Om seksuell trakassering

Utdanningsforbundet er opptatt av et godt arbeids- og læringsmiljø og det systematiske arbeidet som er nødvendig for å få det til. Vår oppmerksomhet har vært rettet mot lærerne og miljøet på arbeidsplassene i utdanningssektoren, i relasjonene i skole og barnehage, og internt i forbundet. I dette arbeidet har brukt våre nettsider, deltatt i høringer og utarbeidet kurs for våre tillitsvalgte og medlemmer.

Seksuell trakassering er et alvorlig samfunnsproblem; Seksuell trakassering ødelegger relasjoner, det kan bidra til usikkerhet om egen rolle og identitet, og det gjør arbeidsplasser, skoler, barnehager og organisasjoner utrygge. En slik utrygghet går utover trivsel og helse, læring og deltakelse. Det kan true vårt demokrati og vårt tillitsbaserte samfunn. Arbeidet med å forhindre seksuell trakassering på alle arenaer er et kontinuerlig arbeid.

Meldinga er grundig og dekker et bredt felt, men er til tider uklar på hvem som har ansvar:

• Det kommer godt fram hva seksuell trakassering er, når det er risiko for at det skjer og at kvinner er særlig utsatt, og hvorfor utsatte ikke sier ifra om hendelser
• Arbeidsplassen og arbeidsgivers ansvar er trukket fram, samt ansvarliggjøring av partene i arbeidslivet. Vi savner likevel en enda tydeligere ansvarliggjøring av arbeidsgiver
• Mye ansvar pålegges skolene og lærerne, jf. 10.4: da må man ikke svekke lærernormen, men heller styrke laget rundt elevene, ikke bare vurdere å gjøre det
• 10.6 en digital hverdag uten seksuell trakassering: ‘Kommunen skal som lokal skolemyndighet sørge for et trygt og godt skolemiljø for elevene, også på digitale enheter.’ Men mobilen er privat og følger elevene hele døgnet. Foreldre må også ta ansvar
• Skjermbrukutvalget anbefaler at foreldrene må få økt kompetanse – det må være andre enn skolen som gir den skoleringen

.

Læreryrkenes utsatthet

Utdanningsforbundets medlemmer er ansatt i hele utdanningssystemet; fra barnehagen via skolen, i voksenopplæringen og i lærerutdanningene. Vi har også medlemmer i støttesystemet rundt barn unge, som i pedagogisk-psykologiske tjeneste (PPT). Medlemmene er tett på andre mennesker, inkludert voksne og foresatte, i alle mulige sinnstilstander - også når de er frustrerte, sinte og ulykkelige. Det innebærer en risiko for å oppleve trakassering, inkludert seksuell trakassering. Både kvinner og menn opplever seksuell trakassering, men kvinner er blant dem som opplever seksuell trakassering i særlig stor grad. I læreryrkene er kvinner i flertall.

Regjeringen ha den siste tiden publisert flere handlingsplaner rettet mot bekjempe hets av minoriteter, samt strategien for likestilling mellom kvinner og menn. Vi har også sett gode ansatser i høringer på arbeidsmiljøloven med forskrifter, hvor regjeringen foreslår å forsterke vernet mot trakassering og seksuell trakassering i arbeidsmiljøloven.  Det krever ledere med god kompetanse og observasjonsevne.  Holdningsskapende arbeid er ikke gjort en gang for alle, men må løftes fram og gjøres aktuelt i arbeidslivet, i organisasjonslivet, i skolen og i barnehagen hver dag.

Et trygt og anstendig arbeidsliv

Det er svært urovekkende at arbeidslivet er den arenaen i samfunnet hvor flest oppgir at de opplever seksuell trakassering. (10.3) Det er viktig at der vi oppholder oss mest og skal yte vårt beste ikke gjør oss utrygge. Utdanningsforbundet har gjentatte ganger i ulike sammenhenger understreket viktigheten av at det psykososiale arbeidsmiljøet får en større plass i arbeidsmiljøregelverket. Vern mot seksuell trakassering inngår i dette. Vi støtter innsatsområdene som skisseres i meldinga under 10.3.1.

Det er viktig og riktig av regjeringen å trekke fram at partene i arbeidslivet må jobbe sammen om å forebygge og forhindre seksuell trakassering. Men det må ikke være tvil om at arbeidsgiverne har hovedansvaret. Da må arbeidsgiverne besitter nødvendig kunnskap og ressurser til å jobbe godt. Dette kunne ha kommet bedre fram i meldinga.

Vi støtter forsterket innsats for å sikre at det jobbes godt med aktivitets- og redegjørelsesplikten. Dette er et viktig virkemiddel for likestilling i arbeidslivet, som også vil være nyttig for et aktivt arbeid for å forhindre seksuell trakassering.

Lanseringen av strategien for likestilling mellom kvinner og menn (2025-2030) kom samtidig med meldingen. Den har tydelige ansatser for å motvirke et kjønnssegregert arbeidsliv. En god kjønnsbalanse på arbeidsplassene i de fleste yrker er positivt for arbeidsmiljøet. 

Skole- og utdanningshverdag fri for seksuell trakassering

Regjeringen skriver at skolen er en viktig arena for å skape toleranse og gjensidig respekt og for å forebygge seksuell trakassering.  Dette er vi helt enige i, men utfordringene er store: Undersøkelsen Ungdata 2024[1] viste at blant elevene hadde 27 % av jentene og 16 % av guttene svart at de var utsatt for verbal seksuell trakassering. Prosentandelen som oppgir å ha blitt befølt på en seksuell måte mot sin vilje det siste året på klassetrinnene 8-13 stiger voldsomt med alderen for jentene (fra 9% til 24%), mens det for guttene ligger jevnt på 9%- 10% fra 10. trinn.

Flere av prioriteringene regjeringen har kan være skritt i riktig retning, flere ting gjør skolen allerede. Arbeidet mot mobbing, en mer praktisk skoledag og en styrking av laget rundt eleven kan være positive bidrag. Å motvirke kjønnsstereotypiske studievalg i videregående er også viktig. Da er det også viktig å jobbe med å redusere risikoen for seksuell trakassering i skole og bedrift. 

Seksuell trakassering i en digital hverdag

Vi er bekymret over hva barn og unge opplever på nettet; særlig den kyniske utnyttelsen de opplever fra voksne og også mobbing og trakassering av jevnaldrende. Voksnes utnyttelse av barns sårbarhet er motbydelig og krever politiinnsats.  Forebygging er viktig, men vanskelig. Utviklingen på nettet går raskt og sikkerhetsfiltrene fra de store tech-selskapene blir stadig mer mangelfulle. Barn og unge kommer i kontakt med digitale medier også i skolen; Digitale ferdigheter er en grunnleggende ferdighet i alle fag i skolen. Vi må derfor som samfunn sikre barn og unge bedre digitale oppvekstvilkår, slik også Skjermbrukutvalget la vekt på: Vi må beskytte barn og elever, vi må sørge for at de lærer digital dømmekraft, kildekritikk og etisk bevissthet. Dette er sentralt i opplæringen og våre medlemmer jobber med dette kontinuerlig.

Behov for mer kunnskap

Det er åpenbart behov for mer kunnskap om alle sider ved seksuell trakassering; hvem er utøver, hvor stort er omfanget og blir det mindre over tid, hvilken risiko har ulike grupper av befolkningen inkludert interseksjonalitet og hva kan gjøres for effektivt å forebygge. Det er åpenbart at å bli utsatt for seksuell trakassering både én gang og ikke minst gjentatte ganger, har betydelig negative konsekvenser.  Å få fram kunnskap om dette er helt nødvendig for få et mer inkluderende og godt arbeidsmiljø og gi barn og unge en bedre oppvekst. Det er derfor nødvendig med mer og bedre kunnskap særlig rettet mot arbeidsgivere, kommuner og rektorer. Det er de som har ansvaret for å sikre godt arbeidsmiljø for ansatte og barn/elever.

Budsjettbehov

Meldinga omtaler behovet for mer forskning generelt og kunnskap og kompetanse blant lærerne både gjennom utdanning og i arbeidsfellesskapet. Når det ikke følger midler med vokser vår skepsis (11).

Målet om et likestilt samfunn fritt for seksuell trakassering er viktig og kunnskap er nødvendig. Da må det satses.

Med vennlig hilsen

Ruth-Line Meyer Walle-Hansen

Anne Kathrine Blyverket

Seksjonsleder

Seniorrådgiver

Brevet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevet signatur.  

[1] Undata 2024 Nasjonale resultater

Innledning  

Vi takker for muligheten til å gi innspill til Meld. St. 7 (2024–2025) om seksuell trakassering. Seksuell trakassering er et alvorlig samfunnsproblem som krever målrettet innsats, særlig for barn og unge. Stortingsmeldingen understreker viktigheten av at staten aktivt jobber mot seksuell trakassering og gir støtte til tiltak som LNU Trygg!  

LNU har jobbet med forebygging og håndtering av seksuell vold og trakassering kontinuerlig i mer enn 25 år. Siden 2018 har arbeidet blitt systematisert og intensivert gjennom støtte fra Program for folkehelsearbeid i kommunene.  

LNU Trygg! kan vise til gode resultater de siste 10 årene, og spiller en avgjørende rolle i å sikre trygge fritidstilbud for barn og unge. LNU opplever et svært stort behov fra barne- og ungdomsorganisasjoner om bistand og veiledning for å forebygge og håndtere seksuell trakassering, vold og overgrep. LNU har mange deltakere på kurs, gjennomfører veiledninger i organisatorisk rammeverk, veileder i varslingssaker og bistår med kulturbygging i den unge frivilligheten. Trygg! har også en egen digital veileder (www.trygg.lnu.no) som brukes av mange unge som står i svært vanskelige situasjoner.  

Status for Trygg! og frivilligheten  

Trygg! har bidratt til betydelige forbedringer i varslingsrutiner i barne- og ungdomsorganisasjonene. Medlemsundersøkelsen i LNU for 2022 viste at 82 prosent hadde skriftlige etiske retningslinjer, og 53 prosent oppga at de jobbet målrettet med forebygging av seksuell vold.  Tallene fra medlemsundersøkelsen i 2024 viser en betydelig økning hvor 83 prosent nå sier at de jobber målrettet med forebygging. Barne- og ungdomsorganisasjonene rapporterer om at de i mye større grad jobber aktivt med forebygging av seksuell vold enn det resten av frivilligheten gjør. Tallene tyder på en positiv utvikling, trolig som følge av et stabilt, kontinuerlig Trygg!-prosjekt hvor organisasjonene vet at de får god hjelp når de trenger det.  

Barn og unge er en ekstra sårbar gruppe, og det hviler et særlig ansvar på frivillige organisasjoner for å sikre gode rutiner for varsling, oppfølging og kulturbygging. God håndtering av varslingssaker og systematisk kompetanseheving er avgjørende for å skape trygge rammer. I barne- og ungdomsorganisasjoner er utskiftningen av tillitsvalgte stor, og behovet for kompetanseheving er derfor evigvarende.  

LNU erfarer at våre medlemsorganisasjoner jobber aktivt med opplæring av sine medlemmer i grensesetting, håndtering av seksuell trakassering etc. Å kjenne egne og andres grenser er en viktig forutsetning for å forebygge trakassering og overgrep. Vår erfaring er at barne- og ungdomsorganisasjonene gjør en svært viktig jobb med å gi barn og unge god opplæring om tematikken, og bidrar til at de blir gode samfunnsborgere. Man vet også at barn som lærer om vold og overgrep i større grad tør å si ifra dersom de utsettes for noe. Opplæring kan være en viktig kilde til å avdekke situasjoner hvor barn utsettes for alvorlige overgrep.  

Utfordringer og behov for videre satsing 

For å sikre at Trygg! kan fortsette å styrke den unge frivilligheten, er finansiering avgjørende. LNU kan ikke jobbe videre med Trygg! uten nødvendige ressurser. Stortingsmeldingen slår fast at det er et behov for økt kompetanse om seksuell trakassering i frivilligheten og bedre rutiner for håndtering. LNU Trygg! bidrar allerede til å fylle dette behovet. Aktiv satsing på Trygg! vil gi frivilligheten nødvendige verktøy for å håndtere og forebygge seksuell trakassering. 

LNU gjennomfører i 2025 sitt siste år med prosjektstøtte for Trygg! De fleste organisasjoner som jobber aktivt med Trygg! har innarbeidet gode rutiner for opplæring, utdanning og forebygging som gir gode resultater. Det er et sterkt ønske om å fortsette å styrke den unge frivilligheten frem mot 2030, med særskilt fokus på sikkerhet og gode løsninger for håndtering av varslingssaker. Noen av målene for LNU Trygg! fram mot 2030 er: 

• Utdanne flere Trygg!-ambassadører som kan holde kurs, spre kompetanse og skape en trygg organisasjonskultur i fritidsaktiviteter for barn og unge. 

• Videreutvikle veiledningsmateriell og ressurser, inkludert materiell tilpasset organisasjoner for personer med funksjonsnedsettelser og kronisk syke, flerkulturelle organisasjoner og andre målgrupper. 

• Beskrive realiteten for barne- og ungdomsorganisasjoner gjennom hyppigere kartlegging, slik at innsatsen tilpasses faktiske utfordringer. 

• Sørge for at barne- og ungdomsorganisasjonene har en sikker og kryptert løsning for oppbevaring av informasjon i varslingssaker.  

Forebygging som en del av administrativ drift  

For mange frivillige organisasjoner er arbeidet med å forebygge seksuell trakassering en integrert del av den administrative driften. Dette slår stortingsmeldingen fast. Det innebærer etablering av tydelige retningslinjer, regelmessig opplæring av ansatte og frivillige, samt utvikling av gode varslingsrutiner. Dette arbeidet krever ressurser og kontinuerlig oppfølging for å sikre et trygt og inkluderende miljø for alle deltakere. Det er derfor avgjørende at grunnstøtten økes for å sikre at organisasjonene kan prioritere dette viktige arbeidet. 

Konklusjon  

Stortingsmeldingen vektlegger at staten har et ansvar for å bekjempe seksuell trakassering og støtte effektive tiltak, spesielt for barn og unge. Trygg! er et konkret og velfungerende tiltak som bidrar til oppnåelse av flere mål i meldingen. Tiltaket har vart over svært lang tid, med veldig gode tilbakemelding fra alle som har tatt i bruk tilbudet. Å sikre videre finansiering av LNU Trygg! vil bidra positivt til å nå målsettinger i meldingen, samt at det vil sørge for at et velfungerende tilbud består.  

Finansiering til LNU Trygg! vil ikke komme bare én organisasjon til gode, men styrker hele barne- og ungdomsfrivilligheten. Over 100 barne- og ungdomsorganisasjoner får tett oppfølging gjennom Trygg! og vi samarbeider også tett med andre paraplyorganisasjoner for ungdom for å sikre en samlet innsats. Vi har også begynt et mer systematisk arbeid som skal sikre at våre nordiske samarbeidspartnere kan dra nytte av norske erfaringer på feltet. 

Vi ber komiteen prioritere en forpliktende og langsiktig finansiering av Trygg! slik at arbeidet med å skape trygge arenaer for barn og unge kan fortsette og styrkes. LNU står klare til videre dialog for å sikre at dette arbeidet får de nødvendige ressursene for å lykkes. 

En av Likestilling- og diskrimineringsombudets oppgaver er å gi veiledning i saker om diskriminering og trakassering til enkeltpersoner, arbeidsgivere, fagforeninger og offentlige myndigheter. Vi er ukentlig i kontakt med mennesker som har opplevd seksuell trakassering, og ser at vernet mot seksuell trakassering ikke er sterkere enn de strukturene som finnes for forebygging, varsling og håndtering.

Regjeringen beskriver et alvorlig problem med store konsekvenser for enkeltpersoner, arbeidslivet, utdanningssektoren og samfunnet som helhet. Det meste som listes opp er generelle tiltak og ordninger for å fremme et godt arbeidsmiljø, et godt skolemiljø og en trygg digital hverdag. Slike tiltak er bra og nødvendig, men hadde de hatt den ønskede effekten, hadde ikke seksuell trakassering vært så omfattende og utbredt. Det er behov for mer kraftfulle spesifikke tiltak i tillegg til de generelle. 

Ombudet mener:

1.Rettsvernet må styrkes
-Det må knyttes sanksjoner til brudd på vernebestemmelsen i ldl. § 13 (6)
-Diskrimineringsnemnda må få myndighet til å tilkjenne oppreisning i trakasseringssaker utenfor arbeidsforhold
-Diskrimineringsnemnda må få økte ressurser
-Det må innføres fri rettshjelp i diskrimineringssaker. Alternativ bør rettshjelp innvilges dersom Likestillings- og diskrimineringsombudet anbefaler at saken prøves for Diskrimineringsnemnda eller de ordinære domstolene.
2.Forebyggingen må konkretiseres
-Arbeidsmiljøregelverket må stille krav til opplæring om håndtering av vold og trakassering for ledere og verneombud
-Det må utvikles en nasjonal standard for forebygging av seksuell trakassering i arbeidslivet
-Alderstilpasset seksualundervisning bør inn i alle lærerutdanninger, og det bør vurderes å sette en nasjonal standard for seksualitetsundervisningen i skolen.
-Frivillige aktører som mottar offentlig støtte bør bli møtt med krav om å jobbe forebyggende mot seksuell trakassering og rapportere på arbeidet
3.Forskningen må se på effekten av ulike tiltak
4.Det må innføres sanksjoner for brudd på ARP
-Aktivitets- og redegjørelsesplikten må inn i tildelingsbrevene
5.Det trengs en helhetlig satsning og sterkere økonomiske prioriteringer fra regjeringen

Effektivt rettsvern

Arbeidsgivere og ledelsen av organisasjoner og utdanningsinstitusjoner har etter vernebestemmelsen i ldl. § 13 sjette ledd et ansvar for å forebygge og søke å hindre seksuell trakassering. Denne er unntatt likestilling- og diskrimineringslovens bestemmelse om erstatning og oppreisning, og kravet til bevis for brudd er strengere enn kravet til bevis for å ha blitt trakassert. Dette må endres. For at vernebestemmelsen skal fungere slik at de skal kan ta ansvaret blir holdt ansvarlige, må det knyttes sanksjoner til brudd på plikten.

Når noen opplever seksuell trakassering er ikke den vanligste reaksjonen å varsle eller klage, men å unnlate å fortelle. Og selv der de klager, og til og med der de vinner i Diskrimineringsnemnda, oppleves ikke reaksjonen derfra som tilstrekkelig i forhold til den krenkelsen de har opplevd og må bære med seg videre. Hvis krenkelsen skjer i et arbeidsforhold, kan nemnda tilkjenne erstatning og oppreisning. For trakassering utenfor arbeidsforhold er nemndas myndighet er begrenset til å slå fast at det har skjedd et brudd, og tilkjenne evt. økonomisk erstatning.

I DIN 23/686 ble en kokkelærling trakassert på jobb. Kollegaen som hadde trakassert henne, ble ansett å ha gjort dette som privatperson, og arbeidsgiver ble dermed ikke ansvarlig. Lærlingen ble tilkjent kr. 3458,61 i erstatning for sine legeutgifter, og fikk ingen oppreisning. Saken viser behovet for å kunne tilkjenne oppreisning også utenfor arbeidsforhold. Det er ikke vanlig med store, konstaterbare økonomiske tap etter seksuell trakassering. Effektene som i stortingsmeldingen oppsummeres som «helseplager og sykefravær, mindre tilfredshet med livet og ønske om å slutte i jobben» er i seg selv alvorlige. Nemndas myndighet til å tilkjenne oppreisning bør utvides også til å gjelde trakassering utenfor arbeidsforhold.

For å ha et reelt lavterskeltilbud må Diskrimineringsnemnda få økte ressurser slik at saksbehandlingstiden går ned. Nå har de en saksbehandlingstid på 13 måneder i snitt. Det er lenge hvis du venter på en avklaring om noe som har skjedd på en arbeidsplass hvor du fortsatt står i jobb, og kanskje venter på en vurdering av om arbeidsgiver har gjort nok i din sak.

Selv om Diskrimineringsnemnda er ment å være et lavterskeltilbud, ser vi at de som har juridisk bistand når lengst i sine saker. Fordi nemndas myndighet, særlig til å gi erstatning og oppreisning, er begrenset, er det for noen også viktig å få en avklaring i de ordinære domstolene. Det er ikke mulig uten advokatbistand. Det må innføres fri rettshjelp i diskrimineringssaker. Alternativ bør rettshjelp innvilges dersom Likestillings- og diskrimineringsombudet anbefaler at saken prøves for Diskrimineringsnemnda eller de ordinære domstolene.

Forebygging

Ombudet har lang erfaring med å delta i samarbeid mot seksuell trakassering i ulike bransjer i arbeidslivet. Vi ønsker at det, på bakgrunn av f.eks. Sette strek, lages en nasjonal standard for forebygging av seksuell trakassering. Her må partene i arbeidslivet inkluderes.Videre mener vi at forslaget om at arbeidsmiljøregelverket bør stille krav til opplæring i forebygging og håndtering av vold og trakassering på arbeidsplassen for verneombud, arbeidsmiljøutvalg, arbeidsgivere og ledere, er godt.

Som ansvarlig for seksualundervisningen, grensesetting og livsmestringsfag er skolen avgjørende for hvilke forventninger ungdommen tar med seg ut i arbeidslivet og samfunnet ellers. Vi vil trekke frem tiltaket fra kvinnehelseutvalgets utredning om at alderstilpasset seksualundervisning bør bli obligatorisk i alle lærerutdanninger. Det bør vurderes å innføre nasjonale standarder for seksualundervisning i skolen som også omfatter seksuell trakassering på nett og de kjønnede aspektene ved slik trakassering.

Kulturlivet, idretten og frivilligheten er viktige samfunnsarenaer. Roller i disse organisasjonene medfører også mange lag av formell og uformell makt og avhengighet som kan gi risiko for seksuell trakassering. Vi anbefaler at det ved tildeling av økonomisk støtte til større organisasjoner settes krav til søkelys på forebygging av og rapportering på arbeidet mot seksuell trakassering. 

Forskning

Stortingsmeldingen viser at vi har mer enn nok kunnskap om forekomsten av seksuell trakassering. Ombudet mener det må satses på forskning om effekten av ulike tiltak, på kort og lang sikt, og at det settes av øremerkede offentlige midler til dette.

ARP

Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) er en viktig del av det strukturelle likestillingsarbeidet, også forebygging av seksuell trakassering. Ombudet jobber mye med plikten, og ser at blant annet åpenhetsloven og GDPR får et mye større fokus hos arbeidsgiverne fordi det er knyttet strengere sanksjoner til å bryte disse. For brudd på redegjørelsesplikten er det eneste arbeidsgiver risikerer at nemnda etter klage fra ombudet vurderer at den ikke er god nok. Det bidrar til at ARP ikke føles like alvorlig som sammenliknbare plikter.

Vi støtter de foreslåtte tiltakene om styrking av ARP, gjennom å innføre mer effektive sanksjoner for brudd på plikten og ved at aktivitetspliktene (som arbeidsgiver og som offentlig myndighet) gjøres tydelige gjennom krav i tildelingsbrevene.

Helhetlig satsning og økonomiske prioriteringer

Stortingsmeldingen gir et godt bilde av det arbeidet som gjøres på feltet. Mye av arbeidet og forskningen drives frem av sivilt samfunn, fagbevegelsen, med private midler eller av offentlige myndigheter hvor seksuell trakassering bare er en liten del av ansvarsområdet, og må prioriteres opp og ned i forhold til budsjett og andre satsninger. Nå trengs det en helhetlig satsning med konkrete tiltak og sterkere økonomiske prioriteringer fra regjeringen. 

Likestillingssenteret gir honnør for at den første helhetlige sammenstillingen om seksuell trakassering fremmes for Stortinget. Stortingsmeldingen har et bredt perspektiv og beskriver trakassering på tvers av samfunnsområder; i arbeidslivet, i utdanning og skole, kultur- og fritidsaktiviteter, idrett og frivillighet, og på internett.

Vi kjenner oss igjen i beskrivelsene, og vil berømme at meldingen er tydelig på at normer og forventinger til kjønn og seksualitet er beskrevet blant årsakene til at seksuell trakassering skjer.

Vi vil likevel løfte fram noen forbedringsområder:

• Kunnskapshull
• Seksuell trakassering av tykke
• Samvirkende diskriminering
• Rasisme
• Seksuell trakassering og utviklingshemming

Bagatellisering – lite kunnskap og manglende bevissthet

Det er forstemmende at ansatte i større grad tar trakassering på alvor, hvis det er en kollega som utsetter deg for det, enn om det er en kunde eller tjenestemottaker. Vi mener det er viktig å se nærmere på sammenhengen mellom for lite kunnskap, at det kun er de mest alvorligste hendelsene som rapporteres, og hvilke episoder og hendelser som anses som alvorlige nok pga avsender? Og hva det faktisk betyr; at ansatte sosialiseres til å måtte tåle trakassering fra kunder eller tjenestemottakere. Nulltoleranse er viktig, og støtte og oppfølging, uansett.

Frihet fra seksuell trakassering av tykke mennesker

Selv om stortingsmeldingen har et normbevisst og forsøksvis interseksjonelt perspektiv, mangler det søkelys på de utfordringene tykke mennesker møter, som blant annet omhandler seksuell trakassering. Det handler både om likestilling og holdninger, samt behovet for økt kunnskap om tykke menneskers sårbarhet for trakassering og diskriminering.

Tykke mennesker er sårbare for trakassering. Ofte blir de møtt med holdninger om å være takknemlig for hvilken som helst seksuell oppmerksomhet som de får, dette kommer av at de i utgangspunktet blir avseksualisert der slanke kropper blir overseksualisert. Denne diskrimineringen forsterkes av samfunnets tykkfobiske holdninger. Dette fører til internalisert skam og selvforakt. Samfunnet ser ofte på tykke personer som mindre verdige av beskyttelse, eller at seksuell vold og trakassering mot tykke ikke forekommer, noe som gjør det vanskeligere for ofre å stå frem eller få forståelse for sine opplevelser.

Krevende å få til et interseksjonelt perspektiv

I beskrivelsene om hvem som er ekstra utsatt for seksuell trakassering, nevnes kvinner, unge, skeive, funksjonsvarierte og personer som tilhører en etnisk minoritet. Det som mangler er en helhetlig understreking av at det skjer fordi de er «annerledes» og dermed blir møtt med ubehag som direkte kan knyttes til deres identitetsmarkører eller ytre kjennetegn. Det er viktig at ulike diskrimineringsgrunnlag ses i sammenheng i videre oppfølging av stortingsmeldingen, og anerkjenner at når en utsettes for diskriminering og seksuell trakassering samtidig, så oppleves det som ekstra vondt og hvilke konsekvenser dett har både for enkeltpersoner og for samfunnet. Vi håper anbefalingene i Dobbel tabu blir fulgt opp i videre arbeid, og at støttetjenester for utsatte får god nok kunnskap om risikofaktorer normbrytere opplever og den vold og seksuell trakassering som kan virke ekstra sterkt.

Når seksuell trakassering oppleves enda verre – manglende oppmerksomhet mot rasisme

Rasisme nevnes kun to ganger i stortingsmeldingen; og bare med henvisning til forskning:

«Dersom noen utsettes for både rasisme og seksuell trakassering oppleves det som verre»

Her er det både for lite kunnskap og ikke gode nok tiltak. Vi håper inderlig at i tiltaket om å innhente kunnskap om konsekvensene av rasisme, diskriminering og hatytringer for samfunnsdeltakelse, også inkluderer seksuell trakassering.

Utviklingshemmedes rett til et liv fritt for vold og trakassering

Utviklingshemming nevnes bare to ganger i stortingsmeldinga; et sted om tidlig og tilpasset kunnskap for å forebygge trakassering, og det andre hvor ansatte rapporterer om størst omfang av seksuell trakassering fra tjenestemottakere.

Det viser at en særlig innsats for å øke kunnskap om kropp, grensesetting og rettigheter, spesielt tilrettelagt for utviklingshemmede er viktig og nyttig. Likestillingssenteret gjør dette gjennom VIP – viktig interessant person. Det er et forebyggende program hvor utviklingshemmede deltar på 12-ukerskurs og lærer om følelser, grensesetting, vold, selvbestemmelse osv. Programmet driftes i 22 kommuner og 5 virksomheter nasjonalt, hvor Nok. Hamar og Likestillingssenteret utdanner og følger opp instruktører.

Gjennom det arbeidet ser vi at det er mye seksuell trakassering og lite opplæring i å forstå hva det er og hvordan sette grenser for seg selv og andre. Samfunnet tenker at seksuell trakassering ikke er noe som angår gruppa, men det er helt feil. Vi som samfunn har et ansvar for å gi utviklingshemmede like gode eller bedre muligheter til å beskytte seg selv og si nei som resten av oss.

Livsløpsperspektiv –tidlig innsats!

Det er veldig bra at det er en tydelig innsats for normbevisst kunnskapsheving og nulltoleranse for trakassering i skole og barnehage. Avslutningsvis vil vi påpeke at god kunnskap om og rett til å bestemme over egen kropp fra tidlig alder, er et viktig grunnlag for å stå imot krenkinger når vi vokser opp.

Unge funksjonshemmede takker for muligheten til å komme med innspill til Meld. St. 7 Stortingsmeldingen om Seksuell trakassering. Overordnet mener vi det er positivt at interseksjonalitet har blitt definert og fått et gjennomgående fokus. Vi er også positive til at det gjennomgående vises til den økte risikoen for å bli utsatt for seksuell trakassering og vold for samtlige minoritetsgrupper. Likeledes mener vi det er veldig positivt at meldingen anerkjenner behovet for mer kunnskap, særlig om funksjonshemmede som utsette for seksuell trakassering.  

Stortingsmeldingen trekker frem Unge funksjonshemmedes prosjekt “Sex som funker” som et verdifullt kompetansehevende verktøy. Dette er vi både enige i, og setter stor pris på. Samtidig får ikke Unge funksjonshemmede lenger midler til å drive “Sex som funker”. Over flere år ble dette prosjektet driftet gjennom Helsedirektoratets tilskuddsordning “Seksuell helse”. De seneste årene har vi derimot fått beskjed om å innlemme prosjektet over drift, noe vi har søkt om, men ikke fått innvilget. Med andre ord har vi ingen mulighet til å opprettholde, videreutvikle og drifte “Sex som funker” videre. Dette er et gjennomgående problem i ideell sektor. Få tilskuddsordninger legger opp til videreføring av gode og effektfulle tiltak, som regel stilles det krav til at tiltakene/prosjektene er nyskapende, og man mottar som regel midlertidig støtte på 1 år, av og til inntil 3 år. Konsekvensen er at gode tiltak og prosjekter, som har virkning og effekt, dør ved prosjektets utløpsdato. I tillegg mangler organisasjonene finansiering til å videreføre kunnskapen og kompetansen opparbeidet gjennom prosjekt. Mange aktører i ideell sektor bruker vesentlig med tid og ressurser på å finne opp kruttet på nytt, fremfor å videreføre og videreutvikle gode tiltak. Dette er verken hensiktsmessig eller bærekraftig bruk av ressurser.  

At myndighetene peker sivilt samfunn som en del av løsningen støtter vi fullt ut. Sivilt samfunn sitter på uvurderlige ressurser, kunnskap, kompetanse og verktøy som myndighetene gjør rett i å henvise til, og benytte seg av. Likevel må sivilt samfunn få bedre rammevilkår dersom vi skal kunne ta den rollen som myndighetene legger opp til.  

Unge funksjonshemmede ber komiteen: Be regjeringen sikre at tilskuddsordningen Seksuell helse åpner for å søke videreføring av prosjekter og åpner for driftsmidler til prosjekter med gode resultater. 

Be regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 sikre at tilskuddsordningen Seksuell helse økes utover prisjustering, for å sikre forutsigbarhet for helsefrivilligheten. 

Norsk studentorganisasjon (NSO) takker for muligheten til å komme med innspill til Meld. St. 7 – Om seksuell trakassering. NSO representerer over 270 000 studenter ved norske høyere utdanningsinstitusjoner.  

Trakassering under praksisperioden  

Stortingsmeldingen viser at seksuell trakassering av studenter i praksisopphold er et stort problem. Praksis er for mange studenter deres første møte med et organisert arbeidsliv på et slikt nivå, med kolleger, veiledere og overordnede. Ansvaret for studentens arbeids- og læringsmiljø under praksisoppholdet er pulverisert mellom praksissted, kommune og utdanningsinstitusjonen.  

Det som oppleves som spesielt mangelfullt er opplæringen i hvordan studenten skal håndtere seksuell trakassering. Studenten blir for dårlig forberedt og vet ikke hvem de skal snakke med eller hvordan man skal gå frem når noe ugreit har skjedd.  

En annen dimensjon ved trakassering under praksisopphold er maktforholdet mellom student, veileder og pasient. Stortingsmeldingen viser at blant legestudentene står praksisveiledere og undervisere bak i tre av fire tilfeller, mens 35 prosent svarer at pasienter står bak. I innspill til meldingen trekker studentombudene fram maktubalansen mellom student og ansatt som en mulig barriere for varsling. Ombudene tror at frykt for represalier er en stor utfordring og mener det er store mørketall når det gjelder seksuell trakassering i høyere utdanning.  

Avslutningsvis er det svært alvorlig at 26 prosent av sykepleier- og sosionomstudenter som hadde blitt utsatt for seksuell trakassering i praksisperioden ikke ønsker å fortsette å jobbe på samme arbeidsplass.. Hvis studentene ikke opplever at de er trygge under utdanning og i praksis kan dette fører til rekrutteringsutfordringer og at kompetansegapet i arbeidsmarkedet vokser.  

Institusjonenes ansvar for studentenes læringsmiljø  

Ifølge UH-loven § 10-1 skal: “Universiteter og høyskoler [...] sørge for at læringsmiljøet på institusjonen er forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd.” Utdanningsinstitusjonene kan derfor ikke tolerere at studenter opplever eller føler på en utrygghet for å oppleve seksuell trakassering eller overgrep. Vi studenter er avhengige av trygge rammer, særlig når vi starter en helt ny fase av livet.  

I fadderuka og gjennom foreningsaktivitet, arrangementer i forbindelse med studiestart og andre situasjoner som omfattes av studentenes uformelle læringsmiljø, får utdanningsinstitusjonene et utvidet ansvar. De har da ikke bare ansvar for det formelle læringsmiljøet i seminarrommene eller på lesesalen, men også det som skjer på og utenfor campusområdet i regi av utdanningsinstitusjonen, faddergruppene eller annen organisering som er lagt opp som et ledd i studiestart. Utdanningsinstitusjonene har et ansvar for at fadderstyrer, faddere og øvrige tillitsvalgte har fått grundig opplæring i hvordan de skal sikre trygge rammer overfor nye studenter. 

Varsling om seksuell trakassering i høyere utdanning  

Når seksuell trakassering som involverer studenter har hendt er varsling og en god behandling av saken og de involverte, helt nødvendig. Det er derfor svært viktig at institusjonene har gode varslingsrutiner. Stortingsmeldingen konstaterer at det er lite kunnskap om studentenes erfaring med varsling om seksuell trakassering. En forutsetning for å kunne utvikle treffsikre tiltak er et omfattende datagrunnlag og her er det nødvendig at institusjonene utvikler bedre rutiner for å innhente informasjon om studentenes varslingsvaner.  

Kun 20 prosent av politistudenter varsler når de har opplevd seksuell trakassering og kun 13 prosent av medisinstudentene varsler. Dette er alvorlige tall, uavhengig av hva årsaken er for at studenten ikke velger å varsle. En viktig årsak kan være mangel på kjennskap til varslingsrutinene.  

En annen årsak kan være at studentene ikke har nok erfaring eller kjenner godt nok til sine rettigheter for å vite hva som er over streken eller ikke. Vi ser blant annet at blant politistudenter og medisinstudenter oppgir henholdsvis ni av ti og seks av ti at de ikke anser hendelsen som alvorlig nok til å varsle. Dette er svært bekymringsverdig. 

Tiltak for oppfølging 

NSO mener det bør tydeliggjøres hvem som har ansvaret for studentenes helse, sikkerhet og velferd utenfor formelle undervisnings- og læringsarenaer, og at dette ansvaret skal tillegges utdanningsinstitusjonene. De skal være tydelig definert hva som menes med læringsmiljøet, og at dette i utvidet forstand gjelder studiestart og arrangementer i regi av utdanningsinstitusjonen og tilknyttede faddergrupper eller studentforeninger. 

Vi foreslår følgende tiltak for å forebygge seksuell trakassering og overgrep: 

• KD og UD må utarbeide læreplaner som sikrer at elever i GRU og VGO får undervisning om samtykke, likeverd og kjønns- og seksualitetsmangfold. I forlengelse av dette skal utdanningsinstitusjonene sørge for at forebygging av seksuell trakassering og overgrep er et fokusområde i de integrerte lærerutdanningene.
• Kommuner, og spesielt studentkommuner, må sørge for å ha overgrepsmottak eller tilsvarende, og at disse har ekstra bemanning rundt studiestart.
• Universiteter og høyskoler skal ha mulighet til å si opp ansatte og utvise studenter som har begått seksuelle overgrep eller voldtekt.
• Utdanningsinstitusjonene skal ha interne rutiner som beskriver hvordan man skal melde fra om og håndtere henvendelser fra studenter som har opplevd seksuell trakassering, overgrep eller voldtekt, som både studenter og ansatte er kjent med. 
• Utdanningsinstitusjonene må tilrettelegge for studenter som har blitt utsatt for overgrep fra medstudent, ved å tilby adskilt undervisning. 
• Utdanningsinstitusjonene må være pliktig i å informere studentene om at varslingssystemet finnes og hvordan det skal brukes, tidlig i studiene. Varslingssystemet må være lett tilgengelig og enkelt å oppsøke. 
• Praksisstedet og institusjonene må forberede og gi opplæring til studentene i hva som regnes som seksuell trakassering og hvordan de kan søke hjelp under praksisoppholdet. 
• Universitetene og høyskolene skal sørge for at arrangement og opplegg under studiestart utformes med tanke på å forebygge overgrep og seksuell trakassering. 

Vi viser til Meld. St. 7 (2024–2025) Om seksuell trakassering fra Kultur- og likestillingsdepartementet og ønsker med dette å inngi vårt høringssvar til Stortinget. 

Innledende bemerkninger 

Redd Barna ser positivt på at stortingsmeldingen tar opp seksuell trakassering på flere av barn og unges oppvekstarenaer og mener at det er positivt at følgende mål er satt for det videre arbeidet. 10.4 Mål: Skole- og utdanningshverdag fri for seksuell trakassering, samt 10.6 Mål: En digital hverdag uten seksuell trakassering. Redd Barna mener imidlertid at stortingsmeldingen ikke angir gode nok tiltak som vil bidra til å forebygge og bekjempe seksuelle krenkelser og overgrep i skolen og på digitale arenaer.

Barn og unges medvirkning

Som det framgår av Stortingsmeldingen arrangerte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) innspillsmøte med ungdom på vegne av departementet og med bistand fra Redd Barna. Funnene fra innspillsmøtet er sammenfattet i dette notatet med innspill fra ungdommene som deltok. Møtet besto av ungdom fra fylkeskommunale ungdomsråd fra ulike deler av landet, samt barne- og ungdomsorganisasjoner. Møtet ble åpnet av Kultur- og likestillingsministeren, og statssekretær i KUD deltok på avslutningen hvor ungdommene overleverte sine konkrete innspill til strategien.

I notatet vil dere se at ungdommene var særskilt opptatt av en bedre samtykkelov, flere restriksjoner på nett, skolens rolle som forebygger av seksuell trakassering og derav krav om bedre seksualitets-undervisning i skolen. Videre var de opptatt av behovet for lavterskeltiltak, og at det trengs mer kunnskap i samfunnet på alle nivåer om hva seksuell trakassering og samtykke er gjennom informasjons- og opplæringstiltak. Ungdommene ytret også ønske om et bedre hjelpeapparat, mer forebygging og sterkere reaksjoner. I det videre arbeidet mener vi at unges perspektiver og forslag må tillegges større vekt, enn det vi finner igjen i Stortingsmeldingen.

Naturlig del av skolenes systematiske arbeid for å skape trygge skolemiljøer

Redd Barna er glade for at departementet har et mål om en skole- og utdanningshverdag fri for seksuell trakassering. Vi erfarer at seksuell trakassering er et stort problem for elever allerede på barneskolen helt fra 4. trinn og oppover i hele opplæringsløpet til barn og ungdom.[1] Det er viktig at skoler får tid og ressurser til å jobbe med holdningsskapende arbeid i skolen og at forebygging av seksuell trakassering er en naturlig del av det systematiske arbeidet for å skape et trygt og godt skolemiljø

Effektive tiltak for å styrke helhetlig seksualitetsundervisning for alle

Vi ser positivt på at helhetlig seksualitetsundervisning er et satsingsområde, men vi mener at tiltakene som er rettet mot å styrke seksualitetsundervisning i skolen er altfor svake, og at man i det videre arbeidet må iverksette flere tiltak for å forplikte skoler og utdanningene til å sørge for styrket helhetlig seksualitetsundervisning, som tar innover seg de digitale truslene og risikoene unge møter i sin digitale hverdag. Videre må det understrekes at denne satsingen må treffe alle elevgrupper og gjenspeile mangfoldet blant elever.

Når det gjelder dagens praksis i skolen, er det slik at ikke alle får seksualitetsundervisning som oppfyller kompetansekravene, i tillegg til at elever også opplever at lærere ikke tar seksuell trakassering på alvor og håndterer risikoer godt nok. Det er positivt, som det framgår av meldingen, at det skal gis støtte til organisasjoner som lager ressurser og verktøy, men dette er ikke tilstrekkelig.

Som det framgår av stortingsmeldingen har lærerutdanningene en sentral rolle i å sikre at alle framtidige studenter får tilstrekkelig opplæring i utdanningen. Redd Barna-rapporten, Lærerstudenters perspektiver på seksualitetsundervisning, viser at studenter selv beskriver undervisningen som mangelfull, og at de trenger mer handlingskompetanse for å kunne gjennomføre undervisning i praksis og for å håndtere situasjoner med seksuell trakassering i klasserommet. En sentral anbefaling i rapporten er at begrepet «helhetlig seksualitetsundervisning» blir nedfelt som en del av rammeplanen til studentene. 

En ny rapport Redd Barna skal publisere 27.februar 2025 tar opp hva lærere selv opplever som barrierer for å gjennomføre god seksualitetsundervisning, fem år etter at ny læreplan ble vedtatt. Her finner vi mangel på kompetanse blant lærere og i skoleledelsen, og mange erfarer også at de får liten støtte hos ledelse for å gi temaet prioritet, eller håndtere foreldre som ber om fritak fra undervisning.

10.6 Mål: En digital hverdag uten seksuell trakassering

Vi ser positivt på at det er et prioritert mål framover å arbeide for en digital hverdag uten seksuell trakassering. Overordnet er det også positivt at prioriteringene og målene har et tydelig barne- og ungdomsperspektiv, men det krever flere konkrete tiltak. Helhetlig seksualitetsundervisning i skolen må adressere risiko og trusler barn møter i sin digitale hverdag, og ta opp negative konsekvenser av porno.

Barn må skjermes mot skadelig seksuelt innhold, falsk informasjon og anbefalingsalgoritmer som kan forsterke kjønnsforskjeller gjennom seksualisert reklame og innhold, og i verste tilfelle innhold som fremmer kvinnehat eller brukes til å forsterke eksponering for skadelig innhold. Derfor må også selve teknologibruken i skolen settes i et kritisk søkelys, slik at den ikke fremmer risiko og trusler. Skolen bør bruke teknologi som har innebygd personvern, er ikke-diskriminerende og som er alderstilpasset.

Vi støtter anbefalingen om en mer restriktiv linje i skolen, gjennom tiltak som anbefaling om mobilforbud i skolen. Vi viser til skjermbruksutvalget, som peker på bruk av innstillinger og begrensninger i skolens enheter. Samtidig gir ikke slike tiltak nødvendigvis god skjerming mot seksuell trakassering, siden barn og unge stadig bruker teknologi i skolen og fritiden til å kommunisere og dele innhold. Overdreven bruk av filtre og begrensninger kan ha negative konsekvenser gjennom at barn kan miste tilgang til verdifull informasjon og fellesskap. Derfor må bruk av tilgangsbegrensninger vurderes opp mot hensynet til andre rettigheter, som retten til samfunnsdeltakelse og ytringsfrihet.

Vi ser at Stortingsmeldingen peker på Skjermbruksutvalgets anbefalinger, her er det viktig å merke seg at utvalget i sin fortolkning av mandatet har definert bort skadelig seksuelt innhold og seksuelle krenkelser og overgrep. Tiltak som følges opp der, vil i liten grad være målrettet mot å forebygge og bekjempe seksuell trakassering.

Med vennlig hilsen 

Amund Røhr Heggelund                                                                              Tirill Sjøvoll

Fungerende seksjonsleder kunnskap og nasjonal politikk                          Spesialrådgiver  

[1] «Gi oss spilleregler!» Hvordan jobbe med språkbruk i barneskolen? Redd Barna-rapport 2021.

I foreningen Sex og Politikk sitt muntlige innspill ønsker vi å fokusere på disse tre punktene:

1. Økt satsning på helhetlig seksualitetsundervisning som forebygging mot seksuell trakassering

Ungdata-undersøkelsen fra 2024 gir oss et unikt innblikk i hvordan norske ungdommer har det, og legger opp til å følges opp med målrettede tiltak. Dessverre viser den at tallene for seksuell trakassering, mobbing og seksuelle overgrep holder samme nivå eller høyere enn tidligere. Det er med andre ord et stort behov for bedre forebyggende innsats for barn og unge, og med spesielt fokus på unge som avviker fra normene for kjønn og seksualitet. Denne gruppen skårer systematisk dårligere på alle indikatorer som måler livskvalitet, og har lavere tro på et lykkeligere liv enn sine heterofile medelever.

Skolen er en unik arena for forebyggende arbeid mot seksuell trakassering. Dens hovedoppgave er å forberede barn og unge på fremtiden, slik at de blir trygge og respektfulle medborgere. Et verktøy for å oppnå dette er å tilby alderstilpasset, positiv og helhetlig seksualitetsundervisning gjennom hele skoleløpet. Dette vil også bidra til å sikre retten alle elever har til et trygt og godt skolemiljø slik det er beskrevet i Opplæringsloven.

Sex og Politikk anbefaler derfor at slik undervisning prioriteres som et nøkkeltiltak mot seksuell trakassering, og at eksisterende ressurser og tilbydere styrkes for å nå ut til alle. På denne måten vil barn og unge, uavhengig av kjønn, få gode rammer for å ha åpne og trygge samtaler om seksualitet, samtidig som lærere får tilgang til et bredt utvalg av undervisningsmateriell. Vi vil også understreke viktigheten av at slikt fagstoff blir tilgjengelig både på bokmål, nynorsk og samisk.

2. Styrking av laget rundt elevene med fokus på lærerutdanningen

Vi i Sex og Politikk er glade for å se at Stortingsmeldingen har en skole- og utdanningshverdag fri for seksuell trakassering som mål. For å nå dette må man trygge og styrke læreren, og imøtekomme deres behov for bedre opplæring innen helhetlig seksualitetsundervisning.

Forebygging av seksuell trakassering bør innebære et kompetanseløft av alle aktører i laget rundt eleven. Det blir i meldingen trukket frem viktigheten av at nyutdannede lærere skal ha kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, noe Sex og Politikk mener er bra. Det er samtidig viktig å understreke at det kreves et helhetlig kompetanseløft i lærerutdanningen. Det er ikke nok å bare kunne gjenkjenne og å gripe inn dersom man ser tegn på seksuell trakassering eller overgrep. Lærere må kunne være trygge i møte med barn og unge, både når det gjelder vold og seksuelle overgrep, men også når det gjelder kjønn, seksualitet og kropp. Det kan heller ikke bare begrenses til naturfag og samfunnsfag – seksualitetsundervisningskompetanse trengs for alle lærere og undervisere i skolen.

Vi i Sex og Politikk mener at for å realisere dette, må lærerutdanningene tilby solid opplæring i seksualitetsundervisning, supplert med relevant etterutdanning for de som allerede står i klasserommene. Dette må inn i den felles pedagogiske opplæringen, slik at man sikrer at dette er kompetanse som alle lærere besitter, uavhengig av fagkompetanse.

3. Eldre og seksuell trakassering - en oversett problemstilling

Seksuell helse og rettigheter gjelder livet ut, men likevel opplever mange eldre at deres seksualitet blir oversett eller ikke tas på alvor. Eldre og seksualitet er en av de siste store tabuer innen seksuell helse, der mange av de som potensielt kan oppleve overgrep både kontrolleres av tabu og skam, men også kan ha livssituasjoner og helseutfordringer som gjør dem spesielt sårbare. I tillegg viser foreløpige tall fra Sex og Politikks eldreundersøkelse, med over 1500 respondenter, at flere opplever seksuell trakassering og utfordringer knyttet til samtykke.

Vi anbefaler derfor at regjeringen inkluderer tiltak som ivaretar eldres seksuelle helse og rettigheter i arbeidet mot seksuell trakassering.


OM VÅRT UNDERVISNINGSMATERIELL

Sex og Politikk er i dag den fremste leverandøren av helhetlig seksualitetsundervisningsmateriell for skoler i Norge. Alt vårt materiell er gratis og skreddersydd av lærere for lærere, slik at det møter kravene i læreplanverket. Gjennom vår digitale undervisningsportal tilbyr vi nå undervisningsopplegg på bokmål, nynorsk og nordsamisk for alle klassetrinn fra 1.-10. klasse og videregående, henholdsvis Uke 6 og Uke 16.

Seksualitetsundervisning er ferskvare. Det må kontinuerlig oppdateres for å være relevant for barn og unge i dag. Dette er grunnen til at vi hvert år arrangerer en kampanjeuke med et aktuelt tema, valgt i samarbeid med lærere. I 2025 er temaet «Skjermkroppen».

Norske myndigheter har støttet dette arbeidet fra starten av i 2010-2011, primært i form av prosjektmidler fra henholdsvis Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og i de senere år også Sametinget.  

Vi har i tillegg utviklet en digital kunnskapsportal for eldre og helsearbeidere, Uke 66. Denne e-læringsportalen har som mål å sette søkelys på eldre og seksuell helse.

Med vennlig hilsen 
Tor-Hugne Olsen, daglig leder

Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Meld. St. 7 (2024-2025). 

Hovedorganisasjonen Virke organiserer om lag 25 000 virksomheter, med over 300 000 ansatte i handels- og tjenestenæringen. Handels- og tjenestenæringen spiller en sentral rolle i norsk økonomi og sysselsetter nærmere 70 prosent av alle arbeidstakere i privat sektor.

Virke mener stortingsmeldingen gir et godt bilde på omfanget av seksuell trakassering, hvor trakasseringen skjer og hvem som utsettes for det. Samlet kunnskap om tematikken er viktig.

De fleste som utsettes for seksuell trakassering opplever dette i forbindelse med arbeidslivet. Som hovedorganisasjon er vi svært opptatt av tematikken og bekymret for de tallene som kommer frem.

Virke mener at regelverket, særlig knyttet til arbeidsgivers ansvar, er godt nok. Vi er opptatt av at det som nå trengs er tiltak som gjør det enklere for våre medlemmer å jobbe godt med forebygging. Det trengs særlig informasjon som er lett tilgjengelig for arbeidsgivere, og som er enkel nok å forholde seg til, også for små og mellomstore virksomheter, som tross alt utgjør hovedandelen av det norske arbeidslivet.

Med dette som bakteppe er Virke overrasket over at et mulig tiltak, nemlig Sette strek-kampanjen som er beskrevet kort i boks 4.3, er gitt såpass liten plass i stortingsmeldingen. Kampanjen «Sammen setter vi strek for seksuell trakassering» (#settestrek) ble lansert i 2018 av Arbeidstilsynet, Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og partene i utelivsbransjen (NHO Reiseliv, Virke, KS, Fellesforbundet og Parat). Kampanjen er løftet i flere runder, og har som mål å øke kunnskapen til arbeidsgivere og arbeidstakere i bransjen, om hva seksuell trakassering er og hvordan det kan forebygges og håndteres på arbeidsplassen. Det er utarbeidet en nettbasert veileder med konkrete og praktiske råd. Selve veilederen ligger tilgjengelig her: www.ldo.no/settestrek. Virkes oppfatning er at kampanjen videreføres i 2025 blant annet med oppdaterte verktøy.

Virke mener arbeidet som er gjort i kampanjen og verktøyene som er utviklet har stor overføringsverdi til andre bransjer. Dette har de andre partene vært enige i, og de åtte hovedorganisasjonene stod derfor samlet bak et forslag om å gjøre Sette strek-kampanjen til en nasjonal standard i innspill til arbeidsgruppen for likestilling i 2023.

Virke foreslår derfor følgende tekst til merknad fra komiteen:

«Komiteen ber Stortinget ta stilling til forslag fra de åtte hovedorganisasjonene i arbeidslivet om å gjøre Sette strek-kampanjen til en nasjonal standard.»

Vi vil videre trekke frem arbeidet som er gjort av flere av medlemmer innen servicehandel, varehandel og uteliv knyttet til en holdningskampanje mot seksuell trakassering, som særlig skjer fra kunder mot ansatte. Fire av våre største medlemsvirksomheter, herunder Circle K, med totalt 500 stasjoner og restauranter, gjennomførte holdningskampanjen «Vis hensyn»  i januar. Kampanjen hadde til hensikt å bevisstgjøre kundene på egen og andres atferd. Kampanjen fikk medieoppmerksomhet, og de ansatte opplever at vi tar problematikken på alvor.

Det er gjennomført undersøkelser blant ansatte innen servicehandel som viser at 49% av de ansatte har opplevd tilfeller av upassende eller uønsket oppførsel fra kunder. Nær 80% av disse tilfellene er i kategorien seksuell trakassering. Dette er et økende problem som ikke bare rammer Servicehandelen, men også andre bransjer i handel og tjenestenæringen.

Våre medlemmer er opptatt av å skape trygge og gode arbeidsplasser for de ansatte, men dessverre er ikke dette nok. Trakassering fra kunder er et samfunnsproblem. Virke mener at dette får for liten oppmerksomhet i stortingsmeldingen. Regelverket i dag er i stor grad dekkende for arbeidsgivers plikter, og våre virksomheter gjør alt de kan for å få bukt med problemet. Både de ansatte og virksomhetene trenger drahjelp fra dere. Vi ber derfor om at dere som politikere bidrar til en bevisstgjøring og løfter trakassering i arbeidslivet fra kunder og andre utenforstående som et samfunnsproblem. Samtidig ber vi om at dere også ser på mulige løsninger som gjør det praktisk gjennomførbart å beskytte de ansatte i større grad enn i dag. Her kan man se til UK hvor de har skjerpet lovgivningen ovenfor dem som trakasserer, nettopp for å i større grad beskytte ansatte  i servicebransjen.

Arbeidet i UK kan dere lese mer om her: https://peoplesafe.co.uk/news/new-legislation-to-tackle-rising-retail-abuse/

Vi håper komiteen tar med seg våre innspill i det videre arbeidet med stortingsmeldingen.  

Med vennlig hilsen

Carl Fredrik Riise

advokat

Marianne Bjarstad

bransjedirektør servicehandel

Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) er Norges største kvinneorganisasjon med 44 000 medlemmer og 550 lokalforeninger over hele landet. Vi eier og drifter et stort antall ideelle virksomheter i spennet fra store sykehus som leverer til spesialisttjenesten til kommunale omsorgsboliger. Vi er også en stor nasjonal beredskapsorganisasjon med 5000 beredskapsfrivillige.   

Seksuell trakassering er et hinder for likestilling. Seksuell trakassering forekommer på alle arenaer i samfunnet og har konsekvenser både for helse og deltakelse i skole og arbeid. Det er bra at regjeringen anerkjenner problemet og tar dette på alvor med denne Stortingsmeldingen.  

Vi deler i stor grad virkelighetsbeskrivelsen som regjeringen fremmer i denne meldingen, men vi etterspør sterkere og mer målrettede tiltak. Som det vises til i meldingen er seksuelle trakassering godt dekket i lovverket. Når forekomsten allikevel ikke går ned, er det åpenbart behov for en sterkere satsing og mer målrettede tiltak.  

Seksuell trakassering i helse- og omsorgstjenesten 

Vi ønsker å peke på et område som meldingen i liten grad berører; nemlig brukere og pasienters utsatthet for seksuell trakassering i helse- og omsorgstjenesten. Ukom kom i fjor høst med en rapport om grenseoverskridende, seksualisert adferd fra helsepersonell.

Ukom konkluderer med at det er behov for mer fenomenkunnskap og de peker på at varslere blir for dårlig ivaretatt.  De anbefaler forebyggende tiltak mot grenseoverskridende atferd overfor pasienter og brukere ved å styrke kunnskapen og gi økt oppmerksomheten om rollesammenblanding og yrkesetikk både på arbeidsplassen og i de helsefaglige utdanningene. 

Det er også rapportert om at ungdom under barnevernets omsorg er utsatt for seksuelle overgrep, og at funksjonsvarierte med pleiebehov utsettes for seksuelle overgrep av ansatte som skal hjelpe dem. Det er gjort lite undersøkelser av omfanget av seksuell trakassering i disse rammene, men det er lett å se for seg at maktforholdet i relasjonen gjør det svært vanskelig å varsle. Vi ber om at regjeringen løfter dette området og inkluderer tiltak mot seksuelle trakassering fra ansatte i helse- og omsorgssektoren.  

Seksuell trakassering i skolen 

NKS er svært bekymret over den høye forekomsten av seksuell trakassering i skolen. I meldingen vises det til at alle ansatte i skolen skal følge med på hvordan eleven har det og gripe inn ved tilfeller av trakassering. Lærerne har allerede en stor arbeidsbyrde knyttet til undervisning og individuell oppfølging av elevene. Vi har vanskelig for å se at det er realistisk at de skal kunne følge opp dette på en tilstrekkelig måte. NKS vil understreke viktigheten av at målene om en skolehverdag uten seksuell trakassering sees i sammenheng med de overordnede ressursene i skolen. 

Voldtektutvalget leverte sin NOU i fjor. De etterlyser et forebyggingsløft rettet mot hele befolkningen, som inkluderer en styrket seksualitetsundervisning. Til tross for at læreplanene legger opp til en seksualitetsundervisning med bred tilnærming, viser en kartlegging fra Sex og Samfunn gjort i 2022 at de fleste elever ønsker seg mer og bedre seksualitetsundervisning i skolen. Den samme undersøkelsen viser at bare 12% av de spurte lærerne opplever at de fikk kunnskap om seksualitetsundervisning i utdanningen sin.  Flere av innspillene til voldtektutvalget etterlyser også seksualitetsundervisning som er helhetlig, og blant temaene som er trukket frem finner vi samtykke og likeverd, grenser og juridiske rammeverk.  

Det er grunn til å tro at god seksualitetsundervisning og opplæring om grensesetting også er viktig for å forebygge trakassering og sikre at barn og ungdom gjenkjenner seksuell trakassering og kan varsle om dette. 

NKS etterlyser derfor en sterkere satsning på seksualitetsundervisningen i skolen, både gjennom kunnskapsheving og i læreplanene. Vi var skuffet over at det ikke var satt av midler til å styrke seksualitetsundervisningen i 2025-budsjettet og at seksualitetsundervisningen ikke er planlagt evaluert når de nasjonale læreplanene revideres i 2025. NKS ber om at seksualitetsundervisning inkluderes som et område under kvalitetsutvikling i grunnopplæringa, og at det settes av midler til å styrke kompetansen hos lærere og forbedre seksualitetsundervisningen i skolen og at seksualitetsundervisningen evalueres spesifikt når læreplanene revideres i 2025. 

De andre tiltakene som nevner i 10.4 er generelle og lite treffende. Alt i alt er det vanskelig å se at dette er egnet til å skape noen positiv endring. 

Vi foreslår følgende tiltak: 
Det rulles ut en holdningskampanje mot seksuell trakassering i skolen 
At seksuell trakassering inkluderes i arbeidet som allerede pågår mot mobbing    
At spørsmål om seksuell trakassering tas inn i Elevundersøkelsen for å få mer kunnskap om omfanget av problemet, bevisstgjøre skolene og kunne evaluere om tiltakene om settes inn har effekt.  

Seksuell trakassering i arbeidslivet 

Som meldingen påpeker har vi et lovverk som i stor grad dekker seksuell trakassering i arbeidslivet. Utfordringen er hvordan vi sikrer at lovverket følges, at det er kjent hva lovverket dekker og hvor man kan få hjelp.  NKS støtter å involvere partene i arbeidslivet i arbeidet med hvordan man kan forebygge seksuell trakassering og håndheve lovbrudd på en god måte. Vi vil likevel uttrykke bekymring for hvordan dette skal ivaretas på små bedrifter der det ikke er pålagt med verneombud og det kanskje ikke finnes tillitsvalgte. 

I meldingen skriver regjeringen at den vil “vurdere om arbeidsmiljøregelverket bør stille særskilte krav til opplæring i forebygging og håndtering av vold og trakassering på arbeidsplassen for verneombud, medlemmer av arbeidsmiljøutvalg, arbeidsgivere og ledere.” NKS støtter dette, men mener at å kun vurdere tiltaket er for vagt. Tiltaket bør gjennomføres. 

Vi ber Stortinget se på flere tiltak for å øke bevisstheten om seksuell trakassering på arbeidsplassene.  Vi foreslår at det gjøres grep for å sikre at arbeidet med seksuell trakassering tas inn i vernerunder, eller annet standarisert HMS-arbeid.

Meldingen trekker frem aktivitets- og redegjørelselsplikten i likestillings- og diskrimineringsloven som et av de mest sentrale verktøyene for likestilling. NKS viser til at Norge har fått kritikk av FN for vårt kjønnsnøytrale lovverk, og at dette ofte svekker kvinners vern i lovverket. Vi vil advare mot å gjøre likestillingsloven kjønnsnøytral, da vi frykter dette vil påvirke hvordan aktivitets- og redegjørelsesplikten følges opp i praksis og at arbeidsgivere i mindre grad vil rapportere på hvordan de ivaretar kvinner, herunder seksuell trakassering av kvinner, dersom loven gjøres kjønnsnøytral. 

Minoriteter 

Stortingsmeldingen peker ut at minoritetspersoner er mer utsatt for seksuell trakassering enn andre.  NKS deler virkelighetsbeskrivelsen i meldingen, men mener det er en stor svakhet at det ikke presenteres noen tiltak for å møte dette. Vi ber om at det i FOU-programmet som er beskrevet i tabell 10.13 inkluderes forskning på minoriteter og seksuell trakassering. I samme tabell beskrives oppdatering av indikatorene for likestilling som et tiltak. Vi ber om at det på indikatorene for seksuell trakassering legges inn variabler som fanger opp minoritetsperspektivet. 

Mange frivillige organisasjoner jobber tett med minoritetsbefolkningen. Samarbeid med, og gode støtteordninger for slike organisasjoner er viktig for å nå ut til minoritetsbefolkningen. Vi ber om at det gjøres et arbeid for å forbedre meldingen med flere tiltak som treffer minoritetsbefolkningen.

Lovverkets rolle som normgivende og holdningsskapende 

Enhver lov oppfattes av befolkningen som normgivende. Således er lovverket et av flere områder der myndighetene kan påvirke holdninger i befolkningen.  NKS er derfor glade for at regjeringen i denne meldingen har varslet at det kommer endringer i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd. Vi ber Stortinget bidra til en snarlig innføring av en samtykkelov i Norge.

Innledning

JURK takker for muligheten til å komme med innspill til stortingsmeldingen om seksuell trakassering.

JURK er et studentdrevet rettshjelptiltak som gir gratis juridisk veiledning og bistand til alle som identifiserer seg som kvinner. Vårt innspill er basert på våre erfaringer med å bistå klienter som har blitt utsatt for seksuell trakassering.

Det er to ting vi vil løfte frem i dag. Det er 1) diskrimineringsnemndas myndighet til å tilkjenne oppreisning og erstatning. Og 2) at saker om seksuell trakassering og diskriminering må inntas som et prioritert saksområde etter fri rettshjelpsordningen.

Oppreisning og erstatning

JURK er skuffet over at det i Stortingsmeldingen ikke tas til orde for å endre Diskrimineringsnemndas adgang til å tilkjenne erstatning og oppreisning i saker som gjelder seksuell trakassering.[1] Vi som bistår de som utsettes for slike krenkelser, erfarer at Nemnda for de aller fleste er det eneste tilgjengelige håndhevingsorganet man kan gå til dersom man har vært utsatt for seksuell trakassering. Diskrimineringsnemnda er imidlertid underlagt sterke begrensinger i sin mulighet til å idømme oppreisning og erstatning i slike saker. Dette er noe som svekker utsattes mulighet til å oppnå rettferdighet gjennom håndhevingsapparatet.  

Ved spørsmål om erstatning i seksuell-trakasseringssaker må nemnda i dag være «enstemmig», og har kun mulighet til å idømme erstatning i «enkle» saksforhold.[2] Det er i utgangspunktet ingen beløpsgrense i loven, men i forarbeidene har departementet uttalt at nemdas vedtaksmyndighet er begrenset til erstatningsbeløp under 10 000 kroner. I sin ferske utredning konkluderer Lund&Co med at beløpsbegrensningen vil “kunne medføre at håndhevingen av rettighetene på diskrimineringsområdet blir mindre effektivt, og dessuten medføre at det i mindre grad oppleves som et lavterskeltilbud”. JURK mener at det er liten grunn til at nemndas myndighet skal være såpass begrenset, særlig fordi dommererfaring som hovedregel er påkrevd hos nemndsmedlemmene.[3] Til sammenligning er ikke f.eks. forliksrådene underlagt tilsvarende begrensninger i sin adgang til å tilkjenne erstatning,[4] til tross for at det for forliksrådsmedlemmene ikke kreves juridisk kompetanse.[5]

I saker om seksuell trakassering er det kun arbeidsgivere som kan idømmes oppreisningsansvar i nemnda. Den som trakasserer, må altså kunne identifiseres med arbeidsgiver for at nemnda skal kunne idømme oppreisning. Dette innebærer at kvinner som blir trakassert av en kollega som ikke kan identifiseres med arbeidsgiver, har et dårligere rettsvern enn kvinner som blir trakassert av arbeidsgiver. JURK mener av den grunn at Diskrimineringsnemnda må få kompetanse til å idømme oppreisningsansvar til privatpersoner, også for seksuell trakassering som skjer utenfor arbeidslivet.

Fri rettshjelp

Til tross for klart forbud i lov mot seksuell trakassering, er det få saker om dette som meldes til Diskrimineringsnemnda og domstolene.[6] I stortingsmeldingen står det at det er usikkert hva som er grunnen til at ikke flere saker bringes inn for domstolene.[7] JURKs erfaring er at kun de aller færreste av våre klienter har råd til å betale for å ta saken sin til de ordinære domstolene.

For de fleste vil Diskrimineringsnemndas være et mer tilgjengelig håndhevingsorgan, da tilbudet er gratis. Intensjonen er at Nemnda skal utgjøre et lavterskeltilbud på feltet. Når det likevel er få som benytter seg av tilbudet handler dette blant annet om dårlig kjennskap til Nemnda og dens virksomhet. Dette underbygges blant annet av at det per i dag er omtrent like mange kvinner som menn som har fått behandlet saker om seksuell trakassering av Diskrimineringsnemnda.[8] Da kvinner i langt større grad utsettes for seksuell trakassering enn menn,[9] vitner dette om at Nemnda enten er ukjent eller oppleves som lite relevant for mange av dem som utsettes. Andre hindre er folks begrensede kunnskap om likestilling- og diskrimineringslovverket, samt Nemndas krav til skriftlig saksbehandling. Langt ifra alle er i stand til å finne fram til de relevante lovbestemmelsene, ei heller formulere og sende inn saken sin skriftlig på norsk eller engelsk. Resultatet er at mange er helt avhengige av juridisk bistand, også for å få saken sin behandlet i Nemnda

I Stortingsmeldingen har Regjeringen satt seg et mål om å sikre god og effektiv veiledning og håndheving av saker om seksuell trakassering.[10] Som et ledd i dette vurderes nå forslagene i Rettshjelpsutvalgets utredning.[11] Utvalget foreslo å ikke innta saker om likestilling og diskriminering som prioritert område i rettshjelpsloven. I stedet var forslaget at det i noen tilfeller vil kunne innvilges fri rettshjelp etter skjønnsbestemmelsen, som i realiteten er en svært marginal endring av dagens system.[12] Sett i lys av de høye kostnadene forbundet med domstolsbehandling, dårlig kunnskap i befolkningen om LDO og Diskrimineringsnemnda,[13] samt Nemndas begrensede myndighet og lange saksbehandlingstid, er ikke dette tilstrekkelig. JURK mener derfor, i likhet med Diskrimineringsnemnda,[14] at brudd på likestillings- og diskrimineringsloven må inn som prioritert område for fri rettshjelp. Dette er avgjørende for å kunne gi personer et reelt og effektivt vern mot seksuell trakassering, ettersom Nemnda i dag ikke fungerer som et reelt lavterskeltilbud. I tillegg vil flere avgjørelser i domstolene bidra til rettsutvikling på diskrimineringsrettsfeltet.

JURK ber om at

1. Diskrimineringsnemnda får kompetanse til å idømme privatpersoner oppreisningsansvar, også utenfor arbeidsforhold, samt utvidet kompetanse til å tilkjenne erstatning.
2. Saker som omfattes av likestillings- og diskrimineringsloven må inn som et av de prioriterte saksområdene i ny rettshjelpslov.

[1] Meld. St. 7 (2024-2025) Om seksuell trakassering, punkt 10.2.1, s. 119.

[2] Prop. 80 L (2016-2017), s. 106.

[3] Jf. Diskrimineringsombudsloven § 6 tredje ledd

[4] Tvisteloven § 6-10 fjerde ledd og Ot.prp. nr. 51 (2004-2005), s. 383. Forliksrådet må kun være enige om at grunnlaget for å avsi dom er tilstrekkelig. 

[5] Til forskjell er det krav om at Diskrimineringsnemndas ledere skal ha dommererfaring. Diskrimineringsombudsloven § 6 tredje ledd. For saksbehandlere kreves det som hovedregel juridisk kompetanse, jf. Prop. 80 L (2016-2017), side 103. 

[6] Meld. St. 7 (2024-2025) Om seksuell trakassering, kap. 1, s. 8.

[7] Meld. St. 7 (2024-2025) Om seksuell trakassering, punkt 9.1.1, s. 100.

[8] Meld. St. 7 (2024-2025) Om seksuell trakassering, punkt 9.1.2.1, s. 102.

[9] Ibid.

[10] Meld. St. 7 (2024-2025) Om seksuell trakassering, punkt 10.2, s. 118.

[11] Meld. St. 7 (2024-2025) Om seksuell trakassering, punkt 10.2.1, s. 119.

[12]  NOU 2020: 5 Likhet for loven – Lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven), punkt 24.4, s. 167.

[13] Meld. St. 7 (2024-2025) Om seksuell trakassering, punkt 7.2.1.1, s. 76.

[14] Høringssvar fra Diskrimineringsnemnda av 07.10.2020.

HK Norges høringsinnspill til Meld.St.7 (2024-2025) Om seksuell trakassering

HK Norge er et LO-forbund med over 82.000 medlemmer, hvorav omtrent 75 % er kvinner. Våre medlemmer jobber hovedsakelig innen varehandel og administrasjon i privat sektor. Som fagforbund for ansatte i varehandelen er vi opptatt av å sikre trygge arbeidsforhold og et forsvarlig fysisk og psykisk arbeidsmiljø.  

Vi viser til Meld. St. 7 (2024-2025) om seksuell trakassering og regjeringens arbeid med å kartlegge og bekjempe dette alvorlige samfunnsproblemet. Ansatte i yrker med pasient- eller kundekontakt, kvinner, unge og minoriteter er særlig utsatt. Spesielt i varehandelen og på energistasjoner ser vi derfor et behov for forsterkede tiltak for å beskytte arbeidstakerne.  

HK Norge har også vurdert denne meldingen i lys av rapport fra utvalg oppnevnt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet om Natt- og alenearbeid i varehandelen (2024). HK Norge deltok ved forbundsleder Christopher Beckham.  

Særlig utsatte arbeidstakere  
Mange av de utsatte i varehandel og på energistasjoner er unge og midlertidig ansatte. Unge arbeidstakere er overrepresentert i deltidsstillinger og jobber ofte alene på kveld og natt, noe som øker risikoen for trakassering. Ifølge Fafo-notat 2024:17 Arbeid utenom ordinær dagtid – detaljhandel, som baserer seg på undersøkelser blant HK Norge sine medlemmer, oppgir 27 prosent av respondentene at de har vakter innenfor intervallet for nattarbeid (21.00-06.00). Blant de som jobber i kiosker, storkiosker og bensin- eller servicestasjoner, oppga 71 prosent at de jobber natt.   I tillegg til å dokumentere forekomsten av arbeid utenfor ordinær arbeidstid, gjør notatet en kartlegging av omfanget av alenearbeid i detaljhandelen. Også her viser svarene at ansatte i kiosker, storkiosker og bensin- og servicestasjoner i betraktelig større grad jobber alene. Hele 40 prosent i denne delen av detaljhandelen svarte at det hender at de jobber alene på natt. 

Notatet viser videre at det et store mangler i opplæring knyttet til håndtering av uønskede situasjoner, manglende partssamarbeid knyttet til organisering av arbeidstid og liten opplevelse av at arbeidsgiver gjør tiltak for å hindre at uønskede situasjoner skal oppstå igjen etter å ha blitt varslet om dette. 

Arbeidsmiljøloven stiller særlige krav til risikovurdering av alenearbeid. Basert på besvarelsene fra arbeidsgiver konkluderer notatet med at det er vesentlige mangler knyttet til kravet i arbeidsmiljøloven om risikokartlegging av alenearbeid for kjedebutikkene. 

For HK Norge er det et tydelig behov for mer og bedre oppfølging av arbeidsplasser som er særlig utsatt for vold, trusler og seksuell trakassering. Selv om lovverket ligger til grunn, finner vi gjennomgående manglende kjennskap til og/eller oppfyllelse av lovkravene. Det er behov for en styrking av både Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Arbeidstilsynet, hvor det tilføres flere ressurser for å sikre bedre kjennskap til og gjennomføring av forebyggende tiltak. 

Tre hovedutfordringer 
Til tross for eksisterende lovverk, viser stortingsmeldingen tre hovedutfordringer:  

1. Manglende kjennskap til rutiner og lovverk på arbeidsplassene.  Dette krever et kunnskapsløft som både vil hindre trakassering og bedre partssamarbeidet. 
2. Lav varslingsgrad og manglende tillit til at varsling fører til tiltak. Dette krever mer kompetanse på håndtering av varsler, og lett tilgjengelige sentralt utviklede verktøy for forebygging og håndtering av uønskede situasjoner.  
3. Fravær av reelle konsekvenser for lovbrudd. Dette krever hyppigere tilsyn, og et system hvor brudd på aktivitets- og redegjørelsesplikten gir konsekvenser, eksempelvis i form av bøter.  

 HK Norges forslag til tiltak  

1. Styrking av LDO 
   Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) må tilføres ressurser for å drive kompetanseheving i spesielt utsatte sektorer som servicenæringen, herunder varehandel og energistasjoner.  
   
   
2. Sikre etterlevelse av gjeldende lovverk 
   Kompetansen om aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) må forbedres for partene i arbeidslivet, og arbeidsgivere må følges tettere opp for å sikre at gjeldende lovverk etterfølges i virksomhetene. De tillitsvalgte må i større grad involveres i arbeidet med ARP. Brudd på ARP må kunne medføre sanksjoner, eksempelvis tilsvarende bøter for brudd på personvernloven, såkalte GDPR-bøter.  
   
   
3. Styrket partssamarbeid og vernetjeneste 
   Det er avgjørende å styrke partssamarbeidet for å sikre reel medvirkning i utsatte sektorer. Meldingen viser at færre benytter tillitsvalgte, verneombud eller andre formelle varslingskanaler, noe som avdekker behov for bedre organisering av opplæring av verneombud. Herunder sikret nødvendig opplæring med oppdatert kunnskap, som gir tilstrekkelig kompetanse for utøvelse av vervet. 
   
   
4. Vern mot nattarbeid og alenearbeid 
   Regelverket for natt- og alenearbeid må sikres strengere praksis for å redusere risikoen for trakassering. Utgangspunktet skal være at nattarbeid ikke er tillatt av hensyn til arbeidstakers vern, og arbeidsgiver må foreta konkrete vurderinger av nødvendigheten av natt- og alenearbeid. 
   
   
5. Bedre håndtering av kundeadferd 
   Arbeidsgivere må ta ansvar for å beskytte ansatte mot trakassering fra kunder, inkludert utestengelse av trakasserende kunder og etablering av varslingsrutiner.  Arbeidsgiver må også etterfølge sine plikter, og sikre at arbeidet organiseres med minst mulig risiko for å bli utsatt for trakasserende adferd.  
   
   
6. Innføring av regionale verneombud i varehandel 
   Regionale verneombud må etableres for å sikre etterlevelse av lovens krav om fysisk og psykisk arbeidsmiljø, risikovurderinger og iverksetting av risikoreduserende tiltak.  Et regionalt verneombud kan følge opp virksomhetene og påse at de etterlever lovens krav om å ha verneombud, gjennomføre risikovurderinger og iverksette nødvendige risikoreduserende tiltak. 
   
   
7. Styrking av Arbeidstilsynet 
   Arbeidstilsynet må tilføres ressurser for flere målrettede tilsyn rettet mot vern mot uønsket adferd og tilsyn som retter særlig oppmerksomhet mot alenearbeid, herunder alenearbeid om natten.  I samarbeid med partene i arbeidslivet kan de også utvikle lett tilgjengelig verktøy. Dette kan være bransjespesifikke veiledere som virksomhetene kan bruke i sitt HMS-arbeid, og informasjon om hvordan gjennomføre gode og konkrete risikovurderinger. 

Oppsummering  
Seksuell trakassering er et alvorlig problem som krever forsterkede tiltak. Omfanget og konsekvensene av seksuell trakassering, både på individ- og samfunnsnivå, er godt dokumentert. Det er behov for tiltak som fungerer bedre, og det er nødvendig med forebyggende arbeid basert på kompetanse og struktur.   

HK Norge mener at arbeidsgivere i varehandelen må etterleve sine plikter til å gjennomføre drøftinger med tillitsvalgte, sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø og sikre gode rutiner for varling og oppfølging. Det er også behov for offentlige sanksjoneringsmuligheter av brudd på ARP. Tettere oppfølging av eksisterende regelverk for natt- og alenearbeid, samt en styrket vernetjeneste er nødvendig for å skape tryggere arbeidsmiljø. LDO og Arbeidstilsynet må tilføres ressurser for å imøtekomme behov for kompetanse og tilsyn, og krav om etterlevelse. Vi oppfordrer regjeringen til å prioritere disse tiltakene i det videre arbeidet.  

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er en menneskerettighetsorganisasjon som arbeider for full deltakelse og likestilling, og mot diskriminering. NFU skal ivareta interessene til mennesker med utviklingshemming og deres familier overfor sentrale, regionale og lokale myndigheter. NFU har rundt 8400 betalende medlemmer.

Innledningsvis ønsker vi å bemerke at det er positivt at personer med funksjonsnedsettelser, og personer med utviklingshemming særlig, er inkludert i Stortingsmeldingen om seksuell trakassering. Vi setter pris på at våre medlemmer anerkjennes i dette arbeidet.

Som det også pekes på i meldingen, er personer med funksjonsnedsettelser særlig utsatt for seksuell trakassering. Dette inkluderer også personer med utviklingshemming, men for denne gruppen er det vanskelig å kartlegge hvor stort problemet er. Dette er i stor grad fordi mange med utviklingshemming kan mangle språk til å si fra om ting de har opplevd, og mangler den nødvendige kunnskapen til å gjenkjenne tilfeller av seksuell trakassering. Dette er det flere grunner til.

Om tilgang på informasjon og opplæring

For det første, er det fremdeles mange som har fordommer om at personer med utviklingshemming «ikke har en seksualitet» eller er aseksuelle. Dette fører til at mange med utviklingshemming ikke får opplæring eller veiledning i temaer som seksualitet og grensesetting, verken fra foreldre, skole eller tjenesteytere. Vi erfarer for eksempel at personer med utviklingshemming ofte holdes utenfor seksualundervisningen på skolen. Det blir ofte heller ikke satt opp noen tilrettelagt seksualundervisning.

Videre, skjer mye av det man lærer om seksualitet gjennom mer uformelle kanaler, som f.eks. gjennom venner, eller ved prøving og feiling. Svært lite av seksualiteten læres bort av foreldre og pedagoger. Personer med utviklingshemming har færre venner, og mindre muligheter til å prøve og feile enn andre. [1] Dermed, er det mye kunnskap om grenser og seksualitet som personer med utviklingshemming ikke får tilgang på.

På samme måte som noen med utviklingshemming trenger hjelp til å forstå egne grenser, trenger noen også hjelp til å forstå andres grenser. Når man ikke får slik opplæring økes ikke bare risikoen for å bli utsatt for seksuell trakassering, men risikoen for å utsette andre for seksuell trakassering økes også.

NFU mener at for å forebygge seksuell trakassering mot, og fra, personer med utviklingshemming, et det nødvendig med tilrettelagt opplæring og veiledning både til dem selv og personene rundt dem.

Avslutningsvis

Til sist ønsker vi også å påpeke at mange med utviklingshemming ikke blir trodd når de forteller om opplevelser med seksuell trakassering, og at selv i tilfeller hvor de blir trodd, blir hendelsen sjelden tatt tak i. Personer med utviklingshemming har rett til å bli tatt seriøst når de sier ifra om ting de har blitt utsatt for.

Med vennlig hilsen,

Hedvig Ekberg                                                        Inga Marie Tronsaune

Generalsekretær                                                    Juridisk Rådgiver

[1] Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) (2022) "Seksualitet" [nettdokument]. Trondheim: NAKU (sist faglig oppdatert 25. oktober 2024, lest 12. februar 2025). Tilgjengelig fra https://naku.no/kunnskapsbanken/seksualitet

Kvinnefronten takker for anledninga til å komme med innspill på et politisk område som har vært sentralt for oss siden stiftelsen i 1972. Kvinnefronten mener at kvinner undertrykkes og diskrimineres på flere områder: Økonomisk, kulturelt, seksuelt og politisk. Undertrykkinga skjer både i det private og i det offentlige rom. Kvinnefronten har spilt en viktig rolle i å sette seksualisert vold og undertrykking på dagsordenen fra de første krisesentrene ble startet og de første pornobålene brant på 1970-tallet og spiller fremdeles en viktig rolle som en av ikke mange radikalfeministiske medlemsorganisasjoner i Norge. 

Regjeringens Stortingsmelding bygger på en problemforståelse av seksuell trakassering som Kvinnefronten langt på vei deler. Denne kan helt kort oppsummeres som en forståelse av uønsket seksuell oppmerksomhet som i hovedsak gutter/menn retter mot jenter/kvinner, og som skjer i alle deler av samfunnet, hvor kjønn og makt utgjør sentrale komponenter. Seksuell trakassering har både rot i kjønnsstereotyper og kvinneundertrykking, og det bidrar til å opprettholde nettopp dette. Det er viktig å forstå de grunnleggende patriarkalske kjønnsmaktsforskjellene som seksuell trakassering bygger på, opprettholder og konstruerer, for å se seksuell trakassering som et strukturelt problem. 

Vi vil likevel bemerke at det noen steder skimtes en farlig motvilje mot å slå fast at det er menn som trakasserer og kvinner som blir trakassert, samt at det er flest menn som trakasserer menn. I kapittel 5 “Hvem utsettes og hvem trakasserer” vises det til at gutter stod for 99 prosent av trakasseringen av jenter, og jenter stod for 74 prosent av trakasseringen av gutter. Gruppa gutter som blir trakassert er imidlertid vesentlig mindre enn gruppen jenter som blir trakassert, slik at den reelle forskjellen er betydelig større enn hva det gis inntrykk av når det presenteres som 74 og 99 prosent. Satt opp på denne måten bygger regjeringen opp under narrativet om at menn er like mye ofre som kvinner. 

Til tross for et i hovedsak godt kunnskapsgrunnlag og analytisk rammeverk, mener Kvinnefronten at det mangler gode, treffsikre tiltak (“innsats”). Flere av tiltakene er små og veldig spesifikke, noen tiltak handler om å følge opp andre vedtatte regjeringsdokumenter, videreføre prinsipper og liknende. Kvinnefronten er bekymra for at den konkrete innsatsen som Stortingsmeldingen munner ut i, ikke vil være nok til å nå målet om et samfunn fritt for seksuell trakassering. Vi stiller oss imidlertid positive til tilrettelagt innsats i ulike bransjer, og oppfordrer Regjeringa til å prioritere dette. 

Det er også flere større medvirkende faktorer til seksuell trakassering av kvinner som er helt utelatt fra Stortingsmeldinga, noe vi stiller oss svært undrende til. En av disse er prostitusjon. Det er ingen tvil om at prostitusjon er en del av volden og den seksualiserte undertrykkinga mot kvinner. Det er utvilsomt kvinner i prostitusjon som rammes aller hardest av prostitusjon og manglende håndheving av sexkjøpsloven. Samtidig er det ingen tvil om at lovverk, offentlig debatt og liknende rundt prostitusjon påvirker hvorvidt menn ser på kvinner som en handelsvare og et seksualobjekt, og holdninger når det kommer til seksuell trakassering. Vi vet at når én kvinne er til salgs, har alle kvinner en prislapp.

Håndheving og styrking av sexkjøpsloven er derfor et viktig tiltak også mot seksuell trakassering. Vi vet at svært få blir dømt for å kjøpe sex i Norge i dag. Sexkjøpsloven har bred støtte i Norges befolkning, og er både beskyttende og forebyggende. Likevel ser vi stadig tydelige eksempler på mangelfull håndheving gjennom oppslag i media. Bedre håndheving av sexkjøpsloven må inn i Regjeringas arbeid mot seksuell trakassering. 

En annen sak som omtales for lite i Stortingsmeldingen, er voldtekt. Det er kjent at det er nærmest straffefrihet for voldtekt i Norge. Svært få voldtekter blir faktisk anmeldt og av de som blir anmeldt er det fortsatt et overveldende flertall uten rettskraftig dom. Under innsatser vises det kun til at man skal følge opp Voldtektsutvalgets rapport. Kvinnefronten mener det må innføres en samtykkelov, basert på kun ja betyr ja-modellen. 

Akkurat nå er vi vitne til en offensiv i media mot straffenivået for det som kalles mindre alvorlige seksuelle krenkelser, også kalt “sovevoldtekter”. Fokuset er på unge menn som får livet ødelagt av fengselsstraff. Kvinnefronten mener fokuset må være på at unge og eldre menn må endre adferd og at unge og eldre kvinner må bli trodd. #MeToo-kampanjen var en kraftfull kvinnebevegelse som understreket nettopp dette. Vi savner kampanjer og opplysningsarbeid som retter seg mot voksne menn.

Videre er vi overrasket over omtalen av og tiltakene mot pornografi. Vi anbefaler regjering og storting å sette seg ned i to timer og sjekke ut hva porno faktisk er. Porno beskrives som “røff og aggressiv sex” under punkt 4.1.1.1. Porno er voldelig og kvinnefornedrende og totalt uegnet til å lære noen om hva seksualitet er. Det er skapt et kunstig skille mellom såkalt “myk” og “hard” porno. Vi er overrasket over at regjeringen ikke går hardere til verks mot pornoindustrien i Stortingsmeldinga. Vi savner blant annet pornofilter og aktiv nedstenging av internettsider som annonserer for prostitusjon og porno.

Oppsummert mener Kvinnefronten det er avgjørende å forstå hvordan ulike typer av vold henger sammen og fungerer i et samspill. Seksuell trakassering anses på generelt grunnlag som en av de mildeste typene av vold. Det er likevel klare sammenhenger mellom seksuell trakassering, prostitusjon, voldtekt og porno. De mer alvorlige formene for vold flytter grenser og bidrar til økt forekomst av seksuell trakassering, da seksulisert vold mot kvinner blir normalisert og ufarliggjort. Seksuell trakassering i skolegården er ikke noe barn og unge har kommet på av seg selv, men lært gjennom blant annet porno og et samfunn som gjennomgående seksualiserer og umynddiggjør kvinner og våre kropper. 

Det fremgår av Stortingsmeldingen at Regjeringa ønsker et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked, et ønske Kvinnefronten deler. Mange jenter og kvinner har vært pionerer i form av å velge utradisjonelle yrker for kvinner, og har betalt en høy pris for dette med økt utsatthet for seksuell trakassering, både på jobb og i mannsdominerte fagforeninger. Hvis Regjeringa ønsker å oppfordre kvinner til å fortsette og velge utradisjonelt, må fokuset ligge på de utsatte, og ikke på menn som velger tradisjonelle kvinneyrker. Vi viser til at det under tiltak for å styrke likestilling og utdanning kun finnes tiltak rettet mot gutter og menn. Vi savner tiltak for å styrke jenter og kvinner. 

Til sist vil vi trekke frem at vi savner en tydeligere vektlegging av kvinnebevegelsenes betydning og rolle i å sette seksuell trakassering på dagsorden, holde oppe fokus og oppmerksomhet, og vår rolle i å utvikle og drive arbeidet mot fornedrende og ødeleggende holdninger, praksiser og samfunnsstrukturer. 

Norges Kvinnelobby takker for muligheten til å komme med innspill til stortingsmeldingen om seksuell trakassering.

Om Norges Kvinnelobby

Norges kvinnelobby (NKL) er en paraplyorganisasjon for norske organisasjoner som jobber for å fremme jenters og kvinners menneskerettigheter. NKL jobber for å avskaffe alle former for diskriminering av jenter og kvinner, og for å integrere jenters og kvinners perspektiver i alle politiske, økonomiske og samfunnsmessige prosesser. Vårt arbeid er basert på CEDAW (Kvinnekonvensjonen), Istanbulkonvensjonen, the Beijing Platform of Action og andre internasjonale avtaler. Lobbyen har ni medlemsorganisasjoner. 

Våre innspill

Kjønnsanalyse

Aller først vil vi berømme regjeringen for arbeidet med stortingsmeldingen. 

Seksuell trakassering er et omfattende samfunnsproblem som i overveiende grad rammer jenter og kvinner. Norges Kvinnelobby mener at en god kjønnsanalyse derfor er et nødvendig premiss for en slik melding. Vi mener at analysen som her ligger til grunn generelt er god, og at det er en overordnet god melding.

Vi ønsker likevel å trekke frem enkelte punkter i vårt høringsinnspill om strategien. 

Tiltak og sanksjoner

Flere tiltak bør være mer tydelige og konkrete for å lykkes med målet om å forebygge og begrense seksuell trakassering. 

Norges Kvinnelobby mener at

- omfanget av seksuell trakassering tyder på at det er behov for strengere sanksjoner. Det er derfor er avgjørende at det innføres mer effektive sanksjoner ved brudd på aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven. Meldingens tiltak om “å se på mulighet for å innføre mer effektive sanksjoner” er ikke tilstrekkelig.

- arbeidsmiljøregelverket bør stille særskilte krav til opplæring i forebygging og håndtering av vold og trakassering på arbeidsplassen for verneombud, medlemmer av arbeidsmiljøutvalg, arbeidsgivere og ledere - slik det påpekes i meldingen. Videre mener vi at slik opplæring må inkludere god kunnskap om, og lavterskel kontakt og dialog med eksterne parter, eksempelvis diskrimineringsnemnda, for å unngå at saker om seksuell trakassering stopper opp i interne prosesser på arbeidsplassen. Vi mener også at brudd på slike krav til opplæring må medføre sanksjoner.

- det bør gjøres en gjennomgang av sakene som har blitt vurdert av Diskrimineringsnemnda med sikte på å finne ut hvorfor kjønnsfordelingen blant de som har fått saken sin vurdert er relativt lik, til tross for at kvinner er overrepresentert blant de som utsettes for seksuell trakassering. Her kan det være læringspunkter for fremtidig arbeid og tiltak.  

- personer som er utsatt for seksuell trakassering må få dekket sine kostnader til juridisk bistand; fri rettshjelp må innføres i diskrimineringssaker. 

Internasjonale forpliktelser

Som det nevnes i meldingen har Norge forpliktet seg til blant annet FNs konvensjon om å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner (CEDAW) og Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen).

Derav følger en plikt til å beskytte kvinner mot å bli diskriminert, blant annet ved å sikre beskyttelse gjennom lovverk og andre egnede tiltak, samt å sikre straffeforfølging eller annen rettsforfølging av enhver form for uønsket verbal, ikke-verbal eller fysisk atferd av seksuell art.

Norges Kvinnelobby mener derfor at

- internasjonale forpliktelser tilsier at det må innføres sterkere sanksjoner ved brudd på likestillings- og diskrimineringsloven, og andre forpliktelser som nevnt tidligere i høringssvaret

- fri rettshjelp for diskrimineringsutsatte sikrer utsatte for seksuell trakassering en mer reell mulighet for å få sin sak behandlet, og sikrer i høyere grad forpliktelsene om straffe- eller andre former for rettsforfølging 

Seksualitetsundervisning

Helhetlig og faglig forankret seksualitetsundervisning er svært viktig for å forebygge og å håndtere seksuell trakassering og overgrep. I dette henseende er kunnskap om kropp, grenser, identitet, stereotypier og relasjoner viktig fra tidlig alder. 

Undersøkelser fra blant annet Sex og samfunn viser at unge ønsker mer seksualitetsundervisning enn de får, og at lærere og undervisere ønsker seg flere og bedre verktøy for å kunne gjennomføre god undervisning. 

Norges Kvinnelobby mener at 

- undervisning om kropp, grenser og relasjoner må være obligatorisk fra tidlig alder, fra barnehage og gjennom hele skoleforløpet

- utdanningsforløp for yrkesgrupper som skal jobbe med barn og unge i barnehager og skoler, inkludert helsesykepleiere og annet helsepersonell, må inkludere obligatorisk opplæring i/kunnskap om å undervise om kropp, grenser og seksualitet

- seksualitetsundervisning i skolen må inkludere undervisning om pornografi, og hvordan pornografisk innhold blant annet kan påvirke syn på kjønn, oppfatning av samtykke og forståelse av grenser, grensesetting og grenseoverskridelser

- det må settes av ressurser til å innhente mer kunnskap om hvordan pornografi påvirker seksualitet og holdninger knyttet til grenser og grenseoverskridelser

Sårbare grupper

Staten har et særskilt ansvar for kvinner og jenter i fengsel og på ungdomsinstitusjoner rundt i landet. 

Mange av disse jentene og kvinnene har opplevd vold og overgrep, også av seksuell art. Dette gjør dem også, statistisk sett, ekstra sårbare for nye overgrep.

Videre er det kjent at kvinner som samsoner med menn i fengsel er spesielt sårbare for seksuelle overgrep, og at det har vært flere rapporteringer om seksuelle overgrep mot jenter på ungdomsinstitusjoner både i Norge og vårt naboland Sverige. 

Hverken kvinner i fengsel eller jenter på institusjon nevnes i meldingen. Det er grunn til å tro at disse gruppene også utsettes for seksuell trakassering, og at tiltak bør tilpasses disse.

Norges Kvinnelobby mener at 

- det bør gjennomføres undersøkelser og kartlegginger av seksuell trakassering i ovennevnte sårbare grupper

- yrkesgrupper som jobber med disse gruppene bør gjennomgå obligatorisk opplæring om seksuell trakassering og andre former for seksualisert vold og overgrep som en del av sin utdanning/opplæring 

Støtte til likestillingsaktører

Norges Kvinnelobby mener det er positivt at sivilt samfunn trekkes frem som viktige aktører i arbeidet for likestilling, og ser positivt på at støtte til likestillings- og mangfoldsaktører er oppført blant tiltakene.

Vi vil likevel understreke viktigheten av støtte til organisasjoner som jobber spesifikt med kvinner og jenters rettigheter. 

Regjeringen har et uttalt mål om å styrke likestillingspolitiske organisasjoner, og tilskuddsordningen på familie- og likestillingsfeltet har som mål å sikre drift, bidra til mangfold og skape høyere aktivitet blant frivillige organisasjoner i Norge. 

Samtidig er det en gjentagende formulering at Likestillingssentrene og Reform skal drive langsiktig pådriver- og utviklingsarbeid for likestilling. 

Dette er fire (snart fem) sentre som jobber overordnet for likestilling, samt et ressurssenter som jobber spesifikt for gutter og menn. Aktørene som skal jobbe overordnet og langsiktig for likestilling i Norge inkluderer altså ingen som jobber spesifikt med jenter og kvinners rettigheter. 

Kvinneorganisasjoner er en viktig nøkkel i arbeidet for likestilling i praksis. Dette må i større grad speiles i finansiering.

Norges Kvinnelobby mener at 

- finansieringsordninger og andre tiltak som skal styrke likestilling og likestillingspolitiske mål må treffe aktører som jobber med jenter og kvinners rettigheter på lik linje med aktører som jobber med likestilling generelt, og aktører som jobber med med gutter og menns rettigheter. 

Helle Borgen, styreleder, Norges Kvinnelobby

Sara Rydland Nærum, daglig leder, Norges Kvinnelobby

Sex og samfunn er Norges største fagsenter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Vi har i over 50 år jobbet for økt kunnskap, kompetanse og tilgjengelige tjenester på feltet. Vi driver klinisk og pedagogisk virksomhet, samt faglig utvikling og politisk påvirkningsarbeid. Den kliniske delen av arbeidet vårt inkluderer blant annet Norges største klinikk for seksuell helse. Alt vi gjør, både på og utenfor klinikken, er forankret i pasientenes behov og møtene vi har med dem.

Vårt innspill

Sex og samfunn ønsker vårt sitt innspill å fokusere på viktigheten av forebygging gjennom blant annet seksualitetsundervisning. Skolen er en arena hvor barn og unge skal føle seg trygge, og holdningsskapende arbeid er viktig både for nåtid og fremtid. Opplæringslovens § 12 sier at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring, og at skolen har plikt til å sikre et godt og psykososialt skolemiljø.

Årlig er Sex og samfunn i kontakt med over 30 000 unge, gjennom vår klinikk, vår chat-tjeneste og seksualitetsundervisningen vi holder for alle elever på 9. trinn i Oslo kommune. Gjennomgående ser vi en ungdomskultur hvor unge tester og utfordrer egne og andres grenser, hvor seksualisert språk og seksuell trakassering er vanlig. Dessverre ser vi også at det gjøres for lite forebyggende for å forhindre seksuell trakassering.

Seksualitetsundervisning

Da over 2 200 lærere og elever i 2021 besvarte vår undersøkelse om seksualitetsundervisning, sa åtte av ti lærere og over halvparten av elevene at seksualitetsundervisning er viktig for å bidra til et godt psykososialt miljø i klassen og på skolen.

Likevel er ikke seksualitetsundervisningen i skolen i dag god nok. I samme undersøkelse fra 2021 sa kun 22 % av lærerne at kvaliteten på seksualitetsundervisningen var tilfredsstillende. Hele 66 % av elevene oppga at det var tema de savnet i seksualitetsundervisningen, blant annet savnet de mer om grenser og krenkelser.

I 2020 ble det innført nye kompetansemål, men dessverre vet vi lite om effekten de nye kompetansemålene har for undervisningen om seksualitet. Sex og samfunn savner en evaluering av Kunnskapsløftet.

Trygge voksne i skolen
Da Sex og samfunns Ungdomsgruppe for fire år siden reiste rundt i landet og snakket med unge, fikk de mange historier om lærere, og andre voksne, som bagatelliserte situasjoner som ble opplevd som krenkende. Eksempler var bagatellisering av ordbruk, hvor mange opplevde at voksne ikke slo nok ned på bruken av blant annet «hore» og «homo» som skjellsord. 

De unge fortalte også om lærere som selv utsatte elever for trakassering. Det kunne være lærere som  hengte ut enkeltelever som var skeive og brukte dem som eksempler i undervisningen. Andre fortalte om grenseoverskridende handlinger som ble utført av voksne ansatte på skolen. De ga eksempler på en gymlærer som introduserte seksualiserte leker i gymmen som vedkommende selv skulle være med på, en annen som slo jentene på rumpene deres om de gikk forbi, og en tredje som ville høre om elevenes seksualliv. Slike situasjoner, fortalte de, ble ikke fulgt opp av skolens ledelse.

Kompetanse hos undervisere

Lærere oppgir selv at de ønsker seg mer kompetanse i å undervise om seksualitet. De etterlyser dette både gjennom utdanningen og som kurs og annen opplæring. Dersom vi skal kunne jobbe forebyggende og med holdningsendring i skolen må lærere få ressurser og verktøy til dette.

Avslutningsvis

Sex og samfunn ser frem til å utdype våre synspunkter i møte med komiteen.