Dato: 09.10.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Lærerprofesjonens etiske råd til regjeringens forslag til regler om læreres bruk av fysisk inngripen Lærerprofesjonens etiske råd viser til regjeringens forslag til endring i opplæringsloven når det gjelder regler for læreres bruk av fysisk inngripen og avverging (§ 13-4), som Kunnskapsdepartementet har sendt på høring, og takker for muligheten til å gi innspill til dette. Lærerprofesjonens etiske råd ser med bekymring på regelforslaget, og på hva praktisering av loven vil kunne bety både for ledelse, lærere og elever. Vi mener lovgivning ikke er et redskap som kan erstatte gode rammer for lærernes profesjonsutøvelse; rammer som gir bedre forutsetninger for å forebygge og håndtere krevende situasjoner. Vi er opptatt av at myndighetene gir gode rammer for og støtte til profesjonens faglige vurderinger og skjønn. Vi vil understreke betydningen av at skoler får de ressursene som gjør det mulig å realisere opplæringslovens intensjoner, og mener at mer lovregulering ikke er veien å gå. Respekten for elevens integritet er et grunnleggende profesjonsetisk prinsipp for læreres arbeid. I lovformuleringen gis eksempler på handlinger som forstyrrer undervisningen, som å sperre inngangen eller slå av og på lys, som gjennom den nye regelen vil åpne for fysisk inngripen fra læreren. Eksemplene som gis, er dels bagatellmessige, dels preget av å være løsrevet fra den kontekst som i en lærers arbeid er så viktig for å forstå elevers handlinger. Vi reagerer også på at elevenes handlinger legges frem uten at elevens perspektiv er vektlagt, noe som strider imot det synet på barn som ligger til grunn i overordnet del av læreplanen og i den profesjonsetiske plattformen. Lærerprofesjonens etiske råd savner begrepsdefinisjoner av både «vold» og «inngripen» og er spesielt kritiske til at regelendringen også vil omfatte de yngste i skolen, altså seksåringene. Vi stiller spørsmål rundt hvor grensa går til hva som forstås som vold, og er kritiske til om en seksårings handling overhodet kan defineres som vold. Lærerprofesjonens etiske råd vil minne om at barns atferd alltid er en respons på omgivelsene, og at lærere har et profesjonsetisk ansvar for å se bakenfor handlingen for å forstå konteksten, og hvorfor en elev agerer slik hen gjør. Alle som jobber i skolen, har plikt til å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø (opplæringsloven § 12-4). Atferd som den som skisseres i lovforslaget, er ofte et symptom på at eleven ikke har det trygt og godt. I lovforslaget legges ansvaret i stedet på barnet, og barns atferd omdefineres til at et barn fortjener å bli disiplinert. Dette skaper en risiko for krenkelser av elevenes integritet. Vi mener at et regelverk som åpner for at lærere kan bruke fysisk makt og tvang mot elever, bidrar til å underminere den gode relasjonen – og skade tillitsforholdet – mellom lærer og elev som er en forutsetning for læring og trivsel i skolen. I denne relasjonen er det per definisjon læreren som er den mektige parten, mens eleven er underlegne. En åpning for at læreren kan bruke fysisk makt mot eleven, er uforenlig med å skape et tillitsforhold mellom partene. Vi stiller også spørsmål ved om denne endringen i opplæringsloven er nødvendig da det allerede finnes lovhjemler som dekker problemområdene den foreslåtte paragrafen er ment å skulle dekke. Den nye § 13-4 sikrer enda tydeligere mulighet til å gripe inn fysisk enn tidligere. Vi vil spesielt nevne overordnet del i læreplanverket som gir skoler ansvar for å skape et godt læringsmiljø, straffeloven § 17 der nødvergeretten gir lærere rett og plikt til å gripe inn når det er nødvendig, og § 265 som gir særskilt vern til ansatte i sektoren. Arbeidsmiljøloven § 4-3 om arbeidstakeres psykososiale miljø er også aktuell i denne sammenhengen. I en rettsstat er det politiet og militærvesenet som har monopol på fysisk maktutøvelse, og Lærerprofesjonens etiske råd er kritiske til et regelverk som gir lærere anledning til å utøve slik makt mot elever. Regelendringen som er foreslått, vil kunne åpne for en helt ny og uønsket lærerrolle. Der det tidligere stod i § 9 at «Alle som arbeider på skolen skal (...) gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg», er det i ny opplæringslov formulert slik: «Alle som arbeider på skolen skal (...) om mogleg gripe inn dersom nokon krenkjer ein elev.» Denne endringen bidrar, sammen med tidligere endringer og departementets forslag, til å svekke elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. Tidligere var det spesifisert under aktivitetsplikten i § 9A-4 at elevens stemme og elevens beste skulle ivaretas i slike saker, med denne setningen: «Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid.» Dette er fjernet i § 12, og nå flyttet til § 10 i en mer generell formulering om elevens beste i skolen, uavhengig av skolemiljø, hvor det står at eleven har rett til å ytre meningene sine fritt, at de skal bli hørt, og at meningene deres skal vektlegges etter alder og modning (§ 10-2). Den skjerpede aktivitetsplikten er endret i § 9A-5, fra «Rektor skal varsle skoleeigaren» til §12-5; at «Rektor skal melde frå til kommunen eller fylkeskommunen, med mindre meldinga er openbert grunnlaus » (vår utheving). Lærerprofesjonens etiske råd er bekymret for hva en slik endring i lovformuleringene vil føre til i praksis, da det ikke bare blir læreren som får definisjonsmakt i klasserommet, men skolen som får nærmest ubegrenset definisjonsmakt. Åpningen for fysisk maktbruk mot elever som forstyrrer, trekker skolen over i feil retning, der profesjonsverdiene utfordres og relasjonsbasert klasseledelse får dårligere vilkår. Forslaget bærer tydelig preg av et utdatert syn på barnet som individ. Lærerprofesjonens etiske råd vil også påpeke at den foreslåtte endringen vil føre til en dokumentasjonsbyrde for skoleledere, og at den også vil kunne medføre unødvendig dobbeltdokumentasjon, da dokumentasjonen vil stå i direkte sammenheng (eller i konflikt) med tiltaksplaner og oppfølging av kapittel 12. Det gjøres i dag løpende, skjønnsmessige vurderinger av situasjoner der lærere griper fysisk inn overfor elever. Lærerprofesjonens etiske råd mener at en utvidelse av mandatet til å bruke tvang, vil sende et signal både til lærere og skoleledere og til interessenter utenfor skolen om at bruk av tvang er en del av opplæringsmandatet. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
