Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene - Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak

21.04.24

Skriftlig innspill til høring på Stortinget om helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene. 

Først og fremst ønsker Spire å takke for muligheten til å komme med innspill til de nye forvaltningsplanene for norske havområder. Spire ønsker i all hovedsak å komme med merknader til kapittel 5.6 Mineralvirksomhet på havbunnen. 

Havet er et av de mest dyrebare og sårbare økosystemene vi kjenner til, og vi har et ansvar for å ta vare på dyre- og plantelivet i og rundt havet. Vi vet svært lite om livet i havet, og forskningsmiljøet anslår at vi fortsatt ikke har beskrevet over 90% av artene som bor der. Det finnes med andre ord store mengder av ukjente arter i norske farvann, spesielt i dyphavet, der det nå foreslås å lete etter mineraler. I tillegg til et stort artsmangfold, er dyphavet det aller største karbonlageret i verden. Vi har allerede store utfordringer med høye karbonutslipp, og i tillegg planlegger regjeringen å fokusere på karbonfangst for å nå klimamål. Å åpne for potensiell ødeleggelse av naturlige karbonlagre på havbunnen, samtidig som regjeringen satser stort på kunstig karbonlagring til lands, fremstår motstridende. Et effektivt tiltak for å redusere karbonutslipp i atmosfæren, vil være å la karbonlagrene i dyphavet forbli uberørt, ved å ikke åpne for leting eller utvinning av mineraler på havbunnen. 

I kapittel 5.6.3 av forvaltningsplanene lyder det «Basert på konsekvensutredningen som ble gjennomført som del av åpningsprosessen, vil leting etter havbunnsmineraler medføre små miljøvirkninger som følge av små og kortvarige fysiske inngrep.», men den konsekvensutredningen som det siktes til har vært utsatt for omfattende kritikk fra flere aktører, på grunnlag av at den ikke er blitt grundig nok gjennomført, og at det fortsatt finnes store kunnskapshull når det gjelder miljøpåvirkning. Miljødirektoratet sier om konsekvensutredningen som er gjort at den «ikke gir beslutningsgrunnlag for å åpne for mineralutvinning til havs». Dette stiller Spire seg bak, og ber om at regjeringen stanser åpningen for gruvedrift på havbunnen i tråd med faglige vurderinger. 

Den opprinnelige planen åpnet for leting og utvinning i samme plan. Vinterens Stortingsbehandling begrensa handlingsrommet noe, men det er langt fra nok. Regjeringen ønsker en letingsprosess som samtidig kartlegger og innhenter ytterligere kunnskap om miljøpåvirkning, og dette foreslås at skal gjennomføres av kommersielle aktører med økonomisk egeninteresse i å starte utvinning. Det er urealistisk å forvente at disse aktørene vil komme med gode og upartiske vurderinger om miljøpåvirkning av lete- og utvinningsaktivitet. Vi har i år sett en rekke eksempler på at dette har blitt misbrukt av utbyggere på land. Leteaktivitet som kilde til kunnskapsinnhenting er også et eksempel på uforsvarlig forvaltningsskikk, og er ikke i tråd med retningslinjene for god forvaltning av naturområder. Konsekvensutredningen har heller ikke dokumentert at leteaktivitet kan gjøres uten risiko for vesentlige negative miljøvirkninger, og det er ikke usannsynlig at leteaktivitet vil ha negativ effekt på økosystemene i dyphavet. Videre har Universitetet i Bergen påvist gjennom en grunnlagsstudie for området at økosystemene tilknyttet de hydrotermale forekomstene er unike for hvert område og at det er lite kontakt mellom ulike områder. Det pekes derfor på risiko for introduksjon av fremmede arter gjennom leting etter mineraler på havbunnen. Spredning av fremmede arter er identifisert av FNs Naturpanel som en alvorlig risiko for naturmangfold. 

Norge har gjennom nasjonalt lovverk og internasjonale avtaler forpliktet seg til føre-var prinsippet når det kommer til forvaltning av naturområder, altså at man ved tvil om miljøeffekter skal la tvilen komme miljøet til gode. Det er bevilget alt for lite penger til god kartlegging, og mekanismene som skal sikre at en eventuell utvinning gjøres forsvarlig er altfor svake. Derfor er det tydelig at en åpning av leting etter havbunnsmineraler vil være brudd med dette prinsippet. Miljødirektoratet er også tydelige på dette i sitt høringssvar. 

Derfor krever Spire:

• Forbud mot all leting og utvinning av mineraler på havbunnen
• At kommersielle aktører med økonomisk interesse ikke kan delegeres ansvar for kartlegginger som skal ligge til grunn for forvaltningsvedtak - både når det gjelder mineralvirksomhet på havbunnen og i andre forvaltningsprosesser til havs 

Takk! 

Greenpeaces innspill til Meld.St.21 (2023-2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene

Greenpeace takker for muligheten til å avgi vårt høringsinnspill til oppdateringen av de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder.

Formålet med forvaltningsplanene er “å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av havområdenes ressurser og økosystemtjenester og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold”. Vi vet, både fra det faglige grunnlaget til forvaltningsplanen og annet vitenskapelig arbeid, at livet i havet er under sterkt press. Det trengs derfor nye, kraftfulle tiltak for å sikre bærekraftige økosystemer til havs.

Regjeringens forslag til forvaltningsplan kommer dessverre ikke med forslag som møter utfordringene havene våre står overfor. Tvert imot er planen i stor grad en kopi av den forrige forvaltningsplanen. Dette står på ingen måte i stil klima- og naturkrisen vi befinner oss i.  

Helhetlig forvaltning og Norges forpliktelser

Skal vi unngå de verste effektene av klimaendringer og ta vare på livet i havet, peker forskningen på at vi må beskytte minst 30 prosent av havet innen 2030. Det må innebære å etablere et nasjonalt nettverk av marine verneområder hvor områdene beskyttes mot alle former for ødeleggende industriell virksomhet. Marine verneområder er den mest kostnadseffektive måten å reversere den pågående miljøkrisen i havet, gjennom å restaurere ødelagte økosystemer og ved å styrke havets motstandsdyktighet. Marine verneområder tjener også fiskerinæringen gjennom positive spillover-effekter som følge av styrkede fiskepopulasjoner.

Grunnet viktigheten av tilstrekkelig marint vern, etterlyser Greenpeace et langt sterkere fokus på dette i stortingsmeldingen. En helhetlig plan for marint vern burde være en integrert del av forvaltningsplanene, og ikke frikobles på forvaltningsplanene gjennom en nasjonal, marin verneplan. Arbeidet med den nåværende marine verneplanen har pågått siden 2004, uten ønskede resultater. 

For å sikre etableringen av et nettverk av marine verneområder mener Greenpeace at:

• Det må vedtas en marin arealplan for norske havområder innen 2026, som siden oppdateres jevnlig innen forvaltningsplansystemet. Arealplanen må sette områdespesifikke rammer for alle typer virksomhet i norske havområder. Ansvaret for en slik marin arealplan legges til den eksisterende styringsgruppen for de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder.

• Det må settes et nasjonalt mål om å verne 30 prosent av nasjonale havområder innen 2030, og at dette målet følges opp i forvaltningsplanene for de ulike havområdene.

• Det må som hovedregel ikke meldes inn fiskeriforvaltningstiltak som marint vern. I flere områder stengt for bunnfiske har man for eksempel tillatt ankring av oljeplattformer, som uthuler effekten av og intensjonen med vern.

• Det må nedsettes et offentlig utvalg (NOU) om forvaltningsplansystemet og muligheten for å lovfeste de helhetlige forvaltningsplanene for havområdene som verktøy for helhetlig forvaltning og arealplanlegging til havs.

Gruvedrift på havbunnen 

Gruvedrift på havbunnen kan bli det største naturinngrepet i norsk historie. Norge har forpliktet seg til føre-var-prinsippet gjennom både internasjonale avtaler og nasjonal miljølovgivning. Det er bred enighet om at man ikke har kunnskapen som behøves for å vurdere konsekvensene av mineralutvinning til havs i nasjonalt og internasjonalt farvann. Det sårbare naturmangfoldet må utredes for vern basert på et omfattende kunnskapsgrunnlag før Norge eventuelt tillater at denne industrien starter aktivitet.

Forhandlingene om et utvinningsregelverk i den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) er langt fra ferdige, blant annet som følge av omfattende kunnskapshull. Havrettskonvensjonen § 145 forplikter statene, deriblant Norge, til «å sikre effektivt vern av det marine miljø mot skadelige virkninger». Å vedta et utvinningsregelverk basert på dagens kunnskapsnivå vil være direkte i strid med Norges overordnede posisjon om at robuste miljøstandarder og føre-var-prinsippet skal legges til grunn. Den eneste måten å effektivt beskytte havmiljøet mot gruvedrift på havbunnen, er gjennom et internasjonalt moratorium mot industrien. 

For å sikre at dyphavsnaturen forvaltes på en ansvarlig måte mener Greenpeace at: 

• Norge må arbeide aktivt for et nasjonalt og globalt moratorium, et midlertidig forbud, mot mineralvirksomhet på havbunnen på minimum 10 år, og inntil kunnskapen er tilstrekkelig for å kunne sikre at mineralutvinning til havs kan skje uten skade på naturmangfold eller økosystemfunksjoner som karbonlagringsevnen. 

• Det sårbare naturmangfoldet i dyphavet skal utredes for vern basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag med informasjon om dyphavets økosystemfunksjoner og om kumulative virkninger av påvirkning, både i dyphavet og oppover i vannsøylen, før Norge eventuelt tillater at industriaktiviteter starter.

• Det kan ikke deles ut noen lisenser til havbunnsmineralvirksomhet før det er vitenskapelig bevist at gruvedrift på havbunnen kan skje uten skade på naturmangfold eller økosystemfunksjoner som karbonlagringsevnen

• Norge kan ikke jobbe for å sikre at regelverket for utvinning i ved den internasjonale havbunnsmyndigheten ikke ferdigstilles før det er tilstrekkelig vitenskapelig kunnskap til å vurdere konsekvensene av virksomheten og man kan sikre effektivt vern av det marine miljø mor skadelige virkninger i tråd med Havrettskonvensjonen. 

Olje og gass

SVO Iskantsonen må defineres i tråd med tilrådningen fra Faglig forum

Greenpeace mener at hele SVO iskantsonen må etableres som petroleumsfritt område, i tråd med det utvetydige forslaget fra Faglig forum om å sette grensen for SVO iskantsonen ved maksimal isutbredelse (0,5%). Allerede tildelte oljelisenser innenfor dette området må trekkes tilbake. 

Det er skuffende og alvorlig at regjeringen har falt på en egen definisjon av SVO iskantsonen, heller enn å følge de miljøfaglige anbefalingene. Vi minner om at iskantsonen er et naturfenomen, og at den ikke vil kunne flytte seg etter regjeringens vedtak. Oljeboring, og annen menneskelig aktivitet i dette området, utgjør en akutt risiko for økosystemet bestående av tusenvis av arter i området. Vi kan ikke se at regjeringen en gang har begrunnet hvorfor de ikke lytter til forslaget fra Faglig forum om definisjon av iskantsonen. Derfor oppfordrer vi Stortinget til å definere SVO iskantsonen i tråd med forslaget fra Faglig forum, og holde hele området fritt for petroleumsaktivitet. 

Det igangsettes ikke petroleumsvirksomhet i SVO Bjørnøya

SVO Bjørnøya er et svært sårbart og verdifullt område langt fra land og i ekstreme værforhold. En ulykke forbundet med petroleumsvirksomhet i området vil være katastrofalt. Også den kontinuerlige lokale forurensningen forbundet med all oljeproduksjon vil sette sårbar og verdifull natur i fare. Regjeringen foreslår å vern SVO Bjørnøya, men ikke området som i dag er innlemmet i TFO-området. Det er ingen naturvitenskapelig begrunnelse for unntaket. Greenpeace oppfordrer Stortinget til å verne hele området. 

Forvaltningsplanen må realitetsorienteres etter klimadommen i Oslo tingrett

Greenpeace gjør oppmerksom på at dagens regelverk hverken er i tråd med norsk eller europeisk lov. Nylig fant Oslo tingrett at PUD for tre oljefelt ble ulovlig godkjent av regjeringen, blant annet fordi de globale klimaeffektene ikke var blitt konsekvensutredet. Den samme saksbehandlingsfeilen hefter ved alle PUD-søknadene som er blitt godkjent etter 22. desember 2020, et faktum regjeringen ikke har tatt innover seg. Greenpeace oppfordrer regjeringen på det sterkeste å sette en midlertidig stans i utbyggingen av oljefelt godkjent etter Høyesteretts dom i Klimasøksmålet, og til å bruke forvaltningsplanen som et verktøy for å sikre en grønn og rettferdig overgang inn i en bærekraftig framtid, i tråd med klimavitenskapen og norsk og europeisk lov. 

Natur og Ungdoms innspill til Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene— Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen

Vi takker for muligheten til å gi innspill. Vi bemerker at den korte fristen ikke gir oss mulighet til å gi innspill på alle områdene av planen. Når det gjelder gruvedrift på havbunnen, marint vern og særskilt verdifull og sårbare områder (SVOer) henviser vi til innspillene fra Greenpeace, WWF Norge og Naturvernforbundet. Vi støtter disse innholdet i disse innspillene.

GRUVEDRIFT PÅ HAVBUNNEN

Norge har forpliktet seg til føre-var prinsippet gjennom både internasjonale avtaler og nasjonal miljølovgivning. Prinsippet innebærer at man ved mangel på kunnskap skal la tvilen komme miljøet til gode og treffe tiltak for å unngå utilsiktede negative miljøvirkninger. Regjeringens åpning for gruvedrift på havbunnen strider imot dette prinsippet. Gruvedrift på havbunnen kan få katastrofale konsekvenser for det sårbare livet i dyphavet, og for viktige økosystemtjenester som karbonlagringsevnen. En helhetlig uavhengig kartlegging av dyphavene må være på plass før man kan vurdere å åpne for aktivitet.

Kunnskapshullene som er avdekket i grunnlagsrapportene for Konsekvensutredning for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel er så store at det er urealistisk å forvente at kommersielle selskaper skal gjøre rede for disse i en konsesjonsprosess. Regjeringen har varslet at de ønsker å tildele letelisenser første halvår i 2025, uten en klar plan for hvordan området skal kartlegges, og hvordan man skal sikre tilstrekkelig kunnskap om påvirkning på naturmangfold og økosystemfunksjoner. Dette mener Natur og Ungdom er sterkt kritikkverdig, og strider imot føre-var prinsippet. Slik planen foreligger, pålegger regjeringen ingen begrensinger på industrien. Regjeringen vil at fastsettelse av områdespesifikke rammer for å beskytte miljøverdiene, skal vurderes etter at første søknad om utvinnings-plan blir godkjent (s.105), selv om det ikke er usannsynlig at leteaktivitet kan få vesentlige negative miljøvirkninger. Dersom regjeringen, mot all formodning, deler ut letelisenser, er det totalt uansvarlig at man ikke har satt noen begrensninger på industrien i forkant. Åpningen for mineralvirksomhet må reverseres i påvente av nødvendig kunnskap om konsekvenser for naturmangfold og økosystemfunksjoner som karbonlagringsevnen.

SÆRLIG VERDIFULLE OG SÅRBARE OMRÅDER (SVO)

Kartleggingen av særlig verdifulle og sårbare områder er et omfattende og viktig arbeid for å kunne skjerme disse områdene fra store menneskelig påførte belastninger. Dessverre har det å gi et område status som SVO sjeldent ført til reelle endringer for hva som tillates av forurensning og virksomhet innenfor området. Det gir lite mening å identifisere et område som særlig verdifullt og sårbart uten å følge opp med konkrete forvaltningstiltak. For å ta vare på SVOene, som forvaltningen har gitt status som nettopp særlig viktige og sårbare, må forvaltningen sette begrensninger på virksomhetene som fører til de største naturpåvirkningene og -truslene. Norske havområder er svært påvirket av petroleumsvirksomhet, industrielt trålfiske og klimaendringer, og Norge har ansvaret for å forvalte havområdene våre forsvarlig.

Norge ligger bak på målet fra Naturavtalen om å verne 30 prosent natur innen 2030. Å gi SVOer en strengere form for beskyttelse, vil være en effektiv måte å verne flere havområder. Gjennom revideringen av forvaltningsplanen kan forvaltningen sette begrensninger på næringsvirksomhet og forurensning som tilsvarer vern. Dette for å sørge for å ta godt nok vare på naturverdier og økosystemfunksjoner i disse viktige havområdene. Det burde ikke tillates næringsvirksomhet i områder aktuelle for vern før naturverdiene er tilstrekkelig utredet. Vi fraråder på det sterkeste å melde inn SVOer som vernede områder til overnasjonale organer eller i rapporteringen til Montrealavtalen, om det ikke er innført tilstrekkelige tiltak for å begrense naturpåvirkningen i områdene.

Petroleumsvirksomhet

Petroleumsvirksomhet i SVO er en uakseptabel og akutt trussel mot livet i havet. Norske havområder er svært påvirket av petroleumsvirksomhet, og dagens petroleumsvirksomhet er ikke forenelig med skjermingen og bevaringen av disse områdene. Et vern mot petroleumsvirksomhet i SVOene må være et minimum. Vi annerkjenner at det er tatt inn flere begrensinger for petroleumsvirksomhet rundt Bjørnøya og i det Sentrale Barentshavet, men det er ikke tilstrekkelig. Når klimaendringer er en av de største trusslene mot havet, og petroleum er den største pådriveren av klimaendringer, er vi nødt til å begrense petroleumsvirksomheten for å ta vare på havene. Planen trekker frem elektrifisering av oljeplattformer som et viktig klimatiltak for å kutte utslippene fra norske havbaserte næringer. Utslippene fra produksjon er 2 prosent av de totale utslippene fra petroleum, og elektrifisering flytter utslippene utenlands. I tillegg er elektrifisering en dårlig prioritering av begrensede strømressurser. For å kutte i utslippene fra petroleum må Norge sette begrensinger for produksjonen av petroleum.

Forvaltningsplanen som verktøy

Forvaltningsplanen er et fantastisk verktøy for å se norske havområder i et samlet perspektiv, og sørge for en god helhetlig forvaltning. Da er det skuffende å se at planen ikke legger reelle begrensinger på næringsvirksomhet i de norske hav. Vi vet at naturverdiene i havet er under stort press og at naturmangfoldet er hurtig forsvinnende. Forvaltningsplanen må brukes mer aktivt for å beskytte naturen ved å begrense den totale belastingen fra næringsvirksomhet og legge begrensinger på forurensing og virksomhet.

Natur og Ungdom har følgende forslag til merknader:

• Norge skal arbeide aktivt for et nasjonalt og globalt moratorium, midlertidig forbud, mot mineralvirksomhet på havbunnen på minimum 10 år, og inntil kunnskapen er tilstrekkelig for å kunne sikre at mineralutvinning til havs kan skje uten skade på naturmangfold eller økosystemfunksjoner som karbonlagringsevnen.
• Det skal ikke tildeles noen lisenser til havbunnsmineralvirksomhet før det er vitenskapelig bevist at gruvedrift på havbunnen kan skje uten skade på naturmangfold eller økosystemtjenester som karbonlagringsevnen.
• Det skal ikke tildeles nye oljelisenser i norske havområder, og petroleumsvirksomhet må beskrives som den største norske bidragsyteren til klimaendringene.
• Det må ikke tillates petroleumsvirksomhet i særlig verdifulle og sårbare områder (SVO)
• Forurensende energibruk i forbindelse med eksisterende petroleumsvirksomhet bør ikke erstattes med fornybar energi fra land.
• SVOer må få betydelige begrensinger for forurensing og virksomhet i områdene.
• Det må etableres flere nullfiskeområder langs hele norskekysten for å ivareta pusterom og sikre aldersspredning i bestandene.
• Forvaltningsplanen må brukes mer aktivt for å forbedre miljøtilstanden i norske havområder.

WWF Verdens naturfond vil påminne medlemmer av Energi- og miljøkomiteen om forvaltningsplanenes formål: «Formålet med forvaltningsplanene er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av havområdenes ressurser og økosystemtjenester og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold».  

Dette formålet synes ikke å være oppnådd når vi leser forvaltningsplanene: «Målene for verdiskaping, næring og samfunn kan sies å være nådd, mens mange av de resterende målene for naturmangfold, økosystem og forurensning ikke er nådd eller de er vanskelige å vurdere».  

Det er behov for en systemendring for å oppfylle formålet til forvaltningsplanene og imøtekomme forpliktelsene regjeringen har inngått gjennom Havpanelet, hvor Norge skal ha en «Sustainable Ocean Plan» innen 2025. WWFs viktigste innspill er derfor at det må komme på plass en marin arealplan som en del av forvaltningsplansystemet, helst innen fristen i 2025, og senest innen 2026. 

Om marin arealplanlegging 
Marin arealplanlegging er et avgjørende verktøy for å sikre sameksistens mellom næringer, få et bilde av den samlede påvirkningen på naturen i området før beslutninger tas, og for å vurdere hvilke områder som bør bevares av natur- og klimahensyn. Klimautvalget2050 har fremhevet marin arealplanlegging i sine råd i "Veivalg for klimapolitikken mot 2050" og EU har dette allerede implementert i sine farvann. 

 Forslag til merknad: 

• Det skal vedtas en marin arealplan for norske havområder innen 2026. Denne planen skal siden oppdateres jevnlig som en del av forvaltningsplansystemet. Arealplanen må sette områdespesifikke rammer for alle typer virksomhet i norske havområder. Ansvaret for en slik marin arealplan legges til den eksisterende styringsgruppen for de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder. 

Om forvaltningsplansystemet 
Det er videre behov for å se på hvordan vi kan videreutvikle forvaltningsplansystemet for å sikre at formålet oppnås og at det er forutsigbarhet for næringslivet.  

Forslag til merknad: 

• Det skal nedsette et offentlig utvalg (NOU) om forvaltningsplansystemet og muligheten for å lovfeste de helhetlige forvaltningsplanene for havområdene som verktøy for helhetlig forvaltning og arealplanlegging til havs. 

Om kartlegging 
Stortinget har bedt regjeringen sikre at forvaltningsplanene bidrar til «grundig karlegging for alle deler av havmiljøet i områder som er, og kan bli, aktuelle for norsk havvind» (vedtak 740 fra 10. juni 2022).  I stortingsmeldingen oppgir imidlertid regjeringen kun planer om karlegging av områdene som skal åpnes i 2025. Naturkartlegging for de resterende 17 områdene som NVE pekt på som mulige havvindområder nevnes ikke.  

For å kunne nå regjeringens målsetning om å produsere 30 GWh fra havvind i 2040 og samtidig opprettholde god sameksistens med natur og andre næringer kreves en systematikk der naturkartlegging gjøres i riktig rekkefølge. Kartlegging av et område tar minst tre år, og for å bygge nok kapasitet i institusjonene som kan utføre kartleggingen må kartleggingsplanene, og finansieringen av dem, løpe minst fem år.    

Forslag til merknad: 

• Innenfor rammen til forvaltningsplanene skal det lages en plan for grundig naturkartlegging av områder som NVE identifisert som aktuelle kandidater for havvindutbygging, og som står i proporsjon til målsetningen om å produsere 30GWh fra havvind i 2040. Planene må løpe minst fem år om gangen, og ta i betraktning at naturkartlegging tar minst tre år.  

Om marint vern
Gjennom Naturavtalen har Norge forpliktet seg til at minst 30 prosent av alle havområder skal bevares og beskyttes mot skadelig påvirkning fra menneskelig aktivitet innen 2030. Norge er blant verdens største havnasjoner og må bidra til å oppnå dette.  

Forslag til merknad: 

• 30 prosent av norske havområder skal bevares og beskyttes mot skadelig påvirkning fra menneskelig aktivitet. Områdene som vernes, skal dekke alle naturtyper, og de skal henge godt sammen. I slike områder skal kun aktivitet som er i overenstemmelse med verneformålet, være tillatt. 

 
Om særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) 
Områder som er definert som særlig verdifulle og sårbare områder (SVOer) i forvaltningsplanene bør ha prioritet når det gjelder å se på hvilke områder som kan egne seg for marint vern.   

Forslag til merknad: 

• Områder definert som særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) skal utredes med tanke på marint vern før det gis tillatelse til igangsettelse av ny aktivitet i slike områder. 
• Før det gis tillatelse til ny aktivitet i områder definert som særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) skal det gjennomføres en vurdering av om menneskelig påvirkning, inkludert klimaendringer, sett samlet på tvers av sektorer som opererer i disse havområdene, på nåværende tidspunkt og med eventuell ny aktivitet, er innenfor akseptable nivåer eller om tiltak er nødvendig for å redusere samlet påvirkning.  

Om gruvedrift på havbunnen 
Gruvedrift på havbunnen kan bli det største naturinngrepet i norsk historie. Det er bred enighet om at man ikke har kunnskapen som behøves for å vurdere konsekvensene av mineralvirksomhet til havs, både for nasjonalt og internasjonalt farvann. Norge burde ikke igangsette aktivitet før man har tilstrekkelig kunnskap til å vurdere konsekvensene og kan sikre ivaretagelse av marint miljø.   

Forslag til merknad: 

• Norge må arbeide aktivt for et nasjonalt og globalt moratorium, midlertidig forbud, mot mineralvirksomhet til havs på minimum 10 år, og inntil kunnskapen er tilstrekkelig for å kunne sikre at mineralvirksomhet til havs kan skje uten skade på naturmangfold eller økosystemfunksjoner som karbonlagringsevnen. 

I tillegg til den nasjonale prosessen, foregår det forhandlinger under den Internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) som ble opprettet under Havrettskonvensjonen. Havrettskonvensjonen paragraf 145 til «å sikre effektivt vern av det marine miljø mot skadelige virkninger». I ISA forhandles det nå om regelverket for utvinning. Vurderinger om hvorvidt utvinningsregelverket kan ferdigstilles må gjøres med bakgrunn i kunnskapsnivået. 

Forslag til merknad:  

• Norge skal jobbe for å sikre at regelverket for utvinning for internasjonalt farvann under den Internasjonale Havbunnsmyndigheten ikke ferdigstilles før det er tilstrekkelig vitenskapelig kunnskap til å vurdere konsekvensene av virksomheten og man kan sikre effektivt vern av det marine miljø mor skadelige virkninger i tråd med Havrettskonvensjonen.  

Innspill til Forvaltningsplan – høring 23. april 2024

Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene — Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak  

Finnmark fylkeskommune avgir følgende høringsinnspill til St.meld. 21, spesifikt «Forvaltningsplan for Barentshavet».

Forvaltningsplanene for havområdene skal legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av naturressursene.

Norge er kjent for en forvaltning av våre havområder i verdens klasse. Finnmark fylkeskommune mener Forvaltningsplan her legger grunnlag for at vi fortsatt skal ha det!

Den sikkerhetspolitiske dimensjonen med havområdene utenfor Finnmark har stor betydning for landsdelen og hele Norge. Forvaltningsplanen må også ta inn denne dimensjonen når fremtidig aktivitet og forvaltning av Barentshavet vurderes. Finnmark fylkeskommune vil i den forbindelse opplyse Stortinget om at Finnmark ønsker å bidra i prosesser der dette er tema, og vil prioritere dette arbeidet når vi blir invitert til å bidra i disse diskusjonene.

Forvaltningsplanen og SVO:

Finnmark fylkeskommune mener Forvaltningsplan slik den framstår, tydelig definere formålet med planen som et verktøy for verdiskaping og aktivitet samtidig som vi ivaretar miljøverdiene.

SVOene (særskilt verdifulle og sårbare områder) som er definert i forvaltningsplan er mange og store, og de er grundig kartlagt. Avgrensning av SVOer må baseres på verdi og sårbarhet. Sårbarheten til økosystemet er knyttet til tilstedeværelsen av de sårbare ressursene i tid og rom.

• Finnmark fylkeskommune understreker at en SVO ikke automatisk er et grunnlag for at der ikke skal være aktivitet. Det betyr at en skal vise aktsomhet ved aktivitet. Aktivitetsbegrensninger må derfor ikke gis for perioder hvor de sårbare ressursene ikke er til stede.
• Finnmark fylkeskommune mener det er viktig med kunnskapsbaserte objektive kriterier også innenfor de enkelte områdene (SVOene). Forvaltningsvedtak må være områdespesifikke og baseres på kunnskapen vi har om de faktiske miljøverdier i det spesifikke området aktiviteten finner sted. Hvilken aktivitet kan og skal vi tillate, for å sikre miljømessig forsvarlig verdiskaping.
• All næringsaktivitet i våre havområder skal bidra til å skape og ivareta verdier på land. Å høste av Barentshavets ressurser skal bidra til å bygge kompetente og gode lokalsamfunn.
• Havforvaltning skal ivaretar en god balanse mellom ulike næringer med interesser i de ulike områder i Barentshavet. Finnmark fylkeskommune mener dette speiles godt i planen.
• Konsesjoner må forutsette at det også for nye næringer stilles krav til ringvirkninger. Kompetansebygging og arbeidsplasser lokalt er en forutsetning.

Olje og gass:

Petroleumsnæringen har en sentral plass, og det forventes økt aktivitet i årene som kommer. Ringvirkninger av petroleumsnæringen er helt avgjørende for at denne næringen skal ha legitimitet i nord. I tillegg skal vi alle bidra til klimamål og et kraftløft for en grønnere framtid.

• Finnmark fylkeskommune støtter de pålegg som framgår av Forvaltningsplan for å sikre minst mulig miljøpåvirkning som følge av olje- og gassaktivitet i Barentshavet.
• Finnmark fylkeskommune forventer en tydelig nasjonal politikk som setter strenge krav til oljeselskaper om ringvirkninger i Finnmark.
• Finnmark fylkeskommune støtter olje- og gassnæringens ambisjon om å redusere klimautslipp fra sektoren med 40%.
• Betingelser vurderes ved tildeling av nye utvinningstillatelser. Operatører som innehar erfaring, kompetanse, teknologi og økonomi utfordres på å ta en fører rolle i det grønne taktskifte og etablering av en verdikjede på fornybarenergi i Finnmark/nord.
• Det bør settes mål for, og stilles krav til, overgang fra fossilt til hydrogen, særskilt for den maritime delen av petroleumsnæringen. Dette må være et mål for alle større fartøy innen alle næringer i vårt havområde.

Fiskeri og Havbruk:

Forvaltningsplan skal bidra til å sikre at fiskeriressursene i Barentshavet forvaltes på en måte som ivaretar interesser og levebrød for fiskere i Finnmark, samt sikre en bærekraftig forvaltning av våre viltlevende marine ressurser.

• Finnmark fylkeskommune mener Forvaltningsplan gir et solid grunnlag for å balansere miljøhensyn, artsmangfold, bestander og økosystem på en forsvarlig måte.

Per i dag foregår Akvakultur utenfor tiltaksområdet for forvaltningsplan. Finnmark fylkeskommune støtter at det jobbes aktivt med å utvikle regelverk for en havbruksnæring som planlegger aktivitet i havområdene som omfatter sjøterritoriet og norsk økonomisk sone.

 Sikkerhet og beredskap:

Global utvikling, og dagens geopolitiske situasjon, fordrer økt fokus på sikkerhet og beredskap, til lands og på havet. Aktivitet i Barentshavet, og solide lokalsamfunn, er det viktigste elementet for å hevde suverenitet og bygge Norges Totalforsvar. Videre er næringsaktivitet i våre havområder viktig for utviklingen av og i lokalsamfunnene langs hele kysten. Aktivitet i Barentshavet har derved også en viktigere plass i et større sikkerhets- og beredskapsperspektiv.

• Sikkerhet og beredskap  er en vektig faktor og må ses i sammenheng med hvordan vi forvalter de verdier havet gir oss på fiskeri, havbruk, reiseliv, petroleum og fornybarindustri.  
• Finnmark fylkeskommune forventer at beredskapen i nord er dimensjonert, trenet og tilført tilstrekkelige ressurser til berge liv, materiell og miljø der hvor aktivitet skal foregå.

Måloppnåelse:

Finnmark fylkeskommune støtter en helhetlig gjennomgang av målindikatorer.

• Det bør i størst mulig grad være like målindikatorer for de ulike næringer for å kunne gjøre sammenligninger og sikre likebehandling.

Om prosessen:

Finnmark fylkeskommune mener det er viktig med god og bred involvering både i kunnskapsutviklingsfase og i planfase. Det må involveres bredt for å sikre balansert og korrekt kunnskapsgrunnlag. Videre må demokratiske prosesser ivaretas, både i utarbeidelse av kunnskapsgrunnlag og plan. Dette for å sikre kvalitet, perspektiv og eierskap til vår felles forvaltningsplan. Det forutsetter at det avsettes tid til reelle prosesser.

Framtidens utfordringer løses ikke ved å begrense dagens bærekraftige bruk av våre naturressurser i nord, men må komme gjennom ny teknologi og forskning.  Nord-Norge og Finnmark er i dag en veiviser for hele verden innen bærekraftig bruk av både sjømat, mineraler og energi.

Finnmark fylkeskommune forventer at forvaltningsplanen og Regjeringen stiller strenge krav til all næringsaktivitet som skal foregå i havområdene utenfor Finnmark. Dette på en slik måte at alle ulykker kan forhindres og at målet er null skadelig utslipp og skader miljøet på til luft og i havet.

Finnmark fylkeskommune

23. april 2024

Sjømat Norge har sammen med NHO vurdert Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene. Vi viser til NHOs skriftlige innspill til komiteen og slutter oss til innspillet.

Vennlig hilsen
Sjømat Norge

Høring - Meld. St. 21 (2023-2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak – NHOs innspill

Vi viser til høring i Stortingets energi- og miljøkomite om Meld. St. 21 (2023-2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak. I det følgende gi våre skriftlige innspill til stortingsmeldingen.

NHO er positive til en helhetlig forvaltningsplan fordi vi mener dette kan gi et viktig grunnlag for en mer bærekraftig utvikling. Vi er fornøyde med at planen skal baseres på et kunnskapsbasert forvaltningsregime, med mål om dynamisk bevaring og ikke statisk vern, samt at næringslivet tas aktivt med på råd.
Norges havområder er rike på naturressurser og vi har en lang tradisjon for å forvalte disse ressursene i et langsiktig perspektiv til det beste for samfunnet. Svært mye av vår nåværende og fremtidige verdiskaping er knyttet til havnæringer som havbruk, fisk, petroleum, havvind, maritim og mineraler. Det forutsetter at vi videreutvikler bærekraftig verdiskaping i havrommet basert på våre naturgitte fortrinn og kompetanse. Både regjeringens og næringslivets veikart viser at havnæringene vil kunne gi sentrale bidrag til å løse verdens natur- og klimautfordringer.

Et stadig høyere aktivitetsnivå i norske havområder krever økt tilgang til havområder. Natur, klima- og miljøhensyn i kombinasjon med økt aktivitet forsterker behovet for et godt og velfungerende forvaltningsregime. NHO støtter derfor forvaltningsplanenes formål om å «legge til rette for verdiskapning gjennom bærekraftig bruk av havområdenes ressurser og økosystemtjenester og samtidig opprettholder økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold».

Et bredere aktørbilde forsterker behovet for felles omforente rammer og spilleregler slik at næringene i størst mulig grad kan likebehandles og sameksistere. NHO mener i utgangspunktet at forvaltningsplanen er et godt overordnet politisk styrkningsverktøy for både aktivitet, sameksistens og bærekraft i norske havområder. Det er viktig at nye områder i forvaltningsplanen ikke medfører usikkerhet og utilgjengelig areal for bærekraftig ressursutnyttelse.

NHO er fornøyd med at forvaltningsmeldingen bygger på havpanelets tilnærming til bærekraftig forvaltning, og mener SVO gir et godt rammeverk for en kunnskapsbasert forvaltning av havområdene. På samme tid ser vi et behov for en mer presis avgrensning av den faktiske sårbarheten som både vil variere i perioder og delområder innenfor den geografiske grensen til SVO'ene.


Vi har i innspillet til det faglige grunnlaget også vært opptatt av at det fastsettes omforente spilleregler og likebehandling av de ulike havnæringene/næringsaktivitetene. Vi er i den forbindelse fornøyd med at forvaltningsplanplanen slår fast at det ikke skal være noe hinder for næringsaktivitet i SVO-områdene, men at det skal utvises særskilt aktsomhet her. Det er viktig at denne definisjonen respekteres, og at den blir fulgt opp av underliggende etater og videre politiske prosesser rundt næringsplaner for norske havområder og det øvrige arbeidet med opprettelse av marine verneområder. For å møte målet i naturavtalen om 30 pst bevaring er det fullt mulig å kombinere det med utvikling av næringsaktiviteter som gjennom forsvarlig og kunnskapsbasert forvaltning sørger for bevaring av havområdene.

NHO er opptatt av næringslivet involveres i arbeidet med forvaltningsplanen, men har opplevd at involveringen har blitt svakere enn tidligere. Vi er derfor fornøyde med at regjeringen nå ber Faglig forum om å utarbeide en konkret plan for videre involvering av berørte interessegrupper i arbeidet med det faglige grunnlaget. En større involvering av havnæringene i forarbeidet til neste forvaltningsplanmelding kan bidra til å stryke kvaliteten på det faglige grunnlaget og sikre bærekraftig forvaltning i havområdene.

Økosystemene er dynamiske, slik må forvaltningen også være. For eksempel vil det å ta i bruk ny teknologi kunne sikre mer og utvidet bærekraftig bruk. Ved å ta i bruk teknologi som sensorovervåkning i sanntid og data, kan vi fortløpende justere våre aktiviteter på en langt mer dynamisk og fleksibel måte enn i dag. Vi etterlyser en tydeligere plan for hvordan teknologi, KI og datadeling vil tas i bruk for å styrke kunnskapen og forvaltningspraksisen i meldingen.

NHO er fornøyd med at meldingen vurderer tiltak utover etableringen av marine verneområder som viktige for beskyttelse og bevaring av økosystemet. En langsiktig og strategisk forvaltning, som tar hensyn til den totale påvirkningen av aktiviteter i et område er etter vår oppfatning et hovedgrep for å oppnå positive effekter for natur.

Med vennlig hilsen
Per Øyvind Langeland
Avdelingsdirektør
Næringspolitisk avdeling
Næringslivets Hovedorganisasjon

Fornybar Norge høringssvar til
Meld.St. 21. Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene 
 
Fornybar Norge organiserer en bred havvindbransje, og er opptatt av å bygge ut norsk havvind med høye standarder for ivaretagelse av miljø, natur og klima. Vi jobber også for å sikre god sameksistens med fiskeri og andre interesser på havet.  
 
Fornybar Norge er opptatt av at forvaltningsplanarbeidet må reflektere ambisjonene om å bygge en helt ny stor industri til havs – nemlig 30 GW havvind langs hele kysten. Det er viktig at berørte myndighetsorgan tar inn over seg at havvind er en ny og egenartet næring i norske havområder, og at dette reflekteres i det videre arbeidet.  
 
Meldingen har en god beskrivelse av disse havvindambisjonene, samt en overordnet beskrivelse av hvilke virkninger havvind har på omgivelsene i ulike faser. Men vi mener den er lite konkret med hensyn til hvordan vi skal forvalte og sikre gode arealplaner, sameksistens og naturhensyn. Dagens arbeid med kartlegging for havvindutlysninger er beskrevet, og regimet for disse natur/miljø kartleggingene er under oppbygging i Norge. Fornybar Norge mener det må etableres en tydelig metodikk og arbeidsdeling mellom myndigheter og næringen når det gjelder nivå og tidspunkt for kartlegging, monitorering med videre av ulike forhold. Det må derfor også innenfor forvaltningsplanarbeidet jobbes videre med å konkretisere rammebetingelsene for havvind i sameksistens med andre næringer og natur/miljø.  
 
Fornybar Norge mener det faglige grunnlaget ikke tilsier at havvind i SVO områder bør utelukkes. Men vi støtter at det må utvises særlig aktsomhet i disse områdene, og erkjenner selvsagt at krav, tilpasninger og tilleggsutredninger kan være nødvendige i SVO-områder. Vi vil i den sammenheng understreke at slike krav mv. i så fall må tilpasses virkningene av havvind, som på vesentlige områder som for eksempel fare for store utslipp eller store ulykker skiller seg fra bl.a. petroleumsnæringen. 
 
De ulike havnæringene og naturen trenger mer forutsigbare rammebetingelser, gjennom etablering av marine arealplaner som en del av forvaltningsplanene. Det er vanskelig å lykkes med de store ambisjonene Norge har, og samtidig sikre balansen mellom ulike interesser og mål , om vi ikke faktisk har en arealplan for havområdene. 
 
Oppsummert støtter Fornybar Norge en tilnærming til forvaltning av norske havområder hvor det stilles strenge, men relevante og likeverdige krav til de ulike havnæringene, inkludert havvind, med mål om å sikre et bærekraftig hav.  
 
Fornybar Norge har følgende forslag: 
 
1) Det vedtas en marin arealplan for norske havområder innen 2026. Denne planen skal siden oppdateres jevnlig som en del av forvaltningsplansystemet. Arealplanen må sette områdespesifikke rammer for alle typer virksomhet i norske havområder. Ansvaret for en slik marin arealplan legges til den eksisterende styringsgruppen for de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder.  

2) Det nedsettes et offentlig utvalg (NOU) om forvaltningsplansystemet og muligheten for å lovfeste de helhetlige forvaltningsplanene for havområdene som verktøy for helhetlig forvaltning og arealplanlegging til havs. 

Biomarint forum er en samarbeidsarena som består av LO med forbundene Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Industri Energi, Fellesforbundet, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund. NHO med landsforeningene Sjømat Norge og Norsk Industri, samt Norges Fiskarlag og Fiskebåt. 

Forvaltningsplanene er et godt verktøy

Biomarint forum mener de helhetlige forvaltningsplanene er et veldig godt verktøy for å tilrettelegge for verdiskaping og matsikkerhet, samtidig som gode miljø- og bærekraftverdier i våre havområder skal opprettholdes.

For fiskeriforvaltningen innebærer det å utnytte de viltlevende marine ressursene på en måte som sikrer at økosystemets produktivitet, funksjon og biodiversitet opprettholdes. Fiskeriforvaltningen skal også medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Som det tydelig slås fast i meldingen er Norge blant de fremste kyststatene i verden når det gjelder bærekraftig og trygg matproduksjon fra havet.

Biomarint forum støtter opp om den arbeidsmetodikken som ligger til grunn for forvaltningsplanene. Alle tilgjengelige fakta på bordet fra våre fremste forskere og etater, utredning av konsekvenser og en politisk behandling som balanserer, og hvor det gjerne må stilles strenge aktsomhetskrav for å få drive næringsvirksomhet i havet, ikke minst i særlige verdifulle områder (SVO). Men når det er gjort, så må også aktørene gis forutsigbarhet for å slippe til hvis de innfrir de kravene som stilles. Jo mer vi skulle avvike fra en slik modell, jo mer følelse og ikke faktabasert forvaltning vi har, jo lenger fjerner vi oss fra det som er grunnlaget for det velferdssamfunnet med bosetting over hele landet som vi har bygget opp i Norge. Den beste, og egentlig eneste farbare, politikk som gir bosetting langs hele kysten er å legge til rette for næringsutvikling som kan gi gode, trygge og lønnsomme arbeidsplasser. Alt annet har kun begrenset varighet.

Viktig med tydeliggjøring av hva SVO er og hvordan det skal forvaltes

Biomarint forum er glade for at meldingen er tydelig på at SVO i forvaltningsplanene ikke betyr vern i egenskap av fravær av aktivitet. Det presiseres at SVO-er ikke skal gi direkte virkninger i form av begrensninger for næringsaktivitet, men signaliserer viktigheten av å vise særlig aktsomhet i disse områdene, og at aktivitet skal foregå på en måte som ikke truer områdenes økologiske funksjoner eller naturmangfold. Det er også bra at det understrekes at hensynet til miljøverdiene i det enkelte SVO skal ivaretas på en mest mulig hensiktsmessig måte, samtidig som det ikke skal settes strengere rammer for økonomisk aktivitet enn nødvendig for å ivareta disse verdiene.

Vi mener det er viktig at forvaltningsplanens definisjon av SVO respekteres, og blir fulgt opp i underliggende etater og videre politiske prosesser med utvikling av konkrete næringsplaner for våre havområder. For å møte målet i naturavtalen fra Montreal om 30 pst bevaring mener Biomarint forum at vi på samme måte som med SVO må kunne utvikle næringsaktivitet som gjennom forsvarlig og kunnskapsbasert forvaltning også sørger for at havområdene bevares.

Glade for at tilstanden til de kommersielle fiskebestandene er god

Meldingen slår fast at sjømat fra Norske havområder er trygg å spise og at nivåene av miljøgifter er under grenseverdiene for mattrygghet. Vi er glade for at tilstanden til de kommersielle fiskebestandene i forvaltningsplanene i all hovedsak blir beskrevet som god eller meget god. Påvirkningen fra fiskeriaktiviteten ser ut til å ha blitt mindre de siste 20 årene, dvs. at uttaket er innenfor bestandenes tåleevne. Torskebestanden i Nordsjøen og Skagerak er dessverre i dårlig forfatning, selv om dødeligheten ifølge meldingen også her er redusert og gytebiomassen har økt siden bestanden var på et historisk lavmål i 2006.

Den største trusselen for våre havområder er menneskeskapte klimaendringer. I den sammenheng er det verdt å minne om at mat fra havet ifølge FNs matvareorganisasjon FAO er den mest klimavennlige måten å mette en stadig økende befolkning på. Vi leverte i fjor nærmere 40 millioner sjømatmåltider til over 150 land fra norske havområder hver eneste dag, hele året.

FNs bærekraftmål bør være utgangspunktet

Biomarint forum støtter seg til FNs mål om en bærekraftig utvikling og slutter helhjertet opp om Norges bidrag til at FNs bærekraftmål nås. Begrepet bærekraftig utvikling ble definert av Brundtland-kommisjonen i FN-rapporten "Vår felles framtid" allerede i 1987, som; «En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.» For at utviklingen skal være bærekraftig peker kommisjonen i tillegg på at det må være balanse mellom de tre dimensjonene, klima og miljø, økonomi og det sosiale aspektet.

Det er særlig bærekraftmålene 2, 8 og 14 vi har fokusert på i Biomarint forum-samarbeidet. Hovedmål 2 lyder: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring (…). Hovedmål 8 om "å fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid til alle" er grunnlaget for det samarbeidet vi har etablert mellom partene i Biomarint forum og som vi bygger vår samhandling på. Hovedmål 14 lyder: Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. Biomarint forum mener Norge har naturgitte forutsetninger for sjømatproduksjon og bør kunne øke vår produksjon innenfor bærekraftige rammer for å bidra til å kunne mette en økende befolkning. Et faktum i denne sammenheng er at mindre enn 3% av maten til verdens befolkning kommer fra havet til tross for at den årlige bioproduksjonen i havet er på samme nivå som på land, og matproduksjonen på land har ledet til overbelastning av miljøet.

Biomarint forums utgangspunkt er at bærekraftig vekst og innovasjon innen den biomarine næringen er et av Norges viktigste bidrag til å nå FNs bærekraftmål. Vi mener norsk sjømatproduksjon gjennom god og forsvarlig forvaltning, med tilgang på egnede produksjonsområder og lokaliteter kan bidra til økt bærekraftig sjømatproduksjon i tråd med FNs bærekraftmål.

En aktiv biomarin politikk som del av den grønne omstillingen

Partene i Biomarint forum er engasjert i arbeidet med å inngå et klimapartnerskap med regjeringen for å redusere klimautslippet fra norsk skipsfart og fiske. Vårt utgangspunkt er å opprettholde og bærekraftig øke uttaket av villfanget fisk og oppdrett, samtidig som vi får klimagassutslippene ned.

Innen havbruksnæringen står fôr og fôrproduksjon for over 70 prosent av klimagassutslippene. Hovedgrunnen til det er at over 90 prosent av fôrråvarene i dag blir importert. Derfor er vi glad for at regjeringen har igangsatt et samfunnsoppdrag som skal gå frem til 2034 med mål å bli mer selvforsynt med bærekraftig fôr. Restråstoff fra fiskeriene utgjør store verdier og verdifulle proteiner. En betydelig andel av restråstoffene blir i dag utnyttet, men det er fortsatt et stort potensial for å øke dette innenfor alle områder av havbruk og fiskeri. Mye vil kunne spinne ut av foredlingsindustrien. Biomarint forum mener at regjeringen må ha fokus og legge til rette for høsting av uutnyttede marine ressurser som f.eks. zooplankton og mesopelagiske arter som potensial for økt matproduksjon. Det vil både bidra til å redusere klimagassutslipp og styrke matvareberedskapen til norske og europeiske innbyggere.

Tilgang til areal for matproduksjon vil være avgjørende

Det er flere næringer som har vekstambisjoner i havrommet. Biomarint forum mener derfor det er viktig å sikre at areal som er best egnet til fiske og matproduksjon til havs benyttes til det. Medlemsorganisasjonene i Biomarint forum har interesser også i andre havnæringer, så vi søker å ivareta en helhetlig, balansert og bærekraftig havpolitikk til det beste for helheten og fellesskapet. Det har vi sterk tiltro til at Stortinget også vil søke etter i behandlingen av denne stortingsmeldingen om forvaltningsplanene for våre havområder.

Høringsuttalelse – Meld. St. 21 (2023-2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene - Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak

Norges Rederiforbund takker for muligheten til å delta i høringen i Stortingets energi- og miljøkomité 23. april 2024. Nedenfor følger våre innspill til Stortingets behandling av meldingen.

Norges Rederiforbund støtter at forvaltningsplanenes formål er å; «legge til rette for verdiskapning gjennom bærekraftig bruk av havområdenes ressurser og økosystemtjenester og samtidig opprettholder økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold.»

AKTIVITET INNENFOR BÆREKRAFTIGE RAMMER

Norge er verdens fremste havnasjon. Med utgangspunkt i ressursene i havet, har vi utviklet kompetanse og næringer som i dag er i verdensklasse. Skipsfart, sjømatnæringen, offshore olje- og gassvirksomhet, med tilhørende landanlegg og leverandørindustri, skaper arbeidsplasser, gir grunnlag for lokalsamfunn over hele landet og bidrar med helt avgjørende verdiskaping for landet.

Norge skiller seg fra de fleste andre land ved at vi har en vesentlig del av verdiskaping og sysselsetting i havrelaterte næringer. For at Norge skal være verdens fremste havnasjon også i fremtiden, må næringene fortsette å ligge fremst både når det gjelder kunnskap om havet, og aktivitet i tilknytning til det. Det er denne kunnskapen som legger grunnlaget for en bærekraftig forvaltning av ressursene. Potensialet for fremtidig utvikling av havnæringene kan kun realiseres hvis rammebetingelsene gjør det mulig å satse videre på et bærekraftig, kostnadseffektivt og konkurransedyktig næringsliv.

Som en av verdens ledende sjøfartsnasjoner ønsker Rederiforbundet å være en pådriver for sikker og miljøvennlig skipstrafikk. Nær nitti prosent av den globale handelen transporteres på kjøl, altså utgjør skipsfarten et svært viktig bidrag til global handel. Det er den mest energieffektive formen for transport, men på grunn av sitt store omfang representerer næringen likevel en rekke miljømessige utfordringer. Både i Norge og internasjonalt arbeides det kontinuerlig for å begrense forurensing og andre mulige skadevirkninger fra skipsfarten. To drivere påvirker skipsfarten sterkt: dekarbonisering og digitalisering

Det norske rederinæringen har en ambisiøs klimastrategi for å kutte sine utslipp. Fra 2030 har vi som mål at vi kun bestiller skip basert på nullutslippsteknologi. Og vi skal være klimanøytrale i 2050. Fra 2024 ble skipsfarten i Europa innlemmet i EUs kvotesystem, noe som vil være den første mekanismen for å sette en kostnad på internasjonal skipsfarts klimagassutslipp. I fjor sommer ble IMO, med svært god innsats fra Norge, enige om ambisiøse klimaambisjoner som skal redusere utslippene fra internasjonal skipsfart til 0 i 2050, og med klare mål også for 2030 og 2040 Norge har mulighet til å spille en betydelig rolle i det grønne skiftet i internasjonal skipsfart forutsatt at vi bruker mulighetene disse endringene gir på en god og offensiv måte. Digitaliseringen fremskynder det grønne skiftet.

ANSVARLIG FORVALTNING OG SAMEKSISTENS MELLOM NÆRINGER

Vi mener diskusjonen om oppdatering av grensene for særlig verdifulle og sårbare områder i norske havområder må baseres på et godt kunnskapsgrunnlag. For alle næringer med interesser gjennom eksisterende, eller potensiell, aktivitet i de områder som omfattes av grensesettingen er det viktige at beslutningene er faglig godt forankret.  Skipsfarten har flere interesser i alle havområder som omfattes av revisjonen av forvaltningsplanene. Eksempler på aktuelle skipsaktiviteter er;

• Skip som seiler i de aktuelle farvannene. Enten i gjennomfart, eller på vei ut eller inn til havn
• Skip som yter tjenester til olje- og gassaktiviteter, eller andre aktiviteter i havet
• Skip som yter tjenester til utbygging av fornybar energi til havs
• Rigger som driver letevirksomhet eller boring i forbindelse med olje og gassproduksjon
• Skip som kartlegger ressursgrunnlaget i aktuelle farvann
• Skip som yter tjenester til eventuell mineralutvinning til havs

Det er avgjørende for interessene knyttet til verdiskapingen til havs at det legges en felles forståelse i hva SVO-definisjonen faktisk betyr. Konkret er dette særlig viktig knyttet til forslagene til nye eller endrede SVOer. Dersom disse store arealene ikke kan benyttes til utvikling av fornybar energiproduksjon vil det være en betydelig innskrenkning av mulighetene til å utvikle en fremtidig viktig energiressurs i norske havområder. Vi stiller oss derfor bak de øvrige næringsorganisasjonene som advarer mot å tolke SVO-statusen på en mer innskrenkende måte enn det som er hensikten, nemlig å vise særlig aktsomhet. Vi merker oss at stortingsmeldingen presiserer at hensynet til miljøverdiene i den enkelte SVO skal ivaretas på mest mulig hensiktsmessig måte, samtidig som det ikke skal settes strengere rammer for økonomisk aktivitet enn nødvendig for å ivareta verdiene. Vi mener det samme også må gjelde når det gjelder marine mineraler. Der vi mangler kunnskap må vi innhente kunnskap og der det er gode grunner til å vise aktsomhet skal vi ta forholdsregler. Etter hvert som forståelsen av miljøpåvirkningen modnes, bør det utvikles klare forventninger til bærekraft i både lete og utnyttelsesfasen. Men etablering av SVOer kan ikke likestilles med etablering av verneområder. Etablering av et tydelig regelverk vil lette beslutningsprosessen fremover. 

For å oppnå en balansert forvaltning av næringene mener vi det må etableres en standardisert risikodefinisjon og lik bruk av føre-var prinsippet for all næringsvirksomhet i havområdene. Vi støtter regjeringen i at det nå gjøres en helhetlig gjennomgang av målene og at det utvikles en ny målstruktur. Det bør etterstrebes målbare målindikatorer som er sammenlignbare for ulike næringer. Dette er viktig for å sikre likebehandling og for å oppnå en helhetlig forståelse av samlet påvirkning og koordinerte tiltak.

PLAN FOR INVOLVERING

Vi ønsker velkommen en konkret plan for involvering av berørte interessegrupper i arbeidet med det faglige grunnlaget for neste rullering av forvaltningsplanen. Norges Rederiforbund ønsker å støtte opp om forvaltningsplanene som en grunnleggende ramme for all ressursforvaltning i norske havområder. Havforvaltningen er en av de viktigste grunnene til vår lange tradisjon for at ulike næringsinteresser og forsvarlig miljøforvaltning stort sett har sameksistert uten store problemer. Ingen er tjent med at havet blir en arena for polarisering. Vi er opptatt av å finne gode løsninger, og vil gjerne ha dialog med andre næringer og berørte myndigheter.

Vi ser frem til god dialog i forbindelse med Stortingets behandling av meldingen.

Med vennlig hilsen

Norges Rederiforbund

Viggo Bondi

Konst. administrerende direktør

Havforskningsinstituttet har med interesse lest den fremlagte Melding til Storting 21 (2023-2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene - Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak.

Vi ser at det store og grundige arbeidet som Havforskningsinstituttet har ledet og gjennomført i stor grad er overført til meldingen, da særlig i kapitlene 3 «Miljøtilstand og påvirkning på miljøet i de norske havområdene – status og utvikling» og 4 «Forvaltning av marin natur og økosystemer». Meldingen er ryddig satt opp og gir mye ny og god deskriptiv informasjon, samt at det nå er en bedre samordnet framstilling av de tre havområdene. Vi registrerer også at grensene for SVO-ene forslås beholdt i henhold til anbefalinger fra forskerpanel. Det er gitt en rekke gode intensjoner for hva forvaltningen skal oppnå. Det er imidlertid nå mer enn 20 år siden den første forvaltningsplanen for Barentshavet, og det er generert omfattende kunnskap fra både forskere og direktoratene. Vi mener at dette gir grunnlag for en mer ambisiøs helhetlig og integrert forvaltning enn det som er presentert i denne meldingen til Stortinget.

Det er mangel på en helhetlig plan og forvaltningsstrategier som integrerer tverrfaglig mellom sektorer innen hvert havområde og overordnet mellom alle områdene. Hvordan intensjonene skal oppnås og miljømål nåes er det lite eller ingen spesifikke forslag til tiltak for. Samtidig registrerer vi at ordvalg brukt i beskrivelse av SVO-ene og betydning av ‘særlig aktsomhet’ (kap. 4.1) synes å svekke SVO-enes rolle i helhetlig havforvaltning i forhold til tidligere meldinger.

Vi mener derfor at det er en gjennomgående svakhet i den framlagte forvaltningsplanen at den ikke er mer tverrsektoriell og helhetlig i intensjon, prioriteringer og i foreslåtte tiltak.

I kap. 4 «Forvaltning av marin natur og økosystemer», skrives det at Norge har vært ledende i helhetlig forvaltning, fordi vi har forvaltningsplanene. Forvaltningen er likevel fremdeles i stor grad sektorbasert, og dette legger denne stortingsmeldingen videre opp til. Da faller helheten lett bort.

Mangelen på en overordnet plan er også tydelig i målformuleringene (Kap. 9 og 10), som det her er uttalt ønske om å forbedre. Dette arbeidet burde vært knyttet til en klar plan med tverrsektorielle prioriteringer knyttet til formålet med en helhetlig forvaltningsplan. Den nye målstrukturen vil kunne tilpasses slike prioriteringer og nye formuleringer som er ønsket i kap. 10 vil være lettere å få klare og entydige.

Det er behov for, men også grunnlag til stede for, å ta steget fra helhetlig forvaltningsplan for hav til helhetlig havforvaltning.

Kapitlene 4.2 til og med 4.4 tar for seg en rekke tema som bevaring, forvaltning og restaurering. med fokus på lokale og spesielle problemstillinger, uten at det er gitt en samlet plan, samt at det pekes på en egen melding om vern og beskyttelse og oppfølging av naturavtalen.  Vi mener det er svært uheldig at viktige prosesser knyttet til vern, beskyttelse og bærekraftig havforvaltning tas utenom forvaltningsplanene. Dette gjelder oppfølging av naturavtalen, men også arealforvaltning av nye næringer som havvind og gruvedrift. Mange parallelle, sektordrevne prosesser uthuler betydningen av de tverrsektorille forvaltningsplanene. Med et sterkere helhetlig, tverrsektorielt havforvaltning gjennom forvaltningsplanene ville det gitt  Havforskningsinstituttet en mulighet til å se samlet på problemstillinger vi leverer kunnskap og råd om.  og og dermed samordne overvåking og forskning på f.eks. biologisk mangfold, økologi, klimautvikling og effekter av samlet påvirkning, med fokus på  ulike områder og romlige skalaer fra havvindområder, SVO-er, områder relevant for vern og beskyttelse, til havområdene. Vi ville også kunne jobbe mer målrettet mot mål og målevalueringer for de ulike sektorene i et samlet, integrert perspektiv.  

I kap. 10.2.1 er det et ønske fra Regjeringen om økt kunnskap. Det tar tid å bygge kunnskap, og realistiske tidsrammer må på plass i samråd med forskningsinstitusjonene. Det må også legges til rette for riktig kompetanseoppbygging innen forskningsmiljøene.

Som i foregående planer er det i den foreliggende melding spesifiserte rammer for petroleumsaktivitet i definerte områder.  Dette er ikke tilfelle for havvind, bortsett fra der det åpnes for etablering av anlegg i 2025. Dette er ikke gitt tilstrekkelig tid for å oppnå kunnskap nok til å gi råd eller vurdere konsekvenser i disse områdene. Også for andre næringsaktører er det gitt lite konkrete rammer i havforvaltningsplanene, noe som igjen viser at det helhetlige perspektivet i havforvaltningsplanene gir få konsekvenser for sektoraktivitet i våre havområder.

Kapittel 7 «Tilrettelegging for bærekraftig bruk og bevaring av arealer i en helhetlig havforvaltning» er et særlig sentralt kapittel i meldingen og berører de største utfordringene innen bruk av marine økosystemer og marine ressurser; gjensidig påvirkning mellom havnæringer samt påvirkning på marine økosystem, som samtidig er under endring på grunn av klimaendringer. Med en overordnet, samlet forvaltning vil en bærekraftig bruk på tvers av sektorer bli enklere å administrere og utføre. Arbeidet med pilotvurdering av samlet påvirkning i SVO-ene ville da vært forankret i forvaltningsplanen på en bedre måte enn det var da det ble gjennomført i perioden 2021-2023.

Slik som meldingen er skrevet og ønskene som er beskrevet, er det utfordrende å se helhetlig på tiltak og effekter av disse. Det vil dessuten ikke være anledning til å vurdere de kommende arealkonfliktene i dette oppsettet. Arealbehov for sektorene er nevnt i bare en setning (7.1.11), og gir ingen retningslinjer for hvordan slike skal behandles. Havforskningsinstituttet har også tidligere trukket fram arealkonflikter mellom næringer og næringer og marine økosystem som den største utfordringen framover, både i hav og ikke minst, langs kysten.

Likevel er det i kap. 10 ikke gitt forslag til å utvikle samlete forvaltningstiltak, bare ønskete tiltak og handlinger for hver sektor.

Det er i det hele tatt utfordrende å se sammenheng mellom kunnskapsgrunnlaget, vurdering av forvaltningsmål og de tiltak som foreslås i meldingen. Overordnet sett nås typisk forvaltningsmål knyttet til næringsutvikling og økonomi. Mål knyttet til påvirkning på økosystem og biologisk mangfold nås derimot ikke, delvis på grunn av menneskelig påvirkning på økosystemene, delvis fordi disse målene ikke er operasjonelle og utfordrende å evaluere. Det er ikke tydeliggjort i meldingen hvordan mål som ikke nås gir konsekvens i form av tiltak. Havforskningsinstituttet ønsker strammere rammer rundt havforvaltningsplanene. Det bør utvikles operasjonelle og målbare mål knyttet til også økosystempåvirkning og ivaretaking av biologisk mangfold, og økosystemenes struktur, dynamikk og produktivitet, som til sammen operasjonaliserer økologisk bærekraft i bruk av marine økosystem og ressurser. Sammenheng mellom kunnskap, målevaluering og tiltak må styrkes og samtidig gi transparens i beslutningsprosesser. En slik struktur vil støtte målrettet utvikling av forvaltningsrelevant kunnskap og styrke integrasjon av kunnskap i beslutningsprosessene, noe som er kritisk nødvendig for å sikre en bærekraftig blå-grønn vekst. 

Forslag til merknader:

• For å effektivisere innsats og aktivitet hos kunnskapsleverandørene må samlede, overordnede og tverrsektorielle prioriteringer i henhold til forvaltningsplanens overordnede intensjon og mål utvikles og fastsettes. Realistiske tids- og økonomiske rammer må legges til grunn.
• For å kunne formulere entydige og spesifikke operasjonelle miljømål, må det foreligge en helhetlig og tverrsektoriell plan for havforvaltningen.
• For å være proaktiv til arealkonflikten mellom natur og næringer, og mellom næringssektorene, vil en tverrsektoriell og helhetlig forvaltningsplan være nødvendig, gjerne sett i forhold til en marin arealplan.

Naturvernforbundet takker for muligheten til å avgi innspill til komiteens høring om helhetlige forvaltningsplaner for norske havområder.

Forvaltningsplanen er et viktig verktøy for å vekte interesser i alle norske havområder opp mot hverandre. At forvaltningsplanene jevnlig oppdateres, og kommer med gode, konkrete tiltak, er svært viktig for at det skal kunne drives næringsaktivitet i havet. Likevel ser vi igjen et forslag til forvaltningsplan som ikke går den tilstrekkelige lengden for å møte målene for naturmangfold, økosystem og forurensning.

I år vil det komme flere saker til Stortinget hvor forvaltningsplanen danner et viktig fundament. Spesielt handlingsplanen for naturmangfold, som beskriver Norges oppfølging av målene i naturavtalen, burde basere seg på det faglige grunnlaget i forvaltningsplanen. Også den kommende loven om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet samt handlingsplanen for sjøfugl er ventet å komme til høsten.
Vi håper komiteen ser hvilken mulighet Stortinget nå har til å legge premisser for Norges oppfølging av naturavtalen og velger å bruke den muligheten til å ta bedre vare på havområdene våre.

Faggrunnlag og definisjoner av SVO

I det store og hele ser vi på det som positivt at regjeringas forslag til plan stort sett følger Faglig forums definisjoner av Særlig verdifulle og sårbare områder (SVO). Selv om vi gjerne skulle sett flere områdespesifikke rammer for petroleum, er det lovende at det er foreslått boretidsbegrensninger i SVO Sentrale Barentshavet, og at området i TFO ikke utvides videre mot Bjørnøya.

Utrede områder for marint vern

Forvaltningsplanverktøyet, spesielt sett i sammenheng med våre forpliktelser i naturavtalen, kan ikke bli lagt i en skuff. Det faglige grunnlaget er spesielt godt egnet til å gå videre med å peke på områder for marint vern, som vi vil melde inn som oppfølgingen av våre forpliktelser i naturavtalen. Der har vi nå SVOene som et naturlig utgangspunkt. Vårt innspill er derfor at Stortinget vedtar merknader som inneholder at Stortinget ber regjeringen:

• Utrede alle Særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) for marint vern
• Ikke tillate ny industriell aktivitet i SVO før de er ferdig utredet for marint vern
• forplikter Norge til å melde inn et representativt vern av 30 prosent av norske havområder som oppfølging av naturavtalen
• Levere en nasjonal handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfuglbestandene til Stortinget i løpet av 2024

Marin arealplanlegging

Forvaltningsplanene har siden starten vært et verktøy for å vekte hensynet til næring og natur opp mot hverandre. Vi mener det er et behov for at forvaltningsplanen i større grad kan fungere som et verktøy for marin arealplanlegging. Vi støtter derfor forslaget fra WWF om en marin arealplan.

​Forvaltningsplanens formål  

​Offshore Norge er bransjeforening for selskap innen næringene petroleum, havvind, hydrogen, karbonfangst og -lagring samt marin mineralutvinning. Offshore Norge støtter at forvaltningsplanenes formål er å «legge til rette for verdiskapning gjennom bærekraftig bruk av havområdenes ressurser og økosystemtjenester og samtidig opprettholder økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold.» 

​Forvaltningsplanen danner de overordnede rammene for virksomhetsutøvelse. Føringer som gis i stortingsmeldingen, må reflekteres i relevant regelverk for å oppnå både transparens og forutsigbarhet. Politiske føringer som følge av oppdatert forvaltningsplan må etterleves av sektormyndighetene. 

​SVO (Særlig verdifulle og sårbare områder) 

​Under regjeringens innspillsmøte 27.september 2023 etterlyste flere organisasjoner tydeligere og omforent definisjon av SVO-er. Offshore Norge viser til at stortingsmeldingen nå understreker at «SVO ikke gir direkte virkninger i form av begrensinger for næringsaktivitet, men signaliserer viktigheten av å vise særlig aktsomhet i disseområdene, og at aktivitet skal foregå på en måte som ikke truer områdenes økologiske funksjon eller naturmangfold.»   

​Stortingsmeldingen påpeker videre at områdespesifikke rammer ikke må være sammenfallende med SVO-utbredelser. Det er viktig å minne om at de områdespesifikke rammene likevel må være forankret i forvaltningsplanens føringer. 

​Bruken av SVO gir et godt rammeverk for en kunnskapsbasert forvaltning av havområdene, men områdenes størrelse uten mer presis avgrensning av den faktiske sårbarheten, vil gi utfordringer for hvordan disse reguleres.    

​Offshore Norge mener at en geografisk avgrensning av SVO må baseres på en vurdering av både verdi og sårbarhet. Stortingsmeldingen slår fast at forvaltningstiltak i størst mulig grad skal baseres på kunnskap om variasjon i sårbarhet for ulike typer påvirkning gjennom året, slik at en unngår begrensinger i perioder hvor de sårbare ressursene ikke er tilstede og for aktiviteter som ikke påvirker den aktuelle ressursen.  

​Offshore Norge registrerer at stortingsmeldingen presiserer at hensynet til miljøverdiene i den enkelte SVO skal ivaretas på mest mulig hensiktsmessig måte, samtidig som det ikke skal settes strengere rammer for økonomisk aktivitet enn nødvendig for å ivareta verdiene.  

​ 

​Oljevernberedskap 

​Oljevernberedskap på norsk sokkel har høy prioritet for petroleumsindustrien. Gjennom NOFO er det nå større aktivitet enn noensinne for å sikre god beredskap, med avtaler på plass med over 300 private aktører i tillegg til samarbeid med statlige og kommunale beredskapsenheter. Kontinuerlig arbeid inkluderer teknologiutvikling og tilpasning av bekjempelsesmetoder. Operatørene i Barentshavet har etablert en risikobasert og lokalt tilpasset oljevernberedskap, spesielt rettet mot operasjoner i dette området.  

​Det er imidlertid uheldig at formuleringen i stortingsmeldingen om usikkerhet knyttet til bekjempelsesmetoder i isfylte farvann ikke inkluderer kontekst, da disse områdene med havis i det nordlige Barentshavet ikke er tilgjengelige for petroleumsindustrien. Utviklingen av bekjempelsesmetoder er nøye knyttet til behovene og områdene der industrien opererer. 

​ 

​Behov for likebehandling av næringer – risikobegrepet og måloppnåelse 

​For å oppnå en balansert forvaltning av næringene mener vi det må etableres en standardisert risikodefinisjon og lik bruk av føre-var prinsippet for all næringsvirksomhet i havområdene. For å ivareta forvaltningsplanens formål, er det viktig å kunne sette ulike risikobidrag i relasjon til hverandre for å gi en god prioritering av avbøtende tiltak. En enhetlig vurdering av næringene er ikke til hinder for ulik tilnærming fra fagmyndigheter.  

​Offshore Norge støtter regjeringen i at det nå gjøres en helhetlig gjennomgang av målene og at det utvikles en ny målstruktur. Det bør etterstrebes målbare målindikatorer som er sammenlignbare for ulike næringer. Dette er viktig for å sikre likebehandling og for å oppnå en helhetlig forståelse av samlet påvirkning og koordinerte tiltak. 

​ 

​Havvind 

​Stortinget har bedt regjeringen sikre at forvaltningsplanene bidrar til “grundig karlegging for alle deler av havmiljøet i områder som er, og kan bli, aktuelle for norsk havvind” (vedtak 740 fra 10. juni 2022.)  I stortingsmeldingen oppgir regjeringen kun planer om kartlegging av områdene som skal åpnes i 2025 (side 103 og 175 i meldingen). Naturkartlegging for de resterende 17 områdene som NVE pekt på som mulige havvindområder (og som omtales på side 136 i meldingen), nevnes ikke.  

​For å kunne nå regjeringens målsetning om til dele 30 GW havvind i 2040 og samtidig opprettholde god sameksistens med natur og andre næringer kreves en systematikk der naturkartlegging gjøres i riktig rekkefølge, og en plan for hvor mange naturområder som skal kartlegges hvert år. Jo mer travelt det blir med å få fart på konsesjonsprosessene for å nå målet, jo viktigere vil det bli at god naturkartlegging er på plass og godt systematisert. Kartlegging av et område tar minst tre år, og for å bygge nok kapasitet i institusjonene som kan utføre den må kartleggingsplanene, og finansieringen av dem, løpe minst fem år. Stortinget bør, blant annet gjennom budsjettprosessen sikre at det settes av midler til dette. 

​ 

​Plan for involvering 

​Vi ønsker velkommen en konkret plan for involvering av berørte interessegrupper i arbeidet med det faglige grunnlaget for neste rullering av forvaltningsplanen. Offshorenæringene ønsker å støtte myndighetene i en kunnskapsbasert prosess for å nå målene i forvaltningsplanen. Alle næringene i vår organisasjon er aktive bidragsytere til å bygge kunnskap om miljøverdier og miljøeffekter av våre aktiviteter på norsk sokkel. Totalt bruker næringene mer enn 100 mill. NOK per år på kunnskapsbygging. Vi ser frem til å dele denne kunnskapen og bidra til å styrke kvaliteten på det faglige grunnlaget og sikre bærekraftig forvaltning av norske havområder. 

​ 

​Avslutningsvis vil vi henstille til at når Stortinget vedtar og oppdaterer forvaltningsplanen, så må denne respekteres av underliggende etater og politiske prosesser. Det må ikke pålegges ytterligere restriksjoner enn det som Stortinget har vedtatt. Forvaltningens oppfølging av stortingsmeldingen er avgjørende for forutsigbarheten til næringslivet og for legitimitet og tillit til forvaltningsplanprosessen. 

Industri Energi & Forbundet for ledelse og teknikk (IE&FLT) er LOs fjerde største forbund. Vi har over 80.000 medlemmer innen olje-, gass- og landindustri som står for 80 prosent av den norske eksportverdien.

Forbundet organiserer medlemmer i havområder innen olje og gass, havbruk og maritim. Vi mener det må være et jevnt høyt aktivitetsnivå på norsk kontinentalsokkel og støtter opp om nye og framtidsrettete næringer i havet.

Forvaltningsplanen som styringsverktøy

Forvaltningsplanene er et godt og demokratisk virkemiddel for helhetlig forvaltning av norske havområder som sikrer miljø og bærekraft på tvers av næringene i havet. Planene er et viktig redskap for å legge til rette for verdiskaping samtidig som man opprettholder økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold. Det er viktig at verdiskapingsaspektet tydelig blir ivaretatt. Forvaltningsplanen må være det overordnede styringsverktøyet for havområdene.

Når Stortinget vedtar forvaltningsplanen forventer vi at den respekteres av underliggende etater og politiske prosesser. Det må ikke pålegges ytterligere restriksjoner. Det er avgjørende for forutsigbarheten til næringslivet.

SVO – særlig verdifulle og sårbare områder

SVO gir et godt rammeverk for en kunnskapsbasert forvaltning av havområdene, men områdenes størrelse vil gi utfordringer for hvordan disse reguleres. Faglig uenighet om grunnleggende definisjoner medfører uforutsigbarhet og en risiko for at reguleringer ikke vil hensynta helheten i forvaltningen av næringene. Forutsetningen for å nå ambisjonene om verdiskaping i havet er at SVO-områdene videreføres i henhold til hensikten.

Det er bra at forvaltningsplanen tydelig stadfester at SVO ikke gir direkte virkninger i form av begrensninger for næringsaktivitet, men signaliserer viktigheten av å vise særlig aktsomhet i disse områdene, og at aktivitet skal foregå på en måte som ikke truer områdenes økologiske funksjoner eller naturmangfold. Den faglige identifiseringen av SVO er således ikke et forvaltningstiltak, og områdene har ingen særskilt juridisk status eller annen form for direkte virkninger.

Næringer i vekst

Det er flere næringer som har vekstambisjoner i havrommet. Framover må vi sikre en sameksistens og likebehandling mellom næringer som gjør de ønskede satsingene på nye næringer mulig samtidig som vi tar vare på de eksisterende.

Olje og gass

IE&FLT mener at å opprettholde norsk sokkels konkurranseevne er viktig, slik at Norge forblir et attraktivt investeringsområde for norsk og internasjonal olje- og gassindustri, inkludert leverandørbedrifter og maritim næring. Dette er avgjørende for å lykkes med utvikling av nye og fremtidsrettede næringer på kontinentalsokkelen, fordi de nye næringene vil vokse frem på skuldrene av disse næringene.

Havvind

Havvind vil være en viktig del i fremtidens energimiks og en av løsningene for å møte det økende behovet for fornybar energi, samt bidra til energiomstillingen i Norge og Europa med ny industri og nye jobber.

Havvindnæringen vil tilrettelegge sin aktivitet og akseptere begrensninger i denne basert på tilgjengelig kunnskap og faglig grunnlag. Dersom vi skal utvikle en konkurransedyktig havvindnæring på norsk sokkel kan imidlertid ikke havvindnæringen få ulike og ufordelaktige forvaltningsrammer sammenlignet med andre næringer.

Havbruk og fiskeri

Tilstanden til de kommersielle fiskebestandene i det faglige grunnlaget blir beskrevet som god. Proteiner fra havet er den mest klimavennlige måten å mette en stadig økende befolkning på. Næringen leverte i fjor 40 millioner måltider fra våre havområder hver dag, hele året. Det kan innenfor bærekraftige rammer leveres enda mer, men da er det viktig å sikre at areal som er best egnet til fiske og matproduksjon til havs benyttes til det.

Marine mineraler

Leting og utvinning av havbunnsmineraler kan bli et grunnleggende element i å utvikle nye verdikjeder og modne en ny industri basert på norsk offshoreteknologi og eksisterende kompetanse i landbasert industri. Denne industrien vil kunne ha potensiale til å ekspandere til det internasjonale markedet.

Forbundet mener at etableringen av finansielle, arealmessige og arbeidsrelaterte rammebetingelser er sentralt for å sikre forutsigbarhet i utviklingen av mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Men da er det avgjørende at bruk av føre-var-prinsippet bygges at man kan bygge på funn eller observasjoner som gir grunnlag for en reell risikovurdering. Det bør derfor etter vårt syn foreligge indikasjoner som gir grunnlag for en slik reell risikovurdering i de aktuelle områdene.