Eksport av forsvarsmateriell frå Noreg i 2023, eksportkontroll og internasjonalt ikkje-spreiingssamarbeid

Amnesty International i Norge takker for muligheten til å delta i denne høringen. Vi ber om unnskyldning for at det skriftlige innspillet vårt kommer etter tidsfristen.

Gaza-krigen har gjort tydelig at det å være i et forsvarsfelleskap ikke nødvendigvis betyr at Norges allierte deler verdiene våre. Mens Norge jobber hardt for å få til en våpenhvile i Gaza, og er tydelig i sin kritikk av Israels brudd på folkeretten i krigføringen, spiller våpen fra USA og flere andre NATO-land en avgjørende rolle for at krigen og krigsforbrytelsene fortsetter. Tidligere i år fjernet USA begrensninger for våpeneksport til Saudi-Arabia og Egypt som var begrunnet med faren for folkerettsbrudd, fordi de to landene er blitt så viktige for USAs strategiske interesser i regionen.

Norsk eksportkontroll tillater ikke eksport av militært materiell til Israel, Saudi-Arabia eller Egypt, men det er reell risiko for at norske våpendeler som eksporteres til USA, og produkter av datterselskaper til norske bedrifter der den norske staten er medeier, havner i alle disse landene.

Samarbeid mellom aktører i flere land om utvikling av våpensystemer er en stadig viktigere del av den globale våpenproduksjonen. Dette bidrar til å fragmentere og usynliggjøre ansvaret for våpeneksport i strid med folkeretten. USA, som er den viktigste partneren for norsk forsvarsindustri, anerkjenner ikke en gang FN-traktaten om våpenhandel (Arms Trade Treaty) som forbyr eksport av våpen til mottakere som bruker dem til å bryte folkeretten. USA har sine egne regler for våpeneksport og et strengt kontrollregime – men dette er primært basert på USAs strategiske og politiske interesser, mens respekt for menneskerettigheter og humanitær folkerett kommer på en desidert andreplass.

Tidligere i år prøvde avisen Fri Fagbevegelse å undersøke risikoen for at norske komponenter til F 35-kampfly havner i Israel og er med på krigsforbrytelser mot palestinere. Selskapene som produserer disse komponentene enten nektet å svare, eller svarte at de ikke hadde oversikt over hva som skjer videre med komponentene de leverer. Heller ikke UD kunne gi et tilfredsstillende svar, bortsett fra at det ikke fantes noen bevis for at norske komponenter var med i Gaza-krigen.

For en måned kunne Danwatch dokumentere at F35-kampfly med danske komponenter hadde gjennomført bombeangrep mot en humanitær sikkerhetssone i Gaza som kan ha kostet mellom 50 og 150 sivile liv.

Det som kan virke som ansvarsfraskrivelse fra både myndighetenes og bedriftenes side, er delvis basert på retningslinjene for eksportkontroll, som fastslår at man ikke trenger å kreve dokumentasjon om sluttbruk for «norske deler, delsystemer eller komponenter» som inngår i våpen produsert i land i landgruppe 1, dvs. NATOs medlemsland, nordiske land og andre land som myndighetene definerer som «særlig nærstående», forutsatt at «det ferdige produkt ikke fremstår som norsk». Det samme prinsippet gjelder for norsk teknologi som er med i våpensystemer laget andre steder.

I lyset av hvordan våpenproduksjon foregår i dag, er denne regelen utdatert og farlig nær en utvanning av Norges uttalte intensjon om at norske produkter ikke skal bidra til å bryte folkeretten og undergrave den internasjonale rettsordenen.

Undersøkelsen til Fri Fagbevegelse peker også på et annet problem: Det kan virke sånn at norske våpenprodusenter ikke gjør en god nok jobb med å foreta egne vurderinger av om det de eksporterer kan bidra til folkerettsbrudd.

Vi har ingen grunn til å tro at norske produsenter av militært materiell med viten og vilje eksporterer til tross for reell fare for at produktene deres er med på brudd på folkeretten. Problemet er at næringslivet heller mot å skive fra seg ansvaret ved å påpeke at det er staten som foretar de nødvendige vurderingene. Det er i strid med både internasjonale prinsipper og norsk rett som er tydelig på at næringslivsaktører har et selvstendig ansvar for å forsikre seg at deres virksomhet ikke bidrar til å bryte menneskerettighetene.

Ifølge regjeringen skal det nyopprettete Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) bidra til mer kapasitet for eksportkontrollarbeidet og tydeligere veiledning for norske bedrifter om hva slags eksporter er innafor eller utafor. Det er bra, men norske myndigheter må være tydelige på at det ikke fratar norske våpeneksportører, akkurat som resten av norsk næringsliv, ansvaret for å foreta selvstendige aktsomhetsvurderinger.

Amnesty oppfordrer Stortinget til å

• Kreve at regjeringen innfører sluttbrukererklæring for eksport av norsk forsvarsmateriell til alle land, inkludert NATO-medlemmer og andre land som vurderes som «særlig nærstående»
  
  
• Be regjeringen endre Retningslinjene for behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell ved å fjerne unntaket fra krav om dokumentasjon av sluttbruk for komponenter til våpensystemer som eksporteres fra andre land i landgruppe 1
  
  
• Be regjeringen få på plass en mekanisme for å kontrollere i hvilken grad norsk forsvarsmateriell, inkludert norske komponenter i våpen som ferdigstilles et annet sted, bidrar til brudd på internasjonal humanitær rett eller brudd på menneskerettighetene

Bergdis Joelsdottir                                                                 Ingrid Westgaard Stolpestad
Politikk-og samfunnssjef                                                        Kampanjesjef

Høringsinnspill Meld. St. 25 (2023-2024) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2023, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid 

Redd Barna takker for muligheten til å gi innspill til Meld. St. 25, og at vi igjen får møte komitemedlemmene til en muntlig høring. 

Siden 7. oktober 2023 har Redd Barna vært særlig opptatt av norske myndigheter og næringsliv gjør tiltak for sikre at Norges eksport av forsvarsmateriell ikke bidrar til krigføringen i Gaza, hvor flere FN-organer melder om en overhengende risiko for krigsforbrytelser og andre folkerettsbrudd. I tillegg har Den internasjonale domstolen (ICJ) i sin rådgivende uttalelse av 19. juli vært tydelig på at også okkupasjonen av de palestinske områdene er ulovlig noe som også innebærer krav til Norge om å gjøre det vi kan for å hindre eksport til Israel som kan bidra til å opprettholde den ulovlige okkupasjonen selv om dette salget ikke skjer direkte fra Norge.

 
Redd Barna mener derfor det er helt nødvendig at norske myndigheter nå gjør mer for å hindre at norske våpen og våpenkomponenter blir re-eksportert fra allierte til Israel for bruk i krigføringen i Gaza og at norske datterselskaper i utlandet har eksportert til Israel. Disse problemstillingene omtales ikke i eksportmeldingen, noe vi finner svært bekymringsverdig. Det er spesielt bekymringsverdig at norske datterselskaper eksporterer til land Norge selv har satt ned eksportforbud mot, ettersom praksisen med salg av forsvarsmateriell gjennom utenlandske datterselskaper er svært utbredt og voksende. Som et eksempel har Kongsberg Defence allerede datterselskaper i syv land og Nammo har produksjonsfasiliteter i åtte land. 

Det er positivt at Utenriksdepartementet jobber med å følge opp kritikken fra Riksrevisjonen i 2021. Riksrevisjonen konkluderte da med at det var for dårlig kontroll med eksport av norsk våpen, fordi Utenriksdepartementets vurderinger ikke var grundige nok og at den samlede kontrollen for å hindre ulovlig eksport er for dårlig. Et av tiltakene for å styrke arbeidet med eksportkontrollen har vært opprettelsen av Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA), som skal være operativt 1. januar 2025. Det nye direktoratet skal ha ansvar for den utøvende delen av arbeidet med eksportkontroll og sanksjoner, som i dag ligger i Utenriksdepartementet. For å ytterligere styrke saksbehandlingen av norsk våpeneksport er det viktig at regjeringen også tar initiativ til å revidere vårt eksportkontrollregelverk. Den norske våpeneksporten styres i dag i hovedsak av eksportkontrolloven fra 1987, en forskrift fra 2013 og retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport fra 1992 med senere revideringer. Dette regelverket er meget komplisert og vil gjøre det vanskelig for DEKSA å gjennomføre en forsvarlig saksbehandling i tråd med rådene fra Riksrevisjonen og våre folkerettslige forpliktelser.

Vi har derfor følgende forslag til komiteens behandling av meldingen:

1. Det norske eksportkontrollregelverket og manglende krav om sluttbrukererklæring med reeksportklausuler 
   

   Det er nødvendig å gjennomføre en grundig gjennomgang og revidering av eksportregelverket. Det er særlig retningslinjene som skjermer våre allierte fra å fremlegge myndighetsbekreftet sluttbrukererklæring med reeksportklausul som bekymrer oss. Dette gjelder i dag kun for innvilgelse av lisens til land i landgruppe 2. 

   Redd Barna ber Stortinget vedta at regjeringen skal:

    •      kreve sluttbrukererklæring med reeksportklausuler også fra allierte land.
    •      gjøre grundige fremtidsrettede risikovurderinger av mulig bruk av det som eksporteres fra Norge.

   
   
2. Risikovurderinger hos selskaper av deres leveranser av forsvarsmateriell etter aktsomhetsloven og UNGP/OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsvirksomhet 
   

   For å sikre at datterselskaper i utlandet også gjør aktsomhetsvurderinger av mottagere ved videresalg i Norge er det nødvendig at åpenhetsloven revideres i tråd med de forpliktelser som følger av UNGP og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv som også pålegger selskaper å gjøre aktsomhetsvurderinger av fremtidige mottagere av deres våpen og våpenkomponenter, såkalt nedstrøms aktsomhetsvurderinger. Selv om denne loven ikke faller direkte innenfor komiteens ansvarsområde, er det nødvendig at komiteen kommer med innspill der loven treffer komiteens spesialkompetanse innen eksport av forsvarsmateriell.

   Redd Barna ber Stortinget vedta at regjeringen skal:

   •      Foreslå revidering av Åpenhetsloven slik at den også inkluderer aktsomhetsvurderinger av videresalg av produkter fra norske selskaper og deres datterselskaper i utlandet i tråd med UNGP/OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv.

    

Norge har et av verdens strengeste regelverk for eksport av forsvarsmateriell. Regelverket er klart og praktiseres på en forutsigbar måte. Det gir norsk forsvarsindustri tydelige rammer som gjør det mulig å opprettholde og videreutvikle en nasjonal forsvarsindustri, samtidig som behovet for å ha streng kontroll med hvem som får tilgang til norsk forsvarsteknologi og -materiell blir ivaretatt på en god måte. Økningen i eksporten av forsvarsmateriell fra Norge og at det i nyere tid ikke er dokumentert at norsk materiell har kommet på avveie, er et synlig bevis på dette. Derfor er det viktig at regelverket og praktiseringen av dette forblir stabilt og forutsigbart.

• Et stabilt og forutsigbart regime for eksportkontroll er helt avgjørende for å sikre troverdig forsvarsevne som bidrar til trygghet og sikkerhet for nasjonen og innbyggerne og for å sikre Forsvaret tilgang til teknologi, kompetanse og infrastruktur i fred, krise og krig.
  
  
• I lys av krigen i Ukraina og behovet for å styrke Forsvaret, Totalforsvaret, nasjonal beredskap, forsyningssikkerhet og alliert støtte og samarbeid, er et stabilt og forutsigbart regime for forsvarsmateriell viktigere enn noen gang.
  
  
• Det er åpnet for innvilgelse av lisens ved salg av forsvarsmateriell fra norske bedrifter til Ukraina. Det er viktig for å tilrettelegge for direkte kontakt mellom brukermiljøene i Ukraina og industrien, samt for å bidra til hurtige leveranser.
  
• For å understøtte og supplere donert materiell behøver norsk industri eksportlisenser til Ukraina. Det er også flere initiativer på gang for å styrke ukrainsk forsvarsindustri. Norsk forsvarsindustri er aktuell for å bistå i dette arbeidet. Det er derfor viktig at det nå er åpnet for lisens for overføring av teknologi og kompetanse til Ukraina.
  
  
• Det er helt avgjørende at den fastlagte politikken videreføres. Det innebærer bl.a. at det ikke legges begrensninger på hvor forsvarsmyndighetene- og industrien i NATO-land og andre nærstående land kan benytte forsvarsmateriell som anskaffes fra Norge og at etablert praksis når det gjelder retningslinjenes føringer om samarbeids- og utviklingsprosjekter, flernasjonale produkter og delleveranser videreføres.
  
  
• Individuell behandling av alle søknader om eksport av forsvarsmateriell fra Norge sikrer at all relevant informasjon blir vurdert, og effektiv og konsekvent kontroll med at eksporten skjer i tråd med Stortingets føringer og regelverket.
  
  
• Ensidige norske tiltak, som innebærer vesentlige endringer i praktiseringen av eksportkontrollregimet, eller signaler fra myndighetene om at slike tiltak blir vurdert, vil umiddelbart få negative konsekvenser for norsk forsvarsindustri.
  
  
• Eksport av forsvarsmateriell fra Norge, og norsk industris deltagelse i flernasjonale forsvarsmateriellprosjekter, er en forutsetning for at industrien skal kunne fortsette å styrke og videreutvikle et høyteknologisk kompetansemiljø med høy verdiskapning og betydelige ringvirkningseffekter i mange lokalsamfunn i hele landet.
  
  
• FSi er positiv til etablering av direktorat for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA), og forventer at det vil bedre tilgjengeligheten, øke saksbehandlingskapasiteten og bidra til redusert saksbehandlingstid.
  

1.      Hvorfor en nasjonal forsvarsindustri?
Norsk forsvarsindustri er avgjørende for nasjonal og alliert forsvarsevne og beredskap. Uten nasjonal forsvarsindustriell kompetanse og teknologiforståelse forvitrer forsvarsevnen. Norsk forsvarsindustri eksisterer fordi bl.a. nasjonale sikkerhetsinteresser, geografi, topografi, klima og begrensede økonomiske ressurser og personellressurser, gjør at det noen ganger er helt nødvendig eller hensiktsmessig å utvikle egne løsninger. Norsk forsvarsindustri er verdensledende innenfor enkelte teknologiområder. I økende grad er forsvarsindustrien også en kritisk ressurs for Forsvarets operative virksomhet og daglige drift. Forsvarsindustrien forvalter kompetanse, teknologi og infrastruktur som kan etterforsyne, understøtte, vedlikeholde og reparere i fred, krise og krig og er en viktig del av den nasjonale beredskapen, Forsvarets materiellberedskap og Totalforsvaret.

2.      Hvorfor er eksport av forsvarsmateriell avgjørende for forsvarsevnen?
Forsvarets anskaffelser fra norsk industri er altfor beskjedne til å kunne forsvare nødvendige investeringer i kompetanse og infrastruktur. Dersom ikke disse miljøene styrkes og videreutvikles gjennom eksport, og/eller deltagelse i flernasjonale samarbeidsprosjekter, forvitrer de raskt. Eksport innebærer også at andre nasjoner bidrar til videreutvikling og oppgraderinger av løsninger som er utviklet for Forsvaret. På denne måten reduserer eksporten levetidskostnadene for Forsvaret og bidrar til at systemene forblir relevante vesentlig lengre enn hva som hadde vært mulig dersom det norske forsvaret hadde vært eneste bruker. Om lag 80% av omsetningen i norsk forsvarsindustri kommer fra leveranser til kunder i øvrige NATO-land og andre nærstående nasjoner.

Nødvendigheten av å eksportere forsvarsmateriell for å kunne opprettholde en nasjonal forsvarsindustri er bredt politisk forankret. Ved behandlingen av Meld. 17 St. (2020-2021) merket et bredt flertall i komitéen seg hovedelementene i regjeringens forslag til forsvarsindustriell strategi, og støttet disse. Strategien legger bl.a. til grunn at: «Norsk industri må dessuten tilstrebe å være internasjonalt konkurransedyktig, siden hjemmemarkedet i de fleste tilfeller blir for lite til å opprettholde en bærekraftig forretningsmodell. Det er derfor av stor betydning for forsvarssektoren at norsk forsvarsindustri lykkes med eksport.»

3.      Krigen i Ukraina - Konsekvenser for norsk forsvarsindustri og betydningen av eksport
Russlands angrepskrig mot Ukraina har ført til den største etterspørselsveksten i forsvarsmarkedet siden 2. verdenskrig. Norge, våre NATO-allierte og andre nærstående nasjoner må styrke forsvaret, øke beredskapen og ivareta forsyningssikkerheten. Samtidig pågår det en storstilt innsats for å forsyne det ukrainske forsvaret med materiell. Norskprodusert materiell, som bl.a. M-72 panservernraketter, NASAMS luftvernsystemer, ammunisjon, sensorer, nanodroner og soldatutrustning er blant det Norge og andre nasjoner donerer til Ukraina. Dette er konkrete eksempler på at forsvarsindustrien og eksport av forsvarsmateriell er et sentralt virkemiddel i utøvelsen av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Det er svært positivt at Regjeringen har åpnet for å gi lisens til direkte eksport fra norsk forsvarsindustri til Ukraina. Behovet er økende og vil fortsette å øke i takt med at donasjonene vokser i omfang. Det er behov for reparasjoner, reservedeler og opplæring som industrien kan ivareta. Inngåelse av avtaler direkte med Ukrainske myndigheter og/eller industri bidrar til at leveransene kan skje raskere og mer effektivt. Det er svært viktig for å bidra til at det ukrainske forsvarets operative evne skal være så god som mulig.

Det er flere internasjonale initiativer på gang for å styrke ukrainsk forsvarsindustri. Norsk forsvarsindustri deltar i dette arbeidet. Det skjer i.h.t. UDs krav til industrien. Bl.a. gjennomfører industrien konkrete risikovurderinger ved overføring av teknologi til Ukraina. Det er svært viktig at det er åpnet for å innvilge eksportlisens for bl.a. overføring av teknologi og kompetanse til Ukraina.

Den dramatisk forverrede sikkerhetssituasjonen i Europa har avdekket at det er betydelige gap mellom det situasjonen krever og det som er tilgjengelig, både når det gjelder operativ evne og beredskapsbeholdninger. Forsvarsindustrien i Europa opplever en etterspørsel som langt overstiger produksjonskapasiteten. Det gjelder også norsk forsvarsindustri. Leverandørkjedene for forsvarsmateriell er sårbar. Derfor er det viktig å ha tilgang til nasjonal kompetanse og produksjonskapasitet, og det er viktig at materiell, teknologi og kompetanse kan flyttes og deles mellom nærstående og allierte på en effektiv måte.

Økningen i etterspørselen som følge av krigen i Ukraina, kommer på toppen av en ordrereserve som ved krigsutbruddet allerede var historisk høy. Derfor fortsetter norsk forsvarsindustri å øke produksjonskapasiteten. Industrien er i ferd med å gjennomføre, og planlegger nå ytterligere milliardinvesteringer i lokalsamfunn flere steder i Norge. Det pågår rekruttering av flere tusen nye medarbeidere. En helt avgjørende forutsetning for dette er at eksporten av forsvarsmateriell øker betydelig i årene som kommer.

4.      Eksportens betydning for alliansens forsvarsevne og Norges sikkerhetspolitiske relasjoner
Nære allierte og andre nærstående nasjoner har gjort sin nasjonale forsvarsevne avhengig av at norsk forsvarsindustri leverer som avtalt og står ved sine forpliktelser i mange tiår fremover. Dette er en følge av at Norge og norsk forsvarsindustri gjennom de siste 20-30 år har tatt frem forsvarsmateriell og systemer i verdensklasse. Nasjonene som velger norske løsninger har tillit til at Norge og norsk forsvarsindustri er, og vil forbli, en forutsigbar og kompetent leverandør og utviklingspartner.

Den gjensidige avhengigheten og samarbeid om utvikling, produksjon og anskaffelse av forsvarsmateriell mellom nære allierte er også svært viktig for å utvikle og styrke sikkerhetspolitiske relasjoner som er helt vesentlige for Norges sikkerhet. F.eks. bidrar samarbeidet mellom Norge og USA om kampfly, missiler, luftvernsystemer, avansert ammunisjon m.m. til å bygge tillit mellom nasjonene og til økt interoperabilitet som igjen bidrar til at Norge gjennom alliert samarbeid har troverdig evne til avskrekking.

5.      Eksport sikrer verdiskapning og arbeidsplasser i store og små bedrifter i hele landet
Forsvarsindustrien er innovasjon, høyteknologi og industriell utvikling i store og små bedrifter og lokalsamfunn i hele landet, men først og fremst er det mennesker. Om lag 9000 årsverk i mer enn 250 norske virksomheter utvikler og produserer teknologi, produkter og tjenester for forsvarsformål. Dette er interessante og utfordrende arbeidsplasser i noen av Norges mest innovative høyteknologibedrifter der kontinuerlig kompetanseutvikling for hver enkelt medarbeider er avgjørende. Den omtalte veksten innebærer at om noen få år vil utvikling og produksjon av forsvarsmateriell sysselsette mer enn 10 000 årsverk i norske virksomheter. En betydelig del av veksten kommer i små- og mellomstore bedrifter som står for 30% av eksporten av forsvarsmateriell. Regionale og nasjonale leverandørkjeder sikrer at eksporten gir store nasjonale ringvirkninger både i industrien og i tjenesteytende næringer. En rapport utarbeidet av Menon Economics viser at forsvarsindustriens virksomhet resulterte i nasjonal verdiskapning på over 14 milliarder kroner og 14000 årsverk i 2021.(Menon Economics: MENON-PUBLIKASJON NR. 157/2022 - FORSVARS- OG SIKKERHETSINDUSTRIENS ØKONOMISKE FOTAVTRYKK, desember 2022)  Teknologi utviklet for forsvarsformål, som bl.a. undervannsteknologi, avanserte sensorer og kommando- og kontrollsystemer, er fortsatt viktig for å ta frem nye innovative løsninger for sivile formål som f.eks. autonome skip, kartlegging av mikroplast i havet og fjernstyrte luftkontrolltjenester.

6.      Viktigheten av et stabilt og forutsigbart regelverk for eksportkontroll
Det norske eksportkontrollregelverket er strengt og tydelig, men gir samtidig nødvendig forutsigbarhet, slik at andre nasjoner og utenlandske industrielle partnere kan ha tillit til at Norge og norsk forsvarsindustri er en pålitelig og forutsigbar leverandør og samarbeidspartner.

Kjøpernasjoner gjør sin forsvarevene avhengig av at leverandøren får eksportlisens i opprinnelseslandet over en periode på 20-40 år. Dette gjelder også det norske Forsvaret når det anskaffer materiell fra utenlandske leverandører, som utgjør mer enn 70% av materiellinvesteringene. Dersom en etablert leverandør ikke lengre er i stand til levere, påløper store kostnader for kjøpernasjonen, men mest alvorlig, forsvarsevnen kan bli vesentlig svekket i årene det tar å innføre en   alternativ løsning fra en annen leverandør. Derfor må det foreligge svært tungtveiende grunner før det avslås eksportlisens til en nasjon når leveranser av et visst omfang allerede har funnet sted.

Det må heller ikke sås noen som helst tvil om at norske myndigheter fullt ut respekter at norskeide virksomheter som produserer forsvarsmateriell i andre nasjoner forholder seg til eksportkontrollregimet i nasjonen der virksomheten finner sted. Utenlandsk eiet forsvarsindustri (Det finnes produsenter av lisenspliktig forsvarsmateriell i Norge med eiere som har hovedkontor bl.a. i USA, Storbritannia, Frankrike, Spania, Sverige og Tyskland) i Norge må følge norske eksportkontrollregler. Slik må det være da andre nasjoner ikke vil akseptere at Norge håndhever norsk lov på sitt territorium og vice versa. Dette er en forutsetning for at norsk forsvarsindustri skal kunne vokse internasjonalt, videreutvikle og styrke aktiviteten i Norge og være en del av andre allierte og nærstående nasjoners forsvarsindustrielle base, nasjonale beredskap og forsyningssikkerhet.

Nasjoner og forsvarsindustri samarbeider i økende grad om utvikling og produksjon av forsvarsmateriell f.eks. i Det europeiske forsvarsfondet og NATOs DIANA initiativ. Det er helt avgjørende at ikke ensidige norske endringer i regelverk, eller praktiseringen av dette, skaper tvil om hvorvidt norsk industri kan delta på like vilkår som øvrige partnere. Det er avgjørende at norsk forsvarsindustri er forutsigbare og stabile samarbeidspartnere for amerikansk og europeisk forsvarsindustri, da fremtidige større utviklingsprosjekter på forsvarsmateriellområdet i økende grad forventes å bli samarbeidsprosjekter.

7.      Betydningen av konsekvent og forutsigbar praktisering og tilstrekkelige ressurser
Utenriksdepartementet forvalter kontrollen innenfor de rammer og føringer som Stortinget gir. Det innebærer bl.a. at en rekke kriterier, knyttet til menneskerettigheter og humanitære forhold blir vurdert. At kun 6 av ca. 2700 lisenssøknader, eller søknader om endring av lisens, i 2023 ble avslått, viser at industrien er seg bevisst dette ansvaret.

UD har, i langt større grad enn industrien, kjennskap forholdene i andre nasjoner. Bl.a. disponerer departementet et uteapparat som har førstehåndskunnskap om lokale forhold. Industrien har ingen mulighet til å ta frem et beslutningsgrunnlag som på noen måte er bedre enn det UD kan. I tillegg er det slik at mer enn 118 virksomheter rapporterte lisenspliktig eksport av forsvarsmateriell til mer enn 50 nasjoner i 2023. Det er hverken ønskelig, eller hensiktsmessig, at bedriftene skal gjøre egne vurderinger og treffe beslutninger som vil kunne påvirke norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Den kraftige veksten i eksporten av forsvarsmateriell fra Norge, økende kompleksitet, nye kontrolloppgaver og behov for forbedring av funksjoner knyttet til brukervennlighet både for industrien og departementet, gjør det nødvendig å styrke systemet for elektronisk behandling av lisenssøknader. Departementet er i ferd med å introdusere nye rutiner for lisensiering av kunnskapsoverføring og teknologi, bl.a. som følge av at det vokser frem banebrytende teknologier (EDT) som kan få stor militær betydning. Industrien er positiv til at dette, forutsatt at det ikke vil innebære vesentlige forsinkelser i behandlingen av saker som er tidskritiske for norsk industri sin deltagelse i internasjonalt materiellsamarbeid og samarbeid med utenlandske industripartnere. Det er derfor helt nødvendig at Eksportkontrollseksjonen i UD har tilstrekkelige ressurser og riktig kompetanse slik at saksbehandlingstiden for lisenssøknader ikke øker vesentlig og at seksjonen har kapasitet til å bidra med veiledning til bedriftene.

8.      Ny etat for eksportkontroll (DEKSA)
Vi er enige i at det er behov for å øke saksbehandlingskapasiteten for lisenssøknader. Av årsaker som redegjort for over forventer vi en betydelig økning i antall lisenssøknader og i økende grad vil det også være helt avgjørende at søknadene behandles raskt. En stadig mer krevende og kompleks sikkerhetssituasjon, som både påvirker praktiseringen av eksportkontrollregimet, og medfører at det innføres nye sanksjoner, innebærer at behovet for rettledning og rådgiving til bedriftene øker. Vi legger til grunn at etablering av en etat vil bedre tilgjengeligheten, øke saksbehandlingskapasiteten og bidra til redusert saksbehandlingstid. Vi er derfor positive til at Regjeringen har besluttet å etablere det nye direktoratet fra 1, januar 2025 og at DEKSA får ansvar for den utøvende kontrollen med eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi, tjenester og kunnskap.

UD har fortsatt det overordnende og konstitusjonelle ansvaret for eksportkontroll og sanksjoner. Det innebærer at UD fortsatt vil ha ansvaret for politikkutvikling, bl.a. når det gjelder å fatte beslutning om hvilke land som kan motta forsvarsmateriell fra Norge. Derfor er det svært viktig at det videreføres et internt kompetansemiljø for eksportkontroll i UD for å håndtere saker som krever politisk behandling og politiske beslutninger.

Norge har et av verdens strengeste regelverk når det gjelder eksport av forsvarsmateriell. I meldingen blir det vektlagt at eksportregelverket skal være strengt, tydelig og forutsigbart. Slik vil eksport bidra til å fremme både våre trygghetsinteresser og de alliertes trygghet. LO er enig i dette.

Dette gjelder også det internasjonale arbeidet om sluttbrukerdokumentasjon som en felles norm i NATO og reeksportforsikringer. Selv om det så langt ikke har vært mulig å få oppslutning om initiativet er det viktig at enhver sittende regjering fortsatt arbeider for dette. Etableringen av ATT (Arms Trade Treaty) i desember 2014 var et viktig bidrag til ansvarlig kontroll med handel av konvensjonelle våpen. LO støtter regjeringens arbeid med å sikre størst mulig internasjonal tilslutning til avtalen og støtte til implementering av avtalens normer.  

LO ønsker først og fremst å kommentere det som angår forsvarsindustrien i Norge og internasjonalt industrisamarbeid. LO mener at stabile og forutsigbare rammevilkår, som er internasjonalt konkurransedyktige, er en nødvendighet for å kunne opprettholde en levedyktig forsvarsindustri i Norge. Forsvarsindustrien er en forutsetning for et effektivt nasjonalt forsvar.

Samtidig viser krigen i Ukraina nødvendigheten av å ha en industri som kan styrke egen nasjonal beredskap og materiell støtte til våre allierte. Det er stor etterspørsel etter forsvarsmateriell til de ukrainske styrkene. Krigen har nå vart i over to og et halvt år. Selv om produksjonen har økt, er det stadig høy etterspørsel etter nødvendig materiell. Det vil samtidig kreve lang tid å bygge opp våre egne forsvarslagere. Dette viser at forsvarsindustrien er en integrert del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk og er viktig for nasjonal og alliert forsvarsevne og beredskap.

Meldingen omtaler eksport av forsvarsmateriell til Ukraina. Det er tidligere vedtatt å tillate direktesalg av forsvarsmateriell til Ukraina. Stortinget støttet denne avgjørelsen ved behandling av stortingsmeldingen om Nansen-programmet (Meld. St. 8 (2023-2024)). LO stiller seg bak avgjørelsen.

I Meld. St. 17 (2020–2021) «Samarbeid for sikkerhet – Nasjonal forsvarsindustriell strategi for et høyteknologiske og fremtidsrettet forsvar» beskrives viktigheten av en nasjonal forsvarsindustri for norsk forsvarsevne. Den understreker også viktigheten av internasjonal markedsadgang for å opprettholde kompetanse og teknologinivå i industrien slik at denne er konkurransedyktig.

LO har gjennom sine forbund mange medlemmer i norsk forsvarsindustri, og er derfor meget opptatt av industrien skal være i stand til å opprettholde og utvikle fremtidsrettede kompetansearbeidsplasser. Om lag 9000 årsverk i over 250 virksomheter er direkte involvert i norsk forsvarsindustri og industrien omsetter årlig for en verdi av rundt 30 milliarder kroner. Tallene illustrerer industriens sterke betydning for norsk verdiskaping og sysselsetting. I tillegg kommer ringvirkningene av at forsvarsindustrien i stor grad benytter små og mellomstore norske bedrifter som underleverandører. Det finnes underleverandører i nesten alle fylker.

Videre ser vi spin-off effekter til det sivile markedet gjennom teknologispredning. Et velkjent eksempel her er utviklingen av Penguin-missilet på 1970 tallet som førte til utviklingen av romfartsindustrien på Kongsberg. Teknologien for navigasjonsenheten i missilet er senere blitt videreutviklet og tatt i bruk i norskprodusert utstyr for dynamisk posisjonering (DP) av oljerigger og skip. Her har Norge en ledende posisjon i verdensmarkedet. Et annet eksempel er de nye fjernstyrte kontrolltårnene på norske flyplasser med opprinnelse både fra missilutviklingen og fjernstyrte våpenstasjoner.

Forsvars- og sikkerhetsindustrien kjennetegnes ved avanserte, høyteknologiske løsninger og har derfor bidratt til kunnskaps- og kompetanseheving innenfor mange områder.

Nettopp derfor vil LO understreke viktigheten av at Norge beholder og videreutvikler slike kompetansebaserte arbeidsplasser. Norge er et avansert velferdssamfunn med et høyt kostnadsnivå. Vår industri kan ikke konkurrere med lavkostland i produksjon av enkle produkter. Derfor er det avgjørende at vi satser på den type industri hvor vi er konkurransedyktige internasjonalt når det gjelder kompetanse og teknologi. 

Et velfungerende samspill mellom Forsvaret og industrien er svært viktig. For det første bidrar dette til å opprettholde et Forsvar som er på et tilstrekkelig teknologinivå til at vi kan operere sammen med våre allierte på en tilfredsstillende måte. For det andre gjør samspillet det mulig å skape ny kunnskap og arbeidsplasser spredt til bedrifter i hele Norge. Uten dette samarbeidet vil Norges sikkerhets- og beredskapsmessige evne bli sterkt redusert. 

Norsk forsvarsindustri er konkurransedyktig. Det har gitt industrien flere internasjonale samarbeidsmuligheter. På den annen side er det internasjonale forsvarsmarkedet fremdeles et lukket marked preget av proteksjonisme av egen industri. Ved større materiellkjøp fra utlandet er det derfor avgjørende viktig at norske myndigheter krever industrielle samarbeidsavtaler for å sikre norsk forsvarsindustri adgang til andre utenlandske markeder. Det er også viktig at Norge fremstår som stabil samarbeidspartner og deltager i ulike europeiske initiativer.

Changemaker viser til Meld. St. 25 (2023-2024) og takker for muligheten til å komme med innspill. 

Norge som stat står støtt i sin identitet som fredsnasjon. Likevel ser vi en stadig drastisk økning i eksport av forsvarsmateriell. Dette skjer samtidig som at vi ikke har kontroll på hvor alle disse varene ender opp eller vet hva de blir brukt til. I noen tilfeller eksporterer vi også del-komponenter vel vitende om at materialet eksporteres videre og blir brukt til å bryte folkeretten. 

Norges største kunde i 2023 var USA. Selv om vi ser det som positivt at eksporten til den autoritære staten Qatar ikke har økt, er vi skeptisk til den drastiske økningen til USA. Dette på grunn av deres samarbeidspartnere, og da særlig deres forhold til Israel. Det er dokumentert at norske våpendeler har endt opp i Israel tidligere via videresalg fra USA, herunder F-35 flyene som inneholder komponenter produsert av Kongsberg Gruppen. Changemaker anser det derfor som en overhengende fare for at den økende eksporten ytterligere kan medvirke til den stadig eskalerende konflikten mellom Israel og Palestina.

I en urolig og konfliktfylt tid er det både viktig og mulig å opprettholde en solid allianse med NATO-land og sikre materiell til eget forsvar. Det må derimot være både en regel om og praksis for at disse landene må ilegges sluttbrukererklæringer. Tidligere i år advarte FNs høykommissær for menneskerettigheter land om å selge komponenter til Israel via tredjeland fordi det kan gjøre dem medskyldige i krigsforbrytelser. Norge har videre et ansvar for å ikke være medskyldig i alvorlige brudd på internasjonal menneskerettighetslovgivning og internasjonal humanitærrett. Vi anser mangel på sluttbrukererklæringer mellom Norge og andre allierte NATO-land som manglende kontroll på og forsikring om at vi ikke gjør oss medskyldige i  krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd. For å bevare intensjonen i Stortingets vedtak fra 1959 og forhindre at vi blir medskyldig til brudd på humanitærretten, anmoder vi komiteen om å be regjeringen om å revidere Utenriksdepartementets retningslinjer, og innføre sluttbrukererklæringer på salg av alt forsvarsmateriell, inkludert salg til NATO-land. 

Selvstendig og ikke selvstendig funksjon

I utenriksdepartementets retningslinjer, punkt 4 og 6, skilles det mellom varer med en selvstendig funksjon, og varer som ikke har en selvstendig funksjon -såkalte delleveranser. Dette skillet avgjør hvorvidt det er krav om sluttbrukerklæring eller ei. Det defineres derimot ikke hva som klassifiseres som en selvstendig funksjon. Vi anmoder derfor at komiteen forespør en tydeligere redegjørelse for dette og bakgrunnen for avgjørelsene rundt hva som inngår i disse begrepene. Vi må kunne legge til grunn definisjonen av en vare med selvstendig funksjon, for å i det hele tatt ha muligheten til å anse utenriksdepartementet sin vurdering av utstedelse av lisens som legitim.  Når vi ikke vet om komponenten har en selvstendig funksjon eller ikke, vet vi heller ikke om det skal vurderes ut fra endelig mottakerland eller ei. Det må være åpenhet i disse vurderingene, og vi stiller spørsmål ved om utenriksdepartementet selv har klare definisjoner på dette. Videre vil vi òg argumentere for at et slikt skille er kunstig da ethvert system eller del vil påvirke landets militære kapasitet.

Stans eksport av forsvarsmateriell til Qatar 

Meld. St. 25 (2023-2024) viser også at Norge eksporterte A- og B-materiell til en verdi av 1 207 813 000 kr til Qatar i 2023, hvorav mesteparten falt under vareliste ML4: “Bomber, torpedoer, raketter, missiler og eksplosiver og dessuten tilhørende komponenter”. Selv om dette er en nedgang fra 2022, mener Changemaker at det er uforsvarlig at Norge bidrar til å øke Qatar sin militære kapasitet. Troverdige aktører som Amnesty International og Human Rights Watch har avdekket en rekke brudd på menneskerettighetene i nyere tid. At vi tillater eksport av forsvarsmateriell til dette autoritære regimet, er i våre øyne i strid med intensjonen av Stortingets vedtak av 1959 og presisering av 1997. Det er ikke subjektivt hvorvidt menneskerettighetene i Qatar brytes, og vi stiller oss kritiske til hvordan denne eksporten kan forsvares. 

Det er på høy tid at norske myndigheter tar ansvar og innfører strengere regler for eksportkontroll. Changemaker anmoder komiteen om å be regjeringen om å sikre at norske våpen kun brukes til deres tiltenkte formål og ikke bidrar til brudd på internasjonal lov og menneskelig lidelse. Dette er deres plikt, og det er langt på overtid at den tas på alvor.

Changemaker anmoder derfor komiteen om å be regjeringen om å:

• Innføre sluttbrukererklæringer ved salg av alt forsvarsmateriell, inkludert salg til NATO-land.
• Sørge for strengere etterkontroll av alt forsvarsmateriell som eksporteres, ved å innføre tiltak som merking av delene som eksporteres og stikkprøvekontroller.
• Innføre strengere krav for samarbeidsavtaler knyttet til våpeneksport for å hindre at komponenter produsert av norske selskaper blir anvendt i våpen i land vi selv ikke ønsker å eksportere våpen til. Herunder tydelig definere hva en vare med en selvstendig funksjon er, samt kreve dokumentasjon for sluttbruk av endelig produkt også i samarbeidsavtaler med dellevaranser som inngår i UDs retningslinjer punkt 6.  
• Trekke tilbake lisenser for eksport av forsvarsmateriell til Qatar, samt stanse fremtidig eksport.

Marte Hansen Haugan, leder i Changemaker