Internasjonalt samarbeid om atomsikkerhet og miljø i et endret Europa

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom takker for muligheten til å gi innspill til høringen av Meld. St. 30 (2023-2024). Dette høringsinnspillet inneholder anbefalinger til videre prioriteringer i atomsikkerhetsarbeidet. I tillegg synspunkter og tilbakemeldinger fra sivilsamfunnsorganisasjoner som har jobbet tett med temaene i atomhandlingsplanen over lengre tid og som har mottatt bevilgninger fra dens tilskuddsordninger. 

Vi er enige i situasjonsbeskrivelsen og prioriteringene gjort i stortingsmeldingen. Det er positivt at meldingen anerkjenner betydningen av samarbeid med miljøvernorganisasjoner i Russland. Vi er derimot svært bekymret for potensielle kutt i tilskuddene til samarbeid med den uavhengige russiske miljøbevegelsen. Slike kutt vil føre til tap av verdifull kontakt og kompetanse.  

• Natur og Ungdom og Naturvernforbundet ber Stortinget om å opprettholde og helst øke støtten til samarbeid med uavhengig russisk miljøbevegelse. Om Norge har ambisjon om å ta vare på en uavhengig russisk miljøbevegelse er det viktig å opprettholde støttebeløpet tilskuddsordningen i budsjettpost 118.70 – Tilskuddsordning «Russland». 

• Vi mener at viktige resultater fortsatt oppnås og at støtte til miljøvernorganisasjoner i Russland bør videreføres. Samarbeidet mellom norsk og russisk miljøbevegelse strekker seg over flere tiår og dialogen er fortsatt tett. Selv om situasjonen skulle bli ytterligere forverret og russiske miljøorganisasjoner ikke lenger kan jobbe like eksplisitt med atomsikkerhetsspørsmål, er kontakten mellom norsk og russisk miljøbevegelse verdifull. Regjeringen bør derfor opprettholde og styrke norske kompetansemiljøer på Russland, og anerkjenne den unike innsikten miljøbevegelsen besitter gjennom langvarig dialog og samarbeid med en uavhengig russisk miljøbevegelse. Vi mener at det bør være et mål for norske myndigheter å fremme og støtte kontakten mellom norsk og russisk miljøbevegelse.  

Russland 

Naturvernforbundet og Natur og ungdom støtter at Russland fortsatt skal være en del av atomhandlingsplanen, selv om dagens situasjon ikke tillater samarbeid med russiske myndigheter eller Rosatom.  Etter vår vurdering kan prosjekter i folk-til-folk samarbeidet videreføres med nødvendige tilpasninger og løpende vurdering av risiko. Vi anser det som viktigere enn noen gang å støtte uavhengige russiske aktører. Spesielt i lys av at kontakt på myndighetsnivå er kuttet, vil samarbeid på sivilsamfunnsnivå bidra til å ivareta verdifull kompetanse og dialog. 

Det beskrives i Stortingsmeldingen at samarbeidet med russiske miljøvernorganisasjoner har vært viktig for å sette søkelys på miljø- og atomsikkerhetsspørsmål. Selv om situasjonen er vanskelig, ønsker vi å understreke at atomsikkerhetsarbeid fortsatt er mulig i Russland. Hvert år bidrar russiske miljøvernere til å skolere mange hundre interesserte om atomsikkerhet og behovet for å rydde opp og sikre radioaktivt avfall, brukt brensel og planlegging for dekommisjonering. Samarbeidet mellom norske og russiske sivilsamfunnsorganisasjoner har helt klart bidratt til å skape en økt bevissthet om atomsikkerhet i det russiske sivilsamfunnet. 

Miljøbevegelsen er en essensiell del av det uavhengige russiske sivilsamfunnet, og bidrar til å forsvare retten til et levelig miljø og klima for mennesker i Russland. Vi mener at samarbeidet gir verdifull kompetanse for både nåsituasjon og framtiden både i det norske og i den uavhengige russiske miljøbevegelsen.  

Vi må legge til grunn at situasjonen kan forverre seg ytterligere, og at arbeid med atomsikkerhet ikke lenger blir mulig. Det vil i så fall være formålstjenlig med fortsatt kontakt og støtte til arbeid med russiske miljøvernere, så man ikke må begynne på null når situasjonen igjen bedrer seg.  

Vi vil fortsette arbeidet så lenge det finnes aktører i den russiske miljøbevegelsen som ønsker samarbeid og som vi kan akseptere som partnere. Slike aktører eksisterer fortsatt. 

Ukraina 

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom støtter at midler fra atomhandlingsplanen som tidligere er gått til Russland, overføres til Ukraina. Både akutte sikkerhetsutfordringer og gode valg i gjenoppbyggingen er viktig å ta tak i.  

Det er riktig og viktig at betydningen av sivilsamfunnssamarbeid for atomsikkerhetsarbeid i Ukraina vies stor plass. Støtten fra atomhandlingsplanen har vært viktig for å gi ukrainsk miljøbevegelse kapasitet til å jobbe med atomsikkerhetsspørsmål i tillegg til annet energiarbeid.  Vi mener at arbeidet på sivilsamfunnsnivå må forankres tydelig i den nye atomhandlingsplanen. Miljøorganisasjonenes arbeid er avgjørende både for åpenhet, opplyst debatt og gode forslag i krigstid, og for oppbyggingen etterpå. 

Selv om ukrainske myndigheter har åpnet seg mer for miljøbevegelsen i forbindelse med krigen, er det viktig at norske myndigheter fortsetter å fremme åpenhet og medvirkning for sivilsamfunn i atomsikkerhetsspørsmål. At landet er i krig kan gjøre det nærliggende å ta snarveier, men miljøvernorganisasjonenes kritiske blikk er nødvendig.  

Behovet for atomsamarbeid på sivilsamfunnsnivå i Ukraina er stort, og resultatene gode.  Miljøbevegelsen i Ukraina er svært aktiv og jobber intenst med kartlegging av hvordan krigen påvirker miljø og klima.  

Vennlig hilsen,  

Natur og ungdom og Naturvernforbundet 

Bellona setter pris på muligheten til å gi innspill til Stortingets høring. Vi har arbeidet med atomsikkerhet i over tre tiår for å redusere risikoen for radioaktiv forurensning, sikre åpenhet og øke kunnskapen om atomsikkerhetsspørsmål. 

Det er derfor positivt at norske myndigheter ønsker å videreføre arbeidet med internasjonal atomsikkerhet. Bellona mener meldingen gir et realistisk bilde, men mangler klarhet på visse viktige områder og forbigår enkelte viktige aspekter. 

Ukraina er viktigst, og Russland er fortsatt relevant:  

• Bellona støtter at meldingen er tydelig om at Ukraina vil være hovedprioritet for Norges arbeid framover. Meldingen kunne vært tydeligere på at russisk atomsikkerhet fortsatt er svært relevant for Norge. 

• Bellona mener norske myndigheter må sørge for at tilskuddsordninger og Nansen-programmet kan komme mindre organisasjoner som jobber f.eks med miljøspørsmål til gode. 

Det er akutte og langsiktige behov i Ukraina som Norge kan bidra til: 

• Sikker drift av atominstallasjoner i den akutte krigssituasjonen.  
  Bellona følger situasjonen i Ukraina og ved Zaporizjzja tett. Våre eksperter deler informasjon i artikler, månedlige oppsummeringer og rapporter. Dette arbeidet vil fortsette så lenge situasjonen vedvarer. 

• Akutt og framtidig opprydding etter sovjetisk og ukrainsk atomindustri – herunder i Tsjernobyl-sonen, ved gamle reaktorer og uranprosesseringsanlegg – slik som Prydniprovsky Chemical Plant. 

• Sikker håndtering av radioaktivt materiale og radioaktivt avfall i Ukraina.  
  Bellona ønsker å starte et prosjekt for å bidra til opprydding etter den sovjetiske atomarven og håndtering av dagens radioaktive avfall i Ukraina. 

• Økt kapasitet hos myndigheter og sivilsamfunn til å håndtere atomsikkerhet på en best mulig måte i samarbeid med internasjonale aktører.  
  Bellonas oppfatning er at i krigssituasjoner må myndighetene ofte ta raske beslutninger, og da er sivilsamfunnet essensielt for å sikre debatt og informasjonsflyt. I Ukraina er støtte til sivilsamfunnet avgjørende for landets demokratiske fremtid og for å fremme åpenhet og informasjon. 

Selv om Putins regime har gjort samarbeid umulig, er det viktigere enn noen gang å følge med på hva Russland gjør. 

Russlands atomindustri: 

• Er sentral i økt militær og sivil aktivitet i nordområdene, også nær Norge. 

• Skaper den farligste atomsituasjonen i verden gjennom sin rolle i okkupasjonen av Zaporizjzja atomkraftverk og bidrag til Russlands angrep på Ukraina. 

• Kommer ikke til å fullføre atomopprydding i nord det neste tiåret. Vi risikerer at situasjonen forverres. 

• Står for en stor del av internasjonal bygging av atomreaktorer 

• Er den største enkeltaktøren for anrikning av uran til atombrensel 

• Er en av de viktigste aktørene i internasjonal atomindustri 

Norske myndigheter kan bidra til innsikt i atomrisikoen i Russland, Ukraina og ellers i verden på grunn av russisk aktivitet ved å støtte sivilsamfunnsaktører som arbeider med disse spørsmålene og sikre kapasitet i forvaltningen. 

Nansen-programmet er også ment å bidra til sivilsamfunnsarbeid, men forvaltes i dag på en slik måte at det er vanskelig for mindre organisasjoner å få støtte. Tilskuddene kommer først og fremst store humanitære organisasjoner til gode, og er ikke tilpasset et større mangfold av organisasjoner. 

Norge må fortsette å snakke sivilsamfunnets sak i internasjonalt samarbeid: 

• Bellona mener at norske myndigheter bør sikre sivilsamfunnsdeltakelse i samarbeid med andre land, enten i form av egne sesjoner i etablerte fora eller separate kontaktfora mellom myndigheter og sivilsamfunn. 

Norske myndigheter bør skape arenaer for dialog mellom sivilsamfunnet og myndigheter i samarbeidsland. Dette styrker åpenheten og gir sivilsamfunnet mulighet til å bidra til økt atomsikkerhet. 

Et eksempel er Information Sharing Initiative (ISI), nevnt i kapittel 1.5, hvor internasjonalt arbeid med atomsikkerhet i Ukraina koordineres, men som i liten grad inkluderer sivilsamfunnet i dag.  

Atomindustrien i nærliggende land kan påvirke Norge:  

• Bellona mener at Stortinget og regjeringen må sørge for fleksibilitet i den nye atomhandlingsplanen, slik at den kan håndtere og støtte arbeid med problemstillinger relatert til alle Norges naboland i og rundt Europa. 

I kapittel 4 påpekes at Norge må være oppmerksom på utfordringer i nærområdene, tross minimal kontakt med russiske myndigheter. Det nevnes også at radioaktiv forurensning fra ulykker i andre land, som Ukraina, kan ramme Norge. Disse er ikke de eneste landene med atomvirksomhet rundt oss. Det er også risiko for Norge forbundet med aktiviteten f.eks. i EU. Ikke nevnt i meldingen er at Norge må også ha kapasitet til å følge utviklingen i vest og bør støtte arbeid med atomsikkerhet også utenfor Øst-Europa og Sentral-Asia. 

Internasjonal håndtering av atomsikkerhet i krig:  

• Bellona mener at Norge bør involvere sivilsamfunnsaktører i arbeidet med regelverk for internasjonal atomsikkerhet. 

I kapittel 4 understrekes at utfordringene med å opprettholde eller gjenopprette atomsikkerhet i krigssituasjoner må identifiseres og håndteres, og Norge vil bidra til dette arbeidet. Dagens regelverk og mekanismer er utilstrekkelige for å sikre atomsikkerheten i krig. Bellona støtter Norges ambisjon om bedre løsninger for internasjonal atomsikkerhet og ønsker å bidra i dette arbeidet. 

Sivilsamfunnets arbeid må støttes langsiktig: 

• Bellona mener at Stortinget og regjeringen må sørge for tilstrekkelig, stabil og langsiktig finansiering for å opprettholde atomsikkerhetskompetanse og være krystallklare på at fortsatt finansiell støtte til sivilsamfunnsaktører som arbeider med atomsikkerhet skal prioriteres. 

Det er essensielt å bevare kompetansen i forvaltningen og sivilsamfunnet for å forstå utviklingen i atomsikkerhet i Ukraina, Russland og regionen rundt oss. 

Slik vi leser deler av meldingen regnes sivilsamfunnsstøtten ikke bare som viktig, men den bør økes for å sikre kapasitet. Dessverre er ikke meldingen er krystallklar på at støtten uforbeholdent skal fortsette. 

Eksempelvis nevnes ikke kapasitetsbygging for sivilsamfunnet i Ukraina i kap. 4.2, tross at dette er viktig for demokratiutvikling og atomsikkerhet. Sivilsamfunnet bør være en prioritet i norsk støtte til Ukraina. 

Regjeringen uttrykker også bekymring for måloppnåelse og risiko i miljøorganisasjoners arbeid med støtte fra norske myndigheter (kap. 4.2.1). Samtidig fremheves det at tverrsektorielt samarbeid mellom myndigheter, fagmiljøer og sivilsamfunn er en suksessfaktor (kap. 1.6). 

Bellona vil understreke at vi både ønsker og er i stand til å: 

• Fortsette arbeidet for åpenhet, kunnskap og robust atomsikkerhet på tvers av grenser. 

• Bidra til et slagkraftig og kompetent ukrainsk sivilsamfunn. 

• Bidra med innsikt om russisk atomaktivitet. 

Norske myndigheters tilskudd er viktig for at sivilsamfunnsaktører skal kunne fortsette sitt arbeid. Det er også helt avgjørende for at Bellona skal kunne beholde russisk atomkompetanse bygget opp over tiår. Kutt i tilskudd er den største risikofaktoren for våre russiske medarbeidere i eksil, som ved eventuell retur til Russland vil kunne straffeforfølges for samarbeid med en “uønsket organisasjon”. 

I dag publiserer Bellona informasjon på flere språk og når flere hundre tusen lesere, lyttere og seere hvert år gjennom eget arbeid og i samarbeid med media. Dette gir beslutningstakere og offentligheten tilgang på uavhengig informasjon og vurderinger om atomsikkerhet, og gjør oss og andre i stand til å sparre med myndigheter, industrien og andre NGOer. 

Kompetansen Bellona og andre NGOer har er også nyttig i møte med atomsikkerhetsutfordringer i Norge og i andre deler av verden. 

Kap. 4.3 understreker viktigheten av langsiktighet og fleksibilitet i arbeidet, og nødvendigheten av jevn finansiering til atomsikkerhetsarbeid. Det må få praktiske konsekvenser i statsbudsjetter og tilskuddsforvaltning også for sivilsamfunnet – eksempelvis over atomhandlingsplanen og i Nansen-programmet.