Statsbudsjettet 2025

Viser til budsjettforslaget, 2.1 Hovedsatsing – Omstilling i næringslivet.

Miljømerking Norge, som forvalter Svanemerket og EU Ecolabel, ønsker å bidra med innspill som gjelder bruk av offentlige anskaffelser for å stimulere til raskere grønn omstilling av næringslivet.

Offentlige innkjøp som motor for grønn omstilling
Det gjøres offentlige anskaffelser for 780 milliarder kroner i året. Dette kan fungere som en kraftig motor for overgangen til en fornybar, sirkulær og mer bærekraftig økonomi. Men en forutsetning for dette er at innkjøperne i større grad enn nå stiller gode miljøkrav i anskaffelsene.

Miljømerking Norge har utstrakt kontakt med innkjøpere i mange kommuner og andre offentlige virksomheter, gjennom nettverk for miljømerket innkjøp. Vi har også gjort undersøkelser blant offentlige innkjøpere for å avdekke i hvilken grad de stiller miljøkrav og hva som eventuelt er barrierene. Resultatene viser blant annet at flere kommuner har satt miljø- og klimamål for anskaffelser, og flere bruker anskaffelser til å nå miljø- og klimamål nå enn for to år siden. Imidlertid er det fortsatt utfordrende for mange å stille miljø- og klimakrav i kommunens anbudsprosesser. Blant årsakene innkjøperne nevner, er mangel på effektive hjelpemidler eller verktøy og vanskeligheter med å konkretisere slike krav.

For å utløse potensialet som ligger i offentlige anskaffelser, må vi sørge for at det blir enklere.

Når mange innkjøpere stiller standardiserte og likelydende krav, blir det tydeligere for leverandørene hva som skal til for å vinne anbud fremover. Denne forutsigbarheten er spesielt viktig for små og mellomstore bedrifter, og kan gi dem trygghet for at det vil lønne seg å omstille virksomheten og redusere miljøbelastningen fra egen produksjon.

Verktøy som forenkler
Svanemerket er et helhetlig miljømerke som fremmer sirkulær økonomi, effektiv ressursbruk, redusert klimabelastning og bevaring av naturmangfold – alltid med strenge krav til skadelige kjemikalier. Hele produktets livssyklus blir vurdert: fra råmaterialer og produksjon, til bruk, gjenbruk og avfall. Svanemerket gjør det enkelt for både forbrukere og profesjonelle innkjøpere å ta gode klima- og miljøvalg – uten at man trenger å være miljøekspert selv.

Svanemerket styrker miljøkravene sine jevnlig, og skal ligge i forkant av både norsk og europeisk regelverk. Svanemerket følger utviklingen, og alt som skjer i forlengelse av Green Deal, nøye. Dette gir trygghet både for profesjonelle innkjøpere og virksomheter.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) skal bidra til at offentlig sektor gjør effektive og innovative innkjøp som bygger opp under grønn omstilling og bærekraftig utvikling. Det er viktig at DFØ har ressurser til å jobbe med kompetanseheving hos offentlige innkjøpere.

Likevel er det verken realistisk eller ønskelig at alle kommuner i Norge må etablere store byråkrati og ha egne miljøspesialister for å manøvrere et omfattende klima- og miljøregelverk i stadig endring.

Behov for mer konkrete fellesføringer på klima og miljø
Miljømerking Norge har gjennomgått føringene som departementene gir til en rekke statlige virksomheter gjennom tildelingsbrev. Den viser at dagens føringer i for liten grad gir tydelige mål for hva de offentlige virksomhetene skal oppnå.

Regjeringen bør derfor utforme fellesføringer med klare miljømål, slik at statlige virksomheter planlegger og gjennomfører tiltak innenfor sine ansvarsområder. Fellesføringene må bidra til at offentlige virksomheter planlegger for å nå mål, fastsatt av Stortinget og i regjeringsdokumenter, for klima, energi, natur og sosial bærekraft. Virksomhetene må også gis føringer på at de skal stille krav om Svanemerket eller tilsvarende merkeordninger ved anskaffelser.

 

På bakgrunn av dette ber vi om at komiteen i sin behandling av statsbudsjettet vektlegger arbeidet med verktøy som fremmer prioriterte klima- og miljømål:

• Styrke kompetansen om bruk av miljøkrav i offentlige anskaffelser, og forenkle arbeidet gjennom økt bruk av miljømerker som Svanemerket eller tilsvarende. Det vil gjøre det enklere for profesjonelle innkjøpere å stille krav til klima og miljø i sine anbud, og skape forutsigbarhet for virksomheter som bidrar til grønn innovasjon.
• Det må utformes fellesføringer til statlige virksomheter med klare miljømål for klima, energi, natur og sosial bærekraft slik de er formulert av Stortinget og i regjeringsdokumenter. Det bør også gis fellesføringer på at virksomhetene skal stille krav om Svanemerket eller tilsvarende merkeordninger ved anskaffelser.

 

Med vennlig hilsen

Cathrine Pia Lund,

Administrerende direktør
Miljømerking Norge

Regjeringen har lagt fram en leselyststrategi. Vi er glade for de millionene som Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet har bevilget til denne strategien, men ønsker å etterlyse en breiere og tydeligere satsning i statsbudsjettet som helhet. En lesende befolkning er en forutsetning for demokratiet vårt, og vi er i en situasjon der bare hver tredje forelder leser for barna sine, og hvert femte barn avslutter skolen uten tilfredsstillende leseferdigheter. Hele regjeringen burde bidra til å sikre at Norges befolkning kan lese kritisk og opplever lesingen som verdifull.

Nærings- og fiskeridepartementet kan særlig få drahjelp fra en lesesatsning når det gjelder hovedmålet om å få flere i arbeid. Gode leseprosjekter bidrar til mindre utenforskap, og gode lese- og skriveferdigheter er avgjørende for at flere skal komme seg i jobb. Vårt hovedanliggende er å sørge for at den nåværende lesesatsningen blir bredere og mer kunnskapsbasert. Vi foreslår derfor en merknad til nærings- og fiskeribudsjettet som helhet, en ny tverrdepartemental post og at Næringsdepartement bevilger midler til leseforskning.

Forslag til merknad:

Flertallet viser til Regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing, bibliotekstrategien Rom for demokrati og dannelse og finansdepartementets Perspektivmelding fra i fjor, samt regjeringens uttalte mål om å utvikle en kultur for lesing. Et lesende folk er en forutsetning for det norske demokratiet, bidrar til den norske totalberedskapen og burde følgelig være på alle departementers agenda.

Ny tverrdepartemental post. Bokstart

Foreningen !les har siden 2018 jobbet for å innføre det internasjonalt anerkjente prosjektet Bokstart i Norge, og vi gir oss ikke. Bokstart finnes allerede i mange europeiske land og bygger på samarbeid mellom folkebibliotek, helsestasjoner og barnehager. Kjernen i prosjektet er utdeling av gratis bøker og informasjonsmateriell om høytlesning og språkutvikling til småbarnsforeldre. Sverige og Finland har 10 års erfaring med tiltaket og ser på Bokstart som en stor satsing mot lesekrisen.

Prosjektet har som mål å styrke foreldrenes rolle i barnas språk- og identitetsutvikling, fremme leselyst og sikre befolkningens lese- og skriveferdigheter. Det har potensiale til å nå hele den norske befolkningen, være sosialt utjevnende og fungere som et integreringstiltak.

Selv om prosjektet er enkelt å gjennomføre, krever det koordinering på statlig nivå og bevilgninger på rundt 20 millioner kroner. Et pilotprosjekt er gjennomført og videreført i Oslo, tjue kommuner har startet sine egne varianter, og Sametinget har sin egen samiske versjon. Dette tiltaket burde hele landet få ta del i.

Forslag til merknad:

Flertallet viser til pilotprosjektet Bokstart gjennomført i Oslo 2019-2022 og nå videreført i tjue norske kommuner. Det er et prosjekt som bør støttes av flere departementer og inngå i den nasjonale lesesatsningen fordi det har potensiale til å treffe hele befolkningen, være sosialt utjevnende og fungere som integreringstiltak. Næringskomiteen ber om at det opprettes en ny tverrdepartemental post i statsbudsjettet på 20 millioner kroner for å finansiere en nasjonal gjennomføring av Bokstart.

Kapittel 920. Norges forskningsråd, Post 70 Tilskudd til næringsrettet forskning

Foreningen !les anser synkende leseferdigheter er et pressende samfunnsproblem som krever handling. Hvis regjeringen på sikt ønsker å få flere i arbeid, krever det at skrive- og leseferdighetene i befolkningen som helhet blir styrket. I en slik sammenheng er tiltakene som ligger i den nåværende leselyststrategien verken tilstrekkelige eller målrettede nok.

Hvis man ønsker å breie ut lesesatsningen til flere departement og få mest mulig ut av de tiltakene man setter i verk, kreves mer forskning. Derfor foreslår vi en NOU som tar tak i utfordringene knyttet til lesing, kartlegger befolkningens lesevaner og kompetanse, og undersøker hvilke offentlige tiltak som kan motvirke nedgangen i leseferdigheter.

For å møte leseutfordringene trenger vi spesielt en konsistent og tilstrekkelig bibliotekstatistikk og systematisk formidling av kvalitetssikret statistikk, kunnskap og forskning om lesing, litteratur og bibliotekbruk. For å oppnå regjeringens eget mål om en kultur for lesing, mener vi også at det er nødvendig med kvalitativ forskning på de leseprosjektene som allerede eksisterer, slik at vi kan forstørre opp de tiltakene som virker.

Forslag til merknad:

Flertallet viser til regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing og bibliotekstrategien Rom for demokrati og dannelse, der det slås fast at vi trenger mer forskning på lesing, litteratur og bibliotekbruk. Næringskomiteen anser at en styrking av nordmenns lese- og skriveferdigheter vil føre til at større deler av befolkningen kommer i arbeid, og ber om at det settes av midler til en NOU i budsjettet.

Om Foreningen !les
Foreningen !les er en ideell medlemsorganisasjon som skaper lesere og bygger lesekultur. Foreningen ble etablert i 1997 og har 39 medlemsorganisasjoner fra hele bredden i bok-Norge. Foreningen er finansiert av medlemsorganisasjonene og mottar støtte fra blant annet Nasjonalbiblioteket og Utdanningsdirektoratet. Gjennom ulike tiltak når Foreningen !les årlig rundt 500 000 barn og unge, og nærmere 10 000 lærere og bibliotekarer. Alle tiltakene er gratis og nasjonale. Foreningen !les har tiltak i skolen og på andre arenaer, og står blant annet bak litteraturprisene Ungdommens kritikerpris, Uprisen og Bokslukerprisen, antologiene tXt, Samles og Tid for ti, sakprosamagasinet Faktafyk, Lesekiosk, Bokstart, Stjerneboka og Les og lek. I 2013 fikk Foreningen !les NBU-prisen og 2017 bokbransjens hederspris, Gullegget. Foreningen !les ble tildelt LNU-prisen for 2021. I 2021 ble Foreningen !les nominert til verdens største barnelitteraturpris, Astrid Lindgren Memorial Award (ALMA), for femte gang. I tillegg er Foreningen !les sitt prosjekt Uprisen – årets ungdomsbok nominert til ALMA 2023 og ALMA 2024.

Med vennlig hilsen
Vibeke Røgler
Daglig leder | Foreningen !les

UiT Norges arktiske universitet takker for muligheten til å gi innspill til kapitlene i Prop. 1 S (2023-2024) som er fordelte til næringskomiteen. Vi gir først innspill til hvordan forskningsutlysningen til bærekraftig fôr bør innrettes for å nå regjeringens mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene.

• Utlysningen bør prioritere prosjekt der FoU-miljøer samarbeider med fôrprodusenter.
• Utlysningen bør rette seg mot modne prosjekt som er nær industriell realisering, slik at midlene bidrar til rask oppskalering i produksjonen av bærekraftig fôr.

Deretter vil UiT gi innspill om at arbeidet med å etablere et nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø trenger framdrift, slik at senteret raskest mulig kan bidra til bærekraftig næringsutvikling, forvaltning, beredskap og sikkerhet i nordområdene.

Samarbeid og skalering

Regjeringen foreslår en fellesutlysning fra Norges forskningsråd for å styrke oppfølgingen av samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr. Halvparten av utlysningen skal finansieres over kapittel 920, post 72 i Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, og den andre halvparten på kapittel 1137, post 71 i Landbruks- og matdepartementets budsjett.

UiT viser til rapportene Et samfunnsløft for bærekraftig fôr fra Norges Forskningsråd, Bærekraftig fór til norsk laks fra SINTEF og En kunnskapsstatus om bærekraftig norsk fórproduksjon til havbruk og husdyr i jordbruket fra Ruralis. Disse tre rapportene er dekkende for status og kunnskapsbehovet i sektorene. Den foreslåtte tildelingen til en fellesutlysning er ikke stor, 10 milloner kroner. Gitt det store behovet for næringsrettet forskning på dette feltet, anbefaler UiT at midlene ikke finansierer mer ny kunnskapsoppsummering enn absolutt nødvendig.

Videre vil UiT trekke fram at regjeringen i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023-2032 setter ambisiøse mål på dette feltet: Alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og redusere klimagassutslippene. Innretningen av den planlagte utlysningen vil ha stor betydning for dette målet.

De nærmeste tre årene bør denne og eventuelle andre utlysninger prioritere prosjekt der FoU-miljøer samarbeider med fôrprodusenter om å oppskalere nåværende løsninger. Dette vil fremme finansiering av relevante og næringsrettede problemstillinger og resultater. Dette betinger modne prosjekt som er nær industriell realisering, slik at midlene bidrar til rask oppskalering i produksjonen av bærekraftig fôr.

UiT har i mange år samarbeidet med smelteverket Finnfjord AS i et pilotprosjekt der alger tar opp karbondioksid og nitrogenoksid fra fabrikkrøyken. Alger renser altså røyken mens de vokser fram til å bli en sunn, kortreist og bærekraftig marin råvare i fiskefôr. UiTs erfaring fra dette Finnfjord-prosjektet er at samarbeidsaktørene i næringslivet involverer og engasjerer seg hvis det er troverdig for at havbruksnæringen i overskulig framtid vil få tilgang på bærekraftig biomasse med et adskillig større volum og verdi.

Dette er også i tråd med Strategi for å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling. Der peker regjeringen på at «næringslivet investerer i forskning og utvikling først og fremst på grunnlag av egne vurderinger av risiko og forventet avkastning på sikt». Strategien sier videre at det er grunn til å tro at private investeringer i forskning blir mindre enn optimalt sett fra samfunnets ståsted, dersom forskningen leder til betydelige gevinster utover det som tilfaller den enkelte bedrift. Her nevner strategien gevinster for forbrukere eller redusert global oppvarming.

En slik mekanisme gjelder ikke nødvendigvis for forskning på bærekraftig fôr til oppdrettsfisk. Riktig fôringrediens bedrer fiskehelsen, senker karbonavtrykket i produksjonen og øker omega 3-nivået i produktet til forbrukeren. Dette er med på å påvirke både næringens og produktets omdømme. Dermed henger de store samfunnsgevinstene og næringslivets engasjement og interesse i forskningen tettere sammen på dette feltet.

Komiteen kan vise til målene i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og redusere klimagassutslippene. Komiteen kan understreke at den planlagte fellesutlysningen til bærekraftig fôr må sees på som et virkemiddel for å nå dette målet raskest mulig. Komiteen kan vise til at det finnes prosjekt som er nær industriell realisering og rask oppskalering, der FoU-miljøer samarbeider med hverandre og med fôrprodusenter og at utlysningen bør treffe disse. Komiteen kan peke på at en slik prioritering av å industrialisere modne prosjekt vil gjøre veien kortere for prosjekt basert på andre teknologier.

Forutsigbarhet i utviklingen av et nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø

Allerede i statsbudsjettet for inneværende år øremerket Stortinget midler til utviklingen av et senter for jordobservasjon i Tromsø. UiT vil gjøre komiteen oppmerksom på at midlene, som nå ligger på kapittel 922, post 75, fortsatt ikke er gjort tilgjengelige eller lyst ut. De internasjonalt ledende fagmiljøene på jordobservasjon i Tromsø kan dermed ikke komme videre i arbeidet for å planlegge og etablere senteret.

De store datamengdene om jorda og atmosfæren fra satellitter, fly og droner er en viktig og for lite utnyttet ressurs i næringsutvikling, forvaltningen og overvåking i nordområdene. Om lag 80 prosent av tilgjengelige jordobservasjonsdata blir ikke gjort videre nytte av etter første gangs bruk til et avgrenset formål. Romnasjonen Norge bør sikre at jordobservasjonsdata blir utnyttet så effektivt og til så mange formål som mulig, av både private og offentlige aktører.

Et nasjonalt senter for jordobservasjon vil fremme økt bruk av jordobservasjonsdata til bærekraftig næringsutvikling, forvaltning, beredskap og sikkerhet i nordområdene. Det vil også bidra til  ressursoptimalisering ved at allerede innsamlede jordobservasjonsdata blir tilgjengelig og anvendbare for flere aktører og formål.

Dagens sikkerhetspolitiske situasjon og klimakrise tilsier at midlene øremerket et senter for jordobservasjon i Tromsø kommer i bruk så raskt som mulig. UiT vil minne om at senteret er forankret i Stortingets behandling av stortingsmeldingen Høytflyvende satellitter - jordnære formål, der næringskomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ba regjeringen vurdere å legge et senter for jordobservasjon til Tromsø. Deretter ble senteret også en del av Hurdalsplattformen, der det heter at regjeringen vil «arbeide for et nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø (...)».

Et nasjonalt senter for jordobservasjon i nord må også få forutsigbarhet gjennom videre tildelinger til utviklingen og etter hvert en fast basisfinansiering over statsbudsjettet som skaper grunnlag for selvfinansierende aktiviteter.

Komiteen kan peke på at data fra jordobservasjon er viktig i overvåking av klimaendringene og klimaendringenes konsekvenser i nordområdene og er sentrale for god situasjonsforståelse i en krevende sikkerhetspolitisk situasjon. Komiteen kan vise til at det allerede i fjorårets statsbudsjett ble øremerket midler til et nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø, men at disse midlene fortsatt ikke er gjort tilgjengelige. Komiteen kan videre understreke at det er viktig å prioritere arbeidet for å realisere et nytt nasjonalt senter for jordobservasjon og at etableringen sikres forutsigbarhet og langsiktighet i finansieringen.

Vennlig hilsen

Dag Rune Olsen
Rektor

Sjømat Norges innspill til næringskomiteen 

Rammeverk havbruksnæringen 

Havbruksnæringen er tydelig på at det er behov for å bedre fiskehelsen. Et av de fremste tiltakene er å redusere spredning av sykdom mellom anleggene. Sjømat Norge koordinerer på vegne av hele næringen et omfattende arbeid for å redusere smitterisikoen. Næringen har definert en rekke tiltak, og arbeidet med å implementere disse har startet.  

Et av de viktigste tiltakene er å få bedre organisering av produksjonsenhetene/ lokalitetene i sjøen.  Det kan være behov for å øke avstanden mellom anlegg, bedrifter kan ha behov for å bytte lokaliteter seg imellom mm. Skal næringen lykkes med dette må sektormyndighetene legge til rette for produksjon i godt egnede områder og at produksjonen kan økes på gode lokaliteter. Med disse tiltakene kan organiseringen av produksjonen bli mer robust.  

Sjømat Norge frykter at lang saksbehandlingstid og en fragmentert forvaltning vil svekke arbeidet med å få til en best mulig lokalitetsstruktur. Det er behov for å få et hurtigspor som gjør at vi får til en helhetlig gjennomgang av lokalitetsstrukturen. 

Sektormyndighetene må ha en bedre samhandling. Det bør være en overordnet myndighet som i større grad kan samordne og styre de ulike sektormyndighetene i havbrukssaker.. Regjeringen bør følge opp med å påpeke viktigheten av rask saksbehandling i tildelingsbrevene til sektormyndigheter.  

Regelverket bør legge bedre til rette for å kunne gjøre mindre endringer på havbrukslokaliteter, når dette gjøres ut fra hensyn til miljø og fisken. I dag er det et veldig rigid regelverk som er uhensiktsmessig både for produsentene og samfunnet ellers. Ved å endre regelverket til å gi en større fleksibilitet vil dette bidra til at produksjonen i større grad kan tilpasses de naturlige forholdene som vind og strøm, og med dette gi bedre produksjonsforhold.  

Det ligger store muligheter i å ta i bruk nye produksjonsmetoder og teknologi som viktig supplement til dagens merdbasert drift. Det er investeres i en rekke ulike teknologiløsninger som landbasert, produksjon av storsmolt, lukket, delvis lukket, nedsenkbare anlegg samtå etablere havbruksvirksomhet utenfor trafikklyset sitt virkeområde (Havbruk til havs).  

Rammevilkårene for norsk havbruksnæring har vært i uavklart og til dels frosset eller reversert gjennom store deler av denne Stortingsperioden. Regjeringens sendrektighet går ut over Havbruksnæringens mulighet til nødvendig utvikling. 

Stortinget vedtok 31. mai 2023, en ny grunnrenteskatt for norsk havbruksnæring med tilbakevirkende kraft. Forliket som ble inngått med knappest mulig margin inneholdt flere verbalvedtak med klare tidsfrister. Disse var blant annet knyttet til muligheten for å bruke lavutslippsteknologi som alternativ til nedtrekk. Stortinget har også vedtatt en bestilling om å få innført en miljøfleksordning.  Disse vedtakene er enda ikke fulgt opp av Regjeringen ei heller i statsbudsjettet for 2025. 

Regjeringen har klare ambisjoner for Havbruk til havs. Stortinget bør ovenfor NFD understreke viktigheten av dette arbeidet, og påpeke sin forventning om at dette ferdigstilles senest innenfor den tidslinjen som er satt.  Satsningen representerer store muligheter både for leverandørindustrien og havbruksnæringen. Vi må unngå at norsk byråkrati bidrar til at etableringene skjer i andre lakseproduserende land som kan bli ledende på dette området.  

Det er et økt fokus på å verne areal både på land og til sjøs. I stadig større grad innebærer vern en stopp av all aktivitet i de områder som er definert som verneområder. Stortinget bør understreke sin forventning om at det legges til rette for både bruk og vern, og at i de områdene som defineres som verneområder, ikke utelukker aktivitet som ikke er i strid med det definerte verneformålet.  

Ikke minst er det viktig å legge til rette for matproduksjon. På samme måte som det er høy bevissthet på jordvern for å sikre matproduksjonen, må det legges til rette for matproduksjon i sjøområdene. 

Mattilsynet 

Nærings- og fiskeridepartementet har som en av sine hovedprioriteringer i 2025 å «sikre stabil, god og konkurransedyktig markedsadgang for norsk sjømat i eksisterende og prioriterte nye markeder. Dette inkluderer å styrke Mattilsynets arbeid med markedsadgang til land utenfor EU/EØS.» Sjømat Norge støtter denne prioriteringen. Vi vil bemerke at det er viktig at prioriteringen følges opp av konkrete midler slik at det blir en forutsigbar finansiering av arbeidet. 

 Havforskningsinstituttet 

Fiskerinæringen opplever nå kvotenedgang for mange av de viktigste bestandene. Sjømat Norge mener prinsipielt at de faglige rådene skal følges med mindre det foreligger gode grunner til å avvike disse. Slike gode grunner kan være manglende datagrunnlag sammenholdt med andre faktorer som tilsier at konklusjonen er trukket på et for svakt grunnlag. Vår erfaring fra tidligere er at særlig datafattige bestander kan bli gjenstand for en for konservativ kvotefastsettelse. 

Det er svært viktig at kvoterådene som gis er tuftet på et forsvarlig vitenskapelig grunnlag, både av hensyn til ansvarlig forvaltning av bestandene og av hensyn til legitimiteten til forslagene. Havforskningsinstituttet må derfor gis signaler om at ressursforskning må prioriteres. Nivået på forskningen på godt dokumenterte bestander må videreføres, og forskningen på datafattige bestander må strykes. 

Det har vært en internasjonal evaluering av det faglige grunnlaget som ligger til grunn i modellene for å estimere havbruksnæringens påvirkning på utvandrende laksesmolt. Den internasjonale forskergruppen var kritisk til dette arbeidet på flere områder.  Det pålegger Havforskningsinstituttet et stort ansvar for å følge opp funnene fra evalueringen. Beslutningene som tas på bakgrunn av det faglige grunnlaget har store konsekvenser dette har for lokal verdiskapning, sysselsetning og lønnsomheten i havbruksnæringen.  

 

Krevende periode for fiskerinæringen og fiskeindustrien 

De kraftige kuttene i fiskekvotene vil være krevende for den fangstbaserte delen av sjømatnæringen. Fiskeindustrien har ikke hatt mulighet til å strukturere slik flåten har gjort. Det er derfor viktig at fisk fisket på norske kvoter gjøres tilgjengelig for fiskeindustrien. Omfordeling av ressurser mellom flåtegrupper eller geografiske områder vil om det gjøres ikke dempe problemene, men forskyve råstoffgrunnlaget mellom bedrifter. Sjømat Norge er derfor opptatt av at markedet må få fungere, og at nylig vedtatt kvotemelding må ligge til grunn. 

 

På vegne av alle medieorganisasjonene takker Norsk Presseforbund for muligheten til å kommentere statsbudsjettet 2025 Prop1 S fra Nærings- og fiskeridepartementet.  

Våre merknader gjelder følgende punkter i proposisjonen:
- Del 1 punkt 3.4: Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 84, 86, 521, 496.
- kap. 904 post 01  - 15,7 millioner kroner til Register over reelle rettighetshavere. 

Til vedtak 521 og 496 har vi følgende utkast til merknad fra komiteen: 
“Komiteen er ikke enig i at vedtak nr. 521 kan rapporteres videre gjennom vedtak nr. 85. Komiteen er heller ikke enig i at rapportering på de nevnte pågående prosesser, svarer opp vedtak 496. I vedtak 521 ber Stortinget om et oppdatert aksjonærregister i sanntid. Vedtak 85 inneholder ikke bestilling om sanntid eller etablering av et register. De pågående prosessene som regjeringen viser til i proposisjonen, sikrer ikke at 496 og de forutsetningene Stortinget har lagt til grunn for et fullverdig aksjeeierregister, blir oppfylt. Komiteen mener det haster å få på plass en løsning som ivaretar allmennhetens behov for innsyn, og som beskytter redaksjonelle medier og sivilsamfunnsorganisasjoner særlige krav på tilgang til opplysninger etter Grl. § 100 og EMK art. 10. Komiteen ber derfor regjeringen jobbe videre med å etablere et offentlig tilgjengelig og løpende oppdatert aksjeregister, slik Stortinget har bedt om.”

Begrunnelse: 

Vedtak 521 (2024) bygger på vedtak 496 (2014), og tidligere merknader fra komiteen, som i Innst. 8 S (2018-2019) der komiteen påpeker i punkt 5.1.38: “Komiteen støtter intensjonen om åpenhet og mener derfor aksjonærregisteret må være offentlig tilgjengelig og løpende oppdatert.” Vi vil advare mot å godta at rapportering på 521 skal overføres til vedtak 85:

• Vedtak 521 (2024):
  «Stortinget ber regjeringen raskest mulig få på plass et oppdatert aksjonærregister i sanntid.» 
• Vedtak 85 (2023):
  “Stortinget ber regjeringen innen revidert budsjett for 2024 gjøre endringer i forskrifter for å bedre innsyn i eierskap til norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper og å innen revidert budsjett 2025 komme tilbake til Stortinget med forslag til regelendringer som innebærer at norske aksjeselskaper skal rapportere endringer i eierskap til aksjer på en måte som kan gjøre dem tilgjengelig for allmennheten.” 

I vedtak 521 ber altså Stortinget om et oppdatert aksjonærregister i sanntid, mens vedtak 85 mangler krav om sanntid og krav om å etablere et register. Vedtak 521 er derfor et langt mer forpliktende vedtak, også når det sees i sammenheng med vedtak 496 fra 2014 og tidligere merknader fra komiteen. Vi mener det ikke er grunnlag for å si at vedtak 521 dekker det samme som 85.

For vedtak 496 vises det til følgende prosesser i proposisjonen: 

• Høring av ny forskrift om innsyn i aksjeeierboken, aksjeeierregisteret og forvalterregistrerte aksjer, er til behandling hos departementet.
• Rapport fra en arbeidsgruppe som skal danne grunnlaget for en lovproposisjon om endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven.
• Oppdrag til Skatteetaten og Brønnøysundregistrene om å vurdere løsninger for å samle aksjeeierinformasjon (KVU). 

Disse prosessene er pågående, og gir ingen garanti for et register slik Stortinget har bedt om:  

• Til den pågående høringen har flere - herunder presseorganisasjonene - påpekt svakheter med de forslag til forskrift om innsyn i aksjeeierregister, aksjeeierbok og forvalterregistrerte aksjer, bla at det ikke stilles krav om digital føring av aksjeeierbok og at den ikke gir rett til innsyn i historiske opplysninger.
• Til rapporten fra arbeidsgruppen for større åpenhet om aksjeeiere, som ble levert til Nærings- og fiskeridepartementet 18. juni 2024, vet vi ikke hva som blir tatt videre fra denne, utover at den skal danne grunnlaget for en lovproposisjon.
• KVUen som Skatteetaten og Brønnøysund har fått i oppdrag å utarbeide, er et konsept for tilgang til styresmaktene. I oppdragsbeskrivelsen av 26.6.2024 heter det at: “Formålet med oppdraget er å utrede alternative konsepter som kan gi myndighetene tilgang til oppdaterte opplysninger om eierskap til aksjer.” Dette er altså en bestilling av et aksjeeieregister for myndighetene. Selv om de i oppdraget er bedt om å ta høyde for at eierskapsopplysninger om aksjer kan  tilgjengeliggjøres for andre, er det ikke en del av bestillingen å utvikle eller utrede løsninger for at redaksjonelle medier og andre med legitim interesse, skal få tilgang. Vi risikerer altså at arbeidet stopper opp med denne KVUen og at det ikke etableres en løsning for tilgang til redaksjonelle medier, sivilsamfunnsorganisasjoner, andre med legitim interesse og allmennheten. 

Til anmodningsvedtak nr. 84, 86
Vi er ikke enige i at de foreslåtte reglene i ny forskrift om innsyn i aksjeeierboken, aksjeeierregisteret og forvalterregistrerte aksjer vil sikre godt nok innsyn i utenlandske eiere av norske VPS-registrerte aksjer, og har i høringsrunden påpekt flere svakheter ved forskriftene, som mangel på plikt til å føre aksjeboka digitalt, manglende sanksjoner når selskapet ikke gir innsyn og at tilgang til historiske opplysninger ikke sikres gjennom forskrift. 

kap. 904 post 01  - 15,7 millioner kroner til Register over reelle rettighetshavere. 

Vi støtter utkast til merknad fra TJN og deres begrunnelse for denne:  

“Registeret over reelle rettighetshavere, som åpnet for registrering 1. oktober, oppfyller ikke føringene fra Stortinget, gitt i Innst. 365 L (2023–2024). Komiteen ber regjeringen komme med en tilleggsbevilgning til Brønnøysundregistrene under kapittel 904 post 01 som sikrer at registeret over reelle rettighetshavere blir ferdigstilt etter Stortingets føringer. Det innebærer at registeret har et tilgjengelig brukergrensesnitt, at det er funksjonalitet for søk på navn i kombinasjon med andre attributter, historiske data, åpne, strukturerte dataformater uten begrensende lisensiering med mulighet for nedlasting av selvbestemte mengder samt totalbestand. Arbeidet bør ta hensyn til at registeret og funksjonaliteten på sikt skal åpnes for allmennheten.”

Vi vil også legge til at registeret - slik det er lagt opp i dagens løsning - vil være et svært dårlig verktøy for redaksjonelle medier. Uten muligheter til søk på personnavn, tilgang til historiske data og nedlasting av strukturerte dataer, får vi ikke den tilgangen vi trenger for å kunne gjøre journalistikk på eierskap og dermed avdekke bindinger, habilitetsutfordringer, maktkonsentrasjon, utenlandsk eierskap mv, og som Stortinget har forutsatt at registeret vil bidra til. 

En god beredskap fordrer en trygg og forutsigbar matproduksjon over hele landet. Det aller viktigste regjeringen gjør i forslaget til statsbudsjett, er å gjennomføre årets jordbruksavtale. I tillegg har regjeringen noen særskilte tiltak, men det er ikke nok for å trygge landbrukets rolle som en del av beredskapen og totalforsvaret. Både jordbruket og næringsmiddelindustrien i nord er i en krevende situasjon, og Norges Bondelag er fornøyd med at Regjeringa foreslår et eget beredskapstilskudd til næringsmiddelindustrien i de to nordligste fylkene. Det er en anerkjennelse av at landets nordligste fylker har ekstra utfordringer og trenger ekstra midler for å inngå som en nødvendig del av landets beredskap.  Til sammen settes det av 15 millioner kroner. Dette skal bidra til å opprettholde slakterier og meierier, samt gjenopprette beredskapslagring av matmel. Det er en god start, men for å redusere sårbarheten og ivareta forsyningssikkerheten for mat i nord, forventer vi at tilskuddet forsterkes ytterligere i årene som kommer.  

Norges Bondelag ber næringskomiteen støtte innføringen av et beredskapstilskudd for matproduksjon i Nord Norge og legge føringer for en nødvendig opptrapping av tilskuddet framover. 

  

Overgang fra krone- til prosenttoll 

En forutsetning for å øke norsk sjølforsyning og beredskap er et solid tollvern. Flertallet i næringskomitéen pekte også på at handelspolitikken er viktig for å nå målet om økt sjølforsyning ved behandlingen av stortingsmelding 11 (2023-2024).  

Norge har stor import av landbruksvarer, også av produkter som vi har gode forutsetninger for å produsere sjøl, og som bør være en del av strategien for å styrke norsk sjølforsyning. I 2023 var importen av landbruksvarer på 113,6 mrd kroner, mot 49,6 mrd kroner ti år tidligere.  

Ett av få virkemidler Norge har for å styrke tollvernet er overgang fra krone- (spesifikk) til prosenttoll (ad valorem). WTO-avtalen fra 1994 ga rett til å veksle mellom krone- og prosenttoll, og i bindingslisten fra avtalen står det at man vil benytte den sats som til enhver tid er høyest. Regjeringa og Stortinget startet i fjor arbeidet med å legge om flere varer fra krone- til prosenttoll. Det er positivt, men for å få en reell effekt på sjølforsyninga må omlegging til prosenttoll skje på flere produkter. Det er ingen automatisk sammenheng mellom økt tollbeskyttelse og høyere priser i butikk, men tollvernet gir en langsiktig forutsigbarhet og muligheter for å ta ut høyere pris når markedet tillater det. Det er nå særlig behov for overgang til prosenttoll for volumtunge produkter som storfekjøtt, samt enkelte grøntprodukter, og Norges Bondelag oversender gjerne et eget notat til komiteen med prioriterte produkter og begrunnelser.    

Norges Bondelag ber næringskomitéen bruke mulighetene som ligger i WTO-avtalen og bidra til å innføre prosenttoll på alle produkter der prosent (ad valorem) tollsats er høyest. Storfekjøtt og enkelte grøntprodukter bør ha høyest prioritet. 

  

Klima 

Jordbrukets forpliktelser i klimaarbeidet er forankret i klimaavtalen med staten og tilhørende klimaplan. Norges Bondelag mener at det særlig bør fokuseres på å utløse klimatiltak som for øyeblikket mangler dedikerte virkemidler. Tiltak som det ikke eksisterer god nok støtte for utrulling av i dag, men som er anslått å ha en betydelig effekt i Landbrukets Klimaplan, inkluderer bruk av metanhemmende tilsetningsstoffer i fôr, avl for egenskaper som reduserer metanproduksjon i vom, bruk av biokull for karbonlagring i jorden, omstilling til en fossilfri maskinpark, og investering i industrielle biogassanlegg. Økningen av Bionova på 2,1 mill. kroner i statsbudsjettet og den totale potten på 173,2 mill. kroner for 2025 er langt under det nivået som kreves for at de nødvendige klimatiltakene i jordbruket skal kunne gjennomføres. 

  

Norges Bondelag ber næringskomiteen bidra til at: 

• Bevilgningen til Bionova økes betydelig, og løftes til et nivå som kan sikre finansiering av de fem utpekte tiltakene som mangler tilstrekkelige virkemidler i dag. 

• Bionova etablerer støtteordninger som tar hele eller deler av merkostnaden som tilsetningsstoffer i fôr, klimavennlig avl og bruk av biokull vil medføre for bonden. 

• Bionova eller Enova etablerer et eget jordbruksprogram med hensikt å stimulere til omstilling av maskinparken og økt konkurransekraft for ny, grønn landbruksteknologi. 

• Det tas kraftfulle grep for å sørge for at oppskalering av norsk biogassproduksjon prioriteres. Det må skje enten gjennom Enovas program for industrielle biogassanlegg eller ved å overføre programmet til Bionova for å samle kompetanse og sikre klimanytte for jordbruket. Ved eventuell flytting fra Enova til Bionova må de økonomiske rammene for Bionova styrkes tilsvarende.   

Mattilsynet 

Mattilsynet, som følger dyr og planter fra jord til bord, er svært viktig for norsk landbruk. Når hele verdikjeden følges av samme etat, fra innsatsvarer, via bonde, industri og handel til forbruker, gir det mulighet for faglig helhetstilnærming. Mattilsynet må ha tilstrekkelige ressurser for å følge opp sitt samfunnsoppdrag.  For landbruket er det viktig med økte bevilgninger til Mattilsynet og vi støtter satsingen på dyrevelferd og redusert matsvinn. Vi skulle gjerne sett at den økte tildelingen var enda større. Samtidig er det viktig for oss å understreke at økningen i gebyrer som foreslås ikke må legges over på bonden. 

  

CO2-avgift (Prop. 1 LS kap. 10.9.2) 

CO2-avgiften er foreslått økt med 62 øre per liter – opp nesten 20 %. Dette utgjør ca 100 millioner i 2025, og er en kostnadsøkning for jordbruket i 2025 som det ikke ble tatt høyde for i årets jordbruksforhandlinger. Vi registrerer at Regjeringa peker på neste års jordbruksforhandlinger og legger til grunn at avgiftsøkningen vil bli kompensert i 2025 i forhandlingene neste år. 

  

Rein på innmark 

Vi registrerer at Regjeringa i Landbruks og Matdepartementets budsjett har satt av midler til administrasjon «i samband med at departementet har fått ansvar for å følgje opp staten si plikt til å få tak i tilleggsareal for vinterbeite for reindrifta i Sør-Fosen og Nord-Fosen sijte.» I den forbindelse vil vi peke på at en konsekvens av tilleggsbeite, er en opptrapping av et allerede høyt konfliktnivå mellom reindrifta og landbruket og store økonomiske konsekvenser for grunneierne som blir berørt.  

Norges Bondelag ber næringskomiteen sikre at grunneiernes rettigheter ivaretas i denne saken.  

Innspill til statsbudsjett 2025 fra FFA, forskningsinstituttene

Vi viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring og vil med dette kommentere regjeringens budsjettforslag Nærings- og fiskeridepartementet Kap 920 Norges forskningsråd, post 70 Tilskudd til næringsrettet forskning, post 71 Grunnbevilgning til teknisk-industrielle institutter, post 72: Tilskudd til marin og maritim forskning og post 73 Grunnbevilgning til primærnæringsinstitutter. Vi ønsker også å kommentere på Landbruks- og matdepartementet Kap.1137 Forsking og innovasjon, post 71 Forskingsaktivitet – Noregs forskingsråd og post 72 Grunnløyving til forskingsinstitutt – Noregs forskingsråd.

Satsing på anvendt forskning er å satse på norske arbeidsplasser, norsk beredskap og norsk konkurransekraft

Perspektivmeldingen tydeliggjør Norges utfordringer mht mangel på arbeidskraft, svak produktivitetsutvikling, fossilavhengig økonomi og samfunnssikkerhet. I sum gir det store omstillingsbehov. Vi trenger nye, effektive, grønne og rettferdige løsninger, og vi trenger dem raskt. Vi må bruke arbeidskraften der den trengs mest ved å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsmåter. Og vi må skape nye arbeidsplasser som gir trygget og velferd, også for kommende generasjoner.

FFA mener at forskningsinvesteringene må brukes systematisk for å nå viktige samfunnsmål

Politiske mål må styre innretning på forskningsinvesteringene. Draghi-rapporten adresserer sterk økning i forskningsinvesteringer for å styrke innovasjonskraft og teknologiutvikling, ren energi og konkurransekraft, samt samfunnssikkerhet i EU. Våre naboland Sverige, Danmark og Finland øker sine forskningsinvesteringer kraftig for å omstille næringsliv og velferdssektor raskt nok. 

 Forskningssamarbeid mellom bedrifter og FoU-miljø må styrkes

Regjeringens budsjettforslag gjengir evalueringer som viser at bedrifter som samarbeider med forskningsmiljø har høyere verdiskaping i ettertid. Norge investerer mye i forskning og innovasjon direkte til bedrifter, men bruker lite på at bedrifter og forskningsmiljø skal samarbeide. Kraft og fart i Grønt Industriløft forutsetter slikt forskningssamarbeid. Bare slik kan vi ta ny teknologi og kunnskap raskere i bruk, og bare slik får vi rettet norsk forskningskapasitet inn mot næringslivets omstillingsbehov. Derfor er Næringsdepartementets budsjettposter for Forskningsrådets budsjetter av største betydning.  Ordningene som utløser bedriftenes egne investeringer i forskning, er avgjørende. Her ligger blant annet Grønn plattform og Forskningsrådets innovasjonsprosjekter. En tredjedel av prosjektsøknadene til disse ordningene er støtteberettiget, men avvises pga begrensede rammer. Disse ordningene bør styrkes.  

Internasjonalt samarbeid om forskning og teknologiutvikling er avgjørende for at Norge fortsatt skal være verdensledende på noen områder og greie de store samfunnsomstillingene. For å få fullt utbytte av den norske kontingenten til EU, må norske aktører delta aktivt. Pr mai 2024 er "returen" av forskningsmidler fra EU på 3,35%, dvs vesentlig høyere enn målet 2,8%. Forskningsinstitutter konkurrerer godt og henter hjem store beløp fra EUs forskningsprogram. Den resultatbaserte ordningen Retur-EU er avgjørende for at norske forskningsinstitutter skal ha mulighet til å delta og samarbeide med norske bedrifter og offentlige virksomheter i EUs program. Én krone investert i Retur-EU gir to kroner direkte tilbake fra EU, og gir tilgang til forskning til verdi av ti kroner gjennom samarbeidsprosjektene som omfatter de beste forskningsmiljø og bedrifter i Europa. Når Regjeringen nå viderefører Retur-EU ordningen kan instituttene fortsette det internasjonale forskningssamarbeidet og opprettholde returen av forskningsmidler fra EU. 

Offentlige FoU-midler må brukes målrettet, effektivt og gi multiplikatoreffekt, slik at fellesskapet får mest mulig igjen for investeringene. Dvs slik at en utløser næringslivets forskningsinvesteringer og øker bruken av forskningsresultater i samfunnet. SkatteFunn har vokst mye siden etableringen og er det eneste rettighetsbaserte og det største virkemiddelet for næringsrettet forskning og utvikling. SkatteFunn er anslått til en provenyeffekt på 3,5 mrd kr i 2024 og budsjetter til 3,7 mrd i 2025. Evalueringer av SkatteFunn viser at ordningen er effektiv som lavterskelmulighet for unge bedrifter og for små og mellomstore bedrifter som ikke har erfaring med FoU. Dette var også målgruppen for SkatteFunn da ordningen ble etablert. For de største prosjektene og de største bedriftene har SkatteFunn imidlertid lav addisjonalitet. Evaluering viser at ordningen i økende grad gir tilskudd og skattelette til utviklingsarbeid (78%) og mindre til forskning. Arbeidet skjer i stor grad internt i en bedrift, resultatene låses inne i enkeltbedrift. En rapport fra 2023 peker på at SkatteFunn-ordningen er svært raus i forhold til skatteinsentivordninger i våre nordiske naboland. OECD anbefaler mer treffsikre virkemidler enn generelle skatteinsentiver. En stimulans til samarbeid med FoU-miljø ville øke forskningskvalitet og gjøre at resultatene kan gjenbrukes. 

FFA vil framheve regjeringens satsing på å vri offentlige virkemidler mot mer grønn omstilling, produktivitet og verdiskaping, beredskap og europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid som svært viktige i statsbudsjettet. Vi er samtidig bekymret for at uten sterkere kunnskapsbygging og teknologiutvikling retta mot utfordringene, vil ikke vårt samfunn evne å gjøre de nødvendige omstillingene.

FFA er godt fornøyd med følgende i budsjettforslaget:

• Retur-EU videreføres slik at forskningsinstituttene har mulighet til å samarbeide i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon og hente hjem forskningsmidler fra det europeiske forskningssamarbeidet
• Grønn Plattform lyses ut igjen i 2025, etter stopp i 2024
• Samfunnsoppdraget Bærekraftig for gis oppstartbevilgning på 15 mnok (LMD, NFD, KD), og Sirkulærøkonomi planlegges ila 2025
• Forskning på kvanteteknologi startes opp med midler til Forskningsrådet (FD, KD)
• Forskningssenter Transport 2050 gis startbevilgning (SD)
• De næringsrettede virkemidlene innrettes i stor grad mot å bidra til nullutslipp.

Dersom Norge skal greie det grønne skiftet og øke produktiviteten, må vi investere mer målretta i anvendt og næringsretta forskning. FFA har følgende konkrete forslag for 2025:

• Kap 920 Norges forskningsråd, post 70 Tilskudd til næringsrettet forskning økes med 100 MNOK ut over regjeringens budsjettforslag. Forskningsmidlene må brukes på virkemidler som utløser forskningssamarbeid og næringslivets forskningsinvesteringer og øker bruken av forskningsresultater i samfunnet. Gode eksempler er Retur-EU, Innovasjonsprosjekter i Næringslivet, Kompetanse- og samarbeidsprosjekt, Senter for forskningsdrevet innovasjon og Grønn plattform. Se gjerne til EUs partnerskap som modell for samarbeid og samfinansiering mellom bedrifter, forskningsmiljø og myndigheter for å nå felles mål.
• Grunnfinansieringen til de teknisk-industrielle instituttene må økes med 50 mill kr ut over priskompensasjon (NFD Kap.920, post 71) for å bygge framtidas konkurransekraft i næringslivet.
• Grunnfinansieringen til primærnæringsinstituttene må økes med 30 mill kr ut over priskompensasjon (NFD Kap.920, post 73) for å styrke matsikkerhet og bygge framtidas konkurransekraft i blått og grønt næringsliv.
• Justeringer i SkatteFunn bør vurderes for å få mer igjen for fellesskapets investering i forskning. Med begrensede midler til næringsretta forskning, må pengene brukes så målretta og effektivt som mulig. Justeringer i SkatteFunn bør utredes. Mindre endringer kan gi større multiplikatoreffekt, bedre forskning som spres og gjenbrukes og som dermed gir økt norsk konkurransekraft. En videreutvikling av SkatteFUNN-ordningen hvor det gis høyere skattefradrag i prosjekter der bedriftene samarbeider med forskningsmiljøer eller prosjekter med en høyere vitenskapelig risiko, et ekstra skattefradrag for miljøteknologiprosjekter, e.l., vil oppmuntre til mer og tettere samhandling.

 

Norske Lakseelver representerer 128 forvaltningslag i norske elver. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Næringskomiteens arbeid med statsbudsjettet.

Anmodninger:  

• Komiteen anmodes om å be Stortinget sikre at den foreslåtte Miljøfleksibilitetsordningen kommer både villaks og oppdrettsindustrien til gode gjennom kun å gi konverteringstilbud for overgang til nullutslippløsninger. 

• Komiteen anmodes om å be Stortinget utrede en insentivordning rettet mot maritim leverandørindustri for å utvikle nullutslippløsninger. 

• Komiteen anmodes om å be Sjømatrådet innføre merking av oppdrettslaks med produksjonsform og oppdrettslokalitet/Produksjonsområde, slikt at forbrukerne kan ta informerte valg om de ønsker fisk produsert i nullutslippanlegg. 

Villaksen er en nøkkelart i norsk natur, og en svært viktig del av både vår natur- og kulturarv. Mengden villaks er redusert med mer enn 50 % siden midten av 80-tallet, og derfor er villaksen på Artsdatabankens Rødliste over trua arter. IUCN har også innsett alvoret, og villaksen er nå også på den internasjonale Rødlista. Regjeringens naturmelding har tatt inn truslene slik de er beskrevet av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL), og årets krise illustrere på en dramatisk måte at tiltakene for å redde villaksen ikke er kraftfulle nok: de går for sent og er ikke effektive nok.  

Lusa er roten til alt ondt, sa lederen av Havbruksutvalget som leverte NOU 2023:23 til NFD i fjor høst. 

• Alt for mye villaks og sjøørret dør av lakselus fra oppdrettslaks på grunn av åpne merder

• Avlusinger fører til rømming på grunn av hyppig håndtering av oppdrettsfisken

• Avlusingsbåter og brønnbåter drar meg seg smittestoffer mellom anlegg og øker smittepresset mot villfisken 

• Lakselus er den viktigste årsaken til dårlig dyrevelferd og høy dødelighet – mer enn 60 millioner døde oppdrettslaks årlig - over flere år

• Det er et etisk problem at flere titalls millioner rensefisk ofres for å spise lus av oppdrettslaks hvert år  

• Den økonomiske kostnaden av lakselus er av Professor Misund ved Universitet i Stavanger beregnet til 18 mrd. årlig
   

I 2022 beregnet forskerne at om lag 1 000 000 villaksunger som svømte ut av elvene om våren, ble drept av lakselus i fjordene. I tillegg forsterker nå klimaendringene alle truslene, slik at situasjonen er ekstremt truende for villaksen. 

I 2024 ble 33 av våre ikoniske lakseelver stengt etter bare et par uker av fiskesesongen. I forkant var allerede 168 vassdrag ikke åpnet for fiske i 2024. Vi er med andre ord allerede langt på overtid, og flere og flere aktører ser nå at en storstilt omlegging av oppdrettsindustrien fra åpne merder til nullutslippløsninger er det enste reelle alternativet for å fjerne påvirkningen fra lakselus og rømt oppdrettslaks.  

Det bør derfor kun tillates vekst for oppdrett i anlegg som tilfredsstiller kravene om null utslipp av lakselusegg og/eller luselarver. Hvis det tilbys vekst til oppdrett i lavutslippteknologi, vil det økte volumet sørge for at lusepresset fortsatt opprettholdes, og i verste fall økes. Det som finnes av ulike lavutslippløsninger per i dag, har ikke vist seg å gi gode nok resultater. Teknologien med f.eks. dypdrift er under utprøving, men sliter flere steder med lusepåslag. I tillegg vil det fortsatt være rømningsfare forbundet med denne typen løsninger.  

En tydelig definert miljøfleksibilitetsordning for nullutslippanlegg, vil gi et kraftig løft for norsk maritim industri gjennom å stimulere til innovasjon og produksjon. Produksjonen av nullutslippløsninger er fortsatt i startfasen, men markedet vil skapes og stimuleres gjennom at Stortinget vedtar et tydelig rammeverk med klare funksjonskrav til ny teknologi og en gunstig innvekslingsordning som kan gi vekst for oppdrettsindustrien. Spørsmålet er om man også kunne hjelpe denne omstillingen gjennom en insentivordning for maritim industri? En slik ordning kunne minske risikoen ved å utvikle nye nullutslippløsninger innenfor det mulighetsrommet som nå åpner seg. 

Tidligere har myndighetene forsøkt ulike miljøteknologiordninger for akvakulturindustrien, uten at det har gitt god uttelling. I NOU2023:23 er derfor alle slike særordninger foreslått avviklet. En vridning av insentiver over mot selve teknologibransjen, vil derimot kunne være en god vei framover. Det vil i så fall kunne bidra til en enda hurtigere omstillingstakt i retning en bærekraftig oppdrettsindustri.  

En god gjennomføring av en slik insentivordning rettet mot maritim industri, vil i neste omgang kunne bidra til å generere nye industrielle muligheter. En av Norges unike ressurser som kan bidra til å løfte nasjonen til en ledende posisjon innen biogass, er fiskeslam, som i dag slippes ut i fjordene under produksjon av oppdrettsfisk. 

Klimautvalget (NOU 2023:25) peker på at all politikk fremover må ta utgangspunkt i at alle ressurser er knappe. Økonomien må derfor bli mer sirkulær for at økonomisk aktivitet skal skje innenfor planetens tålegrenser. I flere av EU-regelverkene oppfordres landene til å ta i bruk økonomiske virkemidler for å gi insentiver til omstillingen. Økonomiske virkemidler kan utfylle krav fra EU/EØS-regelverk for å bidra til å redusere miljøkonsekvensene av våre forbruks- og produksjonsmønstre.  

I dag foregår nesten all produksjon av oppdrettslaks langs norskekysten i åpne merder, der fiskeskit, fôrrester, notimpregnering, smittestoffer og parasitter slippes direkte ut i de frie vannmassene. Det beregnes at for hver kilo oppdrettslaks som produseres, er det 0,5 kilo slam som slippes ut i fjordene. I 2024 produserte Norge totalt 1 517 516 tonn oppdrettslaks og 86 338 tonn regnbueørret, noe som tilsvarer 800 685 tonn slam fra oppdrettsfisk. 

Potensialet for produksjon av biogass fra fiskeslam er enormt, med et anslag på opptil 3-4 TWh med dagens lakseproduksjonsvolum. I tillegg vil man med resirkulering av slammet kunne dekke behovet for fosforgjødsel tilsvarende hele det svenske landbruket, hvert år.   

Så lenge det fortsatt er tillatt å produsere laks i åpne- eller lavutslippmerder, vil det være tilnærmet umulig å samle opp slam for å gjennomføre en sirkulærøkonomi hvor man til fulle nyttiggjør seg energien og resirkulerer fosforet. Det vil gjelde både i fjordene og ved eventuelt havbruk til havs. I en tid hvor det er stor diskusjon om naturinngrep i forbindelse med å bygge ut ny energiproduksjon, er det åpenbart at man må benytte seg av det energipotensialet som ligger i dette avfallet.   

En god miljøfleksibilitetsordning = gode leverandørmuligheter + insentiver for leverandørindustrien = enda hurtigere omstilling + nye industrielle muligheter i en sirkulærøkonomi. 

Markedsadgang: Sjømatrådet er et statsaksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet, og finansieres gjennom en lovpålagt avgift på eksport av norsk sjømat.  Sjømatrådet markedsfører norsk sjømat – deriblant oppdrettslaks. Det er foreløpig ikke villighet hos Sjømatrådet å skille mellom oppdrettslaks produsert i bærekraftige nullutslippløsninger og laks fra åpne merder med stort miljøavtrykk. En merking av oppdrettslaks med produksjonsform og oppdrettslokalitet/Produksjonsområde vil øke markedet for et miljøvennlig produkt. 

 

 

 
 

 

 

Veterinærer spiller en kritisk rolle ikke bare for dyrehelse og dyrevelferd, men også for mattrygghet, folkehelse og miljø. I en tid der Europas geopolitiske situasjon er usikker, er det bra at regjeringen har som mål å styrke beredskap og selvforsyning. Her er en styrking av veterinærtjenesten over hele landet en viktig del, men dette mener vi reflekteres i for liten grad i budsjettfremlegget for 2025.

Under følger Veterinærforeningens kommentarer til statsbudsjettet for 2025.

1. Veterinærdekningen er for dårlig

   Veterinærene regnes som samfunnskritisk personell og spiller en nøkkelrolle i den nasjonale beredskapen. Kommunene har et lovpålagt ansvar (dyrehelsepersonellovens §3a) for å tilby veterinærtjenester og mottar øremerkede tilskudd av varierende størrelse for å finansiere dette. Mange kommuner sliter med å rekruttere og beholde veterinærer, både i ordinær arbeidstid og utenom. Dyr står i fare for å lide og dø dersom det ikke er veterinær tilgjengelig! Samtidig svekkes Norges beredskap, og faren for smittsomme sykdommer på dyr og mennesker øker. For få veterinærer i landbrukssektoren representerer dermed ikke bare en stor risiko for dyrehelsen, men også folkehelsen.

   For å gjøre deltakelse i veterinær beredskapsvakt mer attraktivt mener Veterinærforeningen at vaktgodtgjørelsen må dobles for å ha tilstrekkelig tilgang til veterinære tjenester i alle de 160 vaktdistriktene i landet.

   Veterinærforeningen ber om at Stortinget øker bevilgningen til veterinærvakt med 100 millioner (Kapittel 1142, post 60).

   Veterinærforeningen er veldig fornøyde med at det settes av 5 millioner til å videreføre mentorprosjektet som skal øke rekrutteringen av nyutdannede til produksjonsdyrpraksis i distriktene. Samtidig er det viktig med støtte til kommunene til konkrete stimuleringstiltak slik at de kan tiltrekke seg veterinærer og bedre utnytte eksisterende kompetanse. Vi ser at det er et stort udekket behov og at omsøkt beløp er mye større enn potten.

   Veterinærforeningen ber om at Stortinget bevilger ytterligere 50 millioner til stimuleringstiltak for å sikre tilstrekkelig tilgang på veterinærtjenester i hele landet (Kapittel 1142, post 60).

2. Mattilsynets beredskapsevne må styrkes

Det er foreslått å styrke Mattilsynets arbeid innenfor områdene akvakultur, matsvinn og dyrevelferdsarbeid. Det er bra, men langt fra nok. Dagens trusselbilde gjør at også Norge må være forberedt på dramatiske endringer. Alle alvorlige hendelser i samfunnet vil på en eller annen måte få konsekvenser for mattryggheten, samt tilgang på forsyning av drikkevann og dermed også folkehelsen. Samfunnssikkerhet og trygghet tilsier at også Mattilsynets beredskapskompetanse og -evne må styrkes.

For å kunne håndtere det økte beredskapsbehovet, må Mattilsynets øke bemanningen på flere områder. Her inngår blant annet:

• Drikkevann: Kontroll av drikkevann er essensielt for folkehelsen og veterinærenes kunnskap spiller en nøkkelrolle i drikkevannskontroll. Mattilsynet må få midler til å digitalisere drikkevannsforvaltningen som i dag er svært krevende og manuelt arbeid.
• Akvakultur: behov for ytterligere styrking av Mattilsynet på både bemanning og digitalisering, for å sikre god håndtering av en av Norges viktigste næringer.
• Styrking av grensekontroll: øke kunnskapen om grensekryssing og økt bemanning for å hindre innføringen av smittsomme sykdommer via dyr. Det er viktig både for dyrehelsen og folkehelsen.

Veterinærforeningen ber Stortinget bevilge ytterligere med 30 mill. til Mattilsynets for å bedre ruste Mattilsynet til å møte beredskapsbehovet slik at Norge fortsatt kan ha trygg mat- og drikkevannsforsyning (Kapittel 1115).

Drivkraft Norge er bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi. Våre medlemmer omsetter om lag 95 prosent av drivstoffet som selges i Norge. Våre medlemmer dekker i tillegg 95 prosent av hurtiglademarkedet. Bransjen er avhengig av forutsigbare og langsiktige rammevilkår basert på teknologinøytrale virkemidler for å bidra best mulig til nå klimamålene for 2030 og 2050.

Oppsummert er våre innspill til behandling av statsbudsjettet for 2025:

1. Positivt at veibruksavgiften for biodiesel er justert til samme nivå som for fossilt drivstoff
2. Biodrivstoff – vil dere ha det?
3. Offentlige anskaffelser bør fremme fossilfrie løsninger
4. Avgifter på drivstoff til sjøfart akselererer bunkring i utlandet og karbonlekkasje

Redusert veibruksavgift på biodiesel – positivt for omstilling til fornybart

Drivkraft Norge er veldig positiv til at regjeringen foreslår justere ned veibruksavgiften for biodiesel til samme nivå som for fossil diesel. Dette gjør at man unngår konkurransevridning innen drivstoffmarkedet, samtidig som at det reflekterer samfunnskostnadene ved bruk av dieselbil er lik for disse dieselproduktene. Avgiftsforslaget fører også til at bærekraftig biodiesel blir mer konkurransedyktig mot fossilt drivstoff enn det som er tilfellet i inneværende år. Noe som er viktig for omstillingen fra fossilt til fornybart i transportsektoren.

Biodrivstoff – er det ønsket klimatiltak?

Regjeringens redegjørelse i "Grønn Bok" viser at bærekraftig biodrivstoff, sammen med elektrifisering, vil fortsette med å være det viktigste klimatiltaket for transportsektoren fram mot 2030. Regjeringen legger opp til at det skal omsettes mer bærekraftig biodrivstoff ved å øke omsetningskravene slik at bruken øker fra 640 millioner liter i 2023 til 1,1 milliarder liter i 2030. Dette er signaler bransjen mener er med på å skape nødvendig forutsigbarhet rundt det norske markedet for bærekraftig biodrivstoff. Drivkraft Norge ønsker å sikre at Norge tar i bruk biodrivstoff med høy klimanytte. Tall fra Miljødirektoratet viser at over 90 % av biodrivstoffet som omsettes i Norge i dag er avansert biodrivstoff med høy klimanytte og lav avskogingsrisiko.

Det er derfor underlig at de samme myndighetene i Grønn bok gir inntrykk av at våre medlemmer tilbyr biodrivstoff med lav eller ingen klimanytte, og at biodrivstoff egentlig ikke er et tiltak som myndighetene ønsker å bruke. Bransjen ønsker å bidra til å erstatte fossilt med fornybart. Men myndighetene må stå inne for egne tiltak.

Myndighetenes negative fokus på biodrivstoff kan øke usikkerheten i sluttkundemarkedet om biodrivstoff faktisk er et godt klimatiltak. Det vil bidra til å øke risikoen i investeringer i norsk produksjonskapasitet av avansert biodrivstoff. Investeringer som ville fremmet grønne norske arbeidsplasser innenfor høyteknologiske næringer, og samtidig bidratt til å sikre endra bedre tilgang til klimaeffektive løsninger.

Økt bruk av bærekraftig biodrivstoff vil sikre at store deler av dagens kjøretøy blir mer klimavennlig ved bruk. Til dette kreves regelverk som fremmer biodrivstoff med høy klimanytte. Regelverket må samtidig sikre effektiv utnyttelse av den infrastrukturen våre medlemmer har plassert i alle deler av landet for å sikre forutsigbare forsyningskjeder. En infrastruktur som er avgjørende for beredskapslaging i Norge.

Offentlige anskaffelser bør fremme fossilfrie løsninger

Våre medlemmer ønsker å tilby mer bærekraftig biodrivstoff enn det omsetningskravene tilsier, noe myndighetene dessverre ikke ønsker å legge opp til. Bærekraftig biodrivstoff igjennom krav om fossilfrie offentlige anskaffelser vil kunne bidra til betraktelig raskere utslippsreduksjon fra anleggsplasser, ved kunne bruke biodrivstoff i eksisterende maskin- og kjøretøypark. Utelates fossilfrie løsninger som biodrivstoff fra offentlige anskaffelser, så er det ensbetydende med å likestille det med fossilt drivstoff. Vurderingene tar ikke hensyn til at store deler av anleggssektoren, tungtransport, sjøfart og luftfart ikke har alternativer til flytende drivstoff. De tar heller ikke hensyn til at mange virksomheter ikke har evne til å bære investeringer i teknologier som fremdeles ikke er tilgjengelig eller hensiktsmessig å bruke.  

Forslag til anmodningsvedtak:

"Stortinget ber regjeringen om å inkludere bærekraftig avansert biodrivstoff som ønsket et klimatiltak i offentlige anskaffelser."

 

Utvidelse av grunnlag for CO2-avgift vil slå ut i karbonlekkasje

Regjeringen foreslår å innføre redusert CO2-avgift utenlandsk sjøfart, for både norske og utenlandske skip som bunkrer i Norge. Regjeringen ønsker også å innføre avgift for fiske og fangst i fjerne farvann. Disse er i dag fritatt fra CO2-avgift. Drivkraft Norge er innforstått med at CO2-avgift er en effektiv måte å prise utslipp av klimagasser. Utfordringen med avgiften er at den virker på ulike måter for ulike transportformer. En nasjonal CO2-avgift som skiller seg fra innretning i omkringliggende land, vil slå sterkt ut med karbonlekkasje for sjøfart. Regjeringen nevner faren for karbonlekkasje i sitt budsjettforslag, men velger å se bort ifra det ved å foreslå utvidelse av avgiftsgrunnlaget uten å ta hensyn til hva våre naboland gjør.

Vi opplever at faren for karbonlekkasje er underkommunisert. Vi ser i dag en betydelig nedgang i salg av drivstoff til sjøfart, uten at det kan forklares med mindre trafikk langs kysten. Høyere CO2-avgift og innføring av særnorsk omsetningskrav har gjort drivstoff omsatt i Norge mindre konkurransedyktig mot bunkring i utlandet. Innføres det ytterligere særnorske avgifter, som på drivstoff til utenlandsk sjøfart, så vil det føre til at ytterligere flere norske og utenlandske skip ser seg bedre tjent med å bunkre i utlandet.

Ved å flytte bunkring fra omsettere i Norge til utenlandske havner og bunkringsskip, så vil det ha en positiv effekt på det norske klimaregnskapet ved at det omsettes mindre fossilt drivstoff i Norge. Men for det globale klimaregnskapet vil det ha motsatt fortegn. Behovet for drivstoff vil ikke falle.  Bunkring på åpent hav vil i tillegg ha en betydelig høyere miljørisiko for uønsket søl enn ved havner der dette er godt ivaretatt.

Denne karbonlekkasjen vil føre til tapt proveny for staten gjennom lavere innbetaling av særavgifter, samt at det vil slå ut i lavere omsetning for norsk næringsliv, med de følger det vilha langs kysten. Vi vil også gjøre oppmerksom på beredskapsfunksjonen tankanlegg langs norskekysten har. Fallende volum fra norske bunkringsanlegg vil føre til at bransjeaktører må vurdere hvilke tankanlegg som er drivverdig. Noe som kan føre til at mindre anlegg legges ned, slik at fartøy må kjøre lengre for å fylle drivstoff langs kysten.

Drivkraft Norge vil dermed oppfordre til å ta større hensyn til faren for karbonlekkasje, ved å tilpasse innføring av CO2-avgifter med hva som gjøres i omkringliggende land.

Forslag til anmodningsvedtak:

"Stortinget ber regjeringen om å utsette innføring av ytterligere særavgifter på drivstoff til sjøfarten for å unngå ytterligere karbonlekkasje til omkringliggende land"

Fjernvarme og overskuddsvarme må inn som et tydelig satsingspunkt under Grønt industriløft.

Bare på denne måten vil Norge komme i mål med grønn omstilling.

Fjernvarme vil generer like mye strøm som landvindsatsingen

For å sikre fremtidens arbeidsplasser i Norge må vi ha nok fornybar kraft til grønn verdiskapning i næring og industri. Her står Norge ovenfor store utfordringer.

Med politisk vilje finnes det potensiale for å spare 15 TWh elektrisk kraft ved å bruke fjernvarme og termisk energi til oppvarming av bygg. Det er over dobbelt så mye som potensiale i «Sørlige Nordsjø II»

Kraftnettet er overbelastet, ny kraftproduksjon på land er omdiskutert og vindkraft til havs er foreløpig svært kostbart.

Det enkleste vi kan gjøre for å sikre nok elektrisk kraft fremover er å energieffektivisere og i større grad ta i bruk energien som allerede finnes i samfunnet rundt oss. 

I Norge sløser vi med dyrebar strøm ved å bruke elektrisitet til å varme opp byggene våre – dette gjør ingen av våre naboland.

I landa rundt oss brukes lavverdig energi til oppvarming av bygg, og satsning på det samme her i landet vil utgjøre en stor forskjell.

Skal vi ha bærekraftige samfunn må vi slutte med strømsløseri – da er det ikke bare innbyggerne som må ta grep, men politikere også.

Fjernvarme fungerer uansett vær, uten inngrep i areal og natur og uten behov for milliardsubsidier. Det eneste bransjen trenger er konkurransedyktige rammevilkår. De må være lønnsomt å avlaste kraftnettet, slik at vår fornybare strøm kan bidra til å avkarbonisere industri og transportsektor.

Avgift på avfallsforbrenning gir mindre kraft og mer utslipp

Klimaavgifter må virke, ikke gi økte utslipp. Avgiften svekker anleggenes muligheter til å investere i miljøvennlige tiltak, fører til økt eksport av avfall, svekket beredskap, tapte arbeidsplasser, og samfunnet får redusert effektbidrag til elektrifiseringen. Dette er også kritisk for behandling av økte mengder smitteavfall, som må destrueres lokalt. 

Dersom Norge ønsker å opprettholde egne forbrenningsanlegg, så må avgiften fjernes, reduseres eller endres. Nedleggelser er aktuelt allerede fra 2025, flere anlegg går i minus i 2024.

Vi ber om at avgiften for 2025 settes tilbake til tidligere nivå med 476,- kr per tonn, og på sikt fjernes. Provenyet i 2024 er 630 millioner kroner, og redusert proveny blir ca. 300 millioner kroner. En avgift på alt avfall til forbrenning, også eksport, vil dekke opp tapet.

Regjeringens forslag i statsbudsjettet er at forbrenningsavgiften for avfall prisjusteres i 2025 til 908 kr/tonn, for så å trappes opp med 45% til 2030, til 2000 2020 kroner.

 

Vi minner om at det gjeldende avgiftsnivået (882,- kr/tonn) i Norge per 2024 er svært høyt i forhold til det reelle svenske nivået. I praksis vil de fleste norske anlegg i 2025 ha en dobbel så høy CO2-beskatning som svenske anlegg. Dette er problematisk da nesten 90 prosent av norsk restavfall til forbrenning er konkurranseutsatt, og har i det siste medført røde tall for å beholde restavfall til forbrenning på norsk jord og sikre energiforsyning til byene.

Bransjen ønsker ikke avkortet forbruksavgiften i Q1.

Lavere alminnelig sats i Q1 blir 9,79 øre/kWh i 2025. For fjernvarmebransjen betyr det 7,14 øre/kWh rabatt til både husholding og næring i Q1. Et kvartal hvor en fjernvarmeleverandør leverer om lag 40% av årsvolumet. Gir dette en inntektsavkorting på om lag 27 MNOK.

Dette er urimelig og unødvendig da vi har strømstøtteordning. Dette er rabatt på rabatt og reduserer ytterligere mulighetene for fjernvarmebransjen til å gjøre investeringer i fjernvarme som avlaster kraftnettet. I en tid der vi trenger mer fjernvarme for å få mer kraft. Det generelle avgiftstrykket bransjen nå møter setter kjepper i hjulene for en energikilde Norge sårt trenger nå og i tiden framover. 

Hva kan stortinget konkret gjøre for å frigi 15 TWh elektrisk kraft til verdiskaping?

• Energimerkeordningen må endres slik at løsningene som avlaster kraftnettet mest premierer kundene. Denne har vært på høring
• Ny prismodell må sikre forutsigbarhet for bransjen.
• Fjernvarmeselskapene må på lik linje med kraftselskapene få strømstøtte fra staten til å kompensere sine kunder – uten å måtte ta tapet selv.
• I Byggteknisk Forskrift må kravene til energifleksible varmeløsninger økes fra 60% til minst 90%. Her varsler regjeringen at dette vil bli lagt ut på høring våren 2025.
• I den nye styringsavtalen med Enova fra 2025, så trengs det en solid satsing fra Enova innen konvertering av store bygg som er låst til strømoppvarming alene.
• Ønsker ikke avkortet forbruksavgift i Q1

Det vi bruker mest strøm på her i landet er oppvarming av bygg vinterstid. Med en helhetlig satsning på fjernvarme mot 2030, vil Norge nå målene om grønn omstilling. Vi håper næringskomiteen vil være med å løfte satsing på fjernvarme for å sikre fremtidig verdiskaping.

 

Ifølge SSBs satellittregnskap for turisme var det samlede turistkonsumet i Norge 194 milliarder kroner i 2019, hvorav 60 milliarder kroner kommer fra utenlandske besøkende. Dette gjør reiselivet til den 5. største eksportnæringen i Norge, etter olje/gass, maritim, sjømat og prosessindustrien.

Reiselivets andel i BNP var 4,2 prosent i 2019. 7 av 100 jobber er i norsk reiselivsnæring, dette utgjør 182.900 sysselsatte. Norsk reiselivs totale sysselsettingseffekt inkl ringvirkninger utgjør i følge Menon Economics vel 350.000 arbeidsplasser.

Situasjonsbeskrivelse

De fleste reiselivsbedriftene har hatt god pågang av norske og utenlandske besøkende etter at Norge åpnet opp etter Korona-pandemien i 2022. Antallet internasjonale overnattinger i Norge ligger i 2024 ifølge SSBs overnattingsstatistikk over nivået fra 2019, mens flybevegelser ifølge Avinor nå er oppe på 2019 nivå.

Men selv med økt antall besøkende og omsetning, ser vi en stadig stigende tendens til at bunnlinja ikke følger samme utvikling. Mangel på egenkapital og på kompetent arbeidskraft, økte kostnader og høy rente, samt en urolig verden skaper usikkerhet og påvirker både privat- og forretningsreisemarkedet.

Mye tyder imidlertid på at Norge har gode forutsetninger for internasjonal vekst. Dette skyldes økt etterspørsel etter natur- og kulturbasert opplevelsesturisme, utvikling av bærekraftige produkter og destinasjoner, fordelaktig kronekurs og klimaforandringer. 

En fremtidig vekst i reiselivet vil skje gjennom flere høyt betalingsvillige og klimabevisste turister. Dette målet må være utgangspunkt for utvikling av næringen og markedsføringen av Norge mot utlandet, slik at Norges omdømme som bærekraftig destinasjon styrkes internasjonalt. 

En vellykket storsatsing for norsk reiseliv vil bidra til økt verdiskaping (BNP) og nye arbeidsplasser.  For å lykkes her er vi avhengig av samspillet mellom offentlige myndigheter, virkemiddelapparatet, landsdels- og destinasjonsselskap og den kommersielle delen av reiselivet.

Vi vil peke på tre viktige områder som spesielt må ivaretas i budsjettbehandlingene for å sikre bærekraftig vekst i reiselivet:  

1. Internasjonal reiselivsmarkedsføring gjennom Innovasjon Norge må styrkes.
2. Videre oppfølging av eksportsatsingen «Hele Norge eksporterer».
3. Innføring av besøksbidrag i reiselivet.

 1. Internasjonal reiselivsmarkedsføring (Kap 2421, post 74)

Regjeringen foreslår i statsbudsjett for 2025 å bevilge 205 mill kroner til Innovasjon Norges ordinære arbeid med å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører. Dette er en økning på 10 millioner kroner (5,1%) fra 2024. Økningen skal ifølge regjeringen bidra til å tilrettelegge for at norsk reiseliv kan fortsette å utvikle seg i en mer bærekraftig retning.

Utfordringen er imidlertid at en økning på 10 mill kroner (5,1%), kun dekker kostnadsøkningen til drift av Innovasjon Norge og kjøp av markedsføringstjenester i Norge og utlandet, og er ikke en reell økning.

Innovasjon Norges markedsaktiviteter skal ifølge forslaget til statsbudsjett innrettes slik at den bidrar til økt etterspørsel i de mest lønnsomme og bærekraftige kundesegmentene, i et konkurranseutsatt internasjonalt marked. Satsingen skal bidra til å spre besøksstrømmene til Norge over tid og sted.

For at en slik målsetting skal kunne realiseres trengs det offentlige midler og ikke minst bedre samarbeid både innen utvikling og gjennomføring av markedsaktiviteter mellom Innovasjon Norge og reiselivet.

Det er behov for samfinansierte markedskampanjer for å skape reiselyst. Budsjettforslaget muliggjør ikke dette, både i forhold til størrelsen på budsjettet og mangel på føringer i budsjetteksten om krav til samarbeid og delfinansiering mellom Innovasjon Norge og reiselivsbedriftene.

Det er viktig at midlene til markedsarbeidet både går til ferie- og fritidsrelaterte markedsaktiviteter og til forretningsreisemarkedet med fokus på kurs, konferanser og events. Mens ferie- og fritidsmarkedet har fokus på feriesesongene i Norge og utlandet, er det forretningsbaserte reiselivet spesielt avgjørende for at reiselivsnæringen skal sikre virksomheten både nasjonalt og internasjonalt, høst, vinter og vår.

Vi mener det er behov for å styrke denne budsjettrammen med 50 mill kroner i 2025, til 245 mill kroner, supplert med finansiering fra reiselivsnæringen.

2. Oppfølging av eksportsatsingen «Hele Norge eksporterer» (Kap 949, post 70)

Reiseliv ble i 2023 pekt ut som den femte strategiske eksportsatsingen i regjeringens eksportreform «Hele Norge eksporterer». Satsingen skal bidra til økt eksport og bidra til en mer konkurransedyktig reiselivsnæring som både er mer bærekraftig og lønnsom.

Nasjonalt Eksportråd la frem sitt forslag til eksportsatsing for reiselivet i april 2024. Innholdet i satsingen er utviklet av Norsk Reiseliv, NHO Reiseliv, NHO Luftfart og Virke i samspill med Norges Rederiforbund, Spekter, Fellesforbundet, LO, Parat og reiselivsbedrifter i hele landet. 

I forslaget ligger viktige og gode tiltak som treårige markedssatsinger, risikoavlastning for internasjonale kongresser og arrangementer, Norgesspesialistprogram og et kompetanseprogram. Det er viktig at dette arbeidet kommer i gang fra 2025, da det vil ha positiv effekt på norske reiselivsbedrifters eksport- og konkurranseevne.

I sum er forslagene relativt rimelig for myndighetene, samtidig er den økonomiske oppsiden stor.

Norsk Reiseliv støtter forslaget til Nasjonalt Eksportråd på direkte eksportfremmende tiltak med en bevilgning på 40 mill. kr pr år med satsinger over minimum tre år i perioden 2025-2030, supplert med finansiering fra reiselivsnæringen.

3. Konkurransedyktige rammebetingelser – innføring av besøksbidrag i reiselivet (Programomr. 17)

Skal Norge lykkes med en reiselivssatsing i et stadig mer konkurranseutsatt marked er vi avhengig av konkurransedyktige rammebetingelser på linje med andre næringer, både som eksportnæring og for å vokse innenlands.

Regjeringen vil i følget forslaget til statsbudsjett for 2025 fortsette arbeidet med lovforslaget for en besøksstrategi og med å sikre at kommunene får juridisk handlingsrom til å kunne kreve inn besøksbidrag/ turistskatt. Slik vi tolker teksten i budsjettforslaget blir det ikke piloter, som tidlgiere anbefalt fra blant annet Norsk Reiseliv men et forslag om en frivillig kommunal ordning.

Vi vil på det sterkeste advare mot en ny kommunal skatt på hotell og transport, som vil forverre rammebetingelsene og konkurransevilkårene for lønnsomt og verdiskapende norsk reiseliv.

En skatt på hotell har den dobbelt uheldige effekten at den rammer overnattingsbedriftene, som i dag allerede tar et betydelig ansvar på destinasjonen og som betaler alle lokale og nasjonale skatter og avgifter, og ivaretar renovasjon, toaletter og parkering for sine gjester, mens turister som overnatter på airbnb eller som ikke benytter seg av de kommersielle reiselivstilbudene på en destinasjon slipper å betale.

En skatt på transporttjenester som fly og tog vil ramme en bransje som allerede i dag investerer i bærekraftige transporttjenester, og som har fiskale avgifter (passasjeravgift/CO2-avgift) som totalt gjør at Norge blant annet har de høyeste skatter/avgifter på luftfarten i Skandinavia.

Regjeringen har som ambisjon å øke norsk eksport av reiselivsnæringen. Da kan den ikke øke skattene på den oversiktlige og regulerte delen av reiselivsnæringen. 

Det er helt vesentlig at et besøksbidrag forvaltes lokalt via en stiftelse eller et fond, og ikke gå rett i kommunekassen slik som eiendomsskatten gjør i dag. Pengene kan heller ikke erstatte midler som kommunen i dag bruker på tilrettelegging og vedlikehold.

Norsk Reiseliv støtter at det kan gjøres forsøk med en avgift på forurensingsleddet innen bil, bobil, cruise og buss. Et pilotprosjekt for besøksbidrag bør løse de utfordringer som finnes og bidra til å styre besøksstrømmer. En ny hotellskatt eller økte skatter på fly og tog gjør ikke dette.

Den økonomiske situasjonen i kommunar og fylkeskommunar er alvorleg. Det gjeld over heile landet, både i små og store kommunar. For kommunesektoren er betre kommuneøkonomi og mindre detaljstyring den viktigaste bodskapen frå KS.

 

Som regional næringsutviklar arbeidar fylkeskommunane med regionale strategiar for næringsutvikling, har eit medeigaransvar for Innovasjon Norge og samarbeider med kommunane om næringsutvikling, omstillingsutfordringar og arealplanlegging. Eit konkret eksempel på KS og fylkeskommunane sitt strategiske arbeid med næringsutvikling er samarbeidsprosjektet med Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA om samfunnsoppdrag for grøn sirkulær industri / verdikjeder – Missionssatsinga. Målet er å utvikle 100 grøne industriområde/næringsområde med netto nullutslepp gjennom industrielle symbiosar og sirkulære verdikjeder innan 2030. Her er verkemiddel som grøn plattform, miljøteknologiordninga og gründerordninga viktige for satsinga. I tillegg kjem postar for regional utvikling og grønt investeringsfond, som ligg på kommunaldepartementet sitt budsjett. (kapp.553, post 61).

KS vil ynskje ei auke på post 61 (KDD) i dei regionale utviklingsmidlane som kunne nyttast i missionssatsinga, til dømes bedriftsnettverk som er eit viktig verkemiddel når fleire bedrifter skal arbeide saman for å oppnå grøn sirkulær industri og verdikjeder.

 

Leverandørutviklingsprogrammet for innovative offentlige anskaffelser:

10,3 millionar frå NFD representerer ei lita auke frå 10,2 millionar i 2024. Det er positivt at tilskotet vert vidareført, men tilskota frå HOD (0,25), KLD (0,25) og DFD (0,5) er tilsvarande beløp frå 2024 og medfører i realiteten en reduksjon. Det er bra  at ein føreslår å vidareføre satsinga på grøn maritim eksport som tilskot til LUP på 2,5 millionar.

Det manglar framleis verkemiddel som understøttar innovasjon og omstilling i samspelet mellom offentleg og privat sektor, særleg knytt til behovet for risikoavlasting i innovative anskaffingar og omstillingsprosjekt.

Eit område som har blitt særs viktig for kommunar og fylkeskommunar er reiseliv.

Morgondagens reiseliv må vera berekraftig, både økonomisk, sosialt og miljømessig. Det skal ta vare på naturen, på lokalsamfunnet og på både reisande og fastbuande. Samfunnsutvikling handlar blant anna om langsiktig arealbruk. Det dreiar seg om utbygging av infrastruktur, stads - og sentrumsutvikling, næringsutvikling og miljø.

KS vil framheve at lokal og regional kunnskap er ein viktig føresetnad for arbeidet med næringsutvikling og det å støtte opp om gründerar, samfunnsentreprenørar, lag, foreiningar og eldsjeler.

Fleire fylkeskommunar og kommunar arbeider med besøksforvaltning, men dei treng også finansiering. Å kunne ta inn besøksbidrag er svært viktig for kommunane. Det vil koma både lokalsamfunn og tilreisande til gode. Betre finansiering gjer at ein kan legga mykje betre til rette både for fastbuande, besøkande og næringslivet.

KS er informert om at det kjem eit høyringsnotat om besøksbidrag i løpet av hausten. Det er positivt.

KS ber komiteen understreke i merknad at det blir viktig å få ei så rask framdrift som råd med besøksbidrag. og .  

 

Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur

Manglende fokus på gründere og behov for endring av virkemiddelapparatet

Innledning:

Norges Gründerforening ønsker å belyse de store utfordringene vi står overfor i dagens system, spesielt knyttet til rammebetingelser og virkemiddelapparatet. Dagens ordninger er utdatert, og det legges ikke til rette for innovasjon og nyskaping. Dette truer fremtidens vekst og arbeidsplasser i Norge.

Hovedpunkter:

Manglende fokus på gründere i statsbudsjettet

-Det fremlagte statsbudsjettet inneholder ingen konkrete tiltak som retter seg mot gründere eller gjør det enklere å starte og utvikle nye bedrifter. Snarere tvert imot.

-Gründere bidrar til verdiskaping og innovasjon, men er systematisk oversett i politiske prioriteringer, til tross for at de spiller en nøkkelrolle i økonomiens fremtid.

Brønnøysundregistrenes åpningstider er utilstrekkelige

-Gründere er avhengige av Brønnøysundregistrene for å registrere foretak og oppdatere bedrifters informasjon, men registrenes åpningstid er kun mellom kl. 09.00 og 12.00.

-Disse svært begrensede åpningstidene skaper store hindringer i en gründerhverdag som krever fleksibilitet. Det må vurderes utvidede åpningstider eller digitale løsninger som gjør systemet mer tilgjengelig for gründere som jobber utenfor kontortid.

Virkemiddelapparatet fungerer ikke for gründere

-Virkemiddelapparatet skal på papiret støtte gründere, men i praksis er det ineffektivt og ofte direkte skadelig for oppstartsbedrifter.

-Bankene har for stor makt i fordelingen av midler gjennom støtteordninger:

-Bankene bruker tradisjonell bankvurdering med vekt på sikkerhet og historikk, noe som gründerne ofte ikke kan fremvise.

-Dette fører til at midlene i stor grad går til etablerte bedrifter, mens gründere som ikke kan tilby tilstrekkelig sikkerhet, faller utenfor.

-Gründere trenger en vurdering basert på potensial:

-I stedet for å fokusere på sikkerhet, bør virkemiddelapparatet vurdere gründere ut fra vekstpotensial, innovasjonsgrad og bidrag til samfunnsutvikling.

Dette vil åpne for investering i prosjekter som kan skape fremtidens arbeidsplasser og økonomiske vekst i Norge.

Politisk tiltak – Forslag til endring

-Fjern bankenes dominans i tildelingen av midler fra virkemiddelapparatet. Bankene vurderer ikke gründere ut fra innovasjon eller vekstpotensial, men etter etablerte kriterier som ikke passer for nystartede bedrifter.

-Innfør alternative vurderingskriterier som gir gründere mulighet til å få støtte basert på fremtidig verdiskaping, innovasjon og vekstmuligheter.

-Sørg for at virkemiddelapparatet har kompetanse og ressurser til å vurdere gründere på deres egne premisser – ikke på premissene til etablerte bedrifter.

Avslutning:

Gründerne er ikke ute etter veldedighet, men rettferdige rammebetingelser som gir oss reell mulighet til å lykkes. Et virkemiddelapparat som favoriserer tradisjonelle bedrifter gjennom bankenes vurderinger, fungerer mot sin hensikt. Vi trenger en reform som tilrettelegger for risikovillighet, innovasjon og fremtidig vekst, slik at vi kan skape morgendagens arbeidsplasser i Norge.

Vårt hovedkrav: Endre virkemiddelapparatet slik at gründere blir vurdert på sitt potensial, ikke ut fra bankenes tradisjonelle kriterier.

Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets næringskomité 17. oktober 2024. Under følger våre kommentarer til Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. 

Rederinæringen har gjennom mange år opplevd bred politisk støtte til de maritime rammevilkårene. Det vurderes derfor som positivt at Støre-regjeringen viderefører stabile rammevilkår for maritim næring, herunder rederiskatteordningen, samt styrker tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Dette er sentrale maritime rammevilkår som sikrer at norske rederier og sjøfolk er konkurransedyktige sammenlignet med ordningene i Europa for øvrig.  

Den makroøkonomiske situasjonen gjør det imidlertid viktigere enn noen gang å prioritere vekstkraften i økonomien, og ikke gjøre endringer i rammevilkårene som svekker bedrifter og eieres muligheter til å investere i jobber og verdiskaping. I årets budsjett videreføres et høyt skattenivå på norsk privat eierskap. Det mener vi er uheldig, og vi skulle gjerne sett en tydeligere satsning på blant annet bedre rammevilkår for grønn omstilling i rederinæringen. Å lykkes med det grønne skiftet er en forutsetning for at Norge skal besvare sin ledende maritime posisjon.  

1. FJERNE DEN EKSTRA ARBEIDSGIVERAVGIFTEN

Det ble innført ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over 750 000 kroner i 2023. I 2024 ble beløpsgrensen hevet til 850 000 kroner. Norges Rederiforbund har tidligere vist til at den midlertidige økte arbeidsgiveravgiften må fjernes i sin helhet, da den er en stor ulempe for de bedriftene som ansetter høykompetent arbeidskraft, blant annet for å finne innovative løsninger for å kutte klimautslipp. Det er derfor positivt at regjeringen i statsbudsjettet for 2025 har foreslått å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften. 

Norges Rederiforbund ber Stortinget om å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften i sin helhet.

1. VIDEREFØRE FRITAKET FOR CO2-AVGIFT PÅ MINERALSKE PRODUKTER

Skip i utenriksfart har hatt et fritak for CO_2-avgift på mineralske produkter. Regjeringen foreslår at fritaket oppheves fra 2025, og at det innføres en egen sats for mineralolje, naturgass og LPG til utenriks sjøfart. Regjeringen uttaler samtidig at bruk av doble virkemidler i klimapolitikken ikke er hensiktsmessig, dvs. at det samme utslippet av klimagasser i utgangspunktet ikke bør ilegges både kvoteplikt og avgift. Bruk av mineralske produkter som gir kvotepliktige utslipp, bør derfor som hovedregel fritas for CO_2-avgift.

 Norges Rederiforbund mener opphevelsen av fritaket for skip i utenriksfart først og fremst vil bidra til adferdsendringer, slik regjeringen også legger til grunn i budsjettdokumentene. Forslaget vil i beste fall ha en svært begrenset effekt på utslippene av klimagasser. Skip i utenriksfart har gjennom mange år hatt et fritak for CO2-avgift på mineralske produkter. Vi mener dette fritaket bør videreføres frem til det er endelig avklart med ESA om kvotepliktige utslipp kan fritas for avgift. I tillegg er det viktig at avgiftsnivået i Norge fastsettes i lys av avgiftsnivået i landene rundt oss. Dette sikrer at avgiftssystemet bidrar til reelle kutt i utslippene av klimagasser, og ikke kun adferdsendringer.

 Norges Rederiforbund ber Stortinget videreføre fritak for skip utenriksfart for CO2-avgift, frem til det er endelig avklart med ESA om kvotepliktige utslipp kan fritas for avgift. Videre ber vi Stortinget sikre at avgiftsnivået for skipsfarten i Norge er på linje med avgiftsnivået i landene rundt oss. 

1. BEVARE OG STYRKE TILSKUDDSORDNINGEN FOR NORSKE SJØFOLK

Tilskuddsordningen for sysselsetting av norske sjøfolk er avgjørende for å sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske arbeidstakere til sjøs. Ordningen legger til rette for maritim virksomhet, og den bidrar til at norske rederier får konkurransedyktige vilkår i forhold til vilkårene i andre land. Norske sjøfolks kompetanse og erfaring er viktig for å opprettholde konkurransekraften i hele den norske maritime klyngen.

Regjeringen lovet i Hurdalsplattformen at den ville styrke tilskuddsordningen. Det er derfor positivt at regjeringen har foreslått å øke makstaket i ordningen fra kr. 220 000 til kr. 225 500. Det tilsvarer en økning på 2,5 prosent, som likevel er mindre enn prisjusteringen i budsjettet.

Norges Rederiforbund ber Stortinget om å styrke tilskuddsordningene for sjøfolk. Makstaket bør som et minimum justeres til kr. 225 500, i tråd med regjeringens forslag.

1. STERKERE KLIMAVIRKEMIDLER FOR GRØNN OMSTILLING AV SKIPSFARTEN

Maritim næring er en spydspiss i den internasjonale skipsfartens arbeid med klima- og miljøteknologi. Det investeres i dag store sommer i grønne løsninger, og i årene fremover vil kapitalbehovet bli enda større. Det er derfor avgjørende at regjeringen følger opp egne klimaambisjoner for maritim næring, slik at næringen ikke sakker akterut i det grønne skiftet.

Norges Rederiforbund mener det er viktig at norsk skipsfart fra 2024 er en del av EUs kvotehandelssystem. Når kvotehandelssystemet er fullt faset inn i 2026 anslås det at norske rederier vil betale 2-3 milliarder kroner i avgifter. Inntektene fra kvotesalg bør brukes til å finansiere ny grønn maritim teknologi, gjerne gjennom et fond etter modell av NOx-fondet. Det avgjørende er at det kommer på plass treffsikre risikoavlastnings- og støtteordninger som faktisk bidrar til reduksjon av CO2-utslipp og til at skipsfarten når de vedtatte klimamålene for 2030.

Norges Rederiforbund mener at kvotekjøp fra rederinæringen under EUs kvotehandelssystem bør brukes til å finansiere ny grønn maritim teknologi, gjerne gjennom et fond etter modell av NOx-fondet.

1. NORSK PRIVAT EIERSKAP – VERDSETTELSEN AV ARBEIDENDE KAPITAL

Konkurransedyktige rammebetingelser for norsk, privat eierskap er sentralt for videreutviklingen av blant annet den maritime klyngen i Norge, herunder grønn omstilling. Dette er eiere med et industrielt og langsiktig perspektiv for sine virksomheter, noe som er avgjørende for en kapitalintensiv og syklisk næring. Stortinget har de siste årene økt både formuesskatten og utbytteskatten, og dette har svekket konkurransedyktigheten til det norske private eierskapet. Norges Rederiforbund mener det er behov for en betydelig reduksjon av blant annet formuesskatten på såkalt arbeidende kapital. Regjeringen har isteden valgt å foreslå innstramninger i utflyttingsskatten, noe som ikke gjør noe med de grunnleggende utfordringene i skattesystemet i dag som gir insentiver til å flytte ut.

Norges Rederiforbund mener arbeidende kapital bør fritas for formuesskatt. På veien mot et fullt fritak, bør verdsettelsesrabatten for arbeidende kapital økes.

Med hilsen

Norges Rederiforbund

Thomas Saxegaard

Seksjonsleder politikk

Hurdalsplattformen skapte stor optimisme i skogbruket, men dessverre har tiltakene latt vente på seg. Med statsbudsjettet for 2025 gir Støre-regjeringen fra seg muligheten til å sette retning og fart for skogens rolle i klimapolitikken og for grønn omstilling av økonomien. NORSKOG understreker at for å få fart på det grønne skiftet må politikere akseptere betydningen av et aktivt skogbruk kombinert med full erstatning for båndlegging.

 

Stillstand for skogbrukstiltak

Bevilgningen til verdiskapingstiltak i skogbruket (skogsveger og skogskaier) er omtrent uendret fra i fjor. Det samme gjelder bevilgningen til klimatiltak i skog, mens bevilgningene til bl.a. skogkultur, skogbruksplanlegging og kompetansetiltak over jordbruksavtalen kun er økt marginalt. 

Med de kraftige prisøkningene vi nå ser betyr uendrede budsjettrammer i realiteten redusert aktivitet. Disse budsjettpostene har stått stille i flere år. Dette er svært skuffende fra en Regjering som har pekt ut skog- og trenæringen som ett av satsingsområdene i sin strategi for et grønt industriløft, og signaliserte i sin politiske plattform klare ambisjoner om å bruke skogen aktivt som et verktøy i klimaarbeidet.

Den manglende satsingen i budsjettet på klimatiltak i skog blir ekstra skuffende når man ser at regjeringen skal bruke 2,1 milliarder kroner på industriell CO2-fangst gjennom Langskipsatsingen: Et budsjettløft for å øke CO2-opptaket i skogen er en langt enklere og billigere måte å fange CO2 på.

Budsjettet inneholder heller ingen virkemidler for å stimulere til planting av skog på nye areal eller gjengroingsarealer. Slik planting har et betydelig potensial for å øke karbonopptaket i skog. En tilskuddsordning for dette er allerede utprøvd og viste gode resultat, men likevel er det ingen midler til disse tiltakene i budsjettet. 

 

Skogvern: Må sikre stabilitet og kapasitet

Bevilgningen til skogvern for 2025 er mer enn halvert fra fjoråret. Frivillig skogvern er isolert sett det viktigste tiltaket for å bevare naturmangfold i skog i Norge. Dette er et tiltak vi vet virker og som det er bred oppslutning om. Da er det skuffende at Regjeringen ikke prioriterer dette høyere.

Regjeringens kutt i bevilgningene til skogvern skaper en usikkerhet og en uforutsigbarhet i vernearbeidet som ikke er bra. Det er bred enighet om at de årlige bevilgningene til vern bør ligge stabilt på én milliard kroner for å sikre reelle og solid progresjonen i vernearbeidet. 

Det er bra at statsforvalterens kapasitet for å gjennomføre skogvernprosessene økes. Fra Miljødirektoratet er det flyttet 5,5 mill. kroner for å øke kapasiteten til statsforvalterne, særlig på områdene skogvern og naturrestaurering. I tillegg er 2,5 mill kroner flyttet fra verneposten til samme formål.

NORSKOGs erfaring er at kapasiteten hos statsforvalteren er en flaskehals i fremdriften av frivillig vern av skog. Derfor er den samlede økningen som foreslås alt for liten, når beløpet skal fordeles på alle fylkene og også skal brukes til naturrestaurering. Bevilgningene til erstatninger og bevilgningene til kapasitet i forvaltningen må ses i sammenheng, og påplussinger til skogvern må følges opp med påplussinger til statsforvalteren.

 

Klimatiltak i skogen og transport

Både Hurdalsplattformen og budsjettet understreker at klimatiltakene i skog er kostnadseffektive og blant de billigste klimatiltakene som kan gjennomføres nasjonalt. I Klimakur 2030 går det fram at tiltakene har et langsiktig potensial til å øke årlig opptak av CO2 i skog med 4–6 millioner tonn CO2 fram mot 2100. Det er stort etterslep på ungskogpleie i dag. Tilskudd til ungskogpleie bør derfor økes. Å gi fremtidstrærne gode voksevilkår sikrer CO2-binding og tilgangen på trevirke.

Uten bedre og flere skogsbilveier blir skogsdriften ineffektiv og kostnadskrevende, og det blir lang transport i terrenget. Dette påvirker miljøet negativt sammenlignet med transport på vei. Det er stort fokus på å øke mengden lukkede hogster. Da er det avgjørende med gode og flere skogsbilveger fordi lukket hogst krever små maskiner og store kostnader ved lang transport i terrenget. Det er derfor viktig å opprettholde gunstige rammebetingelser for bygging av skogsbilveier.

 

Tiltak for å øke aktiviteten i skogbruket jf. mål i Hurdalplattformen

1. Fjerning av boplikt på rene skog- og skogdominerte eiendommer

NORSKOG har i alle år vært opptatt av å fremme et aktivt skogbruk og en god eiendomsstruktur. Deler av lovverket som omhandler jord- og skogbruket påvirker dette på en uheldig måte.

Tall fra SSB viser at stadig flere skogeiere er over 67 år og færre under 40 år. Samtidig er antall skogeiendommer i Norge nokså uendret. Det er få eiendommer som gjøres tilgjengelige for salg ut av familien, og generasjonsskiftene innad i familien skjer i de fleste tilfeller på et sent tidspunkt. 

Boplikten fører til at eiendommene ikke drives optimalt og at mange eiendommer har liten eller ingen aktivitet som resultat av dette. I tillegg synker investeringsviljen med stigende alder.

Drift av skogeiendom fra en annen kommune er fullt mulig: Skogen trenger ikke daglig eller ukentlig tilsyn, noe som skiller skogbruket vesentlig fra jordbruket. Boplikten har ingen berettigelse i skogbruket, som er en næring basert på entreprenørdrift.

NORSKOG anbefaler derfor å endre regelverket etter samme prinsipp som ved prisregulering. Rene skogeiendommer og skogdominerte eiendommer, med inntil 35 daa fulldyrket og overflatedyrka jord, må fritas for boplikt uavhengig av hvorvidt det er snakk om en bebygd eiendom eller ikke.

2. Oppheve gevinstbeskatningen ved salg ut av familie ved eiertid over ti år

Frem til 2005 kunne landbrukseiendommer selges uten gevinstbeskatning dersom selger hadde vært eier av eiendommen i minst ti år. I dag beskattes slik gevinst som kapitalinntekt. Skatteskjerpelsen ved salg ut av familien reduserer lysten til å selge. Denne forskjellen i beskatning hindrer effektiv omsetning og strukturendring av eiendommer. NORSKOG mener at fritaket for gevinstbeskatning ved salg ut av familien bør gjeninnføres ved eiertid over ti år. Dette vil være et viktig bidrag til økt aktivitet.

3. Fjerne prisreguleringen på skogdominerte eiendommer selv om de ikke er bebygd

Skogdominerte eiendommer må fritas for prisregulering uansett om de er bebygde eller ikke.  I dagens regelverk er skogdominerte eiendommer (med inntil 35 daa dyrket jord) fritatt for prisregulering om den er bebygd. Om eiendommen IKKE er bebygd, utføres prisregulering dersom eiendommen har mer enn én kvadratmeter dyrket jord. Dette er ikke logisk og bør endres slik at alle skogdominerte eiendommer behandles likt.

 

 

 

Kystrederiene representerer over 200 rederier som hovedsakelig opererer langs norskekysten og sysselsetter nær 9000 norske sjøfolk, samt bidrar til solid rekrutering innen maritim næring.

Rederienes verdiskaping med ringvirkninger er stor, og bidrar til å sette Norge i førersetet innen maritim transport. Konkurransedyktige og langsiktige rammebetingelser er kritisk for å opprettholde Norge sin posisjon, sikre eksisterende arbeidsplasser og verdiskaping, og for å få til en nødvendig grønn omstilling av sektoren. Uten de grunnleggende rammevilkårene er ikke norsk skipsfart og norske sjøfolk konkurransedyktige. Både sjømannsfradraget, tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og rederiskatteordningen må sikres for norske sjøfolk og kystfart.

 Klimapartnerskap

Kystrederiene har det siste halvannet året deltatt i klimapartnerskapsforhandlinger med Nærings- og fiskeridepartementet, samt Klima- og miljødepartementet. Selv om den maritime næringen har samlet seg for å støtte opp under tiltak, savner vi handlekraft fra regjeringen.  Det har derfor ikke blitt signert noe avtale enda. De siste signalene vi har fått fra departementene er at regjeringen ønsker en mer generell og mindre forpliktende avtale. Dette samtidig som KLD sitt klimabarometer viser at omstillingen går for sakte for å nå både nasjonale og globale ambisjoner, og at det må et taktskifte til.

Kystrederiene synes i denne sammenheng at det er skuffende at det ikke er avsatt midler for et forpliktende klimapartnerskap med næringen i forslag til statsbudsjett. Det er heller ikke lagt opp til andre insentiver for å bidra til en snarlig grønn omstilling i maritim næring. Dette legger en skygge av usikkerhet over et viktig initiativ. Vi ber om at det i tråd med den maritime næringens ambisjoner for klima kut, settes i gang konkrete målrettede tiltak for å få ned utslipp i norske farvann.

Dette kan inkludere bruk av EU/ETS-midler, bruk av differansekontrakter, CO-2 kompensasjon/fond, økte risikolån, støtte for retrofit tiltak som kan kutte utslipp på opptil 40%, samt en fungerende kondemneringsordning.

 Skatter, avgifter og virkemidler

For å være konkurransedyktige må skatte- og avgiftsnivået for norske virksomheter i sum være på noenlunde samme nivå som i konkurrende nasjoner. Skal Norge lykkes med den grønne omstillingen må grep tas snarlig. Vi ønsker i denne sammenheng å fremme at:

Dobbeltbeskatning for fartøy over 5000 BT
Et viktig punkt er dobbeltbeskatningen som påvirker norske rederier med fartøy over 5000 bruttotonn. De omfattes både av EUs kvotesystem for CO2-utslipp (ETS) og en særnorsk CO2-avgift. Regjeringen arbeider med en løsning som skal kompensere for denne dobbeltbeskatningen, men saken er fortsatt uavklart og ligger til behandling i EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Hvis ESA ikke godkjenner denne kompensasjonen, er det uklart hvordan dobbeltbeskatningen vil håndteres. Kystrederiene har tidligere stilt spørsmål om denne utfordringen, og vil fortsette å presse på for en løsning som sikrer rettferdige vilkår for norsk skipsfart. Selv om det ikke er formelt vedtatt, forventes det at skip mellom 400-5000BT også inkluderes i EU-ETS i 2027 eller 2028. En avklaring på en slik dobbeltbeskatning er derfor viktig for Kystrederienes medlemmer.

Økt CO2-avgift for skipsfart, mens veitransport blir kompensert
Regjeringen foreslår en reduksjon i veibruksavgiften på 10 %, samtidig som CO2-avgiften økes med 19,6 % for skipsfart. Dette skaper en skjevhet der veitransport i stor grad kompenseres for CO2-avgiften, mens skipsfarten blir stående uten lignende tiltak. Dette strider mot regjeringens uttalte mål om å flytte mer gods fra vei til sjø, et tiltak som anses som sentralt for å redusere klimagassutslipp og avlaste veinettet. For Kystrederiene er det avgjørende at medlemmene får konkurransedyktige rammebetingelser på lik linje med andre transportformer.

EUs kvotesystem (EU ETS)
Miljøvennlig skipsfart er et sentralt fokusområde i både klimapolitikken og regjeringens plan for den maritime næringen. Norge er i front når det gjelder utvikling av grønne løsninger for å redusere utslipp og forbedre miljøet. Likevel er det behov for ytterligere tiltak som kan støtte den positive fremgangen vi har hatt de siste årene. Skipsfartsnæringen utforsker nå flere nye teknologier, som alternative drivstoffer, hybridteknologi, ruteoptimalisering, elektriske løsninger, landstrøm og avanserte seilsystemer. Mange av disse prosjektene hadde ikke vært mulige uten støtte fra myndighetene. Fremover er det behov for et enda mer effektivt sett av virkemidler som kan fremskynde det grønne skiftet. Dette bør omfatte blant annet støtteordninger, tilpasning av regelverk, tiltak for å jevne ut prisforskjeller mellom fossilt og fornybart drivstoff gjennom differansekontrakter, toppfinansiering og mekanismer for å skalere opp og kommersialisere grønne teknologier.

Norske rederier betaler allerede klimakvoter til EU. En del av disse midlene vil gå til EUs innovasjonsfond, og 80 % vil fordeles tilbake til medlemslandene, inkludert Norge. Men mens EU-land må bruke pengene på grønn omstilling, står Norge, som ikke er EU-medlem, fritt til å bruke midlene på det de ønsker. Kystrederiene mener det er avgjørende at de norske ETS-inntektene investeres i tiltak som reduserer klimagassutslipp fra skipsfarten, noe som er hovedformålet med EU ETS. Situasjonen nå er at utenlandske aktører får et konkurransefortrinn som norske bedrifter mangler. Kystrederiene foreslår, sammen med den maritime næringen, å etablere et fond etter modell av NOx-fondet, som vil sikre nødvendig finansiering til utvikling av grønn maritim teknologi i Norge.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er ett av de aller viktigste rammevilkårene for maritim næring. Ordningen bidrar til å sikre norske skip med norsk flagg og norske sjøfolk.
Selv om det er foreslått en marginal økning i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk fra 220 000 til 225 500 kroner, er dette langt fra hva regjeringspartiene lovet i sin regjeringsplattform. Der ble det presisert at ordningen skulle styrkes betydelig. Den foreslåtte økningen anses derfor som utilstrekkelig til å oppfylle regjeringens løfte om å sikre bedre sysselsettingsbetingelser for sjøfolk, noe som er viktig for å opprettholde norsk kompetanse og arbeidsplasser i den maritime næringen. Kystrederiene mener at taket bør fjernes og at ordningen må lovfestes for å sikre en bedre forutsigbarhet for alle aktører i maritim næring.

Formueskatt på arbeidende kapital
Formueskatt på arbeidende kapital må avskaffes. Skatten er direkte kontraproduktiv for videre utvikling av maritim næring og gjør det mindre attraktive med virksomhet i Norge, sammenlignet med andre land.

Rederiskatteordningen

På skatteområdet er Kystrederiene fornøyd med at rederiskatteordningen videreføres. Samtidig er det behov for justeringer, spesielt knyttet til "utseilt distanse". Det er videre viktig for Kystrederiene at ordningen praktiseres i samsvar med det som ble notifisert til ESA i 2017, og ikke skattemyndighetenes prinsipputtalelse fra 2019, da sistnevnte skaper stor usikkerhet for hele nærskipsfarten

Kontakt:

Seniorrådgiver politikk, analyse og samfunnskontakt Karsten Sprenger.

Dyrebeskyttelsen Norge er landets største og eldste dyrevelferdsorganisasjon, og den eneste landsdekkende som jobber med praktisk dyrevelferd.

Hvalfangst

NFD kap. 900 og kap. 900, post 70

Dyrebeskyttelsen Norge mener norsk hvalfangst må stanses av dyrevelferdshensyn.

Norsk hvalfangst ble ifølge Nærings- og fiskeridepartementet subsidiert med mer enn 2.600.000kr over statsbudsjettet i 2024.

Hvalfangst er på ingen måte god dyrevelferd eller god naturforvaltning:

1. Norske hvalfangere bruker en harpun med sprenggranat for at hvalen skal dø umiddelbart, men det er ikke tilfelle. Både hvalen og båten beveger seg, og feilmarginen på skytingen er derfor stor. 20 prosent av alle hvaler lider i seks til 25 minutter før de dør.
2. De fleste hunnhvaler er drektige i perioden hvalfangsten pågår. Drektige hunnhvaler svømmer tregere enn andre hvaler, og er dermed et lettere fangstmål. Flertallet av drepte hval i Norge er vågehval, og 40 prosent av dem er drektige. I tilfeller der mordyr blir skutt vil ikke kalven overleve uten moren sin.
3. Norge har signert den globale naturavtalen, og har som mål å stanse og reversere tap av natur, og gi oss mer natur, innen 2030. Dette gjelder også hval som en ressurs for havet som økosystem. Eksempelvis fungerer hvalens avføring som gjødsel for planteplankton, som er en helt essensiell kilde for absorbering av karbondioksid og produksjon av oksygen.

Norge er ett av tre land som fortsetter sin hvalfangst på tross av en global enighet om å slutte med hvalfangst i 1982. Næringen er kontroversiell, kjøttet frarådes fordi det er fullt av miljøgifter, og informasjonen om hvalfangst er utilgjengelig. Så lenge hvalfangst er statlig subsidiert, er det helt essensielt at Stortinget, interesseorganisasjoner og andre har innsyn i hva kjøttet brukes til. Dyrebeskyttelsen Norge mener det er skadelig for demokratiet at næringen ikke har åpenhet.

Følgende foreslås tatt ut av statsbudsjettet:

• Medlemskap i den nordvestatlantisk sjøpattedyrkommisjon (NAMMCO): 2.600.000 kr
• Diverse utgifter knyttet til hvalfangst, samt markedsføring av merkevaren norsk hval

3R-senter

LMD kap. 1112, post 50

Et 3R-senter er et fysisk kunnskapssenter for replacement, reduction og refinement, og anvendes verden over for å oppnå mindre bruk av forsøksdyr. Med 3R erstattes forsøksdyr av alternative metoder, antall dyr i et forsøk reduseres så mye som mulig og forsøkene utføres slik at dyrene utsettes for minimalt med ubehag og smerte.

Forsøk med dyr er kostbart og i mange tilfeller en ineffektiv måte å drive forskning på sammenlignet med ny teknologi og ny kunnskap. I Europa er det 30 3R-sentre, men ingen i Norge. Dette på tross av at Norge står for 17 prosent av det totale forbruket av forsøksdyr i EU. Det store forbruket av forsøksdyr gjør at Norge er i en særstilling når det gjelder vårt moralske ansvar for å redusere antall dyr i forsøk og sikre velferden til dyrene som står i forsøk. Vi setter spørsmålstegn ved om Norge har de forsøksresultatene som forsvarer forbruk av 2,3 millioner individer.

Organisasjonen Norecopa ivaretar noen av funksjonene til et 3R-senter i Norge, men disse funksjonene må styrkes og gjøres permanent. Et norsk 3R-senter vil ha en samfunnsøkonomisk gevinst fordi forskningen har større grad av validitet, er mer kostnadseffektiv og reduserer det uakseptable høye antallet forsøksdyr Norge forbruker.

Dyrepåkjørsler

SD kap. 1352, post 72

Dyrebeskyttelsen Norge deler syn med forskningsinstituttet Ruralis over hvilke tiltak som vil redusere dyrepåkjørsler og spare samfunnet for milliardbeløp. En liten prosentvis reduksjon i dyrepåkjørsler vil ha stor økonomisk gevinst. I statsbudsjettet vises det til Bane NORs satsing på feltet (kap. 1352, post 72).

Hvert år blir rundt 20.000 dyr registrert påkjørt av bil eller tog, ifølge Hjorteviltregistreret, som kun registrerer ti av Norges dyrearter. Alle de andre forblir uregistrerte.

I Sverige anslås kostnadene til 10 milliarder kroner for påkjørsler med elg, hjort, rådyr og villsvin på vei, og 1,5 milliarder langs jernbanen. Tilsvarende tall finnes ikke fra Norge. I Sverige utgjør dyrepåkjørsler 60 prosent av alle innrapporterte trafikkulykker langs vei. En nødsamtale tar 5 minutter og 33 sekunder, og årlig kommer det inn 70.000 samtaler. Et standardisert system for varsling og håndtering av dyrepåkjørsler kan forenkle prosessen, avlaste politiet, utgjøre en besparelse for kommunene, viltnemdene og forkorte dyrelidelser.

Dyrebeskyttelsen Norge mener det må igangsettes en pilot for standardisert varsling og bevilges penger til forskning og tiltak som reduserer påkjørsler.

Hundeavl

LMD, kap. 1115

En sunn og etisk hundeavl er helt avgjørende for å sikre hundenes helse og velferd. Hundenes helse påvirker også menneskenes helse. Gode helsedata og tallgrunnlag er nødvendig for god avl og effektivt tilsyn med avlen.

Fjorårets høyesterettsdom konkluderte med at avl på rasen cavalier king charles spaniel var i strid med dyrevelferdsloven. Det avles fortsatt på hunder med tilsvarende sykdomsbyrde som cavalieren. Uten tilgang på tilstrekkelig tallgrunnlag kan ikke Mattilsynet stanse slik ulovlig avl.

Mattilsynet er pliktig til å forvalte hundeavlen gjennom håndheving av lovverket og utføring av tilsyn. Veiledning og håndheving av regelverket er blant Mattilsynets viktigste oppgaver, i henhold til hovedinstruksen. Det betyr at Mattilsynet må kunne veilede om hva slags avl som er tillatt etter regelverket, og slå ned på ulovlig avl. Mattilsynets rolle kan best utføres om tilsynet får tilgang til den allerede eksisterende databasen Pyramidion, hvor veterinærer registrerer diagnoser. Dette gir Mattilsynet anledning til å bruke dataverktøy for å utøve automatisert tilsyn med hundeavlen.

Tilgang til tilstrekkelig datagrunnlag og automatiserte uttrekk av data vil være eneste måten Mattilsynet med sine begrensede ressurser kan forvalte avlsparagrafen i dyrevelferdsloven. Den kommende forskrift for hundeavl må derfor utformes slik at Mattilsynet får de verktøyene og tilgangene tilsynet trenger. Forskriften bør derfor blant annet kreve:

1. Alle hunder må ID-merkes og ID-merkingen må knyttes sammen med diagnoser og slektskap
2. Alle veterinærer må frigi diagnosedata på et format slik at det er tilgjengelig for forvaltning, avl og beredskap
3. Alle valper selges med estimerte avlsverdier som en del av kjøpskontrakten

Uten denne type datafangst og modernisering av tilsynsarbeidet vil ikke Mattilsynet kunne klare å utføre alle sine oppgaver i årene som kommer.

Obligatorisk ID-merking

LMD, kap. 1115

Med ID-merking av familiedyr sparer Mattilsynet millioner av kroner hvert år.

I 2023 var Mattilsynets kostnader til nødhjelp av dyr på 4.151.860 kr, ifølge Mattilsynets årsrapport 2023. Kostnadene pålegges Mattilsynet når et umerket dyr trenger dyrlegebehandling og hjelpeplikten er utløst. Frivillige i Dyrebeskyttelsen Norge hjalp 5035 familiedyr som katt, kanin og hund i 2023. Etter Mattilsynets egen takst på 1200 kr pr dyr, utgjør Dyrebeskyttelsen Norges arbeid en besparelse for Mattilsynet på 6.042.000 kr. Dyrebeskyttelsen Norge mener det bør være en selvfølge at ansvaret for dyr plasseres hos dyreeier. Dette gjør man best ved å kreve ID-merking av familiedyr.  

ID-merking:

• knytter dyr og eier sammen og ansvaret for dyret plasseres hos eier,
• muliggjør sporbarhet og dyrene beskyttes mot dumping, salg til mindreårige og uetisk avl,
• er nødvendig for at Mattilsynet skal kunne benytte automatiserte prosesser i sitt tilsynsarbeid,
• forenkler Mattilsynets tilsyn med kattekolonier og avvikling blir dermed også billigere, og
• knytter dyr til bestemt diagnose i Pyramidion.

Kostnaden med ID-merking bæres av dyreeier og belaster ikke statsbudsjettet.

Mattilsynet skal prioritere «forenkling og forbedring av vår måte å løse samfunnsoppdraget på», ifølge årsrapport 2023, og «automatisering av manuelle prosesser er en viktig del av det». Derfor bør Mattilsynet ta i bruk databasene som allerede eksisterer i tilsyn og beredskap, og dette fordrer at dyrene kan identifiseres i datasystemene.

Samfunnsbedriftene er arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for kommunale bedrifter. Vi organiserer blant annet avfallsselskapene, vann- og avløp, havner, energiselskaper og brann og redning.

Grønn omstilling- behov for finansiering til grønn infrastruktur
Kommunale bedrifter er helt sentrale i fremtidig grønn omstilling i Norge, men har få muligheter til å investere i nødvendig infrastruktur som trengs skal innbyggere og bedrifter bli mer sirkulære. Selvkostregime egner seg ikke for store investeringer; det fører til urimelig høye gebyrer. Dette gjelder både i avfall og vann- og avløpssektoren.

I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt. For å lykkes med dette må virkemiddelapparatet være målrettet og resultatorientert. Det er det ikke i dag.

I avfallssektoren har Menon Economics anslått at behovet for investeringene som trengs for å nå utsorteringskravene til å være på 2,2 milliarder kroner årlig. I statsbudsjettet for neste år er det ingen poster som kompenserer for denne virkeligheten. Tilsvarende er det for vann- og avløp. Investeringsbehovet for grønne løsninger er svært stort uten at det foreligger en finansieringsløsning som er realistisk for disse selskapene.
 
Skal vi nå utsorteringskravene, og samtidig unngå å lempe hele kostnaden over på innbyggerne, må offentlig eide avfallsselskaper og vann- og avløpsselskaper få tilgang på finansieringsløsninger fra virkemiddelapparatet. Eller få egne særløsninger. Grønn plattform kan være en mulighet, men i dag er denne støtteordningen forbeholdt privat sektor.

Endring av forurensningsloven
Effektiv avfallshåndtering krever volum. I motsetning til EU, har Norge splittet ansvar for avfall fra husholdningene og helt identisk avfall fra næringsliv og offentlige institusjoner. Det gir for små volum til å skape økonomi i løsninger for økt utnyttelse av avfallet. Med et slikt særnorskt skille legges hindre i veien for samarbeid mellom offentlig og private aktører. Bakgrunnen for problemene er regelverket for offentlig støtte og konkurranseregelverket. Det bør være enkelt å harmonisere våre avfallsdefinisjoner med EU, slik at selve avfallshåndteringen kan effektiviseres og større volum kan behandles i Norge.

Særnorske krav til utsortering
Regjeringen har bestemt at konkrete utsorteringsmål bare skal gjelde for husholdningene, ikke for næringslivet. Det legger en tyngre byrde på kommunene alene, som bare har 20% av landets totale avfallsmengder. Dette kan løses ved å endre forurensingsloven, for at kravene kan legges på alt likt avfall (EU bruker definisjonen «municipal waste», som er grunnlaget for målformuleringene i EU). Det avfallet som likner, og i Norge slipper konkrete utsorteringskrav, utgjør ca. 20% av landets totale avfallsmengder.

Bedre ordninger for produsentansvar
Mangelfulle produsentansvarsordninger legger urimelige kostnader på kommunene, og dermed innbyggerne gjennom for høyt avfallsgebyr. I stedet burde produsenter og importører få et insitament til å lage produkter som kan gjenbrukes og gjenvinnes. Når produsentene ikke må betale for å lage produkter som kan gjenvinnes, så fortsetter de å lage dårligere produkter. I Sverige har Naturvårdsverket tatt ansvar for å beregne kostnadene som skal dekkes av produsenter for det de setter ut i markedet. Det bør også Miljødirektoratet gjøre, men de mener i dag det heller skal forhandles om kostnadene. Dermed brytes regelverket for selvkost, og produsentene gis offentlig. Det fører til mindre effektiv utsortering totalt sett, og anlegg vi trenger for utsortering bygges ikke.

Materialavgift og innblandingskrav
For å bli et lavutslippssamfunn må markedene for materialgjenvinning bli større. Etterspørselen etter resirkulerte materialer må stimuleres. Det er billigere å ta i bruk jomfruelige materialer. Markedet ordner ikke dette av seg selv. En materialavgift på produksjon eller import av det som ikke kan gjenvinnes vil være nødvendig. På plast har EU innført en plastavgift. Videre trenger vi et krav om innblanding av resirkulerte materialer i nye produkter for å øke etterspørselen. Vi trenger slike krav nå, for utsorteringskravene overfor kommunene er allerede innført, og store mengder utsortert avfall har ikke noe marked.

Biogass – nytt biogassprogram i Bionova
Samfunnsbedriftene representerer avfallsbedrifter som produserer biogass. I dag er det en moderat investeringsstøtte til biogassanlegg i Enova, men denne fungerer ikke etter intensjonen. Samfunnsbedriftene ber derfor om at det etableres et eget biogassprogram for industrielle anlegg i Bionova. Vi har behov for en oppskalering av produksjonen for å kutteutslipp. Da må vi tenke nytt i hvordan vi innrettet virkemiddelapparatet vårt og Bionova som skal utvikle norsk bio-økonomi vil være et godt sted å plassere en slik satsing.

HØRINGSINNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN, STATSBUDSJETTET 2025 FRA NIFRO – KAP. 922 «ROMVIRKSOMHET»

Innledning

Sommeren 2020 vedtok et samlet Storting en ny romstrategi, og bestilte en større norsk romsatsing. Det er vi nå i ferd med å resultater av, samtidig som det er behov for å oppdatere og fornye strategien. Det er behov for å starte arbeidet med en slik strategi nå. Og, som NIFRO har påpekt ved flere anledninger tidligere, er stabile og forutsigbare rammebetingelser en forutsetning for at norsk romnæring skal lykkes.

Statsbudsjettet for 2025 viderefører en betydelig nasjonal og europeisk satsing, inkludert betydelig deltakelse i EUs romprogram. Vi fikk også, med Stortingets hjelp, høsten 2022 avverget regjeringens forslag til dramatiske kutt i Norges langsiktige bidrag til den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. I denne sammenhengen vil NIFRO gjøre oppmerksom på at ESAs ministerrådskonferanser, der disse bevilgningene avklares, følger en treårig syklus. Neste er altså høsten 2025, og vi må sikre at en lignende situasjon ikke oppstår igjen. Dette er helt avgjørende for fremtiden til norsk romnæring.

Ved siden av å dekke nasjonale behov bidrar EU- og ESA-deltakelsen til å sikre norske bedrifter kompetansebygging og vekstmuligheter gjennom tilgang til det europeiske hjemmemarkedet.

Fra næringens side er vi tilfreds med hovedtrekkene i årets forslag til statsbudsjett. Dette betyr likevel ikke at himmelen er skyfri. Vi vil ta opp fire temaer:

 

1. Sikkerhet og sårbarhet

Dokumentene fra Regjeringen knyttet til statsbudsjettet og ellers beskriver i liten grad den store og sterkt økende betydningen romkapasiteter har for at hele det norske samfunnet skal fungere. Bruk av verdensrommet har en helt uvurderlig betydning for norsk samfunnssikkerhet generelt, innenfor nær sagt alle sektorer.

Denne avhengigheten medfører også en betydelig sårbarhet. Både det sivile samfunnets og Forsvarets behov for å sikre disse kapabilitetene burde etter NIFROs syn vært bedre belyst og ivaretatt. Disse problemstillingene ble for øvrig belyst på en utmerket måte i Nasjonal Sikkerhetsmyndighets (NSMs) Sikkerhetsfaglige råd, som ble lagt frem i mai 2023 (se https://nsm.no/getfile.php/1312994-1683615611/NSM/Filer/Dokumenter/Rapporter/Sikkerhetsfaglig%20r%C3%A5d%20-%20Et%20motstandsdyktig%20Norge.pdf).

 

2. Post 72: Nasjonale følgemidler

Denne posten er nominelt redusert med om lag 15 prosent (vel 3,2 MNOK) fra 2024-budsjettet. Når inflasjon tas med i betraktning, er reduksjonen selvfølgelig større. I realiteten er denne viktige posten svekket betydelig gjennom mange år, noe NIFRO har advart mot gjentatte ganger. Det første målet i Romstrategien er å fremme lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting innen romnæringen. Post 72 – Nasjonale følgemidler, som støtter romteknologiutvikling, er et viktig verktøy i denne sammenhengen. Dette er vårt beste nasjonale virkemiddel for å gi norsk romnæring, og kanskje først og fremst de små og nyskapende gründer-bedriftene, en fot innenfor døren og dermed muligheter til å bygge seg opp for å kunne ta kontrakter i ESA og EUs romprogrammer. Det er dermed svært uheldig at når Norge nå satser stort på romvirksomhet, så blir Post 72 stadig svekket; uten såkorn, blir det etter hvert mager vekst og innhøsting.

Norsk Romsenter er for øvrig i ferd med å legge om ordningen for følgemidlene, og kaller det «Innovasjonstilskudd for norsk romteknologi». Dette ser NIFRO positivt på, men pengepotten er for liten til å gi tilskudd som monner. NIFRO anbefaler at Post 72 minimum økes til 70 MNOK, et tilsvarende nivå som i 2010 (inflasjonsjustert). Midlene bør primært tildeles mindre aktører som har behov for støtte til å utvikle teknologi eller kompetanse som gjør dem i stand til å ta kontrakter i EU og ESA, eller til å starte nye aktiviteter knyttet til nasjonale prosjekter som eksempelvis Andøya Spaceport og norske satellitter. Dette er for øvrig i tråd med en praksis vi ser i utstrakt bruk i en rekke andre land.

 

3. EUs romsatsing

EU satser stadig sterkere på romkapasiteter. Secure Connectivity (SC) og det nært tilknyttede programmet IRIS² (Infrastructure for Resilience, Interconnectivity and Security by Satellite – satellitter og bakkebasert infrastruktur som er nødvendig for å kunne virkeliggjøre Secure Connectivity) står høyt på EUs agenda. Dette er sentrale elementer i EUs neste romprogram, fra 2028. Programmene omfattes ikke av EØS-avtalen, og både norske myndigheter og norsk romnæring er inntil videre utelukket fra deltakelse. Det foreligger nå også planer om en ny EU-tjeneste for jordobservasjon, der Norge også står utenfor.

SC og IRIS² vil bli helt sentrale systemer/nettverk for informasjonsflyt i fremtidens Europa – av både gradert og mindre sensitiv karakter. Det vi derfor være veldig alvorlig for norske myndigheter på mange samfunnsområder, inkludert forsvarssektoren – og i siste instans for Norge som samfunn og nasjon – om vi blir stående utenfor. Samtaler om norsk deltakelse føres i øyeblikket på embetsnivå i regi av Nærings- og fiskeridepartementet, men fremdriften er langsom.

 

4. Næringsutvikling innen romsektoren: Behov for et «trekantsamarbeid» og en nasjonal strategisk plan for utvikling av romkapabiliteter

NIFRO anbefaler at sivile norske myndigheter, gjerne i samarbeid med forsvarssektoren, starter et arbeid med å legge en strategisk plan som tar sikte på å styre utviklingen av norske romkapabiliteter og samtidig videreutvikle den nasjonale romindustrien.

Norge har og utvikler verdensledende kapabiliteter som har direkte anvendelse for sivilsamfunnets og Forsvarets behov. Skal Norge evne å fremskaffe effektive romkapabiliteter innenfor en forsvarlig økonomi, bør det skje i tett samarbeid mellom myndighetene, industrien og forskningsmiljøene – et «trekantsamarbeid» etter modell av forsvarssektoren. Dette vil også bidra til å utvikle kompetansen og konkurranseevnen i den norske romnæringen, og i det norske samfunnet generelt. Dette vil også være et effektivt tiltak for å redusere sårbarheten i samfunnet. Vi bidrar gjerne til å utdype dette temaet ytterligere.

 

Med vennlig hilsen

 

Gunnar Heløe                                                             

Daglig leder, NIFRO                                                                          

 

Biogass Norge er interesseorganisasjonen for norsk biogassbransje. Våre medlemmer kommer fra hele den sirkulære verdikjeden biogass er en del av: produsenter, landbruket, distributører, leverandører og brukere. Noen av våre medlemmer er Lyse, Skagerak Energi, St1/Biokraft, Norges Bondelag, IVAR, Oslo kommune, Rå Biopark.  

Biogass Norge har sammen med ti andre organisasjoner utarbeidet Biogassplattformen som er et oppspill til regjeringens arbeid med ny handlingsplan for mer produksjon og bruk av biogass. Handlingsplanen for mer produksjon og bruk av biogass utarbeides på bestilling fra et enstemmig Storting. 

Hovedkonklusjonen i bransjens arbeid er at vi trenger en ny politikk for biogassbransjen skal vi lykkes med å utløse ønsket vekst i sektoren. Biogass representerer viktige næringsinteresser i hele Norge og kan tilby distriktsarbeidsplasser og klimavennlige løsninger. En produksjon på 5 TWh kan gi så mye som 2 millioner tonn CO2 kutt. Det er et produksjonsnivå bransjen mener vi kan nå i 2030 om rammevilkårene er tilstede. 

Biogass er bioøkonomi  
Organisasjonene som står bak Biogassplattformen erfarer at Enova sin investeringsstøtte til biogassanlegg ikke fungerer etter intensjonen. Enova-støtten vektlegger kun innovasjon, og utløser ikke investeringsbeslutninger for nye industrielle biogassanlegg. Siste anlegget som ble satt i produksjon er VEAS sitt anlegg på Slemmestad i 2018.  
 
Organisasjonene ber derfor om at det etableres et biogassprogram for industrielle anlegg i Bionova som anerkjenner den sirkulære verdikjeden biogass er en del av. Organisasjonene mener det bør være en årlig ramme på 500 millioner kroner i året. Da ligger vi fortsatt under nivået i Danmark og Sverige. 
 
Biogass er en moden teknologi som kutter utslipp i sektorer der det ikke finnes andre alternativer. Landbruket, avfallssektoren, havbruksnæringen, landtransport og skipsfart. Samt store industrivirksomheter som trenger mer biogass for å erstatte naturgass, men prisnivået på biogass er per i dag ikke høyt nok til at det alene utløser investeringer i nye anlegg.   
 
Viktige bioprodukter fra biogassproduksjon 
I tillegg er det behov for å videreutvikle verdikjeden for bioproduktene fra biogassproduksjon. Vi må legge til rette for mer CO2 fangst og bruk fra anleggene. En omvendt CO2 avgift for biogene utslipp vil gi insentiver til dette. Et annet eksempel er å erstatte resirkulert fosfor fra biogassproduksjon i kunstgjødsel, i stedet for å bruke jomfruelig og ikke- fornybar fosfatstein. Tiltakene vil gi utslippskutt og en sirkulær verdikjede. 
 
Fosfor er geopolitisk viktig, og en råvare som EU har satt på listen over kritiske råvarer. Det vil øke også lønnsomheten at man utnytter og skaper et marked for kritiske næringsstoffer som kan gjenbrukes og materialgjenvinnes.  

Biogass Norge foreslår derfor:   
  
1) Et eget biogassprogram for industrielle anlegg i Bionova med en ramme på 500 millioner årlig for å utløse helt nødvendig vekst i produksjonen.   
  
2)I tillegg vil vi understreke behovet for å videreutvikle verdikjeden for bioprodukter fra biogassproduksjon.  

3) Vi ber også om en raskere økning i CO2 avgiften for å styrke konkurransekraften til fornybar energi.  

4) Vi trenger en omvendt CO2 avgift for å øke evnen til å investere i karbonfangst på biogassanleggene. 

 

Med vennlig hilsen,  

 

Pia Farstad von Hall 
Daglig leder 

Biogass Norge 

Næringskomiteen

 Høringsinnspill: Prop. 1 S (2024-2025)

 

Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)

  

Ocean-Power AS takker for muligheten til å gi innspill til Statsbudsjettet for 2025. Som fremtidig kraftprodusent i Norge er rammevilkår, incentiver og infrastruktur avgjørende for om vi lykkes med vår satsning for å bygge og drifte flytende gasskraftverk med CO2 fangst og lagring. Eller Blå strøm som vi kaller det. 

 

Kapittel Gulbok 2.4.10 Nærings- og fiskeridepartementet

 

Kraftdebatten har steile fronter som bidrar til å utsette både utslippsreduksjoner, vekst i industrien og det grønne skiftet. Trilemmaet blir bare større og større. Målene fjernere og fjernere.

Det som ikke diskuteres og er den største elefanten i rommet; gasskraft. Gasskraft er hyllevareteknologi, kan bygges raskt og har svært lavt fysisk fotavtrykk. Med karbonfangst og – lagring (CCS) har det også minimale CO2 utslipp.

Blå strøm kan altså være med å løse trilemmaet, i tide.

Norges sies å være ledende på CCS globalt så hvorfor tar ikke Norge i bruk de enorme gassressursene med CCS? Det er både fornuftig, rettferdig og rasjonelt.

Norge har hatt CO2 injeksjon på Sleipner og Snøhvit i mange år og nylig startet Northern Lights prosjektet i Øygarden. Myndighetene åpner forløpende opp for flere CO2 lagre langs kysten av Norge. Det er både nødvendig og prisverdig. Men, bør ikke disse CO2 lagrene samtidig fylles med CO2 fanget i Norge?

Landbasert industri er avhengig av CO2-fangst for å kunne redusere klimautslipp, men Norge har også store CO2-utslipp fra gasskraftverk på Melkøya, Kårstø og Mongstad, samt mange plattformer på norsk sokkel. Flere av disse plattformene elektrifiseres nå med strøm fra land, noe som frigjør gass. Denne gassen bør utnyttes med CCS for å bidra til å nå Norges klimamål. Hvis vi i stedet sender denne gassen ut av landet og deretter returnerer CO2-en, vil det medføre høyere energibruk og klimautslipp i et livsløpsperspektiv. Vi oppfordrer derfor til å satse på elektrifisering ved bruk av Blå strøm, enten offshore eller inshore, der det er mest hensiktsmessig. Dette vil frigjøre og skape energi og balansekraft til nyetablering av (grønn) industri, som i dag står i kø for å få strøm. Eller til elektrifisering av eksisterende industri for å kutte utslipp. Resultatet blir langt høyere CO2-reduksjoner totalt enn med alternativet strøm fra land. Langt høyere verdiskaping, langt høyere sysselsetting, langt mindre konflikter, lavere strømpris, lavere nettleie, osv.

I Storbritannia har regjeringen nylig annonsert en investering på over 300 milliarder kroner i CCS og hydrogen de neste 25 årene, noe som gir industrien forutsigbarhet. Dette har allerede resultert i annonseringen av karbonfangst på gasskraftverkene i Teeside, som blant annet vil bruke norsk gass. I St. Fergus planlegges det også 900 MW ny gasskraft med CCS, fyrt med en betydelig andel norsk gass.

Norge har og et stort behov for mer kraft, balansekraft og ikke minst garantert forsyningssikkerhet i et sikkerhetspolitisk perspektiv. Det som raskest kan levere dette er gasskraft med CCS. Det sies det er dyrt, men dyrt i forhold til hva er vel spørsmålet som alltid bør besvares.

Ifølge NVE har gasskraft lavest investeringskostnad per KW installert og lave systemkostnader, så det er gassprisen som avgjør hva kraftprisen blir. Hvis EU lykkes med å redusere gassetterspørselen og levere på EU RePower så vil det medføre lavere gasspriser.  Blå strøm kan ivareta både etterspørsel og verdien av gassen i Norge og kan sikre lave totale balansekostnader for samfunnet. Blå strøm er og veien mot klimamålene i 2030, 2040 og netto null i 2050.

 

Ocean-Power er fornøyde med at det jobbes med et veikart for grønt industriløft. Sitat Prop. 1S: «Veikartet fremhever ni innsatsområder som kan gi store muligheter for verdiskaping, og hvor Norge har verdifull kompetanse og erfaring». Her mener vi det er rom for et innsatsområde til. Norge har alle fortrinn når det gjelder Blå strøm. Vi har gass, vi har stort potensiale for CO2-lager og vi har kompetansen som trengs. I tillegg er det en løsning som kan implementeres raskt slik at vi når våre mål for CO2-reduksjoner for 2030, samt gir rom for ny industri.

 

Ocean-Power bidrar gjerne med ytterligere informasjon

 

For Ocean-Power AS

Erling Ronglan

Adm.dir.

Maritimt Forum viser til høring i Stortingets næringskomité 16. oktober 2024. 
Under følger våre kommentarer til regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2025.

Norge er i dag en av verdens største og mest avanserte maritime nasjoner. Den norske maritime klyngen bidrar til betydelige eksportinntekter, høy sysselsetting og gir sterke ringvirkninger til andre næringer. For å videreutvikle denne posisjonen er vi avhengige av en aktiv maritim politikk med gode og konkurransedyktige rammebetingelser.

Det er derfor positivt at regjeringen viderefører stabile rammevilkår for maritim næring. 

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen)
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er ett av de aller viktigste rammevilkårene for maritim næring. Ordningen bidrar til å sikre norske skip med norsk flagg og norske sjøfolk.

Norske sjøfolk og tilgangen til praktisk erfaring fra sjøen er en viktig forklaring på den norske maritime suksessen. Dette er dokumentert i en rekke forsknings-prosjekter og rapporter.

Den maritime næringen (rederi, verft, utstyrsleverandører, tjenesteytere, offentlige institusjoner) er enige om at ansatte med praktisk erfaring fra sjø er viktige for innovasjon og nytenkning i virksomheten på land. Kompetansen til underordnet mannskap er like viktig og attraktiv for landbaserte næringer som kunnskapen offiserene bringer med seg.

Selv om ansettelse av norske sjøfolk er både nødvendig og lønnsom for den maritime næringen totalt sett, vil det for norske rederier være dyrere å bruke norske sjøfolk enn bruk av internasjonale mannskaper. Kostnadsforskjellen er stor og økende. Det er derfor nødvendig å kompensere for dyrere norske sjøfolk. Uten den såkalte nettolønnsordningen (tilskuddsordningen) ville norske sjøfolk bli for dyre. Nettolønnsordningen for sjøfolk er derfor en nødvendig og lønnsom investering i maritim kompetanse.

Taket i tilskuddsordningen har stått nominelt stille siden 2022 og i regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2025 er det foreslått å øke taket i ordningen fra kr 220 000 til kr 225 500. Noe som tilsvarer en økning på 2,5 %. 

Maritimt Forum mener at det er positivt at taket endelig blir justert noe opp, men summen burde ideelt sett i det minste vært justert i henhold til forventet prisvekst (regjeringen forventer en prisvekst neste år på 3 % noe som innebærer at taket burde vært satt til kr 226 600). Dersom ordningen hadde blitt prisjustert etter reelle prisjusteringer i 2022, 2023 og 2024 og prognosen for 2025, burde taket i ordningen nå vært på ca. 258 000 kroner.

Maritimt Forum mener at taket bør fjernes og at ordningen må lovfestes for å sikre en bedre forutsigbarhet for alle aktører i maritim næring.

EUs kvotesystem (EU ETS)
Miljøvennlig skipsfart er et prioritert innsatsområde i klimapolitikken og i regjeringens maritime strategi. Norge ligger helt i front i utviklingen av grønne maritime løsninger for utslippskutt og miljøforbedringer. Det er et stort behov for å iverksette tiltak som understøtter den positive utviklingen vi har sett de siste årene.

I dag prøves det ut en rekke nye teknologier i skipsfarten; som nye drivstoff, hybridløsninger, ruteplanlegging, elektrifisering, landstrøm og moderne seil. Ingen av disse prosjektene hadde vært mulig å få til uten tilrettelegging fra myndighetene. Fremover trengs et enda mer treffsikkert virkemiddelapparat for å fremskynde det grønne skiftet. I dette bør alt fra støtteordninger, regelverkstilpasning, utjevning av prisforskjell mellom fossilt og fornybart drivstoff gjennom differansekontrakter, toppfinansieringsordninger og tiltak for å skalere og kommersialisere løsninger inngå.

Norske rederier betaler i år over en milliard kroner i grønne kvoter til EU. Deler av inntektene vil gå til EUs innovasjonsfond, og 80% av midlene vil fordeles tilbake til medlemslandene, da også til Norge. Det er krav om at pengene som går tilbake til landene benyttes til grønn omstilling, men bare dersom landet er medlem av EU. Det er ikke Norge, og staten står altså derfor fritt til å bruke pengene som vi vil.

Maritimt Forum mener at det er viktig at ETS-midlene brukes til å redusere klimagassutslipp fra norsk skipsfart, som er hele formålet bak innføringen av EU ETS. Realiteten nå er at utenlandske bedrifter har et konkurransefortrinn som norske bedrifter ikke har. Vi mener at det bør opprettes et fond etter modell av NOx-fondet, som kan sikre finansiering av ny grønn maritim teknologi. 

Med vennlig hilsen, 

Fride Solbakken
Daglig leder i Maritimt Forum

Overordnet

Regjeringens perspektivmelding viser at handlingsrommet er godt på kort sikt, men at Norge har et betydelig behov for omstilling i årene fremover. Vi må redusere klimautslippene, øke digitaliseringen og tilpasse oss en aldrende befolkning, i tillegg til å styrke sikkerhet og beredskap. I stedet for å bruke budsjettet til å øke handlingsrommet gjennom høyere investeringer og lavere skatter, går nær sagt hele handlingsrommet til å øke utgiftene. Dagens ressursbruk er ikke bærekraftig, og vi kommer til å mangle folk fremover. En løsning er å øke produktiviteten i økonomien og i offentlig sektor i særdeleshet. Vi savner derfor tydelige grep for å løfte produktiviteten generelt, og grep som kan effektivisere helse- og velferdstjenestene. Mer offentlig-privat samarbeid kan drive frem nye løsninger, produkter og teknologi.

NHO mener det er avgjørende at statsbudsjettet bidrar til et skattesystem som legger til rette for at bedrifter og eiere kan skape verdier og arbeidsplasser, øke tempo i omstillingen slik at norsk næringsliv tar ledende posisjoner i det grønne og det digitale skiftet, og større samsvar mellom tilbudet av arbeidskraft og bedriftenes behov. Da vil næringslivet kunne bidra til økt verdiskaping og et tryggere grunnlag for finansiering av velferden på lengre sikt.

Økt tempo i omstillingen slik at norsk næringsliv tar ledende posisjoner i det grønne og digitale skiftet

Regjeringens strategier, ambisjoner og forpliktelser avspeiles på mange områder ikke i de konkrete tiltak som ligger i budsjettet.

• Vi kommer kun halvveis til klimamålet i 2030. Regjeringen viderefører dagens virkemiddelinnsats for klimaomstilling i Norge, og vil realisere klimamålene med kvotekjøp. Vi støtter bruk av fleksible mekanismer, men frykter samtidig at et slikt linjeskift skaper uforutsigbarhet for bedrifter som har investert i å bygge grønn konkurransekraft.
• Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å løse klimautfordringene. NHO ønsker videreføring av klimasamarbeidet med EU og en oppdatert avtale om felles gjennomføring av utslippsforpliktelser. Norge er en del av Europa og norske løsninger må utfylle løsningene fra europeisk hold. Norge må også ha kapasitet og vilje til å øke tempoet i implementeringen av relevant lovverk fra EU. 
• Regjeringen er ikke konkret på hvordan mer fornybar kraftproduksjon skal utløses. Det er positivt med havvindsatsing, men kun rammer til å gjennomføre ett begrenset havvindprosjekt for Utsira Nord. Det haster med å utvikle mer landbasert vind, vann- og solkraft, i tillegg til å øke energieffektiviseringen. Det bør gjøres mer attraktivt for kommunene å investere i fornybar kraftproduksjon. Ny Enova-avtale i 2025 bør gjøre Enova i stand til i større grad å stimulere til energieffektivisering, utrulling av klimaløsninger og industriell skalering.
• Regjeringens avklaring om at de vil slutte seg til CBAM er etterlengtet og på høy tid. Norske myndigheter bør legge opp til at norske bedrifter også får en prøveperiode før systemet skal innføres i 2026. Virksomhetene dette gjelder vil også ha behov for veiledning, så NHO ber om at det utnevnes en ansvarlig myndighet hvor bedriftene kan henvende seg for hjelp.
• Det er positivt at regjeringen bevilger midler til forvaltning av havbunnsmineraler, herunder ressurs- og miljøkartlegging.
• En forutsetning for å klare energi- og klimaomstillingen er at vi klarer å øke tempoet i digitaliseringen både i privat og offentlig sektor. Det er derfor positivt at det settes av midler til å gjøre Altinn sikrere og mer brukervennlig for næringslivet.
• Regjeringens forslag om 40 millioner til nasjonal medfinansiering i Chips Act, er bra i arbeidet med å sikre norske interesser i sårbare verdikjeder.

Forskning og innovasjon for fremtidens nærings- og arbeidsliv

Regjeringen har ikke tatt innover seg at forskning og innovasjon er kritisk viktig for grønn og digital omstilling. Manglende investeringer i nøkkelteknologier kan gi sviktende konkurransekraft og true sikkerhet og beredskap.

• Det er bra at regjeringen prioriterer kvantesatsing og midler til grønn plattform, men totalt sett er budsjettet svakt når det gjelder satsing på kompetanse, forskning, innovasjon og investeringer i nye teknologier.
• En satsing på forskning og innovasjon må kobles til mål for omstilling og eksportambisjoner. Virkemidler for forskning, innovasjon, skalering, vekst og eksport må sees i sammenheng.
• Næringsrettede virkemidler som IPN og Nærings-ph.d, bør prioriteres hvis næringslivet skal doble sin forsknings- og innovasjonsinnsats
• Bevilgningen til testfasiliteter for nye grønne industrier under SIVA bør økes og det bør etableres et skaleringselement i SIVAs inkubasjonsprogram.
• Deltakelse i EU-programmene er viktig for norsk næringsliv. Det er positivt at regjeringen viderefører midler til RETUR-EU for å sikre returandelen fra Horisont Europa. Det er verdt å merke seg at det ikke satt av midler til den åpne rammen. Nasjonal medfinansiering til DIGITAL Europa burde også vært prioritert.
• Det er et stort uforløst innovasjonspotensial i 780 mrd. kroner årlige offentlige innkjøp, det bør stilles vesentlig strengere krav til FoUI-investeringer knyttet til offentlige anskaffelser og utviklings- og utbyggingsprosjekter.

 Eksportfremme og markedsadgang

• Norge må fortsatt benytte EØS-avtalens samarbeidsmuligheter til fulle og styrke vår tilknytning til EU for å sikre norsk næringslivs konkurransekraft i vårt viktigste marked.
• Norge må arbeide for å unngå fragmentering av det indre marked og konkurransemessige ulemper for norsk næringsliv som en konsekvens av at vi ikke er en del av EUs handelspolitikk. Norge bør fortløpende vurdere muligheten for å koble seg tettere på EU i handelspolitikken der dette er gjennomførbart og hensiktsmessig.
• Det må også settes av tilstrekkelig med ressurser for å sikre norske næringsinteresser i lys av utviklingen av amerikansk nærings- og handelspolitikk etter presidentvalget. Regjeringen må i særdeleshet arbeide for å inngå en avtale med USA om handel med mineraler som gir markedsadgang under IRA.
• Norge må fremforhandle handels- og investeringsavtaler med sentrale handelspartnere, herunder sluttføre forhandlingene med Mercosur, videreføre arbeidet for å igangsette forhandlinger med Japan og modernisere eksisterende avtaler.
• Norske eksportører trenger et godt og strategisk samarbeid mellom virkemiddelapparat, næringslivet og myndigheter. Det er bra at budsjettene for eksportarbeidet opprettholdes, men NHO bemerker at nåværende nivå ikke bidrar til en ytterligere videreutvikling av eksportarbeidet.
• Det er positivt at regjeringen påpeker viktigheten av næringslivets bidrag til gjenoppbyggingen av Ukraina, men etterlyser ytterligere tiltak. En Ukraina-ordning hos Eksfin er viktig, men må få en innretning som gjør den relevant for næringslivet, samt en økning i tilført kapital. Vi etterlyser også ytterligere øremerkede midler til Innovasjon Norges arbeid med Ukraina – hvor vi særlig mener tilstedeværelse er viktig.
• Støtten fra ED til NORWEP over kap 1850.75 bør økes med 6 millioner kroner for å sikre NORWEPs evne til å gjennomføre nødvendige omstillinger til ny strategi, samt sikre NORWEPs langsiktige levedyktighet.
• EUs avskogingsforordning (EUDR) ble vedtatt 30. mai 2023, med omfattende krav til aktsomhet og sporbarhet på tømmer og treprodukter, i tillegg omfattes soya, storfe, palmeolje, kakao, kaffe og gummi. Tidspunkt for iverksetting av kravene er utgangen av 2025. Norske produsenter av ferdigvarer av tre må forholde seg til dette i det europeiske markedet, men står i en usikker situasjon og det er uklart når og hvordan forordningen tas inn i norsk regelverk. Det er avgjørende at dette avklares raskt.
• Brønnøysundregistrene bør også få mandat til å samle inn frivillig bærekraftsrapportering for SMB-er, herunder det som rapporteres til andre etater.

Til Stortingets næringskomité

 

                                                                                                Oslo, 10. oktober 2024

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025

Vi trenger en politikk for et grønt industriløft – i Norge

Fastlandsindustrien kan halvere klimagassutslippene innen 2030. Dagens politikk innebærer imidlertid at utslippskuttene vi er forpliktet til å gjennomføre realiseres i EU gjennom kvotesystemet. Regjeringens fremskrivninger viser at det knapt vil skje utslippskutt i norsk industri frem mot 2030 med dagens politikk. Med dagens politikk eksporteres også konkurransekraften til EU. Norsk industris konkurranseevne vil de neste årene være avhengig av industriens evne til å delta i den grønne industriomstillingen som pågår.

For å nå klimamålene og for å sikre nødvendig kraftbehov, må virkemidler og forutsetninger på plass meget raskt. Tiden er i ferd med å renne ut for å igangsette prosjekter som gir utslippskutt innen 2030. Stortinget må vedta kraftfulle tiltak på bred front i år om målene skal kunne nås.

Forum for Miljøteknologi mener følgende virkemidler og forutsetninger må på plass meget raskt:

1. Virkemidler for utvikling av miljøteknologi må styrkes kraftig

Selv om norsk industri har kommet langt i utvikling av lavutslipps- og nullutslippsteknologi, gjenstår store utviklingsoppgaver.

Miljøteknologiordningen er betydelig redusert på få år, på tross av at ordningen er svært effektiv og utløser en meget høy andel privat kapital. For å realisere potensialet for nullutslipp i industrien, er ordningen vesentlig. Den bør økes til minst MNOK 1.000 for å møte behovet for risikoavlastning i pilotfasen av teknologiutvikling og for å være relevant for større industriprosjekter. Tilgangen på risikoavlastning i den krevende pilot- og demonstrasjonsfasen er avgjørende ikke bare for at prosjektene blir realisert, men også for at utvikling av ny miljøteknologi igangsettes.

Klima- og energifondet (Enova) må videre tilføres midler i tråd med de behov omstillingen i fastlandsindustrien krever. Med forslaget til budsjett reduseres den totale overføringen til Enova.

2. Grønne finansieringsordninger må løftes betydelig.

Regjeringen har selv anslått et behov for statlig risikoavlastning frem mot 2025 til 60 milliarder kroner[1]. For å nå dette nivået, må gode ordninger etableres med vide rammer raskt. Grønne vekstlån er et godt og aktuelt virkemiddel. Den nye ordningen Grønn Industrifinansiering utgjør en styrking av rammene for grønn finansiering. Men det er fremdeles meget langt frem til Regjeringens anslåtte behov på 60 milliarder kroner. 

3. Enovas må støtte energieffektivisering i industrien og utslippskutt i kvotepliktig sektor

Det er et stort potensial for energieffektivisering. Energikommisjonen anslår realistisk potensial innen 2030 til 1-5 TWh i industrien og 15-20 TWh i bygg. Regjeringens plan for energieffektivisering inneholder konkrete tiltak for å utløse kun en brøkdel av dette. Energieffektivisering er i seg selv et viktig miljøtiltak. I tillegg er det den billigste og mest skånsomme veien til økt krafttilgang. Enova ble opprettet for å fremme energieffektivisering. I styringsavtalen for Enova som trådte i kraft i 2021, ble energieffektivisering fjernet som målekriterium. I den nye styringsavtalen må energieffektivisering igjen inngå som en sentral del av Enovas oppgaver, slik også Energikommisjonen foreslår. Det tidligere suksessfulle Industriprogrammet må gjeninnføres slik at potensialet for energieffektivisering i industrien kan realiseres.

 

Kvotepliktige utslipp er utenfor Enovas eksisterende mandat. Den nye styringsavtalen for Enova, som skal gjelde fra 2025, må inkludere utslippskutt i kvotepliktig sektor. Det er nødvendig for at Enova skal ha en rolle i industriens reduksjon av punktutslipp med tilgjengelig teknologi. Differansekontrakter kan være et hensiktsmessig virkemiddel i denne forbindelse.

 

Med vennlig hilsen

Forum for Miljøteknologi

Marianne Lie (sign)

Sekretariatsleder

 

 

Forum for Miljøteknologi (FFM) består av en rekke av de største bedriftene i Norge innen prosessindustri og treforedling, samt Fellesforbundet. Våre medlemmer har egne prosjekter innen miljøteknologi og fornybar energi. FFMs mål er at norske bedrifter skal være verdensledende i utvikling og bruk av miljøteknologi.

 

 [1] Veikart mot Grønt Industriløft

Foreløpig ligger Norge bare an til å kutte 26,4 prosent av klimagassutslippene innen 2030 - under halvparten av omstillingsmålet på 55 prosent. For å komme på rett kurs mot 2030 kreves det tydeligere satsninger i statsbudsjettet. 

Bioråstoff bør betraktes som en strategisk ressurs i overgangen til en biobasert økonomi. Det er behov for nye kilder til bærekraftig bioråstoff, og de begrensede bioressursene vi har må prioriteres der de gir størst klima- og samfunnsnytte. Og det kan utnyttes i nærings- og verdiskapingsperspektiv også. En sterk satsing på samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr, med utvikling av et politisk forankret verdihierarki for bruk av bioressurser er en god operasjonalisering av dette. Det er også mulig å dyrke store bioressurser lengre ned i næringskjeden, som skjell, tare, og tunikater. I mangel på oppmerksomhet fra Havbruksutvalget bør dette løftes gjennom etablering av en nasjonal strategi for lavtrofisk havbruk.

Sirkulær/bioøkonomi

Bioøkonomi er knapt nevnt, likeså med sirkularitet. Bellona mener sirkulær tankegang må styrkes både i ord og handling. Det er gledelig at både Mattilsynet (Programområde 15.10, kapittel 1115) og Landbruksdirektoratet (Programområde 15.30, kap 1142) får midler til å følge opp ambisjonene når det gjelder biosirkularitet, ved at de får hhv 20 og 8 mill til konkrete satsinger som å hindre matsvinn, økt gjødselsirkularitet. At et underbemannet Mattilsyn også får mer midler til å jobbe med norsk havbruk er også viktig.

Gjennom ulike grep i både NFD, LMD og underliggende organ som IN, Landbruksdirektoratet, Bionova og Mattilsynet er det tydelig at regjeringen begynner å se matsystemet under ett, der bærekraftig fôr er en sentral del. Men de ambisiøse målene trenger betraktelig større og bredere innsats for å nås.

Klima- og miljødepartementet har tidligere fått kartlagt sidestrømmer fra norsk mineral- og prosessindustri, og resultatene for 10 millioner tonn materialer ble samlet i en database gjennom et oppdrag til Eyde-klyngen. Dette utgjør et viktig potensial for sirkulære ressurser. Bellona anbefaler at det settes av midler til videreutvikling av datagrunnlaget slik at potensialet kan realiseres.

Merknad

• Mattilsynets ressurser vurderes opp mot behovet, og det lages en oppdatert vurdering som viser hva som trengs for å nå sekularitet innen både land- og havbruk.
• Det legges til rette for videreutvikling av potensialet i databasen over sidestrømmer fra norsk mineral- og prosessindustri for å bidra til at potensialet realiseres.

Budsjettendring

• +20 mill. kr til videreutvikling av potensialet i databasen over sidestrømmer fra norsk mineral- og prosessindustri (kap. 920, post 70)

 

Havbruk, inkludert Lavtrofisk akvakultur (LTA)

Lavtrofisk akvakultur har nok en gang blitt utelatt fra det foreslåtte statsbudsjettet for 2025, noe vi mener det må gjøres noe med. Det finnes imidlertid flere muligheter for tildeling av midler, spesielt innenfor områder som havbruk og innsatsen for å redusere klimagassutslipp gjennom biodrivstoff, som kan støtte produksjonen av biomasse fra arter lavt i næringskjeden langs norskekysten, til fordel for miljøet og satsingen på biodrivstoffproduksjon.

Merknad:

• Det utarbeides en plan for etablering av nasjonal strategi for lavtrofisk akvakultur

Budsjettendring

• +10 mill kr til etablering av nasjonal strategi for lavtrofisk akvakultur (Kap. 917, post 01)

Oppfølging av samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr 

Bellona setter pris på at regjeringen har fokus på matsystemet gjennom samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr. For å nå ambisjonene regjeringen selv har satt har vi kommet frem til at 200 millioner per år vil være nødvendig. Neste års budsjett på 15 millioner blir sånn sett utilstrekkelig for å nå målene regjeringen slev har satt. Med tanke på at vi fyller opp pengebingen til nasjonen, mens vi ikke satser kraftfullt på en bærekraftig matfremtid er en manglende avkastningsmulighet dette som i tillegg.

Merknad

• Regjeringen vil konkretisere arbeidet med incentivordninger og risikoavlastning for at fôrbransjen skal kunne bidra i utvikling og industrialisering av nye bærekraftige fôrråvarer.
• Regjeringen vil prioritere rammebetingelser som legger til rette for industrialisering av de fôrråvarer som kan bidra med relevante volum og med reelle bærekraftgevinster på kort og mellomlang sikt.

Budsjettendring

• +185 mill til 200 mill kr, og midlene fordeles likt mellom Landbruks- og matdepartementet (kap. 1137, post 71) og Nærings- og fiskeridepartementet (kap. 920, post 72)

 

Mineralindustri

Regjeringens mineralstrategi fra 2023 må følges opp med midler som kan bidra til å fullføre kartleggingen av mineralressurser på land, sikre fortgang i konsesjonsbehandling og realisere målsetningen om å utvikle verdens mest bærekraftige mineralindustri.

Merknad

• Det bevilges midler til oppfølging av regjeringens mineralstrategi og for å fullføre kartleggingen av norske landbaserte mineralressurser

Budsjettendring

• + 30 mill. til kartlegging av norske mineralforekomster (Kap. 905, post 01)
• + 30 mill. til oppfølging av regjeringens mineralstrategi (Kap. 906, post 01)

Om NKK
NKK består av over 270 medlemsklubber, med over 100 000 medlemmer. Vi registrerer om lag 35 00 valper i året, som er halvparten av valpene som fødes i Norge. Vår viktigste oppgave er å ivareta hundens og hundeholdets interesser.

Forskning på hund
I over 125 år har NKK arbeidet målrettet og dedikert for å fremme godt hundehold og ansvarlig og kunnskapsbasert avl. En forutsetning for god helse og velferd hos hund er at informasjonen som ligger til grunn for den organiserte avlen er forskningsbasert. Ansvarlig og organisert avl er et ansvar som forplikter, og det skal vi levere på. Men, da må også behovet for mer objektiv, vitenskapelig kunnskap om hunders helse og sykdommer møtes.

Stortinget har allerede bestemt at det skal komme en forskrift om hundeavl og til høsten kommer det en ny stortingsmelding om dyrevelferd. Det er derfor på høy tid at det også bevilges forskningsmidler til økt forskning på sports- og familiedyr, og ikke bare til produksjonsdyr.

Forskningsmidler er pr. i dag unntaksvis tilgjengelig i form av mindre legater, der det kan skaffes noen driftsmidler. De siste 15 årene har utlysninger av prosjektmidler i Norges forskningsråd (NFR), som kan brukes til forskning på hundens dyrevelferd, vært utilgjengelig. Det er ikke slik at forskerne ikke har prosjekter de trenger finansiering til. Bare i løpet av det siste halvannet året etter NKK revitaliserte sitt eget, beskjedne forskningsfond, har vi mottatt over 10 søknader og tildelt over 300 000 kroner.

På tross av at vi har lyktes med å bidra i noen prosjekter; som samarbeidspartner med NMBU-veterinærhøgskolen, gjennom næringsrettede PhD-prosjekter, bidrag fra egne ansatte og driftsmidler, og som hovedsøker til NFR i brukerstyrte prosjekter - ligger fortsatt utfordringen i at mesteparten av midlene følger med seg krav om at resultatene skal bidra til stor økonomisk inntjening i bedriften.

I hundeavl er bedret helse og dyrevelferd et hovedmål som ikke lett kan knyttes til dokumentert økt økonomisk resultat verken for NKK eller andre. Det betyr at også brukerstyrte prosjekter i hovedsak også «er stengt» for forskning på hund.

Vi mener at dersom Stortinget setter nye politiske målsetninger for hundeavl og dyrevelferd i Norge, må det også følge med forskningsmidler som sikrer at målene er basert på ny, oppdatert kunnskap.

Mattilsynet må styrkes
Regjeringen skal om kort tid levere en dyrevelferdsmelding til Stortinget, hvor det forventes at kravene til god dyrevelferd blir strammet inn. Det er vi i NKK glade for, men økte krav må også følges opp med nok ressurser til Mattilsynet. En økning på knappe 20 millioner i neste års budsjett er ikke nok. 

Mattilsynet, som håndhever reglene for dyrevelferd i Norge, opplever i dag en stor økning i bekymringsmeldinger om dyrevelferd. I tillegg er tilsynet som føres med produksjonsdyr svært ressurskrevende, noe som går på bekostning av tilsynet som skal føres med hundeholdet. Mattilsynet har selv rapportert at de i 2023 hadde ressursene til å følge opp rundt 20 prosent av andelen varsler om brudd på dyrevelferden som de mente var relevante. Skal dyrevelferdsmeldingen stille enda flere krav til dyrevelferd spesielt og hundeoppdrett spesielt, må Mattilsynet få ressursene de trenger til å kunne håndheve dette i praksis.

Innledning

Det er bred politisk enighet om behovet for økt verdiskaping i norsk fastlandsnæring og at reiselivsnæringen er en viktig brikke i dette. Reiselivet er derfor definert som en av eksportsatsingene i regjeringens eksportreform Hele Norge eksporterer. For å lykkes må vi hente mer ut av både hjemmemarkedet og fra internasjonale markeder.

Inkluderende reiseliv (Accessible tourism) - et betydelig potensial

Inkluderende reiseliv er en satsing i flere land, der USA og Spania over tid har være ledende. Bare i EU er det 140 millioner mennesker med ekstra behov for tilrettelegging. Norge ligger etter, og vi må posisjonere oss for å ta vår del av veksten. Veksten forsterkes av at stadig flere har behov for noe tilrettelegging, blant annet som følge av at vi lever lenger.

Rapporten «Reiseliv i Nord-Norge for personer med nedsatt bevegelsesevne» (2023), utarbeidet av Menon Economics på vegne av Sunnaasstiftelsen, viser at bare i Nord-Norge er det et potensiale for 10,2 prosent vekst i reiselivsnæringen om vi lykkes med å inkludere denne gruppen. Rapporten viser at bedre tilgjengelighet kan øke antall gjestedøgn i landsdelen med opptil 630 000 flere gjestedøgn årlig. Dette tilsvarer en økning på over 10 prosent fra «normalåret» 2019. Overført til det nasjonale markedet, kan dette bety milliardbeløp i merinntekter. Resultatene stemmer godt med tilsvarende europeiske rapporter.

Erfaringer og resultater fra pilotprosjektet Adapt2Explore i Nord-Norge

Sunnaasstiftelsen har de siste tre årene gjennomført pilotprosjektet Adapt2Explore i Nordland, Troms og Finnmark. Piloten viser svært gode resultater og har et potensiale for nasjonal utrulling.

Adapt2Explore åpner nye muligheter for gode reiseopplevelser for personer med nedsatt funksjonsevne og øker markedspotensialet for en næring som skal vokse.

Gjennom Adapt2Explore er det utviklet en nettverksmodell mellom aktører som utfyller hverandre i arbeidet med å hente ut de samlede gevinstene som ligger i et bedre tilrettelagt og mer inkluderende reiseliv. Det er bærekraftig både når det gjelder næringsutvikling og i et sosialt perspektiv. Nettverket var delfinansiert gjennom et treårig tilskudd fra Arktis 2030. Sunnaasstiftelsen er initiativtaker til prosjektet og koordinator for nettverket. Nettverket er en viktig ressurs for fremtidige prosjekter.

Formålet har vært å teste ut hvordan man med enkel tilrettelegging og økt kunnskap kan bidra til bedre tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne i reise- og opplevelsesnæringen, samtidig bidra til vekst i reiselivsnæringen.

Feltarbeid og samarbeid med lokale aktører viser hvordan man enkelt kan bryte ned fysiske og holdningsmessige barrierer. Vi har sett en vesentlig forbedring i brukernes mulighet til å delta i reise- og opplevelseslivet, samtidig som næringsaktører har fått økt forståelse for dette markedet og økt inntjening ved å tilrettelegge bedre for en bredere kundegruppe.

Universell utforming og tilrettelegging er et lovpålagt krav i bygg og næring. Adapt 2 Explore går lenger og viser at mange aktiviteter og opplevelser kan bli langt mer tilgjengelige for personer med funksjonsnedsettelser gjennom økt kunnskap, service og mindre tilpasninger, selv om de ikke er fullt universelt utformet. Dette vil åpne opp flere steder for et større mangfold av brukere, noe som gjør Norge mer tilgjengelig og inkluderende.

Norsk Eksportråd anbefaler nasjonal utrulling

I sitt forslag til nasjonal eksportsatsing for reiselivet skriver Nasjonalt eksportråd at erfaringene fra prosjektet i Nord-Norge har stor overføringsverdi når det gjelder universell utforming og tilrettelagt reiseliv i hele Norge og anbefaler å utvide prosjektet til resten av Norge over en periode på tre år med en anslått kostnad på 5 mill. kroner per år.

Mer bærekraftig samfunn gjennom økt inkludering

Inkludering er nøkkelen til å bygge bærekraftige samfunn. Når flere får muligheten til å delta, styrkes både økonomien og samfunnet.

Adapt2Explore har vist at det både er økonomisk og sosialt lønnsomt å investere i inkluderingstiltak for å bygge et mer bærekraftig samfunn for fremtiden.

Anbefaling: Etablering av Adapt2Explore som nasjonal pilot

Pilotprosjektet i Nord-Norge har vist at målrettede inkluderingstiltak har stor samfunnsverdi.

For å bidra til økt verdiskaping, et mer bærekraftig reiseliv og bedre inkludering av personer med funksjonsnedsettelser anmoder vi en samlet Næringskomite om at Sunnaasstiftelsen får mandat til å videreføre Adapt2Explore nasjonalt.

• Vi ber derfor om at komiteen i sin behandling av forslag til statsbudsjett for 2025 sørger for en nasjonal utvidelse av Adapt2Explore gjennom bevilgning av 5 millioner kroner til Adapt2Explore i budsjettet for 2025, med mulighet for videreføring i 2026-2027. Til sammen 15 millioner kroner over en periode på tre år.

Om Sunnaasstiftelsen og vårt engasjement for inkluderende reiseliv

Sunnaasstiftelsen er en stor bruker av reiselivstjenester når vi hvert år gjennomfører rundt 15 arrangementer på ulike destinasjoner i Norge med sesongtilpassede tilbud etter modell for Aktiv rehabilitering, og mentorutdanning for personer som har fått ryggmargs- eller hjerneskade etter en alvorlig ulykke eller sykdom. I sum deltar flere hundre personer. Derfor tok vi initiativ til et samarbeidsprosjekt med reiselivsnæringen i nord - nettverket Adapt2Explore.

Sunnaasstiftelsen er en ideell landsdekkende stiftelse som arbeider for å gi mennesker med ryggmargs- og hjerneskade motivasjon og praktiske verktøy. Det gjør vi gjennom regionale tilbud om aktiv rehabilitering og likepersontilbud over hele landet. Målet er å sette nyskadde i stand til å mestre flest mulig oppgaver på egen hånd, gjennom å trene dem i dagligdagse gjøremål og å introdusere dem for ulike fritids- og idrettsaktiviteter. 

Hovedorganisasjonen Virke representerer 25 000 virksomheter med 300 000 ansatte i handel og tjenestenæringene. For å skape verdier er det avgjørende at norske bedrifter har rammevilkår som gjør at de kan konkurrere, innovere og investere i ny teknologi og grønn omstilling. For å utvikle nye bærekraftige forretningsmodeller har også bedrifter behov for samarbeid med det offentlige virkemiddelapparatet og konkurrere på like vilkår med utenlandske aktører. Virke er derfor glad for at regjeringen i april lanserte en strategi for økt FoU i næringslivet, og også har varslet en stortingsmelding om handel og grønn globalisering.

 Kap 920 Norges forskningsråd, post 70 næringsrettet forskning

 For 2025 foreslår regjeringen en tilsagnsramme, dvs. ramme for ny aktivitet, på 1 412 mill. kroner til næringsrettet forskning under Norges forskningsråd. Rammen er prisjustert i forhold til 2024 og innebærer derfor ingen økt realaktivitet for 2025. Virke mener det er behov for å styrke ordningen Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) med 100 mill. kroner i 2025, både fordi behovet i ordningen er stort, og som et ledd i å følge opp regjeringens strategi for økt FoU i næringslivet.

 De mest sentrale virkemidlene for forskningsbasert innovasjon i bedrifter under Norges forskningsråd er Skattefunn og Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN). Disse virkemidlene treffer bredden i næringslivet og skal bidra til vekst og konkurransekraft i alle regioner og næringer. For IPN-prosjekter var innvilgelsesgraden i snitt 31 pst. i 2023 (mot 25 pst. i 2022). Forskningsrådet melder om høy kvalitet på søknadene og om lag to av tre ble vurdert som støtteverdige. Dette vil si at mange av prosjektsøknadene som ble avslått på grunn av knappe budsjettrammer, representerer et betydelig potensial for omstilling og verdiskaping. Det er videre svært positivt at en stor andel av søknadene i 2023 kom fra bedrifter som ikke tidligere hadde mottatt støtte, og 25 prosent av søkerbedriftene var under 5 år.

 Kunnskapsflyt mellom utdannings- og forskningssystemet og næringslivet er avgjørende for satsingen på økt FoU i næringslivet. Tjenestenæringene er svært heterogene og befinner seg i hele skalaen av FoU-intensitet. Samarbeidet mellom akademia og næringslivet er i enkelte tjenestenæringer hemmet av lav kapasitet til å fange opp forskning. Dette skyldes barrierer knyttet lav FoU-intensitet og lavt utdanningsnivå i mange bransjer. Mange av har også liten tradisjon og kultur for forpliktende forskningssamarbeid. Det vil kreve endringer både i næringene, akademia og virkemiddelapparatet for å utvikle denne relasjonen bedre. Det bør være et mål at regjeringens strategi for økt FoU i næringslivet, sammen med økte midler til innovasjonsprosjekter i regi av forskningsrådet skal bidra til dette.

 Innspill fra Virke:

• Virke ber regjeringen prioritere en økning på 100 mill. kroner til innovasjonsprosjekter i næringslivet under kap. 920, post 70 næringsrettet forskning i statsbudsjettet for 2025.

Programkategori 17.30 Markedsadgang og eksport

 Hele Norge eksporterer

 Regjeringen vil for 2025 følge opp eksportreformen «Hele Norge eksporterer», for allerede utvalgte sektorer. Det er lansert nasjonale eksportfremmesatsinger innen havvind, maritim eksport, helsenæringen og vareproduksjon og design. Det er videre besluttet at sektorene reiseliv og sjømat vil utgjøre den femte og sjette eksportsatsingen i Hele Norge eksporterer, og det pågår et arbeid med å utvikle innhold i disse. Virke mener eksportsatsingen bør utvides ytterligere i 2025 innen handel- og tjenestenæringene. Nasjonalt eksportråd har i samarbeid med Virke og andre aktører kommet med anbefalinger om eksport av digitale tjenester som satsing på tvers av sektorer. Virke vil også trekke fram eksport av tjenester, eksempelvis faghandel og kreative næringer, som næringer med et stort eksportpotensial.

Stortingsmelding om handel og grønn globalisering

Handelspolitikk og klima- og miljøpolitikk har blitt sammenvevd. Dette kommer til uttrykk i EUs Grønne giv og innføringen av «karbontoll» (CBAM). At varer som selges og forbrukes i det indre marked skal være bærekraftige og med lavest mulig utslipp blir en så viktig forutsetning for deltakelse i det indre marked at Norge må delta fullt ut i alle sider ved EUs klima- og miljøpolitikk. Derfor er det viktig at Norge slutter seg til CBAM, slik regjeringen varsler i statsbudsjettet. Det er også viktig at Norge henger med i regelutviklingen på energi- og miljøområdet, både for å sikre like vilkår i det indre marked og for å være en troverdig handelspartner med våre naboland.

Virke mener det er viktig at Norge og de andre EFTA-landene samarbeider tettere med EU om handelspolitikk og handelsavtaler. Dette både fordi EU og EFTA begge er forsvarere av en regelbasert internasjonal handel og fordi det i økende grad vil bli vanskelig for en liten aktør som EFTA å nå frem internasjonalt.

 Fremveksten av digitale plattformer endrer internasjonal handel. Digitale markedsplasser tar over en økende andel av handelen med varer internasjonalt. Det er særlig de kinesiske markedsplassene AliExpress, Wish, Shein og Temu som vokser i Norge og resten av Europa, ved at norske/europeiske forbrukere handler varer direkte på disse markedsplassene. Varer selges gjerne svært billig, noe som ofte skyldes at de produseres med kjemikalier som ikke er tillatt i Norge eller EU, eller at det er andre forhold ved produksjonen som ikke er bærekraftig eller er i strid med regler som gjelder i Norge og det indre marked.  Se Miljødirektoratet Økning i ulovlige varer som selges i Norge, Miljødirektoratet er bekymret – NRK Trøndelag – Lokale nyheter, TV og radio, BEUC: Two-thirds of 250 products bought from online marketplaces fail safety tests, consumer groups find (beuc.eu) og Nettbutikken Temu klages inn for brudd på EU-lov om netthandel – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

 En stor økning de seneste årene av varer til Europa fra de kinesiske markedsplassene har styrket behovet for lovkrav og kontroll for å unngå at den grønne omstillingen i Europa undergraves. Virke har sluttet seg til et innspill fra europeiske organisasjoner på handels-, forbruker- og miljøområdet til den nye Kommisjonen i september i år om å styrke regelkrav og kontroll med varer fra de digitale plattformene utenfor Europa. Norske forbrukeres handel på digitale markedsplasser som Temu stimuleres også av at Temu og andre nettaktører som har registrert seg i VOEC-ordningen (VAT On E-Commerce) får tollfritak for tekstilvarer med verdi opp til 3000 kroner. Dette gir en konkurranseulempe for norske tekstilaktører, som må betale opptil 10,7 prosent toll på varene som importeres til Norge. Virke ber om at tollfritaket i VOEC fjernes 1.1.2025 for å unngå konkurransevridning og unngå stimulering av handel med ikke-bærekraftige tekstilvarer. 

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) viser til budsjettforslagene for Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD).

Nærings- og Fiskeridepartementet

Villaksen er en nøkkelart i norsk natur og en betydningsfull del av både vår natur- og kulturarv. Bestanden av villaks har blitt redusert med mer enn 50 % siden midten av 1980-tallet, og arten er derfor klassifisert som nær truet på Artsdatabankens Rødliste.

Truslene mot villaksen er godt dokumentert av forskerne i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL). Den pågående krisen med svært få storlaks og mellomlaks i år illustrerer på en dramatisk måte at de iverksatte tiltakene for å beskytte villaksen ikke er tilstrekkelige; tiltakene gjennomføres for sakte og er ikke effektive nok.

Lakseoppdrett er en av våre viktigste næringer, og det er ønskelig at denne næringen fortsetter sin utvikling. Samtidig er den forbundet med en rekke anerkjente utfordringer, både når det gjelder dyrevelferd, som resulterer i svært høy dødelighet, og lakselus fra produksjon i åpne merder, som er vurdert som den største og mest ustabile trusselen mot villaksen. Det er avgjørende både for næringen og miljøet at disse utfordringene løses.

Det er vanskelig å se for seg at dette kan oppnås uten en overgang til nullutslippsteknologi i oppdrettsindustrien. Den kommende miljøfleksibilitetsordningen kan bidra til en gradvis overgang til mer miljøvennlig produksjon, men det er ikke sannsynlig at overgangen vil skje raskt nok uten at det settes en sluttdato for når all virksomhet skal foregå i nullutslippsanlegg. NJFF ber komiteen om å understreke viktigheten av å fastsette en slik sluttdato.

Landbruks- og matdepartementet

Villrein
I villreinmeldingen (Meld. St. 18 (2023-2024) er villreinnemndene tiltenkt en større rolle i arbeidet for å sikre en bærekraftig forvaltning av villreinen. Det er fremmet forslag om å øke posten til villreinnemndene. Dette er positivt. Imidlertid må denne posten styrkes ytterligere videre framover for at villreinnemndene skal kunne fylle den rollen de er tiltenkt.

I sin behandling av villreinmeldingen understreket Stortinget viktigheten av å komme i gang med reetablering av villrein i sone 1 i Nordfjella så raskt som mulig. Det er viktig at dette følges opp, og at reetablering bør skje først og fremst med utgangspunkt i villrein fra sone 2 i Nordfjella. Bruk av villrein til reetablering er også i tråd med faglige vurderinger fra Mattilsynet og Miljødirektoratet.

Mattilsynet

NJFF støtter forslaget om å øke budsjettet til Mattilsynet med 20 millioner kroner til blant annet arbeidet med akvakultur, matsvinn og dyrevelferd. Når det gjelder akvakultur er det viktig at Mattilsynet har tilstrekkelige ressurser til å følge opp oppdrettsvirksomheten når det gjelder lakselussituasjonen av hensyn til villfisk, dyrevelferden for rensefisk og fare for spredning av sykdommer som kan få konsekvenser også for villfisk.

Landbruksdirektoratet

Fra og med 2025 skal Landbruksdirektoratet overta direktoratsansvaret for de høstbare viltressursene. NJFF vil vise til at Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet i et felles innspill anbefalte at det ble gjort noen justeringer i den kongelige resolusjonen som la til grunn for overføring av ansvaret for forvaltning av de høstbare viltressursene fra Klima- og miljødepartementet til LMD (notat av 16.10.2023 om «Ansvarsdeling og prosesser mellom Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet ved myndighetsoverføring». Dette for å legge til rette for en mer helhetlig håndtering av disse temaene. Dette omfattet villrein, sjøfugl, gjess og villsvin.

NJFF anmoder om at Stortinget ber om at regjeringen følger den felles anbefalingen fra de to fagdirektoratene og at dette legges til grunn for ansvars- og oppgavefordelingen mellom departementene.

Hvalstad, 12.10.2024

Norges Jeger- og Fiskerforbund

Næringspolitikken må legge grunnlaget for både å beholde arbeidsplasser og verdiskaping, og utvikle dette. Grensehandelen har tradisjonelt vært omfattende og økende, og regjeringen har slått fast i Hurdalsplattformen at den vil:

 

Gjennomgå grensehandelsproblematikken i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som Danmark, og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv.  

 

Det er det motsatte som skjer fordi regjeringen ikke har fulgt opp lovnadene i erklæringen: I statsbudsjettet nevnes ikke grensehandel med et ord, snarere tvert imot; det foreslås at alkoholavgiftene øker med 3 %. Dette er et tiltak vi vet stimulerer til mer grensehandling og reising over grensen. Det vedtas med andre ord en svekkelse av norsk næringsliv og norsk handel.

 

De høye, norske alkoholavgiftene bidrar til svenske arbeidsplasser og subsidiering av Systembolaget. Straks svenskegrensen krysses, er avgiftsgapet på vin og brennevin dessverre godt synlig. Norske, prisbevisste forbrukere – som det er mange av – velger å handle i Sverige fremfor på nærbutikken og på polet. Nå er veksten i grensehandelen igjen høy (iflg. SSB + 12, 9 % første halvår) og salget på Vinmonopolet går ned; minus ca. fem % hittil i år (minus 10, 1 % i september).

 

Hovedprioriteringer i 2025

Departementet sier i kap. 2.2 at to av hovedprioriteringene i 2025 er å legge fram en stortingsmelding om handel, og påvirke prosesser og regelverksutvikling i EU som har betydning for norsk næringsliv og norske strategiske eksportområder.

 

Stortingsmelding om handel

En stortingsmelding om handel må adressere grensehandelsutfordringene norsk næringsliv har, og lovnadene i Hurdalsplattformen må følges opp. Vi vil ikke ha pandemien og restriksjonene tilbake, men det må settes inn tiltak som kan føre til mer handel i Norge, noe som bør gi flere arbeidsplasser i handelen og i norsk produksjon, og mer til fellesskapet. (Økningen i salget på Vinmonopolet var under pandemien på 43 %, noe som resulterte i ca. 10 mrd. mer til fellesskapet i skatter og avgifter).

 

Regelverksutvikling i EU

For produsenter og importører av alkohol i Norge, er det av vesentlig betydning at lover og regler for import og eksport er harmonisert, og at det ikke tar for lang tid med implementering av relevant EU-regelverk. Blant annet er bestemmelser innenfor EUs vinregelverk ikke gjennomført i norsk rett ennå, på tross av at det snart er et år siden ikrafttreden i EU. Det pågår flere prosesser i EU rundt informasjon til forbrukere og merking blant annet. Norske myndigheter må sikre harmonisering for å sørge for like konkurransevilkår. Det meste av det som selges på Vinmonopolet er importert (ca. 93 % av volumet). Flere av norske produsenter spredt rundt i Norge, er i gang med eksport og trenger rammevilkår som er konkurransedyktige.

 

Nordisk samarbeid

Myndighetene bør tilstrebe et mer forpliktende nordisk samarbeid gjennom Nordisk Råd på handelsområdet. Blant annet kunnet man der blitt enige om transparens i salgsdata for de ulike salgsmonopoler av alkohol. Det kunne gitt mer kunnskap om salgsmønstre og konsum, noe som burde gi et bedre grunnlag for beslutninger og tiltak innenfor folkehelseområdet i Norden.

 

VBFs anbefaling:

• Avgiftsforslaget på alkohol reverseres; ingen økning
• Følge opp Hurdalsplattformens lovnader om tiltak for å få ned grensehandelen ifm. stortingsmelding om handel
• Harmonisering og raskere implementering av EU - regelverk
• Nordisk samarbeid om transparente salgsstatistikker i alkoholmonopolene

Fellesforbundet er Norges største fagforbund i privat sektor. Våre 175 000 medlemmer befinner seg i de fleste bransjer og næringer, herunder leverandørindustri, mekanisk industri, byggindustri, treforedling, byggenæringen, grossist, hotell- og restaurant, havbruk, luft- og landtransport, samt bilbransjen.

For å nå målet i Hurdalsplattformen om å øke norsk eksport fra fastlandet med 50 prosent innen 2030 fordrer det en offensiv politikk for bygging av industri. Fellesforbundet stiller seg positiv til regjeringens planer om flere lønnsomme jobber, økte grønne investeringer, økt fastlandseksport og kutt i klimagassutslipp mot nullutslippssamfunnet.

Videre er det bra at regjeringen viderefører sin aktive næringspolitikk og forsetter å følge opp arbeidet med Grønt Industriløft, som med utlysningen til nye treårige prosjekter i Grønn Plattform og initiativet for forenkling av virkemiddelapparatet – Virkemiddelapparatet 2.0 / Én vei inn. For å lykkes med de klimapolitiske ambisjonene og overgangen til lavutslippssamfunnet er industrien avhengig av et velfungerende virkemiddelapparat, både for teknologiutvikling og for å kunne ta i bruk eksisterende teknologi for å få ned klimautslippene.

Vi vil likevel peke på noen spesifikke poster ved budsjettforslaget, og hvor Fellesforbundet mener det er rom for forbedring.

• Forskuddsgarantiordning for verft: Dagens forskuddsgaranti krever at rederier betaler 20 % av kostnaden på forskudd når de bestiller et nytt skip. Verftene må da stille garanti for denne summen. For verft med flere bestillinger kan garantien binde opp store mengder kapital, som ellers kunne blitt brukt til lønn eller andre kostnader knyttet til byggeprosjektene. Dette kan føre til at verftene mister muligheten til å konkurrere om nye oppdrag. Forskuddsgarantien vil kunne frigjøre kapital hos verftene, slik at de kan øke sin produksjonskapasitet og ta på seg flere oppdrag.

 

• Gjenkjøpsavtaler for investeringer til sjøforsvaret: Forsvaret skal i de kommende årene gjennomføre store investeringer i overflatestrukturen til Sjøforsvaret. I den forbindelse er det viktig at investeringene også kommer norske verft og utstyrsindustri til gode. Dersom man velger å kjøpe utenlandskbygde fregatter, må det også utarbeides gjenkjøpsavtaler knyttet til utviklingen av standardiserte fartøy.

• Klimavekting i offentlige anskaffelser: Fra 1. januar 2025 er det krav om nullutslipp i offentlige anskaffelser av ferger. I tråd med vurderingene fra anskaffelsesutvalget og klimautvalget 2050 mener Fellesforbundet at offentlige anskaffelser i større grad bør fremme norsk klimavennlig teknologi og samtidig bidra til verdiskaping og sysselsetting i Norge. En sterkere vekting av klima og miljø vil skape et hjemmemarked for grønne produkter og løsninger, og styrke bedriftenes muligheter for eksport. Miljøvekting i offentlige anskaffelser bør derfor heves fra minimum 30 prosent til 50 prosent, og nullutslipp må prioriteres klarere i innkjøpsprosesser. Den offentlige innkjøpskompetansen bør også styrkes ytterligere. Dette vil kunne få oss nærmere å nå klimamålene våre, samtidig som det gir industrien tydelige signaler, slik at de kan være konkurransedyktige også i fremtiden.

• Sivas produktivitetssprang: Siva sitt lean-baserte program, "produktivitetsspranget", fokuserer på samarbeid mellom arbeidslivets parter i bedrifter for å optimalisere arbeidsmetoder. Programmet har vist seg effektivt i å fjerne flaskehalser og øke produktiviteten hos deltakerbedrifter, uten høye kostnader. Samarbeidet mellom operatører, ingeniører og ledere, som er sentralt i den norske modellen, bidrar til innovasjon og lønnsomhet i næringslivet. Fellesforbundet mener programmet bør utvides slik at flere bedrifter kan delta fremover.

Norges Fiskarlag viser til Prop. 1 S (2024 – 2025) og har følgende innspill til Næringskomiteens behandling av forslag til statsbudsjett for 2025.

Den norske fiskerinæringen går urolige tider i møte. Kvotene på flere sentrale fiskebestander er nedadgående, enkelte på historisk lave nivåer. Samtidig har kostnadene økt betydelig, og næringen har blitt pålagt høyere avgifter.  Fiskerinæringen er en robust og omstillingsdyktig næring, men det er få andre næringer som må tilpasse seg så store endringer på så kort tid. Derfor er det viktig at statsbudsjettet for 2025 ikke pålegger fiskeflåten en ytterligere kostnadsbyrde, men heller legger til rette for at flåten kommer seg gjennom den krevende tiden framover.

Kompensasjonsordningen for CO2-avgiften
Regjeringen foreslår i forslag til statsbudsjett for 2025 å øke fiskeflåtens kompensasjon av CO2-avgiften med 153,6 millioner kroner til en samlet kompensasjon på 500,4 millioner kroner. Denne økningen tar igjen økningen av CO2-avgiften for 2024, men det er ennå behov for en ytterligere økning før fiskeflåten får full kompensasjon for CO2-avgiften.  Samtidig foreslår regjeringen en gradvis innføring av CO2-avgift for fiske i fjerne farvann, dvs. fiske utenfor norsk økonomisk sone.

Dagens CO2-avgift og kompensasjonsordning fungerer ikke etter sin hensikt. Avgiftsregimet bidrar ikke til å få fiskeflåten gjennom det grønne skiftet.

Den største utfordringen er at det utenom biodrivstoff ikke finnes det aktuelle null- eller lavutslipps energibærere som fiskeflåten enkelt kan ta i bruk. For mindre fiskefartøy som opererer nært kysten kan elektrifisering være et aktuelt tiltak, men det forutsetter at el-infrastruktur og lademuligheter er tilgjengelige og standardiserte langs hele kysten. Havfiskeflåten har et driftsmønster med lange fangstturer, uten et fast seilings- eller landingsmønster. Da blir dagens muligheter enten for plasskrevende eller for dyre til at flåten kan ta de i bruk. Det er i tillegg flere ytre faktorer, som næringen selv ikke rår over, som påvirker utslippene fra fiskeflåten.

CO₂-avgiften er en avgift som rammer fiskeflåtens konkurransekraft. Utenlandske fartøy som fisker på de samme fiskebestandene, og som leverer til de samme markedene, er i all hovedsak ikke omfattet av en tilsvarende avgift. Island har en liten CO₂-avgift og Danmark har varslet en gradvis innføring, men på mye lavere nivåer enn i Norge.

Forslaget om å innføre en CO2-avgift for fiske i fjerne farvann med 25 % av full sats, og at det innføres CO2-avgift på utenriks sjøfart, vil slå hardt ut for den konkurranseutsatte havgående rekeflåten i nord, som også rammes av en vanskelig bestandssituasjon for den nordøstatlantiske torsken.

Norges Fiskarlag ber om at CO2-avgiften for 2024 kompenseres fullt ut, at CO2-avgiften for 2025 ikke økes og at det ikke innføres CO2-avgift for fiske i fjerne farvann og på utenriks sjøfart. Vi mener også at definisjonen på fjerne farvann må harmoniseres med grensene for Norges økonomiske sone.

Støtteordning for kystrekeflåten
Kystrekeflåten, særlig i sør, har i lengre tid stått i en svært krevende økonomisk situasjon som følge av den store kvotereduksjonen for reke i Skagerrak og Nordsjøen. Derfor støtter Norges Fiskarlag regjeringens forslag om å videreføre støtteordningen for kystrekeflåten for 2025.

Havforskningsinstituttet
Kunnskapsinnhenting og kartlegging av havmiljøet, økosystemene i havet, og de nye næringenes påvirkning på disse, må være en sentral prioritet i tiden fremover. Havforskningsinstituttet spiller en viktig rolle i forvaltningen av de norske havområdene gjennom den kunnskapsinnhentingen og forskningen de bedriver. Norges Fiskarlag er svært bekymret over at manglende toktdekning og redusert kapasitet vil gå ut over mulighetene til å opprettholde en bærekraftig høsting av de marine ressursene. Norges Fiskarlag mener det er helt nødvendig å styrke rammene for Havforskningsinstituttet i statsbudsjett for 2025, slik at Havforskningsinstituttet kan opprettholde toktvirksomheten, styrke innsatsen på datafattige bestander og investere i digital omstilling. Fiskarlaget mener rammene for Havforskningsinstituttet minst bør styrkes med 50 millioner kroner fra regjeringens forslag.

Føringstilskuddet
Føringstilskuddet er en fraktstøtte som bidrar til å opprettholde en desentralisert mottaksstruktur og til at den minste flåten kan levere fangstene i sine nærområder. Regjeringen foreslår i forslag til statsbudsjett for 2025 å videreføre denne ordningen.

Norges Fiskarlag støtter forslaget om videreførelse, særlig i lys av kvotesituasjonen man nå står i.

Velferdsstasjonene
Fiskernes velferdsdrift er en ordning med driftsmidler som går til Norges Fiskarlag og Indremisjonen for å drifte velferdsstasjoner for fiskere langs kysten. Hensikten med velferdsdriften er at bortefiskere, dvs. fiskere som leverer til en annen havn enn sin hjemmehavn, kan få tilgang til fasiliteter for klesvask, dusj og oppholdsrom mens de er på fiske. Dette er et viktig velferdstilbud som brukes flittig av fiskerne.

Norges Fiskarlag støtter at denne ordningen videreføres.

Om Norges Fiskarlag
Norges Fiskarlag er fag- og interesseorganisasjon for de norske fiskerne og den norske fiskeflåten. Fiskarlaget organiserer mannskap, enefiskere og rederi/båteier fra bredden av den norske fiskeflåten, fra den minste sjarken til den største havgående tråleren.

Fiskarlaget ber Næringskomiteen ta med seg våre merknader i sitt arbeid med statsbudsjett for 2025.

Naturvernforbundets helhetlige endringsforslag til regjeringens statsbudsjettforslag, for alle komiteene, er oversendt partigruppene. Her kommer det som angår næringskomiteen.

Naturvernforbundets forslag til endringer på næringskomiteens ansvarsfelt, sett i forhold til regjeringens forslag (mill. kroner):
Verdiskapingstiltak i skogbruket (kap. 1149 post 71): -30
Skog-, klima- og energitiltak (kap. 1149 post 73) (tettere planting, gjødsling og planteforedling): -35
Skog-, klima- og energitiltak (kap. 1149 post 73) (fleralderskogbruk): 10
Landbrukets utviklingsfond (kap. 1150 post 50) (veibygging og drift i vanskelig terreng): -50
Landbrukets utviklingsfond (kap. 1150 post 50) (kartlegging av naturskog): +20
Landbrukets utviklingsfond (kap. 1150 post 50) (naturlige driftsformer ifm. restaurering): +35
Tilskudd til regionale miljøprogram (kap. 1150 post 74) (vannmiljøtiltak): +20
Sum endringer i utgifter: -30

Skogbruk 

Her er det to viktige forhold som må påvirke statsbudsjettet. Det første er relatert til den internasjonale naturavtalen fra 2022, som bl.a. har et mål som sier følgende: «Innen 2025 identifisere og, innen 2030 eliminere, gradvis avskaffe eller endre insentiver, herunder subsidier, som er skadelige for naturmangfold […].» Det andre gjelder klimagassutslipp fra skogbruket, der vi vil vise til rapporten Increasing tree harvest does not help to reach Paris agreement targets fra Finnish Environmental Institute: https://www.syke.fi/en-US/Current/Increasing_tree_harvest_does_not_help_to(63331)

I sum tilsier dette at skogbruket må drives annerledes. Det betyr at vi må vri innsatsen vekk fra flatehogst og over på hogstformer som skåner naturmangfoldet og øker skogens rolle som karbonlager (såkalt fleralderskogbruk). Rapporten Gammel skog kan være viktig for karbonfangst fra NIBIO gir også verdifull kunnskap her: https://www.nibio.no/nyheter/gammel-skog-kan-vaere-viktig-for-karbonfangst

Videre ber vi om at verdiskapingstiltak i skogbruket (kap. 1149 post 71) reduseres med 30 mill. kroner. Reduksjonen gjelder nye skogsveier og skogsdrift i vanskelig terreng og eventuelle andre miljøskadelige subsidier. Nye skogsveier gir store negative effekter på naturmangfoldet. Vi risikerer veibygging i skoger med villmarkspreg, områder som er dokumentert å være biologisk svært viktige, med et naturmangfold som er sammenliknbart med naturreservat og nasjonalparker og dobbelt så stort som i vanlig drevne skoger. Vi foreslår også at bevilgningen til skog-, klima- og energitiltak (kap. 1149 post 73) reduseres med 25 mill. kroner netto. Vi vil kutte bevilgningen til tilskudd til tettere skogplanting, gjødsling av skog og skogplanteforedling (35 mill. kroner). Vi støtter ikke slike tiltak, da de til dels har dårlig klimabegrunnelse og negative konsekvenser for naturmangfold og friluftsliv. Isteden ber vi om at det bevilges 10 mill. kroner til forsøk med fleralderskogbruk (jf. ekstra bevilgning til dette i avtalen om revidert statsbudsjett for 2024). 

Når det gjelder Landbrukets utviklingsfond (kap. 1150 post 50), ber vi om at midlene til veibygging og drift i bratt og vanskelig terreng reduseres med 50 mill. kroner. Dette begrunner vi på samme måte som reduksjonen vi foreslår på kap. 1149 post 71. På kap. 1150 post 50 ønsker vi 30 mill. kroner ekstra til kartlegging av naturverdiene i naturskogene, som oppfølging av arbeidet med å identifisere disse skogområdene, og i tillegg 35 mill. kroner ekstra til omlegging til naturvennlige driftsformer som ledd i restaurering av skog.
 

Naturvernforbundet foreslår følgende komitémerknad: 

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fjerne alle poster med miljøskadelige subsidier, i tråd med den internasjonale naturavtalen. Dette må baseres på faglig oppdatert kunnskap om bl.a. klimaeffektene av ulike hogstformer. Skogbruket må stimuleres til tiltak som er klima- og natursmarte i tråd med nasjonale miljømål og internasjonale miljøforpliktelser. Miljøsmarte løsninger som å endre fra flatehogst til lukkede hogstformer, utsette hogst i eldre skog til over hogstmodenhetsalder samt å kutte gjødsling, grøfting og markberedning vil være eksempler på klima- og natursmarte tiltak som må prioriteres.»
 

Regionale miljøprogram 

Det er bra at det er satt av 20 mill. kroner ekstra til vannmiljøtiltak på kap. 1150 post 74.19 for å bedre situasjonen i Oslofjorden. Vi foreslår at beløpet økes med ytterligere 20 mill. kroner til vannmiljøtiltak.

Andre saker 

Naturvernforbundet foreslår overfor finanskomiteen at det innføres avgift på deponi av mineralske masser på i gjennomsnitt 50 kroner/tonn. Dette vil øke det bokførte provenyet med om lag 1000 mill. kroner på årsbasis. Dette kan bidra til å redusere det store avfallsproblemet og de store arealinngrepene denne bransjen forårsaker. Avgiften må utformes slik at den fremmer både driftsformer som gir lite avfall til ytre deponi, og alternativ bruk av overskuddsmassene. Dette vil føre til mindre naturinngrep/miljøbelastning og lavere klimagassutslipp – og en bedre ressursutnyttelse.

1) Kap. 1138, post 70: Støtte til Dyrevernalliansen

Dyrevernalliansen formidler kunnskap og forståelse for dyrevelferd, som er en viktig del av norsk landbruk og matproduksjon. Vårt utgangspunkt er at god dyrevelferd også er god landbrukspolitikk, og vi ønsker å målbære dette synet i den offentlige debatten og gjennom politiske prosesser.

Over mange år har Dyrevernalliansen blitt tildelt statsstøtte over Landbruks- og matdepartementets budsjett. De siste seks årene har størrelsen på denne tildelingen enten stått uendret eller blitt redusert. I regjeringens forslag til budsjett for 2025 er støtten videreført på samme nivå som i fjor.

Vi ønsker derfor å påpeke at ideell sektor, i likhet med næringslivet, rammes hardt av høy lønns- og prisstigning. Ettersom støttebeløpet vi mottar enten har stått stille eller blitt redusert de siste seks årene, har statsstøtten til vårt arbeid i praksis blitt kuttet år etter år. Tildelingen til Dyrevernalliansen på 754 000 kroner i budsjettåret 2019 tilsvarer nå i overkant av 942 000 kroner, hvis vi regner om beløpet til 2025-kroner. 

I 2021 ble også maksbeløpet for skattefradrag på gaver til ideelle organisasjoner halvert, fra 50 000 til 25 000 kroner. Dette grepet har isolert sett bidratt til å svekke mulighetene våre til å hente inn frie midler fra private givere. Vi mener det er svært uheldig at vår mulighet til selvfinansiering svekkes, samtidig som den offentlige støtten til vårt arbeid står på stedet hvil eller reduseres.

Med regjeringens forslag til budsjett for 2025 vil utgiftene til formål tilhørende Landbruks- og matdepartementet samlet sett ha økt med over 13,7 milliarder siden 2019. Selv om størrelsen på jordbruksoppgjørene forklarer mye av økningen, har også utgiftene under budsjettkapittel 1137 økt med drøyt 22,8 millioner. I samme periode har Dyrevernalliansen fått redusert sin støtte med 54 000 kroner.

Vi ønsker å gjøre næringskomiteen oppmerksom på at dyrevernorganisasjonene mottar en svært liten og minkende andel av organisasjonsstøtten som tildeles over Landbruks- og matdepartementets budsjetter. Med regjeringens budsjettforslag for 2025 legges det opp til at Dyrevernalliansen skal motta under én prosent av det samlede støttebeløpet.

Dyrevernalliansen ber derfor om at støtten til vårt dyrevelferdsarbeid økes med kr 300 000 for å kompensere for lønns- og prisvekst.

Forslag til merknad: Tildelingen til Dyrevernalliansen økes med kr 300 000 for å støtte videre drift.

2: Kap. 1112, post 50: Alternativer til dyreforsøk

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 finnes det ingen omtale av forsøksdyr eller støtte til arbeidet med å formidle kunnskap om reduksjon, forbedring og erstatning av dyreforsøk.

Norge bruker i dag flere forsøksdyr per innbygger enn noen andre land i verden. De siste 20 årene er det brukt over 45 millioner dyr i norske forsøk. Forbruket har økt de siste ti årene, sammenlignet med tiåret før. Belastningen på forsøksdyrene er totalt sett også økende.

Norge har implementert EUs direktiv fra 2010 om beskyttelse av dyr som brukes til vitenskapelige formål gjennom EØS-avtalen. Direktivet tar mål om å sikre en «fullstendig erstatning av forsøk på levende dyr til vitenskapelige og utdanningsmessige formål så snart det er vitenskapelig mulig».  Likevel bruker Norge om lag en femtedel av alle forsøksdyrene som i dag brukes i EU.

Det har blitt estimert at over 80 prosent av all forskning på dyr er bortkastet, hovedsakelig fordi studiene stiller feil spørsmål, har dårlig design eller er mangelfullt rapportert.[1] I en nylig spørreundersøkelse, gjengitt i tidsskriftet Nature, svarer hele 70 prosent av forskerne at de har problemer med å gjenta andres forsøk. Halvparten, 50 prosent av forskerne, oppgir at de ikke en gang klarer å gjenta sine egne forsøk.[2]

Tester på forsøksdyr er både kostbare og tidkrevende, og alternativene kan være både bedre og betydelig billigere. Alle tiltak som forbedrer, reduserer eller erstatter dyreforsøk med alternativer, vil derfor kunne ha en betydelig samfunnsmessig gevinst.

Alternativer til dyreforsøk omtales gjerne under samtalebetegnelsen 3R, som står for Reduction, Refinement og Replacement. I motsetning til Norge, har alle våre tre nærmeste naboland for lengst opprettet et 3R-senter med langsiktig, statlig finansiering som kan fremme alternativer til dyreforsøk. Norges nasjonale komité for beskyttelse av forsøksdyr, som er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet, har anbefalt å opprette et nasjonalt senter for alternativer til dyreforsøk.[3]

Norecopa, som er Norges konsensusplattform for alternativer til dyreforsøk, har tidligere fått øremerket støtte til én heltidsstilling og 500 000 kroner i driftsmidler. Denne støtten bør utvilsomt videreføres i budsjettet for 2025.

Forslag til merknad: Det skal prioriteres en hel stilling til Norecopa for året, samt minimum kr 500 000 i driftsmidler.

Forslag til merknad: Det bevilges kr 20 millioner til å finansiere oppstart av et nasjonalt senter for alternativer til dyreforsøk.

3) Kap. 1115, post 01: Økte overføringer til Mattilsynet

Regjeringens forslag til statsbudsjett legger opp til å styrke Mattilsynet med 20 millioner kroner. Dette er dessverre en dråpe i havet i forhold til behovet. Justert for prisvekst, innebærer regjeringens forslag til driftsbevilgning for 2025 at Mattilsynet reelt sett fortsatt vil være dårligere finansiert enn da den sittende regjeringen inntok regjeringskontorene i 2021.

Mattilsynet har i realiteten vært underfinansiert helt siden opprettelsen i 2003. Over de siste to tiårene har tilsynet fått tilført stadig flere nye oppgaver, uten at tilstrekkelig finansering har fulgt med. Dette har hatt store konsekvenser for Mattilsynets evne til å levere på sitt samfunnsoppdrag. Dyrevernalliansen har i flere år advart om at overføringene til Mattilsynet ikke møter behovet.

Mattilsynet har en rekke lovpålagte oppgaver som må følges opp. Dyrevelferdstilsyn er en sentral del av samfunnsoppdraget til Mattilsynet, men er ikke definert som en «må-oppgave». Når tilsynet presses på ressurser, er det ofte tilsynsaktiviteten som må trappes ned først.

I 2019 foretok Mattilsynet 6 663 tilsyn med dyrevelferden. I 2023 var det tilsvarende tallet kun 1 975.[4] Antall dyrevelferdstilsyn er altså redusert med over 70 prosent på bare fem år. Konsekvensen av at det gjennomføres færre tilsyn er at det avdekkes færre lovbrudd. Med regjeringens forslag til budsjett vil denne trenden fortsette.

Ressurssituasjonen påvirker også Mattilsynets mulighet til å følge opp bekymringsmeldinger fra publikum. I 2019 mottok Mattilsynet 12 447 bekymringsmeldinger om dyrevelferd, hvorav 27,1 prosent ble sendt videre til inspeksjon. I 2023 ble det registrert rekordmange bekymringsmeldinger, hele 13 253. Kun 8,3 prosent av disse ble fulgt opp med en inspeksjon. I Mattilsynets årsrapport om dyrevelferd for 2023 fremgår det også at 10,8 prosent av bekymringsmeldingene som kom inn i fjor ble lagt bort som følge av ressursmangel.[4]

De ansatte i Mattilsynet har ropt varsko på vegne av dyrevelferden over lengre tid, og Veterinærforeningen har i flere år bedt om et betydelig ressursløft for Mattilsynet. Vi håper derfor at Stortinget vil bidra til at Mattilsynet får etterlengtet finansiering til å trappe opp innsatsen med å gjennomføre dyrevelferdstilsyn.

Forslag til merknad: Mattilsynets driftsbudsjett styrkes med kr 100 millioner, hvorav kr 20 millioner øremerkes til nye veterinærstillinger for å sikre bedre tilsyn med dyrevelferden.

 

Kilder

[1] Chalmers, I. and Glasziou, P., “Avoidable waste in the production and reporting of research evidence”, Obstetrics and Gynecology 114(6):1341-5, December 2009.

[2] Baker, M., "1,500 scientists lift the lid on reproducibility", Nature.com, publisert 25. mai 2016.

[3] Nasjonal komité for beskyttelse av forsøksdyr, Overgang til forskning uten forsøksdyr, Uttalelse, august 2020.

[4] Mattilsynet, Mattilsynets arbeid med dyrevelferd, Årsrapport 2019, 2020 og Mattilsynet, Mattilsynets arbeid med dyrevelferd, Årsrapport 2023, 2024.

Norsk Eiendom er eiendomsbransjens bransjeforening og representerer over 300 eiendoms­aktører over hele landet. Våre medlemmer sikrer folk en bolig og arbeidsfolk et sted å jobbe gjennom å utvikle og forvalte både bolig- og næringseiendom.

Kriser må løses ved roten av problemet, ikke bare lindre symptomene

Det går bra med AS Norge, men i Norges største sysselsetting-næring, byggenæringen, er situasjonen en helt annen. Her opplever står man imidlertid midt i en krise med ordretørke, konkurser, og synkende investeringer. Mangelen på utbygging forsterker ubalansen i markedet, der behovet for nye bolig- og næringsbygg er stort.

Vi trenger tiltak som styrker markedsgrunnlaget for utbygging, ikke bare symptomlindring av et allerede ustabilt marked. Eiendomsselskaper sliter med å opprettholde likviditeten som kreves for å møte finansinstitusjonenes krav for byggelån. Uten byggelån hjelper det lite at husbankmidler er tilgjengelige eller at ENOVA gir tilskudd; de dekker bare en liten del av kostnadene.

Hovedutfordringer i byggenæringen

Selv om disse tiltakene også er nødvendige, er det to hovedårsaker til manglende arbeid i næringen:

• Kundens økonomiske situasjon: Mange har ikke råd til å kjøpe eller leie boliger eller næringslokaler. Boligprisene er høye på grunn av manglende tilbud, som igjen skyldes høye bygge- og finansieringskostnader. Økonomisk usikkerhet gjør at folk kvier seg for å kjøpe boliger som ikke er ferdigstilt. Uten forhåndssalg får ikke utbyggerne byggelån, noe som fører til stopp i nye prosjekter.
• Bestillerens egenkapital: Næringseiendommer har hatt et markant verdifall, og eiendomsselskaper har ofte ikke egenkapitalen som kreves for å få lån til nybygg eller rehabilitering. Dette fører til færre ordre for entreprenørene og skaper negative ringvirkninger i hele verdikjeden.

Eiendomsbransjen er kapitalintensiv, og utgjør omtrent 50 % av oppdrag i næringen. Uten forbedringer i rammebetingelsene vil ordretørken fortsette med store konsekvenser for denne viktige sysselsettingsnæringen.

Formueskatten hemmer investeringer

Eiendomsbransjen bidrar til utviklingen av mange miljøer, som PropTech og lokalt næringsliv. Investeringene har nesten stoppet opp på grunn av kapitalmangel. En viktig årsak til dette er formuesskatten og utbytteskatten som har økt betydelig de siste årene, samtidig som verdsettelsesreglene har blitt strammere. Endringene har ført til et økt skattetrykk som truer likviditeten, spesielt for familieeide selskaper. Dette hindrer nødvendige oppgraderinger i tråd med miljøkrav og reduserer investeringene i fastlandsnæringen.

Effekten av endringene kan illustreres ved et eksempel (vi ser bort fra bunnfradrag, annen formue, gjeld mv.). En aksjonær som eier alle aksjene i et næringseiendomselskap med skattemessig formuesverdi på 100 millioner kroner og som deler ut et utbytte på 1 million kroner:

Type skatt                            2021                              2023                          Prosentvis økning 2021 - 2023

Formuesskatt                      460 488                           846 740                                 84%

Utbytteskatt                        316 800                           378 400                                 19%

Samlet skatt                        777 288                          1 225 140                               58%

Rest utbytte etter skatt       222 712                         - 225 140

 Som illustrert i eksemplet har den totale skatten økt med 58 % over tre år. I boligutleie­sektoren har vi eksempler på at man i 2021 betalte 82 % av skatten i forhold til real­avkastningen på 4 %, mens tallet er steget til 112 % i 2023. Den manglende likviditeten hos private bestillere og eiere av bygg er derfor en primær årsak til krisen i bygge­næringen. Uten endringer i formuesbeskatningen vil kapitalflukt og lav investeringstakt i byggenæringen vedvare, noe som igjen vil redusere verdiskapingen og skatteinntektene til Norge.

Investeringer i Fastlands-Norge må økes

Regjeringens egne tall i RNB24 viste at investeringene i fastlandsøkonomien var lavere enn først antatt i NB 2024, og den ble antatt å synke ytterligere, ned 3,4 % i 2025. Nå legger regjeringen frem et anslag på en økning på 2,3%. Dette mener vi er urealistisk høyt, gitt at det ikke finnes tiltak i budsjettforslaget som vil stimulere økt aktivitet i bygge­næringen, samtidig som man opprettholder ugunstige rammevilkår for norsk eierskap.

Eiendom har en viktig funksjon for både arbeidsliv og boligbehov, men eierstrukturen har også beredskapsmessig verdi som har fått for liten oppmerksomhet fra Stortinget. Hvis politikerne ønsker at eiendom fortsatt skal eies av norske aktører, er det avgjørende å reversere formuesbeskatningen av næringseiendom. Utenlandske investorer har i dag et for stort konkurransefortrinn, noe som er usunt for markedet.

Boligtiltak som symptomlindring

Skal vi kunne bygge nok boliger, eie som leie, til å møte befolkningsveksten og unngå boligprisvekst, trenger vi tiltak som bidrar til økt utbygging. Regjeringens foreslåtte tiltak, hvor man kan kreve bruk av boligkjøpsmodeller eller en minimumsandel utleieleiligheter i nye boligprosjekter vil ikke bidra til dette. Disse tiltakene er snarere symptombehandling på et boligmarked i ubalanse.

Boligkjøpsmodeller vil bidra til at flere har mulighet til å ta del i boligmarkedet, men modellen vil redusere utbyggingstakten fordi den er kapitalbindende for utbygger – og dermed bidra til å forsinke senere byggeaktivitet. Bolig kjøpt i en slik modell er også dyrere, slik at utstrakt politisk bruk av disse modellene vil øke kostnadene for å bli boligeier, enn andre tiltak.

Samtidig er boligutleie under dagens skatteregime et mindre interessant investeringsobjekt. Krav om utleieboliger i nye prosjekter vil derfor være verdireduserende og skape usikkerhet om hele boligprosjektet er økonomisk realiserbart.

Heller enn symptombehandling, trenger vi virkemidler som bidrar til økt boligutbygging. Dette kan være økt grad av Økt bruk av Husbank-finansiering, digitalisering av plan- og byggesaksbehandling, samt reduksjon av tekniske krav som fordyrer bygg, vil bidra til raskere og billigere utbygging.

Digital eiendomshandel - GRUNN

Norsk Eiendom har i flere år samarbeidet med Brønnøysundregistrene (BR) om å digitalisere og forenkle transaksjoner knyttet til kjøp og salg av næringseiendom. Dette prosjektet har potensial til å spare opp mot 400 millioner kroner og forebygge eller lettere avdekke økonomisk kriminalitet. Manglende hjemmel for Brønnøysundregistrene og Skatteetaten til å dele data står imidlertid i veien for at prosjektet kan realiseres.

For bransjen betyr denne manglende digitale løsningen kun merarbeid og kostnader. For staten så stopper denne mangelen flere store pågående seriøsitetsprosjekter.

Videre så er dagens hjemler årsaken til at de såkalte "systemsvindlerne", som Dagens Næringsliv har skrevet om, lett kommer unna med skatteunndragelser. Vi har foreslått hjemler som ikke kommer i konflikt med GDPR eller annen relevant EU-lovgivning, og vi ber Stortinget om å pålegge departementene å endre regelverket slik at vi både kan få forenkling og samtidig få et nytt og kraftig hjelpemiddel i kampen mot økonomisk kriminalitet.

 

Våre forslag er:

1. Øk verdsettelsesrabatten for aksjer til nær 2021-nivå. Ha samme sats på all formue over 1.76 mill og reduser satsen ned mot 0,85%. Med disse grepene kan satsen på utbytteskatt forbli uendret.
2. Øk husbankfinansieringen, digitaliser planprosessene og fjern fordyrende krav som unødvendig øker byggekost
3. Gi Brønnøysundregistrene hjemmel til å innhente og dele informasjon om skatteforhold knyttet til eiendomstransaksjoner. Dette vil forenkle offentlige prosesser og samtidig forebygge økonomisk kriminalitet. 

NHF støtter midler til Grønn Plattform

Grønn plattform bidrar til prosjekter med betydelig klimagevinst og stort verdiskapingspotensial. Dette er et viktig virkemiddel for forskning, utvikling og testing som kan legge grunnlaget for kommersialisering og skalering. Flere hydrogen- og ammoniakkprosjekter har tidligere fått støtte fra Grønn plattform, og NHF mener det er positivt at regjeringen vil sette av 823 millioner kroner til dette formålet.

Nasjonale midler til den europeiske hydrogenbanken

Norsk Hydrogenforum mener det må settes av 1 milliard kroner i nasjonale midler til den europeiske hydrogenbanken. Med nasjonale midler til den europeiske hydrogenbanken kan hydrogennæringen kutte inntil 450.000 tonn CO2 i året. Ordningen krever lite ressurser av det norske virkemiddelapparatet, fordi rangeringen av prosjektene blir gjort i den europeiske hydrogenbanken etter åpne og ryddige kriterier. Her får vi en gryteklar ordning, rask notifisering og en kostnadseffektiv innretning. 

I Miljødirektoratets rapport «Et 2035-bidrag som sikrer omstilling nasjonalt» løftes hydrogen frem i 8 av 15 viktige klimatiltak. Hydrogen er det eneste reelle nullutslippsalternativet på områder som er vanskelige å elektrifisere, som i industrien, skipsfart, tungtransport, luftfart og i anleggssektoren. 

Norsk Hydrogenforum har laget en oversikt som viser at det i Norge ved publisering i juni var 75 prosjekter knyttet til produksjon av inntil 1,3 million tonn hydrogen i 2030. I løpet av det siste året har vi imidlertid sett at investeringsbeslutninger skyves ut i tid og flere viktige storskala-prosjekter settes på vent. I rapporter fra blant annet IEA, Hydrogen Council og Mario Draghi, pekes det på at årsakene til utsettelsene er uklarhet rundt det regulatoriske, økte kostnader, usikkert marked og manglende risikoavlastende kapital.  

Utlysningen i den europeiske hydrogenbanken åpner 3. desember i år. Vinnerne vil motta en fast støtte i euro per produsert kilo fornybart hydrogen, over maksimalt ti år. Støtten skal bidra til å dekke gapet mellom produksjonskostnadene og prisen brukerne er villige til å betale for hydrogen. Europakommisjonen gir landene en mulighet til å sette av nasjonale midler («Auction-as-a-Service») som vil benyttes til prosjekter som ikke når opp i hydrogenbankens auksjon.

1 milliard kroner i nasjonale midler vil sikre etablering av inntil 4 produksjonsanlegg av betydelig størrelse i Norge. Slik skalering i tidlig fase vil gi viktige stordriftsfordeler og kostnadsreduksjoner. Potensielle brukere vil ha trygghet for at det er tilstrekkelig hydrogen tilgjengelig på det norske markedet. Med en slik investering får vi raske utslippskutt, videreutvikling av norsk teknologi og verdiskaping.

Styrking av Enova og videreføring av satsingen på Industri 2050

Norske myndigheter må føre en kraftfull klimapolitikk som gir tilstrekkelig risikoavlastning i den innledende fasen og bidrar til å utvikle helhetlige verdikjeder for hydrogen. Enova har en nøkkelrolle for at Norge skal nå sine klimamål, og det er helt avgjørende at deres støtteordninger er forutsigbare og har et mer langsiktig perspektiv. I budsjettforliket for 2024 ble det enighet om en satsing på punkutslippsprogrammet for å bidra til å kutte utslipp i industrien. Dette følger ikke regjeringen opp i budsjettforslaget, uten at det gis noen nærmere begrunnelse. NHF mener at punkutslippsprogrammet ved «Industri 2050» må videreføres til neste år. Programmet er viktig for å styrke norske industribedrifters konkurransekraft ved at de kan oppnå utslippskutt, blant annet med å erstatte fossil energi med bruk av hydrogen.

Satsing på utslippsfri skipsfart må akselereres

Det er veldig bra at det innføres krav om utslippsfrie ferger fra 2025. Her åpner imidlertid regjeringen for flere unntak, som vil svekke kravet, så det bør foretas noen endringer. I tillegg til ferger, mener NHF at det må stilles utslippskrav på flere områder raskere enn det regjeringen legger opp til. Nylig ble nullutslippskrav i verdensarvfjordene utsatt til 2032 for store skip, til tross for at aktører sier at de er klare til å oppfylle kravene fra 2026 med bruk av hydrogen.

Det er positivt at regjeringen foreslår å sette av 200 millioner kroner nye midler til Hurtigbåtprogrammet. Det er imidlertid uheldig at kravet til nullutslipp for hurtigbåter utsettes. Regjeringen arbeider med innføring av krav til lav- og nullutslippsfartøy i havbruksnæringen fra 2025, og om lavutslipp fra offshorefartøy fra 2025 og nullutslipp fra 2029. Dette arbeidet må forseres og tidspunkt for utslippskrav må fastsettes slik at det blir forutsigbart for brukerne og for de som skal levere hydrogen og ammoniakk til skipene. NHF mener regjeringen raskt må komme tilbake til Stortinget med tidspunkt for innføring av krav til utslippsfrie hurtigbåter, offshorefartøy og fartøy i havbruksnæringen.

Offentlige anskaffelser må følges opp med midler

Regjeringen vil benytte regelverket om offentlige anskaffelser til å fremme grønn innovasjon og bærekraftig omstilling. Det er bra, da offentlige anskaffelser er et av de mest kraftfulle verktøyene myndighetene har i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Erfaringen fra NHFs medlemsbedrifter og fylkeskommunene som deltar i vårt Fylkesnettverk, er imidlertid at kravene ikke følges av tilstrekkelige midler til å dekke merkostnadene dette gir. Det er bra at regjeringen har foreslått å bevilge 50 millioner kroner i økonomisk kompensasjon for økte kostnader til utslippsfrie ferger. Vi er imidlertid redd beløpet er for lite, og tilsvarende bevilgninger bør gjøres også på andre områder for å sikre kompensasjon for merkostnader ved anskaffelse av utslippsfrie løsninger. Først da vil offentlige anskaffelser få den effekten som er nødvendig for å akselerere omstillingen til lavutslippssamfunnet.

Innspill til merknader

• Komiteen anmoder regjeringen om å sette av 1 milliard kroner til nasjonale midler i den europeiske hydrogenbanken
• Komiteen anmoder regjeringen om å videreføre satsingen på punkutslippsprogrammet «Industri 2050» i 2025.
• Komiteen anmoder regjeringen om å komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2025 med tidspunkt for innføring av krav til utslippsfrie hurtigbåter, offshorefartøy og fartøy i havbruksnæringen.

Vennlig hilsen 

Norsk Hydrogenforum

Til Stortingets Næringskomitéen: Høringssvar Nasjonalbudsjettet 2025          11. oktober 2024.

For stor optimisme om norsk økonomi i 2025

Regjeringen skriver i nasjonalbudsjettet at :

«(D)et er utsikter til at den økonomiske veksten vil ta seg opp, samtidig som den registrerte ledigheten holder seg lav. Høyere realinntektsvekst, kombinert med lavere renter framover og økt optimisme gjør at det private forbruket ventes å øke. Kombinert med offentlig etterspørsel ventes det å bidra til å holde veksten oppe, også framover. De fleste næringene venter økt aktivitet og planlegger for økte investeringer.»

Eiendom Norge mener det er god grunn til å utfordre denne beskrivelsen og prognosene for norsk økonomi som regjeringen baserer seg på.

Regjeringen varsler en oppgang i norsk økonomi i 2025, og prognostiserer en BNP-oppgang på 2,3 prosent og økning på hele 12 prosent i boliginvesteringene.

Boliginvesteringene utgjør som kjent en betydelig andel av norsk BNP utenom olje- og gass.

Begge disse anslagene er langt over Norges Bank sine i siste pengepolitikk rapport, og etter vår vurdering er det lite sannsynlig at både disse og Finansdepartementets offensive anslag skal slå til.

I statsbudsjettet for 2024 anslo regjeringen et lite fall i boliginvesteringene på 4 prosent. Så langt ligger det an til minus 17 prosent. En ganske grov prognosebom.

I fjorårets statsbudsjett gjorde Eiendom Norge både Finansdepartementet og Stortinget oppmerksom på prognosebommen i anslaget for boliginvesteringene for inneværende år.

Vår vurdering er at de gale prognosene skyldes at modellen bak prognosen har svakheter. De bruker kommunale igangsettingstiltaler og løpende regnskapstall for boligbyggerne. Begge disse er feilkilder.

For det første fordi en kommunal igangsettingstillatelse ikke nødvendigvis blir benyttet. Og for det andre fordi løpende regnskapstall for boligbyggere er gammel nytt. En solgt bolig i dag, blir først regnskapsført når den overleveres til boligkjøperne om 2-3 år.

Det er behov for både modeller som fanger opp realitetene, samt massive tiltak for økt boligbygging i statsbudsjettet.

Arbeid + Bolig = Sant

Koblingen mellom arbeidsmarkedet og boligmarkedet er ekstremt viktig i en moderne økonomi, fordi mye av veksten i dag skjer i byene.

Det er godt dokumentert i forskning at et dyrt, lite tilgjengelig og lite fleksibelt boligmarked kan svekke den økonomiske utviklingen både i et land og byområde.

Dette skjer fordi arbeidsgiverne ikke klarer å tilstrekke kompetent arbeidskraft til en riktig pris, samt at mobiliteten i arbeidsmarkedet svekkes. Det innebærer at tilstrekkelig tilførsel av boliger i takt med behovet og et velfungerende boligmarked er avgjørende for en velfungerende økonomi.

Derfor er det god næringspolitikk og også være opptatt av koblingen mellom bolig, arbeid og arbeidsplasser.

Motkonjunkturtiltak mangler

Boligkrisen vi nå er inn i og som vil tilta i 2025 da ferdigstillelsen vil synke massivt

Det vil svekke norsk økonomi gjennom lavere aktivitet og i andre omgang økt press i det allerede eksisterende boligmarkedet. Siden vil det kunne svekke økonomien gjennom koblingen mellom bolig og arbeidsmarkedet.

Dette innebærer at regjeringen bør føre tradisjonell motkonjunkturpolitikk i 2025.

Det burde være rom for mange ti-talls milliarder på målrettet tiltak for byggenæringen hovedsakelig gjennom økte bevilgninger til Husbanken, som regjeringen foreslår og å redusere med 2 milliarder. Her kunne det vært bevilget i hvert fall ti millaredet til.

Boligpolitikk er næringspolitikk. Aktiv næringspolitikk, som er regjeringens satsningsområde, er verdiløst uten boligbygging. Uten flere boliger har ikke arbeiderne til alle disse satsningene noe sted å bo.

 

Med vennlig hilsen

Eiendom Norge

Henning Lauridsen                                                                   Erik Lundesgaard

Administrerende direktør                                                     Sjef for kommunikasjon og politikk

Innspill fra Gartnerhallen, Nordgrønt, Produsentforeningen 1909 og Kontraktdyrkernes Landslag.

Meld. St. 11 (2023-2024) er tydelig på at grøntsektoren er én av tre sektorer med et særlig potensial for økt norsk produksjon. I behandlingen av meldingen uttrykte Stortinget at man vil legge til rette for økt produksjon av norsk frukt, bær, grønnsaker og poteter.
De nye kostrådene underbygger også at forbruket av frukt og grønt må økes. For grøntnæringens organisasjoner er det åpenbart at målene som berører henholdsvis selvforsyning og kosthold må vurderes i sammenheng, det vil si at en størst mulig andel av et økende frukt- og grøntforbruk i befolkningen dekkes med norsk produksjon. Statsbudsjettet for 2025 må bidra til dette.

Potensialet for videre vekst og økt norskandel på frukt og grønt er stort. For at dette skal realiseres, vil organisasjonene understreke behovet for forutsigbar risikoavlastning. Relevant risikoavlastning innebærer blant annet gode planteverntiltak, muligheter for inntektsutjevning, tilstrekkelig tilgang på investeringsvirkemidler og et sterkest mulig importvern.

Plantevern

• Raskere saksbehandling hos Mattilsynet, slik at nye plantevernmidler i større grad kommer ut på markedet
• Gebyrene for godkjenning av mikrobiologiske preparater må senkes
• Mattilsynet bør være en pådriver for å legge til rette for at det tas i bruk ny teknologi på plantevernområdet
• Miljøavgiften på plantevernmidler må gå tilbake til jordbruket

Et endret klima i kombinasjon med nye skadegjørere har den senere tid ført til at produsentene ikke har noen kjente tiltak for å begrense skader av eksempelvis insektangrep i enkelte kulturer, noe som kan ha svært store følger for produksjonen. Hele eller store deler av avlingen kan gå tapt.

Grøntnæringa har som klar ambisjon å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler i produksjonen, og man skal vurdere alle alternativer til kjemisk plantevern før det benyttes. Kjemisk plantevern er likevel avgjørende for å praktisere integrert plantevern, og i noen tilfeller eneste utvei for å redde en avling.

Det må legges til rette for mer effektiv behandling hos Mattilsynet av søknader om godkjenning av plantevernmidler, når disse faktisk finnes. Per i dag brytes tidsfristene for godkjenninger. Samtidig brukes ressurser på dispensasjoner. Konsekvensen er mangel på tilgang på relevante plantevernmidler og stor uforutsigbarhet knyttet til kortvarige dispensasjoner. Grøntnæringens organisasjoner må forutsette at økte budsjetter til Mattilsynet skal bidra til å løse utfordringer i planteproduksjonene, i tillegg til dyreproduksjonene.
Tempoet på godkjenning av mikrobiologiske preparater må opp, slik at de kan erstatte syntetiske plantevernmidler. Et tiltak for å få dette til, kan være å redusere gebyrene for godkjenning av mikrobiologiske preparater, inkludert feromoner. Norge har mye høyere gebyrer på dette området enn våre naboland.

Miljøavgiften for godkjente plantevernmidler blir belastet produsenter og importører av plantevernmidler og kreves inn av Staten. Avgiften bør tilbakeføres til jordbruket i sin helhet, og øremerkes til forskning og utvikling innenfor plantehelse, økologisk produksjon, regenerative løsninger o.l., samt til utprøving og godkjenning av nye midler.

De store mulighetene som ligger i å redusere bruken av plantevernmidler ved hjelp av ny teknologi må utnyttes. Organisasjonene forventer at Mattilsynet er en pådriver for denne utviklingen, og at regelverket holdes oppdatert i takt med teknologiutviklingen.

Jordbrukskonto for inntektsutjevning

• Innfør «Jordbrukskonto» i 2025, etter modell fra tømmerkonto i skogbruket, for inntektutjevning for enkeltmannsforetak

Planteprodusentene opplever klimatiske utfordringer oftere enn tidligere. Det fører til at avlingene i økende grad varierer sterkt. I tillegg kan klimatiske forhold i vekstsesong medføre kvalitetstap etter innhøsting/på lager. Det finnes per i dag ingen muligheter for erstatning eller forsikringer for slike tilfeller i Norge. Verdien av grøntprodusentenes produkter er betydelig større enn for andre planteproduksjoner, noe som bidrar til at også inntektssvingningene mellom år kan bli store.

Organisasjonene forutsetter at en «jordbrukskonto» for inntektsutjevning trer i kraft i 2025, slik avtalepartene ble enige om i årets jordbruksforhandlinger.

Investeringsvirkemidler

• Det må gis støtte til investeringer på gårdsnivå som bidrar til omstilling av maskinparken, inkludert støtte til utslippsfrie traktorer og maskiner, samt roboter, droner og annen smartteknologi

Moderne teknologi kan bidra til bedre klimatilpasning, redusert klimarisiko og lavere utslipp fra produksjonen, i tillegg til å gjøre det mulig å produsere og lagre norsk frukt og grønt i en lengre sesong. Robotikk og automasjonsløsninger kan redusere arbeidskraftbehovet, øke effektiviteten og styrke konkurransekraften mot import.

Det vises til Norges Bondelags innspill til Statsbudsjettet for 2025, og forslaget om etablering av en Pilot-L gjennom Enova, etter modell av støtteordningene for anleggsbransjen.

Grøntorganisasjonene vil påpeke betydningen av å se et slik program i sammenheng med øvrige investeringsvirkemidler, som bl.a. tilskudd via Bionova, samt IBU-ordningen over Jordbruksavtalen. Målet må være at de samlede ordningene bidrar til bedre tilgang på risikokapital for bedre klimatilpasning, redusert risiko og styrket konkurransekraft for norsk grøntproduksjon, herunder forlenget norsk sesong.

Tollvern

• Organisasjonene mener regjeringen må bruke handlingsrommet innenfor gjeldende handelsavtaler til å sikre en sterkest mulig tollbeskyttelse for norsk frukt og grønt.
• Dersom tollvernet på råvarer legges om, bør også bearbeidede varer av råvarene vurderes.

Sterkest mulig tollbeskyttelse er viktig for å styrke konkurransekraften for norsk frukt og grønt, og for å opprettholde og utvikle produksjonen framover. Et styrket tollvern vil gi verdikjeden et incitament til å øke produksjonen av norsk frukt og grønt, og dermed bidra til økt selvforsyning. Det vil også gi produsentene mulighet til å oppnå mer stabile og forutsigbare inntekter, og vil kunne redusere behovet for prissvingninger i Norge som følge av svingninger i internasjonale markeder.

WTO-avtalen fra 1994 gir Norge rett til å veksle mellom prosent- og kronetoll, slik at vi kan bruke den formen for tollvern som gir best beskyttelse. Tollsatsene er ikke oppjustert siden avtalen ble inngått, og kronetollen har derfor mistet sin verdi for mange produkter som følge av inflasjon og økt differanse til verdensmarkedsprisene over tid.

Det er avgjørende å sikre at rammevilkårene for bruk av norske råvarer i bearbeidingsindustrien opprettholdes. Dersom tollvernet for råvarer legges om, bør også tollvernet for ferdigproduktene av disse råvarene vurderes, for å bidra til konkurransedyktig produksjon basert på norske råvarer.

Gartnerhallen, Nordgrønt, Produsentforeningen 1909 og Kontraktdyrkernes Landslag representerer alle landets produsenter av frukt, bær, grønnsaker og poteter.

Til Næringskomiteen

Det Norske Travselskap (DNT) ble stiftet i 1875 og er med det Norges eldste organiserte sportsgren. I 150 år har vi hatt det samme formålet: Å fremme en sunn og koordinert utvikling for norsk travsport, og utvikling av slike hesteslag som ansees skikket til grunnlag for avl av en for landet nyttig hest.

DNT representerer en hestenæring som med sine flere tusen årsverk fremmer verdiskapning over hele landet. Hesten er en verdiskaper som både landbruksaktør, sport, fritidsaktivitet for mennesker i alle aldre, for opprettholdelse av kulturlandskapet, og som rekreasjon og terapi på mange gårder rundt om i landet vårt. Hesten er en del av vår kulturarv. Som ansvarlig stambokfører sørger DNT særlig for ivaretakelse av den særnorske hesterasen kaldblodstraveren, den eneste særnorske hesterasen som ennå ikke er rødlistet.

Men, kaldblodstraveren er faretruende. Med innføring av ny spillov i Norge, med tilhørende ansvarlighetstiltak, er overføringene fra spillselskapet Norsk Rikstoto til hestenæringen svekket. Dette i kombinasjon med prisvekst og høyere driftskostnader har over flere år medført negativ påvirkning på alt av hestehold, hestesport og hesteavl i Norge. DNT er positiv til flere av statens nye reguleringer av spill på hest, men staten må også være klar over at dette har medført endrede premisser og svekkede overføringer til hestenæringen.

Utviklingen begynner nå å få alvorlige konsekvenser i form av staller som stenger, oppdrettere som gir seg, en hestepopulasjon som stuper, hester som eksporteres ut av Norge og arbeidsplasser som forsvinner. En del av vår kulturarv er dermed i ferd med å bli borte.

Det er forutsigbarhet som er nøkkelen for norske hesteeiere og oppdrettere. For hester som fødes i dag handler det om forutsigbarheten vi kan gi gjennom premier i travløp om 3-15 år.

For å motvirke den negative utviklingen har styret i DNT akseptert at budsjettet går i underskudd med 50 millioner kroner i året de neste årene. Dette finansieres foreløpig gjennom opptak av lån! Dette aksepteres med visshet om at store tomteområder skal realiseres. Man selger altså arvesølvet for å kunne opprettholde aktiviteten med travsport og avl av norskfødte hester. I tillegg revitaliserer vi våre selskaper, med mål om å skaffe økte, alternative inntektskilder på arenaene.

Vi har satt i gang flere moderniseringstiltak innenfor avlen av hest, både for å møte trenden med mindre småbruk i Norge og for videre avlsutvikling av en sunn, holdbar og frisk hesterase. Og vi arbeider med lokal verdiskapning, kompetanse og digitalisering for at hesten fortsatt skal være en verdiskaper i Norge.

Men, dette er ikke nok. Vi ber derfor Stortinget om å følge opp Familie- og kulturkomiteens forslag av 2020 (innst. 86S (2020-2021) IV) ved at staten overtar finansieringen av Norsk Hestesenter, samt finansieringen knyttet til dopingkontroll, stallkontroller og forebyggende dopingarbeid. Dette har en kostnad på ca. 40 millioner kroner. Regjeringen bør også oppfordres til å følge opp Hurdalsplattformen, ved å gjennomgå rammevilkårene for hestesporten i løpet av denne stortingsperioden.

Norsk Tjenestemannslag (NTL) har følgende innspill til det videre arbeidet med statsbudsjett for 2025. Våre kommentarer er utarbeidet i nært samarbeid med våre lokale organisasjonsledd.  

Kapitler fordelt til komiteen fra Landbruks- og matdepartementet 

Innledende kommentarer 

Det er foreslått 20 millioner kroner i styrking av Mattilsynet, samt fritak for effektiviseringskutt. Dette utgjør omtrent 24 millioner totalt. NTL mener at det er en utfordring at midlene er øremerket kun til akvakultur, matsvinn og dyrevelferdsarbeid grunnet store behov i resten av organisasjonen 

Solbergregjeringens såkalte avbyråkratisering- og effektivitetskutt i de to foregående stortingsperioder har nå fått kritiske utslag for Mattilsynets evne til å gjennomføre sitt samfunnsoppdrag på en god og forsvarlig måte.  

Beredskap 

Mattilsynet trenger økt bevilgning i statsbudsjettet for å styrke beredskapen i en stadig mer urolig verden. Uforutsette hendelser, samt at det er en urolig verden med krig i Ukraina og klimaendringer kan påvirke både mat- og vannforsyning. Det er avgjørende at Mattilsynet har tilstrekkelige ressurser til å håndtere krisesituasjoner.  

Mattilsynets rolle i totalberedskapen har blitt viktigere. Skal vi ha god totalberedskap må alle involverte etater styrkes slik at de er i stand til å bidra på en forsvarlig måte for å ivareta innbyggernes sikkerhet. Forsvaret trygger ikke Norges sikkerhet alene.  

Økt grøntproduksjon 

Det trengs flere ansatte til godkjenning av plantevernmidler for å sikre trygg matproduksjon og beskytte folkehelsen. Grøntsektoren har i møter med Mattilsynet gitt tilbakemelding om at vekstmålene for norsk frukt og grønt, jamfør Grøntutvalget, kan bli vanskelige å nå, og at en stor grunn er bransjens reduserte tilgang på plantevernmidler. Mattilsynet har her en viktig oppgave med godkjenning av plantevernmidler, og aktive stoffer som inngår i plantevernmidler. I Sverige er antall ansatte som arbeider med denne typen problemstillinger det dobbelt av her hjemme. Mattilsynet trenger minimum fem nye stillinger på dette området. Flaskehalsen i Mattilsynet på dette området resulterer i at vi ikke oppnår den selvforsyningsgraden som myndighetene ønsker. 

Drikkevann 

Dagens dataløsninger krever stort manuelt arbeid for Mattilsynet og kommunene, og utgjør en sikkerhetsrisiko. Disse må erstattes.  

Avsluttende kommentarer 

Det har i de siste årene vært store hendelser som har vært ressurskrevende. Noen eksempler er Aviær influensa på fjørfe i kommersielle fjørfehold, forkrise, Blåtungevirus på sau og storfe, yngelråde i bikuber, matbårne utbrudd som Salmonella og E-coli og kjæledyr fra Ukraina. 

NTL mener at forslaget til statsbudsjettet er for svakt og bidrar i for liten grad til utfordringene Mattilsynet står i.  

Mattilsynets budsjett må økes betydelig for å ha en tilfredsstillende beskyttelse for innbyggere, planter og dyr, drikkevann og næringsmidler. Regjeringens forslag til budsjett for 2025 bidrar ikke til en styrket beredskap som merkes. 

Kapitler fordelt til komiteen fra Nærings- og fiskeridepartementet: 

Styrkede forskningsbevilgninger og utvinning av havbunnsmineraler  

For å omstille Norge til et nullutslippssamfunn i tråd med klimamålene trengs det kunnskap, både om effektene av tiltak og hvordan en kan få gjennomført en bærekraftig og inkluderende omstilling for innbyggere og næringsliv. Her spiller den anvendte forskningen i instituttsektoren en sentral rolle. Nærings- og fiskeridepartementet har en viktig rolle i å bevilge penger til forskning form av forskningsprosjekter gjennom Norges forskningsråd og grunnbevilgninger til forskingsinstituttene. 

NTL ønsker at komiteen finner rom for å styrke NFD kap 920 Norges forskningsråd (både post 70 Tilskudd til næringsrettet forskning og 71 Grunnbevilgning til tekniskindustrielle institutter) 

NTL ønsker i tillegg at komiteen styrker NFD kap 923 Havforskningsinstituttet. 

Vi foreslår at 120 millioner dekkes inn fra ED kap 1810 Sokkeldirektoratet, og tas fra den planlagte ressurskartleggingen for leting og utvinning av havbunnsmineraler. Som mange instanser har påpekt trengs det mye mer kunnskap om livet i dyphavet før lete- og utvinningstillatelser kan deles ut.

SMB Norge er de små og mellomstore bedriftenes interesseorganisasjon. SMB Norge ønsker med dette å komme med noen viktige innspill til næringskomiteens behandling av statsbudsjettet. Flere av våre innspill er ikke knyttet til næringskomiteens budsjettkapitler, men er viktige saker for den overordnede politikken som føres ovenfor næringslivet.

Overordnet næringspolitikk - reduksjon av skatter og avgifter
Det å få redusert det samlede skatte- og avgiftsnivået er den saken våre medlemsbedrifter sier er det viktigste Stortinget kan gjøre for å gi bedre rammevilkår for bedriftene.

I løpet av året har vi sett økende konkurstall i Norge, i tråd med advarslene fra SMB Norge gjennom lang tid. I tillegg har vi sett at flere norske eiere etter hvert har blitt en så stor konkurranseulempe for sine bedrifter, at de har valgt å flytte ut av Norge.

Regjeringens forslag om den såkalte «exit-skatten» vil skattlegge gevinst på aksjer basert på markedsverdi når noen flytter ut av Norge. Denne skatten vil være ødeleggende for gründere og investorer i oppstartsbedrifter.

SMB Norge anbefaler Stortinget følgende:

• Å redusere formuesskatten, minimum til det nivået det var på for skatteåret 2021.
• Å be regjeringen legge frem en langsiktig plan for hvordan formuesskatten, særlig på arbeidende kapital, kan fjernes på en periode på tre-fire år.
• At man avviser regjeringens forslag om ny utflyttingsskatt.

Sykelønn og kostnader knyttet til fravær
Sykefraværet har ikke vært høyere på 15 år. Regjeringen varsler i budsjettet at utgiftene for sykelønn og andre relaterte ytelser øker voldsomt, men varsler ingen nye tiltak for å gjøre noe med utviklingen. SMB Norge mener tiden er inne for tiltak, og ber Stortinget vurdere om man bør gjøre noe med nivået på ytelsene kombinert med tiltak for arbeidsgivere og arbeidstakere for å forebygge sykefravær og få folk raskere tilbake på jobb.

SMB Norge har for noen år siden fått NyAnalyse til å gjøre beregninger hva korttidssykefraværet koster norsk næringsliv. Svaret den gangen var ca. 36 mrd. kroner. Det er all mulig grunn til å anta at dette har bare økt siden beregningen ble foretatt.

SMB Norge anbefaler Stortinget følgende:

• At det igangsettes et arbeid for å se på nivået på ytelser knyttet til sykefravær.
• Vurdere stimuleringsordninger for arbeidsgivere som får redusert sykefraværet.
  

Gebyrer for næringsdrivende
SMB Norge synes det er prisverdig at regjeringen har foretatt en gjennomgang av nivået på flere gebyrer, og foreslår at flere av disse skal være tilnærmet selvkost. Samtidig er det utfordring med gebyrer for etablering og registrering av ny næringsvirksomhet. Dette er forholdsvis lave gebyrer, men som betyr mye for de som skal etablere enkeltpersonsforetak og nye aksjeselskap (hhv. kr. 2.656 og 5.784).

SMB Norge anbefaler Stortinget følgende:

• At gebyrer for etablering og registrering av ny næringsvirksomhet i sin helhet fjernes.

Rådgivningstjeneste for konkurstruede bedrifter
SMB Norge viser til Stortingets vedtak ved revidert nasjonalbudsjett 2021, der det ble besluttet å opprette en rådgivningstjeneste for sårbare småbedrifter og gründere. Det ble bevilget 3,5 millioner kroner til SMB Norge og stiftelsen. Fokus var rådgivning innenfor spørsmål knyttet til juridiske problemstillinger og økonomi, men tjenesten var også viktig for mange da man kunne prate med noen om situasjonen man var i. Det kan være krevende rent helsemessig å stå i en slik situasjon, noe også forskningen viser.

I løpet av høsten 2021 fikk vi hjulpet mange bedrifter fra konkurs, samt bistått mange gründere som slet da deres livsverk gikk i grus. Etableringen av denne rådgivningstjenesten var også ment for å informere om den nye rekonstruksjonsloven og veilede småbedrifter ved og under en konkursprosess.

Dessverre ble det ikke satt av midler til dette for 2022, til tross for at tiltaket var en suksess. Siden den gang har krisen for småbedrifter blitt enda verre og behovet større. Det viser også konkurstallene så langt i 2024.

En prognose i april 2024 fra det globale data- og analyseselskapet Dun & Bradstreet viser at 4588 norske virksomheter står i fare for å gå konkurs i løpet av de neste 12 månedene.

Regjeringen øker i sitt budsjettforslag posten for bobestyrere som rydder opp etter konkurser og tvangsavviklinger. Når et selskap begjærer selv oppbud eller tvangsavvikles, garanterer staten en minimumssum for å dekke konkursbehandlingen. Det er 63.850 kr per konkursbo, og i år er dette totalt 130,5 mill. kr. Siden det er forventet at antall konkurser vil øke fremover foreslår regjeringen å øke potten som Justis – og beredskapsdepartementet har til å bruke på bobehandling med 15 mill. kr neste år.

Samtidig forventer NAV økte kostnader til konkurstruede ansatte neste år. Når konkurstall øker så stiller NAV med lønnsgaranti for ansatte som plutselig står på bar bakke etter en konkurs, og får ikke utbetalt opptjent lønn eller feriepenger. I fjor kostet ordningen NAV 792 millioner kroner. I år regner NAV med å betale ut 865 mill. kr. Regjeringen foreslår for 2025 å øke statsgarantien for lønnskrav ved konkurser til 980 mill. kr. Det er en vekst på 115 mill. kr (ca. 13%) mot årets tall. 

Ser man alle ordningene til domstolene og NAV under ett, vil regjeringen sette av i overkant av 1,1 mrd. kr til opprydningsarbeid etter konkurser i 2025. Da er vårt innspill på 5 mill. kr på å forhindre konkurs ved å fortelle om rekonstruksjonsloven, bruken av advokat, økonomisk & bedriftsrådgivning eller bare noe å prate med være lite.

SMB Norge anbefaler Stortinget følgende:

• At det bevilges 5 millioner kroner for en reetablering av denne rådgivningstjenesten i 2025.

Tilskudd for etablererkurs og veiledning for ukrainske flyktninger
SMB Norge viser til at Norge for tiden bosetter flere tusen ukrainske. Vi mener det vil være fordelaktig for alle parter om flere av disse gis opplæring i hvordan man kan starte og drive egen bedrift, som vil gi kompetanse som etter krigen vil bidra til oppbyggingen av næringslivet lokalt. Med nødvendig støtte, er det et arbeid som SMB Norge kan foreta. Her viser vi til erfaringene med tilsvarende prosjekter som pågår i flere andre europeiske land sammen med våre søsterorganisasjoner og erfaringene fra Danmark.

SMB Norge anbefaler Stortinget følgende:

• At Stortinget bevilger totalt kroner 18 millioner kroner til et etablererkurs og veiledning for ukrainske flyktninger i Norge, i regi av SMB Norge.

Igangsette prosjekt «bærekraftig SMB-sektor»
For å nå Norges klimamål er det viktig at tempoet for den grønne omstillingen blant små og mellomstore bedrifter økes. Derfor mener SMB Norge at det er viktig å gjennomføre et prosjekt for å gjøre SMB-sektoren mer bærekraftig, og hvordan SMB-sektoren kan bidra til det grønne skiftet. Dette vil være en oppfølging av tidligere igangsatt arbeid hvor det ble bevilget 400.000 kr til et forprosjekt. SMB Norge fasiliteter gjerne et slikt prosjekt.

SMB Norge anbefaler Stortinget følgende:

• At Stortinget bevilger 3 millioner kroner til prosjektet «bærekraftig SMB-sektor» i regi av SMB Norge.

Kutt til Investinor og ingen økning i kapitalvirkemidler
SMB Norge er bekymret for «økosystemet» for startups og eskalerbare bedrifter som trenger risikokapital. Spesielt siden dette de siste årene har blitt endret og til dels ødelagt de siste årene på grunn av økt formueskatt og utflytting fra Norge av investorer. Mange gjenværende investorer i Norge gir også uttrykk for at de nå ikke lenger i samme grad vil investere i Norge med henvisning til uforutsigbar nærings- og finanspolitikk. Dette gir kapitaltørke. Da er det forunderlig at regjeringen foreslår kutt til statens eget investeringsselskap.

I omstillingen av Norge har innovasjonsselskapene en sentral rolle. De utgjør en innovasjonsinfrastruktur som kobler sammen gründere, etablert næringsliv, forskning/akademia og kapital for å utvikle fremtidens næringsliv.  

Norge og verden står overfor en formidabel omstilling de kommende årene. Det haster å få utviklet og iverksatt gode løsninger på klimakrisen, tilpasse oss en aldrende befolkning og øke digitaliseringen. Regjeringen har lansert en rekke strategier og vi venter på flere stortingsmeldinger. Vi skal bli verdens beste land å starte og drive virksomhet i, verdens mest digitaliserte land innen 2030 og kunnskapen skal tas raskere i bruk. Regjeringens ambisjoner følges ikke opp i tiltakene i budsjettet.   

I budsjettet foreslås en ytterligere nedbygging av det norske innovasjonsøkosystemet og den innovasjonsinfrastrukturen som bistår bedrifter med kunnskap og kompetanse, kapital og kunder på deres vekstreise. Vi ber Stortinget prioritere investeringer som gir økt tempo og bedre samarbeid gjennom en hel verdikjede fra FoU, til oppstart, skalering og eksport. Slik vil vi få flere nye, grønne løsninger ut i markedet på både kort og lengre sikt.  

Styrking av Innovasjon Norges arbeid og ordninger rettet mot gründere - Kap. 2421 post 50 
Regjeringen har foreslått å bevilge 52 mill. kr. i friske midler til Innovasjon Norges innsats for oppstartsbedrifter. Det virker som om 27 mill. kr. av disse midlene skal benyttes for at det offentlige skal utvikle og senere drifte oppgaver som allerede ivaretas i dag. Siva-inkubatorene og klyngene jobber med utvikling av økosystemer i hele landet, involvering av kapitalmiljø og å bygge opp internasjonaliserings- og skaleringskompetanse hos oppstartsbedrifter.  

Vi mener det er ineffektiv bruk av offentlige midler å bygge opp nye strukturer internt i virkemiddelapparatet fremfor å styrke eksisterende innovasjonsstruktur gjennom Sivas inkubasjonsprogram og klyngeprogrammet, hvor midlene kan settes i arbeid med en gang. Samtidig foreslår regjeringen å redusere støtten til både Sivas inkubasjonsprogram og til klyngeprogrammet.  

Vi ber komiteen i sine merknader presisere at staten ikke bør ha doble og konkurrerende ordninger og at staten bør ha en tydelig og forutsigbar strategi for ansvarsplassering av virkemidler. Det er ineffektivt å bruke ressurser på å bygge opp nye tilbud i virkemiddelapparatet som allerede er ivaretatt. En bedre bruk av midlene er å øke rammene i de eksisterende tilbudene.  

Det har de siste årene vært arbeidet med en virkemiddelgjennomgang som har til hensikt å forenkle det næringsrettede virkemiddelapparatet og gjøre det mer oversiktlig for bedrifter. «En vei inn»/ Virkemiddelgjennomgangen må sikre en tydelig rollefordeling som ikke gir duplisering av oppgaver og som gjør at bedriftene vet hvor de skal henvende seg for å få bistand på sin vekstreise. 

Flere grønne bedrifter fra forskning - Kap. 920 Norges forskningsråd post 70 Tilskudd til næringsrettet forskning 
OECD og flere utredinger har slått fast at Norge har et stort uutnyttet potensial for å realisere flere oppstartsbedrifter fra forskningsresultater. Forskningsbaserte bedrifter er risikoutsatte og har ofte en lang vei til markedet. Til gjengjeld har disse bedriftene en stor innovasjonshøyde og skaleringspotensial. Dette er de bedriftene vi skal leve av i fremtiden, og som kan skape mange nye arbeidsplasser og nye bærekraftige løsninger. 

For å lykkes med kommersialisering fra forskning, er det behov for noen som kan systematikken rundt bedriftsetablering og kommersiell drift, har investornettverk og kan hjelpe de mest lovende forskningsresultatene og senere oppstartsselskapene til markedet. Denne spesialiserte kompetansen, kjent som «teknologioverføring», bistår med å ta kunnskapsbaserte innovasjoner fra forskningsmiljøene over i kommersiell virksomhet eller til smarte løsninger i offentlig sektor. 

I 2023 ble det gjort endringer i ordningen for kommersialisering fra forskning. En konsekvens av omleggingen har vært mindre støtte til de miljøene som arbeider med å ta forskningen i bruk i form av nye bedrifter og kraftig reduksjon i aktivitetsnivå sammenlignet med tidligere. Det haster å snu denne utviklingen. Å etablere forskningsbaserte bedrifter er langsiktige prosesser, hvor vi må jobbe systematisk.  

For å møte Norges behov for omstilling, verdiskaping og etablering av nye næringsområder, foreslår vi at det settes av 160 mill. kr. til ordningen for tidligfase teknologioverføring i Forskningsrådet.

Styrke tilgang på tidligfasekapital - Kap. 952 Investinor post 50 Risikokapital og post 95 Kapitalinnskudd 
Regjeringen har foreslått å bevilge 0 kr. til både Investinor og Nysnøs fonds- og investeringsmandater. Oslo Economics kapitalanalyse fra 2023, slår fast at Norge har et omfattende behov for mer kapital i de tidligste fasene av et selskaps utvikling. Dette rammer særlig unge vekstbedrifter med stort verdiskapende potensial, typisk forskningsbaserte bedrifter med lange utviklingsløp.   

Vi foreslår en bevilgning til Investinors mandater som minimum tilsvarer nivået for 2024, dvs. 150 mill. kr. Bevilgningen er kritisk for å utløse private investeringer, sikre skalering av fremtidige eksportbedrifter og bygge opp det norske risikokapitalmiljøet. 

Kraftigere katapulter for konkurransekraft og klima - Kap. 2426 Siva SF post 71 Tilskudd til testfasiliteter 
I samarbeid med Norges fremste industrimiljø legger ordningen Norsk katapult til rette for etablering og utvikling av industrinære testarenaer. I sentrene får bedriftene enkelt tilgang til utstyr og kompetanse, slik at de kan teste nye løsninger og få dem raskere ut i markedet.   

Det er etablert fem bransjespesifikke testsentre i tillegg til åtte noder/testsentre i distriktene. Sentrene tilgjengeliggjør utstyr og teknologi til en verdi som er ti ganger større enn det offentlige bidraget. Over 1 400 benyttet seg i 2023 av kompetanse- og tjenestetilbud fra katapultene.  

I forslaget til statsbudsjettet legges det til grunn en videreføring av dagens økonomiske ramme for katapultordningen. Det vil begrense mulighetene for å utvikle sentre med stort investeringsbehov, ikke gi handlingsrom for investeringer i de åtte nodene og heller ikke gi rom for å etablere en helsekatapult.  

Vi foreslår en total bevilgning på 600 mill. kr. til testfasiliteter. Midlene bør gå til en forsterket satsing inn mot grønn skipsfart, flytende havvind, hydrogen og muliggjørende teknologier. Videre til utstyrsinvesteringer i de åtte sentrene i distriktene og til etablering av en helsekatapult. 

Benytte modne klynger for omstilling, skalering og eksport - Kap. 2421 Innovasjon Norge post 71 Innovative næringsmiljøer 
Klyngeprogrammet har blitt kraftig redusert de siste årene. Programmet har vært finansiert over budsjettene til både Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. I årets budsjett er det foreslått at sistnevnte trekker seg helt ut av programmet. Delprogram for modne klynger har ikke blitt bevilget midler siden 2021. Gjennom delprogram for modne klynger, kunne klynger som er ute av den 10-årige driftsperioden i klyngeprogrammet, søke om å ha prosjekter for omstilling av ulike industrier, skalering og eksport.  

Klyngene trekkes frem som viktige for å nå regjeringens ambisjoner i ulike veikart og strategier. De modne klyngene er sentrale for høy måloppnåelse. De har over tid bygget bred erfaring og kompetanse, har sterke nettverk internasjonalt, egne skaleringsprogrammer og har koordinert flere omstillingsprosjekter for industrien. Norge har sterke modne klynger innen grønn energiomstilling, helse- og velfersteknologi og muliggjørende teknologier.  

Vi foreslår en bevilgning på 50 mill. kr. i friske midler til delprogram for modne klynger for at klyngene kan søke om å gjennomføre prosjekter som bidrar til å nå nasjonale ambisjoner innen grønn industriell omstilling, helse, digitalisering og muliggjørende teknologier samt eksport.  

 
Vennlig hilsen,

Trine Ellingsen
daglig leder, FIN

Bred politisk støtte til helsenæringen

De siste fem årene har vi sett et økende engasjement for helsenæringen i Norge. Grunnlaget ble lagt av helsenæringsmeldingen i 2019, og er blitt fulgt opp av sittende regjering gjennom veikart for helseindustri og eksportsatsning for helseindustri. I tillegg ser vi at stadig flere partier har innlemmet punkter om helseindustrien inn i sine partiprogrammer, og at partiene har stort fokus på satsningen gjennom spørsmål i stortinget og aktivitet i media.  Vi håper vi kan fortsette å ha en tverrpolitisk og langsiktig satsning preget av både politisk handlekraft og entusiasme på dette området i årene som kommer.

Hvorfor jobber Kreftforeningen for en helsenæring?

Kreftforeningen er den største private finansiøren av forskning i Norge, og står for én tredjedel av alle midlene som gis til kreftforsking. Vi har i løpet av de siste ti årene gitt mellom 200 og 300 millioner kroner til forskning. Kreftforeningen har også de siste årene bidratt med over 220 millioner kroner til infrastruktur som legger til rette for forskning og kliniske studier.

De siste tretti årene, på tvers av alle kreftformer, har fem års overlevelse har økt med 61% (fra 48% til 77%) for menn og 34% (fra 56% til 77%) for kvinner. Dette kan tilskrives økt kunnskap, bedre diagnostikk, og bedre behandlinger. Dette viser at forskning nytter, men forskning i et vakuum kommer ikke pasienten til nytte.

For at forskningen skal komme pasienten til nytte må det bli et produkt. I snitt tar det 17 år fra en oppdagelse er tilgjengelig for pasientene. Før den er tilgjengelig for pasientene må behandlingen gå gjennom en rekke ulike faser før det kan tilbys pasienter. Ser vi på legemidler, så starter utviklingen med grunnforskningen og oppdagelsen av et virkestoff eller metode. Deretter går man over til preklinisk testing, hvor legemiddelet testes på celler og dyr for å vurdere sikkerhet og effekt. Hvis resultatene er lovende, kan behandlingen gå videre til kliniske studier på mennesker. Kliniske studier består av tre faser som gradvis øker antall deltakere og gir mer informasjon om legemiddelets sikkerhet, dosering og effekt. Til slutt må behandlingen godkjennes av myndighetene før det kan tas i bruk i helsetjenesten. Realiteten er at de absolutt færreste innovasjonene møter kravene til kvalitet, effekt, og sikkerhet som stilles i et utviklingsløp. I tillegg er utviklingen av legemidler svært kostbart, og det er også et spørsmål om man klarer å sikre seg tilstrekkelig med finansiering gjennom hele utviklingsløpet.

Vårt engasjement for helsenæringen springer dermed ut av et ønske av at de midlene vi investerer i forskning skal komme pasienten til nytte, og da er det viktig at vi har en sterk helsenæring og et robust virkemiddelapparat som hjelper til med å få de innovasjonene som bidrar til bedre behandling fra grunnforskning til markedet.  Det er også viktig at vi har infrastruktur i det offentlige som kan bidra til både god pasientbehandling, god forskning, og næringsutvikling, og for Norges del er det særlig viktig at vi får på plass systemer som lar oss nyttiggjøre av våre helsedata. Målet må være at vi har et økosystem som bidrar til at virksomme nye behandlinger har rammevilkår som gjør at sannsynligheten er så høy som mulig for at de får gått stegene fra grunnforskning til pasientnytte.

 

Innspill til årets budsjett

Kreftforeningen er glade for at regjeringen har valgt å satse på helsenæringen gjennom et eget veikart og en eksportsatsing, og at denne satsningen har tverrpolitisk støtte.  I statsbudsjettet for inneværende år kom det, som en direkte oppfølging av veikartet, flere konkete oppdrag og vi hadde håpet at flere av disse hadde blitt fulgt opp. Før vi kommer til dette vil vi rette oppmerksomheten mot en svært gledelig nyhet.

For første gang har Helse- og omsorgsdepartementet bevilget midler til et nytt akseleratorprogram for helseinnovasjon gjennom et oppdrag til Innovasjon Norge. Programmet skal blant annet bidra til løsninger rettet inn mot personellbesparende innovasjoner i helse- og omsorgstjenesten. Selv om dette ikke er en stor sum vil det generere ny aktivitet, koble sammen sektorene og bidra til bedre koordinering mellom helse og næring i det videre arbeidet. Fra vårt ståsted vitner dette om en villighet fra helse- og omsorgsdepartementet om å følge opp den eksisterende satsningen, og vi opplever dette som svært positivt.

I inneværende år har det blitt gitt oppdrag til Innovasjon Norge for å utrede klyngestrukturen, uten at det har kommet avklaring for et sentralt spørsmål på helseområdet. Helseklyngene har i veldig mange år savnet forutsigbarhet i finansieringen, og det er svekkende for satsingen på helsenæringen at klyngene må fortsette å bruke mye tid og energi på å sikre sin egen eksistens – fremfor å legge til rette for utvikling av ny helseindustri. Flere av partiene har i sine programutkast vist til behovet for forutsigbar og langsiktig finansiering av helseklyngene, her er det tverrpolitisk enighet. Vi ber derfor Stortinget om å være tydelige på at regjeringen må komme tilbake med en føring om hvordan langsiktig finansiering av økosystemet for helseinnovasjon, som det som er bygget på Innovasjonsparken ved Radiumhospitalet, skal komme på plass og slik bidra til stabile rammevilkår for et sentralt virkemiddel i utviklingen av en norsk helseindustri.

Vi savner også konkrete tiltak knyttet til å bedre tilgangen til kompetanse for helsenæringen. Det er stor konkurranse om den høykompetente arbeidskraften som ofte jobber i denne næringen og for å bli mer attraktiv må man jobbe aktivt med tiltak og virkemidler som gjør at Norge fremstår som et attraktivt sted å bo. Vi har allerede gode fortrinn med IB-skoler, og god barnehagedekning, men det er fortsatt konkrete tiltak som kan og bør iverksettes. Vi håper derfor at komiteen ber regjeringen følge opp Meld. St. 14 (2022 – 2023) «Utsyn over kompetansebehovet i Norge» med et særlig henblikk til helsenæringen. Da viser vi særlig til pilotprosjektet Kompetansespor som har blitt drevet av Oslo Kommune, hvor de jobber systematisk med å korte ned tiden fra søknad til arbeidstillatelse med stor suksess. I Danmark har de også implementert en særegen forskerskatteordning, som gjør det lettere for nye borgere å etablere seg i et nytt land.

Det absolutt viktigste punktet i årets statsbudsjett for helseindustrien, er fraværet av midler for satsningen på en helsekatapult. Siva leverte før sommeren en svært tydelig anbefaling om at det bør investeres i ny infrastruktur får å få på plass en egen katapult for helsenæringen. Da er det svært uheldig at dette ikke en gang er omtalt i budsjettet for 2025. Kreftforeningen ber derfor Stortinget om å sette av penger til en egen katapult for helsenæringen, som et minimum må regjeringen instrueres om å komme tilbake til Stortinget med denne saken i forbindelse med revidert budsjett.

Tiden løper fra oljepionerene

Avslutningsvis ønsker vi å rette oppmerksomheten mot en sak som i utgangspunktet ligger til arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget. Men dette er en sak alle stortingspolitikere bør føle ansvar for, altså den uretten som nå blir begått oljepionerene. Hver fjerde krone i statsbudsjettet er nå oljepenger. Likevel er det ikke satt av én krone til kompensasjon for oljepionerene, tross en klokkeklar anbefaling fra oljepionerkommisjonen som leverte sin anbefaling for to år siden. Oljepionerene gjorde en svært viktig innsats for landet, og har æren for deler av dagens velstand og velferdssamfunn. Bare i høst har minst tre oljepionerer dødd, mens de ventet på dere. Vi frykter at flere dør eller blir for syke før de får glede av erstatningen. Dagens yrkesskadelovgivning ivaretar ikke denne gruppen i tilstrekkelig grad, og de bruker derfor sin siste levertid på å kjempe mot systemet. Kreftforeningen ber derfor Stortinget om å prioritere midler til kompensasjon for oljepionerene i budsjettet for 2025, samtidig som man ber regjeringen gi en tydelig avklaring om hvordan den skal tildeles. 

Forskningsrådet er opptatt av hele landets forsknings- og innovasjonskraft, og har med interesse lest statsbudsjettet for 2025. Budsjettforslaget for 2025 viser en realnedgang på 3,5 prosent på FoU-budsjettet i Norge. I Norge blir FoU som andel av BNP 0,89 ekskludert Skattefunn, mot 0,93 i 2024.  Dette henger til dels sammen med lavere kontingent til Horisont Europa. 

Dette er ikke det ambisiøse forskningsbudsjettet Norge trenger. Både Draghi-rapporten og Perspektivmeldingen har vist at vi har store omstillingsbehov foran oss. I våre budsjettinnspill har vi tydelig kommunisert at vi trenger en vekst i offentlig FoU-bevilgning til 1,2 prosent for å klare å møte morgendagens utfordringer. Dette svarer dessverre ikke dette budsjettet på.  

De overordnede bevilgningene som Forskningsrådet konkurranseutsetter ligger stabilt, og forsknings- og innovasjonsaktiviteten vil bli videreført på samme nivå. Innsatsen på konkurranseutsatte midler er viktig for å styrke kvalitet og retning på forskning og forskningsbasert innovasjon i privat og offentlig sektor.  

I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og regjeringens strategi for økt FoU i næringslivet er det fastsatt at denne skal dobles til å utgjøre to prosent av BNP, og at offentlige investeringer i FoU skal utgjøre ett prosent av BNP. En dobling av FoU-aktiviteten i næringslivet fordrer at dagens næringsliv investerer mer i næringsrettet og at etablerte og nye næringer er mer forskningsintensive.  

Næringslivets søknader til Forskningsrådets holder høy kvalitet og tildelte prosjekter bidrar til omstilling og utvikling, økt verdiskaping og til kunnskapsdeling mellom nærings- og forkningsaktører i hele landet. En stor andel støtteverdige prosjekter får avslag, og bevilgningene til næringsrettet forskning de siste årene har vært flat eller fallende. Det er uheldig at mange teknologi- og samfunnsutfordringsrettet innovasjons- og nærings-phd-prosjekter må avslås. Dette står i motsats til målene satt av Stortinget og regjeringen. Behovet for nasjonal og europeisk konkurransekraft og sikkerhet, og betydningen av et sterkt forskningssystem for dette, er også hovedpunkt i den nylige framlagte Draghi-rapporten.   

Det er positivt at Grønn plattform videreføres med ny utlysning i 2025. Resultatene så langt viser betydelige bidrag til utslippskutt, grønn omstilling og forsterket samarbeid mellom næringsliv og instituttsektor. Ordningen bidrar også til samarbeid og forenkling i virkemiddelapparatet. Grønn plattform, næringsklynger, katapult, senterordninger og mobiliseringen til EU er sentrale for virkemiddelapparatets arbeid for å nå bidra til næringsrettet forskning og verdiskaping i hele landet.   

Kommentarer fra Forskerforbundet

Programkategori 17.20 Forskning og innovasjon,kapitlene 905, 920, 922, 923 og 928

Styrk den totale forskningsinnsatsen

Regjeringen peker selv på at forskning er viktigere enn noen gang, og viser i perspektivmeldingen til at Norge er avhengige av forskningsbasert kunnskap og kompetanse for å forstå og løse de samfunnsutfordringene vi står overfor. Likevel innebærer forslaget til statsbudsjett for 2025 en realnedgang i FoU investeringene på 3,49 %. Selv om nedgangen til dels skyldes endret budsjettmodell for Forskningsrådet og dels endret kontingent til Horisont Europa, er det fortsatt slik at regjeringen investerer mindre penger i forskning og utvikling enn i fjor. Det er også en nedgang i investeringene til FoU som andel av BNP i forslaget til statsbudsjett for 2025. Denne forskningsinnsatsen er for lav til å gjennomføre det grønne skiftet og sikre konkurransekraft, Den står også i skarp kontrast til den langsiktige og offensive satsingen vi nå ser i våre naboland.

Styrk grunnbevilgningene
Det er bred enighet om forskningsinstituttenes betydning for norsk omstillings- og innovasjonsevne. Rammevilkårene for forskningsinstituttene gjenspeiler ikke den betydningen instituttene har for fremtidig forskning, kunnskap og omstilling. Instituttenes grunnbevilgning må styrkes og økes opp mot europeisk nivå. Grunnbevilgningen går til utvikling av instituttene, til å sikre nødvendig kunnskapsberedskap og infrastruktur. Grunnbevilgningen må trappes opp til å utgjøre minimum 15 % av instituttenes årlige inntekter i tråd med Forskningsrådets forslag.

Still strengere FoU-krav til Skattefunn
Evalueringer av Skattefunn tyder på at ordningen er for lite treffsikker og dels finansierer utviklingsprosjekter store aktører likevel ville gjennomført. I perioden 2022–2024 utgjør støttebeløpet årlig om lag 3,4 mrd. kroner, altså en ikke ubetydelig del av de totale offentlige forskningsressursene. Ordningen bør strammes opp og fortrinnsvis målrettes mot små- og mellomstore bedrifter. Det bør i tillegg settes større krav til relevans og forskning i prosjektene, samt krav om at prosjektene skal skje i samarbeid med godkjente forskningsmiljøer. Det vil bidra til å sikre kvalitet til kunnskapsdeling og til at offentlige forskningsressurser kommer fellesskapet til gode. 

Retur-EU på åpen ramme
Forskerforbundet er positive til at Retur-EU blir på åpen ramme. Det er i tråd med Forskerforbundets innspill til statsbudsjett for 2025. Det er bra at regjeringen mener at Retur-EU må gjenspeile aktivitetsnivået og at det legges opp til et fortsatt høyt aktivitetsnivå for instituttene i Horisont Europa. En forutsigbar og tilstrekkelig ramme for Retur-EU er en forutsetning for instituttenes deltakelse og suksessrate.

Retur-EU kompenserer imidlertid ikke fullt ut for sektorens kostnader ved deltakelse i EU prosjekter. Hvis EU-prosjektmidler dekker 60 % av kostnadene og Retur-EU dekker 30% vil, som flere instituttledere fremhever, EU-prosjektene gå med 10 % tap. Det vil svekke instituttene i lengden. Retur-EU må derfor innrettes slik at kostnadene ved deltakelse dekkes fullt ut.

Havforskningsinstituttet

Forskerforbundet vil fremheve den alvorlige situasjonen ved flere forskningsinstitutter, inkludert Havforskningsinstituttet, som har stått i krevende nedskjæringer og risikerer et stort underskudd i 2025 og nedbemanning av nærmere 100 ansatte. Budsjettforslaget for 2025 legger ikke opp til noen økning i rammen og innebærer i realiteten en gradvis nedbygging av Havforskningsinstituttet. Dette er uforståelig sett i lys av framveksten av nye havnæringer med voksende kunnskapsbehov, som oppdrett av torsk, havvind og havbunnsmineraler. Forskning og overvåking på hav og kyst er avgjørende for at forvaltningen og politikere kan ta kunnskapsbaserte valg.

 Forskerforbundets hovedbudskap til Næringskomitéen er: 

• Inngå et tverrpolitisk forlik om en forpliktende opptrapping av den offentlige forskningsinnsatsen til minimum 1,25 % av BNP. Det er nødvendig for å møte omstillingsbehov og utløse økt forskningsaktivitet i regi av næringslivet.
• Lag en opptrappingsplan for instituttenes grunnbevilgning til minimum 15 % av årlige inntekter.
• Styrk skattefunnordningen ved å gjeninnføre krav om forskningssamarbeid.
• Instituttenes merutgifter ved deltakelse i internasjonal og Europeiske forskningsprogram må dekkes fullt ut.
• Havforskning bør styrkes

Kommentarer fra Det norske maskinistforbund

Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Nettolønnsordningen må styrkes

Det norske maskinistforbund er et forbund med vel 6000 medlemmer som er tilknyttet Hovedorganisasjonen Unio. Vi organiserer sjøfolk-, maskin- og elektrooffiserer i hele den norske flåten og i hele den maritime næringen.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 foreslår de å øke taket i tilskuddsordningen fra 220.000 til 225.500. En økning på 2,5 %. 

Det er positivt at taket blir justert noe opp, men det er hverken justert opp mot prisvekst eller forventet lønnsvekst. Det er dessverre langt unna lovnadene i Hurdalsplattformen. Norge trenger norske sjøfolk nå.

Det er stort fokus på samfunnssikkerhet og beredskap i dette statsbudsjettet gjennom økt finansiering til forsvaret. I den sammenheng er vår mening at vi er totalt avhengige av å ha norske sjøfolk både i forsvaret og den sivile flåten.  

Dnmf anser det for avgjørende å sikre nødvendig norsk maritim kompetanse og nordmenn om bord på norskregistrerte skip, for at samfunnssikkerhet, beredskap og forsvar av landet skal være forsvarlig. Dnmf mener det må stilles krav til norske sjøfolk om bord på norskregistrerte skip som vil benyttes i skarpe oppdrag eller oppdrag knyttet til Norges samfunnssikkerhet.

En konkurransedyktig nettolønnsordning er nødvendig men ikke tilstrekkelig for å sikre norsk bosatt arbeidskraft tilgangen til arbeidsplassene i norsk maritim næring nasjonalt og internasjonalt

Norge skal leve av og med havet i fremtiden. Dersom det skal drives næring i Norge og høste av norske naturressurser må dette gi avkastning i form av arbeidsplasser til sjøfolk bosatt i Norge, både i dagens og morgendagens næringer i havet.

Myndighetene har et ansvar for å rekruttere flere norske sjøfolk. Det er dessverre stor mangel på maskinister og elektrooffiserer. 

Dnmf ser likevel at regjeringen har prioritert å opprettholde nivået på nettolønnsordningen og ikke redusere denne, i krevende tider hvor mange områder opplever reduksjoner.

Det er avgjørende at norsk maritim næring og norsk maritim kompetanse har forutberegnelige rammevilkår. Forslag om stadig reduksjoner av nettolønnsordningen eller en ordning som internasjonalt ikke er konkurransedyktig skaper uforutsigbarhet og går ut over norske arbeidsplasser for norsk bosatte sjøfolk.

Ordningen sikrer konkurransedyktige rammevilkår både for sjøfolkene og rederier med skip i både NOR og NIS. Ordningen har siden sin innføring bidratt sterkt til å opprettholde norske arbeidsplasser på norske skip, samtidig som den har bidratt til å sikre norsk maritim kompetanse og videre rekruttering av norske sjøfolk. 

Norske sjøfolk, maskin- og elektrooffiserer er navet i den maritime næringen og avgjørende kompetanse for utvikling og innovasjon i hele den maritime klynge. Dette er kompetansen som skal utvikle dagens og morgendagens næringer i havrommet og som skal gjennomføre, utvikle gjennom det grønne skiftet

Kravet fra Dnmf har i mange år vært; vi ønsker å styrke tilskuddsordningen, fjerne taket i alle segment og ha en forutberegnelig ordning. I tillegg inneholder kravet fra Dnmf også at en må lovfeste i større grad innhold og omfang. Gjennom dette kan Norge sikre seg en fullt ut konkurransedyktig ordning som sikrer nasjonen avgjørende norsk maritim kompetanse.

Det er derfor helt nødvendig at denne ordningen styrkes og taket fjernes.

Dnmf ber næringskomiteen anmode regjeringen om å styrke tilskuddsordningene for sjøfolk, jf. NFDs budsjettproposisjon kap. 909 post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk.

Budsjettkapitlene fordelt næringskomiteen har et stort potensial til å kutte mer klimagassutslipp og bevare mer natur. Vi er glade for å se at det skjer positive grep i regjeringens budsjettforslag, men mener budsjettet har stort ubenyttet potensiale for kutt i klimagassutslipp.  

I årets statsbudsjett slår regjeringen fast det vi har sagt lenge: De er ikke i rute til å nå klimamålene uten utstrakt bruk av såkalte “fleksibiliteter”, dels fleksibiliteter som må framforhandles. Komiteen bør særlig merke seg at regjeringen nå forventer at jordbrukssektoren vil ha like høye utslipp i 2030 som i dag, i strid med jordbrukets klimaavtale. Miljødirektoratet har utredet en rekke tiltak i ikke-kvotepliktig sektor og konkludert med at å få nordmenn til å spise i tråd med kostrådene er det mest effektive tiltaket – og antakelig tilstrekkelig til å tette hele utslippsgapet i ikke-kvotepliktig sektor. Her er det store muligheter i landbrukspolitikken og – budsjettet.  

Sammendrag av våre prioriterte innspill for landbrukskapitlene  

• Kapittel 1152, post. 70 Bionova. Påløpt økning (mill) fra proposisjonen: 189,8 

• Kapittel 1138, post. 70 Matsentralen Norge. Påløpt økning (mill) fra proposisjonen: 10 

• Utvide fra kronetoll til prosenttoll på flere matvekster, som løk og eple. Påløpt økning (mill) fra proposisjonen: Ikke beregnet, men økt inntekt 

Provenyet fra tollendring vil avhenge av en rekke faktorer. Vårt helhetlige innspill til statsbudsjettet, som også inkluderer andre budsjettrammer, sparer mer penger enn det bruker. 

Sammendrag av våre prioriterte innspill for jordbruksforhandlingene 2025  

• Mindre nedskriving av kornpris, påløpt økning (mill): -1 000   

• Støtteordning til grovfôr, påløpt økning (mill): 500  

• Endre innretning omsetningsavgift, påløpt økning (mill): provenynøytralt  

• Endre innretning IBU-midlene, påløpt økning (mill): provenynøytralt  

• Redusere tilskudd til rødt kjøtt, påløpt økning (mill): -1 000 (ment som indikasjon på retningsendring, ikke nøyaktig tall)  

• Arealtilskudd til grøntprodusenter, påløpt økning (mill): 400   

• Produksjonstilskudd til flere matvekster, påløpt økning (mill): 300   

• Teigbaserte arealtilskudd, påløpt økning (mill): 400   

• Ekstratilskudd nordnorsk grøntproduksjon, påløpt økning (mill): 25   

• Lagringstilskudd, påløpt økning (mill): 300   

• Beitetilskudd, påløpt økning (mill): 200  

• Soyaavgift, påløpt økning (mill): -500 (ikke beregnet)  

• Tilskudd ved produksjonssvikt for grøntproduksjon, påløpt økning (mill): 150  

• Plantefond, påløpt økning (mill): 75  

• Tilskuddsordning alternative salgskanaler, påløpt økning (mill): 20 

Forslagene er samlet provenypositive, avhengig av beregninger for redusert tilskudd til kjøtt og soyaavgift. 

Merknader til neste års jordbruksoppgjør  

Framtiden i våre hender har respekt for at innretning og nivå på tilskudd til landbruket avgjøres i jordbruksoppgjøret. Likevel, i lys av at regjeringen i Klimastatus og –plan viser at utslippene i jordbruket ikke utvikler seg i tråd med klimaavtalen og Paris-forpliktelsene, mener vi det er naturlig at komiteen benytter anledningen statsbudsjettet gir til å legge føringer for neste års oppgjør.  

I dag går over 90% av tilskuddene til husdyrhold, mens planteproduksjonen avspises med noen få prosenter. Skal vi ha ambisjoner om å øke grøntproduksjonen, må mer av tilskuddene gå til disse – og det bør spesielt være fokus på de små og mellomstore aktørene. Det er svært vanskelig for små aktører å få markedstilgang på grunn av den store maktkonsentrasjonen i butikk- og grossistledd. Som resultat har mange av de minste satset på direktesalg til forbruker gjennom REKO-ring, andelsbruk og markedshager. Disse aktørene mottar nesten ingen midler, men har ofte svært mangfoldig og bærekraftig drift med få innsatsfaktorer - på arealer som ellers ville grodd igjen. Disse aktørene bør styrkes med egne tilskuddsordninger. I tillegg bør man gi bedre markedstilgang til mellomstore grøntprodusenter ved å opprette støtteordninger for felleslagre og –pakkerier, samt andre typer regionssamarbeid. 

Framtiden i våre hender mener derfor at det er behov for at komiteen ber Regjeringen bruke jordbruksoppgjøret til å fremme økt grøntproduksjon og kutt i jordbrukets klimagassutslipp. Våre innspill til summer og innretning er ment som en illustrasjon på mulighetene som ligger i jordbruksoppgjøret.  

Framtiden i våre hender mener også det er avgjørende med en troverdig plan for økt grøntproduksjon og å tilrettelegge for at befolkningen spiser i tråd med de kommende nye kostrådene. 

Bionova 

Vi er glade for at Bionova videreføres, men reagerer på at det totale beløpet Bionova forvalter kun er på 410,2 millioner. Budsjettet legger opp til nye oppgaver for Bionova, noe som i seg selv bidrar til behov for en økning. Vi foreslår en økning på 189,8 millioner slik at det totalt bevilges 600 millioner til Bionova.  

I tillegg til de rene utslippskuttene er det viktig at Bionova bidrar til å bevare natur og til å oppskalere den sirkulære bioøkonomien også utenfor landbruket. Framtiden i våre hender ønsker også at foretakets mandat burde sørge for at midlene er enkelt tilgjengelige for målgruppene og at aktører i alle størrelser skal ha mulighet til å nyttiggjøre seg av ordningen. Vi foreslår derfor at Bionova i hovedsak burde ha rettighetsbaserte støtteordninger for bønder og andre produsenter i primærnæringene, samt at det burde vurderes å etablere støtteordninger på bygdenivå for større tiltak som ikke egner seg for små aktører, som anlegg for produksjon av biogass eller for korntørking. Dette vil sørge for at det ikke kun er store aktører som vil kunne dra nytte av Bionova men også mindre aktører, som igjen vil bidra til levedyktig, grønn næringsvirksomhet i hele landet. 

Matsentralen Norge  

Vi er glade for at støtten til Matsentralen Norge videreføres, men er kritiske til at overføringen ikke er prisjustert. Det vil i praksis si at Matsentralen får et kutt i en tid preget av matkøer og høyt matsvinn. Matsentralen og andre ideelle organisasjoner er et viktig bidrag til å skape trygghet for folk. Ingen skal måtte gå sultne i Norge fordi de ikke har råd til mat. Regjeringen annonserer i statsbudsjettet at matkasteloven skal behandles i Stortinget våren 2025, og at den blant annet vil inneholde et donasjonskrav. Det er derfor nærliggende å tenke at behovet for Matsentralen og at tilfanget av mat de håndterer vil øke i 2025. 

Framtiden i våre hender ber derfor komiteen øke bevilgningen til Matsentralen Norge med 10 millioner.  

CO2-avgiften i fiskeflåten

Den største utfordringen for den norske fiskeflåten er at det ikke finnes aktuelle null- eller lavutslipps energibærere som enkelt kan tas i bruk innen 2030. Særlig havfiskeflåten opererer ofte på lange fangstturer gjerne med opptil 6 ukers varighet, og de har ikke et fast seilings- eller landingsmønster. For mindre fiskefartøy og havbruksbåter som opererer nært kysten er elektrifisering et aktuelt tiltak. Det forutsetter at infrastruktur og lademuligheter er tilgjengelig langs kysten. Det er det ikke per i dag.

Den opptrappingen i CO2-avgiften som Stortinget har lagt opp til i ikke-kvotepliktig sektor frem mot 2030, frykter vi vil føre til økt bunkring av drivstoff med lav eller ingen avgift utenfor Norge for de som kan og bidra til å fremme landinger av fisk fra norske fartøy i utenlandsk havn. Noe som igjen vil gi redusert aktivitet og verdiskaping i industrien på land.

Mens store deler av skipsfarten etter hvert inkluderes i kvotepliktig sektor (EU-ETS), så er fiskeflåten en konkurranseutsatt næring i ikke-kvotepliktig sektor. Norge deler over 90 % av fiskebestandene med andre land, først og fremst Russland i nord og EU i Nordsjøen. Vi er glade for at regjeringen varsler at å innlemme CBAM-forordningen. Det vil kunne demme opp for nasjoner utenfor EU. Biomarint forum mener at norske myndigheter må legge til rette for at den norske fiskeflåten har konkurransedyktige rammebetingelser med fiskeflåte i EU. Vi legger til grunn at det på kort sikt vil være utfordrende å inkludere fiskeflåten i EU-ETS, men at det bør være et mål.

Biomarint forum er derfor i glade for at regjeringen i budsjettet foreslår å øke rammen til kompensasjonsordningen med 153,6 mill. kr. under Kap. 919, post 73. Kompensasjonsgraden i 2024 vil da være på om lag samme nivå som i 2023. 

Det er imidlertid en stor utfordring at ordningen er lagt opp etterskuddsvis slik at flåten ikke får visshet i om de blir kompensert før Stortinget har vedtatt budsjettet for året etter. Den usikkerheten virker negativt inn på mulighetene til å foreta investeringer i utslippsreduserende tiltak og flåtefornyelse. Biomarint forum mener Stortinget bør avklare bevilgningen for 2025 i Statsbudsjettet for 2025.

Frem til og med i år har fiske og fangst i fjerne farvann, dvs. utenfor 250 nm, vært fritatt for CO2-avgift. Som varslet i Grønn bok i fjor, foreslår regjeringen i Prop. 1 LS å gradvis innføre full CO2-avgift for norske fartøy i fjerne farvann fra 2025 til 2028. Det innføres en sats på 25% neste år.

Regjeringen skriver i Prop. 1 LS at "innføring av avgift på fiske og fangst i fjerne farvann kan gi mer bunkring i utenlandsk havn eller fra tankbåter som ligger utenfor tolv nautiske mil fra den norske kystlinjen. (…) Økt bunkring til havs er uønsket på grunn av sikkerhetsrisiko for miljø, liv og helse. Dersom fartøyene tilpasser seg avgift med å bunkre mer i utenlandske havner og til havs, kan det ha negative virkninger på lønnsomheten blant norske bunkersanlegg. En slik utvikling kan påvirke de fiskeriavhengige kystsamfunnene i nord og den minste flåten." Det er en ganske presis oppsummering av det vi frykter vil være konsekvensen av forslaget. Da er det en fattig trøst at klimaregnskapet til den norske flåten trolig vil gå ned, mens det i realiteten vil gi høyere utslipp globalt.  

Biomarint forum mener den beste løsningen for å redusere utslippet og stimulere til flåtefornyelse vil være at CO2-avgiften som betales inn, fullt ut tilbakeføres til fiskeflåten gjennom en kombinasjon av kompensasjonsordningen og en miljøavtale for CO2-reduksjon etter modell av NOx-avtalen. I dagens situasjon hvor det er heftet stor usikkerhet knyttet til hvilken teknologi og energibærer som bør støttes, mener vi at fordelingen bør være 80/20 i favør av kompensasjonsordningen.

Fiskeriforvaltningen må styrkes

Den kunnskapsinnhenting som Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet (HI) driver må prioriteres høyt. Disse institusjonene gjennomførte i 2023 en revisjon av fiskeritiltakene og fant at om lag 44% av norske havområder i dag er underlagt effektive arealbaserte forvaltningstiltak. Tiltakene er i tråd med FN-resolusjoner, FN-avtalen om fiske på det åpne hav og FAOs retningslinjer. Biomarint forum forutsetter at tiltakene legges til grunn i regjeringens oppfølging av Naturavtalen om vern og bevaring av 30 pst. av de globale havområdene innen 2030. 

Det er positivt at regjeringen foreslår å styrke fiskerikontroll i Troms og Finnmark med 4 mill. kroner og bevilgningen til det internasjonale samarbeidet mot fiskerikriminalitet Blue Justice i Vardø med 5 mill. kroner. Biomarint forum støtter også at beskatningstrykket fra fritids- og turistfiske må vies en større forvaltningsmessig oppmerksomhet.

Det er imidlertid svært bekymringsfullt at post 22 for fiskeriforskning og -overvåking i Fiskeridirektoratet (kap. 917) og HI (kap. 923), reduseres med hhv. -8,6. mill. og -15,4 mill. kr. i budsjettforslaget. Det skyldes lavere forventet inntekt bl.a. fra fiskeriforskningsavgiften som skal dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen og overvåking av fiskebestander. Regjeringen skriver i Grønn bok at; " Dette vil føre til redusert bruk av fartøy til formålene som finansieres av posten og dermed lavere drivstofforbruk. Lavere drivstofforbruk vil føre til lavere utslipp av klimagasser."

Biomarint forum mener at med utgangspunkt i den krevende kvotesituasjon er ekstraordinært viktig å styrke rammene i forvaltningen, slik at toktvirksomheten opprettholdes og at innsatsen på datafattige bestander styrkes. Erfaring tilsier at særlig datafattige bestander kan bli gjenstand for en for konservativ kvotefastsettelse. Det er uheldig i dagens situasjon.

Sikring av verdikjeden fra bærekraftig fôr til havbruk til havs  

Fôr står for over 70 pst. av klimagassutslippene fra havbruksnæringen. Vi er glade for at regjeringen styrker samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr med til sammen 10 mill. kr.

Biomarint forum har store forventninger til den varslede stortingsmeldingen om havbruk. Det vil være avgjørende å sikre tilstrekkelig tilgang til egnet areal. Dette gjelder både for tradisjonelle anlegg i kystsonen, lavutslippsanlegg gjennom miljøfleksordning og havbruk til havs.

Biomarint forum ga i fjor Menon og Sintef i oppdrag å lage en verdikjedeanalyse av havbruk til havs. Den viser et potensial for årlig verdiskapning på 14 mrd. kroner og 7 400 arbeidsplasser. Det tilsvarer 1/3-del av dagens produksjon. Ikke minst vil det være viktig for leverandørindustrien når effektene av oljeskattepakka går ut på dato fra 2026-27.

Biomarint forums medlemsorganisasjoner er delt i synet på grunnrenteskatt, men vi er enige om en ting og det er at når den først er innført så må den gjelde også til havs. Hvis skatten innføres fra dag en og er nøytral vil det dempe risikoen og sørge for at lønnsomme prosjekter faktisk blir realisert.

Markedsadgangen for sjømat må bedres

Vi ser at handel mellom land i større grad påvirkes av en mer ustabil geopolitisk situasjon. Framover vil det være behov for mer strategisk samarbeid om handel og verdikjeder med viktige handelspartnere. Det er en tydelig trend at stadig flere land innfører veterinære handelshindre. Bare for å opprettholde dagens markedsadgang for sjømat er det avgjørende at det settes av flere ressurser. Regjeringen foreslår å styrke budsjettet til Mattilsynet med 3,8% i 2025, og vi ber om at eksportarbeidet prioriteres.

Vi er ellers glade for at regjeringen tar utgangspunkt i at et bærekraftig norsk fiskeri og havbruk kan bidra til å oppfylle FNs bærekraftmål. Vi ser frem til regjeringens varslede stortingsmelding om norsk handelspolitikk i lys av de internasjonale utviklingstrekkene. Biomarint forum mener regjeringen må se på toll på sjømat f.eks. til EU og Japan i en større sammenheng, hvor sjømat kobles med andre interesser som energi, sikkerhet og beredskap og forsvarsmateriell.

Tekna er fagforeningen for 110 000 naturvitere, teknologer og studenter. Våre medlemmer har høyere utdanning og representerer viktige kunnskapsmiljøer i Norge.

Næringsrettet forskning (kap. 920, post 70)

De næringsrettede midlene er sentral i omstillingen av næringslivet. Videre satsning gjennom samarbeid med næringsliv, forskningsinstitusjonene og akademia er viktig for å berede grunnen for ulike teknologier som kan ta oss igjennom det grønne skiftet.

Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) er et treffsikkert tiltak for å stimulere til forskningsaktivitet i bedrifter og FoU-miljøer. Regjeringen foreslår å prisjustere Forskningsrådets budsjett fra 2024. Det legges derfor ikke opp til noe økt FoU satsning for 2025.

Det ligger et betydelig potensial i ordningen. Forskningsrådet har de siste årene mottatt svært mange søknader til IPN og har måttet avvise mange prosjekter med høyest karakter. Tekna ønsker at prosjekter som er støtteverdige får støtte. De næringsrettede forskningsmidlene bidrar også til å utløse private midler til forsking. Tekna mener disse ordningene er viktige for å oppnå regjeringens mål om at forskning og utvikling i næringslivet skal utgjøre to prosent av BNP innen 2030 og det man ønsker å oppnå i Grønt industriløft.

Tekna ber Stortinget øke bevilgningene til Forskningsrådet slik at de kan styrke ordningen med innovasjonsprosjekter i næringslivet slik at alle prosjekter som er støtteverdige får midler.

Nærings-ph.d.-ordningen (kap. 920)

Nærings-ph.d.-ordningen er viktig for næringslivets tilgang på spisskompetanse. I år melder Forskningsrådet at om lag halvparten får innvilget sine søknader, mot ca. 25 prosent i 2023. Det er et stort behov for spisskompetanse innen svært viktige og samfunnskritiske. Det gjelder samfunnskritiske områder knyttet til IT og IT-sikkerhet, forsvarsområdet, beredskapsområdet, e-kom mm. Tekna viser til svært lav rekruttering av norske kandidater og at potensialet i nærings-ph.d.-ordningen må brukes.

Tekna ber Stortinget øke bevilgningen til Forskningsrådet slik at de kan finansiere hele potensialet som ligger nærings-ph.d.-ordningen for å møte kompetansebehovet for avansert kompetanse innen nasjonale samfunnskritiske områder.

Investinor AS (kap. 952, post 50)

Investinors virkemidler som har til hensikt å støtte opp om tidligfaseinvesteringer og er svært viktige for å bedre markedet for denne type kapital og investeringer i Norge. Å klare å etablere slike markeder, er helt avgjørende for å holde nede de statelige utgiftene til investeringer hvor markedene er umodne, men hvor innovasjons- og markedspotensialet er stort.

Videre er virkemidler som bidrar med tidligfasekapital sentralt for å fremme utvikling og vekst blant norske gründere og oppstartsselskaper. Dette er næringsvirksomhet som er viktig for framtidige arbeidsplasser, innovasjon og verdiskaping. I urolige tider er det særlig utfordrende å få tak i risikovillig kapital. Budsjettet burde reflektert dette.

Tekna ber Stortinget om å bevilge midler til tidligfaseinvesteringen i størrelsesorden 2024-nivå, som var 52,5 mill. kroner.

Siva SF (kap. 2426, post 71)

Katapultordningen legger til rette for at bedrifter skal øke sine investeringer i innovasjon og grønn omstilling, ved å bidra til viktig testinfrastruktur i hele landet. På denne måten er ordningen sentral for etablering av viktige og framtidsrettede arbeidsplasser og nødvendig verdiskaping. Ordningen har gått på sparebluss i påvente av avklaring om statsstøtte – nå er dette avklart. Fagmiljøene rundt katapultene har stått på vent, og uten en tydelig satsing nå risikerer vi at disse forvitrer. Dette er særlig uheldig for små og mellomstore bedrifter som er avhengige av disse. Videre satsninger, som helsekatapulten, vil også være avhengig av at det tilføres nye midler.

I regjeringens budsjettforslag for 2025 ligger det ingen økning i bevilgningen. Totalt 1467 enkeltbedrifter har benyttet seg av ordningen siden 2017, og antall pågående og gjennomførte prosjekter var 1325 i 2023.

Tekna ber Stortinget om en satsing på Norsk katapult og i første omgang å øke bevilgningen på gjeldene kapittel og post, fra 214,3 mill. kroner i 2024 til 500 mill. kroner for 2025.

Klyngeprogrammet (kap. 2421)

Klyngene våre utgjør en avgjørende infrastruktur for at Norge skal lykkes med sine ambisjoner innen næringsutvikling, regional utvikling og eksport. Klyngene er kraftsamlepunkt for nasjonale og regionale næringer.

Klyngene har spisskompetanse om den enkelte industri, barrierer og markedsmuligheter, besitter nettverk og har inngående kjennskap til hver enkelt bedrifts produkter og løsninger.

Et sentralt element i klyngens arbeid er å framskynde bærekraftig omstilling innen en rekke næringer. De vil kunne være avgjørende for å sikre næringsutvikling i distriktene og den nødvendige omstillingen til en grønn økonomi.

I budsjettforslaget er programmet foreslått kuttet med 26 mill. kroner. Dette er et dramatisk kutt isolert sett og føyer seg i rekken av kutt de siste årene.

Tekna ber Stortinget om å opprettholde og prisjustere fjorårets bevilgning til klyngeprogrammet.

Grunnbevilgning til teknisk-industrielle institutter (kap. 920, post 71)

De teknisk-industrielle instituttene utgjør en viktig kapasitet for grønn og digital omstilling. I budsjettet for 2025 foreslås det en grunnbevilgning til de teknisk-industrielle instituttene på 553,2 mill. kroner.

Tekna mener det må lages en opptrappingsplan for grunnfinansiering av de teknisk- industrielle instituttene opp til 25 prosent grunnfinansiering.

Grønn plattform (kap. 920, post 70, kap. 2421, post 79 og kap. 2426, post 71)

Grønn plattform, retter seg mot konsortier av bedrifter og forskningsmiljøer som går sammen om forskning og teknologiutvikling der ferdige løsninger i markedet er målet. Dette er en felles konkurransearena mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva. Hensikten er å skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid.

Grønn plattform er et viktig virkemiddel for å berede grunnen for ulike teknologier som kan ta oss igjennom det grønne skiftet. De tidligere utlysningsrundene har hatt flere gode søknader, men at mange av disse får avslag på grunn av for få midler.

Tekna ber Stortinget om å støtte opp om regjeringens forslag om å videreføre satsningen på Grønn plattform med en satsing.

Spesielle driftsutgifter (kap. 900, post 21), Siva SF (kap. 2426, post 70), Innovasjons Norge (kap. 2421, post 50)

De tre ovennevnte kapitlene og postene inkluderer arbeidet med Virkemiddelapparatet 2.0 og Én vei inn. Det er viktig at det bevilges tilstrekkelig med midler til å holde opp framdriften i arbeidet, da utviklingen av et mer forenklet og effektivt virkemiddelapparat har stor betydning for aktiviteten innen forskning, utvikling og innovasjon, og derav vår framtidige verdiskapingsevne.

Det foreslås å settes av i alt 44,5 mill. kroner til dette arbeidet fordelt på de tre kapitlene. Hvorav at det foreslås å øremerke 29. mill. kroner til Én vei inn på Innovasjon Norges budsjett og 1 mill. kroner på Sivas budsjett.

Tekna støtter forslaget til bevilgning, med en forutsetning at budsjettforslaget er tilstrekkelig for å ha god framdrift i arbeidet med Én vei inn.

Digital Europe Programme (kap. 1542)

Fortsatt er det et uforløst potensial for Norge i Digital Europe (DIGITAL). Det må etableres en nasjonal ordning med medfinansiering slik flere andre deltakerland har i dag. Regjeringen har selv sagt i sin strateg for deltakelse i DIGITAL at de skal vurdere å etablere en slik ordning.

Det er positivt at regjeringen setter av 20 mill. kr til medfinansiering av to norske European Digital Innovation Hubs (EDIH) ut programperioden til DIGITAL.

Tekna ber Stortinget om å få regjeringen til å etablere en medfinansieringsordning for norske aktørers deltakelse i DIGITAL.

Tekna ber Stortinget om å støtte regjeringens forslag til medfinansiering av to norske European Digital Innovation Hubs (EDIH) ut programperioden til DIGITAL.

Samtidig som store deler av fiskerinæringen går inn en svært utfordrende ressurssituasjon, forslår regjeringen en kraftig økning i CO₂-avgiftene for fiskeflåten i 2025. Forslagene om en gradvis innfasing av CO₂-avgift ved fiske på fjerne farvann, en ny avgift på utenriks fart og den generelle økningen i CO₂-avgiften vil redusere aktiviteten og lønnsomheten i fiskerinæringen, og true mange arbeidsplasser på sjø og land. 

Fiskeflåten er positiv til å bidra til utslippskutt,  og er heller ikke motstander av avgifter for å stimulere det grønne skiftet, dersom dette kan skje på like vilkår med de land vi konkurrerer med. Mens konkurranseutsatte næringer i kvotepliktig sektor får like rammebetingelser med sine konkurrenter i EØS-området, står konkurranseutsatte næringer i ikke-kvotepliktig sektor, som fiskeflåten, overfor vesentlig dårligere rammevilkår enn våre konkurrenter i EØS når det gjelder klimakostnadene. 

I Miljødirektoratets kunnskapsgrunnlag for 2024 ble det vist til at fiskefartøy verken er omfattet av EUs klimakvotesystem eller FuelEU Maritime, og at EU-kommisjonen har signalisert at det vil komme tiltak framover. Miljødirektoratet mener derfor at et samarbeid med EU for felles virkemidler for fiskeri, blant annet for å opprettholde like konkurransevilkår, kan være en mulighet.

Fiskebåt støtter vurderingen til Miljødirektoratet om et samarbeid med EU når det gjelder klimatiltak overfor fiskeflåten, og vil anmode Stortinget om å be regjeringen følge opp dette.

CO2-avgift på mineralprodukter levert for fiske på fjerne farvann

I forslag til stortingsvedtak om CO₂-avgift på mineralske produkter for 2025 foreslår regjeringen at bunkers levert til fiske på fjerne farvann ilegges en CO₂-avgift på 93 øre pr liter, som er rundt 25% av den generelle CO₂-avgiften. Det ligger samtidig i kortene at regjeringen legger opp til å foreslå en økning i avgiften for fiske på fjerne farvann suksessivt til den blir lik den generelle CO₂-avgiften i 2028. Regjeringen legger til grunn at forslaget vil gi et proveny på 140 mill. kroner i 2025.

Det norske fisket i fjerne farvann dreier seg i første rekke om loddefiske ved Island og kolmulefiske vest av Irland i pelagisk sektor. I hvitfisksektoren er de viktigste fiskeriene i fjerne farvann rekefisket i Barentshavet, samt fisket etter bunnfisk ved New Foundland, ved Island, ved Færøyane og ved Grønland. Det må forventes at næringen vil tilpasse seg en CO₂-avgift ved fiske på fjerne farvann ved å bunkre i utenlandske havner på vei til og fra fiskefeltene, eller fra bunkersbåter til havs. Provenyet som regjeringen legger til grunn for den foreslåtte avgiften er derfor svært overdrevet.

Rekefisket langt nord i Barentshavet er svært viktig for Norge, ikke minst fordi det bidrar til å opprettholde aktivitet og norsk tilstedeværelse i nordområdene. Rekefisket er samtidig det mest konkurranseutsatte fisket fordi det foregår som et fritt fiske med mange nasjoner involvert. Fiskebåt frykter at en særnorsk CO₂-avgift vil kunne true den norske rekenæringen, med mindre også norske fartøyer tilpasser seg avgiftsregimet ved å bunkre til havs. Det er en utvikling vi strengt tatt ikke ønsker, verken av økonomiske, sikkerhetsmessige eller miljømessige årsaker.

Fiskebåt mener at Stortinget bør avvise forslaget om en avgift på mineraloljeprodukter levert til fartøyer som driver fiske og fangst i fjerne farvann. Stortinget bør samtidig definere grensen for fjerne farvann som områder utenfor NØS.

CO₂-avgift for mineralprodukter for skip i utenriks fart

Regjeringen foreslår at mineralolje som leveres til skip i utenriks sjøfart skal ilegges en avgift på kr 1,33 pr liter. Regjeringen varsler samtidig at forslaget kan være i strid med statsstøtteregelverket, og at det eventuelt skal vurderes av ESA før det iverksettes.

Fiskebåt mener at det har liten hensikt å innføre en særnorsk avgift for mineraloljeprodukter levert til skip i utenriks fart. Konsekvensene av forslaget vil i stor grad være at både norske og utenlandske fartøyer bunkrer i utenlandske havner fremfor norske havner. Dette vil true lønnsomheten til de norske bunkersanleggene, og mange anlegg står i fare for å bli nedlagt, med de uheldige konsekvenser dette har for tilgjengeligheten og beredskapen. Det vil også føre til at norske fartøyer vil kunne få lengre gangtid til norske bunkersanlegg, med negative følger for klimagassutslippene.

Fiskebåt mener at Stortinget må avvise forslaget om en CO₂-avgift på utenriks sjøfart inntil det kommer på plass en internasjonal avtale om dette.

Kap 919, post 73 – Tilskudd for kompensasjon for CO₂-avgift i fiskeflåten

Det viktigste virkemidlet for å redusere de negative konsekvensene av økte CO₂-avgifter er kompensasjonsordningen for fiskeflåten. Fiskebåt er positiv til at regjeringen i neste års statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen til kompensasjonsordningen med 153,6 mill. kroner, til 500,4 mill. kroner. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at denne bevilgningen gjelder kompensasjonen for fangster tatt i 2024, og at det ikke er en styrking av ordningen i 2025 som regjeringen skriver i Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon. Med mindre Stortinget gir klare signaler under årets budsjettbehandling, vet ikke fiskerinæringen hva de skal forholde seg til i 2025 når det gjelder kompensasjonsordningen. Dette skaper usikkerhet rundt grønne investeringer i fiskeflåten.

Kompensasjonsordningen for fiskeflåten har en del svakheter. I første rekke gjelder dette at mange fangster som er tatt uten CO₂-avgift er inkludert i beregningsgrunnlaget for kompensasjonen. Fiskebåt har spilt inn en rekke endringsforslag til regjeringen om å stramme inn regelverket for kompensasjonsordningen, og er positiv til at Nærings- og fiskeridepartementet vil vurdere tiltak for å sikre at det er bedre kontroll med at det kun er fangst tatt med avgiftsbelagt drivstoff som inngår i beregningsgrunnlaget for kompensasjon.

Fiskebåt mener at kompensasjonsordningen må styrkes så lenge Norge opererer med særnorske CO₂-avgifter. Stortinget bør derfor under behandlingen av neste års statsbudsjett signalisere at ordningen vil bli videreført og styrket i 2025.

Kap 923, post 22 m.fl. - Økt satsing på ressursforskningen

Slik vi forstår budsjettforslaget vil de ordinære bevilgningene til Havforskningsinstituttet og driften av forskningsfartøyene bare prisjusteres i 2025. Kostnadene med forskningstokt har imidlertid steget mye mer enn den generelle prisstigningen den siste tiden, og dette fører til en svekkelse av toktaktiviteten. Samtidig forventes det at Havforskningsinstituttets inntekter fra fiskeriforskningsavgiften blir redusert som følge av redusert førstehåndsverdi i 2025. I sum fører dette til at toktaktiviteten og prøvetakingen, som begge er viktige for å kunne gi sikre kvoteråd, må nedprioriteres i 2025.

I en situasjon med kraftig kvotenedgang for mange av de viktigste fiskebestandene, vil interessen for å utnytte andre bestander øke. Dette er ofte datafattige bestander som har fått liten oppmerksomhet fra forskerne. ICES har tradisjon for å legge inn store sikkerhetsmarginer i kvoterådene for datafattige bestander, og det fører til at kvotene ofte blir satt lavere enn det det biologisk er grunnlag for. Styrket forskning på datafattige bestander vil være en fornuftig strategi i dagens ressurssituasjon. Samtidig er det viktig å opprettholde forskningsaktiviteten på de kommersielt viktigste bestandene.

Fiskebåt mener at Stortinget må øke bevilgningen til ressursforskning i 2025, utover en generell prisjustering. I tillegg mener Fiskebåt at Havforskningsinstituttet bør få en større andel av inntektene fra fiskeriforskningsavgiften. Konkret vil Fiskebåt foreslå at post 22 under kapittel 917 (Fiskeridirektoratet) reduseres med 20 mill. kroner til fordel for post 22 under kapittel 923 (Havforskningsinstituttet), og at denne styrkingen øremerkes datafattige bestander.

NHO Reiseliv takker for muligheten til å gi våre kommentarer til neste års statsbudsjett. Vi er den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet i Norge med over 3 800 medlemsbedrifter innen overnatting, camping servering, opplevelser, kultur, bilutleie og destinasjonsselskaper.

De viktigste punktene for NHO Reiseliv i neste års budsjett er

• at forsøk med turistskatt fullstendig unntar hotell og overnatting (som anbefalt i NOU 2023:10 Leve og oppleve)
• at eksportsatsningen på reiseliv kommer i gang med de anbefalte tiltakene
• at markedsføringen av Norge tilføres midler som utgjør en de facto styrking. 

Programområde 17 – reiselivsnæringen og besøksbidrag

Regjeringen skriver at den "vil i 2025 fortsette arbeidet som skal sikre at kommunene får juridisk handlingsrom til å kunne kreve inn besøksbidrag." NHO Reiseliv vil på det sterkeste advare mot en ny kommunal skatt på hotell, som vil forverre rammebetingelsene og konkurransevilkårene for lønnsomt og verdiskapende norsk reiseliv. Dette er samme standpunkt som NOU 2023:10 Leve og oppleve, som undersøkte fellesgodefinansiering; hotell bør unntas fra skattlegging. En skatt på hotell har den dobbelt uheldige effekten at den rammer overnattingsbedriftene, som i dag allerede betaler alle vanlige skatter og avgifter, og for renovasjon, toaletter og parkering for sine gjester, mens turister som overnatter eller besøker på andre måter, slipper å betale. NOUen anbefalte en løsning der besøksbidraget legges på transportleddet, som cruise og gjennomgangstrafikk – som ofte er det som skaper overturisme og overbelastning. Regjeringen har som ambisjon å øke norsk eksport av reiselivsnæringen. Da kan den ikke øke skattene på den oversiktlige og regulerte delen av næringen som ikke skaper utfordringer.  

I Hurdalserklæringen åpner regjeringen for pilotprosjekt knyttet til besøksbidrag og NHO Reiseliv vil anbefale å gjennomføre slike piloter i Norge før det innføres en generell adgang til besøksbidrag". NHO Reiseliv støtter at det kan gjøres forsøk med en avgift på forurensingsleddet innen bil, bobil, cruise og buss. Et pilotprosjekt for besøksbidrag bør løse de utfordringer som finnes og bidra til å styre besøksstrømmer. En ny hotellskatt gjør ikke dette. 

Det er også helt vesentlig at et besøksbidrag forvaltes lokalt via en stiftelse eller et fond for forvaltning av midlene, og ikke gå rett i kommunekassen for å finansiere vanlige tjenester, slik som for eksempel eiendomsskatten gjør i dag. Pengene må heller ikke erstatte midler som kommunen i dag bruker på tilrettelegging og vedlikehold.

Oppfølging av «Hele Norge eksporterer» (Kap. 940, post 70)

Regjeringen har gjort økt eksport til en viktig målsetting. NHO Reiseliv er positive til at eksportreformen «Hele Norge eksporterer» med Nasjonalt eksportråd og midler til de strategiske eksportfremmesatsingene videreføres.

Nasjonalt eksportråd la frem sitt forslag til eksportsatsing på reiseliv i april 2024 og NHO Reiseliv venter fortsatt på oppfølgingen fra Regjeringen. Innholdet i denne satsningen er utviklet av NHO Reiseliv, Virke, Norsk Reiseliv, NHO Luftfart, Fellesforbundet m.fl. i samspill med reiselivsbedrifter i hele landet. Den er derfor bredt forankret i næringen, og næringen har klare forventninger om at regjeringen leverer på tiltakene. I forslaget ligger viktige og gode tiltak som treårige markedssatsinger, risikoavlastning for internasjonale kongresser og arrangementer, Norgesspesialistprogram og et kompetanseprogram. Det er viktig at dette arbeidet kommer i gang, da det vil ha positiv effekt på norske reiselivsbedrifters eksport- og konkurranseevne.

I sum er forslagene relativt rimelig for myndighetene, samtidig er den økonomiske oppsiden stor. Eksempelvis vil en risikoavlastning til internasjonale kongressene bidra til betydelig meromsetning for bedrifter innen handel, service, overnatting og servering. I tillegg er markedsføringsverdien av Norge stor. Mange av de store internasjonale kongressene er dessuten viktige for å vise frem norsk teknologi og for å koble akademia og våre fag- og forskningsmiljøer tettere på verden.

Nasjonalt eksportråd foreslår direkte eksportfremmende tiltak med en bevilgning på 40 mill. kr pr år med satsinger over minimum tre år i perioden 2025-2030, supplert med egenbidrag fra næringen.

• NHO reiseliv ber om at de foreslåtte tiltakene med tilhørende bevilgning i eksportsatsingen igangsettes.

Internasjonal markedsføring (Kap. 2421, post 74)

Regjeringen foreslår en økning i bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge som reisemål til Innovasjon Norge som økes med 10 mill. kroner til 205 mill. kroner. Økningen er marginal og blir spist opp av lønns- og prisvekst. Internasjonal markedsføring har også blitt dyrere da mange av kostnadene går til internasjonale innkjøp og drift av Innovasjon Norges utekontorer, grunnet en svakere norsk krone.

NHO Reiseliv mener at de øremerkede midlene til markedsføring av Norge som reisemål bør i størst mulig grad gå til dette formålet.

• Bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge som reisemål (Kap. 2421 Post 74) bør økes med 50 mill. kroner til 245 mill. kroner for å øke verdiskapingsevnen i norsk reiselivsnæring

Rekrutteringskampanje til Restaurant- og matfagene: Tidligere Kap 1100 post 21  

I Næringsdepartementets budsjett for 2021, ble det satt av 2 millioner til en rekrutteringskampanje for restaurant- og matfagene.  En søknadsbasert utvelgelsesprosess, førte til en utvidelse av NHO Reiselivs allerede eksisterende kampanje, Smak deg frem. I revidert nasjonalbudsjett for 2023 ble det tildelt 500.000 kroner til rekrutteringskampanjen. Prosjektet nyter bred oppslutning fra bla. partene i arbeidslivet. De ekstra midlene ble tildelt under landbruksdepartementets disposisjonspost for spesielle driftsutgifter. Vi håper den økonomiske støtten rundt rekrutteringsarbeidet vil bli en fast post hos LMD. Å få Landbruks- og matdepartementet med på spleiselaget, har utvidet kampanjen samtidig som vi kan nå ut til langt flere av våre målgrupper.

• Vi ber om 2 millioner kroner i neste års statsbudsjett for å sikre rekrutteringen til mat- og måltidsnæringen.

Ny reisegarantiordning (Programkategori 11.30)

En samlet bransje har ventet over 1000 dager på en ny reisegarantiordning som sikrer både forbrukerne og næringen. Regjeringen fikk i 2021 overlevert rapporten fra det offentlige oppnevnte Reisegarantiutvalget» som har anbefalt en ny innretning på reisegarantiordningen, en innretning som er godt mottatt av en samlet reiselivsnæring. Etter overleveringen har ingenting skjedd da Regjeringen har ventet på EUs nye pakkereisedirektiv som ble lagt frem i slutten av november 2023. Her går det nå tydelig frem at det opp til de nasjonale myndighetene å opprette en hensiktsmessig garantiordning uten at man legger konkrete føringer på innretningen. På grunn av dagens innretning opplever livskraftige aktører innen reiselivsnæringen betydelige utfordringer og urettferdige økonomiske byrder som truer bedriftenes eksistens og vekstmuligheter. 

• NHO Reiseliv ber om at innretningen som er anbefalt i Reisegarantiutvalgets rapport legges til grunn å få på plass en ny reisegarantiordning og at dette arbeidet prioriteres.

Flere filmproduksjoner i Norge (Kap. 334, post 72) 

I budsjettforslaget fremgår det at rammen for filminsentivordningen for 2025 er på 130 mill. kroner, inkludert nye og tidligere tilsagn. Det betyr i praksis at ordningen er nær halvert i løpet av regjeringsperioden. Foreløpig tilgjengelige friske midler for 2025 vil være om lag 60 mill. kroner. NHO Reiseliv mener at det er svært uheldig at regjeringen ikke prioriterer å ha en konkurransedyktig filminsentivordning da Norges konkurranseevne blitt svekket og fører til at vi mister både norske og utenlandske innspillinger til andre land med bedre og mer forutsigbare ordninger.

• NHO Reiseliv ber regjeringen fremme forslag om å forbedre Insentivordningen for film- og serieproduksjoner gjennom at ordningen gjøres regelstyrt. Subsidiært må rammen styrkes betraktelig

Naturen og artsmangfoldet i Norge er under kraftig press. Det er nødvendig å investere i å ta bedre vare på natur – som en investering i vårt eget og våre etterkommeres livsgrunnlag. Norge har gjennom vår tilslutning til den globale naturavtalen forpliktet oss til å stanse og reversere naturtapet. Det skal vi gjøre ved å forvalte arealene våre på en måte som sikrer naturen, vi skal verne og ivareta 30 prosent, og restaurere 30 prosent av naturen innen 2030. Regjeringens naturmelding foreslår lite konkret handling og ingen retningsendring slik at Norge skal kunne oppnå disse målene.

Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder lite når det kommer til finansiering av arbeidet med å stanse naturtapet. Den alvorlige naturkrisen vi står i gjenspeiles heller ikke i LMDs budsjettproposisjon for 2025. Sabima setter derfor vår lit til Stortinget i behandlingen av statsbudsjettet. Her presenterer vi våre forslag til hvordan Næringskomiteen med noen justeringer kan bidra til en mer ansvarlig norsk naturpolitikk, og bremse tapet av naturmangfoldet vårt i Norge.  

Sabima foreslår en total økning på 114 mill. på LMDs budsjett, inklusive kutt til miljøskadelige subsidier på 75 mill. Innspillet er sortert under temaene miljøvennlig skogbruk, kulturlandskap og pollinatorer, samt vann og vassdrag. Vi har inkludert endringer på post 50 (Landbrukets utviklingsfond, LUF), som forhandles over jordbruksavtalen.

Les hele Sabimas innspill til statsbudsjettet her: www.sabima.no/sabimas-innspill-til-statsbudsjettet-for-2025/

Mer miljøvennlig skogbruk: Økes med 75 mill.

Kap. 1150, post 50 (LUF). 35 mill. Øremerket tilskudd til omlegging til naturvennlige driftsformer som ledd i restaurering av skog

Kap. 1150, post 50 (LUF). 30 mill. Metodeutvikling og kartlegging av biologisk gammel skog, inkl. økologiske korridorer

Kap. 1149, post 52. 5 mill. Forsøk med og tilskudd til omlegging til fleralderskogbruk

Kap 1149, post 75. 5 mill. Kurs fleralderskogbruk

Miljøfientdlige subsidier skogbruk: Reduseres med 75 mill.

Kap. 1150, post 50 (LUF). -24 mill. Kutte tilskudd til veibygging og drift i bratt og vanskelig terreng

Kap. 1149, post 71. – 15 mill. Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket til drift i vanskelig terreng

Kap. 1149, post 73. -36 mill. Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak. (tettere planting, gjødsling mm.). Tilskudd til skogførverket beholdes    

Halvparten av de trua artene i Norge lever i skog. Den økologiske tilstanden i skog er ikke god, og får en svært dårlig score i Naturindeks; 0,42 på en skala fra 0 til 1, der 1 er et intakt økosystem. Dette er i all hovedsak på grunn av skogbruk, som i Norge drives hovedsakelig gjennom bestandsskogbruk med åpne hogstformer, som i dag er den mest lønnsomme og effektive driftsformen. I tillegg til at Stortinget må bidra til å reversere regjeringens foreslåtte kutt til frivillig vern for å nå målet om 10 prosent skogvern, må innsatsen for et mer miljøvennlig skogbruk styrkes, og miljøfiendtlige subsidier kuttes.

De negative effektene av skogbruk på artsmangfoldet kan avhjelpes via LMDs budsjett ved å øke støtten til skogbruket i en overgangsfase til omlegging til lukka hogster (fleralderskogbruk) for å gjøre skogbruket mer naturvennlig og restaurere forringede skogøkosystemer, samt til lengre omløpstid (høyere hogstalder). Det vil være bra for både naturmangfold og klima.

Mye av skogen som er aktuell for lukket hogst har mange trær med samme høyde og alder. Overgang til fleralderskogbruk vil da kreve en omstillingsperiode som gir redusert produksjon. Samtidig er større variasjon i bruk av hogstmetoder positivt for artsmangfoldet og for friluftslivet. Skogeierne og miljøorganisasjonene har derfor et felles mål om å øke omfanget av lukkede hogster.

I revidert nasjonalbudsjett for 2024 ble det bevilget til sammen 10 mill. til forsøk med og kursing i fleralderskogbruk. Disse postene er kuttet i regjeringens budsjettforslag. Det er stor interesse blant skogeierne og mål i sertifiseringsordningene for å øke omfanget av fleralderskogbruk, men det krever mer ressurser til gjennomføring av lukkede hogster. Derfor må det påbegynte arbeidet videreføres og det må innføres en ordinær tilskuddsordning for omlegging til fleralderskogbruk.

De fleste rødlistede artene i skog er knyttet til gammelskog. Vi har ikke oversikt over hvor den biologisk gamle skogen er, og den må kartlegges for å kunne ta bedre vare på den. Miljødirektoratet har fått en tydelig bestilling fra Klima- og miljødepartementet om at naturskogen skal kartlegges innen utgangen av 2024, men det ble ikke bevilget ekstra ressurser. Kartleggingen i 2024 forventes å bli en «første versjon». Derfor må det bevilges midler til å videreutvikle metodikk og innhente mer data, blant annet gjennom nyutviklede fjernmålingsmetoder, samt til å kartlegge økologiske korridorer. Dette vil gi grunnlag forvaltning og restaurering av sammenhengende skogøkosystemer, og bedre ivaretakelse av de truede artene.

Målet om at miljøskadelige subsidier skal fjernes er vesentlig forsterket og kvantifisert i naturavtalen. Sabima mener at inntil all gammelskog er kartfestet og vernemålet nådd, må det ikke gis tilskudd til hogst i bratt og vanskelig terreng av skog som ikke er åpenbar industriskog eller plantasjeskog, eller nye veier i veiløse områder. Derfor må tilskuddene til drift i bratt terreng og veibygging i skog reduseres. Budsjettposten til klimatiltak i skog, som tettere planting ved foryngelse av skog, gjødsling i skog og skogplanteforedling bør fjernes helt. Sabima mener disse tiltakene har vesentlig negativ effekt på naturmangfold, og klimaeffektene er omstridt.

Kulturlandskap og pollinerende insekter: Økes med 65 mill.

Kap. 1150, post 50. Landbrukets utviklingsfond (LUF): 25 mill. øremerket restaurering av kulturlandskap gjennom SMIL-ordningen

Kap. 1150, post 50. (LUF): 25 mill. øremerket restaurering av kulturlandskap gjennom Regionalt miljøprogram

Kap. 1150, post 50. Utvalgte kulturlandskap og pollinatorhandlingsplan: 3 mill. til gjennomføring av pollinatorstrategien og 10 mill. til økt satsing på utvalgte kulturlandskap. Totalt 13 mill.

Kap. 1150, Utviklingstiltak. Underpost 77.12 Tilskott til frøavl m.m.: 2 mill. til NIBIOs arbeid med pollinatorvennlige naturfrøblandinger.

En tredjedel av de norske ville biene er utrydningstrua. Biene, som inkluderer humlene, er våre viktigste pollinatorer. Et mer bievennlig jordbruk med et rikt kulturlandskap er den viktigste måten å ta vare på våre ville pollinatorer på. Dette må gjøres gjennom flere tiltak, og budsjettet må i større grad rettes mot det artsrike kulturlandskapet.

I 2021 kom tiltaksplanen som følger opp den nasjonale pollinatorstrategien. Det er sterkt behov for midler til å gjennom­føre tiltaksplanen for å oppnå en bedret situasjon for insektene.

Det er stor etterspørsel etter frø for etablering av pollinatorvennlige blomsterenger. NIBIO produserer de eneste frøblandingene som fyller kravene til og kan dekke behovet for stedegne blomsterfrø, og trenger øremerkede midler til utvikling og produksjon av frøblandinger.

Vann og vassdrag: Økes med 49 mill.

Kap. 1150, post 74. 19 mill. til vannmiljøtiltak under regionalt miljøprogram

Kap. 1150, post 74, underpost 19. 30 mill. for å styrke miljøtiltak i landbruket (vannmiljø)

Det er fremdeles store vannmiljøutfordringer fra landbrukspåvirkning. Avrenning av næringsstoffer gjør vannet mange steder uegnet for fiskebestander, bading og drikkevann. I tillegg har også landbrukssektoren påført mange vassdrag fysiske endringer som er med på å redusere leveområdene til mange arter og reduserer vassdragenes økosystemtjenester, som vannrensing. Det er derfor viktig at landbruket får økte ressurser til miljøtiltak. 

Vannforvaltningsplanene for årene 2022-2027 ble godkjent av regjeringen i oktober 2022. Tiltaksprogrammene omfatter ca. 12 400 miljøtiltak som skal gjennomføres av kommuner og andre myndigheter. For å gjennomføre planene og nå målene om bedring i vannforekomstene er det behov for ytterligere styrking av budsjettet.

Fremover vil Norge trenger flere næringer som bidrar til omstillingen av norsk økonomi. I tillegg fører den endrede internasjonale sikkerhetssituasjonen til at Norge også må styrke egen beredskap.  For å lykkes må budsjettet for 2025 bidra til å gjøre det attraktivt å investere, og skape arbeidsplasser i Norge.   

I 2022 lanserte regjeringen reformen “Hele Norge eksporterer,” hvor målet er å øke eksporten med 50 % innen 2030. For å eksportere mer, må vi produsere mer. Norsk helseindustri er godt etablert med en eksport på 22 mrd. i året. Legemiddelbransjen står for over 70 % av denne eksporten, og er en av de mest høyproduktive næringene etter olje- og gass- sektoren. Samarbeid med eksisterende kompetansemiljø og produksjonsfasiliteter er nødvendig for at vi skal øke eksisterende og etablere ny produksjonskapasitet. Legemiddelindustrien i Norge har de siste årene investert milliarder i utvikling og produksjon av legemidler. For å lykkes med eksportsatsingen er det avgjørende med økte investeringer både fra det offentlige og private i norsk produksjonskapasitet.  

LMI anmoder komiteen om følgende i behandlingen av budsjettforslaget: 

Senter for legemiddelproduksjon (2426): På oppdrag fra Regjeringen, har SIVA, Innovasjon Norge og Forskningsrådet, utredet muligheten for å etablere et nasjonalt senter som kan stimulere til norsk produksjon av vaksiner og biologiske legemidler, enten i egenregi eller i samarbeid med øvrig industri. Anbefalingene fra utredningen er at opprettelse av et senter for produksjon av biologiske legemidler vil kunne være et viktig steg mot en fremtidig økt produksjon av legemidler i Norge. Senteret bør dekke hele verdikjeden, fra forskning via produksjon og til internasjonale markeder. En slik tilnærming vil kunne sikre en gradvis realisering av ny norsk legemiddelproduksjon, samtidig som man bygger økt kapasitet og kompetanse som vil sikre at bedriftene kan bli i Norge. Her kan man også se for seg at man i fremtiden kan ta på seg oppdrag for internasjonale bedrifter. Regjeringen har i sitt budsjettforslag ikke kommet med midler til en slik satsing. En katapult for legemiddelproduksjon kan brukes som virkemiddel i utviklingen av et slikt senter. LMI støtter derfor ikke at bevilgningen på 218,5 millioner kroner til Katapultordningen kun skal kunne benyttes til allerede utnevnte katapultsentre. LMI anmoder komiteen om å legge føringer om at disse midlene også skal kunne benyttes til arbeidet med å etablere en egen katapult for legemiddelproduksjon.  

Bredde “Grønn plattform” (2421): Regjeringen har i arbeidet med det grønne industriløftet pekt ut noen særlige satsingsområder; havvind, solindustri, batterier, hydrogen, CO2-håndtering, prosessindustri, manufacturing, maritim industri og skog- og trenæringen og øvrig bioøkonomi. Risikoen ved å peke på enkeltnæringer i grønn plattform, er at andre næringer med høy verdiskaping og et lavt miljømessig fotavtrykk risikerer å ekskluderes fra satsingen. Legemiddelindustrien representerer en slik næring. Videre gjør velutviklede regulerings- og tilsynsmyndigheter Norge til et egnet land å produsere legemidler i som verden er avhengige av, men som i dag produseres under miljømessig utfordrende forhold. Norge forbindes tradisjonelt med renhet, trygghet, stabilitet og sosial ansvarlighet, noe som kan være et konkurransefortrinn for legemiddelindustrien i det internasjonale markedet. For å få til dette må også grønn produksjon av legemidler kunne søke om midler gjennom grønn plattform, og risikoavlastning gjennom grønn industrifinansiering. LMI anmoder komiteen om å legge føringer for dette i behandlingen av statsbudsjettet.  

En gründersatsing bør også gjelde for legemiddelindustrien (2421): Regjeringen foreslår å sette av midler til en gründersatsing i forslaget til statsbudsjett for 2025. Fordi legemiddelindustrien har en lang og forskningsdrevet produktutvikling, blir risikoaversjon og likviditetsutfordringer tidvis en vesentlig utfordring. Gründersatsingen bør tilby låne- og garantiordninger som også er tilpasset oppstartsselskaper i legemiddelindustrien. Videre må det jobbes systematisk for å tiltrekke kompetent internasjonal kapital.  

Tilskudd til næringsrettet forskning (920): Legemiddelindustrien utvikler sine produkter gjennom forskningsdrevet innovasjon. Sterke forskningsmiljøer, forskningsinfrastruktur og rammevilkår for forskningen er en viktig driver for bedriftenes investeringer. En forutsetning for at legemiddelutviklingen skal skje i Norge, er konkurransedyktige rammevilkår for næringsrettet forskning. En betydelig investering i forskning er avgjørende for at Norge skal utvikle morgendagens næringsliv og omstille eksisterende næringsliv. LMI anmoder komiteen om å ikke gjøre ytterligere kutt i bevilgningene som forslås til forskning i budsjettet for 2025, og i tillegg støtte regjeringens forslag til ramme for ny aktivitet, på 1 412 mill. kroner. LMI anmoder komiteen om å be regjeringen følge opp tiltaket i Strategi for å øke næringslivets investering i forskning og utvikling om å prioritere brede og åpne arenaer for å legge til rette for økt FOU med utgangspunkt i næringslivets egne vurderinger av gode FOU-prosjekter. LMI anmoder i tillegg komiteen om å støtte opp om regjeringens forslag om å videreføre norsk deltagelse i de næringsrelevante EU-programmene Horisont Europa, Invest EU og delprogrammet for konkurransekraft og bærekraft for små og mellomstore bedrifter (COSME). 

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Vi representerer mer enn 2 800 virksomheter og 65 000 årsverk innen IKT, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor. 

Norge har en dobbel omstillingsutfordring. I tillegg til å navigere de globale klima- og bærekraftutfordringene, må vi også utvikle nye samfunnsbærende næringer som kan ta over den dagen oljealderen tar slutt. Mens våre naboland har lykkes med å skape nye vekstmotorer basert på forskning, innovasjon og bruk av ny teknologi og digitale løsninger, står Norges næringsstruktur på stedet hvil. 

I 2008 var StatoilHydro Skandinavias største selskap. I dag ligger det på 5-plass, og forbigås snart av Spotify som fikk sin første abonnent i 2008. Dette illustrerer Norges manglende evne til å henge med og høste gevinster av den verdiøkningen som skjer innen teknologi- og helsesektoren internasjonalt.   

En aktiv næringspolitikk, i ordets korrekte forstand, forutsetter sterk statlig investering i forskning, kommersialisering av forskning, innovasjonsvirkemidler og tidligfasekapital. Norsk politikk gjør det motsatte.  

Abelias Omstillingsbarometer har varslet om denne negative utviklingen siden 2016. Pilene på sentrale indikatorer som innovasjon, gründerskap, forskning, teknologi, digitalisering og kompetanse peker stadig nedover. Dette medfører at Norge blir akterutseilt og ikke har benyttet mulighetene som har oppstått i tiden etter finanskrisen. Politikken har under vekslende flertall redusert økonomiske satsninger på omstilling, men styrket målformuleringene rundt ulike varianter av at 'Norge skal bli verdens beste land …' Dessverre lever ikke budsjettet opp til ambisjonene. 

 

Satsning på det nye næringslivet  

Vi ser med bekymring at årets budsjett stikker kjeppene i hjulene for det nye næringslivet, der innføring av exitskatten, nedbygging av innovasjonsøkosystemene, manglende satsning på tidligfasekapital og svak satsning på gründerskap er sentrale ankepunkter. De foreslåtte 52 millionene til gründere er IKKE en satsning.  Det virker som om deler av bevilgningen skal gå til å duplisere oppgaver i virkemiddelapparatet som allerede håndteres i det øvrige innovasjonsøkosystemet. Vi ber komiteen i sine merknader presisere at staten ikke bør ha doble og konkurrerende ordninger. 

Videre etterlyser vi kraftigere innovasjonsfremmende satsning med det offentlige som krevende kunde, med tilhørende risikoavlastning (til eksempel Innovasjonspartnerskap og før-kommersielle anskaffelser).  

Abelia ber Stortinget om å sikre innovasjonsfremmende politikk og styrke satsningen på gründere og oppstartsselskaper, inkludert:  

Kommersialisering fra forskning – Kap. 920 post 50: OECD har gjennom flere evalueringer slått fast at Norge har et stort uutnyttet potensial når det gjelder å realisere flere oppstartsbedrifter fra forskningsresultater. Forskningsbaserte bedrifter er risikoutsatte og har ofte en lang vei til markedet. Til gjengjeld har disse bedriftene en stor innovasjonshøyde og stort skaleringspotensial. Dette er de bedriftene vi skal leve av i fremtiden, og som kan skapemange nye arbeidsplasser og nye bærekraftige løsninger.

• Tiltak: Øremerke 160 mill. kr. til ordningen for tidligfase teknologioverføring i Forskningsrådet. 

Tidligfasekapital – Kap. 952 post 50 og post 95: Oslo Economics kapitalanalyse fra 2023, slår fast at Norge har et omfattende behov for mer kapital i de tidligste fasene av et selskaps utvikling. Dette rammer særlig unge vekstbedrifter med stort verdiskapende potensial, typisk forskningsbaserte bedrifter med lange utviklingsløp. Bevilgninger er kritisk for å utløse private investeringer, sikre skalering av fremtidige eksportbedrifter og bygge opp det norske risikokapitalmiljøet. 

• Tiltak: Sikre bevilgning til Investinors mandater som minimum tilsvarer nivået for 2024, dvs. 150 mill. kr. 

Testfasiliteter – Kap. 2426 post 71: Kraftsatsing for konkurransekraft gjennom testfasiliteter under ordningen Norsk Katapult. I samarbeid med Norges fremste industrimiljø legger ordningen Norsk katapult til rette for etablering og utvikling av industrinære testarenaer med stor verdi for fremtidens industri og næringsliv i Norge.  

• Tiltak: Bevilge 600 mill. kr. til testfasiliteter. 

Klyngeprogrammet – Kap 2421 post 71: Klyngeprogrammet har blitt kraftig redusert de siste årene. Dette svekker utviklingen av nye bedrifter og nye næringer. Det bør etableres en ny finansieringsordning for økt samarbeid om prosjekter for å nå nasjonale ambisjoner i eksportsatsninger, veikart o.l. 

• Tiltak: Bevilge 50 mill. kr. i friske midler til delprogram for modne klynger 

 

Satsning på næringsrettet forsking

Regjeringen har et mål om at næringslivet i Norge skal investere 2 % av verdiskapingen i FoU. Den reelle andelen ble målt til 0,8% i 2022. Det er med andre ord et enormt gap mellom ambisjon og realitet, og regjeringen gjennomfører ikke nødvendige tiltak for å hente inn etterslepet i årets budsjett. Det medfører tapte muligheter for norsk næringsliv, og reduserer omstillingstakten. 

Høy forskningsintensitet er fellesnevneren for de nye vekstmotorene globalt. For eksempel bruker Novo Nordisk hele 14% av totalomsetningen på FoU. Det tilsvarer nesten de økonomiske rammene til fem forskningsråd i kroner. Til sammenligning har de største, statseide, børsnoterte selskapene i Norge en FoU-andel ned mot 0,3%. Hadde f.eks. Equinor økt FoU-budsjettet sitt til 2 % av omsetningen, ville summen utgjort nesten dobbelt så mye som alle Forskningsrådets tildelinger i fjor. Da er det betenkelig at regjeringen ikke satser på anvendt forskning, som skal stimulere til nettopp mer privat FoU. Hva om Norge satset på kraftig forskning på CCS, eller på de teknologiene som trengs for å gjøre de andre industrisatsningene, for eksempel havvind, mer lønnsomme? Det er dette som skjedde i utviklingen av olje- og offshorenæringen. Da satset selskapene på teknologiutvikling. Når de store selskapene reduserer egen leting etter ny teknologi, må staten bidra med strategisk forskningssatsning for at Norge skal utvikle fundamentet for nye næringer.  

Abelia ber derfor Stortinget om å øke bevilgningene til anvendt forsking i sektordepartementene, inkludert;  

Grunnbevilgning til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene - Kap 920, Post 50: Norske institutter har 10% grunnbevilgning, mot europeiske institutters 25%-50%. At det satses såpass lavt på norske anvendte kunnskapsmiljø omtaler OECD som en «lost opportunity».   

• Tiltak: Opptrapping av grunnbevilgning med 60 millioner kroner. 

Forskningssenter for næringsrettet digitalisering: Forskning på digitalisering og muliggjørende teknologi har vært gjenstand for budsjettkutt de siste årene. Digital21-strategien anbefalte etablering av forskningssentre for næringsrettet digitalisering (FND-er) på fire strategiske områder for å oppnå den kritiske massen som må til for å betjene næringslivet i tiden fremover: AI, stordata, IoT, og autonome systemer. 

• Tiltak: Etablere FND-ene med en bevilgning på 60 millioner for det første av åtte år. 

Nasjonal medfinansiering til DIGITAL: Budsjettets bevilgning til European Chips Act er positivt, det er viktig at Norge er tett knyttet europeiske teknologisatsninger. Videre er vi glade for bevilgningene foreslått til EDHIene. DIGITAL er et investerings- og kapasitetsbyggingsprogram for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier. Norge har allerede betalt nærmere 2 mrd. kroner for å delta i programmet. Medfinansiering vil kunne utløse betydelige returmidler til norsk næringsliv.  

• Tiltak: Sikre nasjonal medfinansiering til DIGITAL med 50 millioner kroner. 

Vi viser til innspillene fra Forskningsinstituttenes fellesarena FFA og Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge FIN for nærmere utdypning.  

Norsk Sjøoffisersforbund viser til høring i Stortingets næringskomite 17. oktober 2024. Under følger våre kommentarer til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.

Det er positivt at regjeringen foreslår å øke rammen i tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Økningen fra kr 220 000 til kr 225 500 på 2,5% er imidlertid bak regjeringens forventede prisvekst på 3%. Vi konstaterer også at ordningen er svekket som følge av at den ikke er prisjustert siden 2021. Vi kan ikke se at sjømannsfradraget er prisjustert i budsjettet som er foreslått. Vi anbefaler sterkt at også sjømannsfradraget økes.

Tilskuddsordningen sammen med sjømannsfradraget er essensielle virkemidler for å bevare og utvikle norsk maritim kompetanse og sikre rederiene konkurransedyktige vilkår. Norske sjøfolk på en sterk, norskkontrollert flåte er også bærekjelken i maritim totalberedskap. Norske sjøfolk besitter en verdensledende kompetanse som det er avgjørende at styrkes og videreutvikles kontinuerlig.

Redningsselskapet står for et avgjørende maritimt samfunnsoppdrag. Regjeringen foreslår en økt tilskuddsramme på 3,8% til redningsselskapet. Vi viser til Redningsselskapets egen anmodning om en ytterligere økning i ramme for å kompensere for lønns- og prisvekst. Vi støtter redningsselskapets anmodning.

Det er positive prioriteringer med en økning i CO2-kompensasjon til fiskeflåten, samt nye studieplasser til fagskolene. Vi forutsetter at disse plassene kommer de maritime linjene til gode.

Det er også positivt at regjeringen foreslår en styrket satsing på nullutslippsteknologi for ferger og hurtigbåter, men vi savner en helhetlig satsing på grønn skipsfartsteknologi for øvrig. Norge har potensial til å lede an i utviklingen av ny teknologi, men det fordrer at myndighetene kommer sammen med næringen for å investere. 

Videre støtter vi regjeringens forslag om å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønn over kr 850 000.

 Norsk treindustri må sikres konkurransekraft ved at EUDR følges opp raskt

EUs avskogingsforordning (EUDR) ble vedtatt 30. mai 2023, med omfattende krav til aktsomhet og sporbarhet på tømmer og treprodukter, i tillegg til soya, storfe, palmeolje, kakao, kaffe og gummi. Kravene skal i utgangspunktet gjelde fra 30. desember 2024. Norske produsenter av ferdigvarer av tre står i en usikker situasjon, der det fortsatt er uklart når og hvordan forordningen tas inn i norsk regelverk. Ifølge Miljødirektoratet har myndighetene mål om gjennomføring i løpet av 2025, og der det nå gjøres vurderinger av om det blir en hel eller delvis innlemmelse. Tømmer og treprodukter vil uansett omfattes da disse inngår i EØS-avtalen. 

Formålet i avskogingsforordningen er forståelig. Treindustrien er mot avskoging og støtter opp om et bærekraftig skogbruk gjennom bl.a. sertifiseringsordningene. Forordningen krever digital sporbarhet med informasjon om geolokasjon, tresort og aktsomhets-vurderinger som skal følge produktet. I tillegg vil det kreve fysiske endringer og investeringer i både fabrikktomt, produksjonslinjer/prosesser og logistikk for å håndtere varestrømmene. Sporbarhet fra skog til sagbruk er håndterbart. Det er mer krevende å følge hver tømmerstokk ut til det enkelte sluttprodukt på individnivå, der råvaren går til mange ulike fraksjoner. Den blir til byggevarer, trevarer og møbler, samt flis som igjen blir til papir, trebaserte plater, redskap, trekull til prosessindustri osv. Mange aktører i næringslivet berøres. 

Norske bedrifter vil få betydelige konkurranseulemper i det felles europeiske markedet dersom vi ikke er en del av forordningen på samme tidspunkt som kravene trer i kraft i EU. Dette skyldes blant annet tilgang til og bruk av EUs digitale informasjonssystem Traces. I verste fall kan handelen med EU med byggematerialer i tre stoppe opp. I en utfordrende markedssituasjon i norsk byggenæring er eksport av trelast ekstra avgjørende for lønnsomhet. 

Treindustrien erfarer at aktører i hele Europa opplever det samme utfordringsbildet rundt å møte kravene i forordningen. Det har manglet avklaringer og tolkninger fra EU rundt den praktiske oppfølgingen av regelverket. 2. oktober kom det mer informasjon, og kommisjonen forslo samtidig å utsette dato for når kravene trer i kraft med 12 måneder, til 30. desember 2025. Dette gir norske myndigheter en mulighet til gjennomføring av regelverket i Norge slik at det er operativt på samme tid som kravene trer i kraft i EU.  Det er avgjørende for norsk treindustri at avskogingsforordningen er tatt inn i norsk regelverk innen 30. desember neste år, og vi har en tydelig forventning om at dette nå følges opp raskest mulig. Iverksettelse av forordningen krever forberedelser hos ansvarlige myndigheter, tilstrekkelige ressurser og systemutvikling. Det er nødvendig med god veiledning av bedriftene i det som er et svært komplekst regelverk, der myndighetene må avklare norske tolkninger og oppfølging. Dette må på plass raskt da det for bedriftene dreier seg om store investeringer for markedsadgang og konkurransekraft. Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratets utredning for KLD og LMD (datert 22.04.2024) viser et behov for inntil 43 nye stillinger i direktoratene for å følge opp avskogingsforordningen, i tillegg til kostnader til systemutvikling.  

Det er i statsbudsjettet vist til Norges grønne omstilling gjennom EØS-avtalen og vår tette kobling til det indre marked. Det er videre pekt på at det er nødvendig å styrke forvaltningen for å ivareta norsk gjennomføring av en rekke nye og reviderte regelverk gjennom EØS-avtalen. CBAM som skal prise utslipp fra vareproduksjon ved import av aluminium, hydrogen, elektrisitet, sement, gjødsel, stål og jern fra land utenfor EU skal etter planen tre i kraft i EU fra 1. januar 2026. Regjeringen arbeider for at CBAM skal kunne være operativt i Norge samtidig med EU dersom Norge velger å slutte seg til forordningen. Det er derfor satt av 50 mill. kroner til nødvendig arbeid med CBAM. Dette er nærmest nøyaktig det samme bildet som gjelder for avskogingsforordningen, uten at denne er nevnt eller har fått tilsvarende midler til oppfølging i forslaget til statsbudsjett.

Treindustrien ber Stortinget om å sørge for at: 

• Norsk gjennomføring av avskogingsforordningen er iverksatt før kravene trer i kraft i EU 30. desember 2025. 
• Norske bedrifter får tilgang til EUs informasjonssystem Traces for alle ledd i verdikjeden.
• Det via statsbudsjettet for 2025 bevilges tilstrekkelige midler for å følge opp. Dette basert på estimatene i Landbruksdirektoratets og Miljødirektoratets utredning for KLD og LMD som viser behov for inntil 43 nye stillinger i direktoratene, samt kostnader til systemutvikling. 

 Fastprisordningen løser ikke bedriftenes strømproblem

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å videreføre kontraktsunntaket for standard fastprisavtaler for strøm i grunnrenteskatt for kraftforetak uten tidsbegrensning.

Ordningen skulle i utgangspunktet gjelde ut 2025 og er trukket fram som den fremste løsningen for næringslivet etter at strømprisene økte dramatisk i 2021. Målet med ordningen er å legge bedre til rette for at næringslivet kan ta i bruk fastpriskontrakter på strøm og slik få mer forutsigbare strømkostnader.  Lave og forutsigbare strømpriser har vært en forutsetning for industriutvikling i Norge, der rimelig krafttilgang har veid opp for høye kostnader til blant annet lønn og transport. Hovedutfordringen for bedriftene som er et høyt og uforutsigbart kostnadsnivå på strøm løses ikke av fastprisordningen. Treindustrien vil derfor understreke at det er viktig med politisk handling for å få tilstrekkelig kraftforsyning og med en innretning som gir et generelt lavere og mer forutsigbart prisnivå i spotmarkedet. Muligheter til å inngå prissikring og fastprisavtaler kan være et godt tilbud for strømkunder, gitt at de overordnede forutsetningene knyttet til krafttilgang og generelt prisnivå er på plass.

Fastprisordningen er foreslått videreført slik den er med avtaletider på 3,5 og 7 år. Treindustrien har spilt inn at det bør legges til rette for avtaler også med kortere tidshorisont på 1 og 2 år, der etterspørselen er størst. Det er også behov for å utvikle en mer transparent markedsplass og bedre konkurranse for denne type avtaler som nå er bilaterale. Ordningen begrenser seg fortsatt til avtaler med faste volum, som medfører risiko for bedrifter som strømkunder. Strømkostnader for en bedrift i treindustrien vil eksempelvis fortsette å løpe, selv om produksjonen må stenges ned eller reduseres på grunn av svikt i markedet i byggenæringen, maskinstans eller liknende. Treindustrien mener man burde sett på grep som kunne gitt et utbud av fastprisavtaler med variabelt volum, uten at risikopåslaget blir uforholdsmessig høyt. Det er generelt behov for løsninger som bidrar til et mer oversiktlig marked for bedrifter som strømkunder.

Treindustrien ber Stortinget om å sørge for at: 

• Fastprisordningen åpner for kontrakter med kortere tidshorisont på 1 og 2 år.
• Det legges til rette for utvikling av en transparent markedsplass for fastprisavtaler.
• Ordningen åpner for avtaler basert på variabelt volum

Innretning av pengebruk 
Regjeringen legger opp til å bruke 460 milliarder kroner fra Statens Pensjonsfond i Statsbudsjettet for 2025, noe som tilsvarer 2,5 prosent av størrelsen på Fondet ved utgangen av året – og slik sett innenfor handlingsregelen. Men med en så sterk oljepengebruk, blir det desto viktigere hva som faktisk prioriteres. Allerede fra etableringen av handlingsregelen for bruk av oljepenger, var intensjonen å bruke mye av midlene på produktivitetsfremmende investeringer, som FoU, innovasjon, infrastruktur og næringsrettede skatteletter. I en verden preget av stor global uro, store investeringsbehov knyttet til avkarbonisering, digitalisering og stort kompetansebehov, er vi bekymret for at det ikke tas tydeligere grep for å redusere den underliggende kostnadsveksten til offentlige utgifter, og øke produktiviteten i økonomien. 

Uendret formuesskatt 
Norsk eierskap har opplevd dobbel beskatning de siste årene. Her kommer det dessverre ingen merkbare lettelser for neste år. Utfordringene norsk, privateid industri står overfor de kommende årene bør primært kunne finansieres av tilbakeholdt overskudd. Rammevilkårene for norsk privat eierskap er sentralt for muligheten til å investere i, og utvikle arbeidsplasser. Vi får klare tilbakemeldinger fra bedriftene om at uforutsigbarhet og skatteskjerpelser på private eiere hindrer slike investeringer.  

Avskrivningsregler og investeringsvirkemidler 
Avskrivningsregler og investeringsstøtte er viktige virkemidler for å bidra til industriinvesteringer spesielt innenfor design og ferdigvareindustrien, og for de mange små og mellomstore industribedriftene rundt i landet. Vi mener det må sees på å gjeninnføre forhåndsavskrivninger og endre saldoavskrivningene. Forhåndsavskriving vil gjøre det mulig for bedriftene å sette av penger i forkant av større investeringer. Saldoavskrivningene er idag ikke tilpasset at produksjonsutstyr har en mye kortere faktisk avskrivning enn de teoretisk baserte reglene i dag. Vi erfarer at nivået på investeringsstøtte til bygg og maskiner i Norge er lavere enn i land som Sverige, de baltiske og Polen. Det bidrar dessverre til flere norske etableringer i disse landene enn hjemme. Det må sees på hvordan rammevilkårene blir mer konkurransedyktige. 

Eksportsatsinger 
Regjeringens eksportsatsing “Hele Norge eksporterer” har som mål å øke eksporten utenfor olje og gass med 50 %. Dette er et tiltak for å bredde ut norsk eksport for å sikre eksport og verdiskaping fremover. Nasjonalt Eksportråd har foreslått seks eksportsatsinger, hvor de første er innen sektorer som Norsk Industri organiserer: Havvind, Grønn maritim, Vareproduksjon og design og Helseindustri. Satsingene fra regjeringen har blitt mye svakere enn forslagene fra Nasjonalt Eksportråd og vi er usikre på i hvilken grad de vil bidra til målet som er satt. Vi er heller ikke fornøyd med måten Innovasjon Norge løser oppdragene på.  

Norsk Katapult 
Regjeringen foreslår å bevilge 218,5 millioner kroner til ordningen Norsk Katapult hos Siva, hvorav 36,5 millioner skal øremerkes til nye og pågående prosjekter i ordningen Grønn Plattform. Regjeringens budsjettforslag for katapultordningen gir ikke handlingsrom for videreutvikling av ordningen. Forslaget vil knapt nok rekke til å holde liv i det eksisterende katapultnettverket som nå består av katapultsentre og nyetablerte og landsdekkende katapultnoder. Budsjettforslaget gir heller ikke handlingsrom til å etablere nysatsinger på strategisk viktige områder relatert til Industri 4.0, som automasjon og industrielle produktivitetsforbedringer.  

Kraft og nett 
Svært mange industribedrifter varsler at ønsket ekspansjon og nødvendig klimariktig omstilling hindres på grunn av mangel på offentlig strømnett og krafttilgang. Vi vil derfor understreke behovet for en plan med langt tydeligere prioriteringer for å sikre rask fremdrift for kraftproduksjon og nettinvesteringer slik at industriens viktigste konkurransefordel kan sikres fremover.  

EØS - EUDR, mva - handelspolitikk 
Det er viktig at norske bedrifter sikres lik tilgang til det indre marked som konkurrentene i EU. For det første gjelder det ift avskogingsforordning (EUDR) som EU vedtok 30. mai 2023, med omfattende krav til aktsomhet og sporbarhet på tømmer, treprodukter og bl.a. storfe og gummi. Kommisjonen har besluttet å utsette innføringen med ett år. Det er Norsk Industri fornøyd med. Norsk Industri ber Stortinget sørge for at norsk tilslutning til forordningen blir iverksatt før kravene trer i kraft i EU 30.12.2025. Det er viktig for å sikre norsk skogbasert industri og møbel- og designindustri. Regjeringens budsjettforslag har ikke bevilget midler til implementering av regelverket.  

For det andre diskrimineres norske bedrifter på det indre marked når de sender og fortoller varer inn i EU. Norsk Industri mener vi enkelt kunne fjernet dette ved at Norge knyttet seg til EUs Intrastat system for MVA/VAT. Dette systemet er helt likt det norske hvor vi melder inn, og det avregnes hver annen måned hva som er fortollet inn/ut. Siden Norge ikke er med må norske bedrifter i stedet eksportklarere og tilsvarende gjøre importfortolling for hver sending inn til EU (selv om bedriften er MVA-registrert i Sverige). Det er håpløst fordyrende når en selger ofte og varer av mindre verdi. For det tredje er det viktig at det blir fortgang i å få på plass handelsavtaler og kumulasjon med EUs, et eksempel er avtale med Vietnam. 

 Forslag til statsbudsjett 2025 | Høringsnotat Næringskomiteen Videreutvikling av en mer bærekraftig norsk alpinnæring

Reiselivet er Norges femte største eksportnæring og en av regjeringens fem eksportsatsinger fram mot 2030. Det er et politisk mål å bygge en mer konkurransedyktig, lønnsom og bærekraftig reiselivsnæring i hele landet.

I mange bygder er alpinanlegget hjørnesteinsbedriften. Anlegget gir store økonomiske og næringsmessige ringvirkninger, og legger grunnlag for vekst, arbeidsplasser og utvikling i en rekke andre virksomheter lokalt. Når virksomheter i og rundt næringen vokser frem, utvikles tjeneste- og opplevelsestilbud, restauranter og kafeer, butikker, og et bredere kulturtilbud. Ikke minst gjelder dette i de mange små anleggene rundt om i landet. Vi ser mer helårsdrift med økt aktivitet, og bruk av eksisterende infrastruktur. I tillegg til næringsliv og arbeidsplasser er små og store, ideelle og kommersielle alpinanlegg viktige arenaer for folkehelse, lek og levende lokalsamfunn i hele landet.

Alpinbransjen bidrar til om lag 7,5 millioner skidager og om lag 4 millioner gjestedøgn i året, bare i vintersesongen. Alpint reiseliv har et stort andel ledig kapasitet, særlig i ukedagene i eksisterende senger, og har et stort potensial for videre vekst i nærmarkeder som SE, DK, DE, UK og NL.

Samtidig som det er satt et eksportmål for reiselivssatsingen på 66 mrd. kroner innen 2030, skal klimautslippene reduseres med 55 prosent. Da må hele næringslivet bidra. Vi i alpinnæringen vil bidra ytterligere inn i dette.

• For å omstille driften og videreutvikle både små og store anlegg i hele landet i en mer bærekraftig retning, trenger alpinnæringen risiko reduserende støtteordninger.
  
  
• Nasjonalt eksportråd viser til behov for å gjennomgå de bedriftsrettede virkemidlene som kanaliseres gjennom virkemiddelapparatet, herunder Enova og Innovasjon Norge.
  
  

Energisparing og bærekraft

Energi er en knapp ressurs. Energieffektivisering er viktig for å sikre kapasitet i det norske energi- og kraftsystemet. Alternativnytten av den sparte energien er betydelig. Behovet for energieffektivisering er størst om vinteren, når presset på kraftsystemet og prisene er høyest. Dette understrekes også av regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2025. Regjeringen viser til at energieffektivisering og fleksibelt elektrisitetsforbruk som reduserer forbrukstoppene, over tid kan føre til lavere investeringsbehov i strømnettet og dempe behovet for andre tiltak for å sikre effektbalansen deler av året. Effektiv bruk av energi står sentralt i ei kostnadseffektiv utvikling av kraftsystemet.

Dette støtter vi. Det er særlig viktig å få på plass tiltak i alpinnæringen, som bruker betydelig mengde energi i vinterhalvåret. Energieffektivisering gjennom modernisering av alpinanleggene vil også bidra til å styrke næringens konkurransekraft og gjøre den mer bærekraftig.  

Bransjeforeningen Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner har utarbeidet en rapport som anslår dagens forbruk, potensialet for energibesparing og foreslår tiltak for energieffektivisering i bransjen.

Virkemiddelapparatet tenker generelt – vi trenger bransjetilpassede ordninger

Regjeringen har gjennom Paris-avtalen og klimasamarbeidet med EU forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent innen 2030 sammenliknet med 1990 og netto null innen 2050, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. For å lykkes med å nå disse målene må vi tenke bredere og inkludere energikrevende næringer som ikke driver med utgangspunkt i et bygg, og som ikke er del av den tradisjonelle industrien.

Langt på vei tar de fleste støtteordningene utgangspunkt i at man har et bygg. I forslag til statsbudsjett har regjeringen foreslått å bevilge 887 millioner kroner til energieffektivisering i boliger gjennom Enova.

En spesialisert sesongnæring som alpin, hvor aktiviteten og energiforbruket handler om utendørs aktiviteter i vinterhalvåret, blir derfor ikke ivaretatt.

Dagens forbruk og potensiale for energieffektivisering i norske alpinanlegg

Alpinnæringen ønsker å bidra til det det grønne skiftet og et mer effektivt energi- og kraftsystem.

Dagens energiforbruk i norske alpinanlegg

De viktigste driverne for energiforbruket i alpinanlegg er snøproduksjon, heisdrift og flomlys. Beregninger basert på forbruket i et representativt utvalg av norske alpinanlegg (små, mellomstore og store), viser at det totale strømforbruk til drift av alpinanleggene er på om lag 73 GWh årlig, hvorav heisdriften står for om lag 30GWh, snøproduksjon 25 GWh og bakkebelysning 3 GwH. Bygg står for om lag 15 GWh.

Potensialet for energibesparing i norske alpinanlegg

Våre estimat viser at gjennom målrettet modernisering av dagens anlegg kan man spare mellom 20-60 prosent gjennom å bytte til mer moderne skiheiser, 40-60 prosent gjennom å skifte til mer moderne snøproduksjon, og opptil 90 prosent ved modernisering av lysanleggene.

Hva vi trenger

For å omstille mer bærekraftig og energieffektiv drift trenger vår næring incentivordninger som reduserer risiko og som muliggjør det grønne skiftet hos alle våre medlemmer, store som små. Vi trenger ordninger som tar hensyn til alpinbransjens egenart.

Vi anmoder derfor komiteen om å be regjeringen sørge for at Innovasjon Norge/Enova utreder energiøkonomiseringspotensialet i sektorer som ikke omfattes av dagens ordninger, herunder alpinnæringen, for deretter å få på plass økonomisk risikoavlastning som muliggjør raskere omstilling til økt konkurransekraft og et mer bærekraftig reiseliv.

Om Norske Alpin og fjelldestinasjoner og alpinbransjen

Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner er en temabasert interesseorganisasjon som organiserer 220 alpinanlegg, og 7 av de største destinasjonsselskapene i de norske fjellene.

Våre medlemmer er kommersielle alpinanlegg, ideelle alpinanlegg og destinasjonsselskaper i alpine fjellkommuner som representerer bredden i det lokale reiselivet og øvrig næringsliv.

Norsk reiselivsnæring utgjør om lag 171 000 årsverk (7,1 pst. av sysselsettingen i Norge). Bransjen omsetter for 130 mrd. kroner. 245 mrd. om man legger til transport og formidlingstjenester 4,2 pst. av verdiskapingen i norsk fastlandsøkonomi. Medregnet ringvirkningene av verdiskapingen bidrar reiselivsnæringen til en omsetning på vel 350 milliarder kroner.

Alpingjesten er lønnsom og bærekraftig. Bransjen omsatte skipass for 1,95 mrd. kroner i vintersesongen 23/24. For hver krone omsatt i heiskort, omsettes det for ca. syv kroner i de omkringliggende virksomhetene. Årlig skaper alpinbransjen om lag7,5 millioner skidager (besøk), og 4 millioner gjestedøgn i norske fjelldestinasjoner, hvorav om lag 2 millioner av disse er utenlandske gjester.

Camilla Sylling Clausen
Generalsekretær

Helge Bonden
Styreleder

Norske Alpinanlegg og Fjelldestinasjoner

Høringsinnspill vedrørende forslag til støtte til frivillige organisasjoner over statsbudsjettet for budsjettåret 2025 under Landbruks- og matdepartementet, kap. 1138 post 70.

Fra: Biologisk-dynamisk Forening i Norge

Biologisk-dynamisk Forening (BdF), etablert i 1950 som den første organisasjonen for økologisk landbruk i Norge, er en medlemsorganisasjon som arbeider for å utvikle og fremme den biodynamiske landbruksmetoden som del av det økologiske landbruket. BdF er en organisasjon for hele verdikjeden, både produsenter, foredlingsbedrifter og forbrukere, med mer enn 500 medlemmer. Foreningen har en egen veiledningstjeneste, et utdanningstilbud for ungdom, etablererkurs for bønder, et tidsskrift, et digitalt månedlig nyhetsbrev og en hjemmeside. BdF har et nært samarbeid med tilsvarende foreninger i andre skandinaviske land og internasjonalt.

Biodynamisk landbruk kjennetegnes ved en kretsløpsbasert produksjon der hele gårdsdriften inngår. For annet økologisk landbruk tillates omlegging av deler av en gård som gjør det mulig med parallell økologisk og konvensjonell produksjon. I biodynamisk drift skal tilgang på fôr og gjødsel i størst mulig grad dekkes gjennom mobilisering av gårdens egne ressurser. Dette bidrar til å redusere behovet for energikrevende produksjon og transport av innsatsmidler i tråd med stortingsmeldingen om mål og strategier for økt selvforsyning av jordbruksvarer i Norge (Melding. St. 11 (2023-2024). Der beskrives viktigheten av at landbruket skal bidra til å øke selvforsyningen av mat med mindre bruk av tilførte driftsmidler, kombinert med reduserte utslipp av CO2.

Andre rapporter fra blant annet FN/FAO viser til at et landbruk basert på kretsløp av lokale og fornybare ressurser er det mest robuste og fremtidsrettede, og med de beste mulighetene for tilstrekkelig matforsyning og bevaring av jordens fruktbarhet i et langsiktig perspektiv. Globalt drives mer enn 3 000 000 dekar jord biodynamisk i dag. Flere av de største økologiske gårdene i Norge drives med Demeter-godkjenning, den internasjonale sertifiseringsstandarden for biodynamisk landbruk. Demeter-merket brukes i tillegg til Ø-merket.

Helt fra starten i 1920-årene har kretsløpsprinsipper ligget til grunn. Forskning, metodeutvikling og praksis har gått hånd- i- hånd for å utvikle en driftsform som i dag viser sin berettigelse for å forbedre jord- og dyrehelse, klima, kulturlandskap, biologisk mangfold og kvaliteten på matprodukter. Med tilleggskrav og praktisk gjennomføring blir den biodynamiske metoden derfor ansett som en spydspiss og et fyrtårn for utvikling av økologisk og regenerativt landbruk generelt.

En pådriverrolle for samarbeid om utvikling av fellestiltak innen økologisk landbruk har kjennetegnet Biologisk-dynamisk Forening helt siden 1950. Dette har blant annet kommet til uttrykk gjennom initiativet til en felles sertifiseringsordning for all økologisk produksjon i Norge ved etableringen av Debio (Demeter-biologisk) i 1986. Debio eier Ø-merket som forvaltes i samarbeid med norske myndigheter. Et annet eksempel er de årlige Økoukearrangementene over hele landet som Biologisk-dynamisk Forening tok initiativ til i 2013.

BdF supplerer og kompletterer virksomheten til Økologisk Norge og NORSØK. Verdien av det biodynamiske landbruket, og betydningen av Biologisk-dynamisk Forenings bidrag til å fremme økologisk landbruk i samarbeid med andre organisasjoner, fremgår tydelig av støtteerklæringen fra 8 lag og foreninger, herunder Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukerlag, i 2022:

Støtte til Biologisk dynamisk Forening – organisasjonsstøtte – statsbudsjettet LMD 2022. jf. Kap. 1138, post 70

Organisasjonene som har undertegnet dette brevet ønsker å gjøre Landbruks- og matdepartementet og Næringskomiteen oppmerksom på hvor viktig Biologisk dynamisk Forening (BdF) er innenfor det norske jordbruket og i nettverket knyttet opp mot dette. BdF har bidratt vesentlig til utvikling av et allsidig norsk landbruk, både agronomisk, organisatorisk og sosialt, og kompetansemiljøet tilknyttet foreningen er av stor betydning for landbruket generelt og det økologiske landbruket spesielt. De biodynamiske gårdene i Norge har en sentral posisjon innen økologisk grønnsaks- og kornproduksjon, gårdsutsalg og lokal foredling.

Som økologisk landbruk blir benevnt som en spydspiss for det norske jordbruket i Nasjonal strategi for økologisk jordbruk (2018-2023), fungerer det biodynamiske landbruket som en spydspiss for det økologiske landbruket. Kunnskap og erfaringer fra det biodynamiske landbruket bidrar til utviklingen av et mer miljøvennlig, regenerativt og fremtidsrettet kretsløpsjordbruk generelt.

 I dag er BdF medlem av Regelverksutvalget for økologisk landbruk, Norsk Økokontaktmøte og Nettverk for GMO-fri mat og fôr, samt at de bidrar inn i utviklingsprosjekter som bidrar til produksjon og salg av økologisk mat. Foreningens deltagelse i disse foraene gir verdifulle bidrag. I tillegg bidrar BdF vesentlig på følgende områder:

- Positiv omdømmebygging for norsk økologisk og biodynamisk landbruk gjennom å arrangere flere fagdager og kurs for foredlingsvirksomheter og forbrukere nasjonalt, og gjennom månedlige nyhetsbrev og tidsskriftet Herba

- Rekruttering til bondeyrket ved fagdager og utdanningsinitiativer i samarbeid med eksisterende utdanningsinstitusjoner i Norge og Norden

- Fokus på inkludering og på det sosiale liv på gården da mange biodynamiske gårder drives i felleskap

- Foreningen driver en praksisbasert 3-årig utdanning

- Kunnskapsoverføring og veiledning til bønder som ønsker omlegging til biodynamisk drift.

Vi ser i dag ingen andre organisasjoner som mottar tilskudd til organisasjonsstøtte som kan ivareta ovennevnte, og oppfordrer Landbruks- og matdepartementet og Næringskomiteen til å inkludere Biologisk-dynamisk Forening i organisasjonsstøtte- statsbudsjettet LMD 2023. jf. Kap. 1138, post 70.

 Vennlig hilsen

• Bondelaget v/ Sigrun Pettersborg, næringspolitisk sjef (sign) • Norsk Bonde- og Småbrukarlaget v/Kjersti Hoff, daglig leder (sign) • Økologisk Norge v/Markus Hustad, daglig leder (sign) • Debio Info v/Idun Leinaas, daglig leder (sign) • Debio v/Ole Petter Bernhus, daglig leder (sign) • Norsøk v/Turid Strøm, daglig leder (sign) • Nofima v/Helga Næs, forskningssjef (sign) • Sogn Jord- og Hagebruksskule v/Børre Solberg, rektor (sign)

Biologisk-dynamisk Forening sto på listen over lag og foreninger som får organisasjonsstøtte over statsbudsjettet fram til 2019.

Vi ber om at organisasjonsstøtten gjeninnføres fra 2025.

 

Med vennlig hilsen

 

Sarah Danielsson                                                                                 Nathaniel Mead
daglig leder                                                                                         styreleder

                                                                                                         

OPPSUMMERING
Stortinget må gi en tilleggsbevilgning til Brønnøysundregistrene for å ferdigstille registeret over reelle rettighetshavere med Stortingets føringer, da registeret ikke kan regnes som ferdig per dags dato.

FORSLAG TIL MERKNAD
“Registeret over reelle rettighetshavere, som åpnet for registrering 1. oktober, oppfyller ikke føringene fra Stortinget, gitt i Innst. 365 L (2023–2024). Komiteen ber regjeringen komme med en tilleggsbevilgning til Brønnøysundregistrene under kapittel 904 post 01 som sikrer at registeret over reelle rettighetshavere blir ferdigstilt etter Stortingets føringer. Det innebærer at registeret har et tilgjengelig brukergrensesnitt, at det er funksjonalitet for søk på navn i kombinasjon med andre attributter, historiske data, åpne, strukturerte dataformater uten begrensende lisensiering med mulighet for nedlasting av selvbestemte mengder samt totalbestand. Arbeidet bør ta hensyn til at registeret og funksjonaliteten på sikt skal åpnes for allmennheten.”

BAKGRUNN
Takk for muligheten til å komme med innspill til denne høringen. I Prop 1 S (2024-2025) fra Nærings- og fiskeridepartementet kap. 904 post 01 er det satt av 15,7 millioner kroner til register over reelle rettighetshavere. Vi foreslår en tilleggsbevilgning til Brønnøysundregistrene i kap. 904 post 01 for å ferdigstille registeret over reelle rettighetshavere etter Stortingets føringer. Vi ser dette i sammenheng med oppfølging av vedtak nr. 522 fra 14. mars 2024 om register over reelle rettighetshavere i Finansdepartementet sin Prop 1 S, hvor vi i finanskomiteen anmodet Stortinget om å avvise at registeret over reelle rettighetshavere kan anses som utkvittert. Se også vedtak 602 (2014-2015), Innst. 143 L (2018–2019) der Stortinget slutter seg til prop. 109 L (2017–2018), og senest Innst. 365 L (2023–2024).

Registeret over reelle rettighetshavere åpnet for registrering 1. oktober 2024. Registeret har imidlertid betydelige svakheter, som bryter med føringene Stortinget har lagt på arbeidet helt siden registeret ble vedtatt i 2015.

Manglende åpenhet
I Innst. 365 L (2023–2024) ga et samlet Storting, her ved finanskomiteens innstilling, blant annet følgende merknad:

Komiteen vil igjen slå fast at det må komme på plass et offentlig tilgjengelig register over reelle rettighetshavere, og vektlegge behovet for en rask avklaring av den rettslige tvilen, slik at registeret kan bli åpnet for offentligheten.

Registeret som åpnet for registrering 1. oktober er ikke åpent for allmennheten.

Det er betydelige fordeler ved å ha et register som er åpent. Enhver vil kunne undersøke potensielle interessekonflikter, selv der forholdene er små og mediedekningen lav. Et åpent register kan også gi synergieffekter ved å kobles sammen med andre lands registre. Private aktører vil også kunne utarbeide løsninger basert på dataene, som kan effektivisere bruk av eierskapsinformasjonen, noe det er gode erfaringer med fra Danmark. Bedre data kommer også av at flere har tilgang og kan rapportere avvik. Antihvitvaskingsarbeid hos finansforetak og eiendomsmeglere blir forenklet, og næringslivet får bedre informasjon for investeringsbeslutninger og risikovurderinger.

I Norge har vi åpenhet om aksjeeiere gjennom aksjebøker, Skatteetatens aksjonærregister som offentliggjøres av private aktører årlig, og et kommende løpende oppdatert aksjeeierregister.  Hvis en imidlertid skjuler seg bak en komplisert selskapsstruktur som går via skatteparadis eller juridiske strukturer som truster, vil denne informasjonen holdes skjult for offentligheten. At aksjeeierskapsinformasjon er åpent, mens informasjon om reelle rettighetshavere ikke er det, skaper uheldige insentiver for de som har noe å skjule.

Manglende innsynsløsning
Ettersom regjeringen i Prop. 74 LS (2023–2024) varslet at mye av innsynsløsningen skulle utarbeides i forskrift, la Stortinget svært konkrete føringer på forskriftsarbeidet i Innst. 365 L (2023–2024), for å sikre en velfungerende innsynsløsning:

Komiteen tar til etterretning at regjeringen skal etablere den konkrete innsynsløsningen for registeret over reelle rettighetshavere i forskrift. Komiteen mener innsynsløsningen bør være så enkel og funksjonell som mulig for brukerne, og det bør vurderes en løsning som er åpent tilgjengelig uten registrering og uten å koste penger. Komiteen mener også at informasjonen bør være tilgjengelig i åpne, strukturerte dataformater, uten begrensende lisensiering, og nedlastbart i selvbestemte mengder. Komiteen mener også det bør være mulig med kryss-søk, og at informasjonen bør være søkbar både etter reell rettighetshaver og selskap. Historiske data bør inkluderes. Komiteen vil oppfordre til samarbeid med andre lands myndigheter slik at det for eksempel kan gjennomføres skatteundersøkelser av selskaper som opererer i flere land.

Finansdepartementet la i høst frem forslag til endringer i forskrift til lov om register over reelle rettighetshavere (ref.: 24/1255). Tross Stortingets svært konkrete føringer, ble disse ikke fulgt opp, og Stortingets merknader sitert over ikke referert til. 

I forskriftsendringene som trådte i kraft 1. oktober med forslag til hvordan tilgangen kan operasjonaliseres i praksis, vil ikke redaksjonelle medier og andre med legitim interesse, ha mulighet for å søke på person, laste ned data eller se historiske data.

En forutsetning for at registeret er brukbart, er at det har et brukergrensesnitt. Registeret som åpnet for lansering 1. oktober, har ikke dette. Det er altså ingen digital portal hvor en kan se registerinformasjonen – man må bearbeide dataen man mottar selv via API. Dette utgjør en svært stor begrensning på hvor tilgjengelig informasjonen er, da spesielt mindre aktører med begrenset kapasitet vil ha utfordringer med å undersøke eierskapsinformasjon. 

Ettersom registeret er såpass utilgjengelig, anser vi også dette som et brudd med Stortingets ønske om mer åpenhet i eierskapsinformasjon. 

Derfor foreslår vi merknaden over, for å sikre at registeret over reelle rettighetshavere blir brukbart, samt åpent for allmennheten.

Forbundet Styrke organiserer 80.000 medlemmer innen olje, gass, landindustri, ledelse og teknikk. Vi er det største forbundet i bransjer som utgjør 80 % av norsk eksportverdi.

Forbundet Styrke (tidligere Industri Energi & Forbundet for ledelse og teknikk) mener det er viktig for norsk industri sin konkurranseevne og framtidige utvikling at statsbudsjettet sikrer forutsigbarhet og gir et godt grunnlag for verdiskapingen innen industrien. Framover skal industrien utvikles slik at eksporten øker, og at det bygges nok fornybar energi til at klimamålene kan nås. Dette vil gi en mer bærekraftig verdiskaping og fortsatt sikre inntekter til fellesskapet, som igjen finansierer velferd.

Eksport

Regjeringen har lansert eksportreformen Hele Norge Eksporterer, med etableringen av Nasjonalt eksportråd hvor partene i arbeidslivet er tungt inne. Skal vi lykkes med Regjeringens ambisjon om å øke fastlandseksporten med 50 % innen 2030 må arbeidet med en aktiv og målrettet eksportpolitikk prioriteres og gjennomføres. 

Forbundet Styrke mener det er bra at det foreslås 124,8 millioner kroner til internasjonaliseringstiltak, herunder 98,3 millioner til eksportfremmetiltak i statsbudsjettet.

Oppdragsbrevene til Innovasjon Norge på de konkrete eksportsatsingene må utformes og følges opp slik at industrien og næringens interesser blir ivaretatt i operasjonaliseringsfasen. Nasjonalt eksportråds arbeid med bred forankring i industrien bak de foreslåtte tiltak må medføre en endring i hvordan Innovasjon Norge utføres sitt oppdrag som en del av virkemiddelapparatet.

En samlet eksportsatsing må ha en viss størrelse, kontinuitet og varighet. Styrke ser et behov på minst 50 millioner i året per satsing. Da det kan være sju operative satsinger i 2025 bør det følgelig avsettes 350 millioner totalt på Næringsdepartementets budsjett Kap. 940, post 70 Eksportfremmetiltak.

Solindustri

Forbundet Styrke mener de midlertidige unntakene fra statsstøtteregelverket må brukes til å gi økt risikoavlastning for strategisk viktige næringer, som solindustri. Kapitalen må dimensjoneres for å kunne møte det økende behovet. Dersom solindustrien ikke kan få tilstrekkelig støtte innenfor eksisterende ordninger må det innføres en egen solindustristøtte.

Norwep – Norwegian energy partners

LO vil påpeke at alle gjennomganger av virkemiddelapparatet, viser at NORWEP er et treffsikkert og kostnadseffektivt virkemiddel. De leverer på oppdraget om å bidra til at den norske industrien lander avtaler med sine kunder. Norwep er ikke tilstrekkelig finansiert til en aktiv og fremoverlent satsing på økt eksport. Et svekket grunnlaget for arbeidet med alle de andre fornybare teknologiene og svekke satsing på lavutslippsteknologi innen petroleum gjør ikke at vi når vårt potensiale innen eksport fra denne næringen. Norge er ledende på lavutslippsløsninger og det er investert store summer i utviklingen av teknologi og løsninger som kan gi substansielle bidrag til utslippsreduksjoner globalt.

Norwep er et lite og smidig virkemiddel som sitter tett på næringslivet og som leverer gode resultater. Bør derfor prioriteres med økt ramme og handlingsrom for eksportfremme fra vår største industri. 

Eierskap

Statlig eierskap i industrien har sikret felleskapet enorme inntekter og nasjonal kontroll over kritisk viktige industrier. Statlig eierskap har ikke gått på bekostning av konkurranseevne, snarere tvert imot. Staten må opprettholde og øke eierskapet i strategisk viktige bedrifter og industrier slik at det sikres inntekter til felleskapet. Ved utnevnelse av styremedlemmer til statlig eide eller deleide selskaper forventes det en bedre balanse i utnevnelsene slik at arbeidstakersiden blir bedre representert enn i dag, utover de ansattes representanter.

EØS-avtalen

Forbundet vil benytte muligheten til å påpeke hvor viktig EØS-avtalen er i å sikre norske bedrifter tilgang til det europeiske markedet og like rammebetingelser med europeiske konkurrenter. Frihandel må være rettferdig og gjøres med respekt for faglige rettigheter og åpenhet.

Gjennom samarbeid kan verdiskapingen fra næringen opprettholdes, og nye verdikjeder innen hydrogen, havvind, CCS og havbunnsmineraler utvikles. Dette er viktig både for eksporten av energi til Europa, men også eksport av teknologiske løsninger og tjenester som utgjør en betydelig del av norsk eksport. 

CBAM og CO2- kompensasjonsordningen         

Forbundet Styrke vil avslutningsvis fremholde at vi er fornøyde med regjeringens forslag til Statsbudsjett når det gjelder CBAM og CO2-kompensasjonsordningen. Forutsigbarhet på disse områdene er viktig for industrien framover. Vi håper på tverrpolitisk støtte på disse to viktige områdene for industrien.

 

 

 

Lpp er bekymret over at flere havner utenfor arbeidslivet og at flere bedrifter sliter med å ivareta ansatte med store omsorgsoppgaver. Vi mener at det må legges til rette for at det skal bli enklere å drive for seg selv selv om man til tider må sykemelde seg. Det må være ordninger for at når en er syk må man kunne motta sykepenger leie inn vikarer uten at det krever å fylle ut skjema etter skjema for å kanskje få ja til etterbetaling.

bedriftseier må også kunne få ordninger som belønner dem for å ansette mennesker som har stått utenfor abreidslivet eller er på tur å ramle ut av ordinært arbeid. LPP representer en gruppe mennesker som har stor arbeidskapasitet det må vi ha gitt de omsorgsoppgaver vi har, Denne kapasiteten mister arbidsgivere fort når regelverket er slik det er, LPP mener at arbeidsgivere bør belønnes også fra stortingets side når de jobber med den ansatte og når de følger dem opp. Dette er et tverrfaglig prosjekt og derfor blir også næringskomiteen besøkt slik at dere blir klar over at bak tall og statsistikk er det mange svar som dere ikke nødvendigvis kjenner.

Å kunne starte opp en bedrifrt er for mange en stor drøm, men de opplvever at det er foir vanskelig og for usikkert med tanke på regelverk og økoniomisk sikkerhetsnett. Her mener vi at regelverket bør gjøres enklere og at det bør gis fritak et til to år for helrapportering til ulike etater, man skal motivere til oppstart ikke byrokratisere seg bort fra lysten til å skape noe for seg selv og andre. Norge er satt sammen slik at vi trenger føere næringer for at folk skal kunne bo spredt og da må vi også skape regler som gjrø dette mulig.

LPP møter gjerne komiteen for å kunne bira til gode løsninger for at flere skal være med å bidra 

Vestlig industri har gjennom flere tiår gjort seg avhengig av å kjøpe råstoff fra noen få enkeltland. I stor grad dreier dette seg om Kina.  

Kina kontrollerer i dag 98 prosent av permanentmagnetene som Europa importerer for det digitale og grønne skiftet.   

Denne situasjonen knyttet til råvarehandel har økt sårbarheten for industrien. Men det har også ført til at råvarehandel er blitt en viktig faktor i det geopolitiske bilde.  

På bakgrunn av dette har EU vedtatt et lovverk (CRMA), som skal gjøre Europa mindre avhengig av råstoff fra enkeltland, ved at det legges til rette for økt mineralutvinning i Europa. 

De mineralene som vestlig industri er avhengig av for å gjennomføre det grønne og digitale skiftet, finnes i store og dokumenterte forekomster i norske berg og fjell.  

Regjeringen la i juni 2023 frem en omfattende og god mineralstrategi med over 50 tiltak for at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring. Svært lite av dette er gjennomført så langt. 

Norsk mineralindustri står i hovedsak overfor følgende utfordringer: 

• Lang og uforutsigbar saksbehandling av konsesjonssøknader. Det tar 15-20 år for å få alle tillatelser på plass for å kunne starte en gruve. 

• Finansiering. Et gruveprosjekt koster flere milliarder kroner å etablere. Det finnes i dag ingen risikoavlastende tiltak for gruveindustrien, slik det finnes for andre deler av verdikjeden. 

Norsk Bergindustri er overrasket over at det i budsjettet er et reelt kutt i driften til Direktoratet for mineralforvaltning. Saksbehandlingen for mineralprosjekter er lang, og det er behov for en økt satsing på å få ned saksbehandlingstiden.  

Vår tilbakemelding fra mineralnæringen er at veilederrollen til direktoratet også er viktig å styrke for å redusere saksbehandlingstiden. 

Vi er overrasket over at regjeringen foreslår å øremerke 150 millioner kroner til Sokkeldirektoratets arbeid med ressurs- og miljøkartlegging av havbunnsmineraler. (Kap. 1810 Energidepartementet) 

Vi forslår at disse midlene i stedet brukes til oppfølging av regjeringens mineralstrategi, inkl styrke saksbehandlingskapasiteten i Direktoratet for mineralforvaltning (Budsjettkap 906) og styrke NGUs arbeid med å kartlegge hele Norge for mineralske ressurser. (Budsjettkap 905). 

Risikoavlastende tiltak 

All industriell produksjon og teknologi er avhengig av mineraler og metaller. Bare i en smarttelefon finnes det 40-50 ulike mineraler.  

Å bygge opp et industrielt gruveprosjekt koster flere milliarder kroner. Lang saksbehandling av ulike offentlige etater for å gi nødvendige tillatelser til gruvedrift tar 15-20 år før en endelig godkjenning eller avslag foreligger.  

Dette gjør det svært krevende å sikre finansiering til prosjektene. Bedre blir det heller ikke av at norske banker ikke investerer i norsk gruveindustri, til tross for at disse driver i henhold til alminnelig norsk miljøregelverk og langt mer bærekraftig enn i land som ikke har de samme forholdene til naturbruk, arbeideres rettigheter eller menneskerettigheter som vi har her i Norge og Europa. 

I dag finnes det en rekke støtteordninger og andre risikoavlastende tiltak for norske bedrifter som tar i bruk lavutslippsteknologi. Industrielle aktører som utvinner råstoffer som denne teknologien er avhengig av, er ekskludert fra disse ordningene. Det finnes ingen ordning for disse selskapene.  

Skal vi sikre at ressursene utvinnes, og at man har kontroll på eierskapet er det behov for ordninger som motiverer til investeringer og hjelper selskapene over den mest kritiske fasten, gjennom egne og større ordninger. Flere av landene vi liker å sammenligne oss har egne investeringsordninger for mineralselskap. 

I første omgang bør man åpne for at støtte- og tilskuddsordninger forvaltet av Innovasjon Norge (Kap 2421, post 75 og 90) også omfatter mineralnæringen som bidrar med råstoff til det grønne og digitale skiftet. 

 

Vi foreslår følgende verbalforslag til statsbudsjettet: 

• Stortinget ber regjeringen utrede ulike risikoavlastende tiltak rettet mot etablering av mineralvirksomhet, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av disse i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025. 

 

Regjeringens klimapolitikk tar oss lenger unna målet om å kutte utslipp med 55 % i 2030, sammenlignet med for ett år siden. ZERO foreslår avgifter, støtteordninger og krav som vil kutte utslipp, og løfter i dette innspillet forslag knyttet til omstilling av industrien og maritim næring.

Det er positivt at Regjeringen styrker ordningen Grønn Plattform, men ZERO savner en videre styrking av både Grønn Industrifinansering og Nysnø. Dette er ordninger som er viktige for realisering av ny grønn industri, og tilgang til kapital er en sentral barriere for omstillingen av Norge.

Miljøteknologiordningen (kap 2421, post 76)
Forslag til endring: 50 mill. kr

Regjeringen foreslår for andre år en nedgang i Miljøteknologiordningen, med en økning lavere enn prisstigningen.
 
Støtte til produksjon av biogass gjennom Bionova (kap 1152 post 70)
Forslag til endring: 500 mill. kr (utslippseffekt: 0,9 mill tonn CO2 i 2030, gitt støtte over 5 år)

ZERO mener økt støtte til biogass bør være en hovedprioritering i Bionova. Produksjonen av biogass har vært uendret de siste 4 årene (0,7 TWh). ZERO foreslår at det opprettes et mål for produksjon av biogass på 5 TWh i 2030, og at Bionova får 500 mill. kr årlig i 5 år for å støtte prosjekter. 

Punktutslippsprogrammet: karbondifferansekontrakter for CCS og CO2-fjerning (kap 1428, post 50)
Forslag til endring: 2,5 mrd. kr (4,5 Mt utslippskutt og 1,5 Mt CO2-fjerning i 2030)

Punktutslippsprogrammet bør videreføres med 2 mrd. kr i støtte til utslippskutt i industrien, ved bruk av karbondifferansekontrakter. Det bør også opprettes et finansielt virkemiddel for CO2-fjerning (bio-CCS og direktefangst av CO₂ fra luft), og ZERO foreslår en bevilgning på 500 mill. kr. Støtten kan innrettes samlet i Punktutslippsprogrammet eller i en dedikert auksjonsordning.

Varsle forbud mot fossil fyring i kvotepliktig industri fra 2030
Utslippseffekt: 0,8 Mt i 2030 

Det varslede forbudet mot fossil fyring i ikke-kvotepliktig industri bør utvides til også å gjelde kvotepliktig industri. Reguleringen bør innrettes med nødvendige unntaks- og reservebestemmelser, som sikrer mest mulig utslippskutt og kan åpne for begrenset bruk av fossile reserveløsninger. 

Klimakrav til offshorefartøy 
Forslag til endring: 0 kr
Utslippseffekt: 0,9 mill. tonn CO2

Klimakrav til offshorefartøy er det viktigste enkelttiltaket for å kutte klimagasser fra innenriks sjøfart og fiske, og regjeringen jobber med dette nå. Politisk må det sikres at kravet utformes på en måte som gir betydelige utslippskutt fra maritime offshore operasjoner mot 2030, også dersom flåtefornyelsen, utbygging av infrastruktur eller tilgang til drivstoff skulle bli ytterligere forsinket. ZERO foreslår at dette kan gjøres ved å legge et klimakrav på lisens-/rettighetshaver, men åpne for at klimagasser kan kuttes ved hjelp av energieffektivisering og operasjonelle tiltak, i tillegg til teknologisk omstilling.

Klimakrav til nye standardiserte fartøy til kystvakten og marinen (Kap 1760 Post 45)
Forslag til endring: 0 kr
Utslippseffekt: fra 0,15 mill. tonn CO2 (effekt etter 2030) 

Forsvaret skal gå til innkjøp av minst 5 fregatter og 28 standardiserte fartøy som vil seile langt inn mot 2050-tallet og i et nullutslippssamfunn. Det er likevel få spor etter grønn, maritim, teknologi i Forsvarsdepartements budsjettforslag. For å sikre at Sjøforsvaret kan seile utslippsfritt, må skipene gjøres klar fra bygging. Da må relevante aktører vite hvilke teknologier og drivstoff Sjøforsvaret skal bygge med og for i fremtiden. Denne utforskingen og kartleggingen må begynne nå, og krever politisk oppmerksomhet. Arbeidet med å utvikle nye grønne teknologier og løsninger til Sjøforsvaret vil ha betydning også for den sivile maritime næringen, som kan produsere, men også ta i bruk tilsvarende løsninger i egen flåte, og gi eksportmuligheter for Norge.

Stortinget ber regjeringen i samråd med Forsvaret, industrien og relevante myndigheter om å kartlegge regelverk, design og teknologier for at standardiserte fartøyer skal kunne seile utslippsfritt fra ferdigstillelse. Kostnadene til prosjektet dekkes av FoU-midler i Kap. 1760 Post 45. 

Nasjonal støtte til EUs hydrogenbank
Forslag til endring: 1 mrd. kr
Utslippseffekt: inntil 0,45 mill. tonn CO2 per år

Neste utlysning i den europeiske hydrogenbanken starter tidlig neste år, og kommer med en tilleggsordning hvor land kan sette av egne nasjonale midler som de nasjonale prosjektene kan konkurrere om. Selv om også den nasjonale ordningen må bruke vurderinger og rangeringer gjort i den europeiske hydrogenbanken, er dette en kostnadseffektiv måte å tildele penger til nasjonale hydrogenprosjekter på. 

Høringssvar til Prop. 1 LS (2025–2026) Nærings- og fiskeridepartementet

Fundraising Norge, en paraplyorganisasjon for frivillig og ideell sektor, representerer 175 medlemmer. Frivillig og ideell sektor er en signifikant aktør i norsk økonomi og står bak nærmere 1/20 av norsk verdiskapning (SSB 2018). Våre medlemmer leverer innovasjon av velferd, sosiale tjenester, folkehelse, inkludering, forskning, beredskap og bærekraft, samfunnskritiske tjenester for Norge.

Kapitel 2.6 Sikkerhet og beredskap

Norske bedrifter og deres bidrag er svært viktig for Norsk beredskap. Særlig deres bidrag til norske frivillige og ideelle organisasjoner. Skattefradragsordningen for gaver fra privat næringsliv til frivillig og ideell sektor er representerer et stort uforløst potensial for å skape engasjement, kompetanseoverføring, og samarbeid mellom privat, offentlig og frivillig og ideell sektor. Samarbeid som bidrar til å nå bærekraftsmålene og øke kompetansen i alle tre sektorene.

Styrkede rammevilkår for samarbeid mellom næringslivet og frivillig sektor er god næringspolitikk, god finanspolitikk, og god frivillighetspolitikk. I dag får privatpersoner og næringsdrivende fradrag på lik linje for inntil 25.000 kr. Av disse gis det 22% fradrag, noe som innebærer at både privatpersoner og næringsdrivende kan få opptil 5.500 kr i fradrag per år for sine gaver. For å styrke insentivordningen må nivået på fradragsgrensen heves.

Sammenlignet med andre land ligger vi langt bak når det gjelder skattefradragsordningen, spesielt for næringslivet. For næringslivet bør ordningen trappes opp til å kunne trekke fra 5 millioner kroner i året, dette nivået vil være mer likt med hva bedrifter kan få i fradrag i England, Frankrike og Tyskland.

Kapitel 2421 Innovasjon Norge

Utgiftspost 50,70, 71, 74, 75, 76,77 og 90

Ingen av utgiftspostene nevner innovasjon i frivillig og ideell sektor. Vi ønsker søkbare midler for innovasjon til frivillig og ideell sektor, på lik linje med innovative næringsmiljøer. Risikosikkerheten som tilbys private aktører gjennom Innovasjon Norge må tilgjengeliggjøres for frivillig og ideell sektor. Innovasjon knyttes ofte sterkt til digitalisering, men det er kritisk å inkludere at innovasjon også kan skje innen sosiale tjenester, sivil beredskap og andre felt som frivillige og ideelle organisasjoner er spesialister på.

De fleste frivillige og ideelle organisasjoner opererer med begrensede driftsbudsjetter, der det meste av midlene går til kjerneaktiviteter. Dette gir liten eller ingen plass til å investere i nye prosjekter, teknologiske løsninger, eller utvikling av nye metoder som kan forbedre organisasjonens effektivitet eller nå ut til flere. Et innovasjonsfond vil gi sektoren tilgang til øremerkede midler som kan brukes til å teste og implementere nye ideer og løsninger, uten at det går på bekostning av kjernevirksomheten.

Sektoren trenger et innovasjonsfond for å fremme nytenkning og utvikling som kan bidra til å løse samfunnsutfordringer mer effektivt, samtidig som det øker sektorens evne til å tilpasse seg raskt endrede rammebetingelser. Innovasjon innen frivillig og ideell sektor er avgjørende for å møte stadig økende krav til resultater, samtidig som mange av disse organisasjonene opererer med stramme budsjetter og liten kapasitet til å investere i nyskapende løsninger på egen hånd.

En årlig ramme på 100 millioner kroner er tilstrekkelig for å skape merkbar effekt uten å overinvestere. Denne størrelsen vil kunne dekke flere innovative prosjekter innen ulike områder av frivillig og ideell sektor. Fondet kan struktureres slik at midlene fordeles over både små pilotprosjekter og større satsinger, avhengig av hvilke behov og potensialer som identifiseres av organisasjonene og forvalterne. Vi mener det er naturlig å dele fondet i tre grener som fanger kjernen av frivillig, ideelt og privat samarbeid:

• Teknologisk innovasjon (f.eks. digitalisering av tjenester og datainnsamling)
• Sosial innovasjon (nye måter å engasjere frivillige eller tilby tjenester)
• Organisatorisk innovasjon (nye samarbeidsmodeller eller effektiviseringsprosjekter)

Med 100 millioner kroner årlig vil det være mulig å gi støtte over flere år til prosjekter som krever langsiktig utvikling, samtidig som det skaper rom for en bredere portefølje av kortsiktige eksperimenter.

Fundraising Norge foreslår at det opprettes et innovasjonsfond der våre medlemmer kan søke midler spesifikt til nyskapning. Her bør både organisasjoner som jobber i Norge og utenfor Norge kunne søke. Vi foreslår at fondet legges til Innovasjon Norge.

Fundraising Norge foreslår:

1. Å opprette et innovasjonsfond for frivillige og ideelle organisasjoners arbeid, administrert under Innovasjon Norge, med en ramme på 100 millioner kroner.

1. Å opprette en egen skattefradragsordning for gaver til frivillige og ideelle organisasjoner gitt av private næringsdrivende, med en opptrappingsmodell opp til 5.000.000 kr i året.

Norges Bygdekvinnelag er en frivillig organisasjon og en pådriver for levende bygder, norsk matproduksjon og matkultur. Vi kjemper for likestilling, folkehelse og et aktivt og inkluderende lokalmiljø. Vi har 11.000 medlemmer, 430 lokallag og 17 distriktslag.

Til                                                                                          

Næringskomiteen                                                                                                  Oslo, 11. oktober 2024                                                                                              

Norges Bygdekvinnelags høring på Prop. 1 S (2024-2025) – LMDs budsjett

Norges Bygdekvinnelag er fornøyd med at regjeringen i budsjettet understreker satsingen på økt selvforsyning og matvareberedskap, samt nye virkemidler for å redusere matsvinn. Norges Bygdekvinnelag har likevel noen kommentarer til regjeringens politikk og virkemidler på området.

Praktisk matkunnskap har stor betydning for selvforsyning, matvareberedskap og matsvinn

• I Stortingsmeldingen nr. 11 (2023-2024) om økt selvforsyning er Stortinget tydelig på forbrukernes rolle i å sikre konkurransekraften for norske matvarer og målet om økt selvforsyning. I meldingen vises det til NIBIO som peker på at forbrukerne sitter med nøkkelen, og at forbrukerne må spise mer norsk mat.

         Skal en lykkes med dette mener Norges Bygdekvinnelag at det er avgjørende at befolkningen kan                 lage mat av norske råvarer og vet hva de skal etterspørre i butikken.

• Praktisk matkunnskap er også avgjørende for evnen til å greie oss selv dersom klima eller sikkerhetsmessige forhold gjør at vi plutselig ikke kan kjøpe fisk, kjøtt, grønnsaker eller hvetemel i matbutikken. I juni 2023 la Totalberedskapskommisjonen frem sin rapport «Nå er det alvor». Her ble det foreslått mange gode tiltak for å sikre matvareberedskapen i landet vårt som for eksempel et sterkere jordvern og etablering av beredskapslager for matkorn. Praktisk matkunnskap var dessverre ikke nevnt som en del av matvareberedskapen.

         Norges Bygdekvinnelag ber om at dette blir tatt inn i den varslede stortingsmeldingen om                             totalberedskapen for Norge.

         Derimot var Totalberedskapskommisjonen svært bekymret for den økonomiske satsingen på                           beredskap i frivilligheten. I «Nå er det alvor» skriver de at om det ikke tas grep for å styrke og legge               bedre til rette for frivillige organisasjoner, kan dette føre til at organisasjonene i fremtiden ikke lenger           kan bidra i beredskaps- og krisehåndteringsarbeidet på samme måte som i dag.

         Norges Bygdekvinnelag ber om at støtten til frivillige organisasjoner i Norge økes i årene fremover og           slik at disse kan være en reell ressurs i totalberedskapen for landet vårt.

• Regjeringen peker på i Prop.1 S (2024-2025) at de ønsker å styrke virkemidlene for å redusere matsvinnet i Norge. De vil legge frem for Stortinget våren 2025 et forslag til en lov om matkasting. Det er bra, men skal målet om en halvering av det nasjonale matsvinnet innen 2030 nås, handler dette også om befolkningens bevissthet og kunnskap om å lage mat fra bunnen av med lokale råvarer. Denne kunnskapen må derfor styrkes.

 Norges Bygdekvinnelag har over flere år arbeidet målrettet med formidling av tradisjonell matkunnskap gjennom kursvirksomhet og nasjonale råvareaksjoner. Alt på frivillig basis. Dette har styrket organisasjonens rolle som praktisk matformidler. I 2018 fikk Norges Bygdekvinnelag UNESCO status for dette arbeidet. I 2023 ble denne fornyet med fire nye år.

Norges Bygdekvinnelag mottar organisasjonsstøtte over Landbruks- og matdepartementets budsjett kap. 1138 post 70. Arbeidet med å formidle praktisk matkunnskap gjøres på frivillig basis av bygdekvinner over hele landet. Norges Bygdekvinnelag er glad for at denne støtten er foreslått økt fra 415 000 til 500 000 for 2025. Å øke støtten ytterlige vil være en god investering i arbeidet for å nå målene om økt selvforsyning, forbygge matsvinn og bygge totalberedskapen for Norge. Norges Bygdekvinnelag ber derfor næringskomiteen om at organisasjonsstøtten til Norges Bygdekvinnelag økes til 1 000 000 kroner for 2025.

 

Importvernet må styrkes for flere råvarer

 Et sterkt tollvern er viktig for å sikre norsk matproduksjon og øke selvforsyningsgraden. Regjeringen har nylig lagt om tollen fra kronetoll til prosenttoll for noen grønnsaker som issalat, sellerirot, rødbeter, kålrot og potet. Denne omleggingen er viktig, og det er bra at regjeringen har startet opp denne prosessen. Det er derfor skuffende at regjeringen i statsbudsjettet for 2025 ikke signaliserer at de ønsker å gjøre dette for flere norske råvarer som kjøtt, frukt og grønnsaker.

Et solid importvern er helt avgjørende for at vi i fremtiden skal kunne produsere mat til egen befolkning på egne ressurser. Da må importvernet brukes aktivt slik at det er gir lønnsomhet og forutsigbarhet for bonden å produsere den maten vi har geografiske forutsetninger for å produsere i Norge.  Det vil gi oss som forbrukere stabil tilgang på et mangfold av norske matvarer i butikk, og trygghet rundt nasjonal matsikkerhet og matberedskap.

 

Beste hilsen

                                                                                               

Anne Irene Myhr, leder (sign.)                                                           Cesilie Aurbakken, generalsekretær

For budsjettåret 2025 ønsker NOAH å adressere behovet for satsing på dyrevelferd, tiltak for økt produksjon og forbruk av plantebasert mat, samt viktigheten av satsing på miljø og natur.

1. LMD: Støtte til organisasjoner

 Kap 1138, post 70 om «Støtte til organisasjoner» skal oppfylle grunnlovens § 100, som tilsier at styresmaktene skal legge til rette for et åpent og opplyst offentlig ordskifte. NOAH er et av de fremste talerørene for mer plantebasert landbruksproduksjon, vern av truede rovdyr og dyrs rettigheter. Samtidig ytrer landbruksministeren at «NOAHs formål» ikke tilsier støtte. Statsstøtteordningen til frivilligheten mister sin legitimitet dersom regjeringen skal kunne bruke den til å svekke ideelle samfunnsaktører ut i fra egne politiske meninger. Dette undergraver hele formålet med ordningen.

NOAH bør tilkjennes 700 000 NOK i støtte.

2. LMD: Satsing på tiltak for plantebasert mat

 NOAH mener det er på høy tid at arbeidet for økt plantebasert forbruk og redusert kjøttforbruk trappes opp gjennom å øke bevilgningene til kostholdstiltak som fremmer kostholdsrådene og klimamålene. I Miljødirektoratets (2023) rapport, Klimatiltak i Norge mot 2030, fremheves kjøttkutt som klimatiltaket med størst potensial for utslippskutt fram mot 2030 i Norge. I august i år kom de nye kostholdsrådene som anbefaler å velge mest mat fra planteriket og at ingen spiser mer enn 350 gram rødt eller bearbeidet kjøtt i uken. I regjeringens klimaavtale med jordbruket ligger det fast at regjeringen skal arbeide med forbruksendringer som kan medføre reduksjoner i klimagassutslipp fra jordbrukssektoren – som endringer i matforbruk. Ikke minst vil en reduksjon i kjøttforbruket tilsvarende kostholdsrådene kunne gi besparelser på 30 mrd. kroner årlig i helseutgifter i følge Helsedirektoratet.

De foreslåtte midlene i årets statsbudsjett står ikke i stil med den tverrsektorielle viktigheten av redusert kjøttforbruk, og økt plantebasert forbruk. I landbruksbudsjettet er det foreslått 5 mill. til «Det store norske grøntløftet» som skal bidra til å øke etterspørsel etter norsk frukt, grønt, bær og poteter. Selv om dette er et tiltak NOAH lenge har etterspurt, og det er bra at det iverksetttes, er innsatsen for liten. Til sammenligning har Danmarks Plantefond en ramme på over 120 millioner DK.

NOAH ber departementet presisere viktigheten av forbrukerrelaterte tiltak for kostholdsendring og avsette midler til tverrsektorielt samarbeid mellom KLD, LMD, HOD og BFD for tiltak som gir økt kunnskap om plantebasert mat i befolkningen.

NOAH foreslår å øke midlene til kap.1150, post 70, underpost 70.11, «Det store norske grøntløftet» til 100 millioner NOK, som også bør inkludere å øke etterspørsel etter norske proteinvekster.

 

3. LMD: Økte bevilgninger til norskprodusert plantemat

Det er stor interesse for mer plantebasert forbruk i Norge, og norsk landbruksnæring må delta i verdiskapningen dette markedet gir. Det er nødvendig at det legges føringer for neste års jordbruksoppgjør, slik at subsidiene til landbruk vris fra animalsk produksjon til planteproduksjon hvor det fremmes en omlegging til produksjon av matvekster.

NOAH vil også påpeke at de 14% bønder som i følge Klimakur 2030 ønsker å gå over fra animalsk til plantebasert produksjon bør få egen støtteordning til å gjøre nettopp dette. Ønsket om å omstille seg til bærekraftig produksjon bør belønnes og støttes opp om, da det er nettopp dette landbruket trenger.

NOAH foreslår å bevilge 100 mill. til en «Støtteordning for omstilling til planteproduksjon» under kap. 1150, post 50, «Tilskudd til landbruket utviklingsfond» til støtteordning for å gi investerings- og driftsstøtte til gårder som ønsker og legge om til plantematproduksjon eller teste ut (ny) plantematproduksjon.

 

4. LMD: Ville dyrs egenverdi og naturkrisen

FNs naturpanel påpeker at jakt, fangst og fiske er en av hovedårsakene til tap av natur, kun overgått av habitatendringer. Norge er forpliktet til å bevare de ville dyrene gjennom Bernkonvensjonen og Aichi-målene. Allikevel driver man i Norge jakt på rødlistede arter, i tillegg til at jakt subsidieres over statsbudsjettet. NOAH mener primært at forvaltningsansvaret for de høstbare viltressursene må føres tilbake til Klima- og miljødepartementet. Sekundært må også LMD innse at næringsvirksomhet og friluftsliv basert på naturressurser i fremtiden må fokusere på levende dyr istedenfor ytterligere desimering av bestandene av ville dyr.

NOAH foreslår at kap. 1141, post 75 på 8,6 millioner i sin helhet fjernes, og i særdeleshet tilskudd på 1,2 millioner til å fremme jakt overfor barn. Alternativt må tilskuddet gis til en søknadsordning for tiltak for kunnskapsutvikling blant barn og unge om viktigheten av naturmangfold.

 

5.  LMD og NFD: Dyrevelferd

Økonomiske avlsegenskaper som rask tilvekst og høy ytelse, gir en rekke lidelser hos produksjonsdyrene. Dagens praksis bryter i prinsippet med dyrevelferdslovens § 25. Det er behov for store endringer i forskriftene for de ulike dyreartene for at de skal oppfylle dyrevelferdslovens krav. Til tross for at Norge liker å si at vi er best i verden på dyrevelferd ser vi at mange land innfører strengere regler for hold av dyr enn det vi har i Norge.

NOAH foreslår at følgende legges til i budsjettet: «Det er et mål at Norge skal være i fremste rekke på dyrevelferd, og regelverksutviklingen skal være i front for å sikre dette.»

Også når det kommer til fiskevelferd har Norge en jobb å gjøre. NOAH mener dette må løftes frem i neste årets budsjett gjennom en anerkjennelse av problemet og regelverksgrep for å bedre fiskevelferden:

 «Det skal tas konkrete regelverksgrep for å bedre fiskevelferden.»

6. LMD: Alternativer til dyreforsøk

Norge er et av landene som satser minst på utvikling og bruk av dyrefrie metoder. I forrige dyrevelferdsmelding lovet regjeringen å satse penger på alternativer til dyreforsøk - dette har i svært liten grad blitt gjort. NOAH mener det er viktig at regjeringen prioriterer midler til alternativ til dyreforsøk.

NOAH foreslår at følgende legges til: «Det er et mål at Norge skal fase ut dyreforsøk. Det skal utredes hvordan dette kan gjennomføres og finansieres. Det skal innføres en avgift for å bruke dyr i forsøk som en insentiv for reduksjon.»

 

7. LMD: Utrede importforbud mot pels

Fra 2025 vil det bli slutt på rev og mink i trange bur i Norge, og dette er en stor seier for pelsdyrene. Et importforbud mot pels er mulig når forbud mot pelsdyroppdrett er vedtatt i Norge – det er hjemmel for dette i dyrevelferdsloven. I dag har India et slikt forbud, og det diskuteres i flere land, bl.a. i Storbritannia. Pelsdyroppdrett innebærer store lidelser for dyrene, uansett hvor i verden det produseres. Norge bør gå foran som et godt eksempel og ikke bidra til dyrs lidelse i andre land.

NOAH foreslår at følgende legges til: «Det skal utredes hvordan Norge kan innføre importforbud mot pelsprodukter.»

 

8. NFD: Stryke subsidier til selfangst

NOAH vil bemerke at tiltak til selfangst under NFDs budsjett, på samme måte som fremme av økt utnyttelse av andre ville dyr, er i utakt med kunnskapsgrunnlag og tidsånd: Selfangst er en i all hovedsak statssubsidiert fangst, og det ikke lenger forsvarlig å videreføre noen subsidier. Regjeringen lovet å re-evaluere subsidiene, men NOAH ser ikke at det blir gjort. Grønlandsselen er som is-avhengig art svært sårbar for klimaendringer. Havforskningsinstituttet skriver at arten kan være utsatt for «vanskelige isforhold og redusert fertilitet hos voksne hunner.»  Fangsten utføres med metoder som Fiskeridepartementet delvis ønsket å forby i 2010.

NOAH mener det er uforsvarlig å subsidiere fangsten. Tilskuddet bør strykes.

Innspill til Næringskomitéens høring om statsbudsjettet for 2025 fra Norecopa

LMDs budsjett kap. 1112 Veterinærinstituttet:

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap

Norge bruker fortsatt om lag en femtedel av antallet forsøksdyr som brukes i hele EU. Dette vekker oppsikt. Det skyldes i hovedsak behov for støtte til oppdrettsnæringen. Vi bruker også et relativt høyt antall landdyr i forhold til andre land[1].

Norge har gjennomført EUs forsøksdyrdirektiv. EUs mål er å fase ut dyreforsøk på lengre sikt, og å redusere belastningen på dyrene mens dette arbeidet pågår. Antallet forsøksdyr og belastningsgraden til dyrene som brukes i Norge passer dårlig med EUs intensjoner.

 Med sitt høye forbruk bør Norge være ledende i arbeidet med å utvikle alternativer til dyreforsøk.

Hurdalsplattformen nevner spesifikt at regjeringen vil ‘støtte opp under prosjekt for å utvikle alternativer til dyreforsøk’. Tre år inn i regjeringsperioden er det ingenting å vise for dette, annet enn at saken skal drøftes i forbindelse med den varslede dyrevelferds-meldingen, som ikke kommer før desember.

 En ekspansjon av oppdrettsnæringen vil trolig føre til enda større utslag på statistikken. Dette vil lett skape negativ publisitet i Europa om den norske havbruksnæringen.

Kan vi redusere bruk av forsøksdyr?

Alle våre naboland satser på å utvikle nye metoder som kan enten erstatte («Replace»), Redusere eller forbedre («Refine») dyreforsøk, det som på fagspråk kalles for "de 3 R-ene". I Europa er det nå etablert om lag 30 3R-sentre for å drive dette arbeidet videre[2]. Det pågår spredt 3R-arbeid i Norge, men det er vanskelig å skaffe oversikt over miljøene som driver med dette, og Forskningsrådet øremerker heller ikke midler til saken.

Norecopa, som skal være Norges nasjonale konsensus-plattform for de 3 R-ene, kan spille en viktig rolle i arbeidet framover, men med sitt ene årsverk er den ikke stor nok alene. Norecopa gis ikke forskningsmidler, og driver kun formidling.

Det har vært bred politisk interesse for alternativer til dyreforsøk i mange år, ikke minst i Næringskomitéen, men mest blant de små partiene.

Hva trengs nå?

Hverken forsøksdyr, Norecopa eller et 3R-senter er nevnt i regjeringens proposisjoner for 2025.

Takket være Næringskomitéen har Norecopa nå fått:

• en hel stilling som sekretær, knyttet til Veterinærinstituttet
• kr 500 000 i driftsmidler

Men sekretæren fyller 70 år i januar 2025 og hans søknad om å fortsette i stillingen (og klager fra Norecopas styre) er avslått. Stillingen er ikke lyst ut ennå og det er høyst usikkert hva som skjer med Norecopas sekretariat når han slutter.

Vi ber Næringskomitéen om å skrive en merknad som ligner på sin innstilling i 2021:

Komiteen viser til merknadene fra en samlet komité i Innst. 8 S (2021–2022) som omtaler Norecopa. Komiteen forutsetter at det innenfor rammen av regjeringens forslag til statsbudsjett med tillegg fortsatt sikres nok midler til en hel stilling til sekretariatet for Norecopa.

Videre ber vi om en merknad om at Norecopa sikres driftsmidler på 500 000 kroner, slik Norecopa har fått siden 2020.

Dessuten ber vi om at merknaden inkludere en setning om at stillingen og driftsmidlene bør være en permanent ordning.

I tillegg bør Norge slutte seg til uttalelser fra bl.a. Mattilsynet[3], Veterinærinstituttet[4] og den nasjonale forsøksdyrkomitéen (som gjennomfører en del av bestemmelsene i EU-direktivet)[5]:

• et fysisk 3R-senter bør etableres i tillegg til Norecopa. Senteret vil kunne spille en nøkkelrolle i overgangen til dyrefrie metoder. Senterets arbeid kan være hovedsakelig kontorbasert, og vil kunne stimulere en innsats fra andre parter, som f.eks. å søke om forskningsmidler.
  Norecopa foreslår at det settes av 15 millioner kroner i 2025 til etableringen av et slikt senter. Veterinærinstituttet foreslo en slik satsing i innspill til LMD i 2023.
• øremerkede midler til forsknings- og utviklingsarbeid. Dette vil fremskynde utviklingen av alternativer til dyreforsøk. Dette kan lett gjennomføres ved å øremerke eksisterende forskningsmidler hos Forskningsrådet.
  Norecopa foreslår at Forskningsrådet øremerker 10 millioner kroner i 2025 til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor 3R-området.

Et notat om gevinstene ved å etablere et 3R-senter kan lastes ned fra https://norecopa.no/3rsenter

Norecopa (https://norecopa.no) er en uavhengig medlemsorganisasjon registrert i Brønnøysund med et styre som representerer de fire interessepartene rundt dyreforsøk: forvaltningen, forskningen, industrien og dyrevern-bevegelsen. Sekretariatet er tilknyttet Veterinærinstituttet på Ås. Kontaktpersonen er: professor Adrian Smith (adrian.smith@norecopa.no), tlf. 41 22 09 49.

[1] https://norecopa.no/no/lovverket/statistikk

[2] https://norecopa.no/global3r#members=Replacement,Reduction,Refinement&ints=

[3] https://www.regjeringen.no/contentassets/5bccb513f5cf47c78995247bce67b672/mattilsynet.pdf

[4] https://www.regjeringen.no/contentassets/5bccb513f5cf47c78995247bce67b672/veterinarinstituttet.pdf

[5] https://www.forsoksdyrkomiteen.no/wp-content/uploads/2020/08/Forsoksdyrkomitéens-uttalelse-Overgang-til-forskning-uten-forsoksdyr-august-2020.pdf

Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) er en solid sosial entreprenør med en stolt historie som strekker seg tilbake til 1896. Vi er Norges største kvinneorganisasjon med 44 000 medlemmer og 550 lokalforeninger. Vi eier et trettitalls virksomheter i spennet fra store sykehus som leverer til spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten som Fontenehus, rehabliteringsinstitusjoner og omsorgsboliger.  

Historisk har NKS opprettet velferdstilbud som manglet i samfunnet, slik som tuberkulosesykehus og helsestasjoner. Den dag i dag jobber vi fremdeles for å tette hull i velferdsstaten og utvikler nye tilbud som et supplement til det offentlige.  

Våre virksomheter har en lang og stolt historie som innovative bidragsytere, og Sanitetskvinnene er pionerer innen utviklingen av helse- og omsorgstjenester i velferdsstaten. Vi er en betydelig samfunnsaktør som eier og driver virksomheter innenfor et stort mangfold av velferdstjenester, og er en viktig forskningsaktør innen kvinnehelse. Siden 1896 har vårevirksomheter drevet forskning og innovasjon. 

Vi ber om: 

• At ideelle aktører sikres tilgang på innovasjonsmidler i virkemiddelapparatet slik det private næringslivet har.  

• Opprettelse av pott for innovasjon i ideell sektor på 50 millioner. 

• En strategi for å styrke ideell sektor. 

Sikre tilgang for ideelle aktører til Innovasjon Norges virkemiddelapparat (Kap.2421) 

Innovasjon Norges virkemiddelapparat tilgjengeliggjøres for en rekke næringer og virksomheter, men i liten grad ideell sektor. Flere av løsningene som tilbys kunne passe for utvikling av våre virksomheter innen spesialist- og kommunehelsetjenesten, samt NKS Kvinnhelsehus. Det er flere forskjellige løsninger som omstillingsmidler og ulike støtteordninger som kunne vært relevant for våre ideelle virksomheter – men vi er ikke kvalifisert til å søke og kriteriene treffer ikke helt. Som ideelle aktører, faller våre virksomheter ofte utenfor tildelingskriteriene fordi vi ikke tar ut profitt, ikke driver eksportrettet virksomhet eller har økt fortjeneste som formål. Likevel drives det innovasjon i våre virksomheter som hele samfunnet, også næringslivet kan dra nytte av. NKS mener det er behov for å breie ut Innovasjon Norges formål slik at ideelle aktører ikke ekskluderes fa tilskuddsordningene og ber komiteen se på ulike måter dett kan løses på, gjennom oppdragsbrevet, målrettede midler eller annet. 

Opprettelse av innovasjonspott til ideelle aktører (Ny post)  

Sanitetskvinnene ønsker å bidra mer i den ideelle veksten i helsesektoren, og spesielt innenfor de områder hvor vi ser at sårbare faller mellom tjenestenivåene eller der lav kapasitet reduserer de svakeste mulighet til å få tilstrekkelig behandling. Ideelle aktører har lav eller ingen egen risikokapital, og anbud som virkemiddel vil alltid skje innenfor allerede etablerte tjenestenivå. Vi har ikke som formål å skape økonomisk overskudd til eierne, men å øke samfunnsnytten og kommer derfor ofte skjevt på virkemidlene som er rettet mot tjenester som skaper overskudd for eierne. Vi utvikler heller ikke typisk eksportindustri, men kan utvikle metoder som kan spres til andre land. Som et målrettet tiltak for å øke andelen ideelle og bidra til nyskaping, foreslår dermed NKS at det settes av midler til en egen innovasjonspott. Virke sitt Veikart for ideell vekst fra 2020 anbefaler også dette som tiltak for å skape vekst i ideell sektor. Hovedhensikten med en slik pott er å sikre at flere mennesker i sårbare livssituasjoner får hjelp. Vi som representerer de ideelle, kan være et supplement til det offentlige og bidra inn her i enda sterkere grad – også i samspill med det offentlige. Dette kan gjøres på flere måter. En måte å gjøre det på kan være at ideelle får mulighet til å søke på en slik pott for å få støtte til utvikling og oppstart av virksomhet der det er behov. Det kan for eksempel utvikles en pilot/piloter som tilbud for de som i dag ofte faller mellom ulike tilbud. Potten bør være i størrelsesorden 50 millioner og det bør sikres minimum 3 års finansiering før det går over til ordinær drift.  

Strategi for ideell vekst 

Det er uttalt politisk mål å øke andelen ideelle aktører i velferden. Skal vi lykkes med det, trengs det målrettede tiltak. En av anbefalingene fra avkommersialiseringsutvalget, var å få på plass en strategi for ideell vekst for å realisere dette målet. Norske Kvinners Sanitetsforening står fullt og helt bak dette kravet. Vi trenger en nasjonal strategi for å utvikle den tredje sektor som vi er en del av. Våre ideelle virksomheter faller ofte mellom stoler, da vi verken er næring eller et offentlig tilbud. Likevel skaper vi store verdier i samfunnet. Derfor mener NKS at midler til å sette i gang arbeidet med en ideell strategi, bør bevilges over næringskomiteens tildelte budsjettkapitler.  

 

Reiselivsnæringen består av flere bransjer som tilbyr varer og tjenester til mennesker på reise. De viktigste er overnatting, aktiviteter, attraksjoner og severdigheter, servering, møter og arrangementer, kultur og underholdning, transport, informasjon og formidling, samt handel og tilknyttede tjenester. Reiselivsnæringen står for 4,2 prosent av BNP, er en av Norges største eksportnæringer og sysselsetter 182 900 årsverk (SSB:2019.

Reiseliv er en viktig næring for Virke og over 1 600 virksomheter innenfor området publikum og opplevelser og er organisert hos oss.

Oppfølging av den nasjonale reiselivsstrategien (programområde 17)
Den nasjonale reiselivsstrategien «Sterke opplevelser, små avtrykk» har tydelige mål om å øke verdiskapingen og jobbskapingen i en av Norges største eksportnæringer og sysselsetter, men også bidra til attraktive lokalsamfunn og fornøyde innbyggere over hele landet ved å satse på målgrupper med høy betalingsvillighet og økt gjenkjøp. Samtidig skal reiselivet bidra til at Norge blir et lavutslippssamfunn.

Det er derfor gledelig at Regjeringen har fulgt opp mange av tiltakene i strategien og har lagt et veikart for reiselivsnæringen hvor mange av de foreslåtte tiltakene følges opp, herunder NOU 2023:10 «Leve og oppleve – reisemål for en bærekraftig fremtid» og FoU-strategien «Reiseliv 2030»

Regjeringen har varslet at de vil legge frem et forslag til innføring av besøksbidrag. Virke reiseliv er prinsipielt positive til at det etableres en form for besøksbidrag i Norge, men vil sterkt anbefale at finansieringsmodellen er lokalt forankret, hjemlet i en nasjonal forskrift slik at ordningen er forutsigbar og at det ikke er opp til hver enkelt kommune å selv bestemme reglene knyttet til inndrivelse og forvaltning.

Virke vil advare sterkt mot å implementere en statlig nasjonal påslagsmodell for enkeltbransjer som overnatting og servering for å sikre finansiering av fellesgoder for reiselivsnæringen, men at den innrettes i tråd meg strategiene i grønn konkurransekraft hvor «Bruker/forurenser betaler» med unntak for lokalbefolkningen, varetransport osv. En ekstra skatt på kommersiell overnatting vil ikke være en treffsikker løsning, og frarådes

Virke reiseliv er opptatt av at reiselivsnæringen lokalt får medbestemmelse sammen med kommunen når besøksbidraget skal brukes for å skape gode opplevelser både for de tilreisende og lokalbefolkningen. Virke reiseliv mener at det er behov for å prøve ut lokal fellesgodefinansiering hos utvalgte pilotreisemål før det åpnes opp for en nasjonal modell

Innspill fra Virke reiseliv:

• Virke reiseliv ber regjeringen om å følge opp de 22 tiltakene i Nasjonal reiselivsstrategi ved at de gjennomgås og prioriteres som nevnt i Hurdalsplattformen
• Virke reiseliv ber regjeringen om å prioritere igangsette lokale piloter for besøksbidrag som avtalt i budsjettavtalen med SV i 2023

Oppfølging av «Hele Norge eksporterer» (Kap. 940, post 70)
Virke er positive til at eksportreformen «Hele Norge eksporterer» med Nasjonalt eksportråd og midler til de strategiske eksportfremmesatsingene videreføres.

Nasjonalt eksportråd la frem sitt forslag til eksportsatsing på reiseliv i april 2024 og Virke venter fortsatt på oppfølgingen fra Regjeringen. I forslaget ligger "gryteklare" tiltak som treårige markedssatsinger, risikoavlastning for internasjonale kongresser og arrangementer, Norgesspesialistprogram og et kompetanseprogram. 

Nasjonalt eksportråd foreslår direkte eksportfremmende tiltak med en bevilgning på 40 mill. kr pr år med satsinger over minimum tre år i perioden 2025-2030, supplert med egenbidrag fra næringen. Eksempelvis vil en risikoavlastning til internasjonale kongresser og arrangementer bidra til betydelig meromsetning for bedrifter innen handel, service, overnatting og servering. I tillegg er markedsføringsverdien av Norge stor.

Innspill fra Virke reiseliv:

• Virke reiseliv ber om at de foreslåtte tiltakene med tilhørende bevilgning i eksportsatsingen igangsettes.

Internasjonal markedsføring (Kap. 2421, post 74)
Regjeringen foreslår en økning i bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge som reisemål til Innovasjon Norge som økes med 10 mill. kroner til 205 mill. kroner. Økningen er marginal og blir spist opp av lønns- og prisvekst. Internasjonal markedsføring har også blitt dyrere da mange av kostnadene går til internasjonale innkjøp og drift av Innovasjon Norges utekontorer, grunnet en svakere norsk krone.

Virke reiseliv merker seg at regjeringen ønsker at bevilgningen i større grad skal brukes til produktutvikling. Virke er ikke uenige i at det er behov for offentlig risikokapital for å øke verdiskapings- og omstillingsevnen i norsk reiselivsnæring, men er samtidig tydelig på at de øremerkede midlene til markedsføring av Norge som reisemål bør i størst mulig grad gå til dette formålet.

Slik Virke ser det så er hovedutfordringen å øke tilgjengelighet for reiselivsnæringen til de eksisterende virkemidlene i Innovasjon Norge, DOGA, SIVA, Enova og Forskningsrådet. Det vises her til tiltak 19 i nasjonal reiselivsstrategi «Gjennomgang av bedriftsrettede virkemidler i reiselivet».

Innspill fra Virke reiseliv:

• Bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge som reisemål (Kap. 2421 Post 74) bør økes med 50 mill. kroner til 245 mill. kroner for å øke verdiskapingsevnen i norsk reiselivsnæring

Ny reisegarantiordning (Programkategori 11.30)

Regjeringen fikk i 2021 overlevert rapporten fra det offentlige oppnevnte Reisegarantiutvalget» som har anbefalt en ny innretning på reisegarantiordningen, en innretning som er godt mottatt av en samlet reiselivsnæring.

Etter overleveringen har ingenting skjedd da Regjeringen har ventet på EUs nye pakkereisedirektiv som ble lagt frem i slutten av november 2023. I forslaget til direktiv går det tydelig frem at det opp til de nasjonale myndighetene å opprette en hensiktsmessig garantiordning uten at man legger konkrete føringer på innretningen.

En samlet bransje har ventet over 1000 dager på en ny reisegarantiordning som sikrer både forbrukerne og næringen. Flere av Virkes medlemmer er tydelige på de vil flytte driften ut av Norge fordi andre land har en bedre innretning. Det betyr lavere verdiskaping og tapte arbeidsplasser i Norge.

Innspill fra Virke reiseliv:

• Virke Reiseliv ber om at innretningen som er anbefalt i Reisegarantiutvalgets rapport legges til grunn å få på plass en ny reisegarantiordning og at dette arbeidet prioriteres.

Flere filmproduksjoner i Norge (Kap. 334, post 72) 
Dessverre prioriterer ikke regjeringen endringer av filminsentivordningen. Ordningen vi har i dag er en refusjonsbasert ordning der film- og serieproduksjoner kan søke om å få tilbakebetalt inntil 25 prosent av dokumentert forbruk i Norge.

I budsjettforslaget fremgår det at rammen for 2025 er på 130 mill. kroner, inkludert nye og tidligere tilsagn. Det betyr i praksis at ordningen er nær halvert i løpet av regjeringsperioden. Foreløpig tilgjengelige friske midler for 2025 vil være om lag 60 mill. kroner.

Virke har jobbet lenge for en konkurransedyktig og regelstyrt ordning, i tråd med anbefalingene regjeringen har fått i Olsberg-rapporten. Økt film- og serieproduksjon til Norge betyr også økte inntekter for norsk reiseliv i tillegg til markedsføringseffekten.

Virke mener at det er svært uheldig at regjeringen ikke prioriterer å ha en konkurransedyktig filminsentivordning da Norges konkurranseevne blitt svekket og fører til at vi mister både norske og utenlandske innspillinger til andre land med bedre og mer forutsigbare ordninger.

Innspill fra Virke reiseliv:

• Virke reiseliv ber regjeringen fremme forslag om å forbedre Insentivordningen for film- og serieproduksjoner gjennom at ordningen gjøres regelstyrt. Subsidiært må rammen styrkes betraktelig

Spire takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2025, herunder næringskomiteens tildelte kapitler. Spires innspill gjelder Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), og Landbruks- og matdepartementet (LMD) sin proposisjon.

Økt selvforsyning og styrking av tollvernet 

Regjeringen la omsider frem sin strategi for økt selvforsyning i vår (Meld. St. 11 (2023-2024). Å øke selvforsyningsgraden gjennom bærekraftig bruk av norske ressurser, er noe av det mest solidariske Norge kan gjøre for å sikre matsuvereniteten til land i sør. Derfor er det bra at regjeringen bevilger midler til beredskapslager for korn under post 21 kapittel 1142, men Spire savner en mye bredere tilnærming og finansiering til selvforsyning og matsikkerhet. Videre er matproduksjon i hele landet sentralt for både selvforsyning og klimatilpasning. Regjeringens 15 millioner til næringsmiddelindustrien i Nord-Norge er viktig, men langt nok nær behovet. 

For å styrke selvforsyningen og opprettholde ulike gårdsbruk over hele landet, må tollvernet fortsette å styrkes. Etter styrking av tollvernet og innføring av prosenttoll ved statsbudsjettet 2024, er Spire skuffet over at dette arbeidet ikke styrkes ytterligere.

Spire foreslår følgende merknad:

• Stortinget ber regjeringen følge opp med tiltak for hvordan Norge skal øke selvforsyningsgraden, med påfølgende finansiering 

• Stortinget ber regjeringen innføre prosenttroll på alle matvarer vi har forutsetning for å produsere selv 

Støtte til organisasjoner

En støtteordning som er sentral for å sikre demokratisk debatt rundt mat er tilskuddsordningen til organisasjoner som landbruks- og matdepartementet forvalter i post 70 kapittel 1138.  For oss i Spire er støtten over denne tilskuddsordningen svært viktig, men vi er bekymret over at potten ikke inflasjonsjusteres. De siste årene har denne potten enten stått på stedet hvil eller foreslått kuttet fra regjeringen. Støtten er i realiteten dermed blitt redusert kraftig på grunn av inflasjon. 

Spire foreslår følgende merknad: 

• Stortinget ber regjeringen å inflasjonsjustere bevilgningene i post 70 kapittel 1138. 

Økt økologisk matproduksjon  

Økologisk matproduksjon må økes til minst 25% innen 2030 for å sikre et bærekraftig landbruk i Norge med mindre bruk av importerte innsatsfaktorer. Derfor er det bra at post 72 kapittel 1138 til NORSØK økes, men det er langt ifra nok til å kunne øke økologisk produksjon til det nivået det trenger å være på. 

Økt økologisk produksjon er viktig for bærekraftige og rettferdige matsystemer i Norge, men utfordres av makta til dagligvarekjedene over matpriser og produksjonsvilkår. 

Spire foreslår følgende merknad:

• Stortinget ber regjeringen følge opp tiltak for økt økologisk produksjon med politiske virkemidler for å bryte opp maktkonsentrasjonen i dagligvaremarkedet i Norge, og styrke matprodusentenes vilkår. 

Satsning på bærekraftig fôr 

Regjeringen foreslår å bevilge 15 millioner til produksjon av fôr basert på norske råvarer via kap. 1147, post 71 (LMD) post 72 under kap 920 Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), samt kunnskapsdepartementet, post 21 kap 2850. Dette er et skritt i riktig retning, men det må mer til for at dette skal kunne gjøres på en bærekraftig måte og omsider øke selvforsyningsgraden. 

Spire foreslår følgende merknad:

• Stortinget ber regjeringen sørge for at målprisen på korn økes i den grad at også prisen på kraftfôr øker betydelig, og kornbøndene får økt lønnsomhet.

• Stortinget ber regjeringen øke beitetilskuddene og øke arealtilskuddet for grovfôrproduksjon på norske ressurser.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) takker for muligheten til å gi innspill på Statsbudsjettet 2025 (Prop. 1 S), herunder kapitler fordelt til Næringskomiteen.

Kap. 1138, post 70: Slipp oss til – Ungdom inn i landbruket

Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett foreslått å kutte all støtte til prosjektet Slipp oss til – Ungdom inn i landbruket. Prosjektet er av stor verdi og når en målgruppe i rekrutteringsarbeidet som andre prosjekter ikke dekker.

Natur og Ungdom, Norges Bygdeungdomslag og NBS har gjennom prosjektet en felles ressurs tilknyttet rekruttering til jordbruket, særlig rettet mot unge som ikke har tilknytning til et gårdsbruk fra før av. Prosjektet har hatt ansvar for gardsbruk.no som er Norges viktigste plattform for salg av småbruk, som også er gratis å bruke. Prosjektet har også bidratt til politisk aktivitet i organisasjonene, med økt mulighet for unge til å engasjere seg i rekrutteringsutfordringene i jordbruket. De involverte organisasjonene har store ambisjoner for prosjektet framover, og anmoder Næringskomiteen om å gjeninnføre budsjettstøtten tilsvarende 130 000 kroner i 2025.

• NBS ber næringskomiteen om å videreføre støtten til prosjektet «Slipp oss til – Ungdom inn i landbruket» i årets budsjett.

Tollvern

Tollvernet sikrer norske bønder konkurransekraft mot utlandet. Et forsterket tollvern vil derfor være et viktig tiltak for økt selvforsyning. En tilleggseffekt er mindre utslipp av klimagasser gjennom kortere transportlinjer.  Det bemerkes at det ikke er uvanlig å bruke toll for å sikre konkurransekraft internasjonalt. I EU er det flertall for straffetoll på kinesiske El-biler. USA har også benyttet toll for bedret konkurransekraft mot Kina.

Det må sikres økte markedsinntekter for svin og kylling ved økt toll, for å utjevne prisforskjeller mellom kjøtt fra kraftfôrbaserte produksjoner og fra drøvtyggere. Dette vil bidra til økt bærekraftig ressursbruk på beiteressurser som ellers ikke kan brukes til mat til mennesker. Styrket tollvern må innebære en videreføring av overgang fra kronetoll til prosenttoll på flere varer, etter at fjorårets statsbudsjett la opp til tollgrep på utvalgte grønnsaker og potet.

• Varer som bør se overgang til prosenttall inkluderer storfekjøtt; kylling og svin, herav særlig fryst vare; og eple og plomme. 

Kap. 1152, post 70: Bionova - Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket

Det er stort behov for tilskudd til klimatiltak i jordbruket. Tilstrekkelig med tilskuddsmidler hos Bionova er en forutsetning for dette, og foreløpig er det underdekning basert på søkermasse og behov.

Tiltak som går utenfor gårdsdrift og har annen samfunnsmessig betydning bør flyttes fra jordbruksavtalen til statsbudsjettet, herunder Bionova. Biogass er en post som vil være aktuell for slik flytting. Å flytte tilskuddsordninger for biogass til Bionova, kan også bidra til økt forutsigbarhet for biogassnæringen.

Bionova har valgt å nedprioritere tilskudd til solcelleanlegg i jordbruket. Dette er et effektivt klimatiltak, som bør prioriteres. NBS mener at Enovas rettighetsbaserte støtte til solceller for husholdninger og sameier, bør utvides til å gjelde prosjekter inntil 2000 kvm for landbruksbygg.

Vedtak nr. 867, 16. juni 2023 og utprøving av teigbasert tilskudd i Nord-Norge

NBS forventer at vedtaket om utprøving av teigbaserte tilskudd fra jordbruksavtalen 2024 følges opp. Vedtak nr. 867 om utredning av teigbasert tilskudd fra jordbruksforhandlingene 2023 kan ikke ansees som fulgt opp, uten at utprøvingen er utført. Utprøving må basere seg på tilgjengelig kartdata, og bør være mulig å gjennomføre for tilskudd til teiger basert på høyde over havet.

• NBS ber næringskomiteen om å sette krav om at prøve-prosjekt på teigbaserte tilskudd i Nord-Norge gjennomføres.

Kapt. 1142, post 21 og post 80: Beredskapslager for korn

NBS er positive til en satsing på økt beredskap i jordbruket med midler til beredskapslager for matmjøl og til næringsmiddelindustrien i Troms og Finnmark. Det er likevel nødvendig med betydelig større satsing, for økt beredskap i jordbruket generelt og i jordbruket i Nord-Norge spesielt. Nordnorsk Landbruksråd, bestående av faglaga og samvirkene i regionen, mener behovet er på 100 millioner kroner årlig. 

NBS foreslår et eget beredskapstilskudd til produsenter, for å sette dem i stand til å være en ressurs ved behov for økt lokalberedskap og som tilskudd for den rollen norske gårder spiller i et beredskapsperspektiv, med tilgjengelig utstyr, lokalkunnskap og kapasitet ved kriser.

Med vennlig hilsen,

Anders Bakke Klemoen, Generalsekretær                                Tor Jacob Solberg, Styreleder

Norsk Bonde- og Småbrukarlag    

Elektronisk godkjent, uten underskrift

Norges Bygdeungdomslag (NBU) er en landsdekkende bygde- og kulturorganisasjon av og for ungdom, som arbeider for levende bygder over hele landet og for å gi våre medlemmer alle muligheter. Organisasjonen skaper sosiale møteplasser for ungdom på bygda. NBU har over 7000 medlemmer fordelt på omtrent 100 lokallag i totalt 11 fylkeslag. 

 Kap. 1138 post 70. Støtte til organisasjoner 

Organisasjoner som er i, og tilknyttet jordbruket, gjør en viktig jobb med å fremme næringas interesser i samfunnsdebatten og gjennom organisasjonsvirksomhet. Ordningen har til formål å støtte organisasjoner som arbeider innenfor Landbruks- og matdepartementets målområde. Det innebærer å fremme kunnskap og forståelse for landbruket, synliggjøre yrkesmuligheter knyttet til gårdens ressurser og fremme bærekraftig landbruk. 

Norges Bygdeungdomslag gjør et viktig arbeid med å fremme landbruket for øvrig befolkning, og spesielt for ungdom, gjennom tevlinger, dialog og omfattende skoleringsvirksomhet. Dette er med på å sikre fremtidens landbruk gode organisasjonsfolk og ambassadører. Samtidig skaper vi en organisert og sosial arena for unge bønder og øvrig bygdeungdom som bidrar til samarbeid og dialog internt i næringa, og på tvers av næringer.  

I årets forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen å øke organisasjonsstøtten generelt, med en økning på 100 000 kr til NBU spesielt. Frie midler er helt nødvendig for både drift av organisasjonene og for å ha kapasitet til å søke prosjektmidler, samt dekke egenandel i prosjekter. Økte budsjettbevilgninger gjør det også mulig for oss å videreføre viktige samarbeid med andre organisasjoner som ungdomsutvalget til Norske Reindriftssamers Landsforbund og Nordic Young Farmers Association.  

Norges Bygdeungdomslag vil gjerne takke regjeringen for annerkjennelsen og anmode Stortingets næringskomité om å støtte økningen.  

Slipp oss til – Ungdom inn i landbruket 

Under den nevnte organisasjonstøtten har regjeringen foreslått å kutte all støtte til prosjektet Slipp oss til – Ungdom inn i landbruket. Natur og Ungdom, Norges Bygdeungdomslag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har gjennom prosjektet en felles ressurs tilknyttet rekruttering til jordbruket, særlig rettet mot unge som ikke har tilknytning til et gårdsbruk fra før av.  

Norges Bygdeungdomslag mener at det er et stort behov for å jobbe med rekruttering i ei tid hvor det er mye uro i næringa knyttet til økonomi og framtidsutsikter, og anmoder næringskomiteen om å bidra til å videreføre budsjettstøtten på samme nivå som i fjor, 130 000 kr. 

 Gode inntektsmuligheter er landbrukets viktigste rekrutteringsvirkemiddel 

Unge bønder som skal ta over, eller har tatt over gården må ha en inntekt å leve av. En viktig forutsetning for dette er et godt tollvern. En overgang fra kronetoll til prosenttoll vil føre til større handlingsrom for høyere prisuttak når markedet tillater det, og mer forutsigbarhet, noe som er essensielt, for ungdom som skal inn i landbruket 

Regjeringa og Stortinget har startet arbeidet med å ta i bruk prosenttoll for flere norske jordbruksprodukter, men dette er ikke nok for å styrke norsk sjølforsyning. NBU er skuffet over at regjeringa ikke tar nye tollgrep i årets forslag til statsbudsjett. Det er størst behov innen volumtungeproduksjoner som storfe og enkelte grøntproduksjoner (eple og løk). Ikke minst er den store importen av kjøttvarer til landet et stort bærekraftsproblem, både i dyrevelferds- og klimasammenheng. Vi må derfor øke forutsetningene for norsk produksjon.  

Selv om det ikke ligger under næringskomiteens budsjettkapitler ber vi komiteen jobbe for et av de viktigste grepene Stortinget kan gjøre for å bedre bondens økonomi på lang sikt, å gå over til prosenttoll på en rekke landbruksvarer.  

Norges Bygdeungdomslag ber næringskomiteen arbeide for at tollendringer skjer på flere viktige varelinjer som gjør det mulig for landbruket å bruke markedet aktivt til å øke norsk selvforsyning og få inntekt på nivå med andre grupper. 

Bionova kap. 1152 

Det grønne skiftet i landbruket krever store investeringer hos enkeltprodusenter som ikke kan forsvare med dagens inntektssituasjon. Norges Bygdeungdomslag ser derfor positivt på at Regjeringen har foreslått økt bevilgning av midler til Bionova i det fremlagte statsbudsjettet. Dette er et grep som vil sørge for utslippskutt i sektoren. Som representanter for unge bønder er det særlig viktig for oss å understreke viktigheten av å følge opp landbrukets klimaplan med midler som gjør de tyngste investeringene lettere for enkeltbonden. Næringer som lever av og med naturen kjenner allerede klimaendringene på kroppen, og vi ser et tydelig behov for å, fremover, styrke prioriteringen av klimatiltak i jordbruket med statlige bevilgninger. 

Norges Bygdeungdomslag ber næringskomiteen om å øke bevilgningene til Bionova for å sikre tilstrekkelig finansiering av klimaarbeidet i jordbruket.  

Redningsselskapets høringsinnspill til Næringskomiteen for statsbudsjettet 2025

Redningsselskapet er en frivillig, humanitær medlemsorganisasjon som jobber for å gjøre det tryggere å ferdes på og ved sjøen. Vi er 210 sjøansatte, 160 landansatte, har 800 frivillige på skøytene og 800 frivillige i det forebyggende arbeidet. Med 53 redningsskøyter over hele landet, er Redningsselskapet en sterk bidragsyter til at man trygt kan både bo og leve langs kysten. Vi er en avgjørende del av Norges maritime beredskap.

 

 

Redningsselskapet ønsker å løfte følgende saker på høringen for statsbudsjettet:

 

Ingen satsning på drukningsforebygging  

Redningsselskapet jobber for at ingen skal drukne. Vi fører månedlig statistikk over drukninger i Norge, og i september omkom syv personer i drukningsulykker. Hittil i år har 78 personer druknet, noe som representerer en økning på 13 prosent sammenliknet med samme periode i fjor. Regjeringen har vedtatt en nullvisjon mot drukning, som skal følges opp med en handlingsplan.

Redningsselskapet har store forventninger til handlingsplanen. Derfor er vi svært skuffet over at regjeringen ikke prioriterer drukningsforebygging i budsjettet for 2025, til tross for at Nærings- og fiskeridepartementet omtaler dette arbeidet som en av hovedprioriteringene i budsjettet.

Per nå dør flere av drukning enn i trafikken. Det foreslåtte budsjett, som ikke inneholder midler til drukningsforebygging, viser at regjeringen fortsatt forventer at dette arbeidet skal bæres av frivilligheten og midler gitt fra næringslivet.

Vi kan ikke vente til fremtidige budsjetter, 7-8 mennesker dør hver måned av drukning. Vi trenger en handlingsplan med tilhørende midler til drukningsforebyggende arbeid nå. Vi som jobber med drukningsforbyggende arbeid har mye kunnskap om drukning, hvilke tiltak som treffer og hvilke målgrupper. Vi har ingen tid å miste!

• RS anmoder komiteen om at det settes av midler til å følge opp det drukningsforbyggende arbeidet.

   

Obligatorisk småbåtregister

Sjøfartsdirektoratet har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet utredet og anbefalt at det innføres et obligatorisk småbåtregister, og at de selv skal overta driften av dette.  Redningsselskapet drifter i dag det frivillige småbåtregisteret, og bruker uavkortet alle inntektene fra dagens småbåtregister direkte inn i redningsarbeidet og sikkerhet på sjøen.

Dersom denne inntekten faller bort vil det ikke bare føre til en kraftig svekkelse av kystberedskapen, men også det frivillige ansvaret i krisesituasjoner. Småbåtregisteret er en av Redningsselskapets viktigste inntektskilder, og bidrar til å finansiere redningsarbeid og redningsskøyter både direkte fra registeravgifter og fra medlemstilfang som kommer via registeret. Den årlige nettoverdien av registeret er 34, 6 millioner kroner som tilsvarer drift av 10 frivillige redningsskøyter årlig. En rapport fra Menon Econimics viser at samfunnsnyttet av denne beredskapen er 269 millioner kroner årlig. I tillegg til den rene inntekten driften av småbåtregisteret, vil Redningsselskapet, dersom driften av registeret overføres en annen aktør, miste vesentlig kontakt med og tilgang til båtfolket, som i dag bidrar til at vi kan monitorere trafikkbildet på sjøen og sikre rett beredskap med rett fartøy i de ulike sesonger.

Redningsselskapet står i dag for ca 80 prosent av alle oppdrag knyttet til assistanse, søk og redning som skjer til havs. En kobling mellom dem som utfører redningsaksjonene og drifter registeret forenkler informasjonsflyten og muliggjør videreutvikling av tekniske løsninger som er viktig for å kunne gi best mulig beredskap.

• Redningsselskapet anmoder komiteen om å sikre videre drift av et eventuelt obligatorisk småbåtregister og sørge for at Redningsselskapet blir en del av løsning.

 

Revidere maritimt regelverk

Norge vil i fremtiden være helt avhengig av en styrket beredskap generelt, og den frivillige beredskapen spesielt. Frivillige organisasjoner som Redningsselskapet spiller en helt avgjørende rolle i den maritime beredskapen.

Totalberedskapskommisjonen var tydelige på at frivilligheten må styrkes og sikres forutsigbare rammer. Redningsselskapet er en viktig beredskapsressurs og utfører søk/redning- og hjelpetjenester langs hele Norskekysten.

Vi opplever stadig at våre rammevilkår blir utfordret og vår virksomhet og fartøysflåte ikke er tilstrekkelig hensyntatt i relevant lovgivning. Det medfører at vi bruker mye ressurser på å avklare relevante krav med myndighetene. Redningsselskapet må også etterleve enkelte krav som ikke er tilpasset oss, noe som påfører oss kostnader uten at det nødvendigvis øker sikkerheten eller funksjonaliteten.  Et eksempel på dette er, som nevnt, at Sjøfartsdirektoratet vil overta driften av småbåtregisteret, noe som i tilfelle vil ha store konsekvenser for oss.

Redningsselskapet faller utenfor fra flere fordelaktige ordninger i lovverket på grunn av vår spesielle virksomhet, som sjømannsfradraget. Dette gjør det utfordrende for oss å konkurrere om maritimt personell, som det er stor mangel på. Det er viktig at våre sjøansatte også inkluderes i slike ordninger, ellers vil det betydelig svekke Redningsselskapets attraktivitet som arbeidsgiver, og dermed også kystberedskapen.

Vi har behov for å synliggjøre hvordan regelverket påvirker våre sjøansatte og ønsker å delta i lovutvalget når regelverket skal gjennomgås.

• Redningsselskapet anmoder komiteen om at det maritime lovverket(skipsarbeidsloven og skipssikkerhetsloven) revideres og at den spesielle beredskapsrollen som Redningsselskapets sjøansatte har, i hensyntas i lovverket.

 

 

 

 

Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring med tilstedeværelse i alle kommuner over hele landet og bidrar betydelig både til BNP og sysselsetting. NHO Byggenæringen representerer 12 bransjer med til sammen 3 400 medlemsbedrifter og sysselsetter 77 000 ansatte.

Markedssituasjonen i byggenæringen 
I dag er det høy kapasitetsutnyttelse i norsk økonomi, samtidig som aktiviteten i byggenæringen avtar. Våre medlemmer opplever i stort markedssituasjonen i dag som veldig krevende, også sammenlignet med resten av NHO. Så langt i år har omfanget av konkurser fortsatt å øke, samtidig som tallene for igangsetting er på nye bunnivåer og antallet produktive timeverk i det utførende leddet av byggenæringen fortsetter nedover.

Det store flertallet av våre medlemmer venter enten en forverring eller nedgang de neste 6 månedene. Regjeringen har derimot vært, og er, langt mer optimistiske: i statsbudsjettet for 2023 anslo regjeringen at boliginvesteringene ville øke med 1,6 prosent. De falt med 15,6 prosent. I 2024 anslo regjeringen et fall på 4,0 prosent. Fallet blir trolig på 16,0-17,0 prosent. For 2025 anslår regjeringen en økning på 12,1 prosent. NHO og SSB anslår samtidig at boliginvesteringene vil ta seg opp hhv. 3,0 og 5,0 prosent i 2025, fra dagens bunnivå. Regjeringen er tydelig mer optimistisk til markedsutviklingen enn bedriftene i næringen og flere analysemiljøer, uten at vi kan forstå hvorfor. 

Tiltak for økt aktivitet og raskere klimakutt
Dagens krevende markedssituasjon må ikke føre til at knapp tid til grønn omstilling kastes bort, men heller møtes med tiltak som stimulerer til både økt aktivitet, lavere klimafotavtrykk og lavere energibruk i bygg. Slik kan man skape jobber og kutte utslipp i praksis. Regjeringen har signert en klimapartnerskapsavtale med partene i byggenæringen. Vi ber Stortinget om å dele byggenæringens utålmodighet om oppfølgingen av avtalen.

Byggenæringen står for 16 % av landets totale klimagassutslipp. Det store potensialet for utslippsreduksjoner og en sektor som ønsker å bidra, gir et betydelig politisk handlingsrom som kan utnyttes til å nå våre klimamål. For å opprettholde tempoet i næringens omstillingsarbeid, er det av høy betydning at det offentlige er en ambisiøs bestiller. Det offentlige bestilte i 2023 for ca. 160 mrd. kr. fra bygg og anlegg – om lag 25 % av alle offentlige anskaffelser. Bestillinger fra det offentlige utgjør 40 % av den samlede omsetningen i byggenæringen.

I NOU 2023:26 – ny lov om offentlige anskaffelser omtaler utvalget standardiserte minimumskrav som svært viktig i den grønne omstillingen, ettersom det svarer ut barrierer knyttet til tid, ressurser og kompetanse hos offentlige oppdragsgivere. Utvalget er tydelige på at det må tas i bruk obligatoriske standardiserte minimumskrav på prioriterte områder, herunder klima.

NHO Byggenæringen foreslår, likt med NOU:2023:26, at det utarbeides sektorspesifikke krav i tråd med klimaomstillingsmålet. Da kan næringslivet konkurrere på å levere de beste løsningene, og det gir sterke incentiv til innovasjon og kostnadsreduksjoner i prosjektene. Bygg- og anleggsbestillinger er store bestillinger med et høyt klimafotavtrykk, og sektoren bør prioriteres først i arbeidet med sektorspesifikke krav.

Forslag: Komiteen ber regjeringen gjennomføre en hurtigutredning av minimumskrav til klimagassfotavtrykk fra offentlige bygg- og anleggsprosjekter med sikte på å innføre krav innen 2025.

EUs avskogingsforordning (EUDR) må følges opp raskt
NHO Byggenæringen viser til EUs avskogingsforordning (EUDR), vedtatt 30. mai 2023, som medfører omfattende krav til aktsomhet og sporbarhet på tømmer og treprodukter. Tidspunkt for iverksetting av kravene er opprinnelig 30. desember 2024. Dette har ført til en usikker situasjon for deler av byggenæringens verdikjede. Forordningen skal kort fortalt bidra til å minimere EUs globale bidrag til avskoging og skogforringelse, redusere klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold.

Forordningen stiller krav til digital sporbarhet og informasjon om geolokasjon, tresort og aktsomhets-vurderinger som skal følge fra tømmerstokken ut til det enkelte produkt på individnivå. Det er krevende å følge en råvare som går til mange ulike fraksjoner og produkter: den blir til byggevarer, trevarer, flis, papir, trekull med mer. Norske bedrifter vil få betydelige konkurranseulemper i det Europeiske markedet dersom vi ikke er en del av forordningen på samme tidspunkt som kravene trer i kraft i EU. Dette skyldes blant annet tilgang til og bruk av EUs digitale informasjonssystem Traces. I verste fall kan handelen med EU med byggematerialer i tre stoppe opp.

Det har manglet avklaringer og tolkninger fra EU rundt den praktiske oppfølgingen av regelverket. 2. oktober foreslo EU-kommisjonen å utsette ikrafttredelse av kravet til 30. desember 2025. På den tiden må norske myndigheter sikre norske bedrifter like konkurransevilkår i det europeiske markedet. Regjeringen arbeider allerede for at CBAM-krav (Carbon Border Adjustment Mechanism) skal være operativt i Norge samtidig med EU. Utfordringene med implementering av avskogingsforordningen har svært store likhetstrekk med CBAM, og må derfor gis tilsvarende oppmerksomhet av norske myndigheter.

Forslag: Stortinget ber regjeringen sørge for at norsk tilslutning til EUDR iverksettes før kravene trer i kraft fra 2025, at norske bedrifter får tilgang til EUs informasjonssystem og at det bevilges tilstrekkelige midler for å følge opp forordningen.

Standardisert bærekraftsrapportering
EUs bærekraftsrapporteringsdirektiv (CSRD) er EØS-relevant for norske bedrifter og gjelder fra inneværende regnskapsår. Kravet vil indirekte påvirke også små- og mellomstore bedrifter. Vi er bekymret for at den samlede mengden regelverk stadig blir mer omfattende og komplisert. Det har betydning for alle, men slår spesielt hardt ut for SMB-ene. Vi vil særlig fremheve betydningen av en standardisert og digital rapporteringsløsning for CSRD, gjennom Brønnøysundregisteret. Grove anslag viser at uten en felles standardisert løsning vil dette kunne koste bedriftene 5 mrd. kroner i året. Det vil derfor være svært samfunnsøkonomisk lønnsomt å opprette en felles digital standardisert løsning.  

Forslag: Stortinget bevilger 10 millioner kroner i 2025 til Brønnøysundregistrene til stegvis implementering av frivillig bærekraftrapportering som en del av utviklingen av regnskapsregisteret.

 

 

Til Kap 2426, Post 71: Siva, Tilskudd til testfasiliteter, har Oslo Cancer Cluster følgende innspill:

Helsekatapult i 2025
I forslaget til statsbudsjett står det at regjeringen har mottatt en rapport fra Siva, Innovasjon Norge og Forskningsrådet med anbefaling for norsk legemiddelproduksjon og norsk helsekatapult. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan rapporten følges opp.

I rapporten det henvises til, anbefales en ny helsekatapult med fasiliteter og kompetanse innenfor alle de tre produktområdene legemiddelproduksjon, medisinsk utstyr og digital helse. Videre anbefales etablering av et nytt senter som får ansvar for å utvikle tilbud innen legemiddelproduksjon, og koordinere eksisterende tilbud fra katapultsentrene Future Materials, Manufacturing technology og Digicat. Sammen med klyngeinitiativet HealthCatalyst, som helseklyngene står bak sammen, bør katapultsentrene styrkes og utvides ut over dagens nivå.

Til tross for disse klare anbefalingene, er det ingen midler avsatt til å starte opp en ny helsekatapult i 2025.

Kreftforeningen mener det er såpass viktig å få på plass en helsekatapult i 2025, at de er villige til å ta del i spleiselaget for finansieringen av ordningen. Vi i Oslo Cancer Cluster, sammen med de andre helseklyngene, ønsker selvsagt også å bidra til en løsning for å få en helsekatapultutlysning ut i første halvdel av 2025.

Vi ber komiteens medlemmer om å mobilisere for et anmodningsvedtak om midler til helsekatapult i revidert budsjett.

Privat kapital bør matches
Regjeringens strategiarbeid på helsenæring i 2023 og 2024 har resultert i et veikart og en eksportsatsing – og stor begeistring fra næringen. Med begeistringen følger en vilje til å trå til. Derfor er det ekstra skuffende å se hvordan helsenæringssatsingen fullstendig mangler kapital i forslaget til statsbudsjett for 2025.

Betydelige private midler strømmer inn i norsk helsenæring. Bare i utbyggingsprosjektene ved Campus Radiumhospitalet ligger det nå an til en investering på to milliarder kroner fra Oslo Science Hub, i tillegg til over en halv milliard kroner i investeringer fra selskapet Thermo Fisher Scientific til etablering av to internasjonale forskningssentre.

Offentlig finansiering er avgjørende for å sikre at forskningen og utviklingen svarer ut samfunnets behov for tilgjengelige og effektive behandlinger. Uten en betydelig økning i statlig investering risikerer vi at Norge sakker akterut i den globale konkurransen, til tross for det sterke private engasjementet.

Når private aktører er villige til å investere milliarder for å fremme forskning og innovasjon, mener vi at staten også bør øke sin innsats for å dra nytte av denne utviklingen.

Myndighetene bør kunne matche de private investeringene med tilsvarende offentlig støtte. Dette vil ikke bare styrke forskningsmiljøene, men også sikre at de medisinske gjennombruddene kommer hele befolkningen til gode, og gi norsk helsenæring noe mer matnyttig enn papirstrategier.

Takk for muligheten til å komme med innspill til budsjettet.

 

Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon slår fast at departementets overordnede mål er «størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, noe som innebærer at all næringsvirksomhet må være sosial, miljømessig og økonomisk bærekraftig, og ikke gå utover jordens tåleevne.» Dette innspillet kommenterer hvordan virkemiddelapparatet kan legge til rette for at små og mellomstore bedrifter (SMBer) bidrar til den ønskede utviklingen.

 

Norsk næringsliv møter stadig høyere krav og forventninger til bærekraftige praksiser og dokumentasjon av disse. Europas grønne giv og miljøkrav i offentlige anskaffelser er to av driverne. Det er urovekkende at langt under halvparten av landets SMBer melder at de er forberedt på å tilpasse seg regelverk om rapportering av bærekraft, og at SMBer sakker akterut i omstillingen (Sparebank1s bærekraftsbarometer). Lønnsomhet oppgis som den største barrieren for grønn omstilling. Miljøfyrtårn frykter for de mindre bedriftenes fremtidige konkurranseevne dersom politikken ikke legger bedre til rette. Manglende omstillingsevne er ikke bare en risiko for den enkelte bedrift. I stor skala er det en trussel mot fremtidig velferd og arbeidsplasser. 

 

Vi har derfor følgende anbefalinger til budsjettmerknader fra Næringskomiteen:

 

1) Opprette en nasjonal støtteordning for små bedrifter og mikroforetak som implementerer tredjepartssertifisert miljøledelse. For 2025 foreslås å avsette 40 millioner kroner til ordningen. Ordningen kan opprettes under kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50.

 

2) Som et ledd i den grønne dreiningen av det næringspolitiske virkemiddelapparatet, anmode regjeringen om å innføre miljøsertifisering av virksomheten som et minimumskrav for næringsdrivende som får offentlig tilskudd.  

 

3) Støtte Stiftelsen Miljøfyrtårn med 10 millioner kroner til videreutvikling av et forenklende digitalt verktøy for bærekraftsstyring og -rapportering for SMBer. Verktøyet skal være i tråd med EUs frivillige SMB-standard for bærekraftsrapportering når denne er vedtatt av Europakommisjonen.

 

Begrunnelse: Miljøstyring er en grunnplanke for grønn omstilling 

 

I juni innlemmet Stortinget direktiv om bærekraftsrapportering i norsk lov. Fra og med 2025 må de største selskapene blant annet rapportere hvilke bærekraftsområder som er vesentlige for bedriften og policy, mål og tiltak for forbedring innen disse områdene. 

 

Denne metodikken for styring av en bedrifts miljøarbeid har vært kjernen i Miljøfyrtårnsertifiseringen gjennom 21 år. Nå legger EU de samme prinsippene for miljø- og bærekraftsstyring til grunn for tidenes største omstilling av europeisk næringsliv. Rapportering om bærekraftsstyring har også en sentral plass i EUs forslag til frivillig standard for bærekraftsrapportering for SMBer som ikke er direkte underlagt regelverket. 

 

Metodikken virker. Enkelte private og kommunale aktører har innført støtteordning for miljøsertifisering av små bedrifter fordi de ser at det øker lokalt næringslivs konkurransekraft. Miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter kan får gode forsikringsbetingelser fordi forsikringsselskapet observerer at sertifiserte bedrifter har færre skadeutbetalinger.   

 

Om Stiftelsen Miljøfyrtårn  

 

Miljøfyrtårn er Norges mest brukte standard for tredjepartssertifisert miljøledelse. De andre offentlig anerkjente standardene for sertifisert miljøledelse er ISO 14001 og EMAS, EUs egen standard. Disse er i hovedsak rettet inn mot større virksomheter. Miljøfyrtårn tilbyr også et digitalt verktøy for styring av og rapportering om bærekraft. Det gjør vi for å imøtekomme mindre bedrifters behov for en praktisk tilnærming til systematisk bærekraftsarbeid. Verktøyet foreslår vesentlige bærekraftsområder, mål og tiltak, og genererer en bærekraftsrapport som vil være i tråd med EUs frivillige SMB-standard for bærekraftsrapportering når denne ferdigstilles i 2025. Miljøfyrtårn er en ideell stiftelse, stiftet i 2003 av partene i arbeidslivet (LO, NHO, Virke, SMB Norge), KS og et antall kommuner og fylkeskommuner. 

  

Utdypende om hver av anbefalingene

 

1) En nasjonal støtteordning for de minste bedriftene som oppnår miljøsertifisering vil være en katalysator for fremtidig konkurranseevne. SMBer sakker akterut i den grønne omstillingen, og for de minste bedriftene (færre enn 50 årsverk ihht. regnskapslovens definisjon) kan en investering i miljøsertifisering på ca. 30 000 kroner være utfordrende når inntjeningen er langsiktig. Med et tilskudd på 15 000 kroner, vil 40 millioner kroner nå over 2600 små bedrifter. En støtteordning kan eventuelt ta form som skattefradrag.

 

2) Budsjettproposisjonen understreker at det næringsrettede virkemiddelapparatet skal fortsette dreiningen i grønn retning. Et minimumskrav om at støttemottakere skal være miljøsertifisert sikrer at de bidrar til å nå Nærings- og fiskeridepartementets overordnede mål som referert over, det ruster støttemottakere til å møte økte forventninger til bærekraft, og ikke minst er standardiserte minimumskrav forutsigbart og forenklende for næringslivet.

 

3) SMBer etterspør forenklende, praktiske verktøy for grønn omstilling av bedriften, tilpasset deres størrelse, ressurser og kompetansenivå. Miljøfyrtårn drifter nærmest utelukkende basert på lisensinntekter og får ingen offentlig støtte. Med ekstern støtte kunne Stiftelsen Miljøfyrtårn gi eksisterende verktøy et kraftig løft og mer effektivt bistå SMBer med den store omstillingen de må gjennom.

​​Innspill til Næringskomiteen om forslaget til statsbudsjett 2025​ 

Norges Skogeierforbund er en nasjonal overbygning for fire skogeiersamvirker og rundt 30 000 skogeiere over hele landet. Vi driver et bærekraftig skogbruk i Norge, og tilnærmet hele det norske skogbruket er miljøsertifisert. Miljøstandarden er nylig revidert, i samarbeid med organisasjoner som representerer miljø, friluftsliv, skogeier-, industri-, arbeidstaker-, likestilling-, klima-, natur- og friluftslivsinteresser. Et bærekraftig skogbruk innebærer å ta hensyn til biologisk mangfold, kulturhistorie og friluftsliv samtidig som vi driver et lønnsomt skogbruk.  

Norge har et ansvar for å bruke skogen aktivt i klimakampen. Vi må erstatte fossile ressurser med fornybare, og vi må bruke mer tre. I Hurdalsplattformen understreker den rødgrønne regjeringen viktigheten av en offensiv skogpolitikk og «at skogbruk er en konkret og billig klimaløsning». De skriver også at de vil «Auke tilskotet til skogplanting, ungskogpleie og andre skogkulturtiltak for å auke CO2-opptaket og sikre ressursgrunnlaget for industrien.»  

Budsjettforslaget for skog under kap. 1149 i Landbruks- og matdepartementets for2025 innebærer totalt sett et kutt. Disse postene ble også svekket i 2023 med en reduksjon på 10 millioner, og ble heller ikke styrket nevneverdig i 2024. At det heller ikke i år lagt opp til et løft for denne posten er skuffende.  

 

Kap. 1149 post 51 Skogbrukets Utviklingsfond  

Det er satt av 3,7 mill kroner på posten, en liten økning på 0,1 mill. kroner. I budsjettene for 2022 og 2023 var denne posten budsjettert med 4,9 mill. kroner. Utviklingsfondet er svært viktig for å få finansiert næringsrettede FOU-prosjekter som er viktige for det operative skogbruket. Prosjektene kan ha stor betydning for effektivisering og økt skogproduksjon i skogbruket, og det er skuffende og uheldig at denne bevilgningen i praksis ikke styrkes. Skogeierforbundet ber om at denne posten styrkes med 5 mill. kr. 

 

Kap 1149 post 71 Verdiskapingstiltak i skogbruket 
Bevilgningen reduseres med 0,6 mill. kroner, fra 54,2 mill. kroner til 53,6 mill. kroner. Det er fortsatt et stort behov for å modernisere eksisterende vegnett, slik at vegene tilfredsstiller de krav som et endret klima medfører, og som moderne tømmertransport betinger. Bygging om ombygging av skogsbilveger er ofte store, langsiktige investeringer som gjennomføres i samarbeid med mange skogeiere. Ofte er tilskudd helt avgjørende for å få gjennomført slike prosjekter. Med den kraftige kostnadsveksten som har vært i anleggssektoren de siste årene, vil manglende styrking av bevilgningen bety en reduksjon i skogsveibygging. Skogeierforbundet ber om at bevilgningen økes med 50 mill. kroner.  

 

 

Kap 1149 post 73 Tilskot til skog-, klima- og energitiltak 

Midlene på post 73 kan brukes til ungskogpleie, skogplanteforedling, gjødsling og tettere planting. Posten burde utvides til også å omfatte råtebekjempelse. Disse tiltakene er definert som viktige klimatiltak i skog i Klimaplan 2021-2030. Det er beregnet at disse tiltakene kan bidra med økt opptak i størrelsesorden 0,25-0,87 mill. tonn CO2 pr. år innen 2030 og med 3,5-5,7 mill. tonn CO2 pr. år i et langsiktig perspektiv (2100).  

 

Posten reduseres i 2025 med 0,1 mill. kroner til 55,8. mill. kroner. Da posten ble vurdert i regjeringens grønne bok i 2023, ble det sagt at bevilgningen ville bidra til at om lag en tredjedel av potensialet ble utløst (side 107, 2 spalte). I fjorårets grønne bok ble tiltaket ikke vurdert. Dette er tiltak som det burde vært satset på i mye større grad. For å utløse en større del av potensialet, ber Skogeierforbundet om at denne posten økes med 50 mill. kroner.  

Grønt industriløft 

Det er i budsjettframlegget lagt vekt på at næringslivet dreier sine aktiviteter mot mer klima- og miljøvennlige løsninger. Sett fra skognæringens side er det mange positive tiltak for å sette fart i denne omstillingen. Regjeringen omtaler Grønn plattform under Innovasjon Norge som sitt viktigste tiltak for Grønt industriløft, der skog- og trenæringen er ett av syv satsingsområder. Regjeringen uttaler at det ligger et særskilt potensial i å realisere nye grønne industriprosjekter i Norge, basert blant annet på våre naturgitte fortrinn. 

Det som ikke er adressert i tilstrekkelig grad er at aktiviteten og investeringene i den oljebaserte industrien har økt kraftig de siste årene. Det legger en betydelig skygge over tilgangen på kompetanse og kapital for fastlandsindustrien. Dette sammen med at nye industrier som batteri, vindkraft, hydrogen, karbonfangst m.v. vektlegges tungt, gjør at investeringene i den eksisterende fastlandsindustrien blir hengende etter.  

Vi ber komiteen understreke at satsingen på eksisterende fastlandsindustri må prioriteres høyt i virkemiddelapparatet. 

I årene som kommer vil Norge står overfor en storstilt omstilling. Vi skal utvikle et næringsliv som kan opprettholde verdiskaping og arbeidsplasser, samtidig som klimagassutslippene skal drastisk ned. Norge må derfor tenke langsiktig og investere forskning og utvikling som gir fremtidig verdiskaping.

Det er usikkerhet om de reelle bevilgningene til Norges forskningsråd. KD opererer med ulike tall i sin proposisjon (se sidene 198 og 235). Komiteen bør ettergå tallene i NFDs proposisjon. Under følger våre kommentarer til regjeringens budsjettforslag på næringskomiteens område.

FOU bør være en budsjettsatsing

Programkategori 17.20, kap. 920, post 70 

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning til forskning og utvikling på 48,5 mrd. kroner, en realnedgang på 3,5 prosent. FoU-bevilgningene vil med det utgjøre 0,89 prosent av BNP, godt under regjeringens eget mål på én prosent. Regjeringen foreslår en bevilgning på 1,01 mrd. kroner til næringsrettet forskning (kap. 920, post 70). Dette er en nominell nedgang på ca. 100 mill. kroner fra det salderte 2024-budsjettet.

Regjeringen har gjennom Hurdalsplattformen, langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og «Strategi for å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling i næringslivet» et mål om at den totale FoU-innsatsen i Norge skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030, hvorav 2 prosent skal komme fra næringslivet. Hvis vi skal ha noen sjanse til å nå dette målet, må den offentlige forskningsinnsatsen trappes opp frem mot 2030.

FoU er en grunnleggende forutsetning for konkurransekraft, omstilling, sikkerhet og velferd. Mange land styrker nå FoU-innsatsen og det er svært viktig at Norge ikke havner bakpå. I Finland er målet nå at fire prosent av BNP skal brukes på FoU, mens den svenske regjeringen vil styrke FoU-innsatsen med 6,5 mrd svenske kroner innen 2028. I EU diskuteres nytt rammeprogram, og hvordan EU kan styrke konkurranseevnen sin gjennom styrket satsing på FoU. Draghi-rapporten understreker hvor viktig det er med offentlige investeringer i FoU i denne sammenheng.

Forskningsrådets ordninger for næringsrettet FoU må styrkes
Forskning, innovasjon og utvikling er risikofylt. Det må derfor legges bedre til rette med risikoavlastende tiltak gjennom virkemiddelapparatet. Søknadstallene viser at næringslivet står klart. Det er stor oversøkning til ordninger som Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN), nærings-ph.d. og Grønn plattform. Gode søknader til tross, ble kun 31 prosent av søknadene til IPN innvilget i 2023. Det er en forspilt mulighet.

Taket på 500 millioner kroner til Retur-EU-ordningen ble fjernet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i år. Det er bra, men samtidig en utfordring. Beregninger foretatt av Khrono viser at behovet i 2025 vil være nær 580 millioner kroner. Da vil det kunne gå utover andre ordninger i Forskningsrådet om ikke budsjettet økes.

Med overgang til ny budsjettmodell blir det opp til Forskningsrådet å avsette midler til ordningene. Regjeringens budsjettforslag gjør at det ikke vil være mulig uten at det går kraftig utover andre viktige ordninger.  

Akademikerne ber Stortinget:

• øke og minimum prisjustere bevilgningen til Norges forskningsråd over post 70.
• anmode regjeringen om en planmessig opptrapping av offentlige FoU-investeringer til 1,25 prosent av BNP over de neste fem årene. Formålet med økningen er å stimulere til økt FoU-innsats i næringslivet.
  
  

Grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle (TI) instituttene må trappes opp

Programkategori 17.20, kap. 920, post 71 

Instituttsektoren er et svært viktig bindeledd mellom næringsliv og forskning, og bidrar til å gi norsk næringslivs konkurransekraft. Grunnbevilgningene bidrar til at instituttene kan tilby næringslivet forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet.

Forslaget til bevilgning for 2025 er på kr 553 mill. kroner. Dette er kr 41 mill. mer enn inneværende år, KPI-justert en økning på ca fem prosent. Det er gledelig, men ikke tilstrekkelig. TI-instituttene har over tid hatt betydelig lavere grunnbevilgning enn tilsvarende institutter i andre land. I 2022 utgjorde grunnfinansieringen i snitt ca. åtte prosent av inntektene. 

Den lave grunnfinansieringen gjør at instituttsektoren har sin oppmerksomhet primært mot det etablerte næringslivet. Med høyere grunnbevilgning vil instituttene i større grad kunne bidra til å utvikle nytt næringsliv som er nødvendig for å møte de omstillingsbehovene vi står ovenfor. 

Akademikerne ber Stortinget:

• anmode regjeringen om å utarbeide en opptrappingsplan øke grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene, slik at den over en femårsperiode utgjør minimum 15 prosent av deres årlige inntekter. Dette er i tråd med Forskningsrådets anbefaling.
  
  

Ikke kutt i klyngeprogrammet

Programkategori 17.20, kap. 2421, post 71
KDD vil ikke lengre samfinansiere klyngeprogrammet og kutter hele bevilgningen på 28,3 millioner kroner fra 2025. NFD øker i sitt budsjettforslag bevilgningen marginalt fra 126,3 mill kr til 128,7 mill kr.

Klyngene bidrar til innovasjon, verdiskaping og grønn omstilling og er viktig infrastruktur for næringsutvikling, kompetansearbeidsplasser og lokalt næringsliv i distriktene. Etter vår mening er dette et langt viktigere og mer målrettet virkemiddel for distriktene til å beholde og tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft enn regjeringens kostbare forslag om sletting av studielån ved bosetting i distriktskommunene.

Akademikerne ber Stortinget:

• opprettholde og prisjustere den samlede 2024-bevilgningen til klyngeprogrammet i 2025.
  
  

Bra med videreføring av Grønn plattform

Programkategori 17.20, kap. 920, post 70, kap. 2421, post 75 og kap. 2426, post 71 
Grønn plattform er en felles konkurransearena i regi av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva. Formålet med er å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt næringsliv og bidra til et grønt industriløft. Erfaringene fra de tidligere utlysningsrundene er at det er mange gode prosjekter, og at det søkes om betydelig mer midler enn hva som er tilgjengelig.

Akademikerne ber Stortinget:

• opprettholde foreslåtte bevilgning til Grønn plattform.

Norges museumsforbund representerer hele bredden av museer i Norge uavhengig av finansieringskilde og departemental tilknytning. Nærings- og fiskeridepartementet har budsjettansvar for Kystverksmusea som får sine bevilgninger gjennom Kystverkets tildeling.  I år har Museumsforbundet to hovedbudskap til komiteen. 

Kystverksmuseas manglende synlighet i budsjettet

Kystverksmusea er et nettverkssamarbeid bestående av Lindesnes fyrmuseum, Jærmuseet, Sunnmøre Museum, Museum Nord og Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark. Hovedmålet er å ivareta den maritime kulturarven. Kystverksmusea skal dokumentere og formidle etatens historie i tråd med departementets mål om at Kystverkets kulturarv skal være grunnlag for kunnskap opplevelse og verdiskaping.

I budsjettforslaget for 2025 er Kystverksmusea bare tydeliggjort i et lite avsnitt om kystkultur på side 143 i budsjettproposisjonen. Dette beskriver oppdraget nevnt over. Det fremgår imidlertid ikke i budsjettforslaget hvor stor bevilgning som skal avsettes til de ulike museene som inngår i Kystverksmusea. Denne uklarheten gir ikke Kystverksmusea trygghet for at de settes i stand til å fullføre oppdraget, snarere en opplevelse av å bli en mulig salderingspost i Kystverkets budsjett.

Museumsforbundet mener dette er en uheldig praksis som i tillegg usynliggjør det sektoransvar Nærings- og fiskeridepartementet har for å ivareta egen kulturarv. Praksisen skiller seg ut fra synligheten Forsvarshistorisk museum får i Forsvarsdepartementets budsjettproposisjon for 2025. Museumsforbundet ber om at kopiteen tar dette opp med departementet og på den måten bidrar til å sikre Kystverksmusea tydelige og forutsigbare rammevilkår for driften fremover. 

Museene som sentral del av reiselivet og kulturnæring

Siden «Strategi for kultur og reiseliv» ble lagt frem i 2019 har Næringsdepartementet og Kultur- og likestillingsdepartementene videreført arbeidet med å utarbeide en felles strategi. I den sammenhengen minner vi om NOU 2023:!0 Leve og oppleve – Reisemål for en bærekraftig fremtid, som Museumsforbundet ga høringsinnspill til 30.6.2023. Museumsforbundet heiet i denne på ideen om samarbeid om god reisemålsledelse da destinasjonsutvikling er viktig for å få samhandlingen til å fungere. 

Da statsråd Vestre la frem Vegkart for reiselivsnæringen 6. februar 2024 var det svært gledelig at han så eksplisitt nevnte museenes betydning og rolle i reiselivet. Som det aller første av ti prinsipper for et bærekraftig reiseliv ble det første punktet viet det som må sies å være en sentral del av museenes samfunnsoppdrag:

Kulturell rikdom: Respektere, videreutvikle og fremheve lokalsamfunnets historiske kulturarv, autentiske kultur, tradisjoner og særpreg. 

I vegkartet understrekes det også at «Mange aktører har sett potensialet som ligger i å

koble museenes, kunstinstitusjonenes og festivalenes tilbud med turistenes ønske om kulturopplevelser.» (s. 70) Lofoten (Lofotr) Vikingmuseum, som inngikk samarbeid med Hurtigruten i 2007, nevnes som ett eksempel fordi dette har bidratt til at museet har vært det best besøkte i Nord-Norge i en årrekke. Museet selv løfter frem «suksessfaktorer som god kompetanse innenfor både kommersiell aktivitet og faglig museumsdrift, samt direkte samarbeid med andre reiselivsaktører ompakkeprodukter og utviklingsprosjekter.» s. 70.

Museers arkitektoniske kvaliteter løftes også frem som viktige reisemålsopplevelser, der Veven i Brekkeparken, Telemark Museum og Krona, Romsdalsmuseet trekkes frem. Man kunne like gjerne nevnt Hamsun-senteret på Hamarøy som har mange turister som først og fremst kommer for å se bygget og har egne arkitekturomvisninger som del av formidlingen. 

De siste årene er flere nye museer ferdigstilt og opplever betydelig tilstrømming, mens andre er under bygging eller foreslås gitt betydelige summer i investeringsmidler. Disse museene skal naturligvis oppfylle intensjonene i museumsmeldingen, men har også betydelig potensial for ringvirkninger som motorer i utvikling av reiseliv og regional utvikling.  

Museumsforbundet håper at vegkartets påpekning om at utvikling av næringen forutsetter og at disse verdiene blir tatt godt vare på og følges opp i det videre arbeidet slik det formuleres i Vegkartet: «Reiselivsnæringen har et selvstendig ansvar for å bidra til at kvalitetene i norske naturområder og kulturmiljøer opprettholdes i et langsiktig perspektiv, ved å redusere sin samlede belastning på arealer og omgivelser. Om dette gjennomføres, kan Norge forbli et attraktivt reisemål for storslåtte natur- og kulturopplevelser, og markere seg som et foregangsland innenfor bærekraftig reiseliv» (s. 27) 

I forslaget til Nasjonal eksportsatsing for Reiseliv fra Nasjonalt eksportråd videreføres tanken i Vegkartet om bærekraftig besøksutvikling. I tillegg er det et mål «å forløse potensialet for kulturturismen ved å bygge markedsinteressen, styrke tilbud og sikre leveranser». Det er viktig å ikke glemme at museene allerede har gode produkter å levere, som ofte også kan inneholde gode matopplevelser, som for eksempel på Jektefarsmuseet. Det er imidlertid et potensial for å utvikle nye opplevelser sammen med andre deler av reiselivet.

En viktig nøkkel i denne utviklingen er økt dialog mellom det tradisjonelle reiselivet med fokus på natur og museene og andre kulturinstitusjoner. Innovasjon Norge bør få en større rolle i dette arbeidet etter at Kulturdirektoratets kulturnæringssatsing legges ned. Det krever imidlertid både en økt satsing på museer og andre kulturinstitusjoner og økt kulturkompetanse i innovasjon Norge. Museumssektoren bidrar gjerne i samarbeid som kan styrke dette feltet. Museumsforbundet har også i tidligere høringer fremmet behovet for mer samarbeid og økt tilgang for museene til Innovasjon Norges innovasjons- og utviklingsprogrammer. Vi tror det på sikt vil gi gode resultater for alle parter.

Gruvedrift på havbunnen

Grønne midler og midler til innovasjon i statsbudsjettet kan ikke benyttes til utgifter tilknyttet gruvedrift på havbunnen. Gruvedrift på havbunnen er ikke en grønn industri, da det ikke finnes tilstrekkelig kunnskap for å dokumentere at man kan omgå betydelig risiko for stor negativ naturpåvirkning. Eksempelvis har EUs investeringsbank ekskludert havbunnsmineraler fra sine investeringer på grunn av negativt klima- og miljøavtrykk. Havbunnsmineraler er heller ikke inkludert i EUs taksonomi, noe som kan begrense tilgang til støtte eller kapitalmarkeder. Høye kostnader, stor usikkerhet i lønnsomhet og manglende forankring av havbunnsmineraler innenfor det grønne skiftet gir svært svakt grunnlag for statlig støtte til havbunnsmineraler.

Når hverken teknologi eller mineralene kan klassifiseres som grønne, og heller ikke er tilstrekkelig behovsprøvd mot det grønne skiftet, mener WWF det vil være problematisk at staten på dette grunnlag å velge ut en “næringsvinner” som skal tilgodesees med betydelige økonomiske midler når det er såpass stor usikkerhet om fordelene. WWF mener dette da kan fortrenge tiltak og mulighetsrommet i andre deler av økonomien. Da er det bedre at midlene går til faktiske grønne næringer som er en del av løsningen på det grønne skiftet.

Verbalforslag: Mineralvirksomhet på havbunnen utelukkes som støtteberettiget under gjeldende budsjettposter som omhandler regjeringens satsning på grønn omstilling gjennom Norges forskningsråd, Kap 920 med Post 70, Post 71 og Post 72, Grønn plattform, Kap 2421 Post 75, og også utelates fra investeringsmandatet til Nysnø, Kap 953.

 

Kunnskapsløft for havet

Satsningen på havvind er blant regjeringens største industrisatsninger siden vi begynte med olje- og gassvirksomhet i Norge, og det som vil avgjøre naturfotavtrykket fra denne satsingen er plassering av anlegg og gode avbøtende tiltak. God naturkartlegging og forskning om effekter er en forutsetning for å oppnå ansvarlige prosjekter, og Stortinget har vedtatt at «utbygging og drift skal gjøres på en måte som sikrer svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid».

Medlemsorganisasjonene i Energidepartementets sameksistensgruppe har samlet inn informasjon om hva som minimum må avsettes i 2025 budsjettet for å kunne oppfylle vedtak tilknyttet ansvarlige prosjekter, og det vil kreves minst 154 mill. kr totalt i tilleggsmidler til Mareano og minst 52 mill. kr i økning til Havforskningsinstituttet. Likevel er der ingen tilleggsbevilgninger øremerket for naturkartlegging av aktuelle havvindområder og det er derfor uklart hvilke midler som skal gå til naturkartleggingen og til hvem i Energidepartementets budsjett. Siden driftsutgiftene for Norges geologiske undersøkelser og Havforskningsinstituttet i Mareano-programmet skal gå over budsjettet hos Nærings- og fiskeridepartementet ber derfor WWF om at de nødvendige midlene sikres her.

I tillegg havvindsatsingen, får Havforskningsinstituttet stadig flere andre nye arbeidsoppgaver. Dette krever derimot en større satsing på havforskning enn forslaget i statsbudsjettet legger opp til.  Havforskningsinstituttet har også allerede varslet et kutt på 10 prosent i sine lønnskostnader de neste årene i en tid der vi trenger styrket forskningskapasitet, ikke mindre. En styrking av Havforskningsinstituttets budsjett er derfor avgjørende både for å reversere varslede svekkelse av instituttets kapasitet og for heller å styrke denne til å kunne levere råd i tråd med en ansvarlig havforvalting.

Budsjettforslag: Norges geologiske undersøkelser styrkes til sitt arbeid for naturkartlegging av havbunn i potensielle havvindområder gjennom Mareano, Kap. 905, post 01: + 14,5 mill. 

Budsjettforslag: Havforskningsinstituttet styrkes for å kunne levere faglige råd i tråd med både eksisterende og økt satsing på havnæringer i norske farvann, inkludert for havvindområder gjennom Mareano (14,5 mill.) og naturkartlegging av liv i vannmasser og forskning på effekter fra havvind (52 mill. kroner), Kap. 923, post 01, post 22 og post 45: + 250 mill. totalt

 

C0₂-avgift for fiskeriflåten

Fiskeriflåten må videreutvikles til å kunne drives i tråd med klimamålene i Paris-avtalen og bør ikke gis en styrket kompensasjon for 2025 gjennom CO₂-avgiften. Tilsvarende bør den spesifikke CO₂-avgiften for reketrål avvikles helt for 2025.

Budsjettforslag: Tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift i fiskeriflåten holdes på 2024 nivå, Kap. 919, post 73: - 153,6 mill.

Budsjettforslag: Tilskudd til kystrekeflåten avvikles, Kap. 919, post 77: - 23,2 mill.

 

Statens eierskap må utøves i tråd med 1.5-gradersmålet

I eierskapsmeldingen (Meld. St. 6 Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap) er hensynet til bærekraft i statens mål som eier tydeliggjort og forsterket. For selskaper som opererer i konkurranse med hverandre, det vil si Equinor, er statens mål endret til: «Høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer». 

Videre står det i meldingen (kap. 12.2): Gjennom å stille tydelige forventninger til selskapene ønsker staten å bidra til å nå statens mål som eier på en bærekraftig måte. Dette forutsetter at selskapene balanserer økonomiske, sosiale og miljømessige forhold uten å redusere muligheten for at kommende generasjoner kan få dekket sine behov. 

Equinor sine investeringsplaner, spesielt selskapets prosjekter i utlandet, samsvarer ikke med statens mål om høyest mulig avkastning over tid uten å redusere muligheten for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. En aktiv statlig eierskapsoppfølging i tråd med Parisavtalen må være en av hovedprioriteringene for Nærings- og fiskeridepartementet. 

Verbalforslag: Statsbudsjettet bør i hovedprioriteringene for 2025 innlemme aktiv statlig eierskapsoppfølging for å sørge for at selskaper setter troverdige mål og iverksetter tiltak for absolutt reduksjon i klimagassutslipp på kort og lang sikt i tråd med Parisavtalen, og rapporterer om måloppnåelse i tråd med eierskapsmeldingen (Meld. St. 6). Dette må inkludere utslipp i hele verdikjeden. 

 

Miljøskadelige subsidier i skogbruket

Norge har forpliktet seg til å identifisere og fase ut miljøskadelige subsidier. Likevel bevilges det årlig midler til tiltak i skogbruket som er skadelige for naturmangfoldet. Subsidier til infrastruktur bidrar til å øke hogst i skog som ikke er økonomisk drivverdig og ikke har blitt hogget tidligere, hvor det være store naturverdier. Veibygging fører og til like mye avskoging som bygging av boliger og fritidsboliger til sammen.  Gjødsling av skog er skadelig for artsmangfoldet og kan føre til økt avrenning og økte klimagassutslipp. Tiltakene må fases ut og erstattes med klima- òg naturvennlige skogbrukstiltak under samme poster.

Budsjettforslag: Omprioritere miljøskadelige skogbrukssubsidier under Kap. 1149, post 71, Kap. 1149, post 73 og Kap. 1150, post 50: totalt + 366,7 mill.

Verbalforslag: Alle miljøskadelige skogbrukstiltak erstattes med klima- og miljøvennlige skogbrukstiltak. Alle karbonlagre inkluderes, og hensyn til klima og miljø likestilles ved utvelgelse av klimatiltak i skogbruket.

 

Fleralderskogbruk som fremtidsrettet nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Skog som økosystem skårer lavt på tilstand for naturmangfold i den norske naturindeksen. Flatehogst og planting etter hogst skaper et forenklet skogsmiljø med redusert naturmangfold. En økt satsning på fleralderskogbruk vil bidra til å redusere både tap av naturmangfold og skadeomfang ved naturkatastrofer, og redusere risikoen for vindfall, insektskader og økonomisk tap for skogeier og samfunnet.  Pilotordningen for fleralderskogbruk må derfor videreføres og utvides.  

Budsjettforslag: Tilskuddsordningene for fleralderskogbruk videreføres og styrkes, Kap. 1149, post 52 (Forsøk fleralderskogbruk): + 10 mill. og Kap. 1149, post 75 (Kurs fleralderskogbruk): + 10 mill.

Verbalforslag: Utvikling av fleralderskogbruk i skoger hvor det er brukt åpne hogstformer etter 1940 inkluderes som et formål under verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket, Kap. 1149.