Statens pensjonsfond 2024

Vi takker for anledningen til å gi innspill til meldingen. Vi ønsker å kommentere arbeidet med ansvarlig forvalting av SPU når det gjelder investeringer i selskaper som bidrar til alvorlige menneskerettighetsbrudd og plausibelt folkemord. Vi stiller spørsmål ved fondets etiske retningslinjer, om de er tilstrekkelige til å hindre at SPU kan bli medskyldig i krigsforbrytelser, eventuelt folkemord, som en følge av kjennelsen i Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag 26. januar 2024.

SPU har betydelige investeringer i våpenindustri som forsyner Israel med våpen

Vi har hatt dialog med Etikkrådet om dette, både skriftlig og møte med fagsjef Aslak Skancke og Eli Ane Lund. Vi har også har bedt om møte med finansministeren. Finansdepartementet besvarte vårt brev 18.04.2024. Der skriver de blant annet:

Etter de etiske retningslinjene kan Etikkrådet også anbefale utelukkelse av selskaper som

selger våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør

alvorlige og systematiske brudd på humanitærrettens krigføringsregler. Etikkrådet vurderer

selskaper opp mot dette kriteriet blant annet i forbindelse med stridighetene på Gaza.

SPU har investeringer i internasjonal våpenindustri som forsyner Israel med våpen til den pågående krigen i Gaza. I vårt brev til Etikkrådet gir vi eksempler på slike selskaper: De amerikanske våpenprodusentene RTX Corp, General Dynamics og General Dynamics samt tyske Rheinmetall. Lista kunne vært gjort mye lenger.

Kvekernes organisasjon i USA, American Friends Service Committee, som fikk Nobels fredspis i 1947, har laget en oversikt over selskaper som forsyner Israel med våpen under de pågående angrepene mot Gaza. Se https://afsc.org/companies-2023-attack-gaza Vi har satt denne lista opp mot SPU investeringer, og funnet at SPU har aksjer for 111 milliarder kroner i 19 av disse selskapene. Se  https://palestinakomiteen.no/afsc-vapenselskaper-som-forsyner-israel/

Disse selskapene bidrar i ulik grad til Israels krigføring, men i sum er det et svært betydelig bidrag. Som et eksempel kan vi nevne investeringene i det amerikanske våpenselskapet General Dynamics, som selger bomber, artillerigranater og deler til jagerfly og tanks til det israelske militæret.

General Dynamics produserer bombene kalt MK-84. Dette er bomber med enorm sprengkraft, de veier nær et tonn og kan drepe i en radius på flere hundre meter. I desember 2023 dokumenterte New York Times at Israel brukte minst 208 slike bomber i løpet av de første seks ukene av krigen, og at de rutinemessig ble brukt i tettbefolkede områder sør på Gazastripen, i det som ifølge Israel skulle være trygt område. Under rettsaken mot Israel ICJ i Haag, gjentok Sør-Afrikas anklagere at disse bombene har vært brukt minst 200 ganger i Sør-Gaza.

Israel har også brukt General Dynamics’ bomber i tidligere kriger mot Gaza. Etter krigen i 2014 konkluderte FN i sin rapport at bruk av MK-84-bomber i tettbefolkede områder sannsynlig utgjør et brudd på forbudet mot vilkårlige angrep. Til tross for at denne informasjonen har vært offentlig kjent i lengre tid, og at Israel har fortsatt å bruke disse bombene i senere kriger mot Gaza, har General Dynamics fortsatt salget av MK-84-bomber til Israel. Bare siden oktober 2023 har USA sendt over 5000 av disse General Dynamics-produserte bombene til Israel.

I oktober 2023 uttalte General Dynamics at de også forventer økt etterspørsel etter artilleri til Israel som en følge av krigen mot Gaza. I desember 2023 godkjente USA en mulig levering av nærmere 60 000 runder med 155mm artilleriammunisjon til Israel, som General Dynamics er den eneste amerikanske produsenten av. Oxfam har beskrevet Israels bruk av 155 mm artillerigranater som “nærmest garantert udiskriminerende, ulovlig og ødeleggende for sivile i Gaza.” Se Artillery_Shells_Transver_Policy_BriefingNote_1.pdf (oxfamamerica.org)

I SPUs etiske retningslinjer, fastsatt av Finansdepartementet, står det at «Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for:

1. Grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene
2. Alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner
3. Salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på en måte som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene»

Det er ut fra dette vanskelig å forstå at et selskap som General Dynamics ikke er utelukket. Det er alvorlige brudd, det er systematisk, det er veldokumentert, det har lenge vært offentlig kjent og det har foregått i mange år.

Saken mot Israel i Haag

I saken om brudd på Folkemordskonvensjonen som Sør-Afrika har anlagt mot Israel avsa ICJ en kjennelse 26. januar 2024 hvor de konkluderte med at det er fare for folkemord i Gaza. Alle land som har ratifisert Folkemordskonvensjonen er ifølge artikkel 1 pliktig til å forhindre og straffeforfølge folkemord. Staters ansvar går her lengre enn å forhindre folkemord på eget territorium. De skal også arbeide, hvis mulig, for at dette ikke skjer i andre land, herunder avstå fra handlinger som kan medvirke til folkemord selv om de ikke er direkte part i konflikten.

Dette ansvaret gjelder selv om det ikke er falt en dom i saken. Stater har også ansvar for å ikke selge våpen eller annet forsvarsmateriell hvis det er en forventning om at mottakeren vil bruke dette til å begå krigsforbrytelser.

Norge må derfor hindre at det sendes våpen til Israel. Å være medeier i selskaper som sender våpen til Israel, eller medeier i selskaper som samarbeider med israelske våpenprodusenter, kan gjøre Norge medskyldig i folkemord mot palestinerne i Gaza.

Terskel for utelukkelse

FN har utarbeidet retningslinjer for næringsliv og menneskerettigheter. I den forbindelse har de utarbeidet en database over selskaper som er involvert i de israelske koloniene på okkupert palestinsk land. SPU har investeringer i mange av disse selskapene. Denne databasen og FNs retningslinjer for øvrig må ligge til grunn for Etikkrådets retningslinjer. Vi viser for øvrig til innspill fra Fellesutvalget for Palestina.

Våre innspill

1. Vi ber om at SPU umiddelbart utelukker selskaper som kan bidra til brudd på menneskerettigheter og sannsynlig folkemord i Gaza.
2. Vi stiller spørsmål ved om de etiske retningslinjene til SPU er gode nok når selskaper som General Dynamics er en del av SPU sin aksjeportefølje. Dette selskapet har bidratt til alvorlige menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser over mange år. Til tross for at FN påpeker dette reagerer ikke SPU med å stenge selskapet ute.
3. Vi vil også ta opp tidsbruken ved behandling av saker i Etikkrådet. Fra møtet med fagsjef Aslak Skancke lærte vi at en sak om utelukkelse av et selskap typisk tok mer enn et år. I den akutte situasjonen vi står i nå, og med kjennelsen fra Haag om sannsynlig folkemord i minne, må SPU kunne reagere mye raskere. Vi er klar over at raske nedsalg kan føre til økonomiske tap. Men dagens ordning prioriterer økonomi langt over etikk og moral. Brutalt sagt: Sannsynlig folkemord og palestinske liv ser ut til ha å mindre betydning enn overskudd i SPU. Vi ber derfor om at det utarbeides et særskilt regelverk for slike akutte saker som den pågående krigen mot palestinerne i Gaza.
4. I påventa av et slikt regelverk bør SPU instrueres om straks å selge sine aksjer i selskaper som kan bidra til brudd på menneskerettigheter og sannsynlig folkemord i Gaza.
5. Etikkrådets retningslinjer må bringes i samsvar med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP).

Oslo 25.04.2024

Line Khateeb, leder i Palestinakomiteen i Norge

Kjell Stephansen, politisk nestleder i Palestinakomiteen i Norge

Vi viser til Meld. St. 22 (2023-2024) Statens pensjonsfond 2024 og takker for muligheten til å delta på åpen høring i Stortingets finanskomité.

Fagforbundet og Norsk Folkehjelp ønsker å komme med innspill til Statens pensjonsfond utlands ansvarlige forvaltning. Vårt innspill tar utgangspunkt i fondets beholdninger i selskaper på okkupert palestinsk område som har virksomhet som er uforenlig med folkeretten og de internasjonale retningslinjene for ansvarlig næringsliv. Våre anbefalinger til merknader er likevel relevante for beholdninger i alle konfliktområder.

På Vestbredden rapporteres det om en markant økning i folkerettsstridig bosettingsaktivitet.[1] Bosettervold og menneskerettighetsbrudd mot den palestinske befolkningen er på et høyere nivå enn på lenge. Samtidig har SPUs beholdninger i selskaper som er tilknyttet bosettingene og bruddene på humanitærretten og menneskerettigheter som følger av bosettingenes eksistens holdt seg på et stabilt høyt nivå.

Per 31. desember 2023 hadde SPU beholdninger i over 60 selskaper med virksomhet på okkupert palestinsk område som anses som uforenlig med folkeretten og internasjonale retningslinjer for ansvarlig næringsliv.[2] Til tross for økt oppmerksomhet fra Etikkrådet og Norges Bank på selskapers virksomhet på det okkuperte palestinske området og flere utelukkelser i 2021, har det overordnede bildet ikke endret seg betraktelig.

Forklaringen for dette er delvis at Norges Bank i sin eierskapsutøvelse «vil normalt fokusere på selskapene med størst verdi i fondet»[3]. Dette gjør at forventninger om en forhøyet grad av aktsomhet (fra Norges Bank) overfor alle selskaper med virksomhet i konfliktområder (noe som de internasjonale retningslinjene for ansvarlig næringsliv oppfordrer til) ikke blir oppfylt. Norges Bank henviser til Etikkrådet. Etikkrådet viser til den høye terskelen for utelukkelsen.

Etikkrådet skriver i sin årsmelding for 2023 at når konfliktnivået i det okkuperte palestinske området (OPT) øker, er det grunn til å være ekstra oppmerksom. Etikkrådet skriver videre: «I tillegg er det spørsmål om Etikkrådet har trukket for snevre grenser for selskapers uakseptable medvirkning til folkerettsbrudd i OPT-sakene. Det er i høy grad skjønnsmessig hvor denne terskelen bør ligge, og den kan også påvirkes hvis alvoret i normbruddene øker». Vi mener at tiden er inne for at denne terskelen blir påvirket.

Det fortsatt høye antallet selskaper i SPUs portefølje med virksomhet som er uforenlig med humanitærretten og menneskerettigheter, samtidig som Regjeringen fraråder næringsvirksomhet og handel med bosettingene, viser at det eksisterende rammeverket for arbeidet med ansvarlig forvaltning[4] ikke fungerer etter sin hensikt når det gjelder selskapers medvirkning til brudd på humanitærretten og menneskerettigheter i konfliktområder.

I en tid hvor krig og konflikt herjer i flere verdensdeler må SPU finne en annen takt i dette arbeidet. Det irske pensjonsfondet ISIFs beslutning i begynnelsen av april om å utelukke seks selskaper med tilknytning til bosettingene (som SPU har beholdninger i) viser igjen hvordan SPU henger etter når det gjelder porteføljeselskapers medvirkning til internasjonal ulovlighet. Vi ber om at Stortinget sender en tydelig beskjed til Norges Bank og Etikkrådet om at dette ikke lenger er ønskelig.

Forslag til merknader:

Vi ber om at komitéen vurderer å ha med følgende merknader i komitéens innstilling: 

• Komitéen ber om at SPU, i tråd med de internasjonale retningslinjene for ansvarlig næringsliv (som oppfordrer til respekt for internasjonal humanitærrett), sikrer at fondet ikke investerer i selskaper som medvirker til brudd på humanitærretten og menneskerettigheter i konfliktområder. 

• Komitéen ber om at terskelen for utelukkelse som Etikkrådet benytter endres slik at medvirkning til brudd på humanitærretten og menneskerettigheter i konfliktområder ikke lenger aksepteres. 

• Komitéen ber om at Norges Bank Investment Management utarbeide et nytt forventningsdokument på konfliktområder hvor det er tydelig at medvirkning til brudd på humanitærretten og menneskerettigheter i konfliktområder anses som uakseptabel.

[1] Se f.eks. rapportene til den israelske sivilsamfunnsorganisasjonen Peace Now: https://peacenow.org.il/en/category/settlement-watch

[2] Se nettsiden https://wtools.fagforbundet.no/oljefondet/ for mer informasjon om selskapene.

[3] Meld. St. 22, Statens pensjonsfond 2024, pkt 2.3.2.3, s. 32

[4] Meld. St. 22, Statens pensjonsfond 2024, figur 2.6, s. 27

Kort oppsummert

God folkehelse bør prioriteres i forvaltningen av SPU. Særlig bør fondet vise spesiell varsomhet ved investeringer i selskaper eller produkter som defineres som kommersielle helsedeterminanter, f.eks. industri som produserer og selger alkohol, sukker eller ultraprosessert mat. Dessverre er det få eller ingen spor etter fokus på helse i Stortingsmeldingen.

Når det gjelder alkohol: Statens pensjonsfond utlands beholdning i alkoholselskaper var ved utgangen av 2023 på nesten 150 milliarder kroner. I og med 1) at alkohol er den eneste psykoaktive forbruksvaren uten et globalt, bindende og regulerende rammeverk som beskyttelse mot skader og dårlig helse, 2) svært omfattende vitenskapelig dokumentasjon av de store skadevirkningene fra alkoholbruk, og 3) alkoholselskapenes rolle som kommersielle helsedeterminanter, særlig i det globale Sør, er SPU sine investeringer i alkoholselskaper dypt problematiske, og bør opphøre.

 Alkohol – ingen ordinær vare

Alkohol er den eneste psykoaktive og avhengighetsskapende forbruksvaren uten et globalt, bindende og regulerende rammeverk som beskyttelse mot skader og dårlig helse, slik vi har for tobakk[1]. Alkohol er en av de store risikofaktorene for global folkehelse, inkludert psykisk helse og ikke-smittsomme sykdommer (f.eks. kreft og hjerte-/karsykdommer). Ifølge global statistikk forårsaket alkoholbruk 2,4 millioner dødsfall i verden i 2019[2], og skader fra alkoholbruk utgjør en betydelig byrde for enkeltmennesker, familier, lokalsamfunn og stater verden over. Alkoholbruk er dessuten den ledende risikofaktoren for tidlig død og dårlig helse i aldersgruppen 25–49 år.

Lav- og mellominntektsland – særlig i det globale Sør – rammes ekstra hardt av alkoholskader. Dette skyldes fattigdom, svake helsesystemer og uregulerte markeder. Afrika sør for Sahara er særlig rammet. Prognoser viser at alkoholkonsumet i Afrika forventes å øke i årene framover, noe som i stor grad skyldes at den globale alkoholindustrien, som domineres av fem til ti store selskaper, ser unge voksne i Afrika sør for Sahara som sitt største vekstpotensial. Denne gruppen utgjør en svært stor del av befolkningen i disse landene, og med økonomisk vekst og høyere utdanningsnivå, forventes også økt kjøpekraft.

Helt avgjørende for selskapenes satsing i regionen er dessuten at markedene i disse landene i veldig liten grad har en alkohollovgivning som setter folkehelsen foran næringsinteresser. Reguleringsgraden er dermed lav og potensialet for vekst enormt. I kampen om nye markeder satser de globale alkoholselskapene tungt på markedsføring, sponsing, påvirkning av alkoholpolitikk og bruk, eller trusler om bruk, av juridiske verktøy. Alt dette for å unngå at effektive og evidensbaserte politiske tiltak som pris- og tilgjengelighetsreguleringer og reklamerestriksjoner tas i bruk. Særlig har selskapene de siste årene investert enorme summer på å utnytte algoritmene i sosiale medier og på internett for å reklamere for produktene sine, og da i stor grad i land med få eller ingen restriksjoner på alkoholreklame. De negative sosiale og helsemessige konsekvensene av dette ser vi foreløpig bare konturene av.

Er det dette pensjonspengene våre bør går til?

I 2023 investerte SPU nesten 150 milliarder kroner i store globale alkoholselskaper. Fondet er dermed med på å finansiere virksomhetspraksiser i det globale sør som svært ofte ville vært ulovlige om de ble gjennomført i Norge. I Norge har vi en god og solidarisk alkoholpolitikk med sterke regulatoriske virkemidler som forebygger skader fra alkohol og som det er bred støtte for i befolkningen. Det tenderer til dobbeltmoral at vi selv har etablert god politikk for å forebygge de negative konsekvensene av alkoholbruk, mens vi i andre land skal utnytte svakere regulering for å få avkastning på våre investeringer. Våre investeringer for framtidige generasjoner bør og skal ikke profittere på andre lands svake regulering av alkohol.

I tillegg er dette investeringer i en vare som i seg selv er høyst problematisk. Til sammen er SPUs investeringer i alkohol derfor i skarp konflikt med de politiske målene for global helse som Norge arbeider for å fremme gjennom utviklings- og bistandspolitikken. Det undergraver dessuten Norges viktige posisjon som en global folkehelseaktør, spesielt vår aktive rolle i oppfølgingen av bærekraftsmålene internasjonalt, og vil på lang sikt ikke være lønnsomme, om vi skal legge oss tett på fondets viktigste logikk: Inntjening. Oljefondet bør derfor slutte å investere i alkoholindustri. Før et slikt uttrekk kan komme på plass, må fondet bruke sine forventningsdokumenter til å stille strenge krav til industrien og påvirkningen den har på både mennesker, lokalsamfunn, stater og klima.

FORUT ber om at Finanskomiteen vurderer å ha med følgende merknader i sin innstilling til Meld. St. 22 (2023-2024):

• At det utarbeides et nytt forventningsdokument på folkehelse med spesifikt fokus på kommersielle helsedeterminanter.
• At det settes i gang en utredning av om selskaper som produserer alkohol skal inkluderes i produktkriteriene for utelukkelse (§3), slik det allerede er gjort for tobakk.
• At Etikkrådet bes utrede om alkoholselskapenes bruk av uetisk reklame (blant annet rettet mot barn og unge) og utilbørlig innblanding i nasjonale og internasjonale politikkprosesser er grunnlag for å be NBIM trekke seg ut av enkelte alkoholselskap

Gjøvik, 25.april 2024

Vennlig hilsen

FORUT

Ida Oleanna Hagen

Generalsekretær

[1] https://fctc.who.int/who-fctc/overview 

[2] Global Burden of Disease: https://www.healthdata.org/research-analysis/health-risks-issues/alcohol-use 

Amnesty International Norge vil takke for muligheten til å gi innspill. 

Amnesty International har de senere årene gjennomført ulike analyser av selskaper i porteføljen til Statens Pensjonsfond Utland (SPU), og Norges Investment Bank Management (NBIM) sitt aktive eierskap. Vi ser at oppfølgingen og håndteringen av det etiske rammeverket fortsatt ikke sikrer at SPU ikke investeres i selskaper hvor det er en «uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for … grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene».

Selskaper og bransjer med stor menneskerettslig risiko

Amnesty International har dokumentert hvordan selskaper som Shell og Amazon, to selskaper i SPU-porteføljen, enten har bidratt til eller forårsaket brudd på menneskerettighetene i henholdsvis Nigeria og Saudi-Arabia.

Sammen med Fair Finance International og Fremtiden i våre hender (FIVH) gjennomførte vi en undersøkelse som blant annet kartla SPUs investeringer i internasjonale selskaper som er aktive i bygg- og hotellbransjen i Qatar, hvor det er en «uakseptabel risiko» for grove krenkelser av menneskerettighetene. NBIM kunne ikke forsikre offentligheten om at banken benyttet et målrettet aktivt eierskap eller at dette gav beviselige resultater, og ble derfor ikke høyt ranket i undersøkelsen som blant annet sammenlignet banker med stor tilstedeværelse i Norge.

Amnesty International har også levert bekymringsmeldinger knyttet til selskaper som opererer i en kontekst med væpnet konflikt og utbredte menneskerettighetsbrudd i Colombia (Ecopetrol og AngloGold Ashanti), og en lignende bekymringsmelding knyttet til selskaper som selger teknologi og tjenester som innebærer alvorlig risiko for ulovlig overvåkning (Palantir, Axiata og Thermo Fisher). I begge bekymringsmeldingene fremla vi dokumentasjon som viser det vi mener er en «uakseptabel risiko» for grove krenkelser av menneskerettighetene.

SPU er videre investert i selskaper som bidrar med våpen og annet militært materiell til Israels krigføring i Gaza. Amnesty har dokumentert flere krigsforbrytelser som er begått gjennom at sivile ble angrepet og drept uten at det var en forsvarlig militær grunn til det, og sivil infrastruktur ble uforholdsmessig ødelagt. I tillegg har ICJ fastslått at det eksisterer reell fare for folkemord som innebærer at tredje aktører er forpliktet til å gjøre alt de kan for å unngå å bidra til folkemord. Det å forsyne Israel med krigsmateriell er i direkte strid med dette kravet.

SPU er også investert i selskaper som bidrar til drift av ulovlige israelske bosettinger på Vestbredden og Golan. Bosettingene er brudd på folkerettens forbud mot å bosette egen befolkning på okkupert land og utnytte ressurser til okkuperte områder utover det som er militært nødvendig. Brudd på dette forbudet er krigsforbrytelser. I tillegg er de israelske bosettingene spesielt på Vestbredden en direkte årsak for omfattende krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og menneskerettighetsbrudd mot den lokale palestinske befolkningen. Ved å investere i selskaper som bidrar til drift og økonomisk lønnsomhet av bosettingene medvirker SPU til disse forbrytelsene.

De etiske retningslinjene etterleves ikke

• NBIMs virkemidler for aktsomhet, nemlig forhåndsfiltrering og kvartalsvis overvåkning av porteføljen, har ikke sørget for at SPU ikke investeres i selskaper hvor det er en «uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for … grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene».
• Til tross for økende åpenhet om hvilke selskaper man har dialog med, er informasjonen om dialogens tema, målsetninger, milepæler og effekter så knapp at den ikke kan vurderes av tredjeparter.
• Det er en manglende åpenhet rundt risikobaserte nedsalg, noe som svekker både påvirkningskraften og signaleffekten i den ansvarlige forvaltningen.
• Avvikskriteriet på snevre 1,25% fra referanseindeksen reduserer NBIMs innflytelse på enkeltselskaper der SPU har store investeringer, og sektorer med stor menneskerettsrisiko som SPU er investert i.
• Etikkrådet har for få ressurser til å ivareta sin rolle effektivt, i tillegg til å ha en terskel for både å granske selskaper og å anbefale observasjon eller utelukkelse som er urimelig høy.

Innspill til Finanskomiteen

• Komiteen ber Finansdepartementet om å få utredet en referanseindeks som er forhåndsfiltrert ut fra menneskerettslige og miljømessige kriterier, og at denne legges til grunn for SPUs investeringer.
• Komiteen ber NBIM om ytterligere åpenhet knyttet til en rekke områder, inkludert selskapsdialog og risikobaserte nedsalg, med formål å muliggjøre uavhengige vurderinger av den ansvarlige forvaltningen av SPU.
• Komiteen tar til orde for en styrking av etikkrådet med hensikt å styrke rådets evne til å etterleve sitt mandat, og at terskelen for utelukkelse justeres slik at uakseptabel risiko for medvirkning til brudd på menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett ikke aksepteres.
• Komitéen ber om at NBIM utarbeider et nytt forventningsdokument på konfliktområder hvor det er tydelig at medvirkning til brudd på humanitærretten anses som uakseptabel.
• Komiteen ber om Finansdepartementet sikrer at atferdskriteriet om «salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene» endres, slik at det ikke bare gjelder stater «i væpnede konflikter», men alle stater der det er en «uakseptabel risiko» for at statene «benytter våpnene på måter som utgjør på alvorlige brudd på menneskerettighetene eller internasjonal humanitær rett».

Vennlig hilsen, på vegne av Amnesty International i Norge 

Frank Conde Tangberg, politisk rådgiver. E-post ftangberg@amnesty.no, telefon 97673687

Ina Tin, politisk rådgiver. E-post itin@amnesty.no, telefon 474 00 285

Bergdis Joelsdottir, sjef for politikk og samfunnsavdelingen. E-post bjoelsdottir@amnesty.no, telefon 924 47 059

Finansdepartementets ambisjon om at oljefondet skal være «ledende i sitt arbeid med ansvarlig forvaltning» er ikke oppnådd. Oljefondet er investert i selskaper som medvirker til brudd på humanitærretten i konfliktområder, miljøødeleggelser og menneskerettigheter generelt. Hvorfor er dette mulig?

Oljefondet har i dag investert 45, 6 milliarder kroner i internasjonal våpenindustri som forsyner Israel med bomber og missiler, og 13,9 milliarder amerikanske dollar i de 50 viktigste selskapene som er med på å bygge opp ulovlige bosetninger på den okkuperte vestbredden. Vi lurer på hvordan dette stemmer over ens med kriteriene for atferdsbasert observasjon og utelukkelse av selskaper når paragraf 4 sier at utelukkelse kan skje på bakgrunn av “grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene, alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner og salg av våpen til stater i væpnede konflikter”. Realiteten er at paragraf 4 og investeringene ikke går overens.

En kan også være kritisk til om denne ambisjonen om ansvarlig forvaltning kan sies å oppfylles når det kommer til miljøskade, også i henhold til paragraf 4. For eksempel kan man se på Shell og Eni sine virksomheter i Nigeria, da mellom 9 og 13 millioner fat med råolje har lekket ut i Nigerdeltaet i løpet av de 50 siste årene. Dette tilsvarer oljesøl på linje med Exxon Valdez-utslippet i 1989 hvert eneste år i over 50 år. Forurensningen har totalt ødelagt jordsmonnet, vannet og luften i området og bidratt til fratakelse av menneskers rett til god helse, mat og vann, og retten og slett levebrødet deres. Oljefondet er den tredje største investoren i Shell, og har derfor stor påvirkningskraft her. Men Finansdepartementet valgte fortsatt å se bort fra etikkrådets anbefaling i 2013 om å sette Shell under observasjon som følge av de alvorlige konsekvensene av virksomhetene deres. 

Spire mener at det er nødvendig å tydeliggjøre og styrke Etikkrådets rolle. For å nå målene i parisavtalen er vi nødt til å stoppe miljøødeleggelser, ikke bidra til dem. Det samme gjelder for menneskerettighetsbrudd. I dag er etikkrådets rolle begrenset slik at styret i den norske bank selv kan velge når de ønsker å lytte til dem. Det kan se ut som mandatet om “høyest mulig avkastning” blir et mål som går foran etiske premisser for investeringer. Men dette vet vi som sivilsamfunn ikke nødvendigvis så mye om, da åpenheten til fondet er svært begrenset. Derimot, når man ser hvor sjeldent Oljefondet trekker seg ut av selskaper grunnet etiske premisser lagt fram av etikkrådet, så er kanskje ikke dette en helt urealistisk slutning å ta? NBIM er tydelige på at de kun tar i bruk identifisering av ESG-risiko hos selskaper i mindre investeringer, da aktivt eierskap får denne rollen i de større investeringene. Men vi lurer på om dette har noen effekt, og hvordan en kan få innsyn i disse prosessene, spesielt dersom en ikke skal bruke “utelukkelse og observasjon” som pressmiddel. I tillegg, dersom det aktive eierskapet ikke fungerer som planlagt, vil en da fortsette å være investert i sterkt uetiske selskaper? 

I dag har etikkrådet altfor få ressurser til å ivareta rollen sin effektivt. Dette gjør at terskelen for å granske selskaper blir høy, og Etikkrådets mulighet for å anbefale observasjon eller utelukkelse for den norske bank blir svært begrenset. For at SPUs etiske arbeid skal fungere ideelt er man helt avhengig av å styrke etikkrådets posisjon. 

Vi ser tydelig at mekanismene som skal hindre uetiske investeringer på bekostning av menneskerettigheter og store miljøskader, ikke fungerer optimalt. Spire anser det at fondet i dag er “ledende i sitt arbeid med ansvarlig forvaltning”, som usant. Det finnes smutthull og andre strukturelle problemer som gjør at selskaper som Statens Pensjonsfond Utland er investert i, ikke endrer atferd. Derfor krever Spire at:

• Terskelen for observasjon og utelukkelse endres, slik at SPU ikke lenger kan investere i selskaper som medvirker til brudd på menneskerettighetene generelt.
• Fondet utøver åpenhet knyttet til kriterier for risikobasert nedsalg hvor terskelen settes for videresendelse av saker til Etikkrådet. 
• Finansdepartementet må gis en orientering om hvordan fondet ligger an med det planlagte 25-30% nedsalget i fondets referanseindeks og rapportering på oppfølging av forventningsdokumenter må finne sted
• Det tydeliggjøres at etikkrådet skal ettergå de største investeringene i fondet. 
• Budsjettet til Etikkrådet skal økes.

Innspill til Finanskomiteen i forbindelse med Meld. St. 22 (2023-2024)

Debt Justice Norge (DJN, tidligere SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk) takker for anledning til å komme med innspill til Meld. St. 22 (2023-2024) – Statens pensjonsfond 2024.

Koherens på tvers av aktivaklasser

NBIM har en god rutine for å sikre ansvarlige investeringer i statsobligasjoner. DJN mener det vil styrke forvaltningen dersom kravene til ansvarlige investeringer i statlige gjeldsinstrumenter (rutine for godkjenning av utstedere av statsobligasjoner) utvides til også å gjelde investeringer i statsgjeld gjennom finansielle mellomledd. Fondet investerer i globale finansielle aktører som gjør investeringer i statsobligasjoner. Disse investorene, som Standard Chartered, BlackRock med andre, har ofte en investeringsstrategi med en annen risikoprofil enn fondet selv, der særlig investeringer i statsobligasjoner i fremvoksende markeder med høyere risiko for mislighold av gjeld og brudd på andre ESG faktorer er høyere enn i fondets egen statsobligasjonsportefølje.

Å formidle ansvarlighetskriteriene som gjelder for fondets egne direkteinvesteringer i statsgjeld som forventninger til disse selskapene kan være et nyttig grep. Finanskomiteen kan oppfordre NBIM til å starte utarbeidelsen av et eget forventningsdokument for ansvarlige investeringer i statlige gjeldsinstrumenter. Basert på et slikt eventuelt nytt forventningsdokument, som bygger på kriteriene i rutine for godkjenning av utstedere av statsobligasjoner, bør på sikt også noen av disse bestemmelsene inn i forskriften for observasjon og utelukkelse av selskapsinvesteringer. På denne måten vil det sikres en koherens i forvaltningen på tvers av aktivaklasser når det kommer til ansvarlige investeringer i statlige gjeldsinstrumenter.

DJN støtter for øvrig også Finansdepartementets forslag til endring i formulering knyttet til hensyn til statsfinansiell styrke gjennom fondets investeringer i statsobligasjoner:

• 2-4. Risikorammer

(8) For statsdelen av obligasjonsporteføljen skal banken i risikostyringen vektlegge utsteders statsfinansielle styrke.

Med vennlig hilsen

Thea Sofie Rusten Grastveit

Politisk rådgiver

Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen i Norge (ICAN Norge), Norske leger mot atomvåpen og Nei til Atomvåpen takker for muligheten til å komme med innspill til Stortingsmeldingen om Statens Pensjonsfond 2024. Vi ønsker å ta opp praktiseringen av det produktbaserte uttrekkskriteriet for investeringer i selskap involvert i atomvåpenindustrien. 

Det er positivt at Statens pensjonsfond utland (SPU) ekskluderer selskaper som utvikler eller produserer sentrale komponenter til atomvåpen, og det er gledelig at det er bred politisk enighet om at Norges sparepenger ikke skal investeres i masseødeleggelsesvåpen. 

Til tross for et tydelig kriterium og at operasjonaliseringen av retningslinjene ble innstrammet til å også omfatte leveringsplattformer i 2021 så investerer SPU fortsatt i selskaper involvert i atomvåpenindustrien. Totalt utgjør investeringene omtrent 5 milliarder dollar

Vi anmoder Finanskomiteen om å be om en gjennomgang av selskaper investert i atomvåpenindustrien. Vi foreslår også følgende:

• Praktiseringen av retningslinjene for utelukkelse må skjerpes ytterligere slik at selskaper involvert i produksjon og utvikling av atomvåpen og sentrale komponenter faktisk ekskluderes. 
• Utvidelsen av det produktbaserte uttrekkskriteriet til å omfatte produksjon av plattformer til kjernevåpen der eneste formål er å føre kjernevåpen, må følges opp i praksis. SPU har enda ikke trukket seg ut av selskaper som er involvert i produksjon av leveringsplattformer til atomvåpen. 

Rapporten Untenable investments: Nuclear weapon producers and their financiers, utgitt av ICAN og den nederlandske fredsorganisasjonen PAX, gir en oversikt over 24 selskaper som kan knyttes til atomvåpen. 11 av selskapene på listen er for øyeblikket ekskludert fra SPU med grunnlag “produksjon av kjernevåpen”. 

Dessverre er SPU investert i 8 av selskapene som trekkes frem i rapporten. Disse selskapene er:

• Bharat Dynamics
• General Dynamics
• L3 Harris Technologies
• Leidos
• Leonardo
• Thales 
• Rolls-Royce
• RTX Corp. 

Etikkrådet har ikke foreslått å utelukke selskapene nevnt ovenfor, til tross for å ha mottatt henvendelser fra ICAN om aktiviteter relatert til kjernevåpen. . 

Vi vil kort trekke frem to eksempler for å illustrere hvorfor disse investeringene er stridige med oljefondets egne etiske retningslinjer: 

• Leidos er et amerikansk selskap. SPU har per 31.12.23, 198 millioner dollar investert i dette selskapet.  Leidos er en del av “Consolidated Nuclear Security (CNS), LLC” et fellesforetak som administrerer og driver Pantex Plant og Y-12 National Security Complex, hvor USAs atomvåpen blir satt sammen. I henhold til kontrakten, potensielt verdsatt til 48,9 milliarder dollar, er fellesforetaket "fullt ansvarlig for anriket uran med høy risiko, spesielt kjernefysisk materiale (SNM), høyeksplosiv og kjernefysisk våpenmontering/demonteringsfunksjoner”. 

• RTX Corp, tidligere kjent som Raytheon, er et amerikansk selskap. SPU har per 31.12.23, 660 millioner dollar investert i dette selskapet. RTX er involvert i utviklingen og produksjonen av LGM-35A Sentinel interkontinentalt ballistisk missil, et helt nytt missil i USAs atomvåpenarsenal som skal være klart til 2030. Selskapet er også involvert i opprettholdelsen av Minuteman-programmet. 

Informasjon om investeringene i de 6 andre selskapene kan gjerne ettersendes ved ønske, eller leses mer om i overnevnte rapport.

Til tross for retningslinjene, investerer altså SPU fortsatt i atomvåpen. I en tid der spenningen stiger og faren for bruk av atomvåpen øker, er det svært viktig at retningslinjene som skal hindre investeringer i masseødeleggelsesvåpen etterfølges. 

Med vennlig hilsen,

Daniel Alexander Gudbrandsen, Koordinator ICAN Norge

Maja Fjellvær Thompson, Daglig leder - Norske Leger mot Atvomvåpen

Gunnar Johnsen, Daglig leder - Nei til Atomvåpen

Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) takker for muligheten til å komme med innspill til finanskomitéens behandling av årets stortingsmelding om Statens pensjonsfond. LAG er en solidaritetsorganisasjon som jobber med grasrotorganisasjoner i Latin-Amerika.

Menneskerettigheter og ansvarlig forvaltning

LAG er glade for at fondet gjennom forventningsdokumenter, internasjonale standarder og prinsipper setter menneskerettigheter og bærekraft i fokus. Det oppleves likevel at klimamessig bærekraft vektlegges i større grad enn sosial og samfunnsmessig bærekraft. Det kommer frem at ILO og andre internasjonale konvensjoner skal følges opp og overholdes, men dette er vanskelig å sikre.

Vi har flere eksempler på at selskaper oljefondet er investert i bryter både urfolks og småbønders rettigheter. Ta Brasilianske Suzano som eksempel. Her har oljefondet en investering på 1, 46 Milliarder NOK. Dette selskapet er i kontinuerlig konflikt med Pataxó folket i Bahia Brasil. Den interamerikanske kommisjonen for menneskerettigheter rapporterte i 2023 om store bekymringer for situasjonen deres[1]. Allerede i 2012 var det bekreftet at Pataxó folket har bodd i områdene kontinuerlig fra før europeerne kom og i 2019 ble det vedtatt en endelig høyesterettsdom om Pataxó folket har rett til å få sine land avgrenset.  

Det at Pataxó folket blir drevet ut av sine tradisjonelle områder betyr brudd på ILO-konvensjonen 169, menneskerettigheter og SPUs egne retningslinjer for ansvarlig forvaltning. Det at SPU har aksjeandeler i det omtalte selskapet betyr at kravene til aktsomhetsvurderinger, eierskapsdialog og oppfølging av forventningsdokumenter ikke fungerer godt nok.

LAG vil derfor oppfordre til at NBIM i større grad får mandat til å drive med risikobasert nedsalg basert på menneskerettighetsrisiko. Det bør også gis mer ressurser til Etikkrådet slik at det i større grad kan gjennomgå flere selskaper i portefølje og gi dem mer makt til også å ekskludere store selskaper.

For å forhindre at fondet investerer i selskaper i konflikt med miljø og mennesker burde Forhåndsfiltreringer ytterligere styrkes. Det bør også være mer åpenhet rundt hvilke kriterier som ligger til grunn for en slik forhåndsfiltrering.

Klimarisiko

Et langsiktig null mål for utslipp er veldig bra. Det bør her også legges inn delmål som kan kontrolleres og rapporteres på for å vise fremgang mot målet. Målet om at alle selskaper har nullutslippsplaner innen 2040, må fremskyndes til seinest 2030, slik at det blir mulig å nå målet om nullutslipp innen 2050. Det generelle arbeidet med klimarisiko er også svært viktig da de mest sårbar i dag også er de som får de største konsekvensene av klimaendringene. Sterke klimamål er en måte å styrke arbeidet for menneskerettigheter, men det er likevel viktig å sørge for at grønne investeringer ikke går på bekostning av lokalsamfunn og urfolk.

LAG stiller seg derfor bak Forums forslag om at Stortinget bør utredet mulighetene for en ny referanseindeks med større grad av forhåndsfiltrering og aktsomhetsvurderinger av et lavere antall selskaper i tillegg til en økning i risikorammen for avvik fra referanseindeksen, noe som kan styrke fondets håndtering av klimarisiko og etisk risiko fremover.

[1] https://www.oas.org/en/iachr/decisions/mc/2023/res_25-23_mc_61-23_br_en.pdf

Notat til høring i Finanskomiteen om Meld. St. 22 (2023-2024) Statens pensjonsfond 2024.

Innsats mot tropisk avskoging

Norges Bank Investment Management (NBIM) tok inn tropisk avskoging i sitt forventningsdokument om klima for Statens Pensjonsfond Utland (SPU) i 2012. I 2021 ble avskoging innlemmet i et eget dokument med forventinger til selskaper om biologisk mangfold og økosystemer, og i 2023 satte NBIM et ambisiøst mål om at selskapene skal være avskogingsfrie fra 2025. Som en konsekvens av skjerpede krav og høyere ambisjoner solgte SPU seg i denne perioden ut av 60 selskaper gjennom risikobasert nedsalg grunnet avskogingsrisiko, i tillegg til å offentliggjøre mer fra eierskapsdialogen.

Spesielt rapporteringen for 2023 basert på rammeverket fra Taskforce on Nature-related Financial Disclosures (TNFD), gir god innsikt i hvordan banken vurderer porteføljeselskapenes påvirkning på, og avhengighet av, naturen. Dette er positivt, og bidrar til at institusjonelle investorer blir mer bevisst den finansielle risikoen ødeleggelse av tropisk skog og biomangfold medfører.

Likevel ser vi få tegn til økte ambisjoner i NBIMs selskapsdialog om avskoging. Rapporten om ansvarlig forvaltning for 2023 viser at det kun ble avholdt 46 møter med selskaper om avskoging i fjor, noe som er en marginal økning fra de 45 som ble avholdt i 2022. Dette gjør oss usikre på om målet vil bli nådd og om den nødvendige innsatsen blir lagt ned.

SPU er bredt investert og er derfor eksponert mot avskoging

Som en global og langsiktig investor med en bredt investert og markedsvektet portefølje av over 8,800 selskaper, notert i 72 ulike markeder, vil investeringene i stor grad gjenspeile den underliggende økonomiens utvikling, samt tilhørende risiko. Når estimater tyder på at over halvparten av global BNP er “noe eller svært avhengig av naturen”[1], understreker dette at SPU er tjent med at både selskaper og markedet anerkjenner sammenhengen mellom økonomi og naturrelaterte påvirkninger og avhengigheter, og bør selv bidra aktivt til dette.

SPU har fortsatt store investeringer i selskaper som medvirker til avskoging. Regnskogfondets gjennomgang av fondets beholdningslister viser at NBIM ved utgangen av 2023 eier aksjer for over 1667 milliarder kroner i 182 selskaper som enten direkte opererer i sektorer med høy risiko for avskoging (soya, kveg, palmeolje, olje og gass, tømmerhogst, gruvedrift og vannkraft), eller indirekte gjennom sine verdikjeder, eller finansiering av selskaper, medvirker til avskoging. Om disse selskapene stanser handel med, eller finansiering av, selskaper som medvirker til avskoging, kunne de stengt markedet for varer fra avskogede områder. Mange selskaper har forpliktet seg til å unngå all kobling til avskoging innen 2020 i tråd med FNs bærekraftmål nr. 15. Dessverre har få av dem gjort nok for å nå dette målet, og råvaredrevet avskoging fortsetter å øke.

Både natur-og klimarisiko utgjør finansiell risiko

For å effektivt bekjempe avskoging og håndtere den trusselen den utgjør for både naturmangfold og klima, må NBIM intensivere arbeidet ved å vedta planer for hvordan de skal nå målet om å redusere avskoging og faktisk påvirke selskapene i fondets portefølje. Dette er i tråd med NBIMs erkjennelse av den finansielle risikoen avskoging utgjør, i tillegg til fondets ambisjon om å være en “leder innen ansvarlig forvaltning”.

Tapet av biologisk mangfold er betydelig og økende, med over én million dyre- og plantearter nå truet av utryddelse ifølge Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES)[2]. Disse endringene er uløselig knyttet til klimaendringene. Avskoging alene står for opptil 13% av verdens CO2-utslipp[3], som understreker viktigheten av å redde regnskogen for å nå målet om netto nullutslipp innen 2050 i tråd med Parisavtalen for å begrense planetens oppvarming til 1,5 grader.

Regnskogen fungerer som en betydelig karbonsink og spiller en avgjørende rolle for verdens klima som CO2-lager. Derfor er avskoging en risiko for fondets langsiktige avkastning. Både gjennom fysisk risiko som følge av tap av natur og økosystemer – Verdensbanken estimerer tap av økosystemtjenester til USD 2.7 trillioner nedgang i global BNP i 2030[4] – eller gjennom omstillingsrisiko knyttet til endringer i lovgivning, teknologi og forbrukerpreferanser. Dette understreker at klima-og naturkrisen er uløselig sammenvevd, noe som kommer tydelig frem i det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold[5], og at de må håndteres gjennom løsninger som kombinerer de to, ikke hver for seg.

Fondet fikk i 2022 på plass en målsetning om netto null fra selskapene fondet er investert i, og NBIM vedtok deretter en Klimahandlingsplan som tydeliggjorde hvordan dette målet skulle nås. NBIM må nå ta et lignende aktivt standpunkt når det gjelder dagens forventning om at porteføljeselskapene skal være avskogingsfrie innen 2025. Enten ved å fastsette klare retningslinjer for hvordan disse målene skal nås eller ved å innlemme dem i bankens overordnede klimastrategi.

Dette er ikke bare nødvendig for å takle klimakrisen, men også fordi det er en uomgjengelig realitet: vi kan kun løse klimakrisen ved å også redde regnskogen.

Forslag til merknad:  
“Komiteens medlemmer viser til at SPU er tjent med, og bør med utgangspunkt i sitt mandat bidra til, at målene i Parisavtalen nås. Å sikre stans i avskoging av tropisk regnskog er avgjørende for å nå de internasjonale klimamålene, løse klimakrisen og for å sikre biomangfold.  NBIM har allerede et mål om at selskapene fondet investerer i skal være avskogingsfrie innen 2025. Likevel viser komiteens medlemmer til at det verken er vedtatt planer om hvordan målet skal nås, eller ser økt innsats i den direkte selskapsdialogen om dette temaet. Skal dette målet nås må det utarbeides og gjennomføres planer for hvordan fondet skal nå dette målet. Komiteens medlemmer legger til grunn at dette gjennomføres. 

Komiteens medlemmer viser til at klimarisiko i dag er en del av SPUs mandat under § 3-4. Disse medlemmer viser til at klima- og natur henger tett sammen og kan ikke skilles. Et eksempel er bevaring av regnskog som er avgjørende om man skal klar å stanse global oppvarming. Dette innebærer at naturrisiko bør tas inn i mandatet på lik linje med klimarisiko.”

Forslag:

“Stortinget ber regjeringen om å intensivere arbeidet for å unngå investeringer i avskoging slik at Statens pensjonsfond utland når målet om en avskogingsfri portefølje innen 2025, og om nødvendig vedtar planer for hvordan dette målet skal nås.”

Kildehenvisninger

[1] PwC (2023) Managing nature risks: From understanding to action.

[2] IPBES (2019) Global assessment report on biodiversity and ecosystem services of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services.

[3] IPCC (2023) Climate Change 2023 Synthesis Report.

[4] WEF (2020) New Nature Economy Report II: The Future of Nature and Business.

[5] CBD COP15 (2022) Det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold (Naturavtalen)

Redd Barna vil med dette takke for at vi får mulighet til å komme med innspill til Meld. St. 22 (2023-2024) – Statens pensjonsfond 2024. Vi vil i innspillet argumentere for at Norges Bank umiddelbart må trekke Statens Pensjonsfond Utland (SPU) sine investeringer i selskaper som bidrar til krigshandlingene i Gaza grunnet både fare for mulig folkemord og krigsforbrytelser.[1]   

1. Folkeretten og Norges ansvar til ikke å bidra til krigsforbrytelser og folkemord

Den internasjonale domstolen (ICJ) konkluderte i sin kjennelse av 26. januar 2024 med at det er fare for (plausibelt) folkemord i Gaza og besluttet derfor å pålegge Israel å innføre flere hastetiltak for å unngå dette. En ankedomstol i Nederland[2] har også konkludert med at det er risiko for at det blir begått brudd på humanitærretten av Israel i Gaza siden de ikke tar tilstrekkelig hensyn til sivile. De har derfor stanset eksporten av komponenter til F-35 til Israel. I tillegg har ulike FN-organer samt nasjonale myndigheter uttalt at mange av de lidelsene vi er vitne til i krigføringen i Gaza kan skyldes krigsforbrytelser.

Ifølge folkeretten har stater en plikt til også å hindre både folkemord og krigsforbrytelser i Gaza selv om de ikke er part i selve konflikten.[3] Dette innebærer både en plikt for statene til å sørge for at de ikke selv bidrar til disse handlingene. I tillegg skal de sikre at enkeltindivider og juridiske personer (typisk selskaper) ikke bidrar til disse handlingene hvor det er mulig. Ifølge folkemordskonvensjonen og Genève-konvensjonene har stater en forpliktelse til å hindre krigsforbrytelser eller folkemord når det er en klar risiko for at dette kan forekomme  Det er således ikke et krav at internasjonale eller nasjonale domstoler har konkludert med at det foreligger krigsforbrytelser eller folkemord for at stater skal hindre disse forbrytelsene.[4] Redd Barna mener at staters investeringer i selskaper som bidrar til mulig folkemord og krigsforbrytelser også vil kunne rammes av deres ansvar om å hindre disse forbrytelsene.     

Utenriksministeren uttalte i etterkant av kjennelsen i ICJ at Norge skal se på samhandlingen med Israel. Så langt har ikke noe skjedd. Det haster å sikre at Norge ikke bidrar til krigshandlingene på Gaza blant annet via investeringene til Statens Pensjonsfond Utland i utenlandske selskaper.

2. De etiske retningslinjene for utelukkelse

Stortinget vedtok i 2021 et nytt adferdskriterium om utelukkelse av selskaper som selger våpen som brukes til å begå alvorlige og systematiske brudd på krigens folkerett. Redd Barna har ved flere anledninger påpekt at vi mener vilkårene for utelukkelse etter dette kriteriet ble satt for høyt i 2021. Det vi nå ønsker å påpeke i denne høringen er at barna i Gaza ikke har tid til å vente på at Etikkrådet kommer med anbefalinger og Norges Bank vedtar nedsalg i våpenselskaper som leverer våpen som brukes i Gaza. Som påpekt av medlem i Etikkrådet Cecilie Hellestveit til VG[5] kan denne prosessen ta opptil ett år.

3. Anbefaling om risikobasert nedsalg av Norges Bank

Det haster med å få stoppet mulig folkemord og krigsforbrytelser på Gaza. Det er derfor viktig at stater nå hinder salg av blant annet våpen og annet forsvarsmateriell til partene i denne konflikten. Reglene for anbefalinger og nedsalg som følger av Retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland er ikke egnet i dette tilfellet siden det tar for lang tid.  Det er derfor helt nødvendig at Norges Bank nå gjør egne risikobaserte nedsalg i selskaper som bidrar til krigshandlingene på Gaza.

Som påpekt i finansministerens svar til Stortinget av 14.03.2024[6], er regjeringens fraråding til næringslivet om handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosetningene også rettet mot investeringene til SPU. Norges Bank er pålagt å utarbeide prinsipper for ansvarlig forvaltning av SPU i tråd med retningslinjene for ansvarlig næringsliv fra FN (UNGP) og OECD som anbefaler nedsalg i selskaper som bidrar til alvorlige menneskerettighetsbrudd i konfliktområder.[7] Etikkrådet innrømmer i sin årsmelding at de kan ha trukket for snevre grenser for selskapers uakseptable medvirkning til folkerettsbrudd i okkuperte områder[8]. Det er derfor viktig at finansministeren fremhever det selvstendige ansvaret Norges Bank har etter OECD og UNGP til å trekke seg ut av investeringer som bidrar til å opprettholde de ulovlige bosetningene selv om dette ikke er anbefalt av Etikkrådet.

Redd Barna mener at UNGP og OECDs retningslinjer også innebærer at Norges Bank kan ha et ansvar for å selge seg ned i våpenselskaper hvor det er en uakseptabel risiko for at deres produkter brukes til å begå krigsforbrytelser eller folkemord. I tråd med de avgjørelsene og uttalelser som nå foreligger fra både ICJ, nasjonale domstoler og nasjonale myndigheter om mulig folkemord og krigsforbrytelser, mener Redd Barna det haster med at Norges Bank gjør risikobasert nedsalg i selskaper som bidrar til krigshandlingene i Gaza selv om dette ikke (foreløpig) er anbefalt av Etikkrådet.

Et slikt umiddelbart nedsalg i selskaper som leverer utstyr til krigføringen i Gaza ligger innenfor mandatet til fondet i lov om Statens pensjonsfond hvor det står at fondet skal forvaltes forsvarlig. Dette fremgår likevel ikke tydelig av Stortingsmeldingen at det foreligger planer om et slikt nedsalg fra hverken Finansdepartementet eller Norges Bank sin side. Redd Barna ber derfor Stortinget å vedta følgende:

• Stortinget ber regjeringen instruere Norges Bank å foreta et risikobasert nedsalg i selskaper i SPU som bidrar til krigshandlingene i Gaza. [9]

[1] Redd Barna har ikke gjort en egen gjennomgang av hvilke selskaper dette er. Det vises imidlertid til denne oversikten over selskaper som leverer utstyr som brukes i krigføringen på Gaza og hvor SPU skal ha investeringer i flere av disse selskapene: https://afsc.org/companies-2023-attack-gaza.

[2] Hentet fra det nederlandske nettstedet De rechtspraak, 12. februar 2024. URL: https://www.rechtspraak.nl/Organisatie-en-contact/Organisatie/Gerechtshoven/Gerechtshof-Den-Haag/Nieuws/Paginas/The-Netherlands-has-to-stop-the-export-of-F-35-fighter-jet-parts-to-Israel.aspx

[3] Se Folkemordskonvensjonen av 1948 artikkel 1 og fellesartikkel 1 til de 4 Genève-konvensjonene av 1949

[4] Nærmere om innholdet i plikten til å hindre krigsforbrytelser finnes i kommentarene til blant annet 1. Genève-konvensjon. Se også Se dom fra Den internasjonale domstolen (ICJ) 2007 Genocide (Bosnia v. Serbia)par 430 i 2007 om det nærmere innholdet i handlingsplikten for stater etter folkemordskonvensjonen artikkel 1 hvor «due diligence» vil stå sentralt og som også uttaler i par 431 følgende om når denne handleplikten inntreffer: “State’s obligation to prevent, and the corresponding duty to act, arise at the instant that the State learns of, or should normally have learned of, the existence of a serious risk that genocide will be committed.”

[5] VG, 8. mars 2024. «Oljefondets etikkråd: Snakker med selskaper om Israel-investeringer». URL: https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/jl6AGn/oljefondets-etikkraad-snakker-med-selskaper-om-israel-investeringer

[6] Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til finansministeren, 14. mars 2024. 

[7] Se UNGP 7 om staters ansvar for å hindre at selskaper bidrar til alvorlige menneskerettighetsbrudd i konfliktområder samt OECDs særlige veiledningsdokument for investorer: https://mneguidelines.oecd.org/RBC-for-Institutional-Investors.pdf. I Stortingsmeldingen er det også fremhevet flere steder i meldingen at Norges Bank bruker risikobasert nedsalg i selskaper hvor selskapene ikke retter seg etter de forventninger som er satt av Norges Bank.

[8] Se Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland Årsmelding 2023, side 25.

[9] En slik instruks vil innebære en fullmakt for Norges Bank til å fravike referanseindeksen mer enn 1,25 prosentpoeng om det skulle være nødvendig.

Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan er en paraplyorganisasjon på rusfeltet med 38 medlemmer. Vi jobber for å forebygge og redusere skadene forårsaket av alkohol, narkotika og pengespill. 

Oljefondet bør trekkes ut av alkoholindustrien  

Oljefondet skal forvalte Norges oljeverdier, men har også ansvar for å fremme fellesskapets etiske verdier gjennom fondets investeringer og eierskapsforvaltning. 

Som et av verdens største statlige investeringsfond har det betydning hva SPU gjør. Oljefondet hadde i 2023 investert nesten 150 milliarder kroner i alkoholindustrien. Actis mener investeringene undergraver Norges viktige posisjon som en global folkehelseaktør, spesielt vår aktive rolle i oppfølgingen av bærekraftsmålene internasjonalt. 

I utredningen NOU 2020/7 Verdier og ansvar står det at produktbasert utelukkelse er det sterkeste virkemiddelen SPU har, og er reservert for “særlige tilfeller der det eksisterer et klart felles verdigrunnlag i den norske befolkningen”. Slike produktbaserte utelukkelser på helsefeltet gjelder i dag tobakk, tobakksvarer og cannabis til rusformål. I meldingen står det at det er lagt stor vekt på at retningslinjene skal bygge på et verdigrunnlag det er bred enighet om i den norske befolkningen. Det står videre at kriteriene i stor grad bygger på nasjonale og internasjonale konvensjoner og avtaler som Norge har sluttet seg til. Actis mener at det også foreligger et slikt grunnlag for alkoholfeltet. 

I Folkehelsemeldingen understrekes det at Norge skal fortsette å være en pådriver for å styrke en kunnskapsbasert alkoholpolitikk internasjonalt. Norge har sluttet seg til den globale handlingsplanen mot alkohol for perioden 2022–2030. I den nye planen justerer Verdens helseorganisasjon målet fra 10 prosent reduksjon i skadelig bruk innen 2025, til 20 prosent reduksjon innen 2030. Norge har gjennom den nasjonale alkoholstrategien (2021-2025) forpliktet seg til å følge opp dette målet.   

Norge har også forpliktet seg på et globalt mål om 25 prosent reduksjon i for tidlig død fra ikke-smittsomme sykdommer. Verdens helseorganisasjons globale handlingsplan mot ikke-smittsomme sykdommer peker på alkohol som en av de fire viktigste risikofaktorene. 

Ikke minst har Norge forpliktet seg til FNs bærekraftsmål 3.5 om å styrke forebygging og behandling av skadelig bruk av alkohol innen 2030. 

I Folkehelsemeldingen beskriver regjeringen godt de store kostnadene knyttet til alkohol, og legger frem hvordan Norge skal arbeide videre for å redusere forbruket. I meldingen beskrives alkohol som det mest utbredte rusmiddelet i befolkningen, og bruk av alkohol er blant de viktigste risikofaktorene for død og tapte friske leveår i Norge. Oslo Economics beregnet i 2021 de samfunnsmessige kostnadene av alkohol til mellom 80 og 100 milliarder kroner i året.  

Norge har utviklet seg til å bli en viktig global folkehelseaktør, som jobber både nasjonalt og internasjonalt med å begrense skadene av alkoholforbruk. Skader fra alkoholbruk utgjør en betydelig byrde for enkeltmennesker, familier, lokalsamfunn og stater. Om lag 2,6 millioner (4,7 prosent) av alle dødsfall globalt er direkte relatert til alkoholbruk. Alkoholbruk er dessuten den ledende risikofaktoren for tidlig død og dårlig helse i aldersgruppen 25–49 år globalt, og medfører store kostnader i form av større andel syke, tapt arbeidsinnsats og økt belastning på helsesystemer. Alkoholbruk rammer også tredjeparter i større grad enn noe annet rusmiddel. Særlig utsatt er barn, unge og pårørende.  

Verdens helseorganisasjons mål om reduksjon på 30 prosent skadelig bruk innen 2030 vil være et krevende mål å nå, men et viktig skritt i riktig retning vil være at Oljefondet trekker seg ut av alkoholindustrien på sikt. Før et slikt uttrekk kan komme på plass, må fondet bruke sine forventningsdokumenter til å stille strenge krav til industrien og påvirkningen den har på både mennesker, lokalsamfunn, stater og klima. 

Ny etisk vurdering av investeringer i pengespill 

Den internasjonale spillindustrien har mange likhetstrekk med alkohol- og tobakksindustrien. Spillindustrien henter en uforholdsmessig stor andel av inntektene sine fra en liten gruppe storspillere, og de driver aggressiv markedsføring av produktene sine mot nettopp de menneskene som er mest sårbare for avhengighet.  

Norge har ført en ansvarlig spillpolitikk for å begrense problemspilling. Vi har et spillmonopol som skal begrense problemspilling og beskytte barn og unge. Vekslende regjeringer har lagt fram en rekke tiltak for å beskytte norske spillere, redusere avhengighet og utestenge utenlandske aktører fra det norske markedet. Det er et paradoks dersom SPU investerer i selskaper som bryter norsk lov og undergraver norsk politikk. 

Departementet vurderte SPUs investeringer i pengespillselskaper i 2018. De kom da frem til at det mangler et felles etisk verdigrunnlag i den norske befolkningen som kan danne basis for å utelukke spillselskaper på generelt grunnlag. Samtidig skrev departementet at «Norske forbrukere har via internettilgang til produkter og tjenester fra selskaper over hele verden, innenfor de fleste bransjer. Disse produktene og tjenestene vil ofte være regulert av andre lands lovverk, som kan være ulikt det norske.» 

 Siden 2018 er det satt i verk en rekke kraftfulle tiltak for å utestenge utenlandske pengespillselskaper fra det norske markedet. I 2021 trådte den nye pengespilloven i kraft, og DNS-blokkering ble nylig vedtatt av Stortinget. Dette vil forhindre norske forbrukere tilgang til nettsidene til ulovlige pengespillselskaper. Datakyndige kan klare å omgå blokkeringen, men lovens intensjon er at norske forbrukere ikke lenger skal ha tilgang til disse spillene via internett.  

Pengespill defineres som et folkehelseproblem i den nyeste Folkehelsemeldingen. I meldingen påpekes det at spilleproblem medfører tap av psykisk helse og livskvalitet. Pengespill får også store konsekvenser for familien og det sosiale nettverket rundt den avhengige. Internasjonale selskapers aggressive markedsføring mot denne sårbare gruppen trekkes også frem. 

Actis mener samlet at dette gir grunnlag for en ny etisk vurdering av fondets investeringer i internasjonale spillselskaper.  Etikkrådet viser til at dersom man ønsker å utelukke selskaper fordi de tilbyr pengespill, er det mest effektivt å etablere et produktkriterium. Actis oppfordrer derfor komiteen be departementet foreta en ny vurdering av om pengespill kan opprettes som et produktkriterium og dermed kvalifisere til produktbasert utelukkelse.  

Før et slikt uttrekk kan komme på plass bør det vurderes å innføre et kriterium for utelukkelse tilsvarende det som finnes for kullindustrien. For eksempel kan et slikt kriterium være at selskapene får 30 prosent eller mer av inntektene sine fra pengespill som ikke har tillatelse til å tilby pengespill i Norge. Man kan også velge en strengere linje, slik som KLP. De valgte i 2019 å ekskludere fra sine investeringer alle selskap som får mer enn 5 prosent av sine inntekter fra produksjon av pengespill. 

Investeringer i alkohol- og pengespillindustien koster i dag samfunnet store summer og mange tapte leveår. Et viktig neste steg i arbeidet for en bedre folkehelse vil være en ny vurdering av investeringene i alkohol- og pengespillindustrien.  

Norsk Venturekapitalforening (NVCA) representerer norske aktive eierfond, fra såkorn-, tidligfase- og oppkjøpsfond, samt tilhørende miljøer rundt eierfondene. Per januar 2024 har foreningen 107 medlemmer, der 2/3 er investerende miljøer.

Statens Pensjonsfond spiller en avgjørende rolle i å sikre at inntektene fra oljesektoren kommer fellesskapet til gode ved å trygge våre fremtidige pensjonsutgifter. Vi mener at det vil være en viktig styrke for Statens Pensjonsfond å kunne få investere i unoterte aksjer. Vi mener at dette kan bli gjort på en måte som både bidrar til å sikre størst mulig inntekter for fondet, samtidig som man bidrar til en ansvarlig utvikling av næringslivet og finansmarkedene.

NVCA registrerer at departementet ønsker å innhente ytterligere kunnskap om både de finansielle og ikke-finansielle sidene gjennom et nytt, eksternt ekspertråd. Vi er positive til initiativ som kan bidra til økt kunnskap, og vi vil være en aktiv bidragsyter til ekspertutvalgets arbeid. Samtidig vil vi understreke at det vil være en fordel for fremtidig avkastning og inntekter, om fondet kommer tidlig i gang med å bygge opp nødvendig kompetanse på dette viktige området.

En naturlig del av verdiskapningen

Sverdrup-utvalget viste i NOU 2022:12 til at børsnoterte selskaper står for drøyt 25 prosent av verdiskapingen i USA og en stadig større del av verdiskapingen skjer nå utenfor børsene. I følge Norges Bank har veksten i de aktive eierfondene vært på 20 prosent årlig siden 2017, noe som er langt raskere enn veksten i det noterte aksjemarkedet.

Dette er en av grunnene til at mange av verdens største og mest transparente pensjonsforvaltere stadig utvider sin allokering til unoterte aksjer. Canada Pension Plan (CPP), har 30% allokert til private equity. Australian Super (AS) har nylig økt sin allokering fra 5% til 7%. Samtidig beholder CPP og AS sine plasser på toppen av åpenhetsrankingen Global Pension Transparency Benchmark, sammen med NBIM. Våre naboer i Sverige fikk utvidede muligheter til å investere i alternative investeringer i 2019, da grensen ble hevet fra 5 til 40%. I 2022 hadde AP-fonden2 12% allokering til private equity, av en total allokering til alternative investeringer på 36%.

Dersom Norge velger å ikke investere i private equity er det et unikt valg i global sammenheng. Gjennom å tillate investeringer i unoterte aksjer kan Statens Pensjonsfond få mulighet til å delta i en større del av verdiskapningen som nå skjer globalt.

Høyere avkastning

På et seminar om unoterte aksjer i regi av NBIM (september 2023), presenterte professor Tim Jenkison fra Oxford University de siste tallene fra det internasjonale analysefirmaet Burgiss. Disse viste at man som investor ville fått 21 % meravkastning i aktive fond (PE-fond) som investerer i unoterte aksjer, enn om man hadde investert i indekserte fond. Et diskusjonsnotat fra NBIM (september 2023) viser at for perioden 1985 til 2023, oppnådde gjennomsnittsinvestoren i oppkjøpsfond og annenhåndsfond, høyere nettoavkastning enn for noterte aksjer.

Åpenhet og ansvarlighet

Norge er ikke unike i ønsket om å være best i åpenhet og transparens. Vi er foreløpig blant de få som tror det bare er mulig gjennom å investere i børsnoterte aksjer. De vi kniver med i toppen av CEM Benchmarking – verdens mest åpne og mest transparente pensjonsfond – øker stadig sin allokering til unoterte aksjer.

Ansvarlig forvaltning er en sentral del av forvaltningen av Statens Pensjonsfond. Vi har stor tillit til at NBIM har kompetansen og strukturene til å kunne videreføre dette også til investeringer i unoterte aksjer. Storebrand Asset Management er Norges største fondsforvalter og har siden 1997 investert gjennom aktive eierfond. Fondet sine erfaringer fra dette er svært gode og i E24 (18.03.2024) skriver administrerende direktør Jan Erik Saugestad: «Vår erfaring er at god kostnadskontroll, organisering og en tålmodig investeringsstrategi gir gode muligheter for å lykkes. Frykten for manglende åpenhet og transparens er etter vårt syn overdrevet.»

Håndtering av risiko

Norges Bank har vurdert at unoterte aksjeinvesteringer kan reguleres på samme måte som fondets øvrige investeringer, det vil si innenfor en ramme for forventet relativ volatilitet. Vi mener at Norges Banks tilnærming om ikke å gjøre direkteinvesteringer på egenhånd, men i samarbeid med anerkjente partnere er hensiktsmessig. Norges Bank vil, med sin størrelse og tillit i markedet, få tilgang til noen av de største og mest anerkjente fondene, som vil bidra til å begrense risiko, bygge gode relasjoner og gi tilgang til verdifulle saminvesteringer.

Det er viktig å understreke at selv om det åpnes for at Statens Pensjonsfond kan investere i unoterte aksjeinvesteringer, vil fortsatt det meste av fondet være investert i noterte aksjer og omsettelige gjeldsinstrumenter.

Kompetansemiljø og kostnader

Samtidig som avkastningen vil kunne være bedre for unoterte aksjer, er også forvaltningskostnadene noe høyere. Vår vurdering er imidlertid at totaliteten vil være svært lønnsomt for Statens Pensjonsfond. NBIM er allerede en av de mest profesjonelle aktørene i det globale finansmarkedet og har alle forutsetningene for å sikre en kostnadseffektiv forvaltning av unoterte aksjer. Gjennom å investere i unoterte aksjer vil NBIM også kunne bygge opp en sterk intern kompetanse og bidra til ytterligere profesjonalisering.

I en situasjon hvor stadig flere selskaper er unoterte, vil investeringer fra Statens Pensjonsfond kunne bidra til å bedre den totale rapporteringen knyttet til bærekraft og selskapsstyring. Dette vil styrke en internasjonal trend hvor det kommer stadig flere krav til de aktive eierfondene om informasjonsdeling med investorer.

Bidrag til utvikling og omstilling av næringslivet

Fondene som investerer i unoterte aksjer, er aktive eiere som bruker kapital og kunnskap til å utvikle selskapene gjennom å øke produktivitet og lønnsomhet. Det er også slik selskapene blir mest verdifulle for samfunnet, og bidrar til sysselsetting, skatt og utvikling. En analyse fra Norsk Venturekapitalforening og Menon Economics (2022) viser at aktive eierfond bidrar hvert år med nærmere 92 milliarder kroner i verdiskapning til det norske samfunnet gjennom arbeidsplasser, innovasjon, skatter og avgifter. De bidrar også til sysselsetting av om lag 89 000 personer.

Aktive eierfond er viktige bidragsytere til omstillingen næringslivet står overfor. I 2019 allokerte 22% av NVCA sine medlemmer kapital direkte til grønne investeringer. I 2021 hadde andelen vokst til 44%, og det er naturlig å tro at denne andelen har fortsatt å øke de siste årene. Dette er en utvikling Statens Pensjonsfond vil kunne være en viktig del av gjennom å kunne investere i unoterte aksjer.

Vi håper våre innspill er av interesse. For spørsmål eller behov for mer informasjon fra foreningen, ta kontakt med administrerende direktør, Ellen Amalie Vold: eav@nvca.no

Fellesutvalget for Palestina ønsker å rose Etikkutvalget, for en grundig utredning i NOU 2020:7 «Verdier og ansvar», som klargjør utfordringene det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond står overfor. Vi vil spesielt støtte utvalgets anbefaling om:

1) AtFNsveiledendeprinsipperfornæringslivogmenneskerettigheter(UNGP)bør inkluderes i mandatet som et normgrunnlag for bankens ansvarlige forvaltning.

UNGP har etablert seg som den dominerende internasjonale standarden for forventet adferd fra stater og næringsliv når det gjelder menneskerettigheter. Disse prinsippene er også innlemmet i OECDs retningslinjer. SPU, som en toneangivende aktør innen aktivt eierskap, har et økende ansvar på grunn av fondets økende størrelse. Det er derfor naturlig og forventet at UNGP inkluderes i mandatet. Disse retningslinjene vil være viktige veiledninger for hvordan selskaper og investorer skal opptre ansvarlig og sikre at Norges Banks investeringer ikke bidrar til alvorlige eller systematiske brudd på menneskerettighetene.

2) Åtydeliggjørekravenetilsamordningiretningslinjenevilkunnebidratilåløse noen av utfordringene knyttet til samspillet mellom Norges Bank og Etikkrådet. En bedre samordning vil ruste Norges Bank bedre til å vurdere om informasjonen fra Etikkrådet kan danne grunnlag for økt aktsomhet, eierskapsarbeid overfor enkeltselskaper, eller risikobasert nedsalg innenfor gjeldende rammer.

Samtidig som vi er tilfredse med de foreslåtte tiltakene, etterlyser vi svar på flere problemstillinger som vi og det norske sivilsamfunnet har reist forut for utredningen. SPU-investeringer bidrar til folkeretts- og menneskerettighetsbrudd i Palestina:

I 2020 publiserte FNs høykommissær for menneskerettigheter en rapport om selskaper med virksomhet på okkupert palestinsk område. Rapporten inkluderer en liste over aktiviteter som reiser særlige menneskerettslige problemstillinger, og disse aktivitetene beskrives av høykommissæren som uforenlige med UNGP og folkeretten. SPU har for øyeblikket investeringer i 27 av selskapene på denne listen. Norges Bank har et selvstendig ansvar for å sikre at SPUs investeringer samsvarer med både fondets retningslinjer og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Ifølge humanitærretten bør Norge gjøre alt som rimelig kan forventes for å sikre respekt for dette regelverket i væpnede konflikter. Dette inkluderer at statseide selskaper ikke investerer i selskaper som opprettholder bosettinger som er i strid med folkeretten, da dette kan være medvirkning til krigsforbrytelser. Norske selskaper er også forpliktet etter norske straffelover om foretaksstraff til å sikre respekt for humanitærretten både i egen virksomhet og i leverandørkjeden.

I årsmeldingen for 2023 beskriver Etikkrådet i kapittel 5.2 som omhandler Vestbredden/Gaza, at de har valgt en praksis hvor det må være en direkte forbindelse mellom selskap og normbrudd. Tidligere utelukkelser har f.eks. vært selskaper som bygger bosettinger og veier. Etikkrådet reiser selv spørsmålet om de har trukket for snevre grenser for utelukkelse, også sammenligner med andre konfliktområder. Vi mener at praksisen for utelukkelsen er en for snever tolkning av fondets forpliktelser.

Som Etikkrådet selv skriver er det et stort antall selskaper som er til stede i de folkerettsstridige bosettingene. Disse er med på å «normalisere» bosettingene som israelske samfunn, og dermed opprettholde folkerettsbruddet.

Etikkrådet tar også opp krigføringen i Gaza, som nå etterforskes som et mulig folkemord. Det henvises til bl.a. 4c i retningslinjene om selskaper som selger våpen til stater som anvender disse i strid med folkerettens regler for stridighetene. Vi mener at dette utelukkelseskriteriet bør anvendes umiddelbart.

Vennlig hilsen

Sarah Frostmo Faraj

Daglig leder

Klimarisiko

ForUM mener det er et behov for operasjonalisering av hva et nullutslippsmål betyr. Vi mener videre at oppnåelsen av nullutslippsmålet avhenger av åpenhet og jevnlig rapportering. Nullutslippsmålet må utvides til å gjelde på porteføljenivå, ikke bare for selskapene. Det må også eksplisitt presiseres at dette målet skal oppnås innen 2050, slik Paris-avtalen legger opp til. I fondets klimahandlingsplan står det at fondet har som mål at alle selskaper i porteføljen har nullutslippsplaner klare innen 2040. Ettersom fondet har nullutslipp for hele porteføljen innen 2050 som uttalt mål, er dette altfor sent.

NBIM skiller seg negativt ut sammenlignet med andre investorer når det gjelder stemmegivning på klimaforslag under selskapers generalforsamlinger, viser en ny rapport fra Framtiden i våre hender. Ofte stemmer NBIM imot klimaaksjonærforslag som ber om Paris-tilpasning hos de største olje- og gasselskapene som har utilstrekkelige overgangsplaner. Stemmekriteriene for klimaforslag må derfor endres i tråd med fondets egne klimaforventninger.

ForUM støtter regjeringens uttalte mål om at NBIM skal bli verdensledende på håndtering av klimarisiko. Et første steg kan være å skjerpe kullkriteriene i det etiske rammeverket. En lang rekke institusjonelle investorer har allerede strengere kriterier enn fondet, både for absolutt kullproduksjon og kapasitet, relativ andel av produksjon og inntekter, og for ekspansjon av kullvirksomhet. For spesifikke krav stiller vi oss bak Nordisk Senter for Bærekraftig finans sitt skriftlige innspill.

ForUM ber derfor komitéen om å:

• Be Finansdepartementet utarbeide en konkret plan for å nå nullutslippsmålet, som inkluderer delmål, modeller for vitenskapelig baserte, sektorvise utslippsbaner og en konkretisering av hva og hvor hyppig fondet skal rapportere på arbeidet med å nå et nullutslippsmål.

• Be NBIM skjerpe forventningen til selskapers etablering av nullutslippsplaner, inkludert at alle selskaper i porteføljen må sette nullutslippsmål innen 2026.
•  Be NBIM om å endre stemmekriteriene for klimaforslag i tråd med fondets egne klimaforventninger.

• Be NBIM om å skjerpe kullkriteriene i det etiske rammeverket for å redusere klimarisiko.

Åpenhet

I fondsmeldingen står det at «Åpenhet og god rapportering er en forutsetning for tillit til forvaltningen.» (Meld. St. 22 (2023-2024), s. 25). Likevel ser vi at fondets rapportering, både på forhåndsfiltrering og generelt i ansvarlighetsarbeidet, er preget av anekdotiske eksempler og manglende innsyn i hvordan de forskjellige verktøyene for ansvarlighet er knyttet sammen. ForUM mener at Stortinget bør få utredet utvikling av en ny referanseindeks med større grad av forhåndsfiltrering og aktsomhetsvurderinger av et lavere antall selskaper, i tillegg til en økning i risikorammen for avvik fra referanseindeksen. Dette kan bidra til å styrke fondets håndtering av klimarisiko og etisk risiko fremover.

NBIM og UNICEF har publisert et nytt veiledningsrammeverk for matindustrien om hvordan bedrifter kan respektere barns rettigheter og bidra til sunne matmiljøer. Dette inngår i en rekke av flere veiledningsrammeverk som danner grunnlaget for de 10 forventningsdokumentene. I tabell 4.1 på side 79 i fondsmeldingen inngår en oversikt over antallet møter hvor ulike aktiviteter for ansvarlig forvaltning i 2023 har vært gjennomført. Vi ønsker at det for neste melding inngår en oversikt over antallet møter hvor hvert av forventningsdokumentene har vært på agendaen.

ForUM ber derfor komitéen om å:

• Be Finansdepartementet om å få utredet en referanseindeks som er forhåndsfiltrert for klimahensyn, menneskerettslige og miljømessige kriterier, og at denne legges til grunn for fondets investeringer.
• Be NBIM utøve større åpenhet knyttet til kriterier for fondets utøvelse av risikobasert nedsalg, samt til hvor fondet setter terskelen for å sende saker videre til Etikkrådet.

• Be Finansdepartementet om en orientering om hvordan fondet ligger an med det planlagte nedsalget av om lag 25-30% av selskapene i fondets referanseindeks.
• Be Finansdepartementet om å rapportere på oppfølging av samtlige forventningsdokumenter, med oversikt over antallet møter med selskaper der hvert av forventningsdokumentene har vært på agendaen.

Mer effektiv ansvarsfordeling

ForUM anerkjenner at Etikkrådet og NBIM har økt samarbeidet, men mener at det vil styrke muligheten for å identifisere og senke etisk risiko i porteføljen dersom rollefordelingen mellom NBIM og Etikkrådet ble tydeligere. Som nevnt begrenser risikorammen for avvik fra referanseindeksen hvilke risikobaserte nedsalg NBIM kan foreta. En slik begrensning ligger ikke på Etikkrådet som kan anbefale uttrekk uavhengig av størrelse på investeringen.

Det er et behov for å oppdatere selve mandatet til Etikkrådet. I dag begrenser mandatet seg til konkrete og pågående menneskerettighetsbrudd. Det betyr at rådet ikke har grunnlag for å vurdere og utestenge selskaper basert på deres helhetlige virksomhet. Med et utvidet mandat vil rådet kunne vurdere og foreslå tiltak mot selskaper som på flere områder driver på en måte som kan være i strid med de etiske retningslinjene, uten at de konkrete sakene er alvorlige nok til å utestenge selskapet.  

ForUM ber derfor komitéen om å:

• Ta til orde for en styrking av Etikkrådets ressurser med hensikt å styrke rådets evne til å etterleve sitt mandat, og en justering av terskelen for utelukkelse slik at uakseptabel risiko for medvirkning til brudd på menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett ikke aksepteres.
• Ta til orde for en tydeligere rollefordeling mellom Etikkrådet og NBIM. Etikkrådet bør prioritere å granske de selskapene som NBIM ikke har verktøy til å utelukke gjennom risikobasert nedsalg fordi investeringene er for store.
• Utvide Etikkrådets mandat, slik at de også kan vurdere selskaper helhetlig opp mot de etiske retningslinjene.

Krig, konflikt og våpen

Per 31. desember 2023 hadde fondet beholdninger i over 60 selskaper med virksomhet på okkupert palestinsk område som anses som uforenlig med folkeretten og internasjonale retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Virksomheten foregår i en stadig forverret kontekst med en markant økning i folkerettsstridig bosettingsaktivitet, økt bosettervold og menneskerettighetsbrudd.

Antall selskaper med denne typen virksomhet har holdt seg relativt stabilt i flere år. Til tross for noen utelukkelser i 2021, har det overordnede bildet i liten grad endret seg. Dette viser at det eksisterende rammeverket for arbeidet med ansvarlig forvaltning (se figur 2.6 i fondsmeldingen, s. 27) ikke fungerer etter sin hensikt. Finansdepartements ambisjon om at fondet skal være «ledende i sitt arbeid med ansvarlig forvaltning» er ikke oppnådd når det gjelder selskapers medvirkning til brudd på humanitærretten i konfliktområder.

ForUM ber derfor komitéen om å:

• Be Statens pensjonsfond utland sikre at fondet, i tråd med de internasjonale retningslinjene for ansvarlig næringsliv (som oppfordrer til respekt for internasjonal humanitærrett), ikke investerer i selskaper som medvirker til brudd på humanitærretten.
• Be Etikkrådet om å endre terskelen for utelukkelse slik at medvirkning til brudd på humanitærretten ikke lenger aksepteres.
• Be NBIM utarbeide et nytt forventningsdokument på konfliktområder hvor det er tydelig at medvirkning til brudd på humanitærretten anses som uakseptabel.
• Be Finansdepartementet om å sikre en endring av atferdskriteriet om «salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene», slik at det ikke bare gjelder stater «i væpnede konflikter», men alle stater der det er en «uakseptabel risiko» for at statene «benytter våpnene på måter som utgjør på alvorlige brudd på menneskerettighetene eller internasjonal humanitær rett».

Med vennlig hilsen

Kathrine Sund-Henriksen

Generalsekretær i Forum for utvikling og miljø

FRAMTIDEN I VÅRE HENDERS HØRINGSINNSPILL MELD. ST. 22 (2023-2024) STATENS PENSJONSFOND 2024 

Framtiden i våre hender takker for muligheten til å komme med innspill til årets fondsmelding. Vårt innspill handler utelukkende om Statens Pensjonsfond Utland og håndteringen av klimarisikoen i dette. Vi er overrasket over at Regjeringen ikke legger opp til videre operasjonalisering av fondets nullmål eller videreutvikling av arbeidet med klimarisiko. Våre anbefalinger til Finanskomiteen er av den grunn gjenkjennelige fra fjorårets anbefalinger.  

Langsiktig netto nullmål i 2050 på porteføljenivå – ikke bare for selskapene 

Framtiden i våre hender ønsker å vise til ekspertgruppen for klimarisiko sin tilrådning fra 2021 som understreket at “Statens Pensjonsfond Utland er tjent med, og bør med utgangspunkt i sitt mandat bidra til, at målene i Parisavtalen nås, og at overgangen til et nullutslippssamfunn skjer på en ordnet måte”. Dessverre er de globale utslippstrendene stadig langt unna FNs klimapanels utslippsbaner som holder oss innenfor 1,5 grader. Vi må spørre oss hvilken finansiell risiko det har for SPU at verden styrer mot at overgangen til nullutslippssamfunnet skjer på en uordnet, abrupt og smertefull måte der reguleringer må strammes til hurtig etter mange års mangelfull handling. 

Det er bra at SPU har et netto nullmål for selskapene i sin portefølje og at NBIM anvender en aktiv eierskapsutøvelse for å få til dette. Imidlertid er NBIMs evne til å håndtere den finansielle klimarisikoen fondet står overfor begrenset så lenge nullmålet ikke er satt for selve fondet, kun for selskapene fondet er investert i. Vi mener dette skyldes tre forhold. For det første er NBIMs evne til koordinering og samhandling med andre kapitaleiere med samme målsetning begrenset at fondet ikke kan bli med i Net-Zero Asset Owner Alliance (NZAOA). Så lenge SPUs klimamål gjelder for selskapene i porteføljen, ikke for porteføljen som helhet, oppfyller ikke fondet medlemskravet. Dernest skaper fondets referanseindeks en begrensning på hvor mange og hvilke selskaper fondet kan selge seg ut av. Dersom referanseindeksen forblir uendret over tid, samtidig som selskapene i fondet og verden for øvrig mislykkes med en ordnet omstilling, vil den finansielle klimarisikoen til SPU vokse seg svært stor. Store investeringer vil være plassert i selskaper som risikerer abrupte og smertefulle regulatoriske og markedsmessige endringer (overgangsrisiko) og hele porteføljen vil være utsatt for fysisk klimarisiko.  Vi er kjent med at NBIM ikke mener det på nåværende tidspunkt er utviklet tilstrekkelig gode klimarisikojusterte referanseindekser, men mener dette er et spørsmål om tid og at det er fordelaktig å åpne for større avvik fra referanseindeksen og at NBIM selv bør bidra til utviklingen av slike verktøy. Til sist mener vi at et klimamål på porteføljenivå vil åpne for ned- og utsalg fra selskaper som har vedvarende høyt klimaavtrykk og utilstrekkelige planer for å redusere dette. Et klimamål på porteføljenivå skaper en troverdig trussel overfor selskaper som vurderer om de skal følge NBIMs anbefalinger i eierskapsdialogen eller ikke. Vi merker oss at NBIM og Finansdepartementet har stor tro på eierskapsutøvelse, og mener et klimamål på porteføljenivå vil styrke kraften i eierskapsdialogen. 

Delmål og rapportering 

Ekspertgruppen for klimarisiko for SPU anbefalte delmål i tillegg til det langsiktige nullutslippsmålet for fondet. Uten delmål og årlig rapportering om progresjon mot disse, vil verken forvalter, eier eller offentligheten vite om fondet er på vei mot nullutslipp. Delmål for utslippsreduksjon er sentrale styringsverktøy som gir eierskapsdialogen den nødvendige tyngden i form av incentiver for at selskaper gjennomfører den avkarboniseringen som kreves.  

For at det skal være mulig å måle framdrift på klimajusteringen av porteføljen, mener Framtiden i våre hender at det bør settes jevnlige delmål fra 2025, slik at Stortinget som eier av fondet kan følge med på utviklingen og vurdere om fondet vil nå Parisavtalens mål om netto nullutslipp i 2050. 

Åpenhet og rapportering er grunnleggende aspekter av implementeringen. Vi er derfor glade for at det legges opp til rapporteringskrav for håndtering av klimarisiko i mandatet og at rapporteringen skal basere seg på ledende internasjonale standarder. Et rapporteringsverktøy kan følge modell av en såkalt Paris Alignment score (0-100 %), som raskt gir eier og offentligheten et innblikk i fremdrift i omstillingen mot delmålene. Bestepraksis inkluderer åpenhet om kortsiktige delmål og hvilke vitenskapelige scenarioer eller referansebaner som legges til grunn for måling og målsetting. Måloppnåelse på sektornivå og danner grunnlag for helhetlig Paris Alignment score eller klimajustering. 

Verktøy for håndtering av klimarisiko 

Ekspertgruppen for klimarisiko for SPU anbefalte at Stortinget fastsetter krav som sikrer utvikling og deling av innsikt, og etablering av gode standarder for identifikasjon, styring og rapportering av klimarisiko. Det er i fondets egeninteresse at klimarisiko håndteres på en god måte, slik at denne risikoen ikke bidrar til å undergrave den verdiskapingen som over tid er grunnlag for fondets avkastning. SPU er bundet av en referanseindeks som gjenspeiler sammensetningen og verdiutviklingen i markedet. Dagens referanseindeks gjenspeiler et marked som bidrar til oppvarming langt over 1,5-gradersmålet. Skal Oljefondet bli verdensledende på ansvarlig forvaltning, Regjeringen opp til, må dette også gjenspeiles i en klimarisikojustert referanseindeks.  

Framtiden i våre hender anbefaler Stortinget å be Finansdepartementet utvikle en klimajustert referanseindeks som et strategisk verktøy for håndtering av klimarisiko for fondet.  

Fondets stemmegivning  

Vi har nylig publisert er rapport som tar for seg hvordan NBIM stemte på klimaforslag under selskapenes generalforsamling i 2023. Gjennomgående er det en tilbakelent holdning og oljefondet skiller seg negativt ut sammenliknet med andre investorer. Vi mener det er stor avstand mellom NBIMs strategi for klimaengasjement (‘engage to change’), som omtales i Klimahandlingsplan 2025 og forventningsdokumentet om klima, og hvordan de faktisk stemmer. Vi finner i vår rapport at NBIM ofte stemmer mot klimaforslag med bakgrunn i at disse er for preskriptive, til tross for at sammenliknbare fond stemmer for disse forslagene.  

Framtiden i våre hender mener det er problematisk at SPU fortsetter å være investert i de største oljeselskapene, som også aktivt motarbeider klimaregulering, og i tillegg lar være å stemme ja til forslag som kunne tatt dem i en grønnere retning. Ved å unnlate å tilpasse policy og praksis i takt med alvorligheten i klimaendringer, øker NBIM egen eksponering mot klimarisiko. Vi ber derfor Stortinget instruere Finansdepartementet/NBIM om å endre sine kriterier for hvordan de stemmer på klimaforslag, slik at det er i tråd med de øvrige målsettingene for fondet.  

Framtiden i våre hender mener Stortinget bør be regjeringen: 

• Tilføye et mål i mandatet for Statens pensjonsfond utland om netto nullutslipp innen 2050 for investeringsporteføljen. 
• Fastsette konkrete framoverskuende delmål for porteføljens samlede utslippsreduksjon på sektornivå fra 2025, konsistente med medlemskap i Net-Zero Asset Owner Alliance (NZAOA). Norges Bank bes rapportere årlig om progresjon mot disse. 
• Utrede og utvikle verktøy som gjør Statens pensjonsfond utland i stand til å nå målet om netto nullutslipp i tråd med Parisavtalens 1,5-gradersmål, blant annet en klimarisikojustert referanseindeks 
• Instruere NBIM i å revidere sine retningslinjer for stemmegivning slik at de avstår fra å basere stemmegivningen på om et klimaforslag er for preskriptivt, i tilfeller der målene i forslaget er i tråd med NBIMs egne klimaforventninger. 
• Instruere NBIM i å skjerpe forventningen til selskapers etablering av nullutslippsplaner, inkludert at alle selskaper i porteføljen må sette nullutslippsmål innen 2026. 

Innspill til Meld. St. 22 (2023-24) Statens Pensjonsfond  

WWF Verdens naturfond takker for muligheten til å komme med innspill til behandling av Meld. St. 22 (2023-24).

SPU er i ferd med å falle akterut sammenlignet med mange andre pensjonsfond i sin håndtering av klimarisiko. Dette skyldes at Finansdepartementet, gjennom strategien som er valgt for SPU, i praksis har delegert tillitsmannsoppgaven som tilligger Finansdepartementet og NBIM til markedet. Dette fungerer ikke av minst tre grunner som hver for seg burde være nok til å revurdere denne strategien. 

1. Markedet tar ikke hensyn til selvforsterkende endringer i komplekse natursystemer, men forholder seg til lineære økonomiske risikomodeller, a la NBIMs egen klimarisikomodell[i]. Det internasjonale Network for Greening the Financial System (NGFS), et nettverk av 87 sentralbanker og tilsynsmyndigheter der Norge er medlem, har konkludert med at «there is a strong risk that climate-related financial risks are not fully reflected in asset valuations».[ii]
2. Når NBIM og markedet beregner klimarisiko, diskonteres den fra et fremtidig tidspunkt og tilbake til i dag. Jo lengre frem i tid konsekvensene av klimaendringene befinner seg, desto mer krymper de gjennom diskonteringspraksisen. Sagt på en annen måte sørger den samme rentes rente-effekten som gjør at våre sparepenger vokser seg store over tid for at de fremtidige konsekvensene av klimaendringene blir marginalisert, målt i dagens penger.
3. Markedet er ikke selvregulerende. Dette ble tydelig under finanskrisen for 15 år siden, da kortsiktig orienterte banker eid av passive fond satte eiernes egenkapital over styr.[iii]

I sin klimarisikorapport fra februar 2024, anslo NBIM det maksimale tapet for porteføljen ved en 4-graders temperaturøkning til 12 % av fondet.[iv] Utregningen er basert på MSCIs metode og diskonterer klimarisiko frem til 2080 tilbake til i dag. Resultatet er ikke signifikant verre enn det forventede maksimumstapet ved en 1,5-graders oppvarming, og ikke stort mer enn om fondet midt i et normalår skulle falt tilbake til der det begynte året. Vi mener  dette gir et dårlig bilde av klimarisikoen i SPU og klimarisikoen som fremtidige generasjoner står overfor.

I rapporten «Climate scorpion - the sting is in the tail», kommer forsikringsmatematikerne i britiske Institute and Faculty of Actuaries (IFA) til at en 4-graders oppvarming kan utradere 80% av verdens BNP og derigjennom sivilisasjonen slik vi kjenner den.[v] Et slikt scenario er heller ingen fjern hypotetisk situasjon, men en reell, 20% sannsynlighet ifølge FNs klimapanel, IPCC. IFA betrakter følgelig et “business as usual” som å spille russisk rulett. 

Forskere fra tyske Potsdam Institute anslår at inntektstapene som følge av klimaendringene er seks ganger større enn hva det ville kostet å nøytralisere dem. [vi] Tapene kan enten “ta av” etter 2050 eller begrenses, avhengig av innsatsen som legges ned i mellomtiden. Dette går til kjernen av hva oljefondet og pensjonskasser som universelle langsiktige eiere er opptatt av og hva som må operasjonaliseres bedre: å investere kapitalen slik at tapet for porteføljen blir lavest mulig over tid.  

Den britiske lovkomiteen for finansmarkedet (Financial Market Law Committee, FMLC), rykket i februar i år ut med nye guidelines for tillitsmenn tilknyttet pensjonskasser.[vii] Lovkomiteen betegner bærekraft som en finansiell faktor og skriver at pensjonskassene må investere kapitalen slik at dette er hensyntatt både på selskapsnivå, på porteføljenivå, og i forhold til økonomiene de er eksponert mot. FMLC legger vekt på at pensjonskassene ikke kan forvente å diversifisere seg bort fra systemrisiko og minner om at pensjonskassenes investeringshorisont er 80+ år. Oljefondets tidshorisont er som kjent enda mye lenger enn dette. 

Vi mener dette viser at klimarisiko må håndteres mer systematisk av Finansdepartementet enn det som er departementets nåværende tilnærming.

Fondets referanseindeks må revurderes  

SPU er bundet av en referanseindeks som gjenspeiler verdien av selskapene på verdens børser. Problemet er at referanseindeksen gjenspeiler et marked som er på vei mot en global oppvarming som langt overstiger 1,5 grader. Hovedscenariet fra Carbon Tracker og IPCC er på hhv 2,7 og 3 grader (30% BNP-tap ifølge IFA), der det meste av risikoen for avvik ligger på oppsiden (asymmetrisk risikobilde).[viii]

I juni 2021, året før SPU fikk sitt nettonullmål, konkluderte NBIM med at dersom et nettonullmål ble vedtatt, «bør dette i så fall gjenspeiles i sammensetningen av referanseindeksen».[ix] NBIM pekte som Skancke-utvalget samme høst på at eksisterende Paris-justerte indekser ikke er egnet for en så stor investor som SPU. Siden den gang har både indeksleverandører, akademia, finansaktører som Bank for International Settlements, og til og med WWF, utviklet referanseindekser som passer større fond. Selv om dette arbeidet må videreutvikles, mener vi at Finansdepartementet og NBIM må ta en aktiv rolle i å få en slik indeks på plass.[x]

Et premiss for at Finansdepartementet skal kunne velge en klimajustert referanseindeks, er at NBIM stiller krav om utslippsbaner fra selskapene SPU er investert i. I dag gir NBIM selskapene helt til 2040 med å oppgi forventede utslipp av klimagasser. Dette er underlig, med tanke på at mer enn 4000 selskaper allerede har fått sine utslippsbaner validert av SBTi.[xi] 

Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan en klimajustert referanseindeks skal se ut. Her må Finansdepartementet være pragmatisk og gjøre som tillitsmenn for andre pensjonsfond: utøve sitt beste skjønn. I dag trekker NBIMs tiltak for å tilpasse seg klimamålene på bankens ramme for avvik fra referanseindeksen. Dette er en gal tilnærming. Stortinget og Finansdepartementet må, som oppdragsgiver, sørge for at håndtering av klimarisiko er forankret i den strategiske porteføljen slik den defineres av referanseindeksen. En nettonull-tilpasset referanseindeks kan gradvis integreres i fondets forvaltning og vil forsterke fondets eierskapsstrategi.  

Med vennlig hilsen  

WWF Verdens naturfond

[i] Climate risk disclosures 2023 (nbim.no)

[ii] https://www.ngfs.net/en/first-comprehensive-report-call-action

[iii] https://www.nytimes.com/2008/10/24/business/economy/24panel.html, Gillian Tett, “Crisis of faith for high priests of rational markets”, Financial Times, June 15, 2009

[iv] Climate risk disclosures 2023 (nbim.no)

[v] https://actuaries.org.uk/media/g1qevrfa/climate-scorpion.pdf

[vi] file:///C:/Users/tfurnes/Downloads/s41586-024-07219-0.pdf

[vii] https://fmlc.org/wp-content/uploads/2024/02/Paper-Pension-Fund-Trustees-and-Fiduciary-Duties-Decision-making-in-the-context-of-Sustainability-and-the-subject-of-Climate-Change-6-February-2024.pdf

[viii] Home | Climate Action Tracker, https://actuaries.org.uk/media/g1qevrfa/climate-scorpion.pdf

[ix] Klimarisiko i Statens pensjonsfond utland | Norges Bank Investment Management (nbim.no)

[x] https://media.wwf.no/assets/attachments/WWF-Pathway-to-Net-Zero-WP-220519.pdf, https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3922686, https://www.bis.org/publ/work985.pdf

[xi] https://sciencebasedtargets.org/about-us