Norges Blindeforbund

Norges Blindeforbund viser til høring om endring i opplæringsloven § 13-4 og privatskoleloven § 3-10 b, der det foreslås å tilføye en ny bokstav d som tillater fysisk inngripen når en elev “vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever”.

Vi har forståelse for at det oppstår utfordringer i skolen knyttet til håndteringen av elever i et klasserom, og at det er flere hensyn som må tas av de voksne. Samtidig mener vi at det å åpne opp for bruk av fysisk inngripen i de tilfeller en elev «vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever» ikke vil løse utfordringene. Blindeforbundet støtter derfor ikke forslaget.

Rapporten fra Deolitte (Kunnskapsinnhenting om bruk av tvang og makt i skolen, 2019) viser til at flere av de intervjuende svarer nei når de ble stilt spørsmål om de ser behov for ytterligere hjemler for bruk av tvang og makt. Videre sier de at det ikke ønskelig med mer bruk av tvang og makt i skolen, og at man ser en risiko for at det å få en hjemmel, kan øke bruken av tvang og makt. Blindeforbundet deler denne oppfatningen og er bekymret for konsekvensene av at man skal åpne opp for og gi aksept for mer bruk av fysisk inngripen overfor elever som «vesentlig forstyrrer opplæringen til andre elever».

Blindeforbundet mener at det heller er behov for at man jobber mye mer forebyggende og at dette blir tydeliggjort i lovverket som et krav. For å kunne jobbe forebyggende, er man også avhengig av å ha tilstrekkelig kompetanse hos personalet og i skoleledelsen.

Vi ser for eksempel at den synspedagogiske kompetansesituasjonen i skolen i dag er svært bekymringsverdig. Dette har veldig uheldige konsekvenser for synshemmede elever i skolen. Manglende tilrettelegging, utilgjengelig undervisning og sosialt utenforskap er frustrasjoner flere blinde og svaksynte barn lever med i sin skolehverdag. Hvis skolen mangler kompetanse til å forstå hvorfor noen barn blir et forstyrrende element i undervisningen, risikerer man å ende opp i en uheldig spiral der bruk av fysisk inngripen eskalerer, siden frustrasjonene ikke blir forstått og håndtert.

Rapporten viser også til at det i dag brukes fysisk makt også for å forflytte elever som forstyrrer for undervisning og ikke kun i situasjoner der man skal avverge fare. Det vises til at dette er det mest vanlig i ordinære skoler, særlig over de minste barna som man enkelt kan forflytte ved bruk av makt og tvang. Rapporten peker videre på at det er lite bevissthet om at dette er å regne som bruk av tvang og makt overfor denne elevgruppen.

For synshemmede elever vil det i mange situasjoner komme enda bråere på at noen bruker fysisk makt mot deg. Det vil heller ikke være gunstig at en elev som er synshemmet fysisk skal bli forflyttet dersom de er et forstyrrende element i undervisningen, da de allerede er i en sårbar situasjon.

Blindeforbundet anbefaler på det sterkeste at man heller styrker lovverket slik at man sikrer at skoler innehar riktig kompetanse rundt elevene. At man arbeider for at lærere har god klasseledelse og at voksne heller prøver å forstå hva som ligger bak en forstyrrende atferd og møter dette med andre tiltak, i stedet for å bidra til å eskalere situasjonen. I høringsnotatet skriver departementet selv blant annet at: «…Det er godt dokumentert at lærerens arbeid som leder av en klasse er den enkeltfaktoren som har størst betydning for læringsmiljøet» Og videre «Relasjonen mellom elev og lærer er viktig for god læring, og vil være del av grunnlaget for vurderingene lærere og andre ansatte gjør i disse situasjonene».

Blindeforbundet støtter i sin helhet FFO sitt høringssvar i denne saken.

Vi viser også til tidligere innsendte høringsinnspill fra Blindeforbundet til høring om fysisk inngripen (oktober 2023).