Statsbudsjettet 2026

1. Innledning
Sjømatnæringen er Norges største matprodusent og nest største eksportnæring etter olje og gass. Den skaper arbeidsplasser, verdier og velferd langs hele kysten, og er en nøkkel for både nasjonal matberedskap, grønn omstilling og bærekraftig verdiskaping.
Sjømatbedriftene ønsker med dette notatet å løfte fram sentrale forhold i statsbudsjettet for 2026, og fremme forslag som styrker norsk eierskap, arbeidsplasser i distriktene og rammevilkår for konkurransedyktig sjømatproduksjon.
Sjømatnæringens betydning som matvareprodusent
Et helt sentralt spørsmål i analyser av kriser som rammer hele eller store deler av samfunnet, er matvareberedskap. Hvilken evne har vi til å fø egen befolkning dersom de vanlige handelsforbindelsene brytes eller begrenses? Den politiske debatten om matvareberedskap har i stor grad handlet om landbruket.
På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet fikk Menon Economics i oppdrag å se nærmere på sjømatens betydning for matvareberedskapen, jf. Menon-publikasjon nr. 69/2023. Tallene viser at sjømaten alene kan dekke 60–76 prosent av befolkningens energibehov i en krisesituasjon. Når sjømaten inkluderes i beregningen, har Norge en samlet dekningsgrad på 110 prosent.
Dette viser at sjømat er selve ryggraden i norsk matberedskap – og landets viktigste matvareproduserende næring. Sjømatnæringen produserer åtte ganger mer mat enn jordbruket og utgjør en avgjørende del av nasjonens forsyningssikkerhet.
I 2024 eksporterte Norge 2,8 millioner tonn sjømat til en verdi av 175,4 milliarder kroner – tilsvarende 38 millioner måltider hver dag. Likevel står næringen nå overfor stagnasjon som følge av strenge rammevilkår, reduserte kvoter og begrenset vekst i havbruket.
FNs matorganisasjon (FAO) slår fast at dersom verden skal nå klimamålene og mette en voksende befolkning, må produksjonen av bærekraftig sjømat øke betydelig. Norge må derfor føre en politikk som stimulerer til vekst – ikke til stagnasjon.
Næringens verdiskaping og betydning for kysten
Sjømatnæringen skaper store ringvirkninger i kystsamfunnene, og hvor det lokale private eierskapet er kystens livsnerve. Ifølge Nofima var verdiskapingen i 2023 på 139 milliarder kroner, tilsvarende 2,3 prosent av fastlands-BNP – en kraftig økning fra 1,5 prosent i 2010. Næringen sysselsetter 96 000, inkludert ringvirkninger, og verdiskapning per sysselsatt, inkludert ringvirkninger, er beregnet til 1 890 000 kr. per sysselsatt.
Bak disse tallene står tusenvis av private bedrifter og lokale eiere. Det private eierskapet er kystens livsnerve – avgjørende for å sikre lokal verdiskaping, arbeidsplasser og samfunnsengasjement i idrett, kultur og utdanning.
Sjømatbedriftene vil derfor understreke behovet for en politikk som styrker norsk og lokalt eierskap.
2.Nærmere om regjeringens forslag i Statsbudsjettet for 2026
Tiltak for omstilling til bærekraftig havbruksnæring
Regjeringen etablerte den 12. august 2024, samfunnsoppdrag for bærekraftig fôr, og hvor målet er at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder innen 2034.
I dag er andelen norskproduserte råvarer i fôr til oppdrettsfisk på åtte prosent. Regjeringens ambisjon er å øke dette til 25 prosent innen 2034. I tillegg har regjeringen satt en tydelig ambisjon om at alt fôr innen 2034 skal komme fra bærekraftige kilder. Sjømatbedriftene deler regjeringens målsetning, men har en litt mer ambisiøs målsetning ved at målene bør nås innen 2030. I dag står fiskefôr for om lag 75 prosent av klimautslippene fra oppdrettslaks.
Sjømatbedriftenes nedsatte i fjor en arbeidsgruppe som har sett nærmere på hvordan man kan få en raskere omstilling og industrialisering av mer bærekraftig fòr basert på norske råvarer. Utredningsarbeidet bygger på tidligere rapporter og arbeid fra NOFIMA, og hvor Sjømatbedriftenes arbeidsgruppe har dokumenterte at 340 000 tonn norske råvarer fra bærekraftige kilder kan tas i bruk raskt for å produsere mer bærekraftig fiskefôr – uten at det går på bekostning av kvalitet eller lønnsomhet.
Sjømatbedriftene har kommet med innspill til regjeringen underveis i arbeidet med statsbudsjettet hvor vi foreslo å sette av 5 milliarder kroner i risikokapital for å få fart på produksjon av norske, bærekraftige råvarer til fiskefôr. Sjømatbedriftenes foreslåtte tiltak ville ifølge beregninger kreve 10 milliarder kroner i investeringer, og utløse 9,5 milliarder i verdiskaping, 4 500 nye arbeidsplasser, og 1,5 milliarder kroner i årlige skatteinntekter.
Tiltakene som foreslås ved å ta i bruk 340 000 tonn norske råvarer vil alene redusere CO₂-utslippene med 1,55 millioner tonn – tilsvarende en tredjedel av alle biler i Oslo og Akershus i et helt år, eller energi forbruket til 300 000 husstander.
Sjømatbedriftene er skuffet over at regjeringen ikke bevilger en eneste krone til risikoavlastende kapital, og ber stortinget bevilge 5 milliarder kroner øremerket til å realisere en raskere omstilling til mer bærekraftig fôr for oppdrettsfisk.
Sjømatbedriftene mener videre det er behov for økt forskning og utvikling, og ber derfor Stortinget bidra til at det etableres 30 FoU-tillatelser til formålet.
Sjømatbedriftene ber Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 bevilge 5 milliarder kroner til Innovasjon Norge. Midlene skal øremerkes som risikokapital for investeringer knyttet til bærekraftig fôrproduksjon til oppdrett av fisk.
Sjømatbedriftene ber Stortinget etablere en ordning med inntil 30 FoU-tillatelser til formålet bærekraftige og norske fôringredienser til norsk oppdrettsfisk. Sjømatbedriftene ber videre om at det etableres en fast-track for behandling av søknader knyttet til FoU-tillatelsene
Tiltak for økt sjømatkonsum
Regjeringen foreslår å bevilge 3,543 mill. kroner til dette formålet i 2026.
Myndighetenes Handlingsplan for bedre kosthold har som et sentralt mål å øke sjømatkonsumet med 20 prosent fra 2015-nivå. Dette målet står dessverre langt unna å bli nådd. Tvert imot har sjømatkonsumet falt jevnt siden toppåret 2015.
For helsemyndighetene er denne utviklingen dypt bekymringsfull. Når de offisielle kostrådene anbefaler 300–450 gram fisk og sjømat i uken, hvorav minst 200 gram bør være fet fisk, er det alvorlig at konsumet går i motsatt retning. Dette er ikke bare et spørsmål om matvaner – det handler om folkehelse, bærekraft og fremtidige generasjoners kostholdsvaner.
Kostholdsvaner etableres tidlig i livet. Det er derfor avgjørende å nå ut til barn og unge med tiltak som skaper kunnskap, nysgjerrighet og positive opplevelser knyttet til sjømat. Regjeringens program Fiskesprell har vært et viktig virkemiddel i dette arbeidet, med kurs og
opplæring for ansatte i barnehager og skoler. Erfaringene er gode – men ikke tilstrekkelige til å snu den negative trenden.
Sjømatbedriftene mener tiden er inne for å tenke nytt og mer målrettet. Sammen med Norges Idrettsforbund har vi derfor utviklet konseptet «Sjømat på idrettsarenaen» – en lavterskel, inkluderende og effektivt tiltak for å nå barn og unge der de faktisk er: på idrettsbanen.
I juni 2022 ble konseptet testet under Skandia Cup i Trondheim, rettet mot barn i alderen 6–13 år. I løpet av seks timer ble det delt ut om lag 3 000 sjømatmåltider – og responsen var overveldende positiv. Prosjektet viste at det er fullt mulig å kombinere folkehelsearbeid, matglede og idrettsglede, og samtidig skape et varig positivt forhold til sjømat.
«Sjømat på idrettsarenaen» representerer et konkret, gjennomførbart og treffsikkert tiltak som kan bidra til å nå de nasjonale kostholdsmålene. Det bygger på partnerskap, frivillighet og samfunnsansvar – og det møter barn og unge på en arena som har stor gjennomslagskraft.
På denne bakgrunn ber Sjømatbedriftene om at «Sjømat på idrettsarenaen» tas inn i statsbudsjettet for 2026, på tilsvarende grunnlag som Fiskesprell. Tiltaket foreslås administrert av Norges Idrettsforbund i samarbeid med Sjømatbedriftene. For å sikre nødvendig gjennomføring og nasjonal spredning ber vi om en bevilgning på 5 mill. kroner over statsbudsjettet for 2026. Midlene skal øremerkes til konkrete prosjekter hvor barn- og unge kan få tilbudt sjømat i forbindelse med idrettsarrangement.
Dette er en investering i bedre folkehelse, økt sjømatkonsum og framtidens matvaner – og et tiltak som kan gi raske, synlige og varige resultater.
Sjømatbedriftene ber Stortinget bevilge 5 mill. kroner til tiltaket «Sjømat på
idrettsarenaen» i 2026. Posten økes fra 3,543 mill. kr. til 8,543 mill. kroner.
Føringstilskudd
Formålet med føringstilskuddet er å opprettholde lokale fiskerimiljøer og en variert flåtestruktur, bidra til at ressursene utnyttes også i områder hvor det ikke er mottak i umiddelbar nærhet, og bidra til en effektiv gjennomføring av fisket ved å føre råstoff ut av overskuddsområder. Sjømatbedriftene mener at føringstilskuddet er et viktig ledd å sikre bærekraftig utnyttelse av våre felles marine ressurser.
Tilskuddet har vært bevilget over statsbudsjettet siden 2005, da hovedavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag ble avviklet. I 2024 og 2025 ble det avsatt 14,3 mill. kroner til føringstilskudd. Fiskesalgslagene finansierer også en andel av føringstilskuddet gjennom bruk av såkalte inndratte midler. Fiskesalgslagene foretar inndragning av fangst, eller verdi av fangst, som er fisket ut over kvote, eller på annen måte er tatt i strid med nærmere bestemmelser i havressurslova og deltakerloven. Disponeringen av de inndratte midlene er regulert i en egen forskrift.
Sjømatbedriftene registrerer at det i statsbudsjettets omtale også i år kun viser til bevilgninger for 2025, mens det sies ingenting om kva man har tenkt å bevilge til de ulike formålene i 2026. På bakgrunn av at Føringstilskuddet har vært gjenstand for en betydelig reduksjon, og forslag om avvikling de siste årene, har vi en viss uro når det gjelder føringstilskuddets størrelse for 2026.
Sjømatbedriftene ber Stortinget om å øke bevilgningene på Kap. 919 post 75, slik at den totale bevilgningen til føringstilskudd blir 25 mill. kroner. For å skape forutsigbarhet i bevilgningen og ordningen bes det videre om at bevilgningen i sin helhet bevilges over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, slik tilfellet var tidligere.
Omstillingstiltak for fiskerinæringen i Oslofjorden
Oslofjorden er et av kystområdene våre som er under størst menneskelig påvirkning, og regjeringen innfører i 2025 og 2026 en rekke fiskeritiltak i fjorden, herunder tre store nullfiskeområder som skal bidra til å styrke fiskebestandene og økosystemet i fjorden. Tiltakene vil kunne få omfattende konsekvenser for deler av den lokale fiskerinæringen som blant annet mister tilgangen til viktige fangstområder. I den forbindelse foreslår regjeringen å bevilge 15 mill. kroner til omstillingstiltak for fiskerinæringen i Oslofjorden. Regjeringen vil vurdere nærmere hvordan midlene bør benyttes.
Sjømatbedriftene legger til grunn at behovet for omstillingstiltak blir krevende og at bevilgningen må økes for tilstrekkelig effekt. Omstillingstiltak må også omfatte tiltak for fiskemottak og fiskeindustrien i likhet med fiskerinæringen.
Sjømatbedriftene foreslår at bevilgningen til omstillingstiltak for næringen i Oslofjorden, på Kap. 919 post 75, økes med 10 mill. kr., fra 15 mill. kroner til 25 mill. kroner.
Tilskudd til kystrekeflåten
Den midlertidige tilskuddsordningen for kystrekeflåten ble opprettet på grunn av den vanskelige situasjonen de økte drivstoffprisene hadde ført til for denne flåtegruppen.
Ordningen ble opprettet i 2023 og har vært avgjørende for å opprettholde et kystnært rekefiske. Sjømatbedriftene mener det er svært uheldig om ordningen avvikles, og foreslår at ordningen videreføres for å opprettholde dette fiskeriet.
Sjømatbedriftene foreslår at bevilgningen til tilskudd til kystrekeflåten, Kap. 919 post 77, videreføres med 23 mill. kr.
Handel og markedstiltak
Sjømatbedriftene viser til at Norge som liten, åpen økonomi er sårbar for endringer i handelsregime, proteksjonisme og markedsbarrierer. Med dette som bakgrunn vil det være avgjørende viktig å forbedre markedsadgang for norsk sjømat, og øvrige eksportnæringer. Målrettede virkemidler mot markeder som er særlig betydningsfulle for norsk næringsliv. Det er viktig at vi evner å styrke dialog og samarbeid mellom myndigheter og for å redusere inngangsbarrierer i eksportmarkedene.
Regjeringen fremhever i budsjettdokumentet at man har lagt til rette for økt satsing på forsknings- og innovasjonsprogrammer med internasjonalt markedsperspektiv. Regjeringen virker å dele Sjømatbedriftenes oppfatning om vår sårbarhet, og foreslår å øke bevilgningen med om lag 1,6 mill. kroner, og omtaler dette som en økt satsing. Sjømatbedriftene viser til at økningen er på 2,1 pst. noe som er lavere enn siste års KPI-vekst, og kan naturlig nok ikke omtales som en økt satsing.
Sjømatbedriftene konstaterer at regjeringen foreslår ytterligere følgende endringer i statsbudsjettet for 2026, under handel og markedstiltak:
•
Internasjonalisering og eksportformål. Bevilgningen reduseres med 7 pst.
•
Eksportkredittordningen. Bevilgningen reduseres med 5,7 pst.
•
Eksportfinansiering Norge. Bevilgningen reduseres med 52,7 pst.
Sjømatbedriftene viser til rapport fra MENON, som viser at Norge kommer på jumboplass sammenlignet med våre nordiske naboland når det gjelder hvem som evner å få mest eksportverdi ut av den eksportfremmende innsatsen.
I en tid med økt handelspolitisk uro ber Sjømatbedriftene om at stortinget bidrar til å løfte det handelspolitiske arbeidet og foreslår derfor at bevilgningene internasjonalisering og eksportformål økes med 10 mill. kroner. Sjømatbedriftene ber videre om at stortinget bidrar til at det startes et arbeidet med sikte på en helhetlig strategi og enhetlig organisering av landets eksportarbeid. Det vises bl.a. til hvordan Danmark har organisert sitt arbeid, og som har gitt store positive effekter.
Sjømatbedriftene ber stortinget øke bevilgningene til internasjonalisering og eksportformål med 10 mill. kroner, og ber videre om at man følger eksportfinansieringsordningene nøye frem mot revidert nasjonalbudsjett med tanke på å gjøre nødvendige justeringer.
Økt innsats for en mer effektiv og treffsikker fiskerikontroll
Fiskerinæringen vil fortsatt oppleve stor usikkerhet og lavere kvoter enn det som har vært normen tidligere. For å sikre driftsgrunnlaget til alle som livnærer seg på villfanget fiskeri, mener Sjømatbedriftene at kontrollen langs kysten må styrkes ytterligere.
Det utvikles i dag mange ulike teknologiske løsninger som kan bidra til en mer treffsikker og mer effektiv fiskerikontroll enn det vi har i dag. Utviklingen av kunstig intelligens gir også muligheter til en mer treffsikker fiskerikontroll. Sjømatbedriftene ønsker ikke å forskuttere hvilke teknologier som konkret skal bidra til å forbedre fiskerikontrollen, men det haster å få på plass en mer treffsikker kontroll, for å sikre det minkende driftsgrunnlaget til store deler av kysten. I tillegg kan økt bruk av teknologi forenkle kontrollen mot ulovlig eksport av sjømat fisket av turistfiskere, som er et økende problem sett opp mot de reduserte kvotene.
Sjømatbedriftene ber Stortinget om å følge opp slik at arbeidet med å styrke og effektivisere fiskerikontrollen intensiveres.
Ny CO2-sats for fiskeri nære/fjerne farvann
Sjømatbedriftene viser til at fiskefartøy frem til nå har hatt to ulike satser:
•
Nære farvann (innenfor 250 nautiske mil): ordinær CO₂-avgift (3,79 kr/l i 2025).
•
Fjerne farvann (utenfor 250 nm): redusert sats (0,93 kr/l i 2025).
•
Fartøy som fisker både innenfor og utenfor 250 nm har dermed fått sterke økonomiske insentiver til å unngå fiske innenfor grensen, og noen har bunkret drivstoff i utlandet for å slippe avgift.
Regjeringen begrunner forslaget med å motvirke karbonlekkasje (at fartøy ikke skal bunkre drivstoff i utlandet for å unngå norsk CO2-avgift), og gjøre det mer lønnsomt å bunkre i Norge. Forslaget om en ny CO2-sats for fiskeri i nære/fjerne farvann skal ifølge regjeringen bidra til uheldige tilpasninger som fører til lengre seilaser og høyere utslipp.
Konkret foreslår regjeringen følgende satser, og en ny avgift for nære/fjerne farvann:
Co2-kompensasjon Regjeringen foreslår å øke CO₂-kompensasjonsordningen for fiskeflåten med 140 millioner kroner til 640,4 millioner kroner og utvide ordningen til å også gjelde fiske i fjerne farvann. Samtidig avvikles det midlertidige drivstofftilskuddet til kystrekeflåten.
Regjeringen styrker CO₂-kompensasjonsordningen for fiskeflåten med 140 millioner kroner for å motvirke karbonlekkasje og gi fiskeflåten tid til å omstille seg,
Økningen i kompensasjonsordningen tar, ifølge regjeringen, høyde for at fiske i fjerne farvann fra 1. januar 2025 ble omfattet av CO₂-avgift på 25 prosent av den generelle satsen, og at dette fisket vil gi grunnlag for kompensasjon i 2026. Kompensasjonsordningen er innrettet slik at den belønner fartøy som fisker drivstoffeffektivt.
Den foreslåtte endringen vil fortsatt føre til at fartøy steamer utenfor 250 nautiske mil, for deretter å returnere til drivverdige fiskefelt innenfor 250 nm. CO₂-kompensasjon vil redusere avgiften for flåten, men vil samtidig legge opp til et stort merforbruk av drivstoff, som kunne vært unngått ved avvikling av CO₂-avgiften.
Sjømatbedriftene viser til at man i dag ikke har andre fullgode drivstoffalterantiver. Dette gjør at avgiften fremstår som en fiskalavgift til staten og som ikke bidrar til nødvendig omstilling så lenge alternative kilder ikke er tilgjengelig i markedet. Sjømatbedriftene ber på den bakgrunn at stortinget bidrar til å fjerne CO₂-avgiften.
Sjømatbedriftene ber Stortinget avvikle CO₂-avgift for fiskeflåten, og at man ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett om å legge frem forslag om andre mekanismer som kan stimulere til reduksjon i utslipp.
3. Øvrig omtale med betydning for norsk sjømatnæring
Skatter og avgifter – et uforholdsmessig skattetrykk
Sjømatnæringen har på kort tid fått en rekke særskatter og avgifter – produksjonsavgift, grunnrenteskatt, auksjonskostnader og eksportavgift – som samlet har dette siden 2018/2019 kostet næringen over 20 milliarder kroner mer enn andre næringer.
En rapport fra KPMG (2024) viser at norske oppdrettere har et gjennomsnittlig skattetrykk på 47 prosent, mot 21–25 prosent for konkurrentene internasjonalt. Norge er også blant få land med formuesskatt og produksjonsavgift på havbruk, uten lettelser for familieeide selskaper.
Dette svekker konkurransekraften og fører til økt konsolidering og færre lokale eiere.
Grunnrenteskatt
Sjømatbedriftene var imot innføringen av grunnrenteskatt, men erkjenner at det ikke er politisk flertall for å avvikle den. Vi mener imidlertid at innretningen må bli mer rettferdig og mer bærekraftig.
Type fiske Ny CO2-avgift fra 2026 Tilsvarende karbonpris CO2-sats for 2025 Fiske i nære farvann (innenfor 250 nm) 4,42 kr/l 1 639 kr/tonn CO2 3,79 kr/l Fiske i fjerne farvann (utenfor 250 nm) 1,11 kr/l 409 kr/tonn CO2 0,93 kr/l Fiske i fjerne og nære farvann (Ny) 2,76 kr/l 1 024 kr/tonn
Oppsummert ber vi Stortinget om å:
•
Fjerne normpris og Normprisrådet, og la faktisk salgsinntekt (bokført inntekt) danne grunnlag for skatt.
•
Innføre differensierte satser (lav/høy) for å lette byrden for små og mellomstore aktører – provenynøytralt.
•
KPI-justere bunnfradraget fra 70 til 80 millioner kroner for å bevare intensjonen om å skjerme mindre aktører.
•
Gi fradrag for kjøp av akvakulturtillatelser gjennom en sjablongregel (f.eks. 60 % av gjennomsnittlig auksjonspris).
•
Gi sjablongfradrag for markedsarbeid, basert på dokumentert verdiøkning (anslått 1,435 % av laksepris).
Disse endringene vil skape et mer rettferdig og vekstfremmende system – uten å redusere statens proveny.
Nærmere omtale av forslagene
Vi ser at det har vært en betydelig konsolidering i norsk havbruksnæringen de siste årene. En vesentlig del av forklaringen på dette er de samlede rammebetingelsene for næringen, og hvor skatter- og avgifter spiller en vesentlig rolle.
Sjømatbedriftene viser til at KPI har økt med om lag 13 % siden starten av 2023. For at bunnfradraget i grunnrenteskatten skal kunne fungere etter sin opprinnelige misjon vil det være avgjørende viktig at man også KPI-justerer bunnfradraget.
Sjømatbedriftene ber derfor stortinget bidra til at bunnfradraget økes fra dagens 70 mill. kroner til 80 mill. kroner
Innfør en lav og høy sats i grunnrenteskatten
Sjømatbedriftene ber Stortinget vurdere å innføre en lav og høy sats for å skape en bedre balanse for skattebyrden mellom små og mellomstore og store aktører. I Sjømatbedriftenes modell, jf. vårt høringssvar knyttet til innføring av lakseskatten. Sjømatbedriftene foreslo den gang at produksjon (< 29000 tonn MTB), at produksjon høyere enn 29 000 tonn fikk en avgiftssats på 4,92%, og at man la bruttoprinsippet til grunn.
Sjømatbedriftenes modell, slik den ble lagt frem i vårt høringssvar, er provenynøytral og gir staten de samme inntektene. Modellene er innrettet som en progressiv beskatningsmodell.
Fjern normpris og normprisrådet
Ut fra partienes standpunkter er det et politisk flertall i stortinget for å fjerne normpris som beregningsgrunnlag for den skattemessige inntekten ved «merdkanten». Denne bør erstattes med at selskapene benytter faktisk bokførte salgsinntekter.
Innføring av en sjablongregel for kjøp av akvakulturtillatelser
Sjømatbedriftene mener primært at det burde vært gitt direkte fradrag for investeringer ved kjøp av akvakulturtillatelser i markedet eller kjøp av vekst (MTB). Primært mener Sjømatbedriftene at det burde vært innført en sjablongregel hvor man fikk fradragsført 60% av gjennomsnittlig auksjonspris i det produksjonsområdet hvor produksjonsveksten var kjøpt.
Innføre fradrag i grunnrenteskatten for verdiøkning som følge av markedsarbeidet
Sjømatbedriftene mener at markedsaktiviteten den enkelte bedrift, og Sjømatrådet utfører, har en direkte effekt på verdien av laksen og størrelsen på beskatningsgrunnlaget for grunnrenteskatten. Dette er et resonnement vi har fått bred støtte for hos både KPMG-Law og Sjømatrådet.
Sjømatbedriftene mener det vil være naturlig at selskapene får fradrag for markedsarbeidet i grunnrenteskatten. Vi mener derfor at det bør etableres en ordning som er lett å praktisere og administrere for den enkelte virksomhet og skattemyndighetene. Sjømatbedriftene mener derfor at den enkeltes måten hadde vært og etablert en sjablongregel.
Sjømatbedriftene har over tid hatt dialog med Skatteetaten knyttet til dette spørsmålet, og tilbakemeldingen fra Skatteetaten er at man i dag ikke har noen hjemmel for å kunne innføre en slik sjablongregel.
Sjømatbedriftene har sett nærmere på hvordan en slik sjablongregel kan innrettes og har i den forbindelse sett nærmere på effekten av Sjømatrådets markedsføringsarbeid på lakseprisen.
Sjømatrådets viser, i sitt svar til Sjømatbedriftene, til Kaiser (2015) som finner en gjennomsnittlig benefit-cost ratio av markedsføringen i intervallet 4,95 til 9,53. Dette innebærer at for hver krone investert i markedsføring gjennom Sjømatrådet, øker avkastningen til oppdretterne med mellom kroner 4,95 og kroner 9,53. Ettersom at prisene for laks, ørret og regnbueørret varierer mye, er det naturlig at markedsføringseffekten justeres for ulike prisnivå. Sjømatbedriftene mener derfor at en bedre løsning ville vært å regne effekten som en prosentdel av f.eks. lakseprisen.
Med dette som utgangspunkt har Sjømatrådet kommet frem til at lakseprisen ville vært 0,98 – 1,89 prosent lavere uten Sjømatrådets markedsføring av norsk laks. Med to ytterpunkter for estimatene, kan en tilnærming være å bruke gjennomsnittet av estimatene for å anslå effekten være mer presist. Dette gjennomsnittet vil være 1,435 prosent.
Sjømatbedriftene ber på den bakgrunn at Stortinget fremme forslag hvor man ber regjeringen gjøre de nødvendige endringer for å etablere et sjablongfradrag på 1,435 prosent, og at dette kan benyttes både for laks, ørret og regnbueørret.
Produksjonsavgiften
I statsbudsjettet for 2026 foreslås det at avgiftssatsen økes fra 96,5 øre til 98,5 øre per kg. produsert laks, ørret og regnbueørret. Dette tilsvarer en prisjustering på 2,1 pst. Det er anslått at det samlede provenyet fra produksjonsavgiften i 2026 vil beløpe seg til 1,5 mrd. kroner i 2026.
Produksjonsavgiften har økt fra 40,5 øre i 2022 til 98,5 øre per kg i 2026 – en økning på 143 prosent. For små produsenter som ikke er i grunnrenteskatteposisjon, er dette en betydelig byrde. Dagens høye avgifter fører til lavere bearbeiding i Norge og høyere priser for forbrukerne – stikk i strid med helsemyndighetenes mål om økt sjømatkonsum.
Sjømatbedriftene ber Stortinget redusere produksjonsavgiften til 80 øre per kg fra 1. januar 2026. Videre ber Sjømatbedriftene at man stortinget ser nærmere på hvordan kommunenes inntekter kan kompenseres og tilpasset en redusert produksjonsavgift.
Avgift på tap av fisk
Regjeringen ønsker å innføre en ny «tapsavgift» fra 2027. Sjømatbedriftene mener dette er urimelig og kan være rettslig problematisk. Fisk som aldri når slakteklar vekt er en stor kostnad for oppdretterne, som allerede har hatt store kostnader ved tilvirkningen av fisken frem til den eventuelt dør av utilsiktede hendelser eller sykdom. En innføring av en tapsavgift vil derfor gi en dobbel utgift som følge av slike hendelser, gjennom tapt inntekt og avgiften.
I Havbruksmeldingen foreslo regjeringen å innføre avgift på såkalt «tapt fisk». Det ble foreslått at avgiften skulle gjelde både på land og i sjø. Dette skulle inkludere både død fisk og rømt fisk. Det ble den gang ikke foreslått noen utforming av tapsavgiften, og det ble lagt opp til at dette skulle utredes nærmere. Tapt fisk defineres i meldingen som enten fisk som er tatt ut før slakt (dødfisk), fisk som er vraket og som ulike grunner ikke kan gå til menneskemat (utkast fra slakteri), og rømt fisk. Skjæringstidspunktet for når tap skal være avgiftspliktig skal fastsettes etter en «vurdering av når fisken burde ha gode forutsetninger for å overleve frem til slakt». Videre skrev regjeringen at avgiftsgrunnlaget skulle settes for differansen mellom fisk som er satt ut og fisk som når slakt.
Sjømatbedriftene mener det kan være problematisk rettslig å innføre en slik generell avgift som regjeringen indikerer. Både i norsk rett og i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen er det grenser for hvor langt man kan gå i å innføre sanksjoner uten noen form for skyldvurderinger.
Sjømatbedriftene ber derfor Stortinget avvise innføringen av tapsavgift, og i stedet vurdere insentiver for lav dødelighet, f.eks. skattefradrag eller produksjonsbonus.
Rammevilkår for Havbruk til havs
Sjømatbedriftene vil understreke at Havbruk til havs forutsetter at man lykkes med en industriell skala. For utviklingen av rammevilkår for havbruk til havs bør regjeringen legge til grunn følgende to hovedmål med tanke på videre realisering:
•
Samfunnsøkonomisk lønnsom bruk av tildelte areal med tilhørende ressurser
•
Sikker utbygging og drift av tildelte areal til havs, herunder sikkerhet for personell, fiskevelferd og ytre miljø.
Sjømatbedriftene ber stortinget bidra til at ovennevnte to hovedformål forankres i behandlingen av statsbudsjettet for 2026. Videre ber Sjømatbedriftene om at stortinget bidrar til at regjeringen, innen første halvdel av stortingsperioden, skal ha gjennomført den første tildelingsrunden for et utlysningsområde for havbruk til havs.
Sjømatbedriftene ber Stortinget påse at regjeringen legger følgende to hovedformål til grunn for videre utvikling av rammevilkår for realisering av havbruk til havs. 1. Samfunnsøkonomisk lønnsom bruk av tildelte areal med tilhørende ressurser 2. Sikker utbygging og drift av tildelte areal til havs, herunder sikkerhet for personell, fiskevelferd og ytre miljø. Sjømatbedriftene ber videre Stortinget om å påse at regjeringen gjennomfører den første tildelingsrunden for et utlysningsområde for havbruk til havs i løpet av 2026.
Eierskapsbeskatning
Sjømatbedriftene mener det er viktig å slå ring rundt det private norske eierskapet, og at det har en vesentlig betydning hvor eiermiljøene sitter.
I statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringen i all hovedsak å videreføre gjeldende satser når det gjelder formuesskatt, og utbytteskatt. Dette innebærer at man viderefører det skyhøye skattetrykket på norsk eierskap, også i 2026. Sjømatbedriftene mener at regjeringens forslag til statsbudsjett er dårlig nytt for norsk eierskap og lokal verdiskaping. Ved at dagens skyhøye eierskapsbeskatning videreføres, frykter vi at dette kan føre til økt konsolidering, færre privateide bedrifter langs kysten – og dermed mindre næringsutvikling lokalt. Når eierskapsbeskatningen blir for høy, blir resultatet færre lokale eiere, færre arbeidsplasser og mindre lokal verdiskaping. Sjømatbedriftene har lenge vært tydelige på behovet for å fjerne formuesskatten og redusere utbytteskatten ned mot 30 prosent. Sjømatbedriftene innser imidlertid at dagens parlamentariske sammensetning gir lite optimisme i at man vil oppnå et flertall i stortinget for et slikt syn. Sjømatbedriftene viser til at regjeringen har tatt til orde for at de ønsker å nedsette en skattekommisjon. Sjømatbedriftene mener at et sentralt mandat for en slik kommisjon må være å fastsette en maksgrense for marginalskatteprosenten på eierskapsbeskatning. På den bakgrunn ber Sjømatbedriftene om at stortinget bidrar til at en tydelig premiss for en eventuell skattekommisjon vil være å sette en maksgrense for marginalskatteprosenten på eierskapsbeskatning. Sjømatbedriftene mener at en slik marginalskatteprosent ikke bør overstige 45 pst. (selskapsskatt, formuesskatt og utbytteskatt). Dette vil være et viktig skritt i riktig retning for å øke konkurransekraften for næringen og fremme norsk eierskap.
Merverdiavgiftskompensasjon på pendlerboliger
Sjømatnæringen er en sesongbasert næring som i perioder trenger betydelig sesongarbeid. Dette gjelder både innen fiskeindustrien, og for slakteri og bearbeiding/foredlingsanlegg for oppdrettsfisk. Mange av virksomhetene innen sjømatnæringen er plassert på forholdsvis små plasser langs kysten med begrenset overnattingsmuligheter. Dette har ført til at flere av virksomhetene har, eller er i gang, med å anskaffe/bygge gode pendlerboliger (driftsboliger) for sine ansatte. Dette blir i stor grad bygd som «rorbuer» av en høyere standard en tradisjonelle brakkerigger. Dette for å sikre tilfredsstillende innlosjeringsmuligheter, hvile og privatliv, i perioden de er på jobb.
I dag aksepterer ikke lov om merverdiavgift at virksomheter får refundert merverdiavgiften for bygging av slike innkvarteringsløsninger. Begrunnelsen Skatteetaten legger til grunn er hvorvidt hyblene er «til bruk» i den avgiftspliktige virksomheten og ikke personlig forbruk (§ 8-1).
Sjømatbedriftene vil understreke at store deler av sjømatnæringen er plassert i mer grisgrendte strøk og har i mange tilfeller ikke annen mulighet enn å bygge/anskaffe egne pendlerboliger (driftsboliger) til sine ansatte, for å sikre forsvarlig innkvartering og hvile.
Sjømatbedriftene ber stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 komme tilbake med de nødvendige lovendringer som sikrer at virksomheter som bygger «pendlerboliger» for ansatte, og hvor hensikten er at «hybelen» skal benyttes i en kortere periode mens arbeidsforholdet varer, gis MVA – refusjon for bygging og anskaffelser av «pendlerboliger» uavhengig av om dette er en hybel i en brakkerigg eller om det er en rorbu.
Merverdiavgift på sjømat
Helsedirektoratets oppdaterte kostholdsråd ble presentert tidligere i fjor. Rådene anbefaler blant annet at hver av oss bør spise 300-450g fisk i uken, hvor minimum 200g skal være fra fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild. I praksis betyr dette mellom 2 og 3 måltider i uken, pluss litt fisk på brødskiven. Det presiseres også fra Helsedirektoratet at produkter som fiskekaker, fiskeboller, fiskegrateng og andre fiskeprodukter med mer enn 50% fisk, kan regnes med i mengdeanbefalingen. I tillegg til fisk kan også skalldyr og annen sjømat gjerne inngå i et sunt og variert kosthold. Samtidig mener Helsedirektoratet at vi bør spise mindre rødt kjøtt og minimere inntaket av bearbeidet kjøtt.
Tall fra Norges Sjømatråd viser at antallet nordmenn som spiser laks en eller flere ganger i uken har falt fra 1.2 millioner til omtrent 950.000 fra 2017 til 2024. De som har høy utdanning og god råd spiser fisk og sjømat oftere enn resten av befolkningen. Dette mener Sjømatbedriftene er et tydelig signal på at prisen på norsk sjømat må ned. Dersom myndighetene mener alvor om at flere må spise mer fisk og sjømat, mener Sjømatbedriftene at tiden for å vise handling er nå.
Sjømatbedriftene viser til at myndighetene i mange år valgte å ikke innføre merverdiavgift på el-biler. Begrunnelsen den gang var å bidra til å gjøre el-bilen mer konkurransedyktig, og gjennom det bidra til endret forbrukeradferd ved at folk skulle bytte ut biler med fossilt drivstoff. Resultatet kjenner vi i dag ved at Norge er det landet med flest el-biler. Momsgrepet på dette området må kunne sies å ha vært vellykket. Sjømatbedriftene mener tilsvarende grep bør tas for sjømaten, og at dette vil kunne gi tilsvarende resultater.
Sjømatbedriftene ber derfor om at stortinget bidrar til å skape fair-play i kjøledisken ved å fjerne merverdiavgift på sjømat.
Avslutning
Norsk sjømatnæring er en suksesshistorie – men også en fremtidig garanti for matsikkerhet, eksportinntekter og bosetting langs kysten. For å sikre fortsatt vekst må politikerne velge rammevilkår som stimulerer til norsk eierskap, investering og arbeid i kystsamfunnene.
Sjømatbedriftene oppfordrer Næringskomiteen til å bruke statsbudsjettet for 2026 til å styrke sjømatens plass i norsk økonomi og politikk.
Trondheim, 20.10.2025
Robert H. Eriksson
Administrerende direktør
Sjømatbedriftene

Nasjonalbudsjettet for 2026
Dette er et budsjett som er bra for folks økonomi. Norgespris på strøm og billigere
barnehageplasser gjør at folk får mer i lommeboka. I tillegg satses det på
arbeidsmarkedstiltak og Ungdomsløftet for å få flere i jobb. Men det viktigste statsbudsjettet
kan gjøre for å sikre full sysselsetting er å sørge for at det er tilstrekkelig aktivitet i
økonomien.

Overordnede betraktninger
Vi vet at Norsk industri er inne i en krevende tid preget av stor internasjonal usikkerhet, økte
kostnader og forventninger om grønn omstilling og utslippskutt.
LO støtter regjeringens ambisjon om en aktiv næringspolitikk og grønn omstilling. Det ligger
store muligheter i ny teknologi, økt eksport og utvikling av nye verdikjeder. Det gjelder også
den økte satsingen på forsvaret, men for å lykkes må virkemiddelapparatet,
eierskapspolitikken og klimapolitikken spille sammen. Da må statsbudsjettet bidra til å gi
industrien forutsigbarhet, risikoavlastning og tydelige signaler om at Norge skal produsere,
eksportere og skape verdier – også i framtida.
Et sterkt virkemiddelapparat, stabile rammebetingelser og aktivt eierskap vil gi trygghet for
arbeidsplasser, økt verdiskaping og en mer bærekraftig økonomi for framtiden.

Nærings- og fiskeridepartementets budsjettforslag:

Et samordnet og treffsikkert virkemiddelapparat
LO støtter regjeringens mål om et enklere og mer samordnet virkemiddelapparat. Samtidig
må effektivisering ikke forveksles med innstramming. De statlige virkemidlene gjennom
Innovasjon Norge, Siva og Enova er avgjørende for å mobilisere private investeringer og
bygge framtidens grønne industri.

Vi er positive til at Siva rendyrkes som virkemiddel for industriutvikling, og at rollen som
industribyggende aktør styrkes. Likevel er den foreslåtte bevilgningen på 218,5 mill. kroner
til Katapultordningen og Grønn plattform en videreføring av dagens nivå. Disse
programmene gir næringslivet testarenaer og samarbeidsplattformer som bidrar til
innovasjon og teknologiutvikling i hele landet. Blir nåværende bevilgning stående, vil det bli
krevende å videreutvikle ordningene. For å gi reelt handlingsrom til både videreutvikling,
drift og nysatsinger, mener LO det er behov for å styrke ordningen.

Innovasjon Norge er et nøkkelverktøy for grønn omstilling og eksportvekst. Regjeringens
foreslåtte reduksjon i lånerammen for grønn industrifinansiering og kutt i
miljøteknologiordningen kan svekke muligheten til å realisere prosjekter som skal kutte
utslipp og skape jobber. Norsk industri står allerede i en krevende omstilling. I tillegg skaper
internasjonale forhold stor usikkerhet. LO ber om at disse kuttene reverseres og videreføres
på samme nivå som saldert statsbudsjett for 2025.

Til Enova er det foreslått en bevilgning på 5,9 mrd. over Klima- og miljødepartementets
budsjett for 2026 (KLD: Kap. 1428 Enova SF). Bevilgningen medfører en reduksjon på ca.
1,8 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2025.
LO mener at Enovas bidrag til omstilling i virksomheter og husholdninger bør styrkes og
effektiviseres, basert på et nivå tilsvarende det som er vedtatt i statsbudsjettet for 2025,
fremfor å redusere bevilgningene samtidig som karbonavgiftene økes. Enova er et viktig
virkemiddel som gjør det mulig for virksomheter og husholdninger å redusere sitt fossile
brenselsforbruk samtidig som karbonavgiftene økes.

Eksportreformen – Hele Norge Eksporterer

Norsk eksport er nøkkelen til framtidig verdiskaping. Målet om 50 prosent økt eksport
utenom olje og gass innen 2030 er ambisiøst – og krever forutsigbare rammer og
målrettede tiltak.
LO mener eksportreformen “Hele Norge eksporterer” har vært et viktig initiativ for å samle
og styrke arbeidet med eksport. Reformen må videreføres og styrkes. Når midlene nå legges
inn i Innovasjon Norge framfor en øremerket post på statsbudsjettet, er det avgjørende at
innsatsen ikke svekkes. Eksportsatsingne må videreføres og det må bygges videre på de
positive erfaringene fra Nasjonalt eksportråd med bred deltakelse fra partene i arbeidslivet
og næringslivet.
I denne sammenhengen anser LO den økte satsingen på NORWEP (Norwegian Energy
Partners) som et svært positivt grep. Energisektoren er i endring, og norske bedrifter har
teknologi og kompetanse som etterspørres globalt. NORWEP bidrar til å sikre
markedsadgang og eksportvekst innen fornybar energi, CCS, hydrogen og maritime
løsninger. LO støtter den foreslåtte styrkingen fra 28,5 til 45 mrd. kroner (ED: kap. 1850,
post 75). NORWEP er sammen med Innovasjon Norge et sentralt virkemiddel i
eksportreformen, og det bør legges til rette for tett samarbeid mellom virkemiddelaktørene
for å sikre koordinert innsats.

CO₂-kompensasjonsordningen for industrien – forutsigbarhet og like
konkurransevilkår

CO₂-kompensasjonsordningen har vært avgjørende for å opprettholde konkurranseevnen til
energiintensiv industri i Norge. Ordningen kompenserer for økte kraftpriser som følge av EUs
kvotesystem (ETS), og sikrer like rammevilkår med europeiske konkurrenter.
LO understreker at ordningen må videreføres i sin nåværende form, og at regjeringen må
arbeide for forutsigbarhet også etter 2030. Uten en robust kompensasjonsordning risikerer
vi karbonlekkasje og tap av arbeidsplasser – stikk i strid med målsettingene om grønn
industriutvikling i Norge.
EUs innføring av CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism) gjør det enda viktigere å
sikre forutsigbare og rettferdige rammer for norsk industri. LO ber om at regjeringen
arbeider aktivt for at norske ordninger harmoniseres med EU-regelverket på en måte som
ivaretar industrien.

Statlig eierskap og industriell forankring

Norge har lykkes fordi vi har kombinert markedsøkonomi med strategisk statlig eierskap. I
en tid preget av geopolitisk uro og press på forsyningskjeder, er nasjonalt eierskap i
strategisk viktige sektorer – energi, maritim, mineraler, prosess og teknologi – viktigere enn
noen gang.
LO mener staten må opprettholde og styrke eierskapet i nøkkelbedrifter som bidrar til grønn
omstilling, eksport og sysselsetting. Statlig kapital må brukes strategisk for å sikre industriell
forankring og verdiskaping i Norge.

Mineralnæringen

LO etterspør en mer ambisiøs satsing på å oppfylle tiltakene i regjeringens mineralstrategi.
Ny minerallov er en viktig milepæl. Videre er det positivt at Direktoratet for
mineralforvaltning (DIRMIN) tilføres mer ressurser utover lønns- og prisjustering. LO skulle
sett at det samme var tilfelle for Norges geologiske undersøkelse (NGU). Det er både behov
for å kartlegge ressursene, men også for raskere tempo knyttet til igangsetting av ny
lønnsom og bærekraftig utvinning av metaller og mineraler, som er helt avgjørende for å nå
målsettingene i Grønt industriløft.
Geopolitisk uro, der kampen om kontroll over råvarer er helt sentral, hviler det et særskilt
ansvar på Norge som et land rikt på mineralressurser. Det er flere eksempler, både i USA og
Europa, der myndighetene går aktivt inn på eiersiden og gir prisgarantier, som gjør
prosjektene konkurransedyktige mot subsidierte råvarer fra Kina.
I dag finnes det en rekke støtteordninger og andre risikoavlastende tiltak for norske
bedrifter som tar i bruk lavutslippsteknologi. Industrielle aktører som utvinner råstoffer som
denne teknologien er avhengig av, er ekskludert fra disse ordningene. LO kan ikke se at
låneordningen for grønn industrifinansiering er innrettet på en slik måte at mineralnæringen
drar nytte av den.

CO₂-kompensasjonsordningen for fiskeflåten – forutsigbarhet og like
konkurransevilkår

Andre lands fiskeflåter har i liten eller ingen grad CO₂-avgifter, noe som er en klar
konkurranseulempe for den norske fiskeflåten. Det er derfor bra at regjeringen foreslår å
øke kompensasjonsordningen for fiskeflåten med 140 millioner kroner til 640,4 millioner
kroner under Kap 919 – post 73 i NFDs budsjettproposisjon. Det er problematisk at
ordningen er lagt opp etterskuddsvis, og det er positivt at regjeringen signaliserer at de vil
se nærmere på innretningen framover, og at ordningen blir videreført også i 2027-
budsjettet.

Fiskeflåtens avgiftsfritak i utenriksfart – fritaket må bli stående

Finansdepartementet skriver at endringsbestemmelsen om fritak for fiskefartøys CO₂-avgift
for utenriks sjøfart er utsatt til 2026. LO er bekymret for at en gjeninnføring av avgiften vil
føre til utstrakt bunkring i utlandet, - noe som igjen både vil øke globale CO₂-utslipp,
stimulere til landing av fisken i utenlandsk havn i stedet for til norsk fiskeindustri, og svekke
norsk beredskap som følge av nedbygging av bunkersanleggene langs kysten. LO mener
derfor sommerens vedtak om likevel ikke å endre fritaket, må bli stående.

Havforskningsinstituttet må gis tilstrekkelige ressurser

I en tid med sterk kvotenedgang for flere fiskebestander, er det særlig viktig at
ressursforskningen styrkes på både forvaltede og nye arter. Havforskningsinstituttets
økonomiske rammer må derfor sikres.

Tekna er fagforeningen for 116 000 naturvitere, teknologer og studenter. Våre medlemmer har høyere utdanning og representerer viktige kunnskapsmiljøer i Norge, både i offentlig og privat sektor.

Næringsrettet forskning (kap. 920, post 70)

De næringsrettede midlene er sentral i omstillingen av næringslivet. Videre satsning gjennom samarbeid med næringsliv, forskningsinstitusjonene og akademia er viktig for å berede grunnen for ulike teknologier som kan ta oss igjennom det grønne skiftet.

Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) er et treffsikkert tiltak for å stimulere til forskningsaktivitet i bedrifter og FoU-miljøer. Tekna er glad for økningen på 2,8 milliarder kroner til FoU, og ser det som et viktig løft for innovasjon i næringslivet. Samtidig ber Tekna Stortinget om å sikre at langt flere støtteverdige prosjekter får midler, og om å styrke bevilgningene til IPN-ordningen ytterligere. Det ligger et betydelig potensial i dagens ordning, og det er avgjørende at investeringene i forskningsbasert innovasjon fortsetter, slik at næringslivet får de verktøyene som trengs for langsiktig verdiskaping og konkurransekraft.

Tekna mener disse ordningene er viktige for å oppnå regjeringens mål om at forskning og utvikling i næringslivet skal utgjøre to prosent av BNP innen 2030 og det man ønsker å oppnå i Grønt industriløft.

Tekna ber Stortinget om å be regjeringen om å øke bevilgningene til Forskningsrådet slik at de kan styrke ordningen med innovasjonsprosjekter i næringslivet slik at alle prosjekter som er støtteverdige får midler.

Nærings-ph.d.-ordningen (kap. 920)

Nærings-ph.d.-ordningen er viktig for næringslivets tilgang på spisskompetanse. For 2024/2025 melder Forskningsrådet at rundt halvparten får innvilget sine søknader, mot omlag25 prosent i 2023. Det er et stort behov for spisskompetanse innen viktige og samfunnskritiske næringer. Dette gjelder, men er ikke begrenset til, samfunnskritiske områder knyttet til IT og IT-sikkerhet, forsvarsområdet, beredskapsområdet, e-kom mm. Tekna viser til svært lav rekruttering av norske kandidater og at potensialet i nærings-ph.d.-ordningen må brukes.

Tekna ber Stortinget om å be regjeringen om å øke bevilgningen til Forskningsrådet slik at de kan finansiere hele potensialet som ligger nærings-ph.d.-ordningen for å møte kompetansebehovet for avansert kompetanse innen nasjonale samfunnskritiske områder.

Risikokapital og tidligfaseinvesteringer under Investinor (kap. 952, post 50)

Virkemidlene Investinor sitter på er avgjørende for å mobilisere privat kapital i markeder som ennå er umodne, men hvor innovasjons- og verdiskapingspotensialet er stort. Å etablere slike markeder er viktig for å redusere statens utgifter til investeringer i tidlig fase.

Det er en kjent problemstilling at det er en utfordring å mobilisere privat kapital i dette segmentet av markedet. Her har staten både virkemidlene og de økonomiske forutsetningene til å demme opp for de negative konsekvensene som kan tilskrives svikt i markedet. Dette burde statsbudsjettet reflektert bedre.

Tekna ber Stortinget om å be regjeringen om å bevilge midler til tidligfaseinvesteringer i størrelsesorden 2024-nivå, som var 52,5 mill. kroner.

Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) (kap. 900, post 81)

Behovet for nye løsninger i offentlig sektor øker. EUs Draghi-rapport understreker at Europas konkurranseevne avhenger av økt innovasjonskraft, og innovative offentlige anskaffelser er et strategisk verktøy for omstilling. LUP har i 15 år mobilisert innkjøpere og leverandører til å utvikle løsninger som sparer milliarder og forbedrer tjenester. Dette er et arbeid som bør styrkes, ikke svekkes.

Tekna ber Stortinget om å be regjeringen om å reversere kuttet på 4,9 mill. kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett. Slik at total bevilgning blir tilsvarende 2025-nivå på 10,3 mill. kroner.

Siva SF (kap. 2426, post 71)

Katapultordningen gir bedrifter tilgang til testinfrastruktur og bidrar til innovasjon, grønn omstilling og framtidsrettede arbeidsplasser. Uten ny satsing risikerer vi at verdifulle miljøer forvitrer. Dette gjelder særlig små og mellomstore bedrifter. Helsekatapulten og videre utvikling av ordningen forutsetter nye midler. Regjeringens budsjettforslag for 2026 legger kun opp til en marginal økning, til tross for at 1467 bedrifter har brukt ordningen siden 2017 og at antallet gjennomførte prosjekter i 2024 var 1256. Bevilgningen til katapultordningen bør gjenspeile at omorganiseringen av Sivas portefølje er ment å styrke virksomheten som en industribygger.

Tekna ber Stortinget om å be regjeringen om en satsing på Norsk katapult og i første omgang å øke bevilgningen på gjeldene kapittel og post, fra 218,4 mill. kroner i 2025 til 350 mill. kroner for 2025.

Grønn plattform (kap. 920, post 70 og kap. 2421, post 79)

Grønn plattform er viktig for å berede grunnen for ulike teknologier som kan ta oss igjennom det grønne skiftet. De tidligere utlysningsrundene har hatt flere gode søknader, men at mange av disse får avslag på grunn av for få midler. 

Tekna bemerker at Grønn plattform skal evalueres. Vi håper at dersom det avdekkes at støtteverdige prosjekter har blitt avvist vil dette gi grunnlag for en styrket satsing i kommende budsjetter.

Tekna ber Stortinget om å be regjeringen om å støtte opp om regjeringens forslag om en videreføring av satsningen på Grønn plattform for årene 2027 – 2029.

Spesielle driftsutgifter (kap. 900, post 21), Innovasjons Norge (kap. 2421, post 50) 

De ovennevnte kapitlene og postene inkluderer arbeidet med Virkemiddelapparatet 2.0 og Én vei inn. Det er viktig at det bevilges tilstrekkelig med midler til å holde opp framdriften i arbeidet, da utviklingen av et mer forenklet og effektivt virkemiddelapparat har stor betydning for aktiviteten innen forskning, utvikling og innovasjon, og derav vår framtidige verdiskapingsevne. 

Regjeringen foreslår å sette av og øremerke 29 mill. kroner til dette arbeidet fordelt på de to kapitlene. Dette er en nedgang fra en samlet avsetning på 44,5 mill. kroner i budsjettet for 2025. Tekna er bekymret for at arbeidet med én vei inn og Virkemiddelapparatet 2.0 ikke blir finansiert tilstrekkelig dersom Regjeringens forslag går igjennom.  

Tekna ber Stortinget om å be regjeringen om å opprettholde bevilgningen til arbeidet med Én vei inn og Virkemiddelapparatet 2.0 på samme nivå som i 2025.

Grunnbevilgning til teknisk-industrielle institutter (kap. 920, post 71) 

De teknisk-industrielle instituttene utgjør en viktig kapasitet for grønn og digital omstilling. I budsjettet for 2026 foreslås det en grunnbevilgning til de teknisk-industrielle instituttene på 573,1 mill. kroner. 

Med hensyn på å nå nålene om høyere FoU-andel i privat sektor kan instituttsektoren bli en viktig bidragsyter. Dette forutsetter blant annet at instituttene sikres drift av infrastruktur. En økning i grunnbevilgningen til dette formålet vil være et verdifullt komplement til katapultordningen med tanke på å gjøre viktig avansert teknisk infrastruktur tilgjengelig for næringslivet, i en økonomisk størrelsesorden som bedrifter som ikke har egen infrastruktur for testing og utvikling (spesielt SMB segmentet) har råd til.

Tekna ber Stortinget om å be regjeringen om en satsing på avansert teknisk infrastruktur gjennom en økning i grunnbevilgningen.

Tekna mener at det må lages en opptrappingsplan for grunnfinansiering av de teknisk- industrielle instituttene opp til 25 prosent grunnfinansiering. 

Digital Europe Programme (kap. 1542) 

Tekna mener at det fortsatt er et uforløst potensial for Norge i Digital Europe (DIGITAL). Vi er derfor positive til at Regjeringen setter av 20 mill. kroner til en medfinansieringsordning. Dette er i tråd med regjeringens strategi for Norges deltakelse i Digital Europe. 

Tekna ber Stortinget om å støtte Regjeringens forslag om 20 mill. kroner i medfinansiering norske prosjekter under DIGITAL

Finansforbundet er det største fagforbundet i finansnæringen, med 36.000 medlemmer. Vi vil med dette knytte noen kommentarer til statsbudsjettet som ble lagt frem av Regjeringen Støre den 15. oktober.

Ansattes medeierskap

Finansforbundet mener at en ny skatteordning for ansattes medeierskap vil være et viktig redskap for å styrke norsk konkurransekraft, og bidrar til demokratisering av norsk arbeidsliv. Når ansatte får mulighet til medeierskap, skapes en direkte kobling mellom egen innsats og selskapets verdi. Dette gir høyere motivasjon og lojalitet, noe som styrker innovasjon og omstillingsevne. Det er godt dokumentert at ansatteide bedrifter er mer produktive enn konvensjonelle bedrifter. Medeierskap gir også en direkte omfordeling av kapital før skatt, fordi verdier fordeles på flere hender allerede på arbeidsplassen – ikke først via skattesystemet.

Finansforbundet oppfordrer Stortinget til å anmode regjeringen om å utrede en ny insentivordning for brede medeierskapsordninger.  

Ansattsopsjoner for oppstartsbedrifter bør gjelde for fintech

Oppstartsbedrifter har ofte begrenset likviditet til å tilby høye lønninger. Ansattopsjoner gir dem et verktøy for å tiltrekke og beholde talent ved å tilby fremtidig verdiskaping som kompensasjon. Stortinget innførte en ny opsjonsskatteordning i 2018 som siden har blitt utvidet i to omganger. Mange oppstartsselskaper innen finans, såkalte fintech-selskaper, er imidlertid utelukket fra ordningen. Det gjør det vanskeligere for oppstartsselskaper å tiltrekke seg kompetanse og hemmer innovasjon i finansnæringen.

Finansforbundet oppfordrer Stortinget til å fjerne begrensningene for fintech-selskaper i skatteordningen for ansattopsjoner.

Forskning og innovasjon i finansnæringen

Finansforbundet mener det bør formuleres noen tydelige ambisjoner om å videreutvikle en konkurransedyktig, solid og sterk finansnæring i Norge. Det forutsetter ikke bare konkurransedyktige rammevilkår. Konkurransekraften i norsk finansnæring er også avhengig av sterke kompetansemiljøer og tilgang til talent. Derfor bør det være et mål å løfte forskning og innovasjon innen finans og fremme samarbeid mellom akademia og næringen.

NHOs norske Draghi rapport påpeker at Norge henger etter innen forskning og utvikling, og at det satses for lite på samarbeid mellom næringsliv og akademia. Finans er et eksempel på nettopp dette. Norge mangler et nasjonalt finansforskningssenter, mens både Sverige og Danmark har etablert sterke finansfagmiljøer med langsiktig støtte fra både det offentlige og private. Et nasjonalt finansforskningssenter vil kunne styrke uavhengig forskning og fremme samarbeid mellom akademia, finansnæringen, NBIM og myndigheter. Konkurransen om forskere, studenter og forskningsmidler er global. Norge må tilby en infrastruktur og et fagmiljø på internasjonalt nivå for å tiltrekke seg toppforskere og studenter.  

Finansforbundet oppfordrer næringskomiteen til å vurdere et nasjonalt forskningssenter innen finans med både staten og finansnæringen som partnere.

Behov for 20 millioner til Brønnøysund for effektiv og digital bærekraftsrapportering

Norske virksomheter merker økt etterspørsel etter bærekraftsinformasjon, blant annet drevet av generelt økt fokus på bærekraft og nye rapporteringskrav. Over 99 prosent av norske virksomheter, som står for over 50 prosent av verdiskapningen i Norge, er ikke selv pålagt å rapportere om bærekraft. Ettersom rapporteringspliktige selskaper trenger bærekraftsinformasjon fra sin verdikjede, må imidlertid også ikke-rapporteringspliktige virksomheter forvente økende antall informasjonsforespørsler.

I dag etterspør interessenter både ulik og overlappende informasjon på forskjellige formater. Dette medfører en stor mengde ustandardisert rapportering, som påfører virksomheter en betydelig administrativ byrde. Standardisert frivillig rapportering spiller en sentral rolle i å redusere antall informasjonsforespørsler, og inkludere små og mellomstore foretak i den grønne omstillingen. Den pågående forenklingsprosessen i EU vil trolig føre til at færre selskaper blir rapporteringspliktige, og dermed gi frivillig rapportering en enda viktigere rolle i omstillingen enn tidligere antatt.

Brønnøysundregistrene har allerede en velfungerende infrastruktur for finansiell rapportering og er utpekt som aktør for å samle inn og tilgjengeliggjøre lovpålagt bærekraftsrapportering. Brønnøysundregistrene har vært en helt sentral aktør i det digitale samarbeide DSOP fra oppstarten i 2016 og har derfor de naturlige forutsetningene, både teknisk og kompetansemessig, for å styre et så samfunnsmessig viktig prosjekt og særdeles lønnsomt prosjekt. Muligheten for alle virksomheter til å rapportere standardisert bærekraftsinformasjon direkte til Brønnøysundregistrene vil drastisk redusere antall bilaterale informasjonsforespørsler og vil kunne gi effektiviseringsgevinster i milliardklassen.

• Små og mellomstore foretak vil få kommunisert bærekraftsinformasjon til ulike interessenter på en effektiv måte.
• Rapporteringspliktige foretak vil effektivt få samlet inn informasjon fra sine leverandører som gjør dem i stand til å svare ut egne regulatoriske forpliktelser.
• Myndighetene vil få relevant informasjon til bruk i f.eks. offentlige anbud, og svare ut Kommisjonens anbefalinger til medlemslandene i forbindelse med EUs standard for frivillig bærekraftsrapportering.
• Akademia vil få tilgang til informasjon som kan brukes til statistikk, blant annet hvor langt det norske næringslivet har kommet i arbeidet med omstillingen til et lavutslippssamfunn.
• Finansnæringen vil effektivt få tilgang til informasjon om sine bedriftskunder. Denne vil kunne brukes i rådgivningsøyemed, risikovurderinger og for egen rapportering.

Brønnøysundregistrene er klare for oppgaven, men trenger midler for å utvikle løsningen. NHO, Regnskap Norge, Revisorforeningen, Bits (Bankenes infrastrukturselskap), NHO Byggenæringen og Finans Norge representerer store deler av norsk næringsliv, og er klare for å bidra aktivt inn i Brønnøysundregistrenes arbeid for at løsningen skal bli en suksess.

Etter hva Finans Norge erfarer, vil Brønnøysundregistrene trenge 20 millioner ekstra over årets statsbudsjett for å kunne utvikle en løsning som vil gi forenklingseffekter allerede i 2027.

• Finans Norge oppfordrer næringskomiteen til å øke bevilgningene til Brønnøysundregistrene med 20 millioner NOK for å utvikle effektiv innsamling og videreformidling av bærekraftsinformasjon.

Virkemiddelapparatet må utløse privat kapital
Norsk økonomi og næringsliv trenger omstillingskraft, kapital og kompetanse. Finansnæringen spiller en avgjørende rolle inn mot andre næringer, deres vekstkraft, tilgang på kapital og sikring av risiko.

For de aller fleste bedrifter, også oppstarts- og vekstselskaper, er banker og kredittinstitusjoner den viktigste kilden til fremmedkapitalfinansiering. Finansnæringens samlede rammebetingelser er derfor av stor viktighet for dens evne til på finansiere norsk næringsliv. Målet med finansmarkedsreguleringen, som går på tvers av flere departementer og komiteer på Stortinget, bør være å videreutvikle en konkurransedyktig, solid og sterk finansnæring i Norge og at finansnæringen skal ha konkurransedyktige vilkår sammenlignet med andre europeiske finansvirksomheter. Dette er et viktig bakteppe for mye av den næringsrettede politikken.

I tillegg til det tradisjonelle kapitalmarkedet, har norske bedrifter tilgang til risikokapital og det næringsrettede virkemiddelapparatet. Det norske kapitalmarkedet fungerer i hovedsak godt, men det er mye som tyder på at det i dag er for dårlig tilgang på risikokapital/tidlig vekstfasefinansiering i Norge, og vesentlig lavere enn i andre land. Det kan hemme vekst, utvikling og skalering av bedrifter i vekstfasen. Prinsipielt mener vi at det er forutsigbare rammebetingelser for investormiljøene som er det viktigste bidraget til økt tilgang på risikovillig kapital.

Der det er en markedssvikt som gjør at det ikke er tilstrekkelig kapital i markedet, kan samtidig det offentlige virkemiddelapparatet ha en viktig rolle. Det er positivt at regjeringen har igangsatt prosjektet «Virkemiddelapparatet 2.0» for å gjøre apparatet mer brukervennlig og mer effektivt. Det er fremdeles et godt stykke å gå med hensyn til å forenkle og samkjøre virkemiddelapparatet.

Finans Norge mener at virkemiddelapparatet, kapitaltilgang og rammebetingelser i større grad må sees i en helhetlig sammenheng. Det gjelder også å se de norske støtteordningene i sammenheng med ordningene under InvestEU, som garantiordningene under Det europeiske investeringsfondet (EIF).

Det er en viktig forutsetning at virkemiddelapparatet innrettes slik at det ikke substituerer eller fortrenger privat kapital, men adresserer den konkrete markedssvikten og bidrar til å utløse eller mobilisere privat kapital. Finans Norge mener at finansielle virkemidler i hovedsak bør kanaliseres gjennom bankene og det profesjonelle kapitalmarkedet. Vekstgarantiordningen under Innovasjon Norge, Arbeidsgarantiordningen under Eksfin og ordninger under InvestEU er eksempler på ordninger som gjennom å avlaste bankenes risiko, styrker tilgangen til bankfinansiering til bedrifter typisk i vekstfase som ikke kan stille tilstrekkelig sikkerhet for ordinære utlån.

Samspillet mellom virkemiddelapparatet, som f.eks Innovasjon Norge og Eksfin, og bankene/investorene og bedriftene er viktig. Det er både for å sørge for at man har ordninger som fungerer etter hensikten og treffer de man skal, men også for å bidra til en tilpasset tilnærming for den enkelte bedrift gjennom vekstfasen.

Ordningene må innrettes så inngangsbarrieren ikke blir for høy, verken for bedriftene eller bankene. Finans Norge mener videre at fond-i-fond investeringer der det tilføres statlig risikokapital gjennom det profesjonelle private fondsmarkedet generelt er mer treffsikkert og samfunnsøkonomisk mer lønnsomt enn direkte statlige investeringer.

• Finans Norge oppfordrer Stortinget til å understreke at virkemiddelapparatet må innrettes slik at det bidrar til å utløse og mobilisere privat kapital.

Foreløpig ligger Norge langt bak målene om klimagassutslippene innen 2030 – faktisk under halvparten av omstillingsmålet på 55 prosent. For å komme på rett klimakurs innen 2030 kreves det tydeligere satsninger. 

Mineraler

Kina varslet i begynnelsen av oktober nye restriksjoner på eksport av kritiske mineraler, og struper Vestens tilgang på sjeldne jordarter, viktige til forsvarsindustri og klimateknologi. Norge sitter på Europas største forekomst av slike mineraler, på land. Regjeringen gjør likevel ingenting for å styrke satsingen på landbaserte mineraler i statsbudsjettet. Selv om det skulle vise seg å være drivverdige forekomster forekomster i norske farvann, og selv om man skulle velge å overse den enorme miljørisikoen og starte gruvedrift på havbunnen så raskt som mulig, kan utvinning i beste fall begynne om mange år.

Derfor er det uansvarlig å bruke hundretalls millioner i statsbudsjettet på dette, uten friske midler til å få realisert langt mer modne og mer bærekraftige prosjekter på land. Landbasert mineralindustri har lenge slitt med manglende oppfølging og ressurser hos myndighetene, og sviktende rammevilkår. Det er oppsiktsvekkende at regjeringen ikke gjør noe med dette i en stadig mer tilspisset geopolitisk situasjon. Regjeringen gjør også lite for å styrke sirkulære verdikjeder på mineralområdet: Det nasjonale arbeidet med sirkulær økonomi preges av å overse potensialet i både mineral- og prosessindustrien[1].

I statsbudsjettet brukes det penger til havbunnsmineraler blant annet gjennom midler til kartlegging hos Sokkeldirektoratet og forskningsmidler gjennom Forskningsrådet. Det tydeliggjøres ikke i budsjettet nøyaktig hvordan midlene er fordelt, men Bellona anslår beløpet å være på ca. 185 millioner kr[2] totalt. Disse midlene kan kuttes for å sikre inndekning av en satsing på landbaserte mineraler og sirkulærøkonomi.

Merknad

• Det bevilges midler til å styrke arbeidet med sirkulær økonomi for kritiske mineraler samt til å styrke oppfølgingen av regjeringens strategi for landbaserte mineraler, for å sikre rask og bærekraftig utnyttelse av viktige norske mineralressurser.
• Bevilgninger til mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel stanses, inkludert forskningsmidler og støtte til kartlegging av forekomster.

Budsjettendringer

• +40 mill. kr til kartlegging av norske mineralforekomster på land og i avgangsdeponier (NFD, Kap. 905, post 01)
• +60 mill. kr til oppfølging av regjeringens mineralstrategi, inkludert kapasitet for samordning og støtte til strategiske prosjekter (NFD, Kap. 906, post 01)
• +24,5 mill. kr til etablering av et senter for sirkulær produktutvikling, basert på eksisterende database over sidestrømmer[3] fra norsk mineral- og prosessindustri (NFD, kap. 920, post 70)
• +60 mill. kr i tilsagnsmidler til næringsrettet forskning på mineralområdet og oppfølging av Forskningsrådets mineralstrategi[4] (NFD, kap. 920, post 70)
• -120 mill. kr til kartlegging av mineralforekomster på havbunnen (ED, kap. 1810, post 21)
• - 64,5 mill. kr til utlysninger under Forskningsrådet innen havbunnsmineralutvinning (ED, kap. 1850, post 73)

Bioøkonomien

Bioråstoff bør betraktes som en strategisk ressurs i overgangen til en biobasert økonomi. Det er behov for nye kilder til bærekraftig bioråstoff, og de begrensede bioressursene vi har må prioriteres der de gir størst klima- og samfunnsnytte. Og det kan utnyttes i nærings- og verdiskapingsperspektiv også. En sterk satsing på samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr, med utvikling av et politisk forankret verdihierarki for bruk av bioressurser er en god operasjonalisering av dette. Det er også mulig å dyrke store bioressurser lengre ned i næringskjeden, som skjell, tare, og tunikater. Det er særdeles viktig at Stortingsvedtakene i forrige periode, relatert til havbruksmeldingen (bl.a. vedtak 1051, 1055 og 1057), følges opp. Disse omhandler havbruk, men griper også inn sentrale deler av matsystemet og er dermed viktig for både landbruket, og dermed LMD sitt budsjettforslag.

Sirkulær/bioøkonomi

Bellona mener sirkulær tankegang må styrkes både i ord og handling. Det er gledelig at både Mattilsynet (Programområde 15.10, kapittel 1115) og Landbruksdirektoratet (Programområde 15.30, kap 1142) har midler til å følge opp ambisjonene når det gjelder biosirkularitet og videre arbeid med økt gjødselsirkularitet – oppfølging av gjødselforskriftsarbeidet. For å sikre resultater bør midler sikres slik at tilstanden for flere vannområder bedres, i områder der landbrukets virksomhet påvirker tilstanden i stor grad.

Gjennom ulike grep i både NFD, LMD og underliggende organ som IN, Landbruksdirektoratet, Bionova og Mattilsynet er det tydelig at regjeringen begynner å se matsystemet under ett, der bærekraftig fôr er en sentral del. Men de ambisiøse målene trenger betraktelig større og bredere innsats for å nås.

Merknad

• Mattilsynets ressurser vurderes opp mot behovet, og det lages en oppdatert vurdering som viser hva som trengs for å nå sirkularitet innen både land- og havbruk.

Havbruk, inkludert Lavtrofisk akvakultur (LTA)

Det finnes flere muligheter for tildeling av midler, spesielt innenfor områder som havbruk og innsatsen for å redusere klimagassutslipp gjennom biodrivstoff, som kan støtte produksjonen av biomasse fra arter lavt i næringskjeden langs norskekysten, til fordel for miljøet og satsingen på biodrivstoffproduksjon. Etter vedtak 1057 i Havbruksmeldinga

Merknad:

• En konkret oppføling av vedtak 1057, 12. juni 2025 foreslås til «Det utarbeides en plan for etablering av nasjonal strategi for lavtrofisk akvakultur».

Budsjettendring

• +10 mill kr til etablering av nasjonal strategi for lavtrofisk akvakultur (Kap. 917, post 01)

Oppfølging av samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr 

Bellona setter pris på at regjeringen har fokus på matsystemet gjennom samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr. For å nå ambisjonene regjeringen selv har satt har vi kommet frem til at 200 millioner per år vil være nødvendig. Neste års budsjett på 15 millioner blir sånn sett utilstrekkelig for å nå målene regjeringen slev har satt. Med tanke på at vi fyller opp pengebingen til nasjonen, mens vi ikke satser kraftfullt på en bærekraftig matfremtid er en manglende avkastningsmulighet dette som i tillegg.

Merknad

• Regjeringen vil konkretisere arbeidet med incentivordninger og risikoavlastning for at fôrbransjen skal kunne bidra i utvikling og industrialisering av nye bærekraftige fôrråvarer.
• Regjeringen vil prioritere rammebetingelser som legger til rette for industrialisering av de fôrråvarer som kan bidra med relevante volum og med reelle bærekraftgevinster på kort og mellomlang sikt.

Budsjettendring

• +185 mill til 200 mill kr, og midlene fordeles likt mellom Landbruks- og matdepartementet (kap. 1137, post 71) og Nærings- og fiskeridepartementet (kap. 920, post 72)

[1]Mer om dette i Bellonas høringsinnspill til ekspertutvalgets rapport «Ikke rett fram»: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-rapport-fra-ekspertgruppen-for-utredning-av-virkemidler-for-a-fremme-sirkulare-aktiviteter/id3104161/?uid=de169b23-2414-41a3-84a5-caca8b20eae8

[2] Det er satt av 165 millioner til ressurs- og miljøkartlegging for både petroleum og havbunnsmineraler under Sokkeldirektoratets budsjett. Totalbeløp på denne posten ligger på samme nivå som i SB2025, og da ble det presisert at 120 millioner kr var satt av til havbunnsmineraler (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/foreslar-a-oke-bevilgningen-til-ressurs-og-miljokartlegging-av-havbunnsmineraler/id3056424/?expand=factbox3058043). Ut over dette er det i årets budsjett satt av midler under Energidepartementet tilsvarende 5 % av en tilsagnsramme på 1290 mill. kr.

[3]Oppdrag utført av Eyde-klyngen for Klima- og Miljødepartementet, se f.eks. https://www.eydecluster.com/no/strategiske-innsatsomraader/sirkulaere-verdikjeder/sidestroemskartlegging/

[4]Publisert 11. august: https://www.forskningsradet.no/nyheter/2025/ny-rapport-barekraftig-utnyttelse-av-landbaserte-mineraler-krever-forskning/

Norsk næringsliv står overfor et stadig mer komplekst regelverk, med økende rapporteringskrav, særregler og hyppige endringer som skaper usikkerhet og svekker produktiviteten. Dette går ut over konkurransekraften, innovasjonsevnen og evnen til å skape arbeidsplasser. Mange virksomheter – særlig de små og mellomstore – opplever å bruke stadig mer tid på byråkrati og rapportering på bekostning av produksjon og verdiskaping.

Bare rapporteringskravene koster virksomhetene med under 100 ansatte 20 mrd. hvert år å oppfylle, ifølge en undersøkelse gjennomført av Regnskap Norge, NHO og Revisorforeningen. Her trengs en oppryddingsjobb, å fjerne dobbeltrapporteringer og rapporteringer som ikke lenger er relevante eller brukes til noe.  Prinsippet om at samme opplysning bare skal rapporteres én gang bør knesettes som ufravikelig.

I siste stortingsperiode var målet å forenkle for 11 mrd. innen utgangen av 2025. Status per nå er 7 mrd. Selv om det har skjedd mye positivt, bl.a. at det går mot innføring av elektronisk fakturering, trengs det enda mer trykk på forenkling.

Ved inngangen til en ny stortingsperiode hadde vi forventet at regjeringen ville løftet fanen ytterligere, og kommet med en ny klar og fremtidsrettet forenklingsambisjon. Det har ikke skjedd, noe vi oppfordrer Stortinget til å gjøre noe med. Til sammenligning har forenklingsfokuset fått økt plass i EU som har som mål å redusere byrdene med 25 % for næringslivet generelt, og 35 % for små og mellomstore bedrifter spesielt. Også Sverige har en offensiv forenklingsagenda, se bl.a. her på regeringen.se (https://www.regeringen.se/artiklar/2025/05/hogt-tryck-i-forenklingsarbetet-for-att-starka-svensk-konkurrenskraft/).

Det er på høy tid med et felles forenklingsprosjekt på tvers av alle departementer og sektorer, forankret på øverste politiske nivå. Forenkling må ikke være et sideprosjekt, men en integrert og forpliktende del av politikken for verdiskaping. Det krever politisk vilje, tydelig ledelse og en helhetlig tilnærming der næringslivet involveres aktivt.

Vi trenger:

• En nasjonal forenklingsstrategi med klare mål og prinsipper.
• Systematisk gjennomgang av regelverk og rapporteringskrav med sikte på forenkling.
• Kritisk kost/nyttevurdering ved innføring av nye regler, med gode konsekvensvurderinger for næringslivet.
• Bedre samordning mellom offentlige etater og digitale løsninger som effektiviserer og reduserer dobbeltarbeid.

Målet er bedre regulering. Det inkluderer forenklinger i eksisterende regelverk, og enda viktigere å sørge for prosesser som sikrer forenklingsfokus og hensyn til næringslivet i regelverksutviklingen generelt. Det hjelper lite å forenkle med en hånd, når det innføres nye byrder med den andre. Derfor må det være ufravikelig krav om kost/nytte betraktninger og vurderinger av konsekvensene for næringslivet. Vi har et godt verktøy i utredningsinstruksen, men som dessverre i alt for liten grad blir fulgt.

Vi tar til etterretning at Regelrådet tidligere i år ble besluttet avviklet. Desto viktigere er det å få på plass mekanismer og tiltak som sørger for etterlevelse av utredningsinstruksen i egne rekker. Her har også dere som Stortingspolitikere en kontrolloppgave ved å hele tiden ha et øye på om beslutningsgrunnlaget er tilstrekkelig utredet i de sakene som skal behandles.

I påvente av en helhetlig forenklingsstrategi vil det være et bra tiltak om regjeringen i sine årlige tildelingsbrev gir i oppdrag til alle etater om å identifisere og legge til rette for forenklinger i egne prosesser og regler ut mot næringslivet. Sverige har gjort det i bred skala hos seg, og her hjemme har vi ett tilsvarende eksempel fra Finansdepartementets tildelingsbrev til Finanstilsynet i 2025. Dette har vi tro på, og oppfordrer til at det gjennomføres gjennomgående i 2026. 

Norge har alle forutsetninger for å være et attraktivt og effektivt land å drive næring i. Men det krever at vi tar grep nå. Et krafttak for forenkling vil ikke bare styrke næringslivet – det vil også styrke tilliten til forvaltningen og bidra til økt verdiskaping i hele landet.

Forslag 

På bakgrunn av det ovenfor foreslår vi for Stortinget å gi følgende anmodningsvedtak:

Regjeringen bes om å komme tilbake til Stortinget med en nasjonal forenklingsstrategi med klare mål og prinsipper for å forenkle og redusere næringslivets administrative byrder knyttet til offentlige krav og innrapportering.

Vi foreslår også at regjeringen oppfordres til, gjennom de årlige tildelingsbrevene, å gi alle etatene i oppdrag å identifisere og gjennomføre tiltak og prosessforbedringer mv. som forenkler og reduserer næringslivets administrative byrder. 

Effektiv og digital bærekraftsrapportering; midler til Brønnøysundregistrene

Et område hvor næringslivet møter økt etterspørsel etter rapportering, gjelder bærekraftsinformasjon. Selv om over 99 % av virksomhetene ikke har lovpålagt rapporteringsplikt, må de likevel svare på flere informasjonsforespørsler fra rapporteringspliktige selskaper. Det finnes i dag ingen standardisering rundt disse forespørslene, slik at de kommer i ulik form, innhold og kanaler, og informasjonen må avgis deretter. Dette er tidkrevende, og påfører virksomhetene en betydelig administrativ byrde. En standardisert, frivillig rapporteringsløsning vil redusere denne byrden og gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å delta i den grønne omstillingen. Brønnøysundregistrene, som allerede håndterer den finansielle rapporteringen, har infrastrukturen som trengs for også å samle inn og formidle bærekraftsinformasjon effektivt, men trenger ekstra midler for å utvikle løsningen.

Dersom Brønnøysundregistrene får 20 millioner kroner over årets statsbudsjett, kan de utvikle en løsning som vil gi forenklingseffekter allerede fra 2027. Det oppfordres derfor til næringskomiteen å øke bevilgningene for å realisere dette.

Handel har vært en nøkkelfaktor i reduksjonen av ekstrem fattigdom og handel har fortsatt et stort potensial til å bedre forhold for mennesker, dyr, samfunn og miljø, hvis den ivaretar forventingene fra de internasjonale gullstandardene for samfunnsansvar UNGP og OECDs retningslinjer. Som nobelprisvinner i økonomi Joseph Stiglitz skrev: “Trade has the potential to be the most powerful force for reducing poverty – if managed well.” Etisk handel betyr ansvarlig næringsliv og er en direkte oversettelse av OECDs begrep Responsible Business Conduct, og metoden er aktsomhetsvurderinger, som blant annet er lovpålagt i åpenhetsloven og i EUs bærekraftsdirektiver.

I en tid hvor den regelbaserte verden er truet og hvor bærekraftsutfordringene er større enn noensinne, er det positivt at Prop. 1 S Nærings-og fiskeridepartementet vektlegger hvordan Norge kan bidra til en mer bærekraft handel, som også er en egen deloverskrift. Videre er det positivt at regjeringen «ved å stille forventninger og krav til norske selskaper legger myndighetene til rette for at handel kan bidra til bærekraftig utvikling i et nasjonalt og globalt perspektiv» (s 243) og at det forventes at norske selskaper også kjenner til og etterlever UNGP og OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv om å gjøre aktsomhetsvurderinger for å unngå skader på mennesker, samfunn og miljø. Høy grad av samfunnsansvar kan også gi konkurransefortrinn på globale markeder.  Her er det viktig at det ikke bare settes krav til selskaper, men også til statens innkjøp og eierskapsutøvelse blant annet gjennom forslag til ny lov om offentlige anskaffelser, hvor kravene til offentlige oppdragsgivere er færre enn for virksomheter under åpenhetsloven. Denne forskjellsbehandlingen mellom statlig og privat virksomheter må opphøre.

1. Styrke ressurser og kompetansen i NFD og bruke fageksperter på ansvarlig næringsliv i arbeidet med åpenhetsloven og EUs bærekraftsreguleringer. NFD har påtatt seg mer ansvar for ansvarlig næringsliv fra UD og arbeidet med både åpenhetsloven og EUs kommende CSDDD (EUs Corporate Social Due Diligence Directive) og EUs lov om forbud mot produkter laget under tvangsarbeid (FLR) vil kreve både økte ressurser og tverrgående samarbeid med departementer og fageksperter slik som Etisk handel Norge og Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv.
2. Styrke DFØs kapasitet på oppfølging av menneskerettigheter i offentlige anskaffelser. Finansdepartementet finansierer DFØ, men NFDs seksjon for offentlige støtte og anskaffelser har den faglige dialogen. I dag er det kun en person som jobber 100% med menneskerettigheter. Modenhetsundersøkelsen viser at nesten halvparten av de største offentlige virksomhetene mangler en strategi for å ivareta grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeden og 37 % har ikke skriftlige rutiner som er lovpålagt. Det er lite systematisk risikovurdering av menneskerettighetsbrudd før avtaleinngåelse.
3. Frihandelsavtalen mellom India og Norge/EFTA har potensialet til positive bærekraftsvirkninger slik eksempelet med EFTAs konsekvensutredning av handelsavtalen med Thailand viser. Samtidig peker rapporten på utfordringer knyttet til klima, miljø og arbeidstakerrettigheter og her er det viktig at regjeringen aktivt følger opp aktsomhetsvurderinger på menneskerettighetene og risiko på brudd i både denne frihandelsavtalen og andre tilsvarende avtaler.
4. Innføre krav til etisk handel i tillegg til 30% vekting av miljøkriterier i offentlige anskaffelser. Det er positivt at offentlige oppdragsgivere nå krever 30% vekting av miljøkriterier i offentlige anskaffelser, men vår erfaring er at sammen med krav til kvalitet og pris, skyves etisk handel kriterier ut. Vi forventer at Norges største kunde i større grad tildeler anbud til virksomheter som jobber systematisk og helhetlig med bærekraft; menneskerettigheter, miljø og klima.

 Høringsinnspillet er basert på sekretariatets faglige vurderinger og representerer ikke nødvendigvis alle våre 215 medlemmers standpunkt.

 Vennlig hilsen

 Heidi Furustøl

Daglig leder

 Etisk handel Norge er Nordens ledende medlemsorganisasjon for bedrifter, organisasjoner og offentlige virksomheter som jobber forpliktende og systematisk for å sikre bærekraftige leverandør-kjeder. Vi tilbyr medlemmene individuell rådgivning og oppfølging, tilgang til kurs, ressurser og verktøy, deltagelse i vårt nasjonale og internasjonale fagmiljø med mulighet for kompetanse-heving og erfaringsutveksling. Etisk handel Norge er et flerpartsinitiativ som gjør det mulig å møte komplekse og utfordrende problemstillinger den enkelte virksomhet ikke kan takle alene.

Etisk handel Norge ble stiftet i år 2000 av Virke, Kirkens Nødhjelp, LO og Coop Norge. Bakgrunnen for initiativet var erkjennelsen om at handel er en viktig forutsetning for utvikling. Men da må handel skje på en måte som ivaretar anstendige arbeidsforhold og respekterer mennesker, dyr, samfunn og miljø i hele leverandørkjeden.

Kommentarer til regjeringens forslag

• Naturvernforbundet er enig med regjeringen i at en avgift på mineralgjødsel må utredes med tanke på innføring 1. januar 2027. En slik avgift er et viktig virkemiddel for å kutte klimagassutslipp og bedre miljøet i elver, vann og fjorder. Det er også positivt at regjeringen følger opp med penger til opprydding etter gruvevirksomheten i Folldal.
  
  
• Det er viktig å få mer kunnskap om havet og miljøverdiene der. Særlig mangler vi kunnskap om naturen i dyphavet. Det er derfor skuffende at regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til Mareano-programmet på NFDs budsjett (kap. 901 post 21) med om lag 20 mill. kroner. Naturvernforbundet foreslår at denne posten økes med 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Videre foreslår vi at bevilgningen til Havforskningsinstituttet (kap. 923) økes med 50 mill. kroner for å få mer kunnskap til å løse dagens konflikter mellom bruk og vern og hindre nye.
  
  
• Bygging av skogsveier bidrar til betydelige naturinngrep og fragmentering av natur. Offentlig subsidiering av slike veier bør opphøre. Naturvernforbundet foreslår at midlene til skogsveibygging under verdiskapingstiltak i skogbruket (kap. 1149 post 71) reduseres med 30 mill. kroner og under Landbrukets utviklingsfond (kap. 1150 post 50) reduseres med 50 mill. kroner.
  
  
• Det er bra at myndighetene har satt i gang arbeidet med å kartlegge den gjenværende naturskogen. En første versjon av kart forelå i begynnelsen av 2025. Det er viktig at arbeidet med kartbasen videreføres, blant annet med kartlegging og kvalitetssikring i felt, og at det settes av tilstrekkelige midler til dette i 2026.
  
  

Forslag til anmodningsvedtak

• Stortinget ber regjeringen innføre et midlertidig forbud mot flatehogst i naturskog inntil naturverdiene der er kartlagt og permanent vern i tråd med naturavtalen er avklart.
  
  
• Stortinget ber regjeringen sikre at et nytt havbruksregime, i tråd med stortingsvedtaket om et reguleringsregime for havbruk som skal styre mot maksimum 10 prosent dødelighet på ville laksefisker som følge av lakselus, innføres senest våren 2028. Inntil et nytt regime er innført, må lusedødelighet på sjøørret legges til som indikator når produksjonsområdene i trafikklyssystemet skal fargelegges.
  
  
• Stortinget ber regjeringen trekke den utlyste forskriften om åpning av havbruk til havs. Kunnskapsgrunnlaget knyttet til havbrukets miljøpåvirkning er for dårlig, samtidig som etablering vil kunne øke risikoen for villaks og annen marin natur i betydelig grad.
  
  
• Stortinget ber regjeringen innføre et mål om å doble grøntproduksjon og bruke blant annet en handlingsplan for kostrådene, offentlige innkjøp og serveringer, Bionova og jordbruksoppgjøret til å nå målet.
  
  
• Stortinget ber regjeringen sette ned et uavhengig og faglig bredt lovutvalg med solid skogøkologisk og juridisk kompetanse for å revidere skogloven og gjøre denne til et virkemiddel for å nå klima- og naturmål i tråd med Norges internasjonale forpliktelser.
  
  
• Stortinget ber regjeringen sikre at naturkartleggingene i planprosesser og i forkant av skogsdrift utføres av kvalifiserte og uavhengige aktører.
  
  
• Stortinget ber regjeringen beskytte Skagerrak mot rovfiske med bunntrål ved å raskt gjennomføre tidligere stortingsvedtak om utredning av «havdeling» og regjeringens løfte om utredning av eventuell vektbegrensning på trålredskaper.
  
  
• Stortinget ber regjeringen utrede miljøavgift på deponi av gruveavfall, med sikte på innføring i løpet av 2026.
  
  
• Stortinget ber regjeringen om å trekke tilbake / suspendere utslippstillatelsene for dumping av gruveavfall i Førdefjorden og Repparfjord, minst inntil rettskraftig dom fra Høyesterett foreligger.
  
  

Innspill til Næringskomiteen på Prop. 1S 

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) takker for muligheten til å gi innspill på Statsbudsjettet 2026 (Prop. 1 S), herunder kapitler fordelt til Næringskomiteen fra Landbruks- og matdepartementets budsjett. 

Post 78.12 Velferdsordninger: Samordninga må fjernes 

Samordning av tilskudd til avløser ved sjukdom og fødsel mot inntekt og ytelser fra NAV fra annet arbeid er en usosial ordning. Den gjør at de 88 pst. av bøndene som har annet arbeid ved siden av gården må velge å bruke annen inntekt til å betale for sykemelding og fødselspermisjon fra gården, eller å gå i fjøset selv. Ordningen forlenger sykdomsperioden og er et hinder for rekruttering og god dyrevelferd. Samordningen hindrer bønder i å kunne ta ut fødselspermisjon, og gjør at kvinner og syke bønder må stelle dyr og ta tunge tak i fjøset lenge før kroppen er klar for det. At dette fører til slitasje og forkorter perioden disse kan stå i arbeid synes å være klart. Det kan antas at penger brukt på å fjerne samordningen vil være spart inn i bedret helse hos bønder. Det foreslås en post på Barne- og familiedep. budsjett for å fjerne samordning for fødselspermisjon, og en post på Helse- og omsorgsdep. budsjett for fjerning av samordning ved sykdom.  

• NBS ber næringskomiteen om å støtte fjerning av samordninga i statsbudsjettet 2026, med ytterligere 250 mill. kr. til tilskudd til avløsing ved sjukdom og fødsel. 

Kapt. 1142, post 81 tilskudd til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark 

Regjeringen foreslår å kutte tilskudd til næringsmiddelindustrien i Troms og Finnmark som ble innført i fjor. Tilskuddet er avgjørende for å opprettholde mottaksplikten og forsyningsplikten for meierier og slakterier i nord, og er et beredskapstiltak for matberedskap i en landsdel med sårbar varetilførsel og behov for tiltak for å opprettholde landbruket.  

• NBS ber næringskomiteen om å beholde tilskuddet til næringsmiddelbedrifter, og øke det med ytterligere 50 mill. kr.  

Kapt. 1142, post 21 Lagerkapasitet til matmjøl 

Regjeringen har tydelige og gode mål for beredskapslager av korn og kornpolitikken for øvrig. 50/70/90 (50 pst. sjølforsyning, 70 pst. forkorn, 90 pst. matkorn) er et viktig og riktig mål NBS støtter fult ut. Utfordringen i dag er at det ikke bygges tilstrekkelig lager og tørke kapasitet i kornsektoren for å imøtekomme dette. 

• NBS ber spesielt næringskomiteen om å sette seg grundig inn i kornsektorens situasjon og følge opp med vedtak og merknader som gir sannsynlig mulighet for måloppnåelse på dette viktige tiltaket for totalberedskap og økt sjølforsyning. 

Vedtak nr. 556, 8. april 2025: NOU om inntekter i jordbruket må gjennomføres 

Regjeringen tilråder at oppmodingsvedtaket om oppføring av et offentlig utvalg for å sammenligne inntektene i jordbruket med andre næringsdrivende skal oppheves. NBS mener at det er av avgjørende karakter for å finne fram til et rettferdig og faktisk tallgrunnlag til jordbruksoppgjøret. NBS viser til departementets forklaring i Meld. St. 4 (2025-2026) der: “Departementet meiner at eit nytt utval ikkje vil kunne gi ny informasjon som vil forbetre grunnlaget for å gjere ei inntektssamanlikning mellom jordbruket og andre grupper.” Dette svarer ikke ut bakgrunnen for vedtaket behandlet gjennom næringskomiteen med tilhørende merknadstekst som førte til vedtaket i Stortinget. NBS vil også påpeke at vedtaket ble fattet med kun 32 stemmer imot hvor 29 av disse var fra sittende Regjering og Arbeiderpartiet.  

• NBS ber næringskomiteen om å opprettholde Stortingets vedtak ifm. behandling av Meld. St. 10 om å opprette et offentlig utvalg for å sammenligne jordbruksinntekter med andre næringsdrivende. 

Grønn Bok: forslag om innføring av avgift på mineralgjødsel 

Regjeringen foreslår i grønn bok å innføre en klima- og miljøavgift for mineralgjødsel i jordbruket. NBS ønsker å se på mulige innretninger av et slikt tilskudd, og forutsetter at utgiftene til avgiften vil kostnadskompenseres, slik at avgiften kommer næringen til gode i form av økte midler over jordbruksavtalen. Det er ikke mulig å si noe om hvordan avgiften vil slå ut, uten et konkret forslag å forholde seg til, og dette må foreligge før man kan gjøre en utfyllende vurdering. Å avgiftsbelegge jordbruket for å hindre utslipp fra bruk av mineralgjødsel kan få konsekvenser for norsk sjølforsyning og målet om å øke sjølforsyningsgraden til 50 pst. innen 2030. Avgiften bør også ses i sammenheng med at økonomisk kapasitet er den største barrieren for gjennomføring av klima- og miljøtiltak i jordbruket.  

Vedtak nr. 558, 8. april 2025: Tiltak for økologisk landbruk 

Stortingets mål om at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032 må følges opp med konkrete tiltak. 

Det er generell bred enighet i verdikjeden for mat og dagligvare at en satsing på økt norsk økologisk produksjon kommer gjennom politiske krav. Å stille krav om en viss andel økologiske matvarer i offentlige anskaffelser, vil kunne stimulere til økt produksjon av norske økologiske matvarer og være vesentlig for næringa i å oppnå Stortingets vedtatte mål om ti prosent økologisk areal. Ved å nytte økologiske norske matvarer, vil også innkjøper vite at produktet oppfyller visse miljøkrav, og bidra til å nå kravet om minst 30 pst. vekting av klima og miljø i anskaffelser. Et konkret måltall er et tydelig signal og driver for offentlige aktører om å prioritere økologisk i sine anskaffelser. 

• NBS foreslår at det innføres et mål om 15 prosent norske, økologiske landbruksvarer i offentlige innkjøp.  

Som et ledd i å oppnå Stortingets mål om 10 prosent økologisk areal innen 2032, bør det innføres gratis bruk av sertifiseringsmerket for økologisk. Å tilrettelegge for sertifisering av arealer som i dag drives økologisk eller tilnærmet økologisk ved å redusere kostnad ved bruk og kontroll av sertifiseringsmerket, vil være et målrettet og kostnadseffektivt tiltak. En slik ordning er i dag i bruk i Danmark. 

• NBS foreslår at sertifiseringsmerket for økologisk bør bli gratis for produsent, med en økning i bevilgningen til Mattilsynet over kap. 1115, post 1 på 20,0 mill. Kr. 

Kapt. 1137. Organisasjonsstøtten 

I Prop. 1 S er det foreslått kutt til organisasjonsstøtten til en rekke organisasjoner med viktige roller i norsk sivilsamfunn i mat- og jordbrukssektoren. Dette er svært uheldig i en tid hvor demokratiet utfordres fra mange kanter, og styrken i medvirkning ligger i at vi har et sterkt sivilsamfunn som bidrar til kunnskapsbaserte debatter og utfordrer byråkrati, næringsliv og politikk.  

• NBS ber nærningskomiteen om å opprettholde støttenivået til GMO-nettverket, Økologisk Norge, Spire, Folkeaksjonen ny rovviltpolitikk, Bondens Marked, Norsk Gardsost og Norges Birøkterlag og justere for økning i konsumprisindeksen. 

Med vennlig hilsen, 
Tor Jacob Solberg, Styreleder 
Anders Bakke Klemoen, Generalsekretær

Norsk Bonde- og Småbrukarlag 

Kapittel 911 og 913 om Dagligvaretilsynet.

Konkurranse i dagligvaresektoren er avgjørende for å sikre forbrukerne gode priser og et variert utvalg av produkter. Det må settes inn ytterligere tiltak for å fremme sunn konkurranse og rettferdig fordeling av verdiskaping i næringen.

Selvstendig tilsyn

Dagligvaretilsynet må opprettholdes som et selvstendig tilsyn, og styrkes med både ressurser og utvidede fullmakter. Konkurransetilsynet er ikke egnet til å håndheve Lov om god handelsskikk. Det må settes av budsjettmidler for å flytte tilsynet fra nåværende plassering. Tilsynet bør lokaliseres nær de tre dagligvarekjedenes hovedkontorer.

Styrke lov om god handelsskikk for området EMV og TMV

Lov om god handelsskikk må også utvides til å bedre regulere kjedenes egne merkevarer og tilknyttede merkevarer. Dette er nødvendig for å sikre forbruker rett pris på matvarene og rettferdighet fordeling av verdiskapingen i verdikjeden.

Åpne opp for reell konkurranse om grossist- og distribusjonstjenester

Grossist og distribusjonsvirksomhet i mat og drikkevaremarkedet, er et område uten innsyn og konkurranse. De tre dagligvarekjedene har kontroll på nær all lagerføring og distribusjon av varene. I dagens marked er det vanlig med en forhandling som inneholder både pris dagligvarekjedene skal betale for produktet, og i samme forhandling avtales det dagligvarekjedenes prisforlangende for lagring og distribusjon helt fram til butikk.  

En «åpning» av grossist og logistikktjenester gjennom å skille forhandling av pris på produkt i fra forhandling om logistikktjenester og distribusjon av varer, vil gi bedre konkurranse i dagligvaremarkedet. For å sikre lavest mulig pris til forbruker må det gjennom lov åpnes for konkurranse på dette området.

De fleste leverandørene/produsentene i dagligvaremarkedet har ikke egen distribusjon av sine produkter fram til butikkene. Leveranse av varer i dagligvaremarkedet direkte til butikk må reguleres slik at leverandørene/produsentene i dagligvaremarkedet selv kan bestemme om de vil levere direkte til butikkene eller til kjedenes egne grossistlager. Vi mener dette må reguleres i lov.

Begrunnelse:

Konkurranse i dagligvaresektoren er avgjørende for å sikre forbrukerne gode priser, et variert utvalg av produkter og høy kvalitet. Når det er sunn konkurranse mellom de tre dagligvarekjedene, vil mat- og drikkevareprodusentene kunne være mer effektive, innovative og kundesentrerte. Dette fører til bedre tilbud og tjenester for forbrukerne, som igjen kan nyte godt av lavere priser og et bredere utvalg av varer.

En viktig grunn til å fremme konkurranse i dagligvaresektoren er å motvirke monopolisering og maktkonsentrasjon. Det er på den ene siden kun tre dagligvarekjeder som dominerer dagligvaremarkedet, og på den andre siden har vi om lag 2 900 dagligvareprodusenter. Flere av regjeringens utredninger viser at det fører til høyere priser og dårligere vilkår for både forbrukere og leverandører som produserer mat og drikke. Ved å styrke konkurransen, sikrer vi at flere aktører kan etablere seg og konkurrere på like vilkår, noe som bidrar til et mer dynamisk og rettferdig marked.

Videre bidrar en bedre regulert konkurranse til å støtte lokale produsenter og leverandører. Når dagligvarekjedene konkurrerer om å tilby de beste dagligvarekonseptene, får lokale produsenter en bedre mulighet til å få sine varer inn i butikkene. Dette styrker den lokale økonomien og bidrar til å opprettholde arbeidsplasser i distriktene.

I praksis står bøndene overfor to tilpasninger når gjødselkostnaden går opp:

1) Redusere tilført mengde gjødsel. Det vil gi redusert kostnad til gjødsel, men relativt sett enda mer redusert netto avlingsverdi og inntektstap for bonde, og aggregert redusert verdiskaping nasjonalt.

2) Tilføre mengde gjødsel som plantene krever. Dette vil opprettholde avling, men gi redusert inntekt sammenlignet med nå-situasjon. Formålet med avgiften blir borte.

En økonomisk rasjonell bonde vil fortsette med å tilføre gjødsel som plantene trenger selv om prisen på gjødsel øker betydelig pga. et høyt bytteforhold mellom tilført gjødsel og høstbar avling, opp til det nivået plantene og ønsket avling krever. Ut over det er det for liten nytteverdi i å tilføre mer gjødsel.

Dyrere gjødslingsstrategier i mathvete øker risikoen sammenlignet med rimeligere gjødslingsstrategier for å oppnå kvalitet nødvendig for hvete til dyrefor. Avgift på mineralgjødsel kan medføre redusert areal som sås med hvete og i tillegg til økt risiko for å ikke oppnå mathvetekvalitet grunnet for lavt proteininnhold. Gjødsling for å oppnå kravet til proteininnhold skjer midt i veksten til kornet, og kun med mineralgjødsel. Mengden som behøves er regnet inn i bondens gjødslingsplan, med utgangspunkt i spesifikke jordprøver og de avlingsforventningene bonden har. Ved endring i avlingsforventning i løpet av sesongen justerer bonden det som behøves for å oppnå kravene.

Gjødselavgift vil gi en høyere grovfôrkostnad. Det vil kunne utløse en trippeleffekt:

• 1) Svakere gjødsling gir lavere proteininnhold, noe som gir økt behov for proteinrikt kraftfôr som i større grad er basert på importert kraftfôrråvare (soya).
• 2) Bondens egenprodusert grovfôr (gras) blir relativt sett dyrere i forhold til innkjøpt kraftfôr
• 3) Redusert avsetning for kraftfôr basert på norsk korn av to årsaker: Stivelsesrikt norsk korn passer fôringsmessig dårligere sammen med et mer proteinsvakt grovfôr

I omsetningsårene 1975/1976 til 1983/1984 ble i gjennomsnitt pr år omsatt 614 744 tonn mineralgjødsel, av dette 26 952 tonn fosfor. Tilsvarende for perioden 2014/2015 til 2023/2024 er 446 883 tonn mineralgjødsel og 8 574 tonn fosfor, med andre ord en betydelig nedgang (tall fra Mattilsynet).

Gjødselavgift vil i teorien medføre redusert gjødsling hvis produsentene i dag tilfører mer gjødsel enn det som gir avlingsrespons. Men det er allerede i dag regler for jordprøver, gjødselplan og loggføring av tilført gjødsel nedfelt i forskrift. Ny gjødselbruk forskrift gjelder fom. i år og tar ytterligere steg for å sikre nettopp riktig bruk av all gjødsel opp imot hva som er av tilgjengelige ressurser i jorda og hva plantene trenger.

Norsk Landbruksrådgiving bistår årlig ca. 17.000 foretak med gjødselplanlegging og oppfølging. Et av formålene med dette er å unngå å tilføre mer gjødsel enn det plantene kan nyttiggjøre seg.  Produsenter og rådgivere er innforstått med at for sterk gjødsling er ulønnsomt, gir økt risiko for dårlig utnyttelse av næring og økt risiko for forurensning. Mange hjelpemidler er derfor utarbeidet for å sikre riktigst mulig gjødsling med den kunnskapen en sitter inne med. Stadig ny teknologi som sensorer, satellittdata, oppfølging av nitrogen-opptak i plantene fører hele tiden til riktigere bruk av gjødsel. Riktig tilføring av gjødsel øker verdiskapingen i Norge gjennom fotosyntesen.  

Mineralgjødsel gir mulighet til å styre mengden næringsstoffer på en miljøvennlig og riktig måte. Klimaberegninger på gårdsnivå viser at bønder som produserer lite / dårlig kvalitet, får høyere klimagassutslipp på sin gård. Pr nå har over 10 000 gårdsbruk fått en klimaberegning, som gir et godt tallgrunnlag for å fastslå slike effekter. Innfasing av klimahandlingsplaner på norske gårdsbruk er i gang, og er en viktig del av klimaarbeidet. I klimaberegningene er allokering av innsatsfaktorer et viktig bidrag for å få ned klimaavtrykk per produsert enhet. I praksis betyr det at høge avlinger er et viktig bidrag for å få ned klimaavtrykkene per produsert enhet. Tiltak som øker produksjons-kostnadene, vil kunne bidra i motsatt retning.

Kort sagt – tiden er forbi for at en avgift på mineralgjødsel skal ha en effekt slik det argumenteres for av regjeringen. Det sløses ikke lengre med tildeling av mineralgjødsel - enkelte steder bør det gjødsles mer for å redusere klimagassutslipp og øke norsk verdiskaping.

UiT Norges arktiske universitet takker for muligheten til å gi innspill til kapitlene i Prop. 1 S (2025-2026) som er fordelte til næringskomiteen. I innspillet gjør vi komiteen oppmerksom på at:

1. Det er avstand mellom det politiske ønsket om et permanent nasjonalt senter for jordobservasjon i nord og den søknadsbaserte potten på prosjektmidler i kapittel 922, post 75.
2. Norge bør investere i relevant infrastruktur for forskning og innovasjon knyttet til industrielle utslipp av klimagasser, fordi det allerede er bevist at fabrikkrøyk med CO₂ og nitrogen kan fanges opp og lagres i marine alger som blir ingrediens i bærekraftig fôr.

Forutsigbar basisfinansiering av et nasjonalt senter for jordobservasjon

Da Stortinget behandlet Meld. St. 10 (2019-2020) Høytflyvende satellitter - jordnære formål. En strategi for norsk romvirksomhet, ba næringskomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti regjeringen vurdere å legge et senter for jordobservasjon til Tromsø. Medlemmene fra disse partiene begrunnet anmodningsvedtaket med at «Norge har et sterkt kompetansemiljø i Tromsø knyttet til jordobservasjon gjennom K-SAT, UiTs romfysikkompetanse og Norsk Polarinstitutt».

Et slikt nasjonalt senter vil kunne legge til rette for at offentlige og private aktører bruker jordobservasjonsdata til å effektivisere og utvikle nye, samfunnsnyttige produkter og tjenester. De store datamengdene om jorda og atmosfæren fra satellitter, fly og droner er en viktig og for lite utnyttet ressurs i næringsutvikling, forvaltning og overvåking i nordområdene. Om lag 80 prosent av tilgjengelige jordobservasjonsdata blir ikke gjort nytte av etter første gangs bruk til et avgrenset formål. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon og klimakrise bør romnasjonen Norge sikre at jordobservasjonsdata blir utnyttet så effektivt og til så mange formål som mulig.

Det nye nasjonale senteret for jordobservasjon bør derfor ha to formål. For det første å fremme økt bruk av jordobservasjonsdata til bærekraftig næringsutvikling, forvaltning, beredskap og sikkerhet i nordområdene. Derfor bør senteret drive formidlingsvirksomhet overfor private og offentlige aktører som i dag ikke har tilstrekklig kunnskap om verdien jordobservasjonsdata kan ha for deres virksomhet.

Senteret bør særlig prioritere å fremme næringsutvikling, blant annet ved å bidra til videre kommersialisering og forretningsutvikling av innovasjoner utviklet i tidligfase finansiert av ESA Phi-Lab Norway - eller utviklet i andre regionale og nasjonale innovasjonsmiljø. Dermed kan det nasjonale senteret forlenge innovasjonskjeden som starter med den allerede etablerte ESA Phi-Lab Norway i Tromsø.

For det andre bør senteret bidra til ressursoptimalisering ved at allerede innsamlede jordobservasjonsdata blir tilgjengelig og anvendbare for nye aktører og flere formål.

Det politiske ønsket om nasjonalt senter for jordobservasjon har senere vært å finne i Hurdalsplattformen, og i regjeringespartiets partiprogram for 2025 til 2029 står det at Arbeiderpartiet vil «legge til rette for romindustrien, med en særlig vekt på aksen Andøy–Narvik–Tromsø–Svalbard, gjennom å: etablere et nasjonalt senter for jordobservasjon og et nasjonalt innovasjonssenter for rombasert virksomhet».

Det er avstand mellom det politiske ønsket om et permanent nasjonalt senter og den søknadsbaserte potten på prosjektmidler i kapittel 922, post 75 som direktoratet for romvirksomhet forvalter etter en ny forskrift. Fra denne potten kan private og offentlige virksomheter nå søke om prosjektmidler, dersom de kan stille med egenfinansiering. I høringsnotatet for den nye forskriften presiserer imidlertid Nærings- og fiskeridepartementet at at tilskuddordningen «ikke er en basisbevilgning for senteret, og senteret forutsettes opprettet og drevet av aktørene selv».

Stortinget bør derfor bidra til en forutsigbar basisfinansiering av et nasjonalt senter over statsbudsjettet. En fast bevilgning vil skape grunnlaget for selvfinansierende aktiviteter samt pålagte, offentlig finansierte myndighetsoppgaver. Disse aktivitetene skal fremme økt bruk av jordobservasjonsdata i næringsutvikling og bidra til ressursoptimalisering ved at allerede innsamlede jordobservasjonsdata blir tilgjengelige og anvendbare for flere aktører og formål.

Infrastruktur for forskning og innovasjon knyttet til industrielle utslipp av klimagasser

Kapittel 920 omtaler oppdraget om bærekraftig fôr, men regjeringen foreslår ingen nye midler for å følge opp det ambisiøse målet om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og redusere klimagassutslippene.

For å nå det ambisiøse målet bør Norge investere i relevant infrastruktur for forskning og innovasjon knyttet til industrielle utslipp av klimagasser, fordi det allerede er bevist at fabrikkrøyk med CO₂ og nitrogen kan fanges opp og lagres i marine alger som blir ingrediens i bærekraftig fôr. Dette er den korte oppsummeringen av erfaringen fra samarbeidsprosjektet mellom UiT, Sintef og Nofima ved smelteverket Finnfjord i Senja kommune.

Med finansiering kan Stortinget bidra til å realisere planen fra UiT, Sintef og Nofima om å bygge på erfaringene fra dette samarbeidet og etablere et nasjonalt innovasjonssenter for FoU-aktivitet som fanger, lagrer og utnytter CO₂ fra fabrikkrøyken i Finnfjord til bærekraftig fôr og andre høyverdige produkt.

Det nasjonale innovasjonssenteret skal tilby infrastruktur for røykgass og CO₂, undervisningslokaler og arbeidsplasser. Målgruppen er forskere og studenter fra alle vitenskapelige institusjoner, men også bedrifter som vil teste innovative, sirkulærøkonomiske løsninger i et relevant industrielt miljø. Denne nasjonale infrastrukturen vil øke sannsynligheten for at UiT og andre norske forskningsmiljø henter inn EU-finansiering.

Planen for det nasjonale innovasjonssenteret er et bygg på 2000 kvadratmeter som skal huse undervisning og FoU-aktivitet for samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr og andre problemstillinger for grønn omstilling i norsk industri.

Kreftforeningen takker for muligheten til å gi innspill til Prop. 1 S (2025–2026) kapitler tildelt næringskomiteen. Våre forslag retter seg mot tiltak som fremmer innovasjon i helsesektoren, styrker norsk legemiddelproduksjon, og bidrar til næringspolitiske og samfunnsøkonomiske mål.

Regjeringen lanserte i 2023 et veikart for helsenæringen og i 2024 en eksportsatsing for helseindustrien. Satsningene peker på behovet for å styrke virkemidlene for tidligfasekapital, test- og piloteringsinfrastruktur og innovative offentlige anskaffelser.

I forslaget til statsbudsjett for 2026 ser vi imidlertid en svekkelse av handlingsrommet til Innovasjon Norge, en betydelig reduksjon i gründermidler og reduserte bevilgninger til innovative anskaffelser. Fraværet av midler til etablering av en helsekatapult – en ambisjon regjeringen flere ganger har bekreftet sin støtte til senest gjennom nasjonal kreftstrategi – er også beklagelig. Samlet går budsjettforslaget i motsatt retning av regjeringens egne ambisjoner og svekker helsenæringens mulighet til å levere løsninger som kan møte personellkrisen, effektiviseringsbehovet og realisere eksportpotensialet.

Svekkelse av virkemidlene som støtter opp under helsenæringen

Regjeringen foreslår å kutte 94 mill. kroner i rammene til etablerertilskudd, innovasjonskontrakter og tapsavsetninger til risikolån (kap. 2421, post 50). Videre reduseres Innovasjon Norges verktøykasse med nær 400 mill. kroner gjennom tilbakeføring av tapsavsetning innen strategiske områder (Kap. 5325, post 52, post 54). Dette skjer samtidig som at regjeringen uttrykker at bedriftene «må ta et større ansvar selv». Helsenæringen kjennetegnes av lange utviklingsløp, høy usikkerhet, men mulig høy inntjening. I Norge er det særlig krevende med kapitaltilgang til helsenæringen, ettersom vi i liten grad har investorer som har spesialisert kunnskap på investeringer i næringen. En knappere kapitaltilgang betyr i praksis at de mindre etablerte næringene som trenger kapitalen mest – som helsenæringen vil falle fra.

Bevilgningene til Leverandørutviklingsprogrammet reduseres til 5,4 mill. kroner, nesten en halvering fra 2025 (Kap. 900, post 81). LUP er et nøkkelverktøy for innovasjon i offentlige anskaffelser, og har lyktes spesielt godt på helseområdet. Programmet har bidratt til gode og riktige anskaffelser for offentlige aktører, og er helt avgjørende for helsebedrifter. Helsebedrifter har ofte sin første kunde  i offentlig sektor, og arbeidet med å etablere et mer robust hjemmemarked for utvikling av norsk helseteknologi krever koordinering inn mot det offentlige.

Totalt sett er Kreftforeningen er bekymret for konsekvensene av dagens forslag til budsjett vil ha for den videre utviklingen av næringen. Skal Norge lykkes med å utvikle og ta i bruk nye helse- og velferdsløsninger, må virkemiddelapparatet styrkes – ikke svekkes.

Helsekatapult som virkemiddel for innovasjon og utvikling av helseindustrien
Regjeringen har i flere omganger pekt på katapultordningen som et virkemiddel for å sikre testfasiliteter og kompetansedeling mellom etablerte aktører og nye selskaper. Ambisjonen ble tydeliggjort i både Arbeiderpartiets partiprogram gjennom et eget kapitel på helseindustri, og i den nye Kreftstrategien som ble lansert tidligere i år. Partiet gikk ut med Kreftforeningen tidligere i år, og signaliserte en videre satsning på Helseindustrien, hvor Helsekatapult ville være spydspissen i denne satsningen.

For å kunne tydeliggjøre potensialet som ligger i en helsekatapult har Kreftforeningen i samarbeid med Norsk Industri, LO, Styrke, Abelia, LMI, SINTEF, Oslo Cancer Cluster og Norway Health Tech for å lage en konseptskisse for en helsekatapult. Her har aktørene gått sammen med næringen og kartlagt kapasitet i næringslivet og mulige brukere av katapulten. Denne rapporten er blitt overlevert til regjeringen.

En helsekatapult vil gi helseindustrien sårt trengt testkapasitet, styrke norsk innovasjon og forskningsbasert produksjon, bidra til raskere implementering av ny forskning til klinisk bruk, og legge til rette for økt verdiskaping og sysselsetting i helsesektoren. Samfunnsøkonomisk vil dette være lønnsomt gjennom økt produktivitet, bedre utnyttelse av forskningsresultater og styrket beredskap i helsesektoren.

Avslutning
Kreftforeningen ber Næringskomiteen på Stortinget om å sikre videre gode rammevilkår for helsenæringen. I arbeidet med dette budsjettet vil dette bety å prioritere videre fullfinansiering av LUP, sikre at Innovasjon Norge har en verktøykasse som understøtter helseindustrien på en god måte, og be regjeringen komme tilbake til komiteen med en plan for hvordan man skal opprette en helsekatapult. Tiltakene vil bidra til en fortsatt satsning på innovasjon, bedre utnyttelse av norsk kompetanse og infrastruktur, og styrke en av våre mest lovende næringer – helseindustrien.

Kreftforeningen ber derfor om at:

• Stortinget anmoder regjeringen om å sikre at Innovasjon Norge har rammer som bidrar til at helseindustrien får reell tilgang til risikovillig kapital og støtteordninger som reflekterer næringens særskilte behov.
• Stortinget sikrer fullfinansiering av Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) – et av våre mest treffsikre virkemidler for innovasjon i offentlig sektor.
• Stortinget anmoder regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man skal etablere en helsekatapult som et viktig verktøy for å realisere ambisjonene for helseindustrien.

NOAH vil i år særlig sette fokus på behovet for satsing på plantebasert landbruk, dyrevelferd og utfasing av dyre- og naturfiendtlige subsidier – samt likebehandling av NOAH.

LMD: Støtte til organisasjoner, kap 1138, post 70

Først vil vi appellere til komiteen om å sørge for at NOAH likebehandles i forbindelse med organisasjonsstøtte. Denne støtten skal oppfylle grunnlovens § 100, som tilsier at styresmaktene skal legge til rette for et åpent og opplyst offentlig ordskifte. Men NOAH ble strøket fra budsjettet av SPs landbruksminister i 2022, med begrunnelse i «NOAHs formål».

Ordningen skal støtte opp under organisasjoner som «fremmer bærekraftig landbruk». Mer plantebasert landbruk er bærekraftig. Men det var nettopp NOAHs arbeid for plantebasert landbruk som ble brukt som argument for kutte støtten – sammen med vårt arbeid for truede rovdyr. Det er sterkt kritikkverdig at regjeringen fortsetter diskrimineringen av NOAH, på SPs initiativ, selv uten SP i regjering. Vi understreker, som vi har gjort tidligere år, at NOAH fyller alle objektive kriterier for ordningen og at utelukkelsen er rent politisk.

Statsstøtteordningen til frivilligheten mister sin legitimitet dersom regjeringen skal bruke den til å svekke ideelle samfunnsaktører ut ifra egne politiske meninger. NOAH appellerer derfor til komiteen i å rette opp dette, og tilkjenne NOAH støtte på samme nivå som de to øvrige nasjonale dyrevernorganisasjonene. 

LMD: Satsing på plantebasert landbruk og reduserte kjøttsubsidier, kap. 1150, post 50, 73, 74

I Miljødirektoratets (2023) rapport, Klimatiltak i Norge mot 2030, fremheves kjøttkutt i tråd med de forrige nasjonale kostholdsrådene som klimatiltaket med størst potensial for utslippskutt fram mot 2030 i Norge. I regjeringens klimaavtale med jordbruket ligger det at regjeringen skal arbeide med forbruksendringer i tråd med Miljødirektoratets råd. I august 2024 kom de nye kostholdsrådene, som anbefaler å velge mest mat fra planteriket og at ingen spiser mer enn 350 gram rødt eller bearbeidet kjøtt i uken.^[1] En reduksjon i kjøttforbruket tilsvarende kostrådene vil gi besparelser på 300 milliarder kroner årlig i helseutgifter.^[2] 14% bønder ønsker, ifølge Klimakur 2030, å gå over fra animalsk til plantebasert produksjon.

Likevel nevnes ikke viktigheten av plantebasert satsing i forbindelse med verken kostråd eller klimatiltak i proposisjonen. Det nevnes heller ikke i innledning eller målsetninger. NOAH kan heller ikke se at regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtaket om «Plan for meir plantebasert mat», slik det hevdes.

De foreslåtte midlene står heller ikke i stil med den tverrsektorielle viktigheten av redusert kjøttforbruk, og økt plantebasert forbruk. I landbruksbudsjettet er det foreslått 5 mill. til «Det store norske grøntløftet» som skal bidra til å øke etterspørsel etter norsk frukt, grønt, bær og poteter. I HODs budsjett er det foreslått 7,5 mill. til kostholdstiltak.

Til sammenligning har Danmarks Plantefond en ramme på over 120 millioner DKK som skal gå til plantebasert omstilling og støtter blant annet sortsutvikling, dyrking, eksport, utdanning og forskning, samt samarbeid på tvers av verdikjedene.

14 milliarder går til direkte tilskudd til dyreprodukter og til å stimulere økonomien i kjøttproduksjonen, i tillegg til at det meste av indirekte tilskudd også favoriserer slik produksjon. Begrunnelsen for post 73.15 er bl.a «rimelegare kjøtt og foredla kjøttprodukt til forbrukaren». Dette er direkte motstridende til klimamål og kostråd.

NOAH ber departementet presisere viktigheten av kostholdsendring til mer plantebasert mat, og avsette midler til tverrsektorielt samarbeid mellom KLD, LMD, HOD og BFD for tiltak som gir økt kunnskap om plantebasert mat i befolkningen.

NOAH foreslår et Plantefond etter modell fra Danmark, på minst 100 millioner til tiltak for plantebasert mat – for eksempel under post 50 (Grøntløftet m.m.).

NOAH foreslår å bevilge 100 mill. til en «Støtteordning for omstilling til planteproduksjon» under post 50, til støtteordning for å gi investerings- og driftsstøtte til gårder som ønsker å legge om til plantematproduksjon.

Videre bør post 70.11 (marknadstiltak i grøntsektoren) økes.

Det er nødvendig at det legges føringer for neste års jordbruksoppgjør, slik at subsidiene til landbruk vris fra animalsk produksjon til planteproduksjon. Det bør legges føringer for sterk reduksjon særlig av post 73.13 og 73.15 (pristilskudd melk og kjøtt), samt 74.11 og 74.14 (direkte tilskudd til melk og kjøtt). Mens 73.17 (grøntsektoren) bør økes. Initialt bør minst 300 mill. flyttes fra tilskutt til kjøtt og melk til grøntsektoren.

Følgende bør legges til i proposisjonen:

«Auka plantebasert konsum og auka produksjon av plantebasert mat er blant tiltaka for betre kosthald, auka sjølforsyning og reduserte klimagassutslepp i landbruket.»

LMD: Ville dyr, kap 1140 og 1141

FNs naturpanel påpeker at jakt og fangst er den nest største årsaken til tap av natur. Også i Norge drives jakt på rødlistede arter. Likevel er budsjettet anrettet på å subsidiere og fremme jakt – på bekostning av næringer og hobbyer basert på levende dyreliv, samt de ville dyrene og naturen i seg selv. NOAH kan ikke se at det er statens ansvar å «fremje jaktbasert friluftsliv».

NOAH foreslår derfor at kap. 1141, post 75 på 8,6 millioner i sin helhet fjernes.

LMD: Skog, kap 1149, post 71, 73

NOAH bemerker at post 73 «Klimatiltaka i skog» går ut på «tettare skogplanting, gjødsling av skog, ungskogpleie og skog- planteforedling». Dette synes å stride mot kunnskap om skog og klima, og NOAH foreslår at vern inkluderes. Post 71 gir over 38 mill i tilskudd til bl.a. skogsbilveier, som risikerer å subsidiere hogst av verdifull skog. Tilskuddet bør strykes.

LMD: Tilsyn og dyrevelferd, kap 1115

NOAH uttrykker sterk bekymring over at regjeringen erkjenner at Mattilsynet ikke klarer å forhindre dyrelidelser, men likevel unnlater å øremerke midler for å rette opp situasjonen. Det er også selvmotsigelser i proposisjonen, og Mattilsynets drastiske reduksjon i tilsyn nevnes ikke. NOAH mener tiden er inne for et eget dyreverntilsyn med selvstendig finansiering, og foreslår at følgende inkluderes:

«Det skal utredes et eget dyreverntilsyn som overtar ansvar for dyrevelferd.»

NOAH foreslår som strakstiltak at det i kap. 1115 tilføyes en post på 50 mill øremerket økt tilsyn med dyrevelferd.

NOAH er også kritisk til at viktige dyreverntiltak ikke nevnes i proposisjonen, og foreslår at følgende setninger inkluderes:

«Det skal tas konkrete regelverksgrep for fisk i oppdrett, herunder innføring av forbud mot termisk avlusing og bruk av rensefisk.»

«Det skal utredes et importforbud mot pelsprodukter.»

«Regelverksutvikling for å følge opp Dyrevelferdsmeldingen skal prioriteres. Regelverksutvikling skal ha særlig fokus på velferdsutfordringene for kyllinger, kalkuner og griser»  

Det har vært et politisk mål gjennom lang tid å redusere bruken av dyr i forskning i Norge. Likevel har det ikke blitt bevilget midler til målrettet arbeid. Sverige har et 3R-senter med 9 ansatte og 15 millioner i tilskudd årlig. NOAH foreslår at følgende løfte inkluderes:

«Det skal settes av midler til opprettelse av et 3R-senter i 2027 for å redusere antall dyr brukt i dyreforsøk. Det er et mål at Norge skal fase ut dyreforsøk.»

NFD: Stryke subsidier til selfangst, kap 919, post 75

Grønlandsselen er nå kategorisert som nær truet på den internasjonale rødlisten. Det er svært uheldig at Norge bidrar med økt belastning gjennom subsidiering (1,5 mill årlig) av fangst, og at budsjettet uttrykker en målsetning om å «bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel ble tatt, og å legge til rette for en mer lønnsom selfangstnæring».

NOAH foreslår at følgende inkluderes i budsjettet istedenfor teksten over:

«Subsidiene til selfangst videreføres ikke i 2026.»

 Kilder:

^[1] Helsedirektoratet (2023). Kostråd for god helse og gode liv: Kostråd for befolkningen

^[2] Helsedirektoratet (2024). Effektive kosthaldstiltak

Budsjettinnspill til Næringskomiteen fra Norsk Tjenestemannslag                        

 Norsk Tjenestemannslag (NTL) organiserer ansatte i statlig sektor, herunder virksomheter underlagt Nærings og departementene for øvrig. NTL organiserer også i statlige foretak og andre virksomheter som mottar statlig finansiering.

Vi har følgende innspill til fremlegget til statsbudsjett for 2026 og er særlig bekymret for bevilgninger til forskningsinstituttene og til kuttene i virkemiddelapparatet.

Forskning under kap 920, post 50, 51, 71 og 73

NTL ber komiteen be regjeringen ved Nærings- og fiskeridepartementet og andre departement, trapper opp grunnbevilgningen til de samfunnsvitenskapelige instituttene, miljøinstituttene, de teknisk-industrielle instituttene og primærnæringsinstituttene til et europeisk nivå fram mot 2030, i tråd med Forskningsrådets anbefalinger.

Det er spesielt vanskelige tider for forskningsinstitutter som forsker på sjømat og havnæringer. Norske forskningsinstitutter har lav grunnbevilgning sammenlignet med konkurrerende forskningsinstitutter på kontinentet. Dette gjør oss mindre rustet til å håndtere svingninger i markedet, og gjør oss sårbare for endringer i rammebetingelser.

Vi ønsker å se at Norge tar sitt ansvar for havet og de marine næringene på alvor gjennom større bevilgninger til forskning på det marine og det maritime.

Den norske sjømatnæringen er viktig for den norske økonomien. For at den skal kunne fortsette å være det må vi være lengst fremme på å utvikle og ta i bruk teknologiske nyvinninger. En forutsetning for dette er en velfungerende instituttsektor med en finansieringsmodell som gjør den i stand til å planlegge og tenke langsiktig.

Kap 2426 SIVA SF

NTL frykter for at avhending av Sivas eierskap på lang sikt kan svekke og redusere kvaliteten på den nasjonale innovasjonsstrukturen. NTL anbefaler at komiteen ber regjeringen gjøre en ny vurdering.

Når det gjelder regjeringens forslag om å overføre Sivas næringshageprogram og inkubasjonsprogram til Innovasjon Norge for å samle samhandlingsvirkemidlene har vi følgende innspill som er viktig for å kunne lykkes:

- Tydeliggjøre en nasjonal strategi for å sikre god koordinering og samspill mellom samhandlingsvirkemidlene som gir økt innovasjon, vekst og verdiskaping

- Virksomhetsoverdragelsen må bidra til at samhandlingsvirkemidlene samles i en egen organisatorisk enhet under Innovasjon Norge i Trondheim

- Videreutvikling og forsterkning av disse virkemidlene for å øke kraften i innovasjonsarbeidet nasjonalt

- Opprettholde kapasitet, kompetanse, ressurser og nettverk gjennom den nye organisatoriske enheten for samhandlingsvirkemidlene til fortsatt å levere og videreutvikle gode programtjenester til næringshagene og inkubatorene over hele landet

Kap 2421 Innovasjon Norge

NTL mener det er svært uheldig at regjeringen kutter i den delen av virkemiddelapparatet som er særlig viktig for grønn omstilling og teknologiutvikling. Tilskudd og låneordninger er viktige for det grønne skiftet.

I NTL er vi særlig bekymret for at det både kuttes i Innovasjon Norges drift, og at det samtidig er viktige program som foreslås overført fra SIVA til Innovasjon Norge. Da slår kuttene dobbelt uheldig ut. Både for Innovasjon Norges muligheter til å levere på sitt viktige samfunnsoppdrag, men også for delene som skal virksomhetsoverføres fra SIVA.

Reiselivet i Norge har hatt god vekst etter pandemien og Norge har styrket sin posisjon som et attraktivt og bærekraftig reisemål. Ifølge World Travel & Tourism Council (WTTC) vil reiselivet, inklusive ringvirkninger bidra med 405 mrd kroner til BNP i 2025 og stå for 7,8 % av statens inntekter. I 2035 forventes dette bidraget økt til 485 mrd kroner, mens sysselsettingen vil øke fra 342.000 i 2025 til 400.000 innen 2035.

Innenlandske besøkende står i 2025 for 67 prosent av det reiselivsrelaterte forbruket. Over 80 prosent av alle reiser i Norge er i følge WTTC ferie- og fritidsreiser.

Fortsatt vekt i reiselivet vil komme fra internasjonale besøkende. Mye tyder på at Norge har gode forutsetninger for en slik vekst. Dette skyldes økt etterspørsel etter natur- og kulturbasert opplevelsesturisme. Veksten i reiselivet må skje gjennom flere høyt betalingsvillige og klimabevisste utenlandske reisende. Dette målet må være utgangspunkt for videre utvikling av reiselivet og markedsføringen av Norge som reisemål, slik at Norges omdømme som bærekraftig destinasjon styrkes internasjonalt.

En vellykket storsatsing for norsk reiseliv vil bidra til økt verdiskaping (BNP) og flere helårs arbeidsplasser. For å lykkes med dette er vi avhengig av samspillet mellom offentlige myndigheter, virkemiddelapparatet, landsdels- og destinasjonsselskap og den kommersielle delen av reiselivet.

Utsiktene for 2026 er gode, med positive signaler fra våre viktigste markeder – Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Storbritannia og USA. Samtidig er konkurransen stadig økende og reisende blir mer selektive, med økt vekt på økonomi, sikkerhet og klima.

Vi vil peke på tre viktige områder som spesielt må ivaretas i budsjettbehandlingene for å sikre bærekraftig vekst i reiselivet:  

1. Internasjonal reiselivsmarkedsføring gjennom Innovasjon Norge må styrkes.
2. Videre oppfølging av eksportsatsingen «Hele Norge eksporterer».
3. Innføringen av besøksbidrag i reiselivet.

1. Internasjonal reiselivsmarkedsføring (Kap 2421, post 74)

Regjeringen foreslår i statsbudsjett for 2026 å bevilge 205 mill kroner til Innovasjon Norges ordinære arbeid med å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører. Dette er samme beløp som for 2025. Det vil med andre ord si at det verken gis kompensasjon for lønns- og prisstigningen i Norge og i våre viktigste markeder, og er i realiteten en reduksjon på i størrelsesorden 3-5 prosent.  

Til tross for vekst i besøk og omsetning, sliter mange reiselivsbedrifter med svak lønnsomhet, økte kostnader og mangel på kapital og arbeidskraft. Samtidig gir naturbasert turisme, bærekraftige opplevelser, svak kronekurs, prisstigning internasjonalt og klimaendringer Norge et konkurransefortrinn.

For å lykkes, i en stadig tøffere internasjonal konkurranse om de betalingsvillige turistene må vi satse på målrettede markedsaktiviteter i våre prioriterte markeder, med hovedvekt på:

• Helårsturisme og klimabevisste reisende
• Bærekraftige destinasjoner og effektiv besøksforvaltning
• Grønn transport og teknologisk utvikling, som bruk av AI
• Sterkt offentlig–privat samarbeid

Den norske kronen er svak, noe som gjør det vesentlige rimeligere og mer attraktivt for utenlandske turister å legge ferien sin til Norge. Midlene vil komme markedsføringen av Norge som destinasjon til gode, noe som igjen vil styrke den uttalte eksportsatsingen av det norske reiselivet. Slik målrettet og vellykket markedsføring, for å tiltrekke de turistene næringen er avhengig av, krever økte ressurser."

Vi mener det er behov for å styrke denne budsjettrammen med 50 mill kroner i 2026, til 255 mill kroner, supplert med finansiering fra reiselivsnæringen.

2. Oppfølging av eksportsatsingen «Hele Norge eksporterer» (Kap 940, post 70)

Reiseliv er pekt ut som en av seks strategiske eksportsatsinger i regjeringens eksportreform «Hele Norge eksporterer». Satsingen skal bidra til økt eksport og bidra til en mer konkurransedyktig reiselivsnæring som både er mer bærekraftig og lønnsom.

Nasjonalt Eksportråd la frem sitt forslag til eksportsatsing for reiselivet i april 2024. Innholdet i satsingen er utviklet av Norsk Reiseliv, NHO Reiseliv, NHO Luftfart og Virke i samspill med Norges Rederiforbund, Spekter, Fellesforbundet, LO, Parat og reiselivsbedrifter i hele landet. 

Regjeringen foreslår for 2026 at Eksportsatsingen overføres fra Nasjonalt Eksportråd til Innovasjon Norge, og at den skal inngå i INs internasjonale satsinger. Vi ber Stortinget i budsjettbehandlingen gi en merknad om at en rettmessig del av denne budsjettposten øremerkes reiseliv, supplert med finansiering fra reiselivsnæringen.

3. Konkurransedyktige rammebetingelser – innføring av besøksbidrag i reiselivet

For at Norge skal lykkes med en offensiv reiselivssatsing, må reiselivet ha konkurransedyktige rammevilkår på linje med andre eksportnæringer. Norsk Reiseliv har i høringen om lov om besøksbidrag tatt til orde for en treffsikker modell basert på pilotprosjekter og målrettet innkreving, blant annet fra cruisepassasjerer.

Lovens formål er å finansiere fellesgoder i områder med «særlig stor belastning» fra reiselivet, men begrepet er uklart og kan føre til konkurransevridning mellom destinasjoner om det ikke defineres tydelig.

En særnorsk cruiseavgift kan svekke Norges konkurransekraft dersom ordningen gjør det mindre attraktivt å besøke landet sammenlignet med andre europeiske destinasjoner.

Valg av innkrevingsmodell får stor betydning for både konkurranse og administrasjon. Erfaring viser at en prosentbasert avgift på overnatting skaper store utfordringer, svekker konkurranseevnen og rammer de mest verdiskapende gjestene hardest. I stedet bør Norge følge europeisk praksis med en fast sats per person per natt, innkrevd direkte på overnattingsstedet. Dette gir forutsigbarhet, enkel administrasjon og rettferdig behandling mellom ulike gjestetyper.

Spire takker for anledningen til å komme med skriftlig innspill til statsbudsjettet for 2026, herunder næringskomiteens tildelte kapitler. Spires innspill gjelder Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), og Landbruks- og matdepartementet (LMD) sin proposisjon.

Landbruk i hele landet 

Å satse på matproduksjon i hele landet er helt sentralt for å bygge opp motstandsdyktig matproduksjon i møte med klimaendringer, økt sjølforsyning og for å ha et mangfoldig, bærekraftig jordbruk på hele ressursgrunnlaget vårt. Å styrke matberedskapen i Nord-norge har vært en viktig prioritet, og det er derfor svært uheldig å se at regjeringen kutte tilskuddet til næringsmiddelsbedrifter i Troms og Finnmark (post 81, kap 1142) og beredskapslagerert for matmel i Nord-Norge (post 80, kap. 1142). 

Spire foreslår følgende merknad: 

• Stortinget ber regjeringen om å reversere  kuttet næringsmiddelindustrien i Troms og Finnmark (post 81, kap 1142), og gi støtte tilsvarende 2025. 
• Stortinget ber regjeringen om å reversere kuttet til beredskapslager matmjøl (post 80, kap 1142), og gi støtte tilsvarende 2025. 

Økt sjølforsyning, klima og miljø 

Det er viktig at regjeringen ønsker å prioritere sjølforsyning, klima og miljø i statsbudsjettet, som oppfølgning av jordbruksavtalen 2025. I solidaritet med bønder i det globale sør og deres matsuvernitet, er Norge nødt til å øke egen sjølsforsyningsgrad. Det er bra at tiltak med Klima- og miljøeffekt over jordbruksvalen følges opp med økte 310 millioner. Dette må være tiltak som kutter utslipp, samtidig som naturen og bonden ivaretas. 

Det må ikke kuttes i midler og tiltak for økologisk jordbruk. Et viktig tiltak for å både klima, miljø og øke sjølforsyningen er er mer agroøkologisk jordbruk. Dette innebærer at matproduksjon må skje i tråd med jordas bæreevne, med god agronomisk praksis for en fruktbar, levende jord og samtidig være bærekraftig for bonden. For Spire er det viktig at bevilgninger til både god jordpraksis og til økologisk jordbruk øker for å drive mangfoldig matproduksjon på lag med naturen. Derfor er det avgjørende at støtte til NORSØK (Post 72, kap. 1138), økes, ikke kuttes, samt viktige direkte tilskudd over jordbruksavtalen til  økologisk jordbruk, beitetilskudd, arealtilskudd må økes (post 74, kap. 1150), ikke kuttes. 

Spire foreslår følgende merknad: 

• Stortinget ber regjeringen om å øke post 72, kap 1138 til 10 millioner til stiftinga Norsk senter for økologisk landbruk
• Stortinget ber regjeringen prioritere økt støtte til tiltak og skoleringsprogram som bygger på agroøkologiske prinsipper i jordbruket som forbedrer jordkvaliteteten og øker karbonlagring i jord som underkulturer, fangvekster, overflatekompostering, vekstskifte og redusert pløying.
• Stortinget ber regjeringen bevilge støtte til å etablere flere markedshager og andre småskala grøntproduksjoner, og øke produksjonen av matkorn, grønnsaker, frukt og belgvekster. 

Rekruttering og arbeidsvilkår i landbruket 

Regjeringen vil satse på unge og viser dette i økt rekruttering til mat- og måltidsbransjen (post 76, kap 1138). Det er bra at flere unge skal få læreplasser, samtidig trengs større, omfattende tiltak dersom regjeringen ønsker å gjøre det mer attraktivt for unge å jobbe med matproduksjon. Dette har regjeringen tidligere vist lite vilje til, gjennom å kutte støtta til  i blant annet “slipp oss til - ungdom inn i landbruket” i statsbudsjettet for 2025.   

Da trengs det bedre rammevilkår som sikrer at flere unge ønsker seg til jordbruket og har trygghet til og mulighet for å bli værende. Det er helt avgjørende for fremtidas jordbruk. Bonden er avhengig av å kunne få avløser ved sykdom og ved permisjon. Tilskuddet til avløser avkortes mot annen inntekt og sykepenger fra NAV for sykemelding fra annen jobb, og man må bruke inntekt og sykepenger fra en annen jobb for å dekke sykemelding og permisjon fra gården. Over 80% av bønder i Norge har jobb ved siden av. Spire mener samordninga må fjernes helt.  

Spire foreslår følgende merknad: 

• Stortinget ber regjeringen om å fjerne samordninga i statsbudsjettet 2026.  

• Stortinget ber regjeringen bevilge midler til en mentorordning for unge som ønsker å drive gård, samt velferdsordninger for å styrke den sosiale sikkerheten til nye og unge bønder i de første driftsårene. 

Støtte til organisasjoner

En støtteordning som er sentral for å sikre demokratisk debatt rundt mat er tilskuddsordningen til organisasjoner som landbruks- og matdepartementet forvalter i post 70 kapittel 1138. Dette er en viktig støtte for flere organisasjoner, inkludert for oss i Spire for å drive kunnskapsformidling og debatt om norsk jordbruk. I tillegg er støtten i realiteten blitt redusert kraftig på grunn av inflasjon. 

Spire foreslår følgende merknad: 

• Stortinget ber regjeringen reversere kuttene og inflasjonsjustere bevilgningene i post 70 kapittel 1138. 

De viktigste sakene for Norsk Industri for å sikre industriens konkurransekraft er markedsadgang, tilgang på rimelig kraft og nett, redusert skattenivå for norsk eierskap og nye investeringer, tilgang på kompetent arbeidskraft og gode rammebetingelser som sikrer norsk industrivirksomhet og arbeidsplasser. Tiltak under områdene vil gjenspeiles i våre innspill til de ulike stortingskomiteene.

Eksportsatsinger (Kap. 940, post 70)

Regjeringens eksportsatsing “Hele Norge eksporterer” har som mål å øke eksporten utenfor olje og gass med 50 % innen 2030. Dette er et tiltak for å bredde ut norsk eksport for å sikre eksport og verdiskaping fremover.

Satsingene fra regjeringen har blitt mye svakere enn forslagene Nasjonalt Eksportråd presenterte, og vi er usikre på i hvilken grad de vil bidra til målet som er satt. Eksportmeldingen for 2025 viser også at Norge er det land i EU/EØS-regionen med lavest eksport som andel av BNP, dersom vi ser bort fra olje og gass.

Innen havvind er det i norske havområder forventet en periode med lite aktivitet mens prosjekter modnes frem til investeringsbeslutning og byggefase. I denne perioden er en satsning på eksport særlig viktig for å opprettholde et akseptabelt aktivitetsnivå ved at norske leverandører kvalifiserer seg gjennom konkrete prosjekter og kontrakter i eksportmarkedet, slik at de er godt posisjonert for å ta del i et kommende hjemmemarked.

Norsk Industri mener det bør utløses midler i henhold til det opprinnelige forslaget til Nasjonalt Eksportråd. Der ble det utarbeidet detaljert forslag for forskjellige aktiviteter innen de eksportrettede næringene med følgende anbefaling til bevilgning i mill. kroner: Havvind (80), Grønn maritim (50), Vareproduksjon og design (50), Helseindustri (50) og Vareproduserende industri (50)

Norsk industri ber Stortinget øke Kap. 960, post 70 økes med 280 mill. kroner for 2026.

Eksportmeldingen peker også på betydningen av Olje og Gass innen eksport. Det er da vanskelig å forstå at dette ikke er prioritert av Innovasjon Norge. En stor andel av teknologien og tjenester som eksporteres er innen lavutslippsløsninger, noe som gir og kan gi store utslippsreduksjoner på produksjon både oppstrøms og nedstrøms innen den globale petroleumsindustrien.

Endringer i virkemiddelapparatet (Kap. 2421 Innovasjon Norge)

Virkemiddelapparatet må stimulere til økt konkurransekraft for norsk industri. Det er bra at det er fokus på teknologiutvikling og innovasjon, men for å videreutvikle norsk industri er skalering fra pilot- til fullskalaprosjekter avgjørende. Norsk Industri vil påpeke at kutt i ordningene ikke må ramme gitte tilsagn og allerede godkjente prosjekter.

Katapultordningen og SIVA (Kap. 2421, post 76)

Siva rendyrkes som en nasjonal virkemiddelaktør for industriutvikling. Det innebærer at Siva skal konsentrere seg om eiendomsinvesteringer og -forvaltning, industritomter og testfasiliteter (katapulter). Forvaltningen av inkubasjonsprogrammet og næringshage-programmet flyttes til Innovasjon Norge. Sivas eierandeler i innovasjonsselskapene avhendes.

Det foreslås en bevilgning på 218,5 mill. kroner til Katapultordningen og Grønn plattform i 2026. Dette er en videreføring av dagens nivå. Dagens bevilgning til katapultordningen gir ikke handlingsrom for videreutvikling av ordningen, og vil knapt nok rekke til å holde liv i det eksisterende katapultnettverket som nå består av katapultsentre og nyetablerte og landsdekkende katapultnoder. Bevilgningen gir heller ikke handlingsrom til å etablere nysatsinger på strategisk viktige områder relatert til Industri 4.0, som automasjon og industrielle produktivitetsforbedringer. For å gi reelt handlingsrom til både videreutvikling, drift og nysatsinger, mener Norsk Industri det er behov for å styrke ordningen med 100 mill. kroner.

EØS - EUDR, mva. - handelspolitikk

Det er viktig at norske bedrifter sikres lik tilgang til det indre marked som konkurrentene i EU. For det første gjelder det ift. avskogingsforordning (EUDR) som EU vedtok 30. mai 2023, med omfattende krav til aktsomhet og sporbarhet på tømmer, treprodukter og bl.a. storfe og gummi. Kommisjonen har besluttet å utsette innføringen med ett år. Det er Norsk Industri fornøyd med. Norsk Industri ber Stortinget sørge for at norsk tilslutning til forordningen blir iverksatt før kravene trer i kraft i EU 30.12.2025. Det er viktig for å sikre norsk skogbasert industri og møbel- og designindustri. Regjeringens budsjettforslag har ikke bevilget midler til implementering av regelverket.

For det andre diskrimineres norske bedrifter på det indre marked når de sender og fortoller varer inn i EU. Norsk Industri mener vi enkelt kunne fjernet dette ved at Norge knyttet seg til EUs Intrastat system for MVA/VAT. Dette systemet er helt likt det norske hvor vi melder inn, og det avregnes hver annen måned hva som er fortollet inn/ut. Siden Norge ikke er med, må norske bedrifter i stedet eksport-klarere, og tilsvarende gjøre importfortolling, for hver sending inn til EU (selv om bedriften er MVA-registrert i Sverige). Det er håpløst fordyrende når en selger ofte, og varer av mindre verdi. For det tredje er det viktig at det blir fortgang i å få på plass handelsavtaler og kumulasjon med EUs, et eksempel er avtale med Vietnam.

Dramatikerforbundet takker for muligheten til å komme med innspill om statsbudsjettet for Stortingets næringskomité. Vi organiserer 700 dramatikere og manusforfattere som jobber innenfor film, tv-serier, dataspill og scenekunst. Vi skriver historien om Norge mens den skjer.

Insentivordningen for film- og serieproduksjon i Norge

Insentivordningen for film- og serieproduksjon i Norge foreslås styrket fra 45 til 55 millioner kroner i regjeringens forslag til statsbudsjett. Denne insentivordningen er en statlig støtteordning der utenlandske og norske produksjoner kan få tilbakebetalt en andel av utgiftene de har i Norge. Målet er å tiltrekke internasjonale produksjoner, skape arbeidsplasser og øke verdiskapingen i norsk næringsliv. Ordningen fungerer slik at produksjoner som oppfyller visse krav, får refundert en prosentandel av sine norske kostnader. Denne ordningen har et enormt potensiale for Norge.

Insentivordningen gir et pluss-regnskap for Norge

Insentivordningen for film- og serieproduksjon er et av de mest lønnsomme næringspolitiske virkemidlene vi har. Samfunnsøkonomiske analyser og erfaringer fra både Norge og utlandet viser at ordningen gir betydelig mer tilbake til samfunnet enn det som investeres. For hver krone staten bruker, gir det over fire kroner i verdiskaping, arbeidsplasser og skatteinntekter. Olsbergrapporten fra 2023 anslår en ROI på 4,5. Dette er på nivå med – eller bedre enn – de mest brukte næringspolitiske ordningene i Norge. Sammenlignbare ordninger som SkatteFUNN og Innovasjon Norge har typisk en ROI på 2–3. Dette gjør ordningen til et av de mest effektive virkemidlene for å utløse samfunnsøkonomisk aktivitet, og bør derfor prioriteres på linje med andre sentrale næringspolitiske tiltak.

Insentivordningen har store ringvirkninger utenfor kulturfeltet

Film- og serieproduksjon er ikke bare kulturpolitikk, men en motor for bred næringsutvikling. Ordningen utløser aktivitet i alt fra reiseliv, transport, hotell, teknologiselskaper, leverandørindustri og tjenesteyting. Den gir norske fagarbeidere og bedrifter tilgang til internasjonale nettverk og kompetanse, og bidrar til å bygge opp en profesjonell og eksportrettet leverandørindustri. Mange av de største produksjonene har betydelig innkjøp og aktivitet langt utenfor det tradisjonelle kulturfeltet.

Insentivordningen er god distriktspolitikk

Når store, internasjonale filmer og serier legger noe av sin produksjon til Norge, så skjer dette i distriktene, og ordningen har dokumentert effekt på aktivitet og verdiskaping utenfor de største byene. Dette gir arbeidsplasser, kompetanse og ringvirkninger i regioner som ellers har begrenset tilgang til slike muligheter. En styrket og mer forutsigbar ordning vil kunne bidra til økt aktivitet i hele landet, og gi distriktene tilgang til nye næringer og arbeidsplasser.

I dag finansieres ordningen over Kulturbudsjettet, gjennom Norsk filminstitutt. Den har en definert kronebegrensning, altså på 55 millioner, og den har én søknadsfrist i året. Ved å begrense ordningen på denne måten, går vi glipp av enorme muligheter.

Forutsigbarhet og regelstyring er avgjørende

For at Norge skal være attraktivt for store internasjonale og norske produksjoner, må ordningen være forutsigbar, regelstyrt og konkurransedyktig. Dagens ordning er for liten og uforutsigbar, og mange produksjoner går derfor til andre land med mer stabile og åpne insentivordninger. Det er avgjørende at ordningen gjøres automatisk, med rullerende søknadsbehandling og klare rammer, slik at aktørene kan planlegge langsiktig og trygt.

Utløsende effekt og tilleggsaktivitet

Erfaringer fra Norge og andre land viser at insentivordningen har en sterk utløsende effekt. Det betyr at nesten all aktivitet som utløses av ordningen er reelt ny verdiskaping for Norge – ikke bare en omfordeling av eksisterende aktivitet. Uten insentivet ville store internasjonale produksjonene aldri kommet til Norge, og mye av den tilhørende verdiskapingen, kompetanseutviklingen og eksporten ville gått tapt. Dette gir betydelig tilleggsaktivitet i form av arbeidsplasser, leveranser og investeringer som ellers ikke ville funnet sted.

Urimelig at ordningen ligger under Kulturdepartementet

Insentivordningen har næringsutvikling, eksport og verdiskaping som hovedformål, og bør derfor forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet. I dag ligger ansvaret hos Kulturdepartementet, noe som gir ordningen lavere prioritet og mindre strategisk forankring i næringspolitikken. I mange andre land er slike ordninger plassert under næringsmyndighetene, nettopp fordi de er viktige verktøy for å bygge konkurransekraft, eksport og arbeidsplasser.

Nasjonal merkevarebygging og turisme

Film og TV er blant de mest effektive verktøyene for å bygge Norges omdømme internasjonalt og tiltrekke turister. Store produksjoner gir synlighet til norske landskap, kultur og historie, og har allerede ført til økt turisme og internasjonal interesse for Norge. En styrket insentivordning vil forsterke denne effekten, og bidra til å posisjonere Norge som et attraktivt reisemål og samarbeidspartner internasjonalt.

Insentivordningen er næringspolitikk

Å flytte insentivordningen over til Nærings- og fiskeridepartementet, og samtidig styrke og regelstyre ordningen, vil være et av de mest effektive næringspolitiske grepene på mange år. Dette vil gi store gevinster for norsk næringsliv, distriktene, arbeidsplasser, eksport og Norges internasjonale omdømme.

Dramatikerforbundet vil oppfordre landets næringspolitikere til å gjøre krav på denne ordningen, og styrke og effektivisere den. Dette er et typisk tilfelle av «rett sak på rett bord» - næringspolitikk bør forvaltes av de som er best på det.

Økologisk Norge vil med dette komme med innspill til regjeringens forslag på statsbudsjettet på poster som er viktig for norsk matproduksjon.

Målene i jordbrukspolitikken er matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet og økt verdiskaping i hele verdikjeden.

Slik som regjeringen, mener Økologisk Norge det er viktigere enn noen gang å satse på et bærekraftig og aktivt norsk landbruk som kan levere mat til egen befolkning. Økologisk jordbruk sitter på flere nøkler for å oppnå dette.

Økologisk Norge vil komme med følgende innspill på forslaget på statsbudsjettet:

1)  Organisasjonsstøtten til medlemsorganisasjoner (Post 70) må økes, ikke kuttes.

Denne potten bør økes, ikke kuttes, og flerårige intensjonsavtaler bør innføres. Før foreslåtte kutt for 2026 har rammen til disse organisasjonene stått uendret i begge de to forrige stortingsperiodene, noe som har gitt en betydelig reell nedgang i støtten til organisasjonene. Tilsvarende post under Klima- og miljødepartementet har både økt og fått en priskompensasjon i årets statsbudsjett samt i tidligere perioder.

Økologisk Norge er en nasjonal organisasjon med lokal aktivitet i alle landets fylker. Gjennom organisasjonsstøtten fra Landbruks- og Matdepartementet bidrar Økologisk Norge til møteplasser og nettverk for økologiske bønder og forbrukere. Vi løfter temaer innen landbruk og mat gjennom våre kanaler, møter og arrangementer. Organisasjonen jobber også med flaskehalser for økologisk produksjon og mat, både i prosjekter og i annet arbeid i organisasjonen. Økologisk Norge bidrar også inn i offentlige fora og andre nettverk, som er sentralt i arbeidet for å nå målet i regjeringsplattformen om mer økologisk produksjon og forbruk.

Vi mener at vårt arbeid og vår kunnskap om økologisk produksjon og forbruk er avgjørende for at regjeringen skal nå målet om 10% økologisk produksjon innen 2032.

 Kutt i organisasjonsstøtten når vi nå har et ambisiøst mål er svært overraskende. Med en slik satsing og mål for mer økologisk produksjon hadde vi en forventning om kraftig økning og ikke kutt.

2) Krav om offentlig innkjøp av norsk økologiske varer i offentlig innkjøp

Vi vil vise til at Stortinget i vedtaket om en tallfestet økologisk produksjon på 10% også ba regjeringen se hvordan vi kan øke omsetningen. Krav om andel økologisk innkjøp i offentlige innkjøp vet vi har fungert i Danmark og Sverige. Dette vil være med å redusere de flaskehalsene vi har for økologisk omsetning i Norge og vil gjøre det enklere å få til bedre logistikk og distribusjon av økologiske varer over hele landet.  Vi forventer derfor at det blir lagt føringer til at statlige institusjoner i første omgang får krav om minst 10% norsk økologiske produkter i sine innkjøp.

3) Redusert merverdiavgift på økologisk frukt og grønt

Økologiske varer i butikk er uforholdsmessig mye dyrere enn konvensjonelle varer. Grunnene til dette er ulike og sammensatte, men vi vet at dette er en av hovedgrunnen til at omsetningen av økologiske varer og da særlig frukt og grønt er lavere enn det kunne vært. Å kutte i matmomsen kan være med å redusere prisen ut til forbruker, men det vil kreves at det inngås en intensjonsavtale i hele verdikjeden slik at ikke priskuttet forsvinner på veien.   

4) Det bør bevilges penger til etablering av skolehager

Økologisk Norge mener også at det bør bevilges nye midler til nasjonalt arbeid med skolehager med begrunnelse i regjeringens satsing på matsikkerhet og -beredskap og ikke minst i tråd med en mer aktiv skolehverdag. Kunnskap om hvor maten kommer fra og hvilket arbeid som ligger bak er sentralt for at fremtidens forbruker skal ta gode, bærekraftige matvalg. Det kan også bidra til å styrke den norske matproduksjonens posisjon hos disse. Gjennom Økologisk Norges skolehageprosjekt "Dyrk framtida" har det blitt dannet et solid grunnlag for videreutvikling av skolehager i hele landet. Med statlige bevilgninger og investeringsstøtte til de skolene og kommunene som ønsker å etablere skolehager, kan nettverket og fagressursene som Økologisk Norge har bygget opp bidra til at kunnskap om matens verdi og opprinnelse får en naturlig plass på flere av landets skoler.

5) Økt støtte til NORSØK

Skal økologisk landbruk fortsatt være en pådriver for et mer bærekraftig landbruk er det behov for mer FOU innen økologisk landbruksproduksjon. Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) er en viktig aktør for  forskning og utvikling innen økologisk produksjon. Det er stadig behov for å utvikle og utbedre de økologiske metodene for å løse flere av utfordringene som både det økologiske og det konvensjonelle landbruket står overfor nå og i framtida. Det er derfor overraskende når vi når har en satsing på økologisk produksjon at den eneste forskningsinstitusjonen innen økologisk produksjon i Norge får et økonomisk kutt.  

Avgift på mineralgjødsel

Parisavtalen forplikter Norge. Gjennom faglaga i jordbruket ble det inngått en intensjonsavtale for å øke opptak av karbon og redusere klimagassutslipp. Vi forstår at det haster. Økologisk Norge forstår forslaget om å innføre avgift på mineralgjødsel som et signal om at det er behov for å stimulere til at det blir en mer målrettet og kun nødvendig bruk av mineralgjødsel framover. Skal vi få til lavere bruk av mineralgjødsel er det behov for mer innovasjon og utvikling for å komme frem til de gode metodene for å redusere bruk av mineralgjødsel. Økologisk Norge vil vise til at det økologiske landbruket som ikke kan benytte seg av mineralgjødsel kan ha metoder som har en viktig overføringsverdi for det konvensjonelle i en slik omstilling, men også her er det behov for utvikling og innovasjon.  

Klimatiltak for bonden er først og fremst en økonomisk belastning. De negative signalene fra deler av næringa mener vi først og fremst skyldes dårlig lønnsomhet i landbruket og forventer at en avgift ikke vil redusere lønnsomheten til bonden.  En avgift må gå til å finne nye løsninger for å sikre en mer sirkulær næringstilførsel til matproduksjonen, og til andre miljøtiltak i landbruket.

—

Med vennlig hilsen,

Kari Marte Sjøvik

Daglig leder

+47 414 60 387

karimarte@okologisknorge.no

Forleggerforeningen mener det trengs en ny satsing på kreativ næring, som er en av verdens raskest voksende sektorer. Sluttevalueringen av regjeringens satsing på kulturell og kreativnæring viser at målrettede tiltak og virkemidler virker, og anbefaler videre satsing. Det er behov for tallfestede ambisjoner for verdiskaping i sektoren og en kombinasjon av kapital og kompetanse. Det anbefales også å øke kompetanse på opphavsrett og immaterielle verdier.  

Kreativ næring er en av verdens raskest voksende sektorer (Unesco 2023). Det globale markedet for kreative produkter doblet seg fra 2002-2015. Erfaringer fra andre land viser at det lønner seg å satse på kreativ næring. 

Den britiske kreative næringen skapte i 2019 verdier for 106 milliarder pund. Storbritannia kartla kreativ nærings betydning for britisk økonomi allerede i 1998, og har siden da satset på sektoren. Fra 2010 til 2021 hadde kreativ næring størst økning i jobbvekst i britisk økonomi, den sysselsatte i 2021 rundt 1 av 5 i Londons befolkning.

Etter at finsk film- og TV-industri vokste over 40 prosent på to år (2017 til 2019), etablerte Finlands regjering en vekstavtale med mål for vekst, utvikling og forretningsmuligheter. Finlands veikart (2020) peker på behovet for økt kompetanse innen immaterielle rettigheter og analyse pga. digitaliseringen. Sverige utredet feltet i SOU 2022:44, og kom så med sin strategi i fjor. Også den har økt kunnskap om opphavsrett blant sine prioriterte områder.

Norsk rkeativ næring hadde i 2022 eksportinntekter på 1,2 milliarder innenfor bransjene musikk, litteratur, visuell kunst og scenekunst. (opp 16 % fra 2021, opp 60 % fra 2019). Innenlandsmarkedet hadde i 2022 omsetning på 18 milliarder kroner (Stampe et al., 2023). Da det norske veikartet ble lansert i november 2024 sa næringsministeren: «Vi trenger en helhetlig og målrettet satsing for å få økt verdiskaping, mer eksport og flere arbeidsplasser.»

Som tiltak i veikartet ville regjeringen november 2024 bl.a.:

• videreføre en prioritert innsats for kulturell og kreativ næring for å øke eksporten
• forbedre kunnskapsgrunnlaget om kreativ næring og kartlegge verdinettverkene i kreative næringer, og muligheter og utfordringer for vekst.
• etablere en offentlig ressursgruppe for kreativ næring for bedre samordning av ulike relevante initiativer og virkemidler.

Forleggerforeningen mener det allerede foreligger kunnskap som gir tilstrekkelig grunnlag for å styrke satsingen på kreative næringer allerede nå. Regjeringens satsing på kulturell og kreativ næring som startet 2017 er de siste årene dessverre fjernet i Kulturrådet og redusert kraftig i Innovasjon Norge. Dette selv om sluttevalueringen viser positive resultater og anbefaler videre satsing.

Blant funnene i sluttevalueringen (Hauge m.fl., Fagbokforlaget 2024) er:

• Høyere sysselsettingsvekst enn i resten av økonomien
• Tilskudd fra IN hadde til dels store effekter for tilskuddsmottagerne, og Kulturrådets ordninger «bygget bransjer», de traff i stor grad mellomleddet mellom utøvende aktør og markedet.
• Bedrifter i ordningen hadde positiv økonomisk utvikling og økt økonomisk bærekraft, og også fikk i tillegg økt kompetanse om bedriftsutvikling og markedsføring.
• alle bransjer hadde en fast kjerne av virksomheter som hadde overlevd mer enn fem år. (58 prosent av antall virksomheter som stod for 86 prosent av verdiskapingen.)
• Virkemiddelapparatet ble bedre koordinert og fikk kraftig styrket kunnskap om næringsutvikling
• Ordninger som kombinerte kapital og kompetanse, kultur og forretning var en suksess.
• Flere bransjeorganisasjoner ønsker sterkere tilknytning til NFD for å utvikle virksomhetene med størst forretningspotensial.

Samarbeidsrådet for kultur og reiseliv[1] vurderte i sin sluttrapport (2019) at det kreves betydelig mer målrettet og strategisk arbeid for å ta ut det store potensialet i kulturturisme. De rådet bl.a. til :

• å tallfeste ambisjoner for verdiskaping
• å gjøre det attraktivt å investere og utvikle kulturnæring gjennom forutsigbare rammebetingelser og testing av nye piloter, og
• å igangsette og gjennomføre en såkalt 21-prosess.

NOU 2025:27 «Musikklandet» fremhevet to avgjørende forutsetninger for å realisere vekst i musikk som næring:

1. Musikk må bli et reelt næringspolitisk anliggende. Det etterlyses økt forståelse innenfor virkemiddelapparatet og en aktiv og målrettet politikk for kulturell og kreativ næring, der musikknæringen anerkjennes som en vekstsektor.

Utvalget anbefaler myndighetene

• å anerkjenne musikkens næringspotensial med tallfestede målsettinger for næringsutvikling og oppfølging i nasjonal bransjestatistikk.
• Innovasjon Norge bør få tydeligere og større mandat for å utvikle et bedre tilpasset virkemiddelapparat for kreativ næring.
• Utrede et nasjonalt investeringsfond for musikknæringen.
• Sikre forutsetningene for oppstart, skalering og vekst av selskaper som forvalter musikkrettigheter, både for å sikre nasjonal bransjeutvikling og økt eksport.

2. Bransjen selv må utvikle kompetanse og strukturer. Det trengs profesjonalisering, bedre selskapsbygging samt større bevissthet rundt rettigheter og forretningsmodeller.

Utvalget anbefaler musikkbransjen bl.a.:

• Utforske muligheter for å øke størrelsen på selskapene i bransjen.
• Utvikle egen bransjekompetanse som bidrar til å sikre grunnlaget for næringsutvikling på aktørnivå.
• Utfordre egne holdninger til og innretning av musikk som næring i profilering, oppdragsvirksomhet og markedsføring av musikk.

For å styrke kreativ næring i Norge anbefaler Forleggerforeningen at Stortinget:

• styrker satsingen på kreativ næring kraftig i statsbudsjettet for 2026.
• ber Regjeringen tallsteste målsettinger for næringsutvikling og oppfølging i nasjonal bransestatistikk
• ber Regjeringen prioritere økt kompetanse om immaterielle rettigheter
• ber Regjeringen følge opp de øvrige anbefalingene fra sluttevalueringene av Regjeringens forrige satsing på kulturell og kreativ næring, samarbeidsrådet for kultur og reiseliv og NOU2025:27 Musikklandet.

Vi legger også ved utkast til merknad til saken:

Næringskomitéens medlemmer merker seg at kreativ næring er en sektor som vokser raskt, og finner det riktig av Regjeringen å ville videreføre en prioritert innsats for kulturell og kreativ næring.

Disse medlemmer ser at flere av våre naboland i sitt arbeid for vekst i kreative næringer har pekt på behovet for økt kompetanse innenfor opphavsrett og immaterielle rettigheter, og ber Regjeringen prioritere dette.

Disse medlemmer merker seg at regjeringens nylige kulturnæringssatsing hadde positive resultater, at tilskudd fra Innovasjon Norge hadde til dels store effekter for tilskuddsmottagerne, og at evalueringen anbefaler videre satsing. Disse medlemmer ber også om at det tallfestes ambisjoner for verdiskaping, næringsutvikling og oppfølging i nasjonal bransjestatistikk.

Disse medlemmer merker seg videre at flere bransjeorganisasjoner ønsker sterkere tilknytning til næringsdepartementet for å utvikle virksomhetene med størst forretningspotensial, og ber departementet vurdere hvordan dette best kan imøtekommes.

[1] Regjeringsoppnevnt, leverte flere innspill og rapporter fra 2017-2019.

HØRINGSINNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN, STATSBUDSJETTET 2026 FRA NIFRO – KAP. 922 «ROMVIRKSOMHET»

Innledning

Sommeren 2020 vedtok et samlet Storting en ny romstrategi, og bestilte en større norsk romsatsing. Det er vi nå i ferd med å resultater av, samtidig som det er behov for å oppdatere og fornye strategien.

Stortinget behandlet i mai i år representantforslaget Dokument 8:256S (2024-25), der ble det blant annet fattet følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å utarbeide en ny langsiktig nasjonal romstrategi som skal legge føringer for hva Norge har som mål å utvikle og anskaffe innen romkapasiteter.»

Det er behov for å starte dette arbeidet nå. Og, som NIFRO har påpekt ved flere anledninger tidligere, er stabile og forutsigbare rammebetingelser en forutsetning for at norsk romnæring skal lykkes.

Statsbudsjettet for 2026 viderefører en betydelig nasjonal og europeisk satsing, inkludert betydelig norsk deltakelse i EUs romprogram.

NIFRO er i hovedsak tilfreds med forslaget til statsbudsjett for 2026. Denne gangen har vi unngått dramatiske kutt i Norges langsiktige bidrag til den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, her skylder vi også Stortinget en takk bl a gjennom føringer som ble gitt i den ovennevnte Dokument 8-prosessen. Dette er helt avgjørende for fremtiden til norsk romnæring.

Vi er også glade for at det går mot en avtale om norsk deltakelse i EUs program for sikker satellittkommunikasjon (GOVSATCOM/Secure Connectivity/IRIS²). For norsk romindustri kommer nok likevel denne avtalen på plass i seneste laget.

Ved siden av å dekke nasjonale behov bidrar EU- og ESA-deltakelsen til å sikre norske bedrifter kompetansebygging og vekstmuligheter gjennom tilgang til det europeiske hjemmemarkedet – men dette forutsetter at vi får delta i prosjektene fra en tidlig fase.

Endelig setter vi pris på at det ser ut til å være slutt på den langvarige trenden med kutt i Nasjonale følgemidler (Post 72), også kalt Innovasjonstilskudd. Denne posten er styrket med nesten 4 MNOK siden 2025-budsjettet, dvs med nær 20 prosent (riktig nok ikke inflasjonsjustert).

Fra næringens side er vi er også spent på mer informasjon om hva det nye programmet for romkapasiteter (NORKAP) faktisk innebærer, dette er ikke lett å lese ut fra formuleringene i budsjett-proposisjonen.

Som nevnt, er vi i hovedsak positive til årets budsjettforslag. Dette betyr likevel ikke at himmelen er skyfri. Vi vil ta opp fire temaer:

1. EUs romsatsing

EU satser stadig sterkere på romkapasiteter. Som nevnt innledningsvis, er vi glade for at det går mot en avtale om norsk deltakelse i EUs program for sikker satellittkommunikasjon (GOVSATCOM/Secure Connectivity/IRIS²). Dette er et resultat av forhandlinger som har tatt flere år. For norsk romindustri kommer imidlertid denne avtalen altfor sent; her er industrikonsortiene for lengst etablert og kontrakter inngått, mens norske aktører fortsatt står på sidelinjen.

De ovennevnte er sentrale elementer i EUs neste romprogram, som starter i 2028. Romprogrammet omfattes ikke av EØS-avtalen, og både norske myndigheter og norsk romnæring er i utgangspunktet utelukket fra deltakelse. Vi er imidlertid av den klare oppfatning at det vil være i både EUs og Norges interesse at Norge og norsk romnæring får delta på like vilkår i EUs nye romprogrammer. I forbindelse med EUs nye Konkurranseevnefond, som ble vedtatt sist sommer, er det også satt av enorme midler til satsing på forsvar og romvirksomhet. Det er svært viktig for Norge som nasjon, for norsk sikkerhet, og for norsk romnæring, at Norge får delta fullt i disse programmene. Dette gjelder ikke minst for å sikre at vi etablerer og videreutvikler nasjonal egenevne og kompetanse innen disse områdene.

I tillegg til å jobbe opp mot EU-systemet direkte, vil NIFRO anbefale at vi søker internasjonalt partnerskap og samarbeid med sentrale europeiske nasjoner på romfeltet. I denne sammenhengen vil vi peke på Tyskland som en særlig aktuell samarbeidspartner.

2. Sikkerhet og sårbarhet

Dokumentene fra Regjeringen knyttet til statsbudsjettet beskriver i liten grad den store og sterkt økende betydningen romkapasiteter har for at hele det norske samfunnet skal fungere. Bruk av verdensrommet har uvurderlig betydning for norsk samfunnssikkerhet generelt, innenfor nær sagt alle sektorer.

Denne avhengigheten medfører også en betydelig sårbarhet. Både det sivile samfunnets og Forsvarets behov for å sikre disse kapabilitetene burde etter NIFROs syn vært bedre belyst og ivaretatt. Disse problemstillingene er for øvrig noe NIFRO også har tatt opp mer utførlig i forbindelse med høringen av Totalberedskapsmeldingen (Meld. St 9 (2024-25)) tidligere i år.

Vi vil også peke på at «dual use» er et sentralt utviklingstrekk innen romteknologi. Dette innebærer at teknologien ofte har både sivile og militære bruksområder. Her kunne vi ønske oss bedre kontakt og samarbeid mellom militære og sivile aktører på vår hjemlige arena.

3. Post 72: Nasjonale følgemidler (også kalt Innovasjonstilskudd)

Denne posten er nominelt økt med om lag 18 prosent (vel 3,7 MNOK) fra det salderte 2025-budsjettet. Når inflasjon tas med i betraktning, er økningen selvfølgelig mindre. Som nevnt innledningsvis, setter vi fra romnæringens side stor pris på dette. I realiteten er likevel denne viktige posten svekket betydelig gjennom mange år, noe NIFRO har advart mot gjentatte ganger. Det første målet i den gjeldende Romstrategien er å fremme lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting innen romnæringen. Post 72 – Nasjonale følgemidler, som støtter romteknologiutvikling, er et viktig verktøy i denne sammenhengen. Dette er vårt beste nasjonale virkemiddel for å gi norsk romnæring, og kanskje først og fremst de små og nyskapende gründer-bedriftene, en fot innenfor døren og dermed muligheter til å bygge seg opp for å kunne ta kontrakter i ESAs og EUs romprogrammer. Når Norge nå satser stort på romvirksomhet, vil det etter NIFROs mening derfor være klokt å styrke Post 72 betraktelig mer enn det som er gjort i årets budsjettforslag; uten såkorn, blir det etter hvert mager vekst og innhøsting.

NIFRO anbefaler at Post 72 minimum økes til 70 MNOK, et tilsvarende nivå som i 2010 (inflasjonsjustert). Midlene bør primært tildeles mindre aktører som har behov for støtte til å utvikle teknologi og kompetanse som gjør dem i stand til å ta kontrakter i ESA og EU, eller til å starte nye aktiviteter knyttet til nasjonale prosjekter som eksempelvis Andøya Spaceport og norske satellitter. Dette er for øvrig i tråd med en praksis vi ser i utstrakt bruk i en rekke andre land.

4. Næringsutvikling innen romsektoren: Behov for et «trekantsamarbeid» og en nasjonal strategisk plan for utvikling av romkapabiliteter

NIFRO anbefaler at sivile norske myndigheter, gjerne i samarbeid med forsvarssektoren, starter et arbeid med å legge en strategisk plan som tar sikte på å styre utviklingen av norske romkapabiliteter og samtidig videreutvikle den nasjonale romindustrien. Dette vil være en naturlig og viktig del av arbeidet med en ny romstrategi.

Norge har og utvikler verdensledende kapabiliteter som har direkte anvendelse for sivilsamfunnets og Forsvarets behov. Skal Norge evne å fremskaffe effektive romkapabiliteter innenfor en forsvarlig økonomi, bør det skje i tett samarbeid mellom myndighetene, industrien og forskningsmiljøene – et «trekantsamarbeid» etter modell av forsvarssektoren. Dette vil også bidra til å utvikle kompetansen og konkurranseevnen i den norske romnæringen, og i det norske samfunnet generelt. Nærmere kontakt med forsvarssektoren og anvendelse av «dual use» teknologi er en viktig del av dette. Et slikt samarbeid vil også være et effektivt tiltak for å redusere sårbarheten i samfunnet. Vi bidrar gjerne til å utdype dette temaet ytterligere.

Med vennlig hilsen

Gunnar Heløe                                                             

Daglig leder, NIFRO                                                                          

gunnar@nifro.no

Tel 488 92 340

Høringsinnspill til statsbudsjett 2026 - Næringskomiteen

Naturen og artsmangfoldet i Norge er under kraftig press. Det er nødvendig å investere i å ta bedre vare på natur – for vårt eget og våre etterkommeres livsgrunnlag og for trygghet og beredskap.

Truslene mot det norske naturmangfoldet, og den alt overveiende årsaken til at om lag 2750 arter i Norge er på rødlista er arealendringer- det vil si det vil si inngrep og nedbygging, moderne skogbruk og endringer i landbruket. Rødlista er en oversikt over arter og naturtyper som har risiko for å dø ut eller forsvinne. 2752 arter i Norge er i kategorien kritisk truet, sterkt truet eller sårbar og er i fare for å forsvinne fra Norge dersom faktorene som truer dem ikke opphører.

Naturkrisen vi står i gjenspeiles ikke i budsjettproposisjonen. Sabima setter derfor vår lit til Stortinget i behandlingen av statsbudsjettet. Her omtaler vi miljøvennlig skogbruk, kulturlandskap og vann og vassdrag. Vi har inkludert forslag til endringer som forhandles over jordbruksavtalen. Hele Sabimas innspill til statsbudsjettet finnes her: http://www.sabima.no/sabimas-innspill-til-statsbudsjettet-for-2026/

Mer miljøvennlig skogbruk og skogrestaurering: Økes med 60 mill.
Kap. 1149, post 53. 40 mill. Tilskuddsordning til omlegging til fleralderskogbruk (Ny post)
Kap 1149, post 73. 20 mill. Skogrestaurering

Miljøfiendtlige subsidier skogbruk: Reduseres med 98 mill.
Kap. 1149, post 71. – 10 mill. Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket til drift i vanskelig terreng[ER1] 
Kap. 1149, post 73. -38 mill. Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak. (tettere planting, gjødsling mm.). Tilskudd til skogfrøverket beholdes      [ER2] 
Kap. 1150, post 50 (LUF). -50 mill. Kutte tilskudd til veibygging og drift i bratt og vanskelig terreng.

De fleste truede artene i Norge befinner seg i skogen, og den største trusselen mot dem er skogbruk og nedbygging. De gjenværende verdifulle naturskogene må vernes slik at de ikke flatehogges, og mer av skogbruket må legges om til driftsformer som har mindre negativ påvirkning på natur. Den økologiske tilstanden i skog er ikke god, og får en svært dårlig score i Naturindeks; 0,42 på en skala fra 0 til 1, der 1 er et intakt økosystem. Skogbruket i Norge drives hovedsakelig gjennom et såkalt bestandsskogbruk med åpne hogstformer (flatehogst). Dette skaper problemer for svært mange arter. Større deler av skogbruket bør legges om, derfor må innsatsen for et mer miljøvennlig skogbruk styrkes, og miljøfiendtlige subsidier kuttes.

Sabima foreslår å innføre en ny permanent tilskuddsordning til fleralderskogbruk. Omlegging til lukka hogster (fleralderskogbruk) og lengre omløpstid (høyere hogstalder), sammen med restaurering av forringede skogøkosystemer vil være bra for både naturmangfold og klima.

I 2024 ble det bevilget midler til hhv forsøk med og kursing i fleralderskogbruk samt til utvikling av metodikk. I 2026 budsjettet mangler slike insentiver.

Tilskuddsordningen kan finansieres ved å redusere subsidier til veibygging i bratt terreng og tilskudd til tettere planting og gjødsling. Gjødsling av skog har negative konsekvenser for naturmangfoldet og kan øke gjøre skogen mindre robust mot sykdom. Mesteparten av karbonet i den boreale skogen er lagret i jordsmonnet, og klimaeffekten av gjødsling er usikker. En bedring av artsmangfold i vegetasjonen og i jorda i skogen vil gjøre skogen og økosystemet mer robust mot klimaendringer, og bevare og fortsette å øke karbonmengden i bakken.

De fleste rødlistede artene i skog er knyttet til naturskog. Kartleggingen av naturskogen må ferdigstilles og vi må unngå at verdifull naturskog hogges mens vi venter på bevilgingene til skogvern. Samtidig må Stortinget bidra til å reversere regjeringens foreslåtte kutt til frivillig vern for å nå målet om 10 prosent skogvern.

Restaurering av kulturlandskap og pollinerende insekter: Økes med 65 mill.
Kap. 1150, post 50. Landbrukets utviklingsfond (LUF): 25 mill. øremerket restaurering av kulturlandskap gjennom SMIL-ordningen
Kap. 1150, post 50. (LUF): 25 mill. øremerket restaurering av kulturlandskap gjennom Regionalt miljøprogram
Kap. 1150, post 50. Utvalgte kulturlandskap og pollinatorhandlingsplan: 3 mill. til gjennomføring av pollinatorstrategien og 10 mill. til økt satsing på utvalgte kulturlandskap. Totalt 13 mill.
Kap. 1150, Utviklingstiltak. Underpost 77.12 Tilskott til frøavl m.m.: 2 mill. til NIBIOs arbeid med pollinatorvennlige naturfrøblandinger.

En tredjedel av de norske ville biene er utrydningstrua. Biene, som inkluderer humlene, er våre viktigste pollinatorer. Vi tar best vare på disse gjennom å legge tilrette for et mer bievennlig jordbruk med et rikt kulturlandskap. Budsjettet må i større grad rettes mot det artsrike kulturlandskapet.

I 2021 kom tiltaksplanen som følger opp den nasjonale pollinatorstrategien. Det er sterkt behov for midler til å gjennomføre tiltaksplanen for å oppnå en bedret situasjon for insektene.

Som et resultat av lav bevilgning og mange avslag på søknader fra hageeiere, borettslag og andre om støtte til å anlegge blomstereng er det er det avtagende etterspørsel etter frø for etablering av pollinatorvennlige blomsterenger og blomsterstriper. NIBIO har nå god produksjon av frøblandinger. Frøblandingene er de eneste som kan dekke behovet for stedegne blomsterfrø. Frøblandingene er regionale og består kun av norske arter. NIBIO har fortsatt behov for øremerkede midler til utvikling, produksjon og synliggjøring.

Vann og vassdrag: Økes med 50 mill.
Kap. 1150, post 74, underpost 19. Økes med 30 mill. for å styrke miljøtiltak i landbruket (vannmiljø). Kap. 1150, post 74, underpost 19. Økes med 20 mill. øremerket restaurering av kantvegetasjon langs vassdrag i jordbrukslandskap, samt kompensasjon for tapt dyrket areal, gjennom SMIL-ordningen (forhandles over jordbruksavtalen)

Vurderinger av miljøtilstanden i norske vannforekomster viser at en fjerdedel av våre elver, innsjøer og kystvann har moderat, dårlig eller meget dårlig tilstand. Det er stort behov for tiltak for å bedre miljøtilstanden. For vannforekomster som er så kraftig påvirket av vannkraft, havneanlegg eller andre fysiske inngrep at det ikke nytter å snakke om god økologi, såkalt “sterkt modifiserte”, er målet i stedet at de skal oppnå sitt økologiske potensial, noe de fleste av disse ennå ikke gjør.
Det er fremdeles store vannmiljøutfordringer fra landbrukspåvirkning. Avrenning av næringsstoffer gjør vannet mange steder uegnet for fiskebestander, bading og drikkevann. I tillegg har også landbrukssektoren påført mange vassdrag fysiske endringer som er med på å redusere leveområdene til mange arter og reduserer vassdragenes økosystemtjenester, som vannrensing. Det er derfor viktig at landbruket får økte ressurser til miljøtiltak. 

Vannforvaltningsplanene for årene 2022-2027 ble godkjent av regjeringen i oktober 2022. Tiltaksprogrammene omfatter ca. 12 400 miljøtiltak som skal gjennomføres av kommuner og andre myndigheter. For å gjennomføre planene og nå målene om bedring i vannforekomstene er det behov for en fortsatt styrking av budsjettet.

Sabima ser særlig behov for å sikre kompensasjon til landbruksaktører som tilbakefører dyrket mark til naturlig kantvegetasjon langs vassdrag og finansiere restaureringstiltak for naturlig sjiktet kantvegetasjon på landbruksarealer.

 [ER1]justert ned siden posten er redusert.

 [ER2]Kap. 1149, post 71. Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket; midler til skogsbilvegbygging reduseres med 25 mill. Kap. 1149, post 73. Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak: Av bevilgningen på 56 mill. fjernes 38 mill., mens tilskuddet på 17 mill. til Skogfrøverket beholdes. Kap. 1150, post 50. Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF). Posten reduseres med 50 mill. til veibygging og drift i bratt og vanskelig terreng. Kap. 1149, post 52. Økes med 40 mill. til en permanent tilskuddsordning til omlegging til fleralderskogbruk.

 Anmodninger til Prop. 1 S (2025–2026) under Nærings- og fiskeridepartementet (NFD):  

• Komiteen anmodes om å be Stortinget sikre at miljømålet på < 10 % lakseluspåført dødelighet på vill laksefisk oppfylles innen 2030, jfr. det brede forliket på Stortinget om oppfølgingen av Havbruksmeldingen - Meld. St. 24 (2024–2025).
  
  
• Komiteen anmodes om å be Stortinget sikre at all ny produksjonskapasitet kommer i nullutslippanlegg. Vekst i lavutslippanlegg vil ikke gi en varig løsning på luseproblemet.
  
  
• Komiteen anmodes om å be Stortinget sikre at lakseluspåvirkning på sjøørret tas i bruk som indikator ved den kommende trafikklysfargeleggingen for perioden 2026-2027.
  
  
• Komiteen anmodes om å be Stortinget sørge for et forskriftsfestet krav om nøyaktighet for antall oppdrettsfisk i hver enhet.
  
  
• Komiteen anmodes om å be Stortinget stoppe prosessen med tilrettelegging for havbruk til havs.

Norske Lakseelver representerer nær 130 forvaltningslag i laksevassdrag over hele landet. Vår hovedoppgave er å sikre livskraftige bestander av villaks, sjøørret og sjørøye i norske elver.

Villaksen er en symbolart i norsk natur, og en svært viktig del av både vår natur- og kulturarv. For laks og laksefiske var 2024 et historisk dårlig år, med den laveste mengden laks i elvene, det laveste høstbare overskuddet, og de laveste laksefangstene noen gang registrert. Hele 43 % av elvene hadde ikke nok laks til å oppnå gytebestandsmålet. Villaksen er på Artsdatabankens Rødliste og på IUCNs Internasjonale rødliste over truede arter. Påvirkningsfaktorene er godt beskrevet og solid forankret i mange års forskning på villaksen og miljøene den lever i. Naturmeldingen - Meld. St. 35 (2023-2024) tok også inn truslene slik de er beskrevet av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL), og ble behandlet i Stortinget tidligere i år.

Norske Lakseelver ser med bekymring på at dagens reguleringssystem for havbruksnæringen ikke sikrer tilstrekkelig beskyttelse av vill laksefisk. Prop. 1 S (2025–2026) under NFD legger viktige føringer for fremtidig forvaltning, og vi ønsker å bidra med innspill som kan styrke miljømessig bærekraft i næringen og sikre at villfisken bevares som en del av vårt felles naturmangfold.

Det mangler ikke på gode prosjekter og forslag til tiltak fra forskere, forvaltere og myndigheter, men bevilgningene over statsbudsjettet er dessverre alt for lave til at gode og effektive tiltak kan gjennomføres. 

Miljømålet om < 10 % dødelighet på vill laksefisk
Norske Lakseelver merker seg at regjeringen vil prioriterer arbeidet for å bevare og styrke villaksbestandene i Statsbudsjettet for 2026. For å lykkes med denne ambisjonen er det helt avgjørende at miljømålet i havbruksmeldingen, om < 10 % lakseluspåført dødelighet på vill laksefisk nås innen kort tid. Uten dette miljømålet risikerer vi at situasjon for de ville laksefiskene forverres ytterligere, og det blir ikke mulig å sikre robuste bestander med høstbare overskudd, i tråd med Kvalitetsnormen for villaks.

Nullutslippanlegg er en varig løsning på lakselusproblemet
Tilrettelegging for økt produksjonskapasitet i lavutslippanlegg, blant annet som erstatning for unntaksveksten i trafikklyssystemet, kan føre til en økning i antallet lakselus snarere enn å løse luseproblemet for vill laksefisk og oppdrettslaks. Dette kan enkelt synliggjøres med et eksempel der antallet lus per fisk i en åpen merd halveres ved overgang til et lavutslippanlegg. Hvis produksjonskapasiteten dobles i et slikt lavutslippanlegg, vil antallet lus bli det samme som det var i den åpne merden. I tillegg er biosikkerhetsrisikoen økt kraftig fordi lusemengden i lavutslippanlegget kan øke med lusas tilpasningsevne. Dette viser at lavutslippanlegg ikke løser luseproblemene på sikt, og at nullutslippanlegg er eneste driftsform med potensial for vekst i havbruksnæringen.

Lakseluspåvirkning på sjøørret som indikator i trafikklyssystemet
Lakseluspåvirkning på sjøørret som indikator i trafikklyssystemet vil bidra til et mer korrekt bilde av miljøtilstanden lang kysten, og gi en mer kunnskapsbasert forvaltning av de ville laksefiskene. Sjøørreten er en viktig del av kystøkosystemet. Denne laksefisken har kystnær tilhørighet under livsoppholdet i saltvann, og blir derfor enda sterkere påvirket av lakselus fra oppdrett enn det villaksen gjør. Styringsgruppen for trafikklyssystemet som er nedsatt for å levere faglige vurderinger til NFD av lakseluspåvirkning i produksjonsområdene, sier i sin vurdering for 2023 at: «Inkludering av sjøørret i systemet vil være et viktig bidrag til å utvikle trafikklyssystemet og intensjonene i Stortingsmelding 16 (2014-2015).»

Departementets mål har vært at lusepåvirkning på sjøørret skal inkluderes som indikator i fargeleggingen av produksjonsområdene fra og med 2026, og denne indikatoren var også en del av forliket om grunnrenteskatten. Sjøørretindikatoren er nå utredet av NINA mfl. på oppdrag fra NFD, og alt ligger til rette for at arten skal bli hensyntatt ved fargeleggingen av produksjonsområdene for perioden 2026-2027.

Forskriftsfeste krav om nøyaktighet for antall oppdrettsfisk i hver enhet
Korrekte tall på antall oppdrettsfisk i hver enhet er avgjørende for blant annet sykdomshåndtering, biomassekontroll og håndtering av utfordringer med rømt oppdrettslaks. I avsnittet om rømming i Prop. 1 S (2025–2026) til NFD står det at «De offisielle tallene på rømt oppdrettsfisk er basert på bekreftede rømmingshendelser og er beheftet med stor usikkerhet» (vår utheving). Den store usikkerheten skyldes i all hovedsak manglende kontroll på antall fisk i enheten til enhver tid. Et forskriftsfestet krav til nøyaktighet for antall fisk i anleggene vil øke tillit, etterprøvbarhet og ansvarlighet i havbruksnæringen.

I forsalget til nytt reguleringsregime for havbruk tolker vi det slik at lusekvoter er departementets klare førstevalg. Lusekvoter vil gi selskapene individuelle insentiver til bærekraftig drift, og sørge for en regulering basert på faktisk miljøpåvirkning. Norske Lakseelver støtter dette regimet, og vil minne om at et forskriftsfestet krav om nøyaktighet for antall fisk i hver enhet er en forutsetning for et system med lusekvoter.

Stanse prosessen med tilrettelegging for havbruk til havs (HTH)
Norske Lakseelver ber Næringskomiteen gjøre en grundig vurdering for videre tilrettelegging av HTH. Det bør ikke åpnes for HTH hvis det ikke kan vises til uavhengige miljøvurderinger som dokumenterer at slik virksomhet ikke medfører nye, omfattende miljøutfordringer. Erfaringene fra kystnært oppdrett viser at havbruksnæringen ikke har klart å løse utfordringene med dårlig fiskevelferd og stor miljøpåvirkning, særlig fra lakselus. Fokus bør derfor rettes mot å redusere miljøbelastningen fra eksisterende produksjon, snarere enn å starte opp i betydelig mer krevende områder til havs.

Villaksen tåler ikke nye trusler, og vi er også bekymret for hvordan en eventuell gruvedrift på havbunnen vil påvirke laksesmolten langt ute til havs. Vi anmoder derfor komiteen om å be regjeringen fremme et nasjonalt og internasjonalt moratorium mot mineralvirksomhet på havbunnen, inntil man har tilstrekkelig kunnskap og er sikret at aktiviteten til havs kan skje uten skade på naturen, naturmangfold eller økosystemfunksjoner.

Konklusjon
Norske Lakseelver mener at en bærekraftig havbruksnæring forutsetter at hensynet til villaks, sjøørret og økosystemene langs kysten settes først. Vi ber Næringskomiteen legge tydelige føringer i behandlingen av Prop. 1 S (2025–2026) for å sikre at miljømålene nås innen 2030, og at forvaltningen av havbruksnæringen i fremtiden skjer innenfor naturens tålegrenser.

Sjømat Norge har følgende innspill til næringskomiteens budsjetthøring:

• Fiskekvotene på nøkkelbestander er historisk lave. Fiskeindustrien vil for sesongen 2025/26 få mangel på råstoff. Sjømat Norge ber komiteen:
•    - Styrke ressursforskningen på datafattige bestander gjennom bevilgninger til Havforskningsinstituttet.
•    - Styrke ressurskontrollen slik at vi unngår ressurskriminalitet og regelomgåelser. Det må innføres krav om sporing av fiskeflåten, og krav til automatiske vekter og veiesystem med kameraovervåking på fiskemottakene.
•    - Forslaget om innføring av CO2-avgift på fiskeflåten i utenriksfart må reverseres. Denne avgiften vil ikke redusere utslipp, men sterkt stimulere til at fisk landes i utlandet.

• Normprisrådet bør avvikles, og regjeringens forslag om å øke bevilgningene avvises. Normerte priser og kostnader gir feil skattegrunnlag for bedriftene, er byråkratisk for samfunnet og næringslivet, og gir forsinkede skatteoppgjør. Næringen bør skattes på reelle inntekter og kostnader.

• Oppfølging av havbruksforliket. Det ble i vår inngått et bredt tverrpolitisk forlik om havbrukspolitikken fremover. Regjeringen skal legge frem helhetlige vurderinger av ulike reguleringsopplegg:
•    - Forslaget om å utrede avgift på tapt fisk med sikte på innføring i 2027 bør avvises og bryter med forliket i Stortinget.
•    - Komiteen bør gi regjeringen melding om raskt å starte arbeidet med å etablere eget direktorat for havbruksnæringen.
•    - Det er behov for en mer enhetlig, kunnskapsbasert støttet forvaltningspraksis, der Statsforvalterens rolle inngår i et bedre samspill med nasjonale myndigheter som Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet.

• Sjømat Norge er positive til elektrifisering og omstilling til reduserte utslipp fra næringen, men peker på at det i dag ikke er tilgang på strøm og ladekapasitet langs kysten som gjør krav fra myndighetene realistisk.
• Fôrproduksjonen står for 70% av klimautslippene fra havbruket. I arbeidet med Samfunnsoppdrag om bærekraftig fiskefôr bør det være fokus på virkemidler som kan bidra til økt oppskalering av fôrråvarer med lavere klimautslipp.
• Sjømat Norge merker seg at regjeringen endrer og strammer inn det næringsrettede virkemiddelapparatet. I stedet bør det sikres økt kapasitet i forvaltningen til å støtte opp under eksport. Et eksempel er stilling for spesialutsending/matråd med veterinærkompetanse ved ambassaden i Beijing.
• Sjømatproduksjonen er viktig for norsk og internasjonal matforsyning og beredskap. Sjømat er mye viktigere for matsikkerheten enn det som legges til grunn dersom man kun ser på selvforsyningskrav.

 Historisk svake fiskekvoter

Vi legger bak oss et krevede år for fangstbasert næring med svært lave kvoter på helt sentrale fiskearter. Det ligger an til å bli et enda mer krevende neste år, med de laveste kvotene på torsk siden 1991 og en rekordlav makrellkvote. I en slik situasjon er det viktig at det er mulig å fiske på andre arter for å holde aktiviteten i gang rundt kysten. Det er for mange arter vi ikke vet nok om. Kvotene settes med en stor sikkerhetsmargin og næringen går glipp av aktivitet. Vi vil oppfordre næringskomiteen til å stryke satsningen på ressursforskning.

I en tid med lite fisk i havet er det viktig at fisk fanget på norske kvoter kommer norsk fiskeindustri til gode. Da må det ikke innføres avgifter som gir incitament til å dra ut av landet med fangstene. CO2-avgiften på fiskeflåten i utenriksfart vil bidra til råstofflekkasje til utlandet uten at det reduserer klimautslippene. Regjeringen har foreslått å kompensere problemene av eget forslag ved å utvide av kompensasjonsordningen. Sjømat Norge ber om at innføringen av avgiften heller stanses.  

 Det hjelper ikke med strenge reguleringer av fisket dersom det hentes ut mer sjømat fra havet enn det som rapporteres inn. Sjømat Norge etterlyser en bedre ressurskontroll som tar bort mulighetsrommet for ressurskriminalitet. De aktørene som driver med kriminalitet, ødelegger for alle de lovlydige fiskerne og fiskekjøperne og vrir konkurransen. Sjømat Norge krever at det blir fortgang i innføring av sporing av hele fiskeflåten og at det innføres krav til automatiske vekter og veiesystemer med kameraovervåking på fiskemottakene.

 Normprisråd
I forbindelse med innføringen av grunnrenteskatt på havbruket ble det etablert et normprisråd. Rådet skal vurdere inntektene i havbruksnæringen, og også fastsette normerte kostnader. Sjømat Norge har advart mot dette, og pekt på at det er komplisert å fastsette normerte inntekter og kostnader i havbruket. Faren for at det vedtas galt fastsatte inntekter og kostnader er store, og fører til at bedrifter får gal skattlegging. I tillegg er ordningen byråkratisk og administrativt krevende for brukerne og myndighetene. Den fører også til at skattevedtakene kommer svært sent. På tross av det er et flertall på Stortinget for avvikling av ordningen så foreslår regjeringen å øke bevilgningene til rådet. Sjømat Norge anmoder næringskomiteen om få avviklet rådet, og at skattleggingen baseres på reelle inntekter og kostnader.

Oppfølging av havbruksforliket
Stortinget landet i juni et bredt forlik om havbrukspolitikken. I forliket ble det bestilt en helhetlig gjennomgang av ulike reguleringsregimer som vektlegger miljø, fiskehelse/velferd og en positiv utvikling i industrien. Statsråden har varslet at dette arbeidet vil ta tid, og at forslagene neppe fremmes før mot slutten av perioden.

I havbruksmeldingen ble det varslet at innføring av en avgift på tapt fisk kunne være aktuelt for å motvirke økt behandlingsfrekvens ved å innføre utslippskvoter på lakselus og slippe produksjonen fri. Stortinget har bedt om å få denne og også andre modeller for regulering av havbruket utredet. I statsbudsjettet varsler regjeringen at de vil utrede innføring av avgift på tapt fisk med sikte på innføring i 2027. Dette forslaget var et element i pakken av reguleringer som er under behandling. Sjømat Norge oppfordrer næringskomiteen til å avvise forslaget om avgift på tapt fisk inntil arbeidet med ny regulering er ferdigstilt, og at det eventuelt legges frem for Stortinget sammen med øvrige forslag.

Forslaget kommer samtidig med inflasjonsjustering av produksjonsavgiften uten endring av bunnfradraget og forslag om redusert fradragsrett – tiltak som samlet øker statens inntekter og næringens kostnader. Sjømat Norge mener dette burde inngått i en helhetlig vurdering av rammevilkårene for havbruksnæringen og vært forankret i bred dialog med næringen.

Stortinget anmodet om at det etableres et eget direktorat for havbruksnæringen. Sjømat Norge ber næringskomiteen om å bidra til at det settes fart på dette arbeidet. Havbruket har i dag en svært kompleks forvaltning, og forvaltes av kommuner, fylkeskommuner, statsforvalter og en rekke ulike statlige etater. Statsforvalteren har en sentral rolle i miljøforvaltningen, men dagens ordning preges av ulik praksis mellom fylkene og lang saksbehandlingstid. Den fragmenterte forvaltningen svekker arbeidet med å utvikle en robust lokalitetsstruktur, noe som ikke minst er viktig med tanke på økt biosikkerhet. Endringer i lokalitetsstrukturen og tilgang på areal er viktig for å bidra til bedre fiskehelse og redusert smittepress.  

Myndighetene har igangsatt arbeidet Samfunnsoppdraget om bærekraftig fiskefôr. Dette må ses i sammenheng med utformingen av nytt reguleringsregime for havbruket. Sjømat Norge peker på at bør være fokus på virkemidler som faktisk kan bidra til økt oppskalering av fôrråvarer med lavere klimautslipp.  

Tilgang på kraft og kabler 
Det er langs kysten manglende tilgang på strøm og ladestasjoner. Økt satsing på lukket teknologi i sjø og på landbasert produksjon krever vesentlig høyere energiforbruk enn tradisjonell produksjon. Sjøfartsdirektoratet nylig sendt på høring krav om at 90% av energiforbruket til havbruksfartøy under 24 meter skal være utslippsfrie. Dette viser behovet for rask utbygging av nett, økt kraftproduksjon og kortere ledetid. Krav til næringslivet må være helhetlige og mer realistiske. 

Virke dagligvare takker for muligheten til å gi innspill til den nye næringskomiteen ifm. forslag til statsbudsjett for 2026, og vi ser frem til et tett og godt samarbeid med komiteen i tiden fremover.

Virke dagligvare organiserer rundt 2 400 medlemsvirksomheter og representerer en betydelig andel av norsk dagligvarehandel. Medlemmene omfatter kjedenes hovedkontorer, lagre, kjedeeide og kjøpmannseide butikker, samt leverandører og enkelte aktører innen næringsmiddelindustrien.

Overordnede merknader

Virke dagligvare mener det er viktig å sikre best mulig konkurranse på rettferdige vilkår, slik at forbrukerne får et godt utvalg av høy kvalitet til en akseptabel pris. I vårt langstrakte land, med svært spredt bosetning, er det også helt avgjørende for totalberedskapen at vi har robuste aktører og en effektiv verdikjede.

Et godt kunnskapsgrunnlag om verdikjeden for dagligvarer er viktig for å sikre en faktabasert debatt, og for å kunne vurdere tiltak som kan styrke både konkurransen og beredskapen. Regjeringen har allerede innhentet mye fakta om dagligvarebransjen og jobber videre for å styrke konkurransen. Vi mener dette er positivt, men vil samtidig påpeke at det er viktig å kartlegge hele verdikjeden. Utredningene så langt har vært fokusert på sisteleddet (kjede og grossist), mens konkurranse­situasjonen på produsent- og leverandørsiden har fått lite oppmerksomhet. Virke dagligvare mener det nye Stortinget bør be regjeringen kartlegge – og sikre – sunn konkurranse i alle ledd av verdikjeden, til det beste for prisutvikling og utvalg til forbruker – og ikke minst for Norges matberedskap.

Konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist, distribusjons- og industrileddet

I stortingsvedtak nr. 610, 31. mai 2022, ba Stortinget regjeringen om å utrede tiltak for å sikre konkurranse og mer åpenhet i grossist- og distributørleddet i dagligvarehandelen. I sin utredning på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) konkluderte Menon Economics med at:

«Gjennom vår kartlegging har vi ikke kunnet påvise en markedssvikt i grossistmarkedet for dagligvarer som tilsier at tilgangen til slike tjenester bør reguleres. Dette begrunner vi særlig med at det finnes frittstående detaljister som virker å ha konkurransedyktige betingelser i dag, og at vi ser flere positive utviklingstrekk i markedet for grossisttjenester.»^[1]

Når det kommer til leverandørleddet av verdikjeden, har regjeringen foreløpig vist lite interesse for å kartlegge konkurransen. Næringsministeren fikk i fjor følgende skriftlige spørsmål fra Stortinget:^[2]

«Hva er det som hindrer regjeringen i å få en helhetlig oversikt over leverandørenes markedsandeler i viktige kategorier i verdikjeden for mat, når det meste av statistikken allerede eksisterer?»

I begrunnelsen for spørsmålet ble det bl.a. påpekt at:

«Flere aktører har både 80 og 90 % markedsandel i store og sentrale kategorier. Det sier seg selv at dette kan være avgjørende for konkurransesituasjonen. I en VG-artikkel i fjor kom det fram at Nortura har over to tredjedeler av pølsemarkedet og Tine en helt dominerende stilling i milliardmarkedet for meieriprodukter. Orkla-selskaper har nesten hele markedet for tørre middagssupper og nærmere 70 % andel av viktige kategorier innen vask og rengjøring.»

Til tross for disse tallene, og at det meste av statistikken allerede eksisterer, valgte næringsministeren å avvise en kartlegging av markedsandeler på leverandørsiden. Dette mener vi er uheldig, gitt at det overordnede målet bør være best mulig konkurranse i hele verdikjeden for dagligvarer.

Virke dagligvare mener derfor Stortinget nå bør be regjeringen om å foreta en helhetlig kartlegging av leverandørenes markedsandeler i viktige kategorier i verdikjeden for mat- og dagligvarer.

Kap. 911. Konkurransetilsynet og kap. 913. Dagligvaretilsynet

Regjeringen foreslår å legge ned Dagligvaretilsynet og flytte håndhevingen av Lov om god handels­skikk til Konkurransetilsynet. Budsjettforslaget for 2026 innebærer imidlertid ingen reell styrking av Konkurransetilsynet, til tross for at Lov om god handelsskikk ikke er en konkurranselov, og at håndheving av lovens formål vil kreve ressurser ut over tilsynets eksisterende oppgaver med å håndheve konkurranselovgivningen. I forslaget til budsjett står det at tilsynet kan benytte gjenstående midler på Dagligvaretilsynets driftsbudsjett for å videreføre sistnevntes arbeid i 2026 etter nedleggelse. Dersom Dagligvaretilsynets oppgaver faktisk skal flyttes, mener Virke dagligvare at tilsynet bør tilføres midler for håndheving av Lov om god handelsskikk. Vi vil også minne om lovens formål (§1):

«Loven skal bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser og ivareta forbrukernes interesser ved å fremme redelighet, forutberegnelighet og lojalitet i kontraktsforhold mellom næringsdrivende i dagligvarebransjen.»

Dette er altså en balansert lov, som er ment å sikre begge sidene av forhandlingsbordet – i siste instans til glede for forbrukerne. Virke dagligvare har over flere år vært kritiske til at Dagligvaretilsynet har lagt frem sin årlige rapport på Dagligvareleverandørenes forening (DLF) sin årskonferanse. Et offentlig tilsyn, hvis oppgave er å fremme ryddige forhandlinger mellom kjeder og leverandører, bør ikke velge seg den ene sidens årskonferanse for fremlegg av sin rapport. Dette har vi påpekt både til tilsynet selv og til Nærings- og fiskeridepartementet, uten at det har skjedd noen endring. Uansett hvilket tilsyn som skal forvalte loven fra 2026, forventer vi at det aktuelle tilsynet velger en nøytral grunn for fremleggelse av sine fremtidige rapporter om samarbeidsklimaet i dagligvarebransjen.

Konkurransetilsynet har de senere årene utført to marginstudier for å kartlegge lønnsomheten i dagligvarebransjen. Studiene fant bl.a. at matprisveksten fra 2022, etter Russlands invasjon av Ukraina, handlet om økte kostnader i verdikjeden, og at ingen av aktørene i bransjen hadde «utnyttet krisen» for å tjene mer penger, til tross for påstander om dette. Bruttomarginene var stabile over den kartlagte perioden, og utviklingen har vært lik i alle våre naboland. Virke dagligvare støtter at Konkurransetilsynet jevnlig gjennomfører slike marginstudier, da de kan bidra til en mer faktabasert debatt. Tilsynet bør derfor tilføres tilstrekkelige ressurser til å kunne gjennomføre slike marginstudier.

Beredskapsbutikker etter finsk modell i dagligvare

Stortinget ber i vedtak nr. 646, 6. mai 2025, regjeringen om å utrede etablering av beredskapsbutikker tilsvarende ordningen i Finland og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Matberedskap er en svært viktig bærebjelke for å opprettholde et samfunn under krise. Ekstremvær som «Hans», flom og raset som nylig delte E6 i to ved Levanger, har avdekket sårbarheter i energiforsyning, kommunikasjon og logistikk. Når strøm og/eller nett faller bort, stopper butikkdrift, kjøl/frys og betaling.

Norsk dagligvare utvikler allerede sine butikker for beredskap, og under pandemien viste bransjen at den klarte å levere dagligvarer til hele landet i en krisesituasjon. Men med økt geopolitisk uro, stadig hyppigere frekvens av hybride angrep mot kritisk infrastruktur, og jevnlige ekstremværhendelser, er ikke beredskapsarbeid noe bransjen eller myndighetene bør gjøre hver for seg.

Virke dagligvare mener det snarest bør etableres en nasjonal strategi der dagligvarehandelen i større grad kobles på beredskapsplanleggingen både nasjonalt og regionalt gjennom fylkesberedskapsrådene. Stortinget bør også sørge for bevilgning av tilstrekkelige midler til statlig medfinansiering av kritisk infrastruktur som sikrer beredskapen i verdikjeden for dagligvarer (bl.a. nødstrøm/aggregater, satellitt-/nødkommunikasjon og alternative betalingsløsninger).

[1] https://www.regjeringen.no/contentassets/8487e2f5db78484cb3af5250416badd3/menon-rapport-kartlegging-av-tilgang-til-dagligvaregrossisttjenester.pdf

[2] https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qnid=93112

Oppsummering

Offentlige anskaffelser anslås av regjeringen (Nasjonalbudsjettet St. meld. 1(2025-2026)) å ha beløpt seg til om lag 835 milliarder kroner i 2024. Stortinget har etablert at offentlige anskaffelser skal bidra til en grønn og konkurransekraftig omstilling av norsk næringsliv.

Regjeringen har gitt Miljømerking Norge, som forvalter de offisielle miljømerkene Svanemerket og EU Ecolabel i Norge, ansvaret for å stimulere til en mer miljøtilpasset produktutvikling og et mindre miljøbelastende forbruk ved å utvikle kriterier for miljømerking av varer og tjenester, godkjenne produkter og veilede forbrukere og innkjøpere.

Miljømerking Norge ber Stortinget i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2026  etablere en føring om at alle offentlige anskaffelser skal ha som minimumskrav at varen eller tjenesten skal være sertifisert med et miljømerke type 1 (som Svanemerket og EU Ecolabel) når det er tilstrekkelig utvalg i markedet.

Miljømerking Norge foreslår at føringen skrives inn i «Fellesføringer for tildelingsbrev i 2026» (statlige etater), i oppdateringen av «Handlingsplan for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon» og i føringene for etablering av minstekrav etter lov om offentlige anskaffelser.

Bakgrunn

Storting og regjering har ambisjoner om at det offentlige gjennom sine anskaffelser skal bidra til å fremme miljøvennlig omstilling av norsk næringsliv. Et enstemmig Storting etablerte i 2016 derfor krav om dette i Lov om offentlige anskaffelser § 5:

«Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant.»

Miljømerking Norge har innspill til hvordan det offentlige kan forenkle og effektivisere arbeidet med miljøkrav i egne anskaffelser og samtidig bidra til økt forutsigbarhet, grønn omstilling og konkurransekraft for næringslivet.

Om Stortinget etablerer at alle offentlige innkjøpere bruker offisielle miljømerker som minimumskrav til varer og tjenester når det er tilstrekkelig utvalg i markedet, vil det føre til at:

1. Det blir enklere både å formulere miljøkrav og å evaluere tilbudene som kommer inn. Med andre ord effektiviseres selve anskaffelsesprosessen.
2. Det blir enklere for kommunene å følge opp at tilbyderen av varen eller tjenesten leverer i henhold til kontrakten, fordi det gjennomføres uavhengig tredjepartskontroll.
3. Næringslivet får økt forutsigbarhet for hva som vil gi uttelling i kommende anbudskonkurranser, noe som gir trygghet for en miljøvennlig omlegging av produksjonen av varen eller tjenesten.
4. Man sikrer seg leveranser med god kvalitet og lav miljøbelastning.

For vanskelig å stille miljøkrav

Miljømerking Norge har utstrakt kontakt med innkjøpere over hele landet gjennom vårt kompetansenettverk for innkjøpere. Vi gjennomfører også jevnlige undersøkelser blant innkjøperne.

I årets undersøkelse dokumenteres det at hele 56 % av de spurte synes det er ganske eller svært krevende å stille miljø- og klimakrav til det de skal anskaffe. På spørsmål om hva som er de viktigste årsakene til dette, svarer 47 % at det er manglende kompetanse på klima og miljø, 24 % peker  på manglende kjennskap til hva markedet kan levere, og 17 % sier at de mangler effektive hjelpemidler eller verktøy  (Kilde: Miljømerking Norge – Innkjøp i offentlig sektor 2025, utført av Respons analyse for Miljømerking Norge).

Dagens anskaffelsesforskrift stiller krav om at offentlig oppdragsgiver skal vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 %, eller erstatte vektingen med klima- og miljøkrav dersom det er klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt og dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene. Å stille krav om miljømerke type 1, som Svanemerket eller EU Ecolabel gir både en bedre klima- og miljøeffekt, samtidig som det fungerer forenklende og gir forutsigbarhet for næringslivet.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring trekker frem at å bruke miljømerking type 1, som Svanemerket eller EU Ecolabel som en måte å oppfylle lovens krav på.

Ulike måter å gi føringer på

Regjeringen kan på ulike måter sikre at offentlige anskaffelser skal stille krav om miljømerke type 1, som Svanemerket eller EU Ecolabel, når det er tilstrekkelig utvalg i markedet. Et alternativ er gjennom fellesføringene til all statlig virksomhet, et annet er gjennom anskaffelsesforskriften.

Fellesføringer

Regjeringen (Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet) gir hvert år fellesføringer for tildelingsbrevene til alle statlige etater, som for eksempel Statens Vegvesen og Forsvaret. Miljømerking Norge ber Stortinget fremme følgende merknad og forslag:

«Komiteen viser til lov om offentlige anskaffelsers krav om å vektlegge miljø i offentlige anskaffelser. Staten er en stor innkjøper av varer og tjenester. Komiteen mener staten bør følge opp lovens ambisjoner gjennom å stille miljømerke type 1 som minimumskrav i alle offentlige anskaffelser når det er tilgjengelig i markedet. Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen i fellesføringene for 2026 gi føringer om at alle statlige anskaffelser skal ha som minimumskrav at varen eller tjenesten skal være sertifisert med et miljømerke type 1 (som Svanemerket og EU Ecolabel) når det er tilstrekkelig utvalg i markedet.»

Anskaffelsesforskriften

Næringskomiteen har lov om offentlige anskaffelser til behandling. Loven omfatter hele offentlig sektor. I lovfremlegget foreslås det hjemmel for standardiserte minimumskrav- og kriterier. Dette er i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger i Dokument 3:5 (2021-2022): «Standardiserte minimumskrav vil kunne egne seg for innkjøpskategorier der markedene er modne og hvor det er behov for at offentlige oppdragsgivere drar i samme retning for å oppnå klima- og miljømål».

Miljømerking Norge har ikke opplevd at det er innvendinger mot forslaget. Vi ber Stortinget om at det i arbeidet med å fastsette minstekravene i anskaffelsesforskriften slås fas at alle offentlige anskaffelser skal ha som minimumskrav at varen eller tjenesten skal være sertifisert med et miljømerke type 1 (som Svanemerket og EU Ecolabel) når det er tilstrekkelig utvalg i markedet. Miljømerking Norge foreslår at komiteen tar inn følgende merknad og forslag i tillegg til det i avsnittet over:

«Komiteen viser til at lov om offentlige anskaffelser skal behandles i løpet av stortingssesjonen og at det innføres en hjemmel for å stille minimumskrav for å redusere klima- og miljøavtrykk ved anskaffelsene. Komiteen mener at det vil være naturlig å benytte statens egne offisielle merkeordninger, miljømerking type 1 (Svanemerket og EU Ecolabel), som minimumskrav og ber Stortinget fatte følgende vedtak:

Stortinget ber regjeringen sikre gjennom endringer i anskaffelsesforskriften at alle offentlige anskaffelser skal ha som minimumskrav at varen eller tjenesten skal være sertifisert med et miljømerke type 1 når det er tilstrekkelig utvalg i markedet»

Ta kontakt ved oppfølgingsspørsmål.

Med vennlig hilsen

Cathrine Pia Lund

Administrerende direktør

Miljømerking Norge

Fakta: Dette er Svanemerket
Svanemerket er Nordens offisielle og mest kjente miljømerke. Svanemerket er et type 1 miljømerke etter ISO-standarden 14024. Det betyr at det er et helhetlig miljømerke som fremmer sirkulær økonomi, effektiv ressursbruk, redusert klimabelastning og bevaring av naturmangfold – alltid med strenge krav til skadelige kjemikalier. Hele produktets livssyklus blir vurdert: fra råmaterialer og produksjon, til bruk, gjenbruk og avfall. Det er ca. 40 000 svanemerkede varer og tjenester på det nordiske markedet. Alt fra husholdningspapir, såper og kremer til bygg, hoteller og investeringsfond kan sertifiseres.

NHO Geneo er landsforeningen for helsenæring, velferd og oppvekst, og representerer nærmere 2.500 bedrifter med 34.500 årsverk i hele Norge. Bransjeforeningene i NHO Geneo består av Legemiddelindustrien (LMI), Melanor (bransjeorganisasjonen for medtek og lab), Helse og Velferd, og Barnehagebransjen. Organisasjonen takker for muligheten til å komme med høringsinnspill i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2026 til næringskomiteen.

NHO Geneo mener dette er et budsjett som ikke legger til rette for at Norge blir et mer attraktivt marked for investeringer i helseindustrien, verken fra norske eller internasjonale aktører. Endringer i virkemiddelapparatet fremstår først og fremst som kutt, fremfor målrettede tiltak som styrker konkurransekraften. Manglende koordinering og incentiver gjør det vanskelig å tiltrekke internasjonale investeringer og å skalere forskningsresultater til produkter og produksjon i Norge.

NHO Geneo oppfordrer komiteen til å sikre konkurransedyktige rammevilkår for helsenæringen i Norge. Det må gjøres investeringer som kan sikre innovasjon og produksjon til Norge og øke attraktiviteten til Norge som forskningsland, slik at landet ikke blir akterutseilt ytterligere mens våre naboland styrker sine livsvitenskapsmiljøer for å møte konkurransen fra USA og Kina.

1. Eksportsatsing på helsenæring (kapittel 960, post 71)

Helsenæringen ble i februar 2024 lansert som en av Norges nye nasjonale eksportsatsinger under «Hele Norge eksporterer». Satsingen ligger under Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Målet er å øke eksportinntektene for helsenæringen fra 22 milliarder kroner i 2021 til 50 milliarder kroner i 2030.

NHO Geneo er en av aktørene som har plass i prosjektstyret. Gjennom arbeid i prosjektstyret og fra forslag til statsbudsjett for 2026, er det tydelig at regjeringen ikke tar eksportsatsing på helsenæring på alvor. I årets budsjettforslag er midlene foreslått overført til Innovasjon Norge, kap. 2421, post 74. Ettersom det samtidig er foreslått kutt i midlene til Innovasjon Norge, er dette i praksis en nedprioritering av eksportsatsingen.

Manglende midler til eksport og internasjonalisering svekker Norges synlighet internasjonalt og reduserer landets attraktivitet for utenlandske investeringer. Regjeringens satsinger på området er betydelig svakere enn de konkrete forslagene som Nasjonalt Eksportråd har fremmet, og det er usikkert om de vil bidra til å nå de ambisiøse målene som er satt.

NHO Geneo oppfordrer komiteen til å følge Nasjonalt Eksportråds opprinnelige forslag, som beskriver konkrete, målrettede tiltak for å styrke eksporten i de ulike næringene. For helseindustrien ber vi spesielt om at kap. 960, post 70 økes med 50 millioner kroner, slik at Norge kan henge med i konkurransen når EU, Sverige og Danmark nå satser på livsvitenskap som en viktig vekstindustri.

2. «Most-Favored-Nation»-prinsipp (MFN) og konsekvenser for legemiddelindustrien i Norge.

«Most-Favored-Nation»-prisinsippet og fokuset på legemiddelpriser fra USA har potensiale til å bli alvorlig for helsenæringen i Norge. Det tydeligste eksempelet på dette er de nylige hendelsene i Storbritannia, der flere legemiddelselskaper nå trekker sine forskningsinvesteringer og arbeidsplasser ut fra landet.

I Norge har man i flere år sett at Europa faller bak Kina og USA når det kommer til forskningsinvesteringer og utvikling av nye legemidler. Europas andel av global forskning og utvikling (FoU) innen farmasi og kliniske studier i EØS-området har sunket fra 22 % til 12 % mellom 2013 og 2023. I motsetning til dette har Kina doblet antallet kommersielle studier siden 2018, og står nå for 18 % av de globale kommersielle klinisk studiene[1].

Samtidig satser EU og våre naboland tungt på helseindustrien, og alle har blant annet utviklet sine egne life science-strategier. I både Sverige og Danmark har legemiddelindustrien bidratt til tusenvis av arbeidsplasser og store inntekter til staten gjennom suksessen til selskapet som Novo Nordisk, Leo Pharma og Astra Zeneca.

Norge er det eneste landet som har som legemiddelpolitisk mål at legemidler skal ha «lavest mulig pris». Eksempelvis har Tyskland som sitt mål at legemidler skal ha «riktig pris». Norske legemiddelpriser er betydelig lavere enn andre europeiske land, lavest i pris av våre skandinaviske naboland og senest i legemiddeltilgang for pasienter gjennom det offentlige helsevesenet. I 2024 var ventetiden på innføring av et nytt legemiddel 524 dager i snitt.

Når USA og president Trump nå stiller krav om at amerikanske legemiddelpriser skal ha laveste nivå av 14 europeiske land, hvorav Norge er ett, merker norsk helseindustri effekten med en gang ved at det ikke lanseres nye produkter i Norge. Effekten av dette er på kort sikt et dårligere legemiddeltilbud til norske pasienter, men eksempelet fra Storbritannia viser også at dette i løpet av kort tid har potensialet til å redusere forskningsinvesteringer og arbeidsplasser også i Norge.

Helseindustrien har lenge slitt med at Norge har vært et lite attraktivt land for investering, forskning og utvikling på grunn av vår skattepolitikk, legemiddelprising og mangel på insentiver, men det er viktig å understreke at det alvoret industrien opplever nå er på et helt annet nivå enn det vi har sett tidligere.

EU har startet å ta alvoret innover seg, og politiske diskusjoner rundt legemidler flytter seg fra hvordan regulere til hvordan insentivere. NHO Geneo vil oppfordre Stortinget og norske myndigheter til å gjøre det samme. Norge er eneste skandinaviske land uten en life science strategi, og vi har ikke lyktes i å nå målene våre for industrifinansierte kliniske studier.

Dersom Norge ikke tar grep i løpet av kort tid er det vanskelig å se for seg at vi skal kunne være et attraktivt land for kliniske studier og andre type forskningsinvesteringer i fremtiden. Vi frykter også at helseindustriarbeidsplasser flyttes ut av landet, og at legemiddeltilgangen for norske pasienter forverres.

NHO Geneo viser for øvrig til eget høringsinnspill fra Legemiddelindustrien.

Ved spørsmål, ta kontakt med fung. kommunikasjonsdirektør i NHO Geneo, Ola Eloranta, på e-post: ola.eloranta@nhogeneo.no. 

[1] European Federation for Pharmaceutical Industries and Associations (EFPIA), October 2024: https://efpia.eu/media/o2gjnmfu/efpia_ve_iqvia_assessing-the-clinical-trial-ct-ecosystem.pdf 

Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets næringskomité 21. oktober 2025. Under følger våre kommentarer til Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

Norge er i dag en av verdens største og mest avanserte maritime nasjoner. Med nesten 90 000 sysselsatte og over 200 milliarder kroner i årlig verdiskaping, regnes maritim næring som en av Norges absolutt største næringer. For å videreutvikle denne globale lederposisjonen, er vi avhengige av en aktiv maritim politikk med gode og konkurransedyktige rammebetingelser

Rederinæringen har gjennom mange år opplevd bred politisk støtte til de maritime rammevilkårene. Det vurderes derfor som positivt at Støre-regjeringen viderefører stabile grunnleggende rammevilkår for maritim næring, herunder rederiskatteordningen og tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Dette er sentrale maritime rammevilkår som sikrer at norske rederier og sjøfolk er konkurransedyktige sammenlignet med ordningene i Europa.

Den makroøkonomiske og geopolitiske situasjonen gjør det imidlertid viktigere enn noen gang å prioritere vekstkraften i økonomien, og ikke gjøre endringer i rammevilkårene som svekker bedrifter og eieres muligheter til å investere i jobber og verdiskaping. I årets budsjett videreføres et høyt skattenivå på norsk privat eierskap. Det mener vi er uheldig, og vi skulle gjerne sett en tydeligere satsning på blant annet bedre rammevilkår for grønn omstilling i rederinæringen. Å lykkes med det grønne skiftet er en forutsetning for at Norge skal bevare sin ledende maritime posisjon.

1. STERKERE KLIMAVIRKEMIDLER FOR GRØNN OMSTILLING AV SKIPSFARTEN

Maritim næring er en spydspiss i den internasjonale skipsfartens arbeid med klima- og miljøteknologi. Det investeres i dag store summer i grønne løsninger, og i årene fremover vil kapitalbehovet bli enda større. Det er derfor avgjørende at regjeringen følger opp egne klimaambisjoner for maritim næring, slik at næringen ikke sakker akterut i det grønne skiftet.

Skipsfarten er avhengig av globale regler, og mens man venter på at den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) skal beslutte en global klimaavgift, er norsk skipsfart blitt en del av EUs kvotehandelssystem. Når kvotehandelssystemet er fullt faset inn i 2026 anslås det at norske rederier vil betale 2-3 milliarder kroner i avgifter. Inntektene fra kvotesalg bør brukes til å finansiere ny grønn maritim teknologi, gjerne gjennom et fond etter modell av NOx-fondet.

Norges Rederiforbund mener at kvotekjøp fra rederinæringen under EUs kvotehandelssystem bør brukes til å finansiere ny grønn maritim teknologi, gjerne gjennom et fond etter modell av NOx-fondet.

2. CO2-AVGIFT PÅ UTENRIKS SKIPSFART – VIDEREFØRE FRITAK

Skip i utenriksfart har gjennom mange år hatt et fritak for CO2-avgift på mineralske produkter. I statsbudsjettet for 2025 ble det imidlertid vedtatt å innføre redusert CO2-avgift, forutsatt at dette ikke er i strid med statsstøtteregelverket. Den reduserte satsen er p.t. ikke trådt i kraft. I statsbudsjettet for 2026 vises det til at det er usikkerhet om forslaget om redusert avgift kan bli godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). På denne bakgrunn fremmes det ikke forslag om å innføre CO2-avgift for utenriks skipsfart for 2026.

Norges Rederiforbund mener det er viktig at fritaket for CO2-avgift for skip i utenriksfart videreføres. En avvikling av fritaket, og innføring av en redusert sats, vil først og fremst føre til adferdsendringer, og ha en svært begrenset effekt på utslippene av klimagasser. Det er også viktig at avgiftsnivået i Norge fastsettes i lys av avgiftsnivået i landene rundt oss.

Norges Rederiforbund ber Stortinget vedta regjeringens forslag om fritak for CO2-avgift for skip i utenriksfart.

 3. CO2-AVGIFT PÅ INNENRIKS KVOTEPLIKTIG SKIPSFART – BEHOV FOR REFUSJONSORDNING

En redusert CO2-avgift for innenriks kvotepliktig sjøfart ble vedtatt i forbindelse med budsjettet for

2024, men er ikke trådt i kraft i påvente av avklaring med EFTAs overvåkingsorgan (ESA) om den

er i tråd med statsstøtteregelverket. Da den reduserte CO2-avgiften ble vedtatt ble det lagt til grunn at kvotepris og avgift i sum skulle tilsvare det generelle avgiftsnivået for utslipp under innsatsfordelingsforordningen. For å oppnå dette er det foreslått en justering av avgiften for 2026.

Som følge av at den reduserte CO2-avgiften ikke har trådt i kraft, så har rederier med skip i innenriks kvotepliktig skipsfart betalt for mye avgift i 2024 og 2025. Når spørsmålet om statsstøtte er avklart med ESA, og den reduserte satsen trer i kraft, så må disse rederiene refunderes for mye betalt avgift for disse to årene.

Norges Rederiforbund ber Stortinget sikre at rederier med skip i innenriks kvotepliktig skipsfart refunderes for mye betalt CO2-avgift for 2024 og 2025 når spørsmålet om statsstøtte er avklart med ESA.

4. BEVARE OG STYRKE TILSKUDDSORDNINGEN FOR NORSKE SJØFOLK

Tilskuddsordningen for sysselsetting av norske sjøfolk er avgjørende for å sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske arbeidstakere til sjøs. Ordningen legger til rette for maritim virksomhet, og den bidrar til at norske rederier får konkurransedyktige vilkår i forhold til vilkårene i andre land. Norske sjøfolks kompetanse og erfaring er viktig for å opprettholde konkurransekraften i hele den norske maritime klyngen.

Norges Rederiforbund ber Stortinget om å styrke tilskuddsordningene for sjøfolk gjennom å prisjustere makstaket i ordningen.

5. NORSK PRIVAT EIERSKAP – VERDSETTELSEN AV ARBEIDENDE KAPITAL

Konkurransedyktige rammebetingelser for norsk, privat eierskap er sentralt for videreutviklingen av blant annet den maritime klyngen i Norge, herunder grønn omstilling. Dette er eiere med et industrielt og langsiktig perspektiv for sine virksomheter, noe som er avgjørende for en kapitalintensiv og syklisk næring. Stortinget har de siste årene økt både formuesskatten og utbytteskatten, og dette har svekket konkurransedyktigheten til det norske private eierskapet. Norges Rederiforbund mener det er behov for en betydelig reduksjon av blant annet formuesskatten på arbeidende kapital.

Norges Rederiforbund mener arbeidende kapital bør fritas for formuesskatt. På veien mot et fullt fritak, bør verdsettelsesrabatten for arbeidende kapital økes.

Med vennlig hilsen

Knut Arild Hareide
Administrerende direktør

Om NORSØK

Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) er et nasjonalt kompetanse­senter for tverrfaglig forskning og kunn­skapsformidling for å utvikle økologisk landbruk og et bærekraftig samfunn. Senteret disponerer Tingvoll gard i Tingvoll kommune på Nordmøre som arena for forskning, utvikling og formidling. Garden drives av en forpakter som driver økologisk mjølkeproduksjon. NORSØK leier tilbake dyr og areal for å gjennomføre forskning innen økologisk landbruk. Senteret har 24 ansatte. Av disse er 21 rådgivere og forskere med master, doktorgrads- og/eller professorkompetanse. NORSØK er samlokalisert med NIBIO, NLR og Miljøfaglig utreding. Vi samarbeider med disse fagmiljøene om felles prosjekt.

Hovedmålet til NORSØK er å bidra med kunnskap for å utvikle økologisk landbruk gjennom forskning, utvikling og formidling. Vi er den eneste FoU-institusjonen i Norge som har forskning innen økologisk landbruk som hovedaktivitet.

NORSØK har eget biogassanlegg som brukes i ulike forskningsprosjekt. Vi er i front i å samarbeide med blå næringer om forskning for å bruke restråstoff fra havet som gjødsel både i økologisk og konvensjonelt landbruk.

Det økologiske jordbruket fungerer som en spydspiss og bidrar til å utvikle hele det norske jordbruket i en mer miljøvennlig og bærekraftig retning. Kunnskap og praktisk erfaring fra økologisk jordbruk overføres til det konven­sjonelle jordbruket. Eksempler på problemstillinger hvor dette er gjort finner vi blant annet innenfor dyrevelferd, plantevern og jordhelse. Bruk av fangvekster for å redusere erosjon og avrenning av næringsstoff, overgang til saktevoksende kyllingraser og innsektnett i grønnsaker i stedet for sprøytemidler er eksempler på metoder utviklet i økologisk landbruk som er tatt i bruk av det konvensjonelle landbruket.

Økologisk landbruk er en driftsmetode som bruker mindre innkjøpte driftsmidler enn konvensjonelt landbruk. I en urolig verden med usikkerhet for import av driftsmidler som f eks sprøytemidler og råvarer til kunstgjødselproduksjon, har økologisk landbruk og metodene utviklet i driftsformen en viktig rolle for å styrke matsikkerheten i Norge.

Vi jobber med problemstillinger nær bonden og hovedmålgruppene for kunnskapen er bønder og rådgivere som gir råd til bonden. I tillegg når vi forbrukere gjennom ulike aktiviteter rettet mot småskala matprodusenter, barn og unge.

Mer om NORSØK sitt arbeid finner dere i årsmeldinga for 2024 under: www.norsok.no

 NORSØK samarbeider både med konvensjonelle og økologiske FoU- og rådgivningsinstitusjoner i inn – og utland for å utvikle både økologisk og konvensjonelt landbruk i en mer bærekraftig retning.

NORSØK jobber tett sammen med andre organisasjoner for å formidle gode løsninger som forskningen har kommet fram til; både gjennom egen og andres forskning.  For å få til dette gode samarbeidet er vi avhengig av at andre organisasjoner som f eks Økologisk Norge, Debio og NLR har akseptable rammevilkår. Vi har merket oss reduksjonen i overføringa til Økologisk Norge i forslag til statsbudsjett og vil påpeke at dette er svært uheldig.

Finansiering av NORSØK

NORSØK er en privat stiftelse. Vi er finansiert av årlige tilskudd fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) over kap 1138 post 72 og prosjektmidler. Prosjektmidlene kommer hovedsakelige fra EU, Norges forskningsråd og Landbruksdirektoratet. NORSØK mottar ikke grunnbevilgning fra Norges forskningsråd.  Midlene fra LMD prioriteres etter føringer gitt i dialog med LMD og utgjør i 2025 ca 30 % av NORSØK sine inntekter.

I forslag til statsbudsjett for 2026 er bevilgningen til NORSØK foreslått redusert med kr 566 000 sammenlignet med bevilgning for 2025.  Inkludert prisvekst fra 2025 til 2026 er den reelle reduksjon på ca kr 900 000.

Stortinget og regjeringen har vedtatt at 10 % av jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032. For å nå dette målet har regjeringen utarbeidet en Nasjonal strategi for økologisk jordbruk 2025-2032: «Fra økologisk jord til middagsbord». I denne planen er NORSØK tildelt mange oppgaver.  Dette er bekreftet i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 hvor det i beskrivelsen av tildelinga til NORSØK er presisert at «løyvinga skal støtte opp om Nasjonal strategi for økologisk jordbruk 2025–2032».  NORSØK har kompetanse til å bidra innenfor 8 av de 10 konkrete tiltakene som er prioritert i strategiplanen.

Det er derfor svært overraskende at bevilgningen til NORSØK er foreslått redusert i forslag til statsbudsjett for 2026. Vi kan vanskelig se at NORSØK kan fylle den rollen de er tiltenkt i regjeringens strategiplan for økologisk landbruk med et slikt nedtrekk i budsjettet.  

Erfaringer gjennom flere år er at det er vanskelig å få prosjektmidler til økologisk landbruk både innen forskning, formidling og utvikling. Søknader som skal løse utfordringer i økologisk landbruk blir sjeldent prioritert ved søknadsbehandlingene. Det er derfor viktig å beholde de postene i statsbudsjettet som er øremerket økologisk landbruk.

På dette grunnlag ber vi Stortinget om å øke midlene til NORSØK over kapittel 1138 post 72 med kr 1 mill i statsbudsjettet for 2026. 

God distriktspolitikk

Møre og Romsdal har lavt utdanningsnivå og liten FoU-aktivitet. Kompetansemiljøet på Tingvoll som jobber innen landbruk, miljø og naturforvalting omfatter om lag 50 ansatte. Dette er et av få forskningsmiljø på Nordmøre. NORSØK utgjør om lag halvparten av dette miljøet og er en viktig forutsetning for tilstedeværelse av de andre institusjonene. Flere bedrifter er startet opp i kommunen ut fra kunnskap og idéer som har oppstått i dette kompetansemiljøet. Å bidra til videre utvikling av Økologisk landbruk gjennom økt overføring til NORSØK vil bidra til å opprettholde/skape nye arbeidsplasser i distriktene i tillegg til økt innsats for å nå Stortingets mål om 10 % økologisk jordbruksareal.

Norsk senter for økologisk landbruk, 18.10.25

Turid Strøm                                                        Arne Magnus Aasen

Daglig leder                                                       Styreleder

Norsk Sjøoffisersforbund (NSOF) er Norges største fagforening for maritime ledere og operatører. Våre medlemmer arbeider innen samtlige segment i den nasjonale og internasjonale handelsflåten. Sjøfolk er samfunnskritisk personell og er en avgjørende del av både norsk verdiskaping, forsyningssikkerhet og totalberedskap.

NSOF ønsker å understreke betydningen av stabile og konkurransedyktige rammevilkår for norske sjøfolk og den maritime næringen. Skal Norge lykkes med målsettingene om økt verdiskaping, avkarbonisering og styrket beredskap, må ordningene som sikrer norsk maritim kompetanse og sysselsetting opprettholdes og styrkes.

NSOF er bekymret for at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett verken foreslår styrking av sjømannsfradraget eller justering av tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk i tråd med lønns- og prisvekst. Manglende kompensasjon for kostnadsvekst innebærer i realiteten et kutt i ordningenes verdi.

Sjømannsfradraget og tilskuddsordningen er grunnleggende virkemidler for å bevare og videreutvikle norsk maritim kompetanse, og for å sikre rederiene konkurransedyktige vilkår sammenlignet med utenlandske aktører. Norske sjøfolk på en sterk, norskkontrollert flåte utgjør også en sentral del av den maritime totalberedskapen. Det er derfor avgjørende at disse rammevilkårene vurderes helhetlig og tilpasses den økte satsingen på forsvar og beredskap.

Vi vil også peke på behovet for å sikre tilstrekkelig finansiering av Redningsselskapets virksomhet. Redningsselskapet utfører et samfunnskritisk oppdrag knyttet til sikkerhet og beredskap langs hele norskekysten. Bevilgningene påvirker direkte denne innsatsen. Vi mener det er nødvendig med en økning i bevilgningene for å opprettholde beredskap og trygghet til sjøs.

Regjeringen foreslår å øke CO₂-kompensasjonen for fiskeflåten med 140 millioner kroner, til totalt 640,4 millioner kroner, og å utvide ordningen til fiske i fjerne farvann. Det er positivt med en økning, men vi vil påpeke at kompensasjonsnivået fortsatt ligger vesentlig under den faktiske avgiftsbelastningen ved bunkring i Norge.

Det er videre et særskilt behov for økt satsing på maritim utdanning og kompetanseutvikling. Den norske maritime klyngens evne til å være verdensledende, bygger på at vi hele tiden ligger i front på utdanning, kompetanseutvikling og videreutdanning. Derfor må utdanningsløp fra videregående skole til fagskole, høyskole og universitet styrkes, med økt kapasitet og tett kopling til næringens behov. Utdanningstilbudene må tilpasses digitalisering, autonomi og nye energibærere slik at norske sjøfolk og maritime virksomheter har den kompetansen som kreves i fremtiden.

NSOF oppfordrer Stortingets næringskomité til å sikre at statsbudsjettet legger til rette for konkurransedyktige og forutsigbare rammevilkår som bidrar til sysselsetting av norske sjøfolk, styrking av maritim kompetanse og økt beredskap.

Til Næringskomiteen                                                                                       Oslo, 18. oktober 2025

Regjeringen ønsker for statsbudsjettet 2026 å prioritere matproduksjon, økt selvforsyning og satsing på klima- miljø- og naturtiltak i matsystemet vårt. Til tross for dette foreslås det kutt i organisasjonsstøtten til flere organisasjoner som bidrar til nettopp disse temaområdene. Vi mener kuttene bør reserveres.

GMO-nettverket er en paraplyorganisasjon som i dag består av 20 medlemsorganisasjoner, blant dem Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Landbrukssamvirke, flere miljøorganisasjoner, solidaritetsorganisasjoner, forbrukerorganisasjoner og dagligvareaktører. Nettverkets formål, er å bidra til en kunnskapsbasert og demokratisk tilgjengelig debatt om regulering- og bruk av genmodifiserte organismer i vårt felles mat- og økosystem.

GMO-nettverket støtter den måten Stortinget i vår behandlet revisjonen av genteknologiloven, hvor det legges bedre til rette for forskning og utvikling av teknologien, samtidig som vi sikrer en føre-var-basert regulering.

Genteknologi er en svært kraftfull teknologi i rivende utvikling, med potensiale til å bidra i arbeidet med å løse noen av utfordringene matsystemene står overfor. På den annen side, kan teknologien medføre en rekke risikoer for miljøet. Det er derfor avgjørende at teknologien reguleres på forsvarlig vis, for å sikre tillitt i befolkningen ved eventuell bruk av genteknologi i maten vår.

Debatten om genteknologi er tidvis polarisert. Vi mener det er et sterkt behov for økt kunnskap om bruk av moderne genteknologi, og et balansert budskap da også sterke kommersielle krefter skaper narrativene. GMO-nettverket skal bidra til en opplyst debatt rundt hvordan vi på et samfunnsmessig nivå kan sikre relevant forskning, utvikling og eventuell bruk av denne teknologien, og fremme kunnskap til myndigheter, sivilsamfunn og organisasjonsliv. Vi vil få stadig nye teknologiske, politiske og regulatoriske muligheter og utfordringer knytta til moderne genteknologi fremover, og det kan være vanskelig for lekfolk å følge med i debatten om sikker bruk av de nye teknologiene .

GMO-nettverket representerer en stor bredde av organisasjoner, virksomheter og interesser i det norske samfunnet. Dette bidrar til at vi når frem til mange mennesker i ulike miljøer i by og bygd. Vi følger- og samarbeider også med forskningsmiljø, og har kontakt med nordiske, europeiske og internasjonale nettverk.

Vi opplever at et gjentakende kutt i organisasjonsstøtte til vår virksomhet, kan svekke sivilsamfunnets tilgang til- og demokratiske deltakelse i en stadig mer kompleks debatt rundt regulering- og bruk av genmodifiserte organismer i matsystemet. Vi har behov for økt kompetansebygging, dialog og medvirkning, ikke mindre.

Vi ber derfor næringskomiteen om å ikke støtte regjeringens foreslåtte kutt, men gi tilslutning til vårt opprinnelige søknadsbeløp.

 Med vennlig hilsen

Anne Irene Myhr                                                      Marte von Krogh
styreleder                                                                 daglig leder                                                               
GMO-nettverket                                                        GMO-nettverket
                                                                                   post@gmonettverket.no

Redningsselskapet er en frivillig, humanitær medlemsorganisasjon som jobber for å gjøre det tryggere å ferdes på og ved sjøen. Vår visjon er at ingen skal drukne. Vi er 202 sjøansatte, 165 landansatte, har 840 frivillige på skøytene og 570 frivillige i det forebyggende arbeidet. Med 58 redningsskøyter over hele landet, er Redningsselskapet (RS) en sterk bidragsyter til at man trygt kan både bo og leve langs kysten. Vi er en avgjørende del av Norges maritime beredskap.  

Redningsselskapet ønsker å løfte følgende saker på høringen for statsbudsjettet:  

Ingen satsing på drukningsforebygging  

Redningsselskapet jobber for at ingen skal drukne. Vi fører månedlig statistikk over drukninger i Norge. I september i år omkom sju personer i drukningsulykker, og hittil i 2025 har 41 personer druknet. Av disse er 25 menn over 60 år. Denne gruppen er klart overrepresentert i drukningsstatistikken, og utviklingen gir grunn til alvorlig bekymring.  

Regjeringen har vedtatt en nullvisjon mot drukning, som følges opp med en nasjonal handlingsplan for drukningsforebygging og en handlingsplan for sjøsikkerhet. Begge trådte i kraft tidligere i år, og begge beskriver utfordringene godt. Men uten finansiering og konkrete tiltak blir planene i praksis lite annet enn gode intensjoner. For å få reell effekt må handlingsplanen mot drukning konkretiseres, få tilstrekkelig finansiering og følges opp med tydelige virkemidler.  

Til tross for at Nærings- og fiskeridepartementet omtaler drukningsforebygging som en hovedprioritet, er det ikke avsatt én ny krone til dette arbeidet i statsbudsjettet for 2026.  
I 2024 døde flere i drukning enn i trafikken. Tallene så langt i år ser bedre ut, men vi tror dessverre ikke at det vil vedvare. 7–8 mennesker mister livet i drukning hver måned – dette er ikke tall vi kan leve med.  

Nullvisjonen er et sterkt og riktig mål, men den kan ikke nås uten investeringer i mennesker, kompetanse og forebygging. Vi har aktørene, erfaringen og prosjektene som virker – det vi mangler, er midlene til å omsette planene i livsviktig forebygging.  

• RS anmoder komiteen om at det settes av midler til å følge opp det drukningsforebyggende arbeidet i tråd med regjeringens egne handlingsplaner for sjøsikkerhet og drukningsforebygging.  

Behov for en nasjonal holdningskampanje rettet mot eldre menn  

Statistikken viser tydelig at eldre menn (60 år +) er den mest utsatte gruppen for drukning. Dette er mennesker med lang erfaring på sjøen og høy tillit til egen kompetanse, men som ofte undervurderer risikoen. En målrettet holdningskampanje er derfor et nødvendig tiltak for å nå denne gruppen – på samme måte som trafikksikkerhetsarbeidet har lyktes med målrettet kommunikasjon mot risikogrupper.  

Befolkningen blir eldre, og andelen menn over 60 år vil øke betydelig de neste årene. Skal nullvisjonen mot drukning ha reell effekt, må vi starte holdningsskapende arbeid i den aldrende befolkningen nå. Vi vil i samarbeid med relevante aktører utvikle og gjennomføre en nasjonal holdningskampanje rettet mot eldre menn. Kampanjen skal bidra til økt risikoforståelse, bevissthet om sikkerhetsutstyr og trygg atferd på og ved sjøen. Redningsselskapet har både kompetansen, erfaringen og den lokale forankringen som trengs for å gjennomføre en slik kampanje – det som mangler er finansiering.  

• Redningsselskapet anmoder komiteen om å bevilge 5 millioner kroner til en nasjonal holdningskampanje rettet mot eldre menn (60 år +), for å redusere antallet drukningsulykker i denne særlig utsatte gruppen.  

Obligatorisk småbåtregister  

Sjøfartsdirektoratet har på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet utredet og anbefalt at det innføres et obligatorisk småbåtregister, og at de selv skal overta driften av dette.  Redningsselskapet drifter i dag det frivillige småbåtregisteret, og bruker uavkortet alle inntektene fra dagens småbåtregister direkte inn i redningsarbeidet og sikkerhet på sjøen.   

Dersom denne inntekten faller bort vil det ikke bare føre til en kraftig svekkelse av kystberedskapen, men også det frivillige ansvaret i krisesituasjoner. Småbåtregisteret er en av Redningsselskapets viktigste inntektskilder, og bidrar til å finansiere redningsarbeid og redningsskøyter både direkte fra registeravgifter og fra medlemstilfang som kommer via registeret. Den årlige verdien av registeret er 34, 6 millioner kroner som tilsvarer drift av 10 frivillige redningsskøyter årlig.   

En rapport fra Menon Econimics viser at samfunnsnyttet av denne beredskapen er 269 millioner kroner årlig. I tillegg til den rene inntekten driften av småbåtregisteret, vil Redningsselskapet, dersom driften av registeret overføres en annen aktør, miste vesentlig kontakt med og tilgang til båtfolket, som i dag bidrar til at vi kan monitorere trafikkbildet på sjøen og sikre rett beredskap med rett fartøy i de ulike sesonger.  

Redningsselskapet står i dag for ca 80 prosent av alle oppdrag knyttet til assistanse, søk og redning som skjer til havs. En kobling mellom dem som utfører redningsaksjonene og drifter registeret forenkler informasjonsflyten og muliggjør videreutvikling av tekniske løsninger som er viktig for å kunne gi best mulig beredskap.  

• Redningsselskapet anmoder komiteen om å sikre videre drift av et eventuelt obligatorisk småbåtregister og sørge for at Redningsselskapet blir en del av løsning.  

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Kontaktperson: Senior politisk rådgiver Elin Kristine Wilson Horn, mob 995 65 339, elin.horn@rs.no   

Forbundet Styrke organiserer over 80.000 medlemmer innen olje, gass, landindustri, ledelse og teknikk. Vi er det største forbundet i bransjer som utgjør 80 % av norsk eksportverdi.  

Forbundet Styrke mener det er viktig for norsk industri sin konkurranseevne og framtidige utvikling at statsbudsjettet sikrer forutsigbarhet og gir et godt grunnlag for verdiskapingen innen industrien. Framover skal industrien utvikles slik at eksporten øker, og at det bygges nok fornybar energi til at klimamålene kan nås. Dette vil gi en mer bærekraftig verdiskaping og fortsatt sikre inntekter til fellesskapet, som igjen finansierer vår felles velferd.

Handel og eksport
Norge har en liten og åpen økonomi med en industri som er fullstendig avhengig av å kunne eksportere varer for å opprettholde produksjonen og muligheten for å øke denne. For Forbundet Styrke sine medlemmer er det avgjørende at regjering og storting prioriterer arbeid med handelsavtaler, markedsadgang og lave tollbarrierer for våre produkter og tjenester.  

EØS-avtalen
Forbundet vil benytte muligheten til å påpeke hvor viktig EØS-avtalen er i å sikre norske bedrifter tilgang til det europeiske markedet og like rammebetingelser med europeiske konkurrenter. Frihandel må være rettferdig og gjøres med respekt for faglige rettigheter og åpenhet.

Gjennom samarbeid kan verdiskapingen fra næringen opprettholdes, og nye verdikjeder innen hydrogen, havvind, CCS og havbunnsmineraler utvikles. Dette er viktig både for eksporten av energi til Europa, men også eksport av teknologiske løsninger og tjenester som utgjør en betydelig del av norsk eksport. 

Rammebetingelser for industrien
Forbundet Styrke mener det er viktig at grunnleggende rammebetingelser for videre utvikling av industrien sikres. Med integrerte verdikjeder i det europeiske markedet er tiltak som CBAM og CO2-kompensasjonsordningen viktig at videreføres. Forutsigbarhet på disse områdene er viktig for industrien framover. Vi håper på fortsatt tverrpolitisk støtte på disse to viktige områdene for industrien. 

Virkemiddelapparatet
Gjennom stadig strengere utslippskrav og kostnad er det viktig at industrien sikres tilgang til fornybar kraft og at denne bygges ut framover. Det er i tillegg viktig at staten bidrar med virkemidler som bidrar til å utvikle eksport og industrisatsing. Det er på den måten vi kan sikre arbeidsplasser og verdiskaping også for framtiden. Forbundet Styrke er opptatt av et treffsikkert virkemiddelapparat som bidrar til å skalere industri og produksjon slik at vi kan øke verdiskapingen fra industrien samtidig som den blir mer bærekraftig og fortsatt konkurransedyktig. Vi mener det er bra at SIVA rendyrkes som virkemiddel inn mot industriutvikling og slik kan bidra til at vi når ambisjonene for industrien. 

Hele Norge eksporterer
Vi er enig med regjeringen om at det endrede handelspolitiske bakteppet gjør det nødvendig å styrke myndighetenes arbeid med å fremme norsk næringsliv i utlandet, og at innsatsen må spisses mot de viktigste markedene for norsk næringsliv. Forbundet Styrke mener at forslaget om å flytte internasjonaliseringstiltak til Innovasjon Norge ikke må innebære en svekket eksportsatsing, samt svekke partenes og bedriftenes involvering. Eksportsatsing gir et viktig bidrag til å sikre og skape flere arbeidsplasser i industrien. Forbundet er enig med Nasjonalt Eksportråd om at særlig områdene Havvind, Maritim, Designindustri, Helseindustri og Vareproduserende industri bør løftes gjennom eksportsatsing.

Eierskap
Statlig eierskap i industrien har sikret felleskapet enorme inntekter og nasjonal kontroll over kritisk viktige industrier. Statlig eierskap har ikke gått på bekostning av konkurranseevne, snarere tvert imot. Staten må opprettholde og øke eierskapet i strategisk viktige bedrifter og industrier slik at det sikres inntekter til felleskapet. I en verden økt grad av uforutsigbarhet og hyppige endringer i rammevilkår i den globale handelen, er det viktig med trygghet rundt nasjonal forankring av strategisk viktige selskaper og ressurser. 

I omstillingen av Norge har innovasjonsselskapene en sentral rolle. De utgjør en innovasjonsinfrastruktur som kobler sammen gründere, etablert næringsliv, forskning/akademia og kapital for å utvikle fremtidens næringsliv.

Norge og verden står overfor store omstillinger de kommende årene. Det haster å få utviklet og iverksatt gode løsninger på klimakrisen, tilpasse oss en aldrende befolkning og øke digitaliseringen. I en usikker tid med store geopolitiske spenninger, må vi også styrke vår totalberedskap. Disse utfordringene burde ha medført en sterkere satsing på innovasjonskraft i statsbudsjettet.

Flere rapporter, som f.eks. Draghi-rapporten om europeisk konkurransekraft og Veien til vekst (den norske "Draghi-rapporten") understreker viktigheten av innovasjon og at Norge må få til et taktskifte. Den teknologiske utviklingen skjer så raskt, at vi står i en reell fare for å bli akterutseilt om vi ikke tar aktive grep.

Det er et steg i riktig retning at regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder en økning i investeringene i FoU (realøkning på 1,8 prosent). Virkemidler for forskning, utvikling og innovasjon må sees i sammenheng for at forskningen skal taes raskere i bruk og omsettes til høyvekstforetak. I budsjettforslaget kuttes det med om lag 400 mill. kr. til ordninger under Innovasjon Norge og regionalpolitiske virkemidler på budsjettene til Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. Budsjettet er en nedbygging av det norske innovasjonsøkosystemet og den norske innovasjonsinfrastrukturen som bistår bedrifter med kunnskap og kompetanse, kapital og kunder på deres vekstreise.  

For å få frem nytt og nyskapende næringsliv over hele landet og utvikle flere høyvekstforetak, trenger Norge:  

• Et innovasjonsfremmende skatte- og avgiftssystem
• Målrettede virkemidler som setter fart på kapitalmarkedet
• Et velfungerende innovasjonsøkosystem gjennom hele verdikjeden fra FoU, til oppstart, skalering og eksport.

Vi vil videre omtale noen grep som kan bidra til et innovasjonsøkosystem bedre dimensjonert for å nå Norges ambisjoner for omstilling og vekst.

Styrke satsingen på kommersialisering fra forskning for økt verdiskaping og eksport
Kap. 920 Norges forskningsråd post 70 Tilskudd til næringsrettet forskning
Hvert år investeres store beløp i forskning ved landets universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og helseforetak. Noe av forskningen legger grunnlaget for etablering av helt nye bedrifter.

Forskningsbaserte bedrifter er risikoutsatte og har ofte en lang vei til markedet. Til gjengjeld har disse bedriftene en stor innovasjonshøyde og skaleringspotensial.

FIN foreslår:
200 mill. kr. øremerkes tidligfase teknologioverføring i FORNY-programmet for å møte Norges behov for omstilling, verdiskaping og etablering av nye næringsområder.

Styrke tilgangen på tidligfase-kapital på bedrifters vekstreise
Kap. 952 Investinor post 50 Risikokapital og post 95 Kapitalinnskudd
Dette er andre året på rad at regjeringen foreslår å bevilge null kr. i friske midler til både Investinor og Nysnøs fonds- og investeringsmandater. Det er lite tilgjengelig kapital å oppdrive i dagens marked, og mange oppstartsbedrifter opplever at de ikke får realisert ideene sine. Mangel på risikokapital rammer særlig vekstbedrifter med stort verdiskapende potensial, typisk forskningsbaserte bedrifter med lange utviklingsløp.

FIN foreslår:
Vi har spilt inn til regjeringen at det er behov for 900 mill. kr. til Investinor, og foreslår at det minimum bevilges 150 mill. kr. til Investinors fond-i-fond mandat.  

Økt samarbeid på tvers av inkubatorer for utvikling av flere høyvekstbedrifter
Kap. 2421 Innovasjon Norge post 70 Basiskostnader
Inkubasjonsprogrammet består av 35 inkubatorer i alle landets fylker. Mer enn 2 000 bedrifter, både oppstart og etablert næringsliv, mottar i dag bistand fra inkubatorene til å etablere og skalere sin virksomhet. Fylkeskommunene er oppdragsgivere for programmet, og programmet er et sentralt virkemiddel for at fylkeskommunene skal lykkes med sine oppdrag.  

Inkubasjonsprogrammet er sammen med næringshageprogrammet foreslått overført fra Siva til Innovasjon Norge fra 2026. Å samle virkemidler for gründerskap kan være et fornuftig grep og bidra til et mer effektivt virkemiddelapparat. Samtidig er det et stort behov for å styrke programmet for å sikre at flere bærekraftige vekstbedrifter over hele landet etableres, vokser, omstilles og får eksportert sine varer og tjenester.

Det er behov for å forsterke samarbeidet på tvers av inkubatorene. Det vil gi bedrifter over hele landet bedre tilgang på riktig kompetanse og sikre at den enkelte inkubators spisskompetanse i størst mulig grad utnyttes uavhengig av bedriftens lokalisering.

FIN foreslår:
Inkubasjonsprogrammet styrkes med 60 mill. kr. i 2026. 30 mill. kr. øremerkes etablering av fem konsortier/landslag på tvers av inkubatorer i ulike fylker ut ifra en søkbar ordning. Konsortiene bør utvikles innen bransjer og tematiske områder hvor Norge og regionene har gode forutsetninger for å lykkes som f.eks. forsvar og sikkerhet, havnæringene, helse, landbruk og FoU/kommersialisering fra forskning.

Styrke norsk testinfrastruktur (Norsk katapult) for grønn industrialisering og økt eksport
Kap. 2426 Siva SF post 71 Tilskudd til testfasiliteter   
Norsk katapult legger til rette for etablering og utvikling av industrinære testarenaer. I sentrene får bedrifter tilgang til utstyr og kompetanse, slik at de kan teste nye løsninger og få dem raskere ut i markedet.

Det er etablert fem bransjespesifikke testsentre i tillegg til åtte noder/testsentre i distriktene. Sentrene tilgjengeliggjør utstyr og teknologi til en verdi som er ti ganger større enn det offentlige bidraget. Over 1 400 benyttet seg i 2023 av kompetanse- og tjenestetilbud fra katapultene.

I forslaget til statsbudsjettet legges det til grunn en videreføring av dagens økonomiske ramme for katapultordningen. Det vil begrense mulighetene for å utvikle sentre med stort investeringsbehov, ikke gi handlingsrom for investeringer i de åtte nodene og heller ikke gi rom for å etablere flere testsentre.

FIN foreslår:
En totalbevilgning til testinfrastruktur på 600 mill. kr. Midlene bør gå til å forsterke og skalere infrastruktur i eksisterende sentre og til å etablere nye sentre. Viktige områder er grønn skipsfart, flytende havvind, hydrogen, helse og muliggjørende teknologier.

Forsterke satsingen på klyngene for å nå nasjonale ambisjoner innen omstilling og eksport
Kap. 2421 Innovasjon Norge post 71 Innovative næringsmiljøer
Klyngene trekkes frem som viktige for å nå regjeringens ambisjoner i ulike veikart og strategier. Klyngene øker innovasjons- og omstillingstakten for norsk næringsliv. Vi er svært bekymret over stadige kutt til klyngeprogrammet de siste årene. Delprogram for modne klynger er et tilbud til modne klynger som er ute av den 10-årige driftsperioden i programmet, men har ikke blitt bevilget midler siden 2021.

FIN foreslår:
75 mill. kr. øremerkes delprogram for modne klynger, for at klyngene kan søke om midler til å gjennomføre prosjekter som bidrar til å nå nasjonale ambisjoner innen grønn industriell omstilling, helse, muliggjørende teknologier og eksport.

Vennlig hilsen,

Trine Ellingsen
daglig leder, FIN

Eli Wathne
seniorrådgiver, FIN

Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Vi organiserer rundt 2.800 virksomheter med over 68.000 årsverk. Vår visjon er "et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn". Abelia har medlemmer innen blant annet IKT, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor.    

Norges står midt i en dobbel omstillingsutfordring. I tillegg til å omstille økonomien fra fossil til fornybar, må vi også utvikle nye samfunnsbærende næringer som gradvis kan ta over mens oljealderen går mot slutten. Draghi har advart om at Europa er i ferd med å miste sin konkurransekraft, og med den evnen til å finansiere velferdsstater, opprettholde forsvarsevnen og bevare sin strategiske autonomi. Uten teknologisk lederskap blir Europa avhengig av andres innovasjon, kapital og sikkerhet.  

Norge er avhengig av noen få modne og råvarebaserte næringer med svak evne til å utvikle nye, samfunnsbærende vekstnæringer. Omstillingsbarometeret viser at Norge ligger betydelig bak våre nordiske naboer på alle de sentrale områdene som Draghi mener politikerne må prioritere for å styrke konkurransekraften: FoU, innovasjon, risikokapital, og teknologiutvikling.  

Statsbudsjettet for 2026 bør derfor markere et tydelig taktskifte. Norge trenger en helhetlig politikk for å styrke vår konkurransekraft gjennom satsing på forskning, innovasjon, digitalisering og kompetanse.  

Satsning på det nye næringslivet  

Det er viktig for fremtidens Norge at statsbudsjettet satser på tungregning, kvanteteknologi og andre nye muliggjørende teknologier. Det er bekymringsverdig at det ikke samtidig satses på innovasjonsvirkemidler som skal sikre at verdien av forskningen tas ut, skaper lønnsomme selskaper og arbeidsplasser. 

Risikokapitalbehovet adresseres ikke, og det er et tydelig signal på at det nye næringslivet ikke har prioritet. Dette forsterkes ved betydelige kutt i tilskuddsordninger for nyskapning, grønn omstilling og i stimulans for offentlig privat innovasjon.  

Regjeringen sier de ønsker å gjenoppbygge tilliten hos næringslivet, men foreslår ingen endringer på exit-skatt eller opsjonsskatt som treffer det nye næringslivet spesielt. Signal om en tverrpolitisk skattekommisjon er positivt og avgjørende for tilliten til et forutsigbart og robust skatteregime. Et nytt skattesystem må fremme innovasjon, vekst og omstilling.  

Abelia ber Stortinget om å sikre innovasjonsfremmende politikk og styrke satsningen på oppstarts- og vekstselskaper, inkludert:  

• Tidligfasekapital - Kap. 952 og Kap 953 Oslo Economics kapitalanalyse slår fast at Norge har et omfattende behov for mer kapital i de tidligste fasene av et selskaps utvikling. Mangel på risikokapital rammer særlig vekstbedrifter med stort verdiskapende potensial, typisk forskningsbaserte bedrifter med lange utviklingsløp. Bevilgninger er kritisk for å utløse private investeringer, sikre skalering av fremtidige eksportbedrifter og bygge opp det norske risikokapitalmiljøet.  Tiltak: Tilføre Investinor 900 mill. kr i frisk risikokapital og styrke fond-i-fond-mandatet. Sikre forutsigbarhet i rammene til Nysnø. 

• Gründertilskudd og miljøteknologiordning – Kap 2421 post 50 og post 76 Den foreslåtte dreiningen mot nasjonale potter er en positiv utvikling, der midler kanaliseres dit potensialet for innovasjon og vekst er størst. Samtidig reagerer vi på at satsning på nytt næringsliv slankes i samme pennestrøk gjennom kutt i gründertilskudd, risikolån, innovasjonskontrakter og miljøteknologiordning. Vi støtter forenkling og effektivisering av virkemiddelapparatets ordninger, men i form av spissing, ikke kutt til bedriftenes tidligste faser.  Tiltak: Sikre videreutvikling av tilskuddsordninger på dagens nivå, som nasjonale ordninger og spisset til der potensiale for vekst er størst 

• Testfasiliteter – Kap. 2426 post 71 Norsk katapult legger til rette for etablering og utvikling av industrinære testarenaer med stor verdi for fremtidens industri og næringsliv i Norge.  Tiltak: Sikre kraftsatsing for konkurransekraft gjennom testfasiliteter gjennom å bevilge 600 millioner til testfasiliteter 

• Innovative næringsmiljøer – Kap. 2421 post 71 Modne klynger bistår nytt og nyskapende næringsliv med bl.a. skalering og eksport.  Tiltak: 50 millioner kroner bør øremerkes delprogram for modne klynger.    

• LUP Leverandørutviklingsprogrammet - Kap. 900 post 81 Det er av avgjørende betydning for samfunnet hvordan den offentlige innkjøpsmakten brukes for å oppnå mål om bærekraftig utvikling og omstilling i både næringsliv og offentlig sektor. Innkjøpsmuskelen bør i større grad benyttes til å gi innovasjonsfremmende stimulans både for offentlig sektor og i private leverandørmarkeder. Vi reagerer på at det igjen kuttes i virkemidler som skal stimulere dette.  Tiltak: Opprettholde bevilgning til LUP på 2025-nivå.  

• TechVisum / Kompetansespor Tilgang til høykompetent arbeidskraft er avgjørende for vekstselskaper. Saksbehandlingen for arbeidsinnvandring fra tredjeland kan ta opp mot ni måneder. Da risikerer gründerne å miste nøkkelkompetanse til andre land. Stortinget har to ganger anmodet regjeringen om å forenkle og effektivisere gjennom vedtak 801 (17.06.24) og vedtak 460 (13.02.25). Sist ifm. behandlingen av gründermeldingen, og ble vedtatt et samlet Storting. Dette var en klar melding fra Stortinget til regjeringen om å ta gründernes utfordringer på alvor. I budsjettet foreslår regjeringen å oppheve vedtak 460. Tiltak: Vi ber Stortinget opprettholde vedtak 460, og sikre at regjeringen følger opp. 

Næringsrettet forskning

Regjeringen har et mål om at næringslivet i Norge skal investere 2 % av BNP i FoU. Den reelle andelen ble målt til 0,92 % i 2023. Dersom Norge når 2 %-målet, vil det bety rundt 50 milliarder mer i private FoU-investeringer hvert år.  

Det er et stort gap mellom ambisjon og realitet i norsk FoU-politikk. Høy forskningsintensitet er fellesnevneren for selskapene som er de nye vekstmotorene globalt. Da er det betenkelig at regjeringen ikke satser på virkemidler som utløser bedrifters egeninvestering i forskning og innovasjon, og som bygger samarbeid mellom bedrifter og relevante forskningsmiljø. Det medfører tapte muligheter for norsk næringsliv, og reduserer omstillingstakten. Ekstra bekymringsfullt i år er i tillegg kuttene i innovasjonsvirkemidlene, siden disse svekker mulighetene til å omdanne forskningsinnsatsen til nytt næringsliv.  

• Næringsrettet forskning – Kap. 920 post 70 Investeringene i næringsrettet forskning gjennom Forskningsrådet må økes for å stimulere mer investeringer i FoU-prosjekter av høy faglig kvalitet i norsk næringsliv.  Tiltak: Økning på 250 millioner kroner i tildelingen til næringsrettet forskning.  

• Grunnbevilgning til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene – Kap. 920, Post 71 Norske institutter har 10% grunnbevilgning, mot europeiske institutters 25%-50%. At det satses såpass lavt på norske anvendte kunnskapsmiljø omtaler OECD som en «lost opportunity».   Tiltak: Opptrapping av grunnbevilgning med 50 millioner kroner 

• Nasjonal medfinansiering til DIGITAL DIGITAL er et investerings- og kapasitetsbyggingsprogram for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier. Norge har allerede betalt nærmere 2 mrd. kroner for å delta i programmet. Medfinansiering vil kunne utløse betydelige returmidler til norsk næringsliv.  Tiltak: Sikre nasjonal medfinansiering til DIGITAL med 50 millioner kroner. 

• Romvirksomhet – Kap. 922 Vi registrerer at regjeringen foreslår bevilgning på 184,9 mill til norske deltakelse i EUs program for sikker global satelittkommunikasjon Secure Connectivity. Dette er svært gledelig.  

​Budsjettet legges i den tid der bedrifter opplever usikkerhet og nye utfordringer knyttet til krig, handelsbarrierer, ekstremvær og overgangen til et lavutslippssamfunn der verdier skapes på en bærekraftig måte. Budsjettproposisjonen slår fast at omstillingsevne er avgjørende for bedrifters konkurransekraft.  

​Miljøledelse er omstilling. Miljøledelse betyr systematisk arbeid med å kartlegge og kontinuerlig redusere virksomhetens miljøpåvirkning: Sette mål og gjennomføre effektfulle tiltak der det monner. Dette gir handling og skaper robusthet i møte med endrede rammevilkår og kundekrav, og står sentralt i EUs satsing på grønn konkurransekraft. 

​Stiftelsen Miljøfyrtårn forvalter Norges mest brukte standard for miljøledelse med nær 12 000 sertifiserte virksomheter. Omkring halvparten er små og mellomstore bedrifter (SMBer). Sertifisering er anerkjent av EU og dermed godkjent dokumentasjon i offentlige anskaffelser på linje med ISO-sertifisering for miljøledelse. Vi tilbyr også bærekraftsverktøyet LUMA som ved hjelp av bærekraftsfaglig kunnskap og ny teknologi hjelper virksomheter med effektfull miljøledelse og dokumentasjon. 

​​SMBer sakker akterut i den grønne omstillingen. Det viser blant annet SpareBank1 sitt bærekraftsbarometer. Manglende omstillingsevne er ikke bare en risiko for den enkelte bedrift. SMBer står for omkring halvparten av arbeidsplassene og verdiskapingen i norsk næringsliv. I stor skala er lav omstillingstakt en trussel mot fremtidig velferd og arbeidsplasser. ​ 

​Vi har derfor følgende fire anbefalinger for å øke omstillingstakten blant norske SMBer i en kritisk tid: 

1. Styrke omstillingsevnen til små bedrifter. Kap. 2421, post 50.  

​Gi Innovasjon Norge i oppdrag å utarbeide en innretning for støtte til mikroforetak og små bedrifter som kan dokumentere at de har innført tredjepartssertifisert miljøledelse. Målet med ordningen skal være å fremme grønn næringsutvikling blant mikroforetak og små bedrifter i hele landet.  

​Miljøsertifisering styrker omstillingsevnen og gjør bedrifter bedre rustet i møte med miljøkrav fra offentlige og private kunder. Mange opplever reduserte kostnader.  

​Likevel er en investering på omkring 30 000 kroner i miljøsertifisering en utfordring for mange små bedrifter når inntjeningen er langsiktig. En nasjonal støtteordning for de minste bedriftene som oppnår miljøsertifisering, vil være en katalysator for økt konkurranseevne.  

2. ​Senke administrative byrder knyttet til rapportering om bærekraft. Kap. 904. 

​Gi Brønnøysundregistrene oppdrag om og bevilgning til å forenkle SMBers bærekraftsrapportering ved å opprette et register for frivillig rapportering i henhold til EUs frivillige standard for bærekraftsrapportering. 

​Fremover vil næringslivet avkreves rapportering om bærekraft fra bank, forsikring og fra større bedriftskunder som er lovpålagt bærekraftsrapportering. EU har utarbeidet en standard for å harmonisere rapporteringskrav rettet mot SMBer (VSME). Et nasjonalt register for standardisert bærekraftsrapportering vil være svært forenklende for norsk næringsliv. Etter det vi erfarer vil det kreve om lag 20 millioner kroner.  

3. Effektfulle og forenklede miljøkrav i offentlige anskaffelser  

​i) Forvente at leverandører til det offentlige har implementert miljøledelse. 
ii) I økt grad forvente bruk av standarder og tredjepartssertifiseringer i offentlige anskaffelser.  

​Budsjettproposisjonen setter mål om å bruke regelverket om offentlige anskaffelser til å fremme grønn innovasjon og bærekraftig omstilling. Det støtter vi.  

​Men vi mener Regjeringens lovforslag mangler et vesentlig virkemiddel: En systematisk forventing om leverandører av varer og tjenester til det offentlige arbeider systematisk for å redusere eget miljøavtrykk. Lovutvalget fremhevet miljøkrav til leverandørene som et effektfullt virkemiddel som komplementerer miljøkrav til varene som anskaffes. Flere høringsinstanser gjorde det samme. Miljøledelse er et slikt krav.  

​Standardisering forenkler, og tredjepartssertifiseringer sikrer kvalitet. Offentlige innkjøpere kan i større grad standardisere miljøkrav og benytte tredjepartssertifisert og dermed kvalitetssikret dokumentasjon, som sertifisert miljøledelse. Det vil skape økt forutsigbarhet i leverandørmarkedet.   

4. Støtte innovasjonsarbeid i ideelle aktører, herunder Stiftelsen Miljøfyrtårn.  

​i) Åpne for at Innovasjon Norge kan gi tilskudd til innovasjonsarbeid hos ideelle aktører.  
ii) Gi et tilskudd på ti millioner kroner til Stiftelsen Miljøfyrtårn med hensikt å øke omstillingstakten blant norske SMBer ved å forenkle innføring av miljøledelse. 

​Ideelle aktører driver viktig samfunnsnyttig innovasjon, men mange faller mellom to stoler i virkemiddelpolitikken. En ideell stiftelse uten medlemmer faller utenfor typiske støtteordninger for frivillige organisasjoner. En stiftelse med ideelt formål kan heller ikke søke ordninger hos Innovasjon Norge. Det oppleves konkurransevridende.  

​Miljøfyrtårn opplever internasjonal interesse for både sertifiseringsstandarden og bærekraftsverktøyet LUMA. Dersom Innovasjon Norge fikk mandat til å støtte ideelle aktører, vil det åpne kraftfull innovasjon og eksport av våre og andre ideelle aktørers løsninger.  

​Stiftelsen Miljøfyrtårn drifter nærmest utelukkende av lisensinntekter. Med et offentlig tilskudd vil vi raskere kunne forenkle innføring av effektfull miljøledelse og slik øke SMBers konkurranseevne i en kritisk tid.  

​Vi utdyper gjerne forslagene. Ta kontakt med Øygunn Sundsbø Brynildsen, leder samfunnskontakt i Stiftelsen Miljøfyrtårn: oygunn@miljofyrtarn.no​​ 

Oppfølging av anmodningsvedtak 465 om immaterielle verdier i kreative næringer og merverdiavgift for TONOs medlemmer.

INNLEDNING

TONO er det kollektive forvaltningsselskapet for komponister, låtskrivere, tekstforfattere og musikkforlag i Norge, med over 44 000 medlemmer. TONO forvalter rettigheter i musikkverk på vegne av norske og internasjonale opphavere og er en sentral verdiskaper i norsk musikkøkonomi.

Merverdiavgiftsregelverket for opphavsrettigheter må moderniseres og forenkles. Dagens regelverk er uklart, hemmer profesjonalisering, svekker konkurranseevnen og skaper insentiv til utflytting av rettigheter, selskaper og talenter til andre land med bedre og mer forutsigbare rammebetingelser.

1. ET REGELVERK I UTAKT MED DAGENS VIRKELIGHET
Merverdiavgiftsloven § 3-7 (4) unntar opphaveres omsetning av egen opphavsrett fra mva. Dette fungerer for amatørsegmentet og enkeltpersonforetak, men loven er uklar når opphavere organiserer virksomheten sin som aksjeselskap. Det finnes ingen entydig praksis eller veiledning fra Skatteetaten om hvordan opphavsrettsvederlag fra TONO skal behandles i slike tilfeller.

Resultatet er stor usikkerhet blant TONOs medlemmer. Noen selskapsorganiserte opphavere betaler moms, mens andre lar være fordi de mener inntekten omfattes av unntaket.

Dette skaper et uforutsigbart system der det i praksis kan oppstå såkalt “inneklemt” merverdiavgift, avgift som ikke kan trekkes fra fordi opphaverens inntekter fra TONO og lignende vederlag ikke alltid anses eller behandles som avgiftspliktige. Dermed brytes nøytralitetsprinsippet i skattesystemet: avgiften blir liggende igjen som en reell kostnad for den som skaper musikken.

Merverdiavgiften er ment å belaste sluttbrukeren, ikke produsentleddet. Når rettstilstanden er uklar, lander byrden i praksis hos opphaveren. Dette gir økte kostnader, reduserer investeringsevnen og gjør norske rettighetshavere mindre konkurransedyktige.

Resultatet er økonomisk press, redusert konkurranseevne og en risiko for at opphavere flytter hele eller deler av sin virksomhet til andre land, eksempelvis Sverige som har en kulturmoms med lav sats på 6 prosent og full fradragsrett.

2. BEHOV FOR EN HELHETLIG OG NÆRINGSVENNLIG MVA-POLITIKK
NOU 2025:7 Musikklandet - Flerstemt musikkpolitikk for framtiden (2025) anbefaler en bred utredning av merverdiavgiftsgrunnlaget på kulturområdet, inkludert modeller med lav sats og frivillig registrering. TONO støtter denne anbefalingen.

Et helhetlig system for kulturmoms bør:
• Hindre at merverdiavgift blir en kostnad i verdikjeden («inneklemt moms»),
• Sikre likebehandling av opphavere uavhengig av organisasjonsform
• Fremme profesjonalisering og eksport
• Forenkle avgiftsbehandlingen for rettighetshavere og forvaltningsorganisasjoner

En lav kulturmoms med full fradragsrett, kombinert med mulighet for frivillig registrering, vil være et effektivt og rettferdig virkemiddel. Lav sats fremmer investeringer og næringsvekst, mens frivillig registrering gir fleksibilitet for dem som ønsker å stå utenfor merverdiavgiftsregimet. Det finnes allerede et norsk kulturpolitisk forbilde i litteraturfeltet, der bøker og aviser har nullsats med full fradragsrett. En tilsvarende løsning for musikkfeltet vil gi likebehandling og fjerne dagens skjeve konkurransevilkår. Samlet vil dette forenkle systemet, øke aktiviteten og på sikt styrke statens proveny.

3. FRIVILLIGHETEN MÅ IVARETAS

TONO ønsker en politikk som bygger broer mellom det profesjonelle og det frivillige musikklivet. En næringsvennlig mva-reform må derfor gå hånd i hånd med et sterkt og forutsigbart momskompensasjonsregime for frivillige kulturaktører.

Momskompensasjonsordningen er et av de mest treffsikre virkemidlene for å støtte frivillig aktivitet i Norge. Den må videreføres og styrkes parallelt med en reform for kulturnæringene. På den måten sikres et helhetlig musikkliv, der frivillighet og profesjonell virksomhet utfyller hverandre.

4. BEHOV FOR POLITISK OPPFØLGING OG AVKLARING 

Etter Skatteetatens midlertidige stopp i 2021 av planlagt mva-innkreving på rettighetsvederlag, har feltet befunnet seg i et rettslig vakuum. Denne uavklarte situasjonen skaper usikkerhet for både opphavere og forvaltningsorganisasjoner.

TONO oppfordrer derfor komiteen til å:

1. Be regjeringen igangsette en utredning av merverdiavgiften på kulturområdet, med særlig vekt på musikk og rettighetsvederlag.
   
   
2. Vurdere innføring av lav kulturmoms (fortrinnsvis 0-sats som på litteraturområdet eller 6 prosent etter svensk modell) kombinert med frivillig registrering, i samspill med fortsatt momskompensasjon for frivillig sektor.
   
   
3. Inkludere TONO og øvrige forvaltningsorganisasjoner i arbeidet, for å sikre at nytt regelverk utformes med innsikt i bransjens faktiske struktur og behov.

OPPSUMMERING 

Norsk musikk er en eksportnæring i vekst. For at verdiene skal skapes, skattlegges i Norge og forbli i landet, må rammevilkårene være moderne, treffsikre og rettferdige.

Et forutsigbart merverdiavgiftssystem som eliminerer inneklemt moms, kombinert med lav sats, frivillig registrering og et sterkt momskompensasjonsregime for frivilligheten, vil legge grunnlaget for et helhetlig, bærekraftig og internasjonalt konkurransedyktig norsk musikkliv.

De siste årene har vært preget av en forholdsvis ekspansiv finanspolitikk, på tross av at pengepolitikken har vært kontraktiv og vi om få år vil få et offentlig finansieringsgap. Også i år vil pengebruken være svært høy. Bruken av 2,8 prosent av oljefondet er høyere enn hva den bør være i et normalår, men da er også overføringene til Ukraina inkludert. Selv om Ukraina-støtten holdes utenfor, gir dette den høyeste bruken av oljepenger som andel av trend-BNP noen gang. Og selv om budsjettforslaget er omtrent nøytralt, er det nå viktig at det ikke dras i en mer ekspansiv retning under forhandlingene. For at Norge skal være konkurransedyktige fremover og fortsette sin velstandsutvikling, må oljepengebruken begrenses og prioriteres på vekstfremmende tiltak.

NHOs «Draghi-rapport», Veien til vekst, viser at Norge har behov for å løfte oss på innovasjon, energi- og klimaomstilling og håndtere en økende sårbarhet i en urolig verden. Statsbudsjettet må bidra til å ruste norsk økonomi for de krevende tider vi står i og som ligger foran oss. Vi må få mest mulig ut av våre ressurser, så vi kan styrke vår langsiktige vekstevne.

Det er positivt at regjeringen søker å dekke inn satsinger gjennom reelle omprioriteringer i statsbudsjettet. Offentlig forbruk må reduseres, slik at skattenivået kan tas ned. Også i Stortingets behandling må det gjøres reelle omprioriteringer, det trengs også langsiktige løsninger som begrenser den kraftige veksten i folketrygdens utgifter.

Det er avgjørende at Stortingets behandling av budsjettet ikke svekker mulighetene for gode løsninger innen skatt, kraft og markedsadgang.

Et skattesystem som legger til rette for at bedrifter og eiere kan skape verdier og arbeidsplasser

Det er positivt at det tas initiativ til en politisk prosess som kan lede til et bredt skatteforlik. Partier som inngår budsjettforlik må avstå fra å øke skattenivået for næringsliv og eiere, slik at ikke utgangspunktet for forlik blir mer krevende.

Et forlik kan bidra til å gjenreise norsk næringslivs tillit til myndighetene, og styrke konkurransekraften. Skattetrykket, og særlig eierbeskatningen, må reduseres for å sikre at Norge er et godt land å investere i og fra. Exit-skattereglene må også innrettes så de ikke hemmer mobiliteten inn og ut av landet.

Om det ikke lykkes å etablere en prosess for skatteforlik, mener NHO at formuesskatten på næringsformue må avvikles. Som et trinn på veien bør det gjøres forbedringer som redusert sats eller verdsettelse, fremfor lettelser gjennom bunnfradrag, hvor provenyet i mindre grad vil skjerme næringsformuen.

Det er positivt at det foreslås endring i skatt for verdipapirfond. Det er viktig for konkurransekraft for norsk fondsforvaltning, og bør følges opp gjennom politikk for mer konkurransedyktige skattevilkår også på andre områder.

Mer kraft for vekst og omstilling

Regjeringen presenterer en videre opptrappingsplan for CO2-avgiften. NHO mener karbonprising er et viktig klimapolitisk virkemiddel som gir incentiver til å kutte utslipp. Forutsetningen for vår støtte til dette er at det eksisterer gode omstillingsmuligheter for bedriftene. Da må Stortinget bidra til at det blir enklere og raskere å utvikle strømnettet og gjennomføre kraftprosjekter.

En avgjørende faktor for både vekst og vellykket klimaomstilling er tilgang på fornybar kraft. Bedrifter får nå avslag på søknader om strømtilkoblinger eller blir satt i kø. Større strømforbruk krever økt kapasitet i nettet som er ventet ikke vil være på plass før godt ut på 2030-tallet. Regjeringen har heller ikke presentert en plan for hvordan man skal utløse mer fornybar kraft. Uten realistiske omstillingsmuligheter og alternativer, frykter vi at CO2-avgiften blir en ren fiskal avgift, og en impuls til utflytting, ikke omstilling. Det er vanskelig for NHO å støtte fortsatt opptrapping av CO2-avgiften hvis ikke regjeringen presenterer en tydelig plan og definerte mål for videre kraft- og nettutbygging.

Samtidig er det positivt at regjeringen foreslår en opprydning slik at flere virksomheter som er dekket av EUs kvotesystem, ikke skal betale CO2-avgift i tillegg.

Det er positivt at regjeringen reduserer elavgiften. Samtidig peker flere aktører på at konsekvensene av Norgespris (som i utgangspunktet burde vært avviklet) kan bli flere og høyere pristopper for næringslivet, fordi husholdningene ikke er utsatt for prissignaler som motiverer til å tilpasse strømforbruket. En svekket kraftbalanse vil gi høyere priser for næringslivet i disse periodene. I lys av at bedriftene er mer utsatt for høye strømpriser enn husholdningene, bør ENØK-innsatsen i Enova nå målrettes mot næringslivet. Ordningene må utformes slik at det blir mer attraktivt å gjennomføre raske og effektive energieffektiviseringstiltak i bedriftene.

EØS og markedsadgang

For å sikre norske bedrifters konkurransekraft og Norges interesser i EU, er det avgjørende at regjeringen prioriterer å redusere etterslepet av utestående rettsakter i EØS-avtalen og effektiv innlemmelse av nye rettsakter. Regjeringen må samtidig jobbe mer systematisk med tidlig påvirkning i EUs beslutningsprosesser og sørge for norsk deltakelse på nye initiativer, også på områder som faller delvis eller helt utenfor EØS. NHO vil derfor understreke viktigheten av å sikre tilstrekkelig ressurser og kompetanse til arbeidet med EU, EØS og markedsadgang i forvaltningen.

Deltakelse i EU-programmene er viktig for norsk næringsliv. Full deltakelse i programmene er også i økende grad viktig for markedsadgangen og for å sikre fortsatt full deltakelse i det indre marked, og bør prioriteres.

Norge må arbeide for å unngå konkurransemessige ulemper som følge av at vi ikke er en del av EUs handelspolitikk, og vurdere å koble seg tettere på EU i handelspolitikken. Regjeringen må videreføre og styrke arbeidet med handelsavtaler, herunder for å sikre markedsadgang og konkurransedyktige betingelser i USA og igangsette forhandlinger med Japan.

NHO støtter en fortsatt opprettholdelse av satsingen på eksport og internasjonalisering, men midler til videreføring av strategiske eksportsatsinger burde vært øremerket.

Øvrige kommentarer

Forsking og innovasjon

NHO synes det er bra at Regjeringen forsterker satsingen på forskning, tungregning og teknologiutvikling. Dette bidrar til økt konkurransekraft og kunnskapsberedskap. Det er viktig at dette ikke blir en salderingspost i forhandlingene. Virkemidler som utløser økt innsats på forskning og innovasjon i næringslivet må sikres tilstrekkelig finansiering, fortrinnsvis gjennom omprioriteringer.

NHO noterer seg justeringene som gjøres i virkemiddelapparatet, herunder endringene i SIVA. Vi merker oss at regjeringen kutter kraftig i støtteordninger for grundere og grønn omstilling i næringslivet, uten at det gis tilsvarende skattelettelser som kan mobilisere privat kapital. Nasjonalbudsjettets analyser og vår egen "Veien til vekst" viser tydelig at vi må bruke ressursene smartere, øke innovasjonsevnen og gjennomføre et teknologiløft i både offentlig sektor og næringsliv avgjørende. Det er et paradoks at for å finansiere Norgespris, så kuttes det i programmer som LUP – programmet for innovative anskaffelser, som nettopp handler om å få mer innovasjonskraft ut av eksisterende offentlig pengebruk.

Forenkling

Det er positivt at regjeringen vil prioritere forenklingsarbeidet videre, men vi savner en ambisjon for stortingsperioden. Regjeringen nådde ikke sitt eget forenklingsmål for forrige stortingsperiode. Ifølge Draghi-rapporten er en rigid og fragmentert reguleringsstruktur en av hovedårsakene til Europas produktivitetsgap mot USA og Kina. Dette svekker innovasjonsevnen, øker driftskostnadene, bremser investeringer og hindrer vekst. Kommisjonen foreslår derfor at den regulatoriske byrden skal reduseres med minst 25 prosent for alle selskaper, og 35 prosent for SMB. Vi mener Norge må ha mål på et slikt nivå.

Norges Skogeierforbund er en nasjonal overbygning for fire skogeiersamvirker og rundt 30 000 skogeiere over hele landet. Vi driver et bærekraftig skogbruk i Norge, som innebærer å ta hensyn til biologisk mangfold, kulturhistorie og friluftsliv samtidig som vi driver et lønnsomt skogbruk.

Skogen må spille en sentral rolle om man skal lykkes i klimakampen. Det er tidligere beregnet at vi gjennom målrettet satsing på klimatiltak i skog kan øke det årlige opptaket i skogen med 6,5-8 millioner tonn CO₂ årlig mot slutten av århundret.

Landbruks- og matdepartementet Kapittel 1149 post 73 - Skog og klimatiltak

Midlene på posten kan brukes til ungskogpleie, skogplanteforedling, gjødsling og tettere planting. I klimameldingen som ble lagt frem i vår, peker regjeringen på at potensialet for å øke opptaket i skogen er stort. De peker videre på at økt aktivitet på klimatiltakene i skog forutsetter et spleiselag mellom næringen og staten.

Da posten ble vurdert i regjeringens grønne bok i 2023 ble det sagt at bevilgningen kun ville bidra til å utløse en tredjedel av utredet potensial for økt opptak. Foreslått bevilgning for 2026 innebærer en videreføring uten prisjustering, etter at posten ble svekket med en reduksjon på 10 millioner i 2024. Reelt sett innebærer dette en svekkelse av satsingen på klimatiltak i skog de senere årene. Det er derfor skuffende at det heller ikke i år legges opp til et løft på denne posten.

I klimameldingen pekte regjeringen særlig på tre tiltak med stort potensiale; planting av skog på nye arealer, ungskogpleie og råteforebygging. Men verken i foreslått budsjett eller i regjeringens grønne bok for 2026 foreslås det nye eller forsterkede virkemidler for disse tiltakene. Vi mener at posten bør utvides til å omfatte også planting av skog på nye arealer og råteforebygging, og at det tilføres midler for å bidra til økt innsats på eksisterende og nye tiltak.

Økt satsing på skogtiltakene er nøye utredet og blant de mest kostnadseffektive klimatiltakene vi har. Samtlige tiltak ligger i den laveste kostnadskategorien (<500 kr/tonn CO₂). En satsing på disse tiltakene vil være avgjørende for å sikre et høyt CO₂-opptak og produksjon av fornybart råstoff i skog også for fremtida, med positive effekter for både verdiskaping og klimatilpasning. Det fremstår derfor som uforståelig at det ikke prioriteres midler til disse tiltakene, samtidig som regjeringen foreslår å øke rammen for kjøp av klimakvoter fra utlandet til 15 milliarder kroner.

I grønn bok for 2026 varsler regjeringen at de vil foreslå en forskrift om klima- og miljøavgift på mineralgjødsel. Et slik avgift vil også ramme nitrogengjødsling i skogbruket, som det gis tilskudd til over kap. 1149 post 73. Det vil være selvmotsigende å skulle pålegge en klimaavgift på samme tiltak det gis klimatilskudd til.  Skogeierforbundet ber om at denne posten styrkes med 90 millioner kroner og utvides til å omfatte planting av skog på nye arealer og forebygging av råteskader i skog.  

Kap 1149 post 71  - Verdiskapingstiltak (kaier og veier)

Mye av skogsvegnettet er gammelt, og mer enn ¾ av vegnettet er bygd etter andre krav enn de som gjelder for dagens tømmervogntog. I kystfylkene på Vestlandet og i Nord-Norge er det fortsatt behov for å bygge en del nye veger. I resten av landet er utfordringen først og fremst å modernisere eksisterende vegnett, men skogsvegene er også viktige for å unngå lang terrengtransport og sporskader. Endret klima med mer ekstremnedbør og mildere vintre tilsier at deler av vegnettet må forsterkes slik at mer av det kan brukes selv om det ikke er frost i bakken. Det har vært en kraftig prisvekst i anleggssektoren de siste årene. Samtidig har bevilgningene til skogsveger stått stille lenge, og de blir nå foreslått redusert. Landbruksdirektoratet beregnet i 2023 et behov for tilskudd til skogsveger på 350 mill. kr. Selv om utbyggingen av tømmerkaier nærmer seg sluttført, er det derfor behov for å opprettholde bevilgningen på denne posten. Skogeierforbundet ber om at rammen til verdiskapingstiltak økes med 50 mill. kr.

Kapittel 1149 post 51 - Skogbrukets Utviklingsfond

Fondet er foreslått avviklet, når tilgjengelige midler er brukt opp. Utviklingsfondet er svært viktig for å få finansiert næringsrettede FOU-prosjekter for det operative skogbruket. Prosjektene kan ha stor betydning for effektivisering, innfasing av nye driftsmetoder og økt skogproduksjon i skogbruket. I en tid hvor både klimaendringer og endringer i samfunnets forventninger krever innovasjon og nytenking i næringen er det et svært uheldig at denne ordningen foreslås avviklet. Skogeierforbundet ber om at denne posten styrkes med 5 mill. kr.

Fleralderskogbruk

Skogbruket i Norge drives hovedsakelig med åpne hogstformer, men det er ønskelig med større variasjon i hogstmetoder for å fremme friluftsliv og artsmangfold. Dagens skogbilde gjør imidlertid omlegging til fleralderskogbruk (lukket hogst) tidkrevende og kostbart, da slike hogstformer krever mer arbeid, planlegging og gir lavere produksjon i en omstillingsperiode. For å dekke merkostnadene har Skogeierforbundet og flere miljøorganisasjoner foreslått en tilskuddsordning. Det ble gitt midler til en oppstart av ordningen i 2024, men den er ikke fulgt opp i foreslått budsjett for 2026.  Skogeierforbundet ber om at det settes av 20 mill. kroner til formålet.

Grønt industriløft

Skogbruket skaper store ringvirkninger i norsk økonomi. Samlet gir næringen grunnlag for over 42 000 arbeidsplasser direkte og indirekte. Vi har store muligheter til å øke verdiskapingen ytterligere. Skogindustrien står klare til å investere, men det har vist seg svært tidkrevende å få til.  

Regjeringens veikart for Grønt industriløft er tydelig på at bioressurser fra hav og land skal brukes til klimavennlige og lønnsomme produkter og bidra til å utvikle industriarbeidsplasser og lange verdikjeder i Norge.

I desember 2023 søkte Billerud Viken AS om tillatelse til å reetablere treforedlingsindustri i Treklyngen Industripark på Hønefoss. I september 2024 ga Miljødirektoratet avslag. Klagen på avslaget ble så sendt videre til Klima- og miljødepartementet. Der ligger saken fortsatt, uten avklaring. For Billerud Viken, og for grønn industrisatsing i Norge, er dette et tydelig eksempel på at vi taper konkurransekraft og mister muligheten til å skape nye grønne industriarbeidsplasser i distriktene. Vi forventer at Billerud Vikens initiativ nå gis grønt lys.

Om staten leverer gode og forutsigbare rammevilkår, så skal næringen levere milliardinvesteringer, jobber og klimakutt.

Legemiddelindustrien i Norge (LMI) viser til Prop. 1 S (2025–2026) og mener dette er et budsjett som ikke legger til rette for at Norge blir et mer attraktivt marked for investeringer i helseindustrien, verken fra norske eller internasjonale aktører. Endringer i virkemiddelapparatet fremstår først og fremst som kutt, fremfor målrettede tiltak som styrker konkurransekraften. Økt FoU-innsats er nødvendig for å fremme omstilling og styrke konkurransekraften, men uten målrettede næringsinsentiver og støtteordninger for å omsette forskning til verdiskapende bedrifter, forblir innovasjonspotensialet utnyttet i begrenset grad. Manglende koordinering og incentiver gjør det vanskelig å tiltrekke internasjonale investeringer og å skalere forskningsresultater til produkter og produksjon i Norge. LMI oppfordrer komiteen til å sikre konkurransedyktige rammevilkår som tiltrekker FoU, innovasjon og produksjon til Norge, slik at landet ikke havner på sidelinjen mens våre naboland styrker sine livsvitenskapsmiljøer for å møte konkurransen fra USA og Kina. 

Eksportsatsing (960.71): Manglende midler til eksport og internasjonalisering svekker Norges synlighet internasjonalt og reduserer landets attraktivitet for utenlandske investeringer. Regjeringens satsinger på området er betydelig svakere enn de konkrete forslagene som Nasjonalt Eksportråd har fremmet, og det er usikkert om de vil bidra til å nå de ambisiøse målene som er satt. LMI støtter opp om Norsk Industris kritikk til hvordan Innovasjon Norge er involvert i oppdraget i de ulike sektorene. De eksisterende sektorspesifikke styrene rår i praksis ikke over egne midler og fungerer derfor ikke som reelle styringsorganer. Dette svekker både beslutningsdyktighet og gjennomføringsevne. Vi oppfordrer derfor Stortinget til å følge Nasjonalt Eksportråds opprinnelige forslag, som beskriver konkrete, målrettede tiltak for å styrke eksporten i de ulike næringene. For helseindustrien ber LMI spesielt om at kap. 960, post 70 økes med 50 millioner kroner, slik at Norge kan henge med i konkurransen når EU nå satser på livsvitenskap som en viktig vekstindustri. 

Helsekatapult (2426.71): Regjeringen bevilger midler til allerede eksisterende katapultsentre i forslaget til statsbudsjett for 2026. Opprettelsen av en helsekatapult, slik det er skissert i Veikartet for Helsenæringen, og som SIVA har utredet, får ikke midler. Dette innebærer risiko for at innovasjon og produksjonskapasitet flyttes til utlandet, særlig siden Norge mangler infrastruktur for produksjon til kliniske studier. Oppstartsbedrifter må derfor etablere seg i andre land, mens manglende avskrivings- og investeringsinsentiver gjør det vanskelig å oppgradere produksjon og utvikle nye legemidler. LMI oppfordrer komiteen til å sette av 20 mill. kroner på kap. 2426 post 71, for å sikre midler til oppstart av en helsekatapult ved Norsk Medisinsk Syklotronsenter (NMS) for å støtte innovasjon, produksjon og strategisk beredskap innen legemidler. 

Beredskap (2.5 Styrket forsvarsevne, motstandsdyktighet og beredskap): Nærings- og fiskeridepartementet varsler i statsbudsjettet at de vil “gjennomføre en helhetlig kartlegging av norsk industris rolle i norske og alliertes strategiske og kritiske verdikjeder. Arbeidet skal ses i sammenheng med liknende initiativ i EU og andre relevante land.” Dette er et viktig og riktig initiativ – men det må også omfatte legemiddelindustrien. I dag behandles legemiddelindustrien ofte som en leverandør på helsefeltet, og ikke som en strategisk industriaktør i næringspolitikken. Regjeringens arbeid med legemiddelberedskap viser i stor grad til DMP, som primært håndterer logistikk og ikke produksjon. Samtidig har legemiddelselskaper i Norge kapasitet til å produsere kritisk viktige legemidler, som i dag ikke omfattes av beredskapsavtaler eller andre virkemidler som sikrer at produksjonen kan benyttes i en krise. En helhetlig beredskapssatsing som inkluderer både forskning og utvikling, produksjon og strategiske ressurser er avgjørende – både for å styrke norsk helseberedskap og for å sikre verdiskaping og industriell konkurransekraft. 

Næringsrettet forskning (920.70): Det er positivt at regjeringen viderefører innsatsen for forskningsbasert og bærekraftig innovasjon i næringslivet. Målet om økt verdiskaping, grønn omstilling og tettere samarbeid mellom forskning og industri er viktig – og må støttes med forutsigbare bevilgninger. Midlene gir konkrete resultater, særlig innen helse, bioteknologi. Denne innsatsen må opprettholdes. Kutt vil svekke innovasjonstakten og sende feil signal i en tid hvor Norge trenger mer – ikke mindre – forskningsdrevet utvikling. 

SMB Norge prioriterer lavere skatt, mindre byråkrati og en bedre strømordning for småbedrifter.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 bruker 580 mrd. kroner fra Pensjonsfondet, men uten å gi noe virkelig drahjelp til småbedriftene.

Pensjonsfondet har steget fra 10 000 mrd. til 20 500 mrd. på 5 år. Det er virkelig ingen tydelig grense i handlingsregelen for pengebruk lenger, og offentlig konsum øker med 2,8 prosent som er klart høyere enn privat konsum i 2026. Vi har fortsatt en oljeforbannelse som øker kostnadsnivået i økonomien og det er spesielt utfordrende for alle småbedrifter. 

Kamp om arbeidskraften, høyere kostnader som høye lønninger, dyre husleier og et rente- og prisnivå som går sakte nedover, gir et type forskjells-Norge innen næringslivet.

SMB Norge forventer at 1,3 millioner ansatte i SMB’er får bedre rammevilkår.

Små og mellomstore bedrifter utgjør ryggraden i norsk verdiskaping og sysselsetting. Over 99 prosent av alle norske virksomheter er SMB, og de står for hele 1,3 millioner arbeidsplasser. Likevel opplever våre medlemmer stadig tyngre byrder, mer uforutsigbarhet og mindre støtte for sine saker. Regjeringen har heldigvis lovet å gjenopprette tillitten til næringslivet. Vi ser lite av dette i Statsbudsjett-forslaget for 2026. Derfor håper vi at Næringskomiteen justerer Statsbudsjettet slik at det sikrer konkurransekraft for norske småbedrifter.

 SAK 1: Viktig med redusert skattenivå i skatteforliket og for sent i 2028.

På de fleste områder taper de små bedriftene sammenliknet med store virksomheter, og det gjelder spesielt på skattetilpasning, søknadsordninger, sykefravær og rapportering. Ledere i SMB-er har ikke ressurser, økonomi og tid til å benytte dyre advokater for å utnytte systemet. Regjeringen har varslet en Stortingsmelding om skatt så sent som i 2027. Vi støtter arbeidet med et bedriftsvennlig skatteforlik, men SMB Norge vil at skattenivået reduseres - og det må skje raskere enn fra 2028-budsjettet.

 Våre konkrete forslag til skatt og avgift er:

• En halvering av arbeidsgiveravgiften for bedrifter med under 20 ansatte bør komme allerede i Statsbudsjettet for 2026.
• Norskeide firmaer skal ikke måtte betale skatter og avgifter som utenlandske firmaer har unntak for. Det er derfor viktig at skatteforliket bidrar til kutt i eierbeskatningen og starter med betydelige høyere bunnfradrag i Statsbudsjettet for 2026.
• Fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlinger.
• Næringslivet bør få økt avskrivningssats på nyttekjøretøy for å kompensere for økte bompenger og drivstoffavgift.

 SAK 2: Reduksjoner i skjemavelde og byråkrati

Selv om det gjøres forenklinger på enkeltområder, så opplever våre medlemsbedrifter stadig flere utfordringer ved nye rapporteringer og krav til dokumentasjon. Regjeringen må levere reell forenkling for småbedrifter og etablere Regelrådet på nytt med representanter fra SMB-sektoren som kan kvalitetssikre nye regelverk. For hver ny rapportering som innføres fra myndighetene må minst en annen skrotes. Det bør også innføres et nytt mål på reduksjoner i skjemavelde, slik at næringslivet sikres at dette arbeidet prioriteres høyere.

 Våre konkrete forslag til forenkling er:

• Revisorplikten heves fra dagens grense på 7 mill. kr i driftsinntekter til 15 mill.kr.
• Grensen for innrapportering av merverdiavgift en gang i året heves fra 1 mill. kr til 3 mill. kr.
• Innføring av krav om samme svarfrister fra det offentlige som det offentlige pålegger selskaper. En offentlig instans skal ikke kunne gi et selskap kortere svarfrist, enn de har gitt seg selv.
• Reduksjon av dokumentasjonsmengden for bedriftene må igangsettes. Innføre mål om å reduseres rapporteringsmengden for små og mellomstore bedrifter med 35%, tilsvarende det EU nå gjør.
• Gjeninnføre “lille Doffin” for mindre kontrakter med forenklet kunngjøring. Senke terskelverdien for kunngjøring av anbud til 500.000 kr og forenkle kvalifikasjonskrav, slik at små bedrifter får reell mulighet til å delta.
• Avskaff unødvendige tvangsmulkter og sanksjoner for bagatellmessige feil i rapportering.
  
  

SAK 3: Lavere strømpris til småbedrifter før el-avgift

Det er positivt med forslag til kutt på 4 milliarder kroner i 2026-budsjettet for el-avgiften. Likevel er SMB Norge skeptisk til at Regjeringen ikke gjør mer for å sikre lavere strømpriser før påslag av el-avgiften. Den underliggende utfordringen løses ikke av lavere el avgift på strømprisen til bedriftene, som var skyhøy for et par år siden.

Fastpris-avtalene til Regjeringen har vist seg å være altfor dyre for mindre virksomheter. Den kraftkrevende storindustrien subsidieres med lange kraftkontrakter, som gir disse bedriftene fordeler. Regionalt er det også en klar ubalanse som mange føler er helt urimelig i ett land med tilgang på stor egenproduksjon av grønn energi. Både bakerier, restauranter og småindustri hadde svært høye strømpriser og flere av disse klarte seg ikke. Så hva skjer neste gang strømprisen går til himmels for bedriftene i sør-vest Norge?

 Vårt forslag på strømpris er at:

• Små og mellomstore bedrifter må også inkluderes i ordningen «Norgespris» på strøm, så lenge den ordningen er gjeldende, med mulighet for en fastpris tilsvarende for husholdningene.
• Det kan settes en grense på maksimalt forbruk pr måned pr bedrift innenfor ordningen for å sikre at den treffer målrettet og ikke blir for kostbar.

Vi takker for muligheten til å levere innspill til Næringskomiteen og kan gjerne utdype dette videre under høringen på Stortinget.

Vennlig hilsen

 Jørund H. Rytman

Adm. dir SMB Norge

Avvis avgift på mineralgjødsel 

Regjeringen foreslår å sende på høring en avgift på mineralgjødsel fra 2027. Dette er i realiteten en avgift på matproduksjon, som vil gjøre gjødsla dyrere, avlingene lavere og maten dyrere for folk flest. 

Landbruket ved faglaga Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har en klimaavtale med staten, med klare mål om å kutte utslipp. Tiltakene for å redusere utslipp og øke opptak av klimagasser er samlet i Landbrukets Klimaplan, som ei samla næring stiller seg bak. Landbruket er godt i gang med arbeidet, og reduserer utslipp uten å redusere matproduksjonen. Siden 1990 har befolkningen økt med 33%, produksjonen med 12,4%, og utslippene er redusert med 10,3%. 

En avgift på mineralgjødsel vil ramme produksjonene som er avgjørende for å øke selvforsyninga hardt. Produsenter av korn, poteter, grønnsaker, frukt og bær har sjelden andre alternativer enn mineralgjødsel. Dersom avgiften øker prisen og bønder bruker mindre mineralgjødsel og ikke dekker plantenes behov, vil avlingene gå ned og norsk mat blir erstattet av import. Gjødsel er helt avgjørende for kvaliteten på det som produseres. Uten tilstrekkelig nitrogen vil man ikke få matkvalitet på kornet. Proteininnholdet i grovfôret vil bli redusert, noe som kan øke behovet for kraftfôr basert på importerte råvarer. Å legge avgift på mineralgjødsel vil slå beina under økt selvforsyning. 

Klimaavtalen ble inngått med forutsetning om ingen nye avgifter på matproduksjon. Tilliten mellom partene er grunnlaget for videre klimaarbeid i landbruket. Dette forslaget vil svekke motivasjonen til bonden for å gjøre klimatiltak, og gjør det vanskeligere å forsvare viktige tiltak i klimaplanen. Norges Bondelag ønsker å redusere utslippene, men gjennom samarbeid og målretta tiltak – ikke avgifter som svekker produksjonen. 

Norges Bondelag ber Stortinget respektere en inngått avtale mellom faglaga og regjeringen og avvise forslaget om innføring av avgift på mineralgjødsel. 

Reverser kuttet i beredskapstilskuddet for Nord-Norge 

Regjeringens nordområdestrategi slår fast at «Jordbruket og næringsmiddelindustrien i Nord-Norge er viktig for totalberedskapen i landsdelen, ved å bidra til bosetting, matproduksjon og styrket forsyningssikkerhet for befolkningen i nord» 

Meieriene og slakteriene er grunnleggende infrastruktur for matproduksjon og forsyningssikkerhet i Nord-Norge, men de sliter økonomisk på grunn av lave volumer. Derfor kom det på plass et beredskapstilskudd på statsbudsjettet for 2025, med 14 mill. kroner i tilskudd til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark (kap. 1142, post 81). 

I regjeringens forslag til statsbudsjett er det imidlertid foreslått å kutte hele posten.  

Norges Bondelag ber om at Stortinget reversere kuttet på kap. 1142, post 81 ved å sette av 14 millioner kroner til å videreføre beredskapstilskuddet/tilskudd til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark. Vi ber videre om at komiteen ber regjeringen utrede hvordan ordningen ytterligere kan forsterkes og målrettes. 

Styrk tollvernet 

Tollvernet er en av bærebjelkene i norsk landbruk. For å styrke beredskapen og kunne gjennomføre regjeringen og Stortingets mål om å øke norsk sjølforsyning er det en forutsetning at vi har et godt og velfungerende tollvern. Blant de få virkemidlene vi har for å styrke tollvernet i Norge er å bruke retten vi har gjennom WTO-avtalen til å gå over fra kronetoll til prosenttoll der dette gir best beskyttelse. Regjeringen har innført prosenttoll på enkelte produkter, men for å påvirke beredskap og sjølforsyning er det nødvendig å gjennomføre omleggingen også på flere produkter som eple, løk og storfekjøtt.   

Norges Bondelag ber Stortinget foreslå overgang til prosenttoll for sentrale jordbruksprodukter. 

Bevar Dagligvaretilsynet 

En velfungerende verdikjede for mat er helt avgjørende for bøndene for å få varene helt ut til forbruker mest mulig effektivt og til riktig pris. Konkurransen i verdikjeden fungerer ikke optimalt. Innføringen av lov om god handelsskikk med et uavhengig tilsyn var et viktig steg for å bedre konkurranseforholdene. Det er viktig å styrke loven, og vi mener regjeringen hadde mange konstruktive forslag i høringen som nylig ble avsluttet.  

Dagligvaretilsynet skal fremme dialog og forebygge konflikt og lovbrudd, gi innsikt i bransjen gjennom årlige rapporten og bidra til konflikthåndtering mellom forhandlingspartnerne. Vi er svært skuffet over regjeringens forslag om å legge ned dagligvaretilsynet og flytte oppfølging av loven til Konkurransetilsynet. Tilsynet har en annen funksjon enn Konkurransetilsynet, som skal håndheve konkurranseloven. Det kan oppstå målkonflikter mellom arbeidet Konkurransetilsynet har i dag med horisontal konkurranse, og eventuelle nye oppgaver med å overvåke dagligvareloven som regulerer vertikale forhandlinger mellom aktørene i dagligvarebransjen. Konkurransetilsetilsynet er også kritisk til å ta på seg ansvaret for oppfølging av loven, og stiller spørsmål til om loven i det hele trengs. Det er et dårlig utgangspunkt for å ta over ansvaret. Et stort flertall av høringsinstansene gikk også imot nedleggelse av tilsynet. 

Vi mener også det bør innføres flere tiltak for å bedre konkurransen i dagligvarebransjen, som krav om merking og lik behandling av egne merkevarer og leverandørenes merkevarer, pålegge grossister å betjene tredjepart til rimelige og ikke-diskriminerende vilkår, rabatten må følge varen helt framt til forbruker, og det må være mer åpenhet om prisdannelsen i markedet.  

Norges Bondelag ber Stortinget gå imot regjeringens forslag om å legge ned Dagligvaretilsynet.  

Prioriter dyrehelse og dyrevelferd 

Vakttilskudd og stimuleringstilskudd er øremerkede tilskudd til kommunene som bidrag for å finansiere kommunenes lovpålagte ansvar for å sørge for tilstrekkelig tilgang på dyrehelsepersonell. Stimuleringstilskuddet dekker ca. 40% av det kommunene søker om og trenger en betydelig økning. Kommunene har problemer med å etterkomme lovkravet de har til å sikre tilstrekkelig tilgang til dyrehelsepersonell. 

Norges Bondelag ber Stortinget øke bevilgningen til veterinærdekning til kr 282 mill. for 2026, for å følge opp dyrevelferdsmeldingas uttalte mål om å sikre veterinærdekningen i hele landet. 

Mattilsynet har et omfattende samfunnsoppdrag, og er sentrale for å ta vare på den gode dyrehelsa og dyrevelferden i norsk matproduksjon. Det er nødvendig at Mattilsynet får økte ressurser til å fullføre bekjempelse og følge opp pågående sjukdomsutbrudd. Utvidet prøvetaking kan være nødvendig, og tilstrekkelige midler både i OK-programmer og i pågående sjukdomsutbrudd er viktig. Eksempler på slike er storfetuberkulose, der prøvetaking er ressurskrevende og for mye av belastningen legges på bonden. For å lykkes med bekjempelse, er det også avgjørende at erstatningsordningene er gode nok til å sikre at bonden ikke går konkurs som følge av pålagte saneringstiltak. Det er behov for en oppdatering av erstatningsregelverket. 

Norges Bondelag ber Stortinget styrke bevilgningen til Mattilsynet for å sikre gjennomføringen av prøvetaking og overvåking av dyrehelsa. 

Risikoreduksjon for grøntprodusenter 

Norske grøntprodusenter opplever i tillegg til klimarisiko også usikkerhet rundt markedet og endret regelverk. Endret regelverk for grenseverdier av kadmium kan gi økt usikkerhet, det må derfor lages en god nok risikoreduserende ordning for at det ikke skal gå utover norsk grøntproduksjon og sjølforsyningsgrad.  Vi vil sammen med resten av næringa gjerne bidra i et grundigere arbeid for å beskrive omfanget og behovet for ordningen. 

Norges Bondelag ber om at Stortinget legger til rette for finansiering av en risikoavlastende overgangsordning for disse produsentene i statsbudsjettet for 2026, slik at norsk produksjon kan opprettholdes.  

Med vennlig hilsen

Bjørn Gimming
leder

Sigrid Hjørnegård
generalsekretær

1. Innledning og bakgrunn

Norges Vel er en ideell og uavhengig medlemsorganisasjon for gründermedlemmer, personlige medlemmer og organisasjoner tilknyttet landbruk og lokalsamfunnsutvikling over hele landet. I over 200 år har vi bidratt til økt matsikkerhet, sjølforsyning, bærekraftig utvikling og beredskap, gjennom kunnskapsutvikling, næringsutvikling og partnerskap på tvers av sektorer.

Vi har gjennom årene vært heldig mottaker av organisasjonsstøtte, noe som har vært svært viktig i vårt arbeid. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 foreslås det, som i de siste årene, kutt i tilskuddet til Norges Vel.  Vi vil med dette innspillet argumentere for at slike kutt svekker samfunnets evne til å møte sentrale utfordringer innen matsikkerhet, beredskap og bærekraftig utvikling, og at støtte til organisasjoner som Norges Vel er en strategisk investering i samfunnets motstandskraft.

2. Norges Vels samfunnsoppdrag og rolle

Norges Vel arbeider for å styrke matsikkerhet og beredskap gjennom:

• Utvikling og formidling av kunnskap om bærekraftig matproduksjon, jordhelse og plantemangfold.
• Næringsutvikling og gründerskap for lokal verdiskaping, med særlig vekt på grønt entreprenørskap og innovasjon i landbruket.
• Partnerskap og nettverk med offentlige og private aktører, FoU-miljøer og medlemsorganisasjoner, både nasjonalt og internasjonalt.
• Langsiktige utviklingsprosjekter som gir praktiske løsninger for bønder og lokalsamfunn, og bidrar til å omsette teori til praksis.

 Støtten fra Landbruks- og matdepartementet har vært avgjørende for at Norges Vel kan arbeide med langsiktige utviklingsoppgaver og bidra med egeninnsats i prosjekter der lokale aktører har begrenset betalingsevne. Reduksjoner i støtten over år har gitt utfordringer med å ta nye initiativ og bidra med egenandeler i prosjekter.

 3. Konsekvenser av stadige kutt i tildelinger

a) Svekket matsikkerhet og beredskap

• Redusert evne til å ta nye initiativ og bidra med egenandeler i utviklingsprosjekter. Dette rammer særlig prosjekter rettet mot jordhelse, plantemangfold og lokal matproduksjon, som er avgjørende for matsikkerhet og beredskap i hele landet.
• Mindre kapasitet til å opprettholde og videreutvikle kunnskapsbaserte tiltak for bønder, gründere og lokalsamfunn. Dette svekker overføring av ny kunnskap og praktiske løsninger til næringen.
• Manglende forutsigbarhet gjør det vanskelig å planlegge og gjennomføre langsiktige prosjekter med stor samfunnseffekt. Prosjekter som krever flerårig innsats og samarbeid på tvers av sektorer blir særlig utsatt.
• Økt sårbarhet i rekruttering og utvikling av fremtidens grønne entreprenører og lokal verdiskaping. Dette rammer både unge og etablerte aktører i distriktene.

b) Samfunnsmessige ringvirkninger

• Redusert matsikkerhet og beredskap svekker samfunnets evne til å håndtere kriser, slik Totalberedskapsmeldingen (Meld. St. 9 2024–2025) understreker. Frivillige organisasjoner og kunnskapsmiljøer er sentrale aktører i beredskapsarbeidet, og deres kapasitet er direkte avhengig av forutsigbar finansiering.
• Tap av kompetanse og innovasjon: Når støtten kuttes, forsvinner også muligheten til å utvikle og spre ny kunnskap om bærekraftig matproduksjon, jordhelse og biologisk mangfold. Dette svekker hele verdikjeden fra jord til bord.
• Svekking av nasjonale mål: Kuttene står i motstrid til nasjonale strategier for matsikkerhet, økt selvforsyning og bærekraftig utvikling, slik det fremgår av både Oppskrift for mer lokalmat og lokal drikke og Nasjonal strategi for økologisk jordbruk 2025-2030.

 4. Norges Vels rolle og dokumenterte effekt

• Kunnskapsutvikling og innovasjon: Norges Vel leder og deltar i prosjekter som gir ny kunnskap om jordhelse, plantemangfold og bærekraftig matproduksjon. Med vår egen Hellerud gård som test- og utviklingsarena og ledelse av kompetansenettverk for jordfruktbarhet bl.a. skaper vi praktiske løsninger for medlemmer, bønder, for øvrig, forbrukere, samt at vi styrker matsikkerheten.
• Bevaring av genetiske ressurser: Oppformering av og kunnskapsutvikling rundt opprinnelige norske og nordiske frøsorter bl.a. gjennom Norsk Bruksgenbank SA styrker matsikkerheten og gir grunnlag for nye verdikjeder og lokal matproduksjon.
• Utvikling av nye verdikjeder: Vi initierer og gjennomfører prosjekter for dyrking av proteinvekster, bokhvete og gamle kornsorter, og bidrar til økt selvforsyning og redusert importavhengighet.
• Grønt entreprenørskap og rekruttering: Gjennom kurs, veiledning og programmer for unge og etablerte gründere styrker vi rekrutteringen til landbruket og utvikler fremtidens bærekraftige næringer.

5. Organisasjonsstøtte som strategisk virkemiddel

Organisasjonsstøtten gir forutsigbarhet og mulighet til å planlegge og gjennomføre utviklingsprosjekter med langsiktig effekt. Norges Vel er en liten og effektiv organisasjon som oppnår gode resultater med relativt lite offentlig støtte, og som har næringens behov i fokus. Støtten muliggjør også bred praktisk kunnskapsutvikling, formidling og politikkutvikling til beste for hele sektoren.

6. Avslutning og anbefaling

Vi ber om at organisasjonsstøtten opprettholdes for å sikre forutsigbar og tilstrekkelig støtte til Norges Vel og tilsvarende organisasjoner. Dette er avgjørende for å opprettholde og styrke samfunnets evne til å møte utfordringer innen matsikkerhet, beredskap og bærekraftig utvikling. Investering i organisasjonsstøtte er en investering i samfunnets langsiktige robusthet og evne til å håndtere kriser.

Norges Vel står klar til å bidra videre med kunnskapsutvikling, innovasjon og samfunnsbygging– til beste for hele landet, og vi inviterer gjerne stortingspolitikere som ønsker mer kunnskap om jordhelse (og dens betydning for Oslofjorden f.eks.), plantemangfold og verdikjedeutvikling til Hellerud gård, rette utenfor Oslogrensen.

Beredskap

I årets (2025) jordbruksavtale ble Stortingets behandling av Meld. St. 10 (2024-2025) fulgt opp med et større avsnitt under overskriften «Satsing på Nord-Norge. Dette innebærer bl.a. en rekrutteringskvote på 4 mill. liter kumelk og forsterket tilskudd til investeringer. Satsingen på jordbruket i Nord-Norge vil i liten grad kunne lykkes uten tilstedeværelse av varemottakere og relevant næringsmiddelindustri.

I statsbudsjettet for 2025 fremkommer det en avsetning på 14 mill. kr. for tilskudd til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark. Denne ordningen burde vært styrket i takt med satsingen på jordbruket i området for å sikre tilstedeværelsen av varemottakere og relevant næringsmiddelindustri.

Fjerningen av beredskapstilskuddet for næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark er derimot stikk i strid med ønsket om styrket beredskap og robust matproduksjon i landsdelen. Kostnadene ved å produsere mat helt i nord er større enn i resten av landet, med blant annet større distanse både for inntransport av melk og distribusjon av ferdige matvarer. Det svekker forutsigbarheten for aktørene i landsdelen når tilskuddsordningen foreslås fjernet i det som må beskrives som år null. I inneværende år har det i realiteten kun vært et drøyt halvår til å søke om støtte til ikke påbegynte prosjekter til prosjektet må være fullført.

Ved å påføre bonden og verdikjedene ekstra kostnader svekkes muligheten til å gjøre nødvendige investeringer for videre drift og matproduksjon. Dette vil ha direkte effekt på mulighetene til å nå målet om økt selvforsyning og svekke beredskapen i hele landet. Alle beredskapshendelser, som brutte veiforbindelser, sykdomsutbrudd eller ekstremvær vil kunne redusere matproduksjonen i et gitt tidsrom. Det er derfor avgjørende at den totale matproduksjonen i en normaltilstand er så høy som mulig, slik at man har marginer til å håndtere beredskapshendelser.

Enova

Svekkelsen av ENOVA vil ikke bare ha negative konsekvenser for omstillingen til mer bærekraftig produksjon, men også svekke matproduksjonen. Støtten fra ENOVA gjør det mulig å investere i infrastruktur som ladere til el-lastebiler. For industrianleggene vil bruk av andre energikilder og bedre ressursutnyttelse gjøre produksjonen mer robust.

Mattilsynet

Mattilsynet er en helt sentral institusjon for norsk næringsmiddelindustri og har mange oppgaver rettet mot industrien. Tilsynet er garantisten for at næringsmiddelindustrien har lisens for å selge sine varer innenlands og i det øvrige EØS-området. Mattilsynet er også avgjørende om norsk mat og næringsmidler skal ha adgang til tredje land. Vi ber derfor om at mattilsynets arbeid overfor næringsmiddelbedrifter og med eksportrelaterte spørsmål styrkes.

I de seinere år er Asia blitt et stadig viktigere område for eksport av norsk mat og næringsmidler. Kina er en betydelig importør av ulike næringsmidler og ingredienser fra bl.a. Europa. Vi vil anbefale at ambassaden i Beijing styrkes med en stilling som matråd med veterinærkompetanse.

Styrk veterinærtjenesten

Veterinærer regnes som samfunnskritisk personell og spiller en nøkkelrolle ikke bare for dyrehelse og dyrevelferd, men også for mattrygghet, folkehelse og miljø. Styrking av veterinærtjenesten over hele landet er en viktig del av totalberedskapen. Dette mener vi reflekteres i for liten grad i regjeringens budsjettforslag for 2026.  

Bionova

Det er positivt at avsetningen til Bionova økes. Dette er et viktig instrument for å sikre ny teknologi inn i primærproduksjonen, og bør kunne støtte opp under klimareduserende tiltak og økt digitalisering. Tilskuddene bør vurderes økt frem mot 2030.

Utdanning og kompetanse

TINE er glade for at regjeringen adresserer mangelen på faglærte kokker og anerkjenner behovet for styrket matkompetanse. Tilskuddet til opplæringskontorer er et godt tiltak. Samtidig er det viktig at det finnes nok skoleplasser innen restaurant- og matfag. I flere fylker finnes dette fagtilbudet kun på et enkelt sted, noe som kan gjøre det lite tilgjengelig for mange elever. Vi ser dessverre også at dette er en kostbar linje og at den derfor er blant de første kuttene som foreslås i fylkesbudsjettene.

Norges Bygdeungdomslag (NBU) er en landsdekkende bygde- og kulturorganisasjon av og for ungdom, som arbeider for levende bygder over hele landet og for å gi våre medlemmer alle muligheter. Organisasjonen skaper sosiale møteplasser for ungdom på bygda. NBU har over 7500 medlemmer fordelt på omtrent 100 lokallag i totalt 11 fylkeslag. 

Kap. 1138 post 70. Støtte til organisasjoner 

Organisasjoner som er i, og tilknyttet jordbruket, gjør en viktig jobb med å fremme næringas interesser i samfunnsdebatten og gjennom organisasjonsvirksomhet. Ordningen har til formål å støtte organisasjoner som arbeider innenfor Landbruks- og matdepartementets målområde. Det innebærer å fremme kunnskap og forståelse for landbruket, synliggjøre yrkesmuligheter knyttet til gårdens ressurser og fremme bærekraftig landbruk. 

Norges Bygdeungdomslag gjør et viktig arbeid med å fremme landbruket for øvrig befolkning, og spesielt for ungdom, gjennom tevlinger, dialog og omfattende skoleringsvirksomhet. Dette er med på å sikre fremtidens landbruk gode organisasjonsfolk og ambassadører. Samtidig skaper vi en organisert og sosial arena for unge bønder og øvrig bygdeungdom som bidrar til samarbeid og dialog internt i næringa, og på tvers av næringer.  

I årets forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen å redusere organisasjonsstøtten, med en reduksjon på 50 000 kr til NBU. Frie midler er helt nødvendig for både drift av organisasjonen og for å ha kapasitet til å søke prosjektmidler, samt dekke egenandel i prosjekter. Reduserte budsjettbevilgninger begrenser derfor NBUs muligheter til å gjennomføre dette arbeidet. Reduksjonen vil også begrense muligheten for videreføring av viktige samarbeid med andre organisasjoner som ungdomsutvalget til Norske Reindriftssamers Landsforbund og Nordic Young Farmers Association.  

Norges Bygdeungdomslag vil påpeke viktigheten av arbeidet organisasjonen gjør for rekruttering til landbruket som næring. Samtidig ønsker vi å belyse vårt samarbeid med Norske Reindriftsamers Landsforbund sitt ungdomsutvalgt, et samarbeid som ble påbegynt med sikte på å dempe konflikter mellom to viktige primærnæringer. Norges Bygdeungdomslag vil anmode Stortingets næringskomité om å bidra til å videreføre budsjettstøtten på samme nivå som i fjor, på 400 000kr. 

Positiv utvikling i antallet yngre bønder 

Det er ei ungdomsbølge i landbruket, flere unge velger å bli bønder enn tidligere, og andelen bønder under 40 år har økt. Dette er svært positivt, og nødvendig for å nå målet om økt selvforsyning og sikre matforsyning i Norge i fremtiden. Det er derfor skuffende å se at det i årets forslag til statsbudsjett ikke er flere forslag som vil være med å styrke denne trenden, men heller kommet flere forslag som vil ha en negativ innvirkning. 

Gode inntektsmuligheter er landbrukets viktigste rekrutteringsvirkemiddel 

Unge bønder som skal ta over, eller har tatt over gården må ha en inntekt å leve av. En viktig forutsetning for dette er et godt tollvern. En overgang fra kronetoll til prosenttoll vil føre til større handlingsrom for høyere prisuttak når markedet tillater det, og mer forutsigbarhet, noe som er essensielt, for ungdom som skal inn i landbruket 

Regjeringa og Stortinget har startet arbeidet med å ta i bruk prosenttoll for flere norske jordbruksprodukter, men dette er ikke nok for å styrke norsk sjølforsyning. NBU er skuffet over at regjeringa ikke tar nye tollgrep i årets forslag til statsbudsjett Det er størst behov innen volumtungeproduksjoner som storfe og enkelte grøntproduksjoner (eple og løk).  

Selv om det ikke ligger under næringskomiteens budsjettkapitler ber vi komiteen jobbe for et av de viktigste grepene Stortinget kan gjøre for å bedre bondens økonomi på lang sikt, å gå over til prosenttoll på en rekke landbruksvarer.  

Næringskomiteen bes arbeide for at tollendringer skjer på flere viktige varelinjer som gjør det mulig for landbruket å bruke markedet aktivt til å øke norsk selvforsyning og få inntekt på nivå med andre grupper. 

Grønn bok - forslag om innføring av avgift på mineralgjødsel 

I Grønn bok er det foreslått å sende ut forslag om innføring av avgift på mineralgjødsel på høring høsten 2025, med forslag om innføring fra 2027. Dette som et klimatiltak for å redusere utslipp fra jordbruket.  

Mineralgjødsel er en essensiell innsatsfaktor i dagens jordbruk for å sikre gode avlinger. I et land som Norge med begrenset jordbruksareal er det viktig å nytte dette arealet best mulig for å sikre høyest mulig produksjon. Stortinget har vedtatt mål om økt selvforsyning, og det er da direkte kontra produktivt med et forslag om innføring av avgift på mineralgjødsel som vil redusere dagens produksjon. 

Mineralgjødsel er en variabel kostnad for alle i jordbruket, og prisen har gått opp de siste årene. For å tilpasse seg dette har presisjonsgjødsling blitt viktig, og det er derfor lite rom for reduksjon av bruk uten at det går utover produksjon direkte.  

I tillegg er dette et brudd på klimaavtalen, noe som er svært kritikkverdig. Dette sår tvil rundt regjeringen som en ansvarlig avtalepart, og gjør så tillitten blir svekket. For unge som skal inn i landbruket er dette svært vanskelig, da de er avhengige av forutsigbarhet. 

Norges Bygdeungdomslag ber næringskomiteen om å arbeide for at det ikke innføres avgift på mineralgjødsel, men at det i stedet blir satt av midler til andre klimatiltak i tråd med klimaavtalen. I dette bes næringskomiteen om å støtte regjeringens forslag om å øke bevilgningene til Bionova for å sikre tilstrekkelig finansiering av klimaarbeidet i jordbruket. 

Kap 1420 – post 73. Tilskudd til rovvilttiltak 

I Regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås det kutt på 20 millioner kroner i tilskudd til rovvilttiltak. Dette vil svekke evnen til å foreta skadefellinger og forebyggende tiltak. For bønder i beiteområder som er utsatt for rovdyrangrep er dette kritisk for deres drift, da tap til rovdyr er et direkte økonomisk tap. Det trengs da gode ordninger for erstatning og metoder for å ta ut skadegjørere.  

For unge i disse områdene vil en svekkelse av tilskudd til rovvilttiltak gjøre det mindre attraktivt å overta driften. Det gir direkte økonomiske tap i form av tap av dyr, men det gir også en ekstra psykisk påkjenning for bøndene i området. 

Norges Bygdeungdomslag ber næringskomiteen om å arbeide for at tilskuddet til rovvilttiltak videreføres få samme nivå som i fjor. 

Innspill til Næringskomitéens høring om statsbudsjettet for 2026 fra Norecopa

LMDs budsjett kap. 1112 Veterinærinstituttet: Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap

Formålet med Post 50 er ‘beredskap og utvikling av kunnskap innan dyrehelse, dyrevelferd og fôr- og mattryggleik, og at ny kunnskap blir tilgjengeleg for næring og forvaltning.’

Utvikling og formidling av kunnskap om forsøksdyr og alternativer er svært viktige temaer innenfor denne postens ansvarsområde. Dyreforsøk inngår også på de aller fleste fagområdene under One Health-konseptet (samspillet mellom dyr, mennesker og miljøet). Det er derfor svært viktig at Norge har en ansvarlig og tilstrekkelig politikk på området.

Norge bruker fortsatt om lag en femtedel av totalantallet forsøksdyr som brukes i hele EU. Dette vekker oppsikt. Men det som virkelig kjenner Norge er at det drives mange ulike typer dyreforsøk: laboratorieforsøk, husdyrforsøk, viltforskning, og feltforsøk i forbindelse med oppdrettsnæringen – ofte med et stort antall individer[1]. Parallelt med dette skjer det en rivende utvikling innen alternativer til dyreforsøk. Med «alternativer» menes det Replacement, Reduction og Refinement: 3R-prinsippet. Norge bidrar til dette arbeidet, men det er særs viktig at vi også følger med de ressurssterke institusjonene i utlandet. Dette øker anvendelsen av 3R-metoder i Norge og hjelper oss til å identifisere potensielle samarbeidspartnere som har kommet lenger enn oss. Det er viktig at vi har tilstrekkelige ressurser til å gi 3R-råd på alle områdene hvor det forskes på dyr.

Allerede i år 2000 opprettet Landbruksdepartementet en arbeidsgruppe som fikk som mandat å evaluere behovet for et 3R-senter - slik 15 andre europeiske land allerede hadde gjort. Arbeidsgruppen konkluderte med at Norge burde også få et slikt senter, og konklusjonen ble innlemmet i Dyrevelferdsmeldingen som ble presentert i 2002 (St.Mld.nr. 12 (2002-2003) Om Dyrehold og dyrevelferd). Meldingen beskrev et ‘nasjonalt kompetansesenter’, men da dette ble stiftet (som Norecopa) i 2007 ble det bare bevilget en halv stilling, til tross for at to departementer samarbeidet om saken (LMD og NFD).

Da Norecopa ikke fikk gehør fra departementene for behovet for flere ressurser, begynte man å ta behovet opp på Næringskomitéens årlige budsjetthøringer, med resultatet at tilskuddet ble gradvis økt til en hel stilling og kr. 500.000 i driftsmidler. Norecopa er svært takknemlig for komitéens støtte.

I 2015 gjennomførte Norge EU-direktivet 2010/63 om beskyttelse av dyr som brukes til vitenskapelige formål. Direktivet krevde at Norge opprettet en nasjonal komité som skal gi råd til Mattilsynet og dyrevelferdsenhetene på landets 80 forsøksdyravdelinger, samt utveksle erfaringer med EUs medlemsstater. Ressursene som ble bevilget, dekker kun timelønn til 8 personer som foretar dette komitéarbeidet på toppen av andre krevende helstillinger.

Da den forrige regjeringen presenterte Dyrevelferdsmeldingen i desember 2024, hadde Norecopa og andre håp om at den vil foreslå både en styrkning av Norecopa og etablering av et livskraftig nasjonalt 3R-senter, slik intensjonen var da Stortinget behandlet den forrige meldingen for 22 år siden. Mange institusjoner uttrykte derfor skuffelse da det viste seg at meldingen kun inneholdt en formulering om at regjeringen vil ‘utrede hvordan 3R-arbeidet kan organiseres’ – til tross for at både Forsøksdyrkomitéen og Norecopa allerede har sine klare mandater. Norecopas vedtekter ble dessuten godkjent av departementet før stiftelsen i 2007. Det som miljøet trenger, er flere ressurser.  Dette vil dessuten resultere i bedre søknader samt bedre og færre dyreforsøk – noe som vil avlaste Mattilsynet, som sliter allerede med å foreta nok inspeksjoner og håndtere forsøkssøknadene raskt nok. MTs forsøksdyrteam har mindre enn 5 årsverk og håndterer 4-500 krevende søknader årlig, samtidig som de skal foreta inspeksjoner av over 80 forsøksdyravdelinger. Ifølge instruksen til Mattilsynet skal minst en tredjedel av dyreavdelingene inspiseres årlig[2].

I dyrevelferdsmeldingen sto det videre at det vil bli en ‘nærmere vurdering av økonomiske og administrative virkninger ved en eventuell etablering av et 3R-senter i Norge’. Også dette er et tilbakeskritt i forhold til det enstemmige vedtaket som ble gjort på Stortinget i 2003. Og nå har om lag 30 europeiske land 3R-sentre av ulike typer.

Den 14. oktober d.å. fikk Norecopa et brev fra Landbruks- og matdepartementet som meddelte at LMD og NFD har ‘besluttet å gjennomføre en intern utredning av organisering av arbeidet’ med 3R i Norge. Departementene skal også ‘avgjøre om ressurser som Forsøksdyrkomitéen og Norecopa kan utnyttes bedre ved organisering i et 3R-senter, og hvilke økonomiske og administrative virkninger dette gir’. Utredningen skal foreligge innen 15. desember d.å. og Norecopa er invitert til et møte denne måneden for å drøfte situasjonen.

Norecopa vil gjerne presisere følgende: 

• En utredning som kun tar sikte på å omorganisere arbeidet som allerede i dag er underfinansiert, vil ikke bidra til å løse de store utfordringene Norge har med bruk av dyr av forsøk. Det trengs en satsing på 3R, bl.a. i form av et 3R-senter og nye ressurser som kan fremme erstatning, reduksjon og forbedring av dyreforsøk. Uten at det bevilges friske penger som er dedikert til 3R-arbeidet, vil vi aldri lykkes med å nå målene som er nedfelt i norsk lov.
• Norecopa har de siste 18 årene bygget opp en omfattende database med lenker til globale 3R-ressurser: 10.800 sider som får i snitt nesten 1.000 treff i døgnet. I tillegg leverer vi engelskspråklige nyhetsbrev om 3R-fremskritt til forskere over hele verden, og vi har publisert retningslinjer for planlegging av dyreforsøk som inkluderer en sjekkliste på 37 språk. Norecopas ressurser er anerkjent av mange institusjoner globalt[3].
  Det er derfor svært viktig at Norecopas nettdomene (norecopa.no) og dette formidlingsarbeidet ikke svekkes i eventuelle forsøk på å omorganisere eksisterende funksjoner – det må styrkes. I Norecopas tilfelle er aktiviteten sin dessuten beskrevet i egne vedtekter og handlingsplaner, og det er Norecopas årsmøte og styre som bestemmer disse.
• Hurdalsplattformen som ble presentert av regjeringen Støre i 2021[4] nevnte spesifikt at de ville ‘støtte opp under prosjekt for å utvikle alternativer til dyreforsøk’. Siden det ikke skjedde noe på dette området under den regjeringen frem til valget i 2025, er det enda viktigere at fagområdet styrkes når departementene nå skal utrede forsøksdyrsaken på nytt.

Å finansiere et 3R-senter og en styrkning av Norecopa behøver ikke å gå ut over andre fagområder. Siden oppdrettsnæringen står for over 90% av dyrene som brukes i forsøk, er det nærliggende å bruke en liten del av statens inntekter fra denne næringen til 3R-arbeid. Dermed pløyer man noe av gevinsten ved dyreforsøk tilbake til dyrene som ofres for den. Både Fisker- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) og Havbruksfondet er aktuelle kandidater for dette. Eksempelvis hadde bare en halv prosent av Havbruksfondets utbetalinger i oktober 2024 kunne finansiert både et 3R-senter og Norecopa.

Norecopa ber komitéen om å ta hensyn til dette notatet når resultatet av departementenes utredning foreligger i desember. Norecopa har eksistert i 18 år og kjenner godt til særtrekkene og utfordringene med bruk av forsøksdyr i Norge.

[1]https://norecopa.no/no/lovverket/statistikk

[2]https://mattilsynet-xp7prod.enonic.cloud/api/_/attachment/inline/f70f8dc9-a33a-414e-acda-50e75727811d:8190ba09eff19d3d54add8befabf9dbfcff5693e/Instruks%20om%20Mattilsynets%20forvaltning%20av%20forsøksdyrforskriften.pdf

[3]https://norecopa.no/about/endorsements

[4] https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-stoere/andre-dokumenter/smk/2021/hurdalsplattformen/id2877252  

Norge er i dag en av verdens største og mest avanserte maritime nasjoner. Den norske maritime klyngen bidrar til betydelige eksportinntekter, høy sysselsetting og gir sterke ringvirkninger til andre næringer. For å videreutvikle denne posisjonen er vi avhengige av en aktiv maritim politikk med gode og konkurransedyktige rammebetingelser.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen)
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er ett av de aller viktigste rammevilkårene for maritim næring. Ordningen bidrar til å sikre norske skip med norsk flagg og norske sjøfolk.

I fjorårets Statsbudsjett la regjeringen inn en justering av taket i tilskuddsordningen på 2,5 prosent. Det er dessverre ikke lagt inn en justering av taket i år. En ordning som ikke prisjusteres, svekkes, og dette svekker både rekruttering, kompetanse og konkurranseevne. 

Maritimt Forum mener at taket bør fjernes for å sikre en bedre forutsigbarhet for alle aktører i maritim næring.

EUs kvotesystem (EU ETS)
Miljøvennlig skipsfart er et prioritert innsatsområde i klimapolitikken og i regjeringens maritime strategi. Norge ligger helt i front i utviklingen av grønne maritime løsninger for utslippskutt og miljøforbedringer. Det er et stort behov for å iverksette tiltak som understøtter den positive utviklingen vi har sett de siste årene.

I dag prøves det ut en rekke nye teknologier i skipsfarten; som nye drivstoff, hybridløsninger, ruteplanlegging, elektrifisering, landstrøm og moderne seil. Ingen av disse prosjektene hadde vært mulig å få til uten tilrettelegging fra myndighetene. Fremover trengs et enda mer treffsikkert virkemiddelapparat for å fremskynde det grønne skiftet. I dette bør alt fra støtteordninger, regelverkstilpasning, utjevning av prisforskjell mellom fossilt og fornybart drivstoff gjennom differansekontrakter, toppfinansieringsordninger og tiltak for å skalere og kommersialisere løsninger inngå.

Norske rederier betaler i år over to milliard kroner i grønne kvoter til EU. Deler av inntektene vil gå til EUs innovasjonsfond, og 80% av midlene vil fordeles tilbake til medlemslandene, da også til Norge. Det er krav om at pengene som går tilbake til landene benyttes til grønn omstilling, men bare dersom landet er medlem av EU. Det er ikke Norge, og staten står altså derfor fritt til å bruke pengene som vi vil. Realiteten nå er at utenlandske bedrifter har et konkurransefortrinn som norske bedrifter ikke har.

Maritimt Forum mener at det bør opprettes en ordning som sikrer at disse midlene brukes til å finansiere tiltak som reduserer klimagassutslipp fra norsk skipsfart.

CO2-avgift
Skip over 5 000 BT som omfattes av både EUs kvotesystem (EU ETS) og den norske CO2-avgiften, står overfor en urimelig dobbeltbeskatning. Dette rammer i hovedsak norske rederier som driver innenriks fart, og som dermed må betale både kvoter til EU og full norsk avgift for de samme utslippene.

Stortinget vedtok allerede i 2023 at det skulle etableres en kompensasjonsordning eller redusert CO2-sats for denne gruppen, men saken har ligget til behandling i ESA i over to år uten avklaring. I mellomtiden har norske rederier hatt en betydelig konkurranseulempe sammenlignet med utenlandske skip som opererer i de samme farvannene, men som kun omfattes av EUs kvotesystem. Som følge av at den reduserte CO2-avgiften ikke har trådt i kraft, så har rederier med skip i innenriks kvotepliktig skipsfart betalt for mye avgift i 2024 og 2025. 

Når spørsmålet om statsstøtte er avklart med ESA, og den reduserte satsen trer i kraft, så må disse rederiene refunderes for mye betalt avgift for disse to årene.

Maritimt Forum mener at denne situasjonen ikke oppfyller Stortingets intensjon om like konkurransevilkår i maritim transport. Vi ber Stortinget sikre at vedtaket fra 2023 iverksettes umiddelbart og at rederier med skip i innenriks kvotepliktig skipsfart refunderes for mye betalt CO2-avgift for 2024 og 2025 når spørsmålet om statsstøtte er avklart med ESA.

Maritim strategi
Den forrige helhetlige maritime strategien kom i 2015 under Solberg-regjeringen. Siden den gang har både næringslivet og det sikkerhetspolitiske bildet endret seg dramatisk.

Det er nå større behov enn noen gang for å samle politikkområder som sjøfolk og rederiers rammevilkår, verftenes konkurransekraft, grønn skipsfart, infrastruktur, utdanning, rekruttering og totalberedskap i én felles retning.

En tydelig maritim strategi er avgjørende for å utnytte Norges naturgitte fortrinn og for å styrke vår rolle som en ledende maritim nasjon i møte med økt global konkurranse, klimautfordringer og et krevende geopolitisk omgivelsesbilde.

Med vennlig hilsen, 

Fride Solbakken
Daglig leder i Maritimt Forum

Kystrederiene takker for muligheten til å gi innspill til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2026, og ønsker særlig å trekke frem de forholdene som ligger til behandling i næringskomiteen, og som har direkte betydning for verdiskaping, beredskap og konkurransekraft i norsk maritim næring.

Kystrederiene representerer over 240 rederier som opererer i norsk nærskipsfart – innen transport av gods, bulk, tank, passasjertrafikk, brønnbåt- og servicefartøy. Våre medlemmer sysselsetter om lag 9 000 norske sjøfolk, og utgjør en avgjørende del av landets forsyningskjede, beredskap og grønne omstilling.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk må styrkes
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk videreføres uendret med 2,48 milliarder kroner under kap. 909, post 73. Regjeringen foreslår verken KPI-justering eller økning av takene, til tross for betydelig lønnsvekst og økte driftskostnader i næringen. Dette innebærer en reell svekkelse av ordningen, som over tid reduserer insentivene til å ha norske sjøfolk om bord.

Ordningen er selve grunnmuren i norsk sjøfartspolitikk, og avgjørende for å opprettholde sysselsetting, kompetanse og norsk flagg i en stadig mer internasjonal konkurranse. Dersom ordningen ikke prisjusteres, vil forskjellen i lønnskostnader mellom norske og utenlandske sjøfolk øke ytterligere, og Norge risikerer å miste arbeidsplasser og kompetanse som det tar generasjoner å bygge opp.

Kystrederiene ber næringskomiteen støtte en årlig justering av ordningen i tråd med pris- og kostnadsvekst, slik at den ikke uthules over tid. Videre bør takbeløpene i ordningen justeres opp for å reflektere dagens lønnsnivå og for å opprettholde intensjonen om full refusjon av arbeidsgiverkostnader for norske sjøfolk.

CO₂-dobbeltbeskatning svekker norske rederier
Kystrederiene vil understreke behovet for en snarlig løsning på dobbeltbeskatningen som rammer norske rederier med skip over 5 000 BT. Disse fartøyene omfattes fullt ut av EUs kvotesystem (EU ETS), men må samtidig betale norsk CO₂-avgift på drivstoff.

Stortinget vedtok allerede i 2023 at det skulle etableres en kompensasjonsordning eller redusert CO₂-sats for denne gruppen, men saken har ligget til behandling i ESA i over to år uten avklaring. I mellomtiden betaler norske rederier både kvoter og avgift for de samme utslippene, mens utenlandske skip i norsk farvann kun betaler kvoter.

Dette skaper en betydelig konkurranseulempe for norske rederier. Internasjonale aktører står i dag for rundt 65 prosent av aktiviteten i norsk nærskipsfart, og forskjellen i avgiftsbelastning fører til tap av oppdrag, arbeidsplasser og verdiskaping i norske kystsamfunn.

Kystrederiene ber næringskomiteen bidra til at Stortingets vedtak fra 2023 gjennomføres uten ytterligere forsinkelser, og at regjeringen pålegges å prioritere ESA-behandlingen. Det må også sikres at ordningen gis tilbakevirkende virkning fra 1. januar 2024, slik at rederiene som allerede har betalt både kvoter og CO₂-avgift får refundert den urimelige dobbeltbeskatningen.

CO₂-kompensasjon må også gjelde nærskipsfarten
Kystrederiene merker seg at fiskeflåten i statsbudsjettet får økt CO₂-kompensasjon til 640 mill. kr, og at ordningen utvides til fartøy som opererer i fjerne farvann. Formålet er å dempe effekten av økte avgifter og hindre karbonlekkasje – et mål vi støtter fullt ut.

Men argumentene som brukes for å gi fiskeflåten kompensasjon, gjelder i like stor grad for nærskipsfarten. Begge næringer har begrenset mulighet til å velte økte avgifter over på kunder. Begge er avgjørende for forsyningssikkerheten og verdiskapingen langs kysten, og begge opererer i markeder preget av internasjonal konkurranse.

Forskjellen er at utenlandske fiskefartøy ikke får norske fiskekvoter, mens utenlandske lasteskip kan konkurrere fritt i norske farvann. Dermed skjermes fiskeflåten, mens norske rederier i nærskipsfart møter global konkurranse der 65 prosent av aktiviteten i norske havner utføres av utenlandske fartøy – ofte med lavere kostnader og svakere miljøkrav.

Kystrederiene mener derfor at samme begrunnelse som gir fiskeflåten kompensasjon må gjelde for nærskipsfarten. Skal vi styrke kystnær transport og redusere utslipp, må norske rederier behandles på lik linje med øvrige sjøbaserte næringer.

Rederiskatteordningen må moderniseres og videreføres
Rederiskatteordningen er et fundament i norsk maritim politikk, og avgjørende for å sikre norsk eierskap, arbeidsplasser og verdiskaping. Ordningen omtales i Prop. 1 LS med en beregnet skatteutgift på 9,6 mrd. kr, og skal re-notifiseres innen 2027.

I forbindelse med re-notifiseringen mener Kystrederiene at ordningen må gjøres mer treffsikker, balansert og forutsigbar. En revidert ordning må tydelig omfatte nærskipsfarten og fartøy som opererer langs norskekysten, slik at de rederiene som er sentrale for kystens transport og beredskap også får like rammevilkår som de større internasjonale aktørene.

Kystrederiene ber næringskomiteen støtte en prosess hvor rederiskatteordningen moderniseres, men der hovedformålet – å bevare norsk rederivirksomhet og maritim kompetanse – ligger fast.

Stad Skipstunnel må realiseres
Kystrederiene reagerer sterkt på at regjeringen i årets statsbudsjett stanser hele prosjektet for Stad Skipstunnel. Prosjektet har i flere tiår hatt bred politisk støtte som et viktig sikkerhets- og beredskapstiltak, og som et infrastrukturprosjekt som ville forbedret seilingsforholdene for både kystfrakt og passasjertransport. Stad Skipstunnel er ikke et symbolprosjekt – det er et konkret tiltak som kan styrke sjøtransportens regularitet, redusert risiko for ulykker og øke beredskapen i et utsatt område. For mange av Kystrederienes medlemmer, som daglig passerer Stad, ville tunnelen redusert ventetid, drivstofforbruk og risiko for forsinkelser. Å stanse prosjektet sender et uheldig signal om at staten ikke prioriterer den maritime infrastrukturen som sjøtransporten er avhengig av, og at man svekker en av de mest effektive og klimavennlige transportformene vi har. Kystrederiene ber derfor Stortinget om å følge opp prosjektet og be regjeringen vurdere alternative finansierings- og gjennomføringsmodeller, slik at arbeidet med Stad Skipstunnel kan realiseres i tråd med de nasjonale målene for sikkerhet, beredskap og grønn omstilling.

Oppsummering
Statsbudsjettet for 2026 innebærer en rekke forhold som samlet sett svekker norsk skipsfarts konkurransekraft. Norske rederier rammes fortsatt av dobbeltbeskatning Co2-utslipp uten kompensasjon. Skipsfarten behandles ulikt sammenlignet med fiskeflåten, som får økt kompensasjon for CO₂-avgiften, og det mangler målrettede virkemidler som støtter grønn omstilling i nærskipsfarten. Samtidig svekkes tilskuddsordningen reelt ved at den ikke prisjusteres. I tillegg er det et klart behov for større forutsigbarhet knyttet til re-notifiseringen av rederiskatteordningen, slik at norske rederier sikres langsiktige konkurransedyktige rammevilkår. Kystrederiene ber næringskomiteen om å følge opp Stortingets tidligere vedtak og bidra til at skipsfarten får rettferdige og konkurransedyktige rammevilkår i møte med økende internasjonal konkurranse og klimakrav.

Et sterkt og forutsigbart maritimt næringsliv er avgjørende for sysselsetting, beredskap og utslippskutt, og statsbudsjettet for 2026 bør reflektere dette.

Biomarint forum er en samarbeidsarena som består av LO med forbundene Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Industri Energi, Fellesforbundet, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund. NHO med landsforeningene Sjømat Norge og Norsk Industri, samt Norges Fiskarlag og Fiskebåt. Sammen representerer vi den sentrale arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i hele den marine verdikjeden.

Fiskeri- og havbruksnæringen er i dag Norges nest største eksportnæring (SSB) og spiller en helt avgjørende rolle for bosetting, sysselsetting og næringsutvikling langs hele kysten. Det er 86 000 personer sysselsatt innen fiskeri- og havbruk med tilknyttet bearbeidingsindustri, leverandører og salg (Nofima 2023). Vi produserer ca. 2% av global akvakultur og 2% av villfanget fisk med < 0,1% av verdens befolkning.

Vi må slå ring om en regelstyrt verdenshandel og det må avsettes tilstrekkelig ressurser til arbeidet med eksport og markedsadgang

Regjeringen skriver at den jobber aktivt og koordinert opp mot våre handelspartnere for å forsvare det regelbaserte handelssystemet, bygge ned handelsbarrierer og jobbe for tilgang til viktige markeder. Det er veldig viktig for en åpen og eksportorientert økonomi som den norske. Europa er vårt hovedmarked for sjømat og bidrar med rundt 65% av eksportinntektene fra næringen. Selv om mye av norsk sjømat møter importtoll i EU på bearbeidede produkter, så er EØS-avtalen en grunnplanke og helt avgjørende for fiskeri- og havbruksnæringen. Eksporten av sjømat som går andre steder enn til EØS-området møter, i tillegg til rene tollbarrierer, også såkalte ikke-tariffere handelshindre. Det kan være veterinær-grensekontroll, godkjenningsordninger, listeføringer, helsesertifikat mv. Oppfølging av slike krav, herunder å inngå avtaler med andre lands myndigheter er ressurskrevende. Det er derfor viktig at det er tilstrekkelige ressurser i myndighetsapparatet, inkludert UD og Mattilsynet, for å ivareta dette.

Positivt at CO2-kompensasjonsordningen for fiskeflåten styrkes, men gir ikke tilstrekkelig forutsigbarhet

Den største utfordringen for å få ned klimautslippet fra den norske fiskeflåten er at det ikke finnes aktuelle null- eller lavutslipps energibærere som enkelt kan tas i bruk innen 2030-35. Særlig havfiskeflåten opererer ofte på lange fangstturer gjerne med opptil 6 ukers varighet, og de har ikke et fast seilings- eller landingsmønster. Alternativene for større havbruksfartøy er også begrenset. For mindre fiskefartøy og havbruksbåter som opererer nært kysten er elektrifisering et aktuelt tiltak. Det forutsetter imidlertid at el-infrastruktur og lademuligheter er tilgjengelig og standardisert langs hele norskekysten. Det er det ikke per i dag.

I forslaget til statsbudsjett legger regjeringen opp til en opptrapping av den norske CO2-avgiften for ikke-kvotepliktig sektor til 2.400 2025 kroner i 2030. Det tilsvarer en avgift som nærmer seg 5 kroner per liter diesel neste år og 8 kroner i 2030. Vi frykter det vil føre til økt bunkring av drivstoff med lav eller ingen avgift utenfor Norge og bidra til å fremme landinger av fisk fra norske fartøy i utenlandsk havn. Noe som igjen vil gi redusert aktivitet i verfts- og utstyrsindustrien og verdiskaping i fiskeindustrien på land i Norge. I tillegg vil forsynings- og bunkersanleggene langs kysten miste kundegrunnlag og stå i fare for nedleggelse. I en tid med geopolitisk uro med skjerpet krav til sikkerhet og beredskap vil det være svært uheldig for Norge. 

Vi er derfor i utgangspunktet glade for at regjeringen i budsjettet foreslår å øke rammen til kompensasjonsordningen med 140 mill. kroner til 640,4 mill. kroner, under Kap. 919 - post 73 i NFDs budsjettprop. Det er imidlertid en stor utfordring at innretningen på ordningen er lagt opp etterskuddsvis, slik at flåten ikke har visshet i om de blir kompensert før Stortinget har vedtatt budsjettet for året i etterkant. Den manglende forutsigbarheten virker negativt inn på mulighetene til å foreta investeringer i utslippsreduserende tiltak og flåtefornyelse. Stortinget burde derfor avklart bevilgningen til ordningen for 2026 i Statsbudsjettet for 2026. Det er imidlertid positivt at regjeringen signaliserer at de vil se nærmere på innretningen fremover og varsler at kompensasjonsordningen vil bli videreført også i 2027-budsjettet.

Fiskeflåtens avgiftsfritak i utenriksfart må videreføres

Norske fiskefartøy kan også (enn så lenge) bunkre avgiftsfritt ved bunkersanlegg langs norskekysten i henhold til fritaket i CO2-avgiften for utenriks sjøfartfart. Finansdepartementet avgrenset i fritaket mot fiskefartøy fra 1. juli i år, men reverserte beslutningen etter tre uker bl.a. pga. konsekvensene knyttet til umiddelbare varsler om svekket lønnsomhet, permitteringer og nedbygging av bunkersanleggene langs kysten. Finansdepartementet skriver i Prop. 1 LS om skatter og avgifter at endringen i denne fritaksbestemmelsen er utsatt til 2026. Biomarint forum vil sterkt oppfordre komiteen og Stortinget til å gjøre vedtak om at beslutningen om reversering fra i sommer blir stående. I en tid med skjerpede krav til sikkerhet og beredskap vil Biomarint forum advare sterkt mot å skape ytterligere usikkerhet i denne saken.

Biomarint forum mener derfor at den beste løsningen for både klima og beredskapen i Norge vil være å frita fiskeflåten for CO2-avgift inntil det finnes reelle og realistiske alternative drivstoff å omstille seg til, eller at fiskeflåten omfattes av EU-ETS. 

Et nytt reguleringsregime for havbrukssektoren må behandles helhetlig

Biomarint Forum viser til havbruksforliket i Stortinget i vår. Stortinget landet med støtte fra Ap, Frp, Høyre, Senterpartiet, SV, KrF og Venstre behovet for å få utviklet et fremtidsrettet reguleringsregime for havbruk som ivaretar HMS, miljø, bærekraft og økonomi. 

Regjeringen er i gang med arbeid med å belyse ulike forslag til reguleringsregimer som er i tråd med Stortingsflertallets ønske. Biomarint Forum er opptatt av at de ulike elementene i reguleringsregimet behandles helhetlig. I Statsbudsjettet foreslås det innført avgift på tapt fisk fra 2027, som en oppfølging av et av forslagene som lå i Havbruksmeldingen. Biomarint Forum ber om at det ikke innføres en slik avgift fristilt fra arbeidet med nytt reguleringsregime for havbruket, og at Stortinget blir forelagt vurderingene helhetlig slik det fremkommer av Havbruksforliket.

Biomarint Forum ber om en helhetlig behandling av Stortingets havbruksforlik, slik at en avgift på tap av fisk har sammenheng i tid med andre tiltak.

Havforskningsinstituttet må gis tilstrekkelige ressurser  

I en tid med de største kvotekuttene i de fleste kommersielle fiskebestandene, som vi ikke har sett siden 1980-tallet, så mener Biomarint forum at Havforskningsinstituttets bestandsforskning og kunnskapskartlegging av økosystemene i havet må gis høy prioritet fremover. HI er i omstilling for å effektivisere datainnhenting og forskning. Vi støtter det, men er bekymret for at det fører til stramme prioriteringer og redusert kunnskapsproduksjon i en overgangsfase. Det vil kunne gå ut over HIs evne til å kunne gi best mulig råd om både de tradisjonelle, men også de mindre kommersielle artene, som relativt sett vil bli viktigere for næringen i en tid med lave kvoter. Mangelfull kunnskap øker usikkerheten og fører i seg selv til reduserte kvoter. Biomarint forum mener derfor at den økonomiske rammen i Kap. 923 til HI må styrkes.

Kostholdsråd er viktig klimatiltak

Ifølge Miljødirektoratets rapport Klimatiltak mot 2030 vil et kosthold i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger om å spise mer plantebasert kost og fisk være det klimatiltaket med størst potensial for reduksjon av utslipp av klimagasser i Norge frem mot 2030. Utfordringen er imidlertid at sjømatkonsumet synker. Tiltaket Fiskesprell som bl.a. promoterer sjømat til barn og ungdom er derfor viktig. Biomarint forum støtter regjeringens forslag om å bevilge 3,5 mill. kr. til Fiskesprell under Kap. 900, post 77.

Etter flere år med kutt er det positivt at forskningsbevilgningene nå øker. Det er imidlertid langt fram til 3-prosentmålet, og det trengs sterkere insentiver for at næringslivets FoU-andel skal vokse.

Norge står overfor store omstillingsbehov, og statsbudsjettet må styrke landets evne til å møte disse gjennom investeringer i kunnskap, forskning og innovasjon. Vi må investere mer i utdanning og forskning, og utvikle kapital- og investormiljøer som har insentiver og muligheter til å investere i unge, lovende kunnskapsbedrifter. Dette er avgjørende for å sikre beredskap, konkurransekraft og bærekraftig verdiskaping i årene som kommer.

Tilgang til kapital i tidligfase

Norge har sterke forskningsmiljøer, men ofte mangelfull kapitaltilgang når forskning og utvikling skal tas fra idé og laboratoriestadium til kommersialisering. FoU-baserte prosjekter er ofte svært usikre – teknologien kan feile, markedet kan være umodent, eller det kan ta lang tid før produktet blir lønnsomt. Private investorer krever høy avkastning for å ta denne risikoen, noe som gjør kapitalen dyr eller vanskelig å få tak i. Mange prosjekter havner derfor i et finansieringsgap mellom offentlig støtte til tidlig forskning (for eksempel via forskningsråd eller EU-midler) og privat kapital som først er interessert når teknologien er mer moden og risikoen lavere. Dette gjør at mange gode ideer stopper opp i prototyp- eller pilotfasen.

Staten tilbyr flere virkemidler for å redusere dette kapitaltilgangsproblemet, men det er stor usikkerhet om disse virkemidlene fungerer. Vi anbefaler å evaluere dagens virkemidlers risikokapital til bedrifters tidligfase, og bedrer rammevilkårene for å utløse mer privat kapital, f.eks. gjennom positive skattefordeler.

Akademikerne ber Stortinget:

• bedre rammevilkårene for privat investering i bedrifters tidligfase, gjennom positive skatteincentiver, som skattefradrag ved investering i oppstartsvirksomheter.
• anmode regjeringen om å evaluere dagens virkemidler for kapitaltilgang til bedrifters tidligfase
• følge opp utvidelsen av opsjonsskatteordningen med veiledning og tydelige brukssignaler.

Opptrappingsplan for FoU

EU og Norden satser på FoU for å tette innovasjons- og teknologigapet mot USA og Kina. Stortingets mål er at investeringene i FoU skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030, hvorav 2 prosent fra næringslivet. Hvis norsk næringsliv skal ha noen mulighet til å nå dette målet, må det offentlige investere mer i banebrytende nysgjerrighetsdrevet forskning og virkemidler for å øke næringslivets FoU-innsats. Akademikerne mener det må utarbeides en plan for å trappe opp offentlige FoU-investeringer til minst 1,25 prosent av BNP innen 2030 med formålet å mobilisere mer privat forskningsfinansiering og økt kommersialisering av FoU.  

Akademikerne ber Stortinget:

• anmode regjeringen om en planmessig opptrapping av offentlige FoU-investeringer til 1,25 prosent av BNP frem mot 2030. 

Næringsrettet forskning i Forskningsrådet

Programkategori 17.20, kap. 920, post 70

Forskningsrådets midler gir høyere forskningskvalitet og nødvendig risikoavlastning for næringslivet. Rådets andel av FoU over statsbudsjettet har falt fra 27 % (2018) til 22 % (2025), samtidig som etterspørselen øker.

Det er et stort potensial for å øke omstillingstakten og forskerkompetansen i norsk næringsliv dersom man utnytter den store og økende interessen for Forskningsrådets virkemidler. Eksempelvis mener Akademikerne disse virkemidlene kan styrkes betydelig uten at det går utover kvaliteten i prosjektene:

• Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN): Til tross for stor vekst i antall svært gode søknader får bare rundt 15% innvilget støtte.
• Nærings-ph.d.: Bygger forskerkompetanse; gode søknader avslås pga. begrensede midler.
• Grønn plattform: Viktig for nye verdikjeder og grønn omstilling.

Akademikerne ber Stortinget:

• om å styrke tilskuddet til næringsrettet forskning i Forskningsrådet med formål å mobilisere mer privat forskningsfinansiering og økt kommersialisering av FoU.

Tiltakspakke for stiftelser som investerer i FoU

Norge har få private fond/stiftelser som finansierer FoU. Erfaringer fra Sverige og Danmark viser at slike aktører kan utløse betydelig privat finansiering. NIFU og Oslo Economics peker på tiltak som kan lette etableringer i Norge. Stortinget har bedt regjeringen vurdere hvordan statlig eierskap i virksomheter og investeringer gjennom statlige investeringsfond kan fremme FoU-intensiteten i norsk næringsliv.

Akademikerne ber Stortinget:

• Legge frem en tiltakspakke som legger til rette for flere forskningsstiftelser og mobiliserer langsiktig kapital.
• Følge opp at regjeringen utreder hvordan statlig eierskap i virksomheter og investeringer gjennom statlige investeringsfond kan fremme FoU-intensiteten i norsk næringsliv.

Grunnbevilgning til teknisk-industrielle institutter

Instituttsektoren er avgjørende for teknologi og konkurransekraft. De tekniskindustrielle instituttene har 11 % grunnfinansiering, som vrir innsatsen mot etablerte markeder og svekker kapasiteten til fornyelse.

Den lave grunnfinansieringen gjør at instituttsektoren har sin oppmerksomhet primært mot det etablerte næringslivet. Med høyere grunnbevilgning vil instituttene i større grad kunne bidra til å utvikle nytt næringsliv som er nødvendig for å møte de omstillingsbehovene vi står ovenfor.

Akademikerne ber Stortinget:

• Øke grunnbevilgningen med 80 mill. kroner i 2026, og legge en trapp mot 15 % innen 2030.

Styrk Klyngeprogrammet

Programkategori 17.20, kap. 2421, post 71

Klyngeprogrammet er et av Norges mest treffsikre virkemidler for innovasjon, omstilling og verdiskaping. De kobler næringsliv, forskningsmiljøer og offentlige aktører, og bidrar direkte til økt konkurransekraft, eksport og grønn omstilling.

Etter flere år med budsjettkutt og realnedgang, risikerer mange klynger nå å måtte redusere aktivitet, samarbeid og internasjonalt arbeid. Dette svekker innovasjonsevnen i hele næringslivet – særlig for små og mellomstore bedrifter som er avhengige av slike samarbeidsarenaer.

For å sikre videre utvikling og unngå tap av kompetanse og samarbeid, bør klyngeprogrammet styrkes med minst 10-20 millioner kroner i 2026.

Akademikerne ber Stortinget:

• Styrker Klyngeprogrammet med 10-20 millioner i 2026

Reverser kuttet i Leverandørutviklingsprogrammet

Programkategori 17.10, Kap. 900, post 81

Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) er viktig for at offentlige virksomheter skal gjennomføre innovative anskaffelsesprosedyrer. LUP har for 2026 fått kuttet sitt budsjett fra 10,3 millioner kroner til 5,4 millioner kroner, altså nærmest en halvering. Det er stort behov for å øke andelen innovative anskaffelser, og bekymret for konsekvensene av kuttet.

Akademikerne ber Stortinget:

• Styrke LUPs arbeid med innovative anskaffelser som stimulerer private FoU-investeringer.

Vi viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring og vil med dette kommentere regjeringens budsjettforslag Nærings- og fiskeridepartementet Kap 920 Norges forskningsråd, post 70, post 71 og post 73.

Styrket konkurranseevne og grønn verdiskaping i næringslivet krever systematisk kunnskapsutvikling

Norsk næringsliv må øke konkurranseevnen og omstillingstakten. Vi må bruke arbeidskraften der den trengs mest ved å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsmåter. Og vi må skape nye arbeidsplasser som gir sosial bærekraft og trygghet, også for kommende generasjoner. Vi trenger nye effektive, trygge og grønne løsninger, og vi trenger dem raskt. Det gir stort behov for systematisk forskning som er uavhengig og etterprøvbar.

NFDs investeringer i næringsretta forskning gjennom Forskningsrådet har en negativ trend. Det er overraskende, i en tid hvor våre naboland og EU gir investeringene i forskning for økt innovasjon og konkurransekraft et kraftig løft. Det vurderes som investering med høy samfunnsøkonomisk avkastning. Konkurransekraft er et internasjonalt kappløp, hvor Norge må holde tritt og samtidig nyttiggjøre oss det internasjonale samarbeidet.

Forskningsinvesteringene må brukes systematisk og treffsikkert

Vi mener det er positivt at regjeringens forslag til statsbudsjett i stort legger opp til realvekst i FoU, men budsjettet svarer ikke ut behovet for økt innsats i næringsrettet forskning for å styrke norsk konkurransekraft og innovasjonstakt.

Bedriftene som kjenner utfordringene og som skal ta i bruk forskningsresultatene, må samarbeide med uavhengige forskningsmiljø for å utvikle ny teknologi og nye løsninger. Virkemidler rettet mot FoU i næringslivet må også utløse finansiering fra bedriftene selv. Innovasjonsfremmende samarbeidsvirkemidler (Grønn Plattform, SFI, KSP, IPN) må tas i bruk i større grad, de gir forskningsresultater som tas i bruk og som gjør bedrifter i stand til å omstille og innovere raskt.

Norge har lav samlet investering i forskning sammenlignet med våre naboland. Særlig er næringslivets investering lav. Vi støtter regjeringens mål om at næringslivet skal øke sin FoU-aktivitet til 2% av BNP. Den faktiske andelen er ca 0,9%. Norges næringslivsstruktur med mange SMB'er fordrer økt offentlig finansiering i en overgang for å styrke forskningssamarbeid mellom bedrifter og anvendte forskningsmiljøer.

Evalueringer viser at bedrifter som samarbeider med forskningsmiljø har høyere verdiskaping i ettertid. Høy forskningsintensitet er fellesnevneren for selskapene som er de nye vekstmotorene globalt. 

Bevilgningene i Forskningsrådet til slikt forskningssamarbeid er redusert over tid. Reduksjonen svekker bedriftenes tilgang til uavhengig, anvendt forskning med god kvalitet og det svekker inntektsgrunnlaget for næringsrettede forskningsinstitutter. 

I sum legger statsbudsjettet opp til den motsatte utviklingen av våre nabolands, ved at rammen for Post 70 Tilskudd til næringsrettet forskning, reduseres med kr 221 MNOK. Dvs at tilsagnsrammen for effektive virkemidler for forskningssamarbeid for næringslivet, som Grønn Plattform og Innovasjonsprosjekter (IPN), reduseres. Det er betenkelig for Norges omstillingsevne og konkurransekraft. Den utviklingen må snus.

Internasjonalt samarbeid om forskning og teknologiutvikling er avgjørende for at Norge fortsatt skal være verdensledende på noen områder og øke konkurranseevnen. For å få fullt utbytte av den norske kontingenten til EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Euorpa, må norske aktører delta aktivt. Pr april 2025 er "returen" av forskningsmidler fra EU på 3,18% av de samlede bevilgningene fra EU, dvs 1,5 mrd euro og vesentlig høyere enn målet 2,8%. Forskningsinstituttene konkurrerer godt og henter hjem store beløp. Den resultatbaserte ordningen Retur-EU er avgjørende for at norske forskningsinstitutter med 10% grunnbevilgning skal ha mulighet til å delta og samarbeide med norske bedrifter og offentlige virksomheter i EUs program. Én krone investert i Retur-EU gir to kroner direkte tilbake fra EU, og gir tilgang til forskning til verdi av ti kroner gjennom samarbeidsprosjektene. Det er derfor viktig at Retur-EU ordningen videreføres som foreslått, slik at forskningsinstituttene kan fortsette det internasjonale forskningssamarbeidet sammen med norske bedrifter. 

Offentlige FoU-midler må brukes målrettet og effektivt, utløse næringslivets egen investering og gi spredningseffekt, slik at fellesskapet får mest mulig igjen for investeringene. SkatteFunn er det eneste rettighetsbaserte og det største virkemiddelet for næringsrettet forskning og utvikling. SkatteFunn er anslått til en provenyeffekt på 3,7 mrd kr i 2025 og 3,8 mrd i 2026. Evalueringer av SkatteFunn viser at ordningen er effektiv som lavterskelmulighet for unge bedrifter og for små og mellomstore bedrifter som ikke har erfaring med FoU. Dette var også målgruppen for SkatteFunn da ordningen ble etablert. For de største prosjektene og de største bedriftene har SkatteFunn imidlertid lav addisjonalitet. Evaluering viser at ordningen i økende grad gir tilskudd og skattelette til utviklingsarbeid (78%) og mindre til forskning. Arbeidet skjer i stor grad i en bedrift, resultatene låses inne i enkeltbedrift. En rapport fra 2023 peker på at SkatteFunn-ordningen er svært raus i forhold til skatteinsentivordninger i våre nordiske naboland. Vi mener ordningen bør vurderes med sikte på å øke forskningskvalitet og innovasjonshøyde og gjenbruke generiske forskningsresultater. 

FFA er fornøyd med følgende i budsjettforslaget:

• Teknologiprofil i de samlede FoU-bevilgningene, bl.a. til kvanteteknologi og fremvoksende teknologier
• Grønn Plattform lyses ut i 2026, men vi er kritiske til at utlyst beløp reduseres sammenlignet med 2025
• De næringsrettede virkemidlene innrettes i stor grad mot å bidra til nullutslipp og konkurransekraft
• Retur-EU videreføres slik at forskningsinstituttene har mulighet til å samarbeide i EUs forskningsprogram sammen med norske bedrifter og hente hjem forskningsmidler fra EU
• Forskningssatsing på forsvarsevne, samfunnssikkerhet og beredskap etableres i Forskningsrådet med midler fra KD og FD

Norge må styrke konkurranseevne og produktivitet i næringslivet. Da må vi investere mer målretta i anvendt og næringsretta forskning. FFA har følgende konkrete forslag for 2026:

• NFD Kap 920 Norges forskningsråd, post 70 Tilskudd til næringsrettet forskning økes med 121 MNOK ut over regjeringens budsjettforslag for å opprettholde nivået fra 2025. Forskningsmidlene må brukes på virkemidler som utløser næringslivets forskningsinvesteringer og øker bruken av forskningsresultater i samfunnet. Dvs til Innovasjonsprosjekt i Næringslivet, Kompetanse- og samarbeidsprosjekt, Senter for forskningsdrevet innovasjon og Grønn plattform. Se gjerne til EUs partnerskap som modell for samarbeid og samfinansiering mellom bedrifter, forskningsmiljø og myndigheter for å nå felles mål.
• NFD Kap.920, post 71 Grunnfinansieringen til de teknisk-industrielle instituttene må økes med 50 MNOK ut over priskompensasjon for å bygge framtidas konkurransekraft i næringslivet.
• NFD Kap.920, post 73 Grunnfinansieringen til primærnæringsinstituttene må økes med 20 MNOK ut over priskompensasjon for å styrke matsikkerhet og bygge framtidas konkurransekraft i blått og grønt næringsliv.
• Justeringer i SkatteFunn må utredes for å sikre at en får mest mulig igjen for statens investering i næringslivets forskning. Med begrensede midler til næringsretta forskning, må pengene brukes så målretta og effektivt som mulig. Mindre endringer kan utløse mer og bedre forskning som spres og gjenbrukes og som dermed gir økt norsk konkurransekraft. En videreutvikling av SkatteFunn-ordningen hvor det gis høyere skattefradrag i prosjekter der bedriftene samarbeider med forskningsmiljøer eller prosjekter med en høyere vitenskapelig risiko, et ekstra skattefradrag for miljøteknologiprosjekter e.l., vil insentivere samarbeid, kvalitet og innovasjonshøyde.

Avgift på mineralgjødsel vil virke negativt på norsk matproduksjon

Felleskjøpet Agri stiller seg negativ til forslaget om å innføre en avgift på mineralgjødsel fra 2027. Det er et grep som vil være negativ for norsk selvforsyning og de mål som er satt for økt norsk kornproduksjon. Stortinget har satt ambisiøse mål for videre utvikling av norsk matproduksjon fra landbruket med konkrete tall for norsk selvforsyning innen 2030. Dette er nedfelt i Meld. St. 11 (2023-2024) – Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmogligheitene i jordbruket, og med oppfølging i de etterfølgende jordbruksoppgjørene. Det er satt et nasjonalt mål om 50 – 70- 90 for økning av norsk selvforsyning av jordbruksprodukter. 50% selvforsyning av jordbruksprodukter, 70% norskandel i kraftfôret og 90% norskandel i matmelet. For å kunne nå disse målene vil det være helt avgjørende å øke norsk hveteproduksjon betydelig.

Innføring av avgift på mineralgjødsel vil kunne bidra til at disse ambisiøse målene ikke kan nås. Avgift på mineralgjødsel vil derfor virke mot sin hensikt og mot sentrale mål i norsk landbrukspolitikk.

Økt kornproduksjon er svaret på økt norsk selvforsyning

Norsk selvforsyning av jordbruksprodukter ligger i dag på ca. 45% og ca. 40% korrigert for bruk av importerte råvarer i kraftfôr. For korn- og kornprodukter har vi fortsatt en betydelig import, særlig for mathvete, hvor norsk selvforsyning varierer fra 25-60%. I tillegg er det en betydelig RÅK import fra EU på forbrukerprodukter i denne kategorien. For å øke norsk selvforsyning på mathvete opp mot 90% vil det kreve en betydelig nasjonal innsats. I tillegg er hvete en viktig ingrediens i kraftfôr produksjonen.

Økte kostnader til mineralgjødsel vil bidra til lavere avlinger.

Hvetedyrking er et krevende håndverk

For å få god og riktig kvalitet på hveten slik at den oppnår de kvalitetskrav som kreves av mølle- og kraftfôr industriene, krever det nøyaktig og riktig oppfølging gjennom vekstsesongen. Dette krever betydelig innsikt og kunnskap av bonden og tilgang på riktig utstyr. Typisk vil en hveteåker som skal få riktig kvalitet kreve én grunngjødsling ved såing og to-tre tilleggsgjødslinger gjennom vekstsesongen. Dette er en stor risiko for bonden da lønnsomheten vil være lavere dersom kornet likevel ikke får matkvalitet pga værmessige forhold. Denne risikoen gjør at mange bønder i stedet dyrker bygg som gir god avling og som krever mindre bruk av innsatsfaktorer.

Høyere kostnader på mineralgjødsel vil føre til at bonden velger bygg i stedet for hvete og vi vil få enda større overproduksjon av bygg.

Mineralgjødsel øker selvforsyningen av protein

I kornproduksjon er mineralgjødsel helt avgjørende for å gi et godt avlingsnivå og riktig kvalitet på kornet. Gjødsling med mineralgjødsel er viktig for å oppnå et høyt proteinnivå. I Danmark var det for >10 år siden strenge restriksjoner på bruk av nitrogengjødsel, noe som medførte et betydelig lavere proteininnhold i kornet. En avgift på mineralgjødsel som resulterer i svakere gjødsling vil gi tilsvarende effekt på proteininnholdet i korn. Allerede i dag er det en meget høy andel importert protein i norsk kraftfôr, og tiltak som øker importbehovet ytterligere vil være kontraproduktivt ift. å nå politiske mål vedr. selvforsyning.

Mindre bruk av mineralgjødsel vil bety økt import av soya.

Bonden tar i bruk ny teknologi

Den norske bonden er teknologi optimist og er ledende i verden i å ta i bruk ny teknologi. Presisjonsutstyr for gjødsling, såing og sprøyting tas fortløpende i bruk og kombinert med GPS teknologi kan bonden gjødsle kun der hvor det er nødvendig på det enkelte skiftet. Utviklingen av teknologien går raskt og presisjonen vil bli så presis at man kan måle hvor mye hver enkelt plante trenger av gjødsel.

Presisjonsteknologi vil bidra til at bruk av mineralgjødsel vil gå ned.

Samspill med andre regulatoriske tiltak

I Europa er det allerede vedtatt regulatoriske tiltak som vil bidra til økte kostnader til mineralgjødsel for bonden. EU’s toll på gjødsel fra Russland og Belarus er under opptrapping, og vil bidra til økte gjødselkostnader. Videre vil EU’s Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM) gi samme effekt på utviklingen av bondens kostnader. En særnorsk avgift vil i tillegg forsterke kostnadsutviklingen ytterligere, og gi norsk matproduksjon ytterligere en konkurranseulempe.

Felleskjøpet Agri SA er et samvirke med 36 000 bønder over hele landet som eiere. FKA er Norges største kornkjøper og kraftfórprodusent med 52 kornmottak og 11 kraftfórfabrikker. Som den største totalleverandøren av driftsmidler til landbruket er vi tett på den norske bonden gjennom hele årsløpet. FKA er også eier i viktige selskaper i kornindustrien som eier av Norgesmøllene og største eier i Graminor. I tillegg er vi markedsregulator for korn, noe som innebærer et stort ansvar for å sikre at den målprisen som blir fastsatt i de årlige jordbruksoppgjørene blir oppnådd og at det sikres en god balanse i det norske kornmarkedet med tilgjengelig korn for kraftfôr- og mølleindustriene gjennom hele året.

Konklusjon:

Uten tilføring av viktige næringsstoffer som fosfor og nitrogen vil norsk kornproduksjon gå ned og man vil ikke nå målene som er satt for økt selvforsyning. Bonden tar ansvar for riktig bruk av mineralgjødsel og det vil virke mot sin hensikt å innføre avgift på mineralgjødsel.

Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL) arbeider for en aktiv og bærekraftig bolig- og bygningspolitikk som sikrer alle en god bolig i et godt bomiljø.
Våre 36 medlemslag har 1 300 000 medlemmer og forvalter om lag 650 000 boliger i 17 000 boligselskap over hele landet.  I 2024 bidro boligbyggelagene til at det ble bygget ca. 2 000 boliger. NBBL arbeider med saker som opptar både boligbyggelag, borettslag og beboere.

Boligbyggingen i Norge er fortsatt på rekordlave nivåer, og krisen har nå vedvart i tre år. Krisen skyldes økte materialkostnader, høy rente, strengere offentlige krav og lang saksbehandlingstid, som samlet har gjort nybygging ulønnsom.

Lite tyder på at markedet alene vil løse dette. Finansdepartementets anslag om 12 prosent vekst i boliginvesteringene neste år virker for optimistisk. Norges Bank og SSB anslår henholdsvis 7,5 prosent og –2,7 prosent, noe som fremstår mer realistisk gitt siste års salg av nye boliger.

Avvikling av «flertrinnsmodellen» for nyboligbygging

NBBL ser med stor bekymring på at den såkalte «flertrinnsmodellen» - eller fritaksmodellen ved overføring av tomter til et borettslag (også omtalt som borettslagsmodellen), foreslås avviklet. NBBL har advart regjeringen mot denne endringen, og har foreslått en justering av skattelovens §7.3.

NBBLs støtter at fritaksmodellen avvikles for omgjøring av eksisterende utleieleiligheter til borettslag. Skattereglene må skille mellom finansielle aktørers skatteplanlegging, og boligbyggelag og andre som ny bygger boliger for vanlige folk. Skatteregler for boligbygging i borettslag må ikke skille seg negativt fra tilsvarende regler for eksempel næringsbygg.

NBBL foreslår derfor at fritaksmodellen videreføres i forbindelse med nybygging av boliger når tomt legges inn i nytt borettslag.

Så godt som alle boligbyggere bruker fritaksmodellen når en tomt tas ut av tomtebanken og overføres til AS som bygger et borettslag. Regjeringens forslag om avvikling av fritaksmodellen for boligbygging betyr høyrere kostander for nye boliger. Dette betyr færre rimelige borettslagsboliger, og boligene som bygges vil bli dyrere.  Ifølge våre anslag vil en borettslagsleilighet på 100 kvm bli kr 300 000 dyrere. Regjeringens forslag vil føre til at man får solgt vesentlig færre slike boliger, og at der dermed blir bygget vesentlig færre boliger.

Vår medlemsundersøkelse viser at fjerning av fritaksmodellen kan føre til at minst 3 500 boliger droppes eller utsettes. NBBL mener at de foreslåtte overgangsordningene er utilstrekkelige og at overgangstiden er for kort, noe som vil redusere boligbyggingen.

Regjeringen mener at fjerning av fritaksmodellen ikke vil få store langsiktige konsekvenser for boligbygging og boligpriser. NBBL kan imidlertid ikke se at vurderingen bygger på reel innsikt i nyboligmarkedet. Regjeringen erkjenner at tiltaket kan gi tap av tomteverdier, men overser at dette reduserer kapitalgrunnlaget for nybygging.

NBBL foreslår: Næringskomiteen anmoder om at regjeringens forslag ikke innføres i forbindelse med nybygging av boliger når tomt legges inn i nytt borettslag. De foreslåtte endringene gjøres kun gjeldende for omdanning av eksisterende utleieboliger.

Matsentralene sørger for trygg, effektiv og rettferdig omfordeling av overskuddsmat til mennesker som trenger mathjelp, og bidrar dermed til å bekjempe to store samfunnsutfordringer - fattigdom og klimaendringer. I fjor reddet matsentralene 6000 tonn spiselig mat som ellers ville blitt kastet. Det tilsvarer 12  millioner måltider.  På den måten gir matentralene i Norge mat, mennesker og miljø en ny sjanse. 

Flere mennesker sliter

Stadig flere mennesker har behov for mathjelp i Norge. Tallene fra Fattigdomsbarometeret er klare: Nesten 1 av 10 av oss sliter med å få endene til å møtes i 2025. 10% av barn i Norge vokser opp i fattigdom Det betyr at i hver skoleklasse er det minst to barn som lever i fattigdom. Våre tall viser at av de som mottar mathjelp, øker gruppen barnefamilier mest.  

Matsentralene samarbeider med 550 ideelle organisasjoner, som gir mathjelp til de som sliter mest. Et stort flertall av våre samarbeidspartnere tilbyr mer enn matutdeling, og forteller at maten og matfellesskapet ofte er inngangsbilletten til mer og varig hjelp i en vanskelig livssituasjon. Mat fra matsentralene er mer enn et måltid. Det kan være veien ut av fattigdom.

Kampen mot matsvinnet er kampen for klima og miljø

Matsvinnet utgjør en stor trussel mot klima og miljø. I Norge kaster vi 450 000 tonn mat hvert år . Det tilsvarer lastebiler fulle av mat som står i kø fra Oslo til Bergen. Av dette er 173 000 tonn mat fra bransjen, som matsentralene potensielt kan redde og omfordele til de som trenger det mest. De 6000 tonnene vi redder i dag utgjør bare 3 %, så potensialet er enormt. 

Matsentralen sitter på løsningen

Det er i dag åtte matsentraler i landet, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør, samt paraplyen Matsentralen Norge. Kostnadene knyttet til husleie og strøm ved hver matsentral, samt transportkostnader for frakt av overskuddsmat, er betydelige. Driften belager seg på et stort antall frivillige, og til sammen er det kun 32 ansatte fordelt på de ni enhetene i nettverket.  I tillegg er vi en arbeidsplass som jobber for inkludering og bidrar til at mennesker som står utenfor arbeidslivet, får en ny sjanse.

Vår forretningsmodell er enkel: Vi sørger for at overskuddsmaten fra bransjen omfordeles trygt, effektivt og rettferdig til organisasjonene som møter mennesker som trenger mat. Det krever et godt system for logistikk, samhandling med partene, sørge for mattrygghet og sikre at maten kommer dit den trengs mest. De senere årene har vi videreutviklet vår verdikjede, og har i dag et velfungerende system for omfordeling. 

Vi har også utviklet nye metoder for å kunne få tak i mat vi ikke tidligere kunne redde. Gjennom Matsentralen Måltid, som samarbeider med produksjonskjøkkenet til Kirkens Bymisjon, lager vi ferdigretter av bl.a storhusholdningsprodukter. Mange av de som mottar mathjelp har ikke ressurser eller mulighet til å lage maten selv. Ferdigmåltidene kommer til de mest sårbare blant oss og utgjør et viktig og avgjørende supplement blant våre tjenester. Men vi klarer langt fra å dekke behovet med dagens situasjon. 

Vi har også jobbet for å øke andelen av frukt og grønt, sunn og næringsrik mat skal være stikkordet for mathjelpen fra matsentralene. Gjennom satsingen på Matsentralen Primær kan vi flere steder i landet ta imot og gi nytt liv til ukurante grønnsaker. Her er potensialet enormt, og effektene store hvis vi får støtte til videreutvikling. 

Matredderskolen er vår store satsing mot barn og unge. Halvparten av matsvinnet i Norge skjer i forbrukerleddet, og det er gjennom barna vi har sjansen til å skape en fremtid som virkelig reduserer matsvinnet, og hvor matsvinn blir til måltider. Vi er i ferd med å bygge opp en nasjonal Matredderskole der barn lærer om bærekraften i å redusere matsvinnet og å lage mat av overskuddsmaten fra matsentralene. Matredderskolen er en suksess, men vi når fortsatt bare en brøkdel av behovet og potensialet er stort for å nå ut til alle skoler i Norge.

Matsentralene har en nøkkelrolle i det store matsvinnløftet

Vi får ikke til et krafttak mot matsvinn uten en kraftfull politikk. Matsentralene i Norge har hatt en rivende utvikling de siste ti årene. Vi har i alt omfordelt omkring 35.000 tonn - eller 70 millioner måltider. Sammen med matbransjen og ideell sektor har vi vært viktige bidragsytere i arbeidet for å redusere matsvinn og gi både mat, mennesker og miljø en ny sjanse. De siste årene har vi sett et økende behov for en tydeligere matsvinnpolitikk som gir bransjen de nødvendige verktøyene til å velge donasjon av spiselig overskuddsmat. Vi er glade for den nylig vedtatte Matsvinnloven, og ser frem til at flere av tiltakene fra Matsvinnutvalget blir realisert.

Vi er glade for å kunne være en god samarbeidspartner for alle aktører i realiseringen av en forsterket matsvinnpolitikk, noe som også bekreftes av den nøkkelrollen matsentralene gis i Stortingets nylig vedtatte Matsvinnlov. Behovet for våre tjenester vil øke betydelig når kravet til donasjon lovfestes. Samtidig er det fortsatt et økende behov for mathjelp. Støtten til matsentralene fra Landbruks- og matdepartementet er en forutsetning for at vi kan løse vårt samfunnsoppdrag. 

Vi har stor tro på den nye og forsterkede politikken, og Matsentralen både kan og vil ta denne viktige nøkkelrollen. Det er nødvendig både for for å realisere loven og en forsterket matsvinnpolitikk, samt for å tilrettelegge for omfordeling til de mest sårbare menneskene i samfunnet. En forutsetning for å lykkes i dette arbeidet er å ruste opp matsentralene med bemanning, økt satsing på transport samt utvikling av digitale løsninger som sikrer trygg, effektiv og rettferdig omfordeling av overskuddsmat.  Bare slik kan matsentralene  bidra til det store løftet for å redusere matsvinnet med 50 % innen 2030.

Økt støtte nødvendig for å realisere matsvinnpolitikken

Støtten fra departementet på 25 millioner har stått stille de siste årene, uten justeringer for pris- og lønnsvekst. Hvis myndighetene mener alvor og faktisk ønsker å realisere den vedtatte matsvinnloven, må støtten til matsentralene økes. Vi har argumentert for at en økning til 34 millioner vil sette oss i stand til å møte endringene og ivareta den viktige rollen med omfordeling av mer overskuddsmat. Ved å investere i matsentralene skal vi øke fra 6 000 til 12 000 tonn omfordelt mat i tiden fremover, og vi vil kunne hjelpe dobbelt så mange mennesker. Uten en økning til matsentralenes arbeid, vil det være vanskelig å realisere ambisjonen om å halvere matsvinnet i Norge. Budskapet vårt er klart: Vi trenger mer penger for å 1) redde mer av den store mengden spiselig mat som ellers ville blitt kastet, 2) hjelpe flere mennesker som trenger mathjelp og 3) bidra med nødvendig  kunnskap, veiledning og effektive tiltak for å få til det store matsvinnløftet. Vi håper næringskomiteen deler våre ambisjoner, og ser hvor mye verdi som skapes av lite –  både for mat, mennesker og miljø.

Fellesforbundet mener regjeringen legger fram et budsjett som i hovedsak viderefører viktige rammer for norsk næringsliv, men som mangler nødvendig ambisjon for nærings- og eksportpolitikken. 

Vi støtter arbeidet for et enklere og mer samordnet virkemiddelapparat, og er positive til at Siva rendyrkes som virkemiddel for industriutvikling. Samtidig er vi kritiske til kuttene i de næringsrettede ordningene. 

Regjeringen legger opp til at næringslivet i større grad skal finansiere omstillingen selv. Men i en tid preget av geopolitisk uro, handelskonflikter og økende behov for grønn omstilling, trengs et sterkere offentlig engasjement og et kraftfullt virkemiddelapparat. Land vi konkurrerer med, som Tyskland og Frankrike, satser målrettet på grønne løsninger gjennom statlig støtte og risikokapital. Investeringene som kreves for å kutte utslipp og utvikle ny teknologi er store, og kan ikke bæres av private aktører alene. 

Forskning, utvikling og testing av ny teknologi – samt nye produksjonsmetoder – er avgjørende for å sikre effektivitet og konkurransekraft i en framtid der nullutslippsløsninger etterspørres. Uten statlig risikoavlastning og støtte i en tidlig fase risikerer vi at kapital og kompetanse flyttes ut av landet, og at norsk industri mister fart, arbeidsplasser og verdiskaping – med konsekvenser for velferden. 

Fellesforbundet vil derfor peke på tre områder som bør styrkes – ikke svekkes:

1. Eksportreformen – Hele Norge eksporterer

Eksportreformen Hele Norge eksporterer har vært et viktig grep for å styrke norsk eksport og bidra til økt verdiskaping. Tidligere hadde satsingen egen finansiering, men midlene foreslås nå overført til Innovasjon Norge. Denne endringen må ikke svekke arbeidet, som fortsatt er i en tidlig fase. 

Reformen har til nå hatt en årlig bevilgning på rundt 100 millioner kroner, noe Nasjonalt eksportråd selv vurderer som utilstrekkelig. Når midlene nå legges til Innovasjon Norge uten økning, mener Fellesforbundet at det likevel må bestå et eget råd for koordinering av arbeidet – sammensatt av fagpersoner, næringslivsrepresentanter og partene i arbeidslivet. 

Mange små og mellomstore bedrifter mangler kapasitet til å bygge nettverk og utforske nye markeder. Det trengs derfor målrettede ordninger som hjelper disse bedriftene ut i verden, særlig dersom målet om 50 prosent økt eksport innen 2030 skal nås. 

Fellesforbundet mener Hele Norge eksporterer må videreføres i tråd med Nasjonalt eksportråds anbefalinger, og få økte midler til både styre og oppfølging – slik at målet om 50 % økt eksport kan nås. 

Fellesforbundet foreslår derfor en økning på 200 millioner kroner til eksportreformen.

2. Innovasjon Norge

Regjeringen foreslår å redusere lånerammen for Grønn industrifinansiering fra 5 til 4,1 milliarder kroner, sette låneordningen for bygging av miljøvennlige skip på pause, samt redusere miljøteknologiordningen med 72 millioner kroner. 

Dette er alle tiltak som bidrar til å redusere risiko når norsk industri og næringsliv skal omstille seg. En svekkelse av disse ordningene vil føre til at Innovasjon Norge i enda større grad må bortprioritere prosjekter med potensial for å bli grønne og konkurransedyktige i framtiden.  

Fellesforbundet ber om at kuttene reverseres. 

3. Siva

Fellesforbundet støtter regjeringens mål om å rendyrke Siva som virkemiddel for industriutvikling. Samtidig er vi bekymret for at bevilgningen på 218,5 millioner kroner til Katapultordningen og Grønn plattform i 2026 er for lav til å gi nødvendig kraft i satsingen. 

Disse ordningene er nøkkelverktøy for testing, pilotering, utvikling og kommersialisering av ny teknologi, og spiller en avgjørende rolle i å bygge nettverk og samarbeid som styrker konkurransekraften i norsk næringsliv. 

Dagens bevilgningsnivå gir lite handlingsrom til å videreutvikle ordningene. Skal Siva bidra til å løfte industrien, må det være rom for å prøve ut nye løsninger og bygge kapasitet på områder som automasjon, digital produksjon og mer effektiv ressursbruk. Uten en slik satsing risikerer vi at utviklingen bremser – nettopp når omstillingstakten burde øke. 

Fellesforbundet mener derfor at både Katapultordningen og Grønn plattform må styrkes betydelig, og foreslår en økning på 250 millioner kroner for å sikre en mer framtidsrettet industri- og næringspolitikk. 

Sirk Norge er en non-profit bransjeorganisasjon og Norges største fellesskap for aktører innen avfall, gjenvinning og sirkulærøkonomi. Våre rundt 200 medlemmer kommer fra hele landet og er aktører fra både offentlig og privat sektor.

Gjenvinningsbransjen sysselsetter nesten 13 000 personer og omsetter for mer enn  50 milliarder kroner årlig. 

De politiske intensjonene og argumentene har vært klare i mange år:

• EU-kommisjonens sirkulære handlingsplan påpeker at “en rask overgang til en mer sirkulær økonomi er en forutsetning for omstilling til lavutslippssamfunn og redusert tap av biologisk mangfold”. EUs ambisjon er å doble sekundær materialbruk, fra 11 til 22 % i inneværende tiår.
  
  
• Regjeringens visjon har siden 2021 vært at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi. Vi har imidlertid fått varsel fra ESA for manglende måloppnåelse - og har ikke en gang data om vår sekundære materialbruk. 

Som ekspertgruppens rapport “Ikke rett fram” og Sirk Norges egen Sirkrapport 2025 viser: vi ligger langt bak skjema til å oppfylle nasjonale mål og forpliktelser, og det er behov for en rekke nye og kombinerte virkemidler. 

De politiske virkemidlene glimrer dessverre fortsatt med sitt fravær: 

• Sirk Norge konstaterer at regjeringens forslag til budsjett - TROSS anbefalingene fra ekspertgrupperapporten “Ikke rett fram” - IKKE har planer om nye avgifter rettet mot omsetning av jomfruelige eller fossilt baserte ressurser.

• Sirk Norge ser heller ikke spor av at regjeringen har planer om å introdusere andre virkemidler, som i samspill med økonomiske virkemidler i det næringsrettede virkemiddelapparatet kan akselerere den sirkulære omstillingen i Norge.

Øremerking er regjeringens og Stortingets verktøy for å prioritere.
Visjonen om å være et foregangsland krever nettopp det - prioritering!

Sirk Norge ber derfor medlemmene i Næringskomiteen om å sikre at Statsbudsjettet for 2026 tar oss fra ord til handling!

Sirk Norges forslag er derfor å øremerke:

• 400 millioner kroner i Forskningsrådets program Grønn Plattform til utlysninger rettet mot verdikjeder som ikke har oppnådd nasjonale utsorterings- og gjenvinningsmål (herunder 25 % gjenvinning av kritiske råmaterialer, og 1 TWh årlig økning av biogassproduksjon)
  
  Fordeling:
  - 200 millioner via NFD kap 920
  - 150 millioner via ED kap 1825 og 1850
  - 50 millioner via KLD kap 1410

• 300 millioner kroner i Forskningsrådet til et nytt program for etablering av nasjonal IT-infrastruktur og standarder for interoperabilitet for datafangst og datadeling om ressurser og avfall
  
  Fordeling:
  - 150 millioner via KLD kap 1410
  - 100 millioner via NFD kap 920
  - 50 millioner via DFD kap 1540 og 1541
  
  
• 200 millioner kroner til Miljødirektoratet til en ny tilskuddsordning Sirkulærsats
  
  Fordeling:
  - 200 millioner via KLD kap 1420
  
  
• 100 millioner kroner til Forskningsrådet og Innovasjon Norge for FoU-tilskuddsordning og ny rådgivningstjeneste rettet mot samordnet endring av forretningsmodeller på tvers av bedriftsnettverk og verdikjeder
  
  Fordeling:
  - 50 millioner via NFD kap 920 og 2421
  - 50 millioner via KLD kap 1410

Sirk Norge tar ikke stilling til om Stortinget skal omfordele eller øke rammen i statsbudsjettet  - det overlater vi til stortingets medlemmer å vurdere. Sirk Norge påpeker bare hva som er nødvendig for å starte omstillingen til en mer sirkulær og bærekraftig økonomi.

Deler av disse utlysningsmidlene kan for øvrig tilordnes / administreres under Samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi.

Kåre Fostervold

Adm. dir.

Sirk Norge

Virke reiseliv representerer over 1 600 virksomheter i hele verdikjeden av reiselivsnæringen, fra innkommende reiseoperatører, overnatting og servering, til opplevelser og kultur.

Reiselivsnæringen omtales som en viktig del av norsk næringsliv, med betydning for verdiskapning, sysselsetting og eksport. Målet for reiselivspolitikken er størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Det legges vekt på at næringen skal være konkurransedyktig, ha lavere klima- og miljøavtrykk, respektere naturens og lokalsamfunnenes tålegrenser, og bidra til lønnsomme helårsarbeidsplasser og attraktive reisemål over hele landet.

Reiselivsnæringen består av flere bransjer, hvor de viktigste er overnatting, aktiviteter, servering, attraksjoner/severdigheter, møter/arrangementer, kultur/underholdning, transport, informasjon og formidling, samt handel og tilknyttede tjenester. Reiselivsnæringen står for 4,2 prosent av BNP, er en av Norges største eksportnæringer og sysselsetter 182 900 årsverk (SSB:2019.)

Oppfølging av den nasjonale reiselivsstrategien (programområde 17)
Nasjonal reiselivsstrategien 2030 «Sterke opplevelser, små avtrykk» har tydelige mål om å øke verdiskapingen og jobbskapingen i en av Norges største eksportnæringer og sysselsetter, men også bidra til attraktive lokalsamfunn og fornøyde innbyggere over hele landet ved å satse på målgrupper med høy betalingsvillighet og økt gjenkjøp. Samtidig skal reiselivet bidra til at Norge blir et lavutslippssamfunn.

Virke reiseliv er positiv til at flere tiltak i strategien har vært fulgt opp og arbeides med i regjeringen. Samtidig er det avgjørende at reiselivsnæringen er godt koblet på tiltaksområdene for å sikre bred forankring.

Forslag fra Virke reiseliv:

• Virke reiseliv ber regjeringen om å følge opp tiltakene i Nasjonal reiselivsstrategi ved at de gjennomgås og prioriteres i et tett samarbeid med bransjeorganisasjonene i næringen.

Internasjonal markedsføring (Kap. 2421, post 74)
Regjeringen foreslår en økning på 3,9 mill. kroner til 205 mill. kroner i bevilgning til internasjonal markedsføring av Norge som reisemål til Innovasjon Norge. Økningen er så marginal at den blir spist opp av lønns- og prisvekst. I tillegg må vi være oppmerksomme på at internasjonale innkjøp og drift av Innovasjon Norges utekontorer, grunnet en svakere norsk krone, har blitt dyrere. Dette øker realnedgangen ytterligere.

Den internasjonale konkurranse er hard, og marginene i bransjen små. Skal vi lykkes med en omstilling av norsk reiseliv både i en mer bærekraftig retning og innenfor en digital omveltning er næringen avhengig av Innovasjon Norge som en motor. Markedene må påvirkes til å besøke landet vårt gjennom hele året, tiltak må vris mot riktige målgrupper og produkt og opplevelser i tråd med det. Da er bevilgning til påvirkning av markedene og omstilling av næringen avgjørende. 

Forslag fra Virke reiseliv:

• Bevilgningen til internasjonal markedsføring av Norge som reisemål (Kap. 2421 Post 74) bør økes med 50 mill. kroner til 255 mill. kroner for å øke nødvendig omstilling- og verdiskapingsevne i norsk reiselivsnæring.

Oppfølging av «Hele Norge eksporterer» (Kap.2421, post 74)
På området reiseliv er Virke er positiv til at eksportreformen «Hele Norge eksporterer» og at midler til strategiske satsinger på eksportfremme videreføres.

Nasjonalt eksportråd har tidligere foreslått direkte eksportfremmende tiltak med en bevilgning på 40 mill. kr pr år med satsinger over minimum tre år i perioden 2025-2030, supplert med egenbidrag fra næringen.

Forslag fra Virke reiseliv:

• Virke reiseliv ber om at de foreslåtte tiltakene med tilhørende bevilgning på 40 mill. kroner pr år i eksportsatsingen for reiseliv innføres.

Forenkling i merverdiavgiftsreglene for reiseliv (Kap. 5521 post 70 Finansdepartementet)

Dagens merverdiavgiftsregelverk er unødvendig komplisert og uoversiktlig for reiselivsnæringen. Virksomheter må forholde seg til mange ulike satser (0%, 12%, 15%, 25%), unntak og uforutsigbar praksis fra skattemyndighetene, noe som medfører høye administrative kostnader, usikkerhet og ulik praksis mellom aktører, konkurranseulemper mot utlandet og hemming av innovasjon og utvikling i reiselivsnæringen. Virke foreslår å forenkle merverdiavgiftsregelverket ved å

1) innføring av marginordning for pakkereiser (TOMO), slik at elementene som inngår i en pakkereise bare avgiftsbehandles én gang. En ordning lik TOMS-ordningen i EU.

2) hovedytelseslære for servering av frokost i forbindelse med overnatting og servering av mat og drikke i forbindelse med persontransport, slik at overnattingen/reisen får én avgiftssats. 

En slik forenkling vil gi store administrative besparelser og samfunnsøkonomiske gevinster, uten at provenyinntektene til staten reduseres ifølge en ny utredning PwC har gjort for Virke. PwCs utredning inneholder konkrete forslag til lovtekst samt provenyberegninger. Virke deler gjerne dette med komiteen, og ber komiteen anmode regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med et forslag om forenkling.

En konkurransedyktig og grønn insentivordning for film- og serieproduksjoner (Kap. 334, post 72) 

Den internasjonale filmindustrien er enorm, i rask vekst, og veldig mobil. En god insentivordning for film- og serieproduksjoner vil trekke store inntekter til Norge, øke aktivitet og investeringer i hele landet og skape arbeidsplasser. Regjeringens veikart for kreativ næring omtaler insentivordningen for film- og serieproduksjon. Virke mener det er behov for en mer offensiv oppfølging av denne ordningen. Det vil være både økonomiske og klimamessig klokt å legge til rette for at flere innspillinger av norske filmer og serier kan skje i Norge fremfor å måtte flytte produksjoner ut av landet.

Virke mener at ansvaret for ordningen, når den er blitt regelstyrt, bør flyttes fra Kulturdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet.

Forslag fra Virke reiseliv:

• Regjeringen styrker den økonomiske rammen i insentivordningen for film- og serieproduksjoner slik at den blir internasjonalt konkurransedyktig og fremmer forslag i statsbudsjettet for 2026 om å gjøre ordningen regelstyrt.

NHO Reiseliv takker for muligheten til å gi våre kommentarer til neste års statsbudsjett. Vi er den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet i Norge.

De viktigste punktene for NHO Reiseliv i neste års budsjett er   

• Eksportsatsing reiseliv må videreføres  
• Innovasjon Norges markedsføringsarbeid bør tilføres mer midler for å imøtekomme kostnadsøkninger  
• Stortingets vedtak og intensjon må følges: Besøksbidrag skal kun være mulig i kommuner med særlig stor belastning 
• Det er sterkt behov for at fylker og kommuner får virkemidler for å regulere parkering og korttidsutleie 
• Rekrutteringen til mat- og måltidsnæringen må sikres. 

Oppfølging av «Hele Norge eksporterer» og internasjonal markedsføring (Kap. 2421, post 74) 

Regjeringen har gjort økt eksport til en viktig målsetting og lansert eksportreformen «Hele Norge eksporterer» med Nasjonalt eksportråd. For budsjett for 2026 foreslår Næringsdepartementet å flytte denne satsningen fra til Kap. 940, post 70 til Kap. 2421, post 74.  

Eksportsatsingen for reiselivet ble lansert av regjeringen 8.11.2024.  Satsingen skal gjøre reiselivsnæringen bedre rustet til å lykkes i det internasjonale markedet, og målrettede tiltak skal bidra til flere helårige arbeidsplasser og en mer bærekraftig næring. Når denne satsningen flyttes, er det svært viktig at reiselivsatsningen videreføres og gjennomføres, da det er bredt forankret i næringen og vil ha positiv effekt på norske reiselivsbedrifters eksport- og konkurranseevne. 

De aller fleste steder i Norge trenger heller flere besøkende og har godt med plass til flere, med et gjennomsnittlig hotellbelegg på rundt 54 %, med andre ord er står 46 % av rommene tomme rundt om i norske kommuner. NOU 2023:10 Leve og oppleve bekrefter dette: "Mange norske reisemål har imidlertid ikke utfordringer med «overturisme», men har behov for flere besøkende for å styrke lønnsomheten i næringen."  

Norge trenger å styrke arbeidet med å fylle sengene. Internasjonal markedsføring blir stadig dyrere da mange av kostnadene går til internasjonale innkjøp, grunnet en svakere norsk krone. Kampen om gjestene er ikke blitt noe mindre og “kostnaden per klikk” stiger betydelig pga. økt internasjonal konkurranse og plattformbasert aktivitet. 

Derfor er det beklagelig at Regjeringen foreslår kun 205 millioner til internasjonal markedsføring av Norge som reisemål til Innovasjon Norge, samme sum som i 2025. Når bevilgningen ikke engang indeksreguleres og det tas høyde for lønns- og prisvekst, betyr det at det er et reelt kutt i markedsføringen av Norge som reisemål. Forslaget til statsbudsjett betyr altså at Norge vil sakke akterut i konkurransen om gjestene i 2026. Helst skulle denne bevilgningen økes med 50 mill. kroner til 255 mill. kroner. Sekundært mener NHO Reiseliv at bevilgningen bør indeksreguleres.  

Besøksbidrag (kapittel 5, programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser)  

Næringsdepartementet skriver at “Stortinget vedtok besøksbidragsloven våren 2025. Lovens formål er å gi kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet et verktøy til å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder (...) Departementet vil følge opp lovvedtaket.”  

Når Næringsdepartementet nå går i gang med arbeidet med å innrette denne ordningen i tråd med Stortingets vedtak i juni i år, er det svært viktig at Næringsdepartementet sørger for at Stortingets intensjon blir fulgt. Begrepet "særlig stor belastning" er også noe annet enn "belastning" eller "stor belastning". Det er "særlig stor belastning" som må legges til grunn. Det kan derfor ikke være opp til kommuner og destinasjoner selv å definere hvorvidt de har en slik «særlig stor belastning» eller ikke. Som daværende leder av næringskomiteens Erling Sande (Sp) sa i Stortinget da loven ble vedtatt: «Det dreier seg bare om en håndfull kommuner eller områder som har disse særskilte utfordringene.» 

Stortinget har bestemt at cruise skal omfattes fra dag én. Dette bekreftet også statsråden fra talerstolen under behandlingen av lovforslaget. En ilandstigningsavgift kan bidra til bedre styring og rettferdig kostnadsdeling. De kommuner som opplever press og belastning fra cruisegjester gjennom cruiseavgiften vil få et virkemiddel til å håndtere dette. Dette gjør det naturlig og selvsagt at cruisebelastning ikke kan brukes som begrunnelse for å avgiftsbelegge hotellgjester.  

Fylker og kommuner må få virkemidler til å regulere parkering og korttidsutleie 

I forbindelse med vedtaket om besøksbidrag, vedtok også Stortinget Vedtak 916: "Stortinget ber regjeringen vurdere om parkeringsregelverket bør justeres for i større grad å imøtekomme utfordringen med stor pågang av turister til enkelte områder og mulighet for å sikre inntekter til fellesgoder." Dette er svært viktig at Stortinget sørger for at regjeringen følger opp dette vedtaket. Det er økende frustrasjon med bobilparkering og villcamping i Norge, som skaper kø, forsøpling og er en lite lønnsom type turisme for Norge. Vi er blant de mest liberale landene i Europa når det kommer til regler og håndheving. Det er nødvendig at fylker og kommuner får flere virkemidler knyttet til dette.  

NHO Reiseliv foreslår at Stortinget gjør følgende vedtak: Stortinget ber regjeringen utrede hvordan stat, fylke og kommune kan få anledning til å forby overnatting for bobiler og liknende der det er et problem.   

De siste årene har Airbnb og andre plattformbaserte reiselivskonsepter vokst betydelig. Dette bidrar til et større mangfold i reiselivsnæringen, men det følger også med utfordringer som har blitt tydeligere de siste årene. Dette handler særlig om at kommunene mangler oversikt over omfanget, som er kritisk for planlegging av boligbygging, infrastruktur og beredskap.  

Mangelen på oversikt over antall turister, når de kommer og hvor de er, kan føre til for mye trykk på lokal infrastruktur og bli et irritasjonsmoment for lokalbefolkningen. Det vil også kunne føre til at det blir vanskelig å oppdrive leieboliger for studenter, sesongarbeidere og lokalt bosatte fordi utleiere heller leier ut til turister for en høyere pris. 

EUs nye regelverk «Short-Term Accommodation Rental Services Regulation» åpner opp for at plattformselskaper deler informasjon om utleieaktivitet med nasjonale og lokale myndigheter dersom disse krever det. NHO Reiseliv mener tiden er inne for Norge å iverksette regler i tråd med dette.  

NHO Reiseliv foreslår at Stortinget gjør følgende vedtak: Storting ber regjeringen fremlegge forslag om registreringsplikt og adgang til kommunene til å sette makstak på korttidsutleie 

Rekrutteringen til mat- og måltidsnæringen må sikres (kap. 1138, post 76 på Landbruks- og matdepartementets budsjett) 
 
NHO Reiseliv støtter regjeringens forslag om å etablere en søkbar tilskuddsordning for opplæringskontor i restaurant- og matfag, og regjeringens begrunnelse i at vi må styrke rekrutteringen til fag som norsk næringsliv er avhengig av.  

Gjennom målrettet rekrutteringsarbeid har næringen, skoler og opplæringskontorene snudd den negative søkerutviklingen til restaurant- og matfag. Støtten til rekrutteringsprosjektet Smak deg frem har mottatt fra Landbruks- og matdepartementet tidligere, har også bidratt til endringen. Samtidig ligger antallet utdannede kokker stabilt på rundt 500 årlig – langt under det forventede behovet frem mot 2030. 

NHO Reiseliv skulle gjerne ha sett at det også ble bevilget midler til å støtte og videreutvikle de kokkene i serveringsbransjen som hevder seg på høyt internasjonalt nivå – gjennom blant annet støtte til Bocuse d’Or og Kokkelandslaget.  Støtte til kokkekonkurranser gir synlighet, kompetanseløft og styrker verdiskapingen i norsk mat- og reiselivsindustri. Vi etterlyser fortsatt politisk vilje og strategisk innsats for å opprettholde og utvikle bransjen gjennom slike konkurranser, og mener dette bidrar til å posisjonere Norge internasjonalt. NHO Reiseliv bidrar gjerne i arbeidet med å utforme søkerkriteriene, og ser frem til å følge utviklingen videre. 

Fiskebåt viser til kapittel 919, post 73, om tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift. Dette må ses i sammenheng med kapittel 13.12.3 i skatte- og avgiftsproposisjonen om CO2-avgift på mineralske produkter. Vi viser også til kapittel 10.1 i skatte- og avgiftsproposisjonen om beregning av produktavgift.

Fiskebåt vil gi ros til regjeringen for å ha lyttet til Fiskebåts innvendinger til beregningsmetoden for produktavgiften i fiskerinæringen. Gjennom grepene som regjeringen nå foreslår, sparer fiskeflåten rundt 65 millioner kroner årlig i produktavgift. Fiskebåt vil også gi ros til regjeringen for at den reverserte og utsatte vedtaket om å nekte fiskefartøyer adgang til å bunkre avgiftsfritt i utenriksfart i sommer. Fiskebåt er samtidig urolig for konsekvensene det vil ha om adgangen for fiskefartøyer til å bunkre avgiftsfritt som skip i utenriksfart opphører 1. januar 2026, og vil på det sterkeste fraråde dette. 

Fiskebåt er positiv til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kompensasjonsordningen for C02-avgift med 140 millioner kroner til 640,4 mill. kroner for 2025. Det er også positivt at regjeringen for å øke forutsigbarheten til ordningen varsler at den vil videreføre ordningen i 2026 ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2027.  Fiskebåt mener likevel det er uheldig at bevilgningen kommer på etterskudd, og mener at bevilgningen for 2026 burde vært avklart under behandlingen av 2026-budsjettet, og ikke 2027-budsjettet.  

Fiskebåt mener at selv om intensjonen med enkelte av elementene i regjeringens forslag om CO2-avgiften for fiskeflåten i statsbudsjettet er god, vil resultatet bli et alfor komplekst regelverk, økte klimagassutslipp, redusert verdiskaping og svekket beredskap på kysten. 

Fiskebåt mener at målsettingen må være å fiske tilgjengelige fiskekvoter med lavest mulig klimagassutslipp. Det innebærer å legge til rette for at fiskeflåten i størst mulig grad bunkrer i Norge, og slik at bunkringen blir omfattet av det særnorske omsetningskravet for biodrivstoff. Også det særnorske omsetningskravet innebærer en konkurranseulempe for den norske fiskeflåten, men Fiskebåt tror det er en viss betalingsvillighet i fiskeflåten for å redusere klimagassutslippene. I tillegg påløper det kostnader og tidstap ved å gå omveier om utenlandsk havn eller ved å bunkre til havs. Det mest målrettede tiltaket for å stimulere fiskeflåten til å bunkre i Norge er å samordne norske klimaavgifter for fiskeflåten med avgiftsnivået i landene rundt oss. Inntil videre innebærer dette et fritak for CO2-avgiften for fiskeflåten. Fiskebåt vil derfor oppfordre Stortinget om å frita fiskeflåten for CO2-avgiften. 

Villfisk er klimavennlig og proteinrik mat, og i samsvar med FNs bærekraftmål er det viktig å høste tilgjengelige norske fiskeressurser i havet. Klimapolitikken må derfor ikke gi som resultat at norske fiskekvoter blir stående igjen ufisket i havet.

Havgående fiskefartøyer er mobile og trenger normalt ikke bunkre oftere enn annenhver måned. Dette gir fartøyene en stor grad av fleksibilitet i forhold til hvor de bunkrer. Særnorske avgifter og omsetningskrav for biodrivstoff i Norge vil føre til at fiskefartøyene som kan det velger å bunkre i andre land, eller til havs. Dette er en dårlig løsning som bidrar til økte utslipp og karbonlekkasje. Økte bunkringer i utlandet og til havs svekker samtidig driftsgrunnlaget for bunkersstasjonene langs kysten, og vil føre til nedleggelser. Dette vil svekke beredskapen langs kysten. Det er også en reell fare for større landinger av norsk fisk i utlandet, og at fartøyene i større grad kjøper servicetjenester i utenlandske havner.

Norsk fiskerinæring er sterkt konkurranseutsatt, og Fiskebåt mener at norske fiskefartøyer må gis tilnærmet like rammevilkår med de land vi konkurrerer med, også i klimapolitikken. Det vises her til at det meste av konkurranseutsatt industri i Norge er inkludert i EUs klimakvoteordning (EU-ETS), og får dermed like konkurransevilkår. Fiskeflåten tilhører ikke-kvotepliktig sektor, og blir derfor omfattet av den særnorske CO2-avgiften.

De to mest aktuelle alternativene for å sikre likeverdige konkurransevilkår for fiskeflåten i hele EØS-området er å innlemme fiskeflåten i EUs klimakvoteordning (EU-ETS), eller at klimaavgiftene harmoniseres. Å innlemme fiskeflåten i EU-ETS står ikke på dagsorden i EU, og det synes lite aktuelt på kort sikt. Det andre alternativet kan oppnås ved å frita den norske fiskeflåten for CO2-avgift, slik det er flertall for på Stortinget, eller det kan oppnås gjennom en vesentlig høyere bevilgning over statsbudsjettet til kompensasjonsordningen for fiskeflåten. Totalt bruker fiskeflåten ca 440 millioner liter marin gassolje i et normalår, og dersom alt skal bunkres i Norge med full avgift vil det i henhold til forslaget om en CO2-avgift på 4,42 kr pr liter i 2026 innebære totalt 1,945 mrd. kroner i CO2-avgift for fiskeflåten. I tillegg kommer en merkostnad for omsetningskravet for biodrivstoff på mellom 300 og 400 mill. kroner.

Det er fortsatt målsettingen å halvere klimagassutslippene til fiskeflåten fra 2005 til 2030, jamfør klimapartnerskapet for innenlandsk skipsfart og fiske. Det er samtidig en målsetting at dette skjer gjennom reelle utslippskutt i fiskeflåten, og ikke gjennom karbonlekkasje til andre land eller til internasjonalt farvann. Det er forventet svært lav fornyingstakt i fiskeflåten de nærmeste årene på grunn av dårlige kvoteutsikter og økte byggekostnader. Utslippskutt må derfor i stor grad skje innenfor eksisterende fiskeflåte. Fiskebåt mener at vi i 2030-perspektivet bare har tre muligheter for signifikante utslippskutt i den norske fiskeflåten:

• Gjennom økt innblanding av biodrivstoff
• Gjennom energieffektivisering
• Gjennom endringer i fiskeripolitikken

Det er samtidig viktig at avgiftspolitikken innrettes slik at fiskefartøyene bunkrer der det er mest hensiktsmessig, og slik at insentivene til unødig gangtid av avgiftsmessige årsaker elimineres. Erfaringene fra i sommer da adgangen til å bunkre avgiftsfritt for fiskefartøy i utenriks fart ble fjernet for en kort periode, og bunkringen flyttet seg fra Norge til andre lands havner og til havs, illustrerer hvordan en uheldig avgiftspolitikk bidrar til å øke utslippene fra fiskeflåten. Samtidig er dagens ordning der fiskefartøyene i starten av turen må anløpe en utenlandsk havn for å få avgiftsfritak heller ingen god løsning, og den fører også til økte utgifter, uhensiktsmessig gangtid og større klimagassutslipp enn nødvendig.

Fiskebåt mener at målsettingen må være å redusere de faktiske klimagassutslippene til den norske fiskeflåten. Da må vi for det første unngå at fiskeflåten går omveier for å bunkre avgiftsfritt. I tillegg er det viktig at fiskeflåten i størst mulig grad bunkrer i Norge, og slik at bunkringen blir omfattet av omsetningskravet for biodrivstoff. 

Fiskebåt mener det er viktig å etablere støtteordninger som kan utløse potensialet for energieffektivisering i fiskeflåten. Uavhengig av hvilke energibærere som blir valgt i fremtiden, vil det være en gevinst i å redusere energiforbruket. I regi av klimapartnerskapet for innenlandsk skipsfart og fiske arbeides det med å kartlegge mulighetene for energieffektivisering i flåten, og næringen vil om kort tid foreslå konkrete tiltak for myndighetene. Fiskebåt mener at både Enova og en forlenget NOx-avtale vil kunne være viktige virkemiddel for å gjennomføre energieffektiviserende tiltak i fiskeflåten. 

Når det gjelder fiskeripolitikken er det satt i gang et arbeid for å se på klimaeffekten av ulike fiskerireguleringer. Fiskebåt mener det ligger et stort potensial for å redusere klimagassutslippene gjennom å liberalisere fiskeriregelverket. For å redusere klimagassutslippene er det også nødvendig å diskutere strukturpolitikken i fiskeflåten, men dette er et omstridt fiskeripolitisk spørsmål. Også bruk av flyfrakt for å bringe fisken til markedet burde gis større oppmerksomhet. 

Den økonomiske situasjonen er som kjent svært krevjande for mange kommunar og fylkeskommunar. Det påverkar tenestene til innbyggarane. Kommunar og fylkeskommunar skal også bidra til å utvikle heile samfunnet, som til dømes tilrettelegga for næringsutvikling, klimatilpassing og omstilling til lågutsleppssamfunnet.  Det krev ein betre kommuneøkonomi.  

Fylkeskommunane er ein viktig bidragsytar i samfunnsutviklinga vår. Som regional næringsutviklar arbeidar fylkeskommunane med regionale strategiar for næringsutvikling, har eit medeigaransvar for Innovasjon Norge og samarbeider med kommunane om næringsutvikling, omstillingsutfordringar og arealplanlegging. Dette er heilt sentralt for å legge til rette for å skape arbeidsplassar og verdiskaping i heile landet.   

 Samfunnsoppdrag om sirkulærøkonomi og fylkeskommunane si Missions- satsing: 

Eit konkret døme på KS og fylkeskommunane sitt strategiske arbeid med næringsutvikling er Missions-satsinga: eit samarbeid mellom KS, fylkeskommunane, Innovasjon Noreg, Forskningsrådet og Siva. Målet er å utvikle 100 grøne industriområde med netto nullutslepp innan 2030, gjennom sirkulære verdikjeder og industrielle symbiosar.  Dette er i tråd med delmål 3 i regjeringa sitt samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi.

 Verkemiddel som Grøn plattform, miljøteknologiordninga, gründertilskot, grønt investeringstilskot, lånerammene for grøn industrifinansiering og regionale utviklingsmidlar er viktig for å oppnå desse måla. I budsjettforslaget er det foreslått store kutt i desse verkemidla. Dersom det nasjonale samfunnsoppdraget for sirkulærøkonomi og den regionale satsinga på grøn næringsutvikling skal lukkast må det tilførast meir ressursar.  Næringslivet kan ikkje klare ei slik omstilling aleine.  

 Dei regionale utviklingsmidlane (KDD, kap. 553) er redusert med 200 millionar i budsjettforslaget:

Oppstartstilskot 1 er foreslått flytta frå posten regional utvikling hjå KDD til NFD- Innovasjon Norge som ein landsdekkande ordning. Dette gjer at fylkeskommunal styring vert svekka, og det verker i praksis som kutt i regionale utviklingsmidlar. KS er samde i at det er for lite midlar til oppstart i sentrale strøk, men da bør dei aukast med frie midlar, ikkje redusere distriktsmidlane. 

 I forslaget til statsbudsjett er Forregion foreslått nedlagt. Forregion gir bedrifter over heile landet si fyrste tilgang til forsking og har utvikla eit effektivt nettverk som mobiliserer næringslivet til nasjonale og internasjonale FoU-ordningar. I 2024 vart regionale forskingsfond nedlagt. Dette vil svekka den totale forskingsinnsatsen, i ei tid der FoU er svært naudsynt blant anna for å oppnå lågutsleppssamfunnet. 

Forslag om at Inkubatorar og næringshagar flyttast frå Siva til Innovasjon Norge 

KS støttar dette under føresetnad av fortsett regional styring.  

Regionale utviklingsmidlar og andre næringspolitiske verkemidlar må sjåast i samanheng. Det handlar om arbeidsplassar, innovasjon og framtidig verdiskaping i heile landet.  

 Reiseliv:

Reiselivet i framtida må vere berekraftig – økonomisk, sosialt og miljømessig. Det skal ta vare på naturen, på lokalsamfunnet og på både reisande og fastbuande. Samfunnsutvikling handlar blant anna om langsiktig arealbruk. Det dreiar seg om utbygging av infrastruktur, stads - og sentrumsutvikling, næringsutvikling og miljø. 

 Fleire fylkeskommunar og kommunar arbeider med besøksforvaltning, men dei treng også finansiering. Å kunne ta inn besøksbidrag er svært viktig for kommunane. Det vil koma både lokalsamfunn og tilreisande til gode. Betre finansiering gjer at ein kan legga mykje betre til rette både for fastbuande, besøkande og næringslivet. 

 Det er positivt at Stortinget vedtok lova om besøksbidrag våren 2025 og mange kommunar ser fram til at lova trer i kraft.  

 LUP Leverandørutviklingsprogrammet for innovative offentlege anskaffingar:  

Nasjonalt program for Leverandørutvikling (nå LUP) blei etablert i 2010 av NHO og KS for å mobilisera offentleg sektor til å bruke anskaffingar  som eit strategisk verktøy for nyskaping, innovasjon og næringsutvikling. LUP har knytt til seg ei rekke større offentlege verksemder som partnarar. Programmet har vist seg å vera ein ein kraftfull motor for grøn omstilling, eksport og tenesteutvikling. Gevinstanalysar viser potensielle innsparingar i milliardklassen på fleire av de gjennomførte anskaffingane. Til tross for dokumentert effekt og brei støtte i sektoren, ver det føreslått ein halvering av tilskotet til LUP i forslaget til statsbudsjett for 2026. Forslaget reduserer tilskotet frå 10,3 til 5,4 mill., og KS ber om at dette blir reversert. 

KS er bekymra for konsekvensane dette vil ha for programmets arbeid, særleg knytt til å behalde spisskompetansen som er utvikla og framdrifta i store felles prosessar som er satt i gang innanfor EPJ- anskaffingar, forsvarssektoren, infrastruktur, grøn maritim transport og VA-feltet. 

Veterinærordninga er på landbruksdepartementet sitt budsjett føreslått med 207 mill., der 4 mill. skal gå til ei mentorordning for nyutdanna og nytilsette veterinærar:

KS støttar ei mentorordning, og det var eit av tiltaka føreslått i rapporten om tilgang på veterinærtenester i 2023. Ordninga skal stimulere fleire til å ville arbeide med produksjonsdyr i distrikta.  

KS får tilbakemelding frå kommunane om at det er store utfordringar med å sikre ei stabil veterinærvaktordning. Det er både mangel på veterinærar og  mangel på veterinærar som ynskjer å arbeide med store produksjonsdyr og store kostnadar for kommunane. For å fylla vaktlistene har mange kommunar valgt å legga til pengar frå eiga kommunekasse for å trekka til seg veterinærar. Lova opnar for dette. Denne praksisen har eskalert og denne lønsdanninga har spreidd seg i veterinærkretsane. Dette utfordrar ein allereie stram kommuneøkonomi og det er difor krevjande å få etablert ei tilfredsstillande veterinærordning over heile landet. 

Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur

Sanitetskvinnene er en solid sosial entreprenør med en stolt historie som strekker seg tilbake til 1896. Vi er Norges største kvinneorganisasjon med 44 000 medlemmer og 550 lokalforeninger. Vi eier et trettitalls virksomheter i spennet fra store sykehus som leverer til spesialisthelsetjenesten til små og mellomstore virksomheter som Kvinnehelsehus, Fontenehus, rehabliteringsinstitusjoner og omsorgsboliger.  

Historisk har Sanitetskvinnene opprettet velferdstilbud som manglet i samfunnet, slik som tuberkulosesykehus og helsestasjoner. Den dag i dag jobber vi fremdeles for å tette hull i velferdsstaten og utvikler nye tilbud som et supplement til det offentlige.  

Våre virksomheter har en lang og stolt historie som innovative bidragsytere, og Sanitetskvinnene er pionerer innen utviklingen av helse- og omsorgstjenester i velferdsstaten. Vi er en betydelig samfunnsaktør som eier og driver virksomheter innenfor et stort mangfold av velferdstjenester, og er en viktig forskningsaktør innen kvinnehelse. Siden 1896 har våre virksomheter drevet forskning og innovasjon. 

Det har lenge vært et uttalt politisk mål å styrke ideelle virksomheter. Vi opplever dessverre at det motsatte skjer. Det har vært en tendens til at tiltak som skal stramme inn for kommersielle drivere også har rammet ideelle drivere, mens grep som er ment å tilrettelegge for privat drift har vært langt mer fordelaktig for kommersielle drivere enn ideelle. Som ideell aktør opplever vi at vi ikke har tilgang til de samme verktøyene og ressursene som annen privat virksomhet har. Sanitetskvinnene ber om at næringskomiteen tar de nødvendige grepene for å sikre økt innovasjon og vekst, også i ideell sektor. 

Vi ber om: 

• At ideelle aktører sikres tilgang på innovasjonsmidler i virkemiddelapparatet slik det private næringslivet har.  

• Opprettelse av pott for innovasjon i ideell sektor på 55 millioner. 

• En strategi for å styrke ideell sektor. 

Sikre tilgang for ideelle aktører til Innovasjon Norges virkemiddelapparat (Kap.2421) 

Innovasjon Norges virkemiddelapparat tilgjengeliggjøres for en rekke næringer og virksomheter, men i liten grad ideell sektor. Flere av løsningene som tilbys kunne passe for utvikling av våre virksomheter innen spesialist- og kommunehelsetjenesten, samt våre Kvinnhelsehus. Det er flere forskjellige løsninger som omstillingsmidler og ulike støtteordninger som kunne vært relevant for våre ideelle virksomheter – men vi er ikke kvalifisert til å søke og kriteriene treffer ikke helt. Som ideelle aktører, faller våre virksomheter ofte utenfor tildelingskriteriene fordi vi ikke tar ut profitt, ikke driver eksportrettet virksomhet eller har økt fortjeneste som formål. Likevel drives det både forskning, utvikling og innovasjon i våre virksomheter som hele samfunnet, også næringslivet kan dra nytte av. Sanitetskvinnene mener det er behov for å breie ut Innovasjon Norges formål slik at ideelle aktører ikke ekskluderes fa tilskuddsordningene og ber komiteen se på ulike måter dette kan løses på, gjennom oppdragsbrevet, målrettede midler eller annet. 

Opprettelse av innovasjonspott til ideelle aktører (Ny post)  

Sanitetskvinnene ønsker å bidra mer i den ideelle veksten i helsesektoren, og spesielt innenfor de områder hvor vi ser at sårbare faller mellom tjenestenivåene eller der lav kapasitet reduserer de svakeste mulighet til å få tilstrekkelig behandling. Ideelle aktører har lav eller ingen egen risikokapital, og anbud som virkemiddel vil alltid skje innenfor allerede etablerte tjenestenivå. Vi har ikke som formål å skape økonomisk overskudd til eierne, men å øke samfunnsnytten og kommer derfor ofte skjevt på virkemidlene som er rettet mot tjenester som skaper overskudd for eierne. Vi utvikler heller ikke typisk eksportindustri, men kan utvikle metoder som kan spres til andre land. Som et målrettet tiltak for å øke andelen ideelle og bidra til nyskaping, foreslår Sanitetskvinnene at det settes av midler til en egen innovasjonspott. Mange aktører i ideell sektor har etterspurt en slik pott over flere år, men vi har enda ikke opplevd at regjering eller Storting har vist vilje til å prioritere dette. Vi vil derfor igjen understreke viktigheten av å satse på ideell sektor, for å beholde våre virksomheter i tiden fremover. En innovasjonspott for ideell sektor kan for eksempel gi støtte til utvikling og oppstart av virksomhet der det er behov, eller til å dekke oppstartskostnader for utvikling av nye metoder. Potten bør være i størrelsesorden 55 millioner og det bør sikres minimum 3 års finansiering før det går over til ordinær drift.    

Strategi for ideell vekst 

Det er uttalt politisk mål å øke andelen ideelle aktører i velferden. Skal vi lykkes med det, trengs det målrettede tiltak. En av anbefalingene fra avkommersialiseringsutvalget, var å få på plass en strategi for ideell vekst for å realisere dette målet. Sanitetskvinnene ber om at Stortinget jobber for en slik strategi. Våre ideelle virksomheter faller ofte mellom stoler, da vi verken er næring eller et offentlig tilbud. Likevel skaper vi store verdier i samfunnet. Sanitetskvinnene ber om at midler til å sette i gang arbeidet med en ideell strategi, bevilges over næringskomiteens tildelte budsjettkapitler.  

Regjeringens forslag til statsbudsjett har en svak klimaprofil. Aldri har det vært foreslått ny politikk som kutter mindre enn i årets klimastatus og –plan. Budsjettforslaget innebærer høyere klimainntekter (1,6 mrd. kr i økt CO2-avgift alene) og en reversering av klimautgifter.    

Nasjonal koordinering CCS-infrastruktur  

ZEROs forslag: +100 mill. kr til Siva, for utvikling av nasjonale industriklynger med fellesløsninger for transport og lagring av CO2. 

Stor geografisk spredning og dimensjonering av infrastruktur er en barriere for å realisere CCS. ZERO foreslår at Gassnova og Siva får i oppgave å peke ut og klargjøre egnede lokasjoner langs kysten hvor det er behov for felles infrastruktur for mellomlagring, sett i sammenheng med CCS-klynger og industriparker. 

Nasjonal havnestrategi 

ZEROs forslag: en nasjonal havnestrategi som ivaretar behov for omstilling, forsvarsevne og industriell verdiskaping. 

ZERO støtter utredningen av et generelt krav om bruk av landstrøm i havner med sikte på innføring i løpet av 2027. Dette vil bidra til forutsigbarhet for havner og redere. Det er også bra at Kystverkets to tilskuddsordninger for logistikkforbedringer og mer miljøvennlige havner videreføres. Men fortsatt trengs det mer politikk for kostnadseffektiv omstilling av havner.  

Ny maritim strategi 

Utslipp fra innenriks sjøfart og fiske er stabile, og oppdaterte tall viser at varslet politikk ikke gir tilstrekkelige utslippskutt til å nå relevante klimamål. Det er behov for ny politikk for å omstille sjøfarten. Stortinget bør ta initiativ til en ny helhetlig maritim strategi som utreder politikk og virkemidler for å kutte utslipp fra sjøfarten og styrke Norges rolle som en ledende maritim nasjon og eksportør av grønne klimaløsninger. En ny maritim strategi bør sees i sammenheng med en ny havnestrategi. Både den forrige helhetlige maritime strategien og havnestrategien kom i 2015, og er tilpasset et annet verdensbilde enn dagens bilde, preget av geopolitisk uro og økt konkurranse om fremtidens industrier.  

Sunn skatteveksling 

ZEROs forslag: halv moms på frukt og grønt 

ZERO foreslår sunn skatteveksling av matvarer vi skal spise mer av, mot matvarer vi skal spise mindre av. Sunn mat må bli det billigste alternativet, og vil bidra til å bygge et større marked for frukt, grønt og korn produsert i Norge. 

Verbalforslag: offentlige anskaffelser av mat 

Stortinget ber regjeringen sikre at alle offentlige anskaffelser av mattjenester skal være i tråd med gjeldene kostråd, og at norsk frukt og grønt i sesong og norske kornvarer prioriteres. 

Frukt og grønt til alle skolebarn (ny post) 

ZERO foreslår en porsjon frukt og grønt til alle skolebarn. Det skal fortrinnsvis velges norsk i sesong. Dette bidrar til å bygge et marked for norskprodusert frukt og grønt. Usikker provenyeffekt. 

Norsk Hydrogenforum (NHF) takker for muligheten til å gi innspill til forslag til statsbudsjettet for 2026. NHF er den nasjonale bransjeforeningen for hydrogen og hydrogenbaserte produkter som ammoniakk, metanol og e-fuel. Våre medlemmer representerer store og viktige deler av industrien, kraftbransjen, teknologiselskaper, transportsektoren og forsknings- og utdanningsmiljøene i Norge.

Styrking av klimatiltak er en forutsetning for næringslivets konkurransekraft

Det er svært uheldig at regjeringen vil kutte i sitt viktigste klimapolitiske virkemiddel, Enova. Det vil gi færre investeringer i utslippsfri teknologi og gå ut over industriens mulighet til å omstille seg og opprettholde norsk konkurransekraft. NHF foreslår derfor at det ikke kuttes, men at Enova i kap. 1428 tilføres ytterligere 1,5 milliarder kroner.

EU-kommisjonen kobler nå handel, økonomi, sikkerhet og klima mye tettere sammen enn før, og de fremhever at dette er en bevisst strategi for å sikre framtidig vekst. Det er derfor skuffende at regjeringen i stor grad legger opp til klimatiltak og industribygging i andre land ved kjøp av kvoter.

Behov for sterk satsing på innovasjon og teknologiutvikling

Vi er bekymret for at kutt i det næringsrettede virkemiddelapparatet bidrar til lavere innovasjonstakt, og at Norge sakker akterut. Innovasjon og utvikling er avgjørende for at Norge skal kunne opprettholde teknologilederskap både i industri og maritim sektor. NHF mener derfor at midlene til Miljøteknologiordningen i Kap. 2421 post 76 bør økes slik at det kan gis nye tilsagn i 2026. Katapultordningen under Siva utgjør viktig testinfrastruktur for hydrogennæringen, øvrig industri og maritim sektor. Katapultene utvides med noder i distriktene og får dermed flere oppgaver. En videreføring av dagens finansieringsnivå er derfor ikke tilstrekkelig, og post 71 i Kap. 2426 må styrkes. 

Satsingen på utslippsfri skipsfart er en forutsetning for eksport av maritim teknologi

Det er positivt at regjeringen vil innføre krav om klimagassreduksjoner fra viktige segmenter i innenriks sjøfart, som offshore-fartøy og fartøy i akvakulturnæringen. I neste anbudsperiode bør Kystruten også gå på nullutslipp.

I forslag til statsbudsjett tilføres tilskuddsordningen Hurtigbåtprogrammet 246,7 millioner kroner. Det er positivt med nye midler til utslippsfrie hurtigbåter, men innsatsen må økes for utvikling av hydrogendrevne hurtigbåter for de lengste strekningene. NHF mener videre at regjeringen nå bør varsle når det kommer krav til utslippsfrie hurtigbåter, for å bygge videre på det gode utviklingsarbeidet som er gjort.

NHF støtter midler til Grønn Plattform

Grønn plattform bidrar til prosjekter med stort verdiskapingspotensial. Dette er et viktig virkemiddel for forskning, utvikling og testing som kan legge grunnlaget for kommersialisering og skalering. Flere hydrogenprosjekter har tidligere fått støtte fra Grønn Plattform, og NHF mener det er positivt at regjeringen vil sette av en totalramme på 644,5 millioner kroner til dette formålet.

I en urolig verden øker betydningen av det eksportrettede virkemiddelapparatet

I en tid med handelsbarrierer og geopolitisk uro skaper det utfordringer for norsk eksportrettet industri. Det er viktigere enn noen gang at det eksportrettede virkemiddelapparatet bistår med å posisjonere norsk næringsliv. NHF støtter at det eksportrettede virkemiddelapparatet satser på de viktigste markedene, som for hydrogennæringen er EU/EØS, Storbritannia, asiatiske land som Japan og Sør-Korea, og Nord-Amerika. Det er positivt at Innovasjon Norge vil etablere et system for innkommende næringslivsdelegasjoner.

Norsk og global hydrogennæring er i vekst

Som følge av geopolitisk uro, kostnadsøkning og regulatorisk usikkerhet er det nå krevende for hydrogennæringen. På tross av dette går utviklingen stegvis i riktig retning. NHFs oppdaterte kartlegging av det norske hydrogenlandskapet fra september i år viser 217 ulike prosjekter knyttet til produksjon, sluttbruk, teknologi og forskning. Det siste året er hydrogen tatt i bruk i industri, skipsfart, tungtransport, på anleggsplasser, og det jobbes med hydrogenbasert luftfart. Hittil er det tatt 19 investeringsbeslutninger for produksjon av fornybart og lavkarbon-hydrogen tilsvarende nærmere 20.000 tonn. Dersom alle planene for hydrogenproduksjon realiseres, kan det i Norge produseres 489.000 tonn i 2030 og 1.151.000 tonn i 2035.

Multiconsult har på vegne av Energidepartementet kartlagt den totale omsetningen i hydrogennæringen i 2023 til 4 milliarder kroner, hvorav 2,9 milliarder er knyttet til eksport og inntekter utenlands. Det er mer enn 1 100 årsverk som arbeider fulltid med hydrogen. I tillegg til utslippskutt vil oppskalering av hydrogen bidra til industriutvikling og verdiskaping.

Ifølge Hydrogen Council øker hydrogeninvesteringene globalt med minst 50 % årlig, fra 10 milliarder dollar i 2020 til 110 milliarder dollar i 2025. Ifølge IEA er veksten for hydrogen så sterk at den følger samme tempo som andre klimateknologier, som solceller. Norge har flere komparative fortrinn langs hele verdikjeden, og en kraftfull satsing på hydrogen kan sikre norsk teknologilederskap og eksport i et globalt marked.

Innspill til merknader:

• Komiteen anmoder regjeringen om å øke tilførsel av midler til Enova med 1,5 mrd. for å akselerere Norges omstilling mot lavutslippssamfunnet og sikre norsk konkurransekraft.
• Komiteen anmoder regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med tidspunkt for innføring av krav til utslippsfrie hurtigbåter for å bidra til økt eksport av teknologi i maritim sektor.

Framtiden i våre henders innspill til næringskomiteens arbeid med Statsbudsjettet 2026 

Budsjettkapitlene fordelt næringskomiteen har et stort potensial til å kutte mer klimagassutslipp og bevare mer natur. Vi er glade for å se at det skjer positive grep i regjeringens budsjettforslag, men mener budsjettet har stort ubenyttet potensiale for kutt i klimagassutslipp.  

For andre år på rad avlyser regjeringens forslag til statsbudsjett et klimamål for 2030. I fjor ble det gjennom Klimastatus og -plan fullstendig klart at Omstillingsmålet om 55 % nasjonale kutt innen 2030 røk. I år er det klart at gapet mellom de norske utslippsmålene i den felles måloppnåelsen med EU (under innsatsfordelingen) og regjeringens klimahandling er så stor at det er umulig å hente inn. Miljødirektoratet har utredet en rekke tiltak i ikke-kvotepliktig sektor og konkludert med at å få nordmenn til å spise i tråd med kostrådene er det mest effektive tiltaket i ikke-kvotepliktig sektor fram mot 2030. Å omstille matpolitikken i tråd med kostholdstiltaket krever forutsigbare planer og gradvise endringer, slik at bønder, natur og klima blir ivaretatt. Det er positivt at regjeringen i budsjettet planlegger for å gå i dialog med landbruket om klimakutt, men det er langt fra tilstrekkelig. Vi ber derfor Stortinget bidra til å realisere tiltaket. Her er det store muligheter i landbrukspolitikken og – budsjettet.  

Sammendrag av våre prioriterte innspill for landbrukskapitlene  

• Kapittel 1138, post. 70 Matsentralen Norge. Påløpt økning (mill) fra proposisjonen: 10 

• Kapittel 1115. Mattilsynet. Påløpt økning (mill) fra proposisjonen: 30. Øremerket til oppfølging av matsvinnloven 

• Utvide fra kronetoll til prosenttoll på flere matvekster, som løk og eple. Påløpt økning (mill) fra proposisjonen: Ikke beregnet, men økt inntekt 

• Kompensasjon for foreslått avgift på mineralgjødsel. Tilsvarende proveny.  

Provenyet fra tollendring vil avhenge av en rekke faktorer. Vårt helhetlige innspill til statsbudsjettet, som også inkluderer andre budsjettrammer, sparer mer penger enn det bruker. 

Merknader til neste års jordbruksoppgjør  

Framtiden i våre hender har respekt for at innretning og nivå på tilskudd til landbruket avgjøres i jordbruksoppgjøret. Likevel, i lys av at regjeringen i Klimastatus og –plan viser at utslippene i jordbruket ikke utvikler seg i tråd med klimaavtalen og Paris-forpliktelsene, mener vi det er naturlig at komiteen benytter anledningen statsbudsjettet gir til å legge føringer for neste års oppgjør. I denne sammenhengen viser vi til våre innspill til jordbruksoppgjøret 2026. Våre innspill til summer og innretning er ment som en illustrasjon på mulighetene som ligger i jordbruksoppgjøret.   

I dag går over 90% av tilskuddene til husdyrhold, mens planteproduksjonen avspises med noen få prosenter. Skal vi ha ambisjoner om å øke grøntproduksjonen, må mer av tilskuddene gå til disse – og det bør spesielt være fokus på de små og mellomstore aktørene. Det er svært vanskelig for små aktører å få markedstilgang på grunn av den store maktkonsentrasjonen i butikk- og grossistledd. Som resultat har mange av de minste satset på direktesalg til forbruker gjennom REKO-ring, andelsbruk og markedshager. Disse aktørene mottar nesten ingen midler, men har ofte svært mangfoldig og bærekraftig drift med få innsatsfaktorer - på arealer som ellers ville grodd igjen. Disse aktørene bør styrkes med egne tilskuddsordninger. I tillegg bør man gi bedre markedstilgang til mellomstore grøntprodusenter ved å opprette støtteordninger for felleslagre og –pakkerier, samt andre typer regionssamarbeid. 

Framtiden i våre hender mener derfor at det er behov for at komiteen ber regjeringen bruke jordbruksoppgjøret til å fremme økt grøntproduksjon og kutt i jordbrukets klimagassutslipp.  

Framtiden i våre hender mener også det er avgjørende med en troverdig plan for økt grøntproduksjon og å tilrettelegge for at befolkningen spiser i tråd med kostrådene. 

Matsentralen Norge  

Vi er glade for at støtten til Matsentralen Norge videreføres, men er kritiske til at overføringen ikke er prisjustert. Det vil i praksis si at Matsentralen får et kutt i en tid preget av matkøer og høyt matsvinn. Matsentralen og andre ideelle organisasjoner er et viktig bidrag til å skape trygghet for folk. Ingen skal måtte gå sultne i Norge fordi de ikke har råd til mat. Den nylig vedtatte matsvinnloven inneholder en donasjonsplikt. Det er derfor nærliggende å tenke at behovet for Matsentralen og at tilfanget av mat de håndterer vil øke i 2026 og de kommende årene. 

Framtiden i våre hender ber derfor komiteen øke bevilgningen til Matsentralen Norge med 10 millioner.  

Mattilsynet 

Regjeringen skriver i sitt forslag til statsbudsjett at forskriftene i matsvinnloven vil utformes i 2026 og at loven da kan tre i kraft. Mattilsynet skal fungere som tilsynsorgan for den nye loven. Vi vet fra arbeidet med åpenhetsloven at det krever mye kompetanseheving og arbeid for at et tilsyn skal fungere godt når en ny lov trer i kraft. Vi foreslår derfor å øke overføringen til Mattilsynet med 30 millioner og at dette øremerkes tilsyn og veiledninget med matsvinnloven.  

Overgang fra kronetoll til prosenttoll for epler og løk 

Framtiden i våre hender mener det er riktig å endre tollsatsen fra kronetoll til prosenttoll for epler og løk. Dette er varer vi har gode forutsetninger for å produsere, men der inflasjonen spiser opp effekten av kronetollen og hvor det er høy konkurranse fra utlandet. For å øke selvforsyningen og på den måten styrke beredskapen og produksjonen av frukt og grønt, ber Framtiden i våre hender om at Stortinget endrer tollen for epler og løk. 

Bruk av provenyet på mineralgjødselavgift  

Framtiden i våre hender imøteser den varslede høringsrunden på avgift på mineralgjødsel. Det er behov for å begrense bruken av mineralgjødsel fordi det fører til utslipp av fosfor og nitrogen, som igjen kan danne klimagassen lystgass. Det er fornuftig å prise utslipp for å insentivere til bruk av alternativer. Framtiden i våre hender er imidlertid bekymret for økte kostnader for hardt pressede bønder. Vi ber derfor om at Stortinget ber regjeringen bruke provenyet fra avgiften til å premiere bruk av åkerbønner, erter og andre nitogenfikserende vekster, samt økt bruk av husdyrgjødsel.  

Kap. 1138, post 70: Støtte til Dyrevernalliansen

Dyrevernalliansen arbeider for at flest mulig dyr får et liv verdt å leve. Vi formidler kunnskap og forståelse for dyrevelferd til landbruket, myndigheter og dagligvaresektoren. Vårt utgangspunkt er at god dyrevelferd også er god landbrukspolitikk.

Over mange år har Dyrevernalliansen blitt tildelt statsstøtte over Landbruks- og matdepartementets budsjett. I regjeringens forslag til budsjett for 2026 er statsstøtten til vårt arbeid redusert fra 700 000 til 620 000 – et kutt på 80 000 kroner.

Gjennom de siste syv årene har støtten vi mottar enten stått uendret eller blitt redusert. Vi vil derfor minne om organisasjoner i ideell sektor rammes hardt når prisene og lønnskostnadene øker. Når statsstøtten til vårt arbeid ikke økes, bare reduseres, blir støtten til vårt arbeid i praksis kuttet år etter år. Justert for prisvekst er støttebeløpet som foreslås i 2026 om lag 335 000 lavere enn det var i 2019.

Maksbeløpet for skattefradrag på gaver til ideelle organisasjoner ble også halvert i 2021, fra 50 000 til 25 000 kroner. Dette grepet har isolert sett bidratt til å svekke mulighetene våre til å hente inn frie midler fra private givere. Regjeringen motarbeider oss når vår mulighet til selvfinansiering svekkes, samtidig som den offentlige støtten til vårt arbeid reduseres over tid.

Vi ber videre komiteen merke seg at med regjeringens forslag vil utgiftene til formål tilhørende Landbruks- og matdepartementet samlet sett ha økt med over 15 milliarder kroner siden 2019. Rammen for jordbruksoppgjørene har økt voldsomt, men også utgiftene under budsjettkapittel 1137 har økt med drøyt 27,7 millioner i samme periode. Disse pengene har imidlertid ikke blitt prioritert til dyrevern, og Dyrevernalliansen har siden 2019 fått redusert vårt årlige støttebeløp med 134 000 kroner.

Dyrevernorganisasjonene mottar i dag en svært liten andel av organisasjonsstøtten som tildeles over Landbruks- og matdepartementets budsjetter. Med regjeringens forslag legges det opp til at Dyrevernalliansen kun skal motta 0,8 prosent av bevilgningen som skal støtte organisasjoner tilknyttet landbruket.

Dyrevernalliansen ber derfor om at støtten til vårt dyrevelferdsarbeid økes for å kompensere for lønns- og prisvekst.

Forslag til merknad: Tildelingen til Dyrevernalliansen økes med kr 380 000 for å støtte videre drift. 

Kap. 1112, post 50: Alternativer til dyreforsøk

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 finnes det ingen satsing på alternativer til dyreforsøk.

Norge bruker i dag flere forsøksdyr per innbygger enn noen andre land i verden. De siste 20 årene er det brukt over 45 millioner dyr i norske forsøk. Forbruket har også økt de siste ti årene, sammenlignet med tiåret før. Denne utviklingen er stikk i strid med det felleseuropeiske målet som Norge har tilsluttet seg, om å sikre en «fullstendig erstatning av forsøk på levende dyr til vitenskapelige og utdanningsmessige formål så snart det er vitenskapelig mulig».[1] Norge bruker om lag en femtedel av alle forsøksdyrene som i dag brukes i EU.[2]

Alternativer til dyreforsøk omtales som 3R, som står for Refinement (forbedring slik at dyreforsøkene medfører mindre lidelse og gir vitenskapelig sikrere svar), Reduction (færre forsøksdyr), og Replacement (erstatning av dyreforsøk med andre metoder). De største fremskrittene innenfor 3R i dag gjøres gjennom utvikling av nye metoder som erstatter forsøk på dyr.

Alle våre nærmeste naboland for lengst opprettet et 3R-senter med langsiktig, statlig finansiering som kan fremme alternativer til dyreforsøk. I Norge finnes det i dag kun en ideell organisasjon for alternativer til forsøksdyr, Norecopa, som driftes med bare ett årsverk. Norecopa har begrensede ressurser til drift, besitter ingen forskningsmidler, og har heller ikke som mandat å drive frem ny og banebrytende forskning, slik vi ser fra 3R-sentere i mange andre land.

Under behandlingen av dyrevelferdsmeldingen våren 2025, sluttet flertallet seg til regjeringens forslag om å «utrede hvordan arbeidet med reduksjon, forbedring og erstatning av forsøksdyr (3R) kan organiseres, herunder om ressursene i eksisterende strukturer som Forsøksdyrkomitéen og Norecopa kan utnyttes bedre ved en organisering av et nasjonalt 3R-senter.»[3]

En slik utredning adresserer ikke hovedproblemet. Utfordringen er mangel på ressurser, ikke organisering.

Dyrevernalliansen ber derfor om at støtten til Norecopa økes og at det settes av midler til oppstart av et nasjonalt senter for alternativer til dyreforsøk. 

Forslag til merknad: Tildelingen til Veterinærinstituttet økes med kr 2 millioner og øremerkes drift av Norecopa.

Forslag til merknad: Tildelingen til Veterinærinstituttet økes med kr 20 millioner og øremerkes oppstart av et nasjonalt senter for alternativer til dyreforsøk.

Kap. 1115, post 01: Økte overføringer til Mattilsynet

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 legger opp til å øke driftsbevilgningen til Mattilsynet med om lag 50 millioner kroner. Justert for prisvekst, innebærer dette at bevilgningen neste år vil være tilbake på 2021-nivå. Dyrevernalliansen vil derfor igjen advare om at overføringene til Mattilsynet ikke møter behovet.

Mattilsynet har i dag en rekke lovpålagte oppgaver som må følges opp. Dyrevelferdstilsyn er ikke definert som en «må-oppgave». Mattilsynet påpeker selv i årsrapporten for 2024:
«Det har vært utfordrende å følge opp dyrevelferd i samsvar med planen for 2024. Årsaken er at vi har måttet prioritere pålagte oppgaver innen kjøttkontroll og slakteritilsyn, oppfølging av produsenter med vedvarende utfordringer, samt hendelser, i all hovedsak knyttet til dyrehelse. Situasjonen er ikke enestående for 2024, da vi også tidligere år har måttet omprioritere fra dyrevelferdsarbeidet til andre viktige og/eller pålagte oppgaver.»[4]

I 2019 foretok Mattilsynet 6 663 tilsyn med dyrevelferden.[5] Antall tilsyn falt deretter drastisk under covid-pandemien, og har nå stabilisert seg på et varig lavt nivå. I 2023 gjennomførte Mattilsynet kun 1 975 tilsyn med dyrevelferden.[6] Antall dyrevelferdstilsyn ble altså redusert med over 70 prosent på bare fem år.

Ressurssituasjonen påvirker også Mattilsynets mulighet til å følge opp bekymringsmeldinger fra publikum. I 2019 mottok Mattilsynet 12 447 bekymringsmeldinger om dyrevelferd, hvorav 27,1 prosent ble sendt videre til inspeksjon.[7] I 2024 ble det registrert rekordmange bekymringsmeldinger, hele 13 939. Kun 6,4 prosent av disse ble fulgt opp med en inspeksjon.[8]

Mattilsynet rapporterer også at i 2024 ble hele 43 prosent av bekymringsmeldingene som ble vurdert som relevante og sterke, lagt bort som følge av mangel på ressurser. Dette undergraver tilliten til Mattilsynet som tilsynsorgan og fører til at dyrevelferdskriminalitet får fortsette uten at noe gjøres. De ansatte i Mattilsynet har ropt varsko om disse utfordringene over lengre tid.

Dyrevernalliansen ber derfor Stortinget om å bidra til at Mattilsynet får finansiering til å gjennomføre nødvendige dyrevelferdstilsyn.

Forslag til merknad: Mattilsynets driftsbudsjett styrkes med kr 100 millioner, hvorav kr 20 millioner øremerkes til nye veterinærstillinger for å sikre bedre tilsyn med dyrevelferden.

Kilder

[1] Forskrift 18. juni 2015 om bruk av dyr i forsøk nr. 761, som implementerer EUs direktiv fra 2010 om beskyttelse av dyr som brukes til vitenskapelige formål.

[2] European Commission, Summary Report on the statistics on the use of animals for scientific purposes in the Member States of the European Union and Norway in 2019, 2022.

[3] Innst. 200 S (2024-2025), Innstilling fra næringskomiteen til Meld. St. 8 (2024-2025) om dyrevelferd, avgitt 1. april 2025.

[4] Mattilsynet, Årsrapport for Mattilsynet 2024, 2025

[5] Mattilsynet, Mattilsynets arbeid med dyrevelferd 2019, 2020.

[6] Mattilsynet, Mattilsynets arbeid med dyrevelferd 2023, 2024.

[7] Mattilsynet, Mattilsynets arbeid med dyrevelferd 2019, 2020.

[8] Mattilsynet, Årsrapport for Mattilsynet 2024, 2025.

NHO Service og Handel takker for muligheten til å delta i Næringskomiteens budsjetthøring og sender med dette vårt høringsinnspill. NHO Service og Handel er landsforeningen med flest medlemsbedrifter i NHO. Vi representerer 7 280 medlemsbedrifter, som til sammen sysselsetter 150.000 arbeidstakere.  

Våre medlemsbedrifter er til stede i alle kanter av landet, hvor de bidrar aktivt i sine lokalmiljøer. De fleste er små- og mellomstore bedrifter som skaper verdier i små og store bygder og byer. Medlemmene våre er også for mange en vei tilbake til arbeidslivet og de er ofte ungdommers første møte med arbeidslivet. De er lokale, ofte lokalt eid og viste i pandemien at de utfører samfunnskritiske oppgaver.

Brukthandel og reparasjon

Norge er i verdenstoppen i høyt materielt fotavtrykk per innbygger. Skal vi få fart på sirkulærøkonomien, må vi stimulere til mer ombruk og gjenbruk av varer. Derfor må det lønne seg for forbrukerne å velge brukt eller å reparere.   Klima- og miljødepartementet har hatt på høring rapporten "Ikke rett fram" med anbefalingene fra ekspertgruppen om sirkulærøkonomi. Regjeringen må raskt følge opp arbeidet og komme med tiltak som støtter oppunder mer brukthandel og reparasjoner.

NHO Service og Handel mener at dagens innretning på merverdiavgiftssatsene ikke stimulerer til dette. Derfor mener vi at merverdiavgiften på brukthandel og reparasjoner må fjernes. Da vil det bli attraktivt for flere forbrukere å velge å handle brukt fremfor nytt, samtidig som det også blir mer attraktivt for handelsnæringen å utvikle nye forretningsmodeller som å tilby reparasjon av varer.   

Fjerne tekstiltollen

NHO Service og Handel peker på at dagens tollregelverk gir urimelige konkurransevilkår. Et tydelig eksempel på dette er tekstiltollen. I dag er det ikke toll på plagg som norske forbrukere bestiller fra utenlandske nettbutikker og - plattformer, så lenge plagget koster under 3000 kroner. Norske butikker, både fysiske og nettbutikker, må betale toll på alle tekstiler fra første krone. Dette medfører en markant konkurranseulempe for norske handelsaktører. NHO Service og Handel mener at denne urimelige konkurransevridningen må opphøre og at tekstiltollen må fjernes for å sikre at norske butikker og utenlandske nettbutikker har like konkurransevilkår.

Styrke ambisjonene for forenkling

Mange av våre medlemmer opplever at de påføres stadig flere rapporteringskrav som stjeler tid og ressurser fra verdiskaping. Derfor er det helt nødvendig å forenkle kravene bedriftene og bedriftsledere må etterleve. NHO gjennomførte en medlemsundersøkelse i oktober 2023, som viser at kun 0,3 prosent av medlemsbedriftene har opplevd at "den administrative byrden" for dem har blitt mindre de to siste årene. 30 prosent sier den er uendret mens 63 prosent sier den har økt.  Det er helt avgjørende at det settes mer fart på forenklingsarbeidet for å lette hverdagen for bedriftene.  

Regjeringens mål har vært å redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 mrd. kroner innen 2025. Tiltak i stortingsperioden 2021–2025 gir forenklinger for næringslivet på rundt 7 mrd. kroner årlig.  I regjeringens forslag til statsbudsjett signaliseres det at det skal jobbes for ytterligere forenklinger for næringslivet, men hva som skal være målet for denne stortingsperioden er ikke konkretisert. Det er et stort behov for å tydeliggjøre ambisjonene slik at rapporteringsbyrden for bedriftene blir mindre.

Vi har merket oss at Finansdepartementet har tydelig vektlagt forenkling i tildelingsbrevet til Finanstilsynet for 2025. Dette mener vi er svært positivt og er et eksempel til etterfølgelse for andre departementer. Vi henstiller komiteen til å be Nærings- og fiskeridepartementet sørge for å ta inn forenklingskrav i alle tildelingsbrev til underliggende etater for 2026.

Vi ser frem til å utdype dette i komiteens høring.

Vennlig hilsen

Vegard Einan (sign.)

Administrerende direktør

Handelslekkasjer kan forebygges

Næringspolitikken må legge grunnlaget for både å beholde og utvikle arbeidsplasser og verdiskaping. De høye, norske alkoholavgiftene bidrar til svenske arbeidsplasser og subsidiering av Systembolaget. Straks svenskegrensen krysses, er avgiftsgapet på vin og brennevin dessverre godt synlig. Norske, prisbevisste forbrukere – som det er mange av – velger å handle i Sverige fremfor på nærbutikken og på polet. Nå er veksten i grensehandelen igjen høy (iflg. SSB + 7 % første halvår) og salget på Vinmonopolet går ned; minus 2,5 % hittil i år. Grensehandelen har tradisjonelt vært omfattende og økende, og regjeringen har tidligere slått fast i Hurdalsplattformen at den vil:

Gjennomgå grensehandelsproblematikken i lys av erfaringene fra koronapandemien og fra andre land, som Danmark, og foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen og styrker konkurransekraften til norsk næringsliv.  

Vinmonopolet går med underskudd

Regjeringen fulgte ikke opp lovnadene i erklæringen, snarere tvert imot. For 2026 foreslås det at alkoholavgiftene øker med 2,3 (2,2) %. Dette er et tiltak vi vet stimulerer til mer grensehandling og reising over grensen. Det vedtas med andre ord en svekkelse av norsk næringsliv og norsk handel. Situasjonen eskalerer ytterligere nå fordi Vinmonopolet i 2025 og i 2026, vil levere et negativt driftsresultat som følge av økte kostnader som er påført selskapet gjennom pensjonsvedtak gjort i Stortinget – uten at dette kompenseres. Vinmonopolet økte avansen 1. mai i år, og har varslet ytterligere økning fra 1. januar 2026. Det blir å bite seg selv i halen, programmessig å øke både alkoholavgiftene og avansen hvert eneste år. Prisbevisste nordmenn drar til Systembolaget og handler, dette svekker generelt Vinmonopolet. Vinmonopolet kan ikke levere hverken ønsket overskudd og resultat (i år og neste år) eller være det alkoholpolitiske instrumentet vi vil det skal være, når politiske vedtak svekker det økonomisk samtidig som det også gir myndighetene mindre oversikt over nordmenns handlevaner. (Statens overskuddsandel var 92 mill. kr i 2024).

Dersom dere vil vel for norsk næringsliv, norske forbrukere, Vinmonopolet og distriktene, vedta tiltak som reduserer handelslekkasjer og som gir mer rettferdige konkurransevilkår!

Prioriteringer i 2026

Departementet sier i kap. 2.2 at blant annet hovedprioriteringene i 2026 er åpen, regelbasert og bærekraftig handel samt å hegne om vår viktigste handelsavtale som er EØS-avtalen. Da bør de grensehandelsutfordringene norsk næringsliv har tas på alvor; høye særavgifter på alkohol og andre grensehandelsutsatte varer må gradvis ned til svensk nivå dersom vi skal redusere handelslekkasjer og sikre norske arbeidsplasser.

Regelverksutvikling i EU

For produsenter og importører av alkohol i Norge, er det av vesentlig betydning at lover og regler for import og eksport er harmonisert, og at det ikke tar for lang tid med implementering av relevant EU-regelverk. Blant annet er bestemmelser innenfor EUs vinregelverk ikke gjennomført i norsk rett ennå, på tross av at det snart er to år siden ikrafttreden i EU. Det pågår flere prosesser i EU rundt informasjon til forbrukere og merking blant annet. Norske myndigheter må sikre harmonisering for å sørge for like konkurransevilkår. Det meste av det som selges på Vinmonopolet er importert (ca. 93 % av volumet). Flere norske produsenter spredt rundt i Norge, er i gang med eksport og trenger rammevilkår som er konkurransedyktige (blant annet klarhet i hvordan man trygt kan informere om alkohol på ulike plattformer).

Nordisk samarbeid

Myndighetene bør tilstrebe et mer forpliktende nordisk samarbeid på handelsområdet gjennom for eksempel Nordisk Råd. Enighet om transparens i salgsdata for de ulike salgsmonopoler av alkohol kan gi mer kunnskap om salgsmønstre og konsum, noe som kan gi et bedre grunnlag for beslutninger og tiltak innenfor folkehelseområdet i Norden.

VBFs anbefaling:

• Avgiftsforslaget på alkohol reverseres; ingen økning
• Kompensere Vinmonopolets økte pensjonsforpliktelser
• Iverksette tiltak for å få ned grensehandelen
• Harmonisering og raskere implementering av EU-regelverk
• Nordisk samarbeid om transparente salgsstatistikker i alkoholmonopolene
• Konkret oppfølging av utredning av utvidet salg av alkohol hos alkoholprodusenter (gårdssalg)

Regjeringens har lagt frem et forslag til statsbudsjett med flere viktige forskningssatsinger for vår tid; satsing på tungregning, forsvarsevne, sikkerhet og beredskap, kvanteteknologi og Polhavet2050. Dette er viktige satsinger på forskning for konkurransekraft, motstandskraft og samfunnsutvikling.

Av hele budsjettforslaget for 2026 beregner regjeringen at til sammen 51,3 milliarder kroner går til FoU. Det er en nominell økning på om lag 2,6 milliarder kroner fra 2025-budsjettet, og innebærer en realøkning på 1,8 prosent. FoU som del av BNP blir beregnet til 0,95 prosent ekskludert Skattefunn.

Det er positivt at norske offentlige FoU-investeringer er nær måltallet på 1 prosent av BNP, men utfordringsbildet tilsier et behov for vekst. Forskningsrådet opprettholder derfor rådet fra tidligere års budsjettforslag om at offentlige FoU-investeringer må økes til minst 1,2 prosent av BNP over en femårsperiode. Våre naboland har vedtatt storstilte offentlige FoU-satsinger som begrunnes i behov for bærekraftig økonomisk vekst, verdiskaping og konkurransekraft.

Med vekst i de generelle FoU-budsjettene bør andelen av de offentlige midlene som kanaliseres gjennom Forskningsrådets konkurransearenaer over tid økes til 30 prosent. En nasjonal konkurransearena av et betydelig omfang og volum vil også kunne bidra også til å utløse betydelig medfinansiering fra næringslivet.

Forskningsbasert innovasjon for økt konkurransekraft

Regjeringen har i sin strategi for økt FoU i næringslivet pekt på behovet for å prioritere brede, åpne arenaer som kan utløse private FoU-investeringer og bidra til samarbeid i verdikjeder og mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner. Antall søknader og kvaliteten på søknadene til slike ordninger for det FoU-aktive næringslivet er økende;  i 2024 var antall søknader rekordhøyt og  70% var støtteverdige. 35% av søknadene fikk toppkarakter, og kun 15% fikk tildeling. En rekke lovende og ambisiøse samarbeidsprosjekter mellom bedrifter og forskningsmiljøer for grønn, digital omstilling blir dermed utsatt, skalert ned eller ikke gjennomført. Bevilgingene til næringsrettet forskning er ikke økt de siste årene, og heller ikke i forslaget for 2026-budsjettet, til tross for behovene for omstilling og økt verdiskaping, de politiske ambisjonene om økt FoU i næringslivet og potensialene i søknadene Forskningsrådet mottar.    

Nye satsinger

Satsingene på kunstig intelligens, tungregning, kvanteteknologi, forsvarsevne og polhavet er gir samlet et viktig bidrag for å kunne utvikle og ta i bruk forskning og teknologi for beredskap, sikkerhet og nasjonal og europeisk suverenitet. Hver for seg og samlet sett er det store potensialer for tett samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og en stor bredde av norsk næringsliv gjennom satsingen. Potensialene for verdiskaping og økt konkurransekraft kan ytterligere forsterkes gjennom målrettet og økt innsats for næringsrettet forskning i tråd med Forskningsrådets budsjettråd.         

Satsing forsvarsevne, sikkerhet og beredskap

Den nye satsingen på forsvarsevne, sikkerhet og beredskap har en ramme på 660 millioner kroner over fem år. Satsingen skal lyses ut gjennom Forskningsrådet og skal bidra til å styrke forsvarsevnen, gjøre samfunnet mer motstandsdyktig, og styrke Norges økonomiske sikkerhet og konkurranseevne. Dette er en svært viktig satsing som er i tråd med de anbefalingene vi har gitt. Satsingen innebærer et behov for bred mobilisering av sivile forskningsmiljøer, også inn på skjermingsverdige områder.

Satsing tungregning

Regjeringen foreslår 380 millioner kroner over to år til nasjonal infrastruktur for tungregning. Denne investeringen vil øke Norges konkurransekraft og må sees i sammenheng med de andre store forskningssatsningene, blant annet på KI-milliarden og kvanteteknologi. Dette vil øke forskningsmiljøenes og samarbeidende næringslivs tilgang til nødvendig regnekraft og være med på å flytte forskningsfronten, fremme verdiskaping og innovasjon og bidra til å utvikle banebrytende løsninger på komplekse samfunnsutfordringer.

Satsing kvanteteknologi

Regjeringen foreslår også en satsing på 750 millioner kroner over  fem år for ytterligere styrking av forskningen på kvanteteknologi. Satsningen skal gå gjennom Forskningsrådet og skal utformers for også å utløse private FoU-investeringer. Kvanteteknologi gir store muligheter for helt nye produkter, tjenester og arbeidsformer både for næringslivet og offentlige tjenester.

Satsing polhavet 2050

Regjeringen forplikter seg til å finansiere programmet Polhavet 2050 med 1 milliard kroner, fordelt over de neste 10 årene, med oppstart i 2026. I en tid der forskning og kunnskap er under press, er det viktigere enn noen gang å investere i langsiktig, tverrfaglig forskning. Polhavet 2050 vil gi oss verdifull innsikt i endringer som skjer i polare nord, og hvordan de henger sammen med globale prosesser. Samarbeid mellom forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt er avgjørende, og Polhavet 2050 vil være et internasjonalt program.

 Norges Bygdekvinnelag er en frivillig organisasjon og en pådriver for levende bygder, norsk matproduksjon og matkultur. Vi kjemper for likestilling, folkehelse og et aktivt og inkluderende lokalmiljø. Vi har 11.000 medlemmer, 400 lokallag og 17 distriktslag.

Til Næringskomiteen                                                                                          Oslo, 17. oktober 2025 

Norges Bygdekvinnelags høring på Prop. 1 S (2025-2026). LMD, Kap. 1138, post 70.

Regjeringen prioriterer trygghet og matsikkerhet i statsbudsjettet for 2026. Det er positivt. Ifølge Støre-regjeringen har bare forsvaret hatt større prosentvis vekst enn jordbruket siden 2021.

Norges Bygdekvinnelag mener at beredskap handler om mer enn soldater og lagre. Kunnskap, frivillighet og hverdagsliv i lokalsamfunnene må også inngå. Et samfunn som kan produsere sin egen mat, ta vare på hverandre og bygge tillit, står sterkere i kriser.

I stortingsmeldingen om totalberedskapen pekes det på frivillige organisasjoner som en sentral ressurs. Stortinget omtaler Norges Bygdekvinnelag som en viktig beredskapsaktør og henviser til vår matkompetanse og lokale tilstedeværelse. Våre medlemmer formidler praktisk matkunnskap på frivillig basis. Hvert år arrangerer vi i våre lokalsamfunn rundt 1000 kurs i tradisjonell matkunnskap basert på råvarer vi har tilgjengelig her i landet. Dette arbeidet har gitt oss status som rådgivende organisasjon for UNESCO knyttet til mattradisjoner i Norge.

Norges Bygdekvinnelag mottar i dag organisasjonsstøtte fra Landbruks- og matdepartementet fordi vi oppfyller kriteriene for støtte. I 2025 fikk vi for første gang på ti år en økning på 80 000 kroner. For 2026 foreslår regjeringen å redusere støtten fra 500 000 til 440 000 kroner. Dette står i kontrast til den rollen Stortinget nylig har gitt Norges Bygdekvinnelag som en beredskapsorganisasjon.

I Innst. 242 S (2024–2025) om totalberedskapen for Norge heter det:

«Flertallet viser til at mat- og omsorgsberedskap i regi av frivillige organisasjoner som Norske Kvinners Sanitetsforening og Norges Bygdekvinnelag utfører viktige beredskapsoppgaver og understøtter kommuner og statsforvaltere i krisehåndtering. I tillegg bidrar disse organisasjonene med kunnskap som styrker egenberedskapen i befolkningen.»

Videre foreslår komiteens flertall (Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti):

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med organisasjoner som står for omsorgsberedskap i kriser og katastrofer, deriblant Norske Kvinners Sanitetsforening og Norges Bygdekvinnelag, og etablere ordninger som bedre ivaretar deres økonomiske behov.»

Med alle våre aktiviteter og lokalt nettverk spiller Norges Bygdekvinnelag en sentral rolle i arbeidet for trygge lokalsamfunn, praktisk matkunnskap, økt selvforsyning og styrket egenberedskap. Vi ber derfor næringskomiteen om ikke å støtte regjeringens foreslåtte kutt, men i stedet øke organisasjonsstøtten fra 500 000 til 1 000 000 kroner.

Forutsigbar støtte er avgjørende. Den gjør det mulig å planlegge langsiktig og utløser både private og medlemsbaserte finansieringskilder.

Beste hilsen    

Anne Irene Myhr, leder (sign.)                                                           Cesilie Aurbakken, generalsekretær

Gruvedrift på havbunnen    

I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen å bruke betydelige grønne midler og midler til innovasjon på gruvedrift på havbunnen, inkludert Norges forskningsråd under Kap 920 Post 70, 71 og 72, gjennom støtte til Grønn Plattform, Kap 2421 Post 75, samt fra Miljøteknologi Kap 2421 Post 76. WWF foreslår å utelukke gruvedrift på havbunnen fra disse støtteordningene for å frigjøre midler til reell grønn omstilling. Gruvedrift på havbunnen er ikke en grønn industri, da det ikke finnes tilstrekkelig kunnskap for å dokumentere at man kan omgå betydelig risiko for stor negativ naturpåvirkning. EUs investeringsbank har ekskludert havbunnsmineraler fra sine investeringer på grunn av negativt klima- og miljøavtrykk, finansinstitusjoner som Storebrand og KLP ber om et moratorium og havbunnsmineraler er heller ikke inkludert i EUs taksonomi. Høye kostnader, stor usikkerhet i lønnsomhet og manglende forankring av havbunnsmineraler innenfor det grønne skiftet gir svært svakt grunnlag for statlig støtte til havbunnsmineraler.  

WWF mener det vil være problematisk å satse på gruvedrift på havbunnen uten at det først gjøres uavhengig kartlegging og utarbeides tilstrekkelig kunnskap og er sikret at aktiviteten til havs kan skje uten skade på naturen, naturmangfold eller økosystemfunksjoner som karbonlagringsevnen. Inntil denne kunnskapen ligger til grunn trengs det et moratorium mot gruvedrift på havbunnen.  

Budsjettforslag:  Stortinget ber regjeringen reversere kuttet i støtten til Mareano  og flytte ansvaret for kartlegging av havbunnen i åpningsområdet tilbake til Mareano fra Sokkeldirektoratet for å sikre uavhengig miljøkartlegging. Kap 901, post 25 + 22 mill 

Stortinget ber regjeringen kutte 65 millioner i øremerkede støttemidler til gruvedrift på havbunnen under Energidepartementets budsjett. Kap 1850 post 73 –65 mill 

Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen utelukke mineralvirksomhet på havbunnen som støtteberettiget under gjeldende budsjettposter som omhandler regjeringens satsning på grønn omstilling gjennom Norges forskningsråd under Kap 920 Post 70, 71 og 72, gjennom støtte til Grønn Plattform, Kap 2421 Post 75, samt fra Miljøteknologi Kap 2421 Post 76, og må også utelates fra investeringsmandatet til Nysnø, Kap 953.  

 Kunnskapsløft for havet  

Havforskningsinstituttet får stadig nye arbeidsoppgaver som krever en større satsing på havforskning enn forslaget til statsbudsjettet legger opp til.  Slik som 

• kunnskapsinnhenting og rådgiving for nye og eksisterende kommersielle arter
• utvikling av flerbestandsmodeller
• mer forståelse av karbonlagring langs kyst og i hav
• helhetlig økosystemtilnærming ved økt næringslivsaktivitet langs kysten og i havet; havvind og havbruk til havs

Havforskningsinstituttet varslet i fjor om risiko for betydelig nedbemanning som et resultat av budsjettkuttene i en tid der vi trenger styrket forskningskapasitet, ikke mindre. Det er avgjørende for å levere råd i tråd med en ansvarlig havforvalting som skal sikre Norge en bærekraftig havøkonomi.   

Havforskningsinstituttets arbeid kan styrkes og forenkles gjennom å videreutvikle det helhetlige forvaltningsplansystemet for norske havområder, slik at flest mulig av oppgavene sees i sammenheng, og at politikerne får nødvendige verktøy for å kunne bidra til å oppnå de miljømessige målene satt i forvaltningsplanene. 

 Budsjettforslag: Stortinget ber regjeringen styrke Havforskningsinstituttet for å kunne levere forskning og faglige råd i tråd med både eksisterende behov og økt behov gjennom nye satsinger på havnæringer i norske farvann, Kap. 923, post 01 + 250 mill.  

Verbalforslag:  Stortinget ber regjeringen gjøre en helhetlig gjennomgang av Havforskningsinstituttets oppgaver, og hvordan arbeidet kan struktureres mer helhetlig gjennom prioriteringer og mål satt i de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder. 

Stortinget ber regjeringen gi Havforskningsinstituttet følgende arbeidsområder prioritet:  

1. Kunnskapsløft om naturen i dyphavet 

1. Utvikle flerbestandsmodeller for både kommersielle og ikke-kommersielle arter i norske farvann 

1. Kunnskapsløft om karbonlagring på havbunnen, hvor de viktigste karbonlagrene ligger, og hvordan menneskelig aktivitet påvirker karbonlagrene 

1. Sikre følgeforskning på fattede politiske vedtak 

1. Kunnskapsløft om marin støy og konsekvensene av denne, og mulige tiltak for å redusere negativ påvirkning fra menneskeskapt støy 

 Statens eierskap må utøves i tråd med 1.5-gradersmålet  

I eierskapsmeldingen (Meld. St. 6 Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap) er hensynet til bærekraft i statens mål som eier tydeliggjort og forsterket. For selskaper som opererer i konkurranse med hverandre, det vil si Equinor, er statens mål endret til: «Høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer».   

I selskapets nye energiomstillingsplan senker Equinor sine klimamål og øker investeringene i olje og gass, i strid med statens forventninger som eier. En aktiv statlig eierskapsoppfølging i tråd med Parisavtalen må være en av hovedprioriteringene for Nærings- og fiskeridepartementet.   

Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen sørge for at hovedprioriteringene i gjeldende statsbudsjett innlemmer aktiv statlig eierskapsoppfølging for å sørge for at selskaper setter troverdige mål og iverksetter tiltak for absolutt reduksjon i klimagassutslipp på kort og lang sikt i tråd med Parisavtalen, og rapporterer om måloppnåelse i tråd med eierskapsmeldingen (Meld. St. 6). Dette må inkludere utslipp i hele verdikjeden.   

Miljøskadelige subsidier i skogbruket  

Norge har forpliktet seg til å identifisere (innen 2025) og fase ut miljøskadelige subsidier (innen 2030). Likevel bevilges det årlig midler til tiltak i skogbruket som er skadelige for naturmangfoldet. Subsidier til infrastruktur bidrar til å øke hogst i skog som ikke er økonomisk drivverdig og ikke har blitt hogget tidligere, hvor det kan være store naturverdier. Veibygging i skog for skogbruksformål er også en betydelig bidragsyter til avskoging; det fører til like mye avskoging som bygging av boliger og fritidsboliger til sammen.  Gjødsling av skog er skadelig for artsmangfoldet og kan føre til økt avrenning og økte klimagassutslipp. Tiltakene må fases ut og erstattes med klima- òg naturvennlige skogbrukstiltak under samme poster.  

Budsjettforslag:    Stortinget ber regjeringen omprioritere miljøskadelige skogbrukssubsidier under Kap. 1149, post 71, Kap. 1149, post 73 og Kap. 1150, post 50: totalt + ca. 370 mill 

 Verbalforslag:  Stortinget ber regjeringen at alle miljøskadelige tilskuddsordninger i skogbruket erstattes eller tilpasses, slik at alle offentlige tilskuddsordninger har innebygd, hvor relevant, klima- og miljøhensyn, i tråd med forpliktelsene under FNs naturavtale. Alle karbonlagre inkluderes, og hensyn til klima og miljø likestilles ved utvelgelse av klimatiltak i skogbruket.   

Fleralderskogbruk som fremtidsrettet nærings- og miljøtiltak i skogbruket  

Skog som økosystem skårer lavt på tilstand for naturmangfold i den norske naturindeksen. Flatehogst og planting etter hogst skaper et ensartet skogsmiljø med redusert naturmangfold. En økt satsning på fleralderskogbruk vil bidra til å redusere både tap av naturmangfold og skadeomfang ved naturkatastrofer, og redusere risikoen for vindfall, insektskader og økonomisk tap for skogeier og samfunnet.  Det er økende interesse for alternativer til flatehogst blant private skogeiere, skogeierlag og kommuner. Pilotordningen for fleralderskogbruk må derfor videreføres og utvides.    

Budsjettforslag: Stortinget ber regjeringen ber om at ilskuddsordningene for fleralderskogbruk videreføres og styrkes, Kap. 1149, post 52 (Forsøk fleralderskogbruk): + 10 mill. og Kap. 1149, post 75 (Kurs fleralderskogbruk): + 10 mill.  

Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen om at utvikling av fleralderskogbruk i skoger hvor det er brukt åpne hogstformer etter 1940 inkluderes som et formål under verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket, Kap. 1149.  

Drivkraft Norge er bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi. Våre medlemmer omsetter om lag 95 prosent av drivstoffet som selges i Norge og dekker 95 prosent av Norges hurtiglademarked.

Uforutsigbar avgiftspolitikk for utenriks sjøfart, fangst og fiske vil ha negative konsekvenser for klima, beredskap og arbeidsplasser langs kysten

Regjeringen ønsker å prise utslipp fra utenriks sjøfart og fiske og fangst i fjerne farvann. Utfordringen er at dette er avgifter som kreves inn gjennom omsetning av fossilt drivstoff i Norge, mens fartøyene i stor grad har mulighet til å flytte bunkring av drivstoff fra norske havner til havner i utlandet og bunkring fra skip i internasjonalt farvann der drivstoffet er uten avgifter og dermed billigere. Jo større prisforskjell på drivstoffet er sammenliknet med i utenlandske havner, jo høyere karbonlekkasje.

De siste års endringer i CO₂-avgifter og innføring av omsetningskrav, har bidratt til betydelig fall i drivstoffomsetningen, spesielt i Nord-Norge. Sjøfarten er særlig utsatt for karbonlekkasje da kostnaden ved å bunkre i utlandet er relativt liten sammenliknet med volumer som bunkres. Mindre bunkring i Norge vil ha negative ringvirkninger på tilknyttede fastlandsnæringer langs kysten og små bunkringsanlegg vil legges ned, og føre til dårligere drivstofftilgang og beredskap.

Drivkraft Norge har derfor advart sterkt mot å avgrense fartøy i fiske og fangst fra utenriks fart. En avgrensing som ble iverksatt 1. juli i år. Reverseringen av dette kom imidlertid få uker etter at det ble innført. Isolert sett er jo det positivt, men regjeringen planlegger å innføre dette på nytt i løpet av 2026. Dette tydeliggjør at myndighetene gjør endringer i avgiftspolitikken uten grundige konsekvensanalyser. Regjeringen reverserer også vedtak fra 2025 om innføring av CO₂-avgift på utenriks fart og opptrapping av avgift på fiske i fjerne farvann. Vi er positive til dette, men det er igjen eksempler politisk vingling som skaper stor usikkerhet om hvilke tiltak de ønsker. I tillegg til dette foreslår regjeringen å innføre en ny avgiftstakst for fartøy som fisker både i nære og fjerne farvann. Et tiltak de selv er usikker på vil ha ønsket effekt.

En utvidelse av CO₂-kompensasjonsordningen vil ikke veie opp for økte CO₂-avgifter på fiske og fangst. Ordningen oppleves som et lite effektivt virkemiddel som krever mye administrasjon og som både er uforutsigbart og lite treffsikkert. Rederne vet ikke om de vil få kompensasjon før året etter, og de vet ikke hvor stor refusjonen blir. En slik usikkerhet gir fortsatt insentiv til å bunkre i utlandet.

Drivstoffbransjen opplever at regjeringen nå gjennomfører ulike tiltak mot sjøfarten ut ifra prøve-og-feile metoden. Det er ingen god næringspolitikk, ingen god klimapolitikk og absolutt ikke forutsigbar og langsiktig næringspolitikk. Effekten av alle disse forslagene er svært uoversiktlige og høyst usikre. Det eneste som er sikkert er at regjeringens forslag vil gi en positiv effekt på Norges klimaregnskap, mens de globale utslippene vil øke. Vi ber finanskomiteen se på de totale konsekvensene av å innføre klimaavgifter for utenriks sjøfart og fiske og fangst i fjerne farvann, og tilpasse innføring dette til hva som gjøres i omkringliggende land.

Forslag til anmodningsvedtak:

"Stortinget ber regjeringen om å ikke innføre særavgifter på drivstoff til sjøfart der risikoen for at bunkring fra omsettere i Norge flyttes til utenlandske havner og bunkringsskip, men tilpasse klimaavgifter iht. internasjonale prosesser om dette".

Regjeringen undergraver sitt eget klimatiltak ved å så tvil om klimaeffekten av bærekraftig biodrivstoff

Drivstoffbransjen mener regjeringen undergraver sitt mest effektive klimavirkemiddel; omsetningskrav for bruk av bærekraftig biodrivstoff. De ønsker å øke kravene, men vil ikke legge til rette for frivillig bruk ut over disse, selv om det som selges ut over kravet kan ha bedre klimaegenskaper enn det som kreves for å oppfylle omsetningskravene.

Regjeringens signaler skaper unødvendig usikkerhet rundt ønsket om å benytte seg av bærekraftig biodrivstoff. Våre medlemmer ønsker å tilby mer bærekraftig biodrivstoff enn det omsetningskravene tilsier. Drivkraft Norge oppfordrer regjeringen til å utvide innretning av offentlige anskaffelser til også å gjelde fossilfrie drivstoff. Samtidig må biodrivstoff utenfor omsetningskravet sidestilles med biogass som klimatiltak. Det vil føre til raskere utslippskutt fra eksisterende kjøretøy og maskiner.

Forslag til anmodningsvedtak:

"Stortinget ber regjeringen om å inkludere bærekraftig avansert biodrivstoff som et klimatiltak i offentlige anskaffelser."

Innføring av nytt kvotesystem (ETS2) skaper usikkerhet og utfordringer for bransjen.

Stortinget vedtok nylig et nytt klimakvotesystem (ETS2) som omfatter utslipp fra forbrenning av brensel i bl.a veitransport og bygg. Miljødirektoratet har ansvaret for gjennomføringen av ETS2 og har hatt en høring om dette. Her uttrykte vi vår bekymring om blant annet forholdet mellom kvotepris og CO2-avgifter, om Norge vil søke unntak fra kvoteplikt i første periode, virkeområdet for ordningen og de administrative byrdene.

Vi er positive til at regjeringen nå avklarer at CO₂-avgift og kvoteplikt fra ETS2 skal sees i sammenheng og at det er summen av kvotepris og klimaavgiften som skal trappes opp til de varslede klimakostnadsnivåene i 2030 og 2035. Det er likevel fortsatt stor usikkerhet knyttet til dette da reduserte avgiftssatser for utslipp kan utgjøre statsstøtte og må avklares med ESA. Regjeringen skriver at utslipp under ETS2 kan få en svært høy karbonpris, dersom det ikke er mulig å innføre redusert sats. Vi er bekymret over hva kvoteprisen vil bli og regjeringen viser selv til stor utsikkerhet på framtidig prisanslag i 2030 som i dag beregnet til 1115 kr/ tonn CO₂.

ETS2 medfører allerede vesentlige byrder for brenselsoperatørene. De har økte administrative kostnader som følge av dokumentasjon, verifikasjon- og rapporteringsplikt og økte finansielle kostnader og økt risikoeksponering som følge av krav til å kjøpe kvoter i et marked der kvoteprisene er svært usikre. Våre medlemmer er fornøyd med at prising av CO₂ utslipp fra fossile brensel i dag løses ved å ilegge en CO₂- avgift. De har allerede måtte investere mye i tilpasning til ETS2, samtidig som det gjenstår en rekke vesentlige avklaringer som vil kunne forandre vilkårene. Vi vil derfor oppfordre til å vurdere konsekvensene av dette på nytt for å sikre en forutsigbar og administrativt håndterbar innføring av ETS2 i Norge.

Forslag til anmodningsvedtak

"Stortinget anmoder regjeringen til å gjøre en ny vurdering av konsekvensene av å innføre ETS2, både for bransjen og for sluttbrukere av brensel som blir underlagt dette kvoteregimet."

Regjeringens forslag om å utvide forbud mot fossil fyring i industrien kan ha store konsekvenser

Regjeringen vil utvide forbudet mot fossil indirekte fyring i industrien til å omfatte kvotepliktig industri. Vi var allerede bekymret for konsekvensene av et forbud mot bruk av fossil energi i ikke-kvotepliktig industri fra 2030 og denne forsterkes av dette forslaget.

Et forbud mot fossile energibærere fjerner muligheten til å beholde og bruke eksisterende infrastruktur til fornybare alternativer. Mange industribedrifter er avhengig av fortsatt bruk av gass, men vil at denne skal komme fra fornybare kilder. På den måten vil industrien kunne omstille seg og samtidig beholde infrastrukturen som finnes. Det er heller ikke alle prosesser som lar seg elektrifisere og bruk av fornybar gass vil ikke belaste en anstrengt el-forsyning.

Det bør også bli enklere å importere fornybar gass. Nå hindrer lovverket dette og myndighetene bør, istedenfor å innføre et forbud, skape et regler for effektiv import, lagring- og distribusjon av fossilfri gass gjennom et massebalansesystem.

Forslag til anmodningsvedtak:

"Stortinget ber regjeringen om å sørge for at industrien kan ta i bruk alle fornybare energibærere til indirekte fyring."

Norges Fiskarlag viser til Prop. 1 S (2025 – 2026) og har følgende innspill til Næringskomiteens behandling av forslag til statsbudsjett for 2026.

Den norske fiskeflåten står i urolige tider.  I løpet av de siste fem årene er driftsgrunnlaget halvert for den norske fiskeflåten samlet sett. Samtidig har kostnadene økt betydelig, herunder ulike avgiftsøkninger. Fiskerinæringen er omstillingsdyktig, men det er få andre som må tilpasse seg så store endringer på så kort tid. Derfor er det viktig at statsbudsjettet for 2026 ikke pålegger fiskeflåten økte kostnader, men heller legge til rette for at flåten kommer seg gjennom den krevende tiden.

Norges Fiskarlag mener det for enkelte flåtegrupper vil være behov for en midlertidig driftsordning. Dette er nærmere omtalt i en rapport fra Stakeholder AS. Fiskarlag vil be om at Stortinget anmoder regjeringen om å følge opp dette.

Fiskeflåtens kompensasjonsordning for CO2-avgiften

Regjeringen foreslår å styrke CO2-kompensasjonsordningen for fiskeflåten med 140 millioner kroner til 640,4 millioner kroner. Samtidig foreslår regjeringen at kompensasjonsordningen også skal gjelde for fiske i fjerne farvann. Fiskarlaget vil påpeke at bevilgningen til kompensasjonsordningen bare dekker 50-70% av estimert avgift.

Isolert sett er det positivt at regjeringen foreslår å styrke kompensasjonsordningen, men det løser ikke de alvorlige problemene som avgiften medfører for den norske fiskeflåten. En samlet fiskerinæring har lenge advart mot konsekvensene - en avgiftspolitikk som øker miljøutslippene, og gir norsk fiskerinæring dårligere rammevilkår enn våre utenlandske konkurrenter. Fiskeflåten har i praksis ikke noen alternativer til diesel. CO₂-avgiften bidrar derfor ikke til grønn omstilling, men den svekker fiskeflåtens konkurransekraft og verdiskapingen langs kysten. Ordningen er i tillegg uforutsigbar. Inntil miljøavgiftene for fiskeflåten samordnes i EØS-området, og det finnes alternative energikilder, er Fiskarlagets anbefaling et fritak for CO₂-avgiften.

Norges Fiskarlag ber om at CO2-avgiften for 2025 kompenseres fullt ut, og at fiskeflåten i 2026 gis fritak fra CO2-avgiften så lenge alternative energibærere ikke er tilgjengelig. Så fremst fiskeflåten ikke gis et fritak fra CO2-avgiften mener Fiskarlaget at kompensasjonsordningen må justeres slik at den blir mer forutsigbar og treffsikker. Det kan også være nødvendig med en gjennomgang av gruppeinndelingen og fordelingen mellom gruppene.

Omstillingstiltak for fiskerinæringen i Oslofjorden

Regjeringen innfører fra 1. januar 2026 en rekke strenge fiskeritiltak i Oslofjorden, og det mest dramatiske er tre store nullfiskeområder.

Regjeringen foreslår å bevilge 15 millioner kroner til omstillingstiltak for fiskerinæringen i Oslofjorden. Regjeringen har varslet en tett dialog med organisasjonene og de berørte om hvordan det best kan legges til rette for både omstilling og fortsatt aktivitet.

Fiskarlaget mener det er positivt at regjeringen gir et signal om at samfunnet vil kompensere fiskerne som rammes av tiltakene, men summen regjeringen foreslår er altfor lav. Hele fiskeflåten i Oslofjorden rammes av fiskeritiltakene, noen får totalt yrkesforbud, mens andre må begrense og omlegge driften. Fiskarlaget vil peke på at det er bevilget store summer på ulike tiltak knyttet forbedring av miljøtilstanden i Oslofjorden og tilhørende omstilling. De siste fem årene er om lag 1 mrd. kroner satt av til vannmiljøtiltak i Oslofjordområdet gjennom de Regionale miljøprogrammene, i tillegg er også SMIL-ordningen styrket. Fiskarlaget mener at kompensasjonsordningen for fiskerne må styrkes betydelig, og at det er rom for en kraftig omprioritering innenfor rammen på 100 millioner kroner som regjeringen har foreslått bevilget for å styrke arbeidet for Oslofjorden.

Tilskudd til kystrekeflåten

Kystrekeflåten, særlig i sør, har i lengre tid stått i en svært krevende økonomisk situasjon som følge av den store kvotereduksjonen for reke i Skagerrak og Nordsjøen. Fiskarlaget stiller seg derfor kritisk til regjeringens forslag om å kutte tilskuddet til kystrekeflåten.

Havforskningsinstituttet

Kunnskapsinnhenting og kartlegging av havmiljøet, økosystemene i havet, og de nye næringenes påvirkning på disse, må være en sentral prioritet i tiden fremover. Havforskningsinstituttet spiller en viktig rolle i forvaltningen av de norske havområdene kunnskapsinnhenting, forskning og rådgivning. Norges Fiskarlag er svært bekymret over at manglende toktdekning og redusert kapasitet vil gå ut over mulighetene til å opprettholde en bærekraftig høsting av de marine ressursene.

Fiskarlaget mener det er nødvendig å styrke rammene for Havforskningsinstituttet i statsbudsjettet for 2026, og vi vil spesielt understreke behovet oppgradering av forskningsfartøy for å kunne styrke toktvirksomheten og bestandsovervåkingen.

Føringstilskuddet

Føringstilskuddet er en fraktstøtte som bidrar til å opprettholde en desentralisert mottaksstruktur og til at den minste flåten kan levere fangstene i sine nærområder. Regjeringen foreslår i forslag til statsbudsjett for 2026 å videreføre denne ordningen.

Fiskarlaget støtter forslaget om videreførelse, særlig i lys av kvotesituasjonen man nå står i.

Velferdsstasjonene

Fiskernes velferdsdrift er et viktig tilbud til fiskere som leverer til en annen havn enn sin hjemmehavn, slik at de kan få tilgang til fasiliteter for klesvask, dusj og oppholdsrom mens de er på fiske. Dette er et viktig velferdstilbud som brukes flittig av fiskerne.

Fiskarlaget støtter at denne ordningen videreføres.

Tilskudd til kommunale ungdomsfiskeprosjekt

Ungdomsfiskeordningen er en viktig rekrutteringsarena for fiskeriene. Fiskarlaget er derfor positiv til at regjeringen viderefører tilskudd til denne ordningen.

Produktavgift på førstehåndsomsetning av fisk

Regjeringen foreslår å redusere produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk fra 2 pst i 2025 til 1,6 pst i 2026.

Fiskarlaget støtter forslaget om å redusere satsen for produktavgiften.

Mineralvirksomhet på havbunnen

Norge er ett av få land som vil åpne for marin gruvedrift på havbunnen, til tross for et svært mangelfullt kunnskapsgrunnlag om havmiljøet. Det er svært mye som tyder på at både havmiljøet og fiskerinæringa vil kunne bli sterkt negativt berørt av en eventuell framtidig marin gruvedrift i våre farvann.

Fiskarlaget vil sterkt advare mot å lyse ut første konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen, og vi mener de offentlige bevilgningene til mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel bør avvikles.

Fiskarlaget mener det må innføres et moratorium på mineralvirksomhet på havbunnen inntil man har tilstrekkelig kunnskap og er trygge på at aktiviteten kan skje uten skade på naturen, naturmangfold eller økosystemfunksjoner.

Lineegnetilskudd

Norges Fiskarlag viser til at det i 2025 har vært et begrenset og midlertidig lineegnetilskudd. Fiskarlaget mener denne ordningen bør videreføres i 2026.

Om Norges Fiskarlag

Norges Fiskarlag er fag- og interesseorganisasjon for de norske fiskerne og den norske fiskeflåten. Fiskarlaget organiserer mannskap, enefiskere og rederi/båteier fra bredden av den norske fiskeflåten, fra den minste sjarken til de største havgående fiskefartøyene.

Fiskarlaget ber Næringskomiteen ta med seg våre merknader i sitt arbeid med statsbudsjett for 2026.

Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs representerer den kommunalt eide avfallsbransjen i hele landet. Våre medlemmer sørger for innsamling, sortering og behandling av husholdningsavfall for alle landets innbyggere. De er avgjørende for å nå Norges mål om økt materialgjenvinning, reduserte klimautslipp og utvikling av en sirkulær økonomi.

Vi støtter regjeringens ambisjon om grønn og sirkulær omstilling, men påpeker at virkemiddelapparatet i praksis ikke treffer kommunalt eide selskaper. Forslagene i statsbudsjettet under kap. 900 (Næringspolitikk) og kap. 919 (SIVA), med omorganisering av Innovasjon Norge og SIVA samt reduksjoner i tilskuddsordninger, vil ytterligere svekke tilgangen på finansiering for kommunale aktører.

Et økende gap mellom mål og virkemidler

Kommunale avfallsselskaper står midt i den praktiske gjennomføringen av det grønne skiftet. Nye krav til utsortering av plast, matavfall og tekstiler krever store investeringer i anlegg og teknologi.

Den kommunalt eide avfallsbransjen er en viktig del av infrastrukturen for næringsutvikling i Norge. Bedrifter i hele landet trenger velfungerende avfallsløsninger for å kunne drive, utvide og oppfylle krav til miljø og ressursbruk. Uten solide kommunale selskaper som sikrer håndtering og gjenvinning lokalt, mister næringslivet både forutsigbarhet og konkurransekraft – særlig i distriktene. I tillegg bidrar kommunale avfallsbedrifter med viktige kompetansearbeidsplasser i distriktene.

Ifølge Menon Economics vil investeringene i kommunal avfallsinfrastruktur alene koste mellom 1,25 og 2,2 milliarder kroner årlig de neste ti årene.

Det næringsrettede virkemiddelapparatet, gjennom Enova, Innovasjon Norge og Forskningsrådet, er ikke tilgjengelig for de kommunale avfallsselskapene. Det undergraver statens forpliktelser til å nå utsorteringsmålene.

Våre anbefalinger til komiteen

For å sikre en effektiv sirkulær omstilling ber vi Næringskomiteen om å sørge for forutsigbare rammevilkår og tilgang til støtteordninger ved å:

1. Etablere en egen finansieringsordning for grønn omstilling – uavhengig av eierskap og sektor.
2. Åpne virkemiddelapparatet for kommunalt eide avfallsselskaper på linje med private aktører.

Den kommunalt eide avfallsbransjen er en bærebjelke i den sirkulære økonomien. Våre selskaper er klare til å levere i overgangen til en mer sirkulær økonomi, men for å lykkes må staten stille opp med virkemidler som faktisk omfatter oss.

Skognæringen er en fornybar og fremtidsrettet næringsvei som bidrar til verdiskaping, sysselsetting og klimakutt. Statsbudsjettet 2026 inneholder flere kutt som svekker næringens rammevilkår:

Kai- og veiinfrastruktur
Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket skal dekke tilskudd til bedre transportinfrastruktur for skogbruket, samt andre verdiskapingstiltak, inkludert tømmerkaier og skogsbilveier. Her foreslås det nå store kutt. I all hovedsak ser bakgrunnen for reduksjonen ut til å være i at de fleste kaiprosjektene enten er planlagte eller under utbygging, og at behovet for midler på denne posten dermed reduseres.  

NORSKOG har tidligere støttet et forslag fra Skognæringa Kyst om at midler i dette kapittelet burde blitt avsatt og brukt på utbedring av flaskehalser på kommunale veier. Dette ser det ikke ut til å ha blitt tatt høyde for. Dette er synd, da vi ser at midler til kommunene i liten grad går til flaskehalsutbedring på kommunale veier. Kaier er viktig infrastruktur i skogbruket, men det hjelper lite med god kaidekning dersom vi ikke får transportert virket til kaiene på effektivt vis. Selv om flaskehalser på kommunale veier er et kommunalt ansvar, hjelper dette lite når midler i Kommunal- og distriktsdepartementets budsjett, verken kan eller bør øremerkes, og derfor prioriteres til andre tiltak enn kommunale veier. En pott til å utbedre flaskehalser på kommunale veier i tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, vil derfor gi nettopp bedre transportinfrastruktur for skogbruket, og den nødvendige effekten for den kaisatsingen og de økonomiske midlene som har blitt brukt til disse viktige kaiprosjektene.

I tillegg trengs tilskudd til bygging av skogsbilveier, både på et generelt plan, men spesielt i skogreisingsstrøk og områder der det legges til rette for mer stedstilpasset skogbruk og lukket hogst. Vi ser flere eksempler på at landbruksveier godkjennes, men at tilskuddsmidlene er brukt opp. Sett fra  et beredskapsperspektiv er det også uhensiktsmessig med en så stor reduksjon i bevillingene til denne posten, da landbruksveier også har en viktig beredskapseffekt.

 Verdiskapingsfondet
Når det gjelder Utviklingsfondet for skogbruket bevilges det ingen midler til dette i budsjettet, og man legger i stedet opp til at fondet avvikles når dagens kapital er brukt opp. Fondet har hatt en årlig ramme på rundt 4 millioner kroner, som er en svært beskjeden sum i et statsbudsjett. Til tross for en beskjeden sum, har fondet likevel utløst mange gode prosjekter og bidratt til betydelige tilleggsinvesteringer fra andre aktører. At det eneste statlige bidraget til utvikling i skogbruket forsvinner fra 2026, er svært synd. Fondet har vært et viktig virkemiddel for forskning, utvikling, informasjon og opplæring, og har styrket skogbruket som en rasjonell, økonomisk og bærekraftig næring. 

Prioriter klimatiltak i skog 
Skogen kan spille en avgjørende rolle i klimakampen. For å utløse skogens potensiale på dette området er det avgjørende at klimatiltak i skog prioriteres. Tiltak som tettere planting, gjødsling og ungskogpleie er blant de mest kostnadseffektive klimatiltakene Norge har. De gir høy karbonbinding per krone og har bred støtte i både fagmiljøer og politiske partier. Ungskogpleie er særlig viktig, da dette i tillegg til klimaeffektene også skaper en klimarobust skog. Disse tiltakene bør derfor styrkes, ikke svekkes. 

Regjeringen skriver selv i proposisjonen at  
 
«Regjeringa har òg mål om å auke CO2-opptaket i norsk skog.»  
før de videre går over på hvilke tiltak som kan og bør benyttes. Her sier de at   
«Tettare skogplanting, gjødsling av skog, ungskogpleie og skogplanteforedling er sentrale tiltak. Det er særleg viktig å prioritere ungskogpleie, sidan dette tiltaket både styrkjer skogen sitt karbonopptak, og bidreg til ein meir klimatilpassa og robust skog som toler klimapåkjenningar og klimaskadar.»,  
hvorpå de samtidig opprettholder bevillingene på et nivå vesentlig lavere enn hva som faktisk ble benyttet på feltet i 2024, og følgelig langt lavere enn hva som er det reelle behovet. Her er det ikke samsvar mellom hva man sier og hva man bevilger. Bevilgningene i år er foreslått til 56 millioner og er, sett opp mot fjoråret, økt med 225 000. Dette er likevel mindre enn forventet prisvekst, og langt unna faktisk benyttet beløp i 2024 på 66,45 millioner kroner.

Våre anbefalinger til Næringskomiteen:

• Øk posten til verdiskapingstiltak i skogbruket vesentlig. Prioriter midler i posten knyttet til verdiskapingstiltak i skogbruket til flaskehalsutbedring på kommunale veier og som tilskudd til skogsbilveier.
• Bevar fjorårets bevilling til verdiskapingsfondet.
• Styrk tilskudd til klimatiltak i skog som en del av næringens bidrag til klimamålene, hvor man samtidig får en klar næringseffekt – bedre produksjon og større klimarobusthet.

 Benthe E. Løvenskiold, næringspolitisk sjef NORSKOG, benthe.lovenskiold@norskog.no, mob: 91878054

Høringsnotat Statsbudsjettet 2026                                                                          17. oktober 2026

Regjeringen skriver i budsjettet at et av målene for næringspolitikken, som skal ligge til grunn for utformingen av virkemidler og tiltak, er skape aktivitet i hele landet og styrke investeringer i fastlandsøkonomien.

Denne målsetning er et paradoks når Norges viktigste fastlandsnæring og distriktsnæring, nemlig byggenæringen og boligbyggingen har hatt største tilbakeslaget siden 1946 under regjeringen Støre.

Urealistiske prognoser for boligbygging
Regjeringen prognostiserer i statsbudsjettet at boligbyggingen i Norge vil ta seg markant opp i 2026, og at boliginvesteringene vil øke med hele 11,7 prosent i 2026, noe som vil bidra til god vekst i norsk BNP neste år.

Etter Eiendom Norges vurdering er dette lite realistisk. Boliginvesteringene har falt med nær 50 prosent fra 2022 til 2025, og det er ingenting som tilsier et kraftig oppsving i 2026.

Boligprodusentene månedlige statistikk over nyboligmarkedet har under boligkrisen fra 2022 vist seg å være en ledende indikator for boliginvesteringene. Nyboligsalget har over lengre tid stabilisert seg rundt 15 000 solgte nye boliger årlig, som er en nær halvering fra nivået sommeren 2022. Dette innebærer at oppgangen regjeringen legger til grunn er lite sannsynlig siden tidligere års salg er neste års boliginvesteringer.

Regjeringens prognose skiller seg også markant fra både Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges Banks anslag, som ligger på minus 2,5 prosent og pluss 7,5 prosent for 2026.

Dette betyr at vi ikke vil få den gode oppgangen i norsk BNP i 2026 som regjeringen prognostiser eller at regjeringen vil nå målene for næringspolitikken.

Mangelfullt register for reelle rettighetshavere

I statsbudsjettet omtaler regjeringen Brønnøysundregistrene og implementeringen av registeret for reelle rettighetshavere.

Eiendom Norges medlemmer, eiendomsmeglingsforetakene, spiller en sentral rolle i å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet i bolig- og eiendomsmarkedet.

Vi er viktige brukere av flere registre som administreres av Brønnøysundregistrene, deriblant det nye registeret for reelle rettighetshavere som nylig trådte i kraft.

Bransjen mangler imidlertid enkelte virkemidler for å kunne oppfylle lovpålagte plikter etter både hvitvaskingsloven og eiendomsmeglingsloven.

En av de viktigste manglene er full tilgang til registeret over reelle rettighetshavere.

Behov for full tilgang til registeret
Våre medlemmer har ikke fått full tilgang til registeret, og eiendomsmeglingsforetakene kan i dag verken søke på personnummer og gjøre kryss-søk i registeret.

Dette er avgjørende for å kunne danne et helhetlig bilde av mistenkelige transaksjoner, og for å sende presise meldinger til Økokrim ved mistanke om økonomisk kriminalitet.

Uten slik tilgang svekkes bransjens evne til å etterleve hvitvaskingsregelverket og bidra til arbeidet mot økonomisk kriminalitet.

Åpenhet og gjennomsiktighet i eierskap

Eiendom Norge støtter regjeringens mål om et åpent og gjennomsiktig register over faktisk eierskap, blant annet til bolig og eiendom, gjennom selskapsstrukturer.

Vi er derfor kritiske at regjeringen i implementeringen av registeret har redusert  graden av åpenhet i registeret med henvisning til personvern.

Etter vårt syn er det ikke grunnlag for å gi eiere av selskaper sterkere vern enn eiere av eiendom eller motorvogn.  Det er et paradoks at det er full åpenhet om hvem eier en moped, men ikke full åpenhet om eierskap til selskaper til milliarder.

Som ikke det er nok åpner dagens register for oversikt over hvem som har gjort oppslag, og at denne informasjonen skal kunne utleveres til den reelle rettighetshaveren. Dette kan komme i direkte konflikt med det viktige avsløringsforbudet i hvitvaskingsloven, og bryte med hele hensikten med registeret.

Vi oppfordrer komiteen til å jobbe mot regjeringen for å forbedre registeret for reelle rettighetshavere for eiendomsmeglingsbransjen.

Vi er tilgjengelig for ytterligere kommentarer.

Med hilsen

Henning Lauridsen                                                                                                   Hanne Nordskog-Inger

Administrerende direktør                                                                                     Fagsjef

997 20 485                                                                                                                    952 18 778

Hovedorganisasjonen Virke representerer 25 000 virksomheter med 300 000 ansatte i handel og tjenestenæringene. For å skape verdier er det avgjørende at norske bedrifter har rammevilkår som gjør at de kan konkurrere, innovere og investere i ny teknologi og grønn omstilling, og at de har godebetingelser for internasjonal handel. Virkes kommentarer til budsjettforslaget er knyttet til virkemiddelapparatet, konkurranse, forenkling og handelspolitikk. 

Kap 920 Norges forskningsråd, post 70 næringsrettet forskning 

For 2026 foreslår regjeringen en bevilgning 1,22 mrd. kroner til næringsrettet forskning under Norges forskningsråd. Rammen er prisjustert i forhold til 2025 og innebærer derfor ingen økt realaktivitet for 2026. Norge er langt unna ambisjonen om at næringslivets investeringer i FoU skal være 2 prosent av bruttonasjonalprodukt. Næringslivets investeringer i FoU vokser, men næringslivet kjøper i mindre grad FoU fra universiteter, høyskoler og instituttene enn tidligere. Denne utviklingen står i motsetning til forskningspolitiske mål som vektlegger at samarbeid om forskning og innovasjon mellom utdannings- og forskningssystemet og næringslivet er avgjørende for å sette i verk nye løsninger. Det mest sentrale virkemidlene for forskningsbasert innovasjon i bedrifter under Norges forskningsråd er Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN). Bevilgningene til IPN er i dag for lavt dimensjonert i forhold til antallet kvalifiserte søknader. Virke ber Stortinget prioritere en økning på 100 mill. kroner til innovasjonsprosjekter i næringslivet under kap. 920, post 70 næringsrettet forskning. 

Kap. 2421 Innovasjon Norge 

Regjeringen foreslår store kutt i enkelte bevilgninger til ordninger under Innovasjon Norge. Ulike landsdekkende tilskudds- og låneordninger for etablerere og bedrifter reduseres med om lag 94 mill. kroner, og bevilgninger til distrikts- og regionalpolitiske tilskudd reduseres med om lag 220 mill. kroner. En reduksjon i disse bevilgningene vil ramme kreative næringer, som i dag har disse ordningen som eneste mulige drahjelp for å utvikle lønnsomme forretningsmodeller og vekst. 

Regjeringen lanserte i november 2024 et veikart for kreative næringer der målet er vekst og verdiskaping i næringer som film/serie-, spill- og musikkproduksjon. Disse næringene har et stort vekstpotensial, hjemme og ute, som vil gi Norge flere lønnsomme arbeidsplasser i fremtiden. I veikartet pekes det særlig på Innovasjon Norge som virkemiddel.  Innovasjon Norges oppdrag for disse næringene har de siste årene begrenset seg til tre mindre spesialoppdrag fra Kulturdepartementet, men er nå kuttet. Signalene fra regjeringen knyttet til veikartet tilsier et helt annet aktivitetsnivå. 

Virke ber Stortinget om 1) at regjeringens forslag til kutt i landsdekkende og regionale låne- og tilskuddsordninger under Innovasjon Norge reverseres og 2) at Innovasjon Norge gis et eget tydelig mandat og oppdrag om å satse på kreative næringer.   

Kap. 911 Konkurransetilsynet 

I forslag til statsbudsjett foreslås en bevilging på 151,4 mill. kroner, en reell økning med 5 mill. kroner for å styrke tilsynets arbeid med det nye markedsetterforskningsverktøyet. Dagligvaretilsynet legges ned, og håndhevingen av lov om god handelsskikk legges til Konkurransetilsynet. Virke mener sunn og god konkurranse i markedene er viktig.  Forslaget til budsjett for 2026 innebærer ingen reell styrking av arbeidet til Konkurransetilsynet. Lov om god handelsskikk er ikke en konkurranselov og håndheving av lovens formål vil kreve ressurser utover tilsynets oppdrag med å håndheve konkurranselovgivningen. I forslaget til budsjett står det at tilsynet kan benytte eventuelle gjenstående midler på Dagligvaretilsynets driftsbudsjett for å videreføre sistnevntes arbeid i 2026 etter nedleggelse. Virke mener Konkurransetilsynet bør tilføres midler for håndheving av lov om god handelsskikk.  

Kap. 915 Regelrådet 

Regelrådet avvikles fra 1. mars 2026. Det foreslås kun en bevilgning på 3 mil. kroner i 2026 til kostnader i forbindelse med nedleggelsen. Virke stiller seg kritisk til en avvikling av Regelrådet. Regelrådet har en fri og uavhengig stilling, og har bidratt til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk. Regelrådet har vært en del av forenklingsarbeidet til næringslivet som skal legge til rette for økt verdiskaping og konkurransekraft. I 2024 kartla Regelrådet 300 regelverksforslag og ga 43 høringsuttalelser. Av disse uttalelsene ble det i kun åtte vurdert at regelforslaget var tilstrekkelig utredet. Dette viser at Regelrådets arbeid er svært viktig for å unngå at næringslivet, og særlig små og store virksomheter, ikke påføres unødige byrder.  

Programkategori 17.30 Handel og markedsadgang 

Virke støtter de politiske målene som listes opp under kapitlet, særlig behovet for økt handelssamarbeid med EU for å sikre markedsadgang og økonomisk sikkerhet. Dette er viktig med dagens uro i internasjonal handel. Virke vil påpeke at det er konkrete grep vi kan gjøre for å styrke vår handelsposisjon i møte med trusler om toll på norske varer. Virke mener det er grunn til å fjerne den norske industritollen. Sveits, vår viktigste handelspartner i EFTA, fjernet industritollen fra 1. januar 2024. Verdien av industritollen som forhandlingskort overfor andre land er betydelig redusert etter at EFTA har fått en frihandelsavtale med India. Andre asiatiske land (med unntak av Kina) har frihandelsavtale med oss eller tollpreferanser. Tollen fordyrer import av tekstilvarer fra USA og EU-landene, og gjør det vanskelig å flytte tekstilvarer mellom Norge og Sverige. Den norske industritollen er derfor identifisert av det nordiske grensehinderrådet som et vesentlig grensehinder. Å fjerne tollen koster omtrent 1,5 mrd. kroner. Virke anmoder Stortinget om å be regjeringen fjerne industritollen for å styrke Norges handelspolitiske posisjon generelt og samarbeidet med nabolandene våre spesielt. Virke tar opp saken også i høring i finanskomiteen. 

Prop 1 S NFD, kap 911 Konkurransetilsynet og 913 Dagligvaretilsynet

NHO Mat og Drikke mener at Dagligvaretilsynet må bestå som et selvstendig tilsyn, men at det bør lokaliseres slik at det får grunnlag for bedre rekruttering og en mer permanent bemanning.

Dagligvaretilsynet ble opprettet som et dialogbasert tilsyn, med en oppsøkende og utadrettet virksomhet og veiledning. Hensikten med lov om god handelsskikk og denne tilsynsformen er å bidra til økt tillit mellom partene i markedet for mat- og dagligvarer, samt å løse problemstillinger loven regulerer proaktivt i dialog med bedriftene, og dermed sikre god etterlevelse av loven. Den utadrettede tilsynsformen og veiledningen er hovedårsaken til at tilsynet har få saker til formell behandling. Som Dagligvaretilsynets årlige undersøkelser av samarbeidsklima i dagligvaremarkedet viser, har det vært en klar forbedring og positiv utvikling av forholdene i dagligvaremarkedet siden loven trådte kraft og tilsynet ble etablert i 2021. NHO Mat og Drikke mener at det ikke er dekning for å si at det lave antallet formelle saker i Dagligvaretilsynet er en indikasjon på at det er svakheter i tilsynsfunksjonen eller lovverket.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å legge ned Dagligvaretilsynet og legge dette inn i Konkurransetilsynet. Det er store forskjeller på Lov om god handelsskikk og Konkurranseloven. Der et effektivt dagligvaretilsyn har en arbeidsform som bygger på høy grad av tillit i samarbeidsrelasjonene og ustrakt veiledning tett på partene i markedet, har Konkurransetilsynet andre typer fullmakter og driver en virksomhet som i sin natur er sanksjonsorientert ved mistanke om overtredelser eller lovbrudd. Dersom disse to ulike tilsynsfunksjonene kombineres i samme tilsyn, mener NHO Mat og Drikke at det vil være en betydelig risiko for at tilliten Dagligvaretilsynet har opparbeidet seg undergraves og etterlevelsen av lov om god handelsskikk svekkes. Vi vil advare mot en dette.

Prop 1 S LMD, kap. 1115 Mattilsynet og 1142 Landbruksdirektoratet

EØS-avtalen er et helt sentralt rammevilkår for mat- og drikkenæringen i Norge. Regelverksutviklingen i EØS-avtalen har stor betydning, og nærmere 90 prosent av regelverkene som regulerer mat- og drikkeproduksjonen i Norge har sitt opphav i EØS-regler. Mattilsynet har over lang tid bygget opp sterk EØS-kompetanse og er aktive i tidlig påvirkning og kunnskapsbygging i EUs-regelverksutvikling. Mattilsynets arbeid på dette området er god bestepraksis for tidlig innsats og påvirkningsarbeid med EØS-regler i Norge, og det er viktig at det gis ressurser til å videreutvikle dette arbeidet.

Landbruks- og matdepartementet har sammen med Mattilsynet og Landbruksdirektoratet lansert EØS-forum for landbruk og mat. Hensikten med forumet er å samle aktørene fra verdikjeden for mat og drikke til samarbeid om tidlig innsats, påvirkningsarbeid, og kunnskapsdeling om politikk- og regelverksutviklingen i EU som har betydning for matproduksjonen i Norge. Dette samarbeidet har bl.a. gitt verdifulle bidrag til Veikart for næringsmiddelindustrien, som ble lagt fram i juni 2025. NHO Mat og Drikke mener dette samarbeidet må prioriteres høyt, og gis ressurser og kapasitet til å ivareta norske interesser i regelverksutviklingen i EØS som er relevant for mat- og drikkenæringen. Mange av regelverkene i EØS-avtalen er sektorovergripende, og det er derfor viktig at EØS-forum for landbruk- og mat samarbeider tett, og koordinere seg med EØS-arbeid som skjer i andre departementer, direktorater og tilsyn.   

Prop 1 S LMD, kap. 1115 Mattilsynet

Regjeringen legger videre vekt på nødvendigheten av forenkling for næringsaktørene, innenfor rammene av Mattilsynets mål og oppgaver. Dette er et viktig signal, særlig for små og mellomstore virksomheter som ofte opplever matregelverket som svært krevende. Videre fremheves betydningen av nærhet til virksomhetene, god kunnskap om lokale forhold og en løsningsorientert tilnærming i tilsynsarbeidet.  Dette er i tråd med mat- og drikkenæringens ønsker om et tilsyn som er både effektivt, enhetlig og rettferdig, og som bidrar til høy etterlevelse gjennom dialog og veiledning.

Prop 1 S LMD, Post 76 Rekruttering til mat- og måltidsbransjen

Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til restaurant og matfag med mål om å øke rekrutteringen til matfaglig utdanning og mat- og måltidsbransjen. Mat- og drikkenæringen vil om få år ha mangel på fagarbeidere, og det er viktig at satsingen også kommer næringsmiddelindustrien til gode.

Prop 1 S LMD, lap 1142 Landbruksdirektoratet, post 81

I statsbudsjettet for 2025 ble det bevilget 14 millioner kroner til beredskapstilskudd for næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark. Regjeringen foreslår å fjerne tilskuddsordningen i 2026. Kostnadene ved å produsere mat i denne landsdelen er høyere enn i resten av landet, med blant annet større distanse både for transport av råvarer og ferdige matvarer.

Fjerningen av beredskapstilskuddet for næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark virker i strid med ønsket om styrket beredskap og robust matproduksjon i landsdelen, og svekker forutsigbarheten for næringsmiddelaktørene. NHO Mat og Drikke mener tilskuddsordningen burde videreføres og utvides for å bidra til økte matproduksjon og forsyningssikkerhet i den nordligste landsdelen.

Prop 1 S NFD, kap 1 Regjeringens nærings-, fiskeri- og havpolitikk, Prop 1 S LMD, Landbruks- og matpolitikken til regjeringen

NHO Mat og Drikke ønsker at ressursene i virkemiddelapparatet skal kanaliseres til målrettede tiltak hvor myndighetene sikrer gode rammevilkår for næringslivet, som eksempelvis kan bidra til å sikre adgang til viktige markeder. Et konkret forslag er stilling for spesialutsending/matråd med veterinærkompetanse ved Norges ambassade i Beijing, som kan bidra til å begrense effekten av ulike veterinære hindre samt lisensieringskrav og krav om listeføring for norske matprodukter. En matråd vil i første rekke kunne være nyttig som bindeledd for forbedret kontakt mellom kinesiske og norske myndigheter og dermed bidra til økt markedsadgang for norske matprodukter; både sjømat- og landbruksvarer.

Prop 1 S NFD, kap 1 Regjeringens nærings-, fiskeri- og havpolitikk, kap 2, Nærings- og fiskeridepartementets hovedsatsinger, kap 911 Konkurransetilsynet, Prop 1 S LMD, Landbruks- og matpolitikken til regjeringen

I Klima- og miljødepartementets Grønn bok, Regjeringens klimastatus og plan for 2026, punkt 2.7.2.2 varsler regjeringen en høring med sikte på innføring av en avgift på mineralgjødsel fra 2027. Gjødsel er en helt sentral innsatsfaktor i matproduksjon. Produksjon av gjødsel er energikrevende, og produksjonskostnadene på gjødsel har økt kraftig siden 2020. Økte produksjonskostnader på gjødsel har hatt stor innvirkning på andre produksjonskostnader i verdikjeden for mat- og drikke. En avgift på mineralgjødsel kan føre til ytterligere, økninger i produksjonskostnader på norsk mat; dette vil i sin tur bidra til dyrere mat, og svekke konkurransekraften til norskprodusert mat i møte med import. Faren for økte produksjonskostnader og dyrere mat må også sees i sammenheng med regjeringens søkelys på økte matpriser i Norge, og regjeringens 10-punktsplanen for bedre utvalg og lavere priser i matbutikken. NHO Mat og Drikke mener at implikasjonene en mineralgjødselavgift vil ha på produksjonskostnader, matproduksjonens internasjonale konkurranseevne og matpriser må inngå i vurderingen av om avgiften bør innføres.

Forslag til statsbudsjett 2026 |
Høringsnotat fra Sunnaasstiftelsen til Næringskomiteen

Økt verdiskaping i reiselivsnæringen gjennom økt inkludering 

Det er bred politisk enighet om behovet for økt verdiskaping i norsk fastlandsnæring og at reiselivsnæringen er en viktig brikke i dette. Reiselivet er allerede en betydelig eksportnæring og en del av Hele Norge eksporterer. For å lykkes må vi hente mer ut av både hjemmemarkedet og fra internasjonale markeder.  

Sunnaasstiftelsen ønsker å bidra til å utvide vekstpotensialet i norsk reiseliv gjennom utvikling av et mer inkluderende reiseliv for personer med nedsatt funksjonsevne. Gjennom prosjektet Adapt2Explore i Nord-Norge, har vi siden 2021 vist at reell endring skjer når aktørene møtes rundt samme bord – reiselivsbedrifter, reisende med funksjonsnedsettelser, helsepersonell og beslutningstakere. I tre år har Adapt2Explore testet løsninger i Nord-Norge, med mennesker med funksjonsnedsettelser som testpiloter. Prosjektet har svært gode resultater og har blitt anbefalt nasjonal utrulling av Norsk Eksportråd.

Inkluderende reiseliv (Accessible tourism) - et betydelig potensial 

Adapt2Explore har vist at det både er økonomisk og sosialt lønnsomt å investere i inkluderingstiltak for å bygge et mer bærekraftig samfunn for fremtiden. 

Inkluderende reiseliv er en satsing i flere land, der USA og Spania over tid har vært ledende. Bare i EU er det 140 millioner mennesker med ekstra behov for tilrettelegging. Norge ligger etter, og vi må posisjonere oss for å ta vår del av veksten. Veksten forsterkes av at stadig flere har behov for noe tilrettelegging, blant annet som følge av at vi lever lenger. 

Rapporten «Reiseliv i Nord-Norge for personer med nedsatt bevegelsesevne» (2023) fra Menon Economics viser at bedre tilrettelegging i reiselivet kan øke antall gjestedøgn i Nord-Norge med over 10 prosent – tilsvarende rundt 285 000 flere gjestedøgn og en meromsetning på nær 230 millioner kroner. Slike resultater kan ofte oppnås gjennom enkle, praktiske tiltak som ikke krever omfattende universell utforming, men snarere mer kunnskap, bedre informasjon, holdningsendring og målrettet tilrettelegging. Overført til det nasjonale markedet, kan dette bety milliardbeløp i merinntekter. Resultatene stemmer godt med tilsvarende europeiske rapporter. 

Norsk Eksportråd anbefaler nasjonal utrulling 

I sitt forslag til nasjonal eksportsatsing for reiselivet skriver Nasjonalt eksportråd at erfaringene fra prosjektet i Nord-Norge har stor overføringsverdi når det gjelder universell utforming og tilrettelagt reiseliv i hele Norge og anbefaler å utvide prosjektet til resten av Norge over en periode på tre år med en anslått kostnad på 5 mill. kroner per år.  

Anbefaling: Etablering av Adapt2Explore som nasjonal pilot 

Pilotprosjektet i Nord-Norge har vist at målrettede inkluderingstiltak har stor samfunnsverdi. 

For å bidra til økt verdiskaping, et mer bærekraftig reiseliv og bedre inkludering av personer med funksjonsnedsettelser anmoder vi en samlet Næringskomité om at Sunnaasstiftelsen får mandat til å videreføre Adapt2Explore nasjonalt. 

• Vi ber derfor om at komiteen i sin behandling av forslag til statsbudsjett for 2025 sørger for en nasjonal utvidelse av Adapt2Explore gjennom en støtte på 5 millioner kroner i 2026 og tre år fremover slik at vi kan gjøre hele Norge tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser.

 Om Sunnaasstiftelsen og vårt engasjement for inkluderende reiseliv 

Sunnaasstiftelsen er en stor bruker av reiselivstjenester når vi hvert år gjennomfører rundt 15 arrangementer på ulike destinasjoner i Norge med sesongtilpassede tilbud etter modell for Aktiv rehabilitering, og mentorutdanning for personer som har fått ryggmargs- eller hjerneskade etter en alvorlig ulykke eller sykdom. I sum deltar flere hundre personer. Derfor tok vi initiativ til et samarbeidsprosjekt med reiselivsnæringen i nord - nettverket Adapt2Explore. Prosjektet høster nasjonal og internasjonal annerkjennelse. 

 Sunnaasstiftelsen er en ideell landsdekkende stiftelse som arbeider for å gi mennesker med ryggmargs- og hjerneskade motivasjon og praktiske verktøy. Det gjør vi gjennom regionale tilbud om aktiv rehabilitering og likepersontilbud over hele landet. Målet er å sette nyskadde i stand til å mestre flest mulig oppgaver på egen hånd, gjennom å trene dem i dagligdagse gjøremål og å introdusere dem for ulike fritids- og idrettsaktiviteter.   

Styrk den totale forskningsinnsatsen
Perspektivmeldingen er tydelig på at Norge står overfor store samfunnsutfordringer. Utviklingen av ny kunnskap gjennom forskning, ikke minst den langsiktige grunnforskningen, utgjør mye av grunnlaget vi står på når vi skal håndtere utfordringer og kriser. For å sikre bærekraft, vekst, samfunnssikkerhet og beredskap kreves derfor en kraftig satsing på forskning og innovasjon. Forslag til statsbudsjett innebærer en realøkning av FoU-innsatsen på 1,8 prosent. Veksten skyldes imidlertid i stor grad økt kontingent for deltakelse i europeiske utdannings- og forskningsprogrammer.

 Draghi-rapporten anbefaler at EU øker sine forskningsinvesteringer for å styrke innovasjonskraft og teknologiutvikling, ren energi og konkurransekraft, samt samfunnssikkerhet. Danmark, Sverige og Finland øker sine forskningsinvesteringer kraftig for å omstille næringsliv og velferdssektor raskt nok. For å nå målene som omtales i perspektivmeldingen er det nødvendig med et tverrpolitisk forlik for å øke den offentlig forskningsinnsatsen i likhet med våre naboland. Forskning er ikke først og fremst en utgift, det er lønnsomme investeringer som skaper verdier for hele samfunnet. Eksempelvis er det anslått at EUs investeringer i Horisont 2020-programmet gir en fem ganger så høy verdi for EUs BNP fram mot 2040.

Styrk forskningsinstituttenes grunnbevilgning
Det er bred enighet om at forskningsinstituttenes spiller en svært viktig rolle for en kunnskapsbasert samfunnsutvikling og for norsk omstillings- og innovasjonsevne, men det gjenspeiles ikke i rammevilkårene. Instituttenes grunnbevilgningen skal brukes til langsiktig kunnskaps- og kompetansebygging og sikre at forskningsinstituttene kan tilby næringsliv, offentlig sektor og/eller samfunnsliv forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. I 2023 lå grunnbevilgningen samlet sett på 13 prosent. Tilsvarende for institutter i Europa er 20-50 prosent.

 I systemmeldingen (Meld. St.14. (2024-2025) anerkjenner regjeringen at mange av forskningsinstituttene står i en krevende økonomisk situasjon, dels som følge av fallende oppdragsinntekter fra næringslivet og dels på grunn av økende konkurranse om offentlige forskningsmidler.

 Forskerforbundet minner om den alvorlige situasjonen ved flere forskningsinstitutter, inkludert  Havforskningsinstituttet og NOFIMA, som begge står i krevende nedskjæringer og nedbemanningsprosesser. Konsekvensen er at viktige fagmiljøer forvitrer. Det svekker kunnskapsberedskapen på helt vesentlige samfunnsområder. For både Veterinærinstituttet og NIBIO innebærer forslaget til statsbudsjett for 2026 en realnedgang. Dette må reverseres.

 Det er nødvendig å styrke grunnbevilgningen for å ivareta viktige fagmiljøer, sikre langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging og like konkurransevilkår vis a vis institutter i Europa. På sikt må grunnbevilgningen trappes opp til å utgjøre minimum 15 % av instituttenes årlige inntekter, i tråd med Forskningsrådets forslag.

Retur-EU må videreføres og styrkes
Det må legges til rette for fortsatt høy deltakelse for instituttene i Horisont Europa. Det forutsetter videreføring av Retur-EU på åpen ramme. Retur-EU kompenserer imidlertid ikke fullt ut for sektorens kostnader ved deltakelse i EU-prosjekter. Når EU-prosjektmidler dekker 60 % av kostnadene og Retur-EU dekker 30% går EU-prosjektene med 10% tap. Det svekker instituttene og Retur-EU må innrettes slik at kostnadene ved deltakelse dekkes fullt ut.

 Det er foreslått en vesentlig økning i budsjettrammen til det neste rammeprogrammet (2028-2034). Det tilsier økt kontingent for deltakelse og dersom Norge skal opprettholde en høy tilslagsprosent, må Retur-EU styrkes tilsvarende. Det er særlig viktig for forskningsinstitutter med lav grunnbevilgning.

Still strengere FoU-krav til Skattefunn
Regjeringen varslet i systemmeldingen av den vil se nærmere på insentivene for næringslivets investeringer i FoU. Insentivene må brukes målrettet og stimulere til mer og tettere samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøene. Evalueringer viser at SkatteFunn er for lite treffsikker, og ordningen må strammes opp for å gi økt kvalitet og samspill. Det bør stilles større krav om samarbeid med godkjente forskningsmiljøer som forutsetning for at prosjektene skal få støtte. Det vil bidra til å sikre kunnskapsdeling og til at offentlige forskningsressurser kommer fellesskapet til gode.

Forskerforbundet har følgende konkrete forslag for 2026: 

• Øke offentlig investeringer i forskning og innovasjon til 1,25 prosent av BNP fram mot 2030 for å sikre kunnskapsutvikling og stimulere til forskning, utvikling og innovasjon (FoUI) i næringslivet.
• NFD Kap. 920, post 71: Grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene må økes med 50 mill. kr ut over priskompensasjon. Det gir grunnlag for næringsrettet kunnskapsutvikling og bidrar til å sikre fortsatt aktiv deltakelse i EUs rammeprogram.
• NFD Kap. 920, post 73: Grunnbevilgningen til primærnæringsinstituttene må økes med 30 mill. kr utover priskompensasjon. Det gir grunnlag for å ivareta viktige fagmiljøer på helt sentrale forskningsområder for Norge, som havbruk og matsikkerhet.
• LMD Kap. 1135 og 1136 Reverser kuttene til Veterinærinstituttet og NIBIO med henholdsvis 1,7 mill. kroner og 8,5 mill. kroner.
• Styrk Retur-EU slik at forskningsinstituttenes kostnader ved deltakelse dekkes fullt ut.
• Initier en justering og videreutvikling av Skattefunn med krav til forskningsinnhold og samarbeid med forskningsmiljøer.

Veterinærer regnes som samfunnskritisk personell og spiller en nøkkelrolle ikke bare for dyrehelse og dyrevelferd, men også for mattrygghet, folkehelse og miljø. Styrking av veterinærtjenesten over hele landet er en viktig del av totalberedskapen. Dette reflekteres i for liten grad i regjeringens budsjettforslag for 2026.

Under følger Veterinærforeningens kommentarer til statsbudsjettet for 2026.

En dobling av vaktgodtgjørelsen (Kapittel 1142, post 60)

En absolutt forutsetning for å drive landbruk med dyr er tilgang til veterinærhjelp. Det er et behov for veterinærer hele døgnet, alle dager, i hver eneste dal, fjell, fjord og øy i hele landet. Kommunene har et lovpålagt ansvar (dyrehelsepersonellovens §3a) for å tilby veterinærtjenester og mottar øremerkede tilskudd av varierende størrelse for å finansiere dette.

Mange kommuner sliter nå med å rekruttere og beholde veterinærer, både i ordinær arbeidstid og utenom. Dyr står i fare for å lide og dø dersom det ikke er veterinær tilgjengelig. Situasjonen blir betegnet som kritisk. Samtidig svekkes Norges beredskap, og faren for smittsomme sykdommer på dyr og mennesker øker. Mangel på veterinærer i landbrukssektoren representerer dermed ikke bare en stor risiko for dyrehelsen, men også for folkehelsen.

For å sikre nok deltakere i veterinær beredskapsvakt oppfordrer Veterinærforeningen til at vaktgodtgjørelsen må dobles for å muliggjøre tilgang til veterinære tjenester i alle de 160 vaktdistriktene i landet.

Veterinærforeningen ber om at Stortinget øker bevilgningen til veterinærvakt med 100 millioner i 2026. 

Økt stimuleringstilskudd til veterinærdekning (Kapittel 1142, post 60) 

I 2025 søkte kommunene om til sammen ca. kr 92,7 mill. i stimuleringstilskudd til veterinærdekning på dagtid, men fikk innvilget under 40 prosent av innmeldt behov. Veterinærforeningen mener at stimuleringstilskuddet må økes til det som er omsøkt av kommunene, slik at veterinær tilstedeværelse i hvert vaktdistrikt på dagtid sikres. Vi opplever at svært mange kommuner ber om det samme.

Videreføre og styrke Mentorordningen som tiltak for økt rekruttering til veterinærtjenesten i hele landet (Kapittel 1142, post 60) 

Budsjettproposisjonen trekker frem Mentorordningen som et vellykket tiltak som har som mål å bedre veterinærdekningen i distriktene.  Gjennom ordningen blir flere kjent med, og få erfaring med produksjonsdyrpraksis – både for studenter, og nyutdannede veterinærer. En god start og et godt kollegialt fellesskap øker sannsynligheten for at man trives og blir værende. Frem til nå har dette vært et pilotprosjekt og må etableres som en fast ordning. Det er svært stor oppslutning rundt ordningen og behov for å ta inn flere studenter og nyutdannede veterinærer. Veterinærforeningen ber om at Mentorordningen styrkes og får en samlet bevilgning på 7 mill kr for 2026.

Veterinærforeningen ber om at Stortinget bevilger ytterligere 60 millioner til stimuleringstiltak for å sikre tilstrekkelig tilgang på veterinærtjenester i hele landet. Av disse må 7 millioner settes av til en mentorordning som bidrar til økt rekruttering til veterinær i stordyrpraksis i hele landet. 

Mattilsynets beredskapsevne må styrkes (Kap 1115)

Regjeringen har lagt frem et budsjettforslag med styrking av matproduksjon og -sikkerhet. Behovet for å sikre trygg mat understrekes. For å nå disse målene mener Veterinærforeningen at det er et stort behov for å styrke Mattilsynet. Mattilsynet er den viktigste premissleverandøren for trygg mat og god dyrehelse og -velferd i Norge. Likevel er økningen i bevilgningen til Mattilsynet ikke større enn at den dekker lønns- og prisjusteringer.

Stortinget har nylig vedtatt en ambisiøs stortingsmelding om dyrevelferd, og regjeringen peker i sitt budsjettforslag på viktigheten av god dyrevelferd, både for samfunnet og som et konkurransefortrinn for norsk mat. De høye ambisjonene må følges opp gjennom økte midler, også til Mattilsynet. Mattilsynets ansatte håndterer kompliserte og omfattende dyrevelferdsaker samtidig som de innehar nøkkelkompetanse i beredskapssammenheng. 

Veterinærforeningen deler ikke oppfatningen om at Mattilsynets arbeid med dyrevelferd har blitt styrket de siste årene, snarere ser vi at arbeidet har blitt sterkt svekket, og at ressurser til dyrevelferd ofte omprioriteres til andre områder. Dette omtales også i budsjettproposisjonen. Der pekes det på at ressurser som skulle gått til dyrevelferd omprioriteres til dyrehelse, pålagte oppgaver og pågående saker, samt at Mattilsynet ikke har tilstrekkelig med ressurser til å trappe opp innsatsen på oppfølging av bekymringsmeldinger på dyrevelferd. Dette samsvarer godt med budskapet i gjentatte utspill fra veterinærer i Mattilsynet om at arbeidet med dyrevelferd har for lav prioritet.

Havbruksmeldingen og dyrevelferdsmeldingen peker begge på et stort behov for å løfte dyrevelferden i havbruket. Dette vil kreve en større satsning på Mattilsynet på akvakulturområdet og spesifikke bevilgninger til tiltak som bidrar til at næringen når de poliske målene om bedre fiskevelferd. I havbruket er det høy utviklingstakt, og med ny metodikk kommer nye problemstillinger knyttet til både dyrehelse og – velferd og mattrygghet. Med den nye ordningen som legger til rette for at nedjustert produksjonskapasitet skal kunne brukes i nye produksjonsformer, kommer denne utviklingen til å skyte fart, noe som vil kreve økt ressursbruk knyttet til ny teknologi for Mattilsynet.

Veterinærforeningen ber om en styrket bevilgning på 30 millioner øremerket til ansettelse av ytterligere veterinærer og fiskehelsebiologer for å bedre ruste Mattilsynet til å møte beredskapsbehovet, samt styrke arbeidet med dyrevelferd .

OPPSUMMERING

Det er fortsatt mulig å skjule eierskap i Norge i dag. Mye av årsaken er at eksisterende åpenhetstiltak har svært svake tekniske løsninger, og at tilgang til informasjonen er svært begrenset. Et enstemmig Storting har tidligere lagt tydelige føringer på både løsning og tilgangsstyring, noe som ikke er fulgt opp av regjeringen. Stortinget bør derfor gi en tilleggsbevilgning til Brønnøysundregistrene for å ferdigstille registeret over reelle rettighetshavere, da registeret ikke kan regnes som ferdig per dags dato. 

FORSLAG TIL MERKNAD

“Registeret over reelle rettighetshavere, som åpnet for registrering 1. oktober 2024, med fullstendig informasjon fra 31. juli 2025, oppfyller ikke føringene fra Stortinget, gitt i Innst. 365 L (2023–2024). Komiteen ber regjeringen komme med en tilleggsbevilgning til Brønnøysundregistrene på 18 millioner, under kapittel 904 post 21, som sikrer at registeret over reelle rettighetshavere blir ferdigstilt etter Stortingets føringer. Det innebærer at registeret har et tilgjengelig brukergrensesnitt, at det er funksjonalitet for søk på navn i kombinasjon med andre attributter, historiske data, åpne, strukturerte dataformater uten begrensende lisensiering med mulighet for nedlasting av selvbestemte mengder samt totalbestand. Arbeidet bør ta hensyn til at registeret og funksjonaliteten på sikt skal åpnes for allmennheten.”

BAKGRUNN

Stortinget vedtok et register over reelle rettighetshavere i 2015 (vedtak 602 (2014-2015)). Det norske registeret lanserte, svært forsinket, høsten 2024, med fullstendig informasjon etter 31. juli 2025. 

Denne versjonen av registeret er kun tilgjengelig for offentlige myndigheter, rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven og de med berettiget interesse, i hovedsak presse, forskere og sivilsamfunn. 

Dette er ikke i tråd med Stortingets føringer. Stortinget har konsekvent sagt at registeret bør være tilgjengelig for enhver. Dette ble utfordret av rettslig tvil tilknyttet en dom i EU i 2022, men Stortinget var svært tydelig i sin instruksjon om å prioritere arbeidet med å oppklare denne tvilen, senest i Innst. 365 L (2023–2024):

"Komiteen vil igjen slå fast at det må komme på plass et offentlig tilgjengelig register over reelle rettighetshavere, og vektlegge behovet for en rask avklaring av den rettslige tvilen, slik at registeret kan bli åpnet for offentligheten."

Dagens register har heller ikke et brukergrensesnitt og en kan ikke gjennomføre søk på personer eller selskapsnavn – kun organisasjonsnummer. 

Dette er heller ikke i tråd med Stortingets ønske. I respons til regjeringens foreslåtte lovendring med hensyn til den rettslige tvilen etter EU-dommen (Prop. 74 LS (2023–2024)), la Stortinget svært konkrete føringer i Innst. 365 L (2023–2024), for å sikre en velfungerende innsynsløsning:

Komiteen tar til etterretning at regjeringen skal etablere den konkrete innsynsløsningen for registeret over reelle rettighetshavere i forskrift. Komiteen mener innsynsløsningen bør være så enkel og funksjonell som mulig for brukerne, og det bør vurderes en løsning som er åpent tilgjengelig uten registrering og uten å koste penger. Komiteen mener også at informasjonen bør være tilgjengelig i åpne, strukturerte dataformater, uten begrensende lisensiering, og nedlastbart i selvbestemte mengder. Komiteen mener også det bør være mulig med kryss-søk, og at informasjonen bør være søkbar både etter reell rettighetshaver og selskap. Historiske data bør inkluderes. Komiteen vil oppfordre til samarbeid med andre lands myndigheter slik at det for eksempel kan gjennomføres skatteundersøkelser av selskaper som opererer i flere land.

Dette ble ikke fulgt opp i Finansdepartementet endringer i forskrift til lov om register over reelle rettighetshavere.

Dagens registerløsning har derfor begrenset verdi, selv for de med berettiget interesse som skal ha tilgang. Det er eksempelvis meningsløst å bruke registeret til å kartlegge en persons potensielle interessekonflikt når en må kjenne til alle selskapene personen eier, før en gjør oppslag i registeret.

De med tilgang får kun mulighet til å sende API-spørringer til registeret. En må kode sitt eget program for å motta og fremstille informasjonen, som krever betydelig IT-kompetanse. Dette utgjør en stor barriere for aktører som ikke har slike ressurser. Små sivilsamfunnsorganisasjoner, forskere med begrensede midler og lokalaviser har tilnærmet ingen mulighet til å få tilgang til informasjon de har rett på. 

For å sikre at de som skal ha tilgang faktisk får det, har Tax Justice Norge utviklet en egen programvare og veiledning for registeret, som er offentlig og gratis. Denne lanseres 27. oktober, og skal sikre at de som skal ha tilgang, faktisk får det. Vi håper dette er en midlertidig løsning, da det bør være regjeringens oppgave å gjøre informasjonen tilgjengelig. 

Utviklingen av registeret over reelle rettighetshavere har tidligere blitt utført på Kap. 904 Brønnøysundregistrene, post 21. I NFDs Prop 1S (2025–2026) er det ikke lagt noen midler til registeret. Vi anmoder derfor komiteen til å foreslå en tilleggsbevilgning, for å sikre at registeret skal fungere etter Stortingets intensjon.  

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2025, spurte SV (spørsmålsnr: 134, 16.05.2025) om anslag på kostnaden av å få på plass et brukergrensesnitt i registeret over reelle rettighetshavere, for å gjøre det mer funksjonelt. De ba spesifikt om anslag på eventuelle utviklingskostnader ved å gjøre det mulig å ii) søke på personer og selskaper, iii) laste ned data, iv) åpne registeret for enhver.

På punktene i–iii estimerte NFD kostnadene til 14–18 millioner. Videre skrev de at “Utviklingskostnadene for iv) åpne registeret for enhver, med brukergrensesnitt, vil ifølge Brønnøysundregistrene bygge på de samme estimatene som nevnt over, fordi det krever at det lages en innloggingsløsning for de som skal ha tilgang på visning av fødselsnummer.”

Med bakgrunn i dette foreslår vi derfor merknaden over.

Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) arbeider for å bremse den økende utviklingen av astma, allergi og overfølsomhetssykdommer, og for at de som har sykdommene skal kunne leve best mulig. Astma og allergi er kroniske sykdommer med økende forekomst, særlig blant barn og unge. Dette er et betydelig folkehelseproblem, som ikke bare medfører en stor belastning for dem som er rammet, men også for samfunnet som helhet.

Kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter – Beredskap av korn
Regjeringen har satt i gang arbeidet med å bygge opp en nasjonal kornberedskap for å sikre befolkningen tilgang til matkorn i krisesituasjoner. Dette er et viktig og nødvendig tiltak for å trygge norsk matforsyning. Likevel omfatter dagens beredskapslager kun hvete – et kornslag som ikke kan spises av personer med hveteallergi. Dermed står en sårbar del av befolkningen uten trygg tilgang til basisvarer dersom det oppstår forsyningssvikt.

Hveteallergi er en immunologisk reaksjon på proteiner i hvete. Symptomene oppstår vanligvis kort tid etter inntak – fra minutter til én time – og kan variere fra milde plager til alvorlige og potensielt livstruende allergiske reaksjoner, inkludert akutt anafylaksi. For enkelte innebærer dette behov for å bære adrenalinpenn som beredskap. Den eneste behandlingen er et strengt glutenfritt kosthold.

I Norge har rundt 22 500 personer diagnostisert hveteallergi. I tillegg anslås det at rundt 20 000 personer lever med udiagnostisert hveteallergi. Totalt er det anslagsvis over 100 000 nordmenn som har cøliaki, dermatitis herpetiformis (DH), glutenataksi eller hveteallergi.

Behovet for en inkluderende matberedskap
Matberedskap skal sikre befolkningen tilgang til trygg og næringsrik mat i krisesituasjoner. For personer med hveteallergi og cøliaki kan selv små mengder hvete føre til alvorlige helsekonsekvenser og behov for akuttmedisinsk behandling – noe som vil være særlig krevende under kriseforhold. En reell beredskap må derfor omfatte også dem som ikke kan spise hvete.

Havre er naturlig fri for hveteproteiner og kan trygt spises av personer med hveteallergi, samt av de fleste med cøliaki. Ren havre har høy næringsverdi, god lagringsstabilitet og kan bidra til å sikre nødvendig fiber- og næringsinntak for denne gruppen. Å inkludere ren (glutenfri) havre i kornberedskapen er et enkelt, kostnadseffektivt og treffsikkert tiltak som vil gjøre den nasjonale beredskapen mer inkluderende.

Vi ber om at det innenfor rammen av post 21 avsettes midler til innkjøp og beredskapslagring av ren (glutenfri) havre for å sikre tre måneders forbruk for personer med hveteallergi, cøliaki og beslektede tilstander. Videre bes det at Landbruks- og matdepartementet utreder konkrete løsninger som sikrer at matberedskapen også ivaretar personer med alvorlig matallergi og intoleranser dersom det primære tiltaket ikke kan gjennomføres. Inkludering av trygg havre i kornberedskapen er et nødvendig og rimelig tiltak for å beskytte helsen til personer med hveteallergi og cøliaki og for å sikre en reell beredskap for hele befolkningen.

Prop. 1 S (2025 –2026) Kap. 1142 Landbruksdirektoratet, Post 21 Spesielle driftsutgifter – Beredskap av korn

Myndighetene har tidligere satt seg som mål å reetablere et nasjonalt kornberedskap i løpet av 2029 på totalt 82 500 tonn, tilsvarende tre måneders forbruk. Landbruks- og matdepartementet foreslår å bevilge 81,5 mill. kroner til kjøp av matkorn og lagertenester for 2026.

Utfordring

Den igangsatte beredskapslagringen av matkorn består imidlertid kun av hvete og hensyntar ikke de anslagsvis over 100 000 nordmennene som har cøliaki, dermatitis herpetiformis, glutenataksi eller hveteallergi. Disse er pr. i dag diskriminert og utelatt fra matberedskapsplanene til myndighetene. 

Nevnte diagnosegrupper er særlig utsatte og sårbare om det oppstår leveringsvansker eller kriser i tilgang til ernæring. De har i utgangspunktet færre alternative ernæringskilder enn normalbefolkningen, og vil få ulik grad av helseskade om de i en krisesituasjon blir tvunget til å spise matvarer som inneholder gluten eller hvete.

Ubehandlet cøliaki kan føre til alvorlige helseskader som benskjørhet, infertilitet, forhøyet risiko for enkelte kreftformer hos voksne, og tannemaljeskader og veksthemming hos barn. Tilsvarende kan personer med glutenataksi få alvorlige og potensielt irreversible skader på sentralnervesystemet hvis de spiser glutenholdig mat. Den eneste eksisterende behandlingen for cøliaki er streng glutenfri diett.

Anbudsutlysningene ble sluttført våren 2025 og samtlige tre anbudsoppdrag kun omfatter hvetekorn, er regjeringens foreslåtte bevilgning på 81,5 millioner kroner til kjøp av matkorn og lagertenester i 2026 i sin helhet er øremerket beredskapslagring av hvete. Til tross for at store og særlig sårbare diagnosegrupper er uforvarende ekskludert fra beredskapsplanene, hevder regjeringen i budsjettforslaget at «Arbeidet er i rute, og det er ikkje behov for å vidareføre bestillingsfullmakta i 2026.»

Viktigheten av tilgang til matkorn

Hovedformålet med etableringen av det nasjonale beredskapslageret av matkorn er å sikre befolkningen tilgang til basal ernæring i krisesituasjoner.

Matkorn er spesielt velegnet til langtidslagring, og særlig fullkorn inneholder viktige nøringsstoffer som blant annet fiber, jern og B-vitaminer. Helsedirektoratets kostholdsanbefalinger fra 2024 sier at nordmenn bør ha et daglig inntak av minst 30 gram fiber og 90 gram fullkorn.

Ettersom cøliaki er en kronisk sykdom som bryter ned tarmtottene og evnen til å absorbere næringsstoffer i maten kan være svekket, er det ekstra viktig for cøliakere å ha tilgang på næringsrik og fiberrik mat.

Anbefaling

Havre inneholder ikke gluten, og ren havre kan spises av både de med hveteallergi og nesten alle med cøliaki. Havrekorn har også like lang lagringsholdbarhet som hvetekorn.  

Innenfor den nevnte hovedramme for 2026, Post 21 Spesielle driftsutgifter – Beredskap av korn, er det ingen avsetninger for innkjøp og beredskapslagring av ren havre, men kun til glutenholdig hvete.

I 2025 har departementet hatt en bestillingsfullmakt fra Stortinget på 1,8 milliarder kroner for å inngå kontrakter om framtidige kjøp av matkorn og lagertenester. NCF håper komiteen kan samles om en løsning der det enten innenfor hovedrammen for 2026 avsettes midler for innkjøp og beredskapslagring av glutenfri havre tilsvarende tre måneders forbruk for de anslagsvis over 100 000 personer med hhv. cøliaki, dermatitis herpetiformis, glutenataksi eller hveteallergi.

Alternativt kan komiteen anmode departementet om å i løpet av 2026 utrede konkrete løsningsforslag som vil sikre matberedskap for disse sårbare gruppene.

Tilskuddsordningen «Støtte til organisasjoner» – Kap. 1138, post 70

4H Norge er glade for at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2026 foreslår å satse videre på organisasjonen. Satsingen gjør det mulig for barn og unge over hele landet å delta i sosiale og lærerike aktiviteter som fremmer forståelse for natur, landbruk og fellesskap. Med støtten kan 4H fortsette å utvikle samfunnsengasjert ungdom med ansvarsfølelse og respekt for natur og mennesker.

Tilskuddsordningen skal støtte organisasjoner på nasjonalt nivå som:

1. formidler kunnskap og forståelse for betydningen av landbruk, matproduksjon og matkultur
2. synliggjør yrkesmuligheter knyttet til gårdens ressurser, eller
3. fremmer bærekraftig landbruk, verdiskaping og landbruksbasert næringsutvikling.

Gjennom 450 lokale klubber, 50 godkjente 4H-gårder og over 10 000 medlemmer er 4H en av landets største og mest aktive arenaer for formidling av kunnskap om landbruk og matproduksjon. Våre aktiviteter gir barn og unge praktisk læring om dyrestell, dyrking og matkultur – og samtidig trening i demokrati, ledelse og samfunnsansvar.

I 2026 fyller 4H 90 år, og dette markerer vi gjennom Landbrukets år – et nasjonalt jubileumsår fylt med aktiviteter, kunnskap og glede med landbruket som felles ramme. Gjennom praktiske og engasjerende aktiviteter skal barn og unge få økt forståelse for matproduksjon, matkultur og et bærekraftig landbruk. Med lokale og nasjonale arrangementer, læringsopplegg og samarbeid med næringen, skal jubileet synliggjøre landbrukets betydning for framtida – og for fellesskapet. Støtten over statsbudsjettet er avgjørende for å realisere jubileumsåret med økt aktivitet og bred deltakelse over hele landet.

4H utvikler framtidige samfunnsbyggere og demokratiambassadører – med kunnskap, engasjement og hjerte for landbruket. Vi ønsker komiteen lykke til i det videre arbeidet med statsbudsjettet for 2026.