Løvstadskolen

Dato: 10.10.2024 Svartype: Med merknad Høring - forslag til endringer i Opplæringsloven Vi i Løvstadskolen tillater oss å stille noen spørsmål og komme med noen kommentarer til regjeringens høringsnotat til høringen om forslag til regler om bruk av fysisk inngripen for å avverge at en elev utsetter noen for psykiske krenkelser eller forstyrrer undervisningen for andre elever. Dette med bakgrunn i vår 40 års erfaring som landets eneste spesialskole for praktisk opplæring i voldsforebygging av pedagogisk personale og miljøterapeutisk personale i skolen. Slik vi ser det, er det innledningsvis tre grunnleggende utfordringer her: 1. Rettssikkerhet: Hva er grunnen til at det bare brukes strl §§ 18 og 17 som juridisk hjemmel for bruk av tvang i nødssituasjoner, og ikke så vidt vi kan se strl § 288, siste del, ‘omsorgsplikten’ for omsorgspersoner, jfr. skolens omsorgsansvar, som gir økt forventning om realkompetanse i forhold til omsorg for personer til fare for seg selv eller andre, altså en forsterkning av § 287 ‘hjelpeplikten’? Hva er grunnen til at ikke prinsippet om trygghet og trivsel for alle i Barnevernsloven § 10-3 brukes som grunnlag for utvidelse av Opplæringsloven til å gjelde inngripen overfor vesentlig forstyrrelse av undervisningen for andre elever, sett på bakgrunn av skolens opplæringsplikt og alle elevers opplæringsrett? Hva er grunnen til at Helse- og omsorgstjenestelovens (KHOL) generelle beskrivelse i kap. 9 av prinsippene for hva er alternativ til tvang og makt, ikke er tatt med i forslaget til utvidelse av Opplæringsloven? Hva er grunnen til at Pasient- og brukerrettighetsloven (PBRL) kap. 4A om 10 tillitsskapende tiltak som skal være prøvd før tvang i omsorg kommer til aktualitet, ikke er foreslått tilpasset Opplæringsloven? Hvor er det blitt av «uten å krenke eleven» fra aktivitetspliktens § 9A-4, i nye aktivitetsplikten § 12-4 om anledning til å gripe inn i forhold psykiske og fysiske krenkelser? 2. Sikkerhet: Personsikkerheten og rettssikkerheten for alle parter synes ikke tilfredsstillende ivaretatt, om dette ikke beskrives/besvares konkret: • hva er voldsforebyggende kommunikasjon i praksis ? • hvordan forebygge tvang med tillitsskapende tiltak? • hva er egentlig alternativ til tvang , også kalt tillitsskapende tiltak ? • hva er alternativ til traumatiserende tvang i nødssituasjoner? • hva er relasjonsbyggende fysisk omsorg i nødsituasjoner? • hva er å gripe inn i forhold til krenkelser uten å krenke eleven? 3. Kvalitet og økonomi Når staten gir regler i opplæringsloven om bruk av fysisk inngripen, ville det være naturlig at det ble gitt retningslinjer om kvaliteten på opplæringen i å følge disse. Det ville også være naturlig at staten selv sto for etterutdanningen av alle ansatte i skolen, og at dette ble en del av selve lærerutdanningen. I annet fall vil det av økonomiske hensyn bli veldig forskjellig nivå på kvaliteten og i hvilken grad slik opplæring skjer. Mange skoler har hatt god opplæring i forståelsesmodellen Traumebevisst Omsorg (TBO), oftest fra RVTS, og det er veldig bra. Det som ofte etterspørres etter dette er konkrete verktøy for å omsette gode holdninger i gode handlinger, slik at det som er godt sagt kan bli godt gjort. Vårt innspill er altså at handlingsrommet i Opplæringslovens kap. 12 med Aktivitetsplikten §12-4 må være til elevenes beste, både juridisk, etisk og faglig. Da er det vår erfaring at brukermedvirkning er avgjørende for langvarige gode resultater av nye tjenestetiltak, så vår anbefaling er å lytte til elevene, foreldrene og til skoleledere som har erfaring med hva som er elevenes beste i praksis, der har vi felles interesser, slik at dette også vil være det som er det beste for personalet. Konklusjon: Vi støtter forslag til regler om bruk av fysisk inngripen, men tilrår klargjøring av juridiske, etiske og faglige begrunnelser for hvordan dette skal gjøres i praksis. Det vil være avgjørende for en ensartet praksis på skolene at det blir et statlig evidensbasert opplæringsprogram med konkrete verktøy tilgjengelig , som støttes av lærere, elever og foreldre. Vi har vært i samtaler med flere ledere og rådgivere i organisasjonene rundt skolen, f.eks. Elevorganisasjonen, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Utdanningsforbundet og Arbeidstilsynet. Vårt klare inntrykk er at alle disse ønsker en økt trygghet for alle parter, som vi mener best kan muliggjøres gjennom en nasjonal kompetansepakke. Om ønskelig bidrar vi gjerne med vår realkompetanse til utvikling av et slikt program. Med vennlig hilsen Erik Løvstad, Faglig leder, Løvstadskolen Dennis Løvstad, Rådgiver, Løvstadskolen Vedlegg Høring - Opplæringsloven.pdf Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen