Statsbudsjettet 2026

HASLEMOEN LEIR

Våler kommune er vertskommune for Haslemoen leir.

Haslemoen leir var frem til 2004 en av tre leirer innenfor Østerdalen Garnison. Leiren ligger 30 minutter sør for Terningmoen, dvs. samme avstand som mellom Terningmoen og Rena leir, og ligger strategisk i en øst-vest akse til Sverige og Finland.

Både Jernbanen og Rv 2 passerer Haslemoen. Leiren ligger derfor godt til rett for transport og logistikk av militært utstyr og personell.

Haslemoens bygningsmasse og uteareal er godt vedlikeholdt og det er investert betydelige beløp i oppgraderinger etter forsvarets tid. Leiren fremstår funksjonell og allsidig til ulike militære bruksområder, og tilbakemeldinger fra bl.a. militære avdelinger som sporadisk har leid kapasiteter har vært gode. Eventuelle ønsker eller behov for ytterligere oppgraderinger og moderniseringer kan utføres til lave investeringskostnader.

Haslemoen leir har også utvidelsesmuligheter utover dagens kapasiteter, nesten uten begrensninger. Indre og ytre leirområde har store arealer og er samlet sett godt egnet for eventuelle utbygginger og videreutvikling både for Forsvaret og Totalforsvaret, gjerne i kombinasjon med forsvarsrelatert industri og matberedskap.

Kommunen har et godt og langsiktig samarbeid med privat medeier av leiren, noe som gir stabile rammer for videre utvikling og bruk.

HVORFOR HASLEMOEN?

Forsvarsløftet er vedtatt og bekrefter alvoret i den sikkerhetspolitiske situasjonen Norge er inne i. Forsvarsløftet viser derfor at oppbygging må skje raskt. I denne sammenheng fremstår Haslemoen som en strategisk nøkkelressurs; tilgjengelig, kosteffektiv og operativ relevant.

Ved gjenbruk av Haslemoens betydelige EBA-kapasiteter vil Forsvaret umiddelbar få tilgang til forlegning for ca. 800 soldater og 100 befal, betydelig kurs- og øvingsfasiliteter, stort antall skytebaner, sprengningsfelt, ammunisjonsbunkere, landingsbane for fly, samt arealer for lager og verksted, uten å måtte foreta vesentlige investeringer i nye og kostbare EBA-kapasiteter.  

I besvarelse på forespørsel fra Forsvarsbygg i desember 2024 vil Haslemoen raskt kunne tilrettelegges - i hht. Forsvarsbygg sine krav - for 2 rekruttkompanier. Etter vår vurdering til konkurransemessige leie- og driftskostnader som inkludere indre leir, øvingsfelt, skytebaner, oppgraderinger samt full drift av kjøkken, renhold, velferd, m.m. Tilbudet var basert på Forsvarsbyggs forespørsel om 5 eller 10 års leie og drift. Tilbudet med priser kan oversendes komiteen.

Haslemoen – en langsiktig løsning.

I Regjeringens langtidsplan legger Hæren opp til å utdanne ca 1.800 rekrutter fire ganger årlig. Dette krever betydelige investeringer.  Med Haslemoens kapasitet er det fult mulig å komme i gang med denne utdanningen med lave investeringskostnader. I perioden Terningmoen bygges ut for en tilsvarende kapasitet kan en vurdere en videre utbygging ved Haslemoen for framtidige forsvarsaktiviteter som for eksempel Brigade Sør.

Haslemoen – mer enn en midlertidig løsning

Våler kommune mener at tidligere vurdering av Haslemoen og leiren ikke bare bør sees som en overgangsløsning, men som et strategisk supplement til Terningmoen og Rena – også med tanke på fremtidig bruk for Brigade Sør.

Ved å ta Haslemoen i bruk oppnås:

• Reduserte investeringsbehov i ny EBA – potensielt milliardbesparelser
• Lavere årlige driftskostnader
• Raskere og mer fleksibel oppbygging av Hæren
• Sikkerhetsmessig spredning av styrker og enheter
• Miljømessige og samfunnsøkonomiske gevinster gjennom gjenbruk
   

Østerdalen – et samlet forsvarsområde

Sammen med Terningmoen og Rena vil Haslemoen danne et kompakt og utfyllende forsvarsområde i Østerdalen. Dette gir betydelige fordeler for personell, kompetanseutvikling og operativ samhandling.

KONKLUSJON

Ved bruk av Haslemoen vil forsvaret raskere kunne øke Hærens utdanningskapasitet, og frigjøre økonomiske midler til investeringer og drift i den skarpe ende. Sammen med Terningmoen og Rena vil den utgjøre et kompakt og utfyllende forsvarsområde i Østerdalen – med klare fordeler for personell, kompetanse og operativ samhandling. Det anbefales at Stortinget avsetter midler i statsbudsjettet for 2026 for å ta i bruk Haslemoen for hurtig realisering av Forsvarsløftet.

Våler i Solør, 22. oktober 2025

Harry Vinje, ordfører  (sign)

FFI ble bedt om å levere et innspill til hvordan en varig satsing i nord kan realiseres. En intern rapport fra FFI til FD ble levert allerede primo 2024. Følgende mandat og spørsmål ble da stilt fra FD:

1. Hva kan en varig satsing i nord være, og hvordan kan den innrettes og realiseres?
2. Hvilke ulike roller kan FFI ta i en satsing i nord?
3. Hvordan bør en satsing i nord samspille med andre sektorer og/eller virksomheter i og utenfor forsvarssektoren?
4. Hvilke økonomiske og administrative konsekvenser har forslaget eller forslagene?

Tromsø (Langnes) er landsdelens største flyplass og er viktig for flyruter videre mot Finnmark, med et godt rutetilbud sørover, og kjøretiden til garnisoner og skytefelt indre Troms er kun 1,5–2,5 timer. Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) er den største akademiske institusjonen i Nord-Norge. Innenfor relevante fagområder for FFI på master- og ph.d.-nivå, er aktivitetene hovedsakelig lagt til Tromsø, med gode rekrutteringsmuligheter for FFI. Andre virksomheter med FUI-aktiviteter i nord er også desidert størst i Tromsø. Det samlede forskningsmiljøet i Tromsø er stort nok til å gjøre en varig FFI etablering mulig og realistisk.

• Fra et rekrutteringsperspektiv og for samhandling med andre forskningsinstitusjoner og lokalt næringsliv, peker Tromsø seg ut som et naturlig nav for en etablering i nord. FDs forventninger om en økt andel ansatte med Ph.d. grad, tilsier også at en satsing bør ha lokaliseres til Tromsø.

En fremtidig lokasjon for FFI må ta hensyn til flere ulike forhold for å være bærekraftig over tid og legge til rette for skalerbarhet og en hensiktsmessig økonomisk drift. Noen av disse forholdene er rekruttering av ledere og medarbeidere med relevant faglig kompetanse, herunder forskerkompetanse, mulighet for meningsfylt arbeid for ektefeller, utdanning og fritidsaktiviteter for barn og kommunikasjonsmuligheter, både mot andre lokasjoner der spesiell drift skal skje, og mot Kjeller og Horten.

• Tromsø som eneste realistiske valg for hovedsete for FFI i Nord-Norge

UiT er ikke en betydelig rekrutteringskilde for FFI i dag, men vil ved opprettelse av FFI i nord kunne gi relevant kompetanse til flere områder innenfor FFIs virksomhet, inkludert forskerkompetanse. Ved en lokasjon i Tromsø er det sannsynligvis lettere å få kompetente søkere til stillinger enn det vil være på noe annet sted i landsdelen.

UiT er den eneste institusjonen som utdanner ph.d.- kandidater i Troms og Finnmark, med rundt 120 kandidater årlig. Disse utdannes nesten utelukkende ved UiT Tromsø. For fagområder som er relevant for en forsvarsrelatert FUI-satsing i nord, utdannes kandidatene utelukkende ved UiT Tromsø.

En satsing bør derfor ha Tromsø som hovedsete. Avhengig av faglig innretning og utvikling, kan midlertidige eller permanente satellitter over tid vurderes, f.eks. i tilknytning til militære lokasjoner eller relevante industriklynger, som f.eks. Andøya.

• Med nødvendig administrativ og teknisk støtte, inkludert ivaretakelse av tilstrekkelig sikkerhet, er det vanskelig å se for seg at bærekraftig satsing på lang sikt kan involvere færre enn 40 ansatte som en permanent basis. 

FFI mener det er viktig å ta utgangspunktet i å bygge opp et fagmiljø av tilstrekkelig størrelse med en tydelig og dominerende faglig profil. Her trekkes det frem fire områder hvor det allerede er en betydelig offentlig rettet FUI virksomhet i Nord-Norge og Tromsø.

Disse 4 områdene er; Rom/jord, IKT/KI, Undervannsautonomi og Bioteknologi/Human enhancement.

FFI anbefaler en hurtig opptrappingsplan for satsingen, hvor hoveddelene av budsjettet i den tidlige fasen brukes på å etablere en fysisk sikret infrastruktur og nødvendige laboratoriefasiliteter. Budsjettet kan deretter gradvis gå over til å dekke drift av virksomheten. Parallelt med etableringen av infrastrukturen vil FFI kunne begynne rekrutteringsprosessene.

Her finnes det allerede lokaler som kan være egnet til FFI sitt formål. «Nordlysobservatoriet»/tidl. Institutt for Fysikk mm. ved Prestvannet er nylig pusset opp av UiT for å kunne ta imot KSAT sin voksende Jordobservasjonsavdeling og ESA Phi Lab og Jordobservasjon Tromsø (JOBS). Lokalene ble imidlertid for små, da KSAT m.fl. trengte 70 arbeidsplasser. Disse ble da besluttet flyttet til den nye delen av Forskningsparken i Breivika like ved Campus til UiT.

En utvidelse av FFIs aktivitet med en ny avdeling i Tromsø vil være et skritt på veien mot å oppfylle anbefalingen om at 2% av forsvarsbudsjettet brukes på FUI. Samtidig vil en slik satsing gi grobunn for ny næringsvirksomhet og en styrket offentlig sektor. En slik satsing vil derfor også kunne være et sentralt virkemiddel i Regjeringens ambisjon om økt bosetting og tilhørighet i nord, ikke minst fordi forsvaret har stor betydning for regionen gitt dens nærhet til Russland og den forventede økende internasjonale interesse for nordområdene og arktis.

FFI mente videre at Avdelingen i Tromsø kunne etableres allerede sommeren 2025, i innledningsfasen med vekt på å etablere nødvendig infrastruktur og at Tromsø avdelingen kunne være fullt bemannet fra sommeren 2026.

• Det er følgelig på høy tid (overtid) at arbeidet med å etabler FFI sin avdeling i Tromsø iverksettes slik både FFI anbefaler og Regjeringen ønsker.

Økonomi og drift

• Årlige driftskostnader ved full drift er anslått til ca. 110 millioner kroner.
• Etter etablering vil FFI Nord i større grad finansieres gjennom oppdragsforskning
• En budsjettallokering på 110 millioner kroner på statsbudsjettet for 2026 vil være tilstrekkelig for å komme i gang med en slik etablering i Tromsø.

Innledning og bakgrunn
Svalbardbudsjettet er et av de viktigste virkemidlene for å realisere målene i norsk svalbardpolitikk. Stortinget har slått fast at politikken skal bygge på nasjonal kontroll, sterk statlig tilstedeværelse, forutsigbar samfunnsutvikling og et robust norsk familiesamfunn i Longyearbyen.

For å lykkes med dette må staten og Longyearbyen lokalstyre (LL) fungere i samspill. LL leverer mange av de samme tjenestene som en kommune på fastlandet – barnehage, skole, tekniske tjenester og planlegging – men har ikke samme tilgang til virkemidler som eksempelvis å skrive ut skatt og avgifter, og mange nøkkelfunksjoner som energi, bolig, beredskap og arealforvaltning ligger helt eller delvis til staten.

Lokalstyret er derfor både et lokalt folkevalgt organ og en del av statens forvaltningssystem på Svalbard. Samfunnet står nå midt i en omstilling: botiden blir kortere, norskandelen synker og barnetallet går ned. Skal utviklingen snus, må staten følge opp Svalbardmeldingens mål om insentiver som gjør det attraktivt for norske familier å bo og bli her.

Status og positive utviklingstrekk
Den foreslåtte økningen i rammetilskuddet på 23,1 millioner kroner er avgjørende for å opprettholde et forsvarlig tjenestetilbud. Uten dette ville alternativet vært kutt i sentrale tjenester, blant annet videregående opplæring – et tilbud som er viktig for norsk familier, og som bidrar til økt botid.

Vi verdsetter også regjeringens beslutning om å finansiere overføringen av Svalbard Energi AS til Store Norske, og oppstarten av arbeidet med ny energiforsyning. Dette tydeliggjør statens ansvar for en samfunnskritisk funksjon av nasjonal betydning.

Regjeringen fortjener ros for konstruktiv dialog om besøksbidraget og for den lokale særordningen som ble vedtatt. Det viser at tett samarbeid mellom stat og lokalsamfunn gir gode resultater.

Utfordringer og behov fremover

Energiforsyning og kostnadsnivå

Statens overtagelse av energiforsyningen er et nødvendig grep for langsiktig stabilitet i et samfunn der energi er en forutsetning både for bosetting og beredskap. Regjeringen foreslår et pristak på 1,20 kr/kWh i 2026. Det er positivt, men selv med strømstøtte vil energikostnadene fortsatt ligge om lag 2,4 ganger høyere enn på fastlandet.

Et akseptabelt og forutsigbart kostnadsnivå for energi er avgjørende for stabile bosettingsmønstre. Å sikre akseptable energipriser er et effektivt svalbardpolitisk virkemiddel, i tråd med målsettingene i Mld. St. 26.

Levekostnader og infrastruktur

Prisnivået øker raskt – på energi, kommunale tjenester, fly, bolig og varer. Flere transportaktører sender ikke lenger varer til Svalbard, og infrastrukturen eldes under krevende klimaforhold. Dette rammer husholdninger, næringsliv og offentlige tjenester, og i sum er kostnadsnivået en faktor som i økende grad pekes på som begrunnelse for kortere botid

Et konkret eksempel er Svalbard kirke, som har fått økte energi- og leiekostnader på 1,5 millioner kroner på to år. Kirken har en særskilt rolle som kulturarena, beredskapsaktør og samlingspunkt for hele befolkningen. Uten styrking av bevilgningen vil tilbudet måtte reduseres – i strid med Stortingets intensjoner.

Bosettingsinsentiver

Svalbardmeldingen (2024) identifiserte 82 punkter, der ett av de viktigste er å utvikle insentiver som får nordmenn til å bli boende lengre. Disse må konkretiseres – blant annet gjennom boligpolitikk, familieordninger og tilskudd som reduserer levekostnader. LL ønsker å bidra aktivt i dette arbeidet.

Samordning og samarbeid
LL har de siste årene bidratt til å realisere statlige prioriteringer, blant annet ved overføring av energiforsyningen og overføring av LLs boliger til Statsbygg. Vi ber om at finansiering og gjennomføring avgjøres raskt, slik at leietakere og arbeidsgivere gis forutsigbarhet og eierskapene samordnes.

Et norsk familiesamfunn i et strategisk viktig område med global oppmerksomhet 

Longyearbyen er ikke bare verdens nordligste familiesamfunn – det er en del av Norges strategiske nærvær i nord.

Både Nasjonal sikkerhetsstrategi og Totalberedskapsmeldingen understreker betydningen av bosetting, sivilsamfunn og infrastruktur som del av landets samlede beredskap. Også NATOs parlamentarikerkomité har pekt på dette.

Økte sikkerhetspolitiske spenninger, med tilsvarende økt geopolitisk interesse for Arktis, innebærer at Svalbard er gjenstand for akselererende global oppmerksomhet. I dette bildet blir Longyearbyen et symbol på Norges tilstedeværelse og ansvar i nord. Et robust sivilsamfunn og et familievennlig lokalsamfunn er derfor ikke bare viktige for lokalt liv og trivsel, men for nasjonens evne til å utøve suverenitet, ivareta beredskap og styrke sin posisjon som en troverdig og framtidsrettet polarnasjon.

Avslutning og anbefalinger
Longyearbyen lokalstyre takker for de positive signalene i Svalbardbudsjettet 2026. Vi ser konturene av en mer tydelig statlig rolle, og det gir trygghet. Samtidig trengs langsiktighet og gjennomføring for å nå de politiske målene.

Longyearbyen lokalstyre anbefaler følgende til Utenriks- og forsvarskomiteen:

1. Sikre bærekraftige kostnader for husholdninger og næringsliv.
   Energikostnader over det dobbelte av fastlandsnivået undergraver målet om et robust norsk familiesamfunn. Forutsigbarhet og akseptable priser for grunnleggende tjenester må sikres.
2. Utvikle konkrete bosettingsinsentiver.
   Følg opp Svalbardmeldingen med tiltak som stimulerer til stabilitet, familieliv og norsk tilstedeværelse – gjennom bolig-, barne- og familieordninger.
3. Fullfør overføringen av lokalstyrets boliger til Statsbygg.
   Prioriter finansiering og gjennomføring for helhetlig boligforvaltning og forutsigbarhet for innbyggere og arbeidsgivere.
4. Sikre tilstrekkelig driftsfinansiering av Svalbard kirke.
   Kirken har en sentral rolle i beredskap, kultur og forebyggende psykisk helse. Økte kostnader må kompenseres for å bevare denne samfunnsfunksjonen.
5. Etabler stipendordninger for norske UNIS-studenter.
   I dag har utenlandske studenter på Svalbard bedre vilkår enn norske på grunn av skjev stipendordning. En målrettet stipendordning vil styrke norsk deltakelse og støtte målsettingene i Mld. St. 26

Longyearbyen
På vegne av Longyearbyen lokalstyre
Terje Aunevik

Den norske kirke takker for muligheten til å fremme innspill til statsbudsjettet for 2026. Svalbard kirke er en del av Den norske kirkes landsdekkende virksomhet og har et særskilt oppdrag som trosfellesskap, kulturinstitusjon og beredskapsaktør på øygruppen. Kirken har gjennom flere år stått i en krevende økonomisk situasjon og vi ønsker med dette innspillet å redegjøre for behovet for en styrket og mer bærekraftig finansiering som står seg over tid.  

Økonomiske utfordringer 

Svalbard kirke har over tid opplevd en betydelig økning i faste kostnader, særlig knyttet til husleie. Husleiekostnadene til Statsbygg har økt fra 1,95 millioner kroner i 2022 til 3,5 millioner kroner i 2025, og utgjør dermed over halvparten av det totale foreslåtte tilskuddet fra Justis- og beredskapsdepartementet for 2026. Underskuddsproblematikken er altså i all hovedsak skapt av staten selv via Statsbygg. 

I tillegg har energikostnadene steget som følge av overgangen fra kullbasert til dieseldrevet energiproduksjon. Transportkostnader, spesielt knyttet til helikopterbruk for betjening av hele øygruppen, har også økt betydelig.  

Tilskuddet til Svalbardkirken har over flere år ikke vært tilstrekkelig til å dekke disse kostnadsøkningene og har resultert i underskudd. Flere år med underskudd har dermed radert vekk den lille egenkapital som kirken hadde. Ved revidert nasjonalbudsjett for 2025 ble det enighet om økning på 1,5 millioner kroner til Svalbard kirke, men dessverre kun som engangstildeling og ikke varig økning. At dette ikke ble gjort fast truer kirkens evne til å opprettholde sitt aktivitetsnivå og sitt samfunnsoppdrag, da husleien til staten fortsatt er like høy, og like stadig stigende, som tidligere.  

Svalbard kirkes rolle i samfunnet 

Svalbard kirke har et bredt og viktig samfunnsoppdrag. Kirken betjener hele øygruppen, hvilket inkluderer Longyearbyen, Barentsburg, Ny-Ålesund, Hopen, Hornsund og Bjørnøya. Kirken er åpen 24 timer i døgnet, 365 dager i året, og har årlig mellom 30 000 og 40 000 besøkende.  

Kirken er et samlingspunkt for livets høytider og merkedager, og tilbyr barne- og ungdomsarbeid, studentaktiviteter og kulturarrangementer. I tillegg har Svalbard kirke en sentral rolle i den offentlige beredskapen, med psykososial støtte, krisehåndtering og omsorg i samarbeid med lokale og nasjonale myndigheter. Kirken er en av få tilbydere av eksistensiell beredskap på øygruppen. 

Folkekirkens rolle er også anerkjent i justiskomiteens behandling av totalberedskapsmeldingen, hvor komiteen fremhever Den norske kirkes betydning som samlingspunkt og psykososial ressurs i krisesituasjoner. Komiteen understreker i sine kommentarer at kirken utgjør en viktig infrastruktur og at Den norske kirke har en koordinerende rolle i beredskapsarbeidet, i samspill med andre tros- og livssynssamfunn. Det må også gjelde for Svalbard.

Behov for budsjettjustering 

For å sikre videre drift og oppfyllelse av oppdraget, til det beste for befolkningen på vårt nordligste territorium, ber Den norske kirke om at den ordinære bevilgningen til Svalbard kirke over kap 0001 økes til 7,9 millioner kroner for 2026. Dette beløpet er i tråd med beløpet Stortingsflertallet sikret i revidert nasjonalbudsjett i juni og vil være et nivå som vil gjøre det mulig å opprettholde dagens aktivitetsnivå uten ytterligere underskudd.  

Til slutt ber vi om en avklaring knyttet til ansvar for etablering samt finansiering av ny gravplass på Svalbard, en sak som har stått uten fremdrift alt for lenge. Dette gjør at det er flere urner på vent og som ikke får kommet ned i jorda. Dersom den nye gravplassen skal belastes Svalbard kirke, må det legges til rette for i en separat finansiering eller økt ramme. Dette er også poengtert i vårt innspill til Svalbardbudsjetter for 2027 samt perioden 2028-31. 

Avslutning 

Stortinget har vedtatt i Grunnloven at Den norske kirke skal være en landsdekkende folkekirke. Dette inkluderer tilstedeværelse på Svalbard. For å opprettholde kirkens viktige rolle i fellesskapet i nord er det avgjørende at tilskuddet justeres i tråd med de faktiske kostnadene og det samfunnsoppdraget kirken er satt til å utføre. 

Den norske kirke takker for komiteens oppmerksomhet og dens vedvarende støtte til Svalbard kirke.  

Tiltak 1: Lagførerskole i Porsanger

Kostnad: 21 millioner kroner

Effekt og begrunnelse:

Heimevernet har fått i oppdrag å iverksette en pilot for lagførerskolen for objektsikring og forebyggende sikkerhet ved Porsanger Garnison. Piloten ble iverksatt høsten 2025 i henhold til Forsvarets virksomhetsplanplan. Forsvaret sin ambisjon er å øke størrelsen på piloten våren 2026. Etablering av en permanent lagførerskole i Porsanger vil styrke Forsvarets og Heimevernets kompetanseproduksjon i Nord-Norge. Utdanningen vil øke ledelseskvaliteten på grunnivå lavere nivå, forbedre beredskapen og styrke rekrutteringen i Finnmark. Tiltaket følger opp Stortingets vedtak om økt militær utdanningskapasitet i Nord-Norge og utnytter eksisterende infrastruktur i Porsanger garnison. På sikt kan lagførerskolen også rekruttere fra andre demografisk utfordrende områder.

Tiltak 2: Finansiere Heimevernets overtagelse av Kjevik leir

Kostnad: 85 millioner kroner

Effekt og begrunnelse:

Stortinget har i gjeldende langtidsplan for Forsvaret besluttet at Forsvarets Befalsskole (FBS) skal flytte fra Sessvollmoen til Kjevik, og at Agder heimevernsdistrikt 07 (HV-07) skal gjenopprettes med stamkvarter på Kjevik. Heimevernet har fått ansvar for å ta over lokasjonsmyndighet fra Luftforsvaret fra 1 januar 2026. Lokasjonsmyndighet innebærer planlegging, organisering og samordning av aktiviteter og fellestjenester for de avdelinger og virksomheter som har midlertidig eller permanent tilhold på Kjevik, herunder Evjemoen. Luftforsvaret planlegger med å overføre stillingshjemler og ressurser fra Kjevik til Værnes. Dette innebærer at HV overtar driftsansvaret for Kjevik uten tilstrekkelig ressurser fra 1 januar 2026. Dagens bemanning på 25 stillinger, og årsverk, må derfor videreføres for å sikre at Kjevik har tilstrekkelig bemanning og ressurser til å drifte kritiske støttefunksjoner som kjøkken, vakt og sikring og andre fellestjenester. HV kan ikke dekke driften av Kjevik innenfor eksisterende (egen) årsverksramme. En tilstrekkelig finansiering vil sikre en stabil, operativt robust base som muliggjør videre utvikling av både FBS og Agder HV 07 i henhold til Stortingets beslutning.

For øvrig må det presiseres at HV nettopp har hatt oppdragsdialog med FST og kjenner per nå ikke resultatet fult ut. 

Fellesforbundet er Norges største fagforbund i privat sektor. I forsvarssammenheng har forbundet medlemmer både ved Forsvarets egne verksteder og i forsvars- og sikkerhetsindustrien.

Fellesforbundet er svært fornøyd med langtidsplanen (LTP) som et enstemmig Storting vedtok våren 2024. Forsvarsforliket vil gi et solid løft for landets forsvarsevne og større forutsigbarhet for forsvarssektoren.

Forbundet er også tilfreds med at langtidsplanen vektlegger betydningen av den maritime klyngen, og at det av beredskapshensyn er nødvendig å videreføre og videreutvikle denne typen kompetanse nasjonalt. En robust verftsindustri i Norge har stor betydning både for nasjonal sikkerhet og beredskap, samt for våre allierte som opererer i nordområdene.

• Forsvarets ansatte ved verkstedene

Bemanningen ved Forsvarets verksteder og logistikksystemer skal tilpasses den til enhver tid gjeldende materiellstruktur og operative virksomhet. Bruk av eksternt vedlikehold skal fungere som en forsterkning av Forsvarets egne kapasiteter – ikke som en erstatning.

• Supplering fra norsk forsvarsindustri

Fellesforbundet mener at supplerende understøttelse av materiell og våpensystemer bør gjennomføres i regi av norsk forsvarsindustri. Ved anskaffelser av forsvarsmateriell er det en forutsetning at materiellet kan vedlikeholdes og driftes av nasjonale kapasiteter, i et samarbeid mellom forsvarsindustrien og Forsvaret.

• Fregattanskaffelsen

Regjeringen valgte høsten 2025 Storbritannia som strategisk partner i forbindelse med fregattanskaffelsen. Det er avgjørende at norske myndigheter sikrer forpliktende gjenkjøpsavtaler med britene basert på kontraktsverdien.

Fellesforbundet mener at valg av leverandør for norskproduserte standardfartøy bør gjøres før kontrakten med britene undertegnes. Uten en slik forpliktelse frykter Fellesforbundet at mulighetene for eksport av standardfartøy kan bli kraftig redusert.

• Framdrift for standardfartøy

Fellesforbundet viser til Prop. 87 S (2023–2024), der komiteen uttaler: «Viser til at en rekke av de fartøyene de to klassene standardiserte fartøy skal erstatte, innen få år vil nå sin tekniske levealder, og understreker på bakgrunn av dette at det er svært viktig å komme raskt i gang.»

I Prop. 1 S (2025–2026) framgår det følgende om standardfartøyene: «For nye standardfartøy er det planlagt valg av design og deretter prosess med kontraktsforhandlinger.»

Fellesforbundet har lenge uttrykt bekymring for framdriften på standardfartøyene. Bekymringen gjelder både reduksjon i nasjonal operativ evne og industriell posisjonering i forhold til utenlandske fartøykonsepter. Dersom allierte skal anskaffe norske standardfartøy, har de frister for når fartøyene må være operative i deres strukturer. Norge må kunne levere fartøyene innenfor disse fristene.

Fellesforbundet skulle gjerne ha sett en klarere anskaffelsesstrategi, tidslinjer, milepæler og forpliktelser enn det som framkommer i Prop. 1 S (2025–2026).

• Nansen-programmet

I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås det at den samlede rammen for militær støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet skal være 70 milliarder kroner. Av dette foreslås 50 milliarder kroner øremerket internasjonale initiativ og kjøp fra ukrainsk industri.

Fellesforbundet støtter fullt ut Norges bidrag til Ukrainas forsvarsevne og frihetskamp. Samtidig er det viktig å sikre at norske bevilgninger også gir industrielle ringvirkninger nasjonalt. Enkelte av produktene Ukraina etterspør mest, er områder der norsk industri er verdensledende. I dag brukes norske midler til å kjøpe tilsvarende produkter fra andre land.

Fellesforbundet mener at Norge kan kanalisere en betydelig større andel av den militære støtten til Ukraina gjennom norsk forsvarsindustri.

• Europeisk forsvarssamarbeid

Fellesforbundet støtter regjeringens samarbeid med EU og medlemslandene for å fremme sikkerhet og forsvar. Norsk forsvarsindustri er en del av den europeiske forsvarsindustrielle og teknologiske basen (EDTIB), og deltakelse i EUs ulike forsvarsindustrielle programmer er av vesentlig betydning for norsk industris konkurranseevne.

Det må derfor foreligge særdeles tungtveiende grunner dersom Forsvarets anskaffelser av utenlandskprodusert materiell, skjer utenfor Europa eller NATO.

KONGSBERGs høringsinnspill til Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen - forsvar)

Vi takker for muligheten til å delta i høringen og vil særlig trekke komiteens oppmerksomhet mot to saker;

Kap. 1750 Militær støtte til Ukraina (kapitler under Forsvarsdepartementet)

I budsjettforslaget skriver regjeringen;

«Regjeringen innretter den norske militære støtten til Ukraina mot områder hvor Norge har særlige fortrinn i form av fagmiljøer i forsvarssektoren og gjennom innovasjon på områder der norsk industri har særskilt kompetanse. Det legges også vekt på å gi støtte på områder som kan bidra til læring for videreutviklingen av Forsvaret, gjennomføringen av langtidsplanen og norsk forsvarsindustri. Regjeringen prioriterer derfor tiltak innenfor det maritime domenet, luftvern, droner og autonomi, og forsvarsindustrielt samarbeid.»

Dette er gode prioriteringer, som også er i tråd med merknadene fra en samlet utenriks- og forsvarskomité i behandlingen av langtidsplanen for forsvarssektoren for 2025–2036 (Innst. 426 S (2023–2024) jf. Prop. 87 S (2023–2024)).

KONGSBERG har vært involvert i Ukrainas forsvarskamp siden 2022. Vi åpnet nylig et kontor i Kyiv for å styrke samarbeidet med og tilstedeværelsen i landet og mener det er helt nødvendig og av avgjørende sikkerhetspolitisk betydning å gi solid støtte til Ukrainas forsvarskamp.

Imidlertid er KONGSBERG bekymret for at regjeringen legger en finanspolitisk begrunnet begrensning på Nansen-midlene som har uheldige konsekvenser for Norges støtte til Ukraina, produksjonskapasiteten og konkurransekraften i norsk forsvarsindustri og muligheten for å skape lønnsomme arbeidsplasser i fastlandsindustrien. Regjeringen skriver senere i samme kapittel:

«For å begrense påvirkningen på norsk økonomi vil regjeringen videreføre innretningen av den ekstraordinære økningen på 50 mrd. kroner, slik at denne også i 2026 skal gå uavkortet til internasjonale initiativ og kjøp fra ukrainsk industri.»

Begrensningen rammer norsk industri spesielt hardt nettopp fordi de produktene norske myndigheter vil kjøpe fra utenlandsk industri er de produktene der norsk forsvarsindustri i dag har sine viktigste produkter og er verdensledende. I tillegg mener vi det er grunn til å spørre om føringen bygger på oppdaterte faglige vurderinger.

1. Begrensningen hindrer best mulig hjelp til Ukraina: Luftvern og artilleriammunisjon er noen av produktene Ukraina etterspør mest. Produktene fra KONGSBERG og Nammo er verdensledende og etterspurt av Ukraina. Ettersom norske midler ikke kan brukes til å kjøpe disse produktene, begrenses Ukrainas tilgang til de mest effektive våpensystemene. KONGSBERG samarbeider med ukrainsk industri for å etablere produksjon både i og utenfor Ukraina. Likevel vil raskeste vei til leveranse for noen produkter, spesielt avanserte våpen, fortsatt være kjøp fra norsk industri i noe tid fremover.
2. Begrensningen hindrer oppbygging av norsk forsvarsevne og beredskap: I innstillingen til langtidsplanen i 2024 understreket en samlet utenriks- og forsvarskomité behovet for å styrke norsk forsvarsindustri og øke produksjonskapasiteten. Nansen-midlene kunne og burde bidratt til dette. I en krise- eller krigssituasjon er nærhet til produksjonskapasiteten avgjørende.
3. Begrensningen er konkurransevridende: Føringen medfører at norske er diskvalifisert fra å delta i konkurransen om å levere de mest effektive systemene til Ukraina. I stedet går midlene direkte til norsk industris konkurrenter i utlandet. Dette svekker norsk konkurransekraft, på kort og lang sikt.
4. Begrensningen er lite treffsikker: Føringen på de norske midlene hindrer ikke at utenlandske aktører kan kjøpe norske produkter. Kjøp med utenlandske midler vil gi tilsvarende effekt på norsk økonomi som et kjøp med Nansen-midler. Føringen er derfor ikke godt egnet til å hindre oppheting i norsk økonomi.
5. Begrensningen bygger på et upresist premiss om at kapasiteten i norsk industri er fullt utnyttet: 16. oktober kom SSB med sitt konjunkturbarometer for tredje kvartal 2025. Denne viser svak vekst i samlet industriproduksjon i 2025 og at deler av norsk industri kan gå tyngre tider i møte. Faren for økt prispress er derfor ikke et like tungtveiende argument som tidligere.

Stortinget bør gjennom behandlingen av statsbudsjett for 2026 fjerne føringen om at Nansen-midler skal gå «uavkortet til internasjonale fondsmekanismer og ukrainsk industri». Ukraina og Norge har sammenfallende interesser i at Nansen-midlene også kan brukes til norske verdensledende forsvarssystemer og kjøp fra norsk industri. Ukraina vil kunne få bedre og raskere hjelp, mens Norge kan øke sin nasjonale forsvarsindustriproduksjon og beredskap, slik et enstemmig Storting tok til orde for i behandlingen av langtidsplanen for forsvarssektoren 2025–2036 (Innst. 426 S (2023–2024) jf. Prop. 87 S (2023–2024)).

Kap. 105 Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (kapitler under Utenriksdepartementet)

Som regjeringen skriver er antall eksportlisenssøknader og kompleksiteten i vurderingene av teknologi og sluttbruk, økende, og behovet for veiledning når det gjelder eksportkontroll og internasjonale sanksjoner som norsk næringsliv må forholde seg til er omfattende. Regjeringen forventer også økt behov for veiledning teknologioverføring til akademia og kunnskapssektoren.

Et viktig mål med etableringen av DEKSA var å styrke kapasitet til saksbehandling og veiledning overfor næringsliv og akademia. DEKSA skal «bidra til forutsigbare rammer og konkurransedyktige vilkår for næringsliv og kunnskapssektoren, og jobbe for aktiv etterlevelse av eksportkontroll- og sanksjonsregelverket», som det heter i budsjettforslaget.

KONGSBERGs forretningsområder er de største brukerne av DEKSA. Vi opplever til dels lange saksbehandlingstider og er bekymret for om økningen i bevilgning er tilstrekkelig til å dekke dagens behov for DEKSAs tjenester og samtidig også den forventede økningen i etterspørsel.

LO er opptatt av at Norge skal ha et forsvar som kan løse sine oppgaver på en god måte, der Forsvaret utgjør en krigsforebyggende terskel og sikrer troverdig avskrekking.

Årets budsjettforslag gjenspeiler en svært alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, samt ambisjoner nedfelt i langtidsplanen for Forsvaret (LTP 2025-2036). Krigen i Ukraina har endret de sikkerhetspolitiske rammene i overskuelig fremtid, også i Norges nærområder. 

Forsvarets budsjettforslag gir en økning på 4,2 milliarder kroner. Sett i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen som er forverret siden LTP ble lagt frem, stiller LO spørsmål om dette likevel vil være tilstrekkelig? Et stigende avvik mellom investeringsbanen i LTP og den reelle investeringsplanen skaper bekymring. Regjeringen viser selv til at både nasjonalt beredskap og evne til kollektivt forsvar, samt styrkestrukturens utholdenhet vurderes som henholdsvis mindre tilfredsstillende og ikke tilfredsstillende. Dette er alvorlig.                          

Nedenfor følger LOs synspunkter på utvalgte deler av forsvarsbudsjettet.

Økonomi

Under NATO-toppmøtet i Haag tidligere i år ble det besluttet en ny forsvarsforpliktelse om å bruke 5 prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar innen 2035. Samtidig betyr budsjettopptrapping i LTP nye 7 milliarder kroner per år. LO mener det er viktig at regjeringen videreutvikler LTP i tett dialog med Stortinget og sikrer at man fortsatt har et bredt forlik, også om de økonomiske konsekvensene en slik NATO-forpliktelse vil ha for Norge.

LO har merket seg at regjeringen vil arbeide for å konkretisere hva som skal inngå i det nye prosentmålet. Utgangspunktet er en «Whole of Society»- tilnærming. Dette er i tråd med vedtatt satsing på totalforsvar og samfunnssikkerhet. LO vil peke på viktigheten av å bruke midlene riktig for å oppnå ønsket effekt.

Samtidig med store økonomiske bevilgninger til Forsvaret møtes Forsvaret med ulike effektiviseringstiltak for å hente inn 1,7 milliarder kroner. Dette mener LO vil gi kunne gi utfordringer for en sektor som allerede står i store prosesser. Det er imidlertid positivt at de ansattes organisasjoner har fått gjennomslag for at Forsvaret skal tenke effektivisering på en ny måte.

LO har notert seg at samtidig med krav til ulike effektiviseringstiltak brukes det milliarder av kroner på konsulentbruk. Bruken begrunnes i økte bevilgninger- og behov for rett kompetanse til å blant annet innkjøp. LO mener Forsvaret må vurdere om dette er en type kompetanse som Forsvaret selv må besitte. Ettersom Forsvaret trolig i mange år fremover må være en prioritert sektor vil det være lite hensiktsmessig at stadig større ressurser bindes opp i konsulentbruk istedenfor at midlene faktisk går til de formålene de er tiltenkt.

Personell og kompetanse

Personell er Forsvarets viktigste ressurs. Det er satt av betydelige midler og igangsatt arbeid for å rekruttere og beholde personell i Forsvaret. Selv om det er positivt at dette arbeidet er igangsatt, er det samtidig viktig at disse midlene brukes på de riktige områdene. Å beholde tilstrekkelig personell og sikre evnen til kompetanseproduksjon er to av de største utfordringene som Forsvaret står ovenfor og må adresseres.

Regjeringen foreslår en oppbemanning neste år på 600 faste nye ansettelser. LO vil peke på viktigheten av at personelloppbemanning også finner sted i støttestrukturen samtidig som oppbemanningen i den operative strukturen fortsetter.

Nordområdene

LO støtter regjeringens uttalte prioriteringer der Forsvarets innsats skal prioriteres mot nordområdene. Nordområdene påvirkes i økende grad av geopolitiske spenninger. Videre har Nordområdene høy verdi for Russland både av politiske, militære og økonomiske årsaker.

LO mener det er positivt at Forsvarets Forskningsinstitutt skal etablere en teknologi- og kunnskapsintensiv satsning i Nord-Norge. Dette vil både øke evnen til forsvar, sikkerhet og beredskap i nord. Det vil også bidra til å fremme innovasjon i et samarbeid mellom sivil og militær sektor.

Klima og miljø

LO mener det er positivt at arbeidet med klima- og miljøtiltak styrkes gjennom handlingsplaner, at det settes av økonomisk midler, og at forsvarssektoren følger opp FNs bærekraftsmål.

Heimevernet

Regjeringen foreslår en fortsatt styrking av Heimevernet (HV). Dette gjør at HV får mulighet til å bli større, øve mer og få mer utstyr. LO mener dette er en bra prioritering av HV.

Sivilt-militært samarbeid

Når det gjelder samarbeid med private aktører ser LO at dette i visse tilfeller er hensiktsmessig. Det må imidlertid ved planlagte privatiseringer gjennomføres analyser som både ser på lønnsomheten i privatiseringen som også en vurdering av leveringssikkerhet i krise og krig samt konsekvensene av at Forsvaret mister kompetanse, kontinuitet og omstillingsevne. LO mener at Forsvarets strategiske partnere må komme i tillegg til Forsvarets kjerneaktiviteter, ikke istedenfor den kompetanse og kapasitet som Forsvaret selv skal ha.

Norsk forsvarsindustri

Norsk forsvarsindustri er en fundamental del av vår forsvarsevne og nasjonale beredskap. LO mener at det av sikkerhets- og beredskapshensyn er avgjørende at Forsvaret bidrar til høy selvforsyningsgrad for produksjon av forsvarsmateriell i Norge.

LO viser til Sjøforsvarets plan om anskaffelse av nye fregatter, ubåter og standardiserte fartøy. For nye standardfartøy vil det være valg av design og deretter prosess med kontraktsforhandlinger. LO forutsetter at konseptet utvikles og bygges av norskkontrollerte selskap, noe som vil styrke og videreutvikle nasjonal kompetanse og beredskap. LO etterlyser tidsaspektet for prosessen, da dette vil ha betydning for å sikre eksport av standardfartøy. En fremdriftsplan må på plass snarest.

Videre mener LO at man må se anskaffelsesprosessene av nye fregatter og en standardisert fartøysklasse i sammenheng. Dette betyr at man må se på muligheten av å legge krav om gjenkjøp av standardfartøy inn i hovedkontrakten om kjøp av fregatter. Et forpliktende industrisamarbeid med britiske myndigheter om fregatter og standardiserte fartøyer kan tilsvare det strategiske samarbeidet om ubåter og missiler mellom Norge og Tyskland.    

Støtte til Ukraina

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 forsterker en utvikling der en enda mindre andel av den samlede Ukraina-støtten skal kunne brukes på norsk forsvarsindustri. Regjeringen viser til en bekymring for den påvirkningen støtten kan ha på norsk økonomi og foreslår at denne skal gå til internasjonale initiativ og kjøp fra ukrainsk industri. LO mener at dette imidlertid kan svekke våre egen forsvarsindustrielle konkurransekraft- når andre lands industri får økt markedsposisjon og muligheter for innovasjon og utvikling. I tillegg vil muligheten til strategisk industrisamarbeid med våre allierte kunne bli svekket.

LO mener at norske myndigheter må se dette i sammenheng, der man har en politikk som både støtter opp om Ukraina og som ivaretar norsk industri og dermed vår beredskap og forsvarsevne. 

FoU og EU-initiativer

Forskning og utvikling er avgjørende for at Norge skal ha en forsvarsindustri som kan utvikle nye systemer og produkter som kan bli hyllevare i NATO. Dette er samtidig viktig for nyskaping og arbeidsplasser.

I Forsvarskommisjonens utredning ble viktigheten av å samarbeide med EU på alle områder som angår sikkerhet- og forsvarspolitikken vektlagt. LO mener derfor at det er positivt at norske myndigheter i fjor inngikk en avtale om sikkerhets- og forsvarssamarbeid mellom EU og Norge. 

LO støtter regjeringens syn på at det er i norsk interesse å samarbeide nært med EU og EUs medlemsland for å fremme sikkerhet og forsvar. Norsk forsvarsindustri er en integrert del av det europeiske forsvarsindustrielle og teknologiske basen (EDTIB) og deltakelse i EUs ulike forsvarsindustrielle programmer er av vesentlig betydning for norsk industris konkurranseevne i Europa. Målet om et styrket samarbeid med EU bør også reflekteres i norske myndigheters anskaffelse av forsvarsmateriell. 

NITO – Norges ingeniør- og teknologorganisasjon, er landets største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer med mer enn 116.000 medlemmer.

Norge står overfor betydelige løft og omstillinger som krever kunnskapsbaserte politiske løsninger. I en tid med geopolitisk uro og nye sikkerhetstrusler er det avgjørende at Stortinget legger til rette for en styrket lokal og nasjonal beredskap gjennom investeringer og kapasitetsøkninger som kommer norsk næringsliv og arbeidsplasser til gode.

NITO er positive til de overordnede linjene i forslaget til forsvarsbudsjettet og oppfølgningen av langtidsplanen for forsvarssektoren. NITO vil understreke viktigheten av å ha forutsigbarhet også i urolige tider for forsvarssektoren, både militært og sivilt, samt for virksomheter som produserer, leverer og støtter opp om forsvarssektorens arbeid. Dette sikrer at Norge kan bygge en sterk forsvarssektor med kompetanse, infrastruktur og utstyr.  

NITO mener, i lys av dette, at Stortinget må sikre at Nansen-programmet kan støtte oppunder og sikre gevinster for norsk forsvarsindustri samtidig som man bygger opp Ukrainas forsvarsstrukturer. NITO ber Stortinget fjerne eller kraftig redusere begrensningen på 50 mrd. kroner som ligger i dagens innretning.

At disse midlene også kan benyttes direkte på norske kapasiteter og prioritere norsk industri og arbeidsplasser vil styrke nasjonal motstandsdyktighet, økonomisk sikkerhet og konkurransekraft. Meld. St. 33 (2024–2025) om gjennomføring av langtidsplanen viser til at dagens produksjonskapasitet er utilstrekkelig, og understreker viktigheten av å øke kapasiteten i Norge.

NITO er bekymret for mangelen på justeringer i flere budsjettposter. Økte utgifter og kostnader som er kommet siden langtidsplanen ble vedtatt og avtaler inngått gjør at Stortinget må sørge for at kostnadsutviklingen på forsvarsmateriell og –anskaffelser blir hensyntatt.

Videre vil NITO igjen påpeke viktigheten av å prioritere norsk forsvarsindustri ved investeringer og anskaffelser i alle størrelsesordener. Det er viktig at Norge tar lærdom av tidligere runder med gjenkjøpsavtaler slik at vi sikrer gevinster og utnytter det mulighetsrommet som ligger for norske arbeidsplasser i avtaleverket rundt store investeringer.

Skal Norge nå målene i langtidsplanen må forsvarsløftet også innebære et kompetanseløft. I Meld. St. 33 (2024–2025) er det kritiske kompetansegapet i alle forsvarsgrenene godt redegjort for, og spesielt mangelen på ingeniører, teknologer og IKT-faglig kompetanse. Stortinget må sikre styrkingen av den nasjonale forsvarskapasiteten gjennom satsing på kompetanseløft og sikre at dagens kompetanse blir værende. Dette er også et viktig tiltak for å lykkes med effektivisering i deler av sektoren.  

NITO støtter budsjettets satsing på forskning, utvikling og innovasjon, særlig innen kvanteteknologi og muliggjørende og fremvoksende teknologier.  

NITO understreker viktigheten av å inkludere lokale myndigheter og næringsliv i opprustningen av totalforsvaret. Kompetanse må forankres både lokalt og nasjonalt i møte med nye trusler og geopolitisk uro. NITO mener det er behov for mer oppfølgning og økte midler for å etterkomme nasjonale ønsker og krav i sektorer der ingeniører og teknologer er særlig involvert.

Regjeringen foreslår i budsjettforslaget kap. 1700, post 60, et enkeltstående tilskudd til Troms fylkeskommune for å tilby sivil karriereveiledning til militært personell og førstegangstjenestegjørende. NITO mener det er et godt tiltak for å forankre lokal kompetanse, og ber komiteen se på om dette kan utvides til å gjelde flere forsvarskommuner og fylkeskommuner. Et slikt tiltak kan fremme positive synergier for den utvidede forsvarssektoren og -industrien. 

Norsk Industris medlemmer melder om økende pessimisme for fremtiden, særlig knyttet til eksportutsikter og rammevilkår. Norsk industriproduksjon er bygget på eksport. Industriens markedsadgang er helt avgjørende for verdiskaping, arbeidsplasser og lokalsamfunn over hele landet. Handelspolitiske tiltak fra våre viktigste handelspartnere skaper nå stor uro.  I urolige tider er det ekstra viktig at budsjettprosessen i Norge bidrar til forutsigbarhet.

Til dette bildet hører det med at forsvarsindustri er en vekstsektor, hvor Norge har lang erfaring og betydelig kompetanse. Dessuten er mange norske industribedrifters leveransemuligheter viktige brikker i å sikre beredskapen. For eksempel er leverandører innen nett og kraftproduksjon sentrale for beredskap og energisikkerhet. Leverandørene av elektro-mekanisk utstyr til vannkraftanleggene kan utgjøre en svært viktig styrking av den generelle beredskapen for vannkraftanleggene med tanke på reparasjoner, reservedeler, kompetanse og drift, der deler av energisystemet er ute av funksjon. 

De viktigste sakene for Norsk Industri for å sikre industriens konkurransekraft er ellers markedsadgang, tilgang på rimelig kraft og nett, redusert skattenivå for norsk eierskap og nye investeringer, tilgang på kompetent arbeidskraft og gode rammebetingelser som sikrer norsk industrivirksomhet og arbeidsplasser. Tiltak under områdene vil gjenspeiles i våre innspill til de ulike stortingskomiteene.

Ukrainastøtte og forvarsindustrien (Kap 1750, post 21/79)

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet at 70 mrd. kroner skal gis i militær støtte til Ukraina i 2026, men at den ekstraordinære bevilgningen på 50 mrd. kroner «skal gå uavkortet til internasjonale initiativ og kjøp fra ukrainsk industri». Begrunnelsen er fare for press i økonomien. Norsk Industri mener faren for press i norsk økonomi dersom en større del av bevilgningen går til Norsk Industri er overdrevet, og at det knapt vil merkes. Norsk Industri mener innretningen svekker vår egen industris produksjonsevne og innovasjonsmuligheter, og bidrar dessuten til å styrke norske virksomheters konkurrenter i utlandet, istedenfor å styrke muligheter til strategisk industrisamarbeid. Samtidig betyr det at Ukraina ikke får norske forsvarsprodukter som de både ønsker seg og trenger.

Norsk Industri ber Stortinget gjøre følgende anmodningsvedtak:

"Stortinget ber regjeringen åpne for at en betydelig del av den ekstraordinære bevilgningen på 50 mrd. kroner kan gå til leveranseoppdrag fra norske industribedrifter."

Økning til Forsvaret – sikrer ikke oppdrag til norsk forsvarsindustri (Kap 1760, post 45)

Regjeringen foreslår å øke forsvarsbudsjettet med 4,2 milliarder kroner i 2026 som en oppfølging av langtidsplanen. Dette er oppfølging av langtidsplanen for forsvarssektoren. Norsk Industri er det viktig at Stortinget i sin budsjettbehandlingsprosess påser at de endelige bevilgningene både fører til oppdrag for norske industribedrifter og gjenkjøpsavtaler som gir økt eksport.

 Fregatter, standardfartøy og gjenkjøpsavtaler

Norske verft opplever en stadig slankere ordrereserve, og faren for nedbemanning er overhengende. Det er derfor avgjørende at de maritime kapasitetene som ligger i langtidsplanen for Forsvaret følges opp raskt. Det ligger store muligheter for norsk industri langs hele kysten i kombinasjonen av fregattkjøp og anskaffelsen av en flåte med 28 standardiserte fartøy. Det er viktig å se disse investeringene i sammenheng og sikre rask fremdrift også når det gjelder standardfartøy, 0g slik at potensialet for gjenkjøp og eksport kan nås.

Markedsadgang og handelspolitisk arbeid

To forhold gjør det viktig å styrke både det handelspolitiske arbeidet og norsk næringsfremme, særlig gjennom ambassadene. Det første forholdet er som regjeringen selv skriver at det endrede handelspolitiske bakteppet gjør det nødvendig å styrke myndighetenes arbeid med å fremme norsk næringsliv i utlandet, og at innsatsen må spisses mot de viktigste markedene for norsk næringsliv. Det er utfordrende tider for norsk eksportindustri med tolløkninger ved eksport til USA og tiltagende proteksjonisme i andre markeder.

For det andre har norsk eksport en meget svak utvikling, noe som blant annet bekreftes i Eksportmeldingen 2025. Norsk eksportandel uten petroleum er den laveste av de land vi sammelinger oss med. Selv med petroleum er den lav og norsk eksportvekst er den laveste av sammenlignbare land de siste 10 og 20 årene. Det tilsier politisk handling.

Næringsfremme (Kap. 115 post 71)

Norsk Industri vil peke på at midlene til Næringsfremme på kapittel 115, er foreslått redusert med 6,1 prosent fra i fjor. Regjeringen gjør en prisjustering av underpostene på næringsfremme, mens kuttet særlig rammer kultur- og informasjonsformål. Norsk Industri mener verdiskaping fortsatt må ligge til grunn for Utenriksdepartementets og spesielt ambassadenes arbeide.

Norsk Industri anbefaler at Kap. 115, post 71 økes med 30 mill. kr for 2026.

Økt innsats for å inngå handelsavtaler med andre land og kumulasjon mellom EFTAs og EUs avtaler

Store deler av norsk eksportindustri trues av mangelen på en avtale med USA, slik som UK og EU har oppnådd. I dag er situasjonen at deler av norsk industri har langt høyere tollsatser til USA enn konkurrenter i EU. Norske industribedrifter risikerer dessuten å bli truffet av EUs mottiltak, og det er derfor avgjørende at av EU Norge sees på som del av det indre marked, også i forhold til EUs tollpolitikk. I en verden med økte toller og proteksjonisme blir frihandelsavtaler igjen viktige. Norsk Industri ønsker at man gjennom EFTA prioriterer både forhandlinger om nye handelsavtaler og sluttføring av handelsavtaler som er under forhandlinger i dag.

Videre er det også avgjørende at det inngås såkalt kumulasjon (mulighet til bearbeidelse av varer i utlandet uten ekstra toll) mellom EUs og EFTAs frihandelsavtaler med samme tredjeland. Våre markeder er tett integrerte og det er i både EUs og EFTA-landenes interesser at varer mellom de tre partene flyter fritt, og at det det sikres ved kumulasjon i avtalene.

Eksportsatsinger (Kap. 940, post 70)

Eksportsatsinger i tråd med forslagene til nasjonalt eksportråd innen Havvind, Grønn maritim, Vareproduksjon og design, Helseindustri og Vareproduserende industri under Kap. 960, post 70 har vi spilt inn til næringskomiteen, med en anbefaling om en bevilgning på totalt 280 mill. kroner for 2026.

Høringsinnspill til Stortingets Utenriks- og forsvarskomité

Fra: Forbundet Styrke

Innledning

Forbundet Styrke takker for anledningen til å komme med innspill.

En mer uforutsigbar verden krever økt satsing på norsk forsvarsindustri. Den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina har endret det sikkerhetspolitiske bildet i Europa dramatisk. Norsk forsvarsindustri utgjør en fundamental del av det norske totalforsvaret, og sikkerhets- og beredskapshensyn tilsier at Forsvaret må bidra til høy selvforsyningsgrad av forsvarsmateriell. Forsvarets budsjettforslag på 112 milliarder kroner gir en økning på 4,2 milliarder kroner. Forbundet Styrke støtter opprustning av Forsvaret i tråd med våre internasjonale forpliktelser gjennom NATO.

Standardfartøy og fregattanskaffelse

Forbundet Styrke er særlig opptatt av standardfartøyene. Disse fartøyene er avgjørende for Norges evne til suverenitetshevdelse, beredskap og samfunnssikkerhet – spesielt i nordområdene. Fartøyene skal bygges i Norge av norsk-kontrollerte verft, og vil bidra til å opprettholde og utvikle maritim industri og kompetanse langs hele kysten.

Flåteplanen skal omfatte 28 standardiserte fartøy, hvorav 10 større og 18 mindre fartøy fordeles mellom Marinen, Kystvakten og Indre Kystvakt. Vi ber Stortinget sikre nødvendig fremdrift og finansiering for å realisere denne planen.

Vi understreker også viktigheten av at Stortinget følger opp gjenkjøpsavtalen knyttet til fregattanskaffelsen fra Storbritannia. Dette er en historisk investering i Forsvarets kapasitet. Regjeringen har bekreftet at det skal inngås 100 prosent industriell retur til norsk industri gjennom gjenkjøpsavtalen. Det er avgjørende at norsk industri får reell tilgang til kontrakter, teknologi og kompetanseutvikling.

Gjenkjøpet må ikke bli en formalitet, men et konkret virkemiddel for å styrke nasjonal verdiskaping og bygge fremtidens forsvarsteknologi i Norge.

Forbundet Styrke ber Utenriks- og forsvarskomiteen om å formulere følgende merknad i budsjettinnstillingen:

Komiteen understreker betydningen av å sikre fremdrift og finansiering av standardfartøyene som del av den vedtatte flåteplanen. Fartøyene er avgjørende for nasjonal beredskap og skal bygges i Norge av norsk-kontrollerte verft.

Komiteen viser også til regjeringens intensjon om 100 prosent industriell retur ved fregattanskaffelsen og ber om at gjenkjøpsavtalen følges opp med konkrete tiltak som gir norsk industri reell tilgang til kontrakter og teknologi.

Anskaffelsesprosessene av nye fregatter og en standardisert fartøysklasse må sees i sammenheng.

Forutsigbare rammer

Det må være forutsigbare rammer for hvordan Forsvarets innkjøp skal foregå. Norge skal opprettholde teknologiske fortrinn og yte bidrag til den forsvarsteknologiske og industrielle basen. Dette krever at staten viser vilje til å ta risiko på langsiktig forskning og kontrakter. Forbundet Styrke har merket seg regjeringens arbeid for å sikre langsiktige kontrakter gjennom offentlige innkjøp, og støtter dette arbeidet. EØS-avtalen tillater unntak fra konkurransekrav ved nasjonale sikkerhetsinteresser. Handlingsrommet i EØS-avtalen må benyttes.

Norsk forsvarsindustri

Forbundet Styrke har merket seg at det er en bekymring for inflasjon som gjør at det satses på industri i andre land, istedenfor norsk forsvarsindustri. Det kan gå ut over konkurransekraften til forsvarsindustrien. Denne utfordringen bør det sees på i et totalperspektiv. Det er totaliteten av budsjettet som eventuelt fører til økonomiske utfordringer. Det er en prioritering i hva man satser på som er inflasjonsdrivende. Norsk forsvarsindustri skaper arbeidsplasser, verdiskapning, sikkerhet og selvforsyning.

Støtte til økt produksjonskapasitet

Det er gitt tilskudd til økt produksjonskapasitet til Kongsberg Defence & Aerospace, Nammo AS og Chemring Nobel AS. Det er bra. Det er i budsjettforslaget ingen omtale av en  tilskuddsordning som gjøres tilgjengelig for større deler av forsvarsindustrien. Forbundet Styrke etterlyser en slik tilskuddsordning.

Takk igjen for å få muligheten til å komme med innspill.

Innspill til Stortingets behandling av Forsvarsbudsjettet 2026

P6096 Levetidsforlengelse av fregattene og P1129 Maritim helikopterkapasitet

Norge står i en situasjon hvor store forsvarsinvesteringer skal realiseres raskt. Det er avgjørende at disse investeringene ikke bare gjenoppbygger operativ evne, men også styrker nasjonal kapasitet, teknologiutvikling og samarbeid mellom Forsvaret og norsk industri.

Et av de største prosjektene i budsjettet – P6096 Levetidsforlengelse av fregattene, sammen med P1129 Maritim helikopterkapasitet – skal sikre at Fridtjof Nansen-klassen kan levere operative bidrag frem til nye fartøyer er anskaffet. Dette inkluderer evne til anti-ubåtoperasjoner.

Etter kanselleringen av NH90 har imidlertid Norge i praksis stått uten fullverdig maritim helikopterkapasitet, noe som har svekket fregattenes operative evne i flere sentrale roller.

Utviklingen innen ubemannede og hybride luftsystemer går nå svært raskt. Moderne UAV-er kan utføre et bredt spekter av oppdrag som tidligere krevde bemannede helikoptre – inkludert utplassering og støtte til sonar- og sensorsystemer, overvåking, målutpeking, kommunikasjon, logistikk og søkeoperasjoner.

Ved å inkludere luftbårne maritime droner som en del av fregattenes operative struktur kan Forsvaret øke fregattenes rekkevidde og reaksjonsevne, redusere kostnader og risiko i krevende operasjoner, og videreutvikle norsk industriell og teknologisk kapasitet på et område hvor Norge allerede har ledende miljøer.

Forslag til endring / merknad

For å sikre at Fridtjof Nansen-klassen (P6096) holder seg operativt relevant i møte med rask teknologisk utvikling, og i påvente av fullverdig bemannet helikopterkapasitet (P1129) for Kystvakten, anbefales det at regjeringen vurderer å åpne for bruk av ubemannede og hybride luftsystemer som en komplementær kapasitet til eksisterende og planlagte maritime helikopterløsninger.

Utviklingen innen slike systemer går raskt, og Norge har allerede ledende teknologimiljøer som kan bidra til å styrke fregattenes operative evne. Ved å inkludere vurdering av ubemannede maritime luftkapasiteter innenfor rammen av P6096 og P1129, kan Forsvaret raskt tilføre fartøyene økt operativ kapasitet, redusere kostnader og samtidig bygge videre på kompetansen som finnes i norsk forsvarsindustri.

Behov for styrket opplæring og økt kompetanse i krigens folkerett

Norges Røde Kors takker for muligheten til å komme med innspill til utenriks- og forsvarskomiteen til statsbudsjett for 2026. I en tid hvor verden står i en historisk anspent sikkerhetspolitisk situasjon, er det i alle staters egeninteresse å sikre respekt for internasjonal humanitærrett (krigens folkerett) av praktiske, juridiske, politiske og moralske grunner. Og ikke minst for å styrke beskyttelsen av sivilbefolkningen, som er hovedintensjonen til denne delen av folkeretten.

Røde Kors har et særlig ansvar for å fremme humanitærretten og påse at Genèvekonvensjonenes bestemmelser respekteres og etterleves i forsvarssektoren. Siden 1905 er vi ved kongelig resolusjon anerkjent som frivillig hjelpeforening for den militære sanitet i tilfelle krig. Røde Kors er også til rådighet for totalforsvaret, etter bestemmelser gitt av Kongen. I 2009 ble vi også anerkjent av Kongen i statsråd som humanitær støtteaktør for norske myndigheter i fredstid. Vi samarbeider tett med Forsvaret og forsvarsdepartementet om formidling av internasjonal humanitærrett, gjennom undervisning, konferanser og deltakelse på øvelser, samt løpende dialog om humanitærretten og norske forpliktelser.

Styrk kunnskapen til soldater og ansatte i Forsvaret
Krigens folkerett setter rammene for Forsvarets virksomhet i væpnet konflikt, og kulturen for etterlevelse må bygges og forankres i fredstid. Å bygge kunnskap og forståelse for folkeretten er derfor avgjørende. Opplæring av væpnede styrker er en klar folkerettslig forpliktelse som alle stater har i henhold til Genèvekonvensjonene og tilleggsprotokoller.

En nylig gjennomført kartlegging gjennomført av Røde Kors i samarbeid med Forsvarsdepartementet viser at for mange av soldatene som ble spurt viser manglende kunnskap rundt enkelte av reglene i krig. Det er urovekkende at noen mener tortur i visse ekstreme tilfeller kan forsvares. Vi ser at det særlig er når soldatene må anvende reglene at flere er usikre, noe som viser behovet for å styrke den praktiske opplæringen i krigens regler i forbindelse med øvelser og trening. Heldigvis mener flertallet at det er viktig å følge reglene i krig selv om fienden ikke gjør det. Forsvaret er allerede i gang med å øke antall undervisningstimer, men en adekvat opplæring tilsier at det også må prioriteres midler til øvelser og tilstrekkelig rekruttering av utdanningspersonell med folkerettslig kompetanse.

Etter tilleggsprotokoll I til Genèvekonvensjonene av 1949, artikkel 82, er Norge folkerettslig forpliktet til å sikre at juridiske rådgivere er tilgjengelige på alle relevante nivåer i Forsvaret for å gi militære sjefer råd om anvendelsen av krigens folkerett under planlegging og gjennomføring av operasjoner. For at Forsvaret skal kunne sikre kunnskap om, respekt for og etterlevelse av krigens folkerett er det behov for nok personell med kompetanse og erfaring med krigens folkerett for å sikre at planverk, operasjoner, anskaffelser og spredning av kompetanse er ivaretatt i henhold til de forpliktelsene vi har.

Norges Røde Kors mener derfor at den foreslåtte økningen av Forsvarsbudsjettet også bør brukes til å styrke rekrutteringen av og å beholde kompetanse innen krigens folkerett blant personellet i Forsvaret for å sikre at sektoren følger opp Norges folkerettslige forpliktelser.

Røde Kors ber Stortinget:

Tydeliggjøre i merknads form at det skal prioriteres midler til å finansiere styrkingen av opplæring og undervisning i krigens folkerett samt prioritere tiltak som sikrer nok personell med kompetanse innenfor krigens folkerett i Forsvaret.  
(Kap 1720 post 01- driftsenhetene i Forsvaret)

Kompetansekrav i forsvarssektoren
Enhver aktør i forsvarssektoren må være i stand til å identifisere humanitærrettslige problemstillinger innenfor sitt ansvarsområde, og ha kompetanse og ressurser til å sikre etterlevelse av de forpliktelsene som gjør seg gjeldende.

Forsvarssektoren består av Forsvaret, Forsvarsdepartementet, Forsvarsmateriell, Forsvarets forskningsinstitutt og Forsvarsbygg. I tillegg bør samarbeidspartnere - både offentlige og kommersielle – regnes som en del av forsvarssektoren når det kommer til kompetansekrav knyttet til internasjonal humanitærrett.  Trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, FFI og industrien er et godt eksempel. Innovasjon av ny militærteknologi - særlig droner, datadrevne beslutningsprosesser (AI DSS) og autonome våpensystemer - medfører et økt og bredere behov for folkerettslig kompetanse.

Norge er forpliktet til å gjennomføre folkerettslige vurderinger av nye krigføringsmidler- og metoder, inkludert ny våpenteknologi, jf. Tilleggsprotokoll I (TP I) artikkel 36. Forsvarsdepartementet har delegert ansvaret for gjennomføringen av vurderingen til etatene i forsvarssektoren, jf. Retningslinjer om folkerettslige vurderinger.[1] Etterlevelse av TP I artikkel 36 forutsetter at etatene som utvikler, anskaffer og tar i bruk ny våpenteknologi har tilstrekkelig og spesialisert kompetanse på krigens folkerett. I praksis innebærer dette at nøkkelpersoner i alle deler av forsvarssektoren må ha opplæring i relevante bestemmelser og oppdatert kunnskap om krigens folkerett.[2]

Røde Kors ber Stortinget:

I merknads form, be om at forsvarssektoren sørger for å ha kompetanse og ressurser til å gjennomføre folkerettslige vurderinger etter Tilleggsprotokoll I til Genèvekonvensjonene artikkel 36 og i tråd med Forsvarsdepartementets retningslinjer

Fotnoter:

[1] Retningslinjer om folkerettslig vurdering av nye våpen, krigføringsmetoder og krigføringsvirkemidler i forsvarssektoren av 1. mai 2023

[2] Retningslinjene punkt 1.2:

Retningslinjene gjelder for forsvarssektoren, og kommer til anvendelse

1. a) ved studier utvikling, anskaffelser eller godkjenning av nye våpen, krigføringsmetoder eller –virkemidler
2. b) så langt det er nødvendig, ved folkerettslig vurdering av eksisterende våpen, krigføringsmetoder og -virkemidler.

Retningslinjene får anvendelse både i fred, krise og krig.

Innspill fra:

Rift Dynamics AS

Bakgrunn

Regjeringen foreslår i Forsvarsbudsjettet 2026 at en vesentlig andel av Nansen-midlene skal kunne brukes hos norsk industri. Samtidig er det et tydelig uttalt mål at denne industrisatsingen skal bidra til å styrke Ukrainas forsvarsevne, bygge nasjonal beredskap og fremme europeisk teknologisk selvstendighet.

Krigen i Ukraina har vist at droner er blitt selve ryggraden i moderne forsvar – for overvåking, målpeking, logistikk og presisjonsangrep. I 2025 ble det brukt minst 6,5 milliarder kroner fra Nansen-programmet til donasjoner av droner til Ukraina, og ukrainske myndigheter har nå kunngjort et behov på 8–10 millioner droner i 2026.

Samtidig er produksjon i Ukraina under stadig sterkere press – russiske angrep mot dronefabrikker, forsyningslinjer og kraftinfrastruktur gjør innenlands produksjon sårbar og uforutsigbar. Ukraina er også helt avhengig av å få store leveranser av komponenter fra Kina for å kunne levere store volum, en stor del av disse komponent typene har gjennom 2025 blitt underlagt eksportrestriksjoner fra Kina, og må nå finne nye veier til Ukraina.

Forslag

Av de midlene som er satt av til mulig kjøp hos norsk industri gjennom Kap. 1750 Militær støtte til Ukraina, foreslås det at 4 milliarder kroner øremerkes utvikling og produksjon av droner i Norge, kvalitetssikret av Forsvaret slik at dette materiellet er relevant for Ukrainas etterspurte behov.

Formålet er å etablere en stabile og sikre produksjonslinjer for relevante droner som kan:
• Dekke Ukrainas operative behov gjennom pålitelige og raske leveranser.
• Sikre kvalitet og interoperabilitet gjennom Forsvarets tekniske og taktiske godkjenning.
• Redusere Ukrainas eksisterende avhengighet av kinesiske komponenter (i dag ca. 70 % av verdens dronekomponenter).
• Styrke norsk og europeisk utviklings og produksjonskapasitet som del av en langsiktig strategisk beredskap.

Begrunnelse

1. Svar på Ukrainas presserende behov.
   Ukrainske styrker har gjort droner til et avgjørende virkemiddel, men behovet overstiger nå langt dagens produksjonskapasitet. Det er behov for stabile leverandører som kan produsere store volumer raskt basert på teknologi og erfaringsoverføring fra Ukrainsk industri. Norsk droneindustri har kompetanse, kapasitet og sikkerhetsnivå til å levere dette.
   
   2. Kvalitetssikring og militær relevans.
   Prosjektene bør kvalitetssikres av Forsvaret, slik at norske produsenter leverer operativt relevante droner som støtter Ukraina og samtidig Forsvarets egne behov. Dette vil også styrke Forsvarets egen kompetanse, testkapasitet og innovasjonstempo.
   
   3. Sikker produksjon i et ustabilt marked.
   Mens Ukraina står overfor kontinuerlige russiske angrep på produksjonsfasiliteter, kan norsk industri være en stabil produsent av både komponenter og ferdige systemer. Leveranser fra Norge kan opprettholdes selv i perioder med intens krigføring og bidra til kontinuitet i Ukrainas forsvar.
   
   4. Allierte prioriterer egne droneindustrier.
   Våre allierte, som USA, Storbritannia og Danmark, har allerede valgt å kanalisere store deler av sine dronedonasjoner gjennom egne nasjonale drone produsenter. En tilsvarende norsk prioritering vil sikre at verdiskaping, teknologiutvikling og kompetanse beholdes i Norge.
   
   5. Redusert avhengighet av Kina – økt strategisk verdi.
   Kina står i dag for om lag 70 % av verdens dronekomponenter, inkludert motorer, sensorer, elektronikk og batterier. Vesentlige deler av pengene brukt på drone donasjonene i 2025 har endt opp i Kinesisk forsvarsindustri som en følge av dette. Å bygge en europeisk verdikjede gjennom norsk produksjon vil koste noe mer på kort sikt, men gir vesentlig høyere strategisk verdi og sikkerhetsgevinst på lang sikt.

Konklusjon

En øremerking av 4 milliarder kroner til norsk droneindustri innenfor Kap. 1750 Militær støtte til Ukraina  vil:
• Svare direkte på Ukrainas dokumenterte behov for flere droner i 2026.
• Bygge nasjonal produksjonskapasitet i tråd med Forsvarets og NATOs prioriteringer.
• Redusere strategisk avhengighet av Kina.
• Sikre at norske bidrag til Ukraina også bygger varig norsk kompetanse og verdiskaping.

Dette er et strategisk og tidskritisk tiltak som kombinerer støtte til Ukraina med styrking av norsk sikkerhet, industri og beredskap – helt i tråd med målene i Forsvarsbudsjettet 2026 og Nansen-programmet.

Klepp Stasjon

22 oktober 2025

Stortingsmelding nr 33, Status og fremdrift, utfordringer og risiko i gjennomføringen av Langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) ble behandlet Stortinget i juni. Her signaliseres bl.a:

• Det økonomiske handlingsrommet for strukturutviklingen er under press og det vil bli nødvendig å vurdere re-prioriteringer innenfor de vedtatte politiske ambisjonene.
• LTP skal tilpasses et utfordringsbilde i bevegelse.
• Status på hovedmålet om styrkestrukturens utholdenhet vurderes som ikke tilstrekkelig god.

I dette forslaget til forsvarsbudsjett (Prop 1 S (2025-2026) understøttes dette på nytt. Det kan til og med oppfattes som at utfordringene er voksende. Regjeringen følger i Prop. 1 S den økonomiske opptrappingsbanen som ble vedtatt i forsvarsforliket. Det er bra, men det er vanskelig å se at det tas grep for å løse de utfordringene den selv beskriver.

Langtidsplanens fleksibilitet

Hvilket forsvar bestilte Stortinget gjennom det enstemmige vedtaket om LTP for forsvarssektoren; Forvarsløftet, som både signaliserer et løfte om å styrke Forsvaret og et løft for Forsvaret? Var det en pengesum på 1635 mrd over 12 år, eller var det en struktur, et volum og en kampkraft som skissert i LTP?

I LTP kommer det tydelig frem at utviklingen skal være fleksibel, og bl.a. ta hensyn til ny lærdom, teknologi og andre smarte måter å operere på.

All fleksibilitet som omtales i Prop 1 S ligger i å tilpasse utviklingen av Forsvaret til en bevilgning som synes å ligge fast. Det meste blir dyrere, bevilgningene inflasjonsjusteres, men militært materiell har en betydelig høyere kostnadsvekst enn samfunnets inflasjon og må hensyntas.

Forrige Stortings intensjon med LTP må ha vært å utvikle et forsvar med en kampkraft/effekt og utholdenhet, som svarer på de sikkerhetsutfordringene vi mener å kunne stå overfor i årene fremover. Økonomien alene kan ikke være styrende.

• Det må åpnes for å justere både bevilgninger og strukturvalg. Fleksibiliteten i LTP kan ikke ensidig ligge i «design to cost»?

Utholdenhet

For uansett hvor mye effekt vi snakker om, eller gjøre ting smartere og mer effektivt, så står Forsvaret foran meget store investeringer for å komme i mål med LTP.

Prop. 1 S sier i korthet at Forsvarets evne til daglige operasjoner er tilfredsstillende(fredstid), beredskap og evne til å støtte alliert mottak er mindre tilfredsstillende, og utholdenheten er ikke tilfredsstillende.

Særlig det siste er foruroligende, og er en klar erkjennelse av at Forsvaret pr i dag ikke har tilstrekkelige volum, lagre eller mennesker til å gjennomføre militære operasjoner over tid.

Vi registrerer nå at antall ubåter vurderes. Regjeringen har enda ikke gitt et offisielt tall for hvor mange fregatter de vil anskaffe. Det er heller ingen avklaring på anskaffelser for de 28 standard klasse fartøyene eller langtrekkende Luftvern, for å trekke frem noen store planlagte investeringer.

Uten en dybde og evne til å re-generere seg selv, mister selv et moderne forsvar raskt sin reelle kampkraft. Volum, beskyttelse og lagerhold er kjernepunkter her. I tillegg kommer næringslivets og det sivile samfunnets egen utholdenhet og evne til å forsyne og støtte Forsvaret.

Mye kan gjøres raskt for å bidra til å styrke utholdenhet. Mest åpenbart er å forsere oppfylling av lagre for ammunisjon, reservedeler, drivstoff, uniformer, håndvåpen og materiell til de reservestyrker som skal bygges opp. Avtaler og tiltak for å styrke sivil infrastruktur og samarbeid med næringslivet må komme på plass og iverksettes.

På personellsiden har Forsvaret styrket utdanning av offiserer og befal, som er en forutsetning for å ta imot flere soldater. Det trengs for å kunne bemanne en voksende struktur, og nå må vi også kunne forvente at et system for å nyttiggjøre seg reserver til mobiliserbare enheter settes i verk.

Drift og investeringer

I følge Prop. 1 S ble driftsrammene for Forsvaret økt i 2025 som følge av den sikkerhetspolitiske spente situasjonen, for at Forsvaret skal løse sine daglige oppgaver, og fordi at «alt» blir dyrere. En prioritering til drift går også til styrket vedlikehold, reservedeler og økt antall personell. Dette foreslås også i for 2026, samtidig som det signaliseres en lavere investeringsandel. Styrking av driftsrammene er positivt og bidrar til at Forsvaret virker.

Men en økning av driftsrammene innebærer også, jfr pkt 1.4, at «investeringsandelen [også] i 2026 blir noe lavere enn LTP la til grunn», og sier videre, «at dersom denne utviklingen fortsetter, vil det redusere det økonomiske handlingsrommet for den planlagte strukturutviklingen».

På godt norsk sier regjeringen her at planlagte investeringer til Forsvaret må skyves på og utsettes i tid, eller kuttes.

NATO toppmøtet i juni vedtok å bruke 3,5 % av BNP for å styrke den tradisjonelle forsvarsevnen, og 1,5 % til formål som understøtter den militære evnen og sivil motstandskraft innen 2035, men foreliggende budsjettforslag har få eller ingen spor av denne ambisjonsøkningen.

Ambisjonen for styrking av Forsvaret er allerede, i år to av LTP, i ferd med å legges lavere enn forutsatt. En slik utvikling er ikke noe nytt. Det er bare å lese historien til alle langtidsplaner bakover i tid.

• Langtidsplanen er i ferd med å komme skjevt ut. Grunnlaget for videre utvikling legges i dette storting.

Avslutning

• Norges Forsvarsforening mener at Stortinget bør mene, å ha vedtatt at forsvarsforliket er det Forsvaret vi faktisk har bruk for alene, som kan gi tilstrekkelig utholdenhet og støtte til allierte, og som gir et tydelig svar på en stadig mer alvorlig sikkerhetspolitisk utvikling. I tillegg bør alle partier arbeide for å fylle de forpliktelser Norge har sluttet seg til på toppmøte i Haag i juni 2025.
• NFF ber komiteen og partiene på Stortinget å ta stilling til hvordan intensjonen med styrkingen av Forsvaret og en fleksibel utvikling av LTP skal håndteres. En særlig oppmerksomhet må vies balansen mellom investeringer og drift, både i årets budsjettforhandlinger og i de tre påfølgende årene.
• Dette gjelder ikke minst når regjeringen på nyåret leverer sin andre rapport om Status og fremdrift i gjennomføringen av LTP. Stortinget bør her kreve tydelige svar og anbefalinger om finansiering, justeringer og re-prioriteringer - og konsekvenser av disse.

1 Innledning  

Tillitsvalgtordningen i Forsvaret (TVO) sender herved høringsinnspill til Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen – forsvar) 

2 Konklusjon 

• Det bør settes av midler til årsverk i Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) for å styrke og effektivisere prosesser rundt sikkerhetsklarering. 

• Arbeid rundt videreutvikling av verneplikten og førstegangstjenesten må ressursettes, samt at forvaltningen og ivaretakelsen av soldatene inne til førstegangstjeneste må styrkes. 

• Det bør settes av midler til etablering av en ordning for karriereveiledning til soldater inne til førstegangstjeneste, tilsvarende Forsvarets kompetanse- og utdanningssenter (FOKUS) som ble nedlagt i 2018.  
   

3 Drøfting 

• Lang behandlingstid og manglende kapasitet i FSA 
  TVO har over lengre tid opplevd problematikk rundt sikkerhetsklarering i Forsvaret. Det er flere tilfeller hvor soldater som har påbegynt sin førstegangstjeneste, må vente lenge på å få sin klareringsanmodning avklart, noe som i mange tilfeller har stor innvirkning på deres tjenestehverdag og avdelingens operative evne. Problemet skyldes lang behandlingstid som kommer av manglende kapasitet i FSA.  
   

• Videreutvikling av verneplikten og forvaltning av soldater  
  Langtidsplanen for Forsvarssektoren Prop. 87 s (LTP) legger opp til en historisk økning for Forsvaret. Videreutvikling av verneplikten og førstegangstjenestens rammer vil være en sentral del av det kommende arbeidet som må til for å sikre at økningen kan skje forsvarlig, og det er helt nødvendig at dette arbeidet ressursettes. I møte med den kommende økningen er det også svært viktig at forvaltningen og ivaretakelsen av soldatene inne til førstegangstjeneste styrkes. Dette må skje før Forsvaret begynner å kalle inn flere soldater.  
   

• Manglende karriereveiledning i førstegangstjenesten  
  LTP legger opp til styrking av karriereveiledning for militære og sivile tilsatte, men nevner ikke karriereveiledning for soldatene inne til førstegangstjeneste. Frem mot 2036 skal Forsvaret etter LTP ha om lag 4600 flere ansatte. Førstegangstjenesten kan være en god og effektiv rekrutteringsbrønn dersom de riktige forutsetningene ligger til grunn. Det vil derfor være svært positivt med en ordning som sikrer at soldatene inne til førstegangstjeneste får informasjon og veiledning om karriere og muligheter i Forsvaret i løpet av tjenesten.  

4 Avslutning 

TVO håper på et positivt svar på høringsinnspillet til Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen – forsvar).  

Soldaten i sentrum. 

Med vennlig hilsen

Johannes Løvstad Evang
Marie Grøsfjeld
Landstillitsvalgte i vernepliktsrådet 

Regjeringen har lagt frem et forslag til statsbudsjett med flere viktige forskningssatsinger for vår tid; satsing på forsvarsevne, sikkerhet og beredskap, kvanteteknologi, Polhavet 2050 og tungregning. Dette er viktige satsinger på forskning for konkurransekraft, motstandskraft, samfunnsutvikling og styrket forsvarsevne. 

Av hele budsjettforslaget for 2026 beregner regjeringen at til sammen 51,3 milliarder kroner går til FoU. Det er en nominell økning på om lag 2,6 milliarder kroner fra 2025-budsjettet, og innebærer en realøkning på 1,8 prosent. FoU som del av BNP blir beregnet til 0,95 prosent, ekskludert Skattefunn. 

Det er positivt at norske offentlige FoU-investeringer er nær måltallet på 1 prosent av BNP, men utfordringsbildet tilsier et behov for vekst. Forskningsrådet opprettholder derfor rådet fra tidligere års budsjettforslag om at offentlige FoU-investeringer må økes til minst 1,2 prosent av BNP over en femårsperiode. Våre naboland har vedtatt storstilte offentlige FoU-satsinger som begrunnes i behov for bærekraftig økonomisk vekst, konkurransekraft, strategisk autonomi og samfunnets motstandsdyktighet.  

Med vekst i FoU-budsjettene bør andelen av de offentlige midlene som kanaliseres gjennom Forskningsrådets konkurransearenaer over tid økes til 30 prosent. En nasjonal konkurransearena av et betydelig omfang og volum vil gjøre det mulig å få til en balansert og strategisk integrasjon av nasjonale forskningsmidler og internasjonale forskningsmidler, spesielt knyttet til neste europeisk rammeprogram for forskning, Horisont Europa. 

Satsing på forsvarsevne, sikkerhet og beredskap 

Den nye satsingen på forsvarsevne, sikkerhet og beredskap har en ramme på 660 millioner kroner over fem år. Satsingen skal lyses ut gjennom Forskningsrådet og skal bidra til å styrke forsvarsevnen, gjøre samfunnet mer motstandsdyktig, og styrke Norges økonomiske sikkerhet og konkurranseevne. Dette er en svært viktig satsing for å understøtte en kunnskapsbasert styrking av forsvarsevnen, og som er i tråd med de anbefalingene vi har gitt. Satsingen innebærer et behov for bred mobilisering av sivile forskningsmiljøer, også inn på skjermingsverdige områder.  

De siste årene har vi også fått store samfunnsmessige utfordringer og trusler knyttet til kunstig intelligens og kommersielle algoritmer. En viktig dimensjon i denne nye satsingen vil være å gjøre det demokratiske samfunnet mer motstandsdyktig i en rivende teknologisk utvikling, som innebærer store samfunnsendringer.  

Tilgang på kunnskap, kompetanse og teknologi blir stadig viktigere i den globale konkurransen om makt og innflytelse, og dermed også for den nasjonale sikkerheten. Den nye satsingen fra Forsvarsdepartementet og Kunnskapsdepartementet er den første opptrappingen for å utvikle et helhetlig forskningssystem for åpen og skjermet forskning, som signalisert i både og Langtidsplan for forsvarssektoren og Systemmeldingen. Forskningsrådet vil fra januar 2026 ha et nytt porteføljestyre for å legge til rette for forskning på dette.   

Satsingen fra Forsvarsdepartementet og Kunnskapsdepartementet er også et godt utgangspunkt for å mobilisere de øvrige departementene som har stort ansvar innenfor totalforsvaret, ikke minst Justisdepartementet.  

Den nye satsningen fra Forsvarsdepartementet og Kunnskapsdepartementet er også utgangspunkt for en bredere satsing som Forskningsrådet jobber med nå. Den nye satsningen tar utgangspunkt i den rivende utviklingen av konvergerende og fremvoksende teknologier, som både gir store muligheter og utfordringer og trusler. Den raske fremveksten av KI utfordrer forståelsen av hva kunnskap er og hvordan den blir til, noe som har potensiale for å erodere selve grunnlaget for samhandling og felles forståelse i samfunnet.  

Det er derfor stort behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om ulike samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige konsekvenser knyttet til teknologiutvikling, kunstig intelligens og algoritmer, og hvordan de påvirker maktstrukturer, meningsdannelse og påvirkning, polarisering og destabilisering, samt verdier og tillit til institusjoner generelt og forskning spesielt.  

Satsing på tungregning 

Regjeringen foreslår 380 millioner kroner over to år til nasjonal infrastruktur for tungregning. Denne investeringen vil øke Norges konkurransekraft og må sees i sammenheng med de andre store forskningssatsningene, blant annet på KI-milliarden og kvanteteknologi. Dette vil øke forskningsmiljøenes tilgang til nødvendig regnekraft og være med på å flytte forskningsfronten, fremme innovasjon og bidra til å utvikle banebrytende løsninger på komplekse samfunnsutfordringer. Satsingen gir bedre forutsetninger for raskere utnyttelse av ny teknologi blant annet i forsvarssektoren. 

Satsing på kvanteteknologi 

Regjeringen foreslår også en satsing på 150 millioner kroner årlig over minst fem år for ytterligere styrking av forskningen på kvanteteknologi. Satsningen skal gå gjennom Forskningsrådet. Kvanteteknologi gir store muligheter for helt nye produkter, tjenester og arbeidsformer både for næringslivet og offentlige tjenester. Her er det viktig at Norge er fremoverlent med en kraftfull satsing for å styrke viktig kompetanse og utvikle nasjonal egenevne.   

Satsing på polhavet 2050 

Regjeringen forplikter seg til å finansiere programmet Polhavet 2050 med 1 milliard kroner, fordelt over de neste 10 årene, med oppstart i 2026. I en tid der forskning og kunnskap er under press, er det viktigere enn noen gang å investere i langsiktig, tverrfaglig forskning. Polhavet 2050 vil gi oss verdifull innsikt i endringer som skjer i polare nord, og hvordan de henger sammen med globale prosesser. Samarbeid mellom forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt er avgjørende, og Polhavet 2050 vil være et internasjonalt program. Satsingen vil også bidra til målet om at Norge skal være fremst blant allierte på situasjonsforståelse i nord. 

Sjømat Norge har følgende innspill til Utenriks og forsvarskomiteen i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet 2026

Regjeringen varsler at styrket forsvarsevne, motstandsdyktighet og beredskap er hovedprioriteringer for 2026. I dette inngår blant annet videreutvikling av totalforsvaret slik det er omtalt i pkt 4.2 i prop. 1 S fra Forsvarsdepartementet. 

Sjømatnæringen spiller her en nøkkelrolle.  

Sjømatnæringen er i dag Norges nest største eksportnæring (SSB). Det er 86 000 personer sysselsatt innen fiskeri- og havbruk med tilknyttet bearbeidingsindustri, leverandører og salg (Nofima 2023). Næringen er lønnsom, subsidiefri og sikrer bosetning og aktivitet langs hele kysten. 

Gjennom fiskeoperasjonene og havbruksaktiveten bidrar næringen sterkt til å sikre norsk suverenitet til våre havområder.  

Næringen etterspør drivstoff og bidrar til at det er utbygd bunkersanlegg langs kysten.  

De ansatte bor langs hele kysten og sikrer levende lokalsamfunn.  

Bedriftene disponerer båter og annet utstyr som også bidrar til beredskapen langs kysten. 

I tillegg er sjømatnæringen kritisk for matsikkerheten. 

Sjømatnæringen eksporterer 38 millioner måltid -hver dag året rundt og er mye viktigere for matsikkerheten til Norge og våre naboland enn det som legges til grunn dersom man kun ser på selvforsyningsgrad. 

Sjømat Norge er opptatt av at matvareproduksjon, inkludert sjømat, også fremover sikres som kritiske samfunnsfunksjoner.  

Regjeringen varsler i statsbudsjettet at deres overordnede prioritering for støtte til militær forsvarskamp i 2025 er arbeidet med å forberede implementeringen av NATOs nye vertslandsstøttekonsept. Dette stiller utvidede krav til "Minimum Operational Requirements", I Totalberedskapsmeldingen pkt. 3.10.1 fremgår det at dette favner vidt og forutsetter at landene som skal yte slik støtte har nødvendig og velfungerende infrastruktur som vei slik som f.eks. jernbane, flyplasser, havner, sykehus, strømforsyning, telenett og tjenester. I juni i år ble det besluttet at alle allierte skal bruke 5 % av BNP på forsvar innen 2032 hvorav 1,5 % skal gå til forsvars- og tryggingsformål. Regjeringen jobber med hva som skal inngå med en "Whole society"-tilnærming.   

Sjømat Norge ber Stortinget om å vektlegge utbygging av infrastruktur som bygger opp under sjømatnæringen som samfunnskritisk funksjon og Norges største matprodusent, samt som forsvarsstøtte. Viktig infrastrukturutbygging langs kysten og vest-østforbindelser er viktig både for sivilsamfunnet og forsvaret..  

Det er behov for økt satsing på øst-vestforbindelser som bygger de nordiske landene sterkere sammen. Våre nordiske naboland er avhengig av tilgang til havner langs norskekysten for å bli mindre avhengig av sjøfart via Østersjøen. Hvis Østersjøen skulle bli helt eller delvis blokkert vil norske havner langs kysten, og øst-vestforbindeler som Ofotbanen og Meråkerbanen bli enda viktigere. Dette både for transport av forsvarsmateriell og for transport av nødvendighetsgoder som mat.  

Økt elektrifisering av havbruksanlegg, fartøy og også behov for å sikre utbygging av foredlingsanlegg og annen virksomhet knyttet til sjømatnæringen øker behovet for tilgang på kraft. Tilgang på kraft, kabler og ladestasjoner må også sees i sammenheng med beredskap og suverenitetshevdelse. 

Sjømat Norge vil videre peke på betydningen av en aktiv Europapolitikk. 

Mens EU-markedet er det største og viktigste markedet for norsk sjømat, er det felles europeiske regelverket Norge må forholde seg til gjennom EØS-avtalen helt sentralt for norsk sjømatproduksjon. 

Dessverre har vi erfart at norske myndighetsorganer ikke følger opp sine forpliktelser godt nok. Konkret har vi i den senere tid sett dette ifm arbeidene med det såkalte Industriutslippsdirektivet samt Emballasjeforordningen, hvor norsk forvaltning ikke har vært tilstrekkelig delaktig. 

Utenriks- og forsvarskomiteen bør derfor i sin innstilling kommentere betydningen av at regjeringen fører en aktiv Europapolitikk, slik det blant annet er gitt anbefaling om i NOU 2024: 7 Norge og EØS: Utvikling og erfaringer fra det såkalte «Eldringutvalget». 

I lys av det vi foran har nevnt om suverenitetshevdelse og beredskap, bør norske myndigheter særlig delta aktivt i diskusjoner om løsninger som ivaretar norsk forsyningssikkerhet og konkurransedyktighet.  

Det enstemmige stortingsvedtaket om Forsvarsløftet i 2024 danner grunnlaget for regjeringens budsjettforslag. I tråd med dette vedtaket har regjeringen også levert St. Meld. nr. 33 i juni 2025, en løypemelding om hvordan fremdriften i arbeidet med langtidsplanen ligger an. 

Regjeringen har likevel slavisk valgt å følge opptrappingen som lå til grunn i planen fra 2024. Dette til tross for at regjeringen selv har påpekt at militært materiell på grunn av etterspørsel både har en ekstraordinær prisvekst og dermed også lengre ledetider.  

EU uttrykte nylig at de skal være klar for en eventuell krig i 2030. Norges plan fra 2024 legger til grunn å være klar i 2036, med den utfordringen at gjeldende plan allerede to måneder inn i planperioden var underfinansiert med 78 MRD kroner de første årene av planperioden. 

Utfordringen med manglende finansiering tidlig i planperioden gjør seg gjeldende ved at materiell med mange års leveringstider, potensielt, ikke settes i bestilling i tide.  Kostnadsgapet og usikkerheten som oppstår på grunn av manglende finansiering, medfører også suboptimaliserte valg, i jakten på å få mest mulig forsvar og effekt ut av hver krone. 

Fullskalakrigen i Europa medfører at en betydelig andel av forsvarsbudsjettet medgår til å støtte Ukraina. Dette er en viktig og nødvendig prioritering. Lærdommen fra denne krigen må også den pågående opprustingen av Forsvaret ta inn over seg. Risikoen for at vi gjør feil valg, fordi utviklingen går raskere enn vi klarer å omstille oss, må ikke medføre at vi blir sittende stille og ikke tør å investere. Det blir sagt at en krig aldri er lik den neste. Lærdommen fra Ukraina kompletterer derfor behovet, men erstatter ikke nødvendigvis tidligere behovsvurderinger. I verste fall beslutter vi oss til hull i forsvaret som en motstander kan gjøre seg nytte av. 

Evnen til å omstille seg, legge nye planer og raskt beslutte endret kurs utfordrer hele verdikjeden fra Stortinget til soldaten i førstegangstjenesten. Den norske, eller nordiske, modellen er nøkkelen for å skape nødvendig endring. Mer medbestemmelse og medarbeiderinvolvering er verktøyene for å skape gode endringsagenter som bidrar til at alle trekker i samme retning.  

Den største økningen i utkastet til forsvarsbudsjett, kommer innenfor personellopptrapping. I all hovedsak er økningen knyttet til flere faste ansatte, flere reservister og flere vernepliktige. Dette er bra. Forsvaret trenger flere mennesker. Fremfor alt trenger Forsvaret flere mennesker for å løse sine oppgaver med den strukturen man har, men det trengs også flere for å ivareta den oppbygningen som må på plass for å ta imot det langtidsplanen legger opp til. Samtidig er det også viktig at utdanningsinstitusjonene har kapasitet og lærekrefter til å understøtte planlagt vekst. 

Det som bekymrer BFO er tilbakemeldingene vi får fra våre medlemmer, som opplever en anstrengt driftssituasjon der Forsvaret aldri har hatt et større budsjett, men der driftsbudsjettet ikke strekker til. Dersom ikke driftsbudsjettet økes tilstrekkelig, vil flere ansatte utfordre et allerede anstrengt driftsbudsjett. 

Et sentralt moment relatert til driftsbudsjettet, er effektivisering og innsparing, som reelt sett oppleves som rene kutt. Forsvaret har omstilt i over tredve år. På et tidspunkt vil effektivisering i større grad ha behov for investering for å realisere en effektiviseringsgevinst. Et eksempel på dette, er kunstig intelligens som fordrer ny teknologi og ikke innsparing som realiseringsmetodikk. 

BFO mener følgende grep må tas for å forberede dette budsjettet: 

• Urealisert innsparingskrav fra tidligere langtidsplansperioder må bortfalle 
• Budsjettet må styrkes med økonomi til å ivareta forpliktelser som følger av pensjonsdommen fra Høyesterett 
• Budsjettet må styrkes med økonomi for å, gjennom lønns- og insentivprosjektet, styrke evnen til å rekruttere og beholde personell samt øke geografisk mobilitet 

• Budsjettet på styrkes med økonomi og tiltak for å forsere satsning på personellnær EBA, slik at personell tilbys tilfredstillende bolig og kvarter 

• Utdanningsinstituasjoner må styrkes tilstrekkelig med fasiliteter og lærekrefter 

• Driftsbudsjettet må styrkes slik at det ikke hemmer både operativ drift, omstilling og den pågående styrkingen av forsvarsevnen 

• Budsjettet må styrkes med økonomi for å styrke kompetansebygging gjennom øvig og trening i større omfang enn det som budsjettforslaget legger opp til 

• Budsjettet må styrkes med økonomi slik at opsjoner i allerede etablerte anskaffelseskontrakter kan utløses for raskest mulig anskaffelse og gunstige priser 

• Budsjettet må styrkes med økonomi og konkrete tiltak for å sikre at den planlagte personelloppbyggingen ikke hindres av manglende materiell, utstyr og bekledning 

 Oppsummering 

 BFO er positive til at regjeringen følger opp finansieringen som ligger til grunn for Forsvarsløftet. Imidlertid er BFO bekymret over at det tar for lang tid fra behov for endring identifiseres, til det foreligger oppdrag og bevilgning. Videre merker BFO seg, gjennom tilbakeldinger fra sine medlemmer, at driftsbudsjettet flere steder er så anstrengt at det hemmer driften.  

Norge er i dag en av verdens største og mest avanserte maritime nasjoner. Den norske maritime klyngen bidrar til betydelige eksportinntekter, høy sysselsetting og gir sterke ringvirkninger til andre næringer. For å videreutvikle denne posisjonen er vi avhengige av en aktiv maritim politikk med gode og konkurransedyktige rammebetingelser.

Den maritime klyngen spiller en viktig rolle for den norske totalberedskapen. Regjeringen bruker foreløpig ikke potensialet i den maritime klyngen til å lykkes med forsvarssatsingen eller bedre beredskapen.

Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen og langtidsplanen for Forsvaret understreker alle betydningen av det maritime feltet for Norge. Det er positivt.

Den viktigste forutsetningen for å lykkes, er å sikre de grunnleggende rammevilkårene for maritim næring. God norsk maritim politikk er god forsvarspolitikk.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen)
Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er ett av de aller viktigste rammevilkårene for maritim næring. Ordningen bidrar til å sikre norske skip med norsk flagg og norske sjøfolk. Dette er helt avgjørende for norsk beredskap i krisetider.

I fjorårets Statsbudsjett la regjeringen inn en justering av taket i tilskuddsordningen på 2,5 prosent. Det er dessverre ikke lagt inn en justering av taket i år. En ordning som ikke prisjusteres, svekkes, og dette svekker både rekruttering, kompetanse og konkurranseevne.

Maritimt Forum mener at taket bør fjernes for å sikre en bedre forutsigbarhet for alle aktører i maritim næring.

Aktivitet i norsk maritim industri
En ringvirkningsanalyse som Menon Economics har gjort for LO, NHO, Norsk Industri og Maritimt Forum, viser at bygging av 28 standardfartøyer for det norske Forsvaret kan gi betydelige økonomiske ringvirkninger langs hele norskekysten.

Den maritime næringen står klar med verdensledende kompetanse og kapasiteter til å bygge og utruste nye standardiserte forsvarsfartøy.

I rapporten fremheves også potensielle eksportmuligheter som følge av byggingen av en standardisert fartøyklasse.

Norske standardiserte fartøyer har stort eksportpotensial, og flere allierte ønsker å anskaffe disse fartøyene fra Norge. Lykkes vi med å levere på dette, vil det tjene viktige industrielle og sikkerhetspolitiske interesser for Norge. Slik eksport vil dessuten redusere levetidskostnadene til våre egne fartøyer.
Maritimt Forum er bekymret over at regjeringen enda ikke har utarbeidet en anskaffelsesstrategi for kjøp av standardiserte fartøy.

Gjennom fregattavtalen med Storbritannia skal vi inngå en gjenkjøpsavtale på ca. 130 mrd kroner. Ifølge representanter fra regjeringen skal kjøp av standardfartøy være en del av avtalen.

Det er imidlertid på det rene at allierte som skal anskaffe standardfartøy de nærmeste årene, har frister for når fartøyene må være operative i deres forsvarsstrukturer. For å posisjonere oss for eksport, må vi kunne levere fartøyene innenfor disse fristene.

Uten standardfartøy, vil det bli vanskelig å fylle gjenkjøpsavtalen med tilstrekkelig innhold.

Det er derfor uheldig at Norge, snart seksten måneder etter Stortingets godkjenning av LTP, ikke har kommet lenger i prosessen med å bygge standardfartøyene. Erfaringene fra tidligere anskaffelsesprosesser i Norge tilsier dessuten at det er svært krevende å levere fartøyene innenfor de tidsfristene våre allierte har satt.

Forsinkelsen i anskaffelsesprosessen, samt uklarhet knyttet til tidsplanen for anskaffelsen, medfører en ikke ubetydelig usikkerhet om eksportmulighetene for norske standardfartøy.

Vi om at det iverksettes tiltak for å sikre at den videre anskaffelsen av standardfartøy gjennomføres så raskt som mulig og uten ytterligere forsinkelser, samt at det skapes større klarhet i hvilke frister og betingelser som gjelder overfor land som ønsker å anskaffe standardfartøy fra Norge.

Maritim strategi
Den forrige helhetlige maritime strategien kom i 2015 under Solberg-regjeringen. Siden den gang har både næringslivet og det sikkerhetspolitiske bildet endret seg dramatisk.

Det er nå større behov enn noen gang for å samle politikkområder som sjøfolk og rederiers rammevilkår, verftenes konkurransekraft, grønn skipsfart, infrastruktur, utdanning, rekruttering og totalberedskap i én felles retning.

En tydelig maritim strategi er avgjørende for å utnytte Norges naturgitte fortrinn og for å styrke vår rolle som en ledende maritim nasjon i møte med økt global konkurranse, klimautfordringer og et krevende geopolitisk omgivelsesbilde.

Med vennlig hilsen,
Fride Solbakken
Daglig leder i Maritimt Forum

Hovedinntrykk
Norges offisers- og spesialistforbunds (NOF) hovedinntrykk av Prop 1S (Forsvar) er at det er bra at budsjettbanen gitt i Forsvarsforliket følges opp. Det er et solid, men også helt nødvendig løft, for samfunnet for å skape beredskap og trygghet for innbyggerne. Samtidig er utfordringene i forsvarssektoren av et slikt omfang, at det er krevende å løse alle de ulike utfordringene i riktig rekkefølge og omfang.

NOFs hovedbekymring for 2026 er knyttet til det stigende avviket mellom investeringsbanen i LTP og den reelle investeringsplanen, og om personellstyrkingen er omfattende nok.

NOF vil fremheve følgende positive forhold:

• At økningen i den økonomiske rammen for vårt nasjonale forsvar øker i tråd med LTP.
• At beskrivelsen av utfordringene i Forsvaret fremstår som realistiske.
• At budsjettforslaget erkjenner viktigheten av tiltak for å beholde personell, og at det legges til rette for styrkinger på personellområdet.
• At driftsbudsjettet tar høyde for økte kostnader knyttet til daglige operasjoner og nødvendig omfang av øving og trening.  
• At det gjøres grep for å bedre situasjonen for Personellrelatert EBA.
• At støtten til Ukraina fortsetter.

Norges offisers- og spesialistforbund vil peke på følgende områder for forsterkninger av budsjettet:

Investeringsbudsjettet
LTP legger til grunn et behov for omfattende materiellinvesteringer i perioden fram til 2036. Samtidig har det blitt veldig tydelig at rammene for å oppnå vedtatte investeringer er svært stramme, særlig i første del av perioden. Det er derfor svært bekymringsfullt at det allerede fra start har oppstått et betydelig avvik mellom investeringsbanen gitt i LTP og den reelle banen. Med Prop S1 for budsjettåret 2026, øker dette avviket ytterligere.

Vi registrerer at FSJ uttaler at «det er ikke mer penger som er løsningen». Vi har forståelse for FSJ tilnærming, og er enig i at effekt må vurderes og ikke bare struktur. Samtidig mener vi at flere forhold ikke vektlegges tilstrekkelig fra FSJ sin side:

• Ambisjonene i LTP medfører allerede i utgangspunktet et svært stramt investeringsbudsjett.
• Kostnadsutviklingen for forsvarsmateriell ligger over annen prisutvikling og forverres med økt etterspørsel. Investeringer som skyves ut i tid blir dyrere.
• I dagens marked er det avgjørende å framstå som en forutsigbar og troverdig aktør.
• For de som jobber med Forsvarets gjennomføringsplan, er forutsigbarhet i økonomiske rammer helt avgjørende for å sikre riktig kompetanse, EBA og materiell til rett tid.

Vi støtter for øvrig FSJ ønske om å ha fokus på effekt og legge opp til en prosess der det er rom for justeringer, for å sikre at vi gjøre de smarte investeringene.

Driftsbudsjettet

Styrkingen av driftsbudsjettet er nødvendig, men det er en kortsiktig løsning å hente midler fra investeringsbudsjettet. Skal vi klare den nødvendige oppbyggingen av Forsvaret må det være forutsigbarhet på begge kapitler, slik at det er mulig å planlegge for kompetanseheving, innfasing av nytt materiell, og økt operativ evne og effekt over flere år.

Vi stiller spørsmål ved fremdriften i arbeidet med å bygge beredskap og sikre ammunisjon og utstyr for å få eksisterende kapasitet til å fungere.

Personellstyrking og evne til å beholde personell (Pensjon og oppbemanning)
Budsjettforslaget anerkjenner betydningen av riktig bemanning og evnen til å beholde personell. Det er positivt.

Vi er imidlertid usikre på om den foreslåtte personelløkningen er tilstrekkelig ambisiøs. Det handler ikke bare om å rekruttere nok personer, men om å utdanne og beholde fagspesifikk kompetanse – som for eksempel flyteknikere – over tid. Investeringer i nytt materiell krever også spisskompetanse og erfaring. I tillegg er det avgjørende at kompetansebehovet i støttestrukturen ikke undervurderes.

For å beholde personellet må det finnes varige løsninger for lønn og pensjon – fra de yngste til de mest erfarne.

Avslutning

Vi anser forsvarsbudsjettet for 2026 som avgjørende for troverdigheten og gjennomføringsevnen med tanke på LTP. Vi er derfor glade for at regjeringen tilsynelatende ønsker å følge planen, men er svært kritisk til at det oppstår betydelige avvik mellom vedtatte ambisjoner og faktisk oppfølging. 

Kystrederiene takker for muligheten til å gi innspill til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2026, og ønsker å belyse hvordan regjeringens forslag påvirker nasjonal beredskap, tilstedeværelse og samarbeid mellom Forsvaret og den sivile maritime næringen.

Kystrederiene representerer over 240 rederier som opererer i norsk nærskipsfart – innen transport av gods, bulk, tank, passasjertrafikk, brønnbåt- og servicefartøy. Våre medlemmer sysselsetter rundt 9 000 norske sjøfolk, og utgjør en sentral del av både forsyningssikkerheten, totalberedskapen og kystens infrastruktur.

Et mer urolig verdensbilde krever økt nasjonal tilstedeværelse
Den sikkerhetspolitiske situasjonen er vesentlig endret de siste årene. Økt stormaktsrivalisering, ustabilitet i våre nærområder og pågående konflikter i Europa gjør det nødvendig med styrket nasjonal tilstedeværelse og sivil beredskap i norske farvann.

For Norge, som en maritim stormakt med lang kystlinje og store havområder, er tilstedeværelse til sjøs avgjørende for både suverenitetshevdelse, ressursforvaltning og nasjonal sikkerhet. I denne sammenhengen spiller nærskipsflåten en nøkkelrolle.

Kystrederienes medlemsflåte består av fartøy som daglig seiler langs hele og utgjør dermed en unik ressurs for overvåking, logistikk, transport og støttefunksjoner i krise- og beredskapssituasjoner. Skipene representerer et levende nettverk av mobil kapasitet og kompetanse som kan stilles til rådighet for staten dersom situasjonen krever det.

Kystrederiene som del av totalforsvaret
Kystrederiene og medlemsrederiene ser det som et nasjonalt ansvar å bidra til Norges samlede beredskap. Nærskipsfarten har historisk vært en integrert del av nasjonal sikkerhet – mest kjent gjennom Nortraship under andre verdenskrig, da norske rederier og sjøfolk sikret livsviktige forsyninger til allierte styrker.

Denne tradisjonen må videreføres i en moderne kontekst. Kystrederiene mener at totalforsvaret må bygges på et tettere samarbeid mellom sivile rederier og Forsvaret, der eksisterende ressurser og fartøy integreres i planverk, øvelser og kriseberedskap.

Norske rederier har fartøy som kan bidra med transportkapasitet, bunkring, slepebistand, personelltransport og nødstrøm i situasjoner hvor Forsvaret eller samfunnet for øvrig trenger støtte. Dette forutsetter at Forsvaret og statlige etater har oversikt over hvilke ressurser som finnes i sivil flåte, og at samarbeidet formaliseres og finansieres i beredskapsplanene.

Kraftberedskapspiloten – ny kapasitet for sivil og militær beredskap
Et konkret eksempel på dette samarbeidet er kraftberedskapspiloten, som Kystrederiene utviklet sammen med Plug, DNV og Sjøfartsdirektoratet og Staten vegvesen, mfl. Prosjektet undersøker hvordan fartøy kan brukes som mobile kraftenheter for å levere strøm til kritisk infrastruktur ved kriser, naturhendelser eller krig

Dette er et nytt og fremtidsrettet konsept for fleksibel energiberedskap, der eksisterende skip kan støtte både sivile og militære behov. Prosjektet har fått nasjonal oppmerksomhet og viser hvordan maritim næring selv tar initiativ til totalforsvarstenkning.

Kystrederiene mener at kraftberedskapspiloten bør videreføres og forankres i statlige beredskapsprogrammer under kap. 1720 (Forsvarsstaben) og kap. 1792 (Totalforsvar og beredskap), og at det etableres en nasjonal ordning for sivil-militært samarbeid i maritim sektor.

Staten og Forsvaret må kjenne til de maritime ressursene
For at den maritime flåten skal kunne bidra effektivt i en beredskapssituasjon, må staten og Forsvaret ha oversikt over sivil kapasitet og kompetanse. Dette omfatter fartøydata, operasjonsområder, tekniske muligheter og kontaktpunkter.

I dag finnes ingen samlet nasjonal oversikt over sivile fartøy som kan inngå i beredskapssystemet, til tross for at dette utgjør en sentral del av landets operative kapasitet. Kystrederiene mener Forsvaret, i samarbeid med DSB og Sjøfartsdirektoratet, bør etablere en slik oversikt, og inkludere nærskipsfarten i eksisterende beredskapsplanverk.

Det må også utvikles bindende samarbeidsavtaler mellom Forsvaret og den sivile flåten, på samme måte som det allerede finnes for landbasert transport.

Behov for styrket maritim beredskap og sjøtilstedeværelse
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet økte bevilgninger til forsvarssektoren, men uten konkrete tiltak rettet mot maritim beredskap utenfor Sjøforsvaret. Kystrederiene mener at sivil flåte må anerkjennes som en del av Norges operative beredskap, og at dette bør reflekteres i forsvarsplanene.

Et tettere samarbeid mellom Forsvaret og den sivile næringen kan gi betydelig synergieffekt for transport, energi og logistikk. Mange av våre medlemsrederier har moderne fartøy med avansert energi- og kommunikasjonskapasitet, som kan settes inn raskt ved behov.

Særlig i nordområdene, der tilstedeværelse og logistikk er krevende, representerer nærskipsfarten en etablert og fleksibel ressurs. Denne kapasiteten bør inngå som en del av Forsvarets plan for sivile bidrag til totalforsvaret.

Rammevilkår som grunnlag for nasjonal beredskap og forsvarsevne
For å kunne bidra aktivt i totalforsvaret må norsk skipsfart ha konkurransedyktige rammevilkår. I dag opererer norske rederier i en internasjonal konkurranse der om lag 65 prosent av aktiviteten i norske havner utføres av utenlandske skip.

Uten stabile og rettferdige vilkår risikerer vi at norske skip flagges ut og norske sjøfolk forsvinner fra kysten. Bare gjennom like konkurransevilkår kan vi sikre norsk tilstedeværelse i norske farvann, med skip som kan bidra til nasjonal sikkerhet, forsyning og beredskap.

Sterke norske rederier og norsk kompetanse er ikke bare et næringspolitisk spørsmål – det er et strategisk sikkerhetsanliggende. Evnen til å mobilisere norske fartøy med norsk mannskap i krise er helt avhengig av at næringen overlever i fredstid.

Derfor må staten og Stortinget sørge for rammevilkår som gjør det lønnsomt å drive norsk rederivirksomhet under norsk flagg, slik at denne kapasiteten er tilgjengelig når landet trenger den.

Kystrederienes forslag

Kystrederiene ber utenriks- og forsvarskomiteen om å:

• Anerkjenne norsk nærskipsfart som en del av totalforsvaret, og inkludere den i Forsvarets beredskapsplanverk.
• Støtte videreføring av kraftberedskapspiloten, og etablere en ordning for sivil-militært samarbeid i maritim sektor.
• Sørge for at Forsvaret og DSB får oversikt over sivil maritim kapasitet som kan mobiliseres ved kriser.
• Styrke tilstedeværelse og logistikk i norske farvann gjennom samarbeid med rederier som allerede opererer langs kysten.
• Sikre konkurransedyktige rammevilkår for norsk skipsfart, slik at vi også i fremtiden har norske skip i norske farvann – med norske sjøfolk.

Avslutning
Norsk maritim næring har i generasjoner vært en del av landets beredskap og forsyningssystem. I en tid preget av økende global uro må denne kapasiteten anerkjennes som en integrert del av Norges forsvarsevne.

Kystrederiene representerer en flåte av skip, sjøfolk og rederier som allerede opererer der staten må være til stede – langs kysten, i havnene og i utsatte farvann. Med riktige rammevilkår og samarbeid kan denne flåten være en avgjørende del av Norges operative beredskap, energisikkerhet og forsyningsevne.

Et styrket samarbeid mellom Forsvaret og den sivile maritime næringen er derfor ikke bare ønskelig, men nødvendig – både for Norges trygghet i dag og vår selvstendighet i morgen.

Innspill til Utenriks- og forsvarskomiteen fra Østfold fylkeskommune og Østfoldrådet om Prop. 1 S (2025-2026) - for budsjettåret 2026 under Forsvarsdepartementet.

 Østfold fylkeskommune og Østfoldrådet merker seg at det i forslag til statsbudsjett 2026 vises til Vedtak nr. 742, 11. juni 2024:

«Stortinget ber regjeringen anskaffe langtrekkende luftvern med evne til å permanent beskytte ytterligere ett geografisk område mot ballistiske missiler for å kunne legge til rette for beskyttelse av det sentrale østlandsområdet, inkludert hovedstaden.»

Og vedtak 743, 11. juni 2024:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en anbefaling for den videre anskaffelsesprosessen for langtrekkende luftvern.» 

 Begge vedtakene ble gjort i forbindelse med behandlingen av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036. Vi merker oss også at det er satt i gang en utredning i forbindelse med den videre anskaffelsesprosessen.

Når anskaffelsesprosessen er gjennomført – og i tråd med Stortingets satsing – mener Østfold fylkeskommune og Østfoldrådet at Rygge flystasjon er det naturlige valget for etablering av et langtrekkende luftvern.

Stasjonen har en strategisk plassering og rolle i forsvaret av hovedstaden, hele østlandsområdet og øst-vest-korridoren mot NATO-landet Sverige. Rygge flystasjon er den eneste stasjonen med døgnoperativt vakthold. Etablering av et langtrekkende luftvern på Rygge vil gi helt nødvendig beskyttelse av essensiell logistikk og forsyningspunkter for hele Østlandet og den militære aktiviteten Forsvaret har der.

Forslaget støttes også av en rekke lokal- og fylkespolitikere på Østlandet, som allerede har tatt til orde for at forsvaret av Østlandet må prioriteres og at langtrekkende luftvern bør etableres på Rygge flystasjon.

Russernes krigføring mot Ukraina, med luftangrep på Kiev hver natt, viser viktigheten av å få på plass forsvar av hovedstadsområdet snarest mulig. 

Sanitetskvinnene er Norges største kvinneorganisasjon med 44 000 medlemmer og 550 lokalforeninger over hele landet. Vi eier og drifter et stort antall ideelle virksomheter i spennet fra store sykehus som leverer til spesialisttjenesten til kommunale omsorgsboliger. Vi er også en stor nasjonal beredskapsorganisasjon med 5500 beredskapsfrivillige. Vi har plass i både kommunale beredskapsråd og fylkesberedskapsråd. I tillegg har vi nasjonale samarbeidsavtaler med Helsedirektoratet, DSB og Politidirektoratet. Sanitetskvinnene har også et engasjement i Heimevernet, med representanter i både Landsrådet og alle 12 distriktsråd. 

En satsing på frivillige beredskapsorganisasjoner som bidrar inn i Totalforsvaret.  
Kap. 1700, Post 71.

Vi lever i urolige tider. Totalberedskapskommisjonen og Forsvarskommisjonen deler en sikkerhetspolitisk analyse der en rekke trusler utfordrer våre åpne frie demokratier. Regjeringens langtidsplan for forsvaret understreker alvoret og et samlet Stortinget vedtok planen i vårsesjonen. Resultatet har blitt en storstilt satsing på forsvaret.

Sanitetskvinnene er en del av totalforsvaret og integrerte i Heimevernets strukturer. Vi er derfor glade for regjeringens understreking av totalforsvarets betydning for forsvaret av Norge og den fortsatte satsningen på HV i budsjettforslaget.

Sanitetskvinnene merker seg at regjeringen tydelig løfter totalforsvarets rolle og betydning for nasjonal beredskap i dette budsjettet. Det er bra. Samtidig mener vi det er en manglende sammenheng mellom trusselbildet og virkemidlene som settes inn. Som regjeringa selv skriver treffer sammensatte trusler hele samfunnet. Det stiller krav om økt årvåkenhet og motstandskraft. Frivillige organisasjoner spiller en nøkkelrolle i å øke befolkningens motstandskraft. Vi har stor tillit i befolkningen, vi er over hele landet og vi når frem til sårbare mennesker myndighetene ikke alltid treffer med sin kommunikasjon. Vi vil understreke viktigheten av å inkludere de frivillige organisasjonene i den varslede langtidsplanen for sivil beredskap.

Det er en realitet at en rekke trusler som utfordrer våre demokratier finner sted i den lavere del av krisespekteret og må løses med sivile virkemidler. Det samme gjelder hybride trusler som desinformasjon og destabilisering. Derfor trengs det en bred satsning på beredskap, og alle aktører som bidrar inn i totalforsvaret. Nasjonale beredskapsorganisasjoner som Sanitetskvinnene har tilstedeværelse over hele landet og har verdifull tillit i befolkningen som vil komme til nytte i kriser i hele spekteret. Vi vet samtidig at vi har for dårlig oversikt over de frivillige beredskapsressursene og at samtidighetsproblematikk er en utfordring. Det er derfor bra at Stortinget under behandlingen av totalberedskapsmeldingen vedtok å kartlegge de frivillige, sivile beredskapsressursene. Vi håper denne kartleggingen sees i sammenheng med totalforsvaret.

I 2024 leverte FFI sin rapport "Frivillige organisasjoner i fremtidens totalforsvar” på oppdrag fra Sanitetskvinnene. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Heimevernet bidro også inn i rapporten med tall og finansiering. Rapporten kartla ressursene til Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Sanitetskvinnene. Den dokumenterer at frivillige beredskapsorganisasjoner har relevante ressurser som kan styrke offentlige beredskapsaktørers evne til å håndtere hendelser i hele krisespekteret. Samtidig slås det fast at kjennskap til hverandres ressurser og det at aktører har trent sammen er en forutsetning for å effektivt virke sammen. Det skjer i for liten grad i dag. Derfor anbefaler rapporten at det planlegges for økt omfang av frivillige initiativ. For å lykkes med det peker rapporten på at frivillige organisasjoner bør inkluderes som en integrert del av samhandlingsnivåer også på nasjonalt nivå og at det må undersøkes hvordan Forsvaret kan samhandle med frivillige organisasjoner og koordinere frivillig innsats i krise og konflikt. Vi skulle gjerne sett midler som muliggjør en slik koordineringsrolle for Forsvaret i dette budsjettet.

Befolkningen ønsker å delta i krisehåndtering. Utfordringen er å kanalisere rett kompetanse til rett tid. Frivillig beredskapsarbeid krever økte ressurser for å kunne planlegge, øve og trene, investere i utstyr og rekruttere, slik at de virker best mulig og kan nå flest mulig når lokalsamfunn trenger det som mest. Skal man lykkes med det, trengs en markant satsning på sivilsamfunnet. Forventningene fra NATO er også at medlemslandene skal styrke den sivile delen av beredskapen fremover.

Sanitetskvinnene har tatt initiativ til, og er arrangør av regionale totalforsvarssamlinger der sivile og militære beredskapsaktører møtes sammen med frivilligheten. Dette gjør vi med midler fra Forsvarsdepartementets tilskuddsordning. I fjorårets budsjett fikk vi økte midler slik at vi kunne trappe opp og styrke samhandlingen mellom aktører, og vi har samlet flere tusen deltakere så langt. Vi håper på en videre opptrapping av tilskuddet i 2026.

Imidlertid står midlene som tildeles de frivillige organisasjonene i totalforsvaret på stedet hvil og justertes knapt i takt med prisstigningen. Det gir ingen mening, gitt dagens trusselbilde og den betydningen departementet selv tillegger totalforsvaret. Vi mener støtten til sivile beredskapsaktører bør økes betraktelig både i Forsvarsdepartementet og Justisdepartementets budsjett. Vi mener videre at samhandlingen og koordineringen mellom Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet bør styrkes ytterligere.

Arbeid mot seksuell trakassering 

Vold og overgrep mot kvinner er et av vår tids store samfunnsproblemer. Den siste nasjonale omfangsundersøkelsen om vold i Norge fra 2023 viste alarmerende tall om omfanget av voldtekt i Norge. Der kom det frem at en av fem kvinner har opplevd voldtekt, de aller fleste i ung alder. Mens det store flertallet av de som utsettes for voldtekt er kvinner, er det store flertallet av overgripere menn. Sanitetskvinnene vil derfor understreke betydningen av at Forsvaret, som et sted svært mange unge mennesker, et flertall menn, er innom, holder fokus på arbeidet mot seksuell trakassering og overgrep. I budsjettproposisjonen vises det til en rekke igangsatte tiltak, som særlig kom i gang etter at flere alvorlige saker med varsler knyttet til mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret ble avdekket i media i 2022 og 2023. Tiltakene er viktige skritt i riktig retning, men dette krever kontinuerlig bevissthet og målretta jobbing ut over årlige handlingsplaner.

Konsulentbruk og innsparinger

Det er bred politisk enighet om satsingen på forsvaret og målene i langtidsplanen for 2025-2036. Da er det underlig at store ressurser skal brukes på å finne innsparinger og effektiviseringer i milliardklassen. Det er ikke hensiktsmessig å bruke personell på gjennomgang av pengebruken og lete etter sparetiltak samtidig som de samme folka skal bidra til at forsvaret vokser. Da kan vi heller bruke ressursene på å styrke forsvaret, blant annet på nye bygg og bedre vedlikehold.          

NTL mener at et godt sted å finne ekstra midler er ved å ta ned konsulentbruken i Forsvarsmateriell. Det er overraskende, selv etter flere mediesaker hvor det er avdekket enorm og etter vårt syn, unødvendig bruk av konsulenter til svimlende summer (rundt 1 mrd årlig siden 2020), at det ikke kommer tydeligere føringer fra regjeringen om å stramme inn på konsulentbruken.  

 Vi i NTL mener det er viktig for tilliten til forsvarssektoren, særlig når vi bruker utrolig mye av felleskapets midler på å bygge opp det norske forsvaret, at midlene faktisk går til de formålene de er tiltenkt. Det er andre viktige samfunnsområder (også i beredskapsetater) som ikke prioriteres i like stor grad som forsvaret, da kan pengene i hvert fall ikke gå til innleie av dyre konsulenter.

NTL er på overordnet nivå bekymret for en utvikling hvor forsvarssektoren inngår samarbeid med strategiske partnere hvis hovedmål er å tjene penger. At profittmaksimerende bedrifter i større grad blir en integrert del av oppbyggingen av forsvaret, krever at det iverksettes mekanismer som sikrer kostnadskontroll. Det er bevilgende myndigheter som bør stille klare føringer om bruk av egne ansatte og rekruttering og oppbygging av spesialistkompetanse.

Sivilt og militært personell

I NTL er vi særlig opptatt av at når regjeringen foreslår en oppbemanning på 600 nye, faste ansettelser til neste år, må ikke støttefunksjonene bli hengende etter. I forsvarsløftet må også disse funksjonene bygges opp. Allerede er det for lite personell innen økonomi, forvaltning, lønnsmedarbeidere, HR, lagerdrift, kjøkkendrift og på anskaffelsessiden. Renhold og bygningsvedlikehold er helt avgjørende for effektiv drift i forsvarssektoren.

Det er tradisjon i forsvaret for å tenke mest på å øke bemanningen i «den spisse enden», altså de som går i uniform. Men for å oppnå robusthet, for å møte utfordringene vi står overfor i nær framtid, må også sivile funksjoner være med i kabalen. 

Det har vært flere år og budsjetter hvor forsvaret har fått lov til å bygge ned de fleste støttefunksjoner som vi nå sårt trenger. Det har i tillegg vært store kostnadsøkninger på forsvarsmateriell samt bygg og anlegg. NTL ber om at viktige støttefunksjoner nå prioriteres.

Bygg, anlegg og IKT
Forsvaret har rundt 13000 bygg som har blitt forsømt over lang tid. Vedlikeholdsetterslepet er enormt, også etter at tusenvis av de eiendommene som var i dårligst forfatning er blitt avhendet. Nå skal det bygges mange bygg rundt i landet, men etter NTLs syn er det vel så viktig å utbedre de som allerede er i drift. Personell sitter stadig trangere i gamle, nedslitte og utdaterte kontorbygg. Forsvaret fremstår ikke som en attraktiv arbeidsplass for nytt personell.

I tillegg er forsvarets lagre gamle og utdaterte, noe som gir utfordringer for den planlagte materiellveksten.  NTL vil gå så langt som å si at dette hindrer effektiv drift.

En annen utfordring for effektiv drift er at dagens IKT systemer er gamle og utdaterte. De er skrudd sammen for en annen tid og manglende utvikling gjør at man nå sliter i alle forvaltningsområdene. Det er nå besluttet en styrking på feltet, men vi må leve med dagens systemer i lang tid fremover.  

Summen av dette gjør at NTL er bekymret for at støttefunksjonene i lang tid vil være en flaskehals for utviklingen av forsvaret og vi ber komiteen om å understreke viktigheten av støttefunksjoner i forsvarsløftet.

Med hilsen

NORSK TJENESTEMANNSLAG

Regjeringen foreslår en generell økning av tilskuddet over post 71 på ca. 4 %, som er i tråd med den generelle lønns- og prisøkning. Men fordelingen til den enkelte organisasjon er pr nå ikke klar. Det Frivillige Skyttervesen (DFS) og de andre frivillige forsvarsrelaterte organisasjonene har derfor ikke fått opplyst hva tilskuddet til den enkelte blir for 2026.

DFS mener at det er svært uheldig at forslag om tilskudd til organisasjonene ikke gjøres kjent før høringen av forsvarsbudsjettet. Dette gir ikke den enkelte organisasjon mulighet til å ta opp ev. reduserte tilskudd med politisk nivå. DFS har flere ganger erfart at dette har vært nødvendig for å sikre en relativt stabil bevilgning til organisasjonen. Vi presiserer at vi ikke har fått signaler om redusert tilskudd, og at vi generelt har en god dialog med FD. FD har opplyst at lengre behandlingstid av tilskudd skyldes et økt omfang av søknader, at ansvaret for saksbehandlingen er overført til en annen avdeling i departementet, samt at flere parallelle prosesser pågår i samme tidsrom.

Kort om DFS siden det er flere nye medlemmer i komiteen. DFS er en landsdekkende breddeorganisasjon med cirka 135 000 medlemmer og 800 skytterlag. Skytterlagene har ca. 750 utendørs skytebaneanlegg og 500 innendørs baner som driftes av frivilligheten. Vi har gradvis økt aktiviteten igjen etter koronapandemien, og er nå på om lag samme aktivitetsnivå som før pandemien. Spesielt gledelig er en økning i aktiviteten og medlemstallet under 18 år, som er svært viktig for organisasjonen. Ammunisjonsbidraget som regjeringen lanserte høsten 2022 som følge av høye priser på ammunisjon, har vært svært viktig for å øke aktiviteten etter koronapandemien.

Skytterlagene driver grunnleggende våpenopplæring og skyteaktivitet i hele landet. Den statlige støtten sikrer at organisasjonen kan prioritere å gi flest mulig skyteopplæring, med grunnlag i en sunn våpenkultur som setter sikkerhet i høysetet. En strukturert våpenopplæring og det sosiale samværet på tvers av alder og kjønn, gir våre skyttere gode holdninger i et trygt og godt miljø.

Tilskuddet gjør at vi kan prioritere dette arbeidet gjennom å arrangere flere skyteskoler, ha et utvidet samarbeid med skoleverket og gjennomføre landsdekkende skyte- og instruktørutdanning. Organisasjonen har større fokus på skytebanene, bl.a. gjennom årlige kurs for skytebanekontakter, registrering av status for skytebanene i skytebaneregisteret og større bevisstgjøring på miljø.

DFS har et nært samarbeid med Forsvaret, og spesielt Heimevernet (HV) som vi har egen samarbeidsavtale med. Samarbeidet er av strategisk og operativ betydning for begge parter.
Tilgangen på DFS’ skytebaner utgjør en stor verdi for Forsvaret/HV. Det er utviklet flere kurstilbud tilpasset Forsvarets behov, og for eksempel er det i år gjennomført 12 skytekurs for HV-02 med svært gode tilbakemeldinger. Vi viderefører årlige samarbeidskurs for skyteinstruktører, samt samarbeid om sommertreff for ungdommer som har vært en stor suksess.

Blysaken i EU
Vi er svært takknemlige for støtten som Stortinget ga DFS og de andre skytterorganisasjonene gjennom sitt vedtak 6. mai 2025 om å støtte EU-kommisjonens forslag til unntak for sportsskyting uten spesifikke krav til kulefang. Vi er også glade for at EU-kommisjonen lyttet til DFS og de nordiske landene sine godt dokumenterte innspill om behovet for å kunne opprettholde skytebaner og skyteaktivitet, både for skytesport og beredskap. Det siste vi kjenner til er at det kan komme et endelig vedtak om en forordning i løpet av kort tid.

Medlemslandene står fritt til å utarbeide egne nasjonale krav som kan være strengere. KLD har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utrede forslag til forskrift for å regulere aktive sivile skytebaner, og det er avholdt møte med flere skytterorganisasjoner 14. oktober. Vi håper organisasjonene blir godt involvert i dette arbeidet framover.

DFS har et definert oppdrag fra Stortinget, og vi er opptatt av å sikre en bærekraftig organisasjon både med hensyn til skyteaktivitet, klima/miljø og økonomi. Det er viktig med gode rammevilkår for frivilligheten som drifter skytebanene slik at skyteaktiviteten kan fortsette. Vi vil derfor fortsette å prøve ut løsninger for å minimere utslipp fra eksisterende kulefang, samt testing av blyfrie kuler inkludert tilpasning av våpen-løp til grovkaliberskyting.

Totalforsvar og beredskap
Slagordet til DFS første leder - Ola Five; «Best å væra budd», er like aktuell i dag som i 1893.

DFS representerer viktig beredskap for landet vårt, der organisasjonen bidrar til å utvikle skyte-ferdighetene i befolkningen og samtidig sikre tilgang på skytebaner over hele landet. Frivillighetsinnsatsen i skytterlagene har dermed stor verdi for forsvarsviljen og forsvarsevnen.
Det gode og tette samarbeidet med HV er avgjørende for at HV-soldatene får gjennomført sin tjeneste på en effektiv og god måte. Det er mer effektivt for HV å trene nær der soldatene bor. Derfor er DFS, med skytterlagenes aktiviteter og skytebaneanlegg, viktig for totalforsvaret i Norge.

Forsvaret er gjennom DFS’ grunnregler sikret tilgang på skytebaner over hele landet. Heimevernet bruker over 200 skytebaner til trening og øvelser. Våre medlemmer legger ned hundretusenvis av dugnadstimer i oppbygging, drift og vedlikehold av skytebanene. Dette arbeidet kompenseres ikke økonomisk, og er sammen med våpenopplæring og praktisk skytetrening vårt viktigste bidrag til Forsvaret og staten. Dette forsterker DFS’ betydning for nasjonal beredskap og totalforsvaret. 

Vi er takknemlige for utenriks- og forsvarskomiteen sin merknad til Forsvarsløftet – for Norges trygghet ser verdien av frivilligheten og DFS: «Totalforsvaret består av nasjonens totale evne til forsvar. I denne beredskapen inngår også en rekke frivillige organisasjoner og foreninger. Som en viktig aktør for å fremme og beholde skyteferdighet er Det frivillige Skyttervesen (DFS) i en særstilling. Komiteen ser viktigheten av det arbeidet DFS gjør for å styrke norsk forsvarsevne.»

Forsvaret er viktig for DFS. Kjerneaktivitetene i DFS er nært knyttet til Forsvaret og forsvarsviljen i folket. Den viktigste profileringen av samarbeidet skjer gjennom det årlige Landsskytterstevnet, der Forsvaret og DFS har egen samarbeidsavtale om gjennomføring av stevnet. Dette sikrer et stevne med stor profesjonalitet, der sivilt-militært samarbeid og betydningen av frivillig innsats blir synliggjort på en svært god måte.

Regjeringens forslag innebærer en svært viktig satsing på Forsvaret og nasjonal beredskap. Det gleder oss at regjeringen følger opp Forsvarsløftet med betydelig økning i bevilgningene.

Avslutning
DFS er takknemlige for at regjeringen foreslår en økning av post 71. Samtidig mener vi det er svært uheldig at forslag om tilskudd til de frivillige forsvarsrelaterte organisasjonene ikke gjøres kjent før høringen. DFS er opprettet av Stortinget, og vesentlige endringer i grunnreglene skal godkjennes av Stortinget. Stortinget bør på samme vis kunne komme med innspill til forslag om bevilgning til DFS. Slik sett mener vi at tilskudd til DFS bør være en egen post i statsbudsjettet.

DFS ber om komiteens støtte for at bevilgningen til DFS blir videreført på om lag samme nivå som i 2025, justert for lønns- og prisstigning. 

Norsk Sjøoffisersforbund (NSOF) er Norges største fagforening for maritime ledere og operatører. Våre medlemmer arbeider i samtlige segmenter av den nasjonale og internasjonale handelsflåten. Sjøfolk er samfunnskritisk personell og en essensiell del av norsk verdiskaping, forsyningssikkerhet og totalberedskap.

Vårt innspill knytter seg til kapittel 4.2 om totalforsvaret i Forsvarsdepartementets budsjettforslag. Et styrket totalforsvar forutsetter at også den sivile maritime kapasiteten ses som en integrert del av nasjonal sikkerhet og beredskap. Den norske handelsflåten, ferger, hurtigbåter og forsyningsskip utgjør en nasjonal infrastruktur som både i fredstid og krise skal understøtte Forsvarets behov. Skal denne flåten kunne fylle sin funksjon i et skjerpet sikkerhetspolitisk klima, må den dimensjoneres og bemannes deretter.

Norge er i dag sterkt avhengig av sivile fartøy for transport, forsyning, evakuering og logistikk langs kysten. Samtidig peker både Riksrevisjonen og flere fagmiljøer på at norsk maritim infrastruktur er sårbar. Mange havner og kritiske anløpspunkter mangler nødvendige investeringer for å kunne støtte forsvar og redning i en krisesituasjon. Totalberedskapen svekkes også når antallet kvalifiserte norske sjøfolk går ned. Politiets sikkerhetstjeneste har videre over tid advart mot sikkerhetsrisikoen sjøfolk fra autoritære regimer utgjør.

Skal totalforsvaret fungere etter hensikten, må maritim sektor derfor sees som en del av investeringene i nasjonal sikkerhet. Det innebærer å sikre tilstrekkelig kapasitet i den sivile flåten, opprettholde og rekruttere nok sjøfolk med riktig kompetanse, og sørge for at havner og maritim infrastruktur har nødvendig robusthet til å håndtere både militær og sivil logistikk.

Behovet for norsk maritim kompetanse øker. Sjøforsvaret trenger over 1 300 nye sjøfolk de neste årene, samtidig som etterspørselen i sivil sektor øker kraftig. Norge må derfor sikre at det finnes nok kvalifiserte sjøfolk i alle ledd av beredskapskjeden, fra handelsflåte til kysttrafikk og beredskapsfartøy. Dette krever stabile rammevilkår for sysselsetting av sjøfolk og målrettede tiltak for rekruttering og kompetanseutvikling.

En velfungerende maritim infrastruktur og en bemannet, norsk handelsflåte er ikke bare et næringspolitisk anliggende, men en del av nasjonens beredskap og forsvarsevne.

Luftmilitært Samfund viser til muligheten for å kommentere forslaget til Prop. 1S (2025-2026).

Det er positivt at Forsvarsbudsjettet for 2026 følger budsjettrammen og prioriteringene som er satt i Langtidsplanen og at forsvarsbudsjettets andel av BNP øker.

Selv om driftsbevilgningen til Forsvaret ble økt med nærmere 2,4 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett for i år, opplever vi at driftsbudsjettet er for stramt.  Det hemmer aktivitet og rekruttering. Den foreslåtte driftsøkningen i 2026 er nødvendig, men vi er usikre på om den er tilstrekkelig.

Erfaringene fra første år av ny langtidsplanperiode bekrefter at driftsutgiftene slik de er beregnet i Langtidsplanen, er for lave. Prop. 1S opplyser at Forsvaret mangler kvalifisert personell, og at for noen kategorier er situasjonen kritisk. Driftsbudsjettet bør være stort nok til at Forsvarssektoren kan rekruttere nødvendig personell. Styrking av driften vil sannsynligvis være et større bidrag til bedre operativ evne enn tilsvarende sum til investeringer.

Det er bekymringsfullt at «Nasjonal beredskap og evne til kollektivt forsvar» er mindre tilfredsstillende, og det er alvorlig at «Styrkestrukturens utholdenhet» ikke er tilfredsstillende. Når den sikkerhetspolitiske situasjonen har blitt ennå mer alvorlig siden Langtidsplanen ble lagt frem, understreker det nødvendigheten av en rask forbedring av operativ evne. Vi kan ikke se at Prop. 1S reflekterer dette behovet.

Prop. 1S gir lite informasjon om driftssituasjonen i sektoren og hvordan man skal sikre forbedringer. Det er vanskelig å danne seg et bilde av Forsvarets status utover den overordnede vurderingen av operativ evne. Planlegging og gjennomføring må utøves slik at de raskt bidrar til forbedringer. Sektoren må ha konkrete og ambisiøse målsettinger for å styrke Forsvaret. Som påpekt tidligere, mener Luftmilitært Samfund at Norge bruker alt for lang tid på å få på plass langtrekkende luftvern og utvide NASAMS. Andre land har mer ambisiøse tidsplaner og større gjennomføringsevne. Det bør være nyttig lærdom å trekke fra slike eksempler. Det er ikke gitt informasjon om at det er satt målsettinger om hvor raskt operativ evne skal styrkes for ulike deler av Forsvaret.

SIOPS- Skadde i internasjonale operasjoner, er en frivillig interesse- og brukerorganisasjon som arbeider for skadde utenlandsveteraners helsemessige, sosiale og økonomiske vilkår i samfunnet

Innledning

En prioritert norsk veteranivaretakelse styrker forsvarsevnen og forsvarsviljen vår, landets samlede kampkraft i en usikker forsvars- og sikkerhetspolitisk tid. Myndighetene har et særskilt moralsk ansvar for å ivareta, oppfølge og anerkjenne våre utenlandsveteraner fra internasjonale operasjoner og innsats, samt deres familier, etterlatte og andre nærstående.

Norge må etablere gode systemer for ivaretakelse av utenlandsveteranene på tvers av saksområder og fagdepartement, som ruster Forsvaret og storsamfunnet for nye operasjonskonsepter i tiårene som kommer. Veteranområdet må sikres et helhetlig politisk eierskap, også utenom forsvarspolitikken.   

I denne stortingsperioden skal en særskilt veteranlov uttredes, og regjeringens tiltaksplan for utenlandsveteranene sluttføres i 2028. Utredningen av en egen veteranlov er historisk, også i en europeisk kontekst, et forslag som SIOPS har arbeidet for lenge, og som vi til slutt fikk gjennomslag for.

Norges to største veteranpolitiske interesseorganisasjoner SIOPS og NVIO (Norges veteranforbund for internasjonale oppdrag), forventer begge direkte representasjon i det kommende lovutvalget, og at lovarbeidet blir en tydelig del av regjeringens kommende agenda.

Gjennomføring av tiltaksplanen og ny veteranpolitikk etter 2028

Regjeringens veteranpolitikk innrammes og formaliseres av den nasjonale tiltaksplanen for utenlandsveteranene, og skal følges opp i de årlige budsjettene. Veteranpolitikken skal etter intensjonen ha en tverrdepartemental innretning, med totalt 7 fagdepartement som samarbeider om de ulike tiltakene.

Denne tverrdepartementale innretningen reflekteres i liten grad i budsjettforslagene fra Støre-regjeringen, der kun Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har konkrete tiltak for utenlandsveteranene, og for deres nærmeste og etterlatte.

Tiltaksplanen skal sluttføres i 2028, og Veteranforbundet SIOPS er spørrende til hva regjeringen og Stortinget legger opp for veteranfeltet i neste stortingsperiode. SIOPS forventer at regjeringen og stortingspartiene tydeliggjøre sine respektive veteranpolitiske initiativ og ambisjoner.

SIOPS er videre positiv til flere tiltak for utenlandsveteranene i regjeringens forslag til nytt forsvarsbudsjett for 2026, slik som tilskuddsordningen for veteranforskning, og at Karriere Troms- Midt og Sør-Troms får videreført sitt oppdrag etter tiltaksplanen vedrørende karriererådgivning for utenlandsveteraner. Doktorgradsprosjektene finansiert av tilskuddsordningen er viktige for å videreutvikle veteranforskningen, og veteranfeltet.   

Budsjett- og verbalforslag fra SIOPS:

• Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen om å følge opp inndekningen av ny tiltaksplan for utenlandsveteranene frem til 2028 i statsbudsjettene og i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen anmodes om at implementeringen av tiltaksplanen prioriteres politisk i inneværende stortingsperiode for 2025-2029.
• Legge inn en merknad i komiteens innstilling om at de frivillige veteranorganisasjonene, slik som SIOPS, involveres direkte i evalueringen og revideringen av regjeringens tiltaksplan for utenlandsveteranene.
• Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en total oversikt over skadde utenlandsveteraner fra internasjonale operasjoner og innsats. Regjeringen bes presentere en presis skadestatistikk for Stortinget og veteranorganisasjonene.
• Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen innføre en ny stortingsmelding om veteranområdet i løpet av stortingsperioden 2025-2029.
• Legge inn en merknad i komiteens innstilling om at sivil og uavhengig veteranforskning prioriteres.
• Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen innføre et prinsipp om omvendt bevisbyrde i kompensasjonssakene for skadde veteraner fra internasjonale operasjoner. Regjeringen anmodes om å gå i dialog med danske myndigheter vedrørende erfaringen med omvendt bevisbyrde etter lovbehandlingen, og praktiseringen der.
• Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til FN, om en særskilt klageordning for skadde utenlandsveteraner som gjennom Forsvarsdepartementet søker om FN-erstatning.

Kommunalt veteranarbeid forebygging i sivilt helsevesen  

SIOPS viser til av vekslende regjeringskonstellasjoner har understreket betydningen av det lokale veteranarbeidet i landets kommuner. Kommunenes helse- og velferdstilbud er det første skadde utenlandsveteraner møter etter Forsvarets proaktive oppfølgingsansvar. I dag mangler kommunene øremerkede midler til å gjennomføre sine lokale veteranplaner, som heller ikke er lovpålagt.

Organisasjonen oppfordrer til at landet kommuner tildeles øremerkede budsjettmidler, og ansvarsdelingen tydeliggjøres mellom staten og kommunene.

Kompetansen på utenlandsveteranenes helseutfordringer er fremdeles fragmentert, og det eksisterer ikke et samlet behandlingsmiljø for skadde utenlandsveteraner etter at Forsvarets ettårsoppfølging er sluttført. Forebygging i sivilt helsevesen er avgjørende for utenlandsveteranene, da tidlig helseoppfølging kan forebygge utvikling av psykiske og fysiske helseplager etter utenlandstjenesten. Tilgang på koordinert oppfølging sikrer at utenlandsveteranene får nødvendig støtte. En slik innsats er også sentralt for veteranfamiliene og andre nærstående.   

Budsjett- og verbalforslag fra SIOPS:

• Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen bevilge øremerkede midler over statsbudsjettene til kommunale og interkommunale veteranplaner.
• Legge inn en merknad i komiteens innstillig om at kommunalt og interkommunalt veteranarbeid redegjøres for i kommende kommuneproposisjon.
• Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for et behandlingssenter eller særskilt behandlingsmiljø for skadde norske veteraner fra internasjonale operasjoner og internasjonal innsats. Et tilbud for de som har behov etter utenlandstjenesten. Regjeringen legger frem et konkret forslag til Stortinget.

Forsvarets veteranivaretakelse og anerkjennelse

SIOPS mener det er viktig at Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS), får en tydelig politisk prioritet og økt budsjettramme. Under FPVS ligger Forsvarets veterantjeneste (FVT), som driver Forsvarets veteransenter på Bæreia.

SIOPS går inn for at veteransenteret får utvidede ressurser, slik at flere utenlandsveteraner og deres familier kan få tilgang til det sentrale rekreasjonstilbudet til etaten.

SIOPS understeker at Forsvarets medaljearbeid er en sentral del av den offisielle veterananerkjennelsen, og et viktig signal om at utenlandsveteranenes innsats verdsettes av myndighetene. Dagens ressursbruk er presset, og avdelingen i FVT mangler kapasitet til å opprettholde en tilfredsstillende saksbehandlingstid. Derfor går SIOPS inn for øremerket finansiering, som sikrer at medaljearbeidet kan gjennomføres på en god måte.

Organisasjonen henstiller til at utenriks- og forsvarskomiteen gir tydelige politiske signaler om at Forsvarets aktive oppfølgingsansvar økes gjennom endring av dagens forsvarslov, og senere i særskilt veteranlov.    

Budsjett- og verbalforslag fra SIOPS:

• Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen avsette øremerkede midler til Forsvares medaljearbeid.
• Legge inn enn merknad i komiteens innstilling om at eksistensen til Forsvarers veterantjeneste (FVT) sikres som fagavdeling i Forsvaret av sittende stortingsflertall.
• Anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen utvide Forsvarets oppfølgingsansvar fra ett år til livslangt i Forsvarets regi. Forsvarsloven paragraf 54 vedrørende Forsvarets ivaretakelsesansvar endres.
• Legge inn en merknad i komiteens innstilling om at ivaretakelsen av veteranfamiliene, etterlatte og ande nærstående styrkes i både Forsvaret og i det sivile.
• Øke overføringen til veteranorganisasjonene og de frivillige prosjektene gjennom tildelingen til tilskuddsordningen i nytt forsvarsbudsjett for 2026.

Vi viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring og vil med dette kommentere regjeringens budsjettforslag Forsvarsdepartementet Kap 1700 Forsvarsdepartementet, Post 72 Tilskudd til Norges Forskningsråd og Post 73 Forskning og utvikling.

Styrket forsvarsevne, økt samfunnssikkerhet, beredskap og konkurransekraft fordrer økt samarbeid mellom sivil og militær sektor, også innen forskning og teknologiutvikling

Totalberedskapsmeldingen pekte tydelig på Norges hovedutfordringer og følges opp statsbudsjettet. Vi støtter strategiene om å utnytte samfunnets samlede ressurser bedre i forebygging, krisehåndtering og beredskap, herunder å sikre godt forsknings- og innovasjonssamarbeid mellom sivile forskningsmiljø og forsvarssektoren. 

I Statsbudsjettet understrekes nødvendigheten av å lyse ut flere FoU-midler på konkurransebaserte arenaer og regjeringen foreslår derfor å øke tilskuddet til Norges Forskningsråd for å etablere nye FoU-satsinger som beskrevet i langtidsplanen for forsvarssektoren. Regjeringen foreslår videre å styrke forskningen på brobyggende kunnskapsutvikling på tvers av forsvar, sikkerhet og beredskap, og å samordne FoU-innsatsen innenfor totalforsvar og sammensatte trusler gjennom Norges forskningsråd. Midlene skal også følge opp regjeringens målsetting om å etablere en arena på tvers av militær og sivil sektor som bidrar til bedre samordning av forskningsinnsatsen innenfor totalforsvar og sammensatte trusler. Vi mener dette er viktige grep for å øke Norges forsvarsevne, samfunnssikkerhet og beredskap.

Uavhengige forskningsinstitutter er representert i alle regioner og har utbredt internasjonalt samarbeid. De er drevet av å møte samfunnsutfordringer, også sikkerhets- og beredskapsutfordringer. Forskningen omfatter bl.a. samfunnskritisk infrastruktur som energi, transport og kommunikasjon, atomberedskap, forsvarsindustriell teknologi, matproduksjon, cybersikkerhet, terrorvirksomhet osv. Det gjelder bl.a. forskningsinstituttene SINTEF, NORCE, IFE, NORSAR, Norsk Regnesentral, Transportøkonomisk institutt, Veterinærinstituttet, NIBIO, NOFIMA, PRIO, NUPI og mange flere. Felles er at de arbeider med forskningstema som svarer på samfunnets behov og har en kapasitet for å delta i tverrfaglig og tverrsektorielt forsknings- og teknologiutviklingssamarbeid som vil øke Norges forsvarsevne.  

Forskningsinstituttenes erfaring samsvarer godt med Forsvarsdepartementets når det i statsbudsjettet beskrives at "Den gjensidige relevansen mellom sivil forskning og forsvarsforskning øker" (s.42). Dette gjelder ikke minst innenfor utvikling av norsk forsvarsteknologi, hvor European Defence Fund har blitt et meget godt virkemiddel for felles-europeisk FoU samt samarbeid mellom industrien og instituttene. Opprettholdelsen av Norges årlige bidrag på om lag 300 MNOK er et viktig tiltak.  FFA vil også fremheve samarbeidet innenfor cybersikkerhet, forsyningssikkerhet og kritisk infrastruktur. Regjeringens satsing innen kvante og AI er likedan viktige investeringer som er godt egnet for tverrsektorielt samarbeid.

I denne sammenhengen er også satsingen på å bygge og fornye sikkerhets- og forsvarspolitisk forskning relevant, og den foreslåtte bevilgning på 166,5 MNOK er viktig. De uavhengige utenrikspolitiske forskningsinstituttene NUPI, PRIO og Fridtjof Nansen Institutt (FNI) er solide forskningsmiljø på dette området.

Vi mener det er prinsipielt viktig at forsvarssektoren søker synergi gjennom samarbeid, og ikke bygger ny parallell kompetanse til eksisterende kompetanse. Vi er en liten nasjon og må dra lasset sammen og sørge for at forskningskapasiteten i militær og sivil sektor utnyttes best mulig. Bedre ressursutnyttelse på tvers av sektorer er nødvendig.

FFA mener derfor at:

• Etablering av en portefølje for totalforsvar, samfunnssikkerhet og beredskap i Forskningsrådet er et viktig grep for å ta i bruk åpen konkurranse om forskningsmidler og styrke forskningssamarbeid på tverrsektorielle problemstillinger. Bevilgning på 57 MNOK på Kap. 1700, post 72 Tilskudd til Norges Forskningsråd bør settes i bruk raskt og forvaltes av et tverrsektorielt sammensatt porteføljestyre.
• De uavhengige instituttene bør benyttes mer for å styrke Norges totalberedskap. De relevante forskningsinstituttene bør gis legitimitet i forsvarssektorens forskningsaktivitet for å kunne delta med kapasitet og infrastruktur. Legitimitet kan gis gjennom prekvalifisering eller andre godkjenningsordninger som omfatter faglig og sikkerhetsmessig vurdering. Ved å fjerne unødvendige systembarrierer kan en realisere et stort FoU-potensiale for totalberedskap og stor samfunnsøkonomisk gevinst.

Vennlig hilsen

Agnes Landstad

Daglig leder FFA

Forskningsinstituttenes Fellesarena, FFA organiserer 33 uavhengige non-profit forskningsinstitutter og -konsern som fyller kriteriene for grunnfinansiering fra sektordepartementene via Forskningsrådet. De utgjør til sammen 7200 årsverk og 12 mrd. kr i årlig omsetning, hvorav 1,4 mrd kr fra utlandet.

NIFRO er interesseorganisasjonen for norsk romnæring. Vi representerer om lag 50 medlemmer – alt fra store industrilokomotiver som Kongsberg Defence & Aerospace, KSAT, NAMMO, Space Norway og Andøya Space til små, spennende gründerbedrifter og ikke minst forskningsinstitutter og universiteter som holder på med romvirksomhet.

Innledning

Regjeringen fremmet i april i fjor Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036 (Prop. 87 S (2023–2024)). Denne ble behandlet av Stortinget i juni, og anbefalingene i planen ble i all hovedsak tatt til følge – endog med noen påplussinger.

Etter NIFROs mening gav langtidsplanen en god beskrivelse av viktigheten av romkapasiteter for norsk sikkerhet, og for Forsvarets virksomhet. Det er imidlertid få spor av dette i høstens forslag til statsbudsjett for 2026; romkapasiteter er knapt nevnt, annet enn i helt generelle ordelag. NIFRO synes dette er overraskende, forsvarssektorens behov for romkapasiteter er enormt og stigende – eksempelvis innen overvåkning, etterretning, navigasjon, effektiv målbekjempelse og satellittkommunikasjon. Krigen i Ukraina har til fulle demonstrert viktigheten av robuste romkapasiteter for et moderne forsvar.  

Vi merker oss at FFI (som er medlem i NIFRO og har betydelig rom-kompetanse) skal etablere en teknologisk satsing i Nord-Norge, med nær kontakt med sivil sektor og næringsliv. Her kan vi riktig nok ikke se at det har skjedd noe konkret siden fjorårets budsjett. Vi vil peke på at rom-miljøet i trekanten Tromsø-Narvik-Andøya kan være en aktuell samarbeidspartner her.

I forbindelse med årets statsbudsjett har vi for øvrig unngått dramatiske kutt i Norges langsiktige bidrag til den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, her skylder vi også Stortinget en takk bl a gjennom føringer som ble gitt i en Dokument 8-prosess i mai i år. Dette er helt avgjørende for fremtiden til norsk romnæring.

Vi vil ta opp fire temaer:

1. Sikkerhet og sårbarhet

Langtidsproposisjonen i fjor og budsjettforslaget for forsvarssektoren beskriver i overraskende liten grad den store og sterkt økende betydningen verdensrommet har for nesten alle sektorer i det norske samfunnet. Bruk av verdensrommet har en helt uvurderlig betydning for norsk samfunnssikkerhet generelt, men også for Forsvarets virksomhet på mange områder.

Denne avhengigheten medfører også en betydelig sårbarhet. Både det sivile samfunnets og Forsvarets behov for å sikre disse kapabilitetene burde etter NIFROs syn vært bedre belyst, ikke minst i Totalberedskapsmeldingen tidligere i år. Disse problemstillingene er for øvrig beskrevet på en utmerket måte i Nasjonal Sikkerhetsmyndighets (NSMs) Sikkerhetsfaglige råd, som ble lagt frem i mai 2023 (se https://nsm.no/getfile.php/1312994-1683615611/NSM/Filer/Dokumenter/Rapporter/Sikkerhetsfaglig%20r%C3%A5d%20-%20Et%20motstandsdyktig%20Norge.pdf).

2. Organisering av ansvarsforhold for romvirksomhet i Forsvaret

Innen Forsvaret ble hele ansvaret for romvirksomhet ved årsskiftet 2021/22 i praksis overført til sjefen for Forsvarets etterretningstjeneste – riktig nok med en egen hatt som «Space commander». Forsvarets romvirksomhet er i budsjettforslaget like fullt listet som et selvstendig felleselement i Forsvarets organisasjon, og under E-tjenestens budsjettkapittel (kap 1735) er romvirksomhet overhodet ikke nevnt.

 Det finnes utvilsomt gode argumenter for å legge Forsvarets romvirksomhet inn under E-tjenesten, kanskje gir det bedre koordinering av romvirksomheten internt i Forsvaret. Sett utenfra gir likevel denne organiseringen grunn til bekymring. Fra romnæringens side opplever vi at det for mange aktører blir stadig vanskeligere å få innsyn i og kontakt med romsatsingen innen forsvarssektoren.  Dette er et tankekors i en tid der vi ser stadig større synergi og behov for samordning mellom sivil og militær bruk av verdensrommet («dual-use»). NATO har erklært rommet (Space) som det femte operasjonsdomene og flere land har opprettet egne Space-enheter i sine forsvarsstrukturer.

Det pågår en betydelig romsatsing innen forsvarssektoren i Norge, med prosjekter innen bl a satellittkommunikasjon, maritim overvåkning,etterretning og rask oppskytning («responsive launch») – men informasjon om dette er lite tilgjengelig, og samordningen med sivil sektor synes mangelfull. Det finnes riktig nok noen samordningsfora, men også disse fortoner seg ganske lukkede. Her skorter det nok ikke på velvilje, men strukturelle forhold gjør informasjon og samhandling vanskelig. Vi håper forsvarssektoren i fremtiden vil være mer åpen om sine planer og åpen for innspill fra norsk romnæring.

 3. EUs romsatsning

EU satser stadig sterkere på romkapasiteter. Vi er glade for at det nå går mot en avtale om norsk deltakelse i EUs program for sikker satellittkommunikasjon (GOVSATCOM/Secure Connectivity/IRIS²). Dette er et resultat av forhandlinger som har tatt flere år. For norsk romindustri kommer imidlertid denne avtalen altfor sent; her er industrikonsortiene for lengst etablert og kontrakter inngått, mens norske aktører fortsatt står på sidelinjen.

De ovennevnte er sentrale elementer i EUs neste romprogram, som starter i 2028. Romprogrammet omfattes ikke av EØS-avtalen, og både norske myndigheter og norsk romnæring er i utgangspunktet utelukket fra deltakelse. Vi er imidlertid av den klare oppfatning at det vil være i både EUs og Norges interesse at Norge og norsk romnæring får delta på like vilkår i EUs nye romprogrammer. I forbindelse med EUs nye Konkurranseevnefond, som ble vedtatt sist sommer, er det også satt av enorme midler til satsing på forsvar og romvirksomhet, de to er lagt i en felles «pool». Det er svært viktig for Norge som nasjon, for norsk sikkerhet, og for norsk romnæring, at Norge får delta fullt i disse programmene. Dette gjelder ikke minst for å sikre at vi etablerer og videreutvikler nasjonal egenevne og kompetanse innen disse områdene, og for å sikre at oppskytning av EU-satellitter kan gjennomføres fra Norsk jord.

I tillegg til å jobbe opp mot EU-systemet direkte, vil NIFRO anbefale at vi søker internasjonalt partnerskap og samarbeid med sentrale europeiske nasjoner på romfeltet. I denne sammenhengen vil vi peke på Tyskland som en særlig aktuell samarbeidspartner. Dette kan gjelde på både militær og sivil side.

4. Behov for en ny romstrategi

Sommeren 2020 vedtok et samlet Storting en ny romstrategi, og bestilte en større norsk romsatsing. Det er vi nå i ferd med å resultater av, samtidig som det er behov for å oppdatere og fornye strategien.

Stortinget behandlet i mai i år representantforslaget Dokument 8:256S (2024-25), der ble det blant annet fattet følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å utarbeide en ny langsiktig nasjonal romstrategi som skal legge føringer for hva Norge har som mål å utvikle og anskaffe innen romkapasiteter.»

Det er behov for å starte dette arbeidet nå. Det er nok naturlig at dette arbeidet ledes av Nærings- og fiskeridepartementet, men også andre departementer og sektorer må tas med i prosessen. Her vil Forsvarsdepartementet og forsvarssektoren være helt sentrale.

Norge innehar og utvikler verdensledende romkapasiteter som har direkte anvendelse for både sivilsamfunnets og Forsvarets behov. Skal Norge i fremtiden evne å fremskaffe effektive romkapasiteter innenfor en forsvarlig økonomi, bør det skje i tett samarbeid mellom myndighetene, industrien og forskningsmiljøene – et «trekantsamarbeid» etter modell av forsvarssektoren. Dette vil også bidra til å utvikle kompetansen og konkurranseevnen i den norske romnæringen, og i det norske samfunnet generelt. Det vil også være et effektivt tiltak for å redusere sårbarheten i samfunnet. Vi bidrar gjerne til å utdype dette temaet ytterligere.

Med vennlig hilsen 

Gunnar Heløe                                                              

Daglig leder, NIFRO                                                                            

gunnar@nifro.no

Tel 488 92 340

UiT Norges arktiske universitet takker for muligheten til å gi innspill til kapitlene i Prop. 1 S (2025-2026) som er fordelte til utenriks- og forsvarskomiteen. I innspillet gjør vi komiteen oppmerksom på at: 

1. Særlig i nordområdene truer solstormer Forsvarets satellittbaserte kommunikasjon og overvåking. Norge trenger derfor en operativ og døgnkontinuerlig tjeneste som overvåker og varsler romvær og solstorm.
   
2. Det kommer ingen avklaring fra regjeringen om FFIs planlagte etablering i nord. UiT støtter FFIs vurderinger, og i Tromsø møter FFI etablerte teknologimiljø som allerede bidrar til å styrke situasjonsforståelsen i nord - og som står klare til mer samarbeid.

UiT vil understreke det regjeringen skriver i budsjettforslagets del 1.2.2.1 Teknologi: «Krigen har [...] vist hvor avgjørende verdensrommet er for effektiv krigføring. Rombaserte sensorer og kommunikasjon er avgjørende for presisjon og målbekjempelse, mens bruken av autonome systemer øker».

I del 1.2.4.1 Nordområdene gjentar regjeringen målet om at «vi må være fremst på overvåkning og situasjonsforståelse i nordområdene». Romvær representerer en trussel mot satellittoperasjoner og droneoperasjoner. I nordområdene er innvirkningen fra solstormer kraftigst, og her truer de hyppigst satellittbasert kommunikasjon og overvåking.

Forsvaret: Romværvarsel på dugnad

Det norske Forsvaret og våre allierte i NATO er vel kjent med denne faren. I dag bidrar UiT fageksperter innen romvær med nødvendige data, varsler og analyser som sikrer at Forsvaret kan tilpasse aktiviteten, trygge verdier og skille mellom forstyrrelser fra romvær og forstyrrelser som må tilskrives andre kilder.

UiT bistår også med opplæring og seminarer for forsvarspersonell, representasjon i NATOs romværpanel og romværvarsling under militærøvelser. UiTs innsats med skreddersydde romværvarsler for Arktis under øvelsen Dynamic Mongoose, resulterte i anbefalinger om at Norge bør få status som «supporting nation» for romværvarsling i NATO.

Samarbeidet er altså godt, men det er Forsvaret selv som har kalt det en dugnad som ikke kan fortsette i all evighet, fordi det har vært knyttet til en enkeltforskers initiativ, engasjement og kalender. Forsvaret har også uttrykt at en nasjonal romværvarslingstjeneste er sterkt ønsket og helst burde vært på plass «i går».

Nasjonal tjeneste i samarbeid mellom UiT, Met og Kartverket

Norge trenger og bør finansiere en operativ og døgnkontinuerlig tjeneste som overvåker og varsler romvær og solstorm. UiT ønsker derfor å gå sammen med Meteorologisk institutt og Kartverket om en permanent nasjonal romværvarslingstjeneste. Den skal gi Forsvaret og øvrige sikkerhets- og beredskapsaktører varsel om romvær, slik at de kan planlegge og utføre sine aktiviteter trygt og effektiv, uten tap av infrastruktur, liv og verdier. Dette synes å være en billig forsikring mot romværets potensielt svært overveldende kostnad for både sivilsamfunnet og forsvarets operative evne.

I den nasjonale romværvarslingstjenesten vil Meteorologisk institutt være i førstelinja med en digital brukerportal og døgnkontinuerlig overvåking. Meteorologisk institutt vil også være grensesnittet for å få romværvarsler inn på Forsvarets sikre nett, slik værvarslingen er i dag. Ekspertsenteret for romvær, som lager daglige romværvarsel og står i beredskap ved kraftige hendelser, vil ligge i andrelinje hos Tromsø Geofysiske Observatorium ved UiT. Kartverket vil med sin ekspertise innen GNSS-systemer ligge i tredjelinje.

Ingen avklaring om FFI i nord

I budsjettforslagets kapittel 1760, post 45 gjentar regjeringen at Forsvarets forskingsinstitutt skal etablere en teknologi- og kunnskapsintensiv satsing i Nord-Norge. Dette følger opp Langtidsplanens for forsvarssektoren, der Tromsø trekkes fram som det mest aktuelle navet i en satsing i nord. Hovedgrunnen til dette er muligheten for å rekruttere forskere og samhandle med andre forskningsinstitusjoner og det lokale næringslivet.

I statsbudsjettet for inneværende år fikk FFI 1,2 millioner kroner for å utrede denne satsingen, og ifølge kunnskapssektorens nyhetssted Khrono ble denne utredningen ferdig og overlevert Forsvarsdepartementet i sommer. Her bekrefter FFIs ledelse at institutter anbefaler å etablere seg i Tromsø, med ekstra tilstedeværelse på Andøya. Den faglige profilen for satsingen bør ifølge utredningen være å utvikle ny teknologi, modeller og metoder for økt norsk og alliert situasjonsforståelse i nord.

Til tross for at FFI har levert sine tydelige råd, kommer det ikke noen signaler om det videre arbeidet i Forsvarsdepartementets budsjettforslag for neste år. UiT vil derfor understreke at vi støtter FFIs vurderinger og at instituttet i Tromsø møter etablerte teknologimiljø som allerede bidrar til å styrke situasjonsforståelsen i nord - og som står klare til mer samarbeid. 

FFI vil for eksempel dra nytte av et langt og godt etablert samarbeid mellom UiT og Andøya Space. De seneste årene har samarbeidet mellom UiT og Andøya Space vært særlig fokusert på droneteknologi. Langtrekkende droner med tilpassede sensorer vil være en viktig ressurs for situasjonsforståelsen i nord, og Langtidsplanen for forsvarssektoren peker på Andøya som base for disse.

Under Stortingets behandling av langtidsplanen for forsvarsektoren i 2024, slo en enstemmig komite fast at «Forsvarsindustrien er en strategisk ressurs for forsvarssektoren. For å sikre nasjonal egenevne, beredskap og støtte til Forsvarets virksomhet er det nødvendig at norsk forsvarsindustri styrkes og at produksjonskapasiteten økes.»

Den brede enigheten om forsvarsindustriens rolle i forsvarsløftet er svært viktig. Norsk forsvarsindustri er sterk, men det er nødvendig med en betydelig videreutvikling av industrien for å lykkes. Forutsigbare rammevilkår for industrien blir avgjørende.

I sin budsjettproposisjon gjør regjeringen innledningsvis rede for behovet for videreutvikling av langtidsplanen, og at man vil innlede en prosess med Stortinget om dette. FSi vil understreke viktigheten av at man under dette arbeidet vektlegger den langsiktige forutsigbarheten industrien trenger for å understøtte forsvarssatsningen og allierte.

FSi har følgende merknader til budsjettforslaget:

Kap. 1750: Militær støtte til Ukraina

Regjeringen foreslår at det bevilges 70 milliarder kroner for å støtte Ukraina militært i 2026, men at 50 milliarder kroner av denne støtten skal «gå uavkortet til internasjonale initiativ og kjøp fra ukrainsk industri».

Norge har siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022 gitt over 100 milliarder i militær støtte til Ukraina. Støtten til ukrainsk forsvarsindustri har vært viktig og nødvendig for å bistå Ukraina, slik at de kan forsvare seg mot Russland.

I tillegg har en betydelig andel av Ukraina-støtten gått til industri fra andre land, også direkte konkurrenter til norsk forsvarsindustri. Dette har bidratt til å styrke disse selskapenes markedsposisjon, og deres muligheter til innovasjon og utvikling. På denne måten har disse selskapenes styrket sin strategiske posisjon.

Bare en mindre andel av den norske Ukraina-støtten har blitt brukt på produkter fra norske bedrifter. Det har også medført et Ukraina ikke har fått tilgang til ledende norske produkter de har ønsket seg.

Regjeringens forslag til innretning på statsbudsjett for 2026 vil innebære at en enda mindre andel av den samlede Ukraina-støtten skal kunne brukes på norsk forsvarsindustri.

En slik politikk bidrar til å redusere norsk forsvarsindustris potensial til økt produksjonsevne og innovasjon, og derfor også dens konkurransekraft. Dette er alvorlig innenfor en bransje hvor det er avgjørende med innovasjon og ledende produkter. Norsk industris muligheter til strategisk industrisamarbeid med våre viktigste allierte kan også skades av denne politikken, og især dersom den videreføres over flere år. Industrisamarbeid med sentrale allierte er et viktig sikkerhetspolitisk spørsmål for Norge.

Norske SMB-er har en avgjørende rolle i å utvikle teknologien og produktene Norge trenger i fremtiden. Imidlertid har Forsvaret begrenset med midler til å investere i produkter fra norske SMB-er, som i seg selv er bekymringsfullt. Når viktige norske SMB-er også avskjæres fra muligheten til å bistå Ukraina gjennom Nansen-midlene, vil det svekke våre muligheter til å utvikle teknologi og bedrifter Norge vil bli avhengige av.

Regjeringens innretning begrunnes med hensynet til norsk økonomi. Det er viktig med en balansert tilnærming for å unngå press i økonomien, men som samtidig ivaretar de strategiske hensynene knyttet til forsvarsindustrien. Regjeringens forslag til innretning ivaretar ikke denne balansen.

Selv om deler av norsk forsvarsindustri har fulle ordrebøker, er det også ledig kapasitet i store deler av industrien. Det er også muligheter for produksjon ved anlegg som norske selskaper har i utlandet. Under enhver omstendighet må nasjonale interesser knyttet til en sterk forsvarsindustriell base veie tungt innenfor et statsbudsjett på over 2200 milliarder kroner.

Regjeringens forslag til innretning på Ukraina-støtten bygger ikke opp under komiteens uttalelse under behandlingen av langtidsplanen for forsvarssektoren. I stedet er den egnet til å svekke det langsiktige potensialet til norsk forsvarsindustri. Det er viktig at også Norge, som nærstående land, fører en politikk hvor man støtter Ukraina og samtidig ivaretar nasjonale hensyn knyttet til egen forsvarsindustri og beredskap.

Eksport av forsvarsmateriell – ressurser til Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA)

Internasjonalt materiellsamarbeid er sentralt for å utvikle norsk forsvarsindustri i tråd med Stortingets føringer. I regjeringens forslag til budsjett for Utenriksdepartementet, foreslås å bevilge 66,451 millioner kroner til driften av DEKSA. FSi er positiv til etableringen av DEKSA, men er bekymret for om direktoratet tilføres tilstrekkelig ressurser. Det utstrakte internasjonale samarbeidet nødvendiggjør rask og adekvat behandlingstid, hvor forsinkelser og lang behandlingstid svekker samarbeidsmulighetene. Industriens erfaringer etter etableringen av DEKSA, tilsier at direktoratet bør tilføres ytterligere ressurser i en tid med betydelig vekst i norsk forsvarsindustri og internasjonalt samarbeid.

Industrisamarbeidsavtaler

De fleste store investeringer i langtidsplanen vil bli gjennomført ved kjøp fra utenlandske leverandører. For å sikre at anskaffelser fra utlandet bidrar til økt beredskap og egenevne, må det stilles krav om industrisamarbeidsavtaler ved alle anskaffelser over 50 millioner kroner. Det må også være hovedregelen for anskaffelser som gjennomføres etter forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (FOSA). I lys av de omfattende forestående anskaffelsene fra utenlandske leverandører, er det særlig viktig å sikre at industrisamarbeidsavtalene aktivt benyttes for å etablere også strategisk industrisamarbeid og at norsk forsvarsindustri sikres markedsadgang i leverandørnasjonene. FSi minner i denne forbindelse om at komitéen ved behandlingen av langtidsplanen for forsvarssektoren, i en enstemmig merknad i Innst. 426 S (2023–2024), understreket "viktigheten av at det i forbindelse med anskaffelsen av nye fregatter blir inngått industrisamarbeidsavtaler med leverandøren, og at regjeringen legger opp til at det inngås et bredt strategisk industri- og myndighetssamarbeid med leverandørnasjonen".

Kap 1700: Forsvarsattacheer og forsvarindustriråder

Regjeringen legger opp til å etablere nye stillinger som forsvarsattaché ved ambassaden i Tokyo og forsvarsråd ved ambassaden i Canberra.  Australia og Japan blir stadig viktigere markeder for norsk forsvarsindustri, og FSi er derfor svært positiv til at disse stillingene nå etableres med et tydelig mandat om også å støtte norsk forsvarsindustri.

Tilskudd til økt produksjonskapasitet

FSi er positive til at Kongsberg Defence & Aerospace, Nammo AS og Chemring Nobel AS fra 2025 har kunnet søke om støtte til økt produksjonskapasitet, og til at regjeringen foreslår å tildele tilskudd til de tre aktørene i 2025, 2026 og 2027. Imidlertid er det i budsjettforslaget ingen omtale av en bredere tilskuddsordning som gjøres tilgjengelig for større deler av forsvarsindustrien, slik regjeringens s.k. veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien legger opp til og som regjeringen senest i september d.å. annonserte vil komme på plass i 2026. Det er sentralt å etablere en slik ordning, som også bedrifter i leverandørkjeden kan benytte seg av. Det haster med å få dette på plass for å motvirke flaskehalser i leverandørkjedene. FSi ber derfor komiteen medvirke til at det etableres en søknadsbasert ordning for støtte til økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien, med en ramme på minst 200 millioner kroner i 2026.

Høringssvar fra Parat forsvar - Forsvarsbudsjettet (Prop. 1/2026)

Parat forsvar mener at sivilt ansatte i forsvarssektoren er viktig for å kunne levere operativ evne. Dette handler ikke om at sivilt ansatte skal overta oppgavene til militært ansatte, men at militært ansatte skal kunne fokusere på sitt primæroppdrag. Sivilt ansatte skal hovedsakelig utføre de jobbene som de utfører i det daglige. Dette handler om jobber der man trenger kompetanse innenfor logistikk, kjøkken, teknisk, IKT, helse, økonomi og HR for å nevne noen. Sivile der vi kan og militære der vi må handler om at vi først og fremst skal bruke militær kjernekompetanse i stillinger der dette er nødvendig. Vi må sikre at militært personell frigjøres fra jobber der vi kan benytte sivilt ansatte. Gjennom Forsvarets utdanningssystem er militært personell lært opp til å løse oppgaver som bidrar til å styrke vår operative evne.

Parat forsvar mener følgende må tas inn for å forbedre budsjettet

• - Sivile der vi kan og militære der vi må
• - Sivilt ansatte i styrkestrukturen, opptrening og utrustning
• - Styrke beredskap og utholdenhet
• - Satsing på kompetanse og vilkår

Utdypning av innspill til budsjettet

Sivile der vi kan og militære der vi må

Sivilt ansatte er ikke en støttefunksjon som kan settes på vent i en krise — de er en del av Forsvarets ryggrad. Sivile sin fagkompetanse som benyttes daglig i fredstid, blir ikke mindre viktig i perspektivet krise og krig.

Et robust og moderne forsvar krever at budsjettet behandles ut fra et totalforsvarsperspektiv hvor sivile ressurser, kompetanse og rettigheter sikres gjennom målrettede bevilgninger, øvinger og likeverdige vilkår.

Sivilt ansatte i styrkestrukturen, opptrening og utrustning

Flere analyser og tilbakemeldinger peker på at sivile aktører, både i Forsvaret og i samfunnets sivile beredskap, ikke alltid er tilstrekkelig forberedt eller koordinert for å yte nødvendig støtte i krise og krig. Riksrevisjonens gjennomgang peker på mangler i oppfølging, koordinering og risiko-/sårbarhetsanalyser hos ansvarlige departementer og kommunale aktører; dette svekker totalforsvarets robusthet.

Parat forsvar har pekt på at sivile må øves, trenes og inngå i styrkestrukturen dersom kapasiteten skal være reell. I møte med våre nordiske kollegaer registrerer vi at Norge henger etter når det gjelder å øve sivilt personell. Vi må øve hele styrkestrukturen så vi er forberedt. Den dagen krise og krig rammer, så er det for sent å starte opptrening. 

Styrke beredskap og utholdenhet

I budsjettet står det (1.3.3): «Samlet sett vurderes status på hovedmålet om styrkestrukturens utholdenhet som ikke tilfredsstillende. Forsvarets utholdenhet vurderes som ikke tilstrekkelig robust for å kunne gjennomføre operasjoner i en krigssituasjon over tid». Dette betyr at alarmen må gå. Med den verdenssituasjonen vi har i dag, er ikke dette godt nok.

Forsvarssektoren må ha tilstrekkelig midler til å kunne øve for å sikre samhandling internt, men også eksternt med sivile aktører i Norge og våre allierte.

Økte ressurser til koordinering mellom Forsvaret, Justis- og beredskapssektoren og kommuner slik at kravene fra Riksrevisjonen om bedre forberedelse følges opp. Budsjettet må finansiere konkrete tiltak som felles beredskapsplaner, informasjonsdeling, og felles øvelser. Dette er både sikkerhetspolitisk og praktisk nødvendig for reell beredskap. I Finland kan man se at bomberom benyttes i det daglige som idrettsanlegg, go-kart bane og svømmehall. Vi må evne å tenke daglig nytte, samtidig som det kan benyttes ved krise og krig. 

Når det gjelder droner, så må kompetansemiljøer i Forsvaret, Politiet og sivilt næringsliv jobbe sammen for å kunne utvikle droner. Ikke minst må vi lære fra Ukraina som er blant de beste på droner og som kontinuerlig har fokus på videreutvikling.

Satsing på kompetanse og vilkår

Livslang læring og midler til kompetansepåfyll må avsettes til alle personellgrupper. Å investere i eget personell bidrar til utvikling både av den enkelte, men også av arbeidsplassen. Kompetanse innenfor ulike fagområder er ferskvare som må fylles på.

Norge bidrar betydelig til Ukraina sin kamp gjennom økonomiske midler, materiell og personell til opplæring. Det er viktig at vi bidrar, men vi må ta lærdom fra tidligere operasjoner og bidra med så mye vi klarer, så tidlig som mulig.

Vilkår for de ansatte er viktig. Lønnsvilkårene må være gode nok til at vi klarer å beholde og rekruttere nytt personell. Kostnaden med turnover er høy, og vi må ha et bevisst forhold til hva som er akseptabel turnover. Så skal vi være klar over at unge arbeidstakere i dag er mer bevisst og opptatt av pensjon, enn det man var tidligere. Tidligere aksepterte man lavere lønn i offentlig sektor, med tanke på at man var sikret god pensjon. Den tiden er forbi.

Oppsummering

Personellet er Forsvarets viktigste ressurs. Sivilt personell skal ikke overta jobben for militært personell, men mange skal være en del av styrkestrukturen og utføre sine oppgaver i krise og krig. Vi er avhengig av at hele Forsvarssektoren fungerer, sivile som militære, men også samarbeidet med sivile aktører utenfor Forsvaret. Sivile sin kompetanse må vedlikeholdes, og sivilt personell må trenes og øves for å kunne løse sine oppgaver. Summen av dette vil være ett viktig bidrag for å kunne nå forsvarsløftet.

Høringsuttalelse Forsvarsbudsjettet Prop. 1.S 2026 – YS Stat 

Dette budsjettet legges fram i en meget usikker tid. Dette er godt beskrevet og kommer klart fram i beskrivelsen i proposisjonen. Det er positivt at en følger opp det økonomiske målet i den vedtatte langtidsplan. Dette er noe vi mener er helt avgjørende for å sikre en langsiktig og troverdig utvikling av egen forsvarsevne. Det er også viktig at proposisjonene peker framover på videre satsning, noe som særlig kommer fram når det gjelder planlagte investeringer. Vi er samtidig opptatt av at planen må justeres når en ser behovet for det.  

Det er viktig å understeke at det er en betydelig satsning på Forsvaret i dette budsjettet, både når det gjelder økonomisk økning og investeringer framover. Samtidig har det allerede nå kommet fram at det er en underdekning for å lykkes slik planene er lagt opp  

Det er også slik at mange tiltak fortsatt ligger langt fram i tid. Eksempelvis så vil ikke de økte utdanningskvotene på Krigsskolene komme gi effekt før i 2028-2029 da det først er i 2026 at kvotene øker betydelig. Mye av det samme gjelder også for mange av investeringsprosjektene hvor det krever omfattende planlegging og det er lang ledetid på mye militært materiell og systemer.  

Det er i budsjettet lagt inn positive tiltak på personell og kompetanse og EBA investeringer. Dette er viktige signaler og helt nødvendige tiltak. Vi ser det som en klar erkjennelse på at det er store utfordringer på flere av disse områdene. Lav kompetanseproduksjon over tid og nylige personellreformer har satt sektoren i en vanskelig situasjon og det må her tas et kraftig oppgjør. Slik budsjettet framstår er det konkretisert klart nok hvordan en skal nå målene når det gjelder personellvekst. Det er en svakhet. Målet om 600 flere ansatte er positivt, men det er minst like viktig å sikre riktig kompetanse.   

YS Stat mener følgende grep må tas for å forberede dette budsjettet 

• Økning i elevhjemler må i større grad komme på treårig utdanninger  

• Det må legges inn mer økonomi og konkrete tiltak på å styrke evnen til å beholde kompetanse og ansatte, dette haster 

• Underdekning av gjeldene plan må  tas på alvor tidlig for å unngå ubalanse mellom ambisjoner og bevilgninger framover 

• Regjeringen må bruke det forhandlingsrommet som gjenstår for å gjøre framtidige pensjoner for de med særalder bedre og sikre forutsigbarhet når det gjelder pensjonsvilkår, særlig knyttet til opptjening av variable tillegg.  

Utdypning av innspill til Budsjettet 

Personell og kompetanse 

Basert på de innspill vi får fra våre forbund haster det med tiltak for å bygge opp når det gjelder personell, kompetanse og utdanning. Det er mange huller i organisasjonene og det er økende avgang. De kommende årene vil mange ansatte gå av på aldersgrense, dette er ansatte med mye erfaring og kompetanse. Det er positivt at budsjettet framstår som en satsing på utdanning og personell. Det er likevel slik at dette budsjettet først og fremst reparerer og reverserer nylige tiltak som har redusert utdanning og redusert incentiver til å beholde ansatte.   

Det er positivt at proposisjonene erkjenner store problemer og for få ansatte, men de beskrevne tiltakene framstår som for lite treffsikre og generelle. Det hjelper lite å skryte av hvor stor økningen har vært på antall elevhjemler når utgangspunktet etter utdanningsreformen var langt under det som var behovet. Her er det viktig å understreke at den største økningen kommer på befalsskole, hvor dette først og fremst er en reparasjon av tidligere utdanningsreform.   Fortsatt er det slik at den markante økningen som er varslet i langtidsplanen på elevhjemler fortsatt skyves noe på.  

Budsjettet er også for generelt når det gjelder den aller største utfordringen, styrket evne til å beholde ansatte.  Det er positivt at det er en erkjennelse av at for mange slutter. For å håndtere dette må det kraftigere virkemidler til enn det som er nevnt i budsjettet. Økt forutsigbarhet, mer fleksibilitet, gjennomgang av forvaltningen og økt bruk av fjernkontor er gode tiltak, men det vil med all sannsynlighet ikke virker tilstrekkelig. Manglende tilgang på kompetente ansatte svekker nå utholdenhet og operativ evne, det må tas på alvor. Vi registrere at Regjeringen ikke tar tak i de store spørsmålene innen pensjon. Her har Forsvarsdepartementet selv lagt opp til en rettslig tvist om variable tillegg. Denne saken er nå rettslig avgjort, men det har så langt ikke medført noen endring i situasjonene, det haster. Saken må finne en løsning basert på det som er avgjort rettslig. Vi savner også en mer konkret oppfølging av de endringene som er gjort for de med særalder. Dette gir en annen virkelighet og medfører endring for forvaltningen og den enkelte sin posisjon.  Vi anbefaler at en raskt tar en evaluering av de nye reglene som ble innført og konsekvensen av disse. Dette kan ha store konsekvenser når det gjelder å beholde viktig kompetanse og sørge for å flere står lengre i yrket.  

Det er en positiv vekst i antall elevhjemler ved Forsvarets høyskole (FHS). Vi mener at for mange av disse kommer på de korte utdanningene, det er en svakhet. En økning på antall elever på treårig utdanning burde kommet allerede nå. I tillegg mener vi at FHS ikke tilføres tilstrekkelige med økte ressurser for å bygge opp tilstrekkelig utdanning raskt 

Eiendom, bygg og anlegg (EBA) 

Det gjøres viktige erkjennelser av at det er store mangler på EBA i sektoren og at dette vil være et stort hinder for å bygge oppunder vekst. Det legges også inn ressurser til å rette opp deler av situasjonen, det er positivt Tiltak for å få bedre standard og rom for å vokse er kritisk.  

Effektivisering og modernisering 

Det er positivt at dette budsjettet erkjenner at det er krevende å nå målene for effektivisering som ligger i gjeldende langtidsplan og tidligere planer. Vi mener at dette nå må gjennomgås og evalueres grundig. Her anbefaler vi på det sterkeste at en slik evaluering og gjennomgang skjer i tett samarbeid med partene i sektoren. Det er nå lang tid med erfaringer med å gjennomføre effektivisere i hele sektoren, og særlig Forsvaret. Målene nås ikke og det blir betydelige etterslep. Dette skaper raskt utfordringer da effektivisering er lagt opp som en del av den økonomiske styrkingen. Derfor er vi kritiske til at en fortsatt legger opp til betydelige effektiviseringsgrep.  

Avslutning 

Signalene om at Forsvaret må bygges opp etter målene i gjeldene langtidsplan er positivt og vi mener det er mange gode tiltak og signaler i dette budsjettet. YS Stat hadde forventet at proposisjonene i større grad tok tak i det som beskrives med stor risiko, personell og kompetanse. Her haster det med tiltak og satsningene bør økes betydelig. De tiltak som ligger inne vil sannsynligvis ikke rette opp, men forsterke den situasjonene som er der med store huller og større avgang.  

Regjeringen har i sitt program understreket at den i lys av en farligere og mer uforutsigbar verden vil styrke Norges forsvarsevne fundamentalt. Et sterkt forsvar skal ivareta Norges sikkerhet, trygghet og handlefrihet, våre interesser og verdier. En bred enighet sikrer forutsigbarhet for Forsvaret og regjeringen vil være garantist for at forsvarsløftet gjennomføres. Langtidsplan for forsvarssektoren innebærer et forsvarspolitisk taktskifte i Norge- med styrket evne til å forebygge, avverge og håndtere kriser og krig.

For å kunne håndtere nye og sammensatte trusler mot landet og oss som bor her, vil regjeringen parallelt med satsingen på Forsvaret – øke hele samfunnets motstandskraft. Dette krever samordning og tillit i befolkningen som er helt avgjørende for den norske samfunnsmodellen, ikke minst når krisen rammer. Regjeringen vil som del av dette styrke den frivillige beredskapen og inkludere frivillige organisasjoner i beredskapsplanene. (Partiprogram, Et sterkere forsvar gjør Norge tryggere, side 108-109).

Totalforsvaret omfatter gjensidig støtte og samarbeid mellom forsvarssektoren og det sivile samfunn, knyttet til hendelser i krise og krig. Verdier som demokrati, rettssikkerhet, integritet og profesjonalitet er sentrale i utøvelsen av politisk og militær makt. Etterlevelse av disse er nødvendig for befolkningens oppslutning og tillit til Forsvaret.

I sin innstilling til Forsvarsdepartementets budsjettproposisjon for 2025 viste Utenriks- og forsvarskomiteen til at den sikkerhetspolitiske situasjonen krever målrettede tiltak for å styrke den sivile motstandsdyktigheten i hele landet. (Prop. 1S. Forsvarsdepartementet 2024-2025, side 43).

Stiftelsen Lenken kobler sammen historiske erfaringer med demokratiundervisning og sivil beredskap gjennom helhetstenkning og organisering av frivilligheten. Kunnskap om norsk krigshistorie, tverrfaglig satsning, frivillighet, undervisning og sivil beredskap er viktig i en tid da demokratiet står under press. Vi har derfor iverksatt en satsning for å samordne formidling og kunnskapsproduksjon i Vestlandsregionen.

Det er denne satsningen vi vil bli presentere under høringen. Dersom tilliten skal fundamenteres i befolkningen må kunnskap om feltene og bevisstheten om sammenhengene tilegnes på et tidlig tidspunkt og bli del av livslang læring.

Stiftelsens drift stimulerer allerede til en aktiv og opplyst forsvarsdebatt. Dette gjør mange andre institusjoner på Vestlandet også, uten støtte over statsbudsjettet. Vi har innenfor satsningen tatt initiativ til å samordne det krigshistoriske feltet på Vestlandet slik at det styrker befolkningens kunnskap og forståelse av egen rolle som del av totalforsvarskonseptet. 

Stiftelsen har søkt om at støtte over Forsvarsdepartementets tilskuddordning for frivillige organisasjoner, Kap. 1700, post 71, og over Kunnskapsdepartementets budsjett, Kap. 226, post 71, slik at økte ressurser kan settes inn - for å innfri regjeringens ambisjoner på en helhetlig måte.

Vi ser fram til høringen for fortelle mer om vårt viktige oppdrag. 

Melanor ønsker å takke for muligheten til å komme med skriftlig innspill til Utenriks- og forsvarskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2026.

Vi henviser til kapittel 1750, post 21 Spesielle driftsutgifter, og post 79 Tilskudd til militær støtte for Ukraina (Prop.1 S)

Melanor er svært positivt til at et samlet Storting stiller seg bak støtten til Ukraina og deres forsvarskamp. Norge har gjennom Nansen-programmet forpliktet seg til å støtte Ukraina med 85 milliarder kroner i 2026 – hovedsakelig militær støtte, men også sivil og humanitær bistand. Midlene kanaliseres i stor grad til internasjonale initiativer og ukrainsk industri. Norsk industri har i liten grad blitt involvert, til tross for høy kompetanse og leveringskapasitet.

Ukraina har et vedvarende og pressende behov for ikke-dødelig militært materiell,     i stor grad medisinsk utstyr. Norge har siden 2022 bidratt med 300 mill. kr årlig til NATO-fond for slike formål. I 2026 foreslås det bevilget:

• 28,610 mrd. kr under kap. 1750, post 21 – Spesielle driftsutgifter
• 38,596 mrd. kr under kap. 1750, post 79 – Tilskudd til militær støtte

Regjeringen legger opp til å støtte ukrainsk industri og norsk–ukrainsk industrisamarbeid, og presiserer at norske leverandører får tilgang til rådgivning fra CIDS. Samtidig ser vi at midlene i for liten grad bidrar til å styrke nasjonale leverandørers konkurransekraft innen medisinsk utstyr. Dette bidrar til å svekke vår nasjonale beredskap og sikkerhet.

Våre medlemsbedrifter opplever at midlene i liten grad styrker nasjonal kapasitet. Dette svekker konkurransekraft og beredskap, og står i kontrast til praksis i allierte land som Tyskland, Danmark og Storbritannia, som systematisk kobler Ukraina-støtte med styrking av egen industri. Norske leverandører kan levere dokumentert kvalitet og høy etisk standard i tråd internasjonale retningslinjer og standarder.

For å sikre at Norges støtte til Ukraina også styrker nasjonal beredskap og industriell konkurransekraft, bør midler under kapittel 1750, post 79 Tilskudd til militær støtte for Ukraina og post 21 Spesielle driftsutgifter (Prop.1 S) i større grad kanaliseres til norske leverandører. Dette er i tråd med praksis i land som Tyskland, Danmark og Storbritannia, som systematisk kobler Ukraina-støtte med styrking av egen industri. Norske leverandører har kapasitet og kompetanse til å levere kritisk medisinsk materiell, og bør derfor prioriteres i  større grad i donasjonsordninger og anskaffelser.

Vi oppfordrer Utenriks- og forsvarskomiteen til å ta aktivt ansvar for å sikre at norske leverandører får reell og operasjonell tilgang til midler knyttet til Norges militære støtte til Ukraina. Melanor ber ikke om nye midler eller omfordeling fra andre formål, men foreslår at en mindre andel av eksisterende ramme under kapittel 1750, post 79 og post 21, allokeres til de foreslåtte tiltakene.

På denne bakgrunn foreslår vi følgende:

• At Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med helseindustrien utarbeide mål for norsk industrideltakelse, i den militære delen av støtten til Ukraina for 2026.
• At det under kap. 1750, post 79 settes av inntil 150 000 000 kroner til norske leverandører av ikke-dødelig militært materiell og medisinsk utstyr.

Vi støtter regjeringens intensjon om fleksibel og rask støtte til Ukraina, men mener det er behov for tydeligere mekanismer for involvering av norsk leverandørindustri. Dette vil styrke Norges signalverdi, bidra til relevant støtte til Ukraina og samtidig utvikle norsk beredskap og innovasjonskraft.

Om Melanor

Melanor er bransjeorganisasjonen for kompetansebedrifter som utvikler og leverer medisinsk utstyr, laboratorieutstyr, måleutstyr og hjelpemidler i det norske markedet. Bransjeorganisasjonen er en del av NHO Geneo, landsforeningen for helsenæring, velferd og oppvekst. Melanor representerer  nærmere 100 medlemsbedrifter med til sammen nærmere 3000 medarbeidere over hele landet. Til sammen omsetter medlemmene for cirka 12 mrd. kroner.

Med vennlig hilsen,

Catherine Capdeville
Næringspolitisk Direktør

OneMed ønsker å takke for muligheten til å komme med skriftlig innspill til Utenriks- og forsvarskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2026. Vi viser til kapittel 1750, post 79 Tilskudd til militær støtte for Ukraina, og post 21 Spesielle driftsutgifter (Prop.1 S)

OneMed er svært positive til at et samlet Storting stiller seg bak støtten til Ukraina og deres forsvarskamp. Norge har gjennom Nansen-programmet forpliktet seg til å støtte Ukraina med 85 milliarder kroner i 2026 – hovedsakelig militær støtte, men også sivil og humanitær bistand. Midlene kanaliseres i stor grad til internasjonale initiativer og ukrainsk industri. Norsk industri har i liten grad blitt involvert, til tross for høy kompetanse og leveringskapasitet.

Ukraina har et vedvarende og akutt behov for ikke-dødelig militært materiell, i stor grad medisinsk utstyr av høy kvalitet. Norge har siden 2022 bidratt med 300 mill. kr årlig til NATO-fond for slike formål. I 2026  foreslås det bevilget:

• 28,610 mrd. kr under kap. 1750, post 21 – Spesielle driftsutgifter
• 38,596 mrd. kr under kap. 1750, post 79 – Tilskudd til militær støtte

Regjeringen legger opp til å støtte ukrainsk industri og norsk–ukrainsk industrisamarbeid, og presiserer at norske leverandører får tilgang til rådgivning fra CIDS. Samtidig ser vi at midlene i for liten grad bidrar til å styrke nasjonale leverandørers konkurransekraft innen medisinsk utstyr. Dette bidrar til å svekke vår nasjonale beredskap og sikkerhet.

Norsk leverandører opplever at midlene i liten grad styrker nasjonal kapasitet. Dette svekker vår konkurransekraft og beredskap, og står i kontrast til praksis i allierte NATO-land som Tyskland, Danmark og Storbritannia, som systematisk kobler Ukraina-støtte med styrking av egen industri.

For å sikre at Norges støtte til Ukraina også styrker nasjonal beredskap og industriell konkurransekraft, bør midler under kapittel 1750, post 79 Tilskudd til militær støtte for Ukraina og post 21 Spesielle driftsutgifter (Prop.1 S) i større grad kanaliseres via norske leverandører. Norske leverandører har kapasitet og kompetanse til å levere kritisk medisinsk materiell, og bør prioriteres i større grad i donasjonsordninger og anskaffelser.

Vi oppfordrer Utenriks- og forsvarskomiteen til å ta aktivt ansvar for å sikre at norske leverandører får reell og operasjonell tilgang til midler knyttet til Norges militære støtte til Ukraina. OneMed ber ikke om nye midler eller omfordeling fra andre formål, men foreslår at en mindre andel av eksisterende ramme under kapittel 1750, post 79 og post 21, allokeres til de foreslåtte tiltakene.

På denne bakgrunn foreslår vi følgende:

• At Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med helseindustrien, utarbeide mål for norsk industrideltakelse i den militære delen av støtten til Ukraina for 2026.
• At det under kap. 1750, post 79 settes av inntil 150 000 000 kroner til norske
  leverandører av ikke-dødelig militært materiell og medisinsk utstyr.

Vi støtter regjeringens intensjon om fleksibel og rask støtte til Ukraina, men mener det er behov for tydeligere mekanismer for involvering av norsk leverandørindustri. Dette vil styrke Norges signalverdi, bidra til relevant støtte til Ukraina og samtidig utvikle norsk forsvarsindustri og beredskap.

Om OneMed
OneMed AS er en av Norges største leverandører av medisinsk materiell til helse-Norge med en portefølje på over 40.000 produkter og vi dekker alle helsefaglige områder. OneMed-gruppen omsetter i Norge for over 1 mrd. kroner og har over 200 ansatte. Vi er en del av Asker Healthcare Group som er notert på NASDAQ Stockholm.

Regjeringens tiltaksplan for anerkjennelse og ivaretakelse av veteraner kom i mars 2024. Årets budsjett øremerket midler for å operasjonalisere noen av tiltakene. I neste års forslag ser det ut til at lufta har gått ut av ballongen.

Det som virkelig er kritikkverdig, og som burde tilsi øremerking, er at minst åtte av 31 tiltak i planen er forsinket. Veteranorganisasjonene er heller ikke tatt med i diskusjonen i implementering av tiltakene. Og, den såkalte interdepartementale arbeidsgruppen, IDA, kommer med tilslørte tilbakemeldinger på hvor de står i implementeringen. Hvordan denne IDA har orientert Stortinget vet vi ikke, da dette skulle gjøres på særskilt måte. Den første statusrapporten fra IDA kom 30. juni i år.

NVIO savner, i år som i fjor, tiltak i BFD etter funnene i studien om veteranfamilien. Det samme gjelder KDD.

På forskningsområdet er alle midler gitt militære institusjoner slik at den frie, tverrfaglige forskning er en illusjon. I tillegg har forum for veteranforskning fått en karakter som tilsier at det har blitt en ren formidlingsarena, og utarbeidelse av strategi og forsøket på å nå sivile forskningsinstitusjoner er tilnærmet lik null.

Et tiltak som skulle vært ferdig, er revisjon av tilskuddsforskriften for økonomisk støtte til veteranorganisasjonene. Denne er nå skjøvet til 2026. Er man heldig, vil den ha virkning fra tilskuddsåret 2027. Passerer vi 1. mai 2026 vil den ikke ha virkning før 2028.

At det skal utredes en veteranlov synes NVIO er positivt. Dette er en seier for arbeidet vi har gjort sammen med SIOPS. Lovgivningen på feltet er fragmentert og uoversiktlig. Norge har ikke engang definert begrepet veteran i militær sammenheng. Dette gjør at flere begrep, for eksempel personell som er deployert til internasjonal innsats ikke har særegne juridisk, bindende rettigheter ved skader.

I årets budsjett var det øremerket 51,525 mill til veteranarbeid. I budsjettet for 2026 er det kpi-justerte tallet minus 1,616 mill. Det er mye penger for oss som driver dette arbeidet. Per veteran gir staten 715 kroner i året på anerkjennelse og ivaretakelse av de som har påtatt seg et politisk oppdrag på vegne av de som sitter i stortingssalen.

Stiftelsen veteranhjelp får sine sedvanlige 25 000 kroner til drift av stiftelsen og for å støtte veteraner i en vanskelig økonomisk situasjon. Som nevnt i høringer de siste par årene har ikke beløpet blitt indeksjustert de siste 10 årene, noe som gjør at effekten av støtten virkelig går nedover.

NVIO synes det er positivt at støtten til Ukraina videreføres og vil også i år berømme UD, som sier at en del av gjenoppbyggingen av Ukraina er psykososial støtte, mental helse og traumehåndtering. Det som er lite oppløftende, er at det synes umulig å få til et offentlig-ideelt samarbeid for små organisasjoner for å støtte opp om Ukrainas kamp. NVIO fikk bred tilslutning i UFK om støtte til veteranarbeid for Ukraina under høringen om Nansenprogrammet. Når forslagene våre treffer forsvarsministeren er svaret at dette har ikke Ukraina bedt om eller at Nansenprogrammet ikke er innrettet for dette. Det er ikke annet enn passivt overfor et land som er i krig med Russland og hvor spesielt et negativt utfall vil definere Europa i lang tid fremover.

Ikke mye å rope hurra for på veteranfeltet i neste års statsbudsjett, og stivbeintheten i politikken og embetsverket gjør at Norge heller ikke får maksimalt ut av frivilligheten.

Innspill til Stortingets utenriks- og forsvarskomite

Forsvarets musikk (FMUS) forvalter og formidler en sentral del av Norges musikkhistorie, og den militære kulturarv og tradisjon. På oppdrag fra staten forvalter og formidler Forsvarets musikk en sentral del av Norges musikkhistorie samt den militære kulturarv og tradisjon. FMUS skal samtidig utgjøre et bindeledd mellom Forsvaret og sivilsamfunnet gjennom en bredt og variert anlagt konsertaktivitet og som en viktig del av Norges totale kulturelle infrastruktur. I budsjettet for 2025 ble bevilgningene til FMUS økt med 10 millioner kroner. Det var vi i Creo svært glade for, og vi håpet at dette var et uttrykk for en videre styrking av Forsvarets musikk. En styrking som vil oppfylle ambisjonene om å opprettholde kvaliteten, samt gjøre FMUS til en attraktiv arbeidsplass for musikere, i tråd med Forsvarets langtidsplan, vedtatt av et enstemmig Storting.

Forsvarets musikk har levd under uvisshet og ustabile forhold i mange år. Det gjør økningen i de økonomiske rammene ekstra gledelig. Samtidig vil vi minne om at det er strukturelle utfordringer i FMUS sin organisering som bidrar til usikkerhet og dårlig forutsigbarhet for korpsene. 

Regjeringen foreslår en bevilgning til Forsvarets Musikk over kulturbudsjettet på kr. 36.660.000. Dette er en økning på 9%.

• Creo er glade for at regjeringen følger opp styrkingen av Forsvarets Musikk i tråd med intensjonene i Forsvarets langtidsplan.

I Utenriksdepartementets budsjett er det en egen post for støtte til tiltak for å fremme norsk kultur i utlandet, fremme norske perspektiv og strategiske interesser og øke interessen for og kunnskapen om Norge og norske forhold. Denne er dessverre kuttet fra 42 millioner i 2024 til 32 millioner i år. I en tid med stor internasjonal uro behøves mer, og ikke mindre, satsing på kulturutveksling og samarbeid.

• Creo ber komiteen om å minst justere kap 115, post 70 til 42 millioner kroner.