Finansmarkedsmeldingen 2025

Høringssvar: Finansmarkedsmeldingen 2025                                                                  7. mai 2025

Vi vil kommentere på tre tema fra Finansmarkedsmeldingen:

Mandatet for pengepolitikken bør evalueres
Eiendom Norge støtter at regjeringen følger opp sentralbanksjefens oppfordring i årstalen om at pengepolitikken med jevne mellomrom bør evalueres.

Norge fikk en ny sentralbanklov i 2019, samt at inflasjonsmålet i 2018 ble redusert fra 2,5 til 2 prosent med begrunnelse om at tiden for å fase inn oljepengene i norsk økonomi var over. Paradoksalt nok har bruken av oljepenger under korona-pandemien 2020-2022 og under dyrtiden 2022-2024 vært svært høy.

Eiendom Norge etterlyser spesielt en evaluering av reduksjonen av inflasjonsmålet fra 2,5 prosent til 2 prosent i 2018 i lys finanspolitikken og Norges statsfinansielle handlingsrom.

Dessuten mener vi det er grunn til å klargjøre målet i pengepolitikken med hensyn til «stabil produksjon- og sysselsetting», som ble lagt til i sentralbankloven i 2019.

Vi har de siste årene sett et fall i boliginvesteringene på nesten 50 prosent uten at Norges Bank har lagt nevneverdig vekt på dette i rentesettingen. Hva som ligger i begrepet «stabil produksjon og sysselsetting» i utøvelse av pengepolitikken bør klargjøres.

Utlånsforskriften må evalueres
Fra 1 januar 2025 innførte regjeringen lettelser i utlånsforskriften. Egenkapitalkravet ble redusert fra 10 til 15 prosent og forskriften gjort varig.

Særlig det siste er vesentlig, da forskriften siden 2015 har vært midlertidig med to års varighet og påfølgende evaluering av Finanstilsynet.

Eiendom Norge mener derfor regjeringen må ta initiativ til å evaluere forskriften innen utløpet av 2026, både fordi den har mistet sin begrunnelse, men også fordi det over tid vil være umulig å opprettholde eierlinjen med kredittrasjonering.

Flere utviklingstrekk tilsier det er gode grunner å avskaffe utlånsforskriften.

For det første har gjeldsveksten vært fallende over lengre tid og i 2024 hadde vi den laveste gjeldsveksten i Norge siden 1990-tallet.

For det andre har rentenivået økt, og vi skal mest sannsynlig ikke tilbake til lavrenteregime. Et høyere rentenivå i seg selv vil redusere gjeldsveksten og risikoen for finansielle utbalanser.

For det tredje fikk vi i 2022 en ny finansavtale-lov som gir bankene en avslagsplikt for lånesøkere uten tilstrekkelig kredittevne. Tidligere hadde bankene kun en frarådingsplikt. Det gjør risikoen for uansvarlig utlån fra bankene liten, da banken vil måtte bære risikoen om de gjør det.

Dessuten er det dokumentert en rekke uheldige bieffekter av forskriften, blant annet:
- Selveierraten har falt med 1,1 prosentpoeng siden forskriften ble innført i 2015.
- Forskriften skaper større avhengighet av arv for å bli boligeier i Norge.
- Forskriften gjør sårbare husholdninger med boliglån mer sårbare, fordi den svekker deres likviditet.

Bedre virkemidler mot økokrim i bolighandelen

Eiendomsmeglingsbransjen må få bedre virkemidler for å avdekke økonomisk kriminalitet i bolighandelen. I finansmarkedsmeldingen skriver regjeringen at den

                «(…) har trappet opp kampen mot økonomisk kriminalitet, og har foreslått en                rekke tiltak som er tenkt å bli gjennomført over en periode på fire år. Blant de          viktigste temaene for å styrke forebyggingen og bekjempelsen av økonomisk     kriminalitet, er informasjonsdeling og samarbeid.»

Regjeringen hadde anledningen til og faktisk gjøre noe med dette da endringer i lov om eiendomsmegling ble behandlet i Stortinget våren 2025.

I NOU 2021:7 ble det foreslått at eiendomsmeglingsforetak skal gis tilgang til taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret, da eiendomsmegler har plikt til å finne ut hvem som er den egentlige selger og kjøper av eiendom.

Dette ble ikke fulgt opp i tråd med anmodningsvedtak i Stortinget, deriblant stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet i juni 2024.

Dette illustrerer en svakhet med arbeidet med og virkemidlene for å bekjempe økonomisk kriminalitet i bolighandelen: Det er for dårlig samordning mellom ulike departementer med ulikt lovansvar, og åpenbare enkle lovendringer følges ikke opp.

Hilsen

Henning Lauridsen                                                              Erik Lundesgaard

Admininstrerende direktør                                                  Sjef for kommunikasjon og politikk

Notat til Finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2025
Særlig om konkurransen i boliglånsmarkedet

Vi i forbrukerorganisasjonen Huseierne vil gjerne gi innspill til årets Finansmarkedsmelding, særlig til konkurransen på boliglånsmarkedet.

Renter på boliglån utgjør husholdningenes største bokostnad. Velfungerende bankkonkurranse er avgjørende for forbrukernes mulighet til å forhandle best mulig lånevilkår.

Oppsummert mener Huseierne:

• Finansmarkedsmeldingen konkluderer med at det bør bli bedre konkurranse på bankmarkedet for forbrukere. Huseierne støtter denne konklusjonen.
• Utfordringene er større enn Finansmarkedsmeldingen peker på. Konkurransen i boliglånsmarkedet er i store deler av landet vårt dårlig, og mange steder er det en stor markedskonsentrasjon som gir «dagligvaretilstander».
• Det er nødvendig med en rask evaluering av allerede iverksatte tiltak, og det er nødvendig  at det fremlegges ytterligere tiltak.
• Finanskomiteen bør for Finansmarkedsmeldingen 2026 be om å få en særlig vurdering av fusjonsbølgen i bankmarkedet og hvordan dette kan påvirke konkurranse på boliglånsmarkedet.
• Optimalt sett bør det nedsettes et NOU-arbeid om «Forbrukertrygghet i finansmarkedene» for å få en objektiv og grundig gjennomgang.

Forslag til merknader

Huseierne har følgende forslag til merknader til Finansmarkedsmeldingen.

Reelle beskrivelser av bankkonkurransen

Finanskomiteen ber Regjeringen legge frem tall for bankkonkurransen lokalt i senere utgaver av Finansmarkedsmeldingen for å vise frem det reelle konkurransebildet forbrukere møter i bankmarkedet.

Konsekvenser av bankfusjoner

Finanskomiteen ber Regjeringen i neste Finansmarkedsmelding legge frem markedsanalyser av fusjonene som nå skjer i bankmarkedet og hvordan dette påvirker bankkonkurransen særlig for boliglån.

Evaluering av tiltak for økt bankkonkurranse

Finanskomiteen ber Regjeringen i neste Finansmarkedsmelding legge frem evaluering av tiltak for å bedre bankkonkurransen for forbrukere og behovene for ytterligere tiltak. En grundig evaluering bør gjøres av eksterne aktører for tilstrekkelig grundighet og objektivitet.

Behov for bedre konkurranse i bankmarkedet

Finansmarkedsmeldingen slår både innledningen (pkt 1) og i pkt 3.2 om Konkurransen i bankmarkedet fast at det er behov for bedre konkurranse mellom bankene.

Huseierne støtter denne konklusjonen.

Samtidig er det viktig å peke på at konkurransebildet i dag er langt verre enn det Finansmarkedsmeldingen fremstiller, og at behovet for tiltak for å bedre konkurransen derfor er mye mer prekært enn det meldingen fremstiller.

Regjeringens utgangspunkt for vurdering av bankkonkurransen er en teoretisk vurdering av konkurransen på landsdekkende nivå. Vi i Huseierne vil påpeke at denne fremstillingen ikke er riktig fordi vi i Norge har mange større regionale banker som ikke konkurrerer med hverandre.

De landsdekkende tallene kamuflerer derfor en dårlig lokal bankkonkurranse. For forbrukerne som skal oppta eller refinansiere sine boliglån er bankmarkedet lokalt med relativt få tilgjengelige alternativer.

Høsten 2023 gjorde Menon en stor undersøkelse for Huseierne om konkurransen i det norske boliglånsmarkedet. Denne undersøkelsen ser bankmarkedet fra forbrukerens side, slik det oppfattes når man forsøker å få boliglån i et lokalt marked.

(https://www.huseierne.no/globalassets/boligfakta/boligfakta-2024/huseierne-det-norske-bankmarkedet-for-boliglan_2024.pdf)

Finansmarkedsmeldingen bruker markedsandelen for de fem største bankene som et av målene for konkurransen. Påstanden er at markedsandelen for de fem største bankene har vært på 60 prosent av markedet det siste året. (Figur 3.4)

Vår undersøkelse viser et annet bilde av konkurransen. Ser vi på de seks største byene er tallene for markedsandelen til de fem største bankene følgende:

• - Oslo: 62,5 %
• - Bergen: 70,5 %
• - Trondheim 66,1 %
• - Stavanger 75,5 %
• - Kristiansand 77,6 %
• - Tromsø: 85,8 %

Se flere eksempler i egen grafikk her: https://public.flourish.studio/visualisation/17748692/

Vi går mot dagligvaretilstander i det norske bankmarkedet for boliglån

Huseiernes undersøkelse viser at det er dårlig konkurranse i mange lokale markeder. Vi nærmer oss «dagligvaretilstander» i det norske bankmarkedet for boliglån mange steder.

Dårlig valgmulighet for forbrukere gir høyere priser. Jo større andeler de eksisterende aktørene har, jo vanskeligere er det for konkurrenter å slå seg inn på markedet.

For å få reelle beskrivelser av bankkonkurransen ber vi om at senere Finansmarkedsmeldinger beskriver bankkonkurransen lokalt, slik forbrukerne møter den. Teoretiske beskrivelser av et landsdekkende marked er ikke tilstrekkelig.

For at komiteen skal få et bedre beslutningsgrunnlag, er det viktig med en bedre beskrivelse av konkurransen i bankmarkedet. Vi viser til våre forslag til merknader.

Fusjonsbølge i bankmarkedet svekker konkurransen

De senere år har det vært en rekke fusjoner og oppkjøp i bankmarkedet i Norge, noe som påvirker konkurransen for boliglån. Vi har sett store banker kjøpe opp mindre banker, slik Sparebank1 Østlandet fusjonerte med Totens sparebank, større banker har fusjonert med hverandre for å satse mer landsdekkende, for eksempel fusjonene mellom Sparebank1 SR-bank og Sparebank1 Sør-Øst Norge, eller Sparebanken Vest og Sparebanken Sør. I tillegg er det mange fusjoner mellom mindre banker, slik som for eksempel Agder Sparebank og Birkenes Sparebank.

Disse fusjonene fører til større konsentrasjon i bankmarkedet og svekker bankkonkurransen. Det er en stor svakhet at Finansmarkedsmeldingen 2025 ikke ser på dette, og hvordan fusjonsbølgen kan påvirke konkurransen fremover.

Vi mener komiteen må be om en redegjørelse rundt dette i neste Finansmarkedsmelding, se forslag til merknad.

Evaluering av tiltak og forslag til ytterligere tiltak

Det er satt i gang noen tiltak for å forbedre bankkonkurransen. Finansmarkedsmeldingen peker på skjerpet regelverk fra Finanstilsynet og videreutvikling av Finansportalen. I tillegg har komiteen til behandling forslag til forbud mot produktpakker, og nye kapitalkravsregler har trådt i kraft. Alt dette kan bidra til økt bankkonkurranse, men effekten er ukjent.

Vi mener Finanskomiteen bør be om en grundig evaluering av disse tiltakene til neste finansmarkedsmelding. For å få en grundig og objektiv gjennomgang mener vi den underliggende analysen må gjøres av eksterne aktører, ikke av tilsyn eller departementet selv. Finansdepartementet må deretter foreslå ytterligere tiltak for å bedre bankkonkurransen om det er nødvendig.

Egen NOU om forbrukertrygghet i finansmarkedene

Konkurransen i bankmarkedet behandles dessverre stykkevis og delt. Det viser årets Finansmarkedsmelding, og det viser for eksempel Finansdepartementets behandling av regulering av produktpakker ved salg av boliglån.

Huseierne mener at det er viktig at forbrukertryggheten i finansmarkedene behandles helhetlig. Vi mener derfor det bør gjøres et eget NOU-arbeid om «Fremtidens forbrukertrygghet i finansmarkedene».

Vi viser ellers til kommentarene vi ga til Finansdepartementet i høringen om regulering av produktpakker ved salg av boliglån.

https://www.huseierne.no/globalassets/horinger/2025/huseierne---regulering-av-produktpakker-boliglan-finansdepartementet-april-2025.pdf

Sparebankforeningen takker for muligheten til å gi innspill til Finanskomiteens behandling av Finansmarkedsmeldingen 2025.

Meldingen berører en rekke sentrale temaer for norsk finansnæring. Vi ønsker å rette oppmerksomheten mot et punkt som omtales relativt kort i meldingen, men som kan ha stor og langsiktig betydning for det norske banksystemet: Oppfølgingen av Sparebankutvalgets utredning (NOU 2024:22) og forholdet til EUs kapitalkravsregelverk (CRR).

Sparebankene har en unik plass og funksjon i det norske samfunnet, og har over tid vist seg å være både stabiliserende og verdiskapende. For at denne modellen skal kunne videreføres under stadig skjerpede europeiske krav, er det avgjørende at oppfølgingen fra norsk side skjer med politisk forståelse, strategisk kløkt og innsikt i sparebankenes egenart.

Vårt primærstandpunkt er tydelig: Vi ønsker ingen endringer rundt regelverket for egenkapitalbeviset. Modellen fungerer svært godt slik den er i dag, og oppfyller fullt ut alle krav.

Påstått kompleksitet gir ikke rettslig grunnlag for å endre regelverket

Kompleksitet synes å være hovedbegrunnelsen for at både de europeiske og norske banktilsynsmyndighetene (hhv EBA og Finanstilsynet) ønsker å endre dagens regelverk.

Egenkapitalbeviset representerer en sofistikert finansiell innovasjon som har balansert behovet for modernisering med ønsket om å bevare en banktradisjon til det beste for det norske samfunnet. Egenkapitalbeviset har gjort det mulig for sparebankene å hente inn kapital i markedet og samtidig bevare sin særegne identitet og samfunnsformål. På den måten har egenkapitalbeviset bidratt til å forme en norsk banksektor som både er robust og tett knyttet til lokal verdiskaping.

Modellen har stått seg i praksis i nesten 40 år. Markedet for egenkapitalbevis er velfungerende og transparent. Dersom investorer mente dette var for komplisert, ville attraktiviteten og prisnivået vist det. Det har de ikke gjort.

Dessuten; graden av kompleksitet har ingen betydning for hvorvidt kapitalstrukturen oppfyller kravene.

Sparebankforeningen har over tid vært tydelig på at det ikke finnes noe rettslig grunnlag for å kreve at egenkapitalbeviset og grunnfondskapitalen skal bære tap pari passu (på lik linje). Vi får bred støtte for dette synet blant andre fagmiljøer, både i Norge og Europa for øvrig. I likhet med oss, uttrykker disse miljøene også bekymring for at eventuelle endringer kan få utilsiktede konsekvenser og reagerer på manglende åpenhet fra EBAs side.

Finansdepartementet må ta en tydeligere rolle

I lys av dette er vi positive til at Finansdepartementet nå har sendt brev til Finanstilsynet og anmodet om at EBA skriftlig utdyper sitt rettslige grunnlag for vurderingen. Samtidig er vi bekymret for at ansvaret for oppfølgingen av denne saken plasseres i Finanstilsynet. Tilsynet har over tid uttrykt en grunnleggende skepsis til dagens regelverk og egenkapitalbeviset, senest i sin høringsuttalelse til NOU 2024:22. I likhet med både EBA og Sparebankutvalget, dokumenterer ikke Finanstilsynet det rettslige grunnlaget for endringene de foreslår. Dette til tross for at de rettslige innvendingene, som vi og flere andre fagmiljøer har fremmet, er godt kjent. Det gir oss liten grunn til å forvente en objektiv og prestisjefri oppfølging fra tilsynets side. Vi mener det vil være prinsipielt uheldig å legge det videre arbeidet, og dialogen med EBA, til et organ som har dokumentert standpunkt imot modellen. Det rokker ved tilliten til prosessen, og det setter sparebankenes rammevilkår i fare.

På denne bakgrunn vil Sparebankforeningen oppfordre Stortinget til å be Finansdepartementet om å ta en tydeligere rolle i dette arbeidet, for å sikre at norske posisjoner overfor EBA fremmes i tråd med de politiske føringene departementet selv har gitt. På grunn av sakens betydning og av hensyn til fremdriften, er behandlingen av Finansmarkedsmeldingen en god anledning for en slik anmodning.

Når det står om den fremtidige strukturen i norsk banksektor, og de samfunnsmessige konsekvensene denne saken kan få over tid, bør ikke dette overlates til tilsynsfaglige vurderinger alene. Som lovgivende forsamling har Stortinget også en sentral rolle som garantist for en balansert, åpen og rettssikker prosess. Det forutsetter at den videre behandlingen av både Sparebankutvalgets forslag og EBAs vurdering skjer med full transparens, klare ansvarslinjer og politisk eierskap.

Avslutningsvis vil vi understreke at Sparebankforeningen mener det er positivt at både regjering og Storting bruker den tiden som er nødvendig for å behandle utredningen grundig og sikre at endringer skjer på et korrekt rettslig og politisk grunnlag. Det er avgjørende at norske myndigheter tar nødvendige grep for å sikre at EBA har reell forståelse for hvordan kapitalstrukturen i norske sparebanker faktisk fungerer og hvilke konsekvenser det vil kunne få dersom man presser frem endringer som i praksis svekker sparebankmodellen.

For ordens skyld: Sparebankforeningen har ikke inntatt konkluderende posisjon i spørsmålet om dagens kundeutbyttepraktisering, som også er berørt i NOU 2024:22.

Med vennlig hilsen

Therese Riiser

Administrerende direktør

Sparebankforeningen

Notat til Finanskomiteens høring om Finansmarkedsmeldingen 9. mai 2025

Finansmarkedsmeldingen gir en fornuftig deskriptiv oversikt over status og historikk i den norske finanssektoren. Det er allikevel et par vesentlige punkter VPFF ønsker å korrigere, samt at vi på ny fremmer forslaget en samlet finansnæring står bak om å invitere næringen inn i et forum der det kan meisles ut en strategi for finanssektoren for de kommende årene.

Først, et par korrigereringer:

• Staten er en stor eier på Oslo Børs, men er ikke en kilde til ny risikokapital til det børsnoterte næringslivet. Det er naturlig at det statlige eierskapet i gjennomsnitt er høyt på Oslo Børs, da staten har en betydelig posisjon i ‘de seks store’. Det betyr at det er nærmere 500 børsnoterte selskaper som staten ikke er eier i, og det er disse selskapene våre medlemsbedrifter bistår i innhenting av ny risikokapital.
• Staten er en statisk eier i de store børslokomotivene og staten mottar årlig 30-70 mrd i utbytte fra sine investeringer på Børsen. Denne delen av de børsnoterte selskapene benytter sjelden børsen til innhenting av ny kapital.
• Markedet for innhenting av risikokapital til den andre delen av det børsnoterte næringslivet har vært meget godt i Norge de seneste årtiene. Sammenlignet med andre Europeiske land har Norden, det vil egentlig si Norge og Sverige, svært høy grad av markedsfinansiering av det børsnoterte næringslivet (om 3-4 ganger mer enn gjennomsnittet inkludert UK).
• Dette er svært gunstig for evnen norske bedrifter har for å sikre omstilling og å drive vekst.
• Det er to investorgrupper vi er avhengige av i innhenting av kapital på børsen; norske private kapitaleiere og norske og internasjonale kapitalforvaltere.
• - Våre tall viser at i mindre emisjoner på børsen, dvs under 500 mill kr, kommer 80-100% av beløpet fra norske investorer. Vi gjør 100 til 150 slike transaksjoner årlig. Disse pengene kommer i stor grad fra næringslivseiere som har egne investeringsselskaper, såkalt family offices, ved siden av sin ordinære aktivitet. Denne kapitalkilden er derved helt kritisk for å sikre tilførselen av risikokapital til norsk hjemlig næringsliv
• 40% av verdiene på Oslo Børs er eiet av internasjonale investorer, og vi ser i våre tall at i enkelte store aksjeemisjoner, som det bare er noen få av årlig, har opp mot 80% av totalbeløpet kommet utenfra

For å sikre at disse to investorgrupperingene fortsatt vil bidra med kommittering av risikokapital i Norge ønsker VPFF stabile rammebetingelser for næringslivet og finanssektoren som står seg i konkurransen med andre land det er naturlig å sammenligne oss med.

For finanssektoren spesielt mener vi det kan være gunstig å sette ned en arbeidsgruppe, eller et utvalg, for bedre å kartlegge betydningen av næringen, spesielt når det gjelder finansiering og drift av næringslivet generelt.

Her er noen konkrete punkter vi mener det er behov for å gjennomgå: ​

• Finansnæringen, kapitalmarkedet – sammensetning og roller, betydning for vekst og omstilling​
• Helhetlig og sammenlignende analyse/beskrivelse av regulering/rammebetingelser i Norge og de andre nordiske landene
• Helhetlig og sammenlignende gjennomgang av tilsynspraksis, inkl. ansvarsfordeling mellom departement og tilsyn
• Helhetlig og sammenlignende gjennomgang av hvordan det arbeides med EU-regelverk, fra tidlig involvering til implementering ​
• Utviklingsmuligheter – mål for næringen, betydning for vekst, omstilling og utvikling av kompetansearbeidsplasser​​

Merk at det ikke er punkter på denne listen som handler om skattelette, andre særfordeler eller forslag om deregulering for å innlede et «race to the bottom». I det store og hele handler dette om kompetansebygging for å belyse fordeler og ulemper ved dagens regulering, samt at vi meisler ut noen mål for norsk finansnæring.

En næringspolitikk for finansnæringen
Årets finansmarkedsmelding gir en god oversikt over situasjonen i de norske finansmarkedene, og en status på ulike regulatoriske prosesser. Vi hadde imidlertid ønsket oss tydeligere og mer offensive signaler for å skape vekst og økt verdiskaping i den finansielle sektoren i Norge.  

Finansnæringen i Norge er liten sammenlignet med finansnæringen som andel av økonomien i andre land. Likevel er finansnæringen en betydelig næring for Norge som nasjon, både målt i verdiskapning, arbeidsplasser, skatteinngang og forvaltningskapital.  Finansnæringen spiller også en helt avgjørende rolle som bidragsyter inn mot andre næringer, deres vekstkraft, tilgang på kreditt, og sikring av risiko.  

Finansdepartementet har ikke bare ansvar for å regulere finansmarkedene, men skal også være næringsdepartement for finansnæringen. Finansmarkedsmeldingen kan dermed tjene to formål. Det ene er en årlig beskrivelse av tilstanden i finansmarkedene og av aktørene, men like viktig er det at meldingen er et godt sted å gi signaler og målsetninger for det viktige finansmarkedsområdet, og diskutere politiske grep for å oppnå definerte målsettinger.  

I opptakten til årets finansmarkedsmelding har det vært en konstruktiv diskusjon rundt rammebetingelser for finansnæringen sett i lys av nyheter rundt at deler av fondsforvaltningsnæringen har vedtatt eller vurderer å flytte fra Norge som følge av skjeve konkurransevilkår. Mange av nisjebankene har allerede flyttet ut av Norge. Vi hadde derfor håpet at Regjeringen ville stake ut en kurs for hvordan vi skal skape vekst og økt verdiskaping fra finansnæringen i årets finansmarkedsmelding.  

Vi har en kompetent og innovativ finansnæring som har gitt Norge verdens mest moderne og robuste finansielle infrastruktur, med finansinstitusjoner som er solide, godt kapitalisert, har medarbeidere med høy kompetanse, og er langt fremme digitalt. Det er en styrke for Norge, men en styrke som må videreutvikles, fordi utviklingen i andre land går fort.    

For Norge er det viktig å beholde og videreutvikle en sterk finansnæring i landet. Utflytting av finansiell kompetanse og infrastruktur er skadelig, både ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, men reduserer også den finansielle motstandskraften til Norge i krisetider.  

Regjeringen skriver i meldingen at myndighetene så langt som mulig bør målrette finansmarkedsreguleringen slik at den “ikke svekker næringens lønnsomhet og demper omstillingsevnen”. Vi synes dette er en defensiv målsetting.  Målet med finansmarkedspolitikken bør være å videreutvikle en konkurransedyktig, solid og sterk finansnæring i Norge, for derigjennom å bidra til økt verdiskaping, vekst og et moderne tjenestetilbud.   

Finans Norge mener finansmarkedspolitikken bør ta utgangspunkt i noen sentrale prinsipper: 

• Finansiell stabilitet som grunnleggende forutsetning
• Like konkurransevilkår som i våre nærliggende land 
• Rask innføring av EU-regelverk, og unngå «gold plating» og norsk særregulering 
• Avvik fra internasjonalt regelverk bør begrunnes særskilt og underlegges grundig konsekvensutredning 
• God transparens og forutsigbarhet er avgjørende i det internasjonale finansmarkedet 
• En mer aktiv bruk og søken etter forholdsmessighet 
• En transparent og forutsigbar tilsynspraksis, harmonisert med tilsynspraksis i det indre markedet.  

Vi mener dette er prinsipper og målsettinger Stortinget bør fastslå, enten i forbindelse med årets finansmarkedsmelding, og/eller i forbindelse med behandlingen av representantforslaget om en handlingsplan for finansnæringen (Dokument 8:240 S (2024-2025)).  

For å etablere et solid faglig og analytisk grunnlag, oppfordrer vi Stortinget til å anmode regjeringen om å etablere en hurtigarbeidende arbeidsgruppe. En slik arbeidsgruppe bør bestå av representanter fra myndighetene, finansnæringen og akademia.  

Vi mener Stortinget videre bør benytte denne anledningen til å be regjeringen invitere til et samarbeid med næringen om å diskutere felles mål og strategier for finansnæringen, og hvor utgangspunktet bør være å fastsette en helhetlig og strategisk næringspolitikk for finansnæringen.  

EU/EØS 
Regjeringen peker selv på utfordringen ved etterslep av regulering som kommer senere inn i norsk rett enn i EU, og at dette kan gi konkurranseulemper. Det er svært viktig at regjeringen har høye ambisjoner når det gjelder tempo og gjennomføring av EU-regelverk i norsk rett, med mål om likest mulig regelverk.   

Det legges nå ned et betydelig arbeid i EU med å styrke konkurransekraften og gjennomføre forenklinger for næringslivet. Endringer i finansreguleringene er pekt på som et viktig område for å oppnå dette. Departementet opplyser at de følger med på arbeidet i EU og vurderer konsekvenser for norsk regelverk og norske markeder.  Det er svært viktig at Norge tar en aktiv rolle for å arbeide parallelt med disse spørsmålene for å sikre at norsk konkurranseevne ikke svekkes. 

Konkurransen i bankmarkedet 
Finans Norge vurderer at konkurransen er sterk i det norske bankmarkedet. Bankkundene kan velge mellom over 100 banker i Norge. Høy grad av digitalisering, fleksible bankbytteløsninger og bransjeregler bidrar også til at det er enkelt å bytte bank i Norge. 

Flere indikatorer fra litteraturen tyder på at konkurransen i det norske markedet er sterkere enn i sammenliknbare land som Sverige, Danmark, Finland og Nederland. Sammenliknet med disse landene har norsk banksektor lav konsentrasjon, lave priser og stor kundemobilitet 

Flere utviklingstrekk tyder på at konkurransen har holdt seg oppe det siste året. Ifølge Norges Banks ferske utlånsundersøkelse for første kvartal 2025 melder bankene om en ganske stor økning i konkurransen om lån til foretak og litt økt konkurranse om boliglån. Bankene har rapportert om økt konkurranse på både boliglån og foretakslån over flere kvartaler på rad. Forbrukerrådets bankbytteundersøkelse viser at 27 prosent av deltakerne i undersøkelsen byttet eller reforhandlet boliglånet i både 2023 og 2024 opp fra 22 prosent i 2022.  

Sparebankutvalget 
Finans Norge mener norske sparebankers egenkapitalbevis oppfyller alle relevante EU-krav, og norske myndigheter bør nå følge opp EU-myndighetene med siktemål om å kunne videreføre dagens regulering av egenkapitalbeviset. Det er positivt at Finansdepartementet nå har bedt Finanstilsynet anmode EBA om å skriftlig utdype sin forståelse av det regulatoriske grunnlaget. Vi viser for øvrig til høringsinnspill fra Sparebankforeningen i sakens anledning

Skuffet over manglende politisk ambisjon for finansnæringen 

Finansforbundet etterlyser en næringspolitikk som ikke bare verner om det som finnes, men som stimulerer til nye arbeidsplasser i finans. Finansmarkedsmeldingen bærer dessverre få spor av det. 

Finansforbundet er positiv til at departementet nå skal prioritere arbeidet med innlemming og gjennomføring av EØS-relevant regelverk. Men ambisjonene stopper der. 

Meldingen gjenspeiler ikke de ambisjonene som ledende politikere fra Arbeiderpartiet og Høyre har for utviklingen av finansnæringen og kompetansearbeidsplasser. 

Norge taper terreng 

Oslo har alle forutsetninger for å bli Nordens ledende finanssenter. Vi har verdens største statlige fond, en sterk tradisjon for ansvarlige investeringer og et av verdens mest digitaliserte samfunn. Likevel er vi i ferd med å tape terreng. Dublin har satset offensivt og den irske finanssektoren sysselsetter nå over 100 000 – dobbelt så mange som Norge, til tross for lik befolkningsstørrelse. Svenske Klarna alene har flere ansatte enn hele den norske fintech-næringen. 

Store muligheter – hvis rammevilkårene er på plass 

Konkurransedyktige rammevilkår for norsk finansnæring er viktigere enn noen gang. Som erkjennelse fra Draghi-rapporten jobber EU- kommisjonen nå for å styrke investeringer og sparetilbud innen EU, og gjøre det enklere å flytte kapital på tvers av landegrensene. 

Det kan gi mange muligheter for norsk finansnæring fremover dersom forholdene ligger til rette. 

Derfor anmoder vi sterkt at finanskomiteen følger opp representantforslaget fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Anna Molberg, Aleksander Stokkebø, Tina Bru, Mahmoud Farahmand og Mudassar Kapur om en handlingsplan for å styrke finansnæringen i Norge. 

Bedre vilkår for Fintech 

I forlengelsen av et behov for en næringspolitikk for finansbransjen vil vi gå inn på norsk fintech.Fintech er en viktig driver for innovasjon, kompetansebygging og konkurranse i norsk finansnæring. Økosystemet for fintech har vokst betydelig de siste 10 årene og sysselsatte 3200 ansatte per 1.1. 2023.   Dessverre har utviklingen gått feil vei de siste tre årene, med færre selskaper og ansatte. Norsk fintechbransje mister nå verdifulle kompetansemiljø til utlandet, mens både de svenske og danske økosystemene er betydelig større enn det norske.  

Finansforbundet mener fintech må få større drahjelp som «farmerlaget» som bidrar til en teknologisk fremoverlent og innovativ bransje. Vi har alle muligheter til å bli et attraktivt  testlaboratorium, og Norge burde være et sted flere ønsker å teste ut ny teknologi. 

For å støtte  fintech-næringen er det nødvendig å: 

• Fjerne særnorske kapitalkrav for bankene og implementere europeisk regelverk på samme tid som i EU. 

• Endre opsjonsskatteordningen slik at den er treffsikker for fintechselskapene 

Rask implementering av EU regulering knyttet til Open Finance  

PSD2 har ikke skapt ønsket konkurranse og innovasjon innen markedet for betalingstjenester. For å bøte på dette, samt utvide omfanget av datadeling i finansbransjen har kommisjonen fremmet forslag om PSD3, samt PSR og FiDA. Forslagene er ennå ikke er vedtatt av Europaparlamentet og Rådet.  Finansforbundet ber om rask og effektiv innføring, slik at norske fintech-selskaper får utvikle nye tjenester på lik linje og vilkår med internasjonale konkurrenter. 

Behandling av ansattes personopplysninger i møte med DORA 

Finansforbundet har tidligere etterlyst nye regler for behandling av personopplysninger i arbeidslivet. Vi viser til at personvernforordningen åpner for å fastsette nærmere regler for behandling av arbeidstakeres personopplysninger.   
 
Med DORA vil datasikkerhetstiltakene øke og behovet for personvern forsterkes.  

Finansforbundet etterlyser en særskilt lovgivning for behandling av personopplysninger i arbeidslivet. Dette er også et viktig moment i forbindelse med innføring av kunstig intelligens på arbeidsplassen. 

Bærekraft og rapportering

Finanssektoren har investert betydelige ressurser i utviklingen av bærekraftsløsninger og fagmiljøer grunnet klimarisiko og nye regulative krav fra EU. Velfungerende finansmarkeder er basert på god og sammenlignbar informasjon, og det er derfor viktig at myndighetene legger til rette for dette. 

Finansforbundet støtter en forenkling av bærekraftsregelverket, ettersom overdrevne rapporteringskrav skaper ineffektivitet både for bedrifter og ansatte. Reguleringen må imidlertid forenkles med omhu, slik at man ikke undergraver de grunnleggende målene med EUs bærekraftslovgivning utviklet det siste tiåret. 

Finansforbundet frykter at forenklinger som er foreslått i Omnibus I vil svekke datagrunnlaget på bærekraft. Både EBA og EUROSIF har uttrykt skepsis mot endringene, og peker på at endringene i grensesetting vil bety at myndigheter og finansbedrifter vil være avhengige av tredjepartsleverandører.  

Fjerning av muligheten til sektorspesifikk bærekraftsdata vil også gjøre det vanskeligere å fange opp nødvendig data og måle klimarisiko. Dette vil videreføre kompleksiteter, kostnader og sammenlignbarhetsproblemer som bærekraftsområdet har i dag, og kan bidra til feilkalkuleringer i markedet for natur- og klimarisiko. 

For å bygge opp et solid datagrunnlag for en bærekraftig og konkurransedyktig økonomi bør arbeidet med å samle bærekraftsdata fortsette. ESAPs introduksjon vil forenkle rapporteringen og sikre kvalitetssikret og sammenligbar informasjon for sine kunder. Finansforbundet mener derfor at det er positivt at Finanstilsynet allerede nå har fått oppdrag om å se på implementeringen av ESAP inn i norsk rett. 

Det er også viktig å ha en enkel standard for bærekraftsrapportering for mindre selskaper. Finansforbundet støtter derfor Finansdepartementets arbeid med en oversettelse av VSME-standarden som vil gjøre data mer tilgjengelig nedover i verdikjeden.  

Med vennlig hilsen 

FINANSFORBUNDET 

Vigdis Mathisen 

forbundsleder 

Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) ønsker å gi skriftlig innspill til Finanskomiteens behandling av Finansmarkedsmeldingen 2025.

NEF ser med voksende bekymring på ubalansene som er under utvikling i både bolig- og leiemarkedet.

Hittil i 2025 er omsetningen av brukte boliger rekordhøy med over 36.000 solgte, hele 3.000 flere enn på samme tid i rekordåret 2021. Den nominelle prisveksten er så langt på 6,7 prosent (Eiendom Norge), og det er lagt ut rekordmange boliger for salg, til tross for at antallet ferdigstilte boliger har falt siden 2024 (SSB og SØA).

En del av forklaringen er det høye antallet utleieboliger som er solgt og gjort tilgjengelig i boligmarkedet (NEF, Ambita, SØA). Nedsalget har skjedd blant både private utleiere (sekundærbolig) og profesjonelle utleiere (AS). Antall sekundærboliger har falt nasjonalt siden 2019. I Oslo er fallet på hele 10.300 sekundærboliger i perioden (17,5 % ned). I tillegg har antallet profesjonelle leieboliger falt med 3.300 i Oslo siden 2023 (12,3 % ned). Et kraftige tilbudsfall i leiemarkedet har altså gitt tilbudsvekst i boligmarkedet.

I områder med høye boligpriser er det kapitalkrevende å investere i utleieboliger, og dermed mer rente- og skattefølsomt. Mange privatpersoner og utleieselskaper dumper leieboliger etter flere år med lav eller negativ avkastning. Ved salg blir de kvitt gjelden og kan oppnå salgsgevinst. Vi er bekymret for at trenden vil vedvare så lenge rente- og skattetrykket holdes på et høyt nivå.

Samtidig er det dyrt å kjøpe seg inn i bolig markedet. I 2024 var gjennomsnittsprisen for en førstegangsbolig i Oslo 4,9 millioner kroner, etterfulgt av Stavanger og Tromsø med 3,7 millioner (NEF, Ambita og SØA). I SØAs langtidsprognose for boligpriser forventes Oslo og Stavanger å få den sterkeste prisutviklingen i landet. Enn så lenge har førstegangskjøpere større kjøpekraft i Stavanger enn i Oslo. Ser man prisprognosene i sammenheng med boligprisstatistikken for førstegangskjøpere, kan det imidlertid indikere at gjennomsnittsprisene for førstegangsboliger i Stavanger kommer til å ta innpå Oslo de neste årene.

På grunn prisnivået må hele 67 prosent ha foreldrehjelp for å kunne kjøpe sin første bolig i Oslo, mot 50 prosent i landet for øvrig (NEF, SØA og SSB). Endringene i utlånsfortskriften fra nyttår har gjort førstegangskjøpere noe mindre avhengig av foreldrehjelp, men i Oslo er det fortsatt svært vanskelig å komme inn uten foreldrehjelp. Med de nevnte langtidsprognosene vil trolig andelen som trenger foreldrehjelp øke igjen i flere av de store byene.

Det høye prisnivået på innstegsboliger (egner seg for både kjøp og utleie) er ikke bare et problem for førstegangskjøpere uten foreldrehjelp, det er også et problem for de som er avhengig av leiemarkedet fordi færre har råd til å drive med utleie når kostnadene er for høye til å forsvare investeringen.

Befolkningsframskrivinger og beregnet boligbehov (SSB og SØA) tilsier at Norge styrer mot betydelige bosettingsutfordringer de nærmeste årene. Verken boligmarkedet eller leiemarkedet vil kunne dekke boligbehovet slik det ser ut nå. Det vil få negative ringvirkninger i økonomien når folk ikke finner bolig der arbeidsplasser og utdanning finnes.

Derfor vil NEF oppfordre politikere på tvers av sektorinteresser til å prioritere tiltak som stimulerer tilbudssiden. I dag er det for svak sammenheng mellom hva slags boliger som etterspørres i markedet og det som faktisk reguleres i kommunene. Det må rett og slett legges aktivt til rette for å bygge langt flere små og rimelige innstegsboliger som møter etterspørselen i både bolig- og leiemarkedet.  

Vi viser til punkt 3.7.5 i Finansmarkedsmeldingen 2025 om organisering av arbeid med regnskapsstandarder for privat sektor. Standardene utfyller regnskaps- og bokføringslovgivningen og er avgjørende for norsk næringsliv.

Det er rundt 800 000 bokføringspliktige foretak i Norge, hvorav ca. 470 000 også har regnskapsplikt.

Spørsmålet om den nasjonale standardsettingens organisering og finansiering har vært på agendaen over lang tid. Det er positivt at saken er gitt oppmerksomhet gjennom omtalen i Finansmarkedsmeldingen. Omtalen gir imidlertid ingen bud om fremdriften i saken.  Vi ønsker med dette å understreke behovet for å få en avklaring om regnskapsstandardsettingen i Norge fremover, og ber Stortinget om å bidra med et anmodningsvedtak om å få en helt nødvendig fortgang i saken.

Bakgrunn

Regnskaps- og bokføringslovgivningen er begge rammelover som forutsettes utfylt av standarder for å sikre pålitelig, relevant, sammenlignbar og transparent regnskapsrapportering til bruk for myndigheter, kunder, leverandører, ansatte og investorer. Nye transaksjonsformer, teknologier og forretningsmodeller oppstår og tas i bruk, og skal lovens premiss oppfylles må regnskaps- og bokføringsstandardene ajourholdes og videreutvikles for å speile utviklingen i samfunnet og næringslivet. God og oppdatert regnskaps- og bokføringsregulering er også en sentral skanse mot økonomisk kriminalitet.

Regnskaps- og bokføringsstandarder utarbeides av Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) som NHO, Den norske Revisorforening, Regnskap Norge, Handelshøyskolen BI, Norges Handelshøyskole, Forening for finansfag Norge, Econa og Oslo Børs står bak. Mer om NRS kan leses på stiftelsens hjemmeside under menyvalget Om NRS.

Det siste tiåret har vært preget av manglende og uklare premisser for arbeidet i NRS. I denne perioden har det vært lovarbeider på regnskapsområdet som blant annet har reist spørsmålet om organisering av standardsettingen. I 2022 ledet dette til at Finansdepartementet ba NRS om å nedsette en arbeidsgruppe for å utrede og komme med forslag om organisering og finansiering av standardsettingen. Arbeidsgruppen avla sin utredning i januar 2023 med anbefaling om å videreføre standardsettingen i privat regi, men med representasjon og medvirkning fra offentlige myndigheter, og statlig bidrag til finansieringen. Utredningen ble senere sendt på høring (oktober 2023-januar 2024) fra Finansdepartementet, med generelt bred tilslutning til arbeidsgruppens anbefalinger fra de 26 høringsinstansene som ga merknader (herunder sentrale offentlige aktører som Skatteetaten og Finanstilsynet).

Behov for fortgang i arbeidet med å avklare standardsettingen

NRS er glad for omtalen i Finansmarkedsmeldingen. Det viser bevegelse i saken. Ikke desto mindre er vi bekymret for at saken ikke har nok fremdrift. Det har allerede gått lang tid, og det er kritisk å få fortgang i saken. NRS mangler finansiering og har av den grunn ikke hatt eller har mulighet til å bringe standardene opp på et nødvendig oppdatert nivå. Det er også områder knyttet til den nye økonomien som er udekket – eksempelvis sirkulærøkonomi, klimakvoter, delingsplattformer, kryptovaluta – der det er behov for å få både regnskapsmessige og bokføringsmessige avklaringer. Det får vi ikke slik situasjonen er i dag, med risiko for at det etablerer seg uheldige løsninger, ulik praksis, svekket rettssikkerhet og større risiko for feil og økonomisk kriminalitet – for å nevne noe.

Det er således avgjørende at rammevilkårene kommer på plass slik at arbeidet med å utvikle og vedlikeholde regnskapsstandarder kan gjenopptas. Finansiering fra det offentlige som kan sikre stabilitet og forutsigbarhet i standardsettingen, er nødvendig.

På denne bakgrunn ber vi derfor Finanskomiteen om å gi et anmodningsvedtak til regjeringen om å prioritere saken om standardsetting med sikte på å komme frem til en snarlig avklaring.

Vennlig hilsen

Norsk RegnskapsStiftelse

Ingebjørg Harto, styreleder fra NHO

Signe Moen, styremedlem fra Den norske Revisorforening

Hanne Opsahl, styremedlem fra Regnskap Norge

Notat til Finanskomiteens høring om Finansmarkedsmeldingen 9. mai 2025

Verdipapirfond har blitt et folkeprodukt i Norge. Om lag halvparten av den voksne befolkningen sparer i dag i verdipapirfond i «egen regi». I tillegg kommer fondssparingen som skjer gjennom kollektive pensjonsordninger, der arbeidstakers pensjonsopptjening plasseres i verdipapirfond.

Fondssparing skjer i gjennomregulerte produkter, som er godt egnet for forbrukere med lav eller ingen kompetanse om verdipapirmarkedet. Verdipapirfond senker rett og slett terskelen for deltakelse i verdipapirmarkedet for folk flest. Dette bidrar til økt velstand og høyere pensjon for norske husholdninger.

Konkurransen i fondsmarkedet er svært internasjonal, med stor bevegelse over landegrensene, både av verdipapirfond som tilbys og kundemidler som plasseres. Dette er en ønsket følge av hvordan regelverket i EU er utformet. Norske forvaltningsselskap møter tøff konkurranse om norske fondssparere fra utenlandske fond, som har «hylleplass» i salgsløsningene hos norske banker og finansforetak, side om side med norske verdipapirfond.

Høsten 2024 ble utflagging av norsk fondsbransje, i hovedsak til Sverige, en gjenganger i media. Hovedårsaken er at norske rammebetingelser gjør det vanskelig for norske forvaltningsselskap å konkurrere effektivt med utenlandske fond. For at norske forbrukere også i fremtiden skal kunne plassere sine sparemidler i norske verdipapirfond, regulert av norske myndigheter og underlagt norsk tilsyn, er det helt nødvendig med likeverdige rammebetingelser for norsk fondsbransje. Dette krever at politikerne nå kjenner sin besøkelsestid.   

Etter at Norges fjerde største forvaltningsselskap, Alfred Berg Kapitalforvaltning, varslet utflagging av alle sine rentefond til Sverige i fjor høst, og Norges største og eldste kapitalforvalter, Storebrand Asset Management, en tid senere signaliserte planer om det samme, har det på kort tid vært stor utvikling på regelverksområdet, etter årevis med tilnærmet stillstand. Det viser at dersom den politiske viljen er til stede, er det mulig å gjennomføre viktige endringer på relativt kort tid. Verdipapirfondenes forening vil benytte anledningen til å gi honnør til regjeringen for det arbeidet som har blitt gjort på flere viktige områder for å stoppe den pågående utflaggingen av norsk fondsbransje.

Regjeringen gir i Finansmarkedsmeldingen tydelig uttrykk for at den er opptatt av å sikre gode konkurransevilkår for fondsforvaltningsbransjen i Norge. I forlengelsen av dette erkjennes det også at hensynet til et oppdatert og likest mulig regelverk, sammenlignet med det som gjelder i land det er naturlig å sammenligne seg med, er viktig for bransjen. Imidlertid savnes det etter vårt syn en grundig omtale av tydelige ambisjoner for fondsbransjen.

Arbeidet med å rette opp de alvorligste manglene ved rammebetingelsene for norsk fondsbransje pågår. I det dette skrives, er høringsrunden for finansdepartementets forslag til endrede skatteregler for verdipapirfond nylig avsluttet. En rekke høringsinstanser, herunder VFF, har gitt innspill om at de foreslåtte skatteendringene ikke går langt nok, og ikke er tilstrekkelige til å stanse utflaggingen. Den for fondsbransjen svært viktige høringen om forvaltningsselskapers adgang til å kunne inngå individuelt forhandlede avtaler med store kunder pågår (høringsfrist 23. mai). Et fleksibelt og hensiktsmessig regelverk for distribusjon er helt nødvendig for at norske forvaltningsselskap med norskregistrerte verdipapirfond skal kunne konkurrere med utenlandske alternativ når norske distributører skal velge hvilke fond de vil distribuere.         

Når man har etablert et effektivt skattesystem for verdipapirfond, der all beskatning skjer på andelseiers hånd, og hensiktsmessige og fleksible regler for fondsdistribusjon, som gjør at norske forvaltningsselskap har de samme «verktøy i kassen» som sine utenlandske konkurrenter, har man lagt et godt fundament å bygge videre på, for å sikre den fremtidige konkurranseevnen til norske verdipapirfond. For det må bygges videre, og det ganske raskt. Landene vi sammenligner oss med, er i stadig regulatorisk endring for å styrke sine posisjoner som attraktive etableringsland for verdipapirfond. Og det skjer i raskt tempo.

Det er nærliggende for norsk fondsbransje å se spesielt til Sverige, Luxembourg og Irland når den vurderer egne rammevilkår. I Sverige skal regjeringen om kort tid legge fram resultatet av en egen bred fondsutredning, der den uttalte målsetningen er å styrke det svenske fondsmarkedets konkurransekraft. Her har man gjort en bred vurdering av det finansregulatoriske regelverket, herunder også skatteregler, der det har vært relevant for utredningen. EU lanserte 19. mars 2025 en strategi for en Savings and Investments Union (SIU), som innebærer en rekke tiltak og forenklinger, for å senke barrierene for grensekryssende virksomhet på fondsområdet. Disse pågående tiltak i Sverige og EU vil føre til at norske fond vil møte enda sterkere konkurranse fra fond etablert i andre EU/EØS-land nær framtid. 

For å kunne imøtegå denne konkurransen, tvinges norske forvaltningsselskap i dag til å vurdere om eksisterende og nye fond bør flyttes til, eller etableres i, utlandet. I denne vurderingen inngår ikke bare skatteregler, men alle sider ved relevant regelverk. Etableringsland som ikke har gunstige regulatoriske rammer, vil, som vi allerede har sett, tape i denne konkurransen.

Fondsbransjen er nå i ferd med å tømme skoene for små og store regulatoriske steiner som det har gjort vondt å gå med, og man er i ferd med å etablere et bedre fundament å bygge langsiktig konkurranseevne på. I hvilken grad man legger til rette for konkurransedyktig kapitalforvaltnings-virksomhet i Norge i framtiden, er en politisk beslutning.

I finansmarkedsmeldingen beskrives fondsbransjen som en lønnsom næring, som bidrar til vekst, sysselsetning og kompetanse på kapitalforvaltningsområdet. Det bør være bred politisk enighet om at dette er en næring som er viktig å beholde i landet, og bygge videre på. Norge burde ha bedre forutsetninger enn de fleste for å kunne spille i første divisjon innen finans. Det må utnyttes bedre.  

VFF tar til orde for en grundig gjennomgang av rammebetingelsene for fondsnæringen, der målsetningen må være at Norge skal ha de beste rammebetingelsene for kapitalforvaltning.

Regjeringen har nå tatt svært viktige innledende grep. Det fortjener den ros for. Men resten av verden beveger seg raskt videre.

Hvis Norge vil være med, må vi henge på. Alle forutsetninger for å lykkes på dette området bør være til stede i Norge. Men da må vi ha rammebetingelser på linje med de beste i klassen. Og det krever politikernes vilje og handling, også etter at brannslukkingen forhåpentligvis snart er unnagjort. Vi håper finanskomiteens medlemmer er seg dette bevisst.