Tryggare framtid - førebudd på flaum og skred

Norske Lakseelver er en landsomfattende organisasjon som representerer rundt 130 forvaltningslag i elver med anadrom laksefisk. Vi takker for muligheten til å gi innspill til Meld. St. 27 (2023-2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred.

Krisesesong for villaksen 2024 og akutte behov for ekstra innsats for redde Norges «panda»

Villaksen er en av to internasjonal ansvarsarter for Norge, og en svært viktig symbolart i norsk natur. Villaksen er en levende miljøindikator for naturmangfoldet i vann, og en svært viktig del av Norges natur- og kulturarv. Det er derfor ikke et alternativ at villaksen dør ut i norske elver. Det er ingen andre nasjoner som kan ta ansvaret for villaksen i like stor grad som Norge. 

Mengden villaks er redusert med mer enn 50 % siden midten av 80-tallet, og derfor er villaksen på Artsdatabankens Rødliste over trua arter. IUCN har også innsett alvoret, og villaksen er nå også på den internasjonale Rødlista. Og mengden villaks har stupt dramatisk de siste fire åra.

2024 ble et historisk kriseseår, og 33 av våre mest ikoniske lakseelver ble stengt over natta. Rauma, Surna, Gaula, Orkla for å nevne noen. Det er derfor et akutte behov for ekstra innsats for redde Norges «panda» - villaksen.

Om Norge skal oppfylle kravene i naturavtalen, er vi avhengige av politiske prioriteringer som sikrer at kravene i kvalitetsnormen for villaks oppnås.

Det er derfor behov for en nasjonal kriseplan for villaksen, der hensynet til villaksen vektlegges i betydelig større grad enn tidligere år. Ikke minst gjelder dette i arbeidet med denne stortingsmeldingen. Tida er derfor overmoden for nye grep innen vannforvaltning, inkludert tiltak relater til flom og naturrestaurering, som kommer miljøet, villaksen og samfunnet til gode.

Stengte lakseelver gir store tap for samfunnet. Men med mer villaks i elvene vil det gi store positive ringvirkninger: økt bolyst, bedre folkehelse, unike naturopplevelser, attraktiv laksefisketurisme og lokal verdiskaping, til nytte og glede for distrikts-Norge.

Kapittel 6. Arealplanlegging – førebygging ved ny busetnad

Norske Lakseelver mener at kommunenes planlegging etter Plan- og bygningsloven spiller en sentral rolle både i arbeidet med å forebygge naturskade og hindre ytterligere naturtap i fremtiden. Fysiske inngrep og vassdragsregulering er blant de viktigste årsakene til forringet miljøtilstand i vann, og skal vi nå det nasjonale målet om å restaurere 15 % ødelagt vassdragsnatur innen 2030, er det helt avgjørende at vi stopper forringelsen nå.

Det vil kreve at:

• det settes av nok areal og plass til elvene og elvenes naturlige prosesser i fremtiden
• vassdragselementer som flomløp, meandere, kantsone, myr, våtmark og elvesletter må bevares og restaureres ved behov
• eksisterende arealformål og bruk i risikoområder må i større grad kunne endres og tilpasses fremtidens klimarisiko
• der vei eller annen infrastruktur krysser elv eller bekk må det dimensjoneres for økte nedbørsmengder og hyppigere flomsituasjoner. Tiden for helrør og halvgode løsninger er forbi. En ny standard bør som minimum være tilstrekkelig dimensjonerte halvrør med naturlig bekkebunn, eller fortrinnsvis plass-støpte kulverter eller broløsninger som førstevalg. Høyere kostnad, men en etter vår oppfatning en vesentlig bedre klimatilpasning som både sikrer viktig infrastruktur og samtidig ivaretar hensynet til fisk som vandrer, eksempelvis laks, sjøørret og ål.
  
  

Kapittel 7. Sikringstiltak mot flom og skred

Der det er nødvendig med fysiske sikringstiltak mot flom og skred mener vi at sikringstiltakene må ses i sammenheng med, og om mulig styrke vannforvaltningsarbeidet og bidra til å nå det overordnede målet om god miljøtilstand i alle vannforekomster. Den naturlige variasjonen i vassdragene må ivaretas, og naturbaserte løsninger og storskala restaureringstiltak må være førstevalget der det er mulig. Hvis naturbaserte løsninger ikke lar seg gjennomføre, må flom- og erosjonssikring foregå med innovative metoder, slik at habitater og naturlige prosesser i vassdragene i størst mulig grad ivaretas.

Norske Lakseelver ønsker også en strengere beskyttelse av kantsonen langs vassdrag. Vi anser dette som et enkelt og kostnadseffektivt tiltak som gir god erosjonssikring, forhindrer avrenning av partikler og næringssalter og som i tillegg er et viktig vassdragselement med avgjørende betydning for god miljøtilstand.

Kapittel 10. Vassdragsregulering og flomdemping

Regjeringa vil at der andre flomdempende tiltak ikke er tilstrekkelig, skal kraftutbygging i verna vassdrag kunne vurderes i tilfelle der det er vesentlig potensial for flomdemping og verneverdiene ikke vil bli påvirket nevneverdig. Norske Lakseelvers vurdering så langt er at dette er vanskelig å få til. For å oppnå en reell flomdempingseffekt kreves det store demninger og store magasiner med god kapasitet til å lagre tilstrekkelig volum vann. Flomdempingseffekten avtar imidlertid med økende flomstørrelse og magasinfylling, og regulering vil i mange tilfeller også kreve flere flomsikringstiltak. Det er heller ingen automatikk i at det er lavere flomskadepotensial i regulerte vassdrag. NORCE LFI viste dette i sin rapport nr. 458, der de verna og uregulerte elvene hadde lavere flomskadepotensial enn den regulerte Aurlandselva. 

Norske Lakseelver mener at vannkraftmagasiner i vernet vassdragsnatur vil være en form for menneskelig installasjon som utvilsomt vil endre landskapsbildet betydelig. Slik vi ser det vil kraftutbygging i varig verna vassdrag med flomdemping som formål komme i direkte konflikt med selve kjernen i vassdragsvernet; å ta vare på et utvalg representative vassdrag der naturlige prosesser har fått utvikle seg mest mulig upåvirket av menneskelig aktivitet, og som inneholder flest mulig av regionenes naturtyper, naturformer og tilhørende plante- og dyreliv.

Vannkraftregulering er i dag en av påvirkningsfaktorene som har størst effekt på villaks, men det er vurdert at risiko for ytterligere forverring av situasjonen er relativt lav. Av de 449 laksevassdragene som er gjennomgått av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, er det 144 som er bygd ut for vannkraftproduksjon. I 133 av dem er det vurdert at reguleringen har negativ effekt på laksebestanden. Norske Lakseelver er derfor bekymret for de negative konsekvensene mer vannkraftregulering vil få for villaksen, og vi frykter at inngrep i verna vassdrag vil medføre en ytterligere forringelse av en naturtype som allerede er under sterkt press.

Dersom vannkraftregulering skal forbli en stabilisert trussel for villaksen, forutsetter det at det ikke bygges ut flere laksevassdrag til vannkraftproduksjon. Blant de 389 verneobjektene som er omfattet av verneplanene finner vi 132 laksevassdrag, og av disse er det 35 som også er nasjonale laksevassdrag. Å regulere flere av disse elvene vil med høy sannsynlighet forverre den kritiske bestandssituasjonen villaksen nå befinner seg i. Vi minner om at villaksen både står på norsk og internasjonal rødliste som “nær truet”.

Det finnes i dag gode og innovative metoder for både flomdemping og flomsikring som i tillegg kan bidra til å forbedre miljøtilstand i vann. Vår sterkeste oppfordring er at den verktøykassen benyttes fullt ut, fremfor å bygge ut mer av den unike vassdragsnaturen vi har i Norge. 

Kontaktinformasjon:
Fagsjef vannforvaltning Christain Hagstrøm, 98 22 59 47 / christian@lakseelver.no
Generalsekretær Torfinn Evensen, 45 02 16 37 / torfinn@lakseelver.no

Forbrukerorganisasjonen Huseierne representerer vanlige boligeiere over hele landet. Vi har 278.000 medlemmer, noe som utgjør ca. 10 prosent av alle landets husholdninger. Huseiernes medlemmer bor i enebolig, rekkehus, leiligheter, sameier og borettslag.  

80 prosent av befolkningen bor til enhver tid i en selveid bolig og 90 prosent av oss er selveiere i løpet av livet. Dette er unikt for Norge og kalles den norske boligmodellen. Huseierne mener alle skal kunne oppleve tryggheten og friheten ved å kjøpe, eie og ta vare på eget hjem. 

Klimaendringene har gitt økte utfordringer med flom, skred og overvann. Det gjør at samfunnet må være beredt til å håndtere den økte risikoen i årene fremover. Riksrevisjonen har påpekt at antall bygninger innenfor kartlagte fareområder vil øke som følge av klimaendringene og at sikring av eksisterende bebyggelse for fremtidige klimaendringer ikke er godt nok ivaretatt. (Rapport våren 2022, Dokument 3:6). Dette har blitt synliggjort gjennom de ulike ekstremværshendelsene det siste året, blant annet «Hans» i 2023, og flere styrtregnhendelser sommeren 2024. Vi i Huseierne mener derfor det er viktig å prioritere disse tiltakene. 

Vi i Huseierne ser vi positivt på flere av tiltakene foreslått i rapporten.  

Særlig viktig er styrkingen av sikringstiltak for eksisterende bebyggelse og reduksjonen i kommunal finansieringsandel, som kan føre til at flere nødvendige tiltak blir gjennomført. Dette støtter blant annet opp om konklusjonene fra Gjerdrumsutvalget (NOU 2022: 3) som peker på at overvannshåndtering har tett sammenheng med erosjonsrisiko og skredfare. 

Vi i Huseierne støtter derfor bedre kartlegging av fareområder og etablering av et samlet nasjonalt risikobilde. Dette er viktig for å skaffe boligeiere, kommuner, utbyggere og andre bedre informasjon om risikoen knyttet til deres eiendom. 

Derimot er vi i Huseierne bekymret for at ansvaret for sikring av eksisterende boliger fortsatt er uklart. Mens kommunene har et overordnet ansvar, er det ikke tydelig hvem som skal bære kostnadene hvis sikringstiltak er nødvendige for eksisterende boliger. Vi etterlyser en klarere ansvarsfordeling og støtteordninger for boligeiere som må gjennomføre kostbare sikringstiltak.Vi har sett at det har vært skapt usikkerhet rundt finansiering av slike sikringstiltak, slik som for eksempel i saken om flomvoll på Leirsund på Romerike. 1 

Videre mener vi i Huseierne at vurderingen av å tillate midlertidige og organisatoriske tiltak for å oppfylle sikkerhetskrav bør utredes nøye. Selv om dette kan være kostnadsbesparende, må det ikke gå på bekostning av beboernes sikkerhet.Vi oppfordrer også til at det utvikles bedre ordninger for å hjelpe boligeiere som må flytte fra høyrisikoområder, enten gjennom økonomisk støtte eller hjelp til relokalisering. 

Særlig om overvann: 

Overvannsproblematikk er en klimautfordring som treffer og vil treffe norske boligeiere hardt de neste årene. Det har allerede vært et stort arbeid knyttet til dette, blant annet gjennom NOU 2015:16 – Overvann i byer og tettsteder og gjennom etterfølgende endringer i plan- og bygningsloven.   

På vegne av norske boligeiere ser vi en særlige utfordringer: Ansvaret for kostnader som boligeiere påføres må være begrenset. Overvann er et samfunnsskapt problem, og må først og fremst håndteres av samfunnet. Vi mener der for at et overvannsgebyr kan være en vei å gå for å finansiere slike tiltak, og håper at den varslede utredningen blir gjennomført snarest. 

Oslo 1. november 2024 

Carsten Henrik Pihl, leder politikk, samfunn og bærekraft/sign 

c.pihl@huseierne.no 

Regjeringen la i juni frem en stortingsmelding om flom og skred. God kartlegging av ras- og flomutsatte områder er viktig for kraftsektoren. NVE har en svært viktig rolle gjennom kartlegging, varsling, flom- og skredforbygging. Fornybar Norge er glad for at stortingsmeldingen anerkjenner vannkraftens sentrale bidrag til flomdemping både ved at den forebygger og håndterer flom og mener disse punktene vil gi en god balanse mellom hensyn. Risiko for økte flommer i fremtiden vil forsterke betydningen av regulerbarheten. Eksisterende vassdragsreguleringer gjennomgår nå første runde med revisjon av konsesjonsvilkårene, hvor det fremmes krav om økt minstevannføring og magasinrestriksjoner. Slike tiltak gir mindre regulerbarhet ved at de reduserer muligheten til å flytte produksjonen i tid. Det vil også kunne svekke flomdempingsevnen i enkelte vassdrag. Fornybar Norge ønsker at Stortinget legger føringer om at flomdemping bør vektlegges som en nyttevirkning av vannkraft, både ved konsesjonsbehandling av ny vannkraft og ved revisjon av konsesjonsvilkår for eksisterende konsesjoner, i tråd med regjeringens forslag.

Fornybar Norge har følgende innspill til komiteen:

•  Vi er glade for at stortingsmeldingen anerkjenner vannkraftens sentrale bidrag til flomdemping.
• Vi støtter regjeringens forslag om å legge mer vekt på flomdemping i konsesjonsbehandling av ny vannkraft, og synes det er positive signaler som gis til bransjen om å søke om konsesjon for å øke reguleringshøyden i eksisterende magasiner og/eller om overføring fra ett vassdrag til et annet.
• Vi støtter regjeringens forslag om å være restriktiv med å innføre magasinrestriksjoner i vilkårsrevisjoner, der slike restriksjoner svekker evnen til flomdemping. Vi mener at Stortinget bør tydeliggjøre at energimyndighetene bør være restriktive med magasinrestriksjoner generelt, da verdien av vannkraftens regulerbarhet er økende, både av hensyn til flomdemping, men også fordi den regulerbare vannkraften er avgjørende for å balansere kraftsystemet.
• Når det gjelder verneplan for vassdrag støtter vi regjeringens forslag om at kraftutbygging i verna vassdrag skal kunne vurderes, i tilfelle der det er vesentlig potensial for flomdemping og verneverdiene ikke vil bli påvirket nevneverdig. Vi støtter at Stortinget må samtykke – i hvert enkelt tilfelle – til eventuell konsesjonsbehandling.

Vi ser frem til høringsmøtet og vil utdype våre innspill der. 

Finans Norge mener det er positivt og viktig at regjeringen har lagt frem en solid stortingsmelding for flom og skred. Vi har lenge etterlyst en helhetlig nasjonal plan med konkrete målsettinger, virkemidler og tiltak, og håper at stortingsmeldingen vil føre til en styrket og mer samordnet satsing på forebygging og klimatilpasning. Finans Norge har følgende innspill til behandling av stortingsmeldingen for flom og skred: 

• Bevilgningene til NVEs flom- og skredsikringsarbeid må økes. 

• Kompetanse og kapasitet i kommunene må økes, slik at kommunene kan ivareta sitt sikringsansvar. 

• Det må forebygges der det lønner seg mest, basert på samfunnsøkonomiske analyser. 

• Regjeringen må sørge for en plan for samhandling på tvers av departementer, etater, kommuner og stat. 

• Kunnskapsbanken må prioriteres. 

 Forebygging må styrkes 

Finans Norges klimarapport viser at forsikringsselskapene de siste 10 årene har utbetalt en samlet erstatning på rundt 35 milliarder kroner for skader på bygning og innbo, som følge av naturhendelser eller vær. Året 2023 var et ekstremår med styrtregn, flom og skred. Vær- og naturskadene var rekordhøye, med en kostnad på 7,4 milliarder kroner for skader på bygning og innbo. Klimaendringene blir stadig tydeligere, med mer og kraftigere regn. Flom-, skred- og overvannsskader er forventet å øke i omfang som følge av dette.  Vann som trenger inn i bygninger etter kraftige regnbyger, særlig i byer og tettbebygde områder, står i dag for rundt halvparten av alle vær- og naturskader. De siste fem årene har slike skader økt med over 30 prosent, sammenlignet med forrige femårsperiode.

Finans Norge har etterlyst gode samfunnsøkonomiske analyser for å prioritere de forebyggingstiltakene som lønner seg mest. Lønnsomme klimatilpasningstiltak er kjennetegnet ved at samfunnets samlede nytte for å redusere klimarisikoen overstiger kostnadene av å gjennomføre det forebyggende tiltaket. Det er positivt at stortingsmeldingen påpeker at forebygging skal styrkes og at det skal utføres i henhold til samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Finans Norge oppfordrer til at det gjennomføres analyser av de forebyggingstiltakene som allerede er gjennomført for å se på hvilke tiltak som har hatt god effekt. 

Behov for økt finansiering til forebygging 

En rapport utarbeidet av Menon Economics og NGI fra 2024, estimerer at dagens forventede samfunnsøkonomiske kostnad av vær- og naturfarerelaterte hendelser i Norge er på 5,5 milliarder kroner per år. Den forventede kostnaden er anslått å øke til 19 milliarder kroner per år i 2100, med dagens forebyggingsnivå. Kostnaden ved å ikke tilpasse oss et klima i endring vil bli svært stor. Redusering av kommuneandelen er positivt for kommunene, samtidig som det vil medføre mindre inntekter til NVE. Dette bør kompenseres for, slik at NVE kan ivareta sine viktige sikringstiltak. Det store etterslepet som NVE selv har påpekt, viser at det bevilges for lite til forebygging. NVE påpeker også at det er vanskelig å få tak i riktig kompetanse. Dagens bevilgninger til forebygging er allerede for lave, og dette nivået videreføres i det foreslåtte statsbudsjett for 2025, til tross for at skadeomfanget kommer til å øke. 

 Kommuner må settes i stand til å forebygge  

Finans Norge har tidligere påpekt at en forutsetning for å sikre trygge lokalsamfunn, er klarhet i roller og ansvar. Slik stortingsmeldingen påpeker, har kommunene et grunnleggende ansvar for trygghet for sine innbyggere og ansvar for beredskap og krisehåndtering tilknyttet naturfarer.  

Det er positivt at regjeringen har startet arbeidet med å gjennomgå kravene til trygghet mot naturfarer i byggeteknisk forskrift, og at regjeringen ser behovet for å tydeliggjøre og styrke de eksisterende planverktøyene. Kommunenes arealplanlegging er viktig for å hindre at det bygges i fareutsatte områder.  

Manglende kompetanse og kapasitet i arealforvaltningen er en stor utfordring for mange kommuner, derfor er det behov for at nasjonale myndigheter har en plan for å styrke tilgangen på kapasitet og kompetanse. Det må videre tilrettelegges for samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner, for å realisere ambisjonene som ligger i de statlige planretningslinjene. Det er en forutsetning at kommunene settes i økonomisk stand, både til å styrke sin kompetanse og ivareta deres samfunnsansvar for forebygging.  

Overvann er et nasjonalt ansvar 

Det er positivt at regjeringen ønsker å øke kunnskapsgrunnlaget for avrenning fra overvann i urbane strøk. Vi støtter regjeringens mål og ambisjoner om å ta i bruk mer naturbaserte løsninger. Dette tilsier at kommunen i all hovedsak må ta ansvaret for overvannsanlegg og naturbaserte løsninger. Overvannskader øker jevnt for hvert år, mens flomskadene varierer fra år til år. Overvann representerer et stort og økende problem som påfører samfunnet og enkeltpersoner unødvendige belastninger. Kommunene har i dag ansvaret for overvannshåndtering, og et slikt ansvar har også en økonomisk side. Etterslepet på vedlikehold må ses på som et nasjonalt ansvar. Finans Norge er positiv til at det vurderes å åpne for overvannsgebyr i kommunene, da det kan være en mulig finansieringskilde til å håndtere og forebygge fremtidige overvannsskader. Det er videre viktig å påpeke at overvannsgebyr ikke løser det store etterslepet i kostnader for vedlikehold av vann og avløpssystemer. 

Finans Norge mener at forebygging av overvann må behandles likt som flom, skred og andre naturfarer. Det er positivt at regjeringen skal se på et nasjonalt farekart for overvannshåndtering, det er viktig at man også utvikler flomsonekart.  Et slikt farekart vil gi kommunene hjelp i deres arealplanlegging og håndtering av overvann og flom. Det er videre viktig at et slikt farekart holdes oppdatert, slik også DSB har pekt på i deres evalueringsrapport etter «Hans».  

Samhandling mellom stat, kommune og etater  

Politisk eierskap og bedre samhandling på tvers av etater, kommuner og stat er avgjørende for å få til et helhetlig arbeid. Det er positivt at regjeringen ser behovet for en samhandlet forvaltning. Finans Norge savner en konkret plan for å styrke dette samarbeidet.  

Oversikt over totale kostnader for klimarelaterte skader

Analyse av risiko og sårbarhet er viktig ved kartlegging, arealtilpasning og utbygging, for å avdekke hvor forebygging og tilpasningstiltak er nødvendig og den samfunnsøkonomiske nytten er størst. Det er positivt at regjeringen nå vil utrede et system for rapportering av skadekostnader og andre konsekvenser av flom og skred.  

Finans Norge har tidligere påpekt at det er behov for en totaloversikt over de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til direkte og indirekte klimarelaterte skader. Det er positivt at regjeringen har satt ned et ekspertutvalg som skal fremskaffe mer kunnskap om samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringene.  

Kunnskapsbanken under DSB    

Forsikringsselskapene sitter på bedre statistikk og fakta om værrelaterte skader enn noen andre i Norge. Kunnskapsbanken er et datasystem utviklet av DSB i samarbeid med Finans Norge m. fl. for å gjøre informasjon om risiko og sårbarhet lettere tilgjengelig. Kunnskapsbanken utgjør et viktig verktøy for nasjonale og lokale myndigheter for å identifisere hvor det er størst risiko og hvilke verdier som er mest sårbare, og dermed bidra til et bedre beslutningsgrunnlag i planprosesser og tilpasningsarbeid. Det er positivt at stortingsmeldingen sier at Justis- og beredskapsdepartementet skal se på løsninger for å sette Kunnskapsbanken i drift igjen. Likevel har Finans Norge fått signaler om at dette arbeidet ikke er prioritert i budsjettet til DSB. Vi håper at regjeringen i lys av de store og økende utfordringene knyttet til flom og skred, og det pågående arbeidet med en klimatilpasningsstrategi, vil følge opp dette. 

Stortingsmeldingen for flom og skred gir en god oversikt over kompleksiteten og utfordringene rundt forebygging. Finans Norge håper at stortingsmeldingen vil føre til en nasjonal handlingsplan med konkrete målsettinger, virkemidler og tiltak.

Samandrag: Aurland kommune støttar regjeringa i at det vert opna for kraftutbygging i verna vassdrag der det er potensiale for flaumdemping og det ikkje i særleg grad går utover verneverdiane. Aurland kommune meiner det er viktig at det vert opna for konsesjonshandsaming av aktuelle prosjekt der ein får fram kost/nytte effekten. Det er kun gjennom ei grundig konsesjonshandsaming at ein får fram alle konsekvensane av ei regulering og eit fullstendig saksgrunnlag for ei endeleg avgjerd i Stortinget. Aurland kommune ber om at liv og helse vert prioritert.

Aurland kommune merkar verknadane av klimaendringane og meir ekstremvær, seinast under «Jakob» 31.oktober i år. Aurland har hatt fleire hendingar som har påført oss stor skade, mest 28.oktober 2014 med tap av fleire bustadhus (9 stk), næringsbygg og infrastruktur. Samla kostnadar kom på over 300 millionar kroner.

Sidan 2018 har me hatt 3 hendingar der me har hatt store vassmengder, i 2018 var me nesten på 50års flaum, i 2022 var me over 50 års flaum og i år var me over 50 års flaum. Me merkar med andre ord klimaendringane og ekstremværet på kroppen stadig oftare. Flaumen i 2014 var ein 200års flaum. Dei nye flaumkarta til NVE syner at ein slik ny flaum vil setje store deler av Flåmsdalen og Flåm sentrum i fare. Heile Flåm sentrum vil stå under vatn. Med stadig oftare 50 års flaumar er risikoen for at 200års flaum også vil koma oftare veldig reell. Dette kjenner me som bur her på kroppen kvar gong det er varsla mykje nedbør.

Utfordringane Aurland kommune står overfor i sentrum av Flåm er krevjande både for eksisterande busetnad og næringsliv, så lenge ikkje nedste del av Flåmselvi er sikra, eller at det vert gjennomført flaumdempande tiltak i Flåmsvassdraget. I sum bidreg manglande sikringstiltak både redusert bulyst og utvikling av nye arbeidsplassar, noko som er avgjerande for og halde oppe både folketal og sysselsetting i kommunen vår.

Klimaendringar og meir ekstrem nedbør må me ta høgde for, det må også regelverk og handsaming av saker i Storting, departement og andre organ ta høgde for. Der det trengst, må det givast rom for kraftfulle større fysiske tiltak.

Aurland kommune har i åra etter skadeflaumen i 2014 fått utarbeida fleire rapportar som peikar på at det må kraftfulle tiltak til for å sikra Flåmsvassdraget. Det har tidelegare blitt søkt om å få laga ein overføringstunnel frå Flåmsvassdraget til Viddalsmagasinet. Desse har til no ikkje blitt handsama av Stortinget. Omsynet til liv og helse tilseier at det no er på tide med klarsignal for konsesjonshandsaming.

Naturfare er godt kartlagt i heile Aurland kommune, både flaum, ras og fjellskred (med kontinuerleg overvaking), og me kan løysa ein del med førebygging og naturbaserte løysingar. For Aurland er ikkje dette nok. Flåmselvi er framleis flaumutsett, me viser her til rapportar frå NGI og Norconsult. Me treng større fysiske tiltak og regulering i det mest utsette vassdraget; Flåmsvassdraget. Verdien av regulering er godt dokumentert i Aurlandsvassdraget der me ikkje har hatt nemneverdige problem sidan utbygginga var ferdig.

Flåmsvassdraget er verna. Det må ikkje vera til hinder for tiltak som kan sikra liv og helse, og som i tillegg i liten grad går utover verneverdiar.

Kapittel 10 i stortingsmeldinga:
Side 107: Aurland kommune er ikkje samd med konklusjonen til NVE om begrensa nytte av regulering. Fagrapport frå Mulitconsult har anna konklusjon. Dette må avklarast i konkret konsesjonshandsaming.
Side 108: Støttar regjeringa i at det vert opna for at kraftutbygging i verna vassdrag vert vurdert der det er potensiale for flaumdemping og det ikkje i særleg grad går ut over verneverdiane. Dette kjem best fram i konsesjonshandsaming.

Konklusjon: Det må bli lågare terskel for å opna for handsaming av konsesjon også i verna vassdrag der det kan sikra liv og helse. Konsesjonshandsaminga vil visa om det det er grunnlag for å tillata regulering.

Aurland stiller gjerne alle fagrapportar til disposisjon for vidare vurderingar og handsaming.

Lenker til fagrapportar:

Multiconsult «Flomdempingstiltak for vern av liv og helse i Flåm, Aurland kommune» 2016: Rapport+Multiconsult+-+Flaumdempingstiltak+for+vern+av+liv+og+helse+i+Flåm.pdf

NORCE «Flom og miljø i et endret klima» 2020: NORCE+LFI_381.pdf

Norconsult «Flaumsonekart i Flåm» 2016: Flomsonekart i Flåm

NGI «Faresoner for erosjon, Flåmselvi» 2016: NGI+rapport+-+Erosjonsvurdering.pdf

NVE, verneplan for vassdrag: 072/2 Flåmselvi - NVE

Flaumsonekart, Flåmsdalen; Flaam_MAP1-2Dim.pdf

Flaumsonekart, Flåm sentrum; Flaam_MAP2-2Dim.pdf

Norges Bondelag mener det er på høy tid at flom- og skredpolitikken gjennomgås, og tittelen på stortingsmeldinga signaliserer et skritt i riktig retning av forebygging som grunnlag for trygghet og beredskap.

Det er bra at meldinga er tydelig på å styrke det tverrsektorielle samarbeidet på statlig nivå. Det er også avgjørende å styrke samarbeidet mellom statlige aktører og kommunene der hendelsene skjer. Kommunene er førstelinja som berørte grunneiere og andre naturlig henvender seg til. I tillegg sitter næringslivet på menneskelige og materielle ressurser som kan komme godt med når en naturhendelse skjer. De må inviteres inn i dialog med kommuner og statlige etater med mål om styrket forebygging og beredskap lokalt.

Ved alvorlige naturhendelser er det avgjørende at den lokale beredskapen er god og kjennes trygg for innbyggerne. Forebygging må prioriteres, da det reduserer materielle og menneskelige kostnader og skaper større trygghet

I lys av målet om økt selvforsyning og matsikkerhet, i en verden med mer ekstremvær og økende geopolitisk uro, må matjorda i større grad sikres mot naturskade, og matproduksjonsgrunnlaget må ivaretas som en del av landets beredskap.

I det videre arbeidet fra stortingsmelding til praktisk politikk forventer vi styrking av tiltak og regelverk som sikrer matjorda mot ødeleggende naturhendelser.

Norges Bondelag ber Energi- og miljøkomiteen om:

• Å prioritere sikring av matjord, av hensyn til beredskap og selvforsyning i mye større grad. Det må øremerkes midler til sikring av landbrukets infrastruktur og vårt samlede nasjonale produksjonsgrunnlag.
• Å tilrettelegge lovverket slik at det blir lettere å gjøre praktiske sikringstiltak.
• At saksbehandling, gjennom naturskadeerstatningsordninga, er rask og forutsigbar.

Sikring av matjord i lys av beredskap

Ordet beredskap brukes gjennomgående i meldinga, men paradoksalt nok ikke i kapittelet om landbruk. Landbrukskapittelet avslutter med å si at vannet skal flyte fritt over matjorda der dette reduserer den totale skadekostnaden og faren for liv, helse og materielle skader. Men matjord er ingen salderingspost. Matjord er avgjørende for vår felles beredskap.

Prinsippet om å prioritere sikringsarbeid ut fra samfunnsøkonomisk lønnsomhet er rasjonelt når det gjelder bebyggelse og andre forsikringsbare gjenstander. Når det gjelder ivaretakelse av matjorda, er vi nødt til å se behovet for sikring i et mer langsiktig perspektiv. Sikring av landets matproduksjonsgrunnlag er nødvendig for å nå målet om økt selvforsyning og å sikre god matberedskap i en urolig verden, både for oss og for fremtidige generasjoner. Da kan vi ikke bare vurdere sikringsbehovene ut fra samfunnsøkonomisk lønnsomhet på kort sikt.

I NOU 2023:17 Nå er det alvor – rustet for en usikker fremtid fra Totalberedskapskommisjonen og Riksrevisjonens Dokument 3:4 (2023-2024) Matsikkerhet og beredskap på landbruksområdet understrekes det stadig økende behovet for å sikre Norges matproduksjonsnivå og selvforsyningsgrad som en kritisk del av landets beredskapsarbeid. Sikring av matjord vil med andre ord være i tråd med Totalberedskapskommisjonens og Riksrevisjonens anbefalinger.

Norges Bondelag vil peke på et «jordvernparadoks»: Det legges ned en betydelig innsats for å hindre nedbygging av matjord på alle forvaltningsnivåer, samtidig som man lar hundrevis av dekar matjord forsvinne ut i vassdragene som følge av økende ekstremvær og utilstrekkelig sikring. Dette vitner om en lite helhetlig forvaltning av en samfunnskritisk ressurs.

Statlig fokus må flyttes fra reparasjon etter skade til forebyggende arbeid. Dette vil spare verdifull matjord og infrastruktur samtidig som det vil være lønnsomt på lang sikt.

Hull i regelverket for sikring av matjord og infrastruktur i landbruket

Meldinga identifiserer et hull i regelverket som fører til at ingen statlige ordninger i dag gir støtte til gjenoppbygging, reetablering og nybygging av sikringstiltak i landbruket. Dette beskrives enda tydeligere i NVE sin rapport nr. 21/2023 Forvaltningsregimet for naturfarer i Norge - statlig fagansvar som ble utarbeidet som en del av forarbeidet til stortingsmeldinga:

«Prosjektgruppa har merket seg at flomvern mot landbruksarealer verken er dekket over erstatningsordningene for naturskade eller når opp i prioriteringen over NVE sin ordning for bistand til sikringstiltak. Med de klimaendringer vi står overfor vil dette på sikt kunne ha negative konsekvenser for framtidig matproduksjon på store arealer. Dette er en problemstilling som prosjektgruppa mener bør følges opp i et eget arbeid. Det kan være flere sider ved erstatningsordningene som er verdt å se nærmere på, for eksempel om gjenoppretting skal inkludere forbedring av sikkerheten. Det samme gjelder om forebygging i større grad kan eller bør kobles til forsikring. Dette er viktige tema med prinsipielle sider, som det ikke har vært mulig å gå inn på i dette prosjektet.»

Det er behov for mer tydelighet om hvordan dette hullet i regelverket skal tettes.

Praktiske tiltak for klimatilpasning må kunne gjennomføres

I tidligere innspill til denne meldinga pekte vi ut tre konkrete tiltak. Disse tiltakene vil, i tillegg til å sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur, bidra til å verne om matjorda som en samfunnskritisk ressurs. Det er viktig å konkretisere behovet for at forvaltningen tilrettelegger for at disse tiltakene gjennomføres i mye større grad enn i dag, samt at det følger med statlige midler til å gjennomføre disse sikringstiltakene: 

• Plastring av elvekanter og elveforebygging må gjennomføres – særlig i områder med jordbruk og annen samfunnskritisk infrastruktur. Mudring må gjennomføres der det er nødvendig, slik at vannet i de store elvene og i sideelver får mer plass.
• Retten til å ta ut løsmasser i elveutløp for elveeierlag og grunneiere, i samarbeid med NVE, må gjeninnføres.
• Vasskraftregulering for å hindre flom må prioriteres foran inntjening til vannkrafteier. Det må bevilges mer midler til bedre varsling av ekstremvær.
• Det må vurderes om vi trenger større lagringskapasitet i fjellområdene for å håndtere de nye nedbørsmengdene, og nye utbygginger av flomhensyn. Norges Bondelag mener det bør åpnes for lagring av vann for småkraftsystemet. Det kan dempe hastigheten av vannmengden ned mot de store vassdragene.

Statlig medfinansiering er avgjørende

Det er positivt at en signaliserer medfinansiering av hydrotekniske anlegg i saker der byrden for den enkelte grunneier er særlig stor og skadepotensialet betydelig. Vi registrerer at meldinga i neste ledd signaliserer å vurdere at virkemidler i jordbruksavtalen kan benyttes til å forebygge. Det vil vi advare mot. Dagens ordninger er ikke tilpasset et slikt formål, da de er for generelle og ikke gir mulighet for individuelle vurderinger og økonomisk bidrag i en slik størrelsesorden som dette vil kreve. Vi mener det må øremerkes midler til sikring av landbrukets infrastruktur og vårt samlede nasjonale produksjonsgrunnlag gjennom statlige sektorovergripende ordninger der ressursene kan sees i fellesskap i et større geografisk område.

Saksbehandling må være rask og forutsigbar

Det bør settes et tydelig mål om at naturskadeerstatningsordningen må styrkes gjennom en mer lokalt forankret saksbehandling og bistand til grunneiere i de geografiske områdene som blir berørt av en hendelse. De enkelte skadene kan være svært store og sammensatte. Det stilles derfor store krav til ulik kompetanse når skader skal takseres og gjenopprettes. Mange ulike skadesituasjoner siden 2018 viser at dagens regelverk er komplisert og ikke i tilstrekkelig grad møter framtidas utfordringer. Dette kan forbedres noe gjennom koordinert geografisk saksbehandling og bedre informasjon til rammede grunneiere. Vi tror likevel at det er nødvendig å se grundig på ordningen, med mål om å gjøre den mer forutsigbar og bedre tilpasset de hendelsene som vann, jord og stein på avveie skaper for norsk matproduksjon.

Vi takker for muligheten for å komme med innspill til Meld. St. 27 (2023-2024) Førebudd på flaum og skred.

En tverrfaglig og helhetlig tilnærming til flom- og skred vil gjøre samfunnet bedre rustet til å forutsi, forebygge og redusere konsekvensene av klimaendringene på mennesker, verdier og natur. Ved NMBU jobber vi med hele nedbørsfeltet og jobber med vannprosesser over og under bakken, der både menneskeskapt og naturlig vegetasjon og økosystemer ses i sammenheng.

Våre innspill oppsummert:

• Det er nødvendig med helhetlig arealplanlegging, bedre samordning mellom NVE og Fylkeskommunene, økt kunnskap om overvannshåndtering, og økt satsing på veiledning og kompetanseheving i kommunene.
• Skogarealer spiller en viktig rolle i klimatilpasning og forebygging av flom og skred, og det er behov for mer forskning og finansiering på dette området.
• Det er behov for bedre hydrologiske observasjoner og modeller, og for mer overvåking og forskning på grunnvanns- og markvannsforhold.

Arealplanlegging og bruk av virkemidler

Det er svært mange bygninger innenfor områder hvor det er kartlagt fare for flom, skred, kvikkleireskred og stormflo, og dette tallet vil stige. Det mest effektive virkemiddelet for å være godt rustet mot flom og skred er å styre arealbruk og utbygging gjennom helhetlig arealplanlegging. Behovet for denne helhetlige planleggingen og koordineringen kom tydelig fram i Riksrevisjonens rapport 3:6 (2021-2022). Stortingsmeldingen er ikke dekkende på dette området:

• NVE har fagansvar for klimatilpasning i plan, mens fylkeskommunen skal bidra med å bygge plankompetanse i kommune. Det trengs en sterkere satsing innenfor dette området der NVE og Fylkeskommunen er bedre samordnet.
• Fortetting og urbanisering gir mer tette flater, som minsker vannets mulighet til å bli absorbert i grunnen. Det mangler kunnskap og oversikt over virkemidler for å håndtere overvann i by og tettsteder, som for eksempel ivaretakelse av flomdempende areal og naturbaserte løsninger. Denne kompetansen er også underutviklet i kommunene – meldingen fanger opp dette behovet, det er viktig at slike virkemidler kan benyttes gjennom hjemler etter plan- og bygningsloven.
• Virkemidlene for å hindre at åpenbart utsatte områder blir bygget ut, blir sjelden tatt i bruk (Hanssen, 2018). Det er behov for å styre arealbruken mot områder som er lite utsatt. Det mangler kompetanse og rutiner for å etterleve krav om utredning av naturfare i planer, selv om nasjonale veiledere er utviklet. Det er også sjelden regional og interkommunal planlegging dekker klimatilpasning, noe som er nødvendig for å samordne innsatsen langs nedbørsfelt på tvers av kommunegrenser. Dette må styrkes.
• Mange kommuner, særlig små kommuner og distriktskommuner mangler kompetanse og kapasitet til nødvendig planlegging. Meldingens fokus på veiledning er ikke tilstrekkelig om kommunene ikke har slik grunnleggende plankompetanse. NMBU er svært godt rustet for å tilby nødvendig kompetanseheving, og det bør avsettes midler for en slik satsing.

Skogens betydning for flom og skred

Skogarealer er viktige i arbeidet med klimatilpassing og forebygging av flom- og skredhendelser, og naturbaserte løsninger må tas i bruk i tettbygde strøk: Her trengs det kompetansebyggende tiltak og forskning på vegetasjonens samvirkning med jord og vann.

Bruk av skog til flom og skredvern er mye omtalt og vektlagt som et viktig naturelement. Det er viktig at midler lyses ut på tema slik at det får økt fokus hos FoU sektoren – det har vært vanskelig å få finansiering til prosjekter som kvantifiserer aktiv bruk av vegetasjon til «armering» av skråninger for å hindre erosjon og jordras. 

Varsling og risikoberegning: Behov for forskning og utvikling i hydrologi

Det er behov for bedre varsling og risikoberegning. Hydrologiske observasjoner inkludert oppfylling av vannlagre under overflaten (grunnvann og myr) og modeller er en mangelvare, her trengs det mer kunnskap og systemer.

NVE har over lengre tid utviklet modeller for nedbør- avløpsmodellering. De grovmaskede modellene som brukes i varslingstjenesten er ikke fysisk baserte (som man kan få inntrykk av i Stortingsmeldingen, s. 84 «Dei hydrologiske modellane simulerer dei fysiske prosessane frå nedbør som fell, snø som smeltar, vatn som trenger inn i jorda eller fordampar, grunnvassmagasin som blir fylte med vatn, og vatn som renn ut i bekker, elvar og innsjøar.», men bruker historiske observasjoner av vannbalansen, og er validert ut fra eksisterende arealbruk i nedbørsfeltet.

Som beskrevet i Stortingsmeldingen fungerer disse godt for beregning av gjentaksintervaller for flom og kan anvendes med relativt god sikkerhet for varslingstjenester. Modellene kan ikke benyttes til å beregne effekter av global oppvarming, endret arealbruk, eller beregne effekt av tiltak for å redusere flom og skred. Fysisk baserte modeller er både data og arbeidskrevende, og vil basert på kost-nytte vurderinger, være mest realistisk i områder med høy risiko, men det kan på sikt være verd investeringen da mer stedstilpassende løsninger kan inkluderes.

Grunnvanns- og markvannsforhold er avgjørende for utløsning av skred i løsmasser og i berggrunn, og for vurdering av framtidige tiltak, utforming av overvåking og varslingstiltak. Likevel er overvåkning av denne tilstanden svært begrenset (av de 500 målestasjonene som nevnes er ca 45 stasjoner for grunnvann). Kunnskap om betydningen av myr og grunnvannsmagasiner kan ha for utjevning av flomtopper og naturbasert håndtering av overvann i urbane strøk vil også være viktig i en slik sammenheng. Selv om mye av dette nevnes i Stortingsmeldingen, mangler vannlagring og fordrøyningsmuligheter i figurene, 7.2, 7.3, og 11.1.

Naturvernforbundet vil herved komme med noen overordna innspill til komiteens behandling av saken:

Gi elvene plass
Et prioritert bidrag for å forhindre skader fra flom må være å gi elvene plass i landskapet. Periodevis flom har alltid vært en del av elvenes naturlige økosystemprosesser - men med klimaendringene vil vi se endringer i hyppighet og mengde. Det er uklokt å legge ny infrastruktur i områder som bør være satt av til elvenatur. Der vei eller annen infrastruktur krysser elv eller bekk må det dimensjoneres for økte nedbørsmengder og hyppigere flomsituasjoner, samtidig som vi sikrer fri vandring for artene som lever i elva.

Vi ber komiteen presisere at regjeringen må stille krav til den kommunale arealforvaltningen om byggeforbud i flomsoner/kantsoner der det er en åpenbar risiko for framtidige flommer. Videre gjør faren for flomskader det nødvendig med både mer kunnskap i arealforvaltningen og en mer aktiv bruk av innsigelsesinstituttet i plansaker relatert til vann og vassdrag.

Vern betyr vern
I stortingsmeldingen åpnes det opp for utbygging av verna vassdrag dersom dette gir vesentlig flomdemping og «verneverdiane ikkje vil bli påverka nemneverdig». Vi vil påpeke at de flomforebyggende effektene av vassdragsutbygging vil være forholdsvis små. Men ved kraftutbygging i verna vassdrag vil tap av natur vil være stort. Begrepet «skånsom utbygging» brukes for å grønnvaske kraftutbygging, men tåkelegger de negative økologiske endringene som skjer ved utbygging. For å dempe flom må det bygges store magasiner med vesentlig restkapasitet. I tillegg kommer arealinngrep fra kraftstasjoner, veier, trafoer og linjenett. «Skånsom utbygging» forleder folk til å tro at det er mulig å bygge ut vannkraft uten arealtap og uten å forringe verneverdiene i flomdempingens navn. Det går ikke. Utbygging har negative konsekvenser for naturen, og kraftanlegg med evne til vesentlig flomdemping vil ikke kunne være forenelige med verneformålet i de verna vassdragene. Vern betyr vern. Dette er en helt unødvendig omkamp som verken er gjennomførbar uten å bryte med verneformål og uansett ikke vil ha garanti som effektivt flomforebyggende tiltak.

Stortinget har gjentatte ganger presisert at «kraftutbygging i verna vassdrag kan kun vurderes i de tilfeller der andre flomdempende tiltak er utprøvd, liv og helse står på spill og verneverdiene ikke vil påvirkes nevneverdig», og vi understreker at denne forståelsen av samfunnskontrakten om de verna vassdragene ikke skal endres gjennom denne meldingen. Vi ber komiteen presisere dette.

Naturbaserte løsninger
Norge ligger lang bakpå når det gjelder bruk av naturbaserte løsninger. Naturvernforbundet understreker at disse løsningene må prioriteres framfor andre naturødeleggende løsninger. Den naturlige variasjonen i vassdragene må ivaretas, og naturbaserte løsninger og storskala restaureringstiltak må være førstevalget der det er mulig. Dersom naturbaserte løsninger ikke lar seg gjennomføre, må flom- og erosjonssikring foregå med innovative metoder, slik at habitater og naturlige prosesser i vassdragene i størst mulig grad ivaretas.

Intakt natur er viktig som forebyggende og skadebegrensende elementer. Å bevare og restaurere myr, flommarkskoger, naturlig vannløp og meandrering, naturlig vegetasjon og liknende på risikosteder er derfor essensielt. Bedre beskyttelse av kantsonene langs vassdrag vil være et enkelt og kostnadseffektivt tiltak som gir god erosjonssikring, forhindrer avrenning av partikler og næringssalter og som i tillegg er et viktig vassdragselement med avgjørende betydning for god miljøtilstand.

Vi anmoder om at naturkunnskap, økologi, hydrologi, bevaring av intakt natur samt restaurering av ødelagt eller redusert natur blir en viktig del av det framtidige arbeidet for å forebygge flom og skred i Norge.

Vi viser for øvrig til innspillet fra Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) til Olje- og energidepartementets arbeid med stortingsmelding om flom og skred, datert 3. november 2023. Dette innspillet går mer i dybden på de samme poengene som vi har gjentatt her:
https://www.regjeringen.no/contentassets/83ac6f2167f5498ead2b2968027d5078/samarbeidsradet-for-naturvernsaker.pdf


Med vennlig hilsen
Naturvernforbundet

Truls Gulowsen
leder

I løpet av de 12 årene som har gått siden forrige flom- og skredmelding ble lagt fram har vi opplevd stadig hyppigere, ødeleggende og mer kostbare naturhendelser.

Selv om det ikke er mulig å unngå skader av uønskede naturhendelser, må vi kunne redusere farene ved å ta hensyn til natur og klima når det bygges og iverksettes nye tiltak. Tilgang til gode verktøy, kunnskap, kompetanse og kapasitet for sikrere planlegging basert på gode, relevante data, vil kunne redusere risikoen for naturskader i nye utbyggingsområder. I meldingen foreslås det flere viktige tiltak for å bedre planleggingen og dette støttes av KS

Den store utfordringen er knyttet til allerede utbygde områder som ligger utsatt til for naturskader. Mer enn 300 000 mennesker bor ifølge NVE i slik områder. Vi er opptatt av at alle lokalsamfunn skal være trygge og sikre å oppholde seg og ferdes i. KS har kommentarer til følgende fire tema;

 1            Ansvar
KS forutsetter at kommunesektoren settes i stand til å utøve det ansvaret som det forventes at sektoren tar, samtidig må det avklares hvem som skal ha ansvar for områder som fortsatt er uavklart. Kommunesektoren må kunne forvente å forholde seg til en koordinert stat, samtidig som kommunesektorens egen vurdering av evne og mulighet til å gjennomføre må bli respektert.

KS ser meldingen legger til grunn at den enkelte har et selvstendig ansvar for å sikre seg og sin eiendom mot flom og skred. Når Stortinget på vegne av staten påtar seg et samfunnsansvar for å ivareta sikkerheten til sine innbyggere innen naturfareområde, må de som får tillagt dette ansvaret bli gjort i stand til å utøve det. Dette omfatter både å gi tilstrekkelig myndighet, tilgang på nødvendige ressurser, kompetanse og kapasitet. Ansvaret må fordeles og samtidig sikres slik at det blir et samlet og helhetlig offentlig ansvar, uavhengig av hvordan dette organiseres.

Kommunesektoren er avhengig av at de statlige etatene med sine roller innenfor naturfareområdet fungerer mest mulig koordinert. KS legger til grunn at dette vil bli et prioritert arbeid framover. Ansvaret for håndtering av havnivåstigning stormflo m.m. som potensielt kan føre til store skader i kyst og fjordstrøk, samt en koordinerende nasjonal myndighet for overvann er det viktig å få på plass.

Når det gjelder plikten som kommunen har til å iverksette sikringstiltak etter naturskadelovens § 20, er denne som det framgår av meldingen begrenset, samtidig forventes det i meldingen at det er «naturleg at kommunen tar eit ansvar for at andre samfunnsøkonomisk lønnsame sikringstiltak for eksisterande busetnad blir gjennomførte, så langt det ikkje er urimeleg kostnadskrevjande for kommunen.»

Hva som er urimelig kostnadskrevende må etter det økonomiske ansvarsprinsippet være opp til den enkelte kommune å avgjøre. Med de økonomiske rammene kommunesektoren arbeider under er det grunn til å anta at det er de kommunaløkonomisk lønnsomme prosjekter som må bli prioritert.

2            Viktige tiltak og nødvendig finansiering

KS må påpeke at de største utfordringene er i forbindelse med eksisterende bebyggelse, det er derfor viktig å skille mellom dette og ny bebyggelse. Sikring i og av bebygde områder er ekstra krevende. Det er viktig med et godt samarbeid mellom stat og kommunesektor, både i forhold til prioritering, finansiering og gjennomføring. Sikringstiltak må gjennomføres og finansieres i samsvar med dagens krav og utfordringer, det forventes derfor også at finansieringsordninger oppgraderes i henhold til dette.

Regjeringen lister opp flere viktige tiltak for å forebygge naturskader og øke tryggheten. Her er det viktig å skille mellom allerede bebygde og ikke bebygde områder. Gjennom planlegging basert på bedre tilgjengeliggjort kunnskap, gode verktøy og et regelverk som hensyntar økende naturfare, er det mulig gjennom plan- og bygningsloven å sikre at det i nye områder bygges slik at tilstrekkelig trygghet oppnås.

I utsatte bebygde områder vil det som regel være nødvendig å gjennomføre fysiske sikringstiltak for å oppnå en akseptabel trygghet, tiltak som koster betydelig. Gjennom FOSS-prosjektet ble snittsummen for å sikre alle utsatte bygg kalkulert til NOK 85 milliarder. KS er forundret over at meldingen ikke sier noe om behovet for økte bevilgninger til nødvendige sikringstiltak. Gjerdrumutvalget foreslo at de årlige bevilgningene over NVEs budsjett burde økes til NOK 1,5 milliarder. Meldingen viser også til beregningene som er gjort av den forventa årlige samfunnsøkonomiske kostnaden som følge av vær- og naturfarerelaterte hendinger i Norge fram mot år 2100. Selv om det er stor usikkerhet knyttet til tallene, mener KS at dette burde være en vekker.

KS mener det bør etableres en finansieringsordning som sikrer nødvendig standardheving av anlegg som settes i stand etter naturødeleggelse, og ikke bare istandsette til opprinnelig standard, noe som ikke er god økonomisk forvaltning. Vi mener dette bør kunne kobles til naturskadeforsikringsordningene. KS har framlagt dette for tidligere regjering og bedt om at dette utredes, foreløpig uten å få gjennomslag.

Vi har en viss forståelse for at private forsikringsordninger fortsatt fastholder prinsippet om «opprinnelig standard» for å hindre misbruk, men at det fastholdes overfor kommunene i skjønnsmiddelordningen, er ikke til å forstå.

3            Overvann

KS etterlyser oppfølging av Stortingets behandling av Klimatilpasningsmeldingen hvor det ble bedt om utredning av at overvann og overvannsanlegg bør styres gjennom et enhetlig regelverk knyttet til vass- og avløpsanleggsloven.

Overvann i tettbygde strøk er et økende problem og KS enig i at det er viktig å legge til rette for naturbaserte løsninger. Dette må, som vi påpekte i vår uttalelse til klimatilpasningsmeldingen, gjøres ved å sikre et enhetlig regelverk der overvann og overvannsanlegg defineres i vass- og avløpsanleggsloven. Økt naturlig rensning gjennom økt bruk av naturbaserte løsninger krever at slike anlegg ikke defineres i forurensningsloven med et objektivt ansvar for de som eier anleggene, offentlige som private. Å unngå det objektive ansvaret, vil i seg selv være et insitament for å etablere slike anlegg framfor å blande det med spillvann ved å sende det i avløpsanlegg.

Vi hadde forventet at dette ble drøftet i meldingen med den klare forventningen som ligger i komitemerknaden i Stortingets behandling av Klimatilpasningsmeldingen (Innst. 161 S (2023-2024)):

«Komiteen viser til innspill fra KS om at det er behov for å definere overvann og overvannsanlegg i vass- og avløpsanleggsloven…...»

 4            Lokal egenandel og NVEs engasjement

KS mener isolert sett at en er reduksjon av egenandelen bra, men det gir nødvendigvis ikke mer rom for sikring. Videre vil samme tak på egenandelen (40 mill) uavhengig av kommunestørrelse også kunne slå uheldig ut.

Regjeringen foreslår at den lokale egenandelen reduseres fra 20% til 10% med et tak på 40 millioner kroner pr. tiltak. Flere kommuner har uttrykt at dagens egenandel kan være en tung økonomisk belastning, spesielt for mindre og tynt befolkede kommuner. At taket på egenandelen skal settes uavhengig av kommunestørrelse vil nok føles som urimelig for kommuner med få innbyggere.

KS er skeptisk til at dette er koblet opp mot et forslag der NVE øker terskelen for sitt engasjement og det legges opp til at innsparte midler pga. lavere egenandel skal inngå i og finansiere andre lokale sikringstiltak som NVE ikke lenger vil engasjere seg i. Forslaget framstår som en omdisponering av den lokale egenandelen, ikke en reduksjon. I tillegg er det ikke nødvendigvis slik at de lokalsamfunn,

herunder privatpersoner, som sparer på reduksjonen av egenandelen er de som har de samfunnsøkonomisk lønnsomme sikringsprosjekt som nå kommer under den nye terskelen. Disse prosjektene vil bli vanskeligere å finansiere om det ikke kommer finansielle alternativer. For KS framstår forslaget som et grep for å lette presset på NVE.

Innspill fra NJFF til Meld. St. 27 (2023-2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) takker for muligheten til å gi innspill til regjeringens stortingsmelding om flom og skred.

Arealplanlegging og forebygging mot flomskade ved ny bebyggelse

Vi anser kommunenes arbeid med arealplanlegging etter plan- og bygningsloven som helt sentralt for å forebygge naturskader og samtidig bevare vassdragsnaturen. Det er avgjørende at planleggingen i større grad legger til rette for fremtidige klimatilpasninger, spesielt gjennom å bevare elvers naturlige flomløp, kantsone, myrområder og våtmarker. NJFF mener det er nødvendig at fremtidige bebyggelsesplaner også inneholder fleksibilitet til å endre eksisterende arealformål i områder som viser seg å være risikoutsatte med tanke på å møte økt flomrisiko pga klimaendringene.

Infrastruktur som broer og veier må i enda større grad bygges for å tåle hyppigere og mer intens flom. Vi anbefaler her at løsninger som støpte kulverter og broer, som tar hensyn til både klimaendringer og vandringsmønstre for fiskearter som laks, sjøørret og ål, bør være normen. Dette vil ikke bare redusere fare for skade, men også være fordelaktig for livet i vassdragene. Helrør og underdimensjonerte løsninger er stadig oftere utilstrekkelige og utgjør en stor risiko for både infrastruktur og vannmiljø.

Sikringstiltak mot flom og skred

Der fysiske sikringstiltak er nødvendige, er det avgjørende at de utformes slik at de i størst mulig grad støtter opp om vannforvaltningens miljømål. Naturbaserte løsninger og storskala restaurering bør være førstevalget ved sikringstiltak, da de reduserer flomskade, men også styrker elvens naturlige prosesser og dynamikk. En styrket beskyttelse av kantsonene langs vassdrag er et enkelt og kostnadseffektivt tiltak som bidrar til erosjonsbeskyttelse, forhindrer avrenning, og samtidig ivaretar viktige vassdragselementer som understøtter et sunt økosystem.

Dersom det ikke er mulig å benytte naturbaserte løsninger, er det essensielt at sikring mot flom og erosjon gjennomføres med innovative metoder som tar hensyn til habitat og elvens naturlige prosesser. Å ivareta den naturlige variasjonen i vassdragene er ikke bare viktig for å sikre miljømål, men også for å opprettholde de økosystemtjenestene elvene gir, som fisk og rekreasjonsmuligheter.

Vassdragsregulering og flomdemping

Et av tiltakene regjeringen vurderer for flomdemping er kraftutbygging i vernede vassdrag der det er et vesentlig potensial for flomdemping, og der verneverdiene ikke vil bli påvirket i særlig grad. NJFF mener at denne tilnærmingen reiser en rekke utfordringer.

For å oppnå en reell flomdempingseffekt kreves betydelige magasiner med kapasitet til å holde tilbake store vannmengder. Dette krever ofte store demninger, som både medfører høy kostnad og gir stor påvirkning på landskapsbildet og økosystemene. I tillegg reduseres flomdempingseffekten når magasinene nærmer seg full kapasitet, spesielt under ekstreme flomhendelser som vi ser oftere med klimaendringer.

Flomdemping gjennom regulering vil også kunne påvirke det biologiske mangfoldet negativt. Elver og vassdrag som ikke er regulert, som i dag inkluderer mange nasjonale laksevassdrag, har naturlige flomdynamikker som beskytter artsmangfold og opprettholder habitat for fisk som harr, laks og ørret.

Reguleringer kan også føre til «effektkjøring,» som påvirker livet i elvene negativt. Villaks og andre sårbare arter er allerede sterkt presset av blant annet klimaendringer, og flere reguleringer i vernede eller lakseførende elver vil forverre denne situasjonen. I Norge er 132 laksevassdrag under vassdragsvernet, og 35 av disse er nasjonale laksevassdrag. Å regulere flere av disse vil kunne få alvorlige konsekvenser for villaksbestanden, som allerede befinner seg i en kritisk situasjon.

Flomdemping og alternative løsninger

NJFF understreker viktigheten av å utforske moderne, miljøvennlige metoder for flomdemping og sikring, som kan bidra til en forbedret miljøtilstand i vassdragene uten å måtte inngå kompromiss med verneverdiene i norske vassdrag. Det finnes i dag innovative metoder og teknologi for flomdemping som kan anvendes for å minske flomskader, redusere erosjon og sikre infrastruktur – alt uten ytterligere inngrep i vernet vassdragsnatur. Dette kan inkludere forsterkede kantsoner, terrengendringer og naturlige flomarealer som kan absorbere flomvann og gjenopprette deler av elvens naturlige dynamikk.

Avslutning

NJFF ønsker avslutningsvis å vise til NORCE LFI sin rapport nr. 458 («Flom og miljø i et endret klima - innovative metoder for restaurering og bedre miljøtilstand»), hvor en har laget en liste i prioritert rekkefølge for naturbaserte løsninger, som muliggjør miljøhensyn ved all flomrisikohåndtering.

1. Arealplanlegging med bevaring av naturtypiske vassdragsdeler, våtmark og elveslette.
2. Vassdragsrestaurering der det er mulig, med økt hydraulisk tverrsnitt og plass til naturlig elvedynamikk.
3. Miljøtilpassete sikringsmetoder der det ikke er plass til storskala restaurering.
4. Avbøtende miljøtiltak der det trengs tradisjonelle, ikke-naturbaserte flomsikringstiltak.

Er en tro mot dette konseptet, er vassdragsutbygging som sikringstiltak siste utvei, men både flomrisikohåndtering og miljøhensyn vil likevel bedres.

Tekna er fagforeningen for 111 000 naturvitere, teknologer og studenter. Våre medlemmer har høyere utdanning og representerer viktige kunnskapsmiljøer i Norge. Våre medlemmer bidrar med kunnskap, forskning og teknologi til en mer bærekraftig verden.

Innledningsvis gjentar vi våre innspill til Stortingets budsjettbehandling denne høsten, som er relevante for stortingsmeldingen om flom og ras. Generelt ser vi at økte bevilgninger i statsbudsjettet for å gjøre Norge mer forberedt på flom og skred – spises opp av kostnadsøkninger. Det er derfor ikke noen reell satsing på disse områdene i statsbudsjettet. Tekna har foreslått økninger til NVE og kommunene til forebygging av flom og skred. Vi har også foreslått nødvendige bevilgninger til riksveier og jernbanen for å opprettholde standarden på infrastrukturen for slik å være bedre forberedt på naturhendelser som flom og skred.

Avslutningsvis i vårt innspill kommenterer vi noen av punktene i meldingen om overvann og om kompetanse.

Regional- og distriktsutvikling (kap. 553 – KDD) / Norges vassdrags- og energidirektorat (kap. 1820, post 22 og post 60 - ED) 

Et endret klima fører til hyppigere og mer ødeleggende ekstremvær. Lokalsamfunn, veier og annen infrastruktur får større skader og behovet for forebygging øker. Erfaring fra ekstremværet Hans høsten 2023 viser at der hvor forebyggende tiltak er gjennomført har man sluppet kostbare skader ved flom og skred. Dette har en positiv samfunnsøkonomisk gevinst. Tekna foreslår derfor en økning på angitte poster som gir muligheter for å gjennomføre flere forebyggende tiltak i regi av kommunene og NVE.  

Stortinget bes øke bevilgningene på post 22 med 47 millioner kroner og på post 60 med 50 millioner kroner.  

Jernbanedirektoratet (Kap. 1352, post 71 – SD)  

Tekna støtter regjeringen økte satsing på drift, vedlikehold og fornying for å øke regulariteten i togtilbudet og være bedre rustet mot klimaendringer, flom og skred. 

Vi merker oss imidlertid at regjeringens satsing vil gi et økt etterslep på vedlikehold og fornying neste år. I henhold til opptrappingsplanen i NTP vil også etterslepet øke de neste seks årene, før det tas sikte på å redusere det.

Stortinget bes øke bevilgningene til fornying med 200 millioner kroner, fra 5,5 til 5,7 mrd. kroner for å begrense økningen i vedlikeholdsetterslepet på jernbanen.  

Stortinget bes avklare med regjeringen hvor store ekstrabevilgninger til fornyelse på 2025-budsjettet BaneNor kan bruke, gitt kapasiteten i BaneNor og i markedet som leverer til BaneNor. 

Statens vegvesen (kap. 1320, post 22 - SD)  

Tekna har i mange år pekt på det store vedlikeholdsetterslepet innen veisektoren. Standarden på veiene må ikke svekkes i en tid hvor farene for flom og skred øker ved endringer i klimaet. For 2025 viser regjeringen til at vedlikeholdsetterslepet på riksveiene vil gå ned med 1,1 mrd. kroner.  Nylige tall fra Statens vegvesen viser imidlertid at etterslepet på riksveiene vil øke med 450 millioner kroner i 2025.

Stortinget bes øke regjeringens forslag om midler til drift, vedlikehold og fornying av riksveiene med 450 millioner kroner. 

Forebygging av skader fra overvann

Klimaendringer med et våtere vær, kombinert med menneskelige arealinngrep som begrenser og påvirker infiltreringen i naturlig terreng, gjør at overvann er en økende samfunnsutfordring. Under gitte betingelser, kan overvann på avveie skape like stor naturskade som flom i vassdrag. De årlige skadekostnadene på grunn av overvann er beregnet til mellom 1,6 og 3,6 milliarder kroner. NVE har ansvar for å forvalte Norges vannressurser. Tradisjonelt har dette vært knyttet til vassdrag, men med økende skader og risiko fra overvann, mener Tekna at NVEs arbeid med å forebygge skader fra overvann må styrkes. Se også vårt forslag over om økte midler til NVE.

Tekna er positive til regjeringens arbeid med å gi kommunene bedre anledning til å finansiere lokale tiltak mot overvann gjennom et eget overvannsgebyr. Dette vil være mest aktuelt for noen områder i enkelte bykommuner. Tekna savner politisk framdrift i arbeidet med å få fram forskriften som har vært under arbeid i Miljødirektoratet i lengre tid.

Tekna støttet forslagene fra Gjerdrumutvalget (NOU 2022:3) etter kvikkleireskredet på Gjerdrum i desember 2020. Blant forslagene var utarbeiding av standarder for registrering av hvordan overvann blir ledet til vassdrag, lokalisering av bekkelukkinger og andre kritiske punkter og anlegg i vassdragene. Det er positivt at regjeringen i meldingen vil vurdere utarbeiding av slike standarder. God standardisert informasjon om overvann er avgjørende for å forebygge kvikkleireskred.

Økende overvann bidrar til økt belastning på vann- og avløpsanlegg. En mer aktiv politikk for bedre overvåking, kartlegging og håndtering av overvann, forebygger flom og skred, og reduserer belastningen på vann- og avløpssystemene.

Kompetanse mangler, og den blir heller ikke utdannet

Meldingen peker på en prekær mangel på fagfolk med masterutdanning innen vassdragsteknikk og geoteknikk. Det er også en generell mangel på ingeniørkompetanse, både i privat sektor og i kommunene. Ingeniørorganisasjonene NITO og Tekna har egne undersøkelser som viser dette tydelig. I meldingen vises det til at regjeringen «…forventar at universitet og høgskuler, i samsvar med tiltak i utsynsmeldinga, samarbeider med arbeidslivet og gjer løpande vurderingar av framtidige kompetansebehov, både nasjonalt og regionalt.»

Tekna mener at etater med et sektoransvar må forsterke sitt samarbeid med universitetene med fagressurser over tid, slik at universitetene kan tiltrekke seg og utdanne de studentene sektoren har behov for. I spesialiserte fagdisipliner ser vi at universitetene ikke klarer denne oppgaven alene.

Stortinget må be regjeringen klargjøre overfor sine etater et ansvar for å samarbeide med utdanningsinstitusjonene om å rekruttere og utdanne studenter innen spesialiserte fagdispliner. Det må avsettes nødvendige ressurser i etatene for å oppnå omforente målsettinger om antall utdannede kandidater.

Kommunene i Norge står i frontlinjen når vi skal håndtere utfordringer som demografiske endringer, sentralisering og klimakrise.  

Norsk Kommunalteknisk Forening – NKF ønsker med dette å gi innspill til Energi- og miljøkomiteen om Meld. St. 27. Våre innspill er basert på erfaringer fra kommunene og fokuserer på behovet for bedre koordinering, forebygging, og håndtering av flom- og skredrisiko. 

Uharmoniserte sektorlover hindrer samarbeid 
Det er en betydelig utfordring med uharmoniserte sektorlover som står i konflikt med den horisontale plan- og bygningsloven. Lokalpolitikere mangler virkemidler for å stoppe utbygging i faresoner, og det er behov for bedre koordinering mellom ulike myndighetsnivåer. Av Meld. St. 27 ser vi at det er mange lover som berører flom- og skredområdet, med Plan- og bygningsloven som en av de førende.  

Vi anbefaler en gjennomgang og harmonisering av lovverket for å sikre en effektiv håndtering av flom- og skredrisiko.  

Manglende standarder for rapportering av fare og konsekvenser svekker utviklingen av et datadrevet demokrati 
Vi har mange eksempler på rapporter som skrives, men som etter at de er skrevet ikke kan brukes om igjen. Det mangler digitale løsninger som kan gjenbruke data på tvers av applikasjoner, både i kommune, fylke og stat. Dette er nødvendig blant annet for effektiv arealplanlegging og prioritering av sikringstiltak.  

For å fremme et datadrevet demokrati har NKF i samarbeid med KLP Skadeforsikring utviklet politikerdashbord.no, en plattform for gjenbruk av eksisterende data. Dashbordet gir et godt kommunikasjonsgrunnlag mellom lokalpolitikere og administrasjon for bedre beslutninger. I dashbordet jobbes det med å tilgjengeliggjøre rapporterte data om flom og skred fra NVE og DSB. 

NKFs analyse tilbake i 2022 viste at forebyggende tiltak er knyttet til bygge- og anleggsprosjektene. Data i politikerdashbord.no setter sammen data fra en rekke kilder som; SSB, NVE, matrikkel, vedlikehold med mer for kommunene opp mot byggene våre. NKF anbefaler nasjonale føringer for samling av data rundt bygge- og anleggsprosjekter som gir beslutningsunderlag for flom- og skredfarene. Med tøffe prioriteringer er det viktig at lokaldemokratiet som beslutter bygge- og anleggsprosjekter gjennom vedtak av areal- og reguleringsplaner, raskt ser data for det angitte område og kan ta gode beslutninger tidligere og mer kostnadseffektivt for alle parter.  

I arbeid med flom og skred vil det være viktig for både lokalpolitikere og administrasjon å kunne hente erfaringer som ser både bygningsmasse, tilstand på bygningsmasse og rapporterte flom og skreddata samlet, slik som NKF jobber med politikerdashbord.no for å oppnå. 

Kommunens beredskapsevne må styrkes med penger 
Når skred av snø eller jord raser og vannet flommer, er det kommunen som står i front og organiserer videre drift av samfunnsoppgavene. I en stram kommuneøkonomi er det viktig at beredskapskapasitet og -evne styrkes, og at finansiering av beredskap sikres gjennom samarbeid mellom statlige og lokale aktører basert på arealdefinisjoner og ikke sektorer. Under Hans lærte vi at kommunen koordinerte statlig infrastruktur, men manglet finansiering til dette. Stortinget oppfordres til å vurdere modellen ut fra utredningsarbeidet til Totalberedskapskommisjonen, og gi kommunene en sentral rolle i beredskapsarbeidet, noe som også vil styrke den lokale forsvarsevnen.

Skadeomfanget ved flom eller skred reduseres vesentlig ved opprettholdelse av verdibevarende vedlikehold
Forebyggende arbeid må trappes opp ved å øke tilskudd, styrke fagmiljøer, og prioritere tiltak basert på samfunnsøkonomisk gevinst. Mange kommunale bygg har et vedlikeholdsetterslep som øker risikoen for skader ved ekstremvær. Vi oppfordrer til økt fokus på vedlikehold og oppgradering av kritisk infrastruktur.  

Kompetanse må være tilgjengelig for kommuner og bruk av digitale plattformer og NKF anbefaler at vi utnytter KI
Det er behov for å styrke kompetansen og ressursene tilgjengelig for å håndtere flom og skred effektivt. Samhandlingen mellom kommunepraktikeren og flom- og skredspesialister er vesentlig i årene som kommer. De fleste kommuner har ikke, og vil ikke ha, spesialistene. Disse må være tilgjengelig for kommunene og NKF tror det er et stort potensial for å utvikle KI-baserte flom- og skredspesialister, som jobber 24/7 og oppdateres med data fra nasjonale og internasjonale myndigheter.  

NKF vil anbefale politikerne å ta inn over seg at kommunene havner i en vanskelig situasjon, der det er krav om geoteknisk kompetanse, men at denne kompetansen viser seg begrenset og kostbar for kommunen. Dette kan skape forsinkelser i planprosesser, og i så måte også i utbyggingen, som gagner både innbyggere og lokalt næringsliv. 

Den praktiske kompetansen må tilgjengeliggjøres basert på beste praksis fra kommuner og fra plattformer som ansatte i privat og offentlig sektor har tilgang til. NKF peker her på samarbeidet vi har med NVE og KS rundt energieffektivisering som en god modell for utvikling og tilgang til innhold med tilhørende finansiering for alle parter fra direktoratet angitt i direktoratets tildelingsbrev.  

NKF anbefaling er at kompetansen gjøres tilgjengelig gjennom plattformer for læring som forvaltes av kommunenes organisasjoner, NKF Læring og KS Læring. 

Den siste måneden har vi igjen blitt minnet på hva klimaendringene kan føre med seg. Ekstremværet «Jakob» har rast over Vestlandet og etterlatt seg dype sår. Broer har kollapset, veier er sperret, og familier har blitt tvunget til å forlate hjemmene sine. Disse dramatiske hendelsene er et kraftig varsku om hvor utsatt norske lokalsamfunn er når naturkreftene virkelig slippes løs – og en påminnelse om hvor nødvendig det er med både umiddelbare tiltak og langsiktige investeringer for å styrke vår motstandskraft mot farlige og ødeleggende naturhendelser som flom og skred.

En god start, men ikke nok

Stortingsmeldingen om flom og skred gir en god beskrivelse av de utfordringene vi står overfor, og peker på flere tiltak som er nødvendige for å beskytte liv og verdier mot et stadig mer ekstremt klima. RIF har bidratt med flere innspill til regjeringens arbeid med meldingen, og vi er glade for at den legger vekt på behovet for fysiske sikringstiltak, kartlegging, arealplanlegging og naturbaserte løsninger. Reduksjonen av kommunenes egenandel for sikringstiltak fra 20 til 10 prosent er også et viktig steg i riktig retning, som kan gjøre det lettere for kommunene å sette i gang nødvendige tiltak.

Det er likevel bekymringsfullt at regjeringens oppfølging av meldingen ikke er tilstrekkelig reflektert i statsbudsjettet for 2025. Når vi ser flom og skred true hele lokalsamfunn, trengs det betydelige midler for å møte de faktiske behovene.

NVEs budsjetter må styrkes kraftig

Riksrevisjonen, Gjerdrumutvalget og Totalberedskapskommisjonen har alle understreket behovet for økt innsats i klimatilpasning og forebygging av naturskader. Til tross for dette foreslår regjeringen kun en beskjeden økning på 21 millioner kroner til flom- og skredforebygging i statsbudsjettet for 2025, samtidig som 100 millioner kroner kuttes fra krise- og hastetiltak. Dette sender et feil signal i en tid hvor behovet for forebygging aldri har vært større.

NVE har tidligere anslått at det trengs hele 85 milliarder kroner for å sikre norske boliger mot flom og skred. Gjerdrumutvalget har anbefalt en årlig økning av NVEs budsjett til 1,5 milliarder kroner – et nivå vi mener bør være et minimumsmål for Stortinget.

Kommunene må settes i stand til å forebygge

Både staten og kommunene har et stort ansvar for å ruste Norge for de utfordringene klimaendringene bringer. Men det er kommunene som står i frontlinjen. Mange ønsker å iverksette nødvendige klimatilpasningstiltak, men altfor ofte kommer pengene først etter en katastrofe har rammet. Da er skadene allerede store, og reparasjonene langt dyrere enn det forebyggingen ville kostet. Derfor er det et stort tilbakeskritt at regjeringen foreslår å kutte bevilgningene til klimatilpasningstiltak i kommunene med nesten 40 prosent, fra 283 til 173 millioner kroner.

Behov for mer helhetlig planlegging og forebygging

Meldingen understreker behovet for bedre risikokartlegging og oppdatert kunnskap om hvilke forebyggende tiltak som gir mest igjen for pengene. RIF støtter arbeidet med å etablere et nasjonalt risikobilde som et grunnlag for å håndtere flom- og skredrisiko systematisk. Men for å lykkes med dette, må NVE få nødvendige ressurser, og kommunene må sikres både økonomiske midler og kompetanse til å følge opp med nødvendige tiltak.

I arbeidet med stortingsmeldingen om klimatilpasning har RIF også fremhevet behovet for bedre samordning av klimatilpasningsarbeidet mellom nasjonale, regionale og lokale myndigheter. Det er positivt at meldingen om flom og skred legger vekt på å tydeliggjøre kommunenes roller og ansvar. Samtidig ser vi at kunnskapen om klimatilpasning varierer sterkt mellom kommuner, og spesielt små kommuner har ofte store utfordringer med å skaffe den kompetansen de trenger. Derfor må staten ta et større ansvar for å legge til rette for læring, erfaringsdeling og samarbeid på tvers av kommunegrenser. Flom og skred stopper tross alt ikke ved kommunegrensene, og planlegging og forebygging må reflektere dette.

RIFs anbefalinger – oppsummert

Klimaendringene utgjør en stadig større trussel. Skal vi virkelig være rustet mot mer ekstremvær, må stortingsmeldingen følges opp med konkret og økt finansiering. Vi trenger en omfattende satsing på kartlegging, sikringstiltak og kompetanseutvikling – og en målrettet oppgradering av veier, offentlige bygg og kritisk infrastruktur. Å investere i solid infrastruktur er ikke bare en forsikring mot fremtidige kriser, men også et økonomisk klokt valg. Forebygging er alltid billigere enn å reparere.