Samiske språk, kultur og samfunnsliv. Kommunale tjenestetilbud til samiske innbyggere

Fagforbundet takker for denne muligheten for å komme med innspill til den samiske stortingsmeldingen. Vi vil belyse følgende punkter i denne høringen; 
•    Forsonings- og fornorskningspolitikken 
•    Kommuneøkonomien 
•    Kompetansebehov 

Fagforbundet mener at det er viktig med både politisk vilje og gode prosesser for å kunne følge opp både de foreslåtte tiltakene fra kommisjonen samt andre tiltak som materialiserer seg på sikt. 

Det er viktig for oss at den samiske befolkningen sikres muligheter for å utvikling av eget språk, kultur og samfunnsliv på lik linje med resten av samfunnet. Denne stortingsmeldingen ser vi på som et bidrag til at man får et bedre bilde om hvordan de kommunale tjenestetilbudet er tilpasset vår samiske befolkning. Denne kompetansen håper jeg storsamfunnet tar med seg videre i det langsiktige arbeidet med å bygge tillit og forsoning. 

Sannhets- og forsoningskommisjonen arbeid viste oss at fornorskningsprosessen frarøvet den samiske befolkningen sin identitet og språk. En konsekvens er at mange fortsatt ikke tørr å identifisere seg som samisk. I dette arbeidet mener vi at man må se betydningen av lokal forankring i møte med det mangfoldet som finnes i det samiske samfunnet. 

Fagforbundet vil påpeke at et hvert lokalsamfunn har sin egen kultur, formet gjennom generasjoner. Fornorskningspolitikken har virket ulikt, og behovene varierer ut fra hvilke språk, praksiser og historiske erfaringer som preger området. Derfor er det viktig at tiltak tilpasses virkeligheten lokalt, og i samspill med kommunene og lokalkunnskapen.

Om vi vil bygge tillit, trygghet og kvalitet er det behov for tiltak som for.eks:
- bedre språklig tilgjengelighet, inkludert tolketjenester i primærhelsetjenesten, 
- styrket opplæring i samisk kultur og historie for helsepersonell, 
- og integrering av samiske perspektiver i nasjonale fagprogrammer som ABC-modellen innen psykisk helse.

Fagforbundets medlemmer anbefalinger at det å legges til rette, både praktisk og økonomisk, for at kommuner og deres ansatte skal kunne gjennomføre målene og intensjonene i denne Stortingsmeldingen. 

Fagforbundet mener finansieringen skal behandles som en del av den ordinære budsjettprosessen. Men vi er likevel ikke enige i beskrivelsen i kapittel 8 om de økonomiske og administrativ konsekvensene. Vi kan vise til at de siste to regnskapsårene har rundt halvparten av kommunene hatt underskudd, og handlingsrommet i 2025 vil ære tilsvarende  (Kilde SSB, 2025.a). 

Det høye rentenivå  har gitt kommunene en krevende økonomisk situasjon for 2025. Derfor mener vi at  tiltakene i denne stortingsmeldingen ikke kan gjennomføres innenfor dag kommunal budsjettrammer. 

Tilslutt vil Fagforbundet understreke at endring av praksis og gjenoppbygging av tillit også handler om kompetanseheving og tilrettelegging for de ansatte innen de kommunale-tjenestene. Fagforbundet støtter kompetanse tiltak som er rettet mota alle ansatte innen barnehage, skole og ikke bare enkelt yrkesgrupper viser til tiltak i ( Kap. 7.5.) 

Fagforbundet mener tiltakene må sees i sammenheng med regjeringens egen Handlingsplan mot hets og diskriminering av samer 2025-2030. 

Fagforbundet håper at dette arbeidet også inkludere partene i arbeidslivet, da vi ønsker å delta i dette viktige arbeidet på vegne av våre medlemmer. 

Med vennlig hilsen 
Fagforbundet 

Ingri Bjørnevik
Rådgiver 

Høringsnotat fra Nordland fylkeskommune - Høring St. Nr 17 Samisk språk, kultur og samfunnsliv- Kommunale tjenestetilbud til samiske innbyggere. 

Nordland fylkeskommune har følgende merknader: 

Stortingsmeldingen har søkelys på kommuner og fylkeskommuners rolle i å sikre samiske innbyggere gode tjenestetilbud. Nordland fylkeskommune har en bred politisk og administrativ oppfølging av samisk språk, kultur og samfunnsliv, fundamentert i vår politiske plattform. Dette legger et solid grunnlag for å jobbe med samiske innbyggeres rettigheter. Tiltakene i stortingsmeldingen skal dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer, eventuelle nye tiltak vil bli behandlet som en del av den ordinære budsjettprosessen. Nordland fylkeskommune påpeker at regjeringen på må sikre samsvar mellom oppgaver og økonomiske rammer.   

1.  Sannhets og forsoningskommisjonens rapport konkluderer med at der er et implementeringsgap mellom regelverk og tiltak. Implementeringsgapet må ikke forsterkes, ved at man ikke klarer å gjennomføre vedtatte tiltak i forsoningsarbeidet. Stortingets forsoningsvedtak med tiltak berører fylkeskommunen, samt at fylkeskommunen har et selvstendig ansvar for å utarbeide egne tiltak. Dette arbeidet krever menneskelige ressurser, kompetanse og økonomi. Kommunaldepartementet, som har ansvar for å koordinere oppfølgingen av stortingets forsoningsvedtak, må være i dialog med og legge til rette for tettere samarbeid med fylkeskommunen, kommuner og språksentre.  

1. For at fylkeskommunen skal lykkes i å tilrettelegge for likeverdige tjenestetilbud til samiske innbyggere og å etablere arenaer der den samiske befolkningen gis anledning til å utvikle sitt samiske språk og identitet, fordrer det igjen et større samarbeid med stat, kommune og sametinget. Det er en forutsetning at det på alle nivåer i forvaltningen finnes tilstrekkelig kunnskap og kompetanse om samisk kultur, samisk språk og rettsgrunnlaget for samepolitikken. Nordland fylkeskommune har begynt et arbeid for at ansatte skal kunne tilegne seg mere kunnskap. Men det må utvikles nasjonale ressurser på dette, som all forvaltning kan benytte seg av.    

1. Nordland fylke er eneste fylke som nå blir forvaltningsområde for de tre likestilte samiske språkene, nord-, sør- og lulesamisk.  Samelovens språkregler er minimumsregler, og krever mere ressurser enn vi har tilgjengelige i dag.  Fylkeskommunen har også et særskilt ansvar for Umesamisk og Pitesamisk. Det er et misforhold mellom Nordland fylkeskommunens ansvar og tospråklighetsmidlene fra Sametinget. Tilskuddet må samsvare med hvor mange samiske språk fylkeskommunen har ansvaret for.  

1. Retten til opplæring i og på samisk i den videregående skolen er utvidet i opplæringsloven. Nordland fylke har en forholdsvis høy andel ungdommer innenfor de tre ulike språkene, som har rett på og kan velge dette.  Det er stor mangel på læremidler, som er en forutsetning for at fylkeskommunen kan oppfylle lovkravene. I sametingets strategiplan for samiskspråklig læremiddelutvikling 2025-2028 vil man prioritere lule- og sørsamiske læremiddelprosjekt.  Dette må også følges opp i kunnskapsdepartementet. Det må satses på kompetansebygging og virkemidler til rekruttering av lærere. Det er et statlig ansvar å ha ordninger for videreutdanning tilpasset lokale behov. Fylkeskommunen tar et ansvar for å opprettholde og styrke det lulesamiske språket, og har vedtatt at Knut Hamsun VGS skal være ressursskole for lulesamisk språk og kultur.   

Regjeringen er opptatt av å føre en samepolitikk som sørger for at flere får tilgang til samiske språk og samisk kultur, og som bidrar til forsoning, forståelse og utvikling av samiske samfunn. Regjeringen er opptatt av at våre folkerettslige forpliktelser blir etterlevd. Nordland fylkeskommune stiller seg bak denne satsningen. Men for å få realisme i å nå disse målene, trengs det ressurser til å ansette flere med samisk språk- og kulturkompetanse på lokalt nivå. Fylkeskommunen trenger også tilstrekkelig ressurser til samarbeid på tvers av forvaltningsnivå, fylkes- og landegrenser. Merutgiftene for å være forvaltningskommune for tre samiske språk, samt ivareta språk og kultur også for Pitesamisk og Umesamisk, må finansieres fullt ut via tospråklighetsmidlene eller andre inntektssystemer.  

UiT Norges arktiske universitet takker Stortingets kommunal- og forvaltningskomite for muligheten til å gi innspill i arbeidet medMeld. St. 17 (2024-2025) Samisk språk, kultur og samfunnsliv. Kommunale tjenestetilbud til samiske innbyggere.

Den demografiske tendensen er at bor stadig færre i kommuner innenfor SSBs definisjon av samiske områder, men det bor ikke færre samiske innbyggere i Norge. De tre overordnede innspillene fra UiT, som vi utdyper videre, er derfor at:  

1. Samiske innbyggere i hele landet må møte trygge profesjonsutøvere med kompetanse i samisk språk og kultur.
2. Kompetanse hos majoriteten om samisk språk, kultur og historie bidrar til målet om at samiske innbyggere får gode og likeverdige tjenester.
3. Samisk KI kan være et godt verktøy, hvis det bygger på et solid forskningsløft og gode juridiske og faglige vurderinger.

1 Trygge profesjonsutøvere over hele landet

I kapittel 3 av stortingsmeldingen peker regjeringen på demografiske endringer som gir norske bykommuner et større ansvar for å møte samiske innbyggere med gode kommunale tjenester. UiT vil her legge til at samisk identitet og tilhørighet er komplekst etter mer enn 150 års aktiv fornorskningspolitikk. I dag tar mange barn og unge i bruk et språk foreldre og besteforeldre ikke fikk lov å snakke eller skrive. Noen vil kanskje verken kjenne eller erkjenne sin samiske tilhørighet før den kommer til syne på et sykehjem i Oslo.  

Det er altså ikke entydig hvem den samiske innbyggeren eller hvor de samiske områdene er. I det moderne og mer urbaniserte samfunnet må vi derfor utdanne trygge profesjonsutøvere med kompetanse i samisk språk og kultur ved utdanningsinstitusjoner over hele landet.  

UiT foreslår derfor at:

• komiteen merker seg utfordringene som universitets- og høyskolesektoren har med å rekruttere og beholde fagfolk som skal utdanne profesjonsutøvere og skape og formidle ny kunnskap som forbedrer de kommunale tjenestene. Langsiktig og god rekruttering av trygge profesjonsutøvere i kommunale og fylkeskommunale tjenester krever god rekruttering og skolering av fagfolk med samiskkompetanse også til universitets- og høyskolesektoren.
  
  
• komiteen understreker at det krever et langvarig og systematisk arbeid for at profesjonsutøvere innenfor alle kommunale tjenester har tilgang til ord og termer som sikrer presis kommunikasjon.
  
  I statsbudsjettet for 2024 tildelte Stortinget 1,5 millioner kroner til UiT for å etablere et senter for samisk leksikografi, men dette er ikke nok for å møte utfordringene de samiske språksamfunnene står overfor. Komiteen kan understreke at ressursene brukt på norsk leksikografi er flere titalls ganger høyere enn for de samiske språkene, selv om arbeidet med samisk leksikografi omfatter tre ulike språk med et langt dårlige grunnlag. Komiteen kan vise til at det faglige arbeidet med å kartlegge og bygge ordforrådet i et språk har de samme utfordringene og er minst like ressurskrevende når antallet språkbrukere er færre.

• komiteen viser til at kunnskapsgrunnlaget for de kommunale og fylkeskommunale helsetjenestene er fra helse- og levekårsundersøkelser med lange tidsserier om den generelle norske befolkningen. Komiteen kan derfor understreke betydningen av datainnsamlingen som skjer gjennom den samiske helse- og levekårsundersøkelsen SAMINOR, og at disse dataene også må bearbeides, analyseres og tilgjengeliggjøres. Komiteen kan derfor understreke viktigheten av at Senter for samisk helseforskning har tilstrekkelige ressurser til å forvalte og analysere data, bidra i offentlig utredninger og formidle kunnskap om samisk helse og levekår.

2 Kompetanse hos majoriteten om minoriteten

En av de mest sentrale konklusjonene i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er at fornorskningen har etterlatt en majoritetsbefolkning med lite kunnskap om minoritetenes språk, kultur og historie. Like fullt er det i majoritetsbefolkningen vi skal rekruttere profesjonsutøverne som tilbyr tjenester til samiske innbyggere. Mange av lærerne, sykepleierne og barnevernspedagogene som møter samiske elever, pasienter og brukere, har ikke samisk identitet og tilhørighet selv. Prinsippet om å bygge kompetanse i majoriteten om minoriteten må derfor stå høyt i arbeidet med å gi samiske innbyggere gode kommunale tjenester.  

UiT foreslår derfor at:   

• komiteen ber regjeringen komme tilbake med forslag som møter den voksende etterspørselen fra offentlig sektor og det private næringslivet om kortere kurs for å øke de ansattes kompetanse i samisk språk- og kultur. Behovet for dette kommer fram flere steder i stortingsmeldingen, blant annet i kapittel 6.4 Gode helsetjenester tilpasset samiske innbyggere og kapittel 6.9 Sametingets merknad. Kurs som gir god kompetanse og kulturforståelse bør ha en flerfaglig profil, der blant andre språkvitenskapen, historie, jus, statsvitenskap og helse- og sosialfagene bidrar. Slike kurs vil også øke forvaltningskompetansen på kommunalt og fylkeskommunalt nivå.
  
  
• komiteen viser til tidligere anmodningsvedtak om å utrede organiseringen av et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningspolitikk og urett, med ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid.
  
  Stortingets omtale og vedtak om dette senteret i Innst. 30 S (2024 - 2025) viser at det vil ha en funksjon også på lokalt og regionalt nivå. Det burde derfor vært med i oversikten over de viktigste vedtakene fra Stortingets behandling av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, slik de blir presentert i stortingsmeldingens kapittel 2.
  
  Komiteen kan merke seg at UiT tilbyr seg å være starthjelp for senteret og fungere som et koordinerende nav i en desentralisert nettverksstruktur. Den desentraliserte nettverksstrukturen er særlig viktig fordi kompetansesenteret bør bruke og styrke dels små og sårbare kompetansemiljø på ulike steder i landet.
  
  Komiteen kan også vise til at UiTs juridiske fakultet er et faglig tyngdepunkt nasjonalt og i Norden om samerett og derfor kan bidra til å oppfylle Stortingets vilje om at en av senterets oppgave skal være å “bidra til et nordisk samarbeid for forskning, utdanning og formidling innen urfolks- og minoritetsrett” (Innst. 30 S (2024-2025, punkt 4.8.1).
  
  UiTs fagmiljø på leksikografi er i gang med å bygge opp et bredt og moderne ordforråd og terminologi. Dette fagmiljøet vil derfor kunne løse oppgave med å “kartlegge, utforske og utvikle ordforråd for språkene”, som Stortinget har sagt skal være en av senterets oppgave (Innst. 30 S (2024-2025, punkt 4.8.1). 

3 KI som verktøy 

Målet med kunstig intelligens (KI) er ikke å erstatte kommunale tjenester eller profesjonsutøveren, men være et verktøy for å møte noen av behovene for språk- og kulturkompetanse som stortingsmeldingen beskriver. For eksempel kan samisk KI analysere psykologiske tekster for helsepersonell uten inngående kunnskap om samisk språk og kultur. Samisk KI kan også hjelpe barn og voksne som lærer samisk uten å kunne trene i et språkmiljø så ofte man ønsker.

Utviklingen av KI-modeller og applikasjoner til slik bruk krever imidlertid svært gode faglige og juridiske vurderinger fordi det tar i bruk sensitiv data fra særlig sårbare grupper, som KI-forordningen regulerer.

UiT foreslår derfor at:   

• komiteen understreker viktigheten av forskning på hvordan man kan samle inn og håndtere samiske data i tråd med særlig strenge regler for databeskyttelse. 
  
  
• komiteen understreker prinsippet om at likebehandling ikke er det samme som likeverd også når det kommer til bruk av KI i tjenester for samiske innbyggere. Komiteen kan vise til at EUs KI-forordning har krav om at KI skal støtte mangfold, likeverd og inklusjon og at dette krever samiske data.
  
  
• komiteen understreker viktigheten av forskning som utvikler og evaluerer likeverd i KI-modeller og KI-applikasjoner.
  
  
• komiteen på dette grunnlaget ber regjeringen vurdere om det er behov for et samisk AI-senter på størrelse med de øvrige AI-sentrene.