Statsbudsjettet 2025

Biogass Norge er interesseorganisasjonen for norsk biogassbransje. Vi er også en felles 
faglig arena for formidling av kunnskap og informasjon om biogass. Våre medlemmer 
kommer fra hele den sirkulære verdikjeden biogass er en del av: produsenter, 
landbruket, distributører, leverandører og brukere. Noen av våre medlemmer er Lyse, 
Skagerak Energi, St1/Biokraft, Norges Bondelag, IVAR, Oslo kommune, Rå Biopark.

I vårt høringsnotat adresserer vi manglende grønn satsing i statsbudsjett. Hvordan skal 
vi nå klimamålene våre og kutte utslipp raskt om vi ikke satser på de mest åpenbare 
løsningene som biogass? 

Biogass et åpenbart valg for å kutte utslipp

I forslaget til statsbudsjett for 2025 erkjenner regjeringen at Norge vil ha utfordringer 
med å nå klimamålene innen 2030, Det gjelder både klimamålene vi har forpliktet oss til 
internasjonalt, og våre egne mer ambisiøse omstillingsmål. Dermed er det desto mer 
overraskende at statsbudsjettet mangler en grønn profil som gir oss et veikart for 
hvordan vi skal klare å styre næringslivet gjennom den mest omfattende omstillingen 
Norge har vært gjennom i moderne tid. Løsningen er ikke å ty til dyre kvotekjøp i 
utlandet. Det er ikke bærekraftig å investere i omstillingen i EU-land, i stedet for å gi
rammevilkår som kan sikre verdiskaping i de grønne næringene og kutte utslipp her 
hjemme.

Nødvendig å tenke nytt i klimapolitikken - Biogass er bioøkonomi

Stortinget har gjort flere positive og enstemmige vedtak om at produksjonen av biogass 
skal økes, og at biogass skal likestilles med el og hydrogen som nullutslippsløsninger. 
Biogass er en moden teknologi som kutter utslipp i utslipp i sektorer der det ikke finnes 
andre alternativer. Landbruket, avfallssektoren, havbruksnæringen, og både 
landtransporten, skipsfarten og industrien ønsker mer biogass, men prisnivået på 
biogass er ikke høyt nok til at det alene utløser investeringer i nye anlegg.
I forslaget til statsbudsjettet for 2025 er det ingen forslag som styrker rammevilkårene 
til industrielle biogassanlegg. Det er kritisk for de sektorene som er avhengig av tilgang 
på bærekraftig biogass for å kunne kutte utslipp. En produksjon på 5 TWh i 2030 gir et 
utslippskutt på 2 millioner tonn i året. Da må rammevilkårene styrkes, og det haster, 
både for aktører som ønsker å satse og skal vi nå klimamålene våre.

Biogass Norge foreslår derfor: 
1) Et eget biogassprogram for industrielle anlegg i Bionova med en ramme på 500 
millioner årlig for å utløse helt nødvendig vekst i produksjonen.

2)I tillegg vil vi understreke behovet for å øke CO2 avgiften raskere enn det 
regjeringen legger opp til i statsbudsjettet.

3) Innføre en omvendt CO2-avgift som inkluderer biogene utslipp siden det i dag ikke gis noen insentiver til biogassanlegg som fanger CO2.

Med vennlig hilsen,

Pia Farstad von Hall
Daglig leder
Biogass Norge

Fellesforbundet er Norges største fagforbund i privat sektor. Våre 175 000 medlemmer befinner seg i de fleste bransjer og næringer, herunder leverandørindustri, mekanisk industri, byggindustri, treforedling, byggenæringen, grossist, hotell- og restaurant, havbruk, luft- og landtransport samt bilbransjen. 

I forbundsvise tariffoppgjør forhandler Norsk Industri og Fellesforbundet frontfaget, som siden danner rammen for alle påfølgende tariffoppgjør.

Fellesforbundet ber Stortinget om å prioritere følgende i videre behandling av statsbudsjettet:

• Etter- og videreutdanning

I frontfaget 2024 ble partene enige om en pilot som blant annet skal inneholde finansiering av en kompetansereform for industrien. Arbeidsgiverne i industrien skulle ta ansvaret for 1/3 av innbetalingen til et kompetansefond, for ansatte tilhørende verkstedsoverenskomsten. Den resterende delen på 2/3 skulle staten ta, stipulert til en størrelsesorden på 50 mill. hvert år i piloten.

Vi kan ikke se  at dette er dekket inn i forslaget til statsbudsjett. Det er heller ingen konkrete løfter om finansiering i det kommende kompetansereformutvalget (Andersen-utvalget, leveres januar 2025). Fellesforbundet mener det er viktig at konkrete løfter om et statlig bidrag til kompetansereformen for industrien, kommer raskt på plass.

• Varig tilrettelagt arbeid (VTA)

I budsjettforslaget er det lagt opp til 500 nye arbeidsplasser for VTA. Fellesforbundet mener det er behov for 1000 tilrettelagte arbeidsplasser, fram til behovet er dekket. Videre må Stortinget signalisere at en større andel av disse plassene går til vekst- og attføringsbedrifter, og ikke kun til ordinære virksomheter. Dette er nødvendig for å sikre at dem som står lengst unna arbeidsmarkedet, også får muligheten til å jobbe.

VTA-ansatte tjener sjelden over 0,5 G og mottar derfor kun sykepenger i arbeidsgiverperioden. Fellesforbundet ber derfor om unntak fra inntektsgrensen på 0,5 G for rett til sykepenger for personer på VTA.

• Havvind - Enova

Fellesforbundet savner i forslaget til statsbudsjett,  igangsetting av nye pilotprosjekter for flytende havvind. Det er gjort store investeringer og offshoreverftene venter på oppdrag. I kraftsammenheng er flytende havvind et alternativ til elektrifisering av sokkelen fra land. Da må virkemiddelapparatet kunne støtte industrien, som Enova gjorde med Goliat Vind. Vi må øve i verkstedhallene for å kunne levere på utlysningene som kommer, og sikre arbeid til offshoreverftene når ordrereservene fra petroleumsvirksomheten reduseres kraftig fra og med 2026.

• Husbanken

Det er fortsatt lav aktivitet i bygge- og anleggsbransjen og Husbanken er et godt virkemiddel for å bidra til økt boligforsyning. I forslag til statsbudsjett er det en nedgang i foreslåtte rammer fra revidert budsjett for 2024. Fellesforbundet ber derfor om at Husbankens rammer styrkes ytterligere.  

• Arbeidstilsynet

Budsjettet til Arbeidstilsynet økes med 18 millioner kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett. Fellesforbundet mener det er positivt med økning, men vi trenger et større løft, gitt omfanget av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Budsjettforslaget er for lavt for å få til en reell styrking av Arbeidstilsynets kontrollvirksomhet, og derfor bør deres budsjetter styrkes ytterligere.  

• Forslag til statsbudsjett svarer i for liten grad opp utfordringene i perspektivmeldingen
• Viktig løft for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Effektiv datadeling er sentralt.
• Bekymret for Finansdepartementet kapasitet til å følge opp viktig regelverksarbeid og balansen mellom departement og tilsyn.

Savner klarere oppfølging av perspektivmeldingen
Selv om regjeringen holder seg godt innenfor handlingsregelen, legges det opp til betydelig økning i oljepengebruken. I 2025 vil mer enn hver femte krone i statsbudsjettet komme fra oljefondet.  Oljepengebruken tilsvarer nå om lag 11% av BNP for fastlands-Norge. Gitt fondets størrelse, bør bruken av fondsmidler fremover være mindre enn det handlingsregelen tillater.  

Vi trenger et budsjett som prioriterer omstilling og investeringer i fremtiden. Perspektivmeldingen som regjeringen selv la frem i august, tegnet et tydelig bilde av utfordringene Norge står overfor med en ressursbruk som ikke er bærekraftig over tid og understreker at «reformer og endringer som bidrar til å løfte produktiviteten vil trolig være nødvendig for å møte fremtidens behov og utfordringer.»

Det er få spor i budsjettforslaget av at regjeringen faktisk svarer opp utfordringene de selv peker på. Selv om det gjøres enkelte grep for å følge opp, for eksempel den nye digitaliseringsstrategien og noen tiltak på arbeidsmarkedsområdet, savner vi reell oppmerksomhet på effektiv bruk av det offentliges samlede ressurser og reformer for økt produktivitet. Vi viser for øvrig til NHOs høringsnotat for nærmere utdyping.

Viktig styrking av kampen mot økonomisk kriminalitet
Økonomisk kriminalitet og svindel er et stort samfunnsproblem og utviklingen går i gal retning. Det er riktig og viktig at regjeringen foreslår å styrke politiet og Økokrim med 90 millioner kroner for bedre bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Bakgrunnen er utviklingen i organisert kriminalitet og manglende kapasitet og kompetanse i politiet til å etterforske og straffeforfølge sakene.

Det er positivt at Økokrim og politidistriktene gis mulighet til å etterforske flere saker. Bankene bruker store ressurser på å overvåke og melde inn saker om hvitvasking. I dag utnyttes denne informasjonen i altfor liten grad fra politiets side. Vi ser likeledes behov for at politiet etterforsker og straffeforfølger flere bedragerisaker.

Med den kriminalitetsutviklingen vi nå står overfor, er det helt nødvendig at politiet bidrar til å gjøre Norge til et mindre attraktivt marked for økonomisk kriminalitet.

Finans Norge støtter at det opprettes en ny enhet i Finanstilsynet, som blant annet skal styrke innsatsen mot de profesjonelle aktørene som hjelper kriminelle og utvikle regelverk og regelverksforståelse. En viktig funksjon vil også være å legge til rette for økt samarbeid med næringslivet, politiet og andre etater, herunder datadeling. Datadeling er en forutsetning for å bekjempe økonomisk kriminalitet, noe som fordrer et digitaliseringsklart regelverk som balanserer mot personvern. Offentlig-privat samarbeid er en forutsetning for å lykkes i kampen mot økonomisk kriminalitet.

Bekymret for Finansdepartementets kapasitet
Som Finansdepartementet selv påpeker i sin fagproposisjon, krever regelverksutviklingen på finansmarkedsområdet stadig mer ressurser. Det vises til «fleire regelverk for verdipapirmarknaden, kvitvasking, berekraftsrapportering, folkefinansiering, soliditetskrav og krisehandteringsreglar for bankar. I tillegg er det ei rekkje andre prosessar som departementet må følgje opp, til dømes utgreiingar innan betaling, kapitalstrukturen i sparebankar og privat tenestepensjon». En svært stor andel av regelverksarbeidet kommer fra EU/EØS.  Dette er regelverk som definerer finansnæringens rammebetingelser.

Som Eldring-utvalget om EØS-avtalen slår fast, er det størst muligheter for påvirkning i tidlig fase av politikk- og regelverksutvikling i EU. Et aktivt engasjement på arenaene som er tilgjengelige for norsk forvaltning krever tidlig prioritering og løpende posisjonering. Mye tyder også på at EU i enda større grad vil fokusere på sektorovergripende politikkområder, som igjen vil kreve at departementene klarer å styrke samarbeidet gjennom hele utviklingsarbeidet i EU. Det vil være helt sentralt å bygge opp en effektiv interessentdialog.  

Finans Norge ser med bekymring på at Finansdepartementet mangler ressurser til å benytte det påvirkningsrommet som faktisk finnes. Dermed går Norge også glipp av å posisjonere seg som en relevant deltaker i regelutviklingsarbeidet.

I forbindelse med behandlingen av Finanstilsynsloven, uttrykte Finans Norge bekymring for ansvars- og ressursfordelingen mellom Finanstilsynet og Finansdepartementet. Lovutvalget viste til at 1 av 3 årsverk i Finanstilsynet er knyttet til regelverksarbeid. Mens det i dag er mer enn 300 årsverk i tilsynet totalt, teller Finansdepartementets Finansmarkedsavdeling kun om lag 25 ansatte. Vi problematiserte overfor Stortinget i den forbindelse at Finansdepartementet overlater en stadig større del av regelverksutredningen på finansmarkedsområdet til Finanstilsynet, fremfor å oppnevne lovutvalg, nedsette arbeidsgrupper eller utføre utredningene selv. Dette kan, som vi påpekte i vårt høringsinnspill, føre til en sammenblanding av roller når tilsynet både skal utrede, forvalte og sanksjonere det samme regelverket. Et stortingsflertall understreket at hovedansvaret for regelverksutviklingen bør ligge i departementet.

Regjeringen foreslår å øke Finansdepartementets driftsbudsjett (der lønnskostnader utgjør 82%) med 1,6%. Det vil i praksis si et ikke-ubetydelig kutt når man justerer for inflasjon og økte lønnskostnader. Til sammenligning legges det opp til en økning av Finanstilsynets driftsbudsjett med 7,9%. En andel av dette skal dekke at Finanstilsynet overtar oppgaver fra Oslo Børs samt etablering av den nye enheten som skal arbeide med økonomisk kriminalitet. Samtidig bidrar dette til å forsterke det vi mener har utviklet seg til en kapasitetsmessig ubalanse i en situasjon der det krever stadig mer kompetanse og ressurser til å følge opp saker av stor betydning for norsk finansnæring på en tilstrekkelig god måte.

Det oppstår også et spørsmål om kostnadsdekning når utredningsoppdragene gis i så stort omfang til en etat som fullt ut er gebyrfinansiert av foretakene under tilsyn. Den samlede tilsynsavgiften overstiger i budsjettforslaget 600 millioner kroner, og en vesentlig del av tilsynets virksomhet består altså av regelverksutvikling. Vi mener prinsipielt at lov- og forskriftsforberedende arbeid bør utføres i departementet eller i arbeidsgrupper og utvalg nedsatt av departementet og finansiert over offentlige budsjetter.

Rapportering pågjennomsnittsrenter og områdescore frarådes av BFD
Det har vært mye oppmerksomhet rundt bankkonkurranse, som etter anmodning fra Stortinget var en sentral del av årets Finansmarkedsmelding. Finans Norge er fornøyd med at konklusjonen der var at bankkonkurransen i Norge fungerer.

Som del av budsjettforliket i fjor, fattet Stortinget blant annet vedtak om å stille krav til bankene om å rapportere gjennomsnittlige renter på boliglån og hvilke geografiske områder bankene tilbyr lån i. I tillegg skulle regjeringen vurdere om områdescorene som bankene bruker i sine kredittvurderinger kan offentliggjøres. Vår vurdering var at den foreslåtte rapporteringen ville påføre bankene større rapporteringskostnader med uklar nytte for samfunnet. Vi støtter derfor Barne- og familiedepartementets konklusjon i deres budsjettproposisjon der de fraråder rapportering av gjennomsnittsrenter og områdescore, med den begrunnelse at gjennomsnittsrenter kan gi et misvisende bilde på prisnivået, særlig i perioder med endringer i styringsrenten, og flere prisopplysninger kan i seg selv virke misvisende og svekke nytteverdien til portalen. Videre viser departementet til at områdescoren er lik for alle bankene samt at områdescore bare er ett av flere individuelle kriterier som bankene benytter når de vurderer å innvilge lån.

Nasjonalbudsjettet tegner et bilde av en økonomi i nær konjunkturmessig balanse i 2025. Prognosene i Nasjonalbudsjettet er imidlertid blant de mest optimistiske for veksten i fastlandsøkonomien i 2025. Ett punkt hvor vi mener impulsen mot økonomien er kraftig overvurdert, er aktivitetsveksten i kommunesektoren på 1,4 prosent mot 1,1 prosent i 2024. Uten en bedring i finansieringen av kommunesektoren, er sannsynligheten liten for at en så høy vekst vil bli realisert. Men vår bekymring gjelder først og fremst tjenestetilbudet til innbyggerne.

Kommuner og fylkeskommuner varsler om store økonomiske utfordringer i 2024

Gjennom flere år har økonomien blitt mer presset i mange kommuner. Engangsinntekter fra skatt har skjult de underliggende utfordringene. Til tross for merskatteinntekter også i 2023 ble netto driftsresultatet betydelig lavere enn anbefalt nivå, og nesten halvparten av kommunene hadde negative resultater.  

Presset i kommuneøkonomien har tiltatt ytterligere i 2024. I en undersøkelse som KS gjennomførte i september i år meldte vel ¾ av kommunene om merforbruk i driften så langt i 2024. Av kommunene med merforbruk meldte 85 prosent om merforbruk innen pleie og omsorg. Andre områder med stort merforbruk er grunnskole og sosialtjenester. Også 13 av 14 fylkeskommuner utenom Oslo melder om merforbruk. Det gjelder særlig kollektivtransport og videregående opplæring. Samlet sett kan merforbruket for sektoren anslås til 10 mrd. kroner.

Det er flere årsaker til den voksende økonomiske ubalansen i kommuner og fylkeskommuner. Flere år med høyere prisvekst enn forventet har akkumulert seg til et stadig høyere prisnivå uten at inntektene er økt tilsvarende. Dette sammen med renteøkningene, har gjort situasjonen svært krevende. Bosetting av flyktninger fra Ukraina har også kostet mer enn anslått. Ifølge beregningsutvalget for flyktninger dekket integreringstilskuddet bare 92 prosent av kommunenes kostnader i fjor. Dekningsgraden for voksenopplæringstilskuddet var på 80 prosent. I tillegg har KS i flere år pekt på at behovet for kostnadskrevende velferdstjenester for den yngre delen av befolkningen, har vokst sterkere enn befolkningsveksten skulle tilsi.

Nye anslag i Nasjonalbudsjettet trekker også i feil retning for kommuneøkonomien. Kostnadsveksten i 2024 blir høyere enn ventet og merkostnadene til pensjon er oppjustert med hele 2,5 mrd. kroner. Samtidig er skatteanslaget nedjustert. Basert på siste tall for skatteinngangen, virker det imidlertid sannsynlig at skatteinntektene i år blir langt lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet.

Det reelle nivået på kommunesektorens frie inntekter har falt siden 2021. Fratrukket merkostnader til demografi og pensjon, er det reelle nivået i 2024 lavere enn i 2016. KS er derfor svært glade for at regjeringen allerede har varslet at det kommer forslag om økte bevilgninger til kommunesektoren i nysalderingen av 2024-budsjettet. De underliggende utfordringene i kommuneøkonomien løses imidlertid ikke av engangsinntekter i 2024.

Kommuner og fylkeskommuners frie inntekter i 2025 må økes mer enn foreslått i statsbudsjettet

Regjeringen øker de frie inntektene betydelig neste år, men det er langt fra nok til at tjenestetilbudet kan opprettholdes. Kommuner og fylkeskommuner klarer ikke å finansiere tjenestene de har ansvaret for. Det er dramatisk for innbyggerne. Det handler om barnehager, skoler, eldreomsorg, kollektivtransport og mange andre tjenester som er viktig i folks hverdag. Kommuner har tæret på oppsparte reserver, men nå tømmes disse raskt. Derfor er det helt nødvendig med et kraftig løft i statsbudsjettet i tillegg til det regjeringen har lagt inn. Uten ytterligere inntektsvekst må det gjøres store kutt i tjenestene ellers vil underdekningen som vi ser i årets drift i stor grad videreføres til neste år.  

Det økte handlingsrommet i neste års budsjett sammenlignet med signalene regjeringen ga i kommuneproposisjonen, skyldes i stor grad nedjustering av merkostnader til pensjon i 2025. Denne nedjusteringen må ses i sammenheng med betydelig økte kostnader i 2024. Dette er ikke kompensert og må dekkes av kommuner og fylkeskommuner både i 2024 og 2025.   

KS’ styreleder sendte i slutten av september et brev til ledelsen i stortingspartiene, hvor hele hovedstyret i KS understreket alvoret i situasjonen. Det er viktig at kommunesektoren og nasjonale myndigheter har en lik forståelse av situasjonen. Hvis ikke, kan det oppstå et gap mellom det Stortinget forventer at kommunene skal tilby av tjenester og det som er mulig å tilby med ressursene de har. Det skaper urealistiske forventninger hos innbyggerne og kan svekke tilliten til demokratiet både nasjonalt og lokalt.

Mer fleksibel statlig styring kan gi mer tjenester med samme ressursinnsats

DFØ (direktorat for økonomistyring) har nylig vurdert bruken av normer og krav som statlig virkemiddel, sammenlignet med andre måter å styre kommunene på. Konklusjonen er klar – bemanningskrav har ikke nødvendigvis en god nok effekt målt opp mot hvor inngripende det er mot det lokale selvstyret. Kommunenes mulighet til tverrsektorielle prioriteringer begrenses av at ressurser bindes til én sektor. DFØ peker også på at en utilsiktet virkning ved normer er at når likhet blir rettesnor, kan behovsprøving og likeverdighet tape. For å gi likeverdig opplæring for alle kan det være behov for forskjellsbehandling og ekstra ressursinnsats til grupper av elever, ikke lik behandling. Bemanningsnormer gir ingen garanti for likeverdige tjenester.

En annen utfordring ved detaljerte bemanningskrav er at skoleeier er avskåret fra å se skoler i sammenheng, og flytte ressurser dit elevene har størst behov. Gitt at bemanningskrav fortsatt er et ønsket nasjonalt virkemiddel må det legges på kommunenivå, for å gi rom for lokale vurderinger om hvor personell (for eksempel spesiallærere eller barnehagepedagoger) gir størst effekt.

Fylkeskommunene må redusere kollektivtilbudet

Det er en kritisk situasjon i kollektivtransporten i mange fylkeskommuner. En undersøkelse gjennomført av KS viser at merbehovet i kollektivsektoren (unntatt Oslo) i 2024 er på 0,7 mrd. kroner. Dette er delvis dekket inn ved at fylkeskommunene enten har kuttet i bussruter og ferjeavganger, økt billettprisene eller brukt engangsmidler. Fylkeskommunene har i tillegg omprioritert om lag 1 mrd. kroner fra andre sektorer i år, blant annet veivedlikehold, for å opprettholde kollektivtilbudet i størst mulig grad. Med det store vedlikeholdsetterslepet vi har på fylkesveiene, løser denne omprioriteringen ingenting på sikt. KS forventer derfor at Stortinget bidrar til at fylkeskommunenes inntektsrammer økes betydelig i 2025.

Langsiktige utfordringer bekymrer

Den nylig framlagte perspektivmeldingen viser at det er betydelige utfordringer for offentlige finanser på lang sikt. En viktig del av utfordringene er også den svake utviklingen i skattegrunnlagene som demografien bærer bud om, sammen med mange høyt prioriterte utgiftsøkninger. Sterk økning i oljepengebruken i budsjettforslaget for 2025 kan illustrere utfordringene. Men det er ikke bare pensjoner og det tiltrengte taktskiftet i forsvarsutgifter som trekker utgiftsveksten opp. Utgiftene til uføretrygd, sykepenger og arbeidsavklaringspenger øker enda mer enn forsvarsbudsjettet.

Klarer man å få bukt med det høye sykefraværet, og få redusert antallet uføre eller uførhetsgraden, vil man både kunne redusere utgiftene, øke offentlige inntekter, samlet verdiskaping, og i tillegg kanskje bedre den psykiske helsen til de som finner veien inn i arbeidsmarkedet. 

Hensikten med IA avtalen som det forhandles om nå, er å sikre et inkluderende arbeidsliv som reduserer kort- og langsiktig utenforskap fra arbeidslivet, og dermed også letter presset på statsfinansene. I lys av all erfaring vi har over mange år med skiftene avtaler, mener vi at det nå må gjøres et grundig arbeid for å utrede eventuelle endringer i sykelønnsordningen som omfatter flere alternativer, og som bygger på ny kunnskap om sykefraværet.

Markedssituasjonen i byggenæringen 

I dag er det høy kapasitetsutnyttelse i norsk økonomi, samtidig som aktiviteten i byggenæringen avtar. Våre medlemmer opplever i stort markedssituasjonen i dag som veldig krevende, også sammenlignet med resten av NHO. Så langt i år har omfanget av konkurser fortsatt å øke, samtidig som tallene for igangsetting er på nye bunnivåer og antallet produktive timeverk i det utførende leddet fortsetter nedover. Sysselsettingen i næringen har gått ned 2-3 prosent det siste året. Ledigheten har samtidig økt noe, ettersom flere har funnet seg jobb i andre næringer eller land. Flere bedrifter rapporterer om en avveiing mellom å holde på dyktige fagfolk mens aktiviteten er lav, i håp om at markedet snart snur, eller nedskalere og stå dårligere rustet når oppgangen kommer. 

Prognoser for boligmarkedet fremover 

I statsbudsjettet for 2023 anslo regjeringen at boliginvesteringene ville øke med 1,6 prosent. De falt med 15,6 prosent. I 2024 anslo regjeringen et fall på 4,0 prosent. Fallet blir trolig på 16,0-17,0 prosent. For 2025 anslår regjeringen en økning på 12,1 prosent. NHO og SSB anslår samtidig at boliginvesteringene vil ta seg opp hhv. 3,0 og 5,0 prosent i 2025, fra dagens bunnivå. Regjeringen venter også en høyere vekst i BNP på fastlandet enn Norges Bank, SSB og NHO.  

Det store flertallet av våre medlemmer venter en forverring eller nedgang de neste 6 månedene. I en prognose for aktiviteten i entreprenørmarkedet fra en av våre medlemmer ventes det samtidig en nedgang i aktiviteten på rundt 50 milliarder faste kroner fra 2023 til 2025. Nedgangen tilskrives primært byggmarkedet, mens anleggsmarkedet ventes å ha en mer moderat nedgang. Utsiktene går på tvers av geografi og bransjer i byggenæringen. Regjeringen er tydelig mer optimistisk til markedsutviklingen enn bedriftene i næringen og flere analysemiljøer, uten at vi kan forstå hvorfor. 

Rentenedsettelse har størst betydning for folks lommebok 
Rentenivået er en av årsakene til at situasjonen i dag er særlig krevende for vår næring, samtidig som det oppleves som nødvendig for å ikke overstimulere norsk økonomi for øvrig. Vår næring, som resten av norsk økonomi, håper at inflasjonen snarest kommer under kontroll, slik at rentenivået kan senkes. 

Samtidig kan regjeringens ekspansive forslag til statsbudsjett bidra til at rentenivået vil holdes oppe lengre enn nødvendig, hvor stimulering til økt forbruk prioriteres fremfor økte investeringer. Denne kortsiktige tilnærmingen vil kunne koste mer enn det smaker med hensyn til det økonomiske handlingsrommet til allerede pressede kommuner og husholdninger, samt næringslivet. Her kan regjeringen heller stimulere til nødvendige investeringer og mer målrettede tiltak der det trengs. 

Husbanken – økt utlånsramme 
Et av de viktigste og mest effektive virkemidlene som regjeringen har brukt for å øke boligbyggingen, er virkemidlene i Husbanken. Spesielt boligkvalitetsordningen, som retter seg mot nye boliger, har vist seg å være virkningsfull. Den totale lånerammen til Husbanken i 2024 var på 32 mrd kroner. Rammen var brukt opp før mai måned. Regjeringen foreslår å redusere lånerammen til 29 mrd kroner i 2025. NHO Byggenæringen mener det er uforståelig gitt den boligkrisen vi er i, og at Husbanken har svært lave tap på sine utlån. Kun halvparten av søknadene til boligkvalitetsordningen er innvilget, men om Husbankens utlånsrammer var tilstrekkelige, ville man kunne bidratt til en dobling av antall boenheter Husbanken bidrar til.  

NHO Byggenæringen ber Stortinget øke lånerammene til Husbanken med 10 milliarder.  

Kommunene sparer seg til fant
Mange kommuner har hatt høy utgiftsvekst, og et sviktende skattegrunnlag, og derfor er det nå daglige oppslag om innsparinger i kommune- Norge. NHO Byggenæringen er bekymret for at kommune-Norge sparer seg til fant, ved at det ikke gjøres nødvendige investeringer som kutter kostnader på sikt. Dette gjelder spesielt investeringer i trygghetsboliger for at eldre kan bo lenger hjemme. Vi frykter også for mindre investeringer i energieffektivisering, som kutter energiutgifter til kommunen og lavere belasting på kraftnettet. Vi ser også at det holdes igjen investeringer til generelt vedlikehold, som vil medføre at det løper store kostnader senere på grunn av forfall i bygningsmasse og infrastruktur. Ordninger for rentekompenserte lån for kommunale investeringer er allerede utviklet og ligger parat til å tas i bruk.  

NHO Byggenæringen ber Stortinget opprette en rentekompensasjonsordning for rehabilitering og investeringer i nye bygg og infrastruktur for å ta ned kostnader på sikt. 

Energieffektivisering
Det er stort behov for økt krafttilgang for å kutte utslipp og for etablering av ny grønn industri og arbeidsplasser. Flere analyser peker på at vi kan ha et kraftunderskudd i Norge om bare få år. Strømprisutvalget til regjeringen peker på økt krafttilgang som et viktig grep for å unngå høye priser i Norge. Energieffektivisering er det billigste, raskeste og minst konfliktfylte tiltaket for økt krafttilgang. NHO Byggenæringen synes derfor det er underlig at regjeringen i dette budsjettforslaget legger opp til å kutte de samlede bevilgningene til energieffektivisering med over 40 %. I fjor var de totale bevilgingene til energieffektivisering på ca. 3,5 mrd kroner. Regjeringen kutter i sitt budsjettforslag energitilskuddsordningen på 1,1 mrd. kroner og reduserer støtten til husholdningene med ca 300. millioner. 

NHO ber Stortinget bevilge 1,4 mrd kroner målrettet til energieffektivisering i bolig og yrkesbygg, slik at bevilgingene blir tilsvarende fjorårets bevilgning. 

Tiden løper fra oljepionerene:

Hver fjerde krone i statsbudsjettet er oljepenger. Likevel er det ikke satt av én krone til 
kompensasjon for oljepionerene. De gjorde en svært viktig innsats for landet, og har æren for 
deler av dagens velstand og velferdssamfunn. Nå har det gått to år uten avklaring siden 
oljepionerkommisjonen anbefalte å gi kompensasjon for ødelagt helse. Bare i høst har minst tre 
oljepionerer dødd. Vi frykter at flere dør eller blir for syke før de får glede av erstatningen. Disse 
menneskene bruker sin siste levetid på å kjempe i systemet. Dagens yrkesskadelovgivning 
ivaretar ikke denne gruppen i tilstrekkelig grad, og de bruker derfor sin siste levertid på å kjempe 
i systemet. Regjeringen må prioritere midler til kompensasjon for oljepionerene i budsjettet for 
2025, og gi en tydelig avklaring om hvordan den skal tildeles.

Fersk rapport anbefaler større satsing på helseavgifter:

En ny global rapport utarbeidet av en internasjonal ekspertgruppe inkl. tidligere verdensledere 
og departementsråden i Helse- og omsorgsdepartementet i Norge, fastslår at helseavgifter er en 
av de mest effektive tiltakene for å løse våre største helsekriser. Rapporten, som støttes av 
WHO og Bloomberg Philanthropies, understreker at økonomiske virkemidler må tas på alvor 
som et virkemiddel i folkehelsepolitikken. Rapporten er klinkende klar på at landene bør særlig 
prioritere å øke tobakksavgiftene, og fortsette å øke de utover inflasjon. Ikke-smittsomme
sykdommer som kreft, utgjør over 90 % av sykdomsbyrden av i Norge. Samtidig kan en stor 
andel av disse tilfellene forebygges. 1 av 3 krefttilfeller henger sammen med bl.a. alkohol- og
tobakksbruk, usunt kosthold og overvekt/fedme. Bærekraften til helsetjenesten avhenger av at 
vi benytter oss av alle tilgjengelige virkemidler for å få flere til å ta gode helsevalg, og der er pris 
en svært viktig driver.

Røyking blant unge øker:

Selv om tobakksbruk skaper avhengighet, faller etterspørselen når prisen på tobakk øker. En 
økning i avgiften på 10 prosent kan redusere forbruket med 3,5 prosent, også når det tas høyde 
for grensehandel. Dette går frem av en rapport Helse- og omsorgsdepartementet bestilte i 2019.
Selv om få unge røyker daglig, hadde andelen doblet seg ved siste måling (SSB 2024). I tillegg 
røyker hele 17 % av og til. Totalt røyker altså så mange som 1 av 5 unge. Det er mer enn blant de 
eldste. Dette er en utvikling få hadde sett komme. Ifølge Kreftregisteret vil rundt 400 av disse 
(per årskull) få lungekreft fordi de røyker. Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv. Vi vet at 
ungdom er mest sensitive for økte priser, så mye som to til tre ganger mer enn voksne. Å øke 
avgiftene på tobakk, slik at prisene øker ut over inflasjon, vil derfor være et svært viktig grep for å 
forebygge at unge begynner å bruke tobakk og forhindre tusenvis av krefttilfeller i fremtiden, 
samtidig som inntektene til staten øker. Økte tobakksavgifter ut over inflasjon fører også til at
flere slutter å røyke, spesielt dersom økte avgifter kombineres med røykesluttilbud.

Ny tobakksavgift kan finansiere røykeslutt-tilbud:

Med prinsippet «forurenser betaler» har vi i mange år brukt avgifter for å påvirke til gode miljø- og 
klimavalg. Dette prinsippet kan også i større grad anvendes i helsepolitikken. Kreftforeningen 
har derfor foreslått at det opprettes en avgift som belastes tobakksnæringen (importører og 
produsenter) framfor sluttbrukeren, og at inntektene brukes til å finansiere røykeslutt-tilbud.
Tobakksnæringen er en veldig lønnsom sektor internasjonalt. Årsaken er først og fremst at den 
produserer avhengighetsdannende produkter, men også at det er markedsmakt i bransjen. Den 
har dermed en superprofitt, dvs. en profitt ut over normalavkastning på innsatsfaktorene. Det 
finnes gode grunner til å beskatte superprofitt, og et eksempel på at dette gjøres allerede er 
grunnrentebeskatningen på uttak av naturressurser.

Flere av de store internasjonale aktørene er 
også importører av sigaretter i Norge, og beregninger gjort for Kreftforeningen viser at det også 
eksisterer en superprofitt for store aktører i tobakksnæringen i Norge. Bruk av inntekten fra 
tobakksavgifter til å nå tobakkspolitiske målsettinger som innføring av et nasjonalt 
røykesluttprogram kan derfor begrunnes ut fra dette. Over halvparten av de som røyker i dag, 
ønsker å slutte. Dette er et av de viktigste folkehelsetiltakene vi kan iverksette som vil ha direkte 
effekt på kreftstatistikken på kort og mellomlang sikt. 

Også kreftpasienter som slutter å røyke, har store gevinster av røykeslutt. Det vil kunne ha 
gunstige fordelingsvirkninger ettersom røyking er overrepresentert i lavere sosioøkonomiske 
grupper. Det er på høy tid at tobakksnæringen bidrar til å betale for helseskadene 
tobakksprodukter påfører individer og samfunn. I dag er det de som røyker (og deres 
pårørende/familier) som betaler den høyeste prisen gjennom livslang tobakkavhengighet og 
byrden som følger av dårlig helse og for tidlig død. I tillegg må samfunnet bære kostnadene 
forbundet med behandling av sykdom og andre helseplager som følge av tobakksavhengighet.
Satsing på røykesluttilbud vil alltid være lønnsomt (/gå i pluss) i et samfunnsøkonomisk 
perspektiv. 

Øremerk avgifter til velferdstiltak:

Kreftforeningen erkjenner at økte avgifter kan være et krevende politiske budskap å få 
befolkningen med på. Særlig i en tid der folks utgifter har økt og mange strever med å få 
økonomien til å gå rundt. Samtidig vet vi at befolkningen oppslutning om høyere avgifter øker 
dersom de ser at avgiftene går til konkrete helseformål og eller velferdstiltak. Og selv om 
øremerking av skatteinntekter i utgangspunktet ikke samfunnsøkonomisk optimalt, kan det 
likevel forsvares hvis det gir sosial aksept for tiltaket. Ved å være tydelig på at avgiften økes for å 
finansiere økt barnehagedekning, flere fastleger, bedre kollektivtilbud o.l. vil det skape en større 
aksept i befolkningen. Dette mener vi finanspolitikken bør utforske nærmere. I tillegg bør økte 
avgifter på usunne produkter kompenseres med lavere pris på det sunne (se også punkt om 
sunn skatteveksling).

Utred innretning av sunn skatteveksling:

Prisvirkemidler er noe av det mest effektive vi kan bruke for å påvirke hva folk spiser og drikker. 
En strategi som gjør den sunne maten billigere og den usunne maten dyrere vil kunne gi 
helsegevinster på befolkningsnivå raskt, og er et virkemidler som trekkes frem av Verdens 
helseorganisasjon (WHO) som et av de mest kostnadseffektive tiltakene ("Best buys") i arbeidet 
for å forebygge utvikling av ikke-smittsomme sykdommer. Denne uken kunne vi lese om unge 
studenter som ikke spiser fisk fordi den er for dyr. Dette skjer samtidig som nye kostråd er 
lansert, med en klar anbefaling om å spise fisk jevnlig. Dette er et av mange eksempler på at
økte priser på sunn mat skaper økende sosiale helseforskjeller. Samfunnsøkonom Snorre 
Kverndrokk har utarbeidet et førsteutkastet til mandat til en ekspertgruppe som kan utrede 
hvordan avgifter og subsidier kan innrettes i praksis for å nå målene om bedre folkehelse, 
reduserte helseforskjeller og bærekraftig utvikling. Å sette ned et ekspertutvalg som ser 
nærmere på hvordan dette kan innrettes i Norge, vil hjelpe oss å sikre at vi når målene med 
avgiftssystemet. Vi trenger et helhetlig avgiftssystem som både er forutsigbart for næringslivet 
og som utgjør et effektivt bidrag til god folkehelse og bærekraftig utvikling fremover. 

Øke avgiftene på alkohol er viktig for kreftbyrden:

Alkohol har blitt stadig billigere de siste 25 årene sammenliknet med utviklingen i kjøpekraften.
Alkohol er kreftfremkallende og alkoholholdige drikker bidrar til økt kreftbyrde i befolkningen. 
Cirka 700 krefttilfeller i Norge årlig kan tilskrives alkohol. Selv et lavt alkoholforbruk gir økt 
kreftrisiko, og det finnes ingen nedre grense som er sikker. Det er godt dokumentert at høye 
priser på alkohol bidrar til å redusere forbruket.

Sjømatnæringen trenger en konkurransedyktig og forutsigbar finanspolitikk.

Innledningsvis vil Sjømat Norge bemerke at vi er bekymret for den offentlige pengebruken i forslaget til statsbudsjettet som nå er lagt frem for Stortinget. Offentlige utgifter utgjør nå 61,9 prosent av fastlandsøkonomien i 2025. Ifølge OECDs økonomiske undersøkelse av Norge fra juni i år, er det ingen andre land i OECD hvor de offentlige utgiftene utgjør en like stor andel av (fastlands)BNP, som Norge. Og denne andelen stiger raskt.

Hver fjerde krone i dette budsjettforslaget er hentet fra Statens pensjonsfond utland. I tillegg tappes Folketrygdfondet for 11,7 milliarder kroner. Sjømat Norge er bekymret for at budsjettet som er lagt frem er for ekspansivt og at det vil bidra til å holde renten høyere lenger, noe som sammen regjeringens særegne grunnrenteskatt på havbruket rammer sjømatsektorens investeringsevne.

Skattepolitikk er næringspolitikk - og avgjørende for Norges evne til å forbedre økonomiens produktivitet, skape flere lønnsomme jobber og tilby god velferd til landets innbyggere. Sjømatnæringen trenger en økonomisk politikk som legger til rette for jobb- og verdiskapning. Dagens skattepolitikk bidrar til det motsatte. Sjømatnæringen er i stor grad bygget på privat, norsk risikokapital. I 2023 var over to tredjedeler av havbruksnæringen eid av norsk privat kapital. I vannkraften var det til sammenligning kun 2 prosent norsk privat eierskap på samme tid.

Gjennom endringer i verdifastsettelse og skatteprosent har det totale skattetrykket for norske eiere økt med 106 prosent fra 2021 til 2023. Det svekker det lokalt forankrede private eierskapet i Norge.

Havbruksnæringen har på toppen fått innført grunnrenteskatt med tilbakevirkende kraft med en effektiv skattesats på 25 prosent. Skattetrykket på havbruksnæringen skader mulighetene for å legge til rette for jobb- og verdiskapning langs kysten. Sjømat Norge er som kjent imot grunnrenteskatten på havbruksnæringen og mener premissene som ligger til grunn for innføring av skatten er feil:

• Havbruksnæringen høster ikke av naturens ressurser
• Den har en betydelig biologisk risiko
• Den er en kapitalintensiv næring

Vi mener at skatten må avvikles. Sjømat Norge registrerer at det nå er et politisk flertall for en særskatt. Så lenge det er et slikt flertall mener vi at skatten må endres vesentlig:

• Skattetrykket på næringen er for høyt - skattesatsen må reduseres betydelig til maksimalt 10 prosent.
• Risikoen for feilbeskatning må fjernes og næringen må få skatte av sine faktiske inntekter og utgifter – det betyr at prisrådet må avvikles.
• Det må gjøres vesentlige endringer for å tilpasse modellen havbruksnæringen.

I budsjettforslaget fra Næringsdepartementet ser vi at det er satt av 12,4 millioner kroner til Prisrådet for havbruk. Dette kommer på toppen av de 5 millionene som ble avsatt i fjor for å utvikle rapporteringsløsninger. Rapporteringsløsningen som samtlige oppdrettere må bruke, store som små, innebærer manuell utfylling av elektroniske skjema for alle salg som skal rapporteres inn. Dette er kostnadskrevende for forvaltningen og svært tid- og kostnadskrevende for oppdretterne.

På toppen av tilleggsbevilgningene til Fiskeridirektoratet, har Skatteetaten i 2024 fått en ekstrabevilgning på 54,3 millioner til systemutvikling knyttet til grunnrenteskattene. For 2025 skriver regjeringen at kostnaden til blant annet arbeidet med grunnrenteskatt krever en ekstrabevilgning på om lag 40 millioner kroner. Til sammen er det nesten bevilget 100 millioner til Skatteetaten for å håndtere blant annet grunnrenteskatten på havbruk.

Vi ser at innføring av grunnrenteskatt med tilbakevirkende kraft også har skapt problemer for skattemeldingen for havbruksselskapene. Først ble fristen for å levere skattemelding utsatt fra slutten av mai til slutten av august. Deretter ble skattemeldingen først lansert om lag en uke før innleveringsfristen. Noen få dager før fristen ble skattemeldingen endret på nytt. Våre medlemmer melder om en sterk økning i kostnader til revisorer, advokater og konsulenter for å forstå og håndtere skatten.

I forslag til statsbudsjett øker regjeringen CO2-kompensasjonen for fiskeflåten. Samtidig innføres det avgiftsplikt på fiske og fangst i fjerne farvann, samt for fartøy i utenriksfart. Sjømat Norge mener at co2-avgiften bør være harmonisert med de andre landene som fisker på de samme artene slik at konkurransen skjer på like betingelser. For fiskeindustrien er det viktig at avgiften ikke hinder fangst av viktig råstoff eller stimulerer til landinger i utlandet.

Huseiernes notat til Finanskomitéen om statsbudsjettet 2025 

Vi viser til Prop. 1 LS Skatter og avgifter, kapittel 1.2, 1.5, 2.3.4, 3.2.3, 9.1 og 9.2. 

Mange norske husholdninger sliter økonomisk på grunn av høye renter og økte bokostnader. Huseierne mener det er viktig at budsjettforslaget bidrar til økt stabilitet og forutsigbarhet for norske boligeiere og husholdninger. 

Forbrukerorganisasjonen Huseierne representerer vanlige boligeiere over hele landet. Vi er en uavhengig forbrukerorganisasjon uten politiske bindinger og jobber for alle som eier sitt eget hjem. Vi har 280.000 medlemmer som utgjør om lag 11 prosent av alle landets husholdninger.  

Huseierne arbeider for at flest mulig skal ha mulighet til å ta vare på og eie sitt eget hjem. Vi mener det er viktig å eie egen bolig fordi det gir trygge rammer rundt livene våre og stabile bomiljøer. Huseierne verner om den norske boligmodellen som er skiller seg ut sammenlignet med andre land.  

Å eie egen bolig gir trygghet og forutsigbarhet. En undersøkelse fra Opinion (2023) viser at tre av fire boligeiere oppgir nettopp trygghet og forutsigbarhet som de viktigste grunnene til å eie sin egen bolig. 

Den norske boligmodellen, hvor folk flest får mulighet til å eie boligen sin, bidrar til mindre formuesforskjeller og mindre ulikhet. Huseierne mener eierskap til eget hjem er en viktig pilar i velferdssamfunnet.   

Økte bokostnader setter den norske boligmodellen i fare 

Det er krevende økonomiske tider for husholdningene. Som Huseierne tidligere har advart mot, øker kostnadene ved å eie og bo i sin egen bolig drastisk. Bokostnadene økte med hele 25 prosent i 2023. I år stiger bokostnadene med 12 prosent til 203.726 kroner i gjennomsnitt for en enebolig på 120 m2.  

Siden bokostnadene øker kraftig, savner Huseierne at regjeringen kommer med flere tiltak i budsjettforslaget som vil kunne lette på det høye presset på husholdningenes økonomi.  

Prognosene viser at bokostnadene for en 120m2 enebolig dessverre vil holde seg på over 200.000 kroner de tre neste årene, til tross for rentenedgang. Dette kommer frem av Bokostnadsindeksen, laget av Samfunnsøkonmisk Analyse på oppdrag fra forbrukerorganisasjonen Huseierne.  

Regjeringen foreslår å kutte merverdiavgiften på vann og avløp fra 25 til 15 prosent. Ifølge Huseiernes beregninger vil det innebære at vann- og avløpsgebyrene blir 750 kroner lavere enn de ellers ville blitt i 2025, men de i 2026 og 2027 blir 1200-1300 kroner lavere enn de ellers ville blitt.  

Huseierne gir honnør til regjeringen for å imøtekomme landets boligeiere med lavere moms på vann og avløp, men håper i tillegg staten vil kreve mer samarbeid mellom kommunene og sikre en mer effektiv vann- og avløpssektor for å bremse gebyrveksten. 

Huseiernes bokostnadsindeks inkluderer: 

• Rentekostnader 

• Kommunale avgifter 

• Vedlikehold 

• Energikostnader 

• Eiendomsskatt 

• Forsikring 

Den kraftige økningen i bokostnadene påvirker i hvilken grad husholdningene prioriterer nødvendig vedlikehold. Husholdningene kuttet vedlikeholdskostnadene med 5 prosent i fjor. Også i 2024 ser det ut til at husholdningene gjennomfører noe mindre vedlikehold.  

Dette bekymrer oss i Huseierne. Vi frykter at de høye bokostnadene truer den norske boligmodellen. 

Enkle og rimelige banktjenester 

Huseiernes bokostnadsindeks har gjennom mange år vist at rentekostnadene er den høyeste bokostnaden for boligeiere. Huseierne mener konkurransen mellom bankene er for dårlig og at dette fører til at boliglånskunder betaler for mye for boliglånene sine.  

Regjeringen skrev i Hurdalsplattformen at den ville jobbe for å gjøre banktjenester enkle og rimelige for vanlige folk, blant annet gjennom å gjøre det enklere å bytte bank og sørge for mer gjennomsiktighet av bankenes boliglånsrenter og øvrig prising av tjenester. Huseierne støtter dette. 

Til tross for dette ønsker regjeringen ikke å innføre en plikt om å rapportere gjennomsnittlige priser til Finansportalen. Regjeringen mener heller ikke at det har vesentlig nytteverdi for forbrukerne å offentliggjøre “områdescore” på Finansportalen. Huseierne er skuffet over at boliglånskundene på denne måten ikke får styrket sin stilling.  

Regjeringen har derimot gitt Forbrukerrådet i oppdrag å utvikle Finansportalen slik at forbrukerne kan få informasjon om hvilke kommuner den enkelte bank regner som sitt primære markedsområde. Regjeringens mål er å gjøre det enklere for forbrukerne å finne frem til aktuelle tilbud om boliglån på Finansportalen. Huseierne har lenge kjempet for bedre informasjon til boliglånskundene.  

Huseierne støtter dette tiltaket, men er skuffet over at regjeringen ikke går lengre når det gjelder å bedre bankkonkurransen.  

BSU og dokumentavgift 

Vi i Huseierne ønsker at flest mulig skal kunne komme inn på boligmarkedet. Da er det viktig å ha egenkapital og kunne vise spare- og betalingsevne.  

Huseierne mener at BSU er et godt tiltak for dette. I budsjettforslaget er det maksimale årlige sparebeløpet i BSU-ordningen uendret på 27 500 kroner, noe som gir en skattefradrag på 10 prosent slik som i 2024. Også maksimalt av innskudd på 300 000 kroner samlet er uendret. 

Vi i Huseierne mener det maksimale sparebeløpet må justeres i tråd med prisstigningen, slik at maksimalt sparebeløp tilsvarer 5 G. Skattefradraget bør tilbake til nivået fra 2022 hvor det var på 20%. Vi ber komiteen sikre dette gjennom sin behandling av budsjettet.  

Dokumentavgiften opprettholdes på samme nivå. Huseierne mener dokumentavgiften bør reduseres gradvis. 

Eiendomsskatt 

Kommunenes samlede inntekter fra eiendomsskatten var om lag 17,6 mrd. kroner i 2023, hvorav 8,7 mrd. kroner var eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendommer. Dette er en økning på 0,6 milliarder kroner sammenlignet med 2022.  

I 2024 har 323 av 357 kommuner innført eiendomsskatt, hvorav 250 har eiendomsskatt på bolig i hele eller deler av kommunen. 

Flere kommuner gjennomfører eller har planer om å gjennomføre nye takseringer, noe som kan føre til økte boligskatter. Sammen med stor økning i bokostnadene, er en slik utvikling ytterligere med å forsterke husholdningenes økonomiske utfordringer. Huseierne mener mange kommuner kaster bort penger på egen taksering, istedenfor å benytte skatteetatens og SSBs eiendomsverdi ved utskriving av eiendomsskatt. I tillegg til pengesløsing, skaper det utfordringer for boligeierne som må forholde seg til at kommune og stat har ulik oppfatning av hva egen bolig er verdsatt til.  

Vi mener Stortinget bør pålegge kommunene å benytte skatteetatens formuesverdi ved utskriving av eiendomsskatt. Vi mener også at Stortinget bør pålegge regjeringen å gjøre forbedringer i systemet for fastsettelse av formuesverdi på boliger. 

Samtidig som store deler av fiskerinæringen går inn i historiens kanskje mest utfordrende ressurssituasjon, forslår regjeringen en kraftig økning i CO2-avgiftene for fiskeflåten i 2025. Forslagene om en gradvis innfasing av CO2-avgift ved fiske på fjerne farvann, en ny avgift på utenriks fart og den generelle økningen i CO2-avgiften vil redusere aktiviteten og lønnsomheten i fiskerinæringen, og true mange arbeidsplasser på sjø og land. Fiskerinæringen blir samtidig satt kraftig tilbake når det gjelder evnen til å få fart på det grønne skiftet, som i seg selv er svært utfordrende i dagens teknologisituasjon.

Fiskeflåten er positiv til å bidra til utslippskutt, og næringen har en god dialog med regjeringen om et klimapartnerskap for innenriks skipsfart og fiske for å stimulere til grønn omstilling. Fiskerinæringen er heller ikke motstander mot avgifter for å stimulere det grønne skiftet, dersom dette kan skje på like vilkår med de land vi konkurrerer med. Mens konkurranseutsatte næringer i kvotepliktig sektor får like rammebetingelser med sine konkurrenter i EØS-området, står konkurranseutsatte næringer i ikke-kvotepliktig sektor, som fiskeflåten, overfor vesentlig dårligere rammevilkår enn våre konkurrenter i EØS når det gjelder klimakostnadene. Dette må Stortinget gjøre noe med, for ellers vil norsk fiskerinæring tape fornyings- og innovasjonsevnen i forhold til våre konkurrenter. Dette vil også kunne få negative konsekvenser for norsk maritim industri.

Fiskebåt mener samtidig at de foreslåtte endringene sannsynligvis vil gi lave utslippskutt i fiskeflåten, fordi det finnes få gode alternativer til å redusere klimagassutslippene utenom opphør av fiske. Det er imidlertid en stor fare for at vi vil oppleve et endret driftsmønster, med økte bunkringer i utlandet og til havs. Det er også en fare for økte landinger av fisk i utlandet, og at serviceaktiviteten rundt fiskefartøyene samtidig flyttes utenlands. Det er også en stor fare for at forslagene vil føre til en nedbygging av bunkerskapasiteten langs norskekysten, og beredskapen.

I Miljødirektoratets kunnskapsgrunnlag for 2024 ble det vist til at fiskefartøy verken er omfattet av EUs klimakvotesystem eller FuelEU Maritime, og at EU-kommisjonen har signalisert at det vil komme tiltak framover. Miljødirektoratet mener derfor at et samarbeid med EU for felles virkemidler for fiskeri, blant annet for å opprettholde like konkurransevilkår, kan være en mulighet.

Fiskebåt støtter vurderingen til Miljødirektoratet om et samarbeid med EU når det gjelder klimatiltak overfor fiskeflåten, og vil anmode Stortinget om å be regjeringen følge opp dette.

CO2-avgift på mineralprodukter levert for fiske på fjerne farvann

I forslag til stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter for 2025 foreslår regjeringen at bunkers levert til fiske på fjerne farvann ilegges en CO2-avgift på 93 øre pr liter, som er rundt 25% av den generelle CO2-avgiften. Det ligger samtidig i kortene at regjeringen legger opp til å foreslå en økning i avgiften for fiske på fjerne farvann suksessivt til den blir lik den generelle CO2-avgiften i 2028. Regjeringen legger til grunn at forslaget vil gi et proveny på 140 mill. kroner i 2025.

Det har vært et krav for å få fritak for fiske på fjerne farvann at hele turen foregår i fjerne farvann, som er definert som områder utenfor 250 nautiske mil fra grunnlinjen. Fiskerinæringen har lenge krevd at definisjonen blir endret til områder utenfor Norsk økonomisk sone (NØS). Det er merkelig at skattemyndighetene fortsatt opererer med en grense som ikke samsvarer med de folkerettslige grensene for Norges maritime soner. Dersom det blir som regjeringen foreslår vil imidlertid ikke grensen lenger ha noen betydning i 2028.

Det norske fisket i fjerne farvann dreier seg i første rekke om loddefiske ved Island og kolmulefiske vest av Irland i pelagisk sektor. I hvitfisksektoren er de viktigste fiskeriene i fjerne farvann rekefisket i Barentshavet, samt fisket etter bunnfisk ved New Foundland, ved Island, ved Færøyane og ved Grønland. Det må forventes at næringen vil tilpasse seg en CO2-avgift ved fiske på fjerne farvann ved å bunkre i utenlandske havner på vei til og fra fiskefeltene, eller fra bunkersbåter til havs. Provenyet som regjeringen legger til grunn for den foreslåtte avgiften er derfor svært overdrevet.

Rekefisket langt nord i Barentshavet er svært viktig for Norge, ikke minst fordi det bidrar til å opprettholde aktivitet og norsk tilstedeværelse i nordområdene. Rekefisket er samtidig det mest konkurranseutsatte fisket fordi det foregår som et fritt fiske med mange nasjoner involvert. Fiskebåt frykter at en særnorsk CO2-avgift vil kunne true den norske rekenæringen, med mindre også norske fartøyer tilpasser seg avgiftsregimet ved å bunkre til havs. Det er en utvikling vi strengt tatt ikke ønsker, verken av økonomiske, sikkerhetsmessige eller miljømessige årsaker.

Fiskebåt mener at Stortinget bør avvise forslaget om en avgift på mineraloljeprodukter levert til fartøyer som driver fiske og fangst i fjerne farvann. Stortinget bør samtidig definere grensen for fjerne farvann som områder utenfor NØS.

CO2-avgift for mineralprodukter for skip i utenriks fart

Regjeringen foreslår at mineralolje som leveres til skip i utenriks sjøfart skal ilegges en avgift på kr 1,33 pr liter. Regjeringen varsler samtidig at forslaget kan være i strid med statsstøtteregelverket, og at det eventuelt skal vurderes av ESA før det iverksettes.

Fiskebåt mener at det har liten hensikt å innføre en særnorsk avgift for mineraloljeprodukter levert til skip i utenriks fart. Konsekvensene av forslaget vil i stor grad være at både norske og utenlandske fartøyer bunkrer i utenlandske havner fremfor norske havner. Dette vil true lønnsomheten til de norske bunkersanleggene, og mange anlegg står i fare for å bli nedlagt, med de uheldige konsekvenser dette har for tilgjengeligheten og beredskapen. Det vil også føre til at norske fartøyer vil kunne få lengre gangtid til norske bunkersanlegg, med negative følger for klimagassutslippene.

Fiskebåt mener at Stortinget må avvise forslaget om en CO2-avgift på utenriks sjøfart inntil det kommer på plass en internasjonal avtale om dette.

Kompensasjonsordningen for CO2-avgift i fiskeflåten

Det viktigste virkemidlet for å redusere de negative konsekvensene av økte CO2-avgifter er kompensasjonsordningen for fiskeflåten. Fiskebåt er positiv til at regjeringen i neste år statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen til kompensasjonsordningen med 153,6 mill. kroner, til 500,4 mill. kroner. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at denne bevilgningen gjelder kompensasjonen for fangster tatt i 2024, og at det ikke er en styrking av ordningen i 2025 som regjeringen skriver i Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon. Med mindre Stortinget gir klare signaler under årets budsjettbehandling, vet ikke fiskerinæringen hva de skal forholde seg til i 2025 når det gjelder kompensasjonsordningen. Dette skaper usikkerhet rundt grønne investeringer i fiskeflåten.

Kompensasjonsordningen for fiskeflåten har en del svakheter. I første rekke gjelder dette at fangster som er tatt uten avgift er inkludert i beregningsgrunnlaget for kompensasjonen. Fiskebåt har spilt inn en rekke endringsforslag til regjeringen om å stramme inn regelverket for kompensasjonsordningen, og er positiv til at Nærings- og fiskeridepartementet vil vurdere tiltak for bedre kontroll med at det kun er fangst tatt med avgiftsbelagt drivstoff som inngår i beregningsgrunnlaget for kompensasjon.

Fiskebåt mener at kompensasjonsordningen må styrkes så lenge Norge opererer med særnorske CO2-avgifter. Stortinget bør derfor under behandlingen av neste års statsbudsjett signalisere at ordningen vil bli videreført og styrket i 2025.

Vi beklager noe tekst falt ut i det første notatet vi sendte over 08.10.2024 kl. 16.35. Vi ber derfor om at dette notatet blir innsendte notat fra NBBL.

Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL) arbeider for en aktiv og bærekraftig bolig- og bygningspolitikk som sikrer alle en god bolig i et godt bomiljø.
Våre 38 medlemslag har 1 230 600 medlemmer og forvalter om lag 635 000 boliger i 16 600 boligselskap over hele landet.  I 2023 bidro boligbyggelagene til at det ble bygget ca. 3 000 boliger. NBBL arbeider med saker som opptar både boligbyggelag, borettslag og beboere.

Det bygges for tiden om lag halvparten så mange boliger som behovet tilsier på ca. 30 000 boliger årlig. Etter hvert som antall ferdigstillelser av boliger faller vil byggekrisen også bli en tilbudskrise. Samtidig kommer boligprisene til å gå kraftig opp de kommende årene, særlig i pressområder.

De strukturelle utfordringene vi allerede står overfor i pressområdene, der terskelen til første boligkjøp har blitt smertefull høy, vil bli langt verre. Det rammer mest de som har minst. Forskjellene vil øke. Det er overraskende og skuffende at ikke regjeringen gjennom budsjettet bidrar med konkrete tiltak som tar landet ut av krisen i nyboligbyggingen. Det er viktig for de som trenger et sted å bo, og for en bransje som står i fare for å miste verdifull og nødvendig kompetanse.

Oljepengebruken bidrar neppe til rask rentenedgang

Regjeringen øker oljepengebruken neste år, og budsjettet vi, etter departementets egne vurderinger bidra til å gi økt aktivitet i norsk økonomi. Dette budsjettet bidrar neppe til nødvendige og snarlige rentekutt. En helt sentral forutsetning for å bedre dagens svært kritiske situasjon i nyboligmarkedet er at inflasjonen fortsetter å normaliseres og at rentene går ned.

Lite tyder på at markedet alene får fart i nyboligbyggingen neste år. Finansdepartementet anslår at boliginvesteringene skal øke med hele 12 prosent til neste år.  Anslaget synes å være altfor optimistisk. Norges Bank og SSB anslår til sammenligning en økning i boliginvesteringene til neste år på henholdsvis 4,0 og 5,5 prosent, som etter vår vurdering synes mer realistisk.

Styrk Husbanken med utlånsramme på 42 milliarder kroner

Regjeringen har dessverre ikke forslått umiddelbare tiltak som kunne fått opp den kritiske lave boligbyggingen. Husbanken er et av svært få verktøy regjeringen raskt kan ta i bruk for å stimulere nyboligbyggingen. I neste års budsjett foreslår regjeringen derimot å kutte. Fra 32 mrd. kroner i år, til 29 mrd. kroner i 2025-budsjettet. NBBL mener rammen må økes betydelig – til 42 mrd. Kroner. Dersom utlånsrammen økes fra 29 til 42 milliarder kroner, kan det bygges 3 600 flere boliger neste år med bistand fra Husbanken enn uten denne økningen. Byggeprosjekter som er klare til utbygging, står på vent fordi Husbankens utlånsramme er langt lavere enn etterspørselen etter lån til såkalt boligkvalitet.  

Gitt regjeringens forslag til utlånsramme i Husbanken neste år: Dersom alle boligutbyggere som ikke får lån fra Husbanken i 2024 søker på nytt i 2025, vil utlånsrammen til boligkvalitet være oppbrukt allerede i januar neste år. Husbanken vil da være tom resten av året.

Det er i 2024 søkt om ca. 10 milliarder i lån til boligkvalitet, som ikke blir innvilget fordi Husbanken er tom. Regjeringen foreslår i budsjett for 2025 at det avsettes 8 milliarder kroner til boligkvalitetslån, noe som åpenbart er for lite.

Det er verdt å merke seg at markedets etterspørsel etter lån til boligkvalitet har økt markant de siste fire årene. I 2021 ble det søk om 2,9 mrd. kroner 5,9 mrd. kroner i 2022, 11,4 mrd. kroner i 2023 og hittil i 2024 om 17,8 mrd. kroner.

Det er en rimelig vurdering at den kraftige økningen skyldes at tilbudet om finansiering av nyboligbygging har skrumpet inn i andre banker. Husbanken fungere med andre ord som avgjørende bank for en uværsdag. Uværet i byggebransjen tar ikke slutt neste år.

Fra et historisk lavt byggenivå anslår Norges Bank og SSB en økning i boliginvesteringene neste år på henholdsvis 4,0 og 5,5 prosent. Det er langt mer realistisk enn Finansdepartementet som anslår 12 prosent.

I en situasjon med svært lav bygging av nye boliger, burde regjeringen satt ledig kapasitet i arbeid for å bygge flere boliger for særskilte grupper som eldre, andre med behov for tilrettelagte boliger og studentboliger. Det er også stort rom for å realisere nødvendig oppgradering av eksisterende bebyggelse. Spesielt gjelder dette tiltak i Husbanken og Enova.

NBBL foreslår: Styrk Husbanken med utlånsramme på 42 milliarder kroner

Styrk BSU-ordningen

Beløpsgrensene i BSU-ordningen må styrkes slik at flere kan spare til egenkapitalkravet.

I 2021 ble BSU-ordningen målrettet til å gjelde kun den første boligen. Dette ga en innsparing på anslagsvis 500 mill. kroner. Disse midlene bør rettes inn mot førstegangsetablerere. Dette vil gi rom for både styrket BSU og annen satsing på målgruppen.

NBBL foreslår: Øke årlig sparebeløp til 40 000 kr og totalt sparebeløp til 400 000 kroner.

Fjern dokumentavgift ved riving av bygg i Stortingsvedtak om særavgifter Dagens dokumentavgift for overføring av hjemmel til fast eiendom bidrar til mindre effektiv ressursutnyttelse og gir økte klimagassutslipp i byggsektoren.

Dersom deler av et bygg gjenbrukes, for eksempel byggets bæresystem, blir det ilagt full dokumentavgift på 2,5 % for overføring av hjemmel. Dersom i stedet hele bygget rives og det oppføres et helt nytt bygg, betales det kun dokumentavgift av salgsverdien av tomten. For en boligutvikler kan denne forskjellen bety at riving blir mer økonomisk lønnsomt enn å bevare og gjenbruke. I dagens marked med fallende boligbygging og et akkumulerende boligbehov er det særlig viktig å legge til rette for effektiv ressursbruk i byggesektoren.

NBBL foreslår: Dokumentavgift må fjernes på nybygg som er basert på gjenbruk av deler av eksisterende bygg.

Kirkens Nødhjelp takker Finanskomiteen for muligheten til å komme med innspill til Statsbudsjettet for 2025. 

Det vises til Prop 1 LS, kapittel 2.6, hvor det i omtalen av internasjonalt skattesamarbeid avslutningsvis står at: “I FN har det i 2024 blitt forhandlet om et mandat til en rammekonvensjon om internasjonalt skattesamarbeid. FNs generalforsamling vil behandle forslaget til mandat i høst. Det er forventet at denne rammekonvensjonen skal fremforhandles i perioden 2025 til 2027.”  

Kirkens Nødhjelp ser det som meget positivt om det i FN kan fremforhandles en slik rammekonvensjon. Dersom forslaget til mandat for en skattekonvensjon vedtas av FNs generalforsamling i høst, får verdens stater muligheten til å forhandle fram et internasjonalt rammeverk for å løse grenseoverskridende skatteproblemer. Det er ikke nytt med internasjonale forhandlinger for å løse denne typen problemer, vi har hatt slike forhandlinger i OECD i mange år. Det er imidlertid nytt om forhandlingene om internasjonale skatteregler skjer i FN, som er den eneste universelle internasjonale organisasjon som kan etablere normer og regler for å bekjempe skatteunndragelse og uønsket skattetilpasning. 

Å sette en stopper for ulike former for skattetriksing er særlig viktig for nasjonal ressursmobilisering i lavinntektsland, men det er også viktig for høyinntektsland som Norge. Det er også nødvendig for å bremse den raskt økende og ekstreme ulikheten vi ser over hele verden.  

Norge har gjennom skiftende regjeringer vært kjent for å sette kampen mot skattetriksing og ulovlig kapitalflukt høyt. Norge har også en stolt historie når det gjelder å ta ledelsen i utviklingen av folkerett på ulike områder.  

I prosessen for en skattekonvensjon i FN har det imidlertid vært utfordrende å forstå Norges rolle. Samtidig som regjeringen har gitt uttrykk for høye ambisjoner, har den valgt å stemme avholdende ved relevante avstemninger. Stemmeforklaringene Norge har gitt har dreid seg om at man har ment at prosessen har gått for fort fram, eller at man ikke har støttet konkrete enkeltdeler av teksten.  

Det er en tiltagende internasjonal tilslutning til at det skal startes forhandlinger, og prosessen for en skattekonvensjon i FN har nå kommet så langt at avstemningen i FN senere i høst vil handle om et ja eller nei til om man ønsker et internasjonalt rammeverk på skatt i FN. Å la være å ta stilling til dette i denne avstemningen, vil for Norges del være å regne som en passiv tilslutning til at slike forhandlinger ikke skal finne sted.  

I det foreslåtte mandatet for en rammekonvensjon på skatt står det at “medlemsstater og andre relevante interessenter som er i stand til å gjøre det, oppfordres til å bidra til å sikre full og effektiv deltakelse fra utviklingsland, herunder spesielt de minst utviklede landene, i forhandlingene om rammekonvensjonen.” 

Kirkens Nødhjelp ber komiteen: 

• Be regjeringen om å stemme ja til resolusjonen om fremforhandling av en skattekonvensjon i FN når den kommer opp under FNs generalforsamling senere i høst, og videre engasjere seg aktivt og konstruktivt i forhandlingene om en skattekonvensjon som er ventet å starte neste år.  

• Be regjeringen bidra med finansiering til utviklingslands deltakelse i forhandlingene om en skattekonvensjon i FN.  

Norsk Tjenestemannslag (NTL) organiserer ansatte i Finansdepartementet og i virksomheter underlagt Finansdepartementet.

SKATTEETATEN

Departementet uttaler i budsjettfremlegget at Skatteetaten mener at kontrollnivået samlet sett er blitt for lavt. I nyhetsdekningen i vår kom det frem at Skatteetatens interne dokumenter omtalte kontrollnivået som kritisk lavt. I NTLs tidligere budsjettinnspill for 2023 og 2024 ba vi om at kontrollområdet måtte styrkes. Budsjettfremlegget vil, slik vi ser det, ikke bidra til en reell styrking av den samlede kontrollen dersom ikke denne komiteen øker rammene til etaten og innstiller på økt aktivitet knyttet til kontrollområdet.

Antallet ansatte som arbeider med a-krim er redusert med 20 prosent siden 2019. Samtidig legger virksomheter knyttet til økonomisk kriminalitet beslag på en stadig større andel av årsverkene som følge av økt sakskompleksitet. Resultatet av dette blir at oppdagelsesrisikoen knyttet til næringsvirksomheter som unndrar beskatning blir ekstrem lav. Skatteetaten har over år arbeidet med å utvikle it-løsninger for å øke oppdagelsesrisiko knyttet til feil hos næringsvirksomheter, men har ikke tilstrekkelig bemanning til å sanksjonere og gjennomføre reelle kontroller for å avdekke skatteunndragelse.

Økt kontroll vil medføre økt etterlevelse blant innbyggere og næringsliv og bidra til et høyere proveny. I Perspektivmeldingen vises det til at skatte- og avgiftsunndragelsene tilsvarer rundt 0,5 pst. av BNP for fastlands-Norge, som utgjør 20 milliarder. Videre heter det at:

En reduksjon i skatteunndragelser vil gi økte inntekter fremover, og bidra til å redusere innstrammingsbehovet for offentlige finanser.

Dersom man ønsker å bidra til å redusere fremtidige innstrammingsbehov bør komiteen innstille på at regjeringen øker kontrollinnsatsen.

Skatteetatens arbeid knyttet til råd og veiledning er også sterkt presset. For å sikre etterlevelse er det avgjørende at etaten er i stand til å gi råd og veiledning til skattyterne innen rimelig tid. Hittil i 2024 har etaten ikke møtt måleparametre i hverken førstelinjen eller svar-/behandlingstider og man har heller ikke redusert bruken av overtid i etaten. Overtidsbruk og arbeidspresset er slik vi oppfatter det urimelig høyt, noe som også gjenspeiles i et betydelig sykefravær i førstelinjen. Gjennomsnittlig sykefravær i siste år er på hele 8,87 prosent.

Det er behov for en trinnvis økning over flere år som bør begynne fra og med budsjettåret 2025.

NTL ber om at komiteen innstiller på at Skatteetatens driftsbudsjett økes med 200 millioner for å styrke kontrollinnsatsen og betjening av førstelinje og svartjeneste.

Dersom komiteens medlemmer har spørsmål vedrørende notatet, rettes henvendelsen til forbundssekretær Torstein Brechan, e-post: tb@ntl.no, telefon: 94970794

Høringssvar til statsbudsjettet 2025

Prop. 1LS skatter og avgifter 2025

Kapitel 1: Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken

1.5 Skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser

Tabell 1.9: Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner, side 35

Fradragsnivået er igjen nominelt videreført på 25.000 kr i året.

Fundraising Norge, en paraplyorganisasjon for frivillig og ideell sektor, representerer 175 medlemmer. Frivillig og ideell sektor er en signifikant aktør i norsk økonomi og står bak nærmere 1/20 av norsk verdiskapning (SSB 2018). Våre medlemmer leverer innovasjon av velferd, sosiale tjenester, folkehelse, inkludering, forskning, beredskap og bærekraft, samfunnskritiske tjenester for Norge.

Våre medlemmer sørger for at det er kritisk beredskap på sjøen, deler ut matkasser, trener førerhunder, forsker på akuttmedisin og arbeider mot utenforskap og ensomhet. Hver eneste dag går 90.000 mennesker i Norge på jobb for å gjøre en forskjell der det lovpålagt slutter. Vi må ta vare på de er der, når ingen andre er det.

Skattefradragsordningen bidrar til å trygge arbeidsplasser.

Styringsrenta er fortsatt historisk høy. Køene utenfor Frelsesarmeens mattilbud har aldri vært lenger. 110.700 barn i Norge lever i familier med vedvarende lavinntekt. Hvert tiende barn i Norge vokser opp i fattigdom. 19. september skrev NRK at «fattig» brukes som skjellsord i skolegården. Utenforskapsproblematikken har aldri vært større.  I en verden med flere og eskalerende kriser, øker behovet for større inntjening og differensierte inntektskilder. Dette for å sørge for at frivillige og ideelle organisasjoner fortsatt vil være i stand til å hjelpe de som trenger det mest.

Skattefradraget på gaver til frivillig og ideell sektor er god finanspolitikk, god omfordelingspolitikk og god frivillighetspolitikk. Skattefradragsordningen er med på å sikre frie midler inn til organisasjonene som de kan bruke på sine formål. Det er et insentiv som beviselig fungerer og må forsterkes. Den 22. april kunne avisen Vårt Land avsløre at norske organisasjoner har tapt omtrent 93 millioner kroner på endringen i skattefradragsordningen. Utviklingen bekreftes av finansdepartementet i et skriftlig spørsmål fra representant Kristensen til finansministeren. Det blir færre som gir store gaver, og dermed mindre penger inn til de frivillige og ideelle organisasjonene. De som gir større beløp, tilpasser seg i stor grad den aktuelle fradragsgrensen og gjennomsnittsummen gitt i de ulike gruppene som gir, har beveget seg mot 25.000kr.

I dag står private givere for 44 % av finansieringen av frivillig sektor, mens næringslivet står for 11 % (SSB 2018). Konsekvensene av å miste denne finansieringskilden vil gå direkte utover de som mottar tjenester som det offentlige ikke tilbyr. Dette er tjenester som fungerer omfordelende i det norske samfunnet som vi er avhengige av.

Offentlige tildelinger vil ikke kunne dekke alle behov. Derfor mener vi at fradragsgrensen må heves til 50.000 kr i året og på sikt trappes opp ytterligere.

Regjeringen må sikre forutsigbare rammer, stabil finansiering og politisk støtte til frivillig og ideell sektor. Dette gjøres best ved å innfri løftet om regelstyrt momskompensasjon, øke skattefradragsgrensen på gaver til frivillige og ideelle organisasjoner, utlyse mer offentlige tilskudd som flerårige avtaler, gi mer av de offentlige tilskuddene som driftsmidler og mindre offentlige tilskudd som prosjektmidler.

I dag får privatpersoner og næringsdrivende fradrag på lik linje for inntil 25.000 kr. Av disse gis det 22 % fradrag. Dette innebærer at både privatpersoner og næringsdrivende kan få opptil 5.500 kr i fradrag per år for sine gaver. Summen det gis fradrag for er ikke verdt rapporteringsjobben for næringslivet.

Fundraising Norge foreslår:

1. At skattefradragsgrensen på gaver til frivillige og ideelle organisasjoner minimum justeres i henhold til prisvekst. En prisvekstjustering på fradraget vil bety en økning til 30.000kr i året.
2. Å heve skattefradraget for gaver til frivillige og ideelle organisasjoner fra dagens nivå på 25.000 kr til 50.000 kr for privatpersoner, og på sikt trappes opp til 500.000 kr i året.
3. Å heve skattefradraget for gaver til frivillige og ideelle organisasjoner gitt av private næringsdrivende til 100.000 kr i året, og på sikt trappes opp mot 5.000.000 kr.
4. At regjeringen setter i gang en prosess som inkluderer Fundraising Norge for å utvide og forenkle deltakelsen i skattefradragsordningen. Lokale organisasjoner og stiftelser som ikke mottar offentlige tilskudd må også kunne delta i ordningen.

Med vennlig hilsen

Siri Nodland

Generalsekretær

908 78 718

Fundraising Norge

Øvre Slottsgate 3

0157 Oslo

www.fundraisingnorge.no

Innretning av pengebruk

Regjeringen legger opp til å bruke 460 milliarder kroner fra Statens Pensjonsfond i Statsbudsjettet for 2025, noe som tilsvarer 2,5 prosent av størrelsen på Fondet ved utgangen av året – og slik sett innenfor handlingsregelen. Men med en så sterk oljepengebruk, blir det desto viktigere hva som faktisk prioriteres. Allerede fra etableringen av handlingsregelen for bruk av oljepenger, var intensjonen å bruke mye av midlene på produktivitetsfremmende investeringer, som FoU, innovasjon, infrastruktur og næringsrettede skatteletter. I en verden preget av stor global uro, store investeringsbehov knyttet til avkarbonisering, digitalisering og stort kompetansebehov, er vi bekymret for at det ikke tas tydeligere grep for å redusere den underliggende kostnadsveksten til offentlige utgifter, og øke produktiviteten i økonomien.

Uendret formuesskatt

Norsk eierskap har opplevd dobbel beskatning de siste årene. Her kommer det dessverre ingen merkbare lettelser for neste år. Utfordringene norsk, privateid industri står overfor de kommende årene bør primært kunne finansieres av tilbakeholdt overskudd. Rammevilkårene for norsk privat eierskap er sentralt for muligheten til å investere i, og utvikle arbeidsplasser. Vi får klare tilbakemeldinger fra bedriftene om at uforutsigbarhet og skatteskjerpelser på private eiere hindrer slike investeringer.

Kraft og nett

Svært mange industribedrifter varsler at ønsket ekspansjon og nødvendig klimariktig omstilling hindres på grunn av mangel på offentlig strømnett og krafttilgang. Vi vil derfor understreke behovet for en plan med tydelige prioriteringer for å sikre rask fremdrift for kraftproduksjon og nettinvesteringer slik at industriens viktigste konkurransefordel kan sikres fremover.

CO2-priskompensasjonsordningen

Regjeringen, Norsk Industri, Fellesforbundet og Forbundet Styrke ble i mars enige om en omlegging av den norske CO2-kompensasjonsordningen, der minst 40 prosent av midlene skal brukes til tiltak som kutter utslipp og bidrar til energieffektivisering. Formålet med kompensasjonsordningen er å motvirke karbonlekkasje fra Europa som følge av økte elektrisitetspriser som følge av EUs klimakvotesystem. Regjeringen har sendt forskriften som vil stille klima- og energikrav på høring. Norsk Industri er fornøyd med at regjeringen har fulgt opp enigheten.

CBAM

Norsk Industri er glad for at regjeringen foreslår å gå inn for at CBAM-forordningen også innføres i Norge og at det bevilges 50 millioner kroner til dette formålet i 2025. CBAM skal gradvis erstatte frikvotene under ETS og sikre europeisk industri mot karbonlekkasje. Det er derfor en integrert del av EUs system for handel med utslippskvoter (EU ETS), som Norge har vært en del av siden 2008. Systemet gir insentiver for utslippsreduksjoner for industrien og skaper et forutsigbart rammeverk for grønn omstilling på like vilkår i hele Europa. Det er svært viktig for rammevilkårene og forutsigbarheten for norsk næringsliv å være en del av EUs klimasamarbeid, inkludert EU ETS. Samtidig er det et stort forbedringspotensial i CBAM-ordningen. Dette drøftes nå i EU. Det er avgjørende at det arbeides aktivt fra norsk side for tilpasninger i regelverket, slik at interessene til norsk industri blir best mulig ivaretatt. 

Verdikjeden for CO2-håndtering

Det er bra at regjeringen foreslår å videreføre satsingen på Langskip med en bevilgning på 2,1 milliarder kroner. Videre merker vi oss at regjeringen vil prioritere å følge opp utredningene fra Oslo Economics om virkemidler for CO2-fangst og karbonfjerning nærmere, inkludert vurdere å innføre midlertidige virkemidler som reduserer barrierene og markedssviktene i verdikjeden for CO2-håndtering.

Norsk Industri har lenge jobbet for realisering av en helhetlig verdikjede for CO₂-håndtering. Eksisterende ordninger løser bare markedssvikten delvis og en helhetlig virkemiddelpakke er nødvendig. Det inkluderer å sørge for at EUs virkemidler treffer behovene og at nasjonale virkemidler samspiller med og utfyller disse. Europakommisjonen har varslet at den vil legge frem et forslag til regulatorisk rammeverk for karbonhåndtering. Det er viktig at norske myndigheter er aktive i utviklingen av dette rammeverket. En nasjonal ordning må inkludere risikoavlastning til investeringer og drift av fangstprosjektene og tiltak for å redusere barrierene for tilgang til transport og lagringsinfrastruktur.

CO₂-avgift for avfallsforbrenning

Regjeringen foreslår en CO₂-avgift for ikke-kvotepliktig avfallsforbrenning på 908 kr/tonn CO₂, For kvotepliktig avfallsforbrenning i industrien foreslås en avgift på 182 kr/tonn CO₂. Det vil si at det for 2025 ikke foreslås endringer i avgiften utover prisjustering. Norsk Industri mener at klimagassutslipp fra kvotepliktig - og ikke kvotepliktig avfallsforbrenning må prises mest mulig likt. Vi mener derfor at all avfallsforbrenning bør innlemmes i EUs kvotesystem så raskt som mulig. I mellomtiden støtter vi at det gjelder sterkt differensierte avgiftssatser for ikke-kvotepliktig og kvotepliktig avfallsforbrenning. Norsk Industri støtter at det for 2025 ikke gjøres noen endringer i CO₂-avgiften på avfallsforbrenning utover prisjustering. Fullt avgiftsfritak for kvotepliktig avfallsforbrenning må innføres så raskt som mulig, da klimagassutslipp fra kvotepliktig industri allerede prises gjennom EUs kvotemarked.

Norsk Katapult

Regjeringen foreslår å bevilge 218,5 millioner kroner til ordningen Norsk Katapult hos Siva, hvorav 36,5 millioner skal øremerkes til nye og pågående prosjekter i ordningen Grønn Plattform. Regjeringens budsjettforslag for katapultordningen gir ikke handlingsrom for videreutvikling av ordningen. Forslaget vil knapt nok rekke til å holde liv i det eksisterende katapultnettverket som nå består av katapultsentre og nyetablerte og landsdekkende katapultnoder. Budsjettforslaget gir heller ikke handlingsrom til å etablere nysatsinger på strategisk viktige områder relatert til Industri 4.0, som automasjon og industrielle produktivitetsforbedringer.

Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) arbeider for å bremse den økende utviklingen av astma, allergi og overfølsomhetssykdommer, og for at de som har sykdommene skal kunne leve best mulig.

Astma og allergi er kroniske sykdommer med økende forekomst, særlig blant barn og unge. Dette er et betydelig folkehelseproblem, som ikke bare medfører en stor belastning for dem som er rammet, men også for samfunnet som helhet. Det er avgjørende at folkehelsearbeidet prioriteres, spesielt i møte med miljøfaktorer som har en direkte innvirkning på helsen til store deler av befolkningen.

Kap. 5536, post 72 Trafikkforsikringsavgift

Luftforurensing er den miljøfaktoren som har størst negativ innvirkning på menneskers helse. At langtidseffekten av høy luftforurensing er svært helseskadelig kommer tydelig frem av beregninger gjort av Sykdomsbyrdeprosjektet Global Burden of Disease som anslår at flere enn tusen mennesker dør for tidlig hvert år som følge av luftforurensing i Norge, samt at flere opplever forverret sykdom og helseplager. Kortidseffekten av høy luftforurensing er ikke mindre nedslående. En rapport fra Folkehelseinstituttet viser at Oslo-folk årlig mister til sammen 1753 friske leveår som følge av forurensing. European Environment Agency har også en rapport som viser at luftkvaliteten til tider er så dårlig at flere med hjerte- og lungeplager dør i perioden etter dager med ekstra høy luftforurensning. 

Det finnes gode løsninger for å redusere den negative helseeffekten av luftforurensing. Studier som “Associations of improved air quality with lung function growth from childhood to adulthood: the BAMSE study” viser at langsiktig reduksjon av luftforurensing er assosiert med positiv lungefunksjonsutvikling fra barndom til voksen alder. Dette underbygger behovet for tiltak som reduserer forurensingen, og veitrafikk er en av de største bidragsyterne til lokal luftforurensing i norske byer.

For å beskytte folkehelsen og miljøet, er det avgjørende å sikre en helsevennlig bilpark og fremme en politikk som stimulerer til bruk av utslippsfri teknologi. Elbiler spiller en viktig rolle i denne omstillingen.

Trafikkforsikringsavgiftens rolle i fremtidens bilpark

De siste årene har kostnadene forbundet med elbilbruk økt.  I 2021 ble det innført trafikkforsikringsavgift for elbiler på 1790 kroner, mens avgiften for fossilbiler var 3049 kroner. 

I 2023 ble det lik trafikkforsikringsavgift for begge biltyper. Nå, med forslaget for 2025, er situasjonen enda mer uheldig. Dersom budsjettforslaget blir vedtatt, vil eiere av fossilbiler betale 2328 kroner i trafikkforsikringsavgift, mens eiere av elbiler vil måtte betale hele 3270 kroner, altså 947 kroner mer for å kjøre en bil uten utslipp.

Dette gir et svært uheldig signal. Når vi vet hvor skadelig luftforurensing er for både miljøet og folkehelsen, er det vanskelig å forstå hvorfor det skal være dyrere å eie en utslippsfri bil enn en fossilbil. Et slikt avgiftsregime vil kunne bremse utviklingen mot en renere bilpark og motvirke målene satt i Nasjonal Transportplan 2022-2033, som legger opp til reduksjon av utslipp fra veitrafikken.

Norges Astma- og Allergiforbund oppfordrer til at trafikkforsikringsavgiften for elbiler reduseres til 2021-nivået på 1790 kroner, samtidig som avgiften for fossilbiler økes til det foreslåtte nivået for elbiler, på 3270 kroner. En slik justering vil være et viktig bidrag til å beskytte folkehelsen ved å redusere luftforurensningen som forårsaker alvorlige helseskader.

Grunnrenteskatt

Fra og med 1. juli 2024 skulle normprisrådet begynne å fastsette normpriser for prisfastsetting til beregning av grunnrenteskatt. I skrivende stund har denne prisfastsettelsen uteblitt. Uteblivelsen har ført til stor usikkerhet blant aktørene. Gjennom siste sommer har Sjømatbedriftene mottatt ren rekke henvendelser fra våre medlemmer som uttrykker stor fortvilelse. Det at man ikke vet hvilken pris som skal legges til grunn før i slutten av november har ført til negative konsekvenser for kontraktmarkedet.

 En betydelig andel av den norske laksen selges i dag på fastpriskontrakter, der det typisk er høsten og perioden mot slutten av året hvor det meste av neste års kontrakter forhandles. Når norske oppdrettere, som et resultat av prisrådets ubesluttsomhet ikke tør å inngå fremtidskontrakter, risikerer vi å miste markedsandeler ute i markedet. Resultatet er at utenlandske kunder som vanligvis har handlet norsk laks nå ser til andre land som Island, Færøyene og Chile ettersom det oppleves enklere å slutte fastpriskontrakter der. Resultatene er at norske oppdretter allerede har mistet langvarige kundeforhold ved at de har mistet kontrakter som følge av manglende priser fra Prisrådet.

Sjømatbedriftene ber Stortinget bidra til å avvikle Prisrådet, og at man går tilbake til det prinsipp om at man legger til grunn selskapenes bokførte inntekt når man skal beregne grunnlaget for grunnrenteskatten.

Produksjonsavgiften

 I statsbudsjettet for 2025 ble avgiften, og økte fra 93,5 øre per kg sløyd fisk, til 96,5 øre per kg. Siden 2022 er avgiften økt fra 40,5 øre per kg til 96,5 øre per kg, noe som innebærer en økning på 138,27 pst.

Produksjonsavgiften kan riktig nok trekkes fra krone for krone i fastsatt grunnrenteskatt. Regjeringen fremhever at avgiften ikke utgjør noen ekstra belastning for selskaper som betaler grunnrenteskatt. Sjømatbedriftene vil understreke at de selskapene som ikke kommer i grunnrenteskatteposisjon har fått en betydelig økning i produksjonsavgiften. De selskapene som ikke kan trekke fra produksjonsavgiften fra grunnrenteskatt, er også de aller minste og blant de mest sårbare oppdretterne langs kysten vår.  

 Sjømatbedriftene er prinsipielt imot den store skatte- og avgiftsøkningen som regjeringen har bedrevet de siste årene, og ber Stortinget om å ikke øke produksjonsavgiften. 

Grunnrenteskatt for havbruk til havs

 I forbindelse med behandlingen av Prop. 78 LS (2022–2023) Grunnrenteskatt på havbruk fattet Stortinget flere anmodningsvedtak, blant annet om grunnrenteskatt på havbruk til havs (vedtak 716):

 «Stortinget ber regjeringen frem til statsbudsjettet for 2024 utrede forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs. Utredningen må gi en avklaring om det er grunnlag for grunnrente på havbruk til havs.»

Sjømatbedriftene er skuffet over at regjeringen satte ned foten i forbindelse med statsbudsjettet for 2024, og ga et bastant nei til å innføre grunnrenteskatt for havbruk til havs. Dette har gjort det vesentlig vanskeligere for aktørene som ønsker å utvikle en ny industri langs kysten vår å hente nødvendig kapital for å realisere sine prosjekter.

 Sjømatbedriftene viser til at det de regulatoriske bestemmelsene knyttet til havbruk til havs vil kunne foreligge i løpet av første halvdel 2025. Det er videre viktig at stortinget bidrar til å fremme nødvendige insentiver som bidrar til å avhjelpe den økonomiske risikoen for å kunne realisere et nytt norsk industrieventyr, og ikke minst bidra til at Norge skal kunne produsere mer sunn, bærekraftig mat fra havet.

 Sjømatbedriftene ber primært om at stortinget om å innføre en nøytral kontantstrøms grunnrenteskatt for havbruk til havs. Sekundært ber Sjømatbedriftene om at stortinget bidrar til å finne alternative insentiver som vil skape forutsigbarhet for å kunne investere i denne produksjonsformen, og bidra til å avhjelpe den økonomiske risikoen.

Formuesskatt og utbytteskatt

 Sjømatbedriftene mener det er viktig å slå ring rundt det private norske eierskapet, og at det har en vesentlig betydning hvor eiermiljøene sitter.

Sjømatbedriftene vil understreke at formueskatten og utbytteskatten er skatter som straffer det norske private eierskapet hardt og mener det bør legges til rette for en politikk som i vesentlig grad bidrar til å gjøre det mer attraktivt for norske eiere og eie norsk næringsliv.

Sjømatbedriftene ber på den bakgrunn stortinget om å bidra til en nedtrapping av formuesskatten med det siktemål at den skal fjernes i løpet av en treårsperiode.  

Videre ber Sjømatbedriftene om at utbytteskatten reduseres, fra dagens 37,84 % og ned til 30%.

Sjømatbedriftene ber videre om at det fremlegges en helhetlig plan med konkrete tiltak for å gjøre det mer attraktivt å være norsk eier av norsk næringsliv, og at dette legges frem i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2025.

Merverdiavgift på sjømat

Helsedirektoratets nye kostholdsråd ble presentert tidligere i år. Rådene anbefaler blant annet at hver av oss bør spise 300-450g fisk i uken, hvor minimum 200g skal være fra fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild. I praksis betyr dette mellom 2 og 3 måltider i uken, pluss litt fisk på brødskiven. Det presiseres også fra Helsedirektoratet at produkter som fiskekaker, fiskeboller, fiskegrateng og andre fiskeprodukter med mer enn 50% fisk, kan regnes med i mengdeanbefalingen. I tillegg til fisk kan også skalldyr og annen sjømat gjerne inngå i et sunt og variert kosthold.

Samtidig mener Helsedirektoratet at vi bør spise mindre rødt kjøtt og minimere inntaket av bearbeidet kjøtt.

Sjømatbedriftene viser til at myndighetene i mange år valgte å ikke innføre merverdiavgift på el-biler. Begrunnelsen den gang var å bidra til å gjøre el-bilen mer konkurransedyktig, og gjennom det bidra til endret forbrukeradferd ved at folk skulle bytte ut biler med fossilt drivstoff. Resultatet kjenner vi i dag ved at Norge er det landet med flest el-biler. Momsgrepet på dette området må kunne sies å ha vært vellykket. Sjømatbedriftene mener tilsvarende grep bør tas for sjømaten, og at dette vil kunne gi tilsvarende resultater.

Sjømatbedriftene ber Stortinget bidra å skape mer like konkurransevilkår i kjøledisken og derfor fjerne merverdiavgift på fisk og sjømat.

Arbeidsgiveravgift

Sjømatbedriftene er glad for at regjeringen nå velger å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften som ble først innført i statsbudsjettet 2023, og endret i 2024. Avgiften innebar at arbeidsgivere i 2024 måtte betale 5 prosent ekstra arbeidsgiveravgift til alle ansatte som tjente over 850 000 kroner i året. 

Sjømatbedriftene støtter regjeringens forslag om å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 prosent på inntekt over 850 000 kroner.  

 Fjerne arbeidsgiveravgift for sjømatindustrien

Landindustrien for sjømat står overfor en vanskelig tid. Spesielt spås det en dyster fremtid for fiskemottakene og bearbeidingsanleggene langs hele kysten. Nedtrekk i produksjonsvolum for oppdrett og sterkt reduserte kvoter vil gjøre at flere anlegg vil måtte legge ned. Sjømatbedriftene ser svært bekymret på denne situasjonen.

I dag benytter myndighetene seg av differensiert arbeidsgiveravgift som innebærer at arbeidsgiveravgiften varierer etter hvor arbeidsgiveren er lokalisert. I noen soner har allerede arbeidsgivere som bedriver landbruk eller fiske lavere arbeidsgiveravgift. Mange fiskemottak og bearbeidingsanlegg har også i dag 0% arbeidsgiveravgift, men de aller fleste betaler i ulik grad arbeidsgiveravgift avhengig av arbeidsgivers geografiske lokasjon.

Sjømatbedriftene mener at alle arbeidsgivere som bedriver fiskemottak, slakteri, eller bearbeidingsanlegg for sjømat bør fritas for arbeidsgiveravgift. Dette begrunnes ut fra en situasjon preget av høy usikkerhet knyttet til bl.a. betydelige reduksjoner i kvotene, noe som innebærer mindre råstoff, og større kamp om råstoffet i landindustrien.

 Sjømatbedriftene ber Stortinget innføre et midlertidig fritak for arbeidsgivere som bedriver fiskemottak, slakteri eller bearbeidingsanlegg for sjømat.

Innledning

Regjeringens perspektivmelding viser at handlingsrommet er godt på kort sikt, men at vi står overfor betydelige utfordringer på lengre sikt. Statsbudsjettet legger opp til en oljepengebruk på 460 mrd. kroner i 2025, og som er 28 mrd. 2025-kroner mer enn i år. Offentlige utgifter vil tilsvare 61,9 % av fastlandsøkonomien, mot 59,9% i 2019, før pandemien. Forskjellen tilsvarer om lag 86 mrd. kroner.

Budsjettimpulsen anslås til moderat ekspansive 0,5 %. Isolert sett vil dette øke presset i økonomien og medvirke til at renten går saktere ned enn Norges Bank har varslet. Samtidig er det vanskelig å se hvordan en økning i Oljefondet på nesten 3000 mrd. kroner fra i fjor til i år ikke også skulle gi en økning i oljepengebruken. Det er bra at uttaksprosenten holdes nede på 2,5 prosent.

Norge står overfor store utfordringer og har et betydelig behov for omstilling i årene fremover. Vi må redusere klimautslippene, øke digitaliseringen og tilpasse oss en aldrende befolkning, i tillegg til å styrke sikkerhet og beredskap. I stedet for å bruke budsjettet til å øke handlingsrommet gjennom høyere investeringer og lavere skatter, går nær sagt hele handlingsrommet til å øke utgiftene. Avgiftslettelsene i neste års budsjett skyldes hovedsakelig reverseringen av de midlertidige avgiftsøkningene som ble innført etter pandemien og invasjonen av Ukraina.

Perspektivmeldingen er tydelig på at dagens ressursbruk ikke er bærekraftig og at vi kommer til å mangle folk fremover. En løsning er å øke produktiviteten i økonomien og i offentlig sektor i særdeleshet. Vi savner derfor tydelige grep for å løfte produktiviteten generelt, og grep som kan effektivisere helse- og velferdstjenestene. Vi ønsker mer bruk av offentlig og privat samarbeid, som driver frem nye løsninger, produkter og ny teknologi.

Et skattesystem som legger til rette for at bedrifter og eiere kan skape verdier og arbeidsplasser

Formuesskatten på arbeidende kapital må avvikles, og utbytteskatten reduseres kraftig. Skattetrykket må reduseres for å sikre at Norge er et godt land å investere i og fra.

Exit-skattereglene bør ikke skjerpes. De nye reglene begrenser mobilitet for de som trenger å flytte ut, og for rekruttering fra utlandet. Reglene kan føre til at gründere etablerer seg i andre land, som da får gevinsten av verdiskaping og innovasjon.

• Verdiendringer etter utflytting må gi redusert betalingsplikt, for å unngå exit-skatt av papirgevinster der aksjeverdiene faller eller selskap går konkurs.
• Det bør gjøres unntak fra reglene for utenlandske eksperter, investorer og andre arbeidstakere som kommer til Norge midlertidig.
• Betalbar exit-skatt ved utdelinger har ikke vært på høring. En slik skatt bør begrenses til betydelige utdelinger målt mot aksjeverdi, slik de tyske reglene er. Uansett bør andelen av utdelingen som skal gå til betaling av exit-skatt reduseres, for å unngå at skatt i Norge og utlandet til sammen overstiger utdelingen og gir likviditetsproblemer.
• Exit-skatt til arvinger i utlandet er en ny arveskatt som ikke har vært på høring. Beløpsgrensen bør også her være 3 mill kroner.
• Det opprinnelige terskelbeløpet var veldig lavt. Det er positivt at det øker og er gjort om til et bunnfradrag.  For mobilitet i arbeidslivet generelt og for pensjonister som flytter har dette betydning. For gründere og oppstartsselskaper er virkningen begrenset.

Avvikling av den ekstra arbeidsgiveravgiften og oppfølging av utvidelsene i skatteordningene for opsjoner i arbeidsforhold er positivt. Innovasjonskraften øker når skattereglene legger til rette for å kunne tiltrekke seg og beholde kompetanse.

NHO er tilfreds med at skatt på privat konsum ikke endres.

Økt tempo i omstillingen slik at norsk næringsliv tar ledende posisjoner i det grønne og det digitale skiftet

Regjeringens strategier, ambisjoner og forpliktelser avspeiles på mange områder ikke i de konkrete tiltakene i budsjettet.

• Vi kommer kun halvveis til klimamålet i 2030. Regjeringen viderefører dagens virkemiddelinnsats for klimaomstilling i Norge, og vil realisere klimamålene med kvotekjøp. Dette linjeskiftet skaper uforutsigbarhet for bedrifter som har investert i å bygge grønn konkurransekraft.
• Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å løse klimautfordringene. NHO ønsker videreføring av klimasamarbeidet med EU og en oppdatert avtale om felles gjennomføring av utslippsforpliktelser. Norske løsninger må utfylle løsningene fra europeisk hold.
• Regjeringen er ikke konkret på hvordan mer fornybar kraftproduksjon skal utløses. Det er positivt med havvindsatsing, men kun rammer til å gjennomføre ett begrenset havvindprosjekt for Utsira Nord. Det haster med å utvikle mer landbasert vind, vann- og solkraft, i tillegg til å øke energieffektiviseringen. Det bør gjøres mer attraktivt for kommunene å investere i fornybar kraftproduksjon. Ny Enova-avtale i 2025 bør gjøre Enova i stand til i større grad å stimulere til energieffektivisering, utrulling av klimaløsninger og industriell skalering.
• Regjeringen har heller ikke tatt innover seg at forskning og innovasjon er kritisk viktig for grønn og digital omstilling. Manglende investeringer i nøkkelteknologier kan gi sviktende konkurransekraft og true sikkerhet og beredskap. Det er bra at regjeringen prioriterer kvantesatsing og midler til grønn plattform, men totalt sett er budsjettet svakt når det gjelder satsing på kompetanse, forskning, innovasjon og investeringer i nye teknologier.
• Regjeringen har satt som mål å sikre gigabitsamfunnet innen 2030. Utbyggingstakten som finansieres i budsjettet står derimot på stedet hvil. NHO hadde forventet en bredere innsats for å bekjempe cyberkriminalitet blant annet gjennom å styrke nasjonalt cyberkrimsenter (NC3).

Regjeringens avklaring om at de vil slutte seg til CBAM er etterlengtet og på høy tid. Norske myndigheter bør legge opp til at norske bedrifter også får en prøveperiode før systemet skal innføres i 2026. Virksomhetene vil også ha behov for veiledning, så NHO ber om at det utnevnes en ansvarlig myndighet hvor bedriftene kan henvende seg for hjelp.

Større samsvar mellom tilbudet av arbeidskraft og bedriftenes behov

Økte utgifter til sykepenger og andre helserelaterte ytelser skaper et gap mellom beskrivelsen av utfordringene i perspektivmeldingen og løsningene som nå foreslås.

• Økt bevilgning til arbeidsmarkedstiltak med 770 mill. kroner er positivt. Bedriftenes behov for kompetanse må stå sentralt i utforming av virkemidlene. Kontakten med arbeidsgiverne må forsterkes og samarbeid mellom privat og offentlig sektor vektlegges. Regjeringen viser selv til at særlig lønnstilskudd og opplæring har positiv effekt på sysselsetting. NHO forventer en sterkere vridning i retning av disse tiltakene.
• Det er bra at regjeringen er tydelig på at inntektssikringsordninger må støtte opp om arbeidslinja, men vi må også diskutere krevende endringer, som sykepengeordningen.
• Faste og hele ansettelser er hovedregelen i det norske arbeidsmarkedet. Regjeringen ser ut til å være like opptatt av direkte ansettelser, og varsler fjerning av muligheten til innleie i helsesektoren. Innstramminger i innleie gir mindre fleksibilitet og mer bruk av andre ordninger, som permitteringer, midlertidighet, overtid osv.

Udekkede kompetansebehov er blant de største utfordringene til NHOs medlemmer. Regjeringen må sette krav til utdanningsinstitusjonenes prioriteringer og dimensjonering av studieplasser for å møte næringslivets kompetansebehov.

• Tilgang på relevant kompetanse er viktigste hinder mot en mer digital økonomi. 100 ekstra IKT-studieplasser er bra, men for lite.
• Budsjettet mangler satsinger i lys av grønt og digitalt skifte innen etter- og videreutdanning, og kompetanseløft av folk i og utenfor arbeidslivet.
• Det er bra at regjeringen satser på fagskolen. Studieplasser, midler til forskning på høyere yrkesfaglig utdanning og bevilgning til NOKUT for å ta ned søknadskøen er gode bidrag til å tette kompetansegapet.

Først vil vi takke Stortinget for siste års satsninger på studiestøtta. NSO mener at det er den type satsing på kunnskap som vi trenger. Likevel har vi en lang vei å gå, før vi studenter har like muligheter til å fullt ut kunne prioritere studiene.

Finansdepartementet har tidligere uttalt at «de samlede gevinstene [av at flere fullfører på normert tid] vil trolig langt overstige ev. merutgifter til utdanningsstipend og resultatbasert uttelling [1].» Regjeringens perspektivmelding viser at dersom studenter i gjennomsnitt fullfører utdanningen et halvt år tidligere, vil statens handlingsrom øke med 7,7 mrd. 2024-kroner i 2033 [2]. Den beste måten å oppnå raskere gjennomføring, er å gi studenter en økonomi som gjør at vi kan bruke tid og kapasitet på å tilegne oss ferdigheter vi skal bidra med i samfunnet og i den samfunnsøkonomiske utviklinga vi ønsker for fremtida.

KPI-justering av studiestøtten er ikke tilstrekkelig. Samfunnsøkonomisk analyse har avdekket at selv med KPI–justering mellom 2002–2023, ble likevel kjøpekraften svekket med 20 % [3]. Det handler blant annet om ulik vekting av bokostnader, som vektes 25 % i KPI, mens de i realiteten utgjør 50–60 % av studiestøtten. Det siste året har leieprisene økt med 7,4 prosent [4], mens KPI har økt med rundt 2,7 prosent. Hvis Stortinget ønsker at studenter skal opprettholde kjøpekraften er det derfor nødvendig å justere studiestøtten med noe annet enn KPI. Vi mener det riktige vil være å justere den med Grunnbeløpet i folketrygden (G). Dette er en stabil og økonomisk forsvarlig måte å justere studiestøtta på, som sikrer forutsigbarhet både for studentene og Stortinget. Kostnadene for en manglende satsing på studiestøtten kan altså langt overstige kostnadene ved å sikre en bærekraftig studiestøtte. SSB regnet i 2020 ut at det vil koste 2,2 milliarder kroner dersom 5 prosent av studentene blir forsinket med 6 måneder.

Vi ber derfor komitéen om å utvide budsjettrammene for Kunnskapsdepartementet, og å øke studiestøtten. Dette vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt ved å bidra til økt økonomisk handlingsrom i fremtidige statsbudsjett. Videre vil det bidra til en bærekraftig studentøkonomi som sikrer raskere gjennomføring og høyere livs- og utdanningskvalitet blant studentene.

NSO mener  

• at studiestøtten må økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden

Om NSO: 

Norsk studentorganisasjon (NSO) er en nasjonal interesseorganisasjon for 34 ulike studentdemokratier ved norske universiteter og høyskoler. Totalt har medlemslagsinstitusjonene om lag 270 000 studenter.

Kontakt Norsk studentorganisasjon

• Kaja Ingdal Hovdenak (leder), 957 92 556, leder@student.no  
• Sigve Næss Røtvold (velferds- og likestillingsansvarlig), 982 25 997, velferd@student.no
• Jonas Ohlgren Østvik (politisk rådgiver), 922 62 962, jonas@student.no
• Karsten Werner Nielsen (kommunikasjonsrådgiver), 930 48 407, karsten@student.no

[1] Budsjettspørsmål 168, statsbudsjett 2021 (https://www.regjeringen.no/id2765700/?term=student&page=34&expand=2781699)

[2] Perspektivmeldingen 2024 (s. 147 / https://www.regjeringen.no/id3049290/?q=7,7&ch=7#match_4)

[3] Studiestøttenes kjøpekraft (https://www.akademikerne.no/ny-rapport-studiestottens-kjopekraft-har-gatt-ned)

[4] Utleieprisstatistikken K3 2024 (https://eiendomnorge.no/nyheter/leieprisene-fortsetter-oppover-article2574-919.html)

YS takker for muligheten til å komme med innspill til komiteens arbeid med statsbudsjettet for 2025, og har følgende innspill.

Den økonomiske utviklingen

Regjeringen har lagt vekt på at økonomien står ved et vendepunkt. Utsiktene for økonomien slik de beskrives i Nasjonalbudsjettet er meget lyse. Den økonomiske veksten er anslått til hele 2,3 prosent, mens prisveksten skal bli på 3 prosent neste år. Med dette tror Finansdepartementet på høyere vekst, men lavere prisvekst, enn både Norges Bank og SSB.

Her er det usikkerhet, og det er ikke sikkert det går fullt så bra som regjeringen legger til grunn.

Mange kjenner fortsatt stor usikkerhet om egen privatøkonomi. En del varer og tjenester stiger fortsatt mye i pris, slik som mat og husleie. Rentebelastningen er høy for dem som har lån. En del har løst sine økonomiske utfordringer med å jobbe mer, og en del har tatt opp forbrukslån.

Med et mindre godt arbeidsmarked framover kan det hende at mulighetene til å ta ekstravakter og lignende ikke er der lenger, og forbruksgjelden kan bli tung å bære for mange. Derfor er det avgjørende viktig at ledigheten holder seg på et lavt nivå, for at ikke flere skal komme i økonomiske vanskeligheter.

Innretningen av finanspolitikken

Med svak vekst de siste par årene mener YS det har vært riktig å føre en moderat ekspansiv finanspolitikk. Budsjettforslaget for neste år er strammere, samtidig som budsjettene for 2023 og 2024 fortsatt gir stimulans inn i norsk økonomi. Alt i alt har finanspolitikken bidratt til aktivitet og sysselsetting, noe vi mener har vært helt nødvendig for å hindre høy arbeidsledighet.

Med et uttak fra Statens pensjonsfond utland på 2,5 prosent ligger regjeringen godt under den langsiktige rettesnoren på 3 prosent, og har også en større sikkerhetsmargin opp til 3 prosent enn det regjeringen tidligere har signalisert at de vil praktisere i normale tider. Fondet kan falle i verdi, en risiko det bør tas høyde for.

Når en fjerdedel av statsbudsjettet nå finansieres ved uttak fra oljefondet, er det grunn til å planlegge godt for ulike risikofaktorer. YS har derfor tatt til orde for at det jevnlig bør gjennomføre stresstester av offentlige finanser med hensyn til utviklingen i oljefondet. Det bør presenteres scenarioer for hvordan tilstrekkelige budsjettiltak i en situasjon med stort bortfall av fondsmidler, kan se ut.

Skatt

Skattelettelsene for personer i budsjettforslaget går i riktig retning, og vi støtter de omleggingene som foreslås.

Det er viktig for YS at samfunnet får inn skatteinntekter fra verdier som er skapt her. Vi har derfor støttet at det innføres en utflyttingsskatt for fysiske personer.

Mangelen på arbeidskraft

Regjeringen har nylig lagt fram en perspektivmelding, hvor mangel på arbeidskraft ble løftet fram som en av de viktigste utfordringene vi står i. Flere må i jobb, og vi må finne nye måter å løse oppgavene på. 

Statsbudsjettet gir noen svar, men det mangler også mye. Den kraftige satsingen på aktiv arbeidsmarkedspolitikk er veldig bra.

Partssamarbeidet er nødvendige deler av det store arbeidet med å mobilisere nok arbeidskraft og utnytte den arbeidskraften vi har på en best mulig måte. Stikkord her er redusert sykefravær og oppgavedeling. Uten felles innsats her vil vi ikke nå målene.

I tillegg vil vi etterlyse sterkere satsing på livslang læring, sterkere satsing på kommunene og strakstiltak for å løse noen av de mest akutte bemanningsproblemene vi står i nå når det gjelder kritiske samfunnstjenester.

Livslang læring

Digitalisering og bruk av ny teknologi kan avlaste oss og blir helt nødvendig for å få gjort alle oppgavene framover. En utfordring er at en del arbeidstakere trenger kompetanseutvikling for å kunne ta i bruk ny teknologi, og omfanget av etter- og videreutdanningstilbud er altfor lavt i arbeidslivet i dag. Altfor mange går ut av arbeidslivet for tidlig, og ofte kunne dette vært unngått dersom de hadde hatt bedre muligheter til å lære hele livet. Derfor mener vi innsatsen på etter- og videreutdanning må styrkes. Vi har gode erfaringer med bransjespesifikk opplæring gjennom bransjeprogrammene, men omfanget av slike program er for lite. Programmene bør dessuten gå over vesentlig lengre tidsperioder enn slik det er nå. YS ber om at det settes av penger i budsjettet for 2025 til nye forslag fra kompetansereformutvalget som skal levere sin innstilling i høst.

Kommuneøkonomien

Kommunene ligger an til å få store underskudd i år, og står også foran betydelige utfordringer framover. Kommunene skal sørge for en rekke grunnleggende viktige tjenester innenfor oppvekst, utdanning og helse, ta imot og integrere flyktninger, håndtere klimatilpasninger og skape gode lokalsamfunn – for å nevne noe. Vi er bekymret for at nedskjæringer i kommunesektoren nå rammer det som skal sikre arbeidskraften vår i fremtiden, som forebyggende arbeid og satsing på gode oppvekstvilkår. Selv om det har kommet signaler fra regjeringen om å bidra til å løse kommunenes budsjettsituasjon i år, er vi bekymret for at den veksten i frie inntekter det er lagt opp til neste år, ikke er tilstrekkelig.

Akutte bemanningsproblemer - kriminalomsorgen

Styrket forsvar og beredskap er en hovedprioritering i dette budsjettet, noe vi støtter. Det satses mye på forsvar, grensekontroll og bekjempelse av kriminalitet. Det må satses på generell beredskap i alle ledd, og beredskapen må henge sammen. Det hjelper lite å arrestere de kriminelle hvis vi ikke har plass til dem i fengsel.

Kriminalomsorgen står i akutte problemer som ikke løses med dette budsjettet. Hver fjerde fengselsbetjent slutter før det har gått tre år. Belastningen på de ansatte er for høy, fordi bemanningen er for dårlig. Vi ber derfor om at bevilgningene til kriminalomsorgen styrkes betydelig.

Med vennlig hilsen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS

Positivt med redusert moms på vann- og avløpsgebyr 
Redusert moms på vann- og avløpsgebyret fra 25 til 15 prosent er et av forslagene i årets statsbudsjett. Det er positivt at regjeringen bidrar til å kutte i det totale gebyret for vann- og avløpstjenestene i kommunene, men det er også et paradoks at det i utgangspunktet er moms på et gebyr som innbyggerne ikke har et valg om de må betale eller ikke. Det oppfattes som en skatt med moms. Så burde det kanskje være slik at hele momsen ble fjernet? Det ville redusere kostnadsøkningen for innbyggerne som kommer fra denne sektoren de neste årene. 
 

Samfunnsbedriftene organiserer IKS-ene i vann- og avløpssektoren. Vann- og avløpsselskapene har flere lovkrav om rensing som skal innfris. Konsekvensen av disse lovkravene er at det må investeres i kostbare renseanlegg i hele landet. Det vil øke gebyrene mye. Og vi har ikke noe valg. Renseanleggene må bygges. Samtidig har vi et valg når det gjelder hvordan vi organiserer vann- og avløpstjenestene.  
 

De vann- og avløpsselskapene som er etablert har vist at de kan levere gode tjenester til innbyggerne gjennom samarbeid på tvers av kommunegrenser, og det har en positiv kostnadseffekt. Det har også en positiv effekt på arealbruk. Likevel er det ikke formelle samarbeid nord for Mjøsa. 
 
Samfunnsbedriftene oppfordrer derfor til at det i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 legges inn en tilleggsmerknad om at kommunene bør søke samarbeid på tvers av kommunegrensene for å redusere de totale investeringskostnadene i nye anlegg. En god start på et samarbeid vil være å gi økonomisk støtte til kommuner som ønsker å utrede muligheten for et samarbeid.  

 
Grønn omstilling- behov for finansiering til kommunale avfallsbedrifter 
Samfunnsbedriftene vil samtidig minne om at midlene til grønn omstilling i budsjettet ikke treffer de kommunale bedriftene. Enova og Innovasjon Norge sine støtteordninger gjelder ikke kommunale bedrifter. Dette vil bli tatt opp i de relevante komiteene, men det er også et poeng Finanskomiteen skal være oppmerksom på.  
 
Kommunale bedrifter er helt sentrale i fremtidig grønn omstilling i Norge, men har få muligheter til å investere i nødvendig infrastruktur som trengs skal innbyggere og bedrifter bli mer sirkulære. Selvkostregime egner seg ikke for denne type store investeringer. Gebyrene blir så høye at kostnadene innbyggerne må betale blir helt urimelige.

I avfallssektoren har Menon Economics anslått at behovet for investeringene som trengs for å nå utsorteringskravene til å være på 2,2 mrd årlig. I statsbudsjettet for neste år er det ingen poster som kompenserer for denne virkeligheten. 
 
Skal vi nå utsorteringskravene, og samtidig unngå å lempe hele kostnaden over på innbyggerne, må offentlig eide avfallsselskaper få tilgang på investeringsstøtte fra virkemiddelapparatet.   

Takk for at Norsk Venturekapitalforening (NVCA) får delta i Finanskomiteens høring om Statsbudsjettet 2025.

NVCA er interesseorganisasjonen for aktive eierfond i Norge, og representerer såkorn-, venture- og oppkjøpsfond. NVCA har i dag 107 medlemmer som totalt eier 450 norske selskaper, med 89 900 ansatte. Selskapene spenner fra små tidligfaseselskaper med titalls ansatte, til store etablerte bedrifter med hundretalls ansatte, og er representert i de aller fleste sektorer i Norge.

Utflyttingsskatt for fysiske personer (Kap. 5)

Det er bred enighet blant gründere og investorer om at det er nødvendig med en såkalt «Exit-skatt». NVCA er imidlertid skeptisk til innretningen på forslaget fra regjeringen. Det nye forslaget treffer norske gründere og investorer som bygger morgendagens næringsliv på en måte som kan medføre en svært urimelig og i praksis helt uhåndterlig skattlegging. Innretningen som er foreslått i statsbudsjettet, gjør at utenlandsk kapital og kompetent arbeidskraft ikke vil flytte til Norge, men heller satse i andre land. Norske gründere og bedriftseiere vil med regjeringens forslag bli motivert til å flytte fra Norge før betydeligere verdier skapes. Dette er i sterk kontrast til regjeringens tidligere uttalelser om at Norge skal være det beste landet å bygge bedrift i.

NVCA stiller seg spørrende til om innspillene fra tunge høringsinstanser knyttet til ny innretning av en «Exit skatt», er grundig vurdert av regjeringen. Slik innretningen foreligger i budsjettet, bærer den dessverre preg av å være ideologisk basert fremfor hva som faglig sett vil fungere best.

NVCA mener at skatt bør beregnes på realiserte verdier, ikke urealiserte slik regjeringen foreslår. Oppstarts- og tidligfasebedrifter verdsettes ofte på forholdsvis høye verdier uten at likvide midler er tilgjengelig. Gründere sitter med aksjer i selskaper som de i realiteten er innelåst i og som de ikke kan realisere før mange år frem i tid, forutsatt at de lykkes. De vil ha vanskelig med å betale en høy skatteregning, selv etter 12 år. Skal suksessbedrifter skaleres og vokse, vil en del gründere måtte flytte utenlands for å følge opp drift og investeringer. En Exit-skatt bør ikke tvinge gründere til å realisere aksjer for å gjøre opp skattegjelden, noe som i mange tilfeller ikke vil være mulig. NVCA mener at skatten bør være som i dag, og først forfalle når det foreligger realiserte verdier.

Dersom regjeringen likevel opprettholder forslaget om å beregne skatt på urealiserte verdier, mener vi følgende er svært viktig:

• Reberegning og reduksjon for verdifall på realisasjons-/forfallstidspunktet: Det må skje en reberegning av verdien på realisasjons- /dødstidspunktet, eller på forfallstidspunktet (som vi foreslår å utvide til 20 år), slik at Exit-skatten reduseres med eventuelt verdifall fra utflytting til oppgjørstidspunktet. Dagens regler hensyntar slikt verdifall. Det er en sikkerhetsmekanisme, og det er derfor ikke noe argument at man ikke skattlegger økt verdi etter utflytting, slik regjeringen argumenterer med for å fjerne regelen. Følger man f.eks. opp en skalering av en virksomhet utenlands i mer enn 12 år, skal man ikke skattlegges hardere enn om man ble i Norge. Skatterettens grunnprinsipp er at man skattlegges for reelle inntekter når de oppstår.
• Utvidet grense for hjemflytning: Fristen for forfall bør settes til 20 år etter utflytting fra Norge.
• Unntak for personer som har vært bosatt i Norge i mindre enn 10 år: Exit-skatten bør ikke utløses for personer som har vært skattemessig bosatt i Norge i under 10 år forutsatt at aksjene ble ervervet før vedkommende ble skattemessig bosatt i Norge og hvis verdiøkningen på aksjene ikke kan knyttes til investeringer i Norge. For aksjer knyttet til investeringer under oppholdet i Norge bør det maksimalt gjelde en femårsregel, tilsvarende den som gjaldt generelt frem til 29. november 2022.
• Gevinsten må regnes i valutaen i landet selskapet tilhører: Den latente gevinsten skal utregnes i den valutaen hvor selskapet er hjemmehørende.

Det er også viktig at forslaget om å gjøre unntak for skatt ved død dersom arvtakeren bor i Norge eller returnerer til Norge opprettholdes.

Opsjonsordningen (Kap 3.5)

Det er svært positivt at regjeringen følger opp anmodningsvedtaket om en utvidelse av reglene om skattegunstige opsjoner. Med utvidelse av ordningen til selskaper som er inntil 12 år, har inntil 150 årsverk pr år og balansesum på 200 millioner kroner, vil langt flere selskaper omfattes.

NVCA anbefaler imidlertid at tre forhold i regjeringens forslag endres for å sikre at ordningen blir best mulig:

1. Nåværende forslag sier at selskapets samlede driftsinntekter i inntektsåret før tildelingstidspunktet skal være på 80 millioner kroner eller mindre. Vi ser at det i anmodningsvedtaket som regjeringen følger opp, jfr. representantforslag 8:143 S (2023–2024), jf. Innst. 397 S (2023–2024), ikke er sagt noe om driftsinntekter og at departementet derfor har latt nåværende terskel ligge. Formålet med en forbedret opsjonsordning er at flere selskaper, også vekstselskaper, skal kunne benytte seg av ordningen og det er derfor logisk å heve terskelverdien for driftsinntekter til samme nivå som balansesum, altså 200 millioner kroner.
2. Opsjonene bør kunne være opsjoner i et morselskap i konsern og ikke bare opsjoner i selve arbeidselskapet. Dette er en svært praktisk situasjon fordi aksjene i morselskapet lettere kan selges av de ansatte, og man unngår å få inn minoritetsaksjonærer i konsernet.
3. Opsjonene må kunne tildeles også før den ansatte begynner å jobbe. Det bør være mulig å kunne inngå opsjonsavtale og arbeidsavtale samtidig. Dagens regler leses som at «den ansatte» allerede er i gang med arbeidsforholdet og opsjonsavtaler inngått før dette er derfor ikke gyldig.

Struping av Investinor (kap 952)

Investinor og Nysnø har en viktig betydning for norske tidligfaseselskaper. NVCA er derfor kritisk til at det ikke bevilges frisk kapital til Investinor i regjeringens forslag til statsbudsjett. 

Det er en tid med stor usikkerhet i finansmarkedet. Dette gjør at mange private investorer sitter på gjerdet, prosessene tar lengre tid og det kommer mindre kapital til bordet. I en slik situasjon kan staten ta en viktig rolle som stabilisator og bidra til å holde markedet for tidligfaseinvesteringer i gang. På tross av dette velger regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett å ikke tilføre ny kapital til verken Investinor eller Nysnø.

Nysnø har fortsatt penger på bok etter å ha fått 1,857 milliarder i fjor, men det er mange viktige og lovende selskaper som faller utenfor mandatet til Nysnø. Dette er selskaper som kunne vært fanget opp av aktive eierfond støttet av Investinor. Investinor har gjennom mange år opparbeidet seg en sentral og viktig rolle i det norske tidligfasemiljøet, og det er kritisk at de ikke verken kan følge opp eksisterende posisjoner eller etablere nye.

NVCA ber om at det i Statsbudsjettet for 2025 bevilges kapital til fond-i-fondsmandatet til Investinor. Dette slik at aktive eierfond kan investere i selskaper også i urolige tider.

Vi stiller oss til disposisjon hvis komiteen har noen spørsmål eller behov for mer informasjon fra vår side.

Vennlig hilsen

Ellen Amalie Vold

Adm. Dir.

NVCA

Overordnet om norsk økonomi

Aldri før har en så stor del av statsbudsjettet vært dekket opp med bruk av midler fra oljefondet. Selv om oljepengebruken på 2,5 % er godt under handlingsregelen på 3 %, er en økende del av statsbudsjettet dekket inn med bruk av oljepenger. Nesten hver fjerde krone som brukes hentes nå fra oljefondet. Det gjør at norsk økonomi i stor grad er sårbar for endringer i oljepris, børssvingninger og kronekurs.

Samtidig innebærer den galopperende utgiftsøkningen i trygdebudsjettet og den nødvendige satsingen på forsvaret at handlingsrommet blir mindre i alle øvrige sektorer, og at behovet for omstilling øker.

Selv om det utvilsom er behov for høyere overføringer til mange gode formål er det svært uheldig dersom oljepengebruken øker ytterligere. For så vel bedrifter som arbeidstakere er det viktig at finanspolitikken bidrar til en raskest mulig rentenedgang og et enda mer ekspansivt budsjett vil ikke bidra til dette.

Men vel så viktig som oljepengebruken er at vi har en økonomisk politikk som gir økt verdiskaping og som opprettholder en høy sysselsetting. Derfor er det viktig at arbeidslinjen gjenvinner sin styrke.

Små endringer i skattepolitikken

Når det gjelder skattepolitikken vil vi for det første uttrykke glede over at den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften på høye inntekter fjernes.

Øvrige skatte- og avgiftsendringer treffer i begrenset grade våre medlemmer. Det er imidlertid en svakhet ved budsjettet at avgiftspolitikken i for liten grad støtter opp om behovet for en grønn omstilling.

Omstilling av offentlig sektor må prioriteres

For å opprettholde et høyt velferdsnivå også fremover, er det viktig å gjennomføre nødvendige endringer i offentlig sektor som sikrer høy brukertilfredshet i tjenestetilbudet. Økt digitalisering av offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon kan forbedre tjenestene og frigjøre ressurser som kan brukes til å levere bedre tjenester. Dette vil være helt nødvendig for å sikre oppslutning om det skattenivået vi har i Norge.

Vi må maksimere velferden vi kan få ut av tilgjengelige ressurser. De store demografiske endringene vi står overfor, vil gjøre det nødvendig å mobilisere arbeidskraft og innovasjonsevne både i offentlig og privat sektor.

Mer om Spekters syn på statsbudsjettet på www.spekter.no.

Kontaktpersoner:

Sjeføkonom/direktør Stein Gjerding, 90 17 32 37

Spesialrådgiver Jardar Flaa, 41 47 40 86

I omstillingen av Norge har innovasjonsselskapene en sentral rolle. De utgjør en innovasjonsinfrastruktur som kobler sammen gründere, etablert næringsliv, forskning/akademia og kapital for å utvikle fremtidens næringsliv. FINs medlemmer jobber med kommersialisering fra forskning, inkubasjon, tidligfasekapital, testfasiliteter og klyngeutvikling. 

Vi befinner oss i en krevende verdenssituasjon og det haster å få utviklet og iverksatt gode løsninger på klimakrisen. Forsvar og sikkerhet, helse og samferdsel er budsjettvinnerne på bekostning av virkemidler og rammebetingelser som fremmer et nytt og nyskapende næringsliv. Det mener vi er uheldig, fordi Norge trenger nye løsninger også innenfor blant annet forsvar og helse- og omsorgssektoren. 

Regjeringen har lansert en rekke strategier den siste tiden. I tillegg venter vi på stortingsmeldingene om gründere og oppstartsbedrifter, industri og forskning. Her er det høye ambisjoner om at kunnskapen skal tas raskere i bruk, vi skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030 og også verdens beste land å starte og drive virksomhet i. Dessverre ser vi at ambisjonene ikke følges opp i regjeringens forslag til budsjett.

En helhetlig politikk for nytt og nyskapende næringsliv består i all hovedsak av tre elementer:  

1. Et innovasjonsfremmende skatte- og avgiftsregime 
2. Målrettede tilskuddsordninger og virkemidler som setter fart på kapitalmarkedet
3. Investeringer i innovasjonsøkosystemet gjennom en hel verdikjede fra FoU, oppstart og skalering til eksport.  

Ifølge Abelias omstillingsbarometer for 2024, er det å tiltrekke seg og beholde kompetanse samt sikre tilstrekkelig med tidligfase-kapital to store utfordringer for oppstarts- og vekstselskaper. Våre endringsforslag omhandler disse to elementene: Kompetanse og kapital. 

Prop. 1 LS, Del 2, kap. 4 – Formuesskatten fjernes eller differensieres 
Vekstselskaper utvikler varer og tjenester med stor innovasjonshøyde for et internasjonalt marked. Dette krever store investeringer i ulike faser før selskapet er modent nok til å kunne børsnoteres. I disse fasene er selskapene særlig sårbare for formuesskatten, ettersom formuesverdsettelsen av selskapet prises svært høyt når de henter kapital.  

For å dekke regningen, må eierne enten ta ut verdifull investeringskapital fra selskapet i form av utbytte lenge før selskapet er lønnsomt, eller selge aksjer i eget selskap. For å få tilstrekkelig avkastning, selges eksempelvis aksjene til utenlandske aktører, som bidrar til å vanne ut den norske eierandelen i fremtidens eksporteventyr. Vi mener at formuesskatten bør fjernes, subsidiært at det bør innføres ordninger som skjermer gründere av høyvekstforetak fra de negative virkningene av formuesskatten. Det må utredes ulike ordninger for hvordan dette kan realiseres.  

Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge ber om at formuesskatten fjernes eller differensieres for å styrke norsk eierskap. 

Prop. 1 LS, Del 2, kap. 5 - Forslaget til utflyttingsskatt bør ikke iverksettes
Bygger du verdier i Norge, er det riktig at det også skattes i Norge. Problemet med regjeringens forslag til utflyttingsskatt, er at verdisettingen er basert på urealiserte gevinster og ikke tar høyde for de store svingningene i verdifastsettelse i tidligfase vekstselskaper. 

Feil innretning på skatter og avgifter kan fort bli barrierer som bremser etableringstakten for de bedriftene som skal bringe næringsstrukturen vår i en mer bærekraftig retning. I omstillingen av Norge trenger vi et skattesystem som skaper sterke insentiver for investeringer i ny kunnskap, nye bedrifter og nye næringer. 

Utflyttingsskatt vil være en del av vurderingsgrunnlaget ved etablering av virksomhet i Norge, ved flyttinger til Norge, og ved investeringer i norske virksomheter. Reaksjonene fra gründer- og innovasjonsøkosystemet er så langt negative. 

Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge ber om at utflyttingsskatten fjernes i sin helhet fra 1.1. 2025. 

En helhetlig politikk for nytt og nyskapende næringsliv
Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge har flere endringsforslag til statsbudsjettet for 2025 som behandles av andre komiteer. Vi vil også sende innspill til Stortingets næringskomité, utdannings- og forskningskomité samt kommunal- og forvaltningskomité. Vi vil særlig gjøre finanskomiteens medlemmer oppmerksomme på at regjeringen har foreslått å bevilge null kr. til Investinor og Nysnøs fonds- og investeringsmandater samt redusere støtten til klyngeprogrammet. Dersom forslagene blir stående, vil dette ytterligere stramme inn tilgangen på norsk risikokapital samt svekke konkurransekraften til bedrifter over hele landet. 

Vennlig hilsen, 

Trine Ellingsen
daglig leder, FIN

Eli Wathne
seniorrådgiver, FIN 

Vi står midt i en klimakrise og en naturkrise. I statsbudsjettet for 2025 må politikerne stanse tapet av verdifull natur, krympe fotavtrykket fra produksjon og forbruk, og sette fart på omstillingen. Dessverre leverer ikke forslaget til statsbudsjett for 2025 de løsningene vi trenger. WWF Verdens naturfond har derfor følgende innspill til Finanskomiteen vedrørende de kapitler som er fordelt til komiteen:  

Økning av CO2-avgiften for petroleumsvirksomhet med 50% utover prisstigning 

Sokkeldirektoratet anslår at utslippene fra petroleumsvirksomheten kun vil bli redusert med 38% innen 2030, godt under målsetningen om 50%. I Grønn bok er CO2-avgiften et hovedvirkemiddel for å gjennomføre større utslippskutt fra næringen, men petroleumsnæringen skånes for en økning i CO2-avgift. Samtidig har kvoteprisen gått kraftig ned slik at karbonprisen petroleumsnæringen nå står ovenfor er lavere enn i 2023. For å sikre utslippskutt i tråd med målsetningen for næringen bør CO2-avgiften for petroleumsvirksomhet derfor få en betydelig økning, utover prisstigning. 

Budsjettforslag: Øke CO2-avgift på petroleumsvirksomhet med 50% ut over prisstigning, Kap. 5508, post 70: – 4 000 mill. kr 

En omstillingsavgift er nødvendig for å sikre den grønne omstillingen i Norge 

En omstillingsavgift på produksjon av olje og gass er nødvendig for å sette fart på det grønne skiftet og for å redusere den stadig økende klimarisikoen for norsk økonomi. Konkret vil en omstillingsavgift senke klimarisiko ved å begrense utbygging av olje- og gassprosjekter med usikker lønnsomhet, gi direkte utslippskutt fra norsk sokkel, og gi betydelige provenyinntekter som kan bidra til å finansiere kostbare satsinger innenfor eksempel havvind. 

Verbalforslag: Stortinget ber Regjeringen legge frem et forslag til omstillingsavgift på produksjon av olje og gass i revidert nasjonalbudsjett. 

Økning av CO2-avgiften i ikke-kvotepliktig sektor ihht målsetning om 50% kutt 

Dagens CO2-avgift er ikke tilstrekkelig for å oppfylle dagens vedtatte nasjonale klimamål. Grønn bok viser at størsteparten av utslippskuttene utredet av Miljødirektoratet for å nå 50% kutt i 2030 i ikke-kvotepliktig sektor trolig ikke vil bli utløst av gjeldende politikk. Ytterligere opptrapping av CO2-avgift vil være den mest effektive og treffsikre løsningen for å redusere utslipp, da det vil ta de mest kostnadseffektive kuttene og gi næringslivet valgfrihet til egnede og langsiktige løsninger. Det bør i tillegg utredes en økning i CO2-avgift for perioden etter 2030, slik at vi i dag sender tydelige og langsiktige signaler som tillater næringslivet gode nok rammebetingelser for å gjøre investeringene vi trenger for fremtiden. 

Verbalforslag: Øke CO2-avgiften i ikke-kvotepliktig sektor ihht målsetning om 50% kutt. 

Skjerping av CO2-avgift som virkemiddel for å nå mål om 50% utslippskutt uten økt innblanding av biodrivstoff 

Regjeringens budsjett benytter biodrivstoff som løsning for å ta majoriteten av norske utslippskutt innen 2030. Miljødirektoratets egen analyse viser at kostnader for økt bruk av avansert biodrivstoff er 4700 – 7000kr tonnet. Det er trolig langt høyere enn å utløse tilsvarende kutt ved skjerpet CO2-avgift. Det er også kortsiktig sammenliknet med langsiktige nullutslippsløsninger som elektrifisering og grønt hydrogen. Videre bidrar det til økt press på natur og matjord, spesielt hvis konvensjonelt biodrivstoff laget på palmeolje eller mat-avlinger benyttes. 

Verbalforslag: Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at det nasjonale klimamålet om 50% utslippskutt skal nås uten økt innblanding av biodrivstoff. 

Skatte- og avgiftsvirkemidler for å fremme sirkulær økonomi 

Det må utredes hvordan skatte- og avgiftsvirkemidler kan bidra til å redusere forbruket av jomfruelige naturressurser, både fornybare og ikke-fornybare, med fokus på dem med høyest fotavtrykk. Bruk av sekundære ressurser og opprettelse av verdikjeder for restmaterialer skal fremmes. Dyrere råvarer kan kompenseres gjennom andre avgiftsletter i et helhetlig perspektiv, som f.eks. arbeidsgiveravgift.  

Verbalforslag: 

Det utredes forslag til skatte- og avgiftsvirkemidler som bidrar til en overgang til en mer sirkulær økonomi. 

Det utredes hvordan sirkulærøkonomi skal bidra til økonomisk vekst som er konsistent med aktuelle målsetninger på natur og klima. 

Skatt eller avgift på plastemballasje 

Det bør innføres en økomodulert skatt på plastemballasje med en skattesats som økes gradvis, og hvor flere plastkategorier inkluderes over tid. En skatt på plastemballasje vil være avgjørende for at Norge når målet om 55% gjenvinningsgrad på plastemballasje i 2030. En ny WWF-rapport viser at innføring av en skatt på plastemballasje i Norge vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, og vil kunne spare samfunnet for 4 mrd. kroner til opprydning av marin forsøpling.  

Verbalforslag: Stortinget ber Regjeringen legge frem et skatte- eller avgiftsforslag på plastemballasje i revidert nasjonalbudsjett. 

Økologisk kompensasjon 

Det bør innføres en ordning for obligatorisk natur- eller økologisk kompensasjon ved utbygginger. En slik kompensasjon kunne organiseres som et utbyggerbidrag, jf. pågående arbeid i Kommunal- og distriktsdepartementet, med revisjon av plan- og bygningsloven om grunneierfinansiering av infrastruktur, utbyggingsavtaler mv. Kompensasjonen må øremerkes restaurering av natur, eksempelvis organisert gjennom et regionalt fond. Det vil være avgjørende at man opprettholder og styrker andre begrensende arealpolitiske virkemidler, slik at en kompensasjonsordning ikke erstatter andre virkemidler, men blir et supplerende virkemiddel for areal- eller naturnøytralitet. 

Verbalforslag: Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag om økologisk kompensasjon for nedbygging av natur i revidert nasjonalbudsjett. 

Avvikle miljøskadelige subsidier 

Norge har i Naturavtalen forpliktet seg til å identifisere alle miljøskadelige subsidier innen 2025 og innen 2030 å eliminere dem. Potensialet for å redusere kostnader og miljøskader ved å fjerne slike subsidier er stort i Norge, blant annet illustrert av en ny rapport fra Menon Economics og WWF.  

Verbalforslag: Regjeringen utarbeider en plan for utfasing og omlegging av identifiserte miljøskadelige subsidier. 

Politisk behandling av Grønn bok 

Stortinget har bedt regjeringen om å i løpet av våren 2024 legge frem for Stortinget en oppdatert Klimaplan med konkrete virkemidler som viser hvordan klimamålene i 2030 skal nås. I fraværet av denne planen, bør Stortinget få Regjeringens Klimastatus og –plan (Grønn bok) som en egen sak til politisk behandling. 

Verbalforslag: Klimastatus og –plan 2024-2025 (Grønn bok) legges frem for særskilt politisk behandling i Stortinget.

Reversering av miljøskadelige avgiftskutt: 1,36 milliarder mer til klima- og miljøtiltak 

For at Norge skal lykkes i å kutte klimagassutslipp må avgiftspolitikken dra i samme retning som klimapolitikken. Regjeringen forslår en rekke avgiftskutt som insentiverer adferd som gjør mer skade på klima og miljø, ikke mindre. Forslagene om å redusere flypassasjeravgiften, trafikkforsikringsavgiften og veibruksavgiften bør reverseres. 

Budsjettforslag: 

Flypassasjeravgift, Kap 5561 post 70: - 550 

Veibruksavgift på bensin, Kap 5538 post 70: - 320 

Veibruksavgift på autodiesel, Kap 5538 post 71: - 280 

Trafikkforsikring, Kap 5536 post 72: - 210 

Økning av maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner 

Regjeringen må sikre forutsigbare rammer, stabil finansiering og politisk støtte til frivillig og ideell sektor. WWF støtter Fundraising Norge sine verbalforslag på skattefradrag for frivillige og ideelle organisasjoner og viser til Fundraising Norge sitt høringsinnspill på dette området. 

Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets finanskomité 10. oktober 2024. Under følger våre kommentarer til Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.

Rederinæringen har gjennom mange år opplevd bred politisk støtte til de maritime rammevilkårene. Det vurderes derfor som positivt at Støre-regjeringen viderefører stabile rammevilkår for maritim næring, herunder rederiskatteordningen, samt styrker tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Dette er sentrale maritime rammevilkår som sikrer at norske rederier og sjøfolk er konkurransedyktige sammenlignet med ordningene i Europa for øvrig. 

Den makroøkonomiske situasjonen gjør det imidlertid viktigere enn noen gang å prioritere vekstkraften i økonomien, og ikke gjøre endringer i rammevilkårene som svekker bedrifter og eieres muligheter til å investere i jobber og verdiskaping. I årets budsjett videreføres et høyt skattenivå på norsk privat eierskap. Det mener vi er uheldig, og vi skulle gjerne sett en tydeligere satsning på blant annet bedre rammevilkår for grønn omstilling i rederinæringen. Å lykkes med det grønne skiftet er en forutsetning for at Norge skal besvare sin ledende maritime posisjon. 

1. FJERNE DEN EKSTRA ARBEIDSGIVERAVGIFTEN
Det ble innført ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over 750 000 kroner i 2023. I 2024 ble beløpsgrensen hevet til 850 000 kroner. Norges Rederiforbund har tidligere vist til at den midlertidige økte arbeidsgiveravgiften må fjernes i sin helhet, da den er en stor ulempe for de bedriftene som ansetter høykompetent arbeidskraft, blant annet for å finne innovative løsninger for å kutte klimautslipp. Det er derfor positivt at regjeringen i statsbudsjettet for 2025 har foreslått å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften. 

Norges Rederiforbund ber Stortinget om å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften i sin helhet. 

2. VIDEREFØRE FRITAKET FOR CO2-AVGIFT PÅ MINERALSKE PRODUKTER
Skip i utenriksfart har hatt et fritak for CO2-avgift på mineralske produkter. Regjeringen foreslår at fritaket oppheves fra 2025, og at det innføres en egen sats for mineralolje, naturgass og LPG til utenriks sjøfart. Regjeringen uttaler samtidig at bruk av doble virkemidler i klimapolitikken ikke er hensiktsmessig, dvs. at det samme utslippet av klimagasser i utgangspunktet ikke bør ilegges både kvoteplikt og avgift. Bruk av mineralske produkter som gir kvotepliktige utslipp, bør derfor som hovedregel fritas for CO2-avgift.

Norges Rederiforbund mener opphevelsen av fritaket for skip i utenriksfart først og fremst vil bidra til adferdsendringer, slik regjeringen også legger til grunn i budsjettdokumentene. Forslaget vil i beste fall ha en svært begrenset effekt på utslippene av klimagasser. Skip i utenriksfart har gjennom mange år hatt et fritak for CO2-avgift på mineralske produkter. Vi mener dette fritaket bør videreføres frem til det er endelig avklart med ESA om kvotepliktige utslipp kan fritas for avgift. I tillegg er det viktig at avgiftsnivået i Norge fastsettes i lys av avgiftsnivået i landene rundt oss. Dette sikrer at avgiftssystemet bidrar til reelle kutt i utslippene av klimagasser, og ikke kun adferdsendringer. 

Norges Rederiforbund ber Stortinget videreføre fritak for skip utenriksfart for CO2-avgift, frem til det er endelig avklart med ESA om kvotepliktige utslipp kan fritas for avgift. Videre ber vi Stortinget sikre at avgiftsnivået for skipsfarten i Norge er på linje med avgiftsnivået i landene rundt oss. 

3. BEVARE OG STYRKE TILSKUDDSORDNINGEN FOR NORSKE SJØFOLK
Tilskuddsordningen for sysselsetting av norske sjøfolk er avgjørende for å sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske arbeidstakere til sjøs. Ordningen legger til rette for maritim virksomhet, og den bidrar til at norske rederier får konkurransedyktige vilkår i forhold til vilkårene i andre land. Norske sjøfolks kompetanse og erfaring er viktig for å opprettholde konkurransekraften i hele den norske maritime klyngen. 

Regjeringen lovet i Hurdalsplattformen at den ville styrke tilskuddsordningen. Det er derfor positivt at regjeringen har foreslått å øke makstaket i ordningen fra kr. 220 000 til kr. 225 500. Det tilsvarer en økning på 2,5 prosent, som likevel er mindre enn prisjusteringen i budsjettet.

Norges Rederiforbund ber Stortinget om å styrke tilskuddsordningene for sjøfolk. Makstaket bør som et minimum justeres til kr. 225 500, i tråd med regjeringens forslag. 

4. STERKERE KLIMAVIRKEMIDLER FOR GRØNN OMSTILLING AV SKIPSFARTEN 
Maritim næring er en spydspiss i den internasjonale skipsfartens arbeid med klima- og miljøteknologi. Det investeres i dag store summer i grønne løsninger, og i årene fremover vil kapitalbehovet bli enda større. Det er derfor avgjørende at regjeringen følger opp egne klimaambisjoner for maritim næring, slik at næringen ikke sakker akterut i det grønne skiftet.  

Norges Rederiforbund mener det er viktig at norsk skipsfart fra 2024 er en del av EUs kvotehandelssystem. Når kvotehandelssystemet er fullt faset inn i 2026 anslås det at norske rederier vil betale 2-3 milliarder kroner i avgifter. Inntektene fra kvotesalg bør brukes til å finansiere ny grønn maritim teknologi, gjerne gjennom et fond etter modell av NOx-fondet.

Norges Rederiforbund mener at kvotekjøp fra rederinæringen under EUs kvotehandelssystem bør brukes til å finansiere ny grønn maritim teknologi, gjerne gjennom et fond etter modell av NOx-fondet.

5. NORSK PRIVAT EIERSKAP – VERDSETTELSEN AV ARBEIDENDE KAPITAL 
Konkurransedyktige rammebetingelser for norsk, privat eierskap er sentralt for videreutviklingen av blant annet den maritime klyngen i Norge, herunder grønn omstilling. Dette er eiere med et industrielt og langsiktig perspektiv for sine virksomheter, noe som er avgjørende for en kapitalintensiv og syklisk næring. Stortinget har de siste årene økt både formuesskatten og utbytteskatten, og dette har svekket konkurransedyktigheten til det norske private eierskapet. Norges Rederiforbund mener det er behov for en betydelig reduksjon av blant annet formuesskatten på såkalt arbeidende kapital. Regjeringen har isteden valgt å foreslå innstramninger i utflyttingsskatten, noe som ikke gjør noe med de grunnleggende utfordringene i skattesystemet i dag som gir insentiver til å flytte ut.

Norges Rederiforbund mener arbeidende kapital bør fritas for formuesskatt. På veien mot et fullt fritak, bør verdsettelsesrabatten for arbeidende kapital økes.

Med vennlig hilsen
Knut Arild Hareide
Administrerende direktør

SMB Norge er de små og mellomstore bedriftenes interesseorganisasjon. Små og mellomstore bedrifter utgjør 99,2 prosent av norsk næringsliv, det vil si over 600.000 bedrifter. Små og mellomstore bedrifter utgjør ryggraden i norsk næringsliv.

Vi viser til at regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett mandag 7. oktober 2024. SMB Norge ønsker med dette å komme med våre innspill til Finanskomiteens behandling av regjeringens forslag til statsbudsjettet.
 

Reduksjon av skatter og avgifter

Det å få redusert det samlede skatte- og avgiftsnivået er den saken våre medlemsbedrifter sier er det viktigste Stortinget kan gjøre for å gi bedre rammevilkår for bedriftene. La bedriftene og eierne få beholde mer av midlene, som kan investeres i bedriftene og arbeidsplassene, og således bidra til økt verdiskapning.

I regjeringens forslag til statsbudsjett er i all hovedsak nivået for skatter og avgifter videreført. I løpet av året har vi sett økende konkurstall i Norge, i tråd med advarslene fra SMB Norge gjennom lang tid. I tillegg har vi sett at flere norske eiere etter hvert har blitt en så stor konkurranseulempe for sine bedrifter, at de har valgt å flytte ut av Norge.

SMB Norge anbefaler Stortinget følgende:

• Å redusere formuesskatten, minimum til det nivået det var på for skatteåret 2021.
• Å be regjeringen legge frem en langsiktig plan for hvordan formuesskatten, særlig på arbeidende kapital, kan fjernes på en periode på tre-fire år.
• Å redusere avgiftsnivået på drivstoff for å senke transportkostnader. Dette vil spesielt være viktig for bedriftene i distriktene som ofte har store kostnader til transport.

Sykelønn og kostnader knyttet til fravær

Sykefraværet har ikke vært høyere på 15 år. Regjeringen varsler i budsjettet at utgiftene for sykelønn og andre relaterte ytelser øker voldsomt. SMB Norge mener tiden er inne for tiltak, og ber Stortinget vurdere om man bør gjøre noe med nivået på ytelsene kombinert med tiltak for arbeidsgivere og arbeidstakere for å forebygge sykefravær og få folk raskere tilbake på jobb. 

SMB Norge har for noen år siden fått NyAnalyse til å gjøre beregninger hva korttidssykefraværet koster norsk næringsliv. Svaret den gangen var ca. 36 mrd. kroner. Det er all mulig grunn til å anta at dette har bare økt siden beregningen ble foretatt. Regjeringen varsler ingen nye tiltak i statsbudsjettet som kan gjøre noe med denne utviklingen.

SMB Norge anbefaler Stortinget følgende:

• At det igangsettes et arbeid for å se på nivået på ytelser knyttet til sykefravær.
• Vurdere stimuleringsordninger for arbeidsgivere som får redusert sykefraværet.
  

Gebyrer for næringsdrivende

SMB Norge synes det er prisverdig at regjeringen har foretatt en gjennomgang av nivået på flere gebyrer, og foreslår at flere av disse skal være tilnærmet selvkost. Samtidig er det utfordring med gebyrer for etablering og registrering av ny næringsvirksomhet. Dette er forholdsvis lave gebyrer, men som betyr mye for de som skal etablere enkeltpersonsforetak og nye aksjeselskap (hhv. kr. 2.656 og 5.784).

SMB Norge anbefaler Stortinget følgende:

• At gebyrer for etablering og registrering av ny næringsvirksomhet i sin helhet fjernes.

Utflyttingsskatt

Regjeringens forslag om den såkalte «exit-skatten» vil skattlegge gevinst på aksjer basert på markedsverdi når noen flytter ut av Norge. Denne skatten vil være ødeleggende for gründere og investorer i oppstartsbedrifter. For oppstartsselskaper er markedsverdien ofte basert på fremtidig potensial, ikke dagens reelle verdi. Gründerne har liten likviditet, tar ekstrem risiko og kan ikke realisere disse verdiene på kort sikt.

SMB Norge anbefaler Stortinget følgende:

• At man avviser regjeringens forslag om ny utflyttingsskatt.

Tilskudd for etablererkurs og veiledning for ukrainske flyktninger

SMB Norge viser til at Norge for tiden bosetter flere tusen ukrainske flyktninger over hele landet. Vi mener det vil være fordelaktig fra alle parter om flere av disse flyktningene gis kursing og opplæring i hvordan man kan starte og drive sin egen bedrift. Med nødvendig støtte fra myndighetene, er det et arbeid som SMB Norge kan foreta. Her viser vi til erfaringene med tilsvarende prosjekter som pågår i flere andre europeiske land sammen med våre søsterorganisasjoner og erfaringene Danmark har med lignende.

Dette tiltaket vil også være helt i tråd med «Nansen-programmet». I forbindelse med fremleggelsen så argumenterte regjeringen også for at næringslivet i Ukraina må bygges opp igjen, når det er mulig. Vårt prosjekt vil bidra til kompetanse for de ukrainske flyktningene når mange av de skal hjem etter krigen og bidra til oppbyggingen av næringslivet lokalt.

SMB Norge anbefaler Stortinget følgende:

• At Stortinget bevilger totalt kroner 18 millioner kroner til et etablererkurs og veiledning for ukrainske flyktninger i Norge, i regi av SMB Norge.

Igangsette prosjekt «bærekraftig SMB-sektor»

For å nå Norges klimamål er det viktig at tempoet for den grønne omstillingen blant små og mellomstore bedrifter økes. Derfor mener SMB Norge at det er viktig å gjennomføre et prosjekt for å gjøre SMB-sektoren mer bærekraftig, og hvordan SMB-sektoren kan bidra til det grønne skiftet. Dette vil være en oppfølging av tidligere igangsatt arbeid hvor det ble bevilget 400.000 kr til et forprosjekt. SMB Norge fasiliteter gjerne oppfølgingen av tidligere arbeid i et slikt prosjekt som beskrevet ovenfor.

SMB Norge anbefaler Stortinget følgende:

• At Stortinget bevilger 3 millioner kroner til prosjektet «bærekraftig SMB-sektor» i regi av SMB Norge.

Rådgivningstjeneste for konkurstruede bedrifter

SMB Norge viser til Stortingets vedtak ved revidert nasjonalbudsjett 2021, der det ble besluttet å opprette en rådgivningstjeneste for sårbare småbedrifter og gründere. Det ble bevilget 3,5 millioner kroner til SMB Norge og stiftelsen Rettferd for å etablere et lavterskeltilbud for kriserammede småbedrifter og gründere. Fokus var rådgivning innenfor spørsmål knyttet til juridiske problemstillinger og økonomi, men tjenesten var også viktig for mange da man kunne prate med noen om situasjonen man var i. Det kan være krevende rent helsemessig å stå i en slik situasjon, noe også forskningen viser.

I løpet av høsten 2021 fikk vi hjulpet mange bedrifter fra konkurs, samt bistått mange gründere som slet da deres livsverk gikk i grus. Etableringen av denne rådgivningstjenesten var også ment for å informere om den nye rekonstruksjonsloven og veilede småbedrifter ved og under en konkursprosess.

Tiltaket var en suksess. Derfor var det meget forunderlig at det ikke ble satt av midler til dette for 2022, og tjenesten ble dermed lagt ned. Siden den gang har krisen for småbedrifter blitt enda verre og behovet større. Det viser også konkurstallene så langt i 2024.

SMB Norge anbefaler Stortinget følgende:

• At det bevilges 5 millioner kroner for en reetablering av denne rådgivningstjenesten i 2025.

Pendlerfradraget

SMB Norge synes det er positivt at regjeringen og Stortinget har økt pendlerfradraget hvert år de siste årene. Samtidig anbefaler vi at dette økes ytterligere, og mer enn ut over prisstigningen, spesielt for å styrke rekrutteringsmulighetene for små og mellomstore bedrifter i distriktene.

SMB Norge anbefaler Stortinget følgende:

• Pendlerfradraget må økes utover den foreslåtte økningen.

Med vennlig hilsen
Jørund H. Rytman
Administrerende direktør
SMB Norge

Reiselivet fremheves som en fremtidsnæring i Hurdalsplattformen. Ifølge SSBs satellittregnskap for turisme var det samlede turistkonsumet i Norge 194 milliarder kroner i 2019, hvorav 60 milliarder kroner kommer fra utenlandske besøkende. Dette gjør reiselivet til den 5. største eksportnæringen i Norge, etter olje/gass, maritim, sjømat og prosessindustrien.

Reiselivets andel i BNP var 4,2 prosent i 2019. 7 av 100 jobber er i norsk reiselivsnæring, dette utgjør 182.900 sysselsatte. Norsk reiselivs totale sysselsettingseffekt inkl ringvirkninger utgjør i følge Menon Economics vel 350.000 arbeidsplasser.

Situasjonsbeskrivelse

De fleste reiselivsbedriftene har hatt god pågang av norske og utenlandske besøkende etter at Norge åpnet opp etter Korona-pandemien i 2022. Antallet internasjonale overnattinger i Norge ligger i 2024 ifølge SSBs overnattingsstatistikk over nivået fra 2019, mens antallet flybevegelser ifølge Avinor nå er oppe på 2019 nivå.

Selv med gode utviklingstrekk er det større usikkerhet i bransjen nå enn på mange år. Vi forventer tøff internasjonal konkurranse i lang tid fremover, både i forhold til utlendinger som skal velge Norge, nordmenns valg av reisemål og Norge som destinasjon for kurs, konferanser og events.

Norge har til tross for større usikkerhet gode forutsetninger for å hevde seg i den internasjonale konkurransen med fokus på bærekraftig utvikling og målrettet markedsføring, spesielt i våre nærmarkeder. Gjennom et grønt industriløft og grønne transportløsninger kan reiselivet være med på å skape jobber, øke eksporten og bidra til å kutte klimagassutslipp.

En vellykket storsatsing for norsk reiseliv vil bidra med økt verdiskaping (BNP) og nye arbeidsplasser.  For å lykkes her er vi avhengig av samspillet mellom offentlige myndigheter, virkemiddelapparatet, landsdels- og destinasjonsselskap og den kommersielle delen av reiselivet.

Reiseliv ble i 2023 pekt ut som den femte strategiske eksportsatsinger i regjeringens eksportreform «Hele Norge eksporterer». Satsingen skal bidra til økt eksport og bidra til en mer konkurransedyktig reiselivsnæring som både er mer bærekraftig og lønnsom.

Skal vi lykkes med dette er vi avhengig av konkurransedyktige rammebetingelser på linje med andre næringer, både som eksportnæring og for å kunne vokse innenlands. Vi foreslår at det settes ned et ekspertutvalg for en helhetlig gjennomgang av relevante rammebetingelser for reiselivsnæringen. Utvalget skal gi forslag til modernisering og tilpasninger i tråd med målene i Nasjonal reiselivsstrategi og Eksportsatsingen.

Norsk Reiseliv vil peke på tre viktige områder som spesielt vil være en utfordring for reiselivs- og serveringsnæringen: 

1. Skatte- og avgiftsnivået rammer reiselivets konkurranseevne
2. Moms på reiselivstjenester
3. Flypassasjeravgiften svekker marginene for flyselskapene

1. Skatte og avgiftsnivået rammer reiselivets konkurranseevne (Formuesskatt Kap. 4)

Reiselivet er til tross for økte volum fortsatt i en vanskelig kostnadssituasjon, noe som svekker konkurranseevnen og nødvendig styrking av egenkapitalen, spesielt for små og mellomstore bedrifter.   

Formueskatten skader slik vi ser det norske reiselivsbedrifters evne til å skape nye arbeidsplasser i hele landet, samtidig som den gjør det vanskelig å beholde norsk eierskap, siden denne kun betales av personer bosatt i Norge. I en situasjon hvor norske reiselivsbedrifter selges til utenlandske eiere blir dette spesielt konkurransevridende.

Mange reiselivsbedrifter har hatt som tradisjon å kanalisere overskudd tilbake til bedriftene og bruke dette til nybygging, utvikling og vedlikehold av blant annet hotelleiendommer. Konsekvensene er at eiere tvinges til å tappe bedriftene for egenkapital eller ta opp lån for å betale formuesskatt selv om bedriftene ikke tjener penger.  

Det foreslås en justering i alkoholavgiftene for 2025. Restaurant- og utelivsbransjen er i dag en av de mest regulerte næringene og har også den høyeste momssatsen i Europa med 25 pst. De siste års prisstigning har rammet bransjen hardt. Norske alkoholavgifter ligger nå omtrent på det doble i forhold til Sverige, noe som svekker vår konkurranseevne.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet at den skattefrie grensen for utleie av bolig/fritidsbolig under 30 dager økes fra 10 000 til 15 000 kroner. Dette gjør det mer lønnsomt å leie ut på for eksempel Airbnb.  Når regjeringen nå foreslår å legge ytterligere til rette for korttidsutleie, blir det enda viktigere å få på plass en registreringsplikt, slik at myndigheter, både nasjonalt og lokalt, får bedre oversikt over omfanget. EU har fått på plass et regelverk for dette som Norge også bør innføre.

Regjeringen innførte for 2023 en ekstra arbeidsgiveravgift. Dette ble innført som en midlertidig ordning og vi er nå svært godt fornøyde med at denne ordningen avvikles fra 1. januar 2025.

1. Moms på reiselivstjenester (Kap. 9)

I forslaget til statsbudsjett for 2025 foreslås det å opprettholde lav sats, 12. pst. for reiselivstjenester som persontransport, overnatting, skiheiser og fornøyelsesparker.

Serveringsmomsen foreslås videreført på 25. pst. Moms på mat kjøpt i butikk og take away viderføres på 15 pst. Dette oppleves som urettferdig og konkurransevridende. En harmonisering av dette nivået gjennom å innføre lik moms på mat uansett om den serveres som «sitt ned» eller «ta med» vil avhjelpe serveringsbedriftene i en krevende økonomisk situasjon. Det vil sikre like konkurransevilkår for aktører innen matsalg, og samtidig forenkle avgiftssystemet for både næringsliv og forbruker.

Norge har i dag den høyeste momssatsen i Europa på servering og vi ligger i toppsjiktet på momssatsen for reiselivstjenester. Dette svekker konkurranseevnen i et tøft marked.

Sverige gjennomførte en harmonisering av monssatsene på mat til 12 % i 2012, og kunne ifølge NHO Reiseliv dokumentere 10.000 nye arbeidsplasser og nesten 500 nye bedrifter i serveringsbransjen ila to år. Det er på høy tid å innføre en slik harmonisering ned til 15 % mva. på all mat uansett serveringsform også i Norge.

1. Flypassasjeravgift (Kap 10.18)

Flypassasjeravgiften ble etter et midlertidig opphold under Korona-pandemien, gjeninnført fra 1. januar 2022. I forlaget til statsbudsjett for 2025 foreslås avgiften kuttet fra 85 til 60 kroner for reiser i Norge og Europa. Avgiften på reiser til resten av verden, foreslås økt fra 332 kroner til 342 kroner. Samlet sett utgjør dette en reduksjon på 600 mil kroner, som er positivt for bransjen og for reiselivet som helhet.  

Luftfarten finansierer i prinsippet sin egen infrastruktur i Norge, og det er følgelig en stor bekymring når Avinor går med så store underskudd som har vært tilfelle de siste årene. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2025 å gi Avinor en femårig ramme hvor de «kan reelt øke» luftfartsavgiftene for å styrke selskapets økonomi. Det er for tidlig å si hva dette vil utgjøre for flyselskapene og for prisen på flybilletter.

Luftfartsavgiftene i Norge er de laveste i de skandinaviske landene, men Norge har fiskale avgifter (passasjeravgiften/CO2-avgiften) som totalt gjør at Norge har de høyeste skatter/avgifter på luftfarten i Skandinavia.

Luftfarten er en sentral del av det norske reiselivsproduktet. Den er spesielt viktig for internasjonal turisme til Norge og for tilgjengelighet til reiselivsbedriftene i distriktene, spesielt i Nord-Norge og på Vestlandet.

Det er små marginer i nasjonal og internasjonal luftfart. Flyselskapene har hatt store tap de siste årene og har nå behov for styrke konkurranseevnen både nasjonalt og internasjonalt, og ikke minst bedre lønnsomheten og gjenoppbygge likviditeten i selskapene.

Det er derfor av vesentlig betydning å sikre en konkurransedyktig norsk luftfartsnæring som kan bidra til at luftfartsbransjen kan gå igjennom «det grønne skiftet «uten å svekke konkurransekraften og som gir de reisende og turistene gode flytilbud ved å opprettholde en god og fremtidsrettet infrastruktur for luftfart over hele landet.

Stortinget skal nå behandle sitt siste statsbudsjett før Norges internasjonalt berømte klimamål skal innfris: I 2025 skal alle nye personbiler og lette varebiler være nullutslipp. Det er svært positivt at regjeringen ikke foreslår økte kjøpsavgifter for elbiler i 2025.

Derimot er det overraskende at regjeringen ikke styrker miljøprofilen i engangsavgiften for biler med utslipp også i 2025, når dette har blitt gjort både i 2024, 2023 og 2022. Denne manglende forutsigbarheten har gjort at bilimportøren Harald A. Møller AS varsler at de revurderer sin beslutning om å gjøre Volkswagen personbil til et fullelektrisk bilmerke. Dersom man lager rammevilkår for et fossilt nybilsalg på ca. 10 prosent, er det ikke overraskende at kommersielle aktører ønsker å delta i det.

Personbil – gjennom små grep er utslippsfritt nybilsalg innen rekkevidde fra nyttår

Så langt i år er 88 prosent av nye personbiler elbiler, og elbilandelen har vært stigende andre halvår. Forklaringen er at den viktige endringen i mva-regelverket i leasing trådte i kraft 1. juli, har hatt positiv effekt, og som resulterte i økt elbilandel. Denne effekten kan bli noe svakere over tid. Den høye andelen i høst skyldes også sterke utleveringstall fra Tesla i september.

Ikke-ladbare hybrider utgjør den største andelen av fossile biler som selges, med nær 6 prosent av det totale nybilsalget. Dette er i hovedsak mindre bensinbiler som teknologisk sett lett kan erstattes av elbiler. Grunnen til at de fremdeles selges, er at de har lav engangsavgift.

Salget av ladbare hybrider har gått ned de siste årene på grunn av viktige avgiftsendringer og har nå nær 3 prosent av salget. Utfasingen av fordeler ladbare-hybrider har i engangsavgiften bør fullføres i 2025. Ladbare hybrider har fortsatt betydelige rabatter i engangsavgiften, med opptil 60.000 kr i skattefradrag. Det gir ingen mening at biler med utslipp skal få bonus for lave utslipp, når målet er null utslipp.  

Elbilforeningen foreslår to grep for engangsavgiften for personbiler med forbrenningsmotor (kap. 5536, post 71) for å sikre at vi når 2025-målet:

1. Senke laveste innslagspunkt i CO₂-komponenten fra 70 gram til 35 gram.
2. Fjerne CO₂-fradragssatsene (de negative satsene) i engangsavgiften.

Ut over dette er Elbilforeningen imot at trafikkforsikringsavgiften foreslås redusert for bensin- og dieselbiler. Endringen gjør at elbiler vil betale nesten 1000 kroner mer i avgift enn en bil som forurenser.

Elbilforeningen er derimot positiv til NHO reiselivs forslag om å gi mva-fritak for kortidsutleie av elbiler, da dette er et av segmentene der elbilene har kommet kortest.

Varebil – elvarebilene kommer, nå skyldes lave markedsandeler tafatt politikk

En fossil varebil har omtrent dobbelt så høye utslipp per kilometer som en fossil personbil. Tross høye utslipp er engangsavgiften på fossile varebiler mye lavere enn for personbiler, og det er en viktig forklaring på at bare 29 prosent av nybilsalget av varebil er utslippsfritt. Nå kommer stadig flere elektriske varebilmodeller med viktige egenskaper som lang rekkevidde, høy nyttelast og firhjulstrekk. Tiden er moden for å fase inn en mer offensiv elbilpolitikk også for varebilene.

Derfor er det skuffende at regjeringen saboterer å følge opp anmodningen fra Stortinget om at man i statsbudsjettet for 2025 skal gi lette elvarebiler fritak for trafikkforsikringsavgift. Regjeringen velger heller å sette ned avgiften for dieselvarebilene. Resultatet er at forurensende varebiler skal ha nesten 1000 kroner lavere avgift enn elektriske varebiler.

Finansdepartementet skriver at det er utfordrende å skille mellom lette og tunge elektriske varebiler. En enkel løsning da, er å ikke avgrense fritaket til lette elvarebiler. Det gir uansett ingen markedsmening i å skille mellom såkalte lette og tunge varebiler (grensen går på 1760 kg), og en lett fossil varebil har dessuten ofte en tung elektrisk erstatter.  

Elbilforeningen foreslår:

1. Øke alle satsene i CO₂-komponenten i engangsavgiften for varebiler med 50 prosent (kap. 5536, post 71) 
2. Innføre fritak i trafikkforsikringsavgift for alle elektriske varebiler, både lette og tunge (kap. 5536, post 72)

I årene som kommer vil Norge stå overfor en storstilt omstilling. Vi skal utvikle et næringsliv som kan opprettholde verdiskaping og arbeidsplasser, samtidig som utslippene skal drastisk ned. Akademikerne mener det er riktig å styrke forsvar, sikkerhet og beredskap i urolige tider. Samtidig må vi tenke langsiktig og investere i utdanning og forskning som gir verdiskaping i fremtiden.

Under følger våre kommentarer til regjeringens budsjettforslag.

Skatter og avgifter

Bra med utvidet opsjonsskatteordning for oppstarts- og vekstselskaper

Regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtaket fra Stortinget. Ordningen utvides til å omfatte selskaper som i inntektsåret før tildelingstidspunktet gjennomsnittlig hadde 150 årsverk eller færre og en balansesum på 200 mill. kroner eller lavere. Videre skal selskapet ikke være eldre enn 12 år i tildelingsåret.

Opsjoner er et sentralt virkemiddel selskaper benytter for å kunne ansette nødvendig spisskompetanse og fremragende talenter tidlig i innovasjonsløpet, der ansatte aksepterer lavere lønn mot en andel opsjoner for å ta del i verdiskapningen. Opsjoner reduserer likviditetsbelastningen i utviklingsfasen før inntektene kommer.

• Akademikerne er tilfredse med forslaget til ny opsjonsskatteordning.

Endelig innføring av CBAM (karbontoll)

EU har vedtatt å innføre en Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM). Målet med CBAM er å unngå karbonlekkasje og bidra til å stimulere andre land til å redusere sine utslipp. 

Akademikerne er tilfredse med at regjeringen nå går inn for at CBAM-forordningen også innføres i Norge.

• Akademikerne støtter at Norge slutter seg til CBAM for å sikre norske virksomheter konkurransevilkår i det europeiske markedet; forhindre karbonlekkasje og sørge for at prinsippet om at forurenser betaler også gjelder importerte varer.
• Det er viktig at Norge deltar aktivt i videre utforming av CBAM slik at forordningen blir best mulig for norsk og europeisk industri.

Behov for bedre pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende

Ifølge innskuddspensjonsloven kan selvstendig næringsdrivende opprette en frivillig innskuddspensjonsordning, og sette av inntil 7 prosent av personinntekt fra næringsvirksomhet mellom 0 G og 12 G til pensjonssparing. Det gis skattefradrag for innskuddene. Dette tilsvarer maksimalsatsene i den obligatoriske tjenestepensjon for ordinære arbeidsforhold. I ordinære arbeidsforhold er det imidlertid også mulig med et tilleggsinnskudd på inntil 18,1 prosent for bruttoinntekt mellom 7,1G og 12G. Dette er skal kompensere for bortfallet av pensjonssparing i folketrygden for inntekt over 7,1G. Denne muligheten gjelder ikke for selvstendig næringsdrivende.

Så mens selvstendig næringsdrivende maksimalt kan spare og fradragsføre 7 prosent fra 0-12 G, kan arbeidsgivere spare og fradragsføre 7 prosent av bruttolønn mellom 0 og 7,1G og 25,1 prosent av inntekt mellom 7,1 og 12G. Dette er ubegrunnede forskjeller som bør rettes opp. Det er nødvendig for at systemet skal oppfattes rettferdig og for å gjøre det mer attraktivt å starte og drive egen virksomhet i Norge.

Skattefradraget er per i dag 22 prosent. Når pengene senere tas ut som pensjon, vil også skatteprosenten være på 22 prosent. Så i prinsippet er dette kun en utsatt betalingen av skatt, med antatt lav provenyeffekt.

• Akademikerne ber Stortinget å pålegge regjeringen å harmonisere regelverket slik at selvstendig næringsdrivende får likeverdige muligheter for pensjonssparing som ansatte for inntekter mellom 7,1 og 12 G.

Kunnskap og forskning

Stopp kuttene til universiteter og høyskoler

Programkategori 07.60, kapittel 260
I budsjettet foreslår regjeringen 46,5 milliarder kroner til universitetene og høyskolene. Dette innebærer en realnedgang på 1,3 prosent fra saldert budsjett i år, og kun 0,2 prosent over 2019-nivå. Dette til tross for at det nå er over 15 000 flere studenter i høyere utdanning enn i 2019. Sektoren har også blitt pålagt en lang rekke oppgaver gjennom stortingsmeldinger, langtidsplanen og ulike strategier uten at det har fulgt midler med. Etter flere års kutt gjør det at sektoren står i en svært krevende situasjon, og det kuttes allerede i stillinger, studietilbud og forskningstid.

Morgendagens arbeidsliv vil bli kunnskapsintensivt. Vi står ovenfor store samfunnsmessige utfordringer. Felles for alle er at de alle krever høy kompetanse. Da må vi satse, ikke kutte, i UH-sektoren.

• Akademikerne ber Stortinget øke bevilgningene til universitets- og høyskolesektoren slik at den ikke får realnedgang neste år.

Styrk FoU-budsjettet

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning til forskning og utvikling på 48,5 milliarder kroner, en realnedgang på 3,5 prosent. FoU-bevilgningene vil med det utgjøre 0,89 prosent av BNP, mot 0,93 i 2024. Det er godt under regjeringens mål om at det offentlige skal investere én prosent av BNP i FoU.

Regjeringen har gjennom Hurdalsplattformen, langtidsplanen og «Strategi for å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling i næringslivet» et mål om at den totale FoU-innsatsen i Norge skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030, hvorav 2 prosent skal komme fra næringslivet. Hvis vi skal ha noen sjanse til å nå dette målet, må den offentlige forskningsinnsatsen trappes opp frem mot 2030.

Forskning, innovasjon og utvikling er risikofylt. Det må derfor legges bedre til rette med risikoavlastende tiltak gjennom virkemiddelapparatet. Interessen for ordninger som IPN og Grønn plattform er stor, men de ligger ikke nok midler i ordningene til å dekke behovet. Det er en forspilt mulighet.

• Akademikerne ber Stortinget planmessig trappe opp de offentlige FoU-investeringer til 1,25 % av BNP over de neste fem årene. Formålet med økningen er å stimulere til økt FoU-innsats i næringslivet.

Studiestøtten må opp

Programkategori 07.80, kap. 2410
En prisjustering av studiestøtten på 2,9 prosent er ikke nok. En rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse (2024), viser at studentene har tapt 20 prosent av kjøpekraften på 20 år. Det gjør at mange studenter må jobbe så mye at det går utover studieinnsatsen og læringsutbyttet i studiene. Dette påvirker også studentgjennomstrømningen negativt.

• Akademikerne ber Stortinget om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden, og gradvis heve den til 1,5 ganger grunnbeløpet.

Innen du har rukket å lese denne teksten har vi mistet 316 kvadratmeter natur. Det koster oss dyrt, men finanskomiteen kan ta grep som lønner seg.

Statistikk definerer politikken. På SSBs nettsider står det at 1.7 % av norsk natur er nedbygd. Samtidig viser Artsdatabanken at tap av arealer er viktigste årsak til at 21 prosent av de norske artene er utrydningstruet. Statistikkene holdes opp mot hverandre – og det er åpenbart at begge ikke kan være presise. 

Leveområder for arter er ikke det samme som ikke asfalt/betong. Når SSB måler utbygging av hytter, måler de grunnflaten på hytta. Hvor presist er dette for å måle naturtap? NINA illustrerte dette i et prosjekt i 2023, der de brukte FNs naturregnskapsmetodikk for å regne ut naturtapet tilknyttet hytteutbyggingen. Svaret var at naturtapet er 15 ganger så stort som selve grunnmuren til hytta. Konklusjonen er at måten vi måler på er svært viktig for vår virkelighetsforståelse. (Kilde: https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/naturen-betaler-en-hoy-pris-per-kvadratmeter-hytte )

NRK ga oss et bedre bilde av naturtapet tidligere i år, da de ved hjelp av satellitt og KI viste at det er gjennomført 44.000 naturinngrep siste 5 år. 12 prosent av inngrepene var i den viktigste naturen, som det er bestemt at vi skal ta vare på.  I naturmeldingen har regjeringen et mål om å redusere tapet av den viktigste naturen. Sabima mener det målet burde vært 0, i tråd med Naturavtalens mål 1. Vi har ikke statistikk i Norge til å måle oppfølging av dette målet -eller de andre målene i Naturavtalen. Sabima mener Finanskomiteen må sørge for at SSB og Miljødirektoratet har ressurser til å kunne å måle utviklingen, og ikke overlate ansvaret til NRK.

I klimapolitikken har en gjennom Grønn bok en bedre oversikt over sammenhengen mellom mål og utvikling. Stortingspolitikere trenger den samme oversikten over status og utvikling på naturmålene, for å ha en mer kunnskapsbasert debatt om prioriteringer. Det mangler i dag. Det fører til at det også er vanskelig å gi Norges viktigste arealforvalter, kommunene, tydelige mål og rammer for hvordan de skal bidra til å stanse naturtapet.

Sabima mener Norge må sette mål om å bli arealnøytralt, som betyr null netto tap av naturmangfold. Et av de viktigste grepene for å nå dette er å gjenbruke mer av den naturen som allerede er bygd ned. I nasjonale forventninger til regional og kommunal arealforvaltning 2023-2027 er det i punkt 47 og 57 en klar oppfordring til gjenbruk av allerede nedbygd areal; grå areal (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonale-forventninger-til-regional-og-kommunal-planlegging-20232027/id2985764/ ). Men i dag finnes det ikke statistikk som viser i hvilken grad vi når disse målene. For å få det trengs det en kartlegging av grå areal. En slik oversikt ville også vært svært nyttig for kommuner i utvikling av arealplaner og for bedrifter som ønsker å ta gode naturvalg for utbyggingsprosjektene sine.

Mål 2 i naturavtalen handler om å restaurere 30 prosent av den degraderte naturen i 2030. Regjeringens oppfølging av målet i naturmeldingen er at de innen 2030 skal ha kartlagt disse områdene som kan restaureres, men det er ikke satt av penger til slik kartlegging i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. I dag finnes heller ikke statistikk over hvor mye natur vi har restaurert. En slik oversikt over restaurerbare arealer ville også vært svært nyttig for de 70 kommunene som jobber mot å bli arealnøytrale og en rekke bedrifter som har satt seg mål om det samme. For å bli arealnøytral er det essensielt at natur som blir bygget ned blir kompensert ved å restaurere natur et annet sted.

Naturregnskap som styringsverktøy – Sabimas budsjettinnspill

Sabima har i vårt innspill til statsbudsjettet for 2025 et forslag om en samlet økning på 106 mill. kr. til arbeidet med naturregnskap, fordelt mellom Miljødirektoratet og SSB. Regjeringen har i budsjettforslaget foreslått en økning på 50 mill. kr. til innsamling av naturdata for naturregnskap. Midlene er ført på kap. 1410, post 21 – Miljødata, og vi finner ingen foreslått økning til arbeidet med naturregnskap i SSBs budsjett (kap. 1620, post 01). Det er positivt at regjeringen foreslår et økt budsjett. Økningen er imidlertid ikke tilstrekkelig til de nødvendige oppgavene for å gi et forvaltningsrelevant naturregnskap, som faktisk kan gjøre at kommunene kan ta bedre beslutninger i arealpolitikken.

Detaljer i Sabimas budsjettinnspill om naturregnskap:

• Kap. 1620 post 01. Økes med 35 mill. Utarbeidelse av statistikkgrunnlag for økosystemregnskap (Statistisk sentralbyrå).
• Kap. 1400 post 01. Økes med 4 mill. Til ledelse og utarbeiding av naturregnskap.
• Kap. 1420 post 01. Økes med 12 mill. Miljødirektoratet driftsutgifter. Til ledelse og utarbeiding av naturregnskap.
• Kap. 1410 post 21. Økes med 20 mill. Kartfestet informasjon over nasjonale innsigelsesområder til kommunal arealforvaltning som del av grunnlaget for naturregnskapet.
• Kap. 1410 post 21. Økes med 35 mill. Utvikling av forvaltningsrelevant heldekkende økosystemkart og karbonlagringskart.
• Totalt til naturregnskap 106 mill.

Se hele Sabimas statsbudsjettinnspill 2025 her: https://www.sabima.no/sabimas-innspill-til-statsbudsjettet-for-2025/ 

Innføring av CO2-avgift på klimagassutslipp på bruken av torv

Myr og våtmark demper flom og lagrer karbon, beskytter mot virkningene av klimaendringer og er levestedet til et stort og spesialisert mangfold av arter. Minst en tredjedel av all myr under skoggrensa i Norge er ødelagt, og fortsatt ødelegges store arealer med myr årlig, blant annet til veier, hyttebyer, drenering for utbygging, jordbruk og skogbruk og utvinning av torv til hagejord.

I tråd med anbefalinger fra Grønn Skattekommisjon, foreslår vi at det utredes CO2-avgift på klimagassutslipp på bruken av torv. En avgift på bruk av torv kan være et ryddig grep som synliggjør de egentlige kostnadene ved torvuttak – både naturinngrepene og klimagassutslippene, og skaper insentiv for å bruke alternative råstoffer. Avgift på bruken av torv vil sikre at det ikke blir forskjell på om torven kommer fra norske eller utenlandske kilder, og den vil styrke konkurransedyktigheten til de som utvikler torvfrie alternativer. I tillegg til grep som sikrer utfasing av torv, er det behov for midler til utvikling av alternativer, noe som bør gjøres i dialog med bransjen. Dette arbeidet bør det samarbeides om med andre land som også arbeider med torv-utfasing.

Investering i naturen må skje nå

Det er nødvendig å investere i å ta bedre vare på natur i alle sektorer. Stadig mer faglig kunnskap, blant annet fra Naturpanelet og Klimapanelet, etterlater ingen tvil om at vi må spille mer på lag med naturen og forvalte naturkapitalen bedre. Dette må vi gjøre både for oss selv og våre etterkommere – fordi det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, fordi vi er juridisk og internasjonalt forpliktet, og på grunn av naturens egenverdi.

Nå har du lest ferdig, men naturtapet stanser ikke. Med mindre politikere på nasjonalt nivå tar grep som lønner seg, for naturen, for samfunnet og for økonomien.

Landbruket er en næring som baserer seg på lokale naturgitte ressurser og forutsetninger. Men vi ser tydelig at forutsetningene kan variere mye fra år til år.

Vi har de siste årene lært mye om verdien av beredskap og matsikkerhet. Det er bare tre år siden folk hamstret i butikkene, og man fryktet tomme butikkhyller. Krigen i Europa varer ved og det er ny intensitet i konflikten i Midt-Østen. Vi må ruste oss for en mer usikker framtid, og Storting og regjering må samle seg om å gjennomføre de anbefalinger om tiltak som Totalberedskapskommisjonen og Riksrevisjonen har lagt fram for å styrke matsikkerheten og beredskapen på landbruksområdet.

En god beredskap krever trygg og forutsigbar matforsyning. I en tid hvor klimaendringene gjør at inntektene fra landbruket svinger, øker risikoen for den enkelte bonde. Vi er tilfreds med at strømstøtteordningen er foreslått videreført, men vi ser ytterligere behov for risikoreduserende tiltak som kan styrke norsk matproduksjon.

• Overgang til prosenttoll for flere jordbruksprodukter

Importvernet er en forutsetning for å ha en variert og levedyktig jordbruksproduksjon over hele landet. Uten et sterkt importvern blir det umulig å nå Stortingets vedtak om økt sjølforsyning med det kostnadsnivået og klimatiske og geografiske forhold vi har i Norge. Ett av svært få virkemidler for å styrke importvernet er overgang fra kronetoll til prosenttoll. WTO-avtalen fra 1994 gir Norge rett til å velge mellom krone- (spesifikk) eller prosenttoll (ad valorem). I bindingslisten for WTO-avtalen (Særskilt vedlegg n1 til St. Prp nr. 65) blir det slått fast at «Hvor både spesifikk og ad valorem tollsats er angitt vil man benytte den sats som til enhver tid er høyest». 

Kronetollen som ble valgt for de fleste produkter ved inngåelsen av WTO-avtalen i 1994 har fått redusert verdi som følge av inflasjon, og dermed er gir prosenttollen bedre beskyttelse for mange produkter. Innføring av prosenttoll vil ikke nødvendigvis gi økte priser i butikk, men gir en forutsigbarhet og handlingsrom for høyere prisuttak når markedet tillater det.

Vi er tilfreds med at regjeringen og Stortinget har startet arbeidet med å ta i bruk prosenttoll for flere norske jordbruksprodukter, men dette er ikke nok for å styrke norsk sjølforsyning. Vi er skuffet over at regjeringen ikke fulgte opp fjorårets vedtak med flere produkter i år. Det er nødvendig med en overgang til prosenttoll for flere produkter. 

Det er nå særlig behov for overgang til prosenttoll for volumtunge produkter som storfekjøtt, samt enkelte grøntprodukter. Norges Bondelag kommer gjerne med en detaljert prioritert liste om ønskelig.

Norges Bondelag forventer at Stortinget følger opp det norske myndigheter la til grunn i bindingslista når WTO-avtalen ble tiltrådt og ber finanskomiteen bidra til at det for 2025 blir innført prosenttoll på alle produkter der ad valorem (prosent) tollsats er høyest.

• Jordbrukskonto (Prop. 1 LS kap. 15)

Norges Bondelag har spilt inn et forslag om å innføre jordbrukskonto. Dette er en utjevningsordning som bygger på samme regler som skogbrukets tømmerkonto, og som er ment å gi bonden mulighet for en mer forutsigbar inntekt. 

Lovnaden om innføring av jordbrukskonto var en viktig del av enigheten i årets jordbruksavtale. Vi ser det som helt nødvendig at det settes fart i arbeidet med å få ordningen på plass, og at ordningen gis virkning fra og med skatteåret 2025.

Jordbrukskonto innebærer en utjevningsordning, dvs. at alle inntekter kommer til beskatning, men at deler av inntekten kan skyves på til et år hvor en f.eks. har noe dårligere avling. Rent provenymessig så blir det et spørsmål om periodisering av inntektene.

Vårt innspill om jordbrukskonto har bakgrunn i et behov for å jevne ut inntekter i en klimautsatt næring. I motsetning til andre selskapsformer, så kan ikke enkeltpersonforetak la deler av overskuddet komme til beskatning senere år. Det betyr at en enkelte år kan risikere å ikke få tilstrekkelig opptjening i trygdesystemet.

Visse svingninger i inntekter og utgifter må en selvsagt regne med som næringsdrivende. Men samfunnet bør legge til rette for at matprodusentene kan redusere risiko til tross for at vær og vind i noen år ødelegger avlingene. Vi mener derfor det er et enkelt, men effektivt grep, å innføre jordbrukskonto. Vi forventer nå at dette vedtas senest i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2025.

Norges Bondelag ber Stortingets finanskomité om å bidra til å sikre at innføring av jordbrukskonto skjer fra inntektsåret 2025.

• Prisjustert jordbruksfradrag (Prop. 1 LS kap. 3.2.3)

Det er prisverdig at regjeringen foreslår å prisjustere jordbruksfradraget. Det er et lite bidrag, men det kommer mange til gode.

Norges Bondelag støtter prisjusteringen og ber komiteen slutte seg til dette.

• Økt personfradrag og lavere minstefradrag (Prop. 1 LS kap. 3.1.1)

Norges Bondelag støtter forslaget om å veksle lavere minstefradrag med økt personfradrag Minstefradraget kommer bare lønnsmottakere (og pensjonister) til gode. Personfradraget gis til alle personlige skattytere. Næringsdrivende som ikke også har lønnsinntekt vil derfor oppnå en skattelette ved en slik omlegging.

Norges Bondelag støtter forslaget om å øke personfradraget og at minstefradraget justeres ned og ber komiteen slutte seg til dette.

• CO2-avgift (Prop. 1 LS kap. 10.9.2)

CO2-avgiften er foreslått økt med 62 øre per liter – opp nesten 20 %. Dette utgjør ca 100 millioner i 2025, og er en kostnadsøkning for jordbruket i 2025 som det ikke ble tatt høyde for i årets jordbruksforhandlinger. Vi registrerer at regjeringen peker på neste års jordbruksforhandlinger og legger til grunn at avgiftsøkningen vil bli kompensert i 2025 i forhandlingene neste år.

Hurdalsplattformen skapte stor optimisme i skogbruket, men tiltakene har dessverre latt vente på seg. Regjeringen har i 2025-budsjettet gitt fra seg muligheten til å sette fart og retning i så vel skogens rolle i klimapolitikken som i grønn omstilling av økonomien. De fagre ordene er der fremdeles; bedre infrastruktur for transport av tømmer, økt planting, gjødsling av skog, ungskogpleie og skogplanteforedling for større produksjon av trevirke og økt opptak av CO2. Men målt i reelle kroner er bevilgningen til verdiskapings- og klimatiltak redusert. Når bevilgningen til frivillig vern i tillegg mer enn halveres er resultatet et vesentlig svakere budsjett enn hva man kunne forvente.

 Vår ønskeliste er som tidligere år: Aksept for betydningen av aktivt skogbruk i miljø- og klima­sammenheng på de arealene vi skal drive, kombinert med full kompensasjon for båndlagte arealer.

Klimatiltak

Derfor er det skuffende at bevilgningen til klimatiltak i skog holdes uendret. Mens regjeringen skal bruke 2,1 milliarder kroner på industriell CO₂-fangst gjennom Langskipsatsingen, kommer det ingen økning i midlene til å øke CO₂-opptaket i skogen, som er en enklere og langt billigere måte å fange CO₂ på.

Tiltak for å øke aktiviteten i skogen jf. Hurdalsplattformen

Et effektivt tiltak for å øke aktivitet vil være å oppheve gevinstbeskatningen ved eiendoms­salg ut av familie ved eiertid over ti år.

Frem til 2005 kunne landbrukseiendommer selges uten gevinstbeskatning, dersom selger hadde vært eier av eiendommen i minst ti år. I dag beskattes slik gevinst som kapitalinntekt. Skatteskjerpelsen ved salg ut av familien reduserer lysten til å selge. Mange velger derfor å beholde eiendommen fremfor å selge den ut av familien i påvente av at et familiemedlem finner det for godt å kjøpe. Denne forskjellen i beskatning hindrer effektiv omsetning og nødvendige endringer i eiendomsstruktur. NORSKOG mener fritaket for gevinstbeskatning ved salg ut av familien bør gjeninnføres ved eiertid over ti år. Dette vil være et viktig bidrag til å modernisere eiendomsstrukturen og dermed også øke aktiviteten.

 Formuesskatt

 NORSKOG ser med bekymring på de skatteskjerpelser som er gjennomført for det private, norske næringslivet de siste årene. Etter en massiv kritikk fra et samlet næringsliv hadde vi nå forventet en reduksjon i skattenivået. For skog- og trenæringen, som arbeider med å utvikle både eksisterende og ny skogindustri i Norge, er budsjettet svært dårlige nyheter. Manglende reduksjon i skattenivået bidrar til å svekke næringslivet. Arbeidsplasser står i fare og bedriftene blir mindre robuste. I en tid med allerede høye kostnader og med behov for omstilling til digitale og bærekraftige løsninger er disse skatteskjerpelsene svært uheldige. Det må lønne seg å investere i arbeidsplasser fremfor dyre hus og hytter.

Skatt på privat konsum i selskap

NORSKOG er fornøyd med at regjeringen nå har valgt å legge vekk denne saken. Arbeidet er krevende, noe vi så av forslaget som ble lagt frem i 2022. Totalt sett var nevnte forslag lite treffsikkert og for vidtgående.

 Skogvern

Midler til frivillig vern er et viktig virkemiddel for å redusere konfliktene rundt vern. At man står fast på prinsippet om frivillighet er helt avgjørende. Samtidig minner vi om at arealer med miljøhensyn, inkludert vern, alene båndlegger minst 15 % av stående tømmervolum i Norge. Midlene til skogvern i budsjettet for 2025 er igjen kraftig redusert sammenlignet med tidligere år. Forutsigbarhet er avgjørende for å få god flyt i vernearbeidet. Bevilgningene til erstatninger og bevilgningene til kapasitet i forvaltningen må ses i sammenheng, slik at det ikke oppstår slike flaskehalser. Påplussinger til skogvern må dermed også følges opp med påplussinger til statsforvalteren.

Nå får man avslag på saker hvor det allerede er forhandlet erstatninger, og en rekke saker er uten tidsestimat eller lovnad om vern. Dette er uakseptabelt, og svekker ordningens legitimitet. 

Samferdsel

 Jernbane

God og effektiv transport er av stor betydning for skogbruket. Her håndteres store volum, og transportkostnader er avgjørende for aktiviteten. Det gjenstår å se om persontrafikken nok en gang trekker det lengste strået når det gjelder satsingen på jernbane. Skal vi få mer gods over på bane, slik Riksrevisjonen også har påpekt, er det viktig med tilstrekkelige midler til rask gjennomføring av de svært viktige jernbanetiltakene.

 Regjeringen satser på vedlikehold av eksisterende baner. -Dette er vel og bra, men de leverer ikke på gjennomføring av tiltak for jernbanesektoren. Det er brukt store summer på planer og utredninger, men ingen nye tiltak er gjennomført.

Bruprogrammet

Bruprogrammet er en tilskuddsordning som omfatter flaskehalser for tømmervogntog på fylkesveinettet. Viktigheten av dette ble fremhevet senest i NTP. Der foreslås det nå bevilget 1,5 mill. kroner til å sluttføre det påbegynte.

 Dette er svært skuffende og lite optimistisk, noe som gir en uheldig uforutsigbarhet og for lav gjennomføringsmulighet av viktige oppgraderinger. Forsterking av bruer og utbedringer er nødvendig for å oppnå effektiv transport i skog- og treindustrien, som er en forutsetning for verdiskaping og konkurransekraft. Skognæringen har laget oversikt over bruer som bør utbedres. Det er derfor lite offensivt å avvente arbeidet til senere.

Mva. på jakt og fiske

De fleste partiene fremhever behovet for bedre arealutnyttelse, også når det gjelder jakt og fiske. Dette er veldig bra og riktig. Første skritt for å oppnå dette er å fjerne konkurransevridningen i private grunneieres disfavør. Dagens regelverk er fortsatt slik at det er fritak for merverdiavgift på salgsinntekter fra jakt- og fiskerettigheter for statlig grunn m.fl. Private grunneiere må få fritak for merverdiavgift på salgsinntekter fra jakt- og fiskerettigheter på lik linje med FEFO, NJFF, bygdeallmenninger, statsallmenninger, Statskog SF, Statskog Glomma AS, og annen statlig grunn. NORSKOG ber om at denne konkurranseulempen fjernes.

Maritimt Forum viser til høring i Stortingets finanskomité 10. oktober 2024. Under følger våre kommentarer til regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2025.

Norge er i dag en av verdens største og mest avanserte maritime nasjoner. Den norske maritime klyngen bidrar til betydelige eksportinntekter, høy sysselsetting og gir sterke ringvirkninger til andre næringer. For å videreutvikle denne posisjonen er vi avhengige av en aktiv maritim politikk med gode og konkurransedyktige rammebetingelser.

Det er derfor positivt at regjeringen viderefører stabile rammevilkår for maritim næring.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen)
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er ett av de aller viktigste rammevilkårene for maritim næring. Ordningen bidrar til å sikre norske skip med norsk flagg og norske sjøfolk.

Taket i tilskuddsordningen har stått nominelt stille siden 2022 og i regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2025 er det foreslått å øke taket i ordningen fra kr 220 000 til kr 225 500. Noe som tilsvarer en økning på 2,5 %.

Maritimt Forum mener at det er positivt at taket endelig blir justert noe opp, men summen burde ideelt sett i det minste vært justert i henhold til forventet prisvekst (regjeringen forventer en prisvekst neste år på 3 % noe som innebærer at taket burde vært satt til kr 226 600). Dersom ordningen hadde blitt prisjustert etter reelle prisjusteringer i 2022, 2023 og 2024 og prognosen for 2025, burde taket i ordningen nå vært på ca. 258 000 kroner.

Maritimt Forum mener at taket bør fjernes og at ordningen må lovfestes for å sikre en bedre forutsigbarhet for alle aktører i maritim næring.

EUs kvotesystem (EU ETS)
Miljøvennlig skipsfart er et prioritert innsatsområde i klimapolitikken og i regjeringens maritime strategi. Norge ligger helt i front i utviklingen av grønne maritime løsninger for utslippskutt og miljøforbedringer. Det er et stort behov for å iverksette tiltak som understøtter den positive utviklingen vi har sett de siste årene.

I dag prøves det ut en rekke nye teknologier i skipsfarten; som nye drivstoff, hybridløsninger, ruteplanlegging, elektrifisering, landstrøm og moderne seil. Ingen av disse prosjektene hadde vært mulig å få til uten tilrettelegging fra myndighetene. Fremover trengs et enda mer treffsikkert virkemiddelapparat for å fremskynde det grønne skiftet. I dette bør alt fra støtteordninger, regelverkstilpasning, utjevning av prisforskjell mellom fossilt og fornybart drivstoff gjennom differansekontrakter, toppfinansieringsordninger og tiltak for å skalere og kommersialisere løsninger inngå.

Norske rederier betaler i år over en milliard kroner i grønne kvoter til EU. Deler av inntektene vil gå til EUs innovasjonsfond, og 80% av midlene vil fordeles tilbake til medlemslandene, da også til Norge. Det er krav om at pengene som går tilbake til landene benyttes til grønn omstilling, men bare dersom landet er medlem av EU. Det er ikke Norge, og staten står altså derfor fritt til å bruke pengene som vi vil.

Maritimt Forum mener at det er viktig at ETS-midlene brukes til å redusere klimagassutslipp fra norsk skipsfart, som er hele formålet bak innføringen av EU ETS. Realiteten nå er at utenlandske bedrifter har et konkurransefortrinn som norske bedrifter ikke har. Vi mener at det bør opprettes et fond etter modell av NOx-fondet, som kan sikre finansiering av ny grønn maritim teknologi. 

Kontaktinformasjon:
Fride Solbakken, daglig leder i Maritimt Forum, 41 23 19 08, fride.solbakken@maritimt-forum.no

Virke deltar på høring i finanskomiteen 10.10. kl 10.15. Virkes kommentarer er knyttet til hovedlinjer i den økonomiske politikken, kapittel 1 i Meld St 1, og tre skatte- og avgiftskapitler i Prop 1 LS (2024-2025).    

I et budsjettforslag med utgifter på drøyt 2000 milliarder kroner, med 460 oljemilliarder, mener Virke at det ikke tas nok hensyn til hvor viktig det er å stimulere verdiskapingen for å sikre lønnsomme arbeidsplasser og fremtidige inntekter.    

Virke mener budsjettet bør gi rom for noen tiltak som treffer den typisk norske bedriften, dvs bedriften med rundt 10 ansatte. Det som kan øke verdiskapingen i de små og mellomstore bedriftene på kort sikt er først og fremst lettelser i eierbeskatningen og forenkling. Virke vil prioritere følgende tiltak i dette budsjettet:  

• Redusert formuesskatt på verdier i bedriftene  

• Forenkling av mva for kulturtjenester  

• Fjerning av mva på bruktsalg og reparasjonstjenester i handelen  

• Innføre regelstyrt ordning for mva-kompensasjon til frivillig sektor  

• Fjerning av tollfritaket for utenlandske markedsplasser og nettbutikker   

I tillegg bør flere sektorer følge tolletatens eksempel med digitalisering av all vareinnførsel. Vi må i årene fremover øke digitaliseringen i alle sektorer og all samhandling mellom offentlig og privat sektor, for å øke produktivitetsveksten og frigjøre ressurser til verdiskaping.  

Den andre hovedutfordringen vår er de 660 000 i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidslivet. Utgiftsøkningene på budsjettet til sykefravær, arbeidsavklaring og andre helserelaterte ytelser er ikke til å leve med: 20 mrd i økning i dette budsjettet, hvorav over 8 mrd til økt sykefravær.  

Virke støtter satsingen på arbeidsmarkedstiltak. Det er viktig at disse treffer arbeidsgivere. Arbeidsgivere i handels- og tjenestenæringene er inkluderingsmotoren, og de trenger tettere samarbeid med NAV og tiltak for å redusere risikoen ved å ansette folk som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet. Lønnsstøtte er et slikt tiltak som treffer godt.  

Virke deltar i disse dager i forhandlingene om inkluderende arbeidsliv, som handler om å redusere sykefravær. Virkes posisjon er at vi ikke kan vente lenger – vi MÅ ha tiltak som bidrar til å snu den negative sykefraværsutviklingen. Virke skal ikke forskuttere forhandlingene mellom regjeringen og partene, men vi vil be Stortinget denne høsten om   noen tiltak. Undersøkelser viser at to tredjedeler av sykefraværet ikke skyldes arbeidslivet, og vi mener det haster med å styrke tilbudet til unge innen psykiatri, at fastleger bør kunne henvise til fysisk aktivitet på såkalt grønn resept og at det bør stilles tydeligere vilkår for sykemelding.   

Utdypning av Virkes skatte- og avgiftsforslag knyttet til Prop 1 LS:  

Formuesskatt på verdier i bedriftene, kapittel 4  

Eierbeskatningen har økt kraftig de seneste år. Dette ble påpekt av Skatteutvalget, men er ikke fulgt opp. Høyere eierbeskatning enn i nabolandene våre påvirker investeringer i vekst og omstilling.  Vi viser også til Kapitaltilgangsutvalgt, som i 2018 påpekte at mange norske små og mellomstore bedrifter, særlig i distriktene, er avhengige av eierens egenkapital for vekst og utvikling. Tiltaket som treffer flest eiere i norske små og mellomstore bedrifter er reduksjon i formuesskatten på verdier som er knyttet til bedriftene. Virke foreslår å sette verdsettelsen av aksjer og driftsmidler til 50 pst i 2025, og videre ned til 0 i 2026.  

Mva på kulturtjenester, kapittel 9  

Sektoren har store økonomiske og administrative kostnader knyttet til ulike satser og at noen tjenester faller utenfor og noen innenfor mva-systemet. Virke anmoder Stortinget om å be regjeringen om en opprydning og innføre én sats på 12 pst (laveste sats) for hele kultur- og reiselivsområdet.     

Mva på bruktsalg og reparasjonstjenester i handelen, kapittel 9  

Virke etterlyser flere virkemidler som kan fremme sirkulær økonomi og foreslår å fjerne mva på bruktsalg og reparasjonstjenester i handelen. Virke har fått mange innspill fra handelsbedrifter om at disse tiltakene vil sette fart i tilbudet av bruktsalg og reparasjonstjenester, noe også en undersøkelse gjennomført av Forbrukerrådet dokumenterer.  

Regelstyrt ordning for mva-kompensasjon for frivillig sektor, kapittel 9  

Virke er glad for at regjeringen foreslår full mva-kompensasjon til frivillig sektor i 2025, med en budsjettramme på 210 mill kr. Virke ber om at ordningen gjøres regelstyrt. Det vil være en forenkling, og styrke likviditet og forutsigbarhet i frivillig sektor.   

Fritak for tekstiltoll for utenlandske nettaktører, kapittel 11 

Da mva-ordningen for utenlandske nettbutikker (VOEC) ble etablert 1.4.2020 ble det innført et tollfritak for varer med verdi opp til 3000 kroner. Dette gjelder i praksis tekstilvarer, og har skapt en betydelig konkurransevridning mellom norske bedrifter, som må betale opptil 10,7 prosent toll på tekstilvarer, og utenlandske nettkonkurrenter som har registrert seg i VOEC. Tollfritaket brukes bl.a av Temu, som kan selge store mengder fast fashion til norske kunder tollfritt. Virke anmoder Stortinget om å be regjeringen fjerne tollfritaket i VOEC fra 1.1.2025.  

Riktige investeringer vil spare samfunnet for store kostnader senere

Stortinget står overfor tøffe prioriteringer i budsjettet for 2025. Forsvaret trenger et nødvendig løft for Norges sikkerhet og beredskap. Samtidig er investeringer i kritisk infrastruktur som veier, jernbane og offentlige bygg er like nødvendige. Skal vi sikre langsiktig verdiskaping, samfunnssikkerhet og nå Norges klimamål, må vi handle nå.

Å investere oppgradering av infrastruktur er både fornuftig og god økonomi. Det er mye billigere å forebygge enn å reparere. Solide veier og jernbaner er selve ryggraden i samfunnet. De sørger for at folk kommer seg på jobb, ambulanser når frem i tide, barn kommer trygt til skolen, og at varer når markedet. Uten denne livsnerven risikerer vi ikke bare å lamme næringslivet, men også svekke vårt forsvar og beredskap.

Totalberedskapskommisjonen har tydelig pekt på hvor viktig det er at veier og jernbane er bygget og vedlikeholdt til å tåle fremtidens klimautfordringer, men også for å kunne håndtere transport av både militære styrker og sivile beredskapsressurser i en krise eller krig.

Ekstremvær som vi har sett de siste årene, hendelser som brukollapsen på Dovrebanen og avsporingen på Ofotbanen, viser hvor akutt behovet.

Med en oljepengebruk på 461 milliarder, som nå utgjør nærmere 25 prosent av statsbudsjettet, bør en større andel brukes på vekstfremmende tiltak som bedre infrastruktur. Det var nettopp et av hovedmålene for handlingsregelen da den ble innført i 2001.

Forfallet er dessverre kritisk, og behovet for oppgradering er enormt. Hver dag vi utsetter nødvendige investeringer, øker risikoen for kostbare reparasjoner og alvorlige konsekvenser. Å investere nå sparer store summer på sikt. Men virkeligheten er at vi verken tar godt nok vare på det vi har, utbedrer der vi kan, eller bygger nytt selv der vi må.

Oppgradering må være en del av klimaløsningen

Vi står også midt i en klimakrise og en kraftkrise. Offentlige bygg, spesielt i kommunene, er i dårlig forfatning. De 28 millioner kvadratmeterne med kommunale bygg må oppgraderes og energieffektiviseres, noe som kan bidra til store utslippskutt. Det er både økonomisk fornuftig og klimavennlig å gjøre disse investeringene nå. Men det krever en sterk kommuneøkonomi og en mye større satsing på energieffektivisering enn det regjeringen foreslår.

Vann og avløp – samfunnskritisk infrastruktur som er i krise

Vann- og avløpssektoren er også samfunnskritisk, men forfallet har nådd et krisenivå. Forfallet i norske kommuner har passert 250 milliarder kroner. Uten nasjonal innsats risikerer vi en krise som vil ramme både kommuner og husholdninger.

Kommunene har lenge prøvd å holde gebyrene nede, men oppgraderingsbehovet er nå så stort at folk kan forvente gebyrøkninger på opptil 60 prosent de neste årene. Samtidig tjener staten milliarder på merverdiavgiften fra disse tjenestene.

Regjeringens forslag om å redusere momsen på vann- og avløpsgebyrer fra 25 til 15 prosent er et godt grep som kan gi lavere gebyrer for folk, men det løser ikke problemet alene. Mange kommuner har allerede utsatt gebyrøkninger, og uten flere tiltak vil gebyrene fortsette å stige. Vi trenger mer enn bare et momskutt.

RIF har lenge etterlyst et nasjonalt løft for å sikre rent vann og trygg avløpshåndtering. Hvis vi ikke tar tak nå, risikerer vi svikt i drikkevannsforsyningen og alvorlige miljøkonsekvenser.

Vi trenger mer innovasjon, forskning og bedre samarbeid mellom kommuner for smartere ressursbruk. Momsreduksjonen koster staten 4 milliarder kroner, så det er avgjørende at regjeringen ikke gir med den ene hånden og tar med den andre. Kommunene må få betydelig større overføringer for å takle vann- og avløpskrisen. Men pengene må brukes riktig, og bedre samarbeid er helt nødvendig.

Mulighetsstudien for vann- og avløpssektoren, som ble laget for regjeringen i 2022, viser at kostnadene kan kuttes kraftig med bedre samarbeid og mer systematisk styring.

Det er for eksempel ingen grunn til at to nabokommuner skal bygge hvert sitt dyre renseanlegg når de kan dele på kostnadene og løsningene. Ofte stopper slike samarbeid fordi den ene kommunen trenger et større anlegg enn den andre, og da blir det dyrere for den ene. Men hvis de samarbeider, blir det bedre og billigere for begge.  Et godt eksempel på samarbeid er Grenland, hvor Skien, Porsgrunn og Bamble vurderer et felles renseanlegg til 4,7 milliarder, som dekker 100 000 innbyggere. Dette er langt billigere enn å bygge hver for seg.

Små kommuner har ofte dårligere vann- og avløpstjenester enn de større, samtidig som gebyrene er høyere – og de kan fort øke enda mer framover. Grunnen er enkel: Vi har for mange små enheter i Norge. I snitt forsyner hver vann- og avløpsenhet 15 000 personer, mens i Sverige er tallet 50 000.

Det sier seg selv at større enheter kan levere bedre og billigere tjenester. Det er på høy tid samle ressursene bedre for å få mer igjen for pengene, bedre tjenester og lavere gebyrer. Staten bør derfor stille krav om samarbeid og gi økonomiske gulrøtter til kommuner som faktisk gjør det. Dette vil være en vinn-vinn for kommunene, innbyggerne og Norge som helhet.

Konkrete forslag:

1. Oppfølging av mulighetsstudien: Regjeringen må følge opp mulighetsstudien for vann- og avløpssektoren, og støtte kommunenes arbeid med å tette etterslepet på rehabilitering og bygging av vann- og avløpsløsninger gjennom økte statlige midler og krav om interkommunalt samarbeid for å kutte kostnader og bruke ressursene smartere.
2. Prioriter samfunnssikkerhet: Stortinget må omprioritere midler til investeringer i kritisk infrastruktur som veier, jernbane, offentlige bygg og klimatilpasning mot flom og skred. Å utsette nødvendige investeringer nå vil koste dyrt og gjøre oss mer sårbare. Dette må få høyere prioritet i budsjettet.

Norges Bilbransjeforbund (NBF) takker for muligheten til å spille inn til Finanskomiteens arbeid med Statsbudsjettet for 2025. NBF er bilbransjens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon og representerer om lag 1650 virksomheter som sysselsetter 27 500 årsverk i bilbransjen.  

Personbil 
Dyrtiden har rammet bilbransjen hardt med en betydelig reduksjon i nybilsalget fra 2021 og 2022, da om lag 175 000 nye biler solgt årlig, ned til 127 000 nye biler i 2023 og forventning om ytterligere nedgang i 2024. Bruktmarkedet og servicemarkedet har heldigvis holdt seg bra.  

For NBFs medlemmer, og for tempo i det grønne skiftet på veiene er det avgjørende at forbrukernes kjøpekraft styrkes og at avgiftsnivået på nullutslippsbiler holdes lavt.  

NBF er derfor tilfreds med at regjeringen foreslår å videreføre mva.-fritaket for elbil på kjøpsbeløp opp til 500 000 kroner. Med en elbilandel på 96,4 prosent i september og totalt 88,2 prosent nullutslipp så langt i år, mener vi 2025-målet for personbilene for alle praktiske formål er nådd.  

Neste mål bør handle om en utslippsfri personbilpark. Vi støtter at elbilene etter hvert skal betale full mva., men videre innfasing må skje gradvis og forutsigbart for forbrukere og bransje. NBF mener det tidligste en nedjustering av bunnfradrag kan vurderes er fra 2026, med maksimalt 100 000 kroner på ett år. Med en slik innretning kan vi ha full mva. på elbiler i 2030. 
 
NBF støtter prisjustering av satsene i engangsavgiften. 

Merverdiavgift kortidsutleie bil 
Bildeling og korttidsleie henger etter i arbeidet med å elektrifisere bilparken. Dette skyldes i hovedsak fraværet av mva.-fritaket som har vært utslagsgivende i det ordinære nybilmarkedet. Skillet er uhensiktsmessig og bidrar til en lav elbilandel innen korttidsleie.  

På grunn av ugunstige rammebetingelser henger leiebilmarkedet langt etter det øvrige personbilmarkedet med ca. 41 % elbilandel i år. Dette er biler som ofte kjører vesentlig flere kilometer sammenlignet med privateide biler. Derfor vil en elektrifisering av dette markedet bidra kraftig i arbeidet med å kutte utslipp.    

NBF foreslår å endre Merverdiavgiftsloven § 6-8 til også å omfatte korttidsutleie av elbil under 30 dager. Vi ber med andre ord om at utleie av elbiler under 30 dager likebehandles med utleie av elbiler over 30 dager i avgiftspolitikken.

Tilbakeføring av merverdiavgift
NBF har registrert at regjeringen ønsker skjerme drosjenæringen (persontransport) fra de allerede innførte reglene om tilbakeføring av mva., for å bidra til å sikre et godt drosjetilbud over hele landet og en bærekraftig drosjenæring. Videre argumenteres det for at disse kjøretøyene har en mer intensiv bruk.

Disse to forholdene gjelder også for bilutleiebransjen, og det fremstår for NBF noe overraskende at regjeringen ikke velger å likebehandle disse to næringene, som står i samme særstilling ifht. fradragsrett for mva. på personkjøretøy.

NBF ber derfor om at endringen som varsles for drosjenæringen, hvor den skjermes fra de innførte reglene om tilbakeføring av mva., også omfatter bilutleiebransjen.
 
Varebil 
For de lette varebilene gjelder også 2025-målet, men dette er vi ikke i nærheten av å nå. Bare en tredjedel av nye varebiler er nullutslipp. Politisk har det vært svært liten oppmerksomhet rundt varebilenes 2025-mål, og regjeringen lanserer ingen nye grep som kan gi fortgang på varebilomstillingen. Tvert om. Ikke engang fritaket for trafikkforsikringsavgift fra 2025 for lette varebiler som Stortinget vedtok i Revidert Nasjonalbudsjett er fulgt opp i regjeringens forslag til Statsbudsjett, regjeringen skylder på «avgrensingsproblemer». 
 
NBF mener avgrensingsproblematikken lett kan løses gjennom å gi alle nullutslippsvarebiler fritak for trafikkforsikringsavgiften, noe som vil stimulere til fortgang i hele varebilmarkedet. Vi mener også at nullutslippsvarebilene bør få tilgang til kollektivfelt. 
 
Tunge kjøretøy 
Stortingets mål om at hele nybilmarkedet for tunge kjøretøy i 2030 skal være nullutslipp eller biogass er svært ambisiøst, og krever omfattende virkemiddelbruk. Forutsatt en riktig insentivmiks, mener NBF det er mulig å oppnå svært store utslippskutt fra nyttekjøretøyene i årene som kommer. NBF støtter at arbeidet med engangsavgift på tunge kjøretøy legges bort. 

Vi er positive til at regjeringen skisserer en virkemiddelpakke i Grønn Bok, med en styrking av ENOVAs innsats på 1,2 milliarder kroner på kjøpsstøtte og på ladeinfrastruktur til tungtransporten. Men om satsingen er tilstrekkelig, er vi svært usikre på. Det er avgjørende at ENOVA utformer sine støtteordninger i samråd med bransjen, og utnytter handlingsrommet i statsstøttegrelverket dersom overgangen til nullutslipp skal kunne holde høyt nok tempo. Bransjen oppfatter tidvis dialogen med ENOVA som krevende. 

De største barrierene for å gå til innkjøp av tunge nullutslippskjøretøy, er usikkerheten om hvordan de vil fungere i daglig bruk, og usikkerhet knyttet til restverdi når kjøretøyene skal selges. 
 
Bompengefritak for tunge nullutslippskjøretøy frem til 2030, som vedtatt i Nasjonal Transportplan, er et viktig virkemiddel. I tillegg må raskere utbygging av lade/fylleinfrastruktur på plass. At regjeringen vil forsere utbyggingsplanen for raste- og døgnhvileplasser med ladeinfrastruktur er derfor bra. NBF mener i tillegg at ladeinfrastruktur bør defineres som samfunnskritisk infrastruktur og gis prioritert nettilgang.

Forslaget til statsbudsjett for 2025 er en stor skuffelse for de mange unge som opplever at muligheten for å eie egen bolig blir en stadig fjernere drøm.

For tre år siden ble Hurdalsplattformen lagt fram med et overordnet mål om å redusere forskjeller mellom folk. Regjeringen varslet satsinger for en aktiv boligpolitikk, og lovet «at flere skal få mulighet til å eie egen bolig» og «legge til rette for å bygge flere boliger». 

Resultatet etter tre år med regjeringens politikk er at færre har muligheten til å eie egen bolig, flere er avhengig av forskudd på arv eller gave fra foreldre for å kjøpe egen bolig og boligbyggingen er på et historisk lavt nivå. https://nef.no/wp-content/uploads/2024/04/Foreldrehjelp.pdf

På samme tid har presset på leiemarkedet økt. Tilbudet av leieboliger har falt, spesielt i Oslo hvor både privateide leieboliger (sekundærbolig) og selskapseide leieboliger (AS) har falt kraftig de senere år. https://nef.no/wp-content/uploads/2024/09/Eierskap-i-det-norske-boligmarkedet.pdf

Vi frykter at vi står foran en lang periode med store utfordringer i både boligmarkedet og leiemarkedet.

Samtidig forteller regjeringen at det går godt med norsk økonomi. Det er en fortelling som mange husholdninger ikke kjenner seg igjen i, spesielt unge i pressområdene som må betjene høy husleie og sliter med å spare opp den egenkapitalen som kreves for å kjøpe egen bolig. Forskjellen mellom de som er innenfor og utenfor boligmarkedet øker i takt med boligprisene. Det blir ikke enklere med et rentenivå, som ser ut til å holde seg høyt over lengre tid enn i land vi kan sammenligne oss med. 

Det er et prekært behov for en langt mer aktiv boligpolitikk. Statsbudsjettet må brukes til å dempe forskjellene. Det holder ikke å gjenta gamle boligpolitiske løfter fram mot neste stortingsvalg.

I stedet for å smøre begrensede avgiftslettelser og skattelettelser tynt ut over mange, bør statsbudsjettet brukes målrettet til å gjøre boligmarkedet mer tilgjengelig. Det vil ha større betydning for husholdningenes økonomi og utjevning av forskjeller, enn forslagene til små lettelser.

I nasjonalbudsjettet presenterer regjeringen et svært optimistisk anslag for boliginvesteringene med en vekst på 12 prosent i 2025. Til sammenligning har Både SSB og SØA anslått en vekst på rundt 5 prosent, under den forutsetning at nyboligsalget tar seg opp i løpet av høsten slik at vi får et oppsving i igangsetting og boliginvesteringer i løpet av 2025. Med dagens lave salgstakt i markedet for nye boliger ligger det imidlertid ikke an til et kraftig oppsving i igangsettinger i 2025. Boliginvesteringer er svært kapital- og rentefølsomme. Det vedvarende høye rentenivået svekker boliginvesteringene. I denne situasjonen framstår regjeringens anslag som helt urealistisk, og som en neglisjering av den dype boligbyggekrisen samfunnet står i.  

I stedet for å innføre flere byggerestriksjoner, slik regjeringen har foreslått gjennom en rett for kommunene til å kreve bl.a. alternative eier- og finansieringsformer i nybygg, bør regjeringen stimulere til økt boligbygging. Regjeringen bør stille krav til kommuner som ansvarlig reguleringsmyndighet, og bruke statsbudsjettet til å belønne kommuner som oppnår måltall for boligbygging. Dette kan organiseres i byvekstavtaler eller i form av egne belønningsavtaler.

Det henger heller ikke på grep at regjeringen foreslår å kutte utlånsrammen til Husbanken fra 32 til 29 milliarder kroner neste år. Det vil bare forsterke boligbyggekrisen.

I stedet for å bruke betydelige midler på marginale lettelser for mange, bør boligmarkedet stimuleres gjennom statsbudsjettet. Dette kan skje gjennom styrking av BSU-ordningen ved å øke skattefradraget fra 10 til 20 prosent og utvide rammene for sparing. Videre bør det innføres en verdirabatt ved formuesskatt på sekundærbolig for å stimulere til økt boligproduksjon og økt tilbud av leieboliger.

Høringsnotat fra Bilimportørenes Landsforening (BIL) 

Prop. 1 S (2024-2025) Nasjonalbudsjettet 2025 og Statsbudsjettet 2025 

Bilimportørenes Landsforening (BIL) er de norske bilimportørenes bransje- og interesseorganisasjon, og representerer importører av person- og varebiler, tunge nyttekjøretøy og busser. 

BIL arbeider for en utslippsfri veitrafikk. På personbilområdet har vi, takket være politisk tilrettelegging med gode incentiver, kommet veldig langt på vei. I skrivende stund er snaut 97 prosent av bilene som selges på det norske markedet nullutslippsbiler. I all hovedsak rene elbiler. Dermed anser vi i BIL at 2025-målet for alle praktiske formål er nådd.

Vi mener i all hovedsak at forslaget til budsjett for neste år stimulerer til videre utskifting av bilparken. Og at vi således helt tydelig beveger oss i retning av utslippsfri mobilitet.

For at vi skal opprettholde takten på utskiftningen av personbilparken er det utrolig viktig at innslagspunktet for moms holdes uendret, som forslaget viser. Grensen på 500.000 må stå. De siste årene har vi sett at markedet er særdeles sensitivt i forhold til avgiftsøkninger, som ved inngangen til 2023 da det ble moms på kjøpsbeløp på elbil over 500.000 kroner, samt vektavgift. Derfor må en innfasing av moms skje gradvis og forutsigbart, og tidligst vurderes i 2026. Deretter må man se an hvilken effekt denne innfasingen har på salget og det grønne skiftet, før man vurderer videre justeringer. 

Vi er helt innforstått med at biler på sikt skal ha full moms, som alle andre, omsettbare varer. Men det er ikke naturlig at bilen skal ha særavgifter og dermed være en ren provenykilde. Vi er fornøyde med at vektkomponenten i engangsavgiften kun er inflasjonsjustert, men tydelige på at denne bør fases ut når bilene etter hvert får full moms.

For oss er det ikke problematisk at elbilene har fått en liten økning i trafikkforsikringsavgiften, i all den tid bensin- og dieselbilene betaler drivstoffavgifter ved fylling.

Uansett: For å kunne levere på klimamålene for 2030 må vi gjennomføre store utslippskutt innen nyttetransporten. Derfor mener vi det er bra at regjeringen ikke går videre med engangsavgift på tunge kjøretøyer nå.

Mer enn 80 prosent av godset som fraktes i Norge fraktes på vei. Underlagstallene for NTP viser at etterspørselen etter godstransport vil øke med 13 prosent frem mot 2030. Nyttekjøretøyene utgjør ikke mer enn ca. 20 prosent av bilparken, men står likevel for rundt 50 prosent av utslippene.

Potensialet for solide kutt er enormt. Vi i BIL mener at vi igjen har muligheten til å ikle oss den gule ledertrøya, slik vi har gjort på personbilsiden. Men som historien har vist oss er vi avhengige av enda sterkere virkemidler for å komme dit. En utslippsfri tung lastebil koster fort 2-3 ganger så mye som en tilsvarende dieselbil. Den merkosten er det mange små og mellomstore aktører som ikke har mulighet til å ta – selv med dagens støtteordninger. Vi er glade for å se at det er foreslått en økt bevilgning på 1,2 milliarder til nullutslippskjøretøy og ladeinfrastruktur, men er usikker på om dette står i stil til målsetningen om at alle tunge kjøretøyer som selges i Norge skal være utslippsfrie i 2030.

Det skrives i budsjettforslaget at regjeringen eventuelt vil vurdere sterkere virkemidler dersom innfasingen av elektriske lastebiler går tregere enn forventet.

Vårt råd er å starte på dette arbeidet allerede nå. Salgsstatistikken viser at vi ikke er der vi bør være hvis alle tungbiler som selges i 2030 skal være utslippsfrie. Aktørene i bransjen trenger forutsigbarhet, og vi trenger kraftfulle og ubyråkratiske virkemidler for å komme dit. Et godt eksempel er tilgang til kollektivfelt, da dette kan kompensere for ulempen i forhold til rekkevidde, lading og høyere prislapp.

Det må lønne seg å velge utslippsfritt. Slik det er nå er både merkostnaden og ulempen i forhold til effektivitet for stor.

Vi ser at regjeringen ikke har levert på fritak for trafikkforsikringsavgift for lette varebiler, men at de skal følge opp dette med Stortinget. Dette er et av virkemidlene som kan bidra til økt fart på salget av slike biler, der vi er kraftig bakpå i forhold til Stortingets eget mål. Dette mener vi bør inn i budsjettet, og at fritaket bør gjelde for alle elektriske varebiler.

Kontakt: 

Andreas Handeland (kommunikasjonssjef), andreas@bilimportorene.no, 416 16 274 

Harald J. Andersen (direktør), harald@bilimportorene.no, 489 92 244

Fornybar Norges overordnede vurdering av regjeringens budsjettforslag er at det mangler nye, offensive satsinger på fornybar energi for framtidas arbeidsplasser. Havvindutbyggingen på Utsira Nord er redusert fra to til ett prosjekt og det er heller ingen kutt eller avvikling av fjernvarmeavgiften (forbrenningsavgiften). I tillegg etterlyser vi en avklaring av rammevilkårene for vindkraft på land og informasjon om ESA-notifiseringen av innretningen på grunnrenteskatten.

En tydeligere framdriftsplan for havvindsatsingen

Regjeringen og stortingsflertallet står fast på en langsiktig og industriell satsing på flytende havvind. Dette er bra, og en fremtidsrettet energipolitikk som er avgjørende for at Norge lykkes med energiomstillingen. Havvind vil bidra til å forsyne norske husholdninger og industri med rimelig og fornybar kraft, i tillegg til å være en betydelig mulighet for ny verdiskaping og arbeidsplasser langs kysten. Utbyggingen av flytende havvind gir store muligheter for en bred energibransje og store deler av leverandørindustrien - om Norge er tidlig ut av startblokken.

Samtidig er det klart at det i første runde på Utsira Nord i praksis bare er midler til ett prosjekt, i stedet for to. Dette er det ikke realistisk å endre nå. I denne situasjonen oppfordrer vi Stortinget til å sikre en tydelig framdriftsplan for den videre havvindsatsingen. Fornybar Norge foreslår at kommende havvindrunder konkretiseres fra Stortingets side, for eksempel ved å slå fast at det kommer ytterligere minst en utlysning av flytende havvind i 2025-runden. Dette er viktig for å skape trygghet for en industriell oppbygging av flytende havvind i Norge for utbyggere, leverandørindustri og havner, som står på terskelen til å investere store beløp i norsk havvind.

Satsingen på flytende havvind koster i starten, men vil betale seg på sikt. Hvis Norge og noen andre land investerer i 1-2 flytende havvindprosjekter hver de neste årene, vil dette gi vesentlige kostnadsreduksjoner for de neste prosjektene. Erfaringene fra bunnfast havvind og andre fornybare løsninger viser at kostandene synker med skalering og læring. Denne utviklingen tror Fornybar Norge at vi også vil se innen flytende havvind.

Situasjonen for fjernvarmeproduksjonen i Norge er kritisk

Det er positivt at regjeringen ikke trapper opp forbrenningsavgiften " … til generelt nivå for utslipp under innsatsfordelingen, og deretter lineært opp til 2000 2020-kr i 2030", som varslet i Statsbudsjettet 2024. Avgiften holdes på 2024-nivå gjennom en prisjustering. Selv om dette er bedre enn varslet, så er situasjonen for fjernvarmproduksjonen i Norge kritisk på grunn av rammevilkårene.

Om mer av oppvarmingen i husholdninger og næringsliv dekkes av fjernvarme, frigjøres kraft og nettkapasitet til andre formål. Det kan for eksempel være utslippskutt i transportsektoren og industrien, eller til etablering av ny næringsvirksomhet rundt omkring i landet. Ikke minst er fjernvarmen av svært stor betydning for energiberedskapen og et robust energisystem. En fjernvarmeproduksjon basert på avfall og biobrensel (for eksempel avfall fra skogindustrien) er, sammen med vannmagasinene våre, avgjørende for norsk energiberedskap når vi skal fase ut fossil energi, fordi de gir mulighet til å lagre energi over tid. 

Fornybar Norge mener at følgende bør gjøres:

• Redusere forbrenningsavgiften ned til et nivå som ikke overstiger det reelle svenske avgiftsnivået i påvente av innlemmelsen i ETS (rundt 2030).
• Sikre likebehandling og lik kompensasjon for fjernvarme- og kraftselskapene i strømstøtteordningen.

 Oppfølging av Stortingets vedtak om grunnrenteskatt på vindkraft på land

Stortinget vedtok i fjor en grunnrenteskatt på vindkraft. I stortingets vedtak får nye vindkraftverk utbetalt negativ grunnrenteskatt, mens eksisterende anlegg kan trekke den fra i fremtidige års grunnrenteskatt. Stortinget la imidlertid inn et forbehold om at utbetalingsordningen må godkjennes av ESA før den trer i kraft. Advokatfirmaet Haavind har konkludert med at ordningen ikke utgjør statsstøtte.

Utbetaling av negativ grunnrenteskatt er avgjørende for at lønnsomme vindkraftprosjekter også er lønnsomme etter skatt. Fornybar Norge ber Stortinget understreke at det er viktig at nye vindkraftprosjekter får utbetalt negativ grunnrenteskatt, og at regjeringen bør informere godt om videre prosess med utforming av utbetalingsordningen.

Fornybar Norge ønsker komiteen lykkes til med det viktige budsjettarbeidet. Ikke nøl med å ta kontakt dersom dere har spørsmål eller ønsker ytterligere innspill.

Vennlig hilsen

Robert Kippe
Leder for myndighetskontakt
Mob: 95 12 90 78 E-post: robert.kippe@fornybarnorge.no

Takk for muligheten til å komme med innspill til denne høringen. Vi vil kommentere på oppfølging av vedtak nr. 522 fra 14. mars 2024 om register over reelle rettighetshavere, kapittel 3.1, samt vedtak 35-36 (2021-2022) og 48 (2016-2017) om land-for-land-rapportering, kapitler 3.3 og 3.6. 

Kapittel 3.1

Finansdepartementet skriver at vedtak nr. 522 fra 14. mars 2024 er fulgt opp ved at «Register over reelle rettshavarar blir opna for registrering av opplysningar 1. oktober 2024.».

Vi foreslår at komiteen avgir en merknad til dette, og har følgende forslag: 

“Komiteen viser til del 1 kap. 3.1 Oppfølging av anmodningsvedtak 522. Dette vedtaket må sees i sammenheng med vedtak 602 (2014-2015), og videre oppfølging av dette, Innst. 143 L (2018–2019) der Stortinget slutter seg til prop. 109 L (2017–2018), og senest Innst. 365 L (2023–2024). Stortinget har flere ganger – sist den 17. juni 2024 – påpekt at registeret skal være åpent for allmennheten. Videre har Stortinget påpekt betydningen at registeret bør ha mulighet til kryssøk og søk på person (reell rettighetshaver), at det gis tilgang til historiske data og rådata og at informasjonen bør være tilgjengelig i åpne, strukturerte dataformater, uten begrensende lisensiering, og nedlastbart i selvbestemte mengder.

I forskriften som ble sendt på høring i september med forslag til hvordan tilgangen kan operasjonaliseres i praksis, vil ikke redaksjonelle medier og andre med legitim interesse, ha mulighet for å søke på person, laste ned data eller gjennomføre kryssøk (søk på navn i kombinasjon med andre attributter e.l.). Registeret mangler brukergrensesnitt og inneholder ikke historiske data. Mangel på søke- og nedlastingsmulighet gjør at registeret blir et mye dårligere verktøy til undersøkende journalistikk. 

En forutsetning for at registeret er brukbart, er at det har et brukergrensesnitt. Registeret som åpnet for lansering 1. oktober, har ikke dette. Ettersom registeret er såpass utilgjengelig, anser vi også dette som et brudd med Stortingets ønske om mer åpenhet i eierskapsinformasjon.

Registeret som åpnet for registrering 1. oktober, oppfyller dermed ikke føringene fra Stortinget. Derfor kan komiteen heller ikke stille seg bak at vedtak 522 fra 2024 er fulgt opp.

Komiteen ber regjeringen prioritere arbeid med å gjøre nødvendige rettslige og tekniske avklaringer for å få på plass et register i tråd med det Stortinget har bedt om.

I Prop 1 S (2024-2025) fra NFD kap. 904 post 01 er det satt av 15,7 millioner kroner til Register over reelle rettighetshavere. Komiteen ber regjeringen se hen til denne prosessen, og sikre at Brønnøysundregistrene får tilstrekkelig bevilgning til å gjennomføre de nødvendige endringene som bedrer den tekniske løsningen og gjør at registeret over reelle rettighetshavere blir tilgjengelig for allmennheten.” 

Kapitler 3.3 og 3.6

Finansdepartementet følger opp to vedtak om land-for-land-rapportering, henholdsvis 

vedtak nr. 35-36, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen om at en forskrift om utvidet land-for-land-rapportering blir utformet slik at selskaper blir pliktige til å opplyse om regnskapsstørrelser for alle land, inkludert støtteland hvor skatt ikke betales.» 

Departementets oppfølging:

Vedtaket blei gjort ved behandlinga av nasjonalbudsjettet for 2022 og forslag til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022). Departementet tek sikte på å utarbeide og høyre forslag til lovendringar, med utgangspunkt i nye EU-reglar (direktiv (EU) 2021/2101). Vedtaket vil bli følgt opp i samband med vedtak nr. 48 av 15. november 2016.

vedtak nr. 48, 15. november 2016:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at selskap som etter forslagene i land-for-land-rapportering til skattemyndighetene, også blir pliktige til å rapportere etter regnskaps- og verdipapirloven, og at selskapene skal rapportere betalt inntektsskatt og påløpt inntektsskatt, antall ansatte, akkumulert fortjeneste, resultat før skattekostnad, summen av inntekter fra transaksjoner med nærstående/ikke nærstående foretak og bokført egenkapital.»

Departementets oppfølging: 

Vedtaket blei gjort ved behandlinga av Prop. 120 L (2015–2016) Endringer i ligningsloven (land-forland-rapportering til skattemyndighetene), jf. Innst. 42 L (2016–2017). Departementet tar sikte på å utarbeide og høyre forslag til lovendringar, med utgangspunkt i nye EU-reglar (direktiv (EU) 2021/2101), der òg oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp. Vedtaket vil bli følgt opp i samband med vedtak nr. 35-36 av 2. desember 2021. 

Finansdepartementet viser til et EU-direktiv om offentlig land-for-land-rapportering. Departementets omtale av oppfølging av vedtakene har ikke endret seg siden i fjor. Ved behandlingen av fjorårets statsbudsjett, i Innst. 5 S (2023–2024) påpekte imidlertid komiteens flertall følgende:

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til omtalen av utvidet land-for-land-rapportering, vedtak nr. 35-36 av 2. desember 2021, samt land-for-land-rapportering, vedtak nr. 48 av 15. november 2016, i statsbudsjettet for 2024. Flertallet er ikke enig i at det å vise til innføringen av direktiv (EU) 2021/2101 er tilstrekkelig til å oppfylle vedtakene. Flertallet imøteser oppfølging av disse vedtakene så snart som mulig.

Til tross for at Stortingsflertallet i fjor avviste Finansdepartementets omtale som tilstrekkelig oppfølging, har departementet altså ikke endret sin plan for oppfølging. 

Vi foreslår at komiteen avgir en merknad til dette, og har følgende forslag: 

“Komiteen viser til omtalen av vedtak nr. 35-36, 2. desember 2021 i kapittel 3.3 og vedtak nr. 48, 15. november 2016 i kapitler 3.6, og gjentar omtalen i Innst. 5 S (2023–2024): Flertallet er ikke enig i at det å vise til innføring av direktiv (EU) 2021/2101 er tilstrekkelig til å oppfylle vedtakene. 

Norge bør være et foregangsland for større åpenhet i store selskapers pengestrømmer. Flere EU-lands innføring av direktiv (EU) 2021/2101 viser at det er rom for å bygge videre på direktivet, som er et minimumsdirektiv. Videre er GRI 207 etterspurt av investorer både av hensyn til bærekraft og skatterisiko. Statens pensjonsfond utland er blant investorene som ber om land-for-land-rapportering etter GRI 207, i sitt forventningsdokument på skatt og åpenhet. Australia jobber for tiden med å innføre et regelverk etter GRI 207-standarden.  

Komiteen ber regjeringen snarlig komme tilbake med et land-for-land-rapporteringsregelverk som sikrer at alle store selskaper rapporterer fra alle land de har virksomhet i, at rapportene følger GRI 207-standarden, at rapportene publiseres på en felles nettside i offentlig regi, og at informasjonen er tilgjengelig for allmennheten.”

Norge har mange klimamål. Alle er utenfor rekkevidde med regjeringens energipolitikk. Miljødirektoratet har pekt på mangelen på strøm som den største barrieren mot å realisere utslippskutt, og at krafttilgang og kraftnett må på plass før prosjektene kan gjennomføres.

Å bygge ny fornybar kraft tar tid. Det forventes lite ny utbygging av vindkraft på land og vannkraft frem mot 2030. Havvind vil bidra først etter 2030. Mange norske industriaktører har over lang tid gitt tydelig uttrykk for at det haster å få tilgang på mer strøm.

Regjeringen og SV ble enige om følgende anmodningsvedtak i forbindelse med budsjettavtale revidert statsbudsjett 2024:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i den totale bygningsmassen i 2030 sammenlignet med 2015 og rapportere tilbake til Stortinget om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Dagens politikk og virkemidler har gitt oss 2-3 TWh redusert strømforbruk i bygg, men vil ikke gi oss en ytterliggere reduksjon i strømforbruk i perioden 2023 – 2030 (Kilde NVE).

Å utløse energieffektivisering og omlegging av oppvarming i bygningsmassen i størrelsesorden 5 - 6 TWh vil ifølge NVEs anslag innebære investeringskostnader i størrelsesorden 100-150 milliarder totalt i perioden frem til 2030. Dette vil innebære årlige investeringskostnader i spennet mellom 17-25 milliarder kroner. Til sammenligning utgjør markedet for rehabilitering, ombygging og tilbygg (ROT) årlig rundt 200 mrd.

For å utløse årlige investeringer i størrelsesorden 17 – 25 milliarder kroner må staten bidra med 4 – 5 milliarder i investeringsstøtte. Forslaget i statsbudsjettet er på 0,9 milliarder.

Forslag omdisponeringer:
-    1,8 milliarder over statsbudsjettet (se forslag inndekning)
-    2 milliarder ved at Enova omdisponerer midler (Enova hadde per 1.1.2024 om lag 24,3 milliarder kroner på sin konto i Norges Bank)

Forslag inndekning (1,8 milliarder):
-    Fjerne ordningen med redusert sats elavgift fra januar til mars. Dette utgjør så lite per husholdning eller virksomhet at det er bedre å bruke midlene på investeringer i varige tiltak.

I forslaget til statsbudsjett for 2025 erkjenner regjeringen for første gang at vi ikke vil nå klimamålene i 2030 med gjeldende klimapolitikk. Det betyr at det er behov for flere tiltak som vil bidra til betydelige utslippskutt.

Nasjonale midler til den europeiske hydrogenbanken

Norsk Hydrogenforum mener det må settes av 1. milliard kroner i nasjonale midler til den europeiske hydrogenbanken. Med nasjonale midler til den europeiske hydrogenbanken kan hydrogennæringen kutte inntil 450.000 tonn CO₂ i året. Denne ordningen krever lite ressurser i det norske virkemiddelapparatet, fordi rangeringen av prosjektene blir gjort i den europeiske hydrogenbanken etter åpne kriterier. Her får vi en gryteklar ordning, rask notifisering og en kostnadseffektiv innretning. 

I Miljødirektoratets rapport om viktige klimatiltak løftes hydrogen frem i 8 av 15 tiltak. Hydrogen er det eneste reelle nullutslippsalternativet på områder som er vanskelige å elektrifisere, i industrien, skipsfart, tungtransport, luftfart og i anleggssektoren.  

Norsk Hydrogenforum har laget en oversikt som viser at det i Norge ved publisering i juni er 75 prosjekter knyttet til produksjon av inntil 1,3 million tonn hydrogen i 2030. I løpet av det siste året har vi imidlertid sett at investeringsbeslutninger skyves ut i tid og flere viktige storskala-prosjekter settes på vent. Som vi har sett i flere rapporter, blant annet fra IEA, Hydrogen Council og Mario Draghi, er årsakene til utsettelsene uklarhet rundt det regulatoriske, økte kostnader, usikkert marked og manglende risikoavlastende kapital.  

Utlysningen i den europeiske hydrogenbanken åpner 3. desember i år. Vinnerne vil motta en fast støtte i euro per produsert kilo fornybart hydrogen, over maksimalt ti år. Støtten skal bidra til å dekke gapet mellom produksjonskostnadene og prisen brukerne er villige til å betale for hydrogen. Europakommisjonen gir landene en mulighet til å sette av nasjonale midler («Auctions-as-a-Service») som vil benyttes til prosjekter som ikke når opp i hydrogenbankens auksjon.

1 milliard kroner i nasjonale midler vil sikre etablering av inntil 4 produksjonsanlegg av betydelig størrelse i Norge. Slik skalering i tidlig fase vil gi viktige stordriftsfordeler og kostnadsreduksjoner. Potensielle brukere vil ha trygghet for at det er tilstrekkelig hydrogen tilgjengelig på det norske markedet. Med en slik investering får vi raske nasjonale utslippskutt, videreutvikling av norsk teknologi og kompetanse, og verdiskaping i hele landet. 

Styrking av Enova og videreføring av satsingen på Industri 2050

Norske myndigheter må føre en kraftfull klimapolitikk som gir tilstrekkelig risikoavlastning i den innledende fasen og bidrar til å utvikle helhetlige verdikjeder for hydrogen. Enova har en nøkkelrolle for at Norge skal nå sine klimamål, og det er helt avgjørende at deres støtteordninger er forutsigbare og har et mer langsiktig perspektiv. I budsjettforliket for 2024 ble det enighet om en satsing på punkutslippsprogrammet for å bidra til å kutte utslipp i industrien. Dette følger regjeringen ikke opp i budsjettforslaget, uten at det gis noen nærmere begrunnelse. NHF mener at punkutslippsprogrammet ved «Industri 2050» må videreføres også til neste år.   

Viktig med midler for tilpasning til CBAM

NHF støtter regjeringens forslag om å sette av 50 millioner kroner til nødvendige tilpasninger for at Norge skal slutte seg til karbongrensejusteringsmekanismen CBAM, som er en viktig forordning for hydrogennæringen. Deltakelse i EØS og EUs klima- og energisamarbeid er en grunnleggende forutsetning for utvikling av norske hydrogenindustri. Vi vil samtidig påpeke at det haster med å innføre fornybardirektivet slik at norske hydrogenprodusenter kan sertifisere sine produkter som fornybare og luftfartsoperatører kan godskrive SAF-bruk i unionsdatabasen.

Innspill til merknader

• Komiteen anmoder regjeringen om å sette av 1 milliard kroner i den neste auksjonen i den europeiske hydrogenbanken
• Komiteen anmoder regjeringen om å videreføre satsingen på punkutslippsprogrammet «Industri 2050» i 2025.

Vennlig hilsen 

Norsk Hydrogenforum

Biomarint forum er en samarbeidsarena som består av LO med forbundene Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Industri Energi, Fellesforbundet, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund. NHO med landsforeningene Sjømat Norge og Norsk Industri, samt Norges Fiskarlag og Fiskebåt. Sammen representerer vi arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i hele den biomarine verdikjeden.

Trygg økonomisk styring i urolig farvann

Det er viktig at det samlede skattetrykket er innrettet på en slik måte at det ikke står i veien for næringsutvikling langs kysten og gir forutsigbarhet. Det er med en mer usikker verdenssituasjon enn på lenge som bakteppe, svært viktig at de rammebetingelsene som norske politiske myndigheter kan kontrollere er så forutsigbare som mulig.

CO2-avgift i den norske fiskeflåten

Fisk har et svært lavt klimaavtrykk sammenlignet med annet animalsk mat. Å øke produksjon av mat fra havet er derfor en nødvendig del av det grønne skiftet. Den største utfordringen for den norske fiskeflåten er at det ikke finnes aktuelle null- eller lavutslipps energibærere som enkelt kan tas i bruk innen 2030. Særlig havfiskeflåten opererer ofte på lange fangstturer gjerne med opptil 6 ukers varighet, og de har ikke et fast seilings- eller landingsmønster. For mindre fiskefartøy og havbruksbåter som opererer nært kysten er elektrifisering et aktuelt tiltak. Det forutsetter at el-infrastruktur og lademuligheter er tilgjengelig og standardisert langs hele norskekysten. Det er det ikke per i dag.

Den opptrappingen i CO2-avgiften som Stortinget har lagt opp til i ikke-kvotepliktig sektor frem mot 2030, frykter vi vil føre til økt bunkring av drivstoff med lav eller ingen avgift utenfor Norge og bidra til å fremme landinger av fisk fra norske fartøy i utenlandsk havn. Noe som igjen vil gi redusert aktivitet og verdiskaping i foredlingsindustrien på land.

Mens store deler av skipsfarten i Europa etter hvert inkluderes i kvotepliktig sektor (EU-ETS) er fiskeflåten en konkurranseutsatt næring i ikke-kvotepliktig sektor. Norge deler over 90 % av fiskebestandene med andre land, først og fremst Russland i nord og EU i Nordsjøen og Skagerrak. Biomarint forum mener at norske myndigheter må legge til rette for at den norske fiskeflåten har konkurransedyktige rammebetingelser med fiskeflåte i EU. Det kan gjøres, enten ved at;

• fiskeflåten innlemmes i EU-ETS, eller
• at norske CO₂-avgifter og omsetningskrav for fiskeflåten harmoniseres med EU, eller
• at Norge benytter CO₂-kompensasjonsordningen for fiskeflåten mer aktivt til å utjevne konkurranseforskjeller.

Biomarint forum legger til grunn at det på kort sikt vil være utfordrende å inkludere fiskeflåten i EU-ETS, men at det bør være et mål. Vi er derfor i utgangspunktet glade for at regjeringen i budsjettet foreslår å øke rammen til kompensasjonsordningen med 153,6 mill. kroner til 500,4 mill. kroner, under Kap. 919 - post 73 i NFDs budsjettprop. Kompensasjonsgraden i 2024 vil da være på om lag samme nivå som i 2023.

Det er imidlertid en stor utfordring at ordningen er lagt opp etterskuddsvis slik at flåten ikke får visshet i om de blir kompensert før Stortinget har vedtatt budsjettet for året etter. Den usikkerheten virker negativt inn på mulighetene til å foreta investeringer i utslippsreduserende tiltak og flåtefornyelse. Stortinget bør derfor avklare bevilgningen til ordningen for 2025 i Statsbudsjettet for 2025.

I de pågående forhandlingene med regjeringen om et Klimapartnerskap for innenriks sjøfart og fiske har Biomarint forum argumentert for at kompensasjonsordningen bør styrkes og at kompensasjonen må knyttes til faktisk innbetalt CO₂-avgift. Vi er derfor glade for at vi er blitt lyttet og at regjeringen i budsjettet varsler justeringer i ordningen, for å kunne føre bedre kontroll med at det kun er fangst tatt med avgiftsbelagt drivstoff som inngår i beregningsgrunnlaget for kompensasjon.

CO2-avgift også for fiske i fjerne farvann fra 2025

Frem til og med i år har fiske og fangst i fjerne farvann, dvs. utenfor 250 nm, vært unntatt fra CO2-avgift. Som varslet i Grønn bok i fjor, foreslår regjeringen i Prop. 1 LS å gradvis innføre full CO2-avgift for norske fartøy i fjerne farvann fra 2025 til 2028. Det innføres en sats tilsvarende 25 % neste år.

Regjeringen skriver at dette er store havgående fartøy med god lønnsomhet. Sannheten er at f.eks. rekefisket i Barentshavet er det mest konkurranseutsatte fisket av alle og har relativ marginal lønnsomhet.  Regjeringen skriver videre at "innføring av avgift på fiske og fangst i fjerne farvann kan gi mer bunkring i utenlandsk havn eller fra tankbåter som ligger utenfor tolv nautiske mil fra den norske kystlinjen. (…) Økt bunkring til havs er uønsket på grunn av sikkerhetsrisiko for miljø, liv og helse. Dersom fartøyene tilpasser seg avgift med å bunkre mer i utenlandske havner og til havs, kan det ha negative virkninger på lønnsomheten blant norske bunkersanlegg. En slik utvikling kan påvirke de fiskeriavhengige kystsamfunnene i nord og den minste flåten." Vi kan legge til at bunkersanlegg langs norskekysten er helt avgjørende for norsk beredskap i en krig eller krisesituasjon, ellers er dette ganske presis oppsummering av nettopp det vi frykter vil være konsekvensen av forslaget.  

Biomarint forum mener den beste løsningen for å redusere utslippet og stimulere til en klimavennlig flåtefornyelse vil være at CO2-avgiften som betales inn, fullt ut tilbakeføres til fiskeflåten gjennom en kombinasjon av kompensasjonsordningen og en miljøavtale for CO2-reduksjon og teknologiimplementering etter modell av NOx-avtalen. I dagens situasjon hvor det er heftet stor usikkerhet knyttet til hvilken teknologi og energibærer som bør støttes, mener vi at fordelingen bør være 80/20 i favør av kompensasjonsordningen.

Grunnrente i havbruk til havs

Biomarint forum ga Menon Economics og Sintef Ocean i oppdrag å utarbeide en verdikjedeanalyse av havbruk til havs (HTH). Rapporten beskriver et potensial for en årlig verdiskapning på 14 mrd. kroner og en sysselsetting på 7 400 arbeidsplasser i en helhetlig verdikjede, noe som tilsvarer 1/3-del av dagens kystnære havbruksproduksjon. For leverandørindustrien vil HTH kunne tette noe av gapet som følge av redusert aktivitet innen olje og gass fremover.

Regjeringen har i Hurdalserklæringen uttrykt et politiske mål om å utvikle HTH på norsk sokkel. Et viktig ledd i dette arbeidet er å tilrettelegge for HTH med tilhørende verdikjede gjennom etableringen av et eget regulatorisk rammeverk, med strenge krav til bærekraft og sameksistens med andre havnæringer. Vårt inntrykk er at det arbeides godt med dette i departementet og at første utlysning vil kunne skje før sommeren 2025. Vår frykt er at en satsing likevel ikke kommer til å skje så lenge grunnrentespørsmålet for HTH ikke er tydelig avklart.

Stortingets vedtak våren 2023 om å innføre en grunnrenteskatt 25 % for kystnært havbruk i Norge innebærer nødvendigvis mindre kapital til utviklingen av HTH, all den tid det er selskapene som i dag driver kystnær oppdrettsvirksomhet som også finansierer utviklingen av HTH. I behandlingen av Statsbudsjettet for inneværende år skrev regjeringen at det ikke er grunnlag for at HTH skal omfattes av grunnrenteskatt. Stortingsflertallet sluttet seg tilsynelatende til dette.

Aktørene må i dagens situasjon ta høyde for at det kan bli innført grunnrenteskatt, som i kystnært havbruk, også for HTH når lønnsomhet er vist. Biomarint forum mener at det ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er viktig at det gjøres aktive grep for å motvirke den usikkerhet som er skapt. Prinsipielt kan det enten være å forpliktende si at grunnrenteskatt ikke vil innføres verken nå eller senere, eller at skatten innføres fra dag en og er nøytral ved at kostnadsfradrag gis for investeringer allerede i utviklingsfasen. Det ville dempet skatterisikoen og økt sannsynligheten for at lønnsomme HTH-prosjekter faktisk blir realisert.

Biomarint forum

Jørn Prangerød, daglig leder 

Statsbudsjett 2025

• Momskompensasjon for frivillige organisasjoner
• Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

Kontakt

Stian Slotterøy Johnsen
Generalsekretær
stian@frivillighetnorge.no
tlf: 959 33 862

 Camilla S. Skriung
Politisk seniorrådgiver
camilla@frivillighetnorge.no
tlf: 906 41 812

Kap. 315, post 70: Merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner

Regelstyring

Regjeringen foreslår å sette av 2,65 milliarder kroner til momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner og skriver at de vil legge til rette for full momskompensasjon.

Regjeringen foreslår ikke å regelstyre ordningen, noe de har lovet i Hurdalsplattformen.
I omtale av den varslede høringen om ordningen, nevnes heller ikke regelstyring, men at man skal se på forslag til enkelte justeringer og forenklinger. Og at eventuelle endringer i ordningen vil tre i kraft fra søknadsåret 2026.

Det betyr at budsjettet ikke gir frivilligheten en garanti om full momskompensasjon.

Frivillighet Norge mener det er bra at regjeringen sier at frivilligheten skal få full momskompensasjon og øker bevilgningen, men vi er skuffet over manglende regelstyring av ordningen. Regelstyring vil gi frivilligheten den garantien vi savner, i form av forutsigbarhet og tryggere rammer.

Regjeringen har i sin periode sikret full momskompensasjon gjennom budsjettsalderinger. Regelstyring vil ikke medføre økte kostnader sammenlignet med denne løsningen. Samtidig vil regelstyring åpne for å forbedre administrasjonen av ordningen, og en mer effektiv ressursbruk. Det vil gi mulighet for raskere utbetaling av momskompensasjonen, og en bedre likviditet for organisasjonene. Samlet vil dette gi frivilligheten en etterlengtet og nødvendig forutsigbarhet.

Lotteri- og stiftelsestilsynet har fått inn søknader om momskompensasjon for 2024 på til sammen 2,78 milliarder kroner. Det er en økning i totalt søknadsbeløp på 8,2% siden 2023. Etter Frivillighet Norges erfaring vil det godkjente søknadsbeløpet i 2024 bli rundt 2,65 milliarder. Generell prisvekst i samfunnet, og økt aktivitet i frivillige organisasjoner etter pandemien, gjør at søknadsbeløpet i 2025 vil være høyere. Vi anslår at det vil mangle rundt 150 millioner kroner for å sikre full momskompensasjon i 2025 med regjeringens forslag. Vi ber Stortinget om å ta grep for å gi frivilligheten forutsigbarhet om at det blir full momskompensasjon i 2025.

Frivillighet Norge ber Stortinget om at:

• Kapittel 315, post 70 tilføres teksten «overslagsbevilgning». Bevilgningen skal dekke kompensasjon på 100% av frivillige organisasjoners momsutgifter i 2024, for organisasjoner med rett på mva-kompensasjon, basert på gjeldende beregningsordning.

Dersom regelstyring ikke blir innført med virkning fra budsjettåret 2025 ber vi om følgende verbalvedtak:

• Stortinget ber regjeringen sikre frivillige organisasjoner full momskompensasjon for varer og tjenester i 2025 gjennom en regelstyring, og å komme tilbake med forslag om dette i forbindelse med revidert budsjett 2025.
  
  

Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

I sin tilleggsproposisjon for statsbudsjettet for 2022 foreslo regjeringen, og fikk flertall for, å redusere maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner fra 50 000 kr til 25 000 kr. Dette var Frivillighet Norge imot og vi ber Stortinget om å reversere dette i statsbudsjettet for 2025.

Skattefradragsordningen er ikke en tilskuddsordning, men en incentivordning for å stimulere skatteytere til å gi gaver til frivillige organisasjoner. En reduksjon i fradragsbeløpet svekker incentivet til å gi. Gaver er en viktig inntektskilde for frivillig sektor, og skattefradragsordningen har stor prinsipiell og økonomisk betydning. Frivillighet Norge mener beløpsgrensen må heves slik at den igjen blir 50 000 kr for privatpersoner, og at det innføres en egen beløpsgrense i skattefradragsordningen for næringsdrivende på 100 000 kr.

Frivillighet Norge ber om at:

• Beløpsgrensen heves slik at den igjen blir 50 000 kr for privatpersoner.
• Det innføres en egen beløpsgrense i skattefradragsordningen for næringsdrivende på 100 000 kr.
• Stortinget anmoder regjeringen om å sette i gang en prosess som inkluderer Frivillighet Norge, for å utvide og forenkle deltakelsen i skattefradragsordningen med utgangspunkt i at Frivillighetsregisteret brukes som forenklingsverktøy. Prosessen sees i sammenheng med Kulturdepartementets arbeid med videreutvikling av Frivillighetsregisteret. Lokale organisasjoner må også kunne delta i ordningen.

Norges Røde Kors takker for muligheten til å komme med innspill til finanskomiteen til statsbudsjett for 2025. Vi ønsker med innspillet å peke på hvordan Stortinget kan bidra til å opprettholde den internasjonale bistanden og den norske beredskapen.

Den spente internasjonale sikkerhetspolitiske situasjonen har store konsekvenser for verden og for Norge. De menneskelige lidelsene i Midtøsten og Ukraina er enorme. Samtidig må ikke disse konfliktene føre til redusert hjelp til mennesker i andre land som i økende grad er rammet av en kombinasjon av klimaendringer, økte matvarepriser, krise og konflikt. Vi er glade for at det foreslås en økning i den humanitære bistanden, men regjeringens forslag til et reelt kutt i internasjonal bistand og i antallet kvoteflyktninger er feil medisin for en tryggere og mer stabil verden.

Med dagens trend, anslår Røde Kors’ internasjonale forbund (IFRC) at innen 2050 vil 200 millioner mennesker ha behov for humanitær hjelp som følge av klimarelaterte katastrofer og de sosioøkonomiske konsekvensene av dette. Det er dobbelt så mange som de 100 millionene som i dag har behov for tilsvarende nødhjelp. Det fins grenser for tilpasning og for humanitær respons. Derfor må vi gjøre raske og dype kutt i klimagassutslippene, i tråd med Paris-avtalens mål. Statsbudsjettet må derfor bidra til at Norge gjør mer for å kutte i klimagassutslippene.

Beredskap
Vi er som samfunn i økende grad nødt til å håndtere flere kriser samtidig^[1]. Klimaframskrivinger for Norge viser økt sannsynlighet for ekstremvær frem mot 2050[2].

Når uønskede hendelser, ulykker og katastrofer skjer, kan ikke offentlige instanser dekke alle behov. Spesielt utenfor de store byene. Vi trenger mennesker som kan og vil stille opp, som er trent og har utstyr og er lokalt kjent. Røde Kors er anerkjent gjennom kongelig resolusjon som støtteaktør for norske myndigheter i krigstid og fredstid. Våre 42 000 frivillige over hele landet gjør en stor forskjell for enkeltmennesker og lokalsamfunn gjennom beredskap og bekjempelse av ensomhet og utenforskap. Våre 6000 frivillige hjelpekorpsere er en sentral del av redningstjenesten, og vi har beredskapsavtaler med 250 kommuner og sete i alle fylkesberedskapsråd.

Den frivillige beredskapskapasiteten bør oppskaleres i tråd med økende behov, slik at vi er rustet for å møte fremtidens utfordringer i samarbeid med myndighetene. Vi ber Stortinget, i tillegg til å øke driftstøtten til de frivillige redningsorganisasjonene[3], innføre tiltakene beskrevet i det følgende. Tiltakene vil bidra til at vi kan bruke mest mulig av våre ressurser til å oppfylle mandatet vårt om å avdekke, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse.

Øke antall kvoteflyktninger og sikre 1% til bistand

Røde Kors ber Stortinget:

• Sikre minimum 1 % av BNI til bistand i statsbudsjettet, slik at en større andel av nødhjelpsappellene til Røde Kors og FN blir dekket
• Ta imot antall kvoteflyktninger i tråd med FNs Høykommissær for flyktninger sine anbefalinger

Momskompensasjon for frivilligheten

Kap. 315, post 70

Røde Kors takker for at Stortinget de siste årene har sikret full momskompensasjon til frivilligheten. Momskompensasjon er enormt viktig for alle våre lokale foreninger som har brukt dyrebar tid på dugnadsarbeid for å samle inn nok penger til livreddende utstyr og kjøretøy.

For å sikre forutsigbarhet, er det avgjørende at ordningen regelstyres. Slik ordningen er nå, har frivillige lag og foreninger ingen garanti for å få tilbakebetalt all momsen på redningsutstyret som er blitt brukt. Regelstyring vil gi de frivillige trygghet, og mulighet til å bruke tiden på det som er viktigst: menneskemøter og livreddende beredskap.

Røde Kors ber Stortinget:

• Vedta regelstyring av momskompensasjonen til frivillige organisasjoner

Engangsavgift for kjøretøy i den frivillige redningstjenesten

Prop. 1 LS (2024-2025), punkt 10.4.2

En for stor del av Røde Kors sine ressurser går til avgifter til staten – som er oppdragsgiver og har ansvar for en sikker og troverdig redningstjeneste. 400 000 til 600 000 kroner i avgifter er normalt for bilene vi i den frivillige redningstjenesten har behov for. Dette utgjør i de fleste tilfeller omkring 50 prosent av kjøpesummen.

Totalberedskapskommisjonen[4] anbefaler fritak fra engangsavgift og andre avgifter for den frivillige redningstjenesten, som Norsk folkehjelp, Redningshundene og Røde Kors. Kommisjonen skriver (pkt. 23.7) at «det bør innføres avgiftsfritak knyttet til kjøretøy og materiell som organisasjonene benytter. Da et fritak fra engangsavgiften anses å være realiserbart på kort sikt … bør arbeidet med et slikt fritak iverksettes raskt».

Røde Kors ber Stortinget:

• Innføre fritak for engangsavgift for kjøretøy i den frivillige redningstjenesten

Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

Prop. 1 LS (2024-2025), punkt 1.5

Gaver er en viktig inntektskilde for frivilligheten, og skattefradragsordningen har stor betydning prinsipielt og økonomisk. Det er ikke en tilskuddsordning, men en insentivordning for å oppmuntre skatteytere til å gi gaver. Et lavt fradragsbeløp svekker insentivet til å gi. Regjeringen har foreslått å videreføre det reduserte gavefradragsnivået på 25 000 kroner i 2025. Røde Kors erfarer at dette særlig treffer mindre bedrifter som ønsker å støtte vårt arbeid. 

Røde Kors ber Stortinget:

• Øke nivået på skattefradragsgrensen tilbake til den gamle grensen på 50.000

[1] Røde Kors, Fremtidens frivillige beredskap, 2023 (tilgjengelig fra: Røde Kors Rapport - Fremtidens frivilige beredskap (rodekors.no)).

[2] Røde Kors Rapport - Fremtidens frivilige beredskap (rodekors.no).

[3] Totalberedskapskommisjonen anbefaler at støtten økes med 80-100 millioner årlig (NOU 2023: 17 - regjeringen.no).

[4] NOU 2023: 17 - regjeringen.no

På vegne av alle medieorganisasjonene takker Norsk Presseforbund for muligheten til å fremføre synspunkter om statsbudsjettet 2025 Prop 1 S fra Finansdepartementet: Vår knagg i statsbudsjettet er del 1. kap. 3.1 Oppfølging av anmodningsvedtak 522, 14 mars 2023 om register over reelle rettighetshavere der Finansdepartementet skriver at vedtaket er fulgt opp ved at «Register over reelle rettshavarar blir opna for registrering av opplysningar 1. oktober 2024.». I Prop 1 S (2024-2025) fra NFD kap. 904 post 01 er det satt av 15,7 millioner kroner til Register over reelle rettighetshavere.

Vi foreslår at komiteen avgir en merknad til dette, og har følgende forslag: 
“Komiteen viser til del 1 kap. 3.1 Oppfølging av anmodningsvedtak 522. Dette vedtaket må sees i sammenheng med vedtak 602 (2014-2015), og videre oppfølging av dette, Innst. 143 L (2018–2019) der Stortinget slutter seg til prop. 109 L (2017–2018), og senest Stortingets behandling av prop. 74 LS (2023-2024). I disse tidligere behandlingene understreker Stortinget flere ganger at registeret bør ha mulighet til kryssøk og søk på person (reell rettighetshaver), at det gis tilgang til historiske data og rådata og at informasjonen bør være tilgjengelig i åpne, strukturerte dataformater, uten begrensende lisensiering, og nedlastbart i selvbestemte mengder.

Registeret som åpnet for registrering 1. oktober i år, oppfyller ikke disse føringene fra Stortinget. I forskriften som ble sendt på høring i september med forslag til hvordan tilgangen kan operasjonaliseres i praksis, vil ikke redaksjonelle medier og andre med legitim interesse, ha mulighet for å søke på person, laste ned data eller gjennomføre kryssøk (søk på navn i kombinasjon med andre attributter e.l.). Registeret mangler brukergrensesnitt og inneholder ikke historiske data. Mangel på søke- og nedlastingsmulighet gjør at registeret blir et mye dårligere verktøy til undersøkende journalistikk.

Derfor kan komiteen heller ikke stille seg bak at vedtak 522 er fulgt opp med det registeret som nå er på plass. Komiteen ber regjeringen prioritere arbeid med å gjøre nødvendige rettslige og tekniske avklaringer for å få på plass et register i tråd med det Stortinget har bedt om.”

Begrunnelse:
Vedtaket fra 2024 som departementet nå avkvitterer, kan ikke leses alene. I representantforslaget (dok 8-11 S (2023-2024)) som er grunnlaget for vedtak 522, vises det også til Stortingets tidligere behandling av etablering av et slikt register.

Arbeid med å få på plass et norsk offentlig eierskapsregister, startet juni 2015 med krav fra EU (EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv) og Stortingsvedtak 602 (2015): «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et norsk offentlig eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskap og styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking. Et slikt register må følge opp Financial Action Task Forces anbefalinger fra 2012 om internasjonale standarder for bekjempelse av hvitvasking og bekjempelse av terrorfinansiering og spredning, og registeret må også følge opp EU-reguleringen på dette området.»

I Innst. 298 S (2014–2015) fremhever komiteen hvilken betydning dette vil ha for demokratisk innsyn og for finansmarkedets funksjonsmåte, og at registeret bør være av en kvalitet som gjør at Norge fortsatt fremstår som et foregangsland når det gjelder åpenhet om eierskapsspørsmål.

Første gang finanskomiteen behandlet lov om register over reelle rettighetshavere, 31. januar 2019, skriver komiteen i sin innstilling (Innst. 143 L (2018–2019)) at det forutsettes at allmennheten til enhver tid skal kunne ha innsyn i et slikt register og at det er viktig at “allmennheten skal kunne ha innsyn i registeret over reelle eiere og tilgang til lagrede historiske data og rådata.»

I ny behandling av loven mai 2024 (Innst. 365 L (2023-2024)) påpeker finanskomiteen enstemmig igjen hvor viktig et slikt register vil være, og at det vil ivareta flere viktige samfunnshensyn, som fungerende demokrati og tillit i samfunnet. Tilgang for medier, organisasjoner og varslere nevnes spesielt. I denne behandlingen forutsetter komiteen at regjeringen jobber videre med løsning i forskrift, for å sikre mest mulig åpenhet og ber om en enkelt og funksjonell løsning, med informasjon tilgjengelig i åpne, strukturerte dataformater, med mulighet med kryssøsk, søk på personnavn og med tilgang til historiske data. Komiteen påpeker også, med henvisning til da Stortinget behandlet loven om register over reelle rettighetshavere i Innst. 143 L (2018–2019), at Norge bør være på nivå med foregangsland i åpenhet om eierskapsspørsmål og ha lavest mulig terskelverdi. Disse føringene er ikke fulgt opp i dagens løsning.  Arbeidet med å få på plass et fullverdig register over reelle rettighetshavere, kan ikke avsluttes. 

Budsjettkapitlene fordelt til finanskomiteen kan på sitt beste være en sterk driver for det grønne skiftet. For å få til det må avgiftene være treffsikre og ha folkelig oppslutning, virkemiddelapparatet vris mot bærekraftige løsninger og klimamålet være med i vurderingen av alle tiltak.

Våre prioriterte innspill for finanskapitlene:

Forslag til endringer (Sendes separat som tabell i Word-dokument)

Kap 5561, p. 70

Videreutvikling av flypassasjeravgift til progressiv flyavgift, med estimert CO2-avtrykk av reiser siste 12 mnd som grunnlag for avgift på kjøpstidspunkt (provenyberegning basert på at de to satsene justeres til henholdsvis 100 og 400 kr)

Påløpt økning (mill): -1700

Estimert klimaeffekt

Vesentlig positiv effekt. Å overføre bare 15% av flytrafikken til jernbanen på strekninger med gode jernbanealternativer i Norge vil gi 367 000 tonn CO2E (uten høydeeffekt, som vil opp mot tredoble estimatet)

Kap, post: Ny

Kompensasjonsmekanisme for flyavgifter for Nordland, Troms og Finnmark, etter modell av den spanske støtten til fastboende på atlanterhavsøyene. (provenyberegning basert på trafikkestimat for flyreiser foretatt av personer bosatt i Nordland, Troms og Finnmark, med samlet kompensasjon tilsvarende hele provenyet fra flypassasjeravgift for disse reisende)

Påløpt økning (mill): 270

Estimert klimaeffekt

Negativ, isolert sett.

Kompenserer fullt for geografiske fordelingseffekter av progressiv flyavgift.

Kap, post: 5538, p. 70-71 

Veibruksavgift: reversere avgiftskuttet

Påløpt økning (mill): -650

Estimert klimaeffekt

50 000 tonn CO2E i 2025, 300 000 tonn samlet mot 2030 (sammen med 5536, 72)

Kap, post: 5536, p 72

Trafikkforsikringsavgift på forbrenningsbiler: reversere avgiftskutt

Påløpt økning (mill): -430

Estimert klimaeffekt

50 000 tonn CO2E i 2025, 300 000 tonn samlet mot 2030 (sammen med 5538, 70-71)

Kap, post: NY

MVA-fritak for brukthandel og reparasjon av sko, klær m.m.

Påløpt økning (mill): 500

Estimert klimaeffekt

Liten positiv effekt på nasjonale utslipp, større på globale

Kap, post: NY

Utrede miljøavgift på plast og tekstil

Påløpt økning (mill): -

Estimert klimaeffekt

Liten positiv effekt på nasjonale utslipp, vesentlig på globale

Progressiv flypassasjeravgift
Å fly er noe av det mest utslippsdrivende vi gjør som enkeltpersoner. På globalt nivå står 1 % av menneskeheten for 50 % av flyreisene. Nordmenn er kraftig overrepresentert i denne prosenten. Å overføre bare 15% av flytrafikken til jernbanen på strekninger med gode jernbanealternativer i Norge vil gi tre ganger så store utslippskutt som innblanding av alternative drivstoff.

Framtiden i våre hender forslår en overgang i flypassasjeravgiften til en progressiv flyavgift. I en slik modell vil avgiftsnivået på kjøpstidspunktet avhenge av den bestillende personens estimerte CO2-avtrykk av reiser siste 12 måneder. Endringen forutsetter vesentlige justeringen i administreringen av avgiften i dag, for å unngå konkurransemessige og personvernmessige komplikasjoner.

Vi foreslår en kompensasjonsmekanisme for de som reiser med fly bosatt i Troms, Finnmark og hele eller deler av Nordland. Denne modellen kan bygge på den spanske støtten til fastboende på atlanterhavsøyene, der 75 % av flybilletten dekkes av staten. 11,7 % av samlet luftfart i og fra Norge er foretatt av fastboende i Nordland, Troms og Finnmark, og selv en raus kompensasjonsordning vil ha liten innvirkning på samlet proveny fra en progressiv flyavgift.

I påvente av en helhetlig omlegging til progressiv flyavgift foreslår vi at dagens satser for flypassasjeravgiften justeres til henholdsvis 100 for korte og 400 kr for lange reiser.

Veibruksavgift og trafikkforsikringsavgift
Framtiden i våre hender ser alvorlig på at regjeringen lener seg så tungt på økt innblanding av biodrivstoff for å kutte klimagassutslippene, og ser på dette som en dyr og ineffektiv omvei. Biodrivstoff er en av mange løsninger i den fornybare omstillingen, men det er ikke en løsning som kan skaleres opp til hele transportsektoren. Biodrivstoff produseres fra knappe ressurser, og har høy risiko for å bidra til naturtap og økte utslipp i andre land.

Vi er skuffet over at regjeringen gjentar sitt grep fra i fjor om å nulle ut effekten av økt CO2-avgift med å redusere veibruksavgiften tilsvarende, og foreslår å reversere endringen. Vi er glade for at regjeringen signaliserer at den vil vurdere andre kompensasjonsformer, og komme tilbake til dette i forbindelse med klimameldingen for perioden fram til 2035.

MVA-fritak på bruktsalg og reparasjon av sko, klær m.m
Norsk økonomi er kun 2,4 % sirkulær, noe som ligger betydelig under det globale snittet på 8,6 %.

Det vil gagne sirkulærøkonomien om reparasjon, bruktsalg og utleie av eiendeler blir gunstigere enn å kjøpe nye eiendeler. Videre er delings- og ta-vare-på-økonomien ofte bedre for husholdningsøkonomien. Bruken av reparasjons– og delingstjenester avhenger av a) tilgjengelighet og b) pris på tjenesten, og MVA påvirker begge. For å gjøre det lettere og billigere å beholde forbruksvarer ønsker vi å bedre vilkårene gjennom MVA-fritak for bruktsalg, utleie og reparasjon av sko, klær, husholdnings og fritidsvarer.

Vi ønsker også at regjeringen følger opp Torvikutvalgets anbefaling om å gå videre med å utforme en miljøavgift for plast og tekstiler.

Alle provenyanslag er gjort på bakgrunn av tall fra regjeringens budsjettproposisjoner og/eller departementenes svar på budsjettspørsmål. Klimaestimat er bygd på Klimastatus og -plan eller Miljødirektoratets Klimatiltak i Norge

Drivkraft Norge er bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi. Våre medlemmer omsetter om lag 95 prosent av drivstoffet som selges i Norge. Våre medlemmer dekker i tillegg 95 prosent av hurtiglademarkedet. Bransjen er avhengig av forutsigbare og langsiktige rammevilkår basert på teknologinøytrale virkemidler for å bidra best mulig til nå klimamålene for 2030 og 2050.

Oppsummert er våre innspill til Finanskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2025:

1. Positivt at veibruksavgiften for biodiesel er justert til samme nivå som for fossilt drivstoff
2. Avgifter på drivstoff til sjøfart akselererer bunkring i utlandet og karbonlekkasje
3. Biodrivstoff – vil dere ha det?
4. Hva skjedde med oppfølging av dynamisk veiprising?

Redusert veibruksavgift på biodiesel – positivt for omstilling til fornybart

Drivkraft Norge er veldig positiv til at regjeringen foreslår justere ned veibruksavgiften for biodiesel til samme nivå som for fossil diesel. Dette gjør at man unngår konkurransevridning innen drivstoffmarkedet, samtidig som at det reflekterer at  samfunnskostnadene ved bruk av dieselbil er lik for disse dieselproduktene. Avgiftsforslaget fører også til at bærekraftig biodiesel blir mer konkurransedyktig mot fossilt drivstoff enn det som er tilfellet i inneværende år. Noe som er viktig for omstillingen fra fossilt til fornybart i transportsektoren.

Utvidelse av grunnlag for CO2-avgift vil slå ut i karbonlekkasje

Regjeringen foreslår å innføre redusert CO2-avgift utenlandsk sjøfart, for både norske og utenlandske skip som bunkrer i Norge. Regjeringen ønsker også å innføre avgift for fiske og fangst i fjerne farvann. Disse er i dag fritatt fra CO2-avgift. Drivkraft Norge er innforstått med at CO2-avgift er en effektiv måte å prise utslipp av klimagasser. Utfordringen med avgiften er at den virker på ulike måter for ulike transportformer. En nasjonal CO2-avgift som skiller seg fra innretning i omkringliggende land, vil slå sterkt ut med karbonlekkasje for sjøfart. Regjeringen nevner faren for karbonlekkasje i sitt budsjettforslag, men velger å se bort ifra det ved å foreslå utvidelse av avgiftsgrunnlaget.

Vi opplever at faren for karbonlekkasje er underkommunisert. Vi ser i dag en betydelig nedgang i salg av drivstoff til sjøfart, uten at det kan forklares med mindre trafikk langs kysten. Høyere CO2-avgift og innføring av særnorsk omsetningskrav har gjort drivstoff omsatt i Norge mindre konkurransedyktig mot bunkring i utlandet. Innføres det ytterligere særnorske avgifter, som på drivstoff til utenlandsk sjøfart, så vil det føre til at ytterligere flere norske og utenlandske skip ser seg bedre tjent med å bunkre i utlandet. Ved å flytte bunkring fra omsettere i Norge til utenlandske havner og bunkringsskip, så vil det ha en positiv effekt på det norske klimaregnskapet ved at det omsettes mindre fossilt drivstoff i Norge. Men for det globale klimaregnskapet vil det ha motsatt fortegn. Behovet for drivstoff vil ikke falle.  Bunkring på åpent hav vil i tillegg ha en betydelig høyere miljørisiko for uønsket søl enn ved havner der dette er godt ivaretatt.

Denne karbonlekkasjen vil føre til tapt proveny for staten gjennom lavere innbetaling av særavgifter, samt at det vil slå ut i lavere omsetning for norsk næringsliv, med de følger det kan ha. Vi vil også gjøre oppmerksom på beredskapsfunksjonen tankanlegg langs norskekysten har. Fallende volum fra norske bunkringsanlegg vil føre til at bransjeaktører må vurdere hvilke tankanlegg som er drivverdig. Noe som kan føre til at mindre anlegg legges ned, slik at fartøy må kjøre lengre for å fylle drivstoff langs kysten.

Drivkraft Norge vil dermed oppfordre finanskomiteen til å ta større hensyn til faren for karbonlekkasje, ved å tilpasse innføring av CO2-avgifter med hva som gjøres i omkringliggende land.

Forslag til anmodningsvedtak:

"Stortinget ber regjeringen om å utsette innføring av ytteligere særavgifter på drivstoff til sjøfarten for å unngå ytterligere karbonlekkasje til omkringliggende land"

Biodrivstoff – er det ønsket klimatiltak?

Regjeringens redegjørelse i "Grønn Bok" viser at bærekraftig biodrivstoff, sammen med elektrifisering, vil fortsette med å være det viktigste klimatiltaket for transportsektoren fram mot 2030. Regjeringen legger opp til at det skal omsettes mer bærekraftig biodrivstoff ved å øke omsetningskravene. Dette er signaler bransjen mener er med på å skape nødvendig forutsigbarhet rundt det norske markedet for bærekraftig biodrivstoff.

Våre medlemmer ønsker å tilby mer bærekraftig biodrivstoff enn det omsetningskravene tilsier, noe myndighetene dessverre ikke ønsker å legge opp til. Ved å åpne opp for bærekraftig biodrivstoff igjennom blant krav om fossilfrie offentlige anskaffelser, så vil det åpne opp for betraktelig raskere utslippsreduksjon fra blant annet anleggsplasser, ved at de kan ta i bruk eksisterende maskin- og kjøretøypark.

Vi er imidlertid forundret over at regjeringen i Grønn bok omtaler biodrivstoff slik at det oppfattes som en klimautfordring. Dette samtidig ønsker å øke bruke av biodrivstoff fra dagens 640 millioner liter til om lag 1,1 milliarder liter i 2030 gjennom å øke omsetningskravene. En ensidig negativ omtale av biodrivstoff, slik regjeringen gjør i Grønn bok, er ikke med på å skape forutsigbarhet for verken bransjen eller sluttkunder om dette er et ønsket tiltak for å redusere klimagassutslippene. Økt usikkerhet i sluttkundemarkedet om biodrivstoff faktisk er et godt klimatiltak, vil bidra til å øke risikoen i investeringer i blant annet norsk produksjonskapasitet av avansert biodrivstoff. Investeringer som ville fremmet grønne norske arbeidsplasser innenfor høyteknologiske næringer, og samtidig bidratt til å sikre endra bedre tilgang til klimaeffektive løsninger.

Drivkraft Norge ønsker å sikre at Norge tar i bruk biodrivstoff med høy klimanytte. Over 90 % av biodrivstoffet som omsettes i Norge i dag er avansert biodrivstoff med høy klimanytte og lav avskogingsrisiko.

Det er viktig at vi har et regelverk som gjør at dette vedvarer, samtidig som at det sikrer effektiv utnyttelse av den infrastrukturen våre medlemmer har plassert i alle deler av landet for å sikre forutsigbare forsyningskjeder.

Forslag til anmodningsvedtak:

"Stortinget ber regjeringen om å inkludere bærekraftig avansert biodrivstoff som ønsket et klimatiltak i offentlige anskaffelser." 

Erstatt veibruksavgiftene med dynamisk veiprising/posisjonsbasert veibruksavgift

Drivkraft Norge er forundret over at regjeringen velger å ikke følge opp arbeidet myndighetene har igangsatt med å utrede posisjonsbasert veibruksavgift og bompenger. De ønsker dermed ikke å lage et bærekraftig avgiftssystem for bruk av bil, selv om regjeringen omtaler utfordringen med fallende proveny fra veibruksavgifter ved at elbiler ikke betaler veibruksavgift. Ved en innføring av dynamisk veiprising vil man sikre et framtidsrettet og rettferdig avgiftssystem for bruk av alle typer kjøretøy. Det vil være et forutsigbart, teknologinøytralt og effektivt virkemiddel, som vil sikre staten proveny og at forurenser betaler prinsippet gjelder for all bilbruk.

 Forslag til anmodningsvedtak

"Stortinget anmoder regjeringen til å videreføre arbeider med posisjonsbasert veibruksavgift og bompenger for å sikre et framtidsrettet og rettferdig avgiftssystem for bruk av kjøretøy."

NOTAT til Stortingets finanskomité, 11. oktober 2024

Prop. 1 LS (2023-2024) Skatter og avgifter 2025.

Kapitel 10.2, 10.3 og 10.17. Økte avgifter stimulerer grensehandel.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2025 å øke avgiftene på grensehandelsutsatte varer som alkoholholdige drikkevarer tobakksprodukter, og emballasje med tre prosent i 2025. Dette vil øke avgiftsgapet til særlig Sverige, hvor avgiftene på tilsvarende produkter er satt i kronebeløp som ligger fast over flere år.

Regjeringens politiske plattform slår fast at det skal treffes tiltak som bidrar til redusert grensehandel. Dette har ikke skjedd. Regjeringen burde i det minste ha holdt avgiftene på grensehandelsutsatte varer fast frem til den har utredet hvilke tiltak som er mest effektive for å redusere grensehandel, styrke mat- og drikkenæringens konkurransekraft og skape trygge arbeidsplasser, slik det står i den politiske plattformen for regjeringen. Istedenfor foreslår regjeringen en ny avgiftsøkning. 

Grensehandelen mellom Norge og landene rundt oss har vokst jevnt gjennom 2024. Statistisk sentralbyrå anslår at grensehandelen lå på 9,3 milliarder kroner i 2023, og 5,1 milliarder første halvår 2024. Siden 1. januar 2023 har nordmenn grensehandlet for 14,4 milliarder kroner. Et nøkternt anslag fra NHO Mat og Drikke anslår at grensehandelen vil overstige 10 milliarder kroner i 2024. 

Veksten i grensehandel svekker verdiskaping og lønnsomheten hos norske mat- og drikkeprodusenter og fører til mindre trygge arbeidsplasser. Grensehandelen reduserer videre statens inntekter fra avgifter på produkter som ellers ville blir produsert og solgt i Norge. 

Varer med høye avgifter i Norge, som bl.a. alkoholholdige drikkevarer, brus- og mineralvann (emballasjeavgiften) og tobakksprodukter utgjør ca. 25 prosent av grensehandelen, mens ordinære dagligvarer utgjør ca. 40 prosent. Produkter med høye avgifter er med andre ord overrepresentert i statistikken, og må sies å være driveren for utviklingen i grensehandelen. 

80 prosent av grensehandelen skjer i Sverige. Ifølge analysebyrået NielsenIQ AS bor 2,6 millioner nordmenn, eller nesten halvparten av befolkningen i Norge innenfor en totimers kjøretur til de store grensehandelsdestinasjonene i Sverige. 

Når store deler av grensehandelen består av alkoholholdige drikkevarer og tobakksprodukter undergraver grensehandelen sentrale målsetninger i folkehelsearbeidet. Regjeringen sier selv i Prop. 1 LS, kapittel 10.3 at Folkehelseinstituttets tall indikerer at 40 prosent av tobakksforbruket kommer fra grensehandel, taxfree og smugling. I proposisjonen påpeker regjeringen videre i kapittel 10.2 og 10.3 at høye avgifter på alkoholholdige drikkevarer og tobakk kan føre til økt grensehandel, tax free-handel og smugling og innebærer tap av avgiftsinntekter. 

Proposisjonen inneholder videre figurer som viser utviklingen i salg og omsetning av alkoholholdige produkter og tobakk i Norge, før, under og etter pandemien. Disse viser betydelig vekst i omsetningen for slike produkter i Norge under pandemien, for så å falle bratt når grensene ble gjenåpnet i 2022. 

Den høye omsetningen i pandemiårene reflektere trolig det reelle konsumet av alkoholholdige drikkevarer og tobakksprodukter i Norge. En harmonisering av avgiftsnivåene på disse produktene mellom Norge og Sverige vil etter all sannsynlighet være et effektivt virkemiddel for å redusere grensehandelen, og få salget av slike produkter over på lovlige norske kanaler som Vinmonopolet og i norske butikker. En reduksjon i grensehandelen av alkoholholdig drikke og tobakksprodukter vil da også bidra til å redusere grensehandel med andre varegrupper. 

Kapitel 11.2 Tollavgift på landbruksvarer og 11.2.1 Administrative tollnedsettelser.

Importvernet er traktatfestet i EØS-avtalen, og er et sentralt fundament for mat- og drikkenæringens konkurransekraft. Samtidig må importvernet ivareta mat- og drikkenæringens kommersielle behov på en mer fleksibel måte, uten at det svekker sensitiv nasjonal råvareproduksjon. Dersom det er mangel på norske råvarer, må systemet med administrative tollnedsettelser forvaltes med tilstrekkelig fleksibilitet, slik at mat- og drikkenæringen får tilgang på både råvarer og bearbeidede produkter uten ekstra tollkostnader.

Med den jordbrukspolitikken vi har i Norge, og med de klimatiske forholdene vi har, er det viktig å opprettholde et velfungerende og forutsigbart importvern. Samtidig er det slik at mange norske mat- og drikkebedrifter benytter seg av råvarer fra hele verden, råvarer som har egenskaper og kvaliteter som det ikke er naturlig eller mulig å produsere i Norge.

Det er derfor viktig med fleksibilitet i administreringen av tollvernet, slik at det sikrer foredlingsbedriftenes behov for råvarer av ulik kvalitet, og samtidig sikrer avsetning av norske råvarer. Når det er behov for administrative tollnedsettelser for å få tilgang på råvarer må dette skje raskt. Det er i dag ofte betydelige forsinkelser i administrative tollnedsettelser. Disse kan komme med så store forsinkelser at foredlingsbedrifter ofte ikke får produsert ferdigvarene innen rimelig tid. Disse varene blir da ofte erstattet med importerte ferdigvarer som produseres helt uten norske råvarer og innsatsfaktorer.

 En lite fleksibel forvaltning av tollvernet innebærer høye tollkostnader på import av råvarer som ikke kan fremskaffes i Norge. Dette svekker norsk mat- og drikkenæringen konkurranseevne sammenlignet med importerte ferdigvarer, samt gir merkostnader for norske forbrukere. En slik praksis undergraver også importvernets legitimitet. 

Norsk Eiendom er eiendomsbransjens bransjeforening og representerer over 300 eiendomsaktører over hele landet. Våre medlemmer utvikler og forvalter både bolig- og næringseiendom, og sikrer dermed folk en bolig og arbeidsfolk et sted å jobbe. Vi ønsker å adressere følgende: 

• Å løse krisen i byggenæringen må handle om å løse årsaken til problemene, ikke bare dempe symptomene. 
• Finanspolitikken må sikre tilstrekkelig likviditet for de som bygger boliger og forvalter norsk arbeidsliv i sine bygg. Dette inkluderer muligheter for å igangsette nye prosjekter. 
• Finanspolitikken bør fremme norsk eierskap og investeringsvilje i fastlandsnæringen. 
• Finanspolitikken bør bidra til økt fart i grønt byggeri 

Kriser må løses ved roten av problemet, ikke bare svekke symptomene 

I dag opplever mange, spesielt norskeide eiendomsselskaper, utfordringer med å opprettholde likviditeten som kreves for å møte finansnæringens krav for byggelån. Uten byggelån er det ikke tilstrekkelig at husbanklån er tilgjengelige. Videre er ENOVA-tilskudd lite hjelpsomme uten egenkapital til å dekke hele kostnaden for tiltakene. 

Selv om disse tiltakene er nødvendige, løser de ikke hovedutfordringen for Norges største fastlandsnæring. Mangelen på arbeid i byggenæringens verdikjede skyldes to hovedfaktorer:  

• Kundens økonomiske situasjon: Mange har ikke råd til å kjøpe eller leie, verken boliger eller næringslokaler. Dyre boliger er et resultat av høye byggekostnader og finansieringskostnader for både utbyggere og kjøpere/leietakere. Dette medfører at nye prosjekter ikke settes i gang. 
• Bestillerens egenkapital: Eiendomsselskaper har ofte ikke tilstrekkelig egenkapital til å oppfylle kravene fra finansnæringen for å få lån. Dette hindrer finansiering av nye prosjekter og stopper ordreinngangen til entreprenørene, noe som har negative konsekvenser for alle ledd i næringen. 

Private bestillere utgjør omtrent 50 % av byggenæringens oppdrag. Uten forbedringer i rammebetingelsene for økonomisk bærekraft i utviklingen og driften av bygg i Norge, vil ordretørken fortsette med store konsekvenser for denne viktige sysselsettingsnæringen. 

Formuesbeskatningens innvirkning 

Formuesbeskatningen har økt betydelig de senere årene, både på grunn av strammere verdsettelsesregler og høyere skattesatser for utbytte. Dette har resultert i en trippel effekt på skattetrykket. 

Mange selskaper, spesielt familieeide, opplever nå problemer med likviditeten, noe som hindrer dem i å gjennomføre nødvendige tiltak for å opprettholde standarden på eiendommene eller oppgradere dem i tråd med nye miljøkrav. 

Målet med skattejusteringene i 2021 var å stimulere privat sparing til investeringer i næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Imidlertid har de senere endringene gjort det nesten umulig å oppnå dette. 

Effekten av endringene kan illustreres ved et eksempel (vi ser bort fra bunnfradrag, annen formue, gjeld mv.). En aksjonær som eier alle aksjene i et næringseiendomselskap med skattemessig formuesverdi på 100 millioner kroner og som deler ut et utbytte på 1 million kroner: 

Type skatt                             2021                        2023                           Prosentvis økning 2021 - 2023 

Formuesskatt                        460 488                 846 740                                      84% 

Utbytteskatt                         316 800                  378 400                                      19% 

Samlet skatt                         777 288                 1 225 140                                    58% 

Rest utbytte etter skatt        222 712                 - 225 140 

Som illustrert i eksemplet har den totale skatten økt med 58 % over tre år. I boligutleiesektoren har vi eksempler på at man i 2021 betalte 82 % av skatten i forhold til realavkastningen på 4 %, mens tallet er steget til 112 % i 2023. Den manglende likviditeten hos private bestillere og eiere av bygg er derfor en primær årsak til krisen i byggenæringen. 

Innfør saldoavskrivning for profesjonell boligutleie  

Mange potensielle investorer er motvillige til å gå inn i boligutleie, og flere profesjonelle aktører har redusert sin portefølje. Dette skyldes at boligutleie gir negative resultater under dagens rammebetingelser. 

Bygninger benyttet til profesjonell boligutleievirksomhet kan i dag ikke avskrives på lik linje med næringsbygg. Denne forskjellsbehandlingen gjør det mer attraktivt for næringslivet å investere i kontor-, hotell- og logistikkbygg, enn i gode hjem for dem av oss som leier bolig. Dagens regler strider følgelig mot nøytralitetsprinsippet. Til sammenligning har Sverige tillatt avskrivninger på bolig til utleie siden 1972.   

Det norske utleiemarkedet har en akutt mangel på utleieboliger, med mange små private aktører som tilbyr boliger av varierende kvalitet. De profesjonelle aktørene utgjør bare 11 % av markedet, noe som er i strid med regjeringens mål om at leiebolig skal være et reelt alternativ til eie. 

Innføring av saldoavskrivning for profesjonelle boligutleiere, på lik linje mer øvrige næringsaktører, vil derfor være et viktig tiltak for å øke investeringene i nye boligbygg og bidra til økt aktivitet i byggenæringen. 

Investeringer i Fastlands-Norge må økes 

Regjeringens egne tall i RNB24 viste at investeringene i fastlandsøkonomien var lavere enn først antatt i NB 2024, og den ble antatt å synke ytterligere, ned 3,4 % i 2025. Nå legger regjeringen frem et anslag på en økning på 2,3%. Dette mener vi er urealistisk høyt, gitt at det ikke finnes tiltak i budsjettforslaget som vil stimulere økt aktivitet i byggenæringen, samtidig som man opprettholder ugunstige rammevilkår for norsk eierskap.  

Eiendom har en viktig funksjon for både arbeidsliv og boligbehov, men eierstrukturen har også beredskapsmessig verdi som har fått for liten oppmerksomhet fra Stortinget. Hvis politikerne ønsker at eiendom fortsatt skal eies av norske aktører, er det avgjørende å reversere formuesbeskatningen av næringseiendom. Utenlandske investorer har i dag et stort konkurransefortrinn, noe som er usunt for markedet. 

Klimainsentivene må komme nå  

Det holder ikke bare med avgifter knyttet til at forurenser betaler. Avgiftssystemet trenger en vridning fra å belønne grå bygg til å belønne grønt byggeri. Vi trenger en "el-bilrevolusjon" i avgiftsreglementet som berører eiendomsbransjens aktivitet. 

Ved nybygg kan det være fornuftig å bevare grunnmur og andre viktige bærende konstruksjoner. Dagens dokumentavgift ved rehabilitering er betydelig, mens det ikke påløper avgift ved riving og nybygging. Samtidig vet vi at de største klimagassutslippene fra nybygg kommer fra grunnarbeid og bærekonstruksjoner. Økonomiske insentiver for å unngå unødvendig riving er derfor nødvendige. Fjerning av dokumentavgift ved bevaring av bærende konstruksjoner vil være et nyttig virkemiddel. 

Kommune-Norge kan i dag gi lavere eiendomskatt til ulike bygnings- og formålskategorier. Stortinget bør legge til "grønne bygg" i kan-listen i eigedomskattelova, slik at utbyggere får sterkere insentiver til å bygge grønt i kommuner med eiendomsskatt.  

Våre forslag er:  

• Øke verdsettelsesrabatten for aksjer til å nærme seg 2021-nivå. Ha samme sats på all formue over 1.76 mill og reduser formueskattesatsen ned mot 0,85%. Med disse grepene kan satsen på utbytteskatt forbli uendret.     
• Innfør saldoavskrivning for boligutleie på lik linje med gjeldende regler for næringsbygg og utleieboliger i bygg dominert av næring. Dette innebærer:  
• At boligbygg til bruk i utleie i næring inkluderes i saldogruppe i, på lik linje med forretningsbygg som avskrives med 2 %, jf. skattelovens § 14-41 (1).  
• At faste tekniske installasjoner i boligbygg til utleie i næring inkluderes i saldogruppe j, på lik linje med hva som gjelder for tekniske installasjoner i forretningsbygg som avskrives med 10 %.       
• Fjerne dokumentavgift ved rehabilitering 
• Endre Eigedomsskattelova slik at kommuner som praktiserer eiendomsskatt kan gi grønne bygg helt eller delvis fritak for eiendomsskatt 

Til: Stortingets finanskomite

Fra: NAF                                                                                                               Oslo, 9. oktober 2024

Statsbudsjettet 2025 – innspill fra NAF

Norges Automobil-Forbund (NAF) er Nordens største forbrukerorganisasjon, med om lag 500 000 medlemmer. NAF jobber for trygg, effektiv og miljøvennlig samferdsel.

I forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett 2025, har vi følgende innspill.

Bilavgifter

NAF støtter regjeringen forslag om å fryse momsgrensen i neste års budsjett. Stadig flere elbiler koster nå under 500 000 kroner. Dette er godt nytt for de som ønsker seg en ny elbil i 2025. Det er fortsatt rundt to millioner bileiere som skal kjøpe seg en elbil de kommende årene.

Videre støtter vi at det kun legges opp til mindre justeringer i drivstoffavgiftene neste år. Samtidig vil trafikkforsikringsavgiften (årsavgiften) bli noe lavere for bensin- og dieselbiler, mens avgiften økes for elbiler. Det siste grepet innebærer at elbiler får tydelig høyere trafikkforsikringsavgift, noe vi synes er feil vei å gå.

Selv om det ikke blir kutt i drivstoffavgiftene neste år, er det viktig at de holdes i ro.

Samtidig viser det seg at den reelle økningen av vektavgiften for personbiler neste år, blir langt høyere enn beskrevet. Ut fra Prop 1 LS (2024-25) leser vi at den oppjusteres med 3%.  I revidert budsjett inneværende år ble imidlertid vektavgiften for alle personbiler, inkludert elbiler, satt ned med 90 øre. Da blir i så fall den reelle økningen på 10,7% med korrekt grunnlag. NAF ser ingen grunn til at denne avgiften økes utover KPI, fra korrekt nivå.

Fylkesvei

Regjeringen legger opp til å bevilge om lag 11% eller 481 millioner kroner mer på fylkesveiene neste år utover årets bevilgning. Samtidig utgjør dette om lag en halv milliard under det gjennomsnittlige nivået som er angitt i Nasjonal transportplan (NTP), som ble behandlet før sommeren.  Bevilgningene må derfor betydelig opp i årene som kommer for å møte ambisjonene. I budsjettet neste år kutter regjeringen også den øremerkede ordningen til fylkesveiene, og legger midlene inn i rammetilskuddet. NAF mener den øremerkede ordningen bør beholdes.

Bompenger

Samtidig som investeringene på vei økes, vil bilistene få en kraftig bompengeregning de neste årene. Regjeringen anslår at bilistene må betale 15,8 milliarder kroner i bompenger i år, og 15,4 milliarder i 2025.

Disse tallene viser at bilistene fortsatt vil slite med høye bompengeregninger fremover. Våre undersøkelser viser at en av tre oppgir at de vil streve med en økning i bompengene på 500 kroner i måneden. Vi mener bompenger er en dyr og lite børekraftig ordning, hvor store deler av beløpene som betales inn går til finans- og administrasjonskostnader.

Neste år vil 4,7 milliarder i bompenger brukes på kollektivtrafikken. I tillegg vil det går 1,5 milliarder i betaling fra bilistene til å drifte kollektivtrafikken i Oslo.

Dette er ikke bærekraftig, og det er dessverre ikke slik at høye bompenger automatisk gir et bedre kollektivtilbud der behovet er størst. Det viser NAF sin reisetidsundersøkelse. Regningen for å utvikle et godt kollektivtilbud burde ikke sendes til bilistene.

Vi vil her primært beskrive Naturvernforbundets innspill som angåer finanskomiteen direkte. Et helhetlig forslag til endringer som viser Naturvernforbundets forslag til endringer på hele statsbudsjettet, oversendes partigruppene. Noen hovedpunkter er nevnt nederst i dette notatet. Naturvernforbundets helhetlige forslag forbedrer budsjettbalansen med om lag 1250 mill. kroner.

Skatter og avgifter står sentralt i arbeidet med å omstille samfunnet over på grønne løsninger. Prinsippet om at forurenseren skal betale, bør ligge til grunn.

Vi foreslår følgende konkrete endringer i avgiftene i 2025, med følgende anslåtte provenyeffekt (mill. kroner):

Veibruksavgift på drivstoff (kap. 5538 post 70, 71 og 72): 600

CO₂-avgift på mineralske produkter (kap. 5543 post 70): 3000

CO₂-avgift i petroleumssektoren (kap. 5543 post 70): (tilfaller SPU)

 Flypassasjeravgift (kap. 5561 post 70): 550

Merverdiavgift (kap. 5521 post 70) (fritak for reparasjon, utleie m.m.): -450

Avgift på deponi av mineralske masser (NY): 750

Sum endringer i inntekter: 3180

Drivstoff- og CO₂-avgifter

Regjeringens grønne bok viser at vi ligger langt etter i arbeidet med å kutte landets klimagassutslipp innen 2030. Virkemiddelbruken må forsterkes kraftig, også miljøavgiftene. Det er bra at CO₂-avgiftene økes noe, men den må økes mye mer fram mot 2030 – sannsynligvis opp til 3000–4000 kroner/tonn. Samtidig er det feil at veibruksavgiftene senkes, og vi går imot dette.

Naturvernforbundet kan ikke støtte ytterligere opptrapping av biodrivstoffbruken, som kan gi økte klimagassutslipp, naturødeleggelser og/eller mangel på råstoff som bør brukes til andre formål. CO₂-avgiften på mineralske produkter er derimot et viktig virkemiddel for å innfri Norges klimamål og -forpliktelser i ikke-kvotepliktig sektor. Som nevnt må den heves betydelig framover, og vi foreslår at den i 2025 økes med 50 prosent i forhold til 2024-nivå (reelt), altså fra 1176 til 1817 kroner per tonn.

CO₂-avgiften i petroleumssektoren er viktig for å få til grønn omstilling og senke utslippene på sokkelen på en kostnadseffektiv måte. Vi ber om at avgiftssatsen der settes til samme nivå som den generelle satsen for CO₂-avgiften på mineralske produkter i ikke-kvotepliktig sektor (altså 1817 kroner per tonn), i tillegg til kvotepris. Dagens mål om 2400 kroner i 2030 (i 2025-kroner) er ikke tilstrekkelig for å kutte utslipp, og det er sårbart for svingninger i kvotepris. Inntekten herfra tilfaller Statens pensjonsfond utland, og vi regner den derfor ikke inn som et proveny som kan brukes til andre formål i dette statsbudsjettet.

Naturvernforbundet foreslår følgende komitémerknader om nye avgiftsgrep som må utredes:

«Stortinget ber regjeringen innføre en form for klimabonus. Hensikten er å øke oppslutningen om klimapolitikken ved at det økte provenyet betales tilbake til landets innbyggere med et likt beløp. Dermed vil folk som ligger på landsgjennomsnittet når det gjelder klimapåvirkning, ikke få noen netto avgiftsendringer. Videre vil et slikt prinsipp unngå at offentlige budsjetter gjøres avhengig av inntekter fra høye utslipp, noe som kan gi uheldige virkninger. Utredningen må bl.a. se på prinsipper for tilbakebetaling samt hvilke avgifter eller økninger i avgifter som skal omfattes av ordningen.»

Flypassasjeravgiften

Regjeringen foreslår å redusere flypassasjeravgiften for reiser i Europa. Dette er ikke det vi trenger når samfunnet må omstilles i grønn retning. Om en er redd for at billettprisene på distriktsflyrutene blir for høye, er det bedre å heller subsidiere disse mer enn å gjøre det billigere med shoppingturer til europeiske storbyer. Vi ber derfor om at avgiften opprettholdes på 2024-nivå og prisjusteres.

Avgiftsendringer for en sirkulær økonomi

For å løse miljøutfordringene må vi gjøre noe drastisk med overforbruket.

I dag velger altfor mange å kjøpe nytt, da det er for dyrt og utilgjengelig å reparere eller leie. Det er derfor nødvendig å utvikle lønnsomme forretningsmodeller og nye tjenester som utdaterer bruk-og-kast-samfunnet ved å gjøre det enkelt, behagelig og lønnsomt for både privatpersoner og selskaper å låne, leie, gjenbruke og selge videre. Fritak for merverdiavgift (altså nullsats) på reparasjon og utleie av klær og sko, tur- og sportsutstyr, møbler, verktøy og elektronikk vil bidra i riktig retning, og vi ber om at dette innføres. Vi baserer provenyeffekten på at avgiftsendringen innføres 1. april 2025.

Naturvernforbundet foreslår at det innføres en ny avgift på deponi av mineralske masser på f.eks. minimum 50 kroner/tonn for å redusere både avfallsproblemer, arealinngrep og klimagassutslipp og bidra til en mer sirkulær økonomi. Avgiften må utformes slik at den fremmer både driftsformer som gir lite avfall til ytre deponi, og alternativ bruk av overskuddsmassene. I første omgang foreslår vi en ny miljøavgift på deponi av gruveavfall. Avgiften kan eventuelt skaleres fra f.eks. 35 til 150 kroner/tonn, avhengig av massens innhold av miljøgifter og andre skadelige stoffer samt av deponiløsning. Vi baserer provenyeffekten på at avgiften innføres 1. april 2025.

Torvuttak gir betydelige klimagassutslipp og ødeleggelse av natur. Grønn skattekommisjon har anbefalt at det innføres CO₂-avgift på klimagassutslipp fra omdisponering av større arealer, f.eks. avskoging, drenering, grøfting og nedbygging av myr samt uttak av torv. En miljøavgift på omsetning av torv, som skal speile både klima- og miljøkostnadene, vil være en god løsning. Det vil synliggjøre de egentlige samfunnskostnadene, og en slik løsning vil sikre at det ikke blir forskjell på om produktet kommer fra norske eller utenlandske uttak. Provenyeffekten vil neppe bli stor, da avgiften forhåpentlig vil fortrenge de miljøskadelige løsningene. Avgift vil fremme andre og mer miljøvennlige typer jordforbedringsmaterialer, som kompostbasert jord. Vi foreslår at en slik avgift innføres 1. april 2025.

Naturvernforbundet foreslår følgende komitémerknader om nye avgiftsgrep som må utredes:

«Stortinget ber regjeringen utrede materialavgift på jomfruelige materialer, i første omgang for plastemballasje, med tanke på innføring i statsbudsjettet for 2026. Avgiften skal bidra til å redusere bruken av jomfruelig plast og øke etterspørselen etter resirkulert plast. Avgiften skaleres ned ved innblanding av resirkulert materiale i nytt produkt. Nivået på avgiften samt skalering er blant temaene som må utredes.»

Omstillingsavgift for petroleumssektoren

Naturvernforbundet foreslår følgende komitémerknad om nytt avgiftsgrep som må utredes:

«CO₂-avgiften for petroleumsvirksomheten har til hensikt å motvirke negative eksterne kostnader som følge av utslippene fra utvinning av olje og gass. De store utslippene kommer imidlertid fra forbrenning. Olje og gass selges på et verdensmarked hvor store deler ikke omfattes av CO₂-avgift eller et effektivt kvotesystem. For å kompensere for manglende klimavirkemidler ber Stortinget derfor regjeringen om å utrede en omstillingsavgift inspirert av forslag fra klimaomstillingsutvalget samt Hoel & Holden (Samfunnsøkonomen 2024). En slik avgift vil stimulere til nødvendig omstilling og skape nye langsiktige arbeidsplasser og skatteinntekter. Arbeidet med å utrede en slik avgift må starte umiddelbart, med tanke på innføring 1. januar 2026. Inntekten fra en slik avgift vil tilfalle Statens pensjonsfond utland.»

Utarbeidelse av statistikkgrunnlag for naturregnskap (kap. 1620 post 01)

Det er bra at det er satt av økte midler til naturregnskap på Klima- og miljødepartementets kap. 1410 post 21. Dette vil også kreve mer penger utarbeidelse av statistikkgrunnlag for naturregnskap hos Statistisk sentralbyrå. Vi foreslår derfor 25 mill. kroner ekstra til dette i 2025.

Viktige endringsforslag på andre komiteers ansvarsområder

Drastiske kutt i skogvern og andre natur- og klimatiltak på Klima- og miljødepartementets budsjett er uakseptabelt. I tillegg trengs det mer penger til energieffektivisering. Vi foreslår derfor nær 2,7 mrd. kroner ekstra til dette.

Til Stortingets finanskomité: Høringssvar Nasjonalbudsjettet 2025 9. oktober 2024.

Urealistiske prognoser for BNP og boliginvesteringene
Regjeringen varsler en oppgang i norsk økonomi i 2025, og prognostiserer en BNP-oppgang på 2,3 prosent og økning på hele 12 prosent i boliginvesteringene. Boliginvesteringene utgjør som kjent en betydelig andel av norsk BNP utenom olje- og gass.

Begge disse anslagene er langt over Norges Bank sine i siste pengepolitikk rapport, og etter vår vurdering er det helt usannsynlig at både disse og Finansdepartementets offensive anslag skal slå til.

I fjoråret statsbudsjettet gjorde Eiendom Norge både Finansdepartementet og finanskomitéen oppmerksom på prognosebommen i anslaget for boliginvesteringene for inneværende år. Vi har så langt fått rett, og både Finansdepartementet, Norges Bank og SSB har tatt feil.

I statsbudsjettet for 2024 anslo regjeringen nemlig et lite fall i boliginvesteringene på 4 prosent. Så langt ligger det an til minus 17 prosent, helt i tråd med vår kritikk av både prognoser og modellen som ligger bak.

Modellens svakhet skyldes at de bruker kommunale igangsettingstiltaler og løpende regnskapstall for boligbyggerne. Begge disse er feilkilder.

For det første fordi en kommunal igangsettingstillatelse ikke nødvendigvis blir benyttet. Og for det andre fordi løpende regnskapstall for boligbyggere er gammel nytt. En solgt bolig i dag, blir først regnskapsført når den overleveres til boligkjøperne om 2-3 år.

Dette gjør ikke modellen eget som styringsredskap, og Finansdepartementet har ikke forbedret modellen fra i fjor, da vi rettet samme kritikk.

Det er behov for både en ny modell for boliginvesteringene og massive tiltak for økt boligbygging i statsbudsjettet.

Motkonjunkturtiltak mangler

Realiteten er dessverre at vi i 2025 vil få det største tilbakeslaget for boligbyggingen siden andre verdenskrig.

I første halvår vil ferdigstillelsene av nye boliger falle dramatisk ifølge tall fra Boligprodusentene, og det er først da konsekvensene virkelig blir synlig i arbeidsledighet, enda svakere utvikling i norsk økonomi, økt press i bruktboligmarkedet og utleiemarkedet.

Dette innebærer at regjeringen bør føre tradisjonell motkonjunkturpolitikk i 2025.

Man kunne ganske så enkelt brukt mange ti-talls milliarder på målrettet tiltak for byggenæringen som bygging av studenter-boliger og grunnlån til boligbygging via Husbanken. Sistnevnte er ikke en gang en utgift.

Derfor er det etter vår vurdering svært oppsiktsvekkende at regjeringen reduserer bevilgningene til Husbanken og bevilgningene til bygging av studentboliger. Sistnevnte reduseres med reelt sett med nesten 40 prosent fra 2024 ifølge Norsk Studentunion, og førstnevnte reduserer med om lag 2 milliarder.

Vi krever derfor:

• Mer midler til Husbankens grunnlån til boligbyggere. Det i tider som nå Husbanken skal være en motkonjunkturbank, samtidig som de bidrar til det grønne skifte med enda mer energieffektiver boliger.
• Pålegg til SSB om forbedre modellrammeverket for boliginvesteringene. Det er uholdbart at det gjøres så grove prognosefeil og gale beslutningsgrunnlag.
• Kommunale boligkjøp i nyboligmarkedet. Låneordninger fra staten og øremerkede midler til kommunene for å kjøpe nye boliger på kontrakt for å få i gang boligprosjekter og stimulere til boligbygging der boligene trengs.
• Lavere formuesskatt. Formuesskatten rammer de svakeste gjennom økte leiepriser. Skatt på sekundærbolig gir færre utleieboliger, svekker boligbyggingen og gir enda høyere leiepriser.
• Bygging av studentboliger der behovet er størst. Bevilgningen er uforståelig lave gitt tilbakeslaget i byggenæringen i 2025. Enda flere studentboliger vil gi lavere vekst i leieprisene og avlaste presset på det ordinære leiemarkedet.
• Kost-nytt gjennomgang av byggereglene. De lave rentene de siste 15 årene har fordekket de reelle kostandene med de omfattende kravene til nye boliger. Byggereglene må kost-nytte evalueres med mål om å redusere byggekostnadene i Norge.
• Avskaffelse av utlånsforskriften. Med normalisering av renten har forskriften gått ut på dato. Inflasjonen fører også realgjeldsnedgang og derav økt finansiell stabilitet. Høyere pris på penger begrenser i seg selv faren for finansielle bobler, samt vi har fått ny forbrukervernlovgivning.

Grønn Byggallianse er en uavhengig medlemsorganisasjon som samler rundt 400 medlemmer fra hele verdikjeden innen bygg, anlegg og eiendom fra hele landet i både privat og offentlig sektor. Vi er ikke en næringspolitisk interesseorganisasjon, men fremmer forslag, løsninger og inspirasjon slik at bærekraft skal bli det selvfølgelige valget i vår sektor.

Norge ligger på etterskudd med å nå vedtatte klimamål innen 2030. I tillegg ligger vi også etter med å nå vedtatte mål for 10 TWh redusert kraftforbruk i bygg og målet om 8 TWh ny solenergi, begge i 2030.

Det er innført noen grep som har gitt oss en god start. Støtteordninger for energieffektivisering i yrkesbygg er lansert, og det er foreslått endringer i regelverk som fremmer økt energiproduksjon fra bygg.

Skal vi nå målene, trenger vi imidlertid å endre på dagens innretting av skatter, avgifter og lover for å utløse det fulle potensialet som finnes i bygg- og eiendomssektoren, både for energieffektivisering, redusere klimagassutslipp og bidra med ny fornybar kraftproduksjon. Et eksempel som kan bidra til å redusere klimagassutslippene i eiendomssektoren er endring av dokumentavgiften. I dag er den innrettet slik at det er en økonomisk fordel for en utbygger å rive eksisterende bygg for å bygge et nytt bygg, enn å bevare hele eller deler av den eksisterende bygningskroppen og rehabilitere bygget. Et annet eksempel er avskrivingsreglene for investeringer i solcelleanlegg på takarealer til yrkesbygg. Her må avskrivingsreglene harmoniseres bedre med tiltakets levetid. Vi har beskrevet tiltakene i mer detalj under. 

Ilegg kun dokumentavgift for tomteverdi i de tilfeller der utbygger har valgt å bevare betongkonstruksjoner og andre bærende konstruksjoner for miljøformål

Det rives i gjennomsnitt 12 000 bygg i Norge hvert år. Samlet areal er i størrelsesorden ca. 4 millioner m2. Mange av disse byggene kunne vært rehabilitert, og dermed gitt langt mindre klimagassutslipp, redusert arealbehovet og gitt bedre ressursutnyttelse og stimulert en sirkulærøkonomisk tilnærming i byggenæringen.

Det foreligger ikke presis kunnskap om hvor store byggene som rives er, ei heller størrelsen på de byggene som erstatter dem. Enkeltfunn indikerer imidlertid at utbygger oppfører større bygg når utbygger river for å bygge nytt.

Dersom utbyggere rehabiliterer eksisterende bygninger i stedet for å rive og bygge nytt, vil klimagassutslippene knyttet til materialbruk minst kunne reduseres med 40 prosent. Beregninger viser at potensial for utslippskutt ved å bevare bygninger og rehabilitere dem framfor å rive for å bygge nytt er i størrelsesorden 600 000 tonn CO2e – 1 000 000 tonn CO2e.

Det er et politisk ønske å bevare bygninger og bruke mest mulig av den bygningsmassen vi har. Noen bygg bør man rive av miljømessige årsaker, men langt flere enn nødvendig rives av økonomiske årsaker. 

En viktig årsak er dokumentavgiften. Hovedregelen er at alle må betale dokumentavgift ved tinglysning av dokument som overfører fast eiendom (i tilfeller der eiendom ligger i aksjeselskap, er det aksjene som overføres, og det er da ikke nødvendig med tinglysning). Slik avgiften er utformet i dag er det for utbygger billigere å rive og bygge nytt, enn å rehabilitere ved å bevare bygningen eller bærende konstruksjoner. Utbyggere som velger å rive bygningen(e) og faste anlegg for å bygge nytt, betaler ikke dokumentavgift for annet enn salgsverdien av tomten.

Utbyggere som velger en klima- og miljøvennlig løsning, som å bevare bygningen eller bærende konstruksjoner, straffes gjennom å betale dokumentavgift både for verdien av den faste eiendommen og for tomteverdien.

Vi ønsker en innretting av avgiften som belønner bevaring og rehabiltering og gir en økonomisk likebehandling av byggeiere.

Vi ber derfor Stortinget om å fatte følgende anmodningsvedtak:

Stortinget ber regjeringen utvide særregelen om dokumentavgiftsgrunnlag for nyoppført bygning og bygg under arbeid, som innebærer at dokumentavgift kun beregnes av salgsverdien av tomta, til også å gjelde for det tilfelle at utbygger har valgt å bevare betongkonstruksjoner og andre bærende konstruksjoner.

Takmonterte solcelleanlegg må få samme avskrivingsregler som solcelleanlegg montert på byggets fasade

Stortinget har vedtatt et mål om 8 TWh solkraft i 2030. I statsbudsjettet skriver regjeringen at den har mottatt en rapport fra NVE der NVE mener det er et stort teoretisk potensial for bygningsmontert solkraft i Norge, men at det er flere barrierer knyttet til å skulle nå et mål om 8 TWh ny solenergi innen 2030. Lønnsomhet er en viktig barriere, og det er sannsynlig at en kraftig økning i utbyggingstakten av bygningsmontert solkraft, vil måtte nås gjennom sterke virkemidler. Forskjellige typer økonomisk støtte vil ifølge NVE kunne være et viktig virkemiddel.

Vi er enig i NVES vurdering og det er særlig et behov for å se på avskrivingsregler for investeringer i solcelleanlegg montert på tak. NVE skriver i sin rapport:

Solkraftanlegg som er montert på en bygning, og som forsyner bygningen og eventuelle tilliggende bygninger med elektrisk kraft, må aktiveres og avskrives som fast teknisk installasjon på saldogruppe j (tekniske installasjoner i forretningsbygg og andre yrkesbygg). Satsen ligger i 2024 på 10 prosent. Dette gjelder selv om solkraftanlegget deler av tiden produserer overskuddskraft som selges til strømleverandør. Solkraftanlegg som ikke er fastmontert på eller integrert i bygning, skal anses som et selvstendig driftsmiddel og avskrives i saldogruppe h (bygg og anlegg, hoteller mv.). For solkraftanlegg, som må antas å ha en levetid som overstiger 20 år, er avskrivningssatsen 4 prosent. Om anlegget er fastmontert på et yrkesbygg eller ikke, vil altså ha betydning for hvor raskt næringsdrivende kan avskrive anlegget. Er det snakk om et fastmontert anlegg, vil dette kunne avskrives raskere enn om det ikke er fastmontert.

Potensialet for bygningsmontert solkraft vil være på takarealet til eksisterende bygg. Tilbakemeldingen fra våre medlemmer er at de gjerne skulle ha investert raskere og mer i takmonterte solenergianlegg, men den lave avskrivingssatsen kombinert med andre regulatoriske barrierer som delingsordning gjør dette lite økonomisk attraktivt.

I juridisk sammenheng regnes ikke solcelleanlegg montert på tak som fast teknisk installasjon dersom det ikke er skrudd fast til taket. Dette innebærer at avskrivningstiden for solcelleanlegg på tak langt overstiger anleggets forventede levetid. Om anlegget er fastmontert på et yrkesbygg eller ikke, vil altså ha betydning for hvor raskt næringsdrivende kan avskrive anlegget. Er det snakk om et fastmontert anlegg, vil dette kunne avskrives raskere enn om det ikke er fastmontert. For å oppnå gunstigere avskrivingsregler lik fastmontert solcelleanlegg må byggeier perforere membran i tak for å skru fast solcelleanlegget. Årsaken til at byggeiere ikke skrur solcelleanlegg fast i taket, men monterer dem på skinner i stedet, er at byggeier vil unngå å utsette bygget for mulige skader og unngå råte. Skal vi realisere målet om 8TWh solkraft innen 2030 må regjeringen legge til rette for lønnsomme investeringer. Tak egner seg godt for solceller, og solcelleanlegg på takarealer må få samme avskrivingssats og avskrivingstid som solcelleanlegg montert på bygning.  

Forslag til verbalvedtak:

Stortinget ber regjeringen om å endre plasseringen av alle solcelleanlegg montert på tak, og som er aktivert og forsyner bygningen og eventuelle tilliggende bygninger med elektrisk kraft, fra saldogruppe h til saldogruppe j slik at takmonterte solcelleanlegg avskrives som fast teknisk installasjon og likebehandles med solcelleanlegg montert på bygning eller på annen måte er fastmontert.

Mvh

Morten Nordskag

Kommunikasjonssjef

Grønn Byggallianse

Kap. 5700, post 72 Arbeidsgiveravgift og merverdiavgift på forskning finansiert av eksterne kilder

Et skatte- og avgiftssystem skal finansiere fellesgoder, oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkår for norsk næringsliv, samtidig som skattesystemet skal ha en sosial profil. Dette er det universell enighet om, uavhengig av partitilhørighet.

Medisinsk forskning er en av disse fellesgodene, som skal gi oss bedre og mer moderne helsetjenester i morgen. Slik forskning ligger naturlig nok en pasientforening nært. Volumet på forskning kan være begrenset av flere forhold, men det er dessverre slik at mye av begrensningene ligger i finansieringen. Forskningsprosjekter og kliniske studier finansieres gjennom forskjellige kilder. Som pasientforening prioriterer vi i Hjernesvulstforeningen også mye av våre innsamlede midler til relevant forskning.

Forskningsprosjektene gjennomføres og regnskapsføres som egne områder ved forskningsinstitusjon-ene, og regnskap avlegges til og godkjennes av dem som har tildelt midlene. Driften av forskningen omfatter i noen grad innkjøp, men det er de totale lønnskostnadene, alle sosiale utgifter inkludert som naturlig nok er den største kostnadsposten. Blant annet arbeidsgiveravgiften bidrar til dette og er i Norge inndelt i ulike satser i geografiske soner. Det aller meste av den medisinske forskningen foregår i den høyeste sonen av arbeidsgiveravgift som i dag utgjør 14,1 prosent. Denne beregnes også av feriepenger. Arbeidsgiveravgiften er et viktig bidrag til finansiering av våre velferdsgoder og er en skatt som arbeidsgivere skal betale for å ha ansatte i arbeid. Tanken er god, og ordningen er solidarisk og tilpasset gjennom reduksjon i avgiften i distriktene.

Det som vi imidlertid synes er unødig og faktisk trekker midler bort fra den viktige forskningen, er at der hvor det gis gaver til klinisk forskning for å gi f.eks. hjernesvulstpasienter lengre og bedre liv, må det også betales arbeidsgiveravgift. Arbeidsgiveravgift på dette er faktisk ren skatt på forskning. Vi ser uansett på dette som en liten andel av den samlede arbeidsgiveravgiften og et stort bidrag og potensial for flere gode forskningsprosjekter. Mange av norske forskningsprosjekter er i verdensklasse og kan danne utgangspunkt for utvikling av norsk farmasøytisk industri og sikre nye arbeidsplasser og fremtidig økte inntekter i form av skatter og avgifter.

3 av 4 overlever i dag kreft, enkelte kreftformer har heldigvis så mye som 95 % overlevelse. For hjernesvulster er statistikken langt dårligere. For de dårligst stilte er det snakk om ca. 12 måneder gjennomsnittlig overlevelse. Flere hjernesvulstdiagnoser er sjeldne, og det er få forskningsprosjekter som startes for disse diagnosene. Ved å fjerne skatt på forskning slik som vi foreslår, er det mulig å få mer og bedre forskning for pengene, noe som er i tråd med regjeringens overordnede mål for bruk av skatte- og avgiftspolitikken.

Kap 5531, post 70 Tobakksavgifter

Tobakk som røykes er utrolig nok fortsatt i daglig bruk hos mer enn halv million nordmenn. I tillegg kommer en om lag like stor andel som er såkalte festrøykere. Tobakksskader er ubestridt årsak til store kostnader for samfunnet, og vi finner det merkverdig at ikke regjeringen vil øke tobakksavgiften mer enn den foreslår. Vårt forslag er å øke sektoravgiften for tobakksvarer med 3MNOK, slik at det for det første blir en sterkere økonomisk motivasjon for å slutte å røyke og for det andre i større grad bidrar til statens inntekter for å dekke kostnadene som tobakksskader medfører.

Fjerning av egenandeler for helsetjenester - underregulering av endring i minstefradrag og/eller personfradrag

Egenandeler for helsetjenester fjernes mot en underregulering av personfradrag/minstefradrag. Dette er en forenkling som ikke koster samfunnet noe og frigir arbeidskapasitet i forvaltningen. Vi mener at dette kan sees som en parallell til fjerning av lisensavgiften for noen år siden, og over til en generell beskatning av alle.

Det er vår påstand at praktisk talt alle familier i løpet av noen år kommer til å betale egenandeler for helsetjenester, og at det å endre ordningen slik vi foreslår ikke er urimelig eller byrdefullt for noen. Vi vil også peke på at man ikke nødvendigvis kun betaler en egenandel ved henting av medisiner på blå resept, da det er maksimal egenandel per dato for forskrivning på blå resept. Mange vil da oppleve at når de henter ut medisiner så vil dette medføre at de gjerne betaler tre maksimale egenandeler på en tur til apoteket.  Dette utgjør da i praksis om lag halvparten av egenandelsfritaket på kr 3165 for i år.

Dette legger en tung økonomisk bør for mange av kronikerne på starten av året, hvor også utgifter til oppvarming og elektrisk kraft er på sitt høyeste. Gjennom å endre ordningen til en finansiering gjennom beskatning fullt ut, vil dette ha langt mindre negativ påvirkning på den enkeltes økonomi. Ved en rask beregning ved bruk av de tallene som vi har hatt tilgang til, så vil dette medføre under kr 1000 per skattebetaler i året.

Særfradrag for store sykdomsutgifter

Dette er kun for en liten andel, som hadde særfradraget i 2010 og 2011. Bestemmelsen om særfradrag for store sykdomskostnader er opphevet fra og med inntektsåret 2012, men det er gitt overgangsregler som faser ut særfradraget og som vil gjelde inntil videre. Overgangsordninger er ment å vare i en kortere periode, og vi ser at det er tydelig at det er behov for at særfradraget fortsatt er der, siden overgangsperioden har blitt så lang og ser ut til å være uten ende.

Vi vil understreke at vårt initiativ til endring i skattereglene ikke må sees på som et forsøk på å ta fra noen dette særfradraget, som de uten tvil har behov for pga sine helseplager. Vårt anliggende er å rette fokus mot at det er behov for at flere blir omfattet av særfradraget. Siden dette ble gjort om til en overgangsordning er det store endringer i hvilke behandlinger som det offentlige helsevesenet finansierer. De vil gjerne finansiere flere behandlingsmetoder, men ansvarlig etat/helseforetakene har ikke økonomi til å dekke kostnadene. For den som da er nødt til å finansiere behandlingen av egen lomme, er det da forunderlig at det er tidspunkt for diagnose og det at man for mer enn ti år siden hadde dette særfradraget som er grunnlag for å bli omfattet av ordningen.   

Grunnloven § 98 sier at alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Videre sier FNs konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne (FN CRPD) art 4, 1.følgende:

Partene forplikter seg til å sikre og å fremme full gjennomføring av alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter for alle mennesker med nedsatt funksjonsevne, uten diskriminering av noe slag på grunn av nedsatt funksjonsevne. For dette formål forplikter partene seg til b) å treffe alle hensiktsmessige tiltak, herunder i lovs form, for å endre eller oppheve eksisterende lover, forskrifter, sedvane og praksis som innebærer diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne,

Vi mener derfor at det er en urimelig forskjellsbehandling og i strid med både grunnlov og FN CRPD. Videre mener vi at dette også kommer inn under menneskerettslovens vedlegg 6, art. 26:

Alle er like for loven og har uten noen form for forskjellsbehandling rett til lik beskyttelse av loven. I dette øyemed skal lovgivningen forby enhver form for forskjellsbehandling og sikre alle likeverdig og effektiv beskyttelse mot forskjellsbehandling på noe slikt grunnlag som rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller stilling forøvrig.

Det å åpne opp for at det igjen kan gis særfradrag for store sykdomsutgifter for nye grupper fremstår for oss som det eneste alternativet. Vi ber også om at dette gjøres for 2024, gjennom arbeidet med salderingsproposisjonen, slik at det allerede nå blir et særfradrag som kommer alle til gode.

Først av alt vil vi si at dette er et godt budsjett som trygger familieøkonomien, arbeid og offentlig velferd. Sammen med lønnsoppgjørene gir dette nå mer å rutte med for folk flest.

Det er særlig gledelig at arbeidsmarkedsmeldingen følges opp med en satsing i budsjettet. Arbeidsløsheten er på vei opp, og har økt med 30 000 personer siden april i 2022. Regjeringen satt seg nettopp et sysselsettingsmål på 82 prosent. Vi har i denne perioden gått 1,2 prosentpoeng i feil retning. Regjeringens prognoser viser at ledigheten biter seg fast på 4,1 prosent, noe som innebærer at svake grupper fortsatt vil slite med å få arbeid. Det øker behovet for en aktiv, målrettet arbeidsmarkeds- og kompetansepolitikk. 

 Den økonomiske politikken er imidlertid det viktigste verktøyet for å få folk i jobb. Ingenting slår inkluderingsmotoren som oppstår når bedrifter har mange kunder. Forslaget til statsbudsjett har etter LOs mening en balansert oljepengebruk som bidrar til å trygge folks inntekt og jobber.

 Norges Bank beskriver de siste årenes arbeidsmarked som “stramt”. Vi mener at

høy sysselsetting og lav arbeidsløshet er et overordnet mål i den økonomiske politikken og krever et “stramt” arbeidsmarked. Arbeidsløsheten skal ikke brukes som et virkemiddel for å få ned inflasjonen.

 I media ser vi en del bankøkonomer og økonomikommentatorer som hevder at arbeidsledigheten nå er «svært lav i et historisk perspektiv». Det stemmer ikke fordi vi må selvsagt telle med de som ikke har krav på ledighetstrygd og ledigheten er nå høyere enn gjennomsnittet på 2010-tallet.

Det er kun i store nedgangsperioder fra negative sjokk vi har opplevd markant høyere ledighet. Denne gangen er det særlig pengepolitikken som har skapt økt ledighet sammen med dyrtiden fra økte importpriser. 

Usikker kommuneøkonomi

LO er fornøyd med at regjeringen har levert en mer rettferdig fordeling av inntektene mellom kommunene gjennom nytt inntektssystem og at man løfter frie inntekter noe mer enn foreslått i Kommuneproposisjonen 2025.  

Men mange kommuner har varslet at de høye rentene vil føre til innstramming i budsjettene. Dette er særlig bekymringsverdig i en tid ta arbeidsløsheten er på vei opp. Svekkede kommunebudsjetter vil svekke inkluderingsarbeidet som pågår i kommunene. I år er det reelle økonomiske handlingsrommet for kommunesektoren estimert å være lavere enn i fjor og i 2023 gikk om lag 45 pst. av kommunene med underskudd (SSB, 2024).

Underskudd fører ofte til en reduksjon i tjenestetilbudet og lavere offentlig etterspørsel. Dette vil også bidra til høyere arbeidsledighet i hele landet.  I nær ti år har høye uforventede skatteinntekter som følge av endringer i skattesystemet, sammen med lavere rente og demografi- og pensjonskostnader gitt kommunesektoren noen gode økonomiske år, men det har ikke ført til en langsiktig og stabil finansiering. Det er avgjørende at Stortinget sikrer en stabil og tilstrekkelig finansiering av kommunesektoren. Kommunesektoren er den store velferdsprodusenten, og en sentral aktør i totalberedskapen i Norge.

Det er positivt at regjeringen anerkjenner den svake kommuneøkonomien som ligger i dette budsjettet. Da forventer vi tiltak for å rette opp i det. LO forventer at det blir betydelig økte frie inntekter for kommunesektoren, utover det som er foreslått for 2025. I tillegg er det helt nødvendig med bedre finansiering av ressurskrevende tjenester.

Ulikhet

En ny rapport fra SSB viser urovekkende høy og økende ulikhet i toppen. Det er viktig at de med milliardinntekter på toppen også skal bidra til velferdsstaten. Derfor er det veldig bra at man nå får på plass Exitskatten, for å hindre videre skatteflukt.

Samtidig varsler regjeringen at det ikke blir endring i skattlegging av privat konsum i selskap. Dette er snakk om skatt på milliardærenes luksusforbruk fra ubeskattede eierinntekter plassert i holdingsselskaper. Vi forventer at regjeringen leverer noe mer konkret her. Men for å virkelig snu utviklingen i ulikhet i Norge, må det gjøres noe med fritaksmetoden.

Bolig

I dette budsjettet får Husbanken 3 mrd mindre i låneramme enn hva de fikk i år.  LO anser Husbanken som en sentral drivkraft i å løse boligkrisen i Norge, og vi er skuffet over dette kuttforslaget. Husbanken må få økte utlånsrammer. LOs boligindeks viser at folk med vanlige inntekter ikke lenger har råd til å bo der arbeidskraften deres trengs. Trygghet handler også om å ha et sted å bo. Vi i LO kommer til å presse på for en mer aktiv og sosial boligpolitikk.

Trygghet

Til slutt må vi nevne at trygghet i folks hverdagsøkonomi må følges opp med trygghet i gatene, på skolen og at vi bor i et trygt land. Dette tar regjeringen på alvor når det nå foreslås økt satsing på å ta de organiserte kriminelle, og bekjempe økonomisk kriminalitet.

For LO er det spesielt gledelig at forsvaret og totalberedskapen får så mye plass i forslaget til budsjett for neste år.

Avgift på avfallsforbrenningsanlegg

Viser til Kap 5546, post 70

Norsk Fjernvarme er svært skuffet over at avgiften ikke fjernes i 2025, men i stedet får en kritisk økning fra 2026 med opptrapping til 2030, samtidig som den norske beregningsfaktoren økes.

Klimaavgifter må virke, ikke gi økte utslipp. Avgiften svekker anleggenes muligheter til å investere i miljøvennlige tiltak, fører til økt eksport av avfall, svekket beredskap, tapte arbeidsplasser, og samfunnet får redusert effektbidrag til elektrifiseringen. Dette er også kritisk for behandling av økte mengder smitteavfall, som må destrueres lokalt. 

Dersom Norge ønsker å opprettholde egne forbrenningsanlegg, så må avgiften fjernes, reduseres eller endres. Nedleggelser er aktuelt allerede fra 2025, flere anlegg går i minus i 2024.

Vi ber om at avgiften for 2025 settes tilbake til tidligere nivå med 476,- kr per tonn, og på sikt fjernes. Provenyet i 2024 er 630 millioner kroner, og redusert proveny blir ca. 300 millioner kroner. En avgift på alt avfall til forbrenning, også eksport, vil dekke opp tapet.

Regjeringens forslag i statsbudsjettet er at forbrenningsavgiften for avfall prisjusteres i 2025 til 908 kr/tonn, for så å trappes opp med 45% til 2030, til 2000 2020 kroner.

 Vi minner om at det gjeldende avgiftsnivået (882,- kr/tonn) i Norge per 2024 er svært høyt i forhold til det reelle svenske nivået. I praksis vil de fleste norske anlegg i 2025 ha en dobbel så høy CO2-beskatning som svenske anlegg. Dette er problematisk da nesten 90 prosent av norsk restavfall til forbrenning er konkurranseutsatt, og har i det siste medført røde tall for å beholde restavfall til forbrenning på norsk jord og sikre energiforsyning til byene.

 Vi mener også at det er uheldig og uriktig at den norske beregningsfaktoren for fossil CO2 justeres til 0,592 uten at det oppgis en grunn. Dette gjør at differansen til den svenske faktoren øker ytterligere i norsk disfavør. Den svenske beregningsfaktoren er basert på snittet av en rekke pålitelige C14-målinger, mens den norske faktoren er basert på langt mer usikre plukkanalyser, i hovedsak kun på husholdningsavfall. I sum gjør disse forholdene at den svært krevende økonomiske situasjonen for norske forbrenningsanlegg fortsetter i 2025.

 Hadde finansdepartementet involvert anleggene selv i utredningen som er anmodet av en samlet finanskomite, mars 2024 i forbindelse med behandlingen av representantforslag 34 S (2023 -2024) så kunne misforståelser og feilberegninger vært unngått.

 Dersom Norge skal opprettholde driften av sine avfallsforbrenningsanlegg, og videre utnytte overskuddsvarmen, så må avgiften fjernes, reduseres eller endres. Vi vil be om at Regjeringen skiller mellom avfallssektoren, hvor forbrenningsanleggene er pålagt avfallshåndtering av restavfall, og fjernvarmesektoren, som produserer energi og effekt fra overskuddsvarme fra alle sektorer, og som er underlagt en helt annen regulering. Noen fjernvarmeselskap eier i dag forbrenningsanlegg, og har dermed to ulike roller i sitt område.

Avgiften lar seg i liten grad sende videre til forbrukere. Det blir mer lønnsomt for kommuner og andre avfallsbesittere å sende avfallet til Sverige, hvor de fjernet avgiften i januar 2023 med bakgrunn i at den ikke ga noe klimaeffekt.

 Bransjen er pålagt en viktig samfunnsoppgave: å håndtere det restavfallet som ikke kan eller bør gjenvinnes og videre utnytte overskuddsvarmen. Anleggene selv er verken årsaken til at restavfallet oppstår eller at det må forbrennes. Avgiften slik den nå er innrettet gir mer globale klimautslipp, mindre lokal energi og effekt og svekker beredskapen.

 På sikt vil anleggene etablere karbonfangst, men det er umulig med dagens økonomi. Uten endring av avgiften vil vi verken få karbonfangst eller økt energiproduksjon, men tvert imot mindre produksjon, mer klimautslipp og tap av arbeidsplasser.

 Deltagelse i ETS er en mulighet, men bransjen må kunne omstille seg inntil dette faller på plass i 2028/2030.  Det krever at avgiften fjernes eller reduseres.

Bransjen ønsker ikke avkortet forbruksavgiften i Q1.

Lavere alminnelig sats i Q1 blir 9,79 øre/kWh i 2025. For fjernvarmebransjen betyr det 7,14 øre/kWh rabatt til både husholding og næring i Q1. Et kvartal hvor en fjernvarmeleverandør leverer om lag 40% av årsvolumet. Gir dette en inntektsavkorting på om lag 27 MNOK.

Dette er urimelig og unødvendig da vi har strømstøtteordning. Dette er rabatt på rabatt og reduserer ytterligere mulighetene for fjernvarmebransjen til å gjøre investeringer i fjernvarme som avlaster kraftnettet. I en tid der vi trenger mer fjernvarme for å få mer kraft. Det generelle avgiftstrykket bransjen nå møter setter kjepper i hjulene for en energikilde Norge sårt trenger nå og i tiden framover.  

Med vennlig hilsen                                                     Med vennlig hilsen

Oda T. Gipling                                                           Heidi Mathilde Juhler

Daglig leder                                                                Seniorrådgiver

Motorsport er en veldig populær fritidsaktivitet for barn og unge, spesielt kjøring med gokart, som barn kan starte med allerede fra seksårsalderen. Det finnes gokartbaner over hele landet, og sporten engasjerer hundrevis av barn og unge.

Elektrisk gokart
I dag dominerer fossil teknologi motorsporten, også innen gokart. Selv om det finnes elektriske gokarter på markedet og blant norske gokartsjåfører, utgjør de foreløpig en svært liten andel. Dette til tross for at fordelene med elektriske gokarter er mange:

• Eliminerer støy: Elektriske gokarter fjerner i praksis all støy under kjøring. Støyforurensning er i dag et problem for nabolag rundt mange bilsportanlegg. Med redusert støy kan banene utvide åpningstidene, gi barn og unge mer tid til trening og samtidig redusere belastningen på nærmiljøet. 

• Økt rekrutteringen og mangfold i sporten: Elektriske gokarter er raskere, mer forutsigbare og krever mindre vedlikehold enn fossildrevne alternativer. Dette betyr at unge ikke trenger inngående motorkunnskap for å delta, noe som gjør sporten mer tilgjengelig for nybegynnere. Kombinert med redusert støy gjør det at flere kan rekrutteres til sporten, noe som særlig har vært en tilbakemelding fra jenter som er aktive innen sporten. 

• Miljøvennlig og lang levetid: Elektriske gokarter har null utslipp og lengre levetid, noe som gjør at klimaavtrykket til bilsport i Norge kan reduseres betraktelig.
   

Elektriske gokarter er dyre
Til tross for alle fordelene med elektriske gokarter for både sjåførene og samfunnet, er andelen fortsatt altfor lav. Hovedårsaken er at elektriske gokarter er langt dyrere enn de som går på fossilt drivstoff. Dette store prisgapet gjør det utfordrende for klubber og utøvere å investere i elektrisk teknologi.

 Gi elektriske gokarter fritak for MVA
Gokarter er i dag ikke inkludert i ordningen for MVA-fritak for elektriske kjøretøy, noe som gjør de elektriske gokartene mindre konkurransedyktige mot de fossile alternativene. Det er helt uforståelig og hemmer utviklingen mot en mer bærekraftig og inkluderende sport for barn og unge.

Et momsfritak for gokarter vil utgjøre en svært liten tapt inntekt for staten, men bety enormt mye for alle barn og unge som har gokart som fritidsaktivitet. Det vil også være et viktig skritt på veien mot en utslippsfri motorsport og gjøre sporten mer tilgjengelig for alle. 

Norges bilsportforbund oppforer Stortinget, i forbindelse med behandling av statsbudsjett for 2025, til å gi momsfritak for elektriske gokarter. 

Oslo, oktober 2024

Hallgeir Raknerud
Generalsekretær
NORGES BILSPORTFORBUND

Alle kapitalinntekter bør beskattes likt. Derfor har også alle kapitalinntekter en skattesats på 22%. Også aksjeinntekter. Men når det gjelder aksjeinntekter så skal det som kjent ikke betales skatt bare på faktiske inntekter, men disse oppjusteres med en imaginær inntekt slik at skatten etter skjerming blir nesten 38%.

Slik rammes aksjespareren av en tilleggskatt som ikke andre andre sparere må betale. Vi tror dette påvirker allmennhetens interesse for og vilje til å investere i et næringsliv i vekst, omstilling og utvikling, negativt.

Vi presenterer nedfor en enkel, gjennomførbar og logisk løsning som innebærer at privatpersoners aksjeinntekter som ikke kan inntektskiftes, unntas fra oppjustering og beskattes på lik linje med øvrige kapitalinntekter. Det gjøres mulig gjennom en enkel, rimelig, gjennomførbar og logisk løsning der slike inntekter unntas oppjustering.

Premisser for vårt endringsforslag:

• Skattelovens system om at fordel vunnet ved arbeid skal beskattes som lønn og fordel vunnet ved kapital skal beskattes som kapitalinntekt.
• Inntektskifte skal forhindres.
• De som har mest, skal bidra mest.
• Spareformer bør beskattes likt.

Aksjesparerens inntekter er utvilsomt fordel vunnet ved kapital og bør beskattes som all andre kapitalinntekter. For andre aksjeeiere - sånne som eier sin egen arbeidsplass - kan aksjeinntekter i realiteten være fordel vunnet ved arbeid og bør beskattes som lønn. Inntektskifte skal selvfølgelig forhindres, men mer enn en million aksjesparere kan ikke sjonglere mellom utbytter lønn. En god del av dem har riktignok høy inntekt og betydelige formuer og bør derfor også bidra mer, men det store flertall av personer som eier aksjer eller andeler i aksjefond er ikke der. Det er heller intet som tilsier at aksjepsareren er bedre økonomisk stillet enn han som har store renteinntekter, hun som tjener penger på å leie ut sekundærboliger eller hen som spekulerer i kryptovaluta. At kapitalinntekter bør beskattes likt uavhengig av hvordan kapitalen er plassert er det bred enighet om i akademia og finans. Ulik beskatning kan resultere i at kapitalen søker seg til formål der den ikke gir optimal samfunnsmessig nytte. 

Subjekter som omfattes av ordningen.

Vårt forslag er at ordningen forbeholdes privatpersoner. Privatpersoner som eier aksjer eller aksjefond er lette å identifisere ettersom deres innehav er registrert på deres personnummer. Høytlønnede med stor formue investerer normalt via egne investeringsselskaper som i registrene er identifisert med organisasjonsnummer. Inntekter fra slike investeringsselskaper vil etter vårt forslag ikke omfattes av ordningen.

• Slik oppfylles langt på vei ambisjonen om at de som har mest skal bidra mest.

Objekter som omfattes av ordningen

Målet er at aksjeinntekter som ikke kan sammenblandes med lønn så langt det er mulig skal beskattes som kapitalinntekter. Det vil alltid gjelde inntekter fra aksjefond. Når det gjelder inntekter fra aksjer går det ingen eksakt grense mellom hvilke inntekter som kan og ikke kan inntektskiftes. Her må det defineres en realistisk grense etter enkle og lett etterprøvbare kriterier. Sikkert er det at inntekter som stammer fra selskaper som f.eks. ved årets begynnelse oppfyller minst to av følgende tre kriterier ikke kan inntektskiftes: 

• Et minimum på f.eks. 50 aksjonærer
• Ingen enkeltaksjonær kontrollerer 50 % eller mer
• Børsnotering.

Grensene kan og bør diskuteres. Viktigst er imidlertid at man ikke lar det beste bli det godes fiende. En fordel ved vårt avgrensningsforslag er at Skatteetaten fra Aksjonærregisteret lett kan trekke ut hvilke selskaper som oppfyller de to første kriteriene.

• På denne måten vil ikke ordningen stå i veien for ambisjonen om å forhindre inntektskifte.

Dette forslaget vil gi noe lavere skatteinntekter til staten. Det forhold at en betydelig del av de aksjer og aksjefond det her er tale om ligger i aksjesparekontoer demper imidlertid provenyeffekten på kort sikt. For å bøte på dette kan skjermingsfradraget, som de færreste forstår noe av, fjernes på aksjeinntekter som ikke oppjusteres. Det er også naturlig å anta at fremtidig skattegrunnlag for aksjegevinster vil øke dersom skattereglene stimulerer til økt aksjesparing.  

• Vårt forslag vil medføre at spareformer beskattes likt og dermed forhindre at skattesystemet påvirker hvordan private sparere velger å plassere sin formue.
• Likeledes vil aksjeinntekter igjen følge skattelovens system der fordel vunnet ved kapital skal beskattes som kapitalinntekt og ikke på linje med lønn.

Konklusjon

Vi ber derfor Stortinget gi Regjeringen i oppdrag å utarbeide regler som innebærer at privatpersoners aksjeinntekter som ikke kan inntektskiftes unntas fra dagens oppjustering og dermed beskattes på linje med all annen kapitalinntekt. Vi anser at vårt forslag er et konstruktivt og realistisk innspill og utgangspunkt for et slik arbeid.

Norsk konkurransekraft svekkes av grensehandel

Grensehandelen øker, og konsekvensen av dette er lavere produksjon og salg i Norge på varer som i hovedsak burde omsettes her. Grensehandel (ssb.no)  Polsalget er ned 10,1% i september, hittil i år minus 4,7%. De høye, norske alkoholavgiftene bidrar til svenske arbeidsplasser og subsidiering av Systembolaget (Systembolaget hemmeligholder butikksalget, men svensk handelsnæring langs grensen er godt fornøyde med omsetningen). I budsjettet foreslås det å øke alkoholavgiftene med 3 %. Resultatet blir ytterligere avstand til svensk prisnivå, og det vil stimulere prisbevisste nordmenn til å ta turen til svenske handlesentra.

Grensehandelen øker

Regjeringen sier selv i 2.4.2 Særavgifter at "Et høyt avgiftsnivå på forbruksvarer kan medføre økt grensehandel, tax free-handel, smugling og hjemmebrenning av alkohol. Slik uregistrert omsetning svekker kontrollen med forbruket, og innebærer tap av avgiftsinntekter. Helseeffektene ved avgiftsleggingen må vurderes opp mot de samfunnsmessige kostnadene ved disse aktivitetene". Det sier seg vel nesten selv at hamstring og smugling lett kan skje når man bruker tid og ressurser på å dra et annet sted enn til nærbutikk og lokalt vinmonopol. At grensehandelen er på vei tilbake til et høyt nivå er vel også et bevis på dette. Regjeringen har slått fast i Hurdalsplattformen:

Gjennomgå grensehandelsproblematikken i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som Danmark, og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv.

Det er det motsatte som skjer; regjeringen foreslår tiltak som stimulerer til økt grensehandling. Økte avgifter er en politisk vedtatt konkurranseulempe. Norske regjeringer snikinnfører dessverre økte avgifter hvert år gjennom å kalle det prisjustering. Denne praksisen er uvanlig i våre naboland, og konsekvensene er større prisforskjeller og høy grensehandel

Provenyberegninger

Regjeringen hevder i 2.9.3 Provenyberegninger med atferdsvirkninger, at "en økning i avgiftene på brennevin ikke bare vil øke prisen og redusere etterspørselen etter brennevin. Økningen kan også vri alkoholkonsumet fra brennevin til vin eller øl. En økning i avgiften på brennevin kan derfor øke provenyet fra avgiftene på vin og øl". Dette er udokumenterte påstander; whiskykonsumenter for eksempel er nok ikke ute etter vin eller øl som erstatning, det er heller ikke de som vil ha en norskprodusert akevitt. Brennevin er dessuten dessverre en viktig grensehandelsvare fordi dette er tungt avgiftsbelastet.

VBFs anbefaling:

• Avgiftsforslaget på alkohol reverseres. Hensikt: Få flere til å handle i Norge
• Følge opp Hurdalsplattformens lovnader om tiltak for å få ned grensehandelen

Notat fra Norges idrettsforbund til høringen vedr. statsbudsjettet 2025

Kap 5506, Post 70. Gaver og Arv.
Skattefradragsordningen er en incentivordning for å stimulere skatteytere til å gi gaver til frivillige organisasjoner. Gaver er en viktig inntektskilde for frivillige organisasjoner og er med på å muliggjøre og tilgjengeliggjøre aktivitet i nærområdene der folk bor. I Norges idrettsforbund er det først og fremst idrettslag som er mottakere av gaver eller arv.

I 2021 kuttet regjeringen det maksimale beløpet til 25 000 kroner. Skattefritaket har ikke blitt indeksregulert i den samme perioden, og har reelt sett blitt svekket siden 2021. I en tid der økonomi er en stadig større utfordring for deltakelse i idrett, mener Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) det er viktig at staten bidrar til å skape ordninger som gir private aktører insentiver til å støtte frivilligheten. NIF) mener derfor at ordningen bør styrkes, og ber om at Stortinget øker det maksimale fradragsberettigede beløpet til 100 000 kroner.

NIF mener:

• Det maksimale fradragsberettigede beløpet bør heves til 100 000 kroner.

Stabile økonomiske rammer for frivilligheten
Idrettsbevegelsen er i all hovedsak bygget på frivillighet, og vi er stolt av at det skapes idrettsaktivitet i hele landet for store og små. For å fortsette dette arbeidet er det avgjørende at idrettslag får trygge og forutsigbare rammer fra Stortinget. Derfor vil vi spille inn to ordninger som vil gjøre det lettere og billigere for idrettslagene å skape aktivitet.

Rettighetsfestet full merverdiavgiftskompensasjon
NIF forventer at regjeringen følger opp løftet om å rettighetsfeste merverdiavgiftskompensasjonen både for varer og tjenester og anlegg og håper selvsagt at Stortinget støtter dette. Selv om regjering og Storting har bidratt til full merverdiavgiftskompensasjon i mange år, har ingen idrettslag og frivillige kunne regne med dette når de har laget sine budsjetter. Det skaper en unødvendig usikkerhet for frivilligheten. Hvis idrettslag og frivillige vet at de får full merverdiavgiftskompensasjon, kan de budsjettere deretter, noe som gjør det lettere å holde kostnadsnivået nede og inkludere flere.

Statlig mellomfinansiering
For å redusere idrettslagenes finansieringskostnader og skape økt forutsigbarhet er det svært viktig at spillemidlene utbetales raskere enn i dag, hvor det tar fra ett til tre-fire år før de blir utbetalt. Årsaken til ventetiden er at det ikke er tilstrekkelig med penger i ordningen til at utbetalingen kan skje så snart søknaden er godkjent og byggingen igangsatt. Dette gjør det dyrere, og dermed vanskeligere for idrettslag og kommuner å bygge anlegg. 

NIF mener at staten bør ta ansvar for at tilskuddet blir utbetalt når byggingen er igangsatt slik spillemiddelregelverket åpner for. Ventetiden fører til høyere kostnader for idrettslag og kommuner. NIF finner det urimelig at idrettslag og kommuner skal fungere som «bank» for staten i perioden fram til spillemidlene utbetales.

Her er vår løsning at det bør etableres en statlig mellomfinansiering for anlegg, der alle søkerne får utbetalt spillemidlene så snart søknaden er godkjent og byggingen igangsatt. Ordningen vil få påfyll fra spillemidlene hvert år, men det ekstra behovet som trengs for å fjerne ventetiden, mellomfinansieres av staten.

NIF mener:

• Rettighetsfeste full merverdiavgiftskompensasjon for varer og tjenester og anlegg.
• Det etableres en statlig mellomfinansiering for at sikre at spillemidler utbetales så snart anlegget har fått brukstillatelse og revisorgodkjent anleggsregnskap foreligger. Statens andel ved bygging av idrettsanlegg skal ikke belaste idrettslag og kommuner.

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. post 79: Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år (AKT26).

I sitt budsjettforslag legger regjeringen opp til å bevilge 62,25 millioner kroner til posten. Dette er en reduksjon fra fjoråret, der Stortinget i saldert budsjett satte av 79 millioner til ordningen. NIF er bekymret over forslaget.

 Aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år en overslagsbevilgning. I 2024 gikk denne ordningen tom for penger 26. januar. Etter dette får ingen over 26 år med nedsatt funksjonsevne støtte til aktivitetshjelpemidler. En rapport fra Oslo Economics viser at potten minimum bør økes til 200 millioner for å sikre at alle med funksjonsnedsettelser får aktivitetshjelpemidler.

En av de aller største barrierene for idrettsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne er mangelen på utstyr tilpasset deres individuelle funksjonsnedsettelse og kropp (aktivitetshjelpemidler). I den samme rapporten fra Oslo Economics (2020) sa halvparten av respondentene at manglende tilgang til aktivitetshjelpemidler har begrenset deres deltakelse i idrett og fysisk aktivitet. Dette er ikke en ordning for «toppidrettsutøvere», men for at alle skal kunne være fysisk aktive. Regjeringens budsjettforslag vil medføre at færre, ikke flere, med funksjonsnedsettelser vil kunne leve aktive, deltakende liv på lik linje med andre.

NIF mener:

• Stortinget bør øke kap 2661, post 79 til minst 200 millioner kroner og starte arbeidet med å rettighetsfeste aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år

Vi viser til vår anmodning og vil kommentere Regjeringens budsjettforslag ihht Prop. 1 S (2024-2025) bl.a. kap.5.2.5, Gul bok kapittel 1 og 4.6, samt Prop. 1 LS (2024-2025) kap.5501.  

Satsing på anvendt forskning som tas raskt i bruk er å satse på trygghet for arbeidsplasser og velferdstjenester, samfunnssikkerhet og verdiskaping 

Gul Bok og Perspektivmeldingen tydeliggjør Norges utfordringer mht mangel på arbeidskraft, svak produktivitetsutvikling, fossilavhengig økonomi og samfunnssikkerhet. Vi trenger nye, effektive, grønne og rettferdige løsninger, og vi trenger dem raskt. Vi må bruke arbeidskraften der den trengs mest, og vi må skape nye arbeidsplasser som gir trygget og velferd, også for kommende generasjoner. 

FFA mener at forskningsinvesteringene må brukes systematisk for å nå viktige samfunnsmål  

Når forskningsmiljø samarbeider med de som kjenner utfordringene og skal bruke resultatene, bygges ny teknologi og nye løsninger som tas i bruk. Det gjør bedrifter og offentlige virksomheter i stand til å omstille og innovere raskt. Når færre ansatte skal yte helse- og omsorgstjenester til flere syke og gamle, trengs ny teknologi og nye måter å arbeide på. Grønt industriløft, trygge lokalsamfunn, økt yrkesdeltagelse er eks på viktige mål. Ambisjonene må underbygges med forskning for at tiltakene skal være treffsikre og vi når målene. Det fordrer økt innsats på anvendt forskning. Regjeringens budsjettforslag svarer ikke ut dette behovet godt nok. Investeringene i forskning gis en samlet realnedgang på 3,5% og en nedgang fra 0,93% av BNP til 0,89% av BNP. Budsjettforslaget innebærer bl.a. et kutt i forskningsmidler i Energidepartementet for tredje år på rad. Forskningsmidler til ny klimavennlig teknologi reduseres nominelt med 10%. Det vil svekke Norges omstilling til null-utslippssamfunn. 

EU har Draghi-rapporten som anbefaler økte forskningsinvesteringer for å styrke innovasjonskraft og teknologiutvikling, ren energi, konkurransekraft og samt samfunnssikkerhet. Våre naboland Sverige og Finland øker sine forskningsinvesteringer kraftig for å omstille næringsliv og velferdssektor raskt nok. 

Langtidsplan for Forsvaret gir tydelige føringer om økt sivilt-militært forskningssamarbeid. På forsvarssektoren foreslår Regjeringen en viktig økt forskningssatsing på 449 mnok. Av dette foreslås 43 mnok, 9,5%, å åpnes for samarbeid med sivil forskningssektor gjennom Forskningsrådet. Sivile forskningsinstitutter som har erfaring med håndtering av skjermingsverdig informasjon, kan bidra vesentlig til forsvar- og samfunnssikkerhet hvis det åpnes opp mer forskning med og for forsvarssektoren.

I tråd med EU-kommisjonens anbefaling bør samlet investering i forskning ligge på 3% av BNP, og offentlig investering i forskning bør ligge på 1,25 % av BNP. Det vil si 55,3 mrd. kr i 2025. Norge har lav samlet investering i forskning, sammenlignet med våre naboland. Våre naboland har flere store og forskningstunge bedrifter. Vi støtter derfor regjeringens mål om at næringslivet skal øke sin FoU-aktivitet, men den norske næringslivsstrukturen fordrer økt offentlig finansiering som styrker forskningssamarbeid mellom bedrifter og forskningsinstitutter. 

Internasjonalt samarbeid om forskning og teknologiutvikling er avgjørende for at Norge skal greie de store samfunnsomstillingene. For å få fullt utbytte av kontingenten til EUs programmer, må norske aktører delta aktivt. Den norske "returen" av forskningsmidler fra EU er vesentlig høyere enn målet 2,8%. Forskningsinstitutter konkurrerer godt og henter hjem store beløp fra EUs forskningsprogram. Den resultatbaserte ordningen Retur-EU er avgjørende for at norske forskningsinstitutter skal ha mulighet til å delta og samarbeide med norske bedrifter og offentlige virksomheter i EUs program. Én krone investert i Retur-EU gir to kroner direkte tilbake fra EU, og gir tilgang til forskning til verdi av ti kroner gjennom samarbeidsprosjektene som omfatter de beste forskningsmiljø og bedrifter i Europa. Videreføring av Retur-EU ordningen betyr at instituttene kan fortsette det internasjonale forskningssamarbeidet og opprettholde returen av forskningsmidler fra EU. 

Offentlige FoU-midler må brukes målrettet og effektivt. Slik får fellesskapet mest  igjen for investeringene. Dvs slik at en utløser næringslivets forskningsinvesteringer og øker bruken av forskningsresultater i samfunnet. SkatteFunn har vokst mye siden etableringen og er det eneste rettighetsbaserte virkemiddelet for næringsrettet forskning og utvikling. SkatteFunn er budsjettert til 3,7 mrd i 2025. Evalueringer av SkatteFunn viser at ordningen er effektiv som lavterskelmulighet for unge bedrifter og for bedrifter som ikke har erfaring med FoU. Dette var også målgruppen for SkatteFunn da ordningen ble etablert. For de største prosjektene og de største bedriftene har SkatteFunn lav addisjonalitet. Evaluering viser at ordningen i økende grad gir tilskudd og skattelette til utviklingsarbeid (78%) og mindre til forskning. Arbeidet skjer i stor grad internt i en bedrift. En rapport fra 2023 peker på at SkatteFunn-ordningen er svært raus i forhold til skatteinsentivordninger i våre nordiske naboland. OECD anbefaler mer treffsikre virkemidler enn generelle skatteinsentiver. 

FFA vil framheve regjeringens satsing på å vri offentlige virkemidler mot mer grønn omstilling, arbeid og verdiskaping, trygghet og beredskap og europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid som svært viktige i statsbudsjettet. Vi er samtidig bekymret for at uten sterkere kunnskapsbygging og teknologiutvikling retta mot utfordringene, vil ikke vårt samfunn evne å gjøre de nødvendige omstillingene. 

FFA er godt fornøyd med følgende i budsjettforslaget: 

• Retur-EU videreføres slik at forskningsinstituttene har mulighet til å samarbeide i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon og hente hjem forskningsmidler fra den europeiske forskningsalmenningen 

• Det investeres i forskning på kvanteteknologi (KD, FD) og til Forskningssenter Transport 2050 (SD) 

• De næringsretta virkemidlene innrettes i stor grad mot å bidra til nullutslipp.  

 Dersom Norge skal lede an i det grønne skiftet, må vi investere mer i anvendt forskning. FFA har følgende konkrete forslag for 2025: 

Invester i anvendt forskning og teknologiutvikling for grønn og rettferdig omstilling til et trygt og bærekraftig nullutslippsamfunn 

         Statens FoU-investeringer i budsjettet må styrkes ved at 

• Offentlig investering i forskning må økes til 1,25% av BNP. Sektorer som har stor del av statsbudsjettet og som investerer i langsiktig velferd og infrastruktur (ED, NFD, SD, AID, JD og KD) må prioritere FoU-investeringer med en økning på 10% ut over forventa prisvekst til 1,25% målet nås. 

• Forskningsinvesteringer i fornybar energi og klimavennlige teknologier må styrkes, ikke svekkes. 

• Grunnbevilgningen til forskningsinstituttene må økes til internasjonalt nivå på 1,25% for å oppnå likeverdig konkurranse med europeiske forskningsinstitutter 

Få mer igjen for fellesskapets investering i forskning 

• Sivile forskningsinstitutter kan bidra vesentlig til forsvar- og samfunnssikkerhet gjennom forskning med og for forsvarssektoren og god utnyttelse av de samlede forskningsressursene. En større andel av FDs forskningsmidler bør gjøres tilgjengelig for sivilt-militært forskningssamarbeid. 

• Med begrensede midler til næringsretta forskning, må pengene brukes så målretta og effektivt som mulig. Justeringer i SkatteFunn bør utredes. Mindre endringer kan gi større multiplikatoreffekt, bedre forskning som spres og gjenbrukes og som dermed gir økt norsk konkurransekraft. En videreutvikling av SkatteFUNN-ordningen hvor det gis høyere skattefradrag i prosjekter der bedriftene samarbeider med forskningsmiljøer eller prosjekter med en høyere vitenskapelig risiko, et ekstra skattefradrag for miljøteknologiprosjekter, e.l., vil oppmuntre til mer og tettere samhandling. Noe SkatteFunn-midler kan omdisponeres til dokumentert mer effektive virkemidler for å øke næringslivets forskningsinnsats. 

Takk for muligheten til å adressere Finanskomiteen. VPFF er en interesseorganisasjon for verdipapirforetakene i Norge. Vi bistår norsk næringsliv med å skaffe risikokapital til omstilling og vekst, og over børs er det snakk om pluss/minus 200 mrd kr pr år. Dette er betydelige summer og dette er penger som går med til å bedre konkurranseevnen og produktiviteten i næringslivet.

Produktivitetsutviklingen i Norge, og spesielt i fastlands Norge, er svært lav og lavere enn land rundt oss. Det er produktivitetsutviklingen som har gitt den realveksten vi har opplevd i verden, og Norge, siden den industrielle revolusjon. Intet annet, det er ingen annen kilde, eller motor, som gir bedret velstand enn produktivtetsutvikling.

VPFF savner en langt klarere kommunikasjon fra regjeringen om hvordan oljepengene skal brukes for å fremme produktivtetsutvikling. Alle historiske data viser at offentlig sektor har kronisk særlig svak produktivtetsutvikling. Med en forholdsmessig stor offentlig sektor i Norge, blir da produktivitets-lasset i økonomien trukket av privat sektor og næringslivet.

Oljesektoren bredt har hatt sterk produktivitetsutvikling over årtier, og denne sterke utviklingen har maskert utviklingen i næringslivet generelt. Vi har behov for et fundamentalt skifte i retning av en bredt fundamentert næringsvennlig politikk i Norge. VPFF er bekymret for regjeringens mangel på strategi for å legge til rette for et konkurransedyktig og lønnsomt næringsliv som evner å omstille seg for å drive frem produktiviteten.

Vi savner videre en klar strategi for å endre de særnorske nivåene på bruk av offentlige midler. Igjen viser statistikken både fra perspektivmeldingen og nasjonalbudsjettet at Norge bruker vesentlig mer av BNP på helse, sykepenger, investeringer og subsidier. -Det ligger betydelig ansvar i å ha tilgang til avkastningen fra oljefondet. -

Denne diskusjonen er det betimelig å ta opp rundt budsjettfremleggelsen, spesielt da årets perspektivmelding ikke omhandlet denne grunnleggende utfordringen annet enn i generelle vendinger. Det synes som om dette fraværet av realitetsbehandling er en ‘norsk syke’, drevet av oljeinntekter og oljefondet. Utsiktene er ikke gode.

I skattepolitikken har det historisk vært et selvstendig mål å få til bred enighet som gir stabilitet og forutsigbarhet i skattesystemet over tid. Vi må tilbake dit, og vi må ha en realitetsorientering for å løse produktivitets-utfordringene for AS Norge fremover. Dette er det eneste som sikrer fortsatt velstand og muligheter for utjevning og overføringer.

NHO Reiseliv er den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet i Norge med over 3 800 medlemsbedrifter innen servering, overnatting, bilutleie, parker og opplevelser.

De viktigste punktene for NHO Reiseliv i neste års budsjett er

• Norskeide reiselivsbedrifter har siden regjeringen Støre tok over i oktober 2021 opplevd en sterk økning av formuesskatten. Denne skatten må reduseres for å sikre verdiskaping og norsk eierskap i reiselivet. 
• Alkoholavgiftene for 2025 bør fryses på nivået for 2024. Samtidig bør merverdiavgiften for sitt-ned og take away harmoniseres til 15 %.
• Merverdiavgiften på korttidsutleie av elbil bør likestilles med reglene for leasing (langtidsleie) av elbil for å sikre økt andel elbiler hos bilutleie og bildelingsbransjen.
• Det er ekstremt viktig at kuttet i flypassasjeravgiften ikke blir reversert de kommende årene, men at kuttene heller blir forsterket.

Formuesskatt

Formuesskatten på arbeidende kapital, en skatt rett på bunnlinjen, må reduseres og aller helst fjernes helt. Selv om internasjonal konkurranse og impulser helt klart gjør oss bedre, trenger norske myndigheter også å sørge for norske reiselivseiere som har nærhet og identitet til hva de skal selge. Norske eiere flytter fra landet på grunn av eierbeskatningen. Norske hotell sitter imidlertid fast i bakken. De kan ikke flyttes. Norske hotelleiere har med denne regjeringen fått en sterk økning i formuesskatten. En norsk hotelleier fikk fra 2020 til 2022 en økning i formuesskatten på 99 %. Regjeringens endring av kalkulasjonsrenten i fjorårets budsjett hjalp litt, men ikke mye. Fortsatt betaler hotelleieren 65 % mer i formuesskatt enn i 2020.

Regjeringen endringer i formuesskatten i budsjettet for 2025 er ubetydelige. Regjeringen burde, for å sikre verdiskaping, innovasjon og norsk eierskap i reiselivet, øke verdsettelsesrabatten og senke satsen i formuesskatten og på sikt fjerne hele skatten på arbeidende kapital. NHO Reiseliv ser frem til at Finansdepartementet kommer med forslag til en ordning for å utsette betaling av formuesskatt på høring. En slik ordning kan kunne avhjelpe reiselivsbedrifter som har utfordringer med likviditeten. Det er imidlertid grunn til å påpeke at nødvendigheten av en slik ordning bekrefter formuesskattens uheldige virkning. Den beste løsningen er å redusere skatten og på sikt fjerne den.

I statsbudsjettet for NFD skriver regjeringen at den "vil i 2025 fortsette arbeidet som skal sikre at kommunene får juridisk handlingsrom til å kunne kreve inn besøksbidrag." NHO Reiseliv vil på det sterkeste advare mot en ny kommunal skatt på hotell, som vil forverre rammebetingelsene og konkurransevilkårene for lønnsomt og verdiskapende norsk reiseliv.   

Bedre vilkår for serveringsnæringen – fryste alkoholavgifter & redusert merverdiavgift (mva.) 

I stedet for å øke alkoholavgiftene, burde Regjeringen ha frosset avgiftene på alkohol på nivået for 2024. Restaurant- og utelivsbransjen er i dag en av de mest regulerte næringene og har også den høyest mva. i Europa med 25 %. De siste års prisstigning har rammet bransjen hardt. Våre medlemsundersøkelser viser at ca 75 % av våre medlemmer har økte kostnader som den klart største utfordringen. Det normale nivået her var rundt 30-40 %.

Regjeringen burde også harmonisert satsene på mva. gjennom å innføre lik moms på servering av mat uansett om den serveres som sitt ned og ta med. Næringsmidler må behandles likt når det gjelder mva., uavhengig av restaurantens eller serveringsstedets innretning. Det vil sikre like konkurransevilkår for aktører innen matsalg, og samtidig forenkle avgiftssystemet for både næringsliv og forbruker. 

Gjester som spiser på restaurant, betaler 25 prosent mva.. Gjester som i stedet velger å ta maten med seg, betaler 15 prosent mva.. Dette momsskillet ble innført i 2001. Sverige gjennomførte en harmonisering av mva.-satsene på mat til 12 % i 2012, og kunne dokumentere 10.000 nye arbeidsplasser og nesten 500 nye bedrifter i serveringsbransjen ila to år. Det er på høy tid å innføre en slik harmonisering ned til 15 % mva. på all mat uansett serveringsform også i Norge

Merverdiavgift kortidsutleie bil  

Bildeling og korttidsleie henger etter i arbeidet med å elektrifisere bilparken. Dette skyldes i hovedsak fraværet av mva.-fritaket som har vært utslagsgivende i det ordinære nybilmarkedet. Skillet er uhensiktsmessig og bidrar til en lav elbilandel innen korttidsleie. 

Der hvor andelen innkjøpte elbiler i privatmarkedet nå er langt over 90 %, henger leiebilmarkedet, på grunn av ugunstige rammebetingelser, etter med ca 41 % elbilandel i år . Dette er biler som ofte kjører vesentlig flere kilometer sammenlignet med privateide biler. Derfor vil en elektrifisering av dette markedet bidra kraftig i arbeidet med å kutte utslipp. Våre estimater tilsier at ved utgangen av 2023 var fortsatt kun mellom 20-25 % av korttidsleieflåten elektrifisert.   

NHO Reiseliv foreslår derfor å endre Merverdiavgiftsloven § 6-8 til også å omfatte korttidsutleie av elbil under 30 dager. Vi ber med andre ord om at utleie av elbiler under 30 dager likebehandles med utleie av elbiler over 30 dager i avgiftspolitikken. 

Kutt i flypassasjeravgiften, men økning i avgifter til Avinor

Regjeringen foreslår å redusere den lave satsen i flypassasjeravgiften med 28 kroner etter prisjustering. Dette er bra. For de reisende som flyr direkte fra Norge til reisemål utenfor Europa (den høye avgiftssatsen) vil flypassasjeravgiften kostnadsjusteres. NHO Reiseliv mener denne også burde vært redusert.

Selv om det er bra med avgiftsreduksjoner på fly, foreslår samtidig foreslår regjeringen å fastsette et bindende rammevedtak om hvordan Avinor kan øke sine avgifter utover den generelle prisstigningen i samfunnet i inntil fem år. Med andre ord reduserer regjeringen flypassasjeravgifter for et år neste år, men innfører en mulighet for økte avgifter fra Avinor i de neste fem årene. Flyselskapene risikerer dermed en kraftig økning i samlet avgiftstrykk i 2025 når Avinor øker sine avgifter. Økningene vil gjøre det vanskeligere å øke eksporten av norsk reiseliv, som er et utpekt satsningsområde for regjeringen.

Det er ekstremt viktig at kuttet i flypassasjeravgiften ikke blir reversert de kommende årene, men heller at kuttene blir forsterket. Vi minner om konkurransesituasjonen med Sverige, som nylig vedtok å fjerne sin flypassasjeravgift helt. At det blir billigere å fly i og ut av Sverige, men dyrere i Norge, gjør at Norge vil tape markedsandeler. Markedsanalyser fra Innovasjon Norge viser at den enkeltfaktoren som i størst grad øker sannsynligheten for at utenlandske reisende skal velge Norge som reisemål, er tilgjengeligheten. Hele 61 prosent av utenlandske turister kommer til Norge med fly. Over tid vil den typen kraftige avgiftsøkninger som varsles, måtte føre til høyere billettpriser. Erfaringsmessig vil det igjen føre til at rutetilbudet blir dårlig. Med andre ord, reduseres reiselivets tilgjengelighet og rammebetingelsene for eksport forverres.

Økt skattefritak for kortidsutleie 

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet at den skattefrie grensen for utleie av bolig/fritidsbolig under 30 dager økes fra 10 000 til 15 000. Regjeringen vil med andre ord gjøre det mer lønnsomt å leie ut på for eksempel Airbnb.  Når regjeringen vil legge ytterligere til rette for korttidsutleie, blir det enda viktigere å få på plass en registreringsplikt, slik at myndigheter, både nasjonalt og lokalt, får bedre oversikt over omfanget. EU har fått på plass et regelverk for dette som Norge bør se hen til raskt.

Skattlegging av privat konsum i selskap

NHO Reiseliv har tidligere levert kritisk høringssvar til regjeringens forslag til skattlegging av privat konsum i selskap. Regjeringen varsler i statsbudsjettet for 2025 at det ikke kommer noen nye regler på dette. NHO Reiseliv er glade for at regjeringen har lyttet til våre innspill, da forslaget ville kunne hatt dramatiske konsekvenser for våre medlemsbedrifter, særlig i distriktene.

 Mvh NHO Reiseliv 

Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) er en av landets viktigste interesseorganisasjoner innen veitransport. Rådet jobber politisk opp mot Storting, regjering, fylkespolitikere og myndigheter for å sikre Norge en god og bærekraftig veipolitikk, og for å ivareta våre medlemmers interesser.

OFV ble stiftet i 1948, og har ca. 60 medlemmer, blant disse 22 landsomfattende organisasjoner, som er opptatt av samferdselspolitikk. Blant medlemmene er det både trafikkorganisasjoner, bilimportører, kollektivselskaper, oljeselskaper, forsikringsselskaper og entreprenørselskaper.

Bilavgifter

Regjeringens forslag til bilavgifter neste år vil gi forutsigbarhet for bilbransjen, for nybilkjøpere og bileiere. Inflasjonsjustering av satsene i engangsavgiften med 3 prosent er i tråd med forventningene.

Feil i vektavgiften - er korrigert

OFV oppdaget ved gjennomgang av forslaget til budsjett, at vektavgiften for alle personbiler er justert fra et høyere nivå enn gjeldende sats. I forslaget til statsbudsjett 2025 er utgangspunktet for justering av vektavgiften satt til kr 12,98 per kg over 500 kg, slik det ble godkjent i Statsbudsjettet for 2024.

Vektavgiften ble imidlertid satt ned i Revidert Nasjonalbudsjett til kr 12,08 per kg over 500 kg med virkning fra 1. juli 2024. Det gjør at justeringen av vektavgiften er på 10,7 prosent og ikke 3,0 prosent fra dagens nivå. OFV registrerer at dette nå erkjennes som en inkurie fra Finansdepartementet, som nå vil korrigere dette ovenfor Stortinget i rettebrev.

Når vi 2025-målet?

Så langt i 2024 er elbilandelen 88,3 prosent, opp fra 83,4 prosent i samme periode i fjor. Nybilsalget og kjøp av elektriske biler setter nye rekorder hver eneste måned. Siden 1. august har samlet elbilandel vært 95,2 prosent. Det betyr at vi er på god vei til å nå 2025-målet.

Men det forutsetter at grensen for merverdiavgift på elektriske biler holdes uendret. Sammen med en lav engangsavgift er momsfritaket det viktigste virkemiddelet for å nå bortimot 100 prosent elbiler i 2025.

At regjeringen forslår en økning i trafikkforsikringsavgiften for elektriske biler og justerer avgiften ned for bensin og diesel, er helt uproblematisk. Elbilene er fritatt for veibruksavgifter, noe biler med forbrenningsmotor blir belastet med. OFV velger å se justeringen av trafikkforsikringsavgiften for elbiler som en start på at elbilene også må ta sin del av regningen for veislitasje med mer. Uansett er det fortsatt vesentlig rimeligere å eie og kjøre en elbil enn biler med annen teknologi.

Ikke nødvendig å øke avgiftene for biler med forbrenningsmotor

Personbiler med forbrenningsmotor har fått en betydelig avgiftsskjerpelse de siste årene, helt i tråd med regjeringens og støttepartienes ønske. Avgiftsskjerpelsen gjelder også ladbare hybrider, som frem til og med 2021 hadde betydelig avgiftslettelse.

Tabellen under viser eksempel på avgiftsskjerpelsen for to populære ladbare hybrider i perioden 2021 til 2024:

Bilmodell                  2021                             2022                            2023                            2024

Toyota RAV4               Kr 0                            Kr 43 853                   Kr 85 107                       Kr 136 592

Volvo XC60 T6            Kr 42 656                   Kr 103 118                 Kr 152 255                     Kr 212 833

Det er liten tvil om at avgiftsøkningen har medført en endring i etterspørselen etter ladbare hybrider. Så langt i 2024 har ladbare hybrider en markedsandel på 2,8 prosent. I 2021 var andelen 21,8 prosent.

I samme periode har bensinbilenes andel falt fra 4,2 prosent til 0,8 prosent og dieselbilene fra 4,0 prosent til 2,3 prosent. Elbilenes markedsandel har økt fra 64,5 prosent til 88,3 prosent i 2024.

Fra og med 1.1.2023 fikk også elbilene vektavgift, men denne avgiften gjelder alle personbiler uansett drivlinje.

Vektavgiften er for tiden kr 12,08 per kg over 500 kg, og utgjør for en gjennomsnittlig elbil om lag kr 20 000.

Elbilene ble fra samme tidspunkt ilagt merverdiavgift for bilens pris over kr 500 000. Det har, sammen med vektavgiften, medført at nybilkjøperne i 2024 velger mer moderate elbiler til en snittpris på om lag kr 500 000. Til sammenligning hadde den mest populære elbilen i 2020 en snittpris på om lag kr 800 000.

Personbiler med forbrenningsmotorer betaler også merverdiavgift av bilens pris eks. engangsavgift.

Etter vår mening er engangsavgiften på et nivå som gjør at de aller fleste nybilkjøpere velger elbil og ikke biler med forbrenningsmotor. Det er ikke nødvendig med ytterligere tiltak utover inflasjonsjusteringen på 3 prosent for 2025.

Bilparken blir eldre

Ikke bare er sammensetningen av personbilparken endret, men alderen på bilene har økt merkbart. I løpet av de siste tre og et halvt årene har gjennomsnittsalderen på norske personbiler økt fra 10,8 år til 11,3 år ved utgangen av september i år.

Fordelt på drivlinjer (drivstofftyper) og antall biler, så blir de historisk sett raske endringene tydelige: Gjennomsnittsalderen på norske dieselbiler er nå 13,2 år, mot 10,5 år ved årsskiftet 2020/21. For bensinbiler har gjennomsnittsalderen i samme periode økt fra 16,1 år til 19 år. Gjennomsnittsalderen på elbiler har steget fra 3,0 år til 3,7 år.

Det er verdt å merke seg at gjennomsnittsalderen på bensinbilene nå er høyere enn det vrakingsalderen har vært historisk.

Gjennomsnittlig kjørelengde for personbiler i 2023 var 11 261 kilometer pr. år (SSB). Nyere biler kjører lenger, mens biler som er mellom 10 og 14 år gamle kjører 11 000 kilometer i året. Biler som er 15-19 år gamle, kjører i underkant av 9000 kilometer i året.

OFV ber Stortinget om å øke vrakpanten

Regjeringen foreslår å holde vrakpanten uendret. Den har stått stille på kr 2400 siden 2013. Sammen med dyrtiden vi opplever for tiden, har det medført at langt færre leverer den gamle bilen til miljøsanering. Resultatet er, som vist over, en aldrende og mindre trafikksikker bilpark.

I europeisk sammenheng har Norge nå en av de eldste bilparkene, og selv om ca. 25 prosent av personbilparken er elektriske biler, er majoriteten av bilparken eldre bensin- og dieselbiler med betydelig klima- og miljøutslipp.

OFV anbefaler at Stortinget vedtar en økning av vrakpanten for å motvirke gjeldende trend. Vi foreslår derfor en vrakpant-kampanje i hele 2025 hvor vrakpanten økes til kr 10 000 ved innlevering av gammel bil, og at vrakpanten settes opp til kr 4000 (det betyr kr 5000 utbetalt ved vraking) på permanent basis fra 1. januar 2026.

Basert på tidligere erfaringer, antar vi at dette vil medføre en økning i vraking av gamle biler fra ca. 100 000 biler i 2024 til minst 150 000 biler i 2025, og deretter 125 000 biler i 2026.

Det tar for lang tid med elektriske varebiler og tyngre kjøretøy

Over tid, og med målrettede politiske virkemidler er vi nesten i mål med 2025 målsettingen når det gjelder elektriske personbiler.

For varebiler tar skiftet lengre tid, og det mangler både avgiftspolitikk og incitament som setter endringene skikkelig i gang. Enova sin ordning med støtte til markedsintroduksjon av elvarebiler ble dessverre avviklet før den begynte å fungere optimalt.

OFV ber Stortinget instruere regjeringen om å gjeninnføre varebilstøtten i Enova-regi, samt å gi fritak for trafikkforsikringsavgift for alle elektriske varebiler.

Forbundet Styrke organiserer 80.000 medlemmer i olje- og gass, landindustri, næringslivet og staten. Vi er det største forbundet i bransjer som utgjør 80 % av norsk eksportverdi.

Forbundet Styrke (tidligere Industri Energi & Forbundet for ledelse og teknikk) mener det er viktig for norsk industri sin konkurranseevne og framtidige utvikling at statsbudsjettet sikrer forutsigbarhet og gir et godt grunnlag for verdiskapingen innen industrien. Verdiskaping som sikrer inntekter til fellesskapet og gir oss velferd. Samtidig må samarbeidet med vårt viktigste eksportmarked, EU, videreføres.

EUs karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM)
Forbundet Styrke er tilfreds med at regjeringen nå vender tommelen opp for at Norge blir en del av karbontollen til EU. Det vil bidra til industriens konkurransekraft og utvikling, samt redusere risikoen for utflagging av industri. Det er på den måten Norge blir en del av samarbeidet og får påvirket den endelige utformingen av tiltaket.

Forbundet Styrke har vært tydelig på at Norge innfører EUs karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM). CBAM skal gradvis erstatte frikvotene under ETS og sikre europeisk industri mot karbonlekkasje. Det er derfor en integrert del av EUs system for handel med utslippskvoter (EU ETS), som Norge har vært en del av siden 2008. Dette systemet gir insentiver for utslippsreduksjoner for industrien og skaper et forutsigbart rammeverk for grønn omstilling på like vilkår i hele Europa. Det er svært viktig for rammevilkårene og forutsigbarheten for norsk næringsliv å være en del av EUs klimasamarbeid, inkludert EU ETS.

Det foregår også omfattende internasjonal regelverksutvikling på området, der flere land både i og utenfor Europa planlegger, eller vurderer, sin egen prising av klimautslipp for importerte varer. Vi mener at det vil være en fordel for Norge stå sammen med EU i møte med denne utviklingen.

Mens europeiske bedrifter har øvd på CBAM siden oktober 2023, har ikke norske importører hatt anledning til dette. Det er en risiko for at mangel på erfaring blir en konkurranseulempe for norsk næringsliv når ordningen innføres for fullt, dersom man ikke er med på prøveperioden. Derfor er forbundet fornøyd med regjeringens beslutning.

Det er et stort forbedringspotensial i CBAM-ordningen. Vi mener det er avgjørende at man arbeider aktivt fra norsk side for tilpasninger i regelverket, for at interessene til norsk industri blir best mulig ivaretatt. Ved aktivt arbeid med forbedring av regelverket på disse punktene kan det sikres at CBAM blir et effektivt middel mot karbonlekkasje og samtidig ivaretar europeisk industris konkurranseevne. Norske myndigheters og industris muligheter til å oppnå endringer som er i tråd med norske interesser forutsetter at Norge deltar i ordningen.

Forbundet styrke håper derfor Stortinget vil støtte regjeringens forslag. Det er viktig for norsk industri.

Finansforbundet er det største fagforbundet i finansnæringen, med over 35.000 medlemmer. Vi vil med dette knytte noen kommentarer til statsbudsjettet som ble lagt frem av Regjeringen Støre den 7. oktober.

Demokratisering av norsk arbeidsliv gjennom medeierskap

Flere ansatte bør kunne eie sin egen arbeidsplass. Dette har Finansforbundet jobbet for lenge og spilt inn til regjeringen ved flere anledninger. Vi synes det er synd at dagens regelverk står i veien for ansattes medeierskap. Særlig for lavtlønte er det vanskelig å komme i eierposisjon. Vi oppfordrer regjeringen til å legge bedre til rette for demokratisering av virksomheter i norsk arbeidsliv. Som et ledd bør kollektive medeierskapsordninger vurderes. Ansatteierskap kan støtte opp under frontfagsmodellen. Legitimiteten i frontfagsmodellen bygger på en rettferdig fordeling mellom ansatte og eiere. Ansattes medeierskap kan være et virkemiddel for en jevnere fordeling av verdiskapingen i lønnsomme næringer og bedrifter, samtidig som det kan være med på å sikre lokalt og norsk eierskap.

Fjerning av ekstra arbeidsgiveravgift

Finansforbundet er glade for at den ekstra arbeidsgiveravgiften på kompetansearbeidsplasser skal fjernes ved utgangen av året. Ekstraavgiften kom på toppen av den allerede forhøyede arbeidsgiveravgiften for finansbedrifter på 5 % som ble innført som del av finansskatten i 2017 og er særlig en byrde for lokal- og regionbankene. Lokal- og regionbankene representerer totalt 8 500 høykompetansearbeidsplasser i distriktene. For å opprettholde en variert bankstruktur og et velfungerende bankmarked i Norge, er det nødvendig å ha en løpende vurdering av den samlede summen av krav og reguleringer.

Fremtidens kompetansebehov i finansnæringen må møtes

Kompetanseheving og livslang læring er viktige tema, både for regjeringen og for finansnæringen. Finansforbundet har også satt disse temaene høyt på agendaen. For å kunne spille en sentral rolle i den grønne omstillingen, og etterleve det stadig økende omfanget av reguleringer, trenger finansnæringen kompetente ansatte og ansatte som deltar aktivt i livslang læring. Vi er derfor positive til regjeringens bevilgning av midler til et bransjeprogram for finansnæringen i 2023, hvor de første utdanningstilbudene starter i 2025. 

Forbundet er også fornøyd med at regjeringen bevilger midler til å opprette 100 nye studieplasser innen IKT og bevilger 120 millioner kroner mer til desentralisert og fleksibel utdanning. Vi tror det blir stadig viktigere å legge til rette for arbeidsrettede, kortere kurs for de som er i arbeid. Finansforbundet vil gjerne bidra til å styrke samarbeidet mellom ansatte, arbeidsgivere, akademia og myndigheter for å sikre en kompetent og konkurransedyktig næring.

Opsjonsskatteordngen må styrkes ytterligere

Finansforbundet er glad for at regjeringen følger opp Stortingets vedtak denne våren, og endrer opsjonsskatteregelverket slik at flere bedrifter kan benytte ordningen. Ordningen utvides slik at bedrifter som har inntil 150 ansatte, ikke er eldre enn 12 år og har en balansesum på inntil 200 millioner kroner, vil kunne benytte den. Flere oppstartsselskaper vil nå falle inn under ordningen. Ikke minst betyr det at flere norske fintechselskaper vil kunne benytte seg av ordningen.

Fortsatt er det slik at 38 av fintechselskapene som falt utenfor ordningen før denne endringen, også vil faller utenfor ordningen nå. Det skyldes at ordningen fortsatt ikke inkluderer nace-kode (næringskode) der vi finner mange fintech selskaper. Fintech er svært viktig for innovasjon og utvikling av hele finanssektoren. Det er en næring som er avhengig av mye kapital, og drahjelp fra opsjonsskatteordningen vil bidra både til at næringen kan ansette og beholde sårt tiltrengt kompetanse.

Inkludering av eldre i det digitale samfunnet

Om lag 20 % av den voksne befolkningen regnes som digitalt sårbare. Det innebærer at rundt 850 000 personer i noen grad ikke er i stand til å delta digitalt. Det er derfor et tydelig behov for økt kompetanse og bistand til de de som står utenfor, slik at flere kan begynne å ta i bruk digitale tjenester. Finansforbundet er fornøyd med at regjeringen vil inkludere flere eldre i det digitale samfunnet og styrker tilskudd til Seniornett.

Norske språkmodeller og utvikling av Norsk KI-infrastruktur

Majoriteten av de store språkmodellene som brukes i Norge er utviklet av store amerikanske teknologiselskaper. Modellene er derfor best i engelsk, med et amerikansk verdi- og referansegrunnlag. Finansforbundet etterlyser at det satses mer på en oppbygging for infrastruktur for kunstig intelligens i Norge som gjør det teknologidrevne næringslivet og offentlig sektor i stand til å utvikle og anvende KI basert på norske språkmodeller. Viktige KI-tjenester må kunne beherske norsk språk, samfunnsliv, kultur og verdier. I statsbudsjettet foreslår regjeringen til sammen 40 millioner til trening av norske og samiske språkmodeller til kunstig intelligens. Dette er en start, men vil kreve betydelig økt innsats over tid.

En helhetlig tilnærming i møte med klima- og naturrisiko

Finansforbundet er fornøyd med at regjeringen øker bevilgningen til naturdata med 50 millioner kroner. Finansforbundet har tidligere kommet med innspill om at datagrunnlaget rundt miljø- og naturrisiko er for dårlig og at det trengs en større satsing på bærekraftsinformasjon fra regjeringen. Dette er også støttet av Naturrisikoutvalget. Dette er en god videreførelse av arbeidet med å bedre kunnskapsgrunnlaget i det grønne skiftet, men Finansforbundet etterlyser en større satsing på samling av all bærekraftsinformasjon inn i et felles register. Vi er også skuffet over at budsjettet viser et helhetlig kutt i arbeidet med å hindre større naturinngrep og mangel på budsjett for forebygging av naturskade. Dette kan være med på å øke risikoen og skyve økte kostnader ved miljø- og naturskade inn i framtiden.

Cybersikkerhet og kamp mot økonomisk kriminalitet

I statsbudsjettet etablerer regjeringen en ny enhet i Finanstilsynet som skal styrke innsats mot profesjonelle kriminelle aktører. Enheten vil bidra til videreutvikling av samarbeid og datadeling med finansbransjen, herunder samarbeid om å følge opp informasjon om svindel og bedrageri i finansforetak. Finansforbundet mener en slik enhet må få tilstrekkelig finansiering og styringssignaler til og veilede bransjen og særlig små og mellomstore aktører.

Økte rapporteringskrav og krav til oppfølging i forbindelse med DORA innebærer at foretakene må regne med vesentlig innsats særlig i overgangen til nytt regelverk. Finansforbundet har tidligere påpekt at DORA må iverksettes og håndheves med aktsomhet med tanke på påvirkning av konkurransesituasjon for små og mellomstore aktører.

Med vennlig hilsen

FINANSFORBUNDET

Vigdis Mathisen

Forbundsleder

Bergen, 8. oktober 2024

Skriftlig innspill til statsbudsjettet for 2025 for Finanskomiteen

Kystrederiene representerer over 200 rederier som hovedsakelig opererer langs norskekysten og

sysselsetter nær 9000 norske sjøfolk, samt bidrar til solid rekrutering innen maritim næring.

Rederienes verdiskaping med ringvirkninger er stor, og bidrar til å sette Norge i førersetet innen maritim transport. Konkurransedyktige og langsiktige rammebetingelser er kritisk for å opprettholde Norge sin posisjon, sikre eksisterende arbeidsplasser og verdiskaping, og for å få til en nødvendig grønn omstilling av sektoren. Uten de grunnleggende rammevilkårene er ikke norsk skipsfart og norske sjøfolk konkurransedyktige. Både sjømannsfradraget, tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og rederiskatteordningen må sikres for norske sjøfolk og kystfart.

  Skatter, avgifter og virkemidler

For å være konkurransedyktige må skatte- og avgiftsnivået for norske virksomheter i sum være på noenlunde samme nivå som i konkurrende nasjoner. Skal Norge lykkes med den grønne omstillingen må grep tas snarlig. Vi ønsker i denne sammenheng å fremme at:

Dobbeltbeskatning for fartøy over 5000 BT
Et viktig punkt er dobbeltbeskatningen som påvirker norske rederier med fartøy over 5000 bruttotonn. De omfattes både av EUs kvotesystem for CO2-utslipp (ETS) og en særnorsk CO2-avgift. Regjeringen arbeider med en løsning som skal kompensere for denne dobbeltbeskatningen, men saken er fortsatt uavklart og ligger til behandling i EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Hvis ESA ikke godkjenner denne kompensasjonen, er det uklart hvordan dobbeltbeskatningen vil håndteres. Kystrederiene har tidligere stilt spørsmål om denne utfordringen, og vil fortsette å presse på for en løsning som sikrer rettferdige vilkår for norsk skipsfart. Selv om det ikke er formelt vedtatt, forventes det at skip mellom 400-5000BT også inkluderes i EU-ETS i 2027 eller 2028. En avklaring på en slik dobbeltbeskatning er derfor viktig for Kystrederienes medlemmer.

Økt CO2-avgift for skipsfart, mens veitransport blir kompensert
Regjeringen foreslår en reduksjon i veibruksavgiften på 10 %, samtidig som CO2-avgiften økes med 19,6 % for skipsfart. Dette skaper en skjevhet der veitransport i stor grad kompenseres for CO2-avgiften, mens skipsfarten blir stående uten lignende tiltak. Dette strider mot regjeringens uttalte mål om å flytte mer gods fra vei til sjø, et tiltak som anses som sentralt for å redusere klimagassutslipp og avlaste veinettet. For Kystrederiene er det avgjørende at medlemmene får konkurransedyktige rammebetingelser på lik linje med andre transportformer.

EUs kvotesystem (EU ETS)
Miljøvennlig skipsfart er et sentralt fokusområde i både klimapolitikken og regjeringens plan for den maritime næringen. Norge er i front når det gjelder utvikling av grønne løsninger for å redusere utslipp og forbedre miljøet. Likevel er det behov for ytterligere tiltak som kan støtte den positive fremgangen vi har hatt de siste årene. Skipsfartsnæringen utforsker nå flere nye teknologier, som alternative drivstoffer, hybridteknologi, ruteoptimalisering, elektriske løsninger, landstrøm og avanserte seilsystemer. Mange av disse prosjektene hadde ikke vært mulige uten støtte fra myndighetene. Fremover er det behov for et enda mer effektivt sett av virkemidler som kan fremskynde det grønne skiftet. Dette bør omfatte blant annet støtteordninger, tilpasning av regelverk, tiltak for å jevne ut prisforskjeller mellom fossilt og fornybart drivstoff gjennom differansekontrakter, toppfinansiering og mekanismer for å skalere opp og kommersialisere grønne teknologier.

Norske rederier betaler allerede klimakvoter til EU. En del av disse midlene vil gå til EUs innovasjonsfond, og 80 % vil fordeles tilbake til medlemslandene, inkludert Norge. Men mens EU-land må bruke pengene på grønn omstilling, står Norge, som ikke er EU-medlem, fritt til å bruke midlene på det de ønsker. Kystrederiene mener det er avgjørende at de norske ETS-inntektene investeres i tiltak som reduserer klimagassutslipp fra skipsfarten, noe som er hovedformålet med EU ETS. Situasjonen nå er at utenlandske aktører får et konkurransefortrinn som norske bedrifter mangler. Kystrederiene foreslår, sammen med den maritime næringen, å etablere et fond etter modell av NOx-fondet, som vil sikre nødvendig finansiering til utvikling av grønn maritim teknologi i Norge.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er ett av de aller viktigste rammevilkårene for maritim næring. Ordningen bidrar til å sikre norske skip med norsk flagg og norske sjøfolk.
Selv om det er foreslått en marginal økning i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk fra 220 000 til 225 500 kroner, er dette langt fra hva regjeringspartiene lovet i sin regjeringsplattform. Der ble det presisert at ordningen skulle styrkes betydelig. Den foreslåtte økningen anses derfor som utilstrekkelig til å oppfylle regjeringens løfte om å sikre bedre sysselsettingsbetingelser for sjøfolk, noe som er viktig for å opprettholde norsk kompetanse og arbeidsplasser i den maritime næringen. Kystrederiene mener at taket bør fjernes og at ordningen må lovfestes for å sikre en bedre forutsigbarhet for alle aktører i maritim næring.

Formueskatt på arbeidende kapital
Formueskatt på arbeidende kapital må avskaffes. Skatten er direkte kontraproduktiv for videre utvikling av maritim næring og gjør det mindre attraktive med virksomhet i Norge, sammenlignet med andre land.

Rederiskatteordningen

På skatteområdet er Kystrederiene fornøyd med at rederiskatteordningen videreføres. Samtidig er det behov for justeringer, spesielt knyttet til "utseilt distanse". Det er videre viktig for Kystrederiene at ordningen praktiseres i samsvar med det som ble notifisert til ESA i 2017, og ikke skattemyndighetenes prinsipputtalelse fra 2019, da sistnevnte skaper stor usikkerhet for hele nærskipsfarten

Klimapartnerskap

Kystrederiene har det siste halvannet året deltatt i klimapartnerskapsforhandlinger med Nærings- og fiskeridepartementet, samt Klima- og miljødepartementet. Selv om den maritime næringen har samlet seg for å støtte opp under tiltak, mangler vi handlekraft fra regjeringen.  Det har derfor ikke blitt signert noe avtale enda. De siste signalene vi har fått fra departementene er at regjeringen ønsker en mer generell og mindre forpliktende avtale. Dette samtidig som KLD sitt klimabarometer viser at omstillingen går for sakte for å nå både nasjonale og globale ambisjoner, og at det må et taktskifte til.

Kystrederiene synes i denne sammenheng at det er skuffende at det ikke er avsatt midler for et forpliktende klimapartnerskap med næringen i forslag til statsbudsjett. Det er heller ikke lagt opp til andre insentiver for å bidra til en snarlig grønn omstilling i maritim næring. Dette legger en skygge av usikkerhet over et viktig initiativ. Vi ber om at det i tråd med den maritime næringens ambisjoner for klima kut, setes i gang konkrete målrettede tiltak for å få ned utslipp i norske farvann.

Dette kan inkludere bruk av EU/ETS-midler, bruk av differansekontrakter, CO-2 kompensasjon/fond, økte risikolån, støtte for retrofit tiltak som kan kutt utslipp på opptil 40%, samt en fungerende kondemneringsordning.

Kontakt:

Seniorrådgiver politikk, analyse og samfunnskontakt Karsten Sprenger, karsten@kystrederiene.no, tlf: 457 91 672

Det burde være rom for å sette av mer penger for å gi alle med lave og middels pensjoner et løft. Det er dyrtid for alle, men det merkes aller mest for dem som har minst.

Bruk av midler pensjonsfondet - rom innenfor handlingsregelen

Regjeringen legger opp til å bruke penger tilsvarende 2,5 prosent av verdien av pensjonsfondet, basert på en forventet markedsverdi på 18 500 milliarder kroner ved årsskiftet. Dette er godt innenfor handlingsregelen, som sier at man over tid kan bruke om lag 3,0 prosent.

Velferdsløft kan finansieres gjennom økt oljepengebruk og fremdeles ligge trygt innenfor handlingsregelen. Dersom oljepengebruken økes til 2,6 prosent, frigjøres 21 milliarder kroner ekstra.

Pensjonisters kjøpekraft har blitt redusert over tid

Pensjonistenes kjøpekraft har sunket de siste ti årene og minstepensjonistene, der kvinner er i flertall, har en inntekt som ligger under EUs fattigdomsgrense. De årlige trygdeoppgjørene er usosiale inntektsoppgjør, da de kun gir lik prosentvis vekst til alle, uavhengig av inntektsnivå. I lønnsoppgjørene er det til sammenligning vanlig å gi kronetillegg og lavlønnstillegg for å utjevne forskjeller. Vi ber om at det bevilges midler over statsbudsjettet for å sikre kronetillegg for pensjonister, slik at de med lav og middels pensjon kan få styrket kjøpekraften. Å øke minstepensjon opp til fattigdomsgrensen vil koste om lag 4 milliarder kroner, viser beregninger fra SSB.

Reduksjon av avgifter

Avgifter rammer dem med lavest inntekt hardest, da det utgjør en relativt sett større del av deres inntekter. Det er derfor positivt at merverdiavgiften på kommunale avgifter reduseres, da dette er noe alle får nytte av. Flypassasjeravgiften er foreslått redusert fra 85 til 60 kroner, noe som koster 600 millioner kroner. Det er etter vår vurdering en dårlig prioritering. Vi vil heller prioritere å bruke disse pengene på å redusere økonomiske forskjeller, slik som økt minstepensjon og kronetillegg til pensjonister med lav og middels pensjon.

Formuesskatt

Om lag 1 av 3 pensjonister betaler formuesskatt. Det er for mange en belastning, da mye av formuen ligger i boligens verdi, og er ikke likvide midler. Vi støtter at personer med høy formue skal betale formuesskatt, også pensjonister, men vi mener formuesskatten treffer for mange. Det bør være en skatt for dem med høyere formuer, og bunnfradraget burde vært økt langt mer enn hva som foreslås i statsbudsjettet, hvor det foreslås en økning fra 1,7 til 1,76 millioner kroner. Vi mener bunnfradraget bør økes ytterligere.

Slik formuesskatten er innrettet har et ektepar dobbelt bunnfradrag. Når den ene ektefellen dør, vil den som sitter igjen få halvert bunnfradraget og mange opplever dermed å få økt formuesskatt. Det gir en vanskeligere økonomisk situasjon når man skal dekke alle utgifter alene. Vi mener dette bør løses, for eksempel ved at man får beholde husholdningens tidligere samlede bunnfradrag.

Fripoliser

Vi viser til at en arbeidsgruppe ledet av Finansdepartementet nylig har levert en rapport med forslag til endringer av regelverket for fripoliser. Rapporten er for tiden på høring, hvor vi vil komme med et mer detaljert høringssvar. Men vi er skuffet over at forslagene i svært liten grad gjør noe med å bedre situasjonen for fripoliseinnhavere som allerede er i pensjonsalder. Fripolisene holder ikke tritt med prisveksten, og står i mange tilfeller mer eller mindre stille år etter år. Vi ber Finanskomiteens medlemmer sørge for at tas grep som også kan gi bedre oppregulering for fripolisekunder som er i pensjonsalder allerede. Blant annet utredet Fafo i 2018 forslag til løsninger, hvor det vises til at Staten kunne stille garantier som kan tillate en bedre forvaltning av fripolisemidlene, med en høyere aksjeandel og en mer langsiktig investeringshorisont. Dette omtales også kort i arbeidsgruppens rapport. Vi ber om at dette følges nærmere opp. Det er urimelig at flere hundre milliarder kroner i fripoliser forvaltes på en måte som medfører redusert kjøpekraft år etter år.

Vennlig hilsen
For Pensjonistforbundet

Jan Davidsen           Sindre Farstad
Forbundsleder         Sjeføkonom
                       

Kraftfylka er en tverrpolitisk interesseorganisasjon for fylkeskommuner med kraftproduksjon i sine regioner, eller andre interesser innenfor fornybar energi og nett. Vi har medlemmer fra Finnmark i nord til Agder i Sør.

Kraftfylka berømmer regjeringen for forslaget om å justere naturressursskatten for første gang siden den ble innført i 1997. Det er et svært positivt signal. Naturressursskatten betales av produsenter av stor vannkraft, og er smart innrettet ved ikke å være investeringshemmende fordi den gir fradrag krone for krone i selskapsskatten. Ved å inngå i kommunenes inntektssystem gir den kraftinntekter til kommuner og fylker uten mulighet til egen vannkraftproduksjon. En oppjustering av denne kraftinntekten vil ha positiv effekt i Fylkes- og Kommune-Norge som nå har store problemer med å finansiere sine lovpålagte ansvarsoppgaver.  

Den foreslåtte justeringen i skatten er i tråd med prisveksten fra 2023. Skatten har ikke vært justert siden innføring i 1997, så en justering fra 2023-verdien er i praksis svært beskjeden.

Kraftfylka anbefaler at for det første at naturressursskatten justeres til nivået skatten hadde ved innføring. Om skatten prisjusteres fra 1997-nivå til 2024-nivå ville ikke satsen vært 1,34 øre/KWh, men 2,48 øre/KWh. Det ville gitt en total naturressursskatteinnbetaling på ca. 3 mrd. som i sin helhet ville tilfalt kommuner og fylker med og uten kraftproduksjon. Omfordelingen fra staten til kommuner og fylker ville økt med drøyt 1,3 milliarder, noe som ville bidratt til å gi kommuner og fylker den økonomiske rammen de har behov for.

For det andre anbefaler vi at naturressursskatten gjøres gjeldende også produsenter av andre former for fornybar energi, særlig bakkemontert sol- og vindkraft. Energimiksen vil se annerledes ut i årene framover enn da naturressursskatten ble innført, og vi mener det bør reflekteres i skattestrukturen.

Kommunene er blitt enda mer premissgivende for utbygging av fornybar energi, ikke minst i forbindelse med vind og bakkemontert solkraft. I mange av våre medlemsfylker foreligger det en rekke søknader om montering av bakkemontert solkraft, men de berørte kommunene har ikke et eneste økonomisk incentiv til å si ja til slik utbygging. En justering der også produsenter av andre former for fornybar energi svarer naturressursskatt vil være et nyttig tiltak for å styrke lokalsamfunnenes vilje til å legge til rette for den videre elektrifiseringen av samfunnet.

Med vennlig hilsen

Noralv Distad                                                                                                             Olav Hallset

Styreleder i Kraftfylka                                                                                                Daglig leder i Kraftfylka

Norge har en dobbel omstillingsutfordring. I tillegg til å navigere de globale klima- og bærekraftsutfordringene, må vi også utvikle nye samfunnsbærende næringer som kan ta over den dagen oljealderen tar slutt. Mens våre naboland har lykkes med å skape nye vekstmotorer basert på forskning, innovasjon og bruk av ny teknologi står Norges næringsstruktur på stedet hvil.

I 2008 var StatoilHydro Skandinavias største selskap. I dag ligger det på 5-plass, og forbigås snart av Spotify som fikk sin første abonnent i 2008. Dette illustrerer Norges manglende evne til å henge med og høste gevinster av den verdiøkningen som skjer innen teknologi- og helsesektoren internasjonalt. Norge mangler næringer som skaper globale vinnere gjennom å kombinere kontinuerlig utvikling av tjenester og design, basert på forskning og ny teknologi.   

Digital teknologi en forutsetning for å skape verdi fra disse nye næringene. Dersom vi skal fortsette å finansiere velferdsstaten på hverandres arbeid, kan vi ikke kjøpe forskningen fra utlandet, overlate sikkerheten til andre eller nøye oss med å implementere løsninger andre har utviklet. Vi må utvikle kritiske deler selv, basert på den næringsstrukturen og de mest avanserte kunnskapsmiljøene vi har.

En aktiv næringspolitikk, i ordets korrekte forstand, forutsetter sterk statlig investering i forskning, kommersialisering av forskning, innovasjonsvirkemidler og tidligfasekapital. Norsk politikk gjør det motsatte. Vi kutter i de riktige tiltakene, og øker statlig innsats for å beskytte bedrifter som er lang forbi vekstfasen. Vår næringspolitiske diskusjon konsentreres om krafttilgang, fordi det tjener en verftsindustri som trenger nye markeder, og en kraftkrevende industri som ikke har andre måter å vokse på. Mer kraft og energieffektivisering er fornuftig, men vi kan ikke ignorere at den store globale verdiskapningen skapes gjennom digitalisering og livsvitenskap.

Omstillingsbarometeret har varslet om denne utviklingen siden 2016. Pilene på sentrale indikatorer som innovasjon, gründerskap, forskning, teknologi, digitalisering og kompetanse peker stadig nedover. Dette medfører at Norge blir akterutseilt og ikke benyttet mulighetene som har oppstått i tiden etter finanskrisen. Politikken har under vekslende flertall redusert satsninger på omstilling, men styrket målformuleringene rundt ulike varianter av at 'Norge skal bli verdens beste land …'

Skal vi faktisk bli best på noe, må vi lære av de beste, og gjøre som de beste. Verdens ledende økonomier investerer i grønn, digital omstilling i krisetid for å sikre vekst, verdiskaping og velferd. Det bør også Norge gjøre. Et visjonært statsbudsjett må prioritere det som skal sikre velferden for Norge de neste 50 årene. Ressursene vi har må vris mot fremtidsnæringer og tiltak som funker på lang sikt: Kunnskap, forskning, teknologiutvikling.

Våre konkrete innspill til Finanskomiteen ifm. skatte-og avgiftsopplegget i Statsbudsjettet 2025 går på følgende punkter:

• Kapittel 5: Utflyttingsskatt (exitskatt) og dens påvirkning på innovasjon, næringsutvikling, og kompetansetilgangen til nye bedriftsetableringer i Norge.
• Kapittel 4: Formuesskatt og påvirkningen av slik skattlegging på oppstarts- og høyvekstforetak, og norsk eierskap i fremtidens næringsliv.
• Kapittel 1.5: Skattefradrag for gaver til frivilligheten

Prop 1 LS, Del 2, kap. 5
Utflyttingsskatt (exitskatt) må lokke innovatørene hit, ikke jage de vekk

Skal norsk næringsliv bli en drivkraft i det grønne og digitale skiftet, trenger vi et skattesystem som skaper sterke insentiver for investeringer i nye og fremvoksende næringer. Høye skatter og avgifter kan fungere som investeringshindre, og svekker etableringstakten for de bedriftene som skal diversifisere norsk næringsstruktur i en mer bærekraftig retning.

Når Norge trenger mer kompetanse fra utlandet, er det feil å gjøre politiske grep som svekker mobiliteten. NHOs Kompetansebarometer viser at det er et stort udekket kompetansebehov i norsk næringsliv. Blant Abelias medlemmer er det 65 prosent som oppgir å ha et udekket kompetansebehov. I et kunnskapsdrevet næringsliv er det tapte verdiskapningsmuligheter.

Utflyttingsskatt vil være en del av vurderingsgrunnlaget ved flyttinger til Norge, så vel som investeringer i norske virksomheter. Det er en reell risiko for at regler som begrenser personers likviditet og mobilitet vil ha negativ innvirkning på verdiskapningen i Norge. Dette vil forsterke den negative trenden Omstillingsbarometeret viser. Reaksjonene fra teknologi- og oppstartsmiljøet tyder på at forslaget allerede har fått negative konsekvenser ved at internasjonale investorer og internasjonale arbeidstakere vegrer seg på grunn av politisk risiko i Norge.

Abelia ber om at utflyttingsskatten fjernes i sin helhet fra 1.1. 2025

Prop 1 LS, Del 2, kap. 4
Skjerming av formuesskatt på investeringer i oppstarts- og vekstselskaper.

Over 60% av norske oppstarts- og vekstselskaper er teknologiselskaper. De utvikler varer og tjenester med høy innovasjonshøyde for et internasjonalt og sektorovergripende marked. Dette krever store investeringer i ulike faser før selskapet er modent nok til å kunne børsnoteres. I disse fasene er selskapene særlig sårbare for formuesskatten, ettersom formuesverdsettelsen av selskapet kan prises svært høyt når de henter kapital. Verdisettingen er kun en teoretisk verdi av aksjekapitalen i selskapet. Dette medfører at norske gründere, som i begrenset grad er i skatteposisjon, må betale formuesskatt på høye teoretiske selskapsverdier.

For å dekke skatteregningen må eierne enten ta ut verdifull investeringskapital fra selskapet i form av utbytte lenge før selskapet er lønnsomt, eller selge aksjer i eget selskap. For å få tilstrekkelig avkastning på aksjene må disse eksempelvis selges til utenlandske aktører, noe som bidrar til å vanne ut den norske eierandelen i fremtidens teknologieventyr. Abelia mener formuesskatten bør fjernes, subsidiært at det innføres ordninger som skjermer gründere av høyvekstbedrifter fra de negative virkningene av formuesskatten. Det må utredes ulike ordninger for hvordan realisere dette. 

Abelia ber om at formuesskatten fjernes eller differensieres for å styrke norsk eierskap.

Prop 1 LS, De1 2, kap 1.5:
Frivillighet og ideell sektor

Maksimalt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner står nominelt på stedet hvil på 25 000 kroner per skatteyter, etter tidligere å ha vært på 50 000 kroner. Dette betyr at maksimalt fradrag nå ligger på ca. 20 370 2020-kroner. Dette har i praksis gitt frivilligheten og organisasjonslivet mindre rom for egenfinansiering, og det er alvorlig. Perspektivmeldingen er tydelig på at handlingsrommet i økonomien vil vi mindre i årene som kommer, og det vil ha effekt på finansieringen av ulike gode formål. Organisasjonens evne til selvfinansiering må derfor rustes opp.

Skattefradrag for gaver har fungert godt som et slikt insentiv. I 2003 var det omtrent 280.000 givere som fikk skattefradrag på gaver for rundt 1 milliard kroner. I 2019 fikk 870.000 givere skattefradrag på gaver for over 4 milliarder kroner. Det har tatt lang tid å opparbeide en stigende trend. Inntekter til frivilligheten gjennom skattefradrag er langt billigere for staten enn direkte tilskudd – for en firedel av beløpet kan man i teorien sikre samme aktivitetsnivå. Det sikrer omfordeling fra næringsliv og privatpersoner med god økonomi til sosiale formål i regi av ideelle aktører, og det stimulerer kjerneaktivitetene til organisasjonene og gir mer velferd, folkehelse og inkludering. Fradrag for gaver er dermed både god finanspolitikk, god fordelingspolitikk og god frivillighetspolitikk.

Abelia ber om en økning av dette skattefradraget til 100 000 kroner, subsidiært at det justeres til 30 000 for å kompensere for endringer i KPI. Det bør også innføres en høyere fradragsgrense for gaver fra næringslivet.

Nils-Ola Widme /s/                                                                           
Næringspolitisk direktør                                                  

Til Stortingets finanskomité

                                                                                                Oslo, 9. oktober 2024

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025

Vi trenger en politikk for et grønt industriløft – i Norge

Fastlandsindustrien kan halvere klimagassutslippene innen 2030. Dagens politikk innebærer imidlertid at utslippskuttene vi er forpliktet til å gjennomføre realiseres i EU gjennom kvotesystemet. Regjeringens fremskrivninger viser at det knapt vil skje utslippskutt i norsk industri frem mot 2030 med dagens politikk. Med dagens politikk eksporteres også konkurransekraften til EU. Norsk industris konkurranseevne vil de neste årene være avhengig av industriens evne til å delta i den grønne industriomstillingen som pågår.

 For å nå klimamålene og for å sikre nødvendig kraftbehov, må virkemidler og forutsetninger på plass meget raskt. Tiden er i ferd med å renne ut for å igangsette prosjekter som gir utslippskutt innen 2030. Stortinget må vedta kraftfulle tiltak på bred front i år om målene skal kunne nås.

Forum for Miljøteknologi mener følgende virkemidler og forutsetninger må på plass meget raskt:

1. Enovas må støtte energieffektivisering i industrien og utslippskutt i kvotepliktig sektor
   
   Det er et stort potensial for energieffektivisering. Energikommisjonen anslår realistisk potensial innen 2030 til 1-5 TWh i industrien og 15-20 TWh i bygg. Regjeringens plan for energieffektivisering inneholder konkrete tiltak for å utløse kun en brøkdel av dette. Energieffektivisering er i seg selv et viktig miljøtiltak. I tillegg er det den billigste og mest skånsomme veien til økt krafttilgang. Enova ble opprettet for å fremme energieffektivisering. I styringsavtalen for Enova som trådte i kraft i 2021, ble energieffektivisering fjernet som målekriterium. I den nye styringsavtalen må energieffektivisering igjen inngå som en sentral del av Enovas oppgaver, slik også Energikommisjonen foreslår. Det tidligere suksessfulle Industriprogrammet må gjeninnføres slik at potensialet for energieffektivisering i industrien kan realiseres.
   
   Kvotepliktige utslipp er utenfor Enovas eksisterende mandat. Den nye styringsavtalen for Enova, som skal gjelde fra 2025, må inkludere utslippskutt i kvotepliktig sektor. Det er nødvendig for at Enova skal ha en rolle i industriens reduksjon av punktutslipp med tilgjengelig teknologi. Differansekontrakter kan være et hensiktsmessig virkemiddel i denne forbindelse.
   
   
2. Virkemidler for utvikling av miljøteknologi må styrkes kraftig
   
   Selv om norsk industri har kommet langt i utvikling av lavutslipps- og nullutslippsteknologi, gjenstår store utviklingsoppgaver.
   
   Miljøteknologiordningen er betydelig redusert på få år, på tross av at ordningen er svært effektiv og utløser en meget høy andel privat kapital. For å realisere potensialet for nullutslipp i industrien, er ordningen vesentlig. Den bør økes til minst MNOK 1.000 for å møte behovet for risikoavlastning i pilotfasen av teknologiutvikling og for å være relevant for større industriprosjekter. Tilgangen på risikoavlastning i den krevende pilot- og demonstrasjonsfasen er avgjørende ikke bare for at prosjektene blir realisert, men også for at utvikling av ny miljøteknologi igangsettes.
   
   Klima- og energifondet (Enova) må videre tilføres midler i tråd med de behov omstillingen i fastlandsindustrien krever. Med forslaget til budsjett reduseres den totale overføringen til Enova.
   
   
3. Grønne finansieringsordninger må løftes betydelig.
   
   Regjeringen har selv anslått et behov for statlig risikoavlastning frem mot 2025 til 60 milliarder kroner[1]. For å nå dette nivået, må gode ordninger etableres med vide rammer raskt. Grønne vekstlån er et godt og aktuelt virkemiddel. Den nye ordningen Grønn Industrifinansiering utgjør en styrking av rammene for grønn finansiering. Men det er fremdeles meget langt frem til Regjeringens anslåtte behov på 60 milliarder kroner.  

Med vennlig hilsen

Forum for Miljøteknologi 

Marianne Lie (sign)

Sekretariatsleder

Forum for Miljøteknologi (FFM) består av en rekke av de største bedriftene i Norge innen prosessindustri og treforedling, samt Fellesforbundet. Våre medlemmer har egne prosjekter innen miljøteknologi og fornybar energi. FFMs mål er at norske bedrifter skal være verdensledende i utvikling og bruk av miljøteknologi.

[1] Veikart mot Grønt Industriløft