En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.-10. trinn

NHO Service og Handel takker for muligheten til å levere skriftlig innspill til Utdannings- og forskingskomiteens arbeid med Meld St 34 (2023-2024) – En mer praktisk skole.  

NHO Service og Handel organiserer om lag 1 av 5 NHO-bedrifter, og er nå NHO-fellesskapets nest største landsforening. Vi har ca 7.200 medlemsbedrifter som sysselsetter ca 88.200 årsverk. Våre medlemsbedrifter driver innenfor seks bransjer:

• Sikkerhet og beredskap
• Handel
• Bemanning og rekruttering
• Drift og Service, herunder renhold, kantine, bygningsdrift og skadebegrensning
• Frisør og velvære
• Arbeid og inkludering

En mer praktisk-rettet skole vil ha stor betydning for bedrifter i handels- og tjenestenæringene. NHOs Kompetansebarometer viser at 52 prosent av bedriftene i NHO Service og Handel har et udekket kompetansebehov.

Tilbakemeldingen fra bedriftene er tydelig, de trenger flere ansatte med yrkesfaglig kompetanse. Derfor er det spesielt viktig å styrke yrkesfagene, og å synliggjøre mulighetene yrkesfag gir for elevene. Da vil flere velger denne retningen etter ungdomsskolen.

Samtidig vet vi at mange elever mister motivasjonen i løpet av skolegangen. Denne trenden må snus. Vi tror mer praktisk-rettet undervisning vil virke motiverende for flere elever.

Behov for arbeidskraft, vi har jobbene

Bedriftene i handels- og tjenestenæringene har stort behov for arbeidskraft. Mange av våre medlemmer opplever at ungdommer ikke får innsikt i hvilke reelle karrieremuligheter som ligger foran dem dersom de velger et yrkesfag i videregående skole. Da har grunnskolen et ansvar for å vise elevene hvilke muligheter de får ved å velge utdanningsløp som kan gi dem jobb i disse bedriftene. En mer praktisk-rettet skole vil gi flere elever mulighet til å oppdage og forstå dette.

Se mulighetene i yrkesfagene

Noe av det viktigste bedriftene melder om til oss i dag, er at vi må ha en langt bedre karriereveiledning for elevene. Mange elever, og foreldre, er ikke klar over de ulike yrkesfaglige mulighetene som finnes, og ikke hvilke arbeidsmuligheter disse kan gi. Gjennom praktisk undervisning og mer fakta om karriereløpene som finnes, i for eksempel tjenestesektoren, har elevene en mulighet til å få en direkte opplevelse av ulike yrker og ferdigheter. Ved å introdusere elevene for forskjellige yrker på et tidlig stadium, kan vi bidra til å skape interesse og nysgjerrighet rundt yrkesfag. 

Mer praktisk undervisning gir mer motivasjon

Mange elever føler at skolen blir mindre og mindre relevant, og kanskje er det også slik at flere og flere elever opplever at de ikke strekker til. Mange elever opplever ikke mestring i dagens teoritunge skole. Dette gjelder ofte gutter. Praktisk undervisning i grunnskolen gir elever muligheten til å lykkes på andre måter enn de ville i en tradisjonell, teoretisk klasseromssetting. Mange elever som sliter med teoretiske fag, kan oppleve stor mestring gjennom praktiske oppgaver. Denne mestringsfølelsen kan være avgjørende for å bygge selvtillit og motivasjon.

NHO Service og Handel mener følgende forslag må gjennomføres:

• Styrke karriereveiledningstjenesten – fra tidlig i skoleløpet
• Flere uketimer til praktisk-estetiske fag, og større mulighet for arbeidsuker og arbeidspraksis
• Mer praktisk undervisning i teorifagene
• Mer valgfag som tellende fag
• Satse på arbeidslivsfag og samarbeide tettere med næringslivet om opplæringen
• Fortsette satsningen på læreren og sørge for at skolene har nødvendig lærerkompetanse. Et hurtigspor er å hente kompetanse fra yrkesfaglig videregående skole, slik noen grunnskoler allerede gjør.

Vennlig hilsen

Skjalg Engebø, Direktør kommunikasjon og politikk

Bénédicte Røer, Fagleder næringspolitikk og myndighetskontakt

Utdanningsforbundet takker for muligheten til å gi innspill til Utdannings- og forskningskomiteen om forslagene i Meld. St. 34 (2023-2024) En mer praktisk skole. Mer læring, motivasjon og trivsel på 5.-10. trinn.

Utdanningsforbundet deler stortingsmeldingens intensjon om å gjøre skolen mer praktisk og variert. Vi mener dette er nødvendig for at skolen skal kunne realisere hele bredden i samfunnsoppdraget: både utdanning og danning. Skolen må se hele eleven, og gi alle rom for å utvikle og uttrykke både akademiske, kreative, praktiske og fysiske sider av seg selv, i fellesskap med andre.

Men gode intensjoner er ikke nok. De må følges av tiltak som kan gi nødvendig kraft for å få til endring. Utdanningsforbundet vil løfte fram tilstrekkelig finansiering, kvalifiserte lærere og nødvendig utstyr som slike avgjørende tiltak. Vi forventer at regjeringen følger opp ambisjonene i forslag til statsbudsjett. En praktisk og variert skole koster mer enn en teoretisk!

Regjeringens ambisjoner om en praktisk skole skal møte en kommunal virkelighet som er preget av økonomisk krise. Andelen kommuner som gikk med underskudd økte markant fra om lag 20 prosent i 2022 til hele 45 prosent i 2023. Dette slår inn samtidig som det er økende forskjeller mellom kommunene både når det gjelder økonomiske rammebetingelser og kvaliteten i tjenestetilbudet. En viktig grunn til de økende forskjellene, er en langvarig trend med overføring av beslutningsmyndighet fra nasjonale myndigheter til lokale myndigheter. Resultatet på sikt blir store forskjeller i skoletilbudet til elevene, og at ambisjonen om en praktisk og variert fellesskole og et likeverdig opplæringstilbud bare blir en nasjonal ambisjon og ikke en kommunal virkelighet.  

Nasjonalt kvalitetsutviklingssystem og nasjonale prøver

Dagens system for kvalitetsvurdering har ikke fungert etter hensikten. Det gir verken bedre læring eller mer trivsel, og faren for målforskyving er betydelig. I tillegg er det bred faglig enighet om at de nasjonale prøvene med dobbelt formål ikke er gode nok. Ambisjonen om en mer praktisk skole vil ikke la seg gjennomføre dersom vi fortsatt skal ha et kvalitetsvurderingssystem som bidrar til at de praktiske og estetiske fagene og bredden i skolens samfunnsoppdrag blir nedprioritert. Derfor er Utdanningsforbundet glad for at stortingsmeldingen tar til orde for å utvikle et nytt system for kvalitetsutvikling og for å avvikle de nasjonale prøvene. Samtidig mener vi at stortingsmeldingen i for liten grad tydeliggjør alternativene til dagens styringssystem. Etter vårt syn burde regjeringen ha vært djervere i forslagene, for å skape et brudd med det som ikke har fungert, og gi fart til det paradigmeskiftet som er nødvendig for å møte utfordringene skolen står overfor.

Utdanningsforbundet støtter regjeringens forslag om å utvikle nye prøver med et rent læringsstøttende formål. I den forbindelse mener vi det er viktig at det utvikles annen styringsinformasjon som gir kommunene et godt grunnlag for å følge opp sitt ansvar for læring og trivsel i skolen.

Sammen med de andre partene i skolesektoren diskuterer vi jevnlig utfordringer knyttet til kvalitetsutvikling. Som parter oppfordrer vi i fellesskap regjeringen til å jobbe videre sammen med oss for å konkretisere ambisjonen om et nytt og helhetlig system for kvalitetsutvikling. Et viktig ledd i dette arbeidet er å sikre pålitelig, relevant og nyansert styringsinformasjon til de ulike nivåene i sektoren, med god balanse mellom kilder som belyser ulike sider av skolens brede oppdrag om danning og utdanning. Dette må også omfatte kvalitativ informasjon.  I den forbindelse ber vi regjeringen initiere en nasjonal satsing for å styrke arbeidet med og dialogen om kvalitet på alle nivåer.

Lærerkompetanse, en tydelig lærerrolle og sterke profesjonsfellesskap

Stortingsmeldingen varsler en satsing på læreren og en vilje til å bygge en tydelig lærer- og lederrolle og sterke profesjonsfellesskap. Dette er en satsing Utdanningsforbundet støtter helhjertet opp om. Men vi er samtidig usikre på om tiltakene som foreslås i meldingen, er de rette for å få dette til.

Et hovedgrep i stortingsmeldingen er å bygge opp et nasjonalt program for praktisk læring. Som et ledd i dette, vil regjeringen styrke utvalgte nasjonale sentre. Utdanningsforbundet stiller spørsmål ved hvorfor regjeringen velger å bygge opp ressurser, kompetanse og kapasitet i sentre som ligger utenfor skolen, i stedet for å styrke læreres og lederes faglige utviklingsarbeid i skolen.  Etter vårt syn bør ressursene brukes på å bygge en sterk lærer- og lederrolle og solide profesjonsfellesskap som kan drive utviklingen i skolen, istedenfor å styrke aktører på utsiden av skolen. En sterk lærer- og lederrolle vokser ut av en profesjonalisering innenfra, ikke en profesjonalisering ovenfra.

Solid lærerkompetanse er avgjørende for å realisere regjeringens ambisjoner med stortingsmeldingen. Utdanningsforbundet er svært bekymret for den den alarmerende mangelen på kompetanse hos lærere som underviser i de praktiske og estetiske fagene. Den siste kartleggingen av lærerkompetanse som SSB har gjennomført (2021/22) viser at 43 prosent av kroppsøvingslærerne mangler studiepoeng i faget. Det samme gjelder 48 prosent av lærerne i kunst og håndverk, 54 prosent av musikklærerne og 55 prosent av lærerne i mat og helse.

Stortingsmeldingen gir fortjenestefullt oppmerksomhet til denne alvorlige situasjonen, og understreker hvor viktig lærere med kompetanse i praktiske og estetiske fag er for å få en mer praktisk og variert skole. Men Utdanningsforbundet kan ikke se at dette følges av tiltak som vil sikre at lærerne får den nødvendige kompetansen. Det er fortsatt altfor få studieplasser innenfor videreutdanning i de praktiske og estetiske fagene, selv om antallet har økt noe. Stortingsmeldingen legger heller ingen forpliktelser på kommunene til å prioritere de praktiske og estetiske fagene når de godkjenner lærernes søknader om videreutdanning.   

Utdanningsforbundet forventer en kraftfull satsing på videreutdanning i de praktiske og estetiske fagene. En slik satsing må inkludere oppbygging av kapasitet i universiteter og høyskoler, som har bygget ned kapasitet og vridd sine porteføljer i tråd med myndighetenes satsing på videreutdanning i norsk, matematikk og engelsk. Det må også ligge forpliktelser på kommunene til å prioritere lærere som ønsker å ta videreutdanning i disse fagene.

Vennlig hilsen

Geir Røssvoll

Gjennom stortingsmeldingen har regjeringen rettet oppmerksomheten mot utfordringene i dagens skole. Det er prisverdig at man for første gang ser på overgangen mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet (5.-10. klasse). Tittelen En mer praktisk skole gir en pekepinn på innholdet. En mer praktisk skole skal gi en mer variert, inkluderende og motiverende skole for alle elever i alle fag. Meldingen inneholder imidlertid svært mye mer enn dette, for her ser man også på ting som psykisk helse, generell skolemestring, trivsel, fravær, den digitale skolen, særskilte satsingsområder, større fleksibilitet i fagenes timefordeling og behovet for et sterkere og bredere lag rundt elevene.

Gjennom meldingen erkjenner regjeringen at skolen tidvis lider under uforholdsmessige krav til rapportering og målstyring. Det er også ønskelig å myke opp testregimet knyttet til skolen. Det er likevel ikke aktuelt å melde seg ut av de internasjonale undersøkelsene som TIMSS, PISA og PIRLS som viktige målestokker for grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning. 

For å styrke ferdighetene foreslås en mer aktiv og målrettet bruk av de nasjonale sentrene, blant annet Lesesenteret, Skrivesenteret og Matematikksenteret. Det legges også til grunn at det skal etableres et nasjonalt program for mer praktisk skole. Det vil føye seg inn i en rekke av strategier og program som regjeringen har satt i gang, som Leselyststrategien 2024-2030. 

Et annet grep er å tydeliggjøre behovet for god skoleledelse der lærerens autoritet må styrkes. De mange virkemidlene henger sammen, og blant annet gjennom innføring av et generelt mobilforbud, skal elevenes konsentrasjon økes. Det er også positivt at personlig økonomi og demokratiforståelse skal styrkes som gjennomgående temaer. Også her vil skolen bruke eksterne ressurser, blant annet 22. juli-senteret og freds- og menneskerettighetssentrene.

Fellesforbundet mener meldingen gir en god retning for å ivareta den offentlige norske fellesskolen tuftet på inkludering, mestring og læreglede. Kanskje kunne den med fordel vært noe spissere i sin prioritering. Den skal dekke over så mange store og vidløftige områder for skolens viktige rolle i samfunnet, at det kan resultere i at man ikke vet helt i hvilken ende man skal begynne. Det er også svært mange tiltaksforslag.  

Så tilbake til noe av kjernen i meldingen – slik Fellesforbundet vil lese den: En mer praktisk skole. Regjeringen vil styrke de praktiske og estetiske fagene gjennom videreutdanning for lærere, valgfag på mellomtrinnet og obligatorisk arbeidslivsfag. Det er også forslag om å utprøve alternative og praktiske eksamensformer, herunder eksamen i praktiske og estetiske fag. Det er også en rekke gode eksempler på variert praktisk undervisning fra hele landet i meldingen. De viser hvordan man kan gi opplæring i de fleste fag for eksempel ute i naturen.

Meldingen inneholder enkelte gode tiltaksforslag ref. avsnittet ovenfor, men vi mener den burde vært enda mer radikal og konkret på tiltak som kan styrke særlig de praktiske fagene. Ikke bare fordi vi skal legge grunnlaget for at flere ungdom skal velge og fullføre yrkesfaglige utdanningsløp, men fordi de praktiske fagene har en allmenndannende karakter som har verdi for alle mennesker uansett hvilken retning de tar i yrkeslivet. Her mener vi meldingen har en altfor teknisk forståelse av læringsbegrepet knyttet til praktiske fag og praktisk læringsform. Det samme gjelder den snevre tekniske forståelsen av leseferdigheter. Man leser for å tilegne seg kunnskap, ikke først og fremst for lesingens egen skyld.

For å gi noen konkrete forslag til styrking av de praktiske fagene, mener vi at faget Kunst og håndverk bør vurderes med tanke på mulige endringer. En tidligere diskusjon har gått på å dele faget slik at håndverksdelen får stå mer på egne ben. Kanskje kunne et helt nytt fag hete Teknologi og håndverk? Kanskje kunne musikkfaget utvides til å hete Kulturfag der også andre kunstneriske aspekter ble inkludert? 

Videre bør alle skoler ha et skoleverksted, med tilgang på materialer som tre, plast, metall og tekstiler. Et slikt verksted kan være en oase for praktisk læring i alle fag. Her kan også tenkes læring i digital koding, bruk av 3D-printere og elektronikk, i tillegg til det man tidligere kalte sløyd og forming. Hvorfor ikke lovfeste dette? Det vil kreve ressurser, men skal vi løfte skolen og gjøre den mer praktisk, vil det koste. Det er ikke nok med rentekompensasjonsordninger. Det samme gjelder faget Mat og helse som forutsetter skolekjøkken og tilgang på råvarer for matlaging. 

Videre mener vi skolen i enda større grad bør utfordres på evnen og viljen til å inkludere flere yrkesgrupper inn ved ansettelser. Fremtidens skole vil trenge langt mer enn pedagoger; som flere miljøarbeidere, helseressurser, barne- og ungdomsarbeidere, IT-konsulenter, vektere mv. Og, kanskje burde realkompetanse verdsettes høyere ved ansettelser, særlig knyttet til undervisning utenfor klasserommet? Gjennom enda mer samarbeid med næringslivet kan skolen dessuten tilegne seg verdifulle impulser utenfra. Skolen kan også brukes mer aktivt på kveldstid i tilknytning til for eksempel ungdomsklubber og samlingssted for foreldre, med spennende og meningsfulle aktiviteter. 

Til sist vil fremtidens skole trenge et regime som gir rom for kreativitet og arbeidsro. Det vil kreve en langsiktig satsing på å utvikle en kultur for variert læring samt betydelige investeringer som kan gi skoleeier økonomisk handlingsrom. Det er positivt at meldingen er opptatt av det lokale handlingsrommet. For at skolene skal få ut sitt lokale potensiale, mener vi det er viktig at de blir mindre overstyrt av det nasjonale rammeverket, men sikres mer tillitt til selv å finne løsninger. Nasjonale myndigheter kan først og fremst bidra med gode verdier, prinsipper og generelle støtteverktøy for lokalsamfunnene.  

Hovedorganisasjonen Virke organiserer om lag 25 000 virksomheter, med over 300 000 ansatte i handels- og tjenestenæringen. Handels- og tjenestenæringen spiller en sentral rolle i norsk økonomi og sysselsetter nærmere 70 prosent av alle arbeidstakere i privat sektor. Virke organiserer brorparten av alle privatskoler i Norge. 

Virkes innspill kan oppsummeres i følgende hovedpunkter: 

• Virke støtter regjeringens forslag om å styrke opplæring i praktiske ferdigheter i skolen 

• Virke ønsker en sterk fellesskole supplert med ideelle privatskoler som bidrar til et bredt tilbud slik at alle elever kan finne sin plass i skolen.  

• Virke støtter økt fleksibilitet i timetall og variasjon i pedagogisk metode for at ulike elever skal oppleve skolen som et sted der de trives og motiveres til læring. Dette krever kompetanse hos lærere, at skolen oppleves som et sted elevene trives og at skolen utvikler seg i tråd med endringer i samfunnet. 

• Det er behov for å finne modeller og metoder som gjør elevene i stand til å gjøre gode utdanningsvalg. I dette må også kunnskap og forståelse om arbeidslivets kompetansebehov.  

Innledende merknad 

I meldingen brukes begrepet lokal skolemyndighet og kommunen om det som tidligere ble kalt skoleeier. Virke vil bemerke at private skoler og deres ulike eierorganisasjoner også må hensyntas der skolemyndigheten er omtalt. 

Virke har merknader til følgende kapitler: Kap. 4, 5, 7 og 11. 

Til kap. 4 Mer praktisk og motiverende læring  

Virke støtter at det satses på en mer praktisk skole. Dette innebærer at vi støtter regjeringens forslag om å:   

• Styrke arbeidslivsfaget og gjøre dette obligatorisk på alle skoler og at det sees i sammenheng med utdanningsvalg. Vi påpeker at det er en forutsetning for godt utbytte at arbeidslivsfaget ikke er et klasseromsfag, men at det er et reelt samarbeid med lokale organisasjoner og arbeidsliv. 

• Vi støtter en styrking av en mer praktisk realfagsopplæring, og en styrking av finansiering til utstyr.  

• Vi støtter opprettelsen av et senter for yrkesfag, og er glade for dette gjennomslaget i statsbudsjettet.  

• Vi støtter at det gis tilskudd til å teste ut bruk av alternative opplæringsarenaer, a la 5.4.5.  

• Virke er glade for at det er opprettet tilskudd til utstyr og læringsarenaer for 5.-10. trinn, men de ideelle privatskolene må ha lik tilgang på disse midlene som de offentlige skolene. 

• Virke støtter utviklingsprosjekter som skal stimulere til en særlig praktisk skolehverdag, herunder også mer arbeidslivsrettet opplæring. For å lykkes med det må skoler stimuleres til å samarbeide tettere med arbeidslivet. Her mener vi at det også må bli lettere å bruke andre yrkesgrupper inn i skolen og utnytte tilgang på ressurser med ulik faglig bakgrunn.  

• Virke støtter å bruke varierte opplæringsarenaer i vanlig undervisning og utnytte lokalt handlingsrom. 

• Organisasjoner som Ungt Entreprenørskap Norge har gode metoder for samarbeid med lokalt næringsliv, gjennom veiledning til arbeidspraksis, elev- og ungdomsbedrift, fasiliterer de godt samarbeid med lokalt arbeidsliv. Vi ber derfor om at utdannings- og forskningskomiteen tar inn følgende merknad:  

Ungt Entreprenørskap (UE) gjør skolen mer praktisk og engasjerende, og har i dag tilbud til en stor andel elever i grunnopplæringen i hele landet. UE har metoder og verktøy som styrker elevenes mestring og motivasjon og fungerer som en bro til arbeidslivet. Med en styrking av denne typen ordninger kan flere elever delta. Komiteen ber regjeringen inkludere en satsing på UE i programmet for praktisk opplæring, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan ordningen kan styrkes i forslag til statsbudsjett for 2025. 

Til kap. 5 Styrke elevenes læring i fag og utvikling av ferdigheter  

Virke støtter en satsning på å utvikle elevenes leselyst og leseferdigheter og støtter: 

• Leselyststrategier og at elever får tilgang på et mangfoldig litteraturtilbud og litteraturformidling, satsning på lesesenter og Nasjonalt senter for skriveopplæring og forskning, en styrking av bibliotekene og økt prosjektstøtte til private og frivillige organisasjoner som har prosjekter som bidrar til mer leselyst og bedre leseferdigheter. 

Til kap. 7 En trygg digital skolehverdag som fremmer læring 
Regjeringen vil sikre en bedre digital skolehverdag ved å være tydelig på at det skal være en god balanse mellom analoge og digitale læremidler i skolen.  

• Virke støtter regjeringens forslag om å følge opp Skjermbrukutvalgets kunnskapsgrunnlag og anbefalinger, og vurdere en tydelig anbefaling knyttet til skjermbruk i skolen. Det er viktig med en balansert tilnærming til kompetanseutvikling i digital kompetanse og å bruke digitale verktøy i undervisningen på en måte som skaper lærelyst og nyskapning, samtidig som at elevene får arbeidsro og at digitale verktøy ikke blir et forstyrrende element i skolen.   

Til kap. 11 Fellesskolens rolle i framtidens samfunn  

Regjeringen vil sette ned et offentlig utvalg som skal utrede fellesskolens rolle i framtidens samfunn. 

Virke er enige i at en sterk fellesskole er viktig for å sikre god opplæring og like muligheter for barn og unge. Virke mener de ideelle privatskolene er en naturlig del av fellesskolen og sikrer et mangfold i opplæringstilbudet nødvendig for å svare ut behov hos ulike elevgrupper. Dette mangfoldet bidrar til at flere elever mestrer og fullfører.  

• Virke foreslår at utredningen om fellesskolens rolle i framtidens skole må se de ideelle privatskolene som en del av det samlede opplæringstilbudet som gis, bør utvides til å se på hvordan private, ideelle og fellesskolen sammen utfyller behovet for et bredt opplæringstilbud for barn og unge, der alle elever kan finne sin plass og oppleve mestring. Ideelle privatskoler kan tilby et spesialtilbud for elever med spesielle talenter, utfordringer eller for elever som av ulike grunner trenger et alternativt undervisningsopplegg til dagens fellesskole. 

Innledning

NHO Byggenæringen er en paraplyorganisasjon for 12 bransjer og representerer størstedelen av verdikjeden fra byggherrer, entreprenører, industri og håndverksbedrifter. Majoriteten av dem som arbeider i utførende del av bygge- og anleggsnæringen er faglærte. Bygg- og anleggsfagene står for ca. 11 500 av nåværende løpende lærekontrakter, og er det største programområdet målt i antall lærekontrakter.

Bygge- og anleggsnæringen vil ha et stort framtidig behov for arbeidskraft. Ifølge framskrivninger publisert i en ny Fafo-rapport (Arbeidstakere i byggenæringen 2015-2022), vil næringen ha behov for å rekruttere 4300 nye medarbeidere årlig fram til 2040, kun som følge av pensjonsavgang.

NHO Byggenæringen er positive til mange av tiltakene i Stortingsmeldingen. En mer praktisk grunnskole er et viktig tiltak for at flere ungdommer gjør riktigere valg av videregående utdanning, og gjennomfører fram til fag- og svennebrev. Mer arbeidslivsfag og samarbeid med arbeidslivet om yrkesrettede erfaringer, vil også bidra til at ungdommer er mer forberedt på hverdagen som venter dem når de for første gang skal ut i praksis, eller påbegynner sin læretid.

NHO Byggenæringen ønsker med dette å gi innspill til følgende områder:

4.2 Styrke praktiske læringsarenaer

Sløydsalen – en viktig læringsarena

Halvparten av elevene i grunnskolen går videre på yrkesfag, og mange trenger å styrke de praktiske ferdighetene. NHO Byggenæringen er derfor positive til at det skal utvikles et nasjonalt program for mer praktisk læring i skolen.

Sløydfaget bidrar til økt trivsel, kreativitet og mestring, samtidig som det utdanner fremtidens fagarbeidere. Likevel vies sløyd og behovet for flere sløydsaler lite plass i stortingsmeldingen, noe som vekker bekymring.

En undersøkelse fra Norske Trevarer i desember 2023 viser at 65 % av norske skoler mangler økonomi til å tilby tilfredsstillende sløydopplæring, selv om 90 % av elevene ønsker mer av dette faget. Undersøkelsen viser også at over halvparten av skolene mangler lærerressurser, og 40 % mangler eller har ødelagt utstyr. Dette er en del av en bredere trend hvor praktiske fag nedprioriteres i norsk skole.

Sløyd er et viktig fag for å utvikle praktiske ferdigheter. Det er et fag hvor ungdommer kan erfare nye interesser og talenter. Sløydsalen er også en arena for praktisk undervisning i andre fag. Tenk hva man kan lære om praktisk geometri og matte i en sløydsal.

Vi trenger et sløydsal-løft i norske skoler. Til tross for at regjeringen vil videreføre bevilgning på 127 millioner kroner til utstyr for praktiske fag i 2025, og en rentekompensasjonsordning på 8 milliarder over 8 år, frykter vi med utgangspunkt i svarene fra undersøkelsen at dette ikke er tilstrekkelig.

NHO Byggenæringen mener:

Sløydfagets rolle for en mer og praktisk grunnskole må framheves i stortingsmeldingen. Kommunene må oppfordres til å etablere nye sløydsaler der de i dag ikke finnes. Stortinget må følge opp dette med å øke bevilgningene til utstyr til praktiske fag i Statsbudsjettet for 2025.

4.2.2 – 4.4.2 Utvikling av praktisk læring

Nasjonalt senter for yrkesfag - en viktig ressurs for en mer praktisk grunnskole

Stortingsmeldingen omtaler styrking av eksisterende nasjonale sentre som tiltak for å gjøre opplæringen mer praktisk. Nylig varslet regjeringen om opprettelse av Nasjonalt senter for yrkesfag.  I et nasjonalt program for mer praktisk læring må arbeidslivet inkluderes i utvikling av praksisnære arenaer for tverrfaglig samarbeid. Her bør Nasjonalt senter for yrkesfag inkluderes i listen over sentre som vil spille en viktig rolle i programmet.

Yrkesfaglig utdanning er et samarbeid og delt ansvar mellom skole og arbeidsliv. Her finnes det allerede etablerte samarbeidsformer. Kunnskap om disse samarbeidsformene bør også nyttiggjøres i grunnskolen. Nasjonalt senter for yrkesfag bør blant annet ha en rolle som formidler til skolene av beste praksis for samarbeid mellom skole og arbeidsliv. 

NHO Byggenæringen støtter et forslag om å gjøre det obligatorisk å tilby opplæring i arbeidslivsfaget. Igjen vil vi peke på nasjonalt senter for yrkesfag som ressurs i utvikling av gode tilbud som gir praktisk opplæring, samt gir elevene innføring i arbeidslivet.

NHO Byggenæringen mener:

Nasjonalt senter for yrkesfag bør fremheves som et av de nasjonale sentrene som vil spille en viktig rolle i utvikling av en mer praktisk skole, og derfor er prioritert som et av de sentrene som i første omgang skal utvikles og styrkes. 

5.4.4 Forsering i yrkesfaglig opplæring

NHO Byggenæringen støtter i utgangspunktet et initiativ som muliggjør yrkesfaglig forsering. En forutsetning er ved forsering, med mål om fag- eller svennebrev som sluttkompetanse, at kvaliteten i utdanningen opprettholdes.

6.4.3 Utdannings- og yrkesrådgivning

Arbeidslivet må med i samarbeidsmodeller for yrkesrådgivning

NHO Byggenæringen har lenge etterlyst en styrking av rådgivningstjenesten i ungdomsskolen. Frafallet i yrkesfaglig opplæring er uakseptabelt stort. Årsakene til frafallet vet vi er sammensatt.  Bedre rådgivningstjeneste, sammen med mer praktisk opplæring vil være et viktig tiltak for at flere ungdommer velger riktig utdanningsprogram og blir i skolen i stedet for å slutte på grunn av feilvalg.

Regjeringen vil satse på modeller for utprøving av ulike modeller for samarbeid mellom karrieresentrene, ungdomsskole og videregående skole for å styrke utdannings- og yrkesrådgivning. Enhver samarbeidsmodell om yrkesrådgivning med mål om å styrke arbeidslivskunnskap, samarbeid med arbeidslivet samt gi råd ut ifra realiteten om utøvelsen av et yrke må også inkludere arbeidslivet. Her bør man se til opplæringskontorene for relevant yrkesveiledning innenfor de ulike yrkesfagene.

NHO Byggenæringen mener:

For å styrke utdannings- og yrkesrådgivningen må arbeidslivet inkluderes i enhver samarbeidsmodell. Her bør man særlig se til opplæringskontorene, for informasjon om de yrkesfaglige utdanningsretningene.

Med vennlig hilsen

Kjetil Tvedt

Direktør for kompetanse NHO Byggenæringen 

Høringssvar fra Skolelederforbundet – Meld. St. 34 (2023-2024) "En mer praktisk skole"

Skolelederforbundet takker for muligheten til å gi høringssvar til Meld. St. 34 (2023-2024) "En mer praktisk skole". Skolelederforbundet støtter hovedbudskapet i meldingen om å gjøre skolen mer praktisk og relevant, slik at elevenes læring, motivasjon og trivsel styrkes. Samtidig ønsker vi å løfte frem flere utfordringer knyttet til skoleledelse, kommuneøkonomi, rekruttering og kvalitetsutvikling. Disse områdene må vies større oppmerksomhet for at de ambisiøse målene i meldingen skal kunne nås.

Det er avgjørende å ha et sterkt lag rundt eleven, hvor skoleledere, lærere og andre fagpersoner samarbeider for å skape et trygt og inkluderende skolemiljø. Karriereveiledning og oppfølging av fravær er sentrale elementer for å sikre at alle elever får nødvendig støtte gjennom skoleløpet. Dette er nøkkelfaktorer for å fremme trivsel og læring for alle.

For å imøtekomme de økende kravene til individuell tilpasning og oppfølging, må laget rundt eleven styrkes ytterligere. Tverrfaglig samarbeid, hvor ulike yrkesgrupper som miljøterapeuter og helsesykepleiere er involvert, er avgjørende for å forebygge problemer knyttet til elevenes fravær og psykiske helse. Skolelederforbundet støtter regjeringens mål om å bygge et sterkt lag rundt eleven, men vi understreker behovet for at lokale skoleledere gis nødvendig fleksibilitet. Standardiserte løsninger kan hindre tilpasning av ressursbruk etter skolens spesifikke behov. En fleksibel tilnærming vil gi skoleledere det handlingsrommet de trenger for å sikre god faglig og pedagogisk styring.

Et trygt skolemiljø er grunnleggende for å skape gode læringsvilkår. Derfor er det viktig å prioritere tiltak som forebygger mobbing og sikrer tilstedeværelse på skolen. Skolelederforbundet støtter forslaget om et nasjonalt fraværsregister og tiltak for bedre fraværsoppfølging, men vi vil også påpeke at en effektiv oppfølging krever økte ressurser og kompetanseheving.

Skolelederforbundet støtter intensjonen om at grunnskolen må bli mer praktisk, variert og relevant, men vi er bekymret når det gjelder kompetansenivå og tilgang på spesialrom og utstyr. Hvis det skal innføres valgfag på 5.-7. trinn og arbeidslivsfag skal blir obligatorisk på ungdomstrinnet, krever disse fagene at lærerne har relevant kompetanse, samt at skolene har tilstrekkelige ressurser til utstyr og egnete lokaler. Det er store variasjoner mellom kommunene, og vi mener at det bør gjennomføres en kartlegging av behovet for ressurser og tilrettelegging, slik at disse fagene kan bli reelt praktiske og relevante for elevene.

Skolelederforbundet er glad for at regjeringen legger fram en stortingsmelding der profesjonelle læringsfellesskap og skoleledelse er viet et eget kapittel. Vi ser at skolelederrollen har blitt mer krevende de siste årene, med økte forventninger til rapportering og administrativt arbeid. Dette er en betydelig utfordring som krever en tillitsreform der skoleledere får mer autonomi og mulighet til å fokusere på kjerneoppgavene sine. Vi mener også at administrativ støtte må styrkes, slik at ledere kan prioritere pedagogisk ledelse og kvalitetsutvikling. Dette er avgjørende for at skolene skal lykkes med sine oppgaver.

Skoleledere spiller en nøkkelrolle i å sikre kvalitet i opplæringen. Når de nasjonale prøvene utvikles til å bli rent læringsstøttende, mener Skolelederforbundet at det er viktig at det utvikles annen styringsinformasjon som gir kommunene et godt grunnlag for å følge opp sitt ansvar for læring og trivsel i skolen. Det er avgjørende at vi får pålitelig, relevant og nyansert informasjon for å sikre at skolene kan levere på sitt brede samfunnsoppdrag.

Skolelederforbundet diskuterer jevnlig utfordringer knyttet til kvalitetsutvikling sammen med de andre partene i skolesektoren. Som parter oppfordrer vi i fellesskap regjeringen til å jobbe videre sammen med oss for å konkretisere ambisjonen om et nytt og helhetlig system for kvalitetsutvikling. Et viktig ledd i dette arbeidet er å sikre pålitelig, relevant og nyansert styringsinformasjon til de ulike nivåene i sektoren, med god balanse mellom kilder som belyser ulike sider av skolens brede oppdrag om danning og utdanning. Dette må også omfatte kvalitativ informasjon. I den forbindelse ber vi regjeringen initiere en nasjonal satsing for å styrke arbeidet med og dialogen om kvalitet på alle nivåer.

Kapittel 9 i meldingen understreker viktigheten av profesjonsfaglige læringsfellesskap, og vi støtter dette fullt ut. Det er imidlertid avgjørende at skoleledere får tilstrekkelig tid og ressurser til å lede pedagogisk utviklingsarbeid. Kommunene må sørge for at skolelederne har handlingsrom til å drive systematisk skoleutvikling og sikre gode læringsmiljøer for både ansatte og elever. Dessverre er det mange kommuner som sliter med økonomiske utfordringer, noe som begrenser muligheten til å følge opp kvalitetsutvikling og etterutdanning. Skolelederforbundet mener at kommunene må få tilstrekkelige midler til å støtte opp om skolene, særlig de mindre skolene hvor skoleledere ofte også underviser.

Kvalitetsutvikling må også ses i sammenheng med underveis- og sluttvurdering. Dagens eksamensordning gir kun et øyeblikksbilde av elevenes prestasjoner. Sluttvurderingen bør i større grad reflektere elevenes innsats og læringsprosess over tid. Vi mener at vurderingssystemet må støtte dybdelæring og tilpasset opplæring i tråd med LK20.

I tillegg står vi overfor store utfordringer når det gjelder rekruttering av skoleledere og lærere. Det er bekymringsfullt at stadig flere ledere rapporterer om høyt arbeidspress, uklare arbeidsbetingelser og mangel på tid til strategisk ledelse. Dette gjør skolelederrollen mindre attraktiv, noe som kan føre til lavere rekruttering til lederstillinger og høyere turnover. For å møte disse utfordringene er det avgjørende at arbeidsvilkårene for skoleledere forbedres, og at skolelederrollen anerkjennes som en kritisk funksjon i skolen. Vi mener at styrkede økonomiske rammer vil være avgjørende for å rekruttere og beholde kompetente ledere og lærere, samt sikre god kvalitet i opplæringen. Vi etterlyser også en klar strategi for å redusere skoleledernes administrative byrde, slik at de kan bruke mer tid på pedagogisk ledelse og skolens strategiske utvikling.  Dette må følges opp med konkrete tiltak fra nasjonale myndigheter.

Etter- og videreutdanning for skoleledere er avgjørende for å møte fremtidens krav i skolen. Vi støtter regjeringens forslag om å videreutvikle etterutdanningstilbudet, med særlig fokus på pedagogisk ledelse og digital kompetanse. Samtidig mener vi at det må innføres incentiver, som en stipendordning, for å motivere skoleledere til å gjennomføre videreutdanning. Dette vil sikre at ledere har mulighet til å utvikle sin kompetanse uten at det går på bekostning av deres allerede krevende arbeidshverdag.

Skolelederforbundet ser frem til å samarbeide med myndighetene om å realisere tiltakene i Meld. St. 34. En styrking av laget rundt eleven, fokus på kvalitetsutvikling og en reform av vurderingssystemet, kombinert med tilrettelegging for etter- og videreutdanning for skoleledere, vil være avgjørende for å sikre elevenes faglige og personlige utvikling. Samtidig må vi understreke at uten nødvendige økonomiske ressurser og en reell avlastning av rapporteringskrav, vil det være vanskelig å lykkes med disse målene.

Stig Johannessen

Forbundsleder

Unge funksjonshemmede er først og fremst svært skuffet over meldingens totale mangel på inkludering av elever med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Dette er en elevgruppe som står ovenfor særskilte utfordringer i dagens skole, og i innspillsrundene til Stortingsmeldingen var vi helt tydelige på at det er behov for målrettet innsats for å sikre en likestilt og likeverdig utdanning for elever med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer. Det er derfor oppsiktsvekkende at meldingen mer eller mindre har et totalt fravær av fokus på elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom, og at det mangler konkrete tiltak knyttet til universell utforming, tilrettelegging og reell inkludering av elevgruppen. 

Unge funksjonshemmede er enige i at det er viktig å tilby en praktisk og variert undervisning for alle elever. Samtidig stiller vi oss spørrende til hvordan man skal få til dette dersom man ikke sikrer universell utforming og tilrettelegging i skolen. I NOU 2023: 13 På høy tid – realisering av funksjonshindredes rettigheter kommer det tydelig frem at mangel på tilrettelegging og universell utforming er en konkret problemstilling for elever med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer i dagens skole. Dette gjelder i alle fag, ved fellesaktiviteter i klassen eller for hele skolen, på leirskole eller turer og utflukter. For å kunne gjennomføre flere av tiltakene som foreslås i meldingen og sikre at disse gjelder for alle elever, er det essensielt å sikre tilrettelegging og universell utforming. Det hjelper ikke med en mer praktisk og variert skole hvis ikke alle kommer inn på skolen eller arenaene som brukes til undervisning, eller dersom man ikke kan delta i selve undervisningen.  

Stortingsmeldingen peker på at det har kommet innspill som tyder på at det har blitt mer krevende for skolene å gi tilpasset undervisning til en stadig mer mangfoldig elevgruppe, samtidig som de skal ta vare på fellesskapet i klassen. Det er derfor sjokkerende at meldingen ikke tar tak i disse utfordringene og foreslår konkrete tiltak for å redusere denne utfordringen i skolen.  

I meldingen ønsker man støtte til mer fysisk aktivitet og undervisning utenfor klasserommet. Unge funksjonshemmede er som sagt positive til en mer praktisk skole, men for å sikre at alle elever får ta del i den praktiske undervisningen er det helt nødvendig å være tydelig på å få på plass universell utforming i tillegg til tilrettelegging for elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom som har behov for det. 

Vi vet at elever med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer blir ekskludert fra praktiske aktiviteter eller får ufrivillig fritak i praktiske fag. Redd barna sin rapport “Du kan heller gå tur med mattelæreren” viser at elever med funksjonsnedsettelser ofte blir tatt ut av kroppsøvingstimene, får egne treningsopplegg, eller ikke får tilretteleggingen som trengs for å få et utbytte av timene. Et annet eksempel er elever som opplever å bli ekskludert fra klassen og satt til å spille ludo eller får ekstratimer i norsk fordi læreren ikke har visst hvordan man inkluderer eleven på en god måte. For tegnspråklige elever er det eksempelvis nødvendig å sikre tegnspråktolk til undervisningsopplegg som foregår utenfor skolegården, slik som turer til museum, i skogen og på utflukter. Det er behov for kompetanse på inkludering og tilrettelegging i klassefellesskapet, og ikke minst lytte til eleven det gjelder.    

I meldingen pekes det på at rentekompensasjonsordningen kan brukes for å for å oppgradere læringsarenaer inne, oppgradering av skolens utearealer, tilrettelegging av naturområder i skolens nærområde og for anskaffelser av utstyr og inventar. Samtidig presiseres det ingen krav til universell utforming av hverken utstyr eller læringsarenaene i meldingen, og dette kan derfor fort bli en ordning som ikke kommer alle elever til gode. 

I meldingen stå det at krenkende oppførsel, mobbing, vold og diskriminering ikke skal godtas i skolen. I tiltakene som foreslås for å sikre et trygt og godt skolemiljø savner vi at elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom inkluderes i tiltak mot mobbing, diskriminering og hatprat i skolen. Dette er bekymringsverdig med tanke på at personer med funksjonsnedsettelser generelt har en dårligere psykisk helse enn den øvrige befolkningen, og har større risiko for å bli utsatt for mobbing, trakassering, diskriminering og hets.

Samtidig handler et trygt og inkluderende skolemiljø om mer enn fravær av mobbing, som meldingen peker på. Meldingen adresserer bekymringer knyttet til økt skolefravær og at det er viktig med tiltak som støtter læring og utvikling hos de som faller fra i skolen. Det er også viktig med muligheten til å være en del av fellesskapet på lik linje med sine jevnaldrende. Mange elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom trives mindre på skolen enn sine medelever og er en elevgruppe som i mange tilfeller faller fra i utdanning. Derfor er det skuffende å se at fokuset på elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom gjennomgående er glemt. Ved å anerkjenne og imøtekomme utfordringer som barn og ungdom med funksjonsnedsettelser står overfor, kan det bidra til muligheten til å leve et aktivt og selvstendig liv på lik linje med andre ungdommer. 

Unge funksjonshemmede mener følgende tiltak må inkluderes for å sikre at alle elever kan få en mer praktisk og variert skolehverdag hvor de lærer mer og blir inkludert: 

• Funksjonshemmede må inngå tydeligere og inkluderes som gruppe i mangfoldsbegrepet og i den offentlige mangfoldspolitikken.  

• Funksjonshemmede må eksplisitt inkluderes i utdanningspolitikken og i strategier.  

• Utdanningssektoren må treffe nødvendige tilretteleggingstiltak for å gjøre det mulig for alle å fullføre utdanningen med vitnemål, herunder tilstrekkelig tid i vurderingssituasjoner og ved eksamen. I tillegg må gymtimer, utflukter, leirskole, klasseturer og andre aktiviteter i skolens regi tilrettelegges slik at alle elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom får mulighet til å delta på lik linje som sine medelever for å sikre deltakelse og motvirke utestengelse. 

• Lærere og ansatte i utdanningssektoren må få kompetanse om hvordan man møter elever med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer, herunder informasjon om hvor de kan henvende seg for å møte behovene til den enkelte.   

• Kunnskap om spesialpedagogisk metode, tilrettelegging og inkludering av elever med funksjonsnedsettelser må inn i lærerutdanningene. 

• Individuell tilrettelagt opplæring må utformes og gis av kvalifisert undervisningspersonell, ikke ufaglærte assistenter. 

• Veikart universelt utformet nærskole må finansieres og realiseres med tidsfrist 2035.  

• Alle læremidler og pensum, både digitalt og ikke-digitalt, som brukes i utdanningsløpet må være universelt utformet og kompatible med hjelpemidler som eleven har, slik at alle elever får tilgjengelige læremidler som de har rett på og behov for. I tillegg må dette mottas samtidig med at alle andre elever får sine læremidler til skolestart. 

Vi henviser også til våre tidligere innspill til Stortingsmeldingen: https://www.regjeringen.no/contentassets/ccbca4e217944380b3991412fa1e849f/innspill-fra-unge-funksjonshemmede.pdf 

https://www.regjeringen.no/contentassets/ccbca4e217944380b3991412fa1e849f/innspill-2-fra-unge-funksjonshemmede.pdf 

Innspill til St. meld 34 (2023- 2024) fra Offshore Norge, Fornybar Norge og Naturfagsenteret om realfagssituasjonen generelt, og naturfag spesielt.
Fornybar Norge og Offshore Norges medlemmer er bekymret for realfagssituasjonen i Norge. Næringslivet har behov for mer kompetanse innen realfagene enn det som er tilgjengelig per i dag. I tillegg opplever vi at andelen studenter som velger realfag går ned, andelen studenter som velger realfagslærerutdanning går ned og andelen som sliter med realfagene øker.

Det er alvorlig at mange elever ikke får den kompetansen de trenger for framtidig utdanning og arbeidsliv, og for å mestre og påvirke eget privatliv, samfunnsliv og de komplekse samfunnsutfordringene vi står overfor. Rekruttering til realfaglige utdanninger og yrker går også ned, og vi trenger et naturfag som motiverer flere hoder, hender og hjerter til å velge slike yrker.

Realfagskompetanse er viktig både for å nå klimamål, for Norges økonomi og for å sikre energi til Europa. 

I Stortingsmelding 34 (2023-2024) – En mer praktisk skole har regjeringen foreslått mange tiltak som vi mener kan være med på å bidra til en forbedring av situasjonen. Under er det skissert forslag til ytterligere konkretisering av noen av tiltakene som er foreslått i meldingen.

Vi ønsker å trekke fram noen konkrete punkter som vi mener er avgjørende for å lykkes med tiltakene i Stortingsmeldingen:

For å nå fram til alle barn og unge er det behov for et nettverk av aktører som sammen gjennomfører tiltakene. Vi mener det er behov for en nettverksbasert spredningsmodell forankret i lærerutdanningene. Lærereutdannerne er viktig her fordi:Utdanner lærere
Tilbyr etter- og videreutdanning
Forskning og kvalitetssikring av tiltak bør gjøres av nasjonale senter selv for å sikre at tiltakene som gjennomføres blir forskningsbaserte, at de justeres og tilpasses målgruppens behov og slik at kompetansen til de nasjonale sentrene også utvikles. Det kan også være aktuelt å involvere lærerutdannere i denne forskningen.
Nok midler og langsiktighet trengs for å redusere realfagskrisen og bidra til kulturendring – minimum 10 år
Mer utdypende om tiltakene
Vi mener det er behov for en storstilt satsning på naturfaget. Med utgangspunkt i Stortingsmeldingen og de punktene vi har skissert innledningsvis foreslår vi satsningen Naturfagløftet.

Denne satsingen skal gi lærere i hele Norge verktøy til å skape et mer variert og praktisk naturfag, og et fag som gjør at flere elever lærer mer og opplever at naturfag har noe å tilby dem og at de har noe å tilby naturfag.

Naturfagsenteret har ressurser på og erfaring med:

å ta i bruk naturvitenskapelige praksiser i utforskende arbeid,
drive skapende og lekende læringsprosesser,
ta i bruk nærmiljøet i undervisningen og gi elever oppdrag fra arbeidslivet,
gjennomføre tverrfaglig undervisning og ta i bruk verdilada problemstillinger,
bruke naturfagaktiviteter til å skape inkluderende læringsmiljø
og variere vurderingsmåter.
Det er behov for en kulturendring. Det er mangel på realfaglærere i skolen, rekrutteringen til lærerutdanningene synker og mange flere lærere ønsker kompetanseheving i naturfag enn de som faktisk får det.

Beskrivelse av satsningen
Det er behov for en nettverksbasert spredningsmodell forankret i lærerutdanningene, slik at vi når bredt og over hele landet. For noen lærerutdannere vil det være behov for kompetanseutvikling innen naturfagdidaktikk. I tillegg er det viktig at det forskes på satsingen slik at den justeres, kvalitetsikres og forbedres underveis.

Satsningen består av tre deler: Nettverk,  Fagdidaktisk innhold og Forskning.

Nettverk av ansatte ved lærerutdanningen, som driftes av Naturfagsenteret.

Minst 2 fra hver lærerutdanning som underviser naturfag, deltar som regionkontakter
Minst 10 institusjoner fra 10 regioner slik at vi får god nasjonal spredning
Regionkontaktene deltar på nasjonale samlinger ca. 3-4 ganger i året
På samlingene modellerer og diskuterer vi hvordan regionkontaktene kan støtte lærere og lærerstudenter i å utvikle en undervisning som oppleves relevant og motiverende for elevene og legger til rette for praktisk og utforskende arbeid. Regionkontaktene bringer dette ut i sin region ved hjelp av tilskuddsordningene
Fagdidaktisk innhold er didaktiske verktøy og prinsipper for å skape en kulturendring. Innholdet skal i samhandling med regionkontaktene utvikles, etablerer eierskap og spres i nettverket. Vi kan tilby nettverket:

konkrete grep og eksempelaktiviteter som bidrar til at undervisningen blir mer praktisk, variert, relevant og motiverende og som bygger naturfaglig kapital
kompetanse til å bruke de didaktiske verktøyene til å utvikle egen undervisning og bruke eller justere eksisterende undervisningsopplegg og aktiviteter.
modeller for hvordan regionkontaktene kan ta i bruk tilskuddsordningene (eks dekomp) og drive kompetanseutvikling i nettverk med skoler og lærere i sin region.
Forskning - Kvalitetssikring av satsningen

Det er behov for følgeforskning som kan bidra til justeringer underveis og som gir kunnskap om hvilke tiltak som fører til en endring
Forskning knyttet til nettverket og til det som skjer i klasserommet
Det er viktig at følgeforskningen gjennomføres også av de utøvende aktørene i nettverket (som Naturfagsenteret og lærerutdannere) for å sørge for at de utøvende aktørene utvikler sin kompetanse i takt med tiltakene og at kunnskapen om praksisfeltet er kortreist og kan bidra til justeringer og endringer underveis.

Forutsetning for å lykkes med satsningen
Naturfagløftet gir innhold og struktur for en kulturendring for naturfaget, ved at både lærere og lærerutdannere over hele landet får tilgang til og erfaring med nødvendige støttestrukturer og undervisningsressurser som trengs for å endre undervisningspraksis og bidra til en kulturendring i skolen.

For å gi gode rammer for denne kulturendringen opplever vi at flere av tiltakene i Stortingsmeldingen gir et veldig godt utgangspunkt. En kulturendring krever tid og midler, og forskning og kvalitetssikring underveis er avgjørende for godt resultat

Bransjenes bidrag i satsingen
Bransjeorganisasjonene, Offshore Norge og Fornybar Norge og medlemsbedriftene vil bidra inn i satsingen både nasjonalt og lokalt, med personell som bidrar til å gi satsingen relevans og praktisk tilnærming i undervisningen.Et eksempel der Offshore Norge og Fornybar Norge har bidratt sammen med Naturfagsenteret er Energioppdraget, som finansieres av Energidepartementet. Energioppdraget er en årlig kampanje der elever fra 5. klasse til Vg3 skal løse et autentisk oppdrag fra energisektoren. Målet med prosjektet er å stimulere elevers interesse, motivasjon og læring i realfag, bidra til økt kompetanse innenfor temaet energi samt bidra til økt realfagsrekruttering. Dette prosjektet er et skritt i riktig retning for å løse realfagsutfordringene vi står overfor, Norge trenger mange flere slike prosjekter.

Hilsen

Fornybar Norge, Naturfagsenteret og Offshore Norge.

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som jobber med folkehelse, forskning på hjerte- og karsykdommer og demens, og er en interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende.

Nasjonalforeningen for folkehelsen takker for mulighet til å gi innspill til Meld. St. 34 (2023-2024) En mer praktisk skole.

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de vil gradvis innføre et daglig sunt, enkelt skolemåltid og daglig fysisk aktivitet, med frihet for skolene til å organisere dette selv. I Meld. St. 15 (2022-2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar varslet regjeringen at ambisjonene om daglig fysisk aktivitet i skolen ville komme i meldingen om femte til tiende trinn. Nasjonalforeningen for folkehelsen er glad for at regjeringen ønsker å bidra til økt fysisk aktivitet blant barn og unge, men mener forslaget i stortingsmeldingen ikke svarer ut ambisjonen om daglig fysisk aktivitet.

Daglig fysisk aktivitet i skolen

Mer fysisk aktivitet i skolen vil gi alle barn muligheter til å oppnå bedre fysisk og psykisk helse og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Mange skoler har allerede innført daglig fysisk aktivitet i skolen, og det er et godt erfaringsgrunnlag å bygge videre på. Det er godt dokumentert at den samlede tiden i ro i løpet av dagen er en selvstendig risikofaktor for dårligere helse, og at inaktivitet rammer sosialt skjevt. Ved å sørge for at alle elever får være fysisk aktive på skolen kan skolen utnytte den læringsfremmende effekten fysisk aktivitet kan ha. Vi er glade for at stortingsmeldingen peker på at økt fysisk aktivitet i skolen ikke handler om en ekstra kroppsøvingstime, men at fysisk aktivitet kan brukes som metode for læring.

Regjeringen skriver at de vil at fysisk aktivitet skal inngå som et eget prosjekt i det nasjonale programmet som skal dreie seg om å stimulere til en mer fysisk skolehverdag, både i og på tvers av fag, i aktive pauser i timen, i friminutt og i forbindelse med skolevei. Dette er Nasjonalforeningen for folkehelsen svært positive til, og vi er også positive til de økonomiske ordningene for at skolene kan tilrettelegges bedre, men vi er bekymret for at dette ikke forplikter til innføring av daglig fysisk aktivitet slik ambisjonen er. Vi mener det er viktig at daglig fysisk aktivitet skal komme alle elever til gode, uavhengig av hvilken skole man går på.

Vi mener også det er viktig å presisere at stortingsmeldingen gjelder for 5.-10. trinn, og inkluderer dermed ikke de minste barna. Ambisjonen om å innføre daglig fysisk aktivitet i skolen er ikke svart ut.

Skolemåltid

I stortingsmeldingen skriver regjeringen at de har en ambisjon om å gradvis innføre et sunt, enkelt skolemåltid, med frihet til skolene å organisere dette selv. Videre viser meldingen til flere positive effekter av skolemåltid og rapporter som er gjennomført, men stortingsmeldingen inneholder ingen tiltak for å innføre skolemåltid, eller varsler om når og hvordan en slik innføring vil foregå. Nasjonalforeningen for folkehelsen mener at alle barn i grunnskolen skal få tilgang til et sunt og næringsrikt måltid i løpet av skolehverdagen. Det må være nasjonale føringer for tilbudet, som at tilbudet skal baseres på kostrådene, men med rom for lokale løsninger. Innført på rett måte vil en ordning med skolemåltid bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller fordi det sikrer at alle barn får minst et sunt måltid om dagen. I dag er det store variasjoner mellom kommuner og mellom skoler når det gjelder om elevene tilbys mat på skolen eller ikke. Det må settes av midler slik at innføringen kan starte snarlig.

NHO takker for muligheten til å gi innspill til Meld. St. 34 (2023-2024): “En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.-10. trinn”. 

NHO er positive til at regjeringen legger frem en melding til stortinget med mål om en mer praktisk skole der elevene lærer mer, blir mer motivert og trives bedre. For at utdanningssystemet som helhet skal lykkes med å utdanne selvstendige, kunnskapsrike og robuste samfunnsborgere og sikre bedrifter tilgang til kompetanse, må skolen være tilpasset eleven, og skolen må bidra til at hver elev lykkes.  

6 av 10 NHO-bedrifter har et udekket behov for kompetanse. Behovet og mangelen er størst for yrkesfaglig kompetanse. Det er derfor viktig å grunnskolen forbereder og motiverer elever til å lære og utforske praktiske ferdigheter så vel som teoretiske. Ungdomstrinnet må motivere og ruste elever slik at de har gode forutsetninger for videre opplæring og deltakelse i arbeidslivet.  

Kapittel 4: Mer praktisk og motiverende læring 

NHO støtter regjeringens mål om økt fokus og innsats for en mer praktisk skole. Stadig flere bedrifter melder om en bekymring rundt at de ikke får tak i nødvendig kompetanse, som følge av at ungdom ikke er motiverte, avbryter utdanningsløpet eller faller fra på skolen. Selv om mye av dette skjer i videregående opplæring, har forløpet til dette ofte skjedd tidligere i skoleløpet  

NHO er positive til regjeringens tilnærming til begrepet praktisk læring. Det er viktig for NHO at elever i større grad, og mer systematisk, tilegner seg praktiske ferdigheter og kunnskap, samtidig som det vil være positivt å benytte seg av praktiske læringsformer for å tilegne seg teoretisk kunnskap i fag der det er mulig og hensiktsmessig.  

NHO støtter flere av tiltakene i regjeringens nasjonale program for en mer praktisk skole. Dette gjelder blant annet tilskudd til innkjøp av utstyr og investering i læringsarenaer på 5.-10. trinn. Dette må styrkes og det må bevilges mer midler til innkjøp av utstyr enn det er gjort i tidligere budsjett. Programmet skal også romme utviklingsprosjekter som skal stimulere til en særlig praktisk skolehverdag, herunder mer arbeidslivsrettet opplæring. NHO støtter at det kommer flere slike utviklingsprosjekter, og at resultatet og erfaringene fra slike prosjekter kan overføres til andre skoler. NHO vil understreke   at bedrifter gjerne ønsker å samarbeide med skolen om dette. I forlengelsen av denne meldingen bør regjeringen sammen med skolesektoren og NHO se på hvordan man i større grad kan dra nytte av lokalt næringsliv i arbeidet med å øke den praktiske læringen. NHO er også positive til at programmet skal gi støtte til å ta i bruk varierte opplæringsarenaer i vanlig undervisning og utnytte lokalt handlingsrom.  

NHO er positive til forsøk på å teste ut alternative og praktiske eksamensformer. Eksamen skal utformes på en måte som gir eleven best forutsetninger for å vise at de har oppnådd kompetansemålene i faget. Det må derfor være metodefrihet til å tilpasse vurderingsformer på samme måte som undervisningsformer. Det er også viktig at skolene har ressurser og lokaler som legger til rette for at dette er mulig. 

Regjeringen ønsker å innføre valgfag på mellomtrinnet. Det er viktig at disse gir elever læring og kjennskap til praktisk kompetanse og ferdigheter som er etterspurt i arbeidslivet. Valgfagene må ha høy kvalitet, med tydelige og ambisiøse læringsmål. Gjennom å tilegne seg arbeidsrelevant kunnskap som eleven og aktører rundt ser verdien av, vil motivasjonen øke. Det er viktig at innføringen av valgfag sees i sammenheng med den helhetlige fag- og timefordelingen, og at det ikke går på bekostning av læringen i basisfagene, og da spesielt realfagene.  

NHO støtter også tydelig opp om at det gjøres obligatorisk for skolene å tilby arbeidslivsfaget på ungdomstrinnet. Arbeidslivsfaget kan styrkes gjennom at det i større grad benytter lærekrefter fra arbeidslivet eller yrkesfaglærere i videregående skole.  

Kapittel 5 Styrke elevenes læring i fag og utvikling av ferdigheter 

NHO deler bekymringen over nedgangen i lesing, realfag og kunnskap om demokrati. Det er bra at dette adresseres i meldingen, og at det kommer tiltak for å løfte dette igjen. NHO vil særlig trekke frem behovet for å satse på kompetanse i realfag og elevenes lese- og skriveferdigheter. Dette er avgjørende viktig grunnkompetanse og en forutsetning for videre læring, men også grunnleggende viktig for deltakelse i arbeidslivet. Det er positivt at det legges opp til satsing på praktisk og relevant opplæring i realfag. Dette må bygge på pedagogiske prinsipper som hever kvaliteten i undervisningen.  

Fremmedspråk i ungdomsskolen gir viktig ferdigheter og forståelse av språklig og kulturelt mangfold. For norsk næringsliv er det viktig med denne kompetansen både for å næringer med behov for kompetansen i Norge, og for bedrifter der dette er vesentlig for å lykkes internasjonalt. Det er spesielt viktig med denne kompetansen i språk og kultur for prioriterte samarbeidsland for norsk næringsliv.  

Overordnet for en mer praktisk og motiverende skole 

Samtidig som meldingen fremmes for Stortinget, kom nyheten om lansering av Nasjonalt senter for yrkesfag. NHO er opptatt av at Nasjonalt senter for yrkesfag blir et relevant og samlende senter som kan bidra i å heve yrkesfagene og den praktiske læringen i utdanningssystemet. NHO mener at Nasjonalt senter for yrkesfag også må spille en sentral rolle i arbeidet med å gjøre ungdomstrinnene mer praktiske fremover. Det blir viktig at senteret tilføres tilstrekkelig med midler i budsjettene. 

NHO er opptatt av at skoler har lokalene som trengs for undervisning i praktiske fag, og praktisk undervisning. Det må derfor settes av tilstrekkelig med midler for å sikre elever tilgang på verksted og skolekjøkken, som viktige læringsarenaer.  

NHO har gode erfaringer fra hvordan Ungt Entreprenørskap bidrar som brobygger mellom skole og næringsliv, noe som kan gjøre skolen mer motiverende for elever. Dette er et godt eksempel på praktisk læring i bred forstand, slik meldingen beskriver. Dette er det behov for mer av i dagens skole. Tiltak som bidrar til å øke entreprenørskapsfremmende aktiviteter for ungdom, burde økes. Det er også behov for å se på innretningen av midlene til dette slik at det også kan nå ungdomstrinnene, og ikke være forbeholdt videregående opplæring, slik tilskuddordningen hos NFD er i dag. Dette er kommentert mer utdypende i høringssvaret til Ungt Entreprenørskap Norge. 

KS er i hovedsak enige i regjeringens beskrivelser av utfordringsbildet i skolen, og støtter de fleste tiltakene som foreslås. Vi ber om en sterkere satsing på lokalt arbeid med kvalitetsutvikling, en utvidelse av programmet for praktisk læring og bedre økonomiske rammer som setter kommunene i stand til å realisere meldingens ambisjoner og mål.  

Mer praktisk og motiverende læring 

KS mener det er behov for mer støtte til implementering av fagfornyelsen, som vil bidra til en mer praktisk, motiverende og relevant opplæring for elevene. Det nye læreplanverkets vektlegging av dybdelæring, mer utforskende læring og innføringen av de tverrfaglige temaene gir godt rom for det, men kommuner og skoler trenger mer tid og ressurser for å realisere ambisjonene. KS støtter forslaget om at kompetansesentrene og andre kan ta en sterkere rolle i å formidle kunnskap om gode tiltak som fremmer praktisk og variert læring. Kommunesektoren og KS legger selv vekt på å formidle kunnskap om dette, for eksempel gjennom prosjekter som viser potensialet i et sterkere samarbeid mellom skolen og kulturfeltet.  

KS støtter programmet for en mer praktisk og variert skole. Det er imidlertid avgjørende at skolen har nok lærere og annet personell, utstyr og ressurser til å realisere dette i praksis. Støtteordninger til utstyr og rentekompensasjon er positivt, men ordningene er svært begrensede og kompenserer ikke for en generelt svært presset kommuneøkonomi. Det er derfor viktigere at Regjeringen prioriterer en generell styrking av kommuneøkonomien, som setter skolene i stand til å ansette nok kvalifiserte lærere og andre i laget rundt barn og unge, betale avdrag for og investeringer i eiendom, utstyr, vedlikehold og andre tiltak.  

Ungt Entreprenørskap (UE) er en landsomfattende ideell organisasjon etablert av flere departement i samarbeid med arbeidslivets parter. Programmet innebærer nettopp en praktisk og variert opplæring i samarbeid med arbeidslivet, i form av elevbedrifter og kreativitetsprogrammet Smart. KS mener at UEs programmer, som er forankret i læreplanverket og svært positivt evaluert av lærere og elever som deltar, bør kunne tilbys flere elevere i hele landet. Stortinget bes sørge for at en nasjonal satsing på Ungt entreprenørskap gjennom hele skoleløpet inkluderes i programmet for en mer praktisk og variert opplæring. Det vises her til høringsinnspill fra UE Norge, som KS i likhet med flere av arbeidslivets parter stiller seg bak.  

KS understreker at innføring av en plikt til å tilby valgfag på mellomtrinnet og arbeidslivsfag ved alle ungdomsskoler må kostnadsberegnes og fullfinansieres av staten, i tråd med veilederen for statens styring av kommunene.  

KS støtter forslaget om å prøve ut mer praktiske og varierte vurderingsformer. Dette arbeidet er aktualisert gjennom utviklingen av kunstig intelligens som utfordrer dagens ordninger, og tilsier økt fremdrift i arbeidet.  

Styrke elevenes læring i fag- og utvikling av ferdigheter  

KS støtter strategien for satsing på lesing som en grunnleggende ferdighet, i lys av en negativ utvikling i læringsresultatene på dette området. God tilgang på bøker i skolen er et av flere viktige tiltak. En nylig publisert rapport utarbeidet på oppdrag for KS, viser at det er balanse i innkjøp av digitale og analoge læremidler, men innkjøp av trykte læreverk utgjør fortsatt hoveddelen av innkjøpene. Det var en særlig vekst i innkjøp av nye læremidler fra 2021 til 2022 som følge av fagfornyelsen, mens innkjøpene normaliserte seg i 2023. Kommunenes totale innkjøp av trykte læremidler i grunnskolen er i 2023 estimert til 813 mill kr. som var betydelig over det øremerkede statlige tilskuddet med 115 mill kr.  

Kvalitetsutvikling 

KS viser til at kommunene har det overordnede ansvaret for elevenes læring og trivsel, og derfor må ha god informasjon som grunnlag for å ta sitt ansvar for kvalitetsutvikling i skolen.  KS mener at når de nasjonale prøvene skal utvikles til å bli rent læringsstøttende, er det viktig at det utvikles annen styringsinformasjon som gir kommunene et godt grunnlag for å følge opp sitt ansvar for læring og trivsel i skolen. 

KS mener det er særlig viktig å styrke det lokale arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen, og samarbeidet mellom folkevalgte, kommuneadministrasjon, skoleledere, elever, lærere og andre ansatte. KS mener det er behov for en sterkere satsing på dette lokale arbeidet med kvalitetsutvikling enn Regjeringen legger opp til i meldingen. KS fremmer sammen med flere av de øvrige partene i sektoren følgende innspill: Partene diskuterer jevnlig utfordringer knyttet til kvalitetsutvikling sammen med de andre partene i skolesektoren. Som parter oppfordrer vi i fellesskap regjeringen til å jobbe videre sammen med oss for å konkretisere ambisjonen om et nytt og helhetlig system for kvalitetsutvikling. Et viktig ledd i dette arbeidet er å sikre pålitelig, relevant og nyansert styringsinformasjon til de ulike nivåene i sektoren, med god balanse mellom kilder som belyser ulike sider av skolens brede oppdrag om danning og utdanning. Dette må også omfatte kvalitativ informasjon.  I den forbindelse ber vi regjeringen initiere en nasjonal satsing for å styrke arbeidet med og dialogen om kvalitet på alle nivåer. 

Trivsel, trygghet og tilstedeværelse 

KS støtter de fleste av Regjeringens forslag om å styrke arbeidet med trivsel og trygghet i skolen. Vi er imidlertid kritiske til en statlig detaljstyring i form av for eksempel spesifikke tiltak for skolemiljøteam. Dette kan være gode ordninger ved enkelte skoler, mens de i liten grad treffe behovet ved andre. Fremfor slike statlige særtiltak, bør man styrke kommunenes generelle rammebevilgninger og mulighet for å sikre nok ansatte og sikre gode samarbeid i hele laget rundt elevene, som er forankret i den enkelte kommunes behov og vurderinger. Alternativt bør slike tiltak finansieres i form av programfinansiering for forebyggende tiltak, der flere mindre tilskudd og tiltak slås sammen til større satsinger som også gir rom for lokale tilpasninger.  

KS mener det er avgjørende at vi lykkes med å mobilisere de gode ressursene både i familier og lokalsamfunn, for å snu den negative utviklingen i mistrivsel og mobbing. KS vil i samarbeid med Foreldreutvalget for grunnopplæringen formidle gode modeller for skole-hjemsamarbeid, som kan styrke dette samarbeidet i kommunene.  

KS legger også vekt på at bedre trivsel og tilhørighet krever innsats fra et bredere lag av barn og unge, og at det er avgjørende å styrke det tverssektrorielle samarbeidet for å lykkes med dette. KS mener at det målrettede samfunnsoppdraget som er iverksatt for å inkludere barn og unge må følges opp med konkrete tiltak, feks gjennom kompetansetiltak som fremmer samarbeid på tvers av profesjoner og fagområder. 

KS påpeker at utviklingen av et nasjonalt fraværsregister ikke bør påføre skolene en økt administrativ byrde, som tar tid fra oppfølging av elevene. 

En bedre digital skolehverdag  

Regjeringen og KS har i fellesskap utarbeidet en strategi for digital kompetanse og infrastruktur i skolen, og det er iverksatte en rekke tiltak for å styrke innsatsen for en trygg og hensiktsmessig bruk av digitale ressurser. KS driver blant annet utviklingsprosjektet Skolesec, for å styrke personvern og informasjonssikkerhet i skolen. Utviklingen av en tjenestekatalog og støttetjenester for kommunene er tiltak i strategien som bør prioriteres fremover. Gitt at skolens oppdrag er å åpne døra til verden og fremtiden for elevene, mener KS at digitale ferdigheter fortsatt må være en grunnleggende ferdighet som elevene må lære, men at den må utvikles innenfor en trygg og pedagogisk ramme.  

Takk for muligheten til å komme med innspill.

Aller først:

Stortingsmeldingen drøfter i kap. 1.4 begrepet «skoleeier», og det oppgis at meldingen bruker begrepet «lokal skolemyndighet» der man tidligere brukte «skoleeier».

Bruken av begrepet «lokal skolemyndighet» forvirrer. I barnehager er kommunen lokal myndighet over private barnehager, men kommunen har ikke myndighet over friskoler. Begrepet forvirrer også på andre områder, for eksempel på s. 112:

Som vist over mener Kvalitetsutviklingsutvalget at det er behov for å tydeliggjøre forventninger om dialog mellom skolene og kommunene som lokal skolemyndighet. Utvalget foreslår blant annet å presisere i forskrift til opplæringsloven og privatskoleloven at det skal gjennomføres jevnlige kvalitetsdialoger mellom kommuner og skoler.

Dette kan forstås som at kvalitetsutvalget foreslår å pålegge friskoler å ha en dialog med kommunen som lokal skolemyndighet. Det blir helt feil. Hvis det derimot betyr at kvalitetsutviklingsutvalget mener at det er behov for møter mellom kommunen og friskoler på likefot, må det beskrives som møter mellom kommunen som lokal skolemyndighet (over sine skoler) og friskolers skolestyre som lokal skolemyndighet (over sin skole). Slike møter vil vi oppmuntre til, men det er viktig å presisere hva det siktes til.

Hvis det menes at friskoler bør ha dialog med vertskommunen, så støtter vi også dette, men da har kommunen rolle som vertskommune for majoriteten av elevene og ikke som lokal skolemyndighet.

Når overordnede rammer for grunnskoleopplæring diskuteres, er det viktig å legge til grunn de fire måtene å oppfylle opplæringsplikten på (offentlig skole, friskole, privat skole uten tilskudd eller opplæring i hjemmet). Begrepene som skal beskrive grunnskoleopplæringen, må reflektere at der er alternativer.  Vi mener at de begreper som stortingsmeldingen bruker, ikke reflekterer de fire alternativene som foreldre kan velge mellom når det gjelder oppfyllelse av plikten til grunnskoleopplæring.

Hvis man ønsker å bruke en fellesbetegnelse på kommunen, fylket, staten og styret i private skoler, kan et forslag være å bruke offentlige og private skolers ansvarlige organ eller det ansvarlige skoleorganet. Alternativet er å skrive fullt ut de organer man sikter til, f.eks. kommunen, styret ved den private skolen med rett til statstilskudd etc.

Generelt om støtteordninger:

Vi støtter alle finansieringsordninger for å styrke skolen, og vi har merket oss at Forskrift om kompensasjon for renteutgifter til investering i læringsarenaer, utstyr og inventar i skolene fra Husbanken har som formål å stimulere til investeringer i all opplæring i skolen. Friskoler er inkludert, dersom kommunen aksepterer å søke på vegne av slike skoler i kommunen.

Det er urimelig at en kommune skal kunne hindre friskolers tilgang til disse midlene, men det mest urimelige er at disse statlige pengene inngår i den delen av kommuneregnskapene som IKKE danner grunnlag for tilskudd til friskoler. Dette medfører at forskjellene øker mellom elevene i kommunale skoler og elever i friskoler. Alle investeringer gjort i kommunale skoler blir trukket ut av tilskuddsgrunnlaget for friskoler. Det er svært viktig å stoppe denne forskjellsbehandlingen. Samtlige kostnader i offentlige skoler må ligge til grunn for tilskuddsgrunnlaget til friskoler. Kapitalkostnader må derfor legges inn i tilskuddsgrunnlaget.

I kap. 8.4 står det at regjeringen vil støtte arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen ved å utvikle et nytt system for kvalitetsutvikling i skolen. Her er det viktig at friskoleorganisasjonen trekkes inn i arbeidet. Krav til kvalitetsutvikling i friskoler kan ikke utvikles og fastsettes uten reell medvirkning fra friskolene (friskoleorganisasjonene).

I kap. 11.1 vil regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal utrede fellesskolens rolle i framtidens samfunn. Her er det viktig at tiltaket utvides til også å se på friskolers rolle i framtidens samfunn. Det bør være et krav at det utnevnes en representant fra friskoleorganisasjonene i dette offentlige utvalget.

Vi takker for muligheten til å komme med innspill til denne høringen. Dysleksi Norge (DN) er en medlemsorganisasjon med omtrent 13 000 medlemmer. Vi representerer personer med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkforstyrrelser (DLD), som samlet omtales som spesifikke lærevansker. Vi har følgende innspill:

4.4.2 Fremmedspråk i grunnskolen: Omfang og innretning

Regjeringens åpne spørsmål om fremmedspråk i grunnskolen er viktig for DN, da elever med lese- og skrivevansker eller språkforstyrrelser kan streve med å håndtere flere skriftspråk samtidig. Dette påvirker både faglig mestring, trivsel og motivasjon i språkundervisningen, samt i andre fag, da eleven bruker mye energi på å mestre fremmedspråket. Selv med god tilrettelegging i faget vil noen ha svært begrensede muligheter til å oppnå tilfredsstillende læringsutbytte. Elever med slike vansker har i dag mulighet til å få fritak fra vurdering med karakter i fremmedspråk på videregående, men ikke fra selve opplæringen (jf. opplæringsforskriften §9-22). Vilkårene for å innvilge fritak tolkes ofte strengt, og det er få som får innvilget fritak fra vurdering. I tillegg finnes det mange elever med mildere vansker som likevel har betydelige utfordringer i faget, spesielt når det gjelder skriftlig fremmedspråk.

Selv om elever på videregående skole kan søke om fritak, er det en tidkrevende prosess. Elevene mister også muligheten til å velge andre programfag det siste studieåret. Derfor bør muligheten til å velge bort fremmedspråk i grunnskolen ses i sammenheng med studieforberedende utdanningsprogrammer i videregående skole, for å sikre at elever ikke straffes. Samtidig bør det vurderes en større fleksibilitet i gjennomføring og vurdering i fremmedspråk, for eksempel ved å tilby et muntlig fremmedspråk, slik at alle elever får et likeverdig opplæringstilbud.

5.1.2 Systematisk og motiverende lese- og skriveopplæring

DN støtter regjeringens fokus på å styrke elevers lese- og skriveferdigheter, men mener det mangler konkrete tiltak for hvordan lærere systematisk skal kunne identifisere og følge opp elever med spesifikke lærevansker. Mange lærerutdanninger fokuserer ikke nok på dette, og lærere mangler verktøy og kompetanse for å støtte elevene.

I boken Tid for lesing! Norsk tiåringers leseforståelse i PIRLS 2021 diskuterer Mossige og Lundetræ hva PIRLS-data kan fortelle om elever med svake leseprestasjoner og undervisningen de mottar. De viser til at flere lærere i 2021, sammenlignet med 2016, velger å "vente og se" om elevenes prestasjoner forbedres med tid og modning (Mossige & Lundetræ, 2024, s. 159). Dette mener vi er i strid med intensjonen i Stortingsmelding 6 Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO (2019–2020), som fremhever viktigheten av at tidlig innsats skal forstås utover i skoleløpet. Det bryter også med opplæringsloven § 4 om tidlig innsats, som understreker at tidlige og adekvate tiltak skal iverksettes. DN mener det bør være obligatorisk etterutdanning for alle lærere om hvordan man fanger opp og følger opp elever med spesifikke lærevansker gjennom hele skoleløpet.

5.1.5 Tilskudd til trykte lærebøker

DN forstår behovet for en balanse mellom digitale og trykte verktøy i opplæringen. Vi mener imidlertid at digitale læremidler gir bedre læring for de elevene vi representerer, da de kan tilpasses elevens individuelle behov, for eksempel med opplesning, skrivestøtte med mer.

Regjeringen legger vekt på at øremerkede midler til trykte læremidler skal gi lærere reelt handlingsrom til å velge læremidler. DN mener at dersom intensjonen er å gi lærere et reelt handlingsrom, må det også øremerkes midler til digitale læremidler. Vi får henvendelser fra elever, foresatte og lærere som forteller at elever med spesifikke lærevansker ikke har tilgang til digitale læremidler de trenger, som for eksempel en digital versjon av trykte fagbøker eller andre nødvendige ressurser.

Dette fører til at elever med spesifikke lærevansker ikke får like muligheter til å få utbytte av undervisningen, og blir dermed frarøvet retten til å lære, få utdanning og meningsfullt arbeid – noe som vi antar ikke er regjeringens intensjon. For å sikre at alle elever kan delta fullt ut i fellesskolen, må det avsettes tilskudd til digitale læremidler for elever med spesifikke lærevansker.

7 En trygg digital skolehverdag som fremmer læring

Mange elever med spesifikke lærevansker har opplevd økt inkludering i klasserommet gjennom bruk av digitale verktøy. Teknologier som tekst-til-tale-programmer, stavekontroll, digitale lærebøker og interaktive læremidler har gjort det mulig for disse elevene å følge undervisningen uten å bli segregert. En restriktiv tilnærming til skjermbruk kan imidlertid føre til at disse elevene må motta støtte i grupperom eller gjennom særskilt tilrettelegging, noe som kan øke følelsen av å skille seg ut, både faglig og sosialt, i strid med tanken om en inkluderende fellesskole.

Det er derfor avgjørende at skoler fortsatt legger til rette for bruk av digitale verktøy og sikrer at elever med spesifikke lærevansker har tilgang til digitale læremidler som støtter deres læring. DN støtter regjeringens fokus på at elever må få den digitale kompetansen de trenger. For å sikre dette må lærere ha profesjonsfaglig digital kompetanse.

I rapporten Den digitale skolen – Hva skal til for at alle kan delta på like vilkår? (Amdam, 2023) fra Institutt for digital kompetanse ved Høgskulen i Volda, vises det til at lærere med lav digital kompetanse er mindre positive til digital utvikling enn de med høy digital kompetanse. Dette understreker sammenhengen mellom kompetanse og evnen til å bruke digitale verktøy på en faglig og pedagogisk forsvarlig måte. Derfor mener DN at digital kompetanseutvikling bør være obligatorisk for alle lærere, støttet av øremerkede midler.

9 Profesjonelle læringsfellesskap og skoleledelse

I 2021 gjennomførte Norstat en undersøkelse for Dysleksi Norge som viste at 49 % av personer med dysleksi fikk diagnosen på ungdomsskolen eller senere. For personer med matematikkvansker var tallet 81 %, og for språkforstyrrelser 46 %. Dette viser at mange ikke blir fanget opp tidlig nok. Vi foreslår obligatorisk etterutdanning for lærere, slik at de får den kompetansen de trenger for å identifisere og følge opp elever med lærevansker. Det er avgjørende at det settes av øremerkede midler til dette.

Norske Trevarers innspill til Stortingsmelding 34 (2023-2024) 

Norske Trevarer representerer nærmere 300 selvstendige norske trevarebedrifter som produserer dører, vinduer, trapper og innredninger i tre. Vi har nærmere 4600 dyktige medarbeidere, 10,8 milliarder i omsetning og 170 lærlinger.  

Norske Trevarer skuffet over Ungdomsmeldingen – etterlyser større satsing på sløyd i skolen 

4.2 Nasjonalt program for en mer praktisk skole 

Den største utfordringen vår bransje står ovenfor er rekruttering. For rekruttering og som læringsarena er sløyd viktig. Halvparten av elevene i grunnskolen går videre på yrkesfag, og mange trenger å styrke de praktiske ferdighetene. Sløyd er uvurderlig fag for å utvikle praktiske ferdigheter, kreativ tenkning og problemløsning. Faget er også viktig læringsarena for å få forståelse og praktisk undervisning i andre fag. Tenk hva man kan lære om praktisk geometri og matte i sløydsalen. Sløyd er et viktig fag for å utvikle de praktiske ferdighetene til ungdom. Det er et fag hvor ungdommen kan erfare nye interesser og talenter. Det er derfor uforståelig at sløyden ikke får mer oppmerksomhet i stortingsmelding 34.  

Elever, lærere og politikere over hele landet krever mer sløyd i norsk skole. Sløydfaget bidrar til økt trivsel, kreativitet og mestring, samtidig som det utdanner fremtidens fagarbeidere. Prognoser viser at Norge vil mangle 90.000 fagarbeidere innen 2035. Sløyd kan være en viktig arena for å vekke interesse for yrkesfag blant unge. Sløyd vies likevel lite plass i Regjeringens nylig fremlagte stortingsmelding 34, noe som vekker bekymring. Vi ser hvor stor etterspørselen er blant både elever og lærere for mer sløyd i skolen.  

En undersøkelse fra Norske Trevarer i desember 2023 rettet mot skoleledere viser at 65 % av norske skoler mangler økonomi til å tilby tilfredsstillende sløydopplæring, selv om 90 % av elevene ønsker mer av dette faget. Undersøkelsen viser også at over halvparten av skolene mangler lærerressurser, og 40 % mangler eller har ødelagt utstyr. Dette er en del av en bredere trend hvor praktiske fag nedprioriteres i norsk skole. 

Vi trenger derfor et sløydsal-løft i norske skoler. Til tross for at regjeringen har varslet de vil videreføre bevilgningen på 127 millioner kroner til utstyr for praktiske fag i 2025, er dette ikke tilstrekkelig. Mange kommuner har prioritert andre praktiske fag som musikk og skolekjøkken, og sløyd går i glemmeboken.  

En annen undersøkelse, utført av Norgesbarometeret på vegne av Norske Trevarer rettet mot lokalpolitikere, viser at 73 % av kommunepolitikere mener det brukes for lite tid på praktiske fag i skolen, og 62 % mener grunnskolen ikke motiverer godt nok til yrkesfaglig utdanning. 

 Norske Trevarer mener at vi må sørge for at sløyden og andre praktiske fag får en naturlig og viktig plass i læreplanen. Dette handler ikke bare om å sikre en mer variert skolehverdag for elevene, men også om å sikre fremtidens arbeidsliv. Vi må handle nå for å unngå at vi utdanner en generasjon av praktiske analfabeter.  

Sløydfagets rolle for en mer praktisk grunnskole må fremheves i stortingsmeldingen. Kommunene må oppfordres til å etablere nye sløydsaler der de ikke finnes. Stortinget må følge opp dette med å øke bevillingene til utstyr til praktiske fag i statsbudsjettet for 2025.  

6.4.3 Utdannings- og yrkesrådgivning  

Arbeidslivet må med i samarbeidsmodeller for yrkesrådgivning  

Norske Trevarer støtter NHO Byggenæringen sitt budskap om at ungdomskolen trenger en styrking av rådgivningstjenesten. Frafallet i yrkesfaglig opplæring er uakseptabelt stort. Årsakene til frafallet er sammensatt. Bedre rådgivningstjenester, sammen med mer praktisk opplæring vil være et viktig tiltak for at flere ungdommer velger riktig utdanningsprogram og blir i skolen i stedet for å slutte på grunn av feilvalg.   

Regjeringen vil satse på modeller for utprøving av ulike modeller for samarbeid mellom karrieresentrene, ungdomsskole og videregående skole for å styrke utdannings- og yrkesrådgivning. Enhver samarbeidsmodell om yrkesrådgivning med mål om å styrke arbeidslivskunnskap, samarbeid med arbeidslivet samt gi råd ut ifra realiteten om utøvelsen av et yrke må også inkludere arbeidslivet. Her bør man se til opplæringskontorene for relevant yrkesveiledning innenfor de ulike yrkesfagene.   

Norske Trevarer mener:  

For å styrke utdannings- og yrkesrådgivningen må arbeidslivet inkluderes i enhver samarbeidsmodell. Her bør man særlig se til opplæringskontorene, for informasjon om de yrkesfaglige utdanningsretningene.   

FO er fagforeningen for sosialarbeidere. FO organiserer nærmere 37 000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. Om lag 1700 av disse jobber i skolen som miljøterapeuter/sosialarbeidere.

FO takker for muligheten til å gi innspill til denne viktige meldinga. FO er positiv til at Stortingsmeldingen «En mer praktisk skole» legger opp til tiltak og anbefalinger som kan gjøre skolen mer praktisk og skape mer trivsel og motivasjon hos elevene. Vi opplever at meldinga gir en god beskrivelse av utfordringer skolen står overfor i dag og innføring av en mer praktisk skole tror vi er en riktig retning. FO er særlig opptatt av betydningen det psykososiale skole- og klassemiljøet har for læring. Det er tiltak knytta til det vi i hovedsak vil tematisere i vårt innspill.

Kapittel seks gir en god beskrivelse av det psykososiale læringsmiljøet og hvilke utfordringer mange elever sliter med. Vi deler bekymringen over mobbetall som fortsatt stiger, elever som ikke klarer å møte på skolen, utenforskap og elever som ikke trives eller opplever skolen som et utrygt sted. Meldinga vektlegger behov for å tenke mer «helhetlig rundt de virkemidlene vi har for å støtte skolen i arbeidet med å skape trygge og gode skolemiljø». Videre at det må satses mer på forebygging, og forslag om å styrke elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse gjennom blant annet en kompetansepakke for å styrke opplæringen i det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Det er sikkert bra, men vi mener at dette ikke er nok.

Vi mener meldinga er for lite konkret og forpliktende på hvordan det bør jobbes med disse alvorlige utfordringene. Meldinga er opptatt av å styrke lærerens posisjon i skolen, men slår samtidig fast at læreren verken kan eller skal løse utfordringene skolen står overfor alene. Det trekkes fram at flere oppgaver må løses av andre fagfolk – for eksempel miljøterapeuter. 

FO har gjennom år løftet fram betydningen av ansatte med sosialfaglig kompetanse. I  ulike politiske dokumenter, handlingsplaner og partiprogram står det at laget rundt eleven må styrkes. FO har etterlyst både hvem man tenker seg at dette laget skal være og hvilke oppgaver laget skal ha. Dessverre gir ikke denne meldinga noe svar på disse spørsmålene.  Å jobbe med skolemiljøet må foregå kontinuerlig og ikke være en del av et fag. I meldinga vises det til at skoler som lykkes best med dette er skoler hvor ansatte kontinuerlig er oppmerksomme på skolens både faglige og sosiale læringsmiljø og hvor det sosiale er en forutsetning for det faglige.

For å lykkes med det må skolen også ha ansatte med tid og kompetanse til å følge med og følge opp skolemiljøet. Det handler om å fange opp det som foregår mellom elever, fange opp elever som er mye alene eller være tilgjengelig for elever som trenger noen å snakke med. Vi mener stortingsmeldinga burde vist konkret til skole hvor de har ansatte miljøterapeuter som jobber på denne måten – for de skolene vet vi at finnes.

Problemet er at miljøterapeuter ikke er lovpålagt eller definert som skolens kjernekompetanse, og derfor kan de fjernes når skolen må spare penger. Det finnes ingen felles beskrivelse av hvordan de jobber. Vi mener meldinga burde vist til slike tiltak eller forskningsprosjekt som jobber med dette. Det kunne vært både eksempler fra skoler hvor det satses på miljøterapeuter eller forskningsprosjekt som jobber med å utvikle metodikk for dette. Det er nærliggende å trekke fram SOvei prosjektet ved NTNU som nettopp har som mål å utarbeide en kunnskapsbasert og strukturert arbeidsmodell for sosialfaglig ansatte/miljøterapeuter i barneskolen. Arbeidsmodellen kan implementeres på landsbasis etter utprøving.

Oppsummert opplever vi at intensjonen i meldinga er god, men for lite konkret og forpliktende. Vi vil videre i høringssvaret kommentere konkret på noen av forslagene.

Skolemiljøteam

Regjeringa vil styrke innsatsen på skoler som har store utfordringer ved å prioritere midler til en tilskuddsordning for at lokale skolemyndigheter kan få støtte til å opprette skolemiljøteam. Skolemiljøteamene skal både være en støtte i forebyggende arbeid for gode skolemiljø, og de skal støtte dem i behandlingen av saker som har utviklet seg over tid og som er utfordrende for skolene å håndtere alene. Slik vi leser forslaget skal dette være team som kommer inn når skolen har utfordringer de trenger hjelp til å få løst. Dette blir beskrevet som et forebyggende tiltak, samtidig er det tiltak som blir iverksatt med bakgrunn i hendelser eller en bekymring. Etter vår oppfatning er ikke det å forebygge. Vi mener ressursene bør være på alle skoler og være en del av skolens personal. Å løse utfordringene er den enkeltes skoles ansvar. Vi er redd etablering av slike team kan bli en ansvarsfraskriving fra skolens side.

Kapittel 10- Laget rundt eleven

Regjeringa slår fast at å bygge sterke lag rundt elevene er avgjørende for å snu de negative utviklingstrekkene i læringsresultater og i skolemiljø. Det handler om å etablere tverrfaglig samarbeid blant ulike yrkesgrupper i skolen og tverrsektorielt samarbeid mellom andre typer tjenester i kommunen som bistår for å sikre alle barn og unge en trygg oppvekst.

I meldinga skilles det mellom skolens oppgaver og ansvar og kommunens. Meldinga begrunner det delvis med at mange av utfordringene i barn og unges oppvekstsvilkår ligger utenfor det som er skolens mandat å gjøre noe med.

Det er viktig å sørge for at kommunen har et godt tverrsektorielt samarbeid mellom ulike instanser, og de må være tilgjengelig når det er behov for hjelp. FO mener det må satses mer på å etablere laget rundt eleven inne på skolen. De er der hver dag som en del av skolens personale og som en del av skolens ansvar. Et lag som kan fange opp elevene som av ulike grunner strever og sette inn tiltak så tidlig som mulig.

Nye tiltak for å styrke laget rundt eleven

Regjeringa skriver at de vil styrke laget rundt eleven ved blant annet å forbedre kunnskapsgrunnlaget om kompetanse i og samarbeid om laget. Det støtter vi, men vil vektlegge at det samtidig er å bruke forskning og kunnskapsgrunnlag som allerede finnes og bygge videre på det.

Med vennlig hilsen

Marianne Solberg                                                                  Inger Karseth
forbundsleder                                                                         seniorrådgiver

En mer praktisk skole.

Undervisningen på mellomtrinnet skal gjøres mer praktisk og variert. Stortingsmelding 34 kommuniserer et tydelig veikart for utdanningssektoren og skisserer en helhetlig strategi for å skape en mer praktisk skole.

Vi applauderer styrkingen av praktiskestetiske fag som ivaretar viktige håndverkstradisjoner. Meldingen styrker også realfagene gjennom en satsning på mer praktisk undervisning. Fysisk aktiv læring blir også trukket frem som et viktig verktøy i arbeidet for en mer praktisk skole. Samtidig savner vi overbygningen som trengs for å løfte alle fag inn i en mer praktisk skole.

Uteskole som undervisningsmetode er overbygningen som kan brukes på tvers av fagsiloer gjennom dypere læring, grunnlagt i reelle problemstillinger i autentiske kontekster, samtidig som den igjen fremmer helsebringende fysisk aktivitet og styrker viktig relasjonsbyggende arbeid.

Norsk Friluftslivs nye satsning «Naturen som læringsarena»

Naturen som læringsarena er en tredelt satsing fra Norsk Friluftsliv; forskningsprosjektet NArENA, uteskole som undervisningsmetode i grunnskolelærerutdanningen og undervisningsopplegg som stimulerer til bruk av nærnatur som læringsarena.

Det overordnede målet for satsningen er hentet fra friluftslivsmeldingens (St. Meld 18, 2015-2016) nasjonale mål om at «naturen skal i større grad brukes som aktivitetsområde og læringsarena for barn og unge». Målet sammenfaller med den nye læreplanens mål å bruke varierte læringsarenaer, samtidig som det bidrar til at elevene utvikler naturglede, respekt for naturen og klima- og miljøbevissthet. 

Sammenfatning av innspillet:

Norsk Friluftsliv mener at

• uteskoledidaktikk og utepedagogikk må implementeres i nasjonale retningslinjer for lærerutdanningene som emne i pedagogikk og elevkunnskap (PEL)
• etterutdanning innen utepedagogikk skal være tilgjengelig for pedagoger og andre relevante skoleansatte og innlemmes i kompetansepakken som Utdanningsdirektoratet tilbyr
• det stimuleres til flere forskningsprosjekter på uteskole for å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om praksis av uteskolen i Norge som er relevant for politikkutvikling, offentlig forvaltning, lærerutdanning, praksisfeltet og den enkelte elev
• «Naturen som læringsarena» innlemmes som utviklingsprosjekt i det nasjonale programmet for en mer praktisk skole i samarbeid med Læringsmiljøsenteret (Nasjonalt Senter for Læringsmiljø og Adferdsforskning ved UIS)

Bakgrunn for innspillet

Norsk Friluftsliv har lenge fulgt nøye med på utfordringsbildet i skolehverdagen for lærere og elever. Vi opplever at melding konkretiserer tiltak og er åpen for løsninger på hvordan skolen i større grad kan ivareta og fremme elevenes motivasjon, mestring, læring og utvikling, noe som sammenfaller med våre erfaringer om viktigheten av å tilrettelegge for at flere barn og unge skal bruke naturen som arena for læring og aktivitet.

«Regelmessig uteskole har et stort potensial for å bidra til dybdelæring i alle fag i norsk skole, men det bør legges til rette for en integrert uteskolepraksis, med en tydelig sammenheng mellom læringsaktivitetene i klasserommet og utenfor klasserommet» (Winje, 2022).

«inntil 20 % av all undervisning i grunnopplæringen i Norge foregår utenfor klasserommene på tvers av alle fag og derfor bør uteskolen bli et obligatorisk element i lærerutdanningen» (Lauterbach, Bølling, Dettweiler 2024)

Barns aktivitet og læring i naturen

I februar 2024 gjennomførte IPSOS en befolkningsundersøkelse på vegne av Miljødirektoratet og Norsk Friluftsliv. Undersøkelsen viser blant annet at 9/10 barn har sted i naturen der de liker å være. 93% av barna rapporterer at de kobler tilstedeværelse i natur med positiv aktivitet.

IPSOS undersøkelsen gjort i 2022 rapporterer at 78 % av spurte barn og unge mellom 8 og 19 år har undervisning ute i løpet av et skoleår. 1/3 av de som har undervisning ute svarte at de har det sjeldnere enn en gang i måneden. 88% ønsket uteundervisning som en del av undervisningen på sin skole.

En studie fra 2024 gjort på Høyskolen på Vestlandet viser at engasjementet blant lærere for å drive utendørsundervisning ikke bare er i tråd med forventningene i læreplanen 2020 , men det er også et stort engasjement for å bruke uteskole utover læreplanens forventninger.

Undersøkelsene styrker grunnlaget for en mer praktisk skole. Da med en tydelig beskjed fra elever og lærere om at undervisningen må differensieres. Ikke bare i form av ulike læringsmetoder, men også i form av ulike læringsarenaer. Ved å fremme bruk uteskole som undervisningsmetode møter man regjeringen, lærernes og elevenes ønske om en mer praktisk skole.

Utdyping av tiltak

Den praktiske tilnærmingen til undervisningen som regjeringen ønsker krever at lærerne er godt skolert i praktiske læringsformer. Vi erfarer gjennom våre prosjekter at det er lærere som har grunnleggende ferdigheter i friluftsliv og jevnlig benytter seg av uteskole som læringsmetode, er trygge nok til å ta med elevene ut. Dette er ferdigheter og kompetanse de har fått i oppveksten, i friluftslivsorganisasjoner eller gjennom fordypning i naturfag eller friluftsliv i sin lærerutdanning. Lærere som benytter uteskole, oppgir den som en særdeles viktig faktor i forhold til læring og det psykososiale miljøet i klassen. Stortingsmeldingen, som har som formål å bistå skolen i hvordan den kan bli mer praktisk og variert, kan med fordel dra nytte av de erfaringene pedagogene i skolen har knyttet til uteskole.

En lærerutdanning som ser på uteskoledidaktikk som en essensiell del av utdanningen av nye lærere vil legge grunnsteinene for en undervisningsmetode som er flerfaglig kompatibel, praktisk, aktiv og motiverende. Samtidig er det også viktig å nå de lærerne som allerede praktiserer i skolen med påfyll av didaktiske verktøy de kan bruke for å berike undervisningspraksisen sin. Etterutdanning innen utepedagogikk må være tilgjengelig for pedagoger og innlemmes i kompetansepakken som Utdanningsdirektoratet tilbyr.

I en gjennomgang fra 2022 av skolebasert utepedagogisk forskning i nordiske land fant man at friluftsliv og naturfag er de fagene som er mest representert i forskning knyttet til uteundervisning i Norge. Denne dominansen av friluftsliv og naturfag viser oss at det ikke finnes systematisk forskning som fremmer uteskoledidaktikk som en tverrfaglig undervisningsmetode i Norge. Derfor er det på høy tid at forskning på feltet stimuleres slik at universitet- og høyskolesektoren kommer i takt med regjeringens arbeid for en mer praktisk og motiverende skole.

Norsk Friluftsliv og friluftsorganisasjonene tilbyr i dag kompetansehevende kurs og aktiviteter i skolen. Dette gjennomføres av frivillige og lønnede instruktører som beriker hverdagen for barn og voksne. Norsk Friluftsliv arbeider målrettet for en mer praktisk skole gjennom satsningen «Naturen som læringsarena». Vi mener at ved å se undervisningen i sammenheng med variert bruk av læringsarenaer og variert bruk av læringsmetoder vil inspirere, motivere og støtte elevene til å nå sitt fulle læringspotensial.

Om Norsk Friluftsliv:

Norsk Friluftsliv representerer de 19 største frivillige friluftslivsorganisasjonene i Norge med til sammen rundt 1 000.000 medlemskap og rundt 5.000 lokale lag og foreninger. En av hovedoppgavene for Norsk Friluftsliv er å ivareta allemannsretten og det enkle og naturvennlige friluftslivets vilkår i Norge. Friluftsliv er Norges desidert største fritidsaktivitet og er en svært viktig del av norsk kultur. Mulighetene for et rikt og variert friluftsliv er svært viktig for det norske folks livskvalitet og helse.

Med vennlig hilsen

Norsk Friluftsliv

     Bente Lier                                                                                              Stein Yngve Andersen generalsekretær                                                                       prosjektleder «Naturen som læringsarena»

Innspill til stortingsmelding 34 (2023-2024)

Foreldreutvalget for grunnopplæringen, FUG, takker for muligheten til å gi innledende innspill til denne stortingsmeldingen. Ungdomsmeldingen er et omfattende dokument som berører mange sider av landets skolepolitikk. FUG har foreløpig ikke hatt tid og mulighet til å gjennomgå meldingen i detalj eller behandle den i samlet utvalg. Vi ønsker å fremme foreldreperspektivet også i arbeidet med flere tiltak (f.eks nytt kvalitetssystem) som springer ut av meldingen enn de vi klarer i dette innspillet og håper at vi kan komme med et mer grundig innspill på et senere tidspunkt.

Vi setter pris på at FUG konkret er nevnt som samarbeidspart for Utdanningsdirektoratet knyttet til at departementet vil gi dem i oppdrag å videreutvikle støtteressurser som kan styrke skolenes arbeid med skole-hjem samarbeidet.

FUG ser at skolen kanskje er samfunnets siste store fellesarena - et sted hvor barn, unge og foreldre møtes på tvers av sosioøkonomiske, kulturelle, religiøse og politiske skillelinjer. Vi er glade for at Regjeringen adresserer utfordringer for fellesskolen og bidrar gjerne med det vi kan i den varslede utredningen om fellesskolens framtidige rolle.

Skal vi snu «den negative utviklingen i læring, motivasjon og trivsel» som meldingen sier, så må vi ikke glemme å sikre liten avstand mellom den verden barn og unge møter – og kommer til å møte - «der ute» og det de møter i skolen. Kanskje er det i dag blitt for stor avstand mellom hverdagen i og utenfor skolen, noe som i elevenes øyne reduserer skolens relevans og kan bidra til at flere kjeder seg og derfor trives dårligere. Her har vi troen på at et godt skole-hjem-samarbeid kan bidra til å fylle dette rommet.

Det er bra at Regjeringen vil satse på å utvide skolens verktøykasse med mer praktiske verktøy for en variert opplæring. Dette krever penger til tilpassede bygninger/rom, praktiske hjelpemidler og pedagogikk som understøtter dette. Vi vil følge med på hvordan dette blir i praksis når de pengene Regjeringen har varslet blir fordelt ut på alle skolene. En slik verktøykasse vil gi lærerne muligheten til å drive en mer variert og tilpasset opplæring i møte med elevenes ulike behov. For å sikre at elevenes ulike behov blir dekket må vi heller ikke glemme at det finnes elever som trenger mer «akademiske» utfordringer enn de får i dag. Det aller viktigste i skolehverdagen må derfor være at skolene har ressurser til en variert og tilpasset undervisning ut ifra alle elevers ulike behov. Dette gjelder også for å bygge opp under at elevers sosioøkonomiske status ikke skal bestemme om de får utnyttet sitt potensiale eller ikke.

Vi ser i Ungdata-undersøkelsen at elevene opplever av at lærerne bryr seg mindre om dem nå enn tidligere. Faktisk går andelen som opplever at lærerne bryr seg ned i samme takt som elevenes trivsel på skolen. Dette er noe vi alle må se nærmere på, for det er i våre øyne liten tvil om at de elevene som opplever at lærerne ikke bryr seg heller ikke får stor motivasjon til læring.

Den siste tids samfunnsdebatt gir inntrykk av at vi voksne er flinke til å snakke om våre ulike roller og ansvar – og peke på hverandre for hvem som har «skyld» for at det ikke går så bra. Vi må da huske på at det er de samme barna vi snakker om og at det derfor er viktig at vi tar ansvaret sammen og jobber for et mye tettere og mer tillitsfullt samarbeid mellom skole og hjem enn noen gang før. Knyttet til dette tror vi at skolen har et uutnyttet potensial i å bruke foreldre som ressurs i en skolehverdag med økende press på ressursene; fordi foreldre er en naturlig del av «laget rundt eleven» og fordi foreldregrupper i dag kan sitte på kompetanse som skoleledelsen kunne hatt nytte av for å oppnå lovens bestemmelser om at elever og foreldre skal være med på «å planleggje, gjennomføre og vurdere verksemda til skolen, mellom anna arbeidet med skolemiljøet, kvalitetsutvikling i opplæringa og fastsetjinga av skolereglar.» (opplæringslova § 10-4)

Vi må også begynne å konkretisere «laget rundt eleven», slik at alle klasserom kan oppleve et team som sammen skaper den beste læringskulturen og de beste relasjonene. Dette vil kunne skape mer respekt og læring enn noen «sjef av klasserommet». I tillegg til (fag-)lærer bør disse teamene bestå av komplementær kompetanse ut ifra de utfordringene man har, f. eks miljøarbeidere, sosionomer og psykologer. Dette krever penger som vi savner at det snakkes om i denne meldingen.

Vår hovedoppgave som foreldre, skole og samfunn er å gjøre barna trygge i forhold til – og forberedt på – den framtida de skal leve i, ikke den fortida vi vokste opp i.

Fordi vi tenker at skolen er samfunnets siste store fellesarena er også klasserommet samfunnets viktigste arena for refleksjon og samtale rundt de viktige og vanskelige spørsmålene som er knyttet til framtida – og dermed våre barns dannelse og dømmekraft i møte med en stadig mer usikker framtid.

Vi er alle enige i målene om mindre uro i læringssituasjoner og at vi må få snudd trendene med nedgang i faglige resultater og trivsel - og oppgang i mobbing, vold og bekymringsfullt skolefravær. Men det blir for enkelt å skylde på digitalisering som hovedårsak til disse utfordringene. Stortingsmeldingen snakker flere steder forbilledlig balansert om det digitale, men i sin gjennomgang av mulige årsaker til negative utviklingstrekk i skolen blir det etterlatte inntrykket et annet.  Vi er derfor bekymret for at man mister «det store bildet» – og utfordringer med dagens skole. Vi vet f. eks at:

• elever «sitter» fysisk 2 år mer på skolen nå enn før 6-års reformen og matte-/norsksatsingen. Det bør derfor sees på om noen færre timer norsk/matte eller andre teoretunge fag faktisk kunne gitt bedre faglige resultater, samt mer trivsel og motivasjon.
• de siste 10-20 årene har gitt veldig fokus på faglige resultater i skolen - med dertil mindre arbeid med dannelse og dømmekraftutvikling. Hvordan har dette påvirket utviklingen av forstyrrelser i klasserommet – og at elevene nå er «tøffere» med hverandre?
• flere skulker mer på vgs (særlig jenter), samtidig som gjennomføringsgraden er høyere. Betyr dette at flere gjennomfører vgs ved å ikke være på skolen – og hva sier det om skolen?

Høringsuttalelse om Stortingsmelding 34 (2023–2024): “En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn”

Vi ønsker å gi vår støtte til Stortingsmelding 34, som legger vekt på å gjøre skolen mer praktisk og relevant for elevene. Vi mener at de foreslåtte tiltakene vil bidra til å forbedre læring, motivasjon og trivsel blant elever på 5.–10. trinn, selv om vi skulle ønske at stortingsmeldingen hadde gått enda lengre og vært mer helhetlig.

Skolenes landsforbund støtter regjeringens forslag om å utvikle nye prøver med et rent læringsstøttende formål. I den forbindelse mener vi det er viktig at det utvikles annen styringsinformasjon som gir kommunene et godt grunnlag for å følge opp sitt ansvar for læring og trivsel i skolen.

En mer praktisk skole er viktig for læring, motivasjon og trivsel, men dette løser ikke problemene alene. Skolenes landsforbund er derfor glad for at dette er en del av en større helhet. Inntoget av KI og mer digitalisering påvirker også skolen, og hverdagen til de ansatte, og vi håper at kompetansebehovet følges tett opp. SL har også deltatt i referansegruppen til skjermbrukutvalget, og regner med at regjeringen følger opp de anbefalingene som blir gitt der.

Lærere må være komfortable med å bruke teknologi som en del av undervisningen. Dette inkluderer både digitale læringsplattformer og verktøy som kan gjøre undervisningen mer interaktiv og engasjerende. Det er den profesjonsfaglige digitale kompetansen som må opp, det skal ikke digitaliseres for digitaliseringens skyld, men for å fremme læringen til elevene – og skape en mer variert skolehverdag.

Integrering av praktisk læring i alle fag vil gjøre undervisningen mer engasjerende og relevant for elevene. Dette kan redusere behovet for repetisjon og øke forståelsen av fagstoffet. Dette har en dobbel effekt. Det kan føre til mer motivasjon fordi skoledagen ikke bare blir stillesitting, og kan rekruttere til yrkesfagene i videregående opplæring. Framtidas arbeidsmarked trenger flere hender i praktiske yrker. Fagene arbeidslivsfag og utdanningsvalg blir ikke godt nok utnyttet slik det er lagt opp i dag. Å gjøre det obligatorisk å tilby arbeidslivsfaget i skolene kan bidra til at dette faget blir bedre.

Å legge mer undervisning utenfor klasserommet kan også bidra til å gjøre læringen mer variert og motiverende, noe som kan øke elevenes engasjement og læringsutbytte. I tillegg er dette viktig i et folkehelseperspektiv. Derfor støtter vi også tiltakene som fremmer bruk av alternative læringsrom, for eksempel bruk av uteområder til undervisning for å gjøre læringen mer variert og engasjerende. Likevel vil vi påpeke at å tydeliggjøre handlingsrommet for alternative opplæringsarenaer er ikke nok, det må også komme midler til det for å gjennomføre det skikkelig.

Fleksibilitet i fag- og timefordelingen, samt individuell tilpasning og oppfølging, er avgjørende for å møte elevenes ulike behov og sikre at alle får en tilpasset opplæring. Og Skolenes landsforbund synes det ser spennende ut med forsøk som «arbeidslivet som en del av opplæringen». Dette krever gode vilkår for samarbeid med lokalsamfunnet og involvering av lokale bedrifter og organisasjoner for å gi elevene praktiske erfaringer og innsikt i ulike yrker. Det er viktig at det gjennomføres pilotering, men det må også bli nasjonale føringer på dette, så det ikke kommer an på hvor i landet en bor. Lærere må også få økt kompetanse og få tid til å samarbeide med lokale bedrifter og organisasjoner for å gi elevene praktiske erfaringer og innsikt i ulike yrker. Dette krever evne til å bygge og vedlikeholde slike samarbeid, fra både ledelse, skoleeier, bedrift og lærere.

Vi ser også den negative utviklingen i forhold til mobbetallene i UngData undersøkelsen, og synes det er urovekkende. Vold og trusler mot ansatte øker, og her må det settes inn tiltak. Skolen skal både danne og utdanne, og i en kompleks, og etter hvert gjennomdigitalisert verden blir det viktigere å jobbe med dannelsen. Demokratiet er avhengig av både høy tillit i samfunnet, men også at de utvikler kritisk tenkning og evne til å uttrykke egne meninger. Derfor er vi enige i tiltaket om å støtte ressurser som Tenk og Dembra. Tiltak for å lære å øve på sosial og emosjonell kompetanse, samt å sikre et trygt og godt skolemiljø, er avgjørende for elevenes trivsel og læring.

Skolenes landsforbund støtter å redusere det teoretiske fokuset til fordel for mer praktisk læring, og å finne en bedre balanse mellom digital og analog læring. Disse justeringene vil bidra til en mer balansert og helhetlig skolehverdag. Vi imøtekommer bevilgningene til mer analoge læremidler, flere bøker og styrka skolebibliotek, fordi dette vil gi lærerne et reelt valg om læringsmetode etter kompetansemål og ikke hva som er tilgjengelig.

Lærere må få kompetanse i å innlemme praktisk læring i undervisningen. Dette inkluderer ferdigheter i å planlegge og gjennomføre praktiske aktiviteter som er relevante for fagene de underviser i. Og forslag som mikroemner, og et helhetlig system for kompetanse og karriereutvikling er viktig. Og da vil vi presisere at det må gjelde for alle ansatte.

Det er også behov for kompetanse i å tilpasse undervisningen til elevenes individuelle behov. Dette krever kunnskap om differensierte undervisningsmetoder og evnen til å bruke ulike verktøy og ressurser for å støtte elevenes læring.

Skolenes landsforbund diskuterer jevnlig utfordringer knyttet til kvalitetsutvikling sammen med de andre partene i skolesektoren. Som parter oppfordrer vi i fellesskap regjeringen til å jobbe videre sammen med oss for å konkretisere ambisjonen om et nytt og helhetlig system for kvalitetsutvikling. Et viktig ledd i dette arbeidet er å sikre pålitelig, relevant og nyansert styringsinformasjon til de ulike nivåene i sektoren, med god balanse mellom kilder som belyser ulike sider av skolens brede oppdrag om danning og utdanning. Dette må også omfatte kvalitativ informasjon.  I den forbindelse ber vi regjeringen initiere en nasjonal satsing for å styrke arbeidet med og dialogen om kvalitet på alle nivåer.

Skolens landsforbund mener at mange av tiltakene vil bidra til å skape en skole som er mer tilpassa elevenes behov og fremme både læring og trivsel. Det er viktig at tiltakene iverksettes i alle nivåer i utdanningssystemet. Vi ser at det at man i stor grad har gått bort fra allmennlæreren i grunnskolen har ført til at rammene for tverrfaglighet og praktisk arbeid i – og utenfor – klasserommet har blitt dårligere. Fellesskolen er en viktig del av vårt demokrati, i den forstand at den kan være med på å utjevne sosial ulikhet og forebygge radikalisering. Derfor støtter vi forslaget om et offentlig utvalg som skal utrede fellesskolens rolle i framtidens samfunn. Nå haster det mer enn noen gang å være en motvekt til polarisering og egosamfunnet.

For Skolenes landsforbund

1. nestleder

Bodil Gullseth

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (NSLA) ved Universitetet i Stavanger er svært fornøyd med at forskningen gjennomført på senteret er referert til i stortingsmeldinga. Det gjelder både fremhevingen av læreres støtte til lærende tankesett som øker elevenes motivasjon, akademiske prestasjoner, evne til å håndtere stress, langsiktig suksess og skaper en positiv klassekultur. Og Stortingsmelding 34 - en mer praktisk skole markerer uteskoles første opptreden i en stortingsmelding. På bakgrunn av dette og vår forskning på uteskole vil vi med denne høringsuttalelsen tydelig understreke potensialet som ligger i uteskole styrke arbeidet mot en mer praktisk skole. Nettopp for å fremme en skole som skal føre til bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.-10. trinn.

Uteskole et nordisk perspektiv

Utdanning utenfor klasserommet (“uteskole”) er en rutinemessig del av skoleplanen i Skandinavia, noe som til en viss grad samsvarer med skogsskoler i Storbritannia. I Skottland er utendørs utdanning og lekeopplevelser integrerte komponenter i Curriculum for Excellence for barn og unge i alderen 3-18 år. Utendørs læring er også innlemmet i de profesjonelle standardene for lærere satt av General Teaching Council for Scotland. De primære læreplan-temaene utendørs omfatter helse og velvære, naturfag og matematikk, med fokus på praktiske aktiviteter, teamarbeid, natur og lek (Mannion et al., 2023; Nicol et al., 2012).

I Danmark ble uteskole kartlagt siden 2007. Resultatene fra den første kartleggingen indikerte at omtrent 14% av alle offentlige skoler hadde en eller flere klasser som praktiserte udeskole regelmessig. Dette tallet økte til 17,9% for offentlige skoler i skoleåret 2013/2014 og forble på omtrent samme nivå i den nyeste kartleggingsundersøkelsen (Barfod et al., 2021). I den nyeste karleggingen (ikke ennå publisert, men Dettweiler er medforfatter) ser man en post-korona effekt med en ønkning til ca. 30%. Den store TEACHOUT-studien på udeskole i Danmark (2017-2020) fant at uteundervisning øker elevenes fysiske aktivitet, forbedrer deres sosiale relasjoner og trivsel, samt øker motivasjonen for læring. Studien viste også at udeskole kan bidra til bedre akademiske prestasjoner ved å gjøre læringen mer konkret og engasjerende. Resultatene indikerer at udeskole har en positiv innvirkning på elevenes helse og læringsmiljø (Barfod & Mygind, 2022).

Uteskole i Norge

En kartlegging av uteskole i Norge gjennomført ved NSLA viser at 87,6 % av skolene i Norge praktiserer uteskole i klassetrinn 1–10, og 68,7 % praktiserer uteskole minst en halv dag annenhver uke (Lauterbach et al., 2024).

Mens det internasjonale konseptet av “uteskole” omfatter undervisningsaktiviteter både utendørs og innendørs, er praksisen med uteskole i Norge spesielt påvirket av konseptet ‘friluftsliv’ og utendørsmiljøer som en setting for personlig utvikling og læring. Den norske kulturarven med å verdsette friluftsliv er forankret i en lang tradisjon med utendørsaktiviteter. Det har blitt hevdet at konseptet friluftsliv er knyttet til dannelsen av den (nye) norske nasjonale identiteten etter uavhengigheten i 1814 under påvirkning av den nasjonale romantiske bevegelsen. Friluftsliv har blitt brukt som et samlende element for å fremkalle følelser av stolthet over norsk natur og ble derfor ansett som et viktig tema i utdanningen. Det har vært en langvarig vektlegging av friluftsliv i læreplanen i nesten åtte tiår. I ‘normalplanen’ fra 1939 ble ordet ‘friluftsliv’ nevnt for første gang i en norsk læreplan. Med læreplanreformen i 1994 ble friluftsliv integrert som en spesifikasjon i videregående kroppsøving i Norge. Tre år senere ble retningslinjer for friluftsliv utviklet for alle skoleformer, som eksplisitt oppfordret til bruk av lokalsamfunnet som en pedagogisk ressurs på tvers av alle fag. I kjølvannet av disse læreplanrevisjonene fikk denne undervisningsformen momentum og begrepet ‘uteskole’ ble brukt for å beskrive denne praksisen. Arne Jordets case-studie fra tidlig 2000-tall, basert på Lutvann barneskole i sørøst Norge, ga innsikt i regelmessige uteskolepraksiser, hvor friluftsliv hadde blitt definert som en integrert del av uteskole, blant annet. Jordet argumenterte for at uteskole oppmuntrer til aktiv, sensorisk læring gjennom personlige opplevelser utenfor klasserommet, og bygger bro mellom innendørs og utendørs utdanning. Denne kontinuiteten har imidlertid blitt stilt spørsmål ved i en nylig studie av Winje og Løndal som fant at “forbindelsene mellom friluftslivsaktiviteter og teoretiske læringsaktiviteter sjelden blir vektlagt” (Winje & Løndal, 2021) .

Kvalitetssikring i norsk uteskole

Stortingsmeldingen hever fram uteskolens betydning for en mer praktisk skole og dens effekter på elevenes læring, trivsel og fysisk og psykisk helse. Uteskole er, til tross sin vide utbredelse i Norge, fortsatt en «grassroot» bevegelse uten formelle retningslinjer hverken i lærerutdanningen eller i skolepraksis. Derfor er det svært vanskelig å kvalitetssikre denne formen for undervisning og vi frykter at mye av dens positive potensial ikke blir realisert.

NSLA anbefaler at:

• det stimuleres flere forskningsprosjekter på uteskole for å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om praksisen i Norge, som vil være relevant for politikkutvikling, offentlig forvaltning, lærerutdanning, praksisfeltet og den enkelte elev;
• uteskoledidaktikk og utepedagogikk bør integreres i de nasjonale retningslinjene for lærerutdanning som et emne, i lik linje som det f.eks. praktiseres i Skottland;
• etterutdanning innen utepedagogikk skal være tilgjengelig for lærere og andre relevante ansatte ved skolen, og inkluderes i kompetansepakken som tilbys av Utdanningsdirektoratet.

Referanser:

Barfod, K., & Mygind, E. (2022). Udeskole—Regular teaching outside the classroom. In High-quality outdoor learning: Evidence-based education outside the classroom for children, teachers and society (pp. 287-297). Springer International Publishing Cham.

Barfod, K. S., Bølling, M., Mygind, L., Elsborg, P., Ejbye-Ernst, N., & Bentsen, P. (2021). Reaping fruits of labour: Revisiting Education Outside the Classroom provision in Denmark upon policy and research interventions. Urban Forestry & Urban Greening, 60, 127044. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.ufug.2021.127044

Lauterbach, G., Bølling, M., & Dettweiler, U. (2024). Education Outside the Classroom in Norway: The prevalence, provision, and nature of uteskole. International Journal of Educational Research, 125. https://doi.org/10.1016/j.ijer.2024.102349

Mannion, G., Ramjan, C., McNicol, S., Sowerby, M., & Lambert, P. (2023). Teaching, Learning and Play in the Outdoors: a survey of provision in 2022 (NatureScot Research Report, Issue.

Nicol, R., Higgins, P., Rossi, H., & Mannion, G. (2012). Outdoor Education in Scotland: A summary of recent research. http://www.education.ed.ac.uk/outdoored/research/nicol_et_al_oe_scotland_research.pdf

Winje, Ø., & Løndal, K. (2021). Theoretical and practical, but rarely integrated: Norwegian primary school teachers’ intentions and practices of teaching outside the classroom. Journal of Outdoor and Environmental Education, 24(2), 133-150. https://doi.org/10.1007/s42322-021-00082-x

Elevorganisasjonen takker for muligheten til å gi innspill til Utdannings- og forskningskomiteen om forslagene i Meld. St. 34 En mer praktisk skole. Mer læring, motivasjon og trivsel på 5.-10. trinn.  

Elevorganisasjonen er helt enig med intensjonen i stortingsmeldingen om å gjøre skolen mer praktisk og variert. Dette er i tråd med det elevene sa de trengte for å få det bedre da vi besøkte 20 skoler over hele landet for å innhente informasjon til denne meldingen. Ungdomsskolen må gjøres mer relevant for elevene, flere valgfag vil gi undervisning som tar utgangspunkt i elevenes egne interesser, noe som kan øke engasjementet. Vi ser at når elever får jobbe med noe de brenner for, øker både trivselen og læringsutbyttet. Det er viktig at skolen ser hele eleven, og gi alle rom for å utvikle og uttrykke både akademiske, kreative, praktiske og fysiske sider av seg selv, i fellesskap med andre. Derfor er vi er glad regjeringen understreker viktigheten av de praktisk-estetiske fagene, men også praktisk læring i alle fag. 

Intensjonen er god derfor er det viktig for oss å understreke at noen flere tiltak som må på plass for å nå den. Elevorganisasjonen vil løfte fram tilstrekkelig finansiering, kvalifiserte lærere, elevmedvirkning og laget rundt elever som slike avgjørende tiltak. Videre forventer vi at regjeringen følger opp ambisjonene i forslaget til statsbudsjett. 

Praktisk læring

For å få til god undervisning i de praktiske og estetiske fagene er vi avhengig av midler til både utstyr og læringsarealer, men ikke minst kvalifiserte lærere til å undervise i disse fagene, noe vi har få av i dag. Vi er glad for regjeringens rentekompensasjonsordning til læringsarealer og tilskudd til utstyr, og vi håper at dette følges opp med mer penger senere også. Vi savner videre en tydelig plan på hvordan vi kan få nok kvalifiserte lærere i de praktiske og estetiske fagene, dette håper vi kommer.  

Nasjonalt kvalitetsutviklingsystem

Dagens system for kvalitetsvurderingssystem har ikke bidratt til god nok kvalitetsutvikling. Ettersom vi vet at resultatene i norsk skole ikke er gått særlig opp, og at motivasjonen på ungdomstrinnet synker. Det betyr at vi må gå over til et nytt system for kvalitetsutvikling. Dagens kvalitetsvurderingssystem legger opp til at kun det som er målbart i skolen blir prioritert, og hvis systemet ikke endres, er vi redd for at de praktiske og estetiske fagene vil bli glemt viktigheten av om en liten stund. Derfor er Elevorganisasjonen glad for at stortingsmeldingen tar til orde for å utvikle et nytt system for kvalitetsutvikling. 

Elevorganisasjonen har tidligere pekt på at de nasjonale prøvene i for liten grad legger opp til at elevene får mer tilpasset undervisning av læreren i etterkant av endt prøve og mulighet til å lære mer av å ta prøven. Elevorganisasjonen støtter derfor regjeringens forslag om å utvikle nye prøver med et rent læringsstøttende formål. I den forbindelse mener vi det er viktig at det utvikles annen styringsinformasjon som gir kommunene et godt grunnlag for å følge opp sitt ansvar for læring og trivsel i skolen.

Elevorganisasjonen diskuterer jevnlig utfordringer knyttet til kvalitetsutviklingssystemet sammen med de andre partene i skolesektoren. Partene støtter i fellesskap regjeringens forslag om å utvikle nye prøver med et rent læringsstøttende formål. Samtidig mener vi det er viktig at det utvikles annen styringsinformasjon som gir kommunene et godt grunnlag for å følge opp sitt ansvar for læring og trivsel i skolen. 

Elevmedvirkning 

Vi er glade for at Kunnskapsdepartementet ønsker å gjøre skolen mer praktisk, da vi mener dette vil bidra til økt motivasjon i grunnskolen. Likevel er motivasjon sammensatt, og kjedelig undervisning er bare én del av utfordringen. Faktorer som tilpasning, mestring, skolemiljø og elevmedvirkning spiller også en viktig rolle. Da vi besøkte 20 grunnskoler, fikk vi tilbakemeldinger om manglende elevmedvirkning. Selv om tiltakene er et skritt i riktig retning, ønsker vi mer konkretisering, uten konkrete gode tiltak frykter vi at problemene i ungdomsskolen vil bestå. For å motvirke frafall er det avgjørende at elevenes stemmer blir hørt, særlig i ungdomsskolen, hvor medvirkning er en av de største kildene til motivasjon. Ungdomsmeldingen nevner lokale avtaler som skal sikre elevmedvirkning, men vi skulle ønske det var et tydelig krav i alle kommuner. Vi setter pris på at viktigheten av elevmedvirkning anerkjennes, og håper det blir fulgt opp videre. 

Laget rundt eleven

Vi mener laget rundt eleven er avgjørende for å øke motivasjonen i skolen. Dette innebærer at lærerne må ha tid til å fokusere på sin pedagogiske rolle og tilpasse undervisningen til hver enkelt elev. Ungdomsmeldingen drøfter tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid, noe vi i Elevorganisasjonen ser på som viktig for å sikre elevene et sterkt støtteapparat. Vi forstår at man ikke kan legge nasjonale tiltak for alle lagene og overkjøre autonomien til kommunene,  men vi mener det må stilles noen klare krav fra regjeringen likevel. Vi mener at regjeringen burde satt en tydelig forventning til kommunene om et minsteantall av laget rundt eleven. Som er at hver skole skal ha minst en miljøarbeider, en helsesykepleier per 250 elever, en skolepsykolog per 500 elever, og en rådgiver i 100% stilling. Dette vil frigjøre tid for lærerne til å undervise, og gjøre skolehverdagen for alle elever bedre.

Med elevdemokratisk hilsen,

Madelen Kloster, leder i Elevorganisasjonen
Martine Svendsen, nestleder i Elevorganisasjonen
Rim Sophie Khalid, sentralstyremedlem i Elevorganisasjonen

Redd Barna takker for mulighet til å delta under muntlig høring til En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.-10. trinn. Meld. St. 34 (2023-2024).

Redd Barna arbeider nasjonalt og internasjonalt for oppfyllelse og overvåking av barns rettigheter som er nedfelt i FNs barnekonvensjon. Norgesprogrammet arbeider for å styrke barns rettigheter i Norge, og som en barnerettighetsorganisasjon arbeider vi for å sikre at alle elever skal få innfridd sin rett til god utdanning, og retten til et trygt og godt skolemiljø, som fremmer trivsel, inkludering, læring og helse.

Redd Barna er glade for at regjeringen løfter dette viktige temaet og foreslår tiltak som vil føre til mer praktisk læring i alle fag og tiltak som fremmer trygt og godt læringsmiljø, motivasjon og trivsel for barn i grunnskolen, slik at alle barn får den oppfølgingen de trenger i skolen.

Her vil vi kort kommentere på noen av tiltakene som er foreslått i stortingsmeldingen. Vi vil kommentere flere av tiltakene i den muntlige høringen og i vårt skriftlige innspill til  høringen som har frist 11. oktober. Vi vil dessuten vise til vårt innspill til departementet i forbindelse med arbeidet med stortingsmeldingen.

Utvalg som skal utrede fellesskolens rolle

Redd Barna støtter Regjeringens forslag om å nedsette et utvalg som skal utrede fellesskolens rolle i framtidens samfunn. Vi er glade for at det understrekes at barn og unge skal sikres medvirkning i utvalgets arbeid. Redd Barna oppfordrer til at involvering av et mangfold av barn og unge inngår i utvalgets mandat. 

Utvalget bør også gjennomgå og vurdere alle forslag til tiltak elever har kommet med i Elevorganisasjonens notat i forbindelse med arbeidet med Stortingsmeldingen, som viser hva elever som de har snakket med mente kan fremme elevenes læring, motivasjon, mestring, medvirkning og utvikling.[1]

Vi vil oppfordre utvalget til å bruke FNs generelle kommentar nr 12, Barnets rett til å bli hørt som ledesnor for sitt arbeid.[2] FN har videre ni prinsipper for meningsfull medvirkning som utvalget bør bruke for å sikre reell medvirkning fra barn og unge.[3]

Bedre elevmedvirkning i skolen

Skole er en særlig viktig arena for å sikre alle barns rett til å bli hørt. Alle elever skal ha rett til å medvirke og oppleve elevdemokrati i skolen, som betyr at alle elever skal bli hørt og få påvirke det som skjer i skolen. Utdanningsmyndighetene bør lovfeste elevrådsrepresentanter fra og med 1.trinn, og gjeninnføre klassens time i opplæringsloven.

Redd Barna erfarer at manglende elevmedvirkning går utover elevenes motivasjon til å gå på skolen og elevens læring, mestring og trivsel. I forbindelse med utviklingen av Elevrådshåndboka til Redd Barna, fortalte elevene at de i liten grad kjente til at de hadde rett til å medvirke i skolehverdagen og at elevene selv kunne påvirke saker og prosesser på skolen sin. I forbindelse med vårt prosjekt Elevers stemmer om trivsel og mobbing, fortalte elever at de i liten grad opplever å bli involvert i hvordan klassen deres skal jobbe med de forskjellige fagene, at de kan bidra med ideer til hvordan timene skulle gjennomføres, og si ifra om hvilken undervisningsform som er best for dem. Skolebesøkene avdekket at utrygge skolemiljøer ga dårlig grobunn for elevmedvirkning.[4]

Styrke demokratiopplæringen

Redd Barna er glad for at regjeringen ønsker å styrke demokratiopplæringen i skolen. Den internasjonale ICCS-studien viste at norske 14-åringer kan mindre om demokrati og medborgerskap enn tidligere, og at norske elever hadde størst tilbakegang av alle, og en ny undersøkelse viser at en stor andel barn er lite mottakelig for andres meninger, og at det er stort behov for å lære å være uenig.[5] Redd Barna anser det som svært viktig å styrke demokratiundervisningen til norske elever, slik meldingen legger opp til.

I dag kan elever i videregående opplæring delta i Skolevalget. Dette er viktig for å styrke elevenes kjennskap til demokratiske spilleregler og å opparbeide seg grunnleggende ferdigheter i medborgerskap. Redd Barna etterlyser tilsvarende demokratisatsing for 5.-10.trinn. Redd Barna har derfor utarbeidet Barnas Valg for nettopp 5.-10.trinn.[6]

Etter Barnekonvensjonen har barn rett til informasjon, og til å si sin mening og bli hørt og alle relevante aktører i samfunnet har et ansvar for at barns rettigheter innfris. Barnas Valg er en komplett undervisningsressurs og det er et forsøk på å virkeliggjøre disse rettighetene og møte sentrale utfordringer i barns møte med demokrati og medborgerskap.

Ved å gi direkte erfaring med flere sider av demokratiet, også det å stemme, skapes en høyere grad av politisk mestringstro hos elevene. 7 av 10 barn som har vært med på Barnas Valg tidligere sier at de har lært mer om demokrati og politikk gjennom prosjektet. Men, kanskje viktigere, sier 6 av 10 barn som har deltatt at de ble mer engasjert i politikk etter å ha deltatt. Det understreker hvilke muligheter og relevans Barnas Valg kan ha i demokrati- og medborgerskapsundervisningen i skolen.  

Redd Barna oppfordrer Utdannings- og forskningskomiteen til å støtte Barnas Valg som en del av en styrket demokratiopplæring.

Med vennlig hilsen 

Redd Barna 

Thale Skybak,   Seksjonsleder Norgesprogrammet                                       

Anne Elin Kleva, skolerådgiver 

Har du spørsmål om høringsinnspillet, vennligst kontakt anne.elin.kleva@reddbarna.no

[1] Elevorganisasjonens notat: Innspill til stortingsmeldingen.

[2] GENERELL KOMMENTAR NR. 12 (2009). Barnets rett til å bli hørt (regjeringen.no)

[3] Redd Barnas nettside om elevmedvirkning (reddbarna.no)

[4] «Ikke bare si at det kommer til å ordne seg», Elevers stemmer om trivsel og mobbing. Redd Barna-rapport 2019:39,43

[5] Critical thinking in Sustainability Education (CriThiSE), NTNU

[6]www.reddbarna.no/barnasvalg

NHO Reiseliv viser til Meld.St.34 "En mer praktisk skole" og takker for muligheten til å gi innspill. Vi henviser også til høringssvarene til NHO og andre landsforeninger i NHO. 

NHO Reiselivs hovedsynspunkter

• NHO Reiseliv er positiv til meldingen om en mer praktisk skole, og forslaget om å opprette et nasjonalt program for en mer praktisk skole.
• Samtidig mener NHO Reiseliv man må se på innretningen i forslagene som omhandler de økonomiske rammevilkårene i det nasjonale programmet: Tilskuddsordningen til innkjøp av utstyr og investeringer i læringsarenaer, er et godt tiltak, men beløpet må løftes betydelig slik at flere skoler og kommuner kan ta del i ordningen. Vi er også usikre på om rentekompensasjonsordningen er treffsikker nok all den tid skoleeier må dekke avdragene selv.
• NHO Reiseliv er positiv til gjennomføringen av arbeidslivsfag, og at alle skal ha en reell mulighet til å velge dette. Samtidig kan faget fortrenge fremmedspråk ut av skoler som må gjøre tøffe prioriteringer basert på økonomi og ressurser.
• Vi vil også vektlegge viktigheten av språkkunnskaper og kulturforståelse. Derfor bør ikke omfanget av fremmedspråkundervisningen reduseres, og faglærerne må få større tilgang på etter- og videreutdanning.
• NHO Reiseliv er positiv til regjeringens målsetting om å styrke de praktiske og estetiske fagene. 

Nasjonalt program for en mer praktisk skole
Det er positivt at regjeringen retter fokus mot å få en mer praktisk grunnskole gjennom Meld. St. 34. Selv om det er stor oppslutning knyttet til mer praktisk læring i skolen, er det likevel viktig at skoler og skoleeiere settes i posisjon til å gjøre skolehverdagen til elevene mer praktisk. Det gjelder både skolenes infrastruktur og lærernes pedagogiske og didaktiske verktøykasser. Og selv om utstyr og skolebygg er viktig for å gjøre skolehverdagen mer praktisk, spesielt i praktiske og estetiske fag, kan også mer teoritunge fag gjennomføres på en praktisk måte i dag. Til det trenger lærerne god pedagogisk og didaktisk kompetanse i sine respektive undervisningsfag.

NHO Reiseliv mener det er positivt at regjeringen har innført tilskuddsordningen til innkjøp av utstyr og investeringer i læringsarenaer med virkning fra 2024. Det er også bra ordningen videreføres. I videreføringen er det viktig at tilskuddet også oppjusteres betydelig slik at flere skoler får mulighet til å benytte seg av ordningen. Med i underkant av 3.000 skoler i hele landet ligger det i sakens natur at behovet for utstyrsmidler ligger langt over årets midler på 127 millioner kroner. Samtidig er vi usikre på hvor treffsikker en rentekompensasjonsordning for investeringer utstyr og inventar er, all den tid kommunene selv må dekke avdragene forbundet med lånene. Mange kommuner står foran tøffe prioriteringer i arbeidet med tjenestene de skal tilby innbyggerne. Dette er med på å underbygge behovet for å øke tilskuddsordningen på 127 millioner kroner kraftig, samt se på andre ordninger for kommunene.  

Arbeidslivsfag
Arbeidslivsfag er for mange elever et alternativ til fremmedspråk eller et fordypningsfag (norsk eller engelsk). Faget er populært (18 prosent av elevene i ungdomsskolen hadde faget i 2023/24) og det ser ut som faget fungerer etter hensikten.

NHO Reiseliv har blitt presentert én modell i Vestfold, der Tønsbergskolen v/Tønsberg kommune kjøper ut undervisningspersonell ved den lokale videregående skolen som på sin side gir arbeidslivsfagselevene praktisk erfaring i samarbeid med videregående skole og lokalt næringsliv. Her har man også blitt enig om en god og smidig løsning for den praktiske gjennomføringen av faget, slik at ungdomsskoleelevene har en reell mulighet å velge faget (noe som for eksempel betyr at elevene rekker å reise fra egen skole for å være med på undervisningen ved den videregående skolen).

NHO Reiseliv deler synet på at alle elever får en reell mulighet til å "velge et arbeidslivsrettet fag hvor de får erfaringer knyttet til ulike yrkesfaglige opplæringsløp". Hvorvidt krav om "å tilby arbeidslivsfag" skal forskriftsfestes, er vi riktignok mer usikre på. Dette fordi arbeidslivsfaget kan presse ut fremmedspråk spesielt på mindre skoler, og i kommuner med dårlig økonomi, hvor det må foretas tøffe prioriteringer.

Språk åpner dører
Fremmedspråket "skal bidra til å gi elevene en forståelse av språklig og kulturelt mangfold. Gjennom faget skal elevene få erfare at flerspråklighet er en ressurs både i skolen og ellers i samfunnet"[1].
NHO Reiseliv vil uttrykke viktigheten av at flerspråklighet er en viktig ressurs i reiselivsnæringen, som er en internasjonal næring. Selv om kommunikasjonen med gjester i stor grad foregår på engelsk, er det en styrke for både ansatte og gjester dersom kommunikasjonen foregår på et fremmedspråk. Dette kan også gi bedre og mer autentiske opplevelser, og gjestene føler seg i større grad ivaretatt. Med reiselivets status som eksportnæring, og en forventet økning blant utenlandske turister, mener NHO Reiseliv det er behov for elevers språk- og ikke minst kulturforståelse.

NHO Reiseliv vil derfor påpeke viktigheten av at fremmedspråkenes omfang (222 timer på ungdomstrinnet) og innretning blir værende som i dag. Timeantallet er lite allerede i dag, og det vil gjøre det mer krevende å gi god undervisning ut fra læreplanen i faget med et mindre omfang.

Det er også avgjørende at fremmedspråklærere får pedagogisk og kompetansebyggende støtte slik Stortingsmeldingen også peker på. På denne måten vil også elevene få kvalitetsmessig god og relevant språkopplæring. Dette kan skje gjennom etter- og videreutdanningstilbud for faglærerne og styrking av Fremmedspråksenteret.

Det er også viktig å legge til rette for at også fremmedspråkene, med åpne læreplaner, kan trekke veksler på deler av arbeidslivsfag (og utdanningsvalg) i undervisningen. På den måten ivaretar man et viktig behov også for elevene som ønsker å lære et fremmedspråk, men som i dag ikke har mulighet til å velge arbeidslivsfag. Det bør derfor utvikles læringsressurser som kan tas i bruk og koble fremmedspråk og arbeidslivsfag og utdanningsvalg.

Styrke de praktiske og estetiske fagene
NHO Reiseliv mener det er naturlig og viktig å styrke de praktiske og estetiske fagene det undervises i, i dag. Mat- og måltidsbransjen, som innbefatter reiselivsnæringen, er heldig å ha et fellesfag, mat og helse, som kan være et fag som skaper nysgjerrighet og kompetanse. Faget kan dermed virke som en rekrutteringsarena både til utdanningsprogrammet Restaurant- og matfag og senere til mat- og måltidsbransjen.

Derfor har NHO Reiseliv i flere år jobbet for å:
- sikre fagene tilstrekkelige midler: Det er avgjørende at fagene både har tilstrekkelig utstyr og får tilstrekkelig tilgang på råvarer og hjelpemidler.
- sikre at faglærere får tilgang til etter- og videreutdanning og andre fagdager: Stadig vekk hører vi om skoleledere som ikke prioriterer å gi faglærere i praktiske og estetiske sitt nødvendige kompetansepåfyll. Det være seg gjennom formelle EVU-tilbud eller fagdager i kommunen eller fylket de holder til i.
- sette kompetansekrav til faglærere i mat og helse

Det rådgivende utvalget for rekruttering til mat- og måltidsbransjen har i sin rapport "Uten fagarbeidere – ingen matnasjon", pekt på flere sammen anbefalinger som i Meld. St. 34. Selv om anbefalingene er myntet på denne næringen, er det også en overføringsverdi til andre næringer og utdanninger. Derfor kan det være nyttig å se mot denne rapporten og flere av dens anbefalinger som f.eks: 
Anbefaling #5: Lovpålagt fagutdanning hos mat- og helselærere – behov for opptrappingsplan.
Anbefaling #7: Samarbeid mellom faglærere på restaurant- og matfag i vgs og mat- og helselærere i ungdomsskolen.
Anbefaling #8: Mat- og helsefaget som trekkfag til eksamen på ungdomsskolen.
Anbefaling #9: Faget “utdanningsvalg” og kompetansekrav om karriererådgivning hos rådgiver.

NHO Reiseliv ser fram til en god dialog om arbeidet med å bedre læring og motivasjon i grunnskolen.

Med vennlig hilsen
NHO Reiseliv

Skolen er en avgjørende livsarena for barn hvor de tilbringer halvparten av sin våkne tid. Det er helt nødvendig at de møter et system som ivaretar behovene deres. Skolens sentrale plass som oppvekstarena gir samfunnet et ekstra ansvar for at barn har det det bra den tiden de er der.

Den negative utviklingen de siste årene er alvorlig. Barneombudet støtter derfor hovedlinjene i meldingen. Vi er glade for at meldingen tar et helhetlig perspektiv på barns behov og adresserer viktige utfordringer. 

Vi anbefaler Stortinget å anmode regjeringen om å:  

1. Sikre at utvalget som skal utrede fremtidens skole gjennomfører en helhetlig vurdering av barnets beste og sørger for reell medvirkning fra barn og unge, i tråd med Grunnlovens §104
2. Utarbeide nasjonale faglige råd for hvordan skolene skal jobbe for et trygt og godt skolemiljø
3. Komme tilbake med helhetlige og konkrete tiltak for å styrke laget rundt eleven. For å styrke tilbudet til barn som trenger tilrettelegging bør regjeringen legge frem en konkret strategi for å sikre spesialpedagogisk kompetanse i skolen og tilstrekkelig kapasitet i PP-tjenesten

Barnets beste må være utgangspunktet for fremtidens skole

Regjeringen vil sette ned et utvalg som skal utrede fellesskolens rolle i framtiden. Barneombudet vil understreke at barns helhetlige behov må være utgangspunktet for utredningen. Utvalgets må gjennomføre en vurdering av barnets beste og hvilke krav det stiller til skolen som system.

Regjeringen viser til at skolen har et bredt mandat og skal ivareta mange samfunnsbehov. Barnekonvensjonen art. 29 fremhever at det primære formålet til utdanningen er å bidra til en helhetlig utvikling av barnets fulle potensial.[1] Skolen skal altså først og fremst være en utviklingsstøttene arena. Dette bør også være utgangspunktet for utvalgets arbeid.

Vi forventer at barn sikres reell medvirkning, både i å beskrive utfordringsbildet og i å foreslå og vurdere tiltak. Kunnskap fra barn er helt nødvendig for å vite hvordan skolen kan ivareta deres behov, for eksempel hvordan opplæringen kan tilpasses og skolemiljøene bli best mulig.

Vi oppfordrer Stortinget til å be regjeringen spesifisere i utvalgets mandat at det skal gjennomføre en vurdering av barnets beste, og innhente og vektlegge kunnskap fra barn.

En fleksibel skolehverdag for alle elever

Mange har pekt på behovet for mer praktisk, aktiv og variert læring i skolen. Barneombudet støtter tiltakene som skal løfte læring og trivsel. Ungdommer vi har møtt forteller om en skolehverdag de ikke mestrer.[2] Det handler om mangel på faglig mestring, press, stress, ensomhet og mobbing. Deres budskap er at det er behov for en mer fleksibel skole. Det handler om undervisningen, innhold i fagene, vurderingsformene, skolemiljøet, omgivelser og støttespillerne rundt. I arbeider fremover er det viktig se på hvordan skolen kan bli mer fleksibel og tilpasset alle elever.

Mer fysisk aktivitet i skolen vil gi alle barn muligheter til bedre fysisk og psykisk helse, og bidra til å utjevne helseforskjeller. Mange skoler har allerede innført daglig fysisk aktivitet med gode erfaringer. Vi savner imidlertid mer konkrete og forpliktende tiltak. Daglig fysisk aktivitet bør innføres over hele landet. Det må baseres på nasjonale krav tilpasset den enkelte kommune og skole. Det må settes av midler til kompetanseheving av lærere, utbedring av skolens uteområder og innkjøp av utstyr.

Ambisjonene om en mer praktisk skole må følges opp i de kommende budsjettene. Det er positivt at regjeringen innfører økonomiske støtteordninger for lokaler og materiell til praktisk undervisning. Disse ordningene må ha som premiss at skolene ivaretar krav om universell utforming. Mangelfull universell utforming av skolebygg fører i dag til at mange barn med funksjonsnedsettelser ikke har tilgang til hele eller deler av skolens areal, og dermed kan miste mulighet til den samme praktiske og varierte læringen. Universell utforming av skolens arealer er viktig for å sikre at alle barn får et godt læringsmiljø og kan delta i ulike aktiviteter og læringsformer.

Nasjonale faglige råd for arbeid med trygt og godt skolemiljø

Utrygge skolemiljøer, mobbing og krenkelser er et av vår tids største samfunnsproblem. Til tross for kompetansepakker og tydelig regelverk, peker pilen i feil retning. Aldri har så mange elever meldt fra om mobbing og utenforskap.

Regjeringen vil lage en helhetlig strategi for barnehage- og skolemiljø, se de ulike støtteordningene i sammenheng og videreutvikle støtteressurser. I dette arbeidet mener vi det er nødvendig med tydelige faglige råd. Kunnskapsbaserte tiltak er tilgjengelig for skolene i dag, men likevel benytter skolene de i liten grad.[3] Barneombudet mener derfor det er behov for tydeligere føringer. Tiltakene i meldingen må resultere i faglige råd av en mer forpliktende karakter enn alminnelige støtte- og veiledningsressurser.

Reell styrking av laget og tilbudet til barn som trenger tilrettelegging

Barneombudet har lenge påpekt at laget rundt eleven må styrkes. Regjeringen varsler flere tiltak i meldingen om sosial utjevning og mobilitet. Dette ser vi frem til. Selv om regjeringen nå har lagt frem enkelte gode tiltak, forventer vi en langt mer helhetlig innsats og konkrete tiltak for å styrke det tverrfaglige arbeidet i og rundt skolen.  

Det er positivt at meldingen har søkelys på faglig mestring for alle elever. Det er derimot lite fokus på de som ikke opplever faglig mestring og trenger en sterkere grad av tilrettelegging for å utvikle sitt potensial. Svikten i tilretteleggingen og kompetansen rundt disse barna er godt dokumentert.[4]

Et viktig tiltak for å styrke tilbudet vil være at alle skoler får tilgang på spesialpedagogisk kompetanse. Stortinget har ved flere anledninger etterlyst tiltak knyttet til dette, og regjeringen har blant annet satt i gang et spesialpedagogisk kompetanseløft.[5] Dette er positive tiltak. Selv om effekten er usikker[6], bør vi kunne forvente at kompetansen er blitt lettere tilgjengelig for skolene. Barneombudet mener derfor at det nå er modent for en konkret strategi for hvordan spesialpedagogisk kompetanse kan bli tilgjengelig i alle skoler. Som en del av dette må kartleggingen av yrkesgrupper som varsles i meldingen, også kartlegge spesialpedagogisk kompetanse.

PP-tjenesten er den mest sentrale støttetjenesten for skolens arbeid med tilrettelegging. Det er imidlertid godt kjent at tjenesten ikke har tilstrekkelig kapasitet[7], noe regjeringen også anerkjenner i meldingen. Likevel ser regjeringen nok en gang ut til å overlate ansvaret til kommunene. Barneombudet vil minne om at staten har det overordnede ansvaret for å oppfylle barns rettigheter, og må forsikre seg om at kommunene har ressursene som trengs.[8] I det pågående arbeidet med rapportering til FN har barnekomiteen uttrykkelig bedt regjeringen redegjøre for hvordan barn skal få tilgang til pedagogisk psykologisk rådgivning.[9] VI kan ikke se at regjeringen har svart tilfredsstillende på dette i sin rapport.[10]

Vi ber Stortinget etterlyse en styrking av PP-tjenesten i arbeidet med meldingen og i kommende statsbudsjett.

Med vennlig hilsen 

Barneombudet 

[1] FNs barnekomité Generell kommentar nr. 1 (2001)

[2] Se f.eks. Barneombudet (2023) One size fits all?; Barneombudet (2001) Hvem skal jeg snakke med nå?; Barneombudet (2017) «Uten mål og mening?»

[3] Utdanningsdirektoratet (2023) svar på oppdrag for Kunnskapsdepartementet om anbefaling av tiltak for å styrke barnehage- og skolemiljø.

[4] Se f.eks. Barneombudet (2017) «Uten mål og mening»?; Meld. St. 6 (2019-2020)

[5] Prop. 1 S (2023 –2024), s. 42

[6] NTNU Samfunnsforskning; «Evaluering av Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis», Delrapport 1 (2022); Delrapport 2 (2023)

[7] Andrews, T.M. og Hustad, B.C. (2022) Nordlandsforskning;  NTNU Samfunnsforskning Delrapport 2 (2023)

[8] FNs barnekomite GC nr. 5 (2003) Pkt. C

[9] CRC, List of issues prior to submission of the seventh periodic report of Norway pkt. 26

[10] CRC/C/NOR/QPR/7

Spekter organiserer arbeidsgivere i flere sentrale sektorer, slik som helse, samferdsel og kultur, i tillegg til en lang rekke andre private og offentlig eide virksomheter. Spekter er opptatt av en god skole som en av de viktigste forutsetningene for et arbeidsliv med god tilgang til kvalifisert arbeidskraft.

Konklusjon – Spekters innspill

Spekter støtter mange av forslagene i Stortingsmeldingen. Det er et steg i riktig retning, og vi er enige i at dette vil kunne gjøre norsk skolehverdag mer variert og motiverende for elevene. Det vi savner er imidlertid at de estetiske fagene gis en enda tydeligere rolle. Disse fagene kan bety mye for utvikling av ferdigheter slik som kreativitet og evne til kommunikasjon, men også for skoleprestasjoner i teorifagene.

Spekter foreslår også at det opprettes en Skolekommisjon med utgangspunkt i forslaget om at det nedsettes et utvalg for fellesskolens fremtid.

Stortingsmeldingen er et steg i riktig retning

Meldingen fremmer flere forslag som vil gjøre skolen mer praktisk rettet fra 5. til 10. trinn. Dette skal gjøre skolehverdagen mer variert og motiverende, og blant tiltakene er mer valgfag, et eget arbeidslivsfag på ungdomsskolen, at fagene skal gjøres mer praktisk rettet, og at erfaringsdelingen mellom skoler og kommuner skal blir bedre. Spekter støtter disse forslagene.

Spekter støtter også forslagene som skal styrke utviklingen av mer praktisk læring i alle fag, forslagene som angår realfagene, samt forslagene om økt satsing på videreutdanning i praktiske og estetiske fag.

Mer vekt på de estetiske fagene

Spekter savner en mer eksplisitt satsing rettet mot de estetiske fagene, noe som Spekters medlemmer i kultursektoren er opptatt av.

De estetiske fagene har over tid blitt betydelig svekket i norsk skole. Forskning viser imidlertid at elever som har en større andel av kunstfag i skolehverdagen også presterer bedre i teorifagene, at de utvikler bedre sosiale ferdigheter, og at sannsynligheten for å fullføre øker. Det virker også sosialt utjevnende. Dette dreier seg ikke først og fremst om flere timer i estetiske fag, de beste resultatene er der hvor de estetiske fagene i en viss grad også kombineres med teorifagene, for eksempel matematikk og musikk.[1]

Spekter mener derfor at stortingsmeldingen kunne vært tydeligere på at de estetiske fagene kan bidra til å gjøre læringen med praktisk og variert også i de andre fagene. Dette krever imidlertid god kompetanse hos lærerne, og en del av videreutdanningene bør rette oppmerksomheten mot dette.

Behovet for en Skolekommisjon

Spekter mener norsk skole står overfor store utfordringer. Norske elever presterer stadig dårligere i de jevnlige PISA-undersøkelsene som måler prestasjonene i matematikk, lesing og naturfag, og studieplassene på lærerutdanningene blir stående tomme. Det er økende utfordringer med bråk, uro og fravær, og lærere opplever å ikke ha tilstrekkelige verktøy for å håndtere dagligdagse situasjoner i klasserommet. Tallene fra den siste PISA-undersøkelsen, som viser at fire av ti norske 15-åringer er lavtpresterende i enten lesing, naturfag eller matematikk, gir grunn til bekymring.

En god norsk skole er avgjørende for at arbeidslivet i fremtiden får den arbeidskraften det trenger. Spekter mener som nevnt at Stortingsmeldingen om en mer praktisk rettet skole, er et godt skritt i riktig retning.

Spekter mener allikevel det er en risiko for at de virkelig store utfordringene drukner i støyen av enkeltutredninger og enkelttiltak.

Spekter har tidligere tatt til orde for en Skolekommisjon som skal oppsummere kunnskap og foreslå tiltak, på samme måte som Helsepersonellkommisjonen gjorde på helse- og omsorgsfeltet. De siste årene har det kommet mange utredninger og stortingsmeldinger som har tatt for seg ulike aspekter ved den norske skolen. Ingen av meldingene har gitt oss et helhetsblikk over tilstanden i skolen.

Spekter er positive til at det nå skal nedsettes et nytt utvalg som skal utrede fellesskolens rolle i fremtidens samfunn, men gjennom arbeidet med mandatet til utvalget så kan det utvides til å bli en skolekommisjon, som nevnt over. Det er viktig at dette utvalget blir bredt nok til å se hele skoleområdet i sammenheng, og får et mandat til å kunne gå i dybden for å finne de gode løsningene.

[1] Se for eksempel:  file:///C:/Users/hs04/Downloads/The_Arts_and_Achievement_in_At-Risk_Youth_Findings.pdf

FRA FORANDRINGSFABRIKKEN KUNNSKAPSSENTER

Høringsinnspill: behandlingen av Meld. St. 34 (2023–2024)

Kjære Utdannings- og forskningskomiteen <3

Tusen takk for muligheten til å gi innspill til stortingsmeldingen om 5.-10. trinn:-) Proffer som har sett på tiltakene er glade for at praktisk læring nå løftes!!

Vi vil her gi innspill til temaene:

• Mer praktisk og motiverende læring
• Trivsel, trygghet og tilstedeværelse
• Kvalitetsutvikling i skolen

Først et overordnet innspill til Stortingsmeldingen, som er avgjørende for at tiltakene skal bidra til bedre læring, motivasjon og trivsel for elevene.

OVERORDNET INNSPILL 

Forslag 1
Vi ber komiteen skrive en merknad som feks.:
“Komiteen viser til statens forpliktelser etter FNs barnekonvensjon om å involvere berørte grupper barn i utviklingen og evalueringen av tiltak som angår dem direkte og indirekte. Komiteen vil på denne bakgrunn understreke viktigheten av å videreutvikle tiltakene i stortingsmeldingen bygd på svar fra elever og andre parter i skolen, og i samarbeid med aktører som representerer disse ulike gruppene.”

Begrunnelse
Mange av tiltakene i meldingen har potensial til å bli gode HVIS de som er ansvarlige for utviklingen av innholdet i tiltakene sørger for at de videreutvikles bygd på svar fra representative utvalg med elever, som barnekonvensjonen forplikter myndighetene til. Vi håper også at myndighetene vil videreutvikle i samarbeid med aktører som representerer elever og fagfolk i skolen, for at tiltakene blir treffsikre.

FNs barnekomité har understreket i flere generelle kommentarer at det er viktig å sikre at mange barn får uttale seg i saker som angår dem, “for å sikre at alle grupper av barn er dekket” (GK nr. 14, avsnitt 91) og sånn at ikke det bare er “mulig for et relativt lite antall barn å engasjere seg” (GK nr. 12, avsnitt 127).

Selv om elever ble hørt i sammenheng med utviklingen av stortingsmeldingen, bør denne medvirkningen fortsette fremover, slik barnekomiteen oppfordrer til i GK nr. 12, avsnitt 13 om at 
“(...) det å inkludere barn i en prosess ikke skal være noe forbigående, men utgangspunktet for en aktiv utveksling av synspunkter mellom barn og voksne om utviklingen av politiske linjer, programmer og tiltak i alle sammenhenger som er relevante for barns liv.”

MER PRAKTISK OG MOTIVERENDE LÆRING 

Forslag 2
Vi ber komiteen skrive merknad som feks.:
“Komiteen viser til tiltak om valgfag på mellomtrinnet, arbeidslivsfag på ungdomstrinnet, og det nasjonale programmet for en mer praktisk skole. Komiteen mener at det bør utvikles en plan for evaluering av disse tiltakene. 
Komiteen viser til statens forpliktelser etter FNs barnekonvensjon om å involvere berørte grupper barn i utviklingen og evalueringen av tiltak som angår dem. Komiteen vil på denne bakgrunn konstatere forpliktelsen til at evalueringsplanen må innebære å spørre elever om tilbakemeldinger og råd for videre utvikling.”

Begrunnelse
Det kan bli veldig bra med ordningen med valgfag på mellomtrinnet og arbeidslivsfag på mellomtrinnet, og det nasjonale programmet regjeringen ønsker å opprette for en mer praktisk skole, som skal bygges opp over tid og bestå av mange ulike tiltak. For å ha kunnskap fra elever om hvordan disse tiltakene var, bør det legges en plan for evaluering som inkluderer elevene.

TRIVSEL, TRYGGHET OG TILSTEDEVÆRELSE

Forslag 3
Vi ber komiteen skrive merknad som feks.:
“Komiteen viser til tiltak om å styrke elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse for å bedre læring og trivsel. Komiteen mener at det også bør gjennomføres tiltak for å styrke lærerstudenter og de ansatte i skolen sin sosiale og emosjonelle kompetanse.”

Begrunnelse
Sett fra elever som har bidratt i FFs undersøkelser, er det veldig ulikt om de voksne på skolen viser eller snakker om følelser på trygge måter. Noen voksne er veldig gode på å gjøre følelser til en normal ting å kjenne på, og kan gjøre det tryggere for elever å kjenne på og sette ord på sine følelser når noe blir vanskelig. Andre voksne kan reagere med sinne eller på andre måter som kan føles skumle og gjøre situasjonen verre. Når voksne reagerer på denne måten, kan elever miste tillit, det kan bli skummelt å være ærlig om egne tanker og følelser, og utryggheten elevene føler på kan komme ut i uro eller på andre måter.

Noen elever bærer med seg vanskelige følelser og opplevelser fra andre ting i livet. Disse følelsene kan komme ut i uro, stillhet, mye tulling, spille tøff, bråk, sinne eller på andre måter som utfordrer. I situasjoner der dette kommer ut, blir det helt avgjørende hvordan den ansatte møter eleven, for om situasjonen kan ende med å finne gode løsninger sammen. Voksne som reagerer med sinne, eller på andre brå og voldsomme måter, gjør ofte situasjonen verre. Elever kan forstå at voksne kan bli frustrerte, lei seg eller redde, men dette må komme ut på ærlige og trygge måter. Elever kan beskrive voksne som stopper vanskelige situasjoner på trygge måter, som voksne som kan “sortere” i sine egne følelser.

For å gjøre skolen og livet til et tryggere sted for elever – og kanskje også for de ansatte – kunne dette tiltaket vært klokt at også gjaldt ute på høyere utdanningsinstitusjoner, og ulike i kompetansehevingstiltak.

Forslag 4
Vi ber komiteen skrive merknad som feks.:
“Komiteen vil understreke viktigheten av å sikre bedre elevmedvirkning i tråd med bestemmelser i ny opplæringslov. Dette gjelder særlig på tema som meldingen berører, herunder bekymringsfullt skolefravær, ved overganger i utdanningsløpet, ved skole-hjem samarbeid, og når skolen og andre offentlige tjenester samarbeider”

Begrunnelse
Vi vet fra Barneombudets og FFs undersøkelser at voksne kan samarbeide med hverandre over hodet på barn når de skal gi hjelp til elever. Dette kan få store konsekvenser ved at hjelp oppleves som mindre nyttig. Om elever samarbeides med, kommer det ofte raskere en løsning som oppleves som nyttig. Elever beholder også mer tillit til voksne når de vet at de blir tatt på alvor. Da kan det ofte være lettere å si fra hvis noe med hjelpen burde justeres, eller om det er noe annet som er vanskelig eller vondt som skolen eller andre offentlige tjenester burde vite om.

KVALITETSUTVIKLING I SKOLEN

Forslag 5
Vi ber komiteen skrive merknad som feks.:
“Komiteen vil understreke at elever må ha en aktiv rolle i skolens kvalitetsutviklingsarbeid.”

Begrunnelse
I NOU 2023: 27 fra kvalitetsutviklingsutvalget, var det klart at elevene må ha en tydelig rolle i skolenes kvalitetsutviklingsarbeid. Dette kommer dessverre ikke like tydelig frem i stortingsmeldingen.

Et av tiltakene i stortingsmeldingen er at regjeringen vil legge til rette for bedre elevmedvirkning i tråd med bestemmelser i ny opplæringslov. Dette står under temaet ‘Styrke elevenes læring i fag og utvikling av ferdigheter’. På s.65 står det “Skolen må også jobbe aktivt for å skape et trygt miljø der alle elever kan ytre seg og delta i skoledemokratiet på ulike måter, og ikke bare gjennom elevrepresentantene i brukerorganene.”

Dette er i tråd med hva FNs barnekomité har uttalt i generell kommentar nr 12, avsnitt 127, om at strukturer for formell representasjon bare bør være én av mange måter å høre barn, siden de bare gjør det mulig for et “relativt lite antall barn å engasjere seg”.

Å styrke elevenes medvirkning kan gi lærerne og skoleledelsen verdifull kunnskap som kan brukes både i klasserommet og skolens kvalitetsutviklingsarbeid. FF vet at det er mulig. Bygd på undersøkelser med elever, har FF involvert elever og fagfolk i å lage konkrete pedagogiske verktøy for hvordan samarbeid med elevene kan skje på måter som gjør at alle elevene får bidra med tilbakemeldinger og råd til hvordan skolen kan bli bedre. 

Vi håååper at komiteen vil vedta noen merknader som bedre sikrer at tiltakene i stortingsmeldingen gjennomføres på måter som lager den viktige forskjellen tiltakene har muligheten til!

Hilsen Proffer i Forandringsfabrikken v/ Sofie, Miriam, Ole Jakob, Therese, Thea, Robin, Andri, Celina, Adrian, Siv, Sarah m.fl, 
prosjektleder Leon Bell og juridisk rådgiver Viola Gunvaldsen Breunig

Ungt Entreprenørskap har aktivitet i hele landet

Ungt Entreprenørskap (UE) er en landsomfattende ideell organisasjon etablert i 1997 av Kommunal- og arbeidsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Landbruksdepartementet samt NHO, Virke, Finans Norge og Innovasjon Norge, og årlig deltar over 150 000 elever og studenter, 25.000 lærere og 15.000 frivillige fra arbeidslivet i våre programmer. UE tilbyr i dag programmer i alle fylker, og har aktivitet i over 80 % av kommunene. Sist skoleår gjennomførte

• 25.000 elever kreativitetsprogrammet Smart for 5.-7. trinn (40 % av et klassetrinn).
• 20.000 elever programmet Elevbedrift for 9. trinn (30 % av klassetrinn)
• 25.000 elever Økonomi og karrierevalg for 10. trinn (40 % av klassetrinn)

Ungt Entreprenørskap er praktisk læring

UEs samfunnsoppdrag og ambisjon er å være er en brobygger mellom skole og arbeidsliv og svarer på skolens brede samfunnsmandat. UE er i dag den eneste nasjonale integratoren av et økosystem mellom skole, offentlig og privat sektor. UEs pedagogikk og programmer svarer på stortingsmeldingen gjennom elevenes muligheter til å utforske og å jobbe praktisk både i enkeltfag og på tvers av fag. Dette fremmer elevenes trivsel og motivasjon, og dermed også mestring, læring og utvikling.

Gjennom UEs programmer får elevene jobbe i praksis med temaer og oppgaver de selv er opptatt av. De lærer kreativitet, innovasjon og entreprenørskap. De lærer å utforske, reflektere, se muligheter, samarbeide med andre, problemløsing og utvikle forståelse for egen læring.¹⁾. Dette er kompetanser som Kunnskapsløftet (LK20) beskriver. Samtidig bygger de også kompetanse i andre fag, se hvordan Elevbedrift kan benyttes for mer praktisk, variert og motiverende norskundervisning: Skapande læring: Eit nytt syn på norskundervisning.

Vi får også tilbakemelding om at når elevene jobber i praksis med egne ideer, så gir dette motivasjon også til de som ikke trives så godt i vanlig klasseromsundervisning. Rektor Erlend Moen ved Skaun ungdomsskole er helt tydelig på hvor viktig det er for å hindre frafall at elevene får jobbe med det de er gode på og at de får mulighet til forskjellige måter å mestre på.⁴⁾

UEs metoder gjør det mulig for lærerne å bruke praktiske læringsmetoder i alle fag og på tvers av fag, og å flytte deler av undervisningen fra klasserommet til andre læringsarenaer. Forskning og erfaring viser at elevene blir mer motivert når de selv får velge tema for arbeidet, og når de ser at deres innsats blir anerkjent også utenfor skolen. Økt motivasjon gir mestring og bedre prestasjoner, og er viktig for å hindre frafall fra utdanningen.²⁾. Forskning viser også at tidlig introduksjon til entreprenørskap, og opplæring gjennom hele utdanningsløpet, er viktig for å utvikle kreativitet og innovasjon best mulig. Jo tidligere start, jo mer læring, og jo flere programmer, jo bedre læring.³⁾

Lærerne trenger gode metoder for praktisk læring, det har UE

Elevbedrift benyttes som metode i ungdomsskolen både i tverrfaglige samarbeid, valgfag, utdanningsvalg og i arbeidslivsfag. Vi opplever at lærerne er positive til mer praktisk læring, men de trenger materiell og metoder for at flere elever skal få muligheten til å lære gjennom entreprenørskap. Her bidrar UE, både for elever og lærere, samt med oppfølging og støtte til lærerne i gjennomføringen og med å etablere kontakt og bygge bro mellom skole og arbeidsliv. Hele 99 % av lærerne sier at de vil anbefale Elevbedrift til andre lærere og at programmet er godt forankret i fagfornyelsen (LK20). Vi får også tydelige tilbakemeldinger både fra elever og arbeidsliv på at det er viktig at elevene tidlig får kontakt med og forståelse for lokalt arbeidsliv og ser muligheter til å bygge en karriere lokalt.

I kreativitetsprogrammet Smart for 5.-7. trinn lærer elevene å avdekke behov, utvikle ideer og finne løsninger på utfordringer som de selv definerer og samarbeider om.​ De presenterer til slutt resultatene av arbeidet for lokalt arbeidsliv eller andre eksterne, noe som gir ekstra motivasjon for innsats. Programmet dekker læreplanmål i flere fag, og passer også godt som del av et valgfag. Med regjeringens forslag om å innføre valgfag på 5.-7. trinn kan Smart bidra til at alle elever i hele landet kan få entreprenørskapsopplæring.

 I Økonomi og karrierevalg tilbyr UE sammen med lokale banker opplæring i personlig økonomi og karrierevalg. Interessen for programmet har økt etter at personlig økonomi er blitt del av læreplanene, og er også et praktisk tilbud koblet til faget Utdanningsvalg. Med oppdatert digital kalkulator og eksterne eksperter til stede i klasserommet er UEs tilbud blitt svært populært.

Styrket finansiering av Ungt Entreprenørskap – et effektivt grep

Frem til 2017 fikk UE tilskudd fra regjeringen til aktivitet i hele skoleløpet. Fra 2018 ble føringene øremerket videregående opplæring, og UE har etter dette ikke fått noe statlig støtte til arbeidet i grunnskolen. I dag er aktiviteten i grunnskolen finansiert gjennom kommuneavtaler og fra private samarbeidspartnere. Fra 2024 er tilskudd fra NFD til UE (for videregående skole) endret til en søkbar ordning, noe som har medført en reduksjon i tilskuddet med 10 % - uten at vi har oppfattet at dette har vært et politisk ønske. Med statlig støtte til aktiviteten i grunnskolen vil UE kunne gi unge i hele landet mulighet til praktisk og entreprenøriell læring i hele grunnutdanningen.

Ingen andre har tilsvarende rolle som UE i utdanningen, med tilbud om praktisk læring, inkludert metoder, verktøy, fasilitering, oppfølging av lærere og nettverk mot arbeidslivet. Økt satsing på UEs programmer vil bidra til å nå målsettingen i meldingen på en effektiv måte fordi vi allerede har tilbud og infrastruktur over hele landet. Vi ønsker derfor at Utdannings- og forskningskomiteen tar følgende merknad med i behandlingen av stortingsmeldingen ‘En mer praktisk skole’:

Ungt Entreprenørskap (UE) gjør skolen mer praktisk og engasjerende, og har i dag tilbud til en stor andel elever i grunnopplæringen i hele landet. UE har metoder og verktøy som styrker elevenes mestring og motivasjon, noe som gir bedre læring og reduserer frafall. Det er imidlertid behov for å styrke ordningen slik at UE kan tilbys gjennom hele skoleløpet, og til flere elever i hele landet. Komiteen ber regjeringen inkludere en satsing på UE i programmet for praktisk opplæring, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan ordningen kan styrkes i forslag til statsbudsjett for 2025.

 1) https://www.gemconsortium.org/report/20222023-global-entrepreneurship-monitor-global-report-adapting-to-a-new-normal-2

2) https://www.ue.no/om-oss/entrepren%C3%B8rskap-i-skolen-virker#:~:text=Value%20Creation%20as%20Educational%20Practice%2D%20Towards%20a%20new%20Educational%20Philosophy%20grounded%20in%20Entrepreneurship%3F%20Martin%20Lackeus%2C%20CHALMERS%20UNIVERSITY%20OF%20TECHNOLOGY%202016

3) Junior-Achievement-Longitudinal-Impact-Study.pdf (2) (fundacionjaes.org), Sawyer, R.K. (2012). Explaining Creativity – The Science of Human Innovation (2. utg.). New York and London: Oxford University Press.

4 ) https://vimeo.com/953903303/35a772ec7a?share=copy

Som fylkeskommunale mobbeombud har vi flere bekymringer knyttet til kunnskapsgrunnlaget, forståelsen for ombudsrollen og ombudenes arbeidsoppgaver og virkeområde i det som kommer frem i Stortingsmeldinga. Mobbeombudene støtter at nødvendige endringer må gjennomføres for å sikre likeverdige tjenester for barn og unge i hele landet, men vil påpeke at de nødvendige endringene det henvises til må gjøres på bakgrunn av rett kunnskapsgrunnlag. Informasjonen i meldingen tyder på at grunnlaget er mangelfullt og utdatert.

Mobbeombudene har inngående kjennskap til utfordringer barn og unge kan oppleve i hele opplæringsløpet - fra barnehage, grunnskole, videregående skole og læretid i bedrifter. Ombudenes unike rolle som uavhengig veileder for alle parter, gjør det mulig å raskt få et bedre samarbeid i arbeidet for å ivareta barn og unges rett til et trygt og godt læringsmiljø. Oppdatert kunnskap om rollen mobbeombudene har bør inkluderes i en slik høring.

Ombudene stiller også spørsmål ved om de ombudene er satt til å ivareta - barn, ungdom og foresatte som opplever utfordringer i barnehage- og læringsmiljøet er tilstrekkelig hørt som del av kunnskapsgrunnlaget.

I stortingsmeldingens s.77 står følgende: «Det er også uklart om mobbeombudene, med sin plassering i fylkeskommunene, har tilstrekkelig behandlingsgrunnlag etter personvernregelverket i saker som gjelder barnehagebarn og elever i grunnskolen.»

Denne utfordringen har vært tydelig kommunisert flere ganger av ombudene på ulike arenaer også i intervjuene som ble avholdt i forbindelse med rapportene som er laget om mobbeombudsordningen og som Meld.St 34 kapittel 6.2.3 viser til. Ombudene savner forslag i meldinga på konstruktive løsninger på disse juridiske og forvaltningsmessige forholdene som er til hinder for at oppdraget kan utføres, og anmoder sterkt om søken etter disse, jf ombudsuttalelser som nevnt ovenfor.

I stortingsmeldingens s.77/78 står følgende: «I Utdanningsdirektoratets gjennomgang av juridiske og forvaltningsmessige forhold ved mobbeombudsordningen framgår det at veien om mobbeombudene kan forsinke at statsforvalteren involveres i en skolemiljøsak. Dette kan være problematisk, ettersom det i stor grad er statsforvalterne som sitter med hjemlene og virkemidlene på området.»

Denne beskrivelsen står i sterk kontrast til ombudenes opplevelse av sin dialog med statsforvalterne rundt i landet. Ofte er det ombudet som informerer og støtter foresatte i å ta kontakt med statsforvalter.  Flere av ombudene har undersøkt beskrivelsen i Stortingsmeldinga med statsforvalteren i sitt fylke og tilbakemeldingene fra statsforvalterne er entydige i at de ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen. Tvert imot beskriver statsforvalterne i disse fylkene dialogen og samhandlingen med mobbeombudene som konstruktive, og at den bidrar til at man raskere finner løsninger i arbeidet med å hjelpe barn, unge og foreldre som står i vanskelige situasjoner.

I stortingsmeldingens s.78 står følgende: «Utdanningsdirektoratet understreker statsforvalterens rolle som rettssikkerhetsgaranti der skolen og skoleeieren ikke oppfyller sine lovpålagte plikter, og påpeker at det i fastlåste, alvorlige og langvarige situasjoner der skolen ikke har klart å sette inn tiltak som løser situasjonen, er viktig med en uavhengig aktør som kan komme raskt inn og eventuelt sette inn nye tiltak»

Dette er nettopp et av ombudenes viktigste virkeområder og måten dette beskrives på i meldinga skaper bekymring for forståelsen av ombudenes ansvar og oppgaver. Det må presiseres at ombudene ikke setter inn tiltak, men veileder og gir råd om mulige tiltak. Det er skolen og skoleeier som setter inn tiltak. Ombudene ønsker i denne sammenhengen også å påpeke at med endring i opplæringsloven innskrenkes Statsforvalters håndhevningsordning som styrker behovet for at ombudene ivaretar denne oppgaven. Det unike med mobbeombudets rolle er at den involveringen som gjøres er med bakgrunn i barna, elevene og lærlingenes rettigheter og behov. Mobbeombudets rolle er uavhengig fra skole- og barnehageeier, mens for eksempel et skolemiljøteam vil være en del av skoleeiers administrasjon. Dermed vil de ikke kunne være den uavhengige aktøren som ombudsrollen gir.

På bakgrunn av beskrivelsene av mobbeombudsordningen i stortingsmeldingen vil ombudene være tydelige på behovet for at det innhentes oppdatert kunnskap om rollen mobbeombudene pr. oktober 2024 har i arbeidet med å sikre trygge og gode barnehage- og opplæringsmiljøer over hele landet.

Anslagsvis bistår de fylkeskommunale ombudene mer enn 2000 (dette tallet er trolig høyere, det kan undersøkes) enkeltbarn/familier som står i svært sårbare situasjoner gjennom et barnehage-/opplæringsår. Går man inn i ombudenes årsrapporter vil man se at også en imponerende høy andel av disse sakene avsluttes inneværende år. Når man samtidig vet at ombudene avslutter saker enten når man ser at en sak har stabil positiv utvikling, eller man ser at det lokale systemet i tilstrekkelig grad evner å ivareta videre er det rett å konkludere med at ordningen har effekt for de ombudene er satt til å være til hjelp for.

 Skrevet av:

Kaja Vintervold Asmyhr (Mobbeombud i Vestfold)

Ellen Fjermestad (Mobbeombud i Rogaland)

Bodil Jenssen Houg (Ombud for barn og unge i Akershus, Buskerud og Østfold)

Henrik Raustøl (Mobbeombud i Oslo)

Jon-Halvdan Lenning (Mobbeombud i Troms)

 på vegne av de fylkeskommunale mobbeombudene i Norge:

Mobbeombudet i Finnmark, Mobbeombudet i Troms, Mobbeombudet i Nordland, Mobbeombudet i Trøndelag, Mobbeombudet i Møre og Romsdal, Mobbeombudet i Vestland, Mobbeombudet i Innlandet, Mobbeombudet i Rogaland, Oppvekstombudene i Agder, Mobbeombudet i Telemark, Mobbeombudet i Vestfold, Mobbeombudet i Oslo, Ombudene for barn og unge i Akershus, Buskerud og Østfold

Stortingsmeldingen viser stor tiltro til støtteressurser og veiledningsmateriell fra Udir eller nasjonale sentre. Lektorlaget savner mer kraftfulle grep som vil styrke kvaliteten i skolen på sikt: innfør kompetansekrav for undervisning i alle fag og reduser reell klassestørrelse på 5.-10. trinn ved å innføre et makstak for elever per gruppe.

Innfør kompetansekrav for undervisning i alle fag

Lektorlaget er fornøyd med at LK20/LK20S gis tid til å virke, men beklager mangelen på krav til lærers fagkompetanse. «Det viktigste for elevenes læring er kvalifiserte lærere med kompetanse i fagene de underviser i», skriver regjeringen. Men den foreslår ikke kompetansekrav i praktisk-estetiske fag, valgfag eller arbeidslivsfaget. Lektorlaget mener alle lærere bør ha fordypning i fagene de underviser.

Det er i de praktiske og estetiske fagene at mangelen på formell kompetanse er størst blant lærerne i grunnskolen», skriver regjeringen (s 46). Dagens kompetansesituasjon viser tydelig at kommunene ikke er villige til å ansette lærere med mer fagkompetanse enn det minstekravene tilsier. Sørger en for kompetente lærere, med fordypning i undervisningsfaget, er det mindre behov for støtteressurser. Lærere med fordypning i faget kan og vil selv utvikle undervisningsopplegg som kan være praktiske og varierte.

Lektorlagets forslag:

• Innfør kompetansekrav for undervisning i alle fag, inkludert valgfag på mellom- og ungdomstrinnet, og i praktisk-estetiske fag, med minst 60 studiepoeng fordypning.
• Innfør kompetansekrav for utdanningsvalg, arbeidslivsfaget og for rådgivning på ungdomstrinnet.
• Gi lærere uten fagfordypning rett til videreutdanning innen ett år.

Reduser reell klassestørrelse
Lærertetthet er avgjørende for tilpasset opplæring. Dagens lærernorm fungerer ikke, og elevgrupper er ofte for store, spesielt på ungdomstrinnet. 8 av 10 av Lektorlagets medlemmer sier i en medlemsundersøkelse at store elevgrupper hindrer dem i å gjøre undervisningen mer praktisk. For medlemmene i ungdomsskolen, gjelder dette for 9 av 10. Opplæringslovens bestemmelser om pedagogisk forsvarlig gruppestørrelse hindrer ikke skoleeiere i å ha opptil 30 elever per klasse. Dette svekker tilpasset opplæring og bidrar til utfordringer beskrevet i meldingen.

Lektorlagets forslag:

• Maksimalt 27 elever per klasse på ungdomstrinnet.
• Faglige og pedagogiske vurderinger samt HMS-krav må ligge til grunn for gruppesammensetning og -størrelse.

Ja til videreutdanning og valgfag, nei til utradering av fremmedspråk (kap. 4)

Vi støtter tilskudd til innkjøp og investeringer i utstyr og materiell. Satsingen på videreutdanning for lærere som underviser i praktisk-estetiske fag må ikke gå på bekostning av andre fag. Vi støtter innføring av valgfag på mellomtrinnet, forutsatt at det ikke tas timer fra andre fag. Fremmedspråk bør blir et av valgfagene elevene kan velge på mellomtrinnet.

Vi advarer mot å fjerne fremmedspråk-kravet på ungdomstrinnet for elever som skal ta studieforberedende. I en globalisert verden er intet mer praktisk enn å mestre et fremmedspråk. I vår tid er kulturforståelse, internasjonal forståelse og samarbeid særs viktig.

Ja til skolebibliotek og lesing av lengre tekster (kap. 5)
Vi støtter styrking av skolebibliotek og økte tilskudd til trykte lærebøker, men savner skolebibliotekarenes rolle som del av satsingen. Sammenhengende tid til å lese lengre tekster og utvikle utholdenhet er viktig.  Det vises til et etterslep i formell kompetanse i naturfag (side 61), uten at prioritering av videreutdanningstilbud i naturfag foreslås. Det er viktig å tilby nok gode tilbud, også for naturfag.

Ja til skolemiljøundersøkelse og et nasjonalt fraværsregister (kap. 6)
Vi støtter erstatning av Elevundersøkelsen med en skolemiljøundersøkelse og at en skal følge med på og evaluere skolemiljøreglene i opplæringsloven. Vi støtter også opprettelse av et fraværsregister og støtteressurser for oppfølging av fravær.

Systematisk overføring av nødvendig informasjon og kunnskap om enkeltelever i overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole behøves. Vi ber om at all informasjon overføres uavhengig av om eleven og eller foresatte samtykker til denne overleveringen.

Vi støtter styrking av utdannings- og yrkesrådgivning som et viktig mål, men beklager at regjeringen kun vil prøve ut modeller for samarbeid, og ikke innføre kompetansekrav for karriereveiledere i grunnopplæringen, som foreslått i NOU 2016:7.

Digitalisering i skolen må være faglig og pedagogisk forsvarlig (kap. 7)
Vi ønsker en god balanse mellom analoge og digitale læremidler i skolen, og at valgfriheten skal være reell for lærer. Meldingen påpeker at «Lokale skolemyndigheter skal ta avgjørelser om digitale løsninger» og at det er «avgjørende at lærerne får være med å påvirke innkjøpsbeslutninger og hvilke læremidler skolen tar i bruk». Vi erfarer at mange skoler ikke har gode nok medvirkningsprosesser i forkant av innkjøp, og savner tiltak som møter bekymringen for at pedagogiske hensyn tillegges for lite vekt.

Bruk av digitale verktøy i skolen forutsetter kompetente lærere som kan vurdere og avgjøre hva som er hensiktsmessig bruk, gitt skolens formål. Vi støtter forslaget om å innhente erfaringer med bruk av KI i skolen nasjonalt og internasjonalt, og å legge et føre var-prinsipp til grunn. Digitale verktøy, herunder kunstig intelligens, må ikke brukes på en måte som står i veien for elevers selvutvikling og tilegnelse av selvstendige kognitive ferdigheter.

Utprøving av praktisk eksamen vil ikke ha overføringsverdi (kap. 8)

Et nytt kvalitetsutviklingssystem må sikre pålitelig, relevant og nyansert informasjon til ulike nivåer, med god balanse mellom kvantitative og kvalitative kilder som belyser ulike sider av skolens brede oppdrag. Vi ber regjeringen initiere en nasjonal satsing for å styrke arbeidet med og dialogen om kvalitet på alle nivåer. Vi støtter forslaget om å utvikle nye prøver med et rent læringsstøttende formål.

En utprøving av praktisk eksamen i praktisk-estetiske fag må foregå etter innspill fra lærerne i de ulike fagene. Vi advarer mot å tro at utprøving i et fag vil ha god overføringsverdi til andre. All videreutvikling av eksamensformer må skje på bakgrunn av fagenes egenart, slik lærerprofesjonen tolker læreplanene.

I stedet for mer støtteressurser for underveisvurdering og standpunkt, etterlyser vi kraftfulle tiltak for kvalitet i vurdering, som å sørge for at lærere som underviser i fag de ikke har fordypning i, ikke kan sette standpunkt, og at nyutdannede kun setter standpunkt etter veiledning.

Vi er glade for at eksamen på 10. trinn beholdes, men er usikre på om det er en god ide å videreutvikle den for å gi informasjon om utviklingen i læringsresultater over tid. Vi støtter ikke forslaget om en gjennomgang av vurderingsdelene i læreplanene, for at de skal kunne støtte mer praktisk læring i alle fag.

Mer samarbeid fordrer en tydelig arbeidsfordeling (kap. 10)

Vi ønsker en tydeligere ansvars- og arbeidsfordeling mellom lærerne og laget rundt slik at tiltak ikke griper inn i lærernes metodefrihet i klasserommet. Arbeidsoppgavene kan i dag være fordelt, uten at ansvaret som medfølger, kommer tydelig frem. Kunnskapsgrunnlaget om «laget rundt» må styrkes. Vi ser fram til stortingsmeldingen om sosial utjevning og mobilitet. Lærere med god faglig fordypning, lektorer, virker mest sosialt utjevnende (TIMSS).

Ja til et utvalg om fellesskolens rolle (kap.11)
Lektorlaget støtter forslaget om nedsetting av et utvalg som skal utrede fellesskolens rolle. Det bør sammensettes av eksperter og representanter fra skolens parter, og mandatet bør framheve at «Skolens mål og verdier skal stå støtt, nettopp derfor må skolen justere kursen når samfunnet rundt endrer seg. Ikke ved å tilpasse seg siste nytt, men også ved å være en motvekt.» (side 12)

Vi savner ellers konkrete tiltak for lærer- og lektorutdanningene, karriereveier, og en forsikring om at lærernes videreutdanningsordning ikke skal bli dårligere når flere ansattgrupper skal inngå i ordningen fra 2025.