriell med gode retningslinjer til skolepersonell og skoleeiere må være på plass før regelverket trer i kraft.
• Elever har klagerett gjennom regelverket om skolemiljø, hvis inngripen ikke var forholdsmessig eller i tråd med regelverket om fysisk inngripen og elevens rett til et trygt skolemiljø. Dette er viktig for å sikre at reglementet blir brukt på rett måte. Dette må tydeliggjøres i lovteksten og i veiledning ut til skoler.
• Skolene følger dokumentasjonskravet i ny § 13-5 

Redd Barna er bekymret for ordlyden i forslaget til ny § 13-4 om at «fysiske inngripen ikke kan gå lenger enn nødvendig, og at det skal stå i et rimelig forhold til de interessene som skal ivaretas.» Vi er bekymret for hva som er nødvendig vil tolkes ulikt fra person til person. Derfor anbefaler vi at komiteen heller går inn for opprinnelig foreslått lovtekst fra 2023, nemlig at andre ledd erstattes med: «Dei fysiske inngrepa må vere eigna til å hindre eller avgrense skaden, og dei skal vere så få, kortvarige og skånsame som mogleg.»

Redd Barna er bekymret for at departementet ikke har løftet utfordringer og hensyn som må tas i forhold til elever som lever i særlig sårbare livssituasjoner, som for eksempel barn som er utsatt for vold, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt, barn med nedsatt funksjonsevne og kronisk sykdom, eller barn med traumer og fluktbakgrunn.

Skoleeier må sørge for at personalet har kompetanse på disse fagområdene, og kompetanse på hvordan lærere og andre skoleansatte kan undersøke bakenforliggende årsaker til elevers atferd og kjennskap til hvilke situasjoner som kan «trigge» enkeltelever. Skoleeier må også sikre at skolene har mulighet og ressurser til å hente inn annen kompetanse i de tilfellene de har behov for det for å sikre et trygt skolemiljø for alle elever og et trygt arbeidsmiljø for personalet.  

Redd Barna mener det er avgjørende at lovendringene og veilederen også tar høyde for at elevatferd alltid har en årsak. Elevatferd må forstås i sammenheng med både skolemiljøet og hjemmemiljøet, samt andre faktorer som spiller inn i barns liv. Årsakene til utagerende atferd og vold i skolen er komplekst, og det spiller inn på hva som skjer i klasserommet og på skolen.

Ny § 13-5 Dokumentasjon og meldeplikt

Redd Barna støtter delvis ny 13-5. Plikten til å melde inn og dokumentere det som skjer, håper vi kan føre til bedre rettssikkerhet både for elever og skoleansatte.

Redd Barna mener det er alvorlig hvis en elev opplever fysiske inngripen gjentatte ganger, eller hvis inngripen har vært særlig alvorlig. Vi anbefaler at komiteen vurderer å innføre en meldeplikt for rektor direkte til Statsforvalter i stedet for skoleeier/privatskolens styreleder ved gjentatt bruk av fysiske inngrep/tvang, eller hvis inngripen har vært særlig alvorlig. Dette for å sikre bedre kontroll fra en uavhengig instans.

Elevenes klagemuligheter må synliggjøres

Muligheten for elever og/eller med foreldre/foresatte har rett til å klage hvis reglementet misbrukes og den fysiske inngripenen ikke er i tråd med regelverket. Hvis en elev opplever at skolemiljøet ikke er trygt etter en slik hendelse, må den alminnelige aktivitetsplikten for skolemiljø utløses. Dette bør tydeliggjøres i selve lovteksten i ny § 13-5 Dokumentasjon og meldeplikt, og i veiledningen ut til skoler. Etter reglementets krav om dokumentasjon, kan skoler hvis de har brukt regelverket på riktig måte vise til dokumentasjon og at inngripenen var lovlig.

Nødvendig veiledningsmateriell og retningslinjer er viktig før regelverk trer i kraft

Vi ser at departementet vil «utarbeide(t) nødvendig veiledningsmateriell om reglene om fysisk makt».

Redd Barna vil understreke viktigheten av at det utvikles tydelig og tilgjengelig veiledningsmateriell med gode retningslinjer til skolepersonell og skoleeier om hvordan de kan bruke regelverket på riktig måte til elevenes beste og for å sikre et trygt og godt miljø for elever og lærere og andre ansatte. En god veileder forutsetter at alle relevante aktører får gitt innspill til utarbeidelsen. Veilederen må være tydelig på hvordan elevens rett til medvirkning før, under og etter en hendelse med bruk av fysisk makt mot eleven, også under akutte situasjoner, skal ivaretas.

Vi anbefaler at komiteen utsetter at regelverket trer i kraft inntil et godt og nødvendig veiledningsmateriell eller retningslinjer er tilgjengelig for alle landets skoler, og at de ansatte får tid til å sette seg inn i veiledningen og det nye regelverket.

Med vennlig hilsen Redd Barna 

Thale Skybak, seksjonsleder Norgesprogrammet     

Anne Elin Kleva, skolerådgiver 

Har dere spørsmål om høringsinnspillet, vennligst kontakt anne.elin.kleva@reddbarna.no

Høring prop. 62 L kapittel 4 - Regler om avverging av skade og fysisk inngripen.  

Innledningsvis vil vi understreke at fysisk inngripen mot elever i skolen må være siste løsning. Det gjelder på individnivå, men også i politikkutformingen. Det er avgjørende å skape skoler der barn opplever trygghet og mestrer undervisning og skolemiljø. Vi er bekymret for ay det som kan se ut som en økning av vold i skolen, økende mistrivsel og ufrivillig skolefravær, sammen er konsekvensen av at barns behov ikke blir godt nok ivaretatt i skolen. Det kan blant annet skyldes at lærere og andre i skolen ikke har tid og kapasitet til å se barns helhetlige behov. Fremover mener vi det er avgjørende med en betydelig innsats for å få mer kunnskap om årsakene og systemutfordringene, og å styrke kapasitet og kompetansen i laget rundt eleven. 

Barneombudet anbefaler at Stortinget ber departementet komme tilbake med en konkret plan for hvordan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i laget rundt barn og unge.  

Barneombudet har over tid sett at det skjer ulovlig bruk av tvang i skolen.(1) Vi støtter derfor departementet i at det er behov for å regulere bruken. Bruk av fysisk makt er tiltak av en så inngripende karakter, at det bør ha et klart hjemmelsgrunnlag med tydelige rettslige rammer. 

Barneombudet mener følgende elementer er særlig viktige:  

• Et avgjørende premiss for å regulere bruk av fysisk makt, er at det samtidig lovfestes en tydelig plikt til å forebygge bruk av fysisk makt i skolen. Målet må være i størst mulig grad å unngå at det oppstår situasjoner der ansatte må bruke fysisk makt mot elever, og kunne begrense maktbruken når slike situasjoner likevel oppstår.  
• All brukt av makt må være nødvendig og forholdsmessig. Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen definerer i denne sammenheng barn og unge som en sårbar gruppe. Barn er avhengig av at voksne skal ivareta deres behov og har ikke samme mulighet som voksne til å styre impulser, forstå og tolke omgivelsene. Fysisk maktbruk kan være traumatisk og påvirke barnets utvikling på sikt. Det kreves derfor særlig aktsomhet ved utøvelse av tvang mot barn. Det skal foretas en grundig vurdering av om bruk av tvang er strengt nødvendig, og om tvangen er et forholdsmessig tiltak overfor det enkelte barnet. I denne vurderingen må barnets beste være et grunnleggende hensyn. 
• Barneombudet støtter at det skal fremkomme av ordlyden at det fysiske inngrepet ikke kan gå lenger enn nødvendig. Kravet innebærer at den ansatte skal bruke det minst inngripende alternativet, og at det fysiske inngrepet skal opphøre så snart en av situasjonene nevnt i lovforslaget til § 13-4 første ledd bokstav a–c er over. 

Barneombudet er kritisk til enkelte deler av forslaget:  

• Vi støtter ikke en generell adgang til å gripe inn for å hindre at en situasjon eskalerer, med mindre det er nødvendig for å hindre skade.(2) I noen tilfeller vil det kunne være nødvendig og forholdsmessig for å avverge fysisk skade, men ikke alltid. Vi mener det kun kan gripes inn i slike tilfeller, dersom vilkåret om nødvendighet uansett er oppfylt. I motsatt fall vil det innebære en videre terskel enn det som følger av nødrett og nødverge, og som lovforslaget er ment å samsvare med.  
• Barneombudet er bekymret for at lovforslaget ikke i tilstrekkelig grad regulerer tilfeller med alvorlig og/eller i gjentatt fysisk makt. Vi foreslår en tydeligere regulering og meldeplikt til statsforvalteren i slike saker. Det er viktig at lovverket sikrer elevens rettsikkerhet og stiller tydelige krav til skolens arbeid. Departementet understreker at det for disse elevene kan være behov for vurderinger og planer for hvordan gripe inn, og at det bør framgå av et dokument som sikrer tilstrekkelig utredning, begrunnelse, evaluering og etterprøving. Departementet ønsker likevel ikke å stille krav i loven. Barneombudet er bekymret for om denne gruppen elever vil få et godt nok rettsvern uten en ytterligere tydeliggjøring i loven. En del av elevene det gjelder er i særlig sårbare situasjoner. Vi ber Stortinget å stille tydeligere formkrav og innføre en meldeplikt til statsforvalteren i saker hvor det oppstår alvorlig og/eller gjentagende bruk av fysisk tvang.  
• Barneombudet mener det bør tydeliggjøres at skolens oppdrager- og omsorgsansvar ikke strekker seg like langt som foreldrenes. Departementet skriver at handlingsrommet under omsorgsansvaret er annerledes for ansatte enn foreldre, og strekker seg ikke like langt. Dette gjenspeiles ikke i lovteksten. Relasjonen mellom foreldre og barn tilsier at foreldre har et helt annet handlingsrom enn ansatte i skolen. Fysisk inngripen fra andre enn foreldre kan oppleves langt mer inngripende og skremmende for et barn, enn fra foreldre. Dersom Stortinget velger å regulere skolens omsorgsansvar må dette komme tydelig frem.  
• Barneombudet er bekymret for at klage- og kontrollmulighetene ikke reguleres godt nok. Vi ser at en generell klageordning som gjelder all fysisk maktbruk etter bestemmelsen vil være ressurskrevende. Det er imidlertid en utfordring at bestemmelsen skal regulere svært ulike tilfeller, også hendelser med alvorlig og gjentatt fysisk inngripen. I slike tilfeller er det viktig med kontroll fra en uavhengig instans, og at regelverket er enkelt å forstå for eleven og foreldre. Vi anbefaler at det enten bør være meldeplikt til statsforvalter (se over) eller at regelverket gjør det tydelig hvordan elev og foreldre kan klage. Det kan enten være aktuelt med en egen klageordning, eller ved at loven viser til at eleven kan klage etter reglene om skolemiljø i kap. 9A. 

Barneombudet er bekymret for at departementet åpner for en ny utredning om adgang til å gripe inn fysisk mot elever som forstyrrer undervisningen. Dette vil etter Barneombudets vurdering kunne øke bruken av fysisk makt i skolen, det er svært uheldig. Vi mener derfor, at det absolutt ikke bør åpnes for bruk av fysisk inngripen i slike situasjoner. Disse må løses ved faglig-pedagogiske tiltak, og er en naturlig del av en lærers arbeid og forventet kompetanse i skolen.  

Vi kan ikke se at slik inngripen oppfyller kravene til nødvendighet og forholdsmessighet. Det vil kreve et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere behovet og konsekvensene av et slikt regelverk. Vi anbefaler at Stortinget ber departementet innhente nødvendig kunnskap, inkludert fra barn og unge selv, som et grunnlag for videre politisk behandling.  

 (1) Barneombudet (2015) Grenseløs omsorg, Barneombudet (2017) Uten mål og mening? Elever med spesialundervisning i grunnskolen, Barneombudet (2018) God hjelp til rett tid?  

(2) Prop. 62 L pkt. 4.5 Det fremstår i proposisjonen som om Barneombudet støtter forslaget. Vi antar at det skyldes en feiltolkning av vårt innspill. 

Elevorganisasjonen takker for muligheten til å gi innspill til endringer i opplæringslova og privatskolelova. Kunnskapsdepartementet har lagt inn mye godt arbeid i sine respektive lovforslag, men vi vil i all hovedsak fokusere på delene vi er mer kritiske til. 

§ 13-3 Plikt til forebygging
Jus kan ikke kompensere for behovet for økt ressurser til laget rundt eleven, god veiledning og kompetanseheving, da det er dette som vil bidra til å redusere omfanget av krevende situasjoner og bruken av fysiske makt mot elever. Å plikte skolen i å aktivt jobbe for å forebygge bruk av fysisk makt mot elever er ikke uten kostnader, derfor stiller Elevorganisasjonen seg spørrende til departementets vurdering av hvilke økonomiske og administrative konsekvenser forslaget vil ha.

Laget rundt eleven
For å forebygge bruk av tvang i skolen, må laget rundt eleven styrkes. Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf.opplæringsloven § 9 A-2 (se tilsvarende forslag til ny opplæringslov § 12-2). Skolen skal forebygge brudd på retten til et trygt og godt skolemiljø ved kontinuerlig å arbeide for å fremme helsen, trivselen og læringen til elevene, jf. § 9 A-3 andre ledd (se tilsvarende forslag til ny opplæringslov § 12-3 andre ledd). Dette nås ved å styrke laget rundt eleven. 

For å styrke laget rundt eleven trengs det flere ressurspersoner på skolen, og et godt tiltak er flere miljøterapeuter med sosialfaglig kompetanse inn i skolen. De vil bidra til å skape et bedre psykososialt miljø både i klasserommet, men også i skolegården utenfor de ordinære timene og ha mulighet til å følge opp enkeltelever som står i fare for å utagere. Videre er det viktig at elever som har det vanskelig får mulighet til å snakke med tilgjengelige og kompetente fagpersoner på skolen sin som skolehelsesykepleiere og skolepsykologer. 

Veiledning og kompetanseheving
En mer tydelig lovregulering i opplæringsloven vil ikke alene løse behovet for å klargjøre hvordan lærere har lov til å gripe inn når elever skader personer eller eiendom. Elevorganisasjonen mener at ansatte i skolen må få opplæring i alternative måter til hvordan de kan handle i vanskelige situasjoner. Vi ber derfor departementet om å sikre at det kommer på plass en veileder og annet opplæringsmaterialet/undervisning/kurs, som sikrer at ansatte i skolen får den kompetansen de trenger for å håndtere elevene på trygge måter og forebygge bruk av fysisk makt mot eleven.

§ 13-4 Fysiske inngrep for å avverge skade
Elevorganisasjonen stiller seg fremdeles sterkt imot bokstav c i § 13-4, og mener punktet må strykes. Dette er fordi den vil åpne opp for at ansatte i skolen får en ny hjemmel for å gripe inn i tilfeller hvor elever viser en “sterkt sosialt fornedrende" adferd, hvilket går utover det som er hjemlet i nødrett- og nødvergereglene. Sammenliknet med tilsvarende lover i andre sektorer, eksempelvis helse- og omsorgstjenestelovgivningen § 9-5, er begrepsbruken løs og bidrar til å gjøre vilkårene for når ansatte har lov til å gripe inn for liberale. Derfor frykter Elevorganisasjonen at hjemmelen vil bli brukt utover det som er intensjonen i forslaget. Å gripe inn mot oppførsel som er sosialt fornedrende for eleven selv, men ikke skadelig, kan i seg selv skade mer og skape en større psykisk traume for eleven det gjelder. 

Skal lærere kunne bruke mer fysisk makt mot barn enn det politiet gjør? 
I nasjonal veileder for politiets møter med barn, står det tydelig at barns menneskerettigheter gjør at det stilles strenge krav til bruk av makt mot barn. Det står videre: 

“Makt skal som hovedregel bare benyttes overfor barn når:
- det er strengt nødvendig
- alle andre virkemidler er forsøkt, men også har vist seg utilstrekkelige
- formålet med maktbruken er å forhindre umiddelbar skade på barnet eller andre.” 

Slik § 13-4 er foreslått i høringsnotatet, åpner den opp for at lærere kan bruke mer fysisk makt enn det politiet kan etter ovennevnte veileder. Elevorganisasjonen kan ikke se noen gode og legitime grunner for at lærere skal kunne bruke mer fysisk makt enn det politiet gjør, og ber derfor at bestemmelsen blir endret. 

På bakgrunn av dette foreslår vi at andre ledd i § 13-4 strykes. Samt at når ansatte kan gripe inn strammes inn slik at det tilsvarer § 9-5 i helse- og omsorgstjenestelovgivningen.

Videre stiller vi oss positive til at lovforslaget kun gir adgang til fysiske inngrep, og ikke åpner for tvangsmidler som isolasjon eller mekaniske tvangsmidler, ransaking eller beslaglegging. 

§ 13-5 Dokumentasjon og meldeplikt
I høringsnotatet kommer det frem at “Fysiske inngrep som er gjort i tråd med bestemmelsen om fysiske inngrep for å avverge skade, vil ikke være regnet som en slik krenkelse av eleven.” Dette grunnet den nye opplæringsloven som Stortinget vedtok i juni, hvor §12-5 sier at hvis en lærer har krenket en elev, skal ikke rektor varsle kommunen dersom “meldinga er openbert grunnlaus”. Med andre ord vil en elev ha svake muligheter til å bli hørt dersom hen føler seg krenket etter et fysisk inngrep. 

Det er viktig for elevers rettssikkerhet at skoleeier varsles. Vi frykter at avgjørende informasjon kan bli utelatt dersom automatisk varsling ikke er praksis. I Prop 57L (2016-2017) ble den skjerpede aktivitetsplikten dersom en ansatt har krenket en elev innført. En viktig faktor for innføring av automatisk varsling til skoleeier i en §9A-5 sak var at skoleeier kunne sitte på informasjon som rektor ikke hadde. Dette kan være informasjon om tidligere utfordringer eleven har vært gjennom, elevens psykiske helse, eller kunnskap om den ansatte som kun kommunen som arbeidsgiver har. For eksempel tidligere fysiske inngrep. Eller slik det står i Prop 57L (2016-2017):

“Skoleeier kan ha tilgang til annen informasjon og andre ressurser enn den enkelte skolen for å belyse og løse saken.”

Det er viktig at elever har muligheten til å si ifra, derfor vil vi ta til orde for at setningen “med mindre meldinga er openbert grunnlaus” fjernes fra opplæringsloven §12-5 ettersom lovteksten bidrar til å begrense varslingsmulighetene, samt rettssikkerheten til elever som har blitt utsatt for et fysisk inngrep, i dette foreslåtte lovverket. 

På bakgrunn av dette foreslår vi at tredje setning i § 13-5 endres til: 

“Rektor skal melde frå til kommunen eller fylkeskommunen dersom det er nytta fysiske inngrep mot en elev.”

Oppsummering
Elevorganisasjonen er enig i behovet for lovregulering, men støtter ikke lovforslaget slik det fremgår i dag. Vi støtter ikke at nødrett- og nødverge reglene skal utvides og at lærere skal kunne bruke fysisk makt mot eleven ved sosialt fornedrende atferd. Videre er vi imot den nye formuleringen av § 13-5, samt § 12-5 i ny opplæringslov, da disse vil svekke elevens rettssikkerhet og varslingsmuligheter. Elevorganisasjonen mener videre at jus ikke kan kompensere for behovet for konkrete tiltak. Det må i tillegg bevilges mer ressurser til å styrke laget rundt eleven, heve kompetanse rundt nytt og eksisterende lovverk, lage en veileder eller annet opplæringsmateriell for å gi ansatte kompetansen til å trygt gripe inn og forebygge bruk av fysisk makt mot elever.

Tilslutt registrerer elevorganisasjonen at ministeren også ønsker å øke lovhjemmelen til at man kan gripe inn ved verbale forstyrrelser. Her vil vi vise til våre argumenter rundt §13-4, samt barnekonvensjonen som er tydelig på at bruk av fysisk makt mot barn skal unngås. Vi vil derfor benytte anledningen til å fraråde dette på det sterkeste.

Elevdemokratisk hilsen,

Petter Andreas Lona                   Lars Senneseth-Stokkebekk

Leder                                           Sentralstyremedlem