Statsbudsjettet 2025

ARBEIDSLIV
Permitteringsregelverket for fiskeindustrien
Regjeringen foreslår midlertidig å øke dagpengeperioden fra 26 til 52 uker innenfor en periode på 18 måneder, med virkning fra 1. desember 2024. Videre varsler regjeringen at de vil sende på høring et forslag om lønnsplikt etter 26 uke for bedrifter i fiskeindustrien. Forslaget forventes å medføre en kostnadsøkning på om lag 5 mill. kroner.

Sjømatbedriftene viser til at fiskeindustrien omfatter fiske- og sjømatforedling, som er den aktiviteten og verdiskapingen som skjer med fisken etter at den er tatt opp av havet, som slakting, bearbeiding og konservering mv. Næringen avgrenses fra andre aktiviteter i sjømatnæringen som fiske (fangst) og havbruk (oppdrett).

De viktigste særreglene som gjelder i fiskeindustrien, er for det første at arbeidsgivere ikke har lønnsplikt for permitterte arbeidstakere. For det andre gjelder ingen ventedager for permittering i fiskeindustrien. For det tredje er kravet at arbeidstiden for permitterte arbeidstakere må være redusert med 40 prosent.

Sjømatbedriftenes syn:
I januar 2023 ble permitteringsreglene for fiskeindustrien endret (fra 52 til 26 uker innenfor en periode på 18 måneder). Endringene skapte raskt store utfordringer for mange virksomheter. Sjømatbedriftene og næringen så raskt at mange permitterte fra og med våren i år og i tiden fremover, ville stå uten inntektssikring etter at de hadde brukt opp dagpengeperioden på 26 uker. Sjømatbedriftene har derfor, siden mars 2024, arbeidet hardt og målrettet for å få utvidet permitteringsperioden.

I slutten av juni annonserte regjeringen at de ville utvide dagpengeperioden, og den gang uttalte arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna, jf. regjeringens egen pressemelding: «Folk skal være sikret inntekt når de plutselig står uten jobb over tid. Reglene som gjelder i dag har slått negativt ut for tilsatte i fiskeindustrien, noe regjeringen vil rett opp i. Nå har vi lyttet til industrien og vi foreslår derfor å styrke rettighetene til de tilsatte». Videre uttrykte både arbeids- og inkluderingsministeren og fiskeriministeren at endringene skulle tre i kraft så raskt som mulig.

Sjømatbedriftene er fornøyd med at regjeringen omsider har endret permitteringsregelverket for fiskeindustrien. Sjømatbedriftene er imidlertid svært skuffet over at det har tatt over 5 måneder fra regjeringen varslet endringene til de endelig trer i kraft 1. desember i år. Dette innebærer at en del av de som opplevde at permitteringsperioden utløp i sommer og tidlig høst ikke nødvendigvis har fått opplevd den inntektssikringen som statsrådene bedyret i juni.

Sjømatbedriftene støtter regjeringens forslag til endringer i permitteringsregelverket for fiskeindustrien. Sjømatbedriftene vil videre understreke at de foreslåtte endringene kommer alt for seint, og burde vært innført langt tidligere.

Lønnsplikt
I fiskeindustrien gjelder det ingen lønnsplikt under permittering. Det betyr at arbeidsgiverne i fiskeindustrien ikke har noen egenandel ved permitteringer.
Bakgrunnen for unntaket fra lønnsplikten og særreglene om dagpengerett i fiskeindustrien, er at fiskeindustrien tradisjonelt har hatt, og fortsatt har betydelige variasjoner i råstofftilgangen.

Det har mer vært en normalsituasjon enn et sjeldent unntak. Det har igjen medført store svingninger i arbeidsmengde og vekslende behov for arbeidskraft, ut over det som er vanlig i andre bransjer.
Regjeringen har som nevnt varslet at de vil sende ut et høringsnotat med forslag om lønnsplikt.

Sjømatbedriftenes syn
Sjømatbedriftene vil advare på det sterkeste om at det blir innført lønnsplikt etter den 26 uke i permitteringsordningen, og begrunner dette med at dagens særregler har den samme gyldighet i dag som de hadde den gang de ble innført. Det vil fortsatt være betydelige variasjoner i råstofftilgangen som følge av blant annet kvoter, værforhold, og biologiske utfordringer som ikke den enkelte virksomhet rår over. Dette vil igjen medføre at næringen må forholde seg til store svingninger i arbeidsmengden og vekslende behov for arbeidskraft.

Sjømatbedriftene ber stortinget bidra til at dagens særregler med unntak for lønnsplikt i fiskeindustrien beholdes i tråd med gjeldende regelverk.

Arbeidsgiveravgift
Sjømatbedriftene er glad for at regjeringen nå velger å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften som ble først innført i statsbudsjettet 2023, og endret i 2024. Avgiften innebar at arbeidsgivere i 2024 måtte betale 5 prosent ekstra arbeidsgiveravgift til alle ansatte som tjente over 850 000 kroner i året. Denne ekstra avgiften på lønn gjorde det dyrere for næringslivet å ansette høyt kompetente personer. Konsekvensen var at kostnadene til næringslivet generelt økte, ved at bedriftene måtte øke sine priser for å forsvare marginene. Dette innebærer at hele tiltaket fremsto som underlig i en tid hvor samfunnet generelt er preget av dyrtid og høy inflasjon.

Sjømatbedriftene støtter regjeringens forslag om å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 prosent på inntekt over 850 000 kroner.

Tiltak for en fleksibel arbeidslivspolitikk
Hverdagen for mange av virksomhetene i sjømatnæringen er at en gjennom året opplever varierende behov for arbeidskraft, og at dette avhenger av både sesong og etterspørsel i markedet. Som eksempel er det en betraktelig økning i behovet for sesongarbeidere under det årlige vinterfisket. Dette gjør at sjømatindustrien her helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft i høysesong.

Sjømatbedriftene viser til at kronekollaps og kraftig lønnsvekst i blant annet Polen har bragt polske lønninger på nivå med det norske lønnsnivået. Dette har ført til at de velger å dra til land som Tyskland og Nederland for å tilby sin arbeidskraft fremfor Norge. I tillegg ser vi at det også er langt vanskeligere å få tak i arbeidskraft fra de baltiske landene. Arbeidskraft derfra drar i større grad til bl.a. Polen.

I en situasjon der det er et utstrakt mål for både næringen og politikerne å kunne skape økte verdier og flere helårige arbeidsplasser i norsk sjømatindustri, er vi avhenig av å bearbeide mer norsk sjømat i Norge. For å lykkes med dette er vi avhengig av økt tilgang på arbeidskraft, og i stor grad vil vi være avhengig av å hente denne arbeidskraften fra utlandet.

Sjømatbedriftene mener at et hensiktsmessig tiltak vil være å innføre et midlertidig fritak av arbeidsgiveravgiften for arbeidsgivere som bedriver fiskemottak, slakteri og bearbeiding av sjømat. Dette vil være et tiltak som kan bidra til å bedre lønnsvilkårene og konkurransekraften om den utenlandske arbeidskraften.

Selv om det innenfor arbeidstidsbestemmelsenes rammer finnes en relativt bred mulighet for fleksible tilpasninger, som blant annet gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, ser Sjømatbedriftene at disse rammene i mange tilfeller virker begrensende i sesongtopper. Den ofte uforutsigbare store mengden fisk som skal håndteres innenfor et kort tidsrom, krever klart en ytterligere fleksibilitet i arbeidstidsordningene enn det som finnes i dag. Det kan derfor være lønnsomt både av produktivitetshensyn og av bedriftsøkonomiske hensyn å tillate lengre arbeidsøkter og arbeidsperioder for disse arbeidstakerne. Blant sesongarbeiderne er det mange utenlandske arbeidstakere som ønsker å jobbe mest mulig intensivt i løpet av arbeidsoppholdet i Norge.

På den bakgrunn foreslår Sjømatbedriftene følgende tiltak:

1. Sjømatbedriftene ber om at det innføres et midlertidig fritak av arbeidsgiveravgiften for arbeidsgivere som bedriver fiskemottak, slakteri eller bearbeidingsanlegg for sjømat.
2. Sjømatbedriftene mener arbeidsmiljøloven bør tilpasses sesongpreget i sjømatindustrien med målrettede unntak fra arbeidstidsordningen i høysesong. Denne typen justeringer må baseres på et nært samarbeid med partene i arbeidslivet. (Dette innebærer samme bestemmelsen som bl.a. revisorer er omfattet av i dag).
3. Sjømatbedriftene mener den generelle adgangen til å ansette folk midlertidig må gjeninnføres.
4. Sjømatbedriftene mener den tidligere adgangen for at virksomheter kunne leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak bør gjeninnføres.

Hovedtrekk for norsk sjømat
Sjømatnæringens betydning som matvareprodusent
Et helt sentralt spørsmål i analyser av kriser som rammer hele eller store deler av samfunnet, er matvareberedskap. Hvilken evne har vi til å fø egen befolkning dersom de vanlige handelsforbindelsene brytes eller begrenses? Den politiske debatten om matvareberedskap i Norge dreier seg i stor grad om landbrukssektoren, men det produseres samtidig mye sjømat. Hvilken rolle kan fisken som høstes fra havet og som produseres i de mange oppdrettsmerdene langs kysten spille for matvareforsyningen i en krise? Sjømatens betydning for vår egen forsyning av mat har blitt viet lite eller ingen oppmerksomhet i politikken, men faktum er at jordbruksvarene alene ikke kan redde oss fra sult i kriser.

På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet fikk Menon Economics i oppdrag å se nærmere på sjømatens betydning for matvareberedskapen, jf. MENON-PUBLIKASJON NR. 69/2023.
Hovedkonklusjonen i Menon sin rapport viser at sjømaten som produseres i dag kan dekke opp til 76 prosent av befolkningens gjennomsnittlige dagsbehov for energi, som er vurdert til 2350 kcal. I en krisesituasjon er det anslått at sjømatens beredskaps potensial kan stå for om lag 60 prosent av energiinntaket. Tar man med sjømaten i beregningene av nasjonens matvareberedskap vil vi komme ut med en dekningsgrad på ca. 110 prosent.

Dette bare beviser at sjømatens beredskapspotensial er enormt. Det bekrefter videre at sjømaten er landets største matvareprodusent (8 ganger større enn norsk landbruk), og landets viktigste matvareproduksjon med utgangspunkt i nasjonens matvareberedskap.

Sjømatens betydning for Norge
2023 ble nok et rekordår for norsk sjømateksport. Ifølge Norges Sjømatråd eksporterte Norge totalt 2,8 millioner tonn. Den totale eksportverdien ble på 172 milliarder kroner, som tilsvarer 39 millioner måltider hver dag, gjennom hele året. Prognosene for inneværende år viser at alt ligger til rette for at vi skal få et nytt rekordråd målt i eksportverdi. Norske sjømatprodusenter er følgelig en svært viktig bidragsyter for å tilgjengeliggjøre sunn og god mat til, ikke bare det norske middagsbordet, men også det globale markedet.

Dessverre opplever matprodusenten Norge nå en stagnasjon i veksten som følge av reduserte fiskekvoter og en begrenset vekst innen det kystnære havbruket. FNs matorganisasjon (FAO) la nylig til grunn i en tilstandsrapport for verdens fiskerier og sjømatprodusenter at Norge trolig ikke vil øke den totale sjømatproduksjonen nevneverdig i tiåret fra 2022 til 2032.
Sjømatnæringen er blant Norges viktigste distriktsnæringer. Næringen er representert i hele landet, men det er i regionene i Vest- og Nord-Norge at næringen har størst betydning for verdiskaping og sysselsetting. I 2023 publiserte Nofima en rapport om verdiskapingen og ringvirkningene i sjømatnæringen.

Rapporten viser at netto verdiskapingen i sjømatnæringen økte med 36 prosent fra 2021 til 2022, og var i 2022 på 71 milliarder. Dersom ringvirkningene også regnes inn, var den totale netto verdiskapingen på 109 milliarder kroner. Næringens verdiskaping utgjorde 2,3 prosent av norsk fastlands-BNP, og andelen har steget fra 1,5 prosent siden begynnelsen av 2010-tallet. I tillegg handlet sjømatnæringen varer og tjenester fra leverandører for 110 milliarder kroner, mens de investerte for rundt 20 milliarder kroner.

Sjømatbedriftene mener at de private bedriftene og det private eierskapet er norskekystens livsnerve, og Norge vil i årene fremover bli enda mer avhengig av kystens næringsliv. I dette perspektivet vil lokalt og regionalt eierskap være en viktig strategisk kraft i mange kystkommuner, og med betydelig bidrag i tillegg til skatter og avgifter, til f.eks. idrett, kultur, utdanning og infrastruktur i det enkelte lokalsamfunn. Sjømatbedriftene vil derfor legge til rette for et styrket privat eierskap, og hvor eierskapet har sitt utspring fra et lokalt-, regionalt eller nasjonalt eierperspektiv.

Trondheim 13. oktober 2024
Robert H. Eriksson
Administrerende direktør
Sjømatbedriftene

Høringsinnspill til Statsbudsjettet 2025

Vi i NHO Geneo, ønsker å gi vårt innspill til statsbudsjettet for 2025, med et tydelig fokus på behovet for effektive tiltak for arbeidsinkludering.

Samfunnsproblemet: Utenforskap i arbeidslivet

Norge står overfor en betydelig utfordring med over 600 000 personer i aldersgruppen 18–66 år som står utenfor arbeidsmarkedet. Riksrevisjonen rapporterer at antallet unge under 30 år som mottar arbeidsavklaringspenger og uføretrygd har økt dramatisk fra 10 400 i 2013 til 21 800 i 2023. Dette tapet av menneskelig kapital er ikke bare en personlig tragedie, men også en stor økonomisk byrde for samfunnet.

Ifølge Riksrevisjonen har Norge den høyeste andelen unge i OECD som mottar helserelaterte ytelser. Mange unge blir "låste" i stønadene, noe som hindrer dem fra å delta aktivt i arbeidslivet. Den nåværende arbeidsmarkedspolitikken er ikke tilstrekkelig for å håndtere de komplekse behovene til disse individene.

Sammenheng mellom Stortingsmelding 33 og Statsbudsjettet

Stortingsmelding 33, "En forsterket arbeidslinje," fremhever nødvendigheten av å mobilisere flere mennesker inn i arbeidslivet for å sikre et bærekraftig samfunn. Meldingen understreker at det er kritisk å inkludere unge med sammensatte behov i arbeidslivet for å møte fremtidens utfordringer. Samtidig foreslår regjeringen 2,1 milliarder kroner til arbeidsmarkedstiltak i statsbudsjettet for 2025, men det mangler en klar plan for hvordan disse midlene skal brukes effektivt.

Løsningen: Anbudsutsettelse av arbeidsmarkedstiltak

For å løse problemet med utenforskap foreslår vi at regjeringen vurderer å anbudsutsette spesifikke arbeidsmarkedstiltak. Dette kan omfatte tiltak som arbeidsrettede aktiviteter og opplæring for unge med sammensatte utfordringer. Private aktører har vist seg å oppnå bedre resultater i arbeidsinkludering, og ved å la dem konkurrere om disse tjenestene, kan vi oppnå flere viktige fordeler:

Kostnadseffektivitet: Riksrevisjonen rapporterer at i 2019 ble det utbetalt 2,84 milliarder kroner i tilskudd til 292 tiltaksbedrifter, der gjennomsnittlig 16 200 personer deltok i tiltakene hver måned. Ved å konkurranseutsette disse tiltakene kan vi sikre at midlene brukes mer effektivt, og dermed oppnå bedre resultater for deltakerne.
Bedre tilpasning av tiltakene: Private aktører har større fleksibilitet til å tilby skreddersydde løsninger som møter individuelle behov. Riksrevisjonen fremhever at mange unge har komplekse behov knyttet til helse og kompetanse, og at en koordinert tilnærming mellom ulike sektorer er nødvendig for å lykkes. Private aktører kan ofte tilpasse sine tjenester raskere enn offentlige institusjoner.
Kvalitetsforbedring: Når tiltak legges ut på anbud, vil konkurransen drive innovasjon og forbedre kvaliteten i tjenestene. Private aktører vil være incentivert til å levere dokumentert effekt for å opprettholde sin posisjon i markedet, noe som igjen vil gi bedre resultater for deltakerne.
 

Konkret budsjettinnspill

Vi foreslår følgende tiltak i budsjettproposisjonen for 2025, med spesifikke beløp og begrunnelse for omprioritering:

Konkurranseutsetting av spesialiserte arbeidsmarkedstiltak med en avsetning på 600 millioner kroner. Disse midlene kan omprioriteres fra de generelle administrasjonskostnadene innen NAV, som kan strømlinjeformes for å redusere unødvendige utgifter.
Opprettelse av et innovasjonsfond på 400 millioner kroner for private aktører som ønsker å utvikle nye arbeidsmarkedstiltak for unge med sammensatte utfordringer. Dette fondet kan stimulere til innovasjon og kvalitet i tiltakene, samtidig som det gir private aktører muligheten til å utvikle skreddersydde løsninger.
Støtte til kompetanseheving med 300 millioner kroner til private aktører som tilbyr spesialiserte kurs og opplæring for personer som står utenfor arbeidslivet. Disse midlene kan omprioriteres fra NAVs interne opplæringsprogrammer og administrative kostnader, og ved å investere i målrettede opplæringstiltak, kan vi bedre ruste disse individene til å komme inn i arbeidsmarkedet.
 

Sosial bærekraft: mål og strategi

Den norske velferdsstaten står overfor betydelige utfordringer med en aldrende befolkning og behovet for å sikre en bærekraftig arbeidsstyrke. Riksrevisjonen understreker at det er kritisk å redusere antallet unge som mottar helserelaterte ytelser, da dette påvirker både økonomisk vekst og sosial rettferdighet. For å oppnå FNs bærekraftsmål, spesielt mål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst, må vi mobilisere flere inn i arbeidsmarkedet.

Oppsummering 

For å oppnå de ambisiøse målsetningene som er skissert i Stortingsmelding 33, er det avgjørende å anbudsutsette spesifikke arbeidsmarkedstiltak. Dette vil ikke bare forbedre kvaliteten og kostnadseffektiviteten i tjenestene, men også bidra til å styrke den norske velferdsstaten.

Politikere på Stortinget må forstå at vi står ved et veiskille: Fortsetter vi med dagens praksis, eller velger vi å implementere nødvendige endringer for å skape en mer inkluderende arbeidslinje?

Vi håper vårt innspill vil bli vurdert i prosessen med å forme statsbudsjettet for 2025.

Stiftelsen Rettferd – Statsbudsjettet 2025. 

(Arbeids- og velferdsdepartementet. Kapittel 621, post 70)

Stiftelsen Rettferd (tdl Stiftelsen Rettferd for taperne) har alltid prioritert arbeid for å hjelpe mennesker i en vanskelig livssituasjon. Stiftelsen har bidratt til at over 3000 mennesker har fått til sammen over 450 millioner kroner i offentlig oppreisning. Våre brukere er Norges dårlige samvittighet.

Vi er en liten stiftelse, med få ansatte som yter mye hjelp med små ressurser. Per nå er det over 600 mennesker som vi har pågående arbeid med å hjelpe å få oppreisning etter rettsvederlagsordningen, i tillegg har vi rundt 45-50 henvendelser hver måned vedrørende ulike NAV-utfordringer. Vårt hovedkontor er på Dokka i Innlandet fylke.

I år har vi to temaer vi ønsker å løfte i budsjetthøringen i Arbeids- og sosialkomiteen: NAV-ombud og driftsstøtte til brukerorganisasjoner på fattigdomsfeltet.

Aller først, og viktigst: NAV-ombud. Stiftelsen Rettferd er direkte triste og skuffet over at regjeringen velger å trosse et enstemmig Storting, og nå gravlegger NAV-ombudet. Vi som sitter tett på noen av de mest utsatte av NAV sine brukere mener dette er en feil avgjørelse av flere grunner. Den aller viktigste av grunnen går på tilliten folk får til folkevalgte organer. Når et enstemmig Storting fatter et vedtak, så bør enhver regjering ta dette inn over seg. Her velger altså regjeringen å ignorere Stortinget, inkludert representanter fra regjeringens egne partier. 

Deretter kommer argumentet om hvor viktig og riktig et uavhengig NAV-ombud ville være for NAV sine brukere. Mange enkeltmennesker har opplevd utfordringer med NAV. Et eget ombud kan styrke brukerens stemme og sikre at deres rettigheter blir ivaretatt. En uavhengig instans kan bidra til å gjenopprette tillit blant brukerne, spesielt etter kritikk om saksbehandlingsfeil, feiltolkning av regelverk og stadige medieoppslag om NAVs håndtering av enkeltsaker. Ombudet kunne, etter stiftelsens syn, bidra til å avdekke systematiske feil eller problemer i NAVs behandling av saker, noe som kan føre til bedre rutiner og mer rettferdig behandling. Videre kunne et NAV-ombud gi brukerne bedre informasjon om deres rettigheter OG plikter, noe som er spesielt viktig i en tid med komplekse velferdsordninger. Stiftelsen Rettferd har i tidligere budsjetthøringer pekt på viktigheten av nettopp dette. 

Samlet sett kan et uavhengig NAV-ombud være et viktig skritt for å forbedre tjenester, ivareta rettigheter og styrke tilliten til velferdssystemet i Norge.

Vårt andre tema omhandler tilskuddsordningen brukerorganisasjoner som jobber med fattigdomsspørsmål søker driftsstøtte fra. I fjorårets revidert fikk fattigdomsorganisasjonene ekstraordinær lønns- og prisjustering. Det reddet flere av organisasjonene på feltet den gang. Inkludert Stiftelsen Rettferd. I årets revidert ligger ikke dette inne, og stiftelsen vår og andre aktører risikerer å barbere egenkapitalen som følge av dette. Vår stiftelse, takket være nøysom drift og streng økonomistyring overlever 2024, men tryner brutalt kommende år dersom ikke organisasjonene på fattigdomsfeltet får kompensasjon for prisvekst. Kostnaden for dette ligger i underkant av 3 millioner kroner for å prisjustere alle dagens organisasjoner på ordningen, inkludert Stiftelsen Rettferd. Vi skal selvsagt drive økonomisk fornuftig, men det er leit å måtte si opp enda flere ansatte. Særlig nå som NAV-ombudet ikke blir en realitet.

Hvis ønskelig vil Stiftelsen Rettferd selvsagt mer enn gjerne utdype om hva hjelpetilbudet vårt består av, hva slags utfordringer våre brukere opplever i møte med det offentlige, og hvordan mennesker i en vanskelig livssituasjon får bedre hjelp av oss. 

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

29.50 Inntektssikring ved sykdom, arbeidsavklaring og uførhet

Programområde 09 Arbeid og sosiale formål

09.30 Arbeidsmarked

Regjeringen legger stor vekt på målet om et arbeidsliv der alle kan delta. Vi kan slå fast at vi er langt fra det målet i dag.

Noen er for syke for å jobbe. Men en del blir også sykere av å ikke jobbe. Forskning viser at arbeid på sitt beste og for de fleste er helsefremmende. Å jobbe gir tilhørighet og fellesskap, relasjoner og mening. Mental Helse vet at dette kan være den beste medisin for mange som sliter med psykiske lidelser.

Vi mener at det trengs et løft for å inkludere flere mennesker med helseutfordringer i arbeidslivet og få dem tilbake når de faller ut. Det å være i jobb - litt eller mye - må i større grad sees på som en del av løsningen for mennesker med psykiske helseutfordringer.

Vi har sett gode resultater av individuell jobbstøtte (IPS), hvor mange som har hatt psykiske helseutfordringer har kommet ut i jobb, men dessverre har ordningen vært for lite utbygd. Derfor er vi svært positive til at regjeringen sier tydelig at de skal videreføre og bygge ut bruken av IPS.

Samtidig er det viktig å ansvarliggjøre arbeidsgivere. Undersøkelsen viser at det fremdeles er vanskelig for arbeidstakere å snakke om psykiske helseutfordringer på jobben. Angst og depresjoner er blant de vanligste årsakene til sykefravær, og det som fører til flest tapte arbeidsår i Norge.  Samtidig viser Verdensdagen for Psykisk Helse sin spørreundersøkelse fra mai 2021, at 4 av 10 ikke ville fortalt sin arbeidsgiver om de slet psykisk.

Arbeidslivet er en av våre viktigste arenaer for å forebygge psykiske helseutfordringer, og en jobb der folk trives har ofte færre sykemeldinger og bedre arbeidsmiljø.

Mental Helse foreslår at Arbeids- og sosialkomiteen ber regjeringen igangsette et arbeid om at det stilles større krav til arbeidsgivere om psykisk helsefremmende arbeidsplasser, trygt arbeidsmiljø og mer systematiske tiltak mot mobbing og diskriminering i arbeidslivet.

Dagens regelverk for fribeløp og avkorting mot arbeidsinntekt for uføretrygdede er ikke godt nok. Vi har lenge jobbet for å øke fribeløpet til 1G, for å sikre at mennesker på uføretrygd ikke blir straffet økonomisk for å jobbe. Regjeringen har fått SSB til å vurdere det. SSB-rapporten, som er omtalt i forslaget til statsbudsjett, konkluderer med at dagens regler i hovedsak balanserer ulike hensyn på en god måte, og at det ikke er hensiktsmessig å gjøre endringer i fribeløpet.

Regjeringen følger anbefalingene fra SSB. Det er skuffende. Det hadde vært fint om regjeringen også lyttet til andre i denne saken. Vi anbefaler tiltak som reduserer sosial ulikhet og får flere folk ut i meningsfullt arbeid alle andre aktiviteter. Det er bra samfunnsøkonomi og det er bra for mennesker som mottar uføretrygd.

Frivillige som er uføre eller mottar trygdeytelser bør for eksempel ikke straffes for å engasjere seg i samfunnet.

Mental Helse foreslår at Arbeids- og sosialkomiteen øker fribeløpet for kombinasjon av arbeidsinntekt og uføretrygd fra 0,4G til 1G.

De største helseutfordringene blant norske yrkesaktive, både når det gjelder omfang og kostnader i form av redusert helse, sykefravær og uførhet, er lettere psykiske sykdommer som angst og depresjon. Disse psykiske helseproblemene reduserer livet i gjennomsnitt med 10–20 år og er en enorm kostnadsbelastning for arbeidsgiver og for samfunnet. De har også en betydelig innvirkning på livskvaliteten til den enkelte.

Derfor må psykisk helsehjelp kombineres med arbeidsrettede tiltak. For mennesker med psykiske helseutfordringer må det gis et tverrfaglig tilbud der helsevesenet, arbeidsgivere og NAV samarbeider for å gi folk mulighet til å få jobbe eller drive med annen meningsfull aktivitet.

En stabil inntekt, forutsigbar økonomi og trygg bolig er en forutsetning for god psykisk helse.

En fjerdedel av sykefraværsdagene i Norge skyldes psykiske lidelser. Fra 2019 til i dag har sykefravær på grunn av psykiske helseutfordringer økt med 44 prosent.

Verktøyet for partene i arbeidslivet og regjeringen for å forebygge sykefravær har vært IA-avtalen. Hovedmålet med IA-avtalen er å skape et arbeidsmiljø der arbeidstakere kan være i jobb og delta aktivt til tross for helseutfordringer. Avtalen skal bidra til forebygging av sykefravær, tidlig innsats og tilrettelegging for arbeidstakere som står i fare for å falle ut av arbeidslivet på grunn av helseproblemer.

Mental Helse foreslår at Arbeids- og sosialkomiteen ber regjeringen om at mål og virkemiddel om økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne må tilbake i IA-avtalen, når den nå skal reforhandles.

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler. Post 79: Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

I sitt budsjettforslag foreslår regjeringen å sette av 62,25 millioner kroner til aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år. Dette er en betydelig reduksjon fra i fjor, der det etter saldert budsjett ble satt av 79 millioner kroner. Norges idrettsforbund, olympiske og paralympiske komité (NIF) er bekymret over hvilke konsekvenser dette forslaget vil få for personer med nedsatt funksjonsevne over 26 år.  

Aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år en overslagsbevilgning. Når potten går tom, får ingen støtte til aktivitetshjelpemidler. I 2024 var denne datoen 26.januar.

Samtidig er en av de aller største barrierene for idrettsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne mangel på utstyr tilpasset deres individuelle funksjonsnedsettelse og kropp (aktivitetshjelpemidler). I en rapport utarbeidet av Oslo Economics (2020) sa halvparten av respondentene at manglende tilgang til aktivitetshjelpemidler har begrenset deres idrettsdeltakelse. Den samme rapporten viser at potten minimum bør økes til 200 millioner for å sikre at alle med funksjonsnedsettelser får aktivitetshjelpemidler.

I statsbudsjettet for 2024 lanserte regjeringen endringer for å sørge for mer utlån av aktivtetshjelpemidler. NIF er positive til mer gjenbruk, men aktivitetshjelpemidler er svært ofte spesialtilpasset ut ifra særskilteindividuelle behov. Her er det snakk om en helt annet tilpasning enn når funksjonsfriske får justere alpinutstyr, ski og sykler etter høyde og vekt. Det er derfor vanskelig å forestille seg at utlån løser utfordringen med at mennesker med nedsatt funksjonsevne blir holdt utenfor samfunnet på grunn av manglende aktivitetshjelpemidler.

NIF mener:

• Stortinget bør øke kap 2661, post 79 til minst 200 millioner kroner og starte arbeidet med å rettighetsfeste aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.m. post 76, Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester.

Tolker
Skal døve være integrert og inkludert i det ordinære idrettstilbudet er tilgangen på tegnspråktolker utenfor ordinær arbeidstid avgjørende. Mange døve og hørselshemmede opplever dessverre å få avslag på tegnspråktolk på ettermiddag, kveldstid og i helger – da idretten og andre fritidsaktiviteter foregår.

Dagens ledsager-, tegnspråktolk- og assistentordning gir personer over 18 år rett til tolke- og ledsagerhjelp i utlandet i forbindelse med studier eller arbeid. I disse tilfellene dekker NAV alle kostnadene. For deltakelse på organisert idrettsaktivitet i utlandet derimot, må utøveren selv dekke kostnadene til tegnspråktolk.

Ledsagere og BPA
I rapporten om idrett for mennesker med funksjonsnedsettelser (2020), sier over halvparten av de som trenger ledsagere at mangelen på dette har begrenset deres idrettsdeltakelse. I tillegg oppgir hver tredje utøver med ledsagerbehov som har sluttet med idrett at mangelen på ledsager var helt, eller delvis grunnen til at de sluttet.

Rettighetsfesting av ulike ledsager ordninger har stor betydning for å sikre alle like muligheter til å delta i idretten både som aktive og som frivillige. Med en slik rett kan brukeren selv kreve å få styre tildelte tjenesteressurser til personlig assistanse, og idretten vil også fremheve at dette er viktig for å kunne leve fysisk aktive liv.

NIF mener:

• Stortinget må sikre at tegnspråktolktjenesten har tilstrekkelig kapasitet, også på kveldstid og i helgene. Det vil bidra til at hørselshemmede gis mulighet til å delta i idrett på lik linje med andre.
• Stortinget må endre regelverket om ledsagere til også å gjelde rett til ledsager, assistent og tegnspråktolk ved organiserte idrettsreiser i utlandet.
• Stortinget må sikre at dagens ledsager- og støttekontaktordning i større grad må være innrettet ut ifra brukers behov og interesser – spesielt innen deltakelse i idrett og fysisk aktivitet.
• Stortinget må sikre at den enkeltes mulighet til å styre sin BPA opprettholdes. Den enkeltes behov for assistanse må styre tildelingen, ikke et fastsatt timetall. BPA må være rettighetsfestet slik at den ikke er avhengig av lokale regler eller kommuneøkonomi.

ASVL er arbeidsgiver- og interesseforening for vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter. 

Bedriftene gjør arbeid mulig for alle, gjennom tilrettelagt arbeid, arbeidstrening og opplæring. Våre 200 medlemsbedrifter er i stor grad offentlig eid, og har utbytteforbud. Her følger våre viktigste innspill til budsjettforslaget.

Positive signaler

Vi vil rose regjeringen for at den vil satse mer på arbeidsmarkedstiltak. Etter vårt syn er det en helt nødvendig satsing, og nivået bør være listen for årene som kommer. Bakteppet er bildet som tegnes i Perspektivmeldingen. Mangel på arbeidskraft er en av landets største utfordringer, og problemet vil bli forsterket med stadig flere eldre pr arbeidstaker. I tillegg stiger uføretallene dramatisk, særlig blant unge.

Skal regjeringen lykkes med å få 150 000 flere i jobb innen 2030, må regjeringen mobilisere betydelig mengder arbeidskraft, mange av dem fra grupper som i dag har falt utenfor, eller som aldri har lyktes med å komme inn i arbeidslivet.

Vi vil også rose regjeringen for et tydelig fokus på å bistå unge arbeidstakere i jobb.

Våre bekymringer

Det er rimelig å se statsbudsjettet i sammenheng med signalene i stortingsmeldingen En forsterket arbeidslinje. 

Etter å ha sammenholdt satsingene i budsjettet med disse signalene, har vi to overordnede bekymringer:

• Regjeringen har for lite målrettet innsats mot arbeidstakere som trenger mye bistand. Dette gjelder både for de mange som trenger en tilrettelagt jobb, og for de som får arbeidstrening gjennom tiltaket Arbeidsforberedende trening.
• Regjeringens signaler tyder på at NAVs rolle i arbeidsinkluderingsinnsatsen skal forsterkes, til tross for at det allerede er bygget opp et betydelig kompetansemiljø hos offentlig eide tiltaksarrangører. For å gi et best mulig tilbud til de som har størst behov, bør regjeringen bruke kompetansen arbeidsinkluderingsbransjen representerer.

Vi vil gi følgende konkrete tilbakemeldinger på de foreslåtte satsingene i budsjettet:

 Varig tilrettelagt arbeid (Kap 634, post 77)

Viktig med forpliktende plan:

ASVL er glade for at regjeringen har lagt en forpliktende plan for tilrettelagte arbeidsplasser, og for at denne følges opp i 2025. 

For få jobber – bevilgningen må økes: 

Dessverre dekker ikke det foreslåtte nivået behovet. Regjeringen har selv presentert tall som tilsier at behovet ligger på minst dobbelt så mange nye tilrettelagte jobber pr år. Vi vil derfor ønske at det bevilges penger til 1.000 nye jobber hvert år til behovet er dekket.

I en tid hvor Norge skriker etter arbeidskraft, er det avgjørende å inkludere også de som trenger tilrettelegging for å delta i arbeidslivet.

Fordel nye jobber slik at de mest utsatte får arbeid: 

I 2023 kom over 9 av 10 nye tilrettelagte jobber i tiltaket i ordinære bedrifter, gjennom tiltaket Varig tilrettelagt arbeid i ordinære virksomheter (VTO). Svært få nye jobber ble lagt til arbeidsinkluderingsbedrifter (VTA-S). Forskning har dokumentert at de som får en tilrettelagt jobb i ordinær bedrift, jevnt over har høyere funksjonsnivå enn de som har jobb hos tiltaksarrangører. Konsekvensen av fjorårets prioritering er at køene sto stille for de som hadde størst behov, i tillegg til at tiltaksbedriftene ikke får igangsatt viktig og verdiskapende produksjon. 

Fordelingen i inneværende år så langt ca 50-50.

Det er en positiv utvikling fra ifjor. Men vi må sikre at de som trenger et arbeidstilbud mest, må få muligheten i 2025. Enn så lenge har ikke regjeringen levert på Stortingets vedtak om å få på plass en oppfølgingsordning i VTO. Inntil den foreligger må et flertall av nye jobber komme hos arbeidsinkluderingsbedrifter, der oppgavene også er ordinære, men i et tilrettelagt miljø med oppfølging. 

Vi vil derfor be om en merknad der komitéen ber om at et flertall av de nye jobbene kommer i tiltaket VTA-S, fremfor VTO i 2025.

Bør bli rettighet: 

Etter vårt syn bør tilrettelagte jobber bli en rettighet for personer med utviklingshemning eller andre funksjonsvariasjoner, i tråd med FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonevne.

Tiltak for arbeidssøkere (Kap 634, post 76)

Vi er glade regjeringens vilje til å opprettholde bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak selv om arbeidsmarkedet er stramt. 

Vi ber komitéen påse at personer med nedsatt arbeidsevne får mulighet til å vinne innpass i arbeidslivet når mulighetene er størst. Tiltaket Arbeidsforberedende trening er ment for denne målgruppen, viser gode resultater, og er samfunnsøkonomisk lønnsomt. 

Vi ber derfor om en merknad som ber regjeringen prioritere flere plasser i tiltaket Arbeidsforberedende trening.

Regjeringen har signalisert at den vil åpne for at arbeidsmarkedstiltak kan kombineres med opplæring. I tillegg har den signalisert at arbeidssøkerne skal kunne få oppfølging etter ansettelse. Dette er gode signaler, som vil sikre at flere klarer å beholde jobben. Men det har ikke lyktes oss å gjenfinne satsingene i budsjettet for 2025. Vi vil be komitéen om en merknad der regjeringen oppfordres til å samarbeide med tiltaksbransjen for å få til ordninger som gir et best mulig tilbud for arbeidssøkerne. Regjeringen må bes om at tiltakene må igangsettes i løpet av 2025. 

Tiden løper fra oljepionerene 

Hver fjerde krone i statsbudsjettet er nå oljepenger. Likevel er det ikke satt av én krone til kompensasjon for oljepionerene, tross en klokkeklar anbefaling fra oljepionerkommisjonen som leverte sin anbefaling for to år siden. Oljepionerene gjorde en svært viktig innsats for landet, og har æren for deler av dagens velstand og velferdssamfunn. Bare i høst har minst tre oljepionerer dødd, mens de ventet på dere. Vi frykter at flere dør eller blir for syke før de får glede av erstatningen. Dagens yrkesskadelovgivning ivaretar ikke denne gruppen i tilstrekkelig grad, og de bruker derfor sin siste levertid på å kjempe mot systemet. Kreftforeningen ber derfor Stortinget om å prioritere midler til kompensasjon for oljepionerene i budsjettet for 2025, samtidig som man ber regjeringen gi en tydelig avklaring om hvordan den skal tildeles. 

Avkortning av sosialhjelp etter støtte fra frivillige organisasjoner

Kreftforeningen bevilger økonomisk støtte til pasienter gjennom en søknadsordning. Dette bidraget er ment å hjelpe kreftrammede og deres pårørende i en svært vanskelig livssituasjon. Vi har imidlertid mottatt flere henvendelser fra mottakere som opplever at den økonomiske støtten de mottar fra Kreftforeningen fører til en avkortning av sosialhjelpen fra NAV, i deres hjemkommune.

I praksis betyr dette at hvis en søker mottar 20 000 kroner fra Kreftforeningen, reduserer/avkorter NAV sosialhjelpen tilsvarende. Dette skaper en situasjon hvor midlene vi tildeler pasientene ikke tilfører dem noen reell økonomisk hjelp, men i stedet subsidierer kommunenes sosialbudsjetter. 

Etter sosialtjenesteloven (§§ 18, 19), tas som hovedregel all inntekt med når NAV vurderer rett til økonomisk sosialhjelp. Denne praksisen rammer sårbare pasienter som allerede befinner seg i en krevende livssituasjon, og undergraver intensjonen bak vår støtteordning. Vi ber derfor komiteen om å se på muligheten for en endring i regelverket, slik at private donasjoner og støtte fra frivillige organisasjoner som Kreftforeningen ikke fører til reduksjon i offentlig sosialhjelp. 

Norske Kvinners Sanitetsforening er Norges største kvinneorganisasjon med 44 000 medlemmer og 550 lokalforeninger over hele landet. Vi eier og drifter et stort antall ideelle virksomheter i spennet fra store sykehus som leverer til spesialisttjenesten til kommunale omsorgsboliger. Vi er også en stor nasjonal beredskapsorganisasjon med 5000 beredskapsfrivillige. Og vi driver en lang rekke lavterskeltilbud i et bredt spekter: fra tilbud til voldsutsatte til språkkafé for innvandrere. 

Store kjønnsforskjeller i arbeidslivet rammer kvinner 

Det er store kjønnsforskjeller i arbeidslivet og i hvem som mottar ytelser i Norge.  

En ny OECD-rapport (Education at a Glance 2024) viser at menn som ikke fullfører utdanningen klarer seg bedre i arbeidslivet og oppnår høyere lønn enn kvinner uten utdanning, og at selv om flere kvinner enn menn fullfører høyere utdanning har menn både høyere lønn og høyere andel sysselsetting.   

Kvinner har betydelig høyere sykefravær enn menn og oftere er på AAP eller uføretrygd. Kvinnehelseutvalgets NOU fra 2023 slo fast at vi ikke har likeverdieg helsetjenester i Norge. Det er store kunnskapshull om kvinnespesifikke sykdommer og kvinners måte å bli syke på og det er for lav behandlingskapasitet og manglende tilbud på flere områder innen kvinnehelse. Det innebærer at for mange av kvinners vanlige helseplager blir diagnostiseringen forsinket og behandlingstilbudet svikter. Det fører til økt sykefravær, deltidsarbeid og frafall i arbeidslivet. Vi vil berømme regjeringen for å beholde sykelønnsordningen i fremlagt budsjett, og vi vil advare mot å svakke ordningen. En svekkelse av sykelønnsordningen vil ramme kvinner mest.  

Kvinner har oftere enn menn pårørendeansvar, ofte i så stor grad at det begrenser yrkesdeltaksen. Etter omleggingen til tredelt fødselspermisjon tar hele 48% av kvinnene ut ulønnet permisjon i barnets første leveår. Videre har undersøkelser fra NOVA vist at mange pårørende tar ut både sykefravær og ubetalt permisjon for å få utført oppgaver som pårørende. Det må sikres gode ordninger som gjør at omsorgsoppgaver ikke blir en fattigdomsfelle for kvinner.  

I kvinnehelsestrategien slår regjeringen fast at kjønnsperspektivet må ligge til grunn for all politikkutforming. Sanitetskvinnene vil påpeke at dette avgjørende at dette blir fulgt opp i alle departementer. Innenfor arbeids- og sosialfeltet vil vi påpeke behov for kjønnsperspektivet når man utformer sykelønnsordning, pensjon, stønader og permisjonsordninger. I arbeidslivet generelt er det stor behov for kjønnsperspektivet og et særlig blikk på belastningen i mange kvinnedominerte yrker.  

At grunnytelsene i velferdsstaten er på et godt nivå, er avgjørende særlig for kvinners økonomi og muligheter til å være økonomisk selvstendige. Det trengs store grep for å gjøre noe med årsakene til at kvinner er mer syke og uføre: manglende helsetilbud, pårørendebelastning, vold og overgrep og belastning i kvinnedominerte yrker. Kvinner bør ikke straffes økonomisk fordi samfunnet gjør kvinner sykere, derfor ber vi om et generelt løft i stønadsnivået. 

I proposisjonens kapittel ni understrekes det at regelverket for pensjon er kjønnsnøytralt, men at realiteten er at kvinner får mindre utbetalt i pensjon enn menn. Innretningen i pensjonssystemet kompenserer ikke tilstrekkelig for de strukturelle faktorene som gjennom et liv gjør at kvinner har lavere inntekt enn menn. Norge har gjentatte ganger fått kritikk av FNs kvinnekommisjon for at lovverk og reguleringer er utformet kjønnsnøytralt. Pensjonsregelverket er et godt eksempel på hvordan kjønnsnøytralitet slår dårlig ut for kvinner. NKS vil understreke behovet for et pensjonsregelverk som i større grad utformes for å bøte på de økonomiske forskjellene mellom kvinner og menn. 

Kjønnsperspektivet inn i kunnskapsgrunnlaget for IA 
Kap. 601, post 22 

IA-FoU-programmet har som mål å bygge et kunnskapsgrunnlag for IA-avtalen. Kvinner har et betydelig høyere sykefravær enn menn og vi vil understreke behovet for å prioritere kjønnsperspektivet i kunnskapsgrunnlaget som legges til grunn for IA-arbeidet. 

Heltid må sees i sammenheng med grunnbemanning og arbeidsbelastning 
Kap. 601 Post 23 

Vi er glade for at regjeringen satser på å sikre kvinner tilgang til fulle stillinger. Men mange kvinner som jobber i sektorer med høy arbeidsbelastning velger selv å jobbe redusert fordi belastningen er for høy til at det er helsefremmende å jobbe fulltid. Dersom fulltid skal være en realistisk mulighet for kvinner helse- og velferdssektoren må det samtidig gjøres tiltak for å få arbeidsbelastningen ned blant annet ved å øke grunnbemanningen.  

Behov for voldskompetanse i offentlig forvaltning 
Kap. 621 Post 21  

Riksrevisjonen fastslo i sin undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner at offentlig ansatte har for liten kunnskap om avvergingsplikten og avdekking av vold i nære relasjoner. Vi ber om at det bevilges penger til kompetanseheving på dette feltet. 

 
Midler til å følge opp utredning om kvinners arbeidshelse 
Kap. 643 post 50 

Regjeringen har igangsatt en utredning om kvinners arbeidshelse som skal presentere sin funn i april. Vi foreslår at STAMI gis en øremerket tilleggsbevilgning for å følge opp konklusjonene fra utvalgets rapport. 

Kompetanse og kapasitet til å følge opp seksuell trakassering  
Kap. 3640  

Stortinget vedtok ILO-190 i fjor. Samtidig som Stortinget samtykka til ratifiseringa vedtok de også lovendringer som bl.a. presiserte at vernet mot trakassering i arbeidsmiljøloven også innebærer et vern mot seksuell trakassering. NKS ber om at dette vedtaket følges opp med kompetanse og kapasitet til å forebygge seksuell trakassering i arbeidstilsynet. 

Norsk Sykepleierforbund (NSF) er dypt bekymret for at for svak investering i den offentlige helsetjenesten vil øke belastningen på de ansatte. En velfungerende helsesektor er en forutsetning for god folkehelse og sysselsetting, for verdiskaping og bosetting i hele landet og for totalberedskapen. Helseministeren har store ambisjoner for sektoren, samtidig som arbeidskraftbehovet i dag og framover er vel kjent. NSF mener det er behov for en forpliktende, tverrpolitisk langtidsplan som synliggjør hva det vil koste å ruste opp helse- og omsorgstjenestene for å møte veksten i etterspørsel i årene fremover, samtidig som vi ivaretar de ansatte.  

NSF anmoder komiteen om å bidra til følgende grep i behandlingen av budsjettforslaget:

1. Likestille skift- og turnusarbeid
2. Revisjon av yrkesskadereglene
3. Et relevant HMS-begrep i offentlig, kvinnedominert sektor
4. Arbeidstilsynet må tildeles midler og virkemidler til å gjennomføre et landsomfattende tilsyn i helse- og omsorgstjenesten
5. Virkemidler som avhjelper arbeidskraftutfordringene i helsesektoren

1. Likestille skift- og turnusarbeid

NSF mener det er nødvendig å rette opp den ubalansen som fortsatt eksisterer mellom skift- og turnusarbeid. Nåværende lovbestemmelse reflekterer ikke belastningen som ansatte i turnus har, med hyppige skifter i døgnrytme og forkortet hviletid mellom vaktene.

NSF mener at nåværende lovbestemmelse bør endres slik at den omfatter ansatte som jobber lange vakter i helgene og ansatte i rene nattevaktstillinger. NSF mener i tillegg at det er viktig at turnusarbeidere får uttelling for all ubekvem arbeidstid, også nattevaktstimer etter kl. 06.

 2. Rett til kompensasjon ved yrkesskade og yrkessykdom

Som kjent er 7 av 10 som får godkjent yrkesskade menn. 9 av 10 som får godkjent yrkessykdom er menn, selv om det er flest kvinner som blir uføre. NSF mener de store kvinnedominerte yrkesgruppene skal ha rett til kompensasjon ved yrkesskader og yrkessykdommer påført gjennom arbeidet de utfører. Forslaget til ny yrkessykdomsliste som departementet har sendt på høring vil på ingen måte rette opp kjønnsskjevheten i regelverket. Ny forskning på belastningslidelser må legges til grunn når ny yrkessykdomsliste skal utformes. Det er ikke gjort i det foreliggende forslaget. En bred gjennomgang av nyere internasjonal forskning på muskel- og skjelettplager, med særlig vekt på belastningslidelser som forekommer i kvinnedominerte yrker[1] konkluderer med at løft og personforflytning er godt dokumentert som årsak til korsryggsykdom ved både akutt og etter langvarig eksponering. Det fremkommer også tilstrekkelig dokumentasjon for årsakssammenheng mellom manuell håndtering (herunder spesielt løft) og muskel-/skjelettplager i nakke/skulder/arm, rygg og hofteartrose. Dr. Veiersteds rapport er ikke nevnt i STAMIs forslag til departementet.

NSF mener også det er uakseptabelt at psykiske belastningslidelser generelt ikke er foreslått tatt inn på yrkessykdomslisten. NSF er særlig kritisk til at STAMI/departementet fortsatt ikke anerkjenner sammenhengen mellom brystkreft og turnus-/nattarbeid.

3. Et relevant HMS-begrep i offentlig, kvinnedominert sektor

Nye analyser basert på registerdata[2] viser at kvinner i langt større grad enn menn er utsatt for dobbelteksponering (kombinasjonen av fysiske og psykososiale jobbfaktorer). Tidligere og pågående forskning viser en klar sammenheng mellom disse eksponeringene og ulike helseutfall, samt tilknytning til arbeidsmarkedet. Kvinnedominerte sektorer og yrker har fått særlig oppmerksomhet i den nye Faktaboka om arbeidsmiljø og arbeidshelse (STAMI 2024). I de kvinnedominerte næringene, hvor arbeidet i stor grad involverer direkte samhandling med pasienter, kunder og klienter, viser analysene høy forekomst av psykososiale eksponeringer knyttet til emosjonelle krav, lav selvbestemmelse, vold og hets eller trusler.

HMS-begrepet må utvikles og bli mer relevant for helse- og omsorgssektoren. STAMI viser at det er et stort potensial for å forebygge sykefravær blant sykepleiere[3]. På sykehus er det samlet sett et forebyggingspotensiale på 26 prosent. I sykehjemsektoren er forebyggingspotensialet samlet sett hele 40 prosent. NSF mener det er nødvendig med mer kunnskap om de viktigste faktorene som kan forebygge og redusere akkumulert belastning, opplæring og mer målrettet bruk av bedriftshelsetjenesten.

4. Arbeidstilsynet må tildeles midler og virkemidler til å gjennomføre et landsomfattende tilsyn i helse- og omsorgstjenesten

Arbeidstilsynet (Atil) gjennomførte i januar 2024 tilsyn ved åtte klinikker ved St. Olavs hospital. Alle åtte klinikker har fått likelydende pålegg knyttet til tids- og arbeidspress, arbeidstid – overholdelse av arbeidsmiljølovens kap. 10, forsvarlighetsvurdering av arbeidstidsordninger og bistand til påleggsgjennomføring fra bedriftshelsetjeneste.

Det er dessverre ingen grunn til å tro at St. Olavs hospital skiller seg vesentlig fra andre virksomheter i helsesektoren. NSF mener Arbeidstilsynet må tildeles midler slik at de kan gjennomføre landsomfattende tilsyn i helse- og omsorgstjenesten og sikres virkemidler som er tilpasset en helse- og omsorgstjeneste som ikke kan stenge ned.

Det er en sammenheng mellom ansattes arbeidsmiljø, pasientsikkerhet og kvalitet. Arbeidstilsynet og Helsetilsynet må få sterkere signaler og krav om å samarbeide og bidra til å finne hensiktsmessige løsninger når arbeidstaker- og pasientrettigheter kommer i konflikt.

5. Virkemidler som avhjelper arbeidskraftutfordringene i helsesektoren

Det er i forslaget til statsbudsjett 2025 få spor av satsning på å gjøre helse- og omsorgssektoren til en attraktiv arbeidsplass eller redusere belastningen på de som jobber der. Perspektivmeldingen viser til at det vil være et større handlingsrom i statsbudsjettet i perioden 2025 – 2029. En betydelig del av dette handlingsrommet må brukes til å investere i digitalisering/teknologi, bygg, kompetanse (utdanning og videreutdanning) og innovative arbeidsmåter. NSF vil advare mot å ta ut effektiviseringsgevinster på forskudd. Helse- og omsorgssektoren er av natur arbeidsintensiv, og selv med bruk av ny teknologi og andre helseinnovasjoner er det ikke sikkert at arbeidskraftbehovet kan reduseres så mye som regjeringen håper.

NSF har over tid påpekt behovet for en samlet strategi fra regjeringen for å løse arbeidskraftutfordringene i helsesektoren. NSF mener budsjettrammen til kommunene og spesialisthelsetjenesten må muliggjøre tilsetting i hele og faste stillinger. Helsefremmende arbeidstidsordninger og en bemanning som tar høyde for fravær er viktige forutsetninger for at sykepleiere skal makte å stå i hele stillinger. Et tillitsbasert og velfungerende lokalt partssamarbeid er også en nødvendig forutsetning for å oppnå en bærekraftig heltidskultur.

Regjeringens heltidspott må styrkes betraktelig hvis dette skal være et reelt virkemiddel.

[1] Arbeidsmedisiner dr. med. Bo Veiersted «Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager – kunnskapsstatus om årsaker og muligheter for yrkesskade». Rapport 2023.

[2] Presentasjon for Kvinnearbeidshelseutvalget av professor Åsmund Hermansen, OsloMet.

[3]STAMI (2021). Stort potensial for å forebygge sykefravær blant sykepleiere. Nyhetssak https://stami.no/stort-potensial-for-a-forebygge-sykefravaer-blant-sykepleiere/

Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring med tilstedeværelse i alle kommuner over hele landet og bidrar betydelig både til BNP og sysselsetting. NHO Byggenæringen representerer 12 bransjer med til sammen 3 400 medlemsbedrifter og sysselsetter 77 000 ansatte. 

Markedssituasjonen i byggenæringen  

I dag er det høy kapasitetsutnyttelse i norsk økonomi, samtidig som aktiviteten i byggenæringen avtar. Våre medlemmer opplever i stort markedssituasjonen i dag som veldig krevende, også sammenlignet med resten av NHO. Så langt i år har omfanget av konkurser fortsatt å øke, samtidig som tallene for igangsetting er på nye bunnivåer og antallet produktive timeverk i det utførende leddet av byggenæringen fortsetter nedover. Sysselsettingen har samlet gått ned 2-3 prosent det siste året. 

Takten i boligbygging er viktig for aktiviteten i byggenæringen. I statsbudsjettet for 2023 anslo regjeringen at boliginvesteringene ville øke med 1,6 prosent. De falt med 15,6 prosent. I 2024 anslo regjeringen et fall på 4,0 prosent. Fallet blir trolig på 16,0-17,0 prosent. For 2025 anslår regjeringen en økning på 12,1 prosent. NHO og SSB anslår samtidig at boliginvesteringene vil ta seg opp hhv. 3,0 og 5,0 prosent i 2025, fra dagens bunnivå. Regjeringen har lagt, og legger, tydelig mer optimistiske prognoser for markedsutviklingen til grunn enn bedrifter i næringen og flere analysemiljøer, uten at vi kan forstå hvorfor.  

Et seriøst arbeidsliv 
NHO Byggenæringen deler regjeringens ambisjoner om å sikre et seriøst og ordentlig arbeidsliv, som kjennetegnes av at arbeidslivet er trygt, produktivt og godt organisert. Seriøse bedrifter må være foretrukne både for offentlige og private kunder. I samarbeid med organiserte arbeidsgivere må myndighetene være en aktiv pådriver for at vi sammen bekjemper sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører i arbeidslivet. Byggenæringen ønsker balanserte og tøffe krav velkommen for å hegne om seriøse aktører og øke tilliten mellom samfunnet og næringen.  

De aller fleste ansatte innenfor norsk byggenæring arbeider under gode og forsvarlige arbeidsforhold, og fra våre medlemsbedrifter nedlegges betydelig ressurser i dette arbeidet. Vi savner en anerkjennelse av innsatsen fra den seriøse delen av byggenæringen i regjeringens beskrivelser. Medlemmer i NHO Byggenæringen er fortvilet over at useriøse aktører får definere synet på en hel næring. Derfor spiller Arbeidstilsynet en svært viktig rolle for å luke vekk useriøse aktører som ødelegger for resten. Vi mener det er positivt at Arbeidstilsynet styrkes, men ber om at man prioriterer ytterligere ressurser til tilsynet, slik at de kan utføre mer veiledning, kontroll og tilsyn og ivareta nåværende funksjoner som bidrar til å styrke den seriøse delen av arbeidslivet. 

For at tiltak for å styrke det seriøse arbeidslivet skal ha ønsket effekt, er det nødvendig at analysen av situasjonen er presis og at kravene er hensiktsmessige, forholdsmessige og følges opp. Krav må utformes og implementeres på en måte som gjør det enklest mulig å være seriøs og vanskelig å ikke følge avtalte spilleregler. I denne sammenheng er det også naturlig å trekke frem forslag om å tildele Arbeidstilsynet ytterligere virkemidler som nå er på høring. Før Arbeidstilsynet tildeles ytterligere virkemidler og kompetanse, mener NHO Byggenæringen det er viktig at de har tilstrekkelige ressurser til å kunne ivareta sine nåværende funksjoner. Dette gjelder både utøvelse av myndighet, som tilsyn, kontroll og evt. sanksjoner, men like viktig er også Arbeidstilsynets rolle når det gjelder å kunne søke veiledning og råd. Dette i seg selv krever nok ressurser og kompetanse for at utøvelsen av Arbeidstilsynets virksomhet ikke skal oppleves som tilfeldig.  

Kunstnernettverket samler 19 landsomfattende organisasjoner som representerer skapende og utøvende kunstnere i Norge. Samlet har disse forbundene om lag 30 000 medlemmer. Nettverket arbeider med kunstnerpolitikk, med særlig vekt på kunstneres inntektsforhold, sosiale rettigheter, stipend, vederlag og opphavsrett.

 Prop. 1 S (2024–2025) FOR BUDSJETTÅRET 2025

Å styrke det sosiale sikkerhetsnettet for selvstendig næringsdrivende og frilans kunstnere har over flere år vært en av Kunstnernettverkets viktigste målsettinger, og det er et akutt behov for å sikre kunstnere et bedre sosialt sikkerhetsnett enn det de har i dag. Vi var derfor skuffet over at «Kunstnarkår» ikke gikk lenger i å konkretisere løsninger som vil bidra til å styrke kunstnerøkonomien, og oppfylle ambisjonene og løftene i Hurdalsplattformen. Kunstnernettverket setter likevel pris på at AID skal arbeide videre med disse utfordringene og har spilt inn våre vurderinger av behov og prioriteringer, hvor de viktigste punktene er:

• Sykepengedekningen for selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) må økes til 100 prosent fra 17. sykedag
  
  
• Det må utredes hvordan selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) kan opparbeide seg bedre rettigheter for de første 16 sykedagene, enten gjennom en utvidet rett til sykepenger eller gjennom en gunstigere forsikringsordning 

• Det må utredes en inntektssikringsordning for selvstendig næringsdrivende tilsvarende dagpenger, som tar hensyn til kunstnerøkonomien

• For å finansiere utvidede sosiale rettigheter bør det utredes, og vurderes å innføre, en oppdragsgiveravgift
  
  
• Det må arbeides videre med å løse kunstnere og kulturarbeideres pensjonsutfordringer og manglende tjenestepensjonsrettigheter. En god start vil være å innføre tjenestepensjonsrettigheter på alle arbeidsstipend, jf. prinsippet om pensjon fra første dag og første krone
  
• Det bør innføres minstefradrag på næringsinntekt, tilsvarende dagens minstefradrag på lønnsinntekt. Dette for å motvirke den negative effekten som investeringer i egen næringsvirksomhet har for beregningsgrunnlaget av trygdeytelser
  
  
• Det bør opprettes et spesialisert NAV-kontor hvor man kan samle og opparbeide seg bedre kompetanse på kulturfeltets særegenheter, og på syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter

Kunstnernettverket mener likevel at enkelte ting bør, og kan gjennomføres umiddelbart.

Kap. 2650 Sjukepengar

Selv om sykepengedekningen for selvstendig næringsdrivende er økt til 80 prosent fra 17. sykedag, er det for lavtlønte kunstnere likevel ikke nok. Særlig om man blir langtidssykemeldt.

• Kunstnernettverket mener at en økning av sykepengedekningen for selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonsforetak) til 100 prosent fra 17. sykedag er et enkelt og treffsikkert tiltak som bør iverksettes umiddelbart. Statsbudsjettet for 2025 bør ta høyde for, og finansiere, dette.

Kap. 2670 Alderdom

Svært få kunstnere har i dag tjenestepensjonsrettigheter. I «Kunstnarkår» vises det til at man skal «greie ut opptjening av pensjon på langvarige stipend». Staten betaler arbeidsgiveravgift for arbeidsstipend og mottakerne av stipendene får tilgang til sosiale rettigheter i folketrygden på lik linje med arbeidstakere, men stipendene gir likevel ikke pensjonsopptjening.

• Kunstnernettverket ber om at pensjonsopptjening på alle arbeidsstipend raskt utredes, og at det settes av midler til dette.

Spesialisert NAV-kontor for kunstnere med «lappeteppeøkonomi»

I innledningen til Prop 1S for kapittel som faller under AID heter det:

Regjeringa legg gjennom tillitsreforma vekt på å gi NAV-kontora og tilsette i førstelinja større handlingsrom til å nyttiggjere seg av sin faglege kompetanse i arbeidet. Formålet er at folk skal få betre tenester som er tilpassa ulike behov og livssituasjonar. Det inneber bl.a. å utnytte det statleg-kommunale samarbeidet i NAV-kontora betre for å gi fagleg gode og lokalt tilpassa tenester og at dei tilsette reelt skal vere med på å bestemme.

Organisasjonene på kunst- og kulturfeltet har lenge tatt til orde for at det burde opprettes et spesialisert NAV-kontor hvor man kan samle, og opparbeide seg bedre kompetanse på kulturfeltets særegenheter, og på syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter. Mange kunstnere har såkalt «lappeteppeøkonomi», som saksbehandlere i NAV har lite kjennskap til. Kunstnernettverket mener det kunne vært gjort et kjempeløft for våre arbeidsfolk om ett spesifikt NAV-kontor får ansvar for å ta seg av denne gruppen.

Å møte saksbehandlere med spesialkompetanse når kunstnerne og kulturarbeiderne trenger råd og veiledning, ville bidratt til at NAV oppleves mer tilgjengelig og med det senket terskelen for å ta kontakt. En slik løsning ville også kunne bidra til en mer helhetlig og likeverdig saksbehandling for enkeltpersoner, samt fungere som et kompetansesenter for organisasjonene på kulturfeltet. Et spesialisert kontor ville mest sannsynlig avlaste kunstnerorganisasjonene betydelig, og også bidra til mer effektiv saksbehandling hos NAV, med færre ankesaker.

For et arbeidsliv i endring tror vi også andre yrkesgrupper og sektorer fremover vil preges mer av samme type «lappeteppeøkonomi» som kunstnerne alltid har hatt. En spesialisert NAV-filial med denne kompetansen vil være en pilot som kan gi positive ringvirkninger i hele arbeidslivet.

Dette tiltaket krever ikke økte midler – bare velvilje og organisering.

Forslag til komitemerknad:

Arbeids- og sosialkomiteen ber om ett spesifikt NAV-kontor utpekes til å behandle kunstnere med stor grad av kombinasjonsinntekter.  

Prop. 1 S (2024 –2025) Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemiddel m.m. Post 70 Grunnstønad, overslagsløyving

I Prop.1 S 2024-2025, Kap. 2661, Post 70, foreslår Regjeringen en nominell videreføring av grunnstønad satsene fra 2024. Ettersom satsene ikke indeksreguleres, innebærer regjeringens budsjettforslag om å fryse grunnstønadens satser på dagens nivå for 2025 en reell reduksjon av grunnstønaden, og spesielt for stønadsmottakere med glutenintoleranse der kostnadsstigningen for glutenfrie produkter har vært eksepsjonelt høy de siste årene.

Grunnstønadens formål
Grunnstønad blir gitt til bestemte formål, herunder for personer som har behov for spesialdiett og der en medisinsk spesialist har stilt en diagnose. Enkelte alvorlige sykdommer, som for eksempel cøliaki og cystisk fibrose, gir rett til grunnstønad etter faste satser.

Grunnstønader blir gitt etter seks ulike satser, avhengig av pasient/brukergrupper. Alle med cøliaki, hudsykdommen dermatitis herpetiformis (DH) og hveteallergi har rett til grunnstønad for å kompensere for merkostnadene ved et glutenfritt kosthold.

Det er i dag litt over 40 000 nordmenn med hhv. cøliaki, DH og hveteallergi som mottar grunnstønad. Helt siden 1970 har personer med cøliaki vært kvalifisert til stønader fra staten for å dekke ekstrakostnadene for «et nøkternt» glutenfritt kosthold. Satsene for alle med cøliaki, hveteallergi og DH ble i to runder i hhv. 2018 og 2019 nedjustert, og der personer i alderen 5-30 år i dag mottar Sats 2 (kr. 13 752 kroner pr. år), mens majoriteten av personene med cøliaki, DH og hveteallergi mottar den laveste Sats 1 (kr. 9 024 pr. år).

Glutenintoleranse
Cøliaki er en autoimmun sykdom som skyldes en overfølsomhet overfor gluten. Cøliaki er av norske helsemyndigheter definert som en invalidiserende tilstand, og kan i ytterste konsekvens medføre alvorlig helseskade. Dessverre finnes det fortsatt ingen medisiner mot tilstanden, og den eneste eksisterende behandlingen mot cøliaki er å innta glutenfri kost.

Ekstraordinær prisøkning på glutenfrie produkter
Som kjent har prisene på vanlige matvarer økt kraftig de siste årene. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at prisene på «matvarer og alkoholfrie drikkevarer» har økt med 4,9% fra juli i fjor til juli i år.
SSB har ikke egne tall for glutenfri mat, men Norsk cøliakiforening har overvåket prisutviklingen på glutenfrie matvarer de siste årene, og har dokumentert at prisene på glutenfri mat har steget med nesten 30% de siste fem årene. Det er mer enn dobbelt så mye som prisveksten på annen mat i samme periode.

Tilsvarende publiserte forskere ved Universitetet i Oslo og OsloMet i 2021 en studie som viste at kostnadene for glutenfrie produkter kostet mellom 46 – 443% mer enn tilsvarende glutenholdige produkter ( https://foodandnutritionresearch.net/index.php/fnr/article/view/6121 ).

Et usosialt budsjettforslag
Regjeringens budsjettforslag for 2025 om en nominell videreføring av dagens grunnstønadssatser på de to laveste satsene 1 og 2, vil ramme personer med glutenintoleranse uforholdsmessig hardt, og særlig husholdninger med lav kjøpekraft.

I både Hurdalsplattformen og anbefalingene i Folkehelsemeldinga — Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar (St.Meld. 15 (2022–2023)) er det et uttalt mål for regjeringen å prioritere utjevning av sosiale helseforskjeller i befolkningen, skape gode samfunnsvilkår for god helse og bekjempe utenforskap.

Helsedirektoratet lanserte på sin side nylig oppdaterte kostholdsråd til landets befolkning, der en av hovedanbefalingene er daglig inntak av grovt brød eller andre fullkornsprodukter. Personer med glutenintoleranse har, i liket med den øvrige befolkningen, behov for tilgang til sunne og varierte matvarer.   

Sett i lys av den eksepsjonelle prisstigningen på glutenfrie matvarer de siste par-tre årene vil regjeringens budsjettforslag om en nominell videreføring av dagens grunnstønader ramme cøliakere på en urimelig og sosialt urettferdig måte. Særlig gjelder dette berørte husholdninger med lav kjøpekraft.  

I tillegg er såkalt ressurssvake grupper med redusert kompetanse eller praktisk evne til selv å tilberede mat fra bunn av basert på glutenfrie ingredienser rammet av de nevnte prisøkningene. Mange av disse særlig utsatte gruppene vil i realiteten stå overfor valget mellom å enten kjøpe glutenfrie ferdigprodukter som er enda dyrere, eller bli tvunget til å fravike faglige og medisinske diettanbefalinger. Dette kan få alvorlige konsekvenser. For cøliakere er glutenfritt kosthold eneste tilgjengelige medisin, og forskning viser at barn med cøliaki kan få både veksthemming og utvikle tannskader dersom de ikke holder en strikt glutenfri diett. Ungdom og voksne som ikke følger diettanbefalingene står i fare for å utvikle flere autoimmune sykdommer, ME og i ytterste konsekvens tarmkreft.

Anbefaling

NCF vil foreslå følgende formulering som vi håper komiteen kan samles om, og som vi håper dere kan ta med dere i den videre behandlingen av budsjettforslaget:

Vi ber regjeringen om at det nedsettes en arbeidsgruppe, som i dialog med Norsk cøliakiforening og Norges Astma- og Allergiforbund, utarbeider et oppdatert referansebudsjett for ovennevnte stønadsmottakere. Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan legge et slikt beslutningsgrunnlag til grunn for fastsettelse av grunnstønaden i revidert nasjonalbudsjett 2025, subsidiert i forslaget til statsbudsjettet for 2026.

Vi ber med dette å få høringstid for komiteen for å kunne redegjøre ytterligere for saken og besvare eventuelle spørsmål knyttet til dette.

ALOPECIAFORENINGEN NORGE –  ANMODNING OM ØKTE STØNADSSATSER TIL PARYKK

I dag får bare personer under 30 år dekket nødvendige kostnader til parykk. Alopeciaforeningen anmoder om en utvidelse av ordningen til også å omfatte de over 30 år.^[1]

Bakgrunn
Alopecia areata

Alopeciaforeningen Norge^[2] er en medlemsorganisasjon for om lag 1000 personer med alopecia areata, en hudsykdom som medfører helt eller delvis tap av hår på hele kroppen. De hardest rammet får store hårløse flekker eller mister alt håret på kroppen. Tap av hår på hodet er svært synlig og oppleves som vanskelig, skambelagt og ofte traumatisk. Dette kan virke hemmende både sosialt og i arbeidslivet og kan føre til sykemelding i kortere eller lengre perioder.

Alopeciaforeningen er medlem av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Vi med alopecia har en funksjonshemming, vi har mistet deler av kroppen vår og har dermed behov for hjelpemiddelet parykk. Hjelpemiddelet parykk defineres som en protese, parykken skal erstatte en del av kroppen som vi mangler, og regnes derfor ikke som et luksusprodukt. Hårerstatning (parykker, hårdeler o.l.) er et svært viktig hjelpemiddel ved hårtap, som gjør at personer med alopecia areata likevel kan fungere tilnærmet normalt i skole, arbeidsliv, parforhold og sosialt

Kostnader til hårerstatning

Det er svært kostbart med hårerstatning av tilstrekkelig kvalitet. En ordentlig parykk som ikke gir hodebunnssår, varer lenge og som tåler påkjenningen av variert arbeidsliv og av fysisk aktivitet, er kostbar. Parykkutgiftene vil for de fleste være på over kr 40 000 i året. Dette er ikke engangskostnader, men årlige kostnader, da parykker har en begrenset varighet pga. slitasje, forurensning m.m.

Støtte til parykk

Mens personer under 30 år får inntil kr 50 000 fra NAV til seks syntetiske eller to ektehårsparykker årlig, faller stønaden til de over 30 dramatisk ned til ca. kr 6 000 pr. år i dag^[3]. Dvs. at stønaden til de over 30 år bare dekker en liten del av de årlige kostnadene, noe som innebærer et stort årlig innhogg i økonomien. Mange av våre medlemmer gruer seg til de fyller 30 år, når deres økonomi må ta hensyn til den store egenandelen de da får.

Stadig økende gap mellom støttebeløp og parykk-kostnader

Alle typer hårerstatning har de siste årene utviklet seg enormt både funksjonelt og utseendemessig. Prisene på parykker har skutt i været som følge av denne utviklingen, men også som følge av koronapandemien og valutaendringene, samt konsumprisindeksen. En standard parykk av ektehår kostet for eksempel kr 25.000 i 2020 og nå i 2024 koster denne kr 46.440. Parykkprisen har altså økt med hele 85,76 % fra 2020 til 2024. Samtidig har NAVs støtte til parykker nærmest stått stille i en lengre periode; 

Stønad 2024: kr 6265
Stønad 2020: kr 5725
Stønad 2010: kr 5115
Stønad 2000: kr 4250

Statsråd Hadia Tajik innrømmet i 2022 at manglende prioritering av støtte til parykker over tid og gradvis økte parykkpriser, hadde medført stadig høyere egenandeler. Under budsjettdebatten i fjor uttrykte Statsråd Tonje Brenna forståelse for vår situasjon^[4] og lovet å følge opp saken.

Vi er glade for at komiteens flertall i fjor uttrykte stor forståelse for vårt krav om økt støtte, samt en anmodning til departementet om å raskt gjennomgå støtteordningen for personer med alopecia for å sikre at disse fungerer godt nok og etter regelverkets hensikt. Videre foreslo Høyres medlemmer en mindre økning i stønadsnivået.^[5] I mellomtiden har imidlertid ingenting skjedd med regelverket og det foreligger ingen reelle økninger i 2025-budsjettetforslaget fra departementet.

De etter hvert store egenandelene kan for mange bli en så stor mental påkjenning at vi kan komme til å se økte sykemeldinger og fravær fra arbeid. Vi mener derfor at man vil kunne spare samfunnet for mange penger om alle med alopecia, også de over 30 år, får dekket nødvendige utgifter ved hårerstatning.

Regjeringen satser nå for å få flere ut i arbeidslivet og varsler et løft for kvinnehelsen. Vi mener våre krav faller inn under begge satsingsområdene.

Kravet er beskjedent når man også tar i betraktning at man betaler 25 pst. mva. ved kjøp av parykker – dvs. at ved kjøp for kr 50 000 utgjør kr 10 000 av summen mva.  Dette gir et rent overskudd for staten og egentlig ingen støtte til de over 30 år som bare får ca. kr 6 000 i støtte.

Det finnes ingen kur for sykdommen alopecia. Våre medlemmer som er avhengig av parykk belaster ikke det offentlige helsevesenet med kostbar medisinsk behandling eller medisiner. Vi forstår ikke hvorfor våre medlemmer skal måtte betale stadig større egenandeler til en god parykk – en nødvendig protese for å kunne se og føle seg tilnærmet normal.

Anmodning
Med dagens krevende økonomiske hverdag haster det med en utvidelse av ordningen.

Vi vil anmode komiteen om å legge inn en reell økning i 2025-budsjettet slik at støtten til de over 30 år økes til samme nivå som for de under 30 år.

[1] Jf. AIDs Prop. 1 S (2024 – 2025), kap. 2661, post 77.

[2] https://www.alopecia.no/

[3] Unntaksvis utvidet til kr 16 220 .

[4] Sak nr. 15 [13:10:12] - stortinget.no kl. 16:39:28

[5] Høyre la inn 5 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2024.

Arbeidstilsynet – kapittel 640

Jussbuss er overordnet positive til regjeringens forslag om økt bevilling til Arbeidstilsynet med 18 millioner kroner for å øke kapasiteten i innsatsen mot useriøsitet og sosial dumping. Arbeidstilsynet spiller en sentral rolle i arbeidet mot arbeidskriminalitet, og effektiviteten av sanksjonsordningene avhenger av at Arbeidstilsynet har tilstrekkelig kapasitet og ressurser til å utføre sitt arbeid. Økt bevilling er et steg i riktig retning.

Jussbuss er likevel usikre på om 18 millioner er nok til å bekjempe den omfattende økningen i arbeidslivskriminalitet i dagens samfunn. Antallet ofre for a-kriminalitet øker, og kriminaliteten fremstår mer organisert. Dette er påpekt av politiet, arbeidstilsynet og regjeringen selv. En økning på 18 millioner er i våre øyne ikke tilstrekkelig til å gi Arbeidstilsynet de musklene de trenger for å møte dette.

Jussbuss opplever at det er veldig varierende hvorvidt Arbeidstilsynet har kapasitet til å i tilstrekkelig grad hjelpe arbeidstakere. For at Arbeidstilsynet skal ha bedre kapasitet, jobbe mer effektivt og faktisk kunne utføre kontroller, bør det settes av et vesentlig høyere beløp.

Utgreiingsverksemd, forsking m.m – kapittel 601 punkt 70

Jussbuss er positive til regjeringens forslag om å øke støtten til Fair Play Bygg Norge med 2 millioner kroner. Fair Play Bygg har en sentral rolle med å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminaliteten i bygg- og anleggsbransjen. Økt tilskudd til slike frivillige tiltak er viktig i arbeidet med rettighetsopplysning og rettslig veiledning for utsatte grupper.

Jussbuss vil premiere regjeringens forslag om å øke støtten til FairPlay Bygg Norge nasjonalt når vi ser flere kommunale kutt av bevillinger til organisasjonen. Å støtte frivillige aktører som FairPlay bygg er en god investering i å sikre et tryggere arbeidsliv.

Lønnstyveri – oppfølging av vedtak 728, 7.juni 2024.

I juni i år vedtok Stortinget å be regjeringen utrede hvordan staten kan overta inndrivingen ved de mer åpenbare tilfellene av lønnstyveri med sikte på innføring i 2025. Jussbuss reagerer på at regjeringen ikke har fulgt opp dette i statsbudsjettet. Det bør i hvert fall gis en tilstrekkelig redegjørelse for hvordan dette anmodningsvedtaket vil følges opp.

Jussbuss opplever at manglende utbetaling av lønn og feriepenger er utbredt i norsk arbeidsliv. I vår saksbehandling ser vi at det svake vernet arbeidstakere har mot lønnstyveri gjør det enkelt for useriøse arbeidsgivere å utnytte  sårbare arbeidstakere.

At staten overtar de åpenbare lønnskravene er nødvendig både av hensynet til å forenkle selve lønnsinndrivelsesprosessen og for å sikre at flere lønnskrav faktisk blir fulgt opp. Vi mener også at dette er et tiltak som kan forebygge lønnstyveri i større grad.

Stortinget har gitt departementet en klar beskjed om at de ønsker en konkret løsning, og har bedt om en utredning. Rettshjelpstilakene har ropt i flere år. Og mens regjeringen har skrevet dette statsbudsjettet, blir enda flere mennesker offer for lønnstyveri i mellomtiden. Jussbuss har forståelse for at lovgivningsprosesser ofte er langsomme. Vi mener likevel at det er skuffende at det ikke foreligger noen fremdriftsplan i saken ved fremleggelse av statsbudsjettet for 2025. Ikke minst av demokratiske hensyn, for å vise at Stortingets beskjed er hørt. Her er ikke økning i potten til Arbeidstilsynet og Arbeidsdepartmentet tilstrekkelig. Vi ønsker at regjeringen viser at de ser dette konkrete problemet med lønnstyveri, og at stortingsflertallets ønske i anmodningsvedtaket 728 prioriteres.

Om lønnsgarantiordningen – post 70

Jussbuss er positive til den foreslåtte økningen til Nav lønnsgarantiordning. Vi håper økningen kan bidra til å få ned den lange saksbehandlingstiden, som Jussbuss erfarer at er en stor belastning for mange av våre klienter. Vi mener også at det bør settes av penger til å utvide lønnsgarantiordningen ved å forlenge foreldelsesfristene, slik at de er på lik linje med den alminnelige fristen for pengekrav på tre år. For å få til en slik utvidelse må det nok en større økning til.

Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) arbeider for å bremse den økende utviklingen av astma, allergi og overfølsomhetssykdommer, og for at de som har sykdommene skal kunne leve best mulig.

Astma og allergi er kroniske sykdommer med stadig økende forekomst, særlig blant barn og unge. Dette er et folkehelseproblem, som ikke bare medfører en stor belastning for dem det gjelder, men også samfunnet. Astma og allergisykdommer kan ofte behandles slik at normal livskvalitet kan opprettholdes, men det er svært viktig å få stilt diagnosen så tidlig som mulig for å sikre riktig behandling og medisiner.

Kap. 2661, post 70 Grunnstønad

I Norge har om lag 5 prosent av barn allergi mot en eller flere matvarer. I befolkningen ellers er det omkring 2-5 prosent som har matallergi eller reagerer på bestanddeler i maten. Personer med matvareallergi og matintoleranse har ofte diett som eneste tilgjengelige behandling.

Matallergi og matintoleranse medfører betydelige merkostnader for den enkelte. Forskere ved Universitetet i Oslo og OsloMet publiserte i 2021 en studie som viste at kostnadene for glutenfrie produkter kostet mellom 43 – til 443 % mer enn tilsvarende glutenholdige produkter (https://foodandnutritionresearch.net/index.php/fnr/article/view/6121). For de som ikke har mulighet til å kutte matvarene de er allergiske mot fra kostholdet, er erstatningsprodukter eneste løsning. Dette gjelder først og fremst de med gluten og/eller melkeallergi. 

Det er ikke bare kostnadene på produktene som er nedslående. De glutenfrie produktene er ernæringsmessig mye dårligere enn konvensjonelle produkter. De inneholder mindre proteiner og fiber, og de har i tillegg et høyere innhold av mettet fett, karbohydrater og salt, sammenlignet med glutenholdige produkter. Når vi vet at usunn diett er den største risikofaktoren for å utvikle livsstilssykdommer, er det svært uheldig at erstatningsproduktene allergikere er avhengig av er av mye dårligere ernæringsmessig kvalitet. Det har kommet mange nye og sunnere glutenfrie produkter på markedet de siste årene, men kostnadene på disse produktene er igjen dyrere. Oppsummert kan vi si at allergikere har en langt større kostnad knyttet til mat enn de som kan spise konvensjonelle produkter, men dersom du også skal sikre å få i deg matvarer med best mulig ernæringsmessig profil blir kostnadene enda høyere.

Personer som mottar grunnstønad ved fordyret kosthold får enten sats 1 eller sats 2, avhengig av alder. Disse satsene har de siste årene ikke blitt justert i tråd med lønns- og prisveksten, noe som betyr at det er blitt stort gap mellom stønaden og de reelle merkostnadene.

Norges Astma- og Allergiforbund ønsker å foreslå følgende formulering, som vi håper komiteen kan enes om, og som vi oppfordrer til å ta med i den videre behandlingen av budsjettforslaget:

Vi ber regjeringen om at det nedsettes en arbeidsgruppe, som i dialog med Norges Astma- og Allergiforbund og Norsk cøliakiforening, utarbeider et oppdatert referansebudsjett for ovennevnte stønadsmottakere. Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan legge et slikt beslutningsgrunnlag til grunn for fastsettelse av grunnstønaden i revidert nasjonalbudsjett 2025, subsidiert i forslaget til statsbudsjettet for 2026.

Grunn- og hjelpestønad 

I perioden 2013-2013 var den gjennomsnittlige lønnsøkningen på 26 %, mens kompensasjon for privat omsorg for barn med sykdom og/eller funksjonsvariasjon kun har økt med 6 %. Det betyr at den gjennomsnittlige lønnsøkningen per år i perioden var på 2,8 %, og “økningen” for privat omsorg kun utgjorde 0,66 % per år. I realiteten har det vært en nedgang i grunn- og hjelpestønad sammenlignet med øvrig økonomisk samfunnsutvikling i alle år. Og dette forteller oss kun én ting, nemlig at innsatsen pårørende foresatte gjør ikke har verdi. Om man sammenligner med kontantstøtten, en ordning primært for foreldre til friske barn som bare ønsker å ha barna hjemme litt lenger enn foreldrepermisjonen tillater, er prosentøkningen en helt annen. I 2017 økte kontantstøtteordningen med hele 50 %, paradoksalt nok. Det er enorme forskjeller!  

Løvemammaene er opptatt av at nødvendige stønader i velferdstjenesten står i stil med samfunnets utvikling, at satsene har en jevnlig økning. Vi mener at regjeringen må sørge for et kraftig løft i satsene for både grunn- og hjelpestønad i 2025 og videre i årene som kommer, slik at stønadene i større grad stiler pris- og lønnsveksten de siste 10 årene. Grunn- og hjelpestønad er stønadsordninger som bør ha en årlig oppjustering av satsene i tråd med samfunnsutviklingen.  

Hjelpemidler 

Mange må vente altfor lenge på hjelpemidler som de er avhengig av i det daglige. Uten nødvendige hjelpemidler blir man isolert og ekskludert. Det er positivt at regjeringen velger å øke bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten for å sørge for at gjenbruksnivået på hjelpemiddelsentralene opprettholdes. Vi støtter gjenbruk – det er både samfunnsøkonomisk fornuftig og fører til kortere ventetid på hjelpemidler. Løvemammaene syns det er bra å se at regjeringen også tar grep for å forkorte leveringstiden på spesialtilpasset kassebil, som i dag er på rundt 2 år. Det er altfor mange barn og unge som ikke får deltatt på aktiviteter med familie og venner grunnet den uforholdsmessige lange leveringstiden. Selv om det vedtas at Arbeids- og velferdsetaten skal forhåndsbestille ut ifra et standardisert oppsett, er det positivt at regjeringen annerkjenner at ikke alle har samme behov. Det er derfor svært viktig at dere har presisert at brukerne får gjøre individuelle tilpasninger der det er behov for det. 

Pensjon 

Foreldre kan få godskrevet pensjonspoeng for år med store omsorgsoppgaver, og omsorgsopptjeningen garanterer at foreldrene får en pensjonsopptjening som tilsvarer en inntekt på 4,5 G. Problemet oppstår dersom forelderen klarer å arbeide deltid ved siden av omsorgsoppgavene. Arbeider man i to deltidsstillinger i arbeidslivet, er det en selvfølge at pensjonspoeng beregnes for begge stillingene. Foreldre som tross omfattende omsorgsoppgaver har klart å opprettholde kontakt med arbeidslivet i en deltidsstilling, erfarer det motsatte. Har foreldre arbeidet redusert med en lønn under 4,5 G så mister de alle pensjonspoengene for arbeidsinntekten. I realiteten har foreldrene hatt to jobber, men får altså bare pensjonspoeng for den ene. Er lønnsinntekten over 4,5 G, så mister en pensjonspoengene for omsorgsarbeidet. Pensjonsmessig så lønner det seg altså ikke å jobbe.  

Foreldre som har barn med langvarig sykdom eller omfattende funksjonshindring har ofte svært store omsorgsoppgaver over mange år. De omfattende omsorgsoppgavene tvinger ofte en av foreldre til enten å gi helt opp egen karriere, eller å jobbe redusert stilling over mange år, og derav lavere lønn og færre karrieremuligheter. Dette er ikke et valg foreldrene har, men noe situasjonen krever. Løvemammaene mener at Arbeids- og sosialkomiteen (og Arbeids- og inkluderingsdepartementet) må sikre at foreldre med særlig tyngende omsorgsoppgaver, som mottar pensjonspoeng for omsorgsarbeid, også må kunne opparbeide seg pensjonspoeng fra lønnet deltidsjobb, på lik linje som andre arbeidstakere. Det må være en selvfølge at foreldre som lykkes med å jobbe deltid, får pensjonspoeng for omsorgsarbeidet i tillegg til pensjon fra lønnsinntekten, ikke istedenfor. 

Pleiepenger 

Det er behov for å se på sammenhengen mellom pleiepenger og manglende kommunale tjenester. Pleiepenger kan ikke være en hvilepute for kommunale helseinstanser, barnehager og skoler for å unnlate å gi riktige og/eller tilstrekkelige tjenester. Dette er noe vi erfarer at er et reellt problem i flere kommuner i dag, og særlig rammer dette foreldre til barn med ufrivllig skolefravær, psykiske vansker mv. 

^{Pleiepenger etter barnets død} 
Hvis et barn dør, vil man få pleiepenger i tre måneder etter dødsfallet dersom man på forhånd har mottatt pleiepenger sammenhengende i mer enn tre år. Har man mottatt pleiepenger i mindre enn tre år før dødsfallet, eller om man har klart å stå delvis i jobb, får man pleiepenger i seks uker etter dødsfallet. Det straffer seg altså om man klarer å jobbe. Denne praksisen er dessuten en urimelig forskjellsbehandling, rett og slett sorgdiskriminering. Å miste et barn er uutholdelig vondt uavhengig av hvor lenge man har mottatt pleiepenger. Vi mener at alle foreldre på pleiepenger bør beholde disse i minst tre måneder etter et dødsfall. 

^{Pleiepenger må gi rett til dagpenger} 
I folketrygdloven § 4-4 Krav til minsteinntekt, er ikke pleiepenger likestilt med arbeidsinntekt og gir dermed ikke rett på dagpenger ved arbeidsledighet. Dette er egentlig ganske merkelig, all den tid pleiepenger er likestilt med arbeidsinntekt i flere kapitler i folketrygdloven, f.eks. i kapittel 8 om sykepenger og kapittel 14 om foreldrepenger. Det skjer dessverre at folk av ulike årsaker mister jobben, eller at et vikariat ikke blir fornyet i perioden de mottar pleiepenger. Når pleiepengeperioden er over og man skal ut på arbeidsmarkedet igjen, har man da ingen inntekt. Dette fremstår svært urimelig overfor personer som helt ufrivillig har vært ute av arbeidslivet i en periode pga. barn med kronisk sykdom og funksjonshindring. Det eneste alternativet for disse foreldrene blir da å bruke eventuelle sparepenger, eller motta sosialhjelp inntil de finner en ny jobb. 

Økonomisk støtteordning for personer utenfor arbeidslivet 

Stortinget fattet følgende anmodningsvedtak i 2017: Endringer i pleiepengeordningen. Vedtak nr. 1, 11. oktober 2017. “Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i pleiepengeordningen som sikrer mer økonomisk trygghet og forutsigbarhet for foreldre med pleie- og omsorgsoppgaver.” 

Dette anmodningsvedtaket virker ikke å være fulgt opp. Løvemammaene mener at studenter, AAP-mottakere og andre som av ulike årsaker står midlertidig utenfor arbeidslivet må sikres økonomisk støtte når de får et sykt/funksjonshindret barn. Hvordan dette skal løses bør utredes. Vi mener dette må være en egen støtteordning, og ikke en del av pleiepengepengeordningen, da det vil rokke ved et av hovedvilkårene for rett til pleiepenger om at man må har tapt pensjonsgivende inntekt. 

Med vennlig hilsen 
Løvemammaene 

Statsbudsjettet 2025

Arbeid – og sosialkomiteen                                                                                    11.10.24

Om Personskadeforbundet LTN

Personskadeforbundet LTN er en politisk uavhengig, frivillig organisasjon som arbeider for å forebygge ulykker og personskader, samt for å ivareta og styrke rettighetene til skadde, pårørende og etterlatte uavhengig av skadeårsak. Oppfølgingen av NAV er en viktig del av rehabiliteringsprosessen og veien tilbake til en ny hverdag.

Personskadeforbundet LTN er en del av Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO).

Kap 2655 Uførhet

Vi vet at det er en del uføre som har et ønske om å forsøke å delta litt i arbeidslivet og er positive til at det forslås mulighet for forsøk uten trekk i trygden. Vi har fremdeles ikke sett noe til oppfølgingen av vurderingen som skulle gjøres rundt omleggingen av fribeløpet, men tror at dette også kan være medvirkende til at flere får mulighet til å forsøke seg i jobb.  Vi ber derfor om at fribeløpet for uføre økes.

Kapittel 634 Arbeidsmarkedstiltak post 76

En økning til Varig lønnstilskudd er bra, men det er dessverre ikke nok. Vi ber derfor om at dette tilbudet styrkes slik at flere med varig nedsatt arbeidsevne får muligheten til å delte i arbeid. Vi er positive til at det satses på unge og er svært positive til forslaget om fireårig lønnstilskudd for utsatte unge som står i fare for å bli uføretrygdet.

Kap 2661, Post 73 Hjelpemiddel under arbeid og utdanning

Vi er positive til forslaget om å gå inn for å fjerne minimumskravet til inntekt for uføre og ber komiteen om å gjøre dette uten videre vurdering.

Kap. 2661, post 79 – aktivitetshjelpemidler

For personer med nedsatt funksjonsevne er det like viktig, om ikke viktigere å være i fysisk aktivitet. Når potten til aktivitetshjelpemidler går tom i første kvartal viser det at det ikke bevilges nok penger og vi ber derfor om en økning av denne potten. Her støtter vi FFOs forslag om en økning på 200 millioner kroner. Vi mener også at disse midlene blir gjort om til overslagsbevilgning, eventuelt at aldersgrensen tas bort. Vi etterlyser også en oppdatering på status på fjorårets forslag om å øke egenandelen på nye hjelpemidler, samt redusere egenandelen for utlån av brukte og om dette har ført til økt gjenbruk.

Fretex er Norges største arbeids- og inkluderingsbedrift, og er en viktig del av Frelsesarmeen i Norge. Fretex tilbyr arbeidsavklaring og gir økt kompetanse til personer som av ulike grunner har vanskeligheter med å skaffe seg eller fungere i ordinært arbeid.

Arbeidsinkluderingstiltak er en god investering med lav risiko og høy avkastning. Beregninger fra Samfunnsøkonomisk analyse viser at en 20-åring som kommer i arbeid fremfor på uføretrygd sparer kommunen, fylkeskommunen og det offentlige opp mot 25 millioner i tapt arbeidsfortjeneste og økt bruk av helsetjenester i løpet av 50 år.

Mennesker med nedsatt arbeidsevne

Utfordringer vi ser:

Kompetansen og kapasiteten til arbeidsinkluderingsbedriftene utnyttes ikke godt nok. Årlig gjennomfører arbeidsinkluderingsbedriftene omtrent 40 000 tiltak på oppdrag fra og i samarbeid med NAV. Samtidig er rundt 180 000 personer med nedsatt arbeidsevne registrert i NAV og trenger et tilbud for å komme ut i jobb. De viktigste grunnene til at disse står utenfor arbeidslivet, er muskel- og skjelettlidelser, psykiske lidelser, lese- og skrivevansker eller rusutfordringer. Disse menneskene kan jobbe med rett bistand. Mange kan få nye muligheter i arbeidslivet ved hjelp av Fretex og andre arbeidsinkluderingsbedrifter som vektlegger jobbsøkers ønsker, ressursperspektivet og jobbmatch. Innholdet i disse tjenestene er nøkkelen til å lykkes. Med lønnstilskudd vil en ikke kunne få samme resultater. Tjenestene Fretex leverer kan ta lenger tid enn kun lønnstilskudd, men vil likevel være en bedre investering på grunn av de langsiktige resultatene.

Forslag til tiltak:

Det er behov for økt satsing på arbeidsinkludering for å oppnå bærekraftige ansettelser, slik at mennesker med nedsatt arbeidsevne slipper å vente på å komme i tiltak, og de både får og beholder arbeid. Et avgjørende moment er å gi jobbsøker et kompetanseløft for å beholde arbeid over tid.

Stabil tilknytning til arbeidslivet

Utfordringer vi ser:

Arbeidsledige med behov for bistand klarer ofte overgangen tilbake til arbeid med den metodikken Fretex og Frelsesarmeen ellers benytter. Like fullt er det er problem at disse har en betydelig høyere risiko for å falle tilbake til ledighet innen ett år. Det er komplekse grunner til det. Vi tror at mye frafall kunne vært unngått.

Vi opplever at for mange tiltak og initiativ blir begrenset i sin oppfølging når jobbsøker har fått en betalt jobb. De fleste arbeidsmarkedstiltak avsluttes brått, og den forhenværende jobbsøkeren blir overlatt til seg selv.

Oppstart er bare en del av prosessen, og mange ferske ansatte som har deltatt i arbeidsmarkedstiltak opplever en «kritisk fase» det første halvåret i ny jobb. Læringskurven kan være bratt og uvant, tilrettelegginger og tilpasninger kan reduseres. Det kan oppstå situasjoner som for deltaker er vanskelig å manøvrere i alene, og da kan de ty til tidligere adferdsmønstre som er mindre hensiktsmessige på arbeidsplassen. I slike situasjoner har ikke vedkommende noen som fortsatt støtter og motiverer.

Forslag til tiltak:

Vi mener derfor man må ta i bruk verktøy som kan være med på å styrke formell yrkes- og studiekompetanse, trygge langsiktighet og bærekraft for deltakerne.

Vi mener det må åpnes for veiledning og oppfølging også etter ansettelse, eller etter at prosjekt eller tiltak er avsluttet.

Videre er det viktig med en mulighet for (og en tilsvarende budsjettramme) til å følge opp avsluttede løp, slik at ferske ansatte følges opp 8-10 ganger over det første halvåret når de har startet i ny jobb.

Om Norsk Oversetterforening

Norsk Oversetterforening (NO) ble stiftet 1. november 1948 og har om lag 340 medlemmer som til sammen oversetter fra rundt 50 språk. Foreningen har til formål å samle norske skjønnlitterære oversettere, arbeide for å høyne kvaliteten på norske oversettelser, ivareta kunstnergruppens faglige og økonomiske fellesinteresser, og så langt som mulig også bistå enkeltmedlemmer og andre skjønnlitterære oversettere. NO arbeider også for å høyne oversetterfagets status og synliggjøre oversetteren som opphaver, samt for å fremme forståelsen for den samfunnsmessige betydningen av språkkompetanse.

6.6.2 Sosiale ordningar for sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar

Meld. St. 22 (2022-2023) Kunstnarkår ga oss håp om at regjeringen i tillegg til kunst- og kulturpolitiske virkemidler ønsket å gå gjennom andre kunstnerrelevante politikkområder, for eksempel sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Ettersom mange kunstnere tilhører nettopp disse gruppene, er vi glade for at Prop. 1 S (2024– 2025) bebuder at regjeringen arbeider med utvalgte problemstillinger knyttet til selvstendig næringsdrivendes og frilanseres rettigheter frem mot Prop. 1 S (2025– 2026). Vi synes det er interessant at AID skal vurdere utformingen av forsikringsordningene for tilleggssykepenger for selvstendig næringsdrivende og frilansere. I dag er det ikke mulig for personer som både er næringsrivende og frilansere å få tilstrekkelig sykepengedekning for begge tilknytningsformene. Ordningene er også for dyre og tegnes av for få frilansere og næringsdrivende.

I rapporten Selvstendig og trygg (2023) fra Vista Analyse foreslås det at det kan åpnes for å kombinere disse ordningene og slik sikre sykepengedekning av hele inntektsgrunnlaget for slike personer. Mer radikalt foreslår Vista at det bør vurderes hvorvidt frilanser bør være en egen kategori i folketrygden, gitt at bare 11 237 personer hadde oppdragsinntekt som hovedinntektskilde (mer enn 1,5 G) i 2018 (SSB, 2020). Vi er glade for at Vista setter fokus på denne problemstillingen, og ser i likhet med dem at spørsmålet om hvem som da skal stå for finansieringen av arbeidsgiverperioden, kan være en utfordring. Vistas forslag om forhøyet arbeidsgiveravgift, en oppdragsgiveravgift er ikke ny, og kan finnes igjen i flere tidligere innspill fra Kunstnernettverket, som også spiller inn forslag om oppdragsgiveravgift for næringsdrivende i denne høringsrunden. 

6.7.1 Mål for pensjonspolitikken

I proposisjonens 6.7.1 står følgende å lese: «Pensjonspolitikken har som mål at pensjonssystemet skal vere økonomisk og sosialt berekraftig, og at det skal sikre både dagens og kommande generasjonar føreseielege og gode pensjonar.»

Pensjonsreformens overgang fra besteårsregel til alleårsregel rammer spesielt grupper som har sterkt varierende inntekt fra år til år, slik tilfellet er for mange frilansere. Vi har i våre tidligere innspill påpekt at frilanseres tilknytningsform er til forveksling lik arbeidstakerens, nettopp med det unntaket som er beskrevet over, sykepengedekning i arbeidsgiverperioden. Vi er derfor glade for at Vista deler vårt syn på dette. Frilansere får utbetalt honorarer som lønn fra oppdragsgiver, som betaler full arbeidsgiveravgift, og skattes også på samme måte som arbeidstakere. Frilansere kan ha mange eller få arbeidsgivere, oppdragene kan være av lengre eller kortere varighet. Enkelte frilansere jobber for bare én oppdragsgiver, mange tjener en full årslønn som frilanser og har ikke annen inntekt. Hvorfor skal det da gjøres forskjell på frilansere og vanlige arbeidstakere som jobber prosjektbasert, i kortere eller lengre engasjementer, eller i lave stillingsbrøker? Det er nettopp denne gruppen arbeidstakere som skulle få et løft med pensjon fra første krone-regelen. Etter vårt syn burde disse likhetene medføre at også retten til pensjonsopptjening gjennom tjenestepensjon skal være den samme for frilansere som for arbeidstakere.

Statlige fosterhjem har en pensjonsordning gjennom Bufetat, og kommunale fosterhjem skal nå endelig kompenseres for manglende tjenestepensjon. Lokale folkevalgte kompenseres for tap av pensjonsrettigheter gjennom forskrift, mens pensjon til de folkevalgte på Stortinget er hjemlet i lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter. Dette er naturligvis flott, men vi mener at spørsmålet om tjenestepensjon for frilansere er noe som bør løses på et overordnet nivå, ikke i form av særordninger for enkelte grupper. 

For skjønnlitterære oversettere, støttekontakter (for eksempel i Sandefjord kommune) og andre grupper frilansere finnes det ingen pensjonsordninger utover Folketrygden som ikke er basert på individuell sparing. Det er med andre ord på høy tid at det innføres tjenestepensjon på frilansinntekt.

Om NFFO

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterorganisasjon (NFFO) er en medlemsorganisasjon for alle som skriver og oversetter faglitteratur. Foreningen skal fremme medlemmenes rettigheter, samordne deres faglige og økonomiske interesser og arbeide for god faglitteratur og trygging av ytringsfriheten. NFFO jobber for et kunnskapssamfunn der alle har tilgang til god faglitteratur.

NFFO organiserer forfattere og oversettere av faglitteratur som er frilansere og selvstendig næringsdrivende, og jobber aktivt for å styrke denne gruppens sosiale rettigheter.

NFFOs innspill til komiteen

NFFO vil innledningsvis understreke at rettighetene til frilansere og selvstendig næringsdrivende generelt må styrkes for å sikre en bærekraftig økonomi for den enkelte.

I forbindelse med kunstermeldingen Kunstnarkår, ba regjeringen i 2023 om innspill til l sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende og frilansere.  Som et ledd i arbeidet med innspillet sendte NFFO ut en undersøkelse til organisasjonens frilansere og selvstendig næringsdrivende, for å kartlegge deres kunnskap om sosiale rettigheter. NFFOs innspill til arbeids- og sosialdepartementet tok utgangspunkt i svarene hentet fra denne undersøkelsen. Undersøkelsen viste at det er begrenset kunnskap om sosiale rettigheter og plikter blant foreningens medlemmer, og tilbakemeldingen var tydelig på at informasjonen var vanskelig tilgjengelig og at arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) i liten hadde kunnskap om hva en frilanser og en selvstendig næringsdrivende er, og at de i enda mindre grad opplevde kompetanse på deres utfordringer i arbeids- og velferdsforvaltningens veiledningstjeneste. I tillegg viste undersøkelsen at  det til dels er lav kunnskap om NAVs frivillige forsikringsordninger for sykepenger, og i den grad de kjenner til ordningen, er den for dyr, og nedprioriteres derfor når man har variabel og usikker inntekt. Det pekes det på at ordningen ikke er attraktiv nok for å forsvare en svært høy forsikringspremie.

I tillegg vet vi at selvstendig næringsdrivende og frilansere har betydelige utfordringer når det gjelder opptjening av pensjon, og NFFO er opptatt av at rettighetene må styrkes, for eksempel gjennom at det vurderes i hvilken grad frilansere og selvstendig næringsdrivende inkluderes i ordningene for obligatorisk tjenestepensjon.

NFFO ber om at:

• Det må sikres at arbeids- og velferdsforvaltningen har tilstrekkelig kompetanse til å sikre at frilansere og selvstendig næringsdrivende får tilstrekkelig informasjon om sine sosiale rettigheter og plikter. Et eget NAV-kontor med spesialkompetanse på selvstendig næringsdrivende, frilansere og kombinasjonsinntekter vil være et godt tiltak i så måte.
• Arbeidet med utredning av rettighetene til frilansere og selvstendig næringsdrivende må følges opp (jf. budsjettets kap 6.6.2)
• Det må utredes hvordan selvstendig næringsdrivende kan opparbeide seg bedre rettigheter for de første 16 sykedagene. Dersom gjeldende forsikringsordning skal være attraktiv for frilansere og selvstendig næringsdrivende, må dekningen av sykepenger styrkes (ved å gi 100 prosent sykepengedekning fra 17. dag) eller forsikringspremien senkes for å gjøre den tilgjengelig for målgruppen.
• Frilanseres og selvstendig næringsdrivendes pensjonsutfordringer og manglende rettigheter til opptjening av tjenestepensjon må utredes nærmere.

SAFOs visjon er full deltakelse og likestilling for funksjonshemmede og at funksjonshemmedes menneskerettigheter realiseres i Norge. Vårt hovedkrav er at CRPD – Funksjonshemmedekonvensjonen skal inkorporeres i Menneskerettsloven.

Ekskludering i skolen blir til utenforskap og diskriminering i Arbeidslivet

Funksjonshemmedes ekskludering fra det faglige og sosiale fellesskapet i nærskolen er et eksempel. Mange funksjonshemmede undervises i egne rom, egne bygg og til tider egne skoler på tvers av egne ønsker.

Manglende universell utforming av mange nærskoler forsterker utenforskapet og bidrar til at elever med funksjonsnedsettelse ikke blir en del av det ordinære faglige og sosiale fellesskapet i oppveksten. Opp mot 8 av 10 skoler er ikke universelt utformet.

Veikart universelt utformet nærskole 2030, en strategi for oppgradering til universelt utformede skolebygninger innen 2030, er ennå ikke igangsatt, på tross av dette ble inkludert i Hurdalsplattformen. Visjonen om et likestilt arbeidsliv er avhengig av inkludering i skolen. Oppgradering av skolebygningene er en forutsetning. Tidsfrist i forskrift og øremerkede midler er en forutsetning. 

Tolke- og ledsagertjenester – grunnleggende verktøy for inkludering av personer med døvblindhet

Grunnlaget for å styrke døvblindes livskvalitet ligger i likeverdig inkludering. Samfunnsskapte barrierer bidrar til ekskludering. Tjenester og hjelpemidler er nødvendige for å styrke inkluderingen av funksjonshemmede og for personer med døvblindhet er tolk- og ledsagertjenesten det mest sentrale verktøyet for å bidra til deltakelse og likestilling.

I ordningen med tolk- og ledsager, yter fagutdannede tolk-ledsagere kommunikasjons- og ledsagingsbistand på døvblindes egne foretrukne kommunikasjonsformer. Inkludert i dette finner vi også steds-, situasjons- og informasjonsbeskrivelser, samt digital ledsaging som er nødvendige for å forstå omgivelsene, og å kunne delta i samfunnet på lik linje som andre.

For å bli fullt ut inkludert må døvblinde få tilgang til tolk/ledsager-tjenester når behovet er til stede. SAFO sin medlemsorganisasjon Foreningen Norges Døvblinde – FNDB, har i løpet av det seneste året meldt tilbake at tilgangen til tolk og ledsager-tjenester er redusert. Dette har endret seg i løpet av de siste par årene, etter at driftsbevilgningene til Arbeids- og velferdsetaten ble økt i 2023 og 2024 for å gi rom for flere fast ansatte tolker.

I neste års statsbudsjett initieres en ny modell for kjøp av tolketjenester fra frilanstolker. Endringene gjør oss noe bekymret. Skal ny administrasjonsenhet fungere som en portvokter for bruk av frilanstolker, slik at tilgangen til tolk og ledsagertjenester innskrenkes ytterligere? Hva skjer dersom administrasjonsrammen brukes opp i løpet av året. Vil da tilgangen til frilansetolker stoppe helt opp? Er dette første skritt på veien til å endre tilgang til tolk- og ledsagertjenester fra overslagsbevilgning til rammefinansiering – med de følger det vil bli for døvblindes inkludering i samfunnet vårt?

 Aktivitetsmidler til personer over 26 år

Regjeringen prioriterer ikke funksjonshemmedes folkehelse. Aktivitet som forebyggende tiltak for funksjonshemmede er en begrenset mulighet fordi tilgangen til aktivitetshjelpemidler for voksne over 26 år er dårlig. Årets statsbudsjett endrer ikke dette. Økningen i rammebevilgningen er på 3,8%. Det dekker prisstigningen fra september 23 til september 24, men ikke stort mer.

I folkehelsepolitikken er forebygging et vesentlig virkemiddel og utjevning av sosiale forskjeller et prioritert mål. Behovet for aktivitetshjelpemidler er stort. Allerede den 26. januar 2024, publiserte NAV på sine nettsider at rammen for aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år var brukt opp.

Funksjonshemmede som gruppe har dårligere økonomi og kortere utdanning enn andre. Dette er kjennetegn for de som ligger nederst på stigen over sosiale helseforskjeller i Norge. Dersom man vil sikre folkehelse også for funksjonshemmede, må tilgangen til aktivitetshjelpemidler gjelde alle, også de over 26 år.

Funksjonsassistanse – Budsjettøkningen er positiv, men ordningen må utvides og rettighetsfestes

SAFO er fornøyd med at funksjonsassistanseordningen i arbeidslivet er styrket, men ordningen er ikke tilgjengelig for utviklingshemmede. SAFO mener at ordningen også burde vært tilgjengelig for funksjonshemmede studenter med behov for assistanse. At ordningen er avhengig av årlige budsjettprioriteringer, gjør den også uforutsigbar for de som har tilgang til og god nytte av ordningen.

Høyere utdanning som arbeidsmarkedstiltak

Sysselsettingsgraden varierer med utdanningsnivå. I aldersgruppen 25 – 34 år var sysselsettingsgraden som følger (SSB-21)

• Masterutdanning – 95 %
• Bachelorutdanning – 91 %
• Videregående skole – 84 %
• Grunnskoleutdanning – 64 %

Hele 64% av barn med fysiske funksjonsnedsettelser fullfører IKKE videregående skole, mot 17% av befolkningen for øvrig 

Kun 17% av funksjonshemmede har universitets- og høyskoleutdanning, mot 41% av befolkningen for øvrig.

Sysselsettingsgraden for funksjonshemmede er svært lav – 37,5% mot 78,4% for befolkningen generelt. Grad av sysselsetting varierer med utdanningsnivå.  Opplæringstiltak og lønnstilskudd er blant de mest effektive for å øke sysselsettingen.

Blant funksjonshemmede har 40% ikke utdanning utover grunnskolenivå, mot 25% i befolkningen totalt.^. Bare 17% av funksjonshemmede har høyere utdanning mot 41% av befolkningen for øvrig. 64% fullfører ikke videregående skole. Det må legges til rette for høyere studier. Mulighet for høyere utdanning utover 3 år må forskriftsfestes.

Psykisk helse

Utfordringene knyttet til psykisk helse øker i alle aldersgrupper. Angst er en utfordring som begrenser, men utfordringene kan avhjelpes gjennom blant annet god tilrettelegging.

Vi har behov for økt kompetanse i offentlige tjenester basert på erfaring og forskning.  Det må utarbeides og gjennomføres et kompetanseprogram som  inneholder informasjon, veiledning og oppfølgning for NAV-veiledere, HR-personell, tillitsvalgte og ledere i offentlig og privat sektor. Et program relatert til angst og psykisk uhelse, om hvordan man kan tilrettelegge arbeidsplassen for mennesker med angst som begrenser dem i arbeid/arbeidssøking.  I henhold til Helsenorge har (eller vil oppleve) 20 til 25% av befolkningen en angstdiagnose som begrenser dem i hverdagen. Målsetningen  er å redusere utenforskap og gi flere med en angstdiagnose og annen psykisk uhelse en bedre arbeidshverdag og få flere til å gå fra trygd til arbeid.

Funksjonshemmedekonvensjonen CRPD må inn i MENNESKERETTSLOVEN – Vi ønsker ikke CRPD inn i andre lover enn MENNESKERETTSLOVEN.

CRPD må inkorporeres i menneskerettsloven. Både kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen er inkludert i Menneskerettsloven sammen med konvensjonene for sivile og politiske rettigheter og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. 

SAFO ber om at komiteen

• Legger inn en merknad om at «Veikart universelt utformet nærskole 2030» må aktiviseres og gjennomføres med tidsfrister og øremerket tilskudd for oppgradering
• Sikrer at ny modell for frilansordningen for tolker/ tolk- og ledsagertjeneste ikke struper tilgangen til frilanstolker. Nødvendig og tilstrekkelig finansiering av frilandstolk- og ledsager må sikre den nødvendige fleksibiliteten som døvblinde trenger
• Dobler rammebeløpet for aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år.
• inkluderer assistanse i utdanning i ordningen med funksjonsassistanse. Utviklingshemmede må inkluderes i målgruppen, og ordningen bør rettighetsfestes med en overslagsbevilgning.
• Bidrar til at maksimal tidsperiode for arbeidsmarkedstiltaket opplæring og utdanning utvides fra 3 til 5 år.
• Initierer utarbeidelse og gjennomføring av et kompetanseprogram relatert til angst og psykisk uhelse.

• SIKRE AT CRPD legges i MENNESKERETTSLOVEN. Konvensjonen må absolutt ikke lovfestes i noen andre lover. 

NOPA er en interesseorganisasjon for komponister, tekstforfattere, låtskrivere og musikkprodusenter. Foreningen har over 1 600 medlemmer og 600 tilknyttede som skaper musikk og tekst på alle språk, i alle sjangre. NOPA arbeider for opphavernes rettigheter og rammebetingelser, i tillegg til å bidra med kompetanse og nettverk for medlemmer og bransje. 

Felles for NOPAs medlemmer er at det finnes få, om ingen, ansettelsesforhold for de som skaper musikk og sangtekst. De aller fleste skaper sin egen arbeidsplass. I NOPAs siste medlemsundersøkelse oppga 63% at de fikk størstedelen av sin kunstneriske inntekt gjennom enkeltpersonforetak, ca. 15% fikk størstedelen av inntekten via AS, DA eller ANS. Rundt 10% av medlemmene oppga at de fikk størstedelen av sin kunstneriske inntekt via fast ansettelse (NOPAs medlemsundersøkelse 2024).

Kap 601 – Utgreiingsverksemt, forskning m.m.
I Hurdalsplattformen heter det at «regjeringen skal utrede og forbedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivande».

I mars 2022 gjorde Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring, inkludert forbedring av sykelønnsordningen og sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende.» (Vedtak 456)

I budsjettforslaget for 2024 ble dette skjøvet på til budsjettet for 2025, og i budsjettforslaget for 2025 er dette redusert til:

«Regjeringa arbeider med utvalde problemstillingar knytt til dei rettane sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar har.»

Det er allerede gjennomført en innspillsrunde om rettighetene til selvstendig næringsdrivende og frilansere. Ifølge budsjettet vil innspillene gå inn som en del av AIDs utredning om mulige tiltak på området, men det er svært skuffende å lese at eventuelle forbedringer først vil komme i budsjettet for 2026.

NOPA foreslår derfor følgende merknad fra komiteen:
Stortinget viser til punktet i Hurdalsplattformen om forbedrede sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende, samt Stortingets vedtak 456, og ber regjeringen følge opp dette så snart som mulig. 

Minstefradrag for enkeltpersonsforetak
En måte å gi selvstendig næringsrivende bedre sosiale ordninger, kan være å innføre et minstefradrag for enkeltpersonsforetak. Dagens ordning gir skattemessig ulempe i forhold til en arbeidstaker med personinntekt, hvis de fradragsberettigede kostnadene er lavere enn minstefradraget. Et minstefradrag vil ikke komme til fratrekk i pensjonsgivende inntekt, og gir derfor en pensjonsfordel framfor fradrag av kostnader.

Forslag til merknad fra komiteen:
Stortinget ber regjeringen om å innføre et minstefradrag for enkeltpersonforetak.

Spesialisert NAV-kontor for kunstnere med «lappeteppeøkonomi»
I innledningen til Prop 1S for kapittel som faller under AID heter det:

«Regjeringa legg gjennom tillitsreforma vekt på å gi NAV-kontora og tilsette i førstelinja større handlingsrom til å nyttiggjere seg av sin faglege kompetanse i arbeidet. Formålet er at folk skal få betre tenester som er tilpassa ulike behov og livssituasjonar. Det inneber bl.a. å utnytte det statleg-kommunale samarbeidet i NAV-kontora betre for å gi fagleg gode og lokalt tilpassa tenester og at dei tilsette reelt skal vere med på å bestemme.» 

Organisasjonene på kunst- og kulturfeltet har lenge tatt til orde for at det burde opprettes et spesialisert NAV-kontor hvor man kan samle, og opparbeide seg bedre kompetanse på kulturfeltets særegenheter, og på syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter. Mange kunstnere har såkalt «lappeteppeøkonomi», som saksbehandlere i NAV har lite kjennskap til. Kunstnernettverket mener det kunne vært gjort et kjempeløft for våre arbeidsfolk om ett spesifikt NAV-kontor får ansvar for å ta seg av denne gruppen.

Å møte saksbehandlere med spesialkompetanse når kunstnerne og kulturarbeiderne trenger råd og veiledning, ville bidratt til at NAV oppleves mer tilgjengelig og med det senket terskelen for å ta kontakt. En slik løsning ville også kunne bidra til en mer helhetlig og likeverdig saksbehandling for enkeltpersoner, samt fungere som et kompetansesenter for organisasjonene på kulturfeltet. Et spesialisert kontor ville mest sannsynlig avlaste kunstnerorganisasjonene betydelig, og også bidra til mer effektiv saksbehandling hos NAV, med færre ankesaker.

For et arbeidsliv i endring tror vi også andre yrkesgrupper og sektorer fremover vil preges mer av samme type «lappeteppeøkonomi» som kunstnerne alltid har hatt. En spesialisert NAV-filial med denne kompetansen vil være en pilot som kan gi positive ringvirkninger i hele arbeidslivet.

Dette tiltaket krever ikke økte midler – bare velvilje og organisering.

Forslag til komitemerknad:
Stortinget ber om at regjeringen etablerer en service- og informasjonsenhet som spesialiserer seg på sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende og frilansere.

Statsbudsjettet 2025. Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner.
Kap. 352 post 70, TV BRA.

TV BRA er en TV kanal av og for utviklingshemmede i Norge og i sendingene våre dekker vi aktuelle nyhetssaker, sport og kultur - og sørger for at mennesker med utviklingshemming blir sett og hørt og får belyst sine saker gjennom media.

Vi er glade for at regjeringen opprettholder bevilgningen til TV BRA for 2025, men tildelingen på 4,1 millioner kroner rekker bare til drift på minimumsnivå. Vi trenger en god del mer for å gjøre kanalen reelt landsomfattende og ytterligere utvikle nyhetskanalen vår. Det har vi kommunisert tydelig til både departement og regjeringen i flere år nå. 

For å kunne drive TV BRA i årene fremover er det behov for forutsigbarhet i bevilgninger, samt en etappe vis opptrappingsplan for kanalen. Vi ba om kr 800 000 i økning av driftstilskuddet vårt for å bli mer landsomfattende og øke kvalitet. Og 1 millioner kroner som engangsbevilgning, slik at TV BRA kan utvide sendetilbudet sitt og lage valgkampsendinger av og for personer med utviklingshemming i 2025.  

Mot alle odds. TV BRA er en ettertraktet kanal som mange snakker positivt om. 
Det er faktisk sånn at BBC kommer på studiebesøk til oss. De sier vi er unike og innovative og ønsker nå å gjøre det samme som TV BRA i England, nemlig å få utviklingshemmede frem i lyset, frem i debatten, frem i demokratiet. Vi får priser, men vi trenger mer midler.

Nå kan Norge virkelig bane vei - internasjonalt også. Politikerne har selvsagt veldig mange hensyn å ta.
Men når det kommer til likestilling så er det noen grep de kan gjøre for å snu den synlige diskrimineringen. Og da er TV BRA, som eneste TV kanal av og for mennesker med utviklingshemming i Norge, et av flere viktig tiltak. Og det koster så lite! Og vil gi så mye. Noe Norge virkelig kan være stolt av.

TV BRA er et viktig tiltak til å øke jobbsjansen og snu diskrimineringen. Vi anmoder derfor Stortinget om å øke bevilgningen til drift av TV BRA med 800 000 kr til 4,9 millioner kroner. TV BRA har også behov for særegne midler til å kunne lage valgsendinger, men vi har forstått det slik at vi må søke til valgdirektoratet om dette, noe vi håper lar seg ordne.

Håper arbeids og sosialkomiteen bringer dette videre til budsjettbehandlingen i Stortinget. 

Vennlig hilsen
Camilla Kvalheim
Daglig leder/ redaktør.

Statsbudsjettets kapittel og post 634.76 Arbeidsmarkedstiltak, tiltak for arbeidssøkende 

Forleggerforeningen vil peke på hvor avgjørende leseferdigheter er for å få bukt med utenforskap i samfunnet generelt og i arbeidslivet spesielt.

LITE KUNNSKAP OM LESING OG SYSSELSETTING 

I Norge er det jobbet mye med å fjerne tabuer for utenforskap i arbeidslivet. Manglende leseferdigheter hos voksne er likevel fortsatt et skambelagt tema. Samtidig er det forsket relativt lite på hvordan lese- og skriveferdigheter påvirker utenforskap i norsk arbeidsliv. 

6,2 millioner voksne i Tyskland klarer ikke å lese og forstå mer enn en enkelt setning. I et treårig forskningsprosjekt støttet av det tyske utdanningsdepartementet har Stiftung Lesen undersøkt hva som motiverer voksne med behov for grunnopplæring.  

Funnene viser at når voksne skal delta i opplæring i skrive- og regneferdigheter skjer det etter en lang prosess som starter med bevissthet om behovet for å kunne lese og skrive i hverdagen. Motivasjon til å bedre egen kompetanse og det å anse opplæringstilbud som forpliktende er nøkler for å kunne delta regelmessig i opplæringstilbud. Et viktig funn i den tyske studien er at svake leseferdigheter har klar sammenheng med motløshet og utenforskap.

• Forleggerforeningen vil peke på betydningen det har at det forskes mer på betydningen det har for sysselsetting å fjerne barrieren ved svake leseferdigheter. 

FLERE UNGE LESER DÅRLIG

PIAAC, den største internasjonale studien av voksnes ferdigheter, måler leseferdighet, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø hos voksne i alderen 16 til 65 år.

PIAAC1 har dokumentert betydelig nedgang i voksnes leseferdigheter.

400 000 voksne i Norge har svake leseferdigheter på laveste nivå, personer utenfor arbeid og utdanning er særlig utsatt. Fallet i ferdigheter er spesielt tydelig hos de yngste voksne, i aldersgruppen 16–24 år ligger Norge under gjennomsnittet i leseferdigheter. Funnene er fra 2014, PIAAC-undersøkelsen gjennomføres hvert tiende år. Ny PIAAC-rapport publiseres 10. Desember 2024. 

Hver tredje norske gutt har allerede falt under kritisk leseevne, og norske unge har et større fall i leseferdigheter enn unge i andre OECD-land. 

Dette er en risiko for fremtidig norsk verdiskaping og konkurransekraft - likevel er voksne utelatt som målgruppe i Regjeringens nye leselyststrategi.

• Forleggerforeningen mener det er avgjørende for sysselsetting, inkludering og demokrati at befolkningen kan lese. Da må lesearbeid for voksne settes på dagsorden. Trepartssamarbeidet der arbeidslivet og myndighetene samarbeider bør gå sammen med frivilligheten og sivilsamfunnets organisasjoner i en felles helhetlig innsats for lesing

LENKER

https://www.stiftunglesen.de/ueber-uns/forschung/projekte/move 

https://ssb.brage.unit.no/ssb-xmlui/bitstream/handle/11250/3108155/RAPP2014-29_WEB.PDF    

https://hkdir.no/piaac

https://www.uis.no/nb/leseferdigheter/pisa-2022-norske-barn-og-unge-trenger-et-leseloft

Kirkens Bymisjon er en åpen og inkluderende ideell organisasjon som arbeider i over 50 byer og steder i hele Norge, blant mennesker som strever med hverdagen på ulike måter. Vår visjon er at alle mennesker erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til arbeids- og sosialkomiteen til statsbudsjett 2025. 

Økte sosialhjelpssatser. Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60   

Økonomisk sosialhjelp omtales gjerne som samfunnets siste sikkerhetsnett. En SIFO-rapport fra i vår konkluderer med at dagens veiledende sosialhjelpssatser er for lave for å opprettholde et forsvarlig livsopphold. Mange sliter med å spise sunt og erstatte klær ved behov, og mange har måttet hoppe over måltider, eller mangler penger til transport, internett og telefon. SIFO anbefaler å øke sosialhjelpssatsene for alle grupper, og at kategoriene endres så de eldste barna får mer.  

Regjeringen følger ikke opp SIFOs anbefalinger i sitt budsjettforslag, men vil komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2026. De velger å vente, til tross for god dokumentasjon på at det ikke går an å leve forsvarlig på summene som gis i sosialhjelp i dag. 

Å sikre forsvarlige levekår for alle er en av de aller viktigste oppgavene myndighetene har. Vi mener det haster å følge opp anbefalingene fra SIFO. Økte sosialhjelpssatser er et svært treffsikkert tiltak for å motvirke den mest prekære fattigdommen, og et av de aller viktigste tiltakene for å bekjempe familiefattigdom, slik også Barneombudet har framhevet. Ytelsen må sette folk i stand til å bli selvhjulpne, i stedet for å øke bekymringer, forsterke marginalisering og låse folk i fattigdom.  

Kirkens Bymisjon ber om:   

• Budsjettmidler som gir rom for å øke sosialhjelpssatsene i tråd med SIFOs anbefalinger. 
• Forslag til merknad: SIFOs anbefalinger må følges opp, ved å dele opp barn 11-17 i to kategorier, gjøre mer presise og hyppigere prisjusteringer av sosialhjelpssatsene, og nye vurderinger av forbruksområdene ytelsen omfatter hvert femte år. 

Akuttovernatting for migranter. Kap. 621 post 70 

Norge har en menneskerettslig forpliktelse til å styrke dagens akuttovernattingstilbud, og en rekke menneskerettighetsorganer har uttalt at myndighetene må sikre overnattingstilbud for alle som oppholder seg i landet. Alle EU-land har slått fast at ingen skal måtte sove ut av mangel på akuttovernattingstilbud. Norge mangler imidlertid politikk på området.   

Norske myndigheter må styrke tilbudet om akuttovernatting overfor personer som ikke bor fast i Norge, og det offentlige overnattingstilbudet overfor denne målgruppen må bygges ut. Som et første tiltak må tilskudd til organisasjonenes akuttovernattingstilbud økes, for å sikre at flere får mulighet til å sove inne.  

Kirkens Bymisjon ber om:   

• Dobling av potten for «Tilskudd til humanitære tiltak skal bedre humanitære forhold for EØS-borgere», fra 20,1 til 40,2 millioner. 
• Forslag til merknad: Utrede lovfesting med sikte på å sikre rett til akuttovernatting for alle som trenger det.  

Bistandstiltak for ofre for arbeidslivskriminalitet. Kap. 601 post 70 

Vi er glade for å se at innsats mot arbeidslivskriminalitet er en satsing i regjeringens budsjettforslag. Til tross for at dette er et prioritert felt, brukes det svært lite midler på å bistå ofre for arbeidsutnytting. Det er et stort misforhold mellom behov og tilgjengelige ressurser. Dagens tilbud er underfinansiert og kapasiteten er sprengt, og viktige tilbud for målgruppa har måttet stenge ned fordi det mangler finansiering. Ofre for arbeidslivskriminalitet har i dag svært begrensede muligheter til å få bistand. Regjeringen har selv sagt at det er behov for hjelpetiltak, og at de vil styrke tilskudd til organisasjoner som bistår utsatte arbeidstakere, og tok dette inn som et tiltak i handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet fra 2022. 

Styrket bistand er viktig for å ivareta den enkelte arbeidstaker, men også for å få bukt med arbeidslivskriminaliteten. Oppfølging og støtte er ofte en forutsetning for å makte å stå opp mot en kriminell arbeidsgiver og rapportere en sak. De som har blitt utnyttet sitter på mye viktig informasjon om kriminelle nettverk, pengestrømmer og metoder, som myndighetene trenger. Dette er kunnskap myndighetene vil ha stor nytte av. Bedre bistand og tettere samarbeid med ofre må derfor også ses som en del av kriminalitetsbekjempelsen.  

Kirkens Bymisjon ber om:   

• At det etableres en tilskuddsordning for organisasjoner som bistår ofre for arbeidslivskriminalitet med pott på 35 millioner.  

Midlertidig botilbud. Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60   

Behovet for midlertidige botilbud har økt dramatisk. Flere steder er det en krisesituasjon hvor kommuner ikke klarer å skaffe et egnet tilbud til personer som trenger det. Personer med samtidige rus- og psykiske lidelser (ROP) er blant dem som rammes hardt. i flere byer blir mennesker tvunget til å bo på gata eller ta til takke med løsninger som er uforsvarlige. Det er behov for øyeblikkelige tiltak, så kommunene er i stand til å oppfylle sin lovpålagte plikt til å sikre et midlertidig botilbud.   

Kirkens Bymisjon ber om:  

• At midlertidige botilbud styrkes så de dekker behovet. Det trengs økt kapasitet og tiltak for å sikre tilfredsstillende standard.  

Forslag til merknad: Departementet må sikre at kommuner er i stand til å oppfylle sin lovpålagte plikt til å sikre et midlertidig botilbud.  

Barnetrygd. Kap. 845 post 70 

Økt barnetrygd er det viktigste enkelttiltaket for å løfte barnefamilier ut av fattigdom og hindre at fattigdom går i arv, slik tilfellet er i dag. Den viktigste anbefalingen fra ekspertgruppen om barn i fattige familier fra 2023 var en kraftig økning og skattlegging av barnetrygden.  

Kirkens Bymisjon er glad for at barnetrygden har økt de siste årene, men er skuffet over at regjeringen nå bare vil videreføre satsene på uendret nivå. Når beløpet ikke engang prisjusteres, er realiteten at de fattigste familiene får enda mindre å rutte med. 

Kirkens Bymisjon ber om:  

• At barnetrygden økes betraktelig for barn 0-18 år, med skattlegging om nødvendig. 

Forslag til merknad: Barnetrygden skal prisjusteres årlig, i takt med prisøkningene i samfunnet ellers. 

Høringsinnspill til statsbudsjettet 2025 fra Autismeforeningen i Norge

Autismeforeningen i Norge/AiN) er en landsdekkende interesseorganisasjon som jobber for bedre levekår, livskvalitet og inkludering av personer med autismespekterdiagnose (ASD). Vi representerer både personer med ASD, deres familier og pårørende. Vårt mål er å sikre individuelt tilrettelagte tjenester og like muligheter til samfunnsdeltakelse for alle med ASD.

Autismeforeningen i Norge synes det er lovende med en bevilgning på 770 millioner kroner for å sikre at flere i jobb.Vi synes det er bra med ungdomsatsning, men synes det er  vanskelig å se de konkrete virkemidlene som vil gi det nødvendige løftet som er avgjørende for at også voksne med autisme som kan og vil jobbe - skal få mulighet til det.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet 2025  500 nye plasser til Varig tilrettelagt arbeid (VTA), AiN mener det er helt nødvendig å øke med minst 1000 nye plasser. Dette er viktige tiltak som vil bidra til bedre inkludering av personer med ASD i arbeidslivet.

For å kunne delta i arbeid på lik linje som andre trenger vi ulike og individuelt tilpasset tilbud som VTA, VTA-O, HeltMed og støtte til å stå i ordinært arbeid.

Tilbakemeldinger fra våre medlemmer er at det oppleves utfordrende med kontakten med NAV og at det er liten hjelp å få for å komme ut i arbeidslivet. Autismemeforeningen i Norge kjenner seg igjen i Riksrevisjonen rapport offentliggjort 26.08.2024 Arbeidsretta bistand fra styresmaktene til unge utenfor arbeidslivet.

https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2023-2024/arbeidsretta-bistand-fra-styresmaktene-til-unge-utanfor-arbeidslivet/

Vi vil også fremheve noen kritiske områder hvor økte bevilgninger og forbedrede ordninger er nødvendige for å sikre at personer med ASD får den støtten de trenger og har rett på.

Det er  dessverre ingen eksakte tall eller statistikk på hvor mange som har autisme som står utenfor arbeidslivet, men det anslås at minst 70-80 prosent av voksne med autisme står utenfor arbeidslivet.

Våre hovedanbefalinger: 

• Tidlig innsats og arbeidstrening: Tidlig innsats og målrettet arbeidstrening er avgjørende for å hindre at personer med ASD faller utenfor arbeidslivet. Det må satses mer på programmer som forbereder unge med ASD på arbeidslivet og hjelper dem inn i ordinære arbeidsplasser med nødvendig tilrettelegging. Tverrfaglig samarbeid, bruk av individuell plan, individuell jobbstøtte og starte planlegging tidlig i ungdom/videregående skole er viktig.
  
  
• Tilpasning av tiltak : Arbeids- og inkluderingsdepartementet må sikre at arbeids- og velferdsetaten i større grad tilpasser sine virkemidler og tiltak til de unges og voksnes spesifikke behov, slik at personer med ASD får bedre muligheter for arbeidsdeltakelse og inkludering i samfunnet.

• Kommunale innstramminger: Når tilbud i kommunene nå strammes ytterligere inn, rammer det personen selv med autisme og familier ekstra hardt. Dette legger et stort press på foreldre, som ofte må redusere eller faller ut arbeidslivet  for å dekke barnets behov.  Vi ber derfor om at budsjettet legger til rette for mer støtte til familier og økt kvalitet på kommunale tjenester.
  
  
• Store forskjeller: Det er alvorlig at tjenestene til familier med barn som har funksjonsnedsettelser, er avhengig av hvor de bor, og at foreldrene selv må gjøre mye for å få den hjelpen de har behov for. Både voksne og familier opplever å få lite eller ingen hjelp til å finne frem i rettighetsjungelen. AiN mener det må innføres tiltak for å sikre like tjenester og bedre samhandling.
  
  
• Tiltak for bedre arbeid- og trygdekombinasjon:
  Mange med ASD som prøver seg i arbeid eller studier opplever å bli økonomisk straffet gjennom kompliserte og uforutsigbare NAV-regler. Det er behov for bedre systemer og veiledning i NAV som gir forutsigbarhet og gjør det mulig å kombinere trygd og arbeid uten økonomiske fallgruver.

                Vår visjon er varig god livskvalitet i et mangfoldig samfunn. 

Arbeid er en viktig del av livet og bidrar til både aktivitet og mening. Uansett om man har store eller ingen behov for tilrettelegging, er vi alle en verdifull ressurs. Autismeforeningen i Norge håper at komiteen vil ta hensyn til disse aspektene og sikre en inkluderende politikk for personer med ASD i statsbudsjettet for 2025.

Vennlig hilsen 

Sentralstyret i Autismeforeningen i Norge

Juridisk kompetanse i NAV og offentlig sektor

Juristforbundet, landets største organisasjon for jurister, advokater, dommere og jusstudenter, ser et stort behov for å styrke juridisk kompetanse i NAV og offentlig sektor. Digitalisering gir en unik mulighet til å forbedre kvaliteten på offentlige tjenester, men det krever at digitale initiativer forankres i et solid juridisk rammeverk. Jurister med kompetanse innen teknologi og digitalisering er essensielle for å sikre innbyggernes rettigheter.

Utfordringer i offentlig digitalisering

Riksrevisjonens rapport om kunstig intelligens (KI) i staten (Dokument 3:18, 2023–2024) peker på flere utfordringer, som Juristforbundet også har fremhevet. Blant de viktigste funnene er at KI er lite utnyttet i offentlig sektor og at det er et stort behov for juridisk avklaring rundt bruken av KI. Manglende samordning og svak infrastruktur hindrer utvikling, og personvernlovgivning tolkes ulikt. For å nå målet om en KI-infrastruktur i verdensklasse, må juridisk kompetanse styrkes, og etiske prinsipper som personvern, likebehandling og transparens må ivaretas.

Riksrevisjonens rapport

Riksrevisjonens funn viser at offentlig sektor ikke har klare juridiske rammer for KI, noe som kan svekke offentlige tjenester og rettssikkerheten. Juristforbundet støtter regjeringens mål om å gjøre Norge til verdens mest digitaliserte land innen 2030, men understreker at juridisk kompetanse er avgjørende for å lykkes. Jurister må ha teknologiforståelse for å sikre at ny teknologi brukes på en ansvarlig måte.

Manglende kompetanse og tidlig involvering

Offentlig sektors rekruttering av jurister med kompetanse innen digitalisering er utilstrekkelig. Dette påvirker kvaliteten på saksbehandling i NAV og kan svekke innbyggernes rettssikkerhet. I tillegg involveres juridiske fagpersoner for sent i prosjekter, noe som kan føre til at viktige hensyn overses.

Finansiering av digitaliseringsprosesser

Dagens finansieringsmodell for IT-utvikling i staten tvinger virksomheter som NAV til å betale tilbake "gevinster" fra digitaliseringsprosjekter som ikke har blitt realisert. Dette fører til økonomiske utfordringer og dårligere tjenester for brukerne. Juristforbundet mener at digitalisering må ses som en langsiktig investering i bedre tjenester og ikke svekke personalressurser eller kvaliteten i offentlig sektor.

Juristforbundets posisjon

Juristforbundet mener at staten må:

1. Innføre en finansieringsmodell som baserer seg på reelle gevinster og ikke tvinger NAV til å tilbakebetale urealiserte gevinster.
2. Sikre bedre medbestemmelse for ansatte i digitaliseringsprosjekter.
3. Involvere jurister i utviklingen av regelverk for automatiserte beslutningssystemer.
4. Sikre at digitaliseringen balanserer brukernes behov for skreddersydde løsninger.

Forslag til anmodningsvedtak

1. Rettssikkerhet i NAVs digitalisering: Stortinget ber regjeringen sikre at NAV har tilstrekkelig juridisk kompetanse til å ivareta innbyggernes rettigheter, inkludert rekruttering av flere jurister.

2. Økt juridisk kompetanse for NAVs brukere: Stortinget ber regjeringen prioritere rekruttering og kompetanseheving av jurister med teknologiforståelse i NAV, slik at brukernes rettigheter ivaretas.

Med vennlig hilsen

Sverre Bromander, president Juristforbundet
André Oktay Dahl, politisk seniorrådgiver Juristforbundet

Høringsinnspill fra Fattignettverket Norge

Fattigdomsbekjempelsen krever mye større budsjetter og bedre treffsikkerhet:
Fattignettverket Norge (FnN) har merket at det i årets statsbudsjettforslag er lite snakk om fattigdomsbekjempelse, reduksjon av ulikhet og tiltak for sosial støtte for de som faller utenom arbeidslivet og heller ikke får inntektssikring gjennom trygd eller pensjon.  Arbeidslinja blir mer og mer dominerende år for år på bekostning av Velferdslinja.  Dette skaper større problemer for de gruppene FnN skal forsvare interessene til.

Fattignettverket er skuffet over at regjeringen ikke foreslår en vesentlig økning av statlige ytelser, sosialhjelp og midler til matsentralene.  Dette budsjettet løser ikke de store sosiale problemene stadig flere folk opplever.  Med sitt utgangspunkt i middels- og høye lønninger bommer Regjeringen på fattigdommen, spørsmålet er om de ikke har forstått problemene eller om de ikke vil bidra til å løse dem? 

De fattiges menneskerettigheter er ikke tatt hensyn til og fattigdommen trer stadig klarere fram som politikerskapt.  Sosial støtte kan redde liv og dempe sosial uro.

Det er foreslått økning i barnetrygd og senkning av vann og kloakk avgifter og reduksjon av matmoms.  Dette treffer ikke de fattigste som har hverken småbarn eller familie, de uten bolig betaler ikke avgifter, de som står i matkøene betaler ikke moms.  Denne gruppen får i liten grad fordeler gjennom tiltaksmidlene for å få ungdom i arbeid.  

Flere i arbeid:
Regjeringen legger arbeidslinja til grunn i både arbeids- og velferdspolitikken.  Alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til å jobbe i et sikkert og seriøst arbeidsliv.  Fattignettverket støtter tiltakene for å få flere ut i arbeid gjennom økt satsing på arbeidsmarkedstiltak og nye tilbud til unge.  Men vi savner en ungdomsgaranti i NAV.  Det skal etter hvert etableres et arbeidsrettet ungdomsprogram med ny inntektssikring der nedsatt helsetilstand ikke er et krav for å delta.

I dag står rundt 620 000 personer utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak. Regjeringa har sett seg ambisiøse mål om å øke sysselsettingsdelen for befolkninga i alderen 20-64 år til 82 prosent innen 2030, og videre til 83 prosent innen 2035.

Regjeringa foreslår derfor å øke bevilgningen til VTA for å gi rom for rundt 500 nye plasser neste år i tråd med regjeringa sin fireårige opptrappingsplan for VTA.  Der blir det tatt sikte på å øke tallet på plasser med om lag 2 000.

Arbeidsmarkedstiltak er positivt hvis de gir den enkelte et reelt innhold og ikke blir tvungen aktivitet og oppbevaringsplass for å pynte på de offisielle ledighetstallene.  Vi forventer at de skisserte tiltaksplassene gir formell kompetanse for den enkelte og ikke et tomt innhold som har vært ledende for en stor andel av tiltaksplassene som ble utviklet fra begynnelsen av 1990 tallet.

FnN støtter økte bevilgninger til Nav for bedre oppfølgning av arbeidet med å få flere unge i arbeid og for å utvikle flere lavterskeltilbud og mer tilpassa tjenester for unge med sammensatte problem.

Fattignettverket Norge er enig i at det satses på å få ungdommer i arbeid, men det kan bli mye ressurssløseri og tomgang for de som ikke passer inn i de nye tiltakene.  Vi vil karakterisere forslagene som mer av det samme som har vist seg å ikke føre til ønskede resultater.

Bedre for uføre å arbeide mer:
Og vi er glade for skjærmingstiltakene for uføre slik at de kan jobbe og tjene mer uten tilbakebetaling og for bedret pensjon for de uføre.  Dagens regelverk skal stimulere uføre til å vende tilbake til arbeidslivet.  Det må bli enklere å kombinere arbeid og uføretrygd og reglene må forenkles og forbedres for å unngå urimelige tilbakebetalingskrav.

Om lag en tredel av alle nye alderspensjonister kommer fra uføretrygd.  Disse vil få et høyere pensjonsnivå som følge av tiltaket.  Skjermingstillegget vil utgjøre i snitt over 6000 kroner per år for uføre fødde i 1954, fallende med om lag en tiendedel per årskull (til 1960).

Minstepensjonister:
Pensjonistforbundet har gitt regjeringen en rapport om pensjonistenes levekår.  Den viser blant annet at pensjonistenes kjøpekraft har sunket de siste ti årene og at minstepensjonistene, der kvinner er i flertall, har en inntekt som ligger under EUs fattigdomsgrense. 

Kommunefattigdom:
Den siste tiden har vi hørt om kommuner som sliter med store underskudd, som må kutte i viktige tjenester og som ber Stortinget om hjelp til å få innbyggerne til å forvente mindre av dem. 

Barnefattigdom:
Barnetrygden står på stedet hvil. Det siste betyr at den i realiteten blir mindre verdt.  Også Redd Barna er misfornøyd med at satsene for barnetrygd og sosialhjelp ikke økes.  Dette er både skuffende og urovekkende når vi vet at barnefamilier i hele Norge i dag står i matkøer.  Det regjeringen foreslår i dag holder rett og slett ikke for sultne barn med tomme kjøleskap.

De fattiges livsopphold:
FnN er skuffet over hvor liten innsats Stortinget har gjort de siste 17 år for å bekjempe fattigdommen i Norge og for å gi de fattige et verdig liv og et adekvat livsopphold.  Det er uanstendig at noen i Norge ikke skal få økonomisk tilgang til det som Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) har fastslått som livsnødvendigheter i Norge. Den politikerskapte fattigdommen oppstår fordi den statlige satsen for økonomisk stønad til livsopphold ligger på 60% av SIFOs referansebudsjett.  Et Stortingsvedtak om å innføre dette kan langt på vei tilfredsstille FNs Bærekraftmål nr 1 om å utrydde fattigdommen innen 2030. 

Siste året har SIFO kommet med en innstilling om at sosialhjelpssatsene må opp.  Stortinget kom med en anbefaling i Vedtak 69, 4. desember 2023.  Det er noe AAD vil komme tilbake med i det videre arbeidet med anbefalingene fra SIFO, men først tidligst i 2026. Fattignettverket er redd for at det vil ta mange statsbudsjett før SIFOs anbefalinger for husholdningenes sosialhjelpssatser tas til følge, selv om de fattiges organisasjoner de siste 25 årene har krevd at SIFOs referansebudsjett må brukes ved utmåling av livsopphold for husholdningene.

Som et første trinn fra 2025 ber vi Stortinget om at satsene for anbefalte normer fra AAD settes til tilsvarende satser som er fastsatt av Statens Innkrevingssentral for livsopphold.

Stortinget kan vedta en økning på kort sikt da statens institusjoner har fastsatt grenser for hva de som har andre typer krav mot seg behøver til livsopphold.  Dette avviker mye fra anbefalte normer for livsopphold for økonomisk sosialhjelp.  Fattignettverket mener at dette ikke kan fortsette fram til SIFOs anbefalinger tas til følge en gang i framtiden.

FnN mener at Stortinget må tette hullene i det sosiale sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller igjennom.  Det er viktig å sikre barn som vokser opp i fattige familier er likeverdige muligheter.  Et tiltak som kunne redusere familiefattigdommen eller den såkalte barnefattigdommen, ville være å heve foreldrenes livsopphold gjennom en vesentlig (50%) økning i livsoppholdsnormen og at sosialhjelpen blir gjort statlig og rettighetsfestet. 

Brukermedvirkning i NAV og i Fattigdomsbekjempelsen:
FnN mener at det trengs en betydelig større innsats fra NAV for å oppfylle NAV sin rolle i bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon.  FnN vil bidra til å styrke brukermedvirkning og brukerorientering innen NAV, men etter nesten 20 år med NAV er brukerne i svært liten grad medvirkende til utviklingen av bedre NAV-tjenester og bedre brukeropplevelser.  Dagens ordninger tilfredsstiller ikke lovens krav om brukermedvirkning og vi forventer en vesentlig opptrapping av satsingen på å øke NAV-brukernes muligheter til å bidra til bedre NAV-tjenester.

Hovedorganisasjonen Virke representerer ca. 25.000 virksomheter med mer enn 300.000 ansatte innen handels- og tjenestenæringene, som er inkluderingsmotoren i norsk arbeidsliv. Det er i virksomheter i handels- og tjenestenæringen mange får sitt første møte med arbeidslivet, enten de er unge, studenter, har stått utenfor arbeidslivet, har hull i CV´en eller er nyankomne til Norge. Virkes medlemmer har bred erfaring med inkluderingsarbeid og har bidratt sterkt i inkluderingsdugnaden, men opplever at det er behov for bedre drahjelp for å få enda flere inn i arbeidslivet og for å hindre frafall.

Arbeidsmarkedstiltak (Kap. 634)

Om lag 620 000 personer i yrkesaktiv alder står i dag utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak. Utgiftene knyttet til sykefravær, arbeidsavklaring og andre helserelaterte ytelser øker med 20 mrd. kr i budsjettet, hvorav over 8 mrd. kr til økt sykefravær. Det er meget bekymringsfullt.

Virke støtter regjeringens økte satsing på arbeidsmarkedstiltak i budsjettet. Det er viktig at slike tiltak innrettes slik at de treffer arbeidsgivere og bidrar til kvalifisering av kandidater for å dekke behov i arbeidsmarkedet. Handels- og tjenestenæringene har behov for økt tilgang på kompetent arbeidskraft. Korte, arbeidsrettede kvalifiseringsløp, basert på arbeidslivets behov vil være et effektivt virkemiddel for å inkludere flere.

Initiativet «Handelslappen», som er et samarbeid mellom Virke, IMDi og flere norske kommuner, er et eksempel til etterfølgelse. Initiativet setter en kompetansestandard for handel. Målgruppen er flyktninger og innvandrere som får muligheten til å bli «sertifisert» til å jobbe i handelsbransjen. En viktig forutsetning for slike tiltak er at kvalifiseringsløpene er skalerbare og kan benyttes på ulike kvalifiseringsbehov.

Økt bruk av midlertidige lønnstilskudd (Kap. 634, post 76)

Sysselsettingsutvalget (NOU 2021: 2) foreslo en betydelig økning i bruken av lønnstilskudd for å inkludere flere i arbeidslivet. Virke støtter regjeringens forslag om å ta lønnstilskudd som virkemiddel mer i bruk og mener at det bør åpnes for en mer fleksibel lønnstilskuddsordning.

Styrket tilbud om arbeidsrettet rehabilitering (Kap. 634, post 76)

For mange som står utenfor arbeidslivet er årsakene helserelaterte, og knyttet til muskel- og skjelettsmerter eller lettere psykiske plager. Virke er bekymret over at regionale helseforetak legger om eller fjerner tilbud innen arbeidsrettet rehabilitering. Forskning viser at denne typen tilbud har god effekt på arbeidsevnen og bidrar til høyere grad av retur til arbeid. Virke mener at Stortinget bør følge opp at de regionale helseforetakene styrker sine tilbud om arbeidsrettet rehabilitering.

Tilskudd til aktivisering og arbeidstrening (Kap. 621, post 70)

Virke vil også trekke frem ordningen «Tilskudd til aktivisering og arbeidstrening». Frivillige og ideelle aktører har gjennom mange år hatt stor nytte av de prosjektene som er blitt startet ved hjelp av ordningen. Innretningen på tilskuddet passer som hånd i hanske for personer med liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet og som ikke benytter tiltak i regi av NAV. Midlene fra denne ordningen gir organisasjonene mulighet til å prøve ut gode prosjektideer og etablere tiltak som forankres i kommunene og tilfører betydelig merverdi. Ordningen er blitt positivt evaluert, jf. Proba-rapport nr. 2021-12.

Funksjonsassistanse i arbeidslivet (Kap. 634, post 79)

Virke er tilfreds med at funksjonsassistanseordningen i arbeidslivet er foreslått styrket, men mener den også bør lovfestes i folketrygdloven og at finansieringen bør skje gjennom en overslagsbevilgning. Funksjonshemmede med behov for bistand i arbeidshverdagen må sikres rett til dette, og ikke være prisgitt årlige rammebevilgninger.

Stønad ved gravferd (Kap. 2686, post 70)

Hovedregelen for å ha rett til transportrefusjon i NAVs stønadsordning for nødvendig båretransport ved gravlegging er at dødsfallet må ha skjedd i Norge eller ved midlertidig opphold i Sverige, Danmark, Finland, Jersey, Isle of Man eller et norsk biland. Det innebærer at transportrefusjon ikke tildeles det ved dødsfall andre steder i verden, også selv om avstanden fra seremonisted via krematorium til nærmeste naturlige gravplass er over 20 km. Ved dødsfall i utlandet vil reiseforsikring som regel dekke transport frem til avdødes bostedskommune, men «all nødvendig transport» ut over dette dekkes ikke når dødsfallet har skjedd utenfor landene som er nevnt over. Avhengig av gravferdsform og sted for gravlegging, kan dette medføre betydelige transportkostnader. Virke mener regelverket bør endres slik at det gis stønad for båretransport ved dødsfall i utlandet på lik linje med dødsfall i Norge.

Ny IA-avtale

Virke deltar i forhandlingene om inkluderende arbeidsliv (IA), som handler om å redusere sykefravær. Virkes mener at en fornyet IA-avtale må inneholde tiltak som bidrar til å snu den negative sykefraværsutviklingen. Virke skal ikke forskuttere forhandlingene mellom regjeringen og partene, men vil be Stortinget denne høsten om noen tiltak.

Undersøkelser viser at to tredjedeler av sykefraværet ikke skyldes arbeidslivet, og vi mener det haster med å styrke tilbudet til unge innen psykiatri, at fastleger bør kunne henvise til fysisk aktivitet på såkalt grønn resept og at det bør stilles tydeligere vilkår for sykemelding. Dette kan arbeids- og sosialkomiteen følge opp i sitt arbeid med budsjettet.

Regjeringen har lagt fram en leselyststrategi. Vi er glade for de millionene som Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet har bevilget til denne strategien, men ønsker å etterlyse en breiere og tydeligere satsning i statsbudsjettet som helhet. En lesende befolkning er en forutsetning for demokratiet vårt, og vi er i en situasjon der bare hver tredje forelder leser for barna sine, og hvert femte barn avslutter skolen uten tilfredsstillende leseferdigheter. Hele regjeringen burde bidra til å sikre at Norges befolkning kan lese kritisk og opplever lesingen som verdifull.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan særlig få drahjelp fra en lesesatsning når det gjelder to av sine hovedmål: «God inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet» og «God integrering av innvandrere i arbeid og samfunn». Vårt hovedanliggende er å be komiteen legge inn merknader om en lesesatsning under aktuelle poster i budsjettet. I tillegg foreslår vi en ny tverrdepartemental post og en merknad til arbeids- og inkluderingsbudsjettet som helhet.

Forslag til merknad:

Flertallet viser til Regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing og bibliotekstrategien Rom for demokrati og dannelse, samt regjeringens uttalte mål om å utvikle en kultur for lesing. Et lesende folk er en forutsetning for det norske demokratiet, bidrar til den norske totalberedskapen og burde følgelig være på alle departementers agenda.

Ny tverrdepartemental post. Bokstart

Foreningen !les har siden 2018 jobbet for å innføre det internasjonalt anerkjente prosjektet Bokstart i Norge, og vi gir oss ikke. Bokstart finnes allerede i mange europeiske land og bygger på samarbeid mellom folkebibliotek, helsestasjoner og barnehager. Kjernen i prosjektet er utdeling av gratis bøker og informasjonsmateriell om høytlesning og språkutvikling til småbarnsforeldre. Sverige og Finland har 10 års erfaring med tiltaket og ser på Bokstart som en stor satsing mot lesekrisen.

Prosjektet har som mål å styrke foreldrenes rolle i barnas språk- og identitetsutvikling, fremme leselyst og sikre befolkningens lese- og skriveferdigheter. Det har potensiale til å nå hele den norske befolkningen, være sosialt utjevnende og fungere som et integreringstiltak.

Selv om prosjektet er enkelt å gjennomføre, krever det koordinering på statlig nivå og bevilgninger på rundt 20 millioner kroner. Et pilotprosjekt er gjennomført og videreført i Oslo, tjue kommuner har startet sine egne varianter, og Sametinget har sin egen samiske versjon. Dette tiltaket burde hele landet få ta del i.

Forslag til merknad:

Flertallet viser til pilotprosjektet Bokstart gjennomført i Oslo 2019-2022 og nå videreført i tjue norske kommuner. Det er et tiltak som bør støttes av flere departementer og inngå i denne nasjonale lesesatsningen fordi det har potensiale til å treffe hele befolkningen, være sosialt utjevnende og fungere som integreringstiltak. Arbeids- og sosialkomiteen ber om at det opprettes en ny tverrdepartemental post i statsbudsjettet på 20 millioner kroner for å finansiere en nasjonal gjennomføring av Bokstart.

Kapittel 605. Arbeids- og velferdsetaten, Post 01 Driftsutgifter

Budsjettforslaget nevner at den aktive arbeidsmarkedspolitikken skal styrkes, spesielt for unge. Det skal også satses på bedre kompetanse og samarbeid mellom arbeids-, helse- og utdanningssektoren. Regjeringen foreslår i kapittel 605, post 01, å etablere et forsøk med arbeidsrettede ungdomsprogram fra høsten 2025, med en bevilgning på 30 millioner kroner til en ny saksbehandlingsløsning.

I Sverige har de stor suksess med «Läsa äger», et kombinert arbeidsmarkedstiltak og leseprosjekt. Videregående elever ansettes for å lese høyt og leke med barn i sommerfritidsordninger. Ungdommene får opplæring i hvordan de jobber med bøker og aktiviteter knyttet til lesingen.

Et lignende prosjekt i Norge, knyttet til eksisterende leseprosjekter som Les og lek, ville gi unge bedre muligheter til å etablere en yrkeskarriere innen SFO og barnehage. Det ville gi dem en faglig og pedagogisk tilnærming til jobben, skape større trygghet i rollen og vise hva de kan bidra med. Som en bonus vil flere barn bli lest for, ungdommene vil styrke sine leseferdigheter og sikre mestring for videre arbeidsliv.

Forslag til merknad:

Flertallet viser til regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing og det svenske prosjektet «Läsa äger» som med stor suksess kombinerer arbeidsmarkedstiltak og leseprosjekt. Arbeids- og sosialkomiteen ber om leseprosjekter vil inngå som del av det arbeidsrettede ungdomsprogrammet.

Kapittel 621. Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering, Post 70 Frivillig arbeid

Foreningen !les har gode erfaringer gjennom samtlige av sine prosjekter, men kanskje særlig prosjektene Bokprat og Les og lek, samt de tre litteraturprisene Bokslukerprisen, Uprien og Ungdommens kritikerpris, som viser at leseprosjekter kan ha en utjevnende effekt på sosiale forskjeller og dermed hindre utenforskap. Vi ser at når barn i barnehage, SFO eller skole får en felles opplevelse og referanseramme gjennom litteraturen, og har veiledede samtaler om litteratur, bedres det psyko-sosiale miljøet, skapes et uenighetsrom der en lytter til hverandres ulike perspektiver, og selvsagt styrkes også den enkeltes språkferdigheter både muntlig og skriftlig.

Tilskuddsordningen Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering  burde i større grad åpne for regionale og nasjonale prosjekter som handler om lesing og litteratur. Dette er prosjekter som treffer på alle tilskuddsordningens målparagrafer og i tillegg kan bidra til den nasjonale lesesatsningen. Vi foreslår at dette tas inn som permanent del av ordningen.

Forslag til merknad:

Flertallet viser til regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing og erfaringer med leseprosjekter som sosialt utjevnende integreringstiltak. Arbeids- og sosialkomiteen ber om at rammen for tilskuddsordningen utvides med 10 millioner og at leselysttiltak inkluderes i ordningen som del av den nasjonale lesesatsningen.

Kapittel 671. Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, Post 71 Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

Foreningen !les har hatt stor suksess med sine prosjekter, spesielt Bokprat og Les og lek, samt de tre litteraturpriseneBokslukerprisen, Uprien og Ungdommens kritikerpris. Disse tiltakene viser at leseprosjekter kan redusere sosiale forskjeller og forhindre utenforskap. Når barn i barnehage, SFO eller skole får en felles opplevelse gjennom litteratur og deltar i veiledede samtaler, forbedres det psykososiale miljøet. Det skapes et rom for uenighet hvor man lytter til hverandres perspektiver, og styrker både muntlige og skriftlige språkferdigheter.

Tilskuddsordningen Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering  burde i større grad åpne for regionale og nasjonale prosjekter som handler om lesing og litteratur. Dette er prosjekter som treffer på alle tilskuddsordningens målparagrafer og i tillegg kan bidra til den nasjonale lesesatsningen. Vi foreslår at dette tas inn som permanent del av ordningen.

Forslag til merknad:

Flertallet viser til regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing og erfaringer med leseprosjekter som sosialt utjevnende integreringstiltak. Arbeids- og sosialkomiteen ber om at rammen for tilskuddsordningen utvides med 10 millioner og at leselysttiltak inkluderes i ordningen som del av den nasjonale lesesatsningen.

Med vennlig hilsen
Vibeke Røgler
Daglig leder | Foreningen !les

Norsk Fosterhjemsforening representerer over 3000 fosterhjem og stemmen til alle medlemmene av fosterhjemmet. Vi er den største brukerorganisasjon i barnevernet. 

I Prop. 1 S for Arbeid- og inkluderingsdepartementet under kapittel 4 Oppmodningsvedtak fremkommer det at Stortingets vedtak 10.juni 2021, om at regjeringen snarest skal fremme forslag om at uføre fosterforeldre ikke får avkortning i sin uføretrygd som følge av fosterhjemsoppdraget, ikke er fulgt opp. Dette ser Norsk Fosterhjemsforening svært alvorlig på. Vi befinner oss i en fosterhjemskrise hvor det per nå er 250 sårbare barn og unge som står i fosterhjemskø. Den store mangelen på godkjente fosterforeldre knytter seg i stor grad til de uforutsigbare rammene rundt oppdraget. Foreningen gjennomfører årlige brukerundersøkelser kalt Fosterhjemsundersøkelsen. I undersøkelsen fra 2024 fremkommer det at over 50% av de 1300 respondentene oppgir at fosterhjemoppdraget går utover familiens økonomiske trygghet. 

Skal vi klare å rekruttere nok fosterforeldre, og overkomme fosterhjemskrisen, må det på plass forutsigbare og trygge rammer rundt oppdraget. Dette inkluderer at fosterforeldre ikke skal risikere å få uføretrygden avkortet som følge av oppdraget. I tillegg må rekrutteringen av fosterforeldre skje i alle samfunnslag og inkludere trygge voksne med gode omsorgsevner som ikke kun er A4-familien. Dette kan eksempelvis være folk som er på uføretrygd. Videre er det også et mål om å rekruttere fosterfamilier i barns familie og nettverk, eksempelvis besteforeldre. Flere av disse mottar trygd. Skal vi lykkes med økt rekruttering i flere samfunnsgrupper og i barnets familie og nettverk kan det ikke være slik at man risikerer å få sin økonomiske trygghet ødelagt som følge av oppdraget, slik det dessverre er for mange i dag.  

Videre vil vi sterkt advare og følge Fosterheimsutvalet (NOU 2018: 18) sin anbefaling om å gjøre den skattepliktige delen av fosterhjemsgodgjøringa til en skattefri og ikke pensjonsgivende stønad. Dette fordi fosterforeldre selv, i Fosterhjemsundersøkelsene, oppgir at det er svært viktig å beholde pensjonsopptjening og ikke minst å bli kompensert for manglende tjenestepensjon for frikjøpte fosterforeldre. På bakgrunn av dette vil Norsk Fosterhjemsforening be komiteen om følgende: 

Norsk Fosterhjemsforening ber Arbeid- og sosialkomiteen om at det settes av midler til å følge opp Stortingets anmodningsvedtak vår 2021, om at fosterforeldre på uføretrygd ikke skal få avkortning i trygd som følge av fosterhjemsoppdraget.  

Øvrige budsjettinnspill til arbeid- og sosialkomiteen 

Norsk Fosterhjemsforening ønsker å fremheve at det, på tross av forslag om kompensasjon for tjenestepensjon for frikjøpte fosterforeldre, fortsatt vil være store økonomiske ulemper knyttet til fosterhjemsoppdraget. Dette fordi fosterforeldre som er frikjøpte mangler elementære rettigheter, som eksempelvis sykepenger fra dag 1, yrkesskadeforsikring og oppsigelsesvern. Barn og unge i fosterhjem har store helse- og omsorgsbehov, som medfører at mange fosterforeldre er frikjøpte over mange år. Eksempelvis var 70 prosent av respondentene i Fosterhjemsundersøkelsen 2024 helt eller delvis frikjøpte. Etter endt oppdrag kan det for mange fosterforeldre være krevende å komme raskt ut i annet arbeid. Å gi fosterforeldre denne typen rettigheter, vil ifølge fosterforeldre selv, øke rekrutteringen av fosterforeldre, viser Fosterhjemsundersøkelsen 2024. Det er 250 barn og unge i fosterhjemskø, og vi som samfunn er helt avhengig av at flere trygge og robuste voksne tar på seg fosterhjemsoppdrag. Det er imidlertid mye å kreve at folk skal ta på seg et oppdrag som kan innebære å sette familien sin i en sårbar økonomisk situasjon. Så mye som over 50 prosent av fosterforeldre sier i Fosterhjemsundersøkelsen 2024 at fosterhjemsoppdraget går utover familiens økonomi. Derfor ber Norsk Fosterhjemsforening komiteen om følgende: 

Norsk Fosterhjemsforening ber Arbeid- og sosialkomiteen om at frikjøpte fosterforeldre får rettigheter og beskyttelse som om de er arbeidstakere. Dette inkluderer, i tillegg til tjenestepensjon, rett til yrkesskadeforsikring, sykepenger fra dag 1 og oppsigelsesvern. 

Oslo, oktober 2024 

Norsk Fosterhjemsforening 

Tone Granaas 

Generalsekretær 

Høring i Arbeids og sosialkomiteen om statsbudsjettet 2025

Kapittel i Prop. 1 S for Budsjettåret 2025: 621, Tilskot til sosiale tenester og sosial inkludering; 634, Arbeidsmarknadstiltak; og 672, Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar.

I årene fremover må Norge satse på litteratur, lesing og språk. Derfor bør den litterære infrastrukturen styrkes. Det må satses på et mangfold av forfattere, på litterær kvalitet, på formidling og formidlingsarenaer. Litteratur og lesing er grunnleggende viktig for inkludering og mangfold, for et fungerende demokrati, for folkehelse og menneskers livsglede.

Norsk Forfattersentrum har i 57 år formidlet et mangfold av litteratur og litterære arrangementer og møter i hele landet. Norsk Forfattersentrum har 1950 medlemmer som skriver skjønnlitteratur og sakprosa for barn, ungdom og voksne. Gjennom oss tilbyr forfattere foredrag, samtaler, skrivekurs, opplesinger, skolebesøk, digitale oppdrag og mye mer. Oppdragsgivere er gjerne næringslivet, bibliotek, skoler, offentlige institusjoner, litteraturhus, festivaler og organisasjoner. Forfattersentrum er den eneste skribentorganisasjonen med avdelingskontor i alle fem landsdeler. Kontorene er lokalisert i Tromsø, Bergen, Trondheim, Oslo og Kristiansand.

Ifølge PIAAC undersøkelsen leser 12 % av den norske voksne befolkningen på nivå 1 eller lavere. Av voksne utenfor arbeidsliv og skole er tallet over dobbelt så høyt (25 %). Og av de øvrige voksne i denne gruppen er flesteparten av de resterende på nivå 2. Er du på nivå 1 eller lavere, klarer du ikke å navigere i digitale tekster for å finne informasjon. Du kan ikke bearbeide teksten eller trekke enkle slutninger. Leser du på nivå 2, som er normalen for de fleste andre av voksenbefolkingen som er utenfor arbeidslivet, kan du sammenligne eller stille opplysninger opp mot hverandre for så å trekke enkle slutninger. Men du kan ikke finne frem til rett informasjon på grunnlag av enkle logiske slutninger, eller benytte informasjon fra flere deler av teksten. Det mestrer du først når du er på nivå 3 – der de fleste andre voksne i Norge befinner seg (rundt 43 %).

Svak leseevne bidrar til utenforskap. Innsatte i fengsler har symptomatisk nok betydelig lavere lese- og skriveevne enn resten av befolkningen. I fengslene er det en tydelig overrepresentasjon av lese- og skrive- og lærevansker. Forskning på mortalitet og utdanning viser også en sammenheng mellom utdanning og dødelighet, hvor forebyggbare dødsfall forekommer med mye større hyppighet blant dem med lavere eller ingen utdannelse. PhD-en «Skjønnlitteraturens bidrag til undervisningen om folkehelse og livsmestring i norskfaget på videregående skole» (Lauritzen -21) konkluderer med viktigheten av undervisning i og lesing av skjønnlitteratur for elevenes mentale helse og livsmestrings skyld.

Med en klar nedgang i lese- og skriveevne også i den voksne befolkningen, og en tydelig overrepresentasjon av ikke-lesende eller dårlig-lesende voksne blant dem som er falt utenfor samfunn og arbeidsliv, vil en lesestrategi for den voksne befolkningen gi en enorm gevinst. Dette arbeidet tror vi at AID vil ha en soleklar interesse av å være en del av. Regjeringens lesesyststrategi må utvides til å omfatte hele befolkningen. 

Forfatterne er landets mest erfarne leseambassadører. Norsk Forfattersentrum ønsker å bidra med kompetanse på formidling av forfattere og litteratur, og vi kan tilby lesekurs og skrivekurs, både innen skjønnlitteratur og sakprosa. Å møte en forfatter kan bety mye for enkeltmenneskers leselyst, leseglede og skriveglede.

Den norske samtidslitteraturen tar mål av seg å være gjenkjennbar for hele befolkingen, det finnes en bok til alle. Med avsatte prosjektmidler på AIDs budsjettforslag for 2025, vil det kunne utrettes en stor innsats allerede neste år for å øke leseevne og leseglede blant den voksne befolkningen. Dette vil bidra til inkludering, et helsefremmende arbeidsliv, økt samfunnsdeltakelse, bedre mental og fysisk helse, og i det hele, økt livskvalitet.

Forslag til merknad: Regjeringens leselyststrategi må omfatte hele livsløpet, også voksne lesere. 

Forslag til merknad: Norsk Forfatterentrums arbeid for leselyst og leseevne hos voksne må styrkes. 2 millioner kroner. 

Forslag til merknad: Det må avsettes søkbare midler til forfatter- og litteraturformidling til voksne med hovedvekt på inkludering og samfunnsmestring. 5 millioner kroner

Forslag til merknad: Litteraturhuset i Oslo fungerer som et lavterksel-tilbud for voksne med en annen språkbakgrunn enn et av de norske språkene. Dette tilbudet må sikres med 2 millioner kroner.

Først vil vi berømme regjeringen for den tydelige satsingen på arbeidsmarkedstiltakene og kampen mot utenforskapet. Satsingen på å få flere unge og innvandrere inn i jobb er historisk høy, og vi applauderer at regjeringen velger å øke budsjettet selv i en tid der arbeidslivet ellers ser ut til å gå bra.

Vi ønsker å spille inn følgende til det videre arbeidet med statsbudsjettet:

Tverrsektorielt samarbeid

Samfunnsbedriftenes medlemmer jobber ute felten hver dag, og vi mottar daglige bekymringer over at de offentlige systemene driver «pekeleken» om hvem som har ansvar for den enkelte i utenforskapet.

Det bevilges nok penger til de forskjellige sektorene til at vi burde kunne lyktes bedre med å inkludere folk i arbeidslivet. Problemet handler mer om at det ikke er noen som har et gjennomgående ansvar for nødvendig tilrettelegging og oppfølging.

Ofte ser vi at unge og innvandrere som både ønsker og kan få bistand hos våre medlemsbedrifter avvises på grunn av manglende finansiering fra kommunene, fylkeskommunene eller NAV – fordi man ikke greier å finne ut av hvem som har ansvaret.

 Vi mener det må lages samhandlingsarenaer der systemene jobber felles for å finne løsninger. Svaret kan muligens være en arbeidsinkluderingstjeneste i alle kommuner, bestående av alle involverte parter som kommunene (flyktningetjenesten, voksenopplæringen, psykologisk helseteam etc.), NAV (egenregi), fylkeskommunene (oppfølgingstjenesten) og de kommunalt eide arbeidsinkluderingsbedriftene.

 Arbeidsforberedende trening (AFT)

 Tiltaket Arbeidsforberedende trening (AFT) bør moderniseres. Det er prisverdig at regjeringen ønsker å åpne for et utdanningsspor i AFT (jfr. fagbrev), og at man ser at det trengs forsterket oppfølging etter ansettelse.

Men AFT bør også gjøres mere tverrfaglig. AFT-veilederne må få større frihet til å samarbeide med helsevesenet, psykologiske team og rehabiliteringstjenestene m.fl hvis vi skal lykkes med å jobbe helhetlig med en deltakergruppe som er sammensatt og som står langt fra arbeidslivet.

Tiltaket var i sin tid konstruert for en målgruppe man mente hadde minst 50 prosent arbeidsevne. I praksis ser vi at deltakergruppen har langt mindre arbeidsevne enn dette. Hvis vi skal unngå at mange av deltakerne i AFT ender opp på uføretrygd, må tiltaket både få større bredde, og arbeidssøkerne som har etablert et tillitsforhold til sin veileder må kunne bli fulgt opp av denne etter formidling til arbeid.

Varig tilrettelagt arbeid (VTA)

Samfunnsbedriftene ønsker mer forskning på Varig tilrettelagt arbeid (VTA) og høyere takt i utviklingen av tiltaket. Vi ser at fordelingspolitikken som er ført av NAV de siste årene har ført til en massiv økning i Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTA-O) på bekostning av Varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet (VTA-S). Dette er bekymringsfullt av flere årsaker. Målgruppeglidning og utrygghet for de som går fra VTA-S til VTA-O er kanskje de viktigste. Hvis man sier fra seg en trygg plass innen VTA-S-plass for å gå til VTA-O, er en eventuell retur tilnærmet umulig.

Det bør forskes mer på VTA-O, siden det er mye usikkerhet rundt effekten av tiltaket. Vi vet blant annet det er er ingen kravspesifikasjon for tiltaket, det er en kort tiltaksdeltagelse (under tre år), og vi har ingen kunnskap om hvorfor folk slutter.

Konkurranseutsatte arbeidsmarkedstiltak

Våre medlemmer rapporterer om store ulikheter i hvordan anbudene blir utformet, og hvordan de blir behandlet fra fylke til fylke. Vi ber derfor om at det opprettes et sentralt organ i NAV på lik linje med kompetansemiljøet på Hamar som har ansvar for forhåndsgodkjenning av tiltaksarrangørene for anbudsområdet. Dette vil føre til større profesjonalitet og likebehandling av aktørene som jobber med de konkurranseutsatte arbeidsmarkedstiltakene.

Den sterke veksten i NAV egenregi

Vi er bekymret for den sterke veksten i bruken av «egenregi» i NAV. Det er uheldig at etaten både er utførende part og kontrollør av arbeidsmarkedstiltak. Når NAV driver egenregi, går myndighetene glipp av kvalitetskontrollaspektet man kan ha ved bruk av tredjepartsaktører som f.eks. arbeidsinkluderingsbedrifter. NAV blir stadig mer sentralisert, og mer egenregi vil medføre at også tilbudet til innbyggerne blir sentralisert. Dette er uheldig, siden det er avgjørende å opprettholde lokal arbeidsinkluderingskompetanse og -tjenester nært arbeidssøkerne.

Vi trenger en arbeidsinkluderingsreform.

Samfunnsbedriftene mener at man må styrke den lokale arbeidsinkluderingskompetansen gjennom etablering av arbeidsinkluderingssentre ute i kommunene, bestående av alle de offentlig etablerte aktørene på feltet: Kommune, fylkeskommunene, NAV og de kommunalt eide arbeidsinkluderingsbedriftene.

Vennlig hilsen,

Rune Kvarme, fagsjef arbeidsinkludering

Samfunnsbedriftene

HØRINGSINNSPILL TIL STATSBUDSJETTET for 2025 – ARBEIDS OG SOSIALKOMITEEN 
 
Caritas Norge takker for at vi får delta i høring. Våre innspill retter seg mot kapittel 2.2.3 styrket innsats mot useriøsitet og sosial dumping og 6.2.3 seriøse og anstendige arbeidsvilkår, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. 

Caritas Norge jobber landsdekkende og målrettet for å forebygge og gi bistand til personer som har blitt utnyttet i arbeidslivet. Vi opplever en enorm pågang både til våre ressurssentre rundt om i landet og til vårt rettshjelpsteam. I fjor ble over 1 284 saker henvist til Caritas sitt rettshjelptiltak for juridisk kartlegging, og det ble gitt juridisk bistand i 165 utnyttelsessaker. Hittil i år er 919 saker blitt henvist til Caritas Rettshjelptiltak for videre kartlegging, og vi har bistått i 105 utnyttelsessaker. Rekordmange henvendelser handler om lønnstyveri.  

I statsbudsjettforslaget for 2025 er det foreslått en økning på 18 millioner kroner til Arbeidstilsynet for å styrke deres kapasitet til å følge opp med tilsyn og mer synlig og fysisk tilstedeværelse på arbeidsplassene. Caritas ønsker å understreke at vi ser svært positivt på denne økningen, da Arbeidstilsynet spiller en viktig rolle i å forebygge og sanksjonere arbeidslivskriminalitet. Vi vil også applaudere det viktige arbeidet Fairplay bygg utfører for byggebransjen. 

Bistand til ofre for utnyttelse og arbeidslivskriminalitet kan ikke vente 

Regjeringen går inn for å styrke bistanden til arbeidstakere som blir utnyttet, og viser til tiltak for å forebygge sosial dumping og utnyttelse blant annet gjennom SUA og a-krimsentrene. Vi savner imidlertid at det settes av dedikerte midler til å bistå ofrene. Caritas ser et enormt behov for øremerkede midler til bistandstiltak. Ofte henvises ofrene til oss fra Arbeidstilsynet og Fairplay bygg, da vi har lang erfaring med å håndtere ofrenes komplekse hjelpebehov. Disse behovene kan inkludere alt fra informasjon og veiledning, juridisk bistand, hjelp til å håndtere bosituasjon, hjelp til å finne nytt arbeid, til norskopplæring eller sosial støtte.  

 Ofrene vi møter har ofte svært begrenset kunnskap om rettighetene sine som arbeidstakere, og frykter represalier fra arbeidsgiver. De fleste av dem snakker hverken norsk eller engelsk, og har dårlige digitale ferdigheter. Deres tilgang til offentlig informasjon og tjenester er i praksis svært begrenset. I tillegg har mange av de som oppsøker oss lav tillit til offentlige myndigheter, og har høy terskel for å oppsøke instanser som politiet. Hvis denne gruppen skal rapportere arbeidsgivere til Arbeidstilsynet og a-krimsentrene er det ofte en forutsetning at de kan benytte seg av hjelpetiltak som kan gi bistand på et språk de behersker, og som kan fungere som en brobygger. Denne brobyggingen er avgjørende for å etablere tillit og sikre at ofrene tør å stå frem. Caritas mener derfor det må bevilges midler til bistandstiltak for ofre for utnyttelse.  

 Caritas opplever fortsatt at det er behov for mer kunnskap om «gråsone»-problematikken, særlig blant offentlige etater. Det er derfor gledelig å se at det er opprettet tverretatlig samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten og politiet, og at tiltakene i handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidskriminalitet er under gjennomføring.  

Likevel er vi bekymret for det vil ta for lang tid for ofrene som trenger hjelp nå. Hver dag møter vi arbeidstakere som har blitt forledet og utnyttet. De har blitt frastjålet lønn, blitt sagt opp på dagen uten grunnlag, og jobbet og bodd under farlige og uverdige forhold. Dette er mennesker som har familier og forpliktelser, som har kommet lovlig til Norge med ønske om å bidra, men blir stående igjen på utsiden av samfunnet og presset over i det irregulære arbeidsmarkedet. Disse menneskene trenger hjelp nå, og Caritas og andre frivillige organisasjoner er her allerede for å kunne gi denne hjelpen. Problemet er bare at hjelpetilbudene er underfinansiert, og kapasiteten sprengt. Vi vil derfor komme med en sterk oppfordring om å handle nå.  

Frivillighetens rolle 

Vi merker oss at frivillighetens rolle ikke er nevnt i statsbudsjettets kapittel om utnyttelse i arbeidslivet. Dette er uheldig, da vi og andre frivillige organisasjoner gjør et avgjørende arbeid på feltet. Brukere blir ukentlig henvist til oss fra offentlige instanser som Arbeidstilsynet, NAV og politiet. Caritas gir bistand ingen myndigheter tilbyr, og utfyller et tomrom i det offentlige tilbudet, blant annet ved at vi hjelper utsatte gjennom rettssystemet. Vi har også en rekke forebyggende tiltak, som veiledning for innvandrere, norskopplæring, informasjon om rettigheter på arbeidsmarkedet og om de positive sidene ved fagorganisering. I tillegg har vi språk- og kulturkompetanse, slik at de som kommer til får et tilpasset hjelpetilbud. Mange kjenner Caritas fra hjemlandene sine, og har tillit til oss. Dette benytter vi til å være brobygger til det offentlige.  

Forslag til tiltak  

Oppsummert mener Caritas at regjeringen i sitt videre arbeid med utnyttelse i arbeidslivet må styrke bistandstiltak for ofre. Vi ber om en anerkjennelse av frivillig sektors betydning og tilstrekkelig finansiering slik at vi kan fortsette å være en støtte for sårbare arbeidstakerne som trenger det mest. I denne anledning må det etableres en egen tilskuddsordning for frivillige organisasjoner som bistår utsatte arbeidstakere. Det er behov for at en slik tilskuddsordning kommer på plass umiddelbart. I tillegg er det essensielt å styrke det forebyggende arbeidet som utføres av sivilsamfunnet. Vi er opptatt av at slike tilskuddsordninger gjøres langsiktige. Langsiktig finansiering er en forutsetning for å sikre hele og fulle stillinger, bidra til kvalitet og kontinuitet for både brukere og ansatte, og at vi beholder kompetansen vi har behov for.  

FO (Fellesorganisasjonen) er fagforening og profesjonsforbund for nærmere 37 000 sosialarbeidere, og organiserer barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.

Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken
Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

Arbeids- og velferdsetaten er fagdirektorat for etaten og de kommunale sosiale tjenestene. Sammen med arbeids- og velferdsforvaltninga skal etaten fremme overgang til arbeid, sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter og bidra til sosial inkludering og aktiv deltaking i samfunnet. Et sentral premiss for å lykkes med dette arbeidet er at ansatte har den kompetansen og det handlingsrommet som er kreves for å løse oppgavene på best mulig måte. FO mener kjernekompetansen blant ansatte som har relasjonelt oppfølgingsarbeid fortrinnsvis bør være sosialfaglig, med supplement fra andre faggrupper. Dette blir særlig viktig når det skal igangsettes forsøk med det nye ungdomsprogrammet hvor tett og helhetlig oppfølging står sentralt. Det har ikke vært mulig for oss å få oversikt over kompetansen til ansatte i NAV-kontorene. Vi har derfor bedt om at det gjennomføres en kompetansekartlegging i NAV-kontorene. Kartleggingen bør omfatte både statlig og kommunalt NAV.

Regjeringen foreslår å videreføre ungdomsgarantien og vil etablere forsøk med arbeidsrettet ungdomsprogram fra høsten 2025. I denne forbindelse foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner til ny saksbehandlingsløsning. Vi kan ikke se at det er satt av midler til gjennomføring av forsøket, og lurer derfor på hvordan dette er tenkt finansiert.

FO anbefaler:

• Det må gjennomføres en kompetansekartlegging i NAV-kontorene
• Andelen ansatte med sosialfaglig kompetanse må økes.

Programkategori 09.30 Arbeidsmarked
Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

Regjeringen har økt bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 8,7 prosent sammenliknet med saldert budsjett for 2024, fra 10.6 mrd. kroner til 11.6 mrd. FO synes det er positivt at regjeringen har et særlig fokus på ungdom og ønsker å rette en ekstra innsats mot unge under 30 år som står utenfor utdanning og arbeid, og som står i fare for å bli uføretrygdede.

Vår anmodning til regjeringen er å sørge for at tiltakene rigges slik at de som skal følge opp dette arbeidet får tid og handlingsrom til å gi nødvendig støtte og veiledning, tett og helhetlig oppfølging, sånn at ungdommene klarer å stå i opplegget og forhindre at de faller fra underveis. Dette forutsetter selvsagt at de som skal følge opp har et håndterbart antall ungdommer i sin portefølje. Erfaring tilsier at det ikke bør være flere enn 30 personer per ansatt dersom man skal få til den tette og gode oppfølgingen det faktisk er behov for.

Som nevnt under programkategori 09.10 mener FO at kjernekompetansen i dette arbeidet bør være sosialfaglig, men det bør rigges team med den bredden i kompetanse som er nødvendig for å ivareta helheten i oppfølgingen av ungdommene, men også overfor samarbeidende instanser som skole, arbeidsgiver, helsetjenester mv. Vi har derfor forventning om at dette hensyntas i planleggingen og igangsettingen av forsøket med ungdomsprogram.

Mange av de som mottar ytelser fra NAV har flere ulike ytelser og disse utbetales på ulike datoer. I tillegg kan tidspunkt for utbetaling variere fra måned til måned. Dette gjør det vanskelig å ha oversikt over økonomien, planlegge innkjøp og overholde betalingsfrister. Dette er svært uheldig når vi vet at mange har svært begrenset økonomisk handlingsrom, sliter med å få endene til å møtes og å holde orden på sine økonomiske forpliktelser. FO har derfor bedt om at det igangsettes et arbeid med å samordne og redusere antall utbetalinger per måned, og at utbetalingene kommer på samme dato hver måned. I tillegg mener vi det er behov for å øke satsene for økonomisk sosialhjelp.

Kap. 634 post 77 Varig tilrettelagt arbeid (VTA)

Regjeringen følger opp opptrappingen av VTA-plasser med sikte på å øke antallet plasser med om lag 2000 innen utgangen av 2027. Selv om opptrappingen ikke svarer opp det faktiske behovet, er vi glad for at antall plasser øker. Tiltaket VTA er et viktig arbeidsmarkedstiltak for personer med utviklingshemming, og de er prioritert ved inntak til tiltaket. Tiltaket blir også tilbudt personer med psykiske lidelser. Til sammen utgjør disse to gruppene om lag tre fjerdedeler av deltakerne.

FO anbefaler:

• Sørg for at de som skal jobbe med tett og helhetlig oppfølging av ungdommer har de ressursene de trenger for å lykkes, både når det gjelder kompetanse og antall ungdommer de har ansvar for.
• Antall utbetalinger per måned må samordnes og reduseres for de som har flere ytelser, og utbetalingene må komme på samme dato hver måned.
• SIFOs referansebudsjett må være grunnlag for å beregne økonomisk sosialhjelp
• Vi ønsker at antall VTA-plasser som er tildelt personer med utviklingshemming tydeliggjøres.

 Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet
Kap. 640 Arbeidstilsynet. Vold, trusler og emosjonelle belastninger.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) faktabok i år viser en nedgang i tradisjonelle utfordringer, som helsefarlig støy, dårlig inneklima og tungt og ensformig arbeid, men en økning knyttet til emosjonelle og relasjonelle belastninger vokser. I følge STAMI er 7 av 10 som har opplevd vold på jobben kvinner, og sosialarbeidere som barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere er blant yrkesgruppene mest utsatt for vold og trusler. En arbeidshverdag preget av vold, trusler og emosjonelle belastninger fører ofte til høy turnover og sykefravær på grunn av belastninger og skader som følge av arbeidet.

Samtidig som kvinnedominerte yrker har et stort potensial for yrkesskade, har vi et yrkesskaderegelverk som ikke fanger opp yrkesskadene våre medlemmer utsettes for i sitt arbeid. Sosialarbeidere sitter alt for ofte igjen med konsekvensene av et svakt regelverk både i arbeidslivet, og i velferdssystemet. Vold og yrkesskader i kvinnedominert sektor må tas på alvor, og bli regnet som yrkesskade. Kontroll, oppfølging og veiledning knyttet til vold, trusler og emosjonelle belastninger i helse-, omsorg- og sosialsektoren må styrkes og prioriteres.

FO anbefaler:

• Sett av midler til kontroll, oppfølging og veiledning knyttet til vold og trusler og emosjonelle belastninger i helse-, omsorgs- og sosialsektoren.

Forskningsrådet er opptatt av hele landets forskningskraft, og har med interesse lest statsbudsjettet for 2025. Budsjettforslaget for 2025 viser en realnedgang på 3,5 prosent på FoU-budsjettet i Norge. I Norge blir FoU som andel av BNP 0,89 ekskludert Skattefunn, mot 0,93 i 2024.  Dette henger til dels sammen med lavere kontingent til Horisont Europa. 

Allikevel er ikke det det ambisiøse forskningsbudsjettet Norge trenger. Både Draghi-rapporten og Perspektivmeldingen har vist at vi har store omstillingsbehov foran oss. I våre budsjettinnspill har vi tydelig kommunisert at vi trenger en vekst i offentlig FoU-bevilgning til 1,2 prosent for å klare å møte morgendagens utfordringer. Dette svarer dessverre ikke dette budsjettet på.  

De overordnede bevilgningene som Forskningsrådet konkurranseutsetter ligger stabilt, og forskningsaktiviteten vil bli videreført på samme nivå. Innsatsen på konkurranseutsatt forskning er viktig for å styrke kvalitet og retning på forskning.  

Ungt utenforskap er en av de store samfunnsutfordringene. Regjeringen har i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning lansert et målrettet samfunnsoppdrag om inkludering av flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv. En av ti unge i aldere 15-29 er står i dag utenfor utdanning, arbeid og opplæringstilbud.  Det er positivt at det jobbes med en stortingsmelding om sosial mobilitet og sosial utjevning rettet mot barn og unge og familiene deres, som legges fram våren 2025. Det kan gi en indikasjon på at Regjeringen tar sikte på å gå videre med samfunnsoppdraget i 2025. 

Samfunnsoppdrag er en arbeidsform som inkluderer forskning, utvikling og politikk for å løse store utfordringer som inkludering av barn og unge. En operativ og bredt sammensatt arbeidsgruppe, ledet av Forskningsrådet, ga i mars 2024 anbefalinger om mål, delmål og organisering for et slikt samfunnsoppdrag for inkludering av barn og unge. Forslaget understreket betydningen av å jobbe kunnskapsbasert og systematisk. Det er foreslått en rekke tiltak rette mot utsatte barn og unge innenfor flere sektorer, men det er ikke foreslått en forsterket forsknings- og innovasjonsinnsats for 2025. Det er et behov for å sette av midler for å igangsette dette samfunnsoppdraget for å sikre en treffsikker og helhetlig forvaltning og politikk på tvers av sektorer. Forskningsrådet fremmet også forslag om økt forskningsinnsatsen om barn og unge knyttet til utenforskap. En slik innsats skal bygge tverrfaglige kunnskaps- og innovasjonsmiljøer.

Kapittel 634, post 76 - Tiltak for arbeidssøkere

Vi viser til Arbeids- og inkluderingsdepartementets forslag til statsbudsjettet for 2025 og sender med dette våre innspill. Arbeid & Inkludering i NHO Service og Handel representerer rundt 115 arbeid- og inkluderingsbedrifter over hele landet som formidler rundt 13 000 mennesker til jobb eller utdanning hvert år. Medlemsbedriftene er kommunalt eller ideelt eid og er forhåndsgodkjente av NAV som tiltaksarrangører.

Samfunnsutfordringer

Det at regjeringen legger opp til en økning på 468 millioner til arbeidsmarkedstiltak i en tid hvor den ordinære ledigheten er lav, markerer et positivt og viktig skifte i arbeidsmarkedspolitikken. Mangelen på arbeidskraft er fortsatt svært høy i store deler av næringslivet. Ifølge St.meld. 33:2024 var det i fjor over 100 000 ledige stillinger til enhver tid i Norge. Samtidig står 230 000 personer med nedsatt arbeidsevne utenfor arbeidslivet, og antallet unge uføre øker stadig. Dette utgjør en alvorlig samfunnsøkonomisk utfordring. Imens er næringslivets behov for arbeidskraft nærmest umettelig. Gjennom å prioritere tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne, vil flere i målgruppen komme i jobb.  

De som står lengst unna arbeidslivet risikerer å bli nedprioritert

Derfor reagerer Arbeid & Inkludering på at forslaget til statsbudsjett i liten grad sier noe om hvilke målgrupper som skal dra nytte av tiltaksmidlene. Når politikerne er uklare, øker risikoen for at innsatsen i arbeidsmarkedspolitikken dreies mot raske løsninger som lønnstilskudd for personer som står nærmere arbeidslivet. Dette vil skje på bekostning av innsatsen overfor de som har en lengre vei å gå og som trenger skreddersydd oppfølging.

Hvis tiltak rettet mot de mest sårbare i arbeidsmarkedet nedprioriteres, vil resultatet bli at mange unødvendig ender på uføretrygd. Dette kan unngås hvis Stortinget prioriterer tiltak som gir tett og bred oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne.   

Tiltak og løsninger

Arbeidsforberedende trening (AFT)
AFT er et avgjørende tiltak for å hindre at personer med nedsatt arbeidsevne faller varig utenfor arbeidslivet. Rapporten fra Proba samfunnsanalyse (2023): Evaluering av Arbeidsforberedende trening viser at AFT er både kostnadseffektivt og samfunnsøkonomisk lønnsomt. AFT-kandidatene har ofte sammensatte utfordringer, og AFTs kombinasjon av kvalifisering, arbeidstrening i ordinært arbeidsliv og tett oppfølging er avgjørende for suksessen. I dag kan det være opp mot 9-12 måneders ventetid inn i tiltaket. Det er derfor viktig at Stortinget prioriterer tiltak for utsatte grupper som AFT-tiltaket.

Varig tilrettelagt arbeid (VTA)
VTA er en nøkkelordning for personer med varig nedsatt arbeidsevne. Til tross for regjeringens opptrappingsplan på 500 nye plasser, er ventetiden fortsatt for lang, noe som forsinker muligheten for inkludering i arbeidslivet.

Skreddersøm for de mest sårbare

Erfaringer fra Proba samfunnsanalyses rapport om Arbeidsforberedende Trening (AFT) fra 2023 viser at individuell oppfølging fra forhåndsgodkjente tiltaksarrangører øker sjansen for varig sysselsetting. AFT-tiltakene er spesielt designet for å møte deltakernes behov gjennom tilrettelagt oppfølging, noe som forbedrer muligheten for jobb eller utdanning. Dette understøttes også av SINTEF-rapporten Med arbeidsgiverne på laget (2019), som fremhever at tett oppfølging av både deltakere og arbeidsgivere er avgjørende for varig tilknytning til arbeidslivet, særlig for personer med nedsatt arbeidsevne. Det er derfor viktig at Stortinget fortsetter å styrke forhåndsgodkjente tiltaksarrangører slik at de kan levere skreddersydde løsninger til de mest sårbare i arbeidsmarkedet.

Viktige områder

Styrking av AFT og VTA
Regjeringen bør prioritere en betydelig økning i antallet tiltaksplasser i AFT-tiltaket, fordi det har vist seg å være det mest effektive for unge som ofte har sammensatte utfordringer. I tillegg mener regjeringen selv at behovet for nye VTA-plasser er 1000 per år. Vi ber Stortinget om å sikre 1000 nye VTA-plasser i statsbudsjettet for 2025.

Lønnstilskudd egner seg ikke for sårbare grupper
Lønnstilskudd virker for noen, men løser ikke utfordringene til de arbeidstakerne som står lengst unna arbeidslivet. De trenger særlig tett oppfølging og tilrettelegging for å komme i jobb og bli værende i arbeidslivet. For personer som står lengre unna arbeid er lønnstilskudd som regel et utilstrekkelig virkemiddel.

Økt bruk av forhåndsgodkjente arrangører
For å sikre best mulig oppfølging og varig sysselsetting, bør regjeringen gi forhåndsgodkjente tiltaksarrangører en større rolle i gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltak. Proba samfunnsanalyse (2017) og OsloMet (2021) har dokumentert at disse aktørene leverer bedre resultater når det gjelder individuell oppfølging og tilrettelegging enn andre inkludert NAV i egen regi.

Avslutning og anbefalinger

Arbeid & Inkludering i NHO oppfordrer Stortinget til å styrke arbeidsmarkedstiltakene i statsbudsjettet for 2025 ved å:

• Gi en særlig prioritering av personer med nedsatt arbeidsevne i tiltaksgjennomføringen. Det er særlig behov for en styrking av AFT-tiltaket som både er et samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak og som gir resultater i form av overgang til jobb eller utdanning.
• Styrke VTA-tiltaket med 1000 nye plasser i 2025
• Sikre bruken av forhåndsgodkjente tiltaksarrangører for å sikre mer og bedre skreddersydd oppfølging av de som står lengst unna arbeidslivet

Regjeringen har kommet med mange viktige forslag på arbeids-, sosial- og inkluderingsfeltet i budsjettet for 2025. Det er tydelig at Regjeringen er opptatt av å styrke arbeidsinkluderingen, også blant grupper som sliter med å få fotfeste i arbeidslivet. En gruppe som LO er svært opptatt av, er unge og at unge kommer inn og vedblir i arbeidslivet og ikke havner i et utenforskap. I forkant av presentasjonen av statsbudsjettet har LO lansert en ungdomspakke som ser arbeid, utdanning, helse og bolig i sammenheng. Regjerningen satser også på et forsøk med et eget arbeidsorientert ungdomsprogram med en egen ungdomsytelse knyttet til seg som ikke er fundert på helsebaserte kriterier.

Økende arbeidsløshet

Arbeidsløsheten er på vei opp, og har økt med 30 000 personer siden april i 2022 og er nå på 120.000 personer. Regjeringens prognoser viser at ledigheten biter seg fast på over 4 prosent. Det øker behovet for en aktiv, målrettet arbeidsmarkeds- og kompetansepolitikk. Den økonomiske politikken er imidlertid det viktigste verktøyet for å få folk i jobb.  Det er et paradoks at finansdepartementet i statsbudsjettet konsekvent bruker registrert ledighet og utelukker de som ikke får ledighetstrygd, samtidig som man har laget seg et sysselsettingsmål på 82 prosent hvor jo alle de som står uten arbeid omfattes. Arbeidskraftundersøkelsen til SSB inkluderer alle og har høy pålitelighet og publiseres månedlig. Og arbeidsløsheten er nå høyere enn den gjennomsnittlig har vært gjennom hele 2010-tallet.

Frontfagsmodellutvalget poengterte hvor viktig det var å ha en god analyse av arbeidsmarkedet i den økonomiske politikken. Det er bare da man får et godt bilde på hva som bidrar til problematisk lønnsvekst og inflasjon. Norges Bank beskriver de siste årenes arbeidsmarked som “stramt”. Vi er uenige og mener mangelen på helsepersonell, er det eneste «stramme» og har helt andre løsninger enn å øke renta. Vi mener dessuten at høy sysselsetting og lav arbeidsløshet er positivt og et overordnet mål i den økonomiske politikken og krever et “stramt” arbeidsmarked. Arbeidsløsheten skal ikke brukes som et virkemiddel for å få ned inflasjonen.

Viktig å satse på arbeidsmarkedstiltak og forsterket inkludering

Regjeringen foreslår bla. en betydelig satsing på arbeidsmarkedstiltak, som åpner for flere på lønnstilskudd og opplæringstiltak og andre tiltak, og det er noe LO støtter fullt ut. Vi har lenge hevdet at arbeidsmarkedstiltakene må styrkes, både kvantitativt og kvalitativt, også i oppgangstider. Det er viktig med utvidet bruk av lønnstilskudd med tett, individuell oppfølging, kompetanseheving, involvering av tillitsvalgte og med fast stilling som mål. Ved bruk av lønnstilskudd bør det inngå en form for forpliktelse om noe varig i den andre enden slik at ikke arbeidsgivere kan skifte ut med nye på lønnstilskudd når periodene er over. Vi opplever vi at Regjeringen kommer oss langt i møte når det gjelder satsing på arbeidsmarkedstiltak herunder lønnstilskudd.

En ønsker også å tilføye NAV mer ressurser. Både for å møte utfordringen med lange saksbehandlingstider og bedre kvaliteten i saksbehandlingen, men også for å styrke den arbeidsrettede oppfølgingen i NAV-kontorene. Dette er positivt. For LO er det her også grunnleggende at ungdomsgarantien følges godt opp med tilstrekkelige ressurser.

Regjeringen ønsker også å styrke innsatsen mot useriøsitet og sosial dumping i arbeidslivet, i hovedsak gjennom økte bevilgninger til Arbeidstilsynet. Kontrollbehovet er fortsatt stort og det er viktig å holde trykket oppe på dette feltet.

Når det gjelder inntektssikringsordningene og trygdene, vil det bli en økning i utgiftene til helserelaterte ytelser, noe som har flere grunner, som økt sykefravær etter pandemien og regelendringer som følge av pandemien med lavere avgang fra arbeidsavklaringspenger. Andelen på uføretrygd har imidlertid holdt seg stabil de siste årene. Vi er nå i forhandlinger om ny avtale om inkluderende arbeidsliv.

Vi registrerer at Regjeringen ikke foreslår noen økning i minsteytelsene i inntektssikringsordningene i en situasjon med fortsatt dyrtid for noen grupper, og der en begrenset økning ble resultatet av fjorårets budsjettbehandling. Vi synes det er positivt at Regjeringen foreslår et skjermingstillegg i forhold til levealdersjusteringen i alderspensjonen for grupper av uføre. På hjelpemiddelområdet foreslås det noen forbedringer.

Også i 2025 venter Regjeringen at det kan komme mange flyktninger til Norge, selv om antallet nye ukrainere med kollektiv beskyttelse har avtatt. Vi er enig med Regjeringen i at en sentral målsetning er å få flyktninger inn i jobb. Mange fra Ukraina er nå i ferd med å fullføre introduksjonsprogrammet og går ut i arbeid eller kan bli registrert som arbeidsløse. Inkluderingsinnsatsen må ytterligere styrkes, og Regjeringens vil bla. sikre den midlertidige økte bevilgningen til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og øke bevilgningene til statsforvalterne.

LO med ungdomspakke. Kommuneøkonomien må styrkes

I LOs ungdomspakke mener vi det er viktig å styrke og konkretisere hvordan ulike etater kan samarbeide bedre; arbeid, utdanning, helse og bolig. Dette er noe Regjeringen også ser på som viktig i den nye arbeidsmarkedsmeldingen. Utover flere arbeidsmarkedstiltak, er det nødvendig at flere unge fullfører videregående opplæring, ikke minst yrkesfag, at flere unge med psykiske plager og lidelser får muligheten til behandling med kontinuitet og en viss varighet, og at arbeidsorienterte lavterskeltilbud rustes opp i kommunene. I tillegg må det gjøres noe i forhold til den vanskelige situasjonen mange unge står overfor på boligmarkedet.

LO er særlig bekymret for de unges psykiske helse og tror noe av årsaken til den negative utviklingen, og i hvert fall mye av løsningen, ligger i arbeidsmarkedet, boligmarkedet, utdanningssystemet, samarbeid med helsesektoren og økonomi.

Arbeidsledigheten blant unge har økt med 3 prosentpoeng det siste året og er nå nesten 14 prosent. Selvrapportering av psykiske plager og henvendelser til barne- og ungdomspsykiatrien har økt markant. Antall unge under 30 år på arbeidsavklaringspenger har økt med 20 prosent siden 2019, og 70 prosent har diagnoser på psykiske lidelser. Antall unge uføre er nesten doblet siden 2015.

I en slik situasjon er en tilstrekkelig kommuneøkonomi svært viktig, da det er der forebyggingsarbeidet, inkluderingsarbeidet og velferdstjenestene rettet mot de unge utføres.

Det er positivt at regjeringen anerkjenner den svake kommuneøkonomien som ligger i dette budsjettet. Da forventer vi tiltak for å rette opp i det. LO forventer at det blir betydelig økte frie inntekter for kommunesektoren, utover det som er foreslått for 2025. I tillegg er det helt nødvendig med bedre finansiering av ressurskrevende tjenester.

11.10.2024

Barneombudets høringsinnspill til Prop. 1 S (2024-2025) – kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen

Barneombudet ber regjeringen og de politiske partiene på Stortinget om å generelt ha et større barneperspektiv i arbeidet med statsbudsjettet. Plikten til å vurdere barnets beste er grunnlovsfestet, og gjelder også ved budsjettarbeid. Vi ber også Stortingets komiteer om å se saker som gjelder barns oppvekst i sammenheng og tenke helhetlig i budsjettarbeidet.

Det er godt dokumentert at investering i barns oppvekst og utvikling vil spare samfunnet for betydelige menneskelige og økonomiske kostnader.^[i] Vi oppfordrer derfor komiteen til å styrke det forebyggende arbeidet i tråd med regjeringens ambisjon i Perspektivmeldingen 2024.

Merknader til Prop. 1 S (2024-2025) om tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering i kap. 621

Barneombudet anbefaler at komiteen:

• Anmoder regjeringen om å øke statens veiledende satser for økonomisk sosialhjelp til et forsvarlig nivå.
• Sikrer at Nav-kontorene oppfyller barns rettigheter gjennom

a) anmodning om at regjeringen fremmer forslag til Stortinget om å lovfeste barnets beste og barns rett til å bli hørt i sosialtjenesteloven, og

b) anmodning om at Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeider veiledningsmateriell om hvordan barns rettigheter skal ivaretas i praksis i de sosiale tjenestene.

Stortinget må anmode regjeringen om å øke statens veiledende satser for sosialhjelp

Å vokse opp i en fattig familie kan ha omfattende konsekvenser for barn og unge. Foreldre har i utgangspunktet hovedansvaret for å sikre barns rett til økonomisk og sosial trygghet, men staten har en plikt til å tilrettelegge for at foreldre kan virkeliggjøre rettigheten. Da Stortinget i 2014 valgte å grunnlovsfeste barns rett til å vokse opp i økonomisk og sosial trygghet, uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at Grunnloven § 104 tredje ledd skal leses som et vern mot blant annet «langvarige skadevirkninger som kan ramme barn i fattigdom».[ii] For at dette vernet skal være reelt for de over 100 000 barna og ungdommene i Norge som vokser opp i en familie med vedvarende lavinntekt, må Stortinget være seg sitt ansvar bevisst og sikre at barnefamilier avhengig av økonomisk sosialhjelp får nok penger til å kunne dekke barnas grunnleggende behov.

Forbruksforskningsinstituttet (SIFO) har på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet utredet de statlige veiledende satsene for sosialhjelp og blant annet konkludert med at dagens satser ikke muliggjør et forsvarlig livsopphold.[iii] De viser til at satsene ikke er forenlige med å kunne spise seg mett hver dag. Departementet har i forslaget til statsbudsjett uttalt at «Rapporten må vurderast i ein breiare samanheng, der ein bl.a. vurderer korleis nivået på satsane kan påverke overgang til arbeid, og dessutan forholdet til andre ytingar. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med ei slik vurdering i Prop. 1 S for 2026.»[iv]

Barneombudet mener Stortinget ikke kan være kjent med SIFOs konklusjon, uten å øke satsene. Barna dette gjelder kan ikke vente til neste års budsjett. Vi oppfordrer derfor arbeids- og sosialkomiteen om å anmode regjeringen om å øke statens veiledende satser for økonomisk sosialhjelp til et forsvarlig nivå.

Barneperspektivet i Nav må styrkes

I 2023 forsørget over 25 prosent av sosialhjelpsmottagerne barn.[v] Sosialtjenesteloven, som skal være samfunnet siste sikkerhetsnett, fungerer imidlertid ikke etter hensikten for barn og unge. En rekke undersøkelser har over tid vist at det er stor risiko for svikt i oppfølgingen av barns behov og rettigheter i Nav.[vi] Helsetilsynets landsomfattende tilsyn i 2022-2023 om hvordan Nav-kontorene ivaretar barns behov når foreldre søker økonomisk sosialhjelp avdekket lovbrudd ved 58 av 68 Nav-kontor.[vii] Tilsvarende funn ble gjort i 2012.[viii] Det pågående tilsynet med hvordan økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon forvaltes av Nav-kontorene, viser også manglende fokus på barn og unge.[ix]

Barneombudet mener dette er en uholdbar situasjon. Barn og unge i familier som mottar sosiale tjenester risikerer å ikke få sine grunnleggende behov ivaretatt. Manglende barneperspektiv kan blant annet føre til at kostnader til forsørgelse av barn ikke blir kartlagt og at Nav-kontorenes oppfølging blir mindre treffsikker. Dette kan også føre til at utgiftene til sosialhjelp på sikt vil øke ytterligere.

Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått å videreføre midler til kompetanse- og kvalitetsutvikling i de sosiale tjenestene i kommunene, og fremhevet at viktige innsatsområder i 2025 skal være tiltak som støtter opp under kravene i loven om individuelle vurderinger og barne- og familieperspektivet.[x] Barneombudet ber komiteen påse at regjeringen prioriterer dette arbeidet. Vi mener to virkemidler er nødvendige for å bedre dagens situasjon:

Hensynet til barnets beste og barnets rett til å bli hørt må lovfestes i sosialtjenesteloven

Barneombudet mener Stortinget må anmode regjeringen om å fremme forslag om lovfesting av hensynet til barnets beste og barns rett til å bli hørt i sosialtjenesteloven. Lovfesting vil ikke endre rettstilstanden, men bidra til bedre etterlevelse av allerede gjeldende saksbehandlingsregler. Det er et viktig virkemiddel for å styrke barns rettsstilling i Nav. Det vil skape økt bevissthet blant Nav-ansatte om at kartlegging og vurdering av barns behov er viktig for at Nav skal lykkes med sitt samfunnsoppdrag.

Arbeids- og velferdsdirektoratet må utarbeide veiledningsmateriell om hvordan barns rettigheter skal ivaretas i de sosiale tjenestene

Arbeids- og velferdsdirektoratet lanserte i mars 2024 en ny veileder om barnets beste i Nav. Veilederen gjelder hele arbeids- og velferdsforvaltningen og inneholder ikke spesifikk veiledning for de sosiale tjenestene. Barneombudet er av den oppfatning at det er behov for ytterligere veiledningsmateriell og/eller opplæringstiltak om hvordan barns rettigheter skal ivaretas i saksbehandlingen og oppfølgingen av sosialhjelpsmottakere som forsørger barn. Vi vil derfor oppfordre Stortinget til å anmode regjeringen om å prioritere dette.

Ta gjerne kontakt for mer informasjon:

Inger Aasgaard, inger.aasgaard@barneombudet.no, tlf. 40 86 74 75

[i] The Heckman Curve - https://heckmanequation.org/resource/the-heckman-curve/

[ii] Innst. 186 S (2013-2014)

[iii] Skuland, S.E. m.fl. (2024). «Utredning av kunnskapsgrunnlaget for sosialhjelpssatser», Forbruksforskningsinstituttet SIFO Rapport 5-2024

[iv] Prop. 1 S (2024-2025) Arbeids- og inkluderingsdepartementet s. 128

[v] Prop. 1 S (2024-2025) Arbeids- og inkluderingsdepartementet s. 61

[vi] Se f.eks. Helsetilsynets rapport 2/2013; Riksrevisjonen Dok 3:11 (2013-2014); Helsetilsynet rapport 4/2022

[vii] Helsetilsynets rapport 6/2024

[viii] Helsetilsynets rapport 2/2013

[ix] Tilsynsrapporter – søkeside | Helsetilsynet

[x] Prop. 1 S (2024-2025) Arbeids- og inkluderingsdepartementet s. 158

Øke nivået på trygdeytelser og sosialhjelpssatser for barnefamilier  

I dag lever over 100 000 barn i Norge i familier med vedvarende lav inntekt.[1] Mer enn 70 000 barn bor i familier som mottar sosialhjelp, og 112 000 barn bor i en familie som mottar mer enn halvparten av sin samlede inntekt gjennom offentlige overføringer.[2] Dyrtid med økte levekostnader har gjort situasjonen vanskelig for mange barnefamilier. Ifølge SSB økte antallet sosialhjelpsmottakere med 9,8 % fra 2021 til 2022, og en fjerdedel av disse forsørger barn. Dyrtiden har tredoblet antallet husholdninger i alvorlige økonomiske vanskeligheter,[3] og mange barnefamilier kutter strømforbruket, reduserer måltider og avstår fra helsebehandling. Fafo har påvist at en betydelig andel av familiene i matkøer mottar offentlige ytelser, men disse er for lave til å dekke økende kostnader. Vi møter familier som befinner seg i en fastlåst livssituasjon, der utfordringene virker direkte inn på barnas levekår og livskvalitet. 

Sifo har på oppdrag fra AID vurdert de veiledende satsene for sosialhjelp og konkluderer med at dagens veiledede satser er for lave for at samtlige målgrupper skal kunne opprette et forsvarlig livsopphold i perioden de mottar økonomisk sosialhjelp.[4] Sifo finner at mange sosialhjelpsmottakere sliter med å dekke behov som sunn mat eller erstatning av klær ved behov. En tilsvarende utredning bør gjennomføres for statlige ytelser til barnefamilier, med vurdering av satsene opp mot barns rettigheter og kostnadsutviklingen i samfunnet.

Det er godt dokumentert at offentlige støtteordninger er for lave, og myndighetene bør heve satsene for barnefamilier over fattigdomsgrensen. Barnefamilier må sikres midler til å dekke grunnleggende behov gjennom velferdssamfunnet.

Redd Barna anbefaler:

• Stønader og ytelser fra Nav til barnefamilier må økes, slik at de sikres en samlet inntekt over fattigdomsgrensen.

Barneperspektiv på Nav

Grunnloven §104 og barnekonvensjonen forplikter også Nav til å ha et tydelig barneperspektiv. Barns beste skal vurderes i alle avgjørelser som berører dem, og Nav må ta hensyn til barnas behov når tjenestemottakere har barn. En barnerettighetsvurdering er nødvendig for å sikre at konsekvensene for barn kartlegges, og at deres beste blir vurdert og dokumentert i vedtakene. Veilederen "Barnets beste"[5] beskriver hvordan dette kan gjøres, men Redd Barna er bekymret for at veilederen ikke blir fulgt opp i praksis.

Navs avgjørelser påvirker barns livskvalitet, men manglende barnefaglig kompetanse hos Nav-ansatte gjør at barns behov ikke alltid blir ivaretatt. Dette har Helsetilsynet, Riksrevisjonen og Sivilombudet bekreftet i flere rapporter, som viser at kartleggingen av barns behov ofte er tilfeldig og usystematisk. Helsetilsynets tilsyn i 2022–2023 avdekket lovbrudd i 58 av 68 Nav-kontorer, der barns beste ikke ble tilstrekkelig vurdert i saksbehandlingen.[6] Ved mangelfull kartlegging kan ikke Nav-ansatte vite hvilke behov den enkelte familie har, og familiene vil ofte være uvitende om hvilke rettigheter de kan kreve. I praksis betyr dette at barn ikke får nødvendig utstyr til fritidsaktiviteter, klær til skoleturer, eller støtte til å reparere sykkelen. Det er en stor systemsvikt som ikke kan godtas. Det som gjør dette ekstra alvorlig, er at et tilsvarende tilsyn i 2012 konkluderte med samme svikt, men på 10 år har det ikke blitt satt inn tiltak som har bedret situasjonen.[7]

Nav-ansatte forteller om manglende kunnskap og rutiner for å dokumentere barns behov, noe som gjør det vanskelig å inkludere barneperspektivet. Mange ansatte opplever usikkerhet rundt hvordan de skal håndtere barns rettigheter i praksis, og peker på behovet for bedre verktøy og mer konkret veiledning. Navs lovverk må styrkes slik at barns rettigheter prioriteres over økonomiske insentiver.

Redd Barna anbefaler:

• Lovfeste at barnets beste skal vurderes og dokumenteres i Navs møte med barnefamilier, med endringer i Sosialtjenesteloven, NAV og Folketrygdloven.
• Øremerke 20 millioner kroner til opplæring for Nav-ansatte, med fokus på barnefaglig kompetanse, metoder og verktøy for barnevennlige arbeidsmetoder. AID, kap. 621, post 21.

Ta gjerne kontakt hvis dere ønsker utdypende informasjon om enkelte områder.  

Med vennlig hilsen 

Redd Barna                                                            

Thale Skybak                                                             Stina Eiet Hamberg

Seksjonsleder i Norgesprogrammet                 Spesialrådgiver Levekår og inkludering

[1] https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/faerre-barn-lever-i-familier-med-lavinntekt

[2] https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/monitor/barnefattigdom

[3] https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/det-er-ikke-over-enna

[4] https://www.regjeringen.no/contentassets/695854ce10d842a78d91a266432a74ae/rett-rapport-5-2024-utredning-av-grunnlaget-for-sosialhjelpssatser.pdf

[5] https://www.nav.no/_/attachment/inline/8c452487-1e12-4bc2-b084-bf8b1e04bc07:e520eac15d0ddcac0733b644ccdc5f0a655fc761/Barnets%20beste%20-%20veileder%2020032024.pdf

[6] https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/rapport-fra-helsetilsynet/2024/samfunnets-siste-sikkerhetsnett-maa-ogsaa-fange-opp-barna/#

[7] https://www.helsetilsynet.no/historisk-arkiv/rapport-fra-helsetilsynet/2013/glemmer-kommunene-barn-og-unge-i-mote-med-okonomisk-vanskeligstilte-familier/

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som jobber med folkehelse, forskning på hjerte- og karsykdommer og demens, og er interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende.

Kapittel 352, post 70 Funksjonshemmedes organisasjoner

I dag lever over 100 000 personer med demens i Norge. Fordi vi lever lenger, og demens er en sykdom der risikoen for å bli rammet øker med alder, er det forventet at dette tallet vil dobles de neste 20-30 årene. Oppfølgingen og omsorgen for mennesker med demens og deres pårørende har i dag store mangler, og denne gruppen svært sårbare pasienter trenger en organisasjon som kan være en stemme for dem og kjempe for deres sak. Nasjonalforeningen for folkehelsen er ved siden av vårt humanitære oppdrag som folkehelseorganisasjon, også interesse- og pasientorganisasjon for mennesker med demens og deres pårørende. Vi er den eneste organisasjonen som har dette mandatet med aktivt arbeid over hele landet. Likevel får vi ikke driftsstøtte, slik andre pasientorganisasjoner får. En slik støtte har stor betydning for vår mulighet til å møte behovene hos en voksende pasientgruppe.

Kognitiv svikt er en funksjonsnedsettelse, og vår organisasjon fyller de samme funksjonene og oppgavene som andre interesseorganisasjoner som får støtte gjennom tilskuddsordningen. Men på grunn av vårt sammensatte mandat som organisasjon, faller vi utenfor kriteriene for ordningen.

Det er to kriterier i Forskrift om tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner som har hittil har vært til hinder for støtte til Nasjonalforeningen for folkehelsen:

• 14 c: Organisasjonens medlemmer må i overveiende grad bestå av personer med funksjonsnedsettelse og deres pårørende.
• 14k: Organisasjonen må gjennom sine vedtekter sikre at personer med funksjonsnedsettelse og deres pårørende har flertall i alle styrende organer nasjonalt, regionalt og lokalt.

For å kunne motta driftsstøtte, har vi behov for en unntaksløsning, slik det tidligere er gitt unntaksbestemmelser fra forskriften til andre organisasjoner på grunn av særskilte forhold.

Vi har til enhver til god oversikt over hvor mange av våre over 28 000 medlemmer som er knyttet til oss som interesseorganisasjon for mennesker med demens og deres pårørende. Dette betyr at det ikke er noe problem å beregne grunnlaget for statsstøtte over tilskuddsordningen for funksjonshemmedes organisasjoner. For å kunne få driftsstøtte trenger vi et unntak fra forskriften, som gjør at vi kan søke på grunnlag av pasient -og pårørendeorganisasjonsdelen.

Demens er en dødelig sykdom, der hjernen svekkes mer og mer etter hvert som sykdommen utvikler seg. Vi har ikke overlevende som kan ta verv i organisasjonen. Alder er den største risikofaktoren for demens. Pårørende er dermed ofte eldre mennesker som har stått i svært store belastninger over lang tid. Sykdommens egenart gjør at vi ikke kan oppfylle kravet om et flertall av personer med funksjonsnedsettelsen og pårørende i styret.

I tillegg til interesseorganisasjonsrollen, er vi fortsatt en humanitær organisasjon som driver bredt folkehelsearbeid og forskning innen hjerte og demens. Vi har derfor to typer lokallag: demensforeninger og helselag. Helselagene har i over hundre år drevet et bredt humanitært arbeid over hele landet. Våre 250 helselag må få også være representert i våre styrende organer.

Vi opplever at det er politisk enighet om at personer med demens fortjener å ha en interesseorganisasjon som mottar offentlig støtte for å jobbe på vegne av dem. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har i flere år i forbindelse med behandlingen av statsbudsjett fremmet merknad om at Nasjonalforeningen for folkehelsen bør få tilskudd på linje med andre bruker- og pårørendeorganisasjoner. Likevel har ingenting skjedd. Vi er nå særlig glade for at Senterpartiet i sitt programutkast skriver at de ønsker å øke støtten til vårt arbeid.

Det kan være kompleksiteten i saken som står i veien for gjennomføringen av unntaket vi trenger. Tre sektorer er involvert: Helsepolitikerne er engasjert, beslutningen ligger i Arbeids- og sosialkomiteen, mens Kultur- og likestillingsdepartementet må i praksis gjennomføre tiltaket. I vårt arbeid med å forklare saken har vi blitt sendt rundt mellom de ulike aktørene, og koordineringen av endringen ser ut til å være vanskelig.

Vi ber Arbeids- og sosialkomiteen sikre at Nasjonalforeningen for folkehelsen kan få driftsstøtte på linje med andre bruker- og pårørendeorganisasjoner gjennom unntak i den eksisterende ordningen over statsbudsjettets kapittel 352, post 70.

Alternativt ber vi om en merknad som sikrer at vi får driftstilskudd ved egne øremerkede midler.

Vi håper komiteens medlemmer kan fremme følgende merknad til statsbudsjett for 2025:

• «Stortinget ber regjeringen sikre at Nasjonalforeningen for folkehelsen får tilskudd til drift for sitt interessearbeid for personer med demens og deres pårørende.»

AVYO I Delta organiserer ansatte i NAV og i Helfo, samt frilanstolker for døve og døvblinde. Vi er den nest største arbeidstakerorganisasjonen i NAV og organiserer ca 4000 yrkesaktive. Vi er den YS-organisasjonen som har partsrett i arbeids- og velferdsetaten.

I høst har regjeringen lansert både perspektivmeldingen og arbeidsmeldingen. For å møte hovedutfordringene Norge står ovenfor fremover mener regjeringen det er viktig å «få flere i jobb, og holde folk i jobb». Regjeringen sier i arbeidsmeldingen at de vil legge til rette for en mer aktiv politikk for å få flere i arbeid og færre på trygd. Dette gir forventinger til budsjett-tildelingene fremover.

Både perspektivmeldingen og arbeidsmeldingen er tydelig på at fremtidens hovedutfordringer omhandler å få flere i jobb og beholde de i jobb. AVYO opplever ikke at det foreslåtte statsbudsjettet tar innover seg omfanget av oppdraget i tilstrekkelig grad. 

Det er i foreløpig statsbudsjett for 2025, lagt frem i dag, foreslår å øke driftsbudsjettet til Arbeids- og velferdsetaten med 75 millioner kroner for å styrke den arbeidsrettede oppfølgingen i NAV-kontorene. NAV-kontorene står under et ekstra press både når det gjelder ungdomsgarantien og fordervende for Ukraina, samtidig som det er et økende kompetansegap og forventningsgap mellom arbeidsmarkedet og de som står uten arbeid.

AVYO hadde forventet en mye sterkere satsning på ansatte ved NAV-kontorene med tanke på de forventningene som ligger til NAV fremover. NAV er en viktig aktør for å møte de utfordringene Norge står ovenfor i dag og tiden som kommer. 

Det er foreslått en varig styrking av driftsbudsjettet med 100 millioner kroner for å møte utfordringen med lange saksbehandlingstider og bedre kvaliteten i saksbehandlingen. Dette er viktig, men ikke tilstrekkelig, da det er et behov for å skape stabilitet i ytelseslinjene. Det er i dag store restanser og lange saksbehandlingstider på ytelser fra NAV og det er tilsvarende lange saksbehandlingstider på klagesaker. NOU 2023:11 Raskt og Riktig pekte på noen viktige smerteområder i NAVs ytelsesforvaltning. Digitalisering løser ikke disse utfordringene alene og det er behov for å styrke antall ansatte og ikke minst kompetansen i ytelseslinjene.

Forventing om effektiviseringsgevinster opprettholdes, og driftsbudsjettet blir foreslått redusert med 23 millioner kroner som følge av gevinstuttak fra Prosjekt 4 (P4). Samtidig vet vi at vi ikke får reelle gevinster fra digitaliseringsprosjektene. Vi opplever at drift av nye løsninger er dyrt og fører med seg økte fremtidige kostnader. Dette bekymrer oss i AVYO veldig. Vi frykter at det i etatens budsjettprosesser forsøkes å overføres penger fra linjene inn i IT utviklingen - det må vi unngå.

Derfor er det viktig at det opprettholdes finansiering av digitalisering fra stortinget som ikke påvirker drift. AVYO mener det bør tildeles et eget digitaliseringsbudsjett for at etatens skal kunne møte de kravene som ligger til å etablere nye digitale løsninger. Dette for å sikre forsvarlige brukernære tjenester og samtidig forsvarlig digital utvikling

Unni Sorter

Nestleder i AVYO og Etatstillitsvalgt i Arbeids- og velferdsetaten

Innspill til Stortingets arbeids- og sosialkomite – Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025

Creo – forbundet for kunst og kultur er Norges største kunstnerorganisasjon. Creos medlemmer arbeider innenfor alle deler av kulturlivet; Noen er artister, noen er utøvende musikere i et band, i et ensemble, i en kirke eller i et orkester. Noen er pedagoger eller underviser i musikk eller andre kunstfag i grunnskolen, på videregående skoler, i private og kommunale kulturskoler, ved en høyskole eller et universitet. Noen er låtskrivere eller komponister eller begge deler. Noen danser ballett eller moderne dans, noen jobber med lyd og lys eller gjør andre ting «bak scenen» og noen er musikkterapeuter.  

Creo har over mange år opplevd at oppdragsgiverne i større og større grad forlanger at kunstnere og kulturarbeidere må utføre arbeid som selvstendige oppdragstakere. Den som vegrer seg, risikerer å miste oppdraget. Konsekvensen er at våre medlemmer mister trygderettigheter, står uten yrkesskadeforsikring og at arbeidsmiljøloven og fremforhandlede tariff- og normalavtaler ikke gjelder.

Endringene i arbeidsmiljøloven som trådte i kraft 1.januar 2024 vil bidra til at mange kunstnere og kulturarbeidere vil bli riktig klassifisert som arbeidstakere i fremtiden, men fortsatt vil en stor gruppe av disse være selvstendig næringsdrivende og/eller frilansere. Mange av disse har både et lavt og svært usikkert inntektsnivå, preget av syklus- og lappeteppeøkonomi. Dette er kunstnere og kulturarbeidere som arbeider på en slik måte at ansettelser ikke er aktuelt, og omfanget av denne gruppen vil nok holde seg relativt stabilt, selv om en del kunstnere fremover vil bli ansatt fast eller midlertidig i ulike virksomheter. Det er derfor avgjørende å sikre denne hovedgruppen av kunstnere og kulturarbeidere et sosialt sikkerhetsnett. 

• Creo mener at en økning av sykepengedekningen for selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) til 100 prosent fra 17. sykedag er et enkelt og treffsikkert tiltak som bør iverksettes umiddelbart. Statsbudsjettet for 2025 bør ta høyde for, og finansiere, dette.

Creo er veldig glad for endringene og presiseringene i arbeidsmiljøloven, men disse betyr lite dersom de ikke etterleves. Vi ser derfor positivt på at Regjeringen foreslår en styrking av Arbeidstilsynet i sitt budsjettforslag, og oppfordrer til at det også føres økt grad av tilsyn i kultursektoren, som er en særskilt utsatt bransje med stor grad av løselige tilknytningsformer, et sammensatt «økosystem» og en økt grad av internasjonale aktører. 

• Creo mener det er viktig at styrkingen av Arbeidstilsynet bør omfatte en prioritering av tilstedeværelse og tilsyn i kultursektoren.

Svært mange kunstnere har i dag ingen tjenestepensjonsrettigheter. I Stortingsmeldingen «Kunstnarkår» vises det til at man skal «greie ut opptening av pensjon på langvarige stipend».  

Staten betaler arbeidsgiveravgift for arbeidsstipend, og mottakerne av stipendene får tilgang til sosiale rettigheter i folketrygda på lik linje med arbeidstakere, men stipendene gir likevel ikke pensjonsopptjening. Videre kan ikke den som mottar arbeidsstipend ha mer enn 50% fast stilling ved siden av arbeidsstipendet, og har derfor ingen mulighet til full opptjening av pensjon i perioden med arbeidsstipend. 

• Creo ber om at det raskt utredes, og settes av midler, til pensjonsopptjening på alle arbeidsstipend.   

Organisasjonene på kunst- og kulturfeltet har lenge tatt til orde for at det burde opprettes et spesialisert NAV-kontor hvor man kan samle, og opparbeide seg bedre kompetanse på kulturfeltets særegenheter, og på syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter. Å møte saksbehandlere med spesialkompetanse når kunstnerne og kulturarbeiderne trenger råd og veiledning, ville bidratt til at NAV oppleves mer tilgjengelig og med det senket terskelen for å ta kontakt. FAFO-rapporten “Rettssikkerhet for personer med kombinasjonsinntekter” viser tydelig hvilke utfordringer denne gruppen står overfor i møte med NAV. 

Et eget NAV-kontor med slik spesialkompetanse ville også kunne bidra til en mer helhetlig og likeverdig saksbehandling for enkeltpersoner, samt fungere som et kompetansesenter for organisasjonene på kulturfeltet så vel som myndighetene. Et spesialisert kontor ville mest sannsynlig avlaste kunstnerorganisasjonene betydelig, og også bidra til mer effektiv saksbehandling hos NAV, med færre ankesaker. Med et arbeidsliv i endring, vil nok også andre yrkesgrupper og sektorer fremover preges mer av en lappeteppeøkonomi. En slik løsning vil derfor være positiv for hele arbeidslivet. 

• Et eget NAV-kontor med spesialkompetanse på selvstendig næringsdrivende, syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter krever primært vilje og organisering, ikke økte midler, samtidig som det ville bidra sterkt til å sikre denne gruppen brukere bedre tjenester og sikring av de sosiale rettighetene de faktisk har.    

Regjeringen omtaler i budsjettforslaget et pågående samarbeid mellom AID og KUD som skal vurdere mulige tiltak for selvstendig næringsdrivende. Creo er særdeles positive til et slikt samarbeid mellom departementer, og vi ser frem til at det vil resultere i konkrete tiltak.

Med vennlig hilsen

Cathrine Nyheim

Nestleder

Creo – forbundet for kunst og kultur              

Forbundet Styrke organiserer 80.000 medlemmer innen olje, gass, landindustri, ledelse og teknikk. Vi er det største forbundet i bransjer som utgjør 80 % av norsk eksportverdi.

Forbundet Styrke (tidligere Industri Energi & Forbundet for ledelse og teknikk) organiserer arbeidstakere innenfor arbeidsinkludering. Våre medlemmer står nær der oppgavene løses og bidrar med å bygge bro mellom de som står aller lengst unna arbeidsmarkedet og arbeidslivet. Vi mener det også er viktig for norsk industri sin konkurranseevne og framtidige utvikling at statsbudsjettet bidrar til et organisert arbeidsliv med arbeidsvilkår og tilsyn som gir et godt grunnlag for å utvikle industrien videre.  

Oljepionerene

Regjeringen lover i statsbudsjettet rask vurdering av etablering av kompensasjonsordning for oljepionerene. Forbundet Styrke er positive til at regjeringen er tydelig på at oljepionerene skal få den erstatningen de har krav på. Videre er det bra at regjeringen legger til rette for rask bistand til den enkelte, og dialog med relevante organisasjoner. Vi mener det er viktig at ny forskning kan åpne for ny vurdering hos NAV og forsikringsselskapene for en rettferdig behandling av yrkesskadesaker.

Forbundet berømmer regjeringen for å ta et tydelig politisk ansvar i ønske om å opprette en kompensasjonsordning for oljepionerene, og viser til tidligere særordninger for andre grupper, som nordsjødykkerne. Vi mener oljepionerenes unike situasjon gir et klart grunnlag for en slik ordning.

Mange oljepionerer har fortalt om rystende historier om hvordan de ble utsatt for dårlige arbeidsforhold under tidligere faser av oljebransjen i Norge, og hvordan de senere har fått alvorlige helseskader av offshorejobben. Flere har blitt syke som følge av arbeidet, og flere har gått bort. Derfor haster det. Vi håper derfor at Stortinget i sin behandling av budsjettet vil være tydelige tverrpolitisk om at oljepionerene må få kompensasjon og at det må skje raskt.

Arbeidsinkludering

Forbundet Styrke har lang erfaring med å sikre en meningsfylt hverdag som inkluderer, ikke ekskluderer. Dette handler om retten til arbeid, en sosial arbeidsplass og friheten som lønnsinntekt gir. Dette er grunnlaget for vårt engasjement.

Vi vil berømme budsjettet, spesielt at arbeidsmarkedsmidlene opprettholdes til tross for lav ledighet. Mange trenger en bro til arbeidslivet, og denne satsingen er positiv.

Vi hjelper de som står lengst unna arbeidsmarkedet. Når partier unnlater å prioritere tiltak, overlates beslutningene til andre. Vi ber derfor om at dere etterspør fra departementet hvilke grupper som prioriteres og sikrer at de mest sårbare med sammensatte utfordringer får støtte.

Vi ønsker at AFT skal få en viktig plass i tiltakssystemet, og ber om en merknad i budsjettinnstillingen som sikrer balanse mellom tiltakene. Vi ønsker også 500 flere VTA-plasser for å redusere ventetiden i tiltaket.

Innledning

Den økonomiske situasjonen i kommuner og fylkeskommuner over hele landet er alvorlig. Det er for lite penger til å finansiere det innbyggerne forventer. Kommunene har tært på oppsparte reserver, men nå tømmes de raskt og mange vil måtte gjøre betydelige budsjettkutt neste år. Dette vil påvirke alle velferdstjenestene. 

Over tre av fire kommuner oppgir til KS at de ligger an til et merforbruk i årets budsjett. Det er alvorlig for innbyggerne – det handler om skoletilbudet, eldreomsorgen, barnehager, fritidstilbud og evnen til å forebygge ungdomskriminalitet.

Kommunene mangler flere milliarder i år fra staten til å tilby de tjenestene de skal. Dette underskuddet vil kommunene dra med seg inn i årene som kommer.

De sosiale tjenestene

Kommunene melder om økt press på de sosiale tjenestene i NAV – både i antall mottakere og i økte utgifter til sosialhjelp. Så langt i år er det ingenting som tyder på at utviklingen snur. KS` budsjettundersøkelse per 2. tertial i år viser at 57 prosent av kommunene melder om merforbruk på de sosiale tjenestene. De 170 kommunene som har besvart undersøkelsen (69 prosent av befolkningen utenom Oslo) har et merforbruk på de sosiale tjenestene på 15 prosent, dvs. 840 millioner kroner. 

Vi trenger gode virkemidler som kan dempe veksten. Økte satser på enkelte trygdeytelser og en styrking av den statlige bostøtten, kan være effektive tiltak som kan bidra til mer forutsigbarhet for den enkelte. SIFO anbefaler at veiledende satser på utmåling av sosialhjelp bør økes. Vi har merket oss at departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering i Prop. 1 S for 2026. KS oppfordrer til at dette arbeidet prioriteres. 

Nye løsninger for å redusere utenforskap, krever utprøving og forsøksordninger

Regjeringen foreslår mange tiltak for å få folk i jobb, og det er positivt. Den største potten – og den største økningen, går til de generelle statlige arbeidsmarkedstiltakene. Økningen er på 6,3 % og forslaget er på til sammen 11,6 milliarder. Regjeringens satsing på tiltak i NAV er omfattende, en alternativ bruk av noen av midlene kunne være at kommunene fikk mulighet til å disponere deler av bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak for å enda bedre kunne målrettet lokale tiltak.

Flere kommuner ønsker å finne gode løsninger. KS har merket seg at ingen søknader til KDD`s forsøksordning på Arbeids- og inkluderingsdepartementets område ble innvilget. KS ønsker forsøksordninger velkommen hvor kommunene får større frihet til å teste ut nye løsninger på dette viktige området.

Forsøk med økt bruk av lønnstilskudd i utvalgte kommuner

Vi merker oss forslaget om forsøk med økt bruk av lønnstilskudd i utvalgte kommuner i budsjettforslaget, og ser fram til konkretisering av dette tiltaket. Vi er spesielt glade for at budsjettforslaget signaliserer at KS vil inviteres til drøftinger allerede i høst.

 Tiltaket er en oppfølging av Arbeidsmarkedsmeldingen, der det bl.a. heter at det skal prøves ut hvordan kommunene kan benytte lønnstilskudd, midlertidig eller varig, i større grad enn i dag. Kommunesektoren jobber allerede aktivt med arbeidsinkludering, bl.a. gjennom KS-satsinger som "Inn i jobb", «Flyktning i jobb» og "Menn i helse". I det videre arbeidet med utforming av forsøket vil KS være opptatt av at den økonomiske rammen for tiltaket avklares, og at det også settes av tilstrekkelige ressurser hos NAV. KS og kommunene må involveres i utviklingen av dette tiltaket, med fokus på kompetansebygging for deltakerne og samarbeid med fylkeskommunene.

Kap. 605 post 01, Kap. 2661, post 73, Kap. 2661, post 76 

Norsk Døveforbund (NDF) synes det er beklagelig å se at den gode utviklingen innenfor NAV Tolketjenesten de siste årene, med flere fast ansatte tolker, ikke fortsetter i 2025. Det er et presserende behov for flere fast ansatte tolker, spesielt i områder hvor det generelt er utfordrende å skaffe tolker til alle døgnets tider. Menneskerettigheter tilsier at alle skal ha lik tilgang til tolketjenester, og dette kravet må prioriteres. 

NDF vet at NAV Tolketjenesten i disse dager gjennomfører en ny turnusordning, eller som det egentlig heter: forskjøvet arbeidstid, flere steder i landet. Denne ordningen har potensialet til å dekke flere kvelds- og helgeoppdrag. Likevel er det grunn til bekymring for at dette kan gå på bekostning av oppdrag på dagtid, noe som vil kunne redusere tilgjengeligheten for brukere som er avhengige av tolking på dagtid. Dette er ikke en reell turnusordning slik vi kjenner det, der det er nok av folk både på dagtid og på kveldstid og i helger.   

I forbindelse med frilansdelen av tolketjenesten legger regjeringen til grunn for at det vil bli innført en ny modell for innkjøp av tolketjenester fra frilanstolker. Det er bevilget 40 millioner kroner for å dekke administrative kostnader og merkostnader som følge av implementeringen av denne modellen, som det er beregnet med vil tre i kraft i siste halvdel av 2025. NDF ønsker å gjøre regjeringen oppmerksom på at forbundet er skeptisk til denne nye innkjøpsmodellen som både departementet og direktoratet jobber med. Dette er spesielt relevant ettersom KOFA-saken (2023-1099) ennå ikke er avgjort, noe som kan få betydning for implementeringen av den foreslåtte innkjøpsmodellen. Vi er usikre på om denne innkjøpsmodellen vil føre til en økning i antall dekkede oppdrag. NDF har blitt gjort oppmerksom på at det er mange detaljer som mangler avklaring, som for eksempel hvordan kommunikasjonen mellom leverandør, Tolketjeneste og bruker skal foregå etter Tolketjenestens stengetid kl. 16 og i helgene. Vi vet av erfaring at brukere av tolketjenesten ikke liker å måtte forholde seg til kompliserte systemer som forverrer deres tilgang på tolk.  

På grunn av manglende avklaring på flere detaljer, mener vi at regjeringens anslag på 40 millioner kr. er altfor lite og vil ikke være dekkende nok til de utfordringene NDF mener NAV Tolketjenesten står ovenfor med den nye innkjøpsmodellen.  

NDF ønsker også å vise til NOU 2023: 20 – Tegnspråk for livet. Der står det om tolketjenesten at tjenesten oppleves fragmentert og uoversiktlig. Det er derfor vi stiller oss undrende til at NAV Tolketjenesten setter ut frilansdelen til en ekstern leverandør, og ytterligere fragmenterer tjenesten, i stedet for å beholde det innad systemet.  

NDF mener at dersom denne innkjøpsmodellen blir en realitet, er det for oss avgjørende at det er en leverandør NAV Tolketjenesten forholder seg til, og ikke flere, for å sikre stabilitet og gode tjenester.  Det er også avgjørende at NAV kan sikre god kommunikasjon mellom bestiller og leverandør, slik at vesentlig informasjon om oppdragets art når frem til tolken, samt at bestiller også kan kommunisere med tolken og leverandørens formidler.  

Høringsinnspill til statsbudsjettet kap 621- bedre rammer for sosialt entreprenørskap og frivillig arbeid som jobber med arbeidsinkludering

Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) ble opprettet i 1974 og er i dag en landsdekkende  frivillig organisasjon på integreringsfeltet i Norge. Vi driver integreringsarbeid over et bredt spekter, fra barnehage til arbeidstrening, systue, norskkurs, datakurs og vårt eget sosiale entreprenørskap, FRÆND, som også har en svært suksessfull inkluderingsmetode til arbeidslivet. Gjennom vårt arbeid får særlig innvandrerkvinner utdanning, arbeidstrening og tilhørighet til det norske samfunnet, som igjen leder til tillit, produktivitet og inkludering. Nå skal vår inkluderingsmetode til arbeidslivet også tilpasses ungdom og unge voksne som faller utenfor.

Vi ser at det trengs bedre rammer rundt sosiale entreprenørskap i Norge, hvor mange av løsningene på dagens utfordringer ligger. Et sosialt entreprenørskap skal være både sosialt og økonomisk bærekraftig, og denne doble/triple bunnlinjen vil også sikre at man slipper å være avhengig av prosjektstøtte og offentlige midler så snart entreprenørskapet er oppe og gå. Med FRÆND- modell, ser vi at vi både for personer som aldri har hatt fast arbeid før, ut i arbeid, samtidig som vi skaper tilhørighet og gir kompetanse gjennom vår sosiale møteplass, FRÆND Café. Vi ber om at det skapes gode forutsetninger for at sosiale entreprenørskap skal lykkes, slik som å gi skattefritak. Dersom et AS er 100% ideelt, og løser et samfunnsproblem, bør man ikke måtte komme inn under alle de samme reglene som ordinære selskaper som har profitt som hovedmål. Ved å skape bedre forutsetninger for sosiale entreprenørskap i regi av frivillige organisasjoner, vil man også kunne bidra til at organisasjoner også kan ha en mer bærekraftig forretningsmodell.

Det bør også være bedre insentiver for rammeavtaler og effektkontrakter mellom det offentlige og sosiale enterprenørskap. Vår erfaring med FRÆND er at vi har mange som «heier» på konseptet, men det er vanskelig å inngå bærekraftige kontrakter med både NAV og kommune.

 Da to av støtteordningene over statsbudsjettets kapittel 671 for integreringsarbeid i 2023 ble lagt om til søkbare ordninger, gikk KIA fra å motta 8 millioner årlig til kun 1 million. Vi har siden da gjennomgått harde prioriteringer, skåret ned i organisasjonen og samtidig oppnådd stor suksess med vårt nye Frænd-konsept. Når vi i år opplever at det siste direkte tilskuddet vi har mottatt, som et nasjonalt ressursmiljø, ikke blir indeksregulert, og samtidig skal legges om til å bli en søkbar ordning fra 2026, oppleves det for oss som at regjeringen ikke gjør nok for å opprettholde ideelle aktørers viktige bidrag til norsk intergreringsarbeid.

 Med vår særlige kompetanse og forståelse for religionens plass i innvandreres liv, opplever vi å nå dypere inn enn mange andre. Vi ber komiteen og Stortinget ta tak der regjeringens forslag kommer til kort, og løfte tilskuddene til nasjonale ressursmiljøer slik at de ikke er reelle kutt, men justert for lønns- og prisvekst. Så vil vi be om rause rammer når dette neste år igjen blir en søknadsbasert ordning.

Statsbudsjettet 2025 – Høringsnotat, Brillestøtte til barn – kap 2661 post 75

Bra at brillestøtten videreføres

Det er bra at forslaget til statsbudsjett for 2025 viderefører de tre offentlige ordningene for briller:

• Ordning A: Brillestøtte til barn under 18 år
• Ordning B: Briller til behandling eller forebygging av amblyopi
• Ordning C: Briller og kontaktlinser for synshemmede

Brillestøtten er spesielt viktig for barn og unge med synsproblemer som opplever utfordringer innen skole og læring. Godt syn hos barn gjør skolehverdagen enklere slik at barn opplever mestring og inkludering, både faglig og sosialt. Det er dokumentert at hvordan vi ser påvirker hvilke yrkeskarrierevalg vi tar.

Det har i lang tid vært kjent at ordningene benyttes mindre enn opprinnelig kalkulert. Oslo Economics sine analyser viser et sprang fra 135 000 estimerte barn i målgruppen til 32 000 faktiske søknader (tabell C side 12 i rapporten). En betydelig del av dette gapet på mer enn 100 000 barn er tilfeller der dårlig syn ikke er avdekket eller foreldre som velger å ikke benytte seg av ordningen selv ved kjente synsproblemer.

Dette kan ha flere grunner, men det er bekymringsfullt hvis ordningen ikke benyttes fordi den dekker for lite av kostnadene til briller eller foreldre ikke kan ta kostnadene for en synsundersøkelse som er inngangsporten til ordningen. Da bidrar ordningen til en uheldig skjevfordeling.

Tidligere og mer bruk

Effekten av brillestøtten vil økes, hvis brillebehovet oppdages til rett tid og barna tar i bruk brillene når behovet oppstår. Oslo Economics har dokumentert at barn som burde fått dekket briller, ikke har dette. Analysene viser at mange barn går på skolen hver dag med ulike synsutfordringer som de kqn få hjelp for med briller.

Barn med uoppdagede synsfeil sliter ofte i skolehverdagen. Problemene kan ha ulike utfall fra urolige barn, konsentrasjonsvansker, problemer med å følge med i timen, sosiale uro, hodepine, leseproblemer mm. Redusert syn kan alene være årsak til utfordringer, eller i kombinasjon med andre faktorer.

Vi må fange opp barn med synsfeil raskere enn vi gjør i dag. Dette er et viktig tiltak for å unngå sosial ulikhet og at barn faller utenfor. Det er for mange barn i dag som ikke fullfører igangsatt utdanning.

Lokalt samarbeid til barnas fordel

Nøkkelen ligger i et tettere samarbeid mellom helsestasjon, skolehelsetjeneste, fastlege og lokal optiker. Stortinget har bedt om at det kommer på plass løsninger som sikrer at barn med synsproblemer fanges opp tidlig, og at de får den hjelpen de trenger. Oslo Economics skriver i sin rapport at skoler og helsestasjoner ikke nødvendigvis kjenner til barnebrille-ordningene. Lokalt samarbeid vil være positivt i forhold til dette.

Det er på høy tid å etablere ordninger som ivaretar dette behovet.

Barn som vurderes å ha synsutfordringer bør få tilbud om synsundersøkelse hos optiker, etter henvisning fra helsestasjon, skolehelsetjeneste eller fastlege. Undersøkelse av synet bør tidlig inn i utredningsfasen hos barn og unge som av ulike årsaker sliter i skolen.

Forslag til merknad:

Norges Optikerforbund foreslår følgende merknad inn i budsjettbehandlingen:

• Barn som vurderes for brillestøtte, og som henvises fra helsesykepleier eller fastlege til optiker, bør få dekket synsundersøkelsen.

Dette vil bidra til å redusere flere av utfordringene i dagens skole der elever ikke har en god skolehverdag og sliter med å gjennomføre forventet skolegang.

Alt henger sammen med alt, er et vistomsord. Vi i HBF har vist at nivået for grunn- og hjelpestønad over tid har stått stille mens samfunnet har utviklet seg. Vanligvis benyttes konsumprisindeksen som mål på hvordan prisutvikling i samfunnet er.

Trygdeytelsene grunn- og hjelpestønad er regulert i folketrygden og har stått nær uendret siden 2015. Dette var tema i statsbudsjettet for 2023 og 2024. nåværende regjering ved  arbeids- og inkluderingsdepartementet har i brevs form (28.07.223 ref 23/711) bekreftet at spørsmålet om ytterligere økninger i satsene håndteres i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet.

Fasiten har vi fått nå, regjeringen har for 2025 valgt å gå bort fra det prinsippet de tidligere har lagt opp til. Dette lar seg illustrere i grafen presentert på https://www.hbf.no/statsbudsjettet-2024

Etterslepet siden 2015 er dermed blitt større og i praksis innebærer dette at regjeringen bevisst velger å devaluere mennesker med disse behovene.

Grunnstønad går til spesifikke områder, hvor det jf folketrygden er uttømmende til hvilke formål en får denne type stønad, det være seg fører/servicehund, utgifter til trygghetsalarm, transportutgifter (typisk NAV bil type 2), slitasje på klær med videre. Teknologisk utvikling har gjort trygghetsalarmer mer avanserte og med kommunens selvkostprinsipp har kostnadene her økt, presset kommuneøkonomi gjør og at tidligere kommunal subsidiering bortfaller . Prisøkning på hundefor til fører-/servicehund har økt betydelig over KPI. Likeså har prisene på bilhold, forsikring, service mv økt betydelig (både på grunn av mer avanserte biler og at en er avhengig av import av slitedeler) samt at klær i all hovedsak er importerte varer. Den norske kronekursens utvikling er for dere, som oss, godt kjent.

Hjelpestønad er en ytelse som tilbake er etablert og har vært over lang tid.  Ordningen gjelder privat pleie og omsorg og for å oppnå dette må tilsyns- og pleiebehovet må være så omfattende at det gir grunnlag for et vederlag som minst svarer til hjelpestønadssatsen. Satsen i 1997 svarer omtrent til hva det på årsbasis (i 1997) kostet å betale 2-2,5 timer hjelp per uke. Disse 2-2,5 timene hjelp er også gjeldene for dagens forvaltningspraksis, men ytelsen er stadig redusert.

Legger en til grunn at en reelt skal betale i kroner og øre for samme bistand i dag som i 1997 vil dette, med manglende prisjustering i praksis innebære at NAV ber innbyggerne med hjelpestønad om å betale til priser en i arbeidslivet ville kalle sosial dumping.

HBF forventer at Stortinget når dere vedtar endelig budsjett legger seg på en økning hvor en suksessivt minsker gapet mellom KPI og utviklingen av grunn- og hjelpestønad. subsidiært at en legger seg på 2.9 prosent tilsvarende andre endringer i budsjettet. 

Annette Jensen
Leder HBF

Unge funksjonshemmede anbefaler: 

• Kap. 352, post 70: Flytte behandling av kapittel og post til familie- og kulturkomiteen. 

• Kap. 605, post 01, kap. 2661, post 73 og 76: Behold bevilgningen på 40 millioner til ny modell for innkjøp av tolketjenester for frilanstolker. 

• Kap. 2661, post 79: Øk bevilgningen til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år til en totalbevilgning på 200 millioner kroner. 

Kap. 352, post 70: Funksjonshemmedes organisasjoner 

Tilskuddsordningen for funksjonshemmedes organisasjoner er i dag, så vidt Unge funksjonshemmede bekjent, den eneste tilskuddsordningen til frivillige organisasjoner tilhørende Kultur- og likestillingsdepartementet som ikke behandles av familie- og kulturkomiteen. For å kunne behandle kap. 352 i sin helhet, samt se helheten i bevilgninger som gis til frivillige organisasjoner mener Unge funksjonshemmede at det er naturlig at kap. 352, post 70 behandles i familie- og kulturkomiteen, ikke arbeids- og sosialkomiteen.  

Videre er tilskuddsordningen en god ordning for å sikre driftstilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner, og flere av Unge funksjonshemmedes medlemsorganisasjoner mottar deler av sine tilskudd gjennom ordningen. I tillegg er det forskriftsfestet at paraplyorganisasjonene FFO og SAFO kan motta nasjonalt driftstilskudd gjennom ordningen. Unge funksjonshemmede er den eneste paraplyorganisasjonen som ikke mottar driftstilskudd gjennom ordningen, på tross av at vi er en av tre paraplyorganisasjoner for funksjonshemmedes organisasjoner. For å likebehandles med FFO og SAFO jobber Unge funksjonshemmede for å endre § 42 i Forskrift om tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner, og for å inkludere Unge funksjonshemmede i forskriften slik at alle paraplyorganisasjonene kan søke om driftstilskudd på lik linje.  

Unge funksjonshemmede støtter innspillet fra FFO om behovet for å øke bevilgningen med 20 millioner kroner.  

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Vedta en merknad om at kap. 352, post 70 flyttes til behandling i familie- og kulturkomiteen fra og med statsbudsjettet for 2026. 

Øke bevilgningen med 20 millioner kroner.  

Kap. 605, post 1; Kap. 2661, post 73 og 76: Tolketjenesten  

Det foreslås en ny modell for innkjøp av tolketjenester fra frilanstolker. Unge funksjonshemmede har forståelse for at innkjøp av tolketjenester fra frilanstolker nå gjøres i et så stort omfang at det må etableres en rammeavtale mellom en eller flere leverandører og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Samtidig er det flere aspekter ved omleggingen som er uklare, og Unge funksjonshemmede er usikre på hvorvidt omleggingen fører til en styrking av tolketjenesten eller ikke.  

For Unge funksjonshemmede er det svært viktig at det sikres en forutsigbar tolketjeneste, slik at ungdom og unge voksne med behov for tegnspråk- og skrivetolk får dekket sine behov på dag- og kveldstid, samt i helger. I tillegg til å utvide tolketjenesten til å bli en turnusordning, er en måte å sikre forutsigbarhet i tolketjenesten å gjøre nødvendige justeringer i arbeids- og lønnsvilkårene til frilanstolkene. Dette fordi frilanstolkene dekker mange av tolkeoppdragene, og dårlige arbeids- og lønnsvilkår vil medføre at færre frilanstolker påtar seg tolkeoppdrag. I budsjettforslaget står det at arbeidet med omlegging til ny modell vil inkludere arbeids- og lønnsvilkårene til frilanstolkene, og at ved innføring av rammeavtale(r) vil det nåværende honorarsystemet for frilanstolker falle bort. Unge funksjonshemmede vil jobbe for at brukerorganisasjonene involveres i arbeidet med rammeavtalen, for å sikre at den nye modellen ikke medfører en svekkelse av tolketjenesten for brukerne. Vi ber også komiteen være oppmerksom på dette.  

Videre foreslås det at administrative utgifter finansieres under kap. 605, post 01, og at den nye modellen for kjøp av tolketjenester finansieres under kap. 2661, post 73 og 76. Unge funksjonshemmede forstår det slik at det i bevilgningene tilhørende kap. 2661, post 73 og 76 er tatt høyde for økte kostnader i forbindelse med omleggingen. Den økte bevilgningen kan forhåpentligvis føre til en styrking av tolketjenesten. Samtidig er det stor usikkerhet tilknyttet dette, da det per dags dato ikke foreligger noen ny modell for kjøp av tolketjenester, og det er umulig å forutsi om den foreslåtte bevilgningen er tilstrekkelig eller ikke.  

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Beholde den foreslåtte bevilgningen på totalt 40 millioner kroner til ny modell for innkjøp av tolketjenester fra frilanstolker.  

Øke bevilgningen til tolketjenesten over kap. 605, post 01 med en bevilgning tilsvarende minimum 30 årsverk.  

Kap. 2661, post 79: Aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år 

Unge funksjonshemmede er svært skuffet og meget kritiske til regjeringens forslag om å kun bevilge 62,2 millioner kroner til aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år. Vi vet at forslaget som foreligger vil frata personer med funksjonsnedsettelser muligheten til å være fysisk aktive, og leve likestilte og selvstendige liv. Av erfaring vet vi at bevilgningen som foreslås er altfor liten. I 2022 var bevilgningen på 55 millioner kroner, og rammen var brukt opp i februar. Det samme gjentok seg i 2023, da med en ramme på 56,8 millioner kroner som også gikk tom i februar. Fra 2024 ble det gjort flere endringer i ordningen, blant annet økte egenandeler, men bevilgningen på 59,9 millioner kroner gikk tom rekordtidlig – 26. januar. Dette tyder på en ting – det er ikke innretningen på ordningen som er problemet, det er bevilgningen.  

Dette stemmer overens med evalueringen fra Oslo Economics fra 2020. Ordningen har stor nytteverdi og fremmer folkehelse, likestilling og deltakelse på viktige arenaer i samfunnet. Oslo Economics peker på at det er finansieringen av ordningen som er utfordringen. Unge funksjonshemmede mener bevilgingen må økes til totalt 200 millioner kroner, noe som er i tråd med behovet som er beskrevet i rapporten fra Oslo Economics.  

Trening og fysisk aktivitet er viktig vår psykiske og fysiske helse, og for noen er det nødvendig med spesialisert utstyr for å kunne være fysisk aktiv. For å sikre at alle har like muligheter til å være i fysisk aktivitet jobber Unge funksjonshemmede for at ordningen med aktivitetshjelpemidler endres fra en rammestyrt ordning til en overslagsbevilgning. Unge funksjonshemmede jobber for å oppheve aldersgrensen i § 2 i Forskrift om stønad til hjelpemidler mv til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet og i dagliglivet og til ombygging av maskiner på arbeidsplassen, slik at ordningen blir lik for de over og de under 26 år. I forlengelsen av en eventuell forskriftsendring vil bevilgningen trolig flyttes fra kap. 2661, post 79 til kap. 2661, post 76.  

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Øke bevilgningen til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år med 137,7 millioner kroner til en totalbevilgning på 200 millioner kroner. 

Unge funksjonshemmede ber komiteen beholde følgende bevilgninger: 

• Kap. 621, post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte bevilger 12 millioner kroner til utviklingsarbeid i arbeids- og velferdsforvaltningen som skal bidra til at utsatte ungdom er bedre forberedt til arbeidslivet.  

• Kap. 634, post 01 Driftsutgifter til oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egenregi styrkes med 85 millioner for å øke innsatsen med individuell jobbstøtte 

• Kap. 634, post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser styrkes med 20 millioner 

• Kap. 634, post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet styrkes med 12 millioner 

• Kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere styrkes med 295,6 millioner 

• Kap. 605, post 01 Driftstilskudd til Arbeids- og velferdsdirektoratet bevilger 30 millioner kroner til en ny saksbehandlingsløsning som ledd i å etablere et forsøk med arbeidsrettet ungdomsprogram. 

Forslag til merknad og anmodninger

Kap. 634 post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet, forslag til merknad

Stortinget ber regjeringen omgjøre kap. 634 post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet til overslagsbevilgninger. Dette for å sikre trygge og gode rammer for ordningene de finansierer.

Kap. 2661 Grunn og hjelpestønad, hjelpemidler mv., post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler, forslag til merknad

Stortinget ber regjeringen utvide den nye brilleordningen til barn, slik at en større andel av brillekostnaden dekkes, og man får muligheten til å dekke flere par hvis man har behov for det.

Kap. 1330 Særskilte transporttiltak, post 60 Utvidet TT-ordning for brukere med særskilt behov, forslag til merknad

Stortinget ber regjeringen flytte den utvidede TT-ordningen inn i NAV, slik at den blir forvaltet på et statlig nivå.

Kap. 2661 Grunn og hjelpestønad, hjelpemidler mv., post 70 Grunnstønad overslagsbevilgning, anmodning

Norges Blindeforbund ber Stortinget øke satsene for grunnstønad i henhold til antatt prisstigning.

Kap. 2661 Grunn og hjelpestønad, hjelpemidler mv., post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler, anmodning

Norges Blindeforbund ber Stortinget doble satsen for enkle hjelpemidler til kr. 4260.

Utdyping av forslag til merknader og anmodninger

Kap. 634 post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet

Det er usikkerhet rundt hvor mange som vil trenge dette høyst effektive arbeidsmarkedstiltaket i løpet av et år. Det vil derfor alltid være knyttet usikkerhet til om bevilgningene på denne posten er stor nok. I 2023 måtte Stortinget gjøre en tilleggsbevilgning over revidert nasjonalbudsjett, til funksjonsassistanse i arbeidslivet.

Dette viser med tydelighet at ordningen ikke har de trygge og solide rammene den trenger. Det er derfor nødvendig at denne viktige ordningen blir gjort om til en overslagsbevilgning, for å sikre tilgangen til arbeidsmarkedet for personer med funksjonsnedsettelse.

Kap. 2661 Grunn og hjelpestønad, hjelpemidler mv., post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Utredningen av barnebrilleordningene fra Oslo Economics, som kom i juli i år, viser at den generelle ordningen for brillestøtte til barn, slik den er innrettet i dag, kun har en kostnad på under kr. 40 mill. Det er altså bare brukt en liten del av de kr. 220 mill. som ble bevilget til denne ordningen. Det er derfor rom for å utvide ordningen slik at man slipper egenandel og slik at de barna som trenger mer enn et par briller i året, kan få det. 

I 2014 innførte man en tilskuddsordning for enkle hjelpemidler. Satsen for denne har så å si stått stille siden da (økt fra kr. 2000 til kr. 2130), og den er kun foreslått å videreføre den nominelt i 2025. Vi ber derfor om at denne økes til kr. 4260.

Kap. 1330 Særskilte transporttiltak, post 60 Utvidet TT-ordning for brukere med særskilt behov

Det går frem av forslaget til budsjett at Samferdselsdepartementet arbeider med å endre retningslinjene for ordningen. Dette skal blant annet gjøres ved å vurdere utvidelse av brukergruppebegrepet og vurdere kravet til antall årlige reiser. 

Det er viktig at dette arbeidet gjøres i samarbeid med organisasjonene som er berørt av ordningen. Vi mener at det allerede nå er avgjørende at ordningen flyttes over i NAV, for å sikre at de som søker om å få være med i ordningen, får en kompetent og god, individuell vurdering av søknaden, at søknadene blir vurdert likt og for å sikre at pengene i ordningen ikke går til andre formål. 

Kap. 2661 Grunn og hjelpestønad, hjelpemidler mv., post 70 Grunnstønad overslagsbevilgning

En nominell videreføring av dagens nivå for grunnstønad vil være en reell nedgang i inntekter for gruppen som mottar denne stønaden. Fra 2019 og frem til i dag har satsene for denne ordningen kun blitt justert i 2023 og 2024, og da bare md prisstigningen disse årene. Dette er helt uholdbart, spesielt når vi vet hvor høy inflasjon og generelt dyrere levekostnader har blitt i denne perioden. Vi ber derfor Stortinget om å øke satsene for grunnstønad i henhold til antatt prisstigning.

Oslo, 11.10.24

Med vennlig hilsen
Norges Blindeforbund

Per Inge Bjerknes                              Stian Innerdal
Generalsekretær                               Nestleder interessepolitisk avdeling

CP-foreningen takker for muligheten til å gi skriftlige innspill:

Innledende kommentarer

Ungdomssatsningen
Vi støtter mange av hovedsatsningene i budsjettforslaget, og i den nye stortingsmeldingen: «En forsterket arbeidslinje-flere i jobb og færre på trygd».
Vi støtter opp om flere av tiltakene for å få flere unge med funksjonsnedsettelser i arbeid, men vi mener at det er viktig at ikke tiltakene går på bekostning av nødvendig inntektssikring. Vi mener at fordommer og manglende tilrettelegging er de største hindrene i dag for lave sysselsettingstall. Derfor bør det satses mer på å fremme et inkluderende arbeidsliv, framfor å stramme inn helsebaserte ytelser som arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.

Kombinere trygd og arbeid.
Vi mener det bør bli enklere å kombinere trygd og arbeid.
Vi støtter opp om at det bevilges 12,4 millioner til mer fleksibelt regelverk, men savner flere konkrete tiltak. Blant annet mener vi at fribeløpet i uføretrygden må økes.
Vi leser også at det skal vurderes om unge som har uføretrygda bør få målretta informasjon fra NAV om hvordan en kan kombinere arbeid og trygd. Vi mener dette bør innføres, da det er også viktig at unge på uføretrygd får arbeidsoppfølging. Unge med CP og lignende funksjonsnedsettelser må i større grad sees på som en ressurs, og det må legges til rette for at flere kan ta i bruk restarbeidsevnen sin.

Programkategori 09.30 Arbeidsmarkedstiltak

Kap. 634, post 76, tiltak for arbeidssøkere
Det er positivt at tiltaksbevilgningen økes med 295,6 millioner kroner.
Vi savner likevel en større satsning på lønnstilskudd. Et nytt fireårig forsøk nevnes, men varig lønnstilskudd er et tiltak som finnes allerede, har god effekt og kan tas i bruk i større omfang.

Kap. 634, post 77, Varig tilrettelagt arbeid
Det er foreslått å øke bevilgningene til VTA med 73, 5 millioner til varig tilrettelagt arbeid, noe som tilsvarer 500 nye plasser og i tråd med regjeringens fireårige opptrappingsplan om 2000 nye plasser. Vi støtter bevilgningen og denne satsningen.

Kap. 634, post 79, Funksjonsassistent i arbeidslivet
Kap. 634, post 78, Arbeids- og utdanningsreiser
Vi er positive til at regjeringen øker funksjonsassistent i arbeidslivet og arbeids- og utdanningsreiser med henholdsvis 12 og 20 millioner. Dette er ordninger som bidrar til økt inkludering i arbeidslivet for våre medlemmer.

Programkategori 09.10 Administrasjonen av arbeids- og velferdspolitikken

Post 1, Driftsutgifter
Det er foreslått å bevilge 75 millioner til driftsbevilgningen til NAV for å styrke den arbeidsrettede oppfølgingen på NAV-kontorene og 100 millioner til driftsbevilgningen til NAV for å møte utfordringer med lange saksbehandlingstider og å bedre kvaliteten i saksbehandlingen. Vi ber komiteen vurdere om disse beløpene er tilstrekkelige, for å kunne tilby en tettere og mer tilpasset oppfølging.

Programkategori 29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne

Kap. 2661, post 70 og 71, Grunnstønad og hjelpestønad
Grunn- og hjelpestønad skal gi økonomisk kompensasjon for merutgifter som følge av sykdom og ulike funksjonsnedsettelser. Satsene for 2025 er tilnærmet uendret.
Vi støtter HBF om at det bør være et minimum at ordningene følger konsumprisindeksen.

Kap. 2661, post 79, Aktivitetsmidler til voksne over 26 år
Det er foreslått å bevilge 62,2 millioner. Det er ikke foreslått noe reell økning, selv om styrking av denne ordningen er noe mange organisasjoner har foreslått i en årrekke.
Vi støtter FFO om at det bør bevilges 200 millioner til denne ordningen.

Kap. 2661, post 74, Tilskudd til bil (gruppe 2 bil)
Vi er positive til at regjeringen foreslår å bevilge 17.1 millioner til å legge om bilstønadsordningen og en å innføre en kortere leveringstid på spesialtilpassede kassebiler.

Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner
Arbeids- og sosialkomiteen har et overordnet ansvar for å følge opp funksjonshemmedes organisasjoner. Vi registrer at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til driftstøtten fra 269,9 millioner til 280,1 millioner. Dette innebærer ikke noe reell vekst. Vi mener det er på tide at denne ordningen styrkes og at rammevilkårene bedres.

Norges Handikapforbund jobber for et samfunn der funksjonshindrede får oppfylt våre menneskerettigheter og kan være fullverdige og likestilte borgere. I forslaget til statsbudsjett finner vi knapt noen satsinger på funksjonshindredes likestilling, tvert imot går det på mange punkter i feil retning.  

  I områdene under komiteens ansvarsområde er følgende endringer særlig viktige:  

• Grunn- og hjelpestønad må økes i takt med prisveksten, dette må skje hvert år.  

• Posten aktivitetshjelpemidler bør minst dobles, som en start på å hente opp etterslepet. 

• Arbeidet med å forbedre friinntekten for uføre må tilbake på sporet. 

Kapittel 2661, post 70, grunn- og hjelpestønad  

Det er en fattigdomsfelle å være funksjonshindret i Norge. Måten systemene for kompensasjoner og egenandeler fungerer på samlet, utgjør i realiteten ekstra beskatning av funksjonshindrede.  

I en rapport fra NHF, sist oppdatert i 2021, fremkommer det at de rene ekstrautgiftene funksjonshindrede har, ligger i størrelsesorden 70.000-250.000 kroner i året. Dette er utgifter som i all hovedsak ikke blir kompensert. Vi kan for eksempel ha ekstra store strømutgifter på grunn av ekstra behov for varme, lading og bruk av diverse elektriske hjelpemidler. Vi får kun søke om støtte til fossilbiler fra NAV og drivstoffprisen har økt kraftig de siste årene. Egenandeler på tjenester og helse øker og øker.   

Grunnstønad er en ytelse som skal kompensere for enkelte merutgifter i forbindelse med skade eller sykdom. Stønaden dekker ikke reelle merutgifter for mange funksjonshindrede, for eksempel vil sats 4, som man kan søke om man har fått innvilget spesialtilpasset bil gjennom folketrygden, i mange tilfeller ikke engang dekke forsikringen man er pliktig å ha på bilen, langt mindre utgifter til service, drivstoff, hjulskift, EU-kontroll og nødvendige reparasjoner. 

Å la være å prisjustere grunnstønaden er et direkte usosialt kutt, målrettet mot mennesker som har store ekstrakostnader som allerede ikke er dekket. Manglende økonomisk dekning av økonomiske likestillingstiltak, er i realiteten ekstra skatt på sykdom eller funksjonshindring.  

Kapittel 2661, post 74 Tilskot til bilar 

Regjeringen foreslår å legge om deler av ordningen ved anskaffelse av spesialtilpassede kassebiler, slik at man går over til å forhåndsbestille biler. Dette er svært positivt, og i tråd med forslag fra Handikapforbundet. NHF deler vurderingen av tidsbesparelsene dette vil medføre. Imidlertid sier Regjeringen at ordningen ikke vil tre i kraft før i 2026. NAVs bilsentre har allerede svært god oversikt over hvilke tilpasninger de bestilte bilene skal ha for at behovene til brukergruppen kan dekkes. NHF oppfordrer Stortinget til å be Regjeringen ha som mål å innføre dette så raskt som mulig.  

Kapittel 2661, post 79, aktivitetshjelpemidler  

Ordningen med aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år ble innført som en rammestyrt ordning i 2014. Mottakerne av aktivitetshjelpemidler betaler nå en egenandel på 10 pst. av kjøpesummen for aktivitetshjelpemiddelet, begrenset opp til 7000 kroner. Det er ingen egenandel for reparasjoner og spesialtilpasninger av aktivitetshjelpemidler.  

Siden ordningen er rammestyrt, må Arbeids- og velferdsetaten iverksette stans når bevilgningen er brukt opp, selv om vilkårene for å få tildelt aktivitetshjelpemidler er oppfylt. De senere årene har bevilgningen blitt brukt opp stadig tidligere, i inneværende år gikk den ordinære potten tom allerede i januar.  

Funksjonshindrede har dårligere helse enn befolkningen for øvrig, også kontrollert for funksjonshindring. Det er et sammensatt problem, men å gi oss verktøyene til å kunne bidra til å bedre helsen vår selv, komme oss ut i frisk luft og natur vil uansett være positivt, både for den enkelte og i et folkehelseperspektiv. Aktivitetshjelpemidler må rettighetsfestes, og overslagsbevilges. NHF vil også advare mot økte egenandeler på disse hjelpemidlene, inkludert på reparasjon.  

Kapittel 634, post 79, funksjonsassistanse  

Regjeringen legger opp til en økning i potten til funksjonsassistanse i arbeidslivet. Det er positivt.   

Funksjonsassistanse er et godt tiltak for å få flere i arbeid, og legger til rette for at flere kan stå i arbeid over tid. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har behov for langsiktighet og forutsigbarhet i ordningen. Det er bra med en økning i avsatte midler, men for å unngå å havne i en situasjon som vi gjorde i 2023 der potten gikk tom, er det nødvendig å rettighetsfeste ordningen.   

Handikapforbundet er også positive til økningen under post 78, arbeids- og utdanningsreiser. 

Anmodningsvedtak - økning av fribeløpet for uføre  

Regjeringen varsler at de vil gjøre det lettere for uføretrygdede å prøve seg i arbeid og dermed kombinere trygd med arbeid. De vil gjøre det mer fleksibelt å kunne få unntak for tilbakekreving av trygd dersom man har forsøkt seg i arbeid. Dette er positivt. NHF ønsker dog også at Regjeringen økte fribeløpet. Stortinget ba Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 om å komme tilbake med en vurdering av en omlegging av fribeløpet i uføretrygden, herunder en vurdering av en økning av fribeløpet inntil 1 G og andre endringer, med mål om at uføre med restarbeidsevne i større grad enn med dagens regelverk kan kombinere arbeidsinntekt med uføretrygd.  

Regjeringen viser til en rapport fra SSB som ble lansert i mai 2024, der de konkluderer med at dagens regler i hovedsak balanserer ulike hensyn på en god måte, og at det ikke er hensiktsmessig å gjøre endringer i fribeløpet. Det at denne rapporten er skrevet løser ikke problemene med dagens fribeløp. Regjeringen har ikke fulgt opp Stortingets vedtak enda, og må pålegges å fortsette arbeidet. 

Hvis målet er at flere skal kunne jobbe litt, og at flere skal prøve seg mer i arbeid, er det åpenbart at forbedringer må til. Å la dette ligge nå virker å være i direkte motstrid til andre politiske signaler om å stimulere til flere i arbeid.  

NHF er svært skuffet over at Regjeringen har valgt å legge forslaget om å øke fribeløpet i en skuff. En økning av fribeløpet til 1 G, ville kunne ført til at flere kunne prøvd å utnytte sin restarbeidsevne.  

Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon.  

Tove Linnea Brandvik, forbundsleder, tove.linnea.brandvik@nhf.no  

Bjarne Kristoffersen, generalsekretær, bjarne.kristoffersen@nhf.no  

Norges Handikapforbund

Regjeringens perspektivmelding viser at handlingsrommet er godt på kort sikt, men at Norge har et betydelig behov for omstilling i årene fremover. Vi må redusere klimautslippene, øke digitaliseringen og tilpasse oss en aldrende befolkning, i tillegg til å styrke sikkerhet og beredskap. I stedet for å bruke budsjettet til å øke handlingsrommet gjennom høyere investeringer og lavere skatter, går nær sagt hele handlingsrommet til å øke utgiftene. Dagens ressursbruk er ikke bærekraftig, og vi kommer til å mangle folk fremover. En løsning er å øke produktiviteten i økonomien og i offentlig sektor i særdeleshet. Vi savner derfor tydelige grep for å løfte produktiviteten generelt, og grep som kan effektivisere helse- og velferdstjenestene. Mer offentlig-privat samarbeid kan drive frem nye løsninger, produkter og teknologi.

NHO mener det er avgjørende at statsbudsjettet bidrar til et skattesystem som legger til rette for at bedrifter og eiere kan skape verdier og arbeidsplasser, øke tempo i omstillingen slik at norsk næringsliv tar ledende posisjoner i det grønne og det digitale skiftet, og større samsvar mellom tilbudet av arbeidskraft og bedriftenes behov. Da vil næringslivet kunne bidra til økt verdiskaping og et tryggere grunnlag for finansiering av velferden på lengre sikt

Arbeidsmarkedstiltak og inkludering av utsatte grupper (Kap. 634 og 605)

Perspektivmeldingen slår fast at mangelen på kompetent arbeidskraft er en av de største utfordringene Norge står overfor. For å klare å møte det økende arbeidskraftsbehovet, er det svært viktig at arbeidslivspolitikken klarer å mobilisere, beholde og utvikle arbeidskraften vi har. Vi må få flere i jobb og færre på ytelser.

I 2023 stod om lag 620.000 personer i alderen 20-66 år utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak. Tallet på personer registrert med nedsatt arbeidsevne er økt siden 2019, og utgjør ved utgangen av august i år 227.000 personer. Antallet personer som trenger særskilt oppfølging og støtte for å komme inn i eller bli værende i arbeidslivet øker.  

Det er derfor positivt at regjeringen øker bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak med 770 mill. kroner. Likevel er det et gap mellom beskrivelsen av utfordringene, særlig om vi ser hen til perspektivmeldingen, og løsningene som foreslås i budsjettet.

6 av 10 NHO-bedrifter melder om mangel på nødvendig kompetanse. NHOs erfaring er at arbeidsgivers behov for kompetanse må stå sentralt for å lykkes med ansettelser av personer som står langt fra arbeidsmarkedet. Regjeringen viser selv til studier som dokumenterer at særlig lønnstilskudd og opplæring har positiv effekt på sysselsetting, og at økningen i budsjettet kan gi rom for mer bruk av disse tiltakene og annen bistand som kan bidra til at flere kommer i arbeid. Budsjettforslaget peker imidlertid bare forsiktig i denne retning gjennom den ungdomsrettede innsatsen og to foreslåtte forsøksordninger med lønnstilskudd.

Regjeringen kunne med fordel gått både lengre og bredere til verks. Vi savner tydeligere tiltak for en forsterket kontakt mellom NAV og arbeidsgiverne og mer vekt på løsninger som finnes i samarbeid mellom privat og offentlig sektor. Mange NAV-veiledere har liten eller ingen kontakt med arbeidsgivere i sitt arbeid. Et NAV som kjenner arbeidsgiver, er bedre i stand til å bistå med å få flere inn i arbeid og samtidig dekke arbeidslivets behov for arbeidskraft. Samtidig vet vi at bedriftene vil ansette: NHOs medlemsundersøkelse fra desember 2023 viser at 4 av 10 bedrifter i løpet av de siste tre årene har inkludert personer som trenger ekstra oppfølging eller tilrettelegging. 6 av 10 jobber aktivt med inkludering. Samme undersøkelse viser at kandidatens motivasjon, økonomisk tilskudd fra NAV og muligheten for å vurdere kandidaten gjennom praksis er avgjørende for at bedriftene skal ansette.

En større del av arbeidsmarkedstiltakene burde på dette grunnlag vært rettet mot a) lønnstilskudd over lengre tid, og b) å sikre en bedre samhandling mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og NAV gjennom 1:1-oppfølging mellom bedriftene og NAV. NHO forventer en sterkere vridning i retning av disse tiltakene framover, og ber Arbeids- og sosialkomitéen bidra til dette gjennom behandlingen av budsjettet.

Inntektssikring som understøtter arbeidslinja (Kap. 2650, 2651, 2655)

Kostnadene knyttet til sykefravær og arbeidsrelatert utenforskap fortsetter å stige urovekkende mye. Bevilgningene til sykepenger, AAP og uføretrygd økes med 20,7 mrd. kr. fra 2024 til 2025. Dette er ikke en bærekraftig utvikling.

Ytelser, skatteregler og oppfølging av personer utenfor arbeidslivet må utformes slik at arbeidslinja understøttes og flere kommer i jobb. Det er noen positive signaler i budsjettet, men regjeringens prioriteringer drukner i økte utgifter til sykepenger og andre helserelaterte ytelser. Vi må også diskutere mer krevende endringer, som sykepengeordningen. NHO har i forbindelse med de pågående forhandlingene om ny avtale om et inkluderende arbeidsliv vært tydelige på at IA-avtalen ikke kan frede sykepengeordningen i fire nye år, og vi ber om at Arbeids- og sosialkomitéen uttrykker det samme i sin behandling av budsjettet.

Et sikkert og seriøst arbeidsliv (Kap. 640)

Vi har et trygt og godt arbeidsliv i Norge. Likefullt ser vi at arbeidslivskriminaliteten over tid har blitt mer avansert og krevende. Det er positivt at regjeringen styrker innsatsen på dette området. NHO mener at et godt trepartssamarbeid er helt sentralt for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Samarbeidet mellom Arbeidstilsynet og partene i treparts bransjeprogram har gitt konkrete resultater i utsatte bransjer. Flere bransjeprogram bør vurderes.

God samordning og informasjonsdeling på tvers av etater er avgjørende for å forebygge og avdekke arbeidslivskriminalitet så tidlig som mulig. Vi skulle derfor gjerne sett en enda tydeligere prioritering av arbeidet med å få på plass deling av data i sanntid mellom etatene i a-krimsamarbeidet, mellom ulike offentlige instanser og med private virksomheter. Offentlig og privat sektor må jobbe sammen om løsningene, f.eks. med å få på plass digitale lommebøker der bedrifter og personer får mulighet til å bevise sin seriøsitet ved å dele sine egne verifiserte opplysninger. Vi ber om at Arbeids- og sosialkomitéen i sin behandling av budsjettet bidrar til at dette arbeidet prioriteres høyere, og ses i sammenheng med den styrkingen som foreslås i Justiskomitéens budsjettkapitler for Økokrim og politiets arbeid med bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Trygge rammer og tilknytningsformer i arbeidslivet

Faste hele stillinger er og skal være hovedregelen i det norske arbeidslivet, men arbeidsmarkedets regler må være fleksible nok til at bedriftene kan håndtere naturlige variasjoner i sin etterspørsel som i sin tur fører til variasjoner i arbeidskraftsbehov og arbeidstid.

Regjeringen ser i budsjettfremleggets kap. 6.2.1 ut til å være like opptatt av direkte ansettelser som av faste og hele ansettelser, og varsler utredning om å fjerne muligheten for innleie i helsesektoren. Innstramminger i innleie gir mindre fleksibilitet og mer bruk av andre ordninger, som permitteringer, midlertidighet, overtid osv. Regjeringens innstramminger i innleiereglene må tas bort. Vi har behov for et regelverk som tar høyde for at folk og bedrifter er forskjellige, og som gir flere, ikke færre veier inn i jobb. 

Vi viser avslutningsvis til pensjonsforliket, og understreker betydningen av at en i oppfølgingen av forliket ivaretar arbeidslinjen og et bærekraftig pensjonssystem på tvers av generasjoner.

Akademikerne NAV ønsker å gi innspill til statsbudsjettet for 2024 på kapittel 604 og 605 som er fordelt på arbeids- og sosialkomiteen. 
 
Økte levekostnader de siste årene har gjort at flere mennesker med lave inntekter sliter med økonomien.  Dette fører til økt pågang hos NAV og er forventet å øke ytterligere fremover. Pågangen er også konsekvenser av pandemien og avvikling av karens for de som tidligere mottok AAP uten å bli ferdig avklart.  

Det er positivt at man viderefører bemanningsøkningen som ble vedtatt i revidert nasjonalbudsjett for 2024. Kommunenes økonomiske utfordringer får også betydning for den statlige delen av NAV. Det vil medføre et større press på å slå sammen NAV- kontor som vil kunne gi dårligere tjenestetilbud. 
 
Forsinkede digitale leveranser på sykepenger i det som tidligere het P3, økt saksinngang og turnover medfører at NAV har fått en betraktelig økning i saksbehandlingstid. Den foreslåtte styrkingen av saksbehandlingen i NAV er nødvendig, men samtidig må det flere grep til for å bedre situasjonen. 
 
Rettssikkerhet og kompetanseutvikling 
 
Utfordringene som ble påpekt i Blindsonerapporten (NOU 2020:9) og Raskt og riktig (NOU 2023:11) er alvorlig og bidrar til å svekke innbyggernes tillit til NAV. Felles for begge disse rapportene er at man peker på tydelige utfordringer med forvaltningskompetansen i etaten, og at NAV forvalter et komplisert regelverk som er rettighetsbasert. Folketrygdloven er skjønnsbasert og fordrer god balanse mellom kjennskap til brukers situasjon og vurdering opp mot regelverk. Når veiledning og ytelsesforvaltning er adskilt i egne systemer og linjer bidrar det til å svekke innbyggernes rettssikkerhet i deres møte med NAV. Denne utfordringen ble også påpekt av utvalget i NOUen Raskt og riktig.  

Organiseringsforslagene for direktoratet i NAV vil ikke løse de utfordringene som er beskrevet i NOUen raskt og riktig vedrørende ansvar, samhandling og kompetanseutvikling. Det er fremdeles mange utfordringer knyttet til rettssikkerheten rundt brukernes møte med NAV. Det er utfordringer knyttet til kvalitet i vedtak fattet i ytelseslinjen og treghet i å avklare rettspraksis mellom direktoratet, departementet, Trygderetten og klageinstans, samt i rettsvesenet som f.eks. foreldrepengesaken. Det tok ni måneder med avklaringer etter avgjørelsen falt før praksis ble endret. Det juridiske fagansvaret er fordelt mellom mange ulike avdelinger i direktoratet som gjør det krevende å få avklart problemstillinger. 

Tillitsreformen 
 
Regjeringen legger opp gjennom tillitsreformen at veiledere på NAV Kontor skal benytte sin fagkompetanse og ha myndighet slik at de kan bedre tilrettelegge for lokale og individuelle tjenester. Digitaliseringsutviklingen gir mer standardisering og mindre handlingsrom for den enkelte veileder og saksbehandler. Beslutningen om å flytte §11-5 til ytelseslinjen viser at myndighet fjernes fra NAV kontor samtidig som veilederne er ansvarlig for informasjon, veiledning og dokumentering/vurdering av arbeidsevne. Både organiseringen og digitaliseringen beveger seg i motsatt retning av hva tillitsreformen og Hurdalserklæringen gir uttrykk for. 
 
Digitalisering 

Digitaliseringen har frem til nå medført mer standardisering og mindre individuelt tilpassede løsninger. Regjeringens satsning på unge under 30 år har medført at NAV aktivt har nedprioritert oppfølgingen til de over 30 år. Til sistnevnte gruppe ønsker man mer sentraliserte og digitale tjenester. NAV har fått kritikk fra Riksrevisjonen for mangelfull oppfølging også av de under 30år som er regjeringens prioriterte gruppe.  
 
Folketrygdloven er en kompleks rettighetslov, man må derfor i større grad finne en god balanse mellom IT- støtte og individuell saksbehandling. De arbeids og helserelaterte ytelsene er de som minst egner seg for heldigitalisering. Vi ser at det er høyst tvilsomt om sykepenger, AAP, dagpenger etc. vil bidra med økonomiske gevinster til NAV. Erfaringer tilsier at eventuelle manglende gevinster må dekkes over eget driftsbudsjett. Vi har ikke klart å levere på P4 og prosjektet vil måtte forlenges. Vi er derfor bekymret for om NAV har ressurser og kapasitet til å starte P5 og P6 (pensjon og utbetaling). Digitaliseringsprosjekter viser at man gang på gang undervurderer kompleksiteten i regelverket. Det nye pensjonsregelverket er svært komplisert med blant annet mange overgangsregler.  
 
Tiltak og virkemidler 

 
Det er positivt at man øker varig tilrettelagte arbeidsplasser med 500 plasser. Den økte driftsbevilgningen med 100 millioner vil gå til å redusere saksbehandlingstider på ytelser og dekke utgiftsøkninger knyttet til digitalisering. Det er positivt med øremerking av 75 millioner til NAV kontorene for å styrke arbeidsrettet oppfølging, men det utgjør lite med tanke på den økningen i porteføljer som har vært konsekvensen etter ungdomsgarantien og manglende kompensasjon for økt saksmengde.  

Ved å Ikke øke fribeløp for uføre som prøver seg i noe arbeid gir en ikke stimulering til å prøve ut arbeidsevne.  En del av de uføre er også på arbeidskontrakter som ringevikar med ujevn og usikker inntekt, slike stillinger øker den usikkerheten som denne gruppen opplever. NAV sitt tilbud om å justere inntektsgrensen oppleves nok som mangelfull og til dels forvirrende. De må også rapportere til skatteetaten, noe som også bidrar til usikkerhet og uforutsigbarhet knyttet til inntekt. 

Regjeringen skal sikre at de unge skal få oppfølging så lenge det er nødvendig. I dag henger oppfølgingstilbudet fra NAV sammen med ytelser. De fleste ytelser er tidsbegrenset og skaper utfordringer på hva regjeringen mener med oppfølgingsvarighet for at disse i større grad skal fullføre utdanning og komme i arbeid. 
 
Inntektssikringen ønskes koblet opp mot arbeidsinnsats og ikke helseutfordringer. Det er viktig å sile ut de med reelle helseutfordringer, og som kan påvirke denne gruppens rettighet på ytelser som f.eks. ung ufør og uføretrygd. 
 
Sykepengedebatten 

 
Inntektssikring ved sykdom eller tap av arbeid er viktige ordninger for å opprettholde verdiskapingen. Strengere håndheving av aktivitetskravet ved 8 uker vil gi mer kontroll og arbeid i NAV. Det er store volumer på antall sykemeldte ved 8 uker, noe som faller dramatisk ved 12 ukers tidspunktet og burde muligens vært et bedre tidspunkt for oppfølging og aktivitet. 

Presisering av gradert sykemelding som hovedregel vil kunne føre til lengre sykefravær. Det er viktig å differensiere diagnosegrupper med tanke på hva som vil gi best effekt i forhold til å forhindre utstøting fra arbeidslivet. Det bør forskes mer på ulike problemstillinger knyttet til helse og sykefravær blant ulike yrkesgrupper og i forhold til kjønn. 

Vi mener at det viktigste grepet for å bedre muligheten for å få ned sykefraværet vil være å få ned behandlingskøer og vurdere flere behandlingstilbud til pasienter med muskel/skjelett lidelser og psykiske lidelser. 

Arbeidslivskriminalitet 
 
Arbeidslivskriminalitet truer velferdsordningene og tilliten i samfunnet. Det er viktig å sette inn kontrolltiltak overfor organisert og systematisk misbruk av velferdsordningene. Manglende samordning av registre og ansvar for påtale gir kriminelle nettverk anledning til å misbruke fellesskapets midler.  Med den utfordrende budsjettsituasjonen er det også usikkerhet på hvor høyt A- krimsamarbeidet egentlig prioriteres av etatene. Uten større satsing på dette arbeidet vil det være nærliggende å kontrollere den enkelte mottaker fremfor den organiserte kriminaliteten. 

Norges Røde Kors takker for muligheten til å komme med innspill til arbeids- og sosialkomiteen til statsbudsjett for 2025. Røde Kors er Norges største humanitære organisasjon, og har som mandat å avdekke, hindre og lindre nød og lidelse. Vi har rundt 42.000 frivillige som bidrar til lokal humanitær aktivitet og beredskap over hele landet. Basert på vår erfaring, ber vi Stortinget i neste års statsbudsjett prioritere å øke satsene for sosialhjelp og øke støtten til akuttovernatting for tilreisende EØS-borgere.

Øke satsene for sosialhjelp

Kap. 571, post 60

Røde Kors er bekymret for økningen i fattigdom, og særlig blant sårbare grupper. Prisvekst, økte strømpriser og økte renter har gjort at stadig flere sliter med å dekke grunnleggende behov. Våre frivillige har fått betydelig flere henvendelser om mat, klær og ferie- og fritidsaktiviteter.

Vi kan ikke se at forslaget til statsbudsjett for 2025 legger opp til økning i sosialhjelpssatsene. Sosialhjelp kalles samfunnets siste sikkerhetsnett, og er en ytelse som gis dem som ikke kan sørge for livsopphold gjennom arbeid eller andre inntekter. Satsene er lave. SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter 2024[1] viser at kostnader har økt innenfor de fleste forbruksområdene. SIFOs vurdering er at dagens veiledende satser for sosialhjelp er for lave til å opprettholde et forsvarlig livsopphold[2].

Sosialhjelpsmottakere oppsøker matutdelinger for å få mathjelp[3]. En rapport fra Røde Kors[4] viser at halvparten av foreldre som mottar sosialhjelp sliter med å gi barna det de trenger. Vi har snakket med over 200 foreldre som mottar sosialstønad, og et flertall av de spurte opplever at den økonomiske støtten ikke strekker til. Flere forteller at de ikke har råd til å dekke barnas grunnleggende behov som mat, klær og fritidsaktiviteter. De forteller om tomme kjøleskap, klær som er for små og regninger det er umulig å betale. Nesten 60 prosent av foreldrene mener at NAV ikke har gjennomført en grundig kartlegging av behovene til barna deres når de har søkt om sosialhjelp eller vet ikke om det har blitt gjort.

Røde Kors og SSB sin rapport Sosial puls[5] viser at noen grupper i samfunnet har høyere risiko enn andre for å ha flere og til dels overlappende humanitære behov. Ifølge rapporten er sosialhjelpsmottakere en av ti grupper som er ekstra sårbare. Sosialhjelpsmottakere har en usedvanlig sterk opphopning av velferdsproblemer, og dødeligheten er høy i denne gruppen. Gruppen er overrepresentert blant fattige barnefamilier og blant dem med psykiske lidelser og rusproblemer. Mange velferdsproblemer kan ha utgangspunkt i sosioøkonomiske forhold. Ved å bedre kårene for sosialhjelpsmottakere, vil man derfor bedre levekårene for en rekke vanskeligstilte grupper[6].

Røde Kors ber Stortinget:

• Øke de veiledende satsene for sosialhjelp og sikre at barns behov ivaretas i utmåling av stønad

Øke støtten til akuttovernattingen for fattige tilreisende EØS-borgere

Kap. 621, post 70

EØS-avtalen muliggjør fri flyt av arbeidskraft mellom Norge og Europa. EU-utvidelsen østover i 2004 og 2007 bidro til økning i arbeidsinnvandring fra EØS-området til Norge. Åpne grenser førte også til en økning i antall bostedsløse tilreisende som kommer til Norge. Dette er mennesker med lav eller ingen utdanning, som har svært dårlige forutsetninger for å bli del av det formelle arbeidsmarkedet i Norge.

Bostedsløse tilreisende lever i dyp fattigdom, og de fleste bor på gaten eller i skogen. Mennesker som mangler et trygt sted å bo opplever et høyt nivå av stress, frykt, samt psykisk og fysisk uhelse. I et kaldt land som Norge kan det å sove ute også utgjøre en direkte trussel mot liv og helse.

Bostedsløse tilreisende i Norge har ikke et tilstrekkelig tilbud om akuttovernatting, og får ikke dekket grunnleggende behov som mat, husly, tilgang til toalett og muligheter for å vaske seg. Røde Kors tilbyr i samarbeid med andre aktører akuttovernatting for bostedsløse tilreisende EØS-borgere i Oslo og Kristiansand. Vi tilbyr et trygt sted å overnatte, i ly for vær og vind og for å hindre trakassering og vold.

Det er positivt at det er lagt inn en liten økning i den aktuelle posten i forslag til statsbudsjett for 2025, rett i overkant av prisvekst. Men bevilgningen til tilskuddsordningen bør økes mer for å dekke det økende behovet vi opplever for våre akuttovernattingstilbud.

Røde Kors ber Stortinget:

• Øke bevilgningen til Tilskudd til humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere

[1] ODA Open Digital Archive: SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter 2024 (oslomet.no).

[2] ODA Open Digital Archive: Utredning av kunnskapsgrunnlaget for sosialhjelpssatser (oslomet.no)

[3] Mathjelp på dugnad | Fafo-rapport 2023:29.

[4] Røde Kors - Utmåling av sosialstønad - Til barnets beste? (rodekors.no).

[5] Dette er de ti mest sårbare gruppene i Norge - Røde Kors (rodekors.no).

[6] Dette er de ti mest sårbare gruppene i Norge - Røde Kors (rodekors.no).

Til Stortingets Arbeids- og sosialkomite ved høringen over St.Prop 1 S(2024/2025),

17.10.24

Vi viser til St.Prop 1 S (2024/2025) og kommer herved med følgende henvendelse til Arbeids- og sosialkomiteen om forbedring av levevilkår for ME-pasienter:

• Gi tilgang til uføretrygd på like vilkår for ME-syke uansett alder
• Oppnevne et nasjonalt Nav ombud
• Øk minsteytelsen i AAP-støtten for ungdom under 25
• Forbedre kombinasjonen AAP og utdannelse til å bli mer kraftfull

Bakgrunn

ME er en nevrologisk sykdom, kjennetegnet av anstrengelsesutløst forverring, kognitive problemer, lav toleranse for sansestimuli, utmattelse og smerter. Man anslår mellom 10.000 og 20.000 pasienter, men forskning fra USA og ME-foreningen spørreundersøkelser indikerer at dette tallet er for lavt, og at et mer realistisk tall er 45.000 ME-syke i Norge. Forskning fra FAFO antyder at få er i lønnet arbeid. Det finnes ingen tiltak som dokumentert kan bedre arbeidsevne ved ME.

Oppdatert rundskriv men uendret praksis

Etter et stortingsvedtak høsten 2022 ble særbestemmelser om ME og rusmiddelavhengighet fjernet 15. mai 2023 fra rundskriv til folketrygdloven 12.6. ME-foreningen ser fremdeles at Nav krever at behandlinger som kognitiv terapi, treningsterapi og rehabiliteringsopphold skal gjennomføres. Dette til tross for at Nasjonal veileder for CFS/ME påpeker at studier på disse behandlingene ikke har vist økt arbeidsdeltagelse eller lavere mottak av ytelser, og at «behandlingene» frarådes i de nyeste retningslinjene fra britiske NICE. ME-syke selv forteller om forverring i de fleste tilfeller, i en spørreundersøkelse svarer under 1% om positiv effekt.

Vi merker oss at direktoratet ikke har data for effekt, og sier at «det må andre forske på». Vi mener det er uhørt at en aktør som Nav ikke insisterer på tiltak de ikke vet virker, men som pasientene sier skader.

Det strider mot de flestes rettsfølelse at noen ustraffet – til og med loven i hånd - kan skade andre. Nav har i mange tilfeller sørget for forverring, på tross av varsler både fra den syke og fra behandlende lege. ME-foreningen kjenner tilfeller som har blitt varig sykere etter møtet med Nav. I denne situasjonen fremstår de ME-syke som rettsløse.

Nav kan spare samfunnet mye ved å ikke kreve tiltak som kan ha negativ effekt og muligens skade brukerne.  Kap 2655

Oppnevn et nasjonalt Nav ombud

Vi trenger et Nav ombud på lik linje med pasientombud. Nav har vokst seg så stor at selv Nav ansatte ikke har oversikt på hva de er en del av.

Det skjer og har skjedd flere tilfeller der brukerne har blitt oversett, glemt, neglisjert og enkelt ganger skadet på grunn av behandlingen de har fått via Nav.

Vi ber derfor at myndighetene oppnevner et eget Nav ombud som skal være brukerens ombud dersom noe ikke går etter planen eller kan gå galt.

Øk satsene på AAP for unge under 25

Kronisk syke under 25 blir ikke friske av å være fattige. Tvert om vil fattigdom, og økende forskjell mellom dem og jevnaldrende, være en stor byrde som kan virke negativt inn på helsen. Dette er en alder der de fleste unge starter selvstendige liv, men det er nær sagt umulig på de laveste AAP stasene. Unge, kronisk syke må få en inntekt som støtter et verdig liv.

Det kan se ut som Nav spekulerer i dette, og at personer som ble syke som barn holdes på AAP lenger enn nødvendig, for at Nav skal spare penger. Kap 2655

AAP og utdannelse

Det må være mulig å kunne kombinere utdannelse og AAP bedre. Lånekassens og Navs ytelser må samkjøres slik at studenter med behov for redusert studieprogresjon på grunna av nedsatt helse ikke må ta opp dobbelt lån, siden bo- og levekostnader blir større jo lenger tid studiene tar. All utdanning må her ses som et arbeidsrettet tiltak. Noen ME-syke kan klare en lav stillingsprosent i rolige, stillesittende jobber. Dette er arbeid som i de fleste tilfeller krever utdannelse. Dette praktiseres ulikt i dag via Nav og et mer nøytralt standardisert opplegg bør etableres. Se Kap 2651.

Mange med ME blir syke i tenårene eller tidlig i 20-årene. Det er viktig at ordninger tilrettelegges også for dem som ble syke som barn, slik at man oppnår et sømløst løp i overgangen barn og voksen.

Til Stortingets Arbeid- og sosialkomitéen: Høringssvar Nasjonalbudsjettet 2025          11. oktober 2024.

Urealistiske prognoser for BNP og boliginvesteringene

Regjeringen varsler en oppgang i norsk økonomi i 2025, og prognostiserer en BNP-oppgang på 2,3 prosent og økning på hele 12 prosent i boliginvesteringene. Boliginvesteringene utgjør som kjent en betydelig andel av norsk BNP utenom olje- og gass.

Begge disse anslagene er langt over Norges Bank sine i siste pengepolitikk rapport, og etter vår vurdering er det usannsynlig at både disse og Finansdepartementets offensive anslag skal slå til.

Realiteten er dessverre at vi i 2025 vil få det største tilbakeslaget for boligbyggingen siden andre verdenskrig.

I første halvår vil ferdigstillelsene av nye boliger falle dramatisk ifølge tall fra Boligprodusentene, og det er først da konsekvensene virkelig blir synlig i arbeidsledighet, enda svakere utvikling i norsk økonomi og økt press i bruktboligmarkedet og utleiemarkedet.

Eksempelvis: I statsbudsjettet for 2024 anslo regjeringen et lite fall i boliginvesteringene på 4 prosent. Så langt ligger det an til minus 17 prosent. En ganske grov prognosebom.

Finansministeren annonserte ved budsjettfremleggelsen i fjor at det var i 2024 økonomien skulle snu. Det har ikke skjedd, blant fordi boliginvesteringene ikke tatt seg opp, men snarere fortsatt tilbakeslaget fra 2023 med tiltagende styrke.

Til tross for tilbakeslaget for boliginvesteringene har ikke arbeidsledigheten steget veldig mye i Norge de siste to årene parallelt med at boliginvesteringene har falt. Det kan ha sammenheng med at det er stor etterspørsel etter arbeidskraft i andre deler av økonomien som den eksportrettete, samt at mange ansatte i denne sektoren er fra EØS-området og har dratt hjem.

Dessuten har mange aktører i sektoren gjort hva de har kunnet for å holde på arbeidskraften, fordi de tror markedet gjennom nyboligsalget skal komme tilbake så snart renten settes ned.

Ifølge Skanska har bemanningen i byggenæringen vært stabil gjennom 2023 og 2024 fordi man har bygget på gamle prosjekter. Når disse ferdigstilles nå nødvendigvis bemanning og aktiviteten tas ned.

Spørsmålet er hvor lenge entreprenørene kan vente på at markedet skal snu, og hvor realistisk en kraftig økning i nyboligsalget og deretter økt igangsetting av nye boliger er.

Vår vurdering er arbeidsledigheten i byggenæringen og i Norge vil øke i 2025 i takt med at antall ferdigstilte boliger faller dramatisk. Da må disse enten finne jobb i andre sektorer eller dra hjem. Det verste ligger altså foran oss, etter Eiendom Norge vurdering.

Vi tror det skal mye til for at nyboligsalget skal ta seg opp så mye at boligbyggingen stiger kraftig.

Derfor bør regjeringen føre tradisjonell motkonjunkturpolitikk i 2025.

Det burde være rom for mange ti-talls milliarder på målrettet tiltak for byggenæringen hovedsakelig gjennom økte bevilgninger til Husbanken, som regjeringen foreslår og å redusere med 2 milliarder. Her kunne det vært bevilget i hvert fall ti milliarder til.

Det vil demme opp for noe av tilbakeslaget som kommer i byggenæringen og arbeidsledigheten i 2025.

Med vennlig hilsen

Eiendom Norge

Henning Lauridsen                                                                   Erik Lundesgaard

Administrerende direktør                                                     Sjef for kommunikasjon og politikk

YS takker for muligheten til å komme med innspill til komiteens arbeid med statsbudsjettet for 2025. 

Innretningen av arbeidsmarkedstiltakene 

Regjeringen har store ambisjoner i arbeidsmarkedspolitikken, noe som er gledelig. Innsatsen står likevel ikke alltid i stil med ambisjonene. 

YS er fornøyd med at nivået på arbeidsmarkedstiltakene blir trappet opp. En stor del av de arbeidssøkende trenger bistand til å komme i jobb, spesielt langtidsledige, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne.  

Det ligger mange bra tiltak i budsjettforslaget for å hjelpe utsatte unge inn i arbeid. Vi registrerer at det skal gjøres forsøk med et eget ungdomsprogram med arbeidsrettet aktivitet og hvor inntektssikringen ikke har et medisinsk inngangsvilkår. Dette er riktig tenkt, men det er uklart for oss hvordan dette forsøket skiller seg fra det allerede eksisterende kvalifiseringsprogrammet, som det er gode erfaringer med. YS har tidligere bedt om at kvalifiseringsprogrammet gjøres til den foretrukne oppfølgingen av ungdommer som står i fare for å havne varig utenfor arbeidslivet. Vi savner en forklaring på hvorfor det nye programmet er tenkt som et forsøk, ikke som et fullskalaprogram, og hva forholdet til kvalifiseringsprogrammet skal være. 

Regjeringens forslag legger opp til forsøk med lønnstilskudd i inntil fire år for unge som står i fare for å havne på uføretrygd. YS vil understreke at dette må skje i kombinasjon med kompetansetiltak. Her finnes det allerede mye kunnskap, og tiltaket kan innføres uten forutgående prøveprosjekt.  

Vi savner også tydelige signaler i budsjettforslaget om at bruken av lønnstilskudd skal økes. Dagens lønnstilskuddsordning er godt utformet, men vår oppfatning er at budsjettene ofte ikke strekker til for å gi lønnstilskudd til alle de som kunne hatt nytte av det. 

Arbeidsinnvandrere må få tilbud om språkopplæring 

YS mener det er riktig å inkludere arbeidsinnvandrere i integreringspolitikken. Selv om arbeidsinnvandrere på flere måter skiller seg fra andre innvandrere, ser vi at også arbeidsinnvandrere har integreringsutfordringer. Dette medfører utfordringer både for samfunnet og arbeidsinnvandrerne selv. YS støttet flertallet i arbeidsinnvandringsutvalgets innstilling om å gi arbeidsinnvandrere og deres familier rett til grunnleggende norskopplæring. Regjeringen varslet i Stortingsmelding om integreringspolitikken at den vil vurdere å gi arbeidsinnvandrere og deres familie rett til norskopplæring, og utrede nærmere hvordan en slik opplæring bør innrettes, men i budsjettforslaget ser vi ikke spor av dette. YS mener grunnleggende norskkunnskaper er en nøkkel til integrering, og vi mener derfor det bør utformes et opplæringstilbud rettet mot arbeidsinnvandrernes spesifikke behov. 

Yrkesskade 

Regjeringen varsler at de vil fortsette å modernisere regelverket for yrkesskader. Det skal vurderes om begrepet «arbeidsulykke» bør endres i lovverket. Dagens definisjon innebærer at enkelte skader ikke godkjennes som yrkesskade, fordi de anses som påregnelige i det aktuelle yrket. 

Dette er noe mange som har blitt skadet på jobben opplever som svært urimelig. YS ser derfor frem til den kommende gjennomgangen, men vil påpeke at dette haster og vi er skeptiske til regjeringens forutsetning om at en slik endring ikke skal føre til vesentlige økninger i det samlede volumet av erstatningsutbetalinger. Dersom flere skadde arbeidstakere får godkjent yrkesskaden sin, må dette nødvendigvis koste mer enn i dag. 

Samtidig vil vi minne om at alle arbeidstakere som er pliktige til å øve på farlige situasjoner fortjener tryggheten som ligger i en god yrkesskadedekning. Regjeringen har tidligere valgt å innføre dette i særlovene til politiet og kriminalomsorgen, men det er flere andre yrkesgrupper som har krav på den samme tryggheten. Dette bør innføres for alle som har pålagt øvelse og trening som del av sitt yrke. En endring i arbeidsulykkebegrepet kan også rette opp dette, men det haster!  

Det må settes av penger til aktiviteter for å styrke det organiserte arbeidslivet 

Budsjettforslaget er skuffende svakt på tiltak for å fremme det organiserte arbeidslivet. Her foreslår regjeringen økt informasjonsarbeid og et «seminar». 

Lavlønnsutvalget dokumenterte at fagforeningene i stor grad bidrar til å hindre lavlønn og å jevne ut forskjeller, og anbefalte at myndighetene samarbeider med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene om aktiviteter for å øke tariffavtaledekningen og organisasjonsgraden i lavtlønte bransjer. YS ber om at komiteen sørger for at det blir satt av midler til dette i neste års budsjett.  

ARBEIDS- OG VELFERDSETATEN

Den beskjedne økningen av NAVs driftsbudsjett er for lav holdt opp mot det reelle behovet til lokalkontorene og ytelsesforvaltningen.

Ytelseslinjen

Den foreslåtte økningen til kvalitetsheving og nedbygging av saksbehandlingstider må økes. I 2023 ble det gjort et arbeid for å vurdere hva som skulle til for å sikre en stabil ytelsesforvaltning, og vurderingen var da at det var behov for 308 millioner mer i budsjettet for 2024. Etter interne budsjettdisponeringer ble det funnet rom til en styrking på 180 millioner, og det betyr at det fortsatt mangler 128 millioner for å stabilisere saksbehandlingstider som allerede er for lange. En ytterligere styrking utover de 100 millionene som er foreslått må tildeles. Denne styrkingen må ikke føre til økt bruk av overtid eller kanaliseres inn i it-utvikling men gi grunnlag for en bemanningsøkning som kan bidra til å redusere saksbehandlingstidene.

 Lange saksbehandlingstider fra NAV Arbeid og ytelser og NAV Familie og pensjonsytelser som fastsetter blant annet sykepenger, uføretrygd, dagpenger og foreldrepenger bidrar til å svekke innbyggernes tillit til forvaltningen av folketrygden. Lange saksbehandlingstider belaster ikke bare innbyggerne, det skaper også et betydelig press på saksbehandlerne og forplanter seg til andre deler av NAV. I den interne budsjettprosessen i 2024 ble 200 millioner trukket inn fra NAV-kontorene for å unngå at saksbehandlingstidene ikke ble forverret ytterligere i ytelsesforvaltningen.

 Ytelseslinjen sliter fortsatt med ettervirkningene etter mange år med ABE-kutt og uttak av gevinster for utviklingstiltak som ikke har levert gevinstene som var lagt til grunn når denne komiteen bevilget midler.

 NAV-kontorene

Dersom regjeringen skal nå sitt mål om at 150 000 flere skal inn i arbeid må NAV-kontorene styrkes betraktelig. Interne omdisponeringer og arbeidet med ukrainaflyktningene har satt kontorene i en prekær situasjon. På toppen av dette forutsetter ungdomssatsingen at veiledere ikke skal ha mer enn 50 personer unge personer i sin portefølje. Samlet sett bidrar dette til at øvrige brukere over 30 år med som mottar for eksempel sykepenger, AAP og dagpenger ikke får den nødvendige oppfølgingen.

Det er et sterkt behov for å styrke NAV-kontorene ytterligere utover 75 millioner som tilsvarer 0,3 årsverk i snitt per NAV-kontor.

 Oppfølging i egenregi

Tidligere i høst kom arbeidsmarkedsmeldingen, hvor det står at "regjeringen vil vurdere å styrke oppfølgingstiltak i egenregi. Det vil kunne medføre at ressurser vris ytterligere fra anskaffet oppfølgingstiltak til oppfølgingstiltak i egenregi".

 Det er et betydelig behov for å styrke oppfølgingen i egenregi. De siste årene er det i stadig større grad åpnet for at NAV kan få jobbe tett med brukerne selv gjennom Arbeid med støtte/ Utvidet oppfølging og individuell jobbstøtte (IPS).

For å sikre et landsdekkende tilbud med Arbeid med støtte, trengs det minimum 400 millioner, og det er også behov for å styrke og utvide tilbudet til brukergruppen som går under IPS. En styrking på 85 millioner i 2025 er positivt, men komiteen bør vurdere å styrke denne ytterligere slik at ordningen etableres over hele landet.

 NTL ber komiteen overføre flere oppgaver til NAV fra kommersielle oppfølgingstiltak. Dette vil styrke den arbeidsrettete oppfølginga i hele NAV, og de som trenger hjelp kan få det uten unødvendig venting og koordinering mellom ulike instanser.

 Flere tiltak i egenregi

Arbeid med støtte (AMS) har svært gode resultater og NAV har skaffet seg verdifull erfaring og kompetanse på å ha tiltak i egenregi. I en fersk rapport fra Oslo Economics og Frischsenteret kommer det frem at oppfølgingstiltak i egenregi er betydelig mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn anskaffet oppfølgingstiltak. Målgruppen er den samme for de to tiltakene. For å bidra til en sterkere vridning fra kommersielle aktører bør NAV få forsøke flere tiltak i egenregi, i tillegg til oppfølgingstiltak. Et tiltak som kunne være godt egnet er avklaring. Dette er et tiltak for å kartlegge og avklare arbeidsevne. NAV har mye og sterk kompetanse på dette innen etaten. På bakgrunn av gode resultater i AMS og kompetansen NAV har opparbeidet seg på området, mener vi at vi har et godt rammeverk for å kunne gjøre mer selv når det gjelder avklaring.

 Ny modell for kjøp av tolketjenester fra frilanstolker

Vi er kritiske til den nye modellen og ser på anbudsrunden med bekymring. Vi mener at oppgaver som er hjemlet i folketrygdloven bør utføres av faste ansatte. I Hurdalsplattformen slår regjeringspartiene fast at «Innleie og midlertidige stillinger som fortrenger faste ansettelser, samt tilknytningsformer der hensikten er å omgå arbeidsgiveransvaret, skaper økte forskjeller i arbeidslivet og utrygghet for folk.» Ved å innføre et nytt ledd i formidlingstjenesten vil det bli det en mer komplisert og fragmentert prosess og det kan se ut som Arbeids- og velferdsetaten forsøker å omgå oppdragsgiveransvaret siden frilanstolkene ikke lenger vil være avtalepart mot Arbeids- og velferdsetaten. NTL synes det er skuffende at det er satt av 40 millioner til den nye modellen, men ikke mer penger til å ansette flere tolker for personer som er døve, døvblinde eller har nedsatt hørsel. 

ARBEIDSTILSYNET

Styrkingen av Arbeidstilsynet på 18 millioner er ikke tilstrekkelig. NTL har i mange år etterlyst en forpliktende opptrappingsplan for tilsynet. Denne må iverksettes fra og med neste budsjettår.

 Arbeidstilsynet er en liten etat, sett opp mot ansvarsområdet, på om lag 740 ansatte. Under 400 av disse er ansatt i avdeling a-krim og avdeling tilsyn, som driver utadrettet virksomhet. Mange av disse er ledere og jurister, som ikke deltar i den utadrettede aktiviteten.

 Tilsynet må oppbemannes med den kapasiteten som er forsvarlig med hensyn til opplæring og oppfølging av nye inspektører hvert år i flere påfølgende år fremover. Tilsynsavdelingen bør innen 2026 minst opp på et inspektørnivå fra 2015 på 320 inspektører, i tillegg til ressursene i avdeling a-krim som bemanner a-krimsentre og tverretatlige samarbeid.

 NTL ber komiteen innstille på en styrking av Arbeidstilsynet på 25 millioner over budsjettfremlegget for å sikre økt tilsynsvirksomhet.

Dersom komiteen har spørsmål eller ønsker mer informasjon, ber vi om at dere tar kontakt med oss ved forbundssekretær Torstein Brechan, tb@ntl.no, telefon 949 70 794

Bokhandlerforeningen svarer på Kapittel i Prop. 1 S for Budsjettåret 2025: 621, Tilskot til sosiale tenester og sosial inkludering; 634, Arbeidsmarknadstiltak; og 672, Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar 

Dårlige leseferdigheter øker risikoen for utenforskap og arbeidsledighet. For å delta i samfunnet, demokratiet og arbeidslivet, må vi ha gode lese- og skriveferdigheter. Nedadgående leseferdigheter er en utfordring som angår alle, og krever samarbeid og kunnskap på tvers av sektorer. Da trenger vi en mer ambisiøs leselyststrategi hvor flere departementer kommer på banen. 

For å sikre et velfungerende og inkluderende demokrati, trenger vi en hel befolkning som leser. Leselyststrategiens målgruppe er barn og unge i alderen 0-19 år. Internasjonale leserundersøkelser levner ingen tvil om at det haster med effektive tiltak for å bedre leseevnen og øke lesegleden blant norske skolebarn. Men vi når aldri målet om en lesende befolkning hvis tiltakene utelukkende rettes mot de under 19 år. For å nå de voksne, står bokhandelen i en særstilling. 

Bokhandelen er den aktøren som når ut til klart flest lesere i alle aldre. 85% av befolkningen besøkte en bokhandel i 2023, mens 53 % besøkte et bibliotek. 8 av 10 bokkjøp gjøres i norske bokhandler. At det finnes bokhandlere i handlegater og på kjøpesentre, gjør litteraturen tilgjengelig for alle – og minner oss på at bøkene finnes. Derfor er det avgjørende at bokhandelen også i årene fremover har rammebetingelser som gjør til at de kan fortsette å tilby et bredt spekter av litteratur til hele befolkningen. Skal vi lykkes med å få flere til å lese, er vi avhengige av at folk både kan kjøpe og låne bøker. 

Momsfritak på bøker er avgjørende for å sikre hele befolkningen tilgang til litteratur. I en tid med presset økonomi hvor lesing og det norske språk møter stadig større konkurranse, er det vesentlig å holde fast på politiske tiltak som fungerer. Momsfritaket sørger for at bokprisene kan holdes på et lavere nivå. Det sikrer sosial utjevning og bidrar til at litteraturen blir tilgjengelig for flere.  

Forslag til merknader: 

• Regjeringens leselyststrategi må omfatte hele livsløpet, også voksne lesere.  
• Det bør settes av midler til å undersøke sammenhengen mellom leseferdigheter og frafall i arbeidslivet. 
• Bokhandlerforeningen støtter ellers innspillene fra andre litteratur- forfatter- og leseorganisasjoner. 

Bokhandlerforeningen arbeider for å styrke litteraturen og bokas plass i samfunnet, samt sikre mest mulig forutsigbare rammevilkår for bokhandlere i Norge. Bokhandelen er avgjørende for å rekruttere lesere, og er en unik møteplass mellom boka og leseren. 

KFUK-KFUM Norge er en frivillig barne- og ungdomsorganisasjon som arbeider for å skape trygge fellesskap for barn og unge. Vi tilbyr en rekke aktiviteter og sosiale møteplasser for barn og ungdom gjennom fritidsklubber, leirer, idrett, ungdom i jobb og andre kulturaktiviteter. Vi mener at fritidsarenaer spiller en avgjørende rolle for forebygging og helsefremming blant barn og unge, spesielt i sårbare grupper. Vi møter ca 40.000 barn og unge på våre arenaer i året. I lys av dette ønsker vi å kommentere regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.

Forandringshuset ved KFUK-KFUM Norge er positiv til regjeringens forslag om å øke bevilgingen til arbeidsmarkedstiltak med 468 millioner med tiltak rettet mot unge som har problemer med å skaffe seg jobb. Gjennom vårt konsept UngdomsCrew har vi stort fokus på å bygge et arbeids- og læringsprogram for å bidra til den første linjen på CVen og øke mulighetene til å stå i jobb over tid. Vi er derfor glade for å se at det satses på ungdom i arbeid, og håper på et godt samarbeid med politikerne på dette.

Regjeringen foreslår 10 millioner kroner for å støtte sosiale møteplasser for gutter og unge menn. Målet med midlene skal være forebyggende kriminalitet og hindre rekruttering til kriminelle miljøer. Vi syntes det er godt å se en prioritering til dette, men vi mener summen er for lav og foreslår en økning fra 10 til 20 millioner for dette. Forandringshuset er en aktør som jobber forebyggende med unge menn via fyll inn tiltak. Det er mange om kampen på tilskudd og derfor er det viktig at midlene møter behovet. I arbeidet bare i Oslo møter vi 4000 barn og unge på våre Forandringshus, arbeidet er forebyggende for utenforskap og kriminalitet, men tilskuddene må matche prisveksten da husleie alene er på rundt 1,5 millioner kroner. 

Midler i statsbudsjettet som er forbehold tilbud som skal gjøre unge i stand til arbeidslivet eller forebyggende for å holde unge vekk fra et alternativt arbeidsmarked på gaten bør ikke bare gis til NAV og politi. De ideelle aktørene som gjennom åpne møteplasser er de som har tettes relasjon med de unge og som får tillit til å bidra i deres utvikling. Her tror vi at Forandringhuset kan være for noen både en vei ut (av kriminell aktivitet) og en vei inn (til erfaringsbygging, lederutvikling og reell arbeidsforberedende trening). 

Vi er positive til satsingen av innvandrerkvinner i jobb eller utdanning med en økning på 68 millioner. Samtidig blir vi skeptisk da det foreslås en reduksjon på 1,7% i tilskudd til integrerings- og mangfoldsarbeid i 2025. Vi opplever at disse to tiltakene snakker litt mot hverandre og vi er bekymret for at ungdommer med innvandrerbakgrunn vil falle ut av arbeidslivet og støtteordninger. Det er viktig at støtteordninger for integrering av ungdom styrkes, og ikke minskes. 

Regjeringen vil styrke arbeidet mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap med 10,5 millioner kroner. Dette støtter KFUK-KFUM Norge, og håper pengene blir brukt på en riktig måte som faktisk treffer disse menneskene som lever i frykt og ikke bare på administrasjonskostnader. 

Selv om det foreslås midler til sosiale møteplasser for unge menn og tiltak mot ungdomskriminalitet, er det lite konkret fokus på bredere fritidstilbud for ungdom. KFUK-KFUM og Forandringshuset, som er opptatt av å tilby åpne, trygge og inkluderende fritidstilbud for alle ungdommer, KFUK-KFUM Norge er bekymret for støtteordninger til frivilligheten.

Grunnlaget for å styrke døvblindes livskvalitet ligger i likeverdig inkludering. Inkludering betyr full deltagelse og like rettigheter på alle områder i samfunnet. Samfunnsskapte barrierer bidrar til ekskludering. Av de tjenester og hjelpemidler som er nødvendige for å styrke inkluderingen av personer med døvblindhet, er tolk- og ledsagertjenesten det mest sentrale verktøyet for å bidra til deltakelse og likestilling.

Under denne ordningen, yter fagutdannede tolk-ledsagere kommunikasjons- og ledsagingsbistand på døvblindes egne foretrukne kommunikasjonsformer. Inkludert i dette finner vi også steds-, situasjons- og informasjonsbeskrivelser, samt digital ledsaging som er nødvendige for å forstå omgivelsene, og å kunne delta i samfunnet på lik linje som andre.
Som tidligere kommunisert er frilansordningen bærebjelken døvblinde må kunne stole på, både på grunn av kompetansen frilanstolkene har opparbeidet innen tolk-ledsaging, men også for den fleksibiliteten frilansordningen gir for døvblinde. For ikke å glemme den tilliten som er opparbeidet mellom frilanstolker og døvblinde tolkebrukere. En tillit som gjør det lettere å omgåes i og med omgivelsene, døvblindheten til tross.

Med det som utgangspunkt viser vi til årets budsjettforslag fra AID, for tolketjenesten, og ser positivt på at årets budsjett ikke anmoder om redusert bruk av frilanstolker, hverken i ord eller tall. Dette ser vi som en positiv endring fra tidligere års budsjettforslag, og en forståelse fra politisk hold om viktigheten av denne delen av tolketjenesten.

Vi konstaterer dog også, med bekymring for fremtidig utvikling, at prosessen for etablering av ny modell for innkjøp av tolketjenester fra frilanstolker gjennomføres, til tross for bekymringer fra brukerorganisasjonene knyttet til privatisering av denne tjenesten. Og at tjenesten med det blir del-privatisert. Når det er sagt, så er det positivt å se at budsjettet i det minste justeres for forventet prisstigning, og at det bevilges en ytterligere finansiering for merkostnader med den nye løsningen for innkjøp av tolketjenester.

Departementet foreslår en rammebevilgning på kr 40 millioner. En ekstra bevilgning som over driftsbudsjettet skal dekke merkostnader knyttet til endring av bestillingsportal, innkjøp av tolketjenester fra frilanstolker til arbeid og utdanning, samt merkostnader knyttet til innkjøp av tolketjenester fra frilanstolker til dagliglivet.

Vi ser også det vi oppfatter som bekymringsverdige uklarheter i det foreslåtte statsbudsjettet. Bekymringsverdige punkter vi ønsker å legge frem for Arbeids- og sosialkomiteen. Punkter vi ønsker at arbeids- og sosialkomiteen tar med seg i sin behandling, med tanke på å redusere risiko for andre utfall av endringene enn det vi må tro er intensjonen, en bedre og mer velfungerende tolketjeneste for de som er avhengige av den.

I forbindelse med ny innkjøpsordning for frilanstolker vil det som beskrevet i forslag til statsbudsjett, og nevnt over her, komme et nytt administrasjons-/formidlingsledd, som skal ha det kontraktsmessige ansvaret med tolkene, samt fordele frilanstolker i tråd med bestillinger fra NAV. Tolkebrukerne skal forholde seg til NAV slik som de har gjort frem til nå, og bestille på vanlig måte.

Basert på det ovenstående ser vi følgende bekymringspunkter:

1. Hva skjer hvis det nye administrasjonsleddet overstiger kostnadsrammen på 40 millioner (justert for halvårseffekten som nevnes) før årsslutt, enten samlet eller på en av de tre postene bevilgningen skal dekke? Vil det få konsekvenser for formidling av frilanstolker, slik at tolkebrukere risikerer å miste en viktig del av tilbudet frem til det påfølgende året? Vil da rammebudsjettet få en innstrammende funksjon, ved at det ikke formidles frilanstolker til oppdrag før påfølgende år? Eller vil denne rammebevilgningen, som stønadsbudsjettet, være en overslagsbevilgning?
2. Den andre utfordringer er litt mer langsiktig, og handler mer om hva som kan vente rundt neste sving. Kan vi, dersom det viser seg at kostnadsvurderingen fra departementet treffer riktig, og innkjøpsordningen fungerer bra og effektivt, risikere at finansieringen av frilanstolkene også flyttes til et rammebudsjett (sammen med finansieringen av formidling), med de følger det kan få for brukerne? Med andre ord at finansieringen for selve tjenesten flyttes fra stønadsbudsjettet (og en overslagsbevilgning) til en rammefinansiering lik f.eks. aktivitetshjelpemidler, og dermed strammer inn og svekker tilbudet (mot den intensjonen statsbudsjettet antyder at departementet har med endringene som gjennomføres).

 Vi vil gjerne utfordre komiteen på disse punktene, og se hva komiteen kan bidra med for å sikre at risikoen for et svekket tjenestetilbud fra tolketjenesten blir minimal. Og at ikke ordlyden i det endelige budsjettet vil bidra til å styrke den frykten personer med døvblindhet nå kjenner, igjen, for utviklingen av tjenesten.

Vi viser forøvrig til innspill fra SAFO for supplerende kommentarer.

Norske Dansekunstnere er et uavhengig fag- og kunstnerforbund for dansere, koreografer og pedagoger. Vi samler nærmere 900 dansekunstnere i Norge på tvers av tradisjoner, sjangere og stilarter. Forbundet arbeider aktivt for å sikre rettigheter, gode arbeidsvilkår, rimelig lønn og sosiale rettigheter for sine medlemmer.

Dansekunstnernes arbeidsvirkelighet er i dag preget av å være fragmentert og lite institusjonalisert. Med svært få faste ansettelsesmuligheter i feltet tvinges flere og flere dansekunstnere inn i en tilknytningsform som selvstendig næringsdrivende. Dansekunstnerne livnærer seg hovedsakelig gjennom en prosjektbasert økonomi, ofte omtalt som lappeteppeøkonomi. 

Ulike tilknytningsformer og lappeteppeøkonomi fører til at mange dansekunstnere eksisterer i randsonen av den norske arbeidslivsmodellen. Majoriteten av norske dansekunstnerne arbeider som selvstendig næringsdrivende i enkeltpersonsforetak og har derfor et begrenset vern gjennom arbeidsmiljøloven og opplever bortfall av rettigheter i velferdsstatens trygdesystem som for eksempel sykepenger fra første sykemeldingsdag, permisjonspenger, pensjonsrettigheter og arbeidsledighetstrygd. En konsekvens av den manglende institusjonaliseringen og bruken av enkeltmannsforetak fører til at mange dansekunstnere heller ikke omfattes av de fremforhandlede tariffavtalene på feltet. Dette mener vi er strukturelle utfordringer som bør tas tak i på nasjonalt nivå.

Dansekunstnerne har et betydelig lavere inntektsnivå enn den norske befolkningen for øvrig, til tross for at de ofte er den kunstnergruppen med størst andel kunstfaglig utdanning. Vi mener at denne yrkesgruppen i lengre tid har blitt oversett hva det gjelder rettigheter og arbeidsvilkår, og ønsker med våre innspill å komme med konkrete forslag til forbedringer for denne yrkesgruppen.

Innspill til komiteen

1. Styrkede rettigheter for selvstendig næringsdrivende Kap. 2650 Sjukepengar

Norske Dansekunstnere får stadig henvendelser fra medlemmer og ikkeorganiserte dansekunstnere som opplever at de blir tvunget til å utføre arbeid som oppdragstaker fremfor å være arbeidstaker. Dersom vedkommende ikke aksepterer vilkårene står man i fare for å miste oppdraget og samtidig livsviktig inntekt. 

I en bransje preget av få betalte arbeidsmuligheter og høy konkurranse, ser mange av dansekunstnerne seg tvunget til å akseptere betingelsene, til tross for risikoen dette innebærer for den enkelte. Konsekvensen av oppdragstakerforholdet er at dansekunstnerne mister viktige trygderettigheter og vern, uten å kompenseres økonomisk av oppdragsgiveren.

Norske Dansekunstnere var svært positive til at det 1. januar i år kom en ny og mer omfattende definisjon av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven og en viktig presumpsjonsregel om bevisansvaret for arbeidsgiver/oppdragsgiver. Våre forhåpninger er at presiseringene i større grad fører til at dansekunstnerne blir riktig klassifisert i forhold til tilknytningsform, og at vi ser en endring i den nåværende ulovlige oppdragsvirksomheten. Dette vil sørge for at dansekunstnerne sikres lovpålagte sosiale rettigheter og sikkerhetsnett. Vi mener likevel at det er viktig at myndighetene følger opp en etterlevelse av lovendingene for at den nye lovbestemmelsen skal ha en faktisk virkning.

Selv om en stor del av dagens oppdragsgivere vil være pålagt å ansette dansekunstnere, vil det samtidig være en stor del av yrkesgruppen som vil arbeide på en slik måte at ansettelser ikke vil være aktuelt. Det er derfor nødvendig å sikre at denne delen av feltet har et sterkere sosialt sikkerhetsnett, slik at risikoen for å drive et enkeltpersonsforetak minimeres og samsvarer med de faktiske økonomiske forholdene man arbeider under.

• Norske Dansekunstnere mener at sykepengeordningen for selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonsforetak) bør økes til 100 prosent fra 17. sykedag. Dette er et effektivt og enkelt tiltak som bør iverksettes gjennom årets statsbudsjett. 
  
  
• Det må utredes hvordan selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) kan opparbeide seg bedre rettigheter for de første 16 sykedagene, enten gjennom en utvidet rett til sykepenger eller gjennom en gunstigere forsikringsordning.
  
  
• Det bør opprettes et spesialisert NAV-kontor hvor man kan samle, og opparbeide seg bedre kompetanse på kulturfeltets særegenheter, og på syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter 

2. Arbeidstilsynets tilstedeværelse i kultursektoren. Kap. 623 

I årets budsjettforslag foreslår regjeringen “å øke bevilgningene til Arbeidstilsynet, slik at de kan være mer synlig og til stede i de virksomhetene hvor behovet er størst.” På denne måten ønsker regjeringen at man skjerper innsatsen mot useriøsitet og sosial dumping, og som konsekvens av dette verner arbeidstakere mot helseskader og utnyttelse.

Norske Dansekunstnere ser positivt på styrkingen av Arbeidstilsynet, og oppfordrer til at det også føres en økt grad av tilsyn i kultursektoren, som i dag preges av løselige tilknytningsformer, og økt bruk av enkeltpersonsforetak der det i realiteten bør være ansettelser.

Vi opplever at kultursektoren lenge har blitt oversett i oppfølgningen av useriøse aktører, til tross for at utfordringene i bransjen er store, og på mange måter sammenlignbare med arbeidsvirkeligheten i bygg- og anleggssektoren.

• Norske Dansekunstnere mener at styrkingen av Arbeidstilsynet bør innebære en økt tilstedeværelse og tilsyn i kultursektoren.

3. Pensjonsrettigheter. Kap. 2670 Alderdom

3a) Pensjonsalder for dansepedagoger på lik linje med tilsvarende yrkesgrupper

Arbeidet som danselærer medfører betydelig fysisk belastning, og lærerne står ofte overfor helseutfordringer relatert til det fysiske arbeidet. Tilbakemeldingene fra danselærerne er at det fysisk krevende arbeidet ikke står i forhold til dagens pensjonsordning for tilsvarende yrkesgrupper, som for eksempel lærere i kroppsøvning. 

Kroppsøvningslærere ansatt i offentlig sektor har særaldersgrenser som innebærer at de kan gå av med full pensjon tidligere enn den ordinære pensjonsalderen. Danselærere utfører fysisk krevende arbeid som i stor grad sammenfaller med gymlæreres ansvarsområder. På bakgrunn av likebehandlingsprinsippet mener vi at det er urimelig at pensjonsrettighetene for disse to lærergruppene er forskjellige da de i stor grad utfører sammenlignbare oppgaver som innebærer betydelig fysisk belastning.

• Norske Dansekunstnere ber komiteen om å vurdere likestilling av pensjonsrettighetene for danselærere og gymlærere, slik at begge grupper får en rettferdig og bærekraftig pensjonsordning.

3b) Pensjonsopptjening på alle arbeidsstipend

Svært mange kunstnere har i dag ingen tjenestepensjonsrettigheter. I «Kunstnarkår» vises det til at man skal «greie ut opptjening av pensjon på langvarige stipend».

Staten betaler arbeidsgiveravgift for arbeidsstipend, og mottakerne av stipendene får tilgang til sosiale rettigheter i folketrygda på lik linje med arbeidstakere, men stipendene gir likevel ikke pensjonsopptjening.

• Norske Dansekunstnere ber om at pensjonsrettigheter for kunstnere på arbeidsstipend raskt utredes, og at det settes av midler til pensjonsopptjening på alle arbeidsstipend.

Norske Dansekunstnere støtter for øvrig skriftlige innspill gitt av Kunstnernettverket, Skuespiller- og danseralliansen, CREO. 

Optikerbransjens prioriteringer for statsbudsjett 2025 er:

• Flere av anbefalingene i Oslo Economics sin evaluering av barnebrilleordningene må følges opp i statsbudsjettet.
• I den generelle barnebrilleordningen bør følgende inngå: Reparasjoner, flere brillepar per kalenderår bør dekkes ved behov og abonnementsløsninger.   
• Behandlingsbrilleordningen bør forenkles og effektiviseres i tråd med den generelle barnebrilleordningen.
• For over halvparten av barna, dekkes kun 24 % av brillekostnadene. Dette rimer dårlig med påstanden om at den generelle ordningen i stor grad dekker rimelige og hensiktsmessige briller.

Evalueringen fra Oslo Economics må følges opp i statsbudsjettet

Oslo Economics leverte i mai en evaluering av de tre eksisterende barnebrilleordningene. Evalueringen peker på flere essensielle forbedringer som vil gjøre ordningene mer treffsikre og bedre tilpasset barns ulike behov. Det er viktig at rapporten følges opp og at barnebrilleordningene forbedres, før punktet kvitteres ut som ferdigstilt.

Den generelle ordningen bør dekke flere brillepar, reparasjoner og abonnementer

Om et barn får en betydelig endring i brillestyrkene og brillene blir utdaterte, dekker ikke ordningen nye briller før påfølgende januar. Selv om briller er medisinsk utstyr og er betinget i en synsfeil, er ikke ordningen behovsprøvd. Kostnadsoverslaget fra Oslo Economics estimerer å inkludere flere brillepar per år til 13 MNOK,

Om et barn er uheldig og ødelegger brillene sine, dekker heller ikke ordningen at brillene repareres. Barnet må vente til januar før det kan få støtte til et nytt par briller. Både med tanke på bærekraft og på barns øyehelse mener vi at reparasjoner bør inngå i ordningen. Da sikre vi som samfunn at barn kan bruke brillene i lek, uten å være bekymret for om de må gå lenge uten briller.

Abonnementsløsninger er en innovasjon for å bøte på mangler ved den generelle barnebrilleordningen. I et abonnement dekkes synsundersøkelser for å avdekke behov, reparasjoner og bytte av brilleglass ved endrede styrker. Derfor mener vi at abonnementsløsninger bør inngå i ordningen.

Automatisering og digitalisering av behandlingsbrilleordningen

Vi støtter Oslo Economics’ anbefaling om å automatisere, standardisere og effektivisere behandlingsbrilleordningen. Flertallet av søknadene i denne ordningen saksbehandles manuelt. Søknadsprosessen bør samkjøres med den generelle ordningen med blant annet flere standardiserte satser og automatiseres i større grad enn idag.  Denne endringen vil spare familier, optikere og myndigheter for både tid og ressurser.

Reduser egenandelene for barnebriller

I snitt er egenandelen for en barnebrille 2 400 kroner. Dette rimer dårlig med påstanden om at den generelle ordningen i stor grad dekker rimelige og hensiktsmessige briller. I sats 1 hvor de aller fleste barn befinner seg, dekkes kun 24 % av kostnadene ved briller. Her er satsen på kun 800 kroner. Så selv om Oslo Economics påstår at den nye ordningen i stor grad dekker kostnadene til barnebriller, stemmer ikke dette med opplevelsen til mange barnefamilier.

For barn med behov for spesialbestilte brilleglass, enten med flerstyrkeglass eller prismer, slår de standardiserte satsene spesielt dårlig ut. Satsene tar ikke hensyn til at glassene er bestilt med skreddersøm og ikke er hyllevare. Bestillingsvarer er naturlig nok dyrere, og vi mener det kan løses ved å gi et tillegg til satsene for de med behov utover normalen. Dette gjelder ikke mange barn, men for de det gjelder er kostnadene betydelige, og de har et ekstra behov for briller for å kunne fungere godt i hverdagen.

Konklusjon

Alle barn bør ha like muligheter til læring og utvikling.  Satsene bør dermed oppjusteres slik at familier får tilstrekkelig støtte til rimelige og hensiktsmessige briller. Det er også nødvendig med tillegg for spesialglass, som prismeglass og flerstyrkeglass, da disse er dyrere.

Vi ber derfor om at statsbudsjettet for 2025 tar hensyn til våre forslag, som vil sikre at flere familier får nødvendig støtte og at ordningene tilpasses barnas faktiske behov. En justering av satsene, utvidelse av dekningen og en modernisering av prosessene vil bidra til et mer rettferdig og effektivt system for barnebriller i Norge.

Kapittel 634 Arbeidsmarkedstiltak post 76

FFO er fornøyde med forslag om å øke bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak og nye tilbud til unge. En del av ungdomssatsningen knyttes til forsøk av nye ordninger, blant annet et fireårig lønnstilskudd for utsatte unge som står i fare for å bli uføretrygdet, eller som allerede er uføretrygdet. FFO støtter forsøket.

Samtidig ber vi komiteen løfte fram økt bruk av det allerede eksisterende arbeidsmarkedstiltaket varige lønnstilskudd (VTL), for å sikre at flere med varig nedsatt arbeidsevne kan være i arbeid. Proba samfunnsanalyse har nylig dokumentert at dette tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og undersøkelsen viser at alternativet til VLT normalt er uføretrygd. Vi anser at flere unge med funksjonsnedsettelse og varig nedsatt arbeidsevne er i målgruppen for VTL.

Proba avdekket at Navs organisering av VTL ikke gir en hensiktsmessig forvaltning av ordningen, og det foreslås å skille ut VTL fra budsjettpost 76 under kapittel 634 Arbeidsmarkedstiltak.

• FFO ber komiteen sikre økt bruk av VTL slik at flere med varig nedsatt arbeidsevne kan være i ordinært arbeid. Komiteen bør be om en endring i forvaltningen av tilskuddet og at det opprettes en egen post for VTL under kapittel 634.

Kap. 2655 Uførhet.  Økt deltakelse i arbeid og offentlige verv

FFO er fortsatt avventende til regjeringens oppfølging av oppmodingsvedtak nr. 937, 16. juni 2023 Vurdering av omlegging av fribeløpet i uføretrygda. Vi mener økt fribeløp fortsatt må ses på som en del av løsningen for at flere uføre kan prøve seg mer i arbeid. Selv om SSB beregner at større fribeløp isolert sett ikke vil gi stor økning i arbeidsdeltakelsen for personer som er 100 pst uføretrygdet, så er det noen positive funn av økt fribeløp (Rapport 2024/16, Utredning av modeller for kombinasjon av arbeidsinntekt og uføretrygd). Et slik funn er at uføre med lav husholdningsinntekt som begynner å jobbe, eller vil jobbe mer som følge av at fribeløpet øker, vil få økt inntekt.

FFO erfarer at dagens fribeløpsgrense er en barriere mot økt samfunnsdeltakelse for uføre brukerrepresentanter, og det kan hindre uføretrygdede fra å delta i lokalpolitikken. En vegrer seg for å ta verv som honoreres, på grunn av risiko for å få avkortet trygd. Underrepresentasjon av funksjonshemmede og kronisk syke er et demokratisk problem. Samfunnet og frivilligheten trenger at flere uføre engasjerer seg, spesielt i brukerutvalg i offentlig forvaltning og folkevalgte organ.

SSB-rapporten gir nyttig kunnskapsgrunnlag om uføre og familier med lave inntekter og behovsprøvde stønader. Relevante tilleggsytelser som bostøtte og barnetillegg gir høy samlet avkortning, slik at gevinsten av arbeid utover fribeløpet er svært liten. Det er bekymringsfullt at uføre med særlig høy kompensasjonsgrad får så høy avkortning. Vi vil peke på at SSB foreslår en maksgrense på kompensasjonsgraden på for eksempel 70 prosent. Det må sikres at lavinntektsfamilier får bedre økonomi når en eller flere i husholdningen kommer i lønnet arbeid.

• FFO ber om at økt fribeløpsgrense fortsatt må ses på som en del av løsningen for uføre som vil prøve seg mer i arbeid.
• FFO ber komiteen vurdere unntak i ftl. § 12-14 for inntekt inntil 1G, når inntekten er honorar for deltakelse i brukerutvalg i offentlig forvaltning og folkevalgte organ.
• FFO ber om bedre samordning av trygderegelverket og behovsprøvde stønader, og at det settes en maksgrense på kompensasjonsgraden og effektiv marginalskatt.

Kap 2661, Post 73 Hjelpemiddel under arbeid og utdanning

Regjeringen er opptatt av at flere uføre prøver seg i arbeid, og den vil vurdere å utvide retten til hjelpemiddel i arbeidslivet for uføretrygdede. FFO ser ingen grunn til at en slik endring kun skal vurderes. Det ble inngående vurdert i forbindelse med Prop. 4 L (2021-2022), men regjeringen Solberg anbefalte dessverre å videreføre kravet om at uføretrygdede må sannsynliggjøre en inntekt som gjør at uføretrygden vil bli redusert for å ha rett på hjelpemiddel. I den foregående høringen var høringsinstansene isolert sett positive til å oppheve kravet til minimumsinntekt for rett til stønad til hjelpemidler etter folketrygdloven § 10-5.

• FFO ber komiteen om å gå inn for å fjerne minimumskravet til inntekt for uføre jf. § 10-5, slik at alle uføre som jobber noe kan få rett på hjelpemidler.

Kap. 2661, post 79 Aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år, AKT 26

Den rammestyrte ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år er en viktig ordning for at voksne funksjonshemmede og kronisk syke skal kunne ha mulighet til å være i fysisk aktivitet og delta på linje med andre. En evaluering foretatt av Oslo Economics viser at ordningen har stor nytteverdi, positiv innvirkning på brukernes livskvalitet og helse, samt at den fremmer folkehelse og likestilling. Utfordringen er finansieringen (Oslo Economics 2020, Aktivitetshjelpemidler til personer med fysisk funksjonsnedsettelse).

Rammen har de siste årene blitt brukt opp stadig tidligere, allerede helt i starten av året. Departementet har jobbet med å se på endringer i innretningen av ordningen, men vi kan ikke se at det har hjulpet på tilgangen. Det er et stort behov for å satse på ordningen nå.

FFO jobber primært for at aldersgrensen må oppheves, og at ordningen blir lik for de over og under 26 år. Men i budsjettet for 2025 ber vi komiteen om å styrke ordningen økonomisk. Oslo Economics har antydet at det vil være behov for 200 mill. kr for å dekke behovet og ta igjen etterslepet, og etter det vil behovet være rundt 100 mill. per år (tall fra 2020). Siden forslaget i budsjettet for 2025 er 62 mill, må potten økes med 138 mill.

• FFO ber komiteen om totalt å bevilge 200 mill. kr til ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år

Kap.352, post 70 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner

(Kultur- og likestillingsdepartementet)

Driftstilskuddsordningen, som ligger i denne posten, er den viktigste inntektskilden for bredden av funksjonshemmedes organisasjoner. I 2024 fikk 135 organisasjoner støtte fra driftstilskuddsordningen. Flere organisasjoner kommer til, men det er svært lenge siden det har vært en reell økning av tilskuddsnivået.

Det pekes i mange sammenhenger på at funksjonshemmemedes organisasjoner er en aktør som bidrar til å løse viktige samfunnsoppgaver, blant annet likepersonsarbeid. Men organisasjonenes bidrag i utviklingen av offentlige tjenester gjennom aktiv brukermedvirkning tilgodeses ikke med økte rammer.

Det er forventet at funksjonshemmedes organisasjoner skal fylle en rolle på mange områder. Gode og forutsigbare driftstilskuddsordninger er avgjørende for å kunne jobbe godt og langsiktig, noe prosjektmidler ikke i samme grad kan sikre. Det har vært en politisk målsetting å snu trenden fra prosjekt til drift, men det er vanskelig å se resultater i praksis. Å øke driftsmidlene til funksjonshemmedes organisasjoner kan være en start på å snu en utvikling.

•  FFO ber om at potten for 2025 økes med 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag, til 300,1 mill. kroner.

Vi viser til Prop. 1 S (2024-2025), Programkategori 29.70, kapittel 2670 Alderdom.

Skjermingstillegg for uføre – med etterbetaling

Vi viser til at regjeringen følger opp pensjonsforliket, og ønsker å innføre skjermingstillegg for uføre i årskullene 1954-1962 fra 2025. Vi ber om at det i denne forbindelse sørges for at de årskullene som allerede har nådd pensjonsalder, 67 år, får etterbetalt skjermingstillegg for perioden som har gått. Vi mener det er urimelig om de skal gå glipp av dette for de månedene som har gått. Dette gjelder årskullene 1954 – 1957, hvor alle har fylt 67 år før 2025.

Merknad 1:

Stortinget ber regjeringen sikre at skjermingstillegget for årskullene 1954-1962 gis med virkning fra overgangen til alderspensjon, slik at de som allerede har nådd pensjonsalder gis etterbetaling for perioden som har gått.

En mer sosial inntektsutvikling – kronetillegg er nødvendig

Vi ønsker en mer sosial profil på inntektsutviklingen for pensjonister. De årlige trygdeoppgjørene er usosiale inntektsoppgjør, da de kun gir lik prosentvis vekst til alle, uavhengig av inntektsnivå. I lønnsoppgjørene er det til sammenligning vanlig å gi kronetillegg og lavlønnstillegg for å utjevne forskjeller og gi et ekstra løft for dem som tjener minst.

For å sikre en mer rettferdig fordeling foreslår vi at regjeringen bevilger et kronetillegg til pensjonister med lav og middels pensjon. I våre krav til årets trygdeoppgjør viste vi til lønnsutviklingen i frontfagsoppgjøret, der lavtlønte i 2024 fikk et tillegg som tilsvarer 20 475 kroner i året. Vi mener at pensjonister bør få minst to tredeler av dette, noe som for 2024 ville gitt en årlig økning på minimum 13 650 kroner i pensjonen. Vi mener en tilsvarende modell bør gjelde for 2025, basert på neste års inntektsoppgjør.

Vi erkjenner at det er et bredt flertall på Stortinget som ønsker å regulere pensjonene under utbetaling med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Kronetillegget vi foreslår skal komme i tillegg til den vanlige prosentvise oppreguleringen av pensjon, og er et virkemiddel for å sikre en mer sosial inntektsutvikling for pensjonistene.  Dette vil være avgjørende for å sikre at de med lavest pensjon får en verdig inntekt å leve av.

Merknad 2:

Stortinget ber regjeringen om å bevilge et kronetillegg til pensjonister og uføre med lav inntekt for å jevne ut økte inntektsforskjeller. For alderspensjonister bør økningen være slik at den sikrer alle et minimum på to tredeler av oppreguleringen for personer med lavlønnstillegg i frontfagsoppgjøret. For uføretrygdede bør økningen være slik at den sikrer alle minst tilsvarende lavtlønnsprofilen i frontfaget.

Minstepensjon og fattigdom

Til tross for diverse ekstraordinære økninger av minstepensjon for enslige siden 2016, har dette ikke vært nok. Tall fra SSB viser at andelen enslige minstepensjonister med en samlet inntekt under fattigdomsgrensen (EU60) har vært stabil på om lag 78 prosent i årene fra 2016 til 2022, som er nyeste år SSB har statistikk for. Videre er fattigdomsgrensen forventet å øke årlig om lag i takt med lønnsutviklingen i samfunnet, mens minstepensjon reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, som er forventet å ligge lavere enn lønnsveksten. Det bidrar til at gapet mellom minstepensjonen for enslige og fattigdomsgrensen vil øke, med mindre det gis ekstraordinære løft av minstepensjon utover den ordinære reguleringen. Vi vil minne om at pensjonsforliket, som innebærer at minstesatsene skal lønnsreguleres fremover, ikke har noen innvirkning på dagens minstepensjonister som allerede har en pensjon under utbetaling.  

Merknad 3:

Stortinget ber regjeringen opprette en plan for årlig opptrapping av minstepensjon for enslige opp mot EUs fattigdomsgrense (EU60), hvor første steg i opptrappingsplanen gjennomføres i statsbudsjettet for 2025 med en økning på 10 000 kroner.

Etterlattepensjon i folketrygden – og regulering av gjenlevendetillegget

Vi viser til at fra 2024 blir ikke lenger det såkalte gjenlevendetillegget for etterlatte alderspensjonister født i 1944 eller senere oppregulert, og beløpet fryses hvert år fremover. Da dette opprinnelig ble vedtatt var Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV tilsynelatende motstander av dette. Men det er ikke tatt grep for å stoppe denne usosiale innstrammingen som i all hovedsak rammer aleneboende enker.

Hvis ikke dette reverseres vil det redusere enkenes kjøpekraft i alle år fremover, resten av deres liv. Dette er Pensjonistforbundet sterkt imot. Enker bør ikke få en annenrangs pensjonsregulering.

Videre ber vi om at det innføres en ny etterlattepensjonsordning i folketrygden for pensjonister i årskullene omfattet av pensjonsopptjening etter nytt regelverk. Det er avgjørende at folketrygden fortsatt gir en form for inntektssikring til pensjonister ved tap av ektefelle eller samboer, som demper inntektsnedgangen og bidrar til økt økonomisk trygghet.

Merknad 4:

Stortinget ber regjeringen om å oppregulere gjenlevendetillegg til alderspensjonister på lik linje med øvrig alderspensjon fra folketrygden.

Merknad 5:

Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag om å gjeninnføre gjenlevendetillegg i alderspensjon fra folketrygden.

Hovedutfordringer og virkemidler i arbeidslivspolitikken

Arbeids- og inkluderingsdepartementets forslag til statsbudsjett peker blant annet på følgende utfordringer for det norske samfunnet:

God velferd i framtida er avhengig av god tilgang på arbeidskraft. (..) Derfor må dei innanlandske arbeidskraftreservane mobiliserast. Det er viktig å legge til rette for at fleire kan jobbe heiltid, og derfor sørge for god bruk av den arbeidskrafta som allereie er i jobb. I tillegg er det viktig å inkludere fleire i arbeid og få fleire til å jobbe lenger

(...)

I dag er det for mange i yrkesaktiv alder som står utanfor arbeidslivet. Andelen mottakarar av helserelaterte ytingar er høg i Noreg samanlikna med i andre OECD-land.

Spekter mener regjeringen her beskriver noen av de viktigste utfordringene Norge står overfor. I forbindelse med fremleggelsen av budsjettforslaget har regjeringen understreket alvoret. Arbeids- og inkluderingsministeren har uttalt at «vi har ikke råd til at denne utviklingen fortsetter» og at «vi er nødt til å bremse økningen i utgifter». Spekter deler denne bekymringen.

Forslaget til statsbudsjett inneholder flere gode satsinger og tiltak på arbeidslivsområdet. Men det er et alvorlig problem at de sterke ordene som, med rette, brukes for å beskrive utfordringene, ikke følges opp med sterke virkemidler og vilje til omstilling. På enkelte områder har regjeringen gjennomført reformer som trolig bidrar til å forsterke problemene.

• Det høye sykefraværet og de økende utgiftene til sykepenger er svært bekymringsfullt. Utviklingen er ikke bærekraftig. Dette må regjeringen i samspill med partene sørge for å reversere, jf. pågående IA-forhandlinger. Alle steiner må snus for å reversere utgiftene til sykepenger. 
• For å legge til rette for mer ressurseffektiv bruk av arbeidskraften, må anbefalingene fra Arbeidstidsutvalget (NOU 2016:1) og Helsepersonellkommisjonen (NOU 2023:4) følges opp snarest. For Arbeids- og inkluderingsdepartementets område, er anbefalingen om en gjennomgang av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser særlig viktig. Dette har også stor betydning for behovet for deltidsstillinger i helsevesenet.
• Innstrammingene i adgangen til midlertidig ansettelser og innleie fra bemanningsforetak, bidrar trolig til å gjøre terskelen inn i arbeidslivet høyere for mange fordi risikoen for arbeidsgivere knyttet til inkludering blir større. Dette er spesielt uheldig i en situasjon der altfor mange står utenfor arbeidslivet.
• Det er positivt at arbeidsgiveravgiften på høyere inntekter er fjernet i budsjettforslaget. Spekter mener likevel at budsjettforslaget burde fulgt opp skatteutvalgets (NOU 2022:20) forslag om å kombinere økt minstefradrag og personfradrag i inntektsskatten med et arbeidsfradrag[AS1] for å gjøre det mer lønnsomt å jobbe.
• Det er også positivt at det foreslås etablert et arbeidsrettet ungdomsprogram der helsetilstand ikke er et inngangsvilkår. Tidlig innsats og kvalifisering er avgjørende viktig for å snu veksten i antallet unge uføre. Spekter er positive til at regjeringen unngår diagnose- og medikaliseringssporet for denne viktige gruppen.

Fellesforbundet verdsetter regjeringens innsats for et seriøst og inkluderende arbeidsliv, og en politikk som aktivt støtter opp om et organisert arbeidsliv med faste heltidsstillinger direkte i produksjonsbedriftene.  Vår hovedvurdering er at dette er et budsjett som omfordeler, holder inflasjonen og arbeidsledigheten nede – det er et budsjett hvor arbeidsfolk prioriteres.

Arbeidsmarkedspolitikk

Fellesforbundet støtter en arbeidslinje som innebærer at de som vil og kan må få mulighet til å delta i arbeidslivet. Det forutsetter en aktiv inkluderingspolitikk, og særlig er det viktig å følge opp unge. Et godt inkluderingsarbeid forutsetter at Nav har tilstrekkelige ressurser og at de digitale systemene legger til rette for gode prosesser. Vi støtter derfor forslaget om økte bevilgninger til Nav.

Nav har også en viktig oppgave med å behandle søknader om livsoppholdsytelser. Lange saksbehandlingstider medfører at mange ikke får de midlene de har krav på når de trenger dem. Sykepenger er her en særlig utfordring, både i tilfeller der Nav selv skal utbetale sykepengene fordi arbeidsgivere ikke forskutterer dem og i de tilfellene der arbeidsgiver bestrider at arbeidstaker er syk. Fellesforbundet mener Navs saksbehandlingstider i slike saker må reduseres betydelig. Regjeringen foreslår for øvrig ingen endringer i dagpengene. Fellesforbundet mener dagpengene utgjør en for liten del av tidligere inntekt og at satsen derfor må økes slik at dagpengene reflekterer tidligere inntekt på en bedre måte.

Regjeringen har i budsjettforslaget lagt opp til 500 nye arbeidsplasser for Varig tilrettelagt arbeid (VTA), som er i tråd med opptrappingsplanen. Fellesforbundet mener at det er behov for 1 000 tilrettelagte arbeidsplasser årlig til behovet er dekket. Stortinget må også sende et signal om at en større andel av plassene skal gå til vekst- og attføringsbedrifter, og ikke kun til ordinære virksomheter. Dette er nødvendig for å sikre at også de som står lenger unna arbeidsmarkedet får muligheten til å jobbe.

VTA-ansatte tjener sjelden over 0,5G og mottar derfor bare sykepenger i arbeidsgiverperioden. Selv om VTA-ansatte har lav lønn, er det penger de regner inn i sine budsjetter. Belastningen øker når sykepengene faller bort. Fellesforbundet ber derfor om unntak fra inntektsgrensen på 0,5 G for rett til sykepenger for personer på VTA.

Seriøst arbeidsliv

Et seriøst arbeidsliv er grunnmuren i den norske modellen. Det er bra at regjeringen fortsetter å styrke Arbeidstilsynet, og at budsjettet for 2025 økes med 18 millioner. Men vi trenger et større løft, gitt det stadig store omfanget av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.   Fellesforbundet er bekymret over kapasiteten til Arbeidstilsynet, og at dette er for lite til å få til en reell styrking av Arbeidstilsynets kontrollvirksomhet.

Innstrammingene i innleieregelverket og andre endringer i arbeidsmiljøloven er viktige for å nå målet om flere faste stillinger direkte i produksjonsbedriftene og et bedre organisert arbeidsliv. Reguleringer i seg selv er «billige», men det krever betydelige ressurser å håndheve og praktisere regelverket. Det vil kreve innsats fra alle arbeidslivets parter framover, men især fra kontroll- og tilsynsetatene. Dette må gjenspeiles i statsbudsjettet for 2025, og særlig i bevilgningene til Arbeidstilsynet. Tiltakene i Handlingsplanen mot sosial dumping i transportsektoren medfører også behov for styrking av kontroll og tilsyn innenfor transportsektoren.

Det er gledelig at tilskuddet til Fair Play Bygg blir doblet til 4 millioner. Dette vil styrke seriøsitetsarbeidet i byggenæringen. Det å ha noen som er i direktekontakt med arbeidsfolk som blir utsatt for grov arbeidslivskriminalitet er viktig.

Treparts bransjeprogrammer for seriøsitet er et viktig virkemiddel for å bekjempe useriøsitet og kriminalitet i utsatte bransjer. Fellesforbundet er bekymret for at bevilgningene til bransjeprogrammene har stått på stedet hvil flere år, og ber om at innsatsen styrkes i 2025. I det store bildet er det snakk om relativt små summer, men som kan gi store effekter gjennom partenes felles innsats.

I årets budsjett skjerpes kampen mot økonomisk kriminalitet, og regjeringen styrker arbeidet mot hvitvasking og korrupsjon med 90 millioner. Det settes også av 12 millioner kroner til oppstarten av en ny enhet som skal styrke kampen mot økonomisk kriminalitet. Dette er positivt, og bør også innebære flere ressurser til politiets innsats mot den organiserte arbeidslivskriminaliteten. 

Fellesforbundet setter pris på at regjeringen så sterkt framhever betydningen av et organisert arbeidsliv. Støreregjeringen doblet fradraget, og det er bra at fradraget igjen justeres i takt med prisstigningen, og nå heves til 8 250 kroner.  

Kap. 6.4.3. Arbeid og helse

I Prop. 1 S (2024–2025) til Stortinget, kap. 6.4.3. står det: «Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet har saman med dei regionale helseføretaka fått i oppdrag å vurdere behovet for å samordne og styrke kompetanse og kvalitet innanfor arbeid og helse på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå og greie ut korleis dette kan følgast opp. Endeleg rapport frå arbeidet blei levert i august 2024. I rapporten har direktorata saman med dei regionale helseføretaka fremma eit forslag til ein tversektoriell kompetansemodell. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil saman med Helse- og omsorgsdepartementet vurdere oppfølging av rapporten.»

Merknad om oppstart og bevilgning i Statsbudsjettet for 2025

Vi oppfordrer komiteen til å legge inn en merknad i Statsbudsjettet for 2025 om at det settes av midler til utprøving av en tverrsektoriell kompetansemodell for arbeid og helse slik det er foreslått av de to direktoratene og de regionale helseforetakene med oppstart i 2025. Modellen legges til eksisterende fagmiljø innen arbeid og helse, og bør være av en slik størrelse at den kan fungere både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Vi foreslår at Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering får en sentral rolle i kompetansemodellen.

Kompetansemodellen kan bidra når tverrsektorielle tjenestetilbud for unge testes ut

Vi mener at det vil være uheldig dersom utprøvingen av en tverrsektoriell kompetansemodell forsinkes ytterligere. Arbeidet har pågått over mange år, og det planlegges og testes ut flere modeller for tjenestetilbud basert på samarbeid mellom arbeids- og helsesektoren. Særlig viktig er innsatsen rettet mot ungt utenforskap hvor det i proposisjonen står «Som varsla i Meld. St. 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje, vil regjeringa, basert på erfaringane med utprøving av modellane, vurdere om det bør utviklast eigne modellar for systematisk tenestesamhandling mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunehelsetenesta målretta mot unge, og korleis utdanningsmyndigheitene kan koplast på ved behov.»

Dette krever samarbeid med kompetansemiljøer også på helsesiden.

Det haster å finne gode samhandlingsmodeller

Satsningen på en tverrsektoriell kompetansemodell vil være i tråd med regjeringens ambisjoner om å inkludere flere med helseutfordringer i arbeid, styrke arbeidsrettet rehabilitering og bidra til et bedre arbeidsmiljø. I Arbeidsmarkedsmeldingen, kap 1.4 står det:

«Regjeringen vil i denne meldingen særlig løfte frem følgende innsatsområder:

• Trappe opp og forbedre bruken av arbeidsmarkedstiltak for å få flere i arbeid og færre på trygd.
• Forsterke og videreutvikle innsatsen overfor unge.
• Satse på økt kompetanse og mer stabil tilknytning til arbeidslivet.
• Samarbeide om mer koordinerte tjenester fra arbeidsmarkeds-, utdannings- og helsesektoren.
• Tilrettelegge for en tillits- og kunnskapsbasert gjennomføring av arbeidsmarkedspolitikken.»

Skal disse ambisjonene nås, haster det å finne gode samhandlingsmodeller mellom arbeid og helse.  

IPS og HelseIArbeid er kun en del av arbeid og helse fagfeltet

I proposisjonen beskrives satsingen på IPS og HelseIArbeid som viktig for å inkludere flere personer med helseplager i arbeid. Det skal også prøves ut lokale modeller for samarbeid mellom arbeid og helse i flere kommuner. IPS, HelseIArbeid og de kommunale pilotene utgjør en del av et bredt spekter av tiltak som retter seg mot personer trenger samtidig innsats innen helse og arbeidsdeltakelse. På helsesiden finnes også mange ulike tjenestetilbud som ser arbeid og helse sammen, slik som for eksempel helse og arbeid-tilbud i helseforetakene og arbeidsrettet rehabilitering i private institusjoner som har avtaler med de regionale helseforetakene. Fagfeltet arbeid og helse dekker således tjenestetilbud som i ulik grad og på ulike måter kobler arbeid og helse og det finnes betydelig flere tiltak og tjenestetilbud enn de som nevnes under arbeid og helse i proposisjonen kap 6.3.4. Når man i tillegg vet at flere av de eksisterende tiltakene i NAV med fordel kan samhandle mer med helsesiden enn de har rom for i dag, så er behovet for felles kunnskaps- og kompetansestrukturer overmodent. 

En kompetansemodell vil støtte implementering av tiltak som har god effekt

I helse- og samhandlingsplanen, kap. 3.5.2 beskrives direktoratenes vurdering av behovet for å samordne og styrke fagfeltet arbeid og helse: «Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet mener at det er behov for å styrke og samordne kompetanse og kvalitet innen arbeid- og helse-feltet på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Målet er å etablere en kompetansemodell med en struktur der det samles kunnskap og drives god formidling til fagfolk i begge sektorer. En slik kompetansemodell vil bidra til å samle fagfeltet, formidle forskning, utvikle fagfeltet og støtte implementering av tiltak som har god effekt.»

Vi kan arbeid og helse. For at vi skal kunne bidra, må kompetansemodellen opprettes nå

Rehabiliteringssenteret AiR har i snart 20 år drevet et kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering, med fokus på praksisnær forskning, kompetansespredning og digitale og fysiske møteplasser for et stort arbeid og helse-nettverk. De siste årene har vi arbeidet for å favne hele arbeid og helse-feltet gjennom digitale og fysiske arrangementer og kurs, nettsiden arbeidoghelse.no og et nyhetsbrev med over 750 abonnenter fra Nav, arbeids- og inkluderingsbedrifter, spesialisthelsetjeneste, kommunehelsetjeneste og ulike kunnskapsaktører. Vi tilbyr blant annet et kurs for kommuner som vil redusere utenforskap der tverrsektorielt samarbeid mellom arbeid og helse løftes frem som et hovedprinsipp.

Kompetansesenteret vil i nærmeste fremtid bli kraftig redusert som følge av reduserte bevilgninger. Fagmiljøet vil altså ikke være like sterkt om ett år. Derfor: Tiden er ikke inne for å vurdere en kompetansemodell. Det er tid for å sette modellen ut i livet!

Satsing på flere funksjonshemmede i arbeid. Kap. 634. 
Når Regjeringen og Stortinget snakker om å få flere i arbeid, må dette inkludere personer med funksjonsnedsettelse. Både Perspektivmeldingen og Stortingsmeldingen En forsterket arbeidslinje, peker på behovet for arbeidskraft. Dette står i budsjettet: Det er eit mål for regjeringa at personar med nedsett funksjonsevne skal kunne delta i arbeidslivet og samfunnet på lik linje med andre (s. 126). Ombudet vil derfor kommentere på dette.

I dag står for mange ufrivillig utenfor arbeidslivet. Det antas at kun 38% av funksjonshemmede er i arbeid. I befolkningen som sådan er det rundt 80%. I gruppen funksjonshemmede er det altså snakk om rundt 100 000 som står utenfor og vil inn. En økning i sysselsettingsgraden blant funksjonshemmede på 15% vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst på 26,7 milliarder over en tiårsperiode, mens en økning på 50% vil gi et overskudd på 85,5 milliarder.

Det er svært mange grunner til at den sammensatte gruppen funksjonshemmede ikke er i arbeid. Det veksles mellom begrepene (nedsatt-) funksjonsevne og (nedsatt-) arbeidsevne som synonymer. Dette til tross for at en mengde funksjonshemmede er høyt utdannede, har god helse og 100 prosent arbeidsevne. Funksjonsnedsettelsen har ingen betydning for deres arbeidskapasitet, men likevel får de ikke arbeid på grunn av disse grunnløse fordommene.

Retten til individuell tilrettelegging er en forutsetning for at en del personer med funksjonsnedsettelse skal ha muligheten til å delta i arbeidslivet på lik linje med andre. Konsekvensene av manglende tilrettelegging i arbeidslivet er i ytterste konsekvens at personer med nedsatt funksjonsevne blir stående helt utenfor arbeidslivet. Dette er svært alvorlig for den enkelte, men også for samfunnet som helhet.  
Av mennesker som har en lettere kognitiv funksjonsnedsettelse er under tre prosent i ordinært arbeid. I overkant av 80 prosent av 18- og 19-åringene med utviklingshemming mottar uførepensjon. Mange blir ved myndighetsalder innvilget uføretrygd uten at det er foretatt en reell arbeidsevnevurdering. Utviklingshemmede deltar svært sjelden i arbeidsmarkedstiltak som har til formål å få personer over i ordinært arbeidsliv. 

Finansiering og innrettning av funsksjonsassistanse i arbeidslivet. Kap. 634 Post 79.
Ombudet mener at funksjonsassistanse-ordningen må tilbys alle som har en funksjonsnedsettelse som har behov for assistanse i arbeidslivet. Ordningen gjelder kun for blinde og sterkt svaksynte, og personer som har en fysisk funksjonsnedsettelse. Det er problematisk med en slik forskjellsbehandling basert på diagnose/type funksjonsnedsettelse. Det avgjørende bør være behovet til den enkelte, ikke type funksjonsnedsettelse.

I tillegg er potten økt i årets statsbudsjett, men Ombudet mener det fortsatt ikke er tilstrekkelig midler. Vi mener denne ordningen bør omgjøres til en rettighet og dermed at det sikres finansiering til alle med behov.

Krav til universell utforming av arbeidsplasser. Ny satsning. 
Det er i dag ikke krav til universell utforming av IKT-systemer eller de fysiske forhold på en arbeidsplass. Når mange arbeidsplasser ikke er universelt utformet hjelper det lite med individuell tilrettelegging, og manglende universell utforming fører dermed til at det er mange arbeidsplasser som er utelukket for en del mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ombudet etterlyser dermed en lovfesting av universell utforming av både IKT og fysiske forhold på arbeidsplassen. Vi foreslår derfor at arbeidsplasser må inkluderes i "virksomheter som retter seg mot allmennheten" i Likestillings- og diskrimineringsloven.

Handlingsplan mot hat mot funksjonshemmede. Ny satsning. 
Det står mye om diskriminering i arbeidslivet, men lite i forhold til mennesker med funksjonsnedsettelser. Ombudet mener at staten må iverksette tiltak for å motarbeide stereotypier og fordommer som gjør at nedsatt funksjonsevne sidestilles med nedsatt arbeidsevne og at ansettelse av funksjonshemmede sidestilles med risiko. Dette gjelder også mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser. Mange blir uberettiget møtt med lave forventninger om arbeidsevne.

Vi savner generelt en systematisk innsats mot hat mot funksjonshemmede på alle samfunnsområder og Ombudet etterlyser en egen handlingsplan på dette.

Fortgang i stortingsmelding om BPA. Ny satsning. 
Vi ber komiteen om å sikre fortgang i stortingsmeldingen om Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA). BPA er et viktig verktøy for å sikre flere i arbeid.

Bosetting av mennesker med oppholdstillatelse og med behov for ressurskrevende tjenester. Kap. 671 Post 60.
Ombudet er bekymret for manglende bosetting av personer med behov for ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Ombudet anbefaler at det etableres en særløsning for denne gruppen for å minimere risiko for at manglende bosetting over flere år skal føre til tap av rettigheter, slik tilfellet er i dag. Løsningen må sikre personene rettigheter på lik linje med andre innbyggere i Norge, og inneha rettssikkerhetsmekanismer som beskytter personenes rettigheter og hindrer risiko for uhjemlet tvang osv. Ombudet anbefaler at det innføres tiltak som sikrer at personer med funksjonsnedsettelser blir bosatt raskere. Tilskuddsordningene bør sikre forutsigbarhet for kommunene, og innslagspunktet for tilskuddene bør ikke føre til ulemper for kommunene dersom de bosetter sent på året. Staten bør vurdere å fullfinansiere bosetting av personer i denne gruppa gjennom hele livsløpet, forskriftsbestemmelsen som fører til rettighetstap ved selvbosetting oppheves, det lovfestes en tidsbegrensing for hvor lenge man kan bo i mottak etter innvilget oppholdstillatelse.

Likeverdig tilbud til enslige mindreårige asylsøkere. Overføring. 
Ombudet mener at enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år bør omfattes av barnevernet og barnevernloven, slik at de får et barnefaglig forsvarlig og likeverdig omsorgstilbud på lik linje med andre barn som staten har ansvar for. Vi ber derfor om en overføring fra UDI til barnevernet.

Støtte til satsning på negativ sosial kontroll. Kap. 670. 
Ombudet mener det er svært positivt med økte midler til det nasjonale bo- og støttetilbudet for utsatte, til mangfoldsrådgivere, til RVTSene og til kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Det er også behov for midler til forebyggende tiltak som kan forhindre negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.

Det er nødvendig med en satsning på dette feltet, men vi vil påpeke at negativ sosial kontroll og æresrelatert vold bør omfattes av det generelle arbeidet mot vold i nære relasjoner for å se arbeid mot alle former for slik vold i sammenheng. Innsatsen mot vold i nærer relasjoner generelt må styrkes, i dette budsjettet og i budsjettene fremover. 

Innspill fra Fotballstiftelsen til statsbudsjettets kapittel 621 Tilskot til sosiale tenester og sosial inkludering – Post 70 Frivillig arbeid

- Gatelagene er sannsynligvis landets mest effektive tiltak for mennesker med sammensatte problemer, sa forsker Lars Ueland Kobro da han ble intervjuet av Oslo Economics til årets samfunnsregnskap for Fotballstiftelsen. Dette viser en årlig samfunnsøkonomisk gevinst på fantastiske 638 millioner kroner.

Det høye tallet bekrefter en modell som er stor, kraftfull og svært vellykket. Gatelagene er enestående springbrett til livsmestring og arbeidsmuligheter. Bare i 2023 kom 143 spillere over i lønnet arbeid, 35 i skole/utdanning og 108 i arbeidstreningsprosjekter.

Fotballstiftelsens størrelse, egenart og erfaring motiverer og hjelper mennesker fra utenforskap til solide ressurser for samfunnet. Gatelagsklubbene er enestående arenaer for menneskelig vekst og utvikling. Vår erfaring med og fokus på samskaping med de offentlige tjenestene gir ekstra kraft – et samspill som også er overførbar til mye annet i samfunnet.

Prosjektet «Fra oppmøtekompetanse til trygg arbeidstaker»

Det å møte på gatelagstrening er et første ledd i en arbeidstrening. Hvor lang og hvor fort veien går derfra, er svært ulik for spillerne – men det å ha noe fast å møte opp til, på dagtid, skaper struktur på døgnet og motiverende forpliktelser. Så tar vi det derfra.

Målet er ikke å skape gode fotballspillere, men å få mennesker som har eller har hatt rusutfordringer til å mestre livet. Og i takt med den enkeltes tilfriskning, muligheter og motivasjon, bygges veien gjennom tilpassede oppgaver. Alt med god oppfølging i omgivelser den enkelte er blitt trygg.

Hvert år ser vi hvordan et hundretalls spillerne tar steget fra oppmøtekompetanse til arbeidslivet.

Vi hadde 1.443 spillere på gatelagstrening i 2023. Av disse tok hele 286 steget over i lønnet arbeid, skole og arbeidstreningsprosjekter. Dette er en suksesshistorie som tåler sammenligning med det aller meste på rusfeltet. Vi tror likevel dette bare er begynnelsen.

Vårt fundament i gatelagsmodellen gir stor tro på at dette prosjektet vil skape store muligheter for den enkelte og store økonomiske gevinster for samfunnet – også enda større enn dagens. Men skal vi lykkes, trenger vi flere til å følge opp det stadig økende antall spillere.

Prosjektet «Fra oppmøtekompetanse til trygg arbeidstaker» har tre hovedpunkter:

• En prosjektleder, arbeidstrening (deltid) på hvert av våre 32 gatelag. Denne skal følge spilleren fra oppmøte, hele veien frem til og videre etter at vedkommende begynner i jobb. Veien dit gjøres i det tempoet den enkelte mestrer. I oppgaven ligger dialog, motiverende oppgaver, organisering av dugnader og annen arbeidstrening – og det ligger et oppfølgingsansvar mot NAV- og andre relevante kontor. Videre vil vedkommende også være et bindeledd mot potensielle arbeidsgivere (eksempelvis samarbeidspartnere til klubb) og trygge disse på det å ta sjansen på en med en utfordrende bakgrunn. 32 x 150.000 kr utgjør hovedkostnaden i dette prosjektet.
• En fast kontakt på aktuelt NAV-kontor (evt offentlig arbeidsmarkedsbedrift) som får en øremerket andel av sin arbeidstid på og rundt hvert gatelag. De stedene vi har dette i dag, eksempelvis i Brann (Bergen), Start (Kristiansand) og Lillestrøm, ser vi en meget effektiv utnyttelse av ressursene og imponerende resultater.
• Det tredje elementet i prosjektet er kursing og kompetanseoverføring av Prosjektlederne i klubb.

Skjer dette, møtes spillerne av trenere og prosjektleder fra klubb som bygger trygghet, motivasjon og mestring. Men de møtes også av ruskonsulenter fra de offentlige tjenestene og jobbkonsulenter fra NAV og / eller arbeidsmarkedsbedrifter som – i klubbtøy på en arena spillerne trives – etablerer samtaler som blir helt annerledes enn bak en pult på et offentlig kontor.

En fotballklubb og dens stadion og øvrige fasiliteter er spesielt godt egnet til å bygge oppgaver i riktig tempo og i trygge rammer. Fra å fylle vannflasker for gatelaget, via utstyrsansvar, arrangement på toppkamper, service og servering i klubb, vaktmester- og andre oppgaver på stadion, dugnader med laget i og utenfor klubben og mye, mye mer. Det utvikles ferdigheter, det skapes mestring og bygges starten på en cv. Parallelt med utvikling av ferdigheter jobber NAV-konsulent med skolering, kompetanse og, når tiden er moden, søknadsskriving, cv-utbygging og så intervjutrening.

Samtidig er klubbenes kontaktnett stort. Vi har mange eksempler på gatelagsspillere som får dugnadsoppgaver, arbeidstrening og også blir ansatt hos en av klubbens mange samarbeidspartnere.

Som Tatyana, som siden ungdomsskolen har slitt med rus og mange utfordringer år. Men da hun kom inn på gatelaget til Start, startet en solskinnshistorie om etter hvert gjorde henne klar for nye stag. Oppfølging av trener og kartlegging og hjelp av NAV-konsulenten på stadion staket en kurs som endte med jobb hos Starts samarbeidspartner Color Line. Og der ble Tatyana raskt en solid ressurs. I år ble Tatyana kåret til Årets forbilde i Kristiansand kommune av NAV.

Og slike historier ser vi mange av. Slik Johnny i Bodø/Glimt nå er en dyktig medarbeider hos Glimt-partner Salten Aqua. Slik Bjørn har tatt steget i KFUM, Torstein har gjort det i Strømsgodset, slik Kjell har gjort det via HamKam, slik Jørgen har gjort det i Brann og slik hundrevis av andre gatelagsspillere har lykkes med veien fra utenforskap, via fotballens fellesskap til å bli bidragsytere i arbeidslivet.

Og dette er lønnsomt for samfunnet.

Vi er takknemlige for at Oslo Economics, som et av landets sterkeste samfunnsfaglige rådgivningsmiljøer, for andre år på rad har regnet på våre samfunnsøkonomiske gevinster. Det helt kostnadsfritt for Fotballstiftelsen.

I år har de også undersøkt verdien for de mange pårørende. Sammen med veksten i aktivitet, antall spillere og ikke minst i antall ut i jobb og skole, gir det enestående 638 millioner i samfunnsøkonomisk gevinst.

Den er fordelt på flere parametere. Det største enkelttallet er bedret livskvalitet og økt levetid. Denne helsegevinsten, vurdert ut fra Helsedirektoratets egne måltall, er summert til 328 millioner.

De samfunnsøkonomiske gevinstene inneholder også rene budsjett-tall, herunder:

• 66 millioner i reduserte kostnader i helsetjenesten
• 36 millioner i reduserte kostnader hos politi, domstoler og i kriminalomsorgen
• 50 millioner i økt verdiskapning fra de mange som kommer i jobb.
• 21 millioner tilføres fellesskapet i reduserte skattefinansieringskostnader

9 millioner i dugnadsinnsats, som for spillerne også er viktig arbeidstrening, hører også med. Mens den totale verdien av redusert belastning for pårørende er summert til 127 millioner. Under det tallet ligger det også redusert sykefravær og andre utfordringer som lett følger det å være pårørende til en med rusutfordringer.

Vi anbefaler medlemmene i komiteen å laste ned samfunnsregnskapet for gatelagene i Fotballstiftelsen – og nettopp se hvordan spillere, trenere, ruskonsulenter, forskere og samfunnsøkonomer forklarer de fantastiske resultatene og vår måloppnåelse. Rapporten finnes her: https://osloeconomics.no/wp-content/uploads/2024/09/Samfunnsregnskap-for-gatelagene-2024-Oslo-Economics.pdf

Samtidig er samfunnsøkonomene tydelig på at økt satsing på dette vil gi ytterligere gevinst:

- Vår vurdering er at gatelagsmodellen er et tilbud med betydelige samfunnsøkonomiske gevinster, og potensial for videre utvidelse og gevinstinnhenting, skriver Oslo Economics i rapporten.

Økte bevilgninger til Fotballstiftelsen vil ikke bare hjelpe enda flere med rusutfordringer til en bedre tilværelse – det vil også gi økonomiske gevinster på de offentlige budsjetter. Og potensialet til rask effekt er der.

Fotballstiftelsen ber derfor om en føring fra komiteen om at det fra kap 621, post 70 bevilges 5 millioner kroner årlig til Fotballstiftelsens prosjekt «Fra oppmøtekompetanse til trygg arbeidstaker».

Stortingets arbeids- og sosialkomite

Statsbudsjettet for 2025

I Komiteens arbeid ønsker vi at det legges vekt på følgende momenter:

1. Innleie – pkt. 6.2.1 Kapittel 634

Det pågår som kjent flere saker i rettssystemet og for EFTA overvåkningsorgan ESA knyttet til innstramningene i innleieregelverket. Reglene for innleie er krevende å forholde seg til for industrien og det er viktig at det ikke gjøres ytterligere innstramminger i dette regelverket.

Norsk Industri viser i den forbindelse spesielt til følgende:

Endringer i innleieregleverket som trådte i kraft 1. april 2023 har bidratt til å synliggjøre problemstilling knyttet til hvorvidt enkeltpersonforetak og aksjeselskap, hvor eieren er eneste ansatt, kan anses som bemanningsforetak som det kan leies inn fra etter reglene fra Arbeidsmiljøloven. Vi er i dialog med departementet. De forslagene til løsning som er fremlagt er ikke særlig hensiktsmessig for industrien. For industrien er det ønskelig med et permanent unntak fra godkjenningsordningen for rådgivning og konsulentbransjen, slik at innleie fra “AS meg selv” blir en lovlig konstruksjon. Departementets løsningsforslag i saken synes i hovedsak å gjelde for faggruppen IT konsulenter. For industrien er det imidlertid behov for et bredt spekter av disipliner som for eks, ingeniører og spesialkompetanse innen områdene innkjøp, kontrakt, kost, IT, cybersecurity, subsea og elektro/automasjon.  

1. Mangel på kvalifisert arbeidskraft pkt. 6.2.1 Kapittel 634

Industrien opplever fortsatt mangel på kvalifisert arbeidskraft. Statistikk fra SSB viser at en historisk høy andel av industriledere peker på at mangel på kvalifisert arbeidskraft bidrar til å begrense produksjonen i 2. kvartal 2024. Dette underbygger utfordringene knyttet til tilgang på kvalifisert arbeidskraft.

Under forutsetning av tilstrekkelig statlig medfinansiering og reformert tilbudsstruktur ble Fellesforbundet og Norsk Industri enige i Frontfagsoppgjøret 2024 om å følge opp med en kompetansereform for Frontfaget (industrioverenskomsten).

Vi har i etterkant av Frontfagsoppgjøret vært rundt på en rekke industribedrifter og opplever at  enigheten i frontfaget er godt forankret i bedriftens behov på industrisiden, også hos de tillitsvalgte. Enigheten i frontfaget hadde støtte i brev fra regjeringen til riksmegler, men vi ser ikke at dette er fulgt opp med bevilgning til en kompetansepilot i industrien i forslaget til Statsbudsjett for 2025.

Norsk Industri er fornøyd med at antall nye studieplasser i teknisk fagskole øker fra 500 i Statsbudsjettet 2024 til 1000 i Statsbudsjettet 2025. Disse plassene skal bl.a. prioriteres innen tekniske fag. Samtidig står det: "Som ei oppfølging av frontfagsoppgjeret i 2024, foreslår regjeringa at 100 av dei nye studieplassane skal gå til utdanningstilbod innanfor industri- og byggrelaterte fag gjennom ordninga Industrifagskulen". Dette tilsvarer 8,9 millioner kroner.  For å få på plass til en etter- og videreutdanningsreform forventer Norsk Industri en ytterligere finansiering gjennom andre type ordninger, ref. Riksmeklerens møtebok fra Frontfaget.

1. Sykefravær – pkt. 6.3.1 Kapittel 601

Industrien trenger tilgang til arbeidskraft samt at viktig kompetanse er tilgjengelig til riktig tid. Dette er blitt enda viktigere på grunn av innstrammingene i innleieregelverket.

Norsk Industri mener at ordningen for et inkluderende arbeidsliv som omtalt i 6.3 har bidratt til å holde sykefraværet nede i industrien og at flere har holdt seg i arbeidsmarkedet.

I henhold til statistikk fra SSB har sykefraværet for industri og bergverk steget fra 5,3% fra 2. kvartal 2023 til 5,6 % i 2. kvartal 2024. Gjennomsnittlig sykefravær i Norsk Industris rapporterende medlemsbedrifter var på 5,0%, dette er en oppgang på 0,2% fra andre kvartal 2023. For olje- og gassleverandørene har sykefraværet gått opp fra 4,1% til 4,5%, dette er en oppgang på 0,4%.

Statistikken viser et tydelig behov for ytterligere tiltak som reduserer sykefraværet i industrien.  Partssamarbeid gjennom bransjeprogrammene er et helt nødvendig virkemiddel som det er lagt opp til i budsjettet. Vi har svært gode erfaringer fra bransjeprogrammet for Leverandørindustrien olje og gass som fortsatt er lav relativt til gjennomsnittlig sykefravær i Norge.

Parat NAV ønsker å knytte noen kommentarer til statsbudsjettet 2025 for NAV.

Det ligger flere gode tiltak i budsjettet som er lagt frem, flere VTA plasser, styrking av innsats mot ungdom generelt og spesifikt mot ungdom med sammensatt bistandsbehov, samt satsing på arbeidsrettet oppfølging i NAV kontor. At det nå åpnes opp for at det skal være lettere å kombinere arbeid og trygd er ett stort fremskritt for å øke sysselsettingen. Likeledes er det veldig bra at man skal kunne iverksette arbeidsmarkedstiltak uten en diagnose.

Budsjettet tar blant annet høyde for økte utgifter til sykepenger og arbeidsavklaringspenger, følgelig vil brukermengden hos NAV øke. Foruten den store ungdomssatsingen er det i tillegg flere innvandrergrupper som skal ha bistand til å komme inn på arbeidsmarkedet. Så kan man stille seg spørsmålet om det faktisk bevilges nok til å styrke bemanningen i NAV kontorene som skal ta seg av den økt brukermengde og økt forvaltning av virkemidler.

I Meld.st. 33 En forsterket arbeidslinje – flere i arbeid og færre på trygd, meldes det at tiltak skal redusere hindringer i inngangen til arbeidslivet og lønnstilskudd skal benyttes mer. I tillegg skal det være større rom for kjeding av tiltak, og dette er veldig bra. Men i Parat Nav spør vi oss hvordan vi kan sikre at arbeidstaker blir i arbeid? – kan vi bistå arbeidsgiver og bruker med oppfølging lenge nok?  og kombinere oppfølging med lønnstilskudd eller andre tiltak, lenge nok?

Arbeidsmetoder i Nav

Parat NAV stiller spørsmål ved NAV sine arbeidsmetoder knyttet til flere brukergrupper. Vi er usikre på om vi gjør de rette tingene, og er opptatt av at tidlig innsats er helt avgjørende uansett hvilken brukergruppe det handler om.

Digitalisering og budsjettsituasjon

Parat NAV er fortsatt bekymret for digitaliserings prosjektet i NAV. Prosjektet har hatt en rekke store utfordringer og historikken rundt P3 er godt kjent.  Utfordringer og forsinkelser i P4 fortsetter. Regjeringens nedtrekk for gevinstrealisering i 2025 knyttet til P4 er uforståelig. Våre antagelser i fjor om gevinstrealisering tidligst i 2027 – er trolig Spot On!  Det blir å gjenta seg selv når vi påpeker at det mangler nødvendige bevilgninger til å hente inn igjen forsinkelsene, noe som fører til at etaten må bruke av ordinære driftsmidler for å håndtere digitaliseringsprosessene. Som kjent fra media denne uken så styrer NAV mot ett underskudd på flere hundre millioner. Dette er ikke bærekraftig og bør få konsekvenser for politiske prioriteringer og bevilgninger til NAV.

Skal Norge lykkes med å få flere i arbeid i årene som kommer, må vi gjøre mer enn å styrke NAV.

Parat NAV deler gjerne mer av sine tanker i høringen den 17 oktober.

Det er bred enighet om at alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det, men eksisterende NAV tiltak treffer dessverre ikke alle.

Utvikling
Vi må tenke nytt. Vi trenger en satsning på helhetlige arbeidsrettede lavterskeltilbud som tilbyr meningsfull aktivitet, tilhørighet og mestring, samtidig som det er ressurser til jobb og studiestøtte. Vi må dreie ressursbruken til støtte på arbeidsplassen, både til arbeidstaker og arbeidsgiver.

Fontenehus kan være en av løsningene.
Fontenehus er kunnskapsbaserte arbeidsrettede lavterskeltilbud som tilbyr meningsfull aktivitet, gir mestring og tilhørighet og støtte til arbeid og studier. Vi er ideelle stiftelser som er godt egnet til å supplere NAVs egne tiltak.

Det er straks 23 Fonenehus, finansiert av Helsedirektoratet og lokale kommuner, hvorav 5 også har avtale med NAV om AFT.

Vi er et tilbud til folk som sliter psykisk og gir:

• samtidig støtte til å mestre helse og arbeid og utdanning
• tid til å komme på beina igjen etter lange sykdomsperioder
• inspirasjon og motivering til jobb og utdanning
• støtte til å komme i OG stå i jobb og studier
• et sosialt fellesskap som også skaper sosial kompetanse
• tidsubegrenset støtte

En unik mulighet for utvikling av virksom samarbeidsmodell mellom helse og arbeid
Fontenehusmodellen er en modell som er utviklet med tanke på å se hele individet. Et arbeidsfellesskap som er meningsfullt, gir mestring og tilhørighet og som samtidig støtter medlemmer i å mestre helse, arbeid og utdanning. Betydningen av Fontenehusenes arbeid blir understreket gjennom resultater av Oslo Economics' medlemsundersøkelse gjennomført høsten 2023:

• 84 % rapporterte om forbedring i helse
• 54% rapporterer om minsket behov for innleggelser eller akutt hjelp
• 78 % fikk økt tro på egne ressurser og 73 % opplevde økt sosialt nettverk
• 39% har vært i arbeid eller praksis og 16% i studier det siste året

 Fontenehusenes grunndrift er finansiert av midler fra helsesektoren. Derfor mener vi at det her ligger til rette for å utvikle en unik samarbeidsmodell om NAV kommer inn og bidrar med midler til å styrke og videreutvikle jobb- og studiestøtte-kapasiteten ved Fontenehusene. Å styrke Fontenehusmodellen med midler fra to sektorer er en måte å omgå følelsen av sektorinndeling og binde sammen tjenestene på en unik måte for mottakeren av tjenester. Dette samarbeidet vil understøtte hovedmålet med at flere skal komme i arbeid og ut av uføretrygd og bidra til at arbeid blir en viktig faktor i behandling. 

Vi oppfordrer til samarbeid om finansiering av en modell som muliggjør helhetlig, langvarig, og samtidig støtte til helse og arbeid. Dette vil bidra til å hjelpe flere til å få jobb og utdanning.

Forslag til merknad:

• Deler av NAVs tiltaksbudsjett omdisponeres til grunnfinansiering av arbeidsrettede lavterskeltilbud, som fontenehus og andre aktører som muliggjør helhetlig, langvarig og samtidig støtte til helse og arbeid

 Kap. 352, post 70, Funksjonshemmedes organisasjoner

Hjernesvulstforeningen registrerer at regjeringen fremmer en økning som i stort er en indeksjustering. Vi mener at det er et klart behov for å inkludere Hjernerådet på linje med Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og andre som er omfattet av ordningen med øremerkede tildelinger. Hjernerådet har tidligere blitt ivaretatt av direkte tildeling, men dette falt bort fra og med 2023. De har da måttet forholde seg til å søke midler under kap. 761, post 71, og trenger på lik linje med andre sammenlignbare organisasjoner som arbeider for mennesker med nedsatt funksjonsevne å få midler med større grad av forutsigbarhet. For 2025 er det foreslått at de skal få en øremerket bevilgning under Helse- og omsorgsdepartementet, men det fremstår som altfor lite. Videre mener vi at Stortinget må gå i spissen for å endre forskriften som regulerer tilskuddet slik at de minste organisasjonene som ikke har adgang til å søke om midler fra Norsk Tippings overskudd får en større andel av tilskudd enn i dag gjennom en økning av basistilskuddet til 3G for organisasjoner med inntil 2000 medlemmer.

Midler som gis under kap. 352, post 70 er frie midler som sikrer tilstrekkelig grunnlag til at organisasjonene innenfor ordningen er stort nok til at basisfunksjoner og administrasjon delvis er dekket. Samfunnsnytten av disse midlene er stor og vi foreslår derfor at rammen settes til 300 MNOK, en økning på knappe 20 MNOK. Dette vil også medføre at det er større mulighet for brukermedvirkning som i dag ikke dekkes når vi f.eks. deltar i diverse referanse- og arbeidsgrupper innenfor helsevesenet.

 Kap. 2650, sykepenger

Kreft er ikke bare en sykdom, det er mange forskjellige kreftsykdommer og blant disse er det også mange forskjellige diagnoser som krever forskjellig behandling og har et lengre forløp enn andre. Det har tidligere vært fremsatt krav om endring i sykepengereglene slik at på samme måte som ved fødsel kan benyttes en tidskontoordning. Det må være mulig å kunne benytte seg av sykepengerettigheter tilsvarende 100% i 52 uker, fordelt over en periode på to år, slik at en retur til arbeidslivet ikke trenger å være slik at man går på arbeidsavklaringspenger under behandling.

Kap. 2655, Uførhet

Uføretrygden ble fra 1.1.2015 endret, og for en relativt stor gruppe til det verre. HSF registrerer at det budsjettproposisjon for 2019 var en evaluering av den nye uføretrygden som gir et noenlunde fullstendig bilde av hvordan den har slått ut for de ca 48 % av mottakerne som opplevde nedgang. I budsjettproposisjonen for 2020 viser regjeringen til at det i 2018 kun var 18,1 % av de uføretrygdete som var registrert med et arbeidsforhold. Det er videre blitt slik at en av tre som står i kø for å få utdelt mat til seg selv og sin familie er uføretrygdet, noe som på ingen måte er akseptabelt eller i tråd med samfunnets ansvar som er fastlagt gjennom konvensjoner og lover.

Det er således ikke slik at uførereformen har slått til og at restarbeidsevne blir utnyttet. Vi er opptatt av at det skal være en balanse mellom det å la arbeidsinnsats og ansvar for egen inntekt lønne seg, og det å ikke bli straffet økonomisk for sykdom og uførhet. Til tross for at det etter hvert finnes gode erfaringstall for konsekvensene ved innføring av uføretrygd, er det ikke viet stor oppmerksomhet til muligheten for endringer til det bedre for den gruppen som kom dårlig ut fra omleggingen fra uførepensjon til uføretrygd. Vi ber derfor om at Stortinget gir regjeringen i oppgave å utrede konsekvensene av overgang til uføretrygd, herunder økt behov for sosialhjelp til mottakere av uføretrygd, med sikte på justeringer av regelverket for beregning av uføretrygd for å sikre uføretrygdete den garanterte levestandard som ligger nedfelt i artikkel 28 i FN CRPD, konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne. FN CRPD er fortsatt under vurdering vedrørende inkorporering i den norske menneskerettsloven. Det er nå snart 18 år siden denne konvensjonen ble vedtatt i FN og mer enn ti år siden den ble ratifisert av Norge. Vi trenger ikke lengre tid til utredning og vurdering, vi trenger å operasjonalisere bestemmelsene som ligger i konvensjonen og at den blir inkorporert på sin naturlige plass i den norske menneskerettsloven.

Raskere avklaring fra arbeidsavklaringspenger og til uføretrygd, kombinert med arbeid for de som har restarbeidsevne vil spare inn kostnader til saksbehandling i NAV, sammen med den samfunnsmessige effekten av arbeidslivsdeltagelse. Midler som spares inn må brukes på å bedre vilkårene for uføre. Det er ikke alle som kan bruke arbeidslivsdeltagelse som en vei ut av fattigdomsfellen, de som er for syke til å arbeide skal ha en tilstrekkelig levestandard til å leve uten angst for privatøkonomi og neste måltid. I tillegg til innsparingene mener vi at samfunnet må enes om en ekstra milliard til uføre, for å rette opp dagens mangler ved ordningen. Statsbudsjettet økes mye sammenlignet med 2024, en av disse milliardene vil hjelpe stort på levestandard for uføre.

Kap. 634, Arbeidsmarkedstiltak

Vi setter pris på at det foreslås en økning i antall hjemler på VTA. Som pasientforening ser vi at det er en svært lav deltakelse i arbeidslivet blant våre medlemmer, og det er stor arbeidskraft som ligger brakk når man ser dette under ett. Pasientforeninger kan også være arbeidsgivere, enten gjennom direkte ansettelse eller innleie av sekretariatstjenester. Det er også gjennom flere rapporter og NOU 2021:4, Norge mot 2025, klart at det er liten effekt av arbeidsmarkedstiltakene, spesielt der hvor tiltakene skjer langt fra det ordinære arbeidslivet. Effekten er størst når tiltakene skjer i ordinære virksomheter, viser forskningen. Nettopp det å legge til rette for at flere kan ha VTA i ordinær virksomhet i pasient- og brukerorganisasjoner vil være relevant i tillegg til at det er hensiktsmessig og gjennomførbart for alle parter.

Vi foreslår derfor at det øremerkes en del av rammen for tiltak for å øke pasientforeningers mulighet til å kunne tilsette mennesker med delvis uførhet, slik at deres restarbeidsevne og restinntektsevne får en mulighet til å bli utnyttet. Til oppstart av dette i 2023 foreslår vi at det settes av midler i størrelsesorden kr 10 millioner til ordningen med lønnstilskudd, slik at en del av arbeidsmarkedet som til nå har vært lukket for målgruppen kan åpnes og nødvendig arbeidstrening og rehabilitering til arbeidslivet kan skje i nær tilknytning til de som har størst forståelse for problemene som uføre sliter med i møtet med arbeidslivet.

Samfunnsnytten av dette vil uten tvil overstige kostnadene ved en slik øremerking. Man kan rett og slett stille seg spørsmålet om samfunnet har råd til å ikke bruke ordningen med VTA i ordinær virksomhet til å inkludere flere uføre i arbeidslivet.

Vi ber komiteen om å sørge for at VTA, varig lønnstilskudd og andre arbeidsmarkedstiltak blir tilgjengeliggjort på likeverdig vis, uavhengig av funksjonsnedsettelse og kognitiv kapasitet, slik at dette er en reell vei inn i arbeidslivet for de som kan.

Kap. 2661, post 79. Aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år – AKT26

Den rammestyrte ordningen med aktivitetshjelpemidler er en viktig ordning for mange som ikke får beholde førerkort og ikke kan få dekket eget behov ved f.eks. elektrisk sykkel som kan kjøpes i ordinær handel. Rammen dekker dessverre på ingen måte behovet og i 2022, 2023 og 2024 var rammen brukt opp allerede i løpet av årets to første måneder. Den foreslåtte potten må økes til 150 MNOK, og vi ber komiteen om å sørge for at AKT26 også blir omgjort til en overslagsbevilgning som de andre stønadene under samme kapittel. Likeverdighet i samfunnet må bety at de som f.eks. mister deler av synsfeltet og har balanseproblemer kan få tildelt elektrisk trehjulssykkel for voksne eller andre aktivitetshjelpemidler som gjør dem i stand til å komme seg ut og rundt, alene eller ved hjelp av BPA eller familie og venner.

Årets statsbudsjett vil ikke redusere fattigdommen eller matkøene. Vi trenger høyere ytelser og EN inntektssikring som er stor nok. 

Det er tatt noen skritt i riktig retning, men de monner ikke stort. 
Det er helt meningsløst at syke, uføre og minstepensjonister skal måtte søke supplerende økonomisk sosialhjelp for å klare de løpende utgifter og ha mat på bordet. 

Vi har kunnet lese på TV2.no om uføretrygdede Gro Maren som kun har rundt 1000 kroner til mat i måneden og må spe ut medisinene og ta de annenhver dag da hun ikke har råd til hver dag.

De statlige ytelsene må opp. 

Satsene for økonomisk sosialhjelp er alt for lave, samtidig som de godkjente utgifter er for få. Godkjente utgifter må også kunne være telefon, internett og reiseutgifter. NAV krever at du skal være tilgjengelig. 
Som tilgjengelig i dag regnes dette igjennom internett og nav.no med å sende meldekort. 
NAV forventer at du har e-post og telefon og møter fysisk opp til møter du blir innkalt til (reiseutgifter). 

De færreste klarer å leve av 7850 kroner i måneden (enslige) som er den veiledende statlige satsen for sosialhjelp, som skal dekke alt med unntak av husleie, strøm og innboforsikring over flere måneder og år. 

Mange syke og uføre lever i vedvarende fattigdom og de har ingen mulighet til å komme seg ut av denne fattigdommen. 
Systemet stopper dem. 

Vi hadde i år et håp om at inntektsgrensen for hva uføre kan tjene før trekk i trygd skulle øke, men dette er så langt ikke blitt hørt. Vi får inn meldinger fra uføre som nå har sagt opp jobbene sine. De ser ingen grunn til å jobbe da de sitter igjen med for lite, og det koster mer enn det smaker å være i lønnet arbeid som kronisk syk og ufør. 

Det er en underlig tankegang dette her at uføre som alt har gått ned 34% av sin tidligere inntekt ikke skal få lov til å sitte igjen med mer av det de tjener i tillegg til trygden. Hvor kommer denne tankegangen fra? 

Kuttet i AAP for unge under 25 år må reverseres. Vi har flere foreldre som er under 25 år som mottar under 170.000 kroner i året (minus skatt) som de skal kunne overleve av. Dette er ikke mulig. 

Alle over 20 år må kunne ha en ytelse å leve verdige liv av.

Vi ønsker oss en økonomisk grunnmur/plattform som er høy nok til å leve av. Det vil si at inntekten må dekke de løpende utgifter og det må være nok igjen å leve av og opp i mot SIFO sitt referansebudsjett, som ligger i snitt 4000 kroner i måneden høyere enn statens veiledende sats for økonomisk sosialhjelp. 

I dag har vi et lappeteppe av ytelser hvor arbeidsinntekt også vil påvirke dette lappeteppet fra første tjente krone. 

Alt du tjener vil komme til fratrekk på en eventuell sosialhjelp. Det er trekk krone for krone. 

På AAP fører du timene du jobber på meldekortet og får trekk time for time i din AAP. 

Uføretrygdede kan tjene opp til 0,4 G (49.611 kroner) før trekk i trygd. 

Det vi ser og opplever er at for mange lønner det seg ikke å jobbe, da det fra første tjente krone også kan gå ut over bostøtten og også barnetillegget for de som mottar dette. 

Det burde vært en ordning som sa at de som er i arbeid kan tjene opp til f.eks 7000 kroner ekstra i måneden før trekk i ytelser (sosialhjelp, bostøtte, barnetillegg med mer).

Skal det lønne seg å jobbe må dette vises i praksis, og ikke bare på papiret og i teorien. 
——-

Vi ser også at AAP mottakere er fanget i nav systemet og de opplever at nav trenerer deres AAP sak. 
Alt for mange bruker for lang tid på å bli ferdig avklart i nav systemet og mange taper også store penger på dette. 

Minsteytelsen på AAP er 253.141 kroner i året minus skatt. Minsteytelsen for en uføretrygdet for enslig er 313.667 kroner i året, minus skatt. 
Det vil si at differansen mellom å motta minstesats AAP og uføretrygd er på over 60.500 kroner i året, som tilsvarer over 5000 kroner i måneden.

Differansen er enda større for de som har rett på ung uføre tillegget på sin uføretrygd. Her er differansen over 110.000 kroner i året. 

Vi vet at alt for mange AAP mottakere mottar AAP i opp mot og over 10 år. I en undersøkelse AAP-aksjonen hadde vinteren 2023 kom det frem at over 50% av de som svarte opp undersøkelsen sier at de opplever at nav trenerer deres AAP sak. 
AAP mottakere må bli avklart raskere og de må bli møtt av et annet system. 

NAV har stort sett et virkemiddel overfor AAP mottakere, og det er arbeidsmarkedstiltak. 
Her er det nå satt av 11,6 milliarder kroner. 

Vi vet at arbeidsmarkedstiltak ikke er til stor hjelper for de med spesielt tilpasset behov og nedsatt arbeidsevne. Dette kom også rapporten til Oslo Economick fra april 2024 frem til. 

Der står det å lese nederst på side 55: 
«Spesielt tydelig er det at personer registrert med spesiell tilpasset innsats, dvs. har nedsatt arbeidsevne, har betydelig svakere arbeidsmarkedsutfall enn tiltaksdeltakerne med standard innsats, situasjonsbestemt innsats eller deltakere som er sykmeldte». 

Med andre ord. AAP mottakere må bli møtt av et annet system med andre tiltak enn arbeidsmarkedstiltak. 
AAP mottakere kan trenge «livshjelp» og hjelp til å bearbeide sorgen over tapet av egen helse og arbeidsevne. 

Det vi snakker om er at syke blir utsatt for strukturell vold og store psykiske  belastninger i nav systemet. Den praktiserende arbeidslinjen er brutal med et lovverk som fratar deg din inntekt om du ikke følger aktivitetskravet nav ofte ønsker (se folketrygdlovens §§ 11-8 og 11-9). 

Vi vet at selvmordsfaren for AAP mottaker er høy. 

Syke bør ut av nav systemet. Dette systemet er for friske mennesker. 

AAP mottakere må bli møtt av veiledere med en helsefaglig kompetanse og ikke av nav ansatte som tar helsefaglige avgjørelser som ofte kan skade den syke. 

Vi trenger en ny sosialpolitikk som er bygd opp om forskningen og kunnskapen som fremmer god helse, menneskelig utvikling og læring. 
Alle trenger vi trygghet med en forutsigbar inntekt som er høy nok til å leve verdig liv av. 

Gi oss tryggheten tilbake! 

AAP-aksjonen.

Innspill til arbeids- og sosialkomiteen på statsbudsjett 2025

Blå Kors jobber med forebyggende tiltak, spesielt rettet mot barn og unge, samt behandling, oppfølging etter behandling og ulike arbeids- og inkluderingstiltak. Blå Kors som ideell organisasjon har i over hundre år gjort en viktig innsats for å hjelpe personer som er direkte eller indirekte rammet. Vi driver behandlingsinstitusjoner, lavterskel tilbud, forebyggende arbeid for barn og unge og arbeids- og inkluderingsvirksomheter med mer.  

Å få folk i arbeid og å beholde dem i jobben er avgjørende både for individet og for samfunnet som helhet. Blå Kors setter stor pris på regjeringens ambisjon om å redusere sykefraværet i Norge, men vi frykter at det er behov for sterkere tiltak og en mer helhetlig tilnærming til helse og rehabilitering. 

For å oppnå bærekraftig inkludering i arbeidsmarkedet er det spesielt viktig å fokusere på dem som står lengst fra arbeidslivet. Denne gruppen trenger tilpassede tiltak og støtte for å komme inn i arbeidsmarkedet, samt hjelp til å opprettholde sine jobber.  

Kap. 634 

AFT 
Blå Kors er positive til regjeringens arbeidssatsning på 500 millioner kroner for å få flere i jobb. For å oppnå en bærekraftig inkludering i arbeidsmarkedet er det avgjørende at innsatsen i arbeidsmarkedspolitikken fokuserer på dem som står lengst fra arbeidslivet, særlig gjennom tiltak som AFT. Evalueringer viser nemlig at AFT er det tiltaket som fungerer best for å få de som står lengst unna arbeidslivet inn i jobb. 

Blå Kors påpeker imidlertid at statsbudsjettet for 2025 mangler tilstrekkelig fokus på AFT. I lys av Stortingsmeldingen «En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd» mener Blå Kors at regjeringen må prioritere flere AFT-plasser, og i tråd med stortingsmeldingen, tildele midler for å videreutvikle AFT-tiltakene. Dette vil sikre at deltakerne får nødvendig støtte i overgangen til arbeid eller utdanning i seks måneder og er noe som Blå Kors etterspurt. På denne måten kan deltakerne få kontinuerlig oppfølging gjennom hele perioden de er i arbeidsmarkedet. Alle evalueringer og erfaringer viser at AFT er det mest effektive tiltaket for å oppnå varig arbeidsinkludering 

I tillegg mener Blå Kors at det er viktig at regjeringen utnytter kompetansen hos arbeidsinkluderingsbedriftene, slik at de får mulighet til å ta del i oppdragene som følger med økningen i midler, i stedet for økt egenregi hos NAV. 
  
Post 77. Det er gledelig at regjeringen ønsker å satse på 500 flere VTA-plasser. Det bør imidlertid nevnes at prognosene anslår et behov som er det dobbelte. Det er også viktig at disse plassene fordeles blant de tilbudsgiverne som er forhåndsgodkjent, og ikke kun blant de som allerede driver VTA-plasser. Regjeringen må benytte de mange forskjellige forhåndsgodkjente arbeidsinkluderingsbedriftene for å sikre at en sårbar gruppe får tilgang til et variert utvalg av tiltak, tilpasset de ulike bedriftenes kompetanse og tilbud.  

Kap. 605 

Post 01. Blå Kors er positive til at regjeringen foreslår å bevilge 17 millioner kroner til å utvikle lavterskeltjenester på arbeidsmarkedet for unge med sammensatte problemer. Det er velkjent at en betydelig andel av unge med sammensatte problemer også har nedsatt arbeidsevne og helseutfordringer, særlig når det gjelder psykiske plager og lidelser, samt andre tilleggsvansker. Blå Kors mener det er avgjørende at regjeringen sikrer at lavterskeltjenester kan driftes av ulike aktører, ikke minst ideell sektor. Dette er viktig fordi ideell sektor allerede besitter bred kompetanse innen lavterskeltilbud, jobber i dag med en tverrfaglig tilnærming til grupper med sammensatte problemer og er i stand til å tilby fleksible, tilpassede tjenester som kan møte unges unike behov.  
 
I tillegg er AFT et av de viktigste tiltakene for å hjelpe unge med helse- og sosiale utfordringer ut i arbeid. Blå Kors mener derfor at regjeringen igjen bør innføre en egen ramme for AFT Ung, for å sikre målrettet oppfølging av denne målgruppen for å få dem videre ut i arbeid.    
 
Kap. 2650 
Pasienter som er innlagt til behandling over tre måneder innen psykisk helsevern eller rus, får etter tre måneder avkortet sin trygd. Blå Kors har erfart at mange som gjør fremskritt i behandlingen, avbryter på grunn av økonomiske bekymringer. Derfor mener Blå Kors det er nødvendig å sikre like rettigheter som for kortere behandlingsopphold og at trygd ikke blir avkortet.  

Innspill til Arbeids- og sosialkomiteen, statsbudsjettet 2025

Innledning
Norges Lastebileier-Forbund takker for muligheten til å svare på denne høringen. I vårt høringssvar vil vi fokusere på tre områder under de kapitlene som er fordelt til Arbeids- og sosialkomiteen. De tre områdene er

• Treparts bransjeprogram for transport
• Arbeidstilsynet
• Varebilbransjen

Treparts bransjeprogram transport
Norges Lastebileier-Forbund (NLF) vil først rette oppmerksomheten mot treparts bransjeprogram, og da særlig bransjeprogrammet for transport. Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Regjeringen har gjentatt ganger pekt på transportbransjen generelt og varebilbransjen spesielt som et særlig innsatsområde. Den manglende satsingen og prioriteringen av treparts bransjeprogram er derfor overraskende for oss. Vi er gjort kjent med at departementet har gitt uttrykk for at trepartssamarbeidet skal prioriteres, men vi finner likevel grunn til å nevne dette på nytt.

NLF, sammen med bransjeprogrammet, tok problemstillingen opp både i brev av 12. september 2023, men også i fjorårets høring i denne komiteen. Arbeidet som gjøres i bransjeprogrammet har tett sammenheng med de momenter NLF har tatt opp overfor Arbeids- og sosialkomiteen over flere år knyttet til sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

I handlingsplanen mot sosial dumping i transportbransjen er treparts bransjeprogram fremhevet som et av virkemidlene. Dette opplever vi ikke at gjenspeiles i departementets forslag til budsjett. Bransjeprogrammet står sentralt i bransjens arbeid mot sosial dumping og forebyggende arbeid knyttet til arbeidslivskriminalitet.

Samtidig vil vi understreke at arbeidet i bransjeprogrammet har vært preget av et godt trepartssamarbeid. Både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene har stilt ikke ubetydelige menneskelige ressurser til rådighet for programmets arbeid, også rettet mot sosial dumping i deler av bransjen. Et faktabasert partsarbeid er ressurskrevende.

Arbeidstilsynet
Norges Lastebileier-Forbund mener det er positivt at regjeringen foreslår økt bevilgning til Arbeidstilsynet også i år. Regjeringen sier selv at økningen tar sikte på å forsterke innsatsen mot useriøsitet og sosial dumping. Arbeidstilsynet, a-krimsentrene og a-krimsamarbeidene er noen av de mest handlekraftige aktørene vi har mot sosial dumping og useriøst arbeidsliv.

Likevel vil vi be komiteen ta særlig stilling til de føringer som legges for Arbeidstilsynets økte bevillinger. Dette må særlig ses i sammenheng med den nå vedtatte økte gebyrrammen for overtredelsesgebyr på 50 G, men også de forslagene til utvidede hjemler som nå har vært ute på høring fra departementet. NLF vil minne komiteen på at Arbeidstilsynets viktigste oppgave er å arbeide fremadrettet. Det er noe også departementet fremhever i sitt siste høringsnotat. NLF er bekymret for at Regjeringens utkast til statsbudsjett tar sikte på et økt fokus på gebyrileggelse, og ber derfor komiteen om å helt konkret ta stilling til dette i sin behandling av denne saken.

Under Arbeidstilsynets budsjett ligger også treparts bransjeprogram transport. Som gjennomgått ovenfor ser vi det som bekymringsfullt at regjeringen ikke har foreslått økte bevilgninger til bransjeprogrammene.

Varebilbransjen
Norges Lastebileier-Forbund har over flere år hatt fokus på og arbeidet for en mer seriøs og regulert varebilbransje i Norge. Arbeidet har vært høyt prioritert i både treparts bransjeprogram, som nevnt over, men også internt i vår organisasjon. Vi støtter derfor arbeidet som gjøres for å bedre forholdene i næringen.

Likevel skulle vi gjerne sett at departementet var mer effektive med implementeringen av EUs mobilitetspakke, og at flere av de forespeilede reguleringene ble iverksatt raskere.

En bekymring NLF ønsker å løfte til komiteen er de mål regjeringen har for kontroll og opprydning i varebilbransjen, sammenholdt med den magre budsjettøkningen som er foreslått for Arbeidstilsynet. Det er godt kjent, og uttalt av Arbeidstilsynet selv, at varebilbransjen er svært krevende å kontrollere. Dersom Regjeringen ønsker å sette alvor bak målene og handlingsplanene sine, vil ikke en økning på 4,8 % til Arbeidstilsynet i 2025 muliggjøre den grad av kontroll og tilsyn som kreves for å rettlede og veilede varebilbransjen på en tilfredsstillende måte.

NLF ber derfor komiteen se på muligheten for å øke budsjettet til Arbeidstilsynet ytterligere, slik at man muliggjør faktisk veiledning og fremadrettede tilsyn, slik loven legger opp til. Vi er alle tjent med et mer seriøst arbeidsliv.

Vennlig hilsen
Norges Lastebileier-Forbund

Knut Gravråk                                                      Aleksander Martin Gjøsæter
Administrerende direktør                                  Juridisk rådgiver

LPP mener det gjøres for lite for at pårørende skal kunne klare å stå i arbeide når omsprgsoppgavene er for storeog en påørende må sykemelde seg.

1, det er feil at en må sykemelde seg for at andre er syke, det bør være enklere å få pleiepenger i en periode for å sikre egen og andres helse. Det er unødvenfig at påørende skal bli sykemeldt og i verste fall falle utenfor arbeidslivet.

2 LA arbeidsgivere som tar ansvar få en belønning slik at det motiverer flere til å ta det ansvaret som en arbeidsgiver bør ta for å innkludere en arbeidstaker som står i en krevende situasjon,

3. mennesker med psykiske utfordringer trenge å få tilrettelagt arbeid eller aktiviteter som gir mestring og mot til å teste ut litt til. 

Lpp mener at flere kan stå i abreid med mer tilrettelegging og fortåelse

4 Det må bli enklerer å kombinerer uføretrygd med arbeid. Det skal lønne seg å arbeide men når sytemet er så vanskelig å forstå velger flere bort arbeid

5. Mennesker på uføretrygd blir ikke fulgt opp av NAV. NAV bør ta seg bryet med å kalle dem inn til et møte for å se om det er beding av situasjon. LPP mener at mennesker skal kunne bli uføre men at NAV også må følge denne gruppen bedre opp

6 Personer på uføretrygd må få beholde denne ytelsen selv når de er lenge innlagt på en psykiatrisk institusjon Det å miste inntekt fører ikke til bedring men forverring av den sykes helse og pårører påørende store økonomiske utgifter. Tap av inntelkt fører til tap av bolig og sikkerhetsnett. Vi kan ikke ha det slik at menensker diskrimineres på grunn av sykdom

Til Arbeids- og sosialkomiteen 

Oslo, 10.10.2024 

Akademikernes innspill til Statsbudsjettet 2025

Redusere sykefravær – flere i arbeid

Programkategori 09.00, kap. 601

Økende sykefravær og utenforskap er en av de største utfordringene arbeidslivet står overfor. Dette er utfordringer som må møtes med en rekke tiltak. Partene og myndighetene må gjennom trepartssamarbeidet og en ny IA-avtale ta sin del av ansvaret og søke tiltak som kan møte utfordringene og snu utviklingen. Budsjettforslaget tar høyde for ressurser til dette, det er positivt.

Arbeidslivets parter må sammen med myndighetene legge til rette for at det samlede sykefraværet går ned. Om lag 30-40 % av sykefraværet i Norge er arbeidsrelatert. Her ligger det et betydelig potensial for forebygging. I denne sammenheng ønsker vi å gjøre oppmerksom på at det i forbindelse med budsjettkapitlene som er fordelt til helse- og omsorgskomiteen er tatt opp en sak som direkte berører det forebyggende arbeidet. Saken gjelder kutt som er gjennomført ved de arbeids- og miljømedisinske sentrene ved helseforetakene. Som en følge av krav til ventetider for pasientarbeidet blir de forebyggende tjenester ved sykehusene hardt rammet når det må kuttes. Den samfunnsmessige effekten av kutt i forebyggende innsats er på sikt økte kostnader/tap for bedriftene, behandlingsapparatet og den enkelte.  Se egen henvendelse fra Tekna om de arbeidslivsmedisinske sentrene ved helseforetakene.  Akademikerne stiller seg bak denne.

Programkategori 09.10, kap.  604, 605, 621 og Programkategori 09.30, kap 634

Det er positivt at regjeringen legger opp til en særskilt satsing for å sikre at tilbudet til unge er aktivitetsrettet og forhindrer at man sluses inn i helserelaterte ytelser der aktivitet og andre tiltak er mulig. Utdanning er helt sentralt for at folk skal kunne komme i arbeid. Videregående skole er grunnleggende i denne sammenheng. Imidlertid er det også viktig at NAV kan tilby individuelt tilpasset bistand til personer på høyere utdanningsnivå der det er dette som er behovet. Vi er bekymret for at dette ikke er kommet tilstrekkelig tydelig frem i Meld St. 33 (2023 – 2024), og heller ikke i budsjettforslaget.

Pårørendealliansen er en  paraplyorganisasjon som representerer 44 organisasjoner og virksomheter innenfor rus, psykisk helse, somatisk helse, eldromsorg, arbeidslivets parter  og ulike kompetansemiljøer. Vi  jobber for å synliggjøre pårørendes utfordringer og forbedre vilkårene for pårørende i alle livsfaser.

Pårørendealliansen ønsker å belyse følgende områder i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2025 under Arbeids- og inkluderingsdepartementet:

1. Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 147 fra desember 2023 

Pårørendealliansen er glad for anmodningsvedtaket i forbindelse med Bo trygt hjemme reformen (s.66 Prop 1 Arbeids og sosial) for å gjennomgå følgende : Stortinget ber regjeringen gjennomgå og forbedre regelverket for pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet, med mål om å sikre likestilling og bedre mulighetene til å kombinere arbeid og omsorg uten å pådra seg økonomiske problemer eller falle ut av arbeidslivet. 

Sammen med Kreftforeningen og Pensjonistforbundet har vi møtt AID og HOD og fremmet hva som bør gjennomgås:

• Like rettigheter til dekkede omsorgsdager ut fra AML § 12.10  ikke bare ut fra tariffavtale for noen eller at man jobber i staten
• Å  lage en pleiepengeordning for de som stiller opp for voksne personer 24/7 i hjemmesykehus i fra 4 til 8 uker, noe som også er en helsepolitisk satsning fremover
• Gjennomgå  Pleiepenger i livets sluttfase 60 dager bør gjennomgås med tanke på om dette er tilstrekkelig for lenger for de som benytter ordningen
• Arbeidslivet må legge til rette for fleksibilitet, og arbeidstagere må ha rett til endring av skift eller turnus ved alvorlig sykdom i nær familie.  

Det kommer frem i Prop 1 S at dette arbeidet ligger i departementet og vil komme til Stortinget på et senere tidspunkt. 

I møte med AIDog HOD fikk vi vite at det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av fagfolk fra AID og HOD. Vi har inntrykk av at man ikke tenker seg noen annen form for medvirkning videre enn de innsendte innspill og 2 møter. Dette mener vi komiteen ikke kan være tilfreds med, når vi nå vet at det gjøres en stor gjennomgang av sykefravær og ulike aspekter i forbindelse med IA avtalen og arbeidslivets parter

Gjennomgangen av velferds og permisjonsordninger er særdeles viktig, og allerede på overtid. Det ser vi ut fra dagens pågående debatt om sykefravær, hvor vi nå også har kunnskap om at pårørende benytter ordningen i mangel av bedre løsninger, dokumentert med forskning og i flere nyhetssaker. 16 % pårørende har svart at de benytter sykefravær i ulike former til omsorg og hjelp til nærstående. Vår Menon rapport viser et mulig tap på 18000 årsverk ut fra svar i nasjonal pårørendeundersøkelse og opptil 1,3 milliiarder NOK som ikke er egen sykdom men omsorg for andre

Bedre dekkede permisjonsordninger vil få dette bort fra unødvendig sykefravær , slik forskning nå har vist at skjer. Og det vil gjøre oss godt rustet til et mer moderne arbeidsliv tilpasset demografien fremover.

Vi ønsker å gjøre komiteen oppmerksom på at denne gjennomgangen må skje med involvering av parter som kjenner problematikkeen. Pårørendealliansen, medlemsorganisasjonerog andre relevante  bør aktivt medvirke i dette arbeidet for å sikre at det er en reell forståelse av utfordringene og hva som er mulige løsninger. Vi kan også bidra med erfaringer og kunnskap om hvordan våre nordiske land har løst dette på ulikt vis. Denne debatten om arbeidstagere som blir pårørende er på agendaen i hele Norden , ikke minst koblet til mangel på arbeidskraft i alle sektorer - ikke bare helse.

Vårt innspill: Komiteen bør lage en merknad til dette punktet som sikrer at relevante organisasjoner får medvirke før anmodningsvedtaket er ansett som gjennomført og før anmodningsvedtaket sendes tilbake til Stortinget.

Anmodningsvedtaket inneholder nemlig det viktige ordet Forbedre , og det bør de som det angår være med på å vurdere 

2. Økningen i pleie-, opplærings- og omsorgspenger Kap.2650

I statsbudsjettet for 2025 er det beregnet en økning på 18% i pleie-, opplærings- og omsorgspenger. Dette bør være et rødt flagg for komiteen med tanke på fremtidig deltakelse i arbeidslivet for disse foreldrene, og sett i lys av allerede betydningsfull økning i 2023 og hittil i 2024. Det er behov for å se nærmere på årsaker til denne økningen og hvorfor flere pårørende må ta helhetlig omsorg for sine nærmeste. Det er ikke bare en utvidelse av diagnoser som spiller inn. 

• I dagens kommune Norge så er det økende tilbakemeldinger på at mange familier ikke får tilstrekkelig hjelp og støtte når de pleier barn u 18 år. Dette regner man med vil øke fremover i takt med de utfordringer som kommunene står i og rettigheter vil settes under press fremover.
• I tillegg ser vi at det er økende ventetider på å få behandling og hjelp i spesialisthelsetjenestene, som igjen gjør at mange står i en ventesituasjon i hjemmet.

Vi varsler at det kan være behov fremover for å se på om ordningen også må omfatte brukere som vil bli 18 år, slik at det er mulig for forelsdre/foresatte å gi nødvendig omsorg samtidig som man kan delta i arbeidslivet. Dette bør komiteen skrive en merknad om når det gjelder dette punktet

Vi ser frem til muntlig høring!

1. Innledning

Sunnaasstiftelsen ønsker å bidra til økt arbeidsinkludering for personer med nedsatt funksjonsevne, og vi har tilbud og programmer som vi vet vil fungere for å få flere i jobb og færre på trygd.

Kort oppsummert handler dette om:

• 1) De som har fått nedsatt funksjonsevne etter en ulykke eller sykdom, må lære seg å leve livet med andre forutsetninger enn det de hadde sett for seg. De trenger ny kunnskap og nye ferdigheter for å kunne leve et godt og aktivt liv der videre utdannelse og arbeid er viktige mål. Her er det offentlige tilbudet mangelfullt, men Sunnaasstiftelsen tilbud for Aktiv rehabilitering bygger nødvendige ferdigheter og gjenskaper arbeidslyst og arbeidskraft.
• 2) Sunnaasstiftelsen har et utdanningsprogram over ett år for personer mer ervervet ryggmargs- eller hjerneskade. Det bygger lederkompetanse og ytterligere kvalifikasjoner for å delta i arbeidslivet, og i tillegg bidrar flere av våre mentorer som veiledere og rollemodeller overfor nyskadde i våre tilbud for Aktiv rehabilitering.
• 3) Våre mentorer kan bli viktige ressuser både i sykehusene og i kommunene med etterspurt og målrettet likepersonskompetanse både for å forberede overgangen fra sykehus til hjemkomune og i rehabiliteringsløpet som venter den enkelte på hjemmebane.

Våre veldokumenterte tilbud henger sammen, og fyller et stort og til dels udekket behov i samfunnet. De retter seg spesielt mot personer som har opplevet dramatiske endringer i livene sine etter å ha fått ryggmargs- eller hjerneskade som følge av ulykke eller sykdom. Vår modell kan skaleres til andre diagnosegrupper.

Aktiv rehabilitering – en forutsetning for deltakelse i arbeidslivet

Etter å ha blitt skrevet ut fra et langvarig og krevende sykehusopphold, har disse pasientgruppene behov for oppfølging, veiledning og behovstilpassede rehabiliteringstjenester. Riksrevisjonen har avdekket at hele seks av syv kommuner mangler lovpålagt kompetanse på rehabiliteringsfeltet. Sunnaasstiftelsen har tilbud, kompetanse og kapasitet som kan avlaste kommunene for noe av det ansvaret de har. Det er avgjørende for å kunne ta del i arbeidslivet.

I stedet for å hjelpe dem det gjelder med å komme tilbake til utdanning og arbeid, opplever vi at systemet i for stor grad fører folk over på trygd, fordi de «kvalifiserer» til det. De fleste ønsker derimot veiledning og opptrening som kan hjelpe dem til å gjenvinne et aktivt liv, med arbeid som en viktig grunnstein for selvfølelse og livskvalitet. Det er her Sunnaasstiftelsens tilbud har stor effekt.

Etter hjemkomst fra sykehuset har nyskadde først og fremst behov for å mestre dagliglivets gjøremål. Dette inkluderer alt fra rullestolteknikk og forflytning, til personlig hygiene og tilpasning til nye kognitive utfordringer. Men det er ikke bare tekniske ferdigheter som er avgjørende. Møtet med likepersoner – mentorer som selv har funnet veien tilbake til et aktivt liv etter skade – gir håp, motivasjon og konkrete råd om hvordan man kan mestre hverdagen. Det å få veiledning fra noen som har vært gjennom samme prosess gir en unik innsikt og trygghet. Likepersoner deler ikke bare teknikker for å mestre fysiske utfordringer, men også hvordan man kan finne motivasjon og byggesteiner for å gjenvinne kontrollen over eget liv. I tillegg til praktisk hjelp, åpner de også dører til nye muligheter innen idrett og fritid, som bidrar til sosial inkludering og et aktivt liv. Sunnaasstiftelsens programmer for aktiv rehabilitering, som kombinerer helsefaglig ekspertise med denne erfaringsbaserte støtten, gir den enkelte en plattform for å bygge et meningsfylt liv der arbeid og utdanning igjen kan bli en realitet

Vårt mentorprogram forsterker mulighetene i arbeidslivet

Sunnaasstiftelsens mentorprogrammer for likepersoner er en ettårig utdanning i regi av Sunnaasstiftelsen og ender med sertifisering etter skriftlig og muntlig eksamen. Gjennom utdanningen, som kombinerer anerkjent teori og praksis fårdeltakerne verktøyene de trenger for å møte utfordringer i arbeidslivet og utdanningssystemet, med fokus på egenledelse, kommunikasjon, og mestring. Programmene har et modulbasert design som tillater fleksibilitet og omfattende ferdighetsutvikling. Hver deltaker får praktisk erfaring i å bruke sine ferdigheter i reelle situasjoner gjennom veiledning, støtte og læring i trygge omgivelser.

Mentorprogrammet vårt har også en viktig kobling til vårt felles mål om å få flere i arbeid, der målet ikke nødvendigvis er 100 % arbeidskapasitet, men heller å bistå folk til å jobbe så mye de kan. Ved å kombinere mentorutdanningen med konkrete tiltak for arbeidsmarkedet, som inkluderer støtte, ledsaging, og kompetanseutvikling, bidrar Sunnaasstiftelsen til å gjøre flere arbeidsdyktige.

På mange måter fungerer mentorprogrammet som et Kinderegg: 1) Det gir direkte relevant kompetanse som styrker selvbildet og forbedrer karrieremuligheter i arbeidslivet. 2) Det utvikler kunnskap og lederegenskaper som er avgjørende når mentorene veileder nyskadde på veien mot arbeid. 3) Det gir en samfunnsøkonomisk gevinst ved å redusere antallet som går på trygd og øke antallet i arbeid. Mentorprogrammet støtter opp under økt satsing på å få flere inn i arbeidslivet, noe som gir både personlig og samfunnsmessig gevinst.

Mentorprogrammet vårt handler om å få deltakerne til å se sine egne ressurser, både personlig og profesjonelt. Etter å ha måttet tilpasse seg et liv med nye forutsetninger, er det lett å miste troen på egen verdi, særlig i arbeidsmarkedet. For å bli en ressurs for andre, må man først se seg selv som en ressurs. Programmet fokuserer derfor på å styrke deltakernes selvbilde og bevissthet om egen kompetanse, og hvordan denne kan omsettes i arbeidslivet. Vi trener på kommunikasjon og jobbintervju, slik at deltakerne kan overvinne den personlige barrieren av usikkerhet og manglende tro på egne muligheter.

For arbeidsinkludering møter vi tre hovedbarrierer:

1. Den personlige barrieren, der mangel på selvtillit og tro på egne muligheter hindrer mange i å søke jobb.
2. Fysiske barrierer, hvor arbeidsplasser ikke er tilpasset ulike behov. Her samarbeider vi med næringslivet for å øke kunnskapen og sikre nødvendige tilpasninger.
3. Holdningsbarrieren, der fordommer og manglende forståelse for verdien av mangfold hindrer inkludering. Ved å dele suksesshistorier og anerkjenne bedrifter som satser på mangfold, bidrar vi til å bryte ned disse barrierene.

En vinn-vinn-løsning

Helsepersonellkommisjonen har pekt på likepersoner som en viktig ressurs for å avhjelpe mangelen på personell i helse- og omsorgssektoren. Riksrevisjonen har sterkt kritisert den manglende kapasiteten på rehabiliteringsområdet i norske kommuner. Våre mentorer over hele landet har kompetansen og kapasiteten til å bistå både sykehus og kommuner med etterspurt og nødvendig innsats. Det vil gi mentorene nye muligheter i arbeidsmarkedet, og det vil løse myndighetenes behov for relevant arbeidskraft. I tillegg vil deres tidlige innsats også være et første steg på veien for å få de som mottar disse tjenestene raskere tilbake i arbeid.

Finansiering og Behov for Offentlig Støtte

Til tross for at vårt tilbud om Aktiv Rehabilitering og vårt Mentorprogram har vist seg svært effektive for arbeidsinkludering, mottar vi i dag ingen offentlig støtte til vår mentorsatsing. Dette begrenser vår kapasitet til å tilby disse tjenestene i større omfang. Vi ber derfor Arbeids- og sosialkomiteen om å vurdere å gi en årlig finansiering på 8 millioner kroner, som vil sikre videre drift av disse viktige tiltakene. Denne finansieringen vil gjøre det mulig å:

• Forsterke vårt tilbud for Aktiv rehabilitering.
• Drifte mentorprogrammer for personer med hjerne og ryggmargsskade i arbeidsfør alder.
• Drifte mentortjenester og tilby kurs til NAV-ansatte, kommunale ansatte og næringsliv for bedre arbeidsinkludering.
• Forske på bruken av likepersoner som et verktøy for å forbedre arbeidsinkludering i lokalsamfunnene.
• Videreføre samarbeidet med næringslivet for å øke inkludering og mangfold på arbeidsplassene.

Innledning – golf på blå resept!

 Vi setter pris på muligheten til å fremme våre innspill til statsbudsjettet for 2025. Vår organisasjon arbeider nasjonalt med å inkludere mennesker som har falt utenfor samfunnet, gjennom golfaktiviteter som et verktøy for mestring, fysisk aktivitet og sosial integrering. Målet vårt er å hjelpe personer som står utenfor arbeidslivet, inkludert de med rus- og psykiske helseutfordringer og utenforskap, tilbake til jobb eller utdanning.

Vi ser mange som vil kunne jobbe dersom forholdene legges til rette for det, om de får tilstrekkelig bistand og støtte, og det jobber Ett slag av gangen for. Det er derfor viktig å se til både post 63 og 70.

Nåværende status og resultater

2024

350 ut i arbeid/arbeidstrening/skole

60 av 150 golfklubber er med

310 frivillige

320.000 frivillighetstimer

Verdien på vår frivillighet er 140 millioner

70 gjennomført Trener 1 kurs

200 nye tar «Veien til golf» kurs

10 deltagere vil bli erfaringskonsulenter

12.180 deltagelser pr. september-et stort potensial for vårt tilbud.

Hver deltager hos oss gir en samfunnsbesparelse på 1.5 millioner i året

2025

Planen er å vokse med 25 % hvert år de neste tre år – og det skal vi få til sammen - i et spleiselag!

For deltagere ut i arbeid og skole vil det for 2025 antas å være 500.

 Ett slag av gangen – nettverksbygging og samarbeid

Flere av dere har truffet fantastiske deltagere og sett mestringsglede i praksis. Et godt skritt på vei tilbake til «normalsamfunnet». Det handler om å ta Ett slag av gangen, få en mestringsfølelse, bli sett, få til en livsstilsendring. Vi har tillitt og stemmen fra våre deltagere.

 All forskning viser at fysisk aktivitet gir bedre psykisk og fysisk helse, og er et nødvendig første skritt på veien til arbeid. Vi har god metodisk tilnærming, og er i tillegg en arena for sosial mestring og nettverk. Det blir golf på blå resept! Vi ser hele menneske, bistår med jobbveiledere, følger opp NAV og blir som et ressurssenter, med eget telenummer, hotline, for tilgjengelighet. Dette vil tette gapet mellom NAV, helsetjenesten og andre etater, skape kontinuitet og gir bedre effekt for enkeltmenneske og samfunnet.

 Vi mener det finnes en plass i arbeidslivet til alle som ønsker det! Vi jobber både med forebygging og ettervern.  Vi har ingen reservebenk. Det er gratis deltagelse og fritt utlån av utstyr.

 Vi utvider fra 10 til 14 nasjonale/regionale samarbeidspartnere. I tillegg til KDI, Røde Kors, Frelsesarmeen m.fl., jobber vi med å inkludere Crux, Fontenehusene Norge, Kirkens Bymisjon og Blå Kors.
Med en god aktivitetsplan, en rekke konkrete tiltak, effektiv drift, gode frivillige, utdannelse av flere trenere og registrering av resultater bidrar dette til en utrolig måloppnåelse. Vi er nå Idretts Norges største helseprosjekt etter 3 års drift.

 Hvordan jobber vi

• - Vi har en systematisk årsplan hvor vi trener på sosialt samvær og har det gøy gjennom golf. Vi er innom mange former for trening med ulike køller, grep, bevegelser mm. Dette for å tilnærme seg en god mestringsfølelse til aktiviteten.
• - Vi inkluderer deltagerne i å være med på ulike arbeidsoppgaver tilhørende golfklubben, før eller etter trening, sammen med en god dugnadsgjeng av klubbens medlemmer.
• - Vi har alltid samling rundt bordet med litt servering ofte både før og etter trening for å bli bedre kjent, hva kan vi gjøre bedre, hva ønsker de neste gang osv. Dette for etter hvert å komme i dialog for veien videre.
• - Vi tilbyr kurs i veien til golf, grunnkurs i spill og golfforståelse, slik at de kan bli selvstendige golfspillere å gå på banen å spille.
• - Vi følger opp deltagere som ikke kommer etter et par ganger, ringer, og tilbyr dialog, og motiverer for deltagelse.
• - Vårt overordnede mål er i å gi alle muligheter til å komme i arbeid eller studie, og å bedre levekårene for de vanskeligst stilte.
• - Vi har formelt samarbeid med alle kommuner der hvor Ett slag av gangen er, gjennom «ordførerbrev» med gjensidige forpliktelser.
• - Vi vil være en brobygger mellom klubbene, lokale NAV-kontor (ledere, markedskontakter,
• - ungdomsteam, oppfølgingsteam, jobbspesialister etc), spesialisthelsetjenesten og
• - kommunale tjenester og frivillighet.
• - Vi ser for oss å etablere tverrfaglig samarbeid i klubber og på tvers gjennom ansvarsgrupper knyttet til klubbene, som vil støtte NAV sine mål og bidra til at flere kandidater får /beholder ordinært, lønnet arbeid som er i tråd med deres yrkesmål/ønsker.
• - Samarbeide med NAV, inkluderingsbedrifter og tiltaksbedrifter, som jobber med arbeidsinkludering: AFT, VTA, IPS, AMS. IPS/AMS - tett samarbeid med teamledere, jobbspesialister, og knytte det til individuelle utviklingsplaner og jobbstøtteplaner.
• - Oppfølging med kandidater opp mot NAV, samordning av mulige tilskudd og tilretteleggingsordninger.

Nytt av året 2025 og fokusområder:

• - Vi har blitt medlem hos Arbeid og Inkludering NHO for å styrke vårt nettverk, få tilgang på stor fagkompetanse, og samhandling med medlemmene der.
• - Ett slag av gangen UNG som eget prosjekt og prioritering med yngre trenere, og eget opplegg, for unge i utenforskap med lokale utfordringer og samhandling med SLT og Salto i en nasjonal sammenheng, men også i sterkt samarbeid med Kriminalomsorgens ungdomsteam, nasjonalt hvor vi vi går i dialog med prosjekt velferdsobligasjoner og UNG prosjektet er tenkt å støtte opp om ungdomsgarantien.
• - Vi ønsker også å følge opp de 12 NAV kontorer som har fått midler til forebyggende arbeid, men også NAV kontorer, som er vår viktigste ressurs, for å forbygge utenforskap og sosial ekskludering.
• - Utdanne flere trenere fra deltagerne, slik at de blir ressurser og de får et godt springbrett til jobb.
• - Invitere saksbehandlere i NAV for møter i frisk luft på golfbanen – en unik arena for dialog og utvikling.
• - Løfte frem hvor sårbare våre grupper faktisk er, og hvor viktig det er at vi bruker tid på å «hente» dem og ta de over dørterskelen til aktivitet før de kan komme videre til jobb.
• - Vi har ventelister på å bli med, derfor tar vi grep på flere frivillige, og flere jobbspesialister, og går til det skritt og går fra 0 til 4 ansettelser for finansiering av ressurser som vil styrke oss med kompetanse for å rekruttere og utvikle vår arena for gjennomføring av nye tiltak.
• - Utvikling av innhold og kvalitet på trening – og merk at vi driver hele året – vi har aldri ferie.
• - Vi har inngått samarbeid med HELT MED. De har arbeid. Vi skal hjelpe dem med golfaktiviteter, og utvikling av nettverk.

 Behov for finansiering og støtte

 Vår finansiering kommer i dag fra et spleiselag mellom offentlige midler, noe støtte fra næringslivet og stort frivillige bidrag. For å kunne vokse og hjelpe flere trenger vi økte midler fra det offentlige. Konkret ønsker vi:

- Økning i bevilgninger til våre aktiviteter, slik at vi kan utvide antall jobbveiledere og styrke den individuelle oppfølgingen for deltakerne. Mange har behov for 1:1 oppfølging.

- Langsiktig forutsigbarhet i rammevilkårene for å sikre at vi kan gi kontinuerlig støtte til de som trenger det mest.

- Støtte til etableringen av "Ett slag av gangen UNG, et program rettet mot unge i utenforskap, som kan bidra til å redusere andelen unge uføre, og som fort kan lede ut i kriminalitet.

 Konklusjon

Det er vanskelig å få aksept for fysisk aktivitet, og målgruppen er i så dårlig form. Effekten er formidabel for en livsstilsendring om aktivitet og jobb går hånd i hånd. Vi anmoder Stortinget å gi oss en god bevilgning for det er vanskelig å få dette finansiert på ordinær måte fordi prosjektet griper inn i flere sektorer.

Marianne Smith Magelie   initiativtager og daglig leder