Finansmarkedsmeldingen 2024

Renter på boliglån utgjør husholdningenes største bokostnad. Velfungerende bankkonkurranse er avgjørende for forbrukernes mulighet til å forhandle best mulig lånevilkår.

Oppsummert mener Huseierne:

• Finansmarkedsmeldingen konkluderer med at konkurransen i boliglånsmarkedet er god. Denne konklusjonen bygger på feil premisser.
• Konkurransen i boliglånsmarkedet er i store deler av landet vårt dårlig, og mange steder er det en stor markedskonsentrasjon som gir «dagligvaretilstander».
• Det trengs tiltak for å forbedre konkurransen, Finanskomiteen må sørge for at budsjettavtalen mellom Ap, Sp og SV om bedre renteinformasjon til boliglånskunder som vil bytte bank følges opp.
• Det trengs bedre tilsyn og oppfølging av boliglånsmarkedet, blant annet bør det igangsettes et snarlig utredningsarbeid om et nytt Forbrukerfinanstilsyn.

Beskrivelsen av konkurransen i bankmarkedet bygger på feil premiss

Finansmarkedsmeldingen slår i pkt 3.2 om «Konkurransen i bankmarkedet» fast at det norske bankmarkedet har blitt «noe mindre konsentrert», altså at konkurransen har blitt bedre. Dette er også gjentatt i pressemeldingen om Finansmarkedsmeldingen, der det påstås at «Gjennomgangen viser at bankkonkurransen er ganske god […]».

Vi i Huseierne mener at denne konklusjonen stammer fra feil premisser.

Regjeringens utgangspunkt for vurdering av bankkonkurransen er en teoretisk vurdering av konkurransen på landsdekkende nivå. Men vi i Huseierne mener fremstillingen ikke er riktig fordi vi i Norge har mange større regionale banker som ikke konkurrerer med hverandre. De landsdekkende tallene vil da kamuflere en dårlig lokal bankkonkurranse. For forbrukerne som skal oppta eller refinansiere sine boliglån er bankmarkedet lokalt med relativt få tilgjengelige alternativer.

Høsten 2023 gjorde Menon en stor undersøkelse for Huseierne om konkurransen i det norske boliglånsmarkedet. Vi undersøkte alle boliglån gitt de siste to og et halvt årene, og fikk regnet ut markedsandeler for de ulike markedene i Norge. Vi så bankmarkedet fra forbrukerens side, slik det oppfattes når man forsøker å få boliglån i et lokalt marked.

(https://www.huseierne.no/globalassets/boligfakta/boligfakta-2024/huseierne-det-norske-bankmarkedet-for-boliglan_2024.pdf)

Finansmarkedsmeldingen bruker markedsandelen for de fem største bankene som et av målene for konkurransen. Påstanden er at markedsandelen for de fem største bankene har vært på 55 prosent av markedet de siste årene.

Vår undersøkelse viser et annet bilde av konkurransen. Ser vi på de fem største byene er tallene for markedsandelen til de fem største bankene følgende:

• Oslo: 62,5 %
• Bergen: 70,5 %
• Trondheim 66,1 %
• Stavanger 75,5 %
• Kristiansand 77,6 %
• Tromsø: 85,8 %

Se flere eksempler i egen grafikk her: https://public.flourish.studio/visualisation/17748692/

Undersøkelsen viser at det er dårlig konkurranse i mange lokale markeder. Vi nærmer oss «dagligvaretilstander» i det norske bankmarkedet for boliglån mange steder.

Dårlig valgmulighet for forbrukere gir høyere priser. Jo større andeler de eksisterende aktørene har, jo vanskeligere er det for konkurrenter å slå seg inn på markedet.

Det gjør at det er viktig at det nå gjøres tiltak for å bedre konkurransen i bankmarkedet, blant annet gjennom informasjons- og tilsynstiltaks som nevnt over.

For å få reelle beskrivelser av bankkonkurransen ber vi om at senere Finansmarkedsmeldinger beskriver bankkonkurransen lokalt, slik forbrukerne møter dem. Teoretiske beskrivelser av et landsdekkende marked er ikke tilstrekkelig. Derfor mener vi Huseierne at Finanskomiteen burde ta inn følgende punkt ved sin behandling av Finansmarkedsmeldingen:

Finanskomiteen ber Regjeringen legge frem tall for bankkonkurransen lokalt i senere utgaver av Finansmarkedsmeldingen.

Om kundenes byttemuligheter

I Finansmarkedsmeldingen punkt 3.2.2 skrives det om «kundenes byttemuligheter». Her er det svakheter ved beskrivelsen av finansmarkedet i dag.

Et bankbytte består av to deler:

• Informasjons- og orienteringsfasen
• Den tekniske byttefasen

I kapittel 3.2.2. er det bare den tekniske byttefasen som er omtalt, og når det sies at det er «relativt lett å bytte bank» i dag, er dette kun knyttet til den tekniske delen. Det er store mangler på informasjonssiden, som gjør det vanskelig for forbrukere å finne hvilke banker man skal vurdere ved bankbytte.

Vi i Huseierne har omtalt dette i vår rapport om det norske bankmarkedet om boliglån, og vi peker på følgende utfordringer i informasjonsfasen:

• Forbrukerne vet ikke hvilke banker som gir lån i hvilke områder. Da er det også vanskelig å vite hvilke banker man skal henvende seg til.
• Forbrukerne får ikke riktig prisinformasjon gjennom Finansportalen, det er et omfattende prutningsrom som i dag ikke synliggjøres.
• Forbrukerne vet ikke hvordan banken vurderer egen bolig når de søker lån.

Om behov for forbedringer:

Kapittel 3.3.3 i meldingen omtaler flere ulike forslag til forbedringer av det norske boliglånsmarkedet. Vi har også omtalt disse punktene i vår rapport om det norske bankmarkedet.

Informasjon i boliglånsmarkedet

Når det gjelder informasjonssiden, vil manglene i dag bli ivaretatt med gode tiltak som oppfyller Finansinnstillingens punkter:

«80. Stortinget ber regjeringen innen 1. juli 2024 stille krav til at bankene må rapportere gjennomsnittlige renter på boliglån og offentliggjøre data som danner grunnlag for beslutninger om pris og tildeling av lån på Finansportalen.no.

1. Stortinget ber regjeringen innen 1. juli 2024 innføre krav om at bankene offentliggjør hvilke geografiske områder de tilbyr lån i via Finansportalen.no, samt vurdere om områdescorene bankene bruker internt i sine kredittvurderinger også kan offentliggjøres.»

Huseierne har klare forventninger til at dette blir gjennomført på rask måte, og ber Finanskomiteen følge opp forslagene som er vedtatt i Finansinnstillingen.

Vi vil påpeke at å sende noe «på høring» før sommeren ikke er å oppfylle kravene til frister som står i Finansinnstillingen.

Produktpakker:

Huseierne støtter initiativene som nevnes. Men vi mener samtidig at en utredning bør være gjennomført av en tredjepart som tar tilstrekkelig hensyn til forbrukerbehovet, og ikke av Finanstilsynet.

Bytte av kontonummer:

Her mener vi i Huseierne at man bør få frem egne tall for det norske markedet. Det norske bankmarkedet er digitalisert med gode systemer, og tallene vil neppe være de samme som for det europeiske markedet. En slik utredning bør gjøres av en uavhengig tredjepart for å legge tilstrekkelig vekt på forbrukerhensynet.

Myndighetenes oppfølging

I Finansinnstillingen for 2024 ble følgende vedtatt:

«82. Stortinget ber regjeringen innen 1. juli 2024 utrede hvordan Finanstilsynet kan styrke forbrukernes posisjon i finansmarkedene, herunder om tilsynet med forbrukernes rettigheter bør samles i Finanstilsynet. Utredingen skal inngå i arbeidet med ny finanstilsynslov.»

Regjeringen peker i Finansmarkedsmeldingen på at de har bedt Finanstilsynet utrede dette. Vi i Huseierne finner dette svært lite tilfredsstillende at etaten som er omtalt i vedtaket er den som har gjort utredningen.

Vi mener videre at brevet fra Finanstilsynet av 29. februar 2024 (som i meldingen omtales som «utredning») kun er en oppsummering av dagens praksis sett fra de ulike organenes side, ikke sett fra forbrukernes side. Det er ikke gjort noen vurdering av om samordning av tilsyn vil være bedre kostnadseffektivt, og hvordan man kan dekke opp hull mellom dagens tilsynsmyndigheter. Det gjøres få, eller ingen vurderinger av utfordringer forbrukere møter i fremtiden.

Huseierne mener at det bør gjennomføres et eget NOU-arbeid om «Fremtidens forbrukertrygghet i finansmarkedene», der det gjøres en skikkelig utredning av punktene over, slik det også er påpekt i Forbrukerrådets høringssvar om ny finanstilsynslov NOU 2023:6 (https://storage02.forbrukerradet.no/media/2023/06/20230602-hoeringssvar-nou2023-6-ny-finanstilsynslov-forbrukerradet.pdf).

Høringsnotat Stortingets Finanskomité – Finansmarkedsmeldingen 2024           3. mai 2024

Gjennom dyrtiden og økt rentenivå har det skjedd store bevegelser i boligmarkedet:

Nyboligsalget har stupt til historisk lave nivåer.
Utleieboligprisene har skutt fart for første gang på ti-år.
Gjeldsveksten har falt til den laveste siden 1990-tallet.
Boligprisveksten målt som real-boligpriser har flatet ut.

Disse trendene tyder på at ubalanser i boligmarkedet ligger foran oss.

Vi vil få lave boliginvesteringer og lav boligbygging fremover, fordi det tar 2-3 år fra salg av en ny bolig til den er ferdig bygget. Samtidig er boligbehovet stort grunnet befolkningsvekst, sentralisering og i enkelte av deler av landet lav boligbygging over lengre tid. Boligprisene, særlig i pressområdene, vil trolig stige betydelig i årene fremover.

Utleieboligprisene vil også fortsette å stige fordi økt skattetrykk og økte renter gjør å eie og investere i bolig for utleie ulønnsomt. Færre utleieboliger gir økte leiepriser og en hardere seleksjon i utleiemarkedet. Formueskatt rammer de fattigste mest.

Dette illustrerer at boligpriser er politikk.

Boligprisene settes ikke bare av markedet, men påvirkes også av en lang rekke politiske beslutninger av regjeringen gjennom ulike departementer, Stortinget som lovgiver og bevilger av penger, Norges Banks pengepolitikk og kommunene som markedsregulator gjennom plan- og byggesakssystemet.

Norge har siden 2015 praktisert kredittrasjonering gjennom utlånsforskriften. En av forutsetningene for reguleringen var lav rente og sterk gjeldsvekst.

Finanstilsynet skal innen 23 august 2024 gi Finansdepartementet råd om innrettingen av utlånsforskriften etter 31. desember 2024. Bestillingen er at tilsynet skal redegjøre for hvordan forskriften har fungert med høyere renter, hvordan den regionale differensieringen har fungert og hvordan større og mindre banker, låntakere og andre aktører har tilpasset seg reglene.

Finanstilsynet skal også vurdere hvordan endringene fra 1. januar 2023 har virket, og om endringer i annet regelverk påvirker behovet for regulering av utlånspraksis.

Vi forventer at evalueringen i denne omgang har en høyere kvalitet enn tilsynets tidligere evalueringer, og at den er i tråd Direktorat for økonomistyrings krav til politikk-evalueringer og kunnskapsgrunnlag for politikk-utforming.

Tidligere evaluering har hatt svært lav kvalitet og selektiv kildebruk.

I siste nummer av Samfunnsøkonomen nr. 2 2024 har forskerne Fjære-Lindkjenn, Aastveit, Karlman, Kinnerud, Juelsrud og Wold[1] en gjennomgang av forskningslitteraturen, som bør være et eksempel til etterfølgelse for Finanstilsynet, både i form og konklusjon. De konkluderer med at:

«Utlånsforskriften kan sies å ha virket etter hensikten ved at den i noen grad har bidratt til å redusere gjelden i husholdningene og boligprisveksten. Den aggregerte effekten på husholdningenes gjeldsvekst er likevel begrenset, og effekten på boligprisveksten virker å ha vært kortvarig. Det er mer usikkert om forskriften har bidratt til å redusere husholdningenes sårbarhet overfor negative sjokk. Dette skyldes at selv om berørte husholdninger er mindre belånte, har de også mindre likvide midler tilgjengelig. En direkte konsekvens av reguleringen er nettopp at boligformue i mindre grad kan brukes som buffer mot sjokk, ettersom den ikke så lett kan belånes. Når det kommer til å redusere risikoen for negative effekter av utlånstap i bankene, er antakelig andre virkemidler, som kapitalbufferkrav, bedre egnet.»

Dette er i tråd med hva Eiendom Norge har hevdet i årevis. Forskriftens kostnader og manglende måloppnåelse gjør at den ikke bør videreføres fra nyttår. Det gjør også andre faktorer, henholdsvis:

Den nye finansavtalen, hvor bankene ikke lenger har en frarådningsplikt, men en avslagsplikt. Dette gjør både den individuelle og systemiske risikoen for uvettig utlån betydelig lavere enn tidligere.

Høy inflasjon og lønnsvekst i kombinasjon med lav gjeldsvekst gir også realgjeldsnedgang, som igjen gir lavere risiko for finansiell ustabilitet.

Innlegg er utlånsforskriften ikke justert for nettopp inflasjon, noe gjør det reelle nedbetalingen av lån høyere og raskere enn før inflasjonen skjøt fart.

I sum tilsier dette at kredittrasjonering nå må avskaffes.

Hilsen
Henning Lauridsen                                                                Erik Lundesgaard

Administrerende direktør                                                      Sjef for kommunikasjon og politikk

[1] https://www.samfunnsokonomen.no/journal/2024/2/m-402/Hvordan_virker_utl%C3%A5ns%C2%ADforskriften?_En_oppsum%C2%ADmering_av_forsknings%C2%ADlitteraturen_

I Finansmarkedsmeldingen 2024 understrekes sparebanksektorens betydning for kapitaltilgangen i distriktene, særlig for nye og mindre bedrifter. Sparebankforeningen er glad for at myndighetene anerkjenner næringens betydning, og for at det i Norge er tverrpolitisk enighet om viktigheten av å bevare en mangfoldig banksektor. Samtidig ønsker vi å påpeke at sparebanksektorens samfunnsrolle omfatter mye mer enn kapitaltilgang til næringsliv og privatpersoner. Sparebanknæringen representerer også blant annet tusenvis av viktige kompetansearbeidsplasser i hele landet og er en av de største private bidragsyterne til idrett, kultur og frivillighet. 

Norges varierte bankstruktur, med institusjoner av ulik størrelse og geografisk nedslagsfelt, støtter lokal økonomisk aktivitet og utvikling og bør opprettholdes. Eventuelle strukturendringer bør skje som følge av at markedssituasjon og -utsikter tilsier at det er fornuftig, ikke som et resultat av uforholdsmessige regulatoriske inngrep basert på manglende kunnskap eller feiltolkninger av eksisterende regelverk.

I 2024 og 2025 vil Stortinget få flere regulatoriske saker til behandling som kan få store konsekvenser for sparebanknæringen og norsk banksektor. I behandlingen av disse sakene, er det derfor avgjørende at representantene prioriterer å sette seg inn i konsekvensene av endringer som foreslås. Dette vil særlig gjelde i følgende saker:

1. EBAs tolkning av CRR og egenkapitalbevisets stilling. Det er kritisk at norske myndigheter engasjerer seg aktivt i denne saken for å sikre at nasjonale interesser blir ivaretatt.
2. Oppfølging av Sparebankutvalgets anbefalinger. Disse bør evalueres nøye for å forstå potensielle konsekvenser for norsk bankstruktur.
3. Samtidig implementering av Basel IV («bankpakken 2021», CRR3/CRD6) i Norge som i EU, i tråd med intensjonen, slik det omtales i Finansmarkedsmeldingen 2024. Det må ikke gjøres nasjonale tilpasninger som motvirker effekten av en mer risikosensitiv standardmetode når dette regelverket gjennomføres i norsk rett.

Konkurransesituasjonen i det norske bankmarkedet

Norge har en sterk og innovativ banksektor med høy grad av digitalisering og automatisering. Dette har kommet norske bankkunder til gode og vært positivt for lønnsomheten i norske banker.

Konkurransen i norsk banksektor er sterk, og sterkere enn i andre, sammenlignbare land. Enklere bankbytte og øvrige tiltak som næringen selv har initiert og iverksatt, har bidratt til god konkurranse. Sparebankforeningen ønsker, i likhet med Finans Norge, å bidra til kontinuerlig utvikling og forbedring av alle aspekter i det norske bankmarkedet. Samtidig vil vi understreke at likere konkurransevilkår er det aller viktigste norske myndigheter kan bidra med for å sikre et effektivt norsk bankmarked også fremover. Dette vil ikke bare fremme rettferdig konkurranse og styrke dynamikken i markedet, men også bidra til at kundene nyter godt av en rettferdig og innovativ finansiell sektor.

Finansiell stabilitet og langsiktige perspektiver

Sparebankforeningen oppfordrer til en bred og informert samfunnsdebatt som reflekterer reelle økonomiske og regulatoriske trender, fremfor isolerte episoder. Debatter og politiske beslutninger må baseres på forståelse av sektorens langsiktige trender - ikke på kortvarige øyeblikksbilder slik debatten om bankens lønnsomhet har båret preg av de siste månedene. Banksektoren er ikke mer lønnsom enn andre næringer over tid, og lønnsomheten de siste årene skyldes i hovedsak at norske banker er kostnadseffektive og har hatt lave utlånstap. De siste par årene har også innskuddsmarginene økt fra negative nivåer under pandemien. Det skyldes at styringsrenten har blitt satt opp og at bankene ikke har hatt behov for å øke innskuddene noe særlig, og derfor har de heller ikke trengt å øke innskuddsrentene sine så mye. Dette har bidratt til rimeligere finansiering. Renter er prisen på penger.

I tillegg er det viktig å huske at bankene må ha god egenkapital for å kunne låne ut penger. Slik er regelverket.

Sparebankforeningen oppfordrer Finanskomiteen til å understreke betydningen av å opprettholde en mangfoldig norsk banksektor med banker av ulik størrelse, med ulike geografiske nedslagsfelt og hovedsakelig norsk eierskap. Vi ber også komiteen være oppmerksom på regulatoriske sakene som vil bli fremmet i løpet av de kommende månedene, og sette av nok tid til å vurdere helhet og konsekvenser. Vi ser frem til videre dialog og samarbeid om rammebetingelser for en konkurransedyktig banksektor som er tilgjengelig for alle deler av det norske samfunnet.

Årets Finansmarkedsmelding gir en grundig og god gjennomgang av det norske finansmarkedet. Med sitt dypdykk i finansiell stabilitet, konkurransesituasjonen, bærekraft og klimarisiko, og digital sårbarhet, er meldingen et viktig dokument som gir mange føringer for finansnæringen.

I tillegg til sakene vi fremhever i dette høringsnotatet, har vi utarbeidet et mer utfyllende notat som sendes komiteen direkte.

Bankkonkurranse
Årets melding har en bred gjennomgang av bankkonkurransen. Regjeringen beskriver konkurransen som «ganske god, men at den kan bli enda bedre», og peker i den forbindelse på enkelte tiltak. 

Finans Norge mener konkurransen i det norske markedet er sterk, og sterkere enn i sammenlignbare land. I meldingen vises det til at det norske personkundemarkedet har blitt klart mindre konsentrert gjennom de siste to tiårene. De norske bankene har automatisert og digitalisert store deler av driften, noe som har bidratt til at norske banker er blant de mest kostnadseffektive i Europa. Automatiseringen og digitaliseringen har kommet norske kunder til gode gjennom bedre og billigere tjenester. Bankene får flere potensielle kunder, men også flere konkurrenter.

Finans Norge ønsker god konkurranse i bankmarkedet, og finansnæringen har initiert og iverksatt flere tiltak for å forenkle bankbytte, noe finansmarkedsmeldingen peker på har hatt positiv effekt. Finansdepartementet har bedt Finans Norge gi synspunkter på ytterligere tiltak i sitt brev av 26. april, og vi vil besvare dette på en konstruktiv måte.

Bankbytte har blitt enklere
Finansdepartementet skriver at det har blitt enklere å bytte bank de siste årene, særlig fordi norske banker har samlet seg rundt Finans Norges felles ordning for bankbytte. Departementet har bedt om Finans Norges innspill på om det er aktuelt for næringen å arbeide for ytterligere forbedringer, og peker spesielt på løsninger knyttet til at bankene informerer betalere om ny kontoinformasjon og løsninger knyttet til flytting av spareprodukter og spareavtaler. Selv om det har blitt lettere å bytte bank, arbeider næringen kontinuerlig med å forenkle prosessen ytterligere. Finansmarkedsmeldingen trekker frem næringens pågående arbeid med bankuavhengig utstedelse av BankID som positivt og har bedt om informasjon både om dette arbeidet og mulige ytterligere forbedringer i bankbyttetjenester. Finans Norge vil svare opp departementets forespørsel om dette innen fristen.

Skille lønnskonto og boliglån
Finansmarkedsmeldingen peker på at et mulig hinder for bankbytte kan være at mange banker krever at kundene har konto med lønnsinngang for å få bedre vilkår på boliglånet. Finanstilsynet har fått i oppdrag å kartlegge bankenes praksis og foreslå tiltak som gjør det enklere for kundene å betjene boliglån i en annen bank enn de har lønnskonto.

Finans Norge mener det kan være fordeler både for forbrukerne og bankene ved å ha lønnskonti og boliglån i samme bank. Lønnskonti inneholder oppdatert informasjon om lønn, men også andre innbetalinger og utgifter. Denne informasjonen kan være sentral i bankenes oppfølging av låntakernes kredittrisiko og avgjørende for at bankene får gjennomført nødvendige tilpasninger i gjeldsbetjening og privatøkonomi før låntakere havner i alvorlige gjeldsproblemer. I tillegg kan bankene oppnå kostnadsbesparelser ved å tilby flere tjenester til samme kunde.

Informasjonstilgang for forbrukere
Finansdepartementet og Barne- og familiedepartementet har opprettet en arbeidsgruppe som skal se på utfordringer forbrukerne møter ved informasjonsinnhenting i bank og finansmarkedene, og vurdere kravene til innrapportering til Finansportalen. Målet er at et forslag kan sendes på høring før sommeren. Finans Norge vil vurdere forslagene fra arbeidsgruppen i forbindelse med høringen.

Digital sårbarhet og robusthet
Finansmarkedsmeldingen viser til at mens digitalisering gir åpenbare gevinster, innebærer det også nye risikoer og sårbarheter. Når finansnæringens tjenester blir enklere og mer tilgjengelige for kunder, øker dessverre også det kriminelle handlingsrommet. For finansnæringen står det å sikre en digital robusthet på tvers høyt på dagsorden – cybersikkerhet, bedrageri og antisvindel, forbrukervern, og antihvitvasking og terrorfinansiering. Vi trenger et bedre kringvern, og det krever en tverrsektoriell tilnærming.

Det jobbes kontinuerlig med dette i næringen, men det er behov for god dialog og enda bedre samarbeid med andre relevante aktører, inkludert offentlige etater. Finans Norge har etablert enheten Offentlig Privat Samarbeid Anti-hvitvask og terrorfinansiering (OPS AT) der representanter fra bank, forsikring, Økokrim, PST, Skatteetaten og NAV samarbeid om informasjonsdeling og kompetanseutvikling. Finanstilsynet er involvert som observatør. Tilsvarende møteplasser for informasjonsdeling og større grad av datadeling på tvers, er det viktigste samfunnsaktørene kan samarbeide om for å forbedre den digitale robustheten i Norge.

Svindel og bedrageri
Svindel og bedrageri er nå av så stort omfang at Økokrim betegner det som et samfunnsproblem. Svindelen er svært profesjonell, og det er organiserte kriminelle nettverk som står bak mye av virksomheten. Det må antas at en del av pengene går til terror- og krigsfinansiering. Finansnæringen har gjennomført, og fortsetter å gjennomføre en rekke tiltak for å bekjempe svindel. Bekjempelse av denne type kriminalitet krever en helhetlig tilnærming der man behandler saker i sammenheng. Det er positivt at det er etablert en egen bedragerienhet under Økokrim, men det er avgjørende at det settes av tilstrekkelig ressurser til dette arbeidet. Vi ber Stortinget bidra til at Økokrim får økte ressurser til svindelbekjempelse. Vi mener det er behov for å se nærmere på muligheter for bedre samarbeid mellom private og offentlige aktører i antisvindelarbeidet, samt fjerne regelverksutfordringer som kan stå til hinder for nødvendig deling av data. Finans Norge viser for øvrig til Stortingets behandling av Meld. St. nr 15 (23-23) om bekjempelse av økonomisk kriminalitet, som nå behandles i Justiskomiteen.

Finansiell inkludering
Det er i Norge en begrenset gruppe ikke-digitale borgere. Dette er mennesker som enten ikke kan eller vil bli digitale, eller som ikke har mulighet til å forbli digitale. Bankene er forpliktet til å levere grunnleggende banktjenester, og Finans Norge er fornøyd med at regjeringen i finansmarkedsmeldingen anerkjenner jobben finansnæringen har gjort med å etablere en bransjestandard for behandling av ikke-digitale kunder.  Vi mener fokus bør være på at alle skal være inkludert hele livet. I tillegg til å levere stadig enklere digitale løsninger, ønsker næringen å sikre at det også finnes gode analoge løsninger og gode fullmaktsløsninger for å dekke behovet for en svært sammensatt gruppe «ikke digitale».

EØS – tidlig påvirkning og rask gjennomføring av regelverk
Rammebetingelsene til norsk finansnæring utformes i stor grad i Brussel, og en velfungerende EØS-avtale er svært viktig for norsk finansnæring. Som det ble understreket i EØS-utredningen (NOU 2024:7 Norge og EØS: Utvikling og erfaringer), er tidlig påvirkning og bruk av arenaene der Norge har møte- og talerett viktig. Det er også viktig å etablere gode plattformer for dialog og samarbeid mellom myndighetene, næringsliv og andre relevante aktører for å styrke forståelsen av problemstillinger og identifisere norske utfordringer og interesser. Manglende innlemmelse av relevant regelverk i EØS-avtalen og sendrektig gjennomføring i norsk rett gir konkurranseulempe. Og vi har i senere tid sett at EU også har blitt tydeligere utålmodig, noe som igjen kan forsterke de uheldige virkningene for norsk næringsliv dersom Norge og EFTA-landene ikke klarer å levere innenfor forventede tidsrammer. Vi ber Stortinget bidra aktivt til god og effektiv forvaltning av EØS-avtalen.

Det vises til Finansmarkedsmeldingen 2024 (Meld.St.1) av 26. april 2024. Finansforbundet takker for muligheten til å gi innspill til Finanskomiteen i deres arbeid med meldingen.

Konkurransen i bankmarkedet

I Norge har vi et finansmarked som består av internasjonale og nasjonale aktører, både store og små. Det er en styrke for norsk økonomi og næringsliv. En mangfoldig banknæring, der lokalbanker konkurrerer med regionale og landsdekkende aktører, bidrar til virksom konkurranse. Finansforbundet har lenge jobbet for at denne strukturen skal videreføres.

Finansforbundet frykter imidlertid at banknæringen står midt i en strukturell endring, der stadig flere banker søker å slå seg sammen til større enheter. Etterlevelsen av reguleringer er mer ressurskrevende for mindre banker når det gjelder faktorer som kompetanse, data, systemer og lokaler. Disse utfordringene har, i tillegg til høyere kapitalkrav, vært en driver for den senere tids mange fusjoner.

Flere sammenslåinger svekker konkurransen. Regjeringens vurdering av markedskonsentrasjonen viser en nedgang de siste ti årene, men en rekke varslete fusjoner indikerer at dette er på vei til å snu og kan slå ut i en merkbar økning i markedskonsentrasjonen. Et annet risikomoment er at fiendtlige bankoppkjøp kan bli mer vanlige og føre til økt antall bankfusjoner hvis sparebankenes oppkjøpsvern faller på grunn av kritikk fra EBA mot norske egenkapitalbevis.

En økning i markedskonsentrasjon tilsier ikke bare lavere konkurranse på sikt, noe Konkurransetilsynet også har bekymret seg for. Fusjoner og oppkjøp vil også ha implikasjoner for sysselsetting og næringsutvikling i Disktriks-Norge. Derfor mener Finansforbundet at regjeringen aktivt bør utforme reguleringen med sikte på å jevne ut ulempen av å være liten:

• Ny standardmetode bør innføres uten forsinkelse og det nasjonale handlingsrommet bør utnyttes for å sikre at mindre banker er konkurransedyktige over tid.
• Innrettingen av finansskatt med ekstra arbeidsgiveravgift er en utfordring for mindre banker som har en høyere andel av sine kostnader i form av lønn.
• Finansforbundet er fornøyd med at det har kommet på plass et bransjeprogram om kompetanseheving for finansnæringen. Midlene, som regjeringen nå har tildelt etter søknad fra Finansforbundet og Finans Norge, vil være viktig for å dekke kompetansebehovet i møte med nye teknologiske og regulatoriske krav. Særlig mindre finansforetak vil kunne dra nytte av kurstilbudet for sine ansatte. Bransjerogrammet er et godt eksempel på trepartssamarbeid i praksis og bør følges opp tett av partene.

IKT-sikkerhet

Finansforbundet er glade for at Finansmarkedsmeldingen trekker frem viktigheten av å ivareta et godt forsvar mot cyberangrep og redusere sårbarheten. Nasjonal Sikkerhetsmyndighet har tidligere poengtert at lange og uoversiktlige leverandørkjeder utgjør en sårbarhet for angrep. Vi merker oss at Finansmarkedsmeldingen påpeker at konsentrasjonsrisikoen blir større ettersom mange finansforetak benytter samme tjenesteleverandør for drift av kritiske finansielle tjenester. Vi understreker at Nasjonal Sikkerhetsmyndighet i sin risikovurdering 2024 også fremhever at konsentrasjonsrisiko kan bety avhengighet til spesifikke land i enkeltanskaffelser.

Finansforbundet har kritisert utflagging av IKT-tjenester fordi det fører til tap av viktig kompetanse innen bestilling, innkjøp og kontroll. Finansforbundet har videre merket seg at totalberedskapskommisjonen mener det er avgjørende at finansnæringen har et bevisst forhold til hvilken kompetanse som ikke bør utkontrakteres. Vi vil understreke at det er avgjørende med god oppfølging når det gjelder dette området. Det er positivt at Finanstilsynet har vedtatt forskrift om meldeplikt ved utkontraktering av virksomhet som er kritisk eller viktig for foretakene, og utarbeidet et eget rundskriv om utkontraktering. Finansforbundet setter spørsmålstegn ved om dette er tilstrekkelig til å ivareta risiko ved utkontraktering. For å sikre at vi ivaretar kritisk kompetanse i Norge mener Finansforbundet at det er nødvendig å undersøke hvilke erfaringer næringen har gjort seg med å legge IKT-funksjoner til land utenfor Norge.

Vi vil samtidig påpeke mangelen på IKT-kompetanse og spesielt IKT-sikkerhetskompetanse. Finansforbundet etterlyser en kraftig satsing på flere IKT-studieplasser kombinert med styrket satsing på etter- og videreutdanning innen IKT-sikkerhet. For å sikre en bred kompetanse og god rekruttering i norsk næringsliv bør derfor regjeringen legge til rette for flere studieplasser innen IKT-kompetanse.

Behandling av ansattes personopplysninger

EU-forordningen om digital operasjonell motstandsdyktighet (DORA) vil innføres i Norge i 2025. Finansforbundet ser behovet for et felleseuropeisk regelverk om IKT-risiko i finanssektoren. Dette innebærer samtidig en omfattende behandling av ansattes personopplysninger. Generelt har dagens lovverk omfattede og konkrete krav til arbeidsgiver for å ivareta sikkerhet, men få og upresise regler som skal ivareta personvernet. Dette gir en ubalanse som går på bekostning av ansatte. Med DORA vil datasikkerhetstiltakene øke og behovet for beskyttelse av ansattes personvern forsterkes. Finansforbundet etterlyser en særskilt lovgivning for behandling av personopplysninger i arbeidslivet. Dette er også et viktig moment i forbindelse med innføring av kunstig intelligens på arbeidsplassen.

Bærekraft og rapporteringskrav

På grunn av klimaendringer og nye regulatoriske krav har finanssektoren investert betydelig i utviklingen av løsninger og fagmiljøer innen bærekraft. Mangel på tilgjengelig bærekraftsdata er likevel en stor utfordring i bærekraftsarbeidet, særlig for mindre aktører som ikke er i stand til å utvikle egne løsninger.  Det er derfor positivt at regjeringen har tydeliggjort at selskap som faller inn under CSRD-forpliktelsen skal rapportere bærekraftsdata inn til Brønnøysundregisteret, og at en løsning vil komme for uttak av data for interessenter. Likevel mener Finansforbundet, i likhet med Finans Norge, at regjeringen kunne vært enda tydeligere på tidslinjen og ansvarsfordeling når det gjelder frivillig rapportering fra mindre selskaper.

I tillegg til bedriftsrapportering, er det nødvendig at regjeringen legger til rette for enkel deling av bærekraftrelevant informasjon med andre interessenter. Et eksempel er utslipp relatert til bygg. Norge har allerede et solid fundament for strømforbruksmåling gjennom Elhub. Imidlertid er det for øyeblikket ikke mulig for næringen å få tilgang til disse dataene. Finansforbundet oppfordrer regjeringen til å arbeide for at finanssektoren får tilgang til data gjennom Elhub på en måte som respekterer personvernet.

Nye rapporteringskrav kan forbedre og standardisere data om natur- og sosial risiko, noe som er spesielt viktig for forsikringsbransjen. Finansforbundet støtter Naturrisikoutvalgets anbefalinger om å undersøke hvordan bærekraftsrapportering dekker naturrisikovurderinger etter at disse har fått virket i et par år. Vi vil også anbefale at bærekraftsdata på sosiale hensyn håndteres på samme måte. 

Fintech

Fintech næringen er en viktig driver for innovasjon, kompetanseutvikling og konkurranse innen finansnæringen. Finansforbundets siste kartlegging av den norske fintech-næringen viser en nedgang i antall nye fintech-selskaper i 2022. I 2022 ble det kun opprettet fire nye selskaper innenfor fintech, noe som peker på utfordringer for norske gründere. PSD2 har ikke fungert etter hensikten for å stimulere konkurranse og innovasjon i markedet for betalingstjenester. Finansforbundet understreker derfor et behov for en effektiv implementering av PSD3 og FiDA for å legge til rette for norsk fintech-sektor slik at bransjen får muligheten til å utvikle nye tjenester.

Med vennlig hilsen 

FINANSFORBUNDET  

Vigdis Mathisen 

forbundsleder