Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Hans Andreas Limi, Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Bård Hoksrud, Christian Tybring-Gjedde, Himanshu Gulati, Morten Wold, Erlend Wiborg og Tor André Johnsen om å gjenåpne veisystemet i og rundt Oslo

Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) er en av landets viktigste interesseorganisasjoner innen veitransport. Rådet jobber politisk opp mot Storting, regjering, fylkespolitikere og myndigheter for å sikre Norge en god og bærekraftig veipolitikk, og for å ivareta våre medlemmers interesser. 

OFV ble stiftet i 1948, og har ca. 60 medlemmer, blant disse 22 landsomfattende organisasjoner, som er opptatt av samferdselspolitikk. Blant medlemmene er det både trafikkorganisasjoner, bilimportører, kollektivselskaper, oljeselskaper, forsikringsselskaper og entreprenørselskaper. 

Høringsinnspill fra OFV: 

OFV støtter målsettingen om at de som kan benytte seg av kollektive transportmidler til pendlerreisen daglig, bør gjøre dette. Det forutsetter et kollektivsystem som er både dimensjonert og pålitelig nok til at brukerne får en reell mulighet til å sette fra seg bilen.  

Etter beslutningen om å ta elbilene ut av kollektivfeltet, ble det helt tydelig hvilke konsekvenser det får når man ikke utnytter kapasiteten i veinettet best mulig.  

OFV er opptatt av at samfunnets kostnader med å stå i kø må synliggjøres og beregnes. En fersk rapport fra OFV(se note1) viser at på alle de seks viktigste og største hovedveiene til og fra Oslo, er det daglig lange køer og saktegående trafikk i rushtiden. Til sammen koster dårlig fremkommelighet samfunnet - bare på disse veiene - 5,1 milliarder kroner årlig. Dette kommer på toppen av at bilistene årlig betaler inn om lag 4,5 milliarder i bompenger.   
Rapporten viser videre at de fleste køene er størst utenfor Oslo i rushtiden. OFV leser dette som at kapasiteten gjennom Oslo er relativt god, selv om det går sakte på Ring 3 på ettermiddagen. 

Spesielt E-18 Vestkorridoren står i en særstilling fordi denne strekningen også har stor betydning for en del lokal trafikk. Den har heller ikke noen nærliggende akse med fylkesvei som for flere av de andre sidene rundt Oslofjorden.  

For OFV er stengingen av Ring 1, og grepet rundt utnyttelsen av veisystemet et eksempel på manglende koordinering. Det opplever vi som sterkt kritikkverdig. Samlet sett, hadde myndighetene en anledning til å forsøke å omstille flere bilister over på kollektive løsninger. Når kollektivtilbudet ikke forsterkes eller gjøres mer attraktivt, og jernbanen tilbyr halve togsett i rushtider, er det rett og slett ikke godt nok. Oslo fikk midler av staten for å forberede stengingen av Ring 1. Akershus fylkeskommune fikk ikke tilført noe ekstra. Dette viser at det finnes liten eller ingen koordinering i regionen ved slike stenginger.  

Mulige løsninger er bedre utnyttelse av Oslofjorden som transportåre og flere ekspressbusser mot sentrum. Det er avgjørende med et togtilbud som leverer opp til forventningene med regularitet og kapasitet. Osloregionen har et boligmønster som passer godt for “park and ride.” Det betyr tilstrekkelige innfartsparkeringsplasser som gjør det mulig å parkere bilen på deler av reiseveien, og reise videre med buss, båt eller tog.  

Forslag fra OFV: 

1. OFV mener Stortinget bør be regjeringen åpne for at alle biler med 3 eller flere i bilen, kan benytte seg av kollektivfeltet i rushtiden, ikke bare elbiler. Det vil gi særdeles gode incentiver for samkjøring og økt utnyttelse av kapasiteten. E-18 Vestkorridoren bør benyttes som teststrekning for dette konseptet samtidig som det gjennomføres forskning om samkjøringseffekter og tidsbesparelser på denne strekningen. Dette for å kartlegge om denne type incentiv gir økt grad av samkjøring og bedre utnyttelse av veikapasiteten.  

2. OFV støtter forslaget om at man på nytt bør se på utnyttelsen av veisystemet i Oslo by. OFV opplever at det i dag er flere veistrekninger som er stengt, som bør vurderes gjenåpnet for å avlaste og forbedre flyten i byen når Ring 1 er stengt. I dag oppstår det unødige køer som en følge av stengte veier, og i tillegg må mange kjøre unødige omveier for å komme fra A til B.  

Note 1: Rapport fra Vista Analyse 2024;  
OFV Framkommelighetsindeks for hovedveier i Osloregionen  

Høringsinnspill fra Asker kommune  

Til høring om Representantforslag om å gjenåpne veisystemet i og rundt Oslo, Dokument 8:160 S (2023-2024) 

8. oktober 2024

Dagens situasjon på veisystemet i Asker og omegn

Fremkommelighet, uforutsigbarhet og sårbarhet har lenge vært en utfordring for innbyggere, næring og brukere av E18. Det samme har det vært på fylkesveinettet, som i Asker er eneste alternativ til E18.

Involveringen av kommunene utover Oslo, for stenging av Ring 1 og kollektivfeltet for 2+ elbilister på E18, var stort sett fraværende. Vi hadde i prinsippet ikke noen påvirkning før gjennomføring av disse tiltakene.

Negative konsekvenser i Asker

Som forventet for oss, har dette ført til store negative konsekvenser for vårt veinett. Reisetid, spesielt i morgenrush, har økt betydelig sammenlignet med tilsvarende uker i tidligere år. 

Vi ser at trafikkstrømmen er flyttet, på grunn av Statens vegvesen sine tiltak, fra E18 over på fylkes- og lokalveinettet (Drammensveien/Kirkeveien/Billigstadsletta).

E18 Lier – Lysaker og fylkesvei 1424 Holmen-Slependen er de to strekningene som har sett de største negative konsekvensene med betydelig økt reisetid i morgenrush. Sistnevnte er den viktigste busstrekningen i Asker, det er også en viktig skolevei, sykkelrute og et boligområde. 

På E18 i Asker går det ikke rutebusser i regi av Ruter med unntak av 250E, som har avganger hvert 7-8 min i rush. At stengt kollektivfelt også skulle gjelde for helgene, som i prinsippet var et tomt tredje felt på E18, var, og er, uforståelig for oss. 

 Tiltaket fra SVV medførte et sant kaos, og det ble en krevende periode for våre innbyggere. Heldigvis kom Statens vegvesen til fornuft og reverserte løsningen for helgene, slik at 2+ elbiler kunne bruke kollektivfeltet igjen. Den trafikale situasjonen i Asker og korridoren i helger, er dermed betraktelig forbedret. Det er en positiv endring for våre innbyggere. Vi var kritiske til det opprinnelige tiltaket, og er glade for at deler av tiltaket nå er reversert. 

Ønsker å prøve bruk av kollektivfelt også i ukedagene

Asker kommune ønsker nå at Statens vegvesen også revurderer bruk av kollektivfeltet på hele eller deler av strekningen i E18 Vestkorridoren i ukedagene. Eksempler som 2+ eller 3+ vil avlaste veinettet i helhet, uten at det kan gi store utslag for bussfremkommelighet. Det vil også være et initiativ til samkjøring, som mange har prøvd å få til tidligere uten stor suksess. Dette bør i det minste prøves ut.

Vi er klar over at det er satt ned en arbeidsgruppe for å se på avbøtende tiltak både på lokalveier for å bedre situasjonen ytterligere, også på hverdager. Vi skulle gjerne sett endringer her også raskt. Problemene og uforutsigbarheten på E18 og på lokalveiene i Asker er en stor utfordring for våre innbyggere. Uten å gå inn på detaljerte løsninger, har vi et sterkt ønske om at det også blir vurdert noen form for sambruk av kollektivfeltet, spesielt på strekning i Asker, som stort sett ikke benyttes av kollektivtrafikken foruten 7-8 ekspressruter i rushtiden. 

Vi minner igjen om den relativt store andelen av trafikken på E18 som er lokaltrafikk og som ikke skal inn til Oslo. Det er derfor utfordrende for det politiske miljøet i Asker å stille seg samlet bak enkelte foreslåtte trafikkregulerende tiltak på lokalveiene som vil føre til enda mer køutfordringer på E18, uten at tiltak på kollektivfeltet blir prøvd ut. 

Vi får mange tilbakemeldinger fra innbyggere som opplever det meningsløst og helt unødvendig å sitte i stillestående kø på strekningen mellom Asker og Høvik for å erfare at køen så løser seg opp videre inn mot Oslo. Det er vanskelig å forstå logikken i nødvendigheten av å innføre et så inngripende tiltak gjennom Asker når så mye av trafikken ikke skal inn i Oslo sentrum.

Bedre kollektivtilbud vil redusere bilbruk

Statens vegvesen bør også koordinere og vurdere å delfinansiere med andre aktuelle aktører, økt finansiering av buss-, båt- og togtilbudet i korridoren slik at våre reisende har flere muligheter til å velge bort bilen på sine arbeidsreiser. Det står blant annet snart klar en ny brygge i Slemmestad på båtruten 20B (Aker Bygge-Vollen-Slemmestad). Denne kan ta imot flere og hyppigere båtruter på fjorden. 

Alle steiner må snus

Forsinkelseskostnadene for næringslivet og uforutsigbarheten for våre innbyggere er store, samt at skoleveier oversvømmes av gjennomgangstrafikk hvor lokalbussene også går, gjør at alle steiner må snus for å bedre situasjonen ytterligere, enn å bare åpne kollektivfeltet for elbiler i helgene. Det virker unødvendig å ramme hverdagslivet for veldig mange i Asker på denne måten i hele 3 år på grunn av bygging av nytt regjeringskvartal.

Store deler av E18 mangler veiskulder og har ikke noe godt fungerende alternativ veisystem i Vestkorridoren. Det gjaldt også tidligere, men det er ekstra kritisk nå for nødetatene ift utrykningstider ved ulykker og uønskede hendelser, som gjør sårbarheten og forutsigbarheten kritisk. Dette er sterkt bekymringsfullt og svekker beredskapen i vårt område pga. store kø dannelser med dårlig svært dårlig fremkommelighet, særlig på fylkesveinettet i Asker kommune.

Behovet for ny E18

Dagens situasjon understreker bare ytterligere behov for ny E18. Situasjonen både før og etter innførte tiltak var og er kritiske. Ny E18 ville gitt en mer robust E18, sikret fremføring av kollektivtrafikk, et stort løft for sykkel, gange og byutvikling nær knutepunktene.

E18 er under utbygging fra Lysaker til Ramstadsletta i Bærum. Det er bra, men for strekningen E18 Ramstadsletta-Slependen og E18 Slependen-Drengsrud i Asker er siste NTP svært dårlig nytt. Førstnevnte er flyttet over i det som kalles en utviklingsportefølje og mangler finansiering utover 2024, noe som er svært synd da prosjektet i SVV bygges ned. Det krever mer tid og kostnad til å bygge opp igjen. Sistnevnte er tatt ut av NTP i sin helhet.

Vi ønsker å sette fokus på at dette er en nasjonal stamvei, et viktig prosjekt for hele regionen, om ikke landet som helhet, og dermed må prioriteres i årene som kommer. Det er vedtatt kommunedelplaner for hele strekningen, og dette er krevende planer å forholde seg til for kommunene om ny E18 skyves ut i det uendelige. Bybåndet mellom Asker sentrum og Billingstad/Slependen øst i kommunen vår, er blant områdene som har hatt en stor bolig- og tettstedsutvikling med en høy befolkningsvekst det siste tiåret, i tråd med nasjonale føringer og Areal- og transportplan for Oslo og Akershus. Nå er det på tide at statlig og regional infrastruktur følger etter.

Elbilforeningens innspill oppsummert: 

• Elektriske varebiler og elektriske lastebiler skal ha generell adgang for kollektivfeltet, og ikke omfattes av eventuelle samkjøringskrav. Disse to kjøretøygruppene har aller størst behov for positive markedsvirkemidler.  

• Elbiler (personbiler) skal ha tilgang til kollektivfeltet så lenge det er plass, og ikke til hinder for kollektivtransporten. Dette er effektiv kapasitetsutnyttelse. Deretter bør elbiler med økende grad av samkjøring prioriteres. Men framover bør man for de elektriske personbilene forenkle skiltreglene og skilte dem inn heller enn ut. 

• I Oslo: Vi foreslår at man umiddelbart gir tilgang for elektriske varebiler og elektriske lastebiler. I tillegg bør elbil med to passasjerer testes ut. Elbilforeningen har også ivret for supplerende løsninger, som å gi elbiler generell tilgang i helger, slik myndighetene etter sommeren har begynt å åpne for. 

Utdypende innspill: 

Bruksfordeler har vært viktige virkemidler i elbilpolitikken i flere tiår og bidratt til at Norge i dag er verdens fremste land på elektrifisering av veitrafikken.  

Når antall elbiler øker, må bruksfordelene endre seg, men det er viktig å videreføre politikk som sikrer at det alltid skal lønne seg å velge utslippsfritt. 

Elbiler har som nasjonal hovedregel tilgang til å kjøre i kollektivfelt, men denne tilgangen kan begrenses av underskilt. Dette er nedfelt i trafikkreglene og skiltforskriften. I Oslo har mang valgt å skilte elbilene ut, men med noen unntak i helger. I Trondheim har man i år valgt å skilte elbilene helt ut av kollektivfeltet.   

Å stille krav om én eller to passasjerer i bilen når det ikke lenger er plass til alle elbiler, er et virkemiddel som får for lite oppmerksomhet. Samkjøring er noe alle er for, men samfunnet har få virkemidler som reelt stimulerer til å realisere samkjøring. Samkjøring krever noe ekstra av bilistene, og tilgang til kollektivfeltet vil derfor være et effektivt grep.  

Mer samkjøring med elbil vil bidra til samfunnets mål om nullutslipp og til målet om nullvekst i byområder. Heller enn å lage motsetninger mellom disse målene, kan man lage virkemidler som ivaretar flere behov.  

Elbilforeningen har foreslått å teste ut at samkjøringskravet for elbil i kollektivfelt Oslo-området i perioden der Ring 1 er stengt, bør være at man har med seg minst to passasjerer. Oslo har tidligere hatt samkjøringskrav med én passasjer, og vi finner det uheldig at Trondheim ikke har testet ut denne løsningen.  

En utilsiktet effekt av dagens bruke av samkjøringskrav, er at det også gjelder for elektriske varebiler og lastebiler. Det betyr at elektrisk nyttetransport i praksis blir kastet ut, noe som umulig kan være intensjonen. Elektrifisering av nye personbiler har økt år for år, og har nå en markedsandel i nybilsalget på over 90 prosent, men for elektriske varebiler går utviklingen tregere. Knapt 1 av 3 nye varebiler er elektriske. Det er langt unna myndighetenes mål. Dagens innretning av kjøpsavgiftene er ikke er like effektiv for å fremme elektrifisering av varebiler som for personbiler. Sterkere virkemidler trengs. Vi vil her vise til at Oslo kommune ønsker å prioritere elektrisk nyttetransport i kollektivfeltet, men det har ikke Statens vegvesen tatt til følge ennå. 

Gode og konstruktive forslag til hvordan noen elbiler fortsatt kan ha tilgang til kollektivfeltet får ofte motbør fra veimyndighetene fordi det hevdes at skiltingen blir for komplisert. I tillegg melder mange bilister om at dagens skilting rundt elbil og kollektivfelt allerede oppleves som forvirrende. Det vil være konstruktivt om man forenkler skiltingen samtidig som man ivaretar behovet for videre elektrifisering av ulike kjøretøygrupper og samkjøring.  

Elbilforeningen har forståelse for at det var nødvendig å gjøre tiltak i Oslo-området i perioden med tunellstenging og stengt Ring 1. 

Elbilforeningen har derfor to alternative forslag til representantforslagets forslag 1: 

• Stortinget ber regjeringen sikre at elektriske varebiler og elektriske lastebiler som hovedregel får beholde tilgangen til kollektivfeltet når kapasitet gjør at man begrenser den generelle tilgangen til elektriske personbiler.  
• Stortinget ber regjeringen om at krav til samkjøring med elbil alltid testes ut når kapasitetshensyn gjør at den generelle adgangen til elbiler begrenses. I Trondheim bør man gjøre en ny vurdering av samkjøring med krav om minst én passasjer og i Oslo-området samkjøring med minst to passasjerer i elbilen. 

Når det gjelder representantforslagets forslag 2, mener vi dette er beslutninger som hører hjemme på kommunenivå framfor i Stortinget. Vi støtter representantforslagets forslag 3.  

Vi har også et helhetlig forslag til ny nasjonal politikk for kollektivfelt, som sikrer mer forståelige trafikkskilt:  

• Stortinget ber regjeringen sikre at skilt- og trafikkreglene gjør at elektriske vare- og lastebiler har automatisk tilgang til å kjøre i kollektivfelt. Ut over dette er den nasjonale føringen at det alltid skal  gjøres en konkret vurdering lokalt om elektriske personbiler også kan gis tilgang via underskilt, med økende krav om samkjøring når det er nødvendig av kapasitetshensyn. 

Kommentar til representantforslag om å åpne veisystemet i og rundt Oslo 

NAF viser til representantforslag Dokument 8:160 S (2023-2024).  

Trafikksituasjonen i og rundt Oslo er krevende. Etter stengningen av Ring 1 opplever de reisende mer kø gjennom døgnet, økt trafikk på lokalveier, dårligere fremkommelighet for buss i sentrum og på lokale tilfartsveier i Akershus. Stengningen påvirker reisetider, trafikksikkerhet og medfører miljømessige utfordringer. 

NAF mener flere tiltak må iverksettes, og de reisendes behov må settes i sentrum når tiltak vurderes. Gjenåpning av kollektivfeltene på E18 vestfra er viktig, men det kreves flere, og langsiktige tiltak for å forbedre situasjonen for lokalmiljø og pendlere.  

En bedre reisehverdag må være målet i perioden Ring 1 er stengt. Derfor mener NAF myndighetene må vurdere bredere tiltak, og hvor nødvendig sikre finansiering for avbøtende tiltak.  

NAF mener følgende fem tiltak er aktuelle:  

• Åpne kollektivfeltene for elbilister på kveldstid på ukedager i tillegg til i helger. Gjelder både E6 og E18.

• Gjøre flytoget tilgjengelig for passasjerer med VY/Ruter-billetter i perioden Ring 1 er stengt. 

• Statlig tilskudd for å redusere prisen på enkeltbilletter i Ruters prisområde i perioden Ring 1 er stengt  

• Statlig tilskudd til å redusere bompengesatsene inn til Oslo utenom rushtid.  

• Etablere innfartsparkeringer og styrke ekspressbusstilbudet  

Nærmere begrunnelse for tiltak:  

NAF mener veinettet må utnyttes optimalt i den perioden Ring 1 er stengt. Gjenåpning av kollektivfeltene på hovedveiene i helger vil ikke alene være nok til å forbedre situasjonen.  

Forbedringer i kollektivtilbudet  

I en befolkningsundersøkelse utført av Norstat for NAF i juni 2024 er et viktig funn at de reisende savner et bedre togtilbud, spesielt i Akershus. Punktlighet for tog i rushtid rundt Oslo er på 78,4 prosent hittil i år.1  

Vi anerkjenner at de store problemene med togenes punktlighet i rushtid kan være vanskelig å møte med umiddelbare tiltak. Det er derfor viktig å se på hvilke endringer som kan gi rask effekt. Bedre utnyttelse av dagens avganger, hvor Flytoget utgjør en uutnyttet kapasitet, er derfor spesielt viktig.  

Et annet punkt er pris på kollektivbilletter i Akershus. Reis-rabatten fra Ruter er svekket, og våre undersøkelser viser at billigere kollektivbilletter kan være et viktig virkemiddel for å få flere til å reise kollektivt når det passer.  

Innfartsparkeringer  

I forbindelse med rehabilitering av Brynstunnelen i perioden 2016-2017 ble det etablert 900 midlertidige parkeringsplasser. En av disse, pendlerparkeringen ved Olavsgård, skal nå stenges, da Statens vegvesen ikke forlenger avtalen. I lys av stengningen av Ring 1 mener vi avtalen bør forlenges, for å beholde denne kapasiteten. I tillegg til å beholde dagens innfartsparkeringer øst for Oslo, bør liknende løsninger etableres vest for byen.  

Etablering av slike plasser bør knyttes til ekspressbusstilbudet, eventuelt suppleres med ekstra busser.  

Utnytte veikapasiteten  

Å gjenåpne kollektivfeltene for elbiler i helgene er et viktig og positivt tiltak, men det vil ikke alene være nok for å forbedre situasjonen for de reisende. Det bør derfor også vurderes å åpne kollektivfeltene på kveldstid for elbilister, eventuelt åpne kollektivfeltene for elbilister som samkjører, 3+ personer i bilen i rushtid. 

Konsekvenser for miljø og trafikksikkerhet  

P.t utgjør lette dieselbiler ca. 28 prosent av passeringene i bomringen rundt Oslo, og bensinbiler står for 23 prosent av passeringene.2 Spesielt utover vinterhalvåret kan økte køer føre til en forverring av luftkvaliteten lokalt, da fossile kjøretøy har høyere utslipp ved køkjøring enn når trafikken flyter fritt.3  

Den økte trafikkbelastningen på lokalveier kan også medføre større risiko for ulykker på sideveier og redusert beredskap ved hendelser på hovedveinettet, siden kapasiteten allerede er sprengt.  

Yrkestrafikkforbundet (YTF) er et fagforbund bestående av over 13.000 medlemmer innen transportnæringen. Forbundet jobber for å sikre bedre lønns- og arbeidsvilkår samt trygge og rettferdige arbeidsforhold for sine medlemmer, med et særlig fokus på transportsektoren.

YTF vil med dette høringsinnspillet uttrykke sterk motstand mot representantforslaget om å gjenåpne kollektivfeltene på E6 og E18 inn mot Oslo for elbiler, slik det er fremsatt i Dokument 8:160 S (2023–2024). Vårt standpunkt bygger på omfattende erfaring fra kollektivtrafikken og forståelse av kollektivfeltets rolle for å sikre effektiv og bærekraftig transport i Norge.

Kollektivfeltets formål

Kollektivfeltet har som hovedformål å sikre at busser og annen kollektivtransport kan bevege seg raskt og effektivt gjennom trafikken, særlig i bynære områder der køproblematikken er størst. Å åpne for mer biltrafikk i kollektivfeltet, selv om det gjelder elbiler, vil undergrave denne hensikten og skape flere problemer enn det løser. Kollektivfeltet er ikke en avlastningsvei for privatbiler; det er et virkemiddel for å redusere biltrafikken ved å gi busser og annen kollektivtransport prioritet.

Å slippe elbiler inn i kollektivfeltet vil forsinke busser, forverre regulariteten i kollektivtilbudet og gjøre buss som transportmiddel mindre attraktivt. Dette vil føre til at flere velger bilen fremfor kollektivtransport, noe som igjen vil bidra til økt trafikk, kø og utslipp. Dette strider mot våre mål om å redusere biltrafikken og klimagassutslippene og styrke kollektivtransportens rolle i framtidens mobilitet.

Økonomiske konsekvenser av å tillate elbiler i kollektivfeltet

En åpning av kollektivfeltet for elbiler vil ikke bare påvirke fremkommeligheten for busser, men også ha direkte økonomiske konsekvenser. Når busser blir forsinket på grunn av flere kjøretøy i kollektivfeltet, reduseres antallet rundturer bussene kan gjennomføre i løpet av en driftsdag. Dette medfører at flere busser må settes inn for å opprettholde dagens kapasitet og frakte det samme antallet passasjerer. Dette er spesielt utsatt i de mest trafikktunge periodene, hvor busskapasiteten allerede er godt utnyttet. En slik økning i antall busser vil nødvendigvis medføre økte driftskostnader, både i form av flere busser på veien og økte utgifter til mannskap.

På den annen side, dersom kollektivfeltet forbeholdes busser, kan bussene komme raskere frem, noe som øker antallet rundturer i løpet av driftsdøgnet. Dette gjør at man kan frakte flere passasjerer uten behov for å øke kostnadene til busskjøring. Samtidig blir tilbudet mer attraktivt, da det blir både raskere og mer konkurransedyktig sammenlignet med privatbilen. Dette vil også bidra til å oppnå samfunnsøkonomiske gevinster, inkludert redusert press på veiinfrastrukturen og lavere utslipp.

Kollektivtransport som nøkkelen til bærekraftig mobilitet

Tall fra 2022 viser at buss utgjør hele 62 prosent av alle kollektivreiser i Norge. I 2023 fraktet busser alene passasjerer tilsvarende 3,8 milliarder kilometer. Disse tallene underbygger hvor sentral bussen er for kollektivtilbudet, spesielt i byene. Ved å åpne kollektivfeltet for elbiler svekkes kollektivtransportens konkurransekraft, noe som vil gjøre privatbilisme mer attraktivt.

Flere biler i kollektivfeltet undergraver formålet

Forslaget om å slippe elbiler inn i kollektivfeltet bygger på en misforståelse av hva kollektivfeltet er ment å tjene. Kollektivfeltet er et effektiviseringsverktøy for kollektivtransporten, ikke en måte å lindre bilkøer. Å fylle kollektivfeltet med flere biler vil redusere hastigheten og påliteligheten til bussene, noe som gjør kollektivtransport mindre attraktivt. Konsekvensen er økt biltrafikk, mer kø og høyere utslipp – det stikk motsatte av hva kollektivfeltet er ment å oppnå.

Kollektivfeltet som del av bærekraftige byløsninger

I Oslo og Akershus er bilparken allerede stor, og trafikken er en betydelig utfordring. Byen har imidlertid et godt utbygd kollektivtilbud som stadig flere benytter seg av. Å gi elbiler tilgang til kollektivfeltet vil bidra til å forverre trafikksituasjonen, spesielt i rushtiden, og det vil undergrave arbeidet med å redusere biltrafikken i de store byene. Vi må ha et langsiktig perspektiv og prioritere løsninger som gagner flest mulig, og det innebærer at vi må gi kollektivtransporten førsteprioritet i kollektivfeltet.

Konklusjon

Yrkestrafikkforbundet ber Stortinget om å avvise forslaget om å åpne kollektivfeltet for elbiler. Dette vil svekke kollektivtransportens konkurranseevne, øke trafikken og hindre oss i å nå nasjonale klimamål. Kollektivfeltet skal tjene kollektivtrafikken, ikke bidra til mer biltrafikk. Vi må legge til rette for at flere velger kollektivtransport, og det krever at kollektivfeltet forbeholdes busser og annen kollektivtransport.

Med vennlig hilsen,

Trude Sande
Nestleder
Yrkestrafikkforbundet

NHO Transport representerer profesjonelle leverandører av persontransporttjenester i hele Oslo-området. Fremkommeligheten og kapasiteten til busser og andre kollektivmidler har stor betydning for hvor effektiv og attraktiv denne samfunnskritiske tjenesten er. Transporten utføres på offentlige kontrakter og som billettfinansierte reiser.

Foreningen takker for muligheten til å kommentere FrP-representantenes tre forslag.

1. Stortinget ber regjeringen instruere Statens vegvesen om å gjenåpne kollektivfeltene på E6 og E18 inn mot Oslo for elbiler på tilsvarende betingelser som før 6. mai.

NHO Transport fraråder på det sterkeste at kollektivfeltene gjenåpnes for bilister.

Veikapasiteten i Oslo er kraftig begrenset i tre år, og det viktigste tiltaket i denne krevende situasjonen er å redusere biltrafikken i og rundt hovedstaden. Løsningen er at flere reiser sammen.

Kollektivtrafikken er det mest effektive virkemiddelet for å ivareta fremkommeligheten på veiene. Det poengterer tidligere samferdselssjef i Oslo kommune, Thor K. Haatveit, i et aktuelt debattinnlegg i Aftenposten 28.08.24. Når veikapasiteten er sprengt, er det smartere å utnytte ledig kapasitet med konkurransedyktig kollektivtransport enn å innrette enda et kjørefelt med bilkø, ifølge Haatveit. (https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/93Brnq/trafikkflyt-paa-e18-hvorfor-er-ikke-det-mulig)

Økte køkostnader for bilistene er en uheldig konsekvens av dagens situasjon. Alternativet er et totalt trafikksammenbrudd, som medfører at både busser og biler står i endeløse køer. Høye kollektivandeler vil også frigjøre kapasitet til annen nyttetransport.

Bilistene må ha et relevant reisealternativ. Bussene kommer nå raskere og mer presist frem i kollektivfeltene. Det er ellers verdt å minne om at kollektivreisende ikke har ressurssterke organisasjoner i ryggen, slik bilistene og andre trafikantgrupper har.

2. Stortinget ber regjeringen ta et initiativ overfor Oslo kommune med forventning om å gjenåpne gater for biltrafikk for å skape en bedre trafikkflyt når Ring 1 stenges for ombygging.

Å gjenåpne gater for biltrafikk vil medføre økt trafikkbelastning i Oslo. Det er stikk i strid med Nullvekstmålets begrunnelse: Klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange.

For samfunnet er det et poeng å bygge opp under en mest mulig bærekraftig persontransport. Norge har forpliktet seg til å utvikle bærekraftige og trygge byer og lokalsamfunn, og transportens rolle er nærmere definert i FNs bærekraftsmål 11.2.

3. Stortinget ber regjeringen sørge for å styrke kollektivtrafikktilbudet rundt Oslo i perioden med redusert mobilitet når Ring 1 stenges for ombygging.

Byggingen av nytt regjeringskvartal gir betydelige trafikale ulemper i Oslo og Akershus. NHO Transport støtter fullt ut forslaget om at regjeringen tar ansvar for å styrke kollektivtilbudet rundt Oslo. Løsningen er at Staten øremerker kompenserende midler til drift av kollektivtilbudet. Som et strakstiltak kan ledige turbusser settes inn i trafikk. 

Høye kollektivandeler er spesielt viktig for Oslo når Ring 1 er stengt. Nullvekstmålet og Klimautvalget pluss Miljødirektoratets anbefalinger om utslippskutt ved å "Unngå, Flytte og Forbedre" transporten tilsier at buss og bane skal være et konkurransedyktig alternativ til bilen i og rundt hovedstaden. 

Det er behov for mer langsiktige og forutsigbare finansieringsløsninger for å sikre at kollektivtilbudet kan bevares og utvikles både i Oslo og resten av landet. NHO Transport oppfordrer alle partiene til å prioritere kollektivtrafikken fremover. Transportøkonomisk institutt dokumenterte i en rapport fra 2023 at økt, målrettet satsing på kollektivtrafikk gir gode samfunnsgevinster økonomisk, sosialt og klimamessig.

NHO Transports kontaktpersoner:

• Jon H. Stordrange, adm. direktør, jon.stordrange@transport.no, 41 50 67 70
• Jofri Lunde, næringspolitisk sjef, jofri.lunde@transport.no, 41 16 19 44