Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Silje Hjemdal og Erlend Wiborg om samværsrett

Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet (BiA) er en fag- og interessegruppe i Akademikerforbundet, og en del av UNIO. Vårt fokus er rettet mot utsatte barn, unge og deres familier, og barnevernspedagogens kompetansebidrag og samfunnsmandat.

Representantforslaget løfter frem viktige problemstillinger knyttet til vold og overgrep mot barn og unge og hvordan samfunnet følger opp livsvilkårene for de som er utsatt og for mulige fremtidige ofre.

Alle velferdstjenester bør styrkes i kompetanse knyttet til forståelse av voldsbegrepet og å avdekke vold og overgrep. Dette må innbefatte kunnskap om hvordan utsatte, pårørende til de som utsetter andre for vold og overgrep og de som utsetter andre for vold og overgrep kan følges opp når forhold avdekkes.

Vold og overgrep gir langsiktige konsekvenser for de som er berørt, og det er viktig hvordan vi som samfunn organiserer støtte og hjelp. Ulike tjenester og instanser vil ha forskjellig ansvar, og det er viktig hvordan dette koordineres inn mot de som trenger bistand og støtte. Dette gjelder både de som er utsatt, pårørende og de som begår vold og overgrep.

Vi støtter intensjonen i forslagets punkt 1 om å sikre at det ved vold eller overgrep mot barn på en eller annen måte kan fremkomme i offentlige registre at noen er dømt for vold og overgrep mot barn. Dette for å sikre at når disse personene enten får barn, flytter sammen med barn eller er involvert i saker som gjelder barn for eksempel knyttet til samværsrett, kan følges opp. Videre at foresatte til barn det gjelder kan få kunnskap om forholdene og gjennom dette kan få nødvendig oppfølging. Forslaget fremmer en form for helseanmerkning. Vi anbefaler at dette ses nærmere på.

Vi støtter at det bør kunne finnes offentlige registre over domfelte for alvorlig vold og overgrep mot barn, som kan sikre nødvendig informasjon i ulike situasjoner som gjelder kontakt med barn. Når det gjelder forslaget om at barnevernet skal få bekymringsmeldinger når noen dømmes for overgrep mot barn, så bør dette evt. utredes nærmere. Det kan være at en helseanmerkning eller en form for registrering i offentlige registre kan ivareta informasjonsbehovet for ulike tjenester, der barnevernet kan tas kontakt med dersom domfelte kommer i en relasjon med barn. Det betyr at det kanskje er meldeplikten som bør ses på, heller enn at det automatisk går meldinger til barnevernet.

Når det gjelder forslag 2 om at det i saker om barnefordeling ved samlivsbrudd er vi enig i at det er svært viktig å vurdere om barn skal ha samvær med personer som er domfelt for vold eller overgrep, og om hvordan dette i så fall skal gjennomføres. Slike samvær kan være svært belastende, og her må hensynet til barnet veie tyngre enn de voksnes rettigheter. Barnets medvirkning er viktig, slik som i alle saker som dreier seg om beslutninger om barn. Det må sørges for å vurdere hva slags informasjon barnet må få, ut fra dets alder og modenhet.

Vi er videre enige i at sakkyndige alltid skal få informasjon om dom og politidokumenter i saker med påstander om vold og overgrep mot barn.

Forslagene og en utredning av hvordan de kan innrettes kan bidra til at samfunnet kan hjelpe og beskytte barn bedre. Samtidig må tilbudet til volds- og overgrepsofre styrkes. Det er også viktig å utvikle gode tilnærminger til å følge opp barn av foreldre som har begått vold og overgrep, men der de ikke selv er rammet. Dette handler også om å sikre rammer og ressurser for kommuner og tjenester. 

FRP foreslår å beskytte barn utsatt for vold eller overgrep gjennom å foreslå at når voksne utsetter barn for vold eller overgrep skal det sendes bekymringsmelding til barnevernet. Når foreldre har utsatt barn for vold eller overgrep, skal den forelderen det gjelder som hovedregel miste sin samværsrett. 

Hovedregel om å miste samværsrett kan bryte med FNs barnekonvensjon
Hovedsvar fra FFs undersøkelser viser at for barn er det viktigste at det vonde tar slutt. Hvor mye de ønsker å se en forelder som har utsatt barnet eller andre barn for vold eller overgrep, er ulikt. Å ha en hovedregel for samværsrett bryter med hovedsvaret fra barn. Samtidig bryter det med FNs barnekonvensjon. Om og hvor mye et barn skal se en forelder etter at den har utsatt barnet eller andre barn for vold eller overgrep, må bestemmes individuelt. Denne beslutningen angår barnet og hva som er til barnets beste må derfor vurderes. Barnet må få informasjon, få uttale seg trygt og barnets synspunkt må være grunnlag for vurderingen (sentralt moment). Hvis barnets synspunkt ikke skal følges, må dette begrunnes og dokumenteres. 

Bekymringsmelding må gjøres trygt for barnet 
Hovedsvar fra FFs undersøkelser viser at når det sendes bekymringsmelding til barnevernet uten at barn har fått informasjon og uttale seg trygt, mister barn mye tillit. De kan trekke tilbake det de har sagt, endre historien sin eller ikke si noe mer. Når barn ikke forteller, har barnevernet få muligheter til å kunne beskytte barnet. 

Intensjonen om at det skal sendes bekymringsmelding når en forelder har utsatt andre barn for vold eller overgrep, forstår vi er god. MEN, for at dette ikke skal ødelegge tillit og dermed mulighet for å hjelpe et barn, må barns prosessrettigheter sikres i gjennomføringen. Dette gjøres ofte ikke i dag. Stortinget burde derfor be regjeringen sikre en meldeplikt hvor det tydelig står at barn som hovedregel og utgangspunkt skal få informasjon og uttale seg før bekymringsmelding sendes.

Stortinget må be regjeringen sikre at barn kan stoppe samvær 
Bygd på hovedsvar i FFs undersøkelser, har FF mange ganger foreslått at barn må få mulighet til å kunne stanse samvær opp til 8 uker, uten at det må gjennom en nemndsbehandling. Barneombudet og Fosterhjemsforeningen støtter også dette. I Danmark har barn allerede denne muligheten. FF ber derfor om at Stortinget ber regjeringen om å sikre at barn har mulighet til å stanse samvær opp til 8 uker. På denne tiden kan barnevernet på denne tiden finne ut hvorfor barnet ikke ønsker samvær, og lage løsninger som er trygge for barnet. 

Bygd på begrunnelsene over, foreslår vi at forslagene endres slik:
Innspillene fra FF er gjort i fet skrift. 

1. Stortinget ber regjeringen sikre at meldeplikten sikrer barns prosessrettigheter. Og at det ved dom for vold eller overgrep mot barn (under 18 år) går en automatisk bekymringsmelding til barnevernet om den domfelte. Før denne bekymringsmeldingen sendes, må barnet som hovedregel få informasjon og uttale seg.
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at barn skal kunne stanse samvær opp til 8 uker. Foreslår resten ut: (som sikrer at i saker om barnefordeling ved samlivsbrudd skal tidligere dom for vold eller overgrep mot barn og unge som hovedregel medføre at overgrepsdømte mister samværsrett, eller at samvær skal gjennomføres under tilsyn. Sakkyndige i saker etter barneloven skal alltid innhente dom og politidokumenter i saker med påstander om vold og overgrep mot barn).